Studvest 2009 23

STUDVEST Kommentar

thomas cook

– Parken er for alle SIDE 3

Kultur

Sport

StAND UP

trening

Latterlig deltidsjobb

Alrek får eget treningssenter

SIDE 27

Onsdag 23. FEBRUAR 2009 Nr. 23 , årgang 65 Uke 39 www.studvest.no

SIDE 12

Kan bli sendt hjem

Kantinetesten

•Internasjonale

studenter som blir tatt for juks risikerer å miste oppholdstillatelsen i Norge. Likevel er de overrepresentert på juksestatistikken.

Portrett:

Hans Geelmuyden Mannen som skapte norsk PR-bransje.

side 16 og 17

NYHET akademisk finanskrise Universitetene og Kunnskapsdepartementet er dypt uenige i hvem som roter bort pengene. side 8 og 9

side 7

Illustrasjonsfoto: Hildegunn Holtet

kultur

trange kår på griegakademiet Studentene må øve i små garderober, og er misfornøyd med inneklimaet. side 23

2

23. september 2009

Synspunkt.

Dum, dummere?

EMILIE NORDSKAR Kulturjournalist

Studvest skrev i forrige utgave at bergens-

studentene mister grepet om allmennkunnskapen. Kall det hva du vil, men faktum er at færre bergensstudenter vet hvem Vigeland var i dag enn for ti år siden. NHH sliter med førsteklassinger som ikke klarer å regne matte uten kalkulator. Få går på teater og vi hører ikke lenger på god gammel wienerklassisk musikk. Kanskje du går rundt og tror det var Valla som skrev Prosessen?

Men vent litt. Sett at vi skrur tiden ti år tilbake. Året er 1999 og folk hamstrer ris og hermetikk til bomberommene sine av frykt for hva som skal skje når datamaskinene klikker over til år 2000. Stig van Eijk smelter svigermødres hjerter med sang og rastafletter i Jerusalem. Hva visste vi vel da om konsekvensene av CO2 utslipp? Var vi like miljøbevisste og sprang rundt med handlenett samtidig som vi tenkte gjenbruk og resirkulering? Hva med teknologien? Hvor mye visste teknikkeliten på Høyden om nanoteknologi, mobiltelefoner og internett i 1999?

Så for å dempe kulturviternes frykt for at

samfunnet går under, kan vi trøste dem med at kunnskapen vår bare skifter fokus. Jostein Gripsrud hevder i sin artikkel «Apropos fordumming» at færre snakker språk som tysk og fransk, og at vi har en snever kulturell kompetanse. Vel. I samme artikkel peker han også på at i 1998 foretrakk de fleste studenter tradisjonell norsk mat, få handlet i innvandrerbutikker, omtrent ingen dro på jorda-rundt reiser og høgskolestudentene (med unntak av NHH, som stort sett fulgte strømmen) sverget til DDE. Kan man ikke se at den kulturelle kompetansen heller har økt de siste ti årene?

STUDVEST

Leder. Dårlig integrering i norsk akademia fører til overdrevent strenge konsekvenser.

Utvist for skrivefeil INTERNASJONALE STUDENTER kommer til Norge for å lære om en annen kultur og et nytt studium. Og de skal integreres. I studentkultur, studiehverdag og retningslinjer for blant annet oppgaveskrivning. Sistnevnte har vist seg å være et større problem enn tidligere antatt.

AV TOTALT 29 juksesaker ved Universitetet i Bergen (UiB) i fjor, er internasjonale studenter overrepresentert. I Oslo er også samtlige juksere internasjonale studenter. Etter å ha vært i kontakt med alle landets syv universiteter, slår statskanalen fast at dette er et problem over hele linja. På samme måte som den store juksesaken ved Det Juridiske Fakultet i fjor, sentrerer jukset seg på plagiat, men også feilsiteringer og lignende forhold.

DEN STORE FORSKJELLEN mellom norske og internasjonale

studenter blir tydelig nettopp her. For mens lokale studenter kan komme unna juks med bare å bli utestengt fra høyere utdanning for en viss periode, risikerer tilreisende studenter å miste oppholdstillatelsen sin.

AT NORGE HAR strenge regler for hva som blir regnet som juks er bra. De høye tallene viser bare at systemet fungerer. Men et hardt system er også et nådeløst system.

Problemet oppstår når reglene rammer studenter som blir tatt i juks delvis på grunn av manglende informasjon om kildekritikk og akademisk skrivning.

ALLE KILDENE både i Studvest og NRK sier det samme: Dette kommer av kulturforskjeller, misforståelser og for lite informasjon. Alle punkter som kan løses ved bedre kommunikasjon og klarere innføring i oppgaveskrivning.

UiB, med Per Gunnar Hillesøy i spissen, innrømmer selv at «her må vi kanskje bli enda litt bedre».

HER MÅ MAN innse at dagens situasjon ikke er god nok, og

ta tak. Men rett skal være rett. Det er ikke bare UiB som sliter på dette området – de andre universitetene har like sørgelige tall å vise til. Men skal man ta integreringen, og de internasjonale studentene på alvor, må uheldige tall på bakgrunn av misforståelser gjøres om til handling.

NÅR JUMBO-PALLEN så tydelig blir toppet av internasjonale

studenter, kreves kraftig innskjerping av nåværende praksis. Å ta et ekstra møte med de tilreisende studentene og forklare kildebruk, burde verken koste spesielt med penger eller tid i fra den største utdanningsinstitusjonen i byen. Før den samme juksestatistikken dukker opp til neste høst, bør ord bli til handling.

Misforstå meg rett. Kulturhistorie er viktig.

Selvsagt er det et mål at norske studenter skal vite hvem Gustav Vigeland var. Men jeg tror ikke den digitale verdens inntog eller nedgangen i antall studenter som lytter til moderne jazz er noen stor krise. Vi kan mye, og vi er absolutt ikke «dumme». Det er også verdt å nevne at dersom Kunnskapsdepartementet hadde vedtatt at alle studenter skal kjenne til Vigeland og Salvador Dali, så hadde vi vel gjort det, da.

Så mens Gripsrud sitter på sin høye hest og

fortviler over at vi ikke lenger har snøring på Kafka, Vigeland og Tom Waits så kan han trøste seg med at vi som studerer i 2009 hvertfall har Koh Phangan, Tikka Masala og fela til Rybak under kontroll.

Foto: HILDEGUNN HOLTET

Tips oss! studvest@uib.no Ansvarlig redaktør: Matias Helgheim matias@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Sist mandag viste talentfulle medisinstudenter et sprudlende show med det aller beste fra Medisinerrevyen, i forbindelse med Medisinstudentenes Humanitæraksjon.

STUDVEST

3

23. september 2009

Kommentar. Det er lenge siden Ask Burlefot svermet i Nygårdsparken. I dag hindres svermingen av park-

fobi, forårsaket av stigmatiserende avisskribenter.

Se opp for spisse gjenstander!

THOMAS COOK Kulturjournalist

Også i år har debatten rundt Nygårdsparken stort sett vært fraværende frem til sommeren, for så å blusse opp i en måned eller to. BA-skribent Erling Gjelsvik blir med i debatten gjennom en kommentar i avisen 4. september, der han inkluderer nettopp Agnar Mykles kjente romanfigur, som om det kunne hjelpe: Så hardt går han ut at han balanserer på kanten av det som kan oppfattes som seriøst, og er i ferd med tippe over.

«Få disse asosiale rasshølene ut!», sier Gjelsvik, og legger debattens terskel skuffende lavt. En uke senere fortsetter han korstoget mot rusmisbrukerne på samme nivå, med «jamen, de har jo valgt det selv»-retorikk. Ingen konstruktive utspill, kun bensin på bålet.

Illustrasjon: ANNI TIAINEN

Det er nemlig ikke slik at hele parken er overbefolket at rusede personer.

Lokaliseringen av rusmiljøet

er et produkt av tidens tann, men ikke uten at politi og politikere har snudd ryggen til mye, naturligvis. Ett sted må de allikevel holde til, rusmisbrukerne også. Kjøper man leilighet i Parkveien i dag er det med visshet om hvilke naboer man får. Noen naboer har ytret ønske om å flytte miljøet, så slipper de å se dem. Men, det dreier seg ikke om kveg. «Å knuse rusmiljøet i Nygårdsparken, med den brutaliteten som nødvendigvis må til, er den største tjenesten det bergenske fellesskapet kan gjøre de narkomane», skriver BA-spaltisten. Kan hende er det heller en bjørnetjeneste. Et rusmiljø kan ikke «knuses»,

med mindre en ønsker å fylle noen lastebillass med narkomane og dumpe dem på bossfyllingen. Det kunne spart samfunnet for store utgifter, og vi ville sluppet å bruke skattepengene våre på å finansiere narkomani og dertil relatert helsebehandling.

Jeg mener at situasjonen svartmales av Gjelsvik, og mange med ham. Her virker dessuten ønsket kun å være å få rusmisbrukerne bort fra parken. Ut, vekk. Samme hvor. Leserinnlegg kommer ofte fra folk som tilsynelatende aldri har satt sin fot innenfor parken,

men som har gått fem på all skremselspropagandaen. Det er nemlig ikke slik at hele parken er overbefolket av rusede personer som strør om seg med sprøyter; jeg har selv spilt fotball barbent på gresset i Nygårdsparkens nedre del, senest i sommer. Nygårdsparken er en park for alle. Om sommeren myldrer det av liv i parken; studenter griller, folk soler seg og barnefamilier leker. Her som i andre parker.

Og øverst, på toppen av parken, på samme tid, sitter rusmisbrukere under den samme solen og tilbringer sommerdagene på sin egen måte. «Er det ikke på høy tid at vi

tar parken tilbake fra disse tåpelige urokråkene?» spør Gjelsvik. Det er både urealistisk og unødvendig.

Hvis Høyre ikke velger bort Frp, må Høyre miste sentrum.

Jeg synes det er veldig synd at politiske motstandere og andre bruker tid på å dømme meg.

Ingen studenter i dette flotte landet burde slite med gjeld i fremtiden for å følge drømmene sine.

Mette Hanekamhaug, BI-student og

George Miller, Demokrat, forsvarer den

yngst på tinget, har møtt motstand for sine

nye utdanningsreformen president Obama

sleivspark under valgkampen. (Universitas)

sist uke fikk gjennomslag for, som blant annet

Ett av mange viktige tiltak – for en bedre park, om det er ønskelig – kunne være en panteordning for brukte sprøyter mot nye, som også ville hindret at det flyter av spisse gjenstander. At flere folk trosset sin frykt (skapt av Gjelsvik & co) og la søndagsturen til parken ville også vært positivt.

dårlig rykte – som fremstår som et sted der det er plass til alle, noe som fra et humant ståsted i alle fall er en fin tanke.

Vel, en og annen misfornøyd forfatter kan det jo være vi går glipp av der, men det blir ikke noe stort savn.

Mange problemer står uløste , utvilsomt. Selv er jeg uansett glad for en flott park – med ufortjent

Sitert. Fra media de siste dagene.

Det er helt enorme tall.

Hvis vi skal ta imot 10000 nye studenter bare ved Universitetet i Oslo, må vi starte nå.

Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo, om prognosen som spår opptil 100 000 nye studenter i Norge innen 2020. (Aftenposten)

Det er spesielt at Lars Sponheim nå i tur og orden legger skylden på alle andre.

Jan Tore Sanner, Høyres nestleder, har sett seg lei på Sponheims martyrdom. (VG Nett)

Lars Sponheim, avtroppende Venstreleder, føler seg sveket av Høyre. (VG)

inkluderer økte stipend. (AP)

4

23. september 2009

NYHET

STUDVEST

HVA SK AL BARNET HETE?

•

Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL) blir fra våren av en og samme organisasjon. Men i tillegg til å krangle om organisasjon og byråkrati må den nye gigantorganisasjonen også krangle om et navn. Denne bataljen er nå lagt ut på anbud til samtlige av landets studenter. Alle forslag bes sendes til navn@stlognsu.no innen 1. november. Det beste forslaget vinner en i-pod. Studvest venter i spenning, og gleder seg til å kunne lage en forkortelse navnet.

Studenthytta.

Dyr og eksklusiv Den nye hytta kan koste en halv million kroner per år, og antall brukere er begrenset.

Tekst: KENNETH NODELAND og LASSE PATRIKAINEN

– Jeg tror det er urealistisk at hytta kommer til å koste mindre enn syv millioner kroner, sier Egil T. Pedersen, administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB).

Studvest presenter te i forrige uke planene om å erstatte den gamle studenthytta på Kvamskogen med en ny.

– Sy v millioner k ro ner nær mer seg ei smer te g ren se, sier E i r i k Ten f jord fra Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS).

Tenfjord og Linn Kopperdal fra Bergen Arkitektskole (BAS) ble i Velferdstinget på mandag valgt inn i et brukerutvalg som skal arbeide videre med hytteplanene.

Det kan se ut som om de foreløpig har prioritert arkitektur og luksus.

Eirik Tenfjord, NHHS

HØY TOTALKOSTNAD Finansieringen er foreløpig ikke klarert, og det er derfor usikkert om hytta blir helt eller delvis lånefinansiert. Det er likevel regnet med at rente- og avdragkostnadene kommer til å ligge på rundt 350 000 kroner per år i 30 år. I tillegg kan det være mulig å få støtte fra de tilknyttede utdanningsinstitusjonene, men Pedersen vil ikke tallfeste et slikt beløp.

– Driftskostnadene kommer nok til å bli høyere med den nye hytta, og kan nok ligge på 150 000 kroner per år, sier Pedersen.

Det gir en totalkostnad på rundt en halv million kroner per år. Til sammenligning ligger driftsutgiftene til den gamle hytta på rundt 95 000 kroner. Pedersen forklarer de økte driftskostnadene med blant annet bedre fasiliteter på den planlagte hytta.

– Det er en illusjon å tro at det blir vesentlig billigere enn 20 000 kroner per kvadratmeter. Vi må revurdere hele prosjektet hvis prisen blir vesentlig høyere, sier Pedersen.

BEGRENSET ANTALL BRUKERE Da den gamle hytta ble diskutert i Velferdstinget i 2006, kom det

DIGER. Det er ikke småtterier SiB planlegger å bygge på Kvamskogen. 360 kvadratmeter skal studentene få å boltre seg på.

fram at antall brukerdøgn de siste årene hadde ligget relativt stabilt rundt 1600. Pedersen mener det er rimelig å anta at antall brukere lå på rundt halvparten av dette, ved at hytta stort sett var i bruk i helgene.

– Det er ikke utenkelig at den nye hytta vil bli brukt mer på hverdager og i ferier, ikke minst fordi dette eventuelt blir en flott hytte i et veldig bra turområde, sier Pedersen.

SiB har ikke noen oversikt over hvem som faktisk tok i bruk den gamle hytta.

– Min personlige erfaring fra den gamle studenthytta, er at det var alle de forskjellige student-

organisasjonene som dominerte bruken, sier Tenfjord.

Han sier han skal kartlegge hva studentene ønsker av en eventuell ny hytte, og vil se på prioriteringene som foreløpig er planlagt.

– Det kan se ut som om de foreløpig har prioritert arkitektur og luksus. Et trimrom på ei slik hytte ser jeg for eksempel på som unødvendig. Jeg ville heller økt kapasiteten, sier han.

– VELFERDSTINGET VIL HA HYTTE Pedersen sier at utvidede legetjenester har vært en aktuell problemstilling, men ikke nødven-

digvis som et alternativ.

– Vi har foreslått hytte på grunn av tilbakemeldinger fra Velferdstinget, sier Pedersen.

På mandagens møte var det flere studenter som var skeptiske til prisen på den nye hytta. Tenfjord presiserer at det er andre ting man kan bruke pengene på, og at det er viktig at ny hytte ikke går på bekostning av andre, nødvendige tilbud i studentvelferden.

– Det er ikke sagt at hytta blir bygd, legger han til.

Faksimile Studvest nr. 22, 2009

STUDVEST

5

23. september 2009

MER FORSKNING I VALGK AMPEN

ROT TE I K ANTINA

•

Dette viser tall som medieanalysebyrået Retriever har hentet inn for Forskningsrådet. Tallene er basert på en gjennomgang av et utvalg på 18 papiraviser og 38 nettaviser. I 2005 ble det registrert 323 oppslag hvor partiene hadde utspill om eller nevnte forhold knyttet til forskning og innovasjon under valgkampen. I årets valgkamp ble det registrert 506 saker knyttet til forskning og innovasjon, en økning på over 60 prosent. – Analysen er i tråd med en oppfatning vi har hatt om at partiene vier forskning og kunnskap større oppmerksomhet enn tidligere, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet.

