Studvest 2009 04

STUDVEST Kommentar

Henrik WIEDSWANG Horjen

Håndball

Sport

Filmanmeldelse

– Krisepakken er valgflesk

VM-stjerne fra NHH

De gamle er yngst

SIDE 3

SIDE 12

SIDE 28

Onsdag 4. FEBRUAR 2009 Nr. 4 , årgang 65 Uke 6 www.studvest.no

«BENJAMIN BUTTON»

Studentpakkene.

Prepreludium

20 000 poser delt ut ulovlig

Portrett:

RUNE LARSEN Kan hamle opp med en 35-åring. side 16 og 17

NYHET NINA FIKK IKKE BARNEHAGEPLASS

Foreldrene må kanskje slutte på studiene. side 7

•Fire tonn søppel på universitetsområdet.

•Søkte ikke om tillatelse fra kommunen.

•Politiet ble tilkalt.

side 8 og 9

Illustrasjon: ADRIAN B. SØGNEN

KUltur

GRÅT MED MARIA MENA Ingrid Olava vant ikke Spellemannspris. side 26 og 27

2

4. februar 2009

STUDVEST

Synspunkt.

Leder. Høye ambisjoner møter høy tiltaksløshet, og ingen vil love bedring for sykepleierutdanningen.

La meg høre på musikk

Sykemeldt helsesatsing

SVERRE Ø. EIKILL Kulturjournalist

Januar har ikke vært noe særlig. Så langt har

kulturåret 2009 stort sett bydd på pinlig omfattende mediedekning av de mest pompøse av våre forfattere, som igjen har uttrykt seg gjennom infantile ordskifter med sine kolleger og rivaler.

Dessuten en stadig økende aksept for fenomenet Melodi Grand Prix – noe man bare for noen få år siden aldri ville tro skulle bli såpass stuereint som trendhora Per Sundnes har gjort det. De vanlige anklagene om plagiat, selvsagt, men dog: nordmenn har blitt mer komfortable med lavkulturen.

Så skjedde det mange av oss gikk og ventet på:

Spotify begynte å fjerne låter. En gratis reklamefinansiert streamingtjeneste av det meste en kan tenke seg av kommersiell musikk var kanskje for godt til å være sant, og nå begynner plateselskapene desperat å gjøre mottiltak. Hele bandkataloger forsvinner basert på brukerens geografiske tilhørighet, og samtidig forsvinner stadig flere videoer av amerikansk tv-opprinnelse fra YouTube.

Mediebransjene klarer ikke forholde seg til nettet, så de fjerner heller innholdet.

Man hadde jo alltids et håp om at man, ni år inn

i det nye millenniet, hadde å gjøre med en musikkindustri som faktisk innså realitetene og tok fildeling på alvor. En bransje som ikke avfeide Internett som noe hackerne og nerdene holdt på med på teknofest i Vikingskipet, og heller samarbeidet med tjenester som Spotify for å gjøre musikk lettere tilgjengelig for de som vil høre.

Musikkelskere vil alltid være villige til å betale for musikk, men når ens eneste lovlige digitale alternativ forsvinner er ikke veien tilbake til Pirate Bay så altfor lang dersom man først vil høre en låt før et eventuelt innkjøp.

En underlig ubalanse i pengefordelingen gjør sykepleierstudentene til helsefagenes tapere.

Sykepleierutdanningen får 6000 kroner mindre i «lomma» per student enn radiografer, bioingenioører og fysioterapauter. Studenteder i Norsk sykepleierforbund, Tone Moan, er naturligvis lite tilfreds med denne fordelingen, og mener skjevheten skyldes utdaterte politiske beslutninger. Som vi kan lese i ukens Studvest er resultatet rett og slett dårlig utstyr og manglende oppfølging på praksisjobber, jobber som også er for lite relevante.

At interesseorganet til en arbeidsgruppe er misfornøyd med medlemmenes vilkår, både slik og sånn, er ikke en nyhet. Moan vil tale fra sykepleiernes perspektiv uansett. At opposisjonen på Stortinget spiller sjokkerte må man bare ignorere. Men ressursmangelen er et faktum. Forbundslederens observasjoner støttes på flere plan, både fra studenter og instituttledere, og på Høgskolen i Bergen må de kutte.

Problemet er ikke isolert, og er ikke et tilfelle av at en fjær blir til fem høns og småproblemer fører til urettmessig klaging. For det første står vi i årene som kommer foran en stor sykepleiermangel, anslått til 7700 i manko i 2025. For det andre har Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) satt visse krav om kompetanse til de som utdannes, og dette kravet kan ikke møtes uten de nødvendige bevilgningene. Vi ser altså et gap mellom det staten krever og det staten gir. Da sier det seg selv at en del på sykepleierutdanningen klør seg i hodet over rustne sprøyter og slitte katetere.

Verre er det at vi ikke får noen god forklaring, eller ordentlige svar. Er argumentene for mindre penger virkelig ikke basert på faktiske kostnadsberegninger, slik Moan hevder? NOKUTs «vi vil se på...» og «tiden får vise...» er lite lovende formuleringer om man venter på konkrete svar, selv om organet tar selvkritikk for egen gjennomgang i Dagsavisen. Til Dagsavisen uttaler også statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland seg, og sier at skolene selv har ansvar for å følge opp hvordan praksisen fungerer. Hun hinter også om at NOKUT må «vektlegge» dette mer.

Kjent låt fra en minister som har latt det gå sport i å unngå konkrete tiltak og i alle fall ikke har evnet å kommunisere hvordan regjeringens planer skal gjennomføres. Men denne saken er likevel spesiell, fordi staten selv spår at sykepleiermangel vil bli en utfordring i framtiden og selv krever at utdanningen blir bedre. Man kan ikke kreve mer og så gi mindre enn til andre studenter.

Denne uken leser vi også at lærerutdanningen må «reddes», og at studentene hopper av i hopetall. Tiltak må til for å stoppe flukten der også.

Vi snakker altså om to utdanninger hvis status må forbedres for å rekrutteringens skyld. Det eneste som er sikkert i denne saken er at vi vil ha for få lærere og sykepleiere. Da kan ikke studentene møtes av dårligere enn vanlig tilbud. Når regjeringen er klar over yrkenes usikre framtid, og står på kvalitetskravene for de som skal utdannes, kan de ikke følge det opp med et «tiden vil vise».

Du kan ikke si A for så å håpe på B.

Spotify er i prinsippet ikke annet enn en nettradio – noe en skulle tro enhver artist eller selskap skulle være tjent med. Programmet har gitt meg mulighet til å høre hele album før innkjøp uten å måtte ty til virusinfiserte nedlastinger eller å betale fullpris for et ikke-fysisk produkt, som i iTunes’ nettbutikk.

Lavkultur eller ikke, om bare halvparten av de

1,08 millioner som så på den bare ryggen til IdolTone på lørdag tok seg bryet med litt forbrukerbasert engasjement kunne man kanskje utrettet noe mer enn offentlig debatt om furubord og Snåsamannen. Så får det heller være at målgruppen for MGP sannsynligvis ikke bryr seg spesielt mye om at backkatalogen til Zappa ikke finnes til allmenn streaming lenger – Metallica er ikke med på notene, de heller.

Tips oss! studvest@uib.no

Foto: ÅSE HOLTE

Ansvarlig redaktør: Matias Helgheim matias@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. «Looking is political»-utstillingen i Bergen Kunsthall sett gjennom bildet til Ane Hjort Guttu.

3

4. februar 2009

STUDVEST

Kommentar. Det har drøyd lenge før krisepakken kom. Det lukter taktisk spill fra regjeringen.

Populistisk spill fra Jens?

HENRIK WIEDSWANG HORJEN

I europeisk sammenheng står Norge relativt godt rustet overfor den økonomiske krisen.

Arbeidsledigheten er halvparten så høy som hva som er tilfellet innenfor EU. Vi rangeres som et av de landene i verden hvor det er best å bo. I tillegg har regjeringen i krisepakken bevilget mer penger, sett i forhold til befolkningen, enn noe annet europeisk land til arbeidsledigheten. Selv om vi så absolutt har finanskrise her i landet også, er det ikke verre enn at Ari Behn og Snåsamannen blir viet metervis med spalteplass i den norske presse.

Spørsmålet er om regjeringen har drevet et taktisk spill inn mot høstens stortingsvalg gjennom tidspunktet krisepakken har kommet på. Helt siden lenge før jul har næringslivet skreket på midlene som igjen skal få fart på forbruksfesten. Det hele er litt som å vente på bussen. Du synes det er dårlig at bussen er forsinket, men du blir glad og hopper velvillig på når den først kommer. Likevel er det nok et bevisst valg av regjeringen å vente så lenge som mulig inn mot høstens stortingsvalg med å slippe krisepakken. Dess mer offensiv politikk regjeringen utøver rett i forkant av valget, dess mer positiv oppslutning er det naturlig å tro at den sittende regjeringen vil oppnå når stemmene telles opp i september.

At hvert eneste regjeringsmedlem ved offentliggjøringen av krisepakken befant seg på sitt hjemsted for å motta hyllest, vitner også om en lur og taktisk valgkamp fra regjeringens side.

Selvsagt vil det alltid være noen

som vil lide hardere enn andre i økonomiske nedgangstider, og i

Illustrasjon: NORA HJELMEBREKKE OG ÅSE HOLTE

Nyhetsjournalist

det norske næringslivet er det den private sektor som i dag er mest utsatt for den store, stygge markedsulven. Faktum er at vi i dag står midt oppe i den største økonomiske nedgangstiden siden 1945, og det å tro at man skal kunne fange opp absolutt alt i en krisepakke er ikke annet enn utopi. Likevel trenger vi ikke å gå lenger enn til rikmannsklubben EØS: Island, Liechtenstein og Norge, for å skjønne hvor heldigstilte vi nordmenn faktisk er.

Siden 1994 har EØS vært klubben for de landene som har vært «for rike» for EU. Så kom krisehøs-

ten. Island, som før finanskrisen var det landet i verden med høyest Human Development Index, er i dag i bunnløs gjeld og i dyp økonomisk krise. Situasjonen er ikke

Det er i motgang man virkelig ser hva man er bygget av. stort lysere for det lille fyrstedømmet Liechtenstein. Skatteparadiset er i dag under politisk-økonomisk beleiring, og vil ligge tynt an når

det internasjonale finansregelverket skal bygges om etter krisen. Til slutt er det oss nordmenn som fremdeles holder stand som kanskje det mest velstående land i Europa.

I TNS Gallups siste meningsmå-

ling viser tall at de rød-grønne partiene er i mest vekst. Av regjeringspartiene går Ap mest fram og sammen med regjeringspartiene karrer de til seg 47,3 prosent av velgerne. Selv om den sittende regjeringen har hatt sine vansker i løpet av den siste fireårsperioden er det liten tvil om at den offensive poli-

tikken vi har sett i det siste, og sannsynligvis vil se i tiden framover, vil gi de rød-grønne partiene positive assosiasjoner hos velgerne på valgdagen. Det ser heller ikke ut til å være nok samarbeidsvillighet på den borgerlige side. Til syvende og sist er det derfor kanskje Jens Stoltenbergs rutinerte grep i skyggen av finanskrisen som fører til gjenvelgelse av en rød-grønn regjering. Det er i motgang man virkelig ser hva man er bygget av.

Sitert. Fra media de siste dagene.

Det setter pasientene i fare.

Lisbeth Normann, leder i Norsk Sykepleierforbund, mener sykepleierstudentenes utdanningspraksis er for dårlig. (Dagsavisen)

Vi trenger slike som deg i skolen. Hva kan vi gjøre for å beholde deg?

Tora Aasland, forskningsminister, på

Det at vi må bruke tid på å finne kandidater til å fylle de ledige vervene, skader studentdemokratiet.

besøk hos filosofiutdannede Camilla

Bjørnar Kvernevik, leder for NTNUs

Glæstad som ønsker deltidsstudier i pe-

studentorganisasjon, melder om man-

dagogikk. (Dagsavisen)

glende engasjement også i Trondheim.

(Under Dusken)

Den kanskje største overtroen har vært troen på markedsliberalismens grådighetsog profittkultur som en velsignelse for menneskeheten.

Bjørgulv Braanen, Klassekampenredaktør, mener striden om Snåsamannens evner krymper i forhold til kapitalismens kult. (Klassekampen)

«Nystemten» er stygg, dum og latterlig.

Karin Park, artist, skapte liv og røre på BT.no’s kommentarfelt med sin bergensblasfemi. (BT)

4

4. februar 2009 NHH I TANZANIA

NYHET Kvalitetssikring.

Forbedringene skal synliggjøres Samdalutvalget ønsker å forbedre emneevalueringene ved å gjøre rapportene mer tilgjengelige. NSU krever at studentene skal få en større rolle i arbeidet.

Tekst: KENNETH NODELAND

– Studentene lurer på hva som skjer i etterkant av evalueringene, sier Anne Marit Blokhus, instituttleder for Kjemisk institutt og medlem av Samdalutvalget.

Ledelsen ved Universitetet i Bergen (UiB) oppnevnte i mai 2008 Samdalutvalget for å revidere kvalitetssikringssystemet for utdanning. Deres forslag til innstilling ble levert i høst, og inneholder en rekke tiltak for å forbedre kvalitetssikringen ved UiB.

