Studvest 2010 01

dv es

in

t.

gl

no

En

is h

Harmonisk trio

tu

Fra kjøtt­ fabrikk til kulturhus

s

Månedens studentband

.s w

SIDE 3

Kultur

w

– The Patriot Act på dansk

Kultur

ew

ida roland birkvad

w

Kommentar

N

STUDVEST

Onsdag 13. januar 2010 Nr. 1, årgang 66 Uke 2 www.studvest.no

m mag agas asin in

SIDE 24

SIDE 27

Iskald studentby

Kroppsjobb K roppsjobb

Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

NYHET

satser på dialog Det nye Kjernestyret ønsker å redusere skillet mellom NHH og resten av student­ massen. Nå starter de samarbeid med Kvarteret. side 7

Den langvarige kuldeperioden har skapt problemer også for bergens­studentene.

Temperaturen i SiB-bolig er målt til 9,5 grader og studenter flykter fra kalde lesesaler. side 4 OG 5

Foto: EMIL W. BREISTEIN

kultur

Spår 2010 Studvest har spurt ekspert­ ene om hvilke trender vi har i vente.

Studvest søker nye medarbeidere Søknadsfrist : 25. januar kl. 12.00 Se side 21

side 22 og 23

2

13. januar 2010

Synspunkt.

Tid for løftebrudd Anna katharina fonn matre Nyhetsjournalist

Nyttårsaften er for meg årets mest miserable dag. Mer enn snø, eksamen og røykt kolje på samme tid misliker jeg denne aftenen som synes å være viet hemningsløs festing med folk man verken liker eller kjenner, før klimaks nås med meningsløs oppskyting av dynamitt i ulike fargesjatteringer. En hel kveld viet til å tenke over sine laster og hva man skal kvitte seg med bare klokken bikker over midnatt. Det er ulogisk og urovekkende.

Dagen derpå ligger likevel de fleste med nesen i madrassen mens hodet banker og man lurer på hva man tok seg til på årets siste aften. Nyttårsforsettene gikk opp i røyk med rakettene kvelden før, og årets første dag blir årets første nederlag. Resten av januar går med til å kjenne på den dårlige samvittigheten over brutte løfter som man, ruset på tanken om et nytt liv, overmodig brente inn med svipenn på sengestolpen. Det oser av destruktivitet, og den snøfulle måneden synes aldri å ta slutt.

Da er det godt å være politiker og vant til å bryte løfter over en lav sko. Inntil for to år siden var det faktisk straffbart ved lov for en politiker å bryte politiske løfter.

Denne loven sørget imidlertid politikerne selv for å avskaffe, så nå er det fritt frem for å lokke velgerne med luftslott og imaginære pengesedler. 11 måneders studiestøtte, hurtigtog og avskaffelse av fattigdom kan hoppes bukk over uten at noen så mye som leer på en finger. Politikerne selv har mangeårig erfaring med å overvinne sin dårlige samvittighet, så nattesøvnen er sikret selv når arbeidsledigheten stiger i takt med at vannstanden i badebassengene synker.

STUDVEST

Leder. Studiestøtte i elleve måneder vil ikke løse hverken studentenes

pengeknipe eller boligsituasjon.

Kamper verdt å kjempe Kulda har satt sitt preg på det nye året, og

Studvest skriver denne uka om iskalde studentboliger og lesesaler. Det er kanskje ikke så overraskende at studentene blir mer påvirket av den lave temperaturen enn mange andre, men kuldeperioden har samtidig vist hvor viktig det er at dekningsgraden for studentboliger må bli mye høyere.

Studentsamskipnaden i Bergen skal ha honnør for å reagere kjapt i forbindelse med kuldeproblemene i en av sine boliger, men man kan spørre seg om andre huseiere føler samme ansvar.

Det er nemlig en kjensgjerning at de fleste studentene i Bergen må ut på det uregulerte private boligmarkedet for å finne seg bosted, og ender ofte opp i eldgamle bygårder med isolasjon deretter. Siden det er leietakerne selv som i de fleste tilfeller betaler for strømmen, har huseierne heller ingen økonomiske incentiver til å utbedre boligene. Resultatet blir noen saftige strømregninger ved neste korsvei, som vil gå hardt utover allerede fattige studenter.

Samtidig har Norsk Studentunion og

Studentenes Landsforbund allerede begynt det tilsynelatende umulige arbeidet med å påvirke neste års statsbudsjett. Tilsynelatende umulig, fordi de selv allerede later til å ha gitt

opp kampen om elleve måneders studiestøtte i 2011. Det er kanskje like greit, for mer penger er uansett et kortsiktig tiltak som ikke løser de langsiktige utfordringene. Det ville utløst et midlertidig jubelbrøl fra håpefulle studenter, men i neste omgang ville husleieprisene vært tilpasset de nye studentlommebøkene.

Den eneste studentsaken som kan gi en varig bedring i studentenes økonomi, er derfor langt flere studentboliger.

Boligspørsmålet dreier seg på mange måter

om en situasjon der det oppfattes som ikke ønskelig eller ikke mulig med reell politisk styring. Da Jonas Gahr Støre på vegne av regjeringen stilte opp til intervju med Studvest i høst, mente han boligsituasjonen i Bergen var kommunens ansvar. Spør man dem, får man derimot til svar at ansvaret ligger i Oslo.

I begge tilfeller blir resultatet det samme, og studentene blir prisgitt dårlig isolerte boliger i et uregulert marked.

Foreløpig har ikke politikerne vært villige til å tenke stort og sammenhengende om disse problemene, og spørsmålet har i stedet blitt en kasteball mellom stat og kommune.

Dersom studentene skal gå gjennomslag for den saken som i sterkest grad kan påvirke deres økonomi, bør studentpolitikerne revidere sin liste med krav til politikerne.

Da VG i høst gikk igjennom regjeringens arbeid, fant de ikke mindre enn 88 løftebrudd fra Soria Moria-erklæringen av 2005. Det hindret ikke regjeringen i å bli gjenvalgt i en maktdemonstrasjon av Arbeiderpartiet, som viste at en jovial tone er langt viktigere enn klimapolitikk.

Uansett hva du har satt deg fore dette året - om det er røyken, magefettet eller Kafka som skal til pers, er målene sannsynligvis skyhøye og skuffelsen en sikker arvtaker til nyttårsaftens optimisme.

Bare husk at det blir lettere med årene. Det gjør mindre vondt neste gang du resignert innser at nyttårsaften heller ikke i år ga deg magiske krefter til å utføre mirakler. Øvelse gjør mester. Det har politikerne selv bevist.

Godt nyttår, Jens. Måtte det fylles med tiltak og initiativ.

Tips oss! studvest@uib.no

Foto: emil w. breistein

Ansvarlig redaktør: Kenneth Nodeland kenneth@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Når alle biler pakkes inn i vatt.

STUDVEST

3

13. januar 2010

Kommentar. Politiets behandling av fredelige demonstranter under klimatoppmøtet i København ­understreker igjen den mer og mer polariserte politiske situasjonen i vårt naboland.

Lømmelinvasjon i København ida roland birkvad Kulturjournalist

Fra den danske regjerings kompromissløse håndtering av etterdønningene av de ­såkalte Muhammed-tegningene til nedleggingen av den ­kuriøse 68-er fristaten Christiania i København og anklagelser om politivold i forbindelse med ryddingen av det besatte Ungdomshuset, tegnes et ­bilde av et stadig mer ­egenrådig ­p olitisk maktapparat som ­avfeier verdier som forskje­ llighet og toleranse i et stadig mer skingrende toneleie.

er Folketingets hastevedtak av den såkalte «lømmel­pakken».

Navnet på den nye loven var regjeringens eget verk og overlater ingenting til fantasien.

Nå skulle man sende et klart ­signal fra det borgerlige, politiske flertall om at demonstranter fra hele verden, disse lømlene, ville møte motstand når de kom til København. Loven ga politiet utvidede fullmakter i møte med demonstrasjoner. I vendinger som minner en om The Patriot Act i USA ville politiet nå blant annet ha mulighet til å foreta ­såkalte preventive ­arrestasjoner hvor demonstranter kunne holdes i opp til 12 timer uten ­siktelse.

Ved den største demons­

trasjonen lørdag 12. desember ble over tusen mennesker ­arrestert, stripset på hender og føtter og satt på gaten i ­rekker, lent opp mot hverandre. I ­minusgrader ble de holdt i seks timer uten lov til å gå på do eller bevege seg ellers. En del fikk

Illustrasjon: Linn jeanette fylkesnes

Det nyeste eksempelet på dette

etter hvert gå, en del ble sendt til de såkalte «klimaburene» i Valby utenfor København hvor de satt fengslet noen timer til.

Det endelige antall siktede ­demonstranter var dagen etter nede i to. Førskolelærere, buddhistiske munker og ­pensjonister var blant de arresterte under demonstrasjonen. Hvor en dom for forstyrrelse av det offentlige rom før resulterte i bøter, ­risikerte man nå 40 dagers fengsel. Om man ­skulle være så uheldig å befinne seg på feil sted til feil tid, ­kunne

man nå bli arrestert uten forklaring og uten siktelse.

I minusgrader ble de holdt i seks timer uten lov til å gå på do eller bevege seg ellers.

Selv om slike historier ikke er

ukjente fra andre ­internasjonale toppmøter, er den politiske konsensusen i Danmark rundt denne innskrenkningen av

f­ orsamlingsfriheten og ytringsfriheten oppsiktsvekkende. Et bredt politisk spektrum, inkludert det anti-autoritære SVs søsterparti Sosialistisk Folkeparti, skrøt i ettertid av politiet og håndhevelsen av de nye fullmaktene. Flere menneskerettighetsadvokater har kritisert loven og de danske fagforeningene frykter at faglige aksjoner vil bli gjort ulovlige i fremtiden. Kriminaliseringen av meningsytring som ikke lar seg regulere gjennom mer konvensjonelle politiske

­ analer og avvisningen av k ­holdninger som ikke lar seg plassere innenfor den danske, borgerlige regjerings verdensanskuelse ­b idrar til en ­polarisering av den politiske debatten som ingen er tjent med. Den danske ­partipolitiske konsensus synes å bygge på en slags selvsentrert politisk ­liberalisme hvor trygghet for seg selv og sine tar plass for et ­samfunn hvor alle skal ha plass.

– Norsk musikk er nesten for bra til å være sann.

– Jeg bare går rundt og gliser. Folk har så godt av dette.

Sitert. Fra media de siste dagene.

– Hvorfor ta en påstand om at noe er selv­ biografisk for god fisk?

Den siste man skal stole på, er en forfatter.

Jan Kjærstad, forfatter, er kritisk til ­litteraturkritikernes behandling av Karl Ove Knausgårds «Min Kamp» (Aftenposten).

– En gang var Jan Kjærstad sjenerøs, ink­ luderende. Idag er han en liten, misunnelig fjott i omtalen av Knausgårdresepsjonen.

Tom Egil Hverven, litteraturkritiker, er ­kritisk tilbake (twitter.com).

– Hitler var ikke bare ond.

Oliver Stone, filmregissør, vil nyansere ­bildet i sin nye dokumentarserie (vg.no).

Erik Jensen, musikkredaktør i danske Politiken, er begeistret for blant annet John Olav Nilsen & Gjengen (dagbladet.no).

Lars Monsen, villmarksmann, om det vi ­andre hater og kaller sprengkulde (yr.no).

4

13. januar 2010

NYHET

STUDVEST

HALVPARTEN STRYK

•

Nesten halvparten av sjukepleiarstudentane ved Høgskolen i Buskerud strauk på eksamen i sjukdomslære.

Det melder NRK. Høgskulen synest sjølv at resultatet er særs alvorleg, og dei skal no sjå på om dei kan vidarutvikle faget. Tilitsvalt for årets kull, Line Ek Andreassen uttaler til NRK at studentane si ti-veker lange praksisperiode mellom forelesningar og eksamen er noko av grunnen for det dårlege resultatet.

Bolig.

Utdanningspolitikk.

Bikkjek

Foto: Iver Schrøder

– Sats på studentene!

KREVER UTDANNINGSLØFT. Leder i Studentenes Landsforbund (StL) Ina Tandberg og leder i Norsk Studentunion (NSU) Anne Karine Nymoen står samlet om en storsatsing på studentene.

Budskapet er klart fra studentorganisasjonene og ungdomspolitikerne før neste års stats­ budsjett.

Tekst: ANNA KATHARINA FONN MATRE

– Det er dårlig politikk å ikke satse på utdanning, sier leder i Norsk Studentunion (NSU) Anne Karine Nymoen.

Studentorganisasjonene har i år gått sammen om kravene fra studentene til Stortinget. På ­toppen av ønskelisten står elleve ­måneders studiestøtte, økt studiekvalitet og 1000 nye studentboliger.

Det handler om vilje til å prioritere.

Ina Tandberg, leder i Studentenes Landsforbund (StL).

– Det handler om vilje til å ­prioritere. En satsing på ut­ danning bidrar til å ruste de andre sektorene i samfunnet, sier leder i Studentenes Landsforbund (StL) Ina Tandberg.

De to får støtte fra leder i Unge Høyre Henrik Aasheim, som ­mener regjeringen har vist liten vilje til å satse på studentene.

– U td a n n i n g h a r v ær t en ­s alderingspost for denne regjeringen,­ særlig når det gjel­ der ­overføringer til utdannings­ institusjonene, sier Aasheim.

Han er glad for at student­ organisasjonene har valg t å ­fokusere på utdannings­k valitet i tillegg til velferd foran årets budsjett­forhandlinger.

– Generasjonen som tar høyere­ utdanning nå, er de som skal overta­et land som ikke kan ­smøre seg med oljepenger, men ­heller bør ­bygges på kunnskap, sier Aasheim.

FLERE STUDENTER

FORVENTER HARD KAMP

– Vi håper på en forbedring i utdanningskvaliteten. Det er ­ventet en økning i studiemassen, og da er det viktig at man gjør noe for å sikre kvaliteten for alle de nye studentene som kommer, sier Nymoen.

Håpet om 11 måneders studiestøtte er imidlertid ikke sterkt i noen av leirene, til tross for alle partiene på Stortinget har programfestet ­ordningen.

– Det blir en hard kamp å ­v inne. Vi kan ikke regne med at

DETTE KREVER­STUDENT­ ORGANISASJONENE:

• Elleve måneders studiestøtte.

• Økt kvalitet på utdanningen.

• 1000 nye studentboliger.

det kommer i 2011-budsjettet. Men vi må presse så hardt på nå at vi får til en løsning i nærmeste fremtid, sier leder for Sosialistisk Ungdom (SU) Mali Steiro Tronsmoen.

Studentorganisasjonene fore­ slår en opptrappingsplan hvor man på sikt får innført elleve måneders studiestøtte. Også leder for StL mener det viktig for studentene å være synlige på Stortinget.

– Hvis ikke studentene snakker om studiestøtten, er det ingen som gjør det, sier Tandberg, som ikke vil la regjeringen slippe billig unna denne gangen.

– Den rødgrønne regjeringen fortjener ikke at denne saken blir glemt, tilføyer Tandberg.

Ku n n s k a p s d e p a r te m e n te t ­ønsker ikke å kommentere krave­ ne fra Studentorganisasjonen før til høsten.

Kald effektivitet. Med baderomstemperatur på rundt 10 grader blir man meget effektiv

Elendig isolering­ i SiB-bolig ga­­ ­innetemperatur på 9,5 grader. - Unntaksfeil, sier boligdirektør.

Tekst: ANDERS JAKOBSEN Foto: EMIL W. BREISTEIN

Forrige uke ble Student­s am­ skipnaden i Bergen (SiB) infor­ mert om et iskaldt bad i en av SiBleilighetene i Harald Hårfagres gate 7.

– Det skyldes elendig isolering, sier Hilde Kari Skaftnesmo, be­ boeren som gjorde SiB oppmerk­

somme på problemet.

Ifølge Skaftnesmo er det dårlig isolerte vinduer på badet. Samtidig er gangen utenfor kald, og viften på badet trekker den kalde luften inn på badet. Og viften går det ikke an å skru av.

