Studvest 2009 13

es t.

gl

no

En

is h

SIDE 27

dv

SIDE 28

in

SIDE 3

tu

Blåser i doktorgraden

s

– Nett og papir må ikke konkurrere

Er egentlig en artist

.s w

Kultur

w

Plateanmeldelse

Tone damli aaberge

ew

Kommentar

håvard ringen

w

N

STUDVEST

Onsdag 22.april 2009 Nr. 13, årgang 65 Uke 17 www.studvest.no

Griegakademiet

Se opp

søkereksplosjon på samordna opptak Over 100 000 søkte om studieplass. Regjeringens satsing på lærerutdanning • og realfag har gitt avkastning i form av sterkt økte søkertall til disse utdanningene.

Men også trendfag hvor ferdig utdannede sliter med å få arbeid opplevde en • økning i antall søkere.

tema: vintage

side 7

Bergen har mange unike plagg med gode historier å by på.

Lånekassen redder ølsalget

side 16 og 17

NYHET

klar for ­andre omgang Sigmund Grønmo vant rektorvalget. Nå snakker han om fremtidsplanene og kritikerne.

side 5

side 23

Mens andre utesteder lider under finanskrisen, klarer studentutestedene seg bra. Grunnen er at studenter som Erlend Wangsholm, Fridtjof Fredriksen og Sindre Håvik har en fast inntekt, studielånet.

Foto: ERLEND RONOLD

kultur

FORTSETTER SPILLET I BERGEN Masterstudentene ved KHiB trosser Oslo-strømmen. side 26 og 27

2

22. april 2009

Synspunkt.

Unormal fordeling AGNETE MOLAND KLEVSTRAND Nyhetsjournalist

Hva avgjør egentlig eksamenskarakteren din?

Din egen prestasjon? Eller de andres? Praktiseres normalfordeling? Kunnskapsdepartementet og utdanningsinstitusjonene vil helst ikke svare.

I normalfordeling gis karakterene etter en bestemt prosentfordeling, ved at 8-12 prosent får karakter A, 20-30 prosent får karakter B, og så videre.

Normalfordeling praktiseres relativt strengt i flere europeiske land. Som et ledd i internasjonaliseringen av utdanning og for å få et «mer samordnet system for karaktergiving i høyere utdanning», ønsket Kunnskapsdepartementet å innføre normalfordelingssystemet i Norge.

Men det er det ingen som sier høyt. I stedet sier

Kunnskapsdepartementet at normalfordeling ikke skal oppnås på hver enkelt eksamen eller emne, men «over tid». Mener de at normalfordeling kommer helt av seg selv? At man kan oppnå normalfordeling uten å ta hensyn til en viss prosentfordeling underveis? Det mener i hvert fall ikke utdanningsinstitusjonene selv: En sensorveiledning fra Det juridiske fakultet påpeker for eksempel at det ville være «vanskelig å forsvare særlig avvik» fra normalfordelingen.

Kunnskapsdepartementet og Universitetene klarer tydeligvis ikke å bli enige: På den ene siden er det den individuelle besvarelsen som skal avgjøre, på den andre er Universitetene pålagt å rangere studentene i forhold til hverandre for å oppnå normalfordeling.

Det siste kommer tydelig fram i de offisielle karakterbeskrivelsene fra Universitets- og Høgskolerådet: Du vurderes ut i fra et gjennomsnitt. En A-besvarelse «utmerker seg», B «ligger over gjennomsnittet», D er en «prestasjon under gjennomsnittet», mens C betegnes som en «gjennomsnittlig prestasjon». Men hva er egentlig en gjennomsnittlig prestasjon? Er en gjennomsnittlig prestasjon det samme på Norges Handelshøyskole som på økonomiutdannelser uten inntakskrav? Vil ikke gjennomsnittsstudenten nettopp variere ut i fra studentenes nivå på den enkelte studieretningen?

STUDVEST

Leder. Kvoteringsregelen for valg til Universitetsstyret er et så stort

demokratisk problem at hensynet til kjønnsbalanse må vike.

Problematisk kvotering

Ingrid Foss Ballo vil være en av to studentrepresentanter

i Universitetsstyret 2009/2010. Dette har blitt klart før én eneste stemme har blitt avgitt, ja, før noen som helst form for valgkamp i det hele tatt var kommet igang. Som eneste kvinne blant de fire som stiller til Universitetstyret, vil hun nemlig automatisk bli kvotert inn i styret.

Grunnen er Universitetsloven som tilsier at begge kjønn skal være representert blant studentrepresentantene i styret. Foss Ballo sier hun selv misliker ordningen, og hun kan selvfølgelig på ingen måte selv klandres for dette.

Hva som imidlertid er kritikkverdig, er at den nåværende Valgkomiteen ikke har jobbet for å få et unntak fra denne loven, slik at dette uheldige problemet ikke hadde oppstått.

Vi registrer også at dette problemet trolig ikke hadde oppstått hvis ikke Valgkomiteen hadde tatt seg fritak fra en annen del av loven, nemlig den som sier at det skal stille minst seks personer til valg til Universitetsstyret. Man må spørre seg om dette var en særlig gjennomtenkt avgjørelse fra Valgkomiteens side.

Hadde studentene hatt tre eller fire representanter i

Universitetstyret, hadde en paragraf som garanterer at begge kjønn er representert vært lett å leve med. Slik det er nå, der studentene bare har to representanter, fremstår loven imidlertid som ekstremt uheldig, og kan føre til et nærmest tragikomisk resultat: Foss Ballo kan få suverent minst stemmer og likevel komme inn i styret. Dette er et demokratisk problem som er så stort at hensynet til kjønnsbalanse i dette tilfellet bør vike.

Kjønnskvoteringen fører også til uønskede ubalanser i selve universitetstyrevalget. Foss Ballo sier riktignok at hun vil drive valgkamp på linje med de andre tre kandidatene, og dette er selvfølgelig prisverdig. Det problematiske premisset er likevel at enhver stemme på Foss Ballo i praksis er en stemme ut av vinduet. Det er slik sett trolig at mange som ellers kunne tenke seg å stemme på Foss

Ballo, nå vil stemme taktisk for å hindre at en av de andre kandidatene ikke kommer inn. Den faktiske valgkampen vil stå tross alt stå mellom de tre mennene.

Alle de fire kandidatene til Universitetsstyret er imot ra-

dikal kjønnskvotering. La oss håpe at Foss Ballo sammen med den andre kandidaten som blir valgt, bruker litt av tiden til å jobbe for at Universitetsstyret får fritak fra loven.

Samtidig bør det jobbes meget aktivt for at flere kvinner stiller til neste Universitetsstyrevalg.

I mellomtiden får vi oppfordre alle som har tenkt å stemme på Foss Ballo, om å faktisk gjøre det, så hun kan ha flest mulig stemmer bak sitt kandidatur når hun begynner på sin nye jobb til høsten.

Lov å tenke jobb Flere og flere søker seg til medievitenskap, viser ferske

tall fra Samordna Opptak. Dårlige tider, spesielt i mediebransjen, til tross: Poppisfaget er fortsatt populært. «Ikke tenk jobb, velg studie etter det du er interessert i», heter det gjerne fra velmenende rådgivere. Men det er betenkelig at stadig økende mengder studenter går arbeidsmarkedets konturer imot og søker seg til den mest utsatte bransjen.

NRK har inntaksstopp og avisene har nye bemanningskutt månedlig. Hvor skal medieviterne plasseres etter endt studium?

Søkertallene til lærerutdanningen fikk en solid økning i år, men den skrikende lærermangelen vil vedvare.

Kanhende er det litt for lett å komme inn på medievitensskapsstudiet. Er det en løsning å gjøre studiet mer eksklusivt? Ihvertfall bør både maktmennesker og fremtidige studenter innse at visse utdanninger i dag ikke gir jobb.

Når noen av disse utdanningene fortsatt vinner popularitetskonkurransen er det et holdningsspørsmål.

Resultatet blir at en C fra én institusjon ikke nødvendigvis tilsvarer en C fra en annen. Dine medstudenters nivå påvirker dine karakterer.

Nesten like ille som denne forskjellsbehandlingen, er Universitets- og Høgskolerådets forvirrende holdning utad. Slik retningslinjene nå er utformet, framstår de som et rungende «tja» til en «sånn noenlunde» normalfordeling. Og ingen skjønner hvor strengt det egentlig skal praktiseres.

Om normalfordeling av tallkarakterer er det beste karaktersystemet, er en debatt i seg selv. Men hvis normalfordeling først er vedtatt, bør i hvert fall informasjonen være tydeligere enn idag, slik at sensorer og studenter blir klar over premissene for karaktersetting: Din egen prestasjon er ikke det eneste som teller.

studvest@uib.no Ansvarlig redaktør: Matias Helgheim matias@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. I forbindelse med sirkusdagen 18. april, markerte organisasjonen for dyrs rettigheter (NOAH) for sirkus uten bruk av dyr på Torgallmenningen.

Foto: ERLEND RONOLD

Tips oss!

STUDVEST

3

22. april 2009

Kommentar. Mediebransjen kutter og papiravisen blør. Skal den overleve må den rendyrke sine styrker og spille på lag med fremtiden.

En unødvendig konkurranse HåVARD RINGEN Kulturjournalist Gudleiv Forr, tidligere journalist i Dagbladet, skrev i forrige uke en kronikk i samme avis hvor han spår og prøver å forklare papiravisens potensielle undergang. Han trekker frem finanskrisen som en avgjørende faktor, men han peker også på Internett og på avisenes kamp mot seg selv. Det endelige spørsmålet blir for forbrukeren: Hvorfor skal jeg kjøpe papiravisen når jeg får alt gratis på nettavisen?

Samtidig stiller Anders Brenna i Teknisk Ukeblad spørsmålet: Står vi overfor ragnarok for avisbransjen eller dens neste gullalder?

Konklusjonen hans blir i all enkelhet at om avisene handler riktig, så går de en riktig så fin tid i møte.

Problemet med Brennas løsningsforslag er at det innebærer en full satsing på Internett, og dette er dårlig nytt for alle de som elsker papiravisen. Men essensen i Brennas artikkel er noe alle bør kunne stille seg bak: Mediebransjen må begynne å handle, de er allerede sent ute.

Brennas mediefremtid er en hvor

Internett blir det seirende mediet.

Han mener at mediebransjen ikke har mulighet til å tvinge leseren til å velge papir over Internett. Selv om situasjonen i dag tenderer mot dette, så tror jeg han tar feil. Artikkelen hans er ment å være optimistisk ovenfor Internetts muligheter, men fremstår mer enn noe annet som

Illustrasjon: INGER EMILIE SOLHEIM

Forholdet mellom papiraviser og nettaviser burde sett radikalt annerledes ut fra starten av

dystopisk ovenfor papirmedienes fremtid.

Det er vanskelig å finne et særlig tilfredsstillende svar på spørsmålet om hvorfor forbrukeren skal betale for informasjon som er gratis på nettet. Spesielt når papiravisene byr på en så liten grad av eksklusivitet. Dette er et viktig faktum, det at nettavisene tilbyr eksakt det samme som papirutgaven. Her har avisredaksjoner verden over gjort seg selv en bjørnetjeneste. Problemet var at da nettaviser begynte å bli utbredt, så alle aviser seg nødt til å

ha like bred dekning på nett som på papir. Det var de ikke nødt til.

Forholdet mellom nettaviser

og papiraviser burde sett radikalt annerledes ut fra starten av; de burde ikke vært direkte adskilte, men mediebransjen burde forstått at det er forskjell på hva slags stoff som egner seg på print og hva som egner seg på nett. De to variantene har egenskaper og styrker som gjør at de kan utfylle hverandre, heller enn å konkurrere med hverandre.

Nettavisens store styrke er umiddel-

barheten, den gir oss informasjonen nesten med en gang den oppstår, en styrke som fører avisen opp på nivå med radio og tv på dette området.

En annen styrke er interaksjonen den byr på mellom avis og lesere.

Papiravisens styrke er tyngden og som Forr nevner, den forpliktende leseropplevelsen. For å bevare sin posisjon, må papiravisene rendyrke sin potensielle tyngde og by på mer eksklusivt innhold. Det er en myte at avisene må publisere alt det samme stoffet i begge utgavene.

Fremtiden kan ikke være enten eller. Det virker helt absurd. Brenna har nok rett i at vi kommer til å se en litt annerledes mediehverdag når disse krisene har lagt seg, men nøyaktig hvordan den blir, er umulig å si. Det som er sikkert er at om papiravisene vil overleve, så må de finne en bedre måte å samhandle med Internett på og de må tilby forbrukeren et produkt det er verdt å punge ut for.

Et land holdt som gissel av sine unge.

Det må være lov å være mann og likevel partileder og statsminister.

Sitert. Fra media de siste dagene.

Vi er i ferd med å få et system hvor studier forenkles og blir gjort snillere for at studentene skal stå.

Facebook-studenter har lavere karakterer.

Aryn Karpinski ved Ohio Stateuniversitetet mener de som bruker Facebook mer, leser mindre. (VG)

[Facebook-brukere] viste seg å være ni prosent mer effektive enn de som ikke surfet på nettet etter noe gøy.

Kai Olsen, professor ved Høgskolen

Brent Coker fra Universitetet i

i Molde, kritiserer Kvalitetsreformens

Melbourne mener derimot at nett-

finansieringssystem. (NTB)

prokrastinering hjelper på jobbingen.

(VG)

Mary Riddell i The Daily Telegraph om bølgen av vold og anarkistiske tendenser blant Storbritannias unge. (The Daily Telegraph)

Gro Harlem Brundtland er igjen på banen med sannhetserklæringer.

(Dagsavisen)

4

22. april 2009 OT TERSEN VANT REK TORVALGET VED UIO

NYHET

•

Ole Petter Ottersen tok innersvingen på sin motkandidat Trygve Wyller og ble valgt til rektor ved Universitetet i Oslo (UiO) fredag 3. april med 65 prosent av stemmene.

Valgkampen hadde vært lang og intens og 17 prosent av studentmassen ved universitetet valgte å bruke stemmeretten sin, en klar fremgang fra forrige valg da bare 12 prosent stemte. Imidlertid var den totale valgdeltakelsen svært lav, med bare 24 prosent totalt. – Det viktigste for meg blir å innfri valgløftene og arbeide for å styrke studiene som tilbys ved UiO, sa en fornøyd Ottersen til Universitas.no etter at resultatet var klart.

Studentevaluering.

Rangerer forelesere på nettsted •Unge Høyre: - Bør gjøres noe liknende i Norge

STUDVEST

Nyhetsintervju.

Fire n

•SU: - Offentlig gapestokk

Terningkast. Ikke alle er like begeistret for at studentene i Sverige nå kan rangere foreleserene sine.

På det svenske nett­stedet StudenterTyckerTill.se setter studenter karakter på foreleserne. – Studenters rett, mener grunnleggerne.

Tekst: AUD SIGNE STEINNES Illustrasjonsfoto: ÅSE HOLTE

– Det er ingen hemmelighet at det skranter på brukervennlig veiledning når man skal begynne å studere. Du har et bedre beslutningsgrunnlag når du skal kjøpe mobil, sier Michael Ghebrehiwet.

Han er student og en av de to grunnleggerne av det brukerbaserte nettstedet «StudenterTyckerTill.se», hvor studenter kan legge inn vurderinger av lærestedet sitt. Siden nettstedet ble opprettet i januar, har 92 emner, 48 studieprogram og 102 forelesere fått et såkalt «omdømme», basert på studentenes karaktersetting.

VEKKER REAKSJONER Evne til å lære bort, engasjement,

kunnskap og oppfølging er kategoriene som utgjør foreleserens totale «omdømme». At foreleserne blir vurdert på lik linje med studieprogram og emner, og det på ei uredigert side, har vakt reaksjoner.

–Vi vil gjerne vite hva studentene mener for å bli bedre. Men dette kan også misbrukes, sier Maria Lindh, universitetsadjunkt ved Høyskolen i Borås, til Borås Tidning.

Studentene kan også legge inn kommentarer til karakterene de har gitt. «Martin borde söka sig ett annat jobb för han verkar inte sär-

– Du har et bedre beslutningsgrunnlag når du skal kjøpe ny mobil enn når du skal begynne å studere.

Mikael Ghebrehiwet, grunnlegger av «StudenterTyckerTill.se»

skilt road av att undervisa. Hans föreläsningar går ut på att han står och mumlar för sig själv» skriver én student, som har gitt foreleseren karakteren 1 av 5.

Mikael Ghebrehiwet mener foreleserne har så mye å si for kva-

liteten på studiene at det er nødvendig å inkludere dem i vurderingene.

Han understreker imidlertid at de ikke gjør dette for å henge ut dårlige lærere.

– Vi vil belønne forelesere som gjør en god innsats. Høyskoler og universiteter er steder der man sjelden får uttelling for sin arbeidsinnsats. Vi vil gjerne få den rollen, sier han.

– LITE KONSTRUKTIVT Leder i Sosialistisk Ungdom (SU), Mali Steiro Tronsmoen, synes karaktersettingen er betenkelig.

– For de beste foreleserne kan det kanskje være alright å konkurrere om å være på en topp ti-liste.

Men det er betenkelig at man her kan finne samtlige forelesere som har fått karakter. Forelesere skal ikke måtte leve i frykt for å bli uthengt på denne måten, mener Tronsmoen.

SU-lederen mener møter mellom studenttillitsvalgte og universitetsansatte er mer effektivt for å gjøre undervisningen bedre.

– Dette er en form for offentlig gapestokk og er lite konstruktivt, sier Tronsmoen.

– DUKKER OPP UANSETT Også leder av Norsk Studentunion (NSU), Ingvild Reymert, er skeptisk til å få et liknende nettsted her til lands.

– Det viktigste er at alle fag og forelesere skal være kvalitetssikret.

Det sørger Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen (NOKUT) for. Jeg tror det er lite hensiktsmessig å gi karakterer på denne måten uten begrunnelse. Jeg reagerer på at siden er så personfokusert, sier NSU-lederen.

Leder av Unge Høyre, Henrik Asheim, stiller seg positiv til konseptet.

– Man burde vurdere å gjøre noe liknende i Norge, både for å gjøre undervisningen bedre, og for å gjøre det lettere for dem som skal søke, mener Asheim.

Han mener imidlertid det offentlige burde stå bak et slikt nettsted.

– Denne siden har nok blitt opprettet fordi man i Sverige, som i Norge, opplever at det ikke er nok åpenhet rundt studiekvaliteten. De som jobber mot åpenhet, jobber både mot studentene og tida. Man ser jo nå at slike sider dukker opp uansett, sier Asheim.

VALVINNAREN. Sigmund Grønmo er imponert

STUDVEST

5

22. april 2009

STUDENTREPRESENTANTENE I STAVANGER K ASTET

Få BENY T TET SEG AV TILBUDET OM FASTRENTE

Under Studenttinget 1. april ble saken om forskjellsbehandling mot internasjonale studenter via Universitetet i Stavanger (UiS) nok en gang tatt opp av Studenttinget i Stavanger. Saken endte med at det ble fremmet mistillitsforslag til de fire studentrepresentantene i SiS-styret, skriver Smis.no. Det ble vedtatt å styrte de fire representantene med 10 av 13 stemmer. Grunnlaget for mistilliten var representantenes manglende arbeid for å utrede hva depositumssaken hadde å si for studentene i form av økonomiske konsekvenser. De fire studentrepresentantene i SiS-styret argumenterte med enighet om at en enkeltsak ikke kunne være god nok grunn for å styrte dem. Det viste det seg likevel å være.

