Studvest 2011 11

EURODOK

– Utkonkurrert av tigerbarn

Organisert humbug eller alternativ sannhet?

På hjul med fixie-kulturen

SIDE 3

SIDE 30-31

SIDE 26

– Ført bak lyset

r ge in ill 5 s t 4 og 2 g e side 2

Kultur

se

Kultur ALTERNATIVMESSEN

di

Kommentar anette hjelle volden

Le

STUDVEST

Onsdag 23.03. – 29.03.

Nr. 11, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

Ørkenvandringen

Don’t try to take me away, Like I can’t live without you Today, Makin’ love tomorro w «Supa Scoopa and Mighty Scoop»

• Studenter ble rådet av UiB til å utveksle til Townsville for å studere antropologi, og lokket med et sterkt faglig tilbud.

• Etter endt opphold beskriver de tilbudet som useriøst, og den eneste foreleseren som fraværende. – UiB gir et feil bilde, sier en av studentene.

NYHET

SIDE 4-5 Illustrasjonsfoto: hanne kristin lie

Frykta for bygdedyret Splid i medisinleiren

Norsk Medisinstudentforening vedtok i helgen å jobbe for søknadsbasert turnusordning, tross stor motstand blant mange studenter.

• Svært få nyutdanna flyttar til distrikta, og eit statleg utval etterlyser større spreiing av kompetansearbeidsplasser.

side 11

kultur

• Samstundes kan også

Foto: jin sigve mæland

bygdedyret skremme, meiner distriktsteatersjef.

– Bygda er ikkje for amatørar, seier han.

Arkivfoto: emil weatherhead breistein

SIDE 8-9

STÅR VED ADECCO

Selv etter den siste tidens kaos i Adecco, velger Samfunnet å holde på sin sponsoravtale med bemanningsbyrået. – Vi fokuserer på det positive, sier leder Pål Andreas Sætre.

SIDE 28-29

2

23. mars 2011

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Anders Jakobsen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Tore Friestad

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Gerd Margrete Tjeldflåt Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Kjernekrafta var hylla som den meir miljøvennlege energi-kjelda.

Leder.

Gir seg altfor tidleg Det har vore mykje diskusjon rundt • turnusordninga for medisinstudentar et-

ter at Helse- og omsorgsdepartementet kom med forslag til å endra den frå å vera basert på loddtrekking til å vera søkjarbasert. Som du kan lesa i Studvest denne veka er dette eit forslag mange medisinstudentar er svært skeptiske til, og som dei har organisert seg for å arbeida mot.

Dei fryktar fleire negative konsekvensar, særleg diskriminering av studentar med utanlandsk klingande namn eller kvinner som kan måtta ta barselpermisjon.

Men trass denne motstanden valde Norsk Medisinstudentforening (NMF) å godta forslaget om søkjarordning på landsmøtet i helga.

•

Argumenta NMF, som er medisinstudentane sin øvste interesseorganisasjonen, brukar for denne avgjersla er at den søknadsbaserte turnusen «mest sannsynleg er noko myndigheitene allereie har bestemt seg for å innføra». Dei seier til Studvest at dei gjerne skulle sett at loddtrekkinga heldt fram, men dei har likevel altså gitt opp kampen før han har starta. Frå noko som skal vera ein interesseorganisasjon er dette ei feig avgjersle.

•

Både Turnusaksjonen og NMF er einige om at den gamle ordninga hadde fleire feil og manglar, og om at endringar trengst.

Dei er samstundes også einige om at loddtrekking er det beste. Turnusaksjonen har så peikt på fleire forslag til turnusordningar som kombinerer desse to momenta.

Likevel går altså NMF minste motstands veg, og legg seg på rygg for eit forslag dei ikkje eigentleg vil ha.

CO2-utslepp er nok eit tryggare alternativ.

Kjernekraft – ei dårleg løysing VILDE GRIMELID OPPEDAL Nyhendejournalist

Mange har sett på kjernekraft som redninga når det gjeld å få ned klimagassutsleppa i verda, særleg CO2.

Miljøorganisasjonane så vel som politikarar har argumentert for at dette er eit trygt alternativ til olje og gass, og det har vore framstilt som verdas moglege redning frå den globale oppvarminga.

Ulukka på Fukushima-kraftverket i Japan etter det siste jordskjelvet gjer at det no blir stilt spørsmål rundt denne tenkjemåten.

Kjernekraft har lenge vore eit omstridd politisk tema i land som har satsa på dette. Det er naturleg at innbyggjarar i eit land ikkje ønskjer ein type kraftverk som slepp ut livstrugande stråling ved ei ulukke. Dette inkluderer og japanarane, sjølv om landet har satsa mykje på kjernekraft. Mange av kjernekraftverka i verda er også gamle, eldre enn tretti år. Ein kan derfor stille

spørsmål ved om tryggleiken blir ivareteken fleire stader.

Eit anna problem er at svært mange av denne typen kraftverk ligg i jordskjelvutsette område. Italia var fornuftige og stengte alle sine kjernekraftverk etter Tsjernobyl-ulukka i 1986, medan land som England, Tyskland og Frankrike har satsa stort. Dette er noko Noreg kan vere uroa for. Ei ulukke ved Sellafield-anlegget i Storbritannia vil kunne sende radioaktivt avfall innover Vestlandet i løpet av få timar.

Regjeringa bør i større grad legge press på Storbritannia og andre EU-land for å få dei til å revurdere kjernekraftsatsinga si.

Regjeringa bør i større grad legge press på EUland for å få dei til å revurdere kjernekraftsatsinga si

heilt naturleg stoff. Alt liv på jorda er faktisk avhengig av denne gassen. Eit anna spørsmål er også i kor stor grad dei menneskelege utsleppa av CO2 faktisk bidreg til den globale oppvarminga. Menneske har i heile den moderne tida hatt ei stor tru på at vi nærast styrer naturen og kan kontrollere mange naturlege prosessar.

Gang på gang viser det seg at vi har svært lite å stille opp med ovanfor naturen, og eigentleg ikkje kan styre noko som helst. Det gjeld nok også klimaet og global oppvarming. Prosessen er i gang, og kan truleg ikkje reverserast. Det betyr ikkje at vi kan bruke energi med vi vil og berre fortsette å spy ut CO2. Overforbruk av energi er eit problem, og det er ikkje betre å heller satse på kjernekraft. Skal noko gjerast må det vere å utvikle meir fornybar energi. Dette bør Noreg vere ein pådrivar for.

Kjernekraft er ikkje eit godt alternativ til CO2-utslepp. CO2 er rekna som ein klimagass, men er også eit

•

Foto: jarle hovda moe

Det er vanskeleg å sjå kva ein interesseorganisasjon skal gjera om dei ikkje skal kjempa for medlemmene sine interesser.

Som leiar for Turnusaksjonen i Bergen seier til Studvest: «Det blir som at ein i lønnsforhandlingar nøyer seg med det ein får for å halda seg inne med motparten. NMF er no meir opptekne av å ha innflytelse og å vera venner». Sjølv om ein står overfor ein mektig motpart som Helse- og omsorgsdepartementet er det viktig at ein organisasjon som NMF står på sitt, og ikkje svelgjer denne kamelen berre fordi det å gjera motstand verkar vanskeleg. For det første får dette NMF til å framstå som eit svakt organ, og for det andre kan det få negative følgjer for medisinstudentane si stemme i andre, viktige saker. Sidan dei no vik så lett unna, vert det lett å køyra over NMF ved neste korsveg.

Les meir på side 11.

Tips oss! tips@studvest.no

Uken som gikk. Ingen ild på Kvarteret, blir det sagt. Claymords så ikke ut til å bry seg nevneverdig da de spilte der torsdag 17. mars.

STUDVEST

23. mars 2011

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Me er norske, feite, mette og late studentar med puter under armane og problemfrie kvardagar.

Men det er ikkje di skuld, du kan skylde på dine curlingforeldre.

Jaktar på suksess med tenner og klør opptatt med å syte over bustadprisar, studiestøtte og ølprisar at me rett og slett ikkje klarar å jobbe hardt nok for å komme inn?

ANETTE HJELLE VOLDEN Kulturjournalist

I VG måndag 14. mars uttalte BI-professor Tor W. Andreassen at norsk ungdom risikerer å bli utkonkurrert av hardt arbeidande utlendingar og andregenerasjons innvandrarar. Og grunnen er enkel: norsk ungdom blir servert alt på eit sølvfat av curlingforeldre i rutete bukser som viftar problema vekk og kostar bort kvar ein motstand.

Debatten om tigerbarna og deira foreldre har dei siste vekene rasa rundt i USA etter at jusprofessoren og forfattaren Amy Chua kom ut med den kvasse boka «Battle Hymn of the Tiger Mother». I boka forklarar ho korleis kinesiske mødre produserer framgangsrike born som blir akademikarar, vitskapskvinner og fiolinistar. Og her er det ikkje rom for verken kjærleik eller gøy, autoritær oppdraging er svaret.

For Chua er ikkje barndommen ei tid for leik, men ei innføring til vaksenlivet. Borna hennar blei blant anna nekta å sjå på TV, overnatte hos venner, delta i skuleteater eller gå på do. Den sistnemde om dei ikkje spelte eit pianostykke perfekt. Reaksjonane har vore mange, og faktumet er at norske foreldre er for snille og borna for bortskjemde.

Men kva skjer dersom me alle jobbar hardt og trippar rundt som maur? Dersom me alle er legar, akademikarar eller ingeniørar, kven skal køyre akademikarane i taxi til viktige møter, reinse legedressane eller sveise saman alt det ingeniørane teiknar? Alle menneske er forskjellige, likeins yrke, men likevel viktige i den store heilheita.

Sjølv har eg voks opp med

ikkje blir stilt krav til, og som forelesar ser han store forskjellar blant studentane. Dei med asiatisk bakgrunn har ei heilt anna haldning til studiane enn dei slappe og feite norske elevane.

Andreassen meiner at utlendingane vaknar om morgonen og jobbar, og jobbar som maur resten av livet. Medan for norsk ungdom spring foreldra foran og fjernar alle problem. Dette fører til at borna ikkje klarar å løyse konfliktar sjølv, og vil utvikle seg til å bli mette, feite og late.

oppdraging. I Kina er folketalet litt annleis enn her i Noreg, og

For å hevde seg i eit land med over ein milliard innbyggjarar er det ikkje rart jentene måtte lære seg å vere tissetrengt medan dei spelar piano og samtidig vere stjerneelev.

Det er likevel ikkje målbart å samanlikne kinesisk og vestleg

konkurransen sådan. For å hevde seg i eit land med over ein milliard innbyggjarar er det ikkje rart jentene måtte lære seg å vere

– Eg trur gode lokale kan fungere som ein god motivasjonsfaktor for studentane

– Mange studenter forteller at filmen har gitt dem ny innsikt

– Vår ambisjon er å gjøre Bergen til en hovedstad for konkurransepolitikk

Randi Taxt, direktør ved

Andreassen , som sjølv er ein tigerpappa, meiner me er i ferd med å få ein generasjon som det

tissetrengt medan dei spelar piano og samtidig vere stjerneelev. Det er rett og slett ikkje bra nok med eit godt vitnemål og ein betre CV. Ein må vere ekstraordinær.

At norske studentar blir utkon-

kurrert er likevel eit faktum.

L e ge o g for s k a r ve d OUS Rikshospitalet, Wasim Zahid, ser ein overrepresentasjon av norskpakistanske jenter på medisinstudiet. Også på juridisk fakultet har jenter med innvandrarbakgrunn tatt over. Er dette studiar som ikkje lengre interesserer norske studentar, eller er me så

ganske frie tøylar til å velje det eg ville ynskje, og eg er verken feit eller lat. Men kva ynskjer me av foreldra våre og kva foreldre har me lyst å bli i framtida? Vil me oppdra våre ungar til å slite og sveitte over fela for ein god utdanning, eller vil me oppfordre dei til å følgje draumane sine og få eit godt liv? Ein må huske at det fins meir i livet enn arbeid.

Eg trur det er få som ligg ved dødsleiet som skulle ynskje dei hadde brukt meir tid på kontoret.

Viss det er ei tigermamma som skal til for at borna mine skal bli suksessfulle maurar, vil eg heller bli ei gåsemor uten klør, men med mjuke venger som er trygge og som ein kan kose med.

Illustrasjon: nina bergheim dahl

Sitert.

– Jeg er engasjert. Jeg er ærlig og direkte

Knut Eggum Johansen, avtroppende

– Det er 20 norske heltidsstudenter i Kina, mens det er 2000 i Australia.

Det er helt tragisk

Rigmor Aasrud, statsråd for fornying, ad-

Universitetsbiblioteket i Bergen, har fått

konkurransedirektør, lanserte et na-

Trond Giske vil sende flere studenter

forelesningene, men mener at de som

ministrasjon og kyrkje, let seg imponere

gode tilbakemeldinger på filmen «Et

sjonalt senter for konkurransepolitikk

til Kina, noe han uttrykte under NHH-

ikke trives med å undervise, bør slippe.

då ho insipiserte det nye odontologibyg-

plagieringseventyr», som også har vakt be-

som skal bygges opp av UiB, NHH og

symposiet. (E24)

(Aftenposten)

get ved UiB. (På Høyden)

geistring internasjonalt. (Aftenposten)

Konkurransetilsynet. (BT)

Bernt Hagtvedt, professor i statsvitenskap ved UiO, trekker studenter til

4

23. mars 2011

NYHET

STUDVEST

Lite minoritetsbakgrunn på Politihøgskolen

Politihøgskolen har i fleire år vore opptekne av å rekruttera fleire med minoritetsbakgrunn til studiet.

• Men no opplever skulen ein nedgang, melder Dagsavisen. Frå 2009 til 2010 vart talet på studentar med

minoritetsbakgrunn redusert frå 32 til 22. I 2010 var også minoritetsdelen av søkjarar til skulen på berre tre prosent, mot seks prosent året før. Ein av dei få minoritetsstudentane er Hassan Ali Mirza, som går i førsteklasse. – Me lever i eit multikulturelt og mangfaldig samfunn. Då er det nødvendig at politiet også er det, seier han til Dagsavisen.

Bomtu Det australske utvekslingsuniversitetet skal være sterkt på antropologi, ifølge UiB. Studentene oppfatter derimot tilbudet som useriøst.

Tekst: SOFIE SVANES FLEM Foto: øyvind s. stokke-zahl

ROT. Agnes Flatmo var en av dem som tok kaoseksamenen. Hun synes det har vært mange motstridende beskjeder fra fakultetet.

Psykologisk fakultet snur Etter mye om og men har det nå blitt bestemt at det skal arrangeres en ny, frivillig eksamen i psykologi i april.

Tekst: JONAS FINNANGER Foto: øyvind s. stokke-zahl

– Å arrangere en ny eksamen var ikke riktig i januar, da det ikke var grunnlag for å annullere den gamle eksamenen etter at feilene kunne rettes gjennom ny sensur. Etter å ha gått gjennom klage-sakene og uttalelsen fra ekstern programsensor har vi imidlertid valgt å arrangere en frivillig, ny eksamen for de som ønsker det, påpeker han.

Han viser til eksamensreglementet som krever at det gamle sensurvedtaket blir annullert for de som melder seg opp til ny frivillig eksamen.

I Studvest nr. 1 i år ble det omtalt en psykologieksamen der ingen av kandidatene fikk A. Agnes Flatmo går på årsstudium i psykologi og er en av de 498 studentene som tok eksamenen, og som nå får en ny sjanse. Hun synes Knapt med tid det har vært mye frem og tilbake Eksamenen blir 13. april, bare en i håndteringen av den nye eksa- og en halv måned før de to eksamenen. menene på vår – Hele semesteret. Å arrangere en ny prosessen – D e t e r jo her ha r t at t eksamen var ikke egentlig ik ke g a n ske l a n g riktig i januar god nok t id, Jarle Eid, dekan ved Det psykologiske fakultet tid og det har men heldigvis vært mye forer det en del skjellig informasjon. Først sa de av det samme i det faget det var at vi skulle ha en ny eksamen, så eksamen i før jul og de fagene vi skulle vi ikke, sier hun. har eksamen i nå til sommeren, sier Flatmo.

Ny eksamen Eid har full forståelse for at Jarle Eid, dekan ved Det psykolo- studentene føler de får dårlig giske fakultet ved Universitetet i tid, men sier det ikke var til å Bergen, er opptatt av at det ikke unngå. skal reises spørsmål om gyldig- – Studentene trenger tid til heten av den første eksamenen. å bestemme seg for om de vil

beholde den gamle karakteren eller ta den nye eksamenen. I tillegg trenger universitetet tid til å finne eksamenslokaler og å lage en ny eksamen, forteller han.

Skal ikke skje igjen Han sier at fakultetet er opptatt av å forhindre at noe slikt skjer igjen.

– Vi i fakultetsledelsen er opptatt av gode rutiner rundt eksamen og har bedt fagmiljøet om å gå gjennom sine egne rutiner slik at det kan legges frem for Kvalitetsutvalget for utdanning og evaluering, sier han.

Det kan også være at eksamenskaoset får varige konsekvenser.

– Noe vi må vurdere er om vi skal fortsette med f lervalgsprøver som eneste eksamens-

form i fremtiden. Det er noe fagmiljøet og kvalitetsutvalget skal vurdere i løpet av våren, sier han.

James Cook University (JCU) i Townsville, Queensland, blir som eneste universitet i Australia anbefalt for studenter som vil på utveksling ved Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen (UiB). Ifølge UiBs nettsider skal JCU være sterke på «blant annet tropisk biologi og antropologi», og anbefales på grunn av «sine interessante kurstilbud på bachelornivå».

Ca m i l la Pa mer og K i ne Jansen Tveit fra sosialantropologi var på utveksling ved JCU i ett år, og ble sjokkert over det svært begrensede tilbudet de fikk innen sitt fagområde.

Dette er en påminnelse om at rapportene eksisterer langt borte fra instituttene Edvard Hviding, leder for Institutt for sosialantropologi ved UiB

faksimile. Studvest nr. 1, 2011

DETTE ER SAKEN

• På eksamen i PSYK100 2. desember 2010 var det ingen av de 498 kandidatene som fikk A. • Det var feil eller unøyaktigheter i 16 av de 120 spørsmålene.

• Det ble gjennomført ny sensur der 25 prosent av studentene gikk opp en karakter.

• Det var likevel bare fire som gikk opp til A, mot 124 året før.

• Høsten og våren 2010 var kravet for å komme inn på profesjonsstudiet et snitt på 4,75, tilsvarende B i ett fag og A i resten.

• Ny frivillig eksamen avholdes 13. april.

Kilder: UiB.no og Det psykologiske fakultet

– I løpet av hele oppholdet kunne vi ta to fag innen antropologi. Det ene hadde vi tatt fra før, altså ble det ett relevant fag, sier Jansen Tveit.

Mange fag var kun tilgjengelige annethvert år, noe studentene ikke var klar over. De var heller ikke fornøyde med det ene relevante faget de tok. Faget virket useriøst, foreleseren skal ikke ha vært «helt tilstede», og av og til møtte han rett og slett ikke opp til timene, ifølge studentene.

– Dette er det då rligste antropologifaget vi noen gang har hatt. Jeg lærte ikke noe, sier Pamer.

Studvest har også vært i kontakt med flere studenter fra sosialantropologi som var misfornøyde med tilbudet ved JCU i forhold til informasjonen de fikk på forhånd.

– Ført bak lyset Flere studenter vurderte å reise til Sydney, men ble overbevist

STUDVEST

5

23. mars 2011

UiB best på forsking

Ein av fire studentar snyltar

senterer 24 indikatorar for norsk forsking og innovasjon, og ei samanlikning mellom dei norske universiteta konkluderer med at UiB gjer det best. Der det er mogeleg vert indikatorane samanlikna med seks utvalde land, som er valt ut fordi dei har visse fellestrekk med Noreg. – Barometeret skal brukast til å følgja med på utviklinga i norsk forsking, og til å skapa debatt, forklarar minister for forsking og høgare utdanning, Tora Aasland i ei pressemelding.

enkeltemnestudent utan å avlegga ein einaste eksamen, for å nytta seg av velferdsgoda til studentsamskipnaden. – Det er eigentleg ganske enkelt. Det er berre å finna eit «jallaemne» med ledig plass, betala semesteravgift og så melda seg av eksamen, seier han. UiO presiserer at fleire kan ha grunnar til å ikkje avlegga eksamen, men vedgår at det er problematisk dersom nokon utnyttar systemet.

Kunnskapsdepartementet lanserte førre veke Forskningsbarometeret, ei nettside om forsking og in• novasjon i Noreg. Dette skjer i samband med satsinga Vitskapsåret 2011. Årets forskingsbarometer pre-

I overkant av 25 prosent av dei nye bachelorstudentane ved UiO tok ingen studiepoeng hausten • 2010. Det skriv Universitas. Ein av studentane er Mimir Kristjansson som dei siste seks åra har vore

ur for antropologistudenter

ANBEFALES? Antropologistudentene Kine Jansen Tveit og Camilla Pamer ble anbefalt James Cook University, men det viste seg at de bare kunne ta ett antropologifag under hele utvekslingsoppholdet.

om at Townsville var bedre på sosialantropologi. JCU ble anbefalt både på informasjonsmøte og av studieveileder.

– Det faglige var grunnen til at jeg dro til Townsville, men de hadde ikke det tilbudet jeg forventet, sier Pamer.

Hun føler seg ført bak lyset.

– UiB gir oss et feil bilde av hvordan det er.

Maria Nygård var først på utveksling ved University of Hawaii, deretter tok hun ett semester på JCU. – Det var veldig stor faglig forskjell. På Hawaii var det veldig godt tilrettelagt og et mye bedre innhold, mens JCU hadde lite å tilby av relevante fag, sier Nygård.