Det er iskaldt å dusje og gå på do.

Hilde Kari Skaftnesmo.

– Jeg forsøkte å teipe igjen ­sprekken under døren, men resultatet ble at fukten ikke forsvant og at det ­forble bikkjekaldt, sier Skaftnesmo.

Da Studvest var tilstede ble

STUDVEST

5

13. januar 2010

STRID OM OPPTAKSKR AV

NYSATSING PÅ HØGSKOLEN

For å få fleire med innvandrerbakgrunn inn i politiet, har regjeringa opna for at Politihøgskolen kan gje dispensasjon frå kravet om karakteren 3 i norsk. Ifølgje VG kom 28 av 32 minoritetsstudentar inn på særskilte vilkår med omsyn til behovet for mangfald i haust. Minst fire av dei tilfredsstilte ikkje kravet til norsk. Fleire politifolk har no kritisert dei slappe norskkrava. Ifølgje minoritetsombud og politibetjent Navjot Sandhu har saka vakt sterke reaksjonar blant minoritetsansatte ved politiet.

Minoritetsstudentane er opprørt over å bli uglesett på skulen og i samfunnet, seier ho til VG.

Høgskolen i Bergen har fått tilskot frå Norgesuniversitetet til to nye prosjekt. Høgskulen skal starte eit studie i audiovisuell journalistikk og utvikle e-læring for etter- og vidareutdanning. Studiet i audiovisuell journalistikk som enno er i planleggingsfasa, fekk nyleg eit tilskot på 560 000 kroner frå Norgesuniversitetet til dei to neste åra. Det andre prosjektet høgskulen har fått støtte til er Digitalisering med utvikling av interaktive e-læringselementer i leiingsfag og innovasjon. Tilskotet er på heile 1,2 millionar kroner fram til 2012.

•

•

kald SiB-bolig Iskalde lesesaler Studenter ved Det humanistiske fakultet må sitte med jakke på lesesalen.

Eiendomsdirektøren innrømmer at drifts­ personalet har hatt store problemer med å holde akseptabel ­innetemperatur.

Studenter har meldt om veldig kalde lesesaler på Universitetet, noe som blir bekreftet av Hanne Dale, lesesalsansvarlig ved Det humanistiske fakultet.

– Det er kaldt. En bør sitte med jakke, sier hun og forteller at mange studenter flytter seg fra kalde lesesaler til varmere steder som biblioteket eller kollokvierom.

Også eiendomsdirektør ved Universitetet i Bergen, Even Berge, erkjenner at det flere steder på Universitetet har vært for lave temperaturer.

– Driftspersonalet har hatt store utfordringer og har slitt med å levere den temperaturen vi vil ha i enkelte av bygningene, sier han og forteller at det har blitt satt inn ekstraovner der det har vært for kaldt.

Berge understreker også at det er viktig at studentene melder fra om problemer for at driftspersonalet skal kunne gjøre noe med det, og avslører at det jobbes med en IT-løsning der studenter kan melde fra om eiendomsfeil gjennom Mi side.

på badet, forteller Hilde Kari Skaftnesmo.

temperaturen på badet målt til 9,5 grader.

– Det er iskaldt å dusje og gå på do, sier den frosne studinen.

– BØR IKKE SKJE Thorbjørn Haug, boligdirektør i SiB, innrømmer at temperaturen på badet hos Skaftnesmo var for lav, men påpeker at blant SiBs 3500 boenheter er det kun fra én de har fått rapport om store problemer.

– Dette er ingen systemfeil, men en unntaksfeil. Men i utgangs­ punktet skal vi ikke ha slike tilfeller, sier han, og forteller at de har bestilt arbeid for å fikse proble-

met.

Heller ik ke Er ik Ny ma n Rydningen, velferds-, miljø- og inter nasjonalt ansvarlig ved Studentparlamentet i Bergen, har fått meldinger om store problemer hos studenter.

– Jeg har selv hatt frosne rør, så jeg vet hvor frustrerende det kan være. Men jeg har ikke blitt fortalt om andre hendelser foreløpig, sier han.

LOVER NYE OVNER Skaftnesmo har blitt informert om at SiB skal installere nye ovner på den kalde gangen og badet.

Rydningen mener at slike ­problemer ikke skal skje, men er ­l ikevel fornøyd med hvordan SiB har reagert.

– Det er veldig bra at SiB ordner opp når slikt skjer og at de allerede har satt i gang tiltak, sier han.

Hilde Kari Skaftnesmo mener det er positivt at SiB har satt i gang tiltak for å få opp temperaturen på badet, men er samtidig bekymret for at de ikke tar tak i det egentlige problemet.

– Det grunnleggende problemet er isoleringen. Man kan putte mange strømkroner her uten at det har særlig effekt, sier hun.

Fem på Høyden 1. Hvordan har kulden påvirket din hverdag? 2. Hvordan er innetemperaturen der du bor?

Tonje Ravndal (21), juss 1. - Jeg må kle på meg mer, varme meg mer og betale mer strøm.

2. - Den er varm. Det er 30,1 grader på badet - jeg fyrer.

Doro Schmolze (27), språk 1. - Jeg trenger litt mer tid til å kle på meg flere lag med klær. Og mer tid til å komme meg et sted siden det er så glatt.

2. - Den er grei. Rundt 19-20 grader.

Maja Bygnes (24), sosiologi 1. - Jeg må ta på meg mer klær.

Det er veldig kaldt i huset mitt, så jeg orker ikke å være der. Har rømt til kjæresten min sitt hus, for der er det varme i gulvet.

2. - Veldig lav. Kanskje opp til 15 grader hvis alle ovnene er på.

Stian Nerland (21), undervannsteknologi 1. - Jeg plages ikke av kulden. Jeg kler meg litt ekstra så går det helt fint.

2. - Det er kaldt om morgenen.

Det er 10-12 grader når jeg står opp. Vi tar av ovnene om nettene.

Det blir cirka 20 grader på ettermiddagen.

Joakim Valevatn (23), samfunnsøkonomi 1. - Ikke så mye egentlig.

2. - Det er ganske greit isolert.

Det er kaldere enn vanlig, men ikke så ille tatt i betraktning temperaturen ute.

Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

6

13. januar 2010

STUDVEST

NYHET Eksamen.

– Ren plankekjøring Ingen fikk stryk eller E på eksamen i MEVI106.

Instituttet nekter for økonomiske baktanker.

– Nei. Det ville være idiotisk,­ kortsiktig og bryter med vår faglige­selvrespekt, sier han.

ENKELT OG GREIT

Tekst: IDA SANDVIK LIEN Foto: ØYVIND ZAHL

– Dette hørtes litt skeivt ut, sier ­leder for fagutvalget ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Ole Magnus Mostad. Han mener det er overraskende gode resultater.

Kun tre av eksamens­ kandidatene fikk D og gjennomsnittet lå på C. Mostad tror det er godt mulig at oppgavene har vært for enkle, men tar ikke sensors vurdering i tvil.

– En normal karakterfordeling ville hatt flere E- og F-er, mener han, men presiserer at det er snakk om dyktige studenter.

Instituttleder for informasjonsog medievitenskap, Dag Elgesem, mener det er to mulige hypoteser som kan forklare en slik fremgang.

– Enten er kravene blitt ­slappere, eller så har kurset blitt bedre og studentene flinkere. I dette tilfellet er jeg overbevist om at det er den andre hypotesen som er rett, sier han og synes ikke

LETT SOM EN PLETT. De som hadde lest flittig ble nok skuffet, sier student Jarl Omestad.

­karakterene verken er mistenkelige eller legendariske.

TAPER PENGER PÅ STRYK Fagutvalgsleder Mostad tror ikke Universitetet bevisst unngår strykkarakterer.

– Det er vel kanskje noe ­økonomisk inni bildet, men jeg tviler sterkt på at de velger å ikke stryke studenter av den grunn, sier Mostad.

Universitet får nemlig penger for hvert produserte studiepoeng,

og dersom en student stryker, blir det mindre penger i kassa.

Instituttleder Elgesem forklarer­ at studiepoengene er basis for Universitetets inntekter, men nekter­for at karakterene har noen ­økonomisk bakgrunn.

Det var studenter fra journalistikk,­ nye medier og film- og TVproduksjon som fikk servert de omstridte oppgavene. I oppgavene ble det blant annet spurt om å forklare produksjonsprosessen for en journalistisk nyhetssak, en radioeller fjernsynsreportasje eller for design av en webside.

– Eksamen var ren plankekjøring­ for de som har deltatt i praksisen i faget, sier en av ­eksamenskandidatene, Jarl Omestad på film- og TVproduksjon.

– De gjorde det litt lett for oss, sier journalistikkstudent Ina-Linn Olsvoll. Hun er enig i at den obligatoriske praksisen kan være ­grunnen til de høye karakterene.

Selv baserte hun store deler av besvarelsen på praktisk erfaring.

– Den store skuffelsen kom nok for de som hadde lest flittig på ­pensum. De ble de store taperne her, sier Omestad.

Svineinfluensa.

Vaksinen til Studentsenteret

Smittevernoverlegen tror unge ikke ser risikoen ved å styre unna vaksinen. Nå håper Universitetet at ­studentene omsider skal vaksinere seg.

Tekst: MORTEN VELAND Foto: IDA ANDERSEN

Tall fra Bergen legevakt viser at tre av fire som får svineinfluensa er under 30 år. Allikevel er det få i denne gruppen som vaksinerer seg.

– Det var universitets­ledelsen som tok initiativet til vaksinering­ på campus, sier leder for

­ andemigruppen ved UiB, Kari p Fuglseth.

Vaksineringen for studenter­ starter på Studentsenteret ­onsdag 13. januar. Deretter fortsetter vaksinasjonrunden til BI, Norges Handelshøyskole, Høgskolen i Bergen og Norsk Lærerakademi.

SPENT PÅ OPPMØTE – Det har vært nær kontakt mellom­ UiB og Bergen kommune ­siden semesterstarten i høst, og vi tok tidlig opp spørsmålet om et opplegg for vaksinering av ­a nsatte og studenter.

– Tror du det kommer noen å vaksinerer seg nå, selv om denne gruppen ikke har vært flinke til det frem til nå?

Fem på Høyden

Ingvild Hoem Sjursen (22) Samfunnsøkonomi 1. Nei, det har jeg ikke tenkt på heller.

2. Jeg har vært bortreist i et halvt år.

– Vi er veldig spente på hvor mange som vil benytte seg av ­dette tilbudet og vi håper selvsagt at flest mulig benytter seg av ­dette, sier Fuglseth.

Vi vil gjerne smi mens jernet er varmt. Øystein Søbstad, smittevernoverlege i Bergen kommune.

FÅ PROBLEMER Universitetet har til nå ikke ­registrert merkbare virkninger­ av svine­influensaen.

– Det er ikke registrert ­betydelige problemer som følge av økt sykefravær blant studenter­ eller ansatte, og det er heller

ikke meldt om unormalt høyt fravær­ fra noen av våre enheter eller blant grupper av studenter.

Sykdommen er for de aller fleste relativt ­kortvarig og fører normalt sett ikke til et langvarig fravær fra arbeid eller studier, sier Fuglseth.

Smittevernoverlege i Bergen kommune, Øystein Søbstad, sier det er en naturlig konsekvens bak å komme til utdannings­ instutisjonene i Bergen.

– Vi har en del vaksiner igjen og vi vil gjerne smi mens jernet er varmt, spesielt i denne gruppen som ikke er flinke til å vaksinere seg, sier Søbstad.

vaksinasjonsprosenten blant de mellom 20-29 år skyldes at en ikke ser risikoen.

– En tenker jo at en influensa­går over etter noen dager og ­heldigvis gjør den også det ­vanligvis, men vi har jo hatt ­tilfeller hvor også de som er friske til vanlig blir kraftig rammet av svine­influensaen, sier Søbstad.

– Er det noe vits å ta vaksinen nå, ettersom den ser ut til å avta?

– Det kan komme en ny bølge med influensa og neste års influensa kan ha elementer som gjør at denne vaksinen kan hjelpe også om en ny skulle komme, sier Søbstad.

IKKE UTEN RISIKO Søbstad tror grunnen til den lave

1. Har du tatt vaksinen mot svineinfluensa? 2. Hvorfor? Hvorfor ikke?

Ulrik Pein (20) Europastudier 1. Nei, men jeg burde gjøre det siden jeg jobber som vikar i en barnehage.

2. Jeg har ikke sett behovet, har ikke vært redd for å bli smittet.

Nihat Maden (33) barista 1. Nei. 2. Jeg er veldig skeptisk, en vet jo ikke helt reaksjonen kroppen kan ha ved å ta den.

Tove Haugsbø (25) Master i kunsthistorie 1. Nei. 2. Vurderer å ta den, siden det er litt nærmere enn Loddefjord og Brann stadion nå.

Oda Paulsen (23) Master i sosiologi 1. Ja. 2. Fordi jeg skulle til India, så jeg tenkte det var greit å få det gjort.

STUDVEST

7

13. januar 2010

NYHET Norges Handelshøyskole.

Starter samarbeid med Kvarteret Det nye Kjernestyret vil gjøre det mange har prøvd før: bryte ned skillet mellom­ Sandviken og sentrums­ studentene. Men på hjemmebane blir det lite nytt.

Tekst: SIGRUN AKER NORDENG Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

– Vi har som ambisjon å ­redusere skillet mellom NHH og resten av s t udent ma ssen, for tel ler Maren Solhjem, ekstern­a nsvarlig ved Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS).

– Vi har nok en tendens til å isolere oss litt mye her ute på Sandviken, innrømmer hun.

Det nye styret ved NHHS er ikke de første som ønsker å ­sveise sammen miljøene i sentrum og Sandviken. Dette er et mål som de siste fire Kjernestyrene ved NHH har repetert.

KVARTERET GIR INNPASS Solhjem ønsker ikke å spekulere i hvorfor tidligere styrer ikke har lykkes i dette arbeidet, men mener derimot at de har et triumfkort i ­ermet i år.

– Åpningen av Kvarteret gjør at vi har en større mulighet for å opp­

KJERNESTYRET

• Står for den administrative og daglige driften av student­ foreningen på NHH. • Behandler investeringer for NHHS og fordeler velferdspen­ gene mellom undergruppene.

• Bindeledd mellom ­administrasjonen og student­ massen ved NHH. • Bindeledd mellom NHH og NSU.

nå dette enn tidligere styrer, mener Solhjem.

Hun tror dessuten at ved å åpne for at eksterne aktører kan legge inn arrangementer i aktivitets­ kalenderen på NHHS, vil flere av elevene på NHH benytte seg av ­arrangementer som pågår i byen.

– Samtidig har det blitt opp­ ret tet et sa ma rbeid mellom Kvarteret og NHHS, der studenter fra NHH skal bistå Kvarteret med økonomisk styringshjelp. UKEN er også i samtale med Kvarteret om å benytte­lokalene deres under ­festivalen.

Vi har nok en ­tendens til å isolere oss litt mye her ute i Sandviken.

Maren Solhjem, eksternansvarlig NHHS.

INGEN REVOLUSJON Ny leder av studentforeningen, Gudbrand Johannes Qvale, anser det å opprettholde kvaliteten i stu­ dentforeningen som styrets hoved­ mål i 2010.

– Som veldig mange andre opplever også NHHS de vanske­ lige ­tidene. I 2009 ser vi ut til å gå mot et underskudd på budsjett­ balansen. Vi ønsker å snu denne trenden, ­forteller han, og avslører at de vil jobbe mot å få en ny stor hovedsamarbeidspartner i året som kommer.

Under valgkampen i høst ble dagens styre kritisert for å stille til valg uten noen konkrete mål.

– Vi hadde flere kampsaker, men de var nok for vagt formidlet.­ Dessuten ville vi ikke snakke om ting vi ikke hadde greie på, sier Qvale.

Likevel tror han ikke at styrets­ arbeid kommer til å skille seg nevne­verdig fra fjorårets styre.

– Noen saker vil gå i en ny ret­ ning, men ingenting kommer til å revolusjoneres, fastslår Qvale.

