Studvest 2012 14

STUDVEST

Onsdag 25.04. – 01.05.

Nr. 14, 2012 Årgang 68 www.studvest.no

m m agas inet

Nyhet studieteknikk

Det dobbeltmoralske Norge

Kan man tegne seg til en A?

a

Kultur matkasting

Næring eller boss?

Ligner du på pappa?

SIDE 3

SIDE 9

SIDE 28

Nyhet

studentar mistar makta

Foto: jarle d. haukeland

Kommentar maria eintveit

Regjeringa vil ta frå studentane makta i studentsamskipnadane. – Heilt vanvittig, seier leiar av Velferdstinget. side 10

Foto: anders helgerud

Arkivillustrasjon: øyvind s. stokke-zahl

kultur

• Dine

foreldres utdanning er fortsatt en avgjørende faktor for om du tar høyere utdanning.

• For akademikersønn Rasmus Haugen Sandvik var det en selvfølge å

ta høyere utdanning. Til sammen har far og sønn studert i over 25 år.

SIDE 4-5

VAKTRUTINENE PÅ KVARTERET SLAKTAST

BT-anmeldar Einar Engelstad vart nekta inngang på studenthuset. Han meiner årsaka var fordomsfulle vakter.

SIDE 22-23

2

25. april 2012

STUDVEST Leder.

Ansvar uten frihet • •Slik det er nå er halvparten av studentsamskipnadenes styremedlemmer studenter

og lederen, som alltid er en student, har dobbeltstemme når det er likt. Dette sikrer at studentene styrer sin egen samskipnad. I det nye forslaget til samskipnadslov som ble lagt frem av regjeringen 20. april vil regjeringen begrense studentenes myndighet til å fatte beslutninger på en rekke områder.

• •Det opprinnelige forslaget til ny samskipnadslov krevde to tredeler av styrets stemmer

for alle avgjørelser. Lovforslaget som ble lagt frem for regjeringen krever bare det i viktige saker, deriblant oppstart av ny virksomhet, bygging av studentboliger og opptak av lån. I en pressemelding omtaler Kunnskapsdepartementet (KD) dette som å komme studentene i møte. Det holder ikke å kunne bestemme i ukontroversielle saker hvis styrerepresentantene fra samskipnadsadministrasjonen kan stoppe de store sakene. Forslaget er en trussel mot studentdemokratiet og en mistillitserklæring fra Sosialistisk Venstreparti og regjeringen.

• •Forskning og høyere utdanning har lenge hatt sin egen minister, men mistet denne da

Tora Aaslands ministerpost ble fjernet for å få regjeringskabalen til å gå opp. Da dette skjedde skrev Studvest om bekymring for at høyere utdanning skulle få mindre oppmerksomhet på grunn av dette siden kunnskapsministeren nå fikk ansvar for alt fra barnehager til forskning. Når det er dette regjeringen velger å bruke ressursene sine på, ville mindre oppmerksomhet vært å foretrekke.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Astrid Hauge Rambøl

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Lisa Maria Breistein Sølvberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Jonas Finnanger Fotoredaktør: Marie Havnen Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Kjære alle som har liten sans for oss som velger å ta høyere utdanning.

Hva skal du bli, da? anne-elisabeth dyrdal Kulturjournalist

Hvem har vel ikke møtt mennesker som har liten forståelse for hvorfor noen velger å sitte lenger på skolebenken? Som retorikkstudent treffer jeg på slik negativitet støtt og og stadig, selv venner og familie klarer ikke å dy seg når vi diskuterer fremtidsvalget mitt.

Spørsmål og kommentarer som går igjen er; hva blir du da? Skal du ikke komme deg ut i jobb snart? Når skal du finne ut hva du har tenkt å gjøre med livet ditt? Hvordan er det å studere noe ingen vet hva er?

Problemstillingen ville ikke ha vært like aktuell dersom jeg var jus- eller medisinstudent; jeg er fullt klar over at jeg har gjort det ekstra vanskelig for meg selv ved å velge en studieretning de fleste ikke forstår hva er for noe. Det er imidlertid et paradoks at disse selv benytter seg av retoriske grep når de stiller meg ledende spørsmål om ut-

danningen min. At jeg kan tolke deres manglende retoriske evner og elendige argumentasjonsteknikk under disse samtalene, ser ikke ut til å bry dem noe særlig.

Spørsmålene jeg får er mange og det er en utfordring å hele tiden måtte rettferdiggjøre mitt livsvalg. Jeg må

Neste gang jeg får kritiske spørsmål slengt mot meg, skal jeg slå på stortrommen og rope ut at jeg har store planer om å bli statsminister kontinuerlig forsøke å bevise at det på sikt vil lønne seg med høyere utdanning, da helst på det økonomiske plan. I tillegg må jeg ramse opp ulike jobbmuligheter jeg har etter endt skolegang, da helst i yrker som har god lønn.

En venninne av meg som studerer

føle at hun måtte stå til ansvar for sitt utdanningsvalg. Til slutt svarte hun skarpt at hun en dag ville eie sitt eget kunstgalleri. Dette førte visstnok til en pinlig stillhet, hvorpå den andre parten trolig innså effekten av sine kritiske spørsmål. Det hersker ingen tvil om at mange studenter (da spesielt dem som studerer ved HF), trenger høyere selvtillit, og dette kan muligens være løsningen på denne urettferdige behandlingen. Neste gang jeg får kritiske spørsmål slengt mot meg, skal jeg slå på stortrommen og rope ut at jeg har store planer om å bli statsminister. Jeg kan bare håpe at det vil slå an.

I bunn og grunn er det ikke så nøye om jeg ender opp i et prestisjefylt yrke eller ikke, så lenge jeg får dyrket min lidenskap. Selvtillit innenfor humaniora er allerede etterlyst. Jeg håper derfor at kritikken snart når sin ende, slik at vi som studerer kan få den respekten vi fortjener, og den selvtilliten vi behøver.

kunsthistorie var lei av å hele tiden

• •Det er heller ikke godt grunnlag for lovendringen. KD sier de vil sikre ansvarlig drift og

viser til at de vil sikre at «robuste og gode avgjørelser blir tatt». Det er ingen som er motstander av robuste og gode avgjørelser, men det er ingenting som tyder på at avgjørelsene som blir tatt i landets studentsamskipnader er noe annet enn fornuftige. I de tilfellene der ukloke avgjørelser har blitt tatt er det ikke studentene som har presset dem gjennom mot administrasjonens vilje. Når de aller fleste studentsamskipnadene har sunn økonomi og fornuftig styring er denne umyndiggjøringen fullstendig unødvendig. Studenter er voksne, oppegående mennesker, og det burde være en selvfølge at vi bestemmer over våre egne velferdstilbud.

• •Vi vil oppfordre alle våre lesere til å signere oppropet for studentstyring som

Tips oss! tips@studvest.no

Foto: Marie HAVNEN

ligger på Opprop.no.

Veka som gjekk. Gratis vaflar og pølser slår an på Borggårdsdag på Sydneshaugen skule. «Dei er ein gjeng gladlaksar», seier nokon i matkøa. Målet til Humanistisk studentutval er å synleggjere seg, og oppdraget ser ut til å vere vel utført.

STUDVEST

25. april 2012

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Norge er ofte engasjert i kampen for en bedre verden, men i statens egne investeringer foregår det mye snusk.

Penger først, etikk etterpå maria entveit Nyhetsjournalist

Det er kanskje på tide å vende blikket mot seg selv, nærmere bestemt Statens Pensjonsfond, eller Oljefondet som det populært kalles, og dets til tider heller lugubre investeringer.

For det er ikke småtterier av

penger som blir investert i selskaper som bedriver ting vi helst ikke vil være forbundet med, viser et søk på NRK sine nettsider. Over 900 millioner kroner er investert i et selskap som anklages for barnearbeid, brudd på menneskerettighetene og omfattende forurensning.

I fjor investerte man over 4,4 milliarder i selskaper som produserer atomvåpen. Og mens vi slår et slag for naturen og årlig bruker tre milliarder på å bevare regnskogen hjelper det lite når vi bruker 27 ganger mer, altså nesten 82 milliarder, på å investere i selskaper som ødelegger den. Det kan virke ganske så bakvendt.

Og ikke minst, disse investerin-

gene gjør at Norge kan virke ganske så dobbeltmoralsk. Spesielt når staten ikke klarer å følge sine egne etiske retningslinjer som sier at ‹‹Vi ønsker å sikre at selskaper vi har investert i respekterer grunnleggende rettigheter for miljø og mennesker››. Dette ønsket kan åpenbart ikke være sterkt nok når man gang på gang kan lese om en praksis som viser til det stikk motsatte.

Er det jakten på profitt som gjør

at etikk blir puttet i en boks og midlertidig glemt? Finansdepartementet uttaler til NRK at når man har investeringer i flere

tusen selskaper er det vanskelig å ta en vurdering av disse på forhånd. Med dette utsagnet kan det i stor grad virke som om pengene kommer i første rekke og etiske vurderinger i andre rekke, da selskapenes

andres lidelse. Det å vite hva man faktisk investerer i burde være høyt prioritert, og man må huske at hva Norge velger å bruke pengene sine på, også sender ut signaler til verden om våre holdninger.

I dette tilfellet fører vår lykke og rikdom til andres lidelse

Det hjelper heller ikke at når

melighet for Finansdepartementet at mange av selskapene som har fått nyte godt av våre oljepenger ikke er av den beste sorten. Oljefondet skal tjene penger, ja, men på bekostning av

Etikkrådet, som kommer med tilrådninger til Finansdepartementet om eventuelle selskaper som bør droppes, vanligvis bruker flere år på å ta en beslutning.

Når en beslutning først er tatt er det heller ikke nødvendig å følge den, men i tre av fire tilfeller gjør

Samtidig er det nok ingen hem-

praksis åpenbart ofte ikke blir undersøkt på forhånd. Det er en ansvarsfraskrivelse som er ganske bekymringsverdig. ‹‹Ignorance is bliss››, som det så fint heter, men i dette tilfellet fører vår lykke og rikdom til

hva? Er det den lange avstanden aksjer skaper mellom pengene og faktiske forhold som gjør det lettere å vende det døve øret til?

I så fall burde staten ta en lang vurdering av hva Norge faktisk vil oppnå ute i verden, og forhåpentligvis begynne å ‹‹practise what we preach››.

de det. Det samme rådet foretar også kun vurderinger først etter at investeringer er gjort. Å få til et bedre arbeid med å undersøke selskaper på forhånd burde utredes når det tar så lang tid å være etterpåklok.

Skal Norge fortsette sin aktive

rolle innen humanitært arbeid i land verden over, er det på tide å rydde opp i sine egne investeringsrutiner.

Illustrasjon: kamilla andersen

Foto: siv dolmen

Sitert.

– De vil så gjerne vite hva som skjedde de siste øyeblikkene i de kjære livene som ikke er mer

– Nyheten om at gutter leser dårligere enn jenter er blitt så gammel at man har sluttet å reagere

– Spillet i retten de siste dagene har stått om Breiviks mentale tilstand

– Humanistane trur berre på vitskapen; eg er både overtruisk og lettlurt

Eirin Eikefjord, kommentator, om retts-

Asbjørn Kristoffersen, kommentator,

Hege Ulstein, kommentator, om retts-

Steffen R. M. Sørum, forlagsredaktør

saken. (Bergens Tidende)

våge ikkje setja sine bein i eit huma-

saken. (Dagsavisen)

og forfatter, mener at skolen i liten grad

nistisk konfirmasjonsselskap. (Bergens

klarer å fange opp guttenes fordeler og

Tidende)

talent. (Aftenposten)

– Jeg får det som jeg vil Tone Damli Aaberge, artist, har et godt forhold til menn. (Dagbladet Magasinet)

4

25. april 2012

NYHET

STUDVEST

PodKaster forelesninger

• Det foregår for tiden en omfattende testing av podkasting av forelesninger ved Universitetet i Bergen (UiB). Elleve forelesninger ved faget «Globalisation and Health» skal bli tatt opp mellom 16. april og 4. mai.

Dette er en del av prosjektet «Digitale hjelpemidler og støttesystemer for utdanning ved Universitetet i Bergen» (DigUiB). – Vi tenker oss at opptakene kan bli tilgjengelig på ”Mi side”, og at digitalisering av forele­ sningene kan bli et tilbud til de forelesere som ønsker å gjøre opptak av sin undervisning som en del av det pedagogiske opplegget, skriver Kuvvet Atakan, viserektor for utdanning og leder av prosjektet.

Sjansen for å lykkes bestem Stadig flere tar høyere ­ utdanning, men ulik­ heten reproduseres over generasjoner.

Tekst: ASTRID HAUGE RAMBøL foto: ANDERS HELGERUD

STUDENTMYTER • Har Lånekassen og flere studie­ plasser har gjort høyere utdanning tilgjengelig for alle?

– Sjansen for å lykkes i utdan­ ningssystemet er veldig ulik, sier sosiolog Olav Korsnes.

Til tross for at det generelle utdanningsnivået i Norge har økt betraktelig siden krigen, mener Korsnes at barrierer for å ta høyere utdanning stadig re­ produseres over generasjoner.

– Høyere utdanning er ikke lenger et privilegium for de få, men det betyr ikke at det ikke finnes barrierer. Foreldres ut­ danningsnivå påvirker barnas utdanningsnivå, sier han.

Få fra bunn til topp

Det er bare en liten andel av de som har foreldre uten høyere utdanning, som selv har gått til topps i utdanningssystemet, med fem års høyere utdanning eller mer.

Da Lånekassen ble etablert i 1947 var det et uttalt mål at den skulle jevne ut forskjeller og gjøre høyere utdanning tilgjengelig for alle. Til tross for at stadig flere tar høyere utdanning, mener Korsnes at prosjektet om utjevning bare delvis har lykkes.

– Det har lykkes i den grad at stadig flere tar høyere utdanning, og nå er det like stor sannsynlighet for å treffe en student med foreld­ re som har høyere utdanning som en student som har foreldre som ikke har høyere utdanning.

Han understreker at dette ikke betyr at de relative ulikhetene ikke reproduseres over generasjoner.

– Utdanning kommer ikke bare an på evne og vilje, selv om dette også spiller inn, sier han.

Som far, så sønn

Rasmus Haugen Sandvik stu­ derer økonomi og administras­ jon ved Høgskolen i Bergen (HiB). Hans far Bjørn Sandvik er førsteamanuensis i samfunns­ økonomi ved Universitetet i Bergen (UiB).

Hans foreldre hadde fol­

FAR OG SØNN: Bjørn Sandvik, førsteamanuensis i økonomi, har studert i rundt tyve år, og har stadig ikke kommet seg ut av universitetet. Sønnen Rasmus Haugen Sandvik syns d

ØKNING I ANDEL STUDENTER • I 1980 studerte 11,4 prosent av 19-24-åringer og 6,2 prosent av 25-29-åringer.

• I 2012 studerte 31,2 prosent av 19-24-åringer og 14,8 prosent av 25-29-åringer.

keskole- og realskoleutdanning.

For Rasmus var det en selvfølge at han skulle ta høyere utdanning. Men til tross for at han snart er ferdig med bachelor nummer to, er han langt i fra å overgå sin far.

– Jeg surret rundt på univer­ sitetet i noen år, og var innom både realfag, filosofi, antropolo­ gi og teatervitenskap. Da jeg var ferdig med doktorgraden i økonomi hadde jeg vel studert i nærmere tyve år, sier den eldre Sandvik.

Bjørn prøvde å slå et slag for at sønnen skulle studere realfag, men etter en bachelor i interkul­ turell forståelse, begynte også sønnen å studere økonomi.

– Da jeg var liten var økonom det siste jeg skulle bli. Men så innså jeg at for å oppnå det jeg vil, er økonomi en del av fer­

dighetene jeg måtte lære, sier Rasmus.

Bjørn innrømmer at han hadde blitt overrasket hvis Ras­ mus ikke hadde studert.

barrierene for å ta høyere utdan­ ning er: – Det å bevege seg ett trinn oppover er ikke så vanskelig, mener Bjørn.

Utdanning kommer ikke bare an på evne og vilje, selv om dette også spiller inn Olav Korsnes, professor i sosiologi.

– Det hadde for så vidt vært greit, så lenge han hadde fått til noe uten høyere utdanning, sier han.

Far og sønn er enige i at sjansen for at superskarpe folk ikke tar utdannelse nå er relativt liten.

– Jeg tror at det frem til 1960 var mer begrenset hvem som fikk ta utdanning, men etter det har det blitt mer åpent, sier Bjørn.

Han er usikker på hvor sterke

Mye mobilitet

Korsnes kan bekrefte at mange beveger seg i det sosiale hierar­ kiet.

– De aller fleste av oss, rundt 80 prosent, havner et annet sted i det sosiale hierarkiet enn våre foreldre. Det er ikke spe­ sielt for Norge. Men dette er såkalt «kortdistansemobilitet», som vil si at man bare beveger seg et lite steg opp eller ned.

Sjansen for å ta høyere

STUDVEST

5

25. april 2012

Valg til NSO

• Norsk Studentorganisasjon (NSO) skal holde årets landsmøte fra 27. - 29. april i Tønsberg. Der skal de blant annet stemme over hvem som skal lede organisasjonen i 2012-2013. Fra Bergen er det to kandidater som stiller til NSOs arbeidsutvalg. Begge er medlemmer av Arbeidsutvalget i Studentparlamenter på UiB. Erin Nordal er nestleder, internasjonalt, velferds- og likestillingsansvarlig, og stiller til vervet som internasjonalt ansvarlig. Jorid Martinsen er fag- og forskningspolitisk ansvarlig, og stiller til vervet som fagpolitisk ansvarlig. Det er bare delegater til landsmøtet som kan stemme ved valgene.

Christiekonferanse

• Onsdag 25. april begynner årets Christiekonferanse ved Universitetet i Bergen (UiB). Årets tema er felles globale utfordringer og hvilke muligheter disse utfordringene gir. – Næringsminister Trond Giske avsluttet

fjorårets konferanse med å si at UiB ikke måtte være så opptatt av Oslo, men heller se ut i verden. Vi tok han på ordet, sier lederen for årets programkomité Anne Lise Fimreite til UiBs nyhetsavis På Høyden. På programmet står utfordringer som klimaendringer og befolkningsvekst, og muligheter som økonomisk utvikling i Kina og Brasil.

mmes av foreldre

Fire professorer om utdanning Kjell G. Salvanes, Professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole

Johan Giertsen, Professor i rettsvitenskap ved Universitet i Bergen

– Faren min er jurist, så jeg ble tidlig interessert. Jeg bestemte meg for jusstudiet allerede på barneskolen. Det virket alltid veldig spennede. Da jeg begynte hadde jeg ingen tanker om bli professor, men jeg trives veldig godt ved universitetet.

Det er veldig typisk at jurister har juristforeldre, og jeg stemmer nok godt overens med sosiologiske teorier: Mine to døtre studerer også juss.

