Studvest 2011 29

STUDVEST

Onsdag 9.11. – 15.11.

Nr. 29, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

Kommentar

Kultur

Kultur

ASTRID HAUGE RAMBøL

APPS

JUSSUTDANNING

– Uopplyste forelesere

Finurlige og uvurderlige

Ønsker jussen til HF

SIDE 3

SIDE 27

SIDE 26

Forfulgte aktivister

Arkivfoto: NSO

NYHET

75 år i kamp

Det er tre kvart århundre siden norske studenter organiserte seg for første gang. NSO har gått fra harde krav i protesttog, til langsiktig planlegging i stortingsgangene. side 8-9

Om forelesere får gjentatte negative tilbakemeldinger fra studenter, slipper de til slutt å undervise. Dette til tross for at det er undervisningsplikt ved universitetene. – En feig holdning, mener pedagogikkforeleser.

SIDE 4-5

Arkivfoto: Øyvind S. Stokke-Zahl

Illustrasjonsfoto: MArie Havnen

kultur

HANDLING foran ord

Studentledere er skeptiske til Gunnar Bakke som ny kulturbyråd i Bergen. Kvarteretlederen krever handling fra den nye kulturbyråden.

SIDE 24-25

2

9. november 2011

STUDVEST Leder.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Anders Jakobsen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Lisa Maria Breistein Sølvberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Gerd Margrete Tjeldflåt Fotoredaktør: Marie Havnen Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Vi snakker om «tidsklemme», men bruker to måneder i året på TV og

Viktig 75-åring I år er det 75 år siden Norsk Student• samband, forløperen til dagens Norsk Studentorganisasjon (NSO), ble stiftet, som du kan lese om i denne ukens Studvest. Fra da av hadde norske studenter en egen interesseorganisasjon som kunne fronte deres saker nasjonalt.

Fremdeles er det viktig med en sterk organisasjon som kan kjempe for studentenes saker. Dette er kanskje viktigere enn noen gang.

Vi lever i en utfordrende tid, med store • økonomiske problemer i flere land. Dette

er problemer som også kan smitte til Norge, i større eller mindre grad. Dermed blir det stadig viktigere å kjempe for satsing på høyere utdanning. For selv om vi kan bli berørt, er vi som land likevel i en unik situasjon i forhold til vår oljerikdom.

Det bør vi utnytte ved å satse enda mer på høyere utdanning. Dette er nøkkelen til hva vi skal leve av etter oljen, og det er nøkkelen for å kunne løse fremtidens store utfordringer, det være verdens økonomiske problemer, fattigdom eller klimautfordringer.

I tillegg er det fremdeles mange viktige • saker å kjempe for når det gjelder studenters livssituasjon. Norske studenter må fremdeles finne seg i å bo i dårlige og dyre hybler. Det er fremdeles for få studentboliger, og den såkalte heltidsstudenten er fremdeles en fjern ønskedrøm, som ikke kan bli realisert før det gjøres noe med studentenes økonomiske situasjon.

data.

Dårlig tid, sier du? vegard bergheim Nyhetsjournalist

Da jeg var mindre og ifølge mamma brukte litt for mye tid foran dataen, teipet hun et dikt opp på dataskjermen.

Jeg kunne ikke unngå å se det hver gang jeg satt meg ned. Det siste verset gikk slik: Slik jaga han gjennom livet utan å få det fatt.

Ei glede sprang etter på vegen, men nådde han aldri att.

— Jan Magnus Bruheim.

Til slutt kunne jeg diktet utenat. Men jeg ignorerte både diktet og mamma, og satt der foran dataen allikevel, og jeg gjør det fremdeles. Et lite nerdestempel har du kanskje allerede gitt meg, og følgende informasjon kan vel derfor neppe skade mitt rennommé: Jeg installerte et lite program som kartlegger databruken min. Etter et år satt jeg der fortsatt, men nå med et dystert faktum foran meg på skjermen:

Jeg har brukt 36 døgn og 15 timer foran dataen på et år – og det var kun med laptopen. Jeg har enda ikke fortalt det til mamma, og jeg kommer ikke til å gjøre det heller.

begynne å lure på hva bestefaren din brukte tiden sin på. Vi gjør selvsagt mye fornuftig foran skjermene, og studiene krever det. Men vi gjør saktens mye ufornuftig også. Og det går kanskje an å begrense seg litt.

Det å sitte foran dataen er kanskje ikke å «jage gjennom livet» slik diktet Men hva kan vi gjøre, da? I stedet for sier. Men det er kanskje samtidig sånn å se på bilder fra festen hvor det er én når du sitter foran skjermen, at de gle- vi kjenner så godt at vi gir ham et smil og går videre hvis dene som springer vi møter ham i et ter på vegen Vi gjør mye fornuftig byen. Han vi la ikke når deg att – foran skjermene, men vi til for at vi skulle selv om du sitter i passere 500 ro. For ærlig talt, gjør saktens mye ufornuftig «venner». Skal vi 36 døgn? Legger også gå tur i skogen da, jeg til den tida jeg har brukt foran andre skjermer, så har liksom? Sitte og prate sammen? Høre jeg sikkert bikka to måneder. To av tolv. på radioen? Eller lese en bok, kanskje?

Det tristeste av alt er at jeg mistenker Ikke vet jeg. min tidsbruk å være svært representativ. Det er programmet jeg installerte Mamma har ikke hengt opp diktet på som gjør meg til nerd, ikke tallene jeg skjermen jeg sitter bak nå, men det er kanskje på tide å henge det opp selv. De fikk fra det. største gledene i livet finnes nok ikke Med andre ord: Jeg anslår at du også på en skjerm. Og plutselig står du der, bruker over to måneder i året foran en «studd over stav, og spør: Kva har livet eller annen skjerm (jeg har Statistisk gjeve, og kvar har det vorte av?»

Sentralbyrå i ryggen). Da kan du

Studvest skrev tidligere i høst om at • NSO fikk krass kritikk av Simen Tallaksen,

ansvarlig redaktør i studentavisen Universitas. «NSO sliter med noe som kan oppsummeres med tre U-er: De er ufarlige, usynlige og uviktige», sa Tallaksen.

Derfor ønsker vi debatten om hvilken profil NSO skal ha velkommen, og hvilke fanesaker det skal satses på. Og vi håper studenter flest tar del i denne debatten og bidrar mer aktivt til å gjøre NSO til en enda sterkere interesseorganisasjon.

Studenter er en flyktig samfunnsgrup• pe. Man er student i noen få år, da man

Tips oss! tips@studvest.no

Foto: jarle hovda moe

bryr seg mye om studentsaker, men etter endt utdanning blir andre saker viktigere. Vi er ingen viktig politisk gruppe, og det synes ofte når politikerne gjør vedtak. Derfor trenger vi en sterk og samlet røst som kan tale vår sak. For å få til en enda større satsing på høyere utdanning og en bedring for studenters livssituasjon er det viktig med et farlig, synlig og viktig NSO.

Uken som gikk. Underholdning på Torgallmenningen mandag. Noen ganger er det mer spennende enn andre å se på maling tørke.

STUDVEST

9. november 2011

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Foreleserne har tilsynelatende ikke fått med seg at heltidsstudenten er død. Nettopp derfor bør de

kjempe for en gjenopplivning.

Det akademiske misforhold astrid hauge rambøl Kulturjournalist

– Å, så du jobber og st u-

derer? Har du tid til det, da?

Spørsmålene kommer fra en foreleser, og stilles til en av mine medstudenter. Studvest og andre studentmedier, men også rikspressen, har utallige ganger belyst problematikken rundt den døende heltidsstudenten. Det er problematisk at dette ikke har nådd de øverste rekker.

Det er mulig at denne foreleseren representerer en liten andel uopplyste professorer, men resten av staben viser ikke mye forståelse gjennom undervisningsopplegg de heller. Pensum er til stadighet tre tusen sider, noe som i et tre måneder langt semester medfører 50 sider hver dag. Dette høres helt overkommelig ut, for en heltidsstudent. I tillegg presenterer optimistiske, men tilsynelatende også uvitende, forelesere tilleggslitteratur i hytt og pine. Mange skulle nok gjerne ha lest dette pensumet, men de færreste finner plass til det når hverdagskabalen skal legges.

Ingrid Foss Ballo skrev for noen uker siden «Den ufine Historien om Studenten» på Studvests debattsider, og vakte åpenbart oppsikt. Historien forteller om foreleseres holdninger til den late og passive studenten, som tidvis verken kan eller vil lære.

Det er noen år siden de fleste av universitetets og høyskolens forelesere studerte. Situasjonen har endret seg betraktelig. Da jeg begynte på universitetet for tre år siden ble det opplyst om at

sumliste. Det er nyttig kunnskap å vite hvordan man behandler store mengder informasjon, men er dette en tilfredsstillende Jeg er ikke alene om å være situasjon? Høyere utdanning frustrert over at studieresultater skal ikke bare være en strategisk i større og vei til gode større grad Jeg er ikke alene om å resultater, bestemmes det bør være frustrert over at av tiden også innestudieresultater i større og som er tilbære faglig g j e n g e l i g , større grad bestemmes av engasjef r e m f o r tiden som er tilgjengelig, ment og e v n e r o g fremfor evner og interesse akademisk i nteresse. d a n ne l s e.

I løpet av en bachelorgrad ved Dette vanskeliggjøres av dagens Det samfunnsvitenskapelige krav. fakultet er noe av den nyttigste lærdommen jeg sitter igjen med å Det er problematisk når utdanvelge selektivt fra min egen pen- ningsinstitusjonene ikke tar stu-

dentenes nye situasjon på alvor.

Hvis mengden blir for uoverkommelig er det forståelig at motivasjonen sy n ker. Nå r spr i ket mellom forventninger og tilgjengelig tid er så stort, velger stadig flere av mine medstudenter bort deler av utdanningsopplegget, enten det er forelesning, seminar eller deler av pensum. Dette bør bekymre ledere og forelesere ved samtlige utdanningsinstitusjoner, og bør motivere dem i like stor grad som studentene til å jobbe for økt stipend og en tilbakevendende heltidsstudent.

– Universitetsrangeringene vi nå har er problematiske fordi de rangerer meget komplekse institusjoner langs en endimensjonal skala

– Senterpartiet er blitt veldig usynlig i regjeringen

– Det skulle bare mangle, for jeg har jo vært dau

Sandra Nygård Borch, nyvalgt leder i

Carl-Erik Torp syntes det var en ære å

– Ved forrige finanskrise handlet det om å redde banker. Nå handler det om å redde land

Senterungdommen, mener Senterpartiet

bli kåret til «Årets profil» i Tippeligaen av

Jens Stoltenberg mener at olje-

ikke bør sitte i regjering for enhver pris.

NISO. (TV 2)

pengene ikke skjermer oss mot euro-

Ole Petter Ottersen, rektor ved

(Klassekampen)

det ble forventet at man brukte rundt 40 timer i uken på studier.

På høyskole er det vanlig med forelesninger fra 9 til 15 hver dag.

Forventet tidsbruk tilsier altså at studentene er fullfinansiert. Det er ikke tilfelle.

For en tid siden fortalte Elling Borgeraas fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) at stadig flere med høyere utdanning fører til økt konkurranse på arbeidsmarkedet. Vil man stille godt rustet når man tar steget ut i arbeidslivet må man derfor ha gode karakterer, arbeidserfaring og kunne vise til engasjement fra frivillig arbeid. Det kan høres latterlig ut at studenter i tyveårene

føler seg fanget i «tidsklemma», men det gjør det ikke mindre problematisk.

Illustrasjon: ida woldsund

Sitert.

– Det var et galehus.

Jeg tror Bono gjorde oss gærne Adam Clayton, bassist i U2, forteller om da bandet delte et hus i Los Angeles på slutten av 1980-tallet. (Dagbladet)

Universitetet i Oslo, er skeptisk til universitetsrangeringer. (Stavanger Aftenblad)

krisen. (Aftenposten)

4

9. november 2011

NYHET Fire på høyden 1. Har du opplevd å ha en dårlig foreleser?

2. Hva syns du UiB bør gjøre med forelesere som holder forelesninger av dårlig kvalitet?

STUDVEST

Vil gjera kinautdanning gratis

Studenttinget i Trondheim vil gi studentar som fullfører ein heil grad i vekstland fullt stipend, • melder Under Dusken. Med vekstland meiner dei hovudsakleg Brasil, Russland, India og Kina. Leiar

for Studenttinget, Per Martin Sandtrøen, seier at dei no ønskjer å fremja forslaget gjennom Norsk studentorganisasjon, og dermed får det inn i neste års statsbudsjett. Leiar for Norsk studentorganisasjon, Kim O. Kantardjiev, er derimot usikker på om dette er den rette framgongsmåten. – Det er eit veldig ulikt utdanningssystem samanlikna med her heime, og det må leggjast endå meir til rette for studentane, seier han til Under Dusken.

– Dårlige forelesere beløn

Kristian Wederhus (19) europastudier 1. Ja, en har slitt med å formidle fagrelevant informasjon.

2. Jeg tenker at de burde hatt kursing, hvor de fikk en prøve én gang i året for å kvalitetssikre undervisningen.

Astrid Øydne Bauge (24) sammenliknende politikk 1. Ja. 2. Foreleserne burde kurses, og man burde øke bevisstgjøringen rundt problematikken. En mer åpen dialog mellom studenter og forelesere ville sikkert også hjulpet.

Mats Engdal Johansen (20) historie 1. Ja. Flink og kunnskapsrik, men lite fengende.

2. Sørge for at de får et oppdatert kurs. De beste foreleserne er de som underviser i spesialiseringsemner, de er engasjerte og har engasjerte studenter. I et stort fag som ex.phil. kunne de gjerne premiert innsatsen.

Tore Sandvik Monsen (21) medievitenskap 1. Ja, hovedsaklig på grunn av lite engasjement og dårlig bruk av PowerPoint.

2. Universitetet burde kurse foreleserne mer, og premiere gode forelesere. De som engasjerer seg mer får nok også mer ut av undervisningen, både for sin egen og studentenes del.

1: SYSTEMSVIKT. Professor i universitetspedagogikk, Arild Raaheim, mener dagens evalueringsmetode ikke fungerer når det kommer til å følge opp gode og dårlige forelesere. 2: premiere de som gjør det bra.

Gjentatte negative tilbakemeldinger fra studentene får ingen andre konsekvenser enn at foreleseren får mer tid til forskning.

Tekst: yvonne røysted ida kvilhaug sekanina Foto: øyvind s. stokke-zahl

– Det er fremdeles slik at forskning blir mer verdsatt både fra universitetene og fra hver enkelt ansatt, sier Arild Raaheim, professor i universitetspedagogikk ved Universitetet i Bergen (UiB).

En del av det å ha universi-

tetsstatus ligger i tilbudet om forsk n ingsbaser t under v isning, der foreleserne er aktive forskere. Likevel er det mange som ikke trives i undervisningsrollen.

Raaheim er ansvarlig for den pedagogiske kursingen av de ansatte ved universitetet, og stiller seg kritisk til holdningene knyttet til kvalitetssikringen av undervisningen.

Kritisk

Studentene har mulighet til å evaluere hvert enkelt emne mot slutten av semesteret.

Etter dette skjer det ingenting.

Tilbakemeldingene blir ikke

tatt opp med den ansatte, uanSorteberg. sett utfall.

– Foreleseren belønnes for Raaheim er sterkt kritisk til å gjøre dårlige forelesninger, evalueringsmetoden og kaller forteller Sorteberg. den bortkastet, R a a h e i m da den eneste mener syskonsekvensen Når en foreleser temet verken for foreleserne gjentatte ganger får følger opp de er at de blir tatt dårlige tilbakemeldinger då rlige eller ut av under- bør det få konsekvenser gode forelevisningen hvis Arild Raaheim, professor i universitetsserne. tilbakemeldin- pedagogikk, UiB. – Når en foregene er dårlige leser gjentatte over en lengre periode. ganger får dårlige tilbakemel – Dette er en feig holdning dinger bør det få konsekvenser. fra systemets side, sier han og Dette gjelder også de som er får støtte fra «årets foreleser» flinke. De bør belønnes for gode på Det matematisk-naturviprestasjoner. tenskapelige fakultet, Asgeir

STUDVEST

5

9. november 2011

Vedgår plassproblem

Renoverer Muséplass 1

om kunst- og kulturfaga på Høgskolen i Bergen (HiB). Rektor ved HiB, Ole Gunnar Søgnen, tok opp plassproblemet i det nye høgskulebygget, og på bloggen hans fortel han at Aasland uttalte at tomtearealet nord for byggetomta vil bli sikra for høgskulen sitt utvidingsbehov i framtida. Dette har vore ein viktig sak for HiB. Søgnen omtalar Aasland sine utsegn som «viktige avklaringar» på bloggen.

skal huset mellom anna få nytt tak, nye kontor og gjera om underetasjen til møteromsfløy, fortel overingeniør Damian Flores ved Eigedomsavdelinga til UiB til På Høyden. Renoveringa har eit totalbudsjett på 55 millionar kroner, og omfattar også glasheis mellom etasjane og kontor i tårnet med tilgong via ei spiraltrapp. Medan renoveringa pågår held UiB-leiinga til i Harald Hårfagres gate 1.

Tora Aasland har innrømt at HiB ikkje får plass til alle studentar og tilsette i nybygget på Kronstad.

• Det kom fram i samband med at ministeren for forsking og høgare utdanning, deltok på ein konferanse

Har du lurt på kvifor det er sett opp eit svært stillas over Muséplass 1? Bygget som husar kontora til • heile universitetsleiinga er under renovering, og skal stå ferdig neste haust. – Fram til september 2012

nes med mindre undervisning Emneevaluering skal omfatte: • Studentevalueringer av emnet Hovedresultatene fra studentevalueringen og eventuelle konsekvenser av disse skal gjøres tilgjengelige for studentene så snart resultatene er klare.