KJERNESTYRET 2010. Disse åtte skal styre studentene ved Norges Handelshøyskole trygt igjennom 2010 - og kanskje helt inn i nye farvann i sentrum? F.v. Andreas P. Engstrand (info), Maren Solhjem (ekstern), Jørgen Gjelsvik (marked), Maren Altø Riis (fagpolitisk), Gudbrand Johannes Qvale (leder), Ingrid Vinje (økonomi), Christina M. Knap (prosjekt), Martin Hagen (intern)

Ønsker mer dialog Leder for Kvarteret ønsker studentene fra Sandviken velkommen,­ men har foreløpig ­ingen konkrete avtaler med Kjernestyret.

Stian Dahle, leder for Kvarteret, tilbakeviser at det har blitt inn­ gått en konkret avtale mellom Kjernestyret og Kvarteret, men forklarer at Kvarteret er i dialog med studentforeningen på flere ulike felt.

– Vi har vært i kontakt med ­s tyret i forbindelse med opp­ rettelsen av en økonomigruppe som skal hjelpe Kvarteret med

avgjørelser angående vår lang­ siktig prisstrategi. Dette ­behøver ikke nødvendigvis være NHHstudenter, men de er jo godt ­kvalifiserte, sier Dahle.

POLITISK SAMARBEID Når det gjelder en mulig ­avtale ­angående leie av Kvarterets ­lokaler under UKEN, er ingenting ­foreløpig fastlagt. Dahle håper derimot ikke at samarbeidet gir seg med dette. ­ – Vi ønsker å knytte sterkere bånd med Kjernestyret i tiden framover.

Hulen, Kv a r t e r e t og Kj e r n e s t y r e t h a r a l l e r e d e gått sammen om ett skriv til Justisdepartementet angående­ ny vaktlov og ett skriv om

­skjenketider i Bergen sentrum.

– GOD DUGNADSÅND Dahle legger ikke skjul på at Kvar teret tidligere har vær t ­dominert av studenter fra sentrum, men håper at de denne gangen vil lykkes med å få inn flere fra andre studentmiljøer.

– Tidligere har vi hatt et par fra NHH som har jobbet hos oss, men disse har blitt rekruttert før de kom til Bergen. Vi skulle ønske vi hadde f lere. De har en god ­dugnadsånd, sier Dahle.

Sammenslåing.

NLA Høgskolen er en realitet NLA Lærerhøgskolen og NLA Høgskolen er slått sammen til NLA Høgskolen, men ­foreløpig blir det for dyrt å samlokalisere.

Tekst: KRISTINE NÆSS THORSEN

Vi har sondert flere tilbud, men har ikke bestemt oss for hvor den nye Norsk Lærerakademi (NLA) Høgskolen skal lokaliseres, sier Bjarne Kvam, påtroppende rektor ved NLA Høgskolen.

Høgskolen ønsker å være i sen­ trum, men foreløpig har tilbudene

vi har fått vært for dyre.

I april 2009 skrev Studvest om fusjonen mellom det som da var NLA Høgskolen i Sandviken, og NLA Lærerhøgskolen på Breistein.

1. januar 2010 ble sammenslåingen en realitet.

NLA Høgskolen vil faglig sett bli mer ­allsidig.

Bjarne Kvam, rektor.

Kvam mener at erfaringen hans som tidligere rektor ved begge høg­ skolene, var avgjørende for at han nok en gang ble rektor ved NLA.

– Vi hadde et opplegg der

vi ville bruke folk som hadde ­jobbet på høgskolene fra før. Og siden tidligere rektor ved NLA Høg skolen Sa ndv i ken, Eg i l Morland, ikke ønsket å stille, falt valget på meg, sier Kvam.

FLERE MULIGHETER Han har klare visjoner for den nye høgskolen.

– NLA Høgskolen vil faglig sett bli mer allsidig. Vi vil videreføre ­utdanningsløpene fra høgskolene på Breistein og i Sandviken, og i ­tillegg vil det bli master­utdanning for lærerstudentene. Det blir også lettere å studere begge ­s teder, og å drive forskning på begge ­høgskolene, sier han.

Kvam får støtte fra Hilde Djuv. Hun er studentrepresentant i Årsgruppa, som er et samarbeid mellom studenter og ansatte på avdelingen for lærerstudenter på Breistein.

– Det er positivt med et ­bredere faglig tilbud. Samtidig vil en ­f ramtidig samlokalisering føre til en større skole og et større miljø, mener hun.

UKJENT FOR STUDENTENE Studentene selv har foreløpig ­merket lite til fusjonen.

– Jeg har ikke merket noe til sammenslåingen bortsett fra at det ble nevnt på avslutnings­ seremonien, sier Tr uls Er ik

Opheim, student på interkulturell forståelse.

– Det har vært lite info, mener medstudent Alexander Mjelde.

NORSK LæRERAKADEMI

• Norsk Lærerakademis

­høgskoler ble etablert i 1968.

• I dag har høgskolene til ­sammen 1300 studenter.

• Skolene eies av Det Norske Misjonsselskap, Norsk Luthersk Misjonssamband, Normisjon, Indremisjonsforbundet, Norsk Søndagsskoleforbund, Norges Kristelige Student- og skole­ ungdomslag.

8

13. januar 2010

STUDVEST

NYHET Utveksling.

Vil vekkje reiselysta For første gong arrangerer­Universitetet i Bergen Internasjonal veke. Målet er å få fleire ut i den store verda.

Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN Foto: HILDEGUNN HOLTET

– I fjor arrangerte Det juridiske­ fakultet internasjonal dag. Dette har no blitt vidareført og utvida til ei heil veke for heile Universitetet, fortel seksjonsleiar i Utdanningsavdelinga ved Universitetet i Bergen (UiB), Eli Ertresvaag Zachariadis.

Ifølgje Zachariadis er målet å gje god og grundig informasjon om kva utvekslingsmoglegheiter studentar har.

– Vi vil inspirere folk til å tenkje lenger enn Bergen, seier ho.

UiB PÅ TOPP Frå 2003 til i dag har talet på studentar som utvekslar frå UiB ­nesten tredobla seg. Det plasserar Universitetet i Bergen på topp blant norske universitet i ­forhold til talet på norske utvekslingsstudentar.

Internasjonalt ansvarleg i Studentparlamentet, Erik Nyman Rydningen, har vore særs aktiv i planlegginga av interna-

ERASMUSPROGRAMMET

internasjonal veke

• Erasmusprogrammet

• 18.-22. januar • Internasjonal veke vert

har vore ein hjørnestein i ­internasjonalisering av ­utdanninga ved UiB sidan 1992.

• UiB har rundt 700

­ rasmusavtalar med om lag 300 e europeiske universitet.

arrangert etter initiativ frå Studentparlamentet ved UiB. • Arrangementet er eit sam­ arbeid mellom fakulteta ved UiB, Studentparlamentet og fleire studentorganisasjonar.

sjonal veke. Han ser fram til eit ­inspirerande arrangement med fokus på utdannings­moglegheiter i utlandet.

Å ha budd i utlandet er ei viktig erfaring å ha med seg i arbeids­ livet.

Erik Nyman Rydningen.

– Vi vil gjere det lettare for folk å ta første steget mot utveksling, seier Rydningen.

– VIKTIG FOR NOREG Rydningen meiner utveksling er positivt på mange ulike måtar.

– Å ha budd i utlandet er ei ­viktig erfaring å ha med seg i arbeids­livet. Det er også viktig for Noreg at vi har internasjonal ­kompentanse. Og i tillegg er det ein verdi i seg sjølv å kjenne til ulike språk og kulturar på det ­personlege plan, seier Rydningen.

Seksjonsleiar Zachariadis er særleg opptatt av å få studentane

SØROVER? Seksjonsleiar i Utdanningsavdelinga ved Universitetet i Bergen, Eli Ertresvaag Zachariadis, og internasjonalt ansvarleg i Studentparlamentet, Erik Nyman Rydningen, håpar at fleire studentar vil rømme frå det kalde nord etter internasjonal veke.

til å velje europeiske land.

– Vi ser særleg at talet på ­erasmusstudentar har gått ned.

Difor ynskjer vi at fleire vel Europa.

Ingen ting er fastsett enno, men målet er at internasjonal veke

skal bli eit årleg arrangement. I ­løpet av den internasjonale veka vil dei ulike fakulteta bruke ein dag til arrangementet på sitt fakultet.­ Kortfilmfestival og internasjonal matfestival vil også vere ein del av programmet.

Stipend for studieopphold i Tyskland Det er mange gode grunner til å ta en del av studiet i utlandet. Det er enda flere gode grunner til å velge Tyskland! Tyskland er en av våre viktigste handelspartnere og støttespiller for Norge i europeisk og internasjonal politikk. Tyskland er et sentrum for europeisk politikk, økonomi og kultur.

E.ON Ruhrgas-stipendprogrammene E.ON Ruhrgas-stipend gis til studenter innen følgende fag: Statsvitenskap, søknadsfrister i 2010: 17. februar og 1. september Juss, søknadsfrister i 2010: 17. februar og 13. oktober Økonomi, søknadsfrist i 2010: 17. februar.

Studentstipend inntil kr 90.000 for inntil 12 mndr. I tillegg kommer ordinær støtte fra Lånekassen, og bla stipend til språkkurs.

Utlysning med mer informasjon om E.ON Ruhrgas-stipend finnes på Forskningsrådets nettsider www.forskningsradet.no Det bevilges også stipend til forskere inkl. ph.d.-studenter.

E.ON Ruhrgas programmene administreres av Forskningsrådet og programmene samarbeider med norske og tyske universitet og høyskoler. Kontaktperson i Forskningsrådet/Internasjonale stipend (IS): Seniorrådgiver Kristin Eikeland Johansen, kej@forskningsradet.no tel 22037195

Norges forskningsråd er myndighetenes sentrale rådgiver i forskningspolitiske spørsmål og fordeler årlig vel 5,4 milliarder kroner til forskningsformål.

Forskningsrådet skaper møteplasser for forskere, brukere av forskning og

institusjoner som finansierer forskning. Forskningsrådet arbeider med forskning og utvikling innenfor alle fagområder og bidrar til internasjonalisering av FoUvirksomheten.

Medlemskap i Tekna lønner seg lenge før din første jobb Blir du studentmedlem i Tekna får du hjelp til å søke jobb både i studietiden og når du er ferdig. Tekna er en organisasjon for deg som planlegger en master innen teknisk-naturvitenskapelige fag. For kun 150 kroner per semester får du blant annet: • • • •

Gratis forsikring. Velg mellom PC, ulykke eller innbo med sykkel.

Kurs, aktiviteter og nyttige nettverk.

Hjelp når du søker jobb eller sommerjobb.

Teknisk Ukeblad og Magasinet Tekna.

For mer informasjon eller medlemskap, send sms med TEKNA til 1908 eller se vår hjemmeside www.tekna.no

Tekna_1001_8800_Studvest_248x370.indd 1

www.tekna.no

07-01-10 10:38:40

RAPP Foto: Glenn Karlsen

Din FORnUFT I politiet er ingen dag lik og ingen oppdrag like.

Du møter mennesker som ikke vil ha noe med deg å gjøre og du må gå inn i situasjoner som andre kan gå forbi. Noen situasjoner kan du planlegge i detalj, andre skjer raskt og uventet.

Les mer om det å opptre korrekt og fornuftig selv når adrenalinet stiger på phs.no.

HveR Dag eR en vikTig Dag. BLi POLiTi.

Foto: Sune Eriksen

LA BILEN S TÅ - VI SKAL SAMME VEIEN Vi bringer deg enkelt og greit til og fra Førde. Mange daglige avganger, hele uken.

Noen av avgangene fra Bergen fortsetter til Nordfjordeid, Stryn, Ålesund eller Trondheim.

Velger du buss kjører du rett forbi fergekøen. Vi har plassgaranti.

Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Avg. Bergen Busstasjon 08:00 09:00 12:15 14:20 16:30 19:50 Ank. Førde rutebilstasjon 11:30 12:30 16:00 18:00 20:05 23:30 Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Avg. Førde rutebilstasjon 06:15 09:45 11:45 14:45 16:45 18:15 Ank. Bergen Busstasjon 09:45 13:20 15:20 18:20 20:20 21:50

Fre/søn.

20:15 23:40

Kun kr. 262,- inkl. ferge med studentrabatt. Husk å vise gyldig studentbevis når du kjøper billett.

www.nor-way.no

HØYT UTDANNEDE UNGE TALENTER VIL JOBBE I DIN KOMMUNE!

Kommunesektorens Traineeprogram.

Skaff deg morgendagens ledere og spesialister nå!

• få tilgang til en stor søkermasse • bli en proaktiv arbeidsgiver • markedsfør din kommune

Kontakt oss i dag på tlf 959 70 427 / 416 26 337 eller les mer om Kommunesektorens Trainee-program på www.ks.no/trainee

studvest ann.indd 1

11.01.10 10.01

Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) er et forvaltningsorgan med eget styre under Kunnskapsdepartementet (KD).

VilVite samarbeider med BKK om læringsprogrammet Kraft og spenning. Tema for programmet er el-sikkerhet og kraftproduksjon.Vi søker to nye medarbeidere til Kraft og spenning.

BKK-vitevert deltid Som BKK-vitevert vil du undervise ungdomsskoleelever i klasserom og i utstillingen på VilVite. Full opplæring vil bli gitt. Din viktigste egenskap er at du er en dyktig formidler som liker realfag og trives med ungdom.Vi søker etter studenter som kan jobbe dagtid minst en dag i uken. Ta kontakt med BKK-koordinator på VilVite: Gisle K. Sverdrup, tlf: 55594502 eller e-post: gks@vilvite.no. Se også www.vilvite.no. Søknadsfrist 19. januar.

SIU er et kompetansesenter - et sørvis- og samarbeidsorgan som skal fremme internasjonalisering, kulturell kommunikasjon og internasjonal mobilitet innen utdanning.

Har du lyst til å studere i New York?

SIU utlyser Johan Jørgen Holst Minnefond: $10 000 i årlig stipend for bachelorstudier ved Columbia University i New York.

Søknadsfrist: 15. mars 2010 Se: www.siu.no/holst

VilVite, Bergen Vitensenter AS, er et senter for læring og opplevelser innenfor naturvitenskap og teknologi.

Senteret ligger på Marineholmen og har ca 100 000 besøkende i året.VilVite er et møtested for utdanning, næringsliv, forskning og myndigheter. Åpningstider: tirs-fre kl. 9-15, lør-søn kl. 10-17. www.vilvite.no

Klipp ut

Hamar Kristiansand Sandefjord Lillestrøm Ålesund

6. - 7. januar 11. - 12. januar 14. - 15. januar 19. - 21. januar 25. - 26. januar

For åpningstider, utstillerliste og mer informasjon, gå inn på: www.tautdanning.no

Bergen Trondheim Tromsø Bodø Oslo

28. - 29. januar 3. - 4. februar 8. - 9. februar 11. - 12. februar 17. - 19. februar

FRI AD for én s

tudent

GANG

en av da

verdi 7 med blant annet 0,• foredrag om aktuelle tema • informasjon om studiemuligheter i utlandet • informasjon fra bedrifter og bransjeorganisasjoner • informasjon fra norske universitet og høyskoler

ww

w

ssa me

STOR UTDANNINGSMESSE

t og ta med pp u til Kli

gene,

magasin

Kroppsjobb

14

Magasin 13. januar 2010

STUDVEST

Reportasje.

FOKUSERT. Kvar morgon startar med uttøying. Dansarane samlast i oppvarmingshallen, men er likevel i kvar si sone.

DEI UTVALDE. Kvar morgon samlar Carte Blanche-dansarane seg til oppvarming. Carte Blanche er det einaste nasjonale kompaniet for samtidsdans i Noreg, og desse dansarane er dermed dei einaste samtidsdansarane med fast kontrakt i landet. - Eg føler meg utruleg heldig som har fått denne mogelegheiten, seier Ole Martin.

