Studvest 2012 19

ASTRID HAUGE RAMBØL

MOTIVASJON

UTSTUDERT

– Bør alle studere?

Tren om morgonen!

Livredd for å begynne på universitetet

SIDE 3

SIDE 9

er

Magasinet

g in ill s t e 28 g e se sid

Sport

di

Kommentar

Le

STUDVEST

ONSDAG 29.08.

Nr. 19, 2012 Årgang 68 www.studvest.no

m m aga sin et

KVINNE M

KONTROLELD

SIDE 18

SiB Sentrum kastes ut

STORFILM OG FORSKNING

Foto: PRESSE/FILMWEB

NYHET

Var Kon-Tiki et vellykket vitenskapelig eksperiment eller bare et mediestunt? Les intervju med stillehavsekspert.

SIDE 10 OG ANMELDELSE SIDE 29

• Universitetet i Bergen har sagt

opp leieavtalen og treningssenteret legges ned.

• – Mange studenter vil få et

dyrere og dårligere tilbud, frykter idrettssjef i SiB. SIDE 4-5

Arkivfoto: JIN SIGVE MÆLAND

Foto: ANDERS HELGERUD

KULTUR

FYLL FRAMFOR KULTUR? Fadderveka haustar kritikk frå fleire hald, men folka bak arrangementet forsvarar oppSIDE 22-23 legget.

Byens bankende musikkhjerte siden 1969 Se hele høstprogrammet inni avisen!

2

29. august 2012

STUDVEST

Ansvarlig redaktør: Astrid Hauge Rambøl

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Sondre Åkervik

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Nyhetsredaktør: Jonas Finnanger Fotoredaktør: Jin Sigve Mæland Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Foto: RAYMOND LEINE

Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

STUDVEST

– Den viktigste læreboken i vårt land heter nå «Rapport fra 22. julikommisjonen» Professor Gudmund Hernes

Foto: ANDREA BRYGARD

(Morgenbladet)

– Sex er blitt bedre med alderen Inger Lise Rypdal (Magasinet

Foto: FRIDA TØRRING

Dagbladet)

Studentboliger til folket I Klassekampen mandag 27. august foreslår Håkon Haugli, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, at det skal bygges dobbelt så mange studentboliger som det gjøres i dag, en økning fra 1000 til 2000 i året. Tidligere i år krevde kunnskapsminister Kristin Halvorsen det samme.

Det som er nytt med Hauglis krav er at det også inneholder forslag om å øke statsfinansieringer fra dagens 30 prosent, men kommer ikke med noe konkret forslag. I tillegg foreslår han momsfritak, samt subsidier og belønning til kommuner som stiller tomter til disposisjon. Dette er et godt forslag. Disse tiltakene øker sannsynligheten for at samskipnadene har råd til å bygge nye studentboliger og at kommunen finner en tomt å ha de på.

Det er imidlertid et hinder som både Haugli og Halvorsen overser. For at en studentbolig skal få noe offentlig tilskudd er hver boenhet nødt til å koste under 700 000 kroner. Tomten er også med i dette regnestykket. Hvis et prosjekt blir dyrere faller all offentlig støtte vekk. Dette taket er utdatert og har ikke holdt følge med markedsutviklingen de siste årene.

Den gjør samskipnadene over hele Norge avhengige av at kommunen finner rimelige tomter til dem. Det gjør at samskipnadene blir nødt til å takke ja til det billigste alternativet, med alle de farer det medfører.

Vi trenger ikke å se lenger enn til Store Lungegårdsvannets bredder for å se hvor galt det kan gå. Studentboligene

på Grønneviksøren skulle vært ferdig 15. august 2011.

Det er fortsatt ingen som bor der. Med et budsjett nærmere markedsprisen kunne man fått en mer erfaren entreprenør og sluppet de konkursene og prosjekteringsfeilene som har preget prosjektet.

Det mest interessante med Klassekampens artikkel er den lille kommentaren fra Evelyn Dyb, forskningssjef på avdeling for boligforskning ved Norsk institutt for by- og regionsforskning. Hun peker på at flere studentboliger kommer flere enn studentene til gode. Mens en økning i studiestøtten kan føre til en økning i leieprisene i de store studentbyene, vil flere studentboliger lette trykket i det allerede svært pressede utlei-

emarkedet. For hver leilighet som tømmes for studenter blir en leilighet ledig for andre grupper nederst på den økonomiske rangstigen.

Disse gruppene får ofte bostøtte for å kunne håndtere de høye leiene. I stedet for å kaste penger på det private utleiemarkedet kan staten i stedet ta ansvar og sørge for flere steder å bo.

Nestleder.

Studentradioen fyller 30 år og inviterer til bursdagsselskap ved Den Nasjonale Scene på lørdag fra kl 12 til 15.

Vi håper det ikke bare er faste lyttere som kommer. Det er så dumt med tretten til bords.

– Det er usedvanlig deilig at det er slutt. Det skal bli godt å legge seg i kveld.

Forsvarer Geir Lippestad etter at dommen var kjent. (Dagbladet)

– Fadderuken er blitt en fjortisaktig grisefest.

Jornalist Frode Bjerkestrand mener fadderuken gir høyere utdanning et dår-

– Det var en flåte med mye kukost Komiker Sigrid Bonde Tusvik tror det stod stusselig til med hygienen på KonTiki (dagbladet.no)

Foto: JARLE HOVDA MOE

lig rykte. (Bergens Tidende)

Uken som gikk. Skal man tro Norrøn mytologi var Thor ute og red med bukkene Tanngrisne og Tanngnjost. Onsdag den 22. august skal det ifølge rapportene ha svingt Mjølner hele 132 ganger over Bergensområdet.

STUDVEST

29. august 2012

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Det har gått inflasjon i høyere utdanning, og det er på tide å vurdere om samfunnet tjener på at «alle» skal studere.

Den obligatoriske mastergraden ASTRID HAUGE RAMBØL Ansvarlig redaktør

Da Lånekassen ble etablert i 1947, åpnet den døren til høyere utdanning for stadig flere unge, og har bidratt til mangfoldige klassereiser. Det var ikke lenger bare de rike og priviligerte som kunne utdanne seg, og med en mastergrad på CVen har postadresse og andre statusmarkører med ett mindre å si, og godt er det.

Samtidig kan det diskuteres, og

argumenteres for, at det har gått inflasjon i høyere utdanning. At man i det hele tatt diskuterer hvorvidt en bachelorgrad har en videre verdi i arbeidslivet, eller om man blir nødt til å ta en mastergrad for å være velkommen i de arbeidendes rekker, er et symptom på at noe ikke er som det skal.

Spørsmålet som melder seg er om man ikke kan opparbeide seg en vel så verdifull kompetanse i arbeidslivet.

Arbeidserfaring verdsettes høyt når man søker jobb, men hvis du ikke har en utdannelse i bunn er denne erfaringen vanskelig å få.

Stadig flere yrker er utligjeng-

elige uten høyere utdannelse, og de fleste yrker som er tilgjengelige uten utdannelse har få eller ingen muligheter for avansement. Det skaper et skille mellom de utdannede og uutdannede.

Paradokset er at mange av jobbene som krever høyere utdannelse ikke nødvendigvis trenger den fagspesifikke kompetansen studenten har tilegnet seg gjennom en bachelorgrads løp.

Dette gjelder i hovedsak de tradisjonelle akademiske fagene, og er naturlig nok ikke et like stort

problem på høgskolenes mer yrkesrettede studier.

Det kan med andre ord hende at

teoriene og modellene man lærer på universitetet aldri trenger å

har blitt viktigere enn diskusjon.

Høyere utdanning må gagne samfunnet, og utdanningsinstitusjonene må derfor dyrke den kunnskapen som kommer

Inngangsporten til en del jobber bør gjøres lettere tilgjengelig. taes frem igjen i arbeidslivet.

Heldigvis lærer vi mer enn pensum. Den akademiske dannelsen skal ikke undervurderes, men på dagens masseuniversiteter skal den kanskje ikke overvurderes heller. Dagens universitetsstudenter gjetes gjennom et treårig bachelorstudium, der stykkprisfinansiert gjennomføring settes høyere enn den akademiske dannelsen.

Studieprogresjon

samfunnet til gode. Som sosiologistudent tenker jeg at det er begrenset hvor mange sosiologer med inngående kunnskaper om Marx og Webers teorier samfunnet trenger. Behovet for sosiologer med gode analytiske evner og en reflektert tilnærming til samfunent vi lever i er derimot nærmest ubegrenset.

Samtidig som dannelse og

Sjølvmord: Studentar utsett

I disse dager Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Et alvorlig tema. Studenter, og spesielt menn, er overrepresentert blant de som begår selvmord. Bildeteksten kan heldigvis berolige med at det noe spekulative bildet er arrangert.

Studvest, 13. september 1984

refleksjon skal dyrkes, bør det ikke være slik at dagens ungdom ikke ser noe vei utenom å ta høyere utdanning, og alle skal ikke trenge å ta en master. Inngangsporten til en del jobber bør gjøres lettere tilgjengelig.

I enkelte yrker er det helt klart nødvendig med en utdannelse.

Hvis du skal bli kirurg, setter samfunnet pris på at du tålmodig har sittet lent over bøkene i timesvis, og derfor vet hva som er hvor. Er du byggingeniør er det også en fordel med noen år ekstra på skolebenken. Da unngår man muligens at kontruksjonsfeil fører til lange utsettelser, slik som er tilfellet i studentboligene ved Grønneviksøren.

Jo flere som tar høyere utdanning, og jo lengre hver av oss studerer, dess færre år har vi igjen til arbeidslivet. Nordmenn jobber stadig færre år, og vi må spørre oss om samfunnet har råd til dette. Kvaliteten på utdanningen må derfor være skyhøy.

I samarbeid med Selskapet til vitenskapenes fremme arrangerer vi en kronikkonkurranse om tema. Se annonse side 21 Sammen med Studentersamfunnet inviterer vi til debatt om

tema: «Studvestsamtalen: Universitet for eliten» torsdag 30. august kl 19.00 i Tivoli, Kvarteret.

Se annonse side 27

Trening til begjær Studvest lot tre av medlemmene i BSI Volleyball teste det nye treningssenteret SiB sentrum.

De ga full pott i samtlige kategorier. Nå har Universitetet i Bergen vedtatt at alt skal rives og erstattes med lesesaler.

Studvest, 31. august 2005

4

29. august 2012

NYHET

STUDVEST

MISFORNØYDE POLITISTUDENTER

• Politistudentene i Oslo slakter halvparten av fagene sine i en ny evaluering. Det melder Universitas. – Noen av fagene gir oss lite ut-

bytte sett i lys av yrket vi skal utøve, sier Simen Bakke, som er tillitsvalgt for politistudentene som var ferdig utdannet til sommeren i år.

Administrasjonen ved Politihøyskolen forteller at evalueringen vil få konsekvenser.

SiB Sentrum trekker sine siste Universitetet i Bergen sa i sommer opp leieavtalen med SiB for å bygge treningssal om til lesesal. Idrettsleder frykter dyrere og dårligere tilbud.

Tekst: SOFIE SVANES FLEM Foto: ANDERS HELGERUD

– Det er allerede for mange studenter her, sier Elise Kvæstad.

Studinen sitter og venter på en yogatime på SiB Sentrum, og får støtte fra flere i køen.

– Nå i starten er det roligere, men litt uti semesteret er det helt umulig å få trent mellom klokka fire og seks, sier Marie Norekvol Hayes.

Studentene forteller om kø for å løpe på tredemøllene og om timer som blir fullbooket noen knappe timer etter at de legges ut om morgenen, to dager i forveien.

– Det er ikke så mange andre tilbud for studenter. Prisnivået på andre sentre er opp i skyene, sier Norekvoll Hayes.

– Veldig store konsekvenser

Nå risikerer flere studenter å måtte ty til nettopp dyrere, kommersielle aktører. I sommer sa nemlig Universitetet i Bergen opp leieavtalen med SiB. Ifølge brevet må treningssenteret være ute av lokalene i Christiesgate innen 1. juni 2014, ett år før den opprinnelige leieavtalen gikk ut.

– Det vil få veldig store konsekvenser å legge ned et så populært tilbud som SiB Sentrum.

Senteret har opp mot 800 til 1000 daglige besøkende. Dersom disse skal over på Vektertorget og Studentsenteret blir situasjonen uholdbar, sier Bård Johansen, idrettssjef i SiB. – Mange studenter tvinges over til kommersielle aktører, og de får et dyrere og dårligere tilbud enn i dag, er idrettssjefens spådom.

Glade for lesesal

Utkastelsen kommer bare ett år etter Studentparlamentet ved UiB og Velferdstinget sine vedtakom å bevare SiB Sentrum. Årsaken for utkastelsen er et sterkt behov for lesesalplasser ved Det psykologiske fakultet. Og mens studentledere reagerer på at studentenes behov blir satt opp mot hveran-

UNIK POSISJON. – SiB sentrum tilfredsstiller kvaliteter som mange har savnet på de andre sentrene, og har blitt hovedsenteret for yoga, pilates og mestringskurs. Senteret har en u Johansen, som fremdeles har håp om å redde det sju år gamle senteret.

dre, er psykologistudentene på sin side glade for å bli hørt.

– Det er utrolig mange studenter som ikke har et sted å sitte. Studentene må fly rundt på andre fakulteter og shoppe lesesalplasser, en situasjon som har vært svært uheldig, sier Elfrid Krossbakken, leder for Studentut valget ved Det psykologiske fakultet.

– Samlokalisering er veldig viktig for oss, og slik vi har forstått det har det ikke vært noen reell mulighet å få andre arbeidslokaler i nærheten.

Midlertidig?

Universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken støtter psykologistudentene, og viser til at SiB

Sentrum fra Universitetets side ble etablert som en midlertidig løsning da Studentsenteret var under bygging.

– 2015 var uansett endelig sluttdato for oss. Nå har vi gitt SiB to års oppsigelsestid, ett år før tiden, noe som gjør det mulig å finne alternative treningslokaler. Vi er innstilt på å ha en dialog for å finne en løsning for alle parter i denne saken, sier Elvbakken.

Ifølge idrettssjef Johansen har SiB allerede lett etter tilsvarende lokaler i sentrum, uten hell. Skulle de finne noen vil det uansett bety en betydelig økning i prisen, spesielt med tanke på at UiB i dag dekker leieutgifter og driftskostnader.

DETTE ER SAKEN

• SiB Sentrum treningssenter åpnet i 2005, og skulle være et midlertidig treningstilbud mens det gamle Studentsenteret var under ombygging.

