Studvest 2009 14

w .s w t.

gl

no

En

es

in

dv

s

tu

ew

is h

Kultur

w

Kommentar

N

STUDVEST

ONSDAG 29.APRIL 2009 Nr. 14, årgang 65 Uke 18 www.studvest.no

Plateanmeldelse

KENNETH NODELAND

IMMATURUS

– Skoleeksamen en urettferdig løsning

Teater tar til gatene

Fornøyd med livet på ny plate

SIDE 3

SIDE 26

SIDE 28

BOB DYLAN

RANSBØLGE PÅ HØYDEN

Litt norsk?

Tyvene selger PC-utstyr med UiB-logo rett utenfor universitetets dører. De • ansatte føler seg maktesløse.

Studentene blir også rammet. Bærbare PC-er og mobiltelefoner stjeles i store • mengder.

SIDE 5

Endelig sammen

PORTRETT: KIM FAIRCHILD Redder verden, en person av gangen.

SIDE 16 og 17

NYHET

RASER MOT UNIVERSITETSSTYREVALGET Kandidat Christopher Fløysand Olsen mener valget har blitt en parodi.

SIDE 9

KULTUR

SIDE 6 OG 7

Foto: ÅSE HOLTE

LOKALE ARTISTER SNYTES FOR TUSENER

Etter ti år og tre forsøk har Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsstyre (StL) blitt enige om å slå seg sammen til én organisasjon. Gustav Dahl (StL) og Helene Christiansen (NSU) er klare for å sy organisasjonene sammen fra 2010.

Radiopenger går til feil artister.

SIDE 22 og 23

2

29. april 2009

Synspunkt.

Kontroversiell politisk korrekthet MAGNUS GRØNN REITEN Kulturjournalist

ER FILOSOF NINA KARIN MONSEN , med sitt anti-

kvariske og til dels fryktelig nedverdigende syn på homofili, en hån mot Fritt Ord-prisen hun kontroversielt ble tildelt nylig? Nei, ut ifra prisens formål er hun – enten man liker henne eller ikke – antakelig en fortjent vinner. Men la oss ikke narre oss selv til å tro at det å gi henne prisen utgjør noe slag mot politisk korrekthet.

DET TOK IKKE lang tid før politisk korrekt-kortet ble

kastet inn i debatten om årets Fritt Ord-pris. Etter at Kim Friele, tidligere prisvinner og mangeårig aktivist for homofiles rettigheter, varslet at hun ville gi tilbake prisen sin i protest, gikk regissør Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen, selv homofil, ut med sin støtte til årets prisutdeling. Jacobsens argumentasjon er omtrent slik: Han er uenig i Monsens meninger, men hun er en modig og nødvendig opposisjonell som konfronterer det kjedelige politisk korrekte, de ufarlige selvfølgelighetene man kan ytre i offentligheten uten å ta noen risiko. Greit nok, og man får anta at Fritt Ord tenker i noenlunde samme baner.

I SITT FAMØSE essay «Det liberale dilemma» fra 1968 skriver Hans Skjervheim at «Når dei liberale prinsippa vert sette absolutt, forvandlar det heile seg til illiberalitet». Hvis vi ikke er tolerante mot også de intolerante, blir vi selv en av dem. Det er vanskelig å tolke årets Fritt Ord-pris og Jacobsens støtte som noe annet enn uttrykk for frykten for å havne i denne illiberale posisjonen. Nært relatert er frykten for at det politisk korrekte skal kvele avvikende syn og dermed reell samfunnsdebatt.

Denne frykten har gjort at samfunnet vårt verdsetter politisk ukorrekte meninger høyt, ikke for deres egeninnhold, men fordi de utfordrer den politisk korrekte «overmakten». Dette har imidlertid skapt et nytt dilemma: Støtten til avvikende stemmers rett til å utfordre det politisk korrekte, er jo selv fullstendig politisk korrekt.

Når Jonas Gahr Støre blir sittende i salen på FNs rasismekonferanse under talen til antisemitten Mahmoud Ahmadinejad, når litteraturfestivalen på Lillehammer inviterer holocaust-skeptikeren David Irving, og når Nina Karin Monsen får Fritt Ord-prisen, er det ut ifra samme credo: Disse meningene må ikke knebles, men møtes med motargumenter. Hvis ikke dét er en ufarlig selvfølgelighet i Norge anno 2009, så er ingenting det.

STUDVEST

Leder. Kunnskapsdepartementets mangel på konkrete tiltak er i beste fall

provoserende.

Hvileskjærgården DENNE UKEN la Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland frem stortingsmeldingen «Klima for forskning». Det er andre gang i år at Aaslands departement legger frem en sterkt forsinket stortingsmelding. Den første gangen var da stortingsmeldingen om internasjonalisering ble lagt frem tidligere i år.

FELLESNEVNEREN er at ingen av stortingsmeldingene var

verdt å vente på. Rike på sidetall, utredninger og påpekelser, pinlig fattige på tiltak og gjennomførbare planer. Som leder i NSU-UiB Helene Christiansen så treffende påpeker i denne ukens Studvest: De evige utredningene kan fort bli en behagelig «sovepute» og en alt for reel stopper for konkrete tiltak.

«SOVEPUTE» er dessverre noe av det peneste man kan kalle

den siste stortingsmeldingen. Den er rett og slett et steg tilbake. Regjeringen Bondevik II hadde et stadfestet tidsmål for når tre prosent av nasjonalbudsjettet skulle brukes på forskning. Nå er dette målet blitt en «langsiktig målsetting» (les: dette får nestemann ta seg av).

HVORFOR Tora Aasland tror hun kan ta seg råd til denne ansvarsfraskrivende tonen er uforståelig. Som om ikke Øystein Djupedals «hvileskjær» sitter godt nok risset inn i den kollektive hukommelsen til norsk akademia foran høstens stortingsvalg. Mange akademikere føler seg nok sveket over at SV har skjøttet så dårlig med et departement som burde vært deres hjemmebane.

AT DJUPEDAL BLE «barnehageministeren» er det tydeligvis

ingen som har tatt noen lærdom av. Forskning og høyere utdanning er fortsatt stappet i baksetet med en streng beskjed om å holde kjeft til denne regjeringsperioden er overstått. Og det har den da også gjort uten noen spesielt

store protester. At universitetene og høgskolene ikke har tatt noen grep utover surmuling, gjør at regjeringen fortsetter i samme spor.

KUNNSKAPSDEPARTEMENTET er blitt de ukronede mesterne av å skulle tilrettelegge for at andre skal sette de gode intensjonene deres ut i livet. Det fremstår som provoserende for alle som har stemt på denne regjeringen. At Tora Aasland har pådratt seg økenavnet «Tause Tora» må sees på som en personlig slags seier for henne selv. Det kunne fort blitt noe langt verre.

Gratulerer SÅ SLÅR ENDELIG Studentenes Landsforbund og Norges Studentunion seg sammen. Etter mange års jobb med å få til foreningen kan man nå samle studentenes interesseorganisasjoner under ett styre. Grunn til jubel, når studentene nå får et mer oversiktlig studentdemokrati å forholde seg til.

GRUNN OGSÅ til å ta de potensielle problemene høyst seri-

øst. Fagpolitikken til for eksempel Høgskolen i Bergen og Universitetet i Bergen kan ikke sammenlignes. Man må håpe at lokale interesser og mindre kampsaker ikke forsvinner i det store byråkratiet. Men selv om ambisjonene om større gjennomslagskraft foreløpig bare er ambisjoner, kan vi ikke se at den samlede organisasjonen skal få mindre gjennomslag i framtiden. Fordelene står sterkest, og derfor kan vi gratulere de to som nå blir én.

NINA KARIN MONSEN er definitivt politisk ukorrekt, med sin kamp mot likestilling på tvers av legning. Men det å gi henne Fritt Ord-prisen er i realiteten å gi prisen til den mest opphøyde politisk korrekte læresetningen av dem alle: Vi liker ikke det du sier, men vi liker at du sier det.

Tips oss! studvest@uib.no Foto: EMIL W. BREISTEIN

Ansvarlig redaktør: Matias Helgheim matias@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Mandag ble den nye lesesalen på Stein Rokkans hus innviet med taler og håndtrykk.

STUDVEST

3

29. april 2009

Kommentar. Undervisningsopplegget på høgskoler og universiteter minner mest om diplomproduksjon.

Hva er hensikten med utdanning?

KENNETH NODELAND Nyhetsjournalist

Det er bemerkelsesverdig at

ikke flere har stilt spørsmål ved undervisningsopplegget på vårt høyeste utdanningsnivå. Kai A. Olsen, professor ved Høgskolen i Molde, kritiserte i forrige uke Kvalitetsreformen, som han mener har ført til enklere eksamener ved høgskoler og universiteter. Ifølge Olsen skyldes dette blant annet at skolenes inntekter delvis blir styrt av at den enkelte student står til eksamen, noe som i motsatt fall betyr at stryk gir mindre penger i kassa.

J eg h a r i k k e førstehåndser-

Hvordan kan man i fullt alvor mene at fire timers skriftlig arbeid skal kunne si noe fornuftig om studenters kompetanse?

I stedet for å kritisere eksamenenenes vanskelighetsgrad, bør man stille mer grunnleggende spørsmål om skolers undervisning og vurderingsform. Én skoleeksamen er nemlig ikke nok for å bedømme resultatet av den læringsprosessen man nettopp har gjennomført. I verste/beste fall betyr det at man ikke nødvendigvis trenger å gjennom-

Illustrasjon: LARS-OSKAR DALE

faring fra studentlivet før Kvalitetsreformen, men det er åpenbart at han er inne på noe.

Har høyere utdannelse noen videre hensikt dersom man kan få gode resultater basert på et par dagers panikklesning? Man kan selvsagt stille spørsmål ved studenters modenhet og motivasjon når dette er tilfellet, men faktum er at det er fullt mulig å gjøre det bra på høgskoler og universiteter uten å bli svett før helt på tampen av semesteret.

føre noen læringsprosess i det hele tatt. Problemet forsterkes i tillegg hvis skoleeksamenen, som på mitt institutt, er på fire timer. Hvordan kan man i fullt alvor mene at fire timers skriftlig arbeid skal kunne si noe fornuftig om studenters kompetanse?

Skoleeksamen er altså en dårlig og urettferdig løsning, der noen slipper unna med skippertak, mens andre har jobbet jevnt og trutt semesteret igjennom. Når resultatet av dette arbeidet skal vurderes og

graderes, har man minimalt å gå utifra. I stedet burde undervisningsopplegget bestått av flere graderte oppgaver gjennom hele semesteret.

Dagens ordning er heller ikke en situasjon som er særlig relevant for de oppgavene man står overfor i arbeidslivet, så det argumentet faller også bort.

er eller lærere, men man bør også ta seg tid til å diskutere hva som er målsettingen til våre høgskoler og universiteter. Dersom høyere utdanning skal gjøre mer enn å produsere vitnemål som ikke sier stort, er det åpenbart at må man gjøre fundamentale endringer i undervisningsopplegget.

En slik omveltning ville selvsagt

Det er sannsynligvis flere årsa-

krevd ressurser, og ville trolig fått kritikk fra forskere som heller vil jobbe i fred. Debatter om utdanning dreier seg stort sett om dårlige elev-

ker til at det har blitt som det har blitt. Kvalitetsreformen har allerede blitt nevnt, i tillegg til en oppfatning av at «alle» trenger høyere utdan-

Om det blir mindre stigmatiserende for menn å velge såkalte myke yrker framover, er det en god nyhet.

Enten er det filosofi man underviser i, eller så er det ikke filosofi.

Sponheim gjør Norge til en sofavelger.

Olav Gundersen, førsteamanuensis i

mener Lars Sponheim er feig som sier ja,

filosofi ved NTNU, mener ikke Bergens

men stemmer nei til EU. (VG Nett)

ning. Dette gjelder ikke minst på grunn av sosial status, men også fordi det sies å være nødvendig på arbeidsmarkedet. I den forbindelse kan man spørre seg: trenger Norge som samfunn så mange personer med høyere utdanning? Det er vanskelig å svare ja på dette spørsmålet når det ikke kreves mer for å gjennomføre det. Det siste er ikke minst relevant når man studerer årets søkertall, der høyere utdanning i stor grad kan tolkes som et oppholdsrom til arbeidsmarkedet blir seg selv igjen.

Foto: Under Dusken/ Toril Strøm

Sitert. Fra media de siste dagene.

Ine Marie Eriksen Søreide, Høyre, er

Mest sannsynlig er viruset ikke farligere enn vanlig influensa.

kanskje litt vel entusiastisk for sam-

Bjørn Gunnar Iversen ved

menslåingen av Norsk Studentunion og

Folkehelseinstituttet avdramatiserer

Studentenes Landsforbund.

svineinfluensaen, tilsynelatende til liten

Jeg får assosiasjoner til Berlinmurens fall.

nytte blant norsk presse (NTB).

Cathrine Filstad, førsteamanuensis ved

fagspesifikke ex.phil-utdanning er filo-

BI, om at menn søker seg til andre yrker

sofi. (Under Dusken)

enn vanlig i krisetider. (Dagsavisen)

Erlend Sand, leder i Europeisk Ungdom,

4

29. april 2009

NYHET

STUDVEST

STUDENTER FR ASTJÅLET PERSONNUMMER

•

207 studenter ved Universitetet i Oslo (UiO) har fått personnumrene sine stjålet, etter en teknisk glipp ved Teologisk Fakultet, melder Universitas. Studentene skulle bare søke om bokskap. – I verste fall kan det brukes til å overta andres identitet, sier Ove Skåra, informasjonsdirektør i Datatilsynet. Han er ikke fornøyd med universitetets rutiner.

– Det begynner å bli mange lignende saker fra UiO, og dersom gjentakelsene og alvorlighetsgraden er stor nok, har vi mulighet for å komme med bøter.

Forskningsmeldingen «Klima for forskning».

– Klima for ukonkrete tiltak

KVINNESUBSIDiENT. Rektor Sigmund Grønmo synes UiBs egen ordning med kvinnesubsidier har gitt gode erfaringer. Han savner lignende konkrete tiltak fra regjeringen.

Det sier rektor Sigmund Grønmo om regjeringens nye forskningsmelding.

Kjønnsbalanse og kompetanseheving er budskapet fra Kunnskapsdepartementet.

Tekst: NESLIHAN CIN Foto: HILDEGUNN HOLTET

Fredag ettermiddag i forrige uke la forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland frem forskningsmeldingen «Klima for forskning». Et av målene er å øke andelen av kvinner i matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT). Samtidig skal kvaliteten og mangfoldet i forskningsmiljøene heves. Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Sigmund Grønmo, er ikke overbevist over gjennomførbarheten til målene.

– Jeg er tilfreds med at forskningsmeldingen inneholder gode

intensjoner om å styrke forskningen, men er kritisk til at den i svært liten grad skisserer konkrete og forpliktende planer for hvordan dette skal følges opp. To tiltak presenteres, og begge er nokså vage; insentivordninger skal vurderes og nye kvalifiseringsordninger skal utredes, sier Grønmo.

Leder og likestillingsansvarlig i Norsk Studentunion ved UiB (NSU-UiB), Helene Christiansen, er enig i at forskningsmeldingen blir for vag.

Det presenteres få konkrete tiltak.

Helene Christiansen, leder NSU.

– Det som går igjen i hele meldingen er at man skal utrede og kartlegge en hel del, men det presenteres få konkrete tiltak. Faren er at utredningene kan bli en «sovepute», man venter med å iverksette konkrete tiltak til man har utredet ferdig. Det kan ta svært lang tid, sier Christiansen.

PRIORITERING AV KVINNER Når det gjelder den varslede satsningen på kjønnsbalanse, mener Christiansen at jevn kjønnsbalanse er et mål, men hun synes det finnes bedre metoder å nå dette på.

– Det jeg synes kan være negativt med ordningen er at den kan føre til systematisk nedprioritering av noen som er like kvalifiserte, på bakgrunn av kjønn, sier hun.

Grønmo påpeker at selv om hensynet til kjønnsbalanse veier tungt, skal ikke kvinner få stillinger som de ikke er kvalifiserte til.

– Det har aldri vært meningen at hensynet til kjønnsbalanse skal føre til ansettelse av kvinner som ikke er kvalifiserte. Arbeidet for bedre kjønnsbalanse tar blant annet sikte på å forbedre kvinners muligheter til å kvalifisere seg, slik at de kan søke og få stillinger på grunnlag av gode kvalifikasjoner og høy kompetanse, sier Grønmo.

Tidligere har tiltak om kjønnsbalanse i ansettelsesforhold vært i strid med EUs regelverk om forskjellsbehandling. Christiansen mener dette ikke er tilfellet med

den nye forskningsmeldingen.

– Det er øremerking av stillinger som strider mot EUs regelverk.

Det har ikke blitt foreslått øremerking i forskningsmeldingen. Derfor tror jeg ikke det blir et problem å unngå konflikt med EUs regelverk, sier Christiansen.

KVINNESUBSIDIER PÅ UIB UiB har tidligere innført ordningen om kvinnesubsidier. Dette gjelder alle fakultetene og for kvinner som ansettes som førsteamanuensis og professorer. Generelt synes Grønmo at kvinnesubsidier er blant et av mange virkemidler som kan bidra positivt til bedre kjønnsbalanse.

– Ordningen på UiB går ut på at instituttene får 100 000 kroner for hver kvinne som ansettes i fast vitenskapelig stilling. Erfaringene synes så langt å være gode. Instituttene legger større vekt på å finne fram til godt kvalifiserte kvinner og å oppfordre dem til å søke ledige stillinger, sier Grønmo.

Christiansen er også positiv til kvinnesubsidiene.

– Det kan føre til en bedret og

økt kjønnsbalanse. Tiltaket forutsetter at kvinnen er kvalifisert, og er etter min mening derfor et bedre virkemiddel enn radikal kjønnskvotering og øremerking, sier Christiansen.

Se også leder side 2.

«KLIMA FOR FORSKNING»

• Forskningsmeldingen legger vekt på kjønnsbalanse i de vitenskapelige stillinger

• Økt kjønnsbalanse vil gjøres med insentiver. Men det det går ikke frem om disse insentivene er pengebaserte

• Et av målene er å øke kvaliteten av kompetanse i doktogradsavhandlinger

• Det er spesielt ønskelig å

øke andelen av masterkandidater i matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT).

(Kilde: kunnskapsdepartementet.no)

STUDVEST

5

29. april 2009

BEST I TEST

KUT TER HUNDREVIS AV STUDIEPL ASSER

• 200 av 595 studieplasser på juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo forsvinner. Økonomiske utfordringer får skylden. Dette etter kraftig søknadsboom på fakultetet, og høyere utdanning generelt. – Rammen på inntak av studenter er redusert fordi manglende bevilgninger over flere år førte til for dårlig faglig kvalitet, sier viserektor Inga Bostad ved Universitetet i Oslo (UiO) til Aftenposten. Studentene er enig i at situasjonen ikke har vært god. –Jeg tror kvaliteten kan bli bedre ved å kutte i antall studenter, sier jusstudent Sigurd K. Berg. Ifølge Aftenposten kan det bli aktuelt å kutte studieplasser også på andre fakulteter.

•

Norge har vært blant de beste til å gjennomføre reformer av høyere utdanning. Dette ble slått fast på ministermøtet i Bologna-prosessen i Belgia. Her møttes ministre for høyere utdanning fra 46 land, blant de vår minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland. – Det viser at vi tar våre forpliktelser på alvor, sier Aasland i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. Men hun understreker utfordringene som står igjen. – Samtidig er det viktig at alle land følger opp sine forpliktelser, slik at vi får et reelt europeisk område for høyere utdanning. Noe av det Norge fikk ros for var ny gradsstruktur og studentrepresentasjon på alle nivåer.

Tyveribølge på Høyden.

Tømmer UiB for utstyr Innbrudd og tyverier frustrerer UiB. Nå går det mot lukkede dører på Universitetet.

