Studvest 2010 23

Kommentar

Sport

Kultur

ASTRID HAUGE RAMBØL

STUDENTIDRETTSDAGEN

MÅNEDENS STUDENTBAND

– Religionsfrihet: også for prinsesser

Medisin i god form

Årgangsvin platedebuterer

SIDE 3

SIDE 10

SIDE 24

magasin

– Nei til skolepenger • Tom Colbjørnsen, rektor ved BI, foreslår å innføre skolepenger på 30 000 kroner året for alle. Målet er å bedre økonomien ved utdanningsinstitusjonene.

Tema. Det er stor

variasjon mellom kantinene i Studen t-Bergen. Her er et knipp

Andakt, perleør ed og funky farger obber

Tekst: HILDE M.

• – Lik rett til utdanning er et av de viktigste godene vi har, sier studentpolitiker Synnøve M. Skaar. Rektorene i Bergen sier også tvert nei. side 20-21

SANDVÆR og

e av spisestedene .

Illustrasjonsfoto: EMIL WEATHERHEA D BREISTEIN

STUDVEST

Onsdag 22. SEPTEMBER 2010 Nr. 23, årgang 66 Uke 38 www.studvest.no

ANDERS JAKOBSEN

NYHET

Foto: LINN HELMICH PEDERSEN

Et fett liv Akutt plassmangel

En overfylt høgskole har inspirert studentene til å ta saken i egne hender. Nå har de bygd et seminarrom i papp. side 6

I et halvt år fylte medisinstudent Hans-Ragnar Skogli kjøleskapet med bacon, rømme og fløte, og spiste ofte bare to ganger om dagen. – Jeg fikk bedre tid og mer energi til å gjøre andre ting. Samtidig holdt konsentrasjonen gjennom hele dagen. – Man bør spise variert, og ikke utelate noen næringsgrupper helt, sier ernæringsstudenter, som advarer mot «ekstremdietter». side 4-5

30. september - 190 kr. TURNÉSTART

Foto: JARLE HOVDA MOE

Foto: IDA ANDERSEN

kultur

VIL UT I VERDEN

Dani Marås i thrash-bandet Quavila drømmer om å vinne en USA-turné under årets Emergenza-festival. Han møter hard konkurranse. side 24-25

2

22. september 2010

STUDVEST Leder.

Spleiseprinsippets siste bastion?

To m C ol b j ø r n s e n , r e k to r ve d • Handelshøyskolen BI, har fått mye pepper

for sitt forslag om å innføre skolepenger på 30 000 kroner for alle som tar høyere utdanning. At han vil utligne det økonomiske fortrinnet «gratisskolene» har, er ikke overraskende. Heldigvis står prinsippet om utdanning uten skolepenger fremdeles sterkt, men det er fare for at vinden skifter dersom utviklingen fortsetter som idag.

•

Studvest skriver i denne utgaven hvordan UiB-rektor Sigmund Grønmo mener man ikke får skikkelig finansiering for 3250 av studentene ved universitetet.

Han kritiserer i tillegg departementet for å ikke ha noen skikkelig plan for hvordan yngrebølgen skal møtes i UtdanningsNorge. Det koster å tilby stadig flere studenter en kvalitetsundervisning.

•

Samtidig har de rødgrønne gjennom Soria Moria II-erklæringen sagt at de ikke vil øke skattene fra 2004-nivået, på tross av økte utgifter både til eldre og utdanning. Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen sa blant annet i august at han ikke ser noen grunn til å øke skatte- og avgiftsnivået de neste sju årene. Dette på tross av at Rådgivende Ingeniørers Forening i mars kom med en rapport som konkluderte med at «etterslepet for manglende vedlikehold av offentlige bygg og infrastruktur har hopet seg opp til 800 milliarder kroner». Dersom spleiseprinsippet skal fortsette å være gjeldende i det norske samfunnet, kan ikke privat rikdom fortsette å vokse mens det offentlige råtner på rot.

65 år

1945 - 2010

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

STUDVEST

Ansvarlig redaktør: Kenneth Nodeland

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Nyhetsredaktør: Mari-Louise Uldbæk Stephan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein

Kulturredaktør: Tore Friestad

Synspunkt. Det vert vanskeleg å få verkeleg gode universitet i Noreg, dersom det skal finnast eitt i alle deler av landet.

Og så var dei åtte ...

GERD MARGRETE TJELDFLåT Nyhendejournalist

På torsdag vedtok Nasjonalt organ for høgare utdanning at Høgskolen i Bodø oppfyller kriteria for å bli universitet. Det vil seia at me kan få åtte universitet her i landet, og endå finst det fleire som vil vera med i klubben.

Høgskolen i Bergen har over lengre tid jobba mot ein universitetsstatus, slik Studvest skreiv sist veke. Det heile verkar som ei strebing mot auka status, som ikkje vil tilføra meir kvalitet til den høgare utdanninga i Noreg. Heller tvert om.

Ein kan argumentera for at Noreg allereie har for mange universitet. I Dagens Næringsliv sist onsdag sa professor Bernt Hagtvet ved Universitetet i Oslo (UiO), at me burde leggja ned universiteta i Agder (UiA) og Stavanger (UiS). Representantar frå UiA og UiS var naturleg nok raskt på bana, djupt såra og vonbrotne. Det er vanskeleg å seia at

me burde leggja ned universitet som er etablerte, men dei burde kanskje ikkje fått universitetstatus i utgangspunktet.

Og me burde i alle fall ikkje akkreditera endå fleire.

Kvaliteteten på utdanning burde ikkje avgrensast av likskapsprinsipp Det er nemleg forskjell på universitet og høgskular. Kort fortalt skal den undervisinga eit universitet tilbyr i mykje større grad enn ved høgskular vera forskingsbasert. Å driva denne forskinga er kostbart, i tillegg til at det krev ein forskingsfellesskap for å få god nok kvalitet. Jo fleire universitet me har i landet vårt, jo meir spreidd vert forskingsmidlane, og jo mindre vert fellesskapane. Me bur i eit lite land, og den menneskelege kapitalen me har gir ikkje grunnlag for sju universitet.

Nokon må nøya seg med å vera høgskular. Og det burde ikkje vera noko gale med det. For veldig mange stu-

dentar på veldig mange typar utdanningsprogram er høgskuleutdanning det riktige.

Målet vårt i Noreg burde vera å ha best mogelege universitet. Men Hagtvet hevdar i staden at universitetspolitikk er vorte distriktspolitikk, og det kan verka som han har rett. Det verkar som geografisk fordeling er viktigare enn kvalitet, og som om universitet i Noreg er redusert til eit statussymbol, som det vil vera urettferdig om ein region får ha og ein annan ikkje. Det er ein slags sosialdemokratisk tankegang om at det skal vera likt for alle. Men kvaliteten på utdanning burde ikkje avgrensast av likskapsprinsipp. Skal me bli verkeleg gode, må nok somme institusjonar prioriterast over andre.

– UiO er ikkje kjent som eit fantastisk universitet internasjonalt heller, sa leiar for studentorganisasjonen ved UiS i kritikk mot Hagtvet. Han har rett.

Men det burde vera målet vårt å få fantastiske universitet. Og då er åtte for mange.

Prinsippet om at den enkelte selv skal • betale, kan være fornuftig i mange saker,

Foto: MARIA BJøRNSEN BOKNEBERG

men ikke i en viktig bærebjelke som utdanning – der målsettingen bør være at alle skal ha lik mulighet til en kvalitetsutdanning, uavhengig av bakgrunn. Dessverre ser man tegn på økt individualisering, der folk ser stadig færre fordeler med såkalte kollektive løsninger. En viktig årsak til dette er utvilsomt økt privat rikdom, samtidig som man ikke mener man får nok igjen for skattepengene. Her har politikerne en politisk og ideologisk utfordring dersom de vil stoppe utviklingen og fortsatt satse på offentlige løsninger.

Hvis folk flest får stadig mer å rutte • med, samtidig som det offentlige henger

etter, vil man nemlig etter hvert se seg om etter andre (les: private) som kan levere det man nå har råd til å kjøpe. Dette gjelder trolig for de aller fleste, også dem som måtte ha en overbevisning som burde bety noe annet. Dersom regjeringen vil beholde prinsippet om en utdanning uten skolepenger, skal de være obs på den utviklingen man nå ser.

Uken som gikk. Mandag 20. september, i en av de gamle jernbanehallene på Kronstad, la forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland ned grunnsteinen for det nye høgskolebygget.

STUDVEST

3

22. september 2010

Kommentar. Da Märtha Louise i forrige uke uttalte at hun snakker med de døde, glemte pressen at religionsfrihet

gjelder for prinsesser også.

Pressemobb av prinsessen ASTRID HAUGE RAMBøL Kulturjournalist

Illustrasjon: NORA HJELMBREKKE

For ureligiøse personer, som meg selv, er det like urealistisk at det finnes en gud som at prinsessen kan snakke med de døde, men det betyr på ingen måte at jeg har rett til å dømme henne for verken det ene eller andre. Det følte tydeligvis pressen at de hadde.

I f lere dager herjet dømmende overskrifter og uinteressante meningsmålinger. «Det er tull og innbilning at prinsesse Märtha Louise kan snakke med d øde mennesker», sa A nne Tingelstad Wøien i Stortingets kirkekomité. Hvem i all verden er hun til å bestemme hva som er mulig og ikke mulig på et felt der alt er umulig å bevise?

Hvis det skal være lov å henge ut Märtha Louise, må det være lov å henge ut alle som tror på Gud. DET FINNES MANGE teorier om religion og livssyn, men et fellestrekk er at religiøse og overnaturlig fenomener ikke lar seg vitenskapelig bevise. Dermed er det viktigste ved religioner ikke hva som er sannhet og ikke, men hva den enkelte velger å se på som sannheter.

Hvis det skal være lov å henge ut Märtha Louise fordi hun tror hun kan snakke med de døde, må det være lov å henge ut alle som tror på Gud. Det bygger jo på det samme prinsippet: troen på det overnaturlige.

Likevel har det vært påfal-

lende mange som har følt at de har hatt retten til å dømme og bedømme prinsessens overbevisning den siste tiden. Ansatte i statskirken går ut og sier at det strider mot den kristne tro, og helbrederen «Snåsamannen» sier at det er umulig å snakke med de døde. Har han monopol på å definere det overnaturlige?

INDIVIDUALISMEN herjer i den vestlige verden, også innad i den norske statskirke. Der man før var tvunget til å gjøre som den herskende moral bestemte, har den moderne tid åpnet opp for individuell tolkning av reli-

gioner. Folk kan velge og vrake, og stadig flere av landets innbyggere tilhører trossamfunn som tradisjonelt ikke har stått sterkt i Norge, og stadig flere har valgt bort religion.

Mangelen på homogenitet i norske trossamfunn betyr også at verdiene våre spriker i mange retninger. Heldigvis har vi Norges lover, som er felles for alle, både de som snakker med de døde og de som ber mot Mekka.

RELIGIONSFRIHET er en viktig lov i Norge. Derfor er det skuffende at en samlet presse tar seg rett til å definere hva som er «for sært».

P ressekon fera nsen som ble avholdt viste at vi har en tøff prinsesse og et pressekorps man kan bli flau av. Spørsmål etter spørsmål ble stilt i en desperat jakt på de beste overskriftene.

Märtha Louise avsluttet med å spørre journalistene om de var «mobberne i skolegården», eller om de var dem som holdt tilbake, reflekterte og tenkte gjennom før de handlet. Det ble stille.

P ressen bl i r nok ek st ra ivrig på grunn av prinsessetittelen, men hun har ikke mindre religionsfrihet av den grunn.

P r i n s e s s e n s ove rb ev i sn i ng kunne heller blitt en debatt om

hvorvidt statskirken mister fotfeste, og om den muligens bør skilles fra både kongehus og storting.

Jeg tenker at det ikke er spesielt frigjørende at fra man er 13 til man er 50, så må man stå der og se ut som en gullfisk

Eg trur ikkje det internasjonale omdømmet til Universitetet i Bergen har vorte sterkt svekkja av Harald Eia

MANGE HAR KANSKJE mest lyst til å le litt av Märtha, som snakker med både engler, hester og de døde. Men det er ikke sunt for samfunnet av vi skal le og mobbe andres overbevisninger, uansett hvor forskjellig de er fra våre egne. Når det kommer til religion og livssyn er det ingen som eier sannheten.

Foto: CHRIS R. HERMANSEN

Sitert. Fra media de siste dagene.

Vi driver en pølsefabrikk, og må tørre å si det høyt

Folk lurer på om muslimer nå kan overta partiet

Bernt Hagtvet, professor ved Universitetet i Oslo, mener studentene tilbys skandaløst dårlig undervisning (Dagens Næringsliv).

Knut Arild Hareide, stortingsrepresentant for KrF, etter at partiet nå skal fjerne bekjennelsesparagrafen (Bergens Tidende).

Eggens tysk var kveldens beste prestasjon av en nordmann Kölner Stadt-Anzeiger, tysk avis, etter at Rosenborg ble overkjørt av Bayer Leverkusen (Dagbladet)

Hannah Helseth, sosiolog, kommenterer Marianne Aulies lettkledde Twitter-bilde (VG).

Sigmund Grønmo, UiB-rektor, om at det særlig er samfunnsvitenskapene og humaniora ved UiB som har blitt mest sitert internasjonalt (Klassekampen).

4

22. september 2010

NYHET

STUDENTAR I STUPMØRKE

•

Store områder i Bergen sentrum er mørklagt på grunn av fråverande gatebelysning. – Vi legg spesielt godt merke til det no som haustmørket sett inn. Unge studentar går rundt i stupmørket. Eg synest dei er modige, seier Egil Åge Tveit, tidlegare divisjonssjef i BKK til BT. Tveit trekk spesielt fram Nygårdsgaten, Håkonsgaten, Herman Foss gate, Vågsallmenningen og delar av Strandgaten som mørke område. – Gatelysa blir ikkje satt opp igjen etter at gatene er rehabilitert, og når det er feil på eit lys tek det veldig lang tid før det blir fiksa. Dette gjev rom for lyssky aktivitetar i gatene, hevdar Tveit.

– Grønmo roter nok litt med tallene

– Dropp søts For å holde på energien og konsentrasjonen den siste timen på lesesalen, tyr mange studenter til sjokolade eller søt frukt.

– Spis mye fett isteden, oppfordrer kostholdsentusiast.

Tekst: LINN ENGESVIK Foto: IDA ANDERSEN

VANSKElig REGNESTYKKE. UiB-rektor Sigmund Grønmo eller Kunnskapsdepartementet trenger ny kalkulator.

UiB får ikke betalt for alle studentene, mener rektor Sigmund Grønmo. Nå slår departementet tilbake.

Tekst: KENNETH NODELAND

OLE JAKOB SKÅTUN Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Det var i en debatt i Studentersamfunnet torsdag 16. september at Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), kom med beskjeden.

– Vi har idag 3250 studenter over det studenttallet vi har finansiering for.

Overfor Studvest presiserer han problemet.

– For å opprettholde studiekvaliteten må studieplassene være fullfinansierte. Vi har allerede for mange studenter i forhold til antallet fullfinansierte studieplasser, sier Grønmo.

– Fullstendig feil

Kyrre Lekve, statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland, forstår ikke kritikken.

– Grønmo roter nok litt med tallene der. UiB har hatt en nedgang i antall studenter på 11,6 prosent siden 2005, så det er helt fullstendig feil at de har flere det ikke er betalt for, svarer Lekve.

Lekve mener UiB kommer bedre ut fordi flere studentene har mye bedre oppfølging og høyere progresjon.

– UiB har færre studenter enn i 2005, men de studerer mer. Det kan hende Grønmo syns det er et problem, men de får betalt for alle studentene som tar 60 studiepoeng.

– Her er det nok statssekretæren som ikke er helt på høyden med tallene, svarer Grønmo.

Han viser til at reduksjonen i hovedsak skyldes overgang fra fireårig cand.mag.-grad til treårig bachelorgrad.

– Dette betyr imidlertid ikke at universitetenes samlede kost nader k ny t tet t i l utdanningen er redusert. Tvert imot, sier Grønmo, og viser til økte kostnader som følge av Kunnskapsreformens krav om økt oppfølging.

Yngrebølgen kommer

I de nærmeste årene er antall studenter ventet å øke med 30 000. Grønmo mener likevel ikke at statsråden har noe godt svar på problemet.

– Statsråden har vært relativt utydelig når det gjelder hvilken rolle hun mener universitetene generelt skal ha i forhold til de store utfordringene, men også de store positive mulighetene som

STUDVEST

yngrebølgen gir, sier Grønmo.

Lekve mener at hovedutfordringen blir hvordan man skal få plass til flere studenter og samtidig beholde kvaliteten.

– Institusjonene må fylle opp plassene de har, staten må komme med flere plasser, og flere må studere i utlandet. Det siste kan derimot aldri være noen hovedstrategi, sier Lekve.

– Ikke for alle

Inge Lønning, Høyre-politiker og tidligere rektor ved Universitetet i Oslo, deltok også i debatten.

Han mener vi må diskutere hvor stor andel av ungdomskullene som bør ta høyere utdanning.

– Jeg tror ikke man skal definere noe eksakt tak, men man kan diskutere om det er nødvendig med høgskoleutdannelse til så mange jobber som idag, sier Lønning.

Også dette møter motbør fra statssekretæren, som mener alle prognosene peker mot høyere etterspørsel etter arbeidskraft med høyere utdanning.

– Norge vil aldri kunne konkurrere på billig arbeidskraft. Da må vi heller satse på kunnskap og kvalitet, sier Lekve.

– Mat med mye sukker og raske karbohydrater gjør at blodsukkeret stiger kraftig, og man føler seg kvikk og opplagt i en kort periode. Men når blodsukkeret faller igjen, vil konsentrasjonen og energien følge i samme spor, sier Anne Lene Johnsen.

Hun er innehaver av hjernefabrikken.no og redaktør i det populærvitenskapelige magasinet VOF (vitenskap og fornuft).

Johnsen anbefaler et kosthold der kroppen bruker såkalte ketonlegemer isteden for sukker som kilde til energi. Da spiser man mat som inneholder rikelig med fett og litt proteiner. Da vil energinivået holde seg stabilt, og man slipper å føle seg trøtt og uopplagt.

Nei til «ekstremdietter»

Synne Ystad og Eli Skeie går siste år på master i klinisk ernæring ved Universitetet i Bergen. De anbefaler ikke å prøve slike «ekstremdietter».

– Man bør spise variert, og ikke utelate noen næringsgrupper helt. For å holde konsentrasjonen oppe gjennom en lang skoledag, bør man spise frokost med grove kornprodukter. Da får man jevn blodsukkerstigning, sier Skeie.

Ystad legger til at man fint

ERNÆRINGSSTUDENTENES KOSTHOLDSRÅD 1. Spis variert. Da er det lettere å dekke alle næringsbehovene.

2. Velg grovt. Fullkornsprodukter inneholder mer vitaminer, mineraler og fiber enn produkter med siktet mel. Det gir i tillegg en bedre metthetsfølelse.

3. Se farger. Tenk variasjon når du velger dine «5 om dagen» 4. Velg magre melk- og kjøttprodukter.

5. Spis fisk, både fet og mager.

6. God måltidsrytme. Ikke la det gå for lang tid mellom måltidene, da dette kan føre til at man blir slapp og får søtsug.

kan spise yoghurt eller frukt som mellommåltid dersom man trenger påfyll før lunsj. ­– Det gjelder å planlegge dagen litt. Ha med matpakke og litt frukt i sekken, sier hun.

Johnsen påpeker at man ikke trenger slikt påfyll, dersom man spiser lite karbohydrater og mye fett.

– Spis så mye fett at du holder deg mett i minimum fire timer, helst mer. Da trenger man bare to til tre måltider om dagen, forklarer hun.

– Tenk selv

Johnsen oppfordrer alle til å tenke selv når de vurderer kostholdsråd.