• Det var et samarbeid mellom UiB og SiB, der SiB tok en stor andel av investeringene. Prislappen var på 20 millioner, hvorav 5 var til utstyr og resten til selve lokalene.

• Dette er Studentidrettens nest største satsing noen sinne, etter Lehmkuhlhallen.

• Under etableringen ble det avtalt at anlegget skulle driftes frem til det var nedbetalt. Ifølge SiB vil det i 2014 gjenstå 4-5 millioner kroner.

• Totalt har SiB Trening 18.000 medlemmer, omlag 12.000 av disse trener i sentrum.

Presser for tren Både studentpolitikere og SiB ønsker treningssenter på Kronstad. Men fra Høgskolen i Bergen og Statsbygg er det få løfter.

Arbeidet med å regulere de siste 30 målene på Kronstad er godt i gang, ledet av Statsbygg Vest.

Nå har Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (SP HiB) vedtatt en resolusjon hvor de tar sterkt til orde for et fullverdig trenings- og idrettssenter på Kronstad.

STUDVEST

5

29. august 2012

ALDRI VÆRT FLERE I UTLANDET

FINNER IKKE HYBEL

TO BRANNER PÅ EN NATT

Lånekassen til høyere utdanning i fjor studerte i utlandet. Tall fra i fjor viser at Storbritannia er det mest populære landet, etterfulgt av Danmark, USA og Australia.

andre studenter. – Jeg har sett på en del rom, men flere var ekle og veldig små, sier hun til Dine Penger. I år sov 40 prosent flere på sovesalen sammenlignet med i fjor.

taket og ropte om hjelp før brannvesenet kom, sier en nabo til Bergens Tidende. I morgentimene måtte brannvesenet rykke ut til stedet igjen da en madrass fra bygget hadde ulmet opp igjen.

til mandag begynte det å brenne i et trehus i Skivebakken 3 i Ifølge Lånekassens nyeste tall har det aldri vært flere studenter • En av studentene som fortsatt ikke har funnet hybel er Ceci- Bergen • Nattsentrum.

• lia Bringedal. Hun bor i et nedlagt aldershjem i Trondheim med 50 To jenter ble evakuert fra taket. – De to jentene satt på på utveksling i utlandet enn nå. 13,7 prosent av de som fikk støtte fra

e åndedrag

Fem på SiB Sentrum 1. Hvor ofte trener du her?

2. Hva synes du om at SiB sentrum må ut?

LARS MÅSEIDE (22), JOURNALISTIKK 1. Jeg begynte her denne uka, men jeg planlegger å trene to til tre ganger i uka.

2. Det er dumt, for det er ganske fullt på alle treningssentrene. Å stå i kø er ikke det morsomste man gjør når man skal trene.

JULIE SKARPENES (20), JUSS 1. Dette er min første uke, men tredje gang denne uka.

2. Dette virker som det fineste senteret, så det er kjipt. Men jeg forstår jo at studentene trenger lesesaler.

SANDRA IHLEBÆK (20), JUSS 1. Tre-fire ganger i uka.

2. Det er utrolig stor pågang på alle sentrene i byen. Da må man ha et alternativ klart. Men studentene må få lesesalplasser.

unik posisjon i studentidretten, mener idrettssjef Bård

TRENINGSGLADE. Bergensstudenter er blant de mest treningsglade i Norge, og på SiBs tredemøller er det ofte kø i «rushtiden». Hele 85 prosent trener, ifølge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT).

ningssenter på Kronstad – Vi ønsker en levende campus med et aktivt miljø, og da må man ha et skikkelig treningsanlegg. Alternativet er at campusen er død etter klokka fire om dagen, sier leder for SP-HiB, Anders Kvernmo Langset.

– En liten gymsal i en gammel toghall, slik det er planlagt nå, er slettes ikke stort nok for at 7.000 studenter skal kunne trene der.

Vi har tatt dette opp i flere forum, men så langt har vi ikke kommet noen vei.

Nybygget på Kronstad skal etter planen være ferdig i 2014, og et treningssenter her blir derfor ekstra aktuelt dersom SiB Sen-

trum kastes ut.

Høgskolen trener hos oss, og vi Ifølge utregninger fra SiB gir har derfor bedt HiB om å se på muUiB nesten fire ganger mer enn lighetene for dette, sier idrettssjef Høgskolen Bård Johansen i til studentSiB, som ser for Det er vi, ikke idretten, derseg en campus som man tar Statsbygg, som skal demed kafé, bohensyn til an- finere hvordan den nye kutsalg, idrett tall studenter. campusen skal være og studenthyMens UiB gir Anders Kvernmo Langset, leder for SP-HiB. bler.

400 kroner per H ø g s ko l e d i student, er HiB nede i vel 120 rektør Audun Rivedal vil på sin kroner, ifølge SiB. Dette kommer side ikke komme med løfter om i hovedsak av at UiB stiller med hverken lokaler eller tidspunkt.

Studentsenteret og andre lokaler.

– Før reguleringen for nordBåde SiB og UiB er derfor pådri- tomten kommer på plass er vere for at HiB skal stille lokaler. ikke dette tiden for å diskutere – En god del studenter fra treningssenter. Vi ønsker det aller

beste for våre studenter på Kronstad, men er helt avhengig av at planene ferdigstilles og at vi får finansiering. Jeg kan si nesten sikkert at det ikke lar seg realisere før 2014.

Kvernmo Langset mener Høgskolen må ta et standpunkt allerede nå.

– Det er nettopp i reguleringsprosessen at vi som brukere må være tydelige med våre krav. Det er vi, ikke Statsbygg, som skal definere hvordan den nye campusen skal være, og her må Høgskolen ta et standpunkt og komme på banen så raskt som mulig.

TAGE RØRÅ (21), JUSS 1. Det kommer til å bli i hvert fall fem ganger i uka.

2. Det tror jeg blir upopulært.

Da bør de utvide ett av de andre sentrene. Det er jo mange lesesalplasser i nærheten her.

BIRGER DINGSØR (21), SIVILØKONOM 1. Det er første gang i dag, men jeg tenker fire-fem ganger i uka.

2. Det er kjekt å ha flere sentre så nært, for jeg har hørt at det er stor pågang. Så da er det kjipt å ta bort et senter.

6

29. august 2012

STUDVEST

NYHET

Nye rutiner for pengefordeling Budsjettkomiteen arbeider i høst med å lage et forslag for hvor mye penger som skal tildeles studentorganisasjonene. I år blir budsjettrammen satt allerede i september.

Tekst: HEGE MØLNVIK Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Budsjettkomiteen skal utarbeide et forslag for hvordan Velferdstingets andel av semesteravgiften skal fordeles. For 2012 mottok organisasjonene 4,9 millioner kroner.

I disse dager holder budsjettkomiteen intervjuer med de ulike studentorganisasjonene.

Dette gjør de for å vurdere hvor mye penger som bør innvilges til hver av de, og dermed kunne lage et budsjettforslag.

Positiv til endringen

Leder av Velferdstinget, Audun Kjørstad, er positiv til årets budsjettprosess.

– Nytt av året er at Velferdstinget vedtar rammen for tildelingen allerede i september.

Tidligere vedtok man rammen på samme møte der pengene skulle fordeles, noe som forlenget debattene og ofte gjorde budsjettkomiteens arbeid mindre relevant, forklarer han.

Leder for budsjettkomiteen, Tor Sivertsen Prestegard, er enig i at den nye ordningen er positiv for arbeidet fram mot budsjettmøtet.

– Det er svært gunstig for oss å ha en konkret sum å jobbe ut fra. Prosessen blir dermed ryddigere og vi kan enklere fordele studentenes midler på en god måte, sier Prestegard.

FORNØYD. – Budsjettkomiteen gjør en viktig og seriøs jobb, sier Andreas Roaldsnes, ansvarlig redaktør i SRiB. – Den tidligere måten å jobbe med tildelingsprosessen der rammen ble utvidet på stedet fremmet gjerne en mer useriøs tildeling.

Forslag til debatt

viktig. Gjennom det arbeidet ser Budsjettkomiteens hovedar- Velferdstinget hvem vi mener beid fram til budsjettmøtet i er mest berettiget til pengene, november er forklarer Preå komprimstegard. ere søknadene Det er svært gunstig Han forteller fra omlag 19 for oss å ha en konkret at dersom studentorgan- sum å jobbe ut fra budsjettkomiisasjoner med Tor Sivertsen Prestegard, leder for teen grunngir vedlagte bud- Budsjettkomiteen sitt forslag sjetter, regngodt nok, skaper og planer. Komiteens håper de at Velferdstinget vil presentasjon av kandidatene og godkjenne innstillingen de komderes fordelingsforslag ligger mer med. da til grunn for en debatt rundt Tillit til komiteen fordelingen på møtet.

– Arbeidet vi gjør i komiteen Studentradioen i Bergen (SRiB) fram mot møtet i november er er en av de organisasjonene som

får tildelt penger fra Velferdstinget. Ansvarlig redaktør i SRiB, Andreas Roaldsnes, har god tillit til budsjettkomiteen og den jobben de gjør.

– Vi føler generelt at de hører på hva vi har å si om våre problemer og utfordringer. Det er i høy grad mulig å samarbeide med dem, sier han.

Roaldsnes er også positiv til den nye ordningen der rammen settes i september.

– Jeg tror det vil øke kvaliteten på arbeidet komiteen gjør i løpet av høsten, fordi de jobber med den reelle summen hele veien, sier han.

BUDSJETTKOMITEEN

• Består av fem representanter.

• Universitetet, Høgskolen og Handelshøyskolen har krav på en representant hver.

• Utover dette, er det eneste kravet at du er student.

• Det er en målsetning at midler fra Velferdstinget går til organisasjoner som når ut til og yter velferd for flest mulig av studentene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Kilde: Velferdstinget.

Ser du noe? Skjer det noe? tips@studvest.no

STUDVEST

7

29. august 2012

NYHET

STØDIG. Professor Arild Raaheim mener fagmiljøet på arbeids- og organisasjonspsykologi har alle forutsetninger for å klare en omstilling. Han er også enig med universitetslektor Inger Sagvaag (til venstre) og førsteamanuensis Eva Sunde om at miljøet ved institutt for pedagogikk, der de tre holder til, er gode på samarbeid.

Frykter ikke konsekvensene Små fagmiljøer kan være sårbare for plutselige utskiftninger. Men professor i pedagogikk tror endringer kan være positivt.

Tekst: ANDERS SÆTRA Foto: JARLE D. HAUKELAND

Fagmiljøet tilknyttet bachelorog masterprogrammet i arbeidsog organisasjonspsykologi på Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) har mistet to erfarne ansatte i løpet av et år.

I fjor gikk førsteamanuensis Lars Glasø over i et professorat ved BI i Oslo, mens universitetslektor Nils Sortland sa opp tidligere i år i kjølvannet av underslagsanklager rundt en medarbeiderundersøkelse bestilt av Bergen kommune.

– Kan røske litt opp

Arild Raaheim, professor i pedagogikk ved samme fakultet, mener endringer like gjerne kan styrke miljøet.

– Et oppegående fagmiljø har

som oftest mange gode rekrutter som i løpet av kort tid kan komme inn og fylle hullene etter de som går ut. Brå endringer kan føre med seg noe positivt, i den forstand at de som kommer til bringer med seg nye verdier og andre erfaringer som kan røske litt opp i miljøet, sier Raaheim.

– Hvor viktig er nivået på fagmiljøet for nivået på utdanningen?

– Generelt vil jeg si det er veldig viktig. Det er ingen selvfølge at dyktige forskere også er dyktige til å undervise, men som hovedregel vil det nok være slik at gode kollegiale relasjoner og høy forskningskvalitet har stor betydning for kvaliteten på utdanningsprogrammet.

Bachelor- og masterutdanningen i arbeids- og organisasjonspsykologi er svært populær, og fagmiljøet har markert seg sterkt på flere områder. Lars Glasø hadde tidligere det overordnede ansvaret for masterprogrammet. Nå er han ansatt i en 20-prosentsstilling.

God ettervekst

Raaheim tror miljøet vil klare å erstatte Glasø og Sortland på en god måte.

– I dette konkrete tilfellet står vi overfor et fagmiljø som har markert seg nasjonalt og internasjonalt, som et meget solid miljø med aktive forskere og med meget dyktige undervisere.

Etterveksten, i form av yngre, kompetente krefter, er også god.

Martine Langberg er inne i sitt siste år av mastergraden i arbeids- og organisasjonspsykologi. Hun skryter kraftig av utdanningen, men Langberg har gjort

seg noen tanker om hva som bør vektlegges når det skal ansettes erstattere for Sortland og Glasø.

– Foreløpig har det ikke vært noe problem at Sortland og Glasø har vært borte. Men på sikt bør fakultetet vurdere å ansette noen med erfaring fra næringslivet, fordi det er noe mastergraden legger mye vekt på, sier hun.

– Best i Norge Langberg

tror

programmets

styrke er kombinasjonen av praktiske og teoretiske innfallsvinkler.

– Jeg ser på masterprogrammet som det beste i Norge på dette feltet. Det er et faglig miljø som er internasjonalt anerkjent, men det har også vært viktig at vi skal knyttes til næringslivet. Det er noe av det jeg har satt størst pris på, så jeg håper de vil prioritere det fremover også.

Har flere timelærere enn ønskelig Programutvalgsleder Anders Skogstad håper Glasø og Sortland vil bli formelt erstattet i løpet av vinteren.

Frem til det ansettes faste erstattere for Lars Glasø og Nils Sortland, har stipendiat Tina Vie overtatt mye av ansvaret. I tillegg brukes det flere eksterne timelærere, noe Anders Skogstad håper de kan kutte ned på etter hvert.

– Akkurat nå har vi flere

timelærere enn det som er ønskelig på sikt, men slik er vi nødt til å gjøre det nå. Vi ønsker å redusere bruken av eksterne timelærere, men det er ingen dramatikk i det. Det blir en balanse mellom interne og eksterne ressurser, sier Skogstad.

Programutvalgslederen mener derimot ikke at kvaliteten på utdanningen er svekket, selv om de har mistet to viktige ressurspersoner.

– Jeg oppfatter ikke dette som dramatisk i den forstand at kvaliteten blir skadelidende.

Det nye kullet på masterstudiet er godt i gang, og ting går på skinner. Lars Glasø hadde en viktig rolle hos oss, men ingen er uerstattelige, sier han.

Skogstad kan ikke si noe konkret om når Glasøs gamle stilling vil bli fylt, men han håper det vil skje relativt snart.

– Vi forventer at stillingen vil bli besatt i løpet av vinteren, men vi er opptatt av å rekruttere kandidater som holder et høyt nivå. Det bør være kompetente personer som kan undervise både på bachelor- og masternivå.