•

Studentene i Trondheim må lage seg middag selv en stund fremover, melder Under Dusken.

Kantina på Dragvoll ble nemlig stengt umiddelbart etter at en rotte ble observert. – Deretter tok vi kontakt med skadedyrbekjemper og Mattilsynet, sier driftsansvarlig Snorre Simonsen til adressa.no. Under en tidligere befaring i kantina skal det ikke ha vært tegn til at rotta har hatt tilhold der, men kantina vil likevel forbli stengt iallefall til Mattilsynet har gjennomført en inspeksjon. – Dragvoll er jo et åpent bygg, så vi må se på muligheter for å stenge av området mer, sier Simonsen.

– Helse er viktigere

Fem på gata 1. Hva syns du om å bruke så mye penger på studenthytte?

2. Er det noe du heller ville brukt pengene på?

Tormod Bekkevoll (23), Juss 1. Det er et bra tiltak.

2. Det er helt i orden så lenge det ikke går utover noe annet.

Hilde Gretland Andersen (20), Estetiske fag 1. Det høres litt dyrt ut.

2. Jeg er litt usikker.

Foto: Siv.ark. Helge Christiansen AS

UENIG. Aleksander Eilertsen fra Radikal liste synes ikke SiB prioriterer riktig når de vil bruke en halv million i året på den nye studenthytta.

FORSLAG TIL NY STUDENTHYTTE • Bygges i Kvamskogen (45 minutters kjøretur fra Bergen).

• 360 kvadratmeter.

• Plass til 24 personer (12 soverom).

• Hytta ligger rett ved skitrekket i Kvamskogen.

• Byggepris på rundt syv millioner kroner.

• Totalkostnader rundt en halv million kroner per år.

• De endelige byggeplanene må vedtas av Velferdsstyret.

Fastlegeordningen i Trondheim koster mindre per år enn SiBs planlagte hytte. Aleksander Eilertsen fra Radikal Liste vil prioritere helse fremfor moro.

– Hvis Velferdstinget går inn for ei hytte til en halv million kroner per år fremfor å opprette legetilbud, så syns jeg ikke noe om det, sier Aleksander Eilertsen fra Radikal Liste.

Studvest har tidligere skrevet om legetilbudet for bergensstudentene, som i hovedsak består av en refusjonsordning der man kan få tilbakebetalt legeutgifter.

BILLIGERE LEGEORDNING Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) har på sin side avtale med et legekontor som prioriterer studenter. Ordningen koster SiT 420 000 kroner i året, og blir tatt i bruk av 9000 studenter.

– Fastlegeordningen er bygd opp rundt fem selvstendige fastleger som prioriterer studentene.

Vi tilbyr legesenteret en leieavtale slik at det skal være attraktivt å ha det nært campus hvor studentene ferdes, sier Anders Stenvig, velferdsdirektør i SiT.

Han sier videre at dette er en ordning som har gått seg til over tid, og at de får positive tilbake-

meldinger fra både studentene og legene.

– Vi mener å ha funnet en godt balansert modell mellom det offentlige systemet og studentenes behov, en vinn–vinn-situasjon, sier Stenvig.

Marius Ulvund (21), Kinesisk 1. Høres enormt dyrt ut ift. hvor mange som får bruke den.

2. En mer subsidiert kantine hadde vært mer fornuftig.

SKEPTISK TIL PRISEN Eilertsen viser til at flere uttrykte skepsis til hytteprisen under Velferdstingets møte på mandag, men er usikker på hvilke endringer som kan gjøres i forhold til de presenterte planene.

– Det jeg er skeptisk til, er å bygge ei hytte som vi ikke vet hvordan vil finansieres. Hvis SiB fullfinansierer ei hytte til syv millioner kroner av egen lomme vil det gå drastisk utover egenkapitalen, sier han.

Han forteller videre at budsjettkomiteen ikke har fått noen signaler om at ny studenthytte skal inn i neste års budsjett. Hans eget forslag fra ifjor om å utrede en fastlegeordning ble nedstemt i Velferdstinget, og kan derfor ikke komme opp i budsjettkomiteen når budsjettet for 2010 skal avgjøres.

– Hvis det i budsjettet skal settes av penger til å bygge hytte i 2010, må det kuttes i andre ting, mener Eilertsen.

Miriam Brandt (21), Latin-Amerikastudier 1. Det avhenger litt av hvor mange som får bruke den.

2. Subsidiert tannlege og lege hadde vært bedre bruk av pengene.

Alexander Karlstad (22), Ingeniør 1. Det er et godt sosialt tiltak.

2. Billigere kantine ville jeg prioritert.

6

23 september 2009

STUDVEST

NYHET Stoltenberg III.

Næringsdepartementet kan overta forskning

BEKYMREDE. Helene Christiansen og Kristian Blindheim fra NSU-UiB håper det ikke blir gjort alvor ut av ryktene om å flytte forskning vekk fra Kunnskapsdepartementet.

Ansvaret for forskning kan bli flyttet ut av Kunnskapsdepartementet. – Uheldig, mener rektor.

Tekst: MORTEN VELAND Foto: MARTHE-ELISE TARANGER

I kjølvannet av valget spekuleres det heftig i riksmediene om hva som blir skjebnen til det nåværende Kunnskapsdepartementet. Det siste fra ryktebørsen er at ansvaret for forskningssektoren skal flyttes fra Kunnskapsdepartementet og over til Næringsdepartementet.

Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Sigmund Grønmo, ser helst at dette ikke gjennomføres.

– Utdanningen ved universitetet skal være forskningsbasert og det vil bli veldig unaturlig å dele opp høyre utdanning og forskning, sier Grønmo.

– SVEKKER MULIGHETENE Grønmo er tilfreds med dagens ordning og har god erfaring med sittende forsknings- og høyere utdanningsminister, Tora Aasland.

– Å forholde seg til to departementer gjør at det blir mer byråkrati og flere å forholde seg til, og det kan også svekke mulighetene for å få en god sammenheng mellom kunnskapsutviklingen og kompetanseoppbyggingen i landet, sier Grønmo.

Norsk Studentunion ved Universitet i Bergen (NSU-UiB) fordømmer spekulasjonene om en

eventuell flytting av forskning til Næringsdepartementet.

– Forskning og høyere utdanning må sees i sammenheng. Å skape et politisk skille mellom utdanning og forskning er derfor en forferdelig dårlig ide, sier fagpolitisk ansvarlig i NSU-UiB, Kristian Blindheim.

FRARÅDER ENDRING

Det vil bli veldig unaturlig å dele opp høyere utdanning og forskning.

Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen

NSU-UiB mener derfor det fremstår som naturlig at ansvarsområdene forblir samlet i ett departement.

– Frykten ligger også i at forskningen skjer på næringslivets premisser. Det er viktig at vi blir bedre på å formidle forskning til næringslivet, men det må ikke gå på bekostning av forholdet mellom forskning og utdanning, sier leder for NSU-UiB, Helene Christiansen, som sammen med Blindheim på det sterkeste vil fraråde en slik endring.

Ingen fra regjeringen ville kommentere opplysningene i saken overfor Studvest.

At utdanningene ved norske universiteter og høgskoler skal være forskningsbaserte er lovfestet i Universitets- og høgskoleloven.

KUNNSKAPSDEPARTEMENTET • Kunnskapsdepartementet har ansvaret for barnehager, grunnskole, videregående opplæring og høyere utdanning.

• Departementet har ansvar for å koordinere forskningspolitikken.

• Per dags dato har SV de to ministerpostene i Kunnskapsdepartementet, bestående av kunnskaps-minister Bård Vegar Solhjell og forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.

Politisk drakamp rundt ministerpostene Stortingsvalget er over, men ministerkabalen har ikke gått opp. Kampen om Kunnskapsdepartementet forblir det mest omdiskuterte temaet.

Tekst: MORTEN VELAND

Sosialistisk Venstreparti (SV) innehar i dag full kontroll i Kunnskapsdepartementet. Ifølge Aftenposten vil nå Arbeid-

erpartiet (Ap) gjøre sitt for å få sine egne folk på plass hvis de lykkes med å kaste ut Bård Vegar Solhjell (SV) og Tora Aasland (SV), som per i dag er henholdsvis kunnskapsminister og forsknings- og høyere utdanningsminister.

Etter årets valg er styrkeforholdet endret innad i regjeringen.

Aps fremgang og SVs tilbakegang kan føre til at Ap rett og slett krever en ministerpost fra sin regjeringspartner.

HUITFELDT INN? Spekulasjonene om hvordan kabalen skal gå opp har løpt løpsk

den siste uken. I følge politisk redaktør i Dagsavisen, Arne Strand, kan Bård Vegar Solhjell forsvinne ut fra departementet for å bli SVs nye parlamentariske leder.

Nåværende finansminiter, Kri­stin Halvorsen (SV), har blitt koblet til posten som kunnskapsminister, men hennes gode forhold til Jens Stoltenberg og viktigheten av å ha god kjemi mellom Finansdepartementet og Statsministerens kontor gjør at flere medier mener hun vil forsette i Finansdepartementet.

Nåværende fiskeriminiter Helga Pedersen (Ap) har også blitt koblet opp mot jobben som

kunnskapsminister, men Dagsavisen mener nå at det er klart at hun blir parlamentarisk leder i Ap. Dermed seiler Aps Anikken Huitfeldt opp som den heteste kandidaten til å tre inn i Kunnskapsdepartementet.

KAN DELE Professor i sammenlignende politikk, Lars G. Svåsand, mener at det er flere måter å løse regjeringskabalen, men legger vekt på at det må bli en balanse slik at de ulike partiene får departementer som er viktig for deres politikk.

– Hvis det skal være noe mening for de to minste partiene i

regjeringen i det hele tatt å være med, så kan de ikke svelge for mange kameler, sier Svåsand.

Han sier at det ikke nødvendigvis er slik at et parti skal ha enerett på et departement som Kunnskapsdepartementet.

– En løsning kan være slik at det kan bli en fordeling av departementene mellom to partier. Det er også ofte slik at et mindre parti i en koalisjonsregjering har flere ministerposter enn valgresultatet skulle tilsi for å holde på balansen i regjeringen, sier Svåsand.

STUDVEST

7

23. september2009

NYHET Juks.

Internasjonale studenter på juksetoppen

FORSKJELLER. Timothy Findlater i Fantoft Student Coalition tror at grunnen til at internasjonale studenter topper juksestatistikken, er forskjellene mellom norsk og utenlandsk akademisk kultur.

Internasjonale studenter er overrepresentert på Universitetets juksestatistikk. De som blir tatt risikerer å bli sendt hjem Tekst: MAGNUS AAMO HOLTE Foto: LINE ANDREASSEN

I fjor ble 29 juksesaker behandlet ved Universitetet i Bergen (UiB), mot 20 hittil i år. Nå viser tall fra UiB at det er internasjonale studenter som topper juksestatistikken innenfor høyere utdanning i Bergen.

– Det stemmer at internasjonale studenter er overrepresentert i statistikken vår, bekrefter seniorrådgiver Per Gunnar Hillesøy, som er sekretær i UiBs klagenemd.

– I de fleste tilfellene dreier det seg om plagiat, feilsitering og liknende forhold, opplyser han.

RISIKERER UTKASTELSE Dersom en norsk student blir tatt for fusk risikerer han utestengelse fra høyere utdanning i en viss

periode. For en internasjonal student kan imidlertid konsekvensene være enda mer ødeleggende.

– Fra tid til annen blir internasjonale studenter tatt for fusk, mister oppholdstillatelsen og må forlate landet. Sånn sett kan en fuskedom fortone seg langt mer dramatisk for en utenlandsk student enn for en nordmann, understreker Hillesøy.

Han tror det kan være flere årsaker til at det er de inter nasjonale studentene som topper juksestatistik ken.

– Jeg tror ikke de jukser med vilje, men snarere at det er snakk om språkvansker og at mange er vant med en annen tradisjon og en annen måte å omgås kilder på.

Når man er sosialisert inn i en slik tradisjon gjennom flere år kan det være vanskelig å omstille seg til våre regler og normer, poengterer han.

– Men vår holdning er at det er norske regler og akademiske normer som teller når du kommer til Norge for å studere, konstaterer Hillesøy.

– UNIVERSITETS ANSVAR Timothy Findlater i Fa ntof t Student Coalition er langt på vei

enig.

– Dette er nok kulturelt betinget, og jeg tror ikke det er noen som jukser med vilje. For mange kan det nok være vanskelig å sette seg inn i en ny akademisk kultur, og som dermed ender opp med å

Vår holdning er at det er norske regler og akademiske normer som teller når du kommer til Norge for å studere.

Per Gunnar Hillesøy, sekretær i UiBs klagenemd.

bli tatt for fusk, sier Findlater.

Hanna Slaatta, internasjonalt ansvarlig i NSU-UiB synes det er synd at de internasjonale studentene blir fremstilt som juksemakere.

– Det er tydelig at UiB må ta ansvar i denne saken, og gi studentene den opplæringen de trenger innenfor norsk akademisk kultur og kildebruk. Vi kan ikke ha det sånn at de internasjonale studentene går rundt i et halvt år og tror de gjør alt riktig, for så å plutselig

bli dømt for fusk – med påfølgende risiko for å miste oppholdstillatelsen, understreker hun.

Nå vurderer studieadministrasjonen hva de skal gjøre for å få internasjonale studenter til å lære seg riktig kildebruk.

– I hovedsak dreier det seg om informasjonsarbeid, og her må vi kanskje bli enda litt bedre, medgir seniorrådgiver Hillesøy.

Se også leder side 2.

Nasjonal trend Også resten av landets universiteter sliter med juks fra internasjonale studenter.

NRK var denne uken i kontakt med alle landets syv universiteter, og samtlige kunne bekrefte at de utenlandske studentene topper juksestatistikken.

Ved UiO var alle studentene som ble tatt for juks i 2008 utenlandske.

– Det gjelder også alle hittil i år, sier Monica Bakken, studiedirektør ved UiO, til NRK. Også hun tror ulike akademiske tradisjoner er årsaken til problemet.

– Du finner formuleringer og

argumentasjon som passer bra til oppgaven din, du gjengir det, men oppgir ikke hvor det er hentet fra, illustrerer hun.

Farshad Tami, leder av Internasjonal Studentunion, mener universitetene i Norge har ansvar for å lære studentene opp i riktig kilde- og referansebruk.

– Jeg vil ikke kalle disse tilfellene juks. Juks er når man jukser med vilje, ikke på grunn av uvitenhet. Akademisk kultur varierer fra land til land, og jeg mener det er universitetenes plikt å informere studentene om reglene rundt plagiat og kildebruk når de starter på studiene sine i Norge, understreker han overfor Studvest.

8

23. september 2009

STUDVEST

NYHET Økonomi.

Hvor blir pengene av?

Norske universiteter sliter økonomisk.

Mens Kunnskapsdepartementet og rektorene krangler om pengene blir studentene taperne.

Tekst: ANNA KATHARINA FONN MATRE og SIGRUN AKER NORDENGTEIN

– Vi er under betydelig økonomisk press, sier rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Ole Petter Ottersen.

Rektoren ved UiO er ikke alene om å daglig måtte kjempe mot underskudd og nedskjæringer.

Studvest har vært i kontakt med ledelsen ved fire norske universiteter. Samtlige rektorer bekrefter den vanskelige økonomiske situasjonen.

– Vi merker ved fakultetene at det blir gradvis vanskeligere å holde balansen mellom utgifter og inntekter på grunn av en stadig strammere økonomi, sier rektor ved Universitetet i Bergen (UiB) Sigmund Grønmo.

Direktør ved Universitetet i Stavanger (UiS), Per Ramvi, sier seg enig.

– Vi har en trang økonomi og føler som mange andre institusjoner at budsjettet spises opp av lønns- og pensjonsforpliktelser.

Vi ligger an til et merforbruk på inntil 15 millioner kroner i år.

GÅR UTOVER STUDENTENE Ledelsen ved universitetene er spesielt kritiske til Kunnskapsdepartementets finansieringmodell i forhold til stipendiatstillinger. I tillegg trekkes den reelle nedgangen i basisbevilgningene fra sentralt hold frem som en av hovedårsakene til den trange økonomiske situasjonen.

– Det er en utvikling som har gått over lengre tid, forklarer rektor ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU), Torbjørn Digernes.

Rektor Ottersen (UiO) er ikke i tvil om hvem som rammes når

Dette er den evige historien, vi hører dette hver gang!

Ole Petter Ottersen, rektor ved UiO

budsjettrammene reduseres.

– Det er trist å si, men i slike situasjoner er det som regel studentene det går ut over først. Det er synd, for studiekvaltiteten er viktig for institusjonens fremtid.

Uten dette rakner alt annet, sier Ottersen.