– Et av våre store poenger er at når en student tar et emne, skal de kunne gå inn og lese tidligere evalueringsrapporter for å se om det har blitt gjort noe med de tingene som da ble påpekt, sier Kristian Blindheim, fagpolitisk ansvarlig i Norsk Studentunion ved UiB (NSU-UiB).

STØRRE TILGJENGELIGHET I dagens system skriver emneansvarlig en rapport som blant annet er basert på studentundersøkelser. Mens disse rapportene tidligere har vært lite synlige, ønsker Samdalutvalget blant annet at evalueringsrapportene skal integreres i Mi Side.

Utvalget slår fast at kvalitetssikringssystemet er lite kjent både blant studenter og ansatte, og at det må iverksettes tiltak for å forbedre situasjonen. Blindheim støtter intensjonen, og mener stu-

dentenes tilbakemeldinger må få en større plass i rapportene.

– Siden emneansvarlig skriver rapportene er jeg noe usikker på hvor «ærlige» de blir, særlig dersom studentenes tilbakemeldinger er negative.

2. Økt synlighet gjennom bl.a. å integrere kvalitetsportalen bedre i Mi Side og den nye eksternweben, samt å gjøre systemet mer oppsøkende og inkluderende.

3. Det bør kommuniseres bedre hvem som er mottaker av rapporter på de ulike nivå, og som dermed også har ansvar for å følge opp.

•

De to NHH-professorene Kjetil Bjorvatn og Bertil Tungodden har ledet prosjektet «Teaching entrepreneurship to microfinance clients in Tanzania: Financial and human capital for development» og i forrige uke var det avgangsseremoni for det første kullet i Dar es Salaam, Tanzania, melder NHH-Paraplyen. 390 møtte opp for å motta diplom for et kurs som skal lære mikrokreditt-klientene sunn forretningsdrift. De to NHHprofessorene vil forbli i Tanzania i flere år. Det viktigste spørsmålet forskerne ønsker å få svar på er hvilken effekt undervisning i forretningsdrift vil ha for mikrokreditt-klientene.

SiB-kantinene.

Stenger flere

MER STUDENTMEDVIRKNING Et tiltak som har blitt foreslått går ut på at en gruppe studenter engasjerer seg i evalueringsarbeidet til enkeltemner og sammen skriver en evalueringsrapport. Blindheim syns det står som et mulig eksempel på hvordan man kan gjøre det.

– Slik kan studentene selv ta tak i det de mener er problematisk i motsetning til dagens ordning der spørreskjemaet legger føringer på hva man skal mene noe om. Vi mener altså at en mer kvalitativ studentevaluering i mange sammenhenger vil være bedre enn dagens kvantitative med lav svarprosent, sier han.

Siden emneansvarlig skriver rapportene er jeg noe usikker på hvor «ærlige» de blir.

Fagpolitisk ansvarlig i NSU-UiB, Kristian Blindheim.

Han presiserer at dette er avhengig av studenter som er villige til å gjøre det, og at man må kunne tilpasse evalueringen til de forskjellige emnene og deres behov.

Blokhus legger til at hun i utgangspunktet ikke tror de nye forslagene vil gjøre det mer arbeidskrevende for de ansatte og dermed «stjele» tid man ellers kunne brukt til forskning.

Utdanningsutvalget vedtok i forrige uke å stille seg bak endringene Samdalrapporten foreslår, og saken skal opp i Universitetsstyret 19. februar.

SAMDALUTVALGET FORESLåR BL.A. FøLGENDE TILTAK: 1. Nyvalgte studentrepresentanter tilbys opplæring i kvalitetssikringssystemet.

STUDVEST

4. Universitetet bør gå over til mer inkluderende og engasjerende evalueringsformer og Kvalitetsportalen bør informere bedre om ulike evalueringsmetoder, og universitetet bør aktivt prøve ut nye metoder.

5. Tema som læringsmiljø og trivsel bør sterkere inn i kvalitetssystemet.

6. Samdalutvalget ble i mai 2008 oppnevnt av ledelsen ved UiB for å revidere kvalitetssikringssystemet for utdanning.

GLISSENT. Studentene som brukte Stein Rokkan-kantinen må nå finne seg et nytt mattilbud. SV-kantinen er den nærmeste.

UiB-kantinene har gått med dundrende underskudd de siste årene.

Mandag stengte SiB Stein Rokkan-kantinen for godt.

Tekst: HENRIK WIEDSWANG HORJEN Foto: BERIT BYE

– Jeg vet at det vil skape motstand at vi stenger kantinene, men det er en nødvendighet når vi skal kutte kostnadene. Dessverre kan vi bli nødt til å stenge av enda fle-

re kantiner i tiden som kommer også, forteller Bjørn Johnsen, administrerende direktør i Studentkafeene og SiB-Catering.

HF-KANTINEN NESTE Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har idag 11 serveringssteder på universitetsområdet på Nygårdshøyden, i tillegg til Studentsenteret. Mandag stengte Stein Rokkan-kantinen. Til sommeren kan kantinen på Det humanistiske fakultet (HF) være historie.

Hva som skjer med kantineområdet på Stein Rokkans hus er foreløpig uklart, men

Universitetet i Bergen (UiB) disponerer arealet.

– Ingen kafeer legges ned uten dialog med studentene og institusjonene, men det kan se ut til at HF-kantinen legges ned til sommeren. I leddet med å stenge kantiner ønsker vi å samle flest mulig på de store serveringstedene. Til gjengjeld vil prisene senkes, mens kvaliteten øker, lover Johnsen.

STORT UNDERSKUDD Samlet sett har SiB sin kantinedrift likevel gått med et underskudd på 5,99 millioner kroner over de siste fem årene. Verst i

STUDVEST

5

4. februar 2009

TILTAKSPAKKE FOR INGENIØRER

LØSNING I ROMMET VEIT-SAKEN

Over halvparten av ingeniørstudentene her til lands faller fra under utdannelsen. Ingen andre profesjonsstudier har et så høyt frafall. Universitetet i Stavanger leder statistikken med 79 prosent i frafall. Etter å ha lansert en hjelpetelefon i høst skal NITO (Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon) nå komme med sitt andre tiltak for å redde tvilende sjeler. Tiltakspakken består av jobbsøkerkurs, søknadsevaluering, stillingsdatabase, personlig nettverk og karriereveiledning. – Når vi vet vi går glipp av cirka 1500 ingeniører i hvert kull, sier det seg selv at begrensning av frafall må være et riktig satsningsområde, sier leder for NITO Studentene Emanuel Rygg.

På et ekstraordinært styremøte torsdag 29. januar ble det klart at tidligere universitetsdirektør Kåre Rommetveit forlater stillingen sin som fondsforvalter ved UiB for å gå over i stillingen som direktør ved Bergen medisinske forskningsstiftelse. – Vi er tilfredse med den nye avtalen som vi mener vil bidra til å styrke forskingen innenfor det medisinske feltet. Det var viktig å komme fram til en avtale som var god for begge parter, og dette er et felt Kåre Rommetveit selv har uttrykt at han ønsker å jobbe med, sier UiB-direktør Kari Tove Elvbakken til På Høyden. Rommetveit og universitetsstyremedlem Dag Aksnes har uttrykt misnøye over måten saken ble behandlet på.

•

kantiner

•

– For langt å gå Lite lønnsom kantinedrift tvinger jussstudentene til å gå til Studentsenteret for å kjøpe middag.

– Det er beklagelig. Generelt er juss-studentene lenge på skolen og det er helt klart et behov for middagsservering på Dragefjellet, men jeg tviler på at folk nå kommer til å gå helt til Studentsenteret for å spise, sier leder av Juristforeningen Osman Amith.

Over de siste ti årene har SiB-kantinen på Det juridiske fakultet gått på et samlet underskudd på 2,65 millioner kroner. Bare de siste to årene har kantinen gått 1,07 millioner i minus, og før jul bestemte SiB seg for å kutte kostnadene. 1. januar ble det iverksatt reduserte åpningstider og slutt på middagsserveringen på Dragefjellet.

– GÅR IKKE RUNDT

– Før vi stengte serverte kjøkkenet 50 middager daglig i snitt til 2000 studenter. Slikt går ikke rundt, forteller administrerende direktør i SiB, Egil Pedersen.

– Vi gjør dette fordi det er det beste totalt sett. Økonomisk er det ikke noe grunnlag verken økonomisk eller i volum for å fortsette med middagservering på Jussen. Dette er dessverre konklusjonen etter flere år med nedgang, sier direktør i Studentkafeene og SiB Catering, Bjørn Johnsen.

Samtidig fortviler jussstudentene over at de må gå

klassen er UiB sine serveringsteder på Nygårdshøyden som alene har gått med et underskudd på 6,5 millioner kroner. Et lite overskudd på SiB-kantinene ved Norges Handelshøyskole og Høgskolen i Bergen reduserer underskuddet noe.

– Det er ikke holdbart å fortsette med en slik drift til «evig tid», derfor har vi allerede begynt med å iverksette tiltak for å kutte kostnader, blant annet på Jussen og Stein Rokkans hus. Andre avdelinger vil følge etter, sier Johnsen.

Totalt sett går likevel SiB med én million kroner i årlig netto

til Studentsenteret for å kjøpe middag.

VIL SAMLE ALT PÅ HØYDEN – For å spare på kostnadene er vi nødt til å redusere tilgjengeligheten. Vi ønsker derfor å samle så mye som mulig på Studentsenteret. Totalt sett har vi derfor nå et bredere tilbud som vi mener vil være bedre for studentene, forteller Pedersen. Som et plaster på såret har SiB derfor redusert prisene på middagsservering. For 44 kroner får man nå et måltid bestående av poteter, grønnsaker og kjøtt eller fisk. Det er likevel ikke nok for å lokke juss-studentene til Studentsenteret.

Flere juss-studenter Studvest har vært i kontakt med forteller at de heller går de 300 meterne til matvarebutikken Spar for å kjøpe ferdigvarmet middag enn å gå til Studentsenteret.

– Jeg har ikke tid til å gå til Studentsenteret. Da går jeg heller hjem for å spise, sier juss-student Emilie Netteland.

På jussen 1) Hva synes du om at SiB legger ned middagsserveringen på Dragefjellet?

2) Kommer du til å spise middag på Studentsenteret?

Christian Haug

1) Jeg synes det er rart at de ikke klarer å tilby oss juss-studenter et middagstilbud som vi har lyst til å kjøpe.

2) Ettersom SiB tilbyr et fantastisk treningstilbud på Studentsenteret vil jeg iallefall prøve deres 44 kroners tilbud for å gi dem en sjanse. Men jeg vil med stor sannsynlighet aldri benytte meg av den muligheten fra Dragefjellet.

KVALITETEN AVGJØR – Pris, kvalitet og avstanden til Studentsenteret er avgjørende faktorer. Middagene de har servert i kantina på jussen har ikke akkurat vært fantastisk, og skal vi først gå for å spise kan vi like gjerne gå ned til restaurantene i sentrum for å spise, sier Osman Amith som kategorisk likevel ikke vil avvise middagstilbudet på Studentsenteret helt.

– For å få mat må vi nå enten gå til byen eller hit til Studentsenteret. Da er det kvaliteten på maten det kommer an på, avslutter Amith.

overskudd på grunn av catering, arrangementer og automater.

William Khoury

1) Det er helt latterlig. Når vi er her såpass lenge, så er det kjedelig at vi må gå til Spar for å få kjøpt oss middag.

2) Nei, det blir for stort tiltak.

Det er for langt bort dit.

Sandra Grøtta Krakeli

1) Er det stengt? Det spiller ingen rolle for meg, men det er synd for de som har benyttet seg av tilbudet.

2) Nei, jeg blir på jussen.

SIB-KANTINENES ØKONOMI Resultat 2003-2007 UiB-kafeene - 6 444 NHH-kafeene 30

Aasta Holm Heide

HiB-kafeene 420 SUM - 5 994 • Tallene er oppgitt i 1000 kroner

OPPGITT. - Jeg er skuffet over SiB, sier Osman Amith. Emilie Netteland kommer ikke til å gå de 600 meterene fra Juss-bygget til Studentsenteret for å benytte seg av SiB sitt middagstilbud.

1) Det er veldig trist. Maten på Dragefjellet var både rimelig og god.

2) Nei, det er kortere vei hjem enn til Studentsenteret.

6

4. februar 2009

STUDVEST

NYHET Sykepleierutdanningen.

– Sykepleien blir underfinansiert I 2025 vil vi mangle 7700 sykepleiere, ifølge regjeringen.

Likevel får sykepleien 6000 kroner mindre per student enn andre helsefag.

Tekst: JANNIKE GOTTSCHALK BALLO Foto: ÅSE HOLTE

– Hver eneste dag får jeg henvendelser fra studenter som ikke får den praksisen de har krav på og mangler tilstrekkelig med veiledning, sier Tone Moan som er studdentleder i Norsk sykepleierforbund.

Rammeplanen for sykepleierutdanningen stiller krav til jevnlig oppfølging fra både lærer og kontaktsykepleieren på praksisplassen. I dag skorter det på begge deler, ifølge Moan.

MANGLER UTSTYR Ressursmangelen er alvorlig og kan gå utover pasientene, frykter Moan.

– Flere skoler rapporterer om at man ikke har nødvendig utstyr.

Man må late som man legger inn kateter og stikker sprøyter. Slik blir det til at man prøver for første gang på en pasient som allerede er i en sårbar situasjon, sier Moan.