Thorolf Krüger, Professor i utdanningsvitenskap ved Høgskolen i Bergen

– Mor var sykepleier og far var lektor på datidens realskole, som hadde en veldig sentral rolle i samfunnet. Selv om jeg vokste opp på et veldig lite sted, med i underkant av 1000 innbyggere, husker jeg skolen som en internasjonal arena. Mitt profesjonelle liv ble nok formet av det. Jeg kan godt være med på antagelsen om at visse strukturer preger valgene vi tar.

Anne Gro Vea Salvanes, Professor i biologi ved Universitetet i Bergen

– Moren min gikk på gymnaset og faren min var fisker. Jeg hadde noen veldig gode lærere, spesielt mattelæreren min på ungdomsskolen og biologilæreren min på gymnaset. Det var nok nysgjerrighet på naturfag som gjorde at jeg fortsatte. Min mor motiverte meg da jeg gikk på gymnaset og var opptatt av at hvis man først var begynt på noe, så måtte man fullføre, selv om en i perioder var litt lei. Det at min far var fisker har nok hatt en påvirkning siden jeg nå jobber med marine fag.

det holder med to bachelorgrader.

HELT TIL TOPPS: Professor Olav Korsnes er en av de 2,7 prosentene som har foreldre uten høyere utdanning, men som likevel har klatret helt til topps i utdanningshierarkiet.

utdanning er likevel sterkt knyttet opp mot foreldres utdanningsnivå. Korsnes presenterer to hovedforklaringer på ulikheten.

– Utdanningssystemet er ikke verdinøytralt.

Middel­klasse­ ver­dier dyrkes i skolevesenet, og barn av velutdannede middelklasseforeldre tjener på å kjenne kodene for «riktig» oppførsel, sier sosiologen.

Det har også mye å si hvilken instilling man har:

– De som tar det som en selvfølge at de lykkes, gjør også ofte det, sier Korsnes.

Den andre forklaringen legger hovedvekten på den skjeve fordelingen av kulturell kapital, og hvordan denne påvirker både moti­vasjon for utdanningvalg og mulighetene for å lykkes i systemet.

– En av grunnene til at mange ikke tar høyere utdanning er rett og slett fordi man ikke har et ønske om det. Ikke alle ser på utdanning som «veien til det gode liv».

Likhetsideal

Korsnes mener det er en generell oppfatning i det norske samfunnet om at vi lever i et egalitært samfunn, og at det er en del objektive faktorer som peker i den retningen.

– Vi har for eksempel ingen historie med et rikt borgerskap, og vi har en relativt flat lønnsstruktur.

Far og sønn Sandvik bekrefter Korsnes’ teori:

– De fleste i Norge har godt med penger. Jeg tror ikke utdanning definerer klasse lenger. Det er mange som tjener godt, og

det henger ikke nødvendigvis sammen med utdanningnivået.

Jeg tror at klasse handler mer om kultur enn økonomi, sier Rasmus.

Norge utpeker seg med at store deler av den norske befolkningen har en oppfatning om at man er plassert i midten av hierarkiet.

– Disse sterke forestillingene kan føre til at det å si at dette bildet ikke stemmer blir som å banne i kirken, sier Korsnes.

Rasmus bekymrer seg lite for økonomien.

– Jeg tror at jeg kommer til å tjene nok penger uansett, så det er heller klassisk selvrealisering som driver meg. Så er det jo veldig fint at selvrealiseringsbehovet mitt sammenfaller med samfunnets behov, sier han.

Sosial mobilitet • Sosiologene Olav Korsnes og Johannes Hjellbrekke har studert sosial mobilitet mellom generasjoner.

• De siste tallene er fra 2008 og viser at reproduksjonen av den relative ulikheten er nokså stabil, altså at barns utdanningsnivå stadig preges av foreldrenes utdanningsnivå.

• De har blant annet fokusert på foreldre og barns utdanningsnivå. De har tatt for seg deler av befolkningen som var født fra 1950 til slutten av 70-tallet.

• Studiene viser at det er betydelig større sjanse for at man tar høyere utdanning hvis man har foreldre med høyere utdanning.

• 2,7 prosent av de som har foreldre med utdanning på det laveste nivået klatrer helt til topps i utdanningssystemet og tar fem år eller mer med høyere utdanning.

• Til sammenligning er det 36,6 prosent av dem med foreldre som hadde høyeste utdanningsnivå (fem år eller mer) som tar like lang utdannelse.

Foto: kim andreassen, på høyden

– Foreldre mine hadde folkeskolen. Det er rimelig tilfeldig at jeg ble professor. Jeg likte å lese og gjorde det bra på skolen. På den tiden ble universiteter og høgskoler bygget ut, og mange flere fikk muligheten til å ta høyere utdanning. Dette hadde mye å si for folk som kom fra landsbygden og hadde foreldre uten høyere utdanning. Jeg ble en del av denne utdanningseksplosjonen.

6

25. april 2012

STUDVEST

NYHET Fire på Høyden 1. Har du stemt ved studentparla­ mentsvalget?

2. Hvorfor/hvorfor ikke?

Marte Karlsen (25) juss 1. Nei. 2. Jeg har ikke satt meg inn i det.

Har litt dårlig samvittighet for det.

Sosialdemokratene vant UiB-valget Men bare én av åtte stu­ denter valgte å bruke stemmeretten sin ved student­parlament­s­ valget ved UiB. – Trist, synes førstekandidat for Sosialdemokratene.

Tekst: HEGE MøLNVIK Foto: Marie Havnen

Runar Bråthen (26) Juss 1. Nei. 2. Har fått litt lite info, det kom ganske bardust på. Jeg har ikke oversikt.

Manal Adil (20) språk og interkulturell kommunikasjon 1. Nei. 2. Jeg kan ikke noe særlig om det.

Osmund Grøholt (20) sosialantropologii 1. Ja. 2. Fordi studentdemokrati er viktig.

Foto: ANDERS HELGERUD

I år var valgoppslutningen på bare 13,25 prosent, og Sosial­ demokratene fikk 33,9 prosent av stemmene. Dermed fikk de 7 av de 25 plassene i Studentpar­ lamentet.

Valgoppslutningen tilsvarer 1721 stemmer og er den laveste oppslutningen siden 2005, da den var så lav som 11 prosent.

– Trist Siri Knapskog, førstekandidat for Sosialdemokratene, synes det er trist at valgdeltakelsen er så lav.

– Vi er nødt til å jobbe med å synliggjøre oss gjennom hele perioden, ikke bare rett før val­ get, sier hun.

Hun sier det kan være mange grunner til den rekordlave del­ takelsen. Blant annet var valget lagt til rett etter påske og den planlagte valgavisen ble aldri produsert.

– I tillegg har det vært mye utskiftning i Arbeidsutvalget (AU), og dette kan ha ført til mindre kontinuitet og at man blir mindre synlig for student­ ene, mener Knapskog.

Foreløpig ingen kandidat Sosialdemokratene har enda ikke bestemt seg for hvem som

FORNØYD. Sosialdemokratenes listetopp Siri Knapskog (t.v.) er fornøyd med valgresultatet, men ikke med oppslutningen. Her med de nye universitetsstyrerepresentantene Magne Seierslund og Liv Heidi Ekre på kulturarrangementet Studentimpulser samme dag som valgresultatet ble offentliggjort.

stiller til Arbeidsutvalget til høsten.

– Det må vi ha en intern diskusjon på før vi kan gi noen navn, sier Knapskog.

Vi er nødt til å jobbe med å synliggjøre oss gjennom hele perioden, ikke bare rett før valget Siri Knapskog, førstekandidat for Sosialdemokratene.

Selv om det ikke var bestemt på forhånd hvem som skulle stille i AU, ser ikke Knap­ skog på dette som problema­ tisk. Hun garanterer likevel at

Sosialdemok­ratene faktisk vil stille til Arbeid­sutvalget.

Faglig løft Før valget sa Sosialdemokratene at en av deres hovedsaker er fag­lig løft ved å skjerpe kravet til undervisningen og i tillegg innføre praksisemner. I tillegg ønsker de at Studentsamskip­ naden i Bergen skal løse bolig­ situasjonen til studentene, og de vil løse problemet med over­ fallsvoldtekter på Nygårds­ høyden.

Studentparlamentet

• Studentparlamentet er det øverste studentpolitiske organet ved UiB. • Parlamentet består av 25 valgte studenter, hvorav 19 av disse er valgt ved listevalg. I tillegg har alle de seks fakultetene én repre­ sentant hver.

Arbeidsutvalget

• Blir valgt av Studentparlamentet hvert år og utfører vedtakene til Studentparlamentet.

• Utvalget er Studentparlamentets utøvande organ, eller regjering om en vil.

Dårligste valgoppslutning på sju år Valgstyreleder tror det er flere grunner til den dårlige oppslutningen.

Tekst: JONAS FINNANGER

– Vi har bare vært to medlem­ mer og skulle vært fem. Det har blant annet ført til at vi ikke har fått ut all den informasjonen vi har villet få ut. Jeg tror ikke det

er så lett å stemme på noe man ikke vet hva er, sier Sindre Du­ eland, leder i studentenes valg­ styre ved Universitetet i Bergen (UiB).

Han mener også at foran­ dringer i det studentpolitiske landskapet ved UiB kan være en del av årsaken.

– Studentlisten stiller ikke i år, og siden de var det største partiet kan jo det medvirke til

at mange ikke vet hvem de skal stemme på, sier Dueland.

– Det var jo ikke så dårlig som jeg fryktet at det kom til å bli da jeg så valgkampen, sier valgforsker Frank Aarebrot ved Institutt for sammenliknende politikk ved UiB. Han synes det har vært mye mindre aktivitet i år enn de foregånde årene, da listene sammen besøkte de forskjellige

fakultetene på hver sin dag.

– Da jeg stod på Studentsen­ teret og så en ensom Sosial­ demokrat som forsøkte å snak­ ke med folk om valget tenkte jeg det kunne gå riktig ille, sier Aarebrot.

Han forteller at Student­ parlamentet har samme poli­ tiske mandat som tidligere, uavhengig av oppslutningen de har fått i valget. Det han har

betenkeligheter med er den psykologiske effekten den lave oppslutningen vil ha på repre­ sentantene.

– De vil jo sitte der i salen og vite at de ikke har så veldig mange studenter i ryggen, sier han.

STUDVEST

7

25. april 2012

NYHET

Brudd med samboer kan svi Å ikke ta forhåndsregler som samboer, kan gi store konsekvenser.

– Du kan risikere å sitte igjen uten en krone, advarer forbrukerøkonom.

Fire av ti norske studenter bor med kjæresten og høsten er høysesong for nye samboerpar.

Men for mange vil våren være tiden der den søte kløe erstattes med den sure svie og valgets kval om hvem som stikker av med hårføneren og Playstation skal avgjøres.

En slik konflikt kan i følge forbrukerøkonom i Den Norske Bank (DNB), Silje Sandmæl, unngås enkelt med en sam­ boerkontrakt.

– Som samboer er det slik at det du kjøper, det eier du.

Det er derfor viktig å bli enig på papiret om hvem som eier hva slik at fordelingen blir rettferdig hvis forholdet tar slutt, forteller Sandmæl.

Psykologistudenten Ingrid Toppe bodde tidligere sammen med kjæresten og en felles venn.

Hun kom så langt at hun skrev ut en mal for samboerkontrakt mellom henne og kjæresten, uten at noen av dem faktisk un­ derskrev.

– Da han flyttet ut sammen med vennen, ble vi enige om at de skulle få TV-en mot at de kjøpte meg ut. Men foreløpig har jeg ikke sett noe til pen­ gene, uten at det egentlig har noen særlig betydning for meg, legger Toppe til.

Illustrasjonsfoto: Tomasz A. Wacko

Tekst: caroline victoria våge

vær smart. Statistikken viser at 50 prosent av alle forhold ryker. Når man ikke skilles som venner, kan det å dele verdiene seg i mellom by på utfordringer.

Forbrukerøkonomens råd til unge samboere • Skriv samboerkontrakt.

• Bli enige om gaver i samboer­

kontrakten. Skal felles gaver deles likt, eller skal du beholde gaver dere har fått fra din familie og din vennekrets?

• Ei mest mulig likt, særlig når det gjelder investeringer som kan øke i verdi, som bolig eller kunst.

• Husk å tinglyse eierandelen hvis du skal kjøpe deg inn i en bolig.

Uten tinglysning kan kreditorer ta pant i hele eiendommen.

Den klassiske fellen

Hun opplevde ingen store økonomiske konsekvenser av

bruddet. Samboerkontrakten var hovedsakelig ment for vi­ dere planer om å kjøpe leilighet sammen.

– Den klassiske fellen for mange er å flytte inn til sam­ boeren uten å kjøpe seg inn.

Bidrag som øker boligens verdi, for eksempel oppussing, vil ikke gi noe som helst utbytte hos vedkommende senere. Du vil sitte igjen uten en krone, ad­ varer Sandmæl.

Men Toppe ble boende i leiligheten med faren som ut­ leier. Med få felles eiendeler ble bruddet harmonisk på det økonomiske plan.

Leietakers rettigheter

Daglig leder i Finnbergåsen Eiendom AS, Eirik Nødset, oppfatter unge samboerpar som foretrukne leietakere med en gjennomsnittlig lenger leietid enn unge enslige. Dersom et samboerpar ønsker å flytte ut, vil fleksibiliteten variere med utleieren. Nødset gir alle leie­ takerne mulighet til å si opp leieforholdet.

– Som regel er jeg også flek­ sibel med hensyn til oppsigel­ sestid, sier han.

I følge Husleieloven skal lei­ etaker kunne flytte ut til tross for tidsbestemte avtaler.

– Alle leietakere har rett til å fremleie boligen til noen andre dersom kontrakten er en tidsbestemt avtale uten oppsi­ gelsesadgang, forteller advokat i Leieboerforeningen, Anne Mette Hårdnes.

Hårdnes legger til at dersom utleier nekter fremleie uten at fremleietakerens forhold tilsier at det utgjør en saklig grunn, har leietaker oppsigelsesad­ gang uten plikt til å fremleie. ­

– Avlegg eksamen før et brudd For Ingrid Toppe ble de praktiske utfordringene mindre viktig i etter­ kant av bruddet med kjæresten.

– Det var emosjonelt og gikk over lang tid. Det var rart å sove alene i en enorm seng, forteller hun.

Forholdet tok slutt dagen før Toppe avla eksamen.

– Det var trist og gikk defini­ tivt utover lesingen. Men det kunne gått verre, sier hun.

I følge Sjefspsykolog ved Studentenes Psykiske Helsetjeneste (SPH), Øystein Sandven, kan belastende livs­ hendelser påvirke evnen til konsentrasjon og forberedelse til for eksempel eksamen.

– Blant studenter vil kon­ sekvensene være at mye opp­ merksomhet går til ting som

Det var trist og gikk definitivt utover lesingen. Men det kunne gått verre Ingrid Toppe, student.

ikke er studierelatert. Dette kan lett forstyrre konsentrasjonen, sier Sandven.

– Hvordan bør et studentpar gå frem dersom den ene eller begge ønsker å avslutte forholdet rett før eksamen?

– De bør tenke seg godt om før de handler og vurdere om det er den beste løsning her og nå, eller om begge kan være bedre tjent med å avvente til eksamener er unnagjort. Da har en kanskje mulighet og ka­ pasitet til å håndtere et brudd bedre, råder Sandven.

Sjefspsykolgen forteller at de fleste håndterer samlivs­ brudd uten psykolog og istedet søker støtte i sitt sosiale nett­ verk.

– Om en ikke finner løs­ ninger eller sliter uforholds­ vismessig mye med å komme videre, kan kontakt med oss vurderes, avslutter han.

I dag ligger ventetiden til SPH på rundt én måned. ­

8

25. april 2012

STUDVEST

NYHET

langreist. Bakteriestammen medisinstudentene Anders Lund (t.v.) og Øystein Helseth har blitt infisert med ble hentet fra ei lita jente i Guinea-Bissau på midten av 1990-tallet.

Smittes av E.coli for å redde liv Medisinstudentene Anders Lund og Øystein Helseth har latt seg infisere av E.coli og ligget på isolat i en uke.

Målet er å redde barn i utviklingsland.

Tekst: hilde m. sandvær Foto: jarle hovda moe

– Jeg er ikke smittsom nå, forsikrer Anders Lund på fredag, to timer etter at han og Øystein Helseth har drukket bakterien E.coli.

Foran dem venter en ukes isolat med muligheter for mageknipe, oppkast og diaré. Dette ser guttene på som lite problematisk.

– Vi har jo hatt diaré før, så vi vet jo hva det går ut på. Den største utfordringen blir nok å få tiden til å gå, sier Lund, som aldri har overnattet på sykehus før.

Skal lage antistoffer

Bakterien studentene har fått i seg er ikke den vi kjenner gjennom avisene som «Hamburgerbakterien», men en type som er langt mindre farlig for voksne,

friske mennesker. Bakterien studentene har fått kan gi alvorlig sykdom hos barn i utviklingsland, de kan bli uttørket eller bli mer underernærte. I Norge kjenner vi til bakterien som en av de vanligste årsakene til helt alminnelig turistdiaré.

– De frivillige vil kunne produsere antistoffer som vi vil bruke til å fiske ut molekyler fra for å lage en vaksine, sier leder for prosjektet, Halvor Sommerfelt.

Isolert med cola og pensum

– Det er eksamenstid, så vi ville uansett vært isolert på en lesesal. Her får vi gratis mat i tillegg, forteller Helseth.

– Selv om vi er gode venner blir det nok noen intimbarrierer som blir brutt, sier Lund, og ler.

Vanlig toalett- og håndhygiene er nok for å hindre smittespredning. Likevel vil forskerne være ekstra forsiktige og har plassert de frivillige på et tomannsrom med tilhørende toalett. I toalettet er det installert en hvit beholder som skal fange opp avføringen.

– Er de symptomfrie under

oppholdet her, kan de gå på forelesning, men må holde seg unna kantiner, forteller sykepleier Marianne Sævik.

Sævik og Anne Berit Guttormsen, overlege på intensivavdelingen på Haukeland universitetssjukehus, passer på at alt går riktig for seg med medisinstudentene. Hittil har ingen på prosjektet blitt alvorlig syke.

– I tillegg til mageknipe og diaré har noen også kastet opp, men ingen har vært så dårlige at de har måttet få intravenøs væsketilførsel, forteller Guttormsen.

Raskt syke og raskt friske

Mandag formiddag, tre dager etter at guttene ble infisert, har de kommet over de verste symptomene.

– Det går bare bra med oss.

Begge ble raskt syke og fikk raskt antibiotika. Lørdag var jeg mest syk, da var det diaré hele dagen til jeg ble tom, men nå begynner jeg å bli ganske bra, forteller Lund.

Helseth ble jevnere syk gjennom lørdag og søndag, men ellers forsikrer guttene om at prosessen

har vært nokså smertefri.

– Det ble litt slapt på lørdagen.

