Studvest 2012 15

Kommentar

Nyhende

Kultur

OLE MAGNUS MOSTAD

jentegarderoben

KULTUR VS. EKSAMEN

Gi meg penn og kritt!

Kva er det som luktar?

Vil ha deg ut av lesesalen

SIDE 3

SIDE 6

SIDE 26-27

m m agas inet

SiB bryter loven

Nyhet

Foto: øyvind s. stokke-zahl

STUDVEST

Onsdag 02.05. – 08.05.

Nr. 15, 2012 Årgang 68 www.studvest.no

KvotErt ut Hun fikk flere stemmer, men en mann vant valget. – Absurd, sier politikkstipendiat.

side 7

•–

Soleklar alkoholreklame, sier Skjenkekontoret om plakatene til SiB-kafeen Muntlig.

• Samtidig

betaler samskipnaden studenter for å være edru i tre måneder.

SIDE 4-5

Arkivfoto: jarle hovda moe

Illustrasjonsfoto: jarle hovda moe

kultur

RASER MOT NHH-LEDELSEN – Hadde dagens ledelse ved NHH styrt Norge, ville dette vært et land jeg ikke ville bodd i, sier ansvarlig redaktør i K7 Bulletin.

SIDE 22-23

2

2. mai 2012

STUDVEST Leder.

SiBs dobbeltmoral • •Kafeen Muntlig på Studentsenteret, som er en del av kafédriften til Studentsamskip-

naden i Bergen (SiB), prøver med konsepter som «Blåmandag» og «Cavafredag» å lokke studenter til kafeen med nedsatte alkoholpriser. Når gjentatte undersøkelser viser at en stor andel studenter har et usunt forhold til alkohol, er det mer enn uheldig at vår største velferdsyter aktivt jobber for å tjene penger på å få studentene til å drikke mer.

• •Muntlig er ikke nedrent av studenter, men SiBs feilslåtte kafédrift bør likevel ikke føre til

økt fokus på salg av alkohol. SiBs kafeer bør i hovedsak være opptatt av å tilby billig og sunn mat. At SiB velger å prioritere arrangementer som «Blåmandag» er uheldig, og vi tviler på at de har flertallet av studentene i ryggen. I tillegg er reklamen for disse arrangementene ifølge kommunen ulovlig, noe som vitner om en slepphendt alkoholpolitikk.

• •Å drikke alkohol i hverdagen er ikke fremmed for mange studenter, og trenger ikke være det heller. Men SiBs hovedoppgave er å tilrettelegge for en best mulig studietilværelse.

Veien til vannhullet finner vi på egenhånd.

• •SiB har nylig satt i gang et prosjekt som skal sette fokus på studenters alkoholvaner.

Målet er å drive med forebyggende arbeid og få studentene til å ta mer bevisste valg. Det skulle i utgangspunktet være bra at SiB, som skal jobbe for studentenes velferd, fokuserer på studenters alkoholvaner. Kampanjen de lanserer er derimot latterlig: Fire studenter skal utfordres til å være edru i tre måneder, for så å blogge om dette «elleville» prosjektet. Hjelp til måtehold kan mange studenter trenge. SiB vil tilsynelatende at man skal gå veien om avholdenhet. Da strekker de den moralske pekefingeren såpass langt ut at den står lagelig til for hogst, og viser en dobbeltmoral som ikke kler en studentsamskipnad.

Oppsummert spriker SiBs alkoholpolitikk i alle retninger.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Astrid Hauge Rambøl

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Lisa Maria Breistein Sølvberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Jonas Finnanger Fotoredaktør: Marie Havnen Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Det er mye man burde gjort i eksamenstiden som man ikke får tid til.

Tips til superstudenter MARIA EINTVEIT Nyhetsjournalist

Ambisjonenes tid er kommet, den

tiden av året hvor man i en begrenset tidsperiode skal få til så mye, og være så flink. Det er eksamenstid. I denne perioden dukker det ofte opp ­velmente råd fra diverse eksperter i artikler man skulle finne det for godt å lese. Men selv om ekspertene kommer med det ene tipset etter det andre, er det å faktisk følge disse ofte lettere sagt enn gjort.

Styr unna Facebook lyder et av rådene.

Det stresser og distraherer, sier de. Så sant, så sant. Facebook er en tidstyv uten like. Men også en av de få kildene som gir deg en følelse av sosialt samvær, i hvert fall minner om et sosialt liv du en gang hadde. Et lite lyspunkt i en ellers grå hverdag. Å sjekke­ seg inn på Facebook-rehab midt i den kjedeligste tiden av året blir gjerne i hardeste laget for de fleste av oss.

Tren regelmessig, sier et samlet kor

av eksperter. Vi vet det er lurt, og vi tenker­ at vi skal klare det. Men, selv om det høres aldri så selvmotsigende ut, hvor slitsomt er det ikke å sitte på rumpen hele dagen lang? Og la oss være ærlige med oss selv; hva frister mest når man kommer hjem etter en altfor lang dag på lesesalen? Trede­ møllen, eller en liten dose tankeløs tv-­underholdning i ­sofakroken? For mange av oss blir det nok sistnevnte, selv om vi veldig godt vet hva som er best for oss.

Spis sunt, så får du mer energi, messer

de. Vel, det går bare ikke, rett og slett.

Når lesedagene blir lengre og lengre er det ikke gulerøtter som får oss til å holde ut. Her må man ty til godt gammeldags sukker, og sånn er det bare.

Planen om å være sunn er der gjerne, og sekken er fylt opp med frukt og grønt. Men ettersom timene går og fortvilelsen over alt man ikke har fått gjort øker, blir en tur på butikken ofte den eneste løsningen.

Et av rådene lyder så fint: Lag en over-

sikt over når og hva du skal repetere.

Repetere ja. Dette burde jo være et råd man kunne følge. Hadde man bare klart å komme seg gjennom pensum før eksamenstiden begynte. Og man hadde jo store ambisjoner om å klare det da semesteret begynte. Men på et eller annet vis forsvant mye av denne tiden som var satt av til nettopp dette, og eksamenstiden består av å repetere deler av pensumet for første gang.

Så finnes det jo mennesker som klarer

å følge alle disse rådene, og det uten problemer. Vi kjenner alle én som møter opp på eksamen veltrent, kjernesunn, kan pensum utenatt og kjempemange uleste notifications på Facebook. Fint for dem. Resten av oss får bare fortsette med ambisjonene våre om at en vakker dag, så skal vi klare det vi også.

• •De aller fleste klarer seg uten «kule» for­ eldre. Studentene i Bergen kan nok klare seg

Foto: sesilie bjørdal

godt uten en «kul» samskipnad, som prøver å være hip ved å tilby bobler til en billig penge.

SiBs kafeer bør konsentrere seg om grovt brød og billig kaffe. Det kler dem mye bedre.

Tips oss! tips@studvest.no

Veka som gjekk. Laurdag gjekk Bergen City Marathon av stabelen for første gong, og sjukepleien på Høgskulen i Bergen stilte sterkt med 10 personar til stafettløpet. Dei enda som nummer 17 av 45 deltakande lag, og lova å komme endå sterkare tilbake neste år.

STUDVEST

2. mai 2012

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. PowerPoint på forelesning og PC på eksamen er ikke alltid det riktige svaret på hva som er galt med undervisningen vår. Noen ganger er det motsatt.

Til tavlens forsvar OLE MAGNUS MOSTAD Kulturjournalist

Digitalisering av undervisningen på universiteter og

høyskoler har til tider vært et hett tema det siste året. Plakater om PC på eksamen henger rundt på Høyden. Mer PowerPoint og andre digitale hjelpemidler inn i auditoriet er slagordene. Tiden går, men undervisningen står stille.

Til tider virker det som digi­

talisering er så viktig at det blir målet i seg selv — bedre under­ visning er i så fall en heldig bi­ effekt. Selv er jeg langt fra over­ bevist. Personlig foretrekker jeg foreleserne av den gamle skolen.

De som forkynner budskapet med krittet i hånda. Gi meg penn og papir på eksamen, og jeg er fornøyd.

Nå skal det kanskje også leg­ ges til at jeg selv tilhører et at de mest tradisjonelle fagene med tanke på undervisning – sam­ funnsøkonomi. Et av fagene der krittslitasjen er størst, og med god grunn. For hva blir lærings­ utbyttet hvis foreleser bare pre­ senterer en graf på storskjer­ men? Hva blir læringsutbyttet hvis studentene ikke tas med gjennom utledningene som ender i moralen i dagens foreles­ ning – en funksjon som forteller forholdet mellom rente og ar­ beidsledighet? Noen ganger blir resultatet bedre av at notatene blir til underveis, i stedet for at man blir servert ferdigtygde slides fra en PowerPoint-fil man brukte på tilsvarende kurs i fjor.

De som mener at lysark ikke er passiviserende, har ikke vært på mine forelesninger. Vi har nok alle hatt forelesere som bruker PowerPoint-sidene som manus,

og sier nøyaktig det samme som blir kringkastet av projektoren.

Noen som sa kvalitetsfrem­ mende?

Effektiviteten blir heller ikke nødvendigvis bedre av å slippe pennen når eksamen kommer.

tillegg skal sikre gode og stabile løsninger for strøm, utskrifter og forebygging av fusk og data­ trøbbel, blir det kostbart og yt­ terligere tidkrevende. I tillegg kommer opp- og nedrigging i ek­ samenslokalene. En kjapp kostnytte-analyse tilsier for min del

Man skal levere faglig gode besvarelser på eksamen, ikke gjøre seg flid. Det har man kjærlighetsbrev til

Det enkle er ofte det beste, sies det gjerne. Og det samme gjelder ofte i undervisningen. Hylekoret som krever full digitalisering av studiehverdagen lever i en uto­ pisk verden, der det ikke er plass til de små historiene. Som pro­ fessoren som konsekvent brukte tavle i 2012, og var instituttets beste og mest populære foreles­ er, fordi «han kan få en stein til å forstå og like faget». Og eksame­ nen som var vel så grei å besvare på papir som elektronisk. Jeg har opplevd begge deler. Å tilgjenge­ liggjøre studiene ved digitaliser­ ing er kanskje en fin tanke, men kostnadene og tidsbruken er ofte for store til at det er verd det.

samensavvikling må hentes fra et sted, og det går utover blant annet antallet eksamener og kvaliteten på lesesaler. Det gjør alternativkostnadene langt høy­ ere enn å risikere en skrivekram­ pe eller to.

Samtidig finnes det åpenbare unntak. At studenter på fra før data-orienterte fag bør kunne disponere PC når semesterets lærdom skal evalueres, er intet annet enn en selvfølge. At disse studentene risikerer å måtte skrive kildekoder og program­ mere på papir, er latterlig lite hensiktsmessig. Man skal ikke behøve kampanjer for å få rek­ torene til å forstå dette.

De som har plottet formler på PC vet at arbeidet gjøres lettere for hånd. Spesielt når tidsfristen er fire timer. Man skal levere faglig gode besvarelser på eksamen, ikke gjøre seg flid. Det har man kjærlighetsbrev til. Når man i

at disse pengene kommer bedre til nytte andre steder. Å komme trekkende med at PC stadig blir en større del av hverdagen, er utelukkende latskap. Ingen har dødd av å bruke penn fra tid til annen. Økte kostnader ved ek­

– Det forferdelige er jo at vi faktisk har en del til felles

– Det er forskjell på å være et godt menneske og en god politiker

Kristopher Schau, musiker, komiker

Martine Aurdal, kommentator, om Inga

– Vi i redaksjonen er lei av syke idealer og vil vise mangfold når det gjelder kvinnekroppen

– Jeg tror det å vokse opp er nesten det samme over hele verden

og forfatter, rapporterer fra rettssaken.

Marte Thorkildsens innblanding i en en-

Isabella «Blondinbella» Löwengrip,

Karl Ove Knausgård, forfatter, er ikke

(Morgenbladet)

keltsak. (Dagbladet)

blogger, om hvorfor hun poserer naken på

redd for at amerikanerne ikke skal henge

forsiden av eget magasin. (blondinbell.se)

med i bøkene hans. (Dagbladet)

Illustrasjon: simen langeland

Foto: anders hanson

Foto: chris andré aadland

Sitert.

– Jeg mener selv jeg er et sunt og sterkt forbilde Tone Damli, artist. (side2.no)

4

2. mai 2012

NYHET

STUDVEST

– Infantilt ordgyteri

• I kommentaren «Hjernedødt skvalder» i Universitas, studentavisen i Oslo, kommer professor Bernt Hagtvet med krass kritikk av avisen. Årsaken er en anmeldelse av faget «Folkemord og politisk massevold i det 20. århundrets politikk» med tittelen «Sirkus Hagtvet». Faget får karakteren C og omtales blant annet som en «lekegrind for viktigperer». Hagtvet mener journalisten avslører en « grunnleggende frivol attityde» i artikkelen. I slutten av leserinnlegget oppfordrer Hagtvet rektor ved Universitetet i Oslo om å tenke over om de er tjent med en slik avis og oppfordrer alle sine kolleger til boikott av avisen.

Lokker studentene med ulovl Samtidig som SiB set­ ter i gang et prosjekt for å få ned alkohol­ forbruket blant stu­ denter, reklamerer SiB-kafeen Muntlig for billigere øl og cider.

Tekst: YVONNE RøYSTED foto: jarle hovda moe

I tiden fremover skal Student­ samskipnaden i Bergen (SiB) satse hardt på bevisstgjøring rundt studentenes alkoholva­ ner. Studentrådgivningen øns­ ker å redusere antall studenter som har et risikofylt og helse­ farlig alkoholkonsum, og har derfor ansatt en prosjektleder til å koordinere arbeidet med dette .

Soleklare lovbrudd Samtidig, i den SiB-drevne ka­ feen Muntlig på Studentsen­ teret, reklameres det på flere plakater for blant annet «Blå­ mandag» og «Cavafredag», som kan friste studentene med la­ vere priser på både øl og cider.

Muntlig melder om betydelig flere besøkende etter at kon­ septene ble innført.

På to av plakatene gis det også konkrete priser, der en 0,5 liter Hansa-øl er satt ned til 35 kroner på mandager, og 40 kro­ ner på fredager. Dette er i følge skjenkekontrollen ulovlig.

– Dette er soleklar alko­ holreklame, sier Linn Trones, kontrollansvarlig ved kontoret for skjenkesaker i Bergen kom­ mune.

Hun viser til alkoholre­ klameforbudet, der det står at absolutt all reklame for alkohol er ulovlig.

Dette er soleklar alkoholreklame Linn Trones, kontrollansvarlig ved kontoret for skjenkesaker i Bergen kommune.

– Arrangementer som «Happy Hour» og «Blåmandag» forbindes med alkohol og redu­ serte priser, og er derfor lovstri­ dige, sier Trones.

– Et tvetydig alkoholbudskap – Det er problematisk at en samfunnsaktør som SiB ikke greier å holde seg til loven, sier Audun Kjørstad, leder for Velf­ erdsstyret i Bergen.

Han mener det sendes ut et

vin OG ØL BLIR KRØLL. I følge Bergen Kommune er disse reklameplakatene på Muntlig klare brudd på alkoholreklameforbudet. SiB hevder på sin side at skjenkekontrolløren ikk

ALKOHOLREKLAMEFORBUDET

SIBS RUSFOREBYGGENDE ARBEID

• Ble innført i 1975.

• All reklame for alkoholholdig drikke er forbudt.

• Omfatter enhver form for masse­ kommunikasjon i markedsførings­ øyemed, herunder reklame i trykt skrift, film, radio, TV, Internett, lysreklame, plakater, skilt, avbild­ ninger, utstillinger og distribusjon av trykksaker og vareprøver.

• Helsedirektoratet har myndig­ het til å håndheve alkohollovens reklameforbud.

• Overtredelse av alkoholreklame­ forbudet er inndragning av kom­ munal eller statlig bevilling for en gitt periode.

• Brudd på reklameforbudet politianmeldes. Ved påtale vil dette kunne resultere i bøter eller fengselsstraff.

• Det er Studentrådgivningen som står bak prosjektet.

• Prosjektet har fått midler fra Helsedirektoratet og AKAN Kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk.

• Prosjektet skal sikre en satsing på studentarrangement med mindre fokus på alkohol, og andre rusmiddelforebyggende tiltak for norske og internasjonale studen­ ter i Bergen.