Hun mener sykepleierutdanningen i dag er underfinansiert og nedprioritert. Sykepleien får 38 000 kroner per student, mens de øvrige helsebachelorgradene får 44 000 kroner.

– Dette er basert på tidligere politiske satsinger, og ikke på faktiske kostnader, mener Moan.

Sissel Tollefsen er instituttleder ved Institutt for sykepleie ved Høgskolen i Bergen (HiB). Hun har problemer med å få endene til å møtes.

– Utfordringene knyttet til å holde budsjettet har vært et økende problem de siste årene, men nå er vi nødt til å vurdere hvor det kan kuttes, sier Tollefsen.

– URIMELIG DÅRLIG Instituttlederen understreker at kvaliteten på praksisdelen som utgjør halvparten av studiet er god.

– Jeg er opptatt av å opprettholde kvaliteten. Det er utrolig viktig at studenter har gode praksiserfaringer fordi dette har stor betyd-

KREVER MER. – Dette handler også om verdsetting av tradisjonelle kvinneyrker, sier Sissel Tollefsen, instituttleder for sykepleie ved Høgskolen i Bergen. Hun etterlyser politisk vilje til å øke bevilgningene til sykepleierutdanningen.

ning for rekrutteringen til yrket, sier Tollefsen.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) legger vekt på at én av fem lærere skal ha kompetanse utover lektornivå. Dette er et kvalitetsmessig gode, men gir økte lønnskostnader som har konsekvenser for institusjonenes økonomi, mener Tollefsen.

– Vi må bruke sprøyter og kateter flere ganger.

Elin Brinchmann Børresen, sykepleierstudent.

– NOKUT sine krav er ikke fulgt opp med økte bevilgninger. Det samme gjelder føringer i rammeplanen som krever tett oppfølging av studenter. Noe som er ressurskrevende, sier Tollefsen.

Hun mener oppfølgingen fra Kunnskapsdepartementet har vært urimelig dårlig.

– Nå har myndighetene anledning til å vise at de mener al-

vor med å rekruttere til pleie og omsorgssektoren. Da må de også være villige til å bruke penger, sier Tollefsen.

– FALLER FRA HVERANDRE Elin Brinchmann Børresen er sykepleierstudent ved Haraldsplass diakonale høgskole. Hun avviser ikke kritikken fra Moan og Tollefsen.

– Øvelsesutstyret vårt er ikke så veldig nymotens. Vi har dukker som faller fra hverandre og må bruke sprøyter og kateter flere ganger, sier Børresen.

I andre året av utdanningen opplevde Børresen å bli tildelt en praksisplass som ikke svarte til hennes faglige forventninger.

– Jeg skulle ha medisinsk praksis og ble plassert på spinalavdelingen på Haukeland. Dette er en post hvor pasienter er innlagt over lange perioder og stort sett driver med rehabilitering etter ryggmargskader.

Selv om avdelingen er interessant fikk jeg lite trening i medisinske prosedyrer, som var formålet med praksisen, sier hun.

Børresen understreker at hun

er fornøyd med oppfølgingen fra Haraldsplass. Hun mener kvalitetsproblemet i utdanningen ikke skyldes de enkelte institusjonene.

– Det er rett og slett mangel på både ressurser og nok relevante praksisplasser.

i stedet til Dagsavisen hvor Aasland er sitert på følgende:

– Skolene selv har ansvar for å følge opp at praksisplassene fungerer. Hvis det ikke fungerer, må jeg ta det opp med institusjonene selv, sier Aasland til Dagsavisen

LOVER INGEN REVISJON

Se også leder side 2.

Administrerende direktør i NOKUT, Terje Mørland, vil nå se nærmere på hvorfor samtlige norske sykepleierutdanninger besto kvalitetstesten i 2008, til tross for at kvaliteten nå kritiseres.

– Vi vil se på informasjonen vi har fra tidligere undersøkelser og sette større fokus på praksisdelen av utdanningen, sier Mørland.

Han vil imidlertid ikke love en ny fullstendig kvalitetsgjennomgang av sykepleierutdanningene.

– Tiden får vise om det blir en ny revisjon eller en gjennomgang på andre måter, sier NOKUTdirektøren.

Statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, var ikke tilgjengelig for Studvest.

Kunnskapsdepartementet henviste

STATUS FOR SYKEPLEIERUTDANNINGEN • Norsk sykepleierforbund Student varsler om studenter i irreleveant praksis med dårlig eller ingen oppfølging.

• Ressursmangel fører til utdatert øvelsesutstyr ved flere utdanningsinstitusjoner.

• Sykepleien får 38 000 kr per student, mens radiograf, bioingeniør, fysio- og ergoterapi får 44 000 kr.

• Regjeringen har anslått at det vil mangle 7700 sykepleiere innen 2025.

Kilde: Norsk sykepleierforbund

STUDVEST

7

4. februar 2009

NYHET SiB Barnehager.

Kan bli tvunget til å slutte Torbjørn Reiso og Solveig Sørheim er begge fulltidsstudenter ved Griegakademiet. Nå må en av dem kanskje slutte fordi datteren ikke får barnehageplass hos SiB. Tekst: ANINE DEDEKAM MOLDSKRED Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

– Vi er ikke en gang lovet plass til høsten 2009, og har søkt på fire av fire muligheter, sier Solveig Sørheim fortvilet.

Anna er knapt ett år, har ingen barnehageplass, og har foreldre som begge studerer 100 prosent.

Hun var på førsteplass på ventelisten i SiB-barnehagen Jekteviken Barnehage, men ble så nedprioritert til en femteplass.

– Vi får litt hjelp av venner når de ikke har forelesning. Men ellers er regelen at én av oss er hjemme fra ni til tre, og én fra tre til ni, forteller Sørheim og Reiso.

Sørheim legger til at Anna ofte er med dem på skolen.

– Hjemme møtes vi i dørstok-

– Jeg må i verste fall revurdere å ta master. Men hvis jeg skal begynne å jobbe, må en av oss være hjemme uansett, fortviler han.

Seniorkonsulent ved SiB, AnneGrethe Johannesen, beklager situasjonen. Hun påpeker at Reisos videre studier og antall studiepoeng kan være avgjørende.

– Han må nesten fortsette på masterstudiet, hvis ikke mister de prioriteringen som to studenter, og det blir enda vanskeligere å få plass, forklarer hun.

– Jeg kjenner til saken, og vet at de strever. Da de søkte i fjor var barnet for lite, men nå er det stort nok, sier Fitje.

Det var ifølge styrer i Jekteviken Barnehage, Helge Strand, tilfeldigheter som gjorde at de ikke fikk plass i fjor høst.

– Vi har ingen regel i det hele tatt på et barns alder, men vi kan kun ta inn et begrenset antall spedbarn, sier han.

ÉN BARNEHAGE I SENTRUM

ken. Det blir ikke så mye familieliv, legger Reiso til.

– Det er et vanlig problem.

Jekteviken har alltid hatt stor pågang, ettersom dette er den eneste SiB-barnehagen i sentrum. Vi har ikke større pågang enn vanlig, men det var mange som søkte med barn som var født i 2007, forklarer Johannesen.

– For barn født i 2008 er det nok ingen plasser i de kommunale barnehagene, legger hun til.

Barnehageplass i Jekteviken dette semesteret er uaktuelt.

Barnehagen er full. Både Fitje og Strand tror likevel at de får plass til høsten.

Strand forteller at de som regel har åtte til ti ledige plasser, men at dette er umulig å spå, da noen kan prioriteres selv om de søker dagen før fristen.

– LOVER INGENTING

ØKONOMISK VANSKELIG

– Vi kan ikke love noe, for det kommer inn søknader helt til fristen går ut første mars. Det går på prioritet, og ikke på bakgrunn av ansiennitet, forklarer barnehagesjef i SiB Rune Fitje.

Studentparet studerer ved Griegakademiet på tredje og fjerde året. Reiso har planer om master til høsten, men det er avhengig av utfallet til søknaden om barnehageplass.

– Det er nok alenemødre eller søsken som har fått plassen vår, tror småbarnsforeldrene.

Som barn av to studenter er Anna prioritert som nummer fire av seks i SiB-barnehagene. De som prioriteres før to studenter, er funksjonshemmede, søsken, og alenemødre.

– Vi har blitt lovet plass på Fantoft, men da vi ikke har bil, blir det en ekstra utgift med bus-

– Vi får litt hjelp av venner når de ikke har forelesning.

Solveig Sørheim, student ved Greigakademiet og mor til Anna (1)

PÅ SKOLEN. Anna (1) er ofte i kantinen på Griegakademiet med sine studentforeldre Torbjørn T. Reiso og Solveig Sørheim.

skort. I tillegg tar det lang tid å komme seg dit i rushtiden, mener Reiso.

Man mister studielånet hvis man tar permisjon som student.

Derfor studerte Sørheim 50 prosent i fjor da barnet var nyfødt. De studerende foreldrene har gjentatte ganger sendt e-post til kommunen, Lånekassen og SiB.

– Jeg mener vi har vårt på det rene. Vi har gjort det vi kan, sier Reiso.

SIB-BARNEHAGENE Slik prioriteres barn av studenter hos SiB Prioritet 1: Innenfor opptakskretsen gis barn med funksjonshemming fortrinnsrett til opptak.

Prioritet 2: Familier der en eller begge foreldre har sykdom eller funksjonshemming som har betydning for studiesituasjonen.

Prioritet 3: Enslige forsørgere Prioritet 4: To studenter Prioritet 5: Kvinnelige mastergradsstudenter Prioritet 6: Andre studenter.

• Innenfor den enkelte prioritet skjer opptak etter studieansiennitet. Grunnlaget foransienniteten er det samlede antall studiepoeng.

• Dersom begge foreldre er studenter legges ansienniteten sammen.

• Dersom søkere står likt skal det legges vekt på søskenprioritering og alders- og kjønnsfordeling i eksisterende barnegrupper.

Kilde: SiB.no

8

4. februar 2009

STUDVEST

NYHET Likestilling.

Studentpakkene.

Kvinnelege professorar tener mest

Hadde Rundt fire tonn reklame og vareprøver ble delt ut ulovlig til studenter i Bergen i januar.

Tekst: AGNETE MOLAND KLEVSTRAND Illustrasjon: ADRIAN B. SØGNEN

– Det kreves tillatelse til å dele ut både flygeblader og vareprøver på kommunalt område.

Det sier Svein Arne Langeland fra samferdselsetaten i Bergen kommune. Kommunen har ikke mottatt noen søknad fra reklamebyrået som står bak utdelingen.

Langeland kan ikke si noe om hvorvidt reklamebyrået ville fått tillatelse hvis de hadde søkt.

Hver semesterstart blir 98 000 studentpakker delt ut over hele landet, 20 000 av disse i Bergen.

Etter Studvests beregninger veier pakkene rundt 200 gram hver. Det gir en samlet vekt på rundt fire tonn for pakkene som ble utdelt i Bergen.

UNNGIKK REGLEMENTET LØNNSHOPP. NTNU håpar høgre lønningar vil føre til fleire kvinnelege professorar ved universitetet.

Ved NTNU tener kvinnelege professorar nesten eit lønnstrinn meir enn sine mannlege kollegaer. I Bergen er det omvendt.

Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN Illustrasjonsfoto: ADRIAN B. SØGNEN

– Lønnsskilnadene skuldast ein bevisst politikk i lokale lønnsforhandlingar, ikkje at kvinnelege professorar har forhandla seg fram til betre lønn, seier personalsjef ved NTNU, Arne Hestnes.

FÅ KVINNER Hestnes opplyser at lønn har blitt brukt som virkemiddel for å få fleire kvinnelege professorar til NTNU. På enkelte av fakulteta ved NTNU er kvinneandelen på faste vitskaplege stillingar så lav som fem prosent. På landsbasis er meir enn 80 prosent av alle professorar

menn, det til trass for at kvinner ved studiestart utgjer 60 prosent av studentane.

– Det er vanskeleg å vurdere om lønnskilnadene vil bli enda større i åra framover. No vil vi sjå på om vi også kan bruke andre virkemiddel for å få fleire kvinnelege professorar, seier han.

Ved Universitetet i Bergen (UiB) tener dei kvinnelege professorane derimot eit lønnstrinn mindre enn dei mannlege professorane. Medan kvinnene gjennomsnittleg tener 577 800 kroner i året, tener mennene gjennomsnittleg 10 000 kroner meir.

LIKESTILLINGSPRIS – Vi brukar lønn som virkemiddel for å rekruttere fleire generelt, men vi har ikkje brukt det spesielt i forhold til kvinner, seier likestillingsrådgjevar ved UiB, Anne Marit Skarsbø.

Skarsbø fortel også at det i mange år har blitt lagt vekt på at kvinner skal ha ein forholdsmessig større del av lønnsauken i lokale lønnsforhandlingar.

– UiB har eit sett av virkemid-

del for å oppnå betre kjønnsbalanse, både gjennom individretta og miljøretta tiltak, seier Skarsbø.

For to veker sidan fekk UiB likestillingspris frå Kunnskapsdepartementet, på deling med NHH, på grunn av gode tiltak for å betre kjønnsbalansen i akademia.

BEIN I NASEN Universitetet i Oslo har enda ikkje tala klar for 2008, men lønnsstatistikken for 2007 viser at kvinnelege professorar tente meir enn sine mannlege kollegaer.

Professor i statsvitskap, Janne Haaland Matlary, uttalte til Dagens Næringsliv i sommar at årsaka er at kvinner som blir professorar har mykje bein i nasen.

