Studvest 2010 31

STUDVEST Kommentar

Nyhet

Ukens navn

Solveig H. Lygren

vintur

– Rettssystemets manglende fortolkningsevne

Søker lykken i druen

Renate soleng og Hedvig biong

SIDE 3

SIDE 5

Onsdag 17. november 2010 Nr. 31, årgang 66 Uke 46 www.studvest.no

Fant ei lykken i skogen SIDE 16

Slaktar forelesarane sine • Studentane ved Høgskolen i Bergen • Rektor Eli Bergsvik innrømmer at HiB har klaga over dei pedagogiske evnene til ikkje har lukkast i å gjere noko med forelesarane sidan 2004. studentmisnøyen.

NYHET

side 4-5

Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Snuoperasjon redda BSI

Rekordvalg ved HiB Hele 30 studenter stiller til valg til de 17 plassene i Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen, men ved noen av lærestedene er engasjementet fremdeles labert. side 6-7

BSI frykta å miste 191.000 kroner i støtte, men Velferdstinget forkasta budsjettkomiteen sitt kuttforslag. I staden valte dei å tildele BSI 650.000 kroner i støtte for 2011. – Velferdstinget forstod at eit så stort kutt ville fått fatale konsekvensar, og det var derfor konsensus om at budsjettkomiteen si graverande innstilling måtte endrast, seier styreleiar for BSI Torstein Monsen. side 22-23

Foto: EMIL WEATHERHAED BREISTEIN

Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

kultur

FESTKLEDD TEATER Studentteateret Immaturus har den siste uken intensivert arbeidet med oppsetningen av sitt nyeste stykke «Katt på heitt blekktak». Studvest fulgte dem i innspurten. side 20-21

2

17. november 2010

STUDVEST Leder.

Uhaldbar undervisning Antakeleg har alle studentar opplevd å • vera på forelesning og tenkt at ein i staden

burde gjort noko heilt anna. Det handlar sjeldan om at forelesaren ikkje let til å ha peiling om det han snakkar om, men om at han eller ho ikkje klarar å formidla bodskapen. I Studvest denne veka kan ein lesa at studentane ved Høgskolen i Bergen (HiB) har klaga over dei pedagogiske evnene til forelesarane i til saman fire undersøkingar sidan 2004. Den siste er gjennomført i år og viser inga betring.

•

Det er vel og bra at undersøkingar om korleis studentar opplever undervisningskvaliteten blir gjennomført. Men når det same problemet kjem igjen jamleg over seks år, må noko gjerast. Utdanningsdirektøren ved HiB forklarar at forelesarar som får klager frå studentar vert tilrådd å ta kurs i pedagogikk for å verta betre. Samstundes fortel ho at slike kurs ikkje har blitt arrangert på to år. Rektor ved HiB Eli Bergsvik synst det er dumt at problemet ikkje har blitt betra, og vedkjenner at tiltaka ikkje har vore systematiske nok. Etter heile fire påminningar om problemet, er det ikkje nok å koma med slike orsakingar. Noko meir burde vore gjort.

Ein kan mistenka at ikkje alle forelesa• rar tek like tungt på jobben som formidlar

65 år

1945 - 2010

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

STUDVEST

Ansvarlig redaktør: Kenneth Nodeland

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Nyhetsredaktør: Mari-Louise Uldbæk Stephan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein

Kulturredaktør: Tore Friestad

Synspunkt. Vi blir stadig meir overvaka i samfunnet. No også av framande makter.

Pass på, storebror ser deg Vilde gRIMELID Oppedal Nyhendejournalist

Å overvake innbyggjarar i andre land utan at myndigheitene veit om det, er eit alvorleg brot på eit land sin suverenitet, og ein skulle tru dette var noko statar såg på som uakseptabelt. Likevel har ikkje reaksjonane frå norske myndigheiter vore så krasse som ein skulle tru. Er dette eit problem for demokratiet i Noreg?

Det har den siste tida kome fram at USA har drive med noko som kan vere ulovleg overvaking her i Noreg. Dette ser ut til å ha føregått utan at verken regjeringa eller Politiets sikkerhetstjeneste har visst I eit demokrati Innbyggjarane i eit modom det. Det er skal borgarane heller ikkje berre erne demokrati skal ikkje gå vere frie og ikkje i Noreg at USA har kontrollerte av rundt og lure på om nokon drive med denne staten. Dette føljer kritisk med på kva typen aktivitet, inneber også at dei gjer og meiner også i Danmark dei heller ikkje og Sverige ha r skal vere under det vore overvaoppsyn av andre kingsgrupper tilknytt ambassadane. statar. Under den kalde krigen var det Dette er eit gufs frå den kalde krigen då trusselen frå Sovjetunionen og komovervaking av «mistenkelege» grupper munismen som var grunngjevinga for i samfunnet var sett på som legitimt. at overvaking skulle vere legitimt. I dag er det krigen mot terror som skal Krigen mot terror etter 11. september kunne legitimere alle ekstraordinære 2001 har vore eit påskot for amerika- tiltak i vestlege land, sjølv om konnarane til å ta seg til rette internasjo- septet i seg sjølv er så vagt at ein då nalt på måtar som ikkje er akseptable. eigentleg kan overvake kven som helst.

Innbyggjarane i eit moderne demokrati skal ikkje gå rundt og lure på om nokon føljer kritisk med på kva dei gjer og meiner.

Sjølv om avsløringane om amerikansk overvaking på norsk jord er sjokkerande, er dei også berre ein del av ein trend i samfunnet dei siste åra.

Ein finn overvakingskamera over alt dersom ein beveger seg rundt i ein by, og alle våre elektroniske spor blir lagra. I Storbritannia har det også vore snakka om å innføre elektroniske identifikasjonskort som innbyggjarane må bære til ei kvar tid. Dette har heldigvis ikkje vore ein diskusjon i Noreg.

Likevel ser det ut til at staten tek seg større og større fridom i å kontrollere borgarane. Det er derfor bra at ein får avsløringar som dette i media som kan sette fokus på eit mogleg demokratisk problem. No bør regjeringa gjere greie for kva som faktisk har gått føre seg.

i forhold til det å vera forskar. Særleg vert dette illustrert ved at tida vitskaplege tilsette brukar på undervisning vert kalla forskingsfri undervisningsplikt. Når ein arbeider ved ein undervisningsinstitusjon er ei slik haldning uhaldbar. Undervisning er minst like viktig som det å forska. Så lenge ein ikkje har formidlingsevne vil ei forelesing vera verdilaus. Dei to timane den tek er då bortkasta tid for både studentar og forelesar, og ressursar kasta ut vindauget for undervisningsinstitusjonen.

At HiB ikkje har klart å betra denne • situasjonen på seks år, er difor under ein

Foto: CHRIS RONALD HERMANSEN

kvar kritikk. Å få dei valfrie kursa på beina er ein start, men obligatorisk kursing av nytilsette slik som på Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole burde også vera eit minstekrav. Ingen er fødde pedagogar, og sjølvsagt trengst det opplæring i det å formidla kunnskap. At den største mangelen på slik kompetanse skjer ved ein institusjon som har si eiga læraropplæring er paradoksalt. Men utviklinga må ikkje stoppa med nokre kurs. Eit stadig fokus på undervisning ved utdanningsinstitusjonar er nødvendig. For fagkunnskap ikkje vert formidla, er den verdilaus.

Uken som gikk. Bykarakteren «Svensken» spilte fredag sine sedvanlige melodier til varierende glede for de forbipasserende. Når bildet ble tatt hadde han fått 32 kroner og femti øre.

- Akkurat nok til et varmt måltid, ifølge musikanten.

STUDVEST

17. november 2010

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Rettens hovedoppgave er å tolke tegn for å finne frem til beviser. Treholt-saken belyser systemets

kompetansesvikt hva fortolkning angår.

Litterariteten i retten SOLVEIG H. LYGREN Kulturjournalist

Å skulle uttale seg om Treholtsaken er å trå i et farlig og forvirrende terreng. En trenger imidlertid ikke holde styr på alle de ulike momentene for å ta del i en mer generell diskusjon som saken åpner opp for – en diskusjon rundt svakheter i rettsystemet som kunne vært forbedret med en mer alternativ jussutdannelse.

Illustrasjon: PÅL CHRISTIAN ANDERSEN

Bokutgivelsen «Forfalskningen – Politiets løgn i Treholt-saken» av Geir Selvik Malthe-Sørensen og Kjetil Bortelid Mæland ga i høst Treholt-saken ny aktualitet.

I boken hevdes det at pengebevisene som ble avgjørende for dommen er falske, fordi koffertbildene som er blitt brukt siden den første rettsaken i 1984 er fabrikkerte.

Til tross for mye oppbluss, er det som hevdes i boken ikke nødven- litær spionasje», som er det han er digvis revolusjonerende nytt for dømt for. Heller ingen konkrete alle. Utgivelsen kan få store kon- beviser kan fastslå dette. Retten sek venser for h a r d e r fo r, det som vil skje sammen med At retten har litvidere i saken, mediene, snemen i løpet av terære preg og at kret sammen de 26 årene som dommere fortolker i en historie har gått siden hytt og pine er slett basert på fordommen ble felt, ikke eksepsjonelt håndsopplysh a r l i g ne nde n i n g e r/d ø mfor det norske rettspoenger stadig ming. Rettens vesenet tilkommet fra oppgave er flere hold. Flere tross alt å konutgivelser har problematisert struere historier ved å tolke tegn. bevisførselen rundt dommen av Problemet er når tegn blir tolket Treholt, ikke uten grunn. utelukkende negativt, som en kan hevde skjedde i Treholts tilTreholt har aldri tilstått «mil- felle, ettersom han fikk landets

strengeste straff uten å ha noen klare beviser mot seg. Dersom det forfatterne av den nye boken hevder er sant, er ikke tegn bare mistolket, men også fabrikkert.

Treholts advokat Harald Stabell uttalte nylig til NRK at «dette handler ikke om skyldspørsmålet, men at man ikke kan dømme en person man mener er skyldig ved å konstruere bevis. Det gjør meg skremt.»

Stabell berører her det jeg vil si er essensen i Treholt-sirkuset: Prosessen rundt Treholt berører mer enn bare én enkeltskjebne.

Det viser til en tendens i rettssystemet som er for lite debat-

tert: Rettsystemets manglende fortolkningsevne.

At retten har litterære preg og at dommere fortolker i hytt og pine er slett ikke eksepsjonelt for det norske rettsvesenet. Det har foregått overalt så lenge det har fantes et rettsystem, i større eller mindre grad. Kanoniserte forfattere som Kafka, Shakespeare og Camus tematiserer det: litterariteten, teatraliteten, tilfeldigheten og urettferdigheten i retten. Det handler ikke nødvendigvis om å finne frem til de uskyldige. Det er en fremvisning av hvor lett det er å feiltolke hvis man er innstilt på det, om å dømme på et uholdbart

og uvesentlig grunnlag. Mange jurister og advokater hadde nok hatt godt av å lese slike verk. En start kan være at jussstudiet får et fag som omhandler litterariteten i retten og retten i litteraturen. Faget eksisterer allerede på HF: «Litteraturvitenskaplig retorikk» og tilbys først og fremst litteratur- og retorikkstudenter.

Et samarbeid med jussstudiet ville vært fruktbart for alle parter, først og fremst for å tilby et bredere perspektiv i jussutdannelsen.

Foto: LINN H. PEDERSEN

Sitert. Fra media de siste dagene.

– Jeg ser ingen gode grunner til å skyve masse velgere over til SV og FrP.

– Vi kan ikke godta at vi er omgitt av pornokultur nærmest overalt.

Kåre Willoch, tidligere statsminister, om

– Etter mange år med løgner vil jeg slenge ham i fengsel. Han ga meg ikke et øre da vi ble separert.

Ane Stø, medlem av Ottar, mener NRK-

– La dere ikke så lett lure når myndighetene forsøker å skape nye psykoser og nye fiendebilder.

programmet Trekant legitimerer porno

Arne Treholt, spiondømt, med

– Demokrati betyr at folket kontrollerer regjeringen. Og jeg vil godta at folket skal kontrollere meg.

et eventuelt samarbeid mellom Høyre og

Lorandana Berté, musiker, mener hun

(Klassekampen).

Arbeiderpartiet (Morgenbladet).

fremdeles er gift med Björn Borg og har

oppfordring til studentene under

Aung San Suu Kyi, løslatt fredsprisvinner,

Studentersamfunnets møte på NHH

derfor anmeldt ham for flerkoneri (NTB).

vil fortsette kampen for demokrati i Burma

(Bergens Tidende).

(Aftenposten).

4

17. november 2010

NYHET Fem på Høyden 1. Kva synest du om dei pedagogiske evnene til førelesarane dine?

2. Kva kunne vore gjort for å betra undervisninga?

Kamilla Danielsen (20) lektor med nordisk 1. Somme er veldig flinke, men det gjeld litt for få.

2. Førelesarane kunne vore meir kreative. Det hadde vore bra med mindre tavleundervisning.

Vegard Flobakk (25) sjukepleie ved HiB 1. Somme verkar uinspirerte, medan eksterne legar ofte er flinke.

2. Det hadde vore fint med meir undervisning i mindre grupper slik at kontakten mellom førelesar og studentar vert betre.

Connie Sandal (23) adm.org 1. Somme er flinke og engasjerte, andre er fagleg dyktige, men ikkje gode formidlarar.

2. Dei må verta klar over at dei ikkje er flinke, og så kunne dei kanskje teke kurs.

Ragnhild Jøranson (24) medisin 1. Det varierer, men stort sett er dei flinke formidlarar.

2. Det vert mest engasjerande når førelesarane nyttar eigne erfaringar i undervisninga, i staden for berre tørr teori.

Foto: JARLE HOVDA MOE

IKKJE FØREBUDD På STUDENTPROTESTANE

•

Politiet i London innrømmer at dei ikkje var førebudd på å takle demonstrasjonen der om lag 50.000 studentar og universitetstilsette protesterte mot regjeringa sitt forslag om å tredoble taket for studieavgifter. Det skriv Aftenposten. 50 personar blei arrestert etter at rasande studentar tok seg inn i Toryane sitt hovudkvarter i London, spraya slagord på veggane og knuste ruter. Ifølgje The Guardian jaktar også politiet på ein demonstrant som tok seg opp på taket av Millibank Tower og kasta eit brannslokkingsapparat ned mot politifolka under.

Pedagogisk svikt på Hø HiB-studentane er misnøgde med den pedagogiske kvaliteten i undervisninga.

Leiinga ved skulen veit ikkje korleis dei skal løysa problemet.

Tekst: INGRID EIDSHEIM DAAE

– Pedagogiske ferdigheiter er noko me har vore opptekne av sidan me gjennomførte den første undersøkinga om studenttilfredsheit i 2004, seier Margareth Haagensen, utdanningsdirektør ved Høgskolen i Bergen (HiB).

Slike undersøkingar vart òg utførte i 2005 og 2006, og igjen i 2010.

– Evalueringane tyder på at studentane gjennomgåande er nøgde med den faglege kompetansen til førelesarane, men mindre nøgd med dei pedagogiske evnene deira, held ho fram.

– Systemet fungerer ikkje

Peer Lea (22) NHH 1. Det er veldig varierande.

2. Førelesarane kunne nytta meir tid på det som er viktig, no går mykje tid med til tavleavskrift.

STUDVEST

Forsking over undervisning

– Det finst ingen gode grunnar til å nedprioritera studiekvaliteten, seier Øystein Fimland, leiar i Studentparlamentet ved HiB (Sp-HiB).

Han meiner evalueringssystemet ved HiB er prega av manglande faste rammer og at rutinane for oppfølging er for dårlege. Han trekkjer òg fram HiB sitt mål om å verta universitet som ein mogleg årsak til problema.

– No har ein vore opptekne av å byggja fulle utdanningsløp heilt opp til doktorgradsnivå, og å byggja opp forskingsmiljøa.

Det kan ha ført til at ein har satsa mindre på undervisninga, seier Fimland.

Eli Bergsvik, rektor ved HiB, ser ikkje denne samanhengen.

– Det at studentane er lite nøgde med den pedagogiske kompetansen til førelesarane kom fram allereie ved den første undersøkinga om studenttilfredsheit i 2004, og me flagga ikkje ambisjonane om å verta universitet før i 2008, seier ho.

– Er det ikkje problematisk at ein har visst om studentmisnøyen i seks år utan å greia å gjera noko med det?