8

29. august 2012

STUDVEST

NYHET

Vanskelig å få norske venner Buddy Bergen mangler 200 bergensstudenter til å ta vare på utvekslingsstudentene.

Emese Békefi har funnet en annen metode for å få norske venner.

Tekst: HILDE M. SANDVÆR Foto: ANDERS HELGERUD

Emese Békefi fra Ungarn er en av utvekslingsstudentene som jobber frivillig på Det Akademiske Kvarter i håp om å bli kjent med norske studenter. Til helgen har hun sitt tredje skift på Kvarteret og Békefi viser hvordan hun har lært at kaffemaskinen fungerer.

– Den første vakten var veldig rolig, da lærte jeg meg å lage kaffe latte. Den andre vakten var derimot veldig travel. Jeg knuste et glass og lærte meg hva en «shot» er, sier Békefi og ler mens hun plasserer kaffen på disken.

– Lukkede nordmenn

Békefi studerer skandinavisk, og har brukt de to siste årene på å lære seg norsk. Hun har blitt ÅPENHET. Emese Békefi fra Ungarn opplever at det er vanskelig å få norske venner. – Nordmenn snakker mye om været og lite om personlige tema. Hvis man kjent med flere av de frivillige på deler litt mer om en selv, blir en lettere venner, sier Emese.

Kvarteret, og er veldig fornøyd med å få praktisert norsken sin norske språket er det fortsatt denter og sosialisere dem med er det åpen grillfest på Fantoft. dette er en trend som har pågått norske studenter. med dem. siden de startvanskelig å få norske venner.

Békefi har søkt om å få en Ny frist – Jeg tror de som jobber friet prosjektet.

– Jeg føler meg fortsatt litt villig her er mer åpne enn nor- ensom. Når forelesningen er norsk «buddy» via Buddy Ber- – De fleste Jeg tror de som Buddy Bergen dette jobber frivillig her dmenn flest. Det har satt en ferdig og når gen, men må stille seg i kø med synes er gøy. Mange er mer åpne enn er vanskelig å bli frist nummer vakten min 350 andre utvekslingsstudenter.

Mange vil lære – Problemet er at Buddy vil lære språk, nordmenn flest kjent med norske to om knappe er over forsstudenter, de er språk, andre er bare to uker, men vinner alle, Bergen ikke starter før i septem- andre er bare Ernese Békefi, utvekslingsstudent og frivillig på veldig lukkede ute etter å lære om en Simon er ikke og da er jeg ber. Det er nå i begynnelsen jeg ute etter å lære kvrateret mennesker, for- annen kultur overbevist om igjen alene, trenger en som viser meg rundt. om en annen Simon Olsen, leder for Buddy Bergen.

I september må jeg være kjent kultur, forteller teller hun. at de klarer å sier Békefi.

Simon Olsen, leder for Buddy skaffe 200 bergensstudenter på her, sier Békefi.

– Men jeg akGrunnen til dette er fordi Bergen. septerer at det er slik i Norge. Jeg I kø for «buddy» den tiden.

De 350 utvekslingsstudener jo tross alt på besøk for å lære Buddy Bergen er organisert det tar tid å skaffe nordmenn. under Røde Kors, og har som Likevel har mange allerede fått tene må dele på 150 norske om kulturen.

Selv om hun har lært seg det mål å hjelpe utvekslingsstu- en «buddy» og fredag 31. august «buddyer». Lederen forteller at

Travelt med praksis Timothy Butcher er en av mange studenter som er i praksis på heltid. – Det har aldri vært vurdert å gi studenter betalt, sier første konsulent ved HiB. Tekst: NORA LINDTNER Foto: JARLE HOVDA MOE

En tredjedel av de fleste helsefagstudier består av praksis. Timothy Butcher er radiografstudent ved Høgskolen i Bergen (HiB) og tilbringer 30 timer i uken i praksis på Haukeland Universitetssyke-

hus. På tross av at det er krav om at studentene blir overvåket av en veileder, føler Butcher at han utfører det samme arbeidet som vanlige ansatte, bortsett fra at han ikke får betalt.

– Det hadde vært fantastisk å få betalt i praksis, ettersom deltidsjobben gir meg liten tid til overs og går utover skolearbeidet, sier han.

For å kunne opprettholde en normal levestandard, jobber radiografstudenten mellom 12 og 24 timer i uken i en klesbutikk.

Praksis på heltid, med skoleoppgaver, eksamen og en deltidsjobb ved siden av, gir hektiske dager.

Butcher forteller at han pleier å stå opp klokken seks om morgenen og kommer ikke hjem før halv ni om kvelden.

Merete Andersen, førstekonsulent ved HiB, forteller det aldri har vært vurdert å gi studentene betalt i praksis.

– De er ikke ute i jobb, de er ute i læring, sier hun.

Studiet er lagt opp til en arbeidsbelastning på 40 timer, som skal gi studentene ti timer til lesing og annet arbeid ved siden av praksis.

– Vi kan ikke ta høyde for at studenter også må jobbe deltid, sier Andersen.

HEKTISK. Med både en heltidsjobb i praksis og deltidsjobb på si, har radiografstudenten Timothy Butcher en hektisk hverdag. - Det blir mye å sjonglere, og tungt å lese til eksamen etter en så lang dag, sier han.

STUDVEST

9

29 august 2012

SPORT

NY GIV. Martin Langeteig innrømmer at trening ikkje har vore ein aktiv del av kvardagen hans dei siste åra. – Men no skal eg trene kvar dag, og det trur eg at eg skal klare, seier han motivert.

Tren før latskapen tek deg Morgongym har gull i munn. Seinare på dagen risikerer du å vere tappa for sjølvkontroll og spesielt utsett for unnasluntring.

TRENINGSVANAR

• SiB-trening har ca. 22 000 aktive kundar • Det er flest folk på trening mellom klokka 17.00 og 20.00 på mandagar.

• Det er generelt minst folk på trening før klokka 11.00.

Tekst: ELINE KIRKEBØ Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Tidleg tirsdag morgon er Emilie Sendstad og Martin Langeteig igong med ei treningsøkt på Studentsenteret før skulestart.

Emilie, som studerer ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB), føretrekkjer å legge treningsøkta til denne delen av døgnet.

– Etter skulen er eg ofte sliten. Då kan det vere eit ork å komme seg ut att på trening, seier ho og legg til at det blir ekstra ille om det regnar.

Byggingeniørstudent Martin legg helst treninga til kveldstid.

– Skulen kjem først, der må eg møte opp. Trene kan eg gjere når som helst elles på dagen, seier Martin. Han innrømmer likevel at det hender at kveldstreninga har blitt droppa etter ein lang dag.

Upåliteleg motivasjon

Med fire økter i veka for Emilie og ambisjonar om å trene kvar

dag for Martin, ser det ikkje ut til at motivasjonen til dei to er eit problem.

– Men for meg er det viktig med rutiner. Eg legg ein plan for heile veka, og bestemmer meg for når treninga skal gjennomførast allereie på søndag, fortel Emilie.

Ifølgje førsteamanuensis Åge Diseth ved Det psykologiske fakultet ved UiB sine råd, er Emilie eit prakteksempel for kva ein bør gjere for å klare å oppretthalde eit godt treningsmønster.

Han driv med forsking på, og underviser i, motivasjonsspykologi og meiner folk flest har for stor tru på lyst og motivasjon.

– Dette er to veldig upålitelege haldepunkt. Ein kan ikkje stole på at ein skal vere motivert og ha lyst til å trene, seier han.

Disiplinert morgonstund

Diseth meiner sjølvdisiplin og

rutiner er det mest avgjerande når det gjeld trening, og at å legge aktiviteten til tidleg på dag difor er noko av det luraste ein kan gjere.

– Forsking viser at sjølvdisiplin er ein avgrensa ressurs. Legg ein treninga til langt ut på dagen, står ein i fare for å ha brukt opp denne ressursen på kveldstid, og det er lettare at treninga uteblir, seier han.

Diseth forklarer dette med at ein på morgonkvisten ikkje har utfordra sjølvdisiplinen og har mykje å gå på, i motsetnad til når ein har disiplinert seg sjølv til å studere ein heil dag.

Rutiner

– Ein bør bestemme seg for faste dagar og tidspunkt å trene på, slik at ein unngår å gå inn i diskusjon med seg sjølv om ein skal

trene ein dag, eller ikkje, seier Diseth. Han legg til at det ofte er lurt å ha ein avtale med ein treningspartnar, som gjer det lettare å ikkje sluntre unna.

Har du vener eller partnar som ikkje er lystne på å trene, meiner Diseth at det er lite å hente på å tvinge dei.

– Sjølvdisiplin fungerer best om den kjem innanfrå.

Pågang i løpet av veka: antal vitjande på ulike tidspunkt

07.00-11.00

11.00-14.00

14.00-17.00

17.00-20.00

ETTERMIDDAG. SiB sine treningssenter er klart minst vitja om morgonen. (Kilde:SiB)

20.00-22.00

10

29. august 2012

STUDVEST

AKTUELT

Seilte sin egen sjø Eksperten EDVARD HVIDING • Professor og instituttleder for Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen • Leder i Bergen Pacific Studies Research Group • Har jobbet med Stille­ havet i 30 år, med vekt på Salomonøyene • Interesserer seg for forholdet mellom folk og sjø • Har skrevet bøker på det lokale språket som brukes i skolen på Salomonøyene.

KON-TIKIEKSPEDISJONEN • Ekspedisjon ledet av Thor Heyerdahl i 1947 • «Kon­Tiki» var flåten som ble brukt under ekspedisjonen. Den var autentisk og laget i balsatre.

• Flåten var oppkalt etter «Tiki», som var Inkafolkets solkonge, som i følge myten hadde kommet fra reisende fra øst.

• Ekspedisjonen ble en kommersiell suksess, der boken solgte i millioner av eksemplarer og dokumentarfilmen fikk Oscar • I forrige uke hadde filmen «Kon­Tiki» premiere og tok ny rekord i antall solgte billetter i premierehelgen Kilde: Store norske leksikon.

BELEST: Professor i sosialantropologi, Edvard Hviding, har studert forholdet mellom folk og sjø i Stillehavet i 30 år. Mens Thor Heyerdahl var i live, hendte det at Hviding møtte ham i debatt. – Heyerdahl var ikke lett å debattere med, sier han.

Filmen «Kon-Tiki» går sin seiersgang på kinoer over hele landet.

Hva gikk ekspedisjonen ut på, og hvem var Thor Heyerdahl?

Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD FOTO: JARLE HOVDA MOE

Hva var bakgrunnen for Kon-Tikiekspedisjonen?

– Ekspedisjonen fant sted kort tid etter krigen, og på den måten var den viktig i gjenoppbyggingsprosessen etter krigen. Heyerdahl hadde vært småaktiv under krigen, og han hadde med seg motstandsmenn i besetningen på Kon-Tiki. Det var tøffe nordmenn som som gjorde noe dumdristig, og det var kanskje det verden trengte på den tiden.

Hva ville Heyerdahl bevise med ekspedisjonen?

– Kon-Tiki var Heyerdahls eget forsøk på å vise skeptikerne at det faktisk var mulig å reise på en balsaflåte fra Sør-Amerika til øyene Polynesia ved å følge havstrømmene. Under sitt opphold på Marquesasøyene før krigen hadde han sett steinfigurer og hørt myter som han mente å kjenne igjen mønstrene fra i SørAmerika.

Hvilken bakgrunn hadde Heyerdahl?

– Han studerte zoologi ved Universitetet i Oslo, og studerte innsekter. Senere ville han finne ut hvordan øyer i Stillehavet hadde blitt befolket og relatere dem til kontinentene imellom, som for eksempel øyer i Stillehavet. Han hadde ingen formell doktorgrad, men etter at han ble kjent ble han tildelt flere æresdoktorater.

Hvordan ble arbeidshypotesene hans mottatt?

– Heyerdahl ble kritisert for å ha et forenklet perspektiv, noe han senere utviklet for omtrent hele verden. Men i dag er det bred enighet om at ulike folkegrupper gjerne kan ha utviklet lignende figurer, myter og skikker uavhengige av hverandre.

Hvordan finansierte Heyerdahl Kon-Tiki-ekspedisjonen?

– Heyerdahl var både en mediepersonlighet og en forretningsmann. Han slet med å få finansiert Kon-Tiki-ekspedisjonen, men hadde gjennomslag høyt oppe blant makthavere og fikk hjelp blant annet fra den amerikanske marinen med forsyninger til Kon-Tiki. De sponset også med diverse egenutviklede hjelpemidler, som for eksempel et haiavskrekkingsmiddel.

Var ekspedisjonen vellykket?

– Som et mediestunt for å vise

verden sin egen idé var ekspedisjonen svært vellykket. Heyerdahl er ekspert på å iscenesette seg selv. Selv om forskere i ettertid vet at antagelsene til Heyerdahl om en migrasjon fra øst mot vest ikke var riktige, er det likevel klart at han ga et stort bidrag i det å argumentere hardnakket for at havet ikke har vært en hindring for folkevandringer gjennom verdenshistorien.

Hvordan er Thor Heyerdahl sin status i utlandet?

– Han er veldig kjent i utlandet, og han regnes som verdens mest kjente nordmann. Han sto frem som en norsk arketyp som kom fra et lite land, og snakket nokså dårlig engelsk, men som gjorde noe ingen andre hadde gjort før og overlevde. Heyerdahl er i dag kjent som en unik eventyrer og senere som en visjonær i forhold til visse ideer om menneskerettigheter og økologi, men har ingen akademisk status utenom det.

Er det mulig at Norge kan fostre en ny Thor Heyerdahl i fremtiden?

– Det tror jeg ikke. Heyerdahl kaster stor skygge, og få kan klare å matche den mediebyggingen han gjorde i en tid før medieprofilering var et begrep. Dessuten lever vi i en trett tidsalder der ingenting imponerer oss lenger.

Er det problematisk at filmen har blitt kritisert for å være mindre tro med virkeligheten?

– Hvordan er virkeligheten? Bare de som var der vet det. Det er utenkelig at man kan være på havet i 101 dager uten å krangle. Boken til Heyerdahl filtrerte ut en del, og filmen legger til litt. Samtidig skal det sies at den vitenskapelige delen av Kon-Tiki-ekspedisjonen er edruelig fremstilt. I forhold til filmen og boken som han skrev selv, er heroismen tonet ned og skrøpeligheten til Heyerdahl tilsvarende opp. Først og fremst bør filmen ses på som fremstillingen av en eksepsjonelt dristig guttetur, ikke en vitenskapelig ekspedisjon.