– Har ein viljestyrke til å gjennomføre eit slikt løp, reflekterast det i lønnsstatistikken. Å bli professor, krev ein tøff karriereveg, og berre kvinner som verkeleg er interessert i vitskapleg arbeid, greier det, uttalte Matlary.

Universitetet i Bergen (UiB) har i flere år jobbet mot utdelingen av studentpakkene i Bergen.

– Det følger store mengder søppel med studentpakkene, og mesteparten havner rundt universitetet. Jeg har inntrykk av at det skaper mye irritasjon både blant studenter og ansatte, sier Jostein Nyseth fra eiendomsavdelingen ved UiB.

Etter at bergensstudenter i 2006 demonstrerte mot det de kalte søppelutdeling, satte Universitetet i 2007 foten ned og forbød utdelingen innenfor Universitetets område.

Plast forurenser ingenting hvis man resirkulerer det Gro Haarvik, reklamebyrået Inform Media.

Løsningen for reklamebyrået ble å stille seg like utenfor universitetsområdene, i områder med stor studenttrafikk mellom og foran fakulteter. Dermed kunne Universitetet ikke gi straff til firmaet bak utdelingen.

Jostein Nyseth forteller at Eiendomsavdelingen i samarbeid med Velferdstinget i 2008 tok kon-

takt med Bergen kommune, som ikke hadde mottatt noen søknad om tillatelse til utdelingen.

Også politiet ble kontaktet og bedt om å stanse studentpakkene. Men ifølge Nyseth gav politiet inntrykk av å ikke kunne prioritere saken. Der stoppet saksbehandlingen, og i forrige måned ble studentpakkene igjen delt ut.

Fremdeles uten tillatelse.

– IKKE MILJØFIENDTLIGE Gro Haarvik fra reklamebyrået Inform media som står bak utdelingen, sier de ikke visste at det måtte søkes om tillatelse hos kommunen.

– Vi har kontaktet jurist på dette, og fått beskjed om at det ikke var nødvendig. Hvis det er påkrevet kommer vi til å søke om

STUDVEST

4. februar 2009

9

NYHET

ikke tillatelse

Nyhetskommentar.

Feilslått klimafokus CHRISTOFFER VESTLI Nyhetsjournalist

Til tross for demonstrasjonen i 2006 og påfølgende tiltak for å stoppe forsøplingen av utdanningsinstitusjonene, deler reklamebyrået Inform Media fremdeles ut tonnevis med husholdningsartikler til fattige bergensstudenter. At plastposeproduksjon slipper ut mindre CO2 enn produksjon av papirposer har vært et av firmaets grønne argumenter for å videreføre prosjektet. Det vitner om et firkantet syn i en av vår tids viktigste debatter. For klimadebatten dreier seg om mer enn bare minst mulig CO2 i lufta. Den dreier seg også om skadelig emballasje og voksende søppelberg.

Vi trenger en debatt som synliggjør viktigheten av å forebygge forsøpling.

MYE EMBALLASJE. Hvert år blir 98 000 studentpakker delt ut til studenter over hele landet. Bare plastposene utenpå veier tilsammen nærmere ett tonn.

tillatelse neste gang.

Haarvik tror et avslag ville skapt store reaksjoner blant studenter:

Utdelingen er en skandale.

Karen Golmen, leder av Grønn liste.

pir fordi det koster mer energi å produsere og er mindre miljøvennlig enn plast. Vi tenker mye på miljøet, og er opptatt av å rydde opp etter oss, sier hun.

– Jeg mener det er feil prioritering å kritisere studentpakkene som deles ut to ganger i året. Dette avfallet er ingenting i den store sammenhengen, mener Haarvik.

– FREKT

– Det ville ikke vært populært. 99,9 prosent av studentene er kjempeglade for å få studentpakkene, tror Haarvik. Hun synes ikke studentpakkene er miljøfiendtlige:

– Plast forurenser ingenting hvis man resirkulerer det dit man skal. Vi har bevisst valgt bort pa-

– Posene gir mye mer søppel enn nytte. Dette er ting man stort sett ikke har så mye bruk for, og store deler av posene er emballasje.

Det sier Karen Golmen, leder av Grønn liste. Hun synes utdelingen er frekk, og håper kommunen ikke gir tillatelse til at studentpakkene kan deles ut i

august.

– Vi har vært skeptiske til denne utdelingen i det hele tatt, men det er jo en skandale når det i tillegg har vært ulovlig.

Leder i NSU-UiB, Helene Christiansen, sier hun skal ta saken opp med kommunen denne uken.

Svein Arne Langeland fra samferdselsetaten i Bergen kommune kan likevel ikke love straff for reklamebyrået som står bak utdelingen. Langeland sier de vil ta saken opp med firmaet bak utdelingen, dersom kommunen får en henvendelse hvor reklamebyrået er identifisert.

– Hva som blir gjort med det vet man ennå ikke, sier Langeland.

STUDENTPAKKENe • Plastpose med vareprøver og reklame rettet mot studenter.

• Deles ut to ganger i året, rundt august og januar.

• 98 000 på landsbasis, 20 000 i Bergen.

• Årets studentpakke veide rundt 200 gram.

• Reklamebyrået Inform Media står bak.

Dessverre kommer slike sentrale momenter i skyggen når utslippsreduksjon blir en merkevare. Du er miljøbevisst når du kjører miljøvennlige biler, kjøper CO2-kvoter og tar bussen fremfor bilen til jobb. CO2utslippene skal ned, det er det nokså bred enighet om, og både du og jeg bør ta vårt ansvar. Men miljøet blir ikke i stor nok grad tatt vare på hvis utslippsreduksjon overtar all fokus i debatten. Det er Inform Medias argument et eksempel på. 40 000 plastposer i året gir kanskje mindre utslipp enn 40 000 papirposer. Men søppelberget og skadene plastposen – og ikke minst dens innhold – forvolder naturen og omgivelsene våre, blir likevel av betydelig karakter.

Vi trenger en debatt som synliggjør viktigheten av å forebygge forsøpling. Siden 1995 har årlig avfallsmengde i Norge økt med mer enn 30 prosent, og Studentpakken har bidratt mer enn nok til denne økningen. Både med plastposen i seg selv og all emballasjen rundt produktene.

Det kan og bør gjøres noe med. Men da må viktigheten settes på dagsorden – ikke røyklegges av en ensporet debatt om utslippsmengder.

10

4. februar 2009

STUDVEST

NYHET Lærerutdanningen.

Skal redde lærerutdanningen Regjeringen trenger 15 000 nye lærere for å innfri sine politiske løfter. Samtidig varsler en NOKUT-rapport at 35 prosent av studentene hopper av utdanningen.

Tekst: EVA MYKLEBUST Foto: ÅSE HOLTE

I går presenterte Kunnskapsdepartementet GNIST - partnerskap for en helhetlig lærersatsing.

– Regjeringen vil satse 400 millioner kroner på videre- og etterutdanning. Det vil også ettergis 50 000 kroner i studielån for lærere i språk og realfag. Det vil også komme 180 nye plasser til praktisk pedagogisk lærerutdanning, og satses spesielt på rekruttering, sier forskningsog høyere utdanningsminister Tora Aasland.

LOVER KLARGJØRING Aasland kan ikke snakke om detaljene i stortingsmeldingen om lærerrollen og utdanning som kommer på fredag, men sier det vil komme en klargjøring.

– Vi skal få en styrket og bedret utdanning, sier Aasland.

– Det er bra det kommer et mer positivt lys på lærerrollen, sier faglig og administrativ leder ved lærerutdanningen på Høgskolen i Bergen (HiB), Bjørg Kristin Selvik.

Selv om Selvik er positiv til GNIST, er hun mer opptatt av stortingsmeldingen om lærerrollen og lærerutdanning som skal legges fram på fredag.

PRAKSIS SKREMMER Lærerstudentene Anna Duvsete og Lene Aven mener det er flere grunner til at lærerstudentene ikke fullfører lærerutdanningen.

– Mange slutter sikkert på grunn av at de er uheldige med praksisen, sier Aven.

– Man kan ha strengere kontroll på hvem som kommer inn. Slik kan man hindre frafall ved studiet.

Allmennlærerstudent Per Magne Kjøde.

– Jeg tror også mange av de som slutter får litt sjokk av alt det obligatoriske og de store arbeidsmengdene, skyter Duvsete inn.

Per Magne Kjøde, som studerer til allmennlærer på fjerde året me-

Positiv. Faglig og Administrerende leder for lærerutdannngen ved HiB, Bjørg Kristin Selvik er glad for tiltakene som presenteres i GNIST.

ner at studentene er late.

– Det er rett og slett mange som ikke jobber nok.

Han synes også at inntakskravene kan skjerpes.

– Man kan ha strengere kontroll på hvem som kommer inn. Slik kan man hindre frafall ved studiet. Jeg har hørt snakk om intervju, men dette har jo store kostnader.

REKRUTTERING GNIST skal blant annet bedre statusen til læreryrket og rekrutteringen til lærerutdanningen gjennom en rekrutteringskampanje fra 2009-2011.

Geir Henning Stuhaug og Per Magne Kjøde mener økt status til lærerne er viktig.

– I Finland har læreryrket høyere status. Dette henger nok sammen med at skolen der har flere høyt utdannede lærere. Dersom man satser mer på profesjonsstudier kan dette øke interessen for faget, mener Kjøde.

Frode Gudvangen, som også studerer til allmennlærer, mener at høyere lønninger kan bidra til økt rekruttering til lærerutdanningen.

– Nå som det er finanskrise er det trygt å utdanne seg til lærer. Det private sliter mer enn det offentlige, mener Gudvangen.

Han mener også at det ville være positivt for utdanningen om den var mer praktisk rettet, der man ikke bare lærer faget men fokuserer mer på å kunne formidle kunnskap.

Selvik tror at flere positive medieoppslag kan bidra til rekruttering.

– Negative oppslag i media kan klart virke demotiverende både på lærere og studenter. Det kan også virke inn på rekrutteringen.

Dårlige forhold. Per Magne Kjøde og Geir Henning Stuhaug mener at mangel på rom og arbeidsplasser kan være en faktor til at noen slutter.

GNIST

ELEMENTENE I SATSINGEN

• er et partnerskap og en overbygning for en rekke tiltak som samlet sett skal bedre rekrutteringen til og sikre utviklingen av lærerutdanning og lærerprofesjon.

• Rekruttering til lærerutdanningene

• Den viktigste oppgaven vil være å følge målenes utvikling hvert halvår.

• Flere veier til yrket

• Består av Kunnskapsdepartementet, Kommunens Sentralforbund (KS),Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Nasjonalt råd for utdanning, Landsorganisasjonen (LO), Studentenes Landsforbund (StL), Skolens Landsforbund og Norsk Skolelederforbund.

• Varig system for videreutdanning av lærere

Kilde: Kunnskapsdepartementet

• Ny lærerutdanning • Veiledning av nyutdannede lærere

• Etterutdanning av lærere • Skoleledelse • Øke status for læreryrket

Vil du jobbe der det skjer?

Finansdepartementet er en travel og spennende arbeidsplass hvor du raskt får faglig tunge oppgaver. Hos oss arbeider du i et ungt og sosialt fellesskap med "kort vei" til den politiske ledelse, og gode utviklingsmuligheter.

Hva gjør vi?

www.jobbifinan s.dep.n o

• Planlegger og iverksetter den økonomiske politikken • Samordner arbeidet med statsbudsjettet • Sørger for at statens inntekter fastsettes, innkreves og sikres på en effektiv måte • Overvåker og utarbeider regler for finansmarkedene

Hva kan vi tilby deg?

• Dagsaktuelle og utfordrende arbeidsoppgaver • Faglig utvikling • En arbeidsplass midt i sentrum • Fleksible arbeidsordninger

”MASTERSTUDENTER HAR TRENING I PROBLEMLØSNING PÅ HØYT NIVÅ, NOE SOM ER VIKTIG FOR OSS” Kjetil Erikstad Personal- og organisasjonssjef

Orkla

Les mer om hvilket av våre 8 masterstudier som passer deg på www.bi.no/msc

TYNGDEN DU TRENGER

12

4. februar 2009

STUDVEST

SPORT Handball.

Vil

til Danmark

Fleire ballar i lufta. Thomas Drange kombinerer studenttilvære med handballspel på internasjonalt nivå.

Etter å ha delteke i handball-VM i Kroatia, ønsker NHH-student Thomas Drange seg til utlandet.

Tekst: SIRI KNAPSKOG Foto: ÅSE HOLTE

– Handball har alltid vore det kjekkaste eg har drive med, seier nyleg heimkomne Thomas Drange, som fatta interesse for handball i svært ung alder. Med ein far som var aktiv i Stavanger Håndball byrja Drange å spele allereie i fire-femårsalderen.

23-åringen speler no for

Fyllingen her i Bergen, men etter endt verdsmeisterskap i Kroatia står satsing i utlandet høgt på ønskelista.

– Eg kunne tenkt meg å spele i Danmark. Eller kanskje Tyskland, seier han.

LITE TID TIL EKSAMENSLESING Drange går no sitt tredje studieår ved Norges Handelshøyskole, og skulle vore ferdig med bachelor i økonomi til sommaren. Å kombinere handballkarriere med studier er ikkje berre enkelt.

– Vi har landslagssamlingar omlag sju gonger i året. Dei er gjerne plassert rett før jul eller i slutten av mai og juni, og gjer det vanskeleg å

få lest skikkeleg til eksamen, fortel han.

