Studvest 2012 03

STUDVEST

Onsdag 25.01. – 31.01.

Nr. 3, 2012 Årgang 68 www.studvest.no

m m agas inet

Kommentar

Månedens master

Anmeldelser

charlotte M. S. karlsen

ny spalte

MEDISINERREVYEN

- Medienes samfunnsrolle: Sex og dietter?

- Lite gunstig for begge kjønn

SIDE 3

SIDE 14

Friskt fra Haukeland

Med våpen i hånd

SIDE 30

På innsiden av mat.nat.

Foto: marie havnen

NYHET

fem måneder ferie

Studenter har krav på et ti måneder langt studieår. Ved flere av fakultetene ved UiB studeres det kun i syv. Nå vil Studentparlamentet at studentene skal klage. side 4-5

Vi har alle våre tanker om de ulike skolene og fakultetene i Bergen. I den nye artikkelserien «På fest med» er Studvest på vorspiel med forskjellige studentmiljø. Denne uken så vi hvordan mat.nat.-studentene feiret semesterstart.

SIDE 26-27

Arkivfoto: hanne kristin lie

Foto: jin sigve mæland

kultur

TOPPKARAKTER og STRYK

Studentorganisasjonene presenterer vårens program, og får svært variert respons. I vår får en alt fra det bunnsolide til det kjedelige, skal en tro ekspertene.

SIDE 24-25

onsDAG

torsDAG

freDAG

helhus

medisinerrevyen

medisinerrevyen

medisinerrevyen

blackrose

honningbarna

19:30 - tivoli

19:30 - tivoli

19:30 - tivoli

22:o0 - storelogen

22:30 - teglverket

JAM

Sebastian Waldejer + Sigrun & The Kitchen Band

A-LAGET + supp: Mats Dawg

kjempehøyt

manheads

23:30 - Tivoli

00:00 - speilsalen

21:00 - TEGLVERKET - CC: 80,-

22:30 - TEGLVERKET - CC: 110,-

20:30 - TEGLVERKET

cc:50,-

KVARTERET

2

25. januar 2012

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Astrid Hauge Rambøl

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Lisa Maria Breistein Sølvberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Yvonne Røysted Fotoredaktør: Marie Havnen Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Synspunkt. Jeg har 190 studiepoeng, men skulle ønske jeg kunne bytte dem på

Nedprioriterer dannelse

Poenget med å studere

Ifølge universitets- og høyskoleloven • skal studieåret være ti måneder, men mange studenter har ferie i fem måneder hvert år. Det er problematisk.

•

Studvest skriver denne uken om semesterlengdene ved Universitetet i Bergen (UiB), som varierer kraftig på de ulike fakultetene. I et leserinnlegg problematiserer Agnete Smith Wiker og Hanna Marie Sinnes fra Studentlisten den korte semesterlengden ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV), Det psykologiske fakultet og Det humanistiske fakultet (HF). Ved disse fakultetene holdes det systematisk eksamen tidligere i semesteret enn ved de andre fakultetene ved UiB. I tillegg til at studentene mister dyrbar tid, og at det generelle refleksjonsnivået senkes, kan korte semestre også føre til manglende mestringsfølelse i eget fag. Det er demotiverende å vite at man alltid har for liten tid til å lese pensum og konstant føle at man henger bakpå.

•

Det er muligens lettere å gjennomføre eksamen i fag som ikke har en fasit, men at studentene kun skal bestå eksamen er ikke en god nok målsetning for universitetet. Å rase gjennom de typiske dannelsesfagene kan bety et tap for det norske samfunnet på sikt: Det er ikke faktakunnskap om Marx og Ibsen vi trenger, vi trenger folk som har forstått helheten i fagtradisjonen de studerer.

finn.no mot en gjennomsnittlig norsk årslønn.

VEGARD BERGHEIM Nyhetsjournalist

Jeg vet ikke hvor ofte du møter folk som har valgt en litt mer «praktisk» karriere enn deg selv. Jeg møter dem oftest når jeg er hjemme på ferie: de som begynte å jobbe på videregående, og som faktisk har tjent penger i mange år allerede. I disse ofte så hyggelige samtalene får jeg et forklaringsproblem når temaet dreier over på min egen karriere. Jeg kan si det som det er: Jeg har gått fire år på skole etter videregående, men har verken jobb eller visshet om hva jeg skal bli. Prøv å forklare logikken bak det til en som begynte i jobb da han var 17. Det er ikke så enkelt. Og i det siste har jeg begynt å tvile på logikken bak det hele selv.

Det verste er hvis begrepet «studiepoeng» kommer opp. De skjønner ikke poenget. Mitt første møte med en motstander av poeng var i militæret.

En medsoldat lurte på hvorfor jeg gadd å ta opp fag mens jeg var inne i første-

gangstjenesten. «Jeg trenger litt flere poeng for å komme inn på universitetet», sa jeg, og begynte å drømme om hvor flott det skulle bli. Han lo godt. Og jeg måtte le litt selv til slutt. Det hørtes så teit ut. Vi hadde mye moro med det i etterkant, på min bekostning.

Men fire år og 190 poeng seinere skjønner jeg at jeg ikke har kommet noe lenger: jeg driver fortsatt med poengsanking. Og til hvilken nytte? Kan jeg bytte poengene i lønn? På sett og vis, kanskje. Men så enkelt er det visst ikke. Hvorfor lærer jeg meg ikke heller å bygge et hus? Eller å flytte stikkontakter dit man faktisk trenger dem?

Jeg kunne kanskje prøvd på det siste, men det ville i beste fall vært ulovlig, i verste fall livsfarlig.

Jeg har altså rundt 190 poeng nå.

Like mange poeng som du får etter en eksepsjonelt god runde i bowling på amatørnivå. Med fare for å være en smule kontroversiell: Poengene du får en fredagskveld i bowlinghallen er mer å skryte av enn de du får etter tre år på «Høyden». Folk blir i alle fall mer

imponert – 190 poeng i bowling er det ikke alle som har, i motsetning til det andre.

For alle har en bachelor, eller så får de det snart. Hvis ikke man heller bygger hus riktignok, som i mine øyne kvalifiserer til 1100 poeng. Selvfølgelig – å studere handler om mer enn å samle poeng. Det er bare det at jeg er arbeidsledig. Ikke bitter, altså.

Uansett – neste gang jeg kommer hjem, og noen lurer på hva jeg egentlig driver med her borte i Bergen, skal jeg slå meg på brystet og si: «Jeg samler på studiepoeng! Jeg har 200 nå. Hvor mange har du?» Jeg er redd responsen vil være laber. I beste fall vil den handle om at det er bedre å samle på frimerker.

Jeg håper så inderlig de tar feil.

Det burde ikke være nødvendig å • veie ulike fag opp mot hverandre: Vi

Foto: eirin egge ryan

trenger alle tid til å lese og forstå pensum. De fleste studenter har flere eksamener hvert semester, og det ville unektelig vært en fordel for alle studenter om disse holdes med et visst tidsmellomrom.

En rulleringsordning mellom fakultetene som sprer eksamenene ved hvert fakultet utover flere uker ville bidra til en mer rettferdig eksamensavvikling. For å unngå senket kunnskapsnivå på de gjeldende fakultetene, må UiB endre dagens urettferdige ordning.

Tips oss! tips@studvest.no

Uken som gikk. Vernepleierstudenter fra HiB hadde denne uken proskjekt om universell utforming, og her er de ute for å teste ut hvor tilrettelagt Fløien er for døve, blinde og rullestolbrukere.

STUDVEST

25. januar 2012

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Pressen skal være arena for nyheter og debatt om samfunnsspørsmål. Hvor sterkt står egentlig ny-

hetsidealene når klikkhorer om dietter, sex og mokkamenn får dominere det såkalte nyhetsbildet?

Klikkhorer fremfor nyhetsidealer?

CHARLOTTE M. S. KARLSEN Kulturjournalist

Kringkasting og presse skal

ivareta bestemte samfunnsoppgaver som informasjon, debatt og kritisk gransking av samfunnets makthavere, skriver medieteoretikerne om nyhetsjournalistikken. Som følge av det dominerende fokuset på å produsere og selge ut saker som genererer flest mulig klikk fra leserne, sier pressen i stor grad fra seg sin opplysningsrolle.

Blant normene i pressens etiske regelverk finnes publiseringsregler som vektlegger saklighet og omtanke. Krigstyper om pupper, lavkarbo og rampegutter som får øl i håret kan vanskelig forsvares av disse idealene, men slik er vi vant til å se nasjonale mediers forsider titt og ofte. Gjerne i kombinasjon med lettkledde kropper, våpen, blod og gørr. Blikkfang jepp. Inngang til kritisk debatt om viktige samfunnsspørsmål - not so much.

Er det slutt på å sette dagsorden? Journalistikk bygger på utvalg, vinkling og tolkning, og det dagsaktuelle er i utgangspunktet dagspressens kilde til eksistens. Er det frykten for å bli oppfattet som paternalistiske som avskrekker medieprodusenter fra å opptre som budbringere og oppfordre til refleksjon, eller er det kommersialiseringen som kobler journalistikken fra dens forpliktelser?

Det er mye kjendisene og «deg»

blant de feteste typene. Slik får DU et bedre sexliv. Dette er dietten DU bør følge. Gjerne er kjendisers

«eksperttips» hovedkilde, og kildekritikk står svakt.

Et kjent nyhetsideal er at folk

flest er tjent med en presse som fungerer som en arena for det politiske demokratiet. Men som sosiale vesener higer de fleste av oss mer etter sladder og (pseudo-) sensasjoner enn innfløkt politikk og dølt finansnytt. Som en markedsinstans følger også mediene tilbud og etterspørsel og gir publikum det de vil ha. I hovedsak stoff som omhandler deg selv og overeksponerte internasjonale «folkehelter».

Nettavisene er den viktigste og mest effektive nyhetskanalen vi har, og for etter hvert å kunne lede til debatt må sakene vinkles spissest mulig for å fange lesernes interesse. Krav til konsistens på de dynamiske forsidene sørger for at leserne raskt kan se seg ut saker som appellerer til ens interesser, men den påfølgende debatten uteblir ofte. Vi leser det vi føler angår oss og kan identifisere oss med. Er det generelle nyhetsstoffet lettfattelig, vil det stimulere til engasjement. Og det er her vi står på stedet hvil, da terskelen hos storparten av folket er lavere for å si noe om rappkjefta

bondemusikere enn om konfliktfylt politikk.

Når enkelte medier avstår fra å opptre som en arena der dagsorden settes og sa mf unnsspørsmål tas opp til debatt, og publikum samtidig svelger kjendiskonflikter og slankeråd rått, kommer vi ikke veldig langt på vei. Den gjennomsnittlige leser ser etter den gode og den onde i historiene, og saker uten personifisering av parter og instanser appellerer bare til et fåtall.

Balanse i presentert stoff og bildet som gis av verden er fint, men vektskåla bør være like tung på

begge sider. Det vi vil ha på den ene siden, og det vi trenger på den andre siden. Informativ, saksorientert, underholdende og engasjerende. Og på midten: en innstilling om å la mediene forsyne oss med begge deler.

Illustrasjon: nora hjelmbrekke

Foto: TV2

Sitert.

– Er du offentlig tilsett i Noreg, er du ferdig når du blir 70

– Jeg synes det virker som om Erna har tatt for mye Møllers Tran

– Det er som å lære far din å lage unger, liksom

Siv Jensen, FrP-leder, kommenterer

konkurrere mot mesterkokk og tidligere

– Soga om nynorsk er soga om Noreg. Nynorsk er ein del av kulturforståinga vår

– Vi ble miljøhelter i noens øyne, mens andre igjen oppfattet oss som utakknemlige drittunger

Stig Henrik Hoff, skuespiller, om å

Siri Lill Mannes, mener folk over 70 duger. (Bergens Tidende)

Høyre-leder Erna Solberg. (Aftenposten)

læremester Eyvind Hellstrøm. (Dagbladet)

Arne Hjeltnes, nynorskforkjemper og

Fredrik Olsen, medlem i Kråkesølv,

Høyre-politiker, kommenterer forslaget om

kommenterer at bandet takket nei til

sidemålskutt. (NRK.no)

Statoil-stipendet. (Dagbladet)

STUDVEST

25. januar 2012

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Pressen skal være arena for nyheter og debatt om samfunnsspørsmål. Hvor sterkt står egentlig ny-

hetsidealene når klikkhorer om dietter, sex og mokkamenn får dominere det såkalte nyhetsbildet?

Klikkhorer fremfor nyhetsidealer?

CHARLOTTE M. S. KARLSEN Kulturjournalist

Kringkasting og presse skal

ivareta bestemte samfunnsoppgaver som informasjon, debatt og kritisk gransking av samfunnets makthavere, skriver medieteoretikerne om nyhetsjournalistikken. Som følge av det dominerende fokuset på å produsere og selge ut saker som genererer flest mulig klikk fra leserne, sier pressen i stor grad fra seg sin opplysningsrolle.

Blant normene i pressens etiske regelverk finnes publiseringsregler som vektlegger saklighet og omtanke. Krigstyper om pupper, lavkarbo og rampegutter som får øl i håret kan vanskelig forsvares av disse idealene, men slik er vi vant til å se nasjonale mediers forsider titt og ofte. Gjerne i kombinasjon med lettkledde kropper, våpen, blod og gørr. Blikkfang jepp. Inngang til kritisk debatt om viktige samfunnsspørsmål - not so much.

Er det slutt på å sette dagsorden? Journalistikk bygger på utvalg, vinkling og tolkning, og det dagsaktuelle er i utgangspunktet dagspressens kilde til eksistens. Er det frykten for å bli oppfattet som paternalistiske som avskrekker medieprodusenter fra å opptre som budbringere og oppfordre til refleksjon, eller er det kommersialiseringen som kobler journalistikken fra dens forpliktelser?

Det er mye kjendisene og «deg»

blant de feteste typene. Slik får DU et bedre sexliv. Dette er dietten DU bør følge. Gjerne er kjendisers

«eksperttips» hovedkilde, og kildekritikk står svakt.

Et kjent nyhetsideal er at folk

flest er tjent med en presse som fungerer som en arena for det politiske demokratiet. Men som sosiale vesener higer de fleste av oss mer etter sladder og (pseudo-) sensasjoner enn innfløkt politikk og dølt finansnytt. Som en markedsinstans følger også mediene tilbud og etterspørsel og gir publikum det de vil ha. I hovedsak stoff som omhandler deg selv og overeksponerte internasjonale «folkehelter».

Nettavisene er den viktigste og mest effektive nyhetskanalen vi har, og for etter hvert å kunne lede til debatt må sakene vinkles spissest mulig for å fange lesernes interesse. Krav til konsistens på de dynamiske forsidene sørger for at leserne raskt kan se seg ut saker som appellerer til ens interesser, men den påfølgende debatten uteblir ofte. Vi leser det vi føler angår oss og kan identifisere oss med. Er det generelle nyhetsstoffet lettfattelig, vil det stimulere til engasjement. Og det er her vi står på stedet hvil, da terskelen hos storparten av folket er lavere for å si noe om rappkjefta

bondemusikere enn om konfliktfylt politikk.

Når enkelte medier avstår fra å opptre som en arena der dagsorden settes og sa mf unnsspørsmål tas opp til debatt, og publikum samtidig svelger kjendiskonflikter og slankeråd rått, kommer vi ikke veldig langt på vei. Den gjennomsnittlige leser ser etter den gode og den onde i historiene, og saker uten personifisering av parter og instanser appellerer bare til et fåtall.

Balanse i presentert stoff og bildet som gis av verden er fint, men vektskåla bør være like tung på

begge sider. Det vi vil ha på den ene siden, og det vi trenger på den andre siden. Informativ, saksorientert, underholdende og engasjerende. Og på midten: en innstilling om å la mediene forsyne oss med begge deler.

Illustrasjon: nora hjelmbrekke

Foto: TV2

Sitert.