Hvorfor er det viktig at kommende generasjoner blir kjent med Kon-Tiki-ekspedisjonen og Thor Heyerdahl?

– Heyerdahls navn hefter seg, og i utlandet møter vi ham som et pop-ikon. I tillegg er han et ekko av at Norge er en maritim nasjon, at nordmenn har hatt sjøen og havet i sin hule hånd i lang tid. Jeg er trygg på at forfattere av pensum til grunnskolen tar med seg Heyerdahl også i fremtiden.

“Jeg er en av gutta på gølvet, men kjører mer standsmessig enn sjefen”

Bergen Skjoldskiftet Tøsdalskiftet (Os)

40 min

Leirvik

Føyno

Haugesund

Aksdal

22 min

4:30 4:30 4:30 4:30

Dusavik

Tjensvollkrysset

Stavanger Sandnes

4:30 4:30 4:30 4:30 4:30

Nå øker vi avgangene mellom Bergen og Sandnes • • • • • •

Tidligere avganger mandag og fredag Direkteruter som kun tar 4,5 timer Nytt stoppested, Tjensvollskrysset Nye utsalgssteder: NSB Bergen, Stavanger og Sandnes Student- / Seniorrabatt Billetter koster fra 199,- og kjøpes på bus4you.no

Se mer info på bus4you.no

fra

199,-

29. august 2012

12

DEBATT Martin Årseth @MartinArseth Økonomen berre “og det manglar empiriske prov på dette, men...” og eg berre “tenkte meg det”.

Audun Kjørstad @kvitlauk Er det vanleg at @BA_ no meir eller mindre ordrett skriv av @studvestno sine saker, berre ispedd nokre «skriver Studvest» innimellom?

Studentguide Bergen @studentibergen Det ER lov å be de som snakker med hverandre inne i biblioteket om å dra til helvete.

Kaia Tetlie @KaiaTetlie Før var det bare utvekslingsstudenter som kjøpte @UiB-gensere, nå er det mange norske. Påvirkning fra amerikanske high school-filmer?

Mathias BratzQueseth @BratzQueseth Helt alene på lesesalen, og nok pensum til at jeg ikke skal gå ledig på en stund. Mon hva mine medstudenter bruker kvelden til.

Tore Sagen @ToreSagen All right, da tror jeg tiden er moden for å fjerne norske flagg fra profilbilder i sosiale medier. På forhånd takk!

Tor S. Prestegard @TorPrestegard “Everybody writes on the walls but me,” #AntikkGraffiti #Pompeii lastwerk @hastwerk Fy faen Watzinger var tidenes feige rotte da, hadde med ståltråd og sippa hele turen. Skjønner ikke hvorfor Heyerdahl tok han med?!?

Frode Grytten @FrodeGrytten Etter 14 rusa dagar får faddervekefyllik (20) endelig møte Immanuel Kant: – Kva er mennesket? spør Kant. – Gå vekk, svarar faddervekefyllik.

Yvonne Røysted @YvenTyven Etter halvannen time i kø på Helsestasjonen underholder man seg selv best ved å gjette hva alle de andre folka er her for.

Frokostblanding @Frokostblanding Kom på jubileumssendingen vår på Engen ved DNS. @SRIB30 feirer @SriBs tredve år med gjester, musikk, ballonger og kake.

Tine Ø. Blomfeldt @TineBlomfeldt Holdt på å fortelle nye, internasjonale studenter hvor billig Husman knekkebrød er. Så ringte vekkeklokken.

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Splitt og hersk STUDENTDEMOKRATI AUDUN KJØRSTAD

LEDER FOR VELFERDSTINGET I BERGEN

Like før sommaren mottok samskipnaden oppseiingsbrevet for SiB Sentrum, stikk i strid med krava til både Velferdstinget og Studentparlamentet ved UiB. Universitetet har valt å setje studentane opp mot kvarandre framfor å henge bjølla på katten.

Universitetet si grunngjeving for å kaste idretten på dør er den horrible lesesalssituasjonen på Det psykologiske fakultet.

Universitetet har prøvd å framstille denne saka som om studentane må velje mellom lesesalar og treningssenter, og gjort det klårt at det eine utelukkar det andre. Å setje det faglege tilbodet opp mot velferdstilbodet, for soleis å setje studentgrupper og studentbehov opp mot kvarandre, er ingenting anna enn direkte ufint av universitetsleiinga. Studentane tvingast til å velje mellom to vonder, og til sjuande og sist var det Eigedomsavdelinga som tok valet for oss likevel.

Med ei slik haldning til studentdemokratiet sin vedtekne politikk, er det ikkje overraskande at oppsluttinga er synkande.

Sjølv har eg inga tru på at det er verken studentveksten ved Det psykologiske fakultet eller lesesalssituasjonen som har vore utslagsgjevande i denne saka. I ei årrekke har universitetet irr itert seg over at deira løyvingar til SiB idrett har vore svært mykje høgare enn løyvingane frå dei an-

Arkivfoto: JIN SIGVE MÆLAND

Tvitra ytringar

STUDVEST

IKKJE MEIR SVETTE: Når SiB sentrum no blir lagt ned. er det berre over pemsumbøker det skal svettast.

dre utdanningsinstitusjonane tilknytta samskipnaden. Særleg har løyvingane frå den nest største utdannings institusjonen i Bergen, Høgskolen i Bergen, vore skammeleg låge. NHH betalar totalt sett meir til SiB Trening enn HiB gjer, trass i at handelshøgskulen har under halvparten so mange studentar som høgskulen, og løyvingane per student ved UiB er over fire gongar høgare enn løyvingane per student ved HiB. Høgskulen har lenge gøymd seg bak lovnadar om eit stort treningssenter på Kronstad, men det har etter kvart vorte pinleg klårt at dette er noko ein kan sjå langt etter. Eg har stor forståing for at universitetet føler at dei

må reagere på at høgskulen har ført universitetet og samskipnaden bak lyset alle desse åra, men det vert ikkje riktig å straffe studentane for høgskuleleiinga si ta fatte haldning til det felles ansvaret det er å drifte ein vellukka samskipnad. Å avvikle eit sju år gammalt treningssenter på 1100 kvadratmeter for å bygge studentarbeidsplassar verkar i seg sjølv som ei svært spesiell økonomisk prioritering. Det er ikkje HiBdirektør Audun Rivedal det går utover når universitetet no sit med planar om å rasere treningstilbodet i sentrum.

Som studentar betalar vi alle den same semesteravgifta.

Utdanningsinstitusjonane bør

gjere det dei kan for at kostnadane ved å drifte vår felles studentvelferd òg vert noko lunde jamnt fordelte. Med mindre høgskuleleiinga innser at rettvise tilskot er ein føresetnad for at studentvelferden i Bergen skal fungere, risikerer vi at situasjonar som denne dukkar opp på ny. Denne gongen er det SiB Sentrum som står i fare for å gå under hammaren, neste gong kan det vere den flate treningsavgifta eller prinsippet om at alle studentar har fritt tilgjenge til alle treningssentra.

Velferdstinget skal tale alle studenters sak, men det kan være greit å få med seg hva Universitetets studenter mener om saken. Slik jeg ser det er det gledelig at Universitetet sikrer flere lesesalsplasser på Det psykologiske fakultet. Det virker på meg som om valglistene i vårens studentparlamentsvalg ved UiB også ville være glad for denne prioriteringen. Da gikk nemlig Blå liste og Sosialdemokratene inn for flere lesesalsplasser generelt, mens Radikale studenter og Liberal liste spesifikt støttet Det psykologiske fakultets behov for flere lesesalsplasser.

Hvis de er like seriøs med støtten sin til flere lesesalsplas-

ser ved UiB nå som ved valget, så skal det være et rimelig samstemt Studentparlament som står bak Universitetets avgjørelse. Realitetene endret seg for UiB da Det psykologiske faktultet opplever et økt studenttall.

Denne realiteten, som jeg vil tro Velferdstinget egentlig ønsker velkommen, bør de også ta innover seg.

«Ole Brumm-tinget» STUDENTDEMOKRATI MORTEN MYKSVOLL

STUDERER SAMMENLIGNENDE POLITKK OG ER FRP-POLITIKER.

Universitetet vil gjøre treningssenteret SiB Sentrum om til lesesalsplasser for studentene. At studentpolitikere reagerer på at behov settes opp mot hverandre er mer oppsiktsvekkende enn noe annet i denne saken.

Har du femti kroner med deg i butikken, og det er to ting til femti kroner en enten trenger eller har lyst på, så må en sette de opp mot hverandre. Det fungerer ikke i den virkelige verden å hele tiden ende opp med 100 kro-

ner på kassalappen, fordi det var så vanskelig å velge. Det er dette politikk handler om, nemlig å sette ting opp mot hverandre og ta veloverveide beslutninger.

Jeg forventer at studentpolitikere forstår dette enkle prinsippet før de stiller seg til disposisjon.

En kan være enig eller uenig i Universitetets prioriteringer, og det er en ærlig sak. Vil en jobbe for å prioritere trening fremfor lesesaler så er det greit, men en må være åpen om det. Vil de det motsatte, så er det også greit. Å hele tiden ville ha begge deler fungerer ikke i lengden. En må sette ting opp mot hverandre, hele tiden.

m m agasinet

Kvinne med

kontroll

16

Jette i vinden Portrett. Jette Christensen ønsker å vise at politisk innflytelse er tilgjengelig også for dem som ikke går med dress.

stereotypier. Hun legger ikke skjul på at som kvinnelig politiker dukker det opp flere utfordringer på veien, og at politiske motargumenter ofte må vike for usakTekst lige personangrep.

– Det er forskjellige strukturer å forholde seg til som kvinne og mann. I en NRK-debatt ville de ha meg ANDREAS KLEVEN RASMUSSEN i en debatt om familiespørsmål til tross for at jeg Foto henviste dem til Aps familiepolitiske talsmann. De sa de ønsket en «catfight» mellom meg og en annen Eventyret om Ap-politikeren Jette Christensen star- kvinnelig politiker. Man må snakke litt høyere for å få tet på pikerommet tidlig i ungdomsårene. Den unge plass til å snakke om annet enn kvinnerelaterte spørskvinnen hadde sterke motforestillinger mot døds- mål. Som kvinne i politikken får man ofte personlige straff, og ønsket å utgjøre en forskjell. Christensen spørsmål, dersom det er snakk om familiesaker, netthets eller andre ting som handler om kvinner, sier Jeg har lyst til å ha et Norge hvor bordet er dekket til alle Christensen.

Hun legger til at fant tidlig ut at for å øke sitt påvirkningspotensial ingen av disse tingene er nok til at hun ikke vil anmåtte hun melde seg inn i et politisk parti. Valget falt befale andre kvinner å være med i politikken. Hun er på Arbeiderpartiet. Politikeren meldte seg inn i AUF redd for at unge kvinner skal vegre seg for å være politisk aktive og at det i så fall kan bli et demokratisk i en alder av 15 år. problem.

– Kvinner blir ofte snakket om på andre måter enn Ung og lovende I 2002 flyttet hun til Bergen for å studere adminis- sak. Kvinner i politikken ser ofte forbi dette, og sier at trasjons- og organisasjonsvitenskap ved Universitetet man må tåle skjellsord. Jeg synes det er viktig å diskui Bergen (UiB), og ble med én gang forelsket i den tere hvorfor slike holdninger finnes i utgangspunktet, regnfulle byen. Her ble mye av tiden viet til student- forklarer politikeren. politikk, samtidig som hun var flink til å bruke mye tid på Hulen. I Bergen ble hun ansatt i Universitetsstyret Livet på Stortinget og styret i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), sam- – Ingen kan bestemme seg for å bli politiker, det er avhengig av tillit og innsatsen du gjør. Når du setter tidig som hun jobbet som heltidspolitiker.

– Jeg er veldig glad jeg valgte UiB, både i forhold til pensum og det utenfor pensum, sier Christensen.

Sin unge alder til tross, har Ap-politikeren rukket å Man må snakke litt høyere for å få plass til være politisk aktiv i femten år og yrkesaktiv i seksten annet enn kvinnerelaterte spørsmål år. Nylig ble hun innstilt som nummer to på nominasjonslisten for Stortinget fra Arbeiderpartiet i Bergen.

– Jeg ser på det som en ære, og er ydmyk overfor deg til disposisjon for partiet, får du tillit. Det er det dette. Jeg trives veldig godt der jeg er. Det å være po- som har skjedd med meg, og det er jeg veldig ydmyk litisk engasjert handler ikke om posisjon, for engasjert for. Hva gjør at en 27-åring sitter i kontroll- og konstitusjonskomiteen, spør Christensen. vil jeg alltid være, smiler Christensen.

Hun svarer ved å legge til at hun har hatt mulighet til å drive med utdanning og politikk samtidig.

Feminist og feminin En ting som overrasket Christensen da hun kom Som ung kvinne i politikken er kjønnsspørsmål et uungåelig tema. Christensen ser på seg selv som feminist, til Stortinget var hvordan alle der ble sett på som og ønsker å fremme like muligheter for begge kjønn. likeverdige. Hun forklarer videre hvordan hun ønsker Politikeren kler seg feminint og forkaster oppdiktede å være tilgjengelig, og selv svare folket uten at det skal være et bindeledd eller kommunikasjonsbyrå som ANNE-ELISABETH DYRDAL

FREMMADSTORMENDE. Jette Christensen startet sin politiske karriere

tar seg av henvendelser. Hun forklarer hvordan hun representerer en del av befolkningen som ikke er på Stortinget, og at det derfor er desto viktigere å være tilgjengelig.

På spørsmålet om det har vært utfordringer på veien er talen klar: – Det er det jo allå snakke om tid. Svarer man nei på et slikt spørsmål er det et demokratisk problem, da gjør man ikke jobben sin. Det vil alltid være nye ting å lære, nye ting å jobbe med. Det er det som gjør jobben min så kjekk, sier en engasjert Christensen.

Interesse for kultur Utenom politikken er kultur, musikk og litteratur viktig for Christensen. Hun har tidligere jobbet i «Bergen Live», «Bergenfest», «Brak» og «Norsk Forfattersentrum», og det var nettopp på grunn av hennes bakgrunn i Bergens musikkmiljø at hun stilte dansende opp i videoen «Big girls (in all the right pla-

17

i Arbeiderpartiet som 15-åring. Som 29-åring har hun allerede sittet to år på Stortinget.

ces)» av «Empty Bottles Broken Hearts».

– Jeg hadde venner som trengte hjelp, og det virket som en kul video. Det var ikke noe statement fra min side, bare en kul låt med kul tekst, sier Christensen.