Overrasket Selv om studentene ellers hadde

en god opplevelse, ville flere av dramatisk enn at vi ikke er helt dem ha valgt annerledes dersom oppdaterte. de hadde visst det de vet i dag. Hilde-Mari Rognås, studieMange har skrevet studentrap- veileder for bachelorprogrammet porter med tilbakemeldinger. i sosialantropologi, har ikke sett Disse har ikke blitt publisert eller studentrapportene. videreformidlet til instituttet, og – Dette kom overraskende JCU blir fremdeles anbefalt for på meg. Det er ikke slik vi har nye studenter. inntrykk av at det har vært før, – Rapportene for h østen De aller fleste studenter har tatt 2010 kom sent minst to fag i forhold t i l Dette er det dårligste innen sosialsøknadsfristen antropologifaget vi noen a nt ro p olo g i , for utveksRognås. gang har hatt. Jeg lærte Hun vil nå gå ling, som var 1. februar. Siden ikke noe grundigere Camilla Pamer, sosialantropologistudent neste frist for g jen nom t ilutveksling budet studener i høst, er ikke det å legge ut tene har. rapporter noe vi kan prioritere – Vi er avhengig av tilbakeakkurat nå, sier Eli Zachariadis, meldinger, og dette er absolutt leder for Seksjon for internasjo- noe vi vil ta med oss videre. Det nalisering av studier ved UiB. som er naturlig nå, er å få bedre – Dette trenger ikke være mer oversikt over hvilke fagtilbud

det til enhver tid går an å ta. Så må vi vurdere om vi skal promotere dette på en annen måte, sier Rognås.

Forskningssamarbeid Institutt for sosia la ntropologi ved UiB har et nært forsk n ingssa ma rbeid med JCU. Instituttleder Edvard Hviding har hatt flere opphold som gjesteforsker ved JCU. Også Bruce Kapferer, en høyt anerkjent professor ved UiB, var professor ved JCU fra 1996-1999, før han kom til Bergen.

Ifølge instituttleder Edvard Hv iding er det ø nskelig at utvekslingsavtaler er forankret i forskningssamarbeid. De nære relasjonene skal gagne studentene.

– Vi vet at JCU har et lite, men godt antropologisk miljø med

gode forskere. Våre relasjoner til dem gjør det også lettere for oss å gripe inn i eventuelle problemer som kan oppstå, sier Hviding.

Han understreker at studentene ikke nødvendigvis bør begrense seg til sosialantropologi når de reiser på utveksling, men heller utforske andre fagfelt. Hviding understreker også at han ikke har hørt om noen av problemene studentene tar opp før.

– Dette har jeg vært fullstendig uvitende om. Det er en påminnelse om at rapportene eksisterer langt borte fra instituttene, og at det er viktig å få til en bedre dialog mellom studentene og fagmiljøet.

6

23. mars 2011

STUDVEST

NYHET • NHH-Symposiet 2011

Setter kursen mot Legoland Ved å engasjere del­ tagerne til å finne konkrete løsninger vil NHH-Symposiet vise veien mot år 2050.

Tekst: GERHARD FLAATEN Foto: ida helen skogstad

Seks småløpende unge menn i røde trikoter ønsket deltakerne vel kom men t i l å rets N H HSy mposiu m. Under tem aet «Fra Egoland til Legoland – byggeklosser for fremtiden» oppfordret NHH-studentene nordmenn til å bli flinkere til å jobbe sammen, og ikke tro at gårsdagens løsninger er svaret på fremtidens utfordringer.

– Vi har ønsket å engasjere deltagerne våre til å finne konkrete løsninger på utfordringene vi vil få i fremtiden, sier leder for symposiet Harald Holm. Han har ledet 305 frivillige NHHstudenter i arbeidet med konferansen.

Engasjert statsråd

Blant foredragsholderne var nærings- og handelsminister Trond Giske. Han var imponert over studentenes arbeid med symposiet.

– Det som er veldig positivt med dette arrangementet er at det ikke bare er næringslivsaktører og inviterte fra ulike insti-

MOT 2050. Mer spisset næringslivspolitikk, bedre samarbeid mellom næringsliv og akademia og økt satsing på «enerne» var noen av suksesskriteriene for fremtiden som ble presentert under NHH-Symposiet.

tusjoner som deltar, men at også studentene er med, sier han.

Giske fokuserte i sitt foredrag på at vi i Norge må bli flinkere på å konsentrere oss om noen næringsområder, og tørre å hylle enerne.

– Et lite land vil aldri bli verdensmester i alt. Vi må spisse innsatsen inn mot noen områder hvor vi har spesielle fortrinn.

Så må vi bidra til å lage en prestasjonskultur i næringslivet,

Sagt på NHH-symposiet – Vi må slutte å snakke Norge ned, og se på de fantastiske mulighetene dette landet har.

Trond Giske, Nærings- og handelsminister.

– Jeg er sikker på at når historien for vår generasjon leses kommer den til å ha en overskrift: Hvordan våget de!

Kirsti Kierulf, direktør for Accentures innovasjonssenter

– Vi akademikere har et sykelig behov for at folk skal fortelle oss at vi er smarte.

Alexander Cappelen, professor i etikk og økonomi ved NHH

– De største læringsanstaltene i Norge er arbeidslivet, og ikke utdanningssystemet.

Kristin Skogen Lund, konserndirektør i Telenor

– Når dere som sitter her i dag går av med pensjon, er det vi som tar over. Det er vi som er fremtiden.

Erle Holstad Wright, leder av Studentrådet

akademia og det offentlige, og belønne dem som gjør en ekstra innsats.

Symposiet. Målet vårt er at den skal nå politikerne og beslutningstakerne i samfunnet, og

Sigbjørn Johnsen har allerede sagt han vil ha rapporten på bordet sitt, sier Holm.

Vil sette agendaen

Lederen for NHH-Symposiet var storfornøyd etter endt konferanse, og håper løsningene de har kommet fram til vil føre til reelle endringer.

– Vi skal lage en sluttrapport for å forevige løsningene vi har kommet fram til under NHH-

NHH-symposiet • Nord-Europas største studentdrevne konferanse for arbeidslivet.

• Har vært arrangert annenhvert år siden 1983.

• 305 frivillige står bak konferansen, som går over to dager.

• Årets konferanse trakk rundt 400 deltagere.

• Forberedelsene til årets konferanse har pågått siden januar 2010.

• Nytt av året er NHH-Symposiets Studentråd.

Vil reise, men ikke flytte Kun åtte prosent av bachelorstudentene ved Norges Ha ndelsh ø yskole (N H H) reg ner med å ta seg jobb utenlands etter endt utdanning. Det tilsvarende tallet for Handelshøyskolen i Stockholm er 21.

– Vi ønsket å finne ut hvorfor det er slik, sier Solveig Lillebø, som har ledet studentenes del av arbeidet med rapporten.

Tallmaterialet som studentene har samlet inn har blitt analysert av fagfolk ved NHH. Der fremgår det at spenning og muligheten for å utvikle kunnskaper knyttet til språk og kultur skårer høyt blant dem som sier de ønsker å jobbe utenlands.

– På den annen side er det hensynet til ektefelle eller partner som er den absolutt viktigste barrieren blant dem som ikke ønsker å jobbe i utlandet, sier Lillebø.

I undersøkelsen kommer det også frem at kun hver fjerde NHH-student tror hun kan tjene bedre ved å reise utenlands for å jobbe. I de andre skandinaviske landene

er omlag halvparten villige til å reise ut.

– En kuriositet er også at nesten hver tredje finne og nordmann regner det som et hinder for å flytte utenlands at de da ikke vil kunne nyte naturen i sitt eget hjemland.

Kun én av ti svenske og danske studenter svarer det samme, forteller Lillebø.

Studentrapporten 2011 • Studentrapporten er et samarbeid mellom fagfolk ved Norges Handelshøyskole og NHH-Symposiet, og tar i år for seg internasjonal yrkesmobilitet.

• Undersøkelsen er gjennomført blant bachelorstudenter ved handelshøyskoler i Norge, Sverige Danmark og Finland.

• I tillegg til mobilitet følger rapporten opp tidligere undersøkelser som har omfattet studentenes preferanser i forhold til bl.a. arbeidsgiver, bransje og etikk.

STUDVEST

7

23. mars 2011

NYHET

Ingen boligpanikk i Bergen Mens man i Trondheim og Oslo spår ekstra lange boligkøer som følge av flere internasjonale studenter, er det ingen bekymring i Bergen.

Tekst: IDA KVILHAUG SEKANINA

Krever å bli hørt Økt kontakt mellom vitenskapelig ansatte og studenter er ett av forslagene Studentrådet mener vil gjøre Norge bedre rustet for framtida.

er måteholden i forventningene til hva rapporten vil føre til.

– Vi forventer ikke at alle de konkrete tiltakene vi presenterer i rapporten blir realisert i den formen de foreligger nå. Men hvis noen av idéene kan inspirere til å ta grep og sette fokus på de områdene vi har vektlagt, er vi godt fornøyde, sier Wright.

Nærings- og handelsminister Trond Giske opprettet et stu- Vil involveres i forskning dentfritt 2020-råd til å se på Et av hovedpunktene i rapporten fremtidens utfordringer. NHH- fokuserer på at studentene må Symposiet svarte med å opp- involveres mer i forsknings­ rette sitt eget studentråd, og arbeidet som gjøres ved utdanningsinstituunder symposjonene, og at siets første dag Vi studenter vil bidra studentene overleverte de med friske innspill og må ses på som sin rapport til nye vinklinger, og vise en ressurs. statsråden.

– Vi studenter – Nå skal jeg hva vi er gode for vil bidra med først og fremst Erle Holstad Wright, leder av Studentrådet friske innspill lese rapporten, så skal jeg spre den til de av og nye vinklinger, og vise hva vi mine kolleger den er relevant er gode for. Vi vil vise hvor flinke for, særlig høyere utdannings- vi er, og for at det skal skje må de ministeren. Så får vi se hva som som sitter og styrer ta grep, sier kan gjennomføres av forslagene Wright.

Giske er enig i at økt involvei rapporten, sier Giske. ring av studentene i forskningen Forsiktige ambisjoner er et ideal å strekke seg etter.

Lederen av Studentrådet, Erle – Da jeg var utdanningsmiHolstad Wright, mener det er nister, fokuserte jeg på å gjenviktig at studentenes stemme blir skape mer av kontakten mellom hørt av beslutningstakerne, men vitenskapelig ansatte og studen-

tene med seminarer og arbeidsgrupper. Denne kontakten er veldig viktig, også for de vitenskapelig ansatte, sier han.

Stundentrådets forslag • Golbalize this! Nettportal for videokonferanser og chatterom, hvor elever i grunnskolen kan samhandle med elever i andre land • Fokusere på mandarin, arabisk og hindi i grunnskolens fremmedspråksopplæring • Øke kontakten mellom vitenskapelig ansatte og studenter på universitets- og høyskolenivå.

• Flere trainee- og praksisstillinger, også i offentlig forvaltning.

• Innføre dobbeltutdanning, hvor halve utdanningen gjennomføres i en bedrift.

• Styrke skolerådgivningen i grunnskolen.

• Opprette Norsk Mentororganisasjon for å dekke erfaringsgapet mellom eldre og yngre medarbeidere i bedrifter.

• Opprette et Vekstøkonomifond bl.a. for å gi studiestøtte til det første året i utenlandske fireårige bachelorgrader.

• Satse på spesialisering fremfor bredde i forskningen.

Bergen frykter ikke Egil T. Pedersen, adminisArtikkelserie: trerende direktør i Student­ BOLIG-BERGEN samskipnaden i Bergen (SiB), forteller at det har vært en jevn Universitetsavisa i Trondheim økning av internasjonale stuspår en tøff bolighøst for stu- denter, men er ikke bekymret dentene i byen. Lars-Erik Alstad for høsten 2011.

Aas, nestleder i Velferdstinget i – Nå blir kanskje boligsiTrondheim, mener hovedutfor- tuasjonen bedre enn tidligere dringen er at byen har et stort ved at vi ferdigstiller boliger antall studenter i forhold til på Grønneviksøren. Vi vil åpne resten av befolkningen. i underkant av 400 nye boliger – Vi har 170 000 innbyggere, til høsten, og vi er også ferdig og 30 000 av disse er studenter. med den ene oppgangen på Leder for Velferdstinget i Hatleberg.

Studentsamskipnaden i Oslo og Pedersen regner med at det Akershus, Magnus Nystad, er til høsten kommer rundt 1000 også bekymret internasjonale over bol igsi- Det ser ikke særlig studenter, og t u a s j o n e n i bra ut i Oslo at SiB dermed Magnus Nystad, leder for Velferdstinget i hovedstaden. v il reservere Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus – D et s er et tilsvarende ikke særlig bra antall boliger. ut i Oslo. I fjor høst stod over Leder for Velferdstinget i 5000 i boligkø, og jeg regner ikke Bergen, Audun Kjørstad, tror med at det blir noe bedre i år, sier boligh østen 2011 blir spenhan. nende.

– Det er en sjanse for at vi får Økende antall flere internasjonale studenter.

Nystad forklarer at dette har Dette er på ingen måte negativt, sammenheng med et knapt men det øker selvsagt presset tilbud på studentboliger og pri- på studentboliger. Derfor er det oriteringen av boliggaranti for viktig å få flere studentboliger på utvekslingsstudenter. plass.

N y s t a d f å r s t ø t t e a v Kjørstad understreker at det Tom Olstad, boligdirektør i kan være lurt å være tidlig ute, Studentsamskipnaden i Oslo og men at studenter ikke trenger å Akershus, som forteller at antall ha panikk. internasjonale studenter har økt – Selv om det er trangt i august, markant og at han forventer en så løsner det i september.

Illustrasjon: 3RW arkitekter

STUDENTRÅD. Ingen studenter var med i nærings- og handelsminister Trond Giskes 2020-råd som han opprettet i fjor, men på NHH-Symposiet fikk han overlevert deres studentråd sine tanker om fremtiden fra lederen Erle Holstad Wright

utfordrende bolighøst.

– Vi tilstreber å sørge for å ha boliger til både internasjonale og nasjonale studenter, men det tilbudet vi har er et supplement til det private markedet, og vi har flere søkere enn vi har boliger å tilby. Og hvem skal vi prioritere til å bruke tilbudet?

NYE BOLIGER. Grønneviksøren holder 727 studentboliger som skal stå klare iløpet av høsten 2011 og våren 2012. Dermed har Bergen bedre kapasitet til å ta imot flere studenter til høsten.

8

23. mars 2011

STUDVEST

NYHET

Distrikta taper

FORBEDRING. Maria Mellemstrand har vært med i utvalget som har utarbeidet endringsrapporten, og mener det er på høy tid at noe blir gjort med medisinutdannelsen ved UiB.

Hamskifte for medisinstudiet Medisinstudenter i Bergen har hatt den samme studieplanen i 48 år. – Endringer vil gi oss en bedre utdannelse, mener en av dem.

Tekst og foto: CHRIS RONALD HERMANSEN

Etter etableringen i 1963, har medisinstudiet ved Universitetet i Bergen (UiB) i stor grad vært uforandret. Et ferskt endringsforslag er nå oppe til vurdering i fakultetsstyret, som blant annet innbefatter en sterkere integrering mellom teori og praksis.

Med i utarbeidelsen var medisinstudenten Maria Mellemstrand, som mener det er på høy tid at noe blir gjort.

—Vi vil ha en modernisering av medisinstudentenes studieplan.

Siden oppstarten for over 50 år siden har ikke studiet gjennomgått noen prinsipielle endringer.

Mellemstra nd mener de endringene som nå er oppe til vurdering hos fakultetsstyret kan være med på å gi bedre forutsetninger for å klare seg i jobben som lege.

– Jeg tror flere av momentene som er med i forslagsrapporten kan gi oss en bedre utdannelse. Å møte hverdagen som lege tidligere er et sentralt poeng for oss, sier Mellemstrand.

– Dette har jeg sett før Tidligere dekan for Det medisinsk-odontologiske fakultet ved

UiB, Per Omvik, mener en nøye overveining må til før man lar eventuelle endringer tre i kraft.

Professoren ved Institutt for indremedisin har vært involvert i utarbeidelsen av tidligere medisinstudenters studieplan, og hevder at flere av de forslagene som nå er oppe til vurdering har vært prøvd – og feilet – tidligere.

– På 80-tallet gjennomgikk studiet en omveltende endringsprosess, hvor vi prøvde flere av de endringene som nå vurderes.

Sterkere integrering av basalfag i de mer praktisk orienterte retningene viste seg å være en utfordrende oppgave i praksis, forteller Omvik.

Studentene må tåle å stirre litt i mikroskopet før de skal stille diagnoser, sier Omvik Professor ved institutt for indremedisin, Per Omvik

Eks-dekanen har full forståelse for at studentene vil ut i praksis så tidlig som mulig, men mener at verdien i god teoretisk bakgrunn ikke kan overses.

—Blant de 2500 lærestedene

som tilbyr medisinske studier i verden, velger de fleste den oppbygningen vi har i Bergen i dag.

Studentene må tåle å stirre litt i mikroskopet før de skal stille diagnoser, sier Omvik.

Total omlegging Leder for studieplanutvalget og professor ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Kjell Haug, peker på at tidligere studentevalueringer og en nedgang i antall førstegangssøkende til medisinstudiene i Bergen, nødvendiggjør en endring i studieplanen.

– Det er vanskelig å svare på om endringene gjør det til en bedre utdannelse, men evalueringene fra studentene er entydig.

Flere vil ha disse endringene.

Haug er klar på at medisinstudiet har gjennomgått endringer siden oppstarten, men ingen som har rokket ved grunnprinsippene.

Det tror han den nåværende forslagsrapporten kan gjøre noe med.

– Dette kan bli en total omlegging av medisinstudiet i Bergen, ulikt hva som har blitt gjort tidligere. Vi må ta studentenes ønsker på alvor, sier professoren.

ENDRING AV MEDISINSTUDIET • Utvalget har bestått av ni personer, deriblant seks professorer ved Det medisinsk-odontologisk fakultet, en seniorkonsulent, en Post-Doc og en medisinstudent.

• Endringsforslaget ble påbegynt i august 2010, og ble overlevert til fakultetsstyret like før jul samme år.

• Et av hovedprinsippene i endringsforslagene er en sterkere integrering mellom teoretiske og praktiske fag i studieløpet.

• Målet er at fakultetsstyret skal fatte sin bestemmelse før sommeren 2011.

DRIVKRAFT. Konsentrasjonen av kompetansearbeidsplassar rundt byane er den viktigaste grunn

Statleg utval vil ha større spreiing av kompetansearbeidsplassar.

Tekst: OLE JAKOB SKÅTUN

Kompeta nsea rbeidsplassut va let la t id lega re den ne månaden fram forslag til regjeringa for korleis ein best mogleg kan spreie kunnskapsintensive arbeidsplassar utover landet.

– Vi burde sjå om det er funksjonar innanfor statlege verksemder som ikkje treng å

befinne seg i Oslo, seier Karen Ulltveit-Moe, utvalsleiar og professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo (UiO).

Utvalsleiaren held fram at arbeidsmarknaden er hovudgrunnen til at fleire unge vel å bli i byane etter endt utdanning.

– Veksta i slike arbeidsplassar er i første rekke konsentrert i dei store byane, seier Ulltveit-Moe. Utvalet meiner at ein må spreie kompetansearbeidsplassane over heile landet for å sikre så høg verdiskaping som mogleg.

– Bygda er ikkje fo Arbeidsmarknaden er viktig, men bygdedyret kan også virke skremmande, meiner distrikts­ teatersjef.

Frilansskribent og veterinær Anne Viken meiner det finst to typar bygdesamfunn: – Du har dei som seier «kom hit, så skal me legge til rette for deg» og så har du dei som seier «du må gjerne kome, men viss det ikkje er godt nok for deg så må du dra din veg», seier ho.

Ulemper og fordeler Viken tr ur den sistnem nde typen samfunn er dømd til å gå under, og får støtte frå samfylking Terje Lyngstad. Han er sjef ved Sogn og Fjordane teater og busett i Førde. Når det gjeld det sagnomsuste bygdedyret er han

ikkje i tvil om at det kan verke avskrekkande på folk som vurderer å flytte til distrikta. Å vere meir synleg er ikkje alltid berre bra om ein skil seg ut på «feil» måte, ifølge teatersjefen.

– Det må ein berre innta ei «gi faen»-holdning til, viss ikkje overlev ein ikkje. Å bu på bygda er ikkje for amatørar. Ting som skil seg ut her er ikkje alltid ting som skil seg ut i Bergen eller Oslo, seier han.

Samtidig som han meiner arbeidsmarknaden er den viktigaste krafta som driv unge i dag, understrekar han at det også må andre ting til.

– Eg har vald å bu her, men eg saknar urbaniteten. Eg trur unge i dag også vil legge vekt på det, vel så mykje som barnehageplassar og naturopplevingar, meiner han.

Lyngstad held fram at det

STUDVEST

9

23. mars 2011

NYHET

r i kampen om nyutdanna

Fire på Høyden

Illustrasjonsfoto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

1. Kor vil du bu når du er ferdig utdanna?

2. Korleis begrensar arbeidsmarknaden plassane du kan bu med di utdanning?

Erlend Førre (25) Geografi (frå Tysvær) 1. Eg vil bu i tilknytning til ein relativt stor norsk by, men eg har null behov for å bu i byen.

Eg likar å ha god plass og tilgong til natur.