– Er du offentlig tilsett i Noreg, er du ferdig når du blir 70

– Jeg synes det virker som om Erna har tatt for mye Møllers Tran

– Det er som å lære far din å lage unger, liksom

Siv Jensen, FrP-leder, kommenterer

konkurrere mot mesterkokk og tidligere

– Soga om nynorsk er soga om Noreg. Nynorsk er ein del av kulturforståinga vår

– Vi ble miljøhelter i noens øyne, mens andre igjen oppfattet oss som utakknemlige drittunger

Stig Henrik Hoff, skuespiller, om å

Siri Lill Mannes, mener folk over 70 duger. (Bergens Tidende)

Høyre-leder Erna Solberg. (Aftenposten)

læremester Eyvind Hellstrøm. (Dagbladet)

Arne Hjeltnes, nynorskforkjemper og

Fredrik Olsen, medlem i Kråkesølv,

Høyre-politiker, kommenterer forslaget om

kommenterer at bandet takket nei til

sidemålskutt. (NRK.no)

Statoil-stipendet. (Dagbladet)

4

25. januar 2012

NYHET 1. Hva synes du om at noen studenter får mer studietid enn andre?

2. Hva tenker du om å gjøre om noen skoleeksamener til hjemmeeksamener, til fordel for lengre semester?

Flere av fakultetene ved UiB har tre måneder kortere studieår enn de har krav på. Studentparlamentet oppfordrer studentene til å klage på rettighetsbruddet.

Linn-Merethe Søvik (22) Historie 1. Det er urettferdig. Det gjør at det blir mer arbeid på mindre tid.

Jeg var faktisk ikke klar over at vi hadde så korte semester.

Tekst: hilde m. sandvær Foto: Marie Havnen

Ole Kristian Holtsmark (23) Juss 1. Det er dumt. Det gjør at man lærer mindre. Det er helt klart at man trenger ti måneder studiesemester.

2. Jeg synes skoleeksamen er mer rettferdig.

Martine Mevatne (19) Sammenliknende politikk 1. Det visste jeg ikke. Det er mye pensum på kort tid, så jeg ville fått mer ut av semesteret om det var lengre.

2. Det er ikke så nøye for min del.

Man har krav på til sammen ti måneder studiesemester i året.

Dette er derimot langt fra en realitet for studenter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV), Det humanistiske fakultet (HF) og Det psykologiske fakultet.

Mens de f leste er godt i gang med studiene sine er det noen som har fått ekstra lang ferie. Etter å ha fått juleferie 8. desember hadde Julie Hojem og Ingeborg Seeberg, som studerer europastudier på SV, sin første ordinære forelesning på torsdag.

– Selv om det er greit med lang ferie gjør det at man presser mye lesing inn på kort tid. Jeg synes det er travelt å komme seg gjennom pensum, og dermed urettferdig at vi har tre måneder kortere enn andre å studere på, sier Hojem.

Deres siste eksamen er satt til 18. mai.

– Det er veldig tidlig. Kunne de ikke rullert på hvem som starter senere? Det viser jo bare at andre fakultet blir prioritert fremfor andre, sier Seeberg. Hun får støtte fra Hojem.

– Jeg ser ikke logikken i at SV skal ha kortere semestre enn andre, sier hun.

– For korte

– Vi studerer for å lære, ikke for å ha ferie, og på tre måneder kunne vi lært mye mer, sier Hanna Sinnes, representant fra Studentlisten.

Daniel Rullestad (22) Litteraturvitenskap 1. Mitt fag har veldig stort pensum, og jeg kjenner allerede nå at det haster med å lese, så det hadde ikke gjort noe med tre måneder ekstra.

2. Ja, selv om jeg aldri har hatt hjemmeeksamen. Likevel er jeg åpen for flere løsninger.

svartelister juksestudenter

Studenter som blir tatt for juks, blir nå svartelistet i et nasjonalt utestengningsregister som UiO • skal opprette. Det skal forhindre at studenter som jukser kan ta eksamen i samme fag ved andre insti-

tusjoner. Registeret skal være på plass i løpet av 2012. Studenter kan bli satt i karantene i opptil tre år.

Leder for Norsk studentorganisasjon, Kim Kantardjiev, mener det var på tide å få på plass et jukseregister, men at studentenes rettigheter må ivaretas. –Vi er særdeles glad for at det understrekes at man slettes fra registeret med en gang karantenen er over, sier han til Universitas.

Vi studerer ikke for å h

Fire på Høyden

2. Det kunne jeg gjerne, det letter mye arbeid.

STUDVEST

STRUKTURERTE. F.v: Julie Hojem og Ingeborg Seeberg på vei fra forelesning til lesesalen. De må være strukturerte og sette av mye tid ti hjulpet på stresset.

Sammen med Agnethe Smith Wiker har hun skrevet et leserinnlegg om problematikken knyttet til korte semestre i denne utgaven av Studvest.

– I dag gjør UiB ingenting for å tilrettelegge at man har et kortere semester. Semestrene må være like lange, og hvis ikke må

Oppfordrer til å klage

de tilpasse pensum, sier Sinnes.

Hun nevner også at et argument som har blitt brukt har vært at professorene trenger forskningstid.

– Det er bra at professorer får tid til å forske, men det skal ikke gå utover studietiden og studiekvaliteten, sier Sinnes.

– Det er lovfestet at studiesemesteret til sammen skal være ti måneder, sier Jorid Martinsen, fag- og forskningsansvarlig i Arbeidsutvalget i Studentparlamentet ved UiB. Hun oppfordre studentene til å klage når de ser at semes-

Starter utredning av skoleeksamener En kartlegging av skoleeksamene kan være løsningen for lengre studiesemester.

– Jeg har full forståelse for det studentene sier. Det burde være en bedre mulighet, sier Kuvvet

Atakan, viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen (UiB). Han er opptatt av at det skal gjøres noe med semesterlengden, men at det ikke er en enkel prosess.

– En endr ing v il berøre hele systemet, og vi må se på det helhetlig siden det er flere

momenter som berører hverandre, sier Atakan.

Han forteller at det utføres en stor andel skoleeksamener som medfører en tidskabal hvor alle skal passe inn, og det i egnede lokaler.

– Vi bruker mye midler på å gjennomføre eksamener og studentene bør ha mest mulig tid

før undervisningen slutter til eksamen, sier Atakan.

Sa ken om forleng i ng av semesteret ble tatt opp i utdanningsutvalget i 2010. UiB planlegger nå å kartlegge bruken av skoleeksamen.

– Vi ønsker at det skal reises en intern diskusjon om det er

STUDVEST

5

25. januar 2012

Tre høgskoler blir til én

Grønneviksøren utsatt igjen

Land. Sammenslåingen vil bli en fusjon mellom to små og én stor skole. NLA har 1600 studenter, mens Gimlekollen har 200 og Staffeldtsgate 170. Gjennom fusjonen vil de to minste høgskolene krype inn under paraplyen til NLA Høgskolen. Dette er den eneste av de tre skolene som er «akkreditert høgskole».

– En fusjonert høgskole står sterkere når det gjelder kompetanse, fagportefølje og formidling ut i samfunnet, sier Lars Dahle, rektor ved Mediehøgskolen Gimlekollen.

dato for ferdigstillelse. Administrerende direktør i SiB, Egil Pedersen, garanterer at hoveddelen er inn flytningsklar senest ved semesterstart høsten 2012. – Utsettelsen skyldes blant annet at byggeselskapet gikk konkurs, og det ble derfor en del forsinkelser, sier Pedersen. SiB vil nå vil være forsiktige med å gå ut med noen endelig dato. – Vi vil være sikre på at det blir den riktige datoen når vi uttaler oss neste gang, og vi håper den vil bli lansert så fort som mulig, forklarer SiB-direktøren.

Bare formaliteter gjenstår før sammenslåingen av NLA, Høgskolen i Staffeldtsgate og Mediehøgskolen • Gimlekollen blir iverksatt. Det ble klart etter parallelle styremøter og felles samtaler torsdag, skriver Vårt

Etter flere utsettelser sa Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) at studentboligene i Grønneviksøren • etter all sannsynlighet ville stå klare 1. mars. Nå har datoen imidlertid blitt utsatt på nytt, uten konkret

Illustrasjonsfoto: jarle hovda moe

ha ferie

kompetanse og trygghet. Med opptil ni måneders opphold ved ulike hovedfelt på Haukeland vil sykepleietraineene bli bedre kjent med postene og deres sykdomsbilder.

Jobber mot ufrivillig deltid

il lesing for å komme seg gjennom pensum, og er enige om at tre ekstra måneder hadde

teret deres er for kort.

– Studenter må generelt bli flinkere til å evaluere emnene sine. Det er viktig at man er bevisst på at det er en forskjellsbehandling, sier Martinsen.

Hun forteller at HF i Oslo har lengre semester og at studentene dermed lærer og får

utnyttet skoleåret mer.

– Det er rett og slett urettferdig at en som går HF i Bergen ikke får fylt opp skoleåret på s a m m e m å t e. D e t s e n d e r signaler om at utdanningen ikke er like mye verdt, sier Martinsen.

nødvendig med så mange skoleeksamener, eller om det å gå over til andre måter hjelper til i problemløsningen, sier Atakan.

Utredningen skal legges frem for utdanningsutvalget i midten av mars. Der vil man finne ut om bruken av skoleeksamener har gått opp, når på året de gjennom-

føres og i hvilken grad det legger føringer for semesterlengden.

– Skoleformen skal være i tråd med fagenets egenart, og hvis det viser at skoleeksamen er best ved noen fag må vi ta hensyn til det. Utredningen vil i alle fall være en viktig del av det å løse problemet, sier Atakan.

Haukeland skal ansette nyutdannede sykepleiere i traineestillinger. Med dette vil Helse Bergen gjøre veien til full stilling kortere.

ufrivillig deltid med 20 prosent innen utgangen av 2011. Nå har Helse Bergen satt igang tiltak for dette, med prosjektmidler bevilget fra regjeringen, forteller Krokås.

Kun fem stillinger Prosjektleder Krokås garanterer at trainee-sykepleiere vil få de Tekst: eivind flobak samme lønnsbetingelsene som Tiden etter fullendt utdanning vanlige sykepleiere. Inntaket for har i mange år vært usikker for nye traineer denne våren var på sykepleierstudenter. Hvert år kun fem stillinger. utdannes 300 studenter i Bergen, – Vi må starte med et volum vi og mange går ut i ufrivillig delhar oversikt over, men jeg ser for tidsturnus. meg noe større i fremtiden.

Haukela nd un iversitets I løpet av den toårige traineesjukehus ansetter nå sykepleierperioden vil sykepleieren være traineer. Dette gir nyutdannede tilstede på tre ulike hovedfelt sykepleiere ved sykehuset; to års praksis Vi må starte med kirurgisk, ved sykehuset. et volum vi har oversikt medisinsk og Prosjektleder p s y k i a t r i s ke over for ordningen, Wibeke Krokås, Helse Bergen. avde l i n ge r.

Wibeke Krokås Traineene vil fra Helse Bergen, forteller at gå inn der det oppstår lengre tids dette er en reaksjon på fjorårets vikariat, og periodene vil være debatter om sykepleiernes dårpå opptil ni måneder. lige arbeidsvilkår.

Krokås forteller at det er – Helseministeren kom med viktig for de at sykepleierne blir et pålegg om å redusere andelen godt kjent med de enkelte pos-

ters daglige rutiner.

– Traineene skal ha en lengre periode ved hvert område for å få kompetanse og trygghet. Å hoppe mellom hvert felt er ikke bra. De blir nok ikke eksperter, men de blir kompetente på sine områder.

Studentene er positive St ud e nt e n e St udve s t h a r snakket med ønsker prosjektet velkommen. Marie Thoresen kommer til å være nyutdannet til våren, og syns trainee-stillingen høres spennende ut.

– Det er viktig å få en stilling der man kan få prøve seg ut og lære mest mulig. Man får lære mye på kort tid og prøve flere forskjellige avdelinger.

Representant for Helse- og sosialfag på Høgskolen i Bergens Studentparlament, Mari Maline Bjønnes, er også positiv, og understreker at man ikke er ferdig utlært før han man har erfaring.

6

25. januar 2012

STUDVEST

NYHET

Med De mindre skolene ønsker seg mer spalteplass i studentmediene.

– Utdannings-Bergen er mer enn UiB, sier Haraldsplassrepresentant.

Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: Andreas kleven rasmussen

Studentmediene i Bergen har i lengre tid blitt kritisert av de mindre utdanningsinstitusjonene for å være for rause med spalteplassen overfor Universitetet i Bergen (UiB) i forhold til de andre institusjonene i byen.

Nå ser imidlertid studentpolitikerne lys i enden av oppmerksomhetstunnelen.

– Det har blitt mye bedre den siste tiden, sier Anders Kvernmo Langset, ny leder av Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (HiB).

Gjensidig ansvar LIVSTILSENDRINGER. – Jeg har gått fra gortex-sko og allværsjakke til kåpe og paraply, sier masterstudent Ragnhild Gjefsen. Hun forteller at alle utgiftene har økt etter at hun flyttet fra Volda til Bergen, men at de største livsstilsendringene er knyttet til mat og kaffé.

Søker seg fra bygd til by

Større miljø med flere valgmuligheter og bredt kulturtilbud.

Derfor bor studentene i by.

Tekst: IDA KVILHAUG SEKANINA MARIE HAVNEN Foto: Ida helen skogstad

Bergen by rommer hele 263 218 innbyggere, og av disse er godt over 30 000 studenter. Med både Universitetet og deler av Høgskolen sentralt, er Bergen en ekte studentby. Til sammenligning er det 2000 studenter på Sogndals lille høgskole, i en kommune med 7 302 innbyggere.

Tendenserer mot byen

– Som teaterviter er det mye bedre å bo i en by, sier Ragnhild Gjefsen, masterstudent ved Universitetet i Bergen. For fem år siden studerte hun radiojournalistikk i Volda, og engasjerte seg i både studentradioen og på studenthuset i Volda.

– Det jeg deltok i var veldig bra, men jeg savnet valgmuligheter og et bredere kulturliv.

Det positive med Bergen er det kulturelle utvalget og mulighetene. Jeg kan velge de organisa-

sjonene som passer meg best og fremmer det jeg er interessert i, sier hun.

Kåre Heggen, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Volda og Høgskolen i Oslo, har forsket på ungdom og utdanningsvalg.

– Vi ser at det er en tendens at ungdom fra bygda ofte velger de nærmest tilgjengelige høgskolene. Men hovedtendensen det siste tiåret er at man velger de større byene, sier Heggen. Han har inntrykk av at søken etter store ungdomsmiljø og større kulturtilbud trekker studenter mot byene.

– Samtidig ser vi at en god del velger små steder på grunn av friluftstilbudet. Noen mindre høgskoler har rykter om gode studentmiljø som lokker, sier forskeren.

Trekker mot bygda

I Sogndal trives Daniel Bygdal Ness på førskolelærerstudiet ved Høgskolen i Sogn og Fjordane.

Som tidligere student i hovedstaden mener han det er stor forskjell på miljøet ved store og små studiesteder.

– Er man ikke med på fadderuken, faller man fort utenfor.

ANTALL SøKERE FORDELT På LæRESTED, HOVEDOPPTAK 2011 Læreingsintitusjoner i byer • Universitetet i Oslo: 35 614 søkere, 9 218 tilbudt plass.

• Høgskolen i Oslo: 29 664 søkere, 6 031 tilbudt plass.

• Universitetet i Bergen: 24 742 søkere, 6 504 tilbudt plass • Høgskolen i Bergen: 14 791 søkere, 2 790 tilbudt plass • Universitetet i Stavanger: 13 577 søkere, 3 542 tilbudt plass • NTNU: 26 512 søkere, 7 404 tilbudt plass

Læringsintitusjoner på mindre steder • Høgskolen i Sogn og Fjordane: 5 066 søkere, 1 355 tilbudt plass • Høgskolen i Volda: 4 521 søkere, 1 201 tilbudt plass • Høgskolen i Finnmark: 1 679 søkere, 470 tilbudt plass • Høgskolen i Lillehammer: 8 381 søkere, 2 437 tilbudt plass • Høgskolen i Ålesund: 3 145 søkere, 5 67 tilbudt plass

Kilde: Samordna opptak

Det er heller ikke lett å komme i prat med folk i en forelesningssal med fire hundre andre studenter. Dette er enklere i Sogndal, sier han.

Både Ness og Gjefsen forteller at de føler seg godt ivaretatt som student ved de små lærestedene.

– Det er mye tettere kontakt med lærerne. Man kan lett gå opp til dem for å prate. I Oslo er dette vanskeligere, der var forholdet mer distansert, forklarer Ness.