Ku n n s k a p s d e p a r te m e n te t kjenner seg imidlertid ikke igjen

i det kostnadsbildet som universitetene maler.

– Den økonomiske stillingen til universitetene er i 2009 uproblematisk, sier ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet, Toril Johansson.

– Etter vårt syn er det ikke grunnlag for kutt i studietilbude-

Jeg håper det kommer en felles virkelighetsoppfatning fra det nye utvalget.

Torbjørn Digernes, rektor ved NTNU

ne med en begrunnelse om manglende statlig finansiering. De samlede ubrukte bevilgninger lå i april i år på hele 1, 541 milliarder kroner, sier Johnsson.

ULIK VIRKELIGHETSOPPFATNING – Dette er den evige historien, vi hører dette hver gang! sier rektor Ottersen (UiO) oppgitt.

– Vi kan ikke balansere budsjettet perfekt hvert år.

Ottersen viser til prosjekter som går over flere år, og fremtidige investeringer som eksempler på hvorfor det vil være ubrukte midler i regnskapet.

Sigmund Grønmo trekker frem flere årsaker til hvorfor økte totalbevilgninger ikke gir seg utslag i bedre universitetsøkonomi.

– Bevilgninger fra Forskningsrådet og EU fører som regel med seg krav om store egenandeler, og når basisbevilgningene ikke øker, blir økonomien strammere.

Universitetet har med denne ordningen mindre mulighet til å prioritere og mindre handlingsrom, sier Grønmo.

PENGENE FORSVINNER. Oppfatningen av den økonomiske situasjonen ved landets universiteter oppleves på svært forskjellige måter ho

NEDSETTER UTVALG På bakgrunn av kritikken fra universitetene nedsatte Kunnskapsdepartementet forrige uke et utvalg som skal jobbe med en løsning på paradokset ved at departementet mener de bevilger nok penger, samtidig som universitetene stadig klager over innskrenket handlingsrom.

Samtlige universiteter ser positivt på dette initiativet. Flere av rektorene sitter i utvalget og ser frem til å jobbe for å oppnå større forståelse fra begge sider.

– Jeg håper det kommer en felles virkelighetsoppfatning fra det nye utvalget. Det er viktig for den videre diskusjonen at vi forstår situasjonen på samme måte.

Deretter kan vi diskutere hva som er riktig politikk, og det gjør vi gjerne, sier Torbjørn Digernes (NTNU).

Også Ottersen (UiO) håper at mye skal falle på plass når utvalget presenterer resultatet av arbeidet sitt.

– Diskusjonen i dag er uver-

dig. Det er ingen som tjener på en slik debatt. Vi må sette oss ned og få en felles virkelighetsforståelse før vi kan ha en konstruktiv dialog om budsjettbevilgninger, sier Ottersen .

SLIK FINANSIERES UNIVERSITETENE:

UNIVERSITET I STAVANGER (UIS)

• Grunnfinansieringen til høyere utdannings- og forskningsin-

• Antall studenter: 8263 • Resultat 2008: 7 115 000 • Bevilgninger sentralt: 737

stitusjonene omtales ofte som basisbevilgninger.

059 000

• Når Kunnskapsdepartementet bevilger penger til forsknings-

• Økning i nye studenter

prosjekter, må universitetene stille med en egenandel. Disse pengene tas fra basisbevilgningene.

• Universitetene får som regel penger for studieplasser gjennom resultatfinansiering:

40 prosent av pengene er avhengig av studiepoengsproduksjon.

60 prosent tas fra basisbevilgningene.

• I 2005 kuttet daværende utdanningsminister Øystein Djupedal én prosent i basisbevilgningene.

• Dette kuttet utgjorde ca. 270 millioner kroner og ble senere kjent som «Hvileskjæret».

2009: Ukjent

STUDVEST

9

23. september 2009

NYHET

Arkivfoto: HILDEGUNN HOLTET

UiB strammer livreimen

Fremtiden. Rektor Sigmund Grønmo er bekymret for at kunnskapsløftet ikke

Illustrasjon: IDA ANDERSEN

blir gjennomført.

os Kunnskapsdepartementet og hos universitetene selv.

UNIVERSITETET I BERGEN (UIB)

• Antall studenter: 13851 • Resultat 2008:

Årsregnskap for 2008 er foreløpig ikke godkjent av Stortinget

• Bevilgninger sentralt:

Årsregnskap for 2008 er foreløpig ikke godkjent av Stortinget

• økning i nye studenter 2009: 220

NORGES TEKNISKE NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU)

UNIVERSITETET I OSLO (UIO)

• Antall studenter: 19554 • Resultat 2008: 7 902 000 • Bevilgninger sentralt: 3

• Antall studenter: 26922 • Resultat 2008: - 23 437 000 • Bevilgninger sentralt: 3

• Økning i nye studenter 2009: ca 300

• Økning i nye studenter:

175 733 000

852 774 000 ca 300

Mindre seminarundervisning og færre kurstilbud kan om kort tid bli en realitet for UiB-studentene.

– Dersom det fortsetter i samme bane som nå, så går det mot et underskudd. Da vil det bli aktuelt å si opp gruppeassistenter eller skjære ned på kursporteføljen, sier Helge Ketil Dahle.

Som professor ved Matematisk institutt ved UiB opplever han den trange universitetsøkonomien fra aktørplass.

Instituttet han jobber ved har allerede merket konsekvensene av manglende bevilgninger.

– Vi må bygge ned aktivitetsnivået og får ikke lyst ut stillinger når folk slutter eller pensjonerer seg, sier Dahle.

– Dette fører til en svært tilfeldig nedbygging av viktige aktivitetsområder, fortsetter han.

NEDSKJÆRINGER USYNLIG I RESULTAT Dahle trekker fram «Hvileskjæret» som en viktig årsak til hvorfor de tøffe økonomiske rammene ikke kommer til uttrykk gjennom underskudd og negative driftsbalanser.

Reduksjonen i overføringene fra

Kunnskapsdepartementet i 2007 på 274 millioner har populært blitt kalt «Hvileskjæret» og kom som en følge av at universitetene hadde store ubrukte midler på bok.

Redselen for et nytt «Hvileskjær» har gitt effekter på hvordan vår økonomistyring i etterkant, forklarer Dahle.

– Nå må vi hele tiden sørge for at budsjettene går helt i balanse.

Vi kan verken gå i underskudd eller overskudd, ettersom vi ikke kan overføre penger fra ett år til et annet.

– PRIORITERER FEIL Rektor ved UiB, Sigmund Grønmo, sier seg enig i at det vil kunne gå utover undervisningen de kan tilby studentene dersom bevilgningene ikke øker.

– Vi vil se at vi ikke kan følge opp intensjonene ved kunnskapsløftet, sier Grønmo.

Leder for Institutt for fysikk og teknologi ved UiB, Jan Petter Hansen, mener på sin side at det først og fremst er prioriteringene det er noe galt med.

– Vi kan klare oss med fint med rammene vi har i dag, men det må prioriteres annerledes.

Det er den totale rammen til grunnforskningen som må forandres, sier Hansen.

10

23. september 2009

STUDVEST

NYHET Kommunebudsjettet.

Innbruddsbølgen på Høyden.

Studentene prioritert bort

U. Pihl-tyver fortsatt på frifot For fjerde gang i år herjet innbruddstyver i Ulrike Pihls hus.

Tekst: CHRISTER BAARDSEN

Ulrike Pihls hus (U. Pihl) ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) har vært plaget av en serie innbrudd så langt i år. Natt til mandag skjedde det igjen.

Uvedkommende tok seg inn i bygget og brøt opp nærmere 100 bokskap.

– Det er ingen antydning til innbrudd.

Verken vinduer eller dører er knuste, opplyser Tore Andersen, senioringeniør i Eiendomsavdelingen ved Universitetet i Bergen.

UTEN SPOR To antatte gjerningsmenn skal ha blitt observert løpende fra stedet, men politiet står så langt uten flere spor i saken.

– Det har ikke vært noe gjennombrudd i etterforskningen så langt, sier Siri Doksæter, leder for tyveri- og brannavsnittet ved Hordaland politidistrikt, til Studvest.

Hun oppfordrer studenter som har blitt frastjålet eiendeler til å anmelde forholdet, men tirsdag formiddag hadde ikke politiet mottatt noen anmeldelser.

Dette er forferdelig fortvilende for oss og for studentene Kari Fuglseth, ass. fakultetsdirektør ved SV.

– Jeg vet ikke hva det kan skyldes. Det er ikke sikkert at det er tatt så mye, sier Doksæter. Hun utelukker likevel ikke at det kan dukke opp anmeldelser i løpet av uken.

– FORFERDELIG FORTVILENDE Det er bare tre uker siden forrige innbrudd ved U. Pihl. Da ble et tyvetalls bokskap brutt opp.

Advarte. Finansbyråd Henning Warloe (H) hadde lite penger, men desto flere formaninger om trangere tider å komme med til sin etterfølger.

Henning Warloe hadde lite å trekke opp av hatten da Bergen kommune la frem budsjettet for 2010.

Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRØM Foto: IDA ANDERSEN

– Vi har vært for ambisiøse, og det må vi betale for nå, uttalte finansbyråd og påtroppende stortingsrepresentant Henning Warloe (H).

Det var tydelig at finanskrisen hadde vært innom også på Vestlandet da Warloe på tirsdag presenterte Bergen kommunes budsjett for 2010. Borte var de store ordene som tidligere har preget Warloes fartstid i kommunen.Tilbake var en nøktern fremføring av Arne Garborgs dikt «Om pengar», og så braket det løs med kritiske spørsmål angående stigende sosialhjelpssatser.

SKUFFET OVER KULTURKORTET Den avtroppende finansbyråden så direkte overrasket ut da han ble spurt om hvor studentene befant seg i budsjettet.

– Studentene drar nytte av kommunens tjenester i likhet med de andre innbyggerne.

Den økte fokusen på infrastruktur og opprustningen av bybildet kommer alle til gode,

var Warloes svar til hva Bergens studenter kan glede seg over.

Det tidligere omtalte kulturkortet for førstesemesterstudenter var derimot forsvunnet fra budsjettets fyldige presentasjonshefte.

– Jeg må innrømme at det har blitt bortprioritert, sier en plutselig ukomfortabel, men ærlig Warloe.

– Det blir nok opp til min etterfølger å fullføre, innrømmer han.

Det er ikke nestleder i Norsk Studentunion ved Universitetet i Bergen (NSU-UiB), Katrine Sirnes Hjellum spesielt fornøyd med.

– Det er utrolig skuffende. Når de har så få konkrete prosjekter som angår studenter, så burde de iallefall ha klart å gjennomføre det ene konkrete tiltaket de kom med, sier hun.

Jeg må innrømme at det har blitt bortprioritert Helge Warloe, finansbyråd og påtroppende stortingsrepresentant (H).

GRØNNEVIKSØREN IKKE NEVNT Studentboligene ble heller ikke omtalt i budsjettet. Kampen om hvem som skal betale for infrastrukturen rundt Grønneviksøren for-

blir dermed en intern battalje mellom kommunen og Studentsamskipnaden i Bergen (SiB).

– Vi føler at vi har strukket oss svært langt i det prosjektet, sier Warloe og påpeker at de mange grunneierne i området har gjort prosessen vanskelig.

SiB skal ha sagt seg fornøyd med en løsning der de betaler maksimalt 17 millioner kroner for infrastrukturen rundt Grønneviksøren. Hvem som betaler det overstigende beløpet er uklart, ettersom kommunen i så fall må bryte sitt eget bystyrevedtak som forbyr dem å finansiere slike prosjekter.

Siden den gangen har fakultetet hatt møter med Studentutvalget om U. Pihls videre skjebne.

– Dette er forferdelig fortvilende for oss og for studentene, sier Kari Fuglseth, ass. fakultetsdirektør ved SV.

Hun retter en innstilling til studentene om å være bevisste rundt innbruddsproblemene, og lover samtidig fokus fra fakultetets side fremover.

– Bygget har en høy grad av åpenhet med lange åpningstider. Studentene ønsker ikke å innsnevre åpningstidene, sier hun.

– Følg med og vær påpasselig med dører og vinduer, er oppfordringen fra Fuglseth.

Kommunebudsjettet 2010 • Totalt 14,5 milliarder kroner.

• De tre største investeringspostene er: Nytt 50-metersbasseng på Nygårdstangen, rehabilitering av skolebygg og oppgradering av byens vannrenseanlegg.

• Det er varslet en skarp økning i bruk av lån som finansiering for de neste årenes kommunebudsjett.

Faksimile Studvest nr. 21, 2009

Angstmestring via internett: Er du student og plaget av sosial angst eller panikkangst?

En av 4 voksne opplever så sterk angst at det gjør hverdagen vanskelig. Noen av de som plages av angst har det som kalles sosial angst, redsel for negativ vurdering i sosiale situasjoner, og/eller panikkangst med plutselige panikkanfall.

Høsten 09 vil Det Psykologiske Fakultet, UiB i samarbeid med Studentenes Psykiske Helsetjeneste, tilby angstmestring via internett for studenter med sosial angst og panikkangst.

Behandlingen varer i 10 uker og består av ukentlige selvhjelpsmoduler på internett som inneholder bl.a. informasjon om hva angst er og øvelser for å mestre denne. I tillegg er det en ukentlig telefonkontakt med psykolog. Behandlingen er gratis.

Dersom du tror dette kan være noe for deg kan du kontakte oss for mer informasjon om prosjektet. Personene som deltar i studien må være student ved Universitetet eller Høyskolene i Bergen og må kunne komme til kartleggingssamtale før og etter behandlingen. Antall deltakere er begrenset.

Kontakt: Psykolog Tine Nordgreen 55 58 88 65 eller tine.nordgreen@psykp.uib.no.

Les mer: http://sphmestring.uib.no/

Stipend for norske studenter og forskere til USA Stipend tildeles for det akademiske året 2010–2011. Alle fagfelt. Søknadsfrist: 01. oktober 2009.

Mer informasjon på www.fulbright.no U.S.-Norway Fulbright Foundation for Educational Exchange

Tlf. 22 01 40 11

Ricks presenterer: Onsdager

fulbright@fulbright.no

Fredag 18.09

Lørdag 19.09

Dørene åpner: 19.30 Pris: 320,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Dørene åpner: 20.30 Pris: 325,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

STAND UP BERGEN LISA EKDAHL

DOUG STANHOPE

Standup

hver onsdag

på Ricks

Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Quiz night med Antony Hill hver torsdag og fredag fra 20.30 www.ricks.no

Skjer det noe, ser du noe?

Tips oss på tips@studvest.no

12

23. september 2009

STUDVEST

SPORT Nytt treningssenter på Alrek

Studentsenterets treningssenter er sprengfullt. I januar kommer avlastningen - studentboligene på Alrek får sitt eget treningssenter.

Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Foto: HILDEGUNN HOLTET

Etter planen skal Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) sitt sjette treningssenter åpne 2. januar. Det gamle bokutsalget og den tidligere kafeteriaen i førsteetasjen under Alrek studentboliger blir endelig tatt i bruk.

– Lokalene vi bygger i nå, har faktisk stått tomme siden 2001. Jeg hadde lyst til å ha et treningstilbud i Årstad bydel, og i juni gjorde vi et vedtak om å bygge der, sier lederen for Studentidretten, Bård Johansen.

Han forteller at en av hovedgrunnene til å åpne et nytt sen-

ter er for å lette litt av trykket mot Studentsenteret.

STØRSTE SÅ LANGT – I dag kan du risikere å måtte vente mellom ti og femten minutter på en tredemølle på Studentsenteret, og jeg tror mange av lege- og tannlegestudentene kommer til å sette pris på å få et treningssenter i nærheten av sitt studiested, sier Johansen.

Lokalet på Haukeland kommer til å ha det største styrke- og kondisjonsområdet av alle SiB-sentrene.

I tillegg til fokus på styrke og kondisjon kommer det til å være både spinning- og gruppetreningssal.

Johansen har ingenting i mot å investere i det beste utstyret.

– Etter at kvalitetsreformen ble innført er det flere studenter som bruker fritimene på trening. Færre og færre trener offentlig, og vi har rimelig fulle hus hos oss. Bruken er såpass stor, og da øker behovet for gode treningsinstrumenter.

BEGRENSET EFFEKT Arve Åsnes, senterleder for studentsenteret og SIB sentrum, tror ikke åpningen av de nye lokalene har mye å si for treningsforholdene i sentrum.

– Det går egentlig greit her i byen, siden vi har tre anlegg her.