Bare seks prosent av Lånekassens 350 000 tilbakebetalende kunder benyttet seg av tilbudet om å binde renten ved forrige frist. Dette til tross for at fastrenten befant seg på et historisk lavt nivå. Var man bestemt fikk man bundet renten for 3,5 prosent for 3 år, 4 prosent for 5 år eller 4,7 prosent for 10 år. Nesten alle av de 22 000 søkerne ville binde renten for 3 år. Grunnen til dette er at den flytende renten er på vei ned og de fleste analytikerne spår at fastrenten vil falle ytterlige fremover. Neste frist for å binde renten er 1. juli.

•

•

nye år med Grønmo Sigmund Grønmo er gjenvalt som rektor ved UiB. Med Studvest snakka han om planane for framtida og langa samstundes ut mot Bergens Tidende sitt angrep på ham.

Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN Foto: HILDEGUNN HOLTET

– Kva saker vil du spesielt fokusere på i tida framover?

– Det vi arbeider med no er å få finansiert fleire studieplassar. Vi meiner at regjeringa i si handtering av den internasjonale økonomiske krisa no må tenkje meir langsiktig enn dei har gjort så langt, nemleg på kunnskapsbygging og kompetanseutvikling.

– Vi har lagt fram eit forslag om etablering av 1000 nye studieplassar over ein femårsperiode med 200 nye studieplassar kvart år. Det vil gjere Noreg mindre sårbar overfor komande kriser og gjere Noreg sterkare som kunnskapsnasjon.

– Er det spesielle studieretningar De ynskjer å prioritere?

– Vi vil prioritere Mat-nat og teknologifag fordi det er i samsvar med dei planane som universitetet og landet elles har.

– Heile 43,8 prosent stemde på motkandidaten din Reed. Kva vil du gjere for å samle heile universitetet med deg som rektor?

– Vi må no ta utgangspunkt i mange av dei spørsmåla som kom opp under rektorvalgdebatten.Vi skal vere ei samlande leiing for heile universitetet.

– Korleis vil du gjere det?

– Vi skal ha stor respekt for det mangfaldet av fagtradisjonar som universitetet omfattar og prøve å finne ordningar som kan vere spesielt tilpassa dei ulike kulturane, men samtidig slik at vi opptrer som ein institusjon.

– Tilsette og studentar ved det juridiske fakultet har uttrykt sterk misnøye med stadige budsjettkutt som mellom anna har ført til kutt i eksamenstida. Dei fryktar at du og dit rektorat ikkje kjem til å gjere noko for å betre budsjettsituasjonen. Stemmer dette?

– Det er ei ubegrunna frykt. Vi har sagt heile tida at vi skal følgje opp det vi allereie har gjort, nemleg sjå på korleis vi kan ha ei omfordeling slik at jussen får forholdsvis meir av budsjettveksten.

– Men vi har også sagt at det ikkje er mogleg å løyse dei økonomiske problema berre med omfordeling av dei budsjetta som vi no har. Det vil føre til alvorlege konsekvensar for dei andre fakulteta.

– Rektor ved Universitetet i Tromsø, Jarle Aarbakke oppfordrar deg til å innleie fusjonssamtalar med Høgskolen i Bergen. Har du ein kommentar til det?

– Ja, det er ikkje aktuelt. Vi har eit godt samarbeid med Høgskolen i Bergen. Vi meiner at om vi skulle slåast saman med Høgskolen så ville vi ikkje lenger kunne utvikle Universitetet i Bergen som eit internasjonalt synleg forskingsuniversitet.

no?

– Eg meiner at dette rektorvalet mellom anna var viktig fordi det representerer ein siger for universitetet sin integritet og uavhengigheit. Universitetet gjennomførte valet utan å la seg styre av eksterne krefter. Det får vere min kommentar, og så får BT sjølv svare for sin agenda og sine motiv med dei oppslaga dei har hatt.

– Er det ikkje problematisk å skulle leie eit universitet der fleire av dei tilsette går anonymt ut i media for å sverte deg?

– Eg trur nok det er BT si dekning som er problematisk her.

Dei brukar anonyme kjelder. Vi veit ikkje kor mange eller kva slags kjelder det er og det er difor veldig vanskeleg å forhalde seg til det. Vi har vore opptatt av å snu alle steinar for å avklare kva som kunne vere viktig å gjere noko med.

– Vi har hatt møte med tilsette, studentorganisasjonane og verneombudssystemet. Alle desse understrekar at universitetsleiinga etter deira meining aldri har vore så opne som i denne perioden og at det ikkje er grunnlag for den kritikken som vart formidla.

– Så du er ikkje einig i at Universitetet har blitt meir lukka med deg som rektor?

– Nei, det er ein urimeleg påstand.

– I haust var du utsett for det nokon har kalla ein «svertekampanje» frå Bergens Tidende. Kva er dine tankar rundt situasjonen

Nasjonal valrekord Med ei rekordoppslutning blant både studentar og tilsette, vann Sigmund Grønmo rektorvalet ved UiB med 52,6 prosent av stemmene. over den høge valdeltakinga blant studentane.

Medan det berre var 13,4 prosent av studentane som nytta stemme-

retten sin i 2005, var valdeltakinga under årets rektorval på heile 31,2 prosent. Dette er ny nasjonal rekord.

– Studentane i Bergen er utruleg flinke til å stemme. Over ei dobling frå førre rektorval er meir enn ein kunne håpe på. Dette understrekar viktigheita av at studentane blir tatt med i val, seier leiar for NSU-UiB, Helene Christiansen.

Også ved Universitetet i Oslo

var det rektorval same dag som ved UiB. Her var deltakinga blant studentane berre 17 prosent.

Den attvalde rektoren Sigmund Grønmo er også særs fornøgd med at så mange av studentane stemte.

– Det er veldig oppsiktsvekkande sett i lys av tidlegare val.

Det er veldig verdifullt at studentane har engasjert seg så sterkt i rektorvalet som dei har gjort no, seier han.

6

22. april 2009

STUDVEST

NYHET Studentpolitikk.

NSU går inn for sammenslåing Bare 8 av 84 på NSUs Landsting stemte mot sammenslåing med StL i helgen. Samtlige nei-stemmer kom fra Bergen.

Tekst: JANNIKE GOTTSCHALK BALLO

NHH I SÆRSTILLING Tre representanter fra NSUNHHS (Norges Handelshøyskole) og fem fra NSU-UiB stemte mot sammenslåing.

– Vi følte at veldig mye var forutbestemt og at det ikke ble lagt godt nok opp til at kritiske stemmer skulle bli hørt, sier Eirik B. Tenfjord, leder i NSU-NHHS.

Tenfjord påpeker at en eventuell samlet studentorganisasjon vil svekke NHHs innflytelse betraktelig.

Det er ikke uten grunn at vi har vært godt representert Eirik B. Tenfjord, leder i NSU-NHHS

– Vi vil sannsynligvis bli representert på linje med en liten høgskole. Det er ikke uten grunn at vi har vært godt representert i NSU. NHH som en vitenskapelig høgskole står i en særstilling, sier Tenfjord.

Foto: UNIVERSITAS/ STEPHANE LELARGE

– Argumentene mot sammenslåing dreide seg i hovedsak om hvor mange stemmer Bergen vil få og hvorvidt man virkelig får større gjennomslagskraft som én organisasjon, fremfor å være to som sier det samme, sier leder i Norsk Studentunion ved Universitetet i Bergen (NSU-UiB) Helene Christiansen, som selv stemte for sammenslåing.

Hvorvidt sammenslåingen av NSU og Studentenes Landsforbund (StL) blir et faktum, avgjøres på StLs Landsmøte torsdag 23. april.

Det stemmes. NSUs landsting stemte ja til sammenslåingsforslaget som lå på bordet. Dermed er ballen hos StL når de neste uke skal avgjøre om Norge får en ny studentorganisasjon.

Prosessen mot sammenslåing startet i 1999. Begge organisasjoner har siden avslått forslaget hver sin gang. Til tross for bergensk motstand er NSU-UiB innstilt på et nytt forsøk.

– Vi må forholde oss til de vedtak som Landstinget fatter. Det er ikke gunstig for oss å være vrange, sier Christiansen.

STØRRE GJENNOMSLAG Leder i NSU sentralt, Ingvild Reymert, mener NSUs vedtak om sammenslåing markerer ønsket om en kraftigere studentorganisasjon.

– Dette er et historisk og viktig vedtak for norske studenter.

Sammen vil NSU og StL stå mye sterkere, vi vil ha større gjennomslagskraft.

Reymert mener en sammenslåing også vil bidra til å bygge ned fiktive skillelinjer mellom

lokale studentdemokratier som i dag er organisert i to ulike organisasjoner.

– Med én studentorganisasjon vil det bli lettere å stimulere til samarbeid lokalt mellom utdanningsinstitusjonene, sier Reymert.

Torsdag stemmer StL over forslaget. Svelle er optimist.

– Jeg har snakket med veldig mange som er veldig positive til sammenslåing. Likevel er det umulig å si sikkert før voteringen på torsdag.

NYTT AU Landstinget valgte nytt arbeidsutvalg for NSU sentralt i perioden 2009/2010. NSU-UiB fikk én representant med Karen Oldervik Golmen som overtar vervet som fagpolitisk ansvarlig etter Even Sørland (NSU-UiB).

Synnøve Skaar som sitter i Universitetsstyret ved UiB ble valgt inn i gruppen som skal jobbe for en knirkefri sammenslåing av NSU og StL.

NSU

Stl

• Norsk studentunion • Paraplyorganisasjon for stu-

• Studentenes Landsforbund • Representerer 100 000 stu-

dentdemokrati ved norske universiteter, høgskoler, kunst- og vitenskapelige høyskoler.

denter ved 31 statlige og private utdanningsinstitusjoner.

• Totalt 93.000 studenter.

MOT SAMMENSLåING

• 1999: NSU initierer de første forhandlingene om sammenslåing med StL. • 2002: NSU nedstemmer forslaget om sammenslåing.

Motstanden kom også den gang fra Bergen. StL er på sin side positive.

• 2003: NSU endrer statuttene for å gjøre sammenslåing enklere. Det kreves nå bare 2/3 flertall istedenfor 4/5 flertall for en sammenslåing.

• 2006: Både StLs landsmøte og NSUs landsting stemmer for å starte en sammenslåingsprosess. NSUs landsmøte setter en tidsfrist på ett år, StL holder tidsfristen åpen.

• 2007: Sammenslåingen blir nedstemt på StLs landsmøte og ryker for andre gang.

• 2009: NSUs Landsting stemmer for sammenslåing. StLs Landsmøte stemmer torsdag 23. april.

Nei til radikal kjønnskvotering NSU støtter ikke lenger kvotering for en jevnere kjønnsbalanse.

Arbeidsutvalget i NSU sentralt ble nedstemt av Landstinget.

Tekst: JANNIKE GOTTSCHALK BALLO

I sin forrige likestillingspolitiske plattform støttet NSU både radikal kjønnskvotering og øremerking av stillinger til kvinner. I helgen snudde imidlertid landstinget i spørsmålet om likestillingsfremmende tiltak.

– Det ble vedtatt en formulering som gikk imot øremerking.

Vi har hatt en lang og god diskusjon på kjønnskvotering. Likevel

er det ikke til å stikke under stol at det hersker stor uenighet på dette punktet, opplyser NSUleder Ingvild Reymert.

Etter det Studvest kjenner til er arbeidsutvalget i NSU sentralt for radikal kjønnskvotering og øremerking, mens Landstinget er i mot.

– Vi har fått en ny type likestillingspolitisk plattform som

gjennom eksplisitte formuleringer markerer tydelig at radikal kjønnskvotering og øremerking ikke er de beste tiltakene, sier leder i NSU-UiB, Helene Christiansen.

Landstingets vedtak hviler på overbevisningen om at kompetanse fremfor kjønn skal avgjøre i ansettelser.

– Vi er for tiltak for en jevne-

re kjønnsbalanse, slik som jentedagen på NHH. Men kvotering er å gjøre forskjell som er urettferdig, sier Eirik B. Tenfjord, leder i NSU-NHHS.

STUDVEST

7

22. april 2009

NYHET Samordna Opptak.

Søkerstorm til høyere utdanning

Ut I mangfoldet. Lea Hiis Bergh ser langt etter jobb i mediebransjen, hun vil heller undervise.

Samordna Opptak opplever en kraftig økning i antall søkere denne våren, men ikke alle velger studium etter arbeidsmarkedets ønsker.

Tekst: MORTEN VELAND Foto: ÅSE HOLTE

Hele 104 200 har totalt søkt, noe som tilsvarer en økning på hele 12,6 prosent på landsbasis, i forhold til i fjor.

Regjeringen har hatt som målsetting å få flere til å utdanne seg som lærerer og tallene fra Samordna Opptak viser at det er en mye større interesse for lærerutdanning nå, enn i fjor.

Lektor- og adjunktutdanningene ved Universitetet i Bergen (UiB) har i år en økning på hele 48 prosent. Noe som likevel er mer oppsiktsvekkende, er antall søkere på bachelorgraden i medievitenskap.

Studiet har en økning på hele 50 prosent, noe som er stikk i strid med etterspørselen i mediebransjen.

På journalistikkstudiet sloss nesten tolv personer pr. studieplass, og det er kun av de som har studiet på førsteplass i søknaden sin.

DÅRLIGE UTSIKTER Nyhetsleder i Bergens Tidene Tor Olav Mørseth har forståelse for at folk søker seg til mediebransjen, men sier at utsiktene for jobb ikke er gode.

– Det er jo en liten bekymring at så mange søker når vi er inne i tøffe tider for mediebransjen, men det forstår en jo. Det er tross alt verdens beste yrke, sier Mørseth.

Det er jo ikke behov for så mange medievitere.

Lea Hiis Bergh, student.

Han tror ikke søkerne nødvendigvis er naive, for det er ikke alltid fremtidsutsiktene en ser på når en søker.

– Det var iallfall ikke det første

jeg tenkte på da jeg søkte på studier.

Mørseth håper at utsiktene er bedre for nyutdannede i mediebransjen om tre år.

– Det blir forhåpentligvis bedre, men jeg tror mange vil ende i kommunikasjonsbransjen. Vi har vært gjennom veldig gode tider hvor det er ansatt mange journalister, det er ingenting som tyder på at vi vil komme tilbake dit med det første, sier Mørseth

– IKKE BEHOV Lea Hiis Bergh studerer Medievitenskap, og hun synes det er merkelig at så mange søker, når jobbtilbudene virker så få.

– Selv kunne jeg tenkt meg å undervise. På karrieredagen var BT og TV2 representert og det virket ikke som utsiktene for jobb var noe bra, sier Hiis Bergh.

Hiis Bergh synes det er rart at Universitetet tar inn så mange studenter på Medievitenskap hvert år og mener at UiB kan bli bedre på å informere hva studiet går ut på.

– Det er jo ikke behov for så mange medievitere og jeg tror

mange på mitt kull kommer til å slutte fordi de hadde trodd det skulle være mer som ville hjelpe dem i det praktiske, sier Hiis Bergh.

NYE IMPULSER Professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Knut Helland synes ikke det er problematisk at det er så mange som synes mediefagene ved UiB fortsatt er populære.

– Uansett hva du skal gjøre senere, så er det viktig å ha innsikt i hvordan media fungerer.

Medievitenskap kan være et veldig godt grunnlag for videre utdanning og kan kombineres med mye.

Helland mener de nyutdannede medieviterne og journalistene kan komme med nye impulser i medievirksomheter i fremtiden.

– Det er riktig at det er problemer i mediebransjen når det gjelder arbeid, men det er også endringer og nye medier som de som studerer nå får mye kunnskap om.

Så er det heller ikke slik at alle havner i selve mediebransjen etter endt utdanning, sier Helland

SøKERESULTATER

• Samordna opptak (SO) registrerte rundt 104 200 søkere til høyere grunnutdanning. Det er ca. 11 700 (12,6 %) flere enn i 2008.

• For første gang siden 1996 har Samordna opptak over 100 000 søkere.

• Universitetet i Bergen har har hatt en økning av søkere på 11,3 prosent, i forhold til i fjor.

• Det medisinsk-odontologiske fakultet og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har økt mest med henholdsvis 24 og 22 prosent, i forhold til i fjor.

• Allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen (HiB) har 116 flere søkere i forhold til i fjor, som tilsvarer en økning på 38,8 prosent.

• NHH har 30 mindre søkere i forhold til i fjor, men fortsatt er det 2156 studenter som kjemper om kun 430 plasser.

8

22. april 2009

STUDVEST

NYHET Universitetsstyrevalget 09.

Disse kjemper om dine s Valget av studentrepresentanter til Universitetsstyret går av stabelen på Mi Side 23. april. Du kan bestemme hvem som skal få tale din sak.

Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRØM Foto: LINE SILSETH

ESPEN DRAGSTMO (27) Ferdig med bachelor i filosofi til sommeren. Har master i juss fra UiB. Medlem av Studentlisten.

INGRID FOSS BALLO (22) Studerer bachelor i utviklingsstudier med fordypning i geografi. Har årsstudium i sosiologi fra NTNU. Medlem av Studentlisten.

CHRISTOPHER FLØYSAND OLSEN (25) Studerer bachelor i samfunnsøkonomi. Har ett år med økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Agder.

1. Hvorfor stiller du til valg til Universitetsstyret?

– Jeg har lyst til å stille fordi jeg føler at jeg har en kompetanse til å gjøre studenthverdagen bedre for studentene. Dessuten tror jeg det vil være kjekt for studentene å ha en jurist til å passe på rettighetene sine.

1. Hvorfor stiller du til valg til Universitetsstyret?

– Først og fremst fordi jeg vil gi studentene en bedre studiehverdag, og jeg tror Universitetsstyret er det beste stedet å jobbe utifra når det er målet.

1. Hvorfor stiller du til valg til Universitetsstyret?

– Fordi jeg synes det er viktig at noen som har erfaring og ikke er medlem av noen politisk liste kommer inn i styret. Jeg taler ikke for noen andre enn studentene.

2. Hvilke saker går du til valg på?

– I hovedsak at studentrepresentanten skal representere studentene sterkere enn i dag. Dette akter jeg å gjøre ved å knytte tette bånd til studentutvalgene og instituttrådene ved fakultetene.

Personlige bånd er viktige, jeg skal møte opp så ofte som det er ønskelig at jeg møter ved disse møtene for å høre hva studentene har å si. Det føler jeg er en ekstra jobb styrerepresentanten må ta for å kunne vite at man har utvalgene bak seg.

2. Hvilke saker går du til valg på?

– Mer veiledning og oppfølging av studenter på alle nivå. Bedre og flere utvekslingsmuligheter.

