Studvest 2009 19 01

Jo bb e iS

se

es

19

dv

de

tu

si

t?

STUDVEST

Onsdag 19.AUGUST 2009 Nr. 19 , årgang 65 Uke 34 www.studvest.no

STUDVEST

Magasin

20. mai 2009

13

Kommentar

MATIAS HELGHEIM

– Snevert valgfokus SIDE 3

Musikkanmeldelse

Nyhet

Jens carelius

Tissetrengsel

Stemme med særpreg

Trykket stemning på studentsenteret

SIDE 24

SIDE 4

Tok 115 studiepoeng på ett semester

Lesesalsliv NYHET

MÅ sove på gulvet 1000 studenter venter på bolig i Bergen. side 7

Maria Kristine Koppen brukte ett semester på det andre bruker mer enn to år på å fullføre. UiB-studenter produserer flere studiepoeng enn alle andre universitetsstudenter i Norge.

side 5

Foto: Hildegunn holtet

kultur

Tjener lite på fadderuken Mye trafikk gir liten gevinst på Bergens utesteder. side 20

2

19. august 2009

Synspunkt.

Se til og stem!

HåVARD RINGEN Kulturjournalist

Leder. Velkommen til Bergen – ta en madrass.

Semesterstart på gulvet Ferien kan nyttes til så mangt, for eksempel festivalliv,

Høst. Skolestart, fadderuke, stipend og sprit, i det

hele tatt; umåtelige mengder fyll og fanteri. Men et større alvor er også på vei over oss: Valg 2009.

Det vil si at midt oppi alle disse utmerkede mulighetene for dere nye studenter til hedonistisk utfoldelse, så har dere også en annen unik mulighet. Dere har anledning til å praktisere en av våre store rettigheter som medlemmer av den frie verden: Stemmeretten. Og vennligst benytt dere av denne retten. Dere vet ikke hva dere gir slipp på om dere lar vær.

Ok, så er norsk valgkamp og norsk politikk i sin generellhet en rimelig døll affære. Det er ikke mye «swagger» over det hele, som de ville sagt det i USA, et land hvor valgkamp er et betraktelig mer spenstig fenomen. Kanskje kunne det vært en idé for norsk politikk å adoptere noen bestanddeler fra amerikansk gjøremåte. Og de er på vei.

For i all rettferdighet så er ikke norsk valgkamp helt tapt bak en sten heller. Selv om kjendisene glimrer med sitt fravær på de respektive partienes valgmøter, så er det noen som ikke er redde for å vise sin partitilhørighet: Slik Drillo står side om side med Jon Michelet i kampen for den røde fare, står Tommy Steine stolt frem og proklamerer sin elsk for billig sprit og fremmedfrykt.

eller noen av de mange andre aktivitetene vi tipser om i dette nummeret.Vi mistenker likevel at mange heller sliter vekk mye av ferien i sommerjobb. Uansett hvor og hva – nyt sommerdagene!

Boligmangelen blant studenter er et stadig tilbakeven-

dende tema. Det ble spådd en boligkrise da det ble kjent at rekordmange nye studenter kom til å skylle inn over norske universiteter og høgskoler nå til høsten. Og de som spådde den fikk helt rett.

Men ingen burde ha blitt overrasket over at det nå fin-

nes 14 000 studenter i boligkø. Når krisen først har inntruffet, i høst som i så mange høstsemester før, er det selvsagt mulig å si at «vi gjør det beste ut av situasjonen». Men det er unektelig et uheldig signal som sendes når man år etter år ser bilder av studenter som må tilbringe den første måneden i tilnærmede flyktningleire. Selv om det var unngåelig i år, bør det være en påminnelse om hvor langt man har å gå før boligsituasjonen for studenter er holdbar.

Det vitner om dårlig planlegging. Ikke fra i fjor til i år, men over lengre tid. Antallet studenter har økt jevnt og trutt, mens bevilgninger til studentboliger og handlingsvilje har vært fraværende. Fortsatt er boligprosjekter som Grønneviksøren plaget av utsettelser, manglende midler og usikkerhet. For dere som er nye studenter i Bergen, vil nok boligpolitikk raskt bli et viktig samtaletema.

Ikke bare sviktes studentene i mangel på boliger.

Twitter er den beste kilden til offentlig drittslenging under norsk valgkamp

STUDVEST

Standarden på det som tilbys er også svært mangelfull, og bidrar til et helhetlig dårlig image. Fantoft, der de boligløse nå sover på madrasser, er på sitt beste et funksjonelt, men lite trivelig bofellesskap, og har vært gjennom mye trøbbel i de siste årene. Stadige brannalarmer, nedslitte hybler

og en tilnærmet segregering av utvekslingsstudentene ble tidligere i vår påpekt i Studvest.

Studietiden er den perioden man tilegner seg den lærdommen man skal bruke i arbeidslivet. Det norske samfunnet er avhengig av at norsk ungdom fullfører studiene sine, og faktisk får noe tilfredsstillende kompetanse ut av det. Hvis man tror at dette skal skje mens studentene bor på gulvet og lever på mat tilberedt ved hjelp av en vannkoker, så tar man skrekkelig feil. Hadde studentene vært arbeidstakere hadde LO skreket om sosial dumping for lenge siden. Når polske jordbærplukkere sover på gulvet roper man om verdighet, når studentene gjør det ser man bare på det som en «studietidsanekdote».

Unødvendig kortkluss Studentsenteret bør selvsagt være for alle. Og å gi

tilgang til toalettene for andre enn universitetets studenter, som omtalt i ukens sak, bør være en formalitet. Et vel så stort problem som tissetrengte studenter er det faktum at en slik sak kan gå gjennom ørten utgreiinger og møter uten at en løsning er nådd.

Her virker det som om sunt folkevett og et møte der enighet skal og må nås, er utveien. Ikke flere utgreiinger, alternativer og tenkeperioder. Om det er to kortlesere på veggen som må til, så er det det som blir løsningen. Det viktigste nå er å få saken ut av verden.

Videre har man jo Twitter. Dette sosiale mediet designet for at et hvert menneske som gjør noe, men ikke har noen å si det til, skal kunne få et publikum. Eller som i venstrepolitiker Abid Rajas tilfelle: Om man har noen dårlig formulerte skudd under beltestedet i retning AUF, men ingen journalist å snakke til, så er Twitter stedet. I det hele tatt er Twitter ditt medium for å sprite opp valgkampen. Det er den beste kilden til offentlig drittslenging under norsk valgkamp.

Men det viktigste er ikke om en finner norsk valgkamp, eller norsk politikk som sådan, interessant. Det viktigste er ikke engang hva en stemmer, men at en gjør det. For om en gir slipp på denne enestående rettigheten så er det som å spytte på de millioner av mennesker som iløpet av historien har gitt sitt liv for at du skal få muligheten til å velge fritt. Så bruk for guds skyld stemmeretten din, stem til høyre, stem til venstre, skyt blankt om du må, men bare se til og stem!

Tips oss!

Foto: Hildegunn Holtet

studvest@uib.no Ansvarlig redaktør: Matias Helgheim matias@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. For aller første gang ble det holdt utendørs åpningsseremoni ved UiB, hvor blant andre Force Marsjør Juzz-Band sørget for god stemning.

STUDVEST

3

19. august 2009

Kommentar. En valgkamp uten studentpolitikk har ringvirkninger utover høstens valg.

Studentfritt valg Matias helgheim Ansvarlig redaktør

Er du imponert over Høyres utspill om studentpolitikken i sist tv-debatt? Overrasket over SPs knallharde linje? Forbannet over VGs forsidevinkling på norske universiteters faglige tyngde?

Selvsagt ikke, for ingenting av dette har funnet sted. Studentene, og studentpolitikken, er et ikke-tema i høstens valgkamp, like mye som olje, eldre og innvandrere er hete temaer. Det fører med seg apati, nå og i fremtiden.

Illustrasjon: MATIAS HELGHEIM

«Kristin, Liv Signe og Erna vil snike inn skole i debatten», kunne vi lese på VG Nett i forkant av mandagens partilederdebatt på NRK. Vel, det ble ikke så lett. Og det var nok heller SFO enn økonomiske vilkår for studenter som stod på dagsorden. Eller akademia generelt, fra utdanningspolitikk til forskningsstøtte. Bla gjennom sommer og sensommers VG, og du vil ikke finne en eneste studentsak i tilknytning til valgkampen. Det samme gjelder de andre mediene.

Vår sfære er tilsynelatende totalt isolert fra den virkelige verden.

Gammelt nytt, sier du? Kanskje,

men enkelte prosesser har forsterket utviklingen i negativ retning.

I mediedekningen av valgkampen

Følger man valgkampen fra sofaen kan det fremstå som om ingen politikere har ofret det en tanke. ser vi større og større innslag av show, underholdning og sirkus.

På TV2 kan man i deres dueller hele tiden se resultater av seernes stemmegivning på favorittdebat-

tanten. NRKs «folkemøter» har blitt til konkurranser i stand-upvirksomhet, der vittige spark til de andre partiene inngår i en konkurranse om å få størst og høyest jubelbrøl fra forsamlingen. En forsamling bestående av delegater fra de forskjellige partiene, med nettopp programfestet målsetning om å overdøve de andre, sitter blant publikum. Det er ikke «folket» som overværer disse møtene.

Kompliserte og viktige saker som ikke er spesielt sexy er fraværende fra disse sendingene. Man skulle tro alle i Medie- Norge lengtet tilbake til Lønning & Staff-formatet,

der underholdning og konflikt går foran alt.

Det er ikke bare medias problem.

Media kan skape rammer som gjør det enklere for politikerne å ta opp tema som høyere utdanning, men politikerne må gjøre jobben selv.

Det har blitt en slags underforstått sannhet i Norge at vår høyere utdanning er fin, ren og feilfri, og en slik komfortabel selvgodhet fører til latskap. At det rett og slett ikke diskuteres i den brede offentlighet er urovekkende, når vi vet hvor viktig det er. Lærerutdanning og sykepleierutdanning er bare noen

av mange felt som har slitt kraftig med å få utdannet nok, eller kvalifiserte, personer til sine felt. Felt som er livsviktige for samfunnet.

Vi lever ikke i en perfekt utdanningshverdag, men følger man valgkampen fra sofaen kan det fort fremstå som om ingen politikere har ofret det en tanke. Når skole og utdanning tas opp, handler det om barn og unge.

opp kan det skade lysten til å sette seg inn i politikken. Og dette gjelder ikke bare høyere utdanning: I valgkampen i ukene fremover vil temaene velges etter hva som får høyest jubelrop kastet etter seg på folkemøtene. Eller det som kan vippe pila over på blå eller rød side i tv-duellene. Da vil mange grunnleggende spørsmål forbli ubesvart.

Selvsagt fører dette også til en

mindre engasjert stemmegruppe blant studentene. Deres hverdag og premisser handler i stor grad om studiene, og når dette ikke tas

Sitert. Fra media de siste dagene.

Bygging av studentboliger kan også være god byplanlegging.

Ola Elvestuen, nestleder i Venstre, vil

Valgflesk.

Tone Tellevik Dahl (AP), mener Venstres fremspill er kalkulert, men støtter forslaget. (Universitas)

Dersom mange studenter blir syke, kan eksamen i verste fall bli utsatt.

Gunn-Elin Aa. Bjørneboe, universitets-

ha 1000 nye studentboliger i Bjørvika.

direktør ved Universitetet i Oslo, skis-

(Universitas)

serer krisescenarioer for svineinfluensa.

(Universitas)

At så mange får kuttet stipendet, er et tydelig tegn på at inntektsgrensen er for lav.

Ina Tandberg, leder i Studentenes Landsforbund, om at det nok en gang er titusener av studenter som tjener for mye til å få stipend. (DN.no)

Jeg er utenriksminister, ikke Bill!