Det har ikke vært like fullt her i sentrum siden vi åpnet det nye Studentsenteret. Der oppe er det tidvis veldig fullt, men da er det gjerne ledige plasser på for eksempel SiB Sentrum. Du må nødvendigvis ikke stå i kø for å trene når vi har så mange sentre, forklarer Åsnes, før han fortsetter:

– Men det vil helt klart være ideelt å åpne et senter i den bydelen.

Det vil være veldig bra for dem som bor der.

FIRE DUSJER Til tross for det store treningsarealet har det nye senteret veldig små garderober. Med kun to dusjer per kjønn kan det bli trangt om plas-

Foto: ØYVIND ZAHL

Sprengt KAPASITET. På Studentsenterets treningssenter er det ventetid på treningsapparatene. Nå skal et nytt treningssenter på Alrek ta noe av trafikken

KLAR FOR BYGGESTART. Bård Johansen, leder for Studentidretten, har ventet lenge på å få senter på plass i de tomme lokalene under Alrek-boligene.

sen etter endt treningstime. Bård Johansen påpeker allikevel at forholdene er innenor rimelighetens grenser.

– Jeg tenker at de flest som kommer til å trene her enten bor i studentboligene eller i nærområdet og kanskje uansett foretrekker å du-

sje hjemme etter trening. Det blir nesten som et hotell for dem som bor over senteret avslutter Johansen

Kantinetesten

Magasin 23. september 2009

14

STUDVEST

Forbruk. På Studentsenteret får du mye middelmådig mat for pengene, med mindre du er vegetarianer.

Billig, men smakløs kantinemat KRISTINE NæSS THORSEN

ØYVIND ZAHL

Kulturjournalist

Fotojournalist

ANDERS JAKOBSEN Kulturjournalist

Ekspertpanelet. Jørgen Nielsen og Gard Haugland feller dom over maten på Studentsenteret.

Kantinen er et samlingspunkt for svært

mange studenter. På Studentsenteret finner vi Studentsamskipnadens største kantine, med et stort daglig gjennomtrekk av studenter som skal ha en liten matbit eller en middag mellom leseøktene. Studentkantinene har møtt en del kritikk for høye priser og ufullstendig utvalg, og har gjort en del forandringer på menyen det siste året.

Vi inviterte to matkyndige herrer til å vurdere en tilfeldig dags meny. Kjøkkensjef på Spisekroken, Jørgen Nielsen, og medeier i Bien Bar og Café Legal, Gard Haugland, stilte opp for å felle dommen. De fikk servert den vanlige frokostmenyen, begge dagens varmlunsjer, og dagens to middagsretter. Her er deres dom.

STUDVEST

Magasin 23. september 2009

15

Jørgen: Det er vel melken og eplet som koster noe her. Det hele kunne kanskje sett litt mer innbydende ut. Salaten kunne vært litt friskere, men det er en helt grei frokost.

FROKOST.

Gard: Dette minner om skolematpakken fra barndommen min på begynnelsen av 70-tallet.

Da sparte man på pålegget, og plasserte det ofte på midten av brødskiven. Det er en helt grei frokost som smaker helt ok, og er usedvanlig billig. Det er ingenting å si på forholdet mellom smak og pris. Det må vel omtrent være innkjøpspris.

SIB-FROKOST 25 KRONER BESTÅR AV: TRE HALVE RUNDSTYKKER OG FRUKT + 0,25 LITER MELK, KAFFE ELLER TE

Jørgen: Dette er veldig billig, og retten blir helt ok med litt salt og pepper på.

Gard: Enig. Det er ekstremt lav pris, og retten fungerer fint som studentlunsj.

VARMLUNSJ 1.

Jørgen: Det er ikke mye forskjell på denne retten og en lapskaus til 100 kroner på en hvilken som helst restaurant i Bergen sentrum.

LAPSKAUS 11 KRONER PER HEKTOGRAM

Jørgen: Denne er ingen vinner. Jeg likte bedre lapskausen. Jeg hadde faktisk blitt litt lei meg hvis jeg hadde valgt denne, og kunne fått lapskausen til samme pris.

VARMLUNSJ 2.

Gard: Dersom du trenger hjelp til en kort depresjon, velger du denne. Jeg kan ikke kjenne igjen strukturen i riskornene. Det er som grøt. Rett og slett sørgelig. Jeg mener det er frekt å servere noe slikt uansett pris. Det koster ikke noe å lage dette bedre. Vegetarianerne kommer alltid til kort. Jeg hadde blitt ekstra lei meg dersom jeg var vegetarianer.

STEKT RIS MED GRØNNSAKER 10 KRONER PER HEKTOGRAM

Jørgen: Enig. Dette er dårlig gjort mot vegetarianere.

Jørgen: Dette ser helt greit ut for å være i en kantine.

Gard: Ja, helt grei industriell mat.

Jørgen: Det er nesten ingen smak på kjøttbollene, hadde det ikke vært for sausen. Litt synd at pastaen ikke smaker noe.

Gard: Disse kjøttbollene består av lite kjøtt. Det er jeg ganske sikker på. Men salaten ser frisk ut. Dette er som sagt helt grei institusjonsmat. Alt et er som forventet. Det som betyr noe, er kostnaden ved produksjonen.

MIDDAG 1.

KJØTTBOLLER MED TOMATSAUS 49 KRONER

Gard: Denne erterstuingen kunne blitt skikkelig god med smør i. Er du ikke enig?

Jørgen: Jo. Kanskje det kunne vært litt pepper i også.

Gard: De fleste forventer at kjøttkaker smaker slik, fordi det er blitt så vanlig med slike kjøttkaker og mindre vanlig med ekte, hjemmelagede kjøttkaker. Dette er helt grei ferdigmat.

Jørgen: Kjøttkaker er det beste jeg vet, så jeg har kanskje litt lett for å bli skuffet. I byen kan du få skikkelige, hjemmelagede kjøttkaker til 130 kroner, men her koster det halvparten..

MIDDAG 2.

KJØTTKAKER MED ERTERSTUING 67 KRONER

dommen:

Gard: Dette er fór. Rettene går fint an å spise, men det er ikke smakfullt. Sett med restaurantøyne er det grotesk, og jeg hadde blitt sur dersom jeg hadde fått servert dette på en resturant. Men det er viktig å understreke at det er studentmat, og at det ikke er dårligere enn andre kaféer. Du får mye for pengene, og det er nok sunnere å spise

her enn nudler eller Grandiosa hjemme. Vi fra små restauranter har et helt annet fokus.

Dette er storindustri, og maten blir servert under ekstreme villkår. Jeg kan godt spise maten på Studentsenteret hvis jeg har det travelt, men det er ikke et sted jeg går for å kose meg.

Jørgen: Maten på Studentsenteret er ingen smaksopplevelse. Den er helt ok, men jeg ville hoppet over retten med stekt ris og grønnsaker. Her er det kjøkkenbestyrere som bare regner, regner og regner, og som kun er opptatt av de økonomiske forholdene. Da blir ikke maten bra.

16

Magasin 23. september 2009

STUDVEST

Portrett. Hans Geelmuyden om gutteklubber, nachspiel, lobbyvirksomhet, Jenny Skavlan og hvordan han skapte norsk pr-bransje.

Turbotaleren agnete moland klevstrand Kulturjournalist

EMIL W. BREISTEIN Fotojournalist

– Hans, nå går vi.

Margrethe Geelmuyden ser vennlig, men bestemt på ektemannen. Vi er tre kvarter over tiden. Kommunikasjonsrådgiveren vet han er på overtid nå, men han vil bare fullføre det han skulle si. Og én ting til.

– Jeg tenker dere sikkert har snakket nok nå, sier Margrethe igjen, og får omsider med seg ektemannen og døtrene på spasertur i Bergens gater, tre kvarter med meninger for sent. Bergensferie med en foredragsholder, kommunikasjonsrådgiver og rikssynser til far og ektemann, innebærer kanskje å smøre seg med litt tålmodighet.

Det er ikke første gang Geelmuyden-slekten er i Bergen. Faktisk kom forfedrene Geelmuyden til Bergen for 350 år siden, som båtflyktninger fra Nederland. En kunstnerfamilie, ifølge Hans:

– Kunstnere er litt sårbare. Og følsomme. Geelmuydenere tar ting litt innover seg.

Sårbar? Kanskje ikke den mest åpenbare egenskapen hos mannen kjent for spisse sitater og treffsikre kommentarer i retning politikere, PR-rådgivere og de fleste andre. I sommer slaktet han sine tidligere kollegaer og nå Stein Erik Hagens rådgivere (- Jeg fatter ikke hva slags råd de kan ha gitt ham for å gjøre ham så upopulær). Han har kommentert høstens valgkamp i samtlige riksmedier, og utropte Arbeiderpartiet til valgets vinner før resultatet var klart.

En medias mann, med andre ord. Eller er det han som eier media?

– Du må skjønne hvordan man kan hjelpe hverandre, det er det det handler om. Og du må vite at mediene alltid er ubehagelig å ha med å gjøre fordi det er deres oppgave å være kritiske.

– Men du liker vel å være i media?

– Nei, altså, jeg er ikke media for å være i media. Man er i mediene fordi man har et ærend, et budskap. Man kan ikke være noen sånn Jenny Skavlan-kjendis.

Hun er jo kjent bare for å være kjent.

Geelmuyden svarer kontant på alle spørsmål. Uten tenkepause, men

– Jeg valgte ikke PRbransjen, jeg skapte den.

alltid med et velformulert, velartikulert, strukturert svar - med unntak av de gangene engasjementet tar overhånd og han hopper fram og tilbake i historien.

– Hvorfor valgte du PR-bransjen?

– Nei, jeg valgte den ikke. Jeg skapte den. Jeg ville aldri valgt PR-bransjen slik den var i Norge den gangen. PR står populært for «på restaurant», og er noe helt annet enn hvordan vi jobber idag.

Jeg er kommunikasjonsrådgiver, og selger kunnskap om kommunikasjon.

Og når man kan selge kunnskap om kommunikasjon for 50 kroner minuttet, er det kanskje like greit at noen andre tar seg av rekrutteringen til firmaet.

– Jeg er en elendig rekrutterer.

Når jeg skal sette meg ned og intervjue noen, så ender det med at jeg snakker hele tiden i stedet.

Før han startet opp kommunikasjonsbyrået Geelmuyden.Kiese sent på 80-tallet og ble en av Norges mest omtalte kommunikasjonsrådgivere, før han var sjefredaktør for Morgenbladet og før han fikk sin første jobb i New York som 22-åring, dro Geelmuyden til fra Bærum til Bergen for å studere på Norges Handelshøyskole. Hans var 188 cm høy, 51 kilo lett, og hadde så vidt fylt 18 år. Kal-

lenavnet ble naturligvis «Fats».

– Jeg skilte meg ut, kan du si.

Og jeg ble ikke særlig større på NHH, det var jo et hardt liv. Jeg levde på 40 teddy uten filter om dagen, og la veldig vekt på å være tvers igjennom usunn på alle mulige måter.

Han humrer nostalgisk før han skynder seg å legge til at matregimet i dag er et ganske annet: Null røyk og alkohol og trening tre dager i uken. Og hvis noen trodde utagerende studentliv var ødeleggende for senere karriere: Hans ”Fats” Geelmuyden var fast dj på NHHs fester, og ble kastet ut av to hybler på grunn av utstrakt nachspiel-virksomhet.

– Problemet for en diskjockey er at diskjockeytilværelsen faktisk er ganske ensom inne i dj-boksen. Man har ikke så mange muligheter til å sjekke selv. Det var derfor jeg hadde alle disse nachspielene, så fikk jeg muligheten

selv også.

Damene var ikke like velkomne i NHHs myteomspunne gutteklubb, Capitalistisk Folkeparti, eller CF for kjennere. Medlemmer, inntaksprøver, møter, formål, metode: Alt var – og er fremdeles – strengt hemmelig.

– Det var jo egentlig bare en selskapsklubb, uten andre intensjoner enn å samle ambisiøse unge menn som skulle ha det hyggelig. Vi kalte det ”et lite parti, men et eliteparti”.

Medlemmene i CF ble tatt opp etter harde inntaksprøver (- Ikke fysiske tester, altså. Da ville jo ikke jeg kommet med), og hadde jevnlige, hemmelige møter.

Faktisk møtes CF-medlemmene fremdeles jevnlig, og Geelmuyden ser ikke bort i fra at han har noen CF-kollegaer som kunder.

– Har du ingen betenkeligheter med en

STUDVEST

Magasin

17

23. september 2009

hans.geelmuyden

• Alder: 52 • Gift med Margrethe, har barna Adrian

(24), Karen (21), Emma (7)

• Utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole (NHH) • Har vært journalist i IBM, redaktør i Farmand, sjefredaktør i Morgenbladet.

• Startet Geelmuyden.Kiese med Jo Kiese og er nå kommunikasjonsrådgiver i samme firma tI kjappe En vanlig dag: Står opp 05.15, tar 07-banen til jobb.

Hjemme igjen til 17, da har jeg min hellige time med middag med Emma (7) og min kone Margrethe. Så blir det noen timer på hjemmekontoret. I seng til 21.30.

Hva leser du?

Financial Times, Dagens Næringsliv, Aftenposten, Klassekampen, Dagsavisen og Finansavisen ligger og venter på meg hjemme om morgenen. Dagbladet og VG leser jeg på nett. Generelt blir det mye kommentarer, jeg skummer Si;D og VGs debattside. Og snakker med drosjesjåfører.

Da får jeg med meg strømninger blant folk flest.

Hva leser du ikke?

Ikke sport. Og ikke om Aksel Hennie og Tone Damli Aaberge.

Hva lager du til middag?

Jeg lager ikke middag. Og det er i familiens interesse. Men middagene består i økologiske grønnsaker fra Margrethes kjøkkenhage, og mye fisk. Det er kadaverdisiplin på matsiden.

Hva drikker du?

Ikke alkohol. Men mange år som journalist har gjort sitt utslag i en del kopper kaffe om dagen.

Hva er du god på? Jeg er innmari god på ferie, og tar alltid 5 uker. Men tilgjengelig på mobil, selvfølgelig.

gutteklubb for menn med makt?

– Jeg ville foretrukket om kvinner kom med, men synes du tar i litt sterkt. Dette er bare en gjeng med gamle venner.

Dessuten, er det noe nytt i norsk samfunn at mennesker med makt snakker sammen? Det er slik samfunnet henger sammen. Noe av det beste ved å gå på en elitehøyskole som NHH er at du møter mennesker du har glede av resten av livet. Hadde jeg ikke gått på NHH, er jeg ikke sikker på om jeg kunne startet GK, og om vi hadde hatt den suksessen vi har hatt.

– Kontaktene dine har vært viktige?

– Kontakter er veldig viktige. Nesten uansett hvilken sak som kommer jeg opp, finner jeg en person jeg kjenner ett eller annet sted i beslutningsprosessen. Og det er på grunn av NHH. – Hva ville du gjort hvis du var statsmin-

ister for en dag?

– Åh, det er mye som må gjøres.

Geelmuyden snakker plutselig i utropstegn: – 350 000 mennesker er på uføretrygd.

Vi har 85 000 fattige barn, og mennesker som sitter på asylmottak i årevis. Helt uakseptabelt. Og eldre! Politikere løper rundt hele valgkampen og klemmer gamle mennesker på eldrehjem, og det første de gjør når de kommer til makta er å glemme dem der de ligger i ekstrementet sitt.Totalt uakseptabelt. Miljø!

Miljøet har ingen stemme hvis ikke politikerne gir det en stemme. Miljøet må på dagsorden, men ned fra ozonlaget, der SV er, ned på jorda. Det er det jeg ville gjort første dagen. Så ville jeg økt tempoet: Dag to vil jeg inn i EU. Dag tre slår jeg kommunene sammen fra 430 til ca 200. Innen middagstid.

Skippertaksstudent?

Omtrent 23 sekunder etter at spørsmå-

let ble stilt, er det i hvert fall ingen tvil om at mannen har klare visjoner. Og en munn med et usedvanlig spurttalent.

Nei, jeg leste omtrent like lite hele semesteret.

Hvem ville du gjerne spist middag med?

– Hva har du ikke en mening om?

Sjeldent lang tenkepause.

– Mat og vin kanskje. Men hvis du absolutt vil ha en mening, kan jeg alltids

Barack Obama og jeg har mye å snakke om. Språk og kommunikasjon. Ser ikke bort fra at han kunne lært meg litt.

klare å komme med en.

Hva hører du på? Spotify. Det blir mye de samme som da jeg var dj: Rolling Stones, Lou Reed, Doors. Liker også Jay Z. I det siste har jeg hørt mye på Jon Olav Nilsen og gjengen, de har utrolig bra tekster.

18

23. september 2009

STUDVEST

Korrespondent.

Ukens foto fra studentavisene. Universitas, Oslo.