Likevel ønsker Drange no å gjere karriere av handballen for eit lag utanfor Noreg.

– Det er godt mogleg eg blir nøydd å ta fag oppatt. Men eg har god tid, og med handballen er det no eg har sjansen, seier han.

– Det ideelle hadde vore å reist til ein by kor eg kunne helde fram med studier på deltid. Planen på sikt er master i økonomi.

ske laget sin innsats, var det leit å ryke ut av meisterskapet.

– Det var veldig kjekt å få vere med til Kroatia. Ikkje mange venta at vi skulle spele så godt i vårt første meisterskap, seier Drange.

– Vi hadde seieren i lomma, og så glapp han for oss i siste sekund.

Første omgang var jamn med uavgjort til pause. I andre omgang leda vi ved fleire høve, og låg to mål over når det gjensto halvanna minutt, seier han.

SKUFFA OVER TAP MOT POLEN

MØTER GAMLELAGET

Saman med fem andre spelarar gjorde Drange debut som spelar i eit internasjonalt meisterskap.

Sjølv om han er nøgd med det nor-

I oktober i 2006 vart Drange plukka ut til å spele for landslaget for første gong. I tillegg til samlingar og kampar, har han vore med

på kvalifiseringar til både OL og VM, og skal spele fleire EMkvalifiseringskampar i tida som kjem.

Onsdag denne veka møter Fyllingen gamlelaget til Drange, Stavanger. Etter tre år i Bergen er han vand med å spele mot tidlegare lagkameratar.

– Det er alltid spesielt å møte gamlelaget. Men vi har enno til gode å tape for dei, så kanskje difor er nervøsiteten vekke, smiler Drange.

Drillo: Hva var vel livet uten deg?

HåVARD RINGEN Kulturjournalist

Jeg merker at jeg fylles av en litt merkelig og god følelse når jeg tenker på Drillo, det kjennes nesten ut som en form for forelskelse, den er i det minste romantisk.

Jeg tas tilbake til en tid da norsk landslagsfotball var noe annet, noe mer og noe bedre enn det er i dag. Jeg merker at jeg får lyst til

å tro på mirakler. Jeg kjenner at jeg bryr meg om noe jeg ikke har brydd meg om på over åtte år. Og det kjennes fantastisk.

Denne nyervervede entusiasmen kan forklares ved å stille tre enkle spørsmål: 1) Hva husker du fra Åge Hareides tid som landslagstrener?

2) Hva husker du fra Nils Johan Sembs tid som landslagstrener?

3) Hva husker du fra Drillos forrige periode som landslagstrener?

Svarene vil nok variere fra person til person, men essensen i svarene vil være den samme: Negative svar på de to første og utelukkende possitive svar på det siste.

Men hvorfor føler vi det slik?

Er det bare nostalgi? Et av svarene er nok så enkelt og greit som at vi var et mye bedre lag under Drillo, et annet er at Drillos Norge var et lag med identitet, og at det som har preget Norge dette århundret er en mangel på sådan. Identitet er viktig for et hvert fotballag, men det er ekstra viktig for landslag, helst skal denne identiteten

gjenspeile noe i landets folkesjel.

I ytterste konsekvens kan man si at om landslaget mangler identitet, så mangler folket litt identitet.

Og det er ganske jævlig å mangle identitet.

Norge under Hareide og Semb var et landslag på konstant søken etter særpreg, det var gjentatte feilslåtte forsøk på å finne det nye Norge. Problemet var at det ble letet på helt feil steder. Hareide og Semb prøvde begge å basere spillestilen på noe utpreget unorsk, på ferdigheter som var fundamentalt fraværende, mens det som kjen-

netegnet Drillos Norge, var at han rendyrket det vi var gode på. Det kan vi nok forvente denne gangen også. Norge vil ikke bli attraktive, vi vil ikke bli ekstravagante eller særlig underholdende, men vi kan raskt bli solide, godt organiserte og ikke minst kan det godt hende vi begynner å vinne fotballkamper igjen. Slikt er det verdt å bli litt forelska over.

Prepreludium

14

4. februar 2009

Magasin

STUDVEST

Reportasje. Det er mye du ikke ser under en gudstjeneste.

Bak kirkekul Menighetsfakultetet i Oslo, men nå er hun i Bergen for å ta språk ved Norsk Lærerakademi.

NORA HJELMBREKKE Kulturjournalist

Hildegunn Holtet Fotojournalist

– Jeg er aldri nervøs før en gudstjeneste, men i dag har jeg bare gledet meg! Fordi jeg visste det kom til å bli så bra!

Ordene faller fra Bjarne Aagaard, mens

han gjør seg klar til å gå. Klokka er ett, søndagens gudstjeneste er over, og Aagaard, som er prest i Bergen Domkirke, skal ut og nyte sola.

Sammen med domprost Ørnulf Elseth, kirketjenere, teksteleser, kirkevert og to organister har han sørget for at gjennomførelsen har gått knirkefritt. Men før Aagaard tar på seg jakka, før han sier «Takk for i dag, ha en god søndag!», før de andre som har vært med å lage gudstjeneste svarer på det, før alt dette, er det mye annet som må skje.

Klokka ti er Ørnulf Elseth på plass i sakristiet. Han er alltid tidlig ute. Ørnulf liker å komme tidlig, få oversikten, se at alt er som det skal, vite at han er forberedt. Egentlig er Ørnulf domprost i Bergen Domkirke, for tiden er han også konstituert biskop. Sammen med Sigbjørn Apeland, som er organist i kirken snakker han seg gjennom dagens program.

– Da presenterer jeg organist Amanda, det er hun lille på åtte år, sier Apeland.

Ørnulf nikker. Smiler.

– Hun er utrolig sjarmerende, sier Apeland og slår ut med hendene:

– I dag er vi ute etter å bevege folks hjerter! k j ø k k e n e t f o r b e r e d e r Kristin Mørreaunet og Cecilie Lyche kirkekaffen. Kjeks skal plasseres på fat, saft skal blandes, kaffe og te-vann skal kokes. De to er frivillige i kirken, og hjelper til på gudstjenestene.

– Det er fint å kunne bidra til menigheten, forklarer Lyche.

På

Inne i kirkerommet begynner det allerede å fylles opp. Vanligvis kommer ikke kirkegjengerene tuslende før klokken nærmer seg elleve, men i dag har tre orgelspillere fra Orgelklubben Ferdinand lokket folk opp fra sengen litt tidligere enn vanlig. Rutinert orgelspill pakker inn menneskene som sitter spredt rundt på benkene, men ingen av dem som lar hendene løpe over tangentene er over atten år.

– Da prøver vi lyden. Ett-to-tre-fire. Hører dere meg fint? Fem-seks-sju-åtte-ni-ti. Er det for høyt? Er det for lavt?

Klokken tikker raskt mot showstart, og Elseth tester lyden med dreven stemme.

– Hører dere meg helt der bakerst?

Det nikkes, noen sier ja.

Også Aagaard tester sin mikrofon, men det kommer ikke noen lyd.

– Er dette bedre? sier Elseth med rungende dommedagsrøst. Han får spredt latter i respons.

– Uansett hva som skjer.

Bare syng!

Sigbjørn Apeland, organist.

Olivier Latry er til vanlig titulærorganist i

Notre Dame i Paris. Når han ikke reiser rundt i verden for å undervise eller holde konserter.

Akkurat nå sitter han og dingler med skinnende sko fra orgelkrakken. Blikket henger ut over kirkerommet. I den grad man kan snakke om en scene i en kirke er den overtatt av Sigbjørn Apeland og Amanda.

– Det er første gang Amanda skal spille til menighetens sang, forklarer Apeland.

– Det er deres ansvar at dette blir en bra opplevelse for henne. Så dere må bare synge som gale.

Menigheten ler igjen.

– Uansett hva som skjer. Bare syng!

Amanda ser avslappet utover forsamlingen. Selv om Latry har all verdens erfaring, og Amanda ikke har noen, oppfører de seg like uanfektet.

– La oss være stille for Gud i bønn, sier Apeland, før han traver ned midtskipet med Amanda på slep.

Rundt orgelet ligger gamle noter, en kopp fra

– Vi er åpne for å klappe i denne kirken, men dette var jo helt helt spesielt.

Bjarne Aagaard, prest i Bergen domkirke.

På en vanlig gudstjeneste er det pluss/minus hundre som møter opp. Ifølge Mørraunet er det alle kategorier mennesker.

– Det er klart det er mange eldre, men det er også barnefamilier og studenter.

Selv st uderer hun teolog i ved

sjømannskirken i London, tre par svarte sko, godt brukte salmebøker, en boks med druesukkertabletter for hurtig energi og utskrevne kladdebøker. På orgelet henger små post it-lapper fra forskjellige mennesker som har spilt på det tidligere: «For et varmt instrument! Tusen takk for at jeg fikk spille på det!» og «Tusen takk for en deilig stund på et vidunderlig orgel!». Amanda spiller «Syng for herren» med stødige hender, selv om føttene bare så vidt når ned til pedalene.

Sigbjørn Apeland styrer de knottene hun ikke når bort til. Når det siste verset kommer lempes hun av krakken, mens Latry sklir inn istedet, for å briljere bare litt ekstra.

I MÅL. En travel gudstjeneste er over, og prosesjonen kan ledes ut med et tilfreds smil.

– God musikk er en gudegave, sier Ørnulf Elseth i prekenen etterpå.

Olivier Latrys opptreden har trukket litt flere til gudstjenesten enn det det denne kirken er vant med, og folk må se sammen i programmene. Også nattverden tar lengre tid enn det den pleier. Selv om den økte mengden mennesker skulle tilsi at mange av deltagerne ikke løper til kirken hver søndag ser det ut som alle vet hva de skal gjøre når de beveger seg opp mot alteret.

Mirjam Raen Tomassen studerer ved Kunsthøgskolen i Bergen, og har de siste to årene jobbet deltid som kirketjener. Nå henter hun stadig nye kalker med rettferdig vin. Først rolig så lenge menigheten kan se henne, for så å legge inn en liten spurt til rommet med forsyningene.

Like trent som en servitør på en uterestaurant

balanserer hun brettet tilbake til alteret.

– Det blir en del løping i denne jobben, forklarer hun.

Klokka er halv ett, og gudstjenesten er

snart ferdig. Alle som ville har fått nattverd, og kirkeverter og prester nikker fornøyd til hverandre når de får øyekontakt. De vet hva som snart skal komme. Når Olivier Latrys hender raser over orgelet under postludiumet er det åpenbart at dette er noe de færreste har vært i nærheten av å høre før, eller vil få mulighet til å høre igjen. Lyden pumpes ut av pipene, bruser rundt menigheten og legger seg opp over veggene i kirken. Mens den siste akkorden enda ligger i luften begynner folk å reise seg og klappe i spontan applaus.

STUDVEST

Magasin

15

4. februar 2009

lissene RETTFERDIG HVITVIN. Mirjam Raen Tomassen sørger for at alt er på plass før gudstjenesten begynner.

GODT BRUKT. En god gudstjenestebok går noen runder før den blir kastet.

SKJORTA LITT ÅPEN OG PRESTEKRAGEN I BRYSTLOMMA. Han er ikke helt klar for gudstjeneste ennå, men gestikuleringen har han inne, den er nesten lik Jesus sin.

– Vi er åpne for å klappe i denne kirken, men dette var jo helt helt spesielt, sier Bjarne Aagaard etterpå.

Selv om prekenen og det formelle er over er fortsatt ikke prestene klare til å gå. Det er tid for å spise små biter med sitronkake, og snakke med menigheten.

– Hallo, Pastor! Og takk for en fin gudstjeneste, sier noen. Andre går et skritt lenger: Ørnulf Elseth må skrive autograf til ei lita jente.

Elseth mener dette er noe av det viktigste med å være prest.

– Det er en kjempeviktig del av jobben. Det er jo litt lavere terskel for folk å ta kontakt i en slik sammenheng, og hvis det er noe som har skjedd, noen som sliter, noen man skulle tatt en prat med, så er det gjerne da man får vite det.

Klokka kvart over ett er Ørnulf Elseth ferdig, etter å ha vært på jobb siden ti. Nå kan han ta av seg den tilsynelatende tunge prestekjolen og ser snart litt mindre ut som en prest. Kirka er tømt for menighet, og tømmes etter hvert for frivillige og ansatte også.

– Så lenge det fortsatt er folk som vil prate, så blir jeg stående og snakke. Jeg vil ikke gå før jeg er sikker på at alle har fått mulighet til å si det de vil. Og jeg liker å preike, jeg! sier han og ler høyt, før han tar seg litt ned:

– Dette handler jo om menneskelige relasjoner. Alt vi gjør her handler om det.

KYNDIG VEILEDNING OG HJELP. Med Sigbjørn Apelands hjelpsomme hender til å dra i knottene kan Amanda for første gang spille til menighetens sang.

– ETT MINUTT? Da får du ikke tid til å tenke en gang! Elin Olsen argumenterer for lengre tid til stille bønn, men blir nedstemt av Bjarne Aagaard og Ørnulf Elseth.

STUDVEST

17

4. februar 2009

Portrettet. Røykjer, drikker, bannar. Ikkje. Trimmar, teiknar, syng. Mykje. Og ifølgje seg sjølv: Sprek som ein 35-åring. Rune Larsen er i alle fall sterk i trua.