Forskjellene har også et økonomisk aspekt.

Ness forteller at han har arbeidet ved siden av studiene i både Oslo og Sogndal, men at årsaken er blitt en annen.

– I Sogndal har jeg ikke jobben fordi jeg trenger den, men fordi det er greit med litt ekstra penger.

Langset mener at det er et gjensidig ansvar for både institusjonene og mediene å jevne antallet ut, og at begge parter må bli flinkere til å oppsøke hverandre. Likevel mener han at det bør være en mening bak oppmerksomheten.

– Vi skal være en premissleverandør og studentenes talerør i aktuelle saker. Vi skal ikke være i media bare for å være i media, understreker han.

Det er en tendens til at andre studentinstitusjoner får mer oppmerksomhet Camilla Hermansen, leder Studentrådet NLA.

På Norsk Lærerakademi (NLA) deler studentrådsleder Camilla Hermansen den oppfatningen.

– Vi blir hørt når vi har enkelte gode saker, men det hadde vært greit å være enda litt mer synlige. Det er en tendens til at andre studentinstitusjoner får mer oppmerksomhet, sier Hermansen.

Hun ber studentmediene om å løfte blikket noen ganger.

Vil ha tips

Ansvarlig redaktør i Bergen Student-TV (BSTV), Karina Asbjørnsen, mener at de mindre institusjonene bør bli flinkere til å tipse og promotere seg selv.

– Vi har oppfordret dem til å ringe eller maile oss og fortelle

STUDVEST

7

25. januar 2012

NYHET

iene bør løfte blikket

VIL BLI HØRT. Leder av Studentparlamentet ved HiB, Anders Kvernmo Langset, og nestleder Marie Hognestad Bue mener ikke at UiB tar for stor plass i mediene, men at de mindre institusjonene må bli mer synlige. Likevel mener han at situasjonen har blitt bedre i det siste.

hva som skjer, men det har i liten grad blitt fulgt opp, sier hun.

Asbjørnsen understreker at BSTV er bevisst på å dekke alle utdanningsinstitusjonene, ikke bare UiB, men at det har vist seg å være vanskelig.

Hun mener at problemet kan løses ved at organisasjoner blir flinkere til å ta kontakt med media og vise større samarbeids-

vilje når media tar kontakt selv.

Tar selvkritikk

Hermansen forkarer at NLA har en politikk som dreier seg om å løse sakene studentene kommer med på et lavest mulig nivå, uten å dra inn medier. Likevel vedgår hun at kontakten med mediene kunne vært bedre.

– Vi kan ta kritikk for å være

for lite frempå, sier hun.

Samtidig påpeker studentrådslederen at studentpolitikerne ved de mindre institusjonene er fulltidsstudenter i motsetning til de hovedtillitsvalgte på UiB og HiB, noe som gjør at de ikke sitter på de samme ressursene som på de større institusjonene.

Lettere å løse konflikter

det noen ganger blir i overkant mye.

– Hvis stoffet i Studvest skulle vært representativt med virkeligheten burde 50 prosent av stoffet vært fra UiB, resten fra de andre institusjonene.

Utdannings-Bergen er mer enn UiB, sier hun.

– Flere alternativer må undersøkes, sier Aarebrot.

Han understreker at det må være en skikkelig og grundig prosess, slik som ved forrige valgendring.

– Jeg tror at Frank Aarebrot har fått feil informasjon. Det er enkeltpersoner som har stilt forslaget, og ikke for å gagne seg selv, sier en av forslagsstillerne, Tine Blomfeldt, representant for Studentlisten.

– Vårt motiv er at vi ønsker å gjøre studentparlamentet tilgjen-

gelig for alle studenter.

Medforslagsstiller BjørnAnders Hind presiserer at det ikke er en valgkampsak for Studentlisten.

– Grunnen til at forslaget kommer nå er at man skal ha en mulighet til å endre valgordningen før dette valget, og slippe å måtte vente ett år til neste, sier han.

Anna Gjertsen, leder av studentrådet ved Haraldsplass Diakonale Høgskole, mener det er lettere å løse konflikter på de mindre institusjonene uten hjelp fra media, når man er på fornavn med dem som sitter i admnistrasjonen.

Hun forstår at UiB får mye oppmerksomhet, men mener at

Udemokratisk sinnelag Frank Aarebrot stiller seg kritisk til prosessen rundt en ny valgordning for Studentparlamentet ved UiB. Tekst: hilde m. sandvær

Mandag la en gruppe studentpolitikere, primært fra Studentlisten, frem et forslag om å endre valgordningen for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen fra listevalg til personvalg.

Flere representanter fra de andre listene har imidlertid vært kritiske til hvordan forslaget har blitt lagt frem, og at prosessen har vært uryddig.

– Dette er en diskusjon i spilleregler som ikke burde finne sted rett før studentparlamentsvalget, sier valgforsker Frank Aarebrot.

Han mener at det er et udemokratisk sinnelag gitt den korte fristen før valget.

– Det er totalt uakseptabelt, og jeg er overrasket over at ikke universitetsledelsen har blandet

seg inn i dette.

Torsdag hadde forslagsstillerne et møte med fakultetsrepresentantene, og lørdag innkalte de til et møte med de andre listene for å legge frem forslaget.

– De folkevalgte skulle vært kontaktet først, og velgerne må også spørres uten at man bare høvler forslaget gjennom, sier Aarebrot.

Han mener man kan drive valgkamp med å fremme at man vil ha ny valgordning, men man må gå til valg under den gamle valgordningen.

Les mer om forslagene på debattsidene på

studvest.no

8

25. januar 2012

STUDVEST

NYHET

tydeligere retningslinjer. Erin Nordal og Mathias U. S. Bratz-Queseth i AU etterlyser tydeligere retningslinjer når studenter ønsker å varsle om kritikkverdige forhold. – I dag blir studentene sendt hit og dit, mener de.

Vil styrke studentenes rettigheter Studentpolitikere ved UiB ønsker seg egne studentombud ved alle fakultetene. Disse skal bistå når studenter føler seg urettferdig behandlet.

Tekst: sofie svanes flem Foto: andreas kleven rasmussen

I arbeidslivet har man både fagforeninger og Arbeidstilsynet til å ivareta de ansattes rettigheter, mens elever i grunnskolen har et eget elevombud. For studenter finnes det derimot ingen tilsvarende instans.

– Vi studentpolitikere får fra tid til annen vite om saker der studenter blir mobbet, eller om andre ting som ikke skal skje.

Det har vært et problem at man ikke vet hvor slike saker skal tas videre, sier Mathias BratzQueseth, miljø- og læringsmiljøansvarlig i Arbeidsutvalget (AU) ved Studentparlamentet

klager på enkeltvedtak ved ved Universitetet i Bergen (SPUiB, kan i dag henvende seg UiB). til Den sentrale klagenemnd.

Nå kan et eget verneombud Klagenemndas mandat er derfor studentene være innen rekimot begrenset, og for andre kevidde, 70 år etter at det første klagesaker kan det være mer gang ble foreslått: i alle fall uklart hvor studentene kan dersom Bratz-Queseth og Erin henvende seg. Ifølge de to stuNordal, nestleder og likestildentpolitilingsansvarlig kerne blir stui AU, får viljen Når den samme dentene ofte sin. kasteballer i et – Vi ønsker personen både kan stort, uoverå ha en person veilede studenten og siktlig system ved h v e r t fatte vedtaket, kan det av utvalg og fa k u ltet som være en uheldig rollekomiteer. k je n ne r s t ublanding – H v i l k e n dentenes ret- Trond Angeltveit, daglig leder ved kom ité sk a l tigheter godt, Jussformidlingen. man fortar studenten holde seg til – likestillingskopå alvor og kan veilede og bistå mitéen, læringsmiljøutvalget studenten i prosessen videre. eller utdanningsutvalget, spør Det kan gjelde forhold på leseNordal. salen, saker der studentene ikke Bratz-Queseth mener det er har blitt hørt slik de skal eller uheldig når mindre, personlige personlige saker, sier Bratzsaker havner hos slike utvalg.

Queseth.

– Terskelen for å begynne på Kasteballer en såpass vanskelig prosess er Studenter som har håndfaste høy. Jeg tror det er mange som

tenker at saken deres er for liten, selv om den ikke er det.

– Uheldig rolleblanding

Jussformidlingen i Bergen, som tilbyr gratis juridisk bistand til studenter, behandler ikke saker som går direkte på forhold ved UiB. – Vi kan gi bistand og råd i slike saker, men har ikke mulighet til å representere studentene på grunn av vårt tette samarbeid med Universitetet.

Mobbing og trakassering er også utenfor det vi driver med, sier Trond Angeltveit, daglig leder ved Jussformidlingen.

Han stiller seg svært positiv til forslaget om et eget studentombud – helst eksternt og uavhengig.

– Universitetet har en veiledningsplikt overfor studentene i slike situasjoner, og som regel fungerer dette bra. Men når den samme personen både kan veilede studenten og fatte vedtaket for klagen, kan det være en uheldig rolleblanding.

Optimistisk

Ved Universitetet i Oslo har man kommet lengre i prosessen enn her i vest. Der er en arbeidsgruppe allerede i ferd med å utarbeide et forslag som skal være ferdig til våren. Et eventuelt studentombud i Bergen er fremdeles på et tidlig planleggingsstadium, og første steg på veien er Læringsmiljøutvalget (LMU).

– Det virker som om det er god stemning i LMU for å få til noe slikt. Det er flere som ser at det er mangler ved dagens system, sier Bratz-Queseth, som ved neste møte kommer til å fremme et forslag om å sette ned en arbeidsgruppe for å se nærmere på saken.

– Jeg håper å få dette gjort før min periode er over.

“Jeg er ikke så begeisteret for monarkiet, men jeg elsker å reise som en prinsesse”

fra

Ny luksuriøs ekspressbuss

249,-

Stavanger – Haugesund – Bergen

Ruten kjøres daglig med de mest komfortable ekspressbussene du noen gang har kjørt. Hør bare: Det er kun tre seter i bredden.

Setene er i skinn, det er god seteavstand og du kan lene stolryggen bakover. Ønsker du å arbeide, har alle plassene arbeidsbord, strømuttak og det er fri tilgang til trådløst internett. Selvsagt er det airconditioning og wc om bord. I tillegg har vi få stopp, det gjør at vi kun bruker fem timer på hele strekningen. Ruten har disse hovedstoppestedene: Sandnes/Stavanger, Haugesund, Leirvik og Bergen. Billetter kjøpes på nettet. Er du tidlig ute, får du billetter én vei fra kr 249!

bus4you.no

CARTE BLANCHE OBJECT CONSTANT AV RUI HORTA

“Sensuell og voldsom på samme tid – som en bowlingball som slippes – plutselig og tilfeldig...”

Billetter: 55 60 70 80 | dns@dns.no

ORDINÆR 260 BT�KORT 220 STUDENT 130 + AVGIFT

www.carteblanche.no

FOTO

Reaktor | LAYOUT

www.orangeriet.no |

STUDIO BERGEN

DESIGN

15.�18. FEBRUAR 22.�25. FEBRUAR KL 20:00

Yaniv Cohen

LE SOIR �BE�

Foto: istockphoto

På Kystbussen er det haPPy hour fra mandag til torsdag!

Vi kjører Leirvik–Bergen nesten hver time, og studenter som bestiller på kystbussen.no betaler kun kr 120 hver vei. Det er det vi kaller happy hour! Vi har topp moderne busser med høy komfort, gratis internett, strømuttak og WC om bord. Og ikke minst: Plassgaranti! Rutetider og de billigste billettene finner du på kystbussen.no

2012 Nettverk Livsglede Karriere Utvikling

Karrieremesser Bli kjend med spennande næringsliv og offentlege arbeidsgjevarar.

Besøk Sogn og Fjordane sin eigen Karrieremesse i Bergen. Stands, interessante foredrag og fjordtapas.

Bergen (Grieghallen) 15. februar For program og påmelding: www.framtidsfylket.no

Trainee

2012/2013

Bli trainee i Sogn og Fjordane.

Ein unik sjanse til ein spennande start på karrieren. Velg mellom fleire traineestillingar i verksemder over heile fylket.

Søknadsfrist: 15. mars 2012 Oppstart: August 2012

inform-media.no Foto: Thomas Bickhardt

Meir informasjon finn du på Sogn og Fjordane sin nettportal for jobb og rekruttering: www.framtidsfylket.no

www.framtidsfylket.no

12

25. januar 2012

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Semesterlengde ved Universitetet i Bergen semesterlengde AGNETHE SMITH WIKER og HANNA MARIE SINNES studentlisten

Det er et kjent fenomen at studenter har lange ferier. For mange er sommerferien hele tre måneder lang, og juleferien kan strekke seg så langt som fra slutten av november til februar. Et besynderlig regnestykke trer frem fra disse refleksjonene: året har tolv måneder, trekker man fra både en lang sommerferie og en lang juleferie har man 7 måneder igjen. Noen studenter har altså nesten et halvt år med ferie. Hvordan kan dette ha seg?

Ifølge universitets- og høyskoleloven skal et studieår være på ti måneder.

Det høres atskillig mer rimelig ut spør du meg. Og for mange studenter er studieåret nettopp ti måneder, eller bare litt mindre. Disse studentene stude-

rer blant annet ved institusjoner som Høgskolen i Bergen og Universitetet i Oslo. Så hvem er studentene som har tre måneder sommerferie og to måneder juleferie? Du finner dem hovedsakelig på tre av fakultetene ved Universitetet i Bergen: Samfunnsvitenskapelig fakultet, Psykologisk fakultet og Humanistisk fakultet. Hva er det som gjør at disse studentene har så kort tid på å lære seg det de skal? Har de mindre pensum? Er samfunnsfag, psykologi og humanistiske fag lettere enn juss, medisin og naturfag? Er disse studentene rett og slett så smarte at de ikke trenger mer enn tre måneder om høsten for å lære seg det de skal?

På et møte i Utdanningsutvalget i 2010 ble det oppgitt økonomiske og administrative grunner til at semestrene blir så korte på disse fakultetene.

Universitetet trenger fem uker på å avvikle eksamen for alle studentene, og

noen må således ha eksamen i midten av november. Disse noen er alltid studenter ved Samfunnsvitenskapelig fakultet, Psykolog isk fakultet og Humanistisk fakultet. Det fortoner seg som blodig urettferdig at en student på årsstudium i psykologi har hele fem uker mindre til disposisjon til eksamensforberedelser, enn en førsteårsstudent på fysikk. Signalet som sendes til denne psykologistudenten er at han eller hun ikke trenger mer tid enn som så. Men haugen med bøker er ikke noe mindre, og plutselig er det ikke vanskelig å forstå hvorfor det stadig dukker opp saker med utbrente og deprimerte førsteårsstudenter ved de tre overnevnte fakultetene.

Det er åpenbart at fem uker mer til eksamenslesing er en massiv fordel. En gjennomsnittsstudent oppgir at han eller hun bruker 31 timer i uken på studiene. På fem uker utgjør det 155 ekstra

lesetimer. 155 timer til lesing, skriving, refleksjon og modning. God læring oppstår ikke som et resultat av panisk pugging, men av tid nok til å reflektere over stoffet, og tid nok til å la det modnes.

Dermed er de korte semestrene ved UiB ikke bare et praktisk problem, men et problem med utdanningskvaliteten ved hele tre fakulteter.

Det er ikke lenge siden Universitetet i Bergen ble kåret til ett av de beste universitetene i Norge på grunn av fremragende forskning. Men et universitet skal ikke bare drive god forskning, utdanning skal være vel så viktig. Det er på tide at universitetet rydder opp i denne trusselen mot utdanningskvaliteten, og viser seg verdig den anerkjennelsen som er gitt.

studenter, tok inn flere studenter enn tidligere planlagt. Da det ble tydelig at UiB likevel ikke fikk mer penger av denne økningen, ville universitetsstyret ta bort de ekstra studieplassene på grunn av åpenbart manglende finansiering.

Dette var uaktuelt fra kunnskapsdepartementets side. I et brev til UiB var beskjeden at de ekstra studieplassene skulle opprettholdes, og studentrepresentanter i universitetsstyret beskriver en munnkurvsituasjon.

Daværende leder for Studentparlamentet ved UiB, Tine Blomfeldt, mente UiB var nærme samlebåndsuniversitetet.