– Jo, det kan du seia. Me har hatt tiltak for å betra situasjonen, men dei har ikkje vore systematiske nok. Det er klart at her har HiB ei utfordring.

Studentane ved HiB har også høve til å klaga direkte til programansvarleg om dei er misnøgde med kvaliteten på førelesarar. Det er då meininga at dei programansvarlege skal ta tak i problemet og til dømes rå den aktuelle førelesaren til å ta kurs i høgskulepedagogikk for Kurs og prøveførelesingar å verta betre.

– Dette har ikkje fungert godt Haagensen seier det er ynskjeleg å få på plass obligatorisk kursing i praksis, vedgår Haagensen.

Ho veit ikkje om feilen ligg av nytilsette, slik praksis er ved i at dei ansvarlege ikkje gjer både UiB, NHH og BI. jobben sin, eller om problemet – Dette er lagt inn i både årser at førelesarane ikkje tek planen og strategiplanen vår, og me håpar kursa dei vert å koma i gang tilrådde.

- Me har hatt tiltak neste haust.

– Dei siste for å betra situaDet hjelper to åra har me sjonen, men dei har ikkje med heller ikkje fagleg dyktige fått arrangert ikkje vore systematiske førelesarar k urs, g r un na nok. Det er klart at her om ikkje det at somme har har HiB ei utfordring. pedagog iske v o r e s j u k e Eli Bergsvik, rektor ved HiB også er på og a ndre ha r plass, seier Haagensen. slutta.

– Burde ein ikkje då henta inn Også Fimland meiner obligatoriske kurs må innførast. andre som kan halda kurs?

– Jo, dette burde vore løyst – Definitivt. Dessutan ville det vera eit godt tiltak å leggja betre, seier Haagensen.

Ho påpeikar likevel at HiB opp til at potensielle nye tilsette har vore i ein pressa økonomisk måtte halda ei prøveførelessituasjon den siste tida, noko ning. Dette har me jobba med som ikkje har gjort kvalitetssik- mellom anna gjennom tilsettjingsutvalet, seier Fimland. ring av undervisninga enklare.

IKKJE IMPONERTE. Studentane på Høgskulen i Bergen har gjennom fleire år klaga på kvaliteten i

NHH-studentane s Ved NHH gjev studentane førelesarane gode karakterar.

– Hjå oss vert det gjennomført obligatoriske kurs i pedagogikk for alle nytilsette, i tillegg til at alle emne vert evaluerte gjennom spørjeundersøkingar kvart år, seier Iver Bragelien, dekan for masterutdanning ved Norges Handelshøyskole (NHH).

E it av spø rsmå la st udentane får er i kva grad dei meiner at førelesarane formidlar kunnskapen sin på en tilfredsstillande måte. Stort

sett let dei til å vera nøgde.

Utanlandsk kompetanse

Dei siste åra har vurderingane lege på rundt fire av fem moglege poeng, med ein oppgang frå 3,97 våren 2009 til 4,04 våren 2010.

– Dette er ikkje akkurat noko markant endring. Me har alltid satsa på undervisningskvalitet, men fokuset har vore sterkare no i det siste, seier Bragelien.

Han opplyser at ein òg har henta inn eksterne kurshaldarar for å betra undervisningskvaliteten ved skulen.

STUDVEST

5

17. november 2010

Nye redaktører

Anders Jakobsen er 26 år og kommer fra • Stavanger. Han ble ansatt som nyhetsjournalist i

•

Styret i Studvest har ansatt Anders Jakobsen som ny ansvarlig redaktør i Studvest, og Gerd Margrete Tjeldflåt som ny nyhetsredaktør. De tiltrer sine stillinger 1. januar 2011, og er ansatt i åremålsstillinger på ett år.

Studvest høsten 2009. Jakobsen er pedagogikkstudent, og har blant annet en mastergrad i historie fra før.

•

Gerd Margrete Tjeldflåt er 21 år og kommer fra Åkra i Kvinnherad. Hun ble ansatt som nyhetsjournalist i Studvest våren 2009. Tjeldflåt er bachelorstudent i historie.

Illustrasjonsoto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

gskolen

i undervisninga.

tadig meir nøgde – Nyleg hadde me ein kurshaldar frå Storbritannia som snakka om case-underv i sn i ng, held Bra gel ien fram.

– Kontinuerleg fokus viktig

For snart eit år sidan vart det oppretta ei arbeidsgruppe for utvikling og innovasjon av undervisninga ved NHH. I denne gruppa sit Maren Altø Riis, fagpolitisk ansvarleg i Kjernestyret, som studentrepresentant.

– Utviklinga har vore positiv det siste året, men det er viktig med kontinuerleg

fokus på dette temaet, seier ho.

Altø Riis forklarer at både dei økonomiske og dei prestisjemessige insentiva for å gjera det bra ofte er sterkare innan forsking enn innan undervisning.

– Forsking og undervisning er sidestilte i stillingsskildringane, medan stimulering og avløning ofte er knytt opp mot forskingsresultat, heller enn dyktige pedagogar, seier ho.

KONKURRENTER. Julie Kathrine Andresen og Emil Hvattum Bjørnstad tar seg gjerne to uker fri fra studiene og vinterværet for å være med å lage vin i Australia.

Smaken av Australia To bergensstudenter er blant de syv konkurrentene som skal kjempe om en to ukers vintur til Australia.

Tekst: LINN ENGESVIK Foto: MARIE HAVNEN

NHH-studenten Emil Hvattum Bjørnstad og BI-studenten Julie Kathrine Andresen er plukket ut på bakgrunn av søknadene de sendte inn. Finalen er i Oslo onsdag 17. november, og består av blant annet vinquiz, blindtest og intervju. Arrangørene, Lindemans Vinhus og Norsk Sommelier Utdannelse, vurderer både faglige kunnskaper og motivasjon når de skal velge en vinner.

– Spennende reise

– Jeg skrev i søknaden min at jeg

ikke kan så mye om vin, men at jeg har lyst til å lære, forklarer Andresen, som forbereder seg med å lese litt om vin og tenke gjennom hvorfor hun har lyst til å reise.

– Det virker så gøy å se hele prosessen som ligger bak den ene flasken man kjøper, sier hun.

Hvattum Bjørnstad er enig.

– Australia en ganske ny vinprodusent i forhold til europeiske land, så det er spennende å se hvordan de gjør det. I tillegg er det spennende å reise, forklarer han.

Det er nettopp dette som er tanken bak konkurransen, ifølge Ken Engebretsen, leder for Norsk Sommelier Utdannelse. Han skal være med å plukke ut vinneren, sammen med Lindemans.

– I Norge kan vi lese om vin og smake på vin, men får ikke nærkontakt med produksjonen. Å se hvordan druene plukkes og

fraktes og følge løpet til vinen er ferdig, gir deg en helt annen tyngde. Australia er spennende fordi de bedre enn noen andre kombinerer det klassiske med det moderne, sier han.

Vingård i Telemark

Andresen begynte å interessere seg for vin da familien var på ferie i Australia for syv år siden.

– Jeg var ikke 18 år enda, så jeg kunne ikke smake på ordentlig, men nå er jeg veldig glad i australsk vin og kjøper alltid det, forteller hun.

Også Hvattum Bjørnstad er påvirket av familien.

– Familien driver en vingård i Telemark, og søsteren min sendte meg annonsen for dette litt som en spøk, forklarer han.

Han legger til at han var på utveksling på New Zealand i vår, og at det også ga mersmak.

6

17. november 2010

STUDVEST

NYHET Fem på Haukelandsbakken 1. Skal du stemme ved Studentparlamentsvalget?

2. Hvorfor tror du det er lite engasjement på dette lærestedet?

Kandidatrekord til HiB-v

Morten Bekkenes, radiografi

1. Egentlig ikke, jeg vet ikke hva de driver med.

2. Det kan skyldes dårlig informasjon på skolen. SP burde vise seg mer.

Julie Ruud Sandberg, sykepleie 1. Jeg har ikke satt meg inn i det, så jeg vet ikke enda.

2. Dårlig informasjon. Det kan også være at man ikke bryr seg så mye her.

Markus Timosaari, sykepleie 1. Nei. Jeg aner ikke hva de driver med.

2. Mange er nok opptatt av studiene.

GÅR FOR DELTAKELSESREKORD. Sindre Dueland (i oransje) deler ut flygeblader med navn på kandidatene fra Avdeling for helse- og sosialfag og hjertesakene deres på HiBs lokaler i Haukelandsbakken.

Henriette Skaare, sykepleie 1. Jeg har stemt.

2. Kanskje det at vi er her oppe for oss selv. Vi har ikke så mye å gjøre med sentrum der andre er.

Til tross for et voksende studentengasjement på høgskolen er det fremdeles noen læresteder som bryr seg lite om studentpolitikken.

Tekst: NILS HENRIK NILSEN Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Linda Gjerde, sykepleie 1. Jeg hadde stemt hadde jeg visst noe som helst om hvem som stiller og hva de står for.

2. Alt for dårlig informasjon, Ser aldri noe til SP. Vil man oppnå engasjement må de profilere seg.

Hele 30 st udenter st i l ler til valg til de 17 plassene i Studentparlamentet (SP) ved Høgskolen i Bergen (HiB), men ingen av disse er radiograf- eller sykepleierstudenter.

Ifølge Øystein Fimland, leder i SP, har lærestedet også tradisjonelt sett lavest valgoppslutning.

Studenter Studvest har snakket med skylder på dårlig informasjon.

– Vi er her alt for sjeldent.

Vi har hatt en ambisjon om å

besøke alle lærestedene på høgskolen i løpet av høsten, men vi har ikke rukket innom her før valget, sier Fimland, og legger til at heller ikke studentrådet i Haukelandsbakken har vært veldig aktivt.

Skylder på mye praksis – Vi skulle ønske studentene deltok mer i det politiske arbeidet på høgskolen. Studentene har mye å bidra med, sier Sissel Tollefsen, leder av Institutt for sykepleie.

Tollefsen tror det lave engasjementet ved lærestedet delvis kommer av at sykepleierstudentene har mye praksis i utdanningen.

– Mange av studentene har en 30 timers arbeidsuke. Det er ikke lett å få tid til å jobbe med politiske spørsmål, sier hun.

Tollefsen tror det også er viktig at studentene ser fordeler

i det å engasjere seg.

– Er det først noen som engasjerer seg, er det lett for at det sprer seg. Vi har et aktivt fagutvalg, sier hun, og legger til at de aller fleste studentene også melder seg inn i Norsk Sykepleierforbund tidlig i studiet.

dentene.

- Det nye høgskolebygget på Kronstad har vært kjernesaken vår dette semesteret. Bygget blir for lite til å huse alle studentene, og det er klart at det engasjerer folk, sier Dueland.

HiB hadde rekordoppslutning om valget i fjor med 25 prosent valgdeltakelse, og i år Vil doble valgdeltakelsen har man som mål å doble dette Sindre Dueland, nestleder i SP, tallet. er ellers svært fornøyd med at - Kandidatene står på stand svært mange på alle HiBs stufra de andre Mange av studentdiesteder hele læreste dene ene har en 30 timers denne uken. Vi stiller til valg. arbeidsuke. Det er ikke kommer for å Særlig er det henge opp plalett å få tid til å jobbe Avdeling for kater og dele ut i n g e n i ø r u t- med politiske spørsmål flygeblader, sier Sissel Tollefsen, instituttleder, Institutt for sykedanning som pleierutdanningen Dueland. peker seg ut med hele 13 kandidater. Dueland – Kronstad er utfordringen tror dette kommer av at man har Dueland tror plassproblemene på vært god på kommunikasjon og Kronstad også vil bli det påtropjobbet med saker som angår stu- pende studentpa rla mentets

STUDVEST

7

17. november 2010

NYHET

-valget

Nøgd. Leiar av fagutvalet for europastudier Tonje Kiran er glad for at bachelorprogramma overlever, og at det deretter blir eit SV-fag.

Stoppar nedleggingar største utfordring.

- Målet bør være å få et bygg til på den nordlige siden, eller i det minste få satt av tomten til høgskolen, sier Dueland. Ø y stei n F i m l a nd t ror også at bygget på Kronstad bl i r en av ut ford r i ngene fremover.

- Kun 40 av 70 mål av tomten er regulert til bygget.

Det blir alt for lite. I tillegg må det allerede nå arbeides for å sikre en god flytteprosess, sier han, og legger til at også h øgskolen s eva lueringssystem og fadderordn i ng m å g jen nomgå s og videreutvikles i kommende periode.

Europastudiar og kjønnsstudiar held fram som eigne bachelorprogram ved UiB.

grammet no vert overført til SV. Dei fleste studentane forflyttar seg til samanliknande politikk etterkvart uansett, stadfestar ho.

Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLÅT Foto: Linn helmich pedersen

Politisk fokus Overføringa av europastudiar kjem som følgje av eit ynskje frå SV-fakultetet om å få oppretthalda programmet. Seksjonssjef ved SV, Ingrid Christensen, forklarar at dette skuldast stor satsing på området.

– Europa har vore eit fagområde Institutt for samanliknande politikk har stor kompetanse på. Ein fann det difor negativt at HF ynskte å leggja programmet ned. Dersom UiB ikkje hadde tilbydd faget, ville me vore det einaste store universitetet i Noreg utan eit slikt tilbod, påpeikar ho.

Christensen fortel at sjølv om programmet byter fakultet, vil opplegget bli nokså likt som før.

– Det vil nok også bli tilbod om nokre spesialiseringar på HF, fortel ho, men kan enno ikkje gå inn i detaljar rundt fagopplegget.

Kiran har forstått at flyttinga

I vår vedtok fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Bergen (UiB) å leggja ned sju tilrettelagde bachelorprogram ved fakultetet.

Mellom desse var europastudiar og kjønnsstudiar. I november gjekk utdanningsutvalet ved UiB likevel inn for å tildela dei to sistnemnde studieplassar.

Europastudiar vert samstundes overført til Det samfunnsvitskaplege fakultet (SV).

– Eg synst overføringa av europastudiar er rimeleg. I praksis er det slik at ein stor del av studentane på programmet vel fordjuping på SV allereie, fortel Jan Oldervoll, visedekan for utdanning ved HF. Han får støtte av Tonje Kiran som er leiar i fagutvalet for europastudiar.

– Det er veldig fint at pro-

medfører noko meir politikk det første studieåret.

– Nokre kulturelle fag forsv inn. Men desse ka n vera valfag, og eg synst dette er ei positiv endring, seier ho.

– Betre opplegg Også kjønnsstudiar overlever som eige bachelorprogram, i alle fall eitt år til. Oldervoll forklarar at kjønnsstudiar berre vart lagt ned under den føresetnaden at det vart etablert eit alternativ der studentar kunne bruka dei 60 frie studiepoenga i ein annan bachelorgrad til fordjuping i kjønnsstudiar.

– Det har teke lenger tid å etablera eit slikt konsept enn ein rekna med, og fakultetet ynskte at dette skulle framstå som eit klart tilbod for studentane før bachelorprogrammet vart fjerna, forklarar han.

Ellen Mor tensen er professor ved Senter for kvinneog kjønnsforsking, og har hatt ansvar for kjønnsstudiar. Ho er svært nøgd med å få halda fram eitt år til.

– Det er glimrande. Det er noko me kjempa for, men som

me skjønte ikkje ville gå gjennom hos fakultetsstyret, seier ho.

Mortensen forklarar at det har vore ein mangelfull ressurssituasjon på bachelorprogrammet for kjønnsstudiar ei stund, men fortel at dette no ser ut til å endra seg.

– Eg håpar difor me no får eit nytt høve til å få orden på programmet. Tidlegare har mange programstudentar falle frå, og me håpar at ein betre struktur vil hjelpa, seier ho.

Den endelege tildelinga av studieplassar vert avgjort i Universitetsstyret 1. desember.

DETTE ER SAKA • Våren 2010 avgjorde fakultetsstyret ved HF å leggja ned følgjande tilrettelagde bachelorprogram: • Antikke studium • Europastudium • Latinamerikastudium • Midtøstenkunnskap • USA-studium • Språk og informasjon • Kjønnsstudium • På møte i Utdanningsutvalet ved UiB i november gjekk ein likevel inn for å tildela nye plassar til kjønnsstudiar og europastudiar.

8

17. november 2010

STUDVEST

NYHET

Nytt liv i studentråd Studentrådet ved Norsk Lærerakademi har våknet etter et år i dvale. Årsaken er fokus på større utfordringer enn colaautomater i kantinen.

representanter fra alle studieretningene ved høgskolen.