Livet på utsiden

Foto: STEPHANE LELARGE

Susanne Næss Andersen studerer sosiologi i Berkeley, California

Rektor ved Universitetet i Oslo ønsker å få flere profilerte forskere inn i undervisningen på bachelornivå. Selv har han, som en av landets fremste hjerneforskere, undervist medisinstudenter i 33 år. Her ser vi ham på sin første forelesning etter at han tiltredde som rektor.

Studentradioen. www.srib.no • 107,8 mhz UKAS ALBUM

SPILLELISTEN

Ribozyme - March Of Crime

Wolfmother - New Moon Rising (YACHT remix)

UKAS LÅT

Ribozyme - Stringer Blood

Wolfmother - New Moon Rising (YACHT remix)

Princeton - Calypso Gold

Fredrik - Locked In The Basement

John Olav Nilsen & Gjengen - Ulykkelig/ Lykkelig

Strawberry Whiplash - Picture Perfect

My Little Pony Capital Of Norway

Tim & Jean - Come Around Dan Mangan - Robots

Caravan Palace - La Caravane

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1800 1900 0000

Alternatip Soft Science Skumma Kultur Jazzonen

Bulldozer Spissfindle Hardcore Discopolis

Studentnytt Radio Folkefest Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

1700 1730 1800 1900

1300 1330 1400 1500 1600

1300 1400 1500 1600

Studentnytt Spilledåsene Forward Electrofied

Undikken Vatikanet Latinertimen DNSRL Ordet på gaten

Mir Kinosyndromet Plutopop Nattsending

Gutter er gutter Gymsokk Brunsj Akademia

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no Bergen Student-TV på nett! Bergen Student-TV er endelig tilbake etter sommerferien og vi er klare for å gi deg det beste av nyheter og underholdning student-Bergen har å by på.

Etter at BTV ble nedlagt i vår har vi gjort en del forandringer, så nå kan du se våre sendinger på nett. I stedet for en halvtime hver søndag, gir vi deg nå kontinuerlige oppdateringer med reportasjer om litt av hvert på våre nye nettsider: BSTV.no. Følg med!

– These three girls there, are my best friends.

Fra sitt gjemmested mellom alle flaskene peker han på oss. Richard, eller «the Unabomber», som han et par dager i forveien introduserte seg som, har lagt seg til for kvelden. På fortauet, langs Berkeleys hovedpulsåre Shattuck Avenue. Han må ligge der, og ikke i parken eller noe annet sted.

Antallet beboere langs Berkeleys fortau og parker er halvert siden 2003. Likevel er det fremdeles nesten 300 mennesker som betegnes som kronisk hjemløse her, og som følge av finanskrisen er det faktiske antallet trolig enda høyere. De fleste har en form for mental lidelse, noe som gjør det vanskelig å få dem inn i, eller bli værende i, velferdsprogrammene.

Richard har gitt opp å tigge om penger, og sluttet å tro at han skal få seg en seng. Han spør om kanskje han kunne fått en is. Han oppfører seg pent, og han klipper neglene når det trengs.

Neglklipperen og flaskene er tilsynelatende hans eneste jordiske gods. Fra sitt utkikkspunkt der nede ved fortauskanten, ser han de amerikanske drømmene sprade forbi, virkeliggjort av vellykkede og ambisiøse UC Berkeley studenter.

Hvor ulike er vi? Vi ser denne verden vi plutselig er ment å bli en del av, fra utsiden. Richard ble vår første amerikanske venn. En outsider, akkurat som oss.

Vi har riktignok en flott leilighet, med tilsammen 3 meter og 80 centimeter sengeplass.

Vi har helseforsikring og bankkort som nøkkelen til kontoen som staten så hyggelig har fyllt opp for oss. Vi støtter opp om det lokale næringslivet, lar oss rive med av the good vibrations, spiser kortreist mat og bruker på oppfordring minst mulig dopapir. Men noe særlig mer enn nordmenn på en litt forlenget sydentur er vi ikke.

Vi klarer oss så fint selv, i vår egen lille Berkeley-boble, som tilskuere til det livet vi vet eksisterer, og som vi så kjekt fortalte alle våre norske venner hjemme at vi skulle over there og leve. Vi skulle riktignok gå på skole, men vi skulle havne på fotballag og drikke øl av røde plassglass med våre nye, gøyale amerikanske venner. Men så langt er det jenta med det sjarmerende tilnavnet «Bunnpris» som er den mest høylytte budbringeren fra frat-row (der de greske fraternity- og sororityhusene ligger) og jeg innser at det der ikke helt er min gate. Ikke ennå.

Mange av dem kom hit i busslaster. NYC ville fjerne skamplettene fra sine gater. Nå lever de her, på utsiden, med handlevognene sine og de fargerike fillene. Alle vet hvem de er, men de er annerledes, og de fleste har en lang vei å gå før de igjen kan komme inn i varmen.

Studquiz.

2. Deres nye singel er også på vei oppover.

Hva heter den?

3. Akon er ofte gjesteartist på en listelåt.

Denne gangen med David Guetta og hans kallenavn på sin kjære. Tittel?

4. Donkeyboy er ikke den eneste norske gruppa med oppfølgersingel på plass etter stor debuthit. Hva er den andre?

5. Hvilken listerytter har uttalt dette: «R’n’B er bare ’Baby I love you, I want to kiss you’. Jeg bare sier ’hold kjeft’» ?

6. På hvilken måte er kontrovershelten Kanye West representert på lista?

7. Hvilket år ble singlelisten opprettet?

8. Hvem var programleder for NRKs Topp 20-program fra 1999 til 2003?

9. Hva heter svenske Agnes store europahit?

10. Hva heter medlemmene i Black Eyed Peas?

Svar: 1. Donkeyboy - «Ambitions». 2. «Sometimes». 3.

«Sexy Bitch». 4. The Blacksheeps («Edwin»). 5. La Roux. 6. Som bidragsyter på Jay-Zs «Run This Town», med Rihanna. 7. 1958. 8. Vegard «Short Cut» Olsen. 9.

«Release Me». 10. will.i.am, apl.de.ap, Taboo og Fergie.

1. La oss se på den nåværende VG-lista Topp 20. Hvem leder an, i sin 24. uke på lista?

STUDVEST

19

23. september 2009

EKSPONERT

IDA ANDERSEN Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Fall is here, hear the yell back to school, ring the bell brand new shoes, walking blues climb the fence, books and pens I can tell that we’re going to be friends

—The White Stripes

20

DEBATT

23. september 2009 STUDVEST Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord.

Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

Debatt.

Urimelig valgordning TOR FREDRIK THOBRU STUDENT, HISTORIE OG KULTURFAG

Et mye brukt slagord blant politikere er likeverd. Alle partiene hevder å være for likeverd. Dette blir en sannhet med modifikasjoner når vi ser på valgordningen.

1. En stemme i Finnmark teller langt mer enn en stemme i Oslo eller Tønsberg.

Dette strider mot to intuitivt gode prinsipper: Likhet for loven og stemmelikhet; èn mann, èn stemme. Hvorfor er det slik at geografisk tilhørighet (arealstørrelsen på fylket) skal avgjøre hvor mye en stemme skal telle, og ikke inntekt? Et argument brukt for å forsvare dagens ordning er at det skal hindre små fylker i å bli overkjørt. Vel, siden flertallet av Norges befolkning IKKE er styrtrike og dermed

har økonomiske incentiver for å «ta» de rike, bør vel med samme logikken de rike få ekstra stemmeinnflytelse for å hindre nettopp dette?

2. En stemme på et lite parti teller mye mindre enn en stemme på de store partiene (her definert som alle over sperregrensen). De store partiene bruker sperregrensen på fire prosent for å holde de små partiene unna Stortinget ved å stjele mandatene deres og gi dem til seg selv.

Sagt på en annen måte: De tar fra de som har lite og gir mer til dem som har mest fra før. Hva er resultatet? VG formulerer det slik: ”De borgerlige fikk flest stemmer - tapte valget” (Nettavis 15.09).

Det faller på sin egen urimelighet at et parti skal kunne få 4-5 ekstra Stortingsmandater ved å få 4000 ekstra stemmer på landsbasis, og dermed kare

seg over sperregrensen på 4,0%. (Bernt Aardal i DN 19.09) Hadde Norge vært èn valgkrets og sperregrensen ble fjernet, ville trolig Venstre hatt 7 stortingsmandater i stedet for 2, Rødt 2, Pensjonistpartiet ett og Miljøpartiet De Grønne ett. Det heter seg at vi i et levende demokrati inkluderer og slipper til alle minoriteter. Dette er de store partiene selvsagt for i partitaler, i arbeidslivet og i offentlige etater, men ikke i organet som styrer landet! En minoritet trenger ikke være en etnisk minoritet, det kan gjerne være en politisk en også. I Norge slipper vi ikke disse til.

Det er fristende å si at politikerne bevilger seg selv makt (indirekte), og resultatet er at vi får en regjering med flertall på Stortinget, uten flertall i befolkningen.

Dette kan selvsagt slå ut alle veier, og like udemokratisk vil det være. Sperregrensen hindrer også nye partier å vokse frem, ettersom et parti som ikke er på Stortinget

Har du noe å si?

Diskuter på studvest.no Ser du noe, skjer det noe?

Tips oss på tips@studvest.no

vil få mindre pressedekning enn et som er det.

Den tvilsomme maktfordelingen kommer også tydelig frem om vi ser på inntektene til partiene. I 2008 fikk de politiske partiene 340 millioner kroner (!) i støtte. Husk at dette er skattepenger tatt fra deg og meg. Disse midlene brukes bla. til å drive en effektiv valgkamp. Så enten du vil stemme eller ei, støtte partienes valgkamp SKAL du. «Alle skal med» på å fremme agendaen til dem som legger premissene. Og det er selvsagt de største partiene som får mest penger, noe som er med på opprettholde ubalansen. Èn ting er å bruke skattepenger på goder for befolkningen, noe annet blir det når du bevilger dem til DEG SELV.

Arrangør

Hovedsponsor

22

23. september 2009

KULTUR

STUDVEST

SJUK AV F YLLEKUL A

•

Mykje alkohol på ein gong kan gjere deg meir sårbar for smittsame sjukdommar i minst 24 timar etterpå. Ei ny undersøkjing ser på korleis alkoholen gjer viktige molekylære vaktarar i kroppen ute av stand til å gi cellene skikkeleg beskjed om at ein bakterie er på veg. Utan denne beskjeden, får ikkje cella sett i gong forsvarsverket, og du kan til dømes verte utsett for halsbetennelse eller bakterieinfeksjon, melder forskning.

Phonofestivalen.

Gjennomtrekk for Phono-ledelsen

FIkk UTFORDRINGER. PErik Skantze, leder for Phonofestivalen, fikk sammen med ledelsen mer arbeid med festivalen da PR.

Dårlig økonomi i fjor, resulterte i rundt 30 færre konserter i år. Da også PR-sjefen plutselig forsvant, ble ikke jobben enklere for Phonofestival-sjef Erik Skantze.

Tekst: CAMILLA MICKELSON LOUS Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

Kun tre av festivalens seks styremedlemmer har blitt sittende i vervet siden planleggingen begynte.

Foruten nestleder, sluttet både frivilligkoordinator og PR-ansvarlig.

– Det har vært vanskelig å få folk til å ta de «tunge» vervene, og påta seg ansvar i forhold til festi-

valen, sier leder i Phonofestivalen, Erik Skantze.

Han mener likevel utskiftningene har hatt lite å si for avviklingen, med unntak av vervet som PRansvarlig.

Vi har blant annet redusert festivalen fra seks til fire dager, samtidig som antallet konserter er nærmest halvert fra fjorårets 70 konserter til 40 konserter i år.

Erik Skantze, leder i Phonofestivalen

FORSINKELSER – I midten av juni forsvant PRansvarlig. Han sluttet å ta telefonen og svare på e-post.Vi har prøvd

alt for å få tak i ham, vi har blant annet kontaktet familien og troppet opp på jobben hans, men han er som sunket i jorden, sier festivallederen.

Han forteller videre at det ikke har latt seg gjøre å finne noen til å ta over vervet som PR-ansvarlig, slik at arbeidsoppgavene er blitt fordelt på styrets øvrige medlemmer.

– Dette har ført til at enkelte ting har blitt forsinket, og har nok hatt en innvirkning på publikumsoppmøtet på festivalen, sier Skantze.

NESTEN HALVERT Festivalen hadde etter 2008 et underskudd på cirka 40 000 kroner som har resultert i en del endringer for årets festival, forteller festivalsjefen.

– Vi har blant annet redusert festivalen fra seks til fire dager,

samtidig som antallet konserter er nærmest halvert fra fjorårets 70 konserter til 40 konserter i år. Man kan jo ende med å utkonkurrere seg selv, om det er for mange ting som skjer samtidig, sier Skantze.

Phono-lederen mener underskuddet fra i fjor ikke har hatt noen innvirkning på gjennomføringen av årets festival fordi dette ble dekket av overskuddet fra 2007.

Fjorårets festivalsjef, Aimar Alkholt, mener en redusert festival var et naturlig steg for å tilpasse seg endringene i markedet.

– Det var ikke bare Phonofestivalen som hadde problemer i fjor. Vi har hatt stor arrangementsfrekvens siden 2005, og det ble klart med underskuddet at vi ikke kunne fortsette slik.

MER KONTROLL Dårlig kontroll på økonomien har også vært en av grunnene til tid-

ligere underskudd. Dette har festivalen imidlertid fått bukt med grunnet flere nye kontrollrutiner.

Innføringen av disse har likevel ikke gått helt smertefritt.

– De nye rutinene førte blant annet til at den opprinnelige nestlederen, Stine Mari Hilmarson Rong, så seg nødt til å fratre stillingen da hun ble valgt til daglig leder i studentradioen. Daglig leder i Studentradioen i Bergen(SRIB), skulle nemlig føre kontroll med nestlederen i Phonofestivalens penge<bruk, sier Skantze.

Alkholt mener festivalen har tilpasset seg på en god måte slik at den fortsatt er levedyktig.

– Så får en heller se til neste år om en kan heve listen litt, med flere arrangementer igjen, avslutter han.

STUDVEST

23

23. september 2009

FIT TEOPPGJER

• Feministar har opp gjennom tidene kjempa for stemmerett, likeverd og mot kroppsfiksering. Ifølgje den nye boka «Glitterfitter» av Sigrid Bonde Tusvik og Gunhild Magnussen, er det no kanskje kvinnene som er sine eigne verste fiendar. – I dag skal jenter prestere så mykje, dei skal ha ei spanande karriere, mykje venninner, kjekk kjærast og ha reist mykje, seier Magnussen til studentavisa Inside.

EKKO FÅR LOK ALE

• Byrådet si satsing på elektronisk musikk og kunst kan resultere i at heile Østre Skostredet 3 vert eit hus for datakunst, melder

JOHN OL AV PÅ TOPPEN

Bergens Tidende. Dei går nemleg inn for å gi 300 000 kroner til eit samarbeidsprosjekt mellom Lydgalleriet og foreininga Ekko.

– Dette skal feirast med ein skikkeleg Røyksopp-konsert på fredag, seier Asle Bakke Brodin, dagleg leiar for Ekkofestivalen, som vert arrangert for sjette gong denne veka.

Ifølgje BA vert bergensbandet såleis berre slått på målstreken av Muse og Dire Straits-gitaristen Mark Knopfler.

Med debutalbummet «For sant til å være godt», har John Olav • Nilsen & Gjengen allereie kapra seg ein solid 3. plass på VG-lista.

Griegakademiet.

Øver fortsatt i garderoben

TRANGT OM PLASSEN. Øvingsrommene på Griegakademiet er fullbooket og fulle av støv og skitt. Fra venstre: Mads Mæland Jensen, Lisa Gontarek og Cecilia Lind.

• For fire år siden øvde studentene ved Griegakademiet i garderober på grunn av få øvings­ lokaler.

• Instituttlederen lovte da at saken var under behan­ dling.

• I dag er situas­ jonen uendret.

Tekst: THERESE SANNI Foto: EMIL W. BRESTEIN

Mads Lønnkvist, bekrefter han at manglende øvingslokale er et tilbakevendende tema.

– Skolen kjører ganske hard disiplin når det gjelder regler for øving, forklarer Lønnkvist.

– Normalt har vi ikke lov til å øve mer enn to timer av gangen, og vi kan bare forlate rommet vårt i 20 minutter. Hvis vi blir borte lenger, kan noen andre ta rommet, legger han til.

Ifølge han er det i alt rundt 150 studenter som kjemper om litt over 25 øvingsrom.