2. Ja, det gjer jo det på sett og vis. Ikkje innanfor offentleg sektor, men innanfor det private. Då blir det helst Stavanger, Bergen eller Trondheim.

nen til at unge vel byen framfor distrikta, meiner UiO-professor og utvalsleiar Karen Ulltvedt-Moe.

UiO -professoren mei ner dessutan konf likten mellom distrikta og byane blir mindre og mindre aktuell.

– Kor ein kan få jobb er avhengig av kor det blir skapt jobbar, men dei som skaper jobbar tenkjer ikkje nasjonalt, dei tenkjer internasjonalt. «Oslo mot røkla» er dermed ei litt dårleg problemstilling, seier ho, og understrekar at jobbar som forsvinn i distrikta like gjerne ender opp i Kina eller India som i Oslo.

or amatørar ikkje berre er ulemper ved å bu – Det er ingen menneskerett usentralt. Sidan han først fekk å busette seg kor som helst og jobb i heimfylket har han vore samtidig få tilgang til alskens banksjef, kommunal kultursjef servicetilbod, seier han. og infosjef på teateret før han Åmås trur ikkje bygdedyret endte opp som teatersjef. har den største innverknaden på – På den eine sida er det flyttestraumen i dag og meiner mange spendet viktigaste nande jobbar distrikta kan i byane, men Det er ingen mengjere er å etade t e r m e i r neskerett å busette blere attraktive kon k u r ra n se seg kor som helst og arbeidsplassar om dei, seier samtidig få tilgang til og å sy ta for han. gode kommualskens servicetilbod nikasjonar til Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør i Aftenposten – Ingen mensentrale strøk. neskerett Han er klar på Knut Olav Åmås er kultur- og kven som har ansvaret. debattredaktør i Aftenposten, – Det er kommunane sitt kjem frå Odda, bur og jobbar i hovudansvar å gje entrepreOslo, og har studert i Bergen. nørar og idéskaparar rom for å Han er einig i at spreidd buset- skapa noko nytt og å skapa verjing er eit mål, men meiner at diar, ikkje hindra dei. For mange folk ikkje bør forvente for mykje kommunar er berre til byrde for av bygdelivet. nytenkjande menneske.

Bergen heng etter – Vi har ein spennande by, men vi manglar arbeidsplassane, seier byrådsleiar Monica Mæland.

imponert over innsatsen for å flytte desse ut av hovudstaden.

– Det er staten som kan ta i bruk andre områder enn Oslo.

Det gjorde den forrige regjeringa, medan denne regjeringa berre har flytta ut ein stad mellom 80 og 100 arbeidsplassar, seier Mæland.

– Det er ei kjensgjerning at veldig mange må andre stader enn Bergen etter studiene, og då ofte Oslo. Det handlar om mangel på arbeidsplassar.

Svaret er veldig enkelt, seier Større arbeidsmarknad byrådsleiar i Bergen, Monica Kultur- og debattredaktør i Mæland.

Aftenposten, Knut Olav Åmås, T o r s d a g 2 4 . m a r s jobbar i Oslo, men har sjølv g j e s t a r b y r å d s l e i a r e n studert i Bergen. At andelen Studentersamfunnet for å dis- statlege a rbeidsplassa r er kutere «Arbeidssted: Oslo». større i Oslo enn andre stader, Med i debattmeiner han p a n e l e t e r Arbeidsmarknaden er naturleg også direktør ettersom er mykje større og for regionalOslo er Noreg meir spennande her. ut v i k l i n g i si n hov udH o r d a l a n d Det er eit stort problem stad. f y l k e s k o m - for Bergen Han er klar Olav Åmås, kultur- og debattredaktør i m u n e , J a n Knut på kv ifor Aftenposten Per Styve.

Oslo er meir – Ryktene om hjerneflukt populært enn Bergen. er nok noko overdrivne, men – Arbeids-marknaden er det er større vekst av relevante mykje større og meir spenarbeidsplassar i Oslo-området nande her. Det er eit stort proog vi veit at breidden i arbeids- blem for Bergen, som mister marknaden er viktig for unge mykje kompetanse, og det går med høgare utdanning, seier også hardt utover sjølvtillit og Styve. humør i det bergenske samfunnslivet, seier han.

Statlege arbeidsplassar Ein viktig del av reknestykket er, ifølge Mæland, plasseringa av statlege arbeidsplassar. Ho meiner det er regjeringa som sit med verkemidla og er ikkje

Veronika Rokne (22) Utviklingsstudier (frå bergen) 1. Eg vil ha litt av alt. Eg vil bu slik at eg har alle fasilitetene i byen tilgjengelig, men eg vil ha moglegheitene ein har utanfor byen også. Men ikkje meir enn ein time utanfor.

2. Det kjem an på kva ein bruker den til. Eg kan jobbe med mykje, men om eg vil jobbe med bistand må eg nok bu meir sentralt.

Glenn-Marthin Andersen (21) Interkulturell forståing (Frå Tønsberg) 1. Eg vil bu mindre sentralt, men ikkje for langt unna byen. Eg vil ha tilgong til begge deler.

2. Eg vil bli politi etterkvart, så då kan eg få jobb omtrent kor som helst.

Ingrid Borelly (24) Latinamerika-studier (frå Selbu) 1. Eg vil gjerne bu på bygda.

Eg liker meg godt nært naturen. Eg er litt lei asfaltjungelen. Når ein får familie er det dessutan ein betre stad å vekse opp.

2. No har eg tenkt å bruke utdanninga mi til å bli lærar, så eg trur ikkje det. Om du ikkje vil bli lærar er det nok meir begrensa.

Foto: hanne kristin lie

For å snu sentraliseringstrenden foreslår dei mellom anna å: • Satse på infrastruktur for å binde saman regionale arbeidsmarknader, styrke regionsentra og gjere det lettare å pendle.

• Legge til rette for fjernarbeid og stadsuavhengige arbeidsplassar ved til dømes å ruste opp breidbandstilbodet.

• Rekruttere folk til distrikta når dei er i ein etableringsfase, mellom anna ved regionale trainee-ordningar og kommunale utleigebustader som gir moglegheit for å «prøvebu».

10

23. mars 2011

STUDVEST

NYHET

Håper på statusheving

SER FRAMOVER. – Jeg begynte hovedsaklig på grunn av den nye lærerutdanningen, sier lærerstudent Pernille Marie Våge. Både hun og medstudent Benedicte Solbakke Hamre er enige om at lærere fortjener høyere anerkjennelse.

Kun 12 prosent av lærere vil fortsette i yrket til de pensjoneres, ifølge undersøkelse.

Lærerutdanningene er imidlertid blitt mer populære.

(HiB). Hun er ikke bekymret for sin fremtidige inntekt som lærer.

– Jeg bryr meg ikke så mye om lønn. Det viktigste for meg er å ha et yrke som jeg trives i, sier hun.

– Ikke nok tid Hamre forstår likevel at lærere kan miste motivasjonen, og I undersøkelsen, gjennomført på peker på at det stilles høye krav vegne av Utdanningsforbundet, til lærere og at innsatsen kan bli kommer det videre fram at lønn for lite verdsatt. er den viktigste faktoren i forhold – Lærerne får så mye kritikk til å se for seg en videre karriere til tider. Alle har et forhold til som lærer. lærere. Som lærer må en prøve – Det er stor mobilitet i å tilfredsstille forventningene arbeidslivet. Det gjelder for til foreldre, staten, nærmiljøet lærere og s å. og media, sier Høyere lønn, Alle har et forhold hun. go d skole le - til lærere. Som Eiliv Olsen er delse og bedre lærer må en prøve å prodekan ved anerkjennelse tilfredsstille forventnin- l æ r e r u t d a n for den v i kningen på HiB. gene til foreldre, staten, Han mener noe tige jobben som gjøres er nærmiljøet og media av problemet Benedicte Solbakken Hamre, lærerstudent avgjørende for kan ligge i at at flere ønsker lærer ne i k ke å bli i jobben lengre, forteller får fokusert tilstrekkelig på sine leder i Utdanningsforbundet, kjerneoppgaver.

Mimi Bjerkestrand.

– Det er mye administrasjon Benedicte Solbakken Hamre som er lagt på lærerne. Det blir er lærerstudent og studentråds- stressende å gå fra møte til møte. leder ved Høgskolen i Bergen Man får ikke konsentrert seg om

Tekst: jo ulrik lien Foto: ANDERS HELGERUD

selve undervisningen, sier han.

Bra med faglig fordypning – Det gir mer faglig trygghet. Før Pernille Marie Våge er førsteårs- kunne lærere bli kastet ut i fag de Økning i antall søkere student på Høgskolen i Bergen. ikke hadde mye kompetanse i.

Til tross for at mange lærere Hun er positiv til tiltakene som tenker på å bytte arbeid, har har blitt gjort.

Krever høyere anerkjennelse rekrutteringen – Jeg begynte M i m i B j e r k e s t r a n d f r a til læreryrket hovedsaklig på Utdanningsforbundet underLæreryrket er et av økt kraftig. grunn av den streker at det er for tidlig å trekke de viktigste yrkene Håkon Kavli nye l æ re r ut- konklusjoner om virkningene av f r a G N I S T- vi har. Vi forventer bedanningen. Nå den nye lærerutdannelsen. Det sek reta r iatet dre anerkjennelse fra kan du velge er imidlertid klart at lærerne fori Kunnskaps- samfunnet e g ne f a g o g tjener høyere status. departementet Mimi Bjerkestrand, leder i skreddersy din – Læreryrket er et av de vikUtdanningsforbundet ( K D) m e n e r e g e n ut d a n - tigste yrkene vi har. Vi forventer at noe av ning. Tidligere bedre anerkjennelse fra samøkningen kan skyldes aktivt måtte du fokusere på almenn funnet. Læreryrket fortjener arbeid fra deres side. breddekunnskap, sier hun. høyere status ved bedre lønn, – De siste to årene har vi hatt Hamre er også begeistret for klarere karrieremuligheter og et stort fokus på å øke statusen den nye fagfordypningen i lærer- bedre anerkjennelse, sier hun. til læreryrket og øke rekrutte- studiene. ringen. I denne perioden har søkingen til lærerutdanningene GNIST økt med 31 prosent, sier han.

Lærersatsingen Et av tiltakene har vært å dele • Består av en rekke tiltak som samlet sett skal styrke skolens faglige lærerutdannelsen i to separate plattform og læreryrkets anseelse. utdanningsløp rettet mot høyere • Presentert høsten 2009. og lavere skoletrinn. Innholdet i Noen av hovedpunktene: utdannelsen er også endret.

• Ny lærerutdanning (Iverksatt høsten 2010): Består nå av to utdan – Det er mer fokus på fagningsløp. Den ene er rettet mot undervisning i 1.-7. trinn, den andre kompetanse. Utdannelsen har mot 5.-10. trinn. Fokuserer nå i større grad på fordypning i enkeltfag. nå mindre faglig bredde og • Store rekrutteringskampanjer fra 2009 til 2011. mer faglig dybde, sier Joakim • Flere nyutdannede lærere skal få veiledning.

Bakke, seniorrådgiver i universitets- og høyskoleavdelingen i Kilde: Kunnskapsdepartementet Lærersatsingen Kunnskapsdepartementet.

STUDVEST

11

23. mars 2011

Illustrasjonsfoto: hanne kristin lie

NYHET

KRITISKE. Turnusaksjonen reagerer på at Norsk Medisinstudentforening støtter en søknadsbasert turnusordning når rundt halvparten av alle medisinstudenter er i mot.

Turnusavvikling skaper splittelse Over hele landet mobiliserer medisinstudenter for å hindre at en søknadsbasert ordning skal tre i kraft.

Samtidig går Norsk Medisinstudentforening inn for endringen.

Tekst: YVONNE RØYSTED

Tidligere i år ble det klart at Hel se - og om sorg sdepa r te mentet går inn for en avvikling av dagens turnustrekning for medisinstudentene. I stedet vil de få på plass en søknadsbasert turnusordning allerede fra høsten 2012. Dette har skapt sterke reaksjoner blant flere av studentene.

Agnete Lossius Olsen er en del av Turnusaksjonen i Bergen, og har siden forslaget ble kjent jobbet hardt for å mobilisere stemmer mot avviklingen. På landsbasis har mer enn 600 personer sk revet u nder, og bla nt a nnet ha r legen Mads Gilbert har gitt sin støtte.

– Vi oppfordrer studentene

til å sette seg inn i turnusordningen vi har i dag, og farene ved å legge den ned. Vi samler inn underskrifter av studentene, skriver brev til alle fylkesavdelingene til de politiske partiene, brev til helseministeren, og kommer med konkrete forslag til NMF som de kan jobbe for gjennom legeforeningen, sier Olsen.

Myndighetene har bestemt seg Under helgens landsm ø te i T r o m s ø f o r N o r s k Medisinstudentforening (NMF) ble det klart at de ikke vil jobbe for å stoppe en søknadsbasert turnus, da dette mest sannsynlig er noe myndighetene allerede har bestemt seg for å gjennomføre. Leder i NMF Bergen, Margunn Tøsdal, sier hun forstå r motsta nden fra Turnusaksjonen.

– Vi skulle g jerne sett at trekningsordningen fortsatte, da det har vært en løsning alle har vært fornøyd med. Likevel er det f lere store problemer med dagens ordning, og nå ser vi heller fremover for å kunne være med å påvirke i så stor

grad som mulig, sier Tøsdal.

Ansvarsfraskrivelse Olsen er enig i at det er mange feil og ma ng ler ved dagens ordning, men mener NMF fraskriver seg ansvar ved å ikke ta opp kampen for en videreutvikling av dagens ordning.

Jeg har vanskelig for å tro at departementet har tenkt nøye nok gjennom hvilke konkrete tiltak som skal erstatte dagens ordning Helge Sårheim, gruppeveileder for turnuslegene i Sogn og Fjordane

– D et bl i r som at ma n i lønnsforhandlinger nøyer seg med det man får for å holde seg inne med motparten. NMF er nå mer opptatt av å ha innf lytelse og å være venner. En fagforening skal jobbe for medlemmene sine, og det er noe T urnusaksjonen mener ikke blir gjort i denne saken.

Helge Sårheim, gruppeveileder for turnuslegene i Sogn

og Fjordane, ser på det som vanskelig å støtte en avvikling uten å vite hva konsekvensene blir.

– Hvis dette skal være på plass allerede fra 2012, er det all grunn til å være skeptisk.

Jeg har vanskelig for å tro at departementet har tenkt nøye nok gjennom hvilke konkrete tiltak som skal erstatte dagens ordning, sier han.

Frykter favorisering T u r nu s a k sjone n f r yk te r at en søknadsbasert turnus kan g jøre det spesielt va nskelig for kv inner i fer til a lder og s t ude nte r me d ute n l a nd sk opprinnelse å få turnusplass.

I tillegg tror Olsen de som har et godt kontaktnettverk vil bli favorisert.

– Turnusperioden er en del av vår utdannelse og noe vi må gjennom for å kunne spesialisere oss. Det skal og må være lik rett for alle, ikke bare for de som kan formulere seg godt i et motivasjonsbrev eller som har hatt mange studentverv og ekstrajobber ved siden av studiet.

Helse- og omsorgsdepartem e n t e t h a r i k k e s va r t p å Studvests henvendelser.

DAGENS TURNUSORDNING

• Legestudentenes turnusplasser deles ut tilfeldig gjennom loddtrekning • Turnustjenesten varer 1,5 år, og er obligatorisk • I dag er alle søkere garantert turnusplass etter et halvt år.

• Dette gjør norsk turnus attraktiv i Europa, fordi legene er garantert jobb med lønn • Det er i dag dobbelt så mange søkere til turnustjenesten som det er plass til. 55 prosent av søkerne er fra andre land.

• Det nye forslaget innebærer at turnusen erstattes av nybegynnerstillinger som studentene må søke på.

TURNUSAKSJONEN

• Medisinstudenter som jobber aktivt for å hindre en avvikling av turnusordningen • Har etablert seg i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø

12

23. mars 2011

STUDVEST

NYHET

Sunn på studentbudsjett Det treng ikkje koste flesk å følgje dei nye kosthaldsråda.

Ekspertar viser korleis.

Tekst: ALICE TEGLE Foto: ida helen skogstad

– Meir grønsaker, mindre kjøt og ris og pasta er det som skal til for å leve sunt på under 400 kroner i veka.

Det seier ernæringstudent Aslaug Drotningsvik, som har studert dette inngåande. Nyleg kom Helsedirektoratet med dei nye kosthaldsråda for 2011.

Drotningsvik fastslår at råda er vel så aktuelle for unge friske studentar som gamle, sjuke overvektige.

– All forsking viser at mange utviklar diabetes og hjarte- og karsjukdommar dersom dei lever usunt over lang tid. Grunnlaget legg ein som ung, poengterer ho.

Ikkje fullkorn Ernæringsstudenten føreslår

å setje opp eit matbusjett, og handle inn stort ein gong i veka.

– På denne måten unngår du usunne impulskjøp som ein eigentleg ikkje treng.

Drotningsvik har klare prioriteringar på kva som er verd å bruke stipendkronene på og ikkje.

– Det er urealistisk med til dømes fullkornspasta og karbonadedeig og ferskt raudt og kvitt kjøt for eit studentbudsjett, seier ho.

Drotningsvik anbefalar i staden litt vanleg pasta, litt kjøtdeig og mykje grønsaker og frysevarer, gjerne billegmerkene.

Sunt nok på SiB Maten ein kan kjøpe i SiBkantinene er sunn nok, men det er mykje å spare på ei matpakke, poengterer Drotningsvik.

– Havregraut og grovt brød med mager ost er kjempeflott.

Er ein middagsvolten er det lettvint og billeg å ta med salat eller omelett.

Ho understrekar likevel at det

er lov å senke skuldrene og kose seg.

– Ein må ikkje bli fanatisk, verken med pris eller kosthald.

Det skal vere ein livsstil ein kan leve med heile livet. Då nyttar det ikkje å pine seg sjølv.

Grønsaker viktigast Aslaug Drotningsvik får støtte av ernæringsfysiolog Mari Helen Kårstø på Haukeland universitetssjukehus. Grønsaker er det aller viktigaste.

– Grønsaker skaper eit variert kosthald. Viss ein fokuserer på det, treng ein ikkje tenke så mykje på alt ein ikkje kan ete, seier ho.

Ernæringsfysiologen nemner også frysevarer, samt havregryn, rosiner, nøter og hermetiske tomatar som døme på rimeleg og sunn mat, men legg til: – Samanliknar vi dei sunne varene med ein halvliter øl, blir det meste rimeleg. Det handlar om prioritering. ­

Rimeleg. Ernæringsfysiolog Aslaug Drotningsvik handlar som oftast mat i daglegvarekjedane som har kutta momsen på frukt og grønt.

KOSTHALDSRåDA FOR 2011 • Fem porsjonar grønsaker, frukt og bær kvar dag.

• Grove kornprodukt kvar dag.

• La magre meieriprodukt vere ein del av det daglege kosthaldet • Et fisk til middag to til tre gonger i veka. Bruk også gjerne fisk som pålegg • Vel magert kjøt og magre kjøtprodukt. Begrens mengda bearbeida kjøt og raudt kjøt.

• Vel matoljer, flytande margarin og mjuk margarin, framfor hard margarin og smør • Minst mogleg salt.

• Unngå mat og drikke med mykje sukker til kvardags.

• Vel vatn som tørstedrikk.

• Ha ein god balanse mellom kor mykje energi du får i deg gjennom mat og drikke, og kor mykje du forbruker gjennom aktivitet Kjelde: Nasjonalt råd for ernæring

STUDVEST

13

23. mars 2011

AKTUELT Eksperten.

Økonomisk sjokkbølge

Økonomen. Øystein Thøgersen er professor i økonomi ved NHH og har internasjonal makroøkonomi som et av sine spesialfelt.

Japan har de siste ukene gjennomgått jordskjelv, tsunami og atomkrise. NHHprofessor Øystein Thøgersen forklarer de økonomiske ringvirkningene.

Tekst: LINDIS ÅSE Foto: IDA HELEN SKOGSTAD

Hvorda n h a r k at a strofen rammet den japanske økonomien?

Den japanske nasjonaløkonomien står overfor et voldsomt engangssjokk. De materielle ødeleggelsene har ført til et betydelig bortfall av produksjonskapasitet, energiforsyning og infrastruktur.

Næringslivet og konsumet i de rammede regionene har stoppet opp, og mellom to og tre prosent av landets BNP har blitt borte over natten. En annen effekt som kan være vanskelig å anslå er hvordan uroen som disse hendelsene forårsaker vil virke inn på konsumet på lengre sikt.

Japanernes konsum har ikke vært særlig høyt de siste årene,

nok ta seg opp igjen. Den økonomiske situasjonen i Japan vil bare få konsekvenser for den globale Hvordan vil gjenoppbyggingen økonomien dersom den vedvarer virke inn på økonomien? over lengre tid. Japans etterGjenoppbyggingen vil føre til spørsel etter energi er imidlertid en kraftig økning i investering, stor nok til at dette får innvirknoe som vil bidra til ny vekst. ning på oljeprisen. Prisen på olje Japan er imidlertid et av de lan- sank umiddelbart etter katasdene i verden trofen grunnet som har størst Den økonomiske situforventninger offentlig gjeld, asjonen i Japan vil bare om lavere og når staten få konsekvenser for den energikonsum nå må betale globale økonomien dersom følge av for alt dette, bortfall av som den vedvarer over vil de få proaktivitet, men blemer. Privat lengre tid. dersom kjerneØystein Thøgersen, professor i økonomi sektor i Japan ved NHH k ra f t verkene har imidlertid skulle slutte å enda høyere formue enn staten virke vil en sannsynlig langsiktig har gjeld og løsningen må derfor effekt være økte oljepriser. bli at de øker skattene. Dette er forøvrig noe de kanskje burde ha Vil vi merke noe til dette i Norge? gjort for lenge siden.