– Tenk på hva som er naturlig for mennesker å spise. Jeg pleier å ta utgangspunkt i hvilke typer mat som har vært tilgjengelig for oss lengst, sier hun Ernæringsstudentene er enig i at man må tenke selv.

– Dersom man skal prøve en slik diett, er det viktig å sette seg godt inn i konsekvensene. Når man kutter ut kilder til energi og næringsstoffer, må disse erstattes av noe annet.

De legger til at man også må være forberedt på at kroppen kan reagere negativt på store kostholdsendringer.

– Ikke begynn midt i eksamensperioden, oppfordrer de.

Johnsen bekrefter dette.

– Det kan føles veldig rart i begynnelsen, men når kroppen blir vant til et kosthold uten sukker og med lite karbohydrater, som kun kommer fra grønnsaker, nøtter og bær, vil den forbrenne fett og få energien sin fra det, sier hun.

ANNE LENE JOHNSENS KOSTHOLDSRÅD 1. Spis når du er sulten, ikke nødvendigvis til faste tider.

2. Spis lavglykemisk.

3. Spis så mye fett at du holder deg mett i fire til seks timer eller mer.

4. Drikk når du er tørst. Bruk rent kildevann eller renset vann med sitron. Drikk romtemperert vann til måltidene.

5. Ta kostilskudd.

6. Spis matvarer basert på naturlige råvarer som fet villfisk, vilt, sjømat, økologisk oppdrett. Suppler med grønnsaker som vokser over jorden. For eksempel brokkoli, salat, paprika og grønnkål.

STUDVEST

5

22. september 2010

TEK OVER DER HJERNEVASK SLAPP

MATSTUDENTAR FEKK SKRYT AV SENSORISK PANEL

regissør for den rykande ferske dokumentaren til Oslo Student-TV «Det akademiske kjønn». Filmen sett søkjelyset på spørsmålet om korvidt kjønn er biologisk gitt eller sosialt konstruert. – Hjernevask bar preg av at Eia la seg på ei konfronterande linje. Vårt fokus har vore auka dialog, seier Dahr.

og måltidsvitskap, ved Institutt for restaurant- og måltidskunnskap på Örebro Universitet. Profesjonelle smaksdommarar ved det sensoriske panelet hos Nofima Mat testa salmalaks for seg og i kombinasjon med sure, søte, bitre og salte sausar, samt med ein saus basert den femte grunnsmaken umani. Dommen frå det sensoriske panelet var at studentane lukkast godt med alle sausane, bortsett frå umanivarianten.

- Harald Eia og Hjernevask-debatten viste at her må noko gjerast. Vi tek det eit skritt vidrare og lar pro• fessorane snakke saman, utan komprimitterande kryssklipping, seier Julia Dahr til Universitas. Dahr er

Forskarar ved Nofima Mat har undersøkt korleis sausar basert på ulike grunnsmakar påverkar smaken • på laks. Det skriv Nofima på sine nettsider. Grunnsmakssausane er utvikla av studentar i kulinarisk kunst

sakene på lesesalen

BEVISST. Hans-Ragnar Skogli spiser helst økologisk mat, produsert mest mulig lokalt. - For å skape et marked for slik mat, må vi være villige til å betale litt ekstra for det, sier han.

– Grandiosa er min erkefiende Medisinstudent Hans-Ragnar Skogli spiser heller rå laksefilet med majones til middag.

Fra januar til mai i år, gikk HansRagnar Skogli på ketolysediett.

Målet var å gå ned noen kilo, for å komme inn i 84 kilos klassen i brasiliansk jiu jitsu. Han ble ikke så mye lettere, men han oppdaget mange andre fordeler med dette kostholdet.

– Jeg fikk høyt energinivå og

mindre problemer med magen.

I tillegg var det jo godt å spise bacon, rømme og fløte, forklarer han.

– Bra for studiene

Skogli forteller at da han holdt seg strengt til dietten, spiste han gjerne to ganger om dagen. En gang om morgenen og en gang om ettermiddagen.

– Frokosten besto av mye fløte og bacon. Middagen kunne for eksempel være laksefilet med majones, sier han.

Han forklarer at han synes det var praktisk, i en hektisk hverdag.

– Man slipper å bruke mye tid på å lage mat og å spise. Jeg fikk bedre tid og mer energi til å gjøre andre ting. Samtidig holdt konsentrasjonen gjennom hele dagen, sier han.

Cola og karbohydrater

Skogli synes generelt at ernæring er spennende, og han håper å kunne bruke sine egne erfaringer som referanse når han

selv blir lege.

– Det er lettere å gi råd om ting man har prøvd, selv om alle selvfølgelig har ulike behov, sier han.

Han ser derfor ikke bort i fra at han kommer til å prøve ut andre måter å spise på også.

– Mange spiser for eksempel mat med veldig mye karbohydrater samtidig som de for eksempel bare drikker Cola. Jeg tror ikke det er bra, men det kan være verdt å prøve, sier han.

KETOSE • Skjer når man slutter å tilføre kroppen karbohydrater, og erstatter dem med proteiner og fett.

• Kroppen forbrenner dermed fett for å dekke sitt energibehov.

• Ketoner eller ketonlegemer er molekyler som oppstår under fettforbrenningen.

• Bivirkninger kan være dårlig ånde og at man føler seg slapp og trøtt.

6

22. september 2010

STUDVEST

NYHET

Protesterer med papp – Det er lite, men det er bedre enn ingenting, sier studentrådsleder Anders Kvernmo Langset i det vi entrer det eneste ledige grupperommet ved lærerutdanningen på HiB. Tekst: HILDE M. SANDVÆR Foto: LINN HELMICH PEDERSEN

Liv-Mette Vinterstø Fjelltveit, Linn Susanne Åsen og Håkon Berg er andreårsstudenter ved lærerutdanningen, og skal ha flere timer med obligatorisk gruppearbeid. Grunnet plassmangel på skolen er det lettere sagt enn gjort.

– I fjor kunne vi stille oss i kø, men i år var det helt umulig å få reservert et grupperom på skolen. Det er helt håpløst, vi måtte gjøre et eller annet, sier Håkon Berg som er en av de som valgte å ta saken i egne hender.

Resultatet ble et pappsem i na r rom st udentene selv teipet sammen på dugnad.

Grupperommet har fått navnet C-100, og har en egen bookingliste på døren, i tillegg til strøm for laptop, et bord, lampe og stoler. En paraply holder taket

lokvier utenom forelesning og undervisning, men det finnes ingen ledige rom til å drive Overfylte klasserom denne aktiviteten, sier studenLærerutdanningen har allerede trådsleder Anders Kvernmo fått tildelt 75 nye studieplasser Langset og fortsetter. til neste år, og frustrasjonsnivået – Det er veldig fint at deparhos studentene er stigende. tementet vil satse på oss, for – Folk sitter over alt på skolen. det viser at Høgskolen gjør mye I ganger, trapper, biblioteket og riktig. Likevel kan ikke større til og med i garderobene, for- opptak gå på bekostning av teller lærerstudentene. læringsmiljøet for de som alle – Skolen var allerede full i rede er studenter her. fjor, og nå har de tatt inn enda Det nye skolebyg get på flere studenter enn det er kapa- Kronstad skal stå ferdig i 2014, sitet til, fortmen st udenSkolen var allerede setter Berg. t e n e u n d e r At overfylte full i fjor, og nå har streker at de klasserom og de tatt inn enda flere desverre ikke bråkete kantine studenter enn det er får gleden av går utover konnybygget. kapasitet til sent ra sjonen Håkon Berg, lærerstudent – Papprommet har studentene må vel bare stå allerede fått kjenne, men de tror her til da. Det er vel også en også at det på sikt kan gå utover mulighet for at det kommer flere kvaliteten på undervisningen. rom av papp i gangene før den – Det går også mye utover tid, sier studentrådsleder. motivasjonen når vi må bruke tid og krefter på å lete etter et Kan gi bredere tilbud sted å kunne jobbe sammen, – Det var jo et artig og kreativt innslag, for å få frem budskapet legger Fjelltveit til. om plassmangel, sier prorektor Obligatorisk gruppearbeid Carsten Helgesen ved HiB og – Lærerutdanningen stiller krav fortsetter. og legger opp til at det skal være – Det at det er mange stustor aktivitet i grupper og kol- denter gjør at det blir trangt

oppe, og studentene har innredet med bilder og blomster.

men betyr også at vi kan gi dem et bredt valgfagtilbud som etterspørres.

Prorektor forsikrer at høgskolen er klar over plassmangelen, og forteller at det er perioder som er mer belastet enn andre.

– Vi er klar over at det er trangt på høgskolen, og spesielt på lærer utda nningen, men presset vil nok lette seg etter hvert når elevene går ut i praksis. Da vil det bli såpass fleksibilitet at klasserommene kan brukes til gruppeaktivitet, sier Helgesen.

– Det er gjerne før og etter praksis i tillegg til rett før eksamen at man trenger grupperommene, forteller Håkon Berg.

Negative. Jan Haaland, rektor ved NHH, Eli Bergsvi

PLASSMANGEL På HIB • Kunnskapsdepartementet har tildelt Høgskolen i Bergen 175 nye studieplasser. Hvor 75 av plassenetildeles lærerutdanningen.

• Lærerutdanningen har i år 69 klasser mot 66 i fjor.

• I 2014 skal det nye skolebygget stå ferdig på Kronstad.

Sier nei BI-rektor foreslår innføring av skolepenger for å skaffe nye midler når studentmassen øker. Men rektorene ved UiB, HiB og NHH vil beholde gratisprinsippet.

Tekst: KRISTINE NÆSS THORSEN

PLASSMANGEL. Håkon Berg, Anders Kvernmo Langset, Liv-Mette Vinterstø Fjelltveit og Linn Susanne Åsen, mener høgskolen må spørre seg selv hvor mange studenter de har plass til uten at det skal gå utover kvaliteten på undervisningen.

– Skolepenger løser ikke problemet med den økende studentmassen. Lik rett til utdanning er et av de viktigste godene vi har i Norge, sier Synnøve Skaar, leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB).

Hun er uenig i forslaget fra Tom Colbjørnsen, rektor ved Handelshøyskolen BI, som i forrige ukes Aftenposten foreslo å innføre skolepenger for alle studenter. Forslaget er et forsøk på å få inn nye midler, fordi befolkningen i aldersgruppen 19 til 30 år er forventet å stige med 150 000 frem til 2020. Samtidig skal studentmassen også øke.

– Vi må tenke nytt. Jeg foreslår et spleiselag mellom det offentlige, skolene selv og regjeringen. Regjeringen må finansiere det meste, men skolene må bruke midlene de får gjennom etter- og videreutdanning, og studentene bør betale en studieavgift mellom 20 000 og 30 000 kroner, mener han.

STUDVEST

7

22. september 2010

NYHET Kvantitet over kvalitet?

Kapasiteten på de fleste utdanningsinstitusjonene er allerede sprengt, og det forventes 30 000 flere søkere til høyere utdanning i Norge i løpet av de tre neste årene.

Statsråd Tora Aasland, mener allikevel at de langsiktige planene fra hennes departement er gode nok og at det er opp til institusjonene å takle «yngrebølgen», ifølge Under Dusken.

Arkivfoto: BERIT BYE

Arkivfoto: Hildegunn holtet

Arkivfoto: LINE ANDREASsen SILSETH

LINN ENGESVIK Nyhetsjournalist

ik, rektor ved HiB og Sigmund Grønmo, rektor ved UiB, mener det er staten og ikke studentene som må finansiere høyere utdanning.

ei til skolepenger Sigmund Grønmo, rektor ved UiB, Eli Bergsvik, rektor ved H ø g skole n i B e r ge n ( H i B) og Jan Haaland, rektor ved Ha ndelsh øgskolen i Bergen (NHH) er i likhet med Skaar, uenig i Colbjørnsens utspill.

– Jeg er tilhenger av gratisprinsippet i norsk høyere utdanning, sier Grønmo.

Synnøve Skaar er bekymret for at skolepenger vil skape et klasseskille.

– Norge er et samfunn med små sosiale skiller, der alle har nokså like muligheter til utdanning. Å innføre skolepenger blir helt feil. Samfunnet tjener på at studentene utdanner seg, sier hun.

Fire på Høyden

Enige om statsstøtte

Skaar mener også at midlene Colbjørnsen foreslår at de fattige må komme fra det offentlige, kan låne penger til studier. men tror også at universitetene – D e som i k ke h a r råd og høgskolene kan spare penger. skal kunne låne penger. På – Regjeringen må vise vilje til Handelshøyskolen BI må stu- å satse på utdanning. Det handler dentene betale bare om priorifor å studere, Regjeringen må vise tering. Samtidig m e n l i k e v e l vilje til å satse på må utdanningsviser det seg at utdanning. Det handler institusjonene studentene har bare om prioritering. satse på veiledjevnere sosial Synnøve Mjeldheim Skaar, leder av studentning og tettere fordeling enn parlamentet ved UiB oppfølging av studentene på studentene. Slik Universitetet i Oslo (UiO), sier unngår vi at mange velger feil, og han. på den måten kan vi bruke res Rektortrioen mener likevel sursene bedre, mener hun. det er regjeringen alene som må – Utdanning for de få ta støyten.

– Det er staten som må finan- Samtidig frykter Skaar konsiere studieplassene, og ikke stu- sekvensene av yngrebølgen, dersom det ikke kommer nye dentene, sier Bergsvik.

midler fra regjeringen.

– Dersom vi fortsetter å ta inn studenter uten å øke finansieringen, vil det går utover utdanningskvaliteten, og da mister vi verdien av gratisprinsippet.

Dårlig utdanningskvalitet i Norge vil automatisk føre til at de som har råd, tar utdanning i utlandet.

Det vil igjen føre til et sosialt utdanningsskille, mener hun.

Grønmo er også bekymret.

– Enten vil mange godt kvalifiserte søkere ikke få mulighet til å studere ved universitetene, eller, hvis vi tar opp flere studenter uten tilstrekkelig finansiering, vil studiekvaliteten bli svekket for alle som studerer, sier han.

1) Hva synes du om å innføre skolepenger? 2) Hva blir konsekvensene dersom skolepenger blir innført?

HENRIK S. LUNDBERG (22) SOSIOLOGI

ERLING PEDERSEN (24) PEDAGOGIKK

PER HENRIK STIGLER (25) SAM. POL.

HANNES HAGEN (25) GEOGRAFI OG SAM. POL.

1) Det er dumt. Vi studenter er generelt fattige, så det kan bli vanskelig å betale.

2) Jeg tror flere studenter må jobbe ved siden av studiet, noe som gjør at de får mindre tid til å studere.

1) Det er uakseptabelt. Jeg synes det er greit sånn vi har det.

2) Jeg tror studentene ville blitt mer seriøse dersom det ble innført skolepenger.

1) Jeg er imot skolepenger.

2) Å innføre skolepenger vil føre til at de som kommer fra familier med mye penger har råd til høyere utdanning, mens andre ikke får samme muligheten.

1) Hjemme i Tyskland må vi betale for å studere, men jeg synes utdanning bør være gratis.

2) Da vil utdanning bare bli et gode for dem som har foreldre som kan betale.

Foto: Maria bjørnsen bokneberg

– Hellig gratisprinsipp

Rektorene ved de offentlige utdanningsinstitusjonene svarer at det er umulig.

Vi kan vente oss enda mindre veiledning og oppfølging og enda fullere lesesaler.

De kreative forslagene til hvordan denne utfordringen kan løses uteblir.

Forslaget til BI-rektor Tom Colbjørnsen, om å innføre skolepenger, er foreløpig det eneste konkrete. Dette vitner om hvor liten vilje det egentlig er til å satse på utdanning i Norge.

At studentene selv skal betale, vil føre til en nedgang i antall søkere til høyere utdannelse. Alle vil ikke lenger ha råd til å begynne på universitetet eller høyskolen.

Noen må betale, og det skal ikke være studentene.

Dette ansvaret ligger først og fremst hos regjeringen.

Aasland kan ikke fraskrive seg ansvaret ved å lempe dette over på institusjonene.

De har lenge hatt flere studenter enn de opprinnelig var beregnet på, og vi ser allerede tegn til at kvantitet prioriteres før kvalitet. Får dette fortsette, vil kvaliteten på norsk utdanning bli stadig dårligere, helt til de som har råd velger å betale for å få utdannelse i et annet land.

En av grunnsteinene i det norske utdanningssystemet er gratisprinsippet. Alle skal få like muligheter uavhengig av sosial- og økonomisk bakgrunn. Dette må regjeringen vise at de tar på alvor når statsbudsjettet snart skal legges fram.

8

22. september 2010

STUDVEST

NYHET

«Min kamp» blir din kamp Tekst: INGRID EIDSHEIM DAAE

– Ein god idé, dette faget trur eg eg ville teke sjølv, om eg studerte i Bergen, seier forfattar Jan Kjærstad. Han har sjølv vore aktiv i debatten om Knausgårdbøkene, og stilt seg kritisk til den nokså einsidig positive mottakinga frå anmeldarane.

Sidan første del av det autobiografiske seksbindsverket «Min kamp» kom for eit år sidan, har forfattar Karl Ove Knausgård fått mykje merksemd. Serien vart godt motteken av både anmeldarar og lesarar, men har vorte kritisert for å vera navleskodande og for å tilføra litteraturen lite nytt. Denne hausten er forfattarskapen hans, og særleg «Min kamp»-bøkene, tema for NOLI252, eit fordjupingsemne

på 15 studiepoeng i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen.

Vil gå djupare

– Kurset handlar ikkje om den estetiske kvaliteten på «Min Kamp»-bøkene. Tekstane er viktige fordi mange folk les dei, seier professor Eivind Tjønneland, som er førelesar i faget.

H a n e r ò g for fat t a r av den polem i ske pa m f let ten «Knausgårdkoden», men strekar under at kurset har ein annan innfallsvinkel. Han freistar å forstå den enorme suksessen bøkene har hatt, og vil gå djupare enn den jamne avisanmeldar.

– Innan nordisk litteraturvitskap analyserer me mange typar tekstar med dei verktya me har,

og her er det ikkje kvaliteten som er interessant, men heller å finna ut kva grep Knausgård nyttar for å halda på lesaren.

Jørgen Sejerstad, programkoordinator for faget ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studiar, er samd.

– Mottakinga bøkene har fått seier noko om samfunnet, og det er dette som gjer dei interessante, seier han.

Illustrasjonsfoto: LINN HELMICH PEDERSEN

Nesten to tiår etter at han avslutta studia er Karl Ove Knausgård tilbake ved UiB. Denne gongen er det han sjølv som vert studert.

– Paradise Hotel i bokform

Marte Rastad og Synne Hartveit er to av dei elleve studentane som tek faget. Deira inntrykk så langt er positivt.

– Det er bra at suksessen til Knausgård vert teken på alvor, enten det han produserer er bra

NOLI252 • Emnet er ein valfri del av bachelorgrad med spesialisering i nordisk som skal gje ei grundig innføring i eit avgrensa temaområde innan nordisk litteraturforsking.

• Kva fagområde emnet dekkjer, varierer frå gong til gong.

• Ein har tidlegare teke føre seg både Johan S. Welhaven, Henrik Wergeland og Hanne Ørstavik.

VIKTIG EMNE.– Ingen forfattar har fått meir merksemd sidan Hamsun, seier Knausgård-student Synne

eller dårleg, seier Rastad.

Hartveit meiner absolutt emnet er verd å studera.

– Ikkje fordi bøkene er så gode, men på grunn av fenomenet som har oppstått, seier Hartveit.

– Dette vert på ein måte Pa rad i se Hotel i b ok for m, ettersom det er så sjølvutleverande, held ho fram.

Dei to studentane er samde om at faget så langt har vore spanande.

– Tjønneland er ein dyktig førelesar som gjev oss ei nyansert framstilling av temaet, og me forstår at dette ikkje er noko heilt nytt, når me ser det i lys av anna litteratur, seier Rastad.