Kilde: Helsedirektoratet

tvetydig alkoholbudskap til stu­ dentene ved å promotere slike arrangementer.

– At SiB, som har fokus på å få ned alkoholforbruket til stu­ denter, gjør dette, blir veldig rart, sier han.

Marita Monsen, kommu­ nikasjonsleder i SiB, avviser at

Det er problematisk at en samfunnsaktør som SiB ikke greier å holde seg til loven Audun Kjørstad, leder for Velferdsstyret i Bergen

Muntligs reklameplakater er ulovlige.

– Etter mitt kjennskap er ikke dette alkoholreklame. Vi hadde besøk av skjenkekontrollen sist måned, og de hadde ingenting å utsette på noe, sier hun.

– Kan det hende de ikke var klar over plakatene?

– Jeg kan ikke kommentere utover det at vi hadde skjen­ kekontrolleren her, og de var fornøyde.

Vil ikke forby alkohol Monsen poengterer at det ny­ oppstartede rusprosjektet skal forebygge overbruk, og ikke forby studentene å drikke alko­ hol.

– Men kan ikke tilbud som dette bidra til at studentene drikker mer enn de hadde planlagt i utgangspunktet?

– Alt jeg kan si er at vi ønsker en gjennomgang av tilbudet vårt, for å se om det er noe vi kan gjøre annerledes.

STUDVEST

5

2. mai 2012

Dop på eksamen

• 1,4 prosent av studentene i Norge oppgir i en spørreundersøkelse at de har brukt legemidler for å forbedre eksamensresultatene sine. Det melder NRK Hordaland. I Bergen vil dette tilsvare omtrent 350 student-

er. – Jeg ser at noen føler det kan være en løsning, sier student Aina Thomassen ved Universitet i Bergen til NRK. Undersøkelsen viser at det er på prestisjestudier som medisin, økonomi og juss at bruk av ulovlige stoffer er mest vanlig. Selv om dette er uvanlig i Norge opplyser NRK at så mange som 25 prosent bruker narkotika for studiene ved visse læresteder i USA.

Vil ha med BI ut i arbeidslivet

• På ett år har BI opprettet alumniforeninger, foreninger for tidligere studenter, i 30 byer. – Det er en økende forventning om at studiestedene hjelper studentene med karriere, gir dem nettverk og tilbud om

etter- og videreutdannelse, sier kommunikasjonsdirektør Janne Log ved Handelshøyskolen BI til Dagens Næringsliv. En av de største filialene er den i København med 40 medlemmer. Et typisk møte består av mingling, mat og vin, samt utveksling av visittkort. – Jeg får faglig input man ville gått glipp av hvis man bare omgikk kolleger, sier Astrid Simonsen Joos, siviløkonom fra BI og administrerende direktør i kommunikasjonsbyreåt Creuna i Danmark.

ig alkoholreklame

GODT SAMARBEID. – UiB kan bli det første universitetet som underviser i brasiliansk språk og kultur, sier Chargé d’affaires ved Brasils ambassade, Paulo Guimares. Han er fornøyd med samarbeidet landet hans har med UiB.

Mer samba på Universitetet Under Christiekonferansen var et av temaene bredere akademisk samarbeid mellom Norge og Brasil. – Et samarbeid vil være positivt for begge land, sier Brasilambassadør.

Vil gi studentene «lykkepromille» SiB vil betale studenter for avholdenhet.

Tine Blomfeldt har blitt ansatt som prosjektleder for SiBs rusmiddelforebyggende arbeid.

Hennes jobb er å nå ut til studentene med bevisstgjøring rundt temaet, og danne kontakt med blant annet studentorganisasjoner og fadderstyrene.

– Målet vårt er ikke å rette pekefingeren mot studenter som drikker, men vi vil at de skal tenke over forbruket sitt, og om de alltid drikker fordi de selv ønsker det, forklarer hun.

Prosjektet innfører begrepet «lykkepromille», som skal hjelpe studentene til å finne en balansert rus, uten å bli overstadig

berusede. De har allerede fått flere gode tilbakemeldinger fra studenter som mener det er viktig å rette fokus mot alkoholens rolle i studenttilværelsen.

Rusfritt bloggprosjekt Denne våren settes det i gang et bloggprosjekt, som SiB skal være med å promotere. Det blir en konkurranse der målet er å holde seg avholds i tre måneder. Det blir ukentlige utfordringer, som å være edru i en sosial sammenheng der det ville være naturlig å drikke.

– Det vil være to studenter fra Bergen som konkurrerer, samt to fra Oslo. De vil få kontorplass og et månedlig honorar tilsvarende en deltidsjobb, og må blogge

ukentlig om de forskjellige utfordringene. Til slutt vil det stå igjen én vinner, forteller Blomfeldt.

Må feie for egen dør Blomfeldt forteller at Muntligs alkoholprofil har blitt diskutert internt i Studentrådgivningen.

– Dette er ting vi har snakket om. Vi kan ikke ha et slikt prosjekt uten å feie for egen dør først. Det er problematisk at budskapet går i to så forskjellige retninger.

Hun mener det er vanskelig å samkjøre alle prosjektene i SiB, men at de ønsker at problemet tas opp videre.

– Vi vil gå i dialog med ledelsen for å se om det er noe som bør gjøres annerledes enn i dag.

– Fantastisk land

Under årets Christiekonferanse var et av temaene hvordan Norge kan samarbeide akademisk med Brasil. På talerlisten stod blant annet Jonas Gahr Støre, og begge landenes ambassadører.

– Dersom man studerer i Brasil vil man få et stort fortrinn med tanke på jobb innenfor eksport mellom Norge og Brasil, sier ambassadøren.

Foreløpig er det helst studenter med bakgrunn fra Latin-Amerikastudier og andre ildsjeler som studerer i sambalandet, noe Eusébio tror skyldes at undervisningsspråket i landet hovedsakelig er portugisisk.

– Brasil er et fantastisk land, man må ikke la seg skremme av språket. Det kommer etter hvert, slår hun fast.

– Må begynne nå

– Viktig med utveksling

Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: andreas kleven rasmussen

ke har funnet feil i kafeen ved sist besøk.

Turid Eusébio, kan et studieopp­ hold i Brasil bære frukter.

– Det formelle samarbeidet mellom Norge og Brasil startet rundt år 2000, først med olje og gass.

Nå vil vi utvide samarbeidet til å også omfatte akademia, sier Chargé d’affaires ved Brasils ambassade, Paulo Guimares.

Ettersom Brasil sitter på enorme oljeressurser, vil han at flere brasilianske studenter skal ta ingeniørutdannelse i Norge, hvor kompetansen på fagfeltet allerede eksisterer.

– Det er utrolig viktig å sende brasilianske studenter til Norge, og vi må begynne nå. I dag er det ikke mer enn cirka 30 studenter fra Brasil i Norge. Det er altfor lite, jeg vil ha minst 500 brasilianere på norske utdanningsinstitusjoner, sier Guimares.

Men det er ikke bare brasilianske studenter som kan få nytte av et akademisk samarbeid mellom Norge og Brasil. ­Ifølge Norges ambassadør i Brasil,

Viserektor for internasjonale relasjoner ved Universitetet i Bergen, Astri Andresen, forteller at samarbeidet mellom Norge og Brasil baserer seg på gjensidighet og felles forsk­ningsinteresser mellom de to landene innenfor fagfelt begge land har interesser i.

– Det kan bidra til at begge parter kan bygge opp sikker kunnskap innenfor disse feltene, sier viserektoren.

Hun underbygger viktigheten av kontakt mellom forskere, også på tvers av lande­grenser. Sam­ tidig vektlegger hun at utveksling også er viktig.

– Det er ikke bare samarbeid mellom forskere som er viktig, studentutveksling er også en del av samarbeidet.

6

2. mai 2012

STUDVEST

NYHET

Fikk gjennomslag i NSO To representanter i det nyvalgte arbeidsutvalget, kutt i driftstilskudd og resolusjon om heltidsstudenten.

– Gir klare mål, sier UiBrepresentant.

Tekst: JONAS FINNANGER Foto: marie havnen

I helgen var det landsmøte i Norsk Studentorganisasjon i Tønsberg, der representanter fra Norges utdanningsinstitusjoner skulle bestemme hva de skal jobbe for det neste året. Landsmøtet ble blant annet enige om at det skal jobbes for å øke studiestøtten.

– Dette vedtaket forankrer kampen for heltidsstudenten i kampen for studiekvalitet. Gode velferdsordninger er nødvendige for å kunne bruke tid på studier, og for å videre kunne stille høyere krav til studentene, sier Jorid Martinsen, fag- og forskningsansvarlig ved Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB) og nyvalgt velferdsansarlig i NSO. Hun får støtte av kollega Erin Nordal, nestleder og interna­ sjonalt-, likestillings- og velferds­ ansvarlig ved SP-UiB og nyvalgt internasjonalt ansvarlig i NSO. – Når dette er med i arbeids­ programmet gir det klare mål for hvordan man vil oppnå heltids­ studenten, sier hun.

Uenighet om penger En annen stor debatt på Landsmøtet var hvor mye penger NSO skal få per student. I dag får de 35 kroner, noe som har gjort at de har opparbeidet seg en egenkapital på 14 millioner kroner. Det var bred enighet om å kutte, men vanskelig å bli enige om hvor mye.

Landsstyret, gruppen som blant annet forbereder Landsmøtet,

NYVALGTE. Jorid Martinsen og Erin Nordal fra Universitetet i Bergen ble valgt inn i arbeidsutvalget til Norsk Studentorganisasjon som henholdsvis velferdsansvar­ lig og internasjonalt ansvarlig.

gikk inn for 30 kroner.

– Vi mener det er viktig å ikke sikte for lavt. Det er også viktig å gi studentsamskipnadene ­forutsigbarhet ved at vi ikke må øke driftstilskuddet igjen om få år, sier Livar Bergheim fra Student­ listen, og leder av Studentparlamentet ved UiB. Han var en del av gruppen som gikk inn for 32 kroner, forslaget som ble vedtatt.

– Det ble vedtatt at NSO skal tilbakebetale årets overskudd, noe som skal tilsvare omtrent 200 000 kroner for Bergen, forteller han.

Dette kommer i tillegg til de 150 000 kronene som blir fri­gjort grunnet senkingen av drifts­ tilskuddet.

PraksisFTW Anders Kvernmo Langset, leder for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (SP-HiB), fikk også gjennom en av sine hovedsaker.

Resolusjonen «Vi krever kvalitet i praksis» ble vedtatt. Den er basert på kampanjen «PraksisFTW», som SP-HiB har laget i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Sør-Trøndelag.

– Dette fører til at NSO vil fokusere på praksis i utdanning.

Dette er en seier for alle institu­ sjoner med praksis, sier Kvernmo Langset.

Han kan fortelle at Vestlandet i stor grad hadde samlet seg om 32 kroner i driftstilskudd. Med to

medlemmer i arbeidsutvalget, han selv som leder for fag- og forskningspolitisk komité og en rekke medlemmer i de forskjellige komitéene mener han bergens-

studentene har grunn til å være fornøyde.

– Bergen har fått inn mange, sier Kvernmo Langset.

NYTT ARBEIDSUTVALG

• Leder: Øyvind Berdal. Studerer ved Universitet i Agder og er fra Kristi-

ansand.

• Nestleder: André Almås Christiansen. Studerer ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet og er fra Helgeroa.

• Fagpolitisk ansvarlig: Nils Magne Killingberg. Studerer ved Høyskolen i Sør-Trøndelag og er fra Trondheim.

• Fagpolitisk ansvarlig: Trine Oftedal. Studerer ved Universitetet i Stavanger og er fra Trondheim.

• Velferds- og likestillingsansvarlig: Jorid Martinsen. Studerer ved Universitetet i Bergen og er fra Hønefoss.

• Internasjonalt ansvarlig: Erin Nordal. Studerer ved Universitetet i Bergen og er fra USA.

Luktar det håp i dusjen?

I fem år har garde­robane på Studentsenteret treningssenter stinka med varierande intensitet.

Etter fleire klager blir det no forsøkt å fjerne stanken.

Tekst: ELINE KIRKEBø

Vond lukt i garderobane på Studentsenteret treningssenter har

vore eit problem sidan opninga i 2007. Periodevis har lukta vore svært dårleg, seier senterleiar Arve Åsnes.

– Vi har fått mange klager på problemet. Desse har vi teke vidare til Eiendomsavdelingen (EIA) ved Universitetet i Bergen (UiB) som er ansvarlege for drift og vedlikehald, seier Åsnes.

Ukjendt problem Even Berge, avdelingsdirektør i EIA, er ikkje kjend med problemet.

– Desse klagene har ikkje nådd meg, seier han.

Arve Åsnes meiner dette vitnar om at EIA sine interne rutiner ikkje fungerer godt nok.

Dette er ikkje Berge einig i.

– Klagene har blitt behand­ la av andre i EIA, då vi får så mange meldingar at eg ikkje kan handtere alle, seier Berge.

Berge har etter å ha blitt opp­lyst om problemet forsøkt å få bukt med lukta.

– Manglande vasslåsar gjer at lukt kom opp frå rørsystemet.

Dette har vi no ordna og håper luktproblema er over, seier Berge.

Betring?

Studentane Trine Kjoberg og Marte Pupe Støyva har trena jamnleg på Studentsenteret sidan februar. Dei har irritert seg over lukta.

– Det luktar kloakk frå sluk­ ane i dusjen, meiner Støyva.

– Det er ubehageleg å dusje når det stinkar slik, seier Kjoberg.

Kjoberg og Støyva har nytta garderoben etter at Berge hevda problemet var teke hand om.

Begge er einige i at det framleis luktar.

– Det verkar som det berre er overflata av problemet som er fjerna, seier Kjoberg.

Even Berge lovar å finne ei løysing.

– Vil vil gjere alt i vår makt for å bli kvitt lukta, seier han.

STUDVEST

7

2. mai 2012

NYHET

Velgerne bør føle seg lurt Ved valget til Universitetsstyret gjør kjønnskvotering at resultatet blir korrigert etter valget. - Absurd, mener stipendiat.

Tekst: ANDERS SæTRA Foto: Øyvind s. stokke-zahl

Dersom begge studentrepresentantene som velges til Universitetsstyret er av samme kjønn, må den med færrest stemmer vike for den mest populære representanten av motsatt kjønn.

I år, som i fjor, har reglementet gjort at resultatet har blitt korrigert i etterkant av valget. Hanne Kvilhaugsvik ble, til tross for færre stemmer, kvotert inn til fordel for Peter Hatlebakk i fjor. I år måtte Kvilhaugsvik vike for Magne Seierslund på samme grunnlag.

Seierslund fikk betydelig færre stemmer.

Vil ikke ha kjønnskvotering Kvilhaugsvik var sterkt kritisk til ordningen allerede i fjor, selv om hun den gang ble kvotert inn i Universitetsstyret. Hun er fortsatt kritisk.

– Jeg syns det er tullete at vi skal ha en slik ordning. Er det noe poeng i å ha valg hvis systemet korrigerer resultatet etterpå? Jeg syns det er merkelig, sier Kvilhaugsvik oppgitt.

Hun mener kjønnskvotering er unødvendig, men innser at det er urealistisk å avskaffe hele kvoteringsordningen. Kvilhaugsvik foreslår heller å dele opp valget, slik at det stemmes på en mannlig og en kvinnelig representant.

Er det noe poeng i å ha valg hvis systemet korrigerer resultatet et­ terpå?

Hanne Kvilhaugsvik, universitetsstyrerepresentant

Sondre Båtstrand, stipendiat ved Institutt for sammenliknende politikk, er av samme oppfatning.

– Hvis en fortsatt skal ha kjønnskvotering, foreslår jeg at det gjennomføres parallelle valg.

Slik det er nå blir det feil, mener han.

– Tar ikke velgerne på alvor Båtstrand sier han ser gode argumenter for å kjønnskvotere, men at måten det skjer på blir helt feil.

– Jeg syns det er absurd å

Kvotert ut. Hanne Kvilhaugsvik (bak) må vike plass i Universitetsstyret for Magne Seierslund, på grunn av kjønnskvotering. Kvilhaugsvik, som fikk flere stemmer enn Seierslund, mener kvoteringen svekker de tillitsvalgtes stilling. Liv Heidi Ekre (til høyre) vant valget med 323 stemmer.