Tekst: JANNE G. SØRGULEN Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

Evig ung-Larsen – Å verte parodiert er ei ære, smiler Rune

Larsen.

Han pratar om ei gåve frå dottera Line: Ei original Pondus-stripe, der eit noteark vert trumfa ned munnen til foreldre som remjar melodien til «Lollipop».

Fjernsynsprogrammet Rune sjølv var med på å tralle i gong i 1989.

– Frode Øverli var redd for at eg ikkje ville like stripa, men eg syntest den var kjempefin!

Larsen er rundt førti år eldre enn den jamne Studvest-lesar, men deler felles interesse med samtlege av dei. På stamkaféen Skibet, kjem han oss i møte med eit gullkors rundt halsen og handtaket på ein Outlandpose rundt fingrane. Frank Miller. Moebius.

Neal Adams og Joe Kubert. I dei isblå auga hans er dei alle favorittar når det kjem til strekførarar. Favorittar som inspirerer til eigne linjer.

– Teikninga er eigentleg berre noko eg driv med på fritida. Men ein gong selde eg ei teikning til ein kjenning på bestilling.

– Ei teikning av kva då?

– Ei naken dame som står i dusjen.

Bergensaren med lyseblå dongeribuk-

se og marinefarga genser svarar ærleg, men utan å nøle. Og vi trur han — for på MySpace-sida til 60-åringen finn vi faktisk rampestreken. Namnet Rune betyr «løyndom», og berre i Noreg er det 275 eksemplar av løyndomsfulle Larsen-ar. Men etter ti år med journalistblokka i eiga hand, er ikkje bergensaren personen til å gøyme seg vekk.

Provet på det finn ein i gullrekkja av jubelplater: Fem sølv-, fire gull-, to diamant- og to platinaplater. Eit samla sal på 657 581 plater.

– Det var filmen «The Young Ones» som gjorde utslaget. Eg var 13 år og såg den fleire gongar. Det var filmen som fekk meg til å

konkludere med at musikk var noko eg ville arbeide med. «The Young Ones» vart òg namnet på det eine bandet eg spelte i, forklarar bergensaren.

Rampelyset såg han allereie som 16-åring,

då debutsingelen «Cinderella” vart fødd.

Både melodien og innteninga var prega av 60-talet: Åtte øre per stykk. Det var imidlertid songen «Han er min sang og min glede» som kanskje gjorde det best på platemarknaden. Ifølgje Dagbladet var det den mest spelte på Ønskekonserten i 1978. Dette trass i at Ni-timen konsekvent nekta å spele songen.

– Det som vert spelt på radio i dag er utruleg snevert. Eit fåtal menneske i Oslo avgjer kva vi alle skal høyre på. Personleg er eg ikkje fan av dansebandmusikk, men det er musikk som mange har glede av. Arrogante snobbar, påpeikar Rune bestemt.

Offentleg kristen har han vore sidan 1969 - enn kvar beina hans forflyttar seg heng gullkorset rundt halsen. På 70-talet var han blant anna KFUM-sekretær i Trondheim og i Bergen. På same måte er det med musikken frå 50- og 60-talet som han forelska seg i. Rør saman songgleda med livssynet — og det var kanskje berre eit tidsspørsmål før Rune Larsen innførte ein ny musikksjanger.

Mannen bak omgrepet «barnegospel», tittelen som prega både ei bok og ei plate signert bergensaren. Det sa imidlertid stopp då han ville overføre barnegospel til tv-ruta.

– Tidlegare hadde eg hatt gospelkveldar på fjernsyn. «Kvifor ikkje lage barneprogram av det?», tenkte eg, og fekk ja til å starte opp. Dagen før sending hadde vi delt ut lappar i Frognerparken til born om dei ville vere med i studio. Publikum og alt var klart for å sendast, forklarar han.

Ironisk nok var det, blant anna, ein prest

CV rune larsen • 60 år • Bur i Bergen • Gift, tre born.

• Musikar; 5 sølv-, 4 gull-, 2 diamant-, 2 platinaplater.

• Danielsen intensivgymnas, 1965.

• Skjeberg folkehøyskole, 1966 • Programleiar; Blant andre PopCorn, Lollipop, Noteknekk og Absolutt Norsk.

• Forfattar; Bøkene «Steg for steg» og «Troende til alt».

• Plateprodusent; Eige selskap - Noah AS. Føredragshaldar; Om kommunikasjon og avholdssaka.

som var konsulent for NRk, som sette ein stoppar for at programmet kom på lufta. Saka kom etterkvart opp i Kringkastingsrådet der nokon sette spørsmålsteikn med kvifor ein nekta å sende eit program som alle meinte oppfylte krava reint fagleg og TV-teknisk.

Svaret frå kringkastingssjef, Torolf Elster var: «For forkynnande». Samstundes var

Ungdom som knapt var fødd då programmet var på lufta roper «Lollipop» etter meg.

Rune Larsen vitne til at songaren Mahalia Jackson song dei same gospelsongane på engelsk. Utan at nokon reagerte. Skilnaden var språket. Gospel på norsk.

– Kva tenkjer du om tv-sensuren i dag?

– Eg trur ikkje det hadde skjedd i dag.

Det heile var eigentleg ganske uskuldig.

Med åra vart CV-en fylt opp med bandnamn som The Young Ones, The Stringers, The White Shirts og Black Diamonds. Med tv-program som til dømes Lollipop, Syng med oss, Noteknekk og Absolutt norsk.

Journalist. Forfattar. Føredragshaldar.

Programleiar. Manager. Leiar for eige plateselskap: Noah AS. Blant alt han har vore med på, er det imidlertid borna, Sissel Kyrkjebø og Lollipop han er mest kry over.

– Profesjonelt var det å vere manager for Sissel Kyrkjebø, samt Lollipop, det største i karriera mi. Ungdom som knapt var fødd då programmet var på lufta roper «Lollipop»etter meg. At noko eg har vore med på har fått så sterkt gjennomslag, synest eg er utruleg kjekt.

Vekk frå Bergen klarar han aldri å lausrive seg. Den lengste perioden han har budd vekke frå byen er dei tre åra han var i Trondheim. På same vis har han det i matvegen – han klarar ikkje å lausrive seg frå det han likar best. Så ofte er han på Skibet ved Zachariasbryggen, at verken menyen eller orda treng å hentast fram. Berre eit nikk til kelneren når han seier «kyllingfajita?».

– Men pass på at kyllingbitane ikkje vert skjært slik som sist. Og så var krydderet litt annleis. Gjer de slik de plar. «Don’t fix a clock that ain’t broken», instruerer Rune Larsen kelneren.

Han er ein anten-eller-mann. Alt eller ingenting. Slik vart det òg med treninga.

Då ryggproblem førte til at kona måtte løfte han i senga på det mest kritiske, starta han å trene. Enn kvar han reiste med musikken eller tv-programma, måtte det vere eit treningsstudio i nærleiken. 60-tal bak namnet, ser ikkje til å tynge han nemneverdig.

– Mentalt kjenner eg meg som ein 35-åring. Eg trur eg skulle klart å halde tritt med ein 35-åring i treningsstudio, seier han utan ironi i røysta.

Rune Larsen ser på oss med dei karakteristiske lyseblå auga og har ikkje eit snev av ironi i røysta:

– Eg trur faktisk det.

Saman med Edle , som han framleis er gift

med, blåste han ut 21 lys på kaka før han vart pappa. Det vart eit tydeleg skilje: Før og etter papparolla.

– Å verte pappa endra livet mitt totalt.

Men no er Kim, Tonje og Line i 30-åra. Eg må ikkje lenger vere med familien, eg går på fleire konsertar og eg kan ta fleire gutekveldar på byen. På ein måte kjennest det ut som om eg er yngre no enn før.

Ti ting du bør gjere i bergen • Manager; For Sissel Kyrkjebø.

• Journalist; i Bergensavisen og Bergens

1) Sykle i Gamle-Bergen.

Tidende.

2) Bade ved Sandviken sjøbad i GamleBergen.

det hans for norsk musikk i programmet Absolutt norsk.

• Far til omgrepet «barnegospel».

3) Ete fiskesuppe i Gamle-Bergen.

• KFUM-sekretær; I Bergen og Trondheim.

• Fekk Bjellesauprisen i 2001 for arbei-

4) Drikke milkshake i nostalgiske omgjevnader på kaféen «Capello» i Skostredet.

5) Ein tur på Fløyen.

6) Gå over Vidden - sjå byfjella og den storslåtte naturen.

7) Ein spasertur i smaua ved Skansen for å studere trebygningane.

8) Et ved vindaugsplass på restauranten Skibet, Zachariasbryggen.

9) Kjøp fiskekaker ved Havfruens hemmeligheter - dei har faktisk endå betre fiskekaker enn Madam Bergen og Søstrene Hagelin.

10) Nyt ei flaske eplemost over ei avis i Byparken.

18

STUDVEST

4. februar 2009

Korrespondent.

Foto fra arkivet.

Prisen for sunnhet Wilhelm Istad studerer juss i USA.

Etter 3 år i Bergen kjente jeg det var på høy tid

å reise utenlands på utveksling, og for meg var USA det naturlige valg. Jeg har alltid hatt en brennende lyst til å reise over dammen og oppleve den amerikanske kulturen og få bekreftet/avkreftet noen av de mange mytene vi europeere er oppvokst med gjennom tv og media ellers. Dermed havnet jeg på Hamline University School of Law i St. Paul, Minnesota.

Når det gjelder den amerikanske kulturen generelt så er junkfood og store amerikanske bilflak en slager uten sidestykke, som man ikke kan unngå å legge merke til etter et par minutter på amerikansk jord. Det er ikke rent få amerikanere med ”sleder” produsert av General Motors som ruller gjennom drive-in-luka på McDonald’s i løpet av en dag, og som lar duften fra den feite, rykende frityrchipsen blande seg med eksos fra en kraftig v8’er idet de slenger en halvfeit arm ut av bilvinduet på en Chevrolet for å hente inn dagens lunch. (Har kjøpt meg en svær doning selv faktisk, så jeg vet hva jeg snakker om. Forskjellen er vel at jeg fremdeles holder meg til to siffer på vektskalaen).

Stig Wigum. Grunnleggeren av Studvest var 21 år da første nummer av «Ånd og Vilje» kom ut i 1945. Her sitter han noe eldre med Studvest, som det etterhvert ble hetende.

Studentradioen.

SPILLELISTEN

UKAS ALBUM The Pains of Being Pure At Heart - Young Adult Friction

Selv om dette er satt litt på spissen, så er det

likevel altfor mange helsefarlige uvaner i USA. Politikken og økonomien har gått i feil retning, og sunn mat koster en formue i motsetning til de feite burgerne. En liten pastatallerken(som alle er vant med på dragefjellet) koster fort 12-13 dollar, mens man kun betaler 5-6 dollar for en SVÆR King Size burger meny! Do the math; man betaler ikke diamantpris for å pine seg selv med frukt og grønt når alternativet er et himmelmøte med en saftig cheeseburger.

Studiemessig sett er det tøffe tak på jussen i

USA. Personlig ser jeg UiB som den overbeskyttende ulvemoren som mater sine fullvoksne ulvebarn med teskje. Og om man spiser på egenhånd og prøver å være selvstendig istedenfor teskjemating fra mor, risikerer man sanksjoner. I det forgjettede land har man gjerne 4-5 fag gående parallelt, og et skuddregn med eksamener inn mot lille julaften. Det var ingen tvil om at kompetansen til å håndtere stress måtte oppgraderes da jeg kom til mitt nye hjemland.

UKAS LÅT Vetiver - Everyday

Suburban Kids With Biblical Names 1999

Marissa Nadler River of Dirt

Meursalt Pissing On Bonfires

The Zebras Push Our Way To The Front

Say Hi November Was White, December Was Grey

Saar & Sky Rip It Out

Boss In Drama Favorite Song

Black Lips Short Fuse

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1800 1900 0000

Soft Science Alternatip Skumma Kultur Jazzonen

Bulldozer Spissfindle Hardcore Discopolis

Studentnytt Spareforeninga Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

1700 1730 1800 1900

1300 1330 1400 1500 1600

1300 1400 1500 1600

Studentnytt Spilledåsener Forward Electrofied

Livstidsmagasinet Radio Folkefest Latinertimen DNSRL Ordet på gaten

Gutter er gutter Brunsj Gymsokk Akademia

Mir Kinosyndromet Plutopop Nattsending

www.srib.no • 107,8 mhz

Student-TV. TV Norge, lørdag kl. 18:00 og søndag kl. 17:30 og 22:00. teste ut kampsportens verden. Om han kommer helskinnet fra det, får du se i helgens sending. Ellers får du vite mer om hva som skjer på Borealisfestivalen 09. I tilegg får du

muligheten til å bli med på DNS for å møte nyutdannede skuespillerspirer i stykket «Folk og Røvere i Kardemommeby». Sist men ikke minst inviterer BSTV deg på middag med

selveste Kristian Valen som er aktuell med nytt show på Ole Bull scene i disse dager.

Studquiz

Tips oss på studvest@uib.no

2. Hva er hovedstaden i Illinois?

3. Hvilken innsjø ligger ved statens grenselinje i nordøst?

4. Hvilket værfenomen er Chicago mest kjent for?

geringen over USAs største byer er Chicago?

5. Chicago har spesielt mange etterkommere fra et spesifikt europeisk land, som også står for statens tredje mest brukte språk.