Tekst: CHRISTER BAARDSEN

–Vi har sett folk selge pc-er med UiBlogo her på Høyden, men det har vært såpass skumle typer at vi ikke har turt å gripe inn, sier overingeniør Wenche Vårdal i IT-avdelingen ved Universitetet i Bergen (UiB).

Hun fortviler over at det stadig forsvinner nødvendig og verdifullt utstyr fra universitetsbyggene.

– Det er så problematisk at det

påvirker servicedriften av undervisningsrommene. Stabil drift er avhengig av at folk vet forskjellen på hva som er mitt og ditt, sier hun.

Ifølge Vårdal er forholdene verst i bygg med få ansatte, slik som Sydneshaugen skole ved Det humanistiske fakultet (HF).

– Om det er plassert ut en ny, sikret pc i et undervisningsrom så har vi sett tilfeller av at den er borte før skjermen er på plass, forklarer hun.

til som man lurer på om det er bestillingstyverier. Noen ganger tar de trådløse mikrofoner, andre ganger er det deler av styringspaneler.

Tyveriene går til tider på helsen løs for de ansatte i IT-avdelingen.

– Det er fryktelig slitsomt og

BESTILLINGSTYVERIER?

stressende. Det er vi som skal holde kvaliteten oppe i undervisningsrommene. Vi får støyen når ting ikke er der de skal være, sier Vårdal.

IT-direktør Thomas Evensen

Men det er ikke bare pc-er som forsvinner. Vårdal synes det er påfallende hva tyvene stikker av med i enkelte tilfeller.

– Det er litt pussig. Det er av og

– Det er fryktelig slitsomt og stressende.

Wenche Vårdal, overingeniør IT-avdelingen.

tror at enkelte av UiB-byggenes beliggenhet kan være en medvirkende faktor.

– Miljøet i Nygårdsparken kan være en årsak, men det blir jo bare spekulasjoner, medgir han.

det ikke er noe illevarslende over antallet innbrudd og tyverier på Høyden.

– Det går i bølger. I noen perioder er det nye raid, mens det er roligere i andre perioder.

POLITIANMELDER ALT

UIB STENGES

Senioringeniør Tore Andersen i Eiendomsavdelingen sier at han ikke har kjennskap til konkrete episoder, men uttaler seg på generelt grunnlag.

– Vi har som prinsipp at alle tyverier og innbrudd skal meldes til politiet. Men i en del tilfeller henlegges sakene kjapt på grunn av bevisets stilling.

Andersen understreker at

Stadig flere av Universitetet i Bergens (UiB) bygg krever kort for å få adgang. Denne trenden ser ut til å fortsette.

– Det ligger i sakens natur at vi går mot et såkalt stengt universitet hvor man får adgang til ytterst få bygninger uten kort. Men en endelig beslutning er ikke tatt, understreker senioringeniøren.

Stjeler fra studentene Bærbare pc-er og mobiltelefoner frister tyvene mest. Nå går de også løs på bokskap med avbitertang.

Tekst: CHRISTER BAARDSEN Illustrasjonsfoto: REBECCA HOSETH

To ganger på kort tid har U-Pihlbygget ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) vært utsatt for innbrudd. Flere bokskap i underetasjen ble brutt opp sist tyvene var på ferde.

– Låsene var klippet opp med avbitertang. Bøker, notater – til og med matpakker var fjernet, sier leder for studentutvalget ved SV, Hanne Teigen.

VURDERER TILTAK Studentutvalget har sendt ut e-post til studentene hvor de råder dem til å være mer forsiktige.

– Vi oppfordrer til ikke å ha verdisaker i skap og passe på at dørene er lukket. Flere ganger har bossspann blitt brukt til å holde dørene åpne, forteller hun.

Dersom forholdene ikke bedrer seg kan det bli aktuelt med inn-

skrenkede åpningstider på U-Pihl, ifølge Teigen. Nå holder lesesalsbygget åpent til klokken 23.00.

Seksjonssjef ved SV, Ingvild Greve, opplyser at fakultetet er informert om problemet, men ønsker ikke å si noe mer om U-Pihl-saken på nåværende tidspunkt.

– Vi er i tenkeboksen. Saken er på dagsorden og skal diskuteres i et møte på onsdag, sier hun.

LUSKET RUNDT Psykologistudent Kristina Faye var vitne til at en medstudent ble frastjålet pc-en sin da en mann tok seg inn på lesesalen hennes og forsvant med byttet før noen rakk å reagere.

– Denne uken var han tilbake igjen og lusket rundt med en plastpose i hånda. Jeg fikk litt angst da jeg så ham nå, innrømmer hun.

Hun tror studentene kan gjøre arbeidsforholdene vanskeligere for tyvene.

– Studentene er kanskje litt smånaive som går fra verdisaker på leseplassen. Det skjer så fort, derfor er det lurt å følge med, sier Faye.

Det har ikke lyktes Studvest å få en kommentar fra politiets brannog tyveriavsnitt angående etterforskningen av tyveriene.

FRITT SPILLEROM. Tyver har i perioder fått herje nesten fritt på Nygårdshøyden. Bokskap er brutt opp og verdisaker har forsvunnet.

6

29. april 2009

STUDVEST

NYHET Sammenslåingen av NSU og StL.

Norges studenter sa •– Stor fordel, sier statssekretær •Professor frykter økt avstand til studentene StL ga i helga et rungende «ja» til å bli slått sammen med NSU. Den nye organisasjonen skal styrke studenters innflytelse – men er ikke uten barnesykdommer.

Tekst og foto: AUD SIGNE STEINNES

– Dette er historisk. Vi vil bli mer tydelige og får større gjennomslagskraft, sier Ingvild Reymert, leder i Norsk Studentunion (NSU).

NSU sa forrige helg ja til å slå seg sammen med Studentenes Landsforbund (StL). Under StLs landsmøte denne helga ble sammenslåingen enstemmig vedtatt, ti år og to mislykkede forsøk etter at forslaget for første gang ble behandlet. Fra juli av neste år skal dermed norske studenter være samlet i én organisasjon – Ny Studentorganisasjon (NSO), ifølge den foreløpige arbeidstittelen.

ENKLERE MED ÉN Leder i StL, Øistein Svelle, tror det vil bli enklere for studenter å forholde seg til én organisasjon. Han håper også at NSO vil skape større engasjement.

– En større og sterkere organisasjon vil bli en mer attraktiv arena for engasjerte mennesker, sier Svelle.

Professor ved institutt for administrasjon og organisasjon ved UiB, Harald Sætren, tror også den nye organisasjonen vil bli et sterkere og mer synlig talerør overfor styresmakter og studenter. Større engasjement blant den jevne student har han imidlertid liten tro på.

En større organisasjon kan føre til større avstand mellom topp og bunn.

Harald Sætren, professor ved institutt for administrasjon og organisasjon ved UiB

– Snarere tvert imot kan en større organisasjon føre til større avstand mellom topp og bunn, sier Sætren.

Han viser til maktutredningen han jobbet med, hvor studentorganisasjonene kom dårligst ut med hensyn til avstand mellom ledelse og grasrot. Sætren peker også på flere andre utfordringer med å slå to organisasjoner sammen til én.

– Administrativt vil man få et problem med overflødig ansatte.

Det er også utfordringer med å slå sammen to organisasjoner med ulik historie og ulik kultur, sier professoren.

Historisk. Det var stor stemning da StLs landsmøte enstemmig sa ja til sammenslåingsforslaget. Leder i NSU, Ingvild Reymert og leder i StL, Øistein Svelle kostet på seg noen smi

KULTURFORSKJELLER Studentlederne er fullstendig klar over barnesykdommene.

– Vi skal selvfølgelig ikke undervurdere utfordringene, det ligger mye arbeid foran oss. Men problemene er blitt belyst i forkant, sier Ingvild Reymert. Hun tror det å forene to kulturer i én organisasjon kan bli blant hovedutfordringene. Det er Svelle enig i.

– NSU har flere medlemmer med politisk forankring. Det vil nok bli uvant for mange i StL, så det blir spennende å se hvilken kultur som vil bli dominerende, sier han.

Reymert peker på en helt annen kulturforskjell:

– De synger mye mer i StL.

Ei nyopprettet styringsgruppe skal håndtere problemene som dukker opp i startfasen. Fra Bergen er Synnøve Skaar, som sitter i Universitetsstyret ved UiB, valgt inn.

– Studentene vil få større innflytelse, slik vi har sett at Elevorganisasjonen fikk det etter sammenslåingen i 1999, sier Eriksen Søreide.

Hun peker imidlertid på faren for at politikken monopoliseres når organisasjonene slås sammen.

– Men jeg opplever StL og NSU som proffe i møte med politikere, og tror ikke det blir noe problem, tilføyer hun.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aaslands statssekretær, Åsa Elvik, gratulerer studentene med den nye organisasjonen. Aasland har tidligere vært noe sprikende i sitt svar på om én stor organisasjon har større gjennomslagskraft.

– Det veier tungt når de kommer med felles budsjettprioriteringer. De må selv velge hvordan de vil organisere seg, men det er en stor fordel at de står samlet, sier Elvik.

nomi. Reymert avviser at pengene i det hele tatt har vært et argument for sammenslåing.

– Økonomien vår svinger, mens sammenslåingen har vært diskutert i mange år, sier hun.

StLs medlemmer fikk tilbud om å få tilbakebetalt egenkapitalen før sammenslåingen. Flertallet mente imidlertid at en felles pott er det beste utgangspunktet for den nye organisasjonen. I tillegg vil medlemskontigenten økes fra 30 kroner til 40 kroner første driftsår for å gi en best mulig start.

– FARE FOR MONOPOLISERING

FELLES POTT

Stl

Leder av Stortingets kirke- utdannings- og forskningskomité, Ine Marie Eriksen Søreide (H), mener sammenslåingen vil gi studentene mer tyngde.

Flere har påpekt at NSU skyter gullfuglen ved å slå seg sammen med StL. NSU har de siste årene skaffet seg et solid underskudd, mens StL har opparbeidet seg en romslig øko-

• Studentenes Landsforbund

NSU

• Norsk studentunion • Paraplyorganisasjon for stu-

dentdemokrati ved norske universiteter, høgskoler, kunst- og vitenskapelige høyskoler.

• Totalt 93.000 studenter.

• Representerer 100 000 studenter ved 31 statlige og private utdanningsinstitusjoner.

MOT SAMMENSLåING

• 1999: NSU initierer de første forhandlingene om sammenslåing med StL. • 2002: NSU nedstemmer forslaget om sammenslåing.

Motstanden kom også den gang fra Bergen. StL er på sin side positive.

• 2003: NSU endrer statuttene for å gjøre sammenslåing enklere. Det kreves nå bare 2/3 flertall istedenfor 4/5 flertall for en sammenslåing.

• 2006: Både StLs landsmøte og NSUs landsting stemmer for å starte en sammenslåingsprosess. NSUs landsmøte setter en tidsfrist på ett år, StL holder tidsfristen åpen.

• 2007: Sammenslåingen blir nedstemt på StLs landsmøte og ryker for andre gang.

• 2009: NSUs Landsting stemmer for sammenslåing. StLs Landsmøte stemmer torsdag 23. april.

STUDVEST

7

29. april 2009

NYHET Sammenslåingen av NSU og StL.

amles Redd for at NHH vil

forsvinne i mylderet – Argumentene for sammenslåing ble gjentatt så mange ganger at folk begynte å se på dem som sannheter, sier lederen av NSUNHHS. Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRØM Foto: ÅSE HOLTE

Etter at sammenslåingen mellom Norsk Studentunion (NSU) og Studentens Landsforbund (StL) nå er et faktum må de to organisasjonene sine lokallag belage seg på forandringer. Lederen av Norges Handelshøyskoles lokallag (NSUNHHS), Eirik B.Tenfjord stemte mot sammenslåingen, og mener den ble gjennomført på dårlig grunnlag.

– Når hovedargumentet er at vi skal få større gjennomslagskraft nasjonalt, og Tora Aasland går ut og sier at det ikke nødvendigvis blir noe faktum, så synes jeg det er snodig at dette går så lett igjennom, sier han og refererer til forrige ukes uttalelser fra Forskningsog høyere utdanningsministeren til Universitas.

KUNNE IKKE AVBRYTES

il etter avstemningen.

Tenfjord peker på at de to studentorganisasjonene fra før av hadde mye samlet kraft bak de store sakene, men at de små sakene nå antakeligvis vil forsvinne i mylderet av større og nasjonale problemstillinger. Han mener delegatene ble en del av en prosess som var startet, men ikke kunne avbrytes.

– Særlig dette med større gjennomslagskraft ble rett og slett bare sagt så mange ganger at folk begynte å se på det som en vedtatt sannhet, kritiserer Tenfjord.

VIL HA DELEGATER

Faksimile Studvest nr.10, 2006

Faksimile Studvest nr.10, 2002

Det er særlig NHHs tilstedeværelse i den nye organisasjonen som bekymrer Tenfjord. I dag sender NHH to representanter til NSUs Landsstyremøte, i den nye organisasjonen vil Bergen bare få seks representanter totalt.

– Vår jobb blir å prøve og forhandle oss frem til å få to av disse representantene, sier Tenfjord.

Dagens situasjon innebærer at Universitetet i Bergen (UiB) har fire og NHH to representanter i NSUs landsstyre. Høgskolen i Bergen (HiB) har to representanter i StLs landsstyre, disse skal fra nå av også være med å kjempe om Bergens seks plasser.

– Er disse to representantene i det hele tatt realistiske, tatt i betraktning størrelsen på studentmassen til de to aktørene dere

KRITISK. Leder i NSU-NHHS, Eirik B. Tenfjord, er redd for at NHH-studentene og de mindre sakene ikke vil bli godt nok hørt i den nye studentorganisasjonen. Mange er enige i at NSO antakeligvis vil videreføre StLs «topptunge» ledelsesmodell.

kjemper mot?

– Det må vi diskutere med HiB og UiB, men jeg håper at vår posisjon som vitenskapelig høgskole blir tatt hensyn til, sier Tenfjord.

Leder av NSU-UiB, Helene Christansen, har ikke det samme forholdet til kravet om to av seks representanter fra Sandviken.

– Det blir nok kanskje litt optimistisk å anta at NHH, med ca. 3000 studenter i forhold til UiBs 13000, skal være representert med to delegater. Men ingenting er avgjort, påpeker hun.

UIB OG HIB POSITIVE Blant NSU-UiB og StLs lokallag på Høgskolen i Bergen (SP-HiB) er stemningen derimot langt bedre etter at Ny Studentorganisasjon (NSO) nå er en realitet.

– Vi er alle vinnere på dette, jeg tror begge organisasjonene har noe å tjene på sammenslåingen, sier Christiansen.

Hun får støtte av sin kollega hos SP-HiB, Gustav M. Dahl.

– Istedenfor at vi diskuterer en politikk hos NSU og en politikk hos StL, så er det mye bedre at vi disku-

terer den i samme fora, krangler litt om det, for så tilslutt å forstå hverandre litt bedre, sier han Begge er likevel krystallklare på at det blir mange utfordringer fremover mot neste års gjennomføring av vedtaket.

– Det blir en utfordring å få til et nasjonalt studentpolitisk sam-

arbeid mellom HiB og UiB som til nå egentlig ikke har eksistert, sier Dahl.

– Fagpolitisk er nok høgskolene og universitetene et godt stykke unna hverandre, men noe av utfordringen blir jo å utforme en fagpolitikk vi begge kan stå bak, sier Christiansen.

DETTE KAN SKJE I BERGEN:

• Den nåværende strukturen er at StL har et studentparlament på Høgskolen, mens NSU-UiB og NSU-NHHS har sine respektive parlamenter selv om de er medlemmer av samme organisasjon.

Velferdstinget har fungert som et «fellesparlament» hvor representanter fra alle institusjonene møtes.

• I dagens modell har UiB fire og NHH to representanter i NSUs landsstyre. HiB har to representanter i StLs landsstyre.

• I den nye organisasjonen får Bergen bare seks delegater totalt til landsmøtet.

• Det er tre potensielle alternativer for NSO-organiseringen lokalt: • 1. Ett stort studentparlament for alle utdanningsinstitusjonene, ett felles arbeidsutvalg for hele Bergen.

• 2. Institusjonene beholder sine respektive parlamenter.

Velferdstinget bestemmer hvor mange og hvem som skal dra på landsmøtet og sitte i landsstyret.

• 3. Institusjonene beholder sine respektive parlamenter.

Velferdstinget bestemmer hvor mange, men parlamentene bestemmer hvem som skal dra på landsmøtet og som skal sitte i landsstyret.

8

29. april 2009

STUDVEST

NYHET Universitetsstyrevalget 09.

Kritisk til støtten fra studentutvalgene

Høy temperatur. Beskyldningene haglet da Erlend Horn (f.v.), Espen Dragstmo og Christopher Fløysand Olsen møtte hverandre til debatt. Ingrid Foss Ballo stilte ikke på grunn av sykdom.

To av kandidatene til Universitetsstyret har fått offisiell støtte av nesten alle studentutvalgene ved UiB. Flere finner det problematisk.

Tekst: MORTEN VELAND Foto: ERLEND RONOLD

Av de fire kandidatene til Universitetsstyrevalget, har Ingrid Foss Ballo og Espen Dragstmo gått sammen om å få støtte fra studentutvalgene ved alle fakultetene. Bare studentutvalget fra Det samfunnsvitenskaplige fakultet (SV) har sagt nei.

Representant fra fagutvalget i Sammenlignende politikk ved SV, Vilde Blomhoff Pedersen, var en av dem som ikke ville gå ut med støtte til de to kandidatene.

– Jeg mente at vi ikke kunne gå ut med noe offisiell støtte uten å ha brukt tid på å se hvilke kandidater som vil kunne representere studentene på best mulig måte, sier

Blomhoff Pedersen.

Hun er også kritisk til at de andre studentutvalgene har gitt sin støtte.

– Jeg synes det er rart at studentutvalgene ved de andre fakultetene har gått inn for å støtte de to kandidatene. Hvis studentutvalgene skal gi offisiell støtte framover, så bør det være en skikkelig prosess, sier Blomhoff Pedersen.

Nå kan det virke som de har støtte fra alle studenter ved fakultetet, men det er jo ikke nødvendigvis slik.

Erlend Horn, Universitetsstyrekandidat.

Leder for studentutvalget ved SV, Hanne Teigen, sier at det var for kort tid til å ta en avgjørelse for å kunne gi støtte til en av kandidatene. Hun påpeker også at en av grunnene til at de ikke kunne gå ut med full støtte til noen av kandidatene, er at flere er tilknyttet SV i for stor grad.

– Tre av de fire kandidatene er

medlemmer ved ulike fagutvalg ved SV, sier Teigen

REPRESENTATIVT UTVALG? Universitetsstyrekandidat Erlend Horn er også kritisk til at studentutvalgene stiller seg offisielt bak de to kandidatene. Han er redd for at studentutvalgene ikke nødvendigvis er et representativt utvalg av studentene ved fakultetet.

– Nå kan det virke som de har støtte fra alle studenter ved fakultetet, men det er jo ikke nødvendigvis slik, sier Horn.

Han presiserer at de to kandidatene er i sin fulle rett til å sende e-post for å ønske støtte fra studentutvalgene, men er redd for at det virker som Foss Ballo og Dragstmo er de eneste som bryr seg om studentene.

– Studentutvalget ved SV har valgt å ikke gå ut med offisiell støtte til noen av kandidatene, noe jeg synes er bra ettersom det var alt for liten tid til å se på de forskjellige kandidatene for hvem som passet best, for så å gjøre et mest mulig demokratisk valg, sier Horn.

Leder for studentutvalget ved

Det psykologiske fakultet, Marie Hellwege, sier avgjørelsen om å støtte Ballo og Dragstmo var enkel.

– Deres valgsaker gagnet psykologistudentene veldig bra og det var et enkelt valg for oss, sier Hellwege.