VALG TIL UNIVERS­I­TETS­ STYRET • Det velges hvert år to student­ representanter til Universitetsstyret.

• Det kal velges én mann og én kvinne.

• Kvoteringsreglene gjelder også for Universitetsstyret for øvrig, med unntak av de gruppene som bare har én representant, samt rektor.

• I år fikk Liv Heidi Ekre 323 stemmer, Hanne Kvilhaugsvik 265 stemmer, og Magne Seierslund 184 stemmer. Ekre og Seierslund får dermed plass i Universitetsstyret.

endre på valgresultatet i etterkant.

Det fremstår som veldig rart, og velgerne tas ikke på alvor når det blir gjort endringer etterpå for å få ønsket resultat, sier Båtstrand, og fortsetter:

– Det er en del velgere som har grunn til å føle seg lurt, og det er pinlig at studentdemokratiet sliter med dette. Få på plass parallelle valg og bli ferdige med det, sier

han og sender en oppfordring til studentpolitikerne.

Uenig Magne Seierslund, som ble kvotert inn i årets valg, er ikke av samme oppfatning.

– Preferansevalg, slik vi har i dag, baker inn de fleste aspekter man kan ende opp med ved et valg. Den tekniske måten det

gjøres på er god, og det er nok det beste, sier Seierslund.

Sindre Dueland i valgstyret til Studentparlamentet legger til at kvoteringsreglene også gjelder for Universitetsstyret forøvrig.

– Jeg har hørt at ordningen har vært diskutert, men vi har bare forholdt oss til det som har vært vanlig praksis, sier Dueland.

Velges av en håndfull Seks av 25 plasser i Studentparlamentet ved UiB velges på allmøter med elendig oppmøte.

– Det er et demokratisk problem, sier Eirik Stenby Hauge, fakultetsrepresentant for Det Medisinsk- Odontologiske Fakultet.

Fakultetsrepresentantene har seks av 25 plasser i Studentparlamentet (SP) ved Universitetet i Bergen. Det betyr at de kan ha relativt stor innflytelse på beslutningene som tas i parlamentet.

Hauge vedgår at prob-

lemet er større ved valget av fakultetsrepresentanter enn til de øvrige setene i SP, men han mener likevel at manglende engasjement går igjen blant studentene.

Det er en generell tendens til likegyldighet Eirik Stenby Hauge, fakultetsrepresentant for Det Medisinsk-Odontologiske Fakultet.

– Det er en generell tendens til likegyldighet. Mange er ikke klar over at studentpolitikere kan få gjennomslag for sine saker. Engasjementet må økes, både til valget av fakultetsrepresentanter og generelt, fortset-

ter han.

Representantene blir valgt på et allmøte, der det gjerne kan møte opp så få som 10 til 20 personer.

Livar Bergheim, leder for SP, forteller at det har vært diskutert forandringer, blant annet å gjennomføre valget elektronisk. Men ingen endringer er på trappene nå. Dagens ordning kan åpne for uheldige situa­ sjoner.

– Noen som har en kontroversiell sak kan få med seg støttespillere og bli valgt fordi det er så få på møtene. Men mest av alt er det en demokratisk utfordring fordi det er så få som er engasjert, sier Bergheim.

8

2. mai 2012

STUDVEST

NYHET

Finnes det en HF-krise i Bergen? Økonomiske ned­ skjæringer har gjort HF i Bergen bedre rustet for fremtiden enn HF i Oslo. Men sårene fra de siste årenes kutt verker stadig.

Tekst: PETER HATLEBAKK

JOAKIM VALEVATN Foto: jarle hovda moe

Morgenbladet skrev 20. april at Universitetet i Oslo (UiO) ned­ bemanner Humanistisk fakultet (HF) fra 350 vitenskaplige ansatte i 2005 til 243 i 2022, en reduksjon på 30,5 prosent.

Noen fag har opplevd dras­ tiske endringer i antall søkere på kort tid, og nedbemannes raskt.

Universitetene i Stavanger og Tromsø legger ned fransk og tyskstudiene innen 2018. I Oslo fors­ vinner seks små fag, og 43 fag vil ha tre eller færre ansatte, ifølge Morgenbladet.

Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det fag knyttet til Insti­ tutt for litterære, lingvistiske og estetiske fag som kuttes hardest.

Fransk mister 2,4 av dagens 7 still­ inger innen 2015. Tysk mister 2,5 av dagens 6,5 stillinger. Nordisk har mistet fem stillinger siden 2005.

Fransk frafall

– På fransk har vi vært oppe i 9–10 ansatte for ikke lenge siden, og nå er det et generasjonsskifte, som gjør at vi ser ut til å kunne miste halve staben. Det er bekymrings­ fullt, mener Margary Vibe Skagen, førsteamanuensis i fransk ved UiB. Skagen forteller at det trengs spesialister innen fagets forskjell­ ige disipliner, i tillegg til at under­ visningens bredde må dekkes fra første semester til doktorgrad.

– Reduksjonen i antall ansatte gjør at forskerne i større grad må bli generalister. Det blir mindre in­ spirerende for alle og vil kunne gå utover valgfriheten til fremtidige master- og doktorgradsstudenter.

Fagmiljøet på fransk i Bergen har vokst frem siden universitetet ble etablert etter andre verdenskrig.

Det kan gå fort å bygge det ned, legger Skagen til.

Humanistisk hestekur

Prodekan for undervisning ved Humanistisk fakultet ved UiB, Jan Oldervoll, deler bekymringen for de små fagfeltene.

– Vi har bestemt at vi skal skjerme de små fagområdene her ved HF. Ingen disiplin skal

TRUET. Sviktende søkertall og varierende bevilgninger gjør at noen fagområder risikerer å forsvinne helt. Hardest rammet ved Universitetet i Bergen er språkfagene innen tysk og innen 2018.

AKADEMISK ANSATTE VED HF Fagområde

2005

2015

Tysk

9,5

4

Fransk

8,9

5,3

Nordisk

23

17

Japansk

0

2

HF totalt

197,45

180,7

Kilde: Fakultetssekretariatet

ha færre enn tre stillinger, som er minimum for forsvarlig undervis­ ning og forskning, sier han.

Den langsiktige bemannings­ planen for HF viser at antallet vitenskaplige ansatte reduseres med omtrent ti prosent i perioden 2005 til 2015. Prodekanen forteller at fakultetets økonomi nå samlet er blitt bedre, og viste et lite over­ skudd for forrige budsjettår.

– Det viser at HF ved UiB er i en vesentlig bedre stilling enn HF ved UiO. Vi begynte en tøff hestekur allerede i 2009, og har derfor unngått de brå kuttene de må gjennom i Oslo. Vi er over det verste, forteller prodekanen.

Finansieringsutfordringer

Tross at fakultetets budsjetter nå viser et lite overskudd, er Oldervoll likevel bekymret. En

let forskningspublikasjoner de ansatte skriver. Forskningen belønnes med midler fra en felles pott for hele Norge som

På fransk har vi vært oppe i 9­­–10 ansatte for ikke lenge siden, og nå er det et generasjonsskifte, som gjør at vi ser ut til å kunne miste halve staben Margary Vibe Skagen, førsteamanuensis i fransk ved UiB.

stor del av fakultetets kostnader er faste lønnsutgifter, noe som gir lite fleksibilitet for HF. Den statlige finansieringen av fakultetet avhenger av antal­

vokser langsommere enn antal­ let nye publikasjoner.

– Det betyr at vi kan få min­ dre inntekter fra forskning til neste år, selv om vi forsker

STUDVEST

9

2. mail 2012

NYHET

?

Små fag kan Ansatte om HF-krisen forsvinne – Klart humaniora er i krise, sier norrønfilolog Odd Einar Haugen.

Odd Einar Haugen er Univeritetet i Bergens eneste ekspert på det norske urspråket, og har vært den eneste norrønfilologen det siste tiåret.

– Den dårlige økonomiske stillingen til HF-fakultetene gjør at essensielle fagdisipliner som fransk, tysk og nordisk kuttes ned ved de tre store breddeuniversitetene. Svært mye viktig kunnskap om kulturen vår står på spill, sier Haugen.

Haugen mener det ikke er tilfeldig at språkfagene sliter med gjennomstrømning etter at antallet studieår ble forkortet som følge av kvalitetsreformen.

Svært mye viktig kunnskap om kulturen vår står på spill Odd Einar Haugen, norrønfilolog.

g fransk. Ved Universitetet i Stavanger er det lagt planer for å legge ned disse språkfagene

bedre og mer, sier prodekanen.

Over 40 prosent av inntektene fra utdanningsvirksomheten på fakultetet følger av studiepoengproduksjonen til studentene. Fagområder som opplever fallende søknadstall er derfor under særlig press.

– Fakultetet har nødvendigvis en byråkratisk tenkemåte.

Når det må kuttes, er det lettere å argumentere med kutt der studenttallet faller. Det er jo ikke urimelig. Ressursene må fordeles for å få mest mulig utdanning, sier Oldervoll.

Fakultetets lyse side

Prodekanen understreker derfor at han ikke kjenner igjen beskrivelsen av humaniora i krise.

– Vi tilbyr den beste undervisningen i landet på en rekke fagfelter. Særlig er forskerrekrutteringen meget sterk, sier Oldervoll.

Prodekanen trekker frem forskning av høy kvalitet fra de forskjellige instituttene.

– Fakultetet har mange sterke fagmiljøer. I fjor satte vi ny publikasjonsrekord på fakultetet, og det er noe av grunnen til at den økonomiske situasjonen ikke er så kritisk som for tre år siden, sier Oldervoll. ­

– Språkene er opplevd som arbeidskrevende av studentene.

Fagene er ikke egentlige lesefag, de er ferdighetsbyggende og krever modning. Jeg har hørt det sagt av studenter i gangene her at vi ikke gir billige studiepoeng, sier professoren.

Norrønfilologen frykter at flere små fagområder bare vil forsvinne, og viser til sitt eget felt som presset.

– I Tyskland kalles slike kulturfag for orkidéfag. De er vakre, men sarte. Det er alltid noen som mener at fortiden er død og uvesentlig. Det er jeg uenig i. Det er viktig at nasjonen kan forvalte sin egen historie og språk. Snart er det kanskje bare islendingene som har sterke norrøne miljøer, sier Haugen.

Professoren peker på at det politiske ansvaret ikke er klart, og lengter etter en debatt om prioriteringene i forskningspolitikken.

– Det er ikke en koordinert, planlagt nedbygging. Det er ikke noe organ som overvåker utviklingen i fagmiljøene. Universitetene bygger ned fagområdene uavhengig av hverandre, med uheldige konsekvenser. ­

Koenraad De Smedt, professor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

– Vi opplever ikke mangel på penger til forskning, ettersom vi har akkurat fått 25 millioner i støtte til CLARINO-prosjektet.

Arbeidet går ut på å bygge en språkdatabase som skal brukes til forskning i humaniora. Måten pengene brukes på er problematisk. Det gis midlertidige ansettelser, og slik får man ikke de beste forskerne. Man bør heller satse på langvarige forskergrupper, og man trenger stillinger som gir et skikkelig yrkesperspektiv. På instituttet har det vært folk i ti år uten faste ansettelser. Akkurat det er en skam, og det er lite motiverende for nåværende studenter og stipendiater.

Kirsten Johanne Bang, senior­konsulent ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier

– I høst var instituttet med på å debattere hvor stor krisen humaniora befinner seg i egentlig er. Enkelte fagområder føler seg lavt prioritert, mens det finnes andre områder det går relativt bra med. Det er stor konkurranse om midler, og i Oslo, hvor man befinner seg nærmere det politiske, er det kanskje lettere å få midler til humaniora.

Forskningsrådet gjør jevnlige evalueringer, hvor enkelte krav stilles. Og med kravene som stilles, følger det midler til å tilfredsstille dem.

Magnus Vollset, stipendiat i vitenskapshistorie ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religions­vitenskap

– Sammenliknet med HF-kolleger i andre land opplever jeg at stipendiater i Norge har veldig gode rammevilkår. Hva som skjer etter endt utdannelse er litt mer i det blå. Min holdning er at det ikke bør være et mål at alle doktorgradsstudenter skal ende opp innen akademia. Folk med HF-bakgrunn har mye å bidra med både i offentlig, privat, og frivillig sektor. Universitetet har nok en del å gå på når det gjelder å formidle hvilken kompetanse vi faktisk sitter på – noe vi stipendiater selvfølgelig ønsker å bidra til.

“Jeg skal besøke noen litt finere venninner i Bergen, og da må jeg jo reise med noe som står i stil”

Bergen Skjoldskiftet Tøsdalskiftet (Os)

40 min

Føyno

Haugesund

Leirvik

Aksdal

22 min

Dusavik

Stavanger Sandnes

Reis luksuriøst på korte turer

fra

199,-

mellom Bergen og Sandnes

Ruten kjøres daglig med de mest komfortable ekspressbussene du har kjørt. Det er kun tre seter i bredden, setene er i skinn og det er god seteavstand. Alle plasser har arbeidsbord, strømuttak og det er fri tilgang til trådløst internett. Billetter koster fra 199,- og kjøpes på mobil eller bus4you.no

Se mer info om korte turer på bus4you.no

STUDENTRABATT PÅ !

SPESIALTILBUD TIL BYENS STUDENTER; få fem dager festival for kun 750,- kr. (+avg)

med NATTPASS 1 (23.5 – 27.5) eller NATTPASS 2 (28.5 – 2.6). OBS! Begrenset antall! Rabatterte festivalpass og dagspass også tilgjengelig.

BOB HUND ESPERANZA SPALDING Radio Music Society

REAL ONES

(S)

med GJESTER:

Lars Lillo Stenberg Stein Torleif Bjella Jonas Alaska

(US)

TIMBUKTU &DAMN!

MOTORPSYCHO med STÅLE STORLØKKEN JONAS ALASKA CASSANDRA WILSON BUGGE WESSELTOFT GORAN BREGOVIC (Balkan)

HIGHASAKITE FARMERS MARKET MAYA VIK ARVE HENRIKSEN: TIDSSONER FOR TROMPET OG TREVERK KURT ELLING QUINTET (US) TORD GUSTAVSEN QUARTET POLKABJØRN & KLEINE HEINE JUJU (UK) HÅKON KORNSTAD – TENOR BATTLE SYNTAX TERRORKESTER STÅLE STORLØKKEN SOLO THE BAD PLUS (US) SILJE NERGAARD NEEDLEPOINT +++ mange flere!

Bergen

Frivillig på Nattjazz?

23.05-02.06

Se Nattjazz.no for mer info og fullt program!

NATTJAZZ FOR MOBIL Alltid oppdatert!

sTUdVEsT Nyhet studieteknikk

Det dobbeltmoralske Norge

Kan man tegne seg til en A?

a

m

Kultur matkasting

Næring eller boss?

Ligner du på pappa?

SIDE 3

SIDE 9

SIDE 28

nyhET

studentar mistar makta Regjeringa vil ta frå studentane makta i studentsamskipnadane. – Heilt vanvittig, seier leiar av Velferdstinget.

SIDE 10

Arkivillustrasjon: øyvind s. stokke-zAhl

kUlTUr

• Dine

Hvis du har smarttelefon eller nettbrett, da.

Link til nettbrettversjonen finner du på studvest.no under PDF-versjonen til venstre.

Foto: jarle d. haukeland

Kommentar maria eintveit

Onsdag 25.04. – 01.05.

Nr. 14, 2012 Årgang 68 www.studvest.no

Foto: anders helgerud

Les Studvest overalt, hvor som helst, hele tiden!

billettservice.no

foreldres utdanning er fortsatt en avgjørende faktor for om du tar høyere utdanning.

• For akademikersønn Rasmus Haugen Sandvik var det en selvfølge å

ta høyere utdanning. Til sammen har far og sønn studert i over 25 år.

SIDE 4-5

Vaktrutinene PÅ kVarteret sLaktast

BT-anmeldar Einar Engelstad vart nekta inngang på studenthuset. Han meiner årsaka var fordomsfulle vakter.