Hillary Clinton, utenriksminister i USA, lot en student få høre det når hun ble spurt om hva mannen hennes mente om Kinas gigantlån til Kongo. (fvn.no)

4

19. august 2009

NYHET

STUDVEST

BI-STUDENTENE SK AL L æRE ETIKK

I kjølvannet av finanskrisen skal BI-studentene ta et oppgjør med grådighetskulturen, melder NRK. For de • rekordmange nye masterstudentene blir det nå obligatorisk å løse en oppgave knyttet til etiske problemstillinger iløpet av studieløpet. I fjor var oppgaven å finne en løsning på den globale matvarekrisen, i år var temaet viktigheten av etiske valg i næringslivet. – I år måtte vi ha noe tidsaktuelt, og da var det selvfølgelig aktuelt å ta for seg ulike aspekter ved finanskrisen. At hver enkelt person er ansvarlig for sine beslutninger, uansett hvilket system eller bedrift man er en del av, sier studiedirektør ved Handelshøyskolen BI, Ann Kristin Calisch.

Studentsenteret.

Toalettrøbbel for høgskolestudentene Kortkaos og uenighet hindrer studentene fra NHH og HiB i å kunne gå på do på Studentsenteret.

Tekst: KRISTINE NÆSS THORSEN Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

– Jeg håper vi får tilgang til toalettene på Studentsenteret så snart som mulig. Høgskolestudenter burde ha samme rettigheter som universitetsstudentene, sier Krista Koch, som studerte på Høgskolen i Bergen (HiB) i vår.

Både st udentene på H iB og Norges Ha ndelshøyskole (NHH) betaler semesteravgift til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Likevel har de ikke korttilgang til toalettene i andre etasje på Studentsenteret.

– Denne saken har vi prøvd å finne en løsning på lenge. Selv om Studentsenteret og SiB-fasilitene på huset er for alle studenter i Bergen, tilhører Studentsenterbygget og toalettene i andre etasje Universitetet.

Dermed er høyskolestudentene nødt til å låne kort i kafeteriaen eller resepsjonen på Studentsenteret for å bruke toalettene. Det mener jeg gir et signal om at disse studentene ikke er velkomne, sier Katrine Hjellum, nestleder i Norsk Studentunion ved Universitetet i Bergen (NSU-UiB).

MIDDELMÅDIG LØSNING I møte med Tor Reigstad, overingeniør i eiendomsavdelingen, har Hjellum og Eirik Tenfjord, eksternansvarlig i kjernestyret på NHH, foreslått to mulige løsninger: Enten at SiB ordner korttilgang til toalettene for høgskolestudentene, eller at disse får installert en kode på kortene sine på kortsentralen, slik

at studentkortene også fungerer på toalettene. Men ifølge Reigstad er dette umulig å gjennomføre.

– Det er uaktuelt å koble NHH og HiB-kortene til UiB-systemet.

Dette er tre helt forskjellige programmer som ikke kan vikles inn i hverandre. Da mister man kontrollen over systemene, forklarer Reigstad.

– Denne saken har vi prøvd å finne en løsning på lenge.

Katrine Hjellum, nestleder i Norsk Studentunion ved Universitetet i Bergen

Han mener løsningen enten blir å installere en ekstra kortleser utenfor toalettene, eller å legge ut en ny toalettkode hver uke på hjemmesidene til høgskolene.

– Det beste hadde vært at studentene får en ny toalettkode hver uke, men det går jo selvfølgelig an å installere en ekstra kortleser, mener Reigstad.

LAR VENTE PÅ SEG Tenfjord er bare middels fornøyd med løsningen.

– Det beste hadde naturligvis vært å ha samme kortleser. En ny kode hver uke blir for tungvindt.

En ekstra kortleser er ok. Det viktigste er at alle får samme rettigheter, sier han og får støtte fra Hjellum og Øystein Fimland, nestleder i studentparlamentet på HiB. Men fortsatt må studentene fra NHH og HiB låne kortet til en universitetskompis eller ligge unna kaffen i kantina. Hjellum melder nemlig at det er usikkert når høgskolestudentene vil få tilgang til toalettene.

– Vi vil arbeide videre for å få til en bedre løsning, men dette er en ok begynnelse, sier hun.

MÅ MAN SÅ MÅ MAN. Eirik Tenfjord, eksternansvarlig i Kjernestyret på NHH, Øystein Fimland, nestleder i Studentparlamentet på HiB, og Katrine Hjellum, nestleder i NSU-UiB, jobber for toalettadgang for høgskolestudentene.

Eksamen.

Deler ikke delkarakterene Selv om de teller nesten halvparten av den endelige karakteren får ikke studentene ved SV-fakultetet vite delkarakterene sine.

Tekst: MORTEN VELAND Foto: ADRIAN B. SØGNEN

Forundret Monica Jensen synes det er rart at delkarakterene skjules.

Monica Jensen studererer informasjonsvitenskap ved Det samf un nsv itenskapelige fa kultet (SV). Hun og flere andre reagerer på at de ikke får vite karakterene

på deloppgaver som utgjør en del av den endelige fagkarakteren.

– Det gjør det vanskeligere å klage på en eksamen, ettersom vi for eksempel kan være uenig i den ene karakteren, men enig i den andre, sier Jensen.

I ett av emnene Jensen har tatt, besto eksamen av tre oppgaver og en skoleeksamen som utgjorde henholdsvis 40 og 60 prosent av den endelige karakteren.

– Karakterene er jo satt og eksisterer jo der og da, så det er litt rart at vi ikke bare kan få vite

alle, mener Jensen.

Professor Andreas Opdahl ved institutt for informasjons- og medievitenskap, synes det er litt upraktisk å ikke kunne gi studentene sine alle karakterene deres.

– Dette er et vedtak gjort av SV-fakultetet, så vi må jo forholde oss til reglementet. Jeg skulle gjerne oppgitt karakterer på alt som teller som en del av den endelige eksamenen, sier Opdahl.

Men SV-fakultetet har ingen planer om å endre praksisen.

E k sa men skon su lent Tom

Gundersen henviser til en rekke paragrafer i SV-fakultetets reglement, samt UiBs grads- og studiereglement.

– Dersom man opplyser delkarakterer kan studentene få inntrykk av at det er mulig å både klage på delkarakterer og avlegge deleksamener på nytt igjen, sier Gundersen.

STUDVEST

5

19. august 2009

PUT TER STUDENTENE I CONTAINERE

VIL BYGGE STUDENTBY VED OPER AEN

Mangelen på studentboliger i Kristiansand har skapt noen relativt desperate løsninger, melder NRK Sørlandet. Samskipnaden har nå satt opp en rekke containere som skal fungere som midlertidige boløsninger for husløse studenter. Hver container er på 12 kvadratmeter og inneholder seng, et lite kjøkken og et vindu. Prisen på containeren er 3000 kroner i måneden. – Hyblene skal i utgangspunktet stå i fem år mens vi planlegger å bygge permanente studentboliger, sier Per Kåre Selle i samskipnaden.

Han utelukker ikke at hyblene kan bli stående lenger som følge av boligkrisen blant studentene.

26. august skal bystyret i Oslo ta stilling til et forslag om å bygge 1000 nye studentboliger rett ved siden av den nye Operaen i Bjørvika. Venstre lover å gjennomføre vedtaket, melder Universitas. De får imidlertid skjenn fra Arbeiderpartiet som hevder at Venstre farer med valgflesk og tidligere har nedstemt andre forslag om å bygge studentboliger. For å kunne selge de ekstremt sentralt beliggende studentleilighetene vil Venstre fjerne regelen om en makspris per leilighet.

•

•

Studiepoengproduksjon.

UiB-studentene produserer mest

Stor KAPASITET. – Jeg visste ikke helt hva jeg ville bli, så det var greit å prøve mye forskjellig, sier Maria Kristine Koppen på spørsmål om hvorfor hun tok 115 studiepoeng på ett semester.

Maria Kristine Koppen fullførte 115 studiepoeng på ett semester.

Sammen med de andre bergensstudentene er hun blandt Norges flittigste studenter.

Tekst: KENNETH NODELAND Foto: HILDEGUNN HOLTET

Maria Kristine Koppen studerer ernæring ved Universitetet i Bergen (UiB), og tok forrige høst 115 studiepoeng.

– Det høres veldig mye ut, men det var ikke så ille. Et triks er å ta fag som henger litt sammen, sier hun.

Hun studerte blant annet fag innenfor journalistikk, psykologi, pedagogikk og arkeologi.

– Jeg visste ikke helt hva jeg ville bli, så det var greit å prøve mye forskjellig. Etter hvert gikk det nesten litt sport i det, og jeg ville fullføre fagene jeg hadde meldt meg opp i, sier hun.

PRIORITERER OPPFØLGNING – Vi har hatt veldig stor oppmerk-

somhet på å unngå frafall, samt legge til rette at studentene får så god oppfølging som mulig, sier Sigmund Grønmo, rektor ved UiB. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser nemlig at UiB er det universitetet i Norge hvor studentene i gjennomsnitt tar flest studiepoeng. Studenter på universiteter og høgskoler oppnådde i snitt 42 studiepoeng hver i studieåret 2007/2008, mens gjennomsnittet på UiB var på 46,3 poeng.

– Det er vanskelig å vite hva som gjør oss bedre enn de andre,

Etter hvert gikk det nesten litt sport i det Maria Kristine Koppen, student.

men fagmiljøene har gjort en veldig bra jobb med å legge studiene til rette for studentene, sier han.

Maria Kristine Koppen tror det er flere mulige årsaker til at UiB gjør det såpass bra.

– Det er veldig lett å melde seg opp til eksamener, og det er en fordel at de fleste fakultetene ligger såpass nært hverandre.

Da slipper man å måtte tenke

på transport hvis man tar fag på forskjellige steder, mener hun.

– IKKE LAVERE KRAV Grønmo er uenig i at tallene kan tolkes som at kravene er lavere ved UiB enn andre steder.

– Det ser jeg helt bort fra. Vi har stadig gjennomgang av sensur og bedømmelse, samt nasjonale vurderinger som sikrer samme nivå i hele landet, sier han.

Tidligere i år kritiserte professor Kai A. Olsen ved Høgskolen i Molde kvalitetsreformen, og mente at den hadde gjort eksamen lettere. Han pekte blant annet på stykkprisfinansieringen, som fører til at utdanningsinstitusjonene taper penger når studenter stryker og tjener penger når de avlegger mange studiepoeng.

Grønmo er ikke enig i kritikken, på tross av at strykprosenten har gått ned og antall studiepoeng per student ved UiB har gått opp.

– Det kan vel hende at lavere strykprosent er et resultat av kvalitetsreformen, men da fordi under visningen har blitt forandret, mener Grønmo.

TYPE STUDIE AVGJØR Den samme undersøkelsen fra SSB viser at det er en viss forskjell mellom læresteder og studier.

– Det at økonomi- og administrasjonsfag ligger nederst har antagelig noe å gjøre med en høy andel deltidsstudenter. Helse- og sosialfag topper listen fordi det er snakk om kortere, strukturerte studier, sier rådgiver i SSB, Alice

Steinkellner, til Teknisk Ukeblad.

Hun legger til at fulltidsstudier med fast struktur trekker snittet opp, noe som kan forklare hvorfor læresteder med mange deltidsstudenter kommer dårligere ut.

GJENNOMSNITTLIG OPPNåDDE STUDIEPOENG

TOPP OG BUNN ETTER STUDIERETNING

1. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo: 49,6

Disse studiene produserer flest poeng:

2. Universitetet i Bergen: 46,3

• Helse-, sosial- og idrettsfag • Samfunnsfag og juss

3. Høgskolen i Sør-Trøndelag 45,4 4. Høgskolen i Bergen: 45,3 8. Universitetet i Tromsø: 44,5

• Naturvitenskapelige og tekniske fag

10. NTNU: 43,7 12. Universitetet i Oslo: 43,4 13. Universitetet i Stavanger: 43,4 24. Norges Handelshøyskole: 39,0 33. Handelshøyskolen BI: 31,7.

Studiepoengproduksjon ved ulike læresteder i 2007/2008 Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Disse studiene produserer færrest poeng: • Humanistiske og estetiske fag • Samferdsels- og sikkerhetsfag • Økonomisk-administrative fag

6

19. august 2009

STUDVEST

NYHET Svineinfluensa.

Har pandemiplan klar

1. Fryktar du svineinfluensa?

2. Kva førehandsreglar tek du for å unngå smitte?

Ingen fekk ta rektor i handa under opninga på NHH. Førebyggjing og handhygiene skal hindra utdannings-Bergen frå å bli sjukemeldt.

Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLÅT Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

Fredrik Sagafos (23), Samanliknande politikk.

1. Nei, eg tenkjer ikje på det.

2. Nei, ikkje utanom vanleg handvask.

– Førsteprioriteten er å førebyggja. Difor har me lagt vekt på å informera om hygiene, med informasjonssider på nettet, seier Margaret Haagensen, utdanningsdirektør ved Høgskolen i Bergen (HiB).

Både HiB, Universitetet i Bergen (UiB) og Norges Handelshøyskole (NHH) har fått litt ekstra arbeid fram mot semesterstart denne hausten. Grunna faren for smitte av svineinfluensa, har alle dei tre institusjonane vektlagt førebyggjande arbeid.

– For å skapa ekstra merksemd rundt temaet blant nye studentar, valde me i år å unnlata det vanlege handtrykket med rektor under immatrikuleringa.

Det vil forhåpentlegvis vera med å understreka tydinga av førebyggjing, fortel Kurt Petersen, assisterande direktør ved NHH.

Stefan Braun (22), geologi 1. Nei, eg trur faren er større lenger sør i verda.

2. Eg held normal hygiene, men vaskar kanskje hendene noko oftare enn før.

Yngvild Torvik (19), Samanliknande politikk 1. Nei, men eg burde kanskje. Eg føler meg trygg på universitetet når eg får informasjon kvart femte minutt og Antibac rundt kvart hjørne.

2. Eg har brukt litt Antibac, men har ikkje kjøpt inn sjølv.

Det er viktig for oss at vanleg verksemd vert oppretthalden.

Kari Tove Elvbakken, universitetsdirektør, UiB.

VIKTIG MED REINHALD I tillegg til informasjonsarbeid, har dei tre institusjonane arbeidd med å leggja til rette for hygiene.

– For å leggja til rette for å følgja hygieneråda til helsestyresmaktene, er reinhaldarane ekstra merksame på at fasilitetar er reine, og at tilgongen på såpe og papir er god. No i starten av semesteret vil også tilgongen til toaletta på studentsenteret vera forenkla, fortel Kari Tove Elvbakken, universitetsdirektør ved UiB.

På HiB og NHH har ein fått tak i behaldarar til Antibac, som skal hengjast der tilgongen på såpe og vatn er vanskeleg.

Ved UiB er fadderarrangementa gjennomgått og vurdert.

Ein har likevel kome fram til at alt bør gå som planlagt.

– Det er viktig for oss at vanleg verksemd vert oppretthalden.

Men om nokon skulle verta sjuke, er det viktig at dei held seg heime, slår Elvbakken fast.

– TAKLAR DET SOM KJEM For at det skal gå i orden, har ein utarbeidd ein pandemiplan ved alle utdanningsinstitusjonane, etter oppmoding frå Kunnskapsdepartementet.

Hovudmomenta er at kritiske

Fem på Høyden

TETT PÅ. Svineinfluensa smittar lettast når sjuke personar hostar eller nys i nærleiken av andre. Fadderveka har bydd på mange situasjonar med mykje nærkontakt.

funksjonar skal kunna oppretthaldast, sjølv med stort fråvær.

– Me planlegg for kontinuitet, sjølv om mange er sjuke. I det heile skal me klara å handtera dei situasjonane som kjem, understrekar Elvbakken.

Sjølv om både UiB, HiB og NHH er førebudde på at svineinfluensaen kan bli ei utfordring, fryktar dei ikkje store problem.

– Eg vil ikkje spekulera i kva som kan skje. Me held oss til informasjonen frå Folkehelseinstituttet, og uroar oss ikkje meir enn dei som har peiling på dette gjer, seier Petersen.

NTB kunne måndag melda at Helsedirektoratet reknar med svineinfluensasmitten vil auka etter skulestart.

– Me planlegg ut frå at sjukdommen når ein topp fem til seks veker etter at smitten tek av. Me tek høgde for at det kan skje fem til seks veker etter skulestart, sa assisterande direktør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog, til NTB.

– Ingen skal bli isolert SiB er førebudd på at svineinfluensaen kan slå til. Særleg viktig blir det å ha oversikt over smitten i studentbustadane.

– Me ynskjer at studentar som bur i våre bustadar skal ta kontakt med oss dersom dei vert sjuke, slik at me kan halda ein viss kontroll, fortel Egil T. Pedersen, administrerande direktør for Studentsamskipnaden i Bergen (SiB).

I samband med svineinfluensaen legg SiB stor vekt på å infor-

mera studentar om svineinfluensa. Dette gjeld særleg bebuarane i studentbustadane rundt i byen.

– I tråd med råda frå Folkehelseinstituttet skal personar som er smitta halda seg heime. I våre tilfelle vert det på hybelen, og det er viktig at ingen vert liggande svært sjuke der utan kontakt med omverda, påpeikar Pedersen.

Han oppfordrar også medstudentar til å halda litt kontakt med kvarandre dersom svineinfluensaen slår til.

– Når me får vita om tilfella, kan me eventuelt hjelpa dei å koma i kontakt med helsepersonell, seier Pedersen.

Johanne Haaland (20), Årsstudium i samfunnsøkonomi 1. Nei, eg har allereie vore internert heime fordi far min kanskje hadde svineinfluensa. Difor veit eg kor lite farleg det er.

2. Eg jobbar på sjukeheim og brukar ein del sprit til å vaska hendene. Elles har eg Antibac heime, men eg tek den ikkje med utan at eg skal på reise.

Anette Hitland (28), Kunsthistorie 1. Nei, berre at det skal øydeleggja ferien min.

2. Når eg har reist har eg brukt Antibac til hendene.

STUDVEST

7

19. august 2009

NYHET Boligkrise for studentene.

Bor på spisesalen

velkommen TIL BERGEN. To skillevegger og tre kvadratmeter i en spisesal er det Ingvild Jordahl må kalle sitt hjem de neste to ukene. Fadderuken er allerede tilbakelagt på gulvet.

Ingvild Jordahl lever på knekkebrød og nudler, dusjer i en gymsal og sover på gulvet. Det skal hun gjøre i tre uker.

Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRØM Foto: BERIT BYE

I en spisesal på Fantoft sitter den ferske psykologistudenten Ingvild

Jordahl. Hennes første uke som student har hun tilbragt på en madrass sammen med rundt 12 andre studenter som venter på å få studentbolig. Da hun fullførte videregående før sommeren var det ikke akkurat dette hun hadde forestilt seg.

– Det er jo ikke helt optimalt.

Det er et stykke å gå til dusjen, sier Jordahl og refererer til treningssenteret som ligger på andre siden av en stor parkeringsplass.

All bagasjen hun tok med seg

hjemmefra ligger rundt madrassen eller i kofferten hennes. To skillevegger er satt opp mellom hennes egen og neste madrass for å skape en illusjon av privatliv. Søknaden om studentbolig sendte hun da hun fikk tilbudt plass på studiet, men da ingenting var ledig takket hun ja til madrassen.

– Fadderuken var kjempegøy da, jeg gleder meg masse til å begynne å studere, sier Jordahl som ennå må vente to uker før hun kan flytte inn i en studentbolig.

GJENVENNENDE PROBLEM

STUDENTGourmet. Det blir ikke de helt store kulinariske opplevelsene når det eneste kjøkkenet kan tilby er en vannkoker på deling.

Scenar iet er ik ke ny t t.

Siden tidlig på nittitallet har Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) tilbudt studenter som må vente på studentbolig en madrass på Fantoft.

– Det er litt flere enn i fjor. Vi har ca 1000 søkere som står på listen og venter på å få bolig, sier salgs- og markedsjef for studentboligene Bente Holmevik.

Hun mener at størsteparten av disse søkerne som regel har funnet alternative steder å bo

når semesteret tiltar. Det er det imidlertid umulig å vite noe om siden de fleste aldri melder fra.

Studentpolitikerne er overhodet ikke fornøyde.

– Det er sørgelig at dette skal være noen sitt første møte med høyere utdanning: En madrass i en spisesal, sier leder av Norsk Studentunion ved Universitetet i Bergen ( NSU-Ui B ) Helene Christiansen.

tid lenge til. Holmevik hos SiB ber studentene smøre seg med tålmodighet.

– Det løser seg som regel for alle sammen til slutt. Men man kan ikke forvente å få drømmeboligen på første forsøk, sier hun.

Det kan Ingvild Jordahl skrive under på.

– Jeg begynner å gå litt lei. Nå må jeg vente til første september før jeg kan flytte inn, sier hun.

KAN BLI VERRE Den store økningen i antall studenter i Bergen gjør at boligkrisen på sikt ikke vil bli noe mindre.

SiB håper likevel at de nye boligprosjektene i Grønneviksøren, Jekteviken og på Fantoft vil dempe behovet for nye boliger.

– Vi har allerede mottatt henvendelser fra studenter som vil stå på venteliste for å flytte inn i Grønneviksøren, forteller Holmevik.

Prosjektet er planlagt ferdigstilt til studiestart høsten 2011 og vil tilføre Bergen 500 sårt tiltrengte studentboliger. Det er imidler-

STUDENTBOLIGKRISEN

• Totalt står 10 553 studenter i kø for å få studentbolig i landets fem største byer.

• Bergen har 24 363 studenter og 3151 hybelenheter.

• Det gir en dekningsgrad

på 13 prosent, godt under målsettingen om 20 prosents dekning.

HAR DU FORHÅNDSSTEMT? Ved Stortingsvalget i 2005 brukte bare 55,3 % av alle studenter stemmeretten sin. I 2009 skal denne andelen være høyere.

For at studenters ønsker og mål skal nå gjennom – stem!

Dersom du er folkeregistrert i en annen by enn Bergen, må du forhåndsstemme.

DU KAN FORHÅNDSSTEMME PÅ HF- BIBLIOTEKET OG NHH BIBLIOTEKET I UKE 36 OG 37.

DETTE SKJER: Valgdebatt NSU arrangerer valgturne landet over, og nå er de i Bergen!

Tid: Tirsdag 25. august kl 15.30 Sted: Aulaen på NHH Programleder: Odd Reidar Soleim Nyhetsanker i TV 2 Nyhetene Tidligere politisk og utenriksjournalist Alle ungdomspartilederne kommer.

Engasjert i nÌrmiljøet?

Ledige verv i Kulturstyret Kulturstyret er Velferdstingets utøvende organ for kulturpolitikk og saksforberedende i kulturpolitiske spørsmül, og bevilger hvert ür over en million kroner til studentkulturen M &IVKIR (IX IV ½VI PIHMKI ZIVZ M /YPXYVWX]VIX WSQ WOEP suppleres av Velferdsstyret. Det er to ledige verv som varer ut 2009, og to verv som varer ut 2010.

Vüre frivillige er engasjert i lekseKMHOS ÀHUNXOWXUHOW DUEHLG EHV¥NVYHQQHU VHQLRUNXUV L GDWD RJ PRELOWHOHIRQ RJ PDVVH DQQHW ALLE kan gjøre en frivillig innsats, det viktigste er at du har lyst!

Vitalitetsenteret Frivilligsentral Wolffs gate 12 (pü Møhlenpris) tlf 55 56 42 65 eller 934 90 301 ZZZ IULYLOOLJKHW RUJ

Som medlem i Kulturstyret fĂĽr du: ˆ Styreerfaring

Bergen Dansesenter starter undervisningen 24.

ˆ Innsikt i organiseringen av studentkulturen i Bergen ˆ Erfaring i søknadsbehandling ˆ Nødvendig opplĂŚring Erfaring fra studentorganisasjoner er ikke et krav, men kan vĂŚre en fordel.

Vi har mange kurs for studenter, fra nybegynner til avansert!

Danset du som barn/ungdom? BDS er stedet du kan fortsette.

Vi har kurs i: Jazz, hiphop, moderne, klassisk, tĂĽspiss, improvisasjon, pilates

PĂĽmelding fra 12. august tlf: 55 32 08 66 eller www.bergen-dansesenter.no

For mer informasjon, se www.kulturstyret.no Interesse meldes per e-post til kulturstyet@uib.no innen 1. September 09

BDS har dyktige høgskoleutdannede pedagoger og to flotte dansesaler.

Bergen Dansesenter USF Verftet Georgernes Verft 12 inngang E, 2., 3. og 4. et. post@bergen-dansesenter.no

BDS drives etter NoDas rettningslinjer

BDS er støttet av: Bergen Dansesenter

Landskonferansen 2009

Du som er eller vil bli lÌrer pü ungdomstrinnet: Kunnskapsministeren vil møte deg.

Velkommen til ĂĽrets landskonferanse!

07 Gruppen AS

Norges Varemesse Lillestrøm 7. september 2009

Mer info/pĂĽmelding: udir.no/landskonferansen Send kodeord ÂŤFRAMTIDAÂť til 2030

10

20. mai 2009

Magasin

! r e k a rønns

g e g i l i re de

vå

Herr Gulrot Litt stille og mild av natur. Søker jente som kan holde ham litt i manken. Grrr...

Herr Purre Fyrrig og frisk krabat med sans for kvinner som er klar for en tur i det grønne.

Frøken Tomat La deg ikke lure av den kledelige rødmen. Dette er en foxy mama med en søt og myk kjerne.

STUDVEST

STUDVEST

Magasin

11

20. mai 2009

40320 km/t

master orbit:

37250 km/t

A B

36200 km/t

Den raskeste veien til karriere er å bruke litt lenger tid Satser du på en mastergrad i stedet for en bachelor, investerer du smart i din egen fremtid. Ikke bare får du flere valgmuligheter når du skal ut å finne deg en jobb, men du får også høyere lønn. Masterstudenter er attraktive for næringslivet fordi en master gir den kompetansen de trenger.

Tekna er organisasjonen for deg som planlegger en master innen teknisk-naturvitenskapelige fag. Som studentmedlem i Tekna får du fordeler som gratis forsikring, abonnement på Teknisk Ukeblad, nettverk og kurs samt hjelp til fremtidig jobbsøking.

Tekna har over 50 000 medlemmer, og av dem er 8 000 studenter.

For mer informasjon eller medlemskap, send sms med TEKNA til 1908.

Tekna_0907_8010_Studvest_248x370_string_orbit.indd 2

www.tekna.no

18-08-09 13:42:04

12

20. mai 2009

Studenter som kjøper billett pü nett reiser aller billigst mandag – torsdag.

ww w. kystbussen.no

Studerer du et samfunnsvitenskapelig eller humanistisk fag?

Meld deg inn i Samfunnsviterne!

Som medlem fĂĽr du blant annet: s s s s s s

RĂ?D OM LÂ’NN OG ARBEIDSVILKĂ?R VED OVERGANGEN TIL ARBEIDSLIVET JOBBSÂ’KERHĂ?NDBOK GRATIS OG NYTTIGE KURS OG KONFERANSER HJELP OG RĂ?DGIVNING I ALLE JURIDISKE SPÂ’RSMĂ?L GUNSTIGE BANK OG FORSIKRINGSORDNINGER TIDSSKRIFTET 3AMFUNNSVITEREN

6I SETTER DIN KUNNSKAP I FOKUS VED Ă? SYNLIGGJÂ’RE VERDIEN AV HÂ’YERE AKADEMISK KOMPETANSE I ARBEIDSLIVET ,ES MER OG MELD DEG INN PĂ? www.samfunnsviterne.no

Medlemskap kun 150,- per ĂĽr!

STUDVEST Foto: Ashley Studio

t t a b a r % 0 5 il t n In mandag – torsdag!

Magasin

STUDVEST

Magasin

20. mai 2009

Lesesalsliv

13

14

19. august 2009 Magasin

STUDVEST

Jeg skulle ønske bøkene var det mest interessante på lesesalen.

AGNETE MOLAND KLEVESTRAND Kulturjournalist

EMIL W. BREISTEIN

Fotojournalis t

Stille. Bokstaver. Jeg puster inn og blar. Ne ste side har enda fler siden av blar også. En e bokstaver. Han ved på den andre siden kremter. Jeg tror det er det stille igjen, jeg er pepsi-gutten. Så lytter til tung luft. Pu ster inn så langt jeg Hvor mange sider er kan , så stille jeg kan. det igjen av kapittelet?

Jeg blar. Mange sider. må bla en gang til, og Så mange at jeg telle. Sakte.

Jeg ser på han ved sid en av. Jeg beveger ikk e hodet, men øyekro så langt at jeg nesten ken sitter langt ute, kan lese i hans bok . Men han er syv kap løper bortover linjen itler foran. Øynene e, han presser leppen e sammen, markerer videre, blar. tekst, stopper, løper Det rumler i noens ma ge. Det rykker litt i noe n hoder, øynene mine men jeg trenger ikke glipper boksiden, snu meg. Han har mø rke blå tøfler og drikker lunsj, fire etter. Slurpe tre kaffekopper før r litt når han drikker.

Men ikke så høyt som siden, hun drikker te hun på den andre og har matchende blo mster på permer og håndkremtube som skrivebøker. Og en knepper høyt.

Jeg puster inn. Flytte r litt på stolen. Gulve t skriker. Hun med krø kremter hun. Det er llete hår snur seg. Så den fjerde gangen hu n kremter på et kva setningen jeg leser på rter. Det er den femte et kvarter. Jeg blar til neste side. Jeg venter på klokken, snart pau . Ett minutt. Blar. Ser se.

STUDVEST

Magasin 19. august 2009

15

16 16

19. mai august 2009 Magasin 20.

2009

STUDVEST

17 STUDVEST

Magasin 19. august 2009

20. mai 2009

Magasin

17 STUDVEST

v a t u ! e t n i s d e n m e t id e t d e r i ø d j G stu

Studietiden din handler ikke bare om jaget etter gode karakterer, den handler samtidig om mye, mye mer!

Det Akademiske Kvarter er studentenes kulturhus i Bergen, og organisasjonen drives på frivillig basis av studentene selv. Hos oss kan du jobbe med alt fra servering, vakthold, lyd/lys, IT, kunst, grafisk design, reklame, markedsføring, organisasjonsarbeid og mye mer.

Samtidig som du skaffer deg erfaring som gir deg en kjempefordel når du skal ut i arbiedslivet, blir du en del av en av Bergens mest sosiale studentorganisasjoner! Har du lyst å bli kjent med nye mennesker og få nyttig erfaring med på kjøpet, er Kvarteret stedet for deg!

Interessert? Lyst å vite mer om Kvarteret?

Kom innom oss på Kvarteret NG2, sjekk ut hjemmesiden vår www.kvarteret.no, eller send en mail til ny@kvarteret med enten hva du lurer på, eller hva du har lyst å jobbe med!

STUDVEST

19

19. august 2009

DEBATT

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord.

Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

Leserbrev.

Flere studentboliger TORA AASLAND STATSRÅD FOR FORSKNING OG HØYERE UTDANNING

Ved studiestart står dessverre mange i kø for å få studentbolig. Nå i midten av august er køen på rundt 14.000, mot rundt 12.000 i fjor. Dette er alt for mange og en stor utfordring for regjeringen. Vi har satset sterkt på utbygging av studentboliger, med bevilgninger til nesten 1300 nye studentboliger i år. Dersom de rødgrønne partiene får ny tillit, lover vi å holde oppe trykket i utbygging av studentboliger og på sikt bli

kvitt disse køene. Jeg føler meg ikke sikker på at høyrepartiene vil satse like hardt om de kommer tilbake i regjering.

Det har vært stor forskjell på satsingen på studentboliger mellom den rødgrønne regjeringen og den borgerlige regjeringen som satt før oss. Den rødgrønne regjeringen har gitt tilsagn på til sammen 2 936 hybelenheter i løpet av sine fire år mot Bondevik II regjeringens 2 361. Mens Bondevik II skar ned på bevilgningene til studentboliger hvert eneste år de satt med makten, har nå den rødgrønne regjeringen nå kommet opp

i 1300 hybelenheter.

Jeg vil advare mot at høyrepartiene igjen får kontroll på dette politikkområdet, og om at de vil gjeninnføre politikken fra forrige periode. Jeg frykter at de igjen vil bruke studentboliger som salderingspost.

Når de på alle andre områder mener private løsninger er best, er det grunn til å tro at de også mener private løsninger skal tas i bruk for studenter.

Erfaringsmessig finner heldigvis de fleste seg et bosted tidlig på høsten.

Samskipnadene er flinke til å tilby midlerti-

dige løsninger, og studentene finner seg midlertidige løsninger i påvente på å få plass.

Utgifter til bolig spiser den største delen av studentenes økonomi. Vi vet også at usikkerhet om økonomi gjør at enkelte ikke tar høyere utdanning. Derfor er tilgang til gode og billige studenthybler svært viktig for lik rett til utdanning. De rødgrønne partiene kommer til å fortsette den rekordsterke satsingen på studentboliger.

Studvest søker nye medarbeidere Studvest søker nye journalister til nyhets-, kultur- og fotoredaksjonen. Vi søker også nye layoutmedarbeidere.

Møt oss på stand på Studentsenteret og NHH. JOURNALISTER og FOTOJOURNALISTER Som skrivende journalist må du ha god språkføring og interesse for journalistikk og nyheter.

Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Erfaring er en fordel, men ingen forutsetning.

LAYOUT Som layoutmedarbeider vil du være med på mandag- og tirsdagskvelder for å lage avisas sider.

Du må beherske Adobe InDesign og gjerne øvrig programvare fra Adobe. Layoutjobben er lønnet.

Lurer du på mer? Vi er å finne på stand på Studentsenteret tirsdag 18.august fra kl. 11.00, og på fredag 21.august. Vi er også å finne på NHH torsdag 20.august.

Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no. Presiser hvilken stilling du søker på.

Du har bare anledning til å søke jobb i en redaksjon av gangen. Søknadsfrist er mandag 24. august.

Spørsmål rettes på mail til: studvest@uib.no.

20

19. august 2009

KULTUR

STUDVEST

KJENDE COLDPL AY- OPPVARMAR

•

Onsdag (19.8) inntar Coldplay Koengen, men oppvarmarane er ikkje små namn på plakaten. Dagen etter å hatt eigen konsert på Ole Bull Scene, spelar nemleg White Lies på same scene som britane. White Lies er blant anna kjend for hiten «To Lose My Life». I tillegg vil dei lokale heltane Datarock dukke opp. Ettersom konserten er utseld for lenge sidan, vert oppvarmarane meir ei gledeleg overrasking enn ein siste sjanse til å oppleve britane.

Uteliv.

Strøymer til uteplassane Fadderveka lokkar mange fadderbarn til uteplassane, likevel tapar dei pengar.

Tekst: Tekst: JANNE G. SøRGULEN og THOMAS COOK Foto: Line Andreassen silseth

Berre frå Universitetet i Bergen (UiB) var det i førre veke 5 000 ferske studentar involvert i fadderveka. Denne veka strøymer studentar frå Høgskolen i Bergen og BI til utestadane. Men ingen av aktørane ler heile vegen til banken.

EIGENREKLAME The Scotsman lukkar spritsalet i to veker når dei opnar dørene for fadderborn. Studentprisar gjer òg at Scotsman ikkje reknar med topptal.

– Prisane gjer at vi taper litt pengar. Men fadderveka er òg ein veldig god måte for oss å få vist fram utestaden for nye studentar, seier

– Besøkstala går i vêret, men det er òg ein kostnad ved å ha faddergruppene innom.

Marius Larsen, klubb-manager Metro

dagleg leiar Thomas Arildsen.

– Sommarperioden er veldig roleg, medan salet knallar til når studentane kjem tilbake. Vi har hatt køer på over 100 meter. Heile fadderveka har vi ope for 18-åringar, fortel Arildsen.

SKJERPA KONKURRANSE Klubb-manager ved Metro, Marius Larsen, har gjort seg dei same erfaringane. Konkurranse mellom utestadane meiner han derimot òg

Fem på Høyden

Tor Fredrik Thobru (20), historie- og kulturfag 1. – Eg har brukt omtrent 200 kroner sidan tysdag, og vil bruke rundt 250 kroner totalt.

2. – Det er nok drikkepress, men eg kjenner det ikkje sjølv.

ÉIN TIL. Nina Moéll Pedersen (f.v.), Hilde Gretland Andersen og Ragna Vik, er nokon av dei som har sørga for auka trafikk og skjerpa konkurranse mellom uteplassane.

har sitt å seie.

– Under fadderveka krigar aktørane meir om pris enn elles i året.

Vanleg pris på ein øl er 62 kroner, medan vi til dømes torsdagen under fadderveka har hatt 15 kroner halvliteren, seier Larsen og held fram:

– Besøkstala går i vêret, men det er òg ein kostnad ved å ha faddergruppene innom. Ingen tener på dette. Det handlar meir om å verte best likt blant studentane og få vist seg fram.

Han peiker på at Metro ville hatt meir å tene på fadderveka om dei berre hadde ope fredag og laurdag.

fungerande skjenkeansvarleg ved Kvarteret, Thomas Peter Calder.

5 000 KRONER

I motsetnad til tidlegare, har Kvarteret i år inngått eit samarbeid med faddergruppene, og har såleis nytt godt av inntoget av øltørste førsteårsstudentar.

– Før har august vore ein roleg periode for oss, men etter at vi tok kontakt med faddergruppene for å få dei til å leggje pub-til-pubrunda innom oss, har vi hatt god

Utestaden til Kvarteret, NG2, hadde budsjettert med ei fadderveke som skulle gi rekordforteneste. Ein auke har det vore - utan at tala er svimlande.

– I førre veke selde vi for til saman nesten 170 000 kroner.

Samanlikna med ei vanleg veke er dette rundt 5 000 kroner meir, seier

SAMARBEID

trafikk, seier Calder.

– Allereie onsdag i førre veke var øltanken tom, to dagar etter fadderveka starta. Tanken rommar rundt tusen liter, seier Calder.

– Vil du seie fadderveka er ei velsigning for utelivsbransjen?

– Desse to vekene trur eg heile Bergen tener godt på. Alle studentane kjem tilbake og er gjerne ute og drikk kvar dag, avsluttar skjenkeansvarleg.

1. Kor mykje har du brukt/ventar du å bruke i løpet av fadderveka? 2. Kjenner du eit drikkepress?

Thomas Bjørnestad (20), geografi 1. – Eg har ikkje brukt så mykje.

Kanskje 2-300 kroner. Eg skal ikkje vere med på resten av fadderveka, så det vert ikkje meir.

2. – For nokon er det heilt sikkert drikkepress, men ikkje for meg.

Anniken Solbue (19), midtaustenkunnskap 1. – Uvisst, men eg tippar det er under 1 000 kroner.

2. – Eg følgjer straumen, og dei drikk. Det er for så vidt eit drikkepress, men det skjer ikkje mot min vilje.

Henriette Olsbø Frøyen (19), filosofi årsstudium 1. – Eg har ikkje brukt pengar på alkohol enno. Eg drikk ikkje.

2. – Har ikkje fått vere med på fadderveka, sidan eg har hatt så mykje å gjere. Så eg veit ikkje om det er noko drikkepress.

Solfrid Elise Johansen (19), sosialantropologi 1. – Eg har ikkje brukt pengar på alkohol enno. Eg likar ikkje så godt å drikke.

2. – Eg ser jo at det er veldig mykje drikkepress i sjølve fadderveka.

STUDVEST

21

19. august 2009

MEW TIL BERGEN

FERSK T TEATERKOMPANI

IGGY POP + IDA MARIA = DUET T

stykket «Senseless». Ein oppsetnad om kommunikasjon, og kravet til å konstant definere seg sjølv i eit samfunn der ringetonen avslører deg.

Prosjektet har dei siste vekene vore forfølgd av uhell. Blant anna ein skada musikar og ein scenograf med svineinfluensa. Trass utsett premiere og forkorta speleperiode, går alt i boks på Impulssenteret laurdag.

USA og Ida Maria ser ut til å gå saman som hand i hanske, og albumet hennar «Fortress Round my Heart» er av SPIN magazine kåra til førebels beste i år. No får Ida Maria punk-hjelp på nyinnspelinga av singelen «Oh my God». Iggy Pop har nemleg takka ja til å vere med, skriv SPIN og VG. — Eg har elska Iggy Pop heilt sidan første gong eg høyrde han. Han er min muse. Eg hadde eit ønskje om å lage ein song med han og tenkte «Oh my God» ville vere perfekt.

Torsdag 19. november spelar danske Mew i Peer Gynt• Denne helga kan du oppleve dramaturgi frå ei nyklekt teater• gruppe. Under namnet «Teateretaten» har studentar skrive seg fram til salen i Grieghallen, melder BA. Bandet har halde det gåande sidan midten av 1990-talet, har gitt ut fire album og er no snart ute med sitt femte. Nykomlingen har fått namnet «No More Stories...».

•

Kulturkortet.

Misforståelser utsetter kulturkortet Kulturkortet står på stedet hvil. Først om et år vil konseptet bli realisert.

– Byrådet lovet det skulle komme nå.

Tekst: astrid hauge rambøl Foto: Hildegunn holtet

Det hevder Tor Andreas Bremnes, leder for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (HiB).

– Vi trodde ordningen ville bli satt i verk til semesterstart i år, men ingenting har skjedd. I utgangspunktet ønsker vi også at tilbudet skal gjelde for alle studenter, ikke bare de som går første semester, sier Bremnes.

Semesteret er i gang, men ingen kort er blitt delt ut

Tor Andreas Bremnes, leder for studentparlamentet ved høgskolen i Bergen (HiB).

– Tidligere i år lovet byrådet at førstesemesterstudenter skal få et kulturkort med rabattilbud.

Semesteret er i gang, men ingen kort er blitt delt ut, sier Bremnes.

Kommunen tar imidlertid ikke selvkritikk.

– Det ble ikke lovet at dette skulle være på plass til årets førstesemesterstudenter, sier politisk rådgiver Harald Victor Hove.

MISFORSTÅELSER Bremnes mener samarbeidet med kommunen har bydd på flere misforståelser.

– Vi ønsker en nettportal med oversikt over hvor studenter, og

MISFORNØYD. Tor Andreas Bremnes, leder for studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (HiB), trodde kulturkortet skulle komme i år, men ifølge Bergen kommune kommer det først til neste år.

ikke bare førsteårsstudenter, får rabatt, forklarer Bremnes.

Han tror mange aktører vil være interessert i å være på en slik side.

– Da kreves det at de gir rabatt til studenter. Vi ønsker altså ikke et fysisk kulturkort, men at kommunen skal opprette og drifte en slik nettportal.

Hove i Bergen kommune mener at det ene ikke utelukker det andre.

– Kortet skal fungere som et in-

troduksjonstilbud til nye studenter, slik at de raskt skal kunne ta i bruk og bli oppmerksom på de tilbudene som fins i Bergen. Byrådet er positiv til en slik studentportal som kan informere om generelle studentrabatter.

FATTIGE STUDENTER Bremnes mener studenter absolutt trenger rabatter for å kunne benytte seg av byens kulturtilbud.

– Studenter har en mye lavere

inntekt enn andre. Det er en ideell tanke i Norge om heltidsstudenten, men per i dag er ikke studielånet tilstrekkelig. Det er allerede mange steder som tilbyr studentrabatt, og dermed viser forståelse for lav inntekt.

Bremnes tror studenter som nettopp har kommet til byen har mye annet å sette seg inn i, og ikke er den gruppen som hovedsaklig vil benytte seg av et slikt kort.

NOK ET ÅRS VENTETID Detaljene rundt hvordan kort og eventuelt andre tilbud skal fungere i praksis er enda ikke på plass.

– Vi skal i møte med blant andre Studentparlamentet i september, og forhåpentligvis blir alle fornøyde. Jeg håper ordningen kan være klar til neste års nye studenter, seier Hove.

– Urettferdig Førsteårsstudent Robin G. Aaberg er blant studentene som ikke får nyte godt av kulturkortet.

– Det er katastrofalt, mener han.

Tekst: THOMAS COOK Foto: Hildegunn holtet

Utsettelsen av kulturkortet gjør at førstesemesterstudenter som Aaberg ikke får rabatt på kulturtilbud, slik de egentlig skulle fått. Kulturkortet er noe som det helt klart er behov for, mener Aaberg, som studerer kommunikasjonsteknologi ved Høgskolen i Bergen.

– Kulturtilbud er ikke billig, og nye studenter har begrenset økonomi.

Det er urettferdig at ikke vi får kortet allikevel, sier Aaberg.

– FOR DYRT Den ferske studenten er blant dem som helt klart ville ha benyttet seg av kulturkortet dersom det hadde kommet nå, slik planen var.

– Jeg kunne godt tenke meg å gå på teater, men det er for dyrt. På kino koster storfilmer 120 kroner mens kinoen har millioner i profitt, sier han.

Til neste år er det uansett for sent, ettersom han ikke lenger er førstesemesterstudent. Og det er mange i samme situasjon som ham.

FÅR IKKE KULTURKORT. Byens ferske studenter må finne seg i å betale full

pris på kulturtilbud allikevel, tross sterke signaler om at det ville bli lansert et rabattkort til semesterstart. Robin G. Aaberg (19) føler seg snytt.

22

19. august 2009

STUDVEST

KULTUR Kunst.

Kunst med tyngde Betong signert studenter fra Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) har inntatt Nordnesparken og gitt totempælen solid konkurranse.

Tekst: THOMAS COOK Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

Nygårdsparken har lenge vært utsmykket med skulpturer, med motivkrets fra nakne kvinner til buekorpsgutter. Nordnesparken har derimot ikke vært overlesset med kunst og totempælen har fått stå ensom frem til i vår. Verkets nye nabo er imidlertid ingen lettvekter.

– Betongskulpturens to deler veier totalt omtrent to og et halvt tonn, forklarer Mirjam Raen Thomassen, en av studentene som deltok på prosjektet.

Vi hadde lyst til å spille på de eksisterende omgivelsene.

Mirjam Raen Thomassen

BOKSTAVKUNST Like over betongskulpturen, som har fått plass ytterst på Nordnespynten, er den andre delen av kunstverket.

På en hellebelagt sti åpenbarer det seg noen bokstaver på stenene – ord porsjonert utover med såpass avstand at en må gå sakte for å få det hele med seg: «HVILE MED HELE SIN TYNGDE UNDER EN SOL I SKYGGEN AV SAMMENFØYES I ET PUSTEROM».

– Jeg liker at ordene bare er der, slik at noen finner det og andre ikke, fortsetter Thomassen.

Ordene danner et slags dikt, men er ment å kunne gi mening både sammen og hver for seg. Alle ordene har det til felles at de tar utgangspunkt i assosiasjoner til parken.

– Ved ordene gis det assosiasjoner til det meditative i stedet Nordnesparken, forteller Hedvig Sønstabø Thorkildsen, en annen av prosjektets åtte deltakerne.

PUSTEROM Under prosjekttittelen «Pusterom»har studentene laget to kunstverk i parken, som resultat av et betongkurs på skolen tidligere i år. Med seg på laget har de blant annet Bergen kommune. Prosjektet har som mål å berike parkens bruksareal.

–Vi hadde lyst til å spille på de eksisterende omgivelsene. Det var viktig at ikke det ble kun et selvstendig verk, men også en berikelse til parken og brukerne, sier Raen Thomassen.

KUNST I FRILUFT. Der den tilfeldig forbipasserende ser to trær, vet studentene fra KHiB bedre: Ett par lunger er trykket på betongskulpturen, som kan brukes som blant annet sitteplass og levegg. F.v. Hedvig Sønstabø Thorkildsen, Jane Sverdrupsen, Mirjam Raen Thomassen og Ida Lønset.