Det hender jeg blir litt avbrutt når folk kommer forbi og skal dusje Mads Mæland Jensen, student ved Griegakademiet

– Det blir mye venting hver dag. Det er stor pågang på øvingsrommene mellom klokken ni og tre, så man må komme enten tidlig eller sent for å få plass, sier student Lars Inge Haugen.

Sammen med medstudentene Lisa Gontarek, Cecilia Lind og

ALTERNATIVE LØSNINGER Plassmangelen har blant annet ført til at Mats Mæland Jensen på jazzlinjen må spille trommer i en av garderobene på skolen.

– Det hender jeg blir avbrutt når

folk kommer forbi og skal dusje, forklarer han.

Jensen føler seg likevel heldig som har funnet en liten plass for seg selv å øve på.

– Det musikalske læringsnivået er veldig bra, og det er det som er viktig for meg. Det er synd om denne situasjon skulle stoppe folk fra å søke, avslutter han.

SKITNE LOKALER Maria Therese Bersås går sitt andre år på klassisk sang, og er i tillegg til plassmangelen, misfornøyd med inneklimaet.

– Det er mugg og mye støv her.

For meg som er sanger, er det spesielt viktig at luften er ren når jeg skal øve. Bersår innrømmer at hun ofte føler seg tett etter å ha benyttet seg av øvingsrommene. Hun nevner fjerde etasjen som et særlig problem.

– Det er dårlig isolert der oppe, og når du står og øver, hører du lyder fra alle de andre rommene. Forholdene her gjør at det er vanskelig å konsentrere seg, oppsummerer hun.

LITEN FREMGANG Instituttleder ved Griegakademiet Fro d e Th o r s e n b e k r e f t e r at lite har skjedd siden 2005, da Studvest skrev om problemet for første gang. Ifølge han er planen fremdeles å kjøpe opp en del av Nygård skole for å utvide kapasiteten.

– Planen er at Nygårdshøyden Eiendom skal kjøpe bygget fra kommunen, og at Universitetet i Bergen skal leie lokalene av dem, forklarer han.

Han sier han og ledelsen har forståelse for at elevene tar i bruk alternative øvingsrom.

– Vi har allerede fått bygget om diverse oppholdrom som garderober og bøttekott til øvingslokaler. Noe av problemet med dette, er imidlertid at enkelte av rommene kan være brannfeller, forklarer han.

Løsningen på romkrisen mener han likevel ikke er innen rekkevidde før om et par år.

Faksimile Studvest 23. februar 2005

GRIEGAKADEMIET • Bergensbasert institutt for musikk.

• Tilbyr høyere utdanning på bachelor-, master- og doktorgradsnivå innen musikk.

• Har rundt 200 studieplasser.

23. september 2009

24

STUDVEST

KULTUR Det Akademiske Kvarter.

Utfordringene i kø

TRENGER PENGEHJELP. Leder for Det Akademiske Kvarter, Erik Oramas, er bekymret for utfordringene Kvarteret har framover. – Tilbudene til studentene vil bli mindre hvis vi ikke har nok sponsorer, sier han.

Det Akademiske Kvarter mangler frivillige, sponsorer og store nok lokaler til opplæring. – Lite penger kan føre til redusert åpning, sier leder Erik Oramas.

Tekst: ISABELLE RINGSTAD Foto: CHRIS AADLAND

Studvest skrev i vår om Det Akademiske Kvarters utfordringer med rekruttering. Ifølge Oramas har rekrutteringen forbedret seg, men nå er det dukket opp nye utfordringer før åpningen 5. februar 2010.

– Vi har fått en del avslag fra sponsorer. Men vi har fremdeles mange søknader ute, i tillegg til at vi skal ha møter med eventuelle bidragsytere, sier Oramas

TRENGER MIDLER Selv om de sparer penger på å bru-

ke frivillige har de en del andre utgifter. Etter en endring i «vaktvirksomhetsloven» som gjør frivillige vakter ulovlig, må de i tillegg punge ut for innleide dørvakter. Lyd- og lyskostnader medfører også inntil seks millioner kroner ekstra på budsjettet.

– Jeg er positiv til framtiden for åpningen av Kvarteret. Men hvis det skulle mangle sponsorer må vi bruke mer egenkapital. Dette kan føre til redusert åpning, sier han

I neste rekke kan dette redusere aktivitetstilbudene til studen-

tene. Oramas presiserer på sin side at det ikke vil gå ut over prisene.

– Vi er avhengig av studentene som kommer hit, og ønsker å gi dem et bra tilbud.

sier han.

Ifølge lederen er det største problemet å få frivillige studenter til ansvarsområder som lyd og lys, skjenking og vakter.

FOR LITEN PLASS

PÅVIRKER ANDRE

Per dags dato trenger Kvarteret 220 frivillige, men har hittil bare 170 arbeidere for hånden. For små lokaler til opplæring er en del av utfordringene de står overfor.

– Vi skal åpne det nye bygget tidligere til intern bruk, slik at vi kan ha bedre plass til opplæring,

Kvarteret er ikke den eneste organisasjonen som sliter med finanskrise og høye utgifter. Aktive Studenters Forening (ASF) og Studentersamfunnet, skal også holde til i det nye bygget til Kvarteret.

– Vi er avhengig av sponsorer. Hovedsponsoren vår, Bergen

STUDVEST

25

23. september 2009

før åpning

Litteratur.

Tilbake til studietiden

TREKANTDRAMA. I boken setter Geir Gulliksen fokus på kjønnsroller og seksualitet.

Ved hjelp av boken «Tjuendedagen» gjenopplever Geir Gulliksen studie­ hverdagen i Bergen.

Tekst: HILDE ERIKA LUND Foto: BERIT BYE

Filharmoniske Orkester, vil fortsette å gi oss støtte, men det vil ikke holde med kun denne sponsoren, sier økonomiansvarlig for Studentersamfunnet, Ørjan Drønen Madsen.

– I verste scenario må vi skru opp billettprisene. Vi jobber med å unngå dette, sier Madsen.

Hittil har Samfunnet brukt forskjellige lokaler til større sammenkomster. Dette har ført til utgifter de ikke vil trenge å betale når Kvarteret åpner i februar.

– Vi leier hos dem gratis, så vi vil spare en hel del utgifter på leie av lokale.

Spennende tid ASF har også problemer med sponsorer. Men dette hindrer ikke leder Jørgen Knudsen til å se positivt på framtiden.

– Jeg tror at det er flere sponsorer som vegrer seg for å gi ytelser. Men jeg tror det skal gå bra. Vi har et spennende år foran oss når vi flytter inn i det nye bygget til Kvarteret.

DET AKADEMISKE KVARTER • Blir Bergens største studentkulturhus, med et areal på 1900 kvadratmeter, pluss 500 kvadratmeter med kontorlokaler.

• Blant arrangørene er: Aktive Studenter Forening, Realistforeningen, Studentsamfunnet, Immmaturus og Bergen Filmklubb.

• Åpningen av det nye bygget er 5. februar 2010.

– Professoren, som redder fortelleren i boken, er ment som en hyllest til en av dem jeg selv hadde da jeg gikk på Universitetet, forteller han.

Riktignok starter handlingen på den tiden det var spiseplikt på Café Opera, men Fantoft, kjøkkenet med de andre studentene og gatene er fremdeles de samme som da Gulliksen selv studerte ved Universitetet i Bergen (UiB).

– Før jeg skrev denne romanen, tenkte jeg på studietilværelsen i Bergen som ganske interessant, sier Gulliksen og fortsetter:

– Det å studere var en måte å bli et nytt menneske på. Det var sånn jeg tenkte på det. Og det lyktes jo selvfølgelig ikke.

OVERSKRIDELSE I begynnelsen møter vi et ektepar som innleder et forhold til en tredje person, en mann. Et forhold som får fatale følger. Deretter introduseres hovedkarakteren og forteller, Liv, som trekker oss med tilbake til studielivet i Bergen på 1980-tallet.

Oppslukt av ensomhet og seksuell usikkerhet vil hun ikke leve lenger.

– Hun blir reddet av foreleseren hennes som gir henne et klapp på kinnet når de støter på hverandre på gaten. Oppmerksomheten bekref-

ter henne som menneske og hennes tilstedeværelse i verden, forteller Gulliksen.

Det viser seg etter hvert at Liv og ektemannen fra første del av boken studerte sammen i Bergen. I studietiden var han en støtte for Liv, men de to mistet kontakten. 20 år senere kontakter han henne, men nå er rollene imidlertid byttet og det er han som trenger en støttespiller.

Professoren, som redder fortelleren i boken er ment som en hyllest til en av dem jeg selv hadde da jeg gikk på Universitetet Geir Gulliksen, forfatter

BERGENSROMAN Det er ikke første gang Gulliksen legger handlingen i arbeidet sitt til Bergen. Ifølge forfatteren selv vil de fleste studenter kunne kjenne seg igjen i hans forfatterskap, både følelsesmessig og geografisk.

– Vil vi kunne kjenne oss igjen i Livs ensomme studenttilværelse?

– Jeg tror at vi er mange som har levd i en stor eksistensiell fortvilelse, selv om vi smiler. Romanen ser jeg på som et sted å utforske en slags åndelig ensomhet, men også en dragning mot andre, avslutter han.

STUDVEST

Tilbud til studenter ChessEasy

Kjøp telefon til stud er entpriser

Ringepris, SMS og oppstart:

0,39

• 600 ringeminutter • 300 SMS • 0,- i startpris

Du får

100 gratis

Fastpris 249,- per mnd!*

SMS hver måned!

Les mer og bestill på chess.no/student

*Etter 600 ringeminutter: kr 0,69 per min, startpris kr 0,69.

Etter 300 SMS: 0,39 per melding.

Data makspris kr 20,- per dag, MMS kr 0,99 per melding.

Gjelder ikke utland og spesialnumre. Alle priser er inkludert mva.

Studenter som kjøper billett på nett reiser aller billigst mandag – torsdag.

ww w. k y s t b u sse n .n o

Foto: Ashley Studio

I n n t il 5 0 % r a b a t t mandag – torsdag!

STUDVEST

27

23. september 2009

KULTUR Stand up.

Ukens navn.

Trimmer lattermusklene dine

Mannen bak Ekko

Denne UKEN SNAKKER VI MED:

ASLE BAKKE BRODIN SPARKER I ALLE RETNINGER. – Jeg kan sikkert være litt slitsom siden jeg hele tiden spør «er dette morsomt» og tester nye vitser på dem, forteller Olav Svarstad Haugland. Her med Selda Eikiz.

For studenter som Selda Ekiz (24) og Olav Svarstad Haugland (21), med stand up som deltids­jobb, kommer oppmerksomhetssyken til sin rett.

Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SØLVBERG Foto: IDA ANDERSEN

– Jeg begynte nok med stand up på grunn av et sykt oppmerksomhetsbehov, ler Selda Ekiz (24).

Hun forteller at en kan leve lenge på et bra show, men at hun også vokser på å ikke få latter.

– Mestringsfølelsen er viktig, når du føler at det du sier er bra, forklarer Olav Svarstad Haugland (21).

Han er sønnen til Valgjerd Svarstad Haugland, men bruker dette lite på scenen.

– Jeg føler at det blir litt feil fokus. Det kan være jeg starter med to-tre minutter om mamma, men det er alt.

STAND UP OG STUDIER Ekiz tar siste året på mastergrad i fysikk. Haugland tar årsstudium i musikk på Høgskolen i Bergen (HiB) og tenker på å studere juss neste år.

– Det er litt vanskelig å kombinere studiene med rollen som stand up-komiker, det blir fort sånn at en har fokuset på jobben, mener Ekiz.

Stand up preger mye av hverdagen til Ekiz og Haugland, men noen ganger kan nok rollen som komiker bli for stor.

– Jeg har mange gode venner og en kjæreste som støtter meg, men jeg kan sikkert være litt slitsom siden jeg hele tiden spør «er dette morsomt?» og tester nye vitser på dem, forteller Haugland.

Stand up er den beste kuren for fyllesyke.

Vidar Hodnekvam, stand up-komiker

– Det verste er når folk vil at du skal fortelle vitser på fest, bare fordi en er stand up-komiker, ler Ekiz.

STUDENTVENNLIG Leder i Stand Up Bergen, Bengt Ståle Tvedt, mener rundt 80 prosent av publikum er studenter og at det er nettopp dem som er det beste publikummet.

– De er opplyste og følger med på nye trender.

I dag er syv studenter med i Stand Up Bergen, men Tvedt skulle gjerne hatt flere.

– Hovedregelen er at dersom en er morsom som person, så kan en lære seg å bli stand up-komiker. En må blant annet lære seg å kunne gå på trynet, en må tåle det.

FULLTIDSHUMORIST Vidar Hodnekvam (27) har nylig studert medievitenskap, har blitt nå blitt kåret til «Årets skjemtegauk›› og er stand up-komiker på heltid. Han startet opprinnelig fordi han ville få dame og ikke gadd å trene.

– Nå har jeg fått dame, så nå engasjerer jeg meg egentlig ikke, sier Hodnekvam og ler.

Han har jobbet med Are Kalvø, hater «Mot i brøstet» og elsker damen sin – til tross for at hun beskriver det å ha sex med han som å ha samleie med «en halvoppblåst badering». I motsetning til Ekiz og Haugland har Hodnekvam fått jernteppe.

– Man må gå på trynet for å bli en bra stand up-komiker, avslutter Hodnekvam.

stand up bergen.

• Startet opp i desember 2005.

• Samarbeidet med ASF fra 2005 - 2007, da skilte de lag og Stand Up Bergen flyttet ut fra Det Akademiske Kvarter og inn på på Ricks Teater.

• Har gått fra å være en studentdrevet organisasjon til å bli en organisasjon som arbeider for å bedre forholdene for humor i Bergen.

• 16 komikere i Stand Up Bergen, hvor syv av dem er studenter.

• Har show på Ricks hver onsdag.

• Komikere som Lisa Tønne, Per Inge Torkelsen og Jonna Støme har stått på scenen.

Alder: 31 år.

Utdannelse: Administrasjon og organisasjonsvitenskap

og sosialøkonomi.

Aktuell som: Festivalsjef for Ekkofestivalen som går av stabelen 24.-26. september.

Hva er bakgrunnen for Ekkofestivalen?

Ekkofestivalen ble til da Per Arne Hammerstrøm og jeg i 2003 befant oss på en annen festival og sent en lørdag morgen fant ut at vi kunne lage en bedre festival selv. Planene ble formet på bilturen hjem, og seks måneder senere kunne vi presentere Ekkofestivalen for Bergen.

Vi hadde som mål å lage et mer helstøpt arrangement, hvor vi på musikkens premisser tok inn blant annet kunst, lyd- og videoinstallasjoner, for å løfte publikums totalopplevelse.

Hvorfor trenger Bergen Ekkofestivalen?

Mitt syn er at man aldri kan få et for stort kulturtilbud, og Bergen er et sted hvor det alltid er plass til mer. Vi ønsker å gi lokale artister et forum, mens vi i tillegg importerer nye impulser fra utlandet.

Det finnes et stort miljø innen elektronisk musikk og kunst i byen, og vi jobber hardt for å tilby denne sjangeren scener å stå på.

Det finnes mange forskjellige nisjefestivaler i Bergen. Blant dem er Phonofestivalen, Hole in the Sky og Ekkofestivalen, som viser at ved å sikte seg inn mot et spesifikt musikalsk uttrykk er man bedre i stand til å tilby et kvalitetsbevisst produkt med tanke på substans og innhold.

Og det har dere gjennomført i årets program?

Ja, vi er meget stolte over det vi kan presentere denne høsten.

Vi har en stor spennvidde i vårt program som inneholder vanvittig mange bra artister. Det strekker seg fra Röyksopp, som ikke har spilt i Bergen siden 2002, til danske Efterklang, som vil bli en fantastisk konsertopplevelse, og videre til den kompromissløse svenske artisten The Field. Vi vil også bruke blant annet den norsk-finske samtidsutstillingen «New Pleasure» til å vise vårt publikum at det finnes en klar sammenheng mellom musikk og kunst.

Hvilke konserter ser du selv mest frem til?

Röyksopp har som sagt ikke spilt i byen på syv år, og når de nå står på scenen i Røkeriet på Verftet blir dette å regne som en intimkonsert i forhold til de jobbene de har hatt de siste årene. Det kan fort bli en legendarisk konsert.

Bestillingsverket «Neues Problem!» fra Megaphonic Thrift med Sten Ove Toft sitt dronete og eksperimentelle lydbilde vil også bli en stor opplevelse. I tillegg har den amerikanske artisten Nite Jewel en særegen lyd som jeg sterkt anbefaler Ekkofestivalens publikum å få med seg.