FRIMINUTT. Koreografen gir dansarane pause i fem minuttar. Dei vert brukt på kaffidrikking, ei svært merkeleg type kake og dansevideoar på Youtube. Prat og latter fyller rommet, som ein kontrast til dei lågmælte øvingane.

GAMMALDANS. Men på ein uvant måte. Med svært sakte rørsler dansar Ole Martin og Caroline rundt i ring. Simbarashe og Christine prøvar på det same, medan koreograf Heine Røsdal Avdal ser på og vurderer kvar minste, vesle rørsle.

Frå eit danseperspektiv Som student har ein mange mål å jobba mot. Det same har Ole Martin Mæland som er profesjonell dansar, men han prøver å ikkje la det ta overhand. gerd margrete tjeldflåt

dei fleste studentar har kome seg på lesesalen, kjem Ole Martin Mæland traskande til Carte Blanche frå leilegheita si på Nordnes.

Håret strittar til kvar sin kant, han er ikkje så glad i å stå tidleg opp om morgonen.

Dei fortel at eg byrja å dansa før eg kunne gå.

Nyhetsjournalist

hildegunn holtet Fotoredaktør

Når du sit på lesesalen, bøygd over bøkene med eksamen lurande bak hjørnet, er det lett å drøyma om å leva eit anna liv. Eit meir spennande liv kanskje. Somme drøymer kan hende om livet som profesjonell dansar. For andre høyrest det kanskje berre ut som blodslit. Felles for både dansarar og studentar er i alle fall at ein har mål ein må arbeida mot, og det krev noko å nå desse. Studentkvardagen kjenner du, dette skal handla om livet med dans.

Klokka fem over ni tysdag morgon, før

– Eg står opp ekstremt seint, ofte ti til femten minutt før eg skal vera på jobb, fortel han medan han låser seg inn i bygget, og går med raske skritt mot garderoben.

Han er kjent i gangane til Carte Blanche etter kvart. Ole Martin er 25 år, og fast tilsett her, ved det nasjonale kompaniet for samtidsdans, det einaste av sitt slag i Noreg. Han er dermed ein av svært få samtidsdansarar i Noreg med fast kontrakt, og i november hadde han ei vesentleg rolle i stykket «When clarity visits».

– Eg føler meg utruleg heldig som har fått denne mogelegheita, og det er noko eg tenkjer ofte på, seier han frå golvet, der han sit med beina i spagat før oppvarming.

neske og ristar skjelettet på plass. Rommet er fylt av lyden av klede som rører seg, og med ujamne mellomrom: Knekket av bein som fell på plass.

– Feel like the bones are rubbing your flesh from the inside, ropar han som leiar oppvarminga.

Dei skulle eigentleg varma opp til klassisk ballet med ein japansk instruktør. Men klokka vart sju over halv utan at han kom.

Dansarane vart rastlause. Sjefane heiv seg på telefonen. Instruktøren dukka ikkje opp. Så ein av dansarane tok ansvar og sette i gong beinristing tilhøyrande dansestilen gaga.

Ein blir jo fortare kjent med kvarandre då, når ein er så fysisk.

Og dei 16 ristar raskare og meir intenst. På høgre side står Ole Martin, ikledd blå skjorte med svarte ruter på, og store svarte joggebukser stappa oppi høge ullsokkar.

leis litt mørkre igjen ute. Inne i øvingshallen til Carte Blanche er det lys. Her står 16 men-

Eg kallar meg ofte ballettdansar eg, så ingen skal tru eg er strippar.

Likevel trur han det i stor grad var tilfeldig at han enda opp som dansar. Han var så heldig å veksa opp i eit godt dansemiljø på Hurum utanfor Oslo, og Ole Martin meiner ein er prisgitt staden ein kjem frå. Familien var også svært støttande.

– Eg visste vel frå ganske tidleg av at eg var flink til å dansa, det var nok ein faktor for at eg heldt fram. Men eg tenkte ikkje heile barndommen at eg skulle bli dansar. Då eg gjekk på vidaregåande byrja eg å satsa på å koma inn på Statens balletthøyskole, og då eg var der hadde eg gjort eit val som kjendest riktig, fortel han.

Men sjølv om valet kjendest rett, er Gleda ved dans fann han tidleg i livet,

Ti over halv ti same morgon er det fram-

– Dei fortel at eg byrja å dansa før eg kunne gå. Det første eg lærte meg var å styra ein kassettspelar, og så sat eg og dansa på golvet.

der han følgde i fotspora til to storesystrer.

Ja, han høyrest ut som han er plukka ut av ein ABBA-song då han seier:

ikkje det å bli mannleg dansar heilt vanleg her i Noreg. Ole Martin veit også det. Likevel har han aldri følt seg åleine.

– Og det sjølv om eg alltid har vore med

STUDVEST

13. januar 2010

15

ALLSIDIG. Sjølv om dansing er ein livsstil for Ole Martin, avviser han ikkje alt anna i livet. Han et det han vil, og står på slalåm om han har lyst til det. - Eg orkar ikkje avstå frå alt anna enn dans, slår han fast.

16

jenter. Eg var einaste dansande gut i oppveksten, i klassen på vidaregåande og i klassen på Statens.

– Kva med då du var liten? Kva sa dei ­andre om at du dansa medan dei spelte fotball?

– Eg spelte fotball òg, kjem det raskt før han roleg konstaterer:

– Men eg var ingen A4-gut. Eg hadde mest jentevener, sparte til langt hår og var glad i feminine ting. Til tider blei eg litt plaga, men eg let meg nok ikkje plaga så mykje som eg kunne gjort. Dessutan var eg god på det eg gjorde, og eg trur eg fekk litt respekt fordi eg var flink. Uansett så gjorde eg det berre. Sjølv om eg fekk kommentarar så slutta eg ikkje. Å snakka om yrket sitt på fest er likevel ikkje det kjekkaste Ole Martin veit. Han prøver gjerne å unngå å svara på slike spørsmål.

Eg var einaste dansande gut i oppveksten, i klassen på vidaregåande og i klassen på Statens.

– Mange er uvitande, og det inngår mykje forklaring når eg fortel at eg dansar. Fleire veit ikkje at det er eit yrke, dei trur det er noko ein gjer på kveldstid. Den kunstnariske innfallsvinkelen me har her, er også litt for subtil for mange.

– Men kallar du deg dansar eller samtidsdansar?

– Eg kallar meg ofte ballettdansar eg, så ingen skal tru eg er strippar.

Dagane som dansar ved Carte Blanche er ulike. For tida øver Ole Martin inn stykket «Horisontale plan», som er ein del av oppsetjinga NyNorsk.

– Det er eit konseptuelt stykke, og ikkje så veldig fysisk utfordrande. Nett no er det mykje knoting og leiting i prosessen, fortel Ole Martin før prøvane startar.

Knoting viser seg å vera eit passande uttrykk. Prøvane denne dagen startar med ei scene der Ole Martin dansar saman med franske Caroline Eckly. Ingen hopp eller piruettar. Dei dansar som to trettenåringar som er forelska, berre skjørare.

– Tenk at de er eit skikkeleg gammalt par, instruerer koreograf Heine Røsdal Avdal, medan han stille sirklar rundt paret.

Og Ole Martin og Caroline let som dei er skikkeleg gamle. Ved sida øver ein trio på å vikla seg inn i kvarandre medan koreografen lagar lydeffektar, men Ole Martin og Caroline let seg ikkje forstyrra. Alt går stille føre seg.

Dansen er intim, og vert berre avbroten av fnising no og då.

– Mange reagerer på at me er så fysiske utan at det blir..., men me er så vane med å ta på kvarandre at det er ikkje ladd med anna enn profesjonell jobb, forsikrar Ole Martin.

– Ein blir jo fortare kjent med kvarandre då, når ein er så fysisk, seier han lattermildt.

Matpakk a består av skogsbær­ yoghurt og appelsin, han vil ikkje bli for tung i kroppen­til treninga held fram etterpå.

Dansing er ein livsstil, og Ole Martin er generelt oppteken av å leva sunt. Likevel et han stort sett som han vil, og han avviser ikkje alt anna i livet enn dans.

– Står du slalåm?

– Ja. Eg orkar ikkje avstå frå alt anna enn dans. Leiinga kunne sikkert tenkt seg det, og eg har høyrt om kompani som krev det, men eg må ha noko anna i livet mitt, fastslår han.

For alt handlar ikkje om dans. Ole Martin likar musikk, går på konsertar og syng ein del. Elles er det leilegheita som er den store hobbyen. Han pussar opp, og elskar det. Og så bakar han.

Magasin 13. januar 2010

STUDVEST

– Eg er ganske husleg av meg, bekreftar han og ser smilande ned i bordet.

Og ein gong tar det slutt. Han har høyrt dansarar kan halda på til slutten av 30-åra.

Det er vel ti år fram i tid.

– Men eg kjem ikkje til å vera her til då.

Eg vil ha ein kropp som fungerer etterpå, eg vil ikkje bli ein person med fem prolaps i ­ryggen.

– Kvir du deg til den dagen du må seia stopp?

– Nei. Eg gjorde det meir då eg var 17-18.

No veit eg at det finst meir i livet enn dans. Eg kan oppnå same glede gjennom andre ting, sjølv om eg ikkje har gjort det til no.

Etterpå vert det kanskje koreograf av guten. Eller kanskje ikkje.

– Eg skal ikkje gjera det for einkvar pris.

Kanskje eg skal flytta på landet, starta kafé og baka, spøkar han.

Etter lunsj ventar endå meir trening.

Det er mykje det det går i. Carte Blanchedagen startar med halvannan time opp­ varming. Så to timar trening. Tre kvarter lunsj, før det nok ein gong altså er to timar trening. Dei fleste dagar er fysisk utfordrande, men ein veit aldri.

– Eg er eit rutinemenneske, og det er slitsomt å ikkje vita om eg skal liggja i eit hjørne og grina eller pumpa fysisk i sju timar når eg står opp om morgonen, seier Ole Martin.

Som for alle andre, er det nokre gonger tyngre å stå opp om morgonen. Det går opp og ned, også når du har hobbyen din til jobb.

– Når det funkar er det fantastisk, når det går dårleg er det berre å prøva å koma ­gjennom dagen. Når ein har vore gjennom den prosessen veit ein likevel at lyset kjem til å gå opp for ein igjen. Og ein er førebudd på at mørkeperiodar kjem, fortel han, før han optimistisk føyer til:

– Eigentleg beviser det berre at ein blir utfordra. Og det er jo positivt.

Eg legg veldig lett planar, og det går ut over det å leva her og no.

Med lange dagar må ein kvila ut om kvelden. Men denne tysdagen er ikkje ferdig etter treninga. Kvar 14. dag får Ole Martin massasje, i dag er det 14 dagar sidan sist.

– Det er heilt nødvendig, konstaterer han noko anspent, medan massøren knar opp ­stive nakkemusklar.

Elles går kveldane med til tv-sjåing og middagslaging.

– Eg har ofte behov for åleinetid, i alle fall ein time eller to etter jobb.

Men uansett kor sliten han er, har Ole Martin aldri følt at han må ofra noko som dansar.

– Det er mitt val, og eg kan gå ut av det.

Om eg blir demotivert prøver eg å hugse kva som fekk meg til å byrja, og å finna fram til gleda eg hadde då. At dansing skal vera blodslit er ei myte som det er lett å hengja seg på. Sjølvsagt er det slitsomt, men det er det ­mykje som er. Eg vert lei av å alltid ha vondt ein stad, men om ein går inn i dette yrket og tenkjer at det skal bli blodslit, er ein her på feil premiss.

I same and prøver han å ikkje laga seg for mange mål.

– Mitt mål er... å vera i livet. Eg legg veldig lett planar, og det går ut over det å leva her og no. Ting endrar seg uansett, seier han, før han raskt tilføyer:

– Men eg klarar ikkje alltid å tenkja slik altså.

KNOTING. Medan Ole Martin og Caroline Eckly testar ulike former for pardans, øver Christine Kjellberg, S

Etter massasjetime traskar Ole Martin heim, truleg til middag og tv. Neste morgon står han opp igjen, truleg alt for seint denne gongen også. Han skal delta på oppvarming, truleg dukkar instruktøren opp.

Så held truleg knotinga fram, Ole Martin og Caroline skal igjen dansa som eit gammalt par. Det er alltid noko å strekkja seg etter, men han klagar ikkje. Han er i ­livet, og dermed i mål.

Omtrent sånn blir kanskje våren for deg òg. Du har nok å strekkja deg etter, og livet er ikkje alltid så spennande. Men kanskje ­beviser det berre at du blir utfordra? Og det er jo positivt.

CV OLE MARTIN MæLAND • Alder: 25.

• Sivilstatus: Ugift.

• Yrke: Dansar.

• Utdanning: Vidaregåande: musikk, dans og drama, Statens balletthøyskole: jazzlinja.

• Aktuell med: Førestillinga «Horisontale plan» ved Carte Blanche.

STUDVEST

17

13. januar 2010

Foto: JOHN ANDRESEN

Simbarashe Norman Fulukia og Edhem Jesenkovic seg på å vikla seg inn i kvarandre. - Den kunstnariske innfallsvinkelen me har her vert litt for subtil for mange, seier Ole Martin.

MASSASJE. Ole Martin har hatt ein kneoperasjon som det tok eit år å koma heilt tilbake frå, men akkurat i dag er det berre den venstre hofta og ein stiv nakke som skal knas opp.

EINASTE HANE I KURVEN. Både i oppveksten, i klassen på vidaregåande og her, i klassen på Statens balletthøgskole, var han einaste dansande gut, utan at det har plaga han vidare.

KREATIVITET I BLODET. Sjølv om ingen andre i familien har endt opp som dansarar, er Ole Martin oppvaksen med mykje idrett, musikk og kreativitet i huset.

18

13. januar 2010

Ukens foto fra studentavisene. Under Dusken, Trondheim

STUDVEST

Studquiz.

1. Karl Ove Knausgård er den ene av Norges to nominerte til Nordisk Råds Litteraturpris 2010.

Den andre er en forfatter fra Bergen, hva er navnet?

2. Agnar Mykle beskriver NHH i bøkene sine om Ask Burlefot. Hva heter skolen i bøkene?

3. Handlingen i boka «Sangen om den røde rubin» avsluttes på en benk. Hvor?

4. I TV2s familiesaga «De syv søstre» flyttet Farim fra Oslo til Solbekk. Hva het gjengen han var med i i Oslo?

5. I hvilket år ble Bergen grunnlagt?

6. Og av hvem?

7. Hvilken Hollywood-film fra 2007 har bilder fra Bryggen?

8. Hva heter spøkelset på Den Nationale Scene?

Foto: Helene Edvardsen

9. Hvor høy er Ulriken?

10. Totempælen i Nordnesparken er en gave fra en av Bergens vennskapsbyer. Hvilken?

Sukkertap. Studentsamskipnaden i Trondheim fjerner Coca Cola-automater og -reklame fra sine kantiner og kafeer. – Økonomiske, ikke etiske grunner, påpeker SiT.

Studentradioen. www.srib.no • 107,8 mhz UKAS ALBUM

SPILLELISTEN

Izakaya Heartbeat

Jenny Wilson ft. Mapei Pass Me the Salt

Portico Quartet Paper Scissors Stone

Love Is All Kungen

Izakaya Heartbeat Narcoleptic Highway

Angelique Kidjo ft. John Legend Move On Up

Xiu Xiu Gray Death

Ancient Asobi / In Arcadia (Handmade Records)

UKAS LÅT

The Royalties Bring It On

Jenny Wilson ft. Mapei - Pass Me the Salt (Front of House Remix)(Playground Music)

Maino Tiger Woods

Rogue Wave Good Morning

Babe Rawlins Average Joe

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1800 1900 0000

Alternatip Soft Science Skumma Kultur Jazzonen

Bulldozer Spissfindle Hardcore Discopolis

Studentnytt Radio Folkefest Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

1700 1730 1800 1900

1300 1400 1500 1600

1300 1400 1500 1600

Studentnytt Spilledåsene Forward Electrofied

Undikken Vatikanet DNSRL Ordet på gaten

Mir Kinosyndromet Plutopop Nattsending

Gutter er gutter Gymsokk Brunsj Akademia

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no Bergen Student-TV på nett! Ta ein velfortjent pause frå pensum på www.bstv.no

Denne veka oppdaterer vi som alltid studentbergen med ferske nyheter. Ta ein daglig tur innom BSTV.no for det siste nye.