Effektene for Norge er miniHvordan påvirker situasjonen male. Børsen i Oslo preges av i Japan den globale økono- usikkerheten i Japan, men dette mien? vil ha liten effekt på den norske Aksjekursen har gått ned i Japan, realøkonomien. Norsk eksport og dette har spredt seg til børsene til Japan er ganske liten, men for i resten av verden også. Børsene enkeltbransjer, som for eksempel har imidlertid en tendens til å fiskeeksporten, kan dette få overreagere, og aksjekursen vil ganske store konsekvenser. Det og dette vil nok ikke føre til økt optimisme med det første.

den norske nasjonaløkonomien vil merke best er imidlertid effekten på oljeprisene.

Hvilke økonomiske følger vil det kunne få dersom man ikke får kontroll over atomkraftverkene?

I så fall er det ikke lenger snakk om et kortvarig engangssjokk, men et vesentlig og vedvarende sjokk, og effekten på økonomien vil bli deretter. ­

JAPANS øKONOMI • Japan er verdens tredje største økonomi, etter USA og Kina.

• Japan har en samlet BNP på 535 billioner yen, eller 37,9 billioner norske kroner.

• BNP per innbygger er på 193,61 kroner.

• Japan har en offentlig gjeld som tilsvarer rundt 150 prosent av landets BNP. • Japans har en BNP vekstrate på 2,4 prosent.

Rystet. Fredag 11. mars, utenfor Japans nordøstlige kyst, inntraff jordskjelvet som vil prege landet i lang tid fremover.

14

SPORT

23. mars 2011

Tips oss om studentrelaterte sportssaker på tips@studvest.no

DANSETRENING. Zumba hentar element frå salsa, samba merengue og cha-cha-cha.

Let’s Zumba!

Med 98 prosent jenter i salen, salsamusikk på høgtalarane og fem instruktørar, var alt klart for Zumba kick-off på Studentsenteret.

Tekst: INGER MARIE LIEN Foto: benedikte pettersen

Det er fredag ettermiddag, og for mange har helga allereie begynt.

Men for nokre ventar to timar med hoftevrikk og salsamusikk.

For min eigen del er eg spent på om eg har god nok rytmesans, eller om dette vil bli ei pinleg affære frå A til Å.

Utanfor salen møter eg sjukepleiarstudent Monica Hannaas og elektronikkstudent Mette Ingeborg Aarrestad. Ingen av dei har prøvd Zumba før, og eg kjenner det er godt at vi er fleire i same situasjon.

– Eg vurderer å kjøpe DVDen, det er jo greitt å få trent heime òg. Men eg vil prøve timane gjennom SiB først, for å sjå om det er noko eg kan halde på med sjølv, seier Mette Ingeborg.

– Eg har ikkje plass til heimetrening. Og så likar eg å ha ein instruktør som pressar meg gjennom treninga, seier Monica.

Treng ikkje gjere alt rett Vi slepp inn i salen, og idet musikken startar tenkjer eg tilbake på kva ein av instruk-

tørane, Linn Eidsvik, sa til meg tidlegare på dagen.

– Vi kjem til å vise oss litt fram i kveld, og det blir nok ikkje det enklaste programmet, fortel ho.

Ho ser mitt bekymra blikk og held fram: – Men så lenge ein har det kjekt, og beveger seg til musikken, har ein kome langt.

Det er jo det som er greia med Zumba, ein treng ikkje gjere alt rett.

Ho er engasjert, og fortel fort og mykje om kor ho gler seg til

Vi kan jo ikkje gi opp på første forsøk Monica Hannaas, sjukepleiarstudent

kveldens time. Det vil vere fem instruktørar til stades, og ho meiner at dei er klare som nokre egg heile gjengen.

Hennar tips til deltakarane i kveld er å berre ha det moro og la seg rive med.

– Syns ein musikk og dans er gøy, vil ein like Zumba, seier Linn.

Vanskeleg samba Og her står vi. Klare som egg.

I løpet av timane rullerer instruktørane på å ha styringa, den eine med meir heftige vrikk enn den andre. Eg fokuserer på at ein ikkje treng å gjere alt rett, men heller ha det moro. Og eg har det moro. Veldig moro, og

eg blir sliten. Frå salen blir bevegelsane positivt applaudert og plystra etter. Den glade salsamusikken smittar fort over på oss deltakarar.

To timar fyk avgarde, og eg lurer på kor tida blei av. Eg finn igjen sjukepleiaren og elektrikaren.

– Det var gøy, og vi hang godt med. Den eine dansen, sambaen, sa dei på førehand at var vanskeleg, og der sleit vi litt, seier Mette Ingeborg.

– Dei dansane som var lette var kjekkast fordi ein fekk det til og blei sliten. Og så er det kjekt med ulike rytmer fordi treninga blir variert, meiner Monica.

– Kjem de til å gå igjen?

– Absolutt. Vi kan jo ikkje gi opp på første forsøk, seier Monica.

Godt oppmøte Linn er eit einaste stort smil etter timen, og det er nesten unødvendig å spørje korleis ho syns det gjekk.

– Dette var kjempebra! Eg vil tippe på at det var rundt 80 personar i salen, så vi er kjempefornøgd. Likte du det?

Joda , eg hang med så godt eg kunne. Kva var spesielt kjekt med timen?

– Knallbra stemning! Med fem instruktørar blir vi litt opptatt av oss, og å passe på rekkefølgja og slikt, men likevel kosa eg meg. No gler eg meg til søndag og timen min då. ­

STUDVEST

Ørkenvandringen Don’t try to take me away, Like I can’t live without you Today, Makin’ love tomorrow «Supa Scoopa and Mighty Scoop»

m

16

Reportasje. Kyuss lives! vil hedre fortiden, og gjør comeback med størstedelen av originalbesetningen.

Stonerrocken er revitalisert.

ENDELIG TILBAKE. John Garcia (t.v.) mener ettermælet til Kyuss er som en flaske vin. — Verdien øker så fort det ikke lenger er tilgjengelig, sier han. Her sammen med bandmedlemmene Brant Bjork, Bruno Fevery og Nick Oliveri.

I levende live OLE MAGNUS MOSTAD Kulturjournalist

jarle hovda moe Fotojournalist

– Kyuss! Kyuss! Kyuss! Kyuss!

Brølene runger. Jubelen står i taket når bandet trer fram og åpner Europa-turneen i et for lengst utsolgt Røkeriet på Verftet. Etter 15 år står John Garcia, Nick Oliveri og Brent Bjork nok en gang på scenen sammen, denne gangen som Kyuss Lives!. Hele originalbesetningen er der, med unntak av Josh Homme. Belgieren Bruno

Fevery har overtatt hans plass. Et band som etter hvert har klart å bygge seg opp en legendestatus, mye takket være bandene medlemmene har tatt del i etter oppløsningen.

– Du er på konsert du og?

- Må jo det når Kyuss er i byen! Å si at det er veldig god stemning blant publikummerne er en underdrivelse. Enkelte prøver seg sågar på en aldri så liten «hipp hipp!», men de spede svarene forsvinner i mengden. Det synges med på sangene — savnet etter bandet, og den påfølgende gleden over at de er tilbake, er utvetydig. Bandmedlemmene selv holder seg stort sett i ro, og ruller ut den ene låten etter den andre uten unødvendige pauser i mellomtiden.

Stillstanden til tross — innlevelsen og tilstedeværelsen er åpenbar. Musikken kommer først, og ikke sceneshowet.

Standhaftigheten på scenen grenser tidvis til et snev av arroganse, der vokalist John Garcia beveger seg mest,

med sine drøye to meter i radius. En arroganse som er heavyrockere av dette kaliberet verdig. Mangelen på publikumsfrieri setter musikken i sentrum, og arter seg i seg selv som det egentlige ultimate publikumsfrieriet – en tilfredsstillelse av etterlengtede toner, og døyving av Kyuss-hungeren. Følelsen av at et tomrom blir fylt.

Backstage, noen timer tidligere. Rommet er skuffende sterilt i forhold til hva man trodde ventet seg når rockestjerner ankommer byen. Avslappet og tilbakelent sitter de i en sofa. Corona på bordet. Sigarettrøyk.

– Navnet fant vi ute i ørkenen. Verken mer eller mindre, sier trommis Brant Bjork, med et blikk og tonefall som vitner om et snev av oppgitthet over å måtte svare på spørsmålet nok en gang.

Wikipedia utdyper svaret, og hevder at navnet ble tatt fra et monster funnet i en regelbok til rollespillet Dungeons & Dragons. En halvgud opptatt med etable-

m

17

Vi er fortsatt Kyuss, men med en naturlig utvikling

ringen av og herredømmet over de levende døde. Samme kilde melder om en beskrivelse av monsteret i retning av «en ond yppersteprest som skapte den første av disse skapningene, via en spesiell forbannelse, under instruksjon fra en ond guddom».

Men ørkenen er likevel ikke uvesentlig — helt siden siden starten i Palm Springs har den californiske ørkenen stått sentralt i bildet av Kyuss. Ikke bare sto den som et sentralt domene for bandet i den spede begynnelsen av karrieren, men også som en metafor og analogi til det musikalske landskapet i den senere tid. Det spilles ørkenrock.

Følelsen av dumhet forfølger journalisten, da innledningen om bandnavnet følges opp med spørsmål om hva de har bedrevet de siste 15 årene.

– Hva har vi egentlig drevet med, spør Bjork, og ser på bandkameratene.

Latter og utvekslende blikk. Så kommer oppramsingen: Queens of the Stone Age («Kjenner du til dem?»), Fu Manchu, Dwarves, Mondo Generator, Eagles of Death Metal. Og det bare for å fatte seg i korthet.

– Noe belgiske greier, kommer det tørt fra Bruno Fevery, den nye gitaristen.

gjennom det som etter hvert skal vise seg å bli Bergens Tidenes anmeldelse av konserten. Der blir det blant annet konstatert at det hadde vært halvfulle lokaler på enten Hulen eller Garage som hadde møtt dem, hvis det var et besøk på 90-tallet det hadde vært snakk om. To forlengst utsolgte konserter i Norge som innledning på en lengre Europa-turné – Verftet, Bergen og Rockefeller, Oslo – er således beviset for statistikere med forkjærlighet for kvantitative målestokker (Trondheim og Tromsø avlegges for øvrig et besøk i begynnelsen av juli). Asbjørn Slettemark melder på Lydverkets hjemmesider at Kyuss kanskje var det viktigste rockebandet på 90-tallet. Om ikke annet var de på et tidspunkt i hvert fall det beste. Æren for slike karakteristikker tilskrives i all hovedsak to momenter; viktigste i betydningen av å være et av de mest sjangerdefinerende bandene i nyere tid, og beste i betydningen av bandets besetning. Kvaliteten illustreres nok kanskje best med Josh Homme og hans suksess i ettertid, med Queens Of The Stone Age og Them Crooked Vultures som det mest fremtredende etter Kyuss’ oppløsning. At spaltemeter har blitt viet, og nå øker i omfang etter bandets retur, er såvel forståelig som fortjent.

Kyuss har lenge blitt sett i samComebacket startet i fjor, da menheng med stonerrockens John Garcia turnerte Europa unopprinnelse. Sjangeren vokste der navnet «Garcia plays Kyuss». frem på 1990-tallet, som en videSammen med to nederlendere og reføring av hardrocken. Tunge, Bruno Fevery, som Garcia møtte i seige riff, lavstemte gitarer, en studio da han bidro med vokal på drivende, tung bass og melodisk to låter på en skive som Feverys vokal ble stående som sentrale band spilte inn, planla han en enkarakteristikker, med referankelt turné for å spille sine favoser til blant annet psykedelisk rittlåter fra Kyuss-tiden. Oliveri rock og bluesrock. Visstnok skal og Bjork ble med på et par konogså bassforsterkere ofte ha blitt serter, og derfra eskalerte det. brukt på vanlige gitarer, i et forDa Homme takket nei til å bli søk på å underbygge det tunge, med («Han er så opptatt»), var til dels grumsete uttrykket. Men Fevery et naturlig alternativ stoner-parallellene til tross, som erstatning. Han hadde albandet selv har aldri hatt ordet lerede proklamert sitt engasjesom en del av sitt eget vokabument for bandet ved å selv spille lar. Forhenværende gitarist Josh i et Kyuss-tributeband som tenårHomme skal til og med ha uttalt LEIESOLDATEN. Bruno Fevery har erstattet Josh Homme på gitar. Et naturlig valg, da det viste seg at han hadde spilt ing. Når det nå har gått 15 år, og at han aldri engang har spilt i et Kyuss-låter i et tributeband i sine yngre dager. tre fjerdedeler av originalbesetstonerrock-band. ningen endelig er samlet igjen, er – Noe av grunnen kan nok være at begrepet «stonerrock» ikke fantes da vi startet. – Det er helt klart en sammenlikning jeg ser. Sabbath bandet selv opptatt av å ikke bli anklaget for å gjøre et Ordet kom først etterpå, så det har aldri vært et av våre er et band vi alle elsker, og har stor respekt for, sier comeback av økonomiske årsaker, som så lett blir ankepunktet mot slike gjenforeninger. «Hadde jeg gjort dette ord. Jeg husker jeg så det på en plakat en gang, som en del Oliveri. for pengenes skyld, hadde jeg gjort det for lenge siden», av en større beskrivelse, og tenkte av jeg syntes det var ganske ålreit. Altså — vi lever godt med begrepet, men det Trommene dundrer i Røkeriet. Bassen vibrerer. Fuzzen skal Garcia ha sagt. er nok heller betegnelsen «heavy rock» vi bruker, kom- skriker. Låtmaterialet fremstår som noe i nærheten av – Det er en veldig vanlig misforståelse, som det er definisjonen på hva som tåler tidens tann; Kyuss lever i viktig å få rettet opp i. Vi gjør dette for å hedre fortiden. menterer bassist Nick Oliver.

Enkelte har trukket paralleller til Black Sabbath i beskri- høyeste grad. At Kyuss som eget band har levd godt på Jeg har selvfølgelig en familie å forsørge, men jeg hadde enkeltmedlemmenes innsats i ettertid eksemplifiseres hatt andre ting. Vi er bare ikke ferdige ennå. Det dukker velsen av bandet.

m

18

PRIMUS INTER PARES. Nick Oliveri har blitt stående som den arketypiske stonerrockeren med sitt karakteristiske utseende, og blir nærmest som en frontfigur å regne med sin fremtreden. — Begrepet «stonerrock» fantes ikke da vi startet, så det har aldri vært et av våre ord, sier mannen som også har spilt bass i band som Queens Of The Stone Age og Mondo Generator.

Hver konsert lever sitt eget liv. Det er følelsen oss i mellom og responsen fra publikum som fremkaller musikken

stadig opp folk som er fans, men som aldri har fått anledningen til å se oss live. Nå får vi gitt dem den muligheten, sier Garcia.

– Vi kommer stort nå, kommenterer Bjork.

– Deres kommersielle suksess var begrenset da dere spilte­ sist, men ettermælet har bare vokst seg større og større med årene?

– Det er nok som med en god flaske vin – verdien øker så fort det ikke lenger er tilgjengelig. Det gjelder nok det meste, enten det er et band, en gjenstand – uansett. Det er en etterspørsel der, og med en etterspørsel som ikke blir tilfredsstilt, øker verdien. Jeg synes ikke det er så unaturlig, sier Garcia.

Selv tar de fremtiden med stoisk ro, nå når de først er tilbake.

– Nå har vi booket konserter gjennom hele 2011, så får vi se hva som skjer etter det, sier Garcia.

– Vi tar et år av gangen, sier Bjork.

Oliveri understreker at Kyuss tross alt ikke er det eneste de driver med.

– Vi har jo våre egne prosjekter ved siden av også, men det blir i det minste denne turneen under Kyuss-merket.

Det er så langt vi har planlagt foreløpig, sier han.

Et nytt album blir det også. Kanskje.

– Det er noe vi i hvert fall har snakket om, sier Bjork.

Selv om Josh Homme ikke ble med på gjenforeningen, er respekten for fortiden stor nok til at de musikalske forandringene ikke blir for store.

– Vi kan jo selvfølgelig ikke kopiere det som var før.

Det vi derimot kan gjøre og vil gjøre, er å følge de samme linjene, men legge vår egen stil til det. Respekten for det som var er veldig stor. Når det er sagt, lever jo hver konsert sitt eget liv. Det er følelsen oss i mellom og responsen fra publikum som fremkaller musikken. Vi er fortsatt Kyuss, men med en naturlig utvikling, sier Oliveri.

Tilbake i Røkeriet er setlisten fullført, og ekstranumrene levert. Klimakset er nådd, og tilfredsstillelsen kommer over salen. På veien ut av konsertlokalet virker publikum fornøyde. Smilene brer seg. Savnet etter det som kunne vært bandets ledestjerne er ikke påtakende. Kyuss har ikke tapt seg — snarere tvert imot. Den nødvendige energien som gir bandet livets rett er fortsatt tilstede. Ørkenvandringen gjennom 15 år har ikke tørket ut materialet. Stonerrocken, med Kyuss i spissen, er revitalisert.

m

HEDRER FORTIDEN. John Garcia er kjapp med å påpeke at comebacket ikke er økonomisk motivert. — Vi gjør dette for å hedre fortiden. Vi er bare ikke ferdige ennå, sier han.

19

m

20

STUDVEST

Ukens navn.

Quiz.

Misjonerer for stand-up

1. Hva heter matematikeren som blir portrettert av Russell Crowe i den Oscar-vinnende filmen «A Beautiful Mind»?

2. Hva heter hovedstaden i Nepal?

3. Fra hvilket krigsherjet land kommer den tidligere AC Milan-spilleren George Weah, som i 1995 ble kåret til verdens beste fotballspiller?

4.Hvilken europavei går mellom Stavanger og Bergen?

5. Hvem skrev romanen «Of Mice and Men» i 1937?

6. Hvilket progrock-band sto bak 80-tallshiten «Owner of a Lonely Heart»?

7. Hvem er de fire siste utenriksministrene Norge har hatt før Jonas Gahr Støre?

8. Hvilken rystende hendelse fant sted i Dallas 22. november 1963?

9. Hvem er Amerika oppkalt etter?

10. I hvilket hav renner Rhinen ut?

Denne uken snakker vi med:

Roger Sandbakk

yrke: Eventleder i Scandinavian Entertainment Service Aktuell med: Prosjektleder for «British Stand-up Night» på Banco Rotto

23. mars er det duket for Britisk standup for åttende gang. Hvordan er forventningene?

Som naturlig optimist, håper jeg alltid på fullt hus. Samtidig ser man at det tar tid å bygge opp et skikkelig renommé.

Selv om den engelske humoren står sterkt i Norge, er stand-upen fortsatt relativt ny og blir ofte sett på som «lavkultur», selv om kvaliteten ofte fortjener bedre ry. Dette prosjektet er en kjær baby ved siden av den daglige driften i eventfirmaet. Det er drevet av idealisme, uten tanke på økonomisk vinning.

Vi har vanligvis 150-200 personer innom, men vi jobber med å trekke flere folk, blant annet gjennom stands, flyers og studenttilbud.

Hvordan velger dere ut komikere?

Vi bruker mye tid på å finne de riktige for vårt konsept, de vi er sikre på at vil nå frem til det norske publikum. Vår nære kontakt med en agent i London gir oss direkte tilgang til artistene der borte, noe som er helt avgjørende for å

sette sammen de rette showene. Humor er smak og behag, men jeg vil påstå at vårt show er av minst like høy kvalitet som de fleste i London.

TV-ansiktet Tim Clark er fast konferansier, hvorfor?

Tim er den fødte konferansier. Han er sympatisk, sjarmerende, inkluderende – og vanvittig morsom! Han likte idéen om noe fast. Å finne nytt stoff til hver gang er en utfordring han setter pris på. Tim er en fabelaktig frontfigur for showet.

Hva er god stand-up for deg?

Intelligente, godt gjennomførte ting.

Gode observasjoner. En favoritt er Billy Connolly, som allerede på 70-tallet var forgjengeren for dagens stand-up. Og Bill Bailey. Hans humor er så intelligent at til og med engelsk publikum har problemer med å oppfatte den. Men jeg har aldri ledd høyere eller lengre enn da vi hadde canadiske Jason Rouse her. Han er ranket blant de røffeste i verden, og

tar opp mange tabuer, men ikke på en uraffinert måte. God stand-up tar deg på senga. Det skal være tøft, men ikke plumpt. Men det var ikke alle som evnet å ta Jasons betraktninger for dét det var – tøys og tull! Vi nordmenn tøyser ikke med alt.

Hvordan ser fremtiden ut?

Konseptet ligger fast, men vi er ennå på misjoneringsstadiet. Da vi flyttet fra Rick’s i mai i fjor var det en del som falt av lasset. Navnene er ikke store nok i Norge til å dra folk i seg selv, med mindre man er spesielt interessert. Men eneste forutsetning for å komme er at man er klar for denne typen underholdning med kvalitetssikrede komikere.

Jeg har stor tro på konseptet. Vi har produktet, og trenger bare å nå ut til vårt publikum.

Tekst: GINA RAANAAS TANDBERG Foto: ida andersen

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding Klassisk avsporing Bulldozer Hardcore Discopolis

Morgenmusikk Frokostblanding Soft Science Venstreparty Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 12:30 21:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00 21:00

Morgenmusikk Frokostblanding Democracy Now! Smak Radio Eldrebølgen Homegrown Kollektiv trafikk

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! Brunsj Poprevyen Undikken Akademia

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Morgenmusikk Frokostblanding Utenriksmagasinet Mir Kinosyndromet Plutopop Fotball på boks

Nyheter Jevnlige nyhetsoppdateringer hver ukedag mellom 08.00 og 10.00!

Svar:

1. John Nash 2. Katmandu 3. Liberia 4. E39 5. John Steinbeck 6. Yes 7. Jan Petersen, Torbjørn Jagland, Knut Vollebæk og Bjørn Tore Godal. 8. Den amerikanske presidenten John Fitzgerald Kennedy ble skutt og drept. 9. Den italienske geografen Amerigo Vespucci 10. Nordsjøen

Morgenmusikk Frokostblanding Alternatip Skumma Kultur Hodgepodge Jazzonen

m

STUDVEST

EKSPONERT

Anders Helgerud Fotojournalist

21

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

22

23. mars 2011

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Fremtiden på Vestlandet Fremtidens arbeidsplasser vil komme innenfor sektorer som baserer seg på kunnskap og høyt utdannet arbeidskraft. Bergen og Vestlandet bør jobbe for å få sin del av denne veksten.

veksten er skjevfordelt. Lavest økning i arbeidsplasser som krever høyere utdanning skjer i mindre tettsteder og regioner med spredt befolkning, men også Bergen og de andre store byene har en lavere andel kompetansearbeidsplasser enn den man finner i det sentrale Østlandsområdet. Det er spesielt de med bakgrunn innenfor juss, økonomi og samfunnsvitenskapelige fag som ser til Oslo for å finne attraktivt arbeid.

Kunnskap er det Norge skal leve av i fremtiden. I konkurranse med andre land, spesielt de sterkt voksende økonomiene som Brasil, Kina og India, er det innenfor næringer som krever høy kompetanse at vi har de største konkurransefordelene. Det er også her den største veksten i arbeidsplasser finner sted. Utfordringen nasjonalt er at denne

Bergen er Norges nest største studentby, med nærmere 25 000 studenter.

Men når studiene er over, velger mange å flytte og ta seg jobb et annet sted. Det er en utfordring med å holde på de skarpeste hodene, når tilbudet av arbeidsplasser for høyt utdannede er størst i hovedstadsområdet. Hordaland ligger, til tross for Bergen, kun rundt gjennom-

Fremtidens arbeidplasser DANIEL NYGåRD debattkomitéen, studentersamfunnet i bergen

ANDERS KROHNHOLM debattkomitéen, studentersamfunnet i bergen

snittet når det gjelder kunnskapsintensive næringer. Noe av årsaken er at andelen offentlige arbeidsplasser er liten.

Den store positive bidragsyteren er petroleumsindustrien, som i første rekke sysselsetter naturvitere. Diskusjonen om hva vi skal leve av etter oljen er dermed ekstra relevant for de som studerer i Bergen.

Når vi vet at kunnskapsintensive næringer er fremtiden, bør man på Vestlandet satse på å tilrettelegge for bedrifter som krever høyt utdannet arbeidskraft. Mye av grunnlaget er her allerede, med store utdanningsinstitusjoner og ledende fagmiljø. Nye arbeidsplasser innenfor kunnskapsnæringer kommer ofte der det allerede er et miljø, i såkalte næringsklynger. Infrastrukturen er også viktig, og ved å korte ned på reiseti-

den mellom byene og tettstedene vil Vestlandet fremstå som et attraktivt arbeidsmarked og som et attraktivt sted å drive virksomhet, i konkurranse med Oslo-regionen. Mange ønsker også en utflytting av statlige arbeidsplasser fra hovedstaden.

Kommunal- og reg iona l m i n ister Liv Signe Navarsete kommer til Studentersamfunnet torsdag 24. mars for å diskutere kompetansearbeidsplasser med byrådsleder Monica Mæland, regionalutviklingsdirektør Jan-Per Styve og samfunnsøkonom Tommy Gabrielsen. Vi har utfordret dem til å komme med innspill til hvordan man kan skape vekst i kompetanseintensive næringer på Vestlandet. Vi vil utfordre universitetet, høgskolen, NHH og alle studenter til å gjøre det samme.

Lovfest retten til heltid!

Heltidsstillinger SOLFRID SOFIE HOLM LEDER HøYDEN AUF

Man snakker stadig om hvor godt likestilte vi er i Norge. Om hvor like muligheter vi alle har. Alle kan utdanne seg til hva man vil, og alle har rett til å mene og gjøre det man vil. Men er det egentlig «like muligheter» når man i et kvinnedominert yrke må kjempe seg til å få jobbe heltid, mens man i et mannsdominert yrke tar det som en selvfølge?

Hvorfor skal mange av mine venninner som er sykepleierstudenter forvente å få en lavere stillingsbrøk enn mine kompiser på ingeniørstudier? Hvorfor klarer man ikke å legge opp en logistikk på arbeidsplassen som gjør at de som ønsker

får jobbe 100 prosent? Hele 40 prosent av kvinnene jobber deltid, mens bare 14 prosent av mennene gjør det samme, og mange av disse ønsker å jobbe mer. Å lovfeste retten til heltid, og naturligvis følge det opp, er et langt steg i riktig retning mot et mer likestilt arbeidsliv. Det er ikke riktig at man bør «kjempe» om heltidsstillinger på en rekke arbeidsplasser, og at kun de som har jobbet der noen år skal ha muligheten til en heltidsjobb.

Og når man ser på behovet etter flere hender i omsorgsyrker bør man stoppe opp og finne ut hva som har gått galt.

For mange kan nok deltidsstillinger være behagelige – særlig om man begynner å bli litt eldre, men ikke ønsker å gå helt ut av arbeidslivet. Og det er helt fair, så lenge man selv bevisst velger å jobbe deltid.

Men det er ikke disse kvinnene man bør lage politikken ut ifra. Det er mine venninner som studerer for å bli sykepleiere, vernepleiere osv. Det er de som skal vie resten av livet sitt til et yrke som de VIL jobbe i, men ikke får jobbe tilstrekkelig i. Mange ender opp med flere jobber, og da ofte i forskjellige kommuner. Dette fører til usikkerhet om fremtidig inntekt og en vanskelig situasjon å kombinere et vanlig liv med. Det fører også til hyppige jobbskifter for å få noen ekstra prosent.

Det er ikke holdbart.

Dette handler også om et større perspektiv, nemlig å gjøre kvinner helt selvstendige. Å jobbe i en liten deltidsstilling kan sikkert være greit når man har barn, og særlig om man har en mann som tjener godt. Men hva om disse kvinnene må greie seg alene? Faktum er at mange

ekteskap ender i skilsmisse, og da står man på bar bakke. Både med tanke på å forsørge barn, men også med tanke på fremtidig pensjon. Da er det ganske greit å ha en heltidsjobb.

En nyutdannet ingeniør ville aldri funnet seg i å måtte jobbe i en 60 prosentstilling uten at han ønsket det. Så hvorfor skal vi forvente at sykepleierne gjør det? «Fordi det bare er slik?» Nei. Det er på tide å få hodet opp av sanden og gjøre noe med arbeidslogistikken og respekten for kvinnedominerte yrker.

Jeg ønsker et arbeidsliv som verdsetter kvinners arbeid, ikke et som produserer minstepensjonister. Og for å oppnå det må man lovfeste retten til heltid!

Vevle vrøvlar Israel MAGNUS HALSNES STUDErer ARABISK VED UIB

Ole Mads Sirks Vevle kritiserte i Studvest 16. mars Raud liste for det han kallar «svært selektive presentasjoner av «fakta»» og ber til slutt studentar om å hugse kjeldekritikk. Kjeldekritikk er eit uhyre viktig prinsipp innanfor aka-

demia og det er difor synd at Vevle ikkje tar dette i bruk sjølv. Han går sjølv i same fella som han kritiserer Raud liste for, og kjem med sine eigne «svært selektive presentasjoner av «fakta»». Eg skulle gjerne sett kjeldene han har påstandane sine frå. Å gå inn på kvar detalj i desse er ikkje interessant, men det kan kort nemnast at det var Israel som gjekk til åtak på naboane sine i 1967, ik-

kje omvendt. Bakgrunnen til kvifor dei gjorde det kan ein slå opp i ei historiebok framfor å høyre på kva Vevle eller Raud liste meiner.

Vevle og Raud liste hadde ein liknande debatt i haust som i beste fall kunne kallast uinteressant kverulering om fakta. Debatten ein skal ta her i Studvest er heller kva rolle Studentparlamentet

skal spele - kva saker dei skal meine noko om, og kva dei skal meine om dei.

Er det rett at Studentparlamentet skal ta stilling til ein akademisk boikott av Israel? Skal Studentparlamentet i Bergen ta stilling til noko som skjer utanfor Bergen?

STUDVEST

23

23. mars 2011

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

DEBATT

Heltidsstudenten – et luksusfenomen?

Heltidsstudenten ANITA TøIEN JOHANSEN 2. KANDIDAT FOR SOSIALDEMOKRATENE

I forrige ukes utgave av Studvest tar nyhetsjournalist Ole Jakob Skåtun opp debatten om heltidsstudenten. Skåtun begraver ham med et smil om munnen, til fordel for en utfyllende CV, byturer og langhelger i Køben og London. Som et av sine viktigste argumenter for å minimere heltidsstudentens verdi trekker Skåtun frem at deltidsjobb ifølge en studie ikke går ut over karakterene. Jeg skal ikke argumentere imot dette poenget, men stiller i stedet spørsmål ved hva det egentlig innebærer å ta avstand fra idealet om heltidsstudier. Skal studiene bare forberede oss til yrkeslivet, eller har andre funksjoner av den tradisjonelle studenttilværelsen en verdi i seg selv?

Gjennom utdannelse skapes ikke bare en arbeidstaker. Alle mennesker har en trang til selvrealisering. Utdannelse er et verktøy for å oppnå dette. Tanken er at reflekterte mennesker med høy utdannelse vil være gode borgere som kan bidra positivt til samfunnet på mange måter.

enn dette. Vi må kjempe for rommet til fri lesning og tverrfaglighet i akademia.

Studenten bør ha mulighet til å forske på det han synes er interessant og å få tid til å elske faget sitt. I forrige generasjon var dette en selvfølgelighet, nå er det en luksusvare.

For å oppnå dette er det imidlertid ikke nok å sitte på lesesalen og bla igjennom pensum. En student har behov for å vokse som menneske, og skape seg bred og mangfoldig kunnskap og erfaring. Betalt arbeid kan helt klart være en måte å gjøre dette. Men i studietiden bør man også ha frihet til å kunne velge selvrealisering på andre og flere måter.

Videre må aktivisme og engasjement, politisk, sosialt og kulturelt, ses på som en verdi i seg selv. Blant ca. 25 000 studenter i Bergen bør det ikke være vanskelig å finne tilstrekkelig mange kandidater til Studentparlamentet eller frivillige til Kvarteret eller Samfunnet.

Likevel er rekrutteringen laber. Men hvordan kan det forventes at studenten skal få tid til dette ved siden av både jobb og fullt studie?

De fleste studenter kommer seg igjennom pensum selv om de har en deltidsjobb, men et studium bør være noe mer

Engasjement i ulike fora bidrar til å skape et selvrealisert, helstøpt menneske av studenten. Dette gir bedre arbeidsta-

kere og borgere, mer kreative forskere, og, skal vi tro Maslow, lykkeligere mennesker.

Problemet er at studiefinansieringen ikke strekker til, så valgmulighetene er bare reell for noen av oss. Det er ikke alle som har muligheten til å velge å engasjere seg politisk, kulturelt eller sosialt i stedet for å ha deltidsjobb.

For de fleste vil ikke lånet være nok til å dekke husleie, strøm, mat, internett, telefonregning, klær og fritid hver måned, uansett hvor mange episoder av Luksusfellen man har sett. Da blir man avhengig av økonomisk støtte, enten fra foreldre eller oppsparte midler. Dette skaper et klasseskille blant studentene.

Hindre mot sosial mobilitet er ikke bare urettferdig i seg selv. Hele samfunnet kommer tapende ut, med mindre talent, kreativitet, nytenkning og mangfold.

Forsvar for heltidsstudenten Heltidsstudenten ANNE KARINE NYMOEN LEDER I NSO

KARI-ELISABETH V. SKOGEN VELFERDS- OG LIKESTILLINGSANSVARLIG I NSO

I Studvest 16. mars går journalist Ole Jakob Skåtun kritisk ut mot arbeidet for 11 måneders studiestøtte. Han mener Norsk studentorganisasjon (NSO) og andre bør jobbe for styrking av bachelorgraden og pedagogisk kursing av forelesere, fremfor å jobbe for å gjenreise heltidsstudenten.

Det stemmer ikke at NSO prioriterer 11 måneders studiestøtte over for eksempel en styrking av bachelorgraden, som Skåtun påstår. Midler til bedre kvalitet i utdanningen er NSOs statsbudsjettkrav nummer én. Vi jobber også for bedre støtteordninger for grupper med særskilte behov, for eksempel studenter med barn, slik Skåtun etterlyser. Det utelukker likevel ikke at 11 måneders studiestøtte er en viktig kampsak for oss.

Studiestøtteordningen er et av de viktigste virkemidlene vi har for å sikre lik rett til utdanning. Det skal være mulig å studere uavhengig av økonomiske forutsetninger, og derfor er det nødvendig å ha en studiestøtte det går an å leve av.

Når bare 6 prosent av studentene ikke har noen form for yrkesinntekt, er det et klart signal om at heltidsstudenten ikke er en realitet. Tall fra SSB viser at studentene jobber stadig mer, men relativt sett blir fattigere. Studiestøtten holder ikke tritt med lønnsveksten i samfunnet og prisene på det private boligmarkedet har steget langt mer enn studiestøtten de siste årene.

Dette gjør det stadig vanskeligere å klare

seg uten ekstrainntekt.

Noen studenter vil fint ha kapasitet til å jobbe ved siden av studiene, og mange vil ha både glede og utbytte av det. Spesielt de som klarer å finne en jobb som er relevant for studiene. Mange er imidlertid avhengig av å kunne bruke all tid på studiene, og det må være mulig. Strykprosenten ved norske universiteter og høgskoler er høy, det samme er frafallsprosenten. Dette kan ha en sammenheng med at mange er avhengige av å jobbe og ikke får konsentrert seg tilstrekkelig om studiene. Studiestøtten må være stor nok til at det å jobbe ved siden av studiene blir et valg, og ikke en nødvendighet. Å jobbe for bedre kvalitet i studiene, samtidig som vi jobber for økt studiestøtte, er ingen motsetning. Snarere tvert imot. NSO er for at lærestedene skal stille krav til studentene, men da må også studentene gis mulighet til å oppfylle kravene. En av de viktigste forutsetningene for dette er muligheten til å fordype seg og bruke tid på studiene. En studiestøtte det går an å leve av er nøkkelen til det.

Søknadsfrister 2011 Bachelorstudier, alle program: 15. april Visuell kunst, fotografi, grafikk, møbel- og romdesign / interiørarkitektur, keramikk, tekstil, lydkunst og visuell kommunikasjon.

Praktisk-pedagogisk utdanning: 15. april Vil du undervise i kunst- eller designfag? PPU-studiet gir deg undervisningskompetanse.

www.khib.no

Hedvig Torkildsen monterer arbeidene sine under bachleorutstillingen 2010. Foto: Peter Klasson

Studvest søker nye redaktører Styret i Studvest lyser ut stillingene som kulturredaktør og fotoredaktør i Studvest for perioden 01.08.11 til 31.07.12. Begge redaktører blir ansatt i 100 prosent stilling og blir kompensert med 114 500 kroner i året. Stillingene er på åremål på ett år.

Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkernes ­vi­sjoner for avisen og den daglige drift. Dette skal være på maksimalt tre sider.

KULTURREDAKTØR Har ansvaret for kulturstoffet i avisen, og redigerer selv kultursidene. Alle redaktørene må regne med vanlig journalistisk arbeid, men organiserer ellers arbeidet selv. Erfaring fra media er en forutsetning. Søkeren må også være oppdatert på kulturområdet, og hva som skjer både for og med studenter.

FOTOREDAKTØR Har som leder av fotoredaksjonen det øverste ansvaret for fotografiets plass og bruk i Studvest.

Redaktøren skal fungere som faglig myndighet og være en inspirator for de andre fotojournalistene. Fotoredaktøren har både administrative og fotografiske oppgaver. Søkere bør ha klare meninger om fotografiets stilling i pressen generelt og Studvest spesielt. Kunnskaper om digital bildebehandling er nødvendig.

Spørsmål rettes til: Ansvarlig redaktør Anders Jakobsen: anders.jakobsen@studvest.no / 456 33 700 Kulturredaktør Tore Friestad: tore.friestad@studvest.no / 415 16 863 Fotoredaktør Emil W. Breistein: emil.breistein@studvest.no / 957 04 081 Send elektronisk søknad med CV, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på epost: styret@studvest.no

Søknadsfrist: fredag 1. april kl. 15.00.

Vi vil ha din mening!

Delta i vår brukerundersøkelse og hjelp oss til å bli bedre.

Alle deltakere er med i trekningen av et festmåltid til seg og 10 venner fra SiB Catering.

Se www.sib.no for link til undersøkelsen...

NB: Undersøkelsen gjøres tilgjengelig ila torsdag 24.03

Studvest søker ny nettansvarlig og IT-ansvarlig Nettansvarlig Arbeidet vil bestå av kontinuerlig vedlikehold og videreutvikling av studvest.no. Som nettansvarlig må du beherske HTML, CSS, PHP og MySQL. I tillegg er erfaring med oppsett og installasjon av CMS nødvendig. Kjennskap til Drupal er en fordel.

IT-ansvarlig Som IT-ansvarlig vil du ha ansvar for drift og vedlikehold av Studvests Mac-maskinpark og server. Arbeidet vil bestå av Mac OS X klient- og serverdrift, teknisk support for ansatte, samt innkjøp av maskinvare/programvare og planlegging av IT-strategi/-arkitektur. Tidligere erfaring med systemdrift er en forutsetning. Kjennskap til Mac-plattform er en fordel.

Spørsmål om stillingene kan rettes til nåværende IT- og nettansvarlig: web@studvest.no.

Send en kortfattet e-post med søknad og CV til studvest@uib.no.

Aktuelle kandidater vil bli innkalt til intervju.

Søknadsfrist: fredag 1. april kl. 15.00.

26

23. mars 2011

KULTUR

STUDVEST

– INGEN AV FILMENE HAR VÆRT KATASTROFALT DÅRLIGE

Varg Veum-forfatter Gunnar Staalesen er stort sett fornøyd med det han har sett av bokserien sin på kino. – Jeg • ble litt overrasket da «Svarte får» fikk mye dårlig kritikk. Etter min mening er det en av de bedre i hele filmserien.

Jeg har jo gitt filmskaperne fritt spillerom, og konstatert at svært mye blir forandret fra bok til film. Min konklusjon er likevel at ingen av de åtte filmene som har vært ute til nå er katastrofalt dårlige, sier Staalesen til bt.no.

Samtidig melder BT at interessen for å se Varg Veum på kino er mer enn halvert. Bare 10 027 i Bergen gikk for å se den nyeste filmen.

Entusiastar på to hjul – Altfor Skjenkegruppen på Kvarteret har et dramatisk frafall av medlemmer i vinter.

Nå ligger de under det leder av gruppen anser som et minimumstall.

Tekst: NESLIHAN CIN

I dag har Det Akademiske Kvarter 65 skjenkere. Leder for skjenkegruppen, Julia Beate Bådsvik, mener et minimumstall bør være rundt 87 medlemmer, for å unngå at folk står alene i baren.

– 65 frivillige er derfor altfor få, sier hun.

Etter høstens rekrutteringsrunde hadde skjenkegruppen omtrent 120 medlemmer. Frivillig i sk jen keg r uppen, Ma g nus Danielsen, tror mange frivillige begynner på høstsemesteret, finner ut at det blir for mye arbeid i forhold til hva en planla, og melder seg ut til nyttår.

– Det er mye arbeid for frivilKOSTBAR SYKKELGLEDE. – Kjæresten min spurte meg hvor mye jeg har brukt på sykkelen jeg bruker nå. Svaret ligger nok på rundt 18 000 kroner, sier Marcus Smith Hvidsten, her avbildet med en av hans mange fixie-sykler.

Dokumentarfilmfestivalen Eurodok er i gang ved Cinemateket i Bergen. Ein av filmane som visast er «Personal Velocity», ein dokumentar om sykling i New York.

Tekst: SONDRE ÅKERVIK Foto: Linn helmich pedersen

– «Personal Velocity» handlar om to veldig forskjellige personar som har det til felles at dei kvar dag vel å bruke sykkelen som framkomstmiddel, fortel regissør Jon Vatne.

I filmen syklar hovudpersonane på såkalla fixie-syklar.

Det vil seie syklar utan gir og bremser. Det er ikkje heilt tilfeldig.

– Subkulturelle fenomen er noko som interesser meg, og det visuelle og dramatiske potensialet og risikoane i urban sykling, er gode ingredienser til ein spennande film.

I Strandgaten finn ein klesbutikken Lot 333. Innehavar og eigar, Marcus Smith Hvidsten, er ein av få i Bergen som aktivt bruker fixie-syklar, som du også

kan få kjøpt i butikken hans. måte i eitt med sykkelen, seier – Kva er det særeigne ved fixie- han. syklar?

Hvidsten synest dei nye fixie – For det første har den fast syklane er problematiske. nav. Det betyr at ein kan trø – Mange av delane på dei er både bakover og framover. For rett og slett søppel, og har dårleg det andre har sykkelen ingen kvalitet. Risikoen for uhell er bremser. Bremse gjer du ved langt større enn ved tradisjonelle å legge vekta di framover og fixie-syklar, åtvarer han. skrense med bakhjulet, forklarer Hvidsten fortel at han og fleire Hvidsten. i miljøet, er opptekne av å byggje H a n d l i n g a i « P e r s o n a l syklane sjølv. Butikkeigaren Velocity» er lagt til New York, viser oss ein av syklane sine, der som også var vogga for fixie- ein 95 år gammal japanar har kulturen. laga stålramma.