SIDE 22-23

(S)

(US)

12

2. mai 2012

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er mandag kl. 12.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Fortsatt studentstyrte samskipnader STUDENTSTYRTE SAMSKIPNADER KRISTIN HALVORSEN KUNNSKAPSMINISTER

Forrige fredag overleverte regjeringen forslag til endringer i studentsamskip­ nadsloven til Stortinget. Lovforslaget følger opp anbefalinger i en rapport fra 2009, som blant annet viser at den øko­ nomiske styringen har vært for svak i enkelte samskipnader.

Regjeringen slår fast at studentsam­ skipnadene fortsatt skal være student­ styrt – studentene skal ha lederen og flertallet i styret, noe som er avgjørende i de fleste beslutninger som skal tas.

Men for å sikre bred forankring av store beslutninger med langsiktige kon­ sekvenser for studentvelferden, har vi foreslått at disse skal ha tilslutning fra minst 2/3 av styret. Jeg vet mange stu­ denter har vært kritiske til dette. Derfor har jeg lyst til å forklare hvorfor jeg me­ ner dette er riktig.

Studentsamskipnadene har et viktig samfunnsoppdrag. De skal tilby studen­ tene rimelige velferdstjenester som stu­ dentboliger, helsetjeneste, barnehager og kantiner, noe som bidrar til å sikre lik rett til utdanning i Norge.

Studentsamskipnadene forvalter sto­ re verdier på studentenes vegne. I 2010 mottok studentsamskipnadene i under­ kant av 300 mill. kr i driftstilskudd og

som tilskudd til studentboliger. I tillegg mottar studentsamskipnadene gratis lokaler til en ikke ubetydelig verdi (138 mill. kr). På toppen av det kommer pen­ gene studentene betaler i semesterav­ gift. For å sikre at disse store verdiene kommer studentene til gode, er det vik­ tig å sørge for at beslutninger som får langvarige økonomiske konsekvenser for studentenes velferd er nøye vurdert og har bred forankring.

Dette handler ikke om at det er stu­ denter som sitter i styrene. Det er normal praksis i mange både private og offentli­ ge virksomheter å sette høyere krav enn rent flertall når spesielt viktige beslut­ ninger skal tas. Alle aksjeselskap krever for eksempel 2/3 flertall i generalforsam­

lingen når de skal fatte vedtak om blant annet kapitalforhøyelse, for å dele opp selskapet, eller slå selskapet sammen med andre.

Etter studentenes innspill i hørings­ runden valgte vi å gå bort fra det opp­ rinnelige forslaget om at departementet skal kunne avsette hele styret i særlige tilfeller. Vi har også avgrenset mer hvil­ ke saker som krever 2/3 flertall.

Jeg har altså gått inn for endringen fordi jeg tror på studentsamskipnadene og ønsker å styrke rollen deres ytterli­ gere. Det tror jeg større og bredere for­ ankring av viktige beslutninger vil føre til.

Marerittet om et selvisk samfunn TRYGDEORDNINGER BJØRN KRISTIAN DANBOLT ARBEIDERPARTIETS STUDENTLAG OG SOSIALDEMOKRATISK LISTE, UIB

Yngve Høiseths og Høyres for­ slag om å kutte i inntektene og stønadene til de aller fattigste er nok et tegn på at en blå re­ gjering vil føre til mer ulikhet og mindre å rutte med for dem som trenger det aller mest.

I forrige Studvest forsvarer Yngve Høiseth fra Høyres Studenterforening og listetoppen til Blå Liste i innlegget «Drømmen en uselvisk befolkning» for­ slaget fra Erna Solberg om å innføre en sosialhjelpssats på 70 kroner dagen mot redaktør Astrid Rambøls polemiske an­ grep uken før. Høiseth har mildt sagt en utakknemlig oppgave, og bør påskjøn­ nes for motet han utviser når han ved­ kjenner seg sitt parti selv i dets mest use­ riøse og usolidariske øyeblikk.

Høyre vil kutte sosialhjelpen til kun

70 kroner dagen! Høiseth forsvarer å kutte sosialhjelpen til 70 kroner dagen med at mennesker er reaktive til økono­ miske insentiver, og hevder at kuttene vil bringe flere i jobb. Han presiserer rett nok at «Høyre aldri [har] påstått at folk motiveres utelukkende av økonomiske incentiver», men at slike insentiver er et «beviselig effektivt virkemiddel i ar­ beidslivspolitikken». Det er klart at det store flertallet av arbeidsledige ønsker å komme tilbake igjen i arbeid, og det er ri­ kelig med erfaring og empirisk forskning som underbygger det.

Det er mindre klart av Høiseths ar­ gumentasjon hvorfor akkurat dette øko­ nomiske insentivet vil virke hensikts­ messig. For Høyre ønsker altså å kutte satsene for sosialhjelp som man mottar når man mister kravet på arbeidsledig­ hetstrygd, ikke selve ledighetstrygden.

La oss få ting litt i perspektiv: 70 kroner dagen er 2100 kroner i måneden. Dette er ofte mindre enn det mange studenter har å leve på i måneden. Om det overho­ det er mulig å leve på 70 kroner dagen, er det neppe mulig å bli bedre i stand

til å ta lønnet arbeid. Blant sosialklien­ ter er det allerede i utgangspunktet en overopphop­ing av udiagnostiserte syke eller psykisk sinnslidende som ikke er i stand til å motta eller tilkjempe seg den hjelpen de har krav på fra et gjenstridig offentlig byråkrati. En annen stor grup­ pe er flyktninger som har bodd i landet mindre enn to år. Tror Høyre virkelig at det er en stor uutnyttet arbeidskraftre­ serve her?

Antall sosialklienter har sunket siden 1993. Ifølge Statistisk sentralbyrå har an­ tallet sosialklienter som har sosialstø­ nad som eneste inntekt sunket jevnt siden 1993, med ett unntaksår (2009). I snitt er sosialhjelpssatsene på 7337 kro­ ner (2010), altså vesentlig lavere enn stu­ dielån/stipend, og satsene synker fra år til år, nominelt som reelt. Det er bare én demografisk gruppe som har blitt inn­ tektsmessig mer avhengig av sosialhjel­ pen over tid: enslige mødre med barn under 18 år. Kutt her er kutt til de aller svakeste! Å «straffe» folk tilbake igjen i arbeid er ikke løsningen. Høyres ønske om å

«straffe» arbeidsledige tilbake i arbeid er ikke veien å gå. Løsningen ligger i å investere i tiltak som gjør veien tilbake igjen i arbeidslivet lettere for arbeids­ ledige og uføretrygdede, samtidig som de har et sikkerhetsnett som garanterer at man ikke lever i fattigdom og under uverdige forhold. Det er skremmende at Høyre går inn for å kutte inntektene til de som har aller minst, samtidig som de ønsker å øke inntektene til de aller ri­ keste ved å kutte i skattene deres. Dette vil skape et usolidarisk samfunn bygget på ulikhet og egoisme.

Det egentlige spørsmålet er derfor hvor kummerlige forhold vil vi aksept­ ere at våre dårligst stilte medborgere le­ ver under. Ved å konstruere en fiksjon om at sosialklienter kan arbeide, men ikke vil, demonstrerer Erna Solberg en fascinerende vilje til virkelighetsflukt.

Jeg verken håper eller tror resten av be­ folkningen er med ut i Høyres usosiale drømmeverden under neste stortings­ valg.

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og kronikker.

Send leserinnlegg til debatt@studvest.no innen fredag 15.00.

Les flere meninger på studvest.no

Fra 1. mai

Opprop for studentstyring

Foto: Anders Helgerud

1. mai kunne Bergens studenter gå i tog for å holde på studentstyringa i samskipnadene. Under parolen «Opprop for studentstyring» gikk blant andre initiativtaker og Velferdstingsleder Audun Kjørstad (t.h.). – Det er vår egen samskipnad, ropte Kjørstad, og resten svarte: – La oss styre sjøl!

Melodien var «Let My People Go».

Vårtilbud til studenter:

BLEKESKINNE (individuelt fremstilt) BLEKEGEL 10 %

kr. 449,-/stk kr. 90,-/stk

TANNBEHANDLING - kvalitet til studentpriser

TANNKLINIKKEN 5-3 Strandgaten 5 5532 9324 post@5-3.no

mandag | onsdag | fredag tirsdag | torsdag

8.00-16.00 8.00-18.00

Tips oss! tips@studvest.no

14

2. mai 2012

STUDVEST

AKTUELT

Av jord har den kommet, til jord skal den bli Månedens master navn :

Jonas B. Evensen Alder : 34 Fagretning : Møbeldesign Mater-tittel: «Trå varsomt - Kan møbeldesign fremme bevisstheten rundt miljøeffekten av vår forbrukskultur?»

Hver måned presenterer Studvest en fersk og interessant masteroppgave.

Vet du om en spennende masteroppgave?

Ta kontakt på tips@studvest.no

Miljøbevisst. Masterstudentene ved Kunst- og designskolen i Bergen har vist frem masteroppgavene sine ved Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum.

Jonas Evensen har laget et forslag til en organisk stol. Modellen han viste frem er laget av glassfiber, men Evensen vil bygge den av liquid wood.

Stolen som kommer fra naturen kan gå tilbake til naturen.

Jonas Evensen vil bytte ut plast med et langt mindre farlig materiale.

Tekst: HILDE MORTENSEN SANDVæR Foto: hanne kristin lie

Hva handler masteren din om?

– Jeg har utarbeidet en stol som er fullt ut organisk. Designere har stor innflytelse på hvordan produkter blir til og brukes.

Hvorfor valgte du å fokusere på miljøbevissthet i mas­ teren?

– Jeg ville fokusere på å løse problemer for folk og samfunnet, og dermed finne ut om det finnes alternative materialer for plast. Plast bruker vi over alt, til alt, og den er med på å ødelegge naturen i tillegg til at den er helseskadelig.

Hvor farlig er plast?

– Så lenge plasten holdes i en brukssirkel er den ikke så farlig, men havner den i naturen brytes den aldri ned og blir ikke

borte. I tillegg gir plasten fra seg giftige gasser under hele sin bruksperiode.

Hvilke materialer fant du?

– Da jeg fant dette materialet tenkte jeg det var for godt til

tilgjengelige­­­stoffet på jorden i og med at det finnes i alle planter. Og så er det helt organisk. Hvis du graver ned et produkt laget av liquid wood vil det forsvinne i løpet av fire uker.

Plast bruker vi over alt, til alt, og den er med på å ødelegge naturen å være sant, men det er helt genuint og ordentlig. Stoffet heter «liquid wood», altså «flytende tre», og er basert på et naturlig biprodukt som skilles ut ved produksjonen av papir.

Jeg fant det helt tilfeldig etter en lang undersøkelsesperiode.

Hvordan foregår utskillelses­ prosessen?

– I produksjonen av papir, blir cellulosen til papir mens stoffet «ligning» blir skilt ut og danner grunnlaget for materialet liquid wood. Grunnen til at stoffet tas ut er fordi det er med på å lage papiret sprøtt. Dermed blir det heller brukt som en varme- og energikilde ved at man brenner det.

Hvor tilgjengelig er det?

– Det er det nest mest

Kan det erstatte plast?

– Stoffet er helse og miljøvennlig, men også sterkere enn plast. Materialet finnes i 1200 forskjellige varianter i form av fasthet, hardhet og liknende.

Dermed kan det brukes på eksakt samme måte som vi i dag bruker plast.

Hvis liquid wood er så mye bedre enn plast, hvorfor blir ikke flere produkter laget av materialet?

– Det har med pris å gjøre.

Materialet koster 200 ganger så mye som vanlig plast, men hvis kvantum øker vil man til slutt få en god pris. Dessuten koster det en del å lage støpeformer til det man vil produsere. Hvis jeg skulle produsert denne stolen ville en slik form kostet en halv million kroner.

Hvordan foregår produk­ sjonen av et slikt produkt?

– Støpeformen er som et litt komplisert vaffeljern.

Materialet smeltes ved å bli varmet opp til 180 grader og dermed presses det sammen i formen.

Hvilke produkter laget av liquid wood får du kjøpt i dag?

– Porsche er en av de største brukerne av stoffet. De bruker liquid wood til å lage karbonkjemiske bremseklosser. United Colors of Benetton bruker kleshengere basert på liquid wood.

Har du planer om å få produ­ sert stolen?

– Jeg er i dialog med Fora Form som produserer møbler til offentlig bruk. Om jeg ikke får produsert stolen vil jeg likevel oppfordre folk til å bruke stoffet. Det har stort potensiale.

Hva er ditt beste mastertips til møbeldesignstudenter?

– Ha et produkt som er gjennomtenkt og nyttig for alle, ikke bare menneskeheten, men også utenom. ­

m m agasinet

16

En uke på Kvarteret Reportasje. Fyll, studier, flørting og søndagsbønn. Kvarteret er kontrastenes hus.

LISA MARIA BREISTEIN SØLVBERG Tekst

EIRIN EGGE RYAN Foto

Som student i Bergen blir en tidlig introdusert til Kvarteret, men det er ikke like sikkert at det blir et naturlig sted å henge. Kvarteret kalles «studentenes kulturhus» og har kapasitet til 1500 personer. Bergen huser rundt 30 000 studenter, men det er likevel ikke en konstant kø utenfor studentstedet. Kvarterets popularitet og kvalitet har vært diskutert opp og i mente. Men hvordan går en gjennomsnittlig uke på Kvarteret for seg, og hva er alle de små, men viktige, detaljene? Bli med på Kvarteret én dag i uken i totalt syv uker.

Mandag Som for resten av befolkningen starter uken for folkene på Kvarteret rimelig rolig.

Klokken er 19.45 og det er en avslappet atmosfære i Stjernesalen. Noen tar seg et par pils, noen jobber, noen bruker tiden på sosiale medier. Folk sitter med bena på bordet og tar livet med ro. Lydnivået er stigende.

I det innerste hjørnet sitter en vennegjeng som skal til Praha dagen etter. Derfor er de bare innom Kvarteret en liten tur i kveld.

– Du kan gjøre som du vil her, det er et bra studentsted, sier Ole Norbert Jansen.

Han er her flere ganger i uken, men aldri på lørdager.

– Kvarteret er ikke en uteplass, det er et møtested, tror Jansen.

Nede i puben Grøndahls er det «MikroMandag», med øl fra mikrobryggerier til en billig penge. I nitiden begynner det å fylles opp. Over høytalerne spilles det sanger som «Basket Case» og «Prosessen». I et hjørne står noen og kliner.

Ved et bord sitter Susanne Sjo og Hanne Kristensen Husabø. De er ikke her på grunn av «MikroMandag», men for å slappe av.

– Det er et veldig bra sted, det er stort og har en ledig stemning. Det er et opplegg her hver dag, sier Sjo. Det er mest unge folk i begynnelsen av tyveårene her i kveld. Mange med hipsterbriller og svarte frakker. Lyset i rommet dempes drastisk. Det begynner å danne seg kø ved baren. Noen lekeslåss. Det smakes grundig og underfundig på ølen.

oppvarming. Lise Hatland, Magnus Helno, Ole Norbert Jansen og Sindre Stovner lader opp til ferie­ tur med litt øl og noen shots mandag kveld på Kvarteret.

17

superstudenten. Monique Vassvåg klarer å konsentrere seg om russiskpensumet i Stjernesalen, til tross for høyt lydnivå og masse folk. – Det blir for stille på lesesalen og her får jeg gratis te, sier hun.

en dose høykultur. I Storelogen kunne en få en hel kveld fra Mozart fra studentene ved Grieg­ akademiet. Det hele var arrangert av Studentersamfunnet.

Tirsdag

Onsdag

Tre personer står utenfor og røyker i den kalde vårluften denne formiddagen. Inne i Stjernesalen er det rimelig fullpakket. Samtlige har bøker eller laptop oppe. De hvite kaffekoppene dominerer rommet, men noen få ølglass skaper variasjon i det tilsynelatende homogene kaféklientellet.

Monique Vassvåg er en av de seriøse studentene på Kvarteret denne dagen.

Ifølge henne selv er det for stille på lesesalen til å lese russisk. I tillegg jobber hun på Kvarteret, så Stjernesalen har blitt den naturlige arbeidsplassen.