Disse problemene; dårlig finansierte studieplasser, en finansieringsordning som belønner institusjonene for å presse gjennom studenter, studiestøtte til studenter over bare 10 måneder, mangelen på boliger i studentbyene, de 94 prosent av studentene som har deltidsjobber og ikke kan studere på heltid, de ekstreme semestrene der juss-studenter har eksamener omkring den 20. juni og studenter på samfunnsvitenskaplig

fakultet har eksamen tidlig i mai eller november, den stadig svakere universitetsbachelorgraden, som snart er ingenting verdt i et yrkesliv.

Disse sakene ser ikke ut til å oppta kunnskapsdepartementet annet enn i valgmåneder.

Irrelevant statsråd De få gangene statsråden for forskning og høyere utdanning stikker hodet innom studentene kommer hun lite godt ut av det. I forrige ukes Studvest skriver Tora Aasland et debattinnlegg om hvordan man bygger kunnskap. Innlegget ble jeg ikke klokere av.

sammenhenger. Ingen studenter forstår hva 4200 eller 2200 flere studieplasser har å si uten å vite hvor mange studenter som tas inn. Studentpolitikere ved vårt eget universitet har ropt varsko om ufinansierte og svakt finansierte studieplasser så lenge jeg kan huske.

Regjeringens politikk rundt antall studieplasser ser ut til å kretse rundt ett umulig problem: man kan ikke redusere inntaket av studenter.

Selvtilfreds relativist Først, for å prøve å befeste et bilde av en regjering som bryr seg om høyere utdanning, skriver Aasland om Norge som ett av syv land i Europa som ikke skjærer ned på høyere utdanning. Det skulle bare mangle at vi ikke skjærer i en sektor som skal sikre fremtiden og samtidig fungerer som en ventil for yngre mennesker i et ustabilt jobbmarked, særlig i ett av få land som fortsatt er uberørt av krisen i Europa. Statsråden tar skade av å opptre som selvtilfreds relativist.

For det andre virker Aasland nærmest uærlig ved sin bruk av tall i slike

Fortsatt underfinansiert universitet Aasland skrev tidligere i Studvest (02.11.2010) «Eg føreset faktisk at leiarane ved våre universitet og høgskular ikkje tar inn fleire studentar enn dei har kapasitet til, sjølv om finansieringssystemet gir utteljing for kvart studiepoeng som avleggast.»

Dette er usant. Hennes eget kunnskapsdepartement har aktivt hindret nedskjæring av svakt finansierte studieplasser. Studentradioen i Bergen skrev i sommer (22.07.2011) om samlebåndsuniversitetet og at UiB, i påvente av en bedre ordning for finansiering av

utdanningspolitikk Andreas Roaldsnes ansvarlig redaktør i studentradioen i bergen

Svak politikk Derimot skriver ministeren til en studentavis om samarbeid, arbeidsdeling og (faglig) konsentrasjon, en politikk som mangler fullstendig resonans i våre miljøer. SAK-politikken høres ut som noe så kjedelig og svakt som regjeringens innstilling til kommunesammenslåing, med «frivillig sammenslåing» på grunn av for svake fagmiljø i håndtering av alt fra rus til eldreomsorg.

Jeg utfordrer statsråden til å snakke om problemer som opptar oss.

Forsknings- og utdannings-Norge trenger et departement som anerkjenner problemene og prøve å løse dem på en ærlig måte. Statsråden må engasjere seg i vår verden for å bli relevant.

Noe på hjertet?

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og kronikker.

Send leserinnlegg til debatt@studvest.no innen fredag 15.00.

STUDVEST

13

25. januar 2012

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

DEBATT

Proffboksing sport TOR ØYVIND WESTBYE MASTERSTUDENT I HISTORIE OG MEDLEM I MILJØPARTIET DE GRØNNE

I Studvest 18. januar 2012 skriver nyhetsjournalist Sofie Svanes Flem et flammende innlegg til fordel for proffboksing i Norge. Hun mener også at amatørbokserne ikke lenger bør bruke hjelm, i tråd med de nye retningslinjene fra det internasjonale bokseforbundet (AIBA). Jeg er uenig i dette, og tenker å forklare hvorfor.

Først og fremst vil jeg peke på to gamle konfliktlinjer som jeg mener er relevante i denne diskusjonen. Sosialdemokrati versus kapitalisme, og sivilisasjon versus barbari (nå vil jeg ikke bli tillagt at jeg mener at kapitalisme er barbari bare for å ha sagt det). Hvor kommer kapitalismen inn i bildet? Den kommer inn i bildet i begrunnelsen for hvorfor bokseforbundene ikke vil at bokserne skal bruke hjelm. Det er nemlig vanskelig å kjenne igjen utøverne i boksehjelmene, ettersom de dekker store deler av ansiktet. Da blir det vanskelig å få med seg detaljene som publikum er interessert i å se. Det kan være vanskelig å se forskjell på utøverne, og det blir vanskeligere å få med seg ansiktsutrykk.

Publikum ønsker tilsynelatende å kunne se smerten, aggresjonen og redselen som gjenspeiler seg i utøvernes ansikter.

Blodet synes heller ikke like godt bak den røde masken til hjelmen. Alt i alt betyr dette at publikum engasjerer seg mer i boksekamper uten hjem, som igjen betyr flere tilskuere og TV-seere, som igjen betyr mer penger i kassen til både forbund, arrangører og utøvere. «It’s the economy, stupid» kunne man kanskje sagt i disse primærvalgtider, og det er bunnlinjen i regnskapet som er den drivende kraft for liberaliseringen av sporten også her. Ikke la dere lure til å tro noe annet.

Hva så med barbari versus sivilisasjon? Det kan virke som om folk ikke lenger har noen bevisst tanke om hva det vil si å leve i et sivilisert samfunn. Selv om romerriket etter manges standard var en fremstående sivilisasjon, står slaveriet og gladiatorkampene igjen som eksempler på barbari. Gladiatorene var slaver, trent opp til å kjempe og dø for de rike romernes forlystelse. Alt tyder på at også vi i vårt samfunn har en viss tørst for blod. Hvorfor ellers forherliger vi vold på TV og film, og hvorfor går publikum bananas når det blir blod på isen under

en ishockey-kamp? Men for meg er det et fremskritt at vi heller banker løs på hverandre i et TV-spill eller ser en actionfilm, fremfor å betale andre mennesker for å gå løs på hverandre i sanntid. Å tillate proffboksing er dermed et skritt i motsatt retning. Ett skritt nærmere barbariet.

Innlegget til Sofie Svanes Flem er dessuten fult av logiske brister. Hun sammenligner Brækhus blant annet med rallykjører Petter Solberg. Siden begge kjenner risikoen, så må de få lov til å utøve idretten sin. Men hvis sammenligningen skulle blitt komplett, måtte vi også dratt hjelmen inn i bildet. Hadde det vært greit at bare de rallykjørerne som tok av seg hjelmen fikk kontrakter som firmakjørere? Eller at det internasjonale hoppforbundet krevde at Anders Jacobsen tok av seg hjelmen for å kunne konkurrere i skiflyvnings-VM? Det er jeg trygg på at både utøvere og publikum ikke ville akseptert. Det er jo nemlig hjelmen som reduserer risikoen til et nivå der den kan aksepteres. Det siste er også tilfelle når det gjelder boksing.

Neste steg hvis liberaliseringen får fortsette er som Flem viser til mixed martial arts (MMA). Flems inntrykk av

utøverne er at de er skikkelige folk som trener hardt. Det kan være, men når alt kommer til alt så er det kun folk som liker å sloss som driver med sporten. Det er ikke en kunst, det er ikke vakkert, det handler om aggresjon og brutalitet. Hvis man skal sammenligne kampsporter, er det mest sannsynlig utøverne av MMA som vil klare seg best i et fylleslagsmål i taxikøen. Det er fordi de øver på «the real thing». De er gode på å utøve vold, og de vet hvordan de skal skade deg. Å skulle tillate at dette bli en publikumssport er et solid skritt videre mot gladiatorkampene i det gamle Rom. Hvor går veien videre derfra? Kampsport blir ikke stort mer brutalt før man begynner å blande inn våpen. Er det liberalisering av forbudet mot den gode gamle knivkampen vi diskuterer om tjue år? «Så lenge utøverne er fullstendig klar over hvilken risiko de tar, er det etter min mening ikke opp til oss andre å forby dem å ta denne risikoen».

Nei, ett sted må grensen gå, og å oppheve forbudet mot proffboksing er det siste vi bør gjøre.

Annonsere her? annonse@studvest.no

VilVite og BKK samarbeider om læringsprogrammet Kraft og spenning for 9.-10. trinn.

Tema for programmet er el-sikkerhet og kraftproduksjon. Vi søker to nye medarbeidere:

BKK-vitevert deltid Som BKK-vitevert vil du undervise ungdomsskoleelever i klasserom og i utstillingen på VilVite. Du får full opplæring. Din viktigste egenskap er at du er en dyktig formidler som liker realfag og trives med ungdom.

Vi søker etter studenter som kan jobbe dagtid minst en dag i uken.

Ta kontakt med BKK-koordinator på VilVite: Anne Mork, tlf. 911 50 058 eller e-post ama@vilvite.no. Se også www.vilvite.no. Søknadsfrist: snarest og senest 3. februar 2012.

VilVite, Bergen Vitensenter AS, er et senter for læring og opplevelser innenfor naturvitenskap og teknologi.

Senteret ligger på Marineholmen og har over 100 000 besøkende i året. VilVite er et møtested for utdanning, næringsliv, forskning og myndigheter. Åpningstider: tirs-fre kl. 9-15, lør-søn kl. 10-17. www.vilvite.no

te

14

STUDVEST

N

y

sp

al

25. januar 2012

AKTUELT

Hvor ble det av likestillingen?

Månedens master navn :

Synnøve Fluge alder :

40 fagretning :

Sosiologi master-tittel :

«Litt likestilling, litt frihet.

En kvalitativ studie av unge studenters holdninger til likestilling, kjønn og feminisme.»

Hver måned presenterer Studvest en fersk og interessant masteroppgave.

Vet du om en spennende masteroppgave?

Ta kontakt på tips@studvest.no

LIKESTILLING, LIKESTILLING. – Hvor har du gjort av deg, spør Synnøve Fluge. I følge henne har ikke 68-generasjonen satt merkbare spor på samfunnet.

Et brennende engasjement og et studie som tok ti år å fullføre.

Møt masterinnen fra Møhlenpris.

Tekst: SOLVEIG HELENE LYGREN Foto: ida andersen

Fortell om masteroppgaven og funnene dine.

Gjennom kvalitativ metode studerte jeg unge studenters holdning til likestilling, kjønn og feminisme. Jeg hadde femten informanter; åtte gutter og syv jenter. Blant disse var den tradisjonelle kjønnsideologien veldig dominerende, det eksisterte lite interesse for feminisme og likestilling. De fleste hadde svært negative assosiasjoner til begrepet feminisme. Det viste seg at alle hadde vokst opp i hjem med en tradisjonell kjønnsfordeling, hvor likestillingstanken- og praksisen i liten grad hadde vært gjeldende.

68-generasjonen, som mange av foreldrene nødvendigvis må ha vært en del av, viser seg å være et mye smalere fenomen enn det kanskje er fremstilt. Jeg skjønte at det som var interessant med min oppgave var at den ikke tok for seg et spesielt eller smalt fenomen, men handlet om vanlige folk. Jeg intervjuet ingeniørog sykepleierstudenter fordi disse representerer store utdannings-

retninger og kan være representanter for en generasjon.

jeg fikk, desto mer rett følte jeg at verden hadde på å få vite hva jeg hadde funnet ut. Temaet er så utrolig viktig.

Hvordan valgte du tema og metode?

Det er et sterkt miljø for kvinne, Hvordan står det egentlig til med familie og kjønnsforskning innen likestillingen i Norge? sosiologien på Universitetet i Likestillingsprosjektet har litt dårBergen (UiB). Dyktige forelesere lige kår. Kjønnsurettferdigheten derfra inspirerte meg. Kvalitativ gjennomsyrer samfunnet, det metode gir en muligheten til å gå blir ikke bare gradvis bedre. Det i dybden på bestående fenomener. kjønnssysH v i s f o l k Kjønnsurettferdigheten temet er lite t ror k v a l i- gjennomsyrer samfungunstig for tativ metode net, det blir ikke bare begge kjønn, er den lette det er derfor gradvis bedre. veien å gå tar man kjemper de feil. Etter for likestilat all informasjonen er samlet ling. Det finnes få arenaer hvor må den analyseres, og det er en feminisme tas opp, og et mangrundig prosess. Det var mye jeg gelfullt språk som er fylt av paraskulle ønske jeg kunne se vekk dokser. Man vet ikke hvordan fra i resultatene, men en skal man skal snakke om det. følge fenomenene.

Hvordan ble resultatene annerMasterprosessen din har vært ledes enn de forestillingene du litt uvanlig. Du startet i år 2000 hadde på forhånd? og leverte i 2011. Hva skjedde?

Jeg trodde jeg skulle finne mer Første del av oppgaven tok form bevissthet, sinne og frustrasjon rundt årtusenskiftet. Så gikk det rundt disse temaene. I stedet fant en årrekke hvor jeg la fra meg pro- jeg en «sånn er det jo bare»- holdsjektet og fikk en skokk med barn. ning. Jeg hadde trodd at jentene Jeg la aldri prosjektet helt dødt, skulle være mer engasjerte, men det var noe som lå dypt i meg, og de hadde lite interesse for proi 2010 tok vi oss anledning til at blematikken. En gutt mente at jeg kunne ta det opp igjen. Det likestillingen hadde skyld for at føltes utrolig tilfredsstillende å samfunnet var på randen. få det gjennomført. Jo flere barn

Hva er dine personlige tanker rundt funnene?

Jeg ble sjokkert, noe jeg måtte skjule underveis i intervjuene.

Jeg fikk også en godhetsfølelse for disse menneskene som delte veldig personlige tanker med meg. Resultatene er ikke til å bli optimistisk av. Hvor ble det av likestillingen? Dette er kvinner som vil bli forbigått i jobbsammenheng og menn som vil komme til å ha mindre rett på barneomsorg. Det er trist og alvorlig.