Da lå vi mest i sengen, drakk cola og så på serier, men i går og i dag har vi fått lest og jobbet med eksamensoppgaver, forteller Lund.

Siden de ble syke så raskt regner studentene med å bli utskrevet en dag tidligere enn ventet.

Verdensomfattende forskning

Forskningen har pågått i mange år og er en del av et samarbeidsprosjekt mellom flere land, deriblant USA, Frankrike og Norge. Tidligere forsøk har ikke kommet fram til målet, og Sommerfelt forteller at selv om pågående forskning kan tyde på at det er lys i tunellen, er det altfor tidlig å si om man vil lykkes.

– Dette prosjektet vil vare ut dette året, men vi håper på en videreføring allerede til neste år, forteller prosjektleder Sommerfelt.

Håpet og innsatsviljen skal det i alle fall ikke stå på.

– Selvfølgelig har vi tro på prosjektet, hvis ikke hadde vi ikke prøvd å gjennomføre det, sier Guttormsen.

Internasjonalt forskningsprosjekt

• Hittil har 20 frivillige latt seg

infisere av E.coli-bakterien ETEC. • De første som ble infisert i Bergen, i fjor vår, fikk «bare» 1 million bakterier, dosen ble gradvis økt. Øyvind Helseth og Anders Lund fikk 1 milliard ETEC-bakterier.

• Forsøkspersonene får økonomisk kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste.

ETEC (Enterotoxigenic Escherichia coli) • En type E.coli og er en av de

ledende sykdommene for diaré i utviklingslandene hvor det er dårlig tilgang på rent vann.

• Den vanligste smitteformen er gjennom mat og vann og fører til dehydrasjon og feilernæring.

• Årlig dør rundt 380 000 barn av årsaker knyttet til sykdommen.

• I Norge kjenner vi den som turistdiaré.

Kilde: Verdens helseorganisasjon (WHO)

STUDVEST

9

25. april 2012

NYHET

Tegn deg gjennom pensum – Studieteknikk er vik­ tig, sier Line Fleischer på Karrieresenteret, men kan et kurs i studieteknikk være veien til en A? Tekst: linn leigland Foto: linn helmich pedersen

For to år siden deltok Sunniva Sørhus på studieteknikkurset «Lær å lære».

– Før leste jeg pensum de­ taljert, men etter kurset har jeg blitt mer oppmerksom på hel­ heten, sier Sørhus.

Teknikkene fokuserte på bruk av tankekart, og hun for­ teller at det kan være nyttig for å få overblikk.

– Målet med teknikken er å få oversikt og huske tankekartet.

Jeg har andre bilder av pensum i hodet nå enn før jeg tok kurset, forteller Sørhus.

– Tenk på det som en meny

Motivasjonspsykolog Åge Di­ seth har blant annet forsket på hvordan sammenhengene mel­ lom læringsstil, motivasjon og intelligens påvirker studenters prestasjon, og mener tankekart kan fungere bra.

– En grunn til at tankekart kan funke er at man ser sam­ menhenger mellom pensum, sier Diseth.

Han forklarer at de fleste av oss lærer best ved å visualisere før man setter abstrakte be­ greper på ting, men det er ikke dermed gitt at alle skal benytte tankekart.

– Studieteknikk handler om hvordan man skal huske ting.

Det spiller ingen rolle hva slags

dreven. Jeg har blitt mer erfaren med teknikken etterhvert, sier Sunniva Sørhus, men synes det er vanskelig å vurdere effekten på eksamenresultatene ettersom hun tok kurset tidlig i studieløpet.

teknikk man bruker, så lenge man får med seg meningen.

Han får støtte av Fleischer på Karrieresenteret.

– Tenk på studieteknikker som en meny og plukk det du synes er viktig, råder hun, og understreker at vi alle lærer for­ skjellig.

Kostbart kurs

– Kurset var dyrt, jeg hadde nok ikke gått om jeg måtte betale selv, sier Sørhus, som fikk det

av foreldrene.

Hun forteller at teknikken ikke fungerer like godt i alle fag, men synes likevel kurset var nyttig og har gitt henne noen «knagger» å henge ting på.

– Mange føler tankekart er rotete og da kan det være nyttig å få en innføring, sier Sørhus.

Motivasjonspsykolog Diseth tror også at slike kurs kan ha en effekt.

– På kurs kan man lære teknikker som tankekart, i tillegg

til å få opp lesehastigheten, som er viktig for læring, sier han.

Ikke bare studieteknikk

– Å prestere bra på eksamen avhenger av mer enn studie­ teknikk, sier Diseth, og legger til at motivasjon, planmessighet og målrettet arbeid er viktigst for å lykkes.

– Motivasjon handler om å sette seg rammer, organisering av studiehverdagen og gode ru­ tiner, sier han, og understreker

at det er aktive læringsakti­ viteter der man produserer noe selv som man lærer mest av.

Fleicher fra Karrieresenteret anbefaler å sette seg læringsmål heller enn å telle antall timer og sider på lesesalen, og mener ak­ tive læringsstrategier er spesielt effektivt i forkant av eksamen.

– Å løse eksamensoppgaver ved å bruke pensum som oppslagsverk er nyttig, sier hun.

Sliten på lesesalen?

Då brukar Kaja Knutsdotter Fjørtoft meditasjon for å finne fokus.

Tekst og foto: Marie HAvnen

– I går på lesesalen kjende eg at eg var sliten. Då brukte eg av­ spenningsteknikkar i 20 min. Et­ terpå var det som å ha sove, ein får ny energi og nytt fokus, fortel Fjørtoft.

Ho går på master i adminis­ trasjon og organisasjonsvitskap ved Universitetet i Bergen. Fjør­ toft har tatt eit sjølvutvikling­ skurs der ho lærte metodar for

fysisk avspenning og meditasjon. Effekten er klar meiner ho.

– Du blir meir avslappa, bal­ ansert, løysingsorientert og det har mykje å seie for konsentra­ sjonen.

Fjørtoft meiner medita­ sjon kan vere sunt for studentar flest.

– Men ein må vere open for det. Mange trur du må sitje i lo­ tusstilling, men det er ikkje til­ fellet, seier ho.

Mykje handlar om å bestemme seg for å ha eit posi­ tivt fokus, og jobbe på lag med tankane i kombinasjon med meditasjon.

– Å klage over skulearbeid fører ingen veg. Ein må snu slike samtaler, og slik brukar eg den positive tankegangen.

Meditasjonskurs er ofte dyrt, men Fjørtoft meiner det er verd pengane.

– Det er ei investering for livet.

Kvar kveld brukar ho 30 minutt på å leggje frå seg alt neg­ ativt og vanskeleg ved dagen.

Gjennom å skrive det på ei liste, bruke fysiske avspenning­ steknikkar og planlegge neste dag med positive tankar. Eit ritu­ al fleire kan lære av?

NYTT FOKUS. Når Kaja Knutsdotter Fjørtoft kjenner seg lite konsentrert på lesesalen brukar ho gjerne 20 minutt på meditasjon og avslappingsteknikkar for å finne fokus.

Bak jobbar medstudent Runar Wold Slettebø, uaffektert av aktiviteten ved sidan av.

10

25. april 2012

STUDVEST

NYHET

Overstyrt studentstyre Regjeringa vurderer eit lovforslag som avgrensar studentane si styring av student­ samskipnadane.

Det skaper frykt for eit svekka studentdemokrati.

Tekst: ELINE KIRKEBø Foto: jarle d. haukeland

Fredag 20. april la Kunnskapsdepartementet (KD) fram eit lovendringsforslag for studentsamskipnadane i Noreg. Dette går ut på at ein må ha to tredelar av røystene for å fatte vedtak i enkelte saker i samskipnadane, framfor fleirtal slik det er no.

Studentane utgjer halvparten av styret, og styreleiar er alltid ein student som har dobbel stemme.

Studentane kan no få fleirtal og vedta saker dei er samde i, uavhengig av administrasjonen.

Med lovendringa vil dette ikkje lenger vere muleg.

I mi tid som leiar, som er over 20 år, har det aldri vore tilfelle der studentane i sitt fleirtal har tvinga gjennom ugunstige avgjersler Egil T. Pedersen, administrerande direktør i SiB.

– Viktige prinsipp Både Audun Kjørstad, leiar i Velferdstinget i Bergen (VT), og Even Sørland, student og styreleiar i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), er negative til forslaget.

– Det er heilt vanvittig! Heile prinsippet med ein studentsamskipnad er at den skal vere nettopp det. Ein studentsamskipnad, seier Kjørstad.

Han meiner det prinsipielle grunnlaget for studentsamkipnadane står i fare for å forsvinne.

– Studentane kan miste styring av eigen samskipnad og det er ein trussel mot studentdemokra-

OPENBAR INNSKRENKING: Både Audun Kjørstad og Even Sørland reagerer på at Kunnskapsdepartementet meiner lovforslaget ikkje handlar om studentar. – Det er ei openbar innskrenking av studentstyret. Det kan ikkje tolkast på nokon annan måte, seier Sørland.

LOVENDRINGSFORSLAG FOR STUDENTSAMSKIPNADANE

• Kunnskapsdepartementet vil krevje to tredjedels fleirtal i ei rekkje tilfelle.

• Tidlegare har kravet vore knapt fleirtal slik at studentane har hatt fleirtal i styret dersom dei har vore einige.

• Kravet skal gjelde avgjersler om låneopptak, innvestering i nye studentbustadar, oppstart av ny verksemd eller utviding av eksisterande verksemd med kommersielt føremål og større endringar i studentsamskipnaden si interne organisering.

• Kunnskapsdepartementet vil hindre ufornuftig pengebruk og trekk fram studentsamskipnaden i Narvik som døme. I 2008 gjekk dei konkurs mellom anna på grunn av investering i ei paintballbane.

tiet, meiner Kjørstad.

Styreleiaren meiner det òg handlar om legitimiteten til student­samskipnadane.

– Det er viktig at vi er studentane sin organisasjon og ikkje ein forlenga arm av KD, seier Sørland.

Fryktar uklok styring Sørland meiner forslaget er tufta på konstruerte problem.

–Kravet om to tredels fleirtal vitnar om at KD skaper fleire problem enn det faktisk er, meiner Sørland.

Kyrre Lekve, statssekretær i KD, fortel at lovforslaget heng saman med at enkelte studentsamskipnader ikkje har teke kloke avgjersler.

– Vi ser faren for at dette skal skje også andre stader og vil med lovforslaget sikre at robuste og gode avgjersler vert tekne. Vi vil

heller fatte denne avgjersla no enn å måtte innføre kriseløysingar seinare, seier han.

Samstundes hevdar Lekve at forslaget ikkje har noko å gjere med studentane.

– Dette er ei normalisering av studentsamskipnadane samanlikna med andre organ som forvaltar store verdiar, meiner Lekve.

– Ansvarsfulle studentar Verken Kjørstad eller Sørland meiner studentane aleine kan lastast for ukloke avgjersler.

– Eg ser ikkje at kravet om to tredels fleirtal skal vere medisinen. I dei tilfella der studentsamskipnadane har handla uklokt har det vore full einigheit i styret rundt avgjerslene, seier Kjørstad.

Sørland meiner studentfleirtal er ein garanti for at det

styrast riktig.

– Vi er valt av Velferdstinget og har direkte mandat der vi tek på oss eit stort ansvar. Eg opplever at studentane tar dette ansvaret høgtideleg og styrer på ein fornuftig måte, seier han.

Egil T. Pedersen, administrerande direktør i SiB, er motstandar av lovendringa.

– Dei uheldige situasjonane som nokre få studentsamskipnader har hamna i viser ikkje at det generelt er uheldig med studentfleirtal i styret, seier han.

Direktøren viser til utelukkande gode erfaringar med brukarstyring i SiB. – Studentane styrer ansvarleg. I mi tid som leiar, som er over 20 år, har det aldri vore tilfelle der studentane i sitt fleirtal har tvinga gjennom ugunstige avgjersler, seier Pedersen.

NHH har landets mest populære studium Aldri før har så mange søkt seg inn til høyere utdanning. I år igjen vil flest ha grad fra NHH. Tekst: JONAS FINNANGER

Mandag 23. april offentliggjorde

Samordna opptak søkertallene for 2012. De har mottatt 115 800 søknader, det høyeste søkerantallet i Samordna opptaks historie og en økning på 6,6 prosent.

Bente Ringlund Bunæs, daglig leder for Samordna opptak, mener det tyder på økt interesse for høyere utdanning. En

av studieretningene som øker mest er ingeniørfag og det er kunnskapsminister Kristin Halvorsen fornøyd med.

– Dette er meget gledelig, ikke minst fordi arbeidslivet har så stort behov for teknologisk kompetanse framover, sier hun i en pressemelding.

Ledelsen ved Norges Handelshøyskole (NHH) er også fornøyd med søkertallet. De var i år Norges mest søkte studium, med 2301 søkere som hadde NHH som førsteprioritet.

– Dette er veldig gode tall for NHH, og de bekrefter vår sterke posisjon som den foretrukne

økonomiutdannelsen i landet, sier rektor Jan I. Haaland.

De er også fornøyde med at kvinneandelen har økt fra 36 prosent i 2006 til 42 prosent i år.

– Det viser at vårt målrettede arbeid gir resultater, mener Haaland.

STUDVEST

11

25. april 2012

NYHET

Ønsker beskyttelse mot rust Ingen av parkeringsplassene for sykler ved HiB har tak. – Det har ikke vært en prioritering, sier høgskoledirektør.

Tekst: nora lindtner Foto: tomasz a. wacko

Ann-Elise dos Santos Gustavsen studerer til byggingeniør ved Høgskolen i Bergen (HiB) og sykler til og fra skolen hver dag fordi hun mener det er det raskeste og billigste transportmiddelet. Hun ønsker seg sykkelparkering med tak som kan beskytte sykkelen mot rust.

– Jeg tror flere ville ha syklet om det var flere og bedre sykkelparkeringer. Jeg tar alltid med meg regnbukse så jeg slipper å bli våt, sier hun.

Kun sykkelstativer

Audun Rivedal, høgskoledirektør for HiB, forteller at ledelsen er bundet av den opprinnelige

planen for prosjektet som ble fastlagt i en tid hvor det var lite oppmerksomhet rundt et mer omfattende sykkelparkeringstilbud. Det har gjort at det kun ble prioritert utendørs sykkelstativer på Kronstad.

– Først i ettertid har vi sett behovet for mer omfattende parkeringstilbud for syklister, og vurderer mulighetene vi har til å tilfredsstille dette ønsket, sier han.

Bra for miljøet

Om det vil komme innendørs sykkelparkering på Kronstad i 2014 er et spørsmål om plass og kostnader.

– Det hjelper ikke å bare ha et enkelt tak ettersom klima i Bergen gjør at det blåser og regner både horisontalt og vertikalt, forklarer høgskoledirektøren.

Han mener dette er en positiv sak og forteller at HiB prøver å finne en løsning i samarbeid med Statsbygg, som er bygg­ herren i prosjektet. Ingenting er bestemt ennå.

godt forslag. Det har blitt diskutert om noen av de innendørs parkeringsplassene for bil på Kronstad skal bli gjort om til sykkelparkeringsplasser. Ann-Elise Gustavsen mener dette er et godt forslag. – Da vil færre kjøre bil og flere sykle, tror hun.

Anders Kvernmo Langset, leder for studentparlamentet ved HiB, mener det er stort behov for bedre sykkelparkering.

– Folk lar være å bruke sykkel fordi de ikke har en god mulighet til å sette den fra seg noe sted. Med bedre forhold vil flere

sykle, noe som også er bra for miljøet, sier han.

Husk søknadsfrist 1. juni for lån og leie av lokaler for høsten ved studenthuset Kvarteret

http://kvarteret.no/arrangere

“Jeg lever på studielån, likevel har jeg egen sjåfør”

Bergen Skjoldskiftet Tøsdalskiftet (Os)

40 min

Føyno

Haugesund

Leirvik

Aksdal

22 min

Dusavik

Stavanger Sandnes

Reis luksuriøst på korte turer

fra

199,-

mellom Bergen og Sandnes

Ruten kjøres daglig med de mest komfortable ekspressbussene du har kjørt. Det er kun tre seter i bredden, setene er i skinn og det er god seteavstand. Alle plasser har arbeidsbord, strømuttak og det er fri tilgang til trådløst internett. Billetter koster fra 199,- og kjøpes på mobil eller bus4you.no

Se mer info om korte turer på bus4you.no

14

25. april 2012

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er mandag kl. 12.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Ansvarsfråskriving frå HiB? Studentidretten Anders Kvernmo Langset Leiar i Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

Høgskolen i Bergen (HiB) er som kjent inne i ein stor omstillingsprosess fram mot samlokalisering i nytt bygg på Kronstad i 2014. I Studvest 28.03.12 kritiserer Line Møllerop, styremedlem i Bergensstudentenes Allianseidrettslag (BSI), HiB for å fråskrive seg ansvar fordi HiB ifølgje kronikken ikkje vil ha SiBtreningsanlegg på Kronstad. Kronikken viser til at HiB skal ha gjort vedtak om dette – det er direkte feil. På HiB er studentane involvert i alle avgjerande organ i samband med nybygget på Kronstad, og noko slikt vedtak er ikkje gjort.

Kronikken baserar seg på eit oppslag på BSTV, som kun viser at det på noverande tidspunkt ikkje er starta bygging av eit treningsanlegg på Kronstad.

Arbeidet med å regulere dei siste 30 måla på Kronstad starta i vår, og er eit arbeid som er leia av Statsbygg Vest. Dette arbeidet kjem til å ta cirka to år, og i denne prosessen er også SiB med. Eg siterar frå HiB sine eigne nettsider: «Også Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) bidrar med innspel i prosessen. SiB ser for seg at denne delen blant anna kan innehalde velferdstilbod som studentbustader, treningssenter og barnehage.» Det er så langt ingenting som tilseier at HiB kjem til å gå mot eit treningsanlegg på Kronstad. BSTV-innslaget viste også at både Studentparlamentet og rektor Ole-Gunnar Søgnen håpa på eit løysing for dette.

Kronikken i Studvest la skulda for det manglande treningsanlegg på HiB, ei framstilling som blir noko enkel. Det er Statsbygg som er byggherre for dette prosjektet, og dei byggjer det etter oppdrag frå Kunnskapsdepartementet. HiB si rolle i reguleringsarbeidet for dei siste måla, er å leggje fram høgskolen sine behov. Det er den same rolla som eg har vist til at SiB har i denne prosessen.

Difor er det viktig at brukarane, studentane og høgskolen, er tydelege på våre behov. I Studentparlamentet veit vi kva vi meiner om denne saka; vi meiner at SiB skal tilby et fullverdig treningsanlegg på Kronstad, som studentane kan bruke utanom undervisningstid.

Dette er viktig av fleire grunnar, både for å skape ein levande campus også etter undervisningstid, og for at HiB skal

bidra til studentidretten i Bergen på lik linje med dei andre institusjonane. Vi meiner difor at HiB skal tilby fristasjon til treningsanlegget, og at SiB skal stå for drift. Dette har vi også nedfelt i vårt prinsipprogram for dei neste to åra, med andre ord i åra fram til samlokalisering.