Jan Kjærstad meiner studentane er heldige.

– Ein treng førelesarar som tenkjer annleis og tek originale val, seier han.

Nedgang i talet på nye studieplassar Universitetet og Høgskolen i Bergen har fått tildelt færre nye studieplassar enn i fjor. Høgskolen er fornøgd, det er ikkje Universitetet.

Tekst: INGER MARIE LIEN Foto: MARIA BJøRNSEN BOKNEBERG

Ved revidert statsbudsjett i 2009 fekk Universitetet i Bergen (UiB) tildelt 225 nye studieplassar. I år er talet berre 80.

– Dette er ikkje nok med tanke på yngrebølga som ventar oss, seier rektor ved UiB, Sigmund Grønmo, og legg til at UiB fint hadde klart å ta i mot f leire plassar.

– Høgskolen blir sett

Høgskolen i Bergen (HiB) har fått tildelt 175 studieplassar og Øystein Fimland, leiar for Studentparlamentet ved HiB, meiner at dette er flott.

– T ildelinga v iser at

Kunnskapsdepartementet ser at det HiB gjer er viktig, seier Fimland.

For Fimland er plassmangelen ved skulen eit problem, men samstundes vil han trekkje fram at dei nye plassane betyr at fleire allereie eksisterande studieplassar no blir fullfinasierte.

Eli Bergsvik, rektor ved HiB, er glad for plassane dei har fått.

– Nok re av pl a s s a ne e r merka for masterprogram, og det er veldig vesentleg for oss

å få slike plassar. I tillegg er nokre av plassane merka for blant anna lærar og ingeniør, medan nokre er frie som vi kan disponere sjølv, seier Bergsvik

som ikkje er bekymra for plassmangel.

– Det blir ei utfordring å finne rom, men det skal gå fint, seier ho.

Jamnt fordelt

Grønmo ser òg det positive med resultatet sidan ein kunne risikert at talet var endå lågare, men òg fordi økonomien til UiB ikkje blir svekka av få nye plassar.

– Dei utgiftene vi bruker på studentane er same summen vi tener inn på dei, så økonomien går opp i opp slik sett, seier han.

Dei nye plassane vil bli fordelt mellom masterstudiuet i rettsvitenskap som får 30 nye, og helsefag som får 25 nye. Dei siste 25 får UiB sjølv fordele.

– Vi har betre plass nokre stader enn andre, og dette vil påverke korleis vi deler dei 25 frie plassane, seier Grønmo.

VIKTIG FOR HIB. – 175 nye plassar betyr mykje for HiB fordi ein får fullfinasiert fleire studieplassar, seier Øystein Fimland.

STUDVEST

9

22. september 2010

NYHET

Vil modernisere undervisningen

Tekst: IDA MARIA RUDJORD

– Studenter er vant til PC i hverdagen. De kommer fra videregående der alle får utdelt egen PC, og blir satt tilbake i tid når de kommer på universitetet, sier leder i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, Synnøve Mjeldheim Skaar.

For å få foreleserne til å forbedre undervisningen har de satt i gang en postkortkampanje. På postkortene oppfordres foreleserne blant annet til å starte med podcasting av forelesninger og mer involverende undervisning.

– Ikkje fulgt med

– Universitetene har hengt langt etter når det gjelder bruk av teknologiske hjelpemidler. Vi føler de ikke har fulgt med i timen, og det har vært liten vilje til å satse på undervisningen. Da koster det litt å hente seg inn igjen, sier Mjeldheim Skaar.

Viserektor for utdanning, Kuvvet Atakan, sier at studentene har tilgang på mye informasjon allerede på Internett, med podcaster av flere forelesninger.

Han påpeker at det er en stor utfordring å nå ut til studentene for å informere om dette.

– Studentene fremmer krav, men ser ikke hvilke tilbud som eksisterer allerede, sier han.

Atakan sier at de har satt i gang

et prosjekt kalt DigUiB, der målet er digitalisering av pensumlitteratur, forelesning og eksamen.

Når prosjektet er ferdig utviklet, er planen at hvert fakultet får de ressurser som trengs til å forbedre undervisningen.

Han mener sikkerhetsutfordringer og avklaring om rettigheter er årsaken til at det har tatt såpass lang tid.

– Vi må være bombesikre på at sikkerheten fungerer før vi tar beslutninger, sier Atakan.

Illustrasjonsfoto: CHRIS RONALD HERMANSEN

Med en postkortkampanje vil studentpolitikerne få foreleserne til å bruke podcast og internettløsninger.

– Universitetene har ikke fulgt med i timen, sier studentleder.

De foreleserne som er sinte på denne kampanjen, er de som trenger denne mest Synnøve Mjeldheim Skaar

Delte reaksjoner

Mjeldheim Skaar mener at undervisningen har godt av et ansiktsløft, men påpeker at reaksjonene blant forelesere har vært ulike.

– En foreleser lurte på om vi skulle slutte helt med å ha vanlig forelesning. Da lurer jeg litt på hvor mye han legger i undervisningen sin, sier hun, og legger til: – De foreleserne som er sinte på denne kampanjen, er de som trenger denne mest.

Atakan innrømmer at reaksjonene i fagmiljøene er delte, men påpeker at den enkelte foreleser selv må vurdere om man skal ta i bruk digitale hjelpemidler i undervisningen.

– Det er forskjellige behov til forskjellige settinger. I noen sammenhenger passer det bedre med en tilstedeværende og intim undervisningsform, sier han.

– Vi kan ikke vurdere faglig innhold, og kan derfor ikke overprøve faglærernes ekspertise.

ENDRING. Mange studenter vil ta i bruk nye undervisningsformer, og ønsker PC på eksamen.

Han sier at foreleserne enda ikke har fått noen opplæring i bruk av teknologiske hjelpemidler.

Professor i administrasjon og organisasjonsvitenskap, Audun Offerdal, mener at undervisningen er god nok som den er. Han påpeker at undervisningen godt kan moderniseres, men at tavlen ikke må bli borte.

– Ikke prøv å tro at en student kan lære alt på fjernundervisning.

Man er avhengig av å jobbe i en gruppe. Jeg tror ikke podcasting er en smart løsning, fordi studentene vil bli sittende hjemme, sier han.

Global trend

Mjeldheim Skaar påpeker at det er på høy tid at Universitetet i Bergen tar del i moderniseringsbølgen som preger resten av verden.

– Dette er en trend vi slenger

oss på. I USA og England er podcast av forelesningene en selvfølge, hevder hun.

Hun mener at opprettelsen av DigUiB er et tegn på at ledelsen har hørt studentenes krav, men håper at fakultetene aktivt informerer foreleserne om prosjektet.

DIGUIB • Prosjekt for bruk av digitale hjelpemidler og støttesystemer for undervisning ved Universitetet i Bergen.

• Omfatter digitalisering av pensumlitteratur, eksamen og forelesninger.

• Prøveprosjekt for digitalisering av forelesning høsten 2010, og digitalisering av eksamen vår 2011.

• Ledes av viserektor for utdanning, Kuvvet Atakan.

– Faglærerne vil måtte bruke litt mer tid på hver forelesning, men målet må være bedre resultater blant studentene, sier hun.

ULIKE TIDER LIK UNDERVISNING • Samarbeid mellom studentledelsene ved Universitetet i Tromsø, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU. • Postkortkampanje med mål om mer moderne undervisning.

• Gis direkte til foreleser Ønsker: • PC på eksamen • Podcasting av forelesning • Problembasert læring • Aktiv bruk av internettløsninger i undervisningen • Involverende undervisning

Fem på Høyden

Ann-Charlott Sommer Ekelund (26) kulturvitenskap

Jeg synes det høres veldig bra ut med podcast, slik at alle får tilgang til forelesningene. Jeg er imidlertid negativ til PC på eksamen, fordi det blir lettere å jukse.

Monica Agena (27) sosialantropologi

Susanne Aase (19) sosiologi

Eirik André Strømland (19) samfunnsøkonomi

Jørgen Lom (22) nye medier

Jeg kommer fra Afrika, og der er jeg vant med kun tavleundervisning. Jeg foretrekker ordinær undervisning, der foreleser prater ut mot forsamlingen.

Powerpoint er bra, men ofte følger man ikke med på hva foreleser snakker om ved siden av.

De fleste av mine forelesere bruker Powerpoint, og jeg synes undervisningen er helt grei. Men synes det ville vært veldig bra med PC på eksamen, og tror ikke det vil føre til noe mer juks.

Podcasting høres herlig ut, men vil sannsynligvis føre til at noen leser mindre. Jeg synes definitivt at vi burde ha PC på eksamen, og synes det er rart at vi ikke har det allerede. Ellers fungerer undervisningen helt greit.

Jeg er veldig for konseptet med postkortkampanjen. iTunes og podcasting er mer engasjerende, og det er bevist at det fungerer. Jeg synes undervisningen ikke er spesielt gammeldags, men heller ikke spennende.

Foto: CHRIS RONALD HERMANSEN

Burde undervisningen moderniseres?

10

22. september 2010

STUDVEST

SPORT

Kirurgisk presisjon fra medisinerne Studentene ved Det medisinsk-odontologiske fakultet dominerte da Studentidrettsdagen ble avholdt i Nordneshallen 18. september.

Tekst: OLE MAGNUS MOSTAD Foto: IDA ANDERSEN

Idrettsdagen er et årlig arrangement der inviterte skoler i Bergen konkurrerer i idretter som stafett, fotball, kanonball og innebandy.

– Vi er veldig fornøyd med oppslutningen, spesielt fra de

som kom med i år. Nærmere 400 har møtt opp. Vi satser på enda flere skoler neste år, forteller Morten Bogaard, leder for Studentidrettsdagen.

Sterke medisinere

Av de åtte påmeldte skolene og fakultetene, var det Det medisinsk-odontologiske fakultet som gjorde sakene sine best, med tre finaleseiere. Vegard Lysne fra medisinerlaget i volleyball var godt fornøyd med innsatsen til fakultetet.

– Dette var årets viktigste volleyballkamp! Nå har vi vunnet i tre idretter, så dette ser bra ut. Vi

kom på andreplass sammenlagt i fjor, men vi håper på å kunne bli beste skole i år, sier Lysne etter dagens tredje finaleseier.

Tidligere hadde de cruiset inn til en forholdsvis komfortabel seier i stafetten, i tillegg til å ha god kontroll mot Sjøkrigsskolen i kanonballfinalen. Volleyballfinalen mot Det juridiske fakultetet var jevn, men til slutt ble Det medisinskodontologiske fakultetet for sterke, og gjengen fra Haukeland kunne slippe jubelen løs.

Spennende innebandyfinale

D e st ø r ste for vent n i ngene

var likevel knyttet til finalen i innebandy. Der møttes Norges Ha ndelsh ø yskole (N HH) og Sjøkrigsskolen – to av de beste skolene på Studentidrettsdagen de siste årene. NHH dominerte stort hele kampen, men fikk ikke hull på byllen i løpet av ordinær spilletid. Et solid forsvar og en god keeper hos Sjøkrigsskolen ryddet unna det meste som kom deres vei. Noen minutter ut i «sudden death» («første målet vinner») var likevel Even Enggrav på pletten foran Sjøkrigsskolens mål, og fikk pirket inn 1-0 til N H H, og avg jorde der med kampen.

– Det var godt å få rodd dette i land. Sjøkrigsskolen forsvarte seg bra. Samtidig la vi ned en veldig god innsats, i tillegg hadde vi en flink keeper bakerst som jeg følte meg trygg på at ville ta det som kom. Jeg tror det var fjerde året på rad vi vinner innebandyfinalen nå, sier en blid matchvinner etter kampen.

Etter endt turnering avsluttet

STUDENTIDRETTSDAGEN

• Arrangert for første gang i 2006, da med Sjøkrigsskolen, Norges Handelshøyskole og Det juridiske fakultet ved UiB. • I år deltok også Høyskolen i Bergen, BI, Det psykologiske fakultet, Det matematisknaturvitenskapelige fakultet og Det medisinsk-odontologiske fakultet ved UiB. • Studentene konkurrerer i stafett, fotball, volleyball, basketball, kanonball og innebandy.

• Turneringen avsluttes med kåring av beste skole sammenlagt, beste heiagjeng, samt priser til vinnerne av hver enkelt idrettsgren.

• Det medisinsk-odontologiske fakultet ved UiB gjorde det best i år med tre finaleseire.

deltakerne kvelden på Helhus på Det Akademiske Kvarter, med premieutdelinger til vinnerne av hver enkelt idrettsgren, samt pris til beste skole og beste heiagjeng.

HØYT NIVÅ. Sjøkrigsskolens keeper varter opp med en førsteklasses redning i finalen mot NHH. – De forsvarte seg godt, sier Even Enggrav fra Handelshøyskolen.

Nådde ikke opp. BI imponerte i basketballfinalen, men tapte til slutt mot Sjøkrigsskolen.

KOM TIL KORT. Jusstudentene kom seg helt til finalen i volleyball, men klarte ikke å stå imot presset fra medisinerne mot slutten. Her i kamp mot Sjøkrigsskolen i gult.

Du trenger ikke knuse sparegrisen for 책 abonnere p책 BT.

Bli abonnent i dag!

Bestill p책 bt.no/student eller send SMS: BTSTUD til 2077 Les om fordelene p책 bt.no/btkortet

BTkortet

AFP PHOTO/ARIF ALI

WFP_pakistan_floods_norwegian_248*370:Layout 1 17/09/10 14:53 Page 1

Liv er vasket vekk Tusenvis av mennesker i Pakistan kjemper for 책 overleve den verste flommen i manns minne.

Mat, hjem og avlinger har g책tt tapt.

Hjelp Verdens matvareprogam 책 gi mat og h책p til de overlevende.

wfp.org/pakistan

Bekjemper sult verden over

magasin

Andakt, perleøredobber og funky farger Tekst: HILDE M. SANDVÆR og ANDERS JAKOBSEN

Illustrasjonsfoto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Tema. Det er stor variasjon mellom kantinene i Student-Bergen. Her er et knippe av spisestedene.

m

14

STUDVEST

High-tech utsiktspost

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Omgitt av summing fra budsjettdiskusjoner og tasting fra kalkulatorer, kan det se ut som at NHH-studentene benytter kantinen til alt annet enn spising. Gjemt bak sine mange laptoper har de en flott utsikt mot havet gjennom store gulv-tiltak-vinduer. Utsikten gjelder for de som er raskt ute til lunsj. Hvis ikke får du ett av de innerste klissete bordene, med svakt taklys og tyggis festet til stolen.

Tunge mørkeblå søyler stiller seg i kontrast til den ellers så lyse kantinen.

Dominert av pynteskjerf og lange paraplyer som brukes som gåstav, holdes kantinen konstant i bevegelse. Og for å vise at de ikke er bakstreverske på teknologi, roterer tre rader med spisebrett selvdrevet og kontinuerlig rundt med tomme kopper inn på kjøkkenet. Det er heldigvis noen som fører matbudsjett og har med seg god, gammeldags matpakke.

Panoramautsikt mot havet. Økonomistudentene nyter spisepausen i en lys, stor og romslig kantine i ytterkanten av Sandviken.

Bønn, bøker og baguetter

Norges Handelshøyskole

m

Sted: Servicebygget, Ytre Sandviken Åpningstider: 09.30-19.00 (16.00) Kaffepris: 10 kroner (L) / 15 kroner (S)

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Blekt kunstverksted

Varm og avslappende. Synk ned i en av sofaene til NLA og nyt en ordentlig pause. Skolen setter også miljøet i fokus ved å oppfordre elevene til å velge porselen fremfor papp.

Klokken ringer. Fra andakten flyter bibellesing og allsang gjennom den tynne treveggen og gjør at spisende i kantinen snakker enda litt høyere med sidemannen. Kantinen er bygd for at hele skolen skal få plass, og slik føles det også når alle gjør krav på hvert sitt sete i de myke treseters sofaene. Med en dominerende murfarge og trepanel fra gulv til vegg virker kantinen tydelig 70-tallsinspirert sammen med de

standard kantinestolene med kløende rødt stofftrekk. Kantinen virker som en pust i bakken, og har et tempo man ikke visste fantes i en travel studiehverdag.

Rett fra byen kan man faktisk tro at alle beveger seg i halvt tempo, også kantinekøen. At da det hyggelige kantinepersonalet går rundt og plukker opp kopper og rester etter studentene, gjør at de faktisk fortjener en tier i tipsboksen ved kassen.

m

Norsk Lærerakademi Høgskolen Sted: Indre Sandviken Åpningstider: 08.00-15.00 Kaffepris: 7 kroner

Liten og nett. Men likevel plass til travle kunststudenter ende lavt støynivå til å være så mange på en så liten plas

m

STUDVEST

15

Striglet kantine og klientell

Foto: ANDERS HELGERUD

På jussens kantine kan man fort føle seg som et fremmedelement dersom man kommer fra et annet fakultet som, gud forby, HF. Her er perleøredobb-faktoren høy og stedet er kjemisk fritt for palestinaskjerf og annet tilbehør som symboliserer en politisk tilknytning til venstre for Erna Solberg. Guttene er finstriglet med skjorter og fine klokker - godt plassert ytterst på håndleddet utenfor skjorten.

Selve lokalet er stort og tiltalende, med lyse farger, digre vinduer (kan bli meget varmt på solskinnsdager) og god utsikt mot Puddefjorden og Laksevåg. Ellers har lokalet både sofaer og barstoler (med puter) i tillegg til de vanlige bordene og stolene. For øvrig ser det ut til å være flertall av kvinnelige studenter, med tilsvarende mye skravling. Den konstante summingen om helgens fester og vanskelige lovparagrafer gjør at kantinen egner seg dårlig for lesing.

Juristtrivsel. Et lyst og fint lokale med flott utsikt gjør det trivelig for morgendagens jurister når de tilbringer tid mellom kaffe, SiB-mat og lovsamlinger.

d

Det juridiske fakultet, UiB

m

Sted: Dragefjellet Åpningstider: 09.30-15.30 Kaffepris: 10 kroner (S) / 15 kroner (L)

Dunkelt 90-tallspreg

Foto: ANDERS HELGERUD

Kunsthøgskolen i Bergen

r som holder et imponerss.

m

Det man legger merke til når man frekventerer de kommende lærernes kantine er ikke klientellet, men lokalet. Et litt slitt lokale og et snodig fargevalg gjør at stedet ikke er direkte koselig.

Kombinasjonen mellom blått og mint på bordene og gardinene (alle søylene er mintfargede), sammen med grønnog oransjefargede stolputer, preger hele lokalet og bringer assosiasjonene tilbake til 90-tallet. Stedet kunne med fordelt hentet litt inspirasjon fra den mer rene stilen hos jussen.

Kundene virker imidlertid fornøyde og man hører en konstant summing fra grupper av sosialiserende studenter, kun avbrutt av en og annen latterkule (fra jentegjengen i det motsatte hjørnet). Om det skyldes lydnivået vites ikke, men det virker som få studenter bruker kantinen til studier. Et par studenter alene med sine pc-er kan imidlertid være unntakene, men om de jobber eller facebooker vites ikke.

m

Avdeling for lærerutdanning, HiB

Sted: Marken

Sted: Landås

Åpningstider: 09.30-13.30

Åpningstider: 08.15-16.00 (15.00)

Kaffepris: 10 kroner

Kaffepris: 10 kroner (S) / 15 kroner (L)

Foto: ANDERS HELGERUD

Rett utenfor Kunsthøgskolens hovedbygg ligger den lille stilrene kantinen.

Og når man sier liten er det langt fra noen overdrivelse. Med rundt 27 plaststoler kan kunststudentene være langt fra beskjedne når de sitter skulder til skulder rundt små runde bord med franskinspirerte oransje papirduker.

Det må nevnes at kunstnerne er svært punktlige. Like fort som kantinen fylles opp av sultne studenter, er det bare et par pappbegre igjen en halvtime senere.

