Studvest 2011 04

DIG DEEPER

– Tom innsats for tysk

Dyr strøm på vei ned

Nygårdsgategutter på EP–kjøret

SIDE 3

SIDE 17

SIDE 20

z

Månedens studentband

Kraftmarkedet

s

Eksperten

ui j q 16 nse side

Kommentar Gerd Margrete tjeldflåt

Lu

STUDVEST

Onsdag 02.02. – 08.02.

Nr. 4, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

Fjerner fyllestempel fra fadderukefesten

Rattus rattus -naturens seie

rherrer

NYHET

Satser med kutt

UiB vil satse på tyskfaget, men inndrar samtidig stilling etter stilling ved Institutt for fremmedspråk. Professorene gir satsingen det glatte lag. side 4-5

• Fadderuken er oppe til gjennomgang ved UiB. Mandag støttet Studentparlamentet en avtale om fremtidige fadderes ansvar.

• Men ikke alle stilte seg bak dette.

– Sex og alkohol er en del av studenttilværelsen, hevder Peter Hatlebakk fra Sosialdemokratene. side 7

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Arkivfoto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

kultur

ENTUSIASTISK GAMING

Fleire spel blei produsert i løpet av ein 48-timers-periode under Bergen Game Jam. – Kan vere betre enn utdanning, hevdar spelprodusent. side 22-23

2

2. februar 2011

STUDVEST Leder.

Stopp fjortisfylla I august brukar avisene i Bergen å kunna • slengja rundt seg med overskrifter om fyll

og sex, kombinert med bilete av studentar med sløra blikk omringa av ølboksar. Dette har UiB sett seg lei av, og fadderveka er no oppe til diskusjon ved universitetet. Ei eiga arbeidsgruppe er oppretta for å setja nokre felles rammer for fadderopplegget, men som du kan lesa i Studvest denne veka, møter tiltaket blanda reaksjonar. Sjølv om Studentparlamentet ved UiB tilslutt gjekk inn for ein avtale for alle framtidige fadrar, var motviljen hos somme stor. Leiaren for Sosialdemokratane hevdar at sex og alkohol er ein del av studenttilværet. Vel, det kan så vera. Men når me ønskjer nye studentar velkommen til studentlivet, er det verkeleg dette me skal hjelpa dei med?

Ja, det er lov å ha det kjekt. Og ja, me er • vaksne menneske. Men drikkepress, uta-

gerande åtferd og bråk som held sentrumsbebuarar vakne om nettene er ikkje noko me bør forsvara. Me bør ikkje leggja opp til ei bonusveke til russetida, men det er slik fadderveka har blitt.

Om det skal vera noko poeng med fad• derveka må den ha noko innhald utanom

det flytande. Nye studentar må bli kjent med Bergen, lærestaden og det ein som student kan engasjera seg i. Nemleg det som utgjer studentbergen. Arrangement der dei nye kan gjera seg kjent med studentorganisasjonar bør stå sentralt. Dessutan bør fakulteta gi smakebitar på det faglege studentane har i vente. Ingen treng hjelp til å finna vegen frå Scotsman til Metro. Det finn ein fort nok ut på eiga hand.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

STUDVEST

Ansvarlig redaktør: Anders Jakobsen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Nyhetsredaktør: Gerd Margrete Tjeldflåt

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein

Kulturredaktør: Tore Friestad

Synspunkt. Wikileaks setter statslekkasjer foran diplomati. Konsekvensene er ikke nødvendigvis ensidig positive hvis mediene gjør det samme.

Dumdristig informasjonsspredning OLE MAGNUS MOSTAD Kulturjournalist

Wikileaks, med Julian Assange i

spissen, har vært i vinden de siste månedene. Spaltemeter på spaltemeter har blitt viet til «avsløringer» av hemmelige dokumenter. Blant annet har vi fått vite at den amerikanske ambassaden i Moskva i 2008 beskrev Vladimir Putin og Dmitrij Medvedev, statsminister og president i Russland, som henholdvis Batman og Robin. Ordet «avsløringer» er her satt i hermetegn — avsløringene har ikke alltid samme nyhetsverdi. Personkarakteristikkene har til dels vært skarpe, men som stipendiat ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Halvard Leira, uttalte til Aftenposten før jul — det er storm i et champagneglass. Se & Hør for diplomatiet.

Nå er heldigvis dette bare en del av lekkasjene. Vi ser også positive ten-

denser i kjølvannet av dokumentene som blir publisert, som at Wikileaks nå får sin del av æren for avsløringene om korrupsjon i Tunisia, som i sin tur er i ferd med å lede til at det autoritære regimet kastes. Verdien av informasjonen oppleves her som langt mer åpenbar, da den faktisk bidrar til en demokratisering av et samfunn. Vel og bra — det er dette som i det minste burde være poenget.

Dessverre er det tilsynelatende ikke alltid det. Informasjon for informasjonens skyld behøver ikke å ha noe for seg. At statsledere baksnakker hverandre og ambassadører slenger flåsete kommentarer om statsmakten er underholdende nok — men også stort sett bare det. Man ser en unison fordømmelse av lekkasjene fra lederhold, og trusler om dødstraff i enkelte land.

Man kan si hva man vil om det, men man har åpenbart truffet en nerve.

I første omgang rettes skytsen mot Wikileaks og tysterne, men hva skjer så? Hva vil dette i neste omgang ha å si for mellomstatlige relasjoner? Bare

tiden vil vise. At det derimot er et stort potensiale for kjølnede forhold, er det liten tvil om.

Mediene må også ta sin del av ansvaret

her. Selv om det strømmer inn med informasjon fritt til disposisjon, betyr i k ke det at a lt b ø r publ i s eres.

Bevisstheten er heldigvis tilstedeværende, i det minste til en viss grad. Selv om ytringsfriheten er en urokkelig verdi, er det likevel kun en rettighet, og ingen plikt. Man må ikke videreformidle alt. Det viktigste spørsmålet i slike saker er hvilket formål informasjonsspredningen tjener. Hva man kommer ut med på andre siden når avsløringene er trykket. Når lekkasjene er kringkastet i TV og radio. Hvis svaret ikke er åpenbart, eller er tvilsomt for den saks skyld, burde man tenke seg om to ganger før man kjører på. Vi har nok skandaleoppslag på glanset papir fra før. Vi trenger ikke å fyre oppunder uvennskap fordi grunnlovens paragraf 100 sier vi kan.

•

Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Ein del av kritikken mot avtalen som skal gjerast med framtidige fadrar er at den vil gjera rekrutteringa vanskelegare. Om det at ein må forplikta seg til å ta litt omsyn til omverda og gjera noko anna enn å dra på fylla med fadderborna sine skremmer folk vekk frå faddervervet, var dei kanskje ikkje skikka til det i utgangspunktet?

Me bør hugsa på at faddergruppene har på seg t-skjorter med UiB-logo når dei sjanglar rundt i byen. Det er ikkje svært god reklame.

Me i Studvest vil gi UiB honnør for å • evaluera fadderveka og synest det er bra at

Studentparlamentet ved UiB følgjer dette opp. No håpar me andre lærestadar i byen gjer det same, slik at fadderveka kan bli noko studentar ved institusjonar for høgare utdanning kan stå inne for.

Uken som gikk. Torsdag 27. januar hadde Studentsamskipnadens barnehager brannvernskurs utenfor Studentsenteret.

STUDVEST

2. februar 2011

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. UiB-rektoratet si nye satsing på tysk er eit hån mot eit fagfelt som stadig vert bygd ned.

Achtung, achtung GERD MARGRETE TJELDFLåT Nyhenderedaktør

Størsteparten av det norske folk og skulevesen oppdaga alt for seint at det ikkje er nok å berre kunna engelsk av framandspråk. Me har neglisjert at nesten 100 millionar menneske i Europa snakkar tysk, og at fransk er morsmålet til vel 120 millionar på verdsbasis. Me har rekna med at me skal klara å gjera oss forstått, og at det er godt nok.

Likevel vil eg hevda at denne handlingsplanen hånar både tysk og andre framandspråklege fagfelt ved UiB. For dei som faktisk jobbar med dette har lenge åtvara mot trenden med berre eitt framandspråk. Det dei sit igjen med i dag er, som me kan lesa i Studvest denne veka, det uttalte målet at både tysk og fransk skal klara seg med tre og ei halv stilling kvar. For det er nok til å oppretthalda det tilbodet dei har i dag. Korleis dette samsvarer med ei satsing på tysk, er meg ei gåte.

Illustrasjon: KAMILLA ANDESEN

Men no har UiB funne ut at dette ikkje stemmer. I universitetsavisa På Høyden sist veke fortalte viserektor for internasjonale relasjonar Astri Andresen at universitetet i ein ny handlingsplan vil satsa på tysk. Ho slo fast at det ikkje held å berre kunna engelsk, og ønskjer å kunna senda fleire studentar til Noregs viktigaste handelspartnar, Tyskland.

Nøyaktig kva satsinga skal

så kan dei seinare bli ei støtte i n ne h a ld a e r he l le r i k k j e for norsk næringsliv. Maksimal Andresen heilt sikker på. Men nytte av minimal pengebruk med stillingskutta på Institutt altså. Eit slikt opplegg kan i for f ra ma ndbeste fall kalspråk kan det last eit språkFaren er at språkknapt bli anna kurs, og er opplæring står att enn å gi stuberre ei vidadentane ei rask som eit tomt skal refø r i ng av innføring i den tankegangen grunnleggjande grammatikken, om at det held å kunna gjera seg samt eit stort nok ordforråd til forstått. For å kunna eit språk at det kan forsvarast å senda dei handlar om så mykje meir enn å til Tyskland på utveksling. Og kunna orda. Ein må dykka ned,

vita noko om litteraturen og kulturhistoria som språket byggjer på. I kommunikasjon med til dømes ein tysk handelspartnar vil det vera uvurderleg å ha ei felles forståing, som ein ikkje kan få på andre måtar.

Kunnskapen me treng finst på

universitetet. Men dersom tysk og fransk står igjen med tre og ei halv stilling seier det seg sjølv at det ikkje vil vera nok tid til å tilby under v isn i ng på bac helor-,

master- og doktogradsnivå, samstundes som ein skal forska.

Satsinga til UiB blir ikkje ein gong eit plaster på såret for dette.

Eg byrjar å bli lei av å setja kvalitet og kvantitet opp mot kvarandre i høgare utdanning. Men nok ein gong synest det nødvendig, for det er i alle fall ikkje kvalitet som ligg til grunn for denne satsinga. Faren er at språkopplæringa står att som eit tomt skal.

Sjå side 4 og 5

– Kabler blir for dyrt Eskil Pedersen, leder i AUF, sier ja til høyspentmaster i Hardanger. (VG)

– Det vi har startet, kan ikke stoppes

– Jeg synes ikke jeg gambler

Mohamed El Baradei, egyptisk fredsprisvinner og opposisjonell, gir seg ikke før Mubarak-regimet har falt. (Dagbladet)

Foto: GLENN FRANCIS

Foto: EMIL W. BREISTEIN

Foto: KRISTOFFER NYBORG

Sitert.

– Jeg håper flere forsikrer seg

Erik Huseklepp er godt fornøyd med

– Ingen pornostjerne skal sitte barnevakt for våre barn

overgangen til italienske Bari. (BT)

Denise Richards misliker eksman-

Studentorganisasjon, er bekymret

nen Charlie Sheens valg av barnevakt.

over antallet studenter uten forsikring.

(Dagbladet)

(Universitetsavisa)

Anne Karine Nymoen, leder av Norsk

4

2. februar 2011

NYHET

UiB-studentar i opprørssentrum

Fire studentar frå Universitetet i Bergen (UiB) studerer for tida i Kairo, og har hamna midt i folke• demonstrasjonane. – Me var i kontakt med studentane sist på måndag, seier Marianne Huse, kontorsjef

ved studieadministrativ avdeling på UiB. Ho fortel at UiB har hatt kontakt med studentane ved fleire høve. – Dei føler seg trygge og har vore i kontakt med ambassaden. Det var ingen som gav uttrykk for at dei ville reisa heim enno, men me oppfordrar dei til å følgja Utanriksdepartementet sine reiseråd, seier Huse.

Utanriksdepartementet rår folk ifrå reise eller opphald i Egypt som ikkje er strengt nødvendig.

Vil du bli bli denne damens sjef?

4 på høyden 1. Har du tenkt på sommerjobb i år?

2. Kommer du til å søke på Adeccos sommerjobb?

Jan Tore Remøy (23) Juss 1. Jeg kommer til å jobbe på bensinstasjonen jeg har deltidsstilling nå, så jeg har allerede sikret meg.

2. Det høres ut som en litt for stor oppgave for meg, syntes det høres avskrekkende ut.

VINN, VINN. Adecco frister med hele 100 000 kroner i månedslønn til den som får stillingen. – Begge parter tjener på dette, friske meninger mot uvurderlig erfaring, sier regionsdirektør Hilde Lekven.

I sommer får en student vikariere som konsernsjef i Adecco. – Rart å rapportere til en som er 20 år yngre enn meg, sier regionssjef.

fra eksempelvis NHH og BI. Menneskekunnskap gå r på tvers av studier, og det viktigste for oss er at vedkommende har evnen og viljen til å prestere, forteller Øwre-Johnsen.

Unik mulighet

Leder for Humanistisk arbeidsutvalg (HAU), Iren Legøy, mener Adeccos annonse minner mer – Den vi ansetter får et stort for- om en konkurranse enn en stilsprang i jobbjakten etter endte lingsutlysning, men stiller seg studier. Jeg har en lang liste allikevel utelukkende positiv til med saker jeg vil spørre de unge initiativet. studentene om, sier regionsdi- – Det er jo klart at dette er er rektøren. kjempegod PR for Adecco, men Fra 1. august vil en stu- den studenten som får denne dent få muligheten til å notere stillingen har utvilsomt en unik «Konsernsjef i Adecco» på CV-en, mulighet til å tilegne seg tonog således lede selskapets 8000 nevis med erfaring på kort tid. ansatte i én måned. I løpet av Legøy mener at studenter fra perioden skal stillingsbesit- humaniora kan tilby et bredere teren blant annet organisere og perspektiv på problemstillinkvalitetssikre gene en leder et møte hvor vil møte, og går Ledertyper er leder18 av Adeccos langt i påstå typer, uansett hvilke øverste ledere at st i l l i ngen man velger e r t i l s t e d e . studievei kommer til å Iren Legøy, leder for Humanistisk arbeidsutvalg Nåværende vek ke i nterkonsernsjef esse innenfor Anders Øwre-Johnsen er tydelig HF-fakultetets vegger. på at dette ikke er en stilling som – Ledertyper er ledertyper, er reservert for de som spanku- uansett hvilke studievei man lerer i gangene på lærestedene velger. I dette tilfellet tror jeg at for typiske lederstudier. en humanistisk bakgrunn kan – Vi søker talent, og ikke være en fordel, sier Legrøy. nødvendigvis bare studenter

Tekst: CHRIS RONALD HERMANSEN Foto: IDA ANDERSEN

STUDVEST

Lover for mye

– Dette er en genial markedsføring for Adecco sin del, ingen tvil om det. Det er for øvrig viktig at studenter som bestemmer seg for å søke er bevisst på hva denne stillingen egentlig har å tilby, sier daglig leder ved Karrieresenteret i Bergen, Rønnaug Tveit. Øw re-Joh nsen i Adecco hevder at den som sitter med stillingen ved endt søknadsprosess vil være hans stedfortreder ved flere anledninger, noe Tveit stiller seg tvilende til.

– Jeg håper at den vinnende studenten ikke vil sitte igjen med følelsen av at Adecco har lovet mer enn det de har kunnet innfri, sier Tveit.

Lise Bakken (26) Praktisk pedagogikk 1. Det blir fjerde sommeren på rad jeg jobber som vognfører og billettør på Fløibanen, og det trives jeg med.

2. På ingen måte. Det er et artig påfunn, men konsernsjef? Nei, det er ikke der jeg vil.

UiB vil satse på tysk språk heter det i et utkast til ny handlingsplan. Likevel kuttes det i stillinger ved Institutt for fremmedspråk.

Tekst: LINDIS ÅSE Foto: IDA ANDERSEN

– Vi er svært overrasket over dette utspillet. Det er stikk i strid med alt som blir gjort og sagt her på fakultetet, sier professor i tysk ved Institutt for frem medsprå k ved Universitetet i Bergen (UiB), Beatrice Sandberg.

De siste tolv årene har Det humanistiske fakultet (HF), med unntak av ett tilfelle, lagt ned stillinger i tyskfaget hver gang en fagansatt fratrer sin stilling.

– Vi er nå nede i seks og en halv stilling, og ifølge fakultetets fagdimensjoneringsplan skal de to første stillingene som blir ledige inndras, forteller Sandberg.

Man bygger nå ned en forskningstradisjon opparbeidet gjennom 60 år Margery Vibe Skagen, førsteamanuensis ved Institutt for fremmedspråk

Klara Wade (19) Russisk 1. Jeg har begynt å tenke på det, men har ikke noe konkret foreløpig. Vil helst jobbe på en hektisk kafé, har lyst å kjenne meg skikkelig sliten når jeg kommer hjem.

2. Ja, definitivt vil jeg søke på dette. En kjempeutfordring, i tillegg til at det ser veldig bra ut på CV-en.

ADECCOS SOMMERJOBB

• Adecco er Norges største bemanningsbyrå, med over 8000 ansatte hver dag.

• Alle kan søke. Eneste krav er at man må være heltidsstudent.

• Søknadsprosessen starter på www.konsernsjefen.no. Her finner man et interaktivt spill hvor man får prøve seg i sjefstolen.

• Månedslønnen vil være på 100 000 kroner.

• Vinneren skal blogge om opplevelsen for Adecco, hvorpå målet er å spre kunnskap om hvilke tjenester Adecco tilbyr.