På spørsmålet om hun kan si noe vi ikke visste om henne, trenger politikeren en liten tenkepause før hun svarer.

– Jeg har jobbet i Fiskeforedlingsindustrien fire somre, men en av de gøyeste jobbene jeg har hatt var å stryke Elvis-drakten til Dolly Parton, ler Christensen.

Store fremtidsutsikter Jette Christensen forklarer at hun ikke er ferdig med politikk før det finnes like muligheter for alle.

– Jeg har lyst til å ha et Norge hvor bordet er dekket til alle. Bordet er allerede dekket, men det mangler fortsatt noen tallerkener. Jeg er ikke ferdig med

politikken før alle som bor i Norge har muligheten til å bygge sine egne frie liv, sier Christensen.

Hun legger til at alder og kjønn ikke har noe å si så lenge man har noe man tror på. For unge og lovende studenter som vil engasjere seg politisk har hun følgende råd å komme med: – Gjør det mulig for deg selv å delta. Melder man overgang til folkeregistrert adresse til der man studerer, er det nyttig. Da kan man stemme på det stedet man bor, samtidig som man er med i samfunnsdebatten. Det er nyttig for den enkelte men også for hele samfunnet.

Jette Christensen håper hun kan være et forbilde for andre unge og lovende politikere.

– Jeg håper jeg kan være med å vise at innflytelse er tilgjengelig også for dem som ikke er født med dress, avslutter AP-politikeren.

Jette Fugelsnes Christensen • Vararepresentant til Stortinget for Hordaland i perioden 2009-2013.

• Fikk fast plass på Stortinget i september 2010.

• Medlem av kontroll- og konstitusjonskomiteen.

• Permittert masterstudent i administrasjons- og organisasjonsvitenskap.

18

STUDVEST

Utstudert

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

Drømmer fremdeles om eksamen

Quiz 1. Hvilket alfabet bruker man når man skriver russisk?

2. Hva er seismologi?

3. I hvilken retning leses en CD? 4. Hva heter lokalavisen på Voss?

5. Hva heter leskedrikken som fram til 2009 var klasifisert som et legemiddel i Norge?

6. Hva heter det bergenske bandet som fikk Spellemannprisen i 1980 for albumet «Materialtretthet»?

7. Hvilken bibelsk person har, noe ufortjent, fått masturbasjon oppkalt etter seg?

8. Hvilket amerikansk selskap har funnet opp blant annett nylon, neopren og kevlar?

9. Nevn et år Christian Michelsen var statsminister 10. Hva heter belgieren som scoret Evertons eneste mål i kampen mot Manchester United?

ball med «Kantinekameratene» hver lørdag formiddag.

CV Navn: David Frank Huey «Davy» Wathne Alder: 62 år Utdanning: Mellomfag i latin, norsk og historie Nåverænde yrke: Sportsanker i TV2 Hvilken type student var du?

Jeg var så heldig å være del av en aktiv og sammensveiset gjeng med ulike typer folk som studerte vidt forskjellige ting. Vi hadde mange baller i luften utenom det rent faglige, så det ble en fin balanse mellom forelesninger og fotball.

Hva gjorde du på fritiden?

Vi arrangerte visekvelder på Fantoft til stor suksess, med blant annet Fred Åkerström og Erik Bye. Men jeg husker at Jan Eggum pleide å komme og plage livet av publikum i pausen, og det endte med at halvparten gikk hjem halvveis i konsertene. I tillegg hadde vi dansekvelder på Hulen og det gamle Studentsenteret om kveldene, og spilte fot-

Hva har utdanningen betydd for deg?

Den har vært uvurderlig med tanke på min egen personutvikling. Det er først når du blir eldre at du virkelig skjønner verdien av det å ta utdannelse – og jo mer du lærer, jo mer skjønner du at du ikke kan. Utdanningen min har gitt meg ballast, perspektiv og dannelse, og har vært veldig viktig selv om den kanskje ikke har vært så jobbrelatert. Jeg sier som min mor pleide å si: Kunnskap er en lett bør å bære.

Om du kunne valgt på nytt, hva ville du ha studert?

Jus. Jeg kunne spesialisert meg på skatterett eller noe, og jobbet til jeg var minst 70, kanskje 80, år. Nå har jeg full panikk fordi jeg snart er ubrukelig i min bransje.

Hva var det beste med å være ferdig som student?

Jeg kunne gjerne vært evig student. Jeg drømmer faktisk ofte at jeg møter til eksamen, men har glemt å melde meg opp.

Egentlig hadde jeg en plan om å bli lærer,

men nå trøster jeg meg med at jeg på en måte har et kateter og tilhørere i jobben som sportsanker også, selv om sportsjournalistikk kan være forflatet og ofte blir sett på som fordummende.

Ukens u-Google-ige: Forfatter, poet og dramatiker. Hans eneste roman handler om en mann som lar et maleri eldes i hans sted. Hans mest kjente skuespill er en farse, full av forvirring om et navn, som kan bety «ærlig».

Svar sendes til quiz@studvest.no Svaret på forrige ukes oppgave var «Damokles-sverd». Det visste bare Magnus Ritland Taule.

Hva har du lært siden studietiden som du skulle ønske du visste da?

Hvor fort alt sammen går, at vi bare er her et lite øyeblikk. Jeg skulle ønske jeg hadde skjønt det tidligere, og grepet flere sjanser.

Det er ikke de dumme tingene jeg har gjort jeg angrer på, men de tingene jeg aldri fikk gjort.

Har du tips til studenter som er i samme bransje som deg?

Forbannelsen i vår bransje er selvopptatthet. Har du lyst til å bli kjendis, burde du se etter en annen jobb. Kjendiser er nemlig veldig dårlige journalister. Som journalist må du være genuint opptatt av andre mennesker. Man må være nådeløst ærlig når det kommer til studie- og karrierevalg. Om du tror det skal stå en marmorbyste av deg et sted, kommer du mest sannsynlig til å mislykkes.

Tekst: YNGVILD GOTAAS TORVIK Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz 07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Emomandag 10:30 Råmix 11:00 Skumma Kultur 12:00 Alternatip 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Grenseland (R) 22:00 God Gli (R) 23:00 Bulldozer (R)

TIRSDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Bulldozer 11:00 Hardcore 12:00 Dønn i Støtet 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R)

22:00 Nytelse (R) 23:00 Råmix 23:30 Radiodokumentaren

ONSDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Grenseland 11:00 Fotball på Boks 12:00 Soft Science 12:30 Gult Kakestykke 13:00 Fuzz Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Hardcore (R) 23:00 Vatikanet (R)

TORSDAG 07:00 08:00 10:00 11:00

Morgenmusikk Frokostblanding God Gli Kinosyndromet

12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentaren 13:00 Plutopop Pause 21:00 Studentersamfunnet på radio 22:00 Nyhetsuka (R) 23:00 Umir (R)

FREDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Nyhetsuka 11:00 Umir 12:00 Venstreparty 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 bOka Radio 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

07:00 Morgenmusikk

08:00 Frokostblanding (R) 10:00 DNSRL 11:00 Brunsj 12:00 Vatikanet 13:00 Ordet på gaten Pause 21:00 Dønn i Støttet (R) 22:00 GoRiLLa (R) 23:00 Fuzz (R)

SØNDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Kinosyndromet (R) 11:00 Fasjonabel 12:00 Nytelse 13:00 Blodharry Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Alternatip (R)

Svar: 1. Kyrillisk 2. Læren om jordskjelv 3. Fra midten og ut 4. Hordaland 5. Red Bull 6. The Aller Værste! 7.

Onan 8. DuPont 9. 1905-1907 10. Marouane Fellaini

MANDAG

Student-TV.

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

19

STUDVEST

EKSPONERT

JIN SIGVE MÆLAND Fotoredaktør

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Søvn er tilstanden som mennesker og dyr periodisk inntar for å hvile; en tilstand med sterkt nedsatt bevissthet.

Under søvn skjer det flere fysiologiske forandringer i kroppen: puls, stoffskifte og kroppstemperatur reduseres, skjelettmusklene slapper av, blodårene utvides, øynene lukkes.

- Wikipedia

Høsten 2012 30.08 Angelicas Elegy + supp: LoveLoveLove 31.08 Krachmacher 07.09 The Megaphonic Thrift 11.09 Machine Gun Kelly 13.09 The South 14.09 Hellsongs 21.09 Polkabjørn og Kleine Heine 22.09 Radiofantomene 26.09 I samarbeid med IRA IRA: Sleepy Sun 27.09 Purified in Blood 28.09 Elephant9 04.10 Oslo Ess 05.10 Superfamily 11.10 Daniel Norgren + Dig Deeper 12.10 Mikhael Paskalev 18.10 Rival Sons 20.10 The Soundtrack of Our Lives 02.11 Bendik 25.10 Casa Murilo 08.11 CCTV 26.10 Fire Walk With Me vol.3 16.11 Valentourettes 24.11 Kråkesølv

Årets konsertarrangør 2011 www.hulen.no // www.facebook.com/hulenbergen // www.twitter.com/hulen

Bør alle studere?

Det er nærmest blitt et krav at alle skal ha høyere utdanning. Er dette en berikelse eller et sløseri for det norske samfunn? Lærer man nødvendigvis mer som student enn i arbeidslivet? Har det gått inflasjon i høyere utdanning? Hvilke konsekvenser har dette for kvaliteten på utdanning?

Selskapet til vitenskapenes fremme arrangerer sammen med Studvest en essay-konkurranse for alle studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Essayet skal være maks 1000 ord, ha godt språk og bred journalistisk appell til alle studenter.

De tre beste essayene premieres i form av stipend til en verdi av 10 000, 5000 og 1000 kroner.

Bidrag sendes til post.svf@uib.no Frist er 8. oktober Spørsmål kan rettes til Guldborg Søvik, generalsekretær i Selskapet til vitenskapenes fremme, tlf. 55 12 22 10 eller Astrid Hauge Rambøl, ansvarlig redaktør i Studvest, tlf. 55 54 52 06/91 52 59 66.

Studentersamfunnet arrangerer i samarbeid med Studvest debatt om tema.

Studvest-samtalen: Universitet for eliten?

Torsdag 30. august kl 19 i Tivoli, Kvarteret

22

29. august 2012

KULTUR

STUDVEST

SEIGMEN TIL HULEN

Konsertinstitusjonen Hulen har annonsert haustprogrammet, og eit av • dei store trekkplastera er «Seigmen», det legendariske norske rockebandet

frå 90-talet. Heilt sidan dei som ukjent band spelte på Hulen for første gong, har tilhøvet mellom begge vore spesielt. – Det er ikkje for ingenting at backstagerommet har “SEIGMEN + HULEN = SANT” innskrive på veggen; dette er ei kjærleikshistorie, skriv Hulen på si nettside.

Nisjefestivalene florerer i Ber De små musikkfestivalene blomstrer som aldri før, men selve festivalbegrepet splitter musikkmiljøet.

Tekst: PÅL KVALNES Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

– Kaller du det kunst er det kunst, og kaller du det en festival er det en festival. Å kalle det en festival er faktisk et markedsføringskonsept, sier musikkanmelder i BT, Einar «Engelen» Engelstad.

Engelstad lister opp noen kriterier for at det kan kalles en festival.

– Den skal gå over minst to dager, ha et variert tilbud utover rene konserter, og at du kan kjøpe en pakke for å få hele greien i ett.

Tydelig profil

Hvor mange dager festivalen går over er ikke avgjørende for om det er en festival, mener festivalsjef for Bygdalarm Arne-Kristian Teigland.

– Når det involveres et program, folk, penger og en organisasjon er det straks mer enn bare en fest, sier Teigland.

Store profilerte band som er «overspilte», eksempelvis DumDum Boys, vil aldri bli invitert til å spille på Bygdalarm. Målgruppen til festivalen omtales av Teigland som «kule hipstere med fargede bukser».

– Målgruppen vår er kule trettiåringer. Hvis vi får dem til å komme, så kommer alle de yngre, kule hipsterne også, mener Teigland.

Fallgruven mener han imidlertid er å trekke ukule trettiåringer, for da kommer ingen andre.

Misliker begrepet

– Vi er ikke en festival, men vi kaller det en konsertserie, sier Edda Magnusdottir. Sammen med Line Ira er hun en av to ansvarlige for Perfect Sounds Forever.

Profilen til konsertserien kan forklares enkelt med grunnen til at den ble startet i utgangspunktet.

– Ingen andre booket de bandene vi hadde lyst til å se, sier Ira. Magnusdottir legger til at

GAMBLING. Arrangørene bak Perfect Sounds Forever innrømmer at de noen ganger må ta en risk for å booke det de selv vil høre.

det ikke alltid er sånn at deres – Festivaler er ofte utendørs, musikksmak gjenspeiles i pub- med teltliv, mange scener, likumstall. Likevel er det nok dokøer, ølkøer, og så må man besøkende til springe rundt at festivalen Festivaler er ofte for å rekke ting går godt. og alt er bare utendørs, med – Vi liker kaos, påstår ikke å bruke teltliv, mange scener, Ira. « I n d i e - b e - dokøer, ølkøer, og så Ved å reklamgrepet», men må man springe rundt ere for seg som det blir fort for å rekke ting og alt en konsertserie det, sier Mag- er bare kaos viser det også nusdottir om Line Ira, ansvarlig Perfect Sounds Forever til at man kan musikken på se alt man har arrangementet. betalt for fordi alt foregår på én Hvorfor de ikke vil kalle scene. sitt arrangement for en festival – Det er festivaler som handler om negative assosias- reklamerer med at du kan se joner til festivalbegrepet. omtrent femti band på en kveld,

men du rekker jo ikke det, sier Magnusdottir.

Få overlever

For å klare seg mener Engelstad at det er to ting som må balanseres, publikumsfrieri og en nisje.

– Problemet er at uten en nisje blir det vassent og uten identiet. Hvis du får en identitet blir den ofte litt sær sånn at bare venner og kjente kommer, og ikke andre, sier Engelstad.

Levedyktigheten for de mindre festivalene baseres på balansen, ifølge Engelstad, og påpeker at «Lost Weekend» opplevde nettopp dette problemet.

– Det som dessverre kjennetegner de små festivalene er at de færreste varer mer enn to år, mener anmelderen.

Festivalsjefen for Bygdalarm mener man ikke skal bruke penger man ikke har, og ikke overvurdere publikumsgrunnlaget. Bygdalarm har blitt arrangert siden 2007, og lever i beste velgående, ifølge Teigland selv.

– Vi har bygget opp festivalen rundt ideene våre og vår identitet, som er knyttet til bygdekulturen, forteller Teigland.