Ser du noe?

SKJER DET NOE? Svar: 1. Tomas Espedal, nominert med boka «Imot kunsten».

2. Den Økonomiske 3. I Nygårdsparken. 4. Stovner Punjabs. 5. 1070. 6. Olav Kyrre. 7. «The Golden Compass». 8. Octavia Sperati. 9. 643 meter. 10. Seattle.

studvest @ uib.no

STUDVEST

19

13. januar 2010

EKSPONERT

HILDEGUNN HOLTET Fotoredaktør

En munnfugl.

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

9 av 10

ansatte mener at det må være

en fordel at IKea står på Cv-en. *Britt fikk en telefon idet hun skulle svare, så vi avventer hennes tilbakemelding. **Undersøkelsen ble foretatt blant 10 tilfeldige medarbeidere i kantinen på IKEA forrige torsdag.

sØK sommerJoBB på WWW.IKea.no/JoBB Åpningstider: 10–22 (20) • Telefon: 815 44 000 • www.IKEA.no

Raftostiftelsen søker praktikanter

Er du opptatt av menneskerettigheter? Ønsker du å jobbe frivillig? Vil du være praktikant i Raftostiftelsen i 2010?

Vi søker etter to praktikanter med jobbstart: februar/mars.

Praktikant - informasjon.

Praktikant - resepsjons- og kontorarbeid.

Raftostiftelsen deler ut den årlige Raftoprisen og driver oppfølging av prismottakere. I tillegg underviser vi elever og utvalgte målgrupper i menneskerettigheter. Raftostiftelsen har kontorer i Raftohuset på Nygårdshøyden i Bergen.

Som praktikant i Raftostiftelsen, vil du få innsikt i å arbeide med menneskerettigheter og erfaring med å jobbe i en frivillig organisasjon. Hvilke oppgaver du skal arbeide med innen informasjon eller kontorarbeid, er delvis avhengig av din kompetanse og erfaring.

Du må ha anledning til å arbeide i Raftostiftelsen to dager i uken, helst på dagtid, men det er åpning for fleksibel arbeidstid.

Vi søker etter to personer som har:

Interesse og engasjement for menneskerettigheter Kunnskap om samfunn og politikk Evne til å jobbe selvstendig, men liker å jobbe i team

Til informasjonsarbeid trenger vi en person som har:

Erfaring fra journalistikk eller informasjonsarbeid Gode språkkunnskaper i norsk og engelsk – andre språk er et pluss Kunnskap om tekst- og foto/fotoredigering/webarbeid Gode datakunnskaper Interesse for nye sosiale medier

Til resepsjons- og kontorarbeid trenger vi en person som har: God serviceinnstilling Erfaring fra kontor- og resepsjonsarbeid Erfaring fra prosjektarbeid Gode skrive- og datakunnskaper Gode språkkunnskaper i norsk og engelsk Erfaring med å arrangere møter

Raftostiftelsen tilbyr:

En interessant jobb i et mangfoldig og positivt miljø Varierte arbeidsoppgaver

Studvest søker nye medarbeidere Studvest søker nye journalister til nyhets-, kulturog fotoredaksjonen. Vi søker også nye illustratører, grafikere og annonseansvarlig.

JOURNALISTER OG FOTOJOURNALISTER Som skrivende journalist må du ha god språkføring og interesse for journalistikk og nyheter. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Erfaring er en fordel, men ingen forutsetning.

ILLUSTRATØRER OG GRAFIKERE Illustratører leverer illustrasjon til en fast spalte på rotasjon én gang i uken og bør ha god evne til å tolke budskapet i teksten på en klar måte. Som grafiker forventes det at du leverer en tydelig grafisk utformet illustrasjon til saker når det skulle være behov.

ANNONSEANSVARLIG Studvest søker annonseansvarlig med tiltredelse snarest. Jobben som annonseansvarlig utføres på deltid, og er kompensert med provisjon av salg. Opplæring vil bli gitt.

Søknadsfrist: mandag 25. januar kl. 1200.

Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no. Presiser hvilken stilling du søker på. Du har bare anledning til å søke jobb i én redaksjon av gangen.

Spørsmål rettes på e-post til: studvest@uib.no, eller til redaktørene: Kenneth Nodeland, ansvarlig redaktør, mob. 959 33 217 Mari-Louise Uldbæk Stephan, nyhetsredaktør, mob. 979 70 752 Janne G. Sørgulen, kulturredaktør, mob. 416 94 690 Hildegunn Holtet, fotoredaktør, mob. 412 31 903 Stein Aaserud, annonseansvarlig, mob. 922 68 387

Velkommen til infomøte torsdag 21. januar kl. 19.00 i seminarrom E på Studentsenteret. www.studvest.no

22

13. januar 2010

KULTUR

STUDVEST

BLOOD COMMAND TIL TOPPS

Andre nyttårsdag utropte Bergensavisen Blood Command som 2009-vinnar • av musikkonkurransen «Oppdrag Demo». Juryen har inkludert BA-journalist Bjørn Tore Brøske, Frøydis Moberg i BRAK og produsent Geir Luedy. Dei let seg blende av bergensbandet sine gode songar og ståpåvilje, men òg frontfigur og hardtslåande hærførar Silje Tombre. – Ho er ein utruleg tøff vokalist. Silje er Noregs nye rockehit, seier Geir Luedy til BA.

Trender.

Slik blir året 2010

Ny norsk musikk, oppfølgere på kino, romantisk mote, mer Twitter og chartertur til Vietnam. Og Karl Ove Knausgård, selvfølgelig.

Tekst: ASTRID HAUGE RAMBøL og THERESE SANNI

MUSIKK: HÅPER PÅ NYE NORSKE – Velprodusert musikk, virkelig vellyd, var en tydelig tendens i 2009, da tenker jeg blant annet på Donkeyboy. Dette tror jeg kommer til å fortsette i det nye året. Men slikt går i ­bølger, eller i ring, så det er mulig vi ser en rufsete motreaksjon mot slutten av året, sier Mads Bugge, musikksjef i NRK P3.

Bugge håper også på noe nytt og frisk innen hip hop.

– Hip hopen må revitaliseres, de har vannet ut seg selv. Forhåpentligvis kommer det noen nye, mer politisk bevisste innen sjangeren, sier Bugge

Ellers har Bugge klokketro på musikkåret 2010, også i forhold til Norge.

– Det er begrenset hvor lenge Dumdum Boys og Big Bang kan dra lasset. Jeg har stor tro på at det kommer flere små nye norske band som etter hvert kan blir de nye store.

FILM: SAMME GAMLE

MOTE: ROMANTIKK TIL FOLKET

REISE: TIL KAMBODSJA

– Jeg synes 2009 var et kjedelig filmår, med unntak av noen høydepunkter som filmene «The Wrestler», «Inglourious Basterds» og den norske filmen «De Ufrivillige», sier filmanmelder og redaksjonssjef i Filmmagasinet, Einar Aarvig.

Aarvig sier filmåret 2009 ikke bød på de helt store filmtitlene på linje med for eksempel «Ringenes Herre»-filmene, men nevner fjorårets «Star Trek»-film som et unntak fra regelen.

– I 2009 har motebildet vært preget av en rocka og nærmest beskyttende stil. Det har vært mye sort, nagler, frynser og stramme, skinnaktige bukser, sier Petra Middlethon, moteredaktør i ELLE.

– Folk reiser lengre, og vil oppleve mer i feri­en sin, sier Jarle Moberg, gründer og eier i Chillout Travel Centre.

Hva 2010 gjelder, er ikke Aarvig overbevist om at dette blir et bedre år for filmen:

– Jeg tror filmåret 2010 på mange måter kommer til å likne på det vi så i 2009, men jeg håper jo likevel at det blir et bedre filmår, legger han til.

Aarvig forklarer videre at første del av filmåret 2010 vil by på en del dystre, post­ apokalyptiske filmer som «The Road», og at sommeren vil bringe med seg en rekke opp­ følgerfilmer som «Sex og Singelliv 2» eller «The Hangover 2».

– Stikkordene for 2010 tror jeg vil være fantasi og funksjonelt.Vi vil se enkle snitt, men med ekstravagante detaljer som volanger og påsydde steiner.

Middlethon tror klærne i 2010 får et mer romantisk preg enn tidligere og at antrekkene kommer til å være litt mer luksuspreget enn de var i 2009.

– Det vi kommer til å se er blant annet «country chick»-stilen med jeans, hvit bomull, blonder og blomster. Vi vil òg se en type etnoafrikansk stil, den såkalte «scuba dive»- stilen som består av trange kjoler og bustieer (korsettlignende topper, jour.anm.) i skinnende stoff, samt den såkalte «nye minimalismen», forklarer Middlethon.

Hun sier òg at mye av tøyet i 2010 vil være sorbet-farget.

– Det blir mye korall, gult, rosa og blått. På undertøysfronten vil det være en del gjennomsiktige stoffer, silkekorsett og hotpants, oppsummerer hun.

– Det som før var spesielt og ekstremt er blitt allemannsturisme.

Det blir stadig billigere for nordmenn å reise, og Moberg mener dette blir tydelig på spesielt to punkter.

– Folk reiser mer på impuls, og reiser gjerne langt selv om det er en kort ferie.Verden er blitt mindre, og Internett åpner opp, slik at folk vet mer om flere steder. Før dro folk til Thailand, mens nå er det også mye turisme til mer eksot­ iske Kambodsja og Vietnam.

Ifølge Moberg er også folk blitt mer bevisst når de reiser.

– Mange tenker igjennom at de ikke vil ødelegge lokal kultur, og folk ønsker å fly minst mulig og tenker mer på miljøet.

STUDVEST

13. januar 2010

23

HYLL AR JOHN OL AV NILSEN

•

R AMMSTEIN TIL KOENGEN

I den danske avisa «Politiken» skildrar musikkredaktør, Erik Jensen, vokalist i John Olav Nilsen & Gjengen som «en ung Elvis fra Norge». Etter å ha høyrt gjennom debutplata deira «For sant til å være godt», trur han det er store sjansar for bandet å få kultstatus i Danmark, på lik linje med kva Kaizers Orchestra har oppnådd tidlegare. I tillegg nemner han at det ikkje er snakk om at plata er sunge på «allminnelig norsk, men ei dialekt som understrekar det opprinnelege i prosjektet».

Eit av dei mest spetakulære banda i Europa for tida, tyske • Rammstein, er ifølgje Bergens Tidende klar for Bergen og Koengen 15. juni i år. – Gruppa er kanskje ikkje allemannseige, men vi snakkar trass alt om dei største og heitaste på dei viktigaste festivalane i Europa i 2010. Difor er vi slett ikkje nervøse med tanke på sal, seier Frank Nes i Bergen Live til BT.

– Schizofren tidsånd

Foto: HBO, Stella McCartney, Apollo, Amazon.

– Samtidig som vi ser mer toleranse og mer mangfold, er folk stadig mer opptatt av seg selv, sier trendforsker Michelle Orme.

– Idealet om naturlig skjønnhet blir stadig sterkere, samtidig som tallet på kosmetiske inngrep aldri har vært større. Det er et para­ doks, sier trendforsker Michelle Orme.

Hun mener at dette ikke er et enestående eksempel på motstridende paralleller som vil prege den videre utviklingen og det neste tiå­ ret.

– Det er stadig mer konflikt og hat i verden, men på den andre siden ser vi også en utvikling som jeg har valgt å kalle «toleranse­ trenden», sier Orme.

Hun mener dette kommer til uttrykk i blant annet kvinnemagasiner, som i det siste har brukt flere utradisjonelle modeller, som fargede kvinner og «vanlige jenter» med litt mer kjøtt på kroppen. Ifølge trendforskeren skjer det også endringer på matfronten.

– Folk er mer opptatt av hva de spiser, og kortreist sunn mat blir mer og mer populært.

Junkfood er ut, og stadig flere restauranter har raw-food på menyen. Dette kan også ses i et klimaperspektiv, ifølge Orme.

– Det begynner å gå opp for folk at vi må gjøre en innsats for å bevare jordkloden vår.

Tempoet og teknologien som preger hverda­ gen vår gjør at mange søker ro, natur og de nære verdier. Dette vises tydelig i den økte interessen for spiritualisme og åndelighet, sier Orme.

Men utviklingen viser ikke bare at vi blir mer miljøvennlige og tolerante.

– Folk blir stadig mer opptatt av seg selv.

Dessertgenerasjonene som vokser opp nå har en oppfatning av at alt er mulig, de vil bli kjendis og de vil bli sett. Vi blir med andre ord stadig mer selvopptatt, samtidig som miljø­ vern og toleranse er stikkord.

– Tidsånden er schizofren, sier Orme.

TEKNOLOGI: FILMBRILLER

BØKER: KNAUSGÅRD-ÅRET

NETT: MER TWITTER

TEGNESERIER: ØKT ANERKJENNELSE

– Vi skal teste noen mp4-briller om ikke så altfor lenge, de er jo nye og kan muligens ta av i 2010, sier Bjørn Are Solstad, redaktør for nettstedet teknonytt.no.

Solstad refererer til såkalte filmbriller, der man setter en slags brille på nesen og får en privat filmvisning som skal tilvare en 80 tommers filmopplevelse.

2010 vil også bringe mer av det samme, stadig smartere mobiltelefoner som kan gjøre all verden, spår Solstad.

– Den største trenden vi ser er nettopp at ulike teknologier smelter sammen, det blir mindre skillelinjer mellom blant annet mobil, TV og PC, sier Solstad.

Videre forteller han at populære iPhone får sterkere konkurranse i året som kom­ mer. Google har utviklet et operativsystem til mobil­telefoner som stadig blir mer pop­ulært.

Den største nyheten for fattige studenter er likevel at mobilselskapene har sluttet fred og blitt enige om én felles lader til alle mobil­ telefoner.

– 2009 har vært et stort unntaksår for skjønn­ litteraturen, og det er mye takket være én mann: Karl Ove Knausgård, sier Silje Riis Næss, programansvarlig i Litteraturhuset.

– Roy Jacobsens roman «Vidunderbarn» hadde omtrent de samme salgstallene som Knausgård, men Knausgård er på mange måter et fenomen i seg selv, utdyper hun.

Hun forklarer at 2009 har inkludert store hatt utgivelser fra blant andre Hanne Ørstavik, Kjartan Fløgstad og Dag Solstad, men alle disse har druknet litt i skyggen av Knausgård.

Ifølge Riis Næss er det alltid vanskelig å spå det kommende bokåret, men forklarer at som alle bokår, er 2010 også todelt.

– På våren kommer de oversatte bøkene og sakprosaen. De store litterære begivenhetene blir kjent først på høsten, men det er ikke tvil om at Knausgård vil fortsette å være årets, og kanskje tiårets begivenhet.

Hun konkluderer med at Knausgårds tre kommende bind kommer til å fortsette å ta opp problemstillinger som vil å prege tiden som kommer.

– Nettavisene gjør det stort i Norge. I 2009 var også nordmenn det folket i verden som brukte sosiale medier mest. Halvparten av oss har Facebook, Twitter har økt og Nettby har rundt 800 000 registrerte brukere, sier Øyvind Solstad, redaktør for NRKbeta.no og teknologi­ rådgiver i NRK.

– Jeg tror at vi kan si med sikkerhet at vi kommer til å bruke nettavisene enda mer, og papiravisene enda mindre.

Solstad tror i tillegg at leserplatene til Kindle, Apple og Hewlett-Packard har poten­ siale til å slå an på samme måten som det iPoden gjorde i sin tid.

– Nordmenn adopterer veldig fort ny tek­ nologi. I tillegg tror jeg Twitter vil øke. Vi så for eksempel at Twitter ble heftig brukt under klima­toppmøtet i København.

Solstad regner med at nå som vi har både et OL og et fotball-VM i vente vil dette være en god anledning for folk å twitre om det som skjer her og nå.

– I tillegg tror jeg stedbaserte tjenester som sender ut informasjon til omgivelsene om hvor du er når du er der, vil komme mer på banen, konkluderer Solstad.

– Cappelen Damm skal satse på flere ut­givelser av tegneserieromaner i 2010. Dette er en spenn­ ende utvikling fra et stort forlag. Muligens bringer de med seg den nødvendige tyngden i forhold til bokhandlerne, sier tegneserie­ ekspert Morten Harper.

– Et annet utviklingstrekk er at det blir flere dokumentariske serier og her i Norge kommer Lene Ask med en selvbiografisk teg­ neserie om hennes opplevelser i Tanzania. Ask fikk støtte av Norad til prosjektet, et tegn på at tegne­seriers anerkjennelse øker, fortsetter Harper.

Tegneserier på mobil er stort i Japan, og Harper mener at 2010 muligens er året det virk­elig slår gjennom i Norge.

Tegneseriebransjen står ovenfor store kommersielle utfordringer, men Harper ser lik­evel lyst på situasjonen.

– Dette gir muligheter til å tenke nytt. Folk er klar for noe annet enn tiende utgave av Donald.

24

13. januar 2010

STUDVEST

KULTUR Bergen Kjøtt.

Kulturfabrikken Den tidligere margarinog kjøttfabrikken Bergen Kjøtt har nå åpnet dørene for byens musikere og kunstnere.

Til våren kan også ­publikum ta huset i bruk.

Tekst: THOMAS COOK Foto: ADRIAN B. SøGNEN

Det begynner å røre på seg i den gamle fabrikken i Skuteviken. De første leietakerne har inntatt bygget, og oppover i etasjene jobbes det med å klargjøre huset.

– Her hersker det glade kaos.

Men vi skal begynne å spille inn 18. januar, sier Yngve Sætre i Duper Studio, og legger ikke skjul på at noe oppryddingsarbeid gjenstår før de kan invitere inn artister til opptak.

Vi vil bevare industri­ stemningen.

Annine Birkeland, prosjektleder og initiativtaker, Bergen Kjøtt.

PILOTPROSJEKT – Huseier har latt oss ha lokalene gratis i ett år. De har forstått prosessen og at det har tatt lang tid å bygge opp noe fra grunnen av, sier kunstner Annine Birkeland, initiavtaker og prosjektleder for Bergen Kjøtt.

Planene ligger klare – tiden er den største utfordringen.

– I første etasje blir det øvingslokaler. På sikt kommer det blant annet bar- og kafédrift med uteservering, blant annet, men dette organiseres fortløpende. Vi jobber mot å åpne for fullt i mai, fortsetter hun.

Bergen Kjøtt er pilotprosjekt for «Prosjekt Sandviken», et verdiskapingsprosjekt i regi av Bergen kommune.

– Det er et spennende initiativ og et interessant konsept. Det er viktig å få kulturaktiviteter i denne type bygningsmasse. Det er alltid prisverdig at initiativtakere gjør en stor jobb for å skape aktivitet i tomme hus, sier Lisbeth Iversen, byråd for byutvikling, næring og klima.

UNG ATMOSFÆRE I desember ifjor fikk huset sin ilddåp, da det ble arrangert Bydelsrock, en ungdomsfestival med lokale band.

– Vi starter et sted der forskjellige kunstnere og musikere arbeider sammen. Alle snakker jo om bergensbølgen i musikken, men ingen vet helt hvor den er. Det blir mange unge, men alle er velkommen til å søke utstillingsplass, sier prosjektlederen.

Bergen Kjøtt retter en del av oppmerksomheten sin mot nettopp studenter.

METAMORFOSE. Snart skal kvadratmeter på kvadratmeter med tomme fabrikklokaler forvandles til et kulturhus med yrende liv. Oppe og nede til venstre: Her er det kommende konsertlokalet og utstillingslokalet for kunst, i ekte Warhol-factory-ånd. Nede, høyre: I Duper Studio er det ennå mye rot, men taket er da ferdig: Det er dekket med gamle dører. Oppe, høyre: Fasaden bærer bud om fordums virksomhet, og er slik en historieforteller fra en industriell fortid som lukter av pølsevev og kjøttdeig.

– Noen er ferdig med bachelor eller master og søker utstillingsplass. Kafeen skal dessuten være billig, slik at for eksempel studenter fra Bergen Arkitekt Skole skal kunne komme hit og spise, fortsetter Birkeland.

Det er viktig å få kulturaktiviteter i denne type bygnings­ masse.

Lisbeth Iversen, byråd for byutvikling, næring og klima.

På Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) har studenter kontaktet Bergen Kjøtt med tanke på å holde bachelorutstillingen sin der.

– Lokalene er perfekte. Alt som skal skje med Bergen Kjøtt, og at det åpner rundt den tiden vi skal ha utstillingen, gjør at vi ikke kunne funnet noe bedre, sier Kristin Austreid, bachelorstudent på kunst-

akademiet ved KHiB, men bedyrer at ingenting er sikkert ennå.

STOLT FORTID Hva gjelder husets fortid som industrilokale, er dette noe som ikke skal skjules.

– Det skal se ut som en gammel fabrikk, sånn sett blir det alternativt også i kraft av sitt utseende.

Det ligner mer på prosjekter jeg har vært med på i Reykjavik og Berlin enn andre steder i Bergen. Vi vil bevare industristemningen, forsikrer Birkeland.

Lisbeth Iversen mener å se resultater av byfornyelsesprosjektet.

– Vi forsøker å bygge opp rundt initiativene som kommer, og se om vi kan gjøre noe for å løfte områdene, om vi kan få liv og røre i Sandviken. Det begynner å komme spennende aktivitet og handling ut av dette.

KHiB-student Austreid ser ikke bort fra en gang å ha sitt virke på

Bergen Kjøtt.

– Jeg kunne godt tenke meg å ha arbeidsplass der. Det fine er at så mange blir samlet på ett sted; ikke bare kunstnere, men arkitekter,­ filmfolk og musikere. Jeg tror det blir et bra miljø og lett å skape ­kontakter og lage samarbeids­ prosjekter.

BERGEN KJØTT • Tidligere fabrikk i Skuteviken, nå kulturhus.

• Skal etter planen åpne offisielt i mai.

• Kommer til å inneholde kafé/bar, musikkstudio, øvingslokaler, atelierer, visningsrom for kunst, konsertlokale, og vil huse kreative sjeler fra arkitekter og kunstnere til musikere.

• Skal arrangere konserter, debatter, utstillinger, seminarer og workshops.

• Leietakere er blant andre John Olav Nilsen & Gjengen, Lars Vaular, Casiokids, The Micropops, Di Kjipe, Datarock, Syntax TerrOrkester, William Hut, The Alexandria Quartet og Fjorden Baby!

• Startet av kunstner Annine Birkeland.

• En del av byfornyelsesprosjektet «Prosjekt Sandviken».

STUDVEST

25

13. januar 2010

KULTUR Det Akademiske Kvarter.

Siste innspurt for Kvarteret

Full fres før februar. Søndag 10. januar begynte oppussingen av Kvarteret, bare 26 dager før den offisielle åpningsdatoen. Daglig leder i Kvarteret, Stian Dahle, håper og tror at Kvarteret klarer å åpne til fristen.

En brannfarlig pipe kan føre til at Kvarterets offisielle åpningsdato i verste fall blir forsinket med et ­akademisk kvarter.

Tekst: THERESE SANNI Foto: CHRIS AADLAND

– Vi har hatt noen problemer ­f orbundet med at det har blitt bygget­ en ekstra etasje på toppen av nabo­l eiligheten til Kvarteret uten tillatelse.­ Dette bygget har en pipe som har blitt bygget med brannfarlige materialer, sier daglig leder i Kvarterets hovedstyre, Stian Dahle.

KAN TA FYR Ifølge lederen vil naboens pipe kunne ta fyr dersom Kvarteret ikke bygger om sin pipe. Han bekrefter at den pågående pipebyggingen på Kvarteret i verste fall vil kunne ut­ sette den offisielle åpningsdatoen til Kvarteret som er satt til den ­5. ­februar i år.

– Uten oppvarming kan vi ikke åpne, men vi ligger ellers godt an

med tanke på oppussingen, sier han.

Utbyggingen av Kvarterets pipe finansieres av Universitetet i Bergen og Kvarteret, men Dahle ønsker ikke å uttale seg om han me­ ner huseieren av nabobygget, daglig leder i Jensen eiendom, Ib Jensen, burde betalt regningen.

– Jeg ønsker ikke å uttale meg om naboen, da han er den svake parten i denne saken, sier Dahle.

Uten oppvarming kan vi ikke åpne, men vi ligger ellers godt an med tanke på oppussingen.

Stian Dahle, daglig leder Kvarteret.

Det har ikke lykkes Studvest å få tak i Jensen, men bygget Jensen eier i Håkonsgaten er allerede kjent i media for å ikke være bygget ­etter forsvarlige forhold med tanke på brannsikring.

NYTT GULV – IGJEN Mens klokken på Kvarterets hjemme­s ide tikker sakte men ­sikkert nedover mot den offisielle

åpningsdatoen, går oppussings­ arbeidet på Kvarteret, ifølge Dahle, som planlagt. Dette til på tross for at det i tre av rommene i bygget oppstod skader på gulv på grunn av manglende fyring. De nye gulvene ble lagt før jul.

– Etter mye om og men har vi fått Universitetet til å dekke ­kostnadene for reparasjonene, og samtidig pusse­ og olje de andre rommene på ­huset. Med andre ord vil det se ut som at alle rommene har fått nye gulv, forsikrer Dahle.

FORBEDRET VERSJON Behov for nytt gulv til tross, Dahle sier at pipeproblematikken er den største usikkerheten som i verste fall kan true Kvarterets offisielle åpningsdato.

– Det meste er på stell før åpning,­ opplyser han og legger samtidig til at det nye Kvarteret vil kunne tilby en økt kapasitet med sine nye og forbedrede fasiliteter:

– Kvarteret har blitt utvidet med 800 kvadratmeter og bygget kan nå sikre bedre arrangementsvilkår enn det gamle Kvarteret-bygget.

Han legger òg til at utvidelsen vil sikre en bedre representasjon av uli­

Gratis arbeidskrafT. Elisabeth Uledal er en av mange som frivillig ofrer noen timer på kvelden for å delta i oppussingen av Kvarteret.

ke kulturelle og samfunns­relaterte innslag på det nye Kvarteret.

– Vi vil tilby utvidede teatersaler, saler beregnet for dans, kor og ­debatter. Vi vil også åpne med en ­kinosal, og dette rommet skal i til­ legg bli benyttet som en forelesnings­ sal for Universitetet, sier Dahle.

Det Akademiske Kvarter • Bergensstudentenes kultur­ hus i Bergen med arrange­ menter som konserter, film, club, pub, debatter, teater, fagfester og quiz.

• Drives på frivillig basis.

• Det gamle Kvarteret ble åpnet i 1995 av kronprins Haakon og har siden våren 2007 vært under ombygging.

• Ifølge Kvarterets nettsider, vil det nye bygget kunne huse hele 1500 gjester og 2200 ar­ rangementer hvert år.

26

13. januar 2010

STUDVEST

KULTUR Studentengasjement.

– Studentersamfunnet har mindre medietekke

LIVLIGERE DEBATT. – Det var mer liv i samfunnsdebatten på møtene til Studentersamfunnet før, mener Edgar Hovland.

Forfatter Edgar Hovland, mener Studentersamfunnets posisjon i offentligheten fra 1950-tallet er svekket.

Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Foto: BERIT BYE

Prosjektleder for boken «Studenter i Bergen gjennom 50 år», Edgar Hovland, mener Studentersamfunnet i Bergen i dag tilhører offentligheten på en annen måte enn før.

– Før satt Studentersamfunnet dagsorden og møtene ble referert i avisene. I dag forekommer dette ikke. I dag må studentene gjøre noe svært alvorlig for å komme på en avisforside.

Selv om leder av Studentersamfunnet, Kaia

Tetlie, må si seg enig i at Studentersamfunnet er mindre i media nå, mener hun ikke at de alene er skyld i dette.

– En har fått mange flere medier og et mye rikere kulturliv, det er også debattprogrammer på TV. Mangfoldet gjør at vi har gått gjennom bølgedaler.

En har fått mange flere medium og et mye rikere kulturliv, det er også debattprogrammer på TV. Mangfoldet gjør at vi har gått gjennom bølgedaler.

Kaia Tetlie, leder Studentersamfunnet.

Hovland har også denne oppfatningen.

– Det ble tynnet ut i rekkene av gamle akademikere, og andre medier som fjernsynet fikk større bredde.

I dag må studentene gjøre noe svært alvorlig for å komme på en avisforside.

Edgar Hovland, forfatter.

DELT OM OPPMØTE Hovland legger vekt på den store forandringen hele Universitetet har vært gjennom for å forklare Studentersamfunnets rolle.

– Det en enormt stor forskjell på Universitetet på 1950-60-tallet og i dag, jeg tror ikke helt at dagens studenter skjønner det.

Det var et veldig tett miljø og på Studentersamfunnets møter var det som oftest fulle hus, det var langt flere som deltok før.

Tetlie er ikke enig med Hovland om at dagens oppmøte er labert og er fornøyd.

– Vi har i gjennomsnitt rundt 60 personer på hvert arrangement.

Vi har i dag en styrket posisjon,

og vi er for eksempel mye mer aktive enn Oslo og Trondheim.

STØRRE

BLEST

FØR

Ja k o b S k a r s t e i n , f o r m a n n i Studentersamfunnet i 1948, er enig med Hovland.

– Det var nok større blest rundt debattene før og dermed vil jeg tro at engasjementet gav større utslag. Forandringen er vel i korte trekk mangfold og tilbud.

Mens Skarstein ikke utelukker­ at S t u d e n t e r s a m f u n n e t k a n gjenopprette rollen de hadde i ­o ffentligheten før, er Hovland skeptisk.

– Det blir litt fåfengt å håpe på det.

Tetlie er enig i at de kunne hatt mer makt enn det de har i dag.

– Vi kan nok bli flinkere til å ha kontakt med media. Vi kan jobbe med å synes i offentligheten.

STUDENTHISTORIE • «Studenter og studentliv i Bergen 1948-1965» kom ut i 2009 og er første av tre bøker i prosjektet «Studenter i Bergen gjennom 50 år».

• Edgar Hovland (red.), Anders Bjarne Fossen, Roy Tore Jensen, Gaute Losnegård og Pål Nupen har samarbeidet om å skrive boken.

• Boken omhandler blant annet historikk om Universitetet, Klubben, Studvest, studentkultur og studentdemokrati.

STUDVEST

27

13. januar 2010

KULTUR Ukens navn.

Månedens studentband.

Et blomstrende band Gail as in Gail består av to tidligere blomster­ handlere og en for henværende anleggsgartner. Nå vil de springe ut i full blomst.

Tekst: TORE FRIESTAD Foto: CHRIS ANDRé AADLAND

Kine: Jeg turte ikke spille alene, så jeg fikk med meg Anders på laget og siden har vi spilt sammen.

Anders: Jeg og Kine spilte i halvannet år før vi så fikk en ny knopp på blomsten da Alexander ble med.

Gail as in Gail har vokst mye siden den første spire så lyset i 2007, og nå ser de frem mot flere konserter i Bergen og plateinnspilling. Livet virker virkelig rosenrødt for de tre Gail-ene.

Alexander blitt tatt for å være med i The New Wine, så han drar nok litt på det.

Hvor kommer navnet Gail as in Gail fra?

Kine: Det er jeg som har funnet på det, men opphavet er litt hemmelig.

Hvordan vil dere beskrive musikken deres?

Alexander: Vi spiller mye live og ønsker der å formidle en godopplevelse som handler om mer enn musikk.

Musikalsk kommer vel Kine seg unna Tom Waits like lite som jeg kommer meg unna Neil Young.

Anders Skage Thinn, Gail as in Gail.