Språk

Pieter ten Napel (22) Sosiologi 1. Jeg har fått jobb som guide på et museum i Suldal. Blir tredje sommeren jeg jobber der.

2. Nei, dette høres mer ut som et stunt enn en jobbutlysning.

Hvis jeg skulle ha søkt, ville det utelukkende ha vært med bakgrunn i lønnen.

Kortsiktig tiltak

Samtidig kunne På Høyden forrige uke altså melde at UiB planlegger en satsing på tysk språk. På HF lar man seg ikke rive med.

– Så vidt jeg har forstått det, er det snakk om språkkurs for utvekslingsstudenter og forskere. Det er en effekt av den gradvise nedprioriteringen av fremmedspråk i skolen. Nå må man lappe på manglende kompetanse med kortsiktige enkelttiltak, sier dekan Gjert Kristoffersen.

Viserektor for internasjonale relasjoner ved UiB, Astri Andersen, understreker at tysksatsingen er del av en ny handlingsplan som ikke ennå er vedtatt.

– Hvordan vi skal gjennomføre den i praksis må vi finne ut av dersom den blir vedtatt av Universitetsstyret.

STUDVEST

5

2. februar 2011

Studentar tok bilete i verdsrommet

Ingeniørbrettspel

laga av eit videokamera og ei GPS-sporingseining som dei plasserte inni ein boks og festa til ein heliumsballong. Boksen vart dekka med gaffateip for å verna utstyret for dei mange minusgradene, og til saman kosta ikkje utstyret meir enn om lag 3000 kroner. – Me ville visa at dette kunne gjennomførast av kven som helst, på eit relativt lågt budsjett, seier Rose.

spørsmål, skriv Teknisk Ukeblad. – Me har samarbeida tett med ei rekkje pensjonerte professorar ved NTNU, som har hjelpt oss med spørsmåla. Faktisk er alle spørsmåla kvalitetssikra av professorar, fortel Gamnes. Spørsmåla er delt inn i seks kategoriar: Kraft og krefter, kjemi og biologi, eksplosjonar og eksperiment, data og dingsar, tal og ingeniørmiks.

Dei engelske ingeniørstudentane Alex Baker og Chris Rose frå The University of Sheffield, klarte før jul å • senda opp heimelaga fotoutstyr til stratosfæren, 37 000 meter over havet. Dagbladet melder at utstyret var

Tre studentar frå NTNU har laga sitt eige brettspel for teknologar. Bård Gamnes, Gøran Berntsen og • Andreas Bertheussen har gitt spelet det passande namnet «Ingeniørbrettspillet», og det har i alt 1800

kfag på sparebluss Det er imidlertid ikke utelukket at dette kan føre til større satsing på tyskfaget, sier hun.

På sparebluss

Reduksjonen i antall stillinger henger sammen med den økonomiske situasjonen på fakultetet.

– På fag med mange ansatte og få studenter blir inntektene for små i forhold til lønnskostnadene. Vi har ikke lenger ressurser til å opprettholde alle stillingene ved fakultetet, forklarer Kristoffersen.

Også de fagansatte i fransk har fått merke nedskjæringene.

– Vi er en aldrende gjeng og de som går av blir ikke erstattet.

Ifølge den nye bemanningspla nen som ble vedtatt av Fakultetsstyret i desember skal tre stillinger være nok for å opprettholde samme tilbud som nå, sier førsteamanuensis i fransk ved Institutt for fremmedspråk, Margery Vibe Skagen.

Viserektor for internasjonale relasjoner ved UiB, Astri Andersen, vil ikke kommentere den konkrete situasjonen ved Institutt for fremmedspråk, men understreker at ressursfordeling er noe som gjøres av fakultetene.

Sandberg er redd for at stillingskuttene skal få konsekvenser for kvaliteten på utdanningen.

– Man kan ikke holde et fag på sparebluss uten at det går ut over kvaliteten. Skjærer man helt ned til beinet, blir det på et tidspunkt mer hensiktsmessig å legge ned hele faget, påpeker hun.

STRAMT: Professor i tysk Beatrice Sandberg frykter at sparetiltakene ved HF-fakultetet skal kvele tyskfaget.

tilstrømning.

– Det er generelt viktig for små fag at man har et bevisst forhold til hvordan man kan tiltrekke seg studenter, sier hun.

Vibe Skagen avviser imidStudenter på venteliste lertid at franskfaget har få Også forsk n i ngsa k t iv iteten søkere. rammes av den økonomiske – Vi kunne hatt flere stusituasjonen på denter i HF-fakultetet. Skjærer man helt ned fransk. Ved – A lle de til beinet, blir det på siste opptak fagansatte på et tidspunkt mer henhadde vi fransk har hatt mange søkere siktsmessig å legge mer undervispå ventened hele faget ning enn de Beatrice Sandberg, professor i tysk ved Institutt liste som skal ha. Det for fremmedspråk ble av v ist fører bla nt på grunn av annet til at det blir mindre tid til beslutningen om ikke å ta inn forskning. Slik bygger man nå flere studenter enn det gis fullned en forskningstradisjon opp- finansiering for, forklarer hun. arbeidet gjennom 60 år, forteller Viserektoren er kjent med Vibe Skagen. situasjonen.

Viserektoren forklarer stil- – Det er trist, men hvordan lingskuttene tysk og fransk man velger å prioritere er altså et med at fagene har lav student- fakultetsspørsmål, sier hun.

Fyrer opp under kinesisk Til tross for nedskjæringer ved Institutt for fremmedspråk vurderer UiB å utvide fagtilbudet i kinesisk.

Tekst: LINDIS ÅSE

– Dersom vi får dette til, vil det bli et ordinært tilbud med mulighet for å ta bachelorog masterg rad i k inesisk, sier dekan ved Det humanistiske fakultet (HF), Gjert Kristoffersen.

Kinesisk fagmiljø

UiB tilbyr i dag et elementær-

kurs i kinesisk språk som gir 30 studiepoeng. Institutt for fremmedspråk har det faglige ansvaret for emnene, men fagpersonalet er hentet fra Konfutse-instituttet i Bergen.

– Det er et viktig prinsipp at vi må ha fagkompetanse blant våre ansatte for å bygge opp et bachelorprogram. For at dette skal bli en del av fagmiljøet ved universitetet må det bygges opp en stab med UiB-ansatte som har kompetanse i kinesisk, forklarer dekanen.

Østasiatisk satsing

UiB tilbyr også kurs i japansk.

Dette tilbudet sto imidlertid i fare for å bli lagt ned i fjor.

– Vi hadde bare en ansatt og klarte dermed ikke å innfri NOKUT-kravene til en bachelorgrad. Det håper vi å løse gjennom et samarbeid med NHH, som også har kompetanse i faget Japansk har siden hatt stor pågang og nå vurderer altså UiB en østasiatisk områdesatsing. Mer penger til fakultetet er imidlertid en forutsetning.

– Skal vi utvide tilbudet i språkfag må det friske midler til. Vi må redusere antall ansatte i fag som har få studenter, for å få budsjettet i balanse og har ingen ressurser å overføre til kinesisk.

6

2. februar 2011

STUDVEST

NYHET

Forsmak på arbeidslivet

Tekst: OLE JAKOB SKÅTUN

HUMANISTAR I PRAKSIS • Prosjekt ved HF-fakultetet ved UiO. • Omfattar mellom anna praksisemna Internasjonalt prosjektsemester, eit emne på 30 studiepoeng der masterstudentar på regionsspesifikke program får relevant arbeidspraksis i regionen dei studerer.

• Liknande praksisemne er tilgjengelege for studentar på ei lang rekke bachelor- og masterprogram.

• Målet med prosjektet er å styrke og synleggjere HFfaga i arbeidslivet samt å gjere fagmiljøa og studentane meir medvitne om krava og kompetansebehova i arbeidslivet.

– Eg synes det fungerte veldig bra. Det har vore ei nyttig erfaring for meg og er ein flott ting kunne vise til seinare. Eg fekk knytt kontakter og lært ein god del om «livet utanfor HF», fortel Øystein Nilsen Øksenvåg.

Som masterstudent på ØstAsia-studier ved Universitetet i Oslo (UiO) tilbragte han haustsemesteret i fjor ved Nordisk Senter fagområder frå journalistikk til i Nanjing i Kina. Praksisplassen regionsstudier, via maleri- og fe k k h a n g j e n no m e m ne t gjenstandskonservering.

Internasjonalt prosjektsemester (Interpro), der studentar ved Det «Humanistar i praksis» humanistiske fakultet (HF) får Praksisemna er del av ei breiare praksisplass i satsing ved utlandet inn- Utfordringa er at fakultetet kalla anfor sine fag«Humanistar i slike emne er veldig felt. praksis». Målet ressurskrevjande Sidan oppe r å s y n le gRonald Worley frå HF ved UiB start har prakg j e r e hu m asisordningane nistisk kompeblitt utvida, og i dag finst det lik- tanse for arbeidsgivarar samt å nande emner for både bachelor- styrke HF-kandidatane si stilog masterstudentar innanfor ling på arbeidsmarknaden etter

Arkivfoto: CHRIS RONALD HERMANSEN

HF-studentar ved UiO får verdifull arbeidserfaring gjennom «Humanistar i praksis». UiB er begeistra for opplegget, men heng sjølv etter.

LITE PRAKSIS. Trang økonomi og omorganisering av institutta har hindra HF i Bergen å gjennomføre prosjekt som det i Oslo.

fullført grad.

– Kandidatundersøkelsar syner at dei som har vore i kontakt med arbeidslivet i studiet, lettare får relevant jobb etterpå.

Med eit slikt praksisopphald får studentane knytt verdifulle kontakter, dei får attraktive punkt på CV-en, og ikkje minst større sjølvtillit i forhold til eigen kompetanse, fortel prosjektleiar for «Humanistar i praksis», Torunn Nyland.

Dårleg økonomi Seksjonssjef ved studieavdelinga

til HF ved Universitetet i Bergen, Ronald Worley, synst opplegget dei har i Oslo er veldig bra, men forklarar at økonomien til fakultetet i Bergen har avgrensa handlefridomen.

– Utfordringa er at slike emner er veldig ressurskrevjande. Den økonomiske situasjonen har ikkje vore den beste dei siste åra, seier Worley.

Det høyrer med til historia at «Humanistar i praksis» ved UiO for ein stor del har blitt finansiert av prosjektstøtte frå Norgesuniversitetet.

– Bra for rekrutteringa Torunn Nyland ved UiO trur fokuset på praksis har vore bra for studentrekrutteringa til universitetet og får støtte frå masterstudent Øksenvåg.

– Interpro var den avgjerande grunnen til at eg byrja på mastergrad ved HF, for Interpro gjorde at det blei ei mykje meir praktisk retta grad. Det beste er at du får «gratis» erfaring. Jobben blir ein del av studiane og omvendt, seier han.

Krise i Velferdstinget Etter årets andre møte i Velferdstinget står Velferdsstyret fortsatt uten leder. Styrets eneste medlem truer nå med å trekke seg.

Tekst: LINDIS ÅSE Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Velferdstinget (VT) kom tirsdag sammen for å fylle til sammen 32 styreverv. Av disse ble kun ni fylt. Heller ikke denne gangen stilte det noen kandidater til verken ledervervet eller de to andre vervene i Velferdsstyret (VS). Styrets eneste medlem, Bjørn-Anders Hind, sitter dermed fortsatt som fungerende leder.

Han truer imidlertid nå med å trekke seg.

– Det er en helt uholdbar situasjon å bare ha én person i VS. Klarer vi ikke å få valgt flere inn i styret, kommer jeg til å gå av. Jeg kan ikke stå ansvarlig for et styre som ikke fungerer, sier han.

– Ikke demokratisk forsvarlig Reaksjonene på valgfiaskoen lot ikke vente på seg.

– At VS kun består av én person er hverken demokratisk eller humant forsvarlig, uttalte ordstyrer Magne Seierslund da det ble klart at det ikke fantes noen kandidater til vervene i VS. Ve l fe r d s a n s v a rl i g i Studentpa rla mentet ved Universitetet i Bergen (UiB) Erik Nyman-Apelset, frykter konsekvensene dersom VS blir stående tomt etter neste VT-møte i mars.

– Vi hadde en liknende situasjon i begynnelsen av 2010. Den gang besluttet man at velferdsansvarlig i Studentparlamentet ved UiB skulle konstitueres som leder for VS inntil videre. Dette er imidlertid ikke en ønskelig løsning, sier han.

Ingen kandidater I tillegg til ledervervet i VS var også samtlige verv i VTs kontrollkomité og størsteparten av

VELFERDSTINGET

VALGFIASKO. Velferdstinget mislyktes nok en gang med å skaffe kandidater til viktige verv.

vervene i VTs arbeidsprogramkomité oppe til valg. Heller ikke til disse viktige vervene stilte det én eneste kandidat.

– Vi har flere verv å fylle enn vi er mennesker i salen, sa en oppgitt ordstyrer ved møtestart.

Til de ni vervene som faktisk ble besatt stilte det ingen motkandidater.

• Det øverste studentorganet til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB).

• Hovedoppgaven er å bestemme fordelingen av semesteravgiften.

• Består av studentrepresentanter fra medlemsinstitusjonene til SiB: Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, Norges Handelshøyskole, Bergen Arkitektskole, Kunsthøgskolen i Bergen, Betanien Diakonale Høgskole, Haraldsplass Diakonale Høgskole, Norsk Lærerakademi, NLA Høgskolen og Skrivekunstakademiet.

Kilde: velferdstinget.blogspot.com

VELFERDSSTYRET • Velferdstingets utøvende organ.

• Står for den daglige driften av Velferdstinget og har som hovedoppgave å gjennomføre vedtakene tinget fatter.

• Skal bestå av fire medlemmer; en leder, en nestleder og to medlemmer.

• Flere institusjoner skal være representert i Velferdsstyret.

Kilde: velferdstinget.blogspot.com

STUDVEST

7

2. februar 2011

Arkivfoto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

NYHET

FYLLEFESTIVAL? UiB ønsker å spille en større rolle som medarrangør av fadderuken, og vil dempe fokuset på fyll og fanteri.

Frykter fadderflukt Både pisk og gulrot foreslås for å få fokuset vekk fra alkohol i fadderuken. Flere er redd dette vil skremme engasjementet.

Tekst: SOFIE SVANES FLEM

Etter en del kontroverser i forbindelse med fadderuken 2010, særlig rundt alkoholproblematik ken, vedtok Læringsmiljøutvalget (LMU) i høst å sette sammen en arbeidsgruppe som skal jobbe med endringer av fadderuka.

– Det er et utrolig studentengasjement rundt fadderuka, og det må vi ta vare på, sier leder for Arbeidsgruppen, Håvard Dretvik, og fortsetter: – Samtidig er det mulig at fadderuka har blitt en slags festival med noen ukulturer, og dette ønsker UiB å ta tak i ved å bli en synlig og større medarrangør.

Fadderuka skal gi et representativt bilde på det å være student, utover utesteder og fester.

Arbeidsgruppen har utarbeidet forslag til gjennomføringen av fadderuken, med høringsfrist 10. februar. Den foreslår tiltak for å gi UiB en større arrangørrolle, blant annet

at UiB skal gi økte midler mot at fadderstyrene får økt ansvar.

Dretvik understreker at dette er en pågående prosess.

Heftig debatt A rbeidsg r uppens forslag utløste en heftig diskusjon da Studentparlamentet ved UiB (SPUiB) hadde møte mandag.

– Fadderuka er et frivillig arrangement som ikke bør overstyres. Alle forslag utover økte midler kan bidra til å svekke fadderuka, sa Peter Hatlebakk fra Sosialdemokratene.

Studentlisten var på sin side mer opptatt av å samarbeide med universitetsledelsen for å ha mulighet til å påvirke.

– Vi ønsker absolutt ikke et alkoholforbud i fadderuken.

Men vi vet at fadderbarn opplever drikkepress, og da må vi spørre oss selv: Ønsker vi at denne utviklingen skal fortsette?

Her har vi et ansvar, sa leder for Arbeidsutvalget i SP-UiB Tine Blomfeldt, som representerer Studentlisten.

– Skal vi ri inn som barnepike? Det er ikke vår oppgave å moralisere. Sex og alkohol er en del av studenttilværelsen, utbrøt Hatlebakk i debattens hete.

Fadderavtale Spesielt forslaget om at alle faddere må skrive under på en fadderavtale vekket mange følelser.

SP-UiB vedtok til slutt å gå med på en slik avtale, men foreslo en endring av punktet om alkoholkonsum, som ble ansett som for strengt.

– Tanken bak det er ikke en juridisk bindende avtale, men heller at man understreker viktigheten av det som står i dokumentet. Jeg frykter at et infoskriv ikke vil bli lest på samme måte, sier Blomfeldt.

– Vi vet ikke konsekvensene av en slik avtale. Dette vil skremme bort faddere, tror Hatlebakk.

HF ekstra sårbar Forslaget har også vært til høring hos studentutvalgene. Mange reagerte på fadderavtalen, blant dem leder for Humanistisk studentutvalg, Audun Kjørstad. I fjor hadde 60 faddere ansvar for 1000 fadderbarn ved Det humanistiske fakultet (HF).

– Det har vært et gjennomgående problem å få nok faddere ved HF. I fjor var det så vidt vi fikk det til å gå rundt, sier Kjørstad.

I et leserinnlegg i Studvest i høst protesterte Kjørstad og

faddersjef ved HF, Christoffer Hordnes, sterkt mot å legge føringer for fadderuken.

– Jeg personlig er særlig bekymret for fadderavtalen. Vi sliter allerede med rekrutteringen, og da er jeg redd for at dette vil gjøre det enda vanskeligere for oss. De f leste studentutvalgslederne var ikke enige i fadderavtalen, og jeg

ARBEIDSGRUPPEN FOR FADDERUKEN • Arbeidsgruppen er satt sammen av Studieadministrativ avdeling.