Studentparlamentet er klare på at det slett ikkje er nok med ein liten gymsal til godt over 7000 studentar.

Vi vil avslutningsvis påpeike at ingen på HiB har ytra seg mot eit treningsanlegg på Kronstad, og vi meiner at det er uheldig med ein kronikk som gjev feilaktig informasjon. Studentparlamentet vil kjempe for at treningstilbodet til studentane i Bergen også i framtida skal vere best i landet, og vi vil ha eit treningsanlegg på Kronstad. Det ser vi fram til å kjempe for, saman med HiB.

Drømmen om en uselvisk befolkning TRYGDEORDNINGER YNGVE HØISETH STYREMEDLEM I HØYRES STUDENTERFORENING I BERGEN

Astrid Hauge Rambøl kan ironisere så mye hun vil. Folk lar seg påvirke av økonomiske incentiver uansett.

Astrid Hauge Rambøl, ansvarlig redaktør i Studvest, går i forrige nummer av avisen ut mot Erna Solbergs forslag til endringer i trygdesystemet. Rambøls argumentasjon er pakket inn i et tykt lag retorikk, hvilket gjør det vanskelig å forstå hva hun egentlig mener. Jeg har imidlertid tolket innlegget så godt jeg kan, og funnet flere feil. Jeg vil her imøtegå de viktigste.

Rambøl påstår at Solberg vil tvinge personer som ikke kan arbeide inn i ar-

beid. Det Solberg derimot sa til Bergens Tidende (BT) påskeaften var at Høyre «vil innføre arbeidsplikt. Det betyr at det ikke er akseptabelt å si nei til jobber fordi de mener jobben ikke passer dem. Vi mener også at kravet om å flytte dit en jobb befinner seg må praktiseres strengere». Solberg presiserte at hver stønadsmottaker må få en individuell vurdering, og at trygden ikke skal tas fra uføretrygdede. Det er altså for de som takker nei til arbeid de kan utføre at Høyre går inn for en sosialhjelpssats på 70 kroner dagen. Rambøl er åpenbart uenig, men i stedet for å imøtegå Solberg, setter hun opp et stråmannargument; et argument som er langt enklere å tilbakevise enn det meningsmotstanderen egentlig har uttrykt.

Videre skriver Rambøl at Høyre «drar fram teoriar om «economic man» frå gløymeboka». Med «economic man»

Vårtilbud til studenter:

BLEKESKINNE (individuelt fremstilt) BLEKEGEL 10 %

kr. 449,-/stk kr. 90,-/stk

TANNBEHANDLING - kvalitet til studentpriser

TANNKLINIKKEN 5-3 Strandgaten 5 5532 9324 post@5-3.no

mandag | onsdag | fredag tirsdag | torsdag

8.00-16.00 8.00-18.00

menes et menneske som utelukkende handler ut fra egne økonomiske interesser. Høyre har aldri påstått at folk motiveres utelukkende av økonomiske incentiver, men ser allikevel slike som et beviselig effektivt virkemiddel i arbeidslivspolitikken.

Bakgrunnen er blant annet forskning som den Morten Nordberg og Knut Røed, begge forskere ved Frischsenteret, publiserte i 2004. I artikkelen «Absenteeism, Health Insurance and Business Cycles» viste de at andelen som vendte tilbake i arbeid steg brått idet sykelønnsperioden var i ferd med å ta slutt. Etter sykelønnsperiodens tolv måneder går man nemlig over på rehabiliteringspenger, som er langt mindre lukrativt enn sykelønn.

Det er liten grunn til å tro at folk plutselig blir friske etter elleve-tolv måneder på sykelønn. Det er langt mer trolig at de vender tilbake i arbeid for å unngå øko-

nomisk tap.

Høyres politikk baserer seg på et balansert menneskesyn. Folk er ikke enten gode eller onde, flittige eller late. Folk er forskjellige, men alle lar seg påvirke av belønning og straff. Når Rambøl hevder at økonomiske incentiver er et feilslått virkemiddel for å øke arbeidsinnsatsen, basert på en tro på at ingen frivillig mottar stønad, fremstår hun som usedvanlig naiv.

Det er slett ikke utenkelig at det finnes enda bedre virkemidler mot økende trygdeavhengighet enn de Høyre fremmer. Hvis vi skal komme frem til disse løsningene er vi imidlertid nødt til å føre en saklig, opplyst debatt. Det ligger definitivt innenfor rammene av hva en bør kunne forvente av en ansvarlig redaktør.

STUDVEST

15

25. april 2012

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

DEBATT

Skitten maktkamp i menneskerettighetenes navn bistand Mirjam Bierling Studerer sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen

Som følge av landets enorme økonomiske vekst det siste tiåret har Kina et stadig økende behov for ressurser, primært for å mette den voksende industrisektoren.

Afrika sør for Sahara har i den forbindelse vist seg å være en gullgruve, hvor kineserne tilsynelatende har ubegrenset tilgang på mineraler, olje og tømmer. Kina har i dag investeringer i 45 av de 53 medlemslandene i den Afrikanske Union. Til gjengjeld bidrar kineserne til næringsutvikling og oppbygging av infrastruktur i samarbeidslandene.

På bakgrunn av denne ekspansjonen har Kina møtt atskillig kritikk fra Vesten for sitt noe alternative utviklingsprosjekt.

Kritikken retter seg hovedsakelig mot umenneskelige arbeidsvilkår, den angivelig dårlige kvaliteten på infrastrukturen, samt hyppige brudd på menneskerettigheter. Dette får det internasjonale

fellesskap til å rynke på nesen, og det er da særlig våre venner på andre siden av Atlanteren som står i spissen for kritikken.

Mange observatører er bekymret for måten Kina tilnærmer seg de afrikanske samarbeidspartnerne på. Tradisjonell bistand fra Verdensbanken, IMF og bilaterale avtaler kanaliseres som regel gjennom strukturelle tilpasningsprogrammer, hvor det stilles en rekke krav til mottakerlandene. Disse betingelsene er knyttet til den vestlige utviklingsmodellen, basert på neo-liberale reformer og innpasning på verdensmarkedet. Kineserne sverger i stedet til en streng separasjon av politikk og geskjeft, og unngår på denne måten å involvere seg i investorlandenes nasjonale affærer. Også dette har vært grunnlag for vestlig kritikk.

Deler av denne kritikken synes imidlertid å mangle empirisk forankring.

Mange anklager mot kinesiske myndigheter bygger på nærmest mytiske oppfatninger av Kina som et gjerrig og utnyttende investorland som nådeløst tar seg til rette på det afrikanske kontinent på bekostning av lokalbefolkningen – noe

som vekker minner om et lignende imperialistisk prosjekt i det forrige århundre.

Deborah Brautigam er blant forskerne som står i spissen for å bryte ned disse mytene. Hun hevder at det sinoafrikanske samarbeidet har langt flere positive sider enn kritikerne gir uttrykk for, men understreker samtidig at det er problematisk å kartlegge Kinas faktiske innvirkning på statsutviklingen i det sørlige Afrika, ettersom samarbeidet er relativt nytt.

Kritikken av Kina må tas på alvor.

Deler av den vil vise seg å være berettiget, og dette er selvsagt grunn til bekymring. I første omgang bør søkelyset imidlertid rettes mot dens opphav: Vesten, og da særlig USA. Våre helter på andre siden av dammen besitter nemlig heller ikke et rent rulleblad hva brudd på menneskerettigheter og småsuspekte investeringer angår. En NTNU-studie fra 2011 om amerikansk våpeneksport til en rekke stater sør for Sahara, deriblant Zimbabwe og Zambia, illustrerer dette.

På bakgrunn av uredelige handelsavtaler, skitten våpeneksport, samt et utall feilslåtte utviklingsprosjekter synes også

den amerikanske utopien om bistand og medmenneskelighet å slå sprekker.

Denne ubehagelige sannheten drukner imidlertid i kritikkbølgen som rettes mot Kina.

Det er tydelig at Kinas noe alternative utviklingsprosjekt avviker fra den tradisjonelle vestlige utviklingsmodellen.

Men kritikken av kinesiske myndigheter synes å gå dypere enn kun å omhandle brudd på menneskerettigheter og vestlige verdier som sådan. Kina er utvilsomt i økende grad en konkurrent for Vesten, både når det gjelder økonomiske muligheter og politisk innflytelse. Kan kritikken også ses i lys av at verdens maktforhold ser ut til å endres, denne gangen i Kinas favør?

Vesten, som til nå har stått i spissen for formuleringen og utøvingen av utviklingsdiskursen, ser i fremtiden ut til å måtte bøye seg for et sinoafrikansk samarbeid som har kommet for å bli.

Fremtidsusikkerheten knyttet til ressurs­ kappløpet, samt forskyvninger i det globale maktforholdet vil da sannsynligvis også bli mer uttalt.

16

25. april 2012

STUDVEST

AKTUELT

Høyreekstremister modererer seg Eksperten JAN OSKAR ENGENE • Førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen.

• Har doktorgrad i sammenliknende politikk fra samme universitet.

• Forsker på ekstremisme, politisk vold og terrorismebekjempelse i VestEuropa.

• Har nettopp begynt på et prosjekt som skal ta for seg politisk motivert vold i Norge i etterkrigstiden.

HøYREEKSTREMISME • Den britiske organisasjonen «Hope not Hate» har kartlagt det de kaller det nye høyreekstreme miljøet i Europa og USA. • Organisasjonen har funnet over 300 organisasjoner og nøkkelindivider. Storbritannia er det landet med flest antiislamske ekstremistorganisasjoner, i følge undersøkelsen.

• Blant norske organisasjoner og individer på listen er bloggeren Fjordmann, den norske filialen av English Defence League, organisasjonen Mot islamisering av Norge, nettstedet document.no og Fremskrittspartiet.

• De to sistnevnte har reagert kraftig på fremstillingen, men «Hope not Hate» mener document. no og Frp faller inn under beskrivelsen «antiislamister».

Kilde: Aftenposten

FORSIKTIG OPTIMIST. Førsteamanuensis Jan Oskar Engene mener enkelttilfeller som 22. juli drar statistikken kraftig opp, men at det totalt sett er mindre politisk motivert terrorisme i Europa nå enn for noen tiår siden. – Terrorisme har blitt et problem som i større grad ødelegger i andre deler av verden, da først og fremst i NordAfrika, Midtøsten og Asia, sier Engene.

Høyreekstreme miljøer beveger seg bort fra det gamle rasistiske og nynazistiske tankegodset.

Men er det noe mer enn innpakningen som er forandret?

Tekst: ANDERS SæTRA Foto: ØYVIND S. Stokke-Zahl

Hvordan vil du definere ekstremisme?

– For meg har ekstremisme med holdninger til bruk av vold for å oppnå politiske mål å gjøre. Skillet mellom å ha en radikal og en ekstrem mening skilles av det jeg vil kalle for voldsterskelen. Dersom man er villig til å bruke vold for å oppnå det man vil politisk, så har man med ekstremisme å gjøre.

Hvor vanlig er dette i vestlige land?

– De ekstreme gruppene og deres aktiviteter er vanskelig å telle, men de gjør seg klart gjeldende i land som Storbritannia og Tyskland, for å nevne noen. Disse miljøene står i Vest-Europa bak 20 drap hvert år, i gjennomsnitt.

Det er et betydelig antall. Disse drapene er politisk eller rasistisk motivert, men det er sjelden snakk om tradisjonelle terroraksjoner. I tillegg til rasistiske drap,

kan det være gatevold, drap på uteliggere, eller andre tilfeller der man ikke nødvendigvis ser den politiske konteksten.

Tror du det er store mørketall?

– I Tyskland var det et par aviser som gikk gjennom de offisielle tallene, og forsøkte å finne ut hva de virkelige tallene var. De fant ut at omtrent tre ganger så mange drap kunne knyttes til høyreekstreme miljøer, som det de offisielle tallene viste. Mediene har naturligvis ikke de samme kravene til å vurdere bevis som en domstol, men i Europols rapport er det åpenbart at det er en underrapportering.

Det har vært nevnt at enkelte høyreekstreme grupper har forandret ideologien noe for å fremstå mer «spiselig». Hvordan gir dette seg utslag?

– Noen har delvis fornyet ideologien, blant annet English Defence League. De har ikke den samme nynazistiske profilen som de hadde tidligere. De er mindre opptatt av rase, og mer opptatt av kultur og religion. Det handler om verdikamp, kristendom mot islam. De er mot jihadister, sharia og militant islam.

I hvilken retning går utviklingen?

– Rapporter hevder at disse

miljøene vokser ganske raskt. Jeg er ikke like sikker, dette er vanskelig å dokumentere. Om de ekstreme gruppene er på frammarsj?

Kanskje i den forstand at de har klart å skaffe seg ny innpakning og en ny uttrykksform, slik som English Defence League.

Det er et stort press på de høyreekstreme miljøene i Norge om å moderere seg.

I hvilken grad er høyreekstremisme tilstede i Norge?

– De klassiske nynazistiske miljøene har tidligere vært veldig synlige, men jeg vil si at vi har hatt suksess med å kontrollere akkurat de miljøene. Det har vært forsøk på å etablere en norsk variant av English Defence League, men hvor vellykket det har vært, kan diskuteres. Det er en lang vei fra å trykke «like» på Facebook til å betale kontingent, stille til organisasjonsaktivitet, og i ytterste konsekvens utøve vold.

Hvordan er klimaet i nettdebatten etter 22. juli?

– Det er en slags todeling. Noen av disse miljøene forsøker å moderere seg, og viser tydelig avstand. Andre miljøer sier de deler samme oppfatning som Behring

Breivik på enkelte punker, samtidig som de tar avstand fra vold som virkemiddel. I kommentarfelt der det er mulig å være helt anonym, finnes også de som støtter vold.

Er det noen grunn til å tro at det en ser i nettdebatten samsvarer med virkeligheten?

– Det er en del av virkeligheten, det også. Terskelen for å ytre seg anonymt på nett er mye lavere enn hvis en skal stå for meningene sine offentlig. Når jeg leser kommentarfelter på nettaviser og blogger, ser jeg at det er forestillinger som deles av ganske mange.

Men igjen, det er et langt steg å ta til selv å utøve vold. Disse konspiratoriske forestillingene om islam og innvandring virker likevel ganske utbredt.

I hvilken retning går utviklingen i Norge?

– Jeg tror ikke det blir lettere for disse miljøene å eksistere fremover. Kanskje ser vi moderering og splittelse som følge av den pågående rettssaken. Når disse gruppene har gjennomført voldsaksjoner i Norge tidligere, har de rett og slett forsvunnet. De har ikke tålt reaksjonene. Det er et stort press på de høyreekstreme miljøene i Norge om å moderere seg, og vise at de står på den ikkevoldelige siden.

m m agasinet

Selvvalgte outsidere

18

De sære gutta bakerst i klasserommet Portrett. De ønsker ikke å være en del av «Bergensbølgen», og trives best i undergrunnen. Aller helst vil de se Dimmu Borgir og Rihanna sammen på scenen.

Studvest har møtt Major Parkinson.

Tekst: Kamilla Danielsen og Anne-Elisabeth Dyrdal Foto: Marie Havnen

– Vi vil egentlig lage pop, men får det ikke til, sier Lars Christian Bjørknes på tangenter.

Vokalist Jon Ivar Kollbotn mener på sin side at det blir for få kontraster i popmusikk. De er imidlertid enige om at «guilty pleasures» er den nye kredibiliteten.

Bandet startet i 2003, og har til nå gitt ut to album, «Major Parkinson» (2008) og «Songs from a Solitary home» (2010). Bandnavnet representerer en todelt personlighetsbeskrivelse, hvor «Major» står for en militant og sterk person, mens «Parkinson» skildrer en svakere figur. Bandet ønsker å kombinere brutalitet med sentimentalitet, samt å ha en billedlig fremstilling av musikken.

For å forstå omfanget av deres popularitet åpner vi med det legendariske spørsmålet om de blir gjenkjent på gata.

– Noen kjenner meg kanskje igjen fordi jeg er to meter høy, men ingen står utenfor døren min når jeg våkner, liksom. Jeg har heller aldri skjønt greien med autografer, sier Jon.

Pink Floyd og The Beatles De beskriver musikken sin som brutal, episk og teatralsk, og har ulike inspirasjonskilder.

– Vi henter mye inspirasjon fra film. 50-tallsmusikaler og lenger tilbake. Jeg liker den morbide undertonen, følelsen av at noe ikke er helt som det skal, sier Jon. Lars blir inspirert av Pink Floyd og 70-talls-prog, og forklarer at de to generelt føler mye nostalgi over tidsepoker de aldri har opplevd.

– Jeg er ganske glad i klassisk. Jeg høres nok ut som en vandrende klisjé når jeg sier det, men jeg liker godt Beatles. De var inne på noe. Før var de største best, slik er det ikke nå lengre, sier Jon. De har ikke alltid drømt om å bli musikere.

– Jeg hadde lyst å studere jus, og begynte ikke å spille instrument før jeg var 19. Musikklæreren kalte meg faktisk umusikalsk, og musikkinteressen begynte ikke før på videregående, sier Jon. Da vi kommer inn på høydepunkter i karrieren, nevner de raskt Hovefestivalen. Da spilte de på hovedscenen. Den konserten følte de gikk veldig bra. De beskriver det som overraskende og rørende hvor mange som kunne tekstene. Å spille på Rockefeller var også stort.

Heller utstråling enn glansbildedamer På spørsmålet om hvem som er Norges diggeste dame blir de tankefulle en god stund, og svarene de gir er overraskende.

– Wenche Myhre…på 60-tallet, sier Lars.

Vi blir forskrekket og begynner nervøst å le. Vi blir usikre på om dette er alvor. Da de fortsetter å forklare forstår vi hva de mener. De klarer til og med å øke

Major Parkinson

• Bandet består av Jon Ivar Kollbotn (vokal), André Lund (gitar), Eivind Gammersvik (bass), Jens Erik Aasmundseth (slagverk) og Steinar Hjelmbrekke (gitar og koring).

• Holder til i Bergen.

• Spiller alternativ rock.

• Bandet er for tiden aktuell med Norgesturnè som avsluttes 18. mai på Hulen i Bergen.

selvtillitten vår betraktelig. Frykten for å måtte høre de typiske svarene Jenny Skavlan eller Triana Iglesias forsvinner fort. Disse gutta vil ha mer enn det de definerer som «glansbilder».

– Jeg liker gamle damer som har vært engasjert i teaterbransjen. En tidlig Inger-Lise Rypd. Vi liker dem som har levd litt. Damer som Tone Damli er bare et glansbilde. Utstråling er mer attraktivt, sier Jon.

Tyske fans med fetisjer I følge vår bakgrunnsreserch har bandet flere fans i Tyskland enn i Norge og vi spør om forskjellen på disse fangruppene.