Fokus på eksamensrettigheter Hermansen mener årsaken til den nye aktiviteten er fokusskifte for studentpolitikken.

– Vi har hatt vansker med å engasjere studentene. I fjor handlet studentdemokratiet Tekst: KRISTINE NÆSS THORSEN Foto: JARLE HOVDA MOE om svært interne saker, som for eksempel colaautomat og mikro– Vi så behovet for et student- bølgeovn i kantinen, og ikke poliråd som ivaretok det psykiske tiske saker. Studentdemokratiet og fysiske læringsmiljøet ved var på et helt annet nivå, sier skolen, sier Eirik Himle, nyvalgt Hermansen. medlemskonsulent i studen- Hun forklarer at rådet nå trådet ved Norsk Lærerakademi konsentrerer seg om a ndre (NLA). spørsmål.

S a m m e n m e d C a m i l l a – Vi har full aktivitet og Hermansen, nyvalgt leder, og godt sa ma rbeid med Norsk Anders W. Ørlander, nyvalgt studentorganisasjon (NSO). Nå nest le der, er jobber vi med han nå glad for Vi har hatt vansker s t ud e nt e n e s at studentrådet med å engasjere stup s yk i s ke o g ved NLA fun- dentene fysiske velferd gerer som det Camilla Hermansen, nyvalgt leder i studentrådet ved skolen. Vi ska l, etter et jo b b e r b åde år med laber aktivtet. Rådet er me d e k s a me n s r e t t i g h e te r, et slags studentparlament med sosiale aktiviteter på skolen og

NLA • NLA er en kristen privat høgskole, som har avdeling i Sandviken og på Breistein.

• NLA Høgskolen i bydelen Sandviken tilbyr kristendom, pedagogikk, interkulturell forståelse og ex. phil.

• NLA Høgskolen på Breistein tilbyr grunnskole- og førskolelærerutdanning.

STUDENTRåDET

FOKUS PÅ POLITIKK. I det nyvalgte studentrådet ved NLA har flere erfaring fra studentpolitikk, i motsetning til i det gamle rådet. Bak fra venstre: Anders W. Ølander, Marco Wang, Mattis Bårnes og Eirik Himle. Framme fra venstre: Kristin Sætre Odeh, Camilla Hermansen, Renate Jacobsen og Christine Holdhus.

å integrere internasjonale studenter, forklarer Hermansen.

Anne Karine Nymoen, leder av NSO, er fornøyd.

– Det er bra at studentdemokratiet fungerer. Det sikrer studentenes interesser overfor skolen og NSO, sier hun.

– Vil vise igjen Hun synes likevel det er synd at studentrådet ikke har fungert slik det burde.

– Studentene har mindre å si når de ikke har et organ som tar vare på rettighetene deres.

Derfor er det dumt når student-

• Studentrådet ved NLA representerer alle studentene ved NLA, og skal sikre studentenes rettigheter i forhold til høgskoleloven.

• Medlemmene blir nominert av andre studenter i de ulike studieretningene ved høgskolen.

• Styret er basert på frivillig arbeid, og blir valgt av studentrådet.

demokratiet ikke har vært slik det bør, sier Nymoen.

Hermansen vil opprettholde engasjementet ved å profilere høgskolen.

– Vi vil satse på å vise skolens egen identitet, og profilere oss mer. Vi vil bruke Facebook og It’s learning, sier hun.

SALEM AL FAKIR

FREDAG 26. NOVEMBER CC.: 200 KR

Billetter kan kjøpes hos Billettservice.no og

Arrangementet blir gjennomført med tilskudd fra: Bergen Kommune, Kulturstyret og Norsk Kulturråd.

MASTER ER EN NØKKEL TIL KARRIERE I IBM Ingrid Sanne HR-Partner, IBM

Vår erfaring med masterstudentene fra BI er at de er selvstendige, og at de er godt trenet til å tilegne seg kunnskap på en effektiv måte. De er drillet til å tenke kreativt og de jobber godt i team, sier Ingrid Sanne.

Les mer om hvilket av våre 8 masterstudier som passer deg på www.bi.no/msc

TYNGDEN DU TRENGER

10

m

STUDVEST

STUDENTRABATT. Sykler du uten lys eller har en kompis på bagasjebrettet, risikerer man bot. Har man derimot studentbeviset klart, får man femti prosent rabatt på boten.

Dag og natt i

Københ

m

STUDVEST

havn

11

Reportasje. Er alle tanker om bedagelige dansker berettiget?

Studvest tilbragte et døgn med arkitektstudenter i København for å lære mer om dejlige Danmark.

ASTRID HAUGE RAMBøL Kulturjournalist

ida ANDERSEN Fotojournalist

Mens de innfødte og de innflyttede suser forbi på sine sykler, må de besøkende, eksempelvis Studvests utsendte, nøye seg med å se det syklende morgenrushet til stadighet ta oss igjen. Vi er på vei mot Holmen, en kreativitetens og kunstens ø, midt i Danmarks hovedstad. Her holder teaterstudenter, designstudenter og kommende arkitekter til. Det er sistnevnte vi skal jakte på.

Men forutenom arkitektstudenter, skal vi samtidig jakte på noe udefinerbart og forhåpentligvis fint noe.

Det er jo deilig å være norsk i Danmark, og vi skal finne ut akkurat hvor fint det er.

Holmen

på oppgavearket.

– Denne oppgaven har vært litt utfordrende, for lærerne har vært veldig forsiktige med å gi ut informasjon, forteller Michael, som i likhet med Frida og Symra, er en av omkring 140 norske studenter ved skolen som i alt har rundt 1000 elever.

Først flere uker inn i oppgaven fikk de vite hvem som skulle bo i leiligheten. Hos Michael skulle det bo en 75 år gammel dame, altså hun han helst ikke vil ta livet av.

– Oppgaven er egentlig mer frustrerende enn inspirerende, men en god oppgave, konkluderer Michael.

Papir med lime

Michael kom inn på opptaksprøve, der kreativiteten testes for å finne de beste arkitektemnene.

– Jeg kom videre til prøver her i København etter å ha levert en hjemmeoppgave. Vi skulle blant annet lage en berg-og-dalbane i papp for en kule.

Studvest har også hørt rykter om andre merkverdige opptaksprøver. En gang fikk elevene etter sigende utlevert en kullstift og tyve ark, så skulle de tegne danserne som kom inn i rommet. En annen gang fikk elevene visstnok utdelt et ark og en lime, og skulle forme arket slik at limen kunne ligge oppå. Michael forklarer: – Det handler om å vise at du kan visualisere.

Frida Maureen Borgen Hultberg fra Oslo vet ikke helt hvorfor hun havnet her ute på Holmen.

– Det er vanskelig å svare på. Jeg har aldri tenkt på arkitektur før, men har drevet med blant annet foto, sier Alternativ skolehverdag hun, før hun tenker seg om.

– Man kommer når man vil, så jeg kommer gjerne rundt – Det gir jo fast jobb, og man tjener jo litt. Dessuten ti. Så sitter man og gjør det man kommer på underveis. er det gøy å flytte til et annet land.

Det blir en del Facebook og kaffe. Så jobber man litt igjen, Kunstakademiets Arkitektskole er en del av Det og så føler man gjerne at man må begynne helt på nytt.

Kongelige Danske Kunstakademi, og holder til i lange fa- Det er mye folk her, så det blir veldig sosialt. Men det er brikklokaler i murstein, som strekker seg nesten så langt travelt i perioder, når frister begynner å nærme seg. Da øyet kan se. Vi går inn. sitter man gjerne to døgn Gangene i bygget ser på rad, forteller Frida mens nesten høyst ordinære ut, Jeg vil jo ikke lage en bolig som tar hun tar av teipen på figusett bort i fra litt kunst og liv av damen ren sin, flytter litt på vegutstillinger, samt litt ymse Michael Sivertsen ger, og teiper igjen. materialer langs veggene.

– Jeg kan sitte og Det er først da vi kommer oss inn gjennom de tunge me- bare se på modellen lenge, uten å gjøre noe. Det meste talldørene som skiller de ulike avdelingene fra hveran- av arbeidet foregår jo her oppe, sier Michael mens han dre, at et yndig kaos åpenbarer seg. Rommene preges av plasserer begge pekefingrene mot tinningene. bjelker, papp, isopor, ølflasker, datamaskiner og plakater. – Dette studiet er helt som man gjør det til selv.

En herlig idyll.

Mistanker blir delvis bekreftet.

– Det er ikke kjempeeffektivt. Eller, det er sånn veldig «slækk» (slapt, lite travelt, jour anm.), eller så er det Grønn linje Frida går på studieavdeling 10, en av i alt ni avdelinger supertravelt, og vi må sitte til langt på natt. ved skolen. Avdeling 4 og 9 fins ikke.

«Studieafdeling 10 har bæredygtighed som særligt Masterfrokost fokusområde» står det så fint på skolens hjemmeside.

Studvest beveger seg videre i de gamle fabrikklokalene.

– Sist vi arrangerte fest la vi plen i en del av kantinen, Klokken er rundt to. Nok en tung dør, og vi har entret for å understreke at det var «Grønn linje» som arrangerte. masterstudentene på avdeling 10 sin lune hule. Fire av Vi blir ofte kalt det siden vi fokuserer på miljø og bære- dem sitter samlet rundt et iherdig dekket frokostbord, kraftighet, forklarer Symra Joner Andbo. der også det danske flagget er på plass.

Hun er vår personlige guide i Købehavn.

Først litt oppklaring: «Frokost» i Danmark er altså det Senere på dagen ser vi den sammenrullede plenen samme som lunsj, evt. formiddagsmat, i Norge. ligge utenfor kantinen.

– Dette er et helt alminnelig frokostbord, forteller Magnus Reffs mens han ser ned på bordet som er fylt til randen.

«RUM og FORM» – Jeg vil jo ikke lage en bolig som tar liv av damen, sier Danskene vet å ha det hyggelig. den vordende arkitekten, Michael Sivertsen, til læreren De er ferdig utdannet om noen måneder, og har bare siste innspurt igjen. Føler de seg utlært? sin.

Førsteårsstudentene på avdeling 10 skal lage en – Det er mye igjen å lære, og det er vanskelig å få jobb, bolig med fire rom. «Formålet med øvelsen er at ud- fortsetter Magnus, og det er en mellomfornøyd gjeng vi vikle jeres forståelse for RUM og FORM», står det forlater ved frokostbordet.

12

m

SVENSKEHANDEL. (Øverst.) I en butikk på campus kan studentene kjøpe materiale til modeller. – 39 kroner for en teip? Det er helt vilt! Jeg burde kjøpt teipen i Sverige, sier svensken med teipen. Til venstre Symra Joner Andbo.

STUDVEST

FROKOST. Masterstudentene Louise Fischer, Magnus Reffs og Nynne Jørgensen spiser «frokost», populært kalt lunsj, mindre populært kalt formiddagsmat, på norsk.

BEDRITEN. (Nederst.) Michael Sivertsen er ikke helt fornøyd med plastglassfiguren sin, mest på grunn av vinkelen på glasset. I bakgrunnen ser vi Frida Maureen Borgen Hultberg og lærer Ulrik Heltoft.

Naken

skulle tro at man ikke var på en arkitektskole.

Vi går videre lenger inn i gangen, anbefalt av en dame fra – Det handler om å bruke øynene sine på en annen forskningssenteret på skolen. Vi kommer inn. Det er godt måte. Det er veldig viktig å se lys og form, forteller AnnaSophia Hansen, som prøver å komme hit for å tegne akt og varmt. Det ligger en naken dame på et lite podium.

– Det handler om rommelige tegninger, fornemmelse hver uke, men som stort sett kommer annenhver. for skala. Vi har dette tilbudet hver uke, og det er velHygge Vi blir utdannet til superarkitekter dig viktig å verne om.

«Kunstakademiets Lærer og billedkunst- Morten Falbach Arkitektskole udspringer ner Helle Mie Hellesen af en akademitradition og snakker varmt om at arkitektstudentene har mulighet er som sådan en del af et kunstakademi og ikke et teknisk til å tegne akt, nemlig å tegne et nakent menneske. Med universitet» opplyser Susanne Gregers Jensen, kommuet kjøkkenur i den ene hånden svinser hun mellom stu- nikasjonsrådgiver ved skolen, på e-post. dentene som alle tegner den nakne damen.

Elevene har med andre ord ikke matte, og må etter Den nakne damen er akkurat slik man forestiller seg utdanning samarbeide med andre fagfolk for at bygninen aktmodell: frodig og fri. Det piper i uret, og hun skif- ger ikke skal falle sammen. ter stilling.

– Vi blir utdannet til superarkitekter, og får lage svære – Hun holder samme stilling i alt fra 30 sekunder til ting og store prosjekter her på skolen. Men saken er jo at 20 minutter, opplyser Helle. vi nok må lage noen boligblokker og slikt når vi er ferdige – Hvor lenge er det nå, spørres det fra rommets midt- her, forteller Morten Falbach. Han har emigrert fra lille punkt.

Bergen, og er dermed bekjent av undertegnede.

Fem minutter. Aktmodellen er forberedt. Man vel- – Folk er flinke til å dele med andre her, vi sitter ikke ger ikke en slitsom stilling for de lange periodene. og verner om prosjektene våre. Det er godt miljø, og da Yrkeserfaring. får man lyst til å jobbe mer, sier Morten.

– Hun er her hele dagen, vi holder på i seks timer, for- Det åpne lokalet gir elevene fulle muligheter til å disteller Helle. trahere hverandre, og det byr også på problemer.

Studentene tegner konsentrert. Det er nesten så man – Det kan være veldig vanskelig å konsentrere seg,

sier Morten, idet en brillebekledd hipstergutt kommer spankulerende bort til vår venn Michael.

I den ene hånden har han en porselenskopp dekorert med et rådyr (muligens dåhjort eller dådyr, det er vanskelig å vurdere på avstand), og i den andre hånden har han en presskanne med rykende kaffe. Det er tid for kos.

Eller «hygge» som man sier i Danmark.

– Bedriten lampe

På pultene til studentene står det lamper av typen Luxo, ikke ulik den hoppende lampen Pixar har i logoen sin.

Da filmselskapet lanserte filmen «Up!», eller på norsk «Se opp», produserte de også en ekte lampe som kunne kjøpes med filmen. (Koblingen mellom akkurat denne filmen og lampen vites ikke.) Da satte imidlertid den norske lampeprodusenten foten ned, og Pixar måtte avslutte lampesalget, og holde seg til film. Hvorvidt arkitektstudentene har viet denne hendelsen mange tanker, forblir utvisst.

Det som imidlertid er visst, er at Michael har en badeballstor figur av plastglass stablet oppå hverandre slik at de nesten danner en kule. Ikke ulikt en halv lampe.

– Vinkelen på glasset er ikke riktig for å danne en helt naturlig bue, og da danner den ikke en perfekt kule. Folk sier at den er kul, men jeg vet at den ikke er det. Den er helt bedriten.

m

STUDVEST

13

SOL INNE. Selv om mørket senker seg, fortsetter aktiviteten på Kunstakademiets Arkitektskole.

Skolestart

Frida og Symra kan fortelle om festene på skolen. Da de begynte i høst ble det arrangert rus-uke, mye det samme som fadderuken i Norge. Bortsett fra at den varer i to uker, og visstnok er mye bedre.

– Jeg vet ikke hvorfor det heter rus-uke, kanskje det er en forkortelse, sier Frida.

– Jeg tror det bare er fordi man ruser seg mye på alkohol, foreslår Symra.

Det rådføres med en danske på andre siden av bordet.

Også den innfødte kommer til kort, men tror som de norske at det har en viss sammenheng med alkohol.

– Det første som møtte oss da vi kom til skolen første gang, var et bord med øl og vin klokken ti om morgenen.

Jeg følte at dette var veldig Danmark, sier Symra.

I en konkurranse i rus-uken var målet å komme seg over kanalen som skiller Holmen fra resten av København i et selvbygd fartøy. De kreative sjelene skulle bruke gruppens navn og tema som inspirasjon. Party Animals, som Frida var en del av, gikk av med en klar sier.

– De hadde laget en slags Noahs ark, og midt på vannet slapp de ut mange hvite brevduer fra båten. Det var helt vilt, forteller Symra som selv var Space Cowboy.

De hadde surret aluminiumsfolie rundt en bananbåt.

Tross seier var ikke Frida bare fornøyd med rusuken.