STUDVEST

KON-TIKI SUKSESS

•

23

29. august 2012

Den nye Kon-Tiki filmen sette ny norgesrekord i helga. Aldri før har ein norsk film gjort det så bra i opningshelga. 157 000 nordmenn løyste ut kinobillett for å oppleve spelefilmen om Thor Heyerdahls dramatiske ferd over Stillehavet. Max Manus vart til samanlikning sett av 134 000 betalande i opningshelga, skriv BT.

KULTURINDUSTRIEN

Privatprodusert kultur er big business i Bergen. Alt frå konser• tar på Koengen til stand up-show med Dagfinn Lyngbø, er med på

å trekke turistmasser til byen. Desse legg igjen att pengar. Revy & Teaterservice har spesialisert seg på å selge hotellpakkar, inkludert billett, hotellrom, frokost og middag, til utenbys kulturkundar for i gjennomsnitt 1300 kroner stykket, skriv BA.

KNOPFLER TIL KOENGEN

•

Det kan vere duka for nok eit stort konsertaugeblikk på Koengen når Mark Knopfler gjestar Plenen på Bergenhus festning 12.juni neste år. Gitaristen frå Dire Straits skal spele totalt 72 konsertar i 25 europeisk land. Tre av konsertane er lagt til Norge. Knopfler vitjar óg Hamar og Stavanger, og billettsalet startar 5. september klokka 09.00.

rgen MINDRE FESTIVALER DU BØR VITE OM

• Bergen Reaggeafestival (24.25.08)- Holder for tiden til på Opera og har artister som spiller- wait for it- reggae.

• Beyond the gates (23.-25.08)- Metalfestival på Garage.

• Bygdalarm (06.-07.07)- Sterkt knyttet til bygdekultur og booker mellomstore band som kule trettiåringer liker.

• Ekkofestivalen (20.10-3.11)- Ikke egentlig en veldig liten festival.

Basert på elektronisk musikk.

• Eggstockfestivalen (06.-08.06)Rockefestival på Kvarteret for utablerte band i Hordaland rett og slett.

• Holbergdagene på Griegakademiet (25.11-04.12)- Musikk med utgangspunket i opplysningstiden og den klassiske tradisjonen.

• Morellfestivalen (25.-29.07)- En festival som inneholder både visesang og kvalifisering til NM i morellsteinspytting.

• Periferifestivalen (24.-25.08)- En mellomstor festival som med stor bredde innenfor flere sjangre ute i Bergens periferi.

• Perfect Sounds Forever (23.25.08)- En mindre konsertserie som omtales som Indie-festival mot sin vilje.

• Phonofestivalen (13.-15.09)- Arrangeres av Studentradioen og forsøker å holde seg unna noen kommersiell profil.

• Utkantfestivalen (26.-29.07)- En kommersiell og radiovennlig festival på Skjerjehamn.

UNDER SAME TAK. Lang kø utanfor Kvarteret allereie før Helhus opna laurdag.

Største sidan gjenopninga Fadderveka var ein suksess for Kvarteret, og laurdag var nærare 1500 personar innom.

– Kvarteret er i ferd med å revitalisere seg, meiner eksternansvarleg.

Tekst: SONDRE ÅKERVIK Foto: SESILIE BJØRDAL

Sidan gjenopninga i 2010 har Kvarteret slitt med å nå gamle høgder kva gjeld besøkstal.

Gode arrangement og studentvenlege prisar i baren har ikkje nødvendigvis gitt mange betalande, men Astrid Istad, eksternansvarleg ved Kvarteret, trur ting er i ferd med å snu.

– Eg var veldig nervøs før semesterstart, men no er eg letta ettersom vi har hatt slik ei fantastisk opning.

I halvårsrapporten som kom før semesterstart går det fram at Kvarteret ligg 170.000 kroner over budsjett. Laurdag var det stinn brakke under Helhus.

Ikkje sidan gjenopningfesten i februar 2010 har så mange vore innom Kvarteret. I Teglverket spelte Fagernes Yacht Klubb opp til dans, medan dei andre romma var fylt av studentar frå alle studiestadane i Bergen som ein del av «Studentkamp».

– Det er tydeleg at Kvarteret er i ferd med å revitalisere seg sjølv som ein sentral aktør i Bergens kulturliv, meiner Istad.

Med helgas «Studentkamp» var studentar frå Høyskolen

i Bergen (HiB), Noroff, Norges Handelshøyskole (NHH), Sjøkrigsskolen og Bergen Arkitektskole representerte. I tillegg var Hulen og Universitetet i Bergen (UiB) til stades.

Istad vegår at det er ei utfordring å famne breiare enn kjernemiljøet rundt Høyden.

– Dei ulike studentstadane har ofte sine eigne stadar dei går til. Vi har slitt med å trekke studentar frå alle gruppene, men Kvarteret skal vere for alle seier Istad.

Studentar positive I Speilsalen måndag føremiddag har fleire funne seg godt til rette. Silje Kathrin Høyland har jobba som frivillig ved Kvarteret i eitt år, og ser ei positiv endring.

– Kvarteret har vorte flinkare til å promotore seg sjølve.

Det skjer mange kule arrangement på huset, og eg trur populariteten har auka, seier Høyland, som arbeider i skjenkegruppa på bygget.

Ho trur Kvarteret har vorte meir etablert som studentplass enn kva stoda var for eitt år sidan.

– Det er fleire folk utanfrå, som ikkje jobbar på Kvarteret, som går hit no, meiner Høyland.

Trine Løften er ny student ved UiB, og ser på Kvarteret som ein naturleg stad å gå til.

– Det er hyggelig og sosialt samtidig som ein kan finne ro og studere her, seier Løften.

24

29. august 2012

STUDVEST

KULTUR

Fyll og dur framfor kultur

EIT JANUS-ANDLET. Fadderveka har ikkje berre ei side. Både innsamlingsaksjonar og fuktige turar på byen er noko av det ein kan oppleve. - Det er mykje bra som kjem ut fra fadderveka, men dette blir ofte gløymt i lyset av festane, seier Maria Nordås, som studerar samfunnsøkonomi.

Kritikken mot fadderveka har herja den siste tida. - Media har berre fokus på det negative, seier leiar av fadderstyret.

Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN

Spalteplassen i media har ikkje vore liten når det kjem til å kritisere studentane som har farta rundt i Bergen by dei siste vekene. Lise Rakner, professor i samanliknande politikk ved Universitetet i Bergen (UiB), er ei av dei som har gått sterkt ut mot fadderveka.

– Slik fadderveka har utvikla seg, framstår dette som ei ny russetid med sterkt preg av fyll, seier professoren.

Ho meiner det er blitt verre enn tidlegare.

– Fadderveka har to andlete: Det som skjer på Nygårdshøyden, og det som befolkninga ser i sentrum. Eg meiner at fyllakalaset har blitt verre, og 2012 var, om mogleg, verre enn 2011, seier Rakner.

Ho meiner UiB bør tenkje over om dei vil ha logoen sin på fadderskjortene.

– Når studentane har UiB- med UiB-logoen. Me er verdt lologo på brystet når dei festar, goen me går med og er stolte av å blir UiB assosiert med organ- gå på UiB. Utan det sosiale i fadisert festverksemd. Ved å vere derveka hadde studentane slutslepphendt med logoen vår ta etter eit år, grunna mangelen framstår universitetet som ein på omgangskrets, seier fadderstatsfinansiert partyfiksar som styret-leiaren.

Maria Nordås, for omverda student ved fortonar seg Den delen byen ser, UiB, har delteke som ei veke fyllakalaset, har på fadderveka lang orgie to gonger. I likiført toga-, blitt verre og 2012 var, skap med Berninja- og pi- om mogleg, verre enn ntsen, meiner ratkostymer, 2011 ho kritikken er seier profes- Lise Rakner, professor i samanliknande politikk ved UiB. ufortent. soren.

– Fadderveka – Jobbar hardt er ein veldig grei måte å bli kjent Eva Michelet Berntsen, leiar for med nye folk på. Me får beskjed fadderstyret ved Det samfunns- om at det ikkje er drikkepress, vitskaplege fakultet, meiner kri- men det er såklart lettare å bli tikken er unyansert. kjent med folk når du er med på – Me jobbar veldig hardt for å festane, seier Nordås. lage ei god fadderveke, og er velHo meiner fadderveka viser dig stolte av resultatet. Studen- fram fleire sider av studentlivet. tane er nøgde og det er det som – Det kan vere skremmande tel, ikkje korleis professorar opp- for mange å byrje å studere. Då lev det. Media har berre fokus på er det viktig å vise at studentlivdet negative og gløymer alt det et ikkje berre er jobb, men også bra me gjer, seier Berntsen. sosialt og moro.

Ho seier at UiB-logoen på t-skjortene er viktig for studen- – Langt frå det UiB står for Rakner får likevel støtte frå leiar tane.

– Eg håper og trur at studen- i kulturstyret, Gøran Thengs.

– Eg er heilt einig i kritikken tane føler eit samhald når dei går

frå Rakner, sjølv om ein skal vere utestadar, seier Seetiangtham. forsiktig med å vere for moralisLikevel meiner Samfunnettisk. Det ein driv med i fadderve- leiaren at Fadderveka bør bestå. ka er langt frå det UiB står for.

– Når ein bur i ein studentby Tida bør vere inne for å spørje må ein rekne med litt liv og vitalom UiB skal ta ei enda meir aktiv itet. Det er ein viktig del av byen. rolle, seier Thengs.

Thengs synest dagens Alternative løysingar fadderordning er demokratisk Leiaren av fadderstyret håper kulturelle arrangement får problematisk.

– Sjølv om studentane sin større plass i framtida.

– Men det krev meir pengar. sjølvbestemmingsrett er viktig, er det endå viktigare å spørje Når ein ikkje har så mykje å rutte kor demokratisk det er at nokre med er det lett å vere på utefå fadderleiarar får bestemme stadar der leiga er gratis, seier programmet for tusenvis av nye Bertnsen.

Professor Rakner meiner defadderbarn. Eg trur fleire ville kosa seg i ei fadderveke som rimot ein bør korte ned heile fadderveka til to ikkje prøver å dagar tettpakkopiere ruska med faglege setida, meiner Når ein bur i ein og informative Kulturstyret- studentby må ein tiltak. leiaren. rekne med litt liv og – Å vitje BerD a v i d vitalitet gen sine uteY t t e r v i k David Yttervik Seetiangtham, leiar i Studentstadar kan dei Seetiangtham, ersamfunnet i Bergen. gjere på eigaleiar i Studenhand, utan å bli leia av ein fadtersamfunnet i Bergen, er einig.

– UiB bør involvere seg meir der i UiB-skjorte. Det er faktisk på kveldsarrangement. Ein kan ikkje så vanskeleg å finne fram i vidareutvikle fadderveka meir. Bergen, seier professoren.

Det blir for lettvint å berre drikke. Ein bør ha meir fokus på det fantastiske kulturlivet byen byr på, og ikkje berre på sjarmlause

STUDVEST

25

29. august 2012

KULTUR

Studiestart i gamledager Astri Andresen, professor ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Begynte å studere ved Universitetet i Tromsø i 1974.

– Da jeg begynte å studere var universitetet rimelig nytt.

Immatrikkuleringen var en høytidelig seremoni, og jeg kan tenke meg at rektor talte. Det var ikke noe opplegg utover det. Vi måtte orientere oss og skaffe oss venner på egen hånd, og det gikk helt fint. Det var et veldig lite universitet hvor det var lett å få oversikt. Jeg setter lite pris på noen deler av fadderuken i dag: det jeg oppfatter som et fryktelig høyt alkoholkonsum blant mange. Det er en dårlig introduksjon til høyere utdanning.

Arkivfoto: JIN SIGVE MÆLAND

Siri Pettersen Strandenes, professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole. Begynte å studere på NHH i 1969

Tidløs vulgærfyll Den ville festingen ved semesterstart er ikke noe nytt fenomen.

er. Ritualet ble avsluttet med en grundig eksaminasjon av fadderbarnene i latinsk grammatikk, og ble fulgt av vill festing for nykomlingenes regning.

Tekst: PETER HATLEBAKK

Encyclopedia Britannica forteller at det fra middelalderen og frem til det tidlige 1800-tallet var vanlig at nye universitetsstudenter ble møtt av en massiv bølge av fyll og mobbing fra eldre studenter og akademiske ansatte.

Ritualet ble kalt depositio cornuum, hornavtagingsritualet. Den nye studenten ble kledd ut som et villdyr, i dyreskinn og med horn på hodet, for å markere menneskets dyriske tilstand utenfor akademia.

Han ble deretter refset og ydmyket av universitets rektor for å være usømmelig og utilstrekkelig, før han ble båret i opptog gjennom byen.

Utkledningen ble så rituelt fjernet, for eksempel ved at hornene ble slipt av den nye studentens hode med en kvernsten. Uhell og skader var vanlig. Hele ritualet ble smurt med rikelige mengder alkohol for alle universitetets student-

Historisk festing ved UiB Selv om fadderarrangementer er et nytt fenomen ved universitetet, har alltid semesterstart blitt markert med offentlig festing, gjerne knyttet til Aktive Studenters Forenings (ASF) åpningsfester på Studenthuset.

– Det kunne bli mye halloi på studentfestene før òg. Det skjedde mer enn én gang at folk klatret opp i lysestolper og prøvde å hoppe til neste, forteller Sveinung Melkild.

Melkild var formann for ASF og Studentersamfunnet på 1950-tallet. Han vektlegger likevel at alkoholkulturen har endret seg.

– ASF-festene var ville. Men de ble nok begrenset av at mange studenter levde i en fattigdom som heldigvis ikke finnes lenger.

Dessuten var vi færre, og det var sjelden mer enn 200 studenter på noen fest på Studenthuset. Vi var for få til å gjøre noe inntrykk på byen, sier Melkild.

Mindre alkoholforbruk Tall fra Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS) viser ganske riktig at 18-20-åringenes alkoholforbruk er høyere nå enn midt på 1990-tallet, da gjennomsnittsforbruket i denne aldersgruppen var nede i ca. 3,4 liter alkohol per år, mot 5 liter i 2009.

Alkoholforbruket på 70- og 80-tallet var imidlertid vesentlig høyere, og trenden gjennom det 20. århundre har vært mot fallende forbruk. I det første enkeltåret i datasettet, 1973, var alkoholforbruket 4,5 liter. SIRUS viser særlig til at unge kvinner drikker vesentlig mer enn for en genrasjon siden som forklaring på alkoholstatistikken.

Den største endringen i alkoholvanene fra forrige generasjon går ikke på mengde, men på preferanse. Unge voksne på 1970-tallet drakk mer ren brennevin, vin og øl hvert år enn unge voksne i dag.

Hele differansen mellom konsumet nå og for førti år siden består av cider og rusbrus.

– Studiestart var en blanding av festing og introduksjon til studiene. Vi hadde faddere, jeg hadde Torstein Dahle som fadder. Vi festet, og hadde blant annet hybelfest hos fadderen. Men vi hadde også introduksjonsforelesninger, veiledning og omvisning på skole og bibliotek. Jeg husker studiestart som en veldig positiv opplevelse. Jeg syns det er fint at nye studenter blir ønsket velkommen, men jeg er usikker på hvor mye faglig det er i fadderuken. Det bør være en kombinasjon av fag og fest fra første uke.

Kjersti Arefjord, førsteamanuensis ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Begynte å studere på UiB i 1973

– Det var ingen spesiell feiring. Vi fikk et brev om at vi skulle registrere oss på Naturhistorisk museum, og ellers måtte vi ta oss rundt på egen hånd. Det var i kollokvier og seminarer vi ble kjent med andre. Jeg syns det er veldig fint at studentene i dag blir delt i mindre grupper man skal bli kjent i, men jeg synes man bør tone ned alkoholfokuset. Det blir et press om å drikke, og man føler at man må være med, hvis ikke faller man utenfor. I stedenfor å ha to uker ved semesterstart kunne man heller hatt flere møter utover høsten, for å se at alle har blitt kjent.

Stig Eriksson, filosofidoktor i dramapedagogikk ved Høgskolen i Bergen. Begynte å studere ved Norges Lærerhøskole i Trondheim i 1966

– Det fantes ikke noe apparat som tok imot oss, vi måtte finne ut av alt selv. Jeg ble kjent med medstudenter på lesesaler i forelesningspausene, og i neste omgang gjennom deltagelse i Studentersamfundet. Jeg har vært på reise den siste tiden og har ikke fått med meg fadderuken her. Jeg har kanskje vært naiv, for jeg trodde det var en seriøs innføring i institusjonens seriøse aktiviteter, og ikke en feiring.

Henry Bjånesø, høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen. Begynte å studere i 1974 i England

– Jeg var gift, så det ble ikke så mye festing på meg, men jeg tror det var noen arrangementer. Lærerne var faddere for små grupper med studenter. Møtene med fadderen var alltid på en pub, men det var ikke snakk om mer enn en halvliter eller to. Når det gjelder fadderuken i dag syns jeg det er veldig positivt med et opplegg for sosialisering, men det er for mye alkohol for mange. Det går ut over forelesningene. Det hadde holdt med noen dager. En del av studentene har ikke kontroll og drikker nok mer enn de burde. I en sånn setting er det nok også lett å bli revet med.

Tekst: ASTRID HAUGE RAMBØL

26

29. august 2012

STUDVEST

KULTUR

MANGFOLD. Fredrik Rysjedal og medinitativtaker Ann-Kristin Stølan i Bergen Zines ser gjennom Bergens fanzinemateriale. Kjærlighet er ett av mange tema i en vanlig fanzine.

Japan neste for fanzine-Bergen

Om to uker skal fanzineprosjektet Bergen Zines stille ut lokale publikasjoner på Asias største kunstutstillingsmesse i Tokyo.

Tekst: KJETIL AKSNES Foto: HANNE KRISTIN LIE

«Tokyo Art Book Fair» arrangeres for fjerde gang i år, og er Asias største i sitt slag. Bergen Zines drar over kontinentet med trykksaker fra lokalmiljøet.

Fredrik Rysjedal i Bergen Zines innrømmer at de ikke velger ut spesifikke fanziner til å stille ut.

– Vi vil ikke være kurator, og tar med det vi får inn, sier han.

Fredag skal det arrangeres fanzinearrangement på Nobel Bopel hvor det er fritt frem for alle med et trykt medie til å levere inn sitt bidrag. Rysjedal forteller at det er to motiver for å fly til den andre siden av jordkloden med grasrotmagasiner fra bergensområdet.

– Det vi holder på med er superlokalt, og vi ønsker å gi et eksklusivt innsyn til det kuriøse fra Bergen. Til Japan kommer folk fra hele verden for å stille ut tingene sine. Så ønsker vi også å ta med oss ting derfra og stille

FANZINE

• Spesialblad som tar for seg et tema man ønsker å uttrykke seg mot. Trykkes i lite omfang og på idealistisk grunnlag.

• Opprinnelig gitt ut av punkmiljøet og omhandlet gjerne et band man ønsket å skrive om.

• Kommer av de engelske ordene «fan», som betyr supporter, og «magazine».

har fått en oppblomstring, Hun har hatt egen blogg, – Før var fanziner et middel, men ettersom tiden gikk og det skulle være noe å vise til ar- behovet for å publisere noe beidsgivere. umiddelbart Tenker lokalt Nå er formen forsvant, har Åsne Hagen lager fanzinen viktigere enn Åtte av ti jeg infanzinen blitt «Konstruksjon» som kommer ut f u n k s j o n e n . tervjuet da jeg prioriteten. noen ganger i året. Denne består Formen er vik- skrev masteroppgaven – Jeg jobber stort sett av lyrikk og kortprosa. tig i seg selv, hadde fått arbeid på med små, slutHagen tror dog ikke hennes pub- sier Foss. tede prosjekbakgrunn av fanzinen likasjoner passer i en internaSelv om Cecilie Foss, Har skrevet master om fanzine ter. Fanziner sjonal setting. motivasjonen passer bedre til – Jeg tror det er de mer vi- for fanzineprodusentene vil det formatet enn andre medier, suelle fanzinene som har noe for variere, er det fortsatt en måte å sier fanzineutgiveren. seg å sende inn, sier Hagen. promotere sin egen karriere på.

Cecilie Foss mener trenden Hun har selv laget oversett– Åtte av ti jeg intervjuet er at fanziner er på vei tilbake, elser av egne verker, men ser da jeg skrev masteroppgaven og at det er et større spekter av ikke for seg å markedsføre seg hadde fått arbeid på bakgrunn folk som lager egne trykte saker noe mer inav fanzinen. på fritiden. ternasjonalt.

Fanzinear– Det er gjerne folk innen frie Det er som en utDen viktigste r a ng e m e nt e r yrker som har fanziner, som forankringen veksling hvor vi får blir lagt merke driver med musikk, kunst og ligger lokalt og vist fram oss selv til av aktører grafisk design. Men nå er det Fredrik Rysjedal, leder av Bergen Zines. i språket. i kulturlivet, også en del unge, datakyndige – Nyansier hun. folk som har valgt seg fanzinen, sene blir mer riktige på origisier hun. nalspråket. I oversettelser er det Takknemlig for formatet alltid noe som forsvinner. Teks- Med fulltidsjobb utenfor fantene blir preget av oversettelsen, zineverden blir målet for Hagen å få en kreativ ventil gjennom sier Hagen. fanzinene.

Attraktive på arbeidsmarkedet – Jeg har en liste med ideer Cecilie Foss har skrevet mas- som jeg tar for meg etter hvert. teroppgave om fanziner ved Uni- Fanziner gir meg muligheten til versitetet i Bergen. Hun mener å ta tak i prosjekter som ellers fanziner var mindre idealistiske hadde rent ut i sanden, sier før, og at fanzinen som konsept Hagen.

ut noe fra Japan. Det er som en utveksling hvor vi får vist oss fram, sier Rysjedal.

Studvestsamtalen: Universitet for eliten Flere studerer samtidig som den sosiale mobiliteten blir lavere.

Utdannes det for fĂĽ eller for mange gjennomsnittlige studenter?

Panelet bestür av Inge Lønning, professor i teologi og tidligere stortingsrepresentant (H), Johannes Hjellebrekke, professor i sosiologi (UiB) og Jan Fridthjof Bernt, professor i juss.

Torsdag 30. august kl 19, Tivoli, Det Akademsike Kvarter

Annonsere her? annonse@studvest.no

Har du lyst til å jobbe i Studvest?

Studvest søker nye journalister og fotografer.

Journalister og fotografer Som skrivende journalist må du ha god språkføring, samt interesse for journalistikk og n ­ yheter. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Erfaring er en fordel for søkere til alle redaksjoner, men ingen forutsetning.

Spørsmål rettes på e-post til studvest@uib.no, eller du kan kontakte ­redaktørene:

Astrid Hauge Rambøl, ansvarlig redaktør, 91 52 59 66 Jonas Finnanger , nyhetsredaktør, 99 50 41 09 Sondre Åkervik, kulturredaktør, 47 89 73 60 Jin Sigve Mæland, fotoredaktør, 92 22 93 27

Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no. Dersom du søker på jobb i flere redaksjoner, må du sette disse opp i prioritert rekkefølge.

Søknadsfrist torsdag 30. august.

STUDVEST

29

29. august 2012

ANMELDELSER

Foto: FILMWEB

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

FILM spillefilm

«Kon-Tiki» Regi: Joachim Rønning og Espen Sandberg

Vellykket vanvidd Storslått. Spektakulær. Episk.

Du har hørt dem allerede, superlativene som har haglet etter Kon-Tiki-premieren forrige uke. Og de stemmer langt på vei. Den dyreste norske filmen noensinne snakker i alle fall Hollywoods spektakulære og svulstige språk. Riktig nok ikke når det kommer til Heyerdahls engelske aksent (hovedrolleinnehaver Pål Sverre Hagen mestrer heldigvis kunsten å spille på utpreget Larvik-engelsk uten at det bare blir parodisk) – men med tanke på spenningsoppbygging, lettfattethet, imponerende filmfoto og skamløst publikumsfrieri.

Heyerdahls vanvittige evenMUSIKK glam-rock

tyr kjenner vi allerede. Hvordan det gikk med flåteferden fra Peru til Polynesia lærte man jo i barndommen av far eller mors høytlesning på sengekanten. Og når historien allerede ligger der og liksom vaker i vannkanten, kommer alt ann på hvordan skuta sjøsettes.

Regissørene Joachim Rønning og Espen Sandberg lykkes i å forvandle Kon-Tiki-eventyret fra en utrolig godnatthistorie til et 118 minutters Hollywoodepos, og valget av Hagen som den ambisiøse og eventyrlystne helten er svært vellykket. I New York går Heyerdahl på jakt etter publisering, anerkjennelse og startkapital. Hoverende og van-

tross for tilsynelatende uendelig med plass, et helt stillehav, er flåten mest av alt klaustrofobisk og ferden langtekkelig. Og når de bare driver inn i uvissheten må vel gnisninger mellom mannskapet så vel som mellom balsa-stokker og bindeverk nødvendigvis oppstå. Sandberg og Rønning har justert Watzinger-karakteren til en noe mer nervøs og småklønete fyr enn han egentlig (visstnok) var. At dette er en spillefilm og ikke en dokumentar (den finnes allerede, den eneste norske filmen som har vunnet Oscar, se den) vet de fleste. Watzinger fremstår likevel en smule overtydelig i all sin klossethet og skepsis, selv

om nervøsiteten hans først og fremst er menneskelig.

Plutselig er det hele nesten over: teksten «Dag 101» fyller lerretet. Hæ, er de fremme allerede? Bare noen hundre meter igjen? Om handlingsgangen kanskje er like flat som Heyedahls flåte, eller i alle fall ganske strømlinjeformet, unngår sluttproduktet å fremstå flatt i sin helhet. Med byggverket rundt, de skvulpende relasjonene om bord og de voldsomme utfordringene som møter mannskapet, underholdes publikum hele filmen gjennom.

YNGVILD GOTAAS TORVIK

«Hot Cakes» The Darkness (Canary Dwarf Records)

Å gi seg mens leken er god

The Darkness’ vokalist Justin Hawkins tar seg kanskje litt vann MUSIKK indy-pop

skelige forleggere bare rister på hodet av teorien hans, og avvist går han duknakket og forsmådd rundt i ring. Men så møter han sin nye venn og nestkommanderende, Herman Watzinger (Anders Baasmo Christiansen).

De tar saken i egne hender og skåler seg inn i solnedgangen (sittende på et hustak med hovedstadens skyline i bakgrunnen, selvfølgelig).

Det er først når storbyklisjeen forlates og flåten sjøsettes at ferden og filmen starter for fullt. Mye skjer i hurtig tempo (uvær, sjøsyke, haiangrep), samtidig som regi og skuespill på elegant vis klarer å formidle ekspedisjonens paradoks: Til

over hodet når han i god gammel «glam»-stil kommer med påstanden «every man, woman and child wants to… suck my cock!» i løpet av første strofe av innledningssporet «Every Inch Of You». Ironisk ment eller ikke, det gjør det i hvertfall vanskelig å ta resten av albumet seriøst.

The Darkness er tilbake etter syv års pause. «Hot Cakes» er deres tredje studioalbum. Det er vel få som ikke husker deres store hit og landeplage i 2003, «I Believe

In A Thing Called Love», etterfulgt av «Love Is Only A Feeling» for de som virkelig var fans.

Etter første låt og et par rynkede øyenbryn starter en parade av flaut fengende låter.

Både «Nothin’s Gonna Stop Us», «With A Woman» og «Keep Me Hangin’ On», er glam-rock på sitt beste, hvis det finnes noe som heter det. Det er tydelig preg av rytmiske gitarriff, gjentagende sangstrofer man lett får på hjernen og alt det som hører rocken til.

Spesielt «With A Woman» er en skikkelig gladlåt som man bare blir nødt til å like.

På tross av en god parade av potensielle radiohits er det likevel ingen tvil om at disse slengbukse-og-altfor-stor-V-halsutringede «glamgutta» prøver litt for hardt denne gangen. Selv om det i 2003 var halvkleint med menn som var litt for gamle til å gjenoppleve ungdomsforelskelsen, så gikk det greit, og «Premission To Land» er et al-

bum vi enda kan glise av. Den tid er forbi, for denne gangen blir det ikke bare halvkleint, men flaut.

Halvveis ut i albumet går det skeis og resten av låtene kunne de med fordel kuttet vekk. Det kan virke som de gjør et desperat «jo-mer-bråk-jo bedre»-forsøk og de hever volumet noe voldsomt.

I tillegg er det vanskelig å skille sangene fra hverandre.

Noen ganger er det kanskje best å gi seg mens leken er god?