• Arbeidsgruppen har som målsetting at «alle parter får så frie tøyler de trenger for å arrangere en så god fadderuke som mulig, samtidig som en har en felles forståelse for ansvar og roller».

Arbeidsgruppens medlemmer: • Håvard Dretvik (student og leder) • Bjørn-Anders Hing (student) • Ulrikke Nedregård (student) • Ida Samuelsen (mottaksansvarlig, PSYK) • Ingrid Endal (mottaksansvarlig, JUSS) • Per-Arne Larsen (fadderkoordinator og sekretær) Kilder: Høringsbrev fra Arbeidsgruppen, referat fra LMU-møte 21.10.2010.

håper og tror at den biten vil forsvinne.

FORSLAG TIL TILTAK • Universitetet må ha en mer synlig og aktiv rolle som medarrangør av fadderuken.

• Det er i dag varierende praksis for tildeling av midler til fadderuken ved de ulike fakultetene. Arbeidsgruppen foreslår at alle fakulteter bør sette av midler som skal dekke fadderstyrenes grunnleggende behov.

Med midlene hører det med en avtale om hvordan disse skal disponeres.

• Det skal finnes en pott der en kan søke om midler til fadderarrangementer utover de grunnleggende behovene.

• Det skal lages en «Komme i gang» -guide for å hjelpe fadderstyrer og faddere i gang.

• Alle som skal være fadder må underskrive og levere inn en fadderavtale, med enkle regler en fadder må forholde seg til.

• Det arrangeres en felles, tverrfaglig humanitær innsamlingsaksjon.

• Den første dagen i fadderuka benyttes som en administrativ dag for praktisk tilrettelegging for studenter, uten kveldsarrangement.

Kilde: «Retningslinjer for gjennomføring av fadderuken»

8

2. februar 2011

STUDVEST

NYHET

Vedtok omdiskutert arbeidsprogram Sosialdemokratane og Raud liste sitt ønskje om eit meir konkret program blei nedstemt på møte i Studentparlamentet.

VIKTIGE PUNKT I ARBEIDSPROGRAMMET: SP-UiB skal jobbe for: • Å auke valdeltakinga og synleggjere studentparlamentsvalet og universitetsstyrevalet for studentane.

• Å følgje opp pilotprosjekt med bruk av PC på eksamen og podcast av forelesingar.

• At UiB fokuserer på energieffektivisering.

• At alle fakultet tilbyr eit breidt spekter av utvekslingstilbod.

• Å betre opningstidene og tilgjengelegheita til lese- og datasalane.

• Å fremje reell likestilling ved UiB.

Tekst: VILDE GRIMELID OPPEDAL Foto: ANDERS HELGERUD

T y s d a g v e d t o k S t u d e n tparlamentet ved UiB (SP-UiB) sitt nye arbeidsprogram. Sosialdemokratane og Raud liste meiner programmet er prega av vage prinsipp framfor konkrete tiltak.

– Arbeidsprogrammet fungerer ikkje som eit styringsdokument, slik det skal gjere. Det har for mange saker, og manglar enkeltsaker som vil synleggjere studentpolitikken på universitetet, seier Peter Hatlebakk, leiar for Sosialdemokratane.

Kommunikasjonsproblem Frisk debatt. Fleire hevda det var frekt av Sosialdemokratane å komme med eit eige utkast til arbeidsprogram, då dei også var med i programkomitéen.

tilgjengeleg, sa Hatlebakk under møtet.

Han la òg vekt på at program– Lite tilgjengeleg met kan bli for Årets arbeidsomfattande, då program er i Arbeidsprogrammet Arbeidsutvalet tillegg også eit (AU) berre skal politisk prin- fungerer ikkje som sitte eit halvt år sipp-program. eit styringsdokument, denne gongen.

Dette meiner slik det skal gjere Leia ren for opposisjonen Peter Hatlebakk, Sosialdemokratane SP-Ui B, T i ne er lite heldig.

– Eit arbeidsprogram skal Blomfeldt, ser ikkje at det er eit vere målrett, fokusert og konkret problem å legge politiske prinfor å kunne kommunisere med sipp inn i arbeidsprogrammet. veljarane. Viss ikkje blir det lite – Grunnen til at vi har eit

prinsipp-program er at vi må gi studentpolitikken ein kontinuitet ved at enkelte saker blir vidareførte. Vi hadde også problem med å sette saman to komitéar, og tenkte at det er betre med eitt godt program enn to halvgode, seier ho.

Vil ha konkrete tiltak

Martin Årseth, leiar for Raud liste, stiller seg bak kritikken til Sosialdemokratane. Han meiner det kan bli for lett for AU å la vere å gjennomføre det dei set

seg føre.

– Det er vanskeleg å måle kva som faktisk har blitt gjort utan konkrete tiltak som det kan visast til at ein har kome i mål med, seier han.

Blomfeldt meiner det ikkje nødvendigvis er bra om programmet blir for konkret.

– Problemet med konkrete tiltak er at ein då låser seg til saker som seinare gjerne fell vekk. Men det er klart at det må kunne bli målt kva vi har klart å gjennomføre etter ein periode, seier ho.

Hatlebakk meiner at det vage arbeidsprogrammet vil gjere at studentane ikkje ser kva moglegheiter som ligg i studentpolitikken.

– Studentpolitikken klarer ikkje å kommunisere til studentane at vi faktisk har makt til å påverke kvardagen deira på mange måtar, seier han.

Blomfeldt meiner det viktigaste for Studentparlamentet er å ha kontakt med studentutvala.

– Det er ikkje mogleg for oss å ha kontakt med alle studentane på universitetet. Vi må derfor fokusere på å jobbe godt saman med studentutvala, som igjen har kontakt med studentane, seier ho.

Vil ha studentane inn i folketrygda NSO tilbyr no ei spesialsydd forsikringspakke for studentar, men kampen sluttar ikkje her.

Tekst: ALICE TEGLE Foto: linn helmich pedersen

– Det er supert at NSO gjer noko, men dette må fungere som ei midlertidig løysing. Studentane må inn i Folketrygda, meiner Tine Blomfeldt.

Ho er leiar for Arbeidsutvalet i St ude nt p a rl a me nte t ve d Universitetet i Bergen (SP-UiB).

Mandag vedtok dei å støtte Norsk Studentunion (NSO) si forsikringspakke som tilbyr sjukeforsikring, ulukkesforsikring og og livsforsikring.

Saman med ei rekkje andre organisasjonar arbeider SP-UiB for at staten skal finansiera denne forsikringspakka Opnar for stønad Håvard Dretvik er studentrepresentant i Universitetsstyret.

D e i g å r l a n g t i å s t ø t t e statsbudsjett, og samtlege ungdomsparti støttar opp om ei ny Studentparlamentet.

– UiB ser det nødvendig å statleg ordning for studentane, ta tak i denne problemstillinga seier kommunikasjonsdirektør i nettopp fordi ein pålegg studen- Tekna, Tore Westhrin.

I følgje advokatar å utføre opptar i akademigåver under ut- Det er bare studenkarforeininga, danninga som tar som ikkje får er prisoverslaka n vere delget for ein slik vis risikofylte. desse tre felta dekka forsikringsmoDerfor ønskjer av staten. Vi blir fakdell på 50 milUiB å staturere tisk straffa for å utlionar kroner. eit ek sempel, danne oss – For å vere seier Dretv ik, Tine Blomfeldt, leiar for Studentparlamentet heilt ærleg er s om fø r st og ved UiB. de t s m åp e nfremst er oppgar, så det bør teken av å få på vere muleg å få gjennomført og plass statleg uføreforsikring.

Torsdag 10. febr ua r blir utbetra. Dersom ungdomspartia saka teke opp på styremøte hos tek dette opp på landsstyremøta, Universitetsstyret. Kva som skjer kan vi sjå signala allereie i neste etter det, vil ikkje studentrepre- statsbudsjett.

Kommunikasjonsdirektør sentanten uttale seg om. Øy v inn Myge i Kunnskapsdepartementet vil ikkje uttale Politisk semje om endring Den natur-vitskaplege organi- seg om denne saka spesielt. sasjonen Tekna driv lobbyverksemd i stortingskorridorane for å fremje studentane si sak.

– Alle opposisjonspartia set dette opp som merknader til nytt

Viktig. – Fadderveka i fjor der ein bergensstudent døydde, og ein annan pådrog seg ryggskadar, viser kor viktig det er for studentar å forsikre seg, meiner Tine Blomfeldt, leiar for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen.

DETTE ER SAKA: • Ein risikerer å ende opp som minstepensjonist dersom ein ikkje har privat forsikring.

• Studentar er ikkje omfatta av yrkesskadeforsikringslova som vanlege arbeidstakarar, og er heller ikkje omfatta av noko form for ulukke- eller reiseforsikring.

• Norsk Studentunion har no forhandla fram ei ordning med sjukeforsikring, ulukkesforsikring og livsforsikring til 1230 kroner.

• Målet er å få innlemma studentar i Folketrygda, slik at dette blir gratis.

Rattus rattus -naturens seierherrer

m

10

Tema.

Det kom et skip til

Det er neppe noe dyr i det bergenske bybildet som er mer avskydd enn rottene. Er det dårlige ryktet fortjent?

OLE MAGNUS MOSTAD

LINN HELMICH PEDERSEN

Kulturjournalist

Fotojournalist

Det finnes 64 arter innenfor slekten rattus . To av de mest utbredte finnes i den norske floraen — Rattus Norvegicus og Rattus Rattus. Eller brunrotte og svartrotte, for de folkelige.

– Rotter er utrolig tilpasningsdyktige. De er ikke kresne, og kan trives hvor som helst, og spise hva som helst. I kampen for å overleve er rotta en vinner. En suksess i evolusjonen, forteller Harald Kryvi, professor i zoologisk anatomi ved Universitetet i Bergen (UiB).

Sosiale dyr

Kryvi forteller videre med entusiasme.

– De er lure dyr, som husker godt. De er sky og liker å gjemme seg — i kloakken, smug og liknende. Jeg tror jeg bare har sett tre ville rotter i Bergen, og jeg har stort sett alltid bodd her. Hvor mange har du sett, spør han retorisk.

– Man sier jo gjerne at for hver rotte man ser, er det minst ti i nærheten som du ikke ser?

– Det kan godt stemme. Det skulle ikke forundre meg om tallet er enda høyere, sier Kryvi.

Rottene skiller seg også ut med å være familiære.

– De er veldig sosiale. Det er mange dyr som bare omgås andre av samme art på grunn av formeringen. Resten av livet lever de alene. Slik er ikke rottene. De lever gjerne sammen på tvers av flere generasjoner, forteller han.

Selv ble han aldri dus med dyrene i sin egen forskning.

– Nå bruker jeg ikke så mye dyr generelt lenger, men rottene spesielt ble jeg aldri venner med. Det er noen som klarer å få et rottetekke, men det gjorde ikke jeg.

Mus og fisk gikk veldig fint, men rottene lærte jeg aldri å kjenne, forteller han.

Det betyr dog ikke at han mangler gode historier fra laboratoriet.

m

11

Bjørgvin Bitt av død rotte

menheng med smittespredning, dårlig hygiene og usle Kryvi forteller om en gang han og en student skulle un- levekår. Et trangt og usselt bosted kan vi gjerne kalle et «rottehull», og på innestengte og bortgjemte steder findersøke det indre øret på en rotte.

– Vi hadde først bedøvet den så kraftig at den døde. ner vi «kontorrotter», «kjellerrotter» og andre stakkarer, Videre kappet vi av hodet, renset vekk huden og delte forteller han. skallen i to, for å komme lettere til. Studenten jeg had- For selv om ordet rotte først og fremst er navnet på et de inne klarte så på en eller annen måte å komme bor- dyr, forteller Kinn at det ikke nødvendigvis er det eneste ti en nervetråd i kjeven, slik at kjevemuskelen trakk seg bruksområdet for ordet. Det er også et velbrukt ord for å sammen, og dermed bet henne i fingeren. Hun skvatt så beskrive personlige egenskaper og mellommenneskelige forhold. kraftig at hun hoppet i taket, flirer han.

– Er det noen vi synes Kryvi forteller at han oppfører seg som et dyr, kan selv har blitt bitt flere ganvi smelle til med «du din ger — men ikke av døde rot- I motsetning til store deler av resten rotte!». Det kan kanskje paster. av samfunnet, er rotte på ingen måter se når «rottene forlater det – De biter hardt. Det gjør et skjellsord hos oss synkende skipet», altså når ganske vondt, sier han.

Aurora Brønstad, leder Dyreavdelingen, Haukeland Universitetssykehus feigingene stikker av fra en Kryvi mener tannstillinsituasjon så snart vanskene gen deres, med de fire store fortennene, og mindre jeksler å tygge med lenger bak, vit- melder seg. På engelsk kaller man dette «to rat out». Der snakker de forresten også om «ratting on somebody» — ner om at de egentlig er planteetere.

– Men det er det som er så spesielt med rottene. De er å sladre på noen, forklarer han. ikke avhengig av et visst klima, eller tilgang til en viss type mat. De takler det meste av vær, og kan spise plan- Militær - og håndverksreferanser ter en dag, fisk den andre dagen og kjøtt den tredje. Det Kinn forteller at selv om man gjerne bruker ordet er nok bare kakerlakkene som er så tilpasningsdyktige, «rotte» i ulike sammenhenger, betyr ikke det forteller han. nødvendigvis at bruken av ordet er relatert til gnagerne.

– For å «ta rotta på» noen kan det være Medisinsk forskningsobjekt Harald Kryvi er ikke alene om å stille seg positiv til rotta. nyttig for flere å rotte seg sammen mot På Dyreavdelingen ved Det medisinsk-odontologiske fa- vedkommende, gjerne i et «rotterace». kultet på UiB er rotter flittig brukt i medisinsk forskning, Å «rotte seg sammen» har forresten etymologisk ingenting med rotter ifølge leder Aurora Brønstad.

– Vi bruker mye rotter i vår forskning. De er smarte pat- å gjøre, men med små militærtedyr, noe som gjør at de har flere likheter med mennes- avdelinger som historisk ker. Dessuten er de veldig håndterlige på grunn av størrel- sett har blitt kalt «rosen. Det er lange tradisjoner for å bruke rotter i medisinske der». Noen vil kaneksperimenter, mest på grunn av praktiske grunner, for- skje hevde at det m i l itære er et teller Brønstad, som har bakgrunn som veterinær.

Hun forteller om strenge krav innenfor dyreforsknin- «rottereir», men språ k h istor isk gen.

– Både lys, temperatur og luftfuktighet er regulert. er de frikjente, Bygningene må godkjennes jevnlig, og forskerne må ta forteller han. kurs for å kunne benytte dyr i prosjektene sine. Her er det Kinn hevóg visse retningslinjer som må følges, blant annet at alle der også at andre alternativer til dyreforsøk må være utredet og av- håndverkevist på forhånd. Forsøk på dyr må altså være eneste måten re tilsynelatende å komme videre på for å få lov, forteller hun.

Brønstad forteller at mye av den medisinske dyrefors- har kningen, også ved UiB, er kreftrelatert. Da fremkaller de god g rsvulster hos rottene, og tester ulike metoder og legemidler e i e p å smådyfor å fjerne disse.

– Kreft-, hjerte- og karlidelser, samt adferdsforskning, rene. er nok de sterkeste miljøene innenfor dyreforskningen. Vi – Mange har en liten kreftgruppe som nok står for minst 50 prosent vet at en «rotterumav publiseringen her hos oss, forteller hun.

På Dyreavdelingen har man et godt forhold til rotta, pe» er en slags stikksag, men har du hørt om «rottepikk»?

I verktøykatalogen finner du en sånn om du slår opp på skal vi tro Brønstad.

– I motsetning til store deler av resten av samfun- «skrueuttrekker». Lurer du på hvordan dingsen ser ut? net, er rotte på ingen måter et skjellsord hos oss, forteller Neppe det største utstyret i skrinet, ler han.

Brønstad.

Et anvendelig navn

Forpestede

Tilbake til Kinns innledning — at rotter er synonymt At ordet rotte har satt sine Det viser seg at rottene har hatt stor med sykdommer og uhygispor i språket på en måte betydning for spredningen av pester eniske forhold. Er det virkesom gir negative assosiagjennom historien lig rottenes skyld at pester sjoner, sier Torodd Kinn seg Ole Georg Moseng, forsker ved seksjon for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo har herjet? Var det virkelig enig i. Han er førsteamanurotter på et skip som brakte ensis i nordisk språkvitenskap ved UiB og er enig med Brønstad i at ordet rotte i Svartedauden til Bjørgvin i 1349?

– Det viser seg at rottene har hatt stor betydning for stor grad er et skjellsord ellers i samfunnet.

– Rotter er dyr som vi mennesker gjerne setter i sam- spredningen av pester gjennom historien. Det er en sterk

12

m

sammenheng — i det minste noen steder. Det har vært en- Bergen. Da det så begynte å bli tynt med levende rotter kelte pest-tilfeller der det ikke er rotter også, men da har igjen, fortsatte loppene på menneskene, sier han. det vært andre gnagere som var smittebærere. Men selv om det i dag er 300-400 dyr som i teorien er smittebærere, Smitter og gnager er det rotta som har spredd oftest fordi de er så knyttet til Stein Nordstein, pressekontakt i firmaet Anticimex, som menneskelige bosetninger, forteller Ole Georg Moseng. bekjemper skadedyr, forteller at rottenes status som skaHan jobber som forsker ved seksjon for sykepleievitenskap dedyr i all hovedsak skyldes tre forhold. ved Universitetet i Oslo.

– For det første er det I 2006 leverte han doksmittefaren som har gjort at I kampen for å overleve er rotta en toravhandlingen sin med de er definert som skadedyr.

Svartedauden som tema. vinner De lever ofte i kloakken, og Han understreker at bildet Harald Kryvi, professor i zoologisk anatomi drar med seg sykdommer er mer nyansert enn å avfeie fra for eksempel avføring rottene som smittsomme. inn i hus. Dessuten kan de – Det er rottelopper, lopper som lever av å suge blod ha egne sykdommer som de smitter seg i mellom. Det anfra rotter, som står bak smitten. Rotten sprer smitten ved dre er at de gnager — for eksempel på elektriske ledninå bære disse rundt, forteller han. ger. Dette kan lede til kortslutninger og branner. Det er selvfølgelig vanskelig å se at rottene står bak en brann, men vi har sett eksempler på at det har skjedd. Det siste Fortsatt tilfeller Moseng forteller at mytene, som ofte er veldig riktige my- elementet er at de kan gnage hull på kloakkrør, og på den måten forårsake vannskader, forteller han. ter, er gode å ta med seg videre.

– De hjelper oss i forståelsen av spredningsmønstrene. Nordstein tror myten om antallet rotter er overdreI Europa er pestene importerte, og da har de gjerne blitt vet. spredt ved hjelp av smittede rotter som hadde kommet – Det er nok en del tusen rundt i byene, men jeg ser seg med på båter. I dag regner man pester som tropiske ingen grunn til å tro at sykdommer, forteller han.

Moseng forteller at pester idag er nærmest utryddet, det er flere og at siste store utbrudd i Vest-Europa kom rundt 1720. Det rot te r e n n siste i Norden var et drøyt tiår tidligere. Likevel dukker men nesker, som man gjerdet opp enkelte sykdomstilfeller fortsatt.

– Hvert år legges det 10-20 personer inn til behandling ne sier, mener for pest i USA. Likevel er det få som dør, siden legene er han. klar over det, og er bedre rustet til å gi behandling i dag, forteller han.

Vanskelige å avsløre Nordstein forteller at det er enkelte spor man kan se etter Bergen arnested Moseng bekrefter den allmenne oppfatningen om at hvis man har mistanke om at rotBergen var et sentralt sted i spredningen av Svartedauden ter har flyttet inn i huset.

– Hvis du hører at noe tasser rundt, i 1349. e r de t e t – Svartedauden var den sikkert tegn. første av de virkelig store Det er nok en del tusen rundt i byene, Ellers kan man for pestene i middelalderen, og eksempel se små spor i Bergen var først ute i Norge. men jeg ser ingen grunn til å tro at det snøen rundt huset, eller at Så historien stemmer, fortel- er flere rotter enn mennesker Stein Nordstein, Anticimex maten er spist av. Men ler han. det kan ta lang Likevel legger han til at tid før man det er svært vanskelig å si noe sikkert om Svartedauden, for historiefortellingen oppdager dem, forteller han. frem til nærmere 1600-tallet er dårlig. Derimot har man Nordstein sier at gamle hus og dårgode beretninger om et pestutbrudd i Bergen i 1565, som lige nybygg kan være utsatt. blant annet har blitt omtalt i Absalon Pedersøn Beyers – Det gjelder å se etter hull i vegger og sjekke i krypkjellere. Har du først dagbøker.

– Her skriver han om nok et skip som kom til Bergen, fått dem, er feller enkelt og greit hvis det der hele besetningen, og de andre i huset de bodde i, døde bare er noen få. Er det mange, er gift eneste ganske kjapt etter landgang. Etter 14 dager begynte re- løsning, forteller han. sten av bergenserne å bli syke, og flere døde, forteller Epilog Moseng.

Teorien om den to uker lange forsinkelsen er klar.

– Tanken er at de infiserte loppene først gyver løs på En vakker rød blomst. Gledens farge. rottene, for så å fortsette på mennesker når tilbudet av rotter ikke lenger er godt nok. Det hadde trolig kommet noen Hun skal gjemme den godt. Gjemme den, og sanke flere. sykdomsbærende rotter med på båten, som gjorde at de Så mange at hun til slutt kan binde dem sammen til en som var med der, samt de som bodde på samme sted som stor, lysende krans. dem, døde først. Deretter var det noen rotter som kom i land og begynte med smittespredningen blant rottene i («Det kom et skip til Bjørgvin i 1349», Torill Thorstad Hauger)

m

13

Når katten er borte...

Media elsker gode rottehistorier. Her kommer et utdrag fra noen av dem.

Kroppsbyggerrotta

Monsterrotta

Dorotta

Torgrotter

Hørt om «Rattus Atleticus»? Flere aviser fortalte i desember om Vidar Pedersen fra Fredrikstad, som hadde fanget en forvokst rotte i klappfella han hadde satt ut i kjelleren. Jakten på kjemperotta hadde pågått over lengre tid, og etter flere forsøk ble den til slutt fanget ved hjelp av ost og peanøttsmør som åte. Rotta ble aldri veid eller målt, men skal anslagsvis ha vært 50 centimeter lang fra hale til snute og i overkant av halvannen kilo tung. Normal størrelse er inntil 40 centimeter, med en vekt på omkring 500 gram. Visstnok skal rotta blant annet ha forspist seg på proteintilskuddet Pedersen oppbevarte i kjelleren.

– Jeg hadde en 25-kilos sekk stående i kjellerboden. Det er gnaget hull i sekken og omtrent halvparten er fortært, sa han til Fredriksstad Blad.

Nei, ikke Dorothe Engelbretsdotter, den bergenske forfatteren fra 1600-tallet, men gnageren som for et år siden bestemte seg for å holde Jeanette og Tom Kenneth Lilleås fra Øvre Eiker med selskap. Rotta valgte en noe uortodoks vei inn; gjennom kloakkrøret som ledet opp til toalettet. Dyret endte sitt liv med en brekkstang mot nakken. Nå er de begge skremt for en god stund fremover, skal vi tro VG. – Jeg titter både en og to ganger før jeg setter meg, og følger med hele tiden. Og når vi ikke er på do, ligger dolokket nede, fortalte Jeanette til riksavisen.

Ringerike Septikservice uttalte til samme avis at siden paret hadde privat septiktank, er det fullt mulig for rotter å komme helt frem. Rørene er åpne, og det er minimalt med vann bortsett fra rundt vannlåsen. Dette er dog intet problem, siden rotter tross alt kan svømme.

Det finnes flere historier om store rotter. Ifølge Dagbladet fant noen vitenskapsmenn en kjemperotte i det fire kilometer vide krateret i den utdødde vulkanen Mount Bosavi på stillehavsøya Ny-Guinea etter en ekspedisjon i 2009. Rotta, med en kroppslengde på 82 centimeter, var bare en av flere titalls nye dyrearter som ble oppdaget i krateret. Disse dyrene levde i et økosystem som har fått utvikle seg i total isolasjon siden vulkanens siste utbrudd for omtrent 200 000 år siden. En kilometer høy vegg rundt skjermet dem.

– Jeg hadde en katt som var like stor som denne rotta, sa filmfotografen Gordon Buchanan om den nye arten.

Selv ikke her i Bergen slipper vi unna rottene. Bergens Tidende (BT) har ved flere anledninger skrevet om rotteinvasjoner og andre rariteter knyttet til gnagernes tilstedeværelse i byen. Blant annet meldte de i 2008 at det ble talt minst 20 rotter i smuget mellom Fana Sparebank og den kinesiske restauranten Yang Tse Kiang på Torget. Avisen presiserte at den kinesiske restauranten ikke var ansvarlige for rotteproblemet.

To år tidligere, i 2006, skapte en annen rotte furore på Torget, da den dukket opp i folkemengden midt blant bodene. BT skrev da at nysgjerrige turister og fastboende raskt kom til for å ta bilder av den lille gnageren, som ikke nølte med å forsyne seg av matrestene som hadde falt på bakken. Herr Boch fra Tyskland mente det var veldig spesielt å se rotter på dagtid, men var ifølge BT ikke veldig opprørt.

– Rotteproblemet er nok stort ved alle havner, sa han til avisen, som konkluderte med at Torget hadde mer å by på enn bare fisk.

m

14

STUDVEST

Ukens navn.

Skal samle studentidrettsnorge

Korrespondent.

Tur i katakombene JOAKIM VALEVATN Studerer i Frankrike

«Det er en hemmelig fest i katakombene i kveld, møt opp kl. 23:00 utenfor McDonald’s på Place d’Italie hvis du vil være med», stod det i meldingen jeg fikk fra min østerrikske kamerat Paul. Før avreise til Paris hadde jeg hørt rykter om underjordiske fester i de gamle gruvesjaktene under byen, men tenkte at denslags var forbeholdt det lokale undergrunnsmiljøet. En invitasjon kom dermed som en gledelig overraskelse man ikke kunne slå fra seg.

Denne uken snakker vi med :

Martin Schütt

Studerer: Økonomi og administrasjon på NHH Aktuell med: Leder av Bergen Challenge 2011

Dere vil bli Norges største studentidrettsfestival - hvordan fikk dere den idéen?

Vi var på Studentlekene i Trondheim i februar 2010, og fant et forbedringspotensiale i forhold til hvordan det arrangementet var, spesielt i forhold til det utenomsportslige opplegget. Så mellom 12. og 16. oktober i år vil vi samle 2500 studenter til student-NM i flere idretter, men også til sosialt samvær. Det skal være en god totalpakke.

pen, og vil denne uken ansette 37 nye medarbeidere som skal drive med organiseringen. Rundt mars vil det være en ny ansettelsesrunde på cirka 40, før vi får med 50-200 til etter sommeren. I utgangspunktet er dette kun for NHHstudenter. Både fordi det er lettere rent praktisk i forhold til samarbeidet og for det sosiale sin del. Men vi vil gjerne involvere idrettslag også. De vet best hvordan man avholder slike arrangement.

Så dere skal satse stort på kulturdelen?

Det blir stort ja. Vi har et håp om at åpningsseremonien skal bestå av at alle deltakerne og publikum samles ved Lille Lungegårdsvann, Unicef-ambassadør Sissel Kyrkjebø synger «Se ilden lyse» fra en stor scene, og under siste vers eksploderer himmelen i rakettsmell. I tillegg har banketten et foreløpig budsjett på 700 000 kroner, og vi skal ha flere kveldsarrangementer.

Hvilke idretter kan vi forvente å se?

Mange. Blant det som står på den foreløpige listen er futsal, tennis, lacrosse, klatring, paintball, håndball, kampsport, dans, basket, motbakkeløp, fekting, badminton, innebandy, curling, roing, svømming, bordtennis og golf. Så her blir det noe for enhver smak.

Hvordan blir arbeidet frem mot oktober?

Vi er nå i prosessen med å utvide grup-

Hvor vil dette bli avholdt?

Vi satser på å holde oss så nær sentrum som mulig, og har blant annet fått leid de fleste SiB-hallene. I tillegg håper vi å få i stand en avtale med kommunen om deres haller.

Men det blir litt spredt. Forhåpentligvis får vi i stand en avtale med buss-selskapet, slik de hadde i Trondheim.

Et økonomisk overskudd vil gå til MOT og NHH Aid/UNICEF, hvorfor ikke beholde pengene til senere arrangement?

Vi har det så bra her i landet at vi må gi til dem som trenger det mer. Disse organisasjonene gjør et fantastisk arbeid, og vi vil støtte dem. I tillegg er det fint å bryte med siviløkonom-mytene. Vi kan være snille og greie selv om det er penger involvert.

Hva er målet med festivalen?

Kort sagt er det å bli Norges største og beste studentidrettsfestival med 2500 deltakere, samt å skape et solid overskudd til MOT og UNICEF. Personlig håper jeg at min sønn eller datter om mange år er med på å arrangere Bergen Challenge, og at jeg da kan være fornøyd med å ha vært en av gründerne bak det.

Tekst: TORE FRIESTAD Foto: Jin sigve mæland

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding Alternatip Skumma Kultur Hodgepodge Jazzonen

Morgenmusikk Frokostblanding Klassisk avsporing Bulldozer Hardcore Discopolis

Morgenmusikk Frokostblanding Soft Science Venstreparty Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 12:30 21:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00 21:00

Morgenmusikk Frokostblanding Democracy Now! Smak Radio Eldrebølgen Homegrown Kollektiv trafikk

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! Brunsj Poprevyen Undikken Akademia

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Morgenmusikk Frokostblanding Utenriksmagasinet Mir Kinosyndromet Plutopop Fotball på boks

Nyheter Jevnlige nyhetsoppdateringer hver ukedag mellom 08.00 og 10.00!

Jeg møtte Paul og et par andre bekjente på nevnt sted til gitt tid. Sammen med en rekke andre forventningsfulle, ventet vi på en kjentmann som skulle følge oss til festen. Dette var kvelden den 30. oktober, temaet for festen var med det gitt og enkelte var kledd deretter. Jeg nøyde meg med å følge oppfordringen om å kle seg i klær som tålte å bli skitne. Vår guide ankom etter omtrent en halvtimes utålmodig venting og vi beveget oss mot inngangen, som jeg regnet med skulle ligge noenlunde avsides til. Men etter ca. 30 meters gange stoppet vi opp – på fortauet midt på Place d’Italie. Et bekkalokk ble kjapt jekket opp, og videre klatret vi omtrent 20 meter rett ned, før vi var inne i gruvesjaktene. Tilsammen strekker de seg på rundt 280 km, og nettverket går under hele byen. Den eneste delen som er åpen for publikum befinner seg ved Denfert-Rocherau, mens resten er forbeholdt de såkalt «katafile», som utforsker gangene, bruker de store galleriene som undergrunnskinoer eller arrangerer fester som denne.

Vi gikk i rundt 10-15 minutter, hvor man tok til høyre her, og til venstre der. Altså, vi var på vei inn i en komplisert labyrint.

På veien møtte vi en gjeng som var på vei til en annen fest. De hadde kommet seg inn ved Tolbiac, omtrent en kilometer fra der hvor vi kom inn. Gjennom en buet port kom festen til syne for oss, en stor sal med dekorerte vegger og utskårne gresskar hengende rundt omkring. Lyd- og lysutstyr var kommet til på uvisst vis, og utenom noen strømbrudd nå og da fungerte det hele bra. I hovedsalen var det et hundretalls mennesker, og enda flere i salene som var tilknyttet denne. Når man først skal feire halloween, finnes det nok ikke et riktigere sted å plassere festen.

Etterhvert som festen varte, ble luftkvaliteten dårligere og med tyskerne Felix og Camilo ble jeg enig om å finne veien ut. Plassert midt i en labyrint og utstyrt med en parodisk dårlig retningssans, fortonte det seg som en umulighet. Camilo bekreftet hva man av og til aner om tyske menneskers forhold til system og orden og dro frem et kart han hadde tegnet på veien, mens vi andre var mer opptatt av å se oss rundt i forbauselse over å være hvor vi var. «Jeg leste mye eventyr da jeg var liten», kom som et kontant svar på mitt spørsmål om hvordan han hadde funnet på å lage et kart. Og med lærdom tatt fra historien om «Hans og Grete» fant vi veien ut, og opp i friluft.

m

STUDVEST

EKSPONERT

emil weatherhead breistein Fotoredaktør

15

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Landskap klarer jeg ikke å forholde meg til.

m

16

Lunsjquiz Fjell 1. Hva heter verdens nest høyeste fjell?

Midtøsten 1. Hvem var president i Egypt da landet led et ydmykende nederlag under Seksdagerskrigen i 1967?

2. Hvem regnes som Tyrkias «landsfader»?

3. Når tok ayatollah Khomeini makten i Iran?

2. Hvilket fjell er det høyeste i Sør-Amerika?

3. På hvilket fjell skal Noahs ark ha strandet?

4. Sveriges høyeste fjell er 2103 meter høyt, men hva heter det?

STUDVEST

Fotball 1. Hvem slo ut Norge under verdensmesterskapet i fotball for herrer i 1998?

2. For hvilken klubb spiller den tyske landslagsspilleren Per Mertesacker?

3. Hva kalles hjemmebanen til Barcelona?

4. Hvor spiller John Carew til daglig?

5. Hvilken tidligere Chelseamanager trener det tyrkiske landslaget?

Litteratur 1. Hvem skrev romanen «Comedians» om diktaturet på Haiti?

2. «Jungelboken» er skrevet av hvem?

3. Hvilken irsk forfatter har skrevet «Ulysses»?

4. Hvilket dikt av hvilken forfatter begynner med verset «Kringsatt av fiender, gå inn i din tid! Under en blodig storm - vi deg til strid!»?

5. Hva heter rektorene ved Hogwarts i bøkene om Harry Potter?

5. Hvilke to personer var det første som nådde toppen av Mount Everest 29. mai 1953?

Fly

4. Hva heter hovedstaden i Saudi Arabia?

1. I hvilken by ligger hovedkvarteret til den franske flyfabrikanten Airbus?

5. I hvilket århundre ble profeten Muhammad født?

2. Hva heter tyskernes kjente stupbombefly fra andre verdenskrig?

Studentbergen

3. Hvilken type spionfly ble skutt ned over Sovjetunionen 1. mai 1960?

1. Hvem er rektor ved Universitetet i Bergen?

4. Hvem produserer den kjente flymodellen 747?

2. Og hvem har den samme jobben ved Høgskolen i Bergen?

5. Hvem var den første personen til å fly alene over Atlanterhavet?

3. Hva kalles den eneste forelesningssalen på Studentsenteret?

4. Hva står NLA for?

5. Når ble Norges Handelshøyskole etablert?

Musikk Datoer

Olympiske leker 1. Hvor og når ble de første moderne olympiske lekene arrangert?

1. Hvilken dato falt Berlinmuren?

2. Når sluttet første verdenskrig?

2. Hvilke tre OL-år har det ikke blitt arrangert olympiske leker?

3. Hvilken dato blir amerikanske presidenter innsatt (etter 1933)?

3. Hvor mange gull vant Johann Olav Koss under OL på Lillehammer i 1994?

4. Når fant D-dagen sted?

5. Hvor ble de olympiske sommerlekene arrangert i 1984?

2. Hvem hadde en superhit med «Macarena» i 1995-96?

3. Hvilket Nirvana-album fra 1991 inneholder kjente sanger som «Come As You Are» og «Smells Like Teen Spirit»?

4. Hvem har komponert musikken til «Tryllefløyten»?

5. Hvilke to band er Robert Burås kjent for å ha vært en del av?

1. Hvilken film fra 1994 ligger øverst på IMDBs liste over de best filmene?

2. Hvem regisserte Ringenes Herre-filmene?

3. Hvem vant Oscar for sin rolle som den unge Vito Corleone i «Gudfaren 2»?

4. Hva heter den første helaftens tegnefilmen fra 1937?

5. Hvem spilte rollen som Vincent Vega i «Pulp Fiction»

Svar MIDTØSTEN: 1. Gamal Abd al-Nasser 2. Mustafa Kemal «Atatürk» 3. 1979 4. Riyadh 5. Det sjette århundre (570) FJELL: 1. K2 2. Aconcagua 3. Ararat 4. Kebnekaise 5. Edmund Hillary og sherpaen Tenzing Norgay FOTBALL: 1. Italia 2. Werder Bremen 3. Nou Camp 4. Stoke 5. Guus Hiddink LITTERATUR: 1. Graham Greene 2. Rudyard Kipling 3. James Joyce 4. «Til ungdommen» av Nordahl Grieg 5. Albus Dumbledore og Severus Snape FLY: 1. Toulouse 2. Stuka (Sturzkampfflugzeug) 3. Lockheed U-2 4. Boeing 5. Charles Lindbergh FILM: 1. Frihetens regn 2. Peter Jackson 3. Robert De Niro 4. Snehvit og de syv dvergene 5. John Travolta MUSIKK: 1. Bono (Paul Hewson), Adam Clayton, Larry Mullen Jr. og The Edge (Dave Evans) 2. Los Del Rio 3. Nevermind 4. Wolfgang Amadeus Mozart 5. Madrugada og My Midnight Creeps DATOER: 1. 9. november 1989 2. 11. november 1918 3. 20. januar 4. 6. juni 1944 5. 21. desember 2012 OLYMPISKE LEKER: 1. Athen i 1896 2. 1916, 1940 og 1944 3. Tre gull 4. Lars Bystøl og Kjetil André Aamodt 5. Los Angeles STUDIE-BERGEN: 1.

Sigmund Grønmo 2. Eli Bergsvik 3. Egget 4. Norsk lærerakademi 5. 1936

4. Hvilke to norske utøvere var de eneste som vant gull under OL i Torino i 2006?

5. Hvilken dato utløper mayakalenderen, en dato som har skapt frykt om verdens undergang?

1. Hva heter de fire medlemmene i U2?

Film

STUDVEST

17

2. februar 2011

AKTUELT

Studvest har lansert en ny spalte, «Eksperten». I denne spalten vil vi snakke med eksperter ved utdanningsinstitusjonene i Bergen om aktuelle temaer. Hensikten er å gi et innblikk i noe av ekspertisen som finnes i studiebyen Bergen.

Eksperten.

Kraftfulle strømninger i markedet

Ridder. Einar Hope, professor emeritus i energiøkonomi, er slått til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin forskningsinnsats.

Den norske strømmen ligger opp mot pristoppen i Europa.

Einar Hope, professor emeritus i energiøkonomi, forklarer den høye strømprisen.

Tekst: HILDE M. SANDVÆR Foto: anders helgerud

Hvordan fungerer prisene på strømmarkedet?

Vi er medlem av et integrert nordisk marked, Nord Pool, der systemprisen dannes time for time etter tilbud og etterspørsel.

Vi må i tillegg betale nettleie til en lokal netteier. På toppen av det hele kommer moms og el-avgift. Det vil si at kraftprisen bare utgjør en tredjedel av den prisen vi betaler, mens en tredjedel er nettleie og en tredjedel er skatter og avgifter.

Stemmer det at strømmen i Norge er dyrest i Europa?

Tradisjonelt har Norge hatt en av de laveste strømprisene i Europa, men på grunn av at vi før jul hadde et veldig høyt forbruk, har prisen steget sterkt. Det har resultert i en periode der vi nå ligger opp mot toppen

av strømpriser. Førjulsvinteren var uvanlig tørr og kald. Nå skal derimot prisene være på vei ned igjen.

Hvorfor går strømprisen alltid opp om vinteren?

Det har en sammenheng med at etterspørselen er høy. Spesielt i Norge bruker vi mye kraft til oppvarming, i motsetning til andre land som bruker andre energiformer. Vi har også et kraftsystem der hele produksjonen er vannkraftbasert.

Høye priser vil dermed ha en sammenheng med lite tilgang på vann i magasinene. Kombinasjonen av høyt forbruk og lav magasinering gjør altså at vi får en sesongsvingning i prisene gjennom året.

Hvordan kan man organisere markedet annerledes for å få lavere priser?

Lavere priser bør ikke uten videre være et mål i seg selv. For når prisen er lav har vi få insentiver til å spare på elektrisiteten, men vi kan få lavere pris hvis vi reduserer bruken av kraft. Dersom vi bygger ut mer kraft, vil det ha miljøvirkninger i form av naturinngrep og klimagassutslipp ved fossil energi. Hvis vi vil beskytte oss mot prissvingningene, kan vi inngå fastpriskontrakter.

Stemmer det at strømprisene i Bergen vil synke dersom kraftlinjene i Hardanger blir bygget?

Debatten handler mer om forsynings-

sikkerheten i bergensområdet. Statnett mener at nettet er underutbygget, og er bekymret for at Bergen kan bli mørklagt. Linjekapasiteten idag er for svak, og økningen fremover gjør at de må forsterke og bygge ut linjenettet. Spørsmålet er likevel om det kan være gode alternativer til Hardangerlinjen.

Hvordan påvirker salg av strøm til utlandet strømprisene våre?

Norsk vannkraft har en utmerket egenskap ved at produksjonen raskt kan reguleres opp og ned, mens et kjernekraftverk trenger flere timer på å forandre produksjonen. Vannkraften vi har kan utnyttes ved å spille på kortsiktige prisvariasjoner mellom Europa og Norge. Vi kan for eksempel eksportere på dagen og importere om natten.

Hvordan ser forbruket ut fremover?

Etterspørselen hos husholdningene er det ikke forventet noen sterk økning fra, men petroleumsindustrien har et økende kraftbehov, både til landbaserte anlegg og for å elektrifisere plattformer i Nordsjøen.

Einar Hope • Einar Hope er slått til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin forskningsinnsats.

• Professor i energiøkonomi ved Norges Handelshøyskole 1999-2005.

18

2. februar 2011

KRONIKK

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Våre visjoner for Vitenskapsåret 2011 STUDENTPARLAMENTET TINE BLOMFELDT LEDER OG FAKULTETSANSVARLIG I STUDENTPARLAMENTET VED UIB

Det er ikke hvert år kunnskapsministeren erklærer et helt år i vitenskapens navn.

Det var noe med et universitet der borte i hovedstaden, men mest påfallende var nok timingen. Finansieringsmodeller for både forskningen og undervisningen ligger under lupen, det har gått inflasjon i universitetstittelen og lærde menn roper etter samfunnsuniversiteter hvor kunnskap er mer enn en salgsvare. Hva gjør vi da? Jo, vi stiller de store spørsmålene.

For oss liksompolitikere klør det selvsagt i fingrene etter å annonsere våre egne visjoner. Et nytt Studentparlament ved UiB holdt på mandag sitt andre møte, det første i 2011, og vedtok et arbeidsprogram for våren 2011. I dette ligger det både visjoner og konkret arbeid for halvåret som kommer. Fordi vi snur valgperioden vår, sitter studentparlamentet og tilhørende arbeidsutvalg denne gangen bare et halvt år, men det hindrer oss ikke i å sikte høyt.

Det viktigste for oss er fortsatt at du ved å velge å legge din utdannelse til UiB, enten det er gjennom utveksling eller et helt studieløp, sitter igjen med kunnskap av høy internasjonal standard. I et samfunn som etterspør stadig mer spesialisert kunnskap, skal en utdannelse ved UiB utmerke seg som et kvalitetstempel!

Hvordan gjør vi så dette konkret? Høy internasjonal standard? Hva mener vi med

et kvalitetsstempel? For det første må kvalitetsstempelet gjelde alle.

Det er verken ønskelig eller mulig for alle bachelorstudentene våre å gå videre med en universitetsmaster. I dag fungerer graden som en inngangsport til videre studier, men holder dårlig i arbeidslivet.

Kanskje er vi så heldige å få jobb med en bachelorgrad, men neppe innenfor det feltet vi har utdannet oss.

Ved flere praksisemner og et større innslag av studentaktiv forskning kan vi gjøre graden mer attraktiv for fremtidige arbeidsgivere. En større selvstendig oppgave mot slutten av graden vil også kunne bidra til å synliggjøre ferdighetene dine.

Som ferdig bachelorstudent ved UiB skal du inneha relevant og attraktiv kompetanse for arbeidslivet.

Kvalitetsstempelet skal også være mulig å sette på læringsmiljøet. Det du har rundt deg mens du studerer, det som har noe å si for hvordan du føler seg inkludert og ivaretatt som student.

Fadderuken er et eksempel. Vi har all rett til å være stolt av fadderuken vår! Den er bygget opp på eget initiativ og gjennom frivillig engasjement. Flere hundre studenter jobber frivillig hver høst (og noen steder vår) for å gi nye studenter en best mulig start på den nye studenttilværelsen. Likevel er det ikke gratis å arrangere et slikt arrangement. Og slik det er i dag, har utelivet fått lov å diktere deler av fadderuken gjennom sponsing med sårt trengte midler. I løpet av en uke i slutten av august prydes byen med t-skjorter med Scotsman- og UiB-logoer i skjønn forening.

Studentparlamentet ønsker at UiB skal anerkjenne sitt ansvar for fadderuken og sikre alle fadderstyrene tilgang til finansiering løsrevet fra utelivsbransjen.

Fadderstyrene vil få mulighet til å gi et helhetlig bilde av det å studere ved UiB, tilpasset behovet til de nye studentene.

Fadderuken bør gjenspeile hele studenttilværelsen, inkludert det faglige, det sportslige, det kulturelle og det sosiale.

Her ligger ansvaret på fakultetene. Det er på fakultetene engasjementet har grodd, det er på fakultetet kunnskapen om behovet ligger, og det er på fakultetet man kan lage et program for å inkludere flest mulig av de nye studentene.

Visjon kan bety både innbilt syn og drøm, men det kan også bety et framtidssyn. For Studentparlamentet ved UiB er det en selvfølge og et framtidssyn at du som student skal være forsikret. Barnehagebarn er forsikret, skolebarn er forsikret og du blir forsikret så fort du er ute i arbeidslivet. Det kan virke som om det er skjedd en glipp på tidslinjen for studenter. Velferdsstaten er bygget på et universalprinsipp som skal gjelde også her. Studenter skal ikke kunne bli sittende igjen som minstepensjonister resten av livet hvis de blir utsatt for en ulykke på studiestedet. Det bør være en selvfølge at vi som studenter er forsikret når vi blir utsatt for risiko gjennom obligatoriske aktiviteter, men også hvis vi skulle falle i trappen på vei opp til forelesning eller taket i et auditorium, gud forby, skulle falle ned.

Som et studentdemokrati er vår viktigste utfordring kontinuiteten. Som studenter velges vi for ett år i tillitsverv hvor faglig ansatte sitter i fire. Det sier seg selv at den skjeve tilgangen på informasjon gir

seg utslag i en forskjøvet maktbalanse. Og saksgangen. Den tunge, treige saksgangen. Onde tunger skal ha det til at det å forsøke å forandre et universitet er som å forsøke å flytte en kirkegård. Du får ikke mye hjelp fra de som er der fra før. Ting tar tid! Vår visjon er at vi skal klare å veie opp for denne skjevheten gjennom et godt samarbeid med studentutvalgene og ved å styrke vår kollektive hukommelse.

Mange av sakene i årets arbeidsprogram er derfor videreføringer fra fjoråret og året før. Vi vil følge opp pilotprosjektene med podcasting og PC på eksamen, og vi vil jobbe videre for et forutsigbart semester for alle studenter. Timeplaner, eksamensformer og eksamensdatoer skal fastsettes i god tid før semesterstart og ikke endres underveis i semesteret. Det betyr ikke at det ikke har blitt jobbet med disse sakene.

Det betyr tvert i mot at det arbeidet som er lagt ned ansees som så viktig at vi ønsker å overta tråder fra i fjor.

Den siste og kanskje viktigste visjonen for oss i Studentparlamentet er at vi sammen skal kunne gjøre en forskjell.

Du har som semesterregistrert student rett og mulighet til å sette agenda ved å fremme saker i Studentparlamentet. Ved Universitetet i Bergen er vi heldige som har et rektorat som er genuint interessert i å høre studentenes stemme og vektlegger vår mening i beslutninger. Ved å bruke Studentparlamentet som talerør, kan og vil din stemme bli hørt. Sammen kan vi gi Vitenskapsåret 2011 det innholdet det fortjener!

iIllustrasjon: nina bergheim dahl

Kronikk. Sammen kan vi gi Vitenskapsåret 2011 det innholdet det fortjener.

19

2. februar 2011

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

STUDVEST

DEBATT

Ute på blåtur igjen, Blomfeldt?

Studentparlamentet PETER HATLEBAKK SOSIALDEMOKRATENE

På forrige studentparlamentsmøte bevilget høyreflertallet, anført av Studentlisten og Tine Blomfeldt, hele 75 000 kr til et helgeseminar på et fjordhotell i Øystese, mot Sosialdemokratenes og Rød listes opposisjon. Nå, knappe to uker etter blåturen, tar høyreflertallet i studentparlamentet igjen til orde for at de tillitsvalgte skal bruke (mye) penger på seg selv, i form av en «engasjementaften» for studentutvalgsrepresentantene. Den skisserte prislappen er

25 000 kr, som skal gå til «mat, drikke og underholdning», blant annet sang fra Arme Riddere.

Blåturen til Øystese hadde et godt formål i erfaringsoverføring og lagåndsbygging i Studentparlamentet. Sosialdemokratenes alternative seminar, med tyngre faglig innhold før avreise fra Bergen og en felles hyttetur, ville møtt målsetningene bedre enn Blomfeldts opplegg, og kostet studentdemokratiet langt mindre.

kontakten mellom Studentparlamentet og studentutvalgene på fakultet- og instituttnivå. Jeg erkjenner absolutt behovet for et studentparlament som er mer opptatt av studiehverdagen vår, det studentpolitiske systemet eksisterer jo for å fremme studentenes interesser, ikke studentpolitikernes. Studentlisten demonstrerer ugjendrivelig behovet for bakkekontakt når de legger opp til å blåse 100.000 kr. av studentdemokratiets midler på sosialisering i løpet av en knapp måned.

«Engasjementaftenen» som Studentlisten foreslår har også et verdig formål: å styrke

Et fellesarrangement for studentpolitikere er bra – men et ekstravagant opp-

legg er et fryktelig dårlig signal å sende til dem man håper å rekruttere til Studentparlamentet. Vi foreslår å møtes på Kvarteret, vil la Arme Riddere synge, og så lenge midlene kommer studentlivet til gode, hoster vi gladelig opp. Men jeg håper vi sosialdemokrater får gehør for at selv studentpolitikere bør bekoste sin egen drikke!

PS: På studentparlamentsmøtet 31.01.11 bevilget Studentparlamentet 27 500 kroner til sammenkomsten, ikke 25 000 som var innstilt. Sosialdemokratene og Rød liste stemte mot.

Avvist av Blomfeldt – synd for studentene Organisasjonssamarbeid ELISE DåVøY FAGLIG UNGDOMSSEKRETæR FOR LO HORDALAND

LARS MATTIS HANSSEN STUDENT OG PROSJEKTMEDARBEIDER VED NTL UIB

7 av 10 studenter har deltidsjobb i tillegg til studier. For mange er dette en flott erfaring som også gir nødvendig inntekt, særlig siden stipend og lån ikke er nok.

For å bedre studentenes situasjon jobber LO og LOs 21 fagforbund i to spor. For det første må studiefinansieringen styrkes slik at det blir et reelt valg å ta seg deltidsjobb som student, ikke en nødvendighet. Samtidig må vi jobbe for at de som har en deltidsjobb får en god opplevelse i arbeidslivet. Mange mangler dessverre

kunnskap om sine rettigheter, noe som gjør studentene til en sårbar gruppe.

L O o g m e d l e m s fo r b u n d e t N o r s k Tjenestemannslag (NTL) får daglige forespørsler fra unge arbeidstakere som trenger hjelp til å få sine selvsagte rettigheter oppfylt. Det kan gjelde spørsmål om overtidsbetaling, feriepenger, usaklige oppsigelser eller arbeidsgivere som ikke vil gi pauser i løpet av en lang arbeidsdag.

For å unngå at studenter blir utnyttet i arbeidslivet har LO i samarbeid med Norsk Studentorganisasjon laget en brosjyre med oversikt over hva man kan forvente som student, av både studiested og arbeidsgivere. Vi bevisstgjør også norske studenter

aktivt gjennom LOs Studentservice – en stand som settes opp på ulike utdanningsinstitusjoner - hvor informasjon og rettigheter står i fokus.

LOs Studentservice i Bergen har imidlertid vanskeligere forhold enn i andre universitetsbyer. I januar inviterte vi Tine Blomfeldt og Studentparlamentets arbeidsutvalg til et møte om dette, noe som raskt ble avfeid fordi de ikke ser for seg et samarbeid med LO. Studentlisten sier selv at de ønsker å arbeide som en interesseorganisasjon for UiBs studenter. Vi finner det merkelig at UiB-studentenes øverste tillitsvalgte, Blomfeldt og arbeidsutvalget, ikke engang

vil møte den største interesseorganisasjonen for arbeidstakere i Norge. En ting er at hundrevis av UiB-studenter er studentmedlemmer i et av LO-forbundene, en annen ting er at alle studenter med deltidsjobb har en klar interesse av at LO jobber for studentenes stilling i arbeidslivet.

Det er synd for alle at Blomfeldt og Studentparlamentets arbeidsutvalg setter ned foten for et konstruktivt samarbeid. LO, NTL og andre LO-forbund vil fortsette å jobbe for studentenes interesser både som studenter og arbeidstakere.

Vi håper arbeidsutvalget i fremtiden også vil dette.

Sterke meninger?

Illustrasjon: HANNE DALE

debatt@studvest.no

20

2. februar 2011

KULTUR

STUDVEST

Film + debatt = sant

BIFF har i samarbeid med Bergen filmklubb og Studentersamfunnet innstiftet en ny institusjon i Bergen • – Filmpanelet – som finner sted på Kvarteret første lørdag i hver måned. Filmpanelet tar mål av seg til å bli lan-

dets debattkino, hvor helt ferske filmer danner opptakten til debatter eller foredrag om filmens tema. – Dette er et nytt konsept i Bergen, og jeg tror absolutt det er marked for underholdning med mening lørdag ettermiddag. Dette blir spennende, sier Samfunnets leder Pål Andreas Sætre. 5. februar går første arrangement av stabelen, da filmen «Foxhounds: The Pursuit of Bernie Madoff» blir vist, og temaet pyramidespill diskuteres i etterkant.

GATEMUSIKANTER. Coveret til Dig Deepers debut-EP prydes av den kjente bluesgaten Bale Street i Memphis, men kunne ifølge bandet like gjerne vært Nygårdsgaten. – Det er her vi bor, jobber og lever, sier de. Fra venstre: Jørgen Knutsen, Ola Grøttvik og Einar Kaupang. Ikke til stede: Henning Tuft og Raymond Tungesvik.

Kjører over countrymyten De erklærer CD-en død, og kjører over sine 500 debutplatecover. Nå er Dig Deeper klare for konsert på Kvarteret og by:Larm-spillejobb.

Tekst: YNGVILD GOTAAS TORVIK Foto: JARLE HOVDA MOE

Vi møter tre av fem bandmedlemmer i Dig Deeper rundt et bord på Legal med tre halvfulle øl og en svær kasse rykende fersk vinyl. Hvert eksemplar av deres nye EP er prydet med et gatemotiv i silketrykk og hvert sitt unike hjulspor-avtrykk i maling.

Hvordan i all verden kom dere på å kjøre over platecoverne?

– Jeg vet ikke om vi hadde kommet på det av oss selv, humrer bassist Jørgen Knutsen, som kan fortelle at ideen kom fra coverets designer, Morten Engebretsen.

– Motivet er fra den kjente bluesgaten Beal Street i Memphis, og er ment som et skeivt blikk på de gamle historiene og de store idolene, utfyller vokalist Einar Kaupang. Å gjennomføre ideen i praksis skulle imidlertid vise seg å være lettere sagt enn gjort.

– Vi hadde egentlig sett det for oss mye enklere – bare legge coverne utover og gasse på, liksom.

Men bass-Jørgen avslører at det hele heller ble en ganske innviklet prosess.

– Først kjørte vi bilen gjennom maling, og så over sju covere av gangen, før vi rygget tilbake og kjørte over sju nye.

EP-en gir nygårdsgateguttene kun ut på vinyl og digitalt.

– CD-en er død, konstaterer pianist Ola Grøttvik.

– Og å gi ut musikken på USB kan vi jo ikke gjøre, den ideen har jo Datarock allerede tatt!

Hva er historien bak bandnavnet deres?

– Det var et tidligere bandmedlem som sa «da må du dig deeper, baby» en gang vi var på byen. Så kuttet vi ut «baby» og kalte det et bandnavn, forteller Einar, og innrømmer at det nok var litt alkohol med i bildet.

– Dessuten passer det godt med countryarven vår – å grave i gruvene, liksom – det gir jo litt assossiasjoner til country, skyter Jørgen inn.

Han kan fortelle at de øvde på en bondegård ute i Arna og «var et ordentlig countryband» da de startet å spille sammen høsten 2009. Men nå har bandet lagt det meste av countryen på hylla, og presiserer at det er først og fremst rock de spiller.

Hvorda n v il dere besk r ive musikken deres?

Det blir stille i noen sekunder rundt det lille bordet.

– Jeg vet da faen, jeg, kommer det til slutt fra pianist Ola. – P3 har beskrevet det som countryfisert rock med støy- og popelementer, og det synes jeg er en fin beskrivelse, sier Einar og legger til: – Men det er vanskelig å sette oss i bås – heldigvis.

– Dette er jo vår første utgivelse, ingenting er fastsatt, utfyller Jørgen.

– Ja, det hadde vært kjipt om det var sånn «Ja, nei, vi høres egentlig ut som The Killers, vi», humrer Ola. Snart venter releasekonsert på Kvarteret og spillejobb på by:Larm. Har dere noen historier fra tidligere turnéliv dere vil dele?

– Jeg sovnet på et biljardbord i høst, flirer Ola, før resten av gjengen bretter ut minner fra noe som tydeligvis var en legendarisk spillejobb i Haugesund. Til

tross for sin relativ korte fartstid har bandet flere gode historier på lager: – Jeg og Johanne Birkeland fra «Tim Tygg», som skal varme opp på Kvarteret-konserten vår, hadde en harpe–jamsession på en kebabsjappe nå like før jul, humrer Einar.

– Det var episk.

MåNEDENS STUDENTBAND Februar: Dig Deeper • Består av Einar Kaupang (vokal, gitar), Jørgen Knutsen (bass), Ola Grøttvik (tangenter), Henning Tuft (gitar) og Raymond Tungesvik (trommer).

• Slipper sin første EP, «Yet You Give Me (The Blues)» på eget selskap 7. februar.

• Spiller releasekonsert på Kvarteret 11. februar, og på by:Larm-vorspiel på Herr Nilsen i Oslo 18. februar.

STUDVEST

21

2. februar 2011

Bergens nye storstue?

Danset seg gjennom nåløyet

mulighet for Bergen til å få et nytt kulturhus midt i smørøyet. – Jeg skal fremdeles drive Ole Bull Scene.

Men byen trenger en stor konsertsal med plass til 2–3000 stående publikummere. Sceneløsningen skal bli fleksibel, slik at vi kan ha intimkonserter og ulike løsninger for teatervirksomheten, sier hun. I tillegg skal filmmiljøet i Bergen være interessert i å gjøre Sentralbadet til et fremtidig Filmens hus.

serne som har kommet. Jeg skulle ønske jeg hadde hundre kontrakter slik at jeg kunne gi alle plass hos oss, sier teatersjef Bruno Heynderickx. 170 dansere med 28 forskjellige nasjonaliteter kjempet om de to ledige stillingene. Teatersjefen håper å ha valgt hvem som får bli med i kompaniet snart. – Det er så mange flinke dansere her, så jeg må nok sove litt på det først.

Sølvi Rolland vil omgjøre Sentralbadet til byens nye storstue for konserter og teater. – Jeg vil være med • på å overta Sentralbadet når det blir lagt ut for salg i 2012, sier hun til BA. Rolland sier dette er en unik

Helgen 28. – 30. januar var det audition for to aspirantstillinger på Carte Blanche, og dansere fra • hele verden tok turen til Bergen for å prøve lykken, melder bt.no. – Det er et fantastisk nivå på dan-

Arkivfoto: ØYVIND S.STOKKE-ZAHL

Lyspunkt i kinomørkret

Foto: PRESSE

Arkivfoto: ESPEN KJELLING

Held føredrag. Frode Grytten skal under første visning av «Norwegian Wood» halde føredrag om Murakami som ei innleiing til filmen.

Treff tidsånden. - Murakami er flink til å fange lengselen etter tilhørighet hos frie menneske, som ikkje er prega av forpliktingar, men der fridomen blir ei belastning, seier Frode Grytten om «Norwegian Wood».

Denne veka lanserast nysatsinga Bergen Filmfest. - Ei fjør i hatten til Bergen Kino, meiner filmekspert.

Tekst: SONDRE ÅKERVIK

liv», vil vere tilstades i Bergen under filmfesten.

– For oss som kinogjengarar er det kanskje ikkje så viktig, men det er er ei fjør i hatten til Bergen Kino, meiner Olsen Lerøen, som ser særleg fram til å høyre Frode Grytten og nemnde Lecomte.

– Vi tar utgangspunkt i kvalitets- – Svært lovande filmar i perioden. I tillegg vil vi Frode Grytten er henta inn for vise lokale og nasjonale filmar, å halde ein kortversjon av føreopplyser Elisabeth Halvorsen, draget hans «Mens vi ventar på Murakami», som han skreiv til ansvarleg for Bergen Filmfest.

Utanom filmane står mellom Murakami-festivalen i Oslo i fjor. anna debatt, føredrag og sam- Bakgrunnen for at Grytten børstar støvet av talar med såvel føredraget er u t e n l a n d s k e Det er særs få tilfilmatiseringa som heimlege felle der filmen kan f i l m r e g i s - måle seg med romanen av «Norwegian Wood», ein av sørar, på pro- Frode Grytten, forfatter den japanske grammet.

Mikal Olsen Lerøen, filmek- forfattaren sine mest populære spert i P2-programmet «Mørkets bøker. opplevelser», gleder seg over at Grytten fortel at han ikkje har det blir høve til å møte nokre fått sett filmen enno, men har av persona ne ba k f ilma ne. like fullt store forhåpningar.

Ahn Hung Tran, regissøren av – Eg har sett 10 minutt av «Norwegian Wood» og Ounie han, og det verkar svært lovande.

Lecomte, som har regissert det Dessverre fekk eg ein så dårlig koreanske dramaet «Et helt nytt kopi av filmen at eg skrudde av.

Nøgd. - All honnør til Bergen Kino, seier filmmeldar Mikal Olsen Lerøen, som meiner Bergen Filmfest er kjærkome på denne sida av året.

Men det såg fint ut, det er ein romanen. Ei bok inneheld så stødig og god mykje meir, regissør, seier Det er viktig at pubog eg meiner Grytten, som ser mange regislikum får hjelp til å fram til å få sett sørar gjer feil orientere seg i kinoheile «Norwegian n å r de i t a r Wo o d » u nde r landskapet utgangspunkt Mikal Olsen Lerøen, musikkekspert P2 Bergen Filmfest. i romanar. Dei burde heller ta Sjeldan filmatisering utgangspunkt i noveller, meiner Murakami er svært tilbakehalden den prisvinnande forfattaren. med å la bøkene sine bli filmatisert, men har gjort eit unntak for – Kjempekjekt «Norwegian Wood». Av naturlege Olsen Lerøen, også kjent kjent som programleiar i det fordoms grunnar, ifølgje Grytten: – Det er den mest reindyrka TV-programmet «Filmplaneten» og realistiske bok han har skrive, på NRK, rosar den nye filmsatog er lettast og mest naturlig å singa frå Bergen Kino. filmatisere. Dei andre romanane – Først og fremst er det fint hadde tapt for mykje på å miste at det blir ei spissing av kinotilMurakami si evne til å sette det bodet, som kan hjelpe til å løfte realistiske opp mot det surrealis- fram kvalitetsfilm. Det er viktig at publikum får hjelp til å orientiske.

Grytten meiner at filmregis- tere seg i kinolandskapet, meiner sørar generelt burde tenkje seg Olsen Lerøen, og held fram: grundig om før dei bestemmer – Det er ekstremt viktig at seg for å filmatisere ein roman. der finst ein arena der kvaOg klisjéen «boka er betre», står litetsfilmar blir sett i fokus.

Hollywood-filmar, gode så vel ifølgje han godt ved lag.

– Det er særs få tilfelle som dårlige, har jo dei største der filmen kan måle seg med ressursane og får distribuert

filmane til eit stort publikum.

Derfor er det bra at Bergen Kino opnar for dei mindre, men like fullt gode filmane også.

Filmeksperten synest det er flott at det også er konseptuelle filmfestivalar utanom den årvisse Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF), som går av stabelen kvar haust.

– Det er deilig at det er ei happening på den andre sida av BIFF, der det blir moglegheit til å sette fokus på god film. Dette blir kjempekjekt, trur Mikal Olsen Lerøen.

BERGEN FILMFEST • Går av stabelen 3. - 10. februar på Bergen Kino.

• Blant filmane som visast er «Black Swan», «Et helt nytt liv», «Gunnar Goes God», «127 Hours» og «The King’s Speech».

• For komplett program og oversikt over debatt og føredrag, sjå Bergen Kino sine heimesider.

22

2. februar 2011

STUDVEST

KULTUR Kulturkommentar.

Kunstkritikk for fremtiden Kritikkens betydning ble veid for og mot da noen av Bergens ledende kunstnere og kritikere manet til sparring.

THOMAS GEORG NORDAL Kulturjournalist

Torsdag 27. januar var det duket for diskusjon. Lokalitet var Bergen Kunstmuseeum, Lysverket. Kunstkritikkens plass i kunstlivet og kunstpolitikken i Bergen var et av hovedtemaene.

Flere i Bergens kunstelite var representert. Politikere, direktører, gallerieiere, kuratorer, kunststudenter og presse kom alle med sine synspunkt.

I diskusjonen i Tårnrommet på Lysverket kom det tydelig frem at fraværet av kritikk var mye verre enn negativ omtale. For med omtale i avisen ble kunsten belyst. Kunstnere kunne fortelle om hvordan de merket forskjell på publikum, både når det handlet om besøkstall, men også interessen rundt utstillingen etter at avisene hadde skrevet om det. Svaret blir dermed å gi kunsten større plass i folks hverdag.

I julen gikk samtalen hjemme Kulturbyråd Harald Victor Hove i min egen storfamilie om kunne fortelle om ambisiøse mål hvorfor vi handler som vi gjør. for Bergen som kunst– og kul- Hjemme på Blindheim (en bydel turby. Innen 2017 skal Bergen nå i Ålesund) har vi gått fra tilfeldig målet om å være en av Nordens kunst på veggene til å – de siste mest spenårene – bli mer n e n d e o g Kritikk bør være oppt at t av nyskapende hva vi henger med på å skape diskulturbyer. opp. Hva kusjon og sikre kvalitet som har vært Det er fantastisk for byen avg jø rende og byens kulturelle ånd at de for hva vi velger å henge opp som sitter på pengene er de som kan diskuteres, men at barna er sikter høyest. Men hva er kriti- naturlige pådrivere som har blitt kerens rolle i denne visjonen? eldre, bodd hjemmefra, fått nye impulser, og blitt servert kunst Kritikerens oppgave er å skape og kunstkritikk gjennom ulike interesse for moderne kunst aviser og tidskrifter, har nok blant et bredest mulig lag i mye av skylden i de valgene som befolkningen. Hans syn er ikke har blitt tatt. Storbyens rolle som avgjørende, men kan være kunstscene og formidler spiller et viktig bindeledd mellom også en betydelig rolle. kunsten og folket. Kritikere og lesere bør være klar over Mer omtale og diskusjon av følgende (sitert fritt etter Dag kunsten vil fortsette å skape Solhjells «Hustavle for kriti- en synergieffekt for kunstnere kere»): «Kvalitetsbedømmelse og det brede publikum. La flere er subjektiv, begrunnelse er få mene, og ta del i kunstens objektiv. Begrunnelsen objek- viktige verdi. Så kan kanskje tiverer den subjektive bedøm- våre barn en dag være med på melse, men kan aldri gjøre å bestemme hvilke kunstnere bedømmelsen objektiv, bare som skal prege deres fantasi. mulig å forstå og å diskutere».

Altså, kritikk bør være med på å skape diskusjon og sikre kvalitet.

DANNET DEBATT. Dag Solhjell figurerte som ordstyrer under Kritikersalongen i Tårnsalen. Flere fikk sagt sin mening, og resten av publikum gjorde sitt for lutter øre.

Spelprogrammerin På den store prosjektøren lyser tala 00.58.20.

Ein lett panikk spreier seg i rommet. Det er under ein time igjen av Bergen Game Jam.

Brei kategori BGJ-lokalet rommar alt frå a til å når det gjeld underhaldning, og her er det eit spel for einkvar.

Ei lyskule som drep fluger, ein tiger som sloss mot ein panda og kaniner som et alt dei kjem over, er nokre av spela ein kan bryne seg på. Temaet utrydding Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN har tydelegvis slått an.

Foto: jin sigve mæland – Eg likte temaet godt, det var lett å finne på ting å lage. Eg har Helga 28. – 30. januar har 28 jobba med å designe figurane, studentar og andre spelentusi- teikne dei og sette dei sammen, astar vore samla på Høgskulen det har vore veldig gøy, seier i Bergen for Anette Aga, som å laga data- Det viktigaste er at studerer kunst på spel. Temaet du har ein lidenKunsthøgskulen fo r s p e lutskap for spel, at du må i Bergen (KhiB). viklinga var Sjølv om Aga kunne sjå kva som er utrydding. synest prosessen – Det er bra og kva som er har vore interesbra at me kan dårleg sant, har ho ikkje samle folk om Erling Ellingsen, kommunikasjonsansvarleg, tru på at spelet spel som ei Funcom skal bli ein sukny uttrykkssess. form. Det er viktig for folk å – Me gjer ikkje dette for at det møtast under slike arrangement skal bli spelt av mange, me gjer og bli kjent, seier Peter Meldahl, det fordi det er kjekt å lage datadagleg leiar i Rain Games, ei av spel. Me har jo kun hatt 48 timar, spelbedriftene som var med å så me måtte begrense oss, men arrangere Bergen Game Jam kanskje det kan bli eit Facebook(BGJ). spel, alt utanom Farmville, seier Dei 28 deltakarane utgjorde ho, og fleire medprogrammetil saman sju grupper, men for rarar ler og hiv seg på dissinga Meldahl er det viktig å påpeike av Farmville. at dette ikkje er nokon konkuranse.

Låg nerde-faktor Sjølv om 48 timar er lite tid for å lage eit spel, har dei fleste vore Alt utanom heime for å sove eller for å ta seg Farmville ein dusj.

Anette Aga, studerer kunst ved KhiB – Dei fleste har dratt heim ein gong i løpet av helga, medan – Ein vinn ingenting. Dette eit par har overnatta på skulen. er for folk som har skaparglede Nokre har sete til langt på natt, og likar å lage dataspel, men det seier Meldahl. er også ein viktig plass for folk Likevel trur han ikkje nerdei spelindustrien som leitar etter stempelet som spelindustrien talent, seier han. har, kjem til å forsvinne med det første.

Siste innspurt. Det nærmar seg slutten av ei lang h – Det at dataspel har eit nerde-stempel kjem nok ikkje til BERGEN GAME JAM dustrien. å forsvinne før den gamle gene• Det er første gang arrange – Ein som jobbar for oss no, rasjonen er over. Det er mange mentet Global Game Jam tek var for to år sidan med på eit frå KhiB her, og eg vil ikkje kalle plass i Bergen. liknande arrangement, og det dei nerdar. Eg vil også seie at • Arrangementet starta fredag var der me la det e r b et re 28. januar kl 17.00 og varte fram til søndag 17.00. merke til han. enn å sjå på TV, Dette er for folk som • I Noreg er det 3 «sites» regisEr fa r ing ka n ein interaktiv har skaparglede og trert: Moonjam i Hamar, Grimofte vere betre underhaldning stadJam og BergenGameJam. likar å lage dataspel en n utda ni s t a de n fo r • 170 stadar fordelt på 44 land Peter Meldahl, daglig leiar i Rain Games ning, hevda r har deltatt, 6500 personar har p a s siv, s e ie r vore involvert og nesten 1500 Ellingsen. han. spel er registrert.

Sjølv om dei har personar • Dersom du vil prøve deg på som er tilsett for å reise rundt og Lidenskap og erfaring nokre av spela, er alle å finne sjå etter talent, meiner Ellingsen Erling Ellingsen, kommunikapå: http://globalgamejam.org/ likevel at ein må ha visse eigengames/2011 sjonsansvarleg i Funcom, fortel • Global Game Jam starta i 2009. skapar for å lykkast i bransjen. at det å vere med på arrange – Det viktigaste er at du har ment som BGJ er ein fin innein lidenskap for spel, at du må gangsportal til arbeid i spelin-

STUDVEST

23

2. februar 2011

KULTUR

ng, utrydding og pandaer

helg på Bergen Game Jam og spelentusiastane finpussar siste del av spelet før innleveringa.

kunne sjå kva som er bra og kva som er dårleg. Det er vanskeleg å utdanne seg som spelutviklar i Noreg, men dersom du er villig til å flytte litt på deg, har du større moglegheiter for å få jobb seinare. I England har dei blant anna mange linjer for dei som satsar på spelutvikling, seier Ellingsen.

Veksande interesse Snorre Bryne, spelekspert i Dagbladet, meiner Global Game Jam (GGJ) er ei fin moglegheit til å vise seg fram.

– Det er mange flinke menneske der ute, så det kan ofte vere vanskeleg å få presentert seg. Med så mange om beinet, er GGJ ein bra moglegheit til å vise kva ein kan, seier Bryne.

Han ser også at interessa for spelindustrien blir større for kvart år, og meiner det er

viktig at utviklarane har tru på seg sjølve.

– Du må vere god. Det er stadig fleire som utdannar seg som utviklarar, og finanskrisa gjorde at det blei mindre tilsetning hos dei store selskapa.

Dette fører til at konkurransen stig og mange satsar for seg sjølv, meiner speleksperten.

– I dag er det fleire moglegheitar. Digital distrubisjon blir berre større og større for

kvart år. Dette ser jo me berre på applikasjonsmarknaden for iPhone. Men alt i alt handlar det om å vere best i det ein driv med, seier Bryne.

Han meiner óg at dersom du er god nok, er sannsynet for å bli plukka opp stor.

– No, særleg på mobilmarknaden, kan alle som vil lage spel og legge det ut. Det skal godt gjerast at spel som er fantastiske ikkje blir plukka opp,

trur han, og legg til at det å vere nyskapande er veldig viktig; – Det som blir mest lagt merke til er nye konsept. Det er viktig å utfordre. På GGJ kan ein vise seg fram og det er mange som følgjer med.

Spelselskap kan ikkje overleve på oppfølgjarar, ein er nødt å ha inn nytt blod også, avsluttar Bryne.

24

2. februar 2011

STUDVEST

ANMELDELSER

Foto: SEAN MURRAY

Gullbelagt fiolett

CD rock Kaizers Orchestra «Violeta Violeta, volum 1» (Universal)

«Hun var så vakker at de gav henne navn to ganger». Slik beskriver Kaizers sin karakter Violeta i platecoveret. I disse baner er det også rett og rimelig å ordlegge seg etter å ha hørt gjennom første ledd i trilogien «Violeta Violeta» (VV1).

Første «bind» forteller om Violeta, moren Beatrice og faren Kenneth. Far er redd for at Violeta skal bli som moren, som han selv mener er sinnsyk, men som

egentlig besitter overnaturlige evner.

Han velger å kidnappe datteren, og etterlater Beatrice ensom.

Den mest hardbarkede delen av Kaizers-fansen har allerede hørt over halve platen, men for vanlige dødelige er dette absolutt verdt minst én gjennomlytting. Platens ti sanger oser av diversitet, men beholder samtidig særpreget som har gjort bandet til Norges ubestridte skranglekonger de siste ti årene.

Kaizers har aldri vært kjent for å spare på ammunisjonen, og har for anledningen valgt å «toppe laget» med både Yngve Sæthre og Jørgen Træen. Dette samarbeidet kommer godt frem. Hvorpå «Maskineri» slet med noget beskjeden

fremtoning og et til dels daft og uengasjerende energinivå, er «VV1» sprudlende, kledelig raffinert (skjønt; skrangling og frysningsfremkallende orgeltoner er beholdt) og ja, kanskje Kaizers Orchestras beste plate så langt.

Høydepunktene kommer tettpakket med låter som ompa-pregete «Femtakt filosofi», elleville syre-pop-selvestejævligheten-av-et-riff «Psycho under min hatt», og den vakre radiohiten «Hjerteknuser». Du kommer ei heller forbi den lystige, dog noe bisarre «Din kjole lukter bensin, mor», og kan fort finne referanser til såvel Bowie som Beatles og groovy r’n’b, samt et dash av gammel ompa-storhet.

Når Kenneth begynner å ane at datteren besitter mors evner, og tar ferden videre ut i den vide verden, tar låtskriver Janove Ottesen såpass hardt tak i deg at du må følge med i samme båt som hovedpersonene.

«VV1» fremstår som et helstøpt steg mot en potensielt legendarisk trilogi.

Dersom volum 2 og 3 følger standarden, og du har ambisjoner om å henge med i norsk musikkhistorie de kommende årene, bør du begynne her. Volum 2 kommer allerede i november.

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

Den nye hvitvinen CD soul Bernhoft «Solidarity Breaks» (Universal)

Bernhoft, med det tilhørende fornavnet Jarle, er ute med sin andre soloplate. For den gjengse nordmann er kanskje ikke Jarle Bernhoft det navnet som gir flest konnotasjoner. Men mange vil nok kanskje huske ham best som vokalist fra gode, gamle Span, som var fjortisrock over en lav sko, dog med en viss suksess.

Hans andre soloalbum, «Solidarity Breaks», blir muligens det gjennombruddet han har ventet på som ensom musiker. Hvor hans debut, «Ceramik City Cronicles», gikk stille i dørene, er «Solidarity Breaks» en plate som skriker mer etter oppmerksomhet. Det som trolig skiller Bernhoft fra andre hvite, norske mannlige soulmusikere (hvorvidt det faktisk finnes noen, er egentlig et skudd i blinde) er vokalspekteret og det musikalske talentet. Hans hese knekk og troverdige tekster er en plate verdig i seg selv. Ispedd fengende rytmer og vesentlig mer oppløftende produksjon enn på forgjengeren, er «Solidarity

Breaks» et album som konseptuelt sett kan finne sin vei inn i mang en norsk bustad i løpet av 2011.

Platen åpner med ekstremt dansbare «Sing Hello & Some More». Funk med noe så sjelden som synth og munnspill som drivende faktor. Allerede her gjør Bernhoft det tydelig at han har tatt noen steg til siden fra forrige plate, med å utforske mer schwungende landskap; eksempelvis r’n’b i «Cmon talk». Med andre ord: platen er «poppet opp». Rolig soul og gospel er dog beholdt i form av sanger som «Stay with me» og «Spaces in my heart». Han har sågar også funnet plass til en coverlåt; Tears For Fears sin

«Shout» synges i reneste Prince-fistel, uten at den stjeler for mye oppmerksomhet.

Produksjonen preger albumet, og radiovennlighet er nøkkelordet, uten å si at Universal nødvendigvis prøver å selge sjelen til Bernhoft. For det er fortsatt unikt i norsk sammenheng. Selv om det norske folk fortsatt sliter med å virke som troverdige soulentusiaster, er Jarle Bernhoft en artist Norge absolutt burde ha plass til, og kanskje til og med har behov for.

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

STUDVEST

25

2. februar 2011

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

Etnoeksentrisme CD indierock / alternativ Malachai «Return To The Ugly Side» (Domino Recording)

Som var det en del av lydsporet til nittitallsactionfilmen «The Rock» – på ett tidspunkt i filmen kneler verdens mest ensartede skuespiller, steinansiktet Nicolas Cage, på betongen utenfor Alcatraz-fengselet, tenner nødraketter og unngår at de kjapt ankommende jagerflyene dropper sin dødelige last over ham – bygger dette albumets symfoniske intro «Monsters» seg opp, anført av strykere, mot en uunngåelig forløsning. Her, på det britiske bandet Malachais andre album på ett år, kommer forløsningen i form av en velrettet ladning eksplosiver rett i lytterens øre: En serie Dungen-aktige trommeutløsninger introduserer andresporet «Anne».

Malachai er representanter for en form for world indie, slik Yeasayer, spesielt på debuten «All Hour Cymbals», også var, og gruppen går i sikksakk mellom en rekke forskjellige ytterpunkter: bollywoodske undertoner, drum-n-bass-aktige rytmesekvenser, beats som oser av nittiårenes hip-hop, psykedelisk pop, frenetisk indierock, punkestetikk, lyder fra fornøyelsesparkens spøkelseshus. Om man kunne klare å forestille seg et New Delhis svar på TV On The Radio, måtte det bære slående likheter med Malachai, som stråler av uflidd eklektisk eleganse.

L åten «How You Wr ite» er for eksempel søvndyssende psykedeliapop med lett hypnotiske harmonier, avløst av en plystrepassasje beliggende i et ørkenaktig landskap et sted mellom lyden av «The Good, the Bad and the Ugly» (Ennio Morricone) og Quentin Tarantinos «Kill Bill». Til forskjell er «(My) Ambulance» en virvelvind av høyfrekvente drum-n-basstrommer, klatrende bassgang og kakofonisk koring.

Tidens ånd er multitasking: jeg sitter på Opera, drikker kaffe, betaler husleien, lytter nå til «Return To The Ugly Side», nå til intervju med Razika på NRK Lydverket, hvor de fremfører hjerteknuseren «Vondt i hjertet», nå til spaghettiwesternsoundtrack, svarer på en e-post, tar en telefon.

I sin nesten-alt-omfavnende tilnærming er Malachai en analogi til denne 2010-tallets diagnose, og med «Return To The Ugly Side» returnerer bandet til det uensartede og ualminnelige universet som presentert på debuten «Ugly Side Of Love». Og, om ikke uforglemmelig som sist – fremdeles fornøyelig. (Sjekk bare denne fabelaktige låttittelen: «No More Rain No Maureen».)

THOMAS COOK

På gjengrodde Stier CD house Hercules and Love Affair «Blue Songs» (Moshi Records)

90–tals–housen har på mange måtar fått sin renessanse dei siste åra. I alle fall om ein legg den sofistikerte klubbmusikken sine kriterie til grunn. Anten det er lefling med disco, dub, techno - det har vore eitt kjenneteikn på tidsriktig dansemusikk: 90–talet er tilbake (skjønt; ikkje bokstavleg talt, musikktrendar går alltid i bølgjedalar, noko nurave–fenomenet er det beste dømet på i nyare tid).

Frå der leiast tankane til Andrew Butler sitt house-prosjekt Hercules and Love Affair (HLA), som tre år etter debuten er tilbake med ein ny fullengdar. For er det ein ting HLA ikkje kjem utanom, er det referansane til fordoms amerikansk dansemusikk. Men der forgjengaren var ein pastisj over New York si klubbscene, er «Blue Songs» meir ein hyllest til Chicago–housen på slutten av 80–talet.

Samanlikninga med debutalbumet er vanskeleg å utelate, all den tid dette var ein tour de force innan 70–tals–influert

127 HOURS. James Franco imponerer stort, og publikum får virkelig en ærlig medfølelse med fyren, mener Studvests anmelder.

disco (som manifestert gjennom den fabelaktige Antony Hegarty–gjestande singelen «Blind»).

Ei låt av eit slikt format manglar på «Blue Songs», som framstår som mindre raffinert og heilstøypt i uttrykket. Dei sterkaste HLA–spora er dei som er mest truverdige mot inspirasjonskjeldene. Låt nummer to, «My House» er eit potensielt house–anthem, og den beste retrolåta her; det er så ein formeleg ser Chicago– legenda Franke Knuckles nikke anerkjennande. Medan «Falling» også held seg på den rette sida av sjangerhyllesten. Det er desse som blir ståande att som dei mest minneverdige spora på ei noko ujamn plate. Særleg midtpartiet er av anonym art, og ingen av låtane (nedtona og rolige som eit par av dei er) festar seg i hjernebarken. Ei heller valet av vokalistar – med Antony Hegarty friskt i minne – er like sterkt som ved førre krossveg.

Albumet avsluttast med ein coverversjon av Sterling Void sin (synge)houseklassikar «It’s All Right», som for å oppsummere tidslinja bakover til ein svunnen æra. Men i møte med originalen fell den gjennom. Såleis er den ei grei oppsummering på «Blue Songs» sine feil og manglar: Ein konseptuell og fiks idé, som dessverre ikkje lukkast heilt.

SONDRE ÅKERVIK

Fantasifull plattformlek Spill PS3 «Litte Big Planet 2» (Sony)

«Litte Big Planet» var et kjærkomment enkelt spill i en tid der TV-spill bare ble mer og mer fancy og kompliserte. Spillet var noe så enkelt som et plattformspill, et fantastisk plattformspill, som i fremtiden vil bli nevnt i samme åndedrag som «Super Mario 3» når man diskuterer spillklassikere. Derfor hadde jeg store forventninger til oppfølgeren. Og jeg har ikke blitt skuffet.

Handlingen er like lettfattelig som spillet. Man er den lille tøydukken Sackboy, med et ukomplisert, dog ikke lett oppdrag. Man skal redde Little Big Planet fra undergangen. Selv om spillet har en enkel handling, er det likevel en tidstyv. Når man har klart et brett, må man bare prøve ett til, så «Kun ett til, og så skal jeg begynne å lese». Plutselig har timene gått, og man sitter forvirret igjen og lurer på hvor i huleste dagen ble av.

Utallige timer med spilling vil likevel forløpe med en viss mengde irritasjon.

Som i plattformspill flest, når du sitter fast, så sitter du fast. Det er ikke snakk om å prøve en annen vei, man må bare forsøke og forsøke og forsøke. Til man klarer det.

Et annet lite minus er at introduksjonsfilmene før hver bane er litt kjedelige, skapt mer for de yngre spillerne. Som voksen er man mer interessert i å spille,

enn å måtte høre på underlige fantasifigurerer preike til Sackboy.

Fantasi er en viktig del av «Little Big Planet 2». Banene er utrolig flott laget til, og består av alt fra kaker til fabrikker.

Grafikken er upåklagelig, og man får litt følelse av å være barn igjen, og befinne seg i en eventyrverden der alt er mulig.

En stor del av spillet er at man også kan konstruere sine egen baner. Her har man enorme mengder utstyr og godsaker til disposisjon. Kun fantasien setter grenser.

ANDERS JAKOBSEN

Steinhard realisme FILM drama «127 Hours» Regi: Danny Boyle

En mann er fanget under en stein, helt alene i ødemarken, i mer enn fem dager.

Hvordan tar man dette fra en sann historie og gjør det til en interessant film?

Først og fremst får man Danny Boyle med på laget. Den kritikerroste regissøren står bak suksesser som «Trainspotting», «28 Days Later», «Sunshine» og «Slumdog Millionaire». Neste punkt blir å finne en interessant skuespiller til å spille fastklemte Aron Ralston. Også her fant man gull, representert ved James Franco («Spider-Man»).

Sammen har Boyle og Franco mer eller mindre på egen hånd gjort noe som kunne vært en ålreit episode av Animal Planets serie «I Shouldn’t Be Alive» til en film som har blitt nominert til Oscar for beste film.

I tillegg bør et særdeles bra soundtrack få ros.

«127 Hours» kan lett føres inn i samme sjanger som «Cast Away». En mann er ensom og forlatt, og vi får se hvilken innvirkning dette har på kropp og psyke.

Franco slipper, i motsetning til Tom Hanks’ rollefigur, å snakke med en volleyball, han har nemlig tatt med seg videokameraet. Vi får se opptak, visstnok basert på de opptakene Ralston i virkeligheten gjorde da han var fanget, men også hva som skjer utenom disse. Noe føles dog litt overdrevet, og man kan sette spørsmålstegn ved hvor nær realiteten man egentlig er.