Mer hjelp og bedre oppfølging i forkant av utveksling, lettere å få godkjennelse i ettertid. Synliggjøre kompetansen til studentene for næringslivet gjennom mer informasjon. Jeg vil videreføre arbeidet med miljøledelse og prosjektet «Grønt universitet».

Dette er et steg på veien for at UiB skal bli en foregangsaktør innenfor miljø, men vi har langt igjen.

Flere lokaler til studentorganisasjonene og flere lesesalsplasser.

3. Hvilke mål er realistiske å oppnå i løpet av ett år i styret?

– Det jeg har snakket om. Jeg er overbevist om at jeg kan legge grunnlaget for at den neste styrerepresentanten etter meg skal måtte påta seg å tre inn i en rolle som har blitt mer demokratisk anlagt enn den er i dag. Jeg har sett for mye av at folk har gått til valg på en agenda de aldri har kommet i posisjon til å diskutere. Jeg vil jobbe for mer areal til studentene, i form av studentboliger og mer plass til studentorganisasjonene. Det er avgjørende for engasjementet.

3. Hvilke mål er realistiske å oppnå i løpet av ett år i styret?

– Jeg håper og tror at vi nå vil få fagspesifikke bachelortitler. Flere lokaler tror jeg også er realistisk å få til. De andre målene er mer langsiktige.

4. Hvorfor skal studentene stemme på deg?

– Fordi jeg har lyst til å være studentenes stemme og brenner for jobben. Jeg er engasjert og har kompetanse fra frivillige organisasjoner og andre verv ved Universitetet. Jeg ønsker å være aktiv, synlig og tilgjengelig for studentene.

4. Hvorfor skal studentene stemme på deg?

– Fordi styrerepresentanten ikke bare skal være en student, han skal representere studentene.

Ja Nei

2. Hvilke saker går du til valg på?

– Jeg vil øke nivået på mastergraden. Det skal bli langt bedre veiledning enn det er i dag. Mer midler til lesesalsoppussing. Viktig å følge opp at arbeidet med fagspesifikke bachelortitler ikke bare forblir valgflesk fra rektors side. Det skal bli bedre evaluering av foreleserne, vi må ha en stopp på at det blir utdelt en liten papirlefse på slutten av semesteret som ingen orker å svare på. I tillegg vil jeg jobbe for premiering og belønning av de beste foreleserne, de som gjør at studentene gleder seg til å gå på forelesning.

3. Hvilke mål er realistiske å oppnå i løpet av ett år i styret?

– Det viktigste blir å jobbe for en bedre bruk av penger og midler på sikt, slik at vi unngår de nedskjæringssituasjonene som blant annet HF og Juss sliter med i dag. I tillegg har jeg tro på at mitt mål om et bedre nivå på mastergraden skal kunne gjennomføres.

4. Hvorfor skal studentene stemme på deg?

– Fordi jeg føler at jeg har den beste kompetansen av de som stiller til valg. Jeg har erfaring fra internasjonalt næringsliv og har sittet i styrerom tidligere, dessuten er jeg den eneste uavhengige kandidaten.

Ja Nei

Ja Nei

Radikal kjønnskvotering?

Radikal kjønnskvotering?

Radikal kjønnskvotering?

Konkurranseutsetting av kantinedriften?

Konkurranseutsetting av kantinedriften?

Konkurranseutsetting av kantinedriften?

Mer engelsk i undervisningen?

Mer engelsk i undervisningen?

Mer engelsk i undervisningen?

Sterkere fairtrade-satsing i kantinene?

Sterkere fairtrade-satsing i kantinene?

Sterkere fairtrade-satsing i kantinene?

STUDVEST

9

22. april 2008

NYHET Universitetsstyrevalget.

temmer

Bryter Universitetets­ reglementet Det trengs to studentrepresentanter og fire vara til Universitetsstyret. Kun fire kandidater stiller, og den ene kvinnelige kandidaten blir kvotert inn, uansett valgresultat.

Tekst: ANINE DEDEKAM MOLDSKRED

ERLEND HORN (21) Studerer bachelor i sammenliknende politikk. Leder av Bergen liberale studenter. Medlem av Sosialliberal liste.

1. Hvorfor stiller du til valg til Universitetsstyret?

– Jeg stiller til valg fordi jeg har en indre motivasjon for å gjøre UiB til et bedre universitet.

Universitetsstyret er det organet hvor de viktigste avgjørelsene blir tatt og derfor vil gjerne jobbe derfra. Dessuten føler jeg at alle har et ansvar for hvordan studiehverdagen blir utformet.

2. Hvilke saker går du til valg på?

– Jeg stiller til valg på en klar plattform, men jeg har valgt å fokusere på tre hovedsaker. UiB skal bli den ledende Bergens-institusjonen innen miljø, et virkelig grønt universitet. Jeg vil kjempe for differensierte opptakskrav, altså at fakultetene selv skal få lov til å bestemme om de vil benytte seg av intervjuer eller andre målbare og objektive opptakskrav i tillegg til karaktersnitt. I tillegg vil jeg kjempe for å styrke bachelortittelen gjennom en nøye gjennomgang av graden.

3. Hvilke mål er realistiske å oppnå i løpet av ett år i styret?

– Fagspesifikke bachelortitler vil etter all sannsynlighet la seg gjennomføre meget snart, og sørge for en styrking av bachelorgraden. I tillegg har jeg tro på å få gjennomført konkrete miljøtiltak slik som kildesortering på alle fakulteter og en endring i holdningen til miljøspørsmål.

4. Hvorfor skal studentene stemme på deg?

– Fordi jeg stiller med en tydelig politisk tilhørighet, noe jeg mener er nødvendig i en slik jobb. De andre kandidatene stiller som politisk uavhengige, noe jeg mener er en ullen agenda. Studentene kan stole på hvor de har meg, og jeg har det politiske nettverket som trengs på fylkes- og kommunenivå. «Få politikken tilbake i studentpolitikken» er mitt slagord.

– Så langt jeg har forstått har man forsøkt å rekruttere flere kandidater til valget, men dette har ikke latt seg gjøre, sier medlem i valgstyret og professor i sammenliknende politikk, Gunnar Grendstad.

Grendstad får støtte fra kandidat til Universitetsstyret Ingrid Foss Ballo, som mener at det er bedre at de som stiller har et valgprogram og engasjement rundt valget.

– Det er bedre slik som det er nå enn at to stykker skal stille som kandidater på impuls, sier hun.

Det kreves egentlig seks kandidater til Universitetsstyrevalget, men i år er det kun fire som stiller til valg.

På UiBs hjemmesider står det at Valgstyret «skal fremme supplerende forslag i den utstrekning dette er nødvendig for å få et tilstrekkelig antall kandidater, eller et tilstrekkelig antall kandidater av begge kjønn. Med tilstrekkelig antall kandidater forståes så mange kandidater som det antall representanter og vararepresentanter som skal velges. Det skal velges to vararepresentanter mer enn antall valgte representanter».

VALGET UTSATT EN UKE Ifølge Universitetsstyrekandidat Christopher Fløysand Olsen, fikk kandidatene beskjed fra NSU om at det ikke kom til å være valg så lenge det kun var fire representanter.

– Valget ble utsatt. Men en uke senere fikk vi beskjed om at det var offentliggjort og at valget var i gang, sier Fløysand Olsen.

Grendstad mener situasjonen er uheldig, men at det er gjort et unntak.

– Det viktigste er at studenter er representert i Universitetsstyret, så får vi vurdere et suppleringsvalg etter hvert, mener han.

Erlend Horn stiller også til valg til Universitetsstyret, og er enig med Grendstad.

– Men for å få økt konkurranse er det selvsagt bedre med flere kandidater, påpeker Horn.

VINNER UANSETT Foss Ballo stiller som eneste kvinne til valg i Universitetsstyret, og er dermed kvotert inn uansett valgresultat.

– Jeg håper alle er klar over at hun allerede er valgt. I et demokrati bør det ikke være slik. Hun blir kvotert, ikke valgt, sier motkandidat Erlend Horn.

– Jeg kommer til å kjempe mot en slik kvotering hvis jeg blir valgt inn i styret, påpeker han.

Fløysand Olsen er også skeptisk til kvoteringen.

– Når det er så mange kvinner i styret fra før, ser jeg ikke hvorfor det skal kvoteres blant to studenter.

Universitetsstyret oppfyller jo kravene slik det er nå, sier han.

Den forhåndsvalgte kandidaten,

Ingrid Foss Ballo, synes det er synd at hun blir kvotert inn i styret, og ikke valgt fordi ingen andre kvinner stiller.

– Jeg vil ha en legitim plass i styret, og ser på det som en normal valgkamp hvor jeg må kjempe om flest stemmer, sier hun.

Grendstad ville ikke kommentere kjønnskvoteringen.

NI PROSENT STEMTE I FJOR I tillegg var valgdeltakelsen forrige år svært lav, på ni prosent. Fløysand Olsen mener det er problematisk.

– Det er de aktive i studentpolitikken som vil stemme. Venner rekrutterer venner og sånn er det, selv om vi ønsker at flere stemmer, sier han.

– Under rektorvalget ble valgdeltakelsen tredoblet fra forrige valg. Jeg håper dette valget også vil se en økning.

Men dette er et personvalg på grasrotnivå, sier Horn.

Se også leder side 2

UNIVERSITETSSTYRET. • Består av rektor, ansatte, studenter og eksterne medlemmer • To studenter velges inn i styret og sitter ett år • I år stemmer du elektronisk fra 23.april til 30.april • Vedtar strategier for utdanning, forskning og faglig virksomhet ved UiB • Ansvarlig for universitetets økonomiske ressurser, eiendom og intern organisering.

Kilde: Uib.no

Radikal kjønnskvotering?

Ser du noe, skjer det noe?

Konkurranseutsetting av kantinedriften?

Tips oss på studvest@uib.no

Ja Nei

Mer engelsk i undervisningen?

Sterkere fairtrade-satsing i kantinene?

10

22. april 2009

STUDVEST

NYHET Rektorval på NHH.

Ingen motstand, som vanleg SMÅ FAGLEGE MOTSETNADER Alle dei sju ønska at sitjande rektor skulle fortsetja, og valde difor å ikkje stilla til val sjølve.

Det er ikkje vits i å oppretta eit fleirkandidatsystem berre for å ha det.

Frank Aarebrot, valforskar.

Brei støtte. Jan I. Haaland med sin prorektor Gunnar E. Christensen og viserektor Mette H. Bjørndal, utgjer eit populært rektorteam.

Jan I. Haaland fekk ein lett veg til fire nye år. – Det har blitt ein tradisjon å berre ha ein rektorkandidat ved NHH, seier leiar i valkomiteen.

Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLÅT Foto: HILDEGUNN HOLTEt

Fredag 17. april vart det klart at Jan I. Haaland vart gjenvalt som rektor på Norges Handelshøyskole (NHH).

– Me er svært nøgde, og glade for den breie støtta me har fått blant tilsette og studentar, seier han.

At Haaland fekk fortsetja var inga stor overrasking. Som Studvest har skrive tidlegare, stilte det ingen

motkandidatar til valet. Leiar for valkomiteen, Trond Bjørnenak, seier dei la ned mykje arbeid i å finna nokon.

– Me gjekk langt i å leita etter motkandidatar denne gongen, og fant sju mogelege, tre eksterne og fire interne, fortel Bjørnenak.

– Eg hadde ikkje hatt noko imot å få ein motkandidat, men no vart det ikkje slik. Dette ligg i valordninga me har her ved NHH, og valkomiteen har hatt ein prosess på dette i forkant, seier Haaland.

Leiar i Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS), Hege Grøndahl, er nøgd med at Haaland får fire år til.

– Det er klart at det først vert eit ordentleg val når ein har fleire kandidatar, men me er svært glade for at Haaland stilte til gjenval. Han har vore ei god støtte for studentforeininga, seier ho.

Heller ikkje ved tidlegare val har det vore vanleg med nokon motkandidatar, og Bjørnenak seier dette nærast har vorte ein tradisjon.

– Det er viktig å hugsa på at NHH er ein liten institusjon, og val av rektor her kan nesten jamstillast i storleik med val av dekan på fakulteta ved universitetet, påpeikar han.

MOTKANDIDAT I FRAMTIDA? Dette er valforskar Frank Aarebrot einig i.

– På NHH finn ein ikkje den store spreiinga av interesser, og det er ikkje vits i å oppretta eit fleirkandidatsystem berre for å ha det. Det må liggja ei politisk usemje bak det heile, seier han.

Medan Aarebrot ikkje trur me kjem til å sjå motkandidatar i framtida heller, er Bjørnenak optimistisk.

– Dersom det ikkje hadde vore gjenval denne gongen, og av ein så populær rektor, trur eg nok at me hadde fått ein motkandidat, seier Bjørnenak.

Både han og Aarebrot poengterer at det i alle fall er viktig å ha eit valsystem, sjølv med berre ein kandidat.

– Det er viktig å ha mogelegheita til å velja dersom det ein gong i framtida blir bruk for det, seier Aarebrot.

Lærerutdanning.

NLA-høgskolene slås sammen.

Norsk Lærerakademihøgskolene i Sandviken og Åsane slås sammen til én, 1. januar 2010.

Men hvor den nye skolen skal lokaliseres er ennå uklart.

Tekst: KRISTINE NÆSS THORSEN Foto: BERIT BYE

– Vi opplever at omfanget av statlige føringer er avhengig av kompetanse og størrelse, samtidig som det er kommet nye signaler om krav til utdanning. Dermed kan sammenslåing være en fordel, sier Egil Morland, rektor ved Norsk Lærerakademi (NLA) Høgskolen i Sandviken.

I dag består NLA-høgskolene av NLA Høgskolen i Sandviken som tilbyr fag på universitetsnivå, og NLA Lærerhøgskolen på Breistein i Åsane som er profesjonsrettet mot læreryrket og førskolen. Håpet er at en sammenslåing vil gjøre det enklere å kombinere fag ved de to skolene.

MER FLEKSIBELT

– Våre studenter i Sandviken kombinerer ofte våre fag med studier på universitetet, eller som et fjerde år på lærerutdanningen ved NLA Lærerhøgskolen. Denne ordningen vil vi styrke, og ved en sammenslåing kan man bruke lærerne mer fleksibelt, sier Morland.

Fusjonen mellom de to NLA høgskolene ble gjennomført onsdag 15. april i møte mellom eierne av begge skolene, og de respektive skolestyrene. Men hvor den nye skolen skal stå er ennå ikke klart.

– Det er ikke avklart hvor den nye skolen skal lokaliseres, men vi jobber med å finne en felles løsning.

Det er viktig at det er sentrumsnært og naturnært, sier Morland.

ATTRAKTIVT ALTERNATIV Rektor ved NLA lærerhøgskolen, Bjarne Kvam, håper fusjonen vil føre til flere søkere.

– Jeg tror NLA vil bli et mer attraktivt alternativ til HiB og UiB som studiested, når en først har valgt å studere i Bergen, mener han.

Studentrepresentant i styret ved NLA Lærerhøgskolen, Maria Johnsen, er enig

Gleder seg. Rektor ved NLA Høgskolen, Egil Morland, og rektor ved NLA Lærerhøgskolen Bjarne Kvam, er fornøyd med sammenslåing av høgskolene.

– I dag er det ikke alle som vet hva NLA er. Studenter kjenner gjerne bare til en av høgskolene. Den nye skolen vil vise mer igjen, tror hun.

NLA høgskolene • Norsk Lærerakademi høgskolene ble etablert i 1966.

• I dag har høgskolene til sammen 1300 elever.

• Skolene eies av Det Norske Misjonsselskap, Norsk Luthersk Misjonssamband, Normisjon, Indremisjonsforbundet, Norsk Søndagsskoleforbund, Norges

Kristelige Student- og skoleungdomslag.

• NLA høgskolen i Sandviken har studietilbud innen fagene kristendom, pedagogikk, interkulturell forståelse og ex. phil. & ex. fac.

• NLA lærerhøgskolen på Breistein i Åsane tilbyr allmenn- og førskolelærerutdanning.

STUDVEST

11

22.april 2009

Vinn billett til Roskilde!

Har du lyst på en tur til Roskildefestivalen, men synes transport og billettpris blir litt for mye?

Vi gir to heldige muligheten til å vinne festivalpass til seg selv og en venn.

Alt du trenger å gjøre er å svare på følgende spørsmål: Hvilken australsk rocker, klar for Roskildefestivalen, har også skrevet westernfilm-manuskript?

Send ditt svar til konkurranse@studvest.no innen 1.mai.

LYST TIL Å DRA PÅ SOLIDARITETSBRIGADE TIL BOLIVIA? Høsten 2009 sender Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) solidaritetsbrigade til Bolivia. LAG ønsker å følge de politiske endringene i Bolivia på nært hold og vise støtte til grasrotorganisasjonenes kamp for mer demokrati og økonomisk omfordeling. Som solidaritetsbrigadist vil du bo 4,5 måneder i en vertsfamilie og jobbe frivillig med våre lokale samarbeidsorganisasjoner. En av de viktigste oppgavene til brigaden er å drive informasjonsarbeid i Norge etter hjemkomst.

Søknadsfrist 1.mai

For mer informasjon: www.latin-amerikagruppene.no eller brigade@latin-amerikagruppene.no

Onsdager

STAND UP BERGEN PRESENTERER:

Ricks presenterer:

Torsdag 30.04

INGENTING

Fredag 15.05

ZAHID ALI SHOW med gjester

p u d n Star onsdag hve ks c i R på For program sjekk www.standupbergen.no Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Konsertstart 24.00 Dørene åpner 23.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Dørene åpner: 20.30 Showstart: 21.00 Alder: 20år Pris: 200,-(+ avg)

Quiz night med Antony Hill hver torsdag fra 21.00 www.ricks.no

12

22. april 2009

STUDVEST

SPORT Bergensbaneløpet.

Foto: BENJAMIN BREKKEN

NHH vant igjen

– Der NHH kan plukke ut et stjernelag må vi skrape sammen et, sier stafettkomitelederen fra BI Nydalen. Laget hans manglet ti løpere ved årets stafettløp.

Tekst: TORILL SOMMERFELDT ERVIK

For åttende år på rad vant økonomene i Sandviken over sine fremtidige kollegaer fra andre siden av fjellet. En åsgardsrei av svette løpetights og tomme ølbokser raste fra Bergen til Oslo i helgen.

Og da bergensbaneløpet var over etter tre dager, ledet Team Selmer NHH med 1 time, 20 minutter og 35 sekunder.

TIGHTS-JAKT – Det er ekstra gjevt å vinne når vi løper fra Bergen til Oslo. Da får vi feire på skolen til BI, og gni det ekstra inn, sier stafettkomitelederen ved NHH, Andreas Kalberg Pettersen.

Mens NHH stilte med 30 festende supportere, i tillegg til de 109 løperne, klarte ikke BI Nydalen engang å få på beina et fullt lag.

Dermed fikk de fire minutters tidsstraff for hver løper som løp mer enn en etappe.

– Men all ære til NHH. Vi ble slått av et veldig godt lag. Mange av våre gode løpere tapte sine etapper, sier stafettkomiteleder ved BI, Christian Larsen.

Han tror at det gode studentmiljøet ved NHH gjør det lettere å finne frem til de gode løperne.