KAMILLA DANIELSEN

«Beacon» Two Door Cinema Club Kitsuné/Cooperative/Universal

Dans, dans, funky dans

Takket være internett, MySpace og et knippe bloggere har Two Door Cinema Club klart å komme

seg opp og frem. Indie-poperene fra Nord-Irland er kanskje best kjent her hjemme som «de som har den sangen til Fantareklamen». Trioen ble en øyeblikkelig hit med sin dansbare musikk, og har til tider blitt sammenlignet med andre «flinkis»-band som Phoenix og Postal Service. Sangene deres blir båret frem av den intrikate gitarspillingen til Alex Trimble og Sam Halliday. Noen ganger med en melodiøs og fin rytme; andre ganger driver de hverandre fremover som det

skulle være en kamp mellom liv og død.

«Beacon» er bandets andrealbum, og er oppfølgeren til suksessen «Tourist History».

Formelen som ga bandet suksess den gang, er blitt videreført til «Beacon». Dette skaper et gjenkjennelig lydbilde som øret aksepterer fra første stund.

Det nye albumet er raskt ute av startblokken og allerede ved første sang får man servert en pangstart. «Next Year» er en god poplåt med en lystig melodi og

en noe melankosk tekst: «Maybe someday / you’ll be somewhere / talking to me / as if you knew me». Dette skaper en herlig kontrast.

«Someday» og førstesingelen «Sleep Alone» følger opp den dansbare stilen fra debutplaten; de er gode, safe sanger. Albumet inneholder også et knippe halvfunky sanger. «Handshake», «The World Is Watching» og «Sun», viser at bandet stadig er i utvikling og får flere strenger å spille på. Refrenget på «Sun»

sender for eksempel ut vibrasjoner som ville gjort Toto stolt.

«Beacon» sitt største minus er imidlertid at sangene har en tendens til å flyte over i hverandre. Særlig albumets siste del blir noe likt og gjentagende.

Jevnt over er likevel «Beacon» en solid gjennomført skive som inneholder mange høydepunkt.

JIN SIGVE MÆLAND

RICKS PRESENTERER:

Quiz-nights NYHET! STUDENTPRIS : 100,- i døra on sdager!

Ordinærpris: 130,-

with

Anthony Hill SESONGSTART

TORSDAG 16. AUGUST! GIRLSQUIZ PÅ WAVE MANDAGER - 20.30

ONSDAG 20.30 ONSDAGERKL KL21.00 21.00 //FREDAG FREDAGERKL KL20.30

SESONGSTART 22.20.00 AUGUST DØRENE ÅPNER

Torsdag - Finnegans - 20.30 Fredag - Ricks - 20.30

www.standupbergen.no www.standupbergen.no

BILLETTER:

RICKS TEATER

ONSDAG 5. SEPTEMBER www.billettservice.no

RICKS TEATER LØRDAG 15. SEPTEMBER www.billettservice.no

WWW.RICKS.NO

STUDVEST

31

29. august 2012

Apropos.

BAKSNAKK

Hodepryd «Klipp deg!» og «Kan ikke du ta og klippe

deg?» ble etter hvert en frase som kom mot meg nesten like ofte som «Hei», «Hallaisiken» og «Hallao». Etter hvert skjønte jeg at min indre Francesco Totti måtte undertrykkes og en tur til hun med saks kanskje var nødvendig.

Trøyer strikken Baksnakkredaksjonen vil være like preppy som Dagens Næringslivs glossy fredagsbillag D2. Iført gul Ralph Lauren-cardigan, tversoversløyfe og seilersko har vi intervjuet en «rebell» som gjør «opprør» mot alt det «etablerte».

For noen år siden levde Vincent Leibner (32) et vanlig liv. Etter teatervitenskapsstudier i Wien og fransk filologi i Bern hadde han landet en prestisjefull jobb som kunstinnkjøper i farens galleri. To år gikk, med forreningsreiser og arbeid til langt ut på ettermiddagen. Men Vincent var ikke fornøyd med sitt A4liv. Han ville utfordre og skape. Etter noen år med prøving og feiling fant han til slutt det som skulle bli hans forté; strikking.

– Jeg ønsker å utfordre konvensjonene om hva strikking kan være. Derfor har jeg strikket en genser uten hull til hodet. Den er ikke laget for å ha på seg til hverdags, men for å skape debatt rundt hva klær skal være, sier han og setter porselenskoppen på skålen med et høyt klirr.

– Jeg har også strikket en stillongs av strikk. Gummistrikk.

Ifølge en fyr jeg kjenner, som har studert litt fysikk, kan man, hvis man har den på, generere så mye statisk elektrisitet at det kan ta livet av en voksen mann.

– Under parolen «Strikk ditt liv» strikker jeg nå en enorm genser med scener fra hele livet midt på. Fra fødsel til målløs vandring i Berns gater. Ja, det er til og med et motiv av meg som strikker denne genseren. Ganske meta, sier han og smiler tilfreds så hele perleraden av hvite, rette tenner glinser i høstsolen.

Bildetekster: 1. REBELL. – Jeg er litt usikker på om det etablerte samfunnet er klar for denne typen strikking, sier Vincents stemme et sted langt inne i den lodne, grønne genseren. Den har ikke hull til hodet, noe som gjør den både varm og litt ubehagelig å ha på, ifølge Vincent.

2. GULLGENSER. Den genseren Vincent syntes var mest slitsomt å strikke var denne hettegenseren i 24 karats gulltråd. Den veier ni og en halv kilo og er overraskende sval å ha på, siden gull har begrensede isolerende egenskaper.

• Bildene falt dessverre ut da papiret er langt fra glossy nok.

Det er altså ingen spøk å være kunstner. Leibner jobber nå med sitt magnum opus.

Det er få ting i denne verden som er så pinlig som å prøve å se den 17 år gamle frisørlærlingen i øynene når alt hun ser på er håret ditt, etterfulgt av en diskret himling med øynene. Det er da du innser at «Garnier Fructis»-shampoen til 20 kroner kanskje burde vært oppgradert og at balsam ikke bør være et fremmedord, men en nødvendighet.

Det andre pinlige øyeblikket dukker opp i øyeblikket det nyvaskede håret mitt må vaskes på nytt. Det er en rar følelse når en annen person stryker sine fingre gjennom håret ditt og spør «Er det passe tempratur på vannet?». Følelsen av å ikke kunne vaske sitt eget hår, blandet med at hun stikker armhulen sin i ansiktet mitt kan best beskrives med #DenFølelsen Tilbake foran speilet dukker det opp et nytt problem. Det går opp for meg at jeg begynner å bli jævla tynn i håret. Jeg har hørt at jo kortere hår, desto fyldigere ser det ut. Jeg forklarer at jeg vil ha det kort.

Hun responder med et smil og ber meg ta av meg brillene. Med -3 og -3,75 i brillestyrke starter spenningen, i speilet ser jeg konturene av en dame som klipper håret mitt.

Når hun er ferdig tar jeg på meg brillene

Følg Studvest på:

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

facebook.com/studvest @studvestno

Når jeg tror at helvete er over og jeg har

De 500 pornofilmene Oddvar Stenstrøm kjøpte for å vurdere om TV2 skulle sende porno på kveldstid er sporløst forsvunnet. Hvem som tok dem er et mysterium.

www.studvest.no

– Du finner løsningen på side 18.

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Sondre Åkervik sondre.aakervik@studvest.no Telefon: 47 89 73 60

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Hilde Mortensen Sandvær

Anette Hjelle Volden

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Ida Sekanina

Kjetil Aksnes

Jarle Hovda Moe

Yvonne Røysted

Anne-Elisabeth Dyrdal

Fotoredaktør

Grafi sk utforming

Anders Helgerud

Kim Arne Hammerstad

Kamilla Danielsen

Ansvarlig redaktør

Jin Sigve Mæland

Hedvig Elisabeth Andersland

Jin Sigve Mæland

Nora Lindtner

Peter Hatlebakk

Astrid Hauge Rambøl

jin.maeland@studvest.no Telefon: 92 22 93 27

Turi Reiten Finserås

Ida Helen Skogstad

Hege Mølnvik

Pål Kvalnes

Kristine Turøy

Hanne Kristin Lie

Anders Sætra

Vera Gomes

Andreas Kleven Rasmussen

Eline Kirkebø

Eirin Egge Ryan

Vilde Grimelid Oppedal

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

astrid.rambol@studvest.no Telefon: 91 52 59 66

Data- og nettansvarlig

Inga Potter

Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66

Julie Elise Hauge

Mediatrykk

Illustratører

Tomasz A. Wacko

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Kamilla Andersen

Sesilie Bjørdal

Jonas Finnanger jonas.finnanger@studvest.no Telefon: 99 50 41 09

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Simen Langeland

Trykk

Ole Fredrik Hvidsten Kjetil Golid Linn Jeanett Fylkesnes

Jarle D. Haukeland

og får bakoversveis. Kort, ja.. hehe, ja, så kort blir det når du ikke ser noe under klippeprosessen. Frisøren henter frem speilet og viser meg hvordan det ble bak.

Hun snakker om klippekanter og fall, det eneste jeg får med meg mens jeg nikker, er at månen min er blitt større siden sist.

kommet meg ut fra frisøren, får jeg nok en gang en støkk. Jeg blir rett og slett skremt av mitt eget speilbidet for hver gang jeg går forbi et vindu. Marerittet avsluttes med caps på hodet og lettelsen av at det er ett år til neste gang.

ONSDAG Aktive Studenters Forening presenterer: Lukestar + support: Dråpe Kvarteret, 22.30

TORSDAG NOPA 75 år Håkonshallen, 19.30

Angelica’s Elegy + supp. LoveLoveLove Hulen, 2100

Brødrene Iversens Orkester Dyvekes Vinkjeller. 2100

Sahg Kvarteret, 2100

FREDAG Silja Dyngeland Garage, 2200

Herr Nilson Kvarteret, 2230

LAURDAG Kristin Bergsvik Teater Ludvig bar Scandic Neptun, 1400

SAMFUNNET The A-team of Climate Research

SCENE Dagfinn Lyngbø – Stereo

Øyeblikkets betingelser Hordaland museum, til 21.10.

Stine Belden Røed: Damen og Pelargoniaen Nobel Bobel, tors 2000, til 5.10

ANNA Jam

Teglverket, Kvarteret ons (29.08) 2100

Edle Dråper + Biff-torsdag Stjernesalen, Kvarteret tor 1900

Quiz med Thomas Anthony Hill

Rick’s Café & Finnegan’s Irish Pub tor 2030

Quiz m/ Jan Arild Breistein Café Opera fre 1900

Fanzinekveld

Nobel Bobel, fre 1800

verftet USF, fre 1900

Frigjørende dans, en blå måne kveld

Espeland leir, til 01.09

Friday Vorspiel Thomas Anthony Hill

Stjernegulv

Rick’s Café & Finnegan’s Irish Pub fre 2030

Klubbkveld med Stand Up Bergen Klubbkveld med Stand Up Bergen

Stjernesalen, Kvarteret fre 2100

Poesiaften med Immaturus

Grøndahls flygel- og pianolager, Kvarteret lau 1900

Nybegynnerkurs i argentinsk tango Jekteviken 5, fre 1830 til søn

Byfjellstrimmen Bergen turlag

Kom Deg ut-dagen: Eidsvåg – Fløyen, søn 1100

UTSTILLING

Bryggens Museum, til 31.08.

Aspendoscafè, man 1800

Cinemateket USF, søn 21.00

Den Rasende Oksen

Cinemateket USF, søn 1900

Williard

Filmklubben, Tivoli, søn 1900 Ung Film-festivalen 2012 USF Verftet, Knipsu, fre-søn 1200

Nikolai Astrup

Galleri Oz, til 29.09

Galleri Oz 10 år

Galleri Format, til 23.09.

Filmklubben, Tivoli, ons (05.09)1900

Brødrene Løvehjerte

Cinemateket USF, tys 2100

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 31.12

Mennesket og tingene

Bergen sentrum, til 10.09

Raff Designuke

Vestlandske Kulturindustrimuseum, til 14.09

Bien bar, ons 2030

Quiz

Fjøsanger – Gullsteinen – Løvstakken tirs 1800

Byfjellstrimmen Bergen turlag

Stjernesalen, Kvarteret man 2030

Quiz

Café Opera man 1900

Quiz m/ Jan Arild Breistein

MikroMandag

Backgammonturnering Galleri Krydder, til 20.09

Grøndahls flygel- og pianolager, Kvarteret man 1900

Fragment fra fortida

Grafikar Magne Vangsnes De kulturhistoriske samlinger, til 31.12

Revolusjon Revolution – Laurie Grundt

Rick’s, ons (05.09) 2030

Rick’s, fre 2030

Turandot – utendørs sommeropera

Ole Bull Scene, til 22.12

Rick’s, ons (29.08) 2030

Klubbkveld med Stand Up Bergen

Kvarteret, Teglverket, ons (05.09) 1800

Performance-aften

Kvarteret, Teglverket, tys 1800

Kvarteret, Tivoli, tor 1900

Studvest-samtalen: Universitetet for eliten

29.august – 5. september 2012

SØNDAG Ingen konsertar denne dagen

MÅNDAG Ingen konsertar denne dagen.

TYSDAG Ingen konsertar denne dagen.

ONSDAG Ingen konsertar denne dagen

FILM Mot Veggen Filmklubben, Tivoli, ons (29.08) 1900

Tause Vitner Cinemateket USF, ons (29.08) 1900

Den Rasende Oksen Cinemateket USF, tors 18.30

Williard

Cinemateket USF, tors 2100

Møte mellom Kvam og Roma I fargar

Fargo

Lysverket, Bergen Kunstmuseum, til 08.09

Forgotten Silver

Bergen Offentlige Bibliotek, man 1800

Begjær

Galleri Puls, til 01.09.

Kvarteret, 2100

Blacula

Stenersen, Bergen Kunstmuseum, til 16.09

Helhus: Eva & The Heartmaker, Bow To Each Other, NRWY, Marius Wiik++ Thea Hjelmland

Cinemateket USF, tys 1900

Kinasamlingen

Shaft

Young and Loving 2012! retrospektiv +1

Nobel Bobel, 2000

Shaft

Cinemateket USF, ons (05.09.) 1900

Blacula

Cinemateket USF, ons (05.09) 2100

VINNI

OLE BULL SCENE

6. NOVEMBER

PEER GYNT GRIEGHALLEN 11. OKTOBER

JOHN OLAV NILSEN & GJENGEN

MADAM FELLE 28. SEPTEMBER

OTIS GIBBS

PEER GYNT - GRIEGHALLEN 20. OKTOBER

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

USF VERFTET 27. SEPTEMBER

KID INK

SONDRE LERCHE

OLE BULL SCENE 4. NOVEMBER

maria mena

OLE BULL SCENE 25. NOVEMBER

BERGEN LIVE PARTNER

OLE BULL SCENE 26. DESEMBER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901