Hvilket land?

7. Hvilken indiesjarmør ga i 2005 ut et album navngitt etter staten?

6. Hvilket nummer på ran-

8. Og hvilken nabostat lagde han også et album dedikert til?

9. Illinois’ nest-største by deler navn med en romersk gudinne. Hvilken?

10. Hvem regisserte den seks ganger Oscarbelønte filmen «Chicago» i 2002?

Svar: 1. Serbia. 2. Springfield. 3. Lake Michigan. 4. Vind, derav «The Windy City». 5. Polen. 6.

Nummer tre. 7. Sufjan Stevens. 8. Michigan. 9. Aurora. 10. Rob Marshall.

Ser du noe, skjer det noe?

1. Sist uke ble Illinois’ guvernør ‘Rod’ Blagojevich fjernet fra stillingen etter svindel og utpressing. Hvor har Blagojevich sine røtter?

STUDVEST

19

4. februar 2009

Eksponert. Fotografens øyeblikk.

berit bye Fotojournalist

På Speaker’s Corner i Hyde Park kan du si det du har på hjertet. Hva nå enn det måtte være.

20

4. februar 2009 STUDVEST

DEBATT

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord.

Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

Leserbrev.

Kvarterdebatten: Vokterens ansvar ANDREAS L. FARBERG ANSVARLIG REDAKTØR I K7 BULLETIN

Studentdemokrati er ikke på moten. Det

viser generalforsamlingene til Kvarteret og Foreningsmøtene på NHH. Men i stedet for at vi i studentmedia gleder oss over å kunne rapportere om krisestemning på allmøtene, burde vi heller tenke litt konstruktivt.

Oppmøtet på GFene til Kvarteret er en yndet gjenganger i Bergens største studentavis. Senest i forrige nummer kunne man lese om at enda en GF måtte avlyses på grunn av for dårlig oppmøte; man grei-

de ikke en gang å tiltrekke halvparten så mange medlemmer som var nødvendig for vedtaksdyktighet. Jeg skjønner godt hvorfor Studvest godter seg over å kunne skrive med brask og bram om en «utålelig situasjon» i Kvarteret, og att på til kaller det fortjent. Men hvis avisen har som formål å tjene studentBergen, burde redaksjonen stille seg spørsmålet: Hjelper det?

Sjelden har nedsettende artikler om mangel på studentdemokrati hjulpet til å styrke det. Tvert i mot, det skaper og styrker følelsen av at demokrati er for noen få engasjerte, at det ikke hjelper (de 44 som møtte fikk ikke vedtatt noen ting fordi de var for få) og bidrar til å fremmedgjøre allmøtene. «Er

du en av de derre folka som var på GFen til Kvarteret?»

Ledelsen i Kvarteret er tydeligvis dårlig

på å fremme deltakelse om beslutninger i kulturinstitusjonen. For lite ståhei, for få plakater og for lite arbeid fra styrets side er, i tillegg til den leie lokaliseringssituasjonen, noen årsaker til at ikke flere drar på GFene. Alle studenter i Bergen har stemmerett, men hvor mange reklameplakater har du sett for allmøtet? Her i lilleBærum var det ingen. Hvis Kvarteret ikke skal være styrt av en liten elite, eller styres i det hele tatt, må det skapes betydelig mer blest for å vekke folk.

Også Studvest har et ansvar for dette.

Hvis redaksjonen ikke har noe særskilt ønske om at Kvarteret skal være preget av studentdemokrati, kan de fortsette på samme måte som nå. Men hvis studentdemokratiets vokter også skal skape det – tja, da bør man kanskje skrive om GFene før de holdes, ikke bare kritisere dem etterpå.

Annonse

ASKO Vest AS er en engrosbedrift med 250 årsverk og en årsomsetning på ca. 3,9 milliarder. Vårt distribusjonsområde er Hordaland og Sogn og Fjordane, med kundegrupper innen butikker, storhusholdning, kiosker, bensinstasjoner og gatekjøkken. ASKO Vest AS har som visjon å være en kundefokusert og nyskapende logistikkmaskin. Selskapet har dessuten konkrete planer om videre vekst og ekspansjon. Vi utvider vårt sortiment med nye varegrupper og vil få vekst på vår detaljvirksomhet.

NorgesGruppen ASA er et ledende handelsforetak innenfor daglige forbruksvarer.

Konsernet representerer en markedsandel på 39,2 % gjennom egeneid og kjøpmannseid detaljvirksomhet som er organisert i riksdekkende eller lokale kjedekonsept som bl.a. Meny, Spar, Kiwi, Ultra og Joker.

I tillegg har NorgesGruppen 1050 kiosker/ servicebutikker som representerer en markedsandel på nærmere 36% innenfor servicemarkedet.

NorgesGruppen er videre en ledende aktør innen hurtigmat og servicebransjen.

Utover dette er NorgesGruppen gjennom sin grossistvirksomhet, en betydelig leverandør til bensinstasjoner (Esso, Shell), hoteller, restauranter, sykehus

Lagermedarbeidere plukker - deltid - ringehjelp Til vårt moderne lager i Arna søker vi flere dyktige medarbeidere. Vi søker medarbeidere som kan arbeide deltid og på timebasis. Gjerne studenter. Ønskede kvalifikasjoner: • Truckførerbevis eller ønske om å ta det • Ryddig og effektiv med engasjement • Erfaring fra lagerarbeid er en fordel • Ansvarsbevist, serviceinnstilt, fleksibel og selvstendig • Gode norskkunnskaper • God helse

og andre offentlige institusjoner.

Engrovirksomheten i NorgesGruppen (regionale ASKO-selskaper) har ansvaret for den totale vareflyt fra produsent til forbruker.

Virksomheten har en omsetning på 30 milliarder kroner og 2100 medarbeidere.

www.norgesgruppen.no

Som ansatt i ASKO Vest AS får du: • Mange trivelige, dyktige og gode kollegaer • Godt arbeidsmiljø • Konkurransedyktige betingelser • God kantine • Gode pensjons - og forsikringsordninger • Trimrom • Mulighet for å arbeide deltid Ytterligere spørsmål om stillingen kan rettes til Petter Einar Frøseth tlf.: 55 10 90 00 mobil: 41620573 eller Hans Christian Knutsen tlf.: 55 10 90 00 Vi henviser til vår hjemmeside: http://www.asko.no

0N PTT 4QSJOHCSFUUFU o #FSHFOTTUVEFOUFOFT ,BSSJFSFVUWBMH FS FO UWFSSGBHMJH TUVEFOUPSHBOJTBTKPO TPN LPOUJOVFSMJH BSCFJEFS GPS ร HKย SF BWTUBOEFO LPSUFSF NFMMPN TUVEFOUFS PH BSCFJETMJW

4QSJOHCSFUUGPOEFU 4QSJOHCSFUUFUT FHFU GPOE EFMFS VU NJEMFS UJM UJMUBL TPN GSFNNFS TBNBSCFJE NFMMPN BSCFJETMJWFU PH TUVEFOUFS J #FSHFO PH NFMMPN VMJLF TUVEFOUHSVQQFS 4ย LOBETGSJTU GPS Wร SFO FS NBST -FT NFS PH รถOO Tย LOBETTLKFNB Qร Wร S OFUUTJEF XXX TQSJOHCSFUUFU PSH

#MJ FO 4QSJOHCSFUUFS EV PHTร &S EV FOHBTKFSU PH ย OTLFS WFSEJGVMM BSCFJETFSGBSJOH "LLVSBU Oร USFOHFS WJ QSPHSBNTKFG PH MPHJTUJLLTKFG GPS ,BSSJFSFEBHFO J #FSHFO NFEMFNNFS UJM QSPTKFLUHSVQQFO

Hovedsponsor

22

4. februar 2009

KULTUR

STUDVEST

SAFE AS MILK-FESTIVALEN TAKKER FOR SEG

•

Etter en ubrutt rekke på ti festivaler på like mange år blir det ingen Safe as Milk festival i Haugesund sommeren 2009. Festivalen gikk av stabelen for første gang i 1991 som en slags ung mønstring for litteratur, performance, lydkunst og dans og ble etter to år en mer rendyrket musikkfestival, med fokus på «utfordrende og eventyrlysten» musikk. I et presseskriv hevder festivalledelsen av det «ligger ingen dramatikk bak avgjørelsen.» Blant artistene som har besøkt festivalen de siste ti årene er Lee Ranaldo, JR Ewing, Datarock, Serena Maneesh, Noxagt, JR Ewing og Jazzkammer.

Abonnementskunst.

Kunst i postka – Det er fint å få noko anna enn rekningar, seier Anja Ulset. Ho og systera Mari brukar posten til å distribuere kunsten sin.

Tekst: KRISTIN V. HAUGLAND Foto: HILDEGUNN HOLTET

Dei to systrene starta opp kunstprosjektet Distribusjon i 2007. Dei hadde nett fullført eit bokprosjekt med Samlaget, og fann ut at dei ville halde fram med noko kreativt. Dei starta i det små med å lage småting som dei sendte til venner og kjende i posten ein gong i månaden over eit halvt år. I dag er det abonnementsbaserte kunstprosjektet inne i sin tredje sesong, og tilbakemeldingane er mange og positive.

− Vi har fått ein super respons, seier Mari, og fortel at dei i førre sesong hadde godt og vel 50 abonnentar.

− Abonnentane kjem frå Bergen, Oslo og eit par stykk i Tyskland.

Det er jo noko med det å få noko tilsendt i posten, som ein gjerne ikkje hadde forventa.

Mari Ulset, kunstnar.

Vi har til og med ein abonnent på Svalbard, fortel Anja, som studerer på Kunstakademiet i Bergen.

LOMMETØRKLETRE Det ligg ein del tankearbeid bak prosjektet og kvar enkelt ting som skal sendast ut. Til no har jentene blant anna sendt ut eit hefte med gamle postkort, eigendesigna frimerker og eit puslespelkort. Men alt er ikkje berre på papir. I ei forsending låg eit hefte med bileter av flaskepostar med abonnentane sine namn på, som deretter vart kasta på sjøen. Så langt har ei av flaskene dukka opp.

Ein annan gong vart det sendt ut ein heimelaga konvolutt med eit frø i.

Men ikkje kva frø som helst.

− Frøet er frå eit lommetørkletre. Det høyrest usannsynleg ut,

POSTMODERNE. Kvar månad framover bør abonnentane til Distribusjon, med Anja (t.v) og Mari Ulset i spissen, sjekke postkassa si ofte.

men det eksisterer faktisk, fortel Anja.

PÅ GAMLEMÅTEN For å abonnere kostar det 200 kroner for seks utgivingar som kjem tilsendt i posten, og det er framleis moglegheiter for å skrive seg opp som abonnent. Systrene syns det er stas å sende ut dei små kunstverka sine på gamlemåten med hand-

skrivne konvoluttar og alt som høyrer med.

− Det er jo noko med det å få noko tilsendt i posten, som ein gjerne ikkje hadde forventa , seier Mari.

Kva vårens abonnentar kan forvente seg er allereie godt planlagt, men noko konkret vil jentene ikkje avsløre.

− Det skal få bli ei overrasking, seier Anja.

KUNST UTANFOR GALLERI Kunststudent Lars Lofthus er ein av abonnentane til Distribusjon, og er udelt positiv til prosjektet.

− Dette er ikkje berre eit slags kunstprosjekt, men eit generøst kunstprosjekt. Det er fint å kunne forholde seg til kunst utanfor eit galleri òg.

Lofthus har vore med og abonnert på Distribusjon nesten sidan

starten, og sjekkar postkassa ofte kvar månad for å sjå om det har dukka opp noko nytt.

− Eg likar godt å få post, og dette er jo i tillegg post med meining.

STUDVEST

23

4. februar 2009

KR AUTROCKLEGENDER TIL BOREALIS

BR AK UT VIDER

De tyske krautrock-legendene i Faust kommer til Bergen under den eksperimentelle musikkfestivalen Borealis som avholdes fra 24. til 28. mars på flere av Bergens konsertscener.

Faust skal spille i Logen og konsertsalen blir for anledningen innredet med sementblandere og et instrumenttårn bestående av 16 orgel. Årets festival kretser tematisk rundt riddermyten om St. Georg og dragen, riksvåpen-løven, nasjonal identitet og musikk som historiefortelling.

Biosphere er et annet toppnavn på festivalen og Geir «Biosphere» Jenssen presenterer sin første symfoni under festivalen. Årets festivalkomponist er britiske Michael Finnissy.

Styret i Bergen Rockeaktører (Brak) har ansatt en administrasjonsmedarbeider i en 50 prosent-stilling for å utvikle tilbudet til medlemsmassen sin. Denne har nemlig vokst med over 30 prosent på under ett år. Stillingen er i hovedsak administrativ, men vil også innebære noe prosjektarbeid.

•

•

ssa

FAUST. Konsertbilde fra 2007.

Litteraturtidsskrift.

Femten år med publisering Hundre invitasjoner er sendt ut og programmet er klart. På fredag feirer tidsskriftet Prosopopeia seg selv.

Tekst: ANNA OFSTAD Foto: BERIT BYE

I femten år har mastergrads-studenter i litteraturvitenskap engasjert seg for å gi ut et tidsskrift.

– Prosopopeia ble startet opp av studenter som ønsket å ha et sted å publisere egne artikler, forteller avtroppende redaktør Nils Henrik Smith, som er masterstudent i litteratur og forfatter.