– Hos oss er det mange som ikke har hørt om løpet en gang.

Vi jobber hardt for å fylle laget.

Det har blitt sånn at hver gang vi ser noen med joggesko og tights løper vi bort for å finne ut om de er interessert, sier han.

SLAPP UNNA KALD DUKKERT Bergensbaneløpet var for enkelte et eneste stort vorspiel før banketten i helgen, men ingen får tro at løpingen ikke ble tatt seriøst. Økonomene har drevet med test-

løp og treninger i månedsvis allerede.

– Vi har hatt tre treninger i uken siden oktober. Jeg har vært på omtrent alle, sier BIkomiteleder Larsen.

Han medgir imidlertid at de sjelden har vært flere en fem løpere. Men Larsen har store planer for neste års revansj.

Informasjonen skal bli bedre, og han satser på at flere av skolens linjer skal bli involvert i løpet.

Klarer han å vekke entusiasmen kan også neste års stafettkomiteleder ved BI slippe en våt dukkert. Tradisjonen tro skal lederen til det tapende laget bade i enten Akerselva eller Vågen.

Larsen slapp imidlertid unna i år.

– Jeg fikk egentlig ingen forespørsel. Strømmen i Akerselva er uansett så sterk at jeg tror ikke at det hadde vært forsvarlig. Men hvis noen vil at jeg skal ta et bad et annet sted, så skal jeg ikke nekte på det, sier han.

Foto: BENJAMIN BREKKEN

IKKE AKKUrAT XL1. Det er flust med forfriskninger på veien over fjellet.

Følgesykkel. Følgesyklistene holder moralen oppe og følgebilene sørger for påfyll helt fram til mål.

BERGENSBANELøPET • Er et årlig etappeløp mellom NHH og BI Nydalen • Løpes annerhvert år Oslo-Bergen og annethvert år Bergen-Oslo • Gikk av stabelen for første gang i 1973 • Stafettkomitelederen på det tapende laget skal tradisjonen tro bade i Vågen eller Akerselva

Se opp

22. april 2009

14

STUDVEST

REPORTASJE. Ubebodd, åpent og uendelig med plass. Luften er den siste villmark.

Verdens største lekeplass

Berit bye Tekst og foto

På et jorde utenfor Stend Jordbruksskole i Fana står fire mennesker og stirrer opp i luften. De bøyer hodet bakover så langt nakken kan strekkes, og holder opp hender for å skjerme øynene for solen. I det fjerne høres en svak motordur, og en lyd som fra en bil som girer ned. Med ett begynner menneskene å peke mot himmelen.

–Der! Der er han. Er det ham? Jo, det er ham.

Hundene deres svinser rundt beina deres

og skjønner lite. Menneskene fortsetter å stirre mot himmelen til øynene renner, og lommekameraet holdes på strak arm. Den oransje prikken de har sett kommer nærmere, og bak den spretter det frem en hvit og blå fallskjerm.

Noen kilometer unna er det hektisk ak-

tivitet på Bergen fallskjermklubbs (BFSK) klubbhus på Flesland. Taket er lekk og må tettes, og den syttitallsbrune brakkeveggen skal bli rød. Maiken Bentzon løper frem og tilbake mellom malingspann, kaffetrakter og kakefat mens hun stråler som en sol og passer på at alle har det de trenger. Det er tydeligvis ikke første gangen hun gjør dette. Hun får stjerner i øynene når hun

snakker om fallskjermsporten og klubben, og gjør et forsøk på å beskrive følelsen av å kaste seg ut av et fly.

– Det er vanskelig å forklare, man må nesten bare oppleve det selv. Det gir en enorm mestringsfølelse å hoppe i fallskjerm. Og så blir man fort hekta på miljøet rundt.

Klubbkamerat Philipp Aaholm sier seg enig:

– Bare det å sitte i flyet og tenke «I can do this», er en opplevelse i seg selv. Det er rett og slett grisegøy.

Bare det å sitte i flyet og tenke «I can do this», er en opplevelse i seg selv. Det er rett og slett grisegøy.

Philipp Aaholm

stolt av. –Det er uten tvil det gode miljøet som er årsaken. Vi ble ringt opp av fallskjermklubben i Stavanger og spurt hva hemmeligheten vår er, ler Maiken, som selv har vært medlem i et drøyt år og har 98 hopp på samvittigheten. Til daglig studerer hun petroleumsteknologi ved UiB. I et hjørne av klubbhuset står premiesamlingen til BFSK. Klubben har hatt mange hoppere på landslaget, og opptil flere norgesmestere i konkurransegrenen Free Fly. Hylla i hjørnet er stappfull av pokaler, men ser man nøye etter kan man spore et avslørende lag med støv.

– Ehm... De er litt gamle... opplyser Philipp unnskyldende.

Sant nok, den nyeste pokalen er fra 1998 eller deromkring. Gummihøna i bikini som har fått hedersplass midt i samlingen vitner om en klubb som ikke tar seg selv altfor høytidelig. Fallskjermhopping skal først og fremst være gøy. Over gummihøna henger et innrammet diplom tildelt «Malvin» for lang og tro tjeneste.

På landsbasis begynner cirka en til to av

ti deltakere på et nybegynnerkurs å hoppe aktivt. I Bergen fallskjermklubb er statistikken over dobbelt så høy, noe de vet å være

Malvin er BFSKs eget fly, som har vært

med siden midten av 80-tallet. Den knalloransje Cessnaen er en lojal bidragsyter

for klubben, men er avhengig av frivillig arbeidskraft for å komme på vingene.

Heldigvis er det flere piloter som er villige til å fly gratis for BFSK for å tjene inn litt flytimer. Så lenge skydekket ikke er under 3000 fot, kan Malvin pendle mellom land og himmel fra soloppgang til solnedgang.

Man må bare huske å mate piloten med brødskiver innimellom slagene, så han ikke blir grinete. Eget fly gjør det utvilsomt ekstra stas å reise på tur til andre klubber, og BFSK har et nært samarbeid med Voss fallskjermklubb. Her kommer fallskjermen til praktisk nytte også. Når man nærmer seg målet, så er det bare å hoppe ut av flyet og lande til grilling og dekket bord.

Taket på klubbhuset er nesten dekket ferdig med takpapp og tjære, og rundt omkring begynner folk å få lopper i blodet.

«Skal vi ikke hoppe snart?» Malerkoster blir diskret lagt til siden, skjermer pakkes, og hoppdressene kommer på. Nå kommer det som er den største bakdelen med fallskjermhopping: Ventingen. Luftrommet over flyplassen må holdes stengt så lenge flyet er i luften, og på dager med mye flytrafikk kan det bli mye venting. BFSK har heldigvis en god tone med sine naboer i flytårnet, men det hender at folk glemmer å ringe å melde fra om at alle hopperne har landet. Da vanker det ølbot; en hel kasse på neste klubbfest. Ritualet som følger er at alle medlemmene løper om kapp til øl-

STUDVEST

22. april 2009

15

kassen, der de første 24 til mølla får seg en gratis pils..

– De fleste skadene i fallskjermhopping oppstår under øl-kappløpene, hevder Maiken og ler.

Philipp holder seg på bakken en stund til for å ferdigstille malingen, iført en av de oransje hoppdraktene som har blitt offer for dugnaden.

– Vet du hvorfor alle elevdraktene er oransje? Det er for at det skal være lett å se dem når de henger fast i trærne.

Han mener det som en spøk, men BFSK-

veteran og hoppfeltleder for dagen, Kristin Hauge, forteller at det slett ikke er uvanlig at uheldige hoppere ender opp i bushen innimellom. Senest for noen uker siden var det en episode med en elev i Bergen som fikk en del medieoppmerksomhet.

– Forskjellen mellom her og mange andre steder er at klubbhuset ligger et stykke unna landingsfeltet, så vi hadde ikke tilgang på utstyr til å få ham ned. Det endte med at brannvesenet måtte kontaktes, og da blir det jo lett litt oppstyr.

Til informasjon. Godt å vite.

De fleste skadene i fallskjermhopping oppstår under øl-kappløpene Maiken Bentzon

Kanskje ikke den beste reklamen for fallskjermsporten, men sikkerhet står i høysetet og blir aldri tatt for gitt, hverken i BFSK eller andre klubber. Og når man faller fra 12.000 fots høyde i 250 km/t finnes det sikkert nok av andre ting å bekymre seg over enn treklatring.

Tilbake på jordet på Stend treffer elevhop-

per Jan Vegard Carlsson bakken med lette ben, før skjermen og tyngdekraften tvinger ham bakover og på ræv. Jentelanding, som det heter på fagspråket. Men det ser ikke ut til å lagt noen demper på gleden til Jan Vegard, som gliser fra øre til øre og hiver armene triumferende i luften.

– Det var bare helt rått!

Menneskene og hundene på bakken får det travelt, og haster bortover jordet, hvor hopperen blir møtt som en ekte helt. Han får klemmer og håndtrykk, og blir avfotografert sammen med en kvinne som ikke kan være noe annet enn hans mor. Noen minutter senere høres igjen suset fra silkestoff, før Maiken treffer bakken etter sitt 99'ende hopp. Og det blir nok ikke det siste, skal man dømme etter gliset.

Lei av å male. Yngve Skålnes, Ole Myhre og Maiken Bentzon forlater dugnadsplassen for å ta seg en flyvetur.

FALLSKJERMHOPPING I BERGEN

• Bergen Fallskjermklubb er tilsluttet BSI og har medlemmer i alle aldre, mange av dem studenter.

• BFSK arrangerer nybegynnerkurs 4 ganger i åre • Etter kurset tar det gjennomsnittlig 4 måneder å kvalifisere seg til A-sertifikat.

• For å beholde fallskjermsertifikatet må du hoppe minimum 20 ganger i året

Adrenalinkick. Jan Vegard Carlsson vel nede på bakken etter å ha stupt salto ut av flyet.

16

22. april 2009

Magasin

STUDVEST

Tema. De er miljøvennlige, billige, og med sin egen historie. Trenger man egentlig flere grunner for å handle

bruktklær?

Tekst: STINE BRITT RØSHOL Foto: ÅSE HOLTE og REBECCA SAKSHAUG HOSETH

Klær med sjel Bergenser Ingvild Telle er kjent for mange gjennom bloggen sin, og hun har i flere år formidlet sine kleskupp fra loppemarkeder og bruktbutikker i vestlandsbyen.

– Jeg handler brukt fordi gamle klær er så fine. Jeg finner ikke de samme tingene i vanlige butikke r.

Brukte klær har fine teksturer, mer folder og finere snitt. Klærne passer min figur bedre rett og slett.

Hun innrømmer at det er mer av interesse enn av hensyn til økonomi og miljø hun handler vintageklær, men at det selvsagt bare er positivt at det finnes flere gode sider.

Telle handler mest på Fretex og da spesielt i de avdelingene som ligger utenfor sentrum, som Åsane, Midttun og Lagunen.

– Her er det færre om beinet og gjerne billigere enn i sentrum. Den finnes også en liten bruktbutikk på Sletten som jeg liker godt.

Hun har flere tips til deg som ikke har handlet brukt før.

– Ta deg god tid og se nøye gjennom klærne. Ikke bare gå gjennom retroavdelingen. Se spesielt etter jakker, her kan man finne mye fint.

Man kan lettere forsvare det å kjøpe pels brukt, dessuten er det mye billigere Moteassistent i Elle, Tonje Norum.

Noe bør man allikevel være obs på.

– Sjekk om materialet er av god kvalitet og se om det finnes noen hull eller flekker på stoffet.

Selv har hun funnet mange kupp i de ulike bruktbutikkene.

– Jeg har nettopp kjøpt en blå kjole fra 20-40-tallet som jeg har brukt veldig mye. Dessuten har jeg funnet mange gode sko. Både sko og klær var av mye bedre kvalitet før.

Motea ssistent i Elle , Tonje

Norum, forteller at nordmenn har handlet second hand i mange år, men at det har blitt spesielt trendy nå som det har dukket opp egne butikker for vintage.

– Før måtte man lete på Fretex, mens det nå finnes egne utplukkede butikker.

Av klassiske plagg det kan være en fordel å handle vintage, trekker hun frem pels.

– Man kan lettere forsvare det å kjøpe pels brukt, dessuten er det mye billigere. Det finnes også mange fine vesker fra gammelt av.

For å følge trenden i vår tipser Norum om småblomstrede kjoler som det finnes mye av i bruktbutikkene, og legger til at hun synes det er kulest når man blander vintage og second hand med nye plagg.

Dress DEG OPP. Skostredet har sitt eget klesskap som selger flotte herreklær.

STUDVEST

17

Magasin 22. april 2009

Brukt i Bergen KOSTYM Skottegaten 21 Venninnene Linda Notøy Præstegård og Ragni Karlsen har samlet opp en del spesielle plagg gjennom livet og gjennom Notøy Præstegårds jobb i teateret og har derfor startet den lille vintagebutikken Kostym i Skottegaten.

– Vi har årgangsklær fra 90-tallet og bakover, samt redesign, noen nye klær fra merket Brunsame og såpene Huile de jojoba.

Kostym selger både dame- og herreklær. Kjoler til 250 kroner, skinnjakker til 600 kroner og sko til et par hundrelapper

er noe av det du finner her. Klærne er håndplukket og de er vasket før de kommer i butikken. Og trenger du et spesielt antrekk for en kveld kan du leie det.

– Vi styler ofte venninnegjenger som skal ha temafester. De vil ofte leie i stedet for å kjøpe siden de gjerne bare vil ha klærne til denne ene dagen.

Notøy Præstegård forteller at det er flere kjente mennesker som har lånt klær fra Kostym.

– Blant annet har Karin Park lånt til sceneopptredener, røper hun.

KLESKAPET Skostredet 12 Linda Johnsen står bak den første bruktbutikken med klær i Bergen og har holdt på i ti år. Johnsen kan fortelle at hun på ingen måte lever godt av butikkdriften.

– Jeg lever ikke av butikken, men for butikken, sier hun og legger til at hun har merket en økning de siste årene.

Klærne har hun samlet på i mange år.

– Det er jeg selv som plukker ut alle varene i butikken. Her finnes klær fra 70-tallet og bakover. Kanskje skal jeg begynne å ta inn varer fra 80-tallet også, men jeg vet ikke om folk går med slikt?

Johnsen har nok av varer å tilby bergensshopperne.

– Kleslageret går ikke tomt i min livstid for å si det slik.

Ofte kan du se Johnsen sitte og sy inne i den lille butikken. Dersom du ønsker det kan hun reparere og tilpasse klær for deg.

– Det er stort sett studenter som handler her. De elsker denne butikken. Flere og flere vil ha en individualistisk stil og det virker som de er lei av kjedebutikker.

Historie. Beautybag fra 1963 hos Lei Kolleksjon Brukthandel.

ANE BLICH HOUSE Nesttunvegen 98 Ane Blich House sine bruktklær har nok ikke de mest studentvennlige prisene, men er absolutt den butikken i Bergen med mest eksklusivt utvalg. Her finner du kjoler fra Vivienne Westwood og vesker fra Chanel.

– Konseptet vårt er miksen av second hand og vintage og kjente merker som man ikke finner alle andre steder i Bergen, forteller innhaver Ane Tønjum.

– Vårt mål er at kunden skal finne sin egen stil og vi ønsker å tilføre noe annet enn kjedebutikkene. Det er viktig å leke seg med klær.

Tønjum forteller at målgruppen deres er kvinner på 30 pluss, men at også mange

studenter handler her.

– Her finnes brukt i alle prisklasser fra 299 til 15 000 kroner. Noe vi har solgt mye av er vintagevesker fra Chanel. Målet vårt er å alltid ha inne en Chanel-veske, sier hun, og legger til at de mest eksklusive kjolene ikke henger ute i butikken.

– Vi henter hovedsakelig bruktklærne fra London, enten selv eller får dem levert.

Vi plukker også litt fra København.

Tønjum forteller at de ikke tjener noen penger på vintage.

– Der går vi i null, men vi gjør det for å tilby noe spesielt og fordi vi synes det er kjekt.

Smykkeskrin. Eller skattekiste. Hos Kostym.

LEI KOLLEKSJON BRUKTHANDEL Kong Oscars gate 13 – Mitt konsept er billig gjenbruk. Man kan finne klær fra 40-tallet til årets H&M-klær og kundegruppen min strekker seg fra studenter til den eldre garde, forteller Iris Helen Mårdalen.

Mårdalen åpnet først butikken i Wesenbergsmauet, men fant ut at hun måtte inn til sentrum for å komme opp på et akseptabelt inntjeningsnivå. Siden februar har hun hatt lokaler i Kong Oscars gate.

– Jeg har skaffet meg et nettverk av forskjellige folk som jeg bruker som leverandører og det blir derfor en god miks av varer i butikken.

Butikken selger både dame- og herreklær, bøker, pynt og diverse bruksgjenstander. Prisene ligger på nivå med Fretex,

Fersken. Vårfargene har gjort sitt inntog hos Kostym.

ORDFORKLARINGER

• Vintage er en betegnelse på ubrukte eller brukte klær (eller ting) som stammer fra en tidligere tidsepoke. Vanligvis blir klær fra 1920-1980 sett på som vintage.

altså finner du et par sko til 95 kroner, en vest for 35 kroner og et skjørt blir ditt for 60 kroner. De eldste plaggene er dyrere. En vintagekjole koster rundt 500 kroner.

– Det unike med bruktklær er at klærne har en historie.

Noen av disse historiene er nedskrevet og festet til plaggene. På en liten blå koffert står det: «Dette var min beauty bag fra tiden jeg jobbet som flyvertinne i Braatherns Safe sommeren 1963».

– Gjenbruk er i tiden og vil fortsette å være det, men det er frustrerende at man må betale 25 prosent moms på bruktklær, da er det ikke like lett å holde det billig, mener Mårdalen.

• Klær fra før 1920 kalles antikke klær.

• Second hand er klær eller ting som har

tilhørt noen før deg.

(Kilde: Wikipedia)

ANDRE BUTIKKER

• Du finner noen bruktklær hos Boogaloo i Skostredet. De har mest kjoler, vesker og skjerf. Frelsesarmeens Fretex har også flere filialer i Bergen.

Unike. Pensko hos Kostym.

18

STUDVEST

22. april 2009

Korrespondent.

Foto fra arkivet.

Et semester i streik Ingrid Grønli Åm studerer filosofi i Frankrike

Universitetene i Frankrike har vært i streik i snart tre måneder. Mange universiteter har vært stengt for all aktivitet. Vi har demonstrasjoner hver uke med tusenvis av deltakere bare i Paris. Kunststudenter har kledd seg i svart og hatt stille markering i Louvre-museet. Noen har hatt demo i metroen. På plassen foran Paris’ rådhus holder vi i gang en sirkel av stille protesterende dag og natt. Noen har blokkert toglinjer, andre har forsøkt å blokkere de utdanningsinstitusjonene som ikke er i streik. Det holdes generalforsamlinger ved alle universitetene hver uke.

Studenter og universitetsansatte kjemper

sammen for å forsvare det frie universitetet.

President Sarkozy og den franske regjeringa vil gjøre universitetene konkurransedyktige og innføre reformer som vil ta fra professorene deres selvstendighet. Et samlet universitetsFrankrike blir ikke hørt.