Leder for Studentutvalget ved Humanistisk fakultet, Elise Dåvøy, synes også det var et enkelt valg å støtte Dragstmo og Foss Ballo.

– Vi valgte dem først og fremst fordi de vil løfte studentdemokratiet over fakultetsnivå og de har lovet å møte opp på studentutvalgsmøtene, noe vi synes er veldig viktig.

Dåvøy sier også at de andre kandidatene ikke har kontaktet dem. Det lyktes ikke Studvest å komme i kontakt med de andre studentutvalgene som har gått ut med offisiell støtte til Dragstmo og Foss Ballo.

TILLIT TIL STUDENTUTVALGEN Dragstmo er enig i at tidsrammen kunne vært romsligere, men svarer på kritikken med å spørre om 18 dager egentlig er for kort varsel.

– Jeg har full tillitt til at studentutvalgene har vurdert vår henven-

delse grundig og med studentenes beste, for øyet, sier Dragstmo.

Også Ingrid Foss Ballo peker på at de må forholde seg til de tidsfristene Valgstyret setter.

– Vi har beklaget det med kort varsel overfor studentutvalgene.

Hadde de ikke ønsket å støtte oss, så hadde de selvfølgelig heller ikke gjort det, sier Foss Ballo.

Hun legger til at hun har full forståelse for at studentutvalgt ved SV har valgt å ikke gå ut med en offisiell støtte til henne selv og Dragstmo.

Universitetsstyrevalget • Det skal velges inn to representanter til Universitetsstyret, som skal snakke studentenes sak.

• Fire personer stiller til valg.

Disse er Ingrid Foss Ballo, Espen Dragstmo, Erlend Horn og Christopher Fløysand Olsen.

• Du kan stemme frem til torsdag 30. april kl.16.00 på Mi Side.

STUDVEST

9

29. april 2008

NYHET Nyhetskommentar.

Universitetsstyrevalget 09.

Slakter Valgstyret Universitetsstyrekandidat Christopher Fløysand Olsen vurderte å trekke kandidaturet sitt i protest mot det som i hans øyne er et elendig organisert valg.

Tekst: HENRIK WIEDSWANG HORJEN og MORTEN VELAND Foto: ERLEND RONOLD

– Det har vært dårlig informasjon fra Valgstyret. Det er jo ikke noe reelt valg. Det føles litt som om jeg kaster bort tiden min på et lekevalg, sier en tydelig oppgitt Christopher Fløysand Olsen med klar kritikk mot Studentenes Valgstyre.

Fløysand Olsen er spesielt kritisk mot valgordningen som innebærer at Ingrid Foss Ballo, som eneste kvinne som stiller til valg, automatisk er valgt inn i Universitetsstyret på grunn av at kjønnskvotering praktiseres.

– Hun er sikkert kjempefornøyd

hun som allerede er kvotert inn.

Foss Ballo deltar jo i realiteten ikke i lekevalget. Hvis jeg hadde visst at det var kjønnskvotering blant studentkandidatene, hadde jeg ikke giddet å stille, sier Fløysand Olsen.

– Vi er et nøytralt valgstyre, så vi kan ikke gå aktivt ut og søke etter kandidater. Det vil være i strid mot vårt mandat, sier Åse Wahl Gundersen i Valgstyret.

KRITISERER AVTALT SAMSPILL – Jeg synes hele valget har blitt en parodi for det er da ingen som går sammen for å bli stemt inn i styreposisjoner. Vi skal vel representere alle de vel 12 500 studentene ved UiB og representere alle våre medstudenter, uavhengig av en politisk liste, men jeg synes ikke det virker slik når to fra Studentlisten nærmest går sammen for å bli stemt inn, sier Fløysand Olsen.

Ingrid Foss Ballo sier på sin side at hun og Espen Dragstmo, som hun samarbeider med, tidlig ble enig om et samarbeid.

– Vi viste ikke på dette tidspunk-

Nede for telling

JANNIKE GOTTSCHALK BALLO Nyhetsjournalist ÅRETS UNIVERSITETSST YREVALG

tet verken hvor mange kandidater det ble eller at jeg var den eneste kvinnelige kandidaten som kom til å stille til valg. Det har heller aldri vært noen hemmelighet at vi støtter opp om hverandre som kandidater, sier Foss Ballo.

Dragstmo påpeker at et slikt samarbeid også skjedde ved Universitetsstyrevalget i fjor.

debatten, var vi ikke oppmerksom på denne interessen. Da dette ble kjent for oss arrangerte vi en debatt så raskt vi hadde mulighet, sier Wahl Gundersen.

– Jeg føler meg nedprioritert.

All aktivitet er tilpasset de tidligere politisk aktive, sier Fløysand Olsen som fra før av ikke har engasjert seg i studentpolitikken.

stryker demokratitesten med glans. Skal man ha en ordning med valg av studentrepresentanter til Universitetsstyret er det en forutsetning at valget gjennomføres på en ordentlig måte. Gjør det ikke det svekkes studentenes tillit og styrerepresentantene i Universitetsstyret mister sin legitimitet. En rekke tilfeller ved årets valg tyder på at organiseringen av valget står til stryk.

AVVISER KRITIKKEN

UMULIG Å STEMME BLANKT

FOR DET FØRSTE går valget av sta-

Selv om kritikken fra Fløysand Olsen er massiv, mener Valgstyret at de har sitt på det tørre. De fire kandidatene har fått akkurat den samme informasjonen. Problemet, ifølge Fløysand Olsen, er at den avgjørende valgdebatten ble avholdt kun to dager før valget lukkes.

– Det er lovlig sent å holde en valgdebatt hele seks dager etter at det ble mulig å avgi stemme, og bare to dager før fristen går ut. Jeg har vurdert å trekke mitt kandidatur i protest, sier Fløysand Olsen.

– Kritikken om den manglende informasjonen fra Fløysand Olsen er nytt for oss. Når det gjelder valg-

Ved stemmeavgivningen på Min Side har velgerne ingen mulighet til å stemme blankt. En teknisk feil på siden gjør det også mulig å stemme på samme kandidat fra første til fjerde prioritering.

– Det finnes dessverre ingen elektronisk sperre på dette.

Vi hadde ønsket å få til dette, men det ble for ressurskrevende.

Forhåpentligvis vil vi få til dette i fremtiden, sier Per Gunnar Hillesøy i Kollegiesekretariatet.

– Det er tragisk. Valgstyret må gå i seg selv, for her er det mye som kan forbedres foran kommende valg, sier Fløysand Olsen.

belen med kun fire kandidater, til tross for at Universitetets reglement krever minst seks. Å aktivt oppfordre studenter til å stille strider mot valgstyrets nøytralitet, er valgstyreleder Åse Wahl Gundersens unnskyldning. Det holder ikke.

Universitetet har 15 000 studenter, å klare å motivere seks av disse til å ønske å ta et betalt heltidsverv ved rektors bord, må man kunne kreve av et valgstyre med timelønn.

FOR DET ANDRE, valglokalet MiSide

lider av en teknisk feil som åpner for at man kan stemme på samme person fire ganger. Å rette opp feilen er for ressurskrevende, ifølge kollegiesekretariatet. At valgresultatet skal påvirkes av en teknisk feil som ignoreres på grunn av ressursmangel er en bevisst svekking av studentdemokratiet. Man skal lete lenge etter et vestlig demokrati som med vitende vilje åpner valglokaler med grove feil i stemmesedlene.

FOR DET TREDJE , å arrangere valg-

debatt først to dager før valget avsluttes er ikke tilfredsstillende.

Valgstyret kan ikke sitte å vente på at interessen for en slik debatt skal melde seg blant studentene.

Synliggjøring av kandidatene og oppfordring til valgdeltakelse bør være blant valgstyrets viktigste oppgaver.

– DET ER TRAGISK , valgstyret må gå i seg selv, mener Christopher Fløysand Olsen som vurderte å trekke sitt kandidatur til valget han kaller en parodi. Fløysand Olsens karakteristikk er dessverre ikke fjern fra virkeligheten. For å unngå at neste års valg blir nok et «lekevalg» er det imidlertid ikke bare valgstyret som må gå i seg selv.

Studentparlamentet, som har ansvar for å stable valgstyret på beina, klarte i år bare å skaffe to representanter til valgstyret som skal bestå av fem.

PROVOSERT. Universitetsstyrekandidat Christopher Fløysand Olsen raser mot det han mener har blitt en parodi av et valg.

DET ER PÅ TIDE å ta demokratiet på alvor. Klarer man ikke det kan det like gjerne avskaffes. En kvalifisert utnevning av studentrepresentanter til Universitetsstyret er tross alt bedre enn å opprettholde en falsk illusjon om demokrati.

10

29. april 2009

STUDVEST

NYHET Ny husleielov.

Studenter unntak i ny lov Den nye husleieloven gir studentsamskipnadene anledning til å fortsette praksisen med felles depositumskonto for studentboliger. SiB jubler.

Tekst: CHRISTOFFER VESTLI Foto: camilla holm birkeland

– Jeg foreslår å gi studentsamskipnadene anledning til å opprette felles depositumskontoer. Unntaket skal legge til rette for billige studentboliger.

Det sier kommunal- og regionalminister Maghild Meltveit Kleppa i forbindelse med at forslaget til forskrifter for den nye husleieloven nå sendes ut på høring.

I et privat leieforhold skal det deponerte beløpet ifølge Husleieloven settes inn på en spesiell konto, som både utleier og leietaker har tilgang til med hverandres samtykke.

Renteinntektene skal tilfalle leietakeren.

ULOVLIG PRAKSIS Etterlyser. Hilde Jørgensen mener pengene SiB sparer på felles depositumskonto og inntjente renteinntekter må komme studentene tilgode.

Disse reglene gjelder imidlertid ikke for studentsamskipnadene, som

lovlig kan kreve renteinntektene av studentenes deponerte beløp.

De har også operert med en felles depositumskonto for alle studenter.

Denne praksisen har vært lovstridig, men er nå tillatt gjennom forskrifter.

– Det er riktig at denne praksisen ikke har hatt lovhjemmel, men vi er fornøyde med at praksisen nå legaliseres. Ordningen kommer studentene til gode, sier direktør

Ordningen kommer studenter tilgode.

Egil Pedersen, direktør i SiB.

i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), Egil Pedersen.

Han opplyser om at dersom SiB hadde måttet opprette en særskilt konto for hver studentbolig, ville det resultert i høyere leiepriser.

– Å opprette 3200 individuelle konti i tillegg til at studenter flytter inn og ut ville vært en stor jobb og forårsaket store kostnader som vi hadde blitt nødt til å dekke inn på andre måter, som for eksempel høyere leie, sier Pedersen.

STUDENTGODER Hilde Jørgensen er student og bosatt på Fantoft. Hun er ikke begeistret over at studentsamskipnadene hittil har operert lovstridig, men synes ordningen virker positiv.

– SiB skal være åpne om alt som handler om penger. Men det som forbauser meg mest er at slik praksis forekommer i det skjulte. Det var nytt for meg, sier Jørgensen.

– Jeg synes likevel det høres ut som en praktisk ordning, men det er selvfølgelig en forutsetning at det SiB sparer på dette går til studentformål. Når de i tillegg kan kreve renteinntektene burde de blant annet ha et billigere og bedre lunsjtilbud, legger hun til.

Hun får støtte av Jussformidlingen, som nå har drøftet den nye husleieloven internt.

– Det er naturligvis kritikkverdig at det har foregått ulovlig virksomhet på denne måten, men at det nå er legalisert virker praktisk, sier leder i Jussformidlingen, Ingve Larsen.

Høringsfristen for forskriftene er satt til 13. mai i år.

Studentengasjement.

Vil bryte demokratihindre Både Det psykologiske fakultet og HF mangler studentrepresentanter i flere organer. Nå vil en aksjonsgruppe redde studentdemokratiet.

Tekst: CHRISTOFFER VESTLI Foto: REBECA SAKSHAUG HOSETH

– Vi ønsker å rette oppmerksomhet mot hvor stor studentenes innflytelse er, og være et slags rammeverk for å bedre demokratiet på fakultetet, sier Anne Høy Horsberg. Hun er én av initiativtakerne bak Aksjon Demokrati på HF, som mandag holdt sitt andre møte i håp om å øke studentinnflytelsen på Det humanistiske fakultet (HF).

PÅ ALLE NIVÅ Horsberg håper aksjonsgruppen vil bidra til å gjøre noe med de utfordringene fakultetet står overfor i forhold til studentengasjement, og legge til rette for at engasjerte studenter lettere skal finne frem i fakultetsstrukturen.

– Før jul satt vi fokus på de ansatte, nå ønsker vi å rette blikket mot studentene. Vi ønsker et demokrati på alle nivå, sier hun.

Blant annet har det etter omstruktureringen av fakultetet i 2007 vært vanskelig å finne naturlige møteplasser mellom studenter og ledelse, ettersom fagutvalgene ikke har formell kontakt med de sammenslåtte instituttene. Det er ifølge Norsk Studentunion (NSU) viktig for at studenter vil engasjere seg.

– Hvert enkelte fag har ikke noen formelle kanaler for å fremme interesser. Det er en stor utfordring ved studentdemokratiet på HF, og jeg synes det er positivt at noen setter fokus på det, sier Hanna Slaatta, fakultetsansvarlig i Norsk Studentunion ved Universitetet i Bergen (NSU-UiB).

– Når instituttrådene ikke har beslutningsmakt, tror jeg mange studenter føler at de ikke har innflytelse, sier HFSU-leder Elise Dåvøy.

– For å få gjennomslag er det imidlertid også viktig med råderett over alle midler på fakultetet. Selv om strukturen for studentinnflytelse er på plass, er dette en viktig forutsetning for langsiktig planlegging.

Det er vanskelig slik det er nå, selv om vi har fått til mye, sier Dåvøy, og viser blant annet til en samarbedsavtale HFSU har gjort med Amore Italy og Dr. Livingstone. Avtalen gir HF-studentene gode mat- og drikkepriser.

PSYKOLOGI

Det er vanskelig slik det er nå, selv om vi har fått til mye.

Elise Dåvøy, HFSU-leder.

MANGLENDE TRO Selv om Studentutvalget ved Det humanistiske fakultet (HFSU) har vært oppe siden begynnelsen av 2008, er det fremdeles flere viktige posisjoner å fylle.

– Hvorfor er det så vanskelig å få studenter til å engasjere seg på HF?

Også Det psykologiske fakultet har slitt med lavt engasjement den siste tiden. Psykologistudentene mangler blant annet representanter til Studentparlamentet (SP) og fakultetsstyret, samt flere andre verv.

– Vi har mange engasjerte studenter, men dessverre ikke mange nok. Av oss som sitter i Studentutvalget har samtlige flere verv. Det er bittert at det skal være slik, sier Marie Hellwege, leder for Studentutvalget ved Det psykologiske fakultet.

Hun tror det dårlige engasje-

Til aksjon. Det står dårlig til med studentdemokratiet på HF, noe Anne Høy Horsberg ønsker å sette fokus på gjennom Aksjon Demokrati på HF.

mentet blant psykologistudentene kan skyldes at psykologi er et prestisjestudium, og at mange har nok med studiene. NSU peker imidlertid på begrenset plass til aktiviteter.

– Med rundt seks kvadratmeter til disposisjon er mulighetene for studentaktiviteter ganske begrenset, sier Slaatta.

Hellwege oppfordrer til å delta, og legger ikke skjul på at engasjement nytter.

– Vi har fått til mye. Foreleserne er på vår side, og vi har fått fakultetet til å lage attester til alle som er faddere. Vi har mål om å rekruttere 100 faddere i år, sier Hellwege.

STUDVEST

11

29.april 2009

Utdanning.

Færre stryker Men ikke fordi studentene er flinkere: – Universiteter og høgskoler forenkler studier for ikke å tape penger, mener professor Kai A. Olsen.

Tekst: AGNETE MOLAND KLEVSTRAND Foto: EMIL W. BREISTEIN

– Når strykkarakter fører til økonomisk tap, velger utdanningsinstitusjonene å legge lista lavere for ståkarakter, sier Kai A. Olsen, professor i informatikk ved Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen (UiB).

Etter at stykkprisfinansiering ble innført med Kvalitetsreformen i 2003, har utdanningsinstitusjonenes inntekt basert seg blant annet på at studentene står til eksamen. Stryk og frafall resulterer i tapte inntekter for universiteter og høyskoler.

Dermed tvinges universiteter og høyskoler til å senke studiekravene, ifølge Olsen.

– Fagene tilpasses etter hva studentene klarer. Alt dreier seg om å få studentene gjennom, for å få penger til undervisning og beholde de ansatte, mener Olsen.

MOT STYKKPRISFINANSIERING. - Det handler om å få flest studenter gjennom studiet, for å sikre økonomien. Derfor tilpasses fagene etter det studentene klarer, slik at flere består, sier Professor Kai A. Olsen.

6

KVALITETSREFORMEN • Ble innført i august 2003

• Skal evalueres høsten 2009

NHH

HiB

UiB

UiB

UiB Det psykologiske fakultet

Det samfunnsvitenskapelige fakultet

UiB Det odontologiske faktultet

• Reformen legger til rette for tettere oppfølging av hver enkelt student.

0

UiB

• Hvis studentene stryker eller faller fra studiet, taper institusjonen penger i påfølgende bevilgninger

2

Det medisinskodontologiske fakultet

• Stykkprisfinansiering: Opptil 40 prosent av utdanningsinstitusjonenes inntekter baseres på studentenes studiepoengsproduksjon

Grafikk: ÅSE HOLTE (KILDE: DATABASE FOR HØYERE UTDANNING)

4

UiB

Viserektor for utdanning ved UiB, Berit Rokne, er ikke enig i at kravene senkes: – Både eksterne sensorer og eksterne evalueringer av fag og utdan-

8

Det matematisknaturvitenskapelige fakultet

INGEN BEVIS

2008

10

UiB

De siste årene har strykprosenten gått ned ved samtlige fakulteter ved UiB. Samtidig har andelen som faller av studiene underveis sunket kraftig. Siden Kvalitetsreformen har UiB dermed mottatt stadig større summer for studentenes studiepoengsproduksjon. På Høgskolen i Bergen og Norges Handelshøyskole er tallene mer stabile.

Olsen tror ikke at sensorene bevisst unngår å dele ut strykkarakterer for å sikre universitetets inntekter.

– Men hvis mange stryker i et fag blir man nødt til å endre faget, for eksempel kutte de deler av pensum som studentene ikke klarte.

Dermed blir faget inntektsbringende likevel, sier Olsen.

2004

Det juridiske fakultet

FÆRRE STRYKER

Strykprosent

12

UiB

Per Olaf Aamodt, forsker i NIFU STEP

ninger er med på å sikre det faglige nivået.

Rokne tror heller at tettere oppfølging etter Kvalitetsreformen har gjort at færre studenter faller fra og stryker.

Per Olaf Aamodt, forsker i NIFU STEP, sier at karakterstatistikken etter Kvalitetsreformen ikke kan tolkes slik at utdanningsinstitusjonene har senket studiekravene.

– Men vi har ikke noe bevis verken for eller mot. Lav strykprosent kan både være et resultat av høy kvalitet på studiet, og resultat av at man ikke stiller høye nok krav, mener Aamodt.

Det lyktes ikke Studvest å komme i kontakt med Kunnskapsdepartementet for kommentar.

Det humanistiske fakultet

Lav strykprosent kan både være et resultat av høy kvalitet på studiet, og resultat av at man ikke stiller høye nok krav.

in the Hole Fire

10 av 10 MENER dEt ER EN foRdEl å Ha IKEa på Cv-EN. * Vi fikk tak i Britt som også var enig med de andre 9. ** Undersøkelsen ble foretatt blant 10 tilfeldige medarbeidere i kantinen på IKEA for ca. 2 uker siden.

SØK SOMMERJOBB PÅ WWW.IKEA.NO/JOBB

Åpningstider: 10–22 (20) • Telefon: 815 44 000 • www.IKEA.no

Litt norsk?