Betongskulpturen på Nordnespynten har tatt plass på er et yndet sted for både øltørste studenter og alminnelige turgjengere. Her har den, i tillegg til det visuelle, en praktisk funksjon.

– Dersom det blåser kan en bruke skulpturen som en levegg, og sitte skjermet bak den. På fine dager kan en lene seg til den mens en ser utover havet, forteller Jane Sverdrupsen, som også medvirket.

DUALISME Slik ordene på stien kan forstås på flere måter og betongskulpturen kan brukes på flere måter, har også prosjektet flere sider. Trykket som er gjort på begge sider av betongskulpturen illustrerer dette.

– Prosjektet har en dualisme i seg. På utsiden av skulpturen er det bilde av lunger, som likner trær.

Dette spiller på bakgrunnen, som er full av trær, og på samspillet mellom natur og mennesker: Trærne produserer oksygen, som mennesker puster, sier Sverdrupsen.

Det ligger også en dobbelt betydning i prosjektets tittel.

«Pusterom» er ment å forklare kunstverket og parken, som såvel et mentalt som et fysisk pusterom.

SAMARBEIDSPROSJEKT At så mange studenter skal samarbeide om ett og samme prosjekt kan være utfordrende, men har ikke bydd på problemer.

– Vi åtte fant fort ut at vi ville samarbeide om prosjektet, kanskje var det derfor kommunen ville ha det, sier Ida Lønset.

Samarbeidet har imidlertid betydd at det måtte gjøres kompromisser.

– Vi har måttet utarbeide et felles uttrykk som vi alle sammen kunne stille oss bak. Det var også en mulighet for oss å stille ut åtte enkeltprosjekter, men det ville ikke hatt samme slagkraft, fortsetter Sverdrupsen.

At studenter får lov til å utsmykke et offentlig rom på denne måten, er ikke hverdagskost.

– Professoren på grafikk ved KHiB tok kontakt med Bergen kommune, og prosjektet er et resultat av en åpen dialog, forteller Thomassen.

KUNSTENS FORGJENGELIGHET Dette betyr imidlertid ikke at kunsten skal stå der i evig tid.

– Vi har kontrakt med kommunen ut september, så det skal i første rekke stå der inntil da. Men vi skal snart snakke med dem igjen for å se om det er mulig at det står lengre, sier Sverdrupsen.

Dersom kunstverkene må fjernes ved kontraktslutt er det i alle fall et stykke tungt arbeid som venter kunststudentene.

«PUSTEROM» • Utført i samarbeid mellom KHiB og Bergen kommune, samt andre samarbeidspartnere.

• De medvirkende studentene: Hedvig Sønstabø Thorkildsen, Ida Lønset, Iselin Kleiva, Jane Sverdrupsen, Kjetil Grimsby Haarr, Mirjam Raen Thomassen, Randi Kristin Morstøl og Solveig Lokøen Knudsen.

• En banebrytende teknikk sjelden benyttet i Norge er brukt: grafisk trykk integrert i betong.

Kilde: khib.no

ET FRISKT PUST. Nordnesparken er et yndet pusterom for mange av byens studenter.

STUDVEST

23

19. august 2009

Uteliv.

Ukens navn.

150 000 kroner unna HFbar Utvidar fadderveka HF-studentane har skaffa lokale til studentbar, men dårleg branntryggleik forseinkar opninga.

Tekst: SIRI KNAPSKOG Foto: HILDEGUNN HOLTET

– Å få ein stad å halde til i er eit steg nærare realisering, seier nestleiar i Det humanistiske fakultet sitt studentutval (HSFU) Espen Dragstmo.

I juni fekk HSFU tildelt Det humanistiske fakultet sin vaktmeistarbustad til studentbaren for HF-studentar. I tillegg fekk dei 80 000 kroner i støtte til drifta.

– TRENG EIGEN STAD Mange av dei andre fakulteta i Bergen har eigne stader studentane kan samlast for sosialt samvære, og Dragstmo meiner det er på tide at universitetet sitt største fakultet også får ein stad å samlast.

– Dette er eit positivt og naudsynt tiltak for å skape tilhøyre og samhald mellom HF-studentane. Dei vil halde seg på HF dersom dei trivst her, noko som i neste rekkje kan gi fakultetet pengar, seier Dragstmo.

Må BETRE BRANNTRYGGLEIKEN

VIL SKAPE FELLES HF-ÅND

Kostbar utbetring av branntryggleiken, skjenkjeløyve og folk til å forme og drive studentbaren står framleis att før HF-studentane kan boltre seg på eigen utestad.

– Etter ei synfaring frå kommunen fekk vi beskjed om at vi treng ei godkjent branndør mellom 2. og 3. etasje, samt ny brannslange med nytt vassrøyr. Førebels overslag viser at det vil koste 150.000 fortel Dragstmo.

1. september skal HSFU i nytt møte med fakultetsstyret, og vonar

Dragstmo har saman med leiar i HSFU, Elise Dåvøy, brukt sommaren på rydde ut blant anna gamle pultar av vaktmeistarbustaden. Lokalet har tidlegare vore brukt som lesesal for masterstudentar.

HSFU har allereie skaffa ein del brukte møblar til baren, men vil utnemne eit husstyre til å ta seg av den nærare utforminga og drifta av baren.

– Sjølv om vi har hatt idémyldringar, vil vi gi dei sjansen til å bestemme kva baren skal heite, korleis det skal sjå ut, kva som skal vere opningstidene og kva arrangement som skal vere der. Baren skal vere for og av HF-studentar, seier Dragstmo.

Dersom fakultetsstyret vil hjelpe oss, kan vi komme oss kjapt over denne uventa hindringa.

Espen Dragstmo, nestleiar i HSFU

fakultetsstyret vil ta rekninga ved utbetringa av branntryggleiken.

– Dersom fakultetsstyret vil hjelpe oss kan vi komme oss kjapt over denne uventa hindringa. Viss ikkje må vi setje i gong ein søkeprosess for å skaffe pengane på andre måtar, seier Dragstmo.

HF-BAR • I over eitt år har studentutvalet ved HF(HSFU) jobba for opning av eigen bar på Sydneshaugen skole.

• Fakultetsstyret ved HF ga 80 000kr til prosjektet • Manglar 150 000kr til utbetring branntryggleik, skjenkeløyve og folk til å drive baren

Denne veka snakkar vi med:

ARNT-ROBERT LEGANGER Alder: 52 år SIVILSTAND: Singel STUDERER: Master i kunsthistorie.

Aktuell_som: Leiar for vaksenfaddergruppa på HF-fakultetet.

Dette er første året HF-fakultetet har eiga faddergruppe for vaksne. Kva er bakgrunnen?

Tekst: JANNE G. SØRGULEN

Fleire av desse har sakna eit eige fadderopplegg der det ikkje går like fort i svingane. Ho er eit supplement til dei vanlege faddergruppa, men skal òg gjere dei vaksne studentane meir synlege.

Kven er denne gruppa for?

Ho er både for førsteårsstudentar, utvekslingsstudentar og masterstudentar på rundt 30 år. Faktum er at 30 prosent av alle HF-studentar er over 30 år.

Kva skil denne faddergruppa frå dei vanlege gruppene?

Snart i mål. HSFU og nestleiar Espen Dragstmo har skaffa studentbaren tak over hovudet, men må betre branntryggleiken før HF-studentane kan drikke øl på eige fakultet..

Vi har ikkje berre aktivitetar i fadderveka, men heile studieåret. Nokre treff hadde vi i førre veke, men vi er i planleggingsfasen for vidare samankomstar. Vi vil ha vanlege treff, og

aktivitetar som symjing, turar på museum og liknande.

Kor mange er dykk?

Hittil har det vore rundt 10 på møta våre, men det vil nok komme fleire etterkvart. Men her er vi litt avhengige av at Universitetet har interesse i eit samarbed slik at faddergruppa vert meir synleg.

Kva tilbakemeldingar har de fått?

Veldig gode. Spesielt frå dei som ikkje har hatt eit ønskje om å vere med på «kulturvandring», det vil sei, pub-til-pub-runde. Vi er i planleggingsfasen no og ønskjer å hauste mest mogleg erfaringar til seinare år. Planen er å få ei vaksen faddergruppe ved alle fakulteta.

Korleis kan vaksne studentar komme i kontakt med deg?

Snakk med faddergruppa på HF, eller gå via faddervekebloggen.

Eventuelt direkte til meg på e-post: arnt.leganger@student.uib.no

24

19. august 2009

STUDVEST

ANMELDELSER

Rock i slow motion CD rock Jens Carelius «The Beat of the Travel» (Viking Records)

Og han kjem til Hulen. Rock i slow motion, på ein god måte, er kanskje den beste skildringa på «The Beat of the Travel». Plata kombinerer «det enkle er ofte det beste» (gitarspelinga) og det vesle ekstra (strykarar i bakgrunnen). Debutalbumet til Jens Carelius frå Sandvika utanfor Oslo såg verda januar 2008, og har no omsider fått ein oppfølgjar.

Og her er det mannen, røysta og gitaren som står i fokus.

Dette er ikkje plata du spelar høgast på stereoen om du skal ut på byen. Dette er ikkje ei lettbeint plate der fleirtalet av refrenga består av «yeah», «dance» eller «fuck». Men det er heller ikkje plata som inneheld songar du ikkje vil legge merke til på radioen.

Carelius har eit særpreg i songen, melodiane og røysta. Og plata har funne ein raud tråd – med hell.

Oppskrifta er ein varsam vokal med forteljingar om togreiser, sildring i elv og lange vegar. Sjølv om dette ikkje er mannen som skrik høgast i studio, får platepakken deg definitivt til å føle at du har slått følgje med Carelius på ei musikalsk reise. Fokuset er folkpop ispedd country og element frå 60og 70-talsmusikk. Her er koristar, blåsarar, trompetar og strykarar.

Tittelsporet er akustisk og i velkjend Carelius-stil. «Faces Leaving On a Train» er på si side typisk country-bluesrock.

Glimrande gitar og song, basert på eit dikt av Kamilla Krogsveen. Deretter går han attende til det han kan best og framfører «The Visit». Nydeleg, om enn kanskje ikkje like fortryllande som dei andre songane.

I tillegg gir plata gode assosiasjonar til andre kløpparar i bransjen. Men med ein eigen vri. Thomas Dybdahl – men ikkje så utsvevande. Band of Horses – men ikkje like lys i vokalen. Simon & Garfunkel – men av nyare dato og med eit lokalt opphav. Så lokal er han at han kjem til Hulen for å spele denne veka (sjå kulturveka).

JANNE G. SøRGULEN

EIGEN VRI. Plata til Jens Carelius kjennes ut som ei musikalsk reise, meiner Studvest sin anmeldar.

Shake your sass CD rock Norma Sass «A Dance Of Victory The Morning After» (Tuba)

Ukomplisert seiersdans. Sjangeren «band som vil høres ut som Blondie» har fått en omfangsrik oppblomstring de siste par åre-

ne, med spesielt de söta systerna i Those Dancing Days som gallionsfigurer. I dette sjiktet er ikke Norma Sass det aller mest interessante tilskuddet – til det er de akkurat hakket for blodfattige – men de er absolutt gode nok.

Thea Glenton Raknes er en mer enn habil vokalist, med en sjeldent god skjelv i stemmen. Bandet forøvrig er flinkt som bare det.

Det det skorter mest på er vel heller låtmaterialet. Den beste låta her heter «June» og starter

ballet, og dermed blir resten av EP'en en aldri så liten skuffelse. New wave-hyllesten «Born In The 80's», komplett med tekstreferanser til åttitallshits, blir aldri mer enn en helt ok låt.

Derfor er det fint at det andre høydepunktet, låta «Japan», kommer helt til slutt, og gir oss en smak av hvordan Surferosa ville ha hørtes ut om de tilbragte litt mer tid i halvmelankolske lydlandskaper.