Ro i sjelen? Neida. Her stiger tempo og stressfaktor parallelt ettersom den ene etter den andre strømmer like fort inn som ut igjen med kaffekoppen sin.

De ellers så fargerike kunststudentene ser ikke ut til å ha preget kantinen sin, når det gjennomgående temaet er kritthvite vegger og grålilla plaststoler. Litt skuffet blir man når det eneste som pryder veggene er dagens bolle-tilbud.

HiB læreravdeling: Avslappet stemning. Lærerstudentene ser ikke ut til å bry seg nevneverdig over den litt slitte kantinen med de snodige fargene når de tilbringer tid ved bordene uten et snev av hastverk.

m

16

STUDVEST

Ukens navn.

Korrespondent.

Et hull i veggen er ett for mye

Forskning til folket

MORTEN VELAND Studerer i Danmark.

I jakten på bolig i København, stilte jeg med ganske lave forhåpninger og hadde forstått det var vanskelig å få tak i leiligheter. At jeg skulle bo med tre venner skulle ifølge venner i København ikke gjøre saken noe lettere. Vel, når en har flyttet rundt i Bergen noen ganger, så vil jeg påstå at en er forberedt på det meste.

Jeg kan bekrefte at leilighetsjakt i Danmarks hovedstad ikke er enkelt, men ikke verre enn i Bergen. Det som dog er faktum at standarden på leilighetene er fra en annen verden enn Bergen. For min egen del er leiligheten den desidert største og med best standard jeg noen gang har leid, uten at det overgår prisene i Bergen. Da gjør det heller ingenting at jeg ikke bor i hjertet av København, når kollektivtransporten er av ypperste merke og for å ikke snakke om sykkelfeltene som gjør det både trygt og effektivt å bruke to hjul.

Denne uken SNAKKeR VI MED:

Jørgen Flint

Alder: 38 år. studerer: Hovedfag i kulturvitenskap ved UiB fra 2004 Aktuell som: Leder for Forskningsdagene i Bergen 2010

Hva er egentlig Forskningsdagene?

Det er en årlig festival der forskere formidler forskning til vanlig publikum.

Forskningsdagene arrangeres over hele landet med foredrag, presentasjoner og en rekke interaktive arrangementer.

Hva er tema i år? Årets tema er «Verktøy». Tanken er at folk skal få innblikk i hvordan forskere faktisk jobber og hvilke verktøy de bruker i forskningen.

D et te er t re dje å ret du le der Forskningsdagene i Bergen, er forskning noe du brenner for?

Jeg er ingen forsker selv, men jeg er opptatt av at forskning skal nå ut til et bredt publikum på en god og seriøs måte. Dessuten syns jeg det er viktig å

vise at forskning også kan være underholdende og kult.

Hvorfor er forskning kult?

Er ikke forskning framtiden vår da? Det er mye kult som skjer i forskningen som er verdt å vise fram, og min erfaring er også at publikum blir stadig mer interessert i å høre om forskning. Målet vårt er at forskning skal bli noe folk snakker om i lunsjpausen.

Har du en personlig favoritt i årets program?

For meg blir det definitive høydepunktet når ti unge forskere skal konkurrere i forskningsformidling i «Forsker Grand Prix». Vi i Bergen er først ut i Norge med å gjennomføre et slikt arrangement.

Hvordan vil forskningsdagene sette preg på byen?

Først og fremst skal vi gjennomføre 24 populærvitenskapelige foredrag.

Festplassen vil bli fylt opp med telt og masse aktivitet, så forholdene bør ligge til rette for en skikkelig folkefest.

Bergen er jo en studentby, hvordan kan studentene ta del i festlighetene?

Forskning er en viktig del av universitetskulturen, og er i så måte alltid relevant for studenter. I år har vi også samarbeidet med Studentersamfunnet om foredraget «CSI Bergen» som skal gi innblikk i hvilke arbeidsmetoder en rettsmedisiner faktisk bruker og avsløre hva som bare er TV-juks.

Tekst: LINDIS ÅSE Foto: IDA E. H. Kjørholt

Studentradioen. www.srib.no • 96.4 & 107,8 mhz Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding Alternatip Skumma Kultur Hodgepodge Jazzonen

Morgenmusikk Frokostblanding Klassisk avsporing Bulldozer Hardcore Discopolis

Morgenmusikk Frokostblanding Soft Science Venstreparty Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 12:30

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding DNSRL Sirkus Sirkus Radio Eldrebølgen Homegrown

Morgenmusikk Frokostblanding Aktualitetsbrunsj Akademia Vatikanet Ordet på gaten

Morgenmusikk Frokostblanding Brunsj På Lærarrommet Lydsjekk Undikken

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Morgenmusikk Frokostblanding Utenriksmagasinet Mir Kinosyndromet Plutopop Team Ingvild

Nyheter Jevnlige nyhetsoppdateringer hver ukedag mellom 08.00 og 10.00!

Overraskelsen over standarden på leiligheten gjorde at jeg tenkte tilbake på kjære Bergen, hvor studenter er boligmarkedets tapere. Utleiere har skjønt at om den laveste standard ikke er godt nok for én student, så er det alltid en annen som vil slå til. Men er det riktig at studentene ikke skal kunne kreve at hull i veggen blir fikset av huseier og at vasken lekker store mengder vann?

Problemet for studentene er at det er så mange om beinet at en fint må finne seg i betale over halvparten av studielånet og stipendet til bolighaier som vet akkurat hva de holder på med, når de tar blodpriser for leiligheter som strengt tatt burde hatt en overhaling før det ble lagt ut til priser som gjør depressive saker med bankkontoen din en gang i måneden.

Det er heller ingen hemmelighet at desperasjonen til studentene stiger i takt med den store konkurransen på boligmarkedet. I sommer pratet jeg med en eiendomsmegler som kunne fortelle at telefonen i juli/august ikke står stille og at studentene står for over 90 prosent av forespørselene. Da er det tydelig at desperasjonen er stor og at det kan være enkelt å slå til på en leilighet som har en pris som ikke tilsvarer kvaliteten.

Probl e m e t som de f re mt id l i ge Bergens-studentene står ovenfor er at det stadig vil komme flere studenter til byen, enn det vil flytte ut. Da blir konkurransen større og dermed kan også utleierne få mer penger for leilighetene sine.

Det burde helt klart kjempes for en ordning som kan gavne studentene og andre boligjaktere på en slik måte at en ikke tar leilighet som huseier ikke har orket å gjøre noelunde i stand, i hvertfall i forhold til prisen. Hvordan det skal gjøres vet ikke jeg, men en debatt om standarden versus prisene på boliger burde ikke forsvinne i mylderet av de evige studentboligdebattene. Med dagens utvikling kan snart studielånet endres til å bli kalt boliglånet.

m

STUDVEST

EKSPONERT

MARIE HAVNEN Fotojournalist

Just chillaxing.

17

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

18

22. september 2010

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Kronikk. Satsning på universitetsstatus vil ta ressurser fra grunnutdanningene, og i verste fall gå ut over kvaliteten.

Illustrasjon: NINA BERGHEIM DAHL

What’s in a name?

JÅLERI. – Det er bra at norske utdanningsinstitusjoner ønsker å hevde seg, men det akademiske jåleriet som foregår i sektoren uttrykker en langt større utvikling enn det som i realiteten er tilfelle, skriver Maren Solhjem.

MAREN SOLHJEM EKSTERNANSVARLIG I NORGES HANDELSHøYSKOLES STUDENTFORENING

Øystein Fimland skriver i Studvest 15. september om Høgskolen i Bergen (HiB) og deres prosjekt om å virkeliggjøre universitetsambisjonene. Dette er kun ett av mange eksempler på norske høyskoler som ønsker å utvikle seg i retning av å bli et universitet, og man kan med rette si at dette har blitt en trend i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren). Janteloven i utdanningssektoren ble for lengst kastet på båten, og man er nå mer fremoverrettet og med store utviklingsplaner. Vi ønsker selvfølgelig høyere kvalitet på norsk utdanning, men å skifte navn blir som store ord uten handling. Flere universiteter og handelshøyskoler? Ja takk.

Flere navnbytter uten en ambisiøs og realistisk satsningsplan innen både forskning og utdanning? Nei takk.

Det finnes en rekke private utdanningsinstitusjoner for høyere utdanning,

der Handelshøyskolen BI er den mest profilerte. Det faktum at private aktører har mer kapital til aktiv markedsføring, tvinger hele utdanningssektoren til å bli mer konkurranseorienterte. For at ikke private læresteder skal bli våre nye elitelæresteder, er det nettopp viktig at offentlige utdanningsinstitusjoner også er offensive i kampen om studentene. I UH-sektoren handler det tilsynelatende om å vokse seg store ved å tiltrekke seg flest mulig studenter. Det lages fengende titler på studietilbudene som ikke svarer til forventningene studentene hadde i forkant. Man oppnår høyere søkertall på sine studieretninger, og klarer på den måten å holde tritt med private aktører. Det er bra at norske utdanningsinstitusjoner ønsker å hevde seg, men det akademiske jåleriet som foregår i sektoren uttrykker en langt større utvikling enn det som i realiteten er tilfelle.

Det er få som frykter spredning av selve titlene universitet og handelshøyskole. En spredning av titlene betyr kun at man har

lykkes med å heve nivået i UH-sektoren, og at man dermed øker kunnskapsnivået i Utdannings-Norge. Noe man derimot bør frykte, er at denne spredningen skal føre til utvanning av de respektive titlene.

Dette innebærer at forskjellen i kvalitetsnivået er så stor at titlene mister sin verdi.

I Storbritannia oppløste de i 1992 alle krav for bruk av universitetstittelen. Etter dette har de sett at tittelens kraft har forsvunnet, og at det er skolens navn som nå er av betydning. Elementer av disse erfaringene kan vi også trekke til Norge, på tross av at titlene her er under kontroll av NOKUT. Man skal ikke se bort i fra at titlene etter hvert vil miste sin betydning og at det blir navnet som forteller hvem du er.

Verken vi eller de gamle universitetene bør engste oss for konkurransen fra nye universiteter og handelshøyskoler.

Konkurranse krever at man skjerpes og yter sitt beste for å fortsatt være med på førstelaget. Det finnes flere internasjonale eksempler på at tidligere anonyme univer-

siteter skyter fart oppover de internasjonale rankingene. Disse virkninger skal heller ikke vi utelukke at kan vise seg, og det bør samtidig gi incentiver til etterstrebelse av konkurransedyktighet. Det faktum at nye universiteter føler et visst prestasjonsbehov, dyrker karakteristikker som kreativitet, innovasjon og en mer moderne organisering enn de tradisjonelle forskningsuniversitetene. Selv om vi på Norges Handelshøyskole til et visst punkt kan leve på vår tittel og våre høye søkertall, er det ikke gitt at dette vil vedvare. Derfor må vi selv ta ansvaret for å henge med i utviklingen – både i forskning og undervisning. Vi har ikke tid til å hvile på laurbærene, og vi må holde tritt med nykomlinger og private aktører i markedet. På samme måte må de vise oss at de har noe nytt å bidra med for at de ikke skal ende opp som annenrangs universiteter og handelshøyskoler.

Som Shakespeare sa: «What’s in a name?».

Ingenting, så lenge man ikke følger opp med forventet kvalitet.

STUDVEST

19

22. september 2010

DEBATT

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Om stillhet før stormen ROMAN L. ELIASSEN OG ROBERT B. NORSENG BACHELORSTUDENTER I SAMFUNNSMETEOROLOGI

Leder ved Institutt for økonomi, Espen Bratberg, synes å være indignert (Studvest 8. september) over Kenneth Nodelands kritikk av økonomifaget (1. september). Det er beklagelig, og vitner om manglende vilje til konstruktiv dialog.

Nodelands kommentar burde snarere tolkes som et nødskrik rettet mot de eneste som kan hjelpe, nemlig profesjonen selv.

Vi reagerer særlig på to punkter i Bratbergs svar. 1) Han blander spørsmålet om hvilke politiske føringer nyklassisk økonomi legger med spørsmålet om økonomers politiske ståsted. 2) Han undergraver at det finnes alternative teoretiske perspektiver, og fraskriver dermed økonomstanden ansvar for å ta disse innover seg.

1) Vi deler Nodelands opplevelse av at faget vårt legitimerer nyliberale reformer.

Konkret spørsmål til Bratberg: Vil du benekte at grunnleggende mikroøkonomi kan benyttes som rasjonale for å deregulere finansmarkeder eller konkurranseutsette offentlig sektor, og at det vanskelig kan brukes til å argumentere for omfattende statlig regulering? Vi synes det er påfallende at den økonomiske eliten ikke har noe å tape på det nyklassiske hegemoniet. Poenget er at økonomen kan tjene som nyttig idiot for dem som så skjødesløst misbruker de raffinerte økonomiske

innsikter, til tross for at hun selv ikke er dum og godt vet modellene er overforenklede og virkelighetsfjerne.

2) Bratberg skjønner ikke hvilke alternative skoler Nodeland snakker om.

Han er videre opptatt av at vitenskapen skal kunne predikere. Så vidt oss bekjent, forutså ingen nyklassiske økonomer finanskrisen, som Bratberg sammenligner med stormen Catarina. Den ble derimot forutsett av enkelte økonomer med andre, heterodokse, teoretiske utgangspunkter.

Det i seg selv burde innby til grundigere selvransakelse.

nansderivater er mer galskap enn et redskap for effektiv prising av risiko.

Alternative skoler (eller «skoler») er, foruten den marxistiske, for eksempel postkeynesianske, institusjons- og historiske økonomiske analyser, som har det til felles at de starter på et lavere abstraksjonsnivå enn de nyklassiske. Når det er sagt, så er det forskerne i den gjeldende disiplin, og ikke redaktøren i Studvest, sin oppgave å drive revolusjonært vitenskapelig arbeid når anomaliene blir overveldende. Det er et vesenskjennetegn på en oppriktig vitenskap.

Det er forskerne i den gjeldende disiplin, og ikke redaktøren i Studvest, sin oppgave å drive revolusjonært vitenskapelig arbeid

Økonomer flest sverger til et vitenskapsideal som krever at hypoteser fremsettes, for så å bekreftes eller avkreftes.

Skal dette etterfølges må de se i andre retninger og ikke nøye seg med å rekonstruere årsakskjeder i etterkant for å konservere teorirammeverket. Kanskje man da vil se stormen før den kommer.

Bare av norske profeter kan vi nevne Skarstein og Reinert, som er henholdsvis marxistisk og historisk orienterte. Keynes advarte på tredvetallet mot farene ved å la investering bli «casino»: Kortsiktig vinning er eneste mål og beslutninger styres av «animal spirits» og bølger av optimisme og pessimisme – ikke rasjonelle beregninger av forventet avkastning. En annen modell av menneskets psykologi enn homo oeconomicus kunne derfor ex ante ha fortalt oss at utstrakt bruk av fi-

Instituttlederen skylder så det ensrettede fagtilbudet på budsjettbetingelsen. Oppgave til ham (om han ikke synes vi har «redegjort for sammenhengen mellom premiss og konklusjoner»): Sammenlign grensenytten av å trene studentene i matematiske spissfindigheter og å undervise i økonomisk idéhistorie. Er det ikke riktig, som vi har lært, at det er bedre å konsumere en «bundle of goods» enn å bruke alle pengene på potetgull?

Kan vi i det minste få et glass cola også?

Nødvendige studentboliger ANNE KARINE NYMOEN LEDER I NSO

KARI-ELISABETH VAMBESETH SKOGEN VELFERDS- OG LIKESTILLINGSANSVARLIG I NSO

I forrige nummer av Studvest skriver Sondre L. Rasch at studentboliger er urettferdig. Rasch mener at studentboliger kun gagner det fåtallet som bor i dem, og synes at man heller burde bruke pengene på økt stipend til studentene. Dette er Norsk studentorganisasjon (NSO) uenig i.

Bolig er den utgiftsposten som tar størst bit av studenters økonomi. SSB sin leiemarkedsundersøkelse viser at leieprisene har økt med hele 7 prosent første halvår i år. Sett i sammenheng med at studiestøtta har økt med skarve 140 kr i måneden i år (1,6 prosent), betyr det at lommeboken til studentene stadig blir tynnere. NSO er enige med Rasch i at studiestøtten trenger et løft, men ikke på bekostning av studentboligbygging.

NSO mener at studentboliger er et utdanningspolitisk virkemiddel for å sikre

lik rett til utdanning, og har lenge jobbet for å nå en nasjonal dekningsgrad på 20 prosent.

Studentboliger skal være et rimelig og godt tilbud til de studenter som benytter seg av disse, og det skal bygges i et omfang som gir en prisdempende effekt på et presset privat boligmarked. Slik kommer de både studenter og andre leietakere til gode.

Mange studenter sliter på det private leiemarkedet, og år etter år slår media opp studenter som har havnet i dårlige leieforhold med eksempelvis brannfarlige boliger. Flere huseiere deler også opp boligene i stadig flere enheter for å øke profitten. Dette strider riktignok mot loven, men på grunn av antallet husløse studenter ved semesterstart vet dessverre huseierne at etterspørselen er så stor at kravene til kvalitet svekkes.

Studentboliger skal være trygge og forsvarlige hjem der man sikres at ens rettigheter blir ivaretatt. De er tilrettelagt for studenter, studenters situasjon og det mangfoldet de representerer.

I sommer stod nesten 15 000 i kø for å få studentboliger, og flere hundre lå på madrasser i gymsaler eller hos venner mens

de ventet på et sted å bo. I årene fremover vil studenttallet øke kraftig, noe som vil gjøre studentenes boligsituasjon enda mer utfordrende. NSO synes at det er positivt at flere ønsker å ta høyere utdanning, men mener at denne utviklingen må sees i sammenheng med velferdstilbudet til studentene . Det er også et økt fokus på internasjonalisering ved norske utdanningsinstitusjoner, og da de fleste opererer med boliggaranti for internasjonale studenter krever dette kontinuerlig satsning på studentboligbygging.

NSO har et mål om at 1 av 5 studenter skal ha mulighet til å bo i en studentbolig hos studentsamskipnadene, altså en nasjonal dekningsgrad på 20 prosent. I dag er den nasjonale dekningsgraden på under 14 prosent, vi mangler dermed nesten 13 000 hybelenheter for å nå målet. I Bergen, som Rasch trekker frem, er dekningsgraden kun på drøyt 12 prosent. NSO ser gjerne på andre tiltak som kan bidra til at studenter klarer seg bedre på boligmarkedet, men mener at en ambisiøs og kontinuerlig satsning på studentboliger er nødvendig for studenters økonomiske og sosiale velferd.

Studvest nr. 21 2010

Ulike tider – lik undervising HANNE KVILHAUGSVIK FAG- OG FORSKINGSANSVARLEG I STUDENTPARLAMENTET VED UIB

Er det noko du saknar i undervisinga? Meir bruk av digitale hjelpemiddel? Betre bruk av Powerpoint?

Meir involvering i undervisinga?

Tilbakemelding frå studentar til forelesarar er avgjerande for at ein skal komma i gong med nye tiltak.

I mange emne har ikkje undervisingsmetodane endra seg stort på fleire tiår. Tavleundervisning kan vera ein god undervisingsmetode i eit fag, men i andre fag kan det vera på tide å prøva nye ting i undervisinga. Data på skriftleg eksamen? Podkasting av forelesingar? Betre bruk av powerpoint?

Det viktigaste ein kan gjera om ein ønskjer seg bruk av nye metodar i undervisinga, er enkelt og greitt at ein gir tilbakemelding om dette.

Undervisarar har stor fridom til å leggja opp undervisinga etter dei metodane dei meiner er mest føremålstenlege, ved UiB har ein som utgangspunkt at initiativ til å byrja med nye tiltak må komma frå undervisarane og fagmiljøa sjølve.

Så kva kan ein gjera for å påverka og få inn nye undervisingsmetodar der ein ønskjer det? Det viktigaste er at ein gir tilbakemelding og formidlar ønsket vidare til undervisarane.

Mange forelesarar ønskjer seg nok meir involvering av studentane i delar av undervisinga, og terskelen for å byrja med dette blir mykje lågare om studentane sjølve seier at dette er noko dei gjerne vil vera med på. Det same kan seiast om bruk av digitale hjelpemiddel, og om måten ein forelesar nyttar powerpoint på.

Det er mange nye tiltak ein kan få inn i undervisinga. Steg ein for å få det gjennom er å gi beskjed om det!

20

22. september 2010

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Ledelsens uetterrettelige apologier HELGE HOLGERSEN, FøRSTEAMANUENSIS SVEIN LARSEN, professor STåLE PALLESEN, professor DET PSYKOLOGISKE FAKULTET VED UIB

I flere nylige oppslag i Studvest har studentene ved Det psykologiske fakultet gjentatte ganger påpekt at de har følt seg overkjørt i beslutningsprosesser, særlig knyttet til forslaget fra ledelsen om å endre opptaksordningen til profesjonsstudiet i psykologi.

Ledelsen ved fakultetet har i to leserinnlegg blankt avvist kritikken, og har i stedet hardnakket hevdet at studentene bommer helt med sin kritikk. I dette leserinnlegget vil vi legge fram dokumentasjon som viser at studentenes kritikk er berettiget.

Behandling i programstyret for profesjonsutdanningen: Den første beslutningen i saken går tilbake til våren 2009. Da gikk programstyret enstemmig inn for å endre opptaksordningen, fra å være basert på karakterer fra årsstudiet i psykologi til å bli basert på karakterene fra videregående skole (direkte opptak). Ledelsen hevdet da, som en avgjørende premiss overfor studenter så vel som ansatte, at det i praksis ville være de samme studentene som kom inn uansett opptaksordning. I ettertid viste det seg, da studentene gjorde undersøkelser vedrørende dette at bare 5 prosent av studentene som i dag går på profesjonsstudiet ville kommet inn hvis en la karaktergrensene fra UiO (som har VGSkarakterer som opptaksgrunnlag) til grunn.

Altså var denne premissen falsk!

En studentrepresentant ønsket derfor senere å trekke sin stemme fra ovenstående vedtak. Da det i denne forbindelse fra et medlem i utvalget ble påpekt at studentene kunne foreslå saken behandlet på nytt, nektet leder for dette. Etter møtet undersøkte vi imidlertid saken med jurist og det ble da klart at leders overkjøring var i strid med regelverket, som sier at alle medlemmer i slike

utvalg har forslagsrett, også i forhold til saker som tidligere har vært behandlet. Denne saken ble visedekan for undervisning informert om.

Våren 2010 skulle programstyret nedsette et utvalg som skulle se på saken på nytt. Programstyrets leder foreslo da et utvalg utelukkende bestående av ham selv som leder samt to andre professorer som i likhet med ham var for direkte opptak.

Ingen studenter ble forslått med i utvalget. Programstyrets medlemmer fikk fra leder en frist på fire timer og 52 minutter til å godta sammensetningen av utvalget.

Protestene fremkom imidlertid innen fristen og det endte med at studentene ble representert med ett medlem.

Da programstyret så skulle behandle utvalgets innstilling var det kun ett ordinært studentmedlem i programstyret.

Studentene ville ha en representant til med i styret. Styrets leder sa seg da enig i at ytterligere en student kunne møte, men da kun som observatør. Da vi i etterkant sjekket opp i dette viste det seg at leders beslutning var i strid med et fakultetsstyrevedtak fra 2007, der det klart framgikk at studentene skal ha to og ikke én studentrepresentant i alle programstyrer ved fakultetet. Da leder ble konfrontert med dette gikk han med på at studentene kunne møte med to fullverdige medlemmer. Også denne saken ble visedekan for undervisning fullt ut informert om.

Behandling i programstyret for årsstudiet og bachelorgraden i generell psykologi: Fakultetsledelsen ba våren 2010 programstyret for årsstudiet og bachelorgraden i generell psykologi om å komme med en høringsuttalelse om saken. Dette var det eneste programstyret ved fakultetet som hadde direkte studentrepresentasjon fra de ca. 500 studentene ved årsstudiet.

Etter at programstyrets leder indikerte en viss skepsis til ledelsens forslag om å endre opptaksordningen, bestemte fakul-

tetsledelsen at programstyrets høringsmandat ikke skulle omfatte synspunkter vedrørende selve opptaksordningen, men kun implikasjonene for selve årsstudiet, til tross for at opptaksordningen ville få vidtrekkende implikasjoner for alle de 500 studentene på årsstudiet. Programstyret protesterte mot det innskrenkede mandatet, men fikk ikke gehør hos ledelsen.

Programstyret skrev da brev direkte til fakultetsstyret og ba styret overprøve ledelsens beslutning. Dette skjedde da også i det fakultetstyret med stemmene 7 mot 4 gav programstyret det ønskede mandat.

At ledelsen har forsøkt å stoppe studentstemmer i å bli hørt, skulle ut fra ovenstående være åpenbart.

Behandling i fakultetsstyret: Til fakultetstyremøtet 16. juni 2010 hadde tre representanter foreslått at opptakssaken skulle behandles. Fakultetsledelsen ønsket imidlertid å utsette saken til et ekstraordinært møte den 18. august 2010. På junimøtet opplyste dekana at det må være enstemmighet i et styre om saker skal behandles. Også denne påstanden har vi i ettertid sjekket med jurist, og det viser seg at dekana feilinformerte fakultetsstyret og dets studentrepresentanter om saksgang. Et simpelt flertall er nemlig tilstrekkelig for å få en sak opp til behandling.

Da saken endelig skulle behandles i fakultetsstyret i august 2010 hadde ledelsen innkalt to eksterne personer, henholdsvis leder for Nasjonalt profe-

Studvest nr. 19 2010

sjonsråd i psykologi samt leder for psykologforeningen, til møtet. Begge disse fikk av ledelsen talerett og begge støttet sterkt ledelsens syn i opptakssaken.

Studentrepresentantene i fakultetsstyret (og for øvrig også de fleste andre medlemmer i fakultetsstyret) hadde på forhånd ikke blitt informert eller forspurt om de to eksterne personene kunne møte med talerett. Studentrepresentantene ble heller ikke invitert til selv å forslå eksterne personer som kunne tale deres sak i møtet. Dette viser at ledelsen bevisst og ensidig har forøkt å hindre synspunkter som er i tråd med studentenes oppfatninger i å komme frem.

I et så komplekst beslutningssystem som et universitet representerer, er det klart at alle kan gjøre feil. Det er også normalt tilgivelig. I lys av alle de ovenstående momenter samt det faktum at visedekanus for undervisning gjentatte ganger ble informert om den uheldige behandlingen av studentene, er det imidlertid helt uforståelig og svært arrogant av ledelsen å sette seg opp på ufeilbarlighetens pidestall og benekte alle dokumenterbare feilskjær fra deres side. Ut fra det vi har dokumentert i dette innlegget forventer vi derfor at fakultetsledelsen: 1) Beklager de dokumenterbare feil overfor studentene, 2) grundig går igjennom saksgang for å avdekke hvordan svikten har kunnet skje og 3) treffer de nødvendige tiltak for å sikre at denne type saksbehandlingsfeil ikke inntreffer igjen.

Studvest nr. 20 2010

Studvest nr. 22 2010

Har UNE ei framtid?

IVAR JøRDRE RAUDT BERGEN

Utlendingsnemnda (UNE) er ein norsk statleg domstolliknande nemnd oppretta 1. januar 2001 og underlagt Justis- og politidepartementet. Nemnda handsamar klager på Utlendingsdirektoratet sine vedtak etter reglane i utlendingslova og -forskrifta.

Utlendingsnemnda kan ikke bli instruert i enkeltsaker av Justis- og politidepartementet. Styring må foregå via lov og forskrift. Spørsmåla er om nemnda fungerar etter hensikta, om ho gjer rettferdige avgjersler, og om forskriftene er gode nok.

Svaret er diverre meir nei enn ja.

Fleire døme illustrerar dette: To dommar i Oslo tingrett tidlegare i år slår fast at Utlendingsnemnda braut lova då dei ville kaste ut to barnefamiliar som har vore lenge i Noreg. Den eine familien har budd i Noreg i fem og eit halvt år. I tingretten har dei vunnet retten til å få bli i Norge, men UNE har enno ikkje gitt dei endeleg opphald. Den andre dommen viser også at Utlendingsnemnda i sine vurderingar ikkje samsvarar med Stortinget sine føresetnadar og intensjonar.

I 2006 bestemte eit breidt utval i Stortinget at omnsynet til barna skulle leggjast til grunn når ein vurderte om asylsøkjande barnefamiliar skulle få bli i Noreg. Det er klårt at dei har vore for strenge og det visar at innvandringspoli-

tiske omsyn har kome attende slik at heilskapsvurderinga er for streng. Det verkar samstundes som UNE har det veldig travelt med å få barn og ungdom ut av landet så fort som mogeleg.

Dette bør sjølvsagt få konsekvensar for praksisen i UNE, og dei bør leggje om og innretta seg i samsvar med dei rettslege vurderingane som dommane byggjer på, uttalte advokaten til ein av familiane.

Mange fekk opphald etter at Stortinget kom med de nye retningslinjene om omsynet til barn, men så endra rutinene seg brått. Noko direktør i Utlendingsnemda, Terje Skjeggestad, er ueinig i og seier kritikken ikkje er rettferdig, og at UNE vurderar å anke ein av dommane.

Ei anna sak er om UNE bør nedleggast og ein såkalla asyldomstol skal etablerast.

Ein slik domstol kan vurdere saker meir i samsvar med FN sin høgkommissær for flyktningar sine tilrådningar og praksis, og vera meir konsentrert om juss og ikkje vera tett knyta til styresmaktene, og dermed verte påverka av politiske føringar. I Sverige vart det ein ny lovendring som gav grunnlaget for avvikling av den svenske Utlendingsnemnda og ein asyldomstol. Då fekk omlag 17 000 papirlause asylantar som hadde fått avslag prøvd sakene sine på nytt. Dei fekk då opphald og amnesti. Ein unngjekk då at prestisje vart ei vesentleg årsak for avslag og utsending. Det er mennesker sine rettar dette må handle om, ikkje populistiske innvandringspolitiske vindar!

«Decisions are made by those who show up» -Jed Bartlet, West wing

Bruk stemmeretten din og bestem hvem som skal påvirke din studiehverdag.

Valget til Studentparlamentet avholdes 15.-22. okt. via lenke på miside.

14. okt. stiller listetoppene til debatt i Egget på Studentsenteret klokken 19.00.

Her får du mulighet til å spørre ut kandidatene og oppleve friske ordskift mellom listene.

22. okt. er det valgvake på Kvarteret i Speilsalen fra klokken 17.00 med offentliggjøring av resultatet og jubelbrus i godt lag.

B

E

R

G

E

N

L

I

V

E

P

R

E

S

E

N

T

E

R

E

R

KARPE DIEM

VESTLANDSHALLEN FREDAG 29. OKTOBER

USF RØKERIET TORSDAG 23.SEPTEMBER KL 21.00

Følg Studvest på:

LARS VAULAR artgarden

USF VERFTET FREDAG 24. SEPTEMBER KL 22.00

SKAMBANKT

THOMAS DYBDAHL

PEER GYNT LØRDAG 30. OKTOBER KL 21:00

BO KASPERS ORKESTER

USF VERFTET TORSDAG 18. NOVEMBER KL 21.00

HELLBILLIES PEER GYNT FREDAG 3. DESEMBER KL 21.00

studvest.no OLE BULL SCENE TORSDAG 30. SEPTEMBER KL 22:00

BIFFY CLYRO OLE BULL SCENE MANDAG 18. OKTOBER KL 21.00

DUNGEN

AHMED AHMED AXIS OF EVIL OLE BULL SCENE COMEDY TOUR 20. OKTOBER KL 20.00

Tom McRae

USF VERFTET TORSDAG 21. OKTOBER KL 20.00

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

LOGEN TEATER ONSDAG 1. DESEMBER KL 21.00

BIGBANG

USF VERFTET TORSDAG 16. DESEMBER KL 21.00 BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BTkortet

BILLETTER PÅ BERGENLIVE.NO BILLETTSERVICE 81533133, POSTEN GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

22

22. september 2010

KULTUR

STUDVEST

Satser på Bergen

Verdens største konsertarrangør, amerikanske Live Nation Entertainment, vil satse på Bergen som Norges • konsertby nummer 1, kan Bergens Tidende fortelle. I en større reportasje i Dagens Næringsliv mandag slakter

direktør for internasjonal musikk hos Live Nation, Thomas Johansson, Oslo som musikkby, mens han skryter av Bergen. – Vi tror Bergen kommer til å bli det store konsertstedet i Norge fremover, sier Johansson. Her i byen er det Bergen Live som i flere år har samarbeidet med Live Nation om storkonserter på Koengen. I tillegg har Stageway interessert seg for storkonsertmarkedet igjen, sist med a-ha-konsert på Brann Stadion.

Kunstnerisk hamskifte Trykk start. Du er ikke ekte, blomstene er ikke ekte. Dette er et spill. Og kunst.

Dataspillkunst.

Tekst: GURO HOLM BERGESEN Foto: ANDERS HELGERUD

K a r i Sk a r p e r ud Pet te r s e n, konser vator på Permanenten Vest la ndske Ku nstindustrimuseum, ville vise en annen side av dataspill enn det vi har blitt kjent med gjennom media de siste årene, og lagde da en utstilling med dataspillgrafikk.

– Vi ville gjennom «PRESS PLAY» vise frem det kunstneriske arbeidet som inngår i produksjonen av det visuelle i et dataspill, og ikke minst variasjonen i spillene, sier hun.

Uvirkelig blir virkelig

– Vi valgte å bruke et tradisjonelt hvitt gallerirom litt for å spøke med de tradisjonelle rammene for utstillinger, mens landskapet utenfor, som kunstneren Hilde Angel Danielsen har skapt, skal illustrere følelsen av å komme inn i et dataspillmiljø, forteller Skarperud Pettersen.

PRESS PLAY • «PRESS PLAY - kunsten i dataspill» er Norges første utstilling med dataspillgrafikk i et kunstmuseum.

• Utstillingsperiode: 18. september - 20. februar 2011.

• Åpningstider: Kl. 12.00 - 16.00 (stengt mandager).

• Utstillingen er støttet av Kulturkontakt Nord, ABM-utvikling og Bergen Kommune.

Utstillingen på Permanenten er delt opp i forskjellige kategorier.

I et av rommene, det største, er det satt opp både noe som kan ligne på palmer, gressbenker og stiger hengende fra taket. For den uinnvidde er landskapet påfallende likt Super Mario, for den innvidde er det så inderlig mye mer.

– Vi ville skape følelsen av at publikum interagerer med landskapet. Jeg tok utgangspunkt i dataspill jeg selv kjenner og kombinerte det med inntrykk fra naturen. Intensjonen er å ta det todimensjonale i spillet inn i den tredimensjonale virkeligheten, forklarer installasjonskunstner Hilde Angel Danielsen.

INN I DATAVERDEN. På Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum kan man nå tre inn i et dataspillmiljø.

Kunst, sa du?

– Jeg tror og håper at denne utstillingen vil bidra til å åpne øynene til den litt eldre generasjonen, så de forstår at dette ikke bare er underholdning, men en kunstform i seg selv, sier Ingeborg Aadland, en publikummer på utstillingens åpningsdag.

Det er et evig definisjons-

spørsmål i så vel kunstnerkretser som hos den gjengse nordmann om hva kunst egentlig er, og hvordan det kan defineres.

Er dataspill kunst?

– Noen dataspill kan være kunst på lik linje med at noen filmer kan være kunst. Men som helhet er det nok mer et designprodukt.

Eller kunsthåndtverk om man vil. Det er jo mange deler i en produksjon som er et kunstnerisk utviklingsarbeid, men om det ferdige produktet er et rent kunstverk blir en annen sak, forteller Skarperud Pettersen.

Kreativ vekeslutt «Søt Søndag» er det nyaste intiativet frå Vågen Fetevare for å få kunstnarar fram i lyset. – Kjempebra arrangement, meinar akademileiar ved Skrivekunstakademiet.

Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN

LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Foto: JIN SIGVE MæLAND

Kvar søndag kan kunstnarspirar no få presentere verka sine på kafeen i Kong Oscars gate. Randi Naustdal, konferansier for «Søt Søndag», forklarar at arrangementet ikkje skal vere så veldig kulturelt, men likevel meir enn å berre drikke kaffi og snakke tull.

– Eg synes det er viktig at folk får profilere seg og gjere seg bevisst på sitt eige arbeid. Alt frå

studentar til reggae-folk deltek.

Det er stor breidde og alt er lov, seier Naustdal.

Lærerikt

– Eg syns det høyres ut som eit kjempebra arrangement, det er positivt at unge kunstnarar får kome ut å presentere arbeidet sitt, seier Øyunn Viken, akademileiar ved Skrivekunstakademiet.

Ein kan kalle det eit springbrett Søren Wammen, kunstnar

Akademileiaren meinar det er vanskeleg å sjå noko negativt ved eit slikt arrangement.

– Det negative må i tilfelle vere om du sy ns at det gå r skikkeleg skeis. Eg veit ikkje om «Søt Søndag» er den beste vegen til å gå oppover karrieremessig, men det trenar deg på

å finne din eigen framføringsstemme, meinar Viken.

– Eit springbrett

Tommy Grov og Søren Wammen stiller begge ut maleria og bileta sine på Vågen Fetevare, og syns «Søt Søndag» er ein fin plass å presentere seg sjølve som kunstnarar.

– Når me malar under arrangementet får me meir stemning og kan snakke med folk, sam-

tidig som me får tilbakemelding på det me gjer, fortel Grov.

Begge er einige om at det er viktig å få kunsten sin ut i byen og ikkje vente på gull og grønne skogar. Ingen av dei meinar at det er eit spesielt kjøpesterkt publikum på arrangementet,

men at kvelden kan gi dei kontaktar og gode idear.

– «Søt Søndag» er ein enkel plass å byrje, her er det lettare å tørre. Ein kan kalle det eit springbrett, seier Wammen.

«Søt søndag» • Eit arrangement som blir haldt kvar søndag på kafèen Vågen Fetevare.

• Har innslag som diktopplesing, open mikrofon, musikk og kunst.

• Vågen Fetevare gjekk konkurs og blei tvangsoppløyst i oktober 2009, men opna igjen etter kort tid.

I SLUTTFASEN. Tommy Grov legg siste strøk på maleriet «Stripper fra Litauen».

STUDVEST

23

22. september 2010

Enslaved på Garage

Nilsen er poet

hiver han dem ut fra det populære utestedet. – Selv om det stort sett er kamerater og musikkollegaer som vanker der. Jeg innrømmer å ha kastet ut flere kjente musikere, forteller Enslaved-vokalisten. Denne uka er bandet ute med sin 11. plate, «Axioma Ethica Odini». – Vi er et band som fremdeles mener noe. Vi er motstandere av dogmer, er antireligiøse og opptatt av ny europeisk filosofi.

fremste diktarar har skrive», og Nilsen blir representert gjennom teksten «Diamanter og kirsebær» fra debutplaten «For sant til å være godt». – John Olav Nilsen er et selvsagt valg. Tekstene hans har klare poetiske kvaliteter, sier seniorredaktør i Samlaget, Finn Totland. John Olav Nilsen & Gjengen har også blitt invitert til å gjøre konsert på Litteratursymposiet i Odda. – Jeg har aldri sett på meg selv som poet, sier Nilsen selv.

Grutle Kjellson i ekstremmetalbandet Enslaved er dørvakt på Garage i Bergen, kan man lese på Dagbladets • nettsider. – Når jeg ikke spiller og turnerer med bandet, jobber jeg på Garage, sier Grutle. Når folk blir for fulle,

John Olav Nilsen ble plukket ut til å være med i Samlaget sin praktbok «Kjenn ditt hjarte • falle: Våre vakraste dikt», melder Bergens Tidende. Boken skal presentere «det beste av det våre

Nye muligheter i gammel gate Etter at Café Capello flyttet fra konseptgaten Skostredet til hverdagsgaten Marken har de begynt å tilby hverdagskost.

Tekst: SOLVEIG H. LYGREN

YNGVILD GOTAAS TORVIK Foto: IDA E. H. KJØRHOLT

– Vi trivdes i Skostredet, det var godt samhold der og veldig bra folk, sier Anja Hellesøy, styreleder på Capello. Å flytte en kafé fra det mange vil definere som den mest gjennomførte gaten i Bergen kan synes ulogisk for utenforstående.

For Capello har det imidlertid betydd mer penger i kassen.

– Hovedårsaken til at vi har mye bedre omsetning her er gjennomstrømningen av mennesker. Marken er en hovedgate som folk går i uansett vær.

Skostredet er en godværsgate, så dårlig vær gjorde at det ikke gikk rundt, sier Hellesøy.

– Skostredet uforutsigbart

Vildman Salhus Hauge, daglig leder for Roll & Rock, kafeen som har tatt over Capellos gamle lokaler, mener væravhengigheten i Skostredet er oppskrytt.

– Selv om det regner sidelengs er det stappfullt her. Så jeg tror ikke været egentlig var hovedproblemet til Capello. Jeg vet om mange ting jeg ville gjort annerledes dersom jeg hadde drevet stedet, sier Hauge.

Folk spiser rett og slett ikke pannekaker hver dag Anja Hellesøy, styreleder Capello

Leder i Skostredets velforening, Elise Heradtveit Schei, mener at det ikke er et enkelt svar på spørsmålet om væravhengighet i Skostredet.

– Skostredet er uforutsigbart.

Jevnt over har nok vær noe å si, men vi har fortsatt ikke funnet ut hva som er de beste dagene her. En blir stadig overrasket.

Når det er sagt, går det generelt bedre og bedre med Skostredet, så om Capello hadde fortsatt å være her, tror jeg det hadde gått bedre for dem også, sier Schei.

Hverdagskost og helgekost

Ny gate ble en ny start for Capello.

NYE IDEER. Pannekakene er kuttet ut, og åpningstidene utvidet. Nå håper daglig leder Hanne Grutle (t.v.) og styreleder Anja Hellesøy at nye ting på menyen og nye arrangement vil trekke kunder til cafeen i Marken.

Med flytting til Marken kom fornyelse. Blant annet valgte kafeen å kutte pannekakene de er viden kjent for fra menyen.

– Nå tilbyr vi bare pannekaker om lørdagen. Folk spiser rett og slett ikke pannekaker hver dag, så vi må tilby hverdagskost som toast og salater, sier Hellesøy.

Fra nattoget kommer kaffeklare østlendinger på morgenkvisten, så nå holder Capello likegodt åpent fra syv på hverdager. Ikke nok med det, planen er å begynne med kveldsåpent også.

– Vi jobber hele tiden med å gjøre oss attraktive. Vi skal begynne med festarrangementer av ulike slag en helg i måneden, og annenhver torsdag vil det bli quiz. Det er nødvendig å gjøre litt spesielle ting for å overleve, sier Capello-lederen.

Ny gnist

– Marken er kanskje ikke tatt så mye tak i. Vi vil ta med oss videre de positive erfaringene vi har fra Skostredet, der vi var aktive i velforeningen. Det er viktig å holde sammen i små gater, sier hun.

Roll & Rock-Hauge har troen på at Capello kan være med på å løfte Marken.

– Marken er ikke så gjennomført, det eneste positive er at det er bilfritt. Men Capello kan være en god greie for gaten, og føre til at det dukker opp flere slike type steder der etterhvert, sier han.

Som en av Bergens eldste handlegater har ikke Marken fornyet seg nevneverdig de siste årene.

Hellesøy håper at åpningen av Capello kan bidra til å skape mer engasjement rundt gaten.

GJENNOMSTRØMNING. - Marken er en hovedgate som folk går i uansett vær, sier styreleder på Capello, Anja Hellesøy.

GODVÆRSGATE. Dårlig vær gjorde at Capello måtte flytte fra Skostredet til Marken. Roll & Rock bar og diner har overtatt Capellos gamle lokaler og er godt fornøyd med beliggenheten i Skostredet.

24

22. september 2010

STUDVEST

KULTUR

Bergen

Månedens studentband.

Surfer bølgen The New Wine lider ikke av høstdepresjon.

Med debutalbumet «Waves» skal de turnere både Norge og Europa denne høsten.

Samt satse på full studieprogresjon.

Tekst: IDA ROLAND BIRKVAD Foto: JARLE Hovda MOE

– Hvordan kom dere fram til navnet på bandet? The New Wine får meg til å tenke på Ari Behn og hans proklamasjon på teaterkafeen som lederen for den nye vinen i Norge…?

– Ari Behn har nok ingenting med det å gjøre, sier vokalist Stian Iversen. Navnevalget viste heller til at ingen lagde - og det gjelder fortsatt - den musikken som vi lager. Men man skal visst allikevel ikke kaste ut barnet med badevannet – navnet har visse litterære kvaliteter forteller bandet.

– The New Wine er også et lite forsøk på en bibelsk allegori: vinen som bilde på blod. Vi er det nye blodet til Musikk-Bergen, forteller

trommespiller og for anledningen nyklipte Adrian Søgnen.

– Hvis The New Wine var en familie – hvordan hadde rollefordelingen vært?

Det kommer kontant fra tre fjerdedeler av bandet: – Adrian hadde vært faren!

Det er tydelig at Adrian besitter de faderlige kvalitetene som ansvarlighet og kanskje en smule gammelmodighet. Johan, derimot, blir av bandet tildelt rollen som en slags gudfar.

– Han sitter på firmakortet, så han kommer inn som en slags Al Pacino eller eventuelt den rike onkelen som bor i Amerika, sier synth-spillende Geir Hermansen.

– Geir og jeg er familiens små drittunger, to onde tvillinger, sier Stian.

Tre av fire bandmedlemmer er studenter samtidig som de utgir singelen «Delete, Rewind» og debutalbum i høst. Johan Hatleskog på bass studerer samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen (UiB), Stian psykologi ved UiB og Adrian har begynt på Norges Handelshøyskole. Geir

«hadde ikke lyst».

– En ga nske seriøs utda nningsportfolio. Hvor mange hotellrom regner dere med å rasere på Europaturneen?

Bandet begynner å telle seg i mellom, den lille gangetabellen synes visst som et naturlig utgangspunkt for spørsmålet.

– Ja, la oss se. Vi skal bo på 18 hotellrom i alt. Eller vent, om vi ganger med … Tja, det er visst 45 hotellrom i alt. Så da er vel det svaret på spørsmålet ditt, konkluderer Adrian.

Det var visst ikke helt alvorlig ment.

– I Førde klistret vi opp et The New Wine-klistremerke i en hotellgang, det er vel det nærmeste vi kommer vandalisering, innrømmer Stian.

– Fortell om det øyeblikket der dere skjønte at dere var på vei steder her i verden med bandet.

– Det var da vi møtte Mikal Telle, manageren vår, sier Johan.

Fram til da hadde vi bare spilt fire konserter. Den kvelden han

kom for å høre på oss, hadde vi egentlig tenkt å ha Star Wars-og filmmedley-tema for konserten, men måtte jo ta oss litt sammen når han skulle komme.

– For å snakke i termer studentene forstår så føler vi at vi snart har tatt i hvert fall en bachelorgrad i management med Mikal, sier Adrian.

MånEdens studentband • September:

The New Wine

• Består av Stian Iversen (vokal og gitar), Adrian Søgnen (trommer), Johan Hatleskog (bass) og Geir Hermansen (synth).

• Debuterer med albumet «Waves» 27. september. Albumet er spilt inn i Ocean Sound Recordings på øya Giske på Sunnmøre, og er produsert av Nick Terry (Simian Mobile Disco, Klaxons, The Libertines).

• Første singel heter «Delete, Rewind».

• Bandet skal turnere Norge i oktober og Europa i november.

Det er klart for fire dager fullspekket med unge musikere sultne på suksess under Emergenza-festivalen.

Tekst: ERIK LøNNE Foto: JARLE HOVDA MOE

– Det startet i Italia for en god del år siden. Masse lokale band laget en egen festival der de hvert år møttes og spilte konserter.

Ordene kommer fra Emergenza-festivalens Norgesrepresentant Arne Garvik, som de siste ukene har vært travelt opptatt med å planlegge delfinalene som skal holdes i Stavanger, Oslo og Bergen.

– Etterhvert gjorde italienerne sport av det og lagde en konkurranse av konseptet.

Festivalen ble en konkurranse der deltakerne stemte på hverandre, slik at det hvert år ble en vinner.

Etter dette har ideen vokst ut av landet. I dag er konkurransen en av verdens største i sitt slag, og holder delfinaler over hele kloden, blant annet i Paris, New York og Melbourne.

Delta ker ne som ka r rer seg videre fra de innledende rundene som starter på Garage 22. september, får muligheten til å vise seg frem i nasjonalfinalen i Oslo som går av stabelen i mai neste vår.

Spiller for festivaljobb

STORMFULLE HØYDER. The New Wine står på kanten av stupet: der ute venter livet som rockestjerner.

De som imponerer dommerpanelet i Oslo får så reise til Stoc k hol m og k jempe mot kremen av unge, skandinaviske talenter i den nordiske finalen.

Men i starten av konkurransen er det ingen jury som får si sin mening om bandene som spiller.

– I de innledende rundene er det publikum som har makten.

Men for å unngå taktikkeri må alle i publikum stemme på minst tre band. Sånn unngår vi at de bandene med den største kompisgjengen stikker av med seieren, opplyser Garvik.

Den internasjonale finalen finner sted i Tyskland hvert år i forbindelse med Tabertaulfestivalen, der vinneren kåres.

Seierher rene der få r velge mellom intet mindre enn en Europa- eller USA-turné.

Et av de ba ndene som drømmer om nettopp dette er Quavila.

STUDVEST

25

22. september 2010

KULTUR KULTUR

nsstjerner i sikte

REDE FOR ROCK. Dani Marås (t.h.) og resten av gjengen i Quavila er klar for å vise frem hva de kan på Emergenza-festivalen. Her fra konserten deres på Inside lørdag.

– Vi skal vinne, sier gitarist Dani Marås noe spøkefullt.

– Vi har selvfølgelig lyst å gjøre det bra i selve konkurransen, men hovedsaklig er vi der for å vise frem musikken vår og få spilt ute blant folk.

– Et annerledes tonespråk

Thrash-bandet Quavila består av fem gutter med ambisjoner om å slå gjennom.

– Jeg er ikke helt sikker på hva som skiller oss ut fra de andre på festivalen, men jeg vil tro vi har et litt annerledes tonespråk, og det kan være en fordel, forteller

Marås.

Han legger også til at de har store planer om å slå gjennom i Iran etter de har vunnet hele festivalen. Da er det litt synd at en Midtøsten-turné ikke er noe vinneren kan velge etter en eventuell seier i finalen i Tyskland.

– En viktig scene

Dennis Reksten ved Garage er imponert over festivalen, og mener det er en viktig plattform for de uetablerte musikerne i byen.

– Alle bandene får en halvtime hver der de viser hva de

kan. Har de ikke overbevist på den tiden, har de nok heller ikke noe der å gjøre.

Videre forteller Reksten at festivalen stiller med eget utstyr til deltakerne og legger en meget profesjonell ramme rundt det hele.

– Det er en en flott scene å vise seg fram på, og en viktig plass for unge band som vil spille musikken sin og vise seg fram.

Må promotere seg selv

Egil Salvesen, bassist i bergensbandet Molly Gogo som spilte på festivalen i 2009, føyer seg inn

i rekken av personer som mener festivaler som Emergenza er en god scene for ukjente musikere, men forteller at det meste a rbeidet hv i ler på ba ndets skuldre om man vil opp og frem i musikkmiljøet.

– Det handler om selvpublisering. Vi merket ikke til så alt for mye oppmerksomhet selv om vi kom helt til Stockholm da vi deltok i fjor. Men har man hellet med seg kan man selvfølgelig bli oppdaget ved en slik anledning, tror Salvesen.

EMERGENZA MUSIC FESTIVAL • Åpen talentkonkurranse for uetablerte band.

• Innledende runder i Bergen på Garage 22. til 25. september.

• Vinnerne fra delfinalene i Bergen, Stavanger og Oslo møtes i Oslo til nasjonale finaler i april og mai.

• Vinneren i Norge går videre til nordisk finale i Stockholm i mai, og kan der komme til internasjonal finale i Tyskland i august.

• Vinneren av den internasjonale finalen kan velge mellom Europa- eller USA-turné.

– Vis deg frem!

Bergen Realistforening (RF) er også interessert i å la de unge slippe til, og vil denne høsten lansere sitt nye arrangement «Up & Coming torsdag.»

– Det finnes flere varianter av arrangementer rundt om i byen der man kan gripe en mikrofon og vise fram skjulte

talenter, men dette blir det en litt mer profesjonell ramme rundt, sier Eilen Henriksen, bookingansvarlig i RF. Ved tre torsdager denne høsten vil uetablerte, unge band kunne vise seg frem på Kvarteret i regi av RF. Tre til fem band vi hver gang få sjansen.

– Bandene vil få egen lydprøve og god tid på scenen, et tilbud som er viktig, mener Henriksen.

I motsetning til Emergenza blir det ingen konkurranse og finaler, men Henriksen utelukker ikke at en større konsert er mulig hvis noen av bandene

utmerker seg litt ekstra.

– I tillegg vil disse konsertene være gratis, på den måten håper vi at f lest mulig v il komme å se Bergens nye stjerneskudd på musikkfronten.

I tillegg til RFs tilbud, vil også Madam Felle kunne tilby et lignende arrangement.

– Vi skal ha en kveld i måneden der band, låtskrivere og a ndre unge musikerre vil kunne avdekke sine talenter. Det kommer til å gå under navnet «Madam Felles Nystemte,» sier Rolf Sejersted ved Madam Felle.

26

22. september 2010

STUDVEST

KULTUR

Studentene trosser Janteloven Strikkevester, Star Wars-skjorter og datavitser briljerte med sitt fravær da Mensa arrangerte IQ-test.

Tekst: ODA KLYVE GRANDE Foto: LINN HELMICH PEDERSEN

Det var en skuffende normal forsa m l i ng som m ø tte opp på Skandiabankens lokaler i Fyllingsdalen for å la seg IQ-teste av Mensa. Testdeltaker Bent Hårstad på 23 år innrømmer at han hadde litt fordommer for hvordan nerdefaktoren kom til å være blant de andre oppmøtte. Disse fikk han imidlertid avkreftet.

– Det virker som om det er alle slags folk som tar testen, slår 23-åringen fast.

– At hele 23 stykker har møtt opp er mer enn vanlig. Det har nok noe å gjøre med at det nettopp har vært studiestart, forklarer Geir Pisani, kasserer og medlem i Mensa.

– Litt skapnerd

Mensa-testen består av 45 figurbaserte logikkoppgaver som skal løses på 20 minutter. For å få tilbud om medlemsskap må man ha en intelligens blant de to prosent høyeste i verden, noe som i praksis vil si å score 131 eller mer på testen.

Hårstad forteller at han tar

testen mest for moro skyld, men at han samtidig har lyst til å se om han klarer å bli medlem i organisasjonen.

– Jeg synes det er gøy å løse hjernetrimoppgaver. Kanskje er jeg litt skapnerd, ler han.

IQ og studier

Pisani forteller at de fleste som tar testen og rekrutteres inn i Mensa er studenter. Han mener at en høy IQ er en fordel i studier når det gjelder evne til forståelse og analyse.

Vi har noe som binder oss sammen, samtidig som at vi ikke egentlig har noe til felles Jan Aas, Mensa-medlem

Fø r s t e a m a n u e n s i s K a r l Johan Tronstad ved institutt for biomedisin på Universitetet i Bergen utelukker ikke at medfødt intelligens og gener utgjør en fa ktor for så ka lt skoleflinkhet, men avviser at dette er den viktigste grunnen.

– Faglige prestasjoner er ikke minst et resultat av arbeidsinnsats, evne til å sette ting i sammenheng, og nytenkning, mener foreleseren og forskeren.

Pizza og pub

MENSA •En frivillig organisasjon som ble grunnlagt i England i 1946 som en reaksjon på andre verdenskrig.

• Opptakskravet er at medlemmene må være blant de to prosent i verden med høyest IQ. • Definerer IQ som et mål på intelligens, som igjen defineres som evnen til å tilegne seg og analysere informasjon.

• Har i dag 120 000 medlemmer på verdensbasis, og over 700 i Norge.

• Det internasjonale formålet med organisasjonen er å «fremme menneskelig intelligens til beste for menneskeheten, oppfordre til kunnskapsvekst og fremme intellektuelle og sosiale muligheter for sine medlemmer».

• Arrangerte IQ-test i Bergen tirsdag 14.september for å rekruttere nye medlemmer.

med pizza- og spillekvelder for medlemmene. Jan Aas er 21 år og ble Mensamedlem tidligere i år. Han har så langt bare vært med på ett pubbesøk i regi av Mensa, men utelukker ikke at han blir mer aktiv i organisasjonen etter hvert.

– Vi har noe som binder oss sammen, samtidig som at vi ikke egentlig har noe til felles, forklarer det unge Mensa-medlemmet.

UT AV SKAPET: Bent Hårstad (t.v.) beskriver seg selv som «litt skapnerd». 23-åringen og Henrik Juhlin var to av 23 frammøtte på Mensas IQ-test.

På møtet lokker testarrangørene

Som designer fra Kunsthøgskolen i Bergen (KhiB) har Sonja I. Myklebust kanskje designet fremtidens asylmottak. I alle fall inspirert det.

Tekst: THOMAS GEORG NORDAL

Med fokus på den menneskelige faktor i en sosial verden, var samfunnsengasjementet et viktig mål for studentene.

– En helhetlig forståelse og bevissthet for hvordan omgivelsene påvirker oss mennesker, lå til grunn for utformingen av arbeidet, sier Myklebust.

Fokusendring

Dekan ved Avdeling for design ved KhiB, Einar Wiig, sier at de siste årene har fokuset skiftet fra å

dreie seg om objekter, til å handle mer om menneskelige behov.

– Designprosessen er mer åpen, og en viktig del av det grunnleggende arbeidet kan være å gå i dialog med de involverte partene. Ved å ta hensyn til særegenheter hos målgruppen, vil brukerens behov i større grad bli dekket, forteller Wiig.

Mennesker som er i en svært usikker situasjon trenger trygghet rundt seg Sonja I. Myklebust, KhiB-student

Observerte asylmottak

– Jeg hentet inspirasjonen til oppgaven min fra debatten i media om forholdene ved landets asylmottak, forteller Myklebust.

Det grunnleggende arbeidet for

oppgaven gjorde hun blant annet ved å besøke asylmottak i Bergen.

– Her observerte jeg brukerne i sosial omgang, og var i kontakt med ledelsen angående behov og mangler ved mottaket, sier hun.

– Å få et innblikk i hverdagen ved et asylmottak var viktig for utformingen av prosjektet. Mennesker som er i en svært usikker situasjon trenger trygghet rundt seg. Dette er noe et riktig design og en gjennomtenkt bruk av interiør kan være med på å skape.

Hvorvidt hennes asylmottak faktisk blir bygget er ikke så viktig, mener Myklebust.

– At jeg kan bidra med å inspirere og skape et samfunnsengasjement er godt nok for meg, så kan politikerne ta seg av resten.

Illustrasjon: Sonja I. Myklebust

Den menneskelige faktor

SKAPER TRYGGHET. Sonja I. Myklebust har satt fokus på runde former og naturlige farger i sitt prosjekt.

DEN MENNESKELIGE FAKTOR • Sonja I. Myklebust var i vår ferdig utdannet møbeldesigner ved KhiB. • Med fokus på det sosiale mennesket, designet hun et asylmottak som skulle gi følelsen av trygghet for asylsøkerne.

• Designet er utviklet med bakgrunn i observasjoner og samtaler med brukerne av bygget.

• Bruken av runde former og naturlige farger ble brukt med utgangspunkt i dokumentert forskning, som viser til hvordan vi mennesker oppfatter det gode rom.

STUDVEST

27

22. september 2010

KULTUR KULTUR

– Klær fremfor mat

Fem på gata 1. Kor mykje pengar brukar du i snitt på klede i månaden?

2. Er det viktig for deg å vere unik med din stil, eller er du konform og følgjer trendar og folk rundt deg?

Vebjørn Barlaup (19) SV

1. Det er vanskeleg å seie, av og til brukar eg meir enn andre månadar. Kanskje mellom 500 og 1000 kroner.

2. Eg går for ein gyllen mellomveg. Eg blir jo litt påverka av dei rundt meg, men samtidig veit eg kva eg sjølv likar.

Maren Eltervåg (27) HF

1. Eg brukar nok mellom 700800 kr i månaden.

2. Eg følgjer ikkje så veldig med på kva som er «det nye».

Eg går med det eg likar.

Kari Nessa Nordtun (24) JUSS

MANGE OM SKOEN. Det var stor interesse blant studentene da Acne viste frem sin nye vårkolleksjon.

Mange studenter jobber for å finansiere dyre forbruksvaner - og mener studielånet ville kommet til kort uavhengig av prioritering.

Tekst: SOFIE GRAN ASPUNVIK Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

– Når man etter betalt husleie sitter igjen med to tusen kroner, holder det ikke kun å velge bort shopping. Man må uansett ha en jobb for å få det til å gå rundt, sier jusstudent Tone Bjørkebekk.

Bjørkebekk var én av mange studenter som møtte opp da den eksklusive klesbutikken Acne i Nygårdsgaten forrige onsdag inviterte til visning av neste års vårkolleksjon. Jusstudenten prioriterer helst klær fremfor mat, men sier at det sosiale livet som hører til studenttilværelsen også er pengekrevende.

Velger klær og mat

Studentene A nette Lode og Pål Vervik har begge deltids-

jobber, og bekrefter Bjørkebekks påstand om at inntekt i tillegg til studielånet er viktig. Vervik mener samtidig at det sosiale også handler om prioritering.

– Jeg vil heller drikke god vin og spise bra mat i helgene, enn å gå på fylla som mange studenter gjør. Da kan man ta seg råd til å handle dyrt innimellom også.

Vervik tror det i lengden lønner seg å handle dyrere kvalitetssko og -klær.

– I et femårig perspektiv er det mer fornuftig å kjøpe én jakke i et skikkelig materiale, som holder i mange år, fra en butikk hvor man kan komme tilbake og få service hvis noe er galt. Alternativet er å kjøpe ti billigere jakker i løpet av den samme perioden, sier han.

– Sunn mentalitet

Butikksjef Birthe Skotheim forteller at studentene utgjør en stor del av kundegruppen hos Acne.

Hun tror beliggenhet kombinert med utvalg i flere prisklasser, er viktige faktorer for at mange studenter tar turen innom butikken i Nygårdsgaten.

– Bergen er en studentby, og det tar vi hensyn til når vi kjøper inn varer, sier Skotheim.

Hun tror ikke det faktum at mange studenter legger igjen deler av studielånet i eksklusive klesbutikker, betyr en usunn forbrukerkultur.

– Det at man investerer i et dyrere kvalitetsplagg i stedet for å støtte bruk og kast-bølgen, ser jeg i grunnen på som sunn shoppingmentalitet.

– Ikke til luksus

I mars i år deltok studenter over hele landet i demonstrasjoner for elleve måneders studiestøtte – et ønske som nå er prioritert i årets statsbudsjettkrav fra Norsk Studentorga nisasjon.

Leder i Studentparlamentets Arbeidsutvalg (AU), Synnøve Mjeldheim Skaar, avviser at kravet om økt støtte skal dekke studenters dyre vaner. Ifølge Skaar er målet at man skal kunne leve som heltidsstudent, finansiert av studiestøtten alene.

– Offentlig studiestøtte er jo en investering fra statens side.

Lånet er derfor ikke ment for å dekke luksusvaner som dyre merkeklær og utenlandsreiser.

Støtten skal tilrettelegge for mer tid til studier og studierelaterte aktiviteteter, fastslår AU-lederen.

1. Eg jobbar mykje, så forbruket ligg nok ein stad mellom 1500og 2000 kroner.

2. Det er nok begge deler. Først og fremst er det nok viktig at det ser fint ut, og at det har skikkeleg kvalitet.

Endre Arntsen (20) JUSS

FORBRUKSTALL • Studvest skrev i 2008 om en rapport fra Postbanken, som viste at studenters jobbinntekter og forbruk hadde økt kraftig i løpet av ett år.

• I 2005 utførte Statistisk Sentralbyrå (SSB) en undersøkelse hvor det fremkom at gjennomsnittsstudenten forbruker omtrent 100.000 kroner i året.

• Lånekassens årlige utbetaling til fulltidsstudenter er på rundt 80.000 kroner.

• Ifølge SSB-undersøkelsen dekkes de resterende 20.000 kronene ved hjelp av blant annet deltidsjobb og spandable foreldre.

1. Eg har ikkje heilt oversikta, men det varierer. I snitt er det nok ca rundt 1500 kr.

2. Eg er vel ganske vanlig. Eg har ingen eigen stil, men er nok normal og glir inn i mengda.

Elisabeth Leijs (20) SV

1. Sidan eg jobbar i klesbutikk, og får rabatt, går det med ein del pengar til klede. Kanskje rundt 2000 kroner per månad.

2. Eg følgjer jo med på trendane i butikkane, men viss det ser for psycho ut styrer eg unna.

Tekst: Sondre Åkervik

28

22. september 2010

STUDVEST

ANMELDELSER

Foto: VLADIMIR PETKOV

Fullkommen forvirring

CD alternativ rock Serj Tankian «Imperfect Harmonies» (Reprise/Serjical Strike)

Serj Tankian er for de fleste best kjent som fabelaktig vokalist i System Of A Down, men siden SOAD for tiden har en liten pause (som startet i 2006), har Serj de siste årene gitt ut eget materiale. Første soloplate var «Elect The Dead» i 2007. Han fortsatte da i noenlunde samme spor som

med SOAD – rocka musikk og politiske tekster. Litt merkeligere ble det da Tankian tidligere i år sammen med Auckland Philharmonia Orchestra laget «Elect the Dead Symphony», en orkesterversjon av førstealbumet. Og nå er altså «Imperfect Harmonies» her. Det han her har gjort er å knuse sammen SOAD, «Elect the Dead» og «Elect the Dead Symphony». Resultatet vi da ender opp med er det Tankian selv kaller elektro-orkestral-jazz-rock. Og det er bisarre saker!

Serj tar oss med på en musikalsk ferd der man aldri vet i hvilken retning neste låt vil gå. Det går fra klassisk SOAD-rock

på «Disowned Inc.» til irriterende elektronikahiphop i «Beatus», videre til det opera-inspirerte på «Yes, It’s Genocide» (som synges på armensk), mens platen avsluttes med blues-aktige «Wings Of Summer». «Imperfect Harmonies» er altså en forvirrende opplevelse, men man kan vel egentlig ikke forventet noe annet fra litt rare herr Tankian. Tekstmessig er det fortsatt politikk- og samfunnskritikk som er mest fremtredende. Eksempelvis kan det nevnes at «Yes, It’s Genocide» har navngitt en kampanje som skal kjempe for å få Obama til å gjøre slutt på folkemordet i Darfur, samt anerkjenne folkemordet i

Armenia i 1915.

Det finnes bra musikk på denne platen, men «Imperfect Harmonies» er faktisk det den lover: ufullkommen. Jeg kan nemlig ikke se for meg at noen virkelig kan nyte å høre denne platen fra første til siste sang - til det er spennet i musikken for vid. Selv har jeg sett meg ut noen låter som vil få mange avspillinger, mens andre vil bli ignorert. Jeg ser altså fortsatt med glede frem til den dagen Tankian og Daron Malakian finner igjen fornuften og begynner arbeidet med neste System Of A Down-plate.

TORE FRIESTAD

Joy to the World?

CD alternativ rock Robert Plant «Band of Joy» (Es Paranza / Universal)

Hva skjedde med Led Zeppelin? Hva skjedde med galskapen? Hva skjedde med kreativiteten? Og hva har skjedd siden forrige soloplate? Noen vil kanskje si at det er på tide at en mann født i 1948

ble voksen, men Robert Plant har blitt litt for voksen.

I sin forrige plate «Raising Sand» hadde Plant med seg country-sangerinnen Alison Krauss. Dette ga til tider svært vakre og spennende harmonier. I «Band of Joy» virker det som om Plant mangler noen å støtte seg på. Noe som gjør at dette fremstår som litt tamt.

Musikken beveger seg i landskapet mellom rock og country, med referanser til amerikansk folk-musikk og negro spirituals. Det er fine kombinasjoner

av instrumenter, og Plant synger som vanlig bra i sin særegne stil, men jeg kunne ønsket det var litt mer uslipt. Det hele blir litt for pent og striglet, og jeg savner et litt mer interessant lydbilde. I tillegg er noen av tekstene på nivå med tidlig Beatles: «Can’t buy me love» har blitt til «You can’t buy my love».

Enkelte av sangene er svært bra, men det er for stor variasjon i kvaliteten. Det er nettopp derfor jeg er så skuffet, for dette er ikke dårlig, ikke det hele tatt, men jeg hadde forventet en plate som ville vært

mer spennende. En plate som var bra fra a til å og ikke bare til m. Problemet er alle fyllsangene som får meg til å glemme at jeg hører på musikk, og i stedet tenke på hva jeg egentlig holdt på med, om jeg skal ta meg en gåtur eller ta en kopp kaffe til.

Det blir intetsigende.

Jeg kunne tenkt meg at Robert Plant hadde sluppet seg litt mer løs, og funnet frem til, om ikke hele, men hvertfall litt av sin galskap fra 70-tallet.

EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

STUDVEST

29

22. september 2010

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

Psykedelisk indieorgie CD indie Of Montreal «False Priest» (Polyvinyl/Tuba)

For tiende gang er Kevin Barnes & co plateaktuelle, denne gangen med fullengderen «False Priest». Fra første tone i første sang kjenner vi igjen Of Montreals karakteristiske melodiøse krumspring og surrealistiske tekstunivers. Likevel, dette er i hovedsak genierklærte Kevin Barnes’ show – og for et show det er. Et skranglete psykedelisk popshow med hysterisk falsett til forrett, hovedrett og dessert.

Det er likevel ikke alt her som ligner på det vi forbinder med Of Montreal. Det som klarest skiller «False Priest» fra tidligere album er det tydelige innslaget av soul, funk og R’n’B, noe blant annet multitalentet Janelle Monaés’ gjesteopptreden på to av sporene bidrar til. Også Solange Knowles – ja, lillesøstera til Beyoncé – gjør en upåklagelig jobb på fengende «Sex Karma», hvor hun og Barnes vekselvis gauler «You look like a playground to me, player!». Sånt må man jo bare like.

Mot slutten av plata skjer det imidlertid et stemningsskifte, og de fire siste sporene preges ikke i like stor grad av bandets absurde (og på dette albumet, sexfikserte) humor, men heller mer mot det alvorlige. Noen vil muligens mene at denne todelingen av plata kan virke litt forstyrrende, da første del kan være litt i meste laget og siste del derfor kan fremstå litt tam i forhold. Det krever sin lytter å henge med på stemningsskiftene mellom plutselig humoristisk galskap og plutselig melankolsk dybde.

Likevel. «False Priest» er en veldig bra plate. Selv om den ikke når opp til «Hissing Fauna, Are You The Destroyer?», som står igjen som det beste bandet har utgitt så langt, er det ikke langt mellom høydepunktene her heller. Midtvis i plata dukker det opp fire briljante poperler på rad: «Enemy Gene», «Hydra Fancies», «Like a Tourist» og nevnte «Sex Karma».

En latterlig bra produksjon og en syretripp av et psykedelisk albumcover er dessuten også to holdbare argumenter for å påspandere seg denne indiekonfekten.

«False Priest» er morsom, catchy, vakker, rufsete galskap satt i system.

Noen ganger kan det imidlertid bli litt mye. Men det er greit.

annet enn Black Mountains kritikerroste forrigeplate, «In The Future», og sender slik tankene til Yeasayers utgivelse av året. Begge bandenes 2010-utgivelser er oppfølgere til album som har mottatt hyllest av et samstemt anmelderkor; i begge tilfeller er det en diskrepans mellom forventninger og de faktiske resultater.

Yeasayer beveget seg fra world indie, hippierock og organiske lydbilder til elektroniske klubbstemninger med klare åttitallsreferanser, hvor grunnmuren fra debuten knapt var sporbar.

«Wilderness Heart» er på mange måter analog til Yeasayer-tilfellet, og snarere enn til fremtiden, er det fortiden bandet returnerer til. Og ikke kun til syttitallet denne gang («In The Future» var spekket av syttitalsreferanser, Led Zeppelin-overtoner og psykedeliaflørt), men også til åttitallet.

Heavy metal, store hårfrisyrer – platens første spor heter sågar «The Hair Song», men er mer av en folk/britpop-symbiose – og gitarsoloer. «Old Fangs» innledes med Dire Straits-orgel som veksler med en spacesynth om oppmerksomheten. Dette vedvarer også, følelsen av science-fictioninspirerte stemninger, etter åttitallsheavy-metal-tilnærming: tittelsporet, hvis intensitet for første gang tangerer forrigeplatens, og dessuten minner sterkt om «Stormy High» derfra, har et gitarhook som lyder som Iron Maiden anno «Somewhere In Time» (1986).

«Rollercoaster» er kraftfulle rockeriff i forlengelsen av Black Sabbath, mens «Let Spirits Ride» balanserer på knivseggen som skiller tradisjonell heavy metal og tidlig thrash metal, og burde vært laget i 1988. Men vel så ofte er det tid for det neddempede og akustiske, det er popmusikk – eller, som det står i presseskrivet: «It’s a Black Mountain pop record, which is to say it’s nothing like pop at all» – og stemningene balanserer mellom dette og noe mer i retning av folk, med steelgitar og det hele.

Så – fremdeles finnes innslag av psykedelia og prog, og sporene fra forrigeplaten er heller ikke utvisket. Ennå er det hardrock og tunge riff med alternative aner. Men Black Mountain har fått det for seg at de også kan levere melankoli, folkpop og akustisk harmoni.

Skomaker – bli ved din lest!

THOMAS COOK

Ett skudd, én bom BOK samfunn «Med mandat til å drepe» Anonyme forfattere (Kagge Forlag)

YNGVILD GOTAAS TORVIK

Å, åttitallet CD rock Black Mountain «Wilderness Heart» (Jagjaguwar)

Noen band er uforutsigbarhetens fanebærere, og gjør det å vente på en ny utgivelse til en øvelse i Forrest Gump-livsanskuelse («You never know what you’re gonna get»). For denne konfektesken er noe helt

Med en slik tittel, og ikke minst undertittel («Norske skarpskyttere i Afghanistan forteller»), er «Med mandat til å drepe» ei bok som lover mye, og gir håp om å gi et interessant bidrag til den mer eller mindre eksisterende A fghanistan-debatten i Norge. Det klarer den derimot ikke.

Den inneholder nemlig ikke noe særlig nytt, og er i tillegg altfor dårlig skrevet.

Forfatternes anonymitet gjør det også umulig å etterprøve det som står der.

Boka består av en rekke små kapitler

som fint kan leses i den rekkefølgen man selv velger, uten at det har noe å si for totalopplevelsen. Det er for så vidt greit nok, selv om flere av kapitlene føles unødvendige.

Det er derimot språket som er det største problemet. Boka er nemlig full av svulstig pjatt, for eksempel: «Et øyeblikks drypp av asfaltsivilisasjon gjør så ynkelig lite av seg mot generasjoners kamp for overlevelse, vi er rovdyr nå, ørn over kalv, ulver på jag». Slik kunne jeg fortsatt, men du skjønner tegninga.

Det er uvisst hva poenget med dette språket er. Er det for å provosere Norge til å debattere krigen, eller er det et forsøk på å fremstille skarpskyttere som noen tøffinger? Ikke godt å si, og det er vel heller ikke så nøye når det fungerer så til de grader dårlig. Forsvaret har for øvrig sagt at de ikke vil prøve å spore opp forfatterne, og det spørs om boka i hele tatt er skrevet av skarpskyttere som har vært i Afghanistan.

Dersom den er det, er det imidlertid verdt å diskutere hva slags folk som kommer gjennom det såkalte nåløyet og blir skarpskyttere, for i boka skytes 15-16-åringer uten å fortrekke en mine, mens forfatteren(e) skriver dette etter å ha skutt en angripende villhund: «Det er et imponerende skue. En praktfull skapning. Vemodet tar meg, for det kjennes så forbannet unødvendig». Jøje meg.

sjement, og jeg lar meg imponere av den tidligere narkomane damen, som gladelig deler erfaringer, både rystende og morsomme.

Hun unngår å ha en belærende tone, og overbeviser om at dette med å trene opp egen selvfølelse slettes ikke er så dumt. Jeg er positivt overrasket i møtet med denne for min del tidligere ukjente sjangeren.

De fleste vil nok ha litt av hvert å lære av Törnblom, selv om en del av oss kanskje ikke planlegger å skrive «Go’bok». Vi lærer at det ikke er vits i å ønske seg noe hvis man ikke klarer å sett pris på det man allerede har, og at det beste er å bli venn med oss selv. Vi fortjener jo, tross alt, å ha det bra - nå!

ASTRID HAUGE RAMBøL

Glam og Allah BOK roman «Oslostaner» Forfatter: Noman Mubashir (Gyldendal)

Momi og bestekompisen Rumi lever eit bekymringsfritt liv. Dei driv Oslo sin hottaste utestad, Casual & Curry, og mengar seg med kjendisar, modellar, advokatar, meklarar, torpedoar og vellykka «desiar».

Bøtter med sjampanje og dansegolv fulle av vuggande hofter og forføreriske lår, er KENNETH NODELAND kvardagen til dei to norsk-pakistanarane.

Men brått vert alt snudd på hovudet. Rumi møter kvinna i sitt liv, ei hijabkledd skjønnheit som har funne meininga med livet i BOK selvhjelp den muslimske fundamentalistiske organisasjonen «Muslim by Nature». På eit blunk «Det er ditt liv! Og du fortjeer også Rumi overtydd. Han slukar rått alt ner å ha det bra - nå!» om jihad og Vesten som syndens pøl.