Hva er ditt beste mastertips? Å være engasjert i det man skriver om, og å finne noe man brenner for. Det er en del forhold i samfunnet som trenger å få satt lys på seg. Som en god sosialist ville jeg avdekke maktforhold og urettferdighet i samfunnet. Noen tenker karriere, men hvis man er for opptatt av sånne ting kan det gå galt. ­

Foto: andreas kleven rasmussen

Studvest

bergen filmklubb

immaturus

kvarteret

25.1 YouTube Throwdown

31.1

25.1 JAM!

29.1 Morvern Callar

09.2 – 17.2 Kaspar av Peter Handke

01.2 Rottefangeren

24.2

05.2 Sonatine

20.4 – 28.4 Måken av Anton Tsjekhov

27.1 A-Laget (ASF)

08.2 Taxidermia

11.5

Immaturusprisene

28.1 Helhus m/ BlackRose, Honningbarna,

10.2 Trapped in the Closet

19.5

Åpen Scene

12.2 Edvard Munch

21.5 – 23.5 Tanker om avlytting av et radio-

Åpen scene

26.1 Sebastian Waldejer og Sigrun & The

Åpen Scene

15.2 All about Lily Chou-Chou

teleskop

Kitchen Band (RF)

Still Shaking, Kjempehøyt, Manheads (ASF) 31.1 Quiz

19.2 4 måneder, 3 uker og 2 dager

02.2 Storm Weather Shanty Choir (RF)

22.2 The Turin Horse

03.2 Jonas Alaska (ASF)

24.2 Spider

04.2 Helhus m/ Fatty Sunroad, Macajova,

26.2 Blood simple

The Bridds, Nite Sprite, Nathalie Nord-

29.2 Storytelling

nes (RF)

07.3 Beats of Freedom

hulen

09.2 First Aid Kit (ASF)

17.3 Paris is Burning

26.1 Pete Molinari + supp. Amelia White

17.2 David Rodigan (ASF)

18.3 Lars von Triers Fem Benspænd

27.1

18.2 Helhus m/ Bergen Badeklubb, Rumle

21.3 Sans Soleil

28.1 André Holstad

25.3 Adaptation

02.2 PopOut

23.2 Bierstube (RF)

28.3 Sherman’s March

03.2 When Saints Go Machine

24.2 Talib Kweli (ASF)

01.4 Hearts of Darkness

04.2 Anja Elena Viken + Vilde Tuv

25.2 Helhus m/ Hanne Hukkelberg, Team

11.4 Circumstance

09.2 Guilt Free Pleasures

Me, Kjempehøyt, Knut Nærum (Sam-

18.4 The Importance of being Morrissey

10.2 Fire Walk With Me Tour Vol. 2

funnet), Die A Legend + Girl Army

25.4 Unloud

11.2 TBA

29.4 Magnolia

16.2 Sondre Lerche + supp. Chris Holm + Djs

01.3 Up & Coming (RF)

02.5 The Exterminating Angel

17.2

08.3 In Confesso (RF)

04.5 Lasse og Geir

18.2 TBA

09.3 120 Days (ASF)

06.5 Blade Runner

23.2 Karneval

10.3 Hoveslaget 2012 (RF)

09.5 Helt plutselig

24.2 Torch

17.3 St. Paddy’s-helhus m/ Greenland

06.3 New York Conversations

Hotel Hotel

Torsdagsrock: Det eminente band

10.2 Up & Coming (RF)

in Rhodos, Kjempehøyt, Livstid (ASF)

(ASF)

Casual Friday + Slim B & Zoom Turne

Whalefishers + Foggy Few, StåOppJazz:

25.2 Retrorocket

Oval (RF)

01.3 TBA

22.3 Djerv & Dunderbeist (RF)

samfunnet

02.3 TBA

23.3 Lambchop (ASF)

03.3 Jojo like its Pog

24.3 Helhus m/ Drivstoff, The Hex (ASF)

25.1 Åpningsmøte: Putins Russland

08.3 Little Hands of Asphalt + supp. House

29.3 Cunninlynguists (ASF)

31.1 Frå bonde til conquistador

by the Lake

12.4 Up & Coming (RF)

01.2 Kveldskurs i Queer theory

09.3 El Caco

13.4 Mikhael Paskalev (ASF)

02.2 Innvandringskritikk i grenseland

10.3 Konsept

14.4 Highasakite (RF)

07.2 Konfliktene media glemte

15.3 Torsdagsrock

20.4 Kings of Convenience (ASF)

08.2 Et møte med Märta Tikkanen

16.3 The Kabeedies

21.4 Helhus m/ Supermale, StåOppJazz:

09.2 BT-debatten: Ekskluderende Bergen?

17.3

10.2 Rasisme i Europa

22.3 Jaga Jazzist

26.4 Pirate Love + Gerilja (RF)

14.2 Det historieløse økonomifaget

24.3 Retrorocket

27.4 Death By Unga Bunga (ASF)

15.2 Kvifor drit vi i klima?

29.3 TBA

28.4 Helhus m/ Einer, Bäddat for Trubbel

16.2 Pupper, lavkarbo og andre viktige

30.3 TBA

PopOut

Espen Bjarnars ESP (RF)

(ASF)

31.3 Konsept

03.5 Hanne Kolstø (RF)

21.2 Protestdager: Et marxistisk alternativ?

12.4 TBA

05.5 StåOppJazz: Trabant (RF)

22.2 Protestdager: It’s just porn, mum!

13.4 Electric Eye + The Sweetest Thrill

10.5 Up&Coming (RF)

23.2 Protestdager: Kapitalistdager i krise

14.4 PopOut

19.5 Helhus m/ The Good, the Bad and the

27.2 Protestdager: Miljørørsla – ein romo-

19.4 Torsdagsrock

nyheter

dyssé

Zuggly, Are Kalvø (Samfunnet), Elin

20.4 Eye Emma Jedi

Sofye (ASF) 24.5 The CASHual Tennessee Studs (RF)

29.2 Protestdager: Den nye husmora

21.4 Guilt Free Pleasures

01.3 Protestdager: Mannsdebatten

26.4 TBA

06.3 Den løpende mennesket

27.4 1349

08.3 Det litterære kvarter

28.4 Retrorocket

13.3 Kronestykker, tilfeldighet og meningen

03.5 TBA

RF=

04.5 TBA

ASF= Aktive Studenters Forening

13.3 FrP: Populisme eller liberalisme?

05.5 Konsept

16.3 Music – just a soundtrack of your life?

10.5 TBA

20.3 Konspirasjonsteorier

11.5 Casa Murilo

Alle RF-, ASF-, Immaturus-, Samfunnet- og Bergen Filmklubb-arrangementer er på Kvarteret, med mindre annet er nevnt.

21.3 Dumpsterdiving for dummies

12.5 Britain Calling

22.3 Utdanning på samlebånd

18.5 TBA

27.3 Kvinner i akademia

19.5 PopOut

28.3 Graffiti inn i varmen?

24.5 Torsdagsrock

29.3 Tankesmier – kjøpte tanker?

25.5 TBA

11.4 Circumstance – Ung og skeiv i Midt-

26.5 Konsept

med livet

østen 18.4 Norsk ungdoms- og barnelitteratur; ikke like snehvit som før?

01.6 TBA 02.6 Retrorocket 06.6 TBA

24.4 The Power of Erotic Capital

07.6 Cannibal Corpse

19.5 Are Kalvø hyllar folk som trivst i lag

09.6 Tøm Hodets tanker

Bergen Realistforening

Foto: ANDREAS KLEVEN RASMUSSEN

Kulturv책ren

Studvest

2012

m m agasinet

Med v책pen i h책nd

m

20

Blodig alvor. I de riktig gamle dager var det livsviktig å være god til fekting, da kriger ble kjempet på dette viset. Etter hvert som kruttet tok over, ble det mer og mer de adelige som drev med denne aktiviteten gjennom private dueller, men det var fortsatt en seriøs affære. Det var først ved opprettelsen av de Olympiske Leker på slutten av 1800-tallet at fekting ble utviklet som en egen sportsgren.

En gentlemans sport Reportasje. Tidligere var fekting et spørmål om liv eller død. I dag fekter studenter i Bergen ukentlig for litt spenning i hverdagen, men ikke med livet som innsats.

MARIA EINTVEIT Tekst

Ida helen Skogstad Foto

På meg har jeg en bukse og jakke laget av det samme stoffet som skuddsikre vester. Under jakken en slags BH laget av plastikk. En tykk hanske på høyre hånd. Heldekkende hjelm på hodet. Og så blir jeg gitt et våpen, eller kårde som det heter. Jeg skal ut i duell mot en mann med langt større muskler enn meg selv. Men jeg blir forsikret om at det ikke skal gjøre vondt.

– I gamle dager hadde man gjerne duell til døden, men vi prøver å unngå det her, forteller Hege Haver Vigrestad lattermildt.

Hun er en av flere studenter som tre ganger i uken samler seg i gymsalen på Studentsenteret for å bedrive god, gammeldags fekting. Sporten er ofte forbundet med

adelsmenn i det gamle Europa, men det er ikke mye som nikk og det å skulle psyke ut motstanderen. vitner om dette i salen. Her er stemningen lett og ufor- – Har du noensinne prøvd paintball, spør Jan-Erik Berger, leder for studentenes fektelag. mell, med alle typer mennesker.

– Noe av det som står igjen fra gamle dager er at det – Det kicket du får når masken faller ned i ansiktet, legges veldig vekt på høflighet. Det er viktig å hilse på og følelsen om at det nå handler om kamp. Det er litt motstanderen både før og etter kampen, uansett om det det samme som skjer når du fekter, og det er den stemningen jeg er ute etter. Under Norgesmesterskap i Oslo er dårlig stemning. er det gjerne flere hun I tilleg g spilles dre tilskuere, men unen kamp ut i fra det der kampen er det helt gamle prinsippet om stille. Når utøverne «gent lemen’s ag restår der med sverdet, ement». Når man trefer det alvor. fer motstanderen får Under et mesterman ett poeng og man skap i 1974 ble kampen stopper. For å unngå Jan-Erik Berger, leder for Studentenes fektelag. svært alvorlig, da det forvirring og krangforeløpig siste dødsling har fektesporten modernisert seg, og i dag er kården tilkoblet en maskin fallet innenfor fekting fant sted. Ironisk nok mellom en vest-tysk og sovjetisk fekter. som piper hver gang man treffer sin motstander.

– Den sovjetiske fekteren parerte et angrep fra vesttyskeren, men kården knakk og gikk rett gjennom hjel– Det gir et kick Selv om stemningen i salen er uformell, er selve kampen men, og videre gjennom øyet til sovjeteren. Etter kampreget av mer alvor. Ansiktene til hver enkelt forsvinner pen var sovjeterne sikker på at det var en konspirasjon bak svarte hjelmer, og nå handler det om din egen tek- fra vest-tyskerne sin side, forteller Jan-Erik, som for or-

Det er så gøy at jeg bare blir sur når kroppen min er for sliten til å fortsette

m

21

Lett på foten. Fekting er en kampsport som krever litt bevegelighet fra utøveren sin side. – Jo mer tøyelig du er, jo bedre er du som fekter, sier Jan-Erik Berger, leder for studentklubben.

dens skyld føler for å understreke at fekting ellers er en veldig trygg sport og at det hele stod på dårlig utstyr.

Aldri gøy å tape

Klubben har deltatt i både studentturneringer og NM hvor de spiller mot lag som deltar ved de Olympiske Leker. Og selv om det aldri er gøy å tape en kamp er JanGlemmer at det er trening Jan-Erik mener sporten passer for folk som vil prøve noe Erik realistisk.

– Vi er jo en studentklubb, men vi kan gi dem en nytt og spennende, og er lei av fotball i gymmen.

– Fekting er veldig god trening som ikke føles som tre- match. Det å komme til NM og faktisk ta masse poeng ning. Det er så gøy at jeg bare blir sur når kroppen min er mot OL-lag, det er gøy.

– Man lærer også velfor sliten til å fortsette. dig mye av å trene med folk Tilbake til min egen som er bedre enn deg, sier kamp spør Hege om jeg Hege. er klar. På fransk. Flere

Jan-Erik er enig, og aspekter fra fortiden som Jan-Erik Berger, leder for Studentenes fektelag. forteller hvordan fekting henger igjen i dagens feker en individuell sport hvor ting. Jeg er så klar som jeg kan bli etter ett kvarter med opplæring, og hilser på mot- hver fekter er unik, og du må selv utvikle deg ved å fekte standeren som seg hør og bør i fekting. Og så skal jeg ta mot andre. Har du bare fektet mot én person er du ingen i bruk teknikken jeg har lært meg. Beinene i rett stilling, god fekter. bøy i knærne, vri kården slik og slik. Og treff motstander.

Enkelt er det ikke. Og jeg kjenner fort treningseffekten En sosial gjeng på kroppen. For ikke å snakke om varmen under drakten Mye ved fekting handler altså om teknikk, psykologi og og hjelmen. spenning. Men en av grunnene til at studentene kom – Ingen føler behov for badstu etter fekting, forteller mer til de ukentlige treningene er også det sosiale. Hege, Jan-Erik, noe jeg kan si meg enig i. som har fektet i klubben siden høsten 2006, så på idrett

Ingen føler behov for badstu etter fekting

som en god måte å bli kjent med nye mennesker da hun flyttet til Bergen, men ballspill fristet ikke. Da falt valget på noe litt utenom det vanlige.

– Jeg syns det var veldig kjekt fra begynnelsen av, og så er vi en veldig sosial gjeng. Vi gjør veldig mye utenom treningene også, og årets høydepunkt er den årlige Halloween-festen. Men det er ikke lov til å være utkledd som Zorro, understreker hun og ler.

Samtidig er klubben opptatt av å være inkluderende, og komme seg vekk fra det litt snobbete stempelet sporten gjerne kan ha.

– Vi har folk fra alle fakultet, i alle aldre, og både nybegynnere og fektere som spiller profesionelt. Blant annet har vi en spiller som har vunnet NM, sier Jan-Erik.

Seier

Kampen min er over og jeg har vunnet 5-4. Antakeligvis lot min langt mer rutinerte motspiller meg vinne, da min tillærte teknikk fort ble glemt. Jeg er takknemlig for den viktige plass høflighet har innenfor sporten, mens jeg takker og bukker for seieren slik man skal. Og selv om det var vanskelig, var det en langt mer spennende form for trening enn svetting på tredemøllen.

m

N

y

sp

al

te

22

Utstudert

STUDVEST

Kvar veke snakker vi med profilerte personar om studietida og livet etterpå.

Braut med mjølkearven

Quiz 1. I sommer kommer storfilmen om en kjent norsk oppdager, men en dokumentarfilm med samme navn som årets spillefilm vant Oscar allerede i 1952. Hva heter filmene?

2. Hva heter de to landene i SørAmerika som ikke har kystlinje?

3. I disse dager går filmen om J. Edgar Hoover på kino. Hvilken stilling hadde han fra 1935 til 1972?

4. Hva kom til Bergen i 1349?

5. Synne Øverland forlater bandet sitt etter uenighet rundt Statoilstipendet. Hva heter bandet?

6. Harald Eia og Bård Tufte Johansen er aktuelle med programmet «Brille» på Nrk. Hva het programmet de hadde sammen med Marit Åslein i 1995?

7. Hvilket svensk parti har Håkan Juholt nylig gått av som leder for?

8.Hva heter TV-programmet der Lars Monsen drar på ekspedisjon med elleve funksjonshemmede mennesker?

9.Retten avviste nylig anken fra de pårørende som ville stoppe visningen av TV-serien Berserk. Hvilken TV-kanal skal sende serien?

10.Hva heter hovedstaden i Vietnam?

CV

Namn: Sigmund Grønmo Alder: 64 år Utdanning: Magistergrad i statsvitskap frå Universitet i Oslo (1966-1971).

Noverande yrke: Rektor for Universitetet i Bergen.

Karrière: Professor i sosiologi på samfunnsvitskapleg fakultet ved UiB frå 1990.

Kva slags type student var du?

– Eg var ein veldig aktiv, energisk student dei første åra og tok faga raskt og greitt.

Deretter var eg særs aktiv i politisk verksemd, og hadde to år pause frå studiane.

Likevel blei eg ferdig på fem år, fordi magistergraden var veldig fri, så eg kunne disponere tida slik det passa meg.

Kva var det beste med studietida?

– Det var fridommen ein fekk, samanlikna med vidaregåande skule, og mogelegheita til å fordjupe seg i det ein var mest interessert i. Eg kom til Oslo då studenttalet var i rask auke, og kom til eit mykje større og meir aktivt miljø enn eg var vant med frå tidlegare.

Kva gjorde du på fritida?

– Eg var veldig politisk aktiv, også då eg studerte mest intenst, i første del av graden min. Eg var formann i Sosialistisk Ungdomsforbund, og seinare i Det norske Studentersamfunn. I siste del av studietida gjekk eg ut av politikken. Eg gifta meg i 1969 og fekk barn siste halvår av studiet.

Mykje fritid var det ikkje.

Kva har utdanninga di hatt å seie?

– Den har forma livet mitt, det kan ikkje seiast på nokon annan måte. Eg er odelsgut frå gard på Helgeland, så eg skulle etter tradisjonen blitt bonde. Men eg vart tidleg meir interessert i bøker enn å mjølke kyr. Takka vere at foreldra mine tok seg råd til å finansiere vidaregåande, og at eg fekk lån gjennom Statens Lånekasse blei det mogeleg å studere. Elles ville eg nok vore pensjonert mjølkebonde i dag.

Dersom du skulle valt på nytt, kva ville du studert i dag?

– Det ville langt på veg ha blitt det same, statsvitskap eller sosiologi. Under dagens forhold ville eg lagt vekt på å få eit utanlandsopphald. Truleg ville eg reist til eit

engelskspråkleg land. Som professor har eg vore i Canada, USA og Australia, men allreie den gongen fascinerte Berkeley i California, så det det ville vore ein aktuell kandidat.

Kva var det beste med å vere ferdig som student?

– At ein ikkje har eksamenspresset hengande over seg heile tida. Også den faglege tryggleiken det gir å ha gjennomført eit studie. Dess meir du veit, dess meir oppdagar du at du ikkje veit. Ein får ei fagleg tyngde, men også fagleg audmjukheit.