– Sykkelbuda der tok den til – Den har perfekt stivheit som gata. Føremålet var å ribbe syk- gjer at ein får maksimal uttekelen for mest ling på krafta m o g l e g , o g Det er ikkje til å ein legg i sleppe vedlitråkket, fortel leggje skjul på at det kehald, utan Hvidsten at det gjekk har blitt ei trendgreie. entusiastisk. hardt utover Men for meg handlar s y k k e l e n , det meir om kjærleik til Lite bergenso p p l y s e r sykling miljø Marcus Smith Hvidsten, sykkelentusiast Hvidsten.

Populariteten t i l t ra ss: I – Meir ei trendgreie Bergen er miljøet lite, og berre I dei seinare åra har populari- ein håndfull personar bruker teten auka på verdsbasis, og ført f i x i e - s y k l a r a k t i v t . B j ø r n med seg masseproduksjon.

Mortensen, som introduserte – Det er ikkje til å leggje skjul Hvidsten for fixie-syklar, fekk på at det har blitt ei trendgreie. auga opp for kulturen i London, Men for meg handlar det meir om der han budde ei periode. kjærleik til sykling. Du er på ein – Først og fremst er fixiesy-

klane geniale i storbyen då dei er praktiske og funksjonelle.

Miljøet er elles prega av ekstreme sykkelentusiastar, seier han.

Han irriterer seg over kommersialiseringa av fixie-syklar.

– Ein har til dømes filmstjerner som som bruker det som poseringsobjekt, men der essensielle delar manglar. Sånn sett har det blitt meir ein motegreie, vedgår han.

Eurodok i Bergen Filmen «Personal Velocity», som altså omhandlar fixiesykling, er ein del av Eurodok, ein årviss dokumentarfestival ved Cinemateket i Oslo og Bergen.

– I Bergen har vi ei minioppsummering av programmet. Vi har plukka ut seks-sju filmar, fortel Aksel Kielland, leiar ved Cinemateket i Bergen.

Førre torsdag opna dei filmfestivalen som vert avslutta 31. mars.

– Bergen I nter na sjona le Filmfestival har gjort dokumentarfilmen populært i Bergen.

Ingen andre byar i Norge er i nærleiken av å vise så mange dokumentarar. Og publikum stolar på utvalet, trass få garantiar, seier Kielland.

Mens v Studentimpulser ble fredag arrangert for femte gang. Musikk, debatt, samtaler og opplesning stod på agendaen.

Tekst: GURO HOLM BERGESEN

sondre åkervik Foto: linn helmich pedersen

Den um iskjen nelige lukten av vår ligger i luften. Mørket og kulden som ofte slår til når årets første vårdag har gått over i kveld har bredt seg over byen, og dens innbyggere, iført tøysko og vårjakker, finner veien til byens mange vannhull, for å pakkes inn i varmen bare rusen fra alkohol og godt selskap kan gi. Studentene, unge, nysgjerrige, levende, har funnet veien til Logen i anledning årets Studentimpulser, arrangementet som skal innlede Festspillene, med blant annet Baertur, Johan Galtung, Tomas Espedal og Ost & Kjex på programmet.

STUDVEST

27

23. mars 2011

KRITISERER NORSKE BAND

BESKYLDER RöYKSOPP FOR TYVERI

blitt dårlig behandlet der tidligere. Tord Øverland Knudsen i The Wombats ber nordmenn legge nykkene igjen hjemme. – Problemet med norske band som kommer til England er at de alle har opplevd en viss suksess hjemme. Det er rett og slett noe med holdningen til de som kommer hit for å prøve seg. Man må begynne helt på scratch igjen og legge nykkene igjen hjemme, forteller den norske The Wombats-bassisten til BA.

i det skjulte i fem år. Stridens eple er to låter fra Röyksopps suksessalbum «Melody AM», som har solgt et millionantall eksemplarer i 40 land. Låt nummer seks på plata, «A higher place», er ifølge en sakkyndig rapport kopiert fra en tidligere utgivelse av bandet Drum Island. Rapporten er bestilt av Röyksopps eget musikkforlag. Lindbæk krever nå utbetaling av royalties og å bli anerkjent som komponist av låten.

Flere norske band og artister får seg en vekker når de kommer til England. Tidligere i vinter sa Axel Vindenes • i Kakkmaddafakka til BA at de ikke drar til England under sin pågående turné, rett og slett fordi bandet hadde

Röyksopp blir beskyldt for å ha stjålet musikk fra sin venn og tidligere samarbeidspartner Rune • Lindbæk, avslørte Dagens Næringsliv lørdag. Striden mellom Röyksopp og Lindbæk har pågått

lige som er studenter. Slik jeg ser i baren har behov for hjelp, kondet er det ikke alltid en får nok staterer hun. tilbake i forhold til det man gir Likevel kan det by på prosom frivillig, sier Danielsen. blemer om det ikke er noen E i r i k M a g n a r H ø y d a l , i nter ne på huset som k a n PR-ansvarlig i Kvarterstyret, hjelpe. mener at frafallet kan skyldes – Da må man bare trekke at fokuset på rekruttering er om pusten dypt inn og ta en kunde høsten. av gangen. Det er selvfølgelig – Det er på på ingen måte høstsemesteret en optimal Slik jeg ser det er vi hovedsaklig situasjon, ler det ikke alltid en får satser. I vinter Danielsen. har vi ikke hatt nok tilbake i forhold D a n i e l s e n e n sk i k ke l i g til det man gir som husker fra kampanje for frivillig Raptus tegnerek r ut ter i ng, Magnus Danielsen, skjenker på Kvarteret seriefestival i sier Høydal. h øst at k øen i Stjernesalen strakte seg ut av Tvungen frivillighet lokalet, og at det da kun var én Følgene av at skjenkegruppen skjenker i baren. Da Studvest har for få frivillige, blir at de møtte Danielsen på Kvarteret var gjenværende påtar seg flere skift. han ikke på jobb, men følte han Bådsvik understreker at ingen er måtte hjelpe til fordi det også da nødt til å jobbe mer enn 16 timer i stod én alene i baren. måneden, men at mange ønsker å hjelpe til og jobber ekstra.

Dårlig fristematerialet – Ofte opplever vi at folk som – Den største interngoden er å ikke er på jobb hjelper til med treffe nye folk. Slik har det vært rydding av tomme glass hvis de lenge. Men faktum er at jo bil-

Arkivfoto: Chris ronald hermansen

få skjenkere

ensomt. Det er stor mangel på skjenkere på Kvarteret, noe som fører til at frivillige ofte må stå bak baren alene.

ligere øl, jo bedre føles det for mange studenter, sier Bådsvik.

Danielsen synes interngodene er greie nok, men at det kunne vært noe mer.

– Den som legger igjen firefem skift får ikke noe ekstra klapp på skulderen, og slik jeg ser det kan dette være en mulig

årsak til at noen faller fra, sier han.

– Frafallet av medlemmer kan kanskje ha noe å gjøre med at internprisen ble økt fra 34 til 39 kroner etter jul, men dette vet jeg ikke helt sikkert, påpeker Kvarterstyret-medlem Høydal.

Imidlertid er både Danielsen

og Bådsvik veldig fornøyde med samholdet blant de gjenværende i skjenkegruppen.

– Vi er en lite formell gruppe og veldig inkluderende, sier leder Bådsvik.

vi venter på Festspillene – Pinlig berørt opp igjen, en bar, to barer, Logen Tomas Espedal, bergensforfat- er et ærverdig hus. Debatt, teren som i mange år holdt en «Hva står solen opp på?», Johan lav profil, er nå både festspill- Galtung, en mann hvis inteldikter og i medienes søkelys i ligens ligger som en aura rundt forbindelse med litteraturhus- den eldrende kroppen, Nina debatten.

Karin Monsen – Hvordan er Om det bare hadde og Tore Vagn det å bli valgt til vært bergensere her Lid. Vi snakker festspilldikter? om klasser, hva i byen, måtte jeg ha – Nå må jeg som har vært nesten si noe flyttet og hva som Tomas Espedal, forfatter og kommende jeg a ldr i ha r Festspilldikter sk a l bl i. Om sagt før. Jeg har fremtiden. alltid vært en smal forfatter, med – Jo mindre man vet, desto en relativt liten lesergruppe, og me r ove r r a s ke t bl i r m a n . det har vært et privilegium for VG-lesere må jo bli overrasket meg som forfatter å være i peri- hele tiden, sier Galtung. Den ferien. Dette har nå forandret seg gamle har forsamlingen i sin radikalt. Jeg blir litt pinlig berørt hule hånd, han prater, de lytter. av det. Først tenkte jeg at «dette Visdom m ø ter u ngdom me er ikke bra for meg, å være fest- lighet. spilldikter», men så tenkte jeg at jeg kan bruke dette til å presen- Universitetskjærlighet tere andre i stedet. Så jeg skal ikke – Du kan kalle meg mannen lese, det blir kun lyrikere. Det blir som elsker universitetet. Tenk kjempesmalt. Å, jeg elsker det! hvordan Bergen hadde vært uten studentene, da hadde det Fremtidsdebatt bare vært bergensere her. Om det Videre, opp trappen, ned trappen, bare hadde vært bergensere her i

BERGENSMISANTROP. – Jeg er glad i studenter, de er med på å dempe den bergenske mentaliteten som ellers er lukket, konservativ og mistenksom, mener Tomas Espedal, festspilldikter i perioden 25. mai til 8. juni.

byen, hadde det vært umulig å bo her, da måtte jeg ha flyttet, sier Espedal. Han er helt alvorlig.

Vi sitter ved et bord like ved vinduet ut mot røyketerassen.

Logen er litt som en stue, og det kan se ut til at samtalen vår bærer preg av det. Den sklir ut i politikkens verden, vi snakker om bor-

gerskapet, om klasseskille, arbeiderbevegelsen, Arbeiderpartiet.

Vi avslutter, han avslutter.

– Jeg er jævlig glad i universitetet. Der skjuler det seg så mye kunnskap – det er bare å bruke den.

Natt. Vi går hjem.

STUDENTIMPULSER

• Et samarbeid mellom flere studentorganisasjoner og Festspillene i Bergen.

• Ble arrangert fredag 18. mars ved Logen Bar og Teater.

• Artister som Baertur, Synkoke og Ost & Kjex holdt konsert.

28

23. mars 2011

STUDVEST

KULTUR

Samfunnet Etter avsløringene rundt Adecco Helse har flere kunder valgt å si opp avtaler med bedriften.

Studentersamfunnet velger derimot å la Adecco fortsette som deres sponsor.

Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Foto: jin sigve mæland

GRØNT ER SKJØNT. Stemningen er god på Finnegans når St. Patrick’s Day feires. Feiringen har derimot ikke slått helt an med studentuteplassene.

Sporadisk irsk feiring På irske puber er 17. mars årets viktigste dag. Den grønneste av alle tradisjoner, St. Patrick’s Day, har dog ikke fått fotfeste hos studentuteplassene.

Tekst: erik lønne Foto: ida andersen

– Det er ikke en selvstendighetsdag, men en religiøs feiring, sier bartender ved Finnegan’s I r ish P ub, Mat t hew Fer r is, bestemt.

Ferris og hans arbeidskollega Steve Hunton, begge fra det britiske øyriket, henholdsvis Irland og England, er i liten tvil om at den irske puben er den travleste uteplassen i byen når kalenderen har nådd den syttende dagen i mars.

– Vi feirer alltid på selve dagen, a ldri den nærmeste helgen. Vi gjør det ordentlig her, sier Hunton mens han forteller at de i år til og med farget ølet grønt.

Ingen konkurranse Hos både Kvarteret og Hulen har det ved tidligere anledninger vært feiring av den irske

apostelen, men i motsetning til Finnegan’s valgte begge stedene i år å hoppe over det hele.

– I år fikk vi verken det bandet vi ville ha og følte heller ikke for å konkurrere med de irske utestedene, opplyser leder i Bergen Realistforening (RF), Vegard Tryti.

RF valgte derfor å prioritere konsertvirksomhet foran den irske feiringen, men tror på et sterkt comeback i 2012.

– Neste år er feiringen på en lørdag, og da vil det nok være mer attraktivt å lage et slikt arrangement, tror Tryti.

Vi feirer alltid på selve dagen. Vi gjør det ordentlig her Steve Hunton, Finnegan’s Irish Pub

Prioriterer tysk feiring Heller ikke på Hulen har den irske feiringen fått skikkelig fotfeste og underholdningsansvarlig Thomas Digervold er usikker på når det neste gang vil bli en markering av dette.

– Hv is v i i k ke h a r noe ordentlig konsept bak det hele, er det ingen vits å arrangere noe.

Det er ikke nok å bare henge opp noe grønt og spille irske folke-

sanger, mener Digervold.

Det har på Hulen, som på Kvarteret, vært mye frem og tilbake med dette arrangementet over årenes gang. Digervold er klar på at man må prioritere det som trekker studenter.

– Vi har en del slike arrangementer, som Oktoberfest, som vi heller prioriterer, og andre feiringer havner da litt i andre rekke, forteller Digervold og legger til: – Men har vi en god plan, kan det bli en bra St. Patrick’s-feiring.

ST. PATRICK’S DAg • Feires den 17. mars, som er Irlands nasjonaldag.

• St. Patrick er landets skytshelgen, og regnes som den som kristnet Irland. Han skal også ifølge tradisjonen ha forvist alle slanger fra Irland.

• Feiringen ble spredt rundt om i verden etter den store irske emigrasjonen som var resultat av det som er kjent som «The great potato famine» midt på 1800-tallet.

• Markeres med store fester og religiøse tilstelninger.

• På Finnegan’s var det konsert med blant annet Greenland Whalefishers.

– Vi mener at Adecco behandler saken på en god måte i ettertid. Vi har en god dialog med våre sponsorer og per i dag har vi ingen planer om å avslutte avtalen med Adecco, sier Pål Andreas Sætre, leder for Studentersamfunnet i Bergen.

Han understreker likevel at de ser alvorlig på situasjonen.

– Vi er skuffet over deres brudd på arbeidsmiljøloven og tar selvfølgelig avstand fra dette.

Dersom de ikke hadde taklet situasjonen på en god måte, ville vi selvfølgelig ikke fortsatt med avtalen, forklarer Samfunnetlederen.

Per i dag har vi ingen planer om å avslutte avtalen med Adecco Pål Andreas Sætre, Samfunnet

D e t v a r p å s t y re m ø te t mandag 21. mars at Samfunnet avgjorde at de ville fortsette sponsoravtalen.

– Vi har valgt å følge saken og skal drøfte det videre samarbeidet på neste allmøte. Vi har en god dialog med Adecco og de er selvfølgelig orientert om vår oppfatning av saken, sier Sætre.

– Blitt en politisk debatt Regionleder for Adecco Vest, Hilde Lekven, forklarer at den siste måneden etter avsløringene har vært travel.

– Det har vært mye å gjøre og et stort fokus på opprydning.

Det foregår en granskning for å undersøke om det er gjort flere avvik, men foreløpig har de ikke funnet noe i Bergen, sier regionlederen.

Lekven tror at saken Adeccoavsløringene utløste ikke lenger kun knyttes til bedriften.

– Det har gått fra å være Adecco-saken til å bli en mer pol it isk debat t. Sist nev nte kommer nok til å vare til neste valg, mener hun.

FORSVARER BESLUTNINGEN. Pål Andreas Sætre ser a

Samtidig innrømmer regionlederen at Adecco har fått mer negativ oppmerksomhet.

Jeg skjønner at kundene kan bli litt usikre Hilde Lekven, regionleder for Adecco Vest

Kuttet Adecco-samarbeid – Vanligvis har bedriften 1000 presseoppslag i året, men siden første februar har vi hatt 3000 presseoppslag på en negativ sak, forklarer Lekven.

– Forstår du at kunder trekker seg fra avtaler med Adecco?

– Jeg skjønner at kundene kan bli litt usikre, sier hun.

Coop Norge er en av kundene som har valgt å trekke seg fra samarbeidet med Adecco.

– Avsløringene var av en sånn karakter at vi ikke kunne stå inne for det. Andre kunder må selv vurdere hvor de har ter-

STUDVEST

29

23. mars 2011

KULTUR

blir hos Adecco

Kulturkommentar.

Tvilsomme affærer OLE MAGNUS MOSTAD Kulturjournalist

Kritiske spørsmål kan nå rettes til Studentersamfunnet og deres styrevedtak om å opprettholde sponsoravtalen med Adecco. Som bergensstudentenes etiske målestokk fortjener de en aldri så liten smekk på fingrene for å ikke bryte båndene til et selskap som ikke har fulgt lover og retningslinjer når det kommer til arbeidsmiljø. Noe av inntrykket rettes riktignok opp av at de ser alvorlig på saken, og går eksplisitt ut og sier seg skuffet, men dette er kun et minimum av hva man kan forvente. Det skulle da bare mangle at man er skuffet.

alvorlig på situasjonen, men mener Studentersamfunnet kan stå inne for avgjørelsen om å bli sponset av Adecco.

skelen sin, men for oss var saken litt for opplagt, forklarer Bjørn Kløvstad, informasjondirektør i Coop Norge.

Forsvarer sponsoravtale Samfunnet-lederen mener at kunder som Coop Norge ikke kan sammenlignes med deres organisasjon.

– Vår rolle er en helt annen.

Samfunnet representerer for det første ikke verken lovgiver eller noen annen del av det offentlige, og vi har en avtale av en helt annen art med Adecco, som ikke innebærer kjøp av deres tjenester, og som ikke er direkte tilk ny ttet sykehjemsdriften overhodet, forklarer Sætre.

– Kan Studentersamfunnet kalle seg en samfunnsbevisst organisasjon når dere får sponsorpenger fra Adecco?

– Ja, fordi vi har tatt et standpunkt og følger saken nøye. Vi tar avstand fra det som har skjedd, men fokuserer på det positive

Adecco har gjort i ettertid, mener Samfunnet-lederen.

– Ikke økonomiske årsaker St udvest sk rev i h øst at Studentersamfunnet i løpet av 2010 hadde mistet tre sponsorer, men Sætre hevder likevel at grunnen til at de fastholder sponsoravtalen med Adecco ikke er av økonomiske årsaker.

Det er ikke det økonomiske som har vært avgjørende for oss i denne saken Pål Andreas Sætre, Samfunnet

– Vi har et begrenset budsjett og er avhengig av sponsorpenger, men det er ikke det økonomiske som har vært avgjørende for oss i denne saken, forklarer han.

Per Lund, spesialrådgiver innen sponsorrelasjoner for Røe Kommunikasjon, tror ikke

Studentersamfunnet vil ta skade av å ha Adecco som sponsor.

– Det er ikke sponsorobjektet det går ut over i slike saker. I tillegg har ting en tendens til å gå fort over, forklarer Lund.

– Viktig å se helhetlig Lund mener at et hensyn å ta i slike saker er hvordan de andre sponsorne stiller seg til Adecco som samarbeidspartner. Ifølge Samfunnet-lederen har de ikke fått noen klager fra de andre sponsorne. Lund forklarer at

saken har med omdømme å gjøre.

– Om det ikke kommer frem flere saker nå så tror jeg det vil gå relativt raskt over, mener spesialrådgiveren.

Han legger også til at det er viktig å se på Adecco som helhet.

– Adecco er mye mer enn akkurat de sykehjemmene, og det var mange som ble overrasket over at de hadde det i det hele tatt, sier Lund.

DETTE ER SAKEN • 17. februar avslørte NRK at Adecco Helse har latt ansatte ved Ammerudlunden sykehjem i Oslo jobbe så lange vakter at det er brudd på loven. Senere kom det frem at lovbruddene også gjalt på de fire andre sykehjemmene Adecco Helse driver.

• Studentersamfunnet i Bergen inngikk samme dag som avsløringene kom frem sponsoravtale med Adecco, men har foreløpig ingen tanker om å trekke seg fra denne.

• Stortinget, Oslo kommune og Coop Norge er noen av Adeccos kunder som i etterkant har sagt opp avtalene.

Saken er at det er veldig lett for enhver å gå ut og være skuffet. Problemet oppstår når dette bare blir ord — ingen substans bak en liten del av en lengre ripe i lakken for Adeccos del. En beklagelse som snart blir glemt, mens saken består. Likeså er Samfunnets navn forbundet med Adecco. En forbindelse som burde være tvilsom for en organisasjon som ukentlig setter dagsorden med sine diskusjoner og debatter. For en organisasjon hvor denne saken kunne vært en gave — hadde det ikke vært for sponsoravtalen. Det blir fort mer problematisk å rette et kritisk søkelys, når forbindelsene er så direkte.

Nå skal det også sies at problemet hadde vært langt større hvis det var en kundeavtale det hadde vært snakk om. Når avtalen er sponsing, er skadeomfanget for Samf u n net s del bet ra k tel ig mindre. Likevel er det noe med signaleffekten Samfunnet sender til studentene i deres «godkjennelse» av Adecco, og lar vikarenes dårlige betingelser passere. Det er en kjensgjerning at studentene selv ofte jobber under dårlige betingelser, hvilket g jør det f ullt lovlig for Samfunnet å legge mer kraft bak ordene sine enn det de nå gjør. Som en samfunnsbevisst aktør burde det nærmest grense til en forpliktelse i slike saker. Det er ikke breddefotball de bedriver.

30

23. mars 2011

STUDVEST

KULTUR

Begavede el

OFFENTLIG DEBATT. Tirsdag 22.mars var det debatt på Logen Bar om offentlighetsloven, kulturaktører og pressen. Fem debattanter deltok, blant annet Harald Victor Hove fra Bergen Kommune og Anders Nyland fra BA.

Offentlighetens offer Offentlighetsloven gjør at journalister kan publisere kultursøknader. – Kan være skadelig for både band og arrangører, mener Brak-leder.

Tekst: NORA KRISTINA EIDE Foto: Linn Helmich pedersern

eller band før lanseringstidspunktet, kan vi miste kontrakten eller få bøter for kontraktbrudd.

Da kan vi heller la være å skrive søknader for å unngå bot, sier Skauge.

Nyland mener på sin side at dette er en konsekvens av søknadsprosessen.

– Vi legger til grunn at dokumenter som er offentlige i forhold til offentlighetsloven, kan publiseres dersom det er journalistisk relevant. Hvis Brak mener at pressen ikke skal publisere aktuell informasjon som angår samfunnet, er det en total skivebom, sier Nyland.

– Ikke all PR er god PR, sier Jørgen Skauge, sjef for Brak, interesseorganisasjonen for det rytmiske musikkmiljøet i Hordaland og Sogn og Fjordane.

– Pressen kan publisere søknader fra de fleste kulturaktører Intet fasitsvar som søker pengestøtte fra kom- BA-redaktøren viser til at det er kommunen munen. Det er som har ansvar et problem for for hva som er oss fordi søk- Hvis Brak mener at offentlig eller nadene inne- pressen ikke skal ei. – Avisene holder hem- publisere aktuell inhar jo selvfølm e l i g h e t e r formasjon som angår gelig et ansvar, om fremtids- samfunnet, er det en men v i må planer og samtotal skivebom ha tillit til at a r b e id s p a r tAnders Nyland, sjefsredaktør BA Bergen komnere, forteller mune offentliggjør det som kan Skauge.

Sjefsredaktør i Bergensavisen offentliggjøres, sier Nyland.

(BA), Anders Nyland, mener Kulturbyråd i Bergen komderimot at pressen har rett til å mune, Ha ra ld Victor Hove, mener at offentlighetsloven er publisere det som er offentlig.

– Hvis vi får dokumenter på et dilemma. vanlig måte fra Bergen kom- – På den ene siden vil vi ha mune, v i l v i publ isere det størst mulig åpenhet om avgjødersom vi synes det er aktuelt, relser i offentlig forvaltning, slik at folk vet hva skattepengene går slår Nyland fast. til. Men kulturaktører opplever – Skivebom det ofte som ødeleggende når Skauge mener at publisering av søknadene blir publisert i aviser, kultursøknader kan være ska- forklarer han. delig for både band og arran- Hove mener at det ikke finnes gører. noe fasitsvar i debatten.

– Når pressen publiserer – Per i dag er det ikke noe informasjon om arrangementer rett eller galt svar. Både kul-

turaktørene og avisene har rett. Derfor har vi lyst til å høre de nasjonale stemmene, og vi kommer til å ta dette opp med Kulturdepartementet, sier han.

Salg eller samfunnsoppdrag?

Kulturbyråd Hove mener at BA ikke alltid har samfunnsinteresse for øyet når de publiserer søknader.

– BA har søkt om innsyn til mange søknader, og en kan stille spørsmålstegn ved hvor mye som egentlig er journalistisk relevant. Det virker som de publiserer søknadene bare for å selge aviser, sier Hove.

Nyland mener at dette ikke stemmer.

– De søknadene vi har publisert har vært om store artister som er av samfunnsinteresse. Vi har jo et samfunnsoppdrag, vi skal gi leserne våre relevante nyheter, og det mener jeg at vi

OFFENTLighetsloven • «Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon».

Kilde: lovdata.no • Pressen bruker vanligvis offentlighetsloven for å få tak i dokumenter, som blant annet søknader, møtereferat og andre papirer.

• Søknader om støtte til kulturprosjekter pleier å være åpne for innsyn.

Reiki-healing. Edina Elek Jørgensen fra Rainbow Reiki kunne blant annet tilby å hjelpe menn

I middelalderen ville de som søker seg mot det alternative blitt brent på bålet.

I 2011 samles de i Grieghallen.

Tekst: MARTHE NøKLEBYE DEHLI Foto: jin signe mæland

Mennesker som påstår de er i direkte kontakt med Jesus, samiske sjamaner og indianske trollmenn står side om side. Siden 1995 har Alternativt Nettverk arrangert Alternativmesse i Bergen, og hvert år tar flere og flere turen innom.

– Vi regner med rundt 5000 b e s øke nde, for te l le r E i r i k Solum, program-ansvarlig under messen.

dene bortover, kunne totalrenovert samtlige SiB-boliger. En som påstår han kan spå i hånden, tar 400 kroner for en 20 minutters konsultasjon.

– Vil du ha auraen din fotografert? 350 kroner, takk.

– Det der kunne jeg også klart, sier Studvest-fotografen tørt idet vi går forbi aura-fotografen.

Veteran Yang

Enkelte av bodene inneholder mer kjente navn enn andre. Blant celebritetene som har benket seg ned, finner vi Dr. Henning Hai Lee Yang. Han har blant annet blitt kåret til verdens beste spåmann av BBC. – Jeg var den første i Norge som beg y nte med spådom.

M a n g e t r o r de t e r Jo r a l f «Snåsamannen» Gjerstad, men han driver med Dyr i drift healing. Jeg er Vi er her i tilfelle Rundt 120 en av dem som healingen ikke utstillere ha r vært her f r a i n n - o g funker lengst, forteller Gard Patursson, Røde Kors utla nd ha r han. funnet veien Den populære til Grieghallen. Seddelbunkene spåmannen besøker rundt 25 som utveksles over og under bor- alternativmesser i året, også i

STUDVEST

31

23. mars 2011

KULTUR

ller bedragerske? Én million dollar? Nei takk.

Uri Geller og James Randi har begge viet livene sine til det paranormale, men på vidt forskjellige måter.

Siden 1970-årene har den israelske mystikeren Uri Geller underholdt verden med det han påstår er paranormale evner. Først og fremst er han kjent for å bøye skjeer. Fredag 18. mars holdt han foredrag under Alternativmessen i Grieghallen.

– Jeg er først og fremst motivator og inspirator, og vil bruke foredraget til å inspirere mennesker til å tenke positivt, forteller han.

nesker med skjeve hofter. Hun var en av mange utstillere på Alternativemesse i Grieghallen helgen 18.-20- mars.

som Augestad. Human-Etisk Forbund lanserte tidligere denne måneden aksjonen «Ingen liker å bli lurt».

– Utgangspunktet vårt er at vi er har sett en sterk vekst i alternativ tankegang og alternative trosretninger. Flere og flere Klar med plaster lar være å bry seg om hva vitenTvers over en dame med krys- skapen sier, forteller aksjonsantallkule, står Gard Patursson og svarlig i Human-Etisk Forbund, Jørn Bjørn Augestad fra Røde Even Gran.

Kors, – Alternativmesser er et sted – Vi er her i tilfelle healingen der det samler seg mye folk som ikke funker. Da har vi plaster kunne tenkt litt mer kritisk, og og s å n n, ler noen av dem Det er morsomt å Patursson. driver med De to ha r kunne bruke min ting som ikke allerede testet klarsynhet til å hjelpe h a r st ø t te i ut healing, og andre forsk n i ngen, A u g e s t a d e r Henning Hai Lee Yang, spåmann fortsetter han. fast bestemt på Gra n u nderat det gjorde streker at ham høyere. Håndspåing er enkelte deler av alternativmesser neste mål. er helt greit.

– Det er veldig spennende å – De selger jo massasjestoler gå rundt her og snakke med alle og sånne ting også, og de er jo folkene, sier Augestad. behagelig å sitte i, de, ler han, før han blir alvorlig igjen.

Skitt og kamel – Vi mennesker har behov for Det er ikke alle som er like å skille gode og dårlige ideer. Når posit ive t i l det a lter nat ive man opphever posisjonen til utlandet.

– Folk flest lurer på hvordan det kommer til å gå med kjærligheten, økonomien og jobbsituasjonen. Det er morsomt å kunne bruke min klarsynhet til å hjelpe andre, smiler Yang.

kvalitetskontroll, som vitenskap og forskning, står vi mennesker hjelpesløse igjen. Det blir umulig å skille mellom skitt og kamel.

men han avviser at det er en konflikt mellom dem.

– Uri Geller har ikke villet bevise sine evner for meg.

Han vil ikke ta imot én million dollar, sier han.

Skeptikeren forteller at han også har tilbudt prisen til prinsesse Märtha og Joralf «Snåsamannen» Gjerstad.

– Ingen av dem ville møte meg. De sier begge at de ikke er interessert i pengene, men de hadde ikke trengt å beholde pengene selv. De kunne gitt dem til hvilken som helst veldedighetsorganisasjon, understreker Randi.

Märtha og Japan

Også når det kommer til prinsesse Märthas utspill om å Én million dollar sende engler til Japan, er Randi Sjefsskeptiker James Randi har og Geller ekstremt uenige. viet mange år til å motbevise – Märtha er fantastisk. Alle det paranormale. Han tilbyr positive tanker og energier vil én million dollar til den som, kunne hjelpe ofrene i Japan, ved kontrolsier Geller lerte under- Uri Geller har ikke entusiass ø k e l s e r , villet bevise sine tisk. kan bevise R a n d i e r evner for meg at vedkom- James Randi, skeptiker ikke fullt så mende har positiv. paranormale evner. Tirsdag – Hvis engler finnes, hvorfor i 22. mars holdt han foredrag på all verden skulle de vente på Dragefjellet i regi av Human- ordre fra den norske prinEtisk Forbunds «Ingen liker å sessen? Burde ikke Gud i så fall bli lurt»-kampanje. sendt dem til Japan før jord I 1982 gav Randi ut boken skjelvet?

«The Truth About Uri Geller»,

ALTERNATIVT NETTVERK • Er et forum som skal stimulere til informasjon, debatt og aktivitet.

• Arbeider blant annet med personlig og spirituell utvikling og alternativ medisin.

• Vil synliggjøre alternative livssyn som gjerne baserer seg på personlig ansvar og egen erfaring.

Kilde: www.altnett.no

HUMAN-ETISK FORBUND • Humanistisk livssynsorganisasjon med 78.000 medlmmer.

• Har rundt 120 lokallag i Norge.

• Mener at hvert enkelt menneske er like mye verdt.

Kilde: www.ingenlikerablilurt.no

populær. Det var lange køer både i Oslo og Bergen da James Randi holdt foredrag om sitt syn på det alternative.

32

23. mars 2011

STUDVEST

ANMELDELSER

Foto: PRESSE

Britney er tilbake, tisper

CD pop Britney Spears «Femme Fatale» (Jive / Sony Music)

Løshår, dongerishorts og pupper i fritt fall. Fyllebryllup, hodebarbering og to unger. Den overveldende suksessen over natta, det brutale syndefallet og den påfølgende kraftdemonstrasjonen av et comeback. Hvis historien har lært oss noe, så er det at Britney Spears ikke bare er ei synge-

dame. Vår alles kjære favorittredneck er et fenomen, selve soundtracket til en hel generasjon, og hun skuffer ikke denne gangen heller.

I motsetning til Britneys noe uforutsigbare mentale tilstand, er hennes syvende studioalbum en solid affære. Platen begynner sterkt med den fantastisk fengende «Till The World Ends» og radiohiten «Hold It Against Me».

Videre følger øredropset «How I Roll», som virker som et vellykket tvangsekteskap mellom

Gwen Stefani og Mika. Noen intetsigende partier dukker dessver re opp i n n i mel lom.

Blant annet bruker will.i.am sin kunstneriske frihet til å lage den samme gamle suppa som han har tvangsfôret sine andre prosjekter med de siste årene.

Men dette blir kun bagateller i forhold til platas overvekt av gladsaker, godlåter og guilty pleasures. Den svenske musikkprodusenten Max Martin er tilbake på laget, og det lukter tidlig 2000-tall lang vei. De som pleide

å feste på det lokale grendehuset og digge trancemusikk i selvlysende helsetrøyer, vil nok også kjenne igjen «Femme Fatale». For vi kommer ikke unna at dette er reinspikka tekno- og klubbmusikk, og at Scooter godt kunne ha brukt noen av disse sporene for ti år siden. Likevel er dagens popmusikk i stor grad preget av bass og synth, og Britney gjør det så godt at jeg tar meg selv i både knipsing og nynning.

«Femme Fatale» når nok ikke helt opp til «Blackout», plata som

Britney spilte inn samtidig som hun mistet både skruer, hår og omsorgsrett for ungene i 2007.

Likevel er det et fengende og sterkt album hun presenterer i sine sedvanlige nettingstrømpebukser og sjakettjakker. Det er popmusikk i sin reneste og mest kommersielle form, og en nødvendighet for alle som liker å rope «sett på noe populærmusikk» på vorspiel.

Sjefstispa er tilbake, løp og lytt!

NORA KRISTINA EIDE

Og festen var over synger fremdeles sine abstrakte (og sylskarpe) tekster på kav bob hund skånedialekt, men tempoet er «Det Överexponeskrudd ned og lydbildet er mørrade Gömstället» (bob hunds Förlag / kere og seigere.

Indie Distribution) D e n f a b e l a k t i g e l åt e n «Festen är över» fra fjorårets EP «Stumfilm» var en fin pekepinn En skal ikke skue hunden på på plata som var i vente: vi er hårene: når skranglesvenskene kommet til nachspielet. Festen i bob hund nå er ute med nytt går mot slutten, rusen er på vei materiale bør man ikke forvente ned, dansegulvet er tomt, gjesseg gamle sanger om igjen. Dette tene ligger henslengt i sofaen, er nemlig i et ganske annet ter- de store samtaletemaene tas reng enn bandets tidligere kra- opp, de diskuterer livet, havet, kilske og energiske utgivelser. døden.

Joda, vokalist Thomas Öberg Albumet krever sin lytter, og CD indierock

er så og si blottet for umiddelbare hits som finnes på de tidligere mesterverkene «Stenåldern Kan Borja», «Jag Rear Ut Min Själ» og «Omslag: Martin Kann». Og hva omslaget, eller coveret, gjelder, er det verdt en bemerkning i seg selv. bob hund har tradisjon for finurlig coverkunst signert Martin Kann, som denne gangen så ut til å ha idétørke: Beskjeden «Jag har ingen omslagsidé. Sorry, /Martin» ble like gjerne platens cover. Så kan man jo diskutere (gjerne på nachspielet) om det er fantasiløst eller fantasifullt.

Har bob hund resignert?

Coverbildet og låttitler av typen «Popsång (mot min vilja)» kan tyde på det, men svaret er like tvetydig som det niende sporets messende linjer: «Ja / nei / kanskje / vet inte». For her finnes flere gullkorn, blant annet fengende «Letar oväder» og syv og et halvt minutt lange «Stumfilm».

Sistnevnte kan med sitt detaljrike lydbilde og sine politiske sleivspark (velferdssamfunnet = weltschmertz-samfunnet) gjøre enhver lytter stum – men det er platens tittelspor som virkelig skiller seg ut: en nydelig, svevende ballade innhyllet i

flere lag med koring, blåsere og Öberg som hviskesyngesnakker sære lyriske utskeielser: «Känn hur du ejakulerar / kommer for tryckfriheten och demokrati».

Dette er ikke bob hunds beste eller mest tilgjengelige plate, men et melankolsk og modig album som trenger flere gjennomlyttinger. Valpene er blitt voksne, men gir seg ikke: «Det är aldeles for tidlig för att dö».

YNGVILD GOTAAS TORVIK

STUDVEST

33

23. mars 2011

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra.

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

Trist som fan CD rock The Strokes «Angles» (RCA / Sony Music)

Etter fem år på pinebenken slapp endelig The Strokes en ny singel. Endelig skulle ørene igjen kunne fylles med deilig, skitten New York-rock. Forventningene steg ekstra når singelen «Under Cover of Darkness» ga vibrasjoner tilbake til debutalbumet «Is This It» fra 2001. Denne platen som på mange måter satte standarden for hvordan rock skulle låte i et nytt millennium.

«Angles» er bandets fjerde studioalbum, men klarer dessverre ikke å leve opp til forventningene. I stedet er det en fortsettelse av den nedadgående kurven The Strokes har hatt siden «Is This It». Fra «Room on Fire» via «First Impressions of Earth» har de nådd bunnen med «Angles».

Usortert avfall er nok den betegnelsen som best beskriver de ti sporene som utgjør albumet. På denne platen finner man alt fra 80-talls a-ha representert ved «Two Kinds Of Happiness» til Beatles-inspirerte sanger som «Gratisfaction». Blant annen dritt finner man sanger som «Games» – her virker det som om The Strokes har stjålet synthen til et Nintendo 64-spill og prøver å gjenskape stemningen i Gaspar Noés «Enter The Void», der de fem første minuttene er fylt med intenst blinkende røde, gule og hvite neonlys. «Metabolism» og «You’re So Right» er sanger som virker som om de ikke fikk plass på bandets forrige album «First Impressions of Earth» og et klart bevis på at resirkulering ikke alltid er en bra ting.

På «Angles» er det gitarist Nick Valensi og resten av bandet som har styrt showet mens vokalist Julian Casablancas har holdt på med sitt eget soloprosjekt. Driven som har vært sentral i tidligere Strokes-sanger er borte, og kanskje har dette en sammenheng med Casablancas ansvarsfraskrivelse i skapelsesprosessen.

Men selv i søppelkurven finnes det enkelte spiselige låter. Tidligere nevnte «Under Cover of Darkness» og «Taken For A Fool» er sangene som redder platen fra å stryke totalt. Men alt i alt er «Angles» en gedigen skuffelse.

JIN SIGVE MæLAND

Dinosaur Sr. CD indiepop J Mascis «Several Shades of Why» (Sub Pop)

Dinosaur Jr. er indierockpionérer og blant grunnleggerne av moderne amerikansk alternativ rock; på turnéen som etterfulgte utgivelsen av klassikeren «Green Mind» fra 1991 (det karakteristiske omslaget viser et svart/hvitt-fotografi av en ungjente med en sigarett i munnviken) var sågar Nirvana oppvarmingsband. J Mascis grunnla Dinosaur Jr. og er den eneste i bandet som har vært med siden starten i 1984. På «Several Shades

of Why», J Mascis’ første soloalbum, har dinosaursenioren dessuten samlet sammen gjester: Kurt Vile, i tillegg til musikere fra Band Of Horses, Broken Social Scene og A Silver Mount Zion.

Et kuriosum er også at Kim Gordon fra Sonic Youth står for skriften på omslaget, hvilket befester albumet som uangripelig i forhold til kredibilitetskritikk.

Spranget er dessuten langt fra moderbandets surmagede (skjønt, J Mascis har da ikke kunnet erstatte stemmen sin) elektriske indierock: «Several Shades of Why» er i all vesentlighet akustisk – platens ti spor tråkker i omgivelser av akustisk gitarfundert indiepop, noen ganger akkompagnert av strykere, alltid underlagt den knirkete vokalen. Tittelsporet med sitt lekne gitarfingerspill minner om Do Make Say Think i sine mer nedstemte øyeblikk. Foruten to avsporinger («Make It Right» kopierer Led Zeppelins «Thank You» nesten til punkt og prikke; hovedtemaet i «Where Are You» sender tankene til «Here Comes The Sun» av The Beatles) holder J seg innenfor denne såre indiepopen med visse stenk av folk og amerikansk visekunst, oftest fri for unødvendig staffasje.

Om ikke knirkefritt, har sjangerkløften tilsynelatende blitt forsert smertefritt, og J Mascis mestrer tidvis kunststykket å få det til å høres enkelt ut, som fremførtes musikken uanstrengt med et lett likegyldig skuldertrekk. Korte «Too Deep» (2:31) er en nydelig ballade hvor en simplifikasjon av et gitarriff gjentas om og om igjen kun ledsaget av lavmælt vokal. I «Is It Done» har refrengene cobainske koringer mens en fuzzgitarsolo for en stakket stund minner oss på hvem vi har med å gjøre. Men J Mascis kan åpenbart langt mer enn å lage bråk.

THOMAS COOK

Muggen midtlivskrise CD pop Ronan Keating & Burt Bacharach «When Ronan met Burt» (Universal Music)

Siden sist vi så ham har Ronan Keating gjennomgått en liten midtlivskrise. Den irske smørsangeren har blant annet dyppet festkjeppen i mer enn konas pølsevann de siste årene. Når du er så glatt som herr Keating er det tydeligvis fort gjort å både snuble og skli inn i noen andres biffgardiner. Dessverre kan det virke som Keatings midtlivskrise ikke bare forplanter seg til hans forplantningsorganer. Også musikken får en omgang med mannens intetsigende nostalgi.

Problemet er at Keating lider av Gary Barlow-syndromet: han er fantastisk lite karismatisk til hovedsanger å være.

Samtidig har han aldri klart å komme seg forbi balladene. Hvor Robbie Williams og Justin Timberlake har maktet å riste av seg sine boyband-ablegøyer og følger tidens trender, velger Keating i stedet å bli enda mer utdatert. På sitt syvende studioalbum har han derfor slått seg sammen med 70-tallets musikklegende, Burt Bacharach, for å spille inn sistnevntes mest kjente sanger på nytt.

Og her lukter det bløtkokte egg og ukegammel ertemos lang vei. For en slik musikalsk smygfjert skal du lete lenge etter. Som en halt hest som egentlig burde leies bak låven og skytes, hinker Keating seg gjennom låt etter låt, hvor jazzpiano, kantslag og harper får tankene til å vandre mot de kalde, grå slettene hvor dyr går for å dø. Bacharach er på sin side vanskelig å høre bak Keatings pinlige pusting, og virker til tider fraværende.