UTVIKLING Morten Auklend er stipendiat ved

Institutt for lingvistiske, litterære og etiske studier ved Universitetet i Bergen (UiB). Tidlig i utdanningen engasjerte han seg i Prosopopeia og ser at erfaringen har vært svært viktig.

– Det har betydd enormt mye, det var et sted jeg kunne gå med mine, ser jeg nå, dårlige artikler. En

Det har betydd enormt mye.

Morten Auklend om Prosopopeia.

kunne lese andres ting og utvikle seg som skribent.Veien videre til et større tidsskrift var heller ikke lang. Det har helt klart vært kjempeviktig.

Redaktør i litteraturtidsskriftet Vagant, Audun Lindholm, forteller at halvparten avVagants redaksjon tidligere har vært med i Prosopopeia.

– Prosopopeia har fungert som

et samlingspunkt og et produksjonsfellesskap. De lykkes ofte med å generere diskusjoner videre i student- og litteraturmiljøet.

FORANDRING Med tid kommer forandring.

Intervjuer med forfattere fra utlandet foregår ikke lenger via faks og forsiden er ikke lenger i svart-hvitt. Layout er derimot ikke den eneste forandringen i studenttidsskriftet. Prosopopeia har i dag flere bidragsytere enn tidligere. Studentbidrag er dermed ikke det eneste som fyller sidene.

Carina Beddari er klar til å ta over rollen som redaktør og sørge for Prosopopeias videreføring.

Og Beddari ser flere forandringer i sikte.

– Prosopopeia er et bra sted å vise hva en selv er engasjert i og formidle det til andre. Jeg vil ha mer fokus på skjønnlitteratur, da

det ikke har vært så mye av det i det siste.

Foreløpig ligger fokuset på jubileumsfesten. Fredag skal Kafé Knøderen fylles med tidligere bidragsytere, forfattergjester og alle andre som måtte være interesserte.

PROSOPOPEIA • Tidsskrift startet av litteraturvitenskaps-studenter.

• Første utgave ble trykket i 1994.

• Gis ut fire ganger i året.

• Feirer 15 år i år.

DISTRIBUSJON • Bergen Filmklubb: www. bergen-filmklubb.no • Abonnementbasert kunstprosjekt.

• Kunstmasterstudent, Anja Ulset og søstra Mari Ulset står bak prosjektet.

• Abonnentar får tilsendt ein pakke/konvolutt i månaden, med eit lite kunstverk i.

JUBILEUM. Forandringer har skjedd siden den første utgaven av Prosopopeia kom ut. Fra venstre Carina Beddari og Nils Henrik Smith.

STUDVEST

Høy kvalitet – lav pris!

6,-

PER HG

8,-

9,-

14,-

18,-

Grøt & saft

Kaffe/Te

1/2 rundstykke

Grovbrødskiver

Fruktbeger

18,-

18,-

22,-

22,-

22,-

Baguette

Vegetar wraps

SiB frokost 1

SiB frokost 2

Frokostbrød

22,-

26,-

29,-

33,-

35,-

SiB lunsj 1

Ostebrød

SiB vegetar

Ostehorn

SiB lunsj 2

- ost og skinke

Lite bakverk + 0,25 l. melk/kaffe/te

-ost og skinke

– Det som er en motsetning for de fleste,

er for oss helt naturlig!

Tre halve rundstykker + 0,25 l. melk/kaffe/te

+ 0,25 l. melk/kaffe/te

- brunost

Müsli & yoghurt + 0,25 l. melk/kaffe/te

-ost og skinke

- ost og skinke

Stort bakverk + 0,25 l. melk/kaffe/te

STUDVEST

25

4. februar 2009

KULTUR Kunst.

Freistar publikum

KUNSTNERISK LEIKEROM. Elida Brenna Linge trekte heile 70 tilskodarar til utstillinga hennar på opningsdagen. Nokre av dei hamna på golvet.

Med utstillinga «Freiste», freistar Elida Brenna Linge (26) kunsteliten til å vri seg på golvet.

Tekst: JANNE G. SØRGULEN Foto: CAMILLA HOLM BIRKELAND

Er det haifinner? Varseltrekantar?

Play-knappar? Over tretti svarte trekantar med hengslar er festa inntil veggen. På golvet ligg gamle skumgummimadrasser, som spenner frå lysegul til lyserosa. På Galleri Fisk trakkar publikum rett inn i, og på, kunsten. Med blå plastikk på fottøyet.

– Det gir eit inntrykk av at ein skal respektere kunsten, at ein ikkje må ta med seg noko skittent inn, kan du kanskje sei, forklarar Elida Brenna Linge.

– Då eg fekk beskjed om at eg fekk utstillingsplass, var eg freista til å lage mange trekantar med playknapp-aktig form. Dei er spisse og er kanskje litt truande. Kontrasten fekk eg med madrassane på golvet, som er mjuke og venlege. Heile installasjonen vart eit slags forsøk på å sjå korleis ein slik kombinasjon ville fungere, forklarar kunststudenten med utdanning frå både kunst og visuell kommunikasjon.

AKTIVERER SANSANE Kunsten aktiverer fleire sansar hjå

tilskodarane. Aktive var i alle fall dei rundt 70 oppmøtte på opningsdagen.

Nokon sprang langs veggane og vippa ned alle trekantane ein etter ein.

Nokon let kvilepulsen senke seg der dei låg med ryggen på madrassane.

Andre måtte presse seg inn mellom trekantane på veggen, for å i det heile få plass i det vesle utstillingslokalet.

– Spesielt overraskande var det å sjå kunsteliten liggje og vri seg på golvet. Nokre av dei enda opp med å diskutere kva madrass som hadde best sprett, seier kjærasten til Elida, Espen Ingebrigtsen.

KONTRASTAR Ein av dei som let seg fascinere av kunsten til Brenna Linge er

Renate Stokkeland.

– Du må trakke inn i sjølve kunsten, og ein kjem på eit ustøt underlag.

Kontrastane er i dei spisse trekantane, mot dei mjuke og venlege ma-

– Eg har ikkje bil, og måtte difor gå rundt med madrassane på ei tralle i sentrum Elida Brenna Linge, kunststudent.

drassane. Men fordi madrassane kan gjere at du dett inn mot trekantane, kan det mjuke òg verte farleg, resonnerer tilskodaren.

– Vippar ein trekantane inntil

veggen, dannar det seg eit mønster.

Spørsmålet då vert kor skiljet mellom kunst og design går.

TRENG DU MADRASS? Det mjuke underlaget for tilskodarane kom på plass via eit inntrykk i Bergens Tidende og ei lita innsamling frå Miljøhuset.

– Eg har ikkje bil, og måtte difor gå rundt med madrassane på ei tralle i sentrum, flirer Elida Brenna Linge.

– Men når utstillinga er ferdig no komande søndag, har eg plutseleg mange madrassar. Så om nokon treng ei ekstra madrass, er det berre å møte opp der og då.

26

4. februar 2009

STUDVEST

KULTUR Klubbkonsept fyller år.

Konsert på Verftet.

Hiphop, hurra!

Definition of ILL er med sine fire år Bergens lengstlevende hiphopkonsept.

Tekst: STINE BRITT RØSHOL

– Vi er kanskje litt bortskjemte når det gjelder publikumsoppmøte.

Har vi hatt en kveld under pari kommer tankene om å gi seg. Men så blir det fullt hus neste gang og vi glemmer alt, forteller Øystein

Det er bare positivt å spille for studenter. Øystein Bekken, Definition of iLL.

Bekken. Han er en av de tre DJene som står bak Definition of iLL (DOI). De to andre er Max Koller og Mats Willasen.

DOI har alltid sett det som viktig å støtte opp om norsk og norskspråklig hiphop. Særlig lokalt.

– Vi skal feire fireårs-jubileet med fem minikonserter med noen av de nykommerne det er mest blest rundt om dagen, og med noen av de gode gamle, sier Bekken.

ÅPNE STUDENTER Fordi DOI er et konsept arrangert av BORG, brukerorganisasjonen ved Kvarteret, har de primært holdt seg til studentscenene de årene de har holdt på.

– Det er bare positivt å spille for studenter. Mange mener at studenter har en kjip musikksmak, men det stemmer ikke. Studenter er åpne for nye musikalske impulser. Kanskje spesielt de fra Bergen.

– Vi gråt all

Thomas Evensen fra BORG forteller at DOI har betydd mye for dem.

– Siden de har blitt det største og beste hiphop-tilbudet for studenter i Bergen, har vi som organisasjon hatt et godt og solid konsept å tilby. Det er også bra for studentmiljøet at DOI har fått mange gjesteartister til byen.

NAVNEBYTTE I forbindelse med fireårs-jubileet skifter Definition of iLL navn til DEF ILL HI-FI.

– Det gjør vi for for å markere et skifte. Alle kaller oss Def iLL uansett og dessuten er det mange som ikke klarer å skrive «definition» riktig. Vi skrev det til og med feil på vår egen facebook-gruppe, sier Bekken.

Han påstår at det alltid har vært like kjekt å snurre hiphopskiver, men innser at de ikke kan holde på evig

– Fire år er mye. Det er vel egentlig på tide å gi seg. Men det går så bra og vi synes fortsatt det er gøy. Nå holder vi på frem til sommeren og tar det derfra.

Kanskje tar vi oss en pause da, men dere blir ikke kvitt oss for godt.Vi gleder oss nemlig til å teste ut det nye Kvarter-huset.

DEFINITION OF ILL • Består av DJene Nuteq (Øystein Bekken), Max Murdah (Max Koller) og Mats Dawg (Mats Willasen).

• Startet opp i februar 2005.

• Holder til på NG2.

• Sjanger: hiphop, reggae og dancehall.

HELDIG OLAVA. Publikum var fornøyde prøvekaniner under Ingrid Olavas konsert på Verftet.

• Skifter navn til DEF ILL HIFI i forbindelse med fireårsjubileet.

Men Ingrid Olava syns likevel det var helt greit å ikke vinne Spellemannsprisen.

Arkivfoto: KIERAN KOLLE

Tekst: ASTRID HAUGE RAMBØL Foto: HILDEGUNN HOLTET

POPULÆRT. Det er som regel fullt hus når Definition of Ill spiller.

– Jeg snakket med en dame, og jeg sa at jeg skulle prøve nye sanger på dere, og hun svarte på surt bergensk: «Ka? Så vi e liksom prøvekaninar?»

Men det er jo ikke slik jeg mener det. Det er jo bare fordi dere er musikkyndige. Bergen er jo den musikkbyen. Gratulerer med The Real Ones, forresten! De var så søte når

de vant, sier Ingrid Olava, med henvisning til bergensbandet som vant prisen for «Årets popgruppe»

Selv var hun nominert til både «Årets kvinnelige artist» og «Årets nykommer», men Maria Mena stakk av med den ene, Ida Maria med den andre.

– Det var greit å ikke vinne, men jeg skulle gjerne hatt pengene som følger med «Årets nykommer», sier Olava, som spilte konsert på USF Verftet forrige fredag.

EKSOTISK Tross sykdom i forkant av konserten, var Norges nye popyndling i slaget i kveld.

– Jeg skal prøve en ny sang på

dere. Den handler om snø. Det blir vel litt eksotisk for dere bergensere?

Publikum ler, Ingrid Olava ler.

– Denne febermedisinen er helt herlig. Det er veldig god stemning i hodet mitt nå, stråler hun fra scenen.

TO FOR ÉN Olava-konserten var Bergen Jazzforums første konsert i år, som de arrangerte i samarbeid med Bergenlive.

Før Olava spilte den anerkjente jazzmusikeren Bugge Wesseltoft.

Midt mellom et flygel, en mac, pedaler og mikrofoner danset han seg inn i publikums hjerter. Folk var musestille, folk lukket øynene, og folk

STUDVEST

27

4. februar 2009

Ukens navn.

le sammen

Overrasket spellemannsvinner

Denne uken snakker vi med:

Reidar Frugård Opdal Alder: 25 år Sivilstand: Singel STUDEReR: Lærerutdanning på Høgskolen i Bergen (HiB) Aktuell med: Pianist i ORBO and the Longshots, som nylig vant Spellemannsprisen for beste bluesalbum.

Gratulerer med Spellemannspris!

Hvordan var det å vinne?

Det var helt uventet. Det var en sjokkopplevelse. Vi var blåst overende bare av å være nominert og vi turde ikke håpe på å vinne. Det var mye spekulasjon på forhånd og vi trodde at vi ikke kom til å vinne fordi vi var plassert for langt unna scenen. kjeftet på de som kom til å knuse et glass.

– Det er det som er så spennende med jazz. At man skaper noe der og da, noe som kan være større enn seg selv. Man improviserer underveis, derfor liker jeg best å spille for et publikum, sier Wesseltoft

Ingrid Olava syns det var stort å dele scene med Bugge Wesseltoft.

– Jeg var sikkert ikke mer enn femten første gang jeg hørte han.

GRINEORGIE Det er mye Olava vil si. Hun liker å snakke.

– Ja, jeg hadde kanskje holdt en litt lengre tale, er hennes kommentar til Maria Menas heller korte, tå-

refylte, noen vil kanskje si pinlige, tale.

– Men vi gråt alle sammen. Alle vi som var nominert til den prisen

Jeg hadde kanskje holdt en litt lengre tale.

- Ingrid Olava om Maria Menas korte og tårefylte tale.

satt på samme bord, og da Maria vant begynte alle å gråