Studvest 2011 25

Le di

Kultur

Eksperten

OLE MAGNUS MOSTAD

FACEBOOK

NOBELS FREDPRIS

– Trivelig få Nobelkontroverser

Halvparten av nordmenn er pålogget

– Positivt overrasket

SIDE 3

SIDE 26-27

SIDE 12

se

Kommentar

r ge in i l l 20 s t 11 og g e side

STUDVEST

Onsdag 12.10.

Nr. 25, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

Film til folket

Tjener ingenting på studentradioen

Kjetil aKsnes

Tekst

eirin egge ryan

Foto

Foto: HELLE GANNESTAD / UNIVERSITAS

NYHET

Hvem tar imot når studenter snubler?

Da «Mona» fikk problemer med studiene ble hun møtt av to måneders ventetid hos studentpsykologene.

side 4-5

• Sebastian Uthaug og Babak Ziai i Forza

har «Ukens album» hos studentradioen. De ser likevel ingenting til TONO-pengene, slik profilerte artister på riksradio gjør.

• Studentradioen vil hjelpe uetablerte

artister ved å sende inn spillelister, men TONO vil ikke ha dem.

SIDE 22-23

Foto: Øyvind S. Stokke-Zahl

Foto: Marie HAvnen

NYHET

Studenter i tosomhet

Den typiske student vandrer ikke hvileløst rundt på byen.

Fire av ti studenter bor med kjæresten. Årsaken finner man i lommeboken, mener forskere.

SIDE 8-9

2

12. oktober 2011

STUDVEST Leder.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Anders Jakobsen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Lisa Maria Breistein Sølvberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Gerd Margrete Tjeldflåt Fotoredaktør: Marie Havnen Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. I en verden hvor klimaproblemer bekymrer mange, fører nå en ny

På tide å spandere I 2009 ble det klart at Det humanis• tiske fakultet (HF) lå an til å gå med et

kraftig underskudd på hele 18 millioner kroner. Fakultetsledelsen varslet mange kutt, men ville prøve å skåne student­ ene. Nøyaktig to år senere er underskuddet vekke og et overskudd på vei, men til hvilken pris?

Når et fakultet skal spare inn et så stort • underskudd må man også forvente at alle er med på å stramme livreima. Men i HF sitt tilfelle har noen strammet inn mer enn andre, for eksempel fagmiljøene innen tysk og fransk. Og ifølge fakultetsdirektør Trine Moe sine uttalelser i denne utgaven av Studvest er det heller ikke gode tider i vente for disse nå når økonomien igjen er oppe og går og spanderbuksene kan tas på. Både tysk og fransk er små fagområder, med lave søkertall, og dermed ikke verdt økonomisk satsning. Men hvordan skal søkerne tiltrekkes uten penger?

Studenter forteller at dette allerede har • resultert i at alt av seminarundervisning

har falt vekk, som igjen fører til at flere studenter faller fra. Det gjør ikke faget mer attraktivt, og søkertallene vil neppe øke. Opprettholder fakultetet sine krav om popularitet for økonomisk satsning, vil fagene da få enda mindre penger, og det hele vil bli en ond sirkel som fort kan ende med at språkfagene kveles. Det burde være unødvendig å si at det ville være synd, særlig sett i lyset av at både fransk, og særlig tysk, stadig blir trukket frem som språk vi trenger mer kompetanse innen her i Norge. Det er derfor vanskelig å forstå hvordan HF-fakultetet kan forsvare at de fremdeles ikke vil bruke penger på tysk og fransk.

diettrend til at vi beveger oss bakover, ikke fremover, i kampen for miljøet vårt.

Karbokrise trine tendeland Nyhetsjournalist

Det går ikke en dag uten at vi kan lese

om lavkarbo-diettens magiske evner på kroppen i landets største aviser. Det som begynte i det små med noen få tilhengere, har blitt en landeplage større enn Rihannas «Umbrella». Det vi derimot ikke har lest så mye om – ennå – er diettens virkninger på miljøet vårt.

I dag er det trendy å kjøre el-bil, kjøpe økologiske grønnsaker og handle klær på Fretex. Og paradoksalt nok: Å spise bacon til frokost. Hver dag. Det er greit nok at noen mennesker faktisk får det bedre av å kutte ut karbohydrater og heller spise mer kjøtt og fett, og at noen må gjøre det av rent medisinske årsaker. Det som er ubegripelig er at det er så mange velfungerende og oppegående mennesker som på grunn av ren latskap velger lavkarbo.

Dietten frir til folket med bacon, fløte og biff. Og mange biter rett på – ifølge Aftenposten har salget av bacon og fet-

trike meieriprodukter skutt i været den siste tiden – uten å tenke noe særlig over konsekvensene.

Utslippene av skadelige klimagasser forbundet med kjøttindustrien står for hele 18 prosent av alle menneskeskapte utslipp Det er et kjent faktum at kjøttindustrien forurenser. Utslippene av skadelige klimagasser forbundet med kjøttindustrien står for hele 18 prosent av alle menneskeskapte utslipp. I 2006 slapp FNs organisasjon for ernæring og forbruk (FAO) en rapport, «Livestock’s Long Shadow», som blant annet tok opp problemer rundt forurensning. I denne rapporten heter det at utslippene kjøttindustrien står for, er større enn det totale utslippet forbundet med hele verdens transportnæring.

dersom alle skulle forbruke like mye kjøtt og andre forbruksvarer som oss i vesten, så ville ikke planetens ressurser strukket til.

Til tross for dette er det mange som velger å legge om til et kosthold som etter alt å dømme er det minst bærekraftige kostholdet verden hittil har sett. Hvor egoistisk går det an å bli?

Hver dag er det nye oppslag om miljø og

klima i de store avisene. Hver dag blir vi minnet på at vi må la bilen stå, og hver dag blir vi minnet på å droppe pasta og ris til fordel for kjøtt og meierismør.

Men det viktigste er ikke å la bilen stå.

Det beste for klimaet er ikke å reise kollektivt. Det lureste og enkleste man kan gjøre er å ikke la slankehysteriet gå seg til hodet.

Vi har alle hørt frasen: «Dersom alle skulle leve som oss i den vestlige verden ville vi trengt X antall jordkloder». Dette har blitt sagt lenge, og baserer seg på at

Et grått budsjett Statsbudsjettet som ble lagt frem tors• dag 6. oktober var noe så uvanlig som et

Tips oss! tips@studvest.no

Foto: marie havnen

budsjett de færreste hadde store innvendinger mot. Ingen forventet store løft på et trangt budsjett. Det gjelder også studentene. Likevel er det ikke til å stikke under en stol at unge kanskje var de største taperne, slik vi på lederplass forrige uke også fryktet at det kom til å bli. Det ble ingen reell økning i studiestøtten, for få nye studentboliger og studentforeldre fikk ingenting ekstra. Det er langt fra overraskende, men fortsatt skuffende.

Veka som gjekk. Pingvinar finst ikkje berre på Akvariet. Symjarane fekk gratis underhaldning då Kari Røegh var modell for Ingvild Festervoll Melien sitt fotoprosjekt i bassenget på Studentsenteret måndag.

STUDVEST

12. oktober 2011

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Endelig har Nobelinstituttet trukket udiskuterbart verdige navn ut av hatten, etter å ha lagt noen

småpinlige tildelinger bak seg.

En pris for troverdighet OLE MAGNUS MOSTAD Kulturjournalist

Fredag 7. oktober ble det kjent

at Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Roberta Gbowee og Tawakkul Karman tildeles Nobels Fredspris 2011. En president, en fredsaktivist og en forkjemper for ytringsfrihet. Tre personer som har kjempet en ikke-voldelig kamp for kvinners sikkerhet og deres rett til full deltakelse i samfunnet. Reaksjonene er til nå særdeles positive, med karakteristikker som «velplassert» og «viktig og riktig». Det mest kritiske er at tre prisvinnere kan være en for mye. Men når man ikke vet hvem som burde ha blitt kuttet, blir det et luksusproblem.

Det er flere årsaker til at nettopp

disse personene fortjente å dele fredprisen. Ellen Johnson Sirleaf, den store forhåndsfavoritten, er Afrikas første demokratisk valgte kvinnelige statsoverhode, og har blant annet drevet fram en resolusjon i FNs sikkerhetsråd til beskyttelse for kvinner mot vold og voldtekt. Leymah Roberta Gbowee står bak organisasjonen «Women of Liberia Mass Action for Peace», som har fått æren for at borgerkrigen i 2003 tok slutt.

Sistemann, Tawakkul Karman, ledet demonstrasjoner mot regjeringen i Jemen ukentlig i over tre år, og har dermed spilt en ledende rolle i kampen for kvinners rettigheter, og for demokrati og fred i Jemen. Utvilsomt viktige bidrag i regioner under utvikling.

troverdighet. Skuta trengte å komme på rett kjøl igjen, etter flere kontroversielle og til dels tvilsomme tildelinger de siste årene.

finne en dissident i et land med over 1,3 milliarder innbyggere».

Komiteen er og bør være politisk uavhengig, men det er liten vits i å strebe etter kontroverser.

Liu Xiaobo, fjorårets vinner, er trolig den som sitter friskest i minnet. Mange anså den tomme stolen under tildelingen som det beste beviset på at dette var riktig valg. Likevel ble det diplomatiske forholdet mellom Norge og Kina satt flere år tilbake i tid.

Flere forskere fra inn- og utland var også kritiske, med uttalelser som «Liu burde ikke vært satt i fengsel, men han fortjente ikke fredsprisen, fordi han støtter verken fred eller menneskerettigheter» og «det er ikke vanskelig å

Et annet eksempel er Barack Noe diskusjon var det også i Obama, som vant fredsprisen 2007, da FNs klimapanel og Al i 2009, kun ni måneder etter Gore vant. I dagens samfunn han ble innsatt som president. er det neppe stor tvil om at kliLite var naturmaa rbeid er ligvis utrettet v iktig a rbeid Komiteen er og på så kort tid, – men fredsmed unntak av bør være politisk pris? Koblingen noen viktige uavhengig, men det er mellom klima taler og store liten vits i å strebe etter og « fol kenes ord. I tillegg kontroverser forbrødring satt han på det og avskaffelse tidspunktet eller minsking som president i et land som førte av stående armeer» synes ikke så to kriger, som ytterligere styrket åpenbar for alle at man umiddel-

– Jeg måtte selv studere i lyset fra et stearinlys

– Utroskapen min styrket ekteskapet

Ban Ki-Moon, FNs generalsekretær, vok-

– Det er helt utrolig at ikke flere døde når man ser disse skadene

ste opp i fattigdom. (Aftenposten)

Rigmor Aasrud, fornyingsminister, syn-

serier som «Bones» og «Angel», angrer

Tommy Sharif, synes det er altfor mange

tes skadene var større enn hun hadde

ikke på at han fortalte kona om forholdet

– Det er høyst uvanlig at en justisminister ringer en advokat for å komme med en slags irettesettelse

ferier og helligdager i Norge. (Dagens

forestilt seg da hun hadde pressen med

han hadde i 2010. (VG)

Per Kristian Foss, nestleder i Høyre,

Næringsliv)

seg på befaring i regjeringskvartalet.

kaller Storbergets telefonsamtale

(NRK)

med bistandsadvokat for «usmakelig».

Det beste med årets fredspris

er likevel mangelen på bismak rundt vinnernes kandidatur til prisen. Dette trengtes, i det minste for Nobelinstituttets

argumentene mot hans kandidatur. Fredsprisen er for prestasjoner, ikke for forventninger og som ekstra tyngde i fremtidige situasjoner.

bart fortjener Nobels Fredspris for innsatsen.

Med unntak av Martti Ahtisaari

i 2008, har man dermed i år hentet seg inn etter en serie noe tvilsomme tildelinger. For i år virker prisen mer berettiget enn på lenge. Som en ekstra bonus måtte det tre kvinner til. Syv år har gått siden sist en kvinne ble tildelt prisen. Fire har fått den de siste 20 årene. Med årets tildeling er man nær en dobling av dette. Dette hjelper på i en noe skjev, vestlig og patriarkalsk ­t i l d e l i n g s h i s t o r i k k . Fo r­ håpentligvis vil skuta ha stødigere kurs fremover.

Illustrasjon: nora HjelmBrekke

Sitert.

– Han som bestemte feriesystemet i Norge må ha vært skikkelig lat og veldig etnisk norsk

David Boreanaz, skuespiller kjent fra TV-

(Aftenposten)

4

12. oktober 2011

NYHET

STUDVEST

Endeleg studentrabatt på flybussen

Hordaland Fylkeskommune vedtok onsdag at Tide må innføra rabatt for honnør, vernepliktige • og studentar, melder Bergen Student-TV (BSTV). Ein tiårskontrakt mellom fylkeskommunen og

Tide gjekk ut i år, og samferdselsutvalet i fylkeskommunen hadde difor høve til å stilla nye krav før årets kontrakt skal skrivast under. – Eg er glad for at denne avgjersla endeleg er teken, seier leiar for Velferdstinget, Audun Kjørstad, til BSTV. Han hadde ikkje trudd at Fylkeskommunen ville ta denne avgjersla allereie no. – Trondheim og Oslo har hatt studentrabatt på sine flybussar lenge. Det var på tide att det blei vedteke her også, seier han.

«Mona» falt av studiet. Ingen fa – Det er veldig lett å lure seg selv på universitetet.

Tekst: eivind flobak

«Mona» gikk i fjor på årsstudium i psykologi ved Universitetet i Bergen (UiB). Til tross for svært gode resultater fra videregående skole, følte hun seg ukvalifisert til å følge med i studiene. «Mona» ønsker å være anonym.

– Jeg studerte psykologi fordi jeg hadde lyst til å bli politi, og tenkte det var en god bakgrunn å ha med seg. Da visste jeg ikke helt hva jeg gikk til, og skjønte tidlig at det var mer krevende enn jeg hadde trodd, forteller hun.

«Mona» syntes forelesningene var svært intensive og krevende. Hun opplevde en brå overgang fra skolesystemet til akademia, og syntes det var vanskelig at alt på studiet var lagt opp til henne selv.

Ønsket kurs i studieteknikk

– Seminargruppene er det eneste tiltaket UiB gjør for at studiene skal være praktiske. Jeg opplevde disse seminarene som helt jævlige. Hvis jeg kom uforberedt på et seminar ble jeg totalt overkjørt av alt jeg ikke kunne, og satt igjen med en enda dårligere følelse.

Den tidligere psykologistudenten mener universitetet er for dårlig lagt opp for ferske studenter.

Jeg ringte psykologtjenesten ved SiB og fikk vite at det var åtte ukers ventetid. Da satt jeg der, og ble mer og mer nedfor «Mona», tidligere student ved UiB.

– Det er bare såvidt kursing i studieteknikk på universitetet.

«Mona» ønsket derfor å få hjelp til å lære god studieteknikk.

– Hos rådgiveren får man ofte oppgitt at man har kommet til feil person. Spør man professoren et administrativt spørsmål kan de bli direkte hissige. «Jeg vet bare hva du skal lære», er et typisk svar.

Dermed ble fadderne fra den første uken hennes kontakter når hun lurte på noe studierelatert.

Åtte ukers ventetid

Etterhvert skled hun inn i et

usunt mønster.

– Jeg bodde alene lang t utenfor sentrum, det var langt til bussen, og jeg sov ofte til klokken ett og satt hjemme resten av dagen uten å komme i gang med lesing. Ingen av mine medstudenter visste hva jeg gjorde, forteller «Mona».

Jeg skjønte tidlig at det var mer krevende enn jeg hadde trodd «Mona», tidligere student ved UiB.

Den tidligere bergensstudenten slet med å holde motivasjonen for studiene oppe, hun klarte ikke å konsentrere seg og følte seg isolert.

– Je g r i n g te p s ykolo gtjenesten ved SiB og fikk vite at det var åtte ukers ventetid. Da satt jeg der, og ble mer og mer nedfor. Til slutt følte jeg meg helt ubrukelig.

Gav opp

«Mona» satte seg etterhvert mindre mål for hvilke fag hun skulle gjennomføre, og endte med å fullføre 35 studiepoeng på to semestre.

– Et av fagene var det bare flaks at jeg sto i. UiB rotet med sensuren og jeg gikk fra strykkarakter til E. Dekan på Det psykologiske fakultet ved UiB, Jarle Eid, vil ikke kommentere enkelttilfeller, men mener fakultetet har gjort sitt for å skape et godt læringsmiljø.

– Vi tar opp i overkant av 500 studenter på dette studieløpet. Vi gir en del råd i den første forelesningen angående hvilke kapitler som er viktige å lese, og gir tilbud om studieveiledning i kollokviegruppene. Det er ikke sikkert vi når frem til alle, men jeg vil si at det absolutt er et tilbud tilstede for de som ønsker det.

Til slutt gav «Mona» opp studentlivet i Bergen.

– I mars dro jeg hjem til Oslo, selv om semesteret egentlig var ferdig langt uti mai. Jeg måtte glemme lånet og heller fokusere på å løfte meg selv opp igjen.

I dag studerer «Mona» sosialt arbeid på Høgskolen i Oslo, og opplever en større sammenheng mellom teori og praksis.

gav opp. «Mona» orket til slutt ikke mer av studentlivet i Bergen, og dro hjem til Oslo i mars. – Jeg måtte glemme lånet og heller fokusere

– Bruk nettverk i ventetiden Studenter som «Mona» må forvente å vente i opptil to måneder på psykologhjelp. I mellomtiden må man klare seg selv.