– Man tar det fullt ut, men det var litt stress at alle var

kjempefulle hele tiden. Man blir ikke kjent på en veldig god måte når dagen begynner med fire vodkashots.

Hva er greia med Mac?

en fin balanse, en slags ungdommens og modernitetens borddekorasjon.

Kan den være et symbol på skolens iver etter balanse og form, men dermed også et uttrykk for skolens mulige ineffektivitet? Panteflaskene uttrykker en slags manglende handlekraft, det er vel ikke her, midt på bordet, de skal stå?

Mens vi beveger oss bortover gangene og gjennom avdelingene, videre oppover i etasjene, lyser det påfallende mange epler mot oss, fra det som ser ut til å være elevenes førstevalg på datafronten.

– De fleste programmer finnes til både Mac og pc, så Travelt det er jo bare en smakssak, sier Natasja Jankowski, og Det er ikke snakk om. Alle som blir spurt sier at det er en forsøker å avvise det som ser ut som en gjensidig attrak- umåtelig travel skole å gå på. sjon, nesten en magnetisk effekt, mellom Apples data- – Det er umulig å ha kjæreste når man går her, man er maskiner og vordende arkitekter. på skolen hele tiden, forteller en student som forsvinner Men medstudenter ødelegger avvisningen. i travelhet før en skarve journalist får bedt om navn.

– Det er mer som en religion, sier Mac-eier Sofie – Elevene har ansvar for egen læring, men jeg tenker Schytz Juul. at jo bedre stemnig det er, jo bedre jobber de. Det sosiale – Og så er det bare det at er helt nødvendig, konkluMac er så mye bedre, komderer lærer Ulrik Heltoft.

Man blir ikke kjent på en veldig godt mer det fra sidelinjen, og

– Folk pleier å jobbe måte når dagen begynner med fire diskusjonen bryter løs. langt ut over kvelden, av Det er jo gjerne som det vodkashots og til hele natten, forteller seg hør og bør, at elever Frida Maureen Borgen Hultberg Symra, og idet vi forlater ved et kunstakademi har skolen og trer ut i mørket, sans for design og funksjonalitet. Tilbake på avdeling er lysene inne enda tent.

10 finner vi nok et eksempel på arkitektstudentenes iver Muligens er det bare uortodoks arbeidsrytme som etter form og design. Midt i rommet, på et bord som angi- kan ha gitt et inntrykk av en bedagelig skolehverdag. velig skal være studentenes lunsjbord, står en fin ansamling tomflasker og ølbokser. De er fint stablet og danner

m

14

STUDVEST

TJILI POP. Etter kveldens konserters slutt, tømmes lokalet sakte men sikkert for glade dansker.

nert av diverse instrumenter, deriblandt munnspill, xylofon og kontrabass, og rett som det er drar vokalisten opp en liten ukulele. Mellom versene ser hun seg rundt, rulVi setter kursen mot Nørrebro, kvelden skal tilbringes ler litt på skuldrene og lener seg litt til mursteinsveggen. på utestedet Tjili Pop. Finner vi lykken her? Er det mye Tavlen på veggen opplyser om at det er «Speakers Corner SONGWRITER SHOWCASE hygge?

Idet vi nærmer oss ser vi at kveldens destinasjon er + OPEN MIC» hver onsdag.

Det var verre før, da fylt til randen av både dansker og andre folk. Enten har vi Det er de vordende artisteord jeg ikke forstod funnet kveldens «place to be», eller springer alle studen- nes kveld.

Vi ser våre venner fra Symra Joner Andbo ter ut hver onsdag kveld for å fylle byens barer. Uvisst.

Med sjarmerende smil gjennom glassdøren klarer vi å Holmen, Symra, Frida og åpne den nok til å smette oss inn i varmen. En vifte sur- Michael, lenger inne. De ankom som de fleste andre gjesrer i taket, det er dogg på rutene. På den lille scenen må tene, på sykkel.

Det er en kamp å prøve å snike seg innover. Intimsoner hele seks bandmedlemmer dele på plassen.

Bak baren henger en plakat som opplyser at dette ste- kan glemmes, et kjærestepar kliner 15 centimeter fra hodet har lov til å ha 100 gjester. Det er definitivt lovbrudd det mitt idet jeg brøyter meg innover, og detter ned på en stol blant arkitektstui kveld. dentene. Ingen av dem Vi blir bedt om å sette har vært her før. Symra har oss ned på gulvet, vi står Man har mulighet til å holde seg fått med de to andre for å visst i veien. En kvinne aktiv hele døgnet hvis man vil se venninnen Mia, med arsom sitter på huk spøker Michael Sivertsen tistnavnet Frü. Hun komtil venninnen. mer fra Askøy, men har bodd i København. I kveld skal – Nå får vi trent lårmusklene i hvertfall. hun altså spille på gamle trakter.

Herlig.

Del 2: NATT.

Vår kamp

Den kvinnelige vokalisten synger vakkert, akkompag-

Høylytt

Veggene er dekorert med julelys, plastblomster, plakater,

rare lamper, en sykkellykt, og i taket henger en discokule.

Den virker passe malplassert, men drukner nesten i resten av nipset som gir dette stedet sin sjarm og sitt særpreg. Det er et sted for hygge.

En stol løftes og flyttes over bordene, treffer discokulen som truer med å falle ned. var det en del

– Jeg liker at København er så stor, og at det skjer noe hele tiden. Man har mulighet til å holde seg aktiv hele døgnet hvis man vil, forteller Michael.

Folk prater mellom sangene, og artistene som ofte regnes som kveldens midtpunkt, drukner litt i lyden av de til tider høylytte danskene. Og svenskene, og nordmennene. Men publikum er på ingen måte ikke begeistret for den ukulelespillende kvinnen og hennes band.

– Ekstranummer, ekstranummer, ropes det taktfast i det lille lokalet.

Etter en kort avklaring med det som ser ut til å være en ansatt på stedet, og bandet spiller på nytt opp til dans.

– Som Ane Brun

Etter en kaotisk pause, der gjestene nytter sjansen til å kjempe seg frem til baren, kommer Frü og gitaren på sce-

m

STUDVEST

15

RØKELOV. (Øverst.) Hvis serveringsarealet er på under 40 kvadratmeter er det tillatt å røyke. På Tjili Pop har de eget røykerom.

LOVBRUDD? (Øverst.) Bak baren henger det en lapp som opplyser om at det maksimalt kan være 100 gjester i lokalet.

SKJEKKETRIKS. (Nederst.) Slik sjekker man piger i Danmark. Manley fikk dessverre ikke napp hos arkitektstudenten han prøvde seg på.

FRUEN. (Nederst.) Hver onsdag er det Songwriter Showcase på Tjili Pop. Frü synger blant annet om spøkelser.

nen. Diskusjonen på bordet stilner, mens iherdig fnising i hjørnet forsetter. Michael kremter høyt. Om det er en ansvarsfølelse overfor sin venninnes venninne, eller om det er helt tilfeldig, vites ikke. Jentene i kroken stilner en smule.

– Jeg tror jeg begynner om igjen, sier Frü fra scenen midt i den andre sangen. Ting går litt i stå, men publikum jubler og klapper. På andre forsøk går alt som det skal.

– Hun høres akkurat ut som Ane Brun, kommenterer Michael.

– Oi, nei, kommenteres det på bordet.

– Man kan ikke si «gøy» i Danmark. Man må si «show», lærer jeg av Michael.

Det kryr av folk rundt oss, og sadig flere Holmenboere trenger seg rundt det lille bordet.

– Går du på 11? spør Michael en svenske jente som har satt seg rundt bordet.

– Nei, jeg går på 2, svarer hun, og ingen av dem later til å finne den interne Arkitektakademiet-samtalen noe underlig.

Bergen i Køben

Språkproblemer

– Jeg hadde jo ikke planlagt å si noe mellom sangene, men Det bestilles to øl, og to flasker ale kommer over bardet bare ble sånn, sier Mia (altså Frü) etter å ha mottatt disken. Vi spør våre norske venner hvordan det er å bo gratulasjoner og gode ord fra sine venner. og leve i en by der flertallet tilsynelatende har en potet – Det var kjempegøy! i halsen.

Det er helt fantastisk stem- Danskene drikker for mye, de blir helt

– Det var verre før, ning her, fortsetter hun. da var det en del ord jeg dritings. Derfor kan jeg aldri bli helt Ut av høytalerne strømikke forstod. Jeg forstod mer plutselig bergenske dansk for eksempel ikke hvorord. Neste artist er i gang. Albansk taxisjåfør i København for alle boligannonnser «Klangpop, kanel og et par søkte etter en «frisk og rar spiseskjeer med sjarme - der har du Bendik», slik be- pike», forteller Symra. De var visst ute etter en livlig og skrives Silje Halstensen, aka Bendik, på Facebook-siden hyggelig jente. sin.

Apropos språk: Språket sier unektelig noe om et folk, – Det er mejet gøy å være her, sier Bendik fra sce- og etter litt språkforskning, har Studvest følgende funn nen. å presentere:

«Frokost» stammer i følge Kunnskapsforlaget fra mellomnedertysk (vrôkost), og dette betydde egentlig «tidlig måltid». Dette er kjernen. Danskene syns altså at lunsjtid er svært så tidlig, derav frokost ved lunsjtider. Dette styrker alle hypoteser om at danskene er et bedagelig folkeslag som dyrker hygge fremfor noe annet.

Halvt dansk

I nattens mulm og mørke, (altså rundt midnatt, det er jo tross alt onsdag), blir jeg kjørt til nattens bolig av en hyggelig taxisjåfør.

– Jasså, du er fra Norge? Jeg er fra Albania. Jeg har bodd her i 21 år. Jeg trives godt her, men jeg er bare halvt dansk. Danskene drikker for mye, de blir helt dritings.

Derfor kan jeg aldri bli helt dansk, sier han og ler.

m

16

STUDVEST

Ukens navn.

Korrespondent.

Skogsprinsessene

See you in court Noen betraktninger rundt den gangen jeg ble lovbryter i USA. Magnus Reiten Studerer i USA

«The honorable Judge Taylor Culver presiding.»

Så sitter man der, da, i en rettssal i Oakland, California, sammen med 60-70 andre mennesker som i likhet med en selv skal svare på spørsmålet «How do you plead?» – skyldig eller ikke skyldig? Idet dommer Taylor Culver – en eldre, gråhåret og streng afroamerikaner – leser opp navnet mitt og jeg reiser meg fra tiltalebenken, konstaterer jeg at dette nok ikke er det kuleste øyeblikket i livet mitt til nå. Men det går jo greit, jeg kommer meg frem til mikrofonen og får ut et overraskende stødig «no contest», som jeg har fått forklart er en erkjennelse av skyld, men likevel ulikt «guilty» på et eller annet vis. Der og da er det ikke slike juridiske nyanser som opptar meg, ei heller selve skyldspørsmålet.

Det som kretser rundt i hodet, er spørsmålet «hva i all verden gjør jeg her?».

Denne uken SNAKKeR VI MED:

RENATE SOLENG OG HEDVIG BIONG Studerer: Foto ved Kunsthøgskolen i Bergen.

Aktuell med: Utstillingen «What cunts» på Galleri Fisk som ble vist i helgen.

Hvordan kom dere på ideen om å lage denne utstillingen?

– Hele prosjektet startet med at vi hadde planlagte å bo ute i skogen. Egentlig ville vi bo der i hele høst, men etter en natt i skogen fant vi ut at det var mer enn nok, sier Renate.

– Jeg sov på en stein, så det var en veldig ubehagelig natt. Det viste seg at den romantiske ideen om naturen var bedre enn naturen i seg selv, legger Hedvig til.

Hvordan ble resultatet da hvis dere bare var én natt?

– Det ble til at utstillingen handlet mye om kvinnerollen, og hvordan vi oppfører oss i skogen når vi kommer bort fra folk. Man slipper å tenke på hvordan man skal oppføre seg sosialt og kan gjøre ting som er litt forbudt andre steder, forteller Renate.

– Veldig mange ting man gjør er tillært. I byen føler vi at vi må oppføre oss som prinsesser, sier Hedvig.

– I skogen er regelen: Har du lyst, har du lov, sier Renate.

Hvilke tilknytninger har dere til skogen?

– Jeg vokste opp i en skistue i Hadeland.

Der serverte vi pølser til forbigående skiløpere og gikk alltid selv på søndagsturer med Kvikklunsj, forteller Hedvig.

– Mens andre unger dro på familieturer til Syden, dro familien min på campingturer til Nord-Norge med svett teltduk og mye knott, sier Renate.

Hvordan er en typisk skogstur med Renate og Hedvig?

– Det har blitt en del idiotturer der vi har gått uten kart og kompass på ukjente steder. På vei opp Ulriken en vinter begynte det å bli mørkt, og vi gikk ut av skisporet. Det blåste opp til snøstorm og vi så ikke lenger lyset fra Ulriktårnet, forteller Hedvig.

– Det var da Hedvig bestemt mente at det var en vei nedenfor skråningen med grantrær. Vi akte ned og fant i stedet et juv. Vel nede banket vi på et hus. Der fikk vi mye kjeft etterfulgt av kaffe og ullsokker. Han fortalte flere jakthistorier som ble inspirasjon til elgen i utstillingen,

forteller Renate.

Kommer dere noen gang til å flytte ut i skogen?

– Vi har fremdeles like lyst til å flytte ut, men vet at det er nok best i teorien. Det er så behagelig å bo inne, sier Hedvig.

– Det er nok en kombinasjon av latskap og forfengelighet, sier Renate enig.

Hvilke følelser håper dere folk får av utstillingen?

– At det er koselig, men samtidig litt kleint og flaut, sier Hedvig.

– Jeg håper de ser at det har vært gøy å lage. Det høres helt forferdelig ut, men kunst ser sjeldent gøy ut. At det er en opplevelse som berører dem på flere plan og gjennom flere sanser, enn kun synet. Vi håper de får følelsen av å komme inn i et fantasi-univers, sier Renate.

Tekst: HILDE M. SANDVæR Foto: MARIE HAVNEN

Studentradioen. www.srib.no • 96.4 & 107,8 mhz Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding Alternatip Skumma Kultur Hodgepodge Jazzonen

Morgenmusikk Frokostblanding Klassisk avsporing Bulldozer Hardcore Discopolis

Morgenmusikk Frokostblanding Soft Science Venstreparty Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 12:30

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding DNSRL Sirkus Sirkus Radio Eldrebølgen Homegrown

Morgenmusikk Frokostblanding Aktualitetsbrunsj Akademia Vatikanet Ordet på gaten

Morgenmusikk Frokostblanding Brunsj På Lærarrommet Lydsjekk Undikken

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Morgenmusikk Frokostblanding Utenriksmagasinet Mir Kinosyndromet Plutopop Team Ingvild

Nyheter Jevnlige nyhetsoppdateringer hver ukedag mellom 08.00 og 10.00!

Altså, det faktiske bakenforliggende saksforholdet er jo rimelig klart. Helt i starten av dette utvekslingsoppholdet mitt ble jeg tatt av sivilpoliti etter å ha svaiet rundt i gatene med en åpen flaske sprit, i en sinnsstemning av idioti, norsk naivitet og berettigethetsfølelse. Men det endrer likevel ikke på spørsmålet mitt: Hvorfor i all verden er jeg i en rettssal, stående foran en kappekledd dommer?

Det nylige amerikanske mellomvalget, hvor Republikanerne skadeskjøt Demokratene og tok tilbake flertallet i Representantenes hus, var preget av to ting: Etterdønningene fra finanskrisen (især arbeidsledigheten) og det faktum at amerikanerne virkelig hater statlig styring. Hat er et fryktelig sterkt ord, men hva annet kan man si når en brokete gjeng paranoide konspirasjonsteoretikere som Fox News’ Glenn Beck og Tea Party-bevegelsen – med tankegods fra høyreekstreme ideologer som John Birch Society – får annektere en hel nasjons politiske diskurs? Amerikanernes myndighetsskepsis er like patologisk som politisk.

Det finnes imidlertid et viktig unntak fra denne nasjonsdefinerende regelen (i tillegg til krigføring, selvsagt), nemlig lov og rett.

Når det gjelder å føre justiskontroll med egne innbyggere, ser det ut til at Staten ikke kan få blitt stor nok. Siden 70-tallet har budsjettene til law and order est ut i takt med kuttene i utdanning og velferd. Ifølge The Economist bruker eksempelvis California rundt 50 000 dollar årlig per fengselsinnsatt (som det blir flere og flere av i et enormt tempo), syv ganger mer enn staten bruker per skoleelev. Som skandinav – eller kommunist, som det heter i USA – er det bortimot umulig å skjønne logikken i at offentlig sektor tilsynelatende ikke kan gis tillit på noe område utenom utøvelsen av sitt monopol på vold og frihetsberøvelse, hvor det åpenbart er carte blanche som gjelder.

Men det blir litt enklere å skjønne hvorfor man må tilbringe en formiddag i retten før man kan betale en bot for offentlig drikking av alkohol. Jeg ville ikke ha ventet meg noe mindre fra et land som har latt justisapparatet sitt få vokse uhemmet.

STUDVEST

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Balansekunst.

m LINN HELMICH PEDERSEN Fotojournalist

17

EKSPONERT

18

17. november 2010

KRONIKK

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Arkivfoto: Anders helgerud

Kronikk. Vanligvis bruker vi kronikker til å påpeke saker vi ikke er fornøyde med. Denne kronikken blir mer en hyllest til de engasjerte studentene på Høgskolen i Bergen.

legitimitet. Med økt valgdeltakelse og oppslutning blant velgermassen øker også Studentparlamentet sin legitimitet, skriver Øystein Fimland og Sindre Dueland fra Studentparlamentet ved HiB.

Norges beste valgoppslutning?

Studentvalg Hib ØYSTEIN FIMLAND LEDER I STUDENTPARLAMENTET VED HIB

SINDRE DUELAND NESTLEDER I STUDENTPARLAMENTET VED HIB

I dag ser vi oss nødt til å skryte litt, for vi har all grunn til å være stolte av våre medstudenter på HiB. I våre øyne har vi nemlig de mest engasjerte studentene som finnes.

Høgskolen i Bergen hadde i fjor en valgoppslutning ved studentparlamentsvalget på over 25 prosent. I skrivende stund ryktes det at Norges mest engasjerte studenter igjen vil nå store høyder når det gjelder valgdeltakelse!

Et spørsmål vi i Studentparlamentet har stilt oss er hvorfor høgskolestudentene i Bergen er så til de grader mer engasjerte i valget enn gjennomsnittsstudentene i Norge. Vi jobber hver høst for å forbedre valgoppslutningen og -deltakelsen, men det er ikke det konkrete arbeidet mot økt

deltakelse vi tror er årsaken til oppslutningen. Det viktigste er det arbeidet våre tillitsvalgte gjennom hele året gjør for våre studenter. Studentene på høgskolen blir representerte av studentdemokratiet i saker som angår dem som høgskolestudenter. Vi mener at dette er årsaken til at studentene slutter seg til valget i en så stor grad.

kelse og oppslutning blant velgermassen øker også Studentparlamentet sin legitimitet. Det er mye lettere for et studentparlament med høy deltakelse og mange studenter i ryggen å fremme studentenes meninger. Og med den satsningen studentdemokratiet på HiB har hatt på kommunikasjon og informasjonsflyt blir vi stadig sikrere på hva studentene mener i de saker vi tar stilling til.

Nå er vi inne i en periode med god oppslutning, med mange kandidater til Representativt demokrati fungerer bare Studentparlamentet. Vi har i år flere kan- når studentene er engasjerte. På høgskodidater enn vi har hatt på lenge. Denne len har vi nå et system som ser ut til å funtrenden fører til et gere. Det er lenge til økt krav til våre til- Det er viktigere enn vi kan si at systemet litsvalgte. Det er noensinne å ta vare på stuer perfekt, men vi viktigere enn noer godt på vei med dentenes meninger nå som ensinne å ta vare på våre forbedringer. studentene engasjerer seg så studentenes meninVi har gjort mye, og ger nå som studen- sterkt som de gjør kommer til å gjøre tene engasjerer seg enda mer, for nettså sterkt som de gjør. Studentparlamentet opp å redusere distansen fra studentmashar arbeidet mye med å bedre kommuni- sen til deres representanter. kasjonen mellom enkeltstudenten og leddene i studentdemokratiet på HiB. Dette Så en siste appell til våre medstudenter: får vi mye igjen for. Med økt valgdelta- Stem ved valget! Vi er blant de beste på

valgoppslutning i Norge, og vi skal bli enda bedre! Hvordan valget i år vil ende, gjenstår fremdeles å se, men vi regner i det minste med at vi skal kunne overgå valget som nettopp ble gjennomført i USA. Og når vi kan skilte med en bedre valgdeltakelse enn et av verdens eldste fungerende demokratier, da er vi kommet langt på riktig vei!

Takk for engasjementet, kjære HiBstudent. Det er du som stemmer og du som deltar som er med på å bringe Høgskolen i Bergen til det nivået høgskolen er på, og som på sikt vil gjøre Høgskolen i Bergen til Norges beste høgskole!

STUDVEST

19

17. november 2010

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

DEBATT

Israel, antisemittisme og Vevle ISRAEl IVAR JøRDRE STudent ved UiB

antisemittisme. Ein ting til, kva er ein semitt? Omgrepet antisemitt har vore misbrukt heile tida etter 2. verdskrigen. Det er nemleg mange folkeslag i Midtausten som er semittar, Vevle, mellom anna palestinarar, libanesarar, jordanarar, syrararar.

I førebels siste episode i debatten i Studvest mellom Erik Skare frå Rød Liste og Ole Vevle, skriv Vevle at «så har jeg Vevle skriv vidare at Skare har mange fremdeles ikke blitt noe klokere når det feillesningar av teksten hans: «Så for å gjelder hva som er forskjellen på en antise- presisere: kritikk mot Israel er ikke antimitt (jødehater) og en som vil nekte jøder semittisme, som jeg heller ikke har antyå bo i en jødisk stat.» For å oppklåre den det. Jeg har heller ikke beskyldt Rød Liste forvirringa Vevle har, så har taktikken hjå for å ha utført folkemord (sic.), derimot hans reaksjonære kampfeller i sionismens påpeker jeg at den ideologien som Rød ideologi (ideen om Liste representeZion, guds utvalde- Å snakke om samhanrer har resultert i land og folk, og etafolkemord.» Det er dling i denne konflikta i blering av ein slik nettopp det Vevle Midtausten er for å seie det stat), alltid vore den gjer. Kritikken mot same. At all kritikk mildt, absurd Israel som ein stat av sionismen og no med full statsbornyleg grunnlovsfesta plikt til å skrive un- garrettar berre for jødar, er for Vevle det der ei lojalitetserklæring for å verte isra- same som antisemittisme. Ideologien som elsk statsborgar, altså til ein etnisk jødisk Rød Liste står for, kan ikkje Vevle ha særstat, har konsekvent vorte stempla som leg greie på, og dessutan drep ikkje ein

ideologi, det er det menneska som gjer.

Har Vevle vore i Israel eller Palestina?

Her er i alle fall eit inntrykk frå ein tur eg hadde til området denne hausten: Å snakke om samhandling i denne konflikta i Midtausten er for å seie det mildt, absurd.

Den eine parten er sterkast på alle måtar, den andre ikkje, den eine er sjølvgod, den andre stolt, den eine frekk og sleip i sine metodar, den andre makteslaus, den eine okkupant, den andre okkupert. Slik kan ein halde fram og peike på det eine etter det andre som forklårar skjeivheita mellom det som mykje av det internasjonale samfunnet og mainstream media yndar å kalle likeverdige partar. Snakk om bedrag!

Skulle liksom Noreg som okkupert vera likestilt med okkupanten Tyskland ...

Studvest nr.29, 2010

(Studvest setter med dette strek for denne debatten i våre spalter)

Studvest nr.30, 2010

De gode julegavene fraApotek 1 Kr

CISV er en verdensomspennende, humanitær organisasjon stiftet i 1951. CISVs aktiviteter tilbyr holdningsskapende læring for forståelse og aksept mellom mennesker fra hele verden. CISV er religiøst og politisk nøytral. CISV har mange aktiviteter både lokalt og internasjonalt.

I NTERESSERT I LEDERERFARI NGER? CI SV s øke rl e de re t i l i nt e r nas j onal es omme rl e i re: -De l egas j ons l e de rharans varf oren gruppepå f i rebarn.

-De tgi ren enes t åe ndel e de re rf ar i ngie tpos i t i vt , ut vi kl e ndeog spenne ndemi l j ø.

-Al l eut gi f t e rif orbi nde l s emed l e i re nbl i rdekke t I nf ormas j ons møte :CI SVhus e t,Li l l eØvregate n34,ons24.novkl .

18 Kont akt i nf o :Si riRaknesHage n,41635837, s i ri . hage n@no. ci s v. org .

Søknads f ri s t1.desember2010på www. ci s v. no

Naturals kroppspleiesett

Dusjgelé (200 ml), bodylotion (200 ml), brusetablett til badet, neglebørste, håndkle og massasjerulle i en fin treeske.

Kr

Kr

9990

9990

199,-

Ullundertøy til barn

Gavesett med trøye og longs i ren merinoull. Rosa eller blå. 1- 8 år.

Vichy Essentielles gaveeske

Gaveeske med dusjgelé (200 ml) og bodylotion (200 ml) til alle hudtyper.

Tilbudene gjelder f.o.m. 15. november t.o.m. 31. desember 2010, så langt beholdningen rekker.

1 Nygårdsgaten.

4, 5015 Bergen, 55557540 fax 55557541, Apotek Apotek 1 xxxx. Adresse, Postnr. Tlf. xx xx Adresse xx xx - faksNygårdsgaten xx xx xx xx. Åpningstid: mandag - fredagtlf00-00, lørdag 00-00, søndag 00-00. Åpningstid: mandag - fredag 0830-1630, lørdag 10-14, søndag stengt.

20

17. november 2010

KULTUR

STUDVEST

Frykter pest i Bergen

– Hvis Bergen kino blir delprivatisert, betyr det svartedauden for kulturbyen Bergen, sier AUF-leder Tore • Eikeland til BA. 29. november vedtar Bystyret å selge 49 prosent av aksjene i Bergen kino. Alt tyder på at Høyre, Krf og Frp vil bruke partipisken i denne saken, så et flertall er sikret. – Selger de, gjør de en historisk tabbe, hevder kinoteknisk gründer Dave Spilde til BT. – Selger kommunen seg ned i Bergen kino, kan vi ødelegge noe det tok 80 år å bygge opp, og som andre land misunner oss, sier BIFF-sjef Tor Fosse.

I rute med realistisk stykke Noe skapes, annet ofres. Når et teaterstykke fødes i Immaturus må skuespillerne la både studier og fysiske behov nedprioriteres.

Tekst: SOLVEIG H. LYGREN Foto: JIN SIGVE MÆLAND

– Vi har jobbet masse og hatt det travelt lenge. Vi trengte en fridag, sier regissør Synnøve Ryum om hvorfor øvingen Studvests utsendte skulle observere fredag ble avlyst.

Ha rdt a rbeid med «Katt på heitt blekktak» har gjort at Ryum ikke husker sist hun var på forelesning. Skuespiller Martin Wessel har eksamen samme dag som premieren, men prioriterer på samme måte som regissøren.

– Premieren er definitivt viktigst. Jeg er mye mer stresset i forhold til den enn til eksamen, sier Wessel.

Egen kapellmester

For første gang i Immaturus sin historie brukes det spesiallaget musikk i et stykke. Det vil si at i tillegg til regissør Ryum og hennes åtte skuespillere, er det også en kapellmester med fire sangere involvert i oppsetningen.

– I tillegg til flere rene sangnumre, lager sangerne også bakgrunnsmusikk mens det spilles oppå. Jeg har plukket ut en del linjer fra det engelske manuset som vi har laget sangtekstene ut fra, sier regissøren.

Thomas Trettenes, som har hovedrollen i stykket, mener at musikken gjør stykket mer til deres eget siden den er spesialkomponert. Skuespillerkollega Wessel er enig.

– Det er utrolig fascinerende og effektfult med musikken. Den setter stemningen, sier han.

Kanonisert stykke

Ryum tror Tenesse Williams, som skrev stykket i 1955, ville likt oppsetningen.

– Ha n mente nettopp at musikken var en viktig del av stykket, at den skulle gli inn og ut av handlingen, forteller hun.

At stykket er kjent synes regissøren er utelukkende positivt.

– Jeg er opptatt av at man ikke bare setter opp teater for sin egen del. Jeg tror studenter har lyst å se litt mer gripelige ting enn det

EksHIBISJONISTEN. Thomas Trettenes (t.v.) har etter hvert blitt en gjenganger i Immaturus. Han er blitt hekta, ifølge seg selv. - Jeg ser på det som enda en plass jeg kan få applaus, jonist som ligger og lurer inni her, sier han. Her er han sammen med Martin Wessel.

Immaturus kanskje har vært kjent for å sette opp.

utsiden, og kanskje litt myk på innsiden. Jeg ser ikke bort fra at jeg ender opp som Big Daddy Engasjerte skuespillere når jeg er 65. Jeg får imidlertid et «Katt på heitt blekktak» handler stadig mer positivt syn på karakom en familie som er samlet for teren. Først syntes jeg han var en å feire den såkalte Big Daddys fæl psykopat, men nå synes jeg 65-årsdag. Alle familiemedlem- han er trivelig, sier Trettenes. mene utenom han selv vet at han Diskusjonen rundt rolleskal dø av kreft, figur minner og grunnet hans Han som spiller Trettenes på store for mue at det var en presten har snorket foregår det en scene han under hele øving i dag. p e n g e k a m p Karianne Mandelid, skuespiller. gjerne skulle mellom arvinterpet litt. gene. Trettenes Intervjuet glir kjenner seg forbausende godt derfor resultatvis over i en øving igjen i rollen som Big Daddy. på en scene mellom Big Daddy og – Jeg er bitter, sur, hard på Martin Wessel karakter Brick.

Den første fridagen på lenge for skuespillerne gikk altså ikke etter planen.

Dagen derpå

– Reis deg!

Regissør Ryum befaler. To dager senere og fem dager til premiere virker stemningen kanskje litt mer desperat. Noen spiller i øvingsrommet på Møhlenpris, flere sover.

– Det var et sosialt arrangement i går, forklarer skuespiller Karianne Mandelid.

– Avtalen var at vi skulle dra tidlig hjem, men det ser ut som ikke alle har fulgt den planen.

Han som spiller presten har

snorket under hele øving i dag.

– Litt forstyrrende, mener Mandelid, men ifølge henne har det gått bra når de har vært på scenen. Et par minutter senere er stemningen hevet betraktelig. Åtte pizzaesker er ankommet øvingsrommet. Mat må til i intense øvingsperioder, selv om det ikke blir tid til søndagsmiddag hos mor. Tiden mot premieren blir maksimalt utnyttet.

– Jeg tror vi er i rute, sier Ryum.

STUDVEST

21

17. november 2010

Nytt klarsignal til Kunsthøgskolen

NYTT FRA KVARTERETFRONTEN

nybygget i Møllendalsveien skulle opprinnelig vært innflyttingsklart i 2008. Kunnskapsdepartementet stanset imidlertid bygget fordi de mente det ble for dyrt. – I samarbeid med Snøhetta og Statsbygg har vi vært gjennom en omfattende prosess med å redusere de opprinnelige kostnadene med 15-20 prosent. Det er dette arbeidet som nå gir resultater, sier Crabtree. Nybygget kan nå i teorien stå ferdig til 2015.

skjedde kommer på www.studvest.no i løpet av onsdag 17. november.

Kunnskapsdepartementet har gitt Statsbygg grønt lys til å gå videre i arbeidet med å utarbeide et forenklet skisseprosjekt for nybygget til • Kunsthøgskolen i Bergen, melder BT. – Dette har vi ventet på lenge, sier rektor og styreleder Paula Crabtree i en pressemelding. Det planlagte

Det Akademiske Kvarters 32. ordinære generalforsamling • ble avholdt tirsdag 16. november. Utfyllende sak om alt som

BEST LIVE. Ulike kulturer blandes i dette ensemblet. Resultatet blir, om vi skal tro gutta i Forza, «pulserende live-oppvisninger».

Månedens studentband.

Suveren sjangersjonglering De påstår nordmenn er for dårlige til å slå seg løs. Selv er de energiske som få og mener verden trenger noen som Forza.

Tekst: THOMAS GEORG NORDAL Foto: ANDERS HELGERUD

det er det som er drivkraften. Det er en ekshibis-

KATT PÅ HEITT BLEKKTAK • Orginaltittel er «Cat on a Hot Tin Roof».