En annen studentgjeng sitter også og jobber, samtlige av dem er frivillige på Kvarteret. Det er tydelig at mange av gjestene er tilknyttet huset, og en kjapp undersøkelse viser at over halvparten av dagens klientell jobber som frivillige. I tillegg er mange av de besøkende her fordi de kjenner noen som jobber her.

Klokken har bikket 20.00. Det er stille i huset. I tredje etasje sitter en liten gjeng.

Nede i Grøndahls sitter to personer. Det er i Stjernesalen det skjer, der har det fylt seg opp enda mer siden i formiddag. Det er nå flere ølglass enn kaffekopper. De fem bartenderne ser ut til å være ganske stresset. Folk rundt sitter og forbereder seg til quizen som starter om en halvtime.

– Før gikk vi på quiz på Elefanten, men det var så mange folk der. Her er det færre, og det er et nivå som passer vår aldersgruppe, sier Brikt Apeland.

Han og de tre andre quizkameratene er veldig fornøyd med både stemningen og klientellet på Kvarteret, men går sjelden dit om de skal danse. De bruker huset mest når de skal på et spesielt arrangement.

Quizen begynner. Første runde handler om TV-serier. Det er mye øl som flyter.

Mange gutter. «God save the Queen» spilles i bakgrunnen. Fra noen bord høres lave «yes!».

Klokken er 15.30 og Stjernesalen er nærmest fullpakket. Av de totalt 57 gjestene er 43 tilknyttet Kvarteret. I dag er tydeligvis interndagen. Ved et av bordene har Immaturus produksjonsmøte.

Både Tina Engedal og Trine Skjelbred er med i studentteateret og bruker mye av tiden sin på huset.

– Jeg føler meg hjemme på Kvarteret. De mange rommene gjør at en får alle stemningene en er ute etter, sier Skjelbred.

Samtidig tror de at tilhørighetsfølelsen til huset kommer av at de jobber i en av husets driftsorganisasjoner.

– Det er ikke så mange som ikke er direkte tilknyttet Kvarteret som er her. Det henger mye reklame for Kvarteret-arrangement på huset, men det hjelper lite når vi som jobber her allerede vet om det som skjer, forklarer Skjelbred.

Jørgen Hansen jobber som quizmaster på Kvarteret hver tirsdag og liker å henge på huset ellers. Han kjenner seg ikke igjen i internkulturen Skjelbred beskriver.

– Jeg syns vi er gode til å nå også dem som ikke jobber her. Spesielt siden årsskiftet har vi fått flere eksterne besøkende, sier han.

Som de andre ukedagene går det også i dag mye i kaffe og skolearbeid.

På kveldstid har øl erstattet de fleste kaffekrusene. Det er nå færre personer i Stjernesalen, men det er til gjengjeld flere rom åpne og flere arrangement som pågår.

Oppe i Storelogen arrangerer Studentersamfunnet «Operacafé». Her får folk sin dose med høykultur. Studenter fra Griegakademiet har viet en hel kveld til Mozart, og rimelig mange har dukket opp for å få det med seg. Det er en annen, mer høytidelig stemning her enn i kaféen. I Tivoli er Immaturus ferdig med dagens forestilling av «Kaspar», stykket om karakteren som har levd det meste av livet sitt i et mørkt rom.

KVARTERET • Studentenes kulturhus i Bergen.

• Huset over 1 300 arrangementer i 2011.

• Går over tre etasjer, har ni rom / scener og 14 skjenkepunkt.

• Baseres på frivillig arbeid. Trenger rundt 400 frivillige for å få driften til å gå

rundt.

• Det er fem driftsorganisasjoner på Kvarteret som har ulike arrangement.

Kvarteret kan ikke arrangere noe selv.

• Driftsorganisasjonene er konsertarrangørene Aktive Studenters Forening og Realistforeningen, debattforumet Studentersamfunnet, studentteateret Immaturus og Bergen Filmklubb.

• I tillegg samarbeider Kvarteret med rundt 120 andre aktører.

Arkivfoto: LINN HELMICH PEDERSEN

18

varmer opp. Det er mye som må forberedes i forkant av en teateroppsetning. Her fra øving til Immaturus sin andre oppsetning dette semesteret, «Måken».

Endelig fredag. Mikhael Paskalev drar i gang helga for folkene i Teglverket, og det til overdøvende begeistring.

Torsdag

Fredag

Det er 32 personer som tilbringer formiddagen i kaféen på Kvarteret. Utenfor Stjernesalen sitter en gjeng frivillige, en av dem er visstnok veldig fyllesyk. Likevel er han på jobb, og relativt klar for sin ukentlige vakt på huset. Den lave bakgrunnsmusikken er godt tilpasset den store andelen gjester som jobber.

Ved vinduet sitter en jentegjeng der samtlige er frivillige på Kvarteret. To av dem er utvekslingsstudenter fra Tyskland, derfor er studenthuset det perfekte tilholdsstedet for å bli kjent med nordmenn og lære språket.

– Jeg har fått veldig gode venner her. Dessuten føles det ikke som en jobb siden en bare er med venner, forteller Karoline Marks.

Gratis inngang på de gode konsertene på Kvarteret fungerer også som en gulrot.

– Det føltes som om du sitter i en stue når du er her, det er en skikkelig avslappet atmosfære, sier Julia Scwab.

Ved et annet bord sitter Henrik Sveinsson, han har derimot et annet syn på de frivillige på Kvarteret.

– Jeg kjenner mange som har jobbet som frivillige her, og jeg så hvordan det som begynte som frivillighet endte med å sluke all tid. Jeg skjønner at en trenger å føle tilhørighet som ny student i Bergen, men jeg tror det blir hemmende når Kvarteret er det eneste som opptar en, forklarer han.

I øverste og nederste etasje på huset er det tomt. I Tivoli jobber studentteateret Immaturus med forberedelser til premieren på «Måken». Den karakterdrevede komedien handler blant annet om de evige spørsmålene vi stiller og svarene vi ikke begriper. Kostymer og andre rekvisita flyter på gulvet. Siste finish pågår, og det er tydelig at det er mye å forberede.

Det er formiddag og i Stjernesalen synger Susanne Sundfør helgen inn over høytalerne. Fordelingen mellom kjønn er jevn. Grøndahls er stengt og i Teglverket forberedes det til kveldens konsert. I øverste etasje sitter noen og spiller piano.

Klokken 20.00 har det blitt fylt opp av folk i kaféen. Det er åpning av Studvests fotoutstilling.

Dan Ove Fredheim og Tore Klausen er tidligere studenter og er her for å få med seg utstillingen.

– Vi er jo gamle Kvarteret-travere, men nå går vi bare hit om det er noen spesielle arrangement vi vil få med oss, forklarer Klausen.

De beskriver Kvarteret i deres studietid som et sted en alltid traff kjente og drakk billig øl.

– Etter ombyggingen har det tapt seg mye. Det er mindre folk her og mye roligere. Før var det ulike tema i de ulike rommene, det burde de hatt mer av i dag, sier Fredheim.

Klausen mener også det er blitt store forandringer etter ombyggingen.

– Før var Kvarteret hovedsakelig en uteplass, i dag har det et tydeligere kafépreg. I vår fadderuke var Kvarteret det første vi ble introdusert til, og jeg håper det fortsatt er sånn i dag.

Etter noen timer med øl og løs helgeprat i Stjernesalen, går Mikhael Paskalev på scenen i Teglverket. Konserten var utsolgt i forkant, og det gjenspeiles i publikum at de virkelig ønsker å være her. Dessverre dominerer den til tider overveldende stemningen Paskalevs stemme.

Det er også mange folk oppe på balkongen, men her er ikke partyfaktoren eller lydnivået like høyt. Nede er det noen som danser heftig. Jentene som står fremst ved scenen henger over gjerdet. «I spy with my little eye», synger Paskalev. Og jentene hyler.

19

intens yatchkveld. Da Fagernes Yatch Klubb dro i gang med Journeys «Don't stop believin» var det ingen som ikke hoppet, svettet og sang med.

film og bønn. Gjengen i Bergen Filmklubb valgte å avslutte uken med «Magnolia». I naborommet slår medlemmene i pinsemenigheten SALT Bergenskirken seg løs til gudstjenestemusikken.

Lørdag

Søndag

Det har blitt helg, og Kvarteret er klare for Helhus. 50 kroner for å komme inn, så kan en gå på alle konsertene og arrangementene på huset. I dag er det Aktive Studenters Forening som arrangerer.

Klokken er ikke mer enn 20.00, og det er foreløpig i Stjernesalen det meste skjer. Der er elleve lag klare for å være med på quizen til Studvest. I Tivoli spiller Immaturus enda en oppsetning av «Måken».

I kveld er klientellet mer variert enn tidligere i uken. En finner vanlige studentgjenger, menn i 30-årene med pene skjorter, men også de godt voksne.

Rundt 23 begynner lydnivået på huset å ta seg opp, og stadig flere folk renner inn dørene. Coverbandet Fagernes Yacht Klubb går på scenen i Teglverket og får frem det beste i publikum. Dette er utvilsomt kveldens høydepunkt, selv om det ikke er fullt i konsertlokalet.

Klassikere spilles på rekke og rad: «Rosanna», «Africa», «Love Isn't Always On Time» og «Don't Stop Believin'». Det danses tett. Ei jente driver med en slags vill headbanging, og det hele ender i en sittende dans ved baren. Noen ser ut som de vurderer om de skal gå for å ha sex eller bli gjennom hele konserten.

Ved baren har ei jente funnet behovet for å sette seg på huk for å ta på seg leppestift. En fyr lyser med mobilen på gulvet etter noe han har mistet. «It's gonna take a lot to drag me away from you / There's nothing that a hundred men or more could ever do», synger publikum med all sin kraft i takt med bandet. Det er hender i været, imponerende korrekte trommeimitasjoner og enorme mengder svette.

Fagernes Yacht Klubb avslutter siste sang og folk strømmer ut. Den gode stemningen fra konserten blir derimot værende, og folk danser, ølen flyter og de ulike rommene fylles opp.

Klokken 01.33 går brannalarmen. Gjestene strømmer ut av døren, og får beskjed om å bevege seg oppover mot Høyden. «Heia brann, heia brann», roper noen mens de går med ølglassene sine oppover bakken. Festen fortsetter ute, og det startes allsang til «All Night Long».

Ikke alle er like fornøyde. «Hvis Kvarteret brenner så må vi gå på Metro eller Fotballpuben», sier en oppgitt.

Etter en del oppstyr kan gjestene bevege seg inn igjen, men det ser ut til å være færre på huset nå. Brannalarmen ser ut til å ha lagt en demper på stemningen.

Den siste timen går samtalene og aktiviteten litt roligere for seg.

Lyset skrus på i Stjernesalen, og det er på tide å gå hjem. Sakte, men sikkert tømmes huset for gjenværende gjester og de frivillige begynner å rydde. Ølflasker kastes, bord vaskes og gulv moppes. Atter et Helhus og en lørdagskveld er over på Kvarteret.

Det er dagen derpå, også på Kvarteret. Klokken er 19, og det er rimelig stille på huset. I andre etasje sitter noen frivillige og slapper av. Ifølge dem er dette en typisk søndag på Kvarteret, men kanskje ekstra rolig siden det er fint vær ute. Alt boss, søl og flasker fra i går er ryddet bort.

I Tivoli sitter Bergen Filmklubb, klare for å se «Magnolia». Søndag er som kjent den beste filmdagen. Likevel er det bare elleve stykker som har møtt opp.

– Oppmøtet er veldig varierende. Om vi har førpremierer eller konsepter så er det bra. Men vi merker at folk liker å laste ned film, sier Maria Dalland som sitter i styret i filmklubben.

Det er tomt i de fleste rommene, men i Teglverket er det god stemning.

Pinsemenigheten SALT Bergenskirken har sin ukentlige gudstjeneste på Kvarteret, og rommet fylles opp av entusiastiske studenter. Besøkstallet pleier å være mellom 120-150, og i dag er intet unntak.

Det starter med konsert, og samtlige reiser seg for å bevege seg til musikken og synge med. «We have life in you / Life in you alone», synges det i kor. Bandet slår seg virkelig løs, publikum følger etter og vokalisten tar en luftgitar-solo. Kontrastene på huset er store i dag.

Uken på Kvarteret går mot slutten. En har lest, drukket, quizzet, debattert, festet, vært på konsert, lest litt til, vært på teater, tatt en kaffe, festet litt hardere, bedt til de øvre makter og avsluttet med en film. Og så begynner en på nytt igjen.

Igjen og igjen.

20

STUDVEST

Utstudert

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

Støtter studenter hver dag

Quiz 1. Hvilken amerikansk delstat er størst, etter Alaska?

2. Og hvilken er minst?

3. Hvilke av Quentin Tarantinos filmer er Uma Thurman med i?

4. Hvor mange bøker har Jo Nesbø skrevet om Harry Hole?

5. Hva er en «pjolter»?

6. Hva er G35?

7. Hva er volt måleenheten for?

8. Hvem produserer spillmaskinen Xbox 360?

9. Hva het Fremskrittspartiet frem til 1977?

10. Hvilket navn er prinsen Siddharta Gautama mer kjent under?

ker, mange av dem med samme interesser som meg. Dessuten var det interessant å lære mer om trening, og da spesielt om ernæring og fysiologi.

CV Navn: Linn Kristin Eidsvik Utdanning: Personlig trener og kostholdsveileder ved Norges Idrettshøgskole (NIH) og coaching ved Universitetet i Agder (UiA).

Nåværende yrke: Personlig trener på SiB treningssenter.

Karriere: Har jobbet innen ledelse og administrasjon i Peppes Pizza. Jobber nå som driftssjef samme sted.

Hva gjorde du på fritiden?

– På fritiden jobbet jeg. Studiene ble på mange måter fritiden min. Det var jobb, studier og trening som var hverdagen min.

Hvilken type student var du?

– Jeg var deltidsstudent, og jobbet som driftssjef i Peppes Pizza ved siden av studiene. Jeg var egentlig ganske flittig som student til tross for at jeg gjorde det ved siden av jobbingen.

Hva var det beste med studietiden?

– Det var å bli kjent med mange nye mennes-

Hvor stor betydning har utdannelsen din hatt?

– For meg personlig har det hatt veldig stor betydning. Trening er noe jeg alltid har hatt lyst til å jobbe med. Dessuten var det veldig kjekt å kombinere jobb med trening, og jobben min gjør at jeg får gjort begge deler.

Hvis du skulle valgt om igjen, hva ville du studert i dag?

– Da ville jeg gjort akkurat det samme. Men jeg ville ha gjort det tidligere i livet, ikke så sent som jeg gjorde det.

Hva var det beste med å være ferdig som student?

– Det var egentlig litt kjipt å være ferdig som student. Nå tar jeg fag når jeg har tid, og som det går an å ta på deltid. Men jeg skulle nok ønske jeg hadde litt mer fritid da jeg studerte.

Hva har du lært siden studietiden, som du gjerne skulle visst da?

– Jeg har forstått at ting er individbasert. Da jeg studerte var det et ekstremt fokus på det faglige, og lite på det menneskelige. Nå har jeg lært viktigheten av kontakt med kunden, og at kjemien oss imellom er viktig.

Har du noen tips til studenter som vil inn i samme bransje som deg?

– Hopp i det. Les og lær!

Tekst: KJETIL AKSNES Foto: marie havnen

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz 07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Emomandag 10:30 Råmix 11:00 Skumma Kultur 12:00 Alternatip 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Grenseland (R) 22:00 God Gli (R) 23:00 Bulldozer (R)

Tirsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Bulldozer 11:00 Hardcore 12:00 Dønn i Støtet 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R)

22:00 Nytelse (R) 23:00 Råmix 23:30 Radiodokumentaren

Onsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Grenseland 11:00 Fotball på Boks 12:00 Soft Science 12:30 Gult Kakestykke 13:00 Fuzz Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Hardcore (R) 23:00 Vatikanet (R)

torsdag 07:00 08:00 10:00 11:00

Morgenmusikk Frokostblanding God Gli Kinosyndromet

12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentaren 13:00 Plutopop Pause 21:00 Studentersamfunnet på radio 22:00 Nyhetsuka (R) 23:00 Umir (R)

Fredag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Nyhetsuka 11:00 Umir 12:00 Venstreparty 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 bOka Radio 23:00 Plutopop (R)

Lørdag

07:00 Morgenmusikk

08:00 Frokostblanding (R) 10:00 DNSRL 11:00 Brunsj 12:00 Vatikanet 13:00 Ordet på gaten Pause 21:00 Dønn i Støttet (R) 22:00 GoRiLLa (R) 23:00 Fuzz (R)

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Kinosyndromet (R) 11:00 Fasjonabel 12:00 Nytelse 13:00 Blodharry Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Alternatip (R)

Svar: 1. Texas. 2. Rhode Island 3. Pulp Fiction og Kill Bill 4. Ni 5. Brunt brennevin blandet med sodavann 6.