Buekorps er det verste jeg vet. De forstyrrer studenter som skal lese.

Jeg får assosiasjoner til Tyskland på 30-tallet. De kaller det tradisjon, men er det ikke på tide å legge våpnene på hylla?

Jon Ivar Kollbotn.

– I Tyskland har vi mest akademiske menn i 5060 åra med fetisj for prog-rock. Det som går igjen i Tyskland er at de liker prog, sier Jon. Lars sier det er en fascinerende spennvidde i fanskaren og at de har mye yngre publikum i Norge enn i Tyskland.

– Typene er mye tydeligere i Tyskland, det virker som om vi dekker et behov der. Det er litt rart egentlig, sier Jon. Han forklarer videre at med sjangerblandingen i musikken oppstår naturlig sjangerblanding blant publikum også.

Beethoven og buekorps Jon og Lars trives både på fest og på nach. De forteller at ting var annerledes før de flyttet til Bergen.

– Da likte vi å dra på det vi kalte fest, men nå er ting mye mer relativt. Musikken er mer i fokus nå, så vi drar der det er konserter. På Hulen eller Garage for eksempel. Problemet er at vi har altfor kjekke vorspiel.

Hva kan byen gi meg som jeg ikke allerede har? Nå høres jeg ut som vi er på gamlehjem, sier Jon. – Vi liker jo å feste, gjør vi ikke?, sier Jon og henvender seg til Lars.

– Ja, det blir mye Beethoven på nach, sier Lars og bekrefter spørsmålet.

Major Parkinson mener de ikke er en del av «Bergensbølgen» og finner inspirasjonen fra andre steder enn musikkmiljøet. Bandet omgås heller alt fra taxisjåfører til fysikere, og de beskriver seg selv som den sære gutten bakerst i klasserommet – Vi har aldri gått på jam på Vamoose, men hatt vår egen greie. Skal vi si vi er en outsider?, spør Jon og tilføyer at de trives i undergrunnen.

Apropos bergenske musikkimpulser, hva syns dere om buekorps?

– Hater det! Det er det verste jeg vet. De forstyrrer studenter som skal lese. Jeg får assosiasjoner til Tyskland på 30-tallet. De kaller det tradisjon, men er det ikke på tide å legge våpnene på hylla? sier Jon. Lars mener det er en fin måte å holde bråkmakerne fra å havne på kjøret.

– Her får de utløp for de sadistiske tendensene sine, sier han.

– Jeg har aldri forstått greien med marsjering, kontrer Jon.

Tekster bygget på karakterer Jon mener at en tekst som har en handling er mindre interessant.

– Man skal ikke ha svar på tekstene etter de er ferdige, det er ikke så interessant med et plot i teksten.

Du skal sitte igjen med spørsmål. Å beskrive en følelse, det er målet, sier han.

Lars syns det er interessant å leke med ytterpunktene.

– Det subtile, kanskje elementære, er viktig.

Tekstene er bygging av karakterer, delvis selvbiografisk, men ikke for mye. Det er søken etter det vakre i det makabre. Forvirrelse! Jeg tror de fleste mennesker er forvirra. Det å ha knagger å kunne holde i er viktig.

Det blir litt som å famle i blinde etter noe. Gi folk litt svar, men ikke alt, sier Jon. De forteller at de aldri helt vet hvor de ender opp med tekstene sine.

Om du skal starte et eget band har Major Parkinson ett hot tips: – Finn din egen vei, vær deg selv. Ikke vær en del av en helhet.

19

PARKINSON I PARKEN. Lars Christian Bjørknes (t.v.) og Jon Ivar Kollbotn utgjør en tredjedel av bandet Major Parkinson. De har en alternativ musikkstil, og har sansen for Wenche Myhre.

20

STUDVEST

Utstudert

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

En samtalens mann

Korrespondent

Konservative erkjenningar gerd margrete tjeldflåt Studerer journalistikk i Washington, DC.

samfundet, som den gang var debattarena mellom de forskjellige politiske fraksjonene.

Selv om tonen var skarp og kampen om lederskapet hard, var debattene preget av gjensidig respekt og interesse.

CV Navn: Jan Fridthjof Bernt Utdanning: Juridisk embedseksamen ved UiO (1964-68).

Nåværende yrke: Professor i rettsvitenskap ved UiB. Karriere: Rettsteoretiker, samfunnsdebattant, rektor ved UiB (1996-98), styreleder i CMI og Holbergprisen, har ledet en rekke offentlige utredninger og lovutvalg.

Hvor stor betydning har utdannelsen din hatt?

– Jusstudiet skjerpet min interesse for balansen mellom statens og flertallets styringsmakt, og frihet, verdighet og rettsikkerhet for den enkelte.

Hvilken type student var du?

– Det var mye frigang som student på 60-tallet. Jusstudiet hadde to avdelinger, og det gav rikelig med tid til å lese bredt. Utbyttet fra forelesningene var ofte ganske dårlig – derfor ble det mye tid på lesesalen.

Hva var det beste med studietiden?

– Tiden man fikk til å utvide horisonten, å lære både verden og seg selv bedre å kjenne.

Hva gjorde du på fritiden?

– Jeg var fast og ivrig deltager i Studenter­

Hvis du skulle valgt om igjen, hva ville du studert i dag?

– Jeg ville studert juss igjen. Juss gir kunnskap om mekanismene som styrer samfunnet vårt, og øver opp et godt analytisk tankesett. Faget består ikke bare av mekaniske regelsett – da ville jussen bare vært til glede for kryssordløsere. Det viktigste spørsmål en jurist må stille er hvorfor.

Hva var det beste med å være ferdig som student?

– Det er man aldri. Det er sagt mange ganger, men er like riktig: Den som tror han er

ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig. Den mest interessante jussen er den jeg ikke kan nok om.

Hva har du lært siden studietiden, som du gjerne skulle visst da?

– Det er et stort spørsmål, med mange svar.

Jeg har for eksempel fått en bedre forståelse for at rettsregler ikke er en statisk størrelse, men under stadig utvikling under inntrykk av de praktiske erfaringer vi gjør når vi skal tolke og anvende dem. Jeg har også utviklet en betydelig skepsis overfor institusjoner som skjermer seg mot kritikk og innsyn.

Har du noen tips til studenter som vil inn i samme bransje som deg?

– Universitetslivet, mener du? Fremfor noe må man arbeide med ting man selv synes er interessant og meningsfylt, og så må man ha en umettelig nysgjerrighet. Man må finne glede i en stadig diskusjon om forskjellige synsmåter. Universitetet er ikke stedet for å finne de endelige svar, men for en stadig leting etter de riktige spørsmål.

Tekst: PETER HATLEBAKK Foto: hanne kristin lie

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz Mandag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Emomandag 10:30 Råmix 11:00 Skumma Kultur 12:00 Alternatip 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Grenseland (R) 22:00 God Gli (R) 23:00 Bulldozer (R)

Tirsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Bulldozer 11:00 Hardcore 12:00 Dønn i Støtet 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R)

22:00 Nytelse (R) 23:00 Råmix 23:30 Radiodokumentaren

Onsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Grenseland 11:00 Fotball på Boks 12:00 Soft Science 12:30 Gult Kakestykke 13:00 Fuzz Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Hardcore (R) 23:00 Vatikanet (R)

torsdag 07:00 08:00 10:00 11:00

Morgenmusikk Frokostblanding God Gli Kinosyndromet

12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentaren 13:00 Plutopop Pause 21:00 Studentersamfunnet på radio 22:00 Nyhetsuka (R) 23:00 Umir (R)

Fredag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Nyhetsuka 11:00 Umir 12:00 Venstreparty 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 bOka Radio 23:00 Plutopop (R)

Lørdag

07:00 Morgenmusikk

08:00 Frokostblanding (R) 10:00 DNSRL 11:00 Brunsj 12:00 Vatikanet 13:00 Ordet på gaten Pause 21:00 Dønn i Støttet (R) 22:00 GoRiLLa (R) 23:00 Fuzz (R)

Det var februar. På eit av dei flottaste hotella i Washington, DC, var heile den harde, konservative kjernen av amerikansk politikk samla for den årlege konferansen CPAC. Det var helga eg møtte ein mann i 50-åra som fortalde at han byrja å grina då Michelle Bachmann talte. Like etter var eg vitne til at Rick Perry, presidentkandidaten som tok det å dumma seg ut på direktesendt TV til eit nytt nivå, fekk ein sal med tusenvis av menneske til å dirra av sinne og frykt for Obamaadministrasjonen. Sist, men ikkje minst, hadde eg gleda av å lytta til Ann Coulter, forfattar av bøker som «If Democrats Had Any Brains, They’d Be Republicans», deklamera at ho mykje heller ville ha litt mindre betalt som kvinne så lenge ho alltid ville bli påspandert middagar med sitt vakre, konservative ytre.

Eg fekk absolutt alle mine fordommar om konservative amerikanarar stadfesta der og då. Å følgja valkampen som så langt har utspelt seg, har ikkje hjelpt. I eit land som så vidt har hovudet over vatnet økonomisk sett, vart det med eitt viktigare å vera imot abort, statlege subsidier til prevensjon og sjølvsagt avsky ObamaCare. Takka vera at nokre alt for rause, konservative, rike donorar fekk Newt Gingrich og Rick Santorum dratt med seg Mitt Romney inn i eit kappløp om å vera lengst til høgre. Sidan eg snart reiser heim til Norge, har eg ledd av det heile. Men medan eg morar meg, må Katie som eg deler rom med leva med at desse menneska set politisk dagsorden i landet hennar. Og ho synst ikkje det er morosamt, ho synst det er skummelt.

Samstundes har eg i løpet av mine fire månadar her også innsett at folka på den andre sida også synst den politiske utviklinga er skummel, utan at dei er galne. Til dømes Caroline som ba meg prøva å forstå at ikkje alle republikanarar er galne. For ho og mange andre handlar det om genuin uro for at gjeld skal øydeleggja framtida til landet deira.

Caroline viste meg nettsida U.S. Debtclock.

Nett no er den godt over 57 billionar dollar i gjeld. Eg såg på medan det steig med ein million. Det tok 22 sekund. Eg har prøvd å seia at USA først fekk dette store underskotet då George W. Bush gav skattelette og førte to krigar samstundes. Caroline nektar ikkje for det. Men det har heller ikkje vorte betre med Obama. Eg kan ikkje nekta for det.

Fire månader her har gjort at eg klart ser at det finst mykje legitim kritikk mot Obamaadministrasjonen og forstår mange av bekymringane til republikanarar eg møter. Men eg er framleis sjokkert over dei ultrakonservative og retninga valkampen så langt har tatt. Og Katie har rett, det er ingenting å le av. Det er skummelt.

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Kinosyndromet (R) 11:00 Fasjonabel 12:00 Nytelse 13:00 Blodharry Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Alternatip (R)

BSTV arrangerer den 30. april Trampeklapp på Kvarteret, en underholdningsgalla som huser det meste som går av studenthumorog revyer.

21

STUDVEST

EKSPONERT

jarle hovda moe Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Backstage p책 Garage 14. april 2011

22

25. april 2012

KULTUR

STUDVEST

BSTV HAR FÅTT NYE REDAKTØRER

Tirsdag 24. april valgte Bergen Student-TV nye personer til styrevervene. Ingrid Brautaset er ny ansvarlig • redaktør, Thomas Haugland er ny kulturredaktør, Tim C. Wassmo er ny flerkameraredaktør, Christian F. Mik-

kelsen er ny underholdningsredaktør, Gaute B. Drangsholt er ny styreleder og Fredrik G. Hareide er ny PR-sjef.

De er ansatt for ett år, utenom kulturredaktøren som er ansatt for et halvt år. Alle tiltrer i stillingene 1. juli. ­– Jeg er veldig glad for å ha blitt valgt. Vi har fått et stort løft det siste året, og jeg vil at vi skal være minst like gode det kommende året, sier påtroppende ansvarlig redaktør Ingrid Brautaset.

BT-anmeldar nekta inngang p Einar «Engelen» Engelstad meiner vaktene på studentutestaden er usikre, lite serviceinnstilte, uerfarne og leikar fattigmannspoliti.

Tekst: anette hjelle volden Kjetil asknes Foto: jarle hovda moe

Engelstad skulle omtale Mikhael Paskalev-konserten på Kvarteret den 13. april. Han hadde både pressepass og namn på gjestelista, men vart likevel nekta inngang. Etter mykje om og men, kom anmeldaren inn til slutt.

– Dei som er dørvakter må ha vet til å tilkalle folk dersom det oppstår konflikt, og ha ein god dialog med kundane, seier Engelstad.

Han sendte klage-epost til Kvarterstyret i etterkant og var forarga på behandlinga han hadde fått av vaktene på Kvarteret.

– Vaktene må hugse at dei har ein servicejobb, dei skal ikkje leike fattigmannspoliti. Dei skal vere der for gjestene, og på Kvarteret manglar denne serviceinnstillinga, meiner Engelstad.

– Makt ved aggresjon

Leiar for Kvarteret, Sigrid Jangaard Strand, vil ikkje forklare i detalj kva som skjedde, men seier at dei har ordna opp både internt og med klagaren.

– Det oppstod ei rekkje misforståingar i døra som resulterte i ei klage. Han har akseptert vår unnskyldning og me har lagt dette bak oss, seier ho.

Engelstad meiner i ettertid at mangel på erfaring likevel er eit vedvarande problem for Kvarteret-vaktene.

– Dei er nye i jobben, usikre og har ingen erfaring med å handtere gjester. For meg verkar det som dei viser makt ved aggresjon, seier BT-anmeldaren.

Kvarteret-leiaren har derimot utelukkande positive ting å fortelje om vaktene.

– Våre vakter har lang erfaring frå Kvarteret, og vi set saman erfarne og mindre erfarne vakter.

Vaktetaten legg ned hardt arbeid for å bli best mogleg på kunnskap og service, seier ho.

Ueinig om vakter Engelstad

meiner

mindre

MISNØGD. Einar «Engelen» Engelstad likte ikkje måten han blei behandla på av vaktene på Kvarteret. – Dei må vere meir serviceinnstilte og ikkje berre tenke at dette er ein fin g

utskifting kan vere løysinga på problemet.

– Dei må i større grad ha faste vakter som kjenner gjestane. Dei må hugse at dei er der for gjestene sin del, og ikkje oppføre seg macho eller tru dei er tøffe, seier han.

Leiar for Vaktetaten, Marte Ytrehus Førde, er ueinig i Engelstad sin kritikk av vaktene på studentutestaden.

– Det er mange nye folk heile tida, men eg er veldig stolt over vaktene våre. Me har eit høgt nivå

på kompetanse og service, og jobbar hardt for å heve oss heile tida. Me tar sjølvsagt tilbakemeldingar me får til etterretning, seier Førde.

For meg verkar det som dei viser makt ved aggresjon Einar Engelstad, BT-anmeldar.

Det var Aktive Studenters Forening som arrangerte Paskalev-konsert denne kvelden.

Tross den store konserten, valte Kvarteret å sende vaktene sine på hyttetur den helga.

– Vaktetaten var på hyttetur, men ikkje alle. Det var vakter på huset, i tillegg var det tidlegare Kvarteret-vakter som hjalp til denne helga, seier Kvarteret-leiaren.

– Skuar hunden på håra

Strand seier at dei har diskutert situasjonen som oppstod med Engelstad, men ynskjer ikkje å uttale seg om enkelttilfellet.

– I løpet av semesteret mottar Kvarteret-styret fleire klagar frå kundar. Vanleg rutine er då at me høyrer med den som var på jobb først for å høyre den andre sida av saken. Deretter gjev me klagaren eit svar. Me tar alle henvendingar og klagar seriøst, fortel Strand.

Engelstad meiner utsjånad er årsaka til at han vart nekta adgang.

– Å vere dørvakt er ein møkkajobb uansett, og det bør vere rimeleg store krav for dei som står der. Eg slapp ikkje inn fordi

STUDVEST

23

25. april 2012

3000 FEIRET 90-TALLET

Etter mye frem og tilbake, ble den store nittitallsfesten «We Love The 90’s» arrangert i Vestlandshallen • fredag kveld. Arrangøren anslår at rundt 3000 personer besøkte festen. Det skriver Bergens Tidende (BT).

Showet ble ledet av Howard og HC. Av artistene var blant annet de gamle heltene Captain Jack, Dr. Bombay og danske Daze. Politiet var på stedet med syv mann, mens Røde Kors hadde et mannskap på 16 – noe som er normalt ved arrangementer av denne størrelsen, opplyser korpsleder Geir Langeland til BT.

KAN MISTE KANTINEN

•

Kantinen på Norges Kreative Fagskole (NKF) i Trondheim står i fare for å bli lagt ned. Nå skal grovbrød og pai bli redningen. Det melder Under Dusken. Prima AS driver kantinen ved NKF i Trondheim, hvor studentene denne uken fikk et langt større og sunnere mattilbud. Det er skoleledelsen ved NKF og lederen for frukt og mat i Prima AS som ønsket å forbedre tilbudet. – Vi har utbedret mattilbudet for å se om vi får driften til å gå rundt, slik at det kan fortsette å være kantine neste skoleår, sier Inger-Lise Hanssen, leder for Prima AS’ kantine på NKF, til Under Dusken.

på Kvarteret

Kulturkommentar.

Ikke skjul problemene lisa maria breistein sølvberg Kulturredaktør

Kvelden BT-anmelder Einar

Engelstad opplevde på Kvarteret 13. april er et eksempel på at vaktrutinene ved studenthuset bør bedres. Vaktene sitt fokus skal være på gjestene, og de skal være løsningsorienterte og konfliktdempende. At Engelstad ble nektet inngang på Kvarteret, til tross for at han var akkreditert og viste legitimasjon, vitner om uerfarne vakter. Dette kan ikke begrunnes med at noen av de vanlige vaktene var på hyttetur.

Vaktene sine sosiale arrangement skal ikke gå på bekostning av gjestene.

stolt. Marte Ytrehus Førde, leiar for Vaktetaten, har ingenting negativt å seie om vaktane på Kvarteret. – Me jobbar alltid for å bli betre, seier ho.

Føler seg inkludert Det er derimot ikkje alle som har ei negativ innstilling til vaktene på Kvarteret.

Ingen av studentane Studvest har vore i kontakt med har hatt dårlege opplevingar med vaktene. Thomas Gant og Lars Andreas Myking deler dette inntrykket.

– Eg synest vaktene på Kvarteret er hyggelege, og trur ikkje dei føler for å markere seg.

Eg har aldri fått høyre at eg må ta meg ein runde, seier Myking.

greie å ha på CV-en, seier han.

dei er fordomsfulle. Ein skal ikkje skue hunden på håra, og det gjorde dei, meiner han.

– Får grundig opplæring

Vaktsjef Førde meiner likevel at vaktene har nok kompetanse.

– Det var femti prosent vanlege vakter den kvelden. Om vakta som var involvert var ein vanleg vakt veit eg ikkje. Vaktene har fått veldig grundig opplæring på førehand uansett, seier leiaren for Vaktetaten.