29. april 2009

14

STUDVEST

Reportasje. : Målet er at behandlingen av en asylsøknad skal ta 48 timer, men rundt i Norge sitter unge mennesker og venter i gjennomsnittlig to år.

To år på stand-by nora hjelmbrekke Kulturjournalist

hildegunn holtet Fotojournalist

En halvtimes kjøretur utenfor Bergen sentrum finnes noe som føles som en annen virkelighet. I Ytre Arna er du plutselig på bygda, og her ligger Arna Asylmottak.

Mottaket er et desentralisert mottak. Her vil det si at mottaket består av et hybelhus, et kvinnekollektiv og mannekollektiv og leiligheter hvor familier med barn bor. Alt i gangavstand til Ytre Arna sentrum og mottakets kontorlokaler.

Inne i mottakssenteret er det kø på de tre datamaskinene, og heftig tasting sprer seg i rommet. I en krok er det noen leker.

Ved en bærbar PC sitter en mann med høre-

telefoner og synger sporadisk med til musikken. For folk som er oppvokst i Norge er sangen uvant. Over stolrygger henger dunger med klær, mest for barn.

– Dette er et slags loppemarked, forklarer Lene Nordli, som er informasjonsansvarlig for mottaket.

– Det vil si, vi får klær, og så tar de det de vil ha. Det ingen vil ha gir vi videre til Fretex.

Hun har en master i sammenlignende politikk, og gjennom Redd Barna var hun med på aktiviteter på asylmottaket annenhver søndag. Nå er hun en av seks ansatte på mottaket.

– Og så har vi fire studenter som har praksis her, forklarer hun.

Opprinnelig var det ene huset over mot-

takssenteret huset hvor de single guttene som jobbet på fabrikkene bodde. Nå fungerer det som hybelhus. På hvert rom bor det tre til fire mennesker. Av de fire etasjene er en satt av til kvinner. I den øverste etasjen får de som har legeerklæring på at de tren-

ger det, bo alene.

– Alle vil jo bo alene, sier Lene.

Krwan Ali og Mustafa Ahubakr deler

kirken, men ingen kan hjelpe meg med å få begynne.

Rommet til guttene er delt i tre, med et

De sier jeg er flink og kreativ, men det er vanskelig å få jobbe.

Mustafa Ahubakr

rom med to til. Krwan er 22 år, og har vært i Norge i ni måneder. Han snakker bedre norsk enn de fleste nordmenn snakker kurdisk, men trenger likevel litt hjelp for å forklare seg innimellom. Mustafa er 24, og hjelper til når det stopper opp på et og annet ord.

– Jeg trenger å på på skole, sier han.

Han har ikke gått på skole i Kurdistan.

– Når jeg ikke får gå på skolen får jeg heller ikke jobb. Jeg trenger å lære.

Han blir engasjert, og spør:

– Hvem skal hjelpe meg med å få gå på skolen? Jeg spør på skolen, jeg spør i

slags kjøkken først, en liten stue og et soverom med fire senger. Dette er et av de største rommene i hybelhuset, og et av tre som har komfyr. Mangelen på stikkontakter skaper frustrasjon, og Krwan viser hvordan de er nødt til å bruke den ene til både kjøleskap, lampe og en PC som ser ut som den første familien din kjøpte. Fra høyttalerene strømmer kurdisk musikk, og på gulvet ligger tepper. På veggene har de hengt opp kurdiske elementer og bilder de selv har malt. Det ene forestiller en mann og en dame som kysser inne i et hjerte.

– Det er mitt, ler Mustafa.

Semhar som er 30 år, og kommer fra Eritrea, ler også.

– Er det deg og kjæresten? spør hun.

Mustafa rister på hodet.

– Wife?

– No. No gift.

Mustafa blander ofte engelsk og norsk,

STUDVEST

29. april 2009

15

i hybelhuset er langt fra nyvasket. Matrester ligger igjen på komfyren, og i dusjen har noen gått inn med sko. Lene forklarer at hybelhuset har de samme problemene som et hvert kollektiv.

– Noen tar ansvar og vasker, mens andre ikke gjør noen ting. Noen tar hensyn, mens andre røyker inne. Slik vil det alltid være når mange mennesker bor sammen.

Førstkommende onsdag skal de ha dugnad for å rette på problemet. Det har de innimellom, når det har blitt for ille.

Mustafa er også irritert fordi det er for lite utstyr på treningsrommet. Det er varmt, fordi vinduene må være igjen. De har vært plaget av stjeling. Kanskje fra andre beboere, kanskje fra folk som bor i nærheten.

Inne på et sparsommelig møblert rom sitter en mann og ser på TV. Hybelhuset har to TVstuer, en for kurderne og en for de andre.

Røyklukta presser seg inn i nesen, og Lene spør om han har røyket. Han ler og plukker til seg de to røykpakkene som ligger ved siden av han i sofaen.

– Hei der!

På vei ned fra hybelhuset møter Mustafa noen han kjenner. Han skygger for sola med hånda og snur seg mot anleggsarbeiderne.

– Hei!

– Skal du ha arbeid?

– Trenger dere meg nå?

– Nei, ikke nå. Kanskje til uka? Du må snakke med lederen igjen.

Mustafa nikker og vinker ha det, og går videre.

– Det er vanskelig. Jeg har jobbet for dem før, men det blir masse rot, det er så mye som må ordnes for at jeg skal få lov.

Han sukker.

– De sier at jeg kan komme og jobbe, men jeg vil ikke jobbe gratis. Jeg trenger penger, jeg har familie. Jeg har mor, bror og søster.

1

avhengig av hvem han snakker til.

– Fiancee?

– No fiancee.

De ler igjen.

Et annet bilde forestiller fjell og en elv, og

mange hus. Krwan og Mustafa forklarer i fellesskap at det er litt Ytre Arna, og litt Kurdistan. De peker på husene og forklarer.

De med spisse tak er i Norge, mens de med flate tak er i Kurdistan. Krwan demonstrerer det spisse taket med hendene.

– Det er på grunn av snøen at husene er slik i Norge, forklarer han.

Hvem skal hjelpe meg med å få gå på skolen?

Krwan Ali.

På vei gjennom gangene i huset hisser

Mustafa og Krwan seg opp, og diskuterer høylydt på kurdisk. Samtalen dreier seg om hvem av de andre beboerene som ikke har vasket i vaskeuken sin. Mange av rommene

Asylsøkere i Norge får utbetalt 1550 to ganger i måneden, som skal dekke alle andre utgifter enn asylmottak.

– De sier jeg er flink og kreativ, men det er vanskelig å få jobbe. Ingen kan hjelpe meg.

I et hus lenger oppe i lien bor Semhar, som har vært i Norge siden 28. oktober.

Også hun venter fortsatt på svar på søknaden sin.

Hun ler når hun sier at hun helst ikke går opp til huset sitt med mindre hun må.

Oppoverbakkene er av den typen du helst ikke forserer så mange ganger per dag.

– Dette er den delen man får mest trening av, sier hun, når stigningen eskalerer.

Hun går krokbøyd opp bakkene.

– Jeg må gå som om jeg er hundre år gammel.

2

1. RETROVEGGER. Men verken Semhar eller de hun bor med orker å pynte i et hjem de ikke vet hvor lenge de får være.

2. SKOFRITT. Krwan Ali og Mustafa Ahukabr passer på å ta av seg på beina for å ikke skitne til gulvet. Skjøteledningen sørger for at det lille hjemmets ene stikkontakt når både kjøleskap og datamaskin.

3. LETT BLANDING. Oppmøtet var stort da de arrangerte kulturkveld, med både lokale og beboere. Mottaket er 20 år, og et av de eldste mottakene i landet, og de årlige kulturkveldene blir stadig mer populære.

Tidligere bodde en gammel mann i det lille huset, og stilmessig ligger det godt tilbake i tid, med tykt og godt teppegulv i den ene etasjen. Bortsett fra noen bilder fra en sort/ hvitt-printer henger ingenting på veggene.

Det er et koselig, men personlighetsløst hjem. Bare skjønnhetsproduktene på kommoden avslører noe om hvem som bor der:

– Sju kvinner og to beibier.

Den ene ungen er helt fersk.

– Den er veldig liten. Bare femti dager.

Ennå vet den lite om hvor langt fra mors opprinnelsesland den befinner seg.

3

16

STUDVEST

17

Magasin 29. april 2009

Portrettet. Den beste gleden Kim Fairchild kan ha, er å gjøre andre glad.

Tekst: ANINE DEDEKAM MOLDSKRED Foto: EMIL W BREISTEIN

Smilefjeset – Mange tror jeg er sånn dans-på-bordet-jente. Men det er i naturen og på kjøkkenet jeg liker meg best.

Kim Fairchild (42) er skuespiller, sangerinne og entertainer. Og kanskje mest kjent for å være full av energi.

– Å, hva heter det? Barnlig! Jeg er ikke barnslig, bare barnlig!

– Barn ser ting vi voksne ikke ser. De er fascinerende. Jeg har et mål om å bli barnebokforfatter en dag. Det har jeg alltid hatt lyst til, jeg har alltid elsket å skrive.

Fairchild snakker om alt hun elsker. Hun elsker veldig mye. Men mest av alt elsker hun å følge sine drømmer. Slik som hennes mor, som forelsket seg i den norske sjømannen Ingvar (– Det blir ikke mer norsk enn det!) da hun var to år gammel.

Hun mener det var av moren hun fikk rastløsheten og eventyrlysten.

– På den tiden var det lite populært å bli sammen med en hvit mann. Og det var ikke bra å flytte med ham fra New York til Norge.

Nor-where?

Fairchilds stefar døde, men moren og Fairchild ble i den lille norske byen.

– Jeg er helnorsk. Det oppdaget jeg da jeg reagerte på en gjeng med utlendinger som satt på hjørnet og så skumle ut. Jeg fant ut at det er sånn de gjør i hjemlandet, de sitter og snakker ute. Men jeg skjønner at folk blir skeptisk og får fremmedfrykt, sier hun.

– Men alle sier nordmenn er så kalde og innesluttet. Det er ikke sant, vet du hvor mange rare mennesker det finnes i Norge?

Veldig mange!

Fairchild begynte på skolen allerede som femåring, etter en såkalt modenhetstest.

Etter noen år på Askøy utenfor Bergen, flyttet hun som tenåring til Åsane. For å skape

spenning i hverdagen, dro rastløse Fairchild til Knarvik i Nordhordaland for å «slåss» mot de andre strilene.

– Vi kastet litt pinner på de, så dro vi hjem igjen. Det var ganske uskyldig, ikke sånn som i dag, med A- og B-gjengen.

Men egentlig er Fairchild en stor idealist, noe som kom frem etter hvert som hun nærmet seg tjue år. Hun ville redde verden. Og det skulle skje via jusstudiet.

– Jeg pleide å sitte på Tinghuset og følge med på rettsaker. Etter hvert forstod jeg at dette ikke passet for meg. Jeg klarte ikke å distansere meg fra sakene, jeg greide ikke bare dra hjem og slappe av.

Jeg tenkte: Å nei! Har jeg blitt sånn som alle andre?

Den unge Fairchild tok derfor en helomvending, hun begynte å studere markedsføring. Men nok en gang meldte rastløsheten sin ankomst.

– Litt etter litt bestemte jeg meg for å satse på å synge. Siden har jeg aldri sett meg tilbake, sier hun og smiler.

Først i 2003, etter å ha hatt musikk som levebrød i en årrekke, kom hennes første plate. Den bærer tittelen «All of me», hvor hun tolker et knippe Billy Holiday-sanger.

– Hvorfor ventet du i så lang tid før du ga ut plate?

– Jeg hadde planlagt det lenge, men jeg koste meg, og hadde nok å gjøre. Jeg liker ikke stresse. Jeg ser ingen grunn til å stresse når jeg har det bra.

Hun lener seg tilbake, forteller om sine fremtidsplaner og drømmer. Fairchild vil lage bluesplate. Og hun vil reise. Leve ikkematerialistisk, uten noen form for teknologi.

– Det er så lett å si at man skal gjøre sånne ting. Alle sier det. Men jeg har fått til alt jeg har planlagt i livet, så jeg må bare begynne planleggingen.

Hun ser på det store, svarte fjernsynet noen meter foran henne.

– Men tenk å bare la tiden gå, i Afrika for eksempel. Få nye tanker, nye idéer. Møte folk som aldri har sett en TV!

Aller helst vil Fairchild til en øde plass i Afrika – homosapiens vugge – som hun kaller det. Hun bøyer seg fremover og tilstår.

– Men jeg er jo en skikkelig TV-slave. Jeg kommer sikkert til å bli gal og si: Nei, hallo, ka gjør eg her i villmarken?

Fairchild har vært én gang i Syden, og var lei etter to dager. Hun sier hun reiser til «steder ingen synes er noe». Til Disneyland, Island og Svalbard. I tjueårene reiste hun tilbake til sitt hjemland, men ikke til New York, til Los Angeles.

– Jeg dro med noen kompiser. Vi levde på maks femti kroner dagen, dro rundt på klubber og spilte. Det var fantastisk!

Hun mener det er et eksempel på noe som ikke er fornuftig, men noe man skal gjøre rett og slett fordi man drømmer om det. Når man har muligheten, altså.

– Man må gjøre sånt når man er ung. Man angrer ofte på dumme ting man har gjort.

Men, sånn skal det være!

En dag våknet Fairchild, ikke like blid og energisk som vanlig. Hun var passert tredve, var gift og hadde to barn.

– Jeg tenkte: Å nei! Har jeg blitt sånn som alle andre? Så fant jeg ut at jeg måtte slutte å stresse og ikke forsøke å være perfekt. Det hjalp!

– Var dette den velkjente trettiårskrisen?

– Ja. Men nå er jeg snart 43 og har ikke

merket noe som helst til førtiårskrisen. Jeg har seilet glatt forbi! utbryter hun fornøyd.

I år skal Fairchild igjen på turné med teateret, som vanlig til Stavern i Vestfold.

Hennes favorittsted.

Når Fairchild ikke jobber, er hun ifølge henne selv skikkelig lat. Da dreper hun fritid med å skrive historier, male, lage mat, eller se på TV. Men det gøyeste er å plante og grave ute i den store hagen som omfavner det hvite trehuset i Blomsterdalen.

– Jeg har akkurat flyttet hit, og har begynt å plante poteter, solsikker og jordbær.

Det er så deilig!

Fairchild kaller naturen for hennes psykolog. Hver morgen etter kaffe og e-postsjekk, går hun tur for å lufte tankene.

– I naturen finner jeg løsninger på mange verdensproblemer!

– Så du skal fortsatt redde verden?

– Ja, men nå redder jeg én person om gangen, ved at jeg får en person til å smile, sier hun og røper nok en drøm.

– En dag skal jeg lage teaterskole for eldre, en teaterskole kun for folk over 60 år.

Teater er bra for hodet, mye bedre enn å sitte på bussen på vei til nok et museum, mener artisten.

Det viktigste for Fairchild er å ha frihet, å ha frihet til å rope «Kongen er en drittsekk!» på terrassen. Muligheter! Drømmer!

– Du vet, du kan selge alt du eier og flytte til Australia i morgen!, kommer hun på.

– Det er nok ikke fornuftig, men du kan, og det er en fin følelse å ta vare på.

CV

ni kjappe

• Født i New York, 1967 • Artist og skuespiller på DNS • Kjæreste med Frode (23), og har to barn,

Hva er din beste egenskap?

Hva har du alltid i vesken?

Hva er det beste Bergensuttrykket?

Å gjøre andre glad.

- En båndopptaker. Jeg tar opp alt mulig – mennesker som snakker på café, og fine lyder.

- Hallaien! Det sier jeg alltid til alle i Stavern, hehe.

Denise (18) og Daniel (16)

• Ga i 2003 ut jazzalbumet «All of Me» med

sanger av Billie Holiday

• Har vært med i Melodi Grand Prix og

Parodi Grand Prix (Kilde: Wikipedia)

Hva er din dårligste egenskap?

- Jeg er veldig hissig. Kortsint, men hissig.

Hva er det beste stedet du vet om?

- Stavern i Vestfold.

Har du en favorittbok?

- Alt av Stephen King. Han er gal.

Hvor er du om fem år?

Hvem er ditt forbilde?

- Tina Turner. Og så er jeg veldig glad i Kåre WIlloch!

Hva er det beste du vet?

- Stekt kylling og ris.

- Det vet jeg ikke, og er veldig glad for det.

18

STUDVEST

29. april 2009

Korrespondent.

Foto fra arkivet.

Sånn på skospissen, liksom Hilde Sofie Pettersen studerer i Moskva

Klikk, klakk, klikk, klakk. Chanel, Dior, Christian Louboutin, Gucci, og sånn går no dagan. Det er ikke hva som helst som klakker rundt i de endeløse korridorene på MGIMO (Moskvas Statlige Institutt for Internasjonale Relasjoner), universitetet som regnes som russlands svar på Harvard. Her skal du være enten særdeles skarp eller særdeles rik for å få innpass, og når du først har fått adgangskort gjelder det å kle deg sånn at du får brukt det.

Vi snakker gjerne dress eller drakt. En viss anstendighet forventes, og det skal mer enn litt solskinn til for å blidgjøre de bryske vaktene ved inngangen. Glem for all del shorts.

Før i tida, altså under sovjet, sendte eliten sine sønner hit så de kunne bli diplomater, og sine døtre så de kunne bli gift med diplomatene. Både presidenten av Aserbajdsjan og presidenten av Kalmykia, så vel som Russlands utenriksminister Sergei Lavrov er uteksaminert nettopp fra MGIMO, og deres eventuelle avkom kan godt mulig ha vært immatrikulert her de også. Parkeringsplassene utenfor skolen vitner i alle fall om at tradisjonen fortsatt er i hevd: Røde nummerplater og bentlyer kan observeres i fleng.

engler OG DEMONER. Kulturell hardskyts.

Studentradioen.

Men for all del: tilbake til stillettene. For man

kommer ikke utenom dem, enn så banalt det kan virke. En venn av meg som besøkte meg ved et tidligere russlandsopphold poengterte det hele nokså fint: Russerne burde jobbe med sine egne fremmedfientlige holdninger i stedet for å være så opptatte av sko. Når undersøkelser viser at så mye som 50 % av russerne har slike holdninger, så er det definitivt dags for å løfte blikket.

Toy - Woodpecker

Funin - Rocking Chair

Maribel - Flesh & Blood

St. Vincent - Marrow

James Yuill - No Surprise (the operators Remix)

Major Lazers - Lazor Boom

I See Horses - Broken Bones

Camera Obscura Honey In The Sun

Andreas P - Cuckoo

Sunset Rubdown - Idiot Heart

Toy - Woodpecker

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1800 1900 0000

Soft Science Alternatip Skumma Kultur Jazzonen

Bulldozer Spissfindle Hardcore Discopolis

Studentnytt Spareforeninga Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

1700 1730 1800 1900

1300 1330 1400 1500 1600

1300 1400 1500 1600

Studentnytt Spilledåsener Forward Electrofied

Livstidsmagasinet Radio Folkefest Latinertimen DNSRL Ordet på gaten

Gutter er gutter Brunsj Gymsokk Akademia

Mir Kinosyndromet Plutopop Nattsending

www.srib.no • 107,8 mhz

Student-TV. BTV, lørdag kl. 18:00 og søndag kl. 17:30 og 22:00.

Denne uken tar vår programleder Jørgen deg med på en snar visitt til Flesland for å sjekke ut livet på en flyplass. I tillegg får du møte den plateaktuelle ar tisten Karin Park, som forøvrig har flere jern i ilden om dagen. I ukens sending gir vi deg også

tips om hvilke solbriller du bør smykke deg med i sommer. Kanskje er det på tide å kaste de gamle brillene fra i fjor? I tillegg får du nyttige tips om hvordan du best kan forberede deg til eksamen (dersom pensum ikke sitter godt nok spikret til

hjernebarken). Sist men ikke minst får du bli med vår repor ter Charlotte i den andre delen av hennes repor tasje om fallskjermhopp. Vi kan love et spennende innslag i fritt fall. Følg med !