Anders: Ikke en gang jeg og Alexander vet hvor det egentlig kommer fra, så det forblir nok hemmelig.

Alexander: Vi tror det er en jente fra Kines mørke fortid, men det er bare teorier.

Hvilken bakgrunn har dere?

Anders: Bandet begynte som et «Bare Kine Band» der hun hadde en MySpace-side som jeg var ulykkelig uvitende om. Men så fikk hun i 2007 tilbud om en spillejobb i Oslo.

Kine Forsberg Aasbak, Gail as in Gail.

Anders: Vi er kun tre personer i bandet, men vi spiller mange instrumenter og prøver gjennom dette å dyrke arrangementskunsten. Det er Kine som lager låtene, mens jeg og Alexander er med på å videreføre dem. Tenk deg en barnetegning som vi så utvikler i retning Rembrandt.

Hvem har draget?

Anders: På damene? Det er Kine.

Hun er sjefen!

Kine: Vi har en dansk kvinnelig fan, og hun er den eneste vi har skrevet autograf til. I tillegg har Alexander blitt tatt for å være med i The New Wine, så han drar nok litt på det. Vi tror det må være krøllene.

Hva inspirerer dere?

Alexander: Hvilke musikalske inspirasjoner er det egentlig du har, Kine? Jeg har vel aldri spurt.

Nytt år, nye bølger

Kine: Jeg liker Dolly Parton.

Hun er en av verdens beste låtskrivere. Jeg finner ellers inspirasjon til sangene mine i folk jeg møter og ting som skjer.

Anders: Musikalsk kommer vel Kine seg unna Tom Waits like lite som jeg kommer meg unna Neil Young.

Hva krangler dere om?

Alexander: Har vi kranglet så mye da? Det tror jeg ikke.

Anders: Vi har ingen disputt som ikke er konstruktiv. I musikk er det selvsagt mange sterke følelser i sving, og det er viktig å harmonisere de forskjellige innspillene.

Kine: Vel, jeg og Alexander er jo vegetarianere, så det krangler vi litt med Anders om.

Anders: Ja, jeg er et kjøttetende rovdyr, men liker også frukt og grønt, så det går stort sett bra.

Hvilke ambisjoner har dere?

Anders: Gail as in Gail skal springe ut i full blomst! Vi skal snart i studio og spille inn nytt materiale, og vi krysser fingrene for en utgivelse innen utgangen av året.

Denne UKEN SNAKKER VI MED:

MåNEDENS STUDENTBAND

Januar: Gail as in Gail • Besetning: Kine Forsberg Aasbak (vokal, banjo, gitar, piano), Anders Skage Thinn (gitar, vokal, trekkspill, munnspill), Alexander Lund (kontrabass) • Etablert: Høsten 2007 • Aktuelle: Skal spille under Kvarterets åpningsuke • Nettsted: http://www.myspace.com/gailasingail

ØYVIND LYSEBO EKELUND

Alder: 25 år HAR STUDERT: Ferdig med mastergrad i allmenn litteraturvitenskap Aktuell som: Ansvarlig redaktør for Studentradioen i Bergen, som denne

uken utvider sendetidene fra 29 til rundt 100 timer

Denne uken kom Studentradioens nye sendeplan i gang, fortell litt om hva som skjer.

Dette er en prosess som har pågått en stund. Den nye konsesjonen har blitt utsatt og utsatt, men nå er vi endelig i gang. Nå er det direktesendinger klokken 7 til 14 hver dag, mens repriser går mellom klokken 21 og 7. Totalt har vi gått fra 29 til i overkant av 100 sendetimer i uken, og det er åtte nye programmer på luften.

Jaså, hvilke nye programmer er det snakk om?

Den største nye satsingen er «Frokostblanding», som sendes hver ukedag mellom 8 og 10.

Det er en relativt lettbeint måte å vekke studentene på, med en blanding av musikk og et slags utsnitt av det vi ellers holder på med. Man kan vel si at det er blant de mer «kommersielle» av programmene våre. I tillegg har vi blant annet «Hodgepodge», som er Studentradioens første engelskspråklige program.

BLOMSTRER I KULDEN. Alexander Lund (t.v) og Anders Skage Thinn løfter frem vokalist og sjefssjekker i Gail as in Gail, Kine Forsberg Aasbak.

Har dere brukt juleferien på å gjøre klart for den nye sendeflaten og de nye programmene?

Noe julejobbing har det blitt, men vi arbeidet mye med dette i hele høst. De fleste nye programmene er ganske ferske ideer fra før jul, mens «Frokostblanding» har vært planlagt en stund.

Ja, den nye konsesjonen og sendeflaten skulle vel som sagt ha kommet i gang for en stund siden. Hvorfor utsettelsene?

Det har vært en del utsettelser, ja.

Den siste gangen var det på grunn av en annen konsesjon med krav knyttet til lokalt innhold. Det som skapte en kjedereaksjon der vi også måtte vente med å starte nye sendinger.

Akkurat. Noen andre spesielle planer for året?

Hovedmålet er å lage så mye bra radio som mulig, vi ønsker ikke å miste fokus. Men vi har lagt en del planer for hvordan vi kan bli mer synlige. Blant annet håper vi på å få i stand avtaler som gjør at vi kan bli spilt en del nye steder, som treningssenteret og, i kantinen på Studentsenteret.

Hva med nyansettelser, den nye sendeplanen krever kanskje en del arbeidskraft?

Vi har jo visst lenge at vi kom til å få ny konsesjon, så det ble ansatt mange nye i høst. Men vi kommer nok likevel til å hente inn en del flere.

Tekst: MAGNUS GRøNN REITEN Foto: adrian b. søgnen

13. januar 2010

28

ANMELDELSER Mesterlig marokkansk eventyr FILM drama

«Casanegra» Regi: Nour-Eddine Lakhmari

Drømmen om svenske piker. Casablanca er mer enn luksus, turisme og hvite hus.

Vi møter de to kompisene Adil og Karim, som begge drømmer om en annen fremtid enn det Casablanca ser ut til å kunne gi dem. Filmtittelen henviser til nettopp denne ­kontrasten mellom Casablancas turisme og luksus, og innbyggernes fattigdom.

Den mindre intelligente og mer naive ­delen av duoen, Adil, drømmer om å kunne ta med seg sin mor bort fra hans voldelige ­stefar og dra til drømmelandet Sverige. Stadig drar han frem postkortet han har i lommen, som ­viser det lovede land, paradis på jord: «Malmö. – Du vet hva de sier om svenske babes».

Den mer sympatiske og jordnære kompisen Karim, ønsker å kunne være en god forsørger for sin familie etter at hans far er blitt alvorlig syk. Men det er ikke lett å finne arbeid som lønner seg i forhold til Karims forventninger. Han prøver seg på farens gamle arbeidsplass, en fiskefabrikk der den velstående sjefen likevel betaler arbeiderne sine en latterlig lav lønn.

Karim vil ikke finne seg i den lavtlønte og slitsomme jobben, og desperasjonen fører han og Adil til Zrirek. Den grilldresskledde gangsteren, som krever inn gjeld med elektrisk drill, lover guttene gull og grønne skoger for ett enkelt oppdrag. Dette går, ikke så veldig overraskende, ikke like glatt som lovet.

På tross av mange ekstremt gode scener, blir det i små glimt for mye Knoll og Tott-preg over de to kompisene, noe som truer karakterenes troverdighet. Ellers er det gjennomgående mesterlig skuespill, og vi møter flere originale karakterer.

Selv om filmen ikke er basert på verdens mest originale historie, er den morsom, ­underholdende og gripende. Den er krydret med mange små og overraskende karakterer og scener. På en glimrende måte kommer noe av migrasjonsproblematikken til syne, om hvordan forventningene og lovnadene ofte er mye høyere enn virkeligheten. Filmen ­skildrer et vennskap som stadig står i fare for å opp­ løses, men som holdes sammen av en felles skjebne. Filmen gir et mesterlig bilde av slik man kan forestille seg en skjebne som deles av mange fattige.

ASTRID HAUGE RAMBøL

Litt svevende FILM drama Former Ghosts «Up in the Air» Regi: Jason Reitman

Ut på tur. Ryan Bingham (George Clooney) lever på reise. Jobben hans går ut på å fly rundt i de forente stater og gi folk sparken.

Bingham er så godt tilpasset et liv på tur og i

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

ensomhet at han er foredragsholder om hvordan man unngår nedtyngende forbindelser som egne eiendeler, hjem og andre menn­ esker.

Dette endrer seg når han møter en like­ sinnet kvinnelig reisende, får en ny, ung ­rekrutt fra jobben med seg på tur og får en ­invitasjon til søsterens bryllup. Gjennom disse nye menneskelige kontaktene innser Ryan at eremittlivet hans kanskje ikke er så tipptopp som han har fortalt seg selv, og han begynner å undre på om han er klar for å fylle litt mer bagasje i den mentale ryggsekken sin.

«Up in the Air» er for all del en god film, men jeg forstår ikke helt hvorfor den har blitt genierklært og nominert til alt som gjelder av priser «over there». Kanskje er filmen viktig­ ere i et land hvor dårlig økonomi og downsizing har blitt en sentral del av hverdagen.

Regissør Reitman har for eksempel blitt lovpriset for å la faktiske arbeidsløse spille noen av dem som blir sparket av Clooney. Dette skal ha gitt filmen kredibilitet og virkelig satt fokus på hvor røft arbeidslivet er. Jeg så ikke helt den. Og etter avslutningsscenen sitter man igjen med en uklarhet om hva det var Reitman egentlig ville fortelle oss med «Up in the Air».

Alt i alt er «Up in the Air» en koselig liten film med mye god dialog, samt en George Clooney som gjør det han gjør best. Ignorer hypen, ignorer prisnominasjonene og senk forventningene, og du har to helt OK timer foran deg i kinosalen.

TORE FRIESTAD

Suksessformelen CD pop Vampire Weekend «Contra» (XL Recordings/ Playground)

Never change a winning team, sier de i lag­idretter, når de har funnet et oppsett som funge­rer, utsagnet kan også tas i bruk i Vampire Weekends (VW) tilfelle. For på Contra, deres andre album, forandrer de ikke særlig på det som gjorde debuten til et såpass fantastisk album. Det er tilsynelatende lettbent pop­musikk, smått afrikainspirert, flerfoldige Paul Simon pastisjer med tekster om aristokrater, grammatikk, kjærlighet og ­gamle penger. Det er mer av det samme, med små modifikasjoner, og hvorfor ikke, det fungerer jo aldeles strålende.

Contra er en noe mindre umiddelbar plate enn debuten, men det vil bare si at det tar litt lengre tid før den virkelig setter seg, det vil ikke si at den er dårligere. Noe som forøvrig er en lett konklusjon å trekke etter de første gjennomlyttingene, men for den som har tålmodighet, er belønningen mer enn verdt det.

En låt som «Run» symboliserer virkelig dette poenget; den fremstår som ganske kjedelig i starten før den åpenbarer seg og nekter å slippe taket.

Det er viktig å påpeke at Contra ikke er en blåkopi av debuten; det finnes vesentlige forskjeller. Tydeligst er det at platen mangler de åpenbare hitene som preget debuten, og at platen er ganske mye mer eksperimentell. Det siste punktet eksemplifiseres av låter som «I Think UR A Contra» og det hektiske singelkuttet «Cousins». Contra har til tider en rarhet over seg, som er med på å gi den særegenhet og et lengre livsløp. Noe av dette kan spores i en økt bruk av nærmest barokke strykere, som i for eksempel «Horchata» og «Diplomat's Son».

Contra er kort sagt et ganske strålende ­album som krever litt tid. Og VW er i ferd med et av de aller fineste indiepopbandene som

f­ innes der ute. De er rett og slett imponerende stilsikre og har en samsvarelse mellom det musikalske og det tekstlige som er få band forunt. Contra sørger for at musikkåret begynner på en opptur.

HåVARD RINGEN

Pub-sandwich CD indierock Spoon «Transference» (ANTI)

En øl til, takk! Det er sjelden negativt når en plate gir deg lyst på øl (dere avholdsmennesker. som eventuelt foretrekker et stort glass skummet melk, får prøve å henge med). Mitt umiddelbare førsteinntrykk er at platen minner meg om en pub, og at jeg godt kunne tenkt meg en tur på en god engelsk sådan for å ta et par iskalde.

Lydbildet til texasbandet Spoon høres nemlig ut som erkebritisk indierock. Det er halvsløvt, plenty med attitude og brautende vokal på nivå med Arctic Monkeys og Oasis, uten at (den mannlige) vokalisten, med det noe uheldige navnet Britt Daniel tror han er reinkarnasjonen av John Lennon slik Liam Gallagher tror. Men Britts vokal­prestasjoner holder et jevnt høyt nivå. Men tilbake til ­puben.

På starten av platen ser jeg for meg flere mennesker på pub, som drikker øl i fast-forward-spoling. Det går unna, det er fengende, det er topp stemning. Låten «The Mystery Zone» er en saftig pub-burger. Utelukkende positivt. Men etter hvert blir det tyngre. Ølen blir mer vassen, og flere av sangene mot midten av platen må man absolutt ta med en klype salt. Og tilhørende sprit og sitrusfrukt. Selvsagt finnes det lyspunkt underveis, «Written in reverse», platens beste, er det ­faktisk høy indie-klasse over.

Deretter begynner det å skurre enda mer.

Du lar deg irritere av alle lydene rundt deg, og etter hvert blir du lei og søvnig. Det er knirk­ ete, bråkete. Mas, mas, mas. Slutten er rett og slett som en iskald kebab på vei hjem i ­pøsende regn.

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

Med bena på jorden CD elektronika Lindstrøm & Christabelle «Real Life Is No Cool» (Smalltown Supersound)

Romsyken. Noen av oss bearbeider fremdeles ettervirkningene av 2008s «Where You Go I Go Too», hvor Lindstrøm uten en eneste ­ligning klarte å bevise eksistensen av universets såkalte hendelseshorisonter ved å ta oss med dit og vise sammenvevingen av fortid, nåtid og fremtid. Jeg skjønner at det ikke går an å gjøre dét på hver eneste plate, jeg klarer til og med å forestille meg at genier har dager hvor de bare er flinke; allikevel er det noe skuffende at ­denne nye platen ikke er enda en episk-galaktisk progtripp, men kun et ganske bra popalbum.

Den patenterte spacediscoen fra Randaberg er i dette tilfellet mindre verdensrom, mer disko: Relativt konsise 70-80-talls-influerte dansepoplåter, uten sveipende dramaturgi og psykedeliske synthspiraler, men med stakkato funkriff, generell Motown-fetisj og en vokalist som vet hva hun driver med. Christabelle gjør sitt beste for å være kul, fristende og uoppnåelig platen igjennom og lykkes egentlig greit

med det, mens Lindstrøm trykker, skrur og spiller slik han kan. Problemet med platen er at den grenseløse kompetentheten sjelden blir til noe som eksempelvis Italians Do It Bettergjengen ikke gjør, ja, bedre. Etter en veldig solid start, med et par strålende låter som i sin kjølige, strenge sparsommelighet etter hvert åpner seg elegant, daler stemningen rimelig kjapt. Albumets midtparti blir til syvende og sist for anonymt og kjedelig-utested-aktig, prosjekt­ets angivelig spontane og improviserende arbeidsmetode får skylden herfra; jeg tar popen min nitidig og perfeksjonistisk kalkulert, takk. Ting blir litt bedre mot slutten.

Siste­sporet er faktisk skikkelig bra, men det er på en måte for sent.

Jeg tror det er mange som vil like denne platen godt, noe som ikke er umulig å ta inn­ over seg. Det kan jo være ganske gøy å danse, men for min del er tingen med dansing at når man har gjort det i vektløs tilstand, blir et ­vanlig dansegulv liksom aldri helt det samme.