Førde meiner dei er flinke til

å fange opp det som må betrast, men vil ikkje svare direkte på kva dei jobbar med.

– Eg vil ikkje gå inn på kva me arbeider med konkret no. Me arbeider med alle punkt heile tida, særleg verbal- og nonverbal konflikthandtering, service og gjestehandtering er hovudessensen i det me driv med på treningar og kurs, seier ho.

Gant er einig og opplever dei som dyktige.

– Eg synest rølpestader har verre vakter, eg synest dei på Kvarteret er postive i forhold til vakter på andre utestadar, seier han.

Trond Fredriksen har jobba som vakt på Kvarteret i to år, og er svært nøgd med rutinane.

– Eg kjenner meg inkludert både jobbmessig og sosialt. Per dags dato har eg ikkje opplevd nokon negative hendingar. Eg synest samspelet mellom gjester og vakter fungerer godt, seier Fredriksen.

DETTE ER SAKEN:

VAKTER På KVARTERET

gelstad blei nekta inngang på Kvarteret, sjølv med presseløyve og legitimasjon.

• Kvarteret har teke opp saka internt og beklaga seg til Engelstad.

• Engelstad ynskjer at Kvarteret i framtida har fleire faste vakter.

og praktisk.

• Er prøvevakt i ein månad, der er dei på opplæring og går med erfarne eller vaktansvarlige.

• Tal på vakter: to på mandagar, tirsdagar og onsdagar, seks på torsdagar, sju på fredagar og åtte på laurdager. Fleire ved større arrangement.

• Har rundt 40 vakter totalt.

• Kvar vakt jobbar i snitt tre gonger i månaden. Då jobbar dei frå klokka 21-03 eller 23-03.

• Musikkjournalist Einar En-

• Får grundig innføring teoretisk

Dette er en viktig sak å ta tak i, spesielt i disse tider da den omstridte Vaktloven er under debatt. Det vil bli et stort nederlag for studentbergen og frivillighetskulturen om Kvarteret og de andre studentutestedene må ha vekterutdannede vakter i døren, men det er fortsatt viktig at det rettes kritikk mot praksisen. Det er i studentenes interesse at vaktrutinene settes søkelys på og dermed presses til å stadig bedres. Da vil studentene møte sikre og serviceinnstilte vakter i døren, noe som også bør være en målsetting for Kvarteret.

Kvarterets respons i denne

saken er kritikkverdig. Ingen vil gå i detalj på hva som gikk galt da Engelstad ikke ble sluppet inn, og leder for Vaktetaten vil ikke forklare konkret hvordan de jobber for å bli bedre. Vaktene er de første gjestene møter en kveld på Kvarteret, derfor er det ille når hele diskusjonen om rutinene tas internt. Det blir å hemmeliggjøre noe som burde være åpent for debatt. Kvarteret setter seg da i en posisjon der de bortforklarer og undergraver problemet. Dette burde ikke et studenthus, som streber etter å være inkluderende, gjøre til normal praksis. Kvarteret bør ta til seg kritikken og kunne forsvare eller beklage hendelser som dette offentlig.

Det er viktig å huske på at frivil-

lighetskulturen blant annet vaktene på Kvarteret opprettholder gjør at studenthuset kan ha hyppige arrangementer i det hele tatt.

Likevel betyr ikke dette at de er hevet over å få kritikk, og den bør de jobbe med å takle bedre.

24

25. april 2012

STUDVEST

KULTUR

holder interessen. Nestleder og «Ultimate Herskerinne» Line Nikolaisen får dyrket lidenskapen til fantasy og science fiction gjennom medlemsskapet i Bergen Sci-Fi & Fantasy Appreciation Society.

Månedens studentorganisasjon.

Klubben for «Star..»-nerdene Bergen Sci-Fi & Fantasy Appreciation Society er en voksende organisasjon som holder møter på Kvarteret. Nestleder Line Nikolaisen forteller om nerdekulturen og mobbingen av Twilight-fans.

– Vi har hatt et par stykker på klubbkveldene som har hatt en tendens til å skrike ut «skål» på Klingon når det er god stemning.

Tekst: pål kvalnes Foto: sesilie bjørdal

Hva vil du anbefale for en som er helt fersk på emnet?

Hva gjør Bergen Sci-Fi & Fantasy Appreciation Society?

– På klubbkveldene samler vi oss på Kvarteret og prater om ting som irriterer oss og kommer med lange «rants», derfor kalte vi det «Romulan and ale-kvelder».

Romulan?

– Romulan er en romvesenrase i «Star Trek».

Snakker dere Klingon (språk fra «Star Trek») på møtene deres også?

Hvor ofte holder dere møter?

– En gang i måneden er det klubbmøte på Kvarteret, og da er det quiz, noen filmsnutter, diskusjon og så får vi premier sponset av Outland.

– For de helt ferske gjelder det å opparbeide seg litt grunnleggende kunnskap for å kunne henge med på notene under quizen, men det kreves på ingen måte noen forkunnskaper for å bli med i organisasjonen. Hvis du er helt blank på feltet anbefaler jeg å starte med den mest klassiske forfatteren, nemlig J. R. R. Tolkien.

Les bøkene, ikke bare se filmene.

Ellers anbefaler jeg å se «Hitchhikers Guide To The Galaxy», «Star Wars» og «Star Trek» for de som ikke har sett disse, og alt annet

som begynner på «Star..». Eventuelt alt som slutter på «…Wars».

Hva med Twilight?

– Vi respekterer Twilight-fans, og vi har faktisk et par i organisasjonen, men vi kan ha en tendens til å erte de litt.

På klubbkveldene samler vi oss på Kvarteret og prater om ting som irriterer oss og kommer med lange «rants» Line Nikolaisen, nestleder for Bergen Sci-Fi & Fantasy Appreciation Society.

Er det mest film som opptar dere?

– Det er ganske spredt og litt vanskelig å si nøyaktig hva alle interesserer seg for. Det er alt fra bøker og spill til filmer, TV-serier og litteratur. Så det er alt som har science fiction og fantasy i seg. Alle er velkomne på organ-

isasjonens kinokvelder, klubbarrangementer eller «Romulan and ale»-kvelder.

Hvordan drives organisasjonen økonomisk?

– Mesteparten av pengene som skal til for å drive denne organisasjonen kommer fra egne lommer.

Hvordan blir man medlem?

– Du må være på Facebook og søke opp navnet. Det er noe vi har gjort for å få litt filtrering. Det kreves en interesse for temaet for å være med.

Hvem kan være med?

– Det er i utgangspunktet en studentorganisasjon, men vi har gjort det sånn at alle kan få lov til å være med. Selvfølgelig er det en fordel om du er over 18 slik at du kan være med når vi går ut.

Hvem er med?

– Nå har ikke jeg sjekket sånn hundre prosent, men rundt halv-

parten er studenter. Det er veldig mange fra ulike studier, men det er nok en overvekt av studenter fra Det humanistiske fakultetet.

BERGEN SCI-FI & FANTASY APPRECIATION SOCIETY • Etablert som en Facebook-grup-

pe høsten 2009.

• Møter holdes på Kvarteret.

• Per i dag har organisasjonen 55 medlemmer.

• Om du vil melde deg inn må du sende en «request» om medlemskap på Facebook.

• Det skal dukke opp plakater med informasjon om gruppen på studiestedene.

• Lederen omtales som «Supreme Overlord», men det er ikke så nøye om medlemmene glemmer det.

STUDVEST

25

25. april 2012

KULTUR

Radiofestivalen gjer comeback Når Phonofestivalen vert arrangert i midten av september, er det utan store og gamle artistnamn.

Tekst: charlotte m. s. karlsen Foto: hanne kristin lie

– Det blir ikkje DDE, for å seie det sånn. Vi er opptekne av å fremje lokale og internasjonale artistar som er spanande for studentpublikummet, fortel bookingsjef Stian Iversen.

Klemmefest

Det er åttande gong festivalen, som er eit born av Studentradioen i Bergen (SriB), vert avvikla når det heile tek til tidleg i haust.

– «Phono» er lagt på eit tidspunkt der byen er fylt av nye og gamle studentar. Fadderveka er over, og hausten framfor oss er lang og kanskje litt mørk. Men september kan vere svært vakker i Bergen, og vi håpar å kunne ha minst ein utandørskonsert, seier festivalleiar Magnus Romslo Lindvik.

– Dessutan er Studentradioen 30 år i år, og med «Phono» vil vi vere synlege og klemme heile Bergen i ein tre dagar lang fest, tilføyer han.

Vart skremt i 2010

Då Phonofestivalen vart arrangert førre gong, i 2010, gjekk den over seks dagar. Dette er no redusert til det halve.

– Då gjekk vi 30-40 000 i underskot, og det vi sat att med var i stor grad redsle. I år har vi teke med oss det beste frå 2010, samstundes som vi har fått tilført friske hovud og idéar. Vi vil heller ha tre dagar med fullt program enn seks halvfulle, forklarer Chriss Borgen, som for to år sidan

seinsomarfest. Stian Iversen (frå venstre), Chriss Borgen og Magnus Romslo Lindvik håpar på godvêr og utescene når dei i september arrangerer Phonofestivalen på Kvarteret.

PHONOFESTIVALEN • Kulturfestival i regi av Student-

radioen i Bergen.

• Vert i 2012 arrangert 13.-15. september på Kvarteret.

• Studentradioen samarbeider med musikkorganisasjonen Brak, Aktive Studenters Forening, kafeen Nobel Bopel og fleire.

• Artistar som er bekrefta så langt: The Ghosts, Dansestøl, Vit Päls, Ekkolodd og Postiljonen.

sat som dagleg leiar i SriB.

– Vi har mellom anna erfart at det er tryggast å konsentrere det som skjer rundt helga framfor gjennom ei heil veke, seier bookingsjef Iversen.

– Artistar til å bli glad i

Per i dag har fem artistar skrive under og stadfesta sitt besøk på Kvarteret i midten av september.

– Førebels er tanken å ha om lag 20 konsertar som representerer sterk breidde. Vi skal ha små, lokale band og artistar, men òg nokre større og internasjonale. Vi vil presentere artistar publikum

kan verte kjende med og glade i, seier Iversen og Lindvik.

Vi vil heller ha tre dagar med fullt program enn seks halvfulle Chriss Borgen, nestleiar festivalstyret.

Mangfaldig kulturarena

Jakta på dei minimum 80 frivillege som trengst er i gong, og festivalstyret bedyrer ei unik erfaring for dei som stiller.

– Ein vert gira av å jobbe med

noko som ser ut til å gå bra, seier Borgen.

Og i år skal det så absolutt gå bra, fortel festivalleiarane og presiserer kor viktig det er med ekstern hjelp.

– Det er ein million detaljar som skal på plass, og vi skal vere ein arena for både musikk, kunst, samfunnsdebatt og anna kulturelt talent. Phonofestivalen er eit samarbeidsprosjekt.

God vår for Samfunnet Studentersamfunnet har denne våren en markant økning i antall besøkende.

– Imponerende arbeid, sier Klassekampenjournalist.

Tekst: ole magnus mostad

– Til nå ligger vi på rundt 90 betalende gjester på møtene. Tidligere semestre har vi hatt ned mot 75, forteller økonomiansvarlig i Stu-

dentersamfunnet, Hanna Sønsteby.

Leder Maria Dyrhol Sandvik mener forklaringen er sammensatt.

– Det er vanskelig å peke på en enkelt årsak, men det er nok en kombinasjon av blant annet et sterkt program og mer PR. Spesielt PR har vært et satsingsområde det siste halvåret. Dessuten blir samarbeidet med Kvarteret stadig bedre, sier Sandvik.

Økonomiansvarlig Sønsteby forklarer at de økte inntektene

som følge av flere besøkende dekker økte utgifter til PR og møter utenfor Kvarteret, og at det derfor ikke er beregnet større overskudd på grunn av publikumsveksten.

– Ekstrem bredde

Journalist i Klassekampen, Mimir Kristjansson, har besøkt Samfunnet flere ganger. Han mener de gjør en veldig god jobb.

– Det er imponerende å se hva de får til med så knappe ressurser. De har en ekstrem

bredde i programmet, og evner å sette dagsordenen i Bergen på en måte tilsvarende organisasjoner ikke klarer i for eksempel Oslo, sier han.

Han mener Samfunnets møter bærer preg av fremtids­ rettethet, og at Litteraturhuset i Bergen har en stor jobb foran seg i å konkurrere med Samfunnet.

– De viser en vilje til å diskutere og ta inn over seg nye pers­ pektiver, og ikke så mye «surmuling» som det ofte er andre steder, hevder Kristjansson.

Fornøyd med omdømmet

Dyrhol Sandvik setter pris på skryten.

– Vi har jo fått den type skryt fra flere hold det siste året. Når for eksempel Kristjansson tar med seg dette videre til aviser og sosiale medier, er det den beste promoteringen vi kan få. Det bedrer omdømmet, sier Samfunnet-lederen.

26

25. april 2012

STUDVEST

KULTUR

1

2

1. qUIZ. Studentene løser quizspørsmål og får kanskje motbevist at de vet mindre i dag enn for ti år siden. 2. SKUFFENDE STUDIETID. Frode Grytten likte seg bedre i kinosalen enn forelesningssalen. 3. VIN OG FIOLIN. Charlie Siem ga

Festspillvorspiel for studente Det var et rivende tempo og mye snakk om høyt og lavt på Studentimpulser på fredag.

Tekst: magnus salte Foto: eirin egge ryan

Klokken 18 stopper de ellers så travle menneskene på Torgallmenningen opp og ser mot Logen.

Er det 17. mai allerede? Et orkester på balkongen spiller energisk, og nede på bakkeplan står et stort mennesketog og presser seg sakte innover mot inngangsdøren.

Det er ikke 17. mai, men Studentimpulser, et kulturarrangement for studenter og en forsmak på hva man kan vente seg av Festspillene. Et arrangement som har hatt rykte på seg for å være for utilgjengelig for den gjengse kulturkonsument. Hvordan gikk det så med Studentimpulser? Følte publikum seg inkludert?

Med ryggen til

Det åpner i den store salen på Logen. Det er satt ut bord og stol-

STUDENTIMPULSER • Studentimpulser er et sam-

arbeid mellom Festspillene i Bergen, Statoil og studentorganisasjonene i byen.

• Arrangeres for 6. gang.

• Årets arrangement foregikk fredag 20. april på Logen.

er, studenter sitter og drikker øl og slurper i seg gratis grønnsakssuppe. De ser mot scenen. På et stort lerret fremtrer abstrakte, dynamiske figurer i neonfarger, akkompagnert av elektronisk

Om noe ikke har vært etter publikums smak, så har de ikke rukket å merke det Solgunn Slåtto, prosjektkoordinator Studentimpulser.

musikk, styrt av Njål Paulsberg som står med ryggen til. Noen forlater salen. På vei ut er det en som sier: «Hva er dette for noen

syregreier?»

Men de fleste blir under hele forestillingen.

– Jeg likte det utrolig godt, jeg kjente ikke til Paulsberg og det er bra å få med seg ting du ikke er vant til, sier Ingrid Haugen Nonskar fra Fana folkehøgskole.

Hun er her sammen med venninnen Ebba Waage Mikalsen.

– Både dette og Machine Birds var veldig givende og ga inspirasjon til egen musikk, forteller Mikalsen som selv er musiker.

Programmet er tett, og publikum må hele tiden prioritere, andre etasje eller første etasje.

Erlend Nødtvedt eller klassisk musikk, quiz eller Alan Lucien Øyen, NHH-revy eller røyk på balkongen?

Metal er ikke greit

Det fortsetter i andre etasje, medieprofessor Jostein Gripsrud sitter på scenen sammen med Natt&Dag-redaktør Håvard Nyhus. De snakker om utviklingen i studenters kulturprefer-

anser koblet opp mot klassebakgrunn og studievalg.

– Færre studenter kjenner til «Prosessen» av Kafka, sier Gripsrud.

– Handler det om å kjenne til boken eller å lese den, parerer Nyhus.

Handler det om å kjenne til boken eller å lese den?

Håvard Nyhus, redaktør Natt&Dag.

Publikum er engasjert og klapper når det kommer poenger de er enige i.

Gripsrud avslutter med å si at tendensen de siste ti år er negativ. I tillegg til at klasseforskjellene øker, velger de fleste studenter bort høykulturelle sjangre som opera og jazz, til fordel for mer tilgjengelige sjangre som metal.

Metal er greit

Nede i førsteetasje sitter forfatterne Frode Grytten og Tore Renberg, sistnevnte med en

Motörhead-t-skjorte på seg.

– Jeg er ikke enig i det som ble sagt der oppe, jeg synes ikke vi har plikt til å like høykultur, sier Renberg.

– Kanon er nok en måte å vise makt på, sier Grytten.

Videre forteller de om egne erfaringer som studenter i Bergen. For begge var det en stor skuffelse. Renberg forteller at han ofte følte seg dum, selv om han fikk toppkarakterer.

Studentene drikker øl og ler nikkende til historiene fra scenen. Når samtalen er ferdig går de to anti-høykulturelle forfatterne av scenen til lyden av applaus.

– Jeg synes det er veldig bra stemning her, og passe mengde med folk, sier sosialantropologistudent Evelyn Utegaard.

– Om de ønsker å gi oss nye impulser så synes jeg de har lykkes med det. Jeg likte godt åpningen, men høydepunktet har vært Renberg og Grytten, jeg kjente meg veldig igjen i det de sa, forteller Utegaard.

STUDVEST

27

25. april 2012

Foto: sesilie bjørdal

KULTUR

3 4

vinterreklame. Rakel Elice Huglen makulerer julegavepapir for å fremstille vinteren gjennom reklame. Verket hennes, «Haust, vinter, vår, sumar... og haust», omhandler resirkulering.

Ber oss gå i fella Lyder fra Svalbard, makulert julegavepapir og nakne mennesker som viser oss ryggen. Vi har tatt en sniktitt på masterutstillingen i kunst.

Tekst: lisa maria breistein sølvberg Foto: marie havnen

studentene dagens høykulturelle dose. 4. FICTION. Forholder vi oss til virkeligheten? Alan Lucien Øyen foredrar om forestillingen «Fiction».

er Godt og blandet

Kvelden avsluttes med det bergensbaserte bandet Young Dreams, ti artister på scenen, og en fullsatt sal. Blant disse, en del rosakledde folk, menneskene bak festivalen.

Jeg synes ikke vi har plikt til å like høykultur

Tvitringer om Studentimpulser DavidYSee

AmundsenSilje

David Y Seetiangtham Symptom: Er på #Studentimpulser 2012. Diagnose: Kulturkjerring i 2032.

Silje Amundsen Sa noen pretensiøst? #studentimpulser

Skraatak Johanne Magnus Gripsrud forteller at all høykulturell aktivitet har gått ned.

Nå bruker vi tiden på trim eller dataspill. Andre forslag? #Studentimpulser

BratzQueseth Mathias U. S. B-Q Konsert - det rareste stedet i verden å gå for å prate. #studentimpulser

Tore Renberg, forfatter.