Brunosten «Gudbrandsdalsost» 7. Elektrisk spenning 8. Microsoft 9. Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep 10. Buddha

Mandag

Student-TV.

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

21

STUDVEST

EKSPONERT

tomasz a. wacko Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

«Å, edel er kunsten å drive!

Jeg nyder hver stund jeg forspiller.

De skjønneste stunder i livet er de da man intet bestiller.»

André Bjerke

22

2. mai 2012

KULTUR

STUDVEST

JOMFRUSUKSESS FOR BSTV

Mandag arrangerte Bergen Student-TV (BSTV) sin første underholdningsgalla, «Trampeklapp», på Kvarteret.

• På programmet stod alle studentrevyene utenom jussrevyen, studentkor, underholdning fra BSTV og Sigmund

Grønmo. — Det gikk veldig bra med tanke på at det var første gang vi hadde dette. Jeg tror det går rundt med tanke på budsjettet også, sier Christian Mikkelsen, som var kveldens konferansier. Mellom 120 og 130 folk dukket opp for å få med seg arrangementet. Nå håper BSTV på å gjøre dette til en årlig tradisjon.

Bulletin-redaktør refser miljø – Hadde dagens ledelse ved NHH styrt Norge, ville dette vært et land jeg ikke ville bodd i, sier ansvarlig redaktør i NHH-avisen.

Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG PåL KVALNES anette hjelle volden Foto: anders helgerud

– Uheldig personfokus – Rektor har sin fulle rett til å kommentere innholdet i kommentaren, men han tråkker over en grense når han legger seg opp i våre redaksjonelle vurderinger.

Dette er feighet og sender et uheldig signal til andre som ønsker å reise debatter på NHH, sier Bulle-redaktøren.

Han mener også at Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS) og skolen generelt er lukket, og at de som kritiserer forhold ved skolen opp­lever et uheldig personfokus.

Rektor Haaland kjenner seg ikke igjen i kritikken Kjellevold kommer med. Han mener det er stor takhøyde for kritisk debatt på skolen.

– Jeg tar avstand fra denne kommentaren, ikke debatten.

Kommentaren inneholder udok­ umenterte injurierende og krenkende karakteristikker av en stor studentgruppe, og gikk derved over streken. Jeg er absolutt ikke enig i Kjellevolds uttalelser om at vi prøver å styre avisens debatt, sier Haaland.

Arkivfoto: Jarle hovda moe

17. april trykket K7 Bulletin, studentavisen ved Norges Handelshøyskole (NHH), en kommentar der skribent Andreas L. Farberg går langt i å sammenligne NHH-studentene med Anders Behring Breivik.

Den kontroversielle kommentaren har skapt stor debatt.

Ansvarlig redaktør for K7 Bulletin, Kyrre Kjellevold, har nå beklaget formen på kommentaren og sier at meningsinnholdet rundt menneskesinnets mørke sider burde kommet bedre fram.

Rektor ved NHH, Jan I. Haaland, uttalte i debatten rundt kommentaren at den aldri burde vært trykket. Nå mener Kjellvold at rektoren prøver å kvele debatten.

OVER STREKEN. Kyrre Kjellevold fra K7 Bulletin mener NHH-rektoren har tråkket over en grense når han har kommentert avisens redaksjonelle vurderinger direkte.

– Ripe i egen selvtillit Bulle-redaktøren mener avisen allerede er i en vanskelig situ-

– En høgskole er på mange måter en miniatyr av samfunnet utenfor, og hadde dagens ledelse

De mest aktive studentene bærer studentforeningens omdømme som en rustning Kyrre Kjellevold, ansvarlig redaktør i K7 Bulletin.

asjon som debattskaper fordi de er en liten avis i et lukket studentmiljø, og at ledelsen gjør det vanskeligere ved å uttale seg om kommentaren i det hele tatt burde vært trykket.

ved NHH styrt Norge, ville dette vært et land jeg ikke ville bodd i, sier Kjellevold.

Han mener en sterk reaksjon blir normen på enhver debatt knyttet til skolen.

– Man kan godt si at de mest aktive studentene bærer studentforeningens omdømme som en rustning, og en ripe i den blir en ripe i egen selvtillit, mener Bulle-redaktøren. Ønsker debatten velkommen Heller ikke NHHS-leder Saliba Andreas Korkunc er enig i karakteristikken Kjellevold gir av NHH og miljøet i studentforeningen.

– Studentmedia har en viktig rolle på skolen vår. Når jeg uttaler meg til dem legger jeg ikke

person fremfor sak. Ifølge ansvarlig redaktør i

skjul på noe, det kan blant annet sakene om DDE-konserten under Uken og skjenkeproblemene våre vise. Jeg mener absolutt at NHHS og skolen er åpne, ellers kunne ikke Bulle skrevet disse kritiske artiklene de gjør i utgangspunktet, forklarer han.

Korkunc understreker at han ønsker en debatt om skolens og studentforeningens åpenhet velkommen. Han mener derimot at det er underlig at rektor kritiseres for uttalelsen om kommentaren. NHHS-lederen mener det hadde vært mer overrask-

STUDVEST

23

2. mai 2012

MALTE BYEN RØD

SPØKER PÅ STUDENTHUS

male en 4,3 kilometer lang rød linje gjennom byen. Langs ruta er det plassert QR-koder, som ved skanning med mobilen gir informasjon om historiske steder og bygninger. Det skriver Under Dusken.

Historiene om uforklarelige ting som skjer på studenthuset Driv i Tromsø er mange. Etter stengetid har gjenværende på huset opplevd at noen tar på dem og går forbi dem, uten at det er noen andre der.

Det skriver nordlys.no. — Jeg har snakket med mange ansatte og frivillige hos oss som vet at de har vært alene på huset, men som har sett og hørt lyder og har følt at de er blitt berørt av noe, forteller styreleder for huset, Esben Hoås Rygg, til avisen. Beretningen om det uforklarlige som skjer på Driv kommer i bokform til høsten.

Studentersamfundet i Trondheim arrangerer hvert år Bydagen, en dag der studentene gir noe tilbake til • byen. I år ville Samfundets medlemmer gjøre en innsats for byens turister og høstens nye studenter ved å

•

øet på NHH

K7 trukket fra hyllene Ansvarlig redaktør i Bergens Tidende kritiserer avgjørelsen.

K7 Bulletin ble trukket fra hyller og stativer etter en storm av reaksjoner som følge av den kontroversielle kommentaren fra tidligere redaktør i avisen, Andreas L. Farberg. Et nytt opp­lag har erstattet den opprinnelige utgaven.

– Vi ga ut en ny utgave av avisen for å beklage formen på kommentaren, og dermed lede debatten inn på det sporet den var tenkt, nemlig refleksjonen rundt menneskesinnets mørke sider, sier ansvarlig redaktør i Bulle, Kyrre Kjellevold.

Møter kritikk Ansvarlig redakør i Bergens Tidende, Trine Eilertsen, kommenterer at dette er en svært uvanlig måte å håndtere slike situasjoner på.

– Så lenge enkeltpersoner ikke rammes, står en solid beklagelse bedre enn denne metoden, sier Eilertsen.

Kjellevold står fortsatt inne for innlegget og debatten som det skulle skape.

– Vi har som kjent ikke trukket kommentaren. Den står på trykk i sin helhet i andre utgave.

Jeg mener fortsatt at kommentaren er et viktig innlegg i samfunnsdebatten, sier Kjellevold.

Eilertsen legger til at det er modig å trykke den igjen, i et forsøk på å løfte debatten.

K7 Bulletin, Kyrre Kjellevold, er NHH lukket og vanskelig å kritisere. – Reiser man en debatt blir den personliggjort i stedet for å debattere meningsinnholdet, sier han.

ende om rektor ikke reagerte.

– Må forvente bråk Arne Jensen, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, mener også at NHH-rektoren må kunne gi sine synspunkter offentlig. Han poengterer at det er bra at debatten skjer i det åpne rom. Jensen forklarer at situasjonen kunne vært problematisk om rektor var i stand til å avsette NHH-redaktøren, noe han ikke kan. Ellers sier han at en må tåle heftig kritikk som redaktør.

– Hvis man som redaktør ønsker å sette et kritisk blikk på skolen må man forvente at det blir bråk. Og jo mindre publikum en henvender seg til, jo vanske­ ligere vil det være.

Jensen håper det er, eller vil bli rom for en kritisk studentavis på NHH, og mener det er dette som vil komme alle studentene til gode.

Andreas L. Farberg ønsker ikke å kommentere saken til Studvest.

DETTE ER SAKEN:

• 17. april trykket NHH-avisen K7 Bulletin en kommentar der skribent

Andreas L. Farberg går langt i å sammenligne økonomistudentene med Anders Behring Breivik.

• Rektor ved NHH har uttalt til media at kommentaren aldri burde vært trykket.

• 18. april beklaget ansvarlig redaktør Kyrre Kjellevold og Farberg formen på og sammenligningen i kommentaren.

• Kjellevold kritiserer rektoren ved skolen for å forsøke å kvele debatten.

• Kjellevold mener ledelsen og studentforeningen ved NHH er lukket og vanskelig for mange å kritisere.

Presset utenfra Kjellevold anerkjenner at avisen har opplevd et press, men ikke på å trekke avisen fra hyllene.

– Når jeg bestemte at det var riktig å beklage formen på kommentaren, kom jeg til enighet med Kjernestyret og Representantskapet i NHHS, sier han.

Å trykke et nytt opplag har kostet mellom 30 000 og 40 000 kroner. Pengene er fra studentforeningen ved Norges Handelshøyskole og regnes som en uforutsett kostnad. Det er ikke planlagt noen kutt i andre studenttilbud som følge av det nye opplaget av Bulle.

24

2. mai 2012

STUDVEST

KULTUR

Kvarteret-glipp svei for ASF Kvarteret avholdt brann­øvelse under Helhus lørdag kveld.

Kveldens arrangør er provosert over tids­ punktet.

Tekst: OLE MAGNUS MOSTAD Foto: eirin egge ryan

Det viste seg å være øvelse da brannalarmen gikk på Det Akademiske Kvarter rundt 01.30tiden natt til søndag. Det var Aktive Studenters Forening (ASF) som arrangerte Helhus denne kvelden, og lederen er provosert over valget av tidspunkt. Han mener også det er kritikkverdig at konsertarrangøren ikke ble orientert på forhånd.

Flere forsvant

– Det var masse folk og god stemning før brannalarmen gikk. Når alarmen utløses på et tidspunkt som dette, stikker selvfølgelig mange videre til andre plasser, sier en oppgitt ASF-leder Jon Hågan Fjelland.

– Det var et av de beste Helhusene vi har hatt i vår, et arrangement vi har brukt mye ressurser på. Da er det veldig uheldig at det blir på denne måten, sier Fjelland.

Han mener hendelsen er hårreisende.

– Valget av tidspunkt er veldig spesielt. Jeg har aldri hørt om at dette har skjedd andre plasser klokken halv to natt til søndag, sier ASF-lederen.

Fortsatte ute. Etter brannalarmen gikk på Kvarteret natt til søndag, tok gjestene med seg ølglassene og fortsatte festen der. ASF-lederen mener mange forsvant andre steder kort tid etterpå.

Intern glipp

Administrativ leder på Kvarteret, Thomas Evensen, sier Kvarteret hvert semester gjennomfører brannøvelser for å kvalitetssikre rutinene.

– Dette er viktig for å opp­ rettholde trygghet hos våre frivillige og sikkerhet for opptil 1500 gjester. Det er ikke rutine å informere arrangører om uanmeldte øvelser da dette

vil redusere ønsket effekt, sier Evensen.

Han mener tidspunktet for øvelsen skyldes en intern glipp, og at de i dette tilfellet kunne gjennomført en vel så god øvelse en time senere uten at dette hadde hatt samme effekt på den gode stemningen.

– Nødvendig med helgeøvelser

– De ansvarlige burde vurdert

stemningen og flyttet øvelsen nærmere stengetid. Det må gjøres avveininger mellom behovet for brannøvelse med mest mulig folk på huset og den negative effekten en øvelse har på husets arrangementer, sier Evensen.

Evensen sier at det er nødvendig med øvelser også i helgene for å sikre rutinene ovenfor større publikumsmasser,

men at de ikke har utarbeideet kriterier for valg av dag og tid.

Om dette er nødvendig må vurderes i ettertid.

– Når det er sagt, ble øvelsen gjennomført på en god måte og viser at Kvarteret er godt forberedt hvis uønskede hendelser skulle oppstå, sier Evensen.

Jobber for flere klikk Med ny ansvarlig redaktør skal Bergen Student-TV nå ut til flere enn Høydenstudentene.

Tekst: IDA KVILHAUG SEKANINA Foto: jarle haukeland

– Jeg vil arbeide for en jevnere fordeling av saker fra universitetet i forhold til de andre utdanningsinstitusjonene, sier Ing­ rid Brautaset.

Fra høsten av blir hun Bergen Student-TVs (BSTV) nye ansvarlige redaktør.

Brautaset forteller at hun sammen med kanalens nye PRsjef vil jobbe målrettet for å øke synligheten blant studentene, og dermed få en enda bedre besøkt nettside.

– Jeg vil opprette kontakt med fagutvalgrepresentantene på de ulike utdanningsinstitu­ sjonene, og holde en god dialog slik at de også vil ta hyppigere kontakt med oss, sier hun.

Brautaset har bakgrunn fra nyhetsredaksjonen, og ønsker å satse på å i større grad nå ut med disse sakene.

Kommunikasjonssjef i TV2,

Aleksander Valestrand, er positiv til den nye redaktørens satsings­ områder.

– Jeg syns det er strålende at de prøver å utvide, det betyr at de kommer til å jobbe enda mer, og får et bredere arbeidsområde.

Dersom studentene ønsker en framtidig jobb i bransjen, lønner det seg å ha laget mye TV.

Han forteller at en større seergruppe også vil gi et større tilfang av saker.

– Utfordringen for BSTV er å bli mest mulig relevant for flest mulig studentgrupper, sier han.

SPENT. Ingrid Brautaset gleder seg til å ta fatt på vervet som ansvarlig redaktør i Bergen Student-TV. Hun forteller at underholdningsredaksjonen er blant de områdene som skal videreutvikles. – Vi kan forvente mye gøy framover, sier hun.

STUDVEST

25

2. mai 2012

KULTUR

STOLTE VINNERE. Leder André Borlaug Grønningen og arrangementsansvarlig Espen Overskeid trekker frem de 140 frivillige på Hulen som årsaken til seieren. Nå skal Grønningen merkes for livet med Hulen-tatovering.

Hulen kåret til best i landet I helgen stakk Hulen av med den prestisjetunge prisen «Beste konsert­ arrangør» for 2011.

Tekst: MAGNUS SALTE Foto: marie havnen

Det var under Norsk Rockforbunds landsmøte på lørdag at Hulen ble belønnet for sitt arbeid.

De vant med et klart flertall.

– Det var magisk og kom som en overraskelse. Dette er den fineste prisen vi kunne ønske oss, sier Hulen-leder André Borlaug Grønningen.

Evig kjærlighetsbånd Publikum fra hele landet nomi­ nerte ti arrangørsteder, og medlemmer av Norsk Rockforbund kåret vinneren av disse ti.

Grønningen mener at det først og fremst er de frivillige som er årsaken til kåringen.

– All ære til de frivillige. Publikum opplever at Hulen er et trivelig sted å gå til, derfor har de stemt oss fram, forteller lederen.

NORSK ROCKFORBUND • Konsertarrangørenes interes-

seorganisasjon.

• Står bak kåringen av årets konsertarrangør.