Nylig hørte vi om en professor som ønsket å

Fra arkivet. Trange tider på HF.

Studentradioen.

holde en alternativ forelesning i en park, men som ble nektet adgang av sikkerhetsvakter fordi de mente han kom til å spre et politisk budskap. Vi har sett sivilt politi gå til angrep på dansende demonstranter og blitt møtt med tåregass for å gå i rolige demonstrasjonstog.

I Norge skal vi være glade for at vi har sterke

fagforeninger som blir hørt i forhandlinger. Vi skal likevel ikke le for tidlig av et land hvor universitetene streiker et helt semester. Reformene som er foreslått i Frankrike er noe av det samme som skjer med universitetssektoren i hele Europa. Som studenter bør vi innse at dette også angår oss. Noen prinsipper kan man ikke fire på. Universitetet er ikke en bedrift.

Kunnskapen må være fri og ikke markedsstyrt.

SPILLELISTEN

St.Vincent - Actor

Funin - Rocking Chair St. Vincent - Marrow

UKAS LÅT Funin - Rocking Chair

Media har dekket overraskende lite av strei-

ken til nå. Man kan få inntrykk av at universitetssektoren er like usynlig og uviktig som Sarkozy gir uttrykk for at den er. Først nå når man begynner å innse at mange av landets studenter står i fare for å miste et helt semester begynner man å fatte alvoret. Det er imidlertid i begrenset grad snakk om forhandlinger som kan føre til en løsning. Vi streiker ikke i påvente av å få kravene innfridd. Vi streiker for å forsvare alt universitetet står for.

UKAS ALBUM

Mandag

Tirsdag

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

Soft Science Alternatip Skumma Kultur Jazzonen

I See Horses -Broken Bones Sunset Rubdown - Idiot Heart

Bulldozer Spissfindle Hardcore Discopolis

Camera Obscura Honey In The Sun

The Phantom Band Throwing Bones

Hanna Hukkelberg Blood from Stone

Lindstrøm & Prins Thomas - Rothaus

Monzano - Yes We Can’t

Corsage - Dried Up, River Blues

Onsdag

torsdag

1700 1730 1800 1900

1700 1800 1900 0000

Studentnytt Spareforeninga Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

1700 1730 1800 1900

1300 1330 1400 1500 1600

1300 1400 1500 1600

Studentnytt Spilledåsener Forward Electrofied

Livstidsmagasinet Radio Folkefest Latinertimen DNSRL Ordet på gaten

Gutter er gutter Brunsj Gymsokk Akademia

Mir Kinosyndromet Plutopop Nattsending

www.srib.no • 107,8 mhz

Student-TV. BTV, lørdag kl. 18:00 og søndag kl. 17:30 og 22:00.

Våren er her, og med seg har den de lyse dagene som plutselig strekker seg lenger enn de pleide. Det er nå menneskene våkner og alt plutselig virker nytt, lyst og levende. Det er tid for forelskelse, og vår programleder Cathrine møter vår yre studenter som

vrimler i parker og på torg ved inngangen til det kommende sommerhalvåret. Ellers i sendingen får du ta en nærmere titt på Bergensfest sitt stjernespekkede program. Du vil få ta del i en guidet reise til Bergens best bevar te kr ypinn, og du vil kunne glede

deg over masterstudentene ved KHiBs nye utstilling. Sist men ikke minst møter du UiB studentene som står bak ett av de 55 bidragene til årets kor tfilmfestival i Grimstad. Følg med !

Studquiz.

Ser du noe, skjer det noe?

1. Dronning Margrethe II av Danmark ble født den 16. april i hvilket år?

4. Hvilket land stammer hennes mann, prins Henrik, fra?

gelige familien er fortsatt gjeldende prinser og prinsesser av...

2. Når hun ble født var det ikke antatt at hun skulle bli landets monark.

Hvorfor?

5. Hva heter deres to sønner?

8. Og hvorfor har de denne tittelen?

Tips oss på studvest@uib.no

3. Og hvem regnet de med skulle ta over tronen?

6. Norges Kong Haakon VII var sønn til hvilken dansk konge?

9. Hvilken smak har dropstypen Kongen av Danmark?

7. I Hellas er monarkiordningen avsluttet, men medlemmene av den kon-

10. Hva heter Hamlets morderiske onkel i Shakespeares tragedie?

Svar: 1. 1940. 2. På den tiden var det forbeholdt menn. Det ble forandret i 1953. 3. Hennes onkel, prins Knud. 4. Frankrike. 5. Frederik (André Henrik Christian) og Joachim (Holger Waldemar Christian). 6. Frederik VIII. 7. Danmark, selvfølgelig. 8. Som etterkommere av kong Christian IX av Danmark. 9. Anis. 10. Claudius.

STUDVEST

19

22. april 2009

Eksponert. Fotografens øyeblikk.

berit bye Fotojournalist

Stillingen ved pause: Mann: 1 Okse: 0

20

22.april 2009 STUDVEST

DEBATT

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord.

Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

Leserbrev.

Ja til bachelor i O-fag!

OLE JAKOB TOTLAND MASTERSTUDENT I SAMANLIKNANDE POLITIKK

Kravet som er sett fram um fagspesifikke bachelortitlar for SV- og HF-fag, gjev tokken av at det er kva fag ein hev teke som gjerer den utstuderte attraktiv på arbeidsmarknaden. Dette er i motstrid med alle råder me fær og alle tankar me vert bodne um kva ei utdaning i desse minst yrkjesrette fagi i botnen er for noko. Den som sit med ei skarve bachelorgrad bør ikkje brikja, bragla og brusa med fagspesifikk kunn-

skap; vitnemålet syner fyrst og fremst at ein hev vorte eit gagns menneskje, at ein er uppøvd i å hava fyre problemstellingar og kann handsama desse kritisk, metodisk og analytisk på teoretiskt grunnlag og (vonleg) med empirisk relevans. Det er denne meir ålmenne tamen som er viktug, «ferdighetene» , ikkje den fagspesifikke kunnskapen.

Bachelortitlar, i den mun dei er verde å ansa på i det heile, bør spegla tamen ein øver upp ved universitetsutdaningi. Difor er det serleg gale som framlegget no er, at SV-bachelorar skal verta programspesifikke og HF-bachelorar fakultetsspesifikke. Dei fagi som verkeleg gjev røyneleg

fagspesifikk kunnskap på bachelornivå, er språkfagi på HF. Og desse hev ikkje ein gong eigne bachelorprogram i dag, dei ligg alle til bachelorprogram i språk. Det er for desse fagi det er naudsynt å setja inn støyten, det er desse studentane som treng at det lyser på langan leid av vitnemålet at dei er sprenglesne i faget sitt. Eg hev ein bachelor i samanliknande politikk, men eg hev òg spesialisering i russiskt språk, det er dén fagspesifikke tamen som serskilt burde syna på vitnemålet mitt.

gåvor, då er det ikkje nokon glup framveg å smalna nemningane til dei einskilde bachelorprogrami. Me sjølvhøgtidlege sampolstudentar som ikkje ser oss tente med å tjorast i bås med antropologar, litteraturvitarar og ymse anna pakk, fær heller søkja på masterstudiet. Bachelorgradi skaper gagns menneskje, mastergradi skaper gagns sampolarar – det skilet bør haldast ved lag.

Bachelorgradene frå SV og HF bør marknadsføra seg som breide og brukande til eit størst mogeleg utval av arbeidsupp-

Ser du noe, skjer det noe?

Tips oss på studvest@uib.no

9 AV 10

ANSATTE MENER AT DET MÅ VÆRE

EN FORDEL AT IKEA STÅR PÅ CV-EN. *Britt fikk en telefon idet hun skulle svare, så vi avventer hennes tilbakemelding. **Undersøkelsen ble foretatt blant 10 tilfeldige medarbeidere i kantinen på IKEA forrige torsdag.

SØK SOMMERJOBB PÅ WWW.IKEA.NO/JOBB Åpningstider: 10–22 (20) • Telefon: 815 44 000 • www.IKEA.no

STUDENTIMPULSER

Logen teater 7. mai, kl. 18.00

YO! MAJESTY LEIF OVE ANDSNES/ ROBIN RHODE (US)

(SA)

PHILIP JECK POING MØLJEKOR (debut) BERGEN DOMKANTORI (UK)

MORGENSTERN/MANDOZZI/KLAVA/RUGEVICKA EINAR ØKLAND, SIBYLLE NABEL-FOSTER KNUT WIGGEN m.fl.

Samtale/Diskusjon v/Studentersamfunnet kl. 18.00 (DE)

Konferansier: SJUR HJELTNES Gratis med gyldig studentbevis.

I samarbeide med Kvarteret, Studentersamfunnet, Kulturstyret, Studentforeningen BORG, Uken NHH, Bergen Filmklubb, Studentkorene i Bergen

mer info på www.fib.no

22

22.april 2009

KULTUR

STUDVEST

FACEBOOK-KJEMPER MOT KINORPRISER

•

Bergen AUF har opprettet en facebook-gruppe til kamp mot de dyre kinobillettene i Bergen. Bergen kino har fått mye kritikk, blant annet i Studvest, for de høye prisene der de dyreste billettene koster 120 kroner. Heitmann, og de over 14 600 andre medlemmene i aksjonsgruppen, mener prisen bør bli adskillig lavere. – Det bør koste 50 kroner å gå på kino. Mange har ikke råd til den dyre billetten, og dette gjelder spesielt ungdom. Kino er et av de eneste kulturtilbudene i Bergen som folk flest liker å bruke, sier han til BA. Bergen Kino har sagt de skal ta Facebook-gruppen med i regningen når de skal sette billettprisene neste gang.

Målform.

IKKE UTRYDDET ENNÅ. Men meningene om nynorsk er mange.

– Nynorsk forsvinner på sikt Foran Samfunnetmøtet onsdag hevder forfatter Ragnar Hovland at det er usikkert om man kan uttrykke noe fornuftig på bokmål.

Bokmålsforbundet svarer med samme mynt.

Tekst: NORA HJELMBREKKE Foto: REBECCA SAKSHAUG HOSETH

– I over 100 år har det norske folk hatt mulighet til å velge hva de vil bruke, og over nitti prosent har valgt bokmål. Når det fortsatt finnes er det bare fordi staten pøser ut penger for å opprettholde det, sier Steinar Øksengård i Bokmålsforbundet.

Onsdag arrangerer Studentersamfunnet møte for å diskutere nynorsk og målformens framtid.

Ragnar Hovland er forfatter og oversetter og en av innlederne.

Han tror ikke Øksengård har rett i sin påstand.

– Nei, der tror jeg Bokmålsforbundet er litt optimistiske på sviktende grunnlag, sier han.

– Bokmålsforbundet må begynne å tenke.

Heller ikke Norsk Målungdom tror nynorsk kommer til å forsvinne.

– Nei, overhodet ikke. Vi merker tvert i mot en veldig positiv utvikling, uttaler daglig leder, Janne Nygård.

– HÅPER IKKE DET SKAL SKJE – For å svare litt diplomatisk, så håper jeg at nynorsk holder seg, sier språkviter Helene Uri, og fortsetter: – Og i n nti l v idere lever nok ny nor sk ga n ske t r yg t.

Hun mener imidlertid at noe må gjøres med situasjonen.

– Slik det er i dag er det en krise i skoleverket. Jeg ser jo hvordan de to døtrene mine lærer nynorsk, den undervisningen de får er nok ikke akkurat med på å styrke nynorsken.

Professor emeritus i språk ved universitetet i Oslo og mangeårig riksmålsmann, Finn-Erik Vinje, er mer pessimistisk enn Uri.

Bokmålsforbundet er litt optimistiske på sviktende grunnlag.

Ragnar Hovland, forfatter og oversetter.

– I det lange løp så kommer nok ikke nynorsk til å overleve, den blir jo mer og mer sentrert på vestlandet, og er nesten uttryddet i nord-norge.

Han mener talemålet er mye av årsaken.

– Folk snakker mer og mer likt, og det vil etter hvert bli unaturlig med to skriftsspråk. Da er det dessverre den sterkeste som overlever.

UBRUKELIG BOKMÅL? R a g n a r Hovl a nd er i føl ge Studentersamfunnets program

usikker på om det over hodet er mulig å uttrykke noe fornuftig på bokmål. Det er en påstand han ikke har noen problemer med å gjenta:

– Ja, inntil videre så står jeg for det. Fram til det er motbevist, så.

Steinar Øksengård er naturlig nok uenig i Hovlands uttalelse om manglende mulighet til fornuftige ytringer på bokmål.

– Det er noe av det mest idiotiske jeg har hørt i hele mitt liv, er Øksengårds umiddelbare respons.

– De fleste velger å bruke bokmål, så denne uttalelsen sier kanskje mer om Hovland enn om bokmålsbrukerne, uttaler han.

IDENTITET Ragnar Hovland gleder seg til han slipper å diskutere nynorsk, fordi bruken av det har blitt ukontroversiell, men mener det er positive sider ved debatten.

– Det bra at vi snakker om nynorsk, fordi brukerne blir tvunget til å ha et bevisst forhold til språ-

ket sitt.

Janne Nygård mener debatten holder seg fordi språk handler om identitet.

– Språk sier veldig mye om hvem du er, og er en kjempeviktig del av identiteten. At folk engasjerer seg i debatten bekrefter dette, sier Nygård.

Øksengård er enig i dette.

– Folk vil ikke la seg diktere i språkvalget. Hvis noen skulle forlangt at jeg skrev nynorsk, ja da ... , sier han engasjert og legger til:

– Det blir jo det samme som om noen skulle bli tvunget til å være muslim, så det er klart at det engasjerer.

KVA SKAL VI MED DENNE NYNORSKEN? • Onsdag 22. april, 19.15, arrangerer Studentersamfunnet møte med denne overskriften på Logen Bar. Forfatter og oversetter Ragnar Hovland og forfatter og journalist i NRK, Linda Eide innleder, mens Maria Lavik leder møtet.

STUDVEST

23

22.april 2009

• Årets masterutstilling i kunst skal vises i Lofthus til sommeren, melder BT. – Det er viktig at folk i distriktet også får adgang til det aller

NYE ST YREMEDLEMMER PÅ HULEN

• Det ble foretatt styrevalg på Hulen søndag 19. april. De nye styremedlemmene

BERGEN BRUKER NEST MEST PÅ KULTUR

nyeste innen kunsten, sier Lars Korff Lofthus, som er en av kunstnerne som har bidratt til at utstillingen. Alle de 23 kunstnerne blir representert i Lofthus, men det blir ikke plass til like mange arbeider som i Bergen Kunsthall. – Det ligger også an til at et utvalg av utstillingen skal vises på Fotogalleriet i Oslo i juni/juli, sier informasjonsleder Astri Kamsvåg ved KHiB.

er Elisabeth Grøvan Ruud (nestleder), Helene Husum Heggenes (baransvarlig), André Borlaug Grønningen (internansvarlig) og Marianne Håheik (eksternansvarlig). Dessuten ble økonomiansvarlig Silje Camilla Lilleng gjenvalgt i sin stilling.

i 2008, brukte 2518 kroner per innbygger i fjor, mot 1916 kroner i Bergen. – Tar man høyde for den ekstraordinære innsatsen som Stavanger har hatt i forbindelse med Kulturbyåret 2008, er vi nok den kommunen i landet som har hatt størst økning i kulturbudsjettet, sier kulturbyråd i Bergen, Henning Warloe (H). Landsgjennomsnittet på kulturbevilgninger ligger på 1553 kroner.

MASTERUTSTILLINGEN TIL LOFTHUS

Av storbyene i Norge er det bare Stavanger som bruker mer penger enn • Bergen på kultur, melder BT. Stavanger, som var Europas kulturhovedstad

Uteliv.

– Finanskrisen påvirker oss ikke Mens den øvrige utelivsbransjen lider under nedgangstidene, går ølen unna som vanlig på studentutestedene, takket være Lånekassen.

Tekst: MAGNUS GRØNN REITEN og HALVOR RIPEGUTU Foto: ERLEND RONOLD

– Finanskrisen påvirker oss ikke.

Eller kanskje vi bare drikker mer, sier Fritjof Fredriksen. Sammen med studentkameratene Erlend Wangsholm og Sindre Håvik tar han en øl på Kvarteret tirsdag ettermiddag.

De er ikke alene. Mens resten av utelivsbransjen melder om en kraftig nedgang i ølsalg sammenliknet med fjoråret (se faktaboks),

Vi har en stabil kundestrøm.

Finanskrisen rammer ikke studentene i første rekke.

Charlotte Hoem, skjenkeansvarlig på Kvarteret.

holder studentutestedene seg stabile. Kameratene er selv ikke overrasket over det.

– Det er jo helt naturlig egentlig. Vi har jo studielånet, så derfor har vi fast inntekt. Det skal nok mer enn finanskrise til for å stoppe studenter å drikke øl, sier Wangsholm.

UENDRET FRA 2008 Charlotte Hoem, skjenkeansvarlig på Kvarteret, bekrefter at hun ikke har merket noen forskjell.

– Januar i år ble bedre enn januar i fjor, slik vi hadde forventet.

Februar var dårligere enn ventet, men likevel omtrent som i fjor, forteller Hoem og sier at hun i sum forventer et bortimot uendret ølsalg fra 2008 til 2009.

– Vi hadde trodd at 2009 skulle bli bedre, men det begynner å bli veldig mange tilbud til studentene, mens vi er i en oppbyggingsfase.

Finanskrisen har ikke så mye betydning, den rammer ikke studentene i første rekke. Vi har en stabil kundestrøm.

TROR DE IKKE RAMMES Også Hulen ser ut til å være skjermet fra tumultene i verdensøkonomien.

– Det har ikke vært noen

merkbar nedgang, skriver Hulens baransvarlig, Benedicte Milde, i en epost.

– Om salget vil øke eller synke i løpet av høsten er vanskelig å si akkurat nå. Vi håper jo selvfølgelig at antallet på besøkende i år holder seg på det samme nivået det har gjort de siste årene, om ikke på et høyere nivå.

Milde tror også det stabile salget skyldes at studentene i liten grad rammes av det som skjer ellers i økonomien.

AVHENGIG AV BRA STUDENTMILJØ Det er ikke bare i Bergen at studenters stabile øldrikking er til hjelp for studentinstitusjonene.

I Trondheim gjør Samfundet det vesentlig bedre enn andre skjenkesteder, skal vi tro Ivar Holand, som er leder for serveringsgjengen på Samfundet.

– Om noe, så har salget gått litt opp. Det har vi erfart i tidligere nedgangsperioder også. Vi selger bra på grunn av studenters stabile økonomi og at flere konkurrenter forsvinner. Utesteder i Trondheim går konkurs i tur og orden. Det gjør de egentlig alltid, men jeg vil tro det er flere som går under nå på grunn av finanskrisen, sier Holand.

PROBLEMER I STAVANGER Studentersamfunnet Folken i Stavanger opplever på sin side mer problemer, noe som i følge dem selv kan skyldes byens mindre utviklede studentmiljø.