Studquiz.

1. Hvilken frukt har det høyeste innholdet av fiber?

«Some Like It Hot» og «Glengarry Glen Ross» ?

2. Hva er mest usunt, mettet eller umettet fett?

5. Hvilken fransk poplegende lagde en kontroversiell sang og video, oppkalt etter en frukt, med sin unge datter Charlotte?

3. Hvilket kontinent stammer appelsinen fra?

4. Hvilken syrlig Hollywood-legende spilte i blant annet «The Apartment»,

6. Hvor ligger bær- og saftprodusenten Lerum sitt hovedkvarter?

7. Hvilken Roald Dahl-bok, filmatisert i 1996, handler om lille James som finner selskap på innsiden av en frukt?

8. Hva er henholdsvis elderberries og blackcurrant på norsk?

9. Hva med gooseberries?

10. Når ble The Beatles’ låt «Strawberry Fields Forever» sluppet?

Svar: 1. Avokado. 2. Mettet. 3. Asia. 4. Jack Lemmon. 5. Serge Gainsbourg («Lemon Incest») . 6. Sogndal. 7. «James and the Giant Peach» . 8. Hyllebær og solbær.

9. Stikkelsbær. 10. 1967.

Min kinesiske venninne Tsju Lin har et litt annet problem: Hun må holde kjæresten sin hemmelig fordi han er fem cm lavere enn henne og dermed ikke kommer til å bli godtatt av foreldrene hennes. Det er forsåvidt en annen historie. Tsju Lins redsel for å i det hele tatt å bevege seg utenfor campus er derimot denne historien: Den 20. april feiret russlands mange nynazister Hitlers bursdag, og studenter med ikke-russisk utseende, også inkludert mange fra tidligere sovjetrepublikker, ble oppfordret til å holde seg inne. Hver gang vi er ute i byen kjenner Tsju Lin på utryggheten, og man kan ikke klandre henne: Ifølge Moskvas byrå for menneskerettigheter ble 49 mennesker drept av radikale nasjonalister fra januar til mars i 2008. 28 av disse i Moskva-området. Mye tyder på at årets tall vil bli høyere. Hvorvidt drapene på Novaja Gazetas Anastasia Baburova og menneskerettighetsadvokat Stanislav Markelov vil komme til å inngå i denne statistikken gjenstår å se.

SPILLELISTEN

Maribel - Aesthetics

UKAS LÅT

I dag er det heldigvis ikke slik at jentene bare

studerer her for å bli godt gift. En stor andel av studentene her kommer inn på bakgrunn av opptaksprøven som man gjerne bruker flere år på å lese seg opp til, parallelt med at man tar vanlig videregående. Og som min venninne Nina sa det: Folk sier jeg ikke kommer til å bli gift fordi jeg er for smart og karrièrebevisst.

UKAS ALBUM

STUDVEST

19

29. april 2009

Eksponert. Fotografens øyeblikk.

Åse holte Fotoredaktør

Hvor forsvant söta bror?

20

29.april 2009 STUDVEST

DEBATT

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord.

Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

Kronikk.

Studentinnflytelsen som forsvant dere som har denne makten. De tidligere instituttstyrene er erstattet av rådgivende instituttråd (en endring som ikke rammet studentene alene, men alle som jobber og studerer ved instituttet).

ANNE HøY HORSBERG ­ ANN-KRISTIN MOLDE AKSJON DEMOKRATI PÅ HF

Studentinnfly telse er et begrep som

Men hovedproblemet med den svek-

løftes fram i alle sammenhenger som en verdifull og selvsagt del av universitetsdemokratiet. Det er ett av elementene NOKUT ser på når organet vurderer institusjoners kvalitetssikringssystem, og er en nedtegnet studentrettighet i selveste universitetsloven. Men hva gjør studentene når de plutselig befinner seg i en situasjon der deres muligheter til å påvirke egen studiehverdag er blitt betydelig svekket? Spørsmålet stilles fordi studentene ved Det Humanistisk Fakultet (HF) nå opplever denne realiteten. Deres muligheter til å ha innflytelse på egen situasjon og viktige studentsaker ble alvorlig svekket da den nye instituttstrukturen og medfølgende endringer i styringsstruktur kom på plass ved HF høsten 2007.

Denne høsten skjedde det flere store organisatoriske endringer på HF. Man gikk bort fra en modell der instituttstyrene hadde den øverste makten på instituttene, og over til en modell der det er ansatte instituttle-

kede studentinnflytelsen ligger ikke i det formelle rundt endringene. Formelt sett har studentene akkurat like stor – eller liten – mulighet til innflytelse nå som de ansatte har. Instituttene er nemlig fortsatt forpliktet til å ha studentrepresentanter for eksempel i instituttrådene. Problemet er bare at en stor del av de viktige studentsakene ikke lenger foregår på instituttnivået, men på et nivå under – der studentene slett ikke er representert. Slike saker behandles nå oftest på fagnivå (for eksempel nordisk, lingvistikk, teatervitenskap heller enn på instituttet, som er LLE). Svært mange av de sakene som direkte berører studentenes studiehverdag, foregår altså ikke lengre på det nivået der studentene er sikret representasjon. Reelt sett er dermed studentenes mulighet for innflytelse alvorlig svekket.

På fagnivå finnes det ingen formelle

råd og utvalg. På dette nivået er det heller

Leserbrev.

Nei til bachelor i O-fag!

KRISTIAN BLINDHEIM FAGPOLITISK ANSVARLIG I STUDENTPARLAMENTET.

Ole Jakob Totland skriver i forrige ukes Studvest, under overskriften ”Ja til bachelor i O-fag!”, om hvordan arbeidet som for tiden pågår for å endre dagens bachelortittel ”bachelor i kultur- og samfunnsvitenskap”, er skivebom. I dag er det denne tittelen de fleste bachelorprogrammene ved humanistisk fakultet, samfunnsvitenskapelig fakultet og psykologisk fakultet fører til. Vi ønsker en mer spesifikk tittel. Det viktigste argumentet for dette går på faglig identifikasjon og stolthet. Studentene blir tatt opp til et studieprogram, blir i løpet av studietiden vant til å identifisere seg med faget, og venter selvsagt at gradens tittel skal gjenspeile dette.

Totland uttrykker at bachelorgraden først og fremst skal gjøre oss til ”gagns menneskje”. I dette legger han evne til å formulere problemstillinger og å kunne behandle disse kritisk og metodisk i forhold til teori og empiri. At en uteksaminert bachlorstudent skal ha disse egenskapene er jeg selvsagt enig i, selv om jeg ikke er enig i at dette må til for å kalles et ”gagns menneskje”. Men disse kritiske, metodiske, teorietiske og empiriske ferdighetene og kunnskapene tilegner studentene seg først og fremst i konfrontasjon med ett fagfelt.

Dette mener jeg det ikke er noe i veien for å uttrykke i bachelorgradens tittel.

Dette er et ønske Studentparlamentet, og

studentutvalgene ved de tre fakultetene, har ytret i flere år. Vi er derfor overbeviste om at vi stiller kravet på legitimt grunnlag.

Diskuter på

Studvest.no

da ikke vanlig at studenter får være med på møtene i fagmiljøet der viktige linjer trekkes, problemer blir pekt på og løsninger utviklet. Dette fører til at de ansatte i fagmiljøene ikke er naturlig eksponert for studentsynspunkter, og at studentene heller ikke får innsikt i aktuelle saker. Det å organisere det uformelle demokratiet slik det gjøres i dag, fører dermed til at noen grupper ikke sikres retten til å bli hørt. Et viktig poeng er at dette også i stor grad blir et problem for fagmiljøene – og dermed også instituttet som helhet - som ikke mottar viktige innspill både om hvordan ting er, og hvordan de bør være. Et annet alvorlig resultat av organiseringen slik den er i dag, som heller ikke har blitt løftet fram som et problem i den nye strukturen, er at rekrutteringen til studentdemokratiet er svekket.

Et aktivt fagpolitisk studentengasjement forutsetter at studentene har saker å arbeide med, at de har tilgang på informasjon om saker som pågår, og videre at de har mulighet til å delta i beslutningsprosesser.

Når denne muligheten i stor grad er borte, ved at studentene ikke lenger har mulighet til direkte påvirkning på det nivået der sakene som er mest relevante for dem tas opp, gir dette konkrete utslag for rekruttering

og for i hvilken grad et fagutvalg i det hele tatt har mulighet for å arbeide konstruktivt med fagpolitikk.

Det har vært bemerkelsesverdig stil-

le rundt det faktum at HF-studentene har fått redusert sine muligheter til innflytelse i større grad enn de ansatte har fått. Nå er det på tide at saken får den oppmerksomheten den fortjener. Spørsmålet blir dermed hva som kan gjøres for å rette opp i de skjeve forholdene. Hvordan kan studentene få tilbake sine muligheter til innflytelse, og hvordan kan vi bedre rekrutteringen til studentdemokratiet? Hvordan kan man sikre at studentene igjen vil få sjansen til å komme til orde som idémakere og premissleverandører i viktige saker? Vi spiller ballen over til HF-ledelsen og til dekankandidatene. Vi utfordrer dem til å ta tak i problemstillingene og snarest mulig komme med løsninger for hvordan vi kan trekke studentene bort fra benken på sidelinja og inn på banen, slik at visjonen om studentinnflytelse kan bli virkelighet, og slik at fagmiljøene igjen kan få de nyttige studentinnspillene som skal til for at vi skal ha et godt fakultet.

Her finner du Studvest SiB Fantoft Treningssenter

UiB Inst. Sam. Pol.

Apollon

UiB Juridisk Fakultet

Bergen Kino

UiB Mat. Nat.

Biskopen

UiB Psykologisk fakultet

Brød og vin

UiB Rokkansenteret

Cafe Edvard

UiB SV

Cafe Knøderen

UiB SV Bibliotek

Cafe Opera

KHiB Marken

UiB U. Phil

Cafe Spesial

KHiB Strømgaten

UiB Verdensrommet, Christies gt. 20

Dromedar

HiB Haukelandsbakken

SiB Vektertorget Treningssenter HiB Lærerhøgskolen SiB Sentrum Treningssenter Landås HiB Møllendalsveien

SiB Fantoft Studentboliger SiB Alrek Studenthjem SiB Gyldenpris Studentboliger SiB Hatleberg Studentboliger Haukeland Sykehus BB-bygget Haukeland Fysiologi Haukeland Odontologen Bystasjonen Karrieresenteret NSU Studentsenteret

HiB Nygårdsgaten HiB Nordnes

NHH Hovedbygg

Fruktbar Garage

NHH Merino

Bergen Arkitektskole

Hulen

NLA Sandviken

BI

NG2

Griegakademiet

Vamoose

UiB Glassbygget

KiB (Kunstskolen i Bergen)

UiB Fysisk Institutt

Norges Kreative Fagskole

UiB HF Adm. bygg UiB HF Bibliotek UiB HF Sydnes

Vågen fetevare USF Verftet

22

29.april 2009

KULTUR

STUDVEST

GODT FORHÅNDSSALG FOR BERGENFEST

•

Tirsdag åpnet Bergenfest og vil vare hele uken. Allerede før festivalen begynte, var mange konserter utsolgt. – Jeg kan ikke huske at vi har hatt bedre forhåndssal noen gang. Allerede mandag var det solgt nærmere 13 000 billetter, det betyr at tre fjerdedeler av budsjettet er nådd. Men det er jo alltid de siste billettene som avgjør, så vi har fortsatt noen spennende dager foran oss, sier festivalsjef Frank Nes. Han er spesielt fornøyd med at flere av de norske artistene, som William Hut, Big Bang og Kaizers Orchestra, har solgt ut. Det samme har skottene i Glasvegas.

Studentradioen.

«Feil» artister får stud Studentradioen i Bergen betaler årlig inn titusenvis av kroner til TONO og GRAMO. Ikke én krone går til de artistene som egentlig har krav på pengene.

Tekst: THOMAS COOK Foto: BERIT BYE

– Vi betaler årlig 40 000 kroner til TONO og 20 000 kroner til GRAMO, sier daglig leder i Studentradioen i Bergen (SRiB), Karen Sofie Sørensen.

TONO-vederlaget er obligatorisk for alle radiostasjoner og ellers alle som spiller musikk offentlig. Formålet er at de artistene som blir spilt skal få økonomisk kompensasjon for å bli spilt på radio.

De får de altså ikke, i studentradiokanalenes tilfelle.

– Vi har foreslått å sende lister, men TONO vil ikke ha dette, forteller daglig leder i Radio Nova, studentradioen i Oslo, Kjetil Moen.

PENGER TIL TONE Et ter som a l le s t udent rad io ene i Norge er med i Norsk Lokalradioforbund (NLR), behandles de på samme måte som andre lokalradiokanaler. Alle pengene som kommer inn til TONO og GRAMO fra disse, havner i en stor pott som viderefordeles ut til artister som blir spilt i rikskanalene.

Dette er imidlertid ikke representativt for SRiBs spillelister.

– Mange artister er ikke klar over at pengene de skulle hatt for å bli spilt i studentradioen går til de som spilles på blant annet P4 og Radio Norge, som Tone Damli Aaberge og Kid Rock, sier ansvarlig redaktør i SRiB, Mari Garaas Løchen.

ØNSKER Å OPPRETTE FOND Poenget med innbetalingene er at artistene og komponistene som spiller skal få noe igjen for det. På grunn av at studentradioene regnes som lokalradio går pengene til helt andre artister. Sørensen kunne ønske at det var mulig å finne en løsning som gjorde at utbetaling til artistene som spilles på Studentradioene blir mulig.

– Det jeg kunne ønske var at de vederlagene som studentradio-

visste ikke. Richard Myklebust og Fredrik Vogsborg spiller i bandet Megaphonic Thrift, et av bandene som har blitt spilt en del på SRiB. De var ikke klar over at pengene fra SRiB ikke går til de artistene som faktisk spilles der.

er i Norge innbetaler til TONO og GRAMO kunne gått inn i et fond som ble utbetalt til unge og uetablerte artister som har fått spilletid i studentradioene.

Ingunn Fredsvold, kundekonsulent i TONOs markedsavdeling,

Det er ekstra surt at de pengene som vi betaler ikke går til de artistene som blir spilt på Studentradioen.

Mari Garaas Løchen, ansvarlig redaktør i Studentradioen i Bergen (SRiB).

mener at dette er urealistisk.

– Avtalen om at musikkrap-

portering midlertidig opphører er inngått med Lokalradioforbundet.

Slik er det, og vi gjør ikke noen endring. Dette er gjeldende for alle lokalradioene.

INTERESSANT FORSLAG Daglig leder i NLR, Erik Fagernæs, synes derimot at ideen om opprettelsen av et fond for studentradioene er god.

– Forslaget er veldig interessant. Det er riktignok ikke lokalradioer sin jobb å sørge for at artistene får pengene sine; det er artistenes eget ansvar. Men dersom studentradioene ønsker å opprette et fond, høres dette ut som en fin og grei ting å gjøre.

Men selv om Studentradioene skulle ha talt opp artister og spilletid, er det langt fra alle som

ville kommet over minimumsbeløpene for utbetaling til TONO og GRAMO på 1670 kroner.

– Regnestykket over vederlaget til hver utøver gjør at nesten alle havner under grensen. Men i den ideelle verden burde alle få vederlaget. Min personlige mening er at pengene burde tilfalle artistene, sier regnsskapssjef i GRAMO, Bente Y. Johnsen.

GÅ STILLE I DØRENE – Systemet med innbetaling er sikkert velment i utganspunktet, men den ordningen som er nå er problematisk. Slik det fungerer i dag er det grunn til å spørre om ikke studentradioene skulle være fritatt fra ordningen, sier Lars Nyre, førsteamanuensis ved institutt for informasjons- og medievitenskap

ved Universitetet i Bergen.

Også han støtter forslaget om et fond for artistene som blir spilt i studentradioene.

– Det høres ut som et godt forslag, men innebærer nok en byråkratisk dimensjon også. Hvis et regelverk ikke fungerer etter sin hensikt legger det en ekstra byrde til en driftsmodell som ikke fungerer optimalt, fortsetter han.

Det har tidligere vært forsøkt med innrapportering fra lokalradioene, et arbeidskrevende system som ikke ble tatt godt imot av NLR og som derfor ble avviklet for noen år siden.

– SRiB rapporterte ikke inn tidligere heller, så de bør gå stille i dørene, sier Fredsvold.

STUDVEST

23

29.april 2009

CARTE BL ANCHE TIL L AT VIA

MILLIONOVERSKUDD FOR SAMFUNDET

Dance i Vilnius– den mest kjente og prestisjetunge samtidsdansefestivalen i de baltiske landene. Carte Blanche fremfører forestillingen «SH:HO», bestående av verkene «Uprising« av Hofesh Shechter og «Killer Pig» av Sharon Eyal.

UKA-07 som er årsaken til det positive årsresultatet. Dette er vi selvsagt veldig fornøyde med, sier leder Nils Kobberstad i Finansstyret, Studentersamfundets økonomiske styringsorgan, til Under Dusken. Samfundet budsjetterte med et UKE-overskudd på 5,2 millioner, men 17.mai i fjor ble det klart at studentfestivalen innbrakte 9,3 millioner til videre drift av Samfundet.

Budsjettet for både 2007 og 2008 baserer seg på overskuddet fra UKA-07.

Etter røde tall i 2007, viser resultatregnskapet til Samfundet, studentkulturhuset i • Trondheim, et overskudd på 3,5 millioner kroner for 2008. – Det er rekordoverskuddet fra

• Dansekompaniet Carte Blanche, som har base i Bergen, skal 5. mai åpne New Baltic KILLER PIG. Bilde fra et av verkene i forestillingen «SH:HO».

Kulturkommentar.

dentradio-penger FORKLARINGER • TONO forvalter lydfestingsog fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge på vegne av komponister, tekstforfattere og musikkforlag.

• GRAMO er musikernes, artistenes og plateselskapenes vederlagsbyrå.

• Studentradioen i Bergen og de andre studentradioene i Norge betaler årlig inn flere hundre tusen kroner til TONO og GRAMO. Disse pengene tilfaller helt andre artister enn de som spilles ved disse kanalene.

• Studentradioene er medlem av NLR og regnes derfor for å være lokalradio.

• Razika, LYD, Kathinka, Kiss Kiss King Kong, Ungdomskulen og Megaphonic Thrift er blant de lokale bandene som har fått spilltid i Studentradioen i Bergen i det siste.

– Systemet er urettferdig Musikkbransjen i byen stiller seg også skeptisk til måten TONO- og GRAMOinnbetalingene til Studentradioen i Bergen blir videre­ fordelt.

– Det høres ut som en merkelig løsning. Det blir jo spilt mye mer snever musikk på Studentradioen enn i rikskanalene, sier Richard Myklebust, vokalist og gitarist i Megaphonic Thrift.

Bandkollega til Myklebust, trommis i Megaphonic Thrift, Fredrik Vogsborg, ville ha foretrukket et fond for studentradioene fremfor dagens system.

– Jeg tror det er en mye bedre idé. Det er kjipt at pengene fra studentradioene går til Bjørn Eidsvåg, liksom.

Både Vogsborg og Myklebust er aktiv i andre band i tillegg til Megaphonic Thrift, og går slikt sett glipp av penger fra alle disse bandene.

TROR TONO ER SKEPTISK – Det er egentlig synd, men det er slik TONO-systemet er bygget

opp, sier Gunnar Greve Pettersen fra MADE Management.

Forslaget om et eget innbetalingsfond for studentradioene synes han er godt, men antagelig

Det er kjipt at pengene går til Bjørn Eidsvåg.

Fredrik Vogsborg, Megaphonic Thrift.

vanskelig å gjennomføre.

– Av erfaring er jeg skeptisk til at TONO blir med på noe sånt. Det er et system der det er vanskelig å komme med nye tanker og nye måter å gjøre ting på.

GJELDER IKKE BARE STUDENTRADIOER Kollega i MADE management, Jan-Petter Bratland, er enig i at ting ikke er som de burde være.

– Det er et alt for tynt system slik det er i dag, og det er et urettferdig system.

Han er enig i forslaget om et eget fond for studentradioene, men mener det kunne inkludert flere lokalradioer også, som per i dag betaler til andre artister enn de selv spiller.

– Det gjelder ikke bare studentradioer. Mange lokalradioer spiller ting utenom hit-40-segmentet, sier han.

Rett tid å rette systemet halvor ripegutu Kulturredaktør

Per i dag betaler Studentradioen i Bergen (SRIB) 60 000 kroner per år til TONO og GRAMO som betaling for retten til å spille musikk, penger som på grunn av regelverket ikke kommer tilbake til opphavspersonene.

60 000 er ikke en svimlende sum, men ser man bak tallene, er det et utall gode grunner til at den eksisterende ordningen er helt uakseptabel, og bør forandres.

For det første er i k ke Studentradioen i Bergen alene om å betale penger til TONO og GRAMO. Det gjør også de andre studentradioene. Det utgjør en ganske stor av post av de enkelte studentradioers budsjetter, for SRIBs del litt under ti prosent.

Fo r d e t a n d r e s p i l l e r Studentradioene langt mer musikk av lokale og uetablerte artister enn de store kanalene gjør (selv om studentradioene har fått kritikk for å ikke gjøre det ofte nok). Dette er unge artister som trenger pengene langt mer enn de mer etablert artistene de går til nå.

Slik det er nå, er det et urettferdig system som åpenbart er tilpasset de store kanalene og de store artistene. Et system som i det store og det hele stjeler fra de fattige og gir til de rike.

Men det viktigste momentet er at om denne ordningen var problematisk før, blir den langt mer presserende dette året. Alle de tre store studentradioene har fått eller får nye, utvidede sendeflater. Studentradioen i Oslo, Radio Nova, og Trondheim, Radio Revolt, begynte morgensendinger med sterk utvidede sendetider i januar. Studentradioen i Bergen får en tilsvarende konsesjon fra sommeren av. Da vil sendetidene nesten dobles, med den naturlige konsekvensen at også mer musikk spilles. Med andre ord blir et uretteferdig system nå enda mer urettferdig.

Nå er det med andre ord rett tid å handle. Å opprette et fond til å forvalte pengene, som SRIBs Karen Sofie Sørensen foreslår, kan være én løsning. Eventuelt kan det være en idé å benytte seg av allerede eksisterende infrastruktur og la pengene gå til Brak og andre interesseorganisasjoner for musikerne, som heller får jobbe med muligheten for å videredistribuere pengene. Bedre enn dagens ordning ville det i alle fall vært.

24

29. april 2009

STUDVEST

KULTUR Bergenfest.

Stel frå seg sjølv Musikken til Casio­ kids er inspirert av turnélivet og deira eige musikalske univers. No gjer bergensbandet sin første konsert i byen i år.

Tekst: siri knapskog Foto: ADRIAN B. SØGNEN

Lista over spelejobbar er milelang for bergensbandet Casiokids, som har vore mykje omtalt både i nasjonal og internasjonal presse den siste tida. Saman med seksten andre artistar skal bandet dra publikum gjennom det Bergenfest sjølv kallar eit sjutimar langt sonisk maraton når klubbkvelden The Fix går av stabelen denne veka.

– Vi har vore i Bergen i heile april og spelt inn i studio. Det er lenge sidan vi har kome med nye songar. Å spele dei for The Fixpublikumet blir kjekt både for oss og dei, seier vokalist i Casiokids Ketil Kinden Endresen.

MUSIKK På FLEIRE PLAN Etter å ha spelt saman i fire år har merksemda rundt bandet skote i vêret i seinare tid.

– Vi har fått spelt inn meir, og kjem med ny singel i juni. I tillegg har vi spelt ein haug med konsertar på kort tid i Europa og USA, og ein kan høyre oss på radio. Når musikken vår blir tilgjengeleggjort i større grad merkar vi ei aukande interesse, fortel Endresen.

Med tekstar på eige morsmål kunne ein kanskje trudd at interessa utanlands var avgrensa, men norsken har verken stoppa Casiokids i si satsing eller sin oppslutnad.

– Folk er opne for musikken vår trass i at vi syng på norsk. Vi

Folk er opne for musikken vår trass i at vi syng på norsk.

Vokalist i Casiokids Ketil Kinden Endresen.

vil at musikken vår skal fungere på fleire plan. Vokalen blir brukt til rytmisk song og til å lage harmoniar i tillegg til å uttale ord. I vårt samarbeid med Digitalteateret klarar vi å skape ein visuell dimensjon som samsvarar med tematikken på tekstane, og som står bra til vår utagerande sceneopptreden, seier Endresen.

CASIOKIDS. Fredrik Vogsborg (f.v.), Omar Johnsen og Ketil Kinden Endresen på konsert.

fUNNE EIGE UTTRYKK Etter å ha spelt på større festivalar for technomusikk i mellom anna Belgia, utelukkar ikkje Endresen at dei har vortne indirekte påverka av tyngre elektronisk musikk.

Likevel har Casiokids funne sitt eige uttrykk.

– Når ein speler mykje live merkar ein lettare kva som fungerer ved å sjå på responsen frå publikum. Vi speler pop med umiddelbare melodiar, men har element frå technomusikk så vel som afrikansk musikk, seier han.

– No har vi byrja å stjele lydar, uttrykk og tema frå vårt eige musikalske univers, og det er ein god ting.

Merkevara The Fix Klubbkonseptet The Fix har på tre år vakse seg stort i popularitet.

Sjef for The Fix, Asle Bakke Brodin, meiner fleire faktorar kan forklare klubbkvelden sin suksess.

– Eit musikalsk innhald av kvalitet spelar sjølvsagt inn, men vi har også klart å bygge opp The Fix som ei merkevare folk set si lit til. Vi trekk det smalare musikkpublikumet, men også det meir kommersielle klubbpublikumet, seier han.

Kulturjournalist i BT Erik Fossen meiner det å arrangere minifestivalar med mange artistar i lokale med korte avstandar har vist seg å vere suksessfullt.

– I tillegg til The Fix, er Den Elleville Festen og Dugnadfestivalen til Mikal Telle og co døme på dette, seier han.

I likskap med Ekkofestivalen er The Fix ein arena for alternativ ny musikk, og Brodin har ikkje lete seg avgrense av bestemte sjangrar og uttrykksmåtar i jakta på artistar til årets program.

– Vi har vore på jakt etter interessant ny musikk, og har kome opp med ein god mix av sjangrar.

Mindre dj-prosjekt plasserer vi i mørkret på Studio USF, medan dei større livebanda inntek dei største scenane, seier Brodin.

– The Fix er ikkje utelukkande for eit smalt publikum innan elektronisk musikk slik nokon trur.

Andre som ikkje naudsynleg høy-

rar på den hardaste elektroniske musikken er også interesserte i dette arrangementet, seier BTjournalist Fossen.

BERGENFEST OG THE FIX • Bergenfest varar frå 29. april til 3. mai og vert arrangert for 15. år på rad.

• Er ein innandørs-festival med i overkant av 80 konsertar på store deler av Bergens konsertscener.

• Det er i år tredje gong klubbkonseptet The Fix, som er eit samarbeidsprosjekt mellom Ekkofestivalen og Bergenfest, er ein del av festivalen.

• For å se meir av programmet, sjekk Kulturveka på baksida av Studvest.

STUDVEST

29. april 2009

25

Masterutstilling.

Returnerer til naturen ZOMBIEGRAFIKK Hos studentene på Visuell kommunikasjon (Vis-Kom) var det et annet fokus. Her var det mindre fokus på naturen, men desto mer vilje til å utfordre faggrenser.

– Ideen min var å strekke grensene for hva en bokutgivelse kan være, og i samarbeid med forfatter Henning Hagerup har jeg skapt en serie grafiske videoer som illustrerer hans tekster, forteller Kristian Pedersen.

– Temaet for Hagerups tekst er zombier og zombien som monstrøs minoritet, og mitt mål har vært å grafisk fremstille hans tekst og la fremstillingen stå som et selvstendig fortellerverktøy, utdyper Pedersen.

I tilegg til videoen har Pedersen videre utforsket hva en publikasjon kan være.

– Jeg har også formet Hagerups tekst som en singelutgivelse, hvor hans tekst er delt opp i fem mindre utgivelser med en grafisk fremstilling på små dvd-discer. Jeg har også samlet disse fremstillingene i en albumutgivelse, som utvendig er formet som en bok, men som inneholder en dvd og en prosjektbeskrivelse.

BACK TO BASICS. Ingse Galtung Døsvigs arbeid fokuserer på rommets møte med naturen og oppfordrer til stimulans.

Ingse Galtung Døsvig fikk ideen til sin masteroppgave etter at sønnen hennes ble syk. Da fikk hun med egne sanser fikk oppleve hvor trist barneavdelingen ved Haukeland var.

Tekst: HÅVARD RINGEN Foto: CAMILLA HOLM BIRKELAND

UNDERGRUNN. ­– Jeg ville fokusere litt på undergrunn, på de elementene ved bergens byrom som ikke er så synlige, forklarer Ørjan Ingvaldsen fra Visuell kommunikasjon.

UTFORDRENDE. Kristian Pedersen fra Visuell kommunikasjon ved KHiB er en av flere masterstudenter som har utfordret publikasjonen som medium.

Da det viste seg at det skulle bygges en ny barneavdeling ved Haukeland, bestemte Døsvig seg for at dette ville være en perfekt ramme for hennes masteroppgave ved designlinjen ved Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB). Prosjektet hennes er et forslag til et trivselssenter for barn og unge, hvor naturen og vårt møte med den spiller en fremtredende rolle.

– Stikkordet for prosjektet mitt har vært «lysning i skogen», og dette er et alltid tilstedeværende element i min besvarelse, forklarer Døsvig.

Det manifesterer seg i det visuelle uttrykket på flere måter.

– I inngangspartiet finner vi selve lysningen i skogen, her finner vi en peis som skal symbolisere

et leirbål, videre har alle rommene som er ment for rekreasjon skråvegger, mens de administrative rommene har rette vegger. Jeg har også laget tre trehytter, hvor to er bygget inn i bygningen mens den tredje er plassert i et ordentlig tre i utearealet.

– VIKTIG Å ENGASJERE BARNA Døsvig har forsøkt å skape et stimulerende miljø for barn og unge.

– Det har vært viktig for meg å engasjere barn på en naturlig måte, og skape trygge og inkluderende rom. Samtidig har jeg forsøkt å skape noenlunde aldersnøytrale

Det er nok symptomatisk for tiden vi lever i at så mange av oppgavene søker seg mot naturen Ingse Galtung Døsvig, masterstudent KHiB.

rom som kan fange bredt om seg.

Døsvigs masteroppgave symboliserer en klar tendens for dette kullet på Møbel- og romdesign/interiørarkitektur, som hun tilhører, nemlig en tydelig retur til naturen.

– Det er nok symptomatisk for tiden vi lever i at så mange av oppgavene søker seg mot naturen, legger Døsvig til.

«ALT FORSVINNER» Ørjan Ingvaldsen har tatt for seg publikasjonens rammer i sitt prosjekt. Han har laget tre publikasjoner som har en grafisk utforming som spiller på temaet de tar opp.

– Den første publikasjonen er en serie plakater som tar for seg hvordan grafitti, street-art og nettopp plakater er med på å prege byrommet, forklarer Ingvaldsen.

Videre har han laget en serie på fem små hefter som tar for seg skjulte skatter i det bergenske byrom, som huler og forlatte tuneller. Den tredje publikasjonen hans er en avis med tittelen «Alt Forsvinner».

– Tittelen spiller på hvordan byrommet er i konstant forandring, jeg har valgt avispapir fordi det er det papiret som raskest går i oppløsning, samtidig er avisen trykket i fargen magenta fordi dette er den som raskest falmer i kontakt med sollys.

SUBSTANS 09 • Masterutstilling for studenter ved Visuell Kommunikasjon og Møbel- og romdesign/interiørarkitektur ved Kunsthøgskolen i Bergen.

• Viser verkene til 15 nyutdannede designere, fra linjene Møbelog romdesign/interiørarkitektur og Visuell Kommunikasjon.

•Kan sees på Permanenten ved Vestlandske Kunstindustrimuseum fra 29.april til 10. mai.

26

29. april 2009

STUDVEST

KULTUR Studentteateret Immaturus.

Hun bruker byen som teaterscene Her er stykket som gir publikum muligheten til å se Bergen med nye øyne.

Tekst: STINE BRITT RøSHOL Foto: HILDEGUNN HOLTET

– Gateteater er fargerikt og surrealistisk. Man opplever Bergen på en ny måte med fokus på detaljer, sier regissør Silje Silden.

Det performancebaserte stykket er satt opp som en guidet tur rundt i sentrum, hvor det spilles på de eksentriske mennesker i bybildet.

Gateoppsetninger har mange kvaliteter ved seg og vi tror det blir spennende teater ut av det Sigve Berge Hofland, teatersjef for Immaturus.

– Man setter spørsmålstegn ved hva som er eksentrisk, forteller Silden.

Tittelen «Tankekartet/Kraftkartet» er ment å være litt vag.

– Sentrale spørsmål i stykket er: Hva tenker folk på? Hvem er de? Hva drømmer de om? Man tolker dette og finner kraften i det. Tittelen skaper undring i seg selv, og det skal den.

FØRSTE GANG – Så vidt jeg vet er det første gang vi setter opp en forestilling utendørs, sier Sigve Berge Hofland teatersjef for Immaturus.

– Det er klart det er kjekt å prøve noe nytt, men det er ikke noe vi gjør som en gimmick.

Gateoppsetninger har mange kvaliteter ved seg og vi tror det blir spennende teater ut av det, sier Berge Hofland.

I en by som Bergen finnes det en viss risiko i å sette opp et stykke utendørs.

– Det er jo alltid ønskelig med godvær, men det fine med gateteater er at naturen og omgivelsene

spiller inn og gjør at ingen oppsetning blir lik en annen. Stykket forandrer seg etter været og elementene og det gjør stykket organisk, forklarer Silden.

FOKUS På DET INTRIKATE Silden er utdannet i Contemporary Theatre Practice fra Royal Scottish Academy of Music and Drama i Glasgow. Metodene hun bruker i dette stykket har hun videreutviklet i løpet av tiden der.

– Skuespillerne, eller aktørene som jeg foretrekker å kalle dem, har måttet jobbe på en ny måte. De har bidratt i stor grad til innholdet i stykket og har gjennom prosessen blitt oppfordret til å tenke annerledes og utfordre de kjente arbeidsmetodene i karakterutvikling og lineært handlingsforløp, forklarer Silden.

– Fokuset er på de intrikate sidene ved menneskene, og det vil skape en undring og en nysgjerrighet blant tilskuerne.

I Storbritannia er gateteater et mer vanlig syn enn i Norge og Bergen.

– En liten gåtur i Glasgows gater kan fort forandre seg til en spennende performance-opplevelse. Reaksjonen til tilfeldig forbipasserende gjør opplevelsen enda mer virkningfull, og det blir interessant å se hvordan folk vil ta i mot dette her i byen, sier hun og legger til:

– Folk må bare pusse øynene og åpne sinnet.

«TANKEKARTET/KRAFTKARTET» • Settes opp av Studentteateret Immaturus.

• Regi og idé av Silje Silden.

• Foregår utendørs i Bergens gater med avgang fra Fløibanenes nedre stasjon.

• Kan oppleves hver kveld fra 1. til 7. mai.

Farger bybildet. Silje Silden er regissør for Immaturus-oppsetningen «Tankekartet/Kraftkartet». Hun er spent på hvordan bergenserne vil ta i mot teater i gatene.

STUDVEST

29. april 2009

27

Det Akademiske Kvarter.

Ukens navn.

En delesjel

NY SAL. Men hva skal den hete? Kvarteret utlyser en navnekonkurranse for salen, der det beste bidraget vinner gratis inngang til alle Kvarterets arrangementer et semester. Her står nestleder i Kvarteret, Anette Moen, og senioringeniør ved Universitetet Damian Flores på byggeplassen.

Her kommer kinoog forelesningssalen I februar står det nye Kvarteret-bygget klart. Ved siden av å åpne for kino- og teatervisning på bygget, løser den en stor knipe for Universitetet.

Tekst: HALVOR RIPEGUTU og BENJAMIN STRANDQVIST Foto: CAMILLA HOLM BIRKELAND

Ombyggingen av Kvarteret er nå i full gang og blant planene til det nye bygget er en kjempestor flerbrukssal.

– Med maksplass til 500 personer, vil storsalen til Kvarteret være den største i sentrum, sier Anette Moen, nestleder i Kvarterstyret.

Salen vil brukes til teater og filmklubb. Men viktigere for Universitetet er at den også kan brukes til et annet formål.

– Det åpnes også for at salen kan brukes til forelesninger, sier Moen.

STORE PROBLEMER Helt siden det gamle studentsenteret ble revet, har Universitetet manglet en forelesningssal som er stor nok til å romme endel forelesninger med spesielt mange studenter.

Kristian Blindheim, fagpolitisk ansvarlig ved Norsk Studentunion (NSU) Bergen, bekrefter at det har vært flere problemer knyttet til mangel på store nok forelesningssaler på Universitetet.

– Det er sånn at flere emner ved Jussen, Psykologi og SV har

Vi får større frihet med den nye salen.

Aksel Kielland, leder i Bergen Filmklubb

blitt delt opp. Dette er unødvendig tidsbruk for foreleserne, sier Blindheim.

– På Jussen har det dessuten også vært forelesninger hvor det var lydoverføring til en annen sal. Dette er meget uheldig fordi det fører til at at studentene ikke får kontakt med foreleserne.

Asbjørn Strandbakken, professor ved Det juridiske fakultet, synes planene om ny sal høres spennende ut.

– Vi har hatt problemer med for små forelesningsaler, så dette kan bli aktuelt. Vi er i alle fall alltid opptatt av å gi et best mulig tilbud til studentene.

FÅR STØRRE FRIHET Men det er ikke bare foreleserne som kan glede seg til at den nye salen blir klar. Også Bergen Filmklubb vil dra nytte av den.

– Vi får større frihet med den nye salen, sier leder i Bergen Filmklubb, Aksel Kielland.

Filmklubben viser nå filmene sine på Magnus Barfot Kino.

– Vi kan bli en filmklubb mer enn en forening som viser filmer på kinoen. Det blir mer alkohol, mer sosialisering og diskusjon.Vi kan snakke sammen etter filmene og vi kan holde større arrangementer akkurat når vi vil, sier Kielland.

Kvarteret utlyser samtidig en navnekonkurranse for salen. Den som vinner det beste navnet for salen, vinner gratis inngang til alle Kvarterets arrangementer ett semester.

UTBYGGINGEN AV KVARTERET • 23. april 2007: Kvarteret stenger for oppussing. Kostnads— ramme for oppussingen cirka 40 millioner. Planlagt åpning høsten 2008.

• Februar 2008: Budsjettet for byggingen er oppjustert til 60 millioner.

• August 2008: Rivingen av Villaen starter.

• November 2008: Byggestart ved Det Akademiske Kvarter.

• Mars 2009: Rektor Sigmund Grønmo lover nye Villa-lokaler allerede til høsten.

•Februar 2010: Planlagt ferdigstilling av det nye Kvarteret.

Denne UKEN snakkEr vi med:

SONDRE BåTSTRAND Alder: 26 år HAR STUDERT: Mastergrad i sammenliknende politikk.

Aktuell SOM: Partiet De Grønnes talsperson og tilhenger av fildeling.

Hvorfor støtter du fildeling?

Jeg syns det er en god mulighet for å få et friere kulturliv der artistene kan nå ut til folket uten å være så avhengige av plateselskap. I dag er situasjonen litt for ensformig, for man trenger plateselskapene for å nå folk. I tillegg kan det jo nevnes at fildeling er mer miljøvennlig enn CDer. Grønt altså. Man må snart innse at fildeling ikke er en trussel, men en mulighet.

Hvordan ser du for deg at fildeling kunne fungert i praksis?

Det mest nærliggende er å se for seg en slags lisens. Vi har ikke noen konkret plan, men ideer er å ta ekstra avgift for brenne-CDer eller legge til en lisensavgift på bredbåndsabonnement.

Har dere tenkt å initiere dialog med plateselskapene om dette?

Det blir nok snarere snakk om en debatt, for plateselskapene har vist seg å være svært lite samarbeidsvillige i denne sammenhengen. De stritter imot den

digitale utviklingen. Det burde de ikke gjøre, for Aftenposten skrev nylig om en undersøkelse utført av BI som viste at fildelerne også er de som kjøper mest musikk. Da er det grunn til å tro at man kan få dem til å kjøpe en enda større del av musikken sin dersom det legges til rette for det.

Har vi behov for plateselskap i fremtiden?

Det er klart. Artistene trenger jo studioer og slikt. Men slik det er nå, ligger for mye av makten hos dem. Hvis vi får til en ordning i distribusjonsleddet for musikken som platebransjen kan leve med, så er det bra, men det kan ikke fortsette slik det er. Et annet argument som taler for en legalisering av fildeling er forøvrig at det nå innføres lovverk som truer personvernet, ved at data i langt større grad enn tidligere kan samles inn fra internettbrukere for å avsløre nettopp fildeling. Hvis dette ble tillatt, hadde man ikke trengt å kompromisse med personvernet.

Tekst: BENJAMIN STRANDQUIST Foto: berit bye

28

29. april 2009

STUDVEST

ANMELDELSER

Står støtt igjen CD rock Bob Dylan «Together Through Life»

Forutsigbart uforutsigbart. Hvis Bob Dylan er kjent for noe, så er det å overraske. Han overrasket da han ble elektrisk rockehelt på midten av sekstitallet, han overrasket da han ble familiefar og countrysanger på slutten av sekstitallet, og han overrasket da han ble kristen på slutten av syttitallet. Blant annet.

Og nå, akkurat da folk begynte å tro at han kanskje hadde utgitt sitt siste album, dukker han plutselig opp med en helt ny plate. Mannens uforutsigbarhet har nå nesten blitt forutsigbar.

Bob Dylans nye album, «Together Through Life», er gledelig nok også hans mest tilgjengelige og morsomme på mange år. Hans forrige album, det unektelig strålende «Modern Times» fra 2006, var en utfordring for den jevne lytter med sine nesten endeløst lange sanger, utallige bluesreferanser og lyriske innfløkthet. Til sammenlikning er «Together Through Life» langt streitere (hvis man kan bruke et sånt ord om noe musikk Dylan har laget), og det på en god måte.

Låtene er kortere, mer fengende og mer rocka.

Mye av grunnen til dette er Dylans helt strålende band som til dette albumet har blitt styrket med blant annet David Hidalgo fra Los Lobos på trekkspill. Hans innsats, spesielt på platens trolig beste kutt, «This Dream of You», er et bærende element. Dessuten får gitaristene Mike Campbell og Donny Herron mye boltringsplass og takker for tilliten med en mengde lekre gitarpartier.

Og over det hele høres Dylan selv, med en umiskjennelige raspete stemme som ubesværet går fra det inderlige og følsomme på «Life is Hard» til kåt rocker på «Shake Shake Mama». Han synger tekstene overraskende intenst og med stor variasjon i stemmen, noe som står utmerket til innholdet i dem.

«I love you, pretty baby/ You're the only love I've ever known» messer han i kjærlighetsrus på åpningssporet «Beyond Here

Foto: PRESSE

(Columbia/Sony BMG)

Lies Nothin'». Men allerede på neste spor, beskrivende betitlet «Life is Hard», er tonen en helt annen overfor kjærligheten og lengre ut i albumet, på låten «Forgetful Heart«, har han havnet i tvil om kjærlighet i det hele tatt han oppnås lenger: «The door has closed for

evermore/If indeed there ever was a door».

Til slutt, på det siste sporet «It's All Good» ser han ut til å komme til en stoisk ro over det hele. Uansett hva som skjer, er han glad til: «I wouldn't change a thing/ Even if I could/You know what they say/It's

all good».

Bob Dylan ser med andre ord ut til å være ganske fornøyd med tingenes tilstand.

Med denne platen i bakhodet har han også all grunn til å være det. Vi også, egentlig.

HALVOR RIPEGUTU

Kjedelig fra gamle Young CD rock Neil Young «Fork In The Road» (Reprise / Warner)

Antiklimaks om klima. Å tale om Stockholm er som å grave med en gaffel i et sår, skrev Jens Bjørneboe. I «The Fork in the Road» stikker Neil Young – enten det er med overlegg eller ikke – en gaffel i vårt åpne øre. Og skuffelser er som kjent vanskeligst å svelge når man har forhåpnin-

ger. Undertegnede var blant de som satte stor pris på kanadierens forrige album, «Chrome Dreams II», som balanserte mellom klassiske Young-viser og mer eller mindre støyete gitarrock.

Denne gang er det imidlertid langt mellom godbitene. Førstelåten «When Worlds Collide» er i begynnelsen ganske fengende, det er da noe. Men den som leter etter hjerter av gull leter her forgjeves.

Småjamming på gitaren og kordamene som synger i bakgrunner utgjør fundamentet i de fleste av låtene. Noe som henger igjen fra forrige plate er de jamakti-

ge sekvensene og monotone riffene, ofte klart bluesinspirerte. Denne gang evner de ikke å begeistre, som på tidligere nevnte «Chrome Dreams II».

Visstnok er platen en slags reiseskildring av en biltur med en ombygget gammel amerikansk bil, som nå er Youngs egen klimakampens flaggskip. Klimakrisen blir slik det tekstlige fokus i roadtripfortellingen som ellers kan sies å være – i motsetning til klimakamp – i ekte «Born in the USA»-ånd.

Tittelsporet, «Fork in the Road», som også avslutter platen, viderefører elemen-

ter fra forrige plates «Dirty Old Man» og gir en ekstra dimensjon til denne idét den utnevner tidligere så evigunge Neil Young til en «boring old man». Kanskje er ikke denne platen en gang verdt å ofre båndbredde på, langt mindre hardt opptjente penger.

«Cough up the bucks», rapper (!) Neil Young i låten med samme navn. Dersom du først skal hoste opp penger til å kjøpe et album av han, er det mange plater i diskografien hans som langt overgår dette.

THOMAS COOK

STUDVEST

29. april 2009

29

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter.

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

CD indiepop Hiawata!

«These Boys And This Band Is All I Know» (Sellout)

Popmagi. Alle somre trenger et soundtrack, og Hiawata! har laget årets. Denne platen har klart mesterstykket å inkorporere alle de følelsene som hører sommeren til på en plate.

I løpet av ti spor og en drøy halvtime, pløyer de gjennom endeløse netter med fester og forelskelser, ensomhet og ekstase, savn og samhold, og masse feiende flott sommerpop.

Ballet starter med singelen «Valley Boys», en perle av en poplåt som i ganske stor grad klarer å fremkalle den spesielle følelsen en har siste kvelden på fotballcup, eller siste dagen på speiderleir, eller Roskilde for den saks skyld. Og i den duren fortsetter det. Hiawata! er mestre i å komponere den type poplåter som essensielt er gladlåter, men som inneholder akkurat den rette mengden melankoli eller sentimentalitet.

Inspirasjonen ligger tett på denne plata.

I likhet med godbandet I Was A King, henter de inspirasjonen fra nittitalls indie-rock og power-pop, som Lemonheads, Teenage Fanclub, Posies og den mer melodiøse siden av Pavement. Men Hiawata! er også relativt sofistikerte, noe som kanskje kan tilskrives Kenneth Ishak og hans produsentrolle. Både gjennom Beezewax og hans solomateriale så har han alltid representert den mer sofistikerte siden av indie-pop og -rocken. Det er lite som skrangler her, og det er ganske deilig.

Det finnes veldig mange band som opererer i samme sjanger som Hiawata!, de gjør sin ting bedre enn mange andre, men allikevel så høres det lite «nytt» ut. Også sitter jeg med følelsen av at denne platen har truffet noe hos meg, som den ikke nødvendigvis vil treffe hos andre. Men det er tullete å sutre, det er en fest av en popplate det her.

HåVARD RINGEN

Re: Joy Division CD indierock Accidents Never Happen «Untitled» (Dead Letter/Tuba)

Angst. Dette minner ganske mye om Joy Division, men enda mer så minner det om alle de banda som ville høres ut som Joy Division tidlig på 2000-tallet. Denne referansen virker sikkert ganske avstøtende, for de fleste har vel fått nok av Joy Divisionkopiister. Men hold an, ikke vær så rask til å avvise nå; det finnes faktisk mer kvalitet i den store gryta som er band inspirerte av Joy Divison. Det er derivativt som fy det her, men pytt sann.

For Accidents Never Happen (ANH) har en viss edge i seg, som gjør at de skiller seg ut fra den store mølja av band som tilsynelatende spiller akkurat den samme musikken som dem. De har en ganske uventet kompleksitet over seg, de er ikke redde for å forkaste malen for gitte låtstrukturer, og det tjener de mye på. I tillegg har de tydelige hardcore-røtter, og ANH høres best ut når disse skinner tydelig igjennom, som på lange «Jesus Dean» hvor innslagene av skrikevokal virkelig underbygger desperasjonen og angsten.

Denne platen gjør virkelig inntrykk, den er ikke lett. Det smerter litt å ty til klisjeer,

men denne plata setter seg virkelig under huden din, den har en ganske voldsom fysisk tilstedeværende. Den oppfordrer til spastisk og klaustrofobisk hoppe-dansing, samtidig som den oppfordrer til ukontrollerte og angstladne følelsesutbrudd. Den vil veldig mye denne plata, og den lykkes med mye, men den er ikke uten feil. Det er et problem at den høres ganske datert ut og at den minner om litt for mange band, og om du ikke er disponert for å like Joy Division så vil du nok ha litt problemer med denne platen. Men samtidig har den så mange og så tydelige kvaliteter at den fortjener å bli hørt.

HåVARD RINGEN

Blitz-pop?

CD electro-pop Yeah Yeah Yeahs «It's Blitz!»

(Polydor/Universal Music)

Ballade-ballast. Dette er det tredje studioalbumet til den New Yorks-baserte gruppen. Yeah Yeah Yeahs (YYYs) har forandret seg fra en punk-inspirert rockegruppe på «Fever to Tell», via mer velpolerte «Show Your Bones» til den, ironisk nok, nesten pure pop på «It's Blitz!». Albumet er etterlengtet, og forventningene tilsvarende høye. Men selv med pop-hatten på imponerer YYYs.

«Lyttervennlig» er mye brukt som beskrivende ord i sjangeren pop. Kanskje ufortjent mye, for hva er egentlig lyttervennlig (annet enn flere anmelderes reddende planke)? Det de aller fleste av oss liker, eller bare veldig snill og/eller meningsløs musikk? Så gi meg en planke, for det er nettopp dette ordet som best beskriver «It's Blitz!». Det er YYYs litt ulikt slik du har hørt dem før. Mørkere enn Ep'en «Is Is» fra 2007, med flere innslag av elektronika, mye synth og et rikere lydbilde. Det høres at Tv on the Radios Dave Sitek er medprodusent.

For dette er særdeles likandes hipster-pop som forsvinner pent inn i øret, er meget dansbar og litt uforglemmelig. Akkurat slik vi liker popen, ikke sjelrystende eller livsforandrende, men absolutt verdt et hoftevrikk eller to.

Platen funker best i sitt frieri til popsjangeren, best representert ved den første singelen «Zero» som ble sluppet allerede i februar. Desverre lider den også under flere ballade-liknende låter, med «Runaway» som platens absolutte lavmål. Denne låten er rett og slett kjedelig, i mangel av et mer inspirert ord. Heldigvis viser YYYs at de kan mye mellom disse to ytterpunktene, men det er liksom ikke nok til å overbevise helt.

framstår som en klisjémaskin av en forfatter.

Om jeg må si noe pent om henne må det være at den første novellesamlingen hennes, «Eg vil at nokon skal vente på meg» er veldig fin.

Den korte romanen «Eg elska ho» er heller ikke så verst.

Men like Anna Gavalda? Og romanene hennes? Vanlige mennesker som sliter med små og store problemer og finner ut at kjærligheten er viktigst likevel? Spar meg.

Slitsom språkbruk er det også. En hysterisk bruk av prikk prikk prikk, kursivering i hytt og vær, og flere utropstegn etter hverandre. Kanskje toppet med et spørsmålstegn i midten. Nei, fy!

For ikke å snakke om hvor overtydelig hun er innimellom. Vi skal sannelig få det inn med teskje: Alexis blir spurt om hvorfor han ikke har grått etter at dagmammaen hans forsvant, og sier at trompetspillingen er gråten hans. Eller når Charles kjører ut av Paris, tar feil vei, men finner den riktige. Det kan da ikke være lov å skrive sånt?

Denne gangen handler det altså om Charles. 46 år og lei av sitt rutinemessige liv som suksessadvokat. Forholdet til samboeren er kjølig og forholdet til stedatteren vanskelig. Så finner han et brev fra sin barndomsvenn Alexis; Alexis mor, vakre Anouk, er død. Minnene overrumpler Charles fullstendig, han forsvinner inn i seg selv, samboeren er utro, og han raser ut på landet for å oppdage en ny tilværelse og vakre Kate.

Hvor mange oppskriftsmessige opplagtheter er det mulig å presse inn på 600 sider, snøfter jeg.

Men så er det noe her likevel. Dialoger, som når man får vent seg til den vonde tegnsetningen, er så fine og menneskelige at det gjør litt vondt. Betraktninger og observasjoner som er pinlig presise. Og så smeller hun til med slike nydelige formuleringer en gang i blant: «Smilet hennar kitla han på øyrene» står det, jeg sukker langt ned i magesekken av lykke og får igjen troen på både livet og kjærligheten.

Gavalda er kanskje ikke det mest originale litteraturverden har å by på, hun er mer som litteraturverdens «Love Actually». Men det er da virkelig ikke det verste man kan være.

NORA HJELMBREKKE

Tragisk storhet SCENE teater «Kvinnene fra Troja» Regi: Bentein Baardsen, etter et stykke av Evripides.

(Den Nationale Scene)

Klassisk om krigen. «Kvinnene fra Troja» er et stykke skrevet av Evripides, en av de store gamle greske tragedieforfatterene, i år 415

f.Kr. Settingen til stykket er typisk for greske tragedier, nemlig den trojanske krigen, og temaene, som kretser rundt krig, lidelse og gudenes urettferdighet, er også velkjente.

Likevel utmerker dette stykket seg ved sitt intense fokus på kvinnelig lidelse.

I denne nye oppsetningen, yter regissør Bentein Baardsen den store antikke dramatikeren full rettferdighet. Det mesterlige verket blir vist i all sin nådeløse, poetiske grusomhet, og resultatet er en skjellsettende og uforglemmelig oppsetning.

Stykket begynner etter Trojas fall. Hektor, kongssønnen og Trojas fremste kriger er død.

Det samme er kong Priamos og mesteparten av den trojanske hær. Igjen er kvinnene, først og fremst hun som en gang regjerte over dem alle, nemlig Hekabe, Priamos' hustru og Hektors mor. Stykket utspiller seg mens kvinnene venter på å bli fordelt som slaver blant de greske seierherrene, og mens den ene fryktelige beskjeden om grekernes grusomhet følger den andre. Det hele topper seg med ordren om at Hekabes barnebarn og Hektors sønn, spedbarnet Astyanax, skal drepes.

Som den falne, resignerte matriark Hekabe, dominerer Marit Østbye scenen, og vi kan formelig lese lidelsene ut av ansiktet hennes. Mot Østbye blir de andre skuespillerne trengt litt i bakgrunnen, men ingen utmerker seg negativt utenom en kanskje litt for overspilt Cassandra i Malin Solis skikkelse.

Baardsen kommer imidlertid litt uheldig fra det evinnelige problemet med koret (et fast innslag i alle greske tragedier, men det er uklart hvordan det faktisk fungerte i det antikke teateret). I denne oppsetningen blir sangene deres fordelt mellom seks kvinner som monologer, noe som ikke er særlig virkningsfullt, men heller ikke videre plagsomt.

«Kvinnene fra Troja» sitter godt med det moderne publikum. Ikke så rart egentlig, ettersom en fortelling om kvinners lidelse i en verden revet i stykker av krig har forferdelig mange paralleller fra nær fortid. Dette prøver Baardsen også å understøtte ved å kle grekerne i moderne militært utstyr. Det kan sikkert diskuteres hvorvidt alle disse parallellene til faktiske hendelser, som historisk sett strekker seg helt tilbake til en massaker på øya Pelos samme år som stykket først ble satt opp, faktisk tjener originalteksten. Hva som er utvilsomt, er at denne nye oppsetningen bekrefter hvor godt de antikke greske tragediene faktisk gjør seg på moderne scener.

Et bedre testament til den vedvarende poetiske kraften til Evripides, som sammen med Ibsen og Shakespeare pryder forsiden av teaterbygget DNS, kan man i alle fall vanskelig tenke seg.

HALVOR RIPEGUTU

CAMILLA MICKELSON LOUS

Litt sjelden, litt lykkelig BOK roman Anna Gavalda «Lykka er ein sjelden fugl» (Samlaget)

Klisjéfylt kjærlighet. Franske Anna Gavalda er ute med sin første roman etter den ekstreme suksessen «Saman er ein mindre aleine», også denne en murstein av ei bok, og også denne kommer til å bli en bestselger. Jeg likte virkelig ikke «Saman er ein mindre aleine», og vil virkelig ikke like Anna Gavalda.

Jeg synes hele greia er overdrevet og at hun

Foto: DNS

Sommersoundtrack

«Kvinnene fra Troja» En uforglemmelig oppsetning, mener Studvests anmelder.

studentiMPulser

Logen teater 7. mai, kl. 18.00

yo! Majesty leiF ove andsnes/ robin rHode (US)

PHiliP jeck (UK) Poing MØljekor (debut) bergen doMkantori Morgenstern/Mandozzi/klava/rugevicka einar Økland, sibylle nabel-Foster (DE) knut Wiggen m.fl.

Samtale/Diskusjon v/Studentersamfunnet kl. 18.00

Konferansier: sjur Hjeltnes Gratis med gyldig studentbevis.

I samarbeide med Kvarteret, Studentersamfunnet, Kulturstyret, Studentforeningen BORG, Uken NHH, Bergen Filmklubb, Studentkorene i Bergen

mer info på www.fib.no

StINe BeldeN Røed

(SA)

STUDVEST

29. april 2009

31

Apropos.

BAKSNAKK

Søknad JEG HETER SVERRE. Jeg er 23 år gammel og

Avsløring.

En forsidesak blir til Den vernede avisbedriften Dustvest er kjent for sin drivende gode forbrukerøkonomijournalistikk. Baksnakk har lurt litt i kulissene.

I forrige uke slo Bud(a)pest stort opp på forsiden at avisen hadde klart å avdekke at studenter drikker like mye øl som før finanskrisen, sjokkerende nok takket være at de ikke har noen jobb å miste, men i stedet har en stødig kontantstrøm fra Staten inn på konto, litt som sosialklienter. Det er imidlertid ikke bare studenter som er immune mot det helvetet på jord som djevelens utsendte (ikke Alexander Rybak og Kjetil Rekdal, men finansakrobatene) har laget. Og Baksnakk har etter å ha rotet i de hemmelige papirene til kulturredaktør Alvor Tippetutu funnet ut at Skudd(sikker)vest vurderte flere ulike innfallsvinkler til sin avslørende gravesak om finanskrisen.

Eksempelvis var denne vrien

lenge aktuell, skal man dømme ut ifra utkastets dato, som Baksnakk førte på for å kunne påstå at vrien lenge var aktuell: Døde mennesker.

– FINANSKRISEN PÅVIRKER OSS IKKE

Mange har trøbbel med økonomien og har ikke råd til å kjøpe øl og sånn. Men det gamle ordtaket om at de som ikke puster, heller ikke sliter, ser ut til å holde vann.

– Vi drikker like lite øl som før krisen, sier likene Terje Snesvoll og Bendik Ruud, som begge har vært døde i rundt åtte år.

– Livssituasjonen vår, eller mangelen på sådan, er relativt stabil. Vi mister – eller får – ikke noen jobb med det første. Dessuten har vi ikke noen lån å betale ned på ettersom vi er lik, forklarer Snesvoll via epost.

Ricks presenterer:

Onsdager

STAND UP BERGEN PRESENTERER:

Torsdag 30.04

INGENTING

Professor i samfunnsøkonomi ved NHH, Nils Bottenvik, forteller at forskningsresultater ganske entydig viser at folk under torven er mindre sensitive overfor konjunktursvingninger.

– I tillegg til en stabilt fraværende lønnsinntekt, har det historisk sett alltid vært slik at døde folk investerer mindre i aksjer og andre risikofylte saker. Trolig fordi hjernen deres har råtnet bort.

En annen vinkling som nesten nådde forsiden er denne: Småstein på bakken utenfor U.Pihl.

– FINANSKRISEN PÅVIRKER OSS IKKE

Mens mange kjenner finanskrisen på kroppen og sliter med å få endene til å møtes, har småsteinene på

Fredag 15.05

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

med gjester

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

ZAHID ALI SHOW

p u d n Star onsdag hve ks c i R på

Nordmenn på ferie i Mexico risikerer å ta med seg svineinfluensa tilbake til Norge, melder VG.

For program sjekk www.standupbergen.no Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

bakken utenfor U.Pihl det omtrent som før.

– Vi ligger bare her og chiller, sier en liten stein.

Sammen med kameratene, noen andre steiner, ligger den på bakken utenfor U.Pihl tirsdag ettermiddag.

De er ikke alene. Her ligger det mange små steiner, som alle er upåvirket av tumultene i verdensøkonomien. Grunnen er ifølge dem selv at de kun er noen harde aggregater av ulike mineraler og dermed ikke har noen privatøkonomi overhodet.

Arne Kleivmark, daglig leder for Åsane Grus & Singel Leverandør, har følgende kommentar til småsteinenes teori: – Hva er det du babler om, din studentjævel. Gå vekk, jeg prøver å jobbe her.

Konsertstart 24.00 Dørene åpner 23.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Dørene åpner: 20.30 Showstart: 21.00 Alder: 20år Pris: 200,-(+ avg)

Quiz night med Antony Hill hver torsdag fra 21.00

– Svin? Jeg trodde det het degos.

OMFORLADELS

www.ricks.no

STUDVEST

studvest@uib.no studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Inger Emilie Solheim

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Johan Lie Hammerstrøm johan@studvest.no Telefon: 416 91 523

Øyvind Johnsen Telefon: 992 77 611

Christer M. L. Bendixen

Grafi sk utforming

55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Kulturredaktør

Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Sindre Holm Bernt Humberset Hagen Hedvig Elisabeth Andersland Mona Maria Løberg Christer M. L. Bendixen

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

Mari-Louise Uldbæk Stephan Jannike Gottschalk Ballo Anine Dedekam Moldskred Aud Signe Steinnes Agnete Moland Klevstrand Kenneth Nodeland Eva Myklebust Christoffer Vestli Henrik Wiedswang Horjen Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland Neslihan Cin Christer Baardsen

Sverre Ø. Eikill Stine-Britt Røshol Janne G. Sørgulen Hilde Sofie Pettersen Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Kristin V. Haugland Magnus Grønn Reiten Anna Ofstad Siri Knapskog Astrid Hauge Rambøl Kari-Anne Jakobsen Nora Hjelmbrekke

Halvor Ripegutu halvor@studvest.no Telefon: 930 58 169 Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør Matias Helgheim Telefon: 482 22 871

Åse Holte aase@studvest.no Telefon: 414 52 584

Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Anja Ødegård Illustratører Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt Åge Petterson

Annonser

Fotojournalister: Adrian Budal Søgnen Camilla Holm Birkeland Hildegunn Holtet Line Andreassen Silseth Berit Bye Emil W. Breistein Erlend Ronold Rebecca Sakshaug Hoseth Arne Vegar Pedersen

Henriette Kværning Benjamin Strandquist Thomas Cook

ugift. Jeg liker musikk, film og voldelige dataspill. Jeg liker å drikke øl og kaffe og melk i store mengder. Og cola. Jeg liker også å grille i parken i fint vær og bade hvis temperaturen i vannet overstiger atten grader.

Jeg har aldri jobbet i butikk, men herregud, hvor vanskelig kan det være, liksom.

Jeg er ikke så veldig flink med barn, men jeg er morsom på fest, og ser for meg at disse samme klovnekvalitetene kan slå an hos de yngste.

Jeg kan skrive, men har ingen nyhetsteft. Er dette et problem?

Jeg er generelt kulturelt interessert, og liker å synse. Noen ganger laster jeg for eksempel ned musikk og påberoper meg ekspertise over hele sjangeren artisten befinner seg i.

Jeg ga ut en cd-r med egenprodusert hiphop-musikk for noen år siden.

Jeg bidro til å sette opp en markise på backstageområdet til Hovefestivalen 2007 som Queens of the Stone Age visstnok var veldig fornøyde med.

Jeg lærte meg å lese da jeg var fire år gammel. Slik jeg husker det, i hvert fall.

Jeg lagde tegneserier da jeg var liten.

De var lange og ambisiøse og handlet ofte om superhelter og romvesner.

Jeg klipper plenen og vasker badet med relativt stor entusiasme.

Jeg kan teksten til «Forgot about Dre» utenat.

Jeg har en far som er flink til å spille gitar og som nylig var på statist-audition for den kommende filmen om NOKASranet.

Jeg er ekstremt rutinert på å lage taco, og er heller ikke så verst på å lage en helt ok kyllingsalat.

Jeg fikk sekser i nynorsk.

Jeg er rimelig sikker på at jeg sitter på verdensrekorden i Snake-spillet på telefonen Nokia 1110i.

Jeg kan stedfeste hvilke episoder de fleste sitatene fra «Futurama» stammer fra.

Jeg var dårlig med liten ball, men ganske kurant til å jogge rundt det lokale vannet på ungdomsskolen og videregående.

Jeg tror eksene mine synes jeg er et helt greit menneske.

Jeg kan spille ukulele i konfirmasjonen til nevøen din.

Jeg kan godt spandere en øl på deg.

Har du en sommerjobb til meg?’

Rachel Unthank and the Winterset

Festivalbaren, Hotel Norge, 22.00.

Satyricon

Logen Teater, 00.00.

Festivalbaren, Hotel Norge, 00.30.

Angie Stone Hulen, 22.00.

Garage, 00.30.

United Steel Workers of Montreal

Hulen, 22.00.

Ole Bull Scene, 00.45.

Jaqueline

Festivalbaren, 22.00.

Grieghallen, 22.45 Bankettsalen, 01.00.

Fred

Bo Kaspers Orkester

Balkan Beat Box

Rick’s Teater, 00.00.

Easy Star-All Stars

Logen Teater, 00.00.

United Steel Workers of Montreal

Festivalbaren, Hotel Norge, 00.30.

LØRDAG

BERGENFEST: JD Souther

Rick’s Visekjelleren, 18.00.

Madam

Festivalbaren, Hotel Norge, 19.00.

Little Feat

Ole Bull Scene, 19.30.

Mark Olsen & Gary Louris

Logen Teater, 20.00.

Shemekia Copeland

Rick’s Teater, 21.00.

Bassekou Kouyate & Ngoni Ba/Jessy Evans/Hugh Masekela/Still Black Still Proud – An African Tribute to James Brown USF Sardinen, 22.00.

Hey Negrita

Hinsides, 22.00.

The Latebirds/The Show is the Rainbow/Cruel Black Dove Hulen, 22.00.

Harrys Gym Garage, 22.00.

Good Time Charlie

Bankettsalen, Hotel Norge, 22.00.

Roy Paci & Aretuska Ole Bull Scene, 23.00.

Legendary Tiger Man

Festivalbaren, Hotel Norge, 23.00.

I was a King Garage, 23.00.

Eli «Paperboy» Reed & The True Loves

Bankettsalen, Hotel Norge, 23.15.

Firewater

Hinsides, 00.00.

DEF ILL HI-FI

SØNDAG

Sivert Høyem

MANDAG

TIRSDAG

ONSDAG Pacific Bar, 20.00.

DJs Casino& Charanga& Fuerza mikser kubansk salsa, son og timba.

Timba Night

KLUBB:

Hulen, 22.00.

Support: Love Cult.

Maribel

Garage, 22:00

Wineyard

KLUBB

Café Opera, 22.00.

Akustisk jam med Renette Marshall og Yngvar Flatøy med gjester.

Naked

Logen Teater, 21.00.

Voksne Herrers Orkester med gjester

Logen Teater, 22.00.

Hawksley Workman

Ole Bull Scene, 19.30.

BERGENFEST:

Garage, 20.00.

The Edgar Broughton Band

Edvard, 23.00.

Hver lørdag.

Digitalo

Det Akademiske Kvarter – NG2, 23.00.

KLUBB:

Amy Lavere

Datarock

Handsome Furs

Peer Gynt-salen. 22.00.

Garage, 23.00.

Baskery

Hinsides, 23.00.

Carolyn Wonderland

Bankettsalen, Hotel Norge, 23.00.

Orquesta Tipica Fernandez Fierro

Logen Teater, 23.15.

United Steel Workers of Montreal

Festivalbaren, Hotel Norge, 00.00.

Miss Li

Hulen, 00.00.

Seth Lakeman

Garage, 00.00.

Baby Charles

Ole Bull Scene, 00.15.

Hey Negrita

Hinsides, 00.30.

Wowen Hand

Logen Teater, 01.00.

Los Straitjackets with Big Sandy

Bankettsalen, Hotel Norge, 01.00.

KLUBB: Don’t Believe The Hype

Silver, 22.00.

Teddy Touch & Max Million hver torsdag.

FREDAG

1. Mai fest! Live: Movits (SE) + Razika (NOR)

Landmark, 20.00.

Kosmonaut

Vamoose, 22.00.

«Balkan-beach-boogie».

BERGENFEST: Lou Rhodes

Festivalbaren, 19.00.

Sondre Lerche

Logen Teater, 19.30.

Silje Nergaard

Bankettsalen, Hotel Norge, 19.30.

Jackson Browne Grieghallen, 19.30.

Glasvegas

Sigh & Explode

Hulen, 22.30.

Sarah Lee Guthrie & Johnny Iron

Hanne Hukkelberg Los Straitjackets feat. Big Sandy

Pasion de Buena Vista

Garage, 22.30.

Ole Bull Scene, 22.00.

USF Røkeriet, 21.00.

The Fix

KULTURUKEN ONSDAG

BERGENFEST: Jim White

Logen Teater, 20.00.

Pasion de Buena Vista

Grieghallen, 20.00.

Xzibit

Røkeriet USF, 20.00.

And You Will Know Us By The Trail Of Dead (TOD)

Ole Bull Scene, 21.00.

Candi Station

Rick’s Teater, 21.30.

Jason Ringenberg

Madam Felle, 22.00.

Kaizers Orchestra

Garage, 22.30.

Bigbang

Logen Teater, 23.00.

KLUBB: Timba Night

Pacific Bar, 20.00.

DJs Casino& Charanga& Fuerza mikser kubansk salsa, son og timba.

TORSDAG

Griegakademiets Barokkensemble

Griegakademiet, 18.00.

Griegakademiets Messingensemble og jazzstudenter

Grieghallen, 18.45.

Dir.: John Arild Suther. Program med jazzprofil.

BFO: Latinsk sesongslutt

Grieghallen, 19.30.

Bergen Filharmoniske Orkester. Dirigent: Juanjo Mena. Solist: Antonio Márquez (flamencodans).

Angela G. Vågenes

Griegakademiet, 20.30.

Eksamenskonsert.

Auduns Love Songs

Det Akademiske Kvarter – NG2, 21.30.

Jam Sessions

Vågen Fetevare, 22.00.

Ingenting

Rick’s teater, 23.59.

BERGENFEST: José Gonzales

Logen Teater, 19.30.

CC Cowboys

Rick’s Teater, 20.00.

Stormy Weather Shanty Choir

Bankettsalen, Hotel Norge, 20.15.

Ole Bull Scene, 21.00.

UTSTILLING

Lydgalleriet, til 10. mai.

Musikkmaskiner.Instrumentene styres av en datamaskin og spiller

Felix Thorns

Galleri Parken, til 10. mai.

Jubileumsutstilling. Maleri og grafikk.

Eva Winther-Larssen

Bergen byarkiv, Hansaparken, ut året.

Einar Oscar Schou og Den Nationale Scene.

En arkitekt tegner et teater

Café Opera, til 30. april.

Malerier.

Dino Dikic (1.årsstud. KHIB avd. gafikk)

Lille Atelier, til 31. mai.

Malerier.

Connie Solberg

Bergen Off. Bibliotek, Hovedbiblioteket, til 2. mai.

«Der andere Blick». Om kulturelt mangfold i den tyske samtidslitteraturen.

Bokutstilling

Galleri Allmenningen, til 10. mai.

«Ujevne mellomrom». Malerier.

Bodil Friele

Galleri Neptun, til 14. mai.

Maleri.

Bjørg Thorhallsdottir

Nordnes Kunsthandel, til 30. april.

Maleri.

Beate Steine

Oppmøte ved Fløibanens nedres stasjon, fre-ons (6.5) 19.00.

Regi og idé: Silje Silden. Studentteateret Immaturus.

Tankekartet/Kraftkartet

Rick’s Visekjellern, ons (6.5.) 21.00.

Stavangerkveld. Vegar Hoel, Rune Bjerga, Eivind Salen, Fede Brimsø.

Konferansier: Terje Torkildsen.

Stand Up Bergen: Klubbkveld

Rick’s Visekjellern, ons (29.4) 21.00.

Christer Torjussen, Tor Inge Ulveseth, Anders McAuley, Ellinor Christiansen. Konferansier: Vidar Hodnekvam.

Stand Up Bergen: Klubbkveld

Den Nationale Scene – Småscenen, ons (29.4), tor og lør 19.00.

Av Conor McPherson. Regissør: Ola B. Johannessen.

Se anmeldelse på studvest.no.

Sjøfareren

Den Nationale Scene – Store scene, man- fre 20.00, lør 18.00.

Av Michael Cooney. Regissør: Nils Vogt.

Se anmeldelse på studvest.no.

Rett i lommen

29.april - 6.mai 2009

FILMKLUBB

Ondt blod i Vesten

Cinemateket USF, ons (29.4) 20.00.

Regi: Sergio Leone, Italia/USA, 1968

Teorema

Cinemateket USF, ons (29.4) 18.00.

Regi: Pier Paolo Pasolini, Italia, 1968.

Vengo – Flamenco i blodet Magnus Barfot, ons (29.4) 21.00.

Regi: Tony Gatlif, Spania, 2000.

Skoleklassen

Cinemateket USF, tor 18.00 og søn 21.00.

Regi: Ilmar Raag, Estland, 2007.

Akademiet Cinemateket

Cinemateket USF, søn 17.00.

Introduksjon av manusforfatter James V. Hart.

Bram Stoker’s Dracula

Cinemateket USF, ons (29.4) 18.00 og ons (6.5) 21.15.

Regi: Francis Ford Coppola, USA, 1992.

Filmskapere på vei

Cinemateket USF, tir 19.00.

Diverse, Norge, 2009.

Lake of the Dead

Cinemateket USF, tir 21.00.

Regi: Kåre Bergstrøm, Norway, 1958.

Akademiet Cinemateket

Cinemateket USF, ons (6.1.) 19.00.

Foredrag og filmvisninger, ved Inger Lise Hansen.

SAMFUNNET En radikal mormor

Logen Bar, ons (29.4) 19.15.

Innledere: Karin Beate Vold- Spesialrådgiver, Norsk barnebokinstitutt.

SCENE Jerk

Hordaland Kunstsenter, ons (29.4) og tor 19.00.

Gisèle Vienne / Dennis Cooper / Jonathan Capdevielle (Frankrike).

BIT Teatergarasjen.

Kvinnene fra Troja

Den Nationale Scene – Småscenen, ons (29.4)-tor 20.00, lør 18.00, man 20.00, tir 19.30, ons (6.5) 20.00.

Av Euripides, i versjon av Don Taylor.

Regissør: Bentein Baardson.

Se anmeldelse på studvest.no.

PrøveRommet

Kunsthuset Wrap, man 20.00.

komposisjoner, som et moderne automata-orkester.

Fotoelevene på Fana Folkehøgskule

Det Akademiske Kvarter – NG2, til 18. mai.

Svart-hvitt-fotografi.

Frode Bjærum Pedersen

Lille Atelier, til 30. april.

«Dagdrømmerens dagbok». Maleri og tegning.

Gabriel Kvendseth

Galleri Fisk, til 3. mai.

In Real Time It Would Last A Thousand Years

Bergen Kunsthall, til 1. mai.

Masterutstillingen i kunst 2009, Kunsthøgskolen i Bergen.

Josef Fessl

Galleri Midthuset, til 3. mai. Østerrikske, italienske og norske landskap. Maleri.

Kari Iden Andersen

Bergen Sentrum, til 30. april.

Fra pingviner til sokker og luer.

Strikk.

Masterstudenter fra Kunsthøgskolen

Roald Aksel Sundal og Eva Frøkjær Ersland

Galleri Vox, til 7. mai. «..mine..». Fotografi.

Soft Manipulation

Galleri 3,14, til 3. mai.

Who is aftaid of the new now? Div. kunstnere.

Ingrid Furre, Ida Kristine Rosa og Camilla Skibrek

Østre Skostredet 5, fre til søn.

«Things Seems to Fade a Little in the Sun».

Thomas Delle Donne og Therese Hoen

Galleri Format, til 3. mai. viser to arbeider som ble til under Project Network 09.

ANNET

Brak bransjetreff - musikkmiljøet møter mediamiljøet

Landmark, ons (29.4) 19.00.

Lansering av «Store slag. Fra Gaugamela til Fallujah»

Studia, Studentsenteret, tor 14.15.

Med forfatter Karl Jakob Skarstein.

Det Akademiske Kvarter – NG2, tir 20:00 Gratis quiz hver tirsdag.

Quiz

KNOT - Åpent verksted

Visningsrommet USF, til 10. mai.

Masterutstilling i design «Substans»

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 10. mai.

Klosteret 5, lørdager 12-17 og søndager 13-17.

T-skjorter, smykker, øredobber og mye annet som lages av verkstedskollektivet.

Natasja Askelund

Galleri Gathe, til 3. mai.

Stories of Violence - malerier.

Our Dreams and Nightmares

Bryggens museum, til 3. mai.

Våre drømmer og mareritt. Fotografier tatt av palestinske ungdommer i flyktningeleiren Aida ved Betlehem.

LEDIG STILLING SOM DAGLIG LEDER

Daglig leder har det økonomiske ansvaret for Studentradioen i Bergen og har ansvar for radioens daglige drift.

Stillingen er et 100 % honorert tillitsverv som ansettes for 12 måneder, fra 1.juli til 30.juni. Stillingen lønnes med 110 000,-

Søknadsfrist 3. mai

Søknad sendes til: styreleder@srib.no Spørsmål: kontakt styreleder Ole Magnus Drægni 99778773