MAGNUS GRøNN REITEN

Klisjéparade CD r'n'b/soul

Alicia Keys «The Element of Freedom» (J Records/Sony Music)

Sticky business. Kjærleik, kjærleik, kjærleik. Med hjarte i auga og ein mikrofon framfor seg i studio har Alicia Keys fylt ei heil plate av sorten. Det er kjærleik som får ho til å sveve, til å sakne, til å grine og til å.. ja, rett og slett syte. For det er ikkje måte på kor hardt forankra kjærleiken er på den ferskaste plata hennar «The Element of Freedom». Her er rett og slett kjærleik i alle kanalar – og på så å sei alle dei 16 songane som følgjer med på platekjøpet.

Det er ikkje dét – gullstrupen syng framleis like bra som tidlegare. Du må berre ikkje høyre så veldig nøye på tekstane hennar, for dei ulike songane er eigentleg berre ulike måtar å sei at ho er forelska, har kjærleikssorg, vil vere forelska, eller saknar nokon. Og er ho ikkje forelska sjølv, så dediserer ho via «Distance and Time» ein heil song til andre som måtte vere skild i frå kjærastane sine.

Det vert litt for mykje kliss. Sånn. Det sagt: Om ein ikkje er ute etter djupe tekstar, så har plata absolutt sine gode kvalitetar. Saman med Beyoncé Knowles har ho laga ein taktfast, kort og fiffig liten sak kalla «Put It In a Love Song» (sjølvsagt). Elles er «Try Sleeping With a Broken Heart» som støypt for radioformatet: Fengjande, kjensleladd og godt sunge. «Empire State of Mind, Pt. 2» er ein hit eg tippar passar god til fjernsynet eller kinolerretet.

Det er ingen songar som er direkte dårlege (vel, ok, songen om at ho heller vil klemme kjærasten enn puta i senga er dropen som får klisjébegeret til å renne over). Alle er varierte, flesteparten med ein god rytme til å trampe attåt, og alle er godt gjennomført av artisten sjølv. Men akk. Den kjærleiken, den kjærleiken. Han har ein tendens til å overskyggje alt. Òg plata til Alicia Keys.

JANNE G. SøRGULEN

-12 -25 -50

,5

kjøp 3 fagbøker og få 12,5% rabatt på den billigste*

Ser du noe?

SKJER DET NOE? studvest @ uib.no

kjøp 4 fagbøker og få 25% rabatt på den billigste*

Bergen Dansesenter starter undervisningen18. januar

kjøp 5 fagbøker og få 50% rabatt på den billigste*

Vi har mange kurs for studenter, fra nybegynner til avansert!

Danset du som barn/ungdom? BDS er stedet du kan fortsette.

Vi har kurs i: Jazz, hiphop, moderne, klassisk, tåspiss, improvisasjon, pilates

Påmelding via web eller tlf: 55 32 08 66 www.bergen-dansesenter.no

studentenes egen fagbokhandel *) tilbudet gjelder i hele januar og februar, gjelder ikke bøker utgitt i 2009 og 2010 og kan ikke kombineres med andre tilbud

BDS har dyktige høgskoleutdannede pedagoger og to flotte dansesaler.

Bergen Dansesenter USF Verftet Georgernes Verft 12 inngang E, 2., 3. og 4. et. post@bergen-dansesenter.no

BDS drives etter NoDas rettningslinjer

BDS er støttet av: Bergen Dansesenter

STUDVEST

13. januar 2010

31

Apropos.

BAKSNAKK

Tunnelliv Det er lys i enden av tunnelen, heter det.

Vel, jeg begynner å nærme meg utgangen, men jeg ser fortsatt ikke noen endring i lysstyrke.

I 2010 skal jeg…

I forrige uke trykket fri-subutex-pamfletten BA en enquête hvor de hadde gått rundt og spurt hva slags nyttårsforsetter folk har. Vi i Baksnakk syntes det var en god idé, så vi bestemte oss for å gjøre det samme. Nedenfor er derfor noen av svarene BA fikk, transkribert.

Hva er nyttårsforsettet ditt, og hvorfor?

Joanna (24), medisinstudent på UiB: Finne meg et hyggelig kollektiv å flytte inn i. Grunnen er vel at jeg flyttet ut av det forrige like før jul, alle samboerne jeg har hatt i løpet av studietiden har vist seg å være paranoide sosiopater som rotter seg sammen mot meg.

Steven (28), ingeniørstudent på HiB: Begynne å jobbe på Kvarteret, fordi jeg er dynamisk og sosial og liker å treffe nye menneskeindivider.

Stine (19), litteraturvitenskapstudent på UiB: Treffe Karl Ove Knausgård og bli nevnt i bind 6 av «Min Kamp». Fordi jeg er ferdig med en tredjedel av bind 1, og det er den aller beste boken jeg har lest i hele mitt liv, i hvert fall siden jeg hadde særemne om Tore Renberg på videregående.

Kim (22), keramikkstudent på KHiB: Starte min egen blogg. Ikke en sånn kjedelig hverdagsblogg eller en med politiske kommentarer eller med hva jeg har på meg. Men noe helt unikt. Hvorfor?

Nei, føler bare at jeg har det i meg på en måte, at jeg kan bringe noe nytt til mediet.

Esben (22), NHH-student: Bli flinkere til å sjekke ut mer alternative utesteder i Bergen, litt sånn raddisaktige Høyden-steder.

Bare for å sjekke ut lissom, for meg er det viktig å ikke være snever og overfladisk, men networke med ulike typer folk.

Kenneth (27), ansvarlig redaktør i en studentavis: Begynne å skjære ut en slags tennisracketformet figur av lefsa når jeg spiser taco. Fordi det vil bringe sammen lidenskapene mine. Som er tennis. Og taco.

Anne Guro (25), antropologistudent på UiB: Begynne å trene.

Fordi jeg er feit.

Celine (20), markedsføringstudent på BI: Bli aktivt medlem av Amnesty International. Fordi det er på tide at vi alle gjør en innsats for å stanse klimaendringene!

Tor-Yngve (26), medievitenskapstudent på UiB: Starte min egen blogg. Ikke en sånn kjedelig hverdagsblogg eller en med politiske kommentarer eller med hva jeg har på meg. Men noe helt unikt. Hvorfor? Nei, føler bare at jeg har det i meg på en måte, at jeg kan bringe noe nytt til mediet.

Yogarommet ”Det er ikke yoga alt som skinner” Hvor vil du lære yoga?

- Kompetanse - Kvalitet - Trygg og effektiv yoga - Økt energi - Økt styrke - Fleksibilitet - Økt fokus -

Ashtanga yoga Yoga basic Rolig yoga Mindfulness Nivå 1, 2 og 3 Studentpriser

www.yogarommet.no, Strandgaten 10, 908 94342

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Illustratører

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Mari-Louise Uldbæk Stephan mari.stephan@studvest.no Telefon: 979 70 752

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 994 55 904

Christer M.L. Bendixen Andreas Servan

55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Kulturredaktør Janne G. Sørgulen janne@studvest.no Telefon:416 94 690

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Kenneth Nodeland kenneth@studvest.no Telefon: 959 33 217

Hildegunn Holtet hildegunn.holtet@studvest.no Telefon: 412 31 903

Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Annonser Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no Grafisk utforming Bernt Humberset Hagen Aina Alvsvåg Ingrid Elisabeth Arntsen Vidar Flak Birgit Hove Vilde Kleppe Braanaas Hedvig Elisabeth Andersland

Nora Hjelmbrekke Anni Tiainen

Ane Aadland fra kvinnegruppen Ottar vil stenge den nye strippeklubben Dreams, ifølge bt.no.

– Klapp igjen og kom deg på pålen!

Det er god trening.

OMFORLADELS

Nyhetsjournalister Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland

Kulturjournalister Håvard Ringen Magnus Grønn Reiten Thomas Cook

Anders Jakobsen Anna Katharina Fonn Matre

Kristoffer Antonio Skinlo

Ida Sandvik Lien

Lisa Maria Breistein Sølvberg

Fotojournalister:

Magnus Aamo Holte

Live Ø. Danielsen

Adrian B. Søgnen Ida Andersen

Sigrun Aker Nordeng

Therese Sanni

Linn Jeanette Fylkesnes

Line Andreassen Silseth Berit Bye Øyvind Zahl Emil W. Breistein Chris Aadland Ronald Hermansen

Jeg befinner meg midt i et krysningspunkt mellom ung og voksen. Jeg er jo fortsatt bare en naiv student, men litt etter litt nærmer jeg meg en voksentilværelse med kone, hjem og jobb. Men vil jeg videre? Studenttilværelsen er trygg. Jeg vet hvordan den fungerer og hva jeg har å forholde meg til. Men denne usikkerheten om hvor neste skritt vil føre meg er skremmende noen ganger. Kanskje er det derfor jeg gjør noen siste forsøk på å holde fast ved det livet jeg er vant med.

Om jeg bare utsetter masteroppgaveskrivingen lenge nok, får jeg forbli student litt lenger, og kan dermed skjule meg ved tunnelutgangen.

Men voksenlivet kaller. Jeg ser det overalt rundt meg: venner får jobb, blir forlovet, blir voksne. Og de ser jo for så vidt ut til å klare seg, men hva venter i min fremtid? En del av meg er klar for denne transformasjonen, men samtidig er jeg litt engstelig. Hva om jeg skritter ut i mørket utenfor tunnelen og finner at det slett ikke er en vei å gå på, men en avgrunn som jeg ukontrollerbart faller ned i? Det neste skrittet kan jo bestemme hvilken sti jeg skal følge de neste femti årene! Man håper jo alltid at man finner et solid fotfeste og trygg grunn, men det innebærer alltid en risiko å sette en fot foran den andre.

Nei, jeg får vel manne meg opp, komme i gang med masteroppgaven og bare stole på at bakken er tilstede når jeg hopper ut fra det trygge studentlivet og inn i en voksentilværelse. Hvem vet, kanskje blir det tent et lys utenfor tunnelen før høsten kommer. Man kan jo alltids håpe.

STUDVEST studvest@uib.no

Jeg liker tunnelen. Jeg har vært her inne lenge og er trygg. Jeg vet hvor alt er, vet å ikke kødde med grevlingen i taket, og har det riktig så komfortabelt. I syv gode år har jeg studert i tunnelen Universitetet i Bergen, men nå nærmer jeg meg visstnok slutten av tunnelen. Men hva vil møte meg på andre siden? Jeg vet ikke.

Tore Friestad Ida Roland Birkvad Astrid Hauge Rambøl

Ønsk meg til lykke, og hils min mor om dere i høst hører et skrik fra en stakkar som nettopp datt utfor et stup.

Inside/Hinsides, 2200.

Biobastard, Kritikk Av Enhver Fornuft og Eat Lipstick

KLUBB: Soul City Café Opera, 2355.

Teddy Touch og vener. Kvar fredag.

King, klang, folk og røvere Folk & Røvere, 2200.

Bergen Kling Klang Lydsystem.

Gratis.

BFO: Chaplins «Gold Rush»

Laurdag Grieghallen – Griegsalen, 1600.

Stumfilm med levande musikk.

Neptun Hotell – Ludvig Bar, 1400.

Swing’n’Sweet: Besiakov og Ulveseth Band

Operamints

Annie Hall

Kaos galleri og verkstad. Til 30. januar.

Gatekunst måla på vinylplater.

Dr.Nuse89

Visningsrommet USF. Til 24. januar.

«Hunter’s Game». Reality-show.

Hilde Jørgensen

Galleri Bouhlou. Til 17. januar.

«The Dogon fra Mali». Fotografi.

Stuart Franklin og Magnum Photo Agency

Utstilling

Rick’s Teater, tor 1900, fre-lau 1900 og 2100.

Regi: Vemund Vik.

Kristian Valen: Raskere enn sitt eget beste

Altona Teater, tor-lau 2030.

Av Wiers-Jenssen. Regi og skodespel: Frode Rasmussen.

Fanden vet

Ricks – visekjelleren, ons (13.1) 2100 og ons (20.1) 2030.

Bergen standup – klubbkveld

Scene

Jobbar framleis med programmet sitt for 2010.

Samfunnet

Cinemateket USF, tys 1900 og ons (20.1) 2100.

Regi: Woody Allen. USA 1983.

Zelig

Cinemateket USF, tys 2100 og ons (20.1) 1900.

Regi: Woody Allen. USA 1979.

Manhattan

Cinemateket USF, tor 1900 og søn 2100.

Regi: Pål Bang-Hansen. Noreg 1979.

Kronprinsen

Cinemateket USF, ons (13.1) 2100.

Regi: Vittorio De Sica. Italia 1956.

Taket

Cinemateket USF, ons (13.1) 1900, tor 2100 og søn 1900.

Regi: Woody Allen. USA 1977.

FILmKLUBB

Trygve Amundsen

2100.

Hotel Augustin, tys 1700.

BRAK – kurs i søknads­ skriving

Yogarommet – Strandgaten 10 – 6. etasje, lau 1215 og søn 1200.

Intensivt helgekurs for nybyrjarar.

Arr: Danseglede.no

Salsakurs

13. januar – 20. januar 2010

Anna

Logen, ons (13.1) 1600.

Lansering av Festpill-programmet 2010

Infomøte med Musikkutstyrsordningen

The thief. Onsdag (13.1) på Hulen, 2100.

Garage, fre 1300.

Regionalt informasjonsmøte. Arr: BRAK, Vestnorsk Jazzsenter og USF

The scaramanga six. Onsdag (20.1) på Hulen, 2100.

Firefly Effect. Laurdag (16.1) på Landmark,

Kystkultursenteret i Sandviken. Til 28. mars.

«Båt?». Skulptur.

John Audun Hauge

Tilsammans – Kong Oscars g. 26. Til 26. februar.

«Ett Anständigt Liv».

Anna Nilsson og Oscar ­ ettersten W

Entrée. Frå 15. januar til 7. februar.

«It’s like nothing ever happened».

Installasjonar.

Malin Lennström-Örtwall

Lille Atelier. Til 31. januar.

Oljemåleri og teikningar.

Kulturveka Onsdag Hulen, 2100.

The Thief og Øzz and The Islanders

Garagerock Garage, 2200.

Rockekonsert og DJ. Baren.

TORSDAG

Nystøpt Hulen, 2100.

Unge, lovande artistar i samarbeid med rockeverkstaden Støpeskjeen.

FMV og Sigmund Groven Griegakademiet – Gunnar Sævigs sal, 1800.

Nyttårskonsert med songklassen ved Griegakademiet.

Grieghallen – foajéen, 1800.

Forsvarets Musikkorps Vestlandet og Sigmund Groven (munnspel).

Logen Teater, 1900.

Nordic Tenors Nordic Tenors

Søndag

The Vamoose Indie Jam

Onsdag

Café Opera, 2230.

Akustisk open mic-arrangement for musikarar med eksponeringstrong.

Kvar tysdag.

Naked

TYSDAG

Vamoose, 2200.

MÅNDAG

Ingen konsertar.

Landmark, 2100.

Firefly Effect, Brokedown Palace og Sarahs Postcard og DJ-ar.

Ira Ira presenterer

Logen Teater, 1800 og 2030.

BFO: Chaplins «Gold Rush» Grieghallen – Griegsalen, 1930.

Stumfilm med levande musikk. Arr: Bergen Filharmoniske Orkester.

The Injury, Imperial Lights og The Bridds

KLUBB:

Inside/Hinsides, 2100.

Baller og blues DJ Michael Mind

Folk & Røvere, 1600.

Fwank Fender snurrar blues på vinyl.

Exodus, 2300.

Fredag Rock mot rock feat. Chris Lee

FMV og Sigmund Groven

Hulen, 2000.

No More December, Mexico Unit, The Injury, Strawberry Lipstick, Stumbleboy, Jeroan Drive og Chris Lee.

Grieghallen – foajéen, 1200.

Forsvarets Musikkorps Vestlandet og Sigmund Groven (munnspel).

Nordic Tenors

BFO: Chaplins «City Lights»

Logen Teater, 1900 og 2130.

Grieghallen – Griegsalen, 1930.

Stumfilm med levande musikk. Arr: Bergen Filharmoniske Orkester.

The Scaramanga Six og The Samuel Jackson Five Hulen, 2100.

Arkivfoto: emil w. breistein

Foto: PRESSE Foto: PRESSE