• Skrevet av Tenesse Williams i 1955, som ble tildelt Pulitzerprisen for det.

• Settes opp av Immaturus denne høsten, med premiere på Kvarteret fredag 19. november.

• Auditionrundene, samt de første leseprøvene, begynte for Immaturus i september • Tidligere i høst satte Immaturus opp August Strindbergs «Eitt draumspel».

– Gratulerer med plassen i Urørt-finalen! Hva betyr det?

– Tusen takk. Jo, det har vært et av målene våre å komme til denne finalen. Vi har turnert hele sommeren, fra nord til sør i Norge, så med finaleplassen fortsetter den positive flyten, sier gitarist Per Kristian Slåttli.

– Hvordan skal dere vinne?

– Om vi vinner er ikke så nøye, en god andreplass kan være vel så bra, fortsetter han.

Det oppstår med ett en diskusjon om hvorvidt man vil vinne eller ikke.

– Vi kan godt komme på andreplass, for vinner vi må vi prestere med en gang, og forventningene blir enorme, forklarer vokalist Babak Ziai.

– Selvfølgelig går vi for seier,

konstaterer Milad Qhashqaei.

– Kan dere fortelle litt om bakgrunnen deres, og hvordan dere møttes?

stod at vi var dyktige, og oppfordret oss til å gjøre enda mer ut av musikken vår, sier Qhashqaei.

Forzas grunnlag var skapt.

Etter hvert har det kommet mange nye til bandet, men de forteller at de nå er sikre på at de har funnet den perfekte blandingen av musikere.

– Jeg var ti år og bodde på et asylmottak. Rudi Bakken (spiller trekkspill i ensemblet, journ. anm.) jobbet der. Jeg kunne ikke norsk, så vi kommuniserte gjennom musikken. Etter hvert – Dere blander sjangere som kom Jaser Sayun inn, han er folk, pop, rock og house, og får sønn til en av de som jobbet på det til å fungere. Hva er hemmeligheten? mottaket, forteller Qhashqaei.

– Jaser er forresten en «pro- – Vi er syv stykker med helt fordigy» når det kommer til trommer. skjellig bakgrunn og spillestil.

Vi har syv Det sies at han instrumenter, lærte å spille Vi har et ganske og det gjør at når han var tre unikt lydbilde for å musikken blir år, sier Slåttli. kraftfull, for – Ja, og at være i Norge Babak Ziai, vokalist teller Slåttli. onkelen hans – Vi h a r et lærte ham det, gjennom å spille trommer på det ganske unikt lydbilde for å være i Norge, mener Ziai. lille hodet hans, ler Ziai.

– Noe av det folk forteller oss Qhashqaei fortsetter: – Jeg begynte å spille på er at nettopp sjangerblandingen noen trommer som vi hadde lig- og de ulike instrumentene gjør gende. Rudi skjønte at jeg hadde det interessant å høre på oss. noe inne, og etter hvert ble vi en Publikum kan fordype seg i hvert gruppe bestående av trommere enkelt instrument når vi holder som opptrådte på forskjellige konserter, og faktisk se hva det tilstelninger. Folk rundt oss for- tilfører melodien, forklarer fioli-

nist Ole Kristian Einarsen.

– Når dere ser fremover, hvilke ambisjoner har dere videre?

– Min ambisjon er ferie, sier Slåttli, og lener seg tilbake med et sukk.

– Vi er i studio for tiden og kommer med ny plate i løpet av nyåret, forhåpentligvis i februar, sier Sebastian Uthaug.

På veg ut døren kommer den siste hiten deres «Mr.King», som gjorde finaleplassen i Urørt til en realitet, over anlegget.

– Jøss, det er deilig å høre seg selv på radio, sier Einarsen, mens han drar et par drag over «luftfiolinen» akkurat i det hans egen solo høres i bakgrunnen.

MånEdens studentband • November: Forza • Består av: Babak Ziai (vokal), Per Kristian Slåttli (gitar), Sebastian Uthaug (bass), Michael Qhashqaei (perkusjon), Rudi Bakken (trekkspill), Ole Kristian Einarsen (fiolin), Jaser Sayun (trommer).

• Er aktuelle i finalen for norsk nykommermusikk gjennom Urørt.

22

17. november 2010

STUDVEST

KULTUR

SNUOPERASJON. – Velferdstinget forstod at eit kutt ville fått fatale konsekvensar for studentidretten, seier Torstein Monsen, styreleiar for BSI.

KRITISK. – Det er uheldig at ein tidlegare leiar er med på å dele ut pengar til BSI, seier Synnøve Mjeldheim Skaar, leiar for studentparlamentet ved Universitetet i Bergen.

I HARDT

Studentidretten redda i siste BSI unngjekk drastiske budsjettkutt då Velferdstinget vedtok å utvide pengesekken med ytterlegare 269 000 kroner.

Tekst: MARI-LOUISE ULDBæK STEPHAN Tore friestad Foto: emil weatherhead breistein

Budsjettkomiteen si innstilling om å tildele Bergensstudentenes Allianseidrettslag (BSI) 190.000 kroner mindre enn det dei hadde søkt om, vakte store protestar både internt i BSI og blant studentpolitikarar.

Torstein Monsen, styreleiar for BSI er letta over at Velferdstinget til slutt stemte for å tildele BSI 650.000 kroner, og ikkje 500. 000 kroner.

– Velferdstinget forstod at eit så stort kutt ville fått fatale konsekvensar, og det var derfor konsensus om at budsjettkomiteen si graverande innstilling måtte endrast, seier han.

Auka ramma

I utgangspunktet hadde budsjettet ei total ramme på 4,5 millionar kroner. Velferdstinget vedtok under møtet å auke ramma til 4,769 millionar. Desse midlane vart tatt frå overskotet

på 500.000 kroner som budsjettkomiteen ville spare til framtidige kostnadar.

Ifølgje Monsen gjekk BSI defensivt inn i budsjettprosessen.

– Eigentleg er sjølv 690.000 kroner, som vi opprinneleg søkte om, for lite for å oppretthalde vår noverande aktivitet, seier han.

Monsen framhevar at BSI no vil ta Velferdstinget sitt budsjettvedtak til etterretning, og vurdere korvidt styregodtgjering og representasjonskostnader skal brukast for å dekke at dei ikkje fekk innstilt den fulle summen.

– Dei 650.000 kronene vi fekk, skal fordelast blant medlemslaga våre for å supplere driftsgrunnlaget deira. Dette gjerast for å kunne oppretthalde eit rimeleg tilbod for medlemmane våre.

– Rotete og uheldig

I forrige nummer av Studvest, fekk Sindre Dueland kritikk av Monsen for si rolle i budsjettkomiteen. Dueland har tidlegare vore leiar for BSI. Under det endelege budsjettmøtet 15. november, kom det fram sterk kritikk.

Leiar for Studentparlamentet ved UiB, Synnøve Mjeldheim Skaar, meiner prosessen rundt inhabilitetsspørsmålet har vore rotete og uheldig.

– Det er uheldig at ein tidlegare leiar er med på å dele ut pengar til BSI, seier Skaar. Ho meiner dette handlar om tillit.

– Eg håpar at han har lært av denne prosessen, og at han tek dette til etterretning om han stiller til val igjen, seier Skaar.

– Systemproblem

Under møtet 15. november hevda leiar i Velferdsstyret, Ole Fosse Fardal, at saka botnar i eit systemproblem.

– Budsjettkomiteen må bestå av tre personar. Hadde Dueland meldt seg ut, hadde dei berre vore to.

Mjeldheim Skaar er ikkje samd i dette.

– Det er måten systemproblemet har blitt handtert på som er kritikkverdig. I denne saka burde Dueland ha trekt seg ut i behandlinga av BSI-søknaden, slik at dei to andre i budsjettkomiteen kunna ha gitt eit forslag til Velferdstinget.

Sindre Dueland meiner sjølv at det er to grunnar til at han ikkje gjorde dette.

– For det første er det eit krav om at ein må vere tre i budsjettkomiteen. For det andre arbeider budsjettkomiteen utifrå ei økonomisk ramme. BSI sin søknad måtte difor vurderast i forhold

til behandlinga av alle dei andre organisasjonane som søkte støtte, seier han.

– Kva synest du om kritikken frå Velferdstinget under møtet?

– Det kan eg ikkje svare på, for eg gjekk ut av lokalet under habilitetsdiskusjonen. Det er vanleg i slike saker.

Han seier han ville revurdert situasjonen dersom Velferdstinget tidlegare hadde stilt spørsmål ved habiliteten hans.

– I ei slik sak ville det vore

FORDELINGA AV SEMESTERAVGIFTA FOR 2011 VELFERD OG KULTUR • Velferdstinget - søkt 449.000 (drift). Innvilga 402.000 (drift), 100.000 (hytte) • Kulturstyret - søkt 1.397.000 (drift), 15.000 (investeringar).

Innvilga 1.302.000 (drift), 15.000 (inv.)

• Jussformidlingen - søkt 150.000.

Innvilga 150.000 • Studentersamfundet - søkt 150.000 (drift), 50.000 (inv.).

Innvilga 150.000 (drift) MEDIER • Studvest - søkt 791.000 (drift), 40.000 (inv.). Innvilga 791.000 (drift), 20.000 (inv.)

• BSTV - søkt 216.000 (drift).

Innvilga 186.000 (drift) • SRiB - søkt 630.000 (drift), 65.000 (inv.). Innvilga 600.000

naturleg å spørre Velferdstinget om korleis ein skulle tatt stilling til dette spørsmålet.

Fardal påpeikar at dette er ein prosess som dei ikkje har blitt stilt overfor før.

– Vi var usikre på korvidt vi skulle rekne saka som ei intern p e r s o n a l ko n f l i k t . Fo rh åp entlegvis vil det ikkje skje igjen.

Frå no av vil vi stille krav om at alle som stiller til sentrale verv er opne om tilknytningane sine til ulike organisasjonar. (drift), 45.000 (inv.)

• K7 Bulletin - søkt 223.000 (drift).

Innvilga 151.000 (drift).

• K7 Minutter - søkt 100.000 (drift). Innvilga 0,• Foto NHHS - søkt 32.000 (inv.).

Innvilga 0,STUDENTIDRETT • BSI - søkt 691.000 (drift). Innvilga 650.000 (drift) • NHHI- søkt 180.000 (drift).

Innvilga 150.000 (drift) • HiBI- søkt 2.000 (drift). Innvilga 20.000 (drift) • NHH Crew - søkt 20.000 (inv.).

Innvilga 20.000 (inv.)

• Medisinsk Roklubb Bergen søkt 17.000 (inv.). Innvilga 17.000 (inv.)

Universitetets Karateklubb - søkt 30.000 (drift). Innvilga 0,- (Ikke behandlet) Student Krik Bergen - søkt 15.000 (drift). Innvilga 0,-

STUDVEST

23

17. november 2010

KULTUR

Jazz til folket ASFs jazzkonsept StåOppJazz har gjenoppstått, etter å ha vært inaktivt som konsertarrangør under oppussingen av Kvarteret.

Tekst: SOFIE GRAN ASPUNVIK Foto: LINN HELMICH PEDERSEN

– StåOppJazz var ganske stort «back in the day», med et eldre publikum. Etter gjenåpningen har vi sett mye til de som kjente konseptet fra før, men det begynner også å komme flere yngre, forteller Håvard Havro Bjørnstad, artistbooker for StåOppJazz.

Fremover blir offensiv promotering ett av tiltakene for å gjenerobre Bergens unge jazzkatter, ifølge Bjørnstad.

– Til nå har vi ikke jobbet så mye med promoteringen. I tillegg har vi ikke arrangementer hver lørdag.

VER. Sindre Dueland i budsjettkomiteen forlot lokalet under habilitetsdiskusjonen.

sekund

Tilgjengelig jazz

Til tross for vekslende oppmøte og hard konkurranse om studentenes lørdagssysler, har Bjørnstad tro på jazzkonseptet.

– Bergen tilbyr det du ønsker hvis du kan betale for det. Men på

Kvarterets Helhus får du tre-fire er viktig å være med på å skape et konserter for femti kroner. Det er bredere konserttilbud i Bergen. et godt tilbud.

Jazz er generelt lite tilgjengelig Linda Skipnes Strand, daglig som sjanger, spesielt når det leder i Bergen Jazzforum, er koster over to hundre kroner for positiv til konseptet. en konsertbillett.

– Mange kan nok «oppdage» jazzen gjennom StåOppJazz. Det Altomspennende jazz er en god rekrutteringsarena på Med godt oppmøte på forrige kongrunn av prisnivået og det unge sert ser booking-duoen lyst på innspurten av publikummet, konsertåret. og kan være Så lenge vi føler at – P u m a 2 7. med på å bryte det er jazz, så er det november blir ned fordommer jazz nok et h ø yom at jazz er en Håvard Havro Bjørnstad, depu n k t for spesielt van- artistbooker StåOppJazz meg personlig, skelig eller betror Bjørnstad, og forteller eksperimentell sjanger. videre at StåOppJazz’ sjangerkrav Ideologisk jazz ikke er strenge.

Bjørnstads kompanjong Daniel – Så lenge vi føler at det er jazz, Kalvø mener at prisen er avgjø- så er det jazz, humrer han. rende, og at konkurransen med – Jazzen er jo hele tiden i utvikandre jazz-arrangører derfor ikke ling, og spenner om mye. Så når vi blir reell. booker har vi mye å ta av, sup – Bergen Jazzforums priser er plerer Kalvø. høyere. Målgruppen vår omfatter alle, bookingene og publikum er STåOPPJAZZ variert. Og det blir selvfølgelig stu• Startet opp våren 2003. dentvennlig på grunn av prisen, • Arrangeres som del av Helhus sier Kalvø. på Kvarteret.

Tilgjengeligheten er en av • Vant Bergenprisen for «Årets klubb» i 2004. årsakene til at Kalvø ønsker å • Har tidligere i år arrangert konbruke tid på StåOppJazz. serter med Oscar Grönberg trio, – Det høres kanskje i overkant Jo Skaansar og Zanussi 5. ideologisk ut, men jeg synes det

– Kutta får alvorlege konsekvensar K7 Bulletin var ein av organisasjonane som vart kutta mest i forhold til kva dei søkte om.

K7 Bu l let i n søk te om 223.000 kroner, vart innstilt på 126.000 kroner og fekk til slutt 151.000 kroner. Ingeborg Strand Christiansen, ansvarleg redaktør i K7 Bulletin, meiner budsjettkomiteen sitt forslag om å kutte med 97.000 kroner er ei dårleg avgjerdsle.

– Vi søkte om pengane fordi vi treng dei. Dei kan verken ha lest søknaden vår eller ha forståing for korleis ein driv avis, seier ho.

Ifølgje redaktøren vil dette få alvorlige konsekvenser for avisa.

– Det er fleire kostnader ved å lage ei avis enn trykking av sjølve produktet.

Det einaste vi har råd til no er å betale trykkekostnadene og utkøyring av avisa, påpeikar Christiansen.

Noko av grunngjevinga for å kutte K7 Bulletin, er at dei gir gratis reklameplass til NHHS. – Vi forsøker å selge så mye som vi kan, men også annonseselgaren er heiltidsstudent. Om vi også hadde hatt ein betalt annonseselgar, kunne vi nok solgt meir, seier ho.

Christiansen meiner at NHHS verdsetter verdien av frivillig arbeid høgt, og at dette burde gjerast i fleire studentorganisasjonar i Bergen.

– Om tildømes SiB ville annonsert i K7 Bulletin i tils v a r a nde g r a d s o m i Studvest, ville det betydd mykje økonomisk for K7 Bulletin.

BLÅSER TIL FEST. Oscar Grönberg Trio jazzet opp stemningen i Storelogen på Kvarteret tidligere i høst.

24

17. november 2010

STUDVEST

KULTUR Fem på Høyden 1. Benytter du deg av Bergens kulturtilbud i din eksamensperiode?

2. Hvordan kan arrangørene bedre tilbudet i eksamenstiden?

Marta Bartczak (20) Språk og interkulturell kommunikasjon 1. Ikke noe særlig, men det gjelder ikke kun eksamensperioden.

2. Reklamere bedre for å nå ut til publikum.

Arkivoto: GUNNAR SØRÅS

Gjert Hermansen (20) Sammenlignende politikk 1. Ja, jeg klarer å kombinere.

Man må huske å ha det gøy.

2. Vanskelig, med mindre det er noe vanvittig stort. Eller gratis øl.

SIKKERT VALG. Major Parkinson blir å se på scenen på Kvarteret fredag 26. november. – Kan du tilby gode konserter, kommer folk uansett, uavhengig av hvorvidt man har eksamen eller ikke, sier ASF-leder Gøran Thengs.

Else Margrete Rafoss (23) Samfunnsøkonomi 1. Nei, lesing prioriteres her.

2. Jeg tror tilbudene er gode nok allerede.

Morten Hamre Helgesen (22) Sammenlignende politikk 1. Jeg har disponert tiden feil, så nå utgår nytelse. Kun lesing.

2. Det er mange bra arrangementer, jeg har bare ikke tid.

Lina Strandvåg Nagell (20) Sammenlignende politikk 1. Nei, har ikke tid på grunn av lesing.

2. Tilbudet er bra, men må bare bortprioritere det.

Tekst: TORE FRIESTAD Foto: Jin sigve mæland

Trygt kulturprogram i eksamenstiden Studentarrangørene merker mindre pågang i eksamenstiden, men har fortsatt navn på plakaten. – Likevel ikke tiden for eksperimentering, sier Hulen-booker.

Tekst: OLE MAGNUS MOSTAD

Til tross for en tid der mange studenter nærmest bor på lesesalen, er det fremdeles aktivitet å spore i flere av studentorganisasjonene. Dog er man klar over at publikumsmassen blir stadig mer usikker og upålitelig etter hvert som kalenderen nærmer seg andre halvdel av november.

– Eksamenstiden er dårlige datoer å arrangere på. Vi merker det på billettsalget at terskelen for å dra på konserter er høyere nå enn tidligere i semesteret, sier leder for Aktive Studenters Forening (ASF), Gøran Thengs.

– Det er en del opp og ned hos oss. Det ser ut til at besøkstallet varierer like mye nå som tidligere, så jeg har ikke grunnlag for å si at studentene blir hjemme, sier Thomas Digervold, underholdningsansvarlig på Hulen.

Gode konserter viktigst

Både Thengs og Digervold forteller at eksamen forsåvidt er med i betraktningen når programmet settes, men avviser at de begrenser antall arrangement av den grunn.

– Vi kjører i stor grad på som vanlig. Vi har bare åpent torsdag, fredag og lørdag, så tilbudet er begrenset bare der. Samtidig er ikke dette tiden for å introdusere noe nytt, så vi holder oss i stor grad til det vi vet fungerer, forteller Digervold.

Diger vold nev ner Va lentourettes som et eksempel på en tradisjonsrik konsert som trekker publikum til Hulen uav-

Sætre. hengig av dato.

– Det kommer folk som ikke Til tross for høye tall dette er studenter også, og de har ikke semesteret, medgir han at det er en generell tendens til at antallet eksamen, sier han.

Gøran Thengs vektlegger også publikummere synker utover viktigheten av gode navn på pla- semesteret.

– Akkurat det er i og for seg katen. helt naturlig, – Vi fokuså vi føler det er serer heller på å Vi føler det er på på tide å gi oss ha et godt tilbud tide å gi oss nå nå, og komme enn å begrense Pål Andreas Sætre, leder Samfunnet sterkere tilbake tilbudet i eksamenstiden. Kan du tilby gode i januar. Programmet er stort sett konserter, kommer folk uansett, klart, forteller Sætre. uavhengig av hvorvidt man har Selv er Sætre godt fornøyd med å ha avsluttet høsten med eksamen eller ikke, sier han. en braksuksess.

Tidlig ferie for Samfunnet – Vi hadde godt over 200 perStudentersamfunnet har på sin soner innom på møtet vi hadde side startet nedtrappingen for med Arne Treholt 12. november, dette semesteret. som var vårt siste ordinære møte.

– Vi har roet frekvensen Det var kjekt å avslutte på den ganske markant nå. Vi har frem- måten, sier han. deles noen møter i begynnelsen av desember, men vårt ordinære program er slutt, forteller leder i Studentersamfunnet, Pål Andreas

STUDVEST

25

17. november 2010

Foto: PRESSE

ANMELDELSER

Lovlig sent løfte CD rock Bruce Springsteen «The Promise» (Columbia)

CD-en du nå holder i hendene er et nytt gammelt album, skriver Bruce Springsteen i sin introduksjon av «The Promise». Det som ligger til grunn for platen er overskuddsmateriale fra «Darkness on the Edge of Town»-albumet som kom i 1978. Av de 21 sangene er én

spilt inn på nytt, flere har fått nye instrumentspor, og samtlige er remastret og lydjustert.

Det er en soulinspirert og rockete Springsteen vi møter, dette nevner han også selv ved å ramse opp inspirasjonskilder som Elvis Presley, Bob Dylan og Roy Orbison. Altså mye av det som har skapt artisten vi i dag kjenner som The Boss. Det blir et lite gufs fra fortiden som gjør det noe rart å sitte i 2010 og høre på noe som viser vei til sanger som kommer senere, men som allerede for lengst er gitt ut.

Platen innholder en tidlig originalinnspilling av «Because The Night», samt mange andre imponerende sanger, som «Racing In The Street (’78)», «Gotta Get That Feeling», «Save My Love», «Ain’t Good Enough For You» og «Talk To Me». Det ruller og går med blåserekker, koring, munnspill og gitarsoloer i klassisk Springsteen-dur.

At det er såpass mange bra sanger på denne platen vitner om hvor genial og hvor legitim manges hyllest til «Darkness on t he E dge of Tow n » -pl ate n e r.

Problemet med dette albumet er at det

for mange kan falle mellom to vinglende stoler. For den vanlige mann kan platen virke noe sprikende, og gi et inntrykk av rester som ikke var bra nok for originalalbumet, og for den store blodfan er nok mottakelsen så som så, i og med at det meste av materialet har vært tilgjenglig via bootlegs siden «Darkness on the Edge of Town» først ble sluppet. For at platen virkelig skulle vært bra, skulle nok halvpartene av sangene vært spart 32 år til.

Nå spriker det litt, både ved kvalitet og musikalsk stil.

Emil Weatherhead breistein

Bad girl gone average CD indierock Ida Maria «Katla» (Nightliner / Universal)

Man skulle tro at et par rolige måneder og et par sammenbrudd ville gjøre Ida Maria godt. At hun skulle være litt som de islandske vulkanene, som lenge hviler, før de virkelig smeller til og paralyserer de nærmeste. Det skulle man tro, og etter den smått strålende debutplaten «Fortress round my heart» skulle man

også håpe dette.

Men de første tonene lever ikke opp til forventningene, og er faktisk så perifert fra den Ida Maria man kjenner fra debuten at den sender grøss nedover ryggraden.

Misforstå meg rett, introsporet «Quite Nice People» er en helt streit låt, en noe daff Jim Stärk-, semihappyfeeling-låt.

Deretter, derimot, følger mer av den såkalte moroen for de såkalte pengene: Radiolåten «Bad Karma» med sitt lett gjenkjennelige riff og noe skitne retropreg, og etterfølgende låter med klare referanser til 60-tallsrock, med så vel nord-norsk rap (!, les: hurtig snakking)

som fransk mandolinspilling med tilhørende fransk mannepornostemme som ikke ligner grisen. For øvrig tre låter som fenger bra. Spesielt er «Let’s Leave» verdt å samle på. En god, opptempo blueslåt med et herlig HEYHEYhvordetgår-driv.

Den spaghettiwestern-lignende låten med det freidige navnet «I Eat Boys Like You For Breakfast» kunne jeg for øvrig klart meg uten. Det blir rett og slett for flåsete med blåserne, og sangen er ikke spesielt interessant heller.

Albumets største overraskelse, er det nest siste sporet, «Devil», som faktisk tar opp ti av platens tredve minutter. En

mørk låt, helt i et småprogressivt Led Zeppelin-land som lider under minuttlange gjentakelser og en produser som er litt for glad i feedende forsterkere.

Alt i alt savnes en klarere rød tråd i denne platen, da det tulles for mye med sjangere. Energien er der, småskitne tekster også. Ida Maria viser at hun fortsatt har det fandeninvolske i seg som gjorde henne til en av landets mest interessante artister da hun slo gjennom. Et par-tre offentlige sammenbrudd til, så er vi i mål.

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

26

17. november 2010

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

Høstdrops CD pop Frida Ånnevik «Synlige Hjerteslag» (Grappa / Musikkoperatørene)

Kjære leser, jeg råder deg til følgende i løpet av den hektiske eksamensperioden du befinner deg i: Demp belysningen, fyll en stor kopp med noe varmt, sett fyr i peisen (søk «Fireplace» på Youtube), tull deg inn i et mykt pledd og sett på «Synlige Hjerteslag» av Frida Ånnevik.

Det har du fortjent.

Den unge studinen fra Prøysenland serverer et nær perfekt høstalbum.

«Synlige Hjerteslag» er resultatet av at 26-åringen i fjor vant det velrennomerte plateselskapet Grappa sin Debutantpris, og dette er utvilsomt ikke en debut du bør la gå hus forbi. Det kunne nemlig vært lett å avskrive platen ved første møte. Med indiechic coverart, lavmælt lydbilde og tekster om «sånn jeg har det», beveger Ånnevik seg inn i en fra før velvegetert kvinnelig singer/songwriter– jungel, som så mange før henne har gått seg håpløst vill i. Låtmaterialet vedkjenner seg heldigvis på ingen måte denne stigmatiseringen, og høydepunktene kommer på løpende bånd. «Strået», Band of Horses–inspirerte «By» og nydelige «Du» er tre foreløpige favoritter.

Platen er særdeles gjennomført og oppleves på mange måter som en 42 minutter lang mediterende spasertur mellom høstens trekroner; en Dybdahlsk melankoli tilført en ny dimensjon med Ånneviks velurmyke stemme. De flytende, ektefølte tekstlinjene er som søte drops for ørene.

Med en symbiose av lettjazz og søt pop beveger debutanten seg forsiktig inn på det norske markedet, og hennes tilbakelente fremtoning gjør paradoksalt nok at budskapet blir formidlet desto sterkere. Hvis det finnes rettferdighet i platemarkedet, bør ikke dette være det siste vi hører fra Frida Ånnevik.

CHRIS RONALD HERMANSEN

tilbake til en tid der byens mest interessante band het Syme. Måtte orkesteret hvile i fred; gode ting foregår jo visselig i kjølvannet av dets bortgang.

Men, om Syme kom bankende på min hukommelses dør, blir de ikke til middag.

For hinsides den vokale likheten finnes stort sett forskjeller – symfoniske arrangementer, jazzpartier og cymbaltunge trommeutbasuneringer. Motstykket til den spinkle indievokalen er en alvisk jazzstemme som mer enn noe annet sender tankene til Island. Björk-likheten er åpenbar, men dette er ikke bandets eneste nedslagsfelt til det islandske kulturlandskap. I det hele tatt finnes en rekke likhetstrekk mellom «Unsound» og vulkanlandets Hjaltalíns utgivelse av året, «Terminal». Trolsk eventyrpop, kabaretjazz og knitrende elektronikk er blant fellesnevnerne.

I «Tor nado» m ø ter kont raba ssklimpringen hypnotiske sample-innslag, «Inch Of Me» beveger seg fra björkske elektronikastemninger til jazzens med visper på skarptrommen, f lørtende rytmer og små pianoaksentueringer.

Men, så er det dette: Iblant ser en ikke skogen for bare björk. Å bivåne en fargesprakende og utagerende Björk fra scenekanten foran titusenvis av tilskuere mens regnværet ingen ende vil ta, røde lysstråler blir sendt ut i luften og effektfullt bryter regndråpene mens publikum ikke lar seg påvirke av været (for dét er livet for kort), men står samlet våte i regnet – det kan jeg anbefale. Men det finnes kun én Björk, og dette er ankepunktet. En blåkopi har stor fallhøyde, og her er referansene iblant i overkant tydelige.

Et spor som «Skywalkers» viser derimot mer egenart. «Indestructible» også, en saktegående komposisjon hvor det bak vokalduetten finnes et subtilt rytmesamplemaskineri som tikker og går, før lydbildet for en stakket stund forføres av fløyter med snev av syttitalsprog og orgelspill. Mer av dette!

TORE FRIESTAD

Tvivelaktigt FILM drama «Cornelis» Regi: Amir Chamdim

THOMAS COOK

Snut er ut FILM komedie

Björk i flau vind

villig med sin partner ut av kontoret, og sammen begynner de å bekjempe virkelig kriminalitet. Hysterisk humoristisk humor følger. Vel, innimellom.

Adam McKay står som regissør for denne til tider lunkne affæren, noe som er naturlig når det er Will Ferrell som besitter hovedrollen. De har tidligere samarbeidet på mer eller mindre vellykkede filmer som «Anchorman», «Talladega Nights» og «Step Brothers».

Om du er Will Ferrell-fan, vil du nok like «The Other Guys», siden det er en del ferrelske morsomheter her, men målt opp mot hans tidligere arbeid er ikke dette på samme nivå.

«Marky Mark» Wahlberg er Ferrells partner in crimefighting, og han gjør det samme som han alltid gjør. Om du er Mark Wahlberg-fan, er du nok helt alene i verden om å være det. For den karen er ikke noe særlig til skuespiller, noe han igjen beviser i «The Other Guys». Nå er ikke hans jobb i denne filmen å være særlig morsom, men det finnes andre skuespillere som nok kunne gjort dette til en mye mer tiltrekkende affære.

«The Other Guys» er ok. En del av moroa dør med Sam Jackson og «The Rock», men denne er mye bedre enn høstens andre politikomedie, Kevin Smith– floppen «Cop Out». Men uansett er ikke dette kvalitetsunderholdning. For god buddycop-film anbefales heller filmer som «Beverly H i l ls Cop», «L et ha l Weapon», «Hot Fuzz» eller TV-serien «The Good Guys».

«Jag skriver om livet bara, hur det ser ut bestemmer inte jag», repliserte Cornelis Vreesw ijk da en svensk radiokanal nektet å spille en av hans mange viser

grunnet lugubert innhold. Passende nok er det følelsen av total ærlighet som lister seg inn mellom kinoradene en novembersøndag under visning av Amir Chamdims filmatisering av Vreeswijks liv, «Cornelis». Livet, bare. Sånn det var.

Sånn det er. For til tross for at Cornelis liv ikke var en grasiøs vals på roser, men snarere en strabasiøs tango over hele skalaen - fra det intenst lyse til det dypeste mørke - er det på sitt mest hverdagslige og universelle filmen setter spor. Og det er kanskje nettopp her den burde holdt seg.

En troverdig biografisk film bør naturlig nok ikke flyte ut over den nødvendige rammen som fordrer sannferdighet. Det gjør heller aldri «Cornelis».

Men nesten uten narrative grep, som en tydelig spenningstopp eller et klart fokusområde (far-sønn-forhold, ÅkareVreeswijk-konstellasjonen, piker-vinsang), blir ikke filmen annet enn en gjengivelse av en tragikomisk trubadurtilværelse, fra start til slutt. Et race fra en krigsdominert barndom i Nederland, til mulighetenes og nederlagenes Sverige; jobb, komplisert kjærlighet, barnefødsel, tilfeldig suksess, sjalusi, altomfattende rus, død. Det introduseres utallige potensielle hovedkonflikter, men så snart ett tema er introdusert, følger et annet, og enda et. Dermed blir filmen like rastløs som Cornelis selv, på godt og vondt.

Filmopplevelsen reddes av selveste Vreeswijk, - rettere sagt av mannen kjent som (ironisk nok) Hank von Helvete, Hans-Erik Dyvik Husby. Det er noe smertelig troverdig over Husbys tolkning av Cornelis Vreeswijk, både utseende- og følelsesmessig, som løfter det hele fra dokumentarisk til ekte. Der hvor det i fjorårets «Jesus Christ Superstar» på Det Norske Teatret var vanskelig å skille mellom skinnjakke-Jesus og flosshattHank, er det i «Cornelis» ingen tvil om at det er Vreeswijk selv (les: Husby) som hoster og harker i mikrofonen før han betror at han er «..en tvivelaktig figur, duger ej mycket till. Bakom ett hörn står döden på lur, han tar mig när han vill.»

Medborgare: Se gjerne filmen, men hør i alle fall på musikken.