– Folken har ikke en slik posisjon som for eksempel Samfundet har i Trondheim. Vi merker nok en generell volumnedgang på lik linje med resten av bransjen. Jeg vil tro utesteder i mer utpregede studentbyer er mindre sårbare, sier baransvarlig på Folken, Terje Harlo.

– Man merker at køene ute i Stavanger har blitt kortere, avslutter han.

ØLSALGET I NORGE I 2009 • Ølsalget i januar falt med 10,2 % i forhold til samme måned i fjor. Fallet i utelivskanalen var 17,1 %.

• Ølsalget i februar falt med 7,6 % i forhold til samme måned i fjor. Fallet i utelivskanalen var 13,6 %. (kilde: Bryggeri- og Drikkevareforeningen)

SJENKER ØLGLADE STUDENTER. Skjenkeansvarlig ved Kvarteret, Charlotte Hoem, opplever gode tider under finanskrisen.

Drikker billigere Finanskrisa har endret folks drikkevaner, forteller Wenche Salthella i NHO Reiseliv.

Mens studentutestedenes ølsalg er upåvirket av finanskrisen, er flere andre utelivsaktører mindre heldige. Det bekrefter Wenche Salthella, regionsdirektør vest-Norge i NHO Reiseliv.

– Vi har gjort en undersøkelse blant medlemmene våre, hvor 35 prosent av serveringsstedene mener at 2009 vil bli et ulønnsomt

år, forteller Salthella og påpeker at nedgangen muligens skyldes en endring i sammensetningen av folks alkoholkonsum, ikke at folk drikker mindre totalt sett.

– Selv om det er dårlige tider, ønsker folk å ha det gøy og være sosiale. Utestedene merker særlig at det er de dyrene varene som selger mindre, for eksempel champagne. Samtidig har salget på Vinmonopolet gått opp og det kan tyde på at folks drikkevaner endrer seg og blir billigere.

Kommunikasjonsansvarlig i Hansa, Anette Karlsen, opplever også dårlige tider for bryggeriet.

– Vi merker nedgangen først og fremst i utelivsbransjen, ikke på butikksalget, sier hun og synes at studentutestedenes stabile salg er interessant.

Både hun og Wenche Salthella stiller seg bak den ovennevnte teorien om at disse utestedene klarer seg bedre på grunn av at studenters økonomiske situasjon skiller seg fra andre forbrukeres.

– Studentene har jo sin stabile «inntekt» gjennom studielånet og er dermed mindre utsatt for svingninger i økonomien. På den måten har de mindre bekymringer, sier Salthella.

STUDVEST

k u n s t s k o l e n

i

b e r g e n

- godkjent heldagsskole for visuelle kunstfag - grunnlag for videre studier på høyskolenivå - tverrfaglig prosessorientert undervisning - godkjent av Statens lånekasse for utdanning

w w w. k i b . n o s ø k n a d s f r i s t

1 5 . m a i

Kunstskolen i Bergen Møllendalsveien 8 5009 Bergen tlf. 55 38 00 50 kib@kib.no

Det elegante er alltid enkelt – noen ganger er det også billig Sony Ericsson W595

299,*

Totalpris 2087,*Forutsetter nedbet.avtale kr 149,- per mnd. i 12 mnd. med abn. ChessEasy

Med abonnementet ChessEasy får du

100 gratis SMS inkludert hver måned!

Dette er et stående tilbud til deg som student

Bestill på chess.no/student

STUDVEST

25

22.april 2009

Månedens studentband.

Sex, dop og rendyrking

APEKATTER. Kiss Kiss King Kong har delte meninger om det lønner seg å være seg selv. Fra venstre: Morten Mjørlaug, Eirik Utne og Einar Olsson.

Gutta i Kiss Kiss King Kong er fornøyd med å være tre. Da husker de hvem de krangler med.

Tekst: ASTRID HAUGE RAMBøL Foto: EMIL W BREISTEIN

– Vi har ikke noe spesielt image. Det beste er vel å være seg selv, det løser det meste, sier Einar.

– Når har det noen sinne løst noe som helt å være deg selv, spør Eirik.

foklarer Einar.

– Så er det fint å være et lite band, da husker man hvem man kranglet med kvelden i forveien, fortsetter han.

Hva krangler dere om?

– Vi kommer nok til å krangle når dette kommer på trykk, sier Einar.

– Men vi krangler egentlig ikke så mye, mener Morten.

– Det vanskeligste er å finne forskjell på kødd og krangel. Av og til vet man ikke om man krangler eller ikke, mener Einar.

Hvorfor navnet Kiss Kiss King Kong?

Hvordan ble bandet til?

– Vi har jo spilt sammen før i andre band, men ville heller rendyrke rock'n'roll. Det ble mer og mer jamming på øving, vi savnet å spille rock,

– Det var i en videosjappe i Arna, så stod vi å byttet på filmene og lagde nye titler, sier Morten.

– Det er sånt de driver med i Arna, avbryter Eirik.

– Ja, uansett, fortsetter Morten, så stod plutselig Kiss Kiss Bang Bang og King Kong ved siden av hverandre.

Det er en orgie av dritpreik, øl og turer på do.

Eirik Utne, Kiss Kiss King Kong, om forberedelsene til konserter.

Har dere noen gode fanhistorier?

– Vi spilte på Mongstad en gang, for vi trengte penger til å gi ut en svytommer. Det var på en pub for arbeiderne der, så det var fylt opp av 3000 galninger. En bitteliten svenske kom bort etterpå og sa at han digget oss.

Så kommer verdens største danske, ja, han var helt sykt enorm, og nærmest knuser den lille svensken. Det er ikke lett å være fan av oss tydeligvis.

Hvem har mest draget?

– Jeg, sier Morten

– Ja, samstemmer de to andre.

– Så jeg får den, altså? Jeg tenkte bare å svare først, være først ute liksom.

– Det går greit, du får denne. Du får betale tilbake seinere.

men et sted går grensen, sier Einar skeptisk.

- Vi vet jo hva vi skal når vi går ut på scenen.

Er livet sex, drugs and rock'n'roll?

– Det er mye av de to første, sier Morten, og de andre ler.

Hvordan skjer forberedelsene til konserter?

– Det er en orgie av dritpreik, øl og turer på do, sier Eirik

– Det er ofte en generell, lang dritpreikremse mellom oss, sier Einar

– Hvis man trenger et rituale og en dans før konserter, bør man kanskje ikke gå ut på scenen, sier Morten

– Men vi har en kompis som har begynt å ta armhevninger før konserter. Han virkelig anbefaler det,

Kiss Kiss King Kong Sjanger: Rett-frem-rock Mannskap: Eirik Utne (gitar), Morten Mjørlaug (bass) og Einar Olsson (trommer) Etablert: 2007 Hør dem selv på: www.myspace.com/kisskisskingkong

26

22. april 2009

STUDVEST

KULTUR Studentimpulser.

Masterutstilling i kunst

Engasjement og kampsang Det er den blodrøde tråden for årets Studentimpulser.

Tekst: SVERRE Ø. EIKILL Foto: ARNE VEGAR pedersen

Utgangspunktet for årets tema er Kurt Weill og Bertolt Brechts «Tolvskillingsoperaen» fra 1928, samt kampsangtradisjonen i Berlin på 30-tallet.

– I forhold til noen rød tråd er nok enkelte elementer rødere enn andre, men ideen er i hvert fall at en form for sammenfallende attityde og energi går igjen i alle innslagene, sier programsjef Nicholas Møllerhaug.

ALLSIDIG PROGRAM Programmet under Studentimpulser strekker seg fra hiphop-gruppen Yo Majesty til pianisten Leif Ove Andsnes, med fellesnevneren engasjement og kampsang.

– Leif Ove Andsnes har lenge hatt et ønske om å ha generalprøve på et nytt prosjekt under Studentimpulser. Prosjektet heter «Pictures/Reframed» og er bestilt av og har premiere ved Lincoln Center i New York i november, sier Møllerhaug.

Prosjektet er en symbiose av flygelklang og videokunst, som den sørafrikanske kunstneren Robin Rhode står for.

– Hvordan er linken til Yo Majesty?

– Jeg tror ikke det er så stor forskjell mellom Weill og Brecht og Yo Majesty. Yo Majesty passer godt inn i kampsangtradisjonen, de gjør for eksempel opprør mot mannssjåvinismen i hiphop-musikk. De er dessuten både lesbiske og kristne, uten at dette hindrer dem i å vise mye kropp og ha høy partyfaktor i låtene sine.

– Er dette et forsøk på å øke engasjement hos bergensstudenter?

– Neida. I Norge var det jo først og fremst i Bergen kampsangtradisjonen fikk fotfeste når det skjedde ting i Europa på seksti- og syttitallet. Vi skal ikke lære noen engasjement, vi vil heller dele felles erfaringer.

STUDENTMØLJE Vrien under Studentimpulser i forhold til de øvrige Festspillene er naturlig nok mer studentorientert enn resten av programmet.

Studentkoret Møljekor består av flere eksisterende kor, og gjør sin debut under Studentimpulser. I den forstand stopper ikke 30-tallstradisjonen med inspirasjon, også de originale kampsangene blir framført.

– Møljekoret består av flere forskjellige studentkor. Det skal være litt stuntprosjekt-aktig, med et kraftfullt uttrykk bestående av kampsanger, sier korinstruktør Sjur Hjeltnes.

– I utgangspunktet skal koret synge under Studentimpulser, og det er flere muligheter under Festspillene.

STUDENTIMPULSER MANGE IDENTITETER. Av politiske grunner har David A. Rios måttet gå under flere forskjellige navn, som David A. Pisarro, David A. her beundres av publikum på vernissagen fredag.

• Studentimpulser arrangeres som et samarbeidsprosjekt mellom Festspillene og en rekke studentorganisasjoner.

Slik kunst vil du

• Studentimpulser er en helaften der studentene blant annet blir tilbudt en gratis forsmak på festspillprogrammet.

• Studentimpulser ble arrangert for første gang i 2007.

Mot normalt blir 20 av årets 23 avgående masterstudenter ved Kunsthøgskolen værende i Bergen.

– Kjempeviktig for bergenskulturen, sier kulturbyråd Henning Warloe.

• Studentimpulser finner sted den 7. mai i Logen.

• Arrangementet er gratis for studenter ved fremvisning av gyldig studentbevis.

• Program i år: Studentenes Møljekor, Poing, Yo Majesty, Leif Ove Andsnes, DJ Philip Jeck m. fl.

Foto: PRESSE

Tekst: HALVOR RIPEGUTU Foto: ERLEND RONOLD

ANTI-SJÅVINISTER. Yo Majesty er feminister og kristne, men stiller gjerne toppløse på konsert.

– 20 av 23 av oss blir i Bergen. De fleste av oss har fått atelier og har noe å gå til, sier Ane Sagatun.

Hun er blant de avgående masterstudentene ved Kunsthøgskolen (KHiB), som stiller ut verkene sine i Bergen Kunsthall frem til 31. april.

Blant hennes bidrag er en måltavle som observerer publikum og kan gi dem utvisninger eller poeng. Hun synes det er godt å være ferdig.

– Jeg er lettet, men det er også skummelt å begynne med andre ting. Jeg skal bruke litt tid på å

bare tenke gjennom hva jeg skal gjøre. Men denne utstillingen er en fin avrunding av utdanningen.

– MARKEDET ER UNDERORDNET Lars Korff Lofthus er også blant 20 studentene som blir i byen. Dette er sterkt i motsetning til tidligere år, hvor nesten alle har dratt til andre, større byer, som Oslo eller Berlin.

– Det merkes at forrige generasjon av masterstudenter er borte.

Men det skjer mye her i byen nå.

Samtidig er det jo klart at det koster mye å etablere et nytt nettverk i en ny by og det er vanskelig å markere seg andre steder.

Tross krisetider, er ikke Korff Lofthus bekymret for hvordan han skal finansiere kunsten.

– Ikke i det hele tatt, markedet er underordnet. Det har dessuten ikke skjedd så mange forandringer for kunsten. Kjøpere finnes det jo alltid. Jeg er dessuten en av de få her som lager malerier.

På veggen i hans seksjon henger blant annet flere malerier med humoristiske titler. Ett av dem en kritthvit tann med tittelen «Mint Condition».

TENKER PÅ FINANSKRISEN Mia Øquist, som stiller med kunstprosjektet Billettskranken AS, er imidlertid litt mer bekymret for fremtiden.

– Man har jo tenkt på dette med finanskrisen. Men vi har visst det fra vi begynte å vi sannsynligvis ikke ble rike og berømte av å gjøre dette. Målet er ikke nødvendigvis å kunne gjøre det på heltid, men av og til. Har du en jobb ved siden av, er ikke det nødvendigvis et nederlag.

Også hun blir i Bergen.

– Det er et bra miljø i klassen, og mye som skjer i byen, noe som sikkert er grunner til at mange blir.

Men det kan jo hende at flere har skiftet mening om et halvt år.

BERGEN ER NORGESMESTER Kulturbyråd for Bergen, Henning Warloe (H) synes det er veldig positivt at så mange blir i byen.

– Det er kjempeviktig for bergenskulturen.

Han betegner likevel kampen mot Oslo som «en kamp mot tyngdekraften».

– Det er massive statlige kulturinvesteringer i Oslo, og en stat-

STUDVEST

22. april 2009

27

Ukens navn.

Dr. Blokkfløyte

Denne UKEN snakkEr vi med: Escallon og David A. Alomia, i sin hjemland. Dette bruker han som utgangspunkt for verket «One of us is just like the other», som

se mer av i byen lig politikk som resulterer i at utøvende kunstnere trekker dit. Vi må med andre ord jobbe hardere enn de i Oslo for å få til det samme, sier Warloe, som hevder at Bergen er «norgesmester i stipendstøtte».

– Vi gir mye mer i etableringsstipender og prosjekttilskudd enn de andre byene vi liker å sammenlikne oss med. Vi er opptatt av at kunstnere skal kunne ha base i Bergen og likevel være synlig internasjonalt.

Alder: 31 år HAR STUDERT: På Griegakademiet siden 1996.

Aktuell SOM: Doktorgradskandidat i blokkfløyte og UiBs aller første kunststipendiat. Avslutter stipendiatperioden med ensemblekonsert i Håkonshallen på tirsdag.

I manges øyne er blokkfløyte et ganske simpelt instrument, som man gjerne stifter kortvarig bekjentskap med på barneskolen. Hva er din oppfatning?

Blokkfløyte er et instrument på linje med alle andre instrumenter.

Selv trodde jeg at triangel var det minst brukbare instrumentet, til det viste seg at det brukes av eksperter på Griegakademiet. Jeg landet på blokkfløyte på grunn av klangen og repertoaret.

DE ANDRE. Alette Schei Rørvik har i verket «The Others» tatt bilder av seg selv som andre personer i livet sitt, som foreldre, kjærester og venner.

MASTERUTSTILLINGEN 2009 • Utstilling på Bergen Kunsthall fra 17. til 31. april.

• Utstillingen, som har tittelen «In Real Time It Would Last A Thousand Years», viser verkene til de 23 masterstudenter som uteksaminerer fra Kunsthøgskolen i Bergen (KHIB) denne våren.

• Les mer om utstillingen på www.khib.no.

JOSTEIN GUNDERSEN

HVIT VOGN. I verket «Whiteout arctic snowcruiser» har Aleksander Stav modifisert en feltvogn til sitt formål.

Hva slags musikk pleier du å spille?

Jeg liker mange perioder, men jeg er særlig opptatt av senmiddelalderen, renessansen og den tidlige barokken. En viktig del av denne musikken handler om såkalte ornamenter, en slags improvisasjon.

Man har de faste notene, og så utbroderer man disse for å skape en slags utsmykning. Man kan trekke paralleller til for eksempel Beyoncé som legger til små variasjoner rundt tonene for å gi musikken ekstra dybde. Når det gjelder blokkfløyte eksperimenterer man også med elektroniske effekter for å få frem nye lyder. Jeg prøvde det på Borealisfestivalen for fire år siden, det var ganske stilig. Jeg har spilt for alt fra én til 2000 mennesker.

Hvor mye må man ut med for en god blokkfløyte?

De virkelig gode må man ut med cirka 10 – 25 000 kroner for, og da er de håndlagde. Fløytemakeren utfører også vedlikeholdet på fløytene. Det er snakk om presisjon på mikromillimeternivå for å få allting riktig. Jeg har vel i alle fall 13 blokkfløyter, tenker jeg. Den ene fløyten min må jeg til Sveits med for å få vedlikeholdt.

Hva tror du om blokkfløytens og din egen fremtid?

Det som er litt interessant er at det har blitt produsert mer blokkfløytemusikk i perioden fra 1950 til i dag enn i hele perioden før det, så det finnes potensiale. Nå skal jeg først levere en ensemblekonsert i Håkonshallen 28. april. Det kommer tre eksperter fra Italia, Tyskland og Nederland for å vurdere meg, og da forventes det en fremføring i internasjonal toppklasse. Neste steg er å jobbe meg fremover som musiker og få gitt ut CD. Tekst: BENJAMIN STRANDQUIST Foto: EMIL W. BREISTEIN

28

22. april 2009

STUDVEST

ANMELDELSER

Foto: PRESSE

Mer enn tøft nok

CD rock PJ Harvey & John Parish «A Woman A Man Walked By» (Island/Universal)

Vondt-fint. «A Woman A Man Walked By» er PJ Harveys første album etter det mye mer nedstrippa «White Chalk» fra 2007, og det forrige formelle albumsamarbeidet av denne typen med John Parish var helt til-

bake i 1996. Ansvarsdelinga er visstnok at hun skriver tekst , mens han fikser musikk.

Dette må tydeligvis funke for dem, for her er det mye fint.

Mens «White Chalk» var det enkelte vil omtale som mykere enn det meste som har kommet fra PJ Harvey, og sårt på en litt mindre aggressiv måte, nærmer «A Woman A Man Walked By» mer gamle uttrykk, selv om det definitivt finnes spor fra det tidvis nesten sakrale uttrykket på «White Chalk», også her. I sanger som «Leaving California» og «The Solider» finner hun igjen det una-

turlig lyse stemmeleiet, mens akkompagnementet så vidt dytter henne videre gjennom melodien.

Det er imidlertid ingen grunn til å syte over at dette er for soft på noen som helst måte. De spinklere sporene finner en deilig kontrast til de aggressive og mer fengende.

PJ og Parish drar oss opp og ned, og vokalen strekkes og tøyes, PJ bjeffer, roper og stønner seg gjennom de ti sporene. Det er vondt, vondt, vondt. Og fint.

Tekstene er som vanlig en liten opplevelse i seg selv. Det er alltid behagelig med

musikere som tar denne delen av musikken på alvor, og lager et språklig uttrykk som tilfører musikken noe, og ikke bare fungerer som strøssel.

Skulle jeg ha noe å utsette er det at albumet fint hadde tålt enda litt mer dytting i uttrykket. De har litt å gå på før det ville blitt plagsomt sprikende eller for eksperimentelt. Men hei, jeg skal egentlig ikke klage. Det er det PJ Harvey som skal, for da blir det i det minste god musikk av det.

NORA HJELMBREKKE

Å ja, hun synger visst også CD pop Tone Damli Aaberge «I Know» (Eccentric Music/Universal)

Side 2-pop. Det kan ikke være så lett å gi ut plate når man er Tone Damli Aaberge.