Franco imponerer uansett stort, og publikum får virkelig en ærlig medfølelse med fyren. Ralston går fra munter og faktaorientert til depressiv og hallusinerende, og vi har intet annet valg enn å følge utviklingen. Det er en skrekkelig ferd å følge med på. Scenen hvor han frigjør seg, i et siste, desperat forsøk på å komme tilbake til dem han har tatt farvel med gjennom videokameraet, er så ekkel og realistisk som den må være.

Til tider kan filmen, naturlig nok, være noe ensformig, men Boyle og Franco har gjort en formidabel innsats med å fremstille et dypdykk i menneskets psyke i ekstremsituasjoner, og fortjener mye ros for det.

TORE FRIESTAD

Sommarjobb: Vi har om lag 160 ledige sommarjobbar innan ulike yrkeskategoriar, fulltid og deltid, dagtid eller turnus, i Bergen eller utanfor byen. Er du interessert? Her er muligheiter - valet er ditt!

Ei liste over sommarjobbar hos oss: Drift-/teknisk divisjon: Assistentar - Portørar - Vektarar Kirurgisk serviceklinikk: Sjukepleiarar - Hjelpepleiarar - Helsefagstudentar Bemanningssenteret: Sjukepleiarar - Medisinarstudentar - Sjukepleiarstudentar - Helse-/medisinske sekretærar Kvinneklinikken: Jordmødrer - Sjukepleiarar - Hjelpepleiarar - Helsefagstudentar Medisinsk avdeling: Sjukepleiarar Psykiatrisk divisjon: Assistentar - Sjukepleiarar - Vernepleiarar - Reinhaldar - Helsefag - Hjelpepleiar - Helse eller sosialfagleg utdanning - Studentar Voss sjukehus: Sjukepleiarar - Spesialsjukepleiarar - Jordmødrer - Hjelpepleiarar -- Helsefagarbeidarar - Sjukepleiarstudentar Øyeavdelingen: Sjukepleiarar Radiologisk avdeling: Radiografar Hode/Hals-klinikken: Sjukepleiarar Medisinsk servicedivisjon: Bioingeniørar - Sjukepleiarar - Bioingeniørstudentar Nevroklinikken: Sjukepleiarar - Helsefagarbeidarar Barneklinikken: Spesialsjukepleiarar - Sjukepleiar Lungeavdelingen: Sjukepleiarar - Hjelpepleiarar - Sjukepleiar- og medisinarstudentar Hjerteavdelingen: Sjukepleiarar Avdeling for rusmedisin: Sjukepleie - Vernepleie - Helsefagarbeidarar, Hjelpepleiarar, Helsefag andre For å søkje på stillingane: www.helse-bergen.no/jobbsok/ Sjå alle ledige stillingar i Helse Bergen. Søkjeord/Stillingsnemning: Sommer Søknadsfrist: Snarast. For å lese meir og søkje på stillingane: www.helse-bergen.no

STUDVEST

27

2. februar 2011

Apropos.

BLOGGSNAKK

Når en liten mus... skal ut å gå, må hun se seg for og passe på.

Egypts president går av I likhet med bloggeren VOE, har Hosni Mubarakobama, Egypts despotiske president, besluttet å gi seg som øverste leder for sine tankeløse undersåtter på grunn av utstrakt mobbing. Mubarakobama lot seg inspirere av VOEs siste avskjedsinnlegg, og la i morgentimene ut denne meldingen på bloggen sin, diktator.blogg.eg, og den blir her gjengitt i sin helhet: Jeg slutter..

Jeg vil først takke alle dere som har fulgt diktaturet mitt, takke alle som har gitt meg positive kommentarer på mail, i kommentarfeltet og på gata.. Hadde det ikke vært for dere, hadde diktaturet mitt aldri skjedd og jeg hadde ikke fått så mange fine erfaringer. Dere er best! <3 Tyranniet har gitt meg utrolig mye bra. Jeg har fått oppleve masse morsomt, fengsle mange fine personer, lært utrolig mye om meg selv og hvordan jeg kan oppføre meg mot andre, lært å unngå å se ting fra flere sider og mange andre positive ting. Men styret mitt har også båret med seg mye negativt som har vært vanskelig for meg å takle. I begynnelsen av regimet var alt bare gøy, jeg fikk bare positive kommentarer, fikk flere og flere undertrykte innbyggere og følte at alt bare var moro.

Men etter at jeg havnet øverst på diktatorlisten endret det seg. Noen mener tydeligvis at «dersom man ligger øverst på diktatorlisten så må man tåle hva som helst». Hallo, jeg er jo bare en helt vanlig gamling som blir lei meg når folk snakker stygt om meg! Kan man ikke bare la være å si noe hvis man ikke liker hvordan jeg er eller ser ut, ikke liker hvordan jeg styrer eller mener at jeg ikke fortjener å være president? Da er det vel bare å stikke hodet i ei kjøttkvern eller noe?

02. feb.2011 kl.18.07 i Blogg

Jeg har heller ingen overnaturlige evner som gjør at jeg rekker å mate haiene med hundevalper, sensurere mediene, svare på alle kommentarer og mail, nevevoldta tre dissidenter om dagen og lage propagandavideoer samtidig som jeg skal ha tid til å misbruke guttebarn, danse og gjøre andre ting alle gamlinger gjør. Å være diktator bærer med seg mange goder. Men det bærer også med seg en stor og tung sekk med negative ting, som akkurat nå er altfor tung for meg å bære. Jeg har blitt sliten, rett og slett!

Jeg har derfor bestemt meg for å slutte med diktaturet mitt.

Kan hende jeg kommer tilbake en dag, men sånn ting er nå er det litt for mye for meg.

Takk for meg!

4868 kommentarer

Permalenke

Tips en venn

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels.

To stipend à kr 50 000

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Noregs Mållag lyser ut to stipend à kr 50 000.

Stipenda skal hjelpa fram prosjekt som kan fremja nynorsk på ulike samfunnsområde, og særleg der han frå før har lite rom. Sjå heile utlysinga på www. nm.no.

Send søknad og eventuell dokumentasjon til: Noregs Mållag, Postboks 474 Sentrum, 0105 Oslo eller på e-post til gro.morken@nm.no.

Erik Huseklepp er klar til å debutere, melder BA. – Lovlig sent for en ung og viril mann.

Søknadsfrist 8. februar.

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Anders Jakobsen anders.jakobsen@studvest.no Telefon: 45 63 37 00 Trykk Mediatrykk

Nyhetsredaktør

Data- og nettansvarlig

Bjørnhild Vigerust

Anders Helgerud

Gerd Margrete Tjeldflåt gerd.tjeldflaat@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Erlend Røsjø Telefon: 93 40 77 73

Khiem Tran

Jin Sigve Mæland

Kulturjournalister Thomas Cook

Bolormaa Algaa

Linn Helmich Pedersen

Astrid Hauge Rambøl

Daglig leder

Illustratører

Maria Bjørnsen Bokneberg

Kristoffer Antonio Skinlo

Kulturredaktør

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Nora Hjelmbrekke

Nyhetsjournalister

Christer M.L. Bendixen

Lisa Maria Breistein Sølvberg

Linn Engesvik

Linn Jeanette Fylkesnes

Sondre Åkervik

Ole Jakob Skåtun

Kamilla Andersen

Guro Holm Bergesen

Nils Henrik Nilsen

Nina Bergheim Dahl

Ole Magnus Mostad

Hilde Mortensen Sandvær

Annfrid Jensen

Anette Hjelle Volden

Inger Marie Lien

Thomas Georg Nordal

Grafisk utforming

Fotojournalister:

Lindis Åse

Yngvild Gotaas Torvik

Bernt Humberset Hagen

Ida Andersen

Sofie Svanes Flem

Erik Lønne

Hedvig Elisabeth Andersland

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Turi Reiten Finserås

Jarle Hovda Moe

Vilde Grimelid Oppedal Chris Ronald Hermansen

Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:41 51 68 63 Fotoredaktør Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 95 70 40 81

Annonser Amund Engelsen Telefon 99 15 61 33 annonse@studvest.no

Det er søndag kveld og Max Manus rullar over skjermen på NRK1. Trass i at eg har sett den før, vel eg likevel å vie tida mi til denne filmen. Eg blir ofte imponert over historier frå andre verdskrig i Norge. Folk var så modige, ofra så mykje, hadde så høg smerteterskel og frykt var eit framandord.

Ville vi klart dei same ofringane og våga det same i dag, eller var nordmenn i 1940åra generelt mindre redd for saker og ting?

Svaret er nok heller at det berre er eg som er pysete og derfor lar meg imponere. Eg er rimeleg sikker på at eg aldri ville kome særleg langt i militærteneste, eller noko som helst slags form for motstandsbevegelse i ein krig. Eg er ein elendig løgnar, redd for å dø og har ein smerteterskel lik null. I tillegg er eg både mørkeredd og lettskremt.

Eit døme på tåpeleg redsle var torsdag kveld førre veke, då eg stod og venta på bussen. Då kom det ein full mann av utanlandsk opphav bort til meg og lurte på om eg ville vere med han heim, sånn heilt ut av det blå. Sidan eg venta på bussen, hadde eg sjølvsagt ein stad eg skulle, men dette skjønte ikkje han. Enden på visa var at han vart sint og begynte å snakke om norske jenter og Muhammed. Eg på mi side blei så redd at eg ikkje torde å stå der lenger, og i staden trakka sint og irritert over Puddefjordsbrua, og inn til sentrum og neste busstopp. Kva hadde nokon som helst andre, LITT modigare enn meg, gjort i ein slik situasjon? I alle fall ikkje pilt av garde med halen mellom beina og sjå slaget tapt på den måten. Dette er eit av mange døme på redsle som berre går ut over meg sjølv.

Eg har tenkt litt på det, og funne ut at eg er ein ganske så forsiktig, og kanskje over gjennomsnittet bekymra person. Til dømes har eg for første gang i mitt 23 år lange liv nettopp testa ut konseptet alpint, eg innbiller meg lett at det sit nokon i stova eller på badet når eg kjem heim, eg går ikkje ned i den skumle boda vår aleine, eg skaffa meg Ipod først i fjor sommar, og Spotify har eg endå til gode å oppdage. Dei to sistnemnde er ikkje redsle i seg sjølv, men viser nok likevel mi forsiktigheit.

Alt dette summerer opp til at eg må skjerpe meg. Så derfor kjem her min forsiktige plan kva angår utfordringar og sjølvforsvar: Ordne meg Spotify innan bursdagsfesten min om to veker, klare 1-2 hangups og 5-10 strake armhevingar innan sommarferien. Plan B: Kjøpe pepperspray.

Så om eg ikkje dug i krigen, skal eg vertfall aldri meir miste bussen min på grunn av ein full mann.

ONSDAG:

LØRDAG:

ONSDAG: The Last Hurrah Nøsteboden, 2000.

Bergen Filharmoniske Orkester Grieghallen, 1400.

Bergen Filharmoniske Orkester Grieghallen, 1930.

Madam Felle, 2100.

FILMKLUBB: Sirkelen

Madam Felles Nystemte

Logen Bar, 1800.

Konsert for Liberia

Offside

Hulen, 2100.

Air Bud

USF Cinemateket, tors 2000.

Pyramidespill for dummies Kvarteret, lør 1630.

Ingebjørg Vamråk – jurist og PhDstipendiat ved NHH

Øivind Holm

Pygmalion, til 13.2.

Vlata Horvat Made By Me S12, til 20.2.

Press play – kunsten i dataspill Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, frem til 20.2.

Hope Lake

Lydgalleriet, til 26.2.

Palmyrena

Haakon Sheteligs plass 10, til 28.2.

Stories, in Between Stiftelsen 3.14, til 6.3.

Len Lye

Hordaland Kunstsenter, til 12.3.

Cerith Wyn Evans

Bergen Kunsthall, til 27.3.

Arven etter Nansen

Bryggens Museum, til 14.5

ANNET: Wineyard

Garage, tirs 2000.

Bergen brettspillklubb

Nordnes bydelshus, ons 1730.

Whisky-meet

Gaga-workshop

Bergen, søn 1700.

Samefolkets dag

Studio Bergen, lør 1100.

Hotel Terminus, fre og lør 1600.

2. februar - 9. februar 2011

UTSTILLING: Roger Von Reybekiel

Helhus: Samefest Kvarteret, lør 1915.

No. 5, til 20.2.

SCENE:

Stand Up Bergen

Ricks, ons (2.2.) 2000.

Hans Morten Hansen, Eivind Salen, Olav Svarstad Haugland, Ellinor Christiansen, Grim Moberg

Ungdommens kulturmønstring U1880, fre 1800.

a smith

Studio USF, fre, lør, søn 1900.

Urban Jungle

Calibar, ons 2030.

Timba Night

Vitalitetssenteret, ons 1800.

Rick’s, fre 2000.

Filmverksted

Stand Up Bergen

Pachas Nightclub, ons 2100.

Salsa Night

Metro, ons 2200.

Kvarteret, tors 1915.

Forfedrekult i Egypt; arkeologi, tekst og bilde Studia, ons (2.2.) 1200.

Torgeir Skorgen, Henriette Sindig Aasen

Studia, fre 1400.

Arild Linneberg, Jørn Jacobsen, Halvor Elvik og Jan Fridthjof Bernt

Helene Willumsen, Bente Alver

Studia, tors 1415.

Trolldomsprosesser

Psykiatri og rasehygiene før 1. verdenskrig

Treholtsaken og rettsstaten

Think Twice

Andy Taffs, Jon Hægland, Henrik Overaa Bjørnsson, Ole Soo, Anders McAuley

Ole Bull Scene, til 19.3.

Ylvis 4

DNS, til 18.3.

Et bedre sted

DNS, til 12.3.

Blå jakt

Logen Teater, til 12.2.

Skjønnheten og husdyret

DNS, til 5.2.

La Cage aux Folles

Rick’s, ons (9.2.) 2000.

Eivind Salen, Olav Haugland, Grim Moberg

Stand Up Bergen

Entrée, til 6.2.

Ánde Trosten - Samisk høyskole, Per Selle - Institutt for sammenliknende politikk UiB, Håkan Rydvin - Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap UiB, Alit Boazu samisk band

Frokost med Frank

Studia – Studentsenteret, tirs 0900.

Frank Aarebrot

Student Peace Prize Kvarteret, tirs 1915.

Astri Andersen - professor International Relations UiB, Duško Kostic Student Peace Prize laureate 2011

USF Cinemateket, ons (2.2) 1800, søn 1800.

Kvarteret – Tivoli, ons (2.2.) 2000.

Kvarteret, ons (9.2.) 1915.

Hunger

Myrna Braza, Josefin Winther, Kingsley Anowi, Pia Tømmernes, Silje Louise Spurkeland, Stig van Eijk m.fl.

USF Cinemateket, ons (2.2) 2100, tirs 1800.

Gruppesax

Careful

Kvarteret – Tivoli, søn 2000.

Crimson Gold

USF Cinemateket, tirs 2000, ons (9.2.)

1800.

Outsiderbanden

USF Cinemateket, ons (9.2.) 2000.

Hvem er redd for Virginia Woolf?

Kvarteret – Tivoli, ons (9.2.) 2000.

SAMFUNNET: Hoffmans eventyr

Kvarteret, ons (2.2.) 2000.

Mary Miller - operasjef DNO

Organdonasjon

Kvarteret, tors 1800.

Gunhild Holmaas – donorlege, Troels Mathisen – informasjonskonsulent Stiftelsen Organdonasjon, Geir Ketil Hansen – medlem Helse- og omsorgskomiteen SV

Klar for en klassiker?

Kvarteret, 2100.

Kniven i Vannet

Leif Ove Larsen – førsteamanuensis Institutt for informasjons- og medievitenskap UiB

Glade Rosenkrantz, 2200.

Kvarteret – Tivoli, fre 1700.

Den Hvite Ballongen

Imperial State Electric Garage, 2200.

B.B. Lyngs Scruffy Murphy’s, 2300.

SØNDAG: Audrey Auld Logen Teater, 2100.

MANDAG: Columbi Egg

Augustin Hotel, 2000.

Aamos, Sarah-Jane Summers

Kvarteret – Tivoli, lør 1500.

Foxhounds: The Pursuit of Bernie Madoff

The Megaphonic Thrift, Heroes and Zeros

Helhus Chitty Chitty Bang Gang, The Shitsez

USF Cinemateket, tors 1800, søn 2000.

USF Verftet, 2100.

Julia Jin, DeVero, Alook

Korskirken, 1900.

Felleskonsert

Feitaboogie Collective Tour

Nøsteboden, 2000.

Bergen Beat Club RagnarRock, Those Things

Eirik Minde, Manu Delago, Philip Moll, Stuart McCallum, Jennifer John

TORSDAG: Bergen Filharmoniske Orkester Grieghallen, 1930.

Jonas Fjeld Madam Felle, 2100.

Turns Hulen, 2100.

Up and Coming Kvarteret, 2100.

Totto Kristiansen Wave Fun Pub, 2200.

FREDAG: Bergen Filharmoniske Orkester Grieghallen, 1930.

Evans Jazzclub: TAB Dyveke Vinkjeller, 2030.

Mad & Hungry Madam Felle, 2100.

The Betties, Sassy Kraimspri Garage, 2100.

Livstid, Göttemia, Hans Majestet Kongens Garde Hulen, 2100.

Gruppesax Glade Rosenkrantz, 2200.

The Core USF Verftet, 2200.

Machine Birds Kvarteret, 2230.

B.B. Lyngs Scruffy Murphy’s, 2300.

TIRSDAG: Naked

Café Opera, 2100.

Sund Sessions Logen Bar, 2100.

Afrikansk dans med Abu Adonaba

Bergen Internasjonale Kultursenter, man 1800.

Zumbatimer

Fensal, tirs 2000.