Kva har du lært sidan studietida, som du gjerne skulle ha visst då?

– Å du verden, det trur eg ikkje det er lett å setje ord på. Å forstå alt ein ikkje veit, og de r me d ve r e m i nd r e s k r å s i k ke r.

Samfunnsvitskapen er mitt felt, og dess meir erfaring ein får med ulike delar av samfunnslivet, dess lettare er det å få ei fagleg forståing av samfunnet.

Tekst: marie havnen Foto: ida helen skogstad

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz 07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Alternatip 11:00 Skumma Kultur 12:00 Råmix 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Jazzonen 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Tirsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Klassisk avsporing 11:00 Bulldozer 12:00 Hardcore 13:00 Dønn i støtet 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Onsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Soft Science 10:00 Gult Kakestykke 11:00 Grenseland 12:00 Fuzz 13:00 GoRiLLa 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

torsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Utenriksmagasinet Mir 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 Fotball på boks 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Fredag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Venstreparty 11:00 GoRiLLa 12:00 Radiodokumentaren 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Homegrown 14:00-21:00 Pause 21:00 DNSRL (R) 22:00 Ordet på gaten (R) Podcaster fra 23:00

Lørdag 07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Brunsj DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

14:00-21:00 Pause 21:00 GoRiLLa (R) 22:00 Fuzz (R) 23:00 Dønn i støtet (R) 00:00 Plutopop (R) Podcaster fra 01:00

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Radio Eldrebølgen (R) 11:00 Venstreparty (R) 12:00 Kinosyndromet (R) 13:00 Utenriksmagasinet Mir (R) 14:00-21:00 Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Homegrown (R) 00:00 Alternatip (R) Podcaster fra 01:00

Svar: 1. Kon-Tiki 2. Bolivia og Paraguay 3. Direktør for FBI 4. Svartedauden 5. Team Me 6. Lillelørdag 7.

Socialdemokraterna 8. Ingen grenser 9. TVNorge 10. Hanoi

Mandag

Student-TV.

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

m

STUDVEST

EKSPONERT

Hanne Kristin Lie Fotojournalist

23

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

en amerikaner, en australier og en nordmann fem timer i en skitten Chevy ett mĂĽl midten av USA; et punkt, et skilt og en souvenirbutikk fem timer tilbake jeg satt in the backseat in the backseat you can find out who you are jeg tror ikke jeg fant meg sjĂŚl men det var en fin tur da

24

25. januar 2012

Arkivfoto: Hanne kristin lie

KULTUR

1

STUDVEST

SUSHI TIL SIB

Fra mandag 23. januar serverer Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) Kafé sushi i seks kafeer. Sushi vil bli til• budt på NHH service, Høyteknologisenteret, Dragefjellet, Studentsenteret, HiB Nygårdsgaten og HiB Landås. Det melder sib.no. Sushien består av brett a 7 biter til kroner 69 (kroner 76 til eksterne kunder), eller 10 biter til kroner 99 (kroner 109 til eksterne kunder).

2

KOMMER TILBAKE: I løpet av våren spiller disse tre i Bergen igjen, henholdsvis på Hulen og Kvarteret. 1: Sondre Lerche, Garage 2011. 2: Jonas Alaska, Hulen 2011. 3: Talib Kweli, Garage 2010.

Normalfordeling av kulturvåre Filmklubben leverer varene, Immaturus skaper forventninger, Hulen-våren blir ålreit, ASF og RF er helt streite, mens Samfunnet er «mainstream». Slik beskriver ekspertene kulturvåren.

Tekst: inga NESHEIm

De er åpenbart ikke interessert i studenters egen virkelighet Marie Simonsen, politisk redaktør i Dagbladet.

Kvarteret (ASF og RF)

Studentersamfunnet

På Kva r teret er det k u lt u ra r ra ng ø rene Bergen Realistforening (RF) og Aktive Studenters Forening (ASF) som står for bookingen. Einar «Engelen» Engelstad mener vårprogrammet ser lite spennende ut.

– Kvarteret er jo en av de største stedene i byen med reint fysisk plass til veldig mye folk, så det er ikke overdrevent imponerende det de har fått til.

Engelstad fortsetter: – De har ikke kommet skikkelig i gang etter de gjenåpnet, og dette semesteret vitner heller ikke om store endringer.

Jon Hågan Fjelland, leder i ASF, kjøper ikke kritikken.

– Vi har varierte og gode artister, og med tanke på Helhus er det kult med store band. Vi gir publikum en kvalitetspakke som alle studenter kan ha råd til, fastslår Fjelland.

Engelstad trekker frem at ASF tradisjonelt sett er vinneren av de to arrangørene, og mener de atter en gang er bedre enn RF. – De er hakket kvassere enn RF. Det begynner å bli et par år siden RF var spennende, sier han.

President i RF, Daniel Olderkjær, stiller seg uforstående til kritikken, men forklarer at ASF er fire ganger større enn RF, og at organisasjonen har slitt med rekruttering.

Samfunnet sitt vårprogram er både morsomt, interessant og bredt, ifølge Marie Simonsen, men hun savner studentrelaterte tema i programmet.

– Jeg syntes det er litt pussig. De er åpenbart ikke interessert i studenters egen virkelighet. Det er veldig mange andre som tar opp akkurat disse samme tingene.

Simonsen syntes programmet er litt «safe», og oppfordrer Samfunnet til å være mer ukonvensjonelle.

– Det favner bredt, og det er bra, men det er litt «mainstream». Jeg kan krysse av på omtrent hele listen her av ting og temaer som jeg skriver om. De burde være mer radikale enn en nesten 50 år gammel kommentator i en riksavis.

– Altså, Are Kalvø? Herregud! Hvor lenge har ikke han holdt på? Det er jo som jeg skulle invitert Leif Juster.

Maria Dyrhol Sandvik, leder i Samfunnet, er uenig med Simonsen.

– Vi har en litt annen innfallsvinkel på studentproblematikk enn den jevne studentpolitiker. Vi har møter om kvalitet i høyere utdanning på programmet, og om historieløshet i samfunnsøkonomifaget. Så det faller på sin egen urimelighet. Vi er det eneste debattforumet i Bergen, og vi ønsker å favne bredt, forklarer Samfunnet-lederen.

Ekspert: Einar «Engelen» Engelstad, musikkjournalist og musikkritiker i Bergens Tidende.

Ekspert: Marie Simonsen, politisk redaktør i Dagbladet.

STUDVEST

25

25. januar 2012

MEDIEMAKT-DEBATT PÅ NHH

NY BSTV-UNDERHOLDNING

•

Bergen Student-TV (BSTV) introduserer fem nye spalter denne våren, blant annet «Handikap» og • «Hjelp, jeg er student». – I «Handikap» skal en konkurrere i alt annet enn idrett, og en må ha et handikap i hver episode. I «Hjelp, jeg er student» skal vi treffe kjendiser og ta de med tilbake på skolebenken. Jeg tror det blir utrolig bra, vi prøver å stadig legge lista høyere, sier Terje Boklund, underholdningsredaktør i BSTV. I tillegg kan han informere om en drama- og komedieserie som skal handle om to personer som er låst inne i et lager.

Arkivfoto: marie havnen

Arkivfoto: Hanne kristin lie

Det norske eierskapet i media ble diskutert blant medietopper, akademikere, redaktører og andre interesserte på Norges Handelshøyskole (NHH) 18. januar. Innen 31. mars 2012 skal en ekspertgruppe fremlegge en rapport med vurderinger av behovet for å endre dagens lovtekst i medieeierskapsloven.

Ekspertgruppen møtte noen av de mest sentrale personene i media-Norge på NHH. Her ble eventuelle lovendringer grundig debattert. Det melder Paraplyen, internavisen for NHH-miljøet. – Det er uvisst hvordan økt eierkonsentrasjon i mediemarkedet vil slå ut for forbrukerne og hvordan media utøver sitt samfunnsansvar, sa NHH-professor Hans Jarle Kind til tilhørerne i Karl Borchs auditorium.

3

en: Noe er topp, andre får stryk.

Bergen Filmklubb

Hulen

Immaturus

– Jeg synes Bergen Filmklubb leverer et bunnsolid vårprogram. Det favner vidt, men gir også rom for relativt spenstige konsepter som samarbeidet med Landmark og «Filmskaperens Byrde», sier Grønstad.

Ifølge professoren vitner vårprogrammet om en organisasjon som tar sitt ansvar som seriøse formidlere av kvalitetsfilm på alvor.

– Høydepunktene er mange, men jeg vil spesielt trekke fram «Béla Tarrs», «The Turin Horse» og gjensynet med en av det siste tiårets aller beste filmer, «Morvern Callar». Friske og informerte satsninger.

Grønstad har ikke mye å utsette på programmet, men trekker likevel frem noen filmer som kanskje kunne vært droppet.

– Det hadde vært enda bedre om man for en gangs skyld lot overeksponerte klassikere som «Blade Runner» og «Blood Simple» ligge og heller gitt plassen til noen av de mer oversette festivalfilmene fra det siste året. Men jevnt over et drivende godt program, sier Grønstad.

Hulens foreløpige vårprogram ser ikke ille ut ifølge Engelstad, men han påpeker at de aller største «kanonene» fremdeles mangler.

– Dersom 3-4 av de åpne datoene i tillegg fylles opp av ålreite headlinere kan bookinggruppen på Hulen absolutt være fornøyde med vårens program, mener han.

– Det er et rimelig «streit» program. Det er ikke veldig modig, men heller ikke overdrevet safe, og ikke plagsomt smalt.

Engelstad tror likevel at programmet kan bli enda bedre i løpet av kort tid.

– Jeg tror det vil bli bedre i løpet av de neste 3-4 ukene når de får på plass litt mer av hva som blir spennende og aktuelt utover våren.

Studentteateret Immaturus har ifølge kunstnerisk leder på BIT Teatergarasjen, Sven Åge Birkeland, en lys vår i møte.

– Jeg synes dette ser veldig bra ut. Miksen av klassikerne Kaspar/Måken fungerer, og «Åpen Scene» kan bli bindeleddet mellom etablert Immaturus-kvalitet og nye talenter, sier lederen.

Birkeland er entusiastisk til utviklingen i studentteateret og trekker blant annet frem et samarbeid med BIT Teatergarasjen denne våren på Storelogen.

– Immaturus er ikke redd for å utsette seg for eksterne utfordringer – og det sier seg selv at forventningsbuen stadig spennes høyere.

Ekspert: Asbjørn Grønstad, Professor i Visuell Kultur ved Universitetet i Bergen.

Ekspert: Einar «Engelen» Engelstad, musikkjournalist og musikkritiker i Bergens Tidende.

Ekspert: Sven Åge Birkeland, kunstnerisk leder i BIT Teatergarasjen.

Det er ikke veldig modig, men heller ikke overdrevet safe, og ikke plagsomt smalt Einar «Engelen» Engelstad, musikkjournalist og musikkritiker i Bergens Tidende.

26

25. januar 2012

STUDVEST

KULTUR

1 1. feilplassert. Denne jusstudenten har ikke bare bommet på vorspiel, men også på skotøy. 2. endorfiner. Fysikk og kjemi spiller en like stor rolle til hverdags som til fest for farmasistudentene Ingvild og Jan Fredrik.

Store vorspiel, dress og fine k studentene – og de er ikke så s I anledning Studvests nye reportasjeserie «På fest med» har jeg blitt invitert på farmasivors.

Studentene på mat.nat. liksom, jeg trodde ikke de hadde tid til å dra på fest i det hele tatt.

Tekst: ann helen paulsen Foto: jin sigve mæland

PÅ FEST MED... mat.nat.

Før

Som en gjennomsnittlig ivrig utelivsgjenger har jeg sjelden møtt studenter fra Det matematisk-

naturvitenskaplige fakultet (mat. nat.), og har tenkt at dette har sine logiske årsaker: Mennesker som velger en studieretning der eksamensoppgavene faktisk har fasitsvar, må jo naturligvis bruke tiden sin på mer fornuftige ting enn å tråle gjennom byens mørklagte gater for å kartlegge hvor du til en hver tid kan få tak i billigst mulig øl. Jeg ser for meg at mat.nat.-studentene kun ser Bergen «by night», etter at de har tilbragt så umenneskelig mange timer på lesesalen at byens vannhull har begynt å livne til. Etter dette tenker jeg de reiser hjem for å lese de siste kapitlene på senga før de kan få seg fire timer velfortjent søvn før neste økt.

Eventuelt kan jeg også se for meg at mat.nat.-studentene opplever

utelivsmulighetene i Bergen ved spesielle anledninger, som for eksempel skuddår.

Vorspielet holdes i Ingvild Høva Sporsheims leilighet i Kong Oscars gate. Jeg blir bedt om å komme i sekstiden, og tenker i mitt stille sinn at de starter moroa tidlig i mat.nat.-miljøet.

Om de drikker like sjelden som jeg innbiller meg, er det kanskje lurt å begynne tidlig. Da blir det tid til mer moro. Ingvild er tredje års farmasistudent, og kan informere om at farmasistudiet egentlig ikke tilhører mat.nat., men Det medisinsk-odontologiske fakultet.

Farmasistudentene har likevel 60 prosent av forelesningene sine på mat.nat., og i kveld er det de som skal arrangere mat.nat.-

fest der kvelden skal ende med «homecoming» på S.I.N. – I tillegg har vi faste lesesalplasser på mat.nat., forteller Ingvild, mens hun og venninnen Torunn Kvarekvål retter håret og setter den siste prikken over i-en. Begge to har fine kjoler og plettfri sminke.

– Det blir mange lange dager i joggebuksa på lesesalen, så det er deilig å pynte seg litt ekstra når man skal ut, sier jentene.

Trangt om plassen

Stua i leiligheten har en to-seters sofa og en hjørnesofa. Ingvild forteller at hun regner med at det vil komme mellom 30 og 40 personer på vorspielet. Min første tanke er at det kommer til å bli noen logistikkvansker for å

få plassert alle, men det ser ikke ut til å bekymre jentene som allerede er klare med vinglassene.

Klokken sju kommer de første gjestene, og allerede klokken ti på halv åtte må festdeltakerne lokalisere alle stolene i leiligheten for å finne seg sitteplass.

– Det kommer til å bli fullt, sier Ingvild tankefullt, men sier at folk bruker å henge i gangene og på kjøkkenet når det ikke er flere sitteplasser igjen.

– Er det ofte mange mennesker på mat.nat.-vors?

– Vi inviterer som oftest alle i klassen når vi skal ha fest, og som regel kommer alle sammen.

Har man plass til det, er det ikke noe problem. Det blir litt å rydde dagen etterpå, men folk er flinke til å ikke søle, sier Ingvild.

STUDVEST

27

25. januar 2012

KULTUR

3 4

2 3. pytagoras. Mat.nat.-fordommene holdes ved like når besøkende møtes av denne tavlen. 4. happy camper. En campingstol har funnet sin plass blant de feststemte.

kjoler. Vi festet med mat.nat.streite som du skulle tro.

Gutta på kjøkkenet

De som ikke fikk sitteplass henger på kjøkkenet, og i dag var det guttene som måtte vike for de kjolekledde jentene. På kjøkkenet står sju dresskledde menn og drikker øl.

– Vi drar ikke alltid på oss dress, men når anledningen byr seg så er det fint å endelig få pyntet seg litt, sier Oddgeir.

Ikke alle er like entusiastiske for å måtte kle på seg penklærne og mener derimot at dressen medfører en større byrde enn g lede. En a n nen v i l hel ler utfordre undertegnede i en matematisk oppgave som henger på kjøkkenveggen. Kateter og hypotenuser i andre er forsvunnet så langt bak i hukommelsen at jeg lusker med halen mellom beina

tilbake til stua, der stemningen øker i takt med alkoholnivået.

90-talls musikk og fagvitser

Klokken begynner å nærme seg ni, og allsangen er allerede godt i gang. Tidligere har musikken stort sett vært «topp 100» på Spotify, men nå begynner det å gli tilbake til det glade nittitall.

Tor, Peder og Lena drikker gin tonic og synger gamle E-Typesanger for full hals.

– Vi skulle hatt Singstar, roper den ene av guttene.

– Har du tenkt å drite ut alle, spør en av de andre, før de begynner å diskutere Singstar og vitenskap.