Til tross for at albumet er bygd opp av gamle slagere som «The Look of Love» og «Walk On By», er det ingenting nytt som blir presentert, og plata blir et stort, stille gjesp. Keating tilfører ikke sangene noe annet enn tørr vokal, og musikkarrangementene minner mer om heismusikk enn hyllest. For Bacharach er dette muligens et forsøk på å nå ut til publikum igjen, men albumet ender dessverre opp som en lite kreativ måte å tjene penger på, og en dårlig unnskyldning for å synge gamle sanger om igjen.

NORA KRISTINA EIDE

Klassisk med en tvist CD rock The Sounds «Something To Die For» (Warner)

Det svenske rockebandet The Sounds har snart holdt på i ti år og er nå ute med sitt fjerde studioalbum «Something To Die For». For nye lyttere kan The Sounds beskrives som en blanding av The Cardigans og Blondie, med en dæsj Surferosa.

På denne platen har The Sounds gått bort fra formelen som tidligere har gitt dem kommersiell suksess. Denne gangen har de valgt å gjøre absolutt alt selv. Alt fra produksjon til komponering, valg av låtmateriale og til slutt innspilling i eget studio.

Så kommer da det store spørsmålet: Funker dette? Svaret er definitivt ja! Der bandets forrige album «Crossing The Rubicon» kunne virke noe overprodusert, er dette albumet råere og mer nedstrippet.

The Sounds er tro mot sin new wave-sjel, og gir oss en god kombinasjonen av attityd og råskap, hopping og luftgitar, elektrisk og mykt. Nytt på denne platen er en mer fremtredende elektronikasignatur samtidig som de har bevart den gode gamle «in your face»-rock & rollen.

Platen er fylt med forskjellige godbiter i både ny og gammel innpakning. Av de mer elektronikainspirerte sangene er det verdt å nevne «Dance With The Devil».

Her lover vokalist Maja Ivarsson å «erobre planeten vår med dans». Andre låter som kan føre til samme resultat er «Better Off Dead» og «Yeah Yeah Yeah». Tankene går her umiddelbart tilbake til grendahusdisco på slutten av 90-tallet, der jentene danser i ring og gutten prøvde seg på breakdance.

Av sanger i god gammel The Soundsstil finner vi «Diana» og «The No No Song». Her viser The Sounds sin forkjærlighet for leken post-punk. Andre godbiter er førstesingelen «Something To Die For» og siste spor «Wish You Were Here». Det

akustiske sistesporet er en god og rolig avslutning på et godt gjennomført selvlaget album. Imponerende. jin sigve mæland

Halvvegs ubehageleg BOK roman «Vi som aldri sa hore» Ronnie Sandahl (Samlaget)

Eg har alltid hata ungdomsromanar. Dei skal alltid handla om alt det dramatiske tenåringar går gjennom, om barnevern, fedre som slår, spiseforstyrringar, sjølvskading, sjølvmord og det å vera håplaust forelska, og at det gjerne fører til graviditetar og abort. Og så er det dei detaljerte sex-skildringane. Drittbøker. Joda, visst er det slitsomt å vera ungdom og alt det der, men det finst verre ting i verda. Og slik verkar det ikkje i desse overdramatiske ungdomsromanane.

Difor var det med ein stor dose ironisk distanse eg sette meg til å lesa «Vi som aldri sa hore». Og boka passar perfekt inn i kriteria mine for ein klassisk ungdomsroman.

Den handlar om tre gutar på rundt 20 år frå Falköping, og om det som har skjedd dei siste åra. Kort oppsummert: barnevern, fedre som slår, eteforstyrringar, sjølvskading, sjølvmord, håplaus forelsking, abort og ikkje minst detaljerte sex-skildringar.

Men så kjem det rare: Eg hatar den ikkje.

Riktignok føler eg eit sterkt ubehag ved å lesa, men ikkje det same som eg har opplevd før. Då var det eit meir kleint ubehag.

Ubehaget ein får av «Vi som aldri sa hore» er meir ekte. På ein måte føler eg meg som om eg er sytten igjen. Det smarte forfattar Ronnie Sandahl har gjort, er å la karakterane fortelja om alle klisjeane retrospektivt, og dermed har også dei distansert seg litt frå alt det tåpelege. Samstundes vert all sjølvskadinga, aborten og barnevernet nedtona litt, og Sandahl maktar faktisk å bruka dette til å få fram meir grunnleggjande ting, som einsemd og usikkerheit.

Ting ein kan relatera seg til, som ikkje er så forferdeleg dramatisk.

«Vi som aldri sa hore» er altså det eg trudde ikkje fanst; ein ganske god ungdomsroman. Men den er framleis ein ungdomsroman. Og med mindre ein verkeleg vil kjenna på ubehaget av å vera sytten og føla seg usikker, så treng ein ikkje lesa denne boka.

GERD MARGRETE TJELDFLåT

Les flere anmeldelser på

studvest.no

Sjekk ut www.hulen.no og følg oss på “Hulen i Bergen” på Facebook for oppdateringer.”

Den enkle reisemåten til/fra Førde Vi bringer deg enkelt og greit til og fra Førde.

Noen av avgangene fra Bergen fortsetter til Nordfjordeid, Stryn, Ålesund eller Trondheim.

Velger du buss kjører du rett forbi fergekøen.

Vår plassgaranti sikrer deg plass om bord på alle våre avganger. Blir den første bussen full, setter vi inn en ekstra. Du trenger ikke reservere plass på forhånd, og plassgarantien er inkludert i billetten.

Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Avg. Bergen Busstasjon 08:00 09:00 12:20 14:20 16:20 19:50 Ank. Førde rutebilstasjon 11:30 12:30 16:00 18:00 20:05 23:30 Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Avg. Førde rutebilstasjon 06:15 09:45 11:45 14:45 16:45 18:15 Ank. Bergen Busstasjon 09:45 13:20 15:20 18:10 20:15 21:50

www.nor-way.no -vi skal same vegen

Kun kr. 270,Fre/søn 20:15 23:40

inkl. ferge med studentrabatt.

Husk å vise gyldig studentbevis når du kjøper billett.

STUDVEST

35

23. mars 2011

Apropos.

BAKSNAKK

Observasjoner fra Kottet: Epilog

Alternative vibber Varme hender og sure oppstøt. Baksnakk har vært på alternativmesse i Grieghallen.

– Dette er et fantastisk innslag i Kunnskapsdepartementets Dangelbærårsatsning, sier UiB-rektor Siggen Grønnsåpeskalle da Baksnakk møter ham ved prinsesse Smärthas englestand.

Englene er for tiden på korstog i Japan og Libya, men Smärtha har imidlertid med seg en hest og lanserer sitt nye prosjekt Varme Håndjagere Fra Hesteryggen®.

– Universitetet bør dreies i en mer alternativ retning, basert på Snergsviks høgskolemodell, sier Siggen og blunker fra hesteryggen idét han fyrer av en varm ladning i fjeset på engleprinsessen.

Gjennom et hologram (les: storskjerm) som Smärtha har manet frem for anledningen presenterer MyGaad-ffis sitt nye konsept «Alternativ virkelighet» direkte fra Tripoli. Diktatoren har overtatt kommandoen over Märthas englearmé som han bruker i avstraffelsen av obsternasige undersåtter.

– Det er min humor da, ler han hjertelig fra toppen av en likhaug.

Nuddelkristen Også den kristenfundamentalistiske høgskolen NLA har funnet sin plass på alternativmessen.

– Hallo! Vår virkelighet er minst like alternativ som Märthas og MyGaad-ffis. Vi er akkurat like irrasjonelle som alle andre her på messen, sier en tydelig oppgitt NLA-student Kåre-Kristen Kristiansen.

Nyansatt emneansvarlig for alternativ fremmedkultur ved

NLA, Mr. Lee, har også inntatt Grieghallen for å øke forståelsen for det fjerne østen. For bare 10 000 kroner spår han fortiden din i halvfordøyde nuddelsmuler han har gulpet opp på et fat.

– Dette æl jævlig billig foldi du fål med et livsfolbluk av NoodelSnacks. Vi fikk aldli solgt noe av den dlitten så vi måtte finne en måte å bli kvitt det på, gurgler den joviale asiaten mens det spruter tørre nuddesmuler ut av kjeften hans.

Alternativ untergang Fra underetasjen voldtas øregangene av et helvetes spetakkel.

Der har medlemmer fra DJ-kollektivet Ufør/NAV barrikadert seg og påtvinger uheldige forbipasserende sitt nye alternative klubbkonsept KÜKSMÄRTHE.inc.

– Med denne nyskapende remiksen av jodling med afrikanske bongotrommebeats skal vi revolusjonere undergrunnsscenen, forteller en tydelig ustabil kollektivmentor før han svelger unna et norgesglass med spesialimportert hyllebærsaft.

Utenfor møter vi en tydelig fornøyd «forfatter» og alternativprins Vari Mehn.

– Mazzen Mr. Lee gulpet opp lignet til forvekzling på livet mitt zå langt, zå det må jo være noe i det. Men han får minuz for å bruke nudler med biffzmak, sier han.

Mehn gleder seg allerede stort til neste års messe.

– Da kommer nemlig Kim Jung Il for å znakke om alternativ energi i Japan. Det kommer til å bli eksplozivt, sier han og sykler bort på trehjulsykkelen sin.

Behov for fastlege?

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

Vi har ledig kapasitet.

Kort ventetid.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Timebestilling på telefon, SMS eller internett.

Ta Bybanen eller bussen til Nesttun.

Med vennlig hilsen Dr Aksel Tveråmo Legekontor Nesttunveien 109 5221 Nesttun Tlf: 55 22 95 82 www.doktoraksel.no

Frp-politiker siktet for å ha snik­ filmet 19 år gammel gutt i dusjen, melder Stavanger Aftenblad.

– Homo! Søviknes humpet og hamret i det minste unge jenter.

OMFORLADELS

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Anders Jakobsen anders.jakobsen@studvest.no Telefon: 45 63 37 00 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Gerd Margrete Tjeldflåt gerd.tjeldflaat@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Noen ganger kan jeg kontrollere skrivingen selv. Da sitter jeg med lyden og lukten av sigaretter som eneste selskap, og skriver.

Skriver i den lille, sorte boken. Skriver om Bergen, om skjebner jeg ikke kan styre, om å hjelpe, om å velge å ikke hjelpe, om liv og vår, om sommer, høst, vinter, om forelskelse og regntunge gater. Jeg skriver banale ting, gremmes mens pennen flyr langs linjene på det tykke, gode papiret. Jeg skriver om lykke, skriver om lykkelige mennesker som ikke er meg, og rekker så vidt å tenke at jeg skriver løgner, før pennen har funnet noe annet den vil skrive om.

Når boken er skrevet ut, så plasseres den i en liten eske under sengen sammen med de andre sorte bøkene. Jeg leser dem aldri, har aldri lest det som blir skrevet i dem, men pakker dem ned, og glemmer dem.

Jeg frykter glemselen. Frykten for å glemme er altoppslukende, ødeleggende for et ungt menneske. Jeg har ikke opplevd nok til at det kan glemmes.

Så jeg skriver. Jeg skriver lister. De kan jeg ikke pakke ned i små esker, de må jeg ta vare på. Lese. Huske. Følge.

1: Du skal huske. Husk alt.

Det regner. Jeg sitter under skråtakvinduet.

Hører lyden av regnet. Drypp drypp drypp.

Hører lyden av vinden som uler, kjenner at det trekker litt, fryser i nakken. I går fikk jeg en gave. En blomst, en hestehov, funnet langs Store Lungårdsvann. Jeg tok bilder av den, viste den frem, sang «Sommer kommer, sommer kommer, sol og regn og latter og sang», og lo av min egen, falske sang. Våren kom, men den var flyktig. Som en forelskelse, et blaff av kjærlighet, en illusjon av lykke.

Men så kommer den igjen. Våren. Den tar med seg fargene tilbake til Bergen. Jeg husker våren, husker fargene, husker sommeren, lukten av gress, smaken av saltvann, varmen fra solen. Og jeg omfavner den, glemmer myggstikk og snø, og alt jeg burde huske.

Så jeg skriver. Jeg skriver våren på nytt, skriver den vakker og perfekt.

STUDVEST studvest@uib.no

Jeg skriver. Øver på å skrive. Skriver alt ned i den lille, svarte boken min som tilsynelatende ble brukt av både Picasso og Hemingway. Jeg tror ikke på det, men skriver likevel. Som om døde kunstnere kan mane frem tekst som ikke bor i meg fra før av. Ordene er der, de er som en sykdom, latent, men de er der. De skjuler seg for meg, gjemmer seg på de underligste steder.

Plutselig, mens jeg sitter på bussen eller er i butikken eller nettopp har våknet, så dukker de opp. Jeg har ikke kontroll over dem, de kontrollerer meg. Ordene blir til tekst, og, før eller senere, finner teksten seg selv og blir levende.

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:41 51 68 63

Amund Engelsen Telefon 99 15 61 33 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Ole Jakob Skåtun

Thomas Cook

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Nils Henrik Nilsen

Astrid Hauge Rambøl

Jarle Hovda Moe

Hilde Mortensen Sandvær

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Inger Marie Lien

Lisa Maria Breistein Sølvberg

Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 95 70 40 81

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Lindis Åse

Sondre Åkervik

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Sofie Svanes Flem

Guro Holm Bergesen

Turi Reiten Finserås

Maria Bjørnsen Bokneberg

Vilde Grimelid Oppedal

Ole Magnus Mostad

Bjørnhild Vigerust

Bendikte Pettersen

Yvonne Røysted

Anette Hjelle Volden

Ida Helen Skogstad

Bjørnhild Vigerust

Thomas Georg Nordal

Hanne Kristin Lie

Jonas Finnanger

Yngvild Gotaas Torvik

Illustratører

Ida Sekanina

Erik Lønne

Christer M.L. Bendixen

Jo Ulrik Lien

Nora Kristina Eide

Linn Jeanette Fylkesnes

Gerhard Flaaten

Gina Raanaas Tandberg

Kamilla Andersen

Chris Ronald Hermansen

Kjetil Aksnes

Nina Bergheim Dahl

Alice Tegle

Marthe Nøklebye Dehli

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 93 40 77 73 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Khiem Tran Bolormaa Algaa

Annfrid Jensen

Neslihan Cin

Skriver meg ut fra Kottet, over land og hav, til New York.

ONSDAG: Bergen Filharmoniske ­ rkester O Grieghallen, 1300.

BigBang USF Verftet, 2100.

The Mommyheads, Herr Nilsson Garage, 2200.

TORSDAG: Bergen Filharmoniske ­ rkester O Grieghallen, 1930.

Unknown Joe & The Happy Pants Logen Bar, 2000.

Lars Martin Myhre Madam Felle, 2100.

Ida Maria Hulen, 2100.

FREDAG: Jahn Teigen fra Tønsberg Grieghallen, 1930.

Borealis Fantoft, fra 2000.

Konono N°1, Vanilla Riot, asamisimasa

Lukestar Hulen, 2100.

Sir Bald Diddley aka Hipbone Slim Garage, 2100.

Musikkfest Fensal, 2100.

China Moses USF Verftet, 2200.

Strilabandet Glade Rosenkrantz, 2200.

Elvira Nikolaisen Madam Felle, 2200.

Jenny Hval Kvarteret, 2200.

Jazzsteppa

Landmark, 2200.

Reidar Larsen Radisson Blu Royal Hotel, 2230.

Nowhere Men Scruffy Murphy’s, 2300.

Phonat Kvarteret, 2300.

LØRDAG: Jahn Teigen fra Tønsberg Grieghallen, 1930.

KöH Nobel Bopel, 2030.

Retrorocket Hulen, 2100.

Wapo Banco Rotto, 2100.

NAS, Vinnie & The Vagabonds USF Verftet, 2100.

Helhus Kvarteret, 2100.

Kakkmaddafakka, Defekt, Deathcrush

Strilabandet Glade Rosenkrantz, 2200.

Green Granadas Madam Felle, 2230.

Nowhere Men Scruffy Murphy’s, 2300.

SØNDAG: Per Ryland Logen Bar, 2100.

MANDAG: Huntsville

USF Verftet, 2100.

TIRSDAG:

Ingen konserter denne dagen.

SAMFUNNET: Den nordiske krimgåten

ONSDAG: Andsnes spiller Beethoven

Kvarteret, ons (23.3.) 1915.

Gunnar Staalesen, Nils Nordberg, Andrine Pollen

SCENE: Stand Up Bergen

Åpent Rom – Prøverommet

Stand Up Bergen

Landmark, tirs 2100

Sessions nr 2

Kvarteret, man 2000.

Rick’s, fre 2000.

Janne Rønningen, Lars Skaarud, Anders McAuley, Ingve Connolly Gran, Tomas Nesse

Stand Up Bergen

Banco Rotto, ons (23.3.) 2100.

Geoff Boys, Mike Gunn

British Stand Up

Rick’s, ons (23.3.), 2000.

Janne Rønningen, Christoffer Schjelderup, Anders McAuley, Ingve Connolly Gran, Tomas Nesse

Logen Bar, ons (23.3) 1930.

Crimepro

Kvarteret, ons (30.3.) 1800.

Susanne Christensen, Ellen Mortensen, Erik Bjerck Hagen, Eirik Vassenden, Anna Kleiva, Lina U. Mariussen, Merete Morken Andersen, Ragnar Hovland, studenter fra Griegakademiet

Det Litterære Kvarter

Kvarteret, tirs 1800.

Cecilie Langum Becker, Erling Steigum

Valutakrigen

Kvarteret, tors 1915.

Liv Signe Navarsete, Tommy Staahl Gabrielsen, Jan Per Styve, Monica Mæland

Arbeidssted:Oslo

Grieghallen, 1930.

Pete Doherty USF Verftet, 2100.

Nystemte Madam Felle, 2100.

Normandie Garage, 2200.

FILMKLUBB: Borealis: Straight Trippin’!

Kvarteret, ons (23.3.) 2000.

Eurodok: Puskas Hungary Cinemateket, ons (23.3.) 1800.

Eurodok: Ångrarna

Cinemateket, ons (23.3.) 2000.

Leoparden

Cinemateket, tors 1800, søn 2000.

Eurodok: Mutantes

Cinemateket, tors 2115, ons (30.3.)

1800.

Rabbits + Interview Project Kvarteret, fre 1700.

Med flagget på brystet Vitalitetssenteret, søn 1600.

Eurodok: Rabbit a la Berlin Cinemateket, søn 1800, tirs 2000.

Eurodok: Personal Velocity Cinemateket, søn 1800, tirs 2000.

Efterklang: An Island Landmark, søn 1900.

Overraskelse

Kvarteret, søn 2000.

Waking Life

Verftet, man 1900.

Eurodok: Kimjongilia Cinemateket, tirs 1800.

Pit and the Pendulum

Cinemateket, ons (30.3.) 2000.

Nobody Knows

Kvarteret, ons (30.3) 2000.

Rick’s, ons (30.3.), 2000.

Terje Sporsem, Tor Inge Ulveseth, Joachim Skage, Daniel Simonsen, Roar Brekke

Gårsdagsrevyen Kvarteret, til 27.3.

Blå jakt

DNS, til 9.4.

Peder Påske DNS, til 14.4.

Et bedre sted DNS, til 15.4.

Ylvis 4

BERGEN LIVE PRESENTERER

LØRDAG 12. FEBRUAR KL 20.00

& Gjengen med gjester

Bergenhus Festning - Plenen Fredag 19. August kl 20.00

John Olav Nilsen

THESALEMREAL GROUP KONFERANSESENTER

grieghallen 13. juni kl 20.00

28 OKTOBER

BM i bordhockey

Metro, ons 2200.

Think Twice

Pachas Nightclub, ons 2100.

Salsa Night

S PEC I A L GU E ST S

NAS

VINNIE

& THE VAGABONDS

BTkortet

BILLETTER PÅ BERGENLIVE.NO BILLETTSERVICE 81533133, POSTEN GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

BILLETTER

BERGEN LIVE PARTNER

Billetter kr 495 / 450 + avgift // Alder 18 år. Leg plikt

USF Verftet lørdag 26. mars kl 21.00

Support: Nephew

Kaizers Orchestra

Bergenhus Festning - Plenen Lørdag 20. August

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

VESTLANDSHALLEN

FREDAG

plus special guests

23. mars - 30. mars 2011

Ole Bull Scene, til 28.5.

UTSTILLING: Let It Go

Salongen, til 23.3.

Cerith Wyn Evans

Bergen Kunsthall, til 27.3.

Joan Joans

Bergen Kunsthall, til 27.3.

Kjerstin Elise Thomassen Kafé Magdalena, til 28.3.

Chen Chieh-Jen Galleri 3.14, til 29.3.

Svein Mamens

Galleri Langegården, til 3.4.

Svein Johansen

Galleri Allmenningen, til 3.4.

Jubileumsutstilling Pingvinen, til 8.4.

Kunsthåndverk 2010 Permanenten, til 10.4.

Øye Blikk

Glade Rosenkrantz, til 10.4.

Take me to your leader!

Bergen Kunstmuseum, til 8.5.

Arven etter Nansen

Bryggens Museum, til 14.5.

Kjøpmannsstuen

Hanseatiske Museum, til 15.5.

Fragment fra fortida

Bergen Museum, til 21.12.

Annet Wineyard

Garage, tirs 2000.

Bergen brettspillklubb

Nordnes bydelshus, ons 1730.

Urban Jungle

Kvarteret, tors 2000.

Earth Hour

Vitalitetssenteret, ons 1800.

Filmverksted

Verden, lør 2030.

Timba Night

Calibar, ons 2030.