• Medlemmene er festivaler, rockeklubber, spillesteder, blues­ klubber, studentsamfunn og rockeverksteder.

Grønningen twitret på forhånd at dersom Hulen vant, skulle han få seg en tatovering av Hulen-logoen.

Jeg elsker Hulen, og Hulen kommer aldri til å slå opp med meg André Borlaug Grønningen, leder for Hulen.

Viktig i kulturnorge – Når Hulen fikk så mange stemmer som de gjorde, så viser det at folk mener de gjør ting riktig, sier leder i Norsk Rockforbund, Lars Tefre Baade.

Også han trekker fram de fri­ villige på Hulen som en viktig årsak til at konsertstedet vant prisen.

– Hulen er blitt en premissleverandør. Mange av dem du ser i viktige stillinger i kulturnorge i dag, har bakgrunn fra Hulen. Slik sett er Hulen en viktig

– Viktig for Bergen Leder for kulturarrangøren Bergen Live, Frank Nes, mener Hulen er flinke til å videreføre et velfungerende konsept.

– Det er bare å gratulere, dette er en viktig seier, ikke bare for Hulen, men for hele musikk­ miljøet i Bergen, sier Nes.

Han trekker fram musikk­ profilen til Hulen som en viktig grunn til deres suksess.

– De er flinke til å få fram nye

artister, for mange band er Hulen et sted du starter karrieren, sier Nes.

Arrangementsansvarlig på Hulen, Espen Overskeid, trekker frem dette som et viktig aspekt ved deres musikkprofil.

– Vi ønsker å være et sted for nye artister, samt å tilby et bredt spekter av sjangre. Fordi vi tilbyr mange sjangre, når vi også ut til et bredt publikum. Nå håper jeg at kåringen gjør at vi når ut til enda flere, sier Overskeid.

Nå skal nye styre Halve styret på rocke­ klubben er byttet ut.

Tekst: LINN LEIGLAND

– Nå har jeg lovet det, og det blir en tatovering på handleddet.

Jeg kommer ikke til å angre, jeg elsker Hulen, og Hulen kommer aldri til å slå opp med meg, sier Grønningen.

skole, mener Baade.

Hulen har nå valgt ny barleder, internansvarlig, eksternansvarlig, økonomiansvarlig og nestleder.

– Jeg venter en fersk flom av nye ideer, sier Hulen-leder André

Borlaug Grønningen, som gleder seg til å begynne å jobbe med det nye styret.

Styret som består av ni personer har det overordnede ansvaret for drift på Hulen og tar alle avgjørelser om konserter og arrangementer. De har sitt første møte denne uken, men tiltrer først i august neste semester.

Hulen drives av 140 frivillige og det var mange som stilte til valg denne gangen.

– Å få de interne til å synes det er like gøy å jobbe på Hulen som å gå på byen må være et mål, sier internarnsvarlig Elisabeth Kjønsø Nonstad.

26

2. mai 2012

STUDVEST

KULTUR

Kultur møter pensum t il due

MAIDUELLEN. Kom mai du skjønne milde. Kulturscenen og solen skinner om kapp for å ta oppmerksomheten din bort fra pensumbøkene i mai.

Mens du intensiverer eksamenslesingen vrir kulturarrangørene hjernen for å lokke deg ut av lesesalen.

Tekst: SOLVEIG HELENE LYGREN inga nesheim Foto: ida helen skogstad

Fiolene blomstrer i mai, kulturlivet likeså. Samtidig er det måneden studentene bruker mest tid på lesesal og minst tid på kultur.

– Det går ikke an å isolere seg helt i mai, men det blir mindre sosialt liv og kultur, sier samfunnsøkonomistudent Magnus Våge Knutsen.

Han skal levere master ­1. juni og har en enda travlere maimåned enn ellers.

– Det er nok individuelt i hvor stor grad det er nødvendig å isolere­ seg i eksamens­perioden.

De fleste vil nok bli bitre av og

bare sitte og råtne på lesesalen mens andre har det kjekt, sier han.

Engelskstudent Kristoffer Drevdal er enig.

– For meg er det nødvendig med kulturelle avbrekk. Isola­ sjon fungerer ikke for meg.

Festivalforskyvning Masterstudent Knutsen priori­ terer med omhu i mai.

– Jeg pleier å plukke ut små arrangementer å gå på. Jeg får for eksempel aldri med meg hele Bergenfest, men jeg pleier å gå på The Fix, sier han.

Nytt av året er Bergenfests flytting fra mai til juni. Leder Frank Nes tror festivalen vil være mer attraktiv for studenter når den blir junibarn.

– At mai er en eksamensmåned er noe vi har vært observant på. Festivalen har henvendt seg mer og mer til studentmassen og et yngre publi-

kum, og mai er selvsagt ikke et optimalt tidspunkt for studentene å gå på festival, sier Nes.

For meg er det nødvendig med kulturelle avbrekk.

Isolasjon fungerer ikke for meg Kristoffer Drevdal, student.

Festspillmåneden Festspillene arrangeres hvert år i slutten av mai. Program- og produksjonssjef, Alma Nedrelid, mener at tidspunktet har mye å si for at festivalen for høykultur ikke når ut til flere studenter.

– Studentimpulser som vi ­arrangerer i april ble opprettet på grunn av dette. Det er det mest konkrete vi gjør for å nå ut til studenter, sier hun.

Ifølge Nedrelid er studenter som publikumsgruppe noe de

snakker om «hele tiden», både i salg- og sponsoravdelingen, og i program- og produksjons­ avdelingen.

– Publikumsutvikling er et ord i tiden og noe vi jobber mye med. Vi selger flere antall student­billetter hvert år, så det er en positiv utvikling.

Vennekonserter Studentsteder som Hulen og Kvarteret er bevisste på studentenes tidsproblematikk i mai.

Dette setter likevel ikke en stopper for tilbudene på stedene.

– Vi er forpliktet til å arrangere ting gjennom hele mai, så aktivitetsnivået er ikke redusert, sier Sondre Jacobsen Heimdal, PR-ansvarlig i Bergen Realistforening (RF).

Han understreker at mai er en vanskelig måned å arrangere konserter i.

– Vi opererer ut i fra at det er lite studenter som går på

­ onserter denne måneden. Vi k satser på lokale artister som trekker en del venner, samt ­artister som kan trekke et litt eldre publikum, sier han.

– Kjenn ditt publikum Også Hulen satser på lokale artister for å trekke studenter i eksamenstiden.

—Det er lettere å ta en pust i bakken fra lesingen hvis det er for å gå på konsert med noe en kjenner til. Vi satser på det som vi vet er populært, sier arrangementsansvarlig Espen Overskeid.

– Dere «safer» mer på bookingfronten i mai enn ellers?

– Nei, artistene vi booker er spennende og aktuelle. Men det er en utfordrende måned å ­arrangere konserter i, du må kjenne ditt publikum.

4. mai

10. mai

16. mai

18. mai

19. mai

23. mai - 2. juni

25. mai

26. mai - 6. juni

26. mai

Lindstrøm, Kvarteret

Harrys Gym, Hulen

Moonface, Landmark

Major Parkinson, Hulen

Bloody Beach, Kvarteret

Nattjazz, Vågsbunnen

Jan Eggum, Kvarteret

Festspillene, Grieghallen, Bergen Kunsthall, DNS, Håkonshallen, Logen etc.

Stein Torleif Bjella, Victoria

STUDVEST

27

2. mai 2012

KULTUR

ell i mai Hva kan en ikke gå glipp av i mai?

Eirik Kydland Musikkjournalist og redaktør i musikktids­ skriftet ENO

– For meg er hockey-VM den viktigste kulturbegivenheten i mai. Mens andre er i parken og griller pølsene sine, sitter jeg med gardinen nedrullet og roper mot TV-skjermen. I fjor klarte byens lille hockeymiljø å overtale Victoria i Kong Oscars gate til å vise kvartfinalen, men bare fire stykker dukket opp. Savnet etter en real hockeypub i Bergen vil nok melde seg også denne gang. 16. mai tar jeg imidlertid hockey-fri.

Da spiller glimrende Spencer «Moonface» Krug på Landmark, kjent fra Wolf Parade og Sunset Rubdown.

Håvard Nyhus Redaktør i Natt & Dag

– Om du skal innvilge deg selv en hel fridag der du ikke tenker på eksamen i det hele tatt, så gå for fredag 25. mai på Nattjazz.

Det er en spesielt god dag. Per Jørgensen og Terje Isungset debuterer i en ny trio med trøorgelspesialist Sigbjørn Apeland.

En annen trio samme kveld er norsk-svensk-danske Andratx.

Litt senere: Oslo-baserte Splashgirl spiller en akustisk form for musikk som unndrar seg sjangerkategorisering. Og så er det jo, som det litt døvt heter, «kritikeryndlingene» Highasakite og Esperanza Spalding. En perfekt fredag.

Kudos til Nattjazz!

JUBiLeUMSKONSERT. Sirenene feira 15 år med to konsertar på Bergen Internasjonale Kultursenter.

Havfruene lokkar menn Studinekoret Sirenene fyller 15 år. Dei fortel om Arme Riddere, singellivet og puppar.

Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN Foto: tomasz A. Wacko

Korleis har de tenkt å feire jubileet?

– Me skal feire med konsertar, gallamiddag med gamle Sirener og kor frå heile landet, seier ­sirene Elise Høeg Bjerke.

Mari Flølo Søgaard Kulturredaktør i Bergen Student-TV

– Skulle man være i den uheldige situasjon at man bare har tid til ett arrangement denne måneden, ville jeg prioritert «Laurdagspils med Are Kalvø» på Kvarteret. Jeg vil tro den eminente kåsør og humorists lettbeinte prat om de store hendelsene og grunnlovens utløpsdato, er just hva en sliten student trenger for atter å kjenne blodet bruse av ung og frisk radikalitet. Kanskje man til og med kan plukke opp noen snedige ord til semesteroppgaven?

Jeg ser i alle fall frem til humring og kanskje tidvis gapskratt i en ellers humørsyk mai.

Solgunn Slåtto Tidligere Hulen-leder, og frivilligkoordinator i Festspillene

– Det viktigste med eksamenspugging er pausene. Det beste å gjøre i pausene er å gå på en konsert og/eller ut å danse.

Dette er også den beste form for trening i eksamensperioden; du beveger både kropp og fantasi. Jeg vil anbefale å få med seg de venezuelanske kidsa i El Sistema som spiller på festspillene i Orchestra NoVe første helg i juni. Det skjer mye bra på Kvarteret og Hulen denne måneden, du kan stikke å danse på PopOut! 26. mai og skaffe deg pass til sommerens mange festivaler på Festival WarmUp på Hulen 23. mai.

Kva slags sangar syng de?

– Me syng alt frå klassisk og jazz til pop og folkeviser, så spekteret er ganske breitt. Me vil ikkje slå oss til ro med å synge éin sjanger.

Det er gøy med overraskingsmoment under konsertane våre, at me syng ting som publikum ikkje forventar å høyre, seier Renate Skogmo Hansen.

Men er det ikkje berre gamle damer som syng i kor?

– Hæ? Likar ikkje alle jenter å synge? Me syng så variert at alle eigentleg skal finne ein sjanger dei likar å synge. Eg trur det er dette som skil oss og Arme Riddere frå andre kor. Me står ikkje berre i ro og syng, du kan kalle oss eit show-kor, seier Maren Ek Knutsen.

Kva står namnet Sirenene for?

– Sirene-namnet er henta frå gresk mytologi, der sirene var eit vesen som lokka sjømenn ut i evig fortaping ved å sjarmere og synge fint. Me spelar på at dette er ei ekte sirene. Ho har fleire lag og er både skummel, farleg, snill, engasjert og pen, fortel Knutsen.

Er det eit krav å vere pen for å vere med i Sirenene?

– Nei, me har aldri rekruttert på grunn av utsjånad. Det handlar meir om utstråling og å vere posi­ tiv. Me vil ikkje ha nokon som lagar dårleg stemning i gruppa, seier Hansen.

Me har ein trenings­ komité, då pumpar me jern, og så har me ein puppekomité Elise Høeg Bjerke, sirene.

Så de er eigentleg ulv i fåreklær?

– Får me seie noko om det? Nei, det vil me verken bekrefte eller avkrefte, svarer Bjerke og smiler lurt.

Ryktene seier at de har ein singelklubb, stemmer det?

– Ja, me har ein singelklubb. Då samlast me for å ha det kjekt og sladre. Me feirar singellivet og litt andre hemmelege ting. Så

har me mange sosiale komitéar.

Me har ein treningskomité, då pumpar me jern, og så har me ein puppekomité, men den treng me ikkje gå inn på, seier Bjerke.

Er mannskoret Arme Riddere med i denne singelklubben?

– Nei, dei har spurt om å få vere med, men dei får ikkje lov, seier Knutsen og ler.

Korleis er forholdet til Arme Riddere då?

– Me er veldig masse med dei.

Kvar mandag øver me i lag, men nokre er meir med dei enn andre. Det er mange typar forhold der. Det blir jo intrigar hos oss som andre stadar. Det gjer det litt ­gøyare med gutar, fortel Knutsen.­ Apropos intrigar, blir det mykje drama med 24 jenter?

– Det er overraskande lite drama.

Det har kanskje vore litt krangling om gutane, seier Hansen.

Sånn på tampen, er det ikkje typisk kristent å synge i kor?

– Nei, det trur me ikkje. Me er eit studentkor, så me har ikkje så mykje trykk på slikt. Her er alle velkomne, fortel Bjerke.

28

2. mai 2012

ANMELDELSER FILM drama/komedie

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig ­oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

«Hva gjør vi nå?» Regi: Nadine Labaki

Hva gjør vi nå?

Hissige menn og kreative kvinner står mot hverandre i en sjarmer­ ende, allegorisk, men uoriginal komedie. Det er et blodig tema, ikledd en vestlig humordrakt.

Handlingen foregår i en li­ banesisk landsby. Kristne og mu­ slimer bor side om side, moské og kirke står et steinkast fra hveran­ dre. En potensiell kruttønne. På mange måter en oppsummering av konflikter i området. I begyn­ nelsen går det fint, ingen store konflikter. Men urolighetene er aldri langt unna. cd rock

Når landsbyens kristne en dag oppdager at kirkens kors er knekt, tror de feilaktig det skyl­ des muslimene, og gnisten er tent. De hevner seg med å slippe geiter inn i moskéen. Dette pro­ voserer, og muslimene hevner seg med å helle blod i dåpefont­ en. Og det er i gang. Mennene hisser seg opp mot hverandre, mens kvinnene må bruke uor­ todokse metoder for å roe dem ned. Og nettopp disse metodene utgjør mye av humoren i filmen. I stedet for diplomati tyr de til hasj

og horer. Horene avleder men­ nenes oppmerksomhet, hasjen roer dem ned.

Filmens styrke er først og fremst å være en pedagogisk fremstilling av et tungt og alvor­ lig tema. «Hva gjør vi nå?» er un­ derholdende og veldig tilgjenge­ lig, den byr på velkjente figurer, og tydelige konflikter. Mennene er iblant så naive at de har min­ dre fornuft enn hønene som flyr rundt dem. Men jeg ser også på dette filmspråket som et prob­ lem. Jeg har sett akkurat den

samme humoren i mange skan­ dinaviske filmer det siste tiåret, og er blitt lei av den. Det er nes­ ten så en skandinavisk regissør kunne laget denne filmen.

Jeg hadde håpet å se en an­ nen type humor, en jeg ikke har sett før. Kanskje en hemmelig drøm om en egen libanesisk hu­ mor.

MAGNUS SALTE

«Throw It to the Universe» The Soundtrack of Our Lives (EMI Music)

Tullballade

The Soundtrack of Our Lives (TSOOL) har alltid sett på seg sjølv som eit alternativt band.

Sjølvproklamert førebur dei verda for menneskeheita sitt neste steg.

Dette, samt autoharpa, skil dei frå andre svenske rockgrupper.

Men «Throw It to the Uni­ verse» høyres ut som eit slutt­ kapittel for TSOOL. Albumet verkar å ha ei gjennomgåande sorg i seg over alt som er forbi.

Tittelsporet opnar albumet og er samstundes det livlegaste sporet på albumet. I teksten syng dei «We are the sound of everything / We’re here to make you feel alive

/ We are the ones who never die».