For å oppsummere må man ty til klisjeer og plassere Norma Sass i «lovende ungt

band»-sekken. «A Dance Of Victory The Morning After» er breddfull av sjarm, sukkersøt vokal og flinkis-instrumentering.

Norma Sass er på ingen måte komplisert å forholde seg til, men dét er ingen ulempe når det først er publikumsvennlig popmusikk man etterstreber å produsere.

SVERRE Ø. EIKILL

STUDVEST

19. august 2009

25

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter.

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

Undergrunnspionerer CD metal Ribozyme «March of Crime» (Solid Approach)

På det fjerde skal det skje. Det var med følelsen av å få et debutalbum i hendene at jeg mottok bergensbandet Ribozymes «March of Crime». Ikke dermed sagt at jeg lovpriser bandet for tidligere kvalitetsutgivelser eller at jeg blir mer enn gjennomsnittet sentimental i møte med debutplater generelt; jeg trodde oppriktig at bandet som gjennom noen år sporadisk har blitt omtalt her og der i positive vendinger faktisk kom ut med sitt første album. Vel, det er faktisk det fjerde, og Ribozyme er vel selvutnevnt undergrunnsband av den enkle årsak at de faktisk er dette – et undergrunnsband. Uten at det trenger å bety det ene eller andre.

Platens korte åpningsspor, «Scrapegoat chronicles» sender tankene i retning det nå oppløste Stonegard, og er Ribozymes svar på deres «Arrows», det nærmeste bandet kom en hit. Dette er et av de beste sporene på «March of Crime», og en god appetittvekker. Lik Stonegard preges musikken til Ribozyme av tunge trommer – enten ved hurtig pedalføring på basstrommen eller med TOOL-henvisninger i bruken av tammer – og gitarer, akkompagnert av en gjennomgående god vokal som spenner fra energisk skrikende til mer lavmælt. Tittelsporet minner om undergrunnsbandet Hauk, som herjet byens scener (alt er relativt) for noen år siden, frontet av en meget talentfull amerikansk vokalist, blind sådan. «Spite the backbone» likner bysbarn og en gang kritikerroste Audrey Horne, spesielt i det vokale, som stadig vekk høres annerledes ut enn i forrige sang (så er da også bandet oppført med to vokalister).

Som Audrey Horne presenterer Ribozyme hard rock – fra det thrash-aktige til stonerrock via flere av metalens subsjangre – i relativt sett lyttervennlig innpakning.

I «Antenna regions» blir det som innledningsvis høres ut som lettbent listepop til en kreasjon som kunne passet inn i Slipknots «Vol. 3: The Subliminal Verses», en følelse som for øvrig overskygger flere av låtene på platen. Denne fungerer bra som bakteppe til siste låten, «Even at last», en instrumental som bygger seg opp fra akustisk gitar til elektrisk klimaks og Ulver-elektroniske stemninger og som på perfekt vis runder av platen. Så får tiden vise om bandet omsider klarer å komme seg opp fra undergrunnen og inn i bevisstheten til flere enn de største entusiastene. Mye tyder på at det i så fall er velfortjent.

Thomas Cook

Innbitt annerledes CD pop/rock Demi Lovato «Here We Go Again» (Hollywood Records)

Mikke Mus slår tilbake. Hvis man sparker og slår lenge nok, som kyllingen i egget, er det kanskje mulig å slippe unna båssettingen man får i startgropa. Kyllingen blir høne, og så videre (jeg stopper analogien der). Budskapet for den 16-årige skuespil-

leren og låtskriveren, som bokstavelig talt har vokst opp i barne-tv (serien «Barney & Friends» i en alder av seks år, de siste årene som Disney Channel-stjerne) er ikke «jeg er ikke en Disneyjente!», men «Disneyjenter kan være mer enn bare det».

Det er et enkelt budskap, men viktig så lenge en av Norges største aviser i en anmeldelse av en annen Disneyartist finner det for godt å bruke hele teksten på å poengtere at plata er «mer produktplassering enn pop, mer parykkreklame enn et selvstendig musikkverk», en påstand som går utenom musikken og umuliggjør artistens potensiale for aksept, uansett hva han/hun skulle oppnå.

Hva skal man gjøre, når man uansett artistiske kvaliteter bare er en pin-up for Disneyeffekter? En slik bevisst ignoranse, en pålagt, uunngåelig kommodifisering, må bekjempes, og det er nettopp det Lovato gjør.

Blant annet i låten «La La Land», et direkte svar til dem som mener personlighet og artistisk visjon mistes i møtet med et SYSTEM. Disney har blitt til La La Land, og Demi snerrer indignert og smått sarkastisk ut sitt forsvar: «Some may say I need to be afraid, of losing everything, because of where I had my start, and where I made my name. Well everything's the same, in the la la land machine.»

På «Here We Go Again» sørger Lovato for å vise fram sine varierte inspirasjonskilder og tilpasningsdyktige stemmeprakt for alt det er verdt. Soul, rock, Kelly Clarksonpop og funk blir presentert, og behersket, på platas 12 spor. Ikke alt er like bra, men ingenting feiler helt. «Everytime you lie» er et høydepunkt, og årets mest euforiske slåopp-låt («I woke up next morning, with a smile on my face») i en snikfengende funkrockinnpakning. Men Lovatos stemme er kanskje den største stjernen, en stemme som kan være det den vil når den vil, og er det.

Hør på «Got Dynamite», det tyngstrockende øyeblikket på plata, og hør hvordan hun traverserer fra tilbakelent, cocky rockevokal til årets mest gledelig overraskende Mariah Carey-frasering i bropartiet. Demi Lovato gjør akkurat det hun vil, uansett hvor hun kommer fra.

MATIAS HELGHEIM

Feministisk sex-manifest CD r&b

at!». Similiene dukker opp på de snodigste vis: «I can't believe you got me in the kitchen cookin for you like my first name's Betty».

Og jentene skaper en slags fy-ord-poesi som kan være like varm som den andre ganger er aggressiv: «Wrap me up like a gift, whisper in my ear, say I'm the shit»; «Tonight's your turn so baby order / Now I'm biting on your body like an hors d'oeuvre». Det er oppfinnsomt, vittig og albumet er stapp fullt av det.

Det som gjør entusiasme til ekstase er at det hele er produsert av The-Dream og Tricky Stewart, duoen bak The-Dreams «Love vs Money», de siste års beste r&b-album. Det betyr fyldige vegger av synth bak de mykeste låtene, ustyrtelig fengende «variasjon i repetisjon»-refreng («eh, eh, eh», «ooo, ooh, oo-ooh», «for evah, evah, evah, evah») og presis minimalisme når krigstrommene skal slås, som i «P is for Power». Få disse jentene inn i likestillingspolitikken.

partylåt i krysningen mellom marokkansk messing og et feel-good r&b-refreng. «Ohh!» hakker opp en kvinnevokal og gjør den om til stammende perkusjon, og er frekk nok til å la det stå som et frenetisk refreng mellom frenetiske vers.

Men det er «9xs Outta 10» som blir deres kandidat til årets beste hip-hop-låt. Som et svart hull sluker den alt rundt seg og vokser og vokser, med en dundrende, hul beat som tramper rundt blant en fragmentert kor-sample. Quik og Kurupt veksler mellom å følge lydsporet og kjempe mot det, tidvis like stikkende og rytmiske som beaten under, der stavelser blir viktigere enn selve ordene. Det er både sjokkerende og eventyrlig, og avslører at den beste måten å bevise at man er ringrever i gamet på er å fortsette å produsere klassikere.

MATIAS HELGHEIM

MATIAS HELGHEIM

CD hip-hop

To gode venner DJ Quik & Kurupt «BlacQKout» (Mad Science)

Velkommen knyttneve i fjeset. «BlacQKout» er lyden av to karer med lite å bevise. To gamle travere som har selvtillit nok til å leke og eksperimentere, uten å hovere. Alt de vil vise er at de fortsatt kan spille ball med de beste.

40 minutter musikk, renskåret og fri for fyll, ingen gimmicker, få gjester og null bullshit.

Uten hyttende never til «ungdommen nå til dags», som enkelte andre har gjort sport av (*host*Jay-Z).

Gutta har holdt på en stund. Kurupt har røtter fra både øst- og vestkysten, og er mest kjent som medlem av Tha Dogg Pound.

DJ Quik har en genuin nittitallsklassiker i «Way 2 Fonky» bak seg, men dette er deres første prosjekt som duo. Det er Quiks funky old-skool produksjon som slår en på «BlacQKout»s åpningsspor, og som blir platas trygge fundamentet. Men ut av disse fremvisningene i solid hip-hop vokser låter som eksperimenterer med konseptet på alle sider. I «Hey Playa!» skapes en usannsynlig

Demi lovato. Vil bevise at Disneystjerner duger til noe

Electrik Red «How To Be A Lady Vol. 1» (Def Jam)

You ain't gettin' no P. «How To Be A Lady Vol. 1» er hysterisk morsomt, skarpt satirisk, intelligent provoserende og ekstremt vulgært.

Som et konseptalbum om sex er det like direkte som R Kelly's «12 Play», men der Kelly var opptatt av samværets myke sider, hud mot hud, forføring og «grinding», er jentegruppa Electrik Red fokusert på premissene for sex, hvem som har styringa. Deres feminisme oppsummeres ekstraordinært konsist og nøyaktig på sporet «W.F.Y»: «Y'all don't fuck us, nigga, we fuck you.»

Albumet er ellers et oppkomme av siterbare gullkorn, og en mer vellykket humoristisk tilnærming til sex og kjønnsroller enn tematikken burde tillate: «I'm not a freak, I'm not a nasty ho. Well, I'm lying, but I'm classy, though. I'm not a stripper, but I dance like that. I'm not a stripper, but where the money

Yoga for alle kropper og sinn

Yoga, Ashtanga yoga, Rolig yoga, Mindfullnes. Økt konsentrasjon, energi og styrke. 3 nivå.

20 valgfrie klasser uka, klippekort el dropinn Studentpriser: 10 klipp kr 1000 (ord kr 1400)

www.yogarommet.no 908 94342 Strandgaten 10 Klipp ut annonse: få 2 klasser gratis ved kjøp av 10 klipp

30

19. august 2009

Du trenger ikke knuse sparegrisen for 책 abonnere p책 BT.

Bli abonnent i dag!

Bestill p책 bt.no/student eller send SMS: BTSTUD til 2077 Les om fordelene p책 bt.no/btkortet

BTkortet

STUDVEST

STUDVEST

19. august 2009

27

Apropos.

BAKSNAKK

Studiehelvete

Fadder vet best.

Sjokkavsløringer under fadderuken Baksnakk kan nå – eksklusivt – avsløre at ikke alle faddere tar jobben for å bedre livet til hjelpeløse små fadderbarn.

Fadderuken skal være en opplysende, inviterende, positiv og optimistisk tid for nye studenter. Mange av de små naive som kommer rett fra skolebenken, blåøyde og med skjelvende hender, vet ikke at «ansvar for egen læring» betyr «ansvar for å kjeppjage byråkrater til å ordne opp i det som egentlig er byråkratenes jobb, helt til du gir opp og personlig forflytter alle papirer i egen saksgang, rundt i et forbanna Kafkaesk helvete»... Ehm.. uansett, fadderuken er ikke bare en sosial introduksjon, det er en væremåte, en livsst(det er nok -red.anm.)

Derfor kan vi i vår moralsk ufeilbare redaksjon med vibrerende underlepper skrekkslagent bare konstatere at enkelte faddere utnytter de sårbare små.

– VISSTE INGENTING OM – Dette er litt som den katolske kirke, bare uten formalitetene, hevder en anonym kilde, og peker med det på at personer som er litt gamle har sex med personer som er litt unge. Som autoritetsfigurer og med et typisk eplekjekt «jeg har studert lenge»-glis finner fadderne raskt ut at å sjarmere unge, pene studiner er en smal sak(vi fokuserer på guttefaddere her, siden – kom an – jenter sjekker ikke opp gutter. De har ihvertfall aldri vist interesse for m(spar det til twitter, din jævla kødd -red.anm)).