– Jeg er utrolig fornøyd, det virker som det har fungert bra å kombinere alle de forskjellige uttrykkene. 15 minutter klassisk, så 15 minutter elektronisk. Om noe ikke har vært etter publikums smak, så har de ikke rukket å merke det, sier prosjektkoordinator for Studentimpulser Solgunn Slåtto.

HildeKariS

hbrors

Hilde K Skaftnesmo Man kan ikke annet enn å like Tore og Frode på #studentimpulser

Hanne E. Brørs Tore Renberg og @FrodeGrytten forteller om sine studentopplevelser.

God underholdning! #studentimpulser

knutns

chickenfalls

Knut Natskår Svihus Koffer e alle musikere så pene? Eg sikte te fiolinisten... #studentimpulser

Kari Mestvedthagen Har nå funnet meg et nytt band å høre på. #YoungDreams har utrolig bra rytmer som fenger dansefoten frem! #Studentimpulser

Gjennom bilder fra Mongolia får en bli med fotografen inn i en annen rolle. Gjennom gress fra ulike årstider får en høre en omkomponert versjon av Vivaldis verker. Gjennom en jernkloss får en høre lydene fra en storm på Svalbard. Kunststudentene har satt sine spor i Bergen Kunst­hall.

Masterutstillingen i kunst ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen heter «A ride full of traps» og tar publikum med på en reise fra det nære til det ukjente.

Reklameår

– Jeg syns utstillingen som helhet fungerer veldig bra. Vi har klart å skape variasjon, sier Rakel Elice Huglen.

Hun er en av de 19 avgangs­ elevene på kunst som stiller ut verkene sine. Kunstverket hennes, «Haust, vinter, vår, sumar... og haust», er en utradisjonell tolkning av årstidene.

Gjennom vinduet i klasserommet har hun sett på vegger fulle av reklameboards, og da var det naturlig at verket hennes nett­ opp skulle handle om dette.

– Jeg la merke til hvordan reklamene også følger årstidene, så jeg har samlet på reklamepapir i et år. For å fremstille vinteren har jeg for eksempel makulert julegavepapir, forteller Huglen.

– Ære å få stille ut

Presseansvarlig for utstillingen, Ingeborg Annie Lindahl, syns

tiden frem mot åpningen har gått overraskende bra.

– Kabalen har faktisk gått veldig bra opp. Det er en ære å få stille ut her, utstillingen til avgangsstudentene på kunst i Bergen er jo anerkjent. Jeg har aldri vært med på en utstilling det er forventet å komme så mange på så kort tid, forteller hun.

Tidligere år har masterutstillingen i kunst hatt rundt 700 besøkende. I år kom over 900 på åpningsdagen, dette er publikumsrekord.

Det blir opp til publikum å kategorisere utstillingen Ingeborg Annie Lindahl, presseansvarlig for utstillingen.

Kontrollerer publikum

Til tross for at utstillingen knyt­ tes sammen gjennom tittelen som omhandler feller, mener ikke Lindahl det er mange fellestrekk blant kunstverkene.

– Med tanke på uttrykk er det en veldig mangfoldig utstilling, men alle studentene kommer jo fra samme klasse og er veldig dedikerte. Det blir opp til publikum å kategorisere utstillingen, mener hun.

I et av rommene står Apichaya Wanthiang. Hun har maling både på hendene og i ansiktet, men begynner å bli ferdig med kunstverket sitt.

– Jeg har plassert planker inn mot maleriene mine, derfor blir det visse plasser en ikke kan gå eller stoppe når en studerer verket. På den måten får jeg litt kontroll, forteller hun og smiler.

Lydene av papirer som makuleres, stormen på Svalbard og en generell siste finpuss følger oss ut døren.

28

25. april 2012

STUDVEST

KULTUR

Framtidens boss på matfatet

RESTEKJÆRLIGHET. Noen tomater, en fennikel, litt brokkoli, en halv squash og noen soltørkede tomater. Kaja Knutsdotter Fjørtoft gjør de forskjellige restene om til en kjapp og sunn wok.

Sist lørdag serverte Framtiden i våre hender mat til et stort antall oppmøtte på Torgallmenningen. Mat som i siste liten ble spart en skjebne i bosscontaineren.

Tekst: JOAKIM VALEVATN Foto: IDA HELEN SKOGSTAD

Paller med bananer, kasser med jordbær, hauger av brød og mengder av grønnsaker. Et bredt utvalg av ingredienser har funnet veien til kjøkkenet på Studentsenteret. Omtrent 20 frivillige amatørkokker arbeider flittig med å sortere ødelagte grønnsaker fra friske, fjerne dårlige deler, hakke, kutte og steke.

– Det er helt utrolig at alt dette er kastet. Se på disse chilliene, så

langt har jeg ikke sett noen feil på dem, forteller Silje Sandal mens hun sorterer maten som har kommet inn.

Økologisk mat, halv- og helfabrikat, langreiste druer og lokalt dyrkede jordskokker ligger side om side. Det miljømessige utgangspunktet er likegyldig når maten er kastet.

Sparsommelighet som ny trend Erik Halvorsen er ikke særlig overrasket over hvilke varer de har fått inn, og forteller at brød, frukt og grønnsaker er matvarer som det kastes mye av.

– Det er en kjempestor glede for meg å kunne bidra til et sånt opplegg, sier han om sin rolle som sjefskokk for den forlatte maten.

Halvorsen tror sparsommelighet er på vei til å bli på moten igjen.

– Før i tiden hadde man valget mellom å være nøysom, eller å dø. I senere tid har man kunnet sløse så mye man ville, uten konsekvenser. Nå tror jeg folk etter hvert begynner å se gleden i å være sparsommelig igjen.

– Matproduksjon er ressurskrevende. Når man kaster mat, så går en lang prosess til spille, sier hun.

Dypdykk gir middag Kaja Knutsdotter Fjørtoft studerer administrasjons- og organisasjonsvitenskap og er leder av Framtiden i våre hender i Bergen. Hun åpner kjøleskapsdøren på studenthybelen på Fantoft og finner ingredienser til et restemåltid.

– Gårsdagens middag blir ofte lunsj dagen etter, forteller hun om hvordan hun unngår å kaste mat.

Fjørtoft mener at det å unngå å kaste mat har med respekt for de som er involvert i produksjonen å gjøre.

Matkasting, et privat problem Maten fra lørdagens arrangement var samlet inn fra butikker, men Fjørtoft forteller at privatpersoner står for 80 prosent av all mat som kastes.

– Aldersgruppen mellom 25 og 39 er de som kaster mest. Og folk med høyere utdanning kaster mer enn andre, informerer hun.

Hun legger til at folk med høyere utdanning har større inntekter, som gjør at de ikke trenger å være så nøysomme.

– Mange jeg kjenner er redd for mat som er gått ut på dato, selv om de ellers er veldig miljøbevisste. Og de fleste har råd til å kaste mat i dag.

Tarjei Målsnes (22) Kognitiv vitenskap 1. Diverse grønnsaker som hadde ligget for lenge i kjøleskapet.

2. Jeg har ikke et særlig bevisst forhold til det, men vet stort sett hva jeg skal bruke det jeg har til.

Jeg kaster sjelden mat.

Dilek Karaca (27) Medisin 1. Fire tomater. Jeg hadde glemt at de lå i kjøleskapet.

2. Ikke annet enn at jeg handler det jeg trenger. Jeg handler ofte og lite. Kanskje ikke så veldig bra med tanke på planlegging, men jeg kaster mindre da.

Hvordan unngå å kaste mat

• Planlegg innkjøpene dine. Kjøp inn basisvarer og suppler med enkeltingredienser.

• Sjekk hva du har, og skriv handleliste for hva du trenger.

• Kombiner. Kan gårsdagens rester bli med i dagens middag?

• Spis gårsdagens middag til lunsj idag.

• Oppbevar maten riktig. Lufttette bokser og riktig oppbevaringstemperatur kan hjelpe på holdbarheten.

• Lukt på maten. Dersom den lukter friskt og smaken er grei, så kan den sannsynligvis brukes.

• Mens «siste forbruksdag» betyr at maten ikke nødvendigvis er holdbar etter den gitte datoen, kan varer merket med «best før» ofte brukes i enda noen dager.

Kilde: Framtiden i våre hender sin matguide (2012)

Fem på Høyden 1. Hvilken matvare kastet du sist?

2. Gjør du noe for å unngå å kaste mat?

Axel Ottesson (21) Økonomi og administrasjon, BI 1. Risengrynsgrøt. Jeg hadde for mye, og klarte ikke å spise alt.

2. Jeg prøver å spare maten så lenge den holder.

Ranveig Flatabø (22) Nanoteknologi 1. Egg. Jeg hadde hatt de siden før påske, og de var gått ut på dato.

2. Jeg prøver å dele maten min med de jeg bor med.

Svein Viggo Jacobsen (36) Nordisk 1. En fennikel. Den var råtten.

2. Jeg har et bevisst forhold til det og prøver å unngå det. Det kan bli litt vanskelig når man har barn.

Middagsrester ender ofte i søppelet.

STUDVEST

29

25. april 2012

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig ­oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk SCENE revy

ANMELDELSER

«Tidskapslet» Jusrevyen 2012 Fredag 20.04.2012

Gode skuespillere med dårlig manus

Foto: sesilie bjørdal

Jusstudenter med cheesy smil og overdreven mimikk i sving til 90-tallsmusikk er det som møter oss i Fjøset på Dragefjellet fredag kveld. Scenene går slag i slag i høyt tempo, og skuespillerne gir alt. Svetten renner allerede etter andre scene.

Tittelen «Tidskapslet» sier lite i seg selv og etter revyen er man ikke særlig klokere på hva man skulle oppleve. Dårlig lyd gjør at det til tider er vanskelig å høre sangtekstene og man går glipp av viktige poeng. Lite sammenheng mellom scenene gjør at SCENE teater

Sikkerhetsvakt og to-barnsfar Jan er en av favorittene. Å problematisere hvor vanskelig det er å komme seg fra vors til byen til «Bohemian Rhapsody» er også blant de virkelig gjennomførte scenene som alle kan kjenne seg igjen i. Høydepunktet settes likevel ved en trist og morsom scene om hva en bomvakt tenker om å bli erstattet av en automatmaskin, og opplevelsen av at alle kjører forbi han, fremført til Finn Kalviks «Aldri i livet».

Etter første akt smiler jeg.

Dette er morsomt. Om andre

akt tar det enda et hakk opp blir dette virkelig bra, tenker jeg inni meg. Dessverre skjer ikke det.

Andre akt blir en skuffelse etter bare noen scener. Skuespillerne holder fortsatt tempoet oppe, men det blir lengre mellom de virkelig gode scenene.

Årets jusrevy på Dragefjellet ble aldri den helt store revyopplevelsen, men stemningen var upåklagelig og moro var det så lenge det varte.

HILDE M. SANDVÆR

«Måken» Regi: Fredrik Longva Mandag 23.04.2012

Foto: linn helmich pedersen

Problematisk og fordelaktig form

Av Immaturus sin oppsetning av «Måken» av Tsjekhov kan en moral tolkes: Det er innholdet som teller, ikke formen. Både når det gjelder kunsten, og ellers i livet.

Gjennom store deler av stykket tenker jeg at de skrikende fargene, de absurde innslagene BOK roman

den røde tråden smuldrer bort i en salig blanding av 90-tallsmoro og dagens debatter.

Lite overraskende er Audun Lysbakken, Petter Stordalen og Henning Warloe blant kjendistemaene. Og når Lysbakken blir dratt inn for andre gang føler man at vitsen allerede har blitt fortalt.

Det virker som om jusstudentene har gjort det lett for seg selv og holdt seg på den sikre siden. Om jeg kunne ønske meg noe ville det vært flere overraskelser.

Men når de slår til, da treffer de virkelig spikeren på hodet.

og sammenblandingen av tidsepoker bidrar til å ødelegge en ellers god oppsetting. Er det kanskje da jeg misforstår? Er jeg for opphengt i formen til å bry meg nok om innholdet?

Med en handling stort sett plassert i 1800-tallets Russland, oppstår det såpass kraftige illusjonsbrudd at det blir vanskelig å oppleve karakterene på scenen som virkelige. Når de iført skrikende farger, etter å ha spilt «Twister» eller å ha danset «Fugledansen», videre snakker om hester som eneste tilgjengelige transportmid-

del, blir det som skjer på scenen fjernt og uvirkelig.

I programheftet loves man veldige lengsler og uutholdelige smerter, man loves en tragikomedie om kunsten og livet. Den stadige virkelighetsavstanden, gjør at det kan være vanskelig å oppleve at disse temaene og spørsmålene faktisk tas opp.

Med dette sagt, er det et godt gjennomarbeidet stykke Immaturus viser frem. Skuespillet er gjennomgående solid. Spesielt Anna Louise Bakken Malo fungerer godt i rollen som «Nina», og

bidrar med forståelig menneskelighet, blant karakterer som ellers kan virke usympatiske eller komiske. Mange av de overraskende innslagene fungerer godt, og bidrar til tiltrengt komedie i et ellers vanskelig tilgjengelig materiale. Spesielt én scene fungerer godt, hvor en samtale mellom to mennesker med ett blir et slags Skavlan-aktig talkshow.

Regissør Fredrik Longva leverer en generøs oppsetning, som heller enn å påtvinge tilskueren én forståelse, gir rom for tolkning og videre tenkning.

lang tid. Gravferda han skal rekke er til studievennen Fredrik, som tok sjølvmord heilt uventa.

Samstundes opplever han å vere forelska i Maren, jenta som han til slutt flyttar saman med, ikkje heilt utan komplikasjonar.

I denne romanen går det føre seg mange ting samstundes, utan at det blir vanskeleg å følgje med.

Forfattar Geir Nummedal balanserer det heile gjennom bruk av notid og fortid, og dette blir eit godt verkemiddel i boka som framhevar dei forskjellige kjens-

lene til hovudpersonen Axel. Til tider kan det likevel vere noko vanskeleg å få grep om tidspunktet dei forskjellige hendingane føregår når ein brukar ein slik teknikk.

Nummedal klarer også å halde talet på personar i boka til eit minimum, utan at det blir einsidig. Språket er flytande og lettlest, og bruken av daglegtale blir gjort så naturleg at ein nærast ikkje merkar at ein les. Skildringane av kjærasten Maren er gjort så godt at ein kan sjå framtoninga

dra til Burma – i utgangspunktet bare for noen uker, men hun kommer aldri tilbake.

Undertrykkelsen og den ekstreme brutaliteten blir tydeligere for henne. Hun er den avdøde frigjøringsheltens datter, og trygles om å ta ledelsen i motstandskampen. Her går ikke filmen dypt nok. Det blir litt overfladisk, for eksempel når hun besøker små landsbyer i fjellene og sier to ord om demokrati til jublende applaus. Ut fra filmen er det vanskelig å skulle forstå akkurat hva det er som gjør Suu

Kyi så spesiell. Menneskeretter blir nevnt her og der, det samme blir demokrati og ikke-vold, men jeg synest ikke filmen viser disse tingene godt nok. Det er dette som gjør henne så viktig, og som gjør hennes store offer litt lettere å forstå.

Filmen skal jo i utgangspunktet være en kjærlighetshistorie, men også denne delen burde gått dypere. Veldig mye i filmen er hjerteskjærende – blant annet at mannen dør av kreft uten at han har møtt sin kone på flere år. Sønnene og mannen

Stykket gjør ikke monopol på meningsinnholdet, men deler det med publikum. Immaturus skal ha honnør for å tørre å gjøre ting annerledes. Det virker som om de er godt bevisst sine valg av virkemidler, selv når det blir for mye eller for vanskelig.

En opplevelse for alle og enhver er det kanskje ikke, men for interesserte, kan «Måken» absolutt være verdt å få med seg. joakim valevatn

«Hun er der hele tiden» Geir Nummedal (Oktober)

Vinterkrysset «Hun er der hele tiden» er ein roman som tar føre seg eit stort spekter av kjensler. Tap, forelsking, lidenskap og skuldkjensle.

Ein ung student kryssar gata ein kald vinterdag. Axel har ei gravferd å rekke og går derfor på raudt lys, uviss om at dette får store konsekvensar. Ei dame følgjer etter han, men i motsetnad til han kjem ho seg ikkje trygt over vegen. Då ambulansen kjem, reiser Axel, og uvissheita om jenta som blei liggjande att i snøen er noko som kjem til å prege han i FILM drama

hennar utan bilete, og karakteren hennar gjennomsyrer store delar av boka. Nummedal brukar heller ikkje sitatstrekar, men fortel alt i tredjeperson. Dette gir ei interessann vinkling på historia. «Hun er der hele tiden» er Nummedals første roman, og dersom han held fram denne vegen, gler eg meg allereie til neste bok.

ANETTE HJELLE VOLDEN

«The Lady» Regi: Luc Besson

Rørende, men overfladisk

«The Lady» handler om hvordan en vanlig mor og kone ender opp med å bli en av vår tids store frigjøringshelter, og hvordan hun har ofret sitt eget liv og sin egen lykke i kampen for et fritt Burma. Aung San Suu Kyis far ledet selvstendighetskampen fra britisk kolonistyre i 1947, men blir drept. Suu Kyi flytter senere til Storbritannia for å studere, og hun møter sin mann Michael Aris. Familielivet i Storbritannia virker idyllisk og fredelig. En dag får Suu Kyi beskjed om at hennes mor er alvorlig syk, og hun må

har mestret å være med på Suu Kyis store ofring for en overordnet sak. En sporer skuffelse og sårhet innimellom, men følelsene kunne vært lagt større vekt på, også for hennes del.

«The Lady» er rørende og viktig. Mange i Burma har ofret egen sikkerhet for at den skulle gjennomføres, og den kan sikkert være med å skape viktig engasjement i saken for enda flere.