Tekst: TORE FRIESTAD Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

28

23. september 2009

STUDVEST

ANMELDELSER

Himmelske høyder

Uvanlig REISEFØLGE. Carl Fredricksens uortodokse ballongferd til Sør-Amerika er både rørende og hysterisk morsom, mener Studvests anmelder.

FILM animasjon «Se opp» Regi: Pete Docter

Up, up and away. Det som i aller størst grad skiller en Pixar-film fra andre animasjonsfilmer er graden av dybde som tillegges en film som i utgangspunktet er myntet på barn: en film fra Pixar har alltid flere lag, og en tren-

ger ikke nødvendigvis føle seg barnslig når man setter pris på den. «Se opp» berører for eksempel temaer som død og barnløshet.

Walt Disney ville snudd seg i den jødehatende graven sin.

Etter den mest hjerteskjærende åpningssekvensen du kommer til å se i år står vi ved filmens nåtidige utgangspunkt: Ballongselgeren Carl Fredricksen er en enkemann i slutten av syttiåra som tviholder på det lille huset fullt av hans og kona Ellies minner, mens de store stygge gravemaskinene spiser opp omgivelsene rundt ham for å

bygge boligkomplekser og andre ikke-pittoreske vederstyggeligheter. Da Carl kommer til å skade en av byggeplassarbeiderne blir det rettssak og tvangsflytting til gamlehjemmet. Omtrent da han skal bli hentet letter huset. Carl har nemlig vært oppe hele natten for å blåse opp heliumballonger.

Målet for ballongreisen er Paradisfossen i Venezuela, et sted med stor sentimental betydning. Carl vil gjøre en siste reise – man kan sågar se for seg at han vil dra langt, langt bort for å dø i fred. Men den gang ei: nabogutten Russell er blindpassasjer.

Utover å være på det jevne teknisk imponerende er «Se opp» en usedvanlig nydelig film: dette er en film om død, savn, det å leve med sorgen, å klare å gi slipp på fortiden til fordel for framtiden, og å ikke blindt stole på falske idoler. I tillegg er den selvfølgelig hylende morsom. Nok en perle av en Pixar-film.

Man begynner jo å lure på om de aldri skal gå tom for ideer. sverre ø. eikill

Lite schpaaa, ikke tidig FILM drama «Vegas» Regi;Gunnar Vikene

Bergen får endelig sin middels dårlige ungdomsfilm. Gunnar Vikene («Himmelfall», «Trigger») har stort sett pludret med filmer som bærer på spørsmål om meningen med livet i møtet med tragedie og motgang. Med andre ord, som store deler av norsk film el-

lers: STORE temaer, VIKTIG problematikk og et alt for uviktig resultat. En manglende tillit til egen filmkunst og desto større tillit til at alle historier som er fundert på seriøse samfunnsproblemer, eller bare noe i samfunnet, punktum, er per definisjon verdt å fortelle gjennom en spillefilm.

Sånn er det jo ikke. I «Vegas» møtes tre ungdommer, Thomas, Marianne og Terje, på et ungdomshjem etter en introduksjon av deres trøblete fortid. Terjes historie skiller seg ut, fordi vi får se et tilbakeblikk der han mister sin mor i en grusom, plutselig og ufrivillig komisk dødsulykke på danskebåten.

Sorry, men ingen normalt oppegående, edru norsk kvinne ville satt seg på rekkverket og vugget mellom sikkerhet og den sikre død i båtens propeller. Scenen føyer seg forøvrig inn i en ny, lite velkommen norsk filmtradisjon der et familiemedlem dør en karikert fæl død for så å etterlate familien i mental ubalanse (se: «Sammen»).

Disse ungdommene har sine problemer både på hjemmefronten og med hverandre, og slumrer gjennom Bergens gater mens de prøver å finne seg sjæl. De tre unge skuespillerne gjør jobben sin, selvsagt, men filmen har ingenting å si eller en estetikk og

brodd som underholder på noen annen måte. Hvis det ble behandlet med en trygghet eller en egen signatur hadde det vært greit, men i stedet får vi servert scener som enten fremstår overdrevent dramatiske eller håpløst velkjente. Den slags film har vi nok av her til lands. matias helgheim

STUDVEST

23. september 2009

29

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter.

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

Gjøglere på by'n TEATER komedie ‹‹Mascarade›› av Ludvig Holberg Regi: Kim Bjarke (DNS)

Spikersuppe med gullbestikk. Bjarte Hjelmeland og Helge Jordal spankulerer og hopper og halter rundt på scenen på Den Nationale Scene til hylende latter fra den stort sett eldre forsamling i salen. Hvert ynk, host eller skjeve blikk belønnes med respons fra publikum. At «Mascarade» og Holberg er populært i Bergen er det ingen tvil om.

Det er ikke så rart, så stor glede skuespillerne har av å male ut hans omstendelige dialog på fisefint og gammeldags bergensk mål. Hver «fruentimmer» og «stratenjunker» formes med de skarpeste r'er og tydeligste vokaler. Det sier også seg selv at ingen kan ut-bergensere Helge Jordal, og at hans iltre karakter Jeronimus får mest jubel for å spytte ut sine fornemme fornærmelser.

Plottet er en syltynn intrige der en fornem pike og en fornem herremann er lovt bort til ekteskap med en de ennå ikke har møtt, men begge forelsker seg ubeleilig nok i forkant. At den de har forelsket seg i er den samme som den de har blitt lovt bort til skjønner vi svært raskt. Resten av stykket er bare omveier og krinkelkroker før alle vedkommende finner ut det samme.

At historien er så tynn og flåsete er selvsagt litt av poenget med stykket. Det tøyses med all staffasje og alt munnhuggeri som må til før man finner ut at løsningen er enkel og åpenbar. Veggen mellom skuespillerne og publikum brytes vellykket flere ganger for å understreke hvor uviktig selve historien er. Og fra Holbergs side må man anta at dette er ment som gjøn med hvor mye trøbbel en liten misforståelse kan føre med seg når overklassens omstendelige og pyntelige medmenneskelighet skal respekteres.

Klovneriet fra Hjelmeland og Jordal, samt alle de andre, er gjennomført og fremført med stort engasjement. Håndtverket er det lite å si på. Jeg synes Bjarke kunne spart seg for de mangfoldige popkulturelle referanser til nåtidens aktualiteter, siden Holbergs stykke er universelt festlig nok som det er. Det kan bikke over i det krampeaktige. Men som rent gjøgleri er «Mascarade» alt i alt elegant utført.

MATIAS HELGHEIM

Har funnet seg selv CD rock Muse «The Resistance» (Warner Bros, Helium 3)

Nytenkende og selvplagierende. The Resistance er både en blanding av klassisk Muse og utradisjonell Muse på en gang. Det kan tidvis virke som om vokalist og gitarist Matthew Bellamy har hatt som mål å lage nye sanger på gamle riff, samtidig som han har hatt et ønske om å tre inn i rekken blant verdens største komponister.

De to første låtene, «Uprising» og «Resistance», er slik Muse skal låte, mens tredjesporet «Undisclosed Desires» i aller høyeste grad er inspirert av den R’n’Bbefengte delen av VG-lista. Et heller tamt forsøk på å «tenke utenfor Muse-boksen».

Videre følger blant annet sangene «United States of Eurasia» og «Unnatural Selection».

To av albumets sterkeste låter, til tross for at det i førstnevnte er mulig å trekke et par-tre soleklare paralleller til Queen, og den andre på mange måter er en blanding av flere tidligere Muse-låter. Selv om det tidvis kan virke som bandet har slitt litt med idémyldringen, er dette sanger som gir uttrykk for hvordan Muse bør høres ut. I samspann med tekster om petroleumspolitikk, CIA-prosjekter og urettferdighet, står de fleste melodiene ekstremt sterkt sammen. Da kan vi leve med individuelle feilskjær som den fransk-aktige og halvpornografiske «I belong to you».

Albumet avsluttes med en 13 minutter lang verdensromsymfoni, fordelt på tre spor.

Et storslått verk med angivelig over 40 musikere i sving. Dette er noe fansen kan komme til å like. For førstegangslyttere kan det dog virke relativt kjedelig. Men platen som helhet, vil nok falle de fleste i smak.

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

Disneypop CD pop Mari Persen «Mari Persen» (Music For Records)

Endelig solo. Om du aldri har hørt om Mari Persen er det nok ikke så rart, men om du aldri har hørt henne har du ikke hørt mye norsk musikk de siste årene. Artisten, som opprinnelig kommer fra Voss, har de siste årene vært en stor del av særlig det bergenske musikkmiljøet. Persen har spilt fiolin siden barneårene og har markert seg med særegne strykearrangementer. Hun har blant annet bidratt på låter av både Madrugada, Real Ones, Matias Tellez og Royalties.

Denne platen er Persens første solo-prosjekt, oppmuntret av blant andre produsent HP Gundersen, som også har produsert over halvparten av sporene på platen. Persens fascinasjon for jazz og bossanova-rytmer gjør seg i stor grad gjeldende på platen. En mindre «vanlig», men fremdeles særdeles velkommen, referanse er hennes (minst) like store bruk av Disneyinspirerte arrangementer. Dette gjør seg gjeldende på flere låter, kanskje også avhengig av lytterens eventuelle andre referanserammer når det gjelder strykearrangementer. Her kan trekkes frem låten «Melody», som både tekstmessig og musikalsk nærmer seg illevarslende nære barndommens «Beauty and the Beast».

Persen holder seg for det meste i popens verden, men her er også flere innslag av jazz, klassiske strykere og easy listening. Dette er pop som ligger godt i øret, uten å bli alt for monotont og kjedelig. Når det er sagt må det også nevnes at platen heller ikke de når aller største høyder. Det blir rett og slett litt for likt. Kanskje fordrer platen en større interesse for easy listening og Bambi-filmer enn denne anmelderen har klart å fostre?

Cowboy med vidd

Kvinner om kvinner BOK roman

CD country Brad Paisley «American Saturday Night» (Arista Nashville/Sony)

USA i dag, sett fra Nashville. For de som ikke er allverdens kjent med moderne country anno 2009, og jeg aksepterer motvillig at det ikke er så mange som går aktivt ut og oppsøker den amerikanske countryradioens spillelister, trengs kanskje en introduksjon: Brad Paisley er kjent som en av Nashvilles mer frilynte og humoristiske artister. Hans tekster tar riktignok utgangspunkt i det tradisjonelle countrylandskapet: Cowboys, kroppsarbeid, gutta på gølvet og på bar med et glass whiskey. Men Paisley vrir på perspektivet nok til at klisjeene stilles i et nytt lys.

På «American Saturday Night» fortsetter han i den selvironiske tonen, men legger til flere lag. Låta «Welcome To The Future» er unektelig inspirert av Obama-kampanjen, men unngår en sentimental fremstilling ved å poengtere det gjennom en serie allegorier, fra teknologisk utvikling til landegrenser som brytes ned. Andre steder briljerer han med sitt sedvanlige varemerke: Paisley omfavner countryens idealer, og den romantiske cowboytilværelsen, men ikke uten å kødde med alt som definerer countryens image.

Plateomslaget, i lite macho neonfarger, understreker det.

Det er ingen neonfarger å høre i musikken, som er rimelig godt satt innenfor sjangerens rammer, men selvsagt med det aberet at Paisley skriver veldig gode låter. Elegante arrangement uten fyllstoff er stikkordene.

«She's Her Own Woman» er et eksempel på den fingerspitzengefühl som må til for å perfeksjonere en sløv, tilbakelent countrylåt med orgel, fele og steelguitar og fortsatt få det til å høres friskt ut. Men i tekstuniverset kommer likevel de mange fargene fram, og oppsummerer Paisleys idé om at cowboyperspektivet har sin plass i et nytt verdensbilde.

«It's a French kiss, Italian ice, margaritas in the moonlight. Just another American saturday night.» Multikulturalisme, fra baren i Nashville.

MATIAS HELGHEIM

Bergljot K. Nordal «Magda» (Tiden Norsk Forlag)

Distanserende og nær. Magda har nettopp blitt enke i en alder av noen-og-søtti etter at mannen hennes, Bodvar, har gått bort.Vi møter henne på begravelsesdagen, og det kan virke som om alle rundt henne (og da særlig venninnen Rut – hint, hint) sørger mer over tapet av mannen, enn Magda selv. Gjennom flashbacks og nåtidsskildringer, leier forfatteren oss videre gjennom et slags støvete familiealbum som gir oss innblikk i Magda og Bodvars samliv. Vi får også innsikt i forholdet deres til barna, Mari (den vanskelige pappajenta) og Truls (den senere homofile).

Magda og Bodvars samliv kan best oppsummeres i tre ledd: pietistisk gudstro, lengsel og en liten dæsj sjalusi. Men der er mer; det er også de vakre minnene og dans i halvmørket etter leggetid. Og så er det de store spørsmålene: Hva vil det egentlig si å elske noen, og fremfor alt; bør man forlate den man har valgt på tross av at man har lovet seg til evig troskap foran Gud? Fristelsene bruser selv i kristenmannsblod.

«Magda» er en lettlest bok som behandler temaer som ensomhet og «levd liv» på en vakker og personlig måte. Boken er tidvis litt pompøs, men man blir man fort glad i denne Magda. Vi heier på henne da hun drar til butikken og kjøper jeans med strass på lomma (ja, det er faktisk en kobling mellom bokomslaget og historien…), og vi heier enda mer når hun bestemmer seg for å reise til Berlin for å besøke Truls.

Likevel minner «Magda» litt for mye om andre bøker som har blitt skrevet av norske kvinnelige debutanter. Jeg mener de historiene som utspiller seg under «epletrær», «i hagen» og gjerne på sensommeren. Det er noe med romaner skrevet av kvinner, om kvinner og andre kvinner. Historien blir dessuten ikke bedre av at man aner (det nokså lite interessante) vendepunktet litt for tidlig i historien.

Misforstå meg rett, jeg er en sucker for en lett melodramatisk kjærlighetsberetning.

Men selv en fan bør kjenne sine begrensinger. Har man lest for mange bøker som tidvis utspiller seg under epletrær på sensommeren, kan man ikke annet enn å holde en viss ironisk distanse.

THERESE SANNI

CAMILLA MICKELSON LOUS

muse. Det britiske bandet finner seg sjæl på den nye plata, mener Studvests anmelder.

30

19. august 2009

Du trenger ikke knuse sparegrisen for 책 abonnere p책 BT.

Bli abonnent i dag!

Bestill p책 bt.no/student eller send SMS: BTSTUD til 2077 Les om fordelene p책 bt.no/btkortet

BTkortet

STUDVEST

STUDVEST

23. september 2009

31

Apropos.

BAKSNAKK

50/50

Test:

Hvor god er du i allmennkunnskap?

Dannelsen og allmennkunnskapen blant studentene har forduftet, skriver flygebladet Studflesk. Ta Baksnakks kunnskapstest og finn ut om også du er en forbannet idiot!

1. Hvor mange land er det i Afrika?

A) Lurespørsmål, Afrika er jo et land B) Ca. 50 C) Anar ishe, men no e Norge snart et av de. Faen heller, nordmenn e jo en minoritet i eget land 2. Hvor gammel ble Wenche Foss?

A) 88 B) Hun lever..

C) 91 :) 3. I år feirer vi 100-årsjubileet til Anne B. Ragde. Men hvilken forfatter har 150-årsjubileum i år?

A) Spenningskongen Ken Follett B) Frid «En bok i uken» Ingulstad C) Nazisten?/geniet?/nazisten?/geniet?/nazisten?/geniet? Knut Hamsun 4. Hvilken historisk katastrofe mener mange at Nostradamus forutså allerede på 1500-tallet?

A) NHH; ifølge Nostradamus ville folk som liker Rednex komme til å styre store deler av produksjonsmidlene i et lite land i NordEuropa

B) Hitler; Nostradamus feilstavet bare navnet hans litt C) Den nye Muse-platen; Nostradamus skrev: «Og så vil det komme enda en drittplate fra Muse».

5. Hva heter du?

A) Terje B) Beate C) Vet ikke :/ 6. Hvem fant opp Internett?

A) Noen amerikanere, mye militærfolk B) Folkene bak nettstedet Upop C) Keanu Reeves i «Matrix» 7. Hva er NATO? A) North Atlantic Taco Organization, en tacoklubb :D B) North Atlantic Treaty Organization, en transatlantisk, solidarisk forsvarsallianse C) Nato Agentene til Tor Ove, selvforklarende 8. «Broken Arrow» fra 1996 ble nylig kåret til tidenes beste film av amerikanske filmkritikere. Hvem hadde hovedrollene i dette episke dramaet?