SOFIE GRAN ASPUNVIK

«The Other Guys» Regi: Adam McKay

CD alternativ pop

Først når vokalen introduseres i andresporet «Everything» faller brikkene på plass – for det var jo Karisma Records som utga Casiokids-forgjengeren Syme sin fantastiske debut «Swing Swing» for noen år siden. Og denne vokalen tangerer Casiokids- og Syme-vokalist Ketil Kinden Endresens naive, spinkle og halvfornøyde stemme. Som når man tar på seg en lånt t-skjorte, og lukten fra vaskepulveret sporenstreks sender deg tilbake til barndommen: Det var jo slik alle klærne til bestekameraten din luktet. Karisma-logoen i kombinasjon med vokalen sender meg umiddelbart

Samuel L. Jackson og Dwight «The Rock» Johnson spiller to superdetektiver som bruker alle midler for å sette kriminelle bak lås og slå. Dessverre går ikke deres aldri-stopp-jakten-attityd så bra, og de forsvinner ut av filmen rimelig kjapt.

Trist. Men heldigvis står det andre karer klar til å overta, blant annet Allen Gamble (Will Ferrell) og Terry Hoitz (Mark Wahlberg). De er liksomsnutene som ikke teller, de som ikke er skikkelige politimenn, de som blir ledd av, de er «the other guys». Likevel ser superseriøse Hoitz fraværet av sjefsdetektiver som sin sjanse til å komme seg bort fra papirarbeid og tilbake til skikkelig politiarbeid på gata. Ferrell blir noe mot-

Foto: PRESSE

Funin «Unsound» (Karisma Records)

CORNELIS. Det er noe smertelig troverdig over Husbys tolkning av Cornelis Vreeswijk, både utseende- og følelsesmessig, som løfter det hele fra dokumentarisk til ekte, mener Studvests anmelder.

STUDVEST

27

17. november 2010

Apropos.

BAKSNAKK

Holiday-dipp

Velferdstingstweets Etter at det ble kjent at Bergenstudentenes Allianseidrettslag (BSI) midler skulle kuttes med 200 000 kroner ble det stor ståhei på Velferdstingets (VT) budsjettmøte denne uken. Baksnakk gadd ikke komme, men snoket heller rundt på Twittah. Twittah!

SnudreMåkeland Nov 7, 2010 @ 3.43 am BSI tror de erw så jævbla smrte, skal se hvor mywe d gliser når jeg fjerner 200K fra budsjettposten demrs. BITCCHEEEEESSSS!!!1!1! #Ølogvinogwhiskey NHHSleder Nov 15, 2010 @ 5.32 pm Årets budsjettinstilling er katastrofal! Det tar verken høyde for utdeling av Armani-snusboksdåser til studentene eller uforusette utgifter som Versace-pannebånd til lacrosse-spillerne våre.

VTsekretær Nov 15, 2010 @ 8.13 pm Køllesportentusiast og observatør @RektorGrønplog foreslår å opprette studentlag i idretten «innebandy for velutstyrte herremenn» i mangel på budsjettmidler til nye bandykøller.

BergenKRIK Nov 15, 2010 @ 8.21 pm Fikk ikke nye bevilgninger til Bibelcurling. Får vel vende det andre kinnet til, men det er en god trøst at budsjettkomiteen kommer til å brenne i Helvete for dette. #Desyvdødssyndene VTsekretær Nov 15, 2010 @ 8.54 pm Forslag fra skapnazi @PsykoKvalme om å spare inn penger på overtrekksdrakter ved å spille all lagsport i Adams drakt og heller dele lagene inn etter hudfarge.

VTsekretær Nov 15, 2010 @ 9.12 pm @RektorGrønplog demonstrerte «innebandy for velutstyrte herremenn» sammen med @PsykoKvalme i en straffekonkurranse. Grønplog scoret to ganger. Første gangen satte han den mellom beina hennes.

K7Tulletin Nov 15, 2010 @ 10.30 pm Shit. Virker som om folk har skjønt at vi får penger fra NHHS også, og har begynt å lukte lunta på SiB-scam’en vår...

VTleder Nov 15, 2010 @ 10.32 pm Er mektig lei av sytinga til Tulletin og merker at jointen i baklomma begynner å bli mer og mer fristende.

SnudreMåkeland Nov 15, 2010 @ 10.42 pm BSI Svømming kan presse truten mot mannemusa mi og heller begynne med babysvømming - På fødeavdelinga! #Snørrkukidrittfittesatan VTsekretær Nov 15, 2010 @ 11.00 pm Pause. Vi har bestilt to pizza og 1,5l cola til 65 mennesker. Det burde holde.

VTleder Nov 15, 2010 @ 11.30 pm Scored 74 856 points in ROBOT U NICOR N AT TACK! Click here to chase your dreams! http://bit.ly/rwR3le #Alwaysiwannabewithyou VTsekretær Nov 16, 2010 @ 01.13 pm Seier til BSI som får mesteparten av midlene de trenger. @ RektorGrønplog og @Psykokvalme opprettholder likevel sine forslag. Nedstemt mot én stemme (@SnudreMåkeland).

Ricks presenterer:

Hver torsdag og fredag fra 20.30

www.standupbergen.no presenterer

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Det skal bli sexy å jobbe med eldre, skriver BT.

LIVE STAND UP

HVER ONSDAG & HVER FREDAG Dørene åpner 20.00 cc: 120,- inkl avgift -Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Quiz night med

Antony Hill

– Det blir aldri som i barnehagen uansett.

Dørene åpner 19.30 cc: 30,-

OMFORLADELS

www.ricks.no

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Kenneth Nodeland kenneth.nodeland@studvest. no Telefon: 959 33 217 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Mari-Louise Uldbæk Stephan

mari.stephan@studvest.no Telefon: 979 70 752 Kulturredaktør Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:415 16 863 Fotoredaktør Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 957 04 081 Data- og nettansvarlig

Annonser

Kamilla Andersen

Kristine Næss Thorsen

Amund Engelsen Telefon 991 56 133 annonse@studvest.no

Nina Bergheim Dahl

Anders Jakobsen

Lisa Maria Breistein Sølvberg

Annfrid Jensen

Linn Engesvik

Sondre Åkervik

Ole Jakob Skåtun

Solveig Helene Lygren

Nils Henrik Nilsen

Guro Holm Bergesen

Hilde Mortensen Sandvær

Ole Magnus Mostad

Inger Marie Lien

Ida Roland Birkvad

Ingrid Eidsheim Daae

Anette Hjelle Volden

Lindis Åse

Sofie Gran Aspunvik

Sofie Svanes Flem

Thomas Georg Nordal

Vilde Grimelid Oppedal

Yngvild Gotaas Torvik

Fotojournalister: Grafisk utforming Bernt Humberset Hagen Hedvig Elisabeth Andersland

Ida Andersen Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Chris Ronald Hermansen

Turi Reiten Finserås

Jarle Hovda Moe

Bjørnhild Vigerust

Marie Havnen

Khiem Tran

Anders Helgerud

Bolormaa Algaa

Ida Kjørholt

Grethe Meisingset

Jin Sigve Mæland

Illustratører

Linn Helmich Pedersen

Kulturjournalister Thomas Cook

Daglig leder

Nora Hjelmbrekke

Maria Bjørnsen Bokneberg

Astrid Hauge Rambøl

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 994 55 904

Christer M.L. Bendixen

Nyhetsjournalister

Linn Jeanette Fylkesnes

Gerd Margrete Tjeldflåt

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Kristoffer Antonio Skinlo

Erik Lønne

Jeg har alltid vært fascinert av hvordan smaker, lukter og lyder kan minne meg på tidligere opplevelser. Tanken på at smaken av noe kan utløse en kjemisk reaksjon i mitt eget hode, som igjen viser meg bilder – og skaper en som oftest, finurlig tankerekke – er ikke annet enn underlig.

I forrige uke var jeg på besøk hos en god venn av meg, han serverte chips og dipp.

Type holiday-dipp. Knask! Der plutselig kom jeg på: Den sommeren da jeg var 11 år, og skulle begynne i sjette klasse (hoppet over femte). I gata hadde de fleste ungene dratt på ferie. Men min gode venn Frode var fortsatt hjemme. Han var fire år eldre enn meg (ganske merkelig å henge sammen med en elleveåring, kan du tenke, men desto tøffere for meg). Han visste mye.

Denne sommeren skulle jeg bli noen år eldre.

Vi tippet fotball på oddsen. Pantet flasker.

Drakk brus over en lav sko. Frode viste meg bilder av jenter som gikk på ungdomskolen. Plutselig satt jeg der og snakket om jenter med fine rumper. Vi hadde det fint.

Brydde oss lite om resten av verden. Vi hadde fri hver eneste dag den sommeren.

Ja, vi levde litt som gamle menn.

Mor, stakkars, var alltid litt bekymret for meg. Hun prøvde så snilt hun kunne å forklare at jeg kanskje skulle finne på noe sammen med de andre barna. Lite visste hun om at Frode hadde tilgang på alt av 18-års filmer, brorens tobakk og ikke minst var en jækel i å steppe på automatene (Frode tok ofte et lite honorar, som han for øvrig forhandlet frem mens «steppetiden» pågikk).

Frode var også en langfingret type (ikke i ordets rette forstand), han var en mester i å stjele. Jeg visste nok bedre, men kunne ikke avstå når jeg fikk tilbud om opplæring av en med flere års erfaring– skjønt opplæring blir å overdrive–jeg gikk fremst med «treningsbagen» på ryggen.

Den ble sakte, men sikkert, fylt opp med diverse snacks etter hvert som vi spradet gjennom butikken. Vi var hekta på chips denne sommeren, alltid chips. Og alltid holiday- dipp.

Det ble vår siste sommer sammen, uvisst av hvilke grunner, men Frode og jeg vokste nok fra hverandre. Jeg smiler godt enda, for smaken av holiday-dipp setter tydeligvis dopaminet i en annen særstilling.

ONSDAG: Tord Gustavsen Ensamble Korskirken, 1900.

Odd Nordstoga med band Grieghallen, 2000.

HC Dalsgaard, Sigmund Vik, Heyra Café Sanaa, 2000.

TORSDAG: Kjellemann og gutta Kafé Magdalena, 1700.

Bergen Filharmoniske Orkester Grieghallen, 1930.

Trio de Janeiro Ludvig Bar, 2000.

Bo Kaspers Orkester USF Verftet, 2100.

22 Hulen, 2100.

Set It Alight & Gnizzt Kvarteret, 2200.

Sigrid Moldestad Madam Felle, 2230.

FREDAG: Pogo Pops Fana kulturhus, 2000.

Moi, supp: Frü og Runa Hovland Kvarteret, 2130.

Rockaften Hulen, 2200.

Vulture Industries Garage, 2200.

Team Me Landmark, 2200.

Mèdèric Collignon Jus de Bocse USF Verftet, 2200.

Good Time Charlie Madam Felle, 2230.

TIRSDAG: Screaming Females + Deathcrush

LØRDAG: Emergenza Festival Bergensfinale

Café Opera, 2230.

Banco Rotto, 2100.

Herr Nilsson og Silja Dyngeland

Logen Teater, 1900.

ONSDAG:

Naked

Landmark, 2100.

USF Verftet, 1700.

Blackout Dreams, Caprise, Doby Mick, Downfall, Dypfryst, Erase, Goddamn, Lyst!, Master Of Command, Project W, Quavila, Shattered Society, The Bridds, The Eirminators, The Red Haired Temperament

Bergen Nord Kammerkor Grieghallen, 2000.

Basstronomisk Institutt og Piksel Hulen, 2000.

Bjørn Eidsvåg

USF Verftet, 2100.

Casiokids

Beats & Pieces

Poncho Banco Rotto, 2230.

FILMKLUBB: Massakren i Katyn

Mathieu Miguet

Munch – MESTERTRYKK. Bergen kunstmuseum frem til 30.1.

CASIO KIDS. Banco Rotto, onsdag, 2230.

17. november - 24. november 2010

Galleri Neptun, til 26.11.

Kom & C

S12, til 23.12.

Neonjul

KNOT, til 23.12.

Str. 42 – tallet som rommer alt

Bergen Kunsthall, til 22.12.

Nikolas Gambaraff, Michael Krebber, R. H. Quaytman, Blake Rayne

Bergen Kunsthall, til 20.12.

Tomo Savic-Gecan

Edvard Grieg Museum, Troldhaugen, til 19.12.

Ole Bull & Edvard Grieg

Kari Mette Wik

Studio Bergen, tors 1900.

Galleri Allmenningen, til 5.12.

Katt på heitt blekktak Kvarteret, til 26.11.

Stand Up Bergen

Ricks, fre 2000 Anders McAuley, Jan Tore Kristoffersen, Ellinor Christiansen, Thomas Anthun Nielsen, Tomas Nesse

Stand Up Bergen

Ricks, ons (24.11.) 2000 Jonas Bergland, Selda Ekiz, Joachim Skage, Olav Haugland, Christer Torjussen

Lang Dags Ferd Mot Natt DNS Store Scene, 16. - 19.11.

Bjørn Jensen – On My Ovn Rick’s, til 27.11.

Einar Økland: «Biographia Literaria»

Universitetsbiblioteket for humaniora, frem til 31.12.

Tilbaketoget fra Moskva

DNS – Lille Scene, til 29.11.

Av: William Nicholson Regi: Carl Jørgen Kiønig

Felieke van der Leest – Smykkesirkus

Norli Galleriet, tors 2030.

Litterært drypp med Arne og Carlos

Studia, tors 1800.

Litteraturkveld med Tarald Stein

Kvarteret – Tivoli, ons (17.11.) 1900.

Verdiene i Vesten: Foredrag med Hanne Nabintu Herland

Vågen Fetevare, søn 2100.

Søt Søndag

Metro, ons 2200.

Think Twice

Pachas Nightclub, ons 2100.

Salsa Night

Vitalitetssenteret, ons 1800.

Filmverksted

Urban Jungle

Nordnes bydelshus, ons 1730.

Bergen brettspillklubb

ANNET:

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, frem til 20.2.

Press play – kunsten i dataspill

Bergen Kunstmuseum, frem til 30.1.

BGO 1

Bergen Kunstmuseum – Lysverket, frem til 9.1.

Munch – Mestertrykk

Permanenten, Vestlandske Kunstindustrimuseum, frem til 9.1.

Dyrene i Hakkebakkeskogen DNS – Store Scene, til 11.12.

Av: Torbjørn Egner

Stand Up Bergen Juleshow

Ricks, tors, fre og lør, til 11.12.

Vidar Hodnekvam, Christoffer Schjelderup, Stian «Blipp» Glopholm, Grim Moberg

Blodig alvor

DNS – Lille Scene, til 15.12.

Marit Voldsæter

Ole Bull Scene, til 18.12.

Dyrene i Hakkebakkeskogen DNS, til 30.12.

La Cage aux Folles DNS, til 29.1.

UTSTILLING: Kvarteret, vernissage 20.11, 1600.

Celine Rydning Cinemateket, tirs 2100.

USF Verftet, til 21.11.

Phil Coy

Galleri Format, til 21.11.

Jeanett Ann Goodwin

Galleri s.e., til 21.11.

Going Blank Again

Galleri Fisk, til 21.11.

6 Different Levels of Death

Hordaland kunstsenter, til 21.11.

Rammen består ikke av noe annet enn akkurat dette

SCENE:

Cinemateket, ons 1900.

Søndager med Cybéle

Eddie & Suzanne

Cinemateket, tirs 1900, ons 2100

Arild Kristos verden og Kristos kortfilmer

Kvarteret – Storelogen, man 1900.

South of the Border + debatt

Kvarteret – Tivoli, søn 2000.

Mother

Cinemateket, tors 2100, søn 1900

Mest

Cinemateket, tors 1800, søn 2100.

Cinemateket, ons 1900.

Susuz Yaz

Cinemateket, ons 2100.

Touki Bouki

Café Sanaa, 2100.

Valentourettes Hulen, 2100.

Helhus Kvarteret, 2100.

Thom Hell, Hans Kafka

Karisma Progkveld Garage, 2230.

Nordagust, D´accord, 66Crusher

Nobodys Business Madam Felle, 2230.

DJ Panko og Forza Kosmo, 2300.

SØNDAG: Vamp

Grieghallen, 2000.

Gunnar Toft

Logen Bar, 2100.

Mark Huff

Victoria, 2100.

MANDAG: Vamp

Grieghallen, 1900 og 2130.

Stand Up Bergen

Ricks, ons (17.11.) 2000 Bob Slayer, Jan Tore Kristoffersen, Ellinor Christiansen, Thomas Anthun Nielsen, Tomas Nesse

Foto: KIERAN KOLLE