• En vurdering av hvorvidt framdriften og opplegget for emnet samsvarer med de målene som er fastsatt.

• Omtale av arbeidet med oppfølging av tidligere evalueringer.

• Minst en tredjedel av de emnene som det blir undervist i skal evalueres.

Kilde: Håndbok for kvalitetssikring av universitetsstudia

Obligatorisk kursing • De ansatte ved Universitetet i Bergen er pålagt å gjennomføre et kurs i pedagogikk som teller 20 studiepoeng.

Tellekant-systemet • Brukes til å måle forskningsaktivitet på institusjonsnivå i form av dokumentert vitenskapelig publisering.

• Systemet inngår som én av fire indikatorer i den resultatbaserte fordelingen av forskningsmidler mellom lærestedene.

1

Kilde: Universitetet i Bergen

2

: engasjert. Asgeir Sorteberg, førsteamanuensis i geofysikk, ble nylig kåret til årets foreleser på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Han syns det er et godt tiltak å

Hull i CV-en

Ingrid Foss Ballo, leder for Fagog forskningspolitisk komité i Norsk studentorganisasjon, er kjent med problematikken. I en kronikk i Studvest nr. 27 skriver hun blant annet at foreleserne først og fremst anser seg som forskere, og at undervisningen kommer i annen rekke.

– Ved ansettelser er det forskningen som vektlegges, og det anses ofte som hull i CV-en hvis man har prioritert undervisning, sier hun.

Sorteberg forteller at de ansatte kommer bedre ut av en vurdering uten undervisning, der det har vært fullt fokus på

forskningen. Man blir ikke vur- hverandres forelesninger, sier dert etter produksjon av doktor- hun, og legger til at det ved a nerkjente g rad st ude nte r un iversitet og kurs man har som Oxford holdt.

Ved ansettelser og Ha r va rd – Je g s y n s anses det ofte som hull er de beste dette er et paraforskerne doks, som kan i CV-en hvis man har som også er være litt av for- prioritert undervisning Ingrid Foss Ballo, leder for Fag- og forskningsde beste foreklaringen, sier politisk komité i NSO. leserne. han.

Ifølge Ønsker oppfølging Ballo er holdningene i ferd med Ballo mener det er et lederansvar å snu, men det er fortsatt et å følge opp hver enkelt ansatt. stykke igjen å gå. Raaheim er – Man må skape en kultur enig i dette. for læring, og ma n ka n for – Flere og flere er opptatt av eksempel oppfordre de viten- at studentene skal få god underskapelig ansatte til å gå på visning. Man kan ikke lenger si

høyt at man ser på undervisning som unødvendig, sier han.

– Svært uheldig

Sorteberg mener det er en viktig del av jobben å lære andre det man selv kan.

– Det som gjør universitetet så spesielt er den forskningsbaserte undervisningen, og det er vanskelig å se at denne kvaliteten blir opprettholdt dersom man ikke skulle undervise, sier han.

– Man må selv se nytten av at andre skal lære noe. Hvis ikke må man selv vurdere om man er på rett plass når 45 prosent av stillingen går til dette.

Leder for Studentparlamentet ved UiB, Livar Bergheim, syns det er svært uheldig dersom de ansatte ikke blir fulgt opp etter dårlige evalueringer.

– I følge UiBs håndbok for studenter, har studentene krav på å få t i lba kemeld i ng på evalueringene som blir gjort for å forbedre undervisningen, sier han og legger til at dette er noe Studentparlamentet jobber for at skal skje ved hele UiB. Universitetsledelsen har ikke vært tilgjengelig for kommentar.

Dro heller til utlandet

6

9. november 2011

STUDVEST

NYHET

Valgte vekk norsk utdanning

fornøyd utflytter. Anita Bekken var fornøyd med studieopplegget da hun studerte ved UiB. Men så flyttet hun til England og merker stor forskjell. – Her vil professorene gjerne høre fra studentene, forteller hun.

Anita Bekken mener hun får bedre oppfølging fra professorer i England enn i Bergen.

UiB ser at de har en utfordring.

Tekst og foto: eivind flobak

Da A n it a B ek ken st uder te årsstudium i psykologi ved Universitetet i Bergen (UiB) hadde hun et klart mål – å bli psykolog.

Til tross for stort faglig engasjement ble utfordringen om å komme gjennom nåløyet i det vanskeligste laget. Av 700 studenter blir kun 41 tatt opp til profesjonsstudiet i Bergen.

– Forelesningene i Bergen kunne være veldig bra, men med så mange studenter i forelesningene var det fort gjort å havne langt bak i salen. Da jeg studerte på UiB syns jeg opplegget var godt, men når jeg ser tilbake ser jeg at det ikke kunne vært en dårligere ordning.

UNIVERSITY OF ESSEX • Rangert som nummer ni i Storbritannia på Research Assessment Exercise (RAE, 2008) sin liste over forskningskvalitet ved universiteter.

• Blant topp 20 av britiske universitet med høyest antall fornøyde studenter.

• Tilbyr et bredt studietilbud innen medisin, humanistiske fag, teater, natur- og samfunnsvitenskap.

• Flere enn 130 studenter er fra Norge.

• Over 11 000 studenter totalt.

Psykologistudenten så derfor mot Storbritannia for alternative muligheter for å realisere drømmeyrket.

Større læringsutbytte Ved University of Essex der hun nå studerer til en bachelorgrad i psykologi, opplever Bekken at hun lærer mye mer enn det hun gjorde under studietiden i Bergen.

Klassene er delt inn i mindre grupper, og professorer følger opp studentene gjennom hele året.

– Ved UiB var det bare én innlevering i løpet av semesteret, her i England er det flere gjennom hele året. Hovedforskjellen fra det å studere hjemme er den tette oppfølgingen vi opplever gjennom året, og all undervisning foregår i mindre grupper, forteller Bekken.

– Det er viktig for oss å levere utmerket undervisning til våre studenter. Alle akademisk ansatte hos oss jobber stadig med å forbedre sin undervisning, forteller hun. Førsteårsstudenter blir også oppfordret til å ta del i forskningsprosjekter ved universitetet.

Viserektor ved UiB, Kuvvet Undervisning høyt prioritert Atakan, forteller at universitetet En evaluering gjennomført av til enhver tid er fokusert på å Research Assessment Exercise bedre studiekvaliteten. Ved å se (RAE) viser at hele 22 prosent av på resultater og erfaringer fra stuuniversitetets forskning regnes dentene vil de forbedre undervissom ledende i verden. ning og vurdering.

Dr. Silke – Internt har vi Paulmann satt opp en komité fra Det psy- De vil gjerne høre fra som jobber med å k o l o g i s k e studentene. Det er til og ha et overordnet fakultet ved med opprop i forelesning- blikk på kvaliteten U n i v e r s i t y ene, selv om oppmøte er ved utdanning. o f E s s e x , frivillig Vi er glade for å forklarer at få både positive Anita Bekken (23), student. de selvsagt og negative tilbaer stolte over kemeldinger, for posisjonen innen forskning, men vi vil til enhver tid forbedre vår at undervisning og oppfølging kvalitet som utdanningsinstituav studentene samtidig er svært sjon, opplyser han. viktig.

Individualisert oppfølging Den norske studenten trekker frem rådgivningstjenesten ved det engelske universitetet som et av de beste tiltakene for oppfølging av studentene. Hver student får en personlig rådgiver, som også arbeider som professor og foreleser ved universitetet.

– Våre akademisk ansatte tilbyr individualisert akademisk og personlig støtte for studentene, forteller Paulmann.

– De vil gjerne høre fra studentene. Det er til og med opprop i forelesningene, selv om oppmøte er frivillig. Hvis du har mye fravær vil studieveileder ta kontakt for å høre om alt er i orden, forteller Bekken.

Atakan forteller at UiB er opptatt av å utøve en god oppfølging for deres studenter, men innrømmer at dette varierer mellom de ulike studietilbudene.

– Det er en utfordring når vi på den ene siden har et økende antall søkere ved våre studietilbud, men har et begrenset budsjett å rutte med, sier Atakan.

STUDVEST

7

9. november 2011

NYHET

NY VENTILASJON. Muggsopp er et utbredt problem hos studenter. I dette kollektivet i Allégaten sparkler Kluk Marian det nye ventilasjonsanlegget som er installert for å få bukt med muggsoppen beboerene har vært plaget med. Bildet har ingen direkte tilknytning til saken.

Studenter risikerer å spare seg syke Charlotte Josefsen levde to år med muggsopp. Dårlig økonomi og et trangt boligmarked gjør studenter spesielt utsatt for muggrelaterte sykdommer.

Tekst: NORA LINDTNER Foto: marie havnen

– Det var lett å se at leiligheten var fuktskadet. Det var svarte flekker på kjøkkenbenken, luft mellom tapeten og skadedyr på badet, forteller Charlotte Josefsen.

I to år bodde Josefsen i leiligheten sammen med to venninner mens hun studerte på BI. – Huseier sa det var fuktskader, og malte over muggsoppen som vokste på det ene rommet. Ingen permanente tiltak ble gjort for å fjerne fukten.

Vi fikk bare beskjed om å lufte oftere og bruke en lufttørker, sier hun.

Sykdomsfremkallende Muggsopp oppstår overalt hvor det er fukt i tre til fire dager og kan gi allergi, astma, irriterte slimhinner og luftveisinfeksjoner, opplyser Arve Bang, over-

Fakta om muggsopp • Muggsopp blir utløst av fukt, men trenger også riktig temperatur, mat og oksygen for å kunne oppstå.

• Muggsoppen kan vokse med en temperatur helt ned til fire minusgrader, og spiser alt organisk.

• Muggsopp forsvinner ikke ved vask.

• For å fjerne muggsoppen permanent må man stanse fuktilgangen og kaste alle materialer som har vært i kontakt med muggen.

Kilder: Ernst Wannemacher fra mugg.no.

lege ved Helsevernetaten.

– Man føler seg rett og slett syk, forteller Bang.

En konstant eksponering av muggsopp over lenger tid øker sjansen for permanente plager, og med svært høye mengder kan man utvikle lungesykdommer.

Ved alvorlige tilfeller kan man bli innlagt på sykehuset for behandling, selv om de fleste symptomer pleier å forsvinne av seg selv når man ikke lenger er eksponert for soppen.

Før Josefsen flyttet inn i leiligheten var hun allerede plaget av astma og svakt immunforsvar, noe som ikke ble bedre av å leve

i en fuktskadet leilighet.

– En gang ble jeg sendt på sykehuset med bronkitt, og ble fortalt at muggsopp kunne være en årsak til sykdommen.

Få alternativer 22 prosent av nybygg får fuktskader innen ett år. Bang mener at dårlig økonomi kombinert med et stramt boligmarked gjør studenter spesielt utsatt for muggsopp. Innestengt lukt og synlige fuktskader på veggene som svarte flekker, er en sterk indikator på at boligen er angrepet av mugg.

– Da bør man flytte med en gang, advarer han.

Allerede da Josefsen først flyttet inn kunne hun se at leiligheten var skadet av fukt.

– Jeg visste hva jeg bodde i, men grunnen til at jeg ble der i to år var fordi det er vanskelig å finne et nytt sted å bo, spesielt når jeg ikke jobber ved siden av studiene.

Dårlig bruk – Mugg og fuktskader er en mangel i leieforholdet, sier Anne Mette Hårdnes, advokat i Leieboerforeningen.

Hun forteller at det er huseiers ansvar å utbedre dette alt etter

hva fagfolk mener er nødvendig, for at muggen ikke skal komme tilbake. I de tilfeller hvor det er leieboerens bruk som har forårsaket skaden, er det leieboeren som har ansvaret.

En gang ble jeg sendt på sykehuset med bronkitt, og ble fortalt at muggsopp kunne være en årsak til sykdommen Charlotte Josefsen, student.

Josefsens tidligere huseier mener at fuktskader ikke er uvanlig i en by som Bergen og at

skaden i leiligheten hovedsaklig skyldes dårlig bruk av boligen.

– Det er vanlig at studenter som vil spare strøm verken lufter eller varmer opp leiligheten. Kondensfuktighet som ikke luftes ut, er også grobunn for mugg.

I 2010 ble leiligheten gjennomgått av en fagperson som konkluderte med at det var mugg i det ene rommet, men ikke for høye målinger av fukt i boligen.

Muggsoppen ble da håndtert og det ble kjøpt en lufttørker. I sommer ble boligen renovert, og det ble installert nye ventiler, forteller huseier.

BILLIG. Den fuktskadede leiligheten var både billig og sentral. – Det var grunnen til at jeg flyttet hit, forteller Charlotte Josefsen.

8

9. november 2011

STUDVEST

NYHET

Fra kald krig til het debatt

I år fyller Norsk studentorganisasjon (NSO) 75 år. Jubilanten har gjennomlevd krigsår, fusjonering og terror. Likevel er livsgrunnlaget fortsatt det samme; brennende engasjement.

Tekst: sofie gran aspunvik

sjon, raslet også norske studenter med sablene. Likevel ble aldri tumultene like omfattende her til lands. Folkeavstemningen om EF/EU-medlemskap i 1972 mobiliserte derimot store deler av befolkningen, også studentene, på både ja- og nei-siden.

– I samfunnsvitenskapen og humaniora var det mer motstand mot EU enn i handelshøyskoleog jussmiljøet, forteller Frank Aarebrot, som siden 1977 har vært ansatt ved Universitetet i Bergen. Professoren har fulgt studentmassens utvikling på nært hold, og støtter Stoltenbergs ord om at det står bra til med dagens studentengasjement.

– Nå er det en spennende brytning mellom liberalisme og sosialisme. Studenter leser både Morgenbladet og Klassekampen, for å si det slik.

– En viktig kampsak var å få til en utvekslingsavtale med Sovjetunionen. Vi ble beskyldt for å løpe kommunismens ærend, men lyktes til slutt. Min medstudent på jussen, Torkel Opsahl, dro til Sovjet og russeren Leontin Arkadiev kom hit.

Thorvald Stoltenberg omtaler perioden som leder av Norsk Studentsamband (dagens NSO) som «en annen tid». Året var 1953; – Lite konsekvente ti år før Kennedys udødelige pro- Aarebrot mener imidlertid at klamasjon «ich bin ein berliner», NSO ikke fungerer optimalt i åtte år etter andre vakuumet verdenskrig, 58 mellom poliI politiske prosesser år før terrordatiske kamptoen som har gitt lytter vi gjerne til et s a ke r. H a n navn til en hel tydelig og realistisk savner kontigenerasjon. Og NSO. Deres innspill er nuitet i polinevnte genera- usedvanlig nyttige t i k ken, og sjon er visst en for oss tror mangel i m p o n e r e n d e Tora Aasland, minister for forskning og høyere på stabilitet gjeng, skal vi tro utdanning. i kravene Stoltenberg. Vi gjør NSO til blir tatt på alvor, er flinkere til å en organisasjon som kun er på organisere oss og har evnen til å banen fra sak til sak. påvirke, mener han.

– NSO er et sted der student – På min tid var alt preget enga sjement kom mer f rem av den kalde krigen, blikket var når lokalengasjementet forrettet utover. I dag er student- faller. Problemet er at de virker politikere opptatt av nasjonale lite konsekvente. I forhold til spørsmål, som helse, arbeids- endringer i studielånsrenten er vilkår og pensjon. De unge har de markedsliberalister når renten mer selvtillit, i ordets gode for- synker, men statskapitalister når stand, og også mer kunnskap. renten stiger.

Studentersamfunnenes rolle Sekstiåtteropprør har også påvirket NSO, ifølge Sekstiåtterne blir de kalt, studen- Aarebrot. Da AKP (m-l)’ere «erotene som brant brystholdere, bar bret» samfunnene på 70-tallet, faner med budskap à la «nedsig skygget moderate studenter med atomkrig», hyllet mar- banen og søkte seg til andre arexismen og hadde Maos lille røde naer for studentpolitikk. I 1974 på nattbordet. Inspirert av ill- fikk NSO sin første kvinnelige sinte franskmenn, som i mai 1968 leder i Gerd Liv Valla, og gjennom malte Paris’ gater røde i høylytt 80-tallet ble organisasjonen og til dels voldelig demonstra- gradvis mer aktiv. I 1993 mobili-

1. samme gamle. I 1993 tok studenter til gatene i regi av NSU. 18 år etter kjemper studentenes organisasjon fremdeles for heltidsstudente til Tyrkia. 3. NÅR GJENNOM. Minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, omtaler NSO som slagkraftige. – I politiske prosess

serte 15 000 studenter til demonstrasjon foran Stortinget under parolen «Hernes må fjernes», med krav om mer studentvelferd – et tegn på dreiningen fra globalt til nasjonalt fokus.

– Blir målt i store saker

Nåværende NSO-leder, Kim O. Kantardjiev, kjenner seg igjen i nasjonaliseringen av kampsakene, men påpeker at de også er opptatt av solidaritet og internasjonale spørsmål.

St udvest ble v it ne t i l Kantardjievs første møte med minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland (SV), under fremleggingen av statsbudsjettet tidligere i høst. Til tross for at Kunnskapsdepartementet ik ke hadde pr ior iter t NSO kravene i budsjettet, ble smil og håndtrykk utvekslet i hyggelig passiar i vandrehallen.

– NSO sin gjennomslagskraft blir ofte målt i de store sakene, særlig knyttet til statsbudsjettet.

Men dette er langsiktige målsetninger som vi ikke regner med å få gjennom fra år til år, forklarer Kantardjiev.

Han tror likevel at NSO sin stemme er viktig, både i politikken og blant studenter.

Fusjon og aksjonistcamping

Norsk studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL) var frem til 2009 to separate organisasjoner. Forslaget om sammenslåing ble nedstemt i 2002

NSO gjennom 75 år 1936: Norsk Studentsamband etableres.

1939: Andre verdenskrig bryter ut i Europa.

1940: Nazi-Tyskland okkuperer Norge 9. april.

1940: Studentersamfundet i Oslo oppløses som følge av regimekritiske møter.