En annen av festdeltakerne, Aslaug Johanne Risøy, forteller at det blir en del fagvitser når

farmasistudentene møtes.

– Blant annet har vi et par vitser som huskeregler for navn på de forskjellige medisinene, sier Aslaug, og forteller en om et parkinsonmedikament og en sel som heter Egil.

Aldri en rolig øl

Når farmasistudentene skal ut, så går de ordentlig ut, og kaster ikke bort tiden på «et par rolige øl».

– Vi er som regel ute på lørdager, men sjelden i ukedagene.

Helst går vi på steder som Lille, Hectors eller Scotsman, sier Ingvild, mens hun tar på seg ytterklærne for å vende nesen mot mat.nat. sitt «homecoming party» på S.I.N. – Jeg tror de fleste er ute hver

helg, om det ikke skjer noe viktig på skolen, sier Ingvild.

Mat.nat.-studentene begir seg ut i bergensnatten, med fjorårets «homecoming»-fest ferskt i minne. På S.I.N. er det stille og rolig i ellevetiden, men med 150 forhåndssolgte billetter forventer mat.nat.-studentene en natt med høyt alkoholinntak og kokende dansegulv.

Etter

Jeg konkluderer med at mat.nat.studentene mest sannsynlig tyller i seg like mye alkohol som studentene som feirer wineyard på tirsdag, lille-lørdag på onsdag og går på konsert på fredager.

Mat.nat.-studentene drikker derimot hele kvoten på én og samme dag, før de besøker litt

andre utesteder enn de der studenter f lest henger. Som jeg tenkte meg går ikke mat.nat.studentene ut i ukedagene for å drikke billig vin, men venter til lørdagen og velger utesteder etter dagsform og dansegulv.

Noe annet jeg også la merke til var at kun en av rundt 35 personer røykte, noe studentene selv forklarte ved at de «var for smarte for sånt». Litt nerdehumor må man regne med på fest med mat.nat.-studenter, men en ekte partyløve trenger ikke være redd for å gro fast i skolebøkene om han eller hun har lyst til å bli farmasøyt.

28

25. januar 2012

STUDVEST

KULTUR

tverrfaglig. Yasmin Vikøren studerer til vanlig biologi, men skal i løpet av semesteret få nye faglige perspektiver, blant annet fra filosofer på HF-fakultetet.

Stiller de store spørsmålene Universitetet ønsker å restituere de gamle universitetsidealene med dannelsesemner.

Tekst: joakim valevatn Foto: eirin egge ryan

– «Dannelse» er et noe ullent begrep, og i det norske språket kan det sende tanker til en slags finkulturell stivhet, vedgå r førsteamanuensis ved Senter for vitenskapsteori og leder for Da n ne l s e sut v a lget ve d Universitetet i Bergen (UiB), Jan Reinert Karlsen.

Dannelsesemnene går denne våren for tredje år på rad, og har vært en prøveordning frem til nå. I år regner de dem som et permanent tilbud i UiBs studiekatalog.

– Opprettelsen av Dannelsesutvalget har bidratt til å sette igang en debatt om hva universitetet skal og bør være, mener Karlsen.

Tverrfaglig fellesskap

– Tradisjonelt var «universitet» et begrep for et fellesskap av

studenter, forklarer Karlsen.

Dette fellesskapet mener ha n ha r blit t reduser t i løpet av de senere årene, og Da nnelsesutva lget ønsker å rette på det de mener er en svekket bachelorgrad.

– Da nnelsesem nene ska l være et sted å dyrke den tradisjonelle universitetsidéen, legger Karlsen til.

Dannelsesutvalget ønsker å skape tverrfaglig debatt og diskusjon. Her skal biologiske, så vel som filosofiske, historiske og økonomiske perspektiver trekkes inn.

– Med da nnelsesem nene slår vi litt på stortrommen, og inviterer studentene til å tenke over «de store spørsmålene», forteller han.

Nye perspektiver

Yasmin Vikerø går andre året på biolog i, og orienteringsmøtet for dannelsesemnene har inspirert henne til å ta begge fagene.

– Hvorfor ønsker du å ta dannelsesemner?

– Med tanke på at jeg stu- UiB sin satsing på området. derer biologi, synes jeg det kan – Studentene burde være være interessant å se på men- glade for UiB sin ev ne til å nesket med annen faglig input opptre som et dynamisk unienn bare det på cellenivå, for- versitet, mener Hagtvet. klarer Vikerø.

– Hva legger du i begrepet all – Hvilke tanker har du rundt menndannelse? selve dannelsesbegrepet?

– Med a l l men nda n nel se – Det mener jeg først er i grunn og fremst intelikke noe jeg Studentene burde lek t uel l mo dten ker over være glade for UiB ning, metodebeeller har noe sin evne til å opptre vissthet, faglig s æ r l i g f o rnysg jer r ig het som et dynamisk unihold til. Men og etisk reflekversitet jeg tenker det Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap ved sjon. Disse elekan bli inter- UiO. mentene va r e s s a nt me d godt iva ret at t nye perspeki den gamle tiver. ex.phil.-ordningen, men har blitt svekket etter BolognaEt dynamisk universitet prosessen (samarbeid mellom Professor i statsvitenskap ved e u rop e i s ke utd a n n i n g s m iUn iversitetet i O slo, Ber nt nistre, journ.anm.).

Hagtvet, er medforfatter av den nye boken, «DANNELSE – ten- – Kan ikke erstattes kning, modning, ref leksjon», – Hva tenker du om studentenes og er en av de som har markert mulighet til å dannes på eget initiseg i debatten rundt dannelses- ativ, gjennom for eksempel å involidealet i det nåværende univer- vere seg i studentorganisasjoner? sitetet. Han er imponert over – Alle er glade for at det

foregår studentsosial aktivitet.

Derimot tror jeg den aldri kan erstatte den intellektuelle modning og kritiske tenkning som oppnås gjennom selve utdannelsen, mener professoren.

Dannelsesemnene kommer i løpet av våren til å samarbeide med Studentersamfunnet om en debatt hvor blant annet forsknings- og høyere utdanningsminister, Tora Aasland, inviteres til å diskutere dannelse og universitetets idealer.

Dannelsesemner • Ble startet opp ved UiB våren 2010 som et pilotprosjekt.

• Regulære emner fra 2012.

• I vårsemesteret tilbys emnene «Mennesket: Natur og kultur» og «Global helse: Etikk, politikk og menneskerettigheter».

• Emnene er på 200-nivå og gir fem frie studiepoeng.

• UiB er det eneste universitetet i landet som tilbyr disse emnene.

• Søknadsfrist for vårsemesteret er 1. februar.

STUDVEST

29

25. januar 2012

KULTUR

geitekillinger. Ifølge organisasjonens president, Daniel Olderkjær (t.v.), og bookingansvarlig Terje Lynghjem, får en 20 nye venner og nye innblikk i musikkverdenen når en starter i RF.

Månedens studentorganisasjon.

Tar seg frem i ukjent terreng I en mannsalder har RF gitt musikk til studentene. Nå satser de på å ha et av de beste semestrene i organisasjonens historie.

Tekst: lisa maria breistein sølvberg Foto: hanne kristin lie

Først og fremst, hva driver Bergen Realistforening (RF) med?

– Vi er hovedsaklig en konsertarrangør. Vi har arrangement på Kvarteret hver torsdag og av og til i helgene. RF prøver å tilby et bredt spekter sjangermessig, alt fra metal til StåOppJazz med ASF (Aktive Studenters Forening jour n.a n m.) og St. Paddy’s punk, forklarer Terje Lynghjem, bookingansvarlig i RF.

RF var opprinnelig en organisasjon for studenter på Det matematisk-naturvitenska-

pelige fakultet (mat.nat.).

Hvordan er det i dag?

mye metal i bookingen. Nå er det derimot ganske variert, forklarer – Det startet med at det ikke var Lynghjem. så mange gode professorer på – En kan gjerne si at den mat.nat., derfor ble RF startet for typiske RF-er er en du finner å holde foredrag på Teglverket for disse studenpå en torsdag En RF-pamp sa en tene. Etter hvert med en geit utviklet organi- gang at vi gjør det på ryggen, sier sasjonen seg til samme som ASF, Olderkjær, og en konser ta r- bare bedre og med sikter til orgarangør for alle mindre folk n isasjonens studentene, så Daniel Olderkjær, RF-president. symbol. i dag er vi ikke en organisasjon kun for mat.nat- Hva er ambisjonene deres? studenter. Vi vil gjerne ha litt av – Å fylle Teglverket med 400 perden følelsen tilbake ved å holde soner hver torsdag. Det blir jo ikke mer foredrag for mat. nat. som alltid sånn, men det er det vi håper det ble gjort i starten, sier Daniel på, forklarer RF-presidenten.

– Det går jo opp og ned, og Olderkjær, president i RF. sånn vil det alltid være. Taake Hvord a n e r de n t y p i ske var en stor suksess sist semester, RF-eren ? mens på Up&Coming har det – Det er vanskelig å svare på, for vært mindre publikum, forklarer vi har medlemmer med flere for- Lynghjem. skjellige bakgrunner. Musikken vi tilbyr på arrangementene Hva tenker dere når dere ser våre gjenspeiler medlemmene, tilbake på RFs høstsemester? og i en periode hadde vi veldig – Vi tenker vel at det har gått

veldig opp og ned. Vi tar risikoer; noen ganger lykkes vi og andre ganger ikke – vi har opplevd begge deler i høst, sier Olderkjær.

– Vi prøver å få bedre bookingrutiner. I høst ventet vi av og til for lenge med å sette datoer på arrangementer, og nå satser vi på å bli bedre på promotering også, forklarer bookingansvarlig.

vi et flatt styre og er en tettere gjeng. Det er nok ikke så store forskjeller, sier RF-presidenten.

– Vi gjør det samme og har cirka like mange arrangementer i semesteret, men de booker kanskje litt mer hip hop, forklarer bookingansvarlig.

Nå er det meste av programmet deres klart for vårsemesteret , hva tenker dere om det?

– Geiter tar seg frem i ukjent terreng og kommer seg framover, det er vel det vi også prøver å gjøre, forklarer Olderkjær.

– Det ser veldig variert ut, men alt er jo ikke spikret enda. Vi skal ha alt fra metal til Johnny Cash-coverband. Det blir blant de beste semestrene så langt om bookingene går i orden, mener Lynghjem.

ASF er den andre konsertarrangøren som holder til på Kvarteret. Hva er egentlig forskjellen på dere?

– En RF-pamp sa en gang at vi gjør det samme som ASF, bare bedre og med mindre folk. Ellers har

Dere har en geit som symbol, hvorfor?

Hva er det med RF som gjør at det engasjerer dere?

– Jeg beg y nte på g r unn av musikkinteressen min, det er veldig gøy å være bakom scenen.

I tillegg er det kjekt å få ledererfaring, sier Lynghjem.

– Jeg begynte også fordi jeg hadde en stor interesse for musikk.

I tillegg er det veldig spennende å planlegge semesteret, forklarer RF-presidenten.

30

25. januar 2012

ANMELDELSER SCENE revy

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig ­oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

«Medisinerrevyen 2012 – Feirer kroppen» Regi: Anne Marit Særsten og Agnes Nystad

Entusiasme – uten en rød tråd

Det er svært godt oppmøte på premieren til Medisinerrevyen på Kvarteret. Og det mangler ikke på entusiasme, verken hos publikum eller de på scenen. Det er jevnt over dette som preger revyen, og FILM komedie/drama

gjør den til en suksess. Mange av sketsjene blir morsommere enn handlingen skulle tilsi fordi skuespillerne har fantastiske mimikker og et upåklagelig kroppsspråk, i tillegg lever de seg godt inn i rollene.

Samtlige av skuespillerne virker scenevante og det er godt å se at de tør å slå seg løs. Det er slik en studentrevy bør være.

Av høydepunktene er sketsjene «Livet mitt er berre skule» – en fin iscenesettelse av livet på lesesalen, «SiB for meg og deg» –

en godt gjennomført sang om vår alles kjære studentsamskipnad og «Gon og Orrhoe» – en kreativ og godt skrevet sketsj i Karius og Baktus-stil om Gon og Orrhoe sitt liv i kjønnsorganet til Jens. Disse sketsjene viser en god dose kreativitet og tydelig kvalitet.

Temaet for revyen skal være kroppen, men det er vanskelig å finne dette som et gjennomgående tema. Dette er revyens største svakhet. Det er ingen rød tråd, og en del av sketsjene

virker helt tilfeldige og malplasserte. Blant annet blir sketsjene om Hurtigruten, været og Vanish nærmest poengløse og disse ødelegger helhetsinntrykket. De burde satset mer på temaet de og vi kan mest om – studentlivet. Det er sjelden studenter får vist seg frem på denne måten og de burde bruke anledningen til å tulle med seg selv og andre studentgrupper. Det er gjennomgående sketsjene om studielivet som er morsomst, og dette burde de fokusert mer på. Noen av

nummerne er også i korteste laget, og de kunne med fordel satset på færre, men lengre, nummer.

Tross noen svakheter, er dette absolutt en kvalitetsfylt revy.

Bandet spiller godt, og musikken er generelt godt tilpasset det som foregår på scenen. I tillegg viser medisinstudentene mye kreativitet. De har gjort dette til en morsom revy – og ikke bare for de som oppholder seg ved Haukeland.

LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG

«The Descendants» Regi: Alexander Payne

Familietragedie og feelgood

Matt King (George Clooney) har en ti år gammel trassig og forvirret datter, en 17 år gammel datter midt FILM krim/thriller

i et alvorlig tenåringsopprør og en kone som ligger i koma. Han er i tillegg i ferd med å selge et stort landområde som har gått i arv gjennom familien. Et nydelig område, som med et pennestrøk kan gjøres om til golfbaner, fritidsboliger, luksushoteller og næringsområder.

Alt dette foregår med Hawaii som kulisser, akkompagnert av trivelige små hawaiianske gitarsnutter og Clooney stabbende rundt i en stadig utilpass, nokså mild og veldig sympatisk karakter.

Han virker aldri helt trygg på seg

selv og heller ikke særlig modig.

Dette er best eksemplifisert i scenen hvor han spør sin 17 år gamle datters venn/kjæreste, Sid (Nick Kruse), om råd til hvordan han skal oppdra sine egne barn og håndtere den pågående krisen.

Sid opptrer som et komisk element gjennom filmen, som med et fårete glis og et dumt blikk serverer den ene idiotiske og upassende replikken etter den andre.

Tross et tragisk bakteppe hersker en munter stemning, godt hjulpet av smådumme og naive

karakterer som bærer preg av en evig Syden-tilværelse, der de lever hverdagsliv kledd i utvaskede Hawaii-skjorter. Enkelte kostelige scener, Clooneys stadig gode skuespill, samspillet mellom ham og døtrene og finurlige og absurde små detaljer, gjør at man humrer seg gjennom scenene. En underlig letthet, tross alvoret som ligger til grunn.

Etter hvert som situasjonene tilspisser seg og dramaet begynner å ta en mer håndgripelig form, vender filmen mot et større alvor.

Og med all sympatien som har bygget seg opp for karakterene, er det vanskelig å ikke la seg bevege mot slutten av filmen. Noen litt uventede vendinger gir en god menneskelig dimensjon til det hele. «The Descendants» er en fabelaktig film, med et godt grep om komplekse følelser og et stadig blikk for det ironiske og absurd komiske. Filmens evne til å troverdig forene sørging og forsoning med komikk og drama gjør den vel verdt å få med seg.

JOAKIM VALEVATN

«Varg Veum – De døde har det godt» Regi: Erik Richter Strand

Ambisiøs, men forvirret Varg «De døde har det godt» er den ellevte Varg Veum-filmen i rekken, og en begynner å bli rimelig klar over hva en går til. Selv om denne filmen har mange av kjennetegnene fra de tidligere filmene, prøver regissør Erik Richter seg på noen uforutsigbarheter. Det fungerer delvis.

I denne filmen inkluderes Vargs kjæreste, Karin (Lene Nystrøm), mye mer enn tidligere. Hun jobber på Nav og har problem med å skille privatliv og arbeid. Dette gjør Varg (Trond Espen Seim) irritert og bekymret, og det viser seg at hans CD indierock

sak og hennes arbeid har en sammenheng. Det tærer på forholdet og den filmatiske behandlingen av dette er intet mindre enn slett håndverk. En blir vitne til et par som må tvinge frem unaturlige replikker om hvor bekymret de er for hverandre. Nystrøm har utviklet seg skuespillermessig, men det hjelper lite når replikkene, spesielt i filmens første halvdel, er såpass tilgjorte.