INGA NESHEIM

Kjøp billettal.pdåk roskilde-festiv

BJÖRK/ISL BON IVER/US THE CURE/UK MEW/ DK THE ROOTS/US BRUCE SPRINGSTEEN & THE E STREET BAND/ US JACK WHITE/ US AMADOU & MARIAM/ MALI APPARATJIK/ INT BEHEMOTH/ PL RUBÉN BLADES/ PAN THE CULT/ UK SIVERT HØYEM/ N PAUL KALKBRENNER/ DE ALISON KRAUSS & UNION STATION feat. JERRY DOUGLAS/ US M83/ FR MAC MILLER/ US MACHINE HEAD/ US MAGTENS KORRIDORER/ DK MALK DE KOIJN/ DK JANELLE MONÁE/ US NASUM/S LEE RANALDO/ US REFUSED/S SANTIGOLD/ US THE SHINS/ US SPLEEN UNITED/ DK LARS WINNERBÄCK/S WIZ KHALIFA/ US 120 DAYS/ N THE ABYSSINIANS/JAM ADDISON GROOVE/ UK ALABAMA SHAKES/ US THE ALAEV FAMILY/ ISR/TJ SAM AMIDON/ US AMSTERDANCE feat. JESSE VOORN, DENNIS CHRISTOPHER and SAM O’NEALL/ NL ANALOGIK/ DK ARAABMUZIK/ US ARS NOVA/ DK A$AP ROCKY/ US BALOJI/ CD BARONESS/ US THE BARONS OF TANG/AUS BELLOWHEAD/ UK BERNHOFT/ N BIG K.R.I.T./ US BLITZ THE AMBASSADOR/ GHA BLONDES/US BOMBA ESTÉREO/COL BOWERBIRDS/US JAKOB BRO/DK CEREBRAL BALLZY/US DJ MILES CLERET/UK CLOCK OPERA/UK COLD SPECKS/CAN COMMIX/ UK CONJUNTO ANGOLA 70/AGO COPENHAGEN COLLABORATION/DK

CRIOLO/BRA MIKAL CRONIN/US CROWBAR/US DALGLISH/US DAUGHTER/ UK DEAD SKELETONS/ ISL DEVILDRIVER/US DJANGO DJANGO/ UK DOMINIQUE YOUNG UNIQUE/US DRY THE RIVER/ UK EL PARAISO presents CAUSA SUI, EL PARAISO ENSEMBLE and PAPIR/ DK ELEKTRO GUZZI/A EVIDENCE/US FIRST AID KIT/ S NILS FRAHM/DE LES FRERES SMITH/FR FRIENDLY FIRES/UK GRIEVES & BUDO/US GURRUMUL/ AUS H2O/US HANK3/US JULIA HOLTER/ US HOSPITALITY/US I GOT YOU ON TAPE/ DK JONATHAN JOHANSSON/ S JUPITER & OKWESS INTERNATIONAL/CD KELLERMENSCH/DK KORALLREVEN/ S KRIGET/ S

LARSEN & FURIOUS JANE/DK LITURGY/US THE LOW ANTHEM/US MACKLEMORE AND RYAN LEWIS/US MAJOVCI GROUP/MKD MARTYN/NL THE MEGAPHONIC THRIFT/ N MODESELEKTOR/ DE R. STEVIE MOORE/US MOHAMMAD REZA MORTAZAVI/ IRN MUTINY ON THE BOUNTY/ LUX NIKI & THE DOVE/S OF THE WAND AND THE MOON/ DK ONEOHTRIX POINT NEVER/US ORQUESTA TÍPICA FERNÁNDEZ FIERRO/ARG OWINY SIGOMA BAND/ UK/KEN PENGUIN PRISON/US PERFUME GENIUS/US CELSO PIÑA/ MEX KIMMO POHJONEN / SAMULI KOSMINEN and PROTON STRING QUARTET/ FIN PRETTY LIGHTS/US PUNCH BROTHERS/US RANGLEKLODS/ DK

RED FANG/US ROCKWELL/ UK ROVER/FR ROYCE DA 5’9”/US SAGE FRANCIS/US SHLOHMO/US SON PALENQUE/COL SPECKTORS/ DK SPECTOR/ UK SPOEK MATHAMBO/ZA STAFF BENDA BILILI/CD DJ STATIC w/ TEMU, BLOOD SWEAT DRUM + BASS and GUESTS/ DK SUICIDE SILENCE/ US TALK NORMAL/US JØRGEN TELLER & THE EMPTY STAIRS feat. LAZARA/DK/BEL TER HAAR/ DE TERAKAFT/MALI TODAY IS THE DAY/ US THE TODDLA T SOUND/ UK TOUCHY MOB/ DE BOUBACAR TRAORÉ/MALI TRASH TALK/US TUNE-YARDS/US THE VACCINES/ UK MAÏA VIDAL/ FR WARBRINGER/US DANYEL WARO/REU WEEDEATER/US YELAWOLF/US

WARM-UP 1. – 4. juli (Apollo Countdown / Pavilion Junior)

ADRIAN LUX/ S THE BEARDY DURFS/ DK BEASTIE RESPOND/ DK BÄDDAT FÖR TRUBBEL/ S CEREKLOTH/ DK COPENHEAVY/ DK DANGERS OF THE SEA/ DK DEATHCRUSH/ N DIG & MIG/ DK THE ECHO VAMPER/ DK ELOQ/ DK F.O.O.L./ S THE FREDERIK/ DK FRENCH FILMS/ FIN FRITJOF & PIKANEN/ S GHOSTIGITAL/ ISL GIRLSEEKER/ DK GOVERNOR OF ALASKA/ DK HELSINKI POETRY/ DK ICONA POP/ S INDIANS/ DK DAWDA JOBARTEH/ GAM/DK KESI/ DK KHALAZER/ DK KLUMBEN & RASKE PENGE/ DK SANDRA KOLSTAD/ N KÚRA/ ISL/DK LINKOBAN/ DK MASH UP INTERNATIONAL/S NELSON CAN/ DK NORTHERN STRUCTURES/ DK REDWOOD HILL/ DK RUM 37/ DK MATHILDE SAVERY/ DK SHINY DARKLY/ DK SLENG/ DK SLOWOLF/ DK SPRUTBASS/ N JULIUS SYLVEST/ DK TEAM ME/ N ULIGE NUMRE/ DK SOFFIE VIEMOSE/ DK VAAGSBYGD HANDY/ N WAR FOR YOUTH/ DK/S

Dra på en musikalsk opplevelsesreise, gå på oppdagelse blant innovative kunstinstallasjoner og kule events, slå deg løs i alternativ gastronomi og bli en del av en unik internasjonal stemning.

Roskilde Festival er en opplevelse utenom det vanlige.

Watch the orange feeling

roskilde-festival.dk

STUDVEST

31

25. april 2012

Apropos.

BAKSNAKK

Plis ikkje fis Folk flest har ein del å lære om livet utanfor heimens fire vegger. Lufta er fri for alle, seier dei. Men visse ting må ein rett og slett halde seg for god for.

Baksnakkrevyen Medienes søkelys har den siste uken vært rettet mot nabobygningen til Hotel Cæsar i Oslo, noe som fører til at mindre viktige nyheter blir viet ditto mindre oppmerksomhet. Baksnakk­ redaksjonen tar ansvar og gir deg ukens nest viktigste saker.

Religionsnøytralt Kvarter Vaktene på Kvarteret kompenserer den knuste drømmen om Politihøgskolen med å drive maktmisbruk i stor skala etter nat­ tens mulm og mørke. Lørdag skulle to nonner fra St. Paul me­ nighet ut og kose seg siden de hadde hørt at det ville bli Arme Riddere på Kvarteret. Enhver nonne med respekt for seg selv lar ikke muligheten for litt brent brød med sukker og kanel gå fra seg, og troppet håpefulle opp utenfor Kvarteret kvart på ni. På spørsmål om hva de studerte svarte nonnene «Gud». Vakten i døren syntes ikke det var morsomt og ba dem ta seg en runde.

– Hvis det er så forbanna vanskelig for folk å innrømme at de går på NLA, kan de ha det så godt, sa vakten til Baksnakk mandag kveld.

Vakten har fått nok av religiøse skapninger på Kvarteret.

– For ikke lenge siden var det en som bare kalte seg for «en­ gelen» her. Vi er ikke en forbanna tensingklubb, legger vakten irritert til.

Idiotuniversitetet 13,35 prosent av de stemmeberettigede i valget til Studentpar­ lamentet og Universitetsstyrevalget, altså samtlige på listene pluss alle i studentmediene, brukte stemmeretten sin.

– Vi må innse at det er for lite show, hatter og buttons i val­ get slik det er nå, sier en representant fra valgstyret som øn­ sker å være anonym.

Representanten mener at en må se til USA og valgkampen der. Mer skittkasting, malplasserte familiemedlemmer på scenen under debatter og utstrakt bruk av fraser som «dette er verdens beste universitet, og med Guds hjelp skal vi gjøre det enda bedre» skal øke oppslutningen til neste valg.

– Vi ser også et herlig potensial i dissing av homofile. Må det litt homsehets til for å kunne se tjuetallet på valgdeltakel­ sen, synes jeg vi bør gå for det. Målet helliggjør middelet, som en klok mann en gang sa, avslutter valgstyrerepresentanten.

Penger, status og makt fenger fortsatt Mandag ble tallene fra Samordna opptak offentliggjort. NHH er mest populær med over fem søkere pr studieplass.

– Det er selvfølgelig gledelig at søkerne har øynene oppe for oss. Jeg har sett slike øyne før, men her og nå kan jeg ikke huske hvor, sier rektor ved NHH i en kommentar.

Han tror at skolens gjennomgående fokus på prestasjoner og kvalitet er en årsak til at så mange ønsker å ta seilbåten til pappa over til Bergen for en femårig utdannelse i både festing og økonomi.

– I motsetning til BI tilbyr vi også økonomi. Det tror vi at søkerne setter pris på. Også er det jo mange interessante per­ sonligheter å bli kjent med her, slår rektoren fast.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Barn slutter å være søte når de er fire år, viser ny forskning.

– Som de sier i Afrika: Jo nærmere null, jo trangere hull.

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Lisa Maria Breistein Sølvberg lisa.solvberg@studvest.no Telefon: 93 43 14 33

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Hilde Mortensen Sandvær

Ole Magnus Mostad

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Ida Sekanina

Solveig Helene Lygren

Jarle Hovda Moe

Yvonne Røysted

Anette Hjelle Volden

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Caroline Victoria Våge

Kjetil Aksnes

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Hedvig Elisabeth Andersland

Jin Sigve Mæland

Kim Arne Hammerstad

Charlotte M. S. Karlsen

Astrid Hauge Rambøl

Marie Havnen marie.havnen@studvest.no Telefon: 41 63 08 84

Turi Reiten Finserås

Linn Helmich Pedersen

Maria Eintveit

Inga Nesheim

Khiem Tran

Ida Helen Skogstad

Nora Lindtner

Joakim Valevatn

Bolormaa Algaa

Hanne Kristin Lie

Vegard Bergheim

Lars Finborud

Andreas Kleven Rasmussen

Tonje Taranger

Anne-Elisabeth Dyrdal

Eirin Egge Ryan

Linn Leigland

Kamilla Danielsen

Illustratører

Jarle D. Haukeland

Hege Mølnvik

Magnus Salte

Kamilla Andersen

Tomasz A. Wacko

Anders Sætra

Peter Hatlebakk

Nora Hjelmbrekke

Sesilie Bjørdal

Eline Kirkebø

Pål Kvalnes

astrid.rambol@studvest.no Telefon: 91 52 59 66 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Jonas Finnanger jonas.finnanger@studvest.no Telefon: 99 50 41 09

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Kristine Turøy Vera Gomes

Simen Langeland Ole Fredrik Hvidsten Kjetil Golid

La meg skissere nokre døme. Du sit på ein fullpakka buss. Bussturen varer gjerne i type tre timar. Då tar du ikkje med deg varmmat inn på bussen, og i alle fall ikkje ein burgermeny frå McDonalds. Marerittet på ein slik busstur er at eg, gud forby, ved eit uhell blir sittande ved sidan eit slikt matgilde. For øvrig er det ikkje berre om du set deg ved sidan av meg at eg blir sur.

For heile bussen kjenner lukta frå maten din. Og den luktar sjeldan godt.

Scenario nummer to. Det sveitte tren­

ingssenteret. Der lufta står stille som om ein aldri har høyrt om oppfinningar som ventilasjonsanlegg. Har du luft i magen; hald deg unna tredemølla. Når du fis på tredemølle hjelp det lite at den er lydfri, for luktfri er den sjeldan. For det første heng fisen i uuthaldeleg lenge, den står på staden kvil i evigheita. For det andre er dei rundt deg fanga, ein kan ikkje avslutte treningsøkta fordi du bestemmer deg for at det er greitt å forureine lokalet. Dess­ utan mistenkjeleggjer du alle rundt deg.

Når vi er inne på ting menneske slepper ut av kroppen kan vi gå vidare til ting din beste venn slepper ut av kroppen. Nemleg hunden din og dens illeluktande ekskre­ ment. At eg skal måtte trakke i hunde­ drit og forpeste eit luftrom på ti meter resten av dagen er intet anna enn ekkelt og ganske så misvisande. For eg luktar jo eigentleg som ei blomstereng dagen lang.

Plukk an opp!

To litt mindre irriterande ting, som like­ vel kan vere så irriterande at dei er verdt å nemne: Det er ikkje greitt å ete makrell i tomat på lesesalen. Ei heller er det greitt å røykje som ein skorstein i busskuret som trass alt ikkje har skorstein. Enkelte røykjer som om dei prøver å påføre oss andre kols gjennom passiv røyking. Takk, men neitakk.

Nokre vil kanskje kalle meg flisespikkar, men då kan dei ta seg ein bolle. Folk flest, som dei likar å kalle seg, har lite peiling på folkeskikk. Og dette var berre kapitlet om lukt.

ONSDAG The Filthy Flower Garage, 2200.

Jam Kvarteret, 2030.

Operamints Café Opera, 2000.

TORSDAG Pirate Love + Gerilja Kvarteret, 2100.

Susanne Sundfør Ole Bull Scene, 1900.

Jam Session Café Opera, 2200.

FREDAG Death By Unga Bunga Kvarteret, 2230.

1349 Hulen, 2100.

Eggum og Sivertsen Ole Bull Scene, 1900.

Takida Garage, 2100.

Minifestival for Edvard Hagerup Bull Gunnar Sævigs Sal.

LØRDAG Helhus: Einer, Fagernes Yacht Klubb, No Tanlines!, Bäddat for trubbel.

Kvarteret, 2200.

Retrorocket Hulen, 2100.

House by the Lake Nobel Bopel, 2000.

John Heckle, Iben Elster, AU, Lovecult, Common People Djs, VJ BN Landmark, 2100.

The Dead Beat, Hellhikers, Hindenbürg Rock ‘n’ Grill Garage, 2200.

Steven Wilson

Grieghallen, 2100.

Minifestival for Edvard Hagerup Bull Gunnar Sævigs Sal.

ANNET Inside Rock Café, ons (25.04) 2000.

Inside quiz Bien Bar, ons (25.04) 2030.

MikroMandag

Kvarteret, lør 2000.

Quiz med Studvest

Bryggen, lør 1000.

Bondens marked

Kafé Magdalena, lør 1100.

Familiekafé

Muntlig, Studentsenteret, fre 1800.

Cavayard

Rick´s, fre 2030.

Friday Vorspiel Quiz v/Anthony Hill

Café Opera, fre 1900.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Solheimsgaten 9, tors 1600.

Turbo

Finnegan’s Irish Pub, tors 2030.

Quiz Night m/Anthony Hill

Studentsenteret, tors 1800.

Bergensliga i bordhockey

Nobel Bopel, tors 2000.

Møhlenquiz

Chagall, tors 1900.

AprilManøver

Bergen Offentlige Bibliotek, ons (25.04) 1900.

Fotball og litteratur

Victoria Café og Pub, ons (25.04) 2030.

Pub Quiz

Nordnes bydelshus, ons (25.04) 1730.

Spillekveld

Capello, ons (25.04) 2030.

Quiz

Allmenquiz for allmuen

Scott Capurro, Rune Lothe, Dave Pickett, Tor Inge Ulveseth, Hans Magne Skard.

Rick´s, ons (02.05) 2000.

UTSTILLING

Soul of Seoul - unge kunstnere fra Sør-Korea KhiB Masterutstillingen 2012 Bevare meg vel

Monica Marcella

Parallell

Charles Dickens 1812-2012

Kvarteret, man 2000.

Bergen Kunstmuseum, til 27.05.

Sahaja Yoga Meditasjon

Vitalitetssenteret på Møhlenpris, man 1900.

Backgammon-turnering Café Aspendos, man 1800.

Wave Fun Club, man 2030.

Girlzquiz Vestlandske Kulturindustrimuseum, til 14.05.

Kvarteret, tirs 2030.

Quiz

Muntlig, Studentsenteret, tirs 1900.

Quiz

Garage, tirs 2000.

Wineyard

Kvarteret, man 1900.

BSTV presenterer underholdningsgallaen Trampeklapp 2012

Quiz m/Jan Arild Breistein Café Opera, man 2100.

Bergen Museum, til 31.12.

Fragment fra fortida

Rosenkrantztårnet, til 14.05.

Anne Pedersdatter – en heksehistorie

Nobel Bopel, til 04.05.

«Skog/By/Interiør/Folk» av Åshild Kanstad Johnsen

Mennesket og tingene

Kinasamlingen

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 14.05.

Per Inge Bjørlo

HF-bygget, til 27.04.

Galleri Format, til 29.04.

Galleri Format, til 29.04.

Bryggens museum, til 01.06.

Bergen Kunsthall, til 13.05.

Galleri s.e., til 13.05.

Ad fontes, til 11.05.

SAMMENSURIUM - ei mørkeromsutstilling

De Naturhistoriske samlinger, til 31.05.

Livsformer – åtte riker

Kvarteret, til 11.05.

SUBJEKTIV – fotoutstilling Studvest

Bibliotek for Humaniora, til 27.04.

Samisk tid, mayakalenderen og dei kristne

De Naturhistoriske samlinger, til 31.05.

Pollen – så lite – så stort

Bergen Kunstmuseum, Lysverket, til 13.05.

Nikolai Astrup

DNS, til 05.05.

Evig ung

Klubbkveld

TBA, Adam T., Tomas Nesse, Runar Bønes, Anders MacAuley.

Rick´s, fre 2000.

Klubbkveld

25. april– 02. mai 2012

SØNDAG Minifestival for Edvard Hagerup Bull Gunnar Sævigs Sal.

MANDAG Medeski, Martin & Wood Sardinen USF, 2000.

TIRSDAG Ingen konserter denne dagen.

ONSDAG Operamints Café Opera, 2000.

FILMKLUBB Losing Darkly Landmark, ons (25.04) 1900.

Magnolia Kvarteret, søn 1900.

The Exterminating Angel Kvarteret, ons (02.05) 1900.

SAMFUNNET Utenfor EU til Dovre faller?

Grand selskapslokaler, ons (25.04) 1700.

Arbeidere i alle land - kom hit?

Grand selskapslokaler, tors 1800.

SCENE Måken

Kvarteret, til 28.04.

British Stand-Up Night

Radisson Blu Hotel Norge, ons (25.04) 2100.

LEON – Faller en, faller alt Grieghallen, søn 1500.

Klubbkveld

Tomi Wallamies, Tomas Nesse, Adam T., Erlend Osnes, Anders MacAuley.

Rick´s, ons (25.04) 2000.

LIVE @ BERGENHUS FESTNING - PLENEN

TORSDAG 16. AUGUST

PORTENE ÅPNER KL 19.00. ALDERSGRENSE 18 ÅR. BILLETTER KR 550/450 + AVGIFT

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

GARAGE 27. APRIL

TAKIDA

An Evening With

28.April

Peer Gynt Grieghallen

Gjest: Harald Eia Ole Bull Scene 10. mai

OLE BULL SCENE 28. MAI

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901