1940: Aktive Studenters Forening (ASF) etableres i Bergen.

Organisasjonen var pådriveren bak flere studentinstitusjoner, deriblant «Ånd og Vilje» – dagens Studvest

1941: Rektor Didrik Arup Seip ved Universitetet i Oslo (UiO) arresteres.

1943: Arrestasjonene av studenter og ansatte ved UiO fortsetter, og hele universitetet stenges i november.

1945: Tyskland kapitulerer, krigen er over.

1946: Universitetet i Bergen (UiB) opprettes.

1956: Association of Norwegian Students Abroad (ANSA) stiftes, med støtte fra Studentsambandet.

STUDVEST

9

9. november 2011

NYHET Fire på høyden Hva vet du om NSO sitt arbeid, og hva betyr organisasjonen for deg?

Foto: eirin egge ryan

Arkivfoto: nso

Ida Skibenes (23) utviklingsstudier Jeg vet at de er opptatt av å ivareta studenters rettigheter, særlig i forhold til eksamen, karakterbegrunnelse og klagesaker.

2

Lars Nyre (42) førsteamanuensis ved Institutt for informasjonsog medievitenskap Jeg husker at det var en politisk interesseorganisasjon for studentmassen. Studentpolitikere, fulle av overmot og idealisme, kom med kruttsterke innspill i blant annet Dagsnytt 18, hvor de debatterte heftig i opposisjon mot stortingspolitikere.

Arkivfoto: NSO

1

Arkivfoto: universitas / stephane lelarge

3

n. 2. PÅ TUR. En av tingene Thorvald Stoltenberg (nummer to fra venstre, framme) trekker fram fra sin tid som leder i NSU, er at de fikk til utveksling med Sovjet. Selv dro han bare er lytter vi gjerne til et tydelig og realistisk NSO, sier hun.

og 2006, før man kom til enighet om fusjon. Den «nye» organisasjonen så dagens lys 1. juli 2010, under navnet Norsk studentorganisasjon. Tora Aasland mener sammenslåingen har gjort organisasjonen mer slagkraftig i det politiske landskapet.

– Ka mpen for f lere studentboliger i 2007 og 2008, da aksjonister slo opp telt utenfor regjeringsbygningene, vitner om slagkraft. På grunn av studentenes tydelige stemme ble

1961: Studentsambandet er pådrivere for opprettelsen av Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH).

kravene fulgt opp i regjeringserklæringen.

Boligvekst til tross – studentboligkampen er ikke avsluttet.

Aasland tror at NSO vil tjene på å være konstruktive i sine tilbakemeldinger til politikerne.

– I politiske prosesser lytter vi gjerne til et tydelig og realistisk NSO. Deres innspill er usedvanlig nyttige for oss.

– Lik rett til utdanning

Regjeringen har som mål å opp-

1962: Cubakrisen fremprovoserer demonstrasjoner mot atomvåpen.

1964: Studentsambandet skifter navn til Norsk Studentunion (NSU).

rette 19 000 nye studieplasser innen 2016. Aasland mener det er demokratiserende at flere i dag har tilgang til høyere utdanning. Ministerens mål er like enkelt som det er klart; lik rett til utdanning for alle.

– Dagens studenter representerer et godt gjennomsnitt av befolkningen, selv om det finnes sosiale forskjeller. På 70og 80-tallet var ikke universitetene oppnåelige for den jevne nordmann, poengterer hun og

1968: Det venstreradikale studentopprøret i Paris får ringvirkninger i verden, også i Norge. Opprørets etterdønninger preger også 70-tallet.

1972: Folkeavstemningen om norsk EUmedlemskap engasjerer hele folket.

Nei-siden vant, med et knapt flertall på 53,5 prosent.

avkrefter påstander om at «alt var bedre før». Men hun nikker gjenkjennende til Stoltenbergs karakteristikk av dagens studentpolitikk som mer nasjonalt orientert. Og i lys av eurokrisen ser ministerens ref leksjoner rundt fremtiden unektelig ut til å være realistiske.

– Jeg tror det er viktig at vi ikke unngår de store spørsmålene. Internasjonale problemstillinger kan bli relevante også i studentsammenheng.

1989: Berlinmurens fall engasjerer studenter verden over og trigger til demonstrasjon mot kommunistiske regimer i Øst-Europa.

1993: NSU er for bedre studentvelferd og mot effektivitetsreformer, og arrangerer store demonstrasjoner i ‘93.

Nils Kirkholm Sveingard (20) sammenliknende politikk Jeg aner ikke, har heller aldri hørt navnet. Det kan virke som at de er dårlige på å markere seg for studenter.

Petter Handegard (21) europastudier De arbeider for studentrettigheter. Jeg synes det er bra at noen passer på at vi får det vi har rett på, og at noen er villige til å gi av sin tid for å jobbe for studentene.

2010: NSU skifter navn til Norsk Studentorganisasjon (NSO) som en følge av sammenslåingen av Studentenes Lands-forbund og Norsk Studentunion i april.

10

9. november 2011

STUDVEST

NYHET

PASSER PÅ. – Vi som har vært natteravn har sett så mye dumt at vi har mistet lysten på alkohol, sier Inga Blaha, leder for Natteravnene i Hordaland (t.h.). Fredag var hun på vakt med Ellinor Nimark og Tor Blaha.

Flere vil gjøre Bergen tryggere I helgen var det fire ganger så mange natteravner ute i Oslo.

Det høye tallet på overfallsvoldtekter har også ført til økt engasjement i Bergen.

Tekst: HILDE M. SANDVæR

KRISTINE NæSS THORSEN Foto: anders helgerud

Ei jente går barbent over gangfeltet. T ydel ig sl iten et ter kvelden bærer hun skoene i hendene. Bak henne går en gutt med hette. Gutten tar henne igjen og tar kontakt med jenta.

– Er de to sammen, spør Inga Blaha, leder for Natteravnene i Hordaland.

Hu n b e t r a k te r de m p å avstand.

Jenta stopper ved en dørvakt. I det de begynner å snakke, trekker gutten seg unna, og forsvinner i det jenta går inn.

– Tydeligvis ikke. Det er slike tilfeller vi ser etter når vi vandrer rundt, sier Blaha.

Hun forklarer at arbeidet, utenom å være synlig, blant annet går ut på å passe på at ingen sitter igjen alene og følge folk som trenger det hjem.

Voldtekter i Hordaland • Hittil i år har det vært registrert tolv overfallsvoldtekter i Hordaland, ni av disse har funnet sted i sentrum.

• I 2010 var tallene akkurat de samme.

• Totalt i år har det vært registrert 83 voldtekter.

• I fjor var det registrert totalt 93 voldtekter.

• I de siste ti årene har tallene vært jevnt mellom sju og ti voldteker totalt i månden.

Tar forholdsregler Ved siden av Blaha står seks andre som alle er kledd i gul refleksvest. En av dem er studenten Live Scheie. Hun er med for første gang, og ønsket å engasjere seg nettopp fordi hun ikke følte seg trygg ute om kvelden.

– Jeg følte meg utrygg selv, og ville være med på å få andre til å føle seg tryggere, sier hun.

Ettersom klokken har passert midnatt myldrer byen av folk.

Anette Margrete Basso passerer gruppen på Torgallmenningen.

Sammen med vennegjengen har hun satt kursen mot Café Opera.

Også hun synes situasjonen er ubehagelig.

– Selv i Bergen er jeg livredd.

Mest på grunn av voldtekts-

bølgen i Oslo. Jeg prøver å ikke gå alene hjem og planlegger å ringe kjæresten min når jeg skal hjem, forklarer hun.

På landsbasis var det ved månedskiftet registrert 72 overfallsvoldtekter. I Oslo var det 48 tilfeller, og Bergen er nest mest utsatt med tolv anmeldte overfallsvoldtekter. Sju av dem har funnet sted i sentrum.

Mer engasjement Mens bekymringen har økt hos noen, har engasjementet økt hos andre.

– Vi har blitt nedringt og kontaktet via hjemmesiden vår på

Internett. Lørdag kveld skal for eksempel Kristelig Folkepartis Ungdom være med å vandre i gatene, sier Blaha.

Natteravnene går forbi Den blå steinen. Der står en gruppe ungdommer i gule refleksvester.

De er ikke natteravner, men vil også hjelpe.

– Etter voldtektsbølgen i Oslo vil vi at alle skal føle seg trygge, sier Daniel Dyngen.

Tilstede i mørket Natteravnene går videre opp mot Høyden. Økt fokus på voldtekter gjør at de har prøvd ut nye tiltak.

– Vi har informert våre egne folk om det som foregår i Oslo.

Dessuten går vi mer til steder der det er mørkt, for eksempel i smågater, sier Blaha.

Selv i Bergen er jeg livredd Anette Margrete Basso (29).

– Tror dere at arbeidet deres hindrer voldtekter?

– Det tør jeg ikke svare på. Jeg håper det. Vi har mye fokus på dette nå, sier hun.

– Bergen er ikke Oslo – Det blir hysterisk å sette like mange ressurser inn på arbeid i forbindelse med voldtekter her som i Oslo, sier Rigmor Isehaug, leder for Vold- og sedelighetsseksjonen i Bergen politidistrikt.

Likevel understreker hun at voldtekter blir tatt alvorlig, og at voldtektsanmeldelser blir høyt prioritert med tanke på etterforskning.

– Vi gjør også forebyggende arbeid, ved å prøve å skape rette seksuelle holdninger på skoler og

i sentrum, sier hun.

Også Bergen kommune har økt fokus på voldtekter. Blant annet jobber byrådet med skjenkekontroll for å hindre ulovlig skjenking.

– Bystyret har gått inn for kameraovervåkning, og prosjekter som bedre belysning har blitt gjennomført, sier Hilde Onarheim, byråd for helse og omsorg.

Samtidig mener hun at folk også må ta egne forhåndsregler.

– Man må holde et lavest mulig promille og gå sammen med venner. Dessuten bør man passe på å gå langs belyste veier, og unngå mørke områder.

Isehaug mener likevel det er viktig å ikke være for bekymret.

– Det blir feil når folk i Bergen begynner å skaffe seg voldsalarmer på grunn av det som foregår i Oslo, sier hun.

STUDVEST

11

9. november 2011

NYHET

Ingen fedrekvote til studenter

LITE HJEMME. Når Per Gunnar Solheim er hjemme, er det datteren som er i sentrum. – Men jeg skulle ønske jeg hadde fått fri før og etter fødselen hennes uten å måtte tenke på innleveringer, sier han.

I dag har yrkesaktive fedre krav på tolv uker permisjon forbeholdt seg og barnet.

Studentfedrene har ingen.

Tekst: CAROLINE VICTORIA VåGE Foto: jin sigve mæland

Per Gunnar Solheim synes hverdagen som ingeniørstudent og far er utfordrende. For ni måneder siden kom lille Michelle til verden, og Solheim fikk avslag fra NAV om å ta ut fedrekvote, tidligere kjent som pappapermisjon.

For å kunne ta ut fedrekvote må begge foreldrene ha vært yrkesaktive med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de

siste ti månedene før vedkommendes uttak av foreldrepenger tar til.

Dette betyr at mange studenter står uten rett til fedrekvote, en ordning som en rekke ganger har vært utvidet med tanke på fedrenes rett til omsorgstid med barnet.

– Jeg skulle ønske jeg hadde fåt t no e n u ke r forb e holdt Michelle og meg. Da kunne jeg fått tid til å bli bedre kjent med henne. Jeg har gått glipp av mye, blant annet hennes første skritt med støtte, forteller Solheim.

S a mboeren t i l Sol hei m, Therese Gatland Andersen, forsøker å oppdatere med videosnutter av Michelles mestringer, men føler ikke at dette blir like spesielt.

Følg med på

Merkelig ordning Leder i Norsk studentorganisasjon, Kim O. Kantardjiev, synes det er merkelig at studentfedrene ikke inkluderes i fedrekvoten.

Problemstillingen har han tidligere tatt opp med politisk ledelse, og har god tro på at dette kan løses.

– Jeg blir overrasket hvis det er greit å unndra studenter i dette.

Dette vil løses, men kan ta tid og må løses i statsbudsjettet, sier han.

Nestleder i Kristelig folkeparti, Dagrun Eriksen, mener studentfedrenes rettigheter bør utvides fremfor jobbfedrenes fedrekvote.

Hun mener det er viktig at far har god kontakt med barnet, uavhengig av om han er i jobb eller studerer.

Eriksen er sikker på at ordningen vil endres.

– Mangelen på logikk og rettferdighet er såpass stor at stadig flere vil oppdage dette og prioritere en endring, sier hun. Ønsker endring Andersen ønsker mer tid med hele familien hennes samlet. Når pappa kommer hjem fra skole eller jobb, er det leggetid for lille Michelle.

– Mor er viktig for barnet det første året, men det er verdifullt at far også er tilstede, sier hun.

Hun håper på en fedrekvote for studentfedre som ligger på et par uker, der resten av de nå tolv ukene kan fordeles mellom mor og far etter behov.

Barne- og likestillingsdepartementet var ikke tilgjengelig for kommentar.

STUDVEST.no

Fedrekvoten • Fedrekvoten, tidligere pappapermisjon, er en betegnelse på perioden av foreldrepengeperioden som bare kan tas ut av faren. Dersom han ikke tar den ut, faller den bort.

• I løpet av ukene mottar faren 100 prosent av tidligere inntekt. For at far skal kunne ta ut fedrekvote, må begge foreldrene har opparbeidet rett til foreldrepenger.

• Fedrekvoten ble innført i 1993, og har siden da vært utvidet en rekke ganger. Fra 1. juli 2011 ble den økt fra ti til tolv uker.

• Mødrene har en lignende kvote på tre uker før fødsel og seks uker etter, som kun er forbeholdt moren.

12

9. november 2011

STUDVEST

AKTUELT

Ein farleg livsstil Eksperten GUNNAR MELLGREN • Professor i hormonsjukdommar ved Institutt for indremedisin ved Universitetet i Bergen.

DIABETES MELLITUS • Hormonsjukdom som inneber mangel på insulin, eller at insulinen ikkje verkar.

• Type 1 vil seie øydelegging av dei insulinproduserande cellene.

• Type 2 er ein stoffskiftesjukdom som gjer at sukkernivået i blodet er for høgt fordi insulinet ikkje verkar.

• Kvart år blir mellom 6000 og 7000 nordmenn råka av diabetes. 600 får type 1-diabetes. Resten blir råka av type 2diabetes.

• Rundt 25 000 nordmenn har type 1-diabetes.

• Rundt 350 000 nordmenn har type 2-diabetes.

bekymra. – Diabetes kan utvikle seg over tid, og verdas diabetesdag vil vere viktig for å gjere folk merksame på dei langsame endringane ved kroppen vår, seier professor Gunnar Mellgren.

Årleg blir over 6000 nordmenn råka av diabetes. Professor i hormonsjukdommar, Gunnar Mellgren, forklarer kva sjukdommen inneber.

Tekst: inger marie lien Foto: jarle hovda moe

Kva er diabetes?

Diabetes er ein hormonsjukdom der ein anten har absolutt eller relativ mangel på insulin, som gjer at kroppen ikkje klarer å regulere blodsukkeret sjølv.

Type 1-diabetes vil seie at ein har mangel på insulin, medan type 2-diabetes inneber at insulinet ikkje verkar godt nok. Type 1 er mest vanleg hos unge, men vil kunne inntreffe i andre aldersgrupper også.

Dersom ein får for mykje insulin, og blodsukkeret går for langt ned, vil ein få føling. Ein kan begynne å kaldsveitte og få hjartebank. Vidare kan ein også få bevisstheitstap. Føling behandlast med sukker for å få opp att blodsukkeret på normalt nivå.

Kor utbreidd er sjukdommen?

Ein reknar med at ein til fem

prosent av Norges befolkning har kjent diabetes. Nesten like mange kan ha type 2 utan å vite det. I England reknar ein med at ein fjerdedel av dei som blir født i dag, vil utvikle diabetes på grunn av fedme, feil kosthald og for lite fysisk aktivitet. I Norge er ikkje tala så dystre, men ein må likevel overvake sjukdommen nøye, spesielt med tanke på at over 20 prosent av den norske befolkninga har fedme. Ved BMI på 30 har ein person fedme, og om ein person har ein BMI på 40, kan han eller ho vere kandidat for fedmeoperasjon.

Kor farleg er sjukdommen?

Følgesjukdom ma ne som t il dømes hjarte- og karsjukdommane er alvorlege og farlege.

Personar med diabetes er utsett for desse sjukdommane fordi spesielt type 2-diabetes heng saman med overvekt. Eg vil ikkje kalle diabetes sjølvforskyldt, det handlar heller om at vi treng ei samfunnsendring for å bevisstgjere at kosthald og fysisk aktivitet er viktig for å motverke utvikling av diabetes.

Kor dyr er denne sjukdommen for samfunnet?

Den er veldig dyr for samfunnet, og det er eit vanskeleg regne-

stykke fordi det heng saman med tablettar og insulin, og det har forventa levealder. Det handlar også kome nye medikament dei nok om mange millionar. Alt siste åra. Nokre pasientar brukar utstyret ein må ha for å måle óg insulinpumpe. Sjølv om det blodsukkeret, kostar mykje. går an å behandle følgjesjukdomMedisinen til kroniske sjuk- mane som hjarte- og karproblem, dommar vil alltid vere dyr, fordi eller nyresjukdom, er det aldri ein må bruke ønskjeleg for ein dei konperson å ha slike Mange tenkjer nok stant, og ofte s j u kd o m m a r. he i le l ive t. ikkje over kva som Det er viktig å M a n g e m å skjer 20-30 år fram i vere klar over tidleg ut av livet når dei er unge at utbreiinga av arbeidslivet, type 2-diabetes og dermed taper samfunnet ville vore mindre om ein hadde arbeidskraft. Mange av føl- eit betre kosthald og meir fysisk gjesjukdommane inneber dyr aktivitet. Mange som slankar behandling, som til dømes dia- seg, eller gjennomgår fedmeolyse ved nyresjukdommar. perasjon, vil ofte klare å bli kvitt diabetes type 2.