Tekst: caroline victoria våge

– Ventetiden varierer gjennom semesteret. Er situasjonen

akutt, vil en bli henvist til Bergen legevakt først, forteller Øystein Sandven, sjefspsykolog ved Studentenes psykiske helsetjeneste (SPH).

Sa ndven sk i l ler mel lom akutte situasjoner og studietrøtthet. Skyldes mangel på mot iva sjon st ud iet rø t t het, finnes ingen tilbud i regi av SPH mens man venter.

– Da må man ta i bruk nett-

verket rundt seg. Det finnes informasjon på våre eller andre nettsteder der en kan lese seg opp, råder Sandven.

Når ventetiden er over får studenten en vurderingssamtale. Deretter legges det opp et behandlingsløp tilpasset den enkelte.

Raskere i Oslo

Flere jenter enn gutter oppsøker

STUDVEST

5

12. oktober 2011

UiO igjen betre enn UiB

Tannhelsestudentar vinn på arbeidsmarknaden

Betre gjekk det for Universitetet i Oslo som klatra fem plassar til 181. plass. – Eg konstaterer at me på denne rankinga gjer det litt dårlegare enn i fjor, men me er nøgd med å vera blant dei 200 beste. Det er bra for landet at to norske universitet kan hevda seg internasjonalt, seier UiB-rektor Sigmund Grønmo på UiB sine nettsider.

har laga, basert på ei undersøking i regi av NIFU. Undersøkinga tar for seg status for uteksaminerte masterstudentar eit halvt år etter fullførte studiar. Andre fag som kjem godt ut lønnsmessig er pleie- og omsorgsfag og apotekfag. På botnen finn ein i tillegg til sosialantropologi mediefag, sosiologi, historie- og biologifag.

• Sist veke fall Universitetet i Bergen (UiB) frå 135. plass til 191. plass på Times Higher Educations rankingliste over verdas beste universitet. UiB har klatra i seks år, men er i år berre så vidt blant dei 200 beste.

Tannhelsestudentar har gode jobbutsikter og får mest i løn, medan studentar i sosialantropologi er • både lønnstaparar og må ta på seg jobbar som ikkje er studierelevante. Det viser ei oversikt Universitas

nget henne opp.

Nyhetskommentar.

Mens vi venter sofie svanes flem Nyhetsjournalist

STUDENTENES PSYKISKE HELSETJENESTE (SPH)

• Psykologtilbudet er gratis for alle studenter som har betalt semesteravgift til SiB. • Har 7,8 stillinger for psykologspesialister og 1,6 kontorstillinger.

• SPH har eksistert i over 40 år.

• SPH tilbyr korttids samtalebehandling og er et lavterskeltilbud der du ikke trenger henvisning fra lege.

• Ventetiden varierer i løpet av semesteret. For tiden er den fem til seks uker, men den kan bli opptil åtte uker.

STUDENTRåDGIVNINGEN

Foto: Helle gannestad / universitas

• SiB tilbyr også veiledning gjennom Studentrådgivningen, der man kan få individuelle samtaler.

• Studentrådgivningen tilbyr også kurs med tema som sjenanse, å ta ordet i forsamlinger, studieteknikk, eksamensangst og stressmestring.

• I 2010 benyttet nærmere 3000 studenter seg av Studentrådgivningens tjenester.

på å løfte meg selv opp igjen. Nå studerer hun sosialt arbeid på Høgskolen i Oslo.

studentpsykologene. Sandven mener det er viktig at en ikke går for lenge med tyngre problemer.

– Samtidig kan det være lurt å tenke gjennom hva det er man sliter med, før en oppsøker oss.

Noen problemer er man kanskje i stand til å løse på egenhånd, påpeker han.

I Oslo får du en kartleggingstime hos psykolog gjennom

Studentsamskipnaden i Oslo umiddelbart. På sentralbordet blir det anslått en maksimum ventetid på to til tre uker.

Medlem i Bergen bystyre og nestleder i komité for helse og omsorg, Hallgeir Hatlevik, synes ventetiden i Bergen er for lang.

– Studenter er i en helt spesiell livssituasjon. Hvis en opplever personlig tragedie, kan ventetiden på psykolog være

avgjørende. Det er ikke greit at studentene må vente, konstaterer han.

– Blant de beste

Leder for Velferdstinget, Audun Kjørstad, mener det er viktig å få frem to andre tjenester som også kan kontaktes.

– Vi har rådgivertjenesten og Karrieresenteret i tillegg til studentpsykologene. Ofte

holder rådgivertjenesten, sier Kjørstad.

Han mener at rådgiver- og helsetjenestene i Bergen er blant de beste.

– SPH har en målsetting om ventetid redusert til maksimum 14 dager.

Overgangen fra videregående til studier kan være tøff, og selv har jeg ingen problemer med å kjenne meg igjen i «Mona» sin historie. Som stjerneelev fra videregående var jeg totalt uforberedt på hva som krevdes av en universitetsstudent da jeg for vel ett år siden flyttet inn i en eksosfylt og trang hybel på Danmarksplass. Det krevde en helt annen evne til å strukturere og ta ansvar, og følelsen av å ikke strekke til i forhold til egne forventninger var av og til overveldende. I vår møtte jeg veggen. Jeg slet med en hjemmeeksamen der jeg hadde store ambisjoner, men teksten ble bare aldri perfekt nok. Jeg endte opp med å la være å levere hele greia, heller enn å få en skuffende karakter og knekk på selvtilliten.

Det var selvfølgelig teit. For meg ble episoden en lærepenge som tvang meg til å ta tak, men det kunne fort gått annerledes. Å kontakte psykolog er et stort og skummelt steg, og da er det ekstremt viktig at man får rask hjelp. Åtte uker er ikke raskt. Åtte uker er ikke lavterskel.

Skulle jeg trenge hjelp i dag er det ikke sikkert jeg får en vurderingstime før semesterslutt.

14 prosent av studenter sliter med alvorlige psykiske symptomplager, men kun en tredjedel søker hjelp. Å møte disse med åtte ukers ventetid blir som å sparke noen som allerede ligger nede.

Ifølge en rapport fra 2008 om psykisk helsetjeneste for studenter fikk alle som da tok kontakt med SPH i Bergen time innen 14 dager. Det ble slått fast at tilbudet burde opprettholdes «minimum på dagens nivå» med kort ventetid og lav terskel.

På fem år har antall nye henvendelser til SPH økt med nesten 20 prosent, samtidig som antall psykologer er uendret. Dagens lange ventetid bør få alarmklokkene til å ringe s å de t k i me r; ho s SP H , Velferdstingets Audun Kjørstad og SiB.

6

12. oktober 2011

STUDVEST

NYHET

Ingen bonus for språkfag

åleine. Mangel på seminar på 100-nivå fører til at mange droppar ut etter eit år på fransk. – Eg trivst veldig godt saman med dei sju andre på master, men sjølvsagt burde vi ha vore fleire, seier masterstudent Marit Solemdal.

Gjennom harde sparetiltak har HF gått frå underskot til overskot på kort tid. Det kjem truleg verken tysk eller fransk til gode.

Tekst: INGER MARIE LIEN Foto: Andreas Kleven

Rasmussen

Studvest har tidlegare skrive om sparetiltaka etter at Det humanistiske fakultet (HF) gjekk med heile 18 millionar kroner i underskot i 2009. Ifølgje fakultetsdirektør Trine Moe, har dei gode signal på at budsjettet no er i betring.

– Vi har utarbeidd ein langsiktig plan for kor ein skal kutte.

Planen strekker seg heilt fram til 2013, så om vi klarer målet allereie no er vi veldig fornøgde, seier ho.

– Primært har v i kutta i fag som har hatt ein nedgang i søkartal og produksjon av studiepoeng som til dømes tysk, fransk og filosofi, forklarer Moe.

DETTE ER SAKEN • I 2009 gjekk HF med eit underskot på 18 millionar.

• Dette førte til sparetiltak som innebar kutt i stillingar, seminar og gruppeundervisning, ekskursjonar og forsking.

• Kutta gjekk spesielt utover språkfaga tysk og fransk.

• I fjor hadde HF med seg ei negativ overføring på 2,6 millionar inn i 2011. Ifølgje På Høyden ser denne overføringa til neste år ut til å bli 8 millionar på plussida.

Styrking etter søkartal

Leiv Egil Breivik, instituttleiar ved Institutt for framandspråk, meiner sparetiltaka råka dei hardt i åra etter 2007, men ser det som gledeleg at den økonomiske situasjonen no er betra.

– Eg ønskjer at dei faga som tidlegare blei kutta i, no skal få ei styrking, seier han.

Men Trine Moe kan ikkje love noko på det punktet, og held fokuset på dei mest populære faga.

– Det er ikkje nødvendigvis så mykje bakgrunn i faget og dei faga som blei kutta i som får treng tettare oppfølging, seier noko tilbake. Men det vil bli ei Solemdal. styrking av visse fag, til dømes Ho meiner at nytteomgrepet ser vi ein oppsving på japansk. Vi er noko av grunnen til at språkser på søkartala når vi vurderer faga er svekka.

– Ved dette, forklarer å fokusere på Trine Moe. Det er ikkje nød­ k va st i l l i ng I tillegg trekk e i n f å r, o g ho fram fagpoli- vendigvis dei faga som kva profesjon tiske retnings- blei kutta i, som får noko ei n oppnå r, linjer som dei tilbake Trine Moe, fakultetsdirektør. svek ka r ein forheld seg til. hu m a n io r a .

– Vi har omsyn som må takast til visse Her trengst det ei haldningsendfag, til dømes er latin og gresk ring, meiner Solemdal. fag som vi må ha, seier Moe.

Nytteomgrep

Marit Solemdal, masterstudent i fransk, synest situasjonen er vanskeleg.

– Det er synd at humaniora skal måtte tilpassast samfunnet og næringslivet sine behov ved å fokusere på blant anna søkartal, seier ho.

Ho trekk fram at dei tidlegare kutta har gått spesielt utover seminar på 100-nivå.

– Dette er kritisk fordi mange av dei nye studentane ikkje har

produsert få studiepoeng. Dette kravet er Skagen skeptisk til.

– Fransk vert definert som eit lite fag. Men det er ikkje naturleg at like mange skal gå ut med eksamen i fransk som i engelsk.

Om studiepoengproduksjonen er mindre, betyr ikkje det at faget er mindre vesentleg for universitet og samfunn, seier Skagen.

Solemdal er einig på dette punktet.

– Tenk om ein ikkje hadde humanistiske fag. Sjølv om ein ikkje får ein konkret yrkestittel er humaniora veldig viktig.

Viser ikkje heile sanninga

Margery Vibe Skagen, førsteamanuensis i fransk, er bekymra over kutta i staben.

– Fram mot 2014 vil vi ved naturleg avgang gå frå 8,2 stillingar til 4,3 stillingar. Det er dramatisk. Mange går no av med pensjon, før det blir tilsett nye i faste stillingar, og vi risikerer å måtte redusere undervisningstilbodet, forklarer Skagen.

Eitt av argumenta for å kutte ved instituttet har vore at dei har

FAKSIMILE. Studvest nr. 3, 2010.

STUDVEST

7

12. oktober 2011

NYHET

OPTIMISTISKE. Verken Rebecka Misje Takle eller Andreas Søfteland Milde føler at arbeidslivet vil by på særskilte utfordringer i forhold til hvor gamle de er når de uteksamineres.

Den gode, gamle gjennomsnittsstudenten Norske studenter er blant de eldste i Europa. Andreas Søfteland Milde er tilbake på skolebenken etter ti år i filmbransjen.

Tekst: IDA KVILHAUG SEKANINA Foto: Ida helen skogstad

– Jeg tror arbeidslivet stiller mer og mer krav til erfaring, sier Andreas Søfteland Milde.

Etter å blant annet ha drevet et filmselskap som produserte musikkvideoer og reklamefilm, begynte 29-åringen i høst på studier i medievitenskap.

Gjennomsnittlig

En ny undersøkelse fra Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), viser at Milde ikke er alene. Gjennomsnittsalderen for

norske studenter er 28 år, noe som er gjennomgående høyere enn for studenter lenger sør i Europa. Årsaken er at det er mer vanlig blant nordiske studenter å utsette studiestarten ett eller flere år.

– Nå når jeg er i gang var det et bevisst valg med et ønskelig utfall. Jeg kommer ikke til å vingle mellom forskjellige fag. Jeg vet hva jeg vil og motivasjonen er sterkere, sier Milde.

Han tror arbeidserfaringen vil komme godt med.

– I forhold til studiet mitt har jeg inntrykk av at arbeidserfaring gir fordeler. Vi er mange som går ut av universitetet med tilsvarende kompetanse.

Turbo-student

Rebecka Misje Takle startet derimot på årsstudium i psykologi før de fleste andre hadde rukket å bli uteksaminert fra videregående. Hun deltok i 2009 i Utdanningsdirektoratets prøve-

mener arbeidslivet kan være prosjekt om toårig videregående utfordrende for studenter som opplæring, og gjennomførte sin stiller med blanke ark. studiespesialisering i løpet av de – Er man ung, nyutdannet påfølgende to årene. og uten særlig arbeidserfaring – Jeg tror fordelen med å starte kommer man litt tregere i gang på høyere utdanning tidlig er med drømmejobben. Folk som at man også blir tidlig ferdig, har hatt en mer og kom mer kronglete vei ra skere ut i Er man ung, nyutdanmed betydelig a rb eid sl ivet, net og uten særlig arbearbeidserfaring sier hun. idserfaring kommer man er mer modne, H u n f o rog vet hva det teller at mange litt tregere i gang med vil si å være ønsket den toå- drømmejobben Robert Salomon, faglig leder ved i arbeid, sier rige studiespeArbeidsforskningsinstituttet. han. sialiseringen på Også Per Olaf Aamodt, forsker CV-en av en spesiell grunn. i NIFU, mener arbeidserfaring er – Man kan vise at man viktig. har jobbet målrettet med god – Vi har gjort tidligere understruktur, og jeg tror arbeidslivet søkelser som tyder på at studenter ser på det som en fordel at man som har hatt arbeidserfaring før har klart å fullføre de målene man eller under studiene har hatt en setter. fordel senere, forteller han.

Viktig med arbeidserfaring Hvorvidt det er en fordel at Robert Salomon, faglig leder ved studentene kommer tidligst Arbeidsforskningsinstituttet, mulig ut på arbeidsmarkedet,

eller at de har opparbeidet seg en lengre CV, mener han er et vanskelig spørsmål.

– Dette kan bli vurdert ulikt.

Noen ser det kanskje som ubesluttsomt at søkeren har kommet sent i gang med utdanningen, mens andre vil foretrekke livsog arbeidserfaring. Dersom jeg hadde arbeidet i et departement ville jeg lagt betydelig vekt på livs- og arbeidserfaring, sier han.

Forskjell

Salomon mener det er en betydelig forskjell på studietilværelsen og arbeidslivet.

– Det er forskjell på å være en flittig student og det å komme ut i arbeid og få selvstendige oppgaver.

Både Milde og Takle ser optimistisk på framtiden, uavhengig av alder.

– Jeg håper erfaringen min taler til fordel, og at det blir lettere å få jobb, sier Milde.

8

12. oktober 2011

STUDVEST

NYHET

Fire av ti studenter bor med Trodde du den typiske studenten bodde i trange, rotete ­kollektiv?

Tekst: NILS HENRIK NILSEN

MARIA EINTVEIT Foto: Øyvind S. Stokke-Zahl

En ny rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser at 43 prosent av norske studenter bor sammen med samboer eller ektefelle.

Dette kan få en til å sette spørsmålstegn ved den typiske fremstillingen av en student. Er pilsen byttet ut med gullrekka på fredagskvelden?

– Det er ikke som om vi er på fylla halve uka, svarer Pål Martin Frølich Ståvi på spørsmål om han føler seg som en typisk student.

Han blir møtt med protester fra samboeren Eline Kirkebø, som mener de tross alt er ute hver helg.

– Sist helg var første gang vi var hjemme på en fredagskveld, forteller hun.

– Dessuten er jeg ofte ute på hverdagene. Den eneste grunnen til at du ikke er med er at du må opp så tidlig, legger hun til.

Herregud vi er så etablerte Eline Kirkebø, samboer

Paret kjøpte den lille loftsleiligheten i Sandviken for et år siden. Med sin sparsomme innredning v irker den som skreddersydd for to personer.

Området rundt kjøkkenbordet er det eneste stedet som har plass til mer enn to i bredden. Pål og Eline blir likevel ikke lei av hverdandre. De er mye på farta.

Sa mboer ne mener de er typiske studener, så lenge man ser bort ifra Påls stasjonsvogn, som han hadde råd til å skaffe seg etter å ha jobbet i Forsvaret i noen år.

– Herregud, vi er så etablerte, bryter Eline ut etter å ha tenkt seg om.

Helt naturlig

Sosiolog Liv Johanne Syltevik synes det virker logisk at så mange studenter er samboere.

– I dag er de fleste par samboere før de gifter seg, og det har blitt en naturlig del av prosessen i et forhold, sier hun.