A) Patrick Swayze og Charlie Sheen;

Sheens karakter dør :( B) Patrick Swayze og Pia Tjelta; Swayzes karakter heter Kristoffer Joner C) John Travolta og Christian Slater; Travoltas karakter dør 9. Hvilken av følgende er IKKE tittel på et Theodor Kittelsen-maleri?

A) Pesta i trappen B) Pesta kommer C) Pesta spyr på NG2 10. Hvem er kjent for å ha skrevet en guddommelig komedie?

A) Han som skrev «Buddy»; skamnice film å bare chille med på søndager, da :p B) Dante Alighieri C) Tore Ryen Hvert riktige svar gir 72,5 poeng.

72,5-290 poeng: 290-507,5 poeng: 507,5-725 poeng:

…

Helt OK Brillejesus

Stirr veldig hardt her for å dele resultatet ditt på Facebook. Alle du kjenner er dritinteresserte i å vite hva du fikk, vi lover.

FASIT: 1. B) 2. B) 3. C) 4. B) 5. A) 6. A) 7. B) 8. C) 9. C) 10. B)

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Saudi-Arabia oppfordrer unge til å ta opp volley­ ball og bilvask for å holde de unna al-Qaida, melder Dagsavisen.

– BMW-tilgrising og blinkskyting funker greit i Oslo.

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Andreas Servan

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Johan Lie Hammerstrøm johan@studvest.no Telefon: 416 91 523

Øyvind Johnsen Telefon: 992 77 611

Nora Hjelmbrekke

Grafisk utforming

Annonser

Kulturredaktør

Vilde Kleppe Braanaas Sindre Holm Bernt Humberset Hagen Mona Maria Løberg Christer M. L. Bendixen

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

Kenneth Nodeland Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland Neslihan Cin Christer Baardsen

Sverre Ø. Eikill Hilde Sofie Pettersen Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Magnus Grønn Reiten Siri Knapskog Thomas Cook Agnete Moland Klevstrand Hilde Erika Lund

Aina Alvsvåg

Adrian B. Søgnen Ida Andersen

Janne G. Sørgulen janne@studvest.no Telefon:416 94 690 Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør Matias Helgheim Telefon: 482 22 871

Hildegunn Holtet hildegunn.holtet@studvest.no Telefon: 412 31 903

Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Stian Anderdal Ingrid Arntsen Vidar Flak

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Illustratører Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt

Anni Tiainen

Fotojournalister:

Line Andreassen Silseth Berit Bye

Anders Jakobsen Anna Katharina Fonn Matre Anne Skaar Emilie Nordskar Ida Sandvik Lien Lasse Skogstad Patrikainen

Linn Nyeng Waage

Magnus Aamo Holte

Øyvind Zahl Emil W. Breistein Marthe-Elise Taranger

Sigrun Aker Nordeng

Chris Aadland

Tracey Lavalette

Kristoffer Antonio Skinlo Lisa Maria Breistein Sølvberg Live Ø. Danielsen Therese Sanni Tore Friestad Ida Roland Birkvad Isabelle Ringstad

Jeg skal ikke bruke spalteplass på å skrive «Min bror, kjendis» eller «Sex, hvor er du?». Begge gode ideer, men i stedet for å brette ut mitt eget privatliv, som jo sikkert ville tilfredsstilt selvdestruktiviteten min (check), skal jeg generalisere, På det groveste. Ja, det skal handle om gutter. Og jenter.

Jente lå i sengeN hos gutt. Det er kveld, kos, de kan snakke om alt.

– Jeg er ikke lei nå, men jeg kommer til å bli det. Jeg er gutt vet du.

Så er det bissnisstime, og begge sovner svett. Gutt våkner med et sint spørsmålstegn ved siden av seg. Jente setter seg i bilen og ringer sin venninne, det er meg.

– Hva tror du Line?

Etter mange år i yrket som venninne kjenner jeg mine arbeidsområder godt og er rask med å sveive i gang min analytiske evne. Som igjen kommer til kort. For å dekke over min utilstrekkelighet tar jeg frem avvisningsordboka i hodet. Usikkerhet, drita, pingle, drittsekk, forpliktelsesangst, usikkerhet (igjen) blir brukt som forklaring. Som løsning på problemet blir det vanlige «snakk med han om det» med undertonen «han er ikke noe å samle på» brukt.

Hva skjer så når spørsmålstegnet blir så altopplukende at jente graver dypt etter mot og forsøker «snakk om det» rådet?

Da den sultne tegnsettingen atter en gang siklet meg ned, serverte jeg. På sølvfat. Et ja/nei-spørsmål.

– For helvete, vil du, eller vil du ikke?!

– Eg vet ikkje...

– Si nei da!

– Eg vet ikkje...

Dette er ikke vanskelig gutter. Det kreves ikke plenty av språklig kunskap.Vi spør bare om en 50/50 sjans. Jeg finner det plausibelt å anta at det er kunnskapen som mangler, så her kommer sannheten: Kanskje gråter vi oss i søvn med Chris Martin på øret og våkner alt for seint med røde øyne og hes stemme. Handlingen vil bli analysert i jente-plenum og dere vil bli dømt til mental nedspytting og drittsekkhvisking. Men vi kommer over det. Lover.

Vi finner et nytt prosjekt og deltar på nytt i lotteriet. Æresord.

Men når jente etter måneder (eller timer) med hemmelig tilbedelse til slutt kommer til det mentale stadiet at hun desperat trenger et svar for å kunne leve normalt, da er det alvor. Slipp bomben.

Si NEI! Eller si ja. Det går og bra.

BFO: Fem store - Mahlers femte Grieghallen, 1930.

Bergen Filharmoniske Orkester.

Gustav Mahlers Symfoni nr. 5.

BrassWind: Ny kammermusikk

KLUBB: Rewind!

Det Akademiske Kvarter – NG2, 2300.

Dj-ar: Totem og Captain T.

Søndag BergenBarokk

Domkirken, 1930.

Barokksolistene og Korvest. Musikk av Händel og Skempton.

Logen Bar, 2100.

Mari Persen Orbo & The Longshots Ole Bull Scene, 2100.

Releasekonsert.

Søndagskos

KLUBB: Victoria Café og Pub, 1800.

Platesnurring og god stemning. Kvar søndag

måndag Hotel Augustin, 2000.

Columbi Egg: Gjermund Larsen Trio

onsdag Hulen, 2230.

Tønes

filmklubb

Stand Up Bergen – klubbkveld Rick’s – Visekjelleren, ons (30.9) 2000.

Jon Hjørnevik, Thomas Anthun, Anders McAuley, Selda Ekiz.

Ekkofestivalen: Ekko av Ekko

UTSTILLING

Visningsrommet USF. Til 26. september.

Dokumentar frå Ekkofestivalen 2008 av Turid Rogne.

Norsk attraksjon – frå flatskerm til stivperm

Galleri 3,14. Til 4. oktober.

«Mostly a Matter of Money». Objekt laga av kinesiske myntar.

Bondens marked

Nordnes Bydelshus, ons 1730.

Speling kvar onsdag i andre etasje. www.spillby.com/bergen

Bergen brettspillklubb

Hulen, tue 2130.

Concert with Hot Zound. Dress up in 80s/90s clothes. Arr: Buddy Bergen.

Final event

Studentsenteret, sun 1100.

New beginners course. Arr: Buddy Bergen

Norwegian Folkdance

Bryggen, fre 11-17 og lau 10-16.

Logen Bar, tor 1930.

Bokslepp.

THE MEGAPHONIC THRIFT. USF Verftet. Torsdag på Ekkofestivalen.

RöYKSOPP. USF Verftet. Fredag på Ekkofestivalen.

Seminarrom E – SV-fakultetet, tor 1900.

Arr: Latin-Amerikagruppen i Bergen.

Latin-Amerikas eliter

Studia Studentsenteret, tor 1415.

Bokslepp med Kjell Underlid.

Sosial rettferd – fattigdom og rikdom i det moderne Noreg

Studentsenteret – seminarrom B, ons (23.9) 1900.

Arr: Kvinnegruppa Ottar.

Ope møte om prostitusjon

Mat.Nat – Aud. PI, tor 1900.

Arr: Bergen Linux User Group

Hackingens historie

ANNA

Jeon Joonho

Galleri 3,14. Til 4. oktober.

«The White House». Digital animasjon.

Arquivo Histórico Wanda Svevo Galleri No. 5. Til 4. oktober.

Biennalepublikasjonar frå heile verda.

Annette og Caroline Kierulf Galleri Garthe. Til 4. oktober.

«Nasjonal transportplan».

Inger-Johanne Brautaset og Ann-Kristin Hamm

Galleri S.E. Til 4. oktober.

Blandingsteknikk på papir/måleri.

«Panty Lab»

Oddleiv Apneseth

Galleri Fisk. Til 8. oktober.

Truser. Aoi Yoshizawa.

Galleri Bouhlou. Til 11. oktober.

«Jølster 2009». Fotografi.

Young & Loving (ung og lovende)

Ekkofestivalen: Planes

S12 Galleri og verksted. Til 18. oktober.

Glaskunst frå inn- og utland.

USF Verftet – Borggården. Til 25. oktober.

Lydinstallasjon av Jørgen Larsson.

Ekkofestivalen: «New Pleasure»

Visningsrommet USF. Til 25. oktober.

Gruppeutstilling av sju kunstnarar frå Finland og Noreg.

Nathan Coley

Vestlandske Kunstindustrimuseum.

Til 31. oktober.

Sørkoreansk celadonporselen.

Celadonporselen

Gaute Haugland

En arkitekt tegner et teater

Universitetsbiblioteket – avd. humaniora. Til 17. november.

Eit blikk på Cuba, revolusjonen og folket.

Alltid mot revolusjon, eller?

Bergen Kunsthall. Til 1. november.

Objekt og installasjonar.

Vinyl

Bergen byarkiv – Hansaparken. Til 18. desember.

Einar Osar Schou og Den Nationale Scene.

Anne Angelshaug

Lydgalleriet. Til 27. september.

Christian Marclay, Flo Kaufmann, Janek Schaefer og Otomo Yoshihide.

«Værsågodsitt – levende norsk møbeldesign» Kristin Selboskar

Kvingedal – Strandgaten 18. Til 3. oktober.

Smykker.

Vestlandske kunstindustrimuseum i Bergen – Permanenten. Til 31. januar 2010.

Møblar.

Galleri Vox. Til 27. september.

Akryl på lerret.

Galleri Profil – Galleriet. Til 26. september.

Grafikk.

Alexander Stub

Kaos galleri og verksted. Til 26. september.

Måleri.

USF Verftet – gårdsplassen. Til 26. september.

Animasjon og video av Tone Emblemsvåg og Ernst Føyn.

Ekkofestivalen: For Your Eyes Truly

Zhang Liyu

23. – 30. september 2009

SCENE

Stand Up Bergen – klubbkveld

Rick’s – Visekjelleren, ons (23.9) 2000.

Henrik Thodesen, Eivind Salen, Harald Ellingsen, Adam T.

Anne Kat Hærland

Ole Bull Scene, tor-lau 1900.

«Gift, men ingen fanatiker». Stand up.

BrassWind: Den Nye Opera

DNS – Store Scene, lau 1800 og mån-ons 2000.

Av Hans Wiers-Jenssen. Regi: Per Jansen.

Jan Herwitz

Overrasking

Magnus Barfot, tor 2100.

Family Nest

Cinemateket USF, tys 2115 og ons (30.9) 1900.

Regi: Béla Tarr. Ungarn 1977.

Imitation of Life

Cinemateket USF, tys 1900 og ons (30.9) 2115.

Regi: Douglas Sirk. USA 1959.

Killinggänget (tre filmar)

Landmark, tys 2100.

Regi: Tomas Alfredson. Sverige 1999.

Andy Warhol’s Dracula

Magnus Barfot, ons (30.9) 2100.

Regi: Paul Morrissey. Storbritannia 1974.

Hva er antroposofi?

sAmfunnet Logen Bar, ons (23.9) 1915.

Innleiarar: Cato Schiøtz. Høgsterettsadvokat, styreformann i Antropos forlag og Rudolf Steinerhøyskolen.

Alene i EØS

Studentsenteret – kafeen, tor 1915.

Innleiarar: Paal Frisvold. Leiar Europabevegelsen.

Tyskerjentene

Studentsenteret – kafeen, tys 1915.

Innleiarar: Ebba D. Drolshagen.

Forfattar. Helle Aarnes. Journalist og forfattar.

Penger på bok

Logen Bar, ons (30.9) 1915.

Innleiarar: Jørgen B. Fredriksen.

Master i medier og kommunikasjon, UiO. Anders Heger. Forfattar, skribent og forlagssjef i Cappelen Damm.

Logen Teater, søn 1800 og 2000.

Hypermusikal – ein dokumentaropera (urframføring). Regi: Heidi Tronsmo og Glenn Erik Haugland.

Cinemateket USF, tor 1800 og søn 2115.

Regi: Ken Russel. Storbritannia 1975.

Tommy

Magnus Barfot, ons (23.9) 2100.

Regi: Jaques Demy. Frankrike 1963.

Englebukten

Cinemateket USF, ons (23.9) 2100 og søn 1900.

Regi: Béla Tarr. Ungarn 1987.

Damnation

Cinemateket USF, ons (23.9) 1900.

Regi: Douglas Sirk. USA 1055.

All That Heaven Allows

Kulturveka Onsdag Emergenza Festival

Klubb Fantoft, 2200.

Bergen Blues & Roots Club: Pateys Pipe

Dj Salam Wreck

Soul City: Teddy Touch & Dj Fusa

Laurdag Logen Bar, 2100.

Voskne Herrers Orkester med gjestar

Tysdag Operagalla

Grieghallen, 1800 og 1930.

Høgdepunt frå Mozart, Verdi og Puccini. Bergen Filharmoniske Orkester, Bergen Filharmoniske Kor, Kor Vest m.fl.

Fairport Convention Rick’s Teater, 2000.

Café Opera, 2230.

Akustisk open-mic arrangement.

Kvar tysdag.

Naked

Grieghallen, 2100.

KLUBB: Columbi Egg: Aasmund Nordstoga

Harald Næsse Logen Bar, 1700.

Garage, 2230.

Kvar tysdag.

Bloodline: Nechrology

Erik Moll Band

Inside/Hinsides, 2200.

Dj-ar: Ejectorhead, Miss Antrop og Neocrusader.

Madam Felle, 2230.

Wineyard (non-live) Hotel Augustin, 2000.

Åge Aleksandersen og Sambandet

Logen Teater, 1430, 2000 og 2200.

Brassbandmusikk.

BrassWind

Garage, 2230.

Den største musikkonkurransen i Noreg og Europa. Innleiande runder.

Emergenza Festival

Hulen, 2200.

Realeasefest.

The Fall Aparts og Bart

USF Verftet, 2000.

Real Ones, Jonathan Johansson, Velferd, Action Beat, Bodi Bill, The Field, Danioh, Brain Machine, Voltek, Pastor m.fl.

Ekkofestivalen

Café Opera, 2355.

Kvar fredag.

Metro Nightclub, 2300.

Oppvarmarar: Dj Ciscoe & Dj Ralph Myerz.

KLUBB:

Madam Felle, 2230.

USF Verftet – Sardinen, 2200.

Bergen Jazzforum: Solveig Slettahjell

Inside/Hinsides, 2200.

Bart

Garage, 2230.

Den største musikkonkurransen i Noreg og Europa. Innleiande runder.

Aciendha og Executive Suite

Logen Teater, 1930.

Building Instrument Impulssenteret, 2100.

Torsdag Ekkofestivalen

USF Verftet, 2100.

Asel, Sverte Greiner, Efterklang, Megaphonic Thrift & Stein Ove Toft, Tobii og Terje Bakke.

The Einar Flaa Academy Det Akademiske Kvarter – NG2, 2030.

Emergenza Festival Garage, 2230.

Den største musikkonkurransen i Noreg og Europa. Innleiande runder.

BFO: Mahlers femte – Den tidløse

Grieghallen, 1930.

Bergen Filharmoniske Orkester.

Musikk av Fransesconi og Mahler.

Jazzout: Albatrosh USF Verftet – Sardinen, 2100.

Hild Sofie Tafjord og Lene Grenager.

John Martyr & The Messengers Inside/Hinsides, 2200.

Videoslepp med konsert.

Madam Felle, 2200.

Robyn Hitchcock

KLUBB: Torsdagsrock Hulen, 2230.

Fredag Ekkofestivalen

USF Verftet, 2100.

Röyksopp, Sarahs Postcard, Karin Park, Velferd, Telephones, Pastor, Andreas Tilliander, Moby Dictator og Telephones.

The Defectors Emergenza Festival

Hulen, 2230.

Garage, 2230.

Den største musikkonkurransen i Noreg og Europa. Innleiande runder.