Tar folk for lett på sjukdommen?

For personar som er i faresona vil mykje av jobben liggje i å forhindre sjukdommen. I forhold til diabetes er det seinkomplikasjonar som er farlege. Mange tenkjer nok ikkje over kva som skjer 20-30 år fram i livet når dei er unge, men det er dei langsiktige og langsame endringane som bør førebyggjast.

Kva behandling finst?

Det er fleire typar behandling.

Livstiltak er spesielt v iktig ved type 2-diabetes. Så har ein

Verdas diabetesdag blir arrangert 14. november, kvifor er dette ein viktig dag?

Det er viktig med bevisstgjering rundt denne sjukdommen, spesielt fordi den er noko vi kan gjere noko med. Førebyggjing og riktig behandling vil ha stor betydning. Endringar i samfunnet vårt som påverkar livsstilen vår, må nok til dersom vi skal kunne påverke ein så stor andel av befolkninga. ­

Forfulgte aktivister

Illustrasjon: Hanne kristin lie

m

14

Portrett. Det er farlig å være talsmann for mennesker som blir drept, voldtatt og fengslet på grunn av sin legning.

Frihetens pris NORA KRISTINA EIDE Tekst

andreas kleven rasmussen Foto

Det er onsdag ettermiddag og Hotel Norge er stille.

En mann kjemper en tapt kamp mot sitt stigende hårfeste og blar gjennom dagens BT, resepsjonisten pirker dovent på en bunke papirer og kaker leppestift på en smal trutmunn, turistene ruller inn kofferter med joggebukser og gjesp. Ingen av dem vet at det sitter en mann i livsfare to etasjer over hodene deres.

– Situasjonen er veldig farlig akkurat nå. Bare det å gå på gata er livstruende. Jeg ser meg konstant over skuldra i tilfelle noen prøver å angripe meg. Jeg må alltid holde meg sammen med andre, jeg kan aldri være alene. Livet mitt er som et fengsel, forteller Frank Mugisha.

Mugisha er homofiles ansikt og stemme i Uganda. Han er leder for Sexual Minorities Uganda (SMUG), som kjemper for bedre levekår for homofile, lesbiske og transseksuelle i en republikk hvor homofili er strengt forbudt. Nå er han i Bergen for å ta i mot Raftoprisen på vegne av SMUG. – Jeg prøver å gjøre meg selv så synlig som mulig, for hvis noe skjer med meg, så vet folk at det er på grunn av legningen min.

«Heng dem» Mugisha sitter urørlig ved bordenden i en suite på Hotel Norge. Kroppen er slank og påfallende kort, skuldrene er smale og svøpt i en tettsittende jakke med et svart skjerf møysommelig dandert rundt halsen. Skjorta er strøket, øynene blunker hver gang fotografen bruker blitsen.

– Media er veldig homofiendtlig i Uganda.

Avisene gir ut lister over lokale homofile, og mange har blitt kastet ut fra skolen, hjemmet og mistet jobben fordi de er på lista. Folk har blitt skadet og drept på grunn av disse artiklene.

Jo mer synlig man er, jo farligere blir det Han snakker om SMUG-aktivisten, David Kato, som i januar ble slått i hjel med en hammer i sitt eget hjem etter at den lokale avisen, Rolling Stone, publiserte navnet, bildet og adressen hans i en artikkel om Ugandas mest kjente homofile. Overskriften for saken var «Heng dem».

– Jeg blir selvsagt redd når slikt skjer, det kan jo skje meg òg. Navnet mitt var også på den lista.

Vil ha dødsstraff Han snakker rolig og ubeveget. Hendene ligger i fanget, øynene er tørre og konstaterende. Dette er noe han har pratet om utallige ganger før, en virkelighet han har vokst opp med, og en frykt som er dagligdags.

– Homofobien kommer først og fremst fra religion. Størstedelen av Uganda er kristent, og religiøse

ledere sier at homofili er ondskap. De tror vi har tatt det fra Vesten, og at det er smittsomt og uafrikansk.

Samtidig kommer misjonærer fra USA og erklærer at homofili vil ødelegge landet vårt.

Mugisha og SMUG kan ikke forvente beskyttelse fra myndighetene. Det er ulovlig å ha sex med noen av samme kjønn, og straffen for å bli tatt i akten er fengsel på livstid. I 2009 kom lovforslaget «AntiHomosexuality Bill», som skulle innføre dødsstraff for homofile. Lovforslaget skulle også sikre fengsling av personer som ikke angav homoseksuell oppførsel, og som «promoterer homoseksualitet».

– Mange politikere ønsker at homofile skal bli drept, og lovforslaget ble støttet av mer enn femti prosent av parlamentet. Vi klarte å stoppe forslaget, men flere politikere sier de vil gå nakne i gatene til dødsstraffen blir innført. De få politikerne som støtter oss kan ikke gjøre det offentlig. Da blir de stemplet som homofile og mister jobben.

Mugisha mener at politikerne bruker homofile som syndebukker i et samfunn fullt av mangler.

Flere politikere sier de vil gå nakne i gatene helt til homofile får dødsstraff – Homoseksualitet er frivillige forhold mellom voksne mennesker. Det skader ingen. Problemet er at politikere lover mye mer enn de kan holde, og bruker folkets homofobi for å dekke over dette. Vi trenger nye veier og infrastruktur i samfunnet, vi trenger bedre utdannelse og helsesystem, men i stedet for å løse disse problemene, bruker politikerne tiden på å skape enda mer hat.

Ut av skapet Døren åpner seg og Mugisha stopper midt i en setning. En slank mann unnskylder seg og lister seg bort for å hviske noe i øret hans. De utveksler et par ord før Mugashi smiler og vinker mannen brydd avgårde.

– Sorry. My boyfriend. Han skal på Akvariumet nå. Akvariet? Akvariet. Å komme ut av skapet i Uganda kan få fatale konsekvenser. Mange blir kastet ut av familiene sine og må leve i slummen, noen blir anmeldt til politiet av sine egne foreldre. Flere blir også voldtatt av slektninger i et forsøk på å kurere homofilien.

– Jeg vokste opp i en dypt katolsk familie hvor man alltid snakket om den syndige homoseksualiteten. Jeg var utrolig redd for at noen skulle avsløre meg, men som 14-åring kom jeg ut til en kompis.

Han brydde seg ikke, og jeg trodde alle ville reagere på samme måte. Det gjorde de ikke.

Klassekamerater begynte å gi ham juling.

Administrasjonen på ungdomsskolen spionerte på ham, og ba elever om å gjøre det samme. Han ble suspendert fra skolen på bakgrunn av homofilirykter, men fikk etter hvert komme tilbake fordi de ikke kunne bevise at han hadde hatt samleie.

– Jeg var veldig liten av vekst, og derfor var flesteparten av vennene mine noen år yngre enn meg.

Klassekamerater startet rykter om dette, og sa at jeg tvang smågutter til å ha sex med meg.

Mugisha har likevel vært heldig i forhold til mange andre. Han har fortsatt kontakt med familien sin.

– Da jeg kom ut sa foreldrene mine: «Ikke si det til noen, hold det i familien, det er et problem, men vi skal beskytte deg». Nå vil de at jeg skal slutte med aktivismen. De vil ikke at jeg skal fortelle hele verden at jeg er homofil, men det er jo litt sent nå.

Han bryter ut i en liten latter og stryker hånda over det korte håret. Så blir han alvorlig igjen.

– Men de syns det er en skam for familien. Jeg er en skam for familien.

Legger press På universitetet ble situasjonen farligere.

– Folk sendte lapper til meg om at de skulle drepe meg. Til slutt var jeg så redd at jeg flyttet fra campus.

Det var frustrerende. Jeg hadde så lyst til å kjempe mot de som truet meg. Jeg ville ha støtte. Jeg ville ha kjærester. Det var da jeg begynte med aktivismen.

Mugisha og noen homofile venner dannet pressgrupper som skulle utfordre myndighetenes diskriminering. De begynte å prate åpent. SMUG hørte om arbeidet hans, og inviterte ham til å bli med i organisasjonen.

– Jeg så SMUG på TV og tenkte: «Oh my God, er de ikke redde?» Jeg trodde aldri at jeg selv ville være på skjermen og snakke om rettferdighet.

Men snart ble Mugisha spurt om å lede SMUG. Han var usikker. Organisasjonen var fattig og medlemmene levde og spiste på gata. Han hadde selv nettopp kommet fra universitetet og visste at det var risikabelt å være leder.

– Jo mer synlig man er, jo farligere blir det.

Samtidig er vi sterke når vi står sammen. Vi støtter hverandre og legger press på myndighetene. I mange afrikanske land blir man arrestert hvis man kaller seg homofil, men her har jeg et støtteapparat som henter meg ut fra fengsel igjen.

Jeg er en skam for familien I dag jobber SMUG med de store aktørene i samfunnet for å fremprovosere forandring. De presser myndighetene for å forandre lovgivning, de samarbeider med humanitære organisasjoner og jobber for at sykehus skal gi homofile riktig behandling.

– Innbyggerne i Uganda må forandre seg for at vi skal se forandring, men det vanskeligste og viktigste vil være å forandre synet til de religiøse lederne i landet.

Flere forandringer Mugisha hoster spakt. Spørsmålene tar aldri slutt for mannen som har valgt å snakke.

– Hva tror du om fremtiden?

– Ah… Han drar på det. Hendene stryker over ansiktet og de store øynene søker til lysekronen i taket etter svar.

– Når jeg tenker tilbake på de siste fem årene ser jeg at mye har forandret seg. Folk snakker om oss, vi har fått Raftoprisen, dødsstraffen har ikke blitt innført fordi vi kjempet mot det.

Han legger hendene på bordet og lukker øynene.

– I fremtiden vil mye forandre seg. Om fem år vil vi se at homofile får behandling på sykehusene, og at vi ikke blir kastet ut av skolen eller hjemmet. Det vil bli mindre diskriminering og vold. Men det som vil ta lengst tid er nok å gjøre det lovlig å være homofil i Uganda.

m

15

RAFTOPRISEN

SEXUAL MINORITIES UGANDA (SMUG)

• Tildeles årlig til mennesker og organisasjoner som jobber for menneskerettigheter og demokrati.

• Vinnerne får 20 000 amerikanske dollar.

• Årets vinner er Sexual Minorities Uganda.

• Er en non-profit organisasjon som jobber for juridisk og sosial likestilling og rettferdighet for lesbiske, homofile, biseksuelle og transseksuelle i Uganda.

• SMUGs visjon er et fredelig og ikke-diskriminerende samfunn med respekt for menneskerettigheter, og som tilbyr like muligheter innen helse, økonomi og politikk for alle, uavhengig av seksuell orientering.

m

16

Portrett. Shirin Ebadi har måttet betale en høy pris for sin innsats for menneskerettigheter i Iran.

Fordrevet fra hjemlandet ANDERS JAKOBSEN Tekst

hanne kristin lie Foto

Sommeren 2009. Det er presidentvalg i Iran. Den konservative presidenten Mahmoud Ahmadinejad utfordres av de mer reformvennlige kandidatene Mehdi Karroubi og Mir Hussein Mousavi. Det meldes om lange køer ved valglokalene, og mange ser på det som et tegn på at Mousavi vil vinne. Den sittende presidenten utropes likevel til vinner, og skuffede reformtilhengere tar til gatene for å vise sin misnøye med det de anser som et rigget valg.

Her møtes de med rå makt fra politiet, og flere mennesker blir drept og fengslet.

Samtidig befinner Shirin Ebadi seg på seminar i Spania. Advokaten, menneskerettsaktivisten og regimekritikeren har vunnet Raftoprisen og Nobels fredspris for sin innsats. Flere av kollegaene hennes blir fengslet under uroen, og hun blir rådet til å ikke komme tilbake til hjemlandet.

Ebadi følger rådet og har flere møter for å fortelle om situasjonen i hjemlandet, blant annet med FNs generalsekretær Ban Ki-Moon.

Da myndighetene ikke kan arrestere den kjente regimekritikeren, tar de i stedet ektemannen hennes. Han blir arrestert i august 2009. Han blir torturert så mye at han til slutt kommer med de samme anklagene som myndighetene alltid har rettet mot Ebadi: At hun fikk Nobels fredspris fordi de ville at hun skulle hjelpe med å velte regimet. Deretter vises han frem på nasjonalt fjernsyn.

Litt senere blir også søsteren arrestert, og torturert slik at hun ifølge Ebadi pådrar seg hjerteproblemer.

Til slutt blir både ektemannen og søsteren løslatt ved kausjon, men myndighetene holder tilbake passene deres slik at de ikke kan forlate Iran.

– Så de blir i realiteten holdt som gisler, sier Ebadi.

– Når var siste gang du så ektemannen din?

– 11. juni 2009.

Etter hvert blir også pengene og eiendommen til Ebadi konfiskert av myndighetene. Hun har imidlertid ikke latt seg knekke, og er i dag en travel kvinne.

– Jeg bor i praksis på flyplasser, og har om lag 300 reisedøgn i året.

Stadig forverring Ebadi er i Bergen i anledning Raftoprisens 25-årsjubileum. Prisvinneren fra 2001 ser mørkt på dagens situasjon i Iran.

– Menneskerettsituasjonen i Iran blir dessverre verre og verre for hver dag som går, sier Ebadi.

Ifølge henne er Iran landet med nest flest henrettelser i verden, etter Kina, men det er på topp når det gjelder henrettelser av mindreårige. Ebadi forteller om en 17 år gammel gutt som var involvert i en slåsskamp, og som uten overlegg slo en person som døde. Den 17 år gamle gutten ble henrettet i full offentlighet i byen Karaj, like utenfor hovedstaden.

De blir i realiteten holdt som gisler Kvinners rettigheter i Iran er også noe Ebadi engasjerer seg for.

– Noen av lovene som har blitt vedtatt av den islamske republikken Iran diskriminerer kvinner.

Ifølge loven er kvinnens liv verdt halvparten av mannens liv. Og to kvinners vitnemål er verdt det sammen som én manns vitnemål i retten.

Ebadi forteller imidlertid at kvinnene alltid har protestert mot disse lovene, ved å organisere

m

demonstrasjoner, seminarer og konferanser for å vise sin misnøye mot lovene. Regimet under den moderate presidenten Muhammad Khatami, som satt som president mellom 1997 og 2005, gjorde ingenting med disse protestene, men situasjonen har endret seg etter at Mahmoud Ahmadinejad ble president i 2005. For tiden sitter mer enn 100 feminister i iranske fengsler, ifølge Ebadi.

Jeg var en rampunge – Under Ahmadinejad har kvinner som kjemper for likhet blitt arrestert og anklaget for at de truer den nasjonale sikkerheten. Dette er forskjellen på tiden under Khatami og Ahmadinejad.

Fri oppvekst for rampungen Shirin Ebadi ble født i 1947 i et Iran som var meget annerledes enn i dag. Hun vokste opp under styret til den vestligorienterte kongen, sjahen, som hadde tette bånd til USA. Hun ble født i Hamedan i det nordvestlige Iran, men familien flyttet til hovedstaden Teheran da hun var et halvt år gammel.

Her opplevde Ebadi det hun selv beskriver som en veldig fin barndom.

– Jeg vokste opp i en utdannet og fordomsfri muslimsk familie.

Hun vokste opp med mor, far, to søstre og en bror. Faren jobbet som jussprofessor.

– Vår far behandlet oss tre jenter på lik linje med gutten. Det var mye vennskap og kjærlighet i familien. Jeg hørte aldri at min far hevet stemmen sin, forteller hun.

Den gode oppveksten påvirket Ebadi senere i livet. Hun lærte at alle mennesker er like mye verdt, og vokste opp i det hun beskriver som en moderne muslimsk familie.

– Både min mor og min far oppdro meg som muslim, men de lærte meg også hvordan man skulle

unngå å bli fundamentalistisk.

Det lå på mange måter i kortene at Ebadi kom til å studere juss, slik faren også hadde gjort.

– Da jeg vokste opp innså jeg at jeg var veldig opptatt av rettferdighet, sier hun og forteller hvordan hun blandet seg inn i tilfeldige slåsskamper på gaten og beskyttet den som ble herset med.

– Fordi jeg ofte blandet meg inn uten noens tillatelse endte det innimellom med at jeg ble slått av andre barn.

Denne rettferdighetsfølelsen førte henne etter hvert til å studere juss, og hun lærte også mye om juss fra faren.

Ebadi var imidlertid ingen «gullunge» da hun vokste opp. Når hun skal beskrive seg selv som barn, kommer svaret raskt og kontant: – Jeg var en rampunge, sier hun og ler.

– En av lekene vi pleide å ha var å løpe opp på veggene, sier hun, før hun med ett reiser seg for å illustrere hvordan de tok fart og løp mot veggen for å se hvem som klarte å ta flest skritt opp langs veggen.

– Jeg pleide å vinne, forteller hun med et lurt glis.

– Folket vil seire Iran har i dag en ung befolkning. Mer enn 65 prosent av innbyggerne i landet er under 30 år, og Ebadi tror situasjonen i landet vil endre seg til slutt.

Jeg bor i praksis på flyplasser – Folket i Iran vil seire til slutt, men vi vet ikke når.

– Har det vært noen tegn til en «iransk vår», lignende det vi har sett i land som Egypt, Tunisia og Yemen?

– Er du absolutt sikker på at det som har skjedd

17

i Yemen og Tunisia kan kalles en vår, kontrer Ebadi med litt strengere stemme enn ellers, før hun bryter ut i lett humrende latter.

– La oss kalle det folkeopprør, men la oss ikke kalle det en vår, fortsetter hun med et smil, mens hun rister engasjert med pekefingeren.