Samtidig trekker hun fram at det er uvanlig å gifte seg tidlig.

– Unge par forbinder ekteskap

GUNSTIG. Eline Kirkebø og Pål Martin Frølich Ståvi sparer gode penger på å dele på boliglån og boutgifter. Eline bodde tidligere i kollektiv, og synes i tillegg at det er greit å slippe å ta h

med en etableringsfase etter studietiden, sammen med det å skulle ut i yrkeslivet og det å få unger, sier hun.

Pål og Eline vil helt klart vente med barn.

– Det er praktisk å bli ferdig med studiene før en får unger, mener de, til tross for at enkelte ven ner ha r beg y nt å stif te familie.

Enslige bak i køen

Ifølge Clara Åse Arnesen, en av forskerne bak NIFU-rapporten, er den viktigste grunnen til at så mange bor sammen at det gene-

relt sett lønner seg.

– Det blir dyrere å betale faste utgifter som leie, strøm og mat på egenhånd, sier hun.

Arnesen får støtte fra Ensliges landsforbund, som mener det helt klart er vanskeligere å være enslig.

– De høye kravene for å kjøpe bolig og mangelen på statlige støtteordninger gjør at de enslige stiller bakerst i køen, sier Marie Synnes, som er leder i forbundet. Økonom Steinar Vagstad tror mangel på boliger og prisstigning på leiemarkedet får folk til

å flytte sammen.

Vagstad påpeker også at det er mer effektivt å bo flere

Det er helt klart vanskeligere å være enslig. Det har det alltid vært Marie Synnes, leder i Ensliges landsforbund.

sammen.

– Et bad kan betjene mer enn én p erson. Kol lek t iv gå r jo enda lengre i å utnytte fordelene ved en storhusholdning, sier han.

Bedre økonomi nå

E l i ne bodde i et kol lek t iv i etasjen under før hun f lyttet inn med Pål.

– Ma n gå r litt oppå hverandre, særlig når folk får kjærester og sånn, sier hun.

E l i ne for tel ler at nesten alle de tidligere kollektivkameratene hennes nå er samboere.

– Pål og jeg bodde praktisk ta lt sa m men t idl igere også.

H a n va r der stor t set t hele tiden, sier hun og legger til at sånn sett er egentlig alt som

STUDVEST

9

12. oktober 2011

NYHET

d kjæresten

INNVIKLET. Skal du melde deg opp til fag eller eksamener må du inn på Studentweb. Nettsidene er imidlertid lite selvforklarende. – Det skulle vært rustet opp, sier Kristin Årøen, student ved SV-fakultetet.

Retroweb Studentweb har vært kilde til mye frustrasjon blant studenter.

Det blir forhåpentligvis bedre tider.

Tekst: VEGARD BERGHEIM Foto: Ida Andersen

hensyn til kollektivkameratene hele tiden.

før.

Paret tror imidlertid at de har en bedre økonomi nå.

– Boutg i f tene m i ne er de s a m me i må neden, men nå beta ler v i ned på lå net i stedet, sier hun.

At man er to gjør det også lettere å planlegge gode middager, mener Pål.

– Dessuten så er det veldig greit å v ite at en alltids kan d r a hj e m o g l a g e m at n å r i ngent i ng a n net sk je r, sie r han.

HVEM BOR STUDENTER MED? • Forelder/foreldre 7,2 prosent • Samboer/ektefelle 42,6 prosent • Andre 26,6 prosent • Alene 21,5 prosent • Barn 20,3 prosent Kilde: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU)

FAKTA OM STUDENTWEB • Studentweb ble lansert i 1999 og er en nettside for oppmelding til fag og eksamener. Man kan også finne karakterer og annen info i tilknytning til studiene.

• Studentweb er en applikasjon under samarbeidstiltaket Felles Studentsystem (FS).

• FS er et studieadministrativt system for universitet og høgskoler i Norge, utviklet ved Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT), Universitetet i Oslo.

• FS gjennomførte våren 2010 en brukerundersøkelse som avdekket flere mangler ved Studentweb.

• Arbeidet med nytt Studentweb starter i høst.

En brukerundersøkelse i fjor vår levnet ingen tvil: Studentweb må endres. Det går samarbeidstiltaket Felles Studentsystem (FS), gruppen bak Studentweb, snart i gang med.

– Undersøkelsen påpekte så mange forbedringsbehov at vi har valgt å redesigne hele applikasjonen, sier leder for FS, Julie hun begynte, og at det var nødMyhre Barkenæs.

Hu n for tel ler at br u ker- vendig. vennlighet vil bli høyt prio- – Mange har problemer med å ritert i arbeidet med det nye forstå hva de skal trykke på. Det Student web. Det in nebærer er uklart og lite intuitivt, sier hun. bl a nt a n net Ørjan Leren, nytt utseende Det burde vært mer ­leder for inforog bedre tilselvforklarende masjonssengjengelighet. Ørjan Leren, seniorkonsulent ved Det humaniste r e t p å D e t tiske fakultet.

Må ha hjelp hu ma n ist iske Kristin Årøen holder på med fakultetet ved UiB, er en av dem en bachelor i utviklingsstudier som sørger for at studentene ved Universitetet i Bergen (UiB). klarer å bruke Studentweb. Leren Hun forteller at hun fikk hjelp forteller at de får mange henventil Studentweb av fadderne da delser angående Studentweb,

spesielt ved semesterstart. Han ser helt klart behovet for en oppgradering.

– I ngen av oss sy nes Studentweb er en ideell plattform. Det burde vært mer selvforklarende, sier han.

Informasjonssenteret ved UiB har «Hjelp til Studentweb» øverst på sin liste over tjenester de tilbyr. Marianne Huse, leder for Seksjon for studieinformasjon og system for va lt n i ng, mener Studentweb kan være forvirrende.

– Det er et prioritert område.

Vi ser at det er utfordringer ved systemet, sier hun.

Huse forteller at systemet er det samme som da hun selv studerte i 2002, bortsett fra enkelte grafiske endringer og nye funksjoner.

Uvisst når

Barkenæs, leder for FS, kan ikke si når et nytt Studentweb vil være på plass.

– Det må vi komme tilbake til neste år. Prioriteringer og spesifikasjoner må på plass først, sier hun.

Hvorfor ingenting har blitt gjort før skyldes mangel på ressurser, ifølge Barkenæs.

10

12. oktober 2011

NYHET

STUDVEST

Uviss innflytningsdato – igjen

Mandag 10. oktober ble det kjent at Faktor Industrier vil fullføre studentboligene som er under bygging i • Grønneviksøren, til tross for at moderselskapet Faktor Eiendom har gått konkurs. Administrerende direktør

i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), Egil Pedersen, ser optimistisk på situasjonen. – Målsetningen er at nye studenter som planlagt skal flytte inn i Grønneviksøren 1. januar. Men vi er fortsatt litt usikre på om det lar seg gjøre. Jeg vil anslå at det er 75 prosent sannsynlighet for at fristen blir holdt, sier han. Audun Kjørstad, leder av Velferdsstyret, liker dårlig at deadlinen for prosjektet igjen er usikker. – Jeg håper boligene er på plass 1. januar, noe annet blir veldig uheldig, sier han. Les mer på studvest.no.

ALTERNATIVT. I stedet for å lete etter leseplass på NLA, leser Christian Botha ofte på Bergen Offentlige Bibliotek der han møter opp et kvarter før åpning for å sikre seg plass.

Ikke plass til å lese på skolen På NLA Høgskolen Sandviken deler 700 studenter tre åpne lesesalsplasser. – Ideelt sett burde vi hatt flere, vedgår skolen.

Tekst: JONAS FINNANGER Foto: hanne kristin lie

Christian Botha er tredjeårs lærer­s tudent og har underv isn i ng på N L A H øgskolen Sandviken. Men å finne et sted å lese er ikke alltid like lett.

– Lesesal­stilbudet er ekstremt dårlig, sier han.

Bot ha ka n for tel le at det b a re e r t re le s epl a s s e r ve d N L A H ø g s kole n S a ndv i ke n som er åpne for a l le av skolens ca 700 elever til enhver t id. Resten er enten fa ste a rbeidsplasser for nav ng it te ma sterst udenter, el ler

i et rom som også br ukes til undervisning.

– Det er fast undervisning to ganger i uka, men rett som det er kommer det noen og sier de skal ha undervisning der utenom. Jeg synes jo det er frustrerende, forteller han.

Botha har nå sett seg så lei på dette at han har begynt å lese på Bergen Offentlige Bibliotek.

Det er mange som leser i kantinen.

Det er kanskje ikke et beste, men det skaper et godt miljø

Camilla Hernansen, leder ved studentparlamentet ved NLA Høgskolen Sandviken.

– En litt vanskelig situasjon

Camilla Hermansen er leder ved studentparlame nte t ve d N L A H ø g s kole n Sandv iken. Hun er enig

med Bot ha i at sit ua sjonen er bek lagelig.

– Dette er en utfordring. Det er en sak vi må jobbe med og vi skal ta det opp med læringsmiljøutvalget, forteller hun.

Hu n v iser i m id ler t id t i l andre steder å lese på enn lesesalen.

– Det er mange som leser i kantinen. Det er kanskje ikke det beste, men det skaper et godt miljø der det er lett å spørre hverandre, mener Hermansen.

Beklagelig med avbrytelser

To v e S k a u g e, s t u d i e a d m i nistrativ leder ved NLA Høgskolen Sandviken, er enig i at det hadde vært ønskelig med flere lesesalsplasser, men er ikke enig i opptellingen.

– De f r ie pla ssene er 2 2, i tilleg g til det rom met som br u ke s t i l u nde r v i sn i n g to ganger i uka, forklarer hun.

Hun har fått tilbakemelding om et par tilfeller av undervisning utenfor den oppsatte tiden, men forteller at dette er noe de forsøker å unngå.

Rett som det er kommer det noen og sier de skal ha undervisning. Jeg synes jo det er frustrerende Christian Botha, lærerstudent.

– Hvis det er slik at det kan komme uforberedte avbrytelser er det beklagelig og det ønsker vi å ta tak i, sier Skauge.

– På det jevne får vi lite tilbakemeldinger. I perioden rundt eksamen er det jo mye mer kamp om plasser, men da slutter også undervisningen. I tillegg har vi grupperom og arbeidsplasser på biblioteket som studentene kan bruke, forteller hun.

Christian Botha kan fortelle at oversiktskartet på veggen viser tre ledige plasser.

– Det er jo mulig å sitte på noens faste plass, men alle tingene deres er jo der, og man må flytte seg hvis de kommer, sier han.

NLA HøGSKOLEN • En kristen, privat høgskole.

• Har avdeling både i Sandviken og på Breistein.

• I Sandviken tilbys fagene kristendom, pedagogikk, interkulturell forståelse, ex.phil og ex.fac.

• Breistein er studiestedet for studenter på grunnskole- og førskolelærerutdanningen.

• Tilsammen har NLA Høgskolen omtrent 1400 studenter, fordelt på de to avdelingene.

Studvest søker nye redaktører Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.2012 til 31.12.2012 ut stillingene som ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør i Studvest.

Studvest er lokalavisen til nærmere 30 000 bergensstudenter, og kommer ut hver uke med et opplag på 8500.

Rundt 50 medarbeidere sørger for å gi ut landets nest største studentavis 33 ganger i året. Avisen har fire redaktører ansatt på heltid. Redaktørene får gjennom arbeidet i Studvest en ledererfaring som er svært attraktiv i arbeidslivet.

ANSVARLIG REDAKTØR

har etisk, redaksjonelt og økonomisk ansvar for avisutgivelsen, og er pålagt å arbeide i samsvar med Studvests egne statutter, eget program og Vær Varsom-plakaten.

Vedkommende må være fortrolig med langsiktig og kortsiktig administrativt arbeid, og ha evnen til å motivere og lede sine medarbeidere.

NYHETSREDAKTØR

BEGGE REDAKTØRER

blir ansatt i honorert 100 prosent stilling. Stillingene er på åremål på ett år. Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkerens intensjoner og mål for stillingen og avisen.

Handlingsprogrammet skal være på maksimalt tre A4sider for nyhetsredaktør og fem sider for ansvarlig redaktør.

Erfaring fra media og/eller organisasjonsarbeid er en forutsetning. God språkføring er helt nødvendig.

Spørsmål knyttet til stillingene kan rettes til ansvarlig redaktør Anders Jakobsen, telefon 55 54 52 06/456 33 700 eller e-post: anders.jakobsen@studvest.no.

Send elektronisk søknad med CV, dokumentasjon på reer ansvarlig for Studvests nyhetsredaksjon. Evnen til å levant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til sile ut og grave frem nyhetsstoff er vektlagt, da redaktø- styret i Studvest på e-post: styret@studvest.no. ren hver uke har ansvar for saksliste. Nyhetsredaktøren må også kunne organisere og lede nyhetsredaksjonen i dette arbeidet. God kunnskap til presseetikk er et krav. Søknadsfrist er mandag 31. oktober 2011.

Kjennskap til studentlivet i Bergen er en fordel.

12

12. oktober 2011

STUDVEST

AKTUELT

– Anerkjenner kvinners rett Eksperten INGRID SAMSET • Jobber som fredsforsker ved Chr. Michelsen Institutt (CMI) og doktorgradskandidat ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB).

• Samset forsker på spørsmål tilknyttet fredsbygging og konfliktløsning, spesielt i afrikanske kontekster.

• CMI er et forskningsinstitutt innen rettighetsog utviklingsspørsmål som samarbeider med UiB.

DE 10 SISTE FREDSPRISVINNERnE 2011 Ellen JohnsonSirleaf, Leymah Roberta Gbowee og Tawakkol Karman 2010 Liu Xiaobo 2009 Barack Obama 2008 Martti Ahtisaari 2007 Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) og Al Gore Jr. 2006 Muhammad Yunus og Grameen Bank 2005 International Atomic Energy Agency (IAEA) og Mohamed ElBaradei 2004 Wangari Maathai 2003 Shirin Ebadi 2002 Jimmy Carter

etterspurt. Ingrid Samset fikk en travel fredag da hun plutselig ble nedringt av journalister som ville ha kommentarer rundt temaet på fredsprisutdelingen.

En president, en fredsaktivist og en demokratiseringsaktivist. CMI-forsker Ingrid Samset er positivt overrasket over årets fredsprisutdeling.

Tekst: HILDE M. SANDVæR Foto: Ida Andersen

Årets mottakere av Nobels fredspris er Ellen JohnsonSi rle a f, L ey m a h Rob er t a Gbowee og Tawakkol Karman.

Hvem er disse kvinnene?

– De representerer den politiske lederen, fredsaktivisten og demokratiseringsaktivisten.

President Ellen Johnson-Sirleaf har en høy stjerne. Hun er først og fremst Afrikas første demokratisk valgte kvinnelige president, og har styrt Liberia fra borgerkrig og mot forsoning.

Gra srota k t iv istene Ley ma h Roberta Gbowee fra Liberia og Tawakkol Karman fra Jemen har til felles at de er dyktige til å organisere og bruke nye metoder for å få folk med seg.

Hvorfor har de fått prisen?

– Både fordi de har jobbet ikke-voldelig for konfliktløsning og demokrati, og fordi de kjemper for at kvinner skal få delta mer

og på likeverdig grunnlag. Prisen anerkjenner slik kvinners rolle i freds- og demokratiseringsprosesser. I noen land har diskriminering av kvinner vært nedfelt i lovverket, og prisen signaliserer dermed også en fordømmelse av slik diskriminering.

Hva vil fredsprisen bety for de afrikanske landene, og situasjonen i den arabiske verden?

– Fredsprisen har flere ganger vært gitt til politiske ledere, men det er spesielt at den denne gangen også går til grasrotaktivistene. Spesielt aktuell er prisen til aktivisten i Jemen, der det er Hva synes du om valgene? en pågående demokratiserings – Jeg reagerte positivt på til- prosess med paralleller til andre delingen. Det at prisen blir gitt til arabiske land. I Liberia er krigen tre forskjellige over og prisen k v inner få r blir dermed en Spesielt aktuell er tydeligere frem anerkjennelse prisen til aktivisten en sak, samfor at det har tidig som det i Jemen, der det er en gått såpass bra, a n e r k j e n n e r pågående demokratiog en inspiraa r b e i d e t t i l seringsprosess sjon til andre hver av dem. som jobber for Man kan si at de tre prisvinnerne å gjenoppbygge land herjet av utfyller hverandre, og samlet borgerkrig. belyser kvinners rolle i freds- og demokratiprosesser mer gene- Seksuell vold har vært et tema relt. Det er en fin logikk i pris- i Liberia. Johnson-Sirleaf opputdelingen. Det går på politiske rettet egne voldtektsdomsprosesser i land der kvinner må toler, og fikk voldtekt anerkjempe for å få like rettigheter kjent som en krigsforbrytelse. som menn. I Jemen har det blant Hvorfor er det et viktig tema? annet vært en regel som sier at – Seksuell vold i krig er et kvinner ikke kan gå ut etter gammelt fenomen, men i borklokken sju om kvelden, mens de gerkriger de siste tiårene har kvinnene som nå demonstrerer slik vold også gått inn i et mønhar vært ute i gatene både tidlig ster der sivile i større grad har og sent. At prisvinner Karman blitt angrepet. Det hender også har kastet sin niqab og nå går at denne volden fortsetter etter med hijab blir også sett på som at krigen er avsluttet. Seksuell veldig radikalt, og kan vitne om vold er et stort problem fordi slik vold bryter ned lokalsamfunn, sterke endringer.

påfører skam, alvorlige helsekonsekvenser og er tøft både for indirekte og direkte ofre. Prisen sender et signal om at dette er noe verdenssamfunnet ikke aksepterer.