Hun har etter hvert hatt så mange prefikser foran navnet sitt (Idol-Tone, danse-Tone, hore-Tone osv.) at hun har opphørt å

være en person og i stedet blitt et slags fenomen – mer eller mindre et lerret som males igjen og igjen, kanskje ut i fra en samfunnsøkonomisk kost-nytte-analyse som sier at det er billigere å dekke folks kjendisbehov ved å gjenoppfinne samme person enn å bygge opp helt nye fjes fra grunnen av.

At hun egentlig er en artist, virker derfor urettferdig fjernt unna; det er lett å glemme at det er nettopp Tone som har laget de mest OK singlene av Idol-deltakerne (folk som mener det er Margaret Berger

har en slags lidelse, i deler av verden kalt Håkon Moslets syndrom). Hva med denne nye platen? Vel, den er jo for all del dritkjedelig: uhyre kompetent og profesjonell kritthvit amerikansk radiopop, av den typen som hip-hop og R’n’B nesten har tatt livet av. Refrengene kommer raskt og tydelig, og lydbildet er blankpolert i den grad at produsenten trolig måtte ha på solbriller i studio (jeg vet ikke helt hva det der betydde). Tone har en grei, pen stemme og er smart nok til ikke å prøve seg på de store krumspringene; i stedet fokuse-

rer hun på å legge tyngde bak tekstlinjer som «Time to wake up / Don’t know what to wear / Threw on my make-up / Then I brushed my hair».

Platen klarer nok ikke å erstatte kjendisen Tone med artisten Tone, men den er i hvert fall en påminnelse om at hun faktisk ikke er et hologram ingeniørutviklet for å generere trafikk på VG Nett.

MAGNUS GRØNN REITEN

22. april 2009

STUDVEST

29

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter.

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk sammenslåing av konservative øvelser innenfor begge. Dermed føles ikke dette som et nytt eller spesielt friskt tilskudd. For oss med et nikotin-lignende behov for sjangerens sløve driv er dette absolutt behagelig lytting, men for alle andre vil det trolig fremstå unødvendig grått.

Levende og lite mer CD pop Peter Bjorn and John «Living Thing» (V2)

MATIAS HELGHEIM

Godt håndverk CD pop Hanne Hukkelberg «Blood From A Stone» (Propeller Recordings)

Peter BJORN OG JOHN. Har laget et album som minner om en helt grei fest, mener Studvests anmelder.

Mye gjester, da. Undertegnede er ikke så veldig begeistret for Boosie og Lil' Webbie, som til tross for at de gjør en grei jobb ikke helt klarer å matche den enorme dynamiske kjemien mellom Pimp C og Bun B. Legenden Too Short høres like ung ut som alltid, og soulrefrenger fra Sleepy Brown og Raheem Devaughn passer svært godt inn i UGKs bil-, bling- og bitches-univers (jeg velger å utnevne «Swishas and Erb» til årets raplåt).

Det finnes ett stort feilskjær her. Det heter «Hard As Hell» og handler om ereksjonen til Akon. Noen kompiser av meg har slettet låten og laget sin egen versjon av albumet. Det kan du også gjøre, for det finnes ingen tvil om at «UGK 4 Life» bør være sommersoundtracket ditt i år. Inntil videre heller jeg en lunken Tuborg på bakken og sier «hvil i fred, Pimp».

CD hip-hop UGK «UGK 4 Life» (Sony BMG)

Posthum gangsterhyllest. «Back from the Dead», åpner avdøde Pimp C UGKs syvende og siste album med. Som svanesang må «UGK 4 Life» sies å være vellykket. Man kunne jo fort gått i sentimentalitetsfella og hatt enormt mange «RIP Pimp C»-låter etter hverandre, eller gjort som man alltid gjør når rappere dør og gi ut en hel haug med uferdige låter med flavor-of-the-monthartister på refrengene. Heldigvis vet gruppas gjenlevende halvdel Bun B bedre enn som så, og heldigvis var brorparten av dette albumet ferdig før Pimp C døde. Derfor er «UGK 4 Life» mer av den laidbacke sørstatshiphopen UGK alltid har vært foregangsfigurer for. Mye prat om puling og rusmidler over ekstremt kule beats, med andre ord.

MAGNUS GRøNN REITEN

Rave anno 2009 CD dubstep Boxcutter «Arecibo Message» (Planet Mu)

SVERRE Ø. EIKILL

Skuffende nostalgitripp CD metall Sarke «Vorunah» (Indie Recordings)

NORA HJELMBREKKE

Til døden skiller oss ad

rende, banalt på helt feil måte og albumets lavpunkt. Resten av platen nøyer seg stort sett med å være kjedelig, med noen hederlige unntak, som for eksempel sistelåten, hvor Nocturno Culto endelig får en akseptabel, tidlig Gorgoroth-aktig sak å skrike over.

Sarke skal også ha litt kred for å klare å bruke synth uten å frembringe assosiasjoner til progressive grusomheter fra band nede på kontinentet. Likevel totalt sett det mest skuffende jeg har hørt på en god stund.

Historiebundet. Få musikere er mer bevisst tilbakeskuende enn ekstremmetallere. Etter at malen for hvordan den slags musikk skal lages ble dannet på åttitallet og et lite stykke inn på nittitallet, har mye stått på stedet hvil.

Ikke på grunn av at alt allerede er gjort og prøvd, men mer på grunn av utøvernes urokkelige kjærlighet og lojalitet til de som utviklet sjangerpremissene. Slayer er thrash metal. Men viktigere: Thrash metal er Slayer.

Sarke (kanskje mest kjent som trommeslager i Khold) har fått det for seg at han skal lage en plate som i bunn og grunn er en hyllest til musikken som fikk ham til å velge å ha bråk som levebrød. Til å gneldre tekstene på platen har han fått med Darkthrone-vokalist Nocturno Culto alias Kveldulv eller bare Ted Arvid Skjellum, hvis status og posisjon er unødvendig å utdype. Det burde være duket for fest, altså. Men slik blir det ikke helt.

Inspirasjonen fra gammel black metal, tysk thrash, seig Black Sabbath etc. er tydelig, men gode ledestjerner er ikke nok; man må fremdeles skrive sine egne riff, og dette er noe Sarke har store problemer med. James Bond-riffet i åpningslåten er direkte irrite-

Intern crossover. Ikke hør på denne plata om du ikke kjenner igjen referansene i denne anmeldelsen. Det er ikke ment nedlatende, bare for å understreke at «Arecibo Message» ikke vil overbevise utenforstående om dubstepsjangerens fortreffelighet. Dubstep, denne dunkle mutasjonen av UK garage, drum & bass og, vel, dub, konstant messende rundt 140 beats i minuttet, har ikke akkurat vært preget av de store publikumsfrieriene. Like fullt har milepælene kommet når artister har tatt steget ut av de blogsirkulerte dubstepsinglene og laget album med en idé utover navlebeskuelse.

Den eneste som virkelig har slått gjennom hos en slags smal mainstream er Burial, hvis sjelfulle «Untrue» ga en ekstra dimensjon til dommedagsrytmene ved hjelp av forvridde stemmer i kjærlighetssorg. Av andre kan Pinch og hans dancehall-dubstep og Distance med sine industriell/metal-krydderier nevnes som vellykkede videreutviklinger.

Boxcutter går tilbake til Intelligent Dance Music (IDM)-sjangerens storhetstid og låner drill n' bass-elementer fra Squarepusher og Aphex Twin for å forsikre seg om ikke å bli tapt i mengden av anonyme utgivelser. Det er et delvis vellykket ekteskap.

Tidvis gledes vi av de smittende hyperaktive basslinjene vi kjenner fra Squarebusher, og andre steder finner Boxcutter en mer øm balanse mellom rytme og atmosfære.

Problemet er at i stedet for å utforske nytt territorie innenfor enten dubstep eller «elektronika» blir «Arecibo Message» en slags

Vinterlig. Hanne Hukkelberg er intet mindre enn en vidunderlig låtskriver. Det som gjør henne så fantastisk er en vanvittig sans for gode melodier og en delikat teft for detaljer. I tilegg gjør hun det uventede.

Låtene hennes forholder seg i liten grad til gitte konvensjoner og formler for hvordan poplåter skal høres ut. De snur og svinger seg og lever sitt eget liv. Og det gjør dette til en veldig fornøyelig lytteropplevelse, en litt krevende en, men samtidig en veldig givende en.

«Blood From A Stone» er Hukkelbergs tredje plate, og selv om presseskrivet lover mye nytt, så får vi det egentlig ikke. Platen er spilt inn på Senja, i stor kontrast til hennes forrige plate, som ble innspilt i urbane Berlin. Senja har nok satt sitt preg på dette albumet, låtene er noe større, noe åpnere og til tider mer direkte. Men drastisk annerledes er det ikke, det er fortsatt fryktelig fint.

Denne plata kunne ganske raskt vært perfekt, men det er den ikke. Et problem med denne plata er at den ikke passer årstiden. Nå kan det diskuteres om det er et gyldig argument, det er det nok ikke.

Men denne plata hadde passet bedre om den hadde vært sluppet på senhøsten eller vinteren. Den preges nemlig av et mørke og lune varme lyder av typen som kunne virket terapeutiske når det var kaldt og surt ute.

Nå tilfører plata i stede et litt uvelkomment mørke til tilværelsen, men når kvaliteten er såpass høy så gjør det ikke allverdens.

Det er imidlertid flere ting som står i veien for perfeksjon her; Hanne Hukkelberg har alltid vært en artist med et sterkt særpreg, akkurat det er litt fraværende her.

Det er fortsatt «Hanne Hukkelbergsk», men det minner mer om andre ting enn det har gjort på de tidligere albumene. Her er det lett å dra linjer til artister som Rockettothesky, Anja Garbarek og Kate Bush. Det trekker litt ned at referansene er så tydelige, men det er umulig å benekte at dette tross alt er et svinaktig godt album.

HåVARD RINGEN

Foto: Pressefoto knut åserud

Foto: PRESSE

Lettglemt. Det har gått tre år siden hitten «Young Folks» og albumet «Writer's Block», og så vidt jeg husker var det noe trivelige greier som jeg hørte på hele tiden, mens jeg var konstant lykkelig, solbrun og vakker. Det er mulig minnet mitt spiller meg et puss her, poenget er uansett at jeg så fram til det hele med en viss entusiasme, og et håp om at albumet skulle tilby den samme lettbeinte lykken.

Kanskje har bandet det samme minnet som meg om det forrige albumet, men i stedet for å gjøre det igjen har tenkt noe i duren av «Jasså, du vil ha umiddelbare melodier og festlige arrangement? Vi skal gi deg umiddelbarhet, vi!», og så humra i skjegget mens de har gjort alt de kan for å unngå det. Eller som de sier i «It Don't Move Me»: There's nothing to explain/It's hard to stay the same/History is done/And everything is done.

Det er likevel vanskelig å direkte mislike «Living Thing». Det er definitivt enkelte gode spor her, og få direkte dårlige. Innimellom skvetter det litt til i en positiv retning, som på«Nothing to Worry About», som med barnekor og en behagelig forsinka rytme etter et par gjennomlytninger smyger seg inn og ruller litt rundt i hodet før den detter ut igjen.

Også «Living Thing» er snedig med sitt insisterende refreng. Og jeg skal ikke prøve å skryte på meg at jeg ikke har nynnet på den unektelig morsomme «Lay It Down».

«Living Thing» har ikke de samme umiddelbare melodiene som det forrige albumet, og problemet blir litt at akkurat når du har hørt sporene nok ganger til at de fester seg er du også lei dem. Den nasale og flate vokalen er også et eskalerene irritasjonsmoment, men det kan unngås ved å ikke nihøre på albumet, noe kanskje de færreste vil gidde uansett.

Dette albumet er som en helt grei fest. Det er ikke det at du overhodet ikke var underholdt, du dro jo tross alt ikke derfra. Når du skal fortelle om det er det lite å klage på og definitivt enkelte morsomme episoder. Det er trivelig nok, det er ikke det. Det bare er ikke så mye mer her heller.

Hanne HUKKELBERG. En vidunderlig låtskriver, mener Studvests anmelder.

NICK CAVE & THE BAD SEEDS (AUS) s COLDPLAY (UK) NINE INCH NAILS (US) s OASIS (UK) s PET SHOP BOYS (UK) SLIPKNOT (US) s TRENTEMØLLER (DK) s KANYE WEST (US) TONY ALLEN (NGA) s AMADOU & MARIAM (MALI) s TIM CHRISTENSEN (DK) s DEADMAU5 (CAN) DOWN (US) s EAGLES OF DEATH METAL (US) s FEVER RAY (S) s FLEET FOXES (US) HÅKAN HELLSTRÖM (S) s GRACE JONES (JAM) s LIL WAYNE (US) s MADNESS (UK) MALK DE KOIJN (DK) s THE MARS VOLTA (US) s MEW (DK) s RÖYKSOPP (N) s SOCIAL DISTORTION (US) VOLBEAT (DK) s LUCINDA WILLIAMS (US) s YEAH YEAH YEAHS (US) 2562 (NL) ADAM TENSTA (S) ALAMAAILMAN VASARAT (FIN) LILY ALLEN (UK) AMON AMARTH (S) ANALOGIK (DK) ...AND YOU WILL KNOW US BY THE TRAIL OF DEAD (US) BADDIES (UK) ISSA BAGAYOGO (MALI) BALSTYRKO (DK) BLACK DICE (US) THE BRONX (US) CANCER BATS (CAN) THE CHAP (UK) CHOCQUIBTOWN (COL) COLA FREAKS (DK) CUT OFF YOUR HANDS (NZ) DARKANE (S) DAWN OF DEMISE (DK) THE DEADLY GENTLEMEN (US) DEICHKIND (DE) DEN SORTE SKOLE (DK) THE DODOS (US) DRAGONTEARS (DK) DUB COLOSSUS (UK/ETH) DUNGEN (S) EL HIJO DE LA CUMBIA & ANASOL MC (ARG) FIRST AID KIT (S) FRIENDLY FIRES (UK) FRIGHTENED RABBIT (UK)

FUCKED UP (CAN) GANG GANG DANCE (US) GET WELL SOON (DE) GLASVEGAS (UK) GOJIRA (FR) GROUNDATION (US) HANGGAI (CHN) JON HASSELL & MAARIFA STREET (US) HAUSCHKA (DE) HJALTALÍN (ISL) HOT 8 BRASS BAND (US) HUNTSVILLE (N) IDA MARIA (N) IMAM BAILDI (GR) ISIS (US) KASAI ALLSTARS (CD) KASSAV' (FR ANT) KATZENJAMMER (N) KLOVNER I KAMP (N) LA-33 (COL) LABRASSBANDA (DE) LA COKA NOSTRA (US) LUCY LOVE (DK) ULF LUNDELL (S) MAGNIFICO (SVN) MAJOR LAZER (US) MICACHU & THE SHAPES (UK) MONO (JPN) MUNGOLIAN JET SET (N) M. WARD (US) MARISSA NADLER (US) NOVALIMA (PER)

WWW.ROSKILDE-FESTIVAL.DK

studvest_248x370.indd 1

OH NO ONO (DK) ORKA (FO) PAAVOHARJU (FIN) PABLO MOSES & U-ROY (JAM) THE PAINS OF BEING PURE AT HEART (US) PEDE B (DK) PETTER (S) PHARFAR presents A RUB A DUB NIGHT feat. special guests (INT) RUMPISTOL (DK) SATYRICON (N) SHASTRIYA SYNDICATE (IND) MIKE SHERIDAN (DK) MIKAEL SIMPSON & SØLVSTORM (DK) SKAMBANKT (N) SOCALLED (CAN) THE SOFT PACK (US) SOIL & "PIMP" SESSIONS (JPN) PETER SOMMER (DK) STEINSKI (US) MARNIE STERN (US) SHUGO TOKUMARU (JPN) ROKIA TRAORÉ (MALI) WHITE LIES (UK) JENNY WILSON (S) WOLVES IN THE THRONE ROOM (US) YOGA FIRE (N) ZIZEK CLUB (ARG)

- OG MANGE FLERE...

LOUNGE: ASS (S) BADEN/PEDER/STRUCK (DK) PETER BRODERICK (US) CHRIS COCO (UK) ESCHO presents THULEBASEN, ALLE MED BALLONER OG TERRASSER and LAMBURG TONY (DK) PETE GOODING (UK) WILL HAROLD (UK) KB18 presents WAQAR & KOBBE (DK) LULU ROUGE (DK) TOM MIDDLETON (UK) MIKE SALTA (DK) NANCY ELIZABETH (UK) JOSÉ PADILLA (E) STELLA POLARIS SOUND SYSTEM (DK) TRIO CAMPANELLA (DK) VEKTORMUSIK (DK) ÅRHUS E presents PUZZLEWEASEL, VOKS, WÄLDCHENGARTEN, VECTRAL and MORTEN RIIS (DK) PAVILION JUNIOR 28. JUNI - 1. JULI: THE 20BELOWS (DK) BABIAN (S) CODY (DK) GIANA FACTORY (DK) GINGER NINJA (DK) HARRYS GYM (N) JOOKS (DK) KELLERMENSCH (DK) KVELERTAK (N) THE MEGAPHONIC THRIFT (N) MEN AMONG ANIMALS (DK) OPGANG F (DK) SCAMP (DK) TAKO LAKO (DK) THE TELSTAR SOUND DRONE (DK) VINNIE WHO (DK) VON DÜ (DK)

VORSPIEL FRA 28. JUNI

16/04/09 13:32:00

STUDVEST

22. april 2009

31

Apropos.

BAKSNAKK

Kjære lesesalgutt

Her er førstehunden!

Grønmo skulle ønske han var hakket mer amerikanisert enn han egentlig er.

Første skritt er anskaffelsen av den offisielle rektorhunden Ben. Ben er en blandingshund av schäfer, mynde og chihuahua (også dyr har trekanter), er fire måneder gammel og spiser kosher. Hunden er UiB-rektor Siggen Grønmos nyeste tilskudd til en stadig mer fargerik rektorstab.

– Fått meg bikkje, da, sier Grønmo entusiastisk.

– Jeg lovte jo mine to døtre, Malia Ann og Natasha, en ny hund i rektorboligen på Kalfaret dersom jeg vant valget, og det gjorde jeg jammen!

– Heter døtrene dine det samme som Obama sine?

– Dette intervjuet er over.

AVGJØRENDE I VALGRESULTATET

Men Baksnakk har gjort noen grove antagelser og kommet fram til at Ben sannsynligvis har holdt til i rektorboligen lengre enn som så, og at han var direkte avgjørende for Grønmos valgseier. Ryktene har nemlig versert lenge i de dårlig ventilerte gangene på Høyden om at Grønmo og Roffis Reed har en lang tradisjon for å avgjøre uenigheter gjennom hundekamp.

En backgammon-disputt ble løst med blod og hoiende tilskuere, og det samme ble en krangel om hvilket fakultet

som har de mest sexy ansatte (denne endte uavgjort, da hundene som ble brukt var av motsatte kjønn og heller satte i gang med å utfolde seg i løpetidsdans enn å rive og slite hverandre til blods).