Forfatter: Mia Törnblom Det manglar ikkje på dramatikk i Noman (Cappelen Damm) Mubashir sin debutroman. Boka som han sjølv har kalla ein Bollywood-roman, Man har i utganspunktet litt lyst til å le av bugnar over av svulstige metaforar og fjolbåde selvhjelpsbøker og folkene som leser lete flosklar. Her er det menn med «armer dem. Man tenker at det er litt stusselig som panserraketter» og kvinner med auger og at man ikke vil synke til et så patetisk som «marmorsteinene i Taj Mahal». nivå. Vi ser litt ned på dem som trenger Dette overdådige språket er likevel hjelp til å leve. ikkje heilt mislykka. For folk som har sett Det er slike holdninger Mia Törnblom ein del Bollywood-filmar er det akkurat vil til livs. Misunnelse og baksnakking, denne kjensla ein sitt igjen med etter å ha sjalusi og redsel er alle tegn på at selvfø- sett ein film. Overdosar av glede, sorger, lelsen vår er lav, ifølge Törnblom. Vi må oppsig og nedsig. Både Bollywood-filmar derfor lære å trene opp selvfølelsen vår, og «Oslostaner» er skikkelig AD/HD. på samme måte som vi må trene kroppen Noko av det mest plagsomme med boka, for at den skal fungere best mulig. som ein ikkje finn i Bollywood-filmar, er Törnblom vil at vi skal bli vår egen beste imidlertid den overdrevne bruken av mervenn. Vi skal trives med oss selv, både med kenavn. Det er mogleg at Burberry-vesker, kropp og evner, og ikke føle at verden raser Diesel-bukser og Dolce & Gabbana-kjolar er sammen selv om vi gjør noe feil. «Vi kan meint å tilføre noko essensielt til boka, men gjøre feil av og til, men vi er ikke feil». for meg blir det berre støy. Enkelte skildringar Boken ser ut til å rette seg mot ten- seier rett og slett for mykje: «Glassplaten på åringer, med stadig problematisering spisebordet hvilte ubekymret på skrå eikerundt baksnakking, lærere, venner og trebein, dekorert med servise fra Villeroy & forelskelse. Det føles til tider lite relevant, Boch og vinglass fra Eva Solo.» Dette kunne siden det tross alt er noen år siden man Mubashir spart seg for. gikk ut av ungdomsskolen.

«Oslostaner» er i hovudsak eit fargerikt Törnblom oppfordrer blant annet til å og høgtravande drama om rike norsk-pakisskrive i «Go’boken» hver kveld. Her skal tanarar i hovudstaden. Men boka er samman skryte av seg selv, tenke på hva man tidig noko meir. Mellom all dramatikken får er fornøyd med og hva man drømmer om. «Oslostaner» fram noko viktig om spørs Til tross for et litt barnslig preg på måla som norsk-pakistanarar må forholde språk og form, er det ingen tvil om at seg til i kvardagen; balansen mellom islam, det står en meget reflektert person bak. sekularisme, fest og bønn.

Törnblom kommer med flere gode poeng MARI-LOUISE ULDBæK STEPHAN og refleksjoner. Hun viser et tydelig enga-

Hjelp til selvhjelp

Teglverket - Tivoli - Eldorado - Maos Lille Røde - Trøférommet Speilsalen - Storelogen - Stillhet - Støy - Lobby 3. Etg.

Søknadsfristen på Helhus for vårsemesteret 2011 er 1. Oktober.

Søknadsskjemaer og brukerkontrakt finner du på www.kvarteret.no/offentlig/skjemaer Har du spørsmål? Send en mail til ekstern@kvarteret.no

Søknadsfristen på rom for vårsemesteret 2011 er 1. November.

Søknadsskjemaer og brukerkontrakt finner du på www.kvarteret.no/offentlig/skjemaer

ØNSKET ROM Teglverket

Tivoli

Eldorado

Maos

Trofé´rommet

Speilsalen

Storelogen

Stillhet

Støy

Lobby 3. Etg

TYPE ARRANGEMENT Åpent

Lukket

Konsert

Klubb

Debatt

Teater

Film

Møte

Fagfest

Seminar

Kor

Intern arr.

Før arrangementet avholdes skal man signere brukerkontrakt som beskriver plikter og rettigheter for den enkelte organisasjon:

rombooking@kvarteret.no For beskrivelse av rom, se: kvarteret.no/rom

31

22. september 2010

STUDVEST

Apropos.

BAKSNAKK

Dagen derpå

Fashion-makeover i Bergen Kjære lesere. Det tegner til å bli noen meget interessante uker for alle oss som er opptatt av fashion: Flere nye studenter har nemlig ankommet byen i alle høstens farger.

Særlig på Det juridiske fakultet har de nye studentene, bokstavelig talt, satt farge på omgivelsene. De vordende jurister kjenner sitt publikum, og vet at looking sharp is not a crime, i motsetning til studentene ved Det psykologiske fakultet, som tidligere i år gikk for en noe uheldig allværsjakke–stil. Under en eksamen på Fantoft kjørte de en slags casual laidback/lax-style der valøren i fargetonene ikke matchet interiøret i det kalde lokalet. Resultat: Flere av studentene strøk. Go figure!

Mogrønn elsker mote Rektor ved UiB Sigfried Mogrønn mener at psykologistudentene bare har seg selv å takke, og hevder de må ta lærdom av jussen, som i stedet gikk for en plain safari-stil, med gode resultat: Junglestyle-temaet og khaki-fargen hadde angivelig en positiv kognitiv effekt som blidgjorde pensjonistvaktene under eksamen i forvaltningsrett.

– For å si det sånn, jeg hadde aldri fått rektor-jobben uten hjelpen fra trendsetterne ved universitet som kledde meg opp. Jesus, nå må folk snart ta å innse at mitt fremste asset i dette gamet er Killer Looks, sier Mogrønn.

Men det er ikke bare kongofarernes røffe klesstil som appellerer til Mogrønn. Også jungelstilen har truffet ham midt i hjerteroten.

– Ingenting føles deiligere enn å bruke en palmebladkjole, sier Mogrønn, som for anledningen sitter bukseløs på kontoret.

Vårens fashion Flere bloggere var i forrige uke på en sniktitt for vårens fashion hos den hypertrendy butikken Kvise, og plukket således opp litt av hva som er it-plaggene til våren.

– Selv om høsten og vinteren dessverre presser seg på, så er plaggene i Kvise sin pre-kolleksjon til våren nesten alt jeg klarer å tenke på om dagen. I like! sier moteblogger- og student ved NHH, Cati Güven-Sørensen, som påpeker at mange nok vil sette pris på at alt er lov, men at vårens mote har en New York-intellektuell-stil som inspirasjon.

– Rent fashionwise kan du si at nerd er in. Å se ut som en prepubertal løvetann er greit. Bokorm-typen liksom, som tar fullstendig yrkesvage fag på HF, sier Güven-Sørensen, som ikke vil si hvor mye hun bruker på klær i måneden.

Güven-Sørensen er heller ikke nådig i sin karakteristikk av studentene ved SV-fakultetet.

– De der sosialistiske raddisene på SV har i alle fall ikke motesans, det er sikkert. Palestinaskjerf og høstfarger er som ubeskyttet gruppesex og AIDS.

Ricks presenterer:

Hver torsdag og fredag fra 20.30

www.standupbergen.no presenterer

LIVE STAND UP

HVER ONSDAG & HVER FREDAG Dørene åpner 20.00 cc: 120,- inkl avgift -Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Quiz night med

Antony Hill

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Jonas Gahr Støre forventer «historisk» uttalelse om Palestina fra Verdensbanken og Pengefondet, skriver VG. – Gi oss en endelig løsning!

Dørene åpner 19.30 cc: 30,-

OMFORLADELS

www.ricks.no

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Kenneth Nodeland kenneth.nodeland@studvest.no Telefon: 959 33 217 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Mari-Louise Uldbæk Stephan mari.stephan@studvest.no Telefon: 979 70 752

Kulturredaktør

Annonser

Nina Bergheim Dahl

Anders Jakobsen

Lisa Maria Breistein Sølvberg

Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:416 94 690

Amund Engelsen Telefon 991 56 133 annonse@studvest.no

Annfrid Jensen

Linn Engesvik

Sondre Åkervik

Ole Jakob Skåtun

Solveig Helene Lygren

Nils Henrik Nilsen

Guro Holm Bergesen

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Hilde Mortensen Sandvær

Ole Magnus Mostad

Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 412 31 903

Bernt Humberset Hagen

Ida Maria Rudjord

Ida Roland Birkvad

Inger Marie Lien

Anette Hjelle Volden

Ingrid Eidsheim Daae

Oda Klyve Grande

Lindis Åse

Sofie Gran Aspunvik

Sofie Svanes Flem

Thomas Georg Nordal

Tore Tysbo

Yngvild Gotaas Torvik

Vilde Grimelid Oppedal

Erik Lønne

Fotojournalister: Ida Andersen

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 994 55 904

Hedvig Elisabeth Andersland Bjørnhild Vigerust Khiem Tran

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Chris Ronald Hermansen Jarle Hovda Moe Marie Havnen

Turi Reiten Finserås

Anders Helgerud

Bolormaa Algaa

Ida E. H. Kjørholt

Grethe Meisingset

Jin Sigve Mæland

Illustratører Nora Hjelmbrekke

Linn Helmich Pedersen Maria Bjørnsen Bokneberg

Christer M.L. Bendixen

Nyhetsjournalister

Linn Jeanette Fylkesnes

Gerd Margrete Tjeldflåt

Kamilla Andersen

Kristine Næss Thorsen

Kulturjournalister Thomas Cook Astrid Hauge Rambøl Kristoffer Antonio Skinlo

Dei aller fleste har vore der. Ein fest verkar som ein god idé og ein tenker at «joda, eg klarer vel ein fest sjølv om eg er sliten og eigentleg ikkje har tid. Eg skal jo slutte å drikke tidleg». Så samlast ein til kalas i gode veners lag og alt er velstand.

Det er berre å gå i gang med drikking og festlegheiter og kvelden tek seg sakte med sikkert opp, som han pleier gjere.

Dei planlagde få øla aukar snart i tal og forma er på topp. Dessverre forsvinn også all rasjonalitet saman med alkoholen, noko ein sjølvsagt veit på førehand, men vel å ignorere. Ein er konge på haugen og alle bekymringar har forsvunne for ei lita stund. I godt lag skal det også godt drikkast, så det kan ikkje lenger vere snakk om å avgrense seg på noko slags vis.

Plutseleg er klokka to om natta og du veit at no må du gi deg om det skal vere ein sjanse for at du kan køyre bil innan rimeleg tid i morgon. Hjernen seier til deg «slutt no, medan leiken er god!», medan alkoholen seier «dette var moro, eg vil meir!» Kven skal du høyre på? Sjølvsagt blir det alkoholen. Og så har du plutseleg hamna oppi same situasjon som så mange gonger før, festen fortset til ein nærmar seg kollaps.

Klokka blir 6 eller 7 om morgonen, og du begynner å rekne timar med søvn og skulle ønskje at helga kunne vart minst to dagar til. Så vaknar du etter tre timars søvn og skal klare å fungere resten av dagen. Gjerne ein framand stad der ein eigentleg ikkje veit heilt korleis ein skal komme seg heim att i frå. «Dette var svært uheldig» kan ein tenke då. Men, men, kva gjer vel ein dårleg dag og ei slitsam kommande veke når ein har fått mora seg nokre timar? Neste helg blir det nok mest sannsynleg på same vis. Moro før fornuft!

Ein lærer aldri.

Allison Madam Felle, 2230.

lØrdag Brasswind Grieghallen – Griegsalen, fra 1300.

Festival for messing, treblås og slagverk

Helhus Kvarteret, fra 1800.

Kleerup, Velferd, Kaffemisjonen Djs, DJ Kannibal

Emergenza Festival Garage, fra 1930.

Unholy Ascendant, Freddy Caused Pain, Death Academy, A Ragtag Band Of Bards, Doby Mick, The Bridds, Project W, Gulkins

Infected Mushroom Arenum, 2100.

Fred Ove Reksten Vitalitetssenteret på Møhlenpris, 2100.

Popout Hulen, 2200.

Diamondog Inside Rock Café, 2200.

B&B Pygmalion, 2230.

Allison Madam Felle, 2230.

søndag Peter Jöback Grieghallen, 1930.

Playdate Landmark, 2100.

mAndag

Folkemusikklubben Columbi Egg: Sver

Augustin Hotel – Skrivergaarden, 2000.

Voksne Herrers Orkester med gjester Logen Bar, 2100.

Lille live

Lille, 2100.

tIRsdag Onsdag Filmklubb

Takvam – politisk kommentator NRK

CSI: Bergen

Kvarteret – Tivoli, tirs 1915.

Inge Morild – professor i rettsmedisin UiB, Gard Steiro – nyhetsredaktør BT

Sjostakovitsj: Symfoni nr. 10

Grieghallen – foajeen, ons (29.9.) 1800.

Espen Selvik – komponist og musikkanmelder

scene

Stand Up Bergen

Rick’s, ons (22.9.) 2000.

Al Pitcher, Tomas Nesse, Thomas Anthun Nielsen, Christer Torjussen

Stand Up Bergen

U1880, tors 2000.

Jan Tore Kristoffersen, Ole Soo, Ellinor Christiansen, Grim Moberg, Stian “Blipp” Glopholm

Åpen scene med Immaturus

Kvarteret – Maos Lille Røde, fre 2000.

Stand Up Bergen

Rick’s, fre 2000.

Christoffer Schjelderup, Tomas Nesse, Thomas Anthun Nielsen, Grim Moberg

Stand Up Bergen

Rick’s, ons (29.9.) 2000.

Sigrid Bonde Tusvik, Ole Soo, Henrik Overå Bjørnson, Øyvind Prestegård, Jonas Rønning

JAN TOFT

RICK’S SCENE SØNDAG 10. OKTOBER

VERFTET USF

FREDAG 04. FEBRUAR www.stageway.no | www.facebook.com/stageway

Ole Bull 2010: Jeg bygger luftslott

Bjørn Jensen – On My Ovn

utstilling

Impulssenteret, frem til 1.10.

Kjersti Haga, maleri

The Wonders of Nature

No.5, Bergen Kunsthall, frem til 26.9.

Kurt Johannessen, video og tegning

BLU

Kvarteret, lør 25.9.

Galleri Fisk arrangerer utstilling

Helhus

Rick’s, til 27.11.

Ole Bull Scene, til 30.10.

Rune Andersen – Litt av en mann

Den Nationale Scene – Store scene, til 9.10.

Av Tracy Letts. Regi: Kim Bjarke

Min familie

Den Nationale Scene – Småscenen, til 2.10.

Av: Arild Brakstad Regi: Jonas Digerud

Svartediket

Den Nationale Scene – Store Scene, til 27.11.

Av: Torbjørn Egner

Dyrene i Hakkebakkeskogen

Grieghallen, 26., 27. og 28.9. 2000.

Den Polske Nationalballet

Alpha And More

Logen Teater, til 25.9.

Av: Bodil Kvamme og Camilla Hubbe.

Regi: Trond Birkedal

22. - 29. september 2010

Nordisk Panorama Magnus Barfot Kino, 24. - 29. september Dokumentar- og kortfilmfestival

Mellodrama Kvarteret – Tivoli, lør 1800.

Dianna Dilworth, 2008

Måker Cinemateket USF, tirs 1900 Vibeke Løkkeberg, 1991

Der Gudene Er Døde

Cinemateket USF, tirs 2100, ons (29.9.)

1900 Vibeke Løkkeberg, 1993

Five Easy Pieces

Cinemateket USF, ons (29.9.) 2100 Bob Rafelson, 1970

samfunnet

Studentsenteret – Studia, ons (22.9.) 1800.

Marcus Aarnseth – skuespiller, Petter Næss - regissør Kvarteret – Teglverket, ons (22.9.) 1915.

Gudrun Sanden – Eurytmist

Eurytmi grunnkurs

Cinemateket USF, ons (22.9.) 2100.

Vibeke Løkkeberg, 1981

Hvorfor er ikke Venstre Norges

VERFTET USF

GARAGE FREDAG 29. OKTOBER

(SUN KIL MOON, RED HOUSE PAINTER)

MARK KOZELEK

TORSDAG 30. SEPTEMBER

Cinemateket USF, tors 1800, søn 2130. største parti?

Kvarteret – Tivoli, tors 1915.

Lilian Franck og Robert Cibis, 2010 Helge Solum Larsen – nestleder, Venstre, Hud Trond Nordby – professor i statsvitenCinemateket USF, tor 2300, søn 1800. skap UiO, Kjetil Wiedswang – kommentator Dagens Næringsliv, Magnus Vibeke Løkkeberg, 1986

Pianomania

Løperjenten

Cinemateket USF, ons (22.9) 2000.

Regissør Løkkeberg i samtale med Jan Erik Holst

Akademiet Cinemateket: Møt Bok blir film: Maskeblomstfamilien Vibeke Løkkeberg

Cinemateket USF, ons (22.9.) 1800.

Vibeke Løkkeberg, 2010

Gaza

Dyvekes Vinkjeller, 2000.

Nils Breistein med venner

Café Opera, 2230.

Naked

kulturUKEN Onsdag Emergenza Festival Garage, fra 1930.

Holy Cows, Erase, A Reminder, Downfall, Target, Quavila, Master Of Command

Lovsang med Carola Haggkvist Grieghallen, 1930.

Storm Weather Shanti Choir Kvarteret – Teglverket, 2100.

Jazzout – Meadow USF Verftet – Sardinen, 2100.

torsdag Emergenza Festival Garage, fra 1930.

Racked, Dypfryst, Lyst!, The Red Haired Temperament, The Eirminators, Vaco, Goddamn

Rolf Wallins univers Grieghallen – Griegsalen, 1930.

Bergen Filharmoniske Orkester

Karpe Diem USF Verftet – Røkeriet, 2100.

Claudia Scott og Pateys Pipe Madam Felle, 2100.

Hurra Torpedo Kvarteret – Teglverket, 2200.

fredag Emergenza Festival Garage, fra 1930.

Lucifers, The Dreamweaver And Band, Shattered Society, Sandmarx, Blackout Dreams, Caprise, The Injury, Vestindien

Rolf Wallins univers Grieghallen – Griegsalen, 1930.

Bergen Filharmoniske Orkester

Lars Vaular USF Verftet – Røkeriet, 2200.

Faith Circus Inside Rock Cafe, 2200.

Bergen Global Beats: Meelodi Vamoose, 2200.

Solveig Slettahjell

USF Verftet – Sardinen. 2200.

Fysisk Format Stormønstring

Hulen, 2200.

Death Is Not Glamorous + Aristillus + Kollwitz

Skjelvekommode

Kvarteret – Teglverket, 2230.

BILLETTER: WWW.BILLETTSERVICE.NO [81533133] NARVESEN, POSTEN & 7-ELEVEN.

Vågen Fetevare, søn 2100.

Søt søndag

Kvarteret – Tivoli, man 1600.

Just a thought

Bocca Bar, frem til 1.10.

Søren Wammen, maleri

Kvarteret, tirs 1900.

Juan Carlos Balderas -fra Ungdomsorganisasjonen CEADL i Bolivia

Evos dilemma: Velferd vs. miljø

Bergen Off. Bibliotek, tirs 1900.

Diktlesing med Manal Al-Sheikh, Safaa Alwan, Ayaz Khonsyawashan, Hossein Heidary

Frirom i biblioteket

Kvarteret, man 1900.

Yaneth Vicuña - Direktør for Kvinnenes Utviklingsbank i Venezuela

Er Chávez feminist?

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, man 1900.

Scrabble på fransk

Café Opera, man 1800.

Martin Kolberg, Ola Borten Moe og forfatter Morten Søberg diskuterer

Bokmøte – Sverdrups ekko. Parlamentariske undersøkingar.

USF Verftet, man 1700.

Låtskriverkurs med Ivar Bjørnson

Ekstraordinær generalforsamling

No more bad girls?

Stiftelsen 3,14, frem til 3.10.

Young & Loving

S12 Galleri og verksted, frem til 23.10.

Glasskunst

Ole Bull & Edvard Grieg

Edvard Grieg Museum, Troldhaugen, frem til 19.12.

Str. 42 – tallet som rommer alt

KNOT, frem til 23.12 Kunst, design og håndverk

Press play – kunsten i dataspill

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, frem til 20.2.

annET

Åpent møte Attac

Studentsenteret – sem.rom C, ons (22.9.) 1800 Ta det tilbake – om privat profittjag i velferdsstaten

Fotokurs

Domkirken, tors 1045.

Forskningsdagene

Bergen, 24.9. - 3.10.

Jobbmuligheter i FN

Studentsenteret – Egget, fre 1700.

Foredragsholder Lars Andersen