I faddermiljøet mottas disse avsløringene med vantro og skuffelse. Babbe Sjöholm, masterstudent i samfunnsøkonomi med tidligere mastergrad i medievitenskap, og fadder for niende år på rad, tror knapt det han får høre.

– Hvis dette er sant, er det rystende. Fadderordningen er bygget på tillit, fadderne skal være til å stole på. At det nærmest foretas overgrep på smårip.. unnskyld, ungjenter, hører ikke hjemme noe sted.

På dette tidspunktet dukker en studine i 80-tallstema-oppkledning opp, drar i skjortekragen til Babbe, og trygler han om å «kom igjen da».

– Hysj, jeg sa du skulle holde deg bak busken, svarer Sjöholm bryskt, før han nervøst flirer det vekk.

Vel, der har dere det, folkens, nok en sak på bordet. Lyst til å være fadder i 2010? Påmelding ved glasshuset. Husk, klamydiatest må legges ved.

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Jeg vet omtrent når sønnene mine har sex, sier mamma Riise til VG Nett..

– Naturlig nok, når du betaler fakturaene.

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Annonser

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Johan Lie Hammerstrøm johan@studvest.no Telefon: 416 91 523

Øyvind Johnsen Telefon: 992 77 611

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

Kulturredaktør

Trude Antonie Øvrebøe Sindre Holm Bernt Humberset Hagen Mona Maria Løberg Christer M. L. Bendixen

Kenneth Nodeland Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland Neslihan Cin Christer Baardsen

Sverre Ø. Eikill Stine-Britt Røshol Hilde Sofie Pettersen Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Magnus Grønn Reiten Siri Knapskog Astrid Hauge Rambøl Nora Hjelmbrekke Thomas Cook Agnete Moland Klevstrand

Janne G. Sørgulen janne@studvest.no Telefon:416 94 690 Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør Matias Helgheim Telefon: 482 22 871

Hildegunn Holtet hildegunn.holtet@studvest.no Telefon: 412 31 903

Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Grafisk utforming

Anja Ødegård Stian Anderdal Illustratører Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt Åge Petterson

Fotojournalister: Adrian Budal Søgnen Line Andreassen Silseth Berit Bye Emil W. Breistein

Kjære førsteårsstudenter.

Flinkisfølelsen du har fra videregående kommer snart til å vaskes vekk og du kommer ikke lenger til å være flinkest i klassen. Foreleseren kommer med den største selvfølgelighet til å hive ut viktige navn på folk du aldri har hørt om. Du kommer til å sitte forferdet på forelesning og notere ned hvert bidige ord foreleseren har funnet det for godt å skrive på sin Power Point-presentasjon. Du kommer til å få svetteringer i de nyinnkjøpte skoleklærne. Skolebøkene er hverken gratis, norske eller med bilder, og om omtrent to uker innser du at du henger milevis etter med pensum.

Dette er din fremtid: Uansett hvor mange timer du tilbringer på lesesalen er det umulig å ta igjen det tapte arbeidet. Hver side er et ork, og kjedsomheten begynner å tære. Du oppdaterer facebook-statusen din syv ganger daglig på din nye bærbare som du fikk av to stolte foreldre. Du surfer rundt på nettet og skuler på pensumbøkene. En bitterhet mot studiet, bøkene og teorienes relevans begynner å vokse frem. Stadig oftere kommer du til å unnskylde deg med at «dette kan umulig være viktig» og du har med stor sannsynlighet rett. Tvilen om studievalg kommer etter hvert til å oppta langt flere timer på lesesal enn pensum.

Når du karrer deg hjem fra nok en uproduktiv dag på lesesalen, trett og fortvilet, er det vorspiel der du bor. Du drikker bort dine sorger. Du bruker penger du ikke har og drar på nachspiel med venner du ikke visste du hadde. Du våkner opp bakfull og skyldtynget på et ubehagelig tidspunkt for å finne ut at hvis du løper kan du rekke en forelesning. Istedenfor kommer du til å legge ditt tunge hode tilbake på puten, og det er da slaget er tapt.

Viljestyrke og fornuft er fortapt, men ikke den gnagende samvittigheten.

Uansett hva du gjør vet du at du heller burde ha gjort noe annet. Men selv om du er klar over dine feilprioriteringer kommer det ikke til å stoppe deg i å drikke øl hver tirsdag. Du kommer til å ta de feile valgene gang på gang i år etter år. Det eneste du kan trøste deg med er at du ikke er alene.

Velkommen, og lykke til.

Lørdag Betanien Beats

USF Verftet – Røkeriet, 2100

Onsdag Hole in the Sky: Don’t Break the Oath Garage, 2000.

Necrophobic (S), Negura Bunget (RO), Wolf (S), Portrait (S) og Faustcoven.

Matias Tellez Hulen, 2200.

Support: Limstift.a deologisk utanrikskamp.

Senseless

Scene Impulssenteret -Vaskerelven 1, lau 1900, søn 1400 og 1900.

Urpremiere av det nye kompaniet Teateretaten. Teaterprosjekt med studentar i alle ledd.

Samfunnet Logen teater, fre 1800.

Kva for ideologisk linje bør Noreg følgje når vi skal forfekte norske interesser på framand jord? Møt Audun Lysbakken (SV), Jonas Gahr Støre (Ap) og Torbjørn Røe Isaksen (H) til i

Musikkpaviljongen, ons (19.8) 2130.

Danseteater/performance art utefø- COLDPLAY. Koengen, onsdag kl 21.00 restilling.

To, men ikke to. Ikke to, men to

Norsk utenrikspolitikk – hva nå?

Kulturveka Onsdag Internasjonal orgelaften Veldedighetskonsert for utbygging av helseklinikkar i Mursan, India. Arr: Betanien Diakonale Høyskole.

Johanneskirken, 1930.

Eva Bublova (Tsjekkia).

Grieg in Bergen Korskirken, 2100.

Koengen, 2100.

Coldplay

Grieg in Bergen

Support: White Lies + Datarock.

Inside/Hinsides, 2200.

Goldenboy + 50 Shots

Åsta Jørgensen (fiolin) og Jarle Rotevatn (piano). Grieg, Halvorsen, Mozart.

Kiss Kiss King Kong

Veslemøy Fluge Berg (sopran) og Audun Kayser (piano).

Korskirken, 2100.

Hulen, 2230.

Sommarkonsert

MÅndag

Zhang Liyu

Phonofestivalen programslepp

Gatefest i skostredet

Landmark, fre 2200 Skantze tanzen spiller plater, Ben Butler and mousepad og Untz Untz djs spelar.

Stumfilmførestilling

Skostredet, lau 1100 The Better Men Than You, Oh Little Sangman, An Other Band m.fl.

Gamle Bergen – Torvsalen, søn 2000.

Unike bilete frå Bergen og Vestlandet frå perioden 1905-1911. Arr: Cinemateket i Bergen og Bergen Bymuseum

Absalong

Klar bar - Zachen, 1900 «Femten mann på død manns kiste».

Populærføredrag om piratar.

Detalkane demokrati i Venezuela

Aud. A – Sydneshaugen skole, ons (26.8), 1800 Ope møte. Arr: Latin-Amerikagruppa

KVELERTAK. Hole in the Sky: Incoming - Garage, 2000.

Norsk Tjenestemannslag

Meld deg inn på http://ungdom.ntl.no

Det er mulig at nettopp du aldri får trøbbel på jobben, men vi vet at mange får det. står du aldri alene.

Som studentmedlem i

arbeider ved siden av studiene!

7 av 10

Landmark, tor 1700 Føredrag, presentasjonar, filmframsyning og teikneverkstad – alt med fokus på fanzine.

Norsk fanzinekongress

Nordnes bydelshus, 2230.

Kvar onsdag.

Bergen brettspillklubb

NG2, ons (19.8), 2000

Bergen filmklubb programslepp

Anna

Bergen byarkiv – Hansaparken. Ut året. Ope mån-fre 09-15 og etter avtale.

Einar Oscar Schou og Den Nationale Scene.

En arkitekt tegner et teater

Galleri 3,14. Til 5. oktober. Ope tysfre 11-17. Lau-søn 12-16.

«The White House». Digital animasjon.

Jeon Joonho

UiB-biblioteket, avd. humaniora. Til 17. november. Ope mån-fre 0830-19.

Eit blikk på Cuba, revolusjonen og folket.

Alltid mot revolusjon, eller?

Galleri 3,14. Til 4. oktober. Ope tysfre 11-17. Lau-søn 12-16.

«Mostly a Matter of Money».

19. august – 26 august 2009

Filmklubb Hiroshima, min elskede

Til siste åndedrag

Cinemateket USF, ons (19.8) 1900 og tor 2100.

Regi: Alan Resnais. Japan 1959.

Apokalypse nå! Redux

Cinemateket USF, ons (19.8) 2100 og tor 1900.

Regi: jean-Luc Godard. Frankrike 1960.

Lykken

Cinemateket USF, søn 2000 og tys 1730.

Regi: Francis Ford Coppola. USA 2001.

Paris tilhører oss

Cinemateket USF, søn 1800 og tys 2100.

Regi: Agnes Varda. Frankrike 1965.

Cinemateket USF, ons (26.8) 1830.

Regi: Jaques Rivette. Frankrike 1960.

Ta mitt liv

Cinemateket USF, ons (26.8) 2100.

Regi: Louis Malle. Frankrike 1963.

Utstilling Festspillutstillingen: Leonard Rickard

Leonard Richard

Bergen Kunsthall. Til 23. august. Ope tys-søn 12-17, fre òg til 20-23.

Måleri.

Galleri No. 5. Til 23. august. Ope tyssøn 12-17, fre òg til 20-23.

Måleri.

Ine Tumyr

Galleri Vox. Til 30. august. Ope tyssøn 12-16.

Skulptur i aluminium og keramikk.

Aline Victoria Birkeland

De kulturhistoriske samlinger Bergen museum. Til 30. august. Ope tys-fre 10-15 og lau-søn 11-16.

Den ukjente eventyrar.

Hole in the Sky: Incoming

Garage, 2000.

Sahg, Kvelertak, Hacride (F), Deride, Kraków.

Tysdag

I dag skjer det faktisk ingenting.

Domkirken, 1930.

Ines Maidre (Bergen/Tallin), orgel og Cecilie Haukedal-Johansen (Bergen), blokkfløyte.

Søndag

NG2, 2300

We are Borg presenterer: Forcekill

Hulen, 22.30.

Retrorock

Klubb:

Rick’s Visekjeller, 0000.

Jet Aeroplane

Support: Black Rhino.

Buddy Festival

Torsdag USF Verftet, 1930 Black Rhino, Josefin Winther og Barry Bandit.

Jonas Fjeld & Chatham County Line Madam Felle, 2200.

Yoga Fire

Klubb:

Hulen, 2230.

Garage, 2230.

Ira Ira presenterer: Dog & Sky

Grieg in Bergen

Fredag Korskirken, 2100.

Veslemøy Fluge Berg (sopran) og Audun Kayser (piano).

Bjørn Hellfuck Claymords

Garage, 2200.

Jens Carelius

Inside/Hinsides, 2200.

Hulen, 2230.

Rick’s Visekjeller, 0000.

Jet Aeroplane

Naturally Mariakirken, 1930.

Orgel.

Heidi Drejer

Atelier Liv Sundal. Til 12. september.

Ope tys, fre, lau 11-16 og tor 11-18.

Måleri.

De kulturhistoriske samlinger Bergen museum. Til 31. august. Ope tys-fre 10-15, lau-søn 11-16.

Ei utstilling om mennesket og evolusjonen. Laga av seks studentar ved KhiB, Nordland Kunst- og Filmfagskole og UiB.

Karstein Askeland

Klubb:

klubb Garage, 2230.

Kvar tysdag.

Wineyard (non-live)

SOUL CITY: Teddy Touch & Geir Svensson Cafe Opera, fre 2355

Jonas GAHR STØRE: Stiller til debatt om Norsk utenrikspolitikk