Slik var det også med rektorvalget, velger vi å tro.

– Reeds dachs var ikke til å kjenne igjen etterpå, sier en anonym kilde i redaksjonen.

UGLER I POSEN

sier Reed, tydelig bitter, og setter i gang med litt manisk latter.

– Men er det sant at rektorvalget ble avgjort gjennom hund mot hund, snarere enn ord mot ord?

– Pfah!

Her er det ugler i mosen og urent mel i hundematposen! Kanskje Baksnakk følger opp denne uttalelsen med litt mer revolverjournalistikk neste gang. Hils hjem!

Reed selv velger å svare på noe annet.

– Pfah! Om jeg mister en hund eller tre kommer ikke det til å stoppe meg i ødelegge universitetet innenfra,

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Kvinner stiller høyere krav til pornoen i dag, melder Cupido-redaktør til NRK. – Vi har bare ett krav til vår porno: Nakne damer som får’n.

OMFORLADELS

STUDVEST

studvest@uib.no studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Inger Emilie Solheim

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Johan Lie Hammerstrøm johan@studvest.no Telefon: 416 91 523

Øyvind Johnsen Telefon: 992 77 611

Christer M. L. Bendixen

Grafisk utforming

55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Kulturredaktør

Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Sindre Holm Bernt Humberset Hagen Hedvig Elisabeth Andersland Mona Maria Løberg Christer M. L. Bendixen

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

Mari-Louise Uldbæk Stephan Jannike Gottschalk Ballo Anine Dedekam Moldskred Aud Signe Steinnes Agnete Moland Klevstrand Kenneth Nodeland Eva Myklebust Christoffer Vestli Henrik Wiedswang Horjen Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland Neslihan Cin Christer Baardsen

Sverre Ø. Eikill Stine-Britt Røshol Janne G. Sørgulen Hilde Sofie Pettersen Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Kristin V. Haugland Magnus Grønn Reiten Anna Ofstad Siri Knapskog Astrid Hauge Rambøl Kari-Anne Jakobsen Nora Hjelmbrekke

Halvor Ripegutu halvor@studvest.no Telefon: 930 58 169 Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør Matias Helgheim Telefon: 482 22 871

Åse Holte aase@studvest.no Telefon: 414 52 584

Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Anja Ødegård Illustratører Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt Åge Petterson

Annonser

Fotojournalister: Adrian Budal Søgnen Camilla Holm Birkeland Hildegunn Holtet Line Andreassen Silseth Berit Bye Emil W. Breistein Erlend Ronold Rebecca Sakshaug Hoseth Arne Vegar Pedersen

Henriette Kværning Benjamin Strandquist Thomas Cook

...eller mitt daglige behov for a piece of eyecandy, eller den mystiske Trekorsgutten, som jeg kaller deg. Ditt navn er uvisst, men din leseplass er blitt mitt oppholdssted. Noen kaller meg stalker. Du får selv velge hva du vil kalle meg.

Jeg fikk øye på deg en trist og grå morgen. Jeg ruslet inn på lesesalen med våt anorakk og der satt du. Med rosa, og klart kyssbare lepper, og et fast blikk på Dellskjermen, tastet du hardt, men ambisiøst på tastaturet. Jeg ble glad. Du reiste deg plutselig opp, og det var da jeg skulle ønske du kunne dytte meg inntil en bokhylle for så å omfavne meg med dine gyllenbrune armer på boktårnet mellom rekken av Focault eller samlingen av den rebelske Skram. Jeg har ikke gjort opp noen mening om hvilken hylle jeg foretrekker mest. Men jeg foretrekker at du river av meg silkeblusen, slik at knappene spretter i hver sin retning. Videre skulle jeg ønske at du så på brystene mine som om de var ferdighevede søte boller på et brett med en rosin på toppen av hver av dem. Videre ser jeg for meg at du river av meg buksene mens du unnskylder deg for blusen. Og plutselig står du musestille med et stivnet rovdyrblikk på min halvnakne kropp. Det er ikke fem-pack trusene du stirrer på. Du ser meg i øynene. Så er det min tur til å dra klærne av deg. Det er noe jeg har ventet lenge på. Masse små blonde hår på armene, og du har verdens fineste lår. Det ser ut som du har spilt fotball hele livet ditt. Hvis du slår deg og får et skrubbsår så kan jeg rense såret. Jeg gjør alt for deg, Trekorsgutt!

Jeg ble revet ut av drømmen da jeg skjønte hvorfor du reiste deg. Du var på vei til kantinen for å benytte deg av pannekaketilbudet. Jeg vurderte om jeg skulle følge etter. Du snudde deg og jeg tok meg selv i stirre på rumpa di. Jeg likte det jeg så. Den var spretten. Da du kom tilbake, fikk jeg øye på trekorset ditt. Det hang rundt halsen og lå fredelig på brystkassen din. Jeg skulle også likt å ligge der.

Du må ikke tro jeg er en galning. For det er jeg absolutt ikke. Jeg synes du bare er søt. Jeg vil gjerne høre historien om trekorset som jeg tror ble spikket av en mager, filippinsk fattig gutt som ga det til deg fordi du hadde vært så god. Du er nok god du. Du finner meg på HF-biblioteket. Jeg sitter der og ser bort på deg uten at du vet det, men nå vet du det.

Etter raspeballene

Victoria Café og pub, 21.00.

Gilded Lines og Sundance Kids

Jam Sessions

Vågen Fetevare, 22.00.

Hver torsdag.

Akustisk vår: Torsk på norsk

Madam Felle, 22.00.

Bellman

Garage, 22.30.

Arne-Johan Rauan.

Klubb: Don’t Believe The Hype

Silver, 22.00.

Teddy Touch & Max Million hver torsdag.

Fredag

Lørdag

Hulen, 23.30.

Swing’n’Sweet: Linda Farestveit

Klar Bar, 14.00.

Med Inventarium.

Pubkveld med Nordlandskoret

Sardinen USF, 20.00.

Gjester: Sangforeningen Forum og Tertnes Sangkor.

Jarle Zimmerman og Astrid Fjellanger

Logen Teater, 21.00.

Synger sanger fra sine foreldres tid og frem til i dag.

Lørdagskos

Wesselstuen, 22.00.

The Walt Whitmen Madam Felle, 22.00.

Jet Aeroplane

Tirsdag

Avslutningskonsert for Jostein Gundersens stipendperiode

Håkonshallen, 19.30.

Naked

Café Opera, 22.00.

Akustisk jam med Renette Marshall og Yngvar Flatøy med gjester.

Bergenfest: William Hut & Brandi Carlile

Logen Teater, 20.00.

Bob Hund (SE)

Ole Bull Scene, 21.00.

Fatboy Radioson SAS Hotel Norge, 22.00.

Klubb: Wineyard

Garage, 22:00

Onsdag Bergenfest:

Scene

Intet nytt fra skyttergraven

Utstilling

Beate Steine

Nordnes Kunsthandel, til 30. april.

Maleri.

Bjørg Thorhallsdottir

Galleri Neptun, til 14. mai.

Maleri.

Bodil Friele

Galleri Allmenningen, til 10. mai.

«Ujevne mellomrom». Malerier.

Bokutstilling

Bergen Off. Bibliotek, Hovedbiblioteket, til 2. mai.

«Der andere Blick». Om kulturelt mangfold i den tyske samtidslitteraturen.

Dino Dikic (1.årsstud. KHIB avd. gafikk)

Café Opera, til 30. april.

Malerier.

En arkitekt tegner et teater

Bergen byarkiv, Hansaparken, ut året.

Einar Oscar Schou og Den Nationale Scene.

Felix Thorns

Galleri Parken, til 10. mai.

Jubileumsutstilling. Maleri og grafikk.

Eva Winther-Larssen

Den Nationale Scene – Småscenen, fre 19.00, lør 18.00, man-ons 20.00.

Av Euripides, i versjon av Don Taylor.

Regissør: Bentein Baardson.

Lydgalleriet, til 10. mai.

Musikkmaskiner.Instrumentene styres av en datamaskin og spiller komposisjoner, som et moderne automata-orkester.

Galleri S.E., til 25. april.

Fotografi. Sally Mann, Andres Serrano, Kara Walker, Hiroshi Sugimoto, Louis Vidal, Robert Mapplethorpe,Vik Muniz, Morten Viskum, Joao Lauro, Roger Ballen, Ron Galella, Knut Åsdam, Axel Hütte, Fiona Banner og Lee Friedlander.

Fra Galellas berømte paparazzifotografier.

Fotofiesta

Frode Bjærum Pedersen

Stand Up Bergen: Klubbkveld

Rick’s Visekjellern, ons (22.4) 21.00.

Mick Ferry (UK), Glenn Erland Tosterud, Øyvind Prestegård, Rune Lothe. Konferansier: Christoffer Schjelderup.

Rick’s Visekjellern, ons (29.4) 21.00.

Christer Torjussen, Tor Inge Ulveseth, Anders McAuley, Ellinor Christiansen. Konferansier: Vidar Hodnekvam.

The Next Two Days Of Everything

Bergen Internasjonale kultursenter, ons (22.4)- lør 19.00.

A. Smith (England / Norge). BIT Teatergarasjen. Dansesalen.

Vinskvetten - No kjem dei tre siste

Rick’s Teater, fre 21.00 og lør 20.30.

Regi: Arvid Ones - Hilde Sol Erdal.

Kapellmester: Gunnar Bjelland.

Vårsardinen - Bergen Kulturskoles teaterfestival Studio USF, ons (22.4) 17.00.

Galleri Gathe, til 3. mai.

Stories of Violence - malerier.

Natasja Askelund

Galleri Midthuset, til 3. mai. Østerrikske, italienske og norske landskap. Maleri.

Josef Fessl

Bergen Kunsthall, til 1. mai.

Masterutstillingen i kunst 2009, Kunsthøgskolen i Bergen.

In Real Time It Would Last A Thousand Years

Galleri Fisk, til 3. mai.

Gabriel Kvendseth

Lille Atelier, til 30. april.

«Dagdrømmerens dagbok». Maleri og tegning.

Stand Up Bergen: Klubbkveld

Den Nasjonale Scene – Småscenen, man-lør 19.00.

Av Conor McPherson. Regissør: Ola B. Johannessen.

Sjøfareren

Den Nationale Scene – Store scene, man- fre 20.00, lør 18.00.

Av Michael Cooney. Regissør: Nils Vogt.

Rett i lommen

Kvinnene fra Troja

Hordaland Kunstsenter, tir og ons (29.4) 19.00.

Gisèle Vienne / Dennis Cooper / Jonathan Capdevielle (Frankrike).

BIT Teatergarasjen.

Jerk

Rick’s Visekjellern, søn 20.00.

Improvisasjonsforestilling.

Ole Bull Scene, fre 19.00 og lør 18.00.

Hope - Breivik t/r

Rick’s Teater, tor-lør 20.00.

«Tar heile kaka».

Astrid Overaa

Logen Bar, ons (29.4) 19.15.

Innledere: Karin Beate Vold- Spesialrådgiver, Norsk barnebokinstitutt.

En radikal mormor

ansvarleg, Fairtrade Max Havelaar Norge og Thor Øivind Jensen- Førsteamanuensis, Institutt for administrasjon og organisasjonsvitskap, UiB.

22.april - 29.april 2009

Filmklubb

Iron Maiden: Flight 666

Cinemateket USF, ons (22.4) 19.00, tor 21.00, fre 23.00, lør 19.00 og 21.00, søn 19.00, man 21.00.

Regi: Sam Dunn og Scot McFayden, Storbr./Canada, 2009.

Pingpongkingen

Magnus Barfot, ons (22.04) 21.00.

Regi: Jens Jonsson, Sverige, 2008.

Fuglen med krystallfjærne

Cinemateket USF, ons (22.4) 21.00.

Regi: Dario Argento, Italia/VestTyskland, 1969.

Withnail and I

Cinemateket USF, tor 18.00 og søn 21.00.

Regi: Bruce Robinson, Storbritannnia, 1987.

Southern Comfort

Magnus Barfot, torsdag 21.00.

Regi: Walter Hill, USA, 1981.

Ondt blod i Vesten

Cinemateket USF, tir 18.00 og ons (29.4) 20.00.

Regi: Sergio Leone, Italia/USA, 1968

Made in Britain

Landmark, tir 21.00.

Alan Clarke, Storbritannia, 1982

Jim White

Logen Teater, 20.00.

Teorema Grieghallen, 20.00.

Vengo – Flamenco i blodet

Samfunnet

Klingande klassisk

Logen Bar, ons (22.4) 19.15.

Innledere: Ragnar Hovland- Forfattar, dramatikar og oversetjar og Linda Eide- Forfattar og journalist i NRK.

Kva skal me med denne nynorsken?

Magnus Barfot, ons (29.4) 21.00.

Regi: Tony Gatlif, Spania, 2000.

Cinemateket USF, tir 21.00 og ons (22.4) 18.00.

Regi: Pier Paolo Pasolini, Italia, 1968.

Pasion de Buena Vista

Klubb:

And You Will Know Us By The Trail Of Dead (TOD)

Jason Ringenberg

Bigbang

Timba Night

Klubb:

Logen Teater, 23.00.

Garage, 22.30.

Kaizers Orchestra

Madam Felle, 22.00.

Rick’s Teater, 21.30.

Candi Station

Ole Bull Scene, 21.00.

Xzibit

Røkeriet USF, 20.00.

Digitalo

Søndag

Mandag

Pacific Bar, 20.00.

DJs Casino& Charanga& Fuerza mikser kubansk salsa, son og timba.

Logen Bar, ons (22.4) 21.00.

Med Griegakademiet, Bergen Filharmoniske Orkester.

For president og fedreland

Kafeen, Studentsenteret, tor 19.15.

Innledere: Carl-Erik GrimstadStatsviter og tidligere soussjef ved Slottet, Trond Nordby- Republikaner og professor i statsvitenskap, UiO og Per Egil Hegge- Rojalist, pressemann og biograf for kong Harald V.

Slippefest for Karin Parks nye album

Columbi Egg: Skáidi

Skrivergården, Hotel Augustin, 20.00.

Bitter smak av te - eller bærekraftig forbrukarpolitikk?

Kafeen, Studentsenteret, tir 19.15.

Innledere: Helle Mjøs- Informasjons-

Landmark, 21.00.

«Ashes To Gold».

Logen Teater, 19.30.

Eikanger-Bjørsvik: Før-EMkonsert

Landmark, 20.00.

Ira ira presenterer: SMOOSH (US)

Edvard, 23.00.

Hver lørdag.

Fincken, 23.00.

Return of the Pony presenterer: Mor&Jerry

Rick’s Teater, 23.59.

John Holmes Band

Rick’s Visekjelleren, 23.59.

USF Verftet, 22.30.

Tore Nesbakk Blues Band

Det Akademiske Kvarter – NG2, 22.00. + 50 shots.

Delillos

AU (US/Aagoo)

Genepool

Lille Lungegårdssang spesial: Låtskriverkonkurranse

Överhead + Luguber

Surferosa

Jet Aeroplane

John Holmes Band

Café Opera, 23.55.

Teddy Touch & Nu-Teq.

Soul City

USF Verftet, 23.30.

DJ Rotekopf. Tilbygget bak Sardinen USF.

Musikk på roterommet

Klubb:

Rick’s Teater, 23.59.

Rick’s Visekjelleren, 23.59.

Garage, 22.30.

Arr: Realistforeningen/ Kvarteret.

Inside, 22.00.

Mötörhead tribute.

Sardinen USF, 22.00.

Smiletones spiller før konserten med Refraction feat Joey Calderazzo.

Bergen Jazzforum: Jazz i sikte + Refraction feat. Joey Calderazzo

2. etg, 21.00.

Teknikerkroen, 21.00.

Landmark, 20.00.

Support: Benjamin Finger (How is Annie Records).

Hulen, 22.30.

Attila (Atle Antonsen) og Junghanz (Johan Golden).

DDR

Death Is Not Glamorous

El Caco + Insense

KulturUKEN Onsdag

Festival Battle 09

Hulen, 22.30.

ASF og Fjellparkfestivalen gjentar fjorårets suksess og gir ditt band muligheten til å spille seg til festivaljobb i sommer.

Bergen Jazzforum: Bergen Big Band

Sardinen USF, 15.00.

Tribute to Buddy Rich.

BFO: Dronning Sonja Internasjonale

Grieghallen, 19.30.

Bergen Filharmoniske Orkester.

Dirigent: Rory MacDonald.

Bergen Jazzforum: Jazz i sikte

Landmark, 21.00.

Studentkro

Garage, 22.30.

Klubb: Timba Night

Pacific Bar, 20.00.

DJs Casino& Charanga& Fuerza mikser kubansk salsa, son og timba.

Studentkro

Garage, 22.30.

Torsdag

Jam

Det Akademiske Kvarter – NG2, 21.30.

The Shining

Hulen, 22.30.

Support: Krakow.

Raphael Saadiq

Røkeriet USF, 20.00.

Brekke Brothers spiller jazz

Café Sanaa, 21.00.

Aasmund Brekke (piano), Bjørn Blomberg (sax), Arve Ulvik (gitar) og Audun Humberset (trommer).

raphael saadiq. På Røkertiet USF torsdag kl 20.00

Our Dreams and Nightmares

Bryggens museum, til 3. mai.

Våre drømmer og mareritt. Fotografier tatt av palestinske ungdommer i flyktningeleiren Aida ved Betlehem.

Roald Aksel Sundal og Eva Frøkjær Ersland

Galleri Vox, til 7. mai. «..mine..». Fotografi.

Soft Manipulation

Galleri 3,14, til 3. mai.

Who is aftaid of the new now? Div. kunstnere.

Ingrid Furre, Ida Kristine Rosa og Camilla Skibrek

Østre Skostredet 5, fre til søn.

«Things Seems to Fade a Little in the Sun».

Thomas Delle Donne og Therese Hoen

Galleri Format, til 3. mai. viser to arbeider som ble til under Project Network 09.

Toril Johannessen & Sidsel Meineche Hansen

Hordaland Kunstsenter, til 26.april.

«The Generic Stone». Stein produsert i laboratorium. Utstilling og forelesning.

Annet

Debattmøte: Bistand i krisetider

NHH Aualen, ons (22.4) 16.00.

Panel: Poul Engberg-Pedersen, direktør i Norad, Helen Bjørnøy, Plan Norge, Gunnar Sørbø, CMI og Rune Jansen Hagen, NHH.

Bruktboksalg

Nordi Bokhandel, Torgallmenningen, tor 10.00.

Inntektene av salet går uavkorta til SOS-barnebyer, Bergen.

AbsuRdiTy: MA seminar 2009

Bryggens Museum, tor og fre 10.00.

Kunsthøgskolen i Bergen.

Temakveld med Jeppe Brixvold

Café Opera, tor 19.00.

Møt den danske forfatteren Jeppe Brixvold i samtale med Øyvind Rimbereid.

KNOT - Åpent verksted

Klosteret 5, lørdager 12-17 og søndager 13-17.

T-skjorter, smykker, øredobber og mye annet som lages av verkstedskollektivet.

Quiz

Det Akademiske Kvarter – NG2, tir 20:00 Gratis quiz hver tirsdag.