Jeg hørte aldri at min far hevet stemmen sin – Det er ikke nok at en diktator forlater et land, han må også erstattes av demokrati. I 1979 klarte vi å kaste en diktator ut av landet, men han ble ikke erstattet av demokrati. I stedet endte vi med religiøs undertrykkelse.

Da den islamske revolusjonen i 1979 fjernet sjahen fra makten, ble den støttet av Ebadi.

– Slagordene bak revolusjonen var uavhengighet og frihet, og de fortalte oss at i en islamsk republikk ville vi oppnå disse to målene. Dessverre fikk vi verken frihet eller demokrati. Khomeini holdt ikke løftene han hadde gitt oss, forteller hun.

– Vi hadde det ikke godt under sjahen, men det var bedre enn det er nå. Vi hadde ikke like mye fattigdom som vi har nå.

Iranske studenthelter Shirin Ebadi kommer med en klar oppfordring til norske studenter. Hun forteller at flere iranske studenter er fengslet, før hun nevner to konkrete navn.

En av dem er ei jente som heter Bahareh Hedayat, som har blitt dømt til ti års fengsel. Den andre er Majid Taavakoli som har blitt arrestert flere ganger, og som nå er dømt til sju års fengsel.

– Jeg bønnfaller deg om å skrive det i avisen din.

Vær så snill og vis dem som heltene blant iranske studenter. Protester mot iranske myndigheter og be dem om å løslate de iranske studentene.

m

18

STUDVEST

Vekas namn.

Quiz.

25 år med rock

1. Hva heter hovedstaden i Canada?

2. Når pågikk den spanske borgerkrigen?

3. På hvilken middelhavsøy finner man byene Palermo og Catania?

4. I hvilket britisk rockorkester finner man gitaristen Keith Richards?

5. Hva heter regissøren som debuterte med den Oscar-vinnende filmen «American Beauty» i 1999?

6. Hva heter delstatshovedstaden i Colorado?

7. Hvilken forfatter har skapt karakteren Ask Burlefot, og hva heter bøkene om han?

8. Hva ble resultatet i VM-finalen i fotball for herrer i 1998, og hvem scoret målene?

9. Hva heter den svenske utenriksministeren som ble stukket til døde på et kjøpesenter i Stockholm i 2003?

10. Hvem har skrevet spenningsbøkene om kodeknekkeren Robert Langdon?

Denne uken snakker vi med:

Solgunn Slåtto r

Alder: 25 utdanning: Bachelor i kunsthistorie Aktuell som: Ansvarleg for Rock out som har 25 års-jubileum i år. Konsertserien er på Hulen frå 29. oktober til 25. november.

Kva er Rock out?

– Rock out er ein konsertserie som starta for 25 år sidan her på Hulen. Det er ein konsertserie som har fokus på rock og metall av god kvalitet, og undersjangrar knytta til dette. Rock er eit vidt omgrep og me presenterer i løpet av konsertserien mange sidesprang til det ein kallar «rock». Både metall, folkrock, indie, jazz og grenselandet pop-rock står på plakaten.

Kvifor starta Rock out?

– Grunnen til at det starta for 25 år sidan var at det var dette året Grand Prix vart holdt i Grieghallen. Rock out vart ein motpol til dette, og poenget var at den skulle ha fokus på god rock. Dette vart viktig for dei som var lei alt hysteriet og Grand Prix-synthar.

Kor kjem namnet frå?

– Med ein gang det starta opp, var det ein

gjest som prøvde å kome seg inn. Han snakka ikkje norsk, så vakten prøvde å forklare gjesten at han ikkje kom inn fordi han var for høg. Og det var då vakten forklarte han at «Rock out. Only full people inside». Dette blei på ein måte eit statement som vart tatt vidare og som seinare blei namnet på arrangementet.

Korleis vel de ut kven som får opptre?

– Me spikrar eit breidt program frå solide rockeband som Navigators, til nyare rockeuttrykk som Kristian Anttila, som er ein svensk popprins som balanserer mellom røff rock og fengande popmusikk. Ein frekk og yngre utgåve av Håkan Hellström! Det er viktig at me ser på kva som kan passe inn i profilen til Rock out.

Kvifor trur du Rock out har overlevd i 25 år?

– Eg trur ein av grunnane kan vere at

rock er så breitt. Den kan eksperimenterast og tøyast opp og i mente, og kryssast med omtrent samtlege av andre sjangrar.

Derfor dør den aldri. Hulen ønsker å understreke denne «forever young»-sjangeren ved å presentere Rock out. I dag er rock blanda med mykje rart og me presenterer dei som også leikar seg på grensa.

Korleis vil du beskrive Rock out med tre ord?

– Eg trur det må bli tradisjonelt, spenstig og forlokkande. Eg tenker at den kan dra folk ut av lesesalen og ut for å ta ein pause. Det viktigaste i eksamenstida er jo pausar, og da er Rock out eit kjempebra alternativ.

Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN Foto: ida helen skogstad

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz 07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Alternatip 11:00 Skumma Kultur 12:00 Råmix 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Jazzonen 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Tirsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Klassisk avsporing 11:00 Bulldozer 12:00 Hardcore 13:00 Dønn i støtet 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Onsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Soft Science 10:00 Gult Kakestykke 11:00 Grenseland 12:00 Fuzz 13:00 GoRiLLa 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

torsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Utenriksmagasinet Mir 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 Fotball på boks 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Fredag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Venstreparty 11:00 GoRiLLa 12:00 Radiodokumentaren 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Homegrown 14:00-21:00 Pause 21:00 DNSRL (R) 22:00 Ordet på gaten (R) Podcaster fra 23:00

Lørdag 07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Brunsj DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

14:00-21:00 Pause 21:00 GoRiLLa (R) 22:00 Fuzz (R) 23:00 Dønn i støtet (R) 00:00 Plutopop (R) Podcaster fra 01:00

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Radio Eldrebølgen (R) 11:00 Venstreparty (R) 12:00 Kinosyndromet (R) 13:00 Utenriksmagasinet Mir (R) 14:00-21:00 Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Homegrown (R) 00:00 Alternatip (R) Podcaster fra 01:00

Svar: 1. Ottawa 2. Juli 1936-mars 1939 3. Sicilia 4. The Rolling Stones 5. Sam Mendes (vant Oscar for beste regi) 6. Denver 7. Agnar Mykle, «Lasso rundt fru Luna» og «Sangen om den røde rubin» 8. Frankrike slo Brasil 3-0 etter to mål av Zinedine Zidane og et av Emmanuel Petit 9. Anna Lindh 10. Dan Brown

Mandag

m

STUDVEST

EKSPONERT

Linn Helmich Pedersen Fotojournalist

19

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Skulle ønske jeg hadde hatt en guldpeng fra en far som er Sydhavskung, så jeg kunne oppfylt barndomsønsket om å vandre ut av en godteributikk med

18 kilo karameller 60 klubbor 72 paket cola 123 chokladcigaretter geléhallon och lakrisbåtar kokosbullar bubbelgumm sega gubbar polkagrisar och röda remmor.

“Jeg er ikke så begeisteret for monarkiet, men jeg elsker å reise som en prinsesse”

fra

Ny luksuriøs ekspressbuss

249,-

Sandnes – Haugesund – Bergen

Ruten kjøres daglig med de mest komfortable ekspressbussene du noen gang har kjørt. Hør bare: Det er kun tre seter i bredden.

Setene er i skinn, det er god seteavstand og du kan lene stolryggen bakover. Ønsker du å arbeide, har alle plassene arbeidsbord, strømuttak og det er fri tilgang til trådløst internett. Selvsagt er det airconditioning og wc om bord. I tillegg har vi få stopp, det gjør at vi kun bruker fem timer på hele strekningen. Ruten har disse hovedstoppestedene: Sandnes/Stavanger, Haugesund, Leirvik og Bergen. Billetter kjøpes på nettet. Er du tidlig ute, får du billetter én vei fra kr 249!

bus4you.no

STUDVEST

21

9. november 2011

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

DEBATT

Kommentar til budsjettinnstillingen Semesteravgiften THOR HAAKON BAKKE STUDENT VED UNIVERSITETET I BERGEN

Etter å ha lest budsjettkomiteens innstilling til fordeling av semesteravgiften har jeg et par kommentarer til argumentasjonen som ligger til grunn, samt innstillingen til fordeling. For å opptre ryddig kan jeg nevne at jeg er medlem av Studentlisten. Alle meninger ytret i dette innlegget er dog kun mine egne som student ved UiB. For å ta det drøyeste først, mye av den totale potten på de 4 694 000 kronene foreslås at skal anvendes på lønn, arbeidsgiveravgift, honorarer og pensjon. Av søkernes egne tall fremgår det at Studvest planlegger å bruke 695 000 til et eller flere av disse formål, Studentradioen 354 375 kroner, Velferdstinget 259 900 kroner, Kulturstyret 130 000 kroner og BSTV

90 000 kroner. Totalt blir dette 1 529 275 kroner. Av tallene ser man også at disse organisasjonene er blant dem som kommer nærmest sine ønskebeløp. For meg virker det da som om budsjettkomiteen nedprioriterer velferdstilbud som drives frivillig og at de som har lønnede eller honorerte stillinger er mer berettiget til støtte. Her kan det være fornuftig at det blir ført en debatt om frivillighet. Men på hvilken arena kan man føre en slik debatt? Jeg vet lite om premisser for inhabilitet, men jeg lurer på hvordan studentmediene kan drive rettferdig nyhetsjournalistikk angående dette temaet når de selv er så avhengige av støtten. Siste nummer av Studvest er i så måte symptomatisk.

Videre virker det som komiteen fraviker egne prinsipper uten at det kommer til uttrykk i forklaringen for tildelingen. Det er innledningsvis oppgitt tre prinsipper. Et av dem lyder slik: «Flest

mulige studenter i Bergen skal få nytte av tilskuddet søkerorganisasjonene mottar fra Velferdstinget». Bør da NHHI, en organisasjon som kun innlemmer studenter fra NHH, motta 150 000 kroner i støtte? Og hvorfor får UKK støtte som selvstendig idrettsorganisasjon, kan de ikke anbefales å melde seg inn i BSI? Komiteen opptrer ellers frittalende når det gjelder å gi anbefalinger.

Et annet punkt som fremstår svært forvirrende for meg er støtten til Bergen Liberale Studenter. Hvordan kan man rettferdiggjøre innstillingen til en studentpolitisk organisasjon som forfekter et ideologisk program (med blant annet den hensikt å øke egen rekruttering) når det eneste som nevnes er noen vage løfter om å skape økt engasjement omkring studentdemokratiet i Bergen?

Dette bringer meg videre til støtten til Studentersamfunnet, en viktig aktør på engasjementsfeltet. Argumentasjonen

bærer preg av at det har vært ulike vilkår for tildeling. For det første går det utover innstillingen at de er flinke med å skaffe sponsorer. Videre synses det angående det nye Litteraturhuset, «Dette er noe vi i budsjettkomiteen ser kan by på utfordringer for Studentersamfunnet». De straffes for å ha evnen til å «tilpasse seg etter deres reelle økonomi». Ingen av disse argumentene er særlig imponerende og det fremstår snarere som vage unnskyldninger for ikke å innvilge mer.

En budsjettforhandling bør inneholde en god debatt blant yterne. Dette er nødvendig for at de valgte studentene som skal vedta endelig budsjett får god kunnskap om hvordan studentene mener semesteravgiften skal anvendes. Jeg mener at frivillighet og universalitet skal prioriteres.

Studenter, engasjer eder!

Studentengasjement MAGNE SEIERSLUND STUDENT VED DET PSYKOLOGISKE FAKULTET VED UNIVERSITETET I BERGEN OG MøTELEDER FOR BL.A. VELFERDSTINGET

Overskriften er lånt fra forrige ukes kommentar her i blekka. Fikk du trangen til å engasjere deg? Da var det nok fordi du er en av dem som har hørt at «det ser bra ut på CV-en». Eller så er du en av de få som ofrer mat på bordet og tak over hodet for frivillig innsats i en ideell organisasjon. For det koster å engasjere seg, og når «politikerne» legger så dårlig til rette får det være greit at en fattig student overlater engasjement til noen andre. I forhold til valget av overskrift ble ikke dette rare appellen.

På et eller annet tidspunkt oppdager

alle at de er nødt til å engasjere seg for å oppnå det de vil. Jo tidligere innsikten kommer, jo bedre sjanse har du. Enten det handler om å overleve, vinne fotballturneringen, få drømmedama eller beholde henne. Mange studenter oppdager dette først i sammenheng med oppdagelsen av at det må mer til enn karakterer for å skille seg ut i en jobbsøknad.

At det ser bra ut på CV-en er dermed en utbredt grunn til å engasjere seg. Om en fikk studiepoeng for det også, ville det også vært en god grunn. Eller om Sigmund Grønmo fikk nok tilskudd over statsbudsjettet til å gi alle som ville engasjere seg en bøtte full av cash. Fordi «studenter i dagens individualistiske samfunn må bli motivert gjennom egen vinning», som kommentaren sa. Det er

jeg uenig i. På kort sikt, kanskje. Men det holder likevel ikke. At studenter vil pynte på CV-en sin gir dårlig forklaring på den enorme variasjonen av ulike studentforeninger og interessegrupper.

Selv begynte jeg å engasjere meg lenge før jeg visste hva en CV var. Noen hevder det var helt «typisk meg». I etterpåklokskapens lys er jo det lett å hevde.

Tilfeldige omstendigheter, kombinert med et ønske om en eller annen form for kortsiktig belønning, gir nok en mer sannsynlig forklaring også i mitt tilfelle. Men kortsiktig vinning forklarer ikke hvorfor engasjementet fortsatte, og vil fortsette til den dagen jeg legger på røret for godt. Sakene, målene og kanalene endrer seg. Troen på at jeg oppnår stort sett hva jeg vil om jeg bare vil det nok, endrer

seg ikke. Det er ikke «typisk meg». Det er et resultat av å lykkes med noe som krevde en viss risiko. Noen ganger mislykkes man, men som oftest ikke. Å engasjere meg har gitt meg unike erfaringer og opplevelser, og preger på den måten hvordan jeg vil leve. Legg merke til at jeg er langt fra den eneste engasjerte personen som sier slikt.

Misforstå meg rett, det er bra å ansvarliggjøre politikere. Jeg skulle gjerne sett at det ble lagt bedre til rette for frivillig engasjement. Hadde frivillig engasjement gitt tellende poeng for inntak til høyere utdanning hadde jeg kommet inn på førstevalget mitt. Men å engasjere seg er likevel først og fremst et personlig valg. Og ansvaret for slike valg må hver og en først og fremst ta selv.

Norsk studentorganisering fyller 75 år Studentorganisering CHRISTIAN HELLEVANG TIDLIGERE NESTLEDER I NORSK STUDENTUNION

Høsten 1936 ble Norsk Studentsamband stiftet i Bergen på et møte mellom studentrepresentanter fra studentersamfunnene i Oslo, Bergen, Trondheim og Ås. Året etter, i 1937, avholdt Norsk Studentsamband sitt første ordinære landsmøte i Trondheim. Det har siden den gangen vært strid i studentbevegelsen om den ble stiftet i Bergen eller i Trondheim. I og med at man markerer 75-årsjubileet 1936-2011, så er det mye som tyder på at vi kan regne Bergen som

det stedet som norsk studentorganisering på nasjonalt nivå ble stiftet.

Når vi nå skal markere at den nasjonale studentorganiseringen i Norge fyller 75 år i år, så er det viktig å huske på at det gjennom tidene har eksistert ulike studentorganisasjoner og ulike forsøk på å organisere nasjonale studentorganisasjoner i Norge.

Alt før Universitetet i Oslo ble stiftet i 1811 eksisterte det norske studentforeninger ved ulike læresteder i utlandet.

Vi må også huske på at studentersamfunnene i Norge har spilt en viktig rolle og at disse lenge ivaretok den nasjonale studentorganiseringen i Norge.

Studentersamfundet i Oslo (DNS) ble

stiftet i 1813, Samfundet i Trondheim i 1910, Samfundet i Ås i 1919 og i Bergen i 1934.

I etterkant av første verdenskrig ble det gjort flere forsøk på å danne en nasjonal studentunion i Norge. Den 5. februar 1920 ble det etter en avtale mellom studentsamfunnene i Oslo og Trondheim fattet et vedtak om å opprette en nasjonal studentunion i Norge, men dette vedtaket ble ikke fulgt opp i ettertid.

Den 11. mars 1921 kom det forslag om å opprette «De norske studenters nasjonale union». Studentersamfunnene i Oslo, Trondheim og Ås var involvert i dette arbeidet, men ideen avgikk ved døden i 1922/1923.

Opprettelsen av Norsk Studentsamband kom som tidligere nevnt i 1936.

I boken «Det norske Studentersamfund gjennom 150 år» går det frem at Norsk Studentsamband ble stiftet etter et møte i Bergen høsten 1936 mellom studentene i Oslo, Bergen, Trondheim og Ås. Høsten 1937 avholdt Norsk Studentsamband sitt landsmøte i Trondheim. Dette blir regnet som det første landsmøtet i Norsk Studentsamband sin historie.

Min konklusjon er at det ligger mye spennende studenthistorie fra 1811 og frem til i dag som noen burde ha forsket mer på!

ONSDAG 16. NOVEMBER KL. 08.00

ÅPNER NORGES STØRSTE

MX SPORT BUTIKK I FYLLINGSDALEN Bli med på TRAFFIC 4.0 DAME OG HERRE Komfortabel hybrid for bybruk med Shimano 21 gir.

Pris 3.499-

UND 1 PR K X A .M 0 STK KU N 5

E

ÅPNINGSPRIS

995

åpningsfesten i Auto 23 bygget Spelhaugen - det lønner seg!

KUN FYLLINGSDALEN

RAMONA/SALLY JAKKE Teknisk foret og vanntett jakke Kr. 1399,-

ÅPNINGSPRIS ÅPNINGSPRIS

399

399

TILGJENGELIG I 4 BUTIKKER

TILGJENGELIG I 4 BUTIKKER

TUR DOWN DUNJAKKE

RAV: Isolerende mellomplagg med god elastisitet og ettersittende passform.

Kr. 699,-

Velutstyrt ekspedisjonsdunjakke for deg som er mye ute i sprengkulden.

Et skikkelig overtrekksplagg på vinterekspedisjoner og skiturer eller under arbeid utendørs i kaldt klima.

Kr. 4999,-

RUMBA KARI TRAA Treningstøy pr. del før opptil kr. 449,-

ÅPNINGSPRIS PR DEL

49

TILGJENGELIG I 4 BUTIKKER

ÅPNINGSPRIS

2499 KUN FYLLINGSDALEN

00

E

K N

i t-

g!

NARVIK K HE 20 ST

GORE-TEX PERF. SHELL 2L JACKET (M) DAME/HERRE Vår mykeste vanntette frikjøringsjakke, laget i slitesterk og myk GORE-TEX® Performance Shell. Det børstede, behagelige polyesterfôret på innsiden av jakken gir noe isolasjon. Er du en som lett fryser, bør du vurdere dette tolagsproduktet. kr. 3499,-

ME T K DA S 0 2 / RRE

UND 1 PR K X A M

E

1495 999 ÅPNINGSPRIS

ÅPNINGSPRIS

TILGJENGELIG I 4 BUTIKKER

KUN FYLLINGSDALEN

ZAMBERLAN RANGER

BCA TRACKER DTS SKREDSØKER

Turstøvel/hikingsko med Vibramsåle sikrer godt grep og komfort. GoreTex sikrer god ventilasjon og beskyttelse mot vann. Str. 37-47.

Den originale - den enkleste å bruke

ER R I HV A P 0 10

BUTI K

K

Dunjakke til herre med hette.

Fylt med 650+dunfyll. Kr. 1999,-

ÅPNINGSPRIS

1899 TILGJENGELIG I 4 BUTIKKER

D R KU N P R A 2P MA X

MARMOT GUIDES DOWN HOODY

WALK KING & QUEEN En komfortabel og stabil støvel konstruert for fjellvandring i variert terreng og mindre toppturer. En av Norges mest solgte fjellstøvler gjennom tidene! Overdelen i lær gir god stabilitet og passform. Gore-Tex ®. Kr. 1999,-

E

ND P R KU R A P 2 MA X

ÅPNINGSPRIS

395

E

TILGJENGELIG I 4 BUTIKKER

ND P R . KU 1 X TT MA 10 0 S E

BLIZZARD CMX 10

Lettkjørt ski med binding for de løpere som ønsker en ski de kan utvikle seg på i bakken.

Trekjerne, torsjonstivhet og markert innsving.

Kr. 3999,- NB! Kun lengde 163 cm.

E

NG F YLLI I R A 10 0 P

S DA L

EN

SKISETT

495

ÅPNINGSPRIS

999

KUN FYLLINGSDALEN

KUN FYLLINGSDALEN

NB! Våre 3 andre butikker åpner kl.10.00 MX SPORT FYLLINGSDALEN tlf. 55 11 77 77 MX SPORT LAGUNEPARKEN

tlf. 55 11 77 77

MX SPORT OS Amfi

tlf. 56 30 09 02

Senter

MX SPORT ÅSANE Gullgruven senter

tlf. 55 39 56 60

UTVALGET KAN VARIERE I DE ULIKE BUTIKKENE.

WWW.MXNETT.NO Distributør: T. Fjelland & Co. Det tas forbehold om trykkfeil og utsolgte varer.

Design/produksjon:

Fra 16. - 19. nov. 2011 og så langt lageret rekker.

24

9. november 2011

KULTUR

STUDVEST

NYTT KVARTERSTYRE

På Kvarterets generalforsamling tirsdag 8. november ble det blant annet valgt fem nye medlemmer til • Kvarterstyret. Astrid S. Istad ble valgt til eksternansvarlig med 109 stemmer, Eirik Lie Hegre til prosjektan-

svarlig med 109 stemmer, Siri Vik Bakken til PR-ansvarlig med 84 stemmer, Arne Sandvik til internansvarlig med 103 stemmer og Marius Solberg til økonomiansvarlig med 91 stemmer. Ingrid Norgren ble valgt inn i Representantskapet med 51 stemmer. Det var totalt 127 stemmeberettige i salen, og en måtte ha en tredjedel av stemmene, 42 stemmer, for å bli valgt.

Stiller seg skeptisk til ku lturb Både Hulen og Kvarteret er usikre på hva den nye kulturbyråden Gunnar Bakke kan tilføre kulturlivet i Bergen. - Mer handling og mindre ord, krever Kvarteretlederen.

anerkjent som selvstendig konsertscene, men i kommunens øyne er de ennå en studentuteplass.

– Dette handler om den økonomiske situasjonen og hva slags type støtte vi får, sier Slåtto, som mener det fortsatt er lett å se et skille mellom «finkulturen» og «subkulturen».

– Jeg jobber selv innenfor Tekst: ERIK LøNNE begge sektorene og en kan se Foto: ida helen skogstad hvordan de større arrangemen– Bergen er en av de viktigste tene, for eksempel i Grieghallen, kulturbyene i Norge, om ikke får mer støtte enn de mindre, den viktigste, sier ny kultur- som hos oss på Hulen, forteller byråd, Fremskrittspartiets (Frp) Slåtto, men forteller samtidig at Gunnar Bakke. selvstendig drift og det å ikke Den t idvære avhengig ligere ordføav støttemidler reren har nå Min jobb blir å føre er en av deres tiltredd i sin den sterke kulturstyrker. nye st i l l i ng, —Det er greit å arven videre og er klar for Gunnar Bakke (Frp), kulturbyråd. ikke få servert å v iderefø re alt på sølvfat. byggingen av en bred kulturplattform i Bergen by.

– Mye å bevise —Hva vil du som kulturbyråd Siw Anita Lien fra Arbeiderpartiet utrette?

(Ap) mener kulturbyråd Bakke – Min jobb blir å føre den har en del å bevise i sin nye stilsterke kulturarven videre, for- ling. teller Bakke.

– Jeg har ingen negative Bakke mener det ikke man- følelser overfor kulturbyråden, gler mye i Bergens kulturbilde men jeg håper vi kan få en enda per nå, men vil at det skal være større bredde i kulturlivet i stor toleranse for alt som er Bergen, sier Ap-politikeren. kultur, deriblant studentenes Både hun og Jangaard Strand tilbud. ved Kvarteret mener det er mye – Studenttilbud som Kvarteret jobb med å opprettholde et sterkt er det som er med å farge denne kulturbergen. byen, sier Bakke, men vil ikke – Det er veldig gøy at denne love noen store summer den ene byen har det kulturstempelet eller andre veien allerede. som den har, men det krever mye oppfølging, sier Jangaard Strand, Lite støtte som er skeptisk til den ferske kulKvarterets leder, Sigrid Jangaard turbyråden, men tror det kan slå Strand, mener begge veier. det til nå har Ku lt u rby r åd vært mest ros Det er mye vi vil Bakke selv fra kommunen gjennomføre her vet h a n st å r og lite støtte i på Kvarteret, men det over for store form av penger oppgaver. krever støtte eller faktiske Sigrid Jangaard Strand, Kvarteret-leder.

– Det er en stor planer. ut fo rd r i n g å – Det er mye vi vil gjen- forsøke å forene kulturbergen, nomføre her på Kvarteret, men både «finkulturen» og «subkuldet krever støtte, sier Jangaard turen», men dette blir en utforStrand og fortsetter: dring for begge sider av kulturen, – Vi blir ofte trukket frem sier Bakke. som et positivt bidrag til byens kulturbilde, men jeg skulle ønske at disse lovordene også kunne komme i form av økonomisk støtte.

Også på Hulen er man skeptisk til den nye kulturbyråden.

Leder Solgunn Slåtto forteller at Hulen i lang tid har forsøkt å bli

SOLA SKINNER - FORELØPIG. Gunnar Bakke er nå klar for sin nye rolle som kulturbyråd, en jobb med store utfordringer mener han selv.

Kulturkommentar.

Svake visjoner LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Kulturredaktør

Fremskrittspartiet (Frp) er

ikke kjent for å være noe «kulturparti». Dermed er det i seg selv en merkelig prioritet å gi dem byråden for dette området.

Den nye kulturbyråden Gunnar Bakke sine uttalelser til Studvest denne uken klarer dessverre ikke å endre det dårlige inntrykket

av Frps kulturpolitikk. Han fremstår derimot skremmende visjonsløs.

Bakke vil verken si noe spesifikt om hva han vil utrette eller hvilke områder han vil satse på.

Det er flere grunner til at dette er negativt. Bergen har de siste årene vokst som kulturby, spesielt innen musikkfeltet. Om dette skal opprettholdes, eller økes, trenger vi en kulturbyråd med klare visjoner og prioriteringer. Den såkalte bergensbølgen har gjort at byen har blitt satt på kartet, men vi trenger at

det i større grad tilrettelegges for uetablerte musikere om nye band og artister skal lykkes. Bergen trenger en kulturbyråd som kan kjempe for å opprettholde mangfoldet i kulturlivet.

Tidligere kulturbyråd Harald

Victor Hove har hatt en relativt klar stemme i byens kulturliv det siste året. Nå er det viktig at Bakke opprettholder dette.

Til tross for at mange av byens kulturinstitusjoner er godt etablert, må ikke han bruke dette som en hvilepute. At Bakke heller ikke mener det mangler

STUDVEST

25

9. november 2011

MER ENN KJENDIS- OG SPORTSJOURNALISTIKK

•

REKORDÅPNING FOR VARG VEUM

VG endrer reklamekurs. Nå vil avisen fastslå en gang for alle hvem som egentlig er den mest prisvinnende vaktbikkja i medie-Norge. - VG får mye kjeft, da synes jeg vi kan få litt anerkjennelse også for den nyhetsjournalistikken som VG leverer på alle plattformer hver dag, sier kommersiell direktør Per Håkon Fasting til Kampanje. Derfor vil VG i sin nye reklamekampanje, som har en tidshorisont på to til tre år, rette oppmerksomheten mot avisens gravejournalistikk. VG ønsker nå å styrke sin posisjon i rollen som vaktbikkje og å sette dagsorden.

Den nyeste Varg Veum-filmen, «I mørket er alle ulver grå», har hatt høye besøkstall. Med over 33 • 500 solgte billetter ble det tidenes åpningshelg for den norske krimhelten. – Aldri før har en Varg Veum-

film åpnet så sterkt som nå. Det er bare å konstatere at Veum-interessen er større en noensinne og vi er strålende fornøyd, sier produsent Silje Hopland Eik om åpningstallene i en pressemelding. I alt er den 10. Varg Veum-filmen blitt sett av nesten 36 000 publikummere så langt.

byråden

NØTTEKNEKKERNE. BSTV-programlederne Eirik E. Valestrand og Terje Boklund satser stort på julenøtter i år.

Storsatsing på julenøtter I år skal BSTV knekke julenøtter sammen med bergenserne. - Vi både starter og avslutter knallhardt, forteller programlederne.

Tekst: ANN HELEN PAULSEN Foto: eirin egge ryan

noe i kulturlivet i Bergen, er også kritikkverdig. Bare de siste månedene har Studvest blant annet skrevet om manglende langtidsleie av øvingslokaler for band, den smale aksepten for nye filmregissører og Kvarterets dårlige økonomiske situasjon.

Dette favner bare om en liten del av kulturbergens utfordringer. Å si at det ikke mangler noe blir dermed et elendig utgangspunkt for Bakke.

Kulturbyråden bør raskest

mulig finne ut hva han egentlig mener Bergen som kulturby

trenger. Å kun si at han skal «videreføre den sterke kulturarven», uten å ha noen konkrete planer for hvordan dette skal gjennomføres, blir for svakt.

Bakke må få noen visjoner.

Hver søndag i advent skal Bergen Student-TV (BSTV) ha julenøtter.

Dette blir en av de største satsingene i deres historie.

– Jeg tror det er den første produksjonen i BSTV der det er penger i bildet, sier programleder Terje Boklund.

Helikopterflyging I de fire prog ra mmene ha r Bergens Tidende gått inn med 20 000 kroner i støtte. For pengene skal BSTV blant annet fly helikopter.

– Vi tenker å starte knallhardt den første sendingen, med å

lande med helikopter på Ulriken, sier Eirik E. Valestrand.

I tillegg til helikopterbilder, frister programlederne med fine premier.

– Det blir en gevinst til rundt 2000 kroner i verdi i hvert program. I tillegg har vi en større hovedpremie, forteller Boklund.

Skal spille på konflikt Tidligere har Boklund vært programleder alene i julenøttene, men i år har han fått med seg Valestrand på laget.

– Det kan bli litt mye med bare én østlending som sitter og snakker alene, mener Boklund.

– Derfor ble jeg med, slik at vi kan være to østlendinger i stedet, spøker Valestrand.

Han forteller at han til tross for østlandsdialekten er født i Bergen, og at de to programlederne vil forsøke å lage en form for konflikt dem i mellom.

– Så er jo spørsmålet om

seerne vil ta humoren i det da, sier programlederne.

Nøttekongen dukker opp For å sette prikken over i-en, dukker en kjent og kjær NRKpersonlighet opp i den siste episoden. Selveste kongen av juleog påskenøtter, Roald Øyen, vil ha en gjesterolle fjerde søndag i advent. Den pensjonerte Øyen har ikke noe imot å stille opp i studentproduksjoner.

– Det er jo mitt fag da, jeg liker veldig godt å drive med fjernsyn, video og spørreleker, forteller Øyen.

Men akkurat hvilken rolle han vil få i produksjonen er foreløpig usikkert.

– Jeg satt på en bråkete flyplass da de ringte, så jeg fikk ikke helt med meg hva jeg skulle gjøre, men jeg har tradisjon for å stille opp for studentene. Det blir nok uansett gøy, sier Øyen.

26

9. november 2011

STUDVEST

KULTUR

sammenknytting. Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt er åpen for en sammenknytting av humanistiske og juridiske fag. Mange andre i det juridiske miljøet er imidlertid kritiske.

Humanister utfordrer jussutdannelsen På HF-fakultetet tilbys faget «Rett, retorikk og litteratur». Faget burde vært en del av jussutdannelsen, hevder oppstarterne.

Tekst: solveig helene lygren Foto: jarle d. haukeland

– Noe er grunnleggende galt i jussutdannelsen, hevder postdoktor Bjørn Ekeland. I to år har han jobbet med forskningsprosjektet «Justismordets dramaturgi», ledet av professor Arild Linneberg på Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Bergen (UiB).

Ifølge forskerne utelater en i den juridiske utdannelsen et viktig aspekt – det språklige.

– Fortolkning av tegn, tekst og fortellinger er den mest grunnleggende aktiviteten jurister skal bedrive. Defor er det et problem at faget ikke tar opp i seg dette, hevder Ekeland.

Dette er saken: • Arild Linneberg, Johan Dragvoll og Bjørn Ekeland har fra 2009 holdt på med forskningsprosjektet «Justismordets dramaturgi. Om konstruksjon av falske fortellinger i retten».

Prosjektet avsluttes i år.

• Prosjektet omhandler rettssystemet generelt og justismord spesielt.

• Forskerne hevder at jussutdannelsen mangler et viktig aspekt, og at det bør ta opp i seg HF-faget «Rett, retorikk og litteratur».

• Ekeland gjestet i forrige uke Studentersamfunnet da de avholdt «Litterært kvarter». Kun én jusstudent var i salen.

Ifølge han er en grundigere opplæring innen språktenkning og retorikk nødvendig for at fremtidige dommere og advokater skal bedre kunne tolke bevis og vitneforklaringer.

– Dette ville ikke innebære en juridisk revolusjon, men i det minste muligheten for at fremtidige jurister hadde et mer kompetent og nyansert forhold til sin

egen tekstbaserte virksomhet.

Videre vil de da i større grad være i stand til å oppdage tvil der den finnes, og dermed dømmme på et mer informert og kompetent grunnlag enn det som ofte skjer i dag.

Ønsker nye innsikter

Ekeland ved UiB mener at justismord er et eksempel på hvordan denne ma nglende retoriske kompetansen gir seg til kjenne.

Professor ved Det juridiske fakultet ved UiB, Jan Fridthjof Bernt, deler denne oppfatningen.

Han stiller seg positiv til prosjektet som kritiserer hans eget fagfelt.

– Når folk fra HF-fakultetet tar tak i dette er det veldig verdifullt.

De er flinke til å avdekke hva som ligger under måten man uttrykker seg på. Vi jurister bør høre på det de har å si. De har et skjevt blikk på faget som vi trenger. Vi bør ha kontakt og dialog med det humanistiske miljøet, slik kan vi få nye innsikter.

Juridisk (u)kultur

Ekeland mener at det er det motsatte som nå er tilfellet.

– Det finnes uten tvil en juridisk kultur som er preget av juristenes eget skille mellom jurister og ikke-jurister. Man er seg selv nok, og nærer en dyp og grunnleggende skepsis til alt og alle som ikke baserer seg på den samme, låste tenkningen som en selv gjør.

Erling Ravnanger, leder for Studentutvalget ved Det juridiske fakultet (JSU) er uenig. Han viser til deres fagkritiske rekke hvor de arrangerer foredrag som setter søkelys på jussen.

– På den måten prøver vi å utvikle oss. Men det er vanskelig å si hva som er den perfekte jussutdannelsen da den blir påvirket av en stadig samfunnsutvikling, sier han.

Kan bli valgfag

Første steg på veien mot en mer optimal jussutdannelse mener Ekeland er at den tar opp i seg

HF-faget «Rett, retorikk og litteratur». Jussprofessoren Bernt, tror imidlertid ikke dette kan la seg gjennomføre.

– Hvor mye vi kan bygge dette faget inn i jusstudiet er jeg i tvil om. Det er snevre grenser for hva vi kan klare å innpasse innenfor en ramme på fem år. Men hvis et slikt fag blir tilstrekkelig juridisk faglig kan det bli til et valgfag.

Ifølge professoren er ikke dette noen enkel prosess, og faget vil uansett ha behov for korrigering av jussen.

– Forskergruppen på HF driver mildt sagt en risikosport.

Det de forsker på krever solid kompetanse på det juridiske feltet de beveger seg inn på, og slik bred kompetanse har de ikke. Flere kollegaer har funnet klare feil og misforståelser på enkelte punkter, og stiller seg derfor kritiske til det de driver med.

STUDVEST

27

9. november 2011

KULTUR

Med ranselen full av apps For enhver tenkelig situasjon finnes det nå en applikasjon, noen langt bedre enn andre. Studvest gir deg fem gode apps til studenthverdagen.

Tekst: ØYVIND FOSSUM Illustrasjonsfoto: ida andersen

bSafe Trygghet For: Android og iPhone Pris: Gratis Det er et økt fokus på voldtekt om dagen og mange er redde for å ferdes alene i måneskinnet. «bSafe» er en app som lar deg forhåndsdefinere en liste av betrodde kontakter som mottar en sms i det øyeblikket du aktiverer en SOS-knapp på din mobil. I standardmeldingen som sendes ut til kontaktene dine, opplyses det om at du er i fare og GPS-tracking peker ut hvor du befinner deg på et kart. Appen har også en funksjon som simulerer innkommende telefonsamtaler. Forhåpentligvis går alt bra og SOS-knappen kan deaktiveres. Kontaktene dine mottar da en ny melding som forteller at du har det fint.

Wolfram|Alpha Kunnskap For: Android og iPhone Pris: 11 kroner «Wolfram|Alpha» er en kunnskapsmotor av ypperste kaliber.

Appen er under stadig utvikling og har satt seg det småbeskjedne målet om en gang å romme all beregningsbasert kunnskap. Din del av jobben er å fylle inn søkeord, formler eller stille spørsmål av interesse, så nærmest tryller appen frem alle tenkelige løsninger og relevant informasjon. «Wolfram|Alpha» gjør så å si alle realfaglige beregninger du kan forestille deg og viser deg steg for steg hvordan den finner svarene. Den kan fortelle deg næringsinnholdet i eksamenstidens triste kosthold, hvem som kom først av høna og egget eller noe så enkelt som meningen med livet.

Alarm Clock Xtreme Vekking For: Android Pris: Gratis Det er kveld og du setter alarmen på 0645. Du er en maskin drevet av pur selvkontroll. Det blir morgen og du famler deg inn i ditt femte slumreintervall. Du er blitt et ynkelig kreatur og eier ikke kontroll over indre lyster. «Alarm Clock Xtreme» er en uvurderlig app for alle som har lært seg å overliste vekkerklokken. Appen lar deg være nøyaktig like hard mot deg selv om morgenen som du aktet å være kvelden før. Den har blant annet en funksjon som tvinger deg til å løse matematiske beregninger for å fortjene stillhet og slumring. Dersom dette ikke skulle være tilstrekkelig, kan alarmen stilles til å GPS-tracke mobilen din slik at alarmen vedvarer til du har tilbakelagt en viss distanse. For de som reddes kan, bør dette holde.

fem minutter til. Det er fort gjort å velge en mykere variant av planen du la i går kveld. «Alarm Clock Xtreme» gir deg heldigvis ikke valget.

Last Night Never Happened Angstforebyggende For: iPhone Pris: 6 kroner Du er sjef på festen og alkohol-enhetene sitter farlig løst. Før du vet ordet av det har smartphonen din utviklet seg til et effektivt redskap for sosialt selvmord. Du våkner i en positur som pent sagt bryter med dine fysiske begrensninger og du teller 14 timer tilbake til siste erindring. En tur innom ulike sosiale medier gir deg, og alle du noen gang har kjent, en utilsløret indikator på hvilken idiotisk versjon av deg selv du var i natt. Langt fra like sjef nå! «Last Night Never Happened» er appen som teller aktiviteten på henholdsvis Facebook og Twitter. Appen gir deg en fullstendig oversikt over hvor mange frekke bilder du postet og hvor mange statusoppdateringer og tweets du evnet å lire av deg. Da er det en smal sak å velge ut hva du ønsker å slette fra jordens overflate, så du bekymringsløst kan fortsette å fundere på om også kroppen kan reddes.

Evernote Produktivitet For: Android og iPhone Pris: Gratis Det lønner seg å notere flittig i forelesninger og inspirasjon til fremtidige prosjekter faller ned på neser som minst venter det. Med tiden kan det fort bli et overveldende notatkaos og bryet kan i verste fall sette en stopper for at det noteres i det hele tatt. «Evernote» er en klassikker i app-sammenheng og det er ikke ubegrunnet. Appen kan, om den brukes riktig, revolusjonere kvaliteten på notatene dine, samt oversikten du har over dem. I tillegg til å notere ned tekst kan du i samme notat legge til lydklipp, bilder, internettsider, PDF-filer og mail. De ulike notatene dine organiserer du i navngitte grupper og du finner lett frem ved å navigere mellom gruppene eller søke på ulike tags som du tilordner notatene dine når du lager dem. Anbefales!

28

9. november 2011

STUDVEST

Kompetanse innen artistutvikling Til våren arrangerer Brak kurs i musikkartistutvikling. Neste målsetting er å tilby årsstudium og bachelorprogram om emnet.

Tekst: NESLIHAN CIN Foto: jarle D. haukeland

Brak er en interesseorganisasjon som tilrettelegger for musikkmiljøet i Hordaland. Organiasjonen tar sikte på å gi studentene kunnskapen de trenger for å lage verktøy for utviklings- og fremdriftsplan til bergensartister og band ved hjelp av kurset.

– Kurset består eksempelvis av alt fra den pengemessige delen til planer om hvor artisten/ bandet skal spille, hvem som skal gi ut, hvem som har ansvar og hvilke kontakter bandene skal ha, forklarer daglig leder ved Brak, Jørgen Skauge.

Student og arrangementsansvarlig på Hulen, Thomas Digervold, er veldig positiv til kurs i musikkartistutvikling. Han har selv søkt om å få være med og er veldig opptatt av viktigheten av slik kursing i Bergen.

Sånn det er i dag har vi musikknæringen i Bergen, men ikke utdannelsen Jørgen Skauge, faglig leder i Brak.

– Det er veldig viktig for Bergen å ha slik kompetanse og det er viktig at vi rekrutterer flere flinke og engasjerte folk til musikkbransjen, sier Digervold. Ønsker bachelor Skauge nøyer seg ikke bare med kurs i musikkartistutvikling til våren, men ønsker også at kurset

betatt av musikk. Thomas Digervold håper han kommer med på kurset i artistutvikling. Han vil jobbe i musikkbransjen. – Det har stor verdi for meg å jobbe i Bergen, sier Digervold.

formelt skal bli et årsstudium i Bergen.

– Målet vårt etter dette er at de etablerte studieinstitusjonene i Bergen, gjerne sammen med Brak, lager årsstudium og bachelorprogram i Bergen, sier Skauge.

Digervold mener det burde ha vært et slikt tilbud i Bergen.

– Det er litt skammelig at det ikke finnes, sier han.

Digervold presiserer viktigheten av denne typen utdannelse, og legger til at et fag i emnet ville gjort en stor forskjell for musikk- og studentmiljøet i Bergen.

– Man kunne ha utnyttet den kompet a n sen ma n få r

på skolen også i praksis på de mange artistene som finnes her.

I Bergen bidrar Hulen og Aktive Studenters Forening med en slags utdannelse innenfor booking. Men det uten at en får noen godkjente poeng, sier arrangementsansvarlig.

Bransjebehov Digervold mener han har merket et behov for musikkartistutvikling i Bergen.

– Kulturbransjen blir bare større og større. Det gjelder i Bergen også. Hvis man da hadde hatt en formell utda nnelse innenfor denne bransjen og hatt en relevant bakgrunn vil det profesjonalisere musikkbransjen her

i Bergen. Da kan man bli like bra som andre byer og drive bedre konkurranse, sier Digervold.

Skauge er også enig i at behov for kompetanse i fagfeltet har meldt seg, og presiserer: – Mulig at institusjonene ikke har sett behovet, men da håper vi at Brak kan bevise behovet, blant annet gjennom kurs i musikkartistutvikling. Sånn det er i dag har vi musikknæringen i Bergen, men ikke utdannelsen, sier han.

Det er en liten stund til kursstart, og en spent Skauge tror mange kommer til å søke.

– Det er masse bra kulturmennesker i Bergen som jeg tror kunne tenkt seg et slikt kurs.

Responsen så langt har vært veldig god, avslutter han.

er borte. Det jo veldig få steder hvor du kan gå og danse til god soul, funk og jazzperler, sier Tatiana Palanca.

De leter for tiden etter et nytt sted for Jassbox i Bergen, men det er ikke en lett jobb fordi et potensielt lokale har mye å leve opp til.

– Et nytt lokale må være et nøytralt sted som ikke er innarbeidet fra før av som noe annet.

Dessuten må det ligge litt utenfor den faste «løypen». Vi har ikke direkte planer med noe annet lokale, men håper faktisk vi skal få noe til om ikke for lenge.

Musikkartistutviklingskurs • Kurset er for musikere og andre interesserte.

• Studentene skal lage en utviklingsplan for en konkret artist som bergensartister kan bruke etter endt kurs.

• Kurset gir 15 studiepoeng og er et godkjent kurs hos Lånekassen.

• Kurset går på seks dager i februar og april og har en avsluttende eksamen.

• Søknadsfrist 15. desember.

Mer info: www.brak.no

Jassbox i koma Etter nesten fem år med hemningsløs dansing under store lysekroner, ble det i høst slutt for klubbkonseptet Jassbox i Bergen.

Tekst: INGA NESHEIM

– Det var ikke lengre heldig for driften av hotellet. Det ble så populært at det ble flere og flere folk og høyere musikk, og det kom i konflikt med hotelldriften, sier hotelldirektør på Grand

Hotel Terminus, Kjetil Smørås.

Da em i nente g jester på hotellet stormet ut klokken to om natten fordi de ikke fikk sove, måtte hotelldirektøren sette begrensninger for klubben.

Gir seg på topp – Forslaget var å avslutte kveldene tidligere sånn at det ikke skulle være en plage for gjestene, men arrangørene valgte heller å avslutte helt mens leken var god, sier direktøren.

Jazzmusiker, initiativtaker og

arrangør, Espen Horne er på sin side klar på at det ikke blir mer Jassbox på Terminus.

– Det var bedre å trekke seg ut nå på topp i stedet for å være med på en nedtur, sier Horne.

Jassbox har skilt seg godt ut i Bergens klubb- og utelivscene.

En fredagskveld i måneden har man kunnet danse til funk, soul, jazz, latin og afrobeat i den ærverdige whiskeybaren – et brunt lokale med et historisk sus.

– Det er veldig trist at Jassbox

Kanskje ikke helt dødt Palanca hadde sin aller første solospillejobb på Jassbox og har selv vært fast inventar under arrangementene. Hun håper det ikke er over for alvor. Horne kan på sin side forsikre om at Jassbox ikke er helt dødt.

– Kistelokket er lagt på, men det er ikke spikret igjen, sier han.

STUDVEST

29

9. november 2011

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

CD metal

ANMELDELSER

«Lulu» Metallica og Lou Reed (Universal)

Synergidefekt

Når man kombinerer flere artister og det dannes en «supergruppe», er det ofte i forventning om at noe stort skal skje – noe som er CD indierock

større enn hva de får til hver for seg. Oftest er resultatene middelmådige, og store egoer kjemper om liten plass.

På «Lulu» demonstrerer Lou Reed og Metallica ganske presist hvor dårlig det kan gå når vidt forskjellige artister møtes for å «gjøre noe sammen». Å la Reed og Metallica lage et dobbeltalbum basert på et tysk avantgardistisk teaterstykke høres umiddelbart ut som en veldig dårlig idé. Og det viser seg å være verre enn man skulle tro.

Albumet begynner med lett

på ingen måte inn i det musikalske bildet.

I intervjuer sier Metallica at de har jobbet på en ny måte på dette albumet, og hatt en mer intuitiv tilnærming til musikken, planlagt mindre og vært mer spontane (dette «lærte» de av Lou Reed).

Det virker som de i løpet av prosessen har erstattet det å tenke mindre, med å ikke tenke i det hele tatt.

Ting tar seg noenlunde opp på CD 2. Her er Metallica mer i sitt rette element, og fraværet av Hetfields stemme gjør det

trakter. Det gleder meg å høre at mye av det som fungerte så bra den gang, er direkte overførbart, selv om oppfølgeren ikke ender opp som et platt forsøk på en identisk kopi av den grunn. Man finner fortsatt den velfungerende synthpulsen og de hypnotiske løkkene som i kløktig kombinasjon med et hav av lyder og vokalist Ådne Meisfjords paranoide vokal, skaper en transetilstand hos lytteren. Tilstanden beskrives best med at ukontrol-

lerte kroppsbevegelser oppstår og tankestrømmen beveger seg langt vekk fra alt det som er fysisk og konkret. Drømmer er nemlig et tema på platen og tre av låtene går under spornavnene «Lucid dreams» – drømmentilstanden hvor du er bevisst på at det du opplever er drøm og derfra, på rasjonelt vis, kan ta del i drømmens utvikling.

Selv om 120 Days holder på mye av det som fungerte sist, er det kult at de våger å endre på en

På en nyinnspilling av Mariah Careys «All I Want for Christmas is You» er det også tydelig at gutten er midt i stemmeskifte.

Det er til tider direkte vondt å høre på, og man kan jo spørre seg hvor lurt det var å sette Bieber foran et mikrofonstativ midt i overgangen fra gutt til (en slags) mann. Sjansen for at millioner av tolvårige fans bryr seg nevneverdig er vel uansett ikke spesielt stor.

Virkelig smertefullt blir det dog ikke før «Little Drummer

Boy». Her blir Bieber gitt flere sjanser til å vise frem sitt totalt manglende raptalent. Og akkurat når du tror det ikke kan bli pinligere, kjører selveste Busta Rhymes i gang med flere banale tekstlinjer: «An egg nog with a little sprinkle of vanilla/Even though it’s kinda cold, I’m pullin’ out a chinchilla». Jeg aner ikke hva det skal bety.

Det er først på platas originals p o r d e t v i rke l i g f u n ke r.

Superhiten «Mistletoe» er søt som sukkertøy, og Boyz II Men-

Vaular har skuet ned og ropt fra toppen, hele veien opp karrierestigen, med bergensk arroganse og stort ego. Med en befestet plass i toppsjiktet er tekstene betraktelig mer ydmyke – for selvskryt blir fort usmakelig når man allerede har lyktes.

Dermed blir det plass til mer reflekterte og filosofiske tekster.

Dybden i tekstene, som òg tidligere har vært til stede, føles mer genuin. På platens kanskje beste spor, «Tåken», er det langt ned til bunn, hvor det rappes om menneskelige tilfeldigheter med

grufulle følger. Satt på spissen handler «I disse dager» om sparing og langsiktig tenking – altså et godt stykke unna skuddrama og doplanging kjent fra amerikanske sjangerkolleger. Jammen får man presset inn noen Olav H. Hauge-sitater på samme låt, og med det åpnes dørene til mer finkulturelle kretser. For innpass i det brede lag er noe Vaular har fått – fra dansegulv til samtaler om poesi – uten å gå på bekostning av kvalitet eller integritet.

Anand Chetty og Thomas Eriksen leverer et variert knippe

hele mer tolerabelt. Sistespor, 19 minutter lange «Junior Dad», er sannsynligvis platens beste, især de åtte siste minuttene, hvor innleide strykere står for noen utstrakte toner.

Mitt eksemplar av «Lulu» ligger nå i bosspannet. Papiret brukte jeg til å tenne i peisen med. Minnene må jeg fortsatt leve med, og fortrenge så godt jeg kan.

JOAKIM VALEVATN

«120 days II» 120 Days (VME)

Fengende drømmetilstand

Bandets debutplate fra 2006, med det kreative navnet «120 Days», førte til at bandet vant

CD pop

gitarspill og en snakkesyngende Lou Reed. Så braker helvete løs, og fra nå av gjenstår 86 minutter med smertelige musikkopplevelser. Metallica-vokalist James Hetfield har ingen gode vokaløyeblikk i løpet av albumet, kun varierende grader av desperasjon, pinlighet og påtatt innlevelse.

Jevnt over høres Metallica ut som en dårlig parodi på seg selv, hvor det ikke en gang evnes å karikere bandets særegenheter.

Innimellom dukker det opp noen riffmessige lyspunkt, som igjen trekkes ned av Reed – han passer

Spellemannprisen i klassen «rock», samt ble årets nykommer.

I tillegg trillet kritikere seksere som om det ikke fantes færre øyne på terningen. Etter en komatøs femårsperiode, hvor et par konserter er det eneste som har sådd tvil rundt den rådende oppfatningen om at bandet var oppløst, er de nå tilbake med oppfølgeren med det vel så kreative navnet, «120 Days II».

Jeg har ikke kommet langt ut i førstesporet før jeg er på kjente

vinneroppskrift. Platen beveger seg på lang vei mot et klubbuttrykk og gjør seg tidsriktig med elementer vi kjenner fra dubstepsjangeren. Der debuten var mer rockete, er det klart at bandet med «120 Days II» er på god vei inn i technosjangeren.

Oppfølgeren er en solid, helhetlig pakke, fengende så det holder og med evner til å gi deg mer, jo mer tid du gir den. ØYVIND FOSSUM

«Under the Mistletoe» Justin Bieber (Universal)

Ungpikeidol i stemmeskifte

Utga ngspu n k tet m it t for å anmelde en juleplate med Justin Bieber er relativt dårlig. Ikke bare fordi jeg har rukket å bli hele 23 CD hip hop

år gammel, men fordi jeg ikke har noe særlig til overs for julesanger. Etter en uke med «Under the Mistletoe» på repeat sitter jeg likevel igjen med inntrykket av at dette kunne vært langt verre.

Det som dessverre gjør platen til en middelmådig affære, er en rekke usjarmerende versjoner av gamle klassikere, som «Santa Claus is Coming to Town» og «Silent Night», der man prøver å hypermodernisere låtene for å tilpasse seg målgruppen. Det funker sjeldent.

samarbeidet «Fa La La» er en klassisk R&B-ballade som sitter godt etter f lere gjennomlyttinger. Både «All I Want is You» og «Christmas Eve» bringer meg tilbake til de N’Sync-pregede veggene på pikerommet. Bieber kler å bli voksen. La oss håpe han har vunnet kontroll på stemmeprakten før neste plate skal utgis.

YVONNE RøYSTED

«Du betyr meg» Lars Vaular (Cosmos Music Group)

Mindre parodivennlig

Meg og en tjåmmi (5041 for alltid, dersom man skal være postnummer-romantisk, som Vaular og resten av 5071-kollektivet) har en stund brukt Lars Vaular-sitater

i samtaler. Et spørsmål blir gjerne besvart med en spontan linje fra et av hans foregående album: «Du ser litt sliten ut. Sovet lite i natt?/Firåtyve timar, eg e’ isje søvni. Åttåførti timer, ennå isje søvni».

«Du betyr meg» er ikke umiddelbart sitatvennlig på samme måte: Øyeblikkene som tidligere balanserte uklart mellom ironi og oppriktighet, og inviterte til parodi og komikk, er ikke i like stor grad til stede. Litt mindre underholdende, men sannsynligvis til det beste.

solide og underfundige beats, og hver låt er gitt sin egen identitet.

Spor fra technoflørten «Rett opp og ned» finnes fortsatt på «Ninja», men mer introvert og liknende 90-tallsrave à la Faithless. Det utpeker seg ikke umiddelbart hits som vil prege dansegulv i like stor grad. Mer dansbare og lettsindige singler er sluppet siden forrige album, men utelatt fra «Du betyr meg» – en god løsning som gir et helhetlig godt resultat.

JOAKIM VALEVATN

Timothy Bartlett foto

Reaktor | layout

www.orangeriet.no | design

Annonsere her?

annonse@studvest.no

vv

Try In House III Danserne setter huset p책 hodet! I samarbeid med studenter ved UiB og KhiB

9. - 12. november kl 20:00 STUDIO BERGEN Om TIH III

Billettservice

55 60 70 80 | dns@dns.no | billettservice.no carteblanche.no | facebook.com/carteblanchenorway Blanche AS eies og mottar offentlig driftstilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune

STUDVEST

31

9. november 2011

Apropos.

BAKSNAKK

Detta livet Etter vårt vekentlege redaksjonsmøte

Fett på nett Dagbladet lanserte nylig en videoserie om uberørte Kim i «Jomfru i nød», mens VG lanserte reiseprogrammet «Dexpedition», der Dex og Fab reiser verden rundt. Nå har en rekke andre aviser kastet seg på trenden med sine egne nett-TV-serier.

Norges største lokalavis Budstikka dekker Asker og Bærum. • Morgenbladet har valgt å basere sin nettserie «Temps perdu» • De har valgt å holde seg nær hjemmet med sin nettserie på kjente og kjære intellektuelle og kunstnere. I åtte tre timer «Husfruene på Haslum», om fire hjemmeværende bærumsfruer. Vi får se dem kjøre og hente barn, sladre, trene og kjefte på udugelige au pair-er, alt i en jevn rus av chablis, valium og antidepressiva. Kan man kjøpe seg god samvittighet med Louis Vuitton-vesker? Følg med!

lange episoder kan vi se dem lese utenlandske aviser og drikke kaffe. Dag Solstad rister mye på hodet og røyker innendørs.

Helene Uri går løs på avisa med rød penn. Kjetil Rolness har litt sminkerester på kinnet. Og hvis du ikke liker serien er det fordi du er for dum.

I andre enden av opplagsskalaen finner vi Storfjordnytt. • Den kristne ukeavisen Norge IDAG går for noe fundamen• Den vesle ukesavisen med redaksjon i Sylte har valgt å satse talt annerledes og velger å basere sin serie på Finn Jarle Sæle. halvparten av budsjettet sitt på en nettserie laget av bygdas hjemvendte medieviter. Han har gått på universitetet, så da må det jo bli bra. Allerede etter én episode har han gått tom for ideer og serien blir sakte, men sikkert mer og mer lik «Norge rundt» på lavt nivå. Det viste seg at krumkaker og hjemmebrenning var akkurat det Sylte og omegn ville se på.

Vi får følge ham mens han kjefter på incestofre som vil ta abort, distribuerer Muhammad-karikaturer og ber homofile skjerpe seg. Det hele går til inntekt for et veldedig formål: israelske klasevåpen.

Ricks presenterer: www.standupbergen.no

STANDUP

JULESHOW 2011

Quiz night with

Anthony Hill

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

BA

GRIM

MOBERG

AND UP LIVE ST G 21.000 ONSDAG 21.3 FREDA Dørene åpner 20/21 cc: 130,- inkl avgift

RUNE LOTHE

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

CHRISTOFFER SCHJELDERUP

TOMAS

NESSE

PREMIERE 3. NOVEMBER

PRIS: 250,- ALDER: 20 ÅR

SPILLES FREDAG OG LØRDAG

I NOVEMBER OG HALVE DESEMBER! “Et godt proporsjonert show med mange høydepunkter” BT.NO

Hver torsdag Hver fredag KL 20.30

«Glamour»-fans føler seg sviktet fordi TVNorge kutter serien, melder VG. – BSTV kan fungere som en fullgod erstatning.

OMFORLADELS

www.ricks.no

STUDVEST studvest@uib.no

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Lisa Maria Breistein Sølvberg lisa.solvberg@studvest.no Telefon:93 43 14 33

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Kristine Næss Thorsen

Astrid Hauge Rambøl

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Nils Henrik Nilsen

Guro Holm Bergesen

Jarle Hovda Moe

Hilde Mortensen Sandvær

Ole Magnus Mostad

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Inger Marie Lien

Solveig Helene Lygren

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Sofie Svanes Flem

Anette Hjelle Volden

Anders Jakobsen

Marie Havnen marie.havnen@studvest.no Telefon: 41 63 08 84

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Vilde Grimelid Oppedal

Erik Lønne

Turi Reiten Finserås

Ida Helen Skogstad

Yvonne Røysted

Nora Kristina Eide

Khiem Tran

Hanne Kristin Lie

Jonas Finnanger

Kjetil Aksnes

Andreas Kleven Rasmussen

Ida Sekanina

Neslihan Cin

Eirin Egge Ryan

Sofie Gran Aspunvik

Bjørnhild Vigerust

Jarle D. Haukeland

Caroline Victoria Våge

Ann Helen Paulsen

Christer M.L. Bendixen

Eivind Flobak

Charlotte M. S. Karlsen

Linn Jeanette Fylkesnes

Kim Arne Hammerstad

Inga Nesheim

Kamilla Andersen

Maria Eintveit

Joakim Valevatn

Nina Bergheim Dahl

Nora Lindtner

Lars Finborud

Nora Hjelmbrekke

Trine Tendeland

Øyvind Fossum

anders.jakobsen@studvest.no Telefon: 45 63 37 00 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Gerd Margrete Tjeldflåt gerd.tjeldflaat@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Bolormaa Algaa Grethe Meisingset Illustratører

Vegard Bergheim

sist onsdag, drog redaksjonen på vår like vekentlege onsdagspils. Eg meiner det var etter at eitt velfylt raudvinsglas var tømt, at eg byrja å fortelja skrøner basert på hendingar frå det verkelege liv – mitt verkelege liv, for å vera heilt nøyaktig.

Historiene framstilte dette livet som ganske så innhaldsrikt, om eg hugsar rett.

Sidan dei fleste tilhøyrarane også hadde tømt sine vin-/ølglas, fekk eg god respons på forteljingane, og eg trur det var omtrent då nokon sa: «Du burde skriva Apropos om dette», og eg svarte: «Ja, det skal eg jammen meg gjera».

Så torsdag morgon på kontoret annon-

serte eg at eg skulle ta Apropos denne veka. Eg hadde minst tre idear frå kvelden før, fortalte eg bråkjekt. Omlag tre minutt seinare innsåg eg at eg ikkje hadde peiling på kva desse ideane gjekk ut på, og at eg dermed hadde like lite peiling på kva eg skulle skriva om. Historiene frå dagen før hadde med eitt liten underhaldningsverdi. Og det gjekk sakte, men sikkert opp for meg at det innhaldsrike livet mitt ikkje eksisterer. Ikkje i det heile.

Sanninga er at livet mitt stort sett foregår på Studvest-kontoret, her eg sit framfor dataskjermen og drikk kaffi. Når eg har vore på kontoret til kvelden og gjerne natta byrjar, brukar eg å gå heim og leggja meg. Så søv eg mine åtte timar, står opp, og går på kontoret igjen. Skulle eg ha nokre ledige kveldstimar ein eller to dagar i veka, brukar eg dei på å sjå episodar av «Hellstrøm rydder opp – hjemme» på TV3 sin nett-tv, og enten le rått eller grina hysterisk over dei mange tragiske skjebnane.

Samstundes har eg kanskje litt sosial kontakt, over Facebook-chat, vel å merka.

Matlaginga på PC-skjermen interesserer meg overhovudet ikkje, då alle mine måltid vert inntatt i SiB-kantina.

Slikt blir det ikkje Apropos av, tenkte eg torsdag morgon. Så eg skulle tenka litt på det, kanskje eg kom på noko iløpet av helga, tenkte eg. Gjorde sjølvsagt ikkje det, helga blir jo som vanleg brukt til å støvsuga vekk all dritten eg lever med gjennom vekedagane, til å vaska kler så eg har noko reint å gå med neste veke og til å sjå endå litt fleire episodar av «Hellstrøm rydder opp – hjemme» medan eg enten ler rått eller grin hysterisk av nye, tragiske skjebnar.

ONSDAG: Fenrik Lange – Unplugged Muntlig på Studentsenteret, 1900.

Oslo Strykekvartett Lysverket, 1930.

TORSDAG: Torsdagsrock Hulen, 2100.

Trivelig torsdag Folk og Røvere Pub.

Up & Coming: Akustisk torsdag Kvarteret, 2100.

JamSession på Café Opera Café Opera, 2200.

Ny musikk: Olsen & Ankersmit Sardinen USF.

Jazzkafé med Ynagazz Ludvig Bar, 1400.

Forsvarets musikkorps Vestlandet – Unge talenter Grieghallen, 1400.

Øystein Sunde Grieghallen, 1800.

SØNDAG: Bergen Big Band spiller Don Ellis – Søndagsmatiné Sardinen USF, 1500.

Høstkonsert i Johanneskirken Johanneskirken, 1800.

MANDAG: Columbi Egg: Hekla stålstrenga

Forgery + support: Kraken + support: Goddamn Garage, 2200.

Augustin Hotel, 2000.

Bratsjklassiker Grieghallen, 1930.

FREDAG: TIRSDAG: The Sisters of Mercy Røkeriet USF, 2100.

Jonas Alaska

ONSDAG:

FILMKLUBB:

SAMFUNNET: BT-Debatten: Styrt fra Oslo Kvarteret, tors 1900.

Kvarteret, ons (09.11) 2115.

Barokkcafé

Kvarteret, ons (09.11) 1900.

Keepin’ it real

Kvarteret, fre 1900.

Jesus Camp

Kvarteret, ons (09.11) 2000.

Benda Bilili!

Sardinen USF, 1900.

Bergen Ungdoms Storband

Hulen, 2230.

Ultra Sheriff Kvarteret, 2300.

Nonlive i kjeller: DJ Steinar Garage.

Sahg Garage, 2311.

Kunstnerisk aften på Chilli Chilli Bar og Restaurant, 2030.

Jon Hassell Orchestra Of Three Sardinen USF, 2200.

Flesk presenterer: Chmmr & Admir Café Opera, 2330

LØRDAG: Helhus

DJ, Good Night Out, StåOppJazz: Morning Has Occurred, Mayflower Madame, Narrowhead, Abode.

Kvarteret, 2200.

Retrorocket Hulen, 2100.

New Wave Crave Landmark.

SCENE: Fra Puddel til Chihuahua Kosmo, til 03.12.

Åpen Scene Kvarteret, lør 2000.

Vestlandsrevyen II Logen Teater, til 10.12.

Babettes Gjestebud DNS, til 12.11.

Carte Blanche – Try In House III Studio Bergen, til 12.11.

Raske menn show 2&3 Ole Bull Scene, til 10.12, 1900.

Klubbkveld Jonas Bergland, Anders McAuley, Olav Haugland, Kevin Lunde, Sven Rusdal.

Rick’s, ons (09.11) 2000.

Juleshow 2011

Tomas Nesse, Rune Lothe, Christoffer Schjelderup, Grim Moberg.

Rick’s, fre 1900.

Klubbkveld

Jonas Bergland, Anders McAuley, Olav Haugland, Kevin Lunde, Sven Rusdal.

Rick’s, fre 2100.

Klubbkveld

Linda Mahala Matiassen, Adam T, TBA, Alan Drop, Tor Inge Ulveseth.

Rick’s, ons (16.11) 2000.

Klypa – Laaangt over streken!

Rick’s, til 10.12.

Knutsen og Ludvigsen på teatret DNS, til 22.12.

Når det slutter å regne DNS, til 10.12.

Flink med folk DNS, til 26.11.

Bjarte alene DNS, til 28.11.

La Cage aux Folles DNS, til 30.12.

Studentsenteret, tors 1800.

Arne Ingvaldsen – Turkis II

Nomadikon: Image=Gesture

Bugården 15, fre 1900.

Fakkeltog mot pelsoppdrett Marken v/ Jernbanestasjonen, fre 1730.

Kamp om retten til jord i Colombia Kvarteret, 1900.

Plattform og åpning Kunsthallen og No5 Landmark, fre.

Quiz m/Jan Arild Breistein Café Opera, fre 1900.

Friday Vorspiel Quiz v/Anthony Hill Rick´s, fre 2030.

Familiekafé

Kafé Magdalena, lør 1100.

Ira Ira: Youth Pictures of Florence Henderson + Look Mexico Landmark, søn.

Kvarteret, man 1700

Konservativ aften med Erna Solberg Sahaja Yoga Meditasjon

Vitalitetssenteret på Møhlenpris, man 1900.

Nord/Sør-seminar: Småbønder og utvinningsindustri Kvarteret, man 1900.

Backgammon-turnering Café Aspendos, man 1800.

Girlzquiz Wave Fun Club, man 2030.

Quiz m/Jan Arild Breistein Café Opera, man 2100.

Quiz!

Kvarteret, tirs 2000.

PlayDate Landmark, tirs.

Wineyard

Garage, tirs 2000.

Filosofikaféen Hybris Landmark, ons (16.11).

PROUDLY PRESENTS

USF Verftet 25. November

Hellbillies

Peer Gynt - Grieghallen Lørdag 3. desember

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

USF Verftet 22. November

Ole Bull Scene Tirsdag 13. desember

B E R G E N L I V E P R E S E LIVE N T E R E NATION R

9. - 16. november 2011

Bergen Kunsthall, til 22.12.

Solheimsgaten 9, tors 1600.

Bergensliga i bordhockey

Bergen Kunsthall, til 22.12.

Landmark, tors.

No Sense of Place

Visningsrommet USF, til 13.11.

Turbo

Shot Through

Tetrachromat

Hordaland Kunstsenter, til 18.12.

FredagsAkademiet – Bryggen Kunstskole

Utstilling med Sylvi Ann Harila: «Kjærlighetskraft» Chagall, til 30.11.

Synlig/usynlig av Bjørn Hølbakken Galleri Vox, til 20.11.

Friends in the moss Kvarteret, fra 22.10.

Malerier, foto og rakukeramikk Galleri Pema, til 31.12.

Livsformer – åtte riker Bergen Museum, til 31.12.

Pollen – så lite – så stort Bergen Museum, til 31.12.

Size Matters – eller å gjøre det usynlige synlig Bergen Kunstmuseum, til 13.11.

Bølger

Galleri Neptun, til 01.12.

Utstilling av Pedro GómezEgañas Knipsu, til 13.11.

Anne Pedersdatter – en heksehistorie Rosenkrantztårnet, til 14.05.2012.

Ting, tang, trash - samtidskeramikk Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 08.01.12.

Fragment fra fortida

Bergen Museum, til 31.12.12.

ANNET: Inside quiz

Inside Rock Café, ons (09.11) 2000.

Onsdagssamtalen: Synd, fortapelse og evig liv Kvarteret, ons (09.11) 1900.

Kvifor miste Bjørnson trua?

Studia, Studentsenteret, ons (09.11) 1800.

Finnegan’s Irish Pub, tors 2030.

Quiz Night m/Anthony Hill

Pub Quiz

Aksjon mot oljemøte

UTSTILLING:

Utenfor Scandic Bergen City, ons (09.11) 1700.

Nikolai Astrup

Bergen Kunstmuseum, Lysverket, til 13.05.12.

Victoria Café og Pub, ons (09.11) 2030.

Bergen Timeline 2011 Galleri Format, til 20.11.

Fotoutstilling av Elke Karnik Borggården USF, til 19.12.

Christine Istad: Fotografier Galleri Allmenningen, til 27.11.

LARS+ A-LAGET VAULAR

Ole Bull Scene Torsdag 22. Desember kl 21.00

USF Verftet onsdag 25. januar

Anna Ternheim

A! EKSTR

Peer Gynt -Grieghallen 23. februar

Samling

Garage 25. Februar

BTkortet

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTER PÅ BERGENLIVE.NO BILLETTSERVICE 81533133, POSTEN GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901