Her er det eit spor av entusiasme og framfus haldning, normalt eit kjenneteikn for desse karane.

Men vokalist Ebbot Lundberg høyres trøytt ut når han syng.

Alt på andre spor drar dei ned tempoet på albumet, og første bal­ lade, «When We Fall» dukkar opp på spor tre. Her har óg entusias­ men gitt opp og motløysa har tatt over. Om ikkje anna så er det ein passande tittel, for der høyres det verkeleg ut som TSOOL ramlar.

På resten av albumet følgjer det seks andre balladar, frå den triste «Waiting for the Lawnmowers» til den triste «Shine On», er det ikkje mykje som minner om det gode eksentriske.

Men trass alt fins det nokre gode spor, «Busy Land» og «If Nothing Lasts Forever» er heilt på grensa til å vere lystige. Sam­ stundes er det same lyduniverset som tidlegare er kjent frå TSOOL om enn i ei noko nedtona utgåve.

Dette gjer at det er mogleg å spore

oppturar på albumet, men likevel er dette ei langdryg ferd gjennom balladeland. Tanken om å ha eit lydspor til liva våre er i utgangs­ punktet ein nydeleg tanke, men om det er slik som dette liva våre høyres ut, så er det ein trist kvar­ dag me lever i. Ebbot Lundberg, det er på tide å legge autoharpa på hylla.

Jarle d. haukeland

Foto: jarle hovda moe

Siste fra studvest.no

1349 på Hulen fredag 27. april.

Gikk du glipp av helgens konserter? Se bildeserier og les anmeldelser på studvest.no Følg oss på facebook og twitter (@studvestno) for å holde deg oppdatert på de ferskeste studentnyhetene.

NATURE THEATER OF OKLAHOMA

(USA)

Life and Times - Episode 1

Følg Studvest på Facebook og Twitter facebook.com/studvest

“

Nature Theater Of Oklahoma, det mest omtalte nye kompaniet på New Yorks avant-garde scene, er helt klart ikke for de med tradisjonell smak. Med sin muntre, demokratiske ånd og gammeldagse underholdningsform setter de seg som mål å glede sitt publikum – og de gjør det svært overbevisende.” -The New York Times

3-5 MAI KL 19.00 STED: Logen Teater Foto: Reinhard Werner

@studvest.no

Billetter bestilles på www.billettservice.no | telefon 815 33 133 | Rabatt for Bergens Tidendes abonnenter og studenter. Mer info: www.bit-teatergarasjen.no | e-post info@bit-teatergarasjen.no | telefon 55 23 22 35 Følg med på det som skjer på facebook.com/BITTeatergarasjen og twitter.com/teatergarasjen

STUDVEST

31

2. mai 2012

Apropos.

BAKSNAKK

Visdom står for fall Visdomstenner kan bare dra til helvete.

Beklager den røffe og ukristelige språk­

Studentpolitikernes lekegrind Var du ikke en av de 14 som streamet hele NSOs landsmøtet hjem i stua i helgen? Fortvil ikke: Baksnakk gir deg høydepunktene.

Kunnskapsministerinister Halvorsen kom og ville ta fra studen­ tene muligheten til å bestemme selv i studentsamskipnadene.

Da ble det dårlig stemning. Heldigvis kunne ministeren love universitets- og høgskolefrukt til alle studenter. Studentene jublet og ministeren fikk softis.

Delegatene diskuterte hva de skulle diskutere på møtet. Etter fire timer var studentene enige; den opprinnelige planen ble fastholdt.

Studentene ble til stadighet låst inne av ordstyrerne. – Student­ politikere er siste sort. De vil egentlig bare spise is og ha sex. Det har vi ikke tid til her, sa ordstyrerne til Baksnakks utsendte.

Inne i møtelokalet ble tomflasker sendt på rundgang under bor­ dene som portable toaletter.

NHHs egen Ugne Holla gikk på talerstolen med en klar visjon: ­– Jeg har en drøm. En drøm om en organisasjon med baller.

Etter valg av ny leder viste det seg at Holla ikke bare fikk baller, men en to meter høy kjempe, i NSOs nye leder Øyvind Svær­ dal, med på kjøpet. Til baksnakk forteller Holla at han er veldig fornøyd: – På NHH er vi opptatt av tyngde, og med ny leder på

over to meter sier vi oss fornøyd.

Delegatene spiste softis og popkorn som du har betalt for gjen­ nom din semesteravgift. Fotografer fra Universitass satt klare bak de store potteplantene for å dokumentere synden: – Det er så drøyt. Her må vi betale vår egen mat, mens de får både middag og dessert servert. Oppslag! I år som i fjor, humret den utsendte fra Universitass.

På søndagen, etter å ha festet med Tønsberg-russen kvelden i forveien, stemte delegatene over de viktigste sakene. Kort opp­ summert stemte studentene over flere saker, hvorav de bare kjente innholdet i et fåtall av sakene. – Jeg er her for festing og softis, fortalte en delegat til Baksnakk.

Delegatene diskutere hvor mye av semesteravgiften du betaler, som skal gå til NSO. Til tross for NSOs overskudd på 14 mil­ lioner kroner, ble det heftig diskusjon om småpenger. Etter en avgjørende saksopplysning om at femtiøringen forsvinner, falt forslaget på 28,5 kroner.

Studentene tok stein, saks, papir mellom 30 og 32 kroner, og den største summen vant. – De to kronene skal gå til at vi til neste år kan få strøssel på softisen, sa Sværdal.

Quiz nights

www.standupbergen.no

Quiz night with

Anthony Hill

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

with

Anthony Hill GIR LSQ UIZ PÅ WAVE MANDAGER KL 20.30

Torsdag

Finnegans - 20.30

o

Dørene åpner 20.00 cc: 130,-

Fredag

– Morra di er hvertfall ikke narkis, din narkis.

OMFORLADELS

Ricks - 20.30

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Lisa Maria Breistein Sølvberg lisa.solvberg@studvest.no Telefon: 93 43 14 33

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Hilde Mortensen Sandvær

Ole Magnus Mostad

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Ida Sekanina

Solveig Helene Lygren

Jarle Hovda Moe

Yvonne Røysted

Anette Hjelle Volden

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Caroline Victoria Våge

Kjetil Aksnes

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Hedvig Elisabeth Andersland

Jin Sigve Mæland

Kim Arne Hammerstad

Charlotte M. S. Karlsen

Astrid Hauge Rambøl

Marie Havnen marie.havnen@studvest.no Telefon: 41 63 08 84

Turi Reiten Finserås

Linn Helmich Pedersen

Maria Eintveit

Inga Nesheim

Khiem Tran

Ida Helen Skogstad

Nora Lindtner

Joakim Valevatn

Bolormaa Algaa

Hanne Kristin Lie

Vegard Bergheim

Lars Finborud

Andreas Kleven Rasmussen

Tonje Taranger

Anne-Elisabeth Dyrdal

Eirin Egge Ryan

Linn Leigland

Kamilla Danielsen

Illustratører

Jarle D. Haukeland

Hege Mølnvik

Magnus Salte

Kamilla Andersen

Tomasz A. Wacko

Anders Sætra

Peter Hatlebakk

Nora Hjelmbrekke

Sesilie Bjørdal

Eline Kirkebø

Pål Kvalnes

Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Jonas Finnanger jonas.finnanger@studvest.no Telefon: 99 50 41 09

Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Vera Gomes

Simen Langeland Ole Fredrik Hvidsten Kjetil Golid

Nå har derimot entusiasmen min gått over i irritasjon. Etter å ha lidd meg gjen­ nom fremveksten av begge øvre visdoms­ tenner, som for øvrig fant det for godt å hilse på verden samtidig tidligere i år, vil jeg stille spørsmålstegn ved funksjonen til visdomstennene.

For la oss innrømme det: visdomsten­

nene har ingen nyttig funksjon her i livet. Da visdomstennene mine begynte å vokse frem hadde jeg en forventning om at tygge­evnen min skulle bedres. Det vil jeg si er et høyst plausibelt krav å stille når nye tenner dukker opp. Ellers kan vi jo bare la være. Jeg forventet ikke revolu­ sjon, men i det minste en moderat bed­ ring. Kanskje litt smidigere tygging, eller høyere tyggekapasitet per time, jeg vet ikke. Slik har det ikke blitt. Ikke i det hele tatt. Jeg merker ingen forskjell på tyggin­ gen min nå, kontra pre-visdomstannstid.

Derimot har jeg måtte utvide tannpussru­ tinen min med kanskje opp til ti sekunder daglig. Altså i overkant av ett minutt i uken. Det blir nesten én time i året.

Når visdomstenner i tillegg har den Det er veldig vanskelig å få en datter som er født rusavhengig, forteller 25 år gamle Aileen.

studvest@uib.no

Kristine Turøy

tenner? Da min første visdomstann gjorde sin entré for et drøyt år siden var det litt stas. Det er ikke hver dag man plutselig får en ny tann. Ikke det at jeg har gått rundt og tenkt at det hadde vært kjekt med en ny tann, behovet har ikke vært drepende, men når det først kommer en tann bør den komme av en grunn. Så da gaper jeg opp og tar imot.

leser.

STUDVEST

Data- og nettansvarlig

For hva er egentlig greien med visdoms­

Tygg litt på det regnestykket, kjære

www.ricks.no

astrid.rambol@studvest.no Telefon: 91 52 59 66

bruken, men dette må ut, og det bør strengt tatt visdomstennene også. Jeg er lei, og det har nå gått så langt at jeg snart krever at en representant fra kroppens in­ geniøravdeling leverer en skriftlig selvkri­ tikk på pulten min.

åpenbare svakheten ved seg at halvparten av befolkningen enten aldri får tennene i det hele tatt, eller må trekke dem på grunn av plassmangel, bør det ikke være noe tvil i verden – fremtidskroppen bør vurdere visdomstennenes stilling og eventuelt gi dem avskjed i nåde.

Jeg foreslår derfor herved at vi avvikler konseptet visdomstenner med umiddel­ bar virkning. La oss håpe at evolusjonen gjør jobben sin og skåner fremtidige jord­ boere for tenner i voksen alder.

Vi ble kvitt femtiøringen. Nå bør visdoms­ tennene stå for tur.

ONSDAG Operamints Cafe Opera, 2000.

TORSDAG Hanne Kolstø + Support: Millions Kvarteret, 2100.

Electric Eye + The Sweetest Thrill Hulen, 2100.

Jam Session Cafe Opera, 2200.

FREDAG Lindstrøm Kvarteret, 2230.

Teknopoly + supp. B0ka LIVE! Hulen, 2100.

Doom over Bergen Garage, 2230.

Kvadruppel! presenterer Teddy Touch (Souldrop) Landmark, 2200.

LØRDAG Helhus: Singstar, StåOppJazz: Trabant, Gulkins, Ocean of Lotion, Dig Deeper, Klubb: 80-tallet, Chasm.

Kvarteret, 2200.

JoJo Like It’s PoG Hulen, 2100.

Goldenboy + 50Shots + support: Still Shaking Garage, 2230.

Ole Torjus Hofvind Nobel Bopel, 2000.

Ugress Live Cinema Cinemateket USF, 2100.

Around the world in 80 minutes!

Café Sanaa, ons (02.05) 1930.

Kvarteret, ons (02.05) 1800.

Mat og makt Salsa Bar, ons (02.05) 1930.

Muntlig, Studentsenteret, fre 1800.

Cavayard

Rick´s, fre 2030.

Friday Vorspiel Quiz v/Anthony Hill

Café Opera, fre 1900.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Solheimsgaten 9, tors 1600.

Turbo

Finnegan’s Irish Pub, tors 2030.

Quiz Night m/Anthony Hill

Studentsenteret, tors 1800.

Bergensliga i bordhockey

Victoria Café og Pub, ons (02.05) 2030.

Pub Quiz

Nordnes bydelshus, ons (02.05) 1730.

Spillekveld

Bien Bar, ons (02.05) 2030.

Allmenquiz for allmuen

Atle Nielsens store FotballQuiz

Fredrik Anderson, Nils Erik Flatøe, Jon Hægland, Tormod Follesø, Tomas Nesse.

Rick´s, ons (09.05) 2000.

UTSTILLING Audun Nygaard - foto

SUBJEKTIV – fotoutstilling Studvest Hilde Skjeggestad – Det malte er i bildet

Familiekafé

Kafé Magdalena, lør 1100.

MikroMandag

Kvarteret, man 2000.

Bergen Kunsthall, til 13.05.

Galleri s.e., til 13.05.

Ad fontes, til 11.05.

Café Opera, man 2100.

Wave Fun Club, man 2030.

Café Aspendos, man 1800.

Vitalitetssenteret på Møhlenpris, man 1900.

Sahaja Yoga Meditasjon

Bryggens museum, til 01.06.

KhiB Masterutstillingen 2012 Bevare meg vel

Girlzquiz

Quiz m/Jan Arild Breistein

Herman Fossgt. 12, man 2000.

Garage, tirs 2000.

Wineyard Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 14.05.

Kvarteret, ons (09.05) 1800.

Åpningen av Homodagene

Kvarteret, tirs 2030.

Quiz

Muntlig, Studentsenteret, tirs 1900.

Quiz

Fragment fra fortida

ANNET Inside Rock Café, ons (02.05) 2000.

Inside quiz

Bergen Museum, til 31.12.

Rosenkrantztårnet, til 14.05.

Anne Pedersdatter – en heksehistorie

Nobel Bopel, til 04.05.

«Skog/By/Interiør/Folk» av Åshild Kanstad Johnsen

Vestlandske Kulturindustrimuseum, til 14.05.

Mennesket og tingene

Kinasamlingen

Backgammon-turnering

Per Inge Bjørlo

Queer Tiger presenterer: Født sånn eller blitt sånn

Soul of Seoul - unge kunstnere fra Sør-Korea

Bergen Kunstmuseum, til 27.05.

SAMMENSURIUM - ei mørkeromsutstilling

De Naturhistoriske samlinger, til 31.05.

Livsformer – åtte riker

Galleri Langegården, til 13.05.

Kvarteret, til 11.05.

Klosteret Kaffebar, til 03.06.

Galleri Bokboden, til 13.05.

Ana Rita António: 14 ways of replacing a table leg

DNS, til 05.05.

Evig ung

Vestlandshallen, ons (09.05) 2000.

Jerry Seinfeld

Chagall, til 23.05.

crIMePRO

Klubbkveld

Rick´s, fre 2000.

02. – 09. mai 2012

SØNDAG Ingen konserter denne dagen.

MANDAG Ingen konserter denne dagen.

TIRSDAG Ingen konserter denne dagen.

ONSDAG Gratiskonsert: Rock 12-24 på Hulen Hulen, 2130.

Bob Wayne & the Outlaw Carnies Garage, 2100.

Operamints Cafe Opera, 2000.

FILMKLUBB The Exterminating Angel Kvarteret, ons (02.05) 1900.

Lasse og Geir Kvarteret, fre 1900.

Blade Runner Kvarteret, søn 1900.

Helt plutselig

Kvarteret, ons (09.05) 1900.

SAMFUNNET Surrogatidebatt

Kvarteret, ons (09.05) 1800.

SCENE

Poesiaften med Immaturus Kvarteret, lør 1900.

Klubbkveld

Scott Capurro, Rune Lothe, Dave Pickett, Tor Inge Ulveseth, Hans Magne Skard.

Rick´s, ons (02.05) 2000.

Klubbkveld

Lisa Tønne, Terje Torkildsen, Dave Pickett, Rune Lothe, Christoffer Schjedlerup.

+ Special gueStS

geezer Butler – SlaSh – zakk Wylde

meld deg på nyhetsbrev for informasjon om flere konserter og siste nytt!

tirsdag 29. Mai 2012

live @ Bergenhus Festning - koengen

onsdag 13. juni 2012

live @ Bergenhus Festning plenen

meld deg på nyhetsbrev for informasjon om flere konserter og siste nytt!

Ole Bull Scene mandag 28. mai kl 21

dørene åpner kl 20

år!

grieghallen 10. Juni kl 20.00

bergen live Partner

billetter

Billettservice.no, 815 33 133 GrieGhallen 55216150, narvesen 7-eleven, posten, apollon 55315943 Grupper oG hotellpakker: 09901