Torbjørn Jagland trakk frem FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 fra 2000 i sin begrunnelse.

Hva handler den om?

– Den handler om kvinner, fred og sikkerhet. Resolusjonen belyser hvordan krig og konflikt rammer kvinner forskjellig fra menn, og hvordan seksuell vold skal reduseres, kvinner sikres en stemme i fredsforhandlinger, med mer. Resolusjon 1325 har blitt fulgt opp av flere liknende resolusjoner, og i fjor etablerte FN en egen organisasjon, UN Women, som samordner FNs arbeid for å fremme kvinners rettigheter globalt. ­

Film til folket

Kjetil aksnes Tekst

eirin egge ryan Foto

m

14

1

Et halvt århundre i mørket Tema. I skyggen av Bergen Kino spilles alternative filmer på Kvarteret.

Bergen filmklubb fyller femti år.

1961. Berlinmuren bygges, FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld blir drept i en flystyrt i Rhodesia og amerikanerne tabber seg ut i Grisebukta. I Vestlandets hovedstad blir Bergen filmklubb grunnlagt en desemberdag.

Ti år senere ble Johan Arnt Haarberg med i styret som endret kursen til filmklubben.

– Vi stilte med et alternativt styre i 1971 og kuppet hele filmklubben. Vi følte den var for konservativ, mens vi selv var en del av den nye kulturradikale bevegelsen.

Filmopplevelsen skulle stå til samfunnsforståelsen.

Opposisjonstid

I den grad man kunne snakke om revolusjon på filmfronten, var det i studentsammenheng. Blant de etablerte var holdningene annerledes, mente man.

– Politikerne var firkantede i kulturforståelsen sin og oppfatningen av musikk og rock. Men de lot oss være i fred.

Samtidig som klubben fant sin stil, vokste Universitetet i Bergen. Dette merket man i Bergen filmklubb.

– Kulturradikalismen stod sentralt hos studenter, og den ble koblet til filminteresse. Estetikken rykket oppover.

Filmklubbens kulturradikale medlem-

mer stod på sitt når det ble vist kommersielle filmer.

– Vi skulle en gang vise «Hugo og Josefine», en progressiv film. Men den kom ikke. I stedet viste vi «Far til fire», en film for barnefamilier. Da var det noen som forlot salen i protest. Det ble for borgerlig.

Kastet ut av kinoen

som Haarberg sier det, folk kom.

– Vi fikk en avtale med en som drev bygdekino, slik at vi bare hadde en maskin. Det ble stillere, og vi trengte bare en pause til å skifte rull. Det var to visninger på lørdager, og 3600 medlemmer i filmklubben. Vi var i hvert fall den største filmklubben i Norge, og kanskje også i verden.

Haarberg var styremedlem frem til 1993, og vet mer om Bergen filmklubb enn de Hentet film i København fleste. Hans start i filmklubben kom pa- Det var ikke like enkelt å få tak i filmer rallelt med flere nyvinninger for klubben den gang som nå. Det fantes ikke nettbusom finnes den dag i dag. tikker, og Posten kunne heller ikke alltid – Vi hadde alltid en innledning til fil- brukes for å få frem filmene til visning. mene, og begynte tradisjonen med pro- – Filmene skulle hentes, sjekkes og gramhefter. Det var et omfattende pro- leveres. En gang måtte styremedlem Tor gram vi hadde. Vi viste film hver lørdag, Fosse reise ned til København og hente og etter hvert også hver mandag. Men da en film og reise opp igjen samme dag for filmvaktene ville ha penger direkte fra å vise den. Vi hadde en veldig arbeidsfilmklubben, nektet disiplin. Det var et høyt vi. Så vi ble kastet ut deltakerkrav, og vi måtte Filmklubben er et av Bergen Kino. stille opp for å få visnin Ve ie n v i d e r e av Bergens goder gene til å gå. g i k k f ra E n ge n t i l Johan Arnt Haarberg, tidligere styremedlem i Også filmsensuren var Bergen filmklubb.

Studentsenteret. strengere. «Life of Brian» Film k lubben hadde ble forbudt i Norge, og allerede arrangert egne visninger der selvfølgelig vist av Bergen filmklubb. Da for å dekke den stigende etterspørselen. den svenske dokumentaren «Et anstendig Opprinnelig var det to fraktbare maskiner liv» ble forbudt i 1979, var avgjørelsen den inne i salen, og disse laget mye lyd. Men samme.

– Vi behandlet saken på generalforsamlingen. Det ble stemt for å vise den, i filmens tjeneste. Vi fikk bot for det.

På Høyden av suksess

Populariteten til Bergen filmklubb var lenge udiskutabel. Selv om ikke filmenes tema nødvendigvis engasjerte alle, stilte folk mannsterkt opp.

– Vi viste en kinesisk ballettfilm uten undertekster, og likevel var salen fylt opp.

900 personer så denne på Engen kino. Vi fikk den sendt fra den kinesiske ambassaden.

Tiden på Studentsenteret var toppen, målt i medlemstall. 1980-tallet representerte jappetiden - også for filmklubben.

Turer til filmfestivaler i utlandet ble bekostet med små stipend fra filmklubben.

Også på projektorsiden ble det endringer.

– Vi fikk egen filmmaskin. Vi fikk et ikke-negativt tilsagn fra universitetsledelsen på å kjøpe den. De sa ikke ja, men de sa heller ikke nei. Vi boret oss gjennom veggen med en diamantbormaskin for å gjøre plass til den. Nå spolte vi hele filmen på en stor rull. Vi kunne vise alt i én visning.

m

15

2 1 Syvende far i huset. Johan Arnt Haarberg har mange historier å fortelle etter 22 år i filmklubben.

2 ETT KRAV. Kristian Fyllingsnes, bookingansvarlig i Bergen filmklubb, mener at filminteresse er det eneste kriteriet man må oppfylle for å bli med hos 50-årsjubilanten.

Bergen filmklubb • Stiftet desember 1961.

• Har omtrent 1000 medlemmer.

• Medlemsskap koster 100 kroner, og da koster det 50 kroner å se en film i regi av filmklubben.

• Visninger i Tivoli på Kvarteret hver onsdag og lørdag, samt noen fredager.

Cinemateket og nedgangstider

I 1993 åpnet filmklubben Cinemateket.

Samtidig begynte nedgangen i medlemstallene for filmklubben. Årsakene er mange, men i jubileumsbladet peker klubben selv på intensiveringen av studiehverdagen på 90-tallet, og åpningen av Kvarteret som flyttet studentenes fokus fra Høyden til sentrumskjernen.

Nåværende bookingansvarlig og styremedlem Kristian Fyllingsnes mener bruddet med Cinemateket som kom senere var til det beste.

– Cinemateket og Bergen filmklubb beveget seg i forskjellige retninger. Det ble viktig for oss å holde publikumsgrunnlaget ved like, så vi kjørte videre i et annet format.

Med en mindre filmklubb ble det samtidig viktig å sikre seg mot at den kom i feil hender.

– Det var viktig for oss å sikre kontrollen over filmklubben. Lovene ble endret, slik at man ikke kan stille individuelt, men som et foretak. Det er ikke mulighet for slengere.

Et hjem i Kvarteret

Bergen filmklubb viser nå filmer i Tivoli på Kvarteret, slik de har gjort siden 2010.

Jubileumsåret har blitt markert med å

vise flere klassikere fra filmklubbhistorien. Fyllingsnes mener filmklubben har funnet seg godt til rette.

– Det var en annerledes stemning på kinoen, men her er det visningsteknisk perfekt. Det blir en avveining av det mot filmklubbfølelsen, som vi i større grad kan dyrke her i eget lokale.

PR-ansvarlig Maria Dalland Larsen sier seg enig i at Kvarteret kan bli et trivelig sted for filmklubben.

– Det går bedre og bedre. Det er her vi passer best. Det føles mer tilrettelagt her enn andre steder.

til filmverdenen ved å vise filmer som har vært vanskelige å få tak i på stort lerret. De er et supplement til kommersielle Bergen Kino.

Men tidene forandrer seg. Sørensen mener interessen for filmer må holdes ved like dersom Bergen filmklubb skal forbli som nå.

– Utfordringen blir å nå ut og få folk til å forstå det havet av fantastiske filmer som er der ute.

En ny filmhverdag

Medlemstallene for Bergen filmklubb har vært stabile de siste ti årene, men Fyllingsnes mener det har vært vanske– En dør til filmverdenen Filmanmelder i Bergens Tidende, Britt lig å holde på medlemmene.

Sørensen, takker Bergen filmklubb for sin – Filmtilgjengeligheten har endret spillet helt. Vi har blitt egen filmoppdragelse. tvunget til å gjøre noe – For en som meg med tilbudet. Vi har som kom fra et lite sted, Det er fremdeles jobbet mye med å finne var Bergen filmklubb en slik at film bør ses på sann himmel. Det var der kino – med et publikum filmer som man vanligvis ikke ville sett, og jeg trådte mine filmatiske Kristian Fyllingsnes, bookingansvarlig Bergen filmklubb. setter også filmer inn i barnesko. nye sammenhenger.

At filmklubben har hatt betydning for filminteressen i Bergen For hjemmekinoanlegg og nedlastingsprogrammer til tross – kinooppleer ikke Sørensen i tvil om.

– Sammen med Cinemateket har film- velser er noe eget. klubben vist klassikere som har vært lite – Det er fremdeles slik at film bør sees tilgjengelige for folk. De har skapt en dør på kino – med et publikum.

Kulturinstitusjonen Bergen filmklubb

Fyllingsnes mener filmklubben kan holde interessen ved like blant studenter.

– Jeg tror studenter ser på oss som et nødvendig kulturtilbud. Jeg forstår at filmklubben kan ses på som noe internt, men vi er veldig tilgjengelige. Det eneste som kreves for å være med er filminteresse.

Haarberg ble selv med i Bergen filmklubb fordi han likte film. Han synes filmklubben er viktig, ikke bare for studenter, men også for byen.

– Filmklubben er et av Bergens goder.

For mange er den en identitetsskapende faktor.

Selv om studenter flest trolig er mer aktive på Bergen kino, er filmklubben fortsatt et godt brukt alternativ. Johan Arnt Haarberg vil rette en takk til de han etterfulgte i styret.

– Det var styret som ble kuppet i 1971 som meldte oss inn som en studentorganisasjon. Det skal de ha ros for. Det var også på det gamle studentsenteret vi holdt til i det daglige, og det ga oss inngangsbilletten til studentmiljøene, sier mannen som har sittet i styret i 22 av filmklubbens 50 år.

m

16

STUDVEST

Ukens navn.

Økonomisk underholdning

Quiz.

1. Hva heter delstatshovedstedene i Minnesota og Wyoming?

2. I hvilken film fra 1990 har Kevin Costner regien, og spiller samtidig hovedrollen som John Dunbar?

3. Hvilken ikonisk bygning, som ble bygget til verdensutstillingen i 1889, var verdens høyeste bygning frem til den ble overgått av Chrysler Building i New York i 1930?

4. Hva heter den israelske arbeiderpartipolitikeren som mottok Nobels fredspris i 1994, og som ble drept under et folkemøte i Tel Aviv 4. november 1995?

5. Hva heter det britiske rockorkesteret, dannet i London i 1976, og kjent for det legendariske albumet «London Calling» fra 1979?

6. Hva heter den kjente figuren, skapt av den britiske forfatteren James Matthew Barrie i 1904, som også er portrettert i en Disneytegnefilm fra 1953?

7. Når sto slaget på Stiklestad, der Olav den Hellige falt?

8. Hva består en Irish coffee av?

Denne uken snakker vi med:

9. Hvem er statsminister i Danmark?

Knut Anders Thorset og Hans Olav Ingholm Utdanning: Siviløkonom ved Norges Handelshøyskole.

Aktuell som: Vinnere av Studentradioens pilotkonkurranse med programmet «Flytende rente», som har første sending på søndag.

Fortell litt om radioprogrammet «Flytende rente»?

– Det kommer til å bli et humorprogram, løst knyttet opp mot økonomi. Vi skal spille noen roller, ha musikalske innslag og generelt tulle og tøyse med økonomi.

Blant annet skal den stereotypiske Norges Handelshøyskole-studenten og økonomisk inkompetente journalister få gjennomgå, forteller Knut Anders Thorset og Hans Olav Ingholm.

– I tillegg kommer Morten Sætre, doktorstipendiat i samfunnsøkonomi til å være en fast gjest, tilføyer Ingholm.

Hvem er målgruppen deres? Økonomistudenter?

– Absolutt ikke, vi anbefaler faktisk lytterne våre å ikke studere økonomi, sier Ingholm.

– Vi studerer jo økonomi på ordentlig, og liker det. Men verden rundt oss liker ikke nødvendigvis økonomi like godt som oss, og det forstår vi. Vi kommer altså til å snakke om andre ting enn økonomi også, forteller Thorset.

Er det noe dere absolutt ikke kommer til å snakke om i radioen?

– Det er vanskelig, men jeg tror ikke vi kommer til å snakke særlig mye om barkebillen, sier Thorset.

– Jo, barkebillen kommer vi nok til å nevne. Faktisk har jeg tenkt på å lage en lang monolog om kun barkebillen. Men jeg tror ikke vi kommer til å snakke særlig mye om PAX garderobeskap fra IKEA. De er liksom hverken spesielt billige eller spesielt dyre. Vi er mer glad i det ekstreme. «Flytende rente» handler altså om alt, utenom PAX-garderober, humrer Ingholm.

Har dere drevet med radio tidligere?

– Nei, dette er første gang. Det blir utfordrende med selve radioteknologien, men vi er gode til å snakke, så det blir ikke særlig vanskelig, sier Ingholm.

– Faktisk blir det aller vanskeligste å snakke lite nok, vi kan nok være litt slitsomme i lengden. Jeg har for eksempel ny kjæreste hver uke. Alle tenker at jeg

10. Hvem spiller rollen som Facebook-gründer Mark Zuckerberg i «The Social Network» fra 2010?

ikke kan være så ille, for jeg hadde jo kjæreste forrige uke, forteller Thorset leende.

Hvor lang kontrakt har dere med radioen?

– Det er vel på livstid. Jeg hadde jo i grunn tenkt meg til Oslo for å jobbe etter endte studier, men jeg har foreløpig lagt de planene på is, spøker Thorset.

– Vi har i hvert fall fått én sending spikret, så får vi se om vi fremdeles er velkomne etter det, sier Ingholm.

– Skal du ikke spørre oss om favorittfargen vår?

Ok, hva er favorittfargen deres?

– Muggblå! Slå den, sier en entusiastisk Thorset. Etter noen minutters tenketid kommer svaret fra Ingholm.

– Hvit, for den inneholder både muggblå og gusjegrønn.

Tekst: ann helen paulsen Foto: hanne kristin lie

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz 07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Alternatip 11:00 Skumma Kultur 12:00 Råmix 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Jazzonen 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Tirsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Klassisk avsporing 11:00 Bulldozer 12:00 Hardcore 13:00 Dønn i støtet 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Onsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Soft Science 10:00 Gult Kakestykke 11:00 Grenseland 12:00 Fuzz 13:00 GoRiLLa 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

torsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Utenriksmagasinet Mir 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 Fotball på boks 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Fredag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Venstreparty 11:00 GoRiLLa 12:00 Radiodokumentaren 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Homegrown 14:00-21:00 Pause 21:00 DNSRL (R) 22:00 Ordet på gaten (R) Podcaster fra 23:00

Lørdag 07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Brunsj DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

14:00-21:00 Pause 21:00 GoRiLLa (R) 22:00 Fuzz (R) 23:00 Dønn i støtet (R) 00:00 Plutopop (R) Podcaster fra 01:00

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Radio Eldrebølgen (R) 11:00 Venstreparty (R) 12:00 Kinosyndromet (R) 13:00 Utenriksmagasinet Mir (R) 14:00-21:00 Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Homegrown (R) 00:00 Alternatip (R) Podcaster fra 01:00

Svar: 1. Saint Paul og Cheyenne 2. «Danser med ulver» 3.

Eiffeltårnet 4.Yitzhak Rabin 5. The Clash 6. Peter Pan 7. 1030 (29. juli) 8. kaffe, irsk whiskey, sukker (helst brunt) og vispet kremfløte 9. Helle Thorning-Schmidt 10. Jesse Eisenberg

Mandag

m

STUDVEST

EKSPONERT

Eirin Egge Ryan Fotojournalist

17

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Brennheit erstatningskaffi med alt for mykje sukker vil aldri smaka som den gjer p책 landsbygda i El Salvador ein tidleg morgon.

18

12. oktober 2011

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

SiB Sentrum i et psykologisk perspektiv SiB sentrum AGNETHE SMITH WIKER PSYKOLOGISK STUDENTUTVALG

Det har blitt sagt mye om SiB Sentrumsaken i forskjellige fora den siste tiden. Med noen få unntak har konklusjonen vært at en nedlegging av treningssenteret vil være både økonomisk uforsvarlig og ren dumskap. Og det er kanskje sant. Imidlertid er det en side av denne saken som ikke har kommet godt nok frem. At lokalene skal benyttes til leseplasser for studenter ved psykologisk fakultet nevnes gjerne i en bisetning, og hva som verre er; behovet for leseplasser for psykologistudentene reduseres ofte til et underordnet og nesten latterlig behov.

Tenk deg at du begynner på årsstudium i psykologi, du er helt ny på universitetet og

kommer utenbys fra. Du har passe romantiske ideer om hva det vil si å studere på et universitet: sitte bak en haug av bøker på et stort og fint bibliotek, diskutere spennende ting med andre studenter og lære ting som kan danne grunnlaget for resten av livet ditt. Virkeligheten er, som den gjerne er, annerledes enn drømmer. Når dekningsgraden av leseplasser for psykologistudenter på lavere grad er 4 prosent (ja, du leste rett, det mangler ikke en null etter firetallet), vil den ferske psykologistudenten møte en hverdag preget av uvisshet og uforutsigbarhet. Det handler rett og slett om å våkne hver morgen og ikke ane hvor, og med hvem, du skal tilbringe dagen og gjøre jobben din. Man trenger ikke en psykologutdannelse for å forstå at å ha det sånn i tre år, slik det er for de som tar bachelorgrad i psykologi, kan tære på motivasjonen og ikke minst selvfølelsen. Signalet som sendes til

disse studentene er at de ikke er viktige, ja, de er ikke engang ønsket. At de er nødt til å snylte på leseplassene til andre fakulteter forbedrer ikke akkurat situasjonen. Videre er samhørigheten blant psykologistudentene laber, noe som er en konsekvens av at psykologistudentene er spredt for alle vinder. Ikke bare er de nødt til å bruke andre fakulteters fasiliteter, men fakultetet distribuerer også lokaler både her og der. Mange mangler således noen som helst form for tilknytning til eget fakultet, og eget kull!

som virker praktisk gjennomførbart. Andre alternativer har blitt foreslått og forkastet.

Hva mer er: disse lokalene ligger på psykologisk fakultet. Å få tilgang på leseplasser som faktisk ligger på fakultetet er en luksus de fleste andre studenter antakelig tar litt for gitt. For studentene ved psykologisk fakultet kan dette bety muligheten for å danne et sammensveiset fakultet der studentene kan utvikle en identitet som psykologistudent, heller enn en identitet som universitetets forviste og forglemte studenter.

Så hvorfor er SiB Sentrum blitt så viktig for psykologistudentene? Det er vel ikke noen bombe at hovedårsaken er den desperate mangelen på lokaler. Således skulle det i teorien la seg gjøre å skaffe lokaler som ikke rives vekk fra et allerede sprengt treningstilbud i samme slengen. Imidlertid er forslaget om disse lokalene det eneste forslaget

Dårlig Nerdrum best i bur nerdrum-saken ANdreas l. farberg STUDENT VED NORGES HANDELSHøYSKOLE

Astrid Hauge Rambøl begynner fornuftig

i sin kommentar om Odd Nerdrums fengselstraff («Nerdrum best i bur?», Studvest 5. oktober); så begynner hun å snakke om samfunnsøkonomiske straffemetoder. Det er store ord for en kulturjournalist.

Argumentasjonen hennes tolkes av meg enkelt. Odd Nerdrum er en kjent maler, hvis malerier er verdt mye penger. Dermed kan man straffe ham ved å gjøre ham til en slave som lager kunst og gir inntektene til staten.

Dette virker fornuftig, helt til man innser hvor absurd det er å tro at kunst kan skapes gjennom tvang. Imidlertid stopper det ikke

der; kulturelitens bønn om å la Nerdrum slippe fengsel blir dummere og dummere jo mer man tenker på det.

Skatteunndragelse er overklassekrimina-

litet. Grunnen til at det ikke er ressurssvake unge menn som begår skatteunndragelse er at de ikke har 14 millioner kroner å gjemme bort. For overklassen er ikke tap av penger et graverende problem; det de frykter å miste mest av alt, er friheten. Det verste marerittet til en mann som Nerdrum er å tvinges inn i en grå, regelstyrt hverdag i en statlig institusjon full av pøbler. Derfor er det også den perfekte straff for hans brudd mot samfunnskontrakten. Et av rettsstatens sentrale prinsipper er at straff skal virke avskrekkende, og å påføre noen deres verste mareritt faller godt innenfor denne kategorien. Den

unge vanekriminelle kan vende seg til fengselet, og derfor fortsette med sine udåder, mens en kunstner vil sørge for å betale sin skatt hvis alternativet er å få sitt kreative liv lagt på is.

Rambøls analyse av hva som er samfunnsøkonomisk tjenlig rekker dermed ikke lenger enn bunnen av hennes rødvinsflaske.

På kort sikt kan man si at, ja, det er virkelig sløseri at en slik skaper skal råtne bort i et fengsel. Men tenk: Hvilket signal vil det sende til andre potensielle skatteunndragere dersom man kan få en mer fordelaktig straff fordi man innehar store ressurser?

Som finansstudent vil jeg da hevde at jeg heller bør settes til å analysere børsselskaper enn å sitte i fengsel, fordi det vil kunne generere inntekter til statskassen. Jeg er for

viktig til å skulle straffes som vanlige mennesker.

Rambøls retorikk leder oss til det latter-

lige syttitallet, da amerikanske pengemenn tok sin straff ved å holde foredrag om innsidehandel for studenter. Det er en forskjellsbehandling basert på hvilken økonomisk, kulturell eller sosial klasse man er del av, og har intet å gjøre i egalitære Norge.

Nerdrum skal få sine ankemuligheter i

rettssystemet, og lik behandling som alle andre. Og når han blir funnet skyldig og dømt, skal han ta sin straff som alle andre.

Sutring på prateprogram eller ei.

Noe på hjertet?

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og kronikker.

Innleveringsfrist er fredager ­kl. 15.00.

Skriv til debatt@studvest.no

Les mer på studvest.no

Brenner du for faget ditt?

Selskapet til vitenskapenes fremme arrangerer sammen med Studvest en essay-konkurranse for alle studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Temaet for essayet skal være «Mitt fag og dagens utfordringer».

Essayet skal være maks 1000 ord, ha godt språk og bred journalistisk appell til alle studenter.

Nå har du mulighet til å vise at fagområdet ditt er spennende og aktuelt. essayene premieres i form av et stipend til en verdi av 10 000 De beste ess kroner, mens en del av de beste fra enkelte fakulteter eller høgskoler blir premiert med stipender til en verdi av henholdsvis 5000 og 1000 kroner.

Bidrag sendes på e-post til: post.svf@uib.no Frist er 31. oktober 2011 Spørsmål kan rettes til Guldborg Søvik, generalsekretær i Selskapet for vitenskapenes fremme, tlf. 55122210

Foto: Øyvind Hjelmen

I n n t il 5 0 % r a b a t t mandag – torsdag!

Studenter som kjøper billett på nett reiser aller billigst mandag – torsdag.

www.kystbussen.no

Studvest søker nye styremedlemmer sTUdVE Kommen

tar

yvonne røysted

– Tid for sprøytero m SIDE 3

Kultur

Sport

BodyBUILIn G

På jakt ette drømmekr r opp

Skogen s hem

Her end e for den je r boligjakten vne stud ent

meligh eter

en

SIDE 12

Foto: marie

havnen

nY HE T

Slår et Studen Slag for tbarna

Får Nors k Studentorganisa sjon det som de statsbud vil i sjettet, skal stud er med entbarn få et økon løft. Særl ig tolv mån omisk studiestø eders tte er i foku s. SIDE 8-9

kU lT Ur

Styret i Studvest er det øverste juridiske styrings- og ansvarsorganet i Studvest, og ansetter Studvests redaktører. Styret overser driften av avisen og holder kontinuerlig dialog med avisens ansvarlig redaktør og daglig leder. Det er normalt møte én gang i måneden.

Interessert? Send en kortfattet e-post med CV eller en kort omtale om din bakgrunn til styret@studvest.no innen 31. oktober 2011.

Velferdstinget velger styrerepresentantene på sitt møte 6. desember. Styret i Studvest tilrår kandidater til Velferdstinget.

For spørsmål, kontakt styreleder Halvor Ripegutu på halvor.ripegutu@gmail.com eller telefon 930 58 169.

SIDE 4-5

egge ryan

Krangl

er

oM bY:l Oslo kom arM mune har støtte til kuttet all by:Larm . Sjefen musikkf for estivalen raser over forslage t. Kulturby råden i Bergen vil nå ha by:Larm fjellet. over SIDE 22-23

Foto: eirin

Lav ren te gjør det ligheten gunstig ere enn møtte ras noen gan 22 slitne kt g å eie bol kvadratm Studvests jou rnalist ig fremf eter på Ask or å leie øy er for er da de testet . Men drømm dyrt. en om bol den harde vir keigkjøp.

Til og me d

hovda moe

Vi søker: • To medlemmer med bakgrunn i studentmedia • To medlemmer med bakgrunn i en studentorganisajon eller studentpolitikk • Én yrkesaktiv journalist

Ons dag 5.10.

Nr. 24, 2011 Årgang 67 www.stud vest.no

øL

Starter eget bryggelag

SIDE 24-25

Styret består av syv medlemmer: To representanter med bakgrunn fra studentmedia, to med bakgrunn fra studentorganisasjoner eller studentpolitikk og én yrkesaktiv journalist blir valgt av Velferdstinget, som er Studvests eier og utgiver. I tillegg er to medlemmer valgt av redaksjonsklubben i Studvest.

sT

Foto: Jarle

Vi trenger deg som har et engasjement for Studvest, og som har bakgrunn fra studentmedia, studentpolitikk, studentorganisasjon eller er yrkesaktiv journalist.

Annonsere her?

annonse@studvest.no

Ricks presenterer: www.standupbergen.no

STANDUP

JULESHOW 2011

GRIM

AND UP LIVE ST G 21.000 ONSDAG 20.3 FREDA Dørene åpner 20.00 cc: 130,- inkl avgift

MOBERG

CHRISTOFFER SCHJELDERUP

RUNE

TOMAS

LOTHE

Quiz night with

Anthony Hill

NESSE

PREMIERE 3. NOVEMBER

PRIS: 250,- ALDER: 20 ÅR

SPILLES FREDAG OG LØRDAG HELE NOVEMBER OG HALVE DESEMBER!

www.ricks.no

Hver torsdag Hver fredag KL 20.30

22

12. oktober 2011

KULTUR

STUDVEST

– TÅLER IKKE FESTIVAL

Bt.no meldte forrige uke at Bergenfest i 2012 vil bli en rendyrket festival ved å kun ha konserter på Bergenhus.

• Tidligere har konsertene vært fordelt på en rekke scener i Bergen. Professor emeritus i middelalderhistorie ved Universitetet i Bergen, Knut Helle, mener derimot at Bergenhus festning ikke vil tåle å være festivalområde. – Jeg tenker umiddelbart at dette er meningsløst. Det er vanskelig å tenke seg at det ikke blir skade på festningsanlegget når man samler så mange mennesker der oppe, spesielt i beruset tilstand, sier han til bt.no.

Studentradio-penger går forts Etablerte artister tjener godt på radiokanalenes vederlag. Bandene som spilles på studentradioen ser ingenting til pengene.

Tekst: NORA KRISTINA EIDE Foto: Marie Havnen

– Vi betaler 70 000 til TONO og 30 000 til Gramo i året, sier Andreas Roaldsnes, ansvarlig redaktør for Studentradioen i Bergen (SriB).

TONO-vederlaget er obligatorisk for alle radiostasjoner.

Formålet er at artistene skal få økonomisk kompensasjon for å bli spilt på radioen. SriBs penger går derimot ikke til de lokale artistene de har på spillelista.

– Det er synd at de uetablerte artistene vi prøver å vise frem ikke får pengene de egentlig skulle hatt, sier SriB-redaktøren.

Da Studvest skrev om saken i 2009 ville SriB opprette et fond hvor vederlagspengene fra studentradioene gikk til unge artister.

– Fondet var et forslag som kom frem fordi situasjonen føltes så urettferdig. Dessverre var det umulig å gjennomføre da TONO og Gramo har sine egne regler å forholde seg til, sier daværende daglig leder i SriB, Karen Sofie Sørensen.

TONO OG GRAMO • TONO innkasserer og forvalter vederlag til komponister, tekstforfattere og musikkforlag ved kringkasting og annen offentlig fremføring av musikk.

• Gramo innkasserer og forvalter vederlag til utøvere og produsenter for kringkasting og annen offentlig fremføring av musikk.

• Vederlag skal sikre at opphavsmenn skal få økonomisk kompensasjon for offentlig bruk av musikken deres.

DETTE ER SAKEN • I Studvest nr. 14 2009 kom det frem at Studentradioen i Bergen (SriB) og de andre studentradioene i Norge årlig betaler inn flere hundre tusen kroner til TONO og Gramo, og at disse pengene tilfaller helt andre artister enn de som spilles ved studentkanalene.

• I dag er systemet fortsatt det samme. Rikskanalene sender detaljerte rapporter til TONO og Gramo om hvilke artister de spiller, men studentradioene får ikke muligheten til å registrere hvilke artister de spiller. Dermed blir vederlagspengene fordelt på de større artistene.

• I 2009 betalte SriB 40 000 til TONO og 20 000 til Gramo. I dag betaler SriB 70 000 til TONO og 30 000 til Gramo fordi de har fått utvidet sendetid og spiller mer musikk.

• Studentradioene er medlem av Norges Lokalradioforbund (NLF) og regnes derfor som lokalradio.

Ingen spillelister I dag fordeles pengene som betales inn til TONO og Gramo til – Dersom studentradioer de store artistene som spilles på sender inn spillelister vil ikke blant annet NRK-kanalene. Det disse bli behandlet. Vi sluttet med er fordi rikskanalene må sende det for en del år siden fordi mange inn rapporter med spillelister til lokalradiostasjoner syntes det var TONO og Gramo, mens lokalradio pes, og fordi det ikke forsvarte ikke får muligheten. Studentradio kostnadene ved å behandle rapregnes som lokalradio, og dermed portene, sier kommunikasjonssjef blir ikke artistene som spilles på i TONO, Jan Rickard Kjelstrup.

SriB registrert.

Han forklarer Roaldsnes at det vil bli for Det er synd at de fo rk l a r e r at dyrt å behandle SriB ønsker å uetablerte artistene spillelister fra sende inn spil- vi prøver å vise frem lokalradio fordi lelister, dersom ikke får pengene de inntektene de får sjansen. egentlig skulle hatt derfra er mindre, – D e t e r Andreas Roaldsnes, ansvarlig redaktør SriB. sa mtidig som enklere å rapdet ville kostet portere inn spillelister i dag fordi å ansette folk for å behandle spilvi har mer sofistikerte datapro- lelister fra alle lokalradioer. grammer. Selv om det hadde Vokalist i Bergensbandet kostet tid og energi hadde vi Forza, Babak Ziai, syntes ordabsolutt prøvd det. ningen er uforståelig.

– Jeg mener det er en for dårlig Vil ikke ha rapporter grunn. Folk hører jo på student­ TONO er derimot ikke villig til radio, og det burde være samme å ta imot lister fra lokalradioene opplegg for små radiokanaler som per i dag. for store. Størrelsen på studen-

SYND. Studentradioen i Bergen har en musikkprofil som består av nye og lokale artister, men bandene blir ikke registrert for vederlagspeng

tradioen hindrer ikke TONO fra å få penger derfra, så det burde ikke spille noen rolle for TONO at størrelsen på vårt beløp er lite, sier Ziai.

– Trenger pengene Forza har nå «ukas album» på SriB. De vil ikke motta en eneste krone av disse vederlagspengene.

– Band som er på vei opp t r e n ge r v i rke l i g p e n ge ne.

Inntekter fra SriB hadde absolutt kommet godt med for oss.

Dersom man legger sammen alle gangene vi har blitt spilt, hadde det nok blitt en del, mener Ziai.

Kommunikasjons­­sjefen i TONO mener at artistene heller kan få tilbake p e n g e n e Ordningen er p å a n d r e uforståelig Babar Ziai, vokalist i Forza. områder.

– Jeg kan forstå at det virker urettferdig for de som bare spilles på lokalradio, men pengene fra lokalradio fordeles blant annet til konsertpotten og annen kringkasting.

Artistene kan dermed få igjen penger ved å spille konserter.

Administrerende direktør i Gramo, Martin Grøndahl, mener at studentradioer spiller såpass variert musikk, og så lite av hver enkelt artist, at det vil bli for små utbetalinger for hvert enkelt band.

– Høyst sannsynlig blir ikke artistene spilt nok til å nå minimumsbeløpet for å få vederlag, sier han.

STUDVEST

23

12. oktober 2011

HER VIL MEDIEFOLK JOBBE

SPÅDDE SIN EGEN DØD

Schibsted er den aller mest attraktive arbeidsplassen for folk i medie- og kommunikasjonsbransjen.

Det er i Mediabemannings årlige karriere- og lønnsundersøkelse det kommer frem at Schibsted er den aller mest interessante arbeidsgiveren dersom ansatte innen media, reklame og kommunikasjon skulle bytte jobb. Etter mediekonsernet følger Dinamo, NRK, Try Reklamebyrå og Aegis. Det er først og fremst kandidater med redaksjonell bakgrunn som ønsker seg til statskringkasteren, skriver kampanje.com.

Undersøkelsen ble utført i løpet av september, og 963 personer har deltatt.

i Chicago neste helg (hjerteinfarkt i søvne). Må skrive mitt testamente i dag». To uker senere ble han altså funnet død på et hotellrom i Chicago, hvor han var for å se sitt gamle band Weezer spille på Riot Fest. Welsh ble kjent som bassist i bandet i 1998, men ble byttet ut etter at han i 2001 ble innlagt på psykiatrisk sykehus. Daily Mail skriver at dødsårsaken mistenkes å være overdose.

•

Tidligere Weezer-bassist, Mikey Welsh, døde i helgen. To uker tidligere tvitret han om dødstids• punktet, skriver VG Nett. 26. september skrev han følgende melding på Twitter: «Drømte at jeg døde

satt til «feil» artister Kulturkommentar.

Foren eder LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Kulturredaktør

I april 2009 skrev Studvest at

virker det halvveis gjennomført når de ikke har gjort mer i denne saken. Det er bra at SriB vil fronte lokale artister, men en endring av vederlagssystemet ville hatt positive konsekvenser for flere parter – penger, i tillegg til publisitet, ville vært gevinsten for å bli spilt på studentradioen. Dette ville gjort SriB mer attraktiv for artister.

Studentradioen i Bergen (SriB) sine innbetalinger til TONO og Gramo ikke kom tilbake til opphavsmennene. Det årlige beløpet var da 60 000 kroner. To og et Det har blitt foreslått å opprette halvt år senere er situasjonen lik et eget fond for unge og ueta– om ikke verre. SriB har utvidet blerte artister, dette var det flere sendetiden, og innbetalingene som støttet i 2009. Engasjementet til vederlagsbyråene er nær- for å gjennomføre dette virker mest doblet. Med andre ord vil derimot like svakt som vederdet si at ti prosent av budsjettet lagssystemet selv. Debatten om deres tilfaller helt andre artister alternative løsninger bør tas opp enn de selv spiller. Denne situa- igjen. Om det er urealistisk å opprette det s jone n de le r nevnte fondet, SriB med alle kan pengene de andre stu- At TONO og Gramos fra studentradentradioene, system ikke er tilpas­ dioene evenog til sammen set studentradioene, t uelt gå t i l blir dette en og at dette burde vært Brak. SriB, svært betydelig gjort noe med for lenge andre studensum. At TONO siden, er innlysende tradioer og og Gramos NLF bør gå system ikke er tilpasset studentradioene, og at sammen for å hindre at enda dette burde vært gjort noe med flere hundre tusen ender hos for lenge siden, er innlysende. «feil» artister. Det er enkelt å la Systemet er for dem grunnleg- debatten dø hen da ingen har et hovedansvar, men noen må tilgende urettferdig. deles dette om vi skal se en endProblemets kjerne er derimot at ring. TONO prøver å dempe ansvaret er litt fordelt på alle, og debatten ved å si at de vurderer å dermed ser ingen grunn til å ta forandre rapporteringssystemet, tak i det. Det er klart at hverken men historien tilsier at vi ikke vil TONO eller Gramo vil endre sys- høre noe mer fra den kanten før temet når dette vil koste dem andre tar det opp på nytt. Jeg økt tid, energi og kostander. De anbefaler og håper at SriB, lokale skal derimot passe på artistenes artister og NLF ikke lar det gå to interesser, og av den grunn er år til neste gang. det kritikkverdig hvor lite imøtekommende de har vært. En annen side gjelder studentradioen. Når SriB har valgt å satse på lokale og ukjente artister,

ger. - Det ligger ingen penger i å bli spilt på studentradioer, sier ansvarlig redaktør Andreas Roaldsnes.

Moralske overbevisninger andre rapporteringssystemet, men D a g l i g l e d e r f o r N o r g e s de vil ikke si når dette vil skje.

Lokalradioforbund (NLF), Erik – Vi ser nå på muligheten for å Fagernæs, begynne med synes det er SriB må få ivareta rapportering fra positivt at SriB sine moralske for­ loka lradioer ønsker å rappor- pliktelser, og jeg syns igjen. Grunnen tere til TONO og er at det vil være TONO og Gramo bør ta Gramo. enklere og dette alvorlig – SriB må Erik Fagernæs, daglig leder Norges de r me d me r få ivareta sine Lokalradioforbund. kostnadseffekmoralske fortivt å avregne pliktelser, og jeg synes TONO og også lokalradioer med elektronisk Gramo bør ta dette alvorlig. rapportering, sier kommunika TONO sier at de vurderer å for- sjonssjef Kjelstrup.

– Artistene må ta ansvar Daglig leder for Norges Lokalradioforbund mener at artistene selv på holde styr på pengene sine.

– Enkelte artister sier at de spilles på radio og ikke får pengene sine, men det må de selv ta ansvar for. Enhver organisasjon må rydde for sin egen dør. Vi

kjenner flere i TONO og Gramo som synes det eksisterende systemet er litt klønete, med det har ingenting med oss å gjøre, sier Erik Fagernæs, daglig leder for Norges Lokalradioforbund.

Forza-vokalist, Babar Ziai, visste ikke om at bandet hans mistet vederlagspenger fra studentradioer.

– Det er jo vårt ansvar å få tak i økonomien vår, og jeg har ikke

gjort hjemmeleksa mi og opplyst meg selv om hvordan dette fungerer. Så skylda ligger jo på en selv også. Likevel syns jeg at inntekter fra lokalradio kan bidra til at nye artister kan etablere seg.

Det teller, sier Ziai.

24

12. oktober 2011

STUDVEST

KULTUR

Nye og perfekte lyder på Berg Tre musikkentusiaster var lei av kø, løping mellom konserter og dårlig sikt på festival. Med Perfect Sounds Forever lover de økt fokus på konsertopplevelsen.

se og at en ikke skal stå som sild i tønne. På den måten vil vi øke opplevelsen, sier Iversen.

Han er full av lovord om den gamle fabrikkhallen.

— Det er god plass, alle i lokalet ser scenen, og det ser industrielt og tøft ut.

Faglig ambisiøst konsept Hittil har Bergen Kjøtt stort sett blitt brukt som arbeidssted for kunstnere og musikere. Daglig – Det finnes mange gode kon- leder, Annine Birkeland, sier serttilbud i Bergen allerede, at ambisjonene for stedet er at men tanken bak prosjektet vårt det også skal være et sted som er å fylle et tomrom, sier Magnus publikum har lyst til å oppsøke.

Hoem Iversen.

– Det har hele tiden vært Ofte har han ønsket seg meningen at det skal være åpent artister til Bergen til ingen for publikum, men vi har mannytte, men nå glet penger. Vi tar han saken Det er et faglig har fått litt mer i egne hender. penger nå, så ambisiøst prosjekt S a m m e n Annine Birkeland, daglig leder ved Bergen fra neste år skal m e d E d d a Kjøtt. det være jevnt Magnúsdóttir med konserter og Line Ira står han bak det og utstillinger. nye konseptet Perfect Sounds Bi rkela nd sy nes Per fec t Forever.

Sounds Forever er et fint prosjekt Det første som skjer er en kon- å starte med. sertserie på Bergen Kjøtt, men de – Det er et faglig ambisiøst, tre kommer til å arrangere kon- men samtidig rolig konsept. serter hele året gjennom.

Det er en god måte å få prøvd ut — Derfor er det verken en scenen på. enkelt konsert eller en festival.

Som publikum har en heller ikke Forberedelser og ferdigstilling noe valg, slik som på festival. En Selv om Bergen Kjøtt bugner av kan ikke løpe fra scene til scene, lokale artisters øvingslokaler, for det er bare en konsert om er det ikke norske artister som gangen, sier Magnúsdóttir . står på plakaten under konsertserien. Ikke fordi arrangørene Fest på fabrikken synes disse er dårlige, men fordi Alle tre har ofte angret når de miljøet for lokal musikk allerede har valgt en konsert til fordel for fungerer bra i byen. en annen på festival. På Bergen – Lokale artister spiller ofte.

Kjøtt finnes det bare en scene, Vi prøver å booke artister som få som delvis er årsaken til at loka- har hatt mulighet til å se før. To sjonen ble valgt. tredjedeler av de som spiller har — Vi var bevisst på at vi kun aldri spilt i Bergen før, sier Line ville ha én scene og ett lokale, og Ira. ikke for mange publikummere Til tross for realativt ukjente inn. Vi har fokus på at alle skal artister og et hittil ukjent konTekst: solveig helene lygren Foto: jarle hovda moe

Perfect Sounds Forever

• Nytt bookingkonsept startet av Line Ira, Magnus Hoem Iversen og Edda Magnusdottir.

• Ikke sjangerbegrenset, men fokus på artister som ikke har spilt i Bergen før.

• Starter med en konsertserie på Bergen Kjøtt fra 12. - 15. oktober.

• Blant artistene som spiller er Marissa Nadler, Anna Järvinen, The Hidden Cameras, Handsome Furs og Gold Panda.

• De vil fortsette å arrangere konserter på Bergen Kjøtt gjennom hele året.

sept har arrangørene fått pengestøtte fra flere hold, derav Bergen Kommune, Norsk Kulturråd og SiB Kulturstyret. Mattias Thronsen i Byrådsavdelingen for kultur, kirke og idrett påpeker at det er viktig å være grundig i søknadsprosessen når en ønsker støtte til et slikt prosjekt.

– Det er viktig å sette igang en dialog lang tid i forveien.

Eventuelt kan en be om et møte for å presentere prosjektet, og ut i fra dialogen en har sammen tilpasse prosjektet og søknaden.

Thronsen fremhever at det er viktig å være godt forberedt, og at det å søke i siste liten ikke er gunstig. Ira bekrefter at de har brukt lang tid på denne prosessen.

– På grunn av tidligere erfaring er jeg godt vant til søknadsskriving, sier hun.

Med alle forberedelser unnagjort er det bare det siste arbeidet i fabrikkhallen som gjenstår.

Først skal taket isoleres slik at perfekte lyder kan slippes ut i lokalet.

Spås lys fremtid Tekst: Erik Lønne

– Dette vil jeg tro har et veldig stort potensiale, forteller Lars Øgreid ved Made Management.

Han tror at konsertserieideen kan fungere svært så godt.

– Det blir litt utenfor de konvensjonelle rammene og gir det hele et litt nytt uttrykk, sier han og uttrykker stor glede ved det nyoppstartede konseptet.

Ve d f ø r s t e m ø t e t m e d Perfect Sounds Forever (PSF) vil

publikum møte flere sjangere og det blir på ingen måte et snevert program. Øgreid tror dette vil fungere veldig bra.

– Jeg tror ikke denne konsertserien blir for vid. Det kan eventuelt snevres inn eller endres på etter hvert.

Et annet aspekt ved PSF som publikum vil kunne merke seg ved konsertprogrammet er hvordan det er ytterst få norske artister. Dette skyldes et økende samkjørt konsertmarked både

i Europa og ellers verden over, mener Øgreid.

– Dette er artister som kanskje kunne vært vanskelig å booke til enkeltkonserter, men ved en slik anledning er det lettere å få samlet flere, sier Øgreid, som mener det eneste PSFledelsen har bommet på er tidspunkt, ettersom han selv er borte da det hele finner sted.

perfekte plakater. Arrangørene ønsker å levere publikum “en musikalsk gavepakke”, og pl

STUDVEST

25

12. oktober 2011

KULTUR

gen Kjøtt

Karriereklar. Trine Solvang utnytter Karrieresenterets veiledningstjeneste for å stille forberedt i jobbsammenheng.

Den urealistiske drømmejobben Synet på arbeid har forandret seg, jobben sees idag som et verktøy for selvrealisering.

— Vi har urealistiske forventninger til arbeidslivet, sier filosof.

Tekst: lars finborud Foto: jarle hovda moe

I boken «Arbeidets filosofi» undersøker Lars Fr. H. Svendsen fenomenet arbeid, blant annet fra et eksistensialfilosofisk ståsted.

– Idag forventer vi at arbeidet sk a l v æ re u nde rholde nde, meningsfullt og stimulerende, et verktøy for selvrealisering. Vi har urealistiske forventninger til arbeidslivet, og når disse ikke innfris blir vi ulykkelige, sier Svendsen.

akater og design er en viktig del av den perfekte pakken.

Ydmyk arbeidstager Trine Solvang studerer arbeidsog organisasjonspsykologi, og mener man må ha et ydmykt forhold til arbeidslivet.

– Jeg tror det er lurt å tenke på det jobben krever av en, og ikke bare hva jobben kan gi. Samtidig som man håper at arbeidet skal være meningsfullt og gi anledning til å utnytte kunnskapen man har, er det viktig å være tilpasningsdyktig i en jobbsituasjon, mener Solvang.

Svendsen råder studenter til å se nærmere på forventnin-

gene man har til arbeidslivet, og huske at arbeid ikke er alene om å gi livet mening.

– Mener man å ha funnet et arbeid som alene gir livet tilstrekkelig mening har man rotet seg vekk. Det finnes mye annet i livet, som familie og venner­­ – det er ikke én mening, men en konstellasjon av meninger som sammen er nok til å leve et godt liv, sier Svendsen.

Romantisk transformasjon – Tidlige greske filosofer, som Platon og Aristoteles, betraktet arbeid som uforenelig med et lykkelig liv. Denne negative holdningen var mer eller mindre rådende frem til reformasjonen, forklarer Svendsen.

Det er ikke én mening, men en konstellasjon av meninger som sammen er nok til å leve et godt liv

transformasjon». Tanken om arbeidet som kall har bestått på tross av gradvis sekularisering, men i stedet for å tjene Gud, tjener man seg selv. Arbeidet knyttes til selvrealisering, dette er en utvikling som særlig har skutt fart de siste tiårene, mener Svendsen.

Yte og nyte R ø n n aug T ve it, le de r ve d Karrieresenteret, gjenkjenner synet på arbeid som selvrealisering i studenters jobbsøknader.

– I nesten alle søknader finnes den samme formuleringen: «Jeg tror at denne jobben kan være utviklende for meg og at jeg kan få brukt mine forkunnskaper».

Jeg pleier å be studenten legge mer vekt på hva vedkommende kan bidra med i den aktuelle jobben. Det er viktig å ha et fokus på det og yte, ikke bare nyte, sier Tveit.

Lars Svendsen, forfatter av boken «Arbeidets filosofi».

For protesta nt ismen ble arbeidet en måte å tjene Gud på, man fikk et positivt syn på arbeidet. Ifølge Svendsen har dagens forståelse av arbeid sitt utgangspunkt i protestantismen.

– Den protestantiske arbeidsetikken har gjennomgått det man kan kalle en «romantisk

Lars Fr. H. Svendsen

• Professor i filosofi ved Universitet i Bergen.

• Har de siste årene skrevet bøker om blant annet kjedsomhet, ondskap, frykt og mote.

• Er oversatt til 24 språk.

• «Work» (2008) foreligger nå i norsk oversettelse med tittelen «Arbeidets filosofi».

26

12. oktober 2011

STUDVEST

KULTUR

800 millioner brukere. To mi tidslinje Februar 2004 Mark Zuckerberg og gjengen lanserer thefacebook.com fra studenthybelen på Harvard.

Desember 2004 thefacebook.com når nesten en million aktive brukere.

August 2005 Selskapet skifter navn fra thefacebook.com til Facebook September 2006 News Feed blir introdusert. Facebook utvider slik at alle kan bli med, altså blir Facebook introdusert i Norge.

Desember 2006 Facebook når over tolv millioner aktive brukere.

Oktober 2007 Facebook når over 50 millioner aktive brukere.

Facebook blir tilgjengelig på mobil.

April 2008 Facebook Chat blir lansert.

Facebook blir tilgjengelig på norsk.

August 2008 Facebook når over 100 millioner aktive brukere.

September 2008 Urge på 1,5-litersflaske kommer tilbake i butikkene etter press fra en Facebook-gruppe med 33 000 medlemmer.

Februar 2009 «Like»-funksjonen legges til.

Mars 2010 Diplom-is relanserer pæreis etter press fra en Facebook-gruppe med 45 000 tilhengere.

Juli 2010 Facebook når over 500 millioner aktive brukere.

September 2010 Facebook-filmen «The Social Network» har premiere.

Juni 2011 Facebook blir det første nettstedet med mer enn en milliard sidevisninger i måneden.

Juli 2011 Facebook når 750 millioner brukere.

Etter fem år med Facebook i Norge er vi stadig like hekta.

Over halvparten av nordmenn er brukere av verdens største nettsamfunn.

Tekst: astrid hauge rambøl Illustrasjonsfoto: ida andersen

– Jeg bruker mye tid på Facebook, sier Sivert Mordal Nerbøvik som sammen med Inga Fløystad Ellingsgård sitter på HF-biblioteket og leser. Og er litt på Facebook. De to studerer henholdsvis lektorutdanning og utviklingsstudier.

– Facebook står alltid på. Når jeg er flink, da sjekker jeg bare når jeg hører at det har skjedd noe, sier Ellingsgård.

– Det er en dårlig vane. Jeg og vennene mine snakker en del om Facebook, og vi er klar over at vi er hekta. De fleste andre jeg kjenner har samme refleks som meg, at man alltid logger på Facebook når man er på nettet, sier Mordal Nerbøvik.

De innrømmer at en del av studiedagen forsvinner på nettstedet.

– Men det er på dagtid det skjer mest, for da er jo alle på lesesaler og på forelesninger og kjeder seg, forklarer Ellingsgård.

Jeg har venner som deler altfor mye Sivert Mordal Nerbøvik, student.

Facebook-mester

Sissel Knutsdatter Lenvik har sk revet ma steroppgave om Facebook, der hun intervjuet elever på videregående om deres holdninger og vaner i forhold til Facebook.

– Noe av det mest interessante var at de så for seg at det bare var de nærmeste som kunne se det de skrev. De skrev alltid til et spesifikt publikum blant sine venner, og tenkte sjelden på at det var tilgjengelig for hele vennelisten, forteller hun.

Mordal Nerbøvik kjenner seg igjen: – Jeg ser for meg de som pleier å kommentere. Men jeg vet jo at det er flere som kan se det.

Facevettreglene

– Det viste seg at ungdommene hadde klare regler og normer rundt det å dele. Det var negativt å dele for mye eller for personlig.

Man skulle helst være morsom og ikke være kjedelig, forteller Knutsdatter Lenvik.

rause nordmenn. En gjennomsnittlig Facebook-bruker har 130 venner, men i Norge har vi i gjennomsnitt 220 Facebook-venner vi kan

– Jeg legger ikke ut for mye, men har venner som deler altfor mye, sier Mordal Nerbøvik.

– Jeg legger mest ut bilder, eller hvis det har skjedd noe ekstra.

For eksempel hvis jeg har hoppet i fallskjerm. Ikke at jeg har gjort akkurat det, da. Men jeg orker ikke å skrive at jeg har spist baconpølse til middag, sier Ellingsgård.

Å «facebooke» folk

Knutsdatter Lenvik forteller at en av informantene fortalte om hvordan man «facebooket» folk, som en parallell til å «google» folk.

Masterstudenten forklarer dette med at vi alle er nygjerrige, og

Facebook gjør det mulig å komme nærmere alle de saftige detaljene selv.

– Hvis kompiser har truffet en dame, da må jeg inn å «stalke», forteller Ellingsgård.

– Jeg er ikke en stor snoker.

Jeg tror det er en jenteting. Det er uansett veldig kjedelig å snoke på jenter. Alle bildene ser helt like ut, fordi de gjør seg til, sier Mordal Nerbøvik.

De to er ikke så opptatt av hvordan de fremstår på Facebook.

– Jeg tenker over det, men bryr meg ikke så veldig. Det fins ikke et eneste seriøst bilde av meg på Facebook.

– Vi har alltid – Å skrive er i utgangspunktet å være alene, sier UiB-professor. Hun mener Facebook problematiserer skillet mellom privat og offentlig.

– Vi trenger hverandre, vi er sosiale vesener. Dere kjenner alle sitatet til John Donne: «Et

STUDVEST

27

12. oktober 2011

KULTUR

illiarder innlegg hver dag.

Fem på

Hva var det siste du skrev på Facebook?

Tone Hokland Vinkveld på Gründer i kveld med verdens beste Isabell — på Tannpleie Liker • Kommenter • for ett minutt siden Yngve Sundfjord Det er det eg kallar ein facerape — på Nye medier Liker • Kommenter • for 2 minutter siden Marte Haugen I natt drømte jeg at du døde og jeg stod på gangen og diskuterte argumentasjonsanalyse med gjenferdet ditt. — på Litteraturvitenskap Liker • Kommenter • for 3 minutter siden Eirik Rivenes NOOOOOOOOOOOOOOOO! — på Medievitenskap Liker • Kommenter • for 4 minutter siden Eirik Rivenes Det var til en kompis da Bjørnar Holmvik sluttet på Brann, men det var ment ironisk.

for 2 sekunder siden • Liker

Susanne Aase Skulle ha hørt på, men du tok headsettet fra meg, som for så vidt var ditt — på Sosiologi Liker • Kommenter • for 5 minutter siden Susanne Aase Det var en kommentar på en Youtube-link til The Doors, Roadhouse Blues.

for 2 sekunder siden • Liker

– Sprer informasjon raskt Facebook blir til stadighet brukt for å mobilisere, men initiativtaker bak rosetogene i Bergen mener at sosiale mediers særegenhet blir overhypet.

«poke».

hatt behov for å dele menneske er ingen øy», sier Jill Walker Rettberg, professor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen (UiB). På Studentersamfunnets møte, «Hva var vel livet uten deg? Fem år på Facebook», forklarte hun blant annet hvorfor vi bruker Facebook.

– Vi har alltid hatt behov for å dele, og før viste vi frem fotoalbum til alle som kom over dørstokken.

Walker Rettberg stilte også spørsmål til hva som skjer når skillet mellom det private og det offentlige blir mer flytende.

Hun forteller om en lektor ved UiB som tidligere i år skrev på Facebook at hun var lei av eksa mensoppgaver. Det ble naturligvis bråk.

– D e t v a r nok t i lte n k t en begrenset del av hennes Facebook-venner, og snakket som privatperson. En del problemstillinger blir reaktualisert

gjennom Facebook og andre sosiale medier, blant annet lojalitetsplikt til arbeidsgiver. De gjør det også vanskeligere å skille mellom offentlig og privat, sier professoren.

– I mange andre samfunn er det å ha et privatliv helt uaktuelt.

Jeg ønsker likevel å kunne dele bilder med utvalgte venner på Facebook, og regne det som privat.

– Mobiliseringen etter 22. juli viser hvilket fantastisk potensial Facebook har. Dette har vi også sett i Midtøsten, der hele revolusjoner har blitt annonsert to uker på forhånd. Dette er «bottomup», arrangert fra grasrota, sier Jill Walker Rettberg, professor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved UiB. I Bergen ble det arrangert markeringer 23. og 25. juli.

Initiativtaker Simen Willgohs forteller at den første marke-

ringen hadde omtrent 2 500 deltakere på Facebook, og at markeringene to dager senere hadde i underkant av 10 000 deltakere på Facebook.

– Men mellom tretti og femti tusen møtte frem til rose- og fakkeltoget den 25. juli. All mobilisering skjedde i løpet av 24 timer før begge markeringene.

Willgohs vil likevel ikke gjøre Facebook til den avgjørende faktoren her: – Ba k m ønstr ingene i Midtøsten og etter 22. juli lå det en enorm kollektiv vilje til å gjøre noe. Uten den vil verken Facebook eller noe annet verktøy eller form for mobilisering fungere.

Willgohs tror Facebook og andre sosiale mediers særegenhet blir overdrevet, men at de får en spesiell funksjon når det gjelder å spre informasjon raskt mellom mennesker.

28

12. oktober 2011

STUDVEST

KULTUR

Lovlig film. Morten Føreland (fremst) og resten av guttegjengen er prinsipielt uenige om hvorvidt nedlastning av film er akseptabelt. «Sprø videodager» appellerte dem til å leie film for kvelden.

En forbrukergruppe på vippen Med kampanjedager og 20 kroner filmen, håper filmbransjen å kaste nytt lys over videoutleiebutikkene.

Tekst: ØYVIND FOSSUM BJøRNHILD VIGERUST Foto: Jarle D. Haukeland

På Showtime Bergen er en guttegjeng på jakt etter kveldens underholdning. Med et par svært demokratiske utslagsrunder har de funnet den rette, og vel hjemme i Marken plasseres filmen i en PC som er tilkoblet en TV. Samme PC kunne fort spilt tilsvarende film fra en nedlastet fil. Gjengen har valgt å leie film i kveld nettopp på grunn av kampanjen. 20 kroner er en pen sum for leiefilm, er de enige om, men det er likevel sprikende meninger rundt leiefilmens fremtid.

– Likestilt med tyveri

Morten Føreland, en i guttegjengen, tenker langsiktig og på filmbransjens eksistens i veiskillet mellom lovlig og ulovlig filmkveld.

SPRø VIDEODAGER • Kampanjehelg gjeldende for alle landets butikker som leier ut film.

• Ble arrangert på 21 butikker i Bergen kommune fra 7.- 9. oktober.

• Ble startet opp på begynnelsen av 2000-tallet, og hadde et opphold før gjenoppstart i fjor.

• Arrangert av Film og Kino, en kombinasjon av medlemsorganisasjon for norske kommuner og bransjeorganisasjon for kino- og videobransjen.

– Jeg er prinsipielt imot nedlastning, da jeg likestiller det med tyveri. Dersom alle laster ned har vi ikke filmer til fremtidige filmkvelder, mener han.

På andre siden av bordet sitter Joel Berge, som i likhet med Føreland ser fremover, dog med et helt annet syn.

– Jeg ser på nedlastning som en essensiell del av utviklingen.

Vi så det med musikkindustrien.

Prisene og formatet ble boikottet av forbrukeren som valgte nedlastning. Etter mye om og men tilnærmet musikkindustrien seg forbrukeren med tilbud som

NEDLASTING KONTRA DVD • 9,7 prosent av befolkningen mellom 15 og 30 år laster ned film ulovlig fra Internett.

• 5,4 prosent av hele befolkningen ser i gjennomsnitt 112 filmer nedlastet fra Internett, hvorav 98 er ulovlig nedlastet. Den samme gruppen ser i tillegg gjennomsnittlig 52 filmer på DVD i året.

• Gjennomsnittet for hele befolkningen er 27 DVD-filmer i året, samt ni filmer lastet ned fra Internett, hvorav syv er ulovlig nedlastet.

Kilde: Nedlasting av film, rapport utarbeidet av Econ Pöyry i 2008

Spotify. Jeg er sikker på at vi vil se samme utvikling med film på sikt og nedlastning er en del av veien dit.

Lysere med Blu-ray

Bak videodagene står bransjeorganiasjonen Film og Kino, og videorådgiver Erik Zmuda bekrefter at utleiesalget har gått litt i nedoverbakke de siste årene.

– Tidene så litt lysere ut da – Forbrukeren er villig til Blu-ray-for matet kom, men å betale, men forbrukeren er salget daler og vi ser nødvendig- ikke villig til å betale mer enn heten av å rette mer fokus på det man føler produktet er verdt. fantastiske biblioteket, eksper- På nåværende tidspunkt verdtisen og servicen en videobutikk setter likevel jeg og mange med kan tilby, nettopp gjennom slike meg fortsatt det fysiske formatet i hånden, så med vår vippeposivideodager, forklarer han.

Selv ser ikke Zmuda på ned- sjon bør vi være en attraktiv lastning som en konkurrent til gruppe for filmindustrien.

Ulike tiltak som nedsatt pris utleie fra butikk. på overleie, – Det viser utvidet leietid seg at de som og «forn ø ydlaster ned film Mange verdsetter g a ra nt i » h a r er de sa m me fortsatt det fysiske blitt satt inn som o g s å formatet i hånden for å snu utleileier f i l m; er André Hagen, filmelsker. etrenden. Bak m a n i nteresser t i f ilm, ska ffer ma n seg disken på Showtime forteller filmopplevelser både på den butikksjef Kristin Tvedt om en ene og den andre måten. Slik kundeskare hvor studentene er blir nedlastningsmuligheten godt representert, men likevel er heller et supplement enn en vanskelig å nå frem til.

– Studentene skiftes ut hvert konkurrent. år, og vi må jobbe mot å få dem Tiltak for å snu trend til å legge merke til oss. Også stuTilbake i sofaen i Marken kan denter setter nok pris på å ha den André Hagen sies å passe inn fysiske filmen i hånden, samt i gruppen Zmuda snakker om. kvaliteten du får sammenlignet Han kjøper mye film, og da spe- med en nedlastet film, mener sielt under lavpriskampanjer. hun.

STUDVEST

29

12. oktober 2011

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

SCENE teater

ANMELDELSER

«Anne Franks dagbok» Regi: Mari Sofie Andreassen

Fint om relasjoner Det er med menneskelige relasjoner i fokus, at Immaturus setter opp «Anne Franks dagbok» i Tivoli på Kvarteret. Kulissene er en troverdig kopi av slik man kan se for seg hvordan familien Frank og familien Van Daan bodde i skjul under andre verdenskrig. Det er enkelt, men effektivt. Et bord, et par senger og en hems utgjør det meste av kulissene. Rundt scenen er det bygget tribuner av trepaller, og som publikum kommer du utrolig tett inn på skuespillerne og

BOK novellesamling

handlingen. Publikum på første rad sitter omtrent på scenen, uten at det blir for intenst.

Skuespillerne gjør en god jobb. De er alle overbevisende som karakterer, i kostymer og som mennesker i sin tid. De får publikum til å le, og spesielt Anna Ree som selve dagboken (!) representerer det trettenårige pikesinnet på en strålende måte.

Her sitter latterkulene løst blant publikum.

Som dagboken handler stykket om hvordan det men-

neskelige sinnet kan reagere på å leve i isolasjon over lengre tid.

Hvordan ensomheten, stillheten og frustrasjonen spiller en større og større rolle i menneskenes liv.

Jeg blir ikke helt grepet av den klaustrofobiske følelsen som er sentral i historien, på tross av at det er en liten scene med ganske mange skuespillere.

Musikken i stykket er gjort av Kim Hiorthøy og fungerer til tider utmerket som supplement til den teatralske handlingen på scenen, og skaper vakre brudd i

sine egne, røde tråder. Fra han som gjentatte ganger våkner av drømmer om at han henter rifla i skapet og fyrer av, til han som ikke fant den lovede roen i Timbuktu. Den dekorerte kapteinen som selv ender som krigsfange i Afghanistan, til den noe selvbiografiske novellen om en forfatter som blir besatt av historien til en basehopper som omkommer på Kjerag en måned før hans egen brakdebut. «Hadde jeg stått på Kjerag 5. juli 1999, er jeg sikker på at mye ville ha vært annerledes».

De beste historiene Behn her leverer, er de som ikke blir fortalt.

Den nerven som blir etterlatt når alle hullene ikke blir fylt. Men tristessen består. Som i åpningsnovellen, der mannen i huset, etter flere uker med unngåelse, endelig tar mot til seg og henter den ødelagte sykkelen i krysset foran hovedhuset, demonterer den og håper søppelmannen tar den med seg. Da dette ikke skjer, bestemmer han seg for å sette den sammen igjen, og tror at alt blir som før. Det er her Behn har sitt talent. Jo

føtter fremhever inntrykket av det fysiske rommet musikken oppstår i.

Tekstuniverset er tungt lastet med vanskelig kjærlighet. «When a good man and a good woman can’t find the good in each other/ then a good man and a good woman brings out the worst in each other» er en av mange triste og innsiktsfulle betraktninger som formidles. Stemmen er skjelvende, men stødig, umiskjennelig Feist — nydelig og særegen.

Det finnes ingen umiddelbare hits på albumet, slik «1234»

var det på hennes forrige album «The Reminder». Platen er i det hele tatt mer utilgjengelig enn sine forløpere. Men det er ikke alltid slik at det som fenger med en gang fungerer best i lengden.

Jeg er på reisefot mens jeg prøver å få «Metals» under huden.

På det tidlige lørdagstoget til Oslo hører jeg gjennom platen noen ganger og finner ut at jeg liker den godt. På vei tilbake søndag kveld blir møtet med «Metals» plutselig som et møte med en bestevenn man knapt kjenner gjensynsglede ved det ukjente.

stykket. Men enkelte steder føles musikken og lydeffektene litt overflødig.

Alt i alt er det et vakkert stykke, som klarer å være humoristisk og sarkastisk, uten å være over kanten. Glimrende skuespill og et godt manus gjør at man som publikum ikke kjeder seg et sekund av den omtrent to timer lange forestillingen.

ANN HELEN PAULSEN

«Talent for lykke» Ari Behn (Kolon)

Det enkle er ofte det beste Etter tolv år og en omvei via Gyldendal forlag – som endte i tre romaner, er Ari Behn tilbake der han startet, med noveller hos Kolon. Det er kortversjonen godeste Ari Behn leverer også denne gang, med «Talent for lykke». 20 noveller på til sammen 93 sider. Den lengste på litt i overkant av fire sider, den korteste på drøye ni linjer. 20 noveller tettpakket med desperasjon.

For det er desperasjonen som er den røde tråden. Desperate menn som selv på sett og vis har mistet

CD pop/rock

mer han skjærer til beinet, jo bedre blir det. Å la det viktige forbli ufortalt. Hva som skjedde før og etter.

For når alt kommer til alt, er mannen en strålende novelleforfatter. Hadde han ved enkelte anledninger vært enda litt hardere med kniven, ville det blitt toppkarakter. Det bevises når han klarer å levere fullverdig intensitet og nerve på ni linjer, og du fornøyd går videre til neste historie.

OLE MAGNUS MOSTAD

«Metals» Feist (Polydor)

Gode gamle nye venner

Det er med nostalgi jeg popper det splitter nye Feist-albumet inn i datamaskinen. Mens iTunes sakte innlemmer «Metals» i

CD indierock

musikkbiblioteket mitt betrakter jeg de fremmede låttitlene.