Historien er spennende, selv om den har tatt på seg en litt for stor oppgave med å belyse menneskesmugling, maktfylte herre-

klubber og buekorpskniving på 90 minutter. Det er bra at Richter har ambisjoner, men disse kunne med fordel vært fordelt på flere filmer.

Men kvalitet til side; historien i seg selv er absolutt underholdende. Det er bare synd at dette ikke er nok.

Et av lyspunktene er at filmen er ganske morsom. Den ironiske undertonen til buekorpsene og de høytstående mennene får meg til å trekke på smilebåndet et par ganger, spesielt når dette skjer i takt med Vargs hevede øyebryn og skjeve smil. Det er bra at noen tør å tulle med Bergen.

Karakterne er dessverre utrolig statiske og forutsigbare, og ambisjonene til Richter kunne her vært større. Filmskaperne har litt å gå på når det gjelder å finne ut av hva en skal dyrke. De bør satse mer på ironisering av bergensfenomen, i tillegg bør de styrke kvaliteten på dialogene. Veum-gjengen må finne en type problematikk som de klarer å gjennomføre. Vi får satse på at alle gode ting er tolv.

LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG

You Say France & I Whistle «Angry Men» (SPV / Playground)

Fargefullt på grådager

Det finnes gode og det finnes dårlige dager. Januar innholder altfor mange dårlige dager. Dagene er kalde, gråe, våte og triste. Selv den moteriktige hipsteren tar på

seg allværsjakke i januar. Heldigvis finnes det også noen gode dager.

Dager der solen skinner, det er tørt på bakken og hipsteren får ta på seg sommerjakken for 2013.

Kvintetten i You Say France & I Whistle (YSF&IW) representerer en slik god og solfylt dag.

«Angry Men» er YSF&IWs første album og det følger opp EP-en fra 2010 med samme navn.

Selv om dette er bandets første album har de rukket å spille en rekke konserter i Sverige, så vel som resten av verden. SxSW i

Austin, Popkomm i Berlin og CMJ i New York er bare noen av festivalene bandet har opptrådd på.

Når YSF&IW først setter i gang med å spille på de 1000 forskjellige instrumentene sine, gjøres det med en barnslig glede, energi og humor. Svenskene minner om britisk 70- og 80-tallsmusikk.

Britpop, moderne The Cure, Pulp og post-punk er alle kategorier som bandet passer inn i på et eller annet tidspunkt i løpet av albumet.

YSF&IW åpner den nye platen med tittelsporet «Angry Men».

Sporets lengde på knappe 1,5 minutter kan regnes som en tjuvstart og er ikke representativ for resten av albumet. Det er ikke før på albumets andre spor «Attaboy» bandet dundrer ut av startblokkene og begynner for alvor. Det tar ikke lang tid før det rykker i dansefoten og hodet svirrer fra side til side.

Videre føres en inn i en funky, bassdrevet «Spiderweb». Nerden i meg nikker taktfullt med idet tankene flykter til Marvels tegneserie Spiderman. Av andre høy-

depunkter finner en singelsporet «When Lovers Die», «OMG», og «Where’s My Gun?». Sistnevnte er en rolig, nærmest balladeaktig sang.

Med YSF&IW på øret gjør det ikke noe om det er grått ute, for man vil ha en fargeeksplosjon av musikk i kroppen.

JIN SIGVE MæLAND

STUDVEST

31

25. januar 2012

Apropos.

BAKSNAKK

Hipstermagi

Bort med abort, eller?

Abort bør være ulovlig, mener noen KrFU-ledere. Baksnakk har sett på fordelene og ulempene ved tidlig barnedød.

Selv om abort sikkert er et «vanskelig valg», er det viktig å ha konkrete fakta for hånd før fosteret spyles i do. Baksnakk gir deg abortguiden du må lese før du fullbyrder graviditeten:

For:

– Mer plass i kjellerstuen til andre familiemedlemmer.

– Legg fosteret i krukke! Heng så krukken over sengen som livsvarig prevensjon.

– «Babyglow». Særlig.

– Ta med deg en venninne og gjør en dag ut av det! Husk at abortvenninner får et helt annet forhold til hverandre enn andre venninner.

– Du kan beholde ditt eget liv de neste 18 årene.

– Abort er klart billigere enn angrepillen. Pengene du sparer kan brukes på nye sko.

– Fosteret kan uansett ikke si noe på det, selv om sanseregisteret kan ha begynt å utvikle seg. Den som tier samtykker.

– I hvert fall ingen menn på byen som kommer til å klandre deg for valget.

– Aksept fra paven siden du ikke engang tenkte på kondom under unnfangelsen.

– Litt som et vanlig dobesøk dersom du ikke ser ned.

Mot:

– Gravide studenter får gratis tannlegetime. Du klarer vel å drøye til det blir en «spontanabort»?

– Mister 340 likes på Facebook på babybilder og ditt eget profilbilde, som er av barnet ditt.

– Strikkepinnene kan brukes til å lage klær uten dårlige assosiasjoner.

– Ingen mulighet til å syte om «det vanskelige valget» i media i ettertid.

– Litt mer selvdisiplin enn de fleste andre mødre gjør deg til MILF i løpet av kort tid. Et komparativt fortrinn, enda alle uten barn ser bedre ut enn deg.

– Morkaken er en delikatesse i noen kretser. Navlestrengen duger som dessert.

– Tanken på å være en morder.

Baksnakk ønsker lykke til.

Ricks presenterer:

www.standupbergen.no

LIVE COMEDY Quiz NICK THUNE (US) with

Anthony Hill

+ DANIEL SIMONSEN

LIVE STAND UP ONSDAG 21.00 FREDAG 20.30 Dørene åpner 20.00 cc: 130,- inkl avgift

night

THURSDAY 26th of JANUARY Price: 150,- Age:18+ RICKS TEATER

WWW.STANDUPBERGEN.NO

Hver torsdag og fredag KL 20.30

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Politiet er bekymret over at stadig yngre nigerianske kvinner prostituerer seg, melder NRK. – Jo tidligere de kjenner sin plass, jo bedre.

OMFORLADELS

www.ricks.no

STUDVEST studvest@uib.no

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Lisa Maria Breistein Sølvberg lisa.solvberg@studvest.no Telefon: 93 43 14 33

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Hilde Mortensen Sandvær

Ole Magnus Mostad

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Sofie Svanes Flem

Solveig Helene Lygren

Jarle Hovda Moe

Ida Sekanina

Anette Hjelle Volden

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Caroline Victoria Våge

Nora Kristina Eide

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Eivind Flobak

Kjetil Aksnes

Astrid Hauge Rambøl

Marie Havnen marie.havnen@studvest.no Telefon: 41 63 08 84

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Kim Arne Hammerstad

Ann Helen Paulsen

Turi Reiten Finserås

Ida Helen Skogstad

Maria Eintveit

Charlotte M. S. Karlsen

Khiem Tran

Hanne Kristin Lie

Nora Lindtner

Inga Nesheim

Andreas Kleven Rasmussen

Vegard Bergheim

Joakim Valevatn

astrid.rambol@studvest.no Telefon: 45 63 37 00 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Yvonne Røysted yvonne.roysted@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Bolormaa Algaa Kristine Turøy Vera Gomes Illustratører Linn Jeanette Fylkesnes Kamilla Andersen Nina Bergheim Dahl Nora Hjelmbrekke

Eirin Egge Ryan Jarle D. Haukeland

Lars Finborud

De er sjelden for fulle, men ofte på fest.

De går på nachspiel, men spiller fotball søndag formiddag. De er i parken om sommeren og kjøper poløl eller vin én prisklasse opp. De er opptatt av stil, og vil ikke bli sett på byens mer løsslupne og harry utesteder. I Bergen beveger de seg i ULL-triangelet (Ujevnt, Landmark, Legal) på kveldstid og vil ikke bli sett verken død eller levende på noen av vannhullene på den andre siden av Torgallmenningen.

Tradisjonelt sett har hipsterne vært svært så bekymret. De har stått i opposisjon til mainstream-kulturen, og i tidligere tider herjet og hetset de politikere, ledere, samfunnsstruktur, krig og kapitalisme. Agendaen til det bartebefengte, brillebekledde folket er noe mindre tungtveiende i dag. Hipsterne cruiser gjennom livet med en ironisk distanse til det meste, og hiver ut lettvinte, småsarkastiske meninger om uviktige samfunnsforhold. Bekymringene strekker seg sjelden lenger enn sin egen bekjentskapskrets. Kampsakene begrenser seg til «ja til presskannekaffe og vinyl», «nei til vanlige folk».

Et år eller tre har gått siden hipstermoten ble gjort til allemannseie av de store klesprodusentene, og selv NHHgutter trykket stramme jeans til sine lår.

Hipstermoten ble normalisert, uten at hipsterne reagerte nevneverdig. Så lenge man har gått i stramme bukser, drukket presskannekaffe og lest DN lenger enn H&M har produsert skinny-jeans og fake Rayban-briller er det greit.

I likhet med 68-erne, har også hipsterne blitt voksne og komfortsøkende. De slitte buksene er stadig oftere akkompagnert av 100 prosent ull fra Acne eller Filippa K, og Apples vårkolleksjon er på plass i tøynettet (tøynettet kan forresten ikke kjøpes for penger, men fås av en kompis/ bekjent i bytte mot cred).

Hipsterne har tilsynelatende gitt opp å motsette seg de rådende normer og regler i samfunnet, samtidig som et velstrukturert imagesystem skal forhindre forveksling med «vanlige folk». Et tomt skall står igjen av den tidligere så samfunnskritiske gruppen. Stadig klager de litt, men ting kan tyde på at hipsterne er blitt en uviktig sutregruppe.

Så får jeg høre det, sitatet som forandrer alt. Setningen som gjør det klart og tydelig at alternativet kanskje er verre, at hipsterne representerer et mangfold, og at «vanlige folk» ikke har mer på hjertet (eller i hjernen): På vei ut fra hipsterredet Landmark hører en venninne følgende fra det som beskrives som en forvillet BI-gutt: «Æsj, vi stikker a. Alle damene her har sikkert hår på musa».

ONSDAG: JAM! @ GRØNDAHLS Kvarteret, 2030.

Anna Ternheim USF Verftet, 2000.

Garage Rock – A Rage Rock – Gratiskonsert i baren med: Mexico Unit Garage, 2200

TORSDAG: Sebastian Waldejer og Sigrun & The Kitchen Band Kvarteret, 2100.

Pete Molinari Hulen, 2100.

In vivo – Pia Tømmernes med band Korskirken, 1800

Salsakveld på USF USF Verftet, 2000.

FREDAG: A-laget Kvarteret, 2230.

Marit Larsen Logen Teater, 2100.

Nonlive i baren: Get in the ring Garage. 2200

Leadsledge Garage, 2230

Progkveld med Magic Pie og D´Accord Garage, 2200.

Novelty Sounds Landmark

SØNDAG: Ingen arrangementer denne dagen.

MANDAG: Ingen arrangementer denne dagen.

TIRSDAG: Ingen arrangementer denne dagen.

ONSDAG: Ingen arrangementer denne dagen.

FILMKLUBB: Youtube Throwdown

Landmark, ons (25.01) 2000.

Morvern Callar Kvarteret, søn 1900.

Rottefangeren

Kvarteret, ons (01.02) 1900.

Kystlandskap Hordamuseet, til 29.01.

Rosenkrantztårnet, til 14.05.

Anne Pedersdatter – en heksehistorie

SCENE: Klubbkveld

Galleri Bokboden, til 27.01.

ANNET:

Sahaja Yoga Meditasjon

Kafé Magdalena, lør 1100.

Familiekafé

Rick´s, fre 2030.

Friday Vorspiel Quiz v/Anthony Hill

Café Opera, fre 1900.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Solheimsgaten 9, tors 1600.

Turbo

Finnegan’s Irish Pub, tors 2030.

Quiz Night m/Anthony Hill

Studentsenteret, tors 1800.

Bergensliga i bordhockey

Garage, tors 1900

AKKS KickOff – infomøte + konsert

Victoria Café og Pub, ons (18.01) 2030.

Pub Quiz

Bien Bar, ons (25.01) 2030.

Allmenquiz for allmuen

Salsa Bar, ons (25.01) 1930.

Atle Nielsens store FotballQuiz

Inside Rock Café, ons (25.01) 2000.

Inside quiz

S12 galleri og verksted, til 19.02.

Everybody Happy

Hordaland Kunstsenter, til 11.03.

Back to basics

Galleri Langegården, til 05.02.

Ragnhild Ohma - «Bladen blir mull»

Borders – cross or return

Bergen Museum, til 31.12.

Fragment fra fortida

Roar Brekke, Anders McAuley, Olav Svarstad Haugland, Pål Rønelv, Tomas Nesse.

Rick´s, ons (25.01) 2000.

Nick Thune + Daniel Simonsen Rick´s, tors 2000.

Klubbkveld Tony Law, Tomas Nesse, Anders McAuley, Pål Rønelv.

Rick´s, fre 2000.

Klubbkveld Dag Sørås, Eivind Salen, Rasmus Wold, Harald Olsen, Tor Inge Ulveseth Rick´s, ons (01.02) 2000.

Mor Courage og barna hennes DNS, til 18.02.

I gode og galne dager Ole Bull Scene, til 11.02.

Amund Sjølie Sveen – The Norwegian Way Logen Bar, til 28.01.

Klypa – Laaangt over streken Rick´s, til 25.02.

UTSTILLING: Nikolai Astrup

Bergen Kunstmuseum, Lysverket, til 13.05.

Pollen – så lite – så stort

De Naturhistoriske samlinger, til 31.05.

Livsformer – åtte riker

De Naturhistoriske samlinger, til 31.05.

Th. Kittelsen – Har Dyrene sjel?

Bergen Kunstmuseum, til 05.02.

Last Friday

Nansen 150 år

Bevare meg vel

Vitalitetssenteret på Møhlenpris, man 1900.

Backgammon-turnering Café Aspendos, man 1800.

Girlzquiz

Wave Fun Club, man 2030.

Quiz m/Jan Arild Breistein Café Opera, man 2100.

Wineyard

Garage, tirs 2000.

Quiz

Vestlandske Kulturindustrimuseum, til 14.05.

Kvarteret, tirs 2030.

Pil og boge – Midt i blinken Hordamuseet, til 31.03.

Mennesket og tingene

Galleri s.e, til 22.01.

Ronald Versloot: «Lovers»

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 14.05.

Mennesket og tingene

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 14.05.

Kinasamlingen

Bryggens museum, til 01.06.

Bergen Sjøfartsmuseum, til 31.01.

Inside Rock Café, 2200.

SAMFUNNET:

Informasjonsmøte for nye medlemmer

Kvarteret, tirs 1800

Upop: Frå bonde til conquistador

Kvarteret, man 1800

Foajeen, Grieghallen, ons (25.01) 1830.

Åpningsmøte: Putins Russland

MINT GREEN LEAN Landmark, 2300.

LØRDAG:

Helhus: BlackRose, Honningbarna, Kjempehøyt, Manheads Kvarteret, 2200.

Hulen, 2100.

PopOut Elin Sofye

Kultur: Kveldskurs i Queer theory

Nobel Bopel, 2000.

Kvarteret, ons (01.02) 1800

The

Få billetter!

Waterboys

AN APPOINTMENT WITH

USF Verftet onsdag 25. januar

Anna Ternheim

25. januar – 1. februar 2012

Nybegynnarkurs i norsk folkedans: springar, reinlender, vals og danseteknikk Gimle, Kong Oscars gate 18, ons (01.02) 2000.

Naturlig onsdag: Kollaps eller kokosnøtter?

Kafé Knøderen, ons (01.02) 1900.

Garage 4. april

Garage 25. Februar

Peer Gynt – Grieghallen 8. Mars

Garage 23. Februar

THOM HELL THE CUBICAL SAMLING Garage 15. Februar

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

Garage 29. Februar

LIDOLIDO

Garage 9. Mars

SERGEANT PETTER

Garage 12. Mars

THE DIRT DAUBERS

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901