Kommer jeg til å få et like sterkt forhold til disse navnene som jeg har til «Secret Heart», «Intuition» og «1234»?

Det er en brutal Feist vi møter på «Metals», både musikalsk og tekstlig. Lydbildet er preget av grove kontraster — når hun befinner seg i det lavmælte akustiske lurer alltid snerrende el-gitar, store strykere og harde rytmer rundt hjørnet. Lyden er lo-fi — i den forstand at naturlig romklang, klirring og trampende

Jeg forundres over at dette er et album jeg såvidt har hørt på, melodiene og tekstene fremstår som de alltid har vært der, en eller annen plass i den uoversiktelige audioskogen som er min iPod. Låter som «How Come You Never Go There», «Anti-Pioneer» og «Comfort Me» var aldri fremmede, de var bare gode gamle venner jeg ikke hadde møtt enda.

LARS FINBORUD

«The Loudest Engine» Howling Bells (Cooking Vinyl)

Australsk mediokritet

Med et søskenpar i front ledes en ut i den australske kvintetten Howling Bells’ tredje fullengder og jeg stusser med et litt over

hvorfor Joel og Juanita Stein og kompani ikke har krysset stier med meg før, med tanke på at de deler plateselskap med blant andre de amerikanske folkyndlingene i Fleet Foxes. Ikke så rart, konkluderer jeg, etter å ha hørt gjennom skiva deres.

«The Loudest Engine» åpner rimelig platt med låta «Charlatan», som ikke akkurat forfører lytteren og motiverer til videre utforskning. Vi befinner oss forøvrig i indieland, noe som etterhvert har blitt en rimelig

vag sjangerbetegnelse. I dette indielandet kommer en fra tid til annen over låter som «Live On». Med en noe høy frekvens på forsterkeren blir det mer irriterende og skjærende enn appellerende og forførerende.

Men som i alle andre sjangere er det mye som fenger her óg. Gjengen fra «down under» viser god låtskrivningsteft og fanger lytterens interesse ved enkelte tilfeller som ved det fjerde sporet, «Secrets». Ei låt som for undertegnedes del blir

denne skivas livbøye. Om det ligger i blodet vet jeg ikke, men søskenparet Stein griper her mikrofonen sammen og lager med det svært så søt musikk.

Bokstavelig talt.

På sitt beste er Howling Bells simplistisk og rå indierock med klare pek bakover i tid til de noe mer klassiske tider med enkle, st ilre ne m u s i k al s k e t r e k k .

Dessverre blir det litt for lite av det på denne skiva. Men med et par sterke låter som nevnte «Secrets» og den nedtonede,

akustiske «Don’t Run» er det noen lyspunkter å trekke ut fra det tredje verket fra de oseanske rockerne. Plata rundes dog av like platt og flatt som den startet med det avsluttende sporet «Invisible». En låttittel som fanger essensen av plata ganske så godt – usynlig og lite appellerende. Bortsett fra litt spreke farger på coveret, vel og merke.

ERIK LøNNE

Singapore

Boston

Houston

San Francisco

Søknadsfrist 15. oktober Studieprogrammet ...

• gir deg 30 studiepoeng på mastergradsnivå • gir deg et utenlandsopphold som varer i 3 mnd (sommer eller vår) • gir deg studieplass hos et anerkjent lokalt universitet • gir deg muligheten til å jobbe som intern i en oppstartbedrift • gir deg et faglig og sosialt nettverk

Hvem kan søke?

Vi ønsker studenter fra alle studieretninger.Teknologistudenter oppfordres spesielt til å søke!

Gründerskolen

Liker du å tenke nytt og jobbe selvstendig?

Lurer du på hvordan det er å starte en bedrift? Å være gründer er krevende, men også utrolig spennende!

Gründerskolen er et prisvinnende studieprogram for deg som ønsker å lære mer om forretningsutvikling, og oppleve dette på nært hold i noen av verdens beste innovasjonsmiljøer.

Introduksjonskurs ved høgskole/universitet i Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Ås.

Se www.grunderskolen.no eller facebook for mer informasjon 30 studiepoeng | Praksis og studier | Inkl. 3 måneder i utlandet | Kan kombineres med normert studieløp | Krever bachelorgrad | For studenter fra alle fagfelt

www.grunderskolen.no www.grunderskolen.no www.grunderskolen.no

STUDVEST

31

12. oktober 2011

Apropos.

BAKSNAKK

Ettersvetten

Nobelkomiteens andrevalg Nobels fredspris ble nylig delt ut til tre negresser. Baksnakk har fått tilgang til Nobelkomiteens liste over nominerte som ikke nådde helt opp.

Josef Fritzl: Som en eksemplifisering av farskjærligheten tok han vare på datteren sin i 24 år ved å holde henne i trygg forvaring i hyggelige omgivelser. Han sørget for mat mot sulten, klær mot kulden og når hun var ensom sørget han i sin uendelige barmhjertighet for at hun fikk selskap der nede. Hvem vet hvordan verden kunne sett ut om vi alle kunne hatt slike foreldre?

Kim Jong-Il: For sin innsats for massegymnastikk og miljøvennlig levesett. Kandidaten har virkelig tatt inn over seg at hele verdens befolkning ikke kan leve som i Vesten og har minsket den jevne nord-koreaners karbonavtrykk til størrelsen av et frimerke.

Albinoelgen Albin: Kandidaten har vært en fargeklatt i de østnorske skoger der han har spredd glede og avføring i nesten fem

Jeg hadde håpet at min debut i Aproposspalten skulle bli en debut som fikk litteraturstudentene på HF til å spontankomme i pur intellektuell fryd (jeg har lest fem bind om en forhenværende litteraturstudent fra HF som har slitt med det problemet – ingen røyk uten ild, osv.) – kanskje om et tema som satte Vår Jordlige Tilværelse i et helt nytt lys, som fikk selv de mest hardbarkede deterministene på UiB til å få fornyet tro på menneskeheten.

Problemet er at dét gjør jeg allerede i semesteroppgaven min i ex.phil., så det blir for dumt å gjenta seg selv hele tiden.

Det er grenser for hvor intellektuell man kan tillate seg å være innenfor et kalenderår.

år. Som en glimrende representant for et fargerikt fellesskap viste han at selv skogens konge kan være annerledes. I et siste, fantastisk offer kastet han seg frem som et levende skjold for «skogens flyktningar som til dømes røyskatt, padde og ugle, medan dei flykta frå forureining og avskoging».

Derfor vil jeg heller ta opp et problem jeg har slitt med de to første månedene som student på UiB: ettersvetten.

Studentradioen i Bergen: Upåvirket av lyttertall står de opp tidlig om morgenen og trosser regn og vind for å lage forseggjorte programmer som ingen kommer til å høre på. Deres myke stemmer og rolige musikk har ført til fred og harmoni blant deres tre lyttere.

Ja, kjære leser, du skal få en nærmere forklaring. Jeg har nemlig, i et totalt ansvarsløst og psykisk utilregnelig øyeblikk (fadderuken, that is), gått med på å trene under et knallhardt regime, ca. tre morgener i uken. Tiltaket er i og for seg greit nok – jeg ser den totale helsegevinsten på sikt; jeg får kanskje den omvendte helsetjenestelov til å bikke i min retning (heia ex.fac. på SV), men jeg ser også visse ulemper.

Bård Håksrud: For sin kreative nytenking rundt bistandsarbeid er dette en soleklar nominert. Kandidaten har gjort sitt ytterste for å stimulere blant annet latvisk økonomi og for nye måter å skape vekst i utlandet. Etter komiteens mening representerer dette et klimaks i norsk bistand.

Fotballfrue: Denne bloggeren har i flere år sultet seg i solidaritet med verdens fattige og sultne. På en streng LCHF-diett unner hun seg kun bacon og smør og lar verdens fattige få sine favoritter, slik som FN-ris og hvetemel, i fred.

Twitter: Komitéen er litt usikker på hva Twitter er og hvorfor Jageland har satt det opp på listen over kandidater. Twitter er i følge han «minst like trendy som Obama, om ikke mer», men komiteen er skeptisk til «hasj-tagging» siden ingen som driver med rusmidler og hærverk har fått prisen siden Lech Walesa i 1983.

Følg Studvest på:

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

15 asylsøkere har søkt tilflukt i Johanneskirken, melder BT. – Og der sank antall voldtekter med 90 prosent.

studvest.no

OMFORLADELS

studvest@uib.no

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Lisa Maria Breistein Sølvberg lisa.solvberg@studvest.no Telefon:93 43 14 33

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Kristine Næss Thorsen

Astrid Hauge Rambøl

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Nils Henrik Nilsen

Guro Holm Bergesen

Jarle Hovda Moe

Hilde Mortensen Sandvær

Ole Magnus Mostad

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Inger Marie Lien

Solveig Helene Lygren

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Sofie Svanes Flem

Anette Hjelle Volden

Anders Jakobsen

Marie Havnen marie.havnen@studvest.no Telefon: 41 63 08 84

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Vilde Grimelid Oppedal

Erik Lønne

Turi Reiten Finserås

Ida Helen Skogstad

Yvonne Røysted

Nora Kristina Eide

Khiem Tran

Hanne Kristin Lie

Jonas Finnanger

Kjetil Aksnes

Andreas Kleven Rasmussen

Ida Sekanina

Neslihan Cin

Eirin Egge Ryan

Sofie Gran Aspunvik

Bjørnhild Vigerust

Jarle D. Haukeland

Caroline Victoria Våge

Ann Helen Paulsen

Christer M.L. Bendixen

Eivind Flobak

Charlotte M. S. Karlsen

Linn Jeanette Fylkesnes

Kim Arne Hammerstad

Inga Nesheim

Kamilla Andersen

Maria Eintveit

Joakim Valevatn

Nina Bergheim Dahl

Nora Lindtner

Lars Finborud

Nora Hjelmbrekke

Trine Tendeland

Øyvind Fossum

Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Gerd Margrete Tjeldflåt gerd.tjeldflaat@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Jeg er nemlig ganske sikker på at mange av, om ikke alle, verdens problemer kan relateres tilbake til ettersvette. Noen lukter vondt, det blir dårlig stemning, og vips er vi i ferd med å invadere igjen.

Slikt skjer selv i de beste familier og/eller nasjonalstater.

Glem skuddene i Sarajevo. Gavrilo Princip og hans venner hadde ganske sikkert vært på trening i forveien.

STUDVEST

anders.jakobsen@studvest.no Telefon: 45 63 37 00

Ettersvette er muligens det minst sjarmerende trekket med vår art. Det at man skal fortsette å svette lenge etter endt trening er for meg fullstendig ulogisk. Som herre over egen kropp ser jeg på det som et minimumskrav at jeg kan kontrollere den.

At når jeg er i ro, da holdes svetten på et lavt nivå, med mindre jeg er i badstu eller Sydenland. Jeg finner det høyst kritikkverdig at evolusjonen ikke har greid å luke ut ettersvetten for lengst. Faktisk er det så alvorlig at jeg frykter at ettersvetten kan, en ikke spesielt vakker dag, ta knekken på oss alle sammen. I verste fall er den godt i gang allerede.

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Bolormaa Algaa Grethe Meisingset Illustratører

Vegard Bergheim

Det lukter kanskje ikke doktorgrad av teorien min, men noe lukter det.

Noe stramt.

ONSDAG: Otis Gibbs Garage, 2100.

Perfect Sounds Forever Bergen Kjøtt, 2000.

Hayseed Dixie Hulen, 2100.

The Grascals Garage, 2100.

Sivert Høyem Røkeriet USF, 2100.

TORSDAG: Up and Coming Torsdag Kvarteret, 2100.

Trivelig torsdag Folk og Røvere Pub.

Perfect Sounds Forever Bergen Kjøtt, 2000.

Dyvekes Viseklubb Dyvekes Vinkjeller, 2100.

JamSession på Café Opera Café Opera, 2200.

FREDAG: Einar Stokka Kvarteret, 2230.

Perfect Sounds Forever Bergen Kjøtt, 2000.

U2-Experience Rick´s, 2359.

Fire In The Hole - Bergen Pønk Fest Hulen, 2100.

Jakob Buverud + Resjemheia Røkeriet USF, 2100.

U2-Experience Rick´s, 2359.

Jazzkafé med Skinners Fats Waller Prosjekt Ludvig Bar, 1400.

SØNDAG: Ingen konserter denne dagen.

MANDAG: Voksne Herrers Band Logen Bar, 2100.

TIRSDAG: Ingen konserter denne dagen.

ONSDAG: Wild Horses Nøsteboden, 2000.

Columbi Egg: Levende legender Augustin Hotell, 2100.

FILMKLUBB: Stop Making Sense

Kvarteret, søn 2000.

SCENE: Raske menn show 2&3 Ole Bull Scene, til 10.12, 1900.

Klubbkveld Bob MacLaren, Christoffer Schjelderup, Olav Haugland, Eivind Salen, Daniel Simonsen.

Rick’s, ons (12.10) 2000.

Klubbkveld Bob MacLaren, Christoffer Schjelderup, Olav Haugland, Eivind Salen, Daniel Simonsen.

Rick’s, fre 2000.

Klubbkveld Terje Sporsem, Jan Rune Holdhus, Joe Eagen, Rune Lothe, Thomas Antun Nielsen.

Rick’s, ons (19.10) 2000.

Gengangere DNS, til 22.10.

Ordet DNS, til 27.10.

Førstereis DNS, til 15.10.

Knutsen og Ludvigsen på teatret DNS, til 22.12.

Askeladden på nye eventyr DNS, til 15.10.

Bjarte alene DNS, til 28.11.

La Cage aux Folles DNS, til 30.12.

UTSTILLING: Nikolai Astrup

Bergen Kunstmuseum, Lysverket, til 13.05.12.

Space – utstilling om verdensrommet og romfart

Size Matters – eller å gjøre det usynlige synlig Bergen Kunstmuseum, til 13.11.

Kristian Finborud: Havet, fjellet og kjærligheten Galleri Allmenningen, til 16.10.

«Minimal» av Perich, Vogel og Hinterding Visningsrommet USF, til 15.10.

Oh, how time flies

Bergen Kunsthall, til 06.11.

Young & Loving! 2011 Galleri s12, til 06.11.

Against the Grain: Et manifest for romlig musikk

Bergen Arkitekt Skole (Sandviken), til 12.10.

We Are Making History Entrée Visningsrom, til 06.11.

Liv Mari Kjærland Lille Atelier, til 30.10.

Anne Pedersdatter – en heksehistorie Rosenkrantztårnet, til 14.05.2012.

Details

Bergen Kunsthall, til 30.10.

Per Helge Hansen

Galleri Neptun, til 13.10.

Ting, tang, trash - samtidskeramikk Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 08.01.12.

Fragment fra fortida

Bergen Museum, til 31.12.12.

ANNET:

Åpningsseremoni Studentlekene Bergen Challenge Festplassen, ons (12.10) 2000.

Onsdagssamtalen: Jesus – hva sier han om seg selv?

Kvarteret, ons (12.10) 1900.

Inside quiz

Inside Rock Café, ons (12.10) 2000.

Livsformer – åtte riker

Galleri Format, til 16.10.

Pub Quiz Bergen Arkitekt Skole (Sandviken), ons (12.10) 1900.

Bergen Museum, til 31.12.

NHH, tors 1015.

SAMFUNNET:

VilVite, til 16.10.

Samlebåndssykehuset

Pollen – så lite – så stort

Against the Grain: Et manifest for romlig musikk

Kvarteret, tors 1900.

Bergen Museum, til 31.12.

Solheimsgaten 9, tors 1600.

Turbo

Studentsenteret, tors 1415.

Karrieredagen på NHH

Finnegan’s Irish Pub, tors 2030.

Quiz Night m/Anthony Hill

Victoria Café og Pub, ons (12.10) 2030.

Frokost med Frank: NHH

Elisabeth von Krogh – Keramiske arbeider

NHH, tirs 0900.

LØRDAG: BalkaNatt Hulen, 2100.

An African in Greenland

Perfect Sounds Forever

Bergen Lectures in Critical Social and Political Inquiry med John Pilger Kvarteret, tirs 1900.

Mohn Kunsthandel, til 14.10.

Sigurd Winge – Grafiske arbeider

Bergen Sjøfartsmuseum, til 31.10.

Malerier av Oscar Reynert Olsen

Bergen Kjøtt, 2000.

Kvarteret, ons (19.10) 1900.

Guilty Pleasures

Avgarde: The Rest is Noise? – Med Bubbles, BIT20, Hvoslef, Ahvenniemi m.fl.

Sardinen USF, 1800.

Sahaja Yoga Meditasjon

Girlzquiz

Wave Fun Club, man 2030.

Café Aspendos, man 1800.

Backgammon-turnering

Vitalitetssenteret på Møhlenpris, man 1900.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Studiesirkel om EØS

Garage, tirs 2000.

Wineyard

Øvregaten 25, man 1700.

Café Opera, man 2100.

12. oktober - 19. oktober 2011

Quiz m/Jan Arild Breistein Café Opera, fre 1900.

Friday Vorspiel Quiz v/Anthony Hill Rick´s, fre 2030.

Familiekafé

Kafé Magdalena, lør 1100.

Linda Olsson i samtale med Silje Stavrum Norevik

Bergen Offentlige Bibliotek, tirs 1900.

Bergen Challenge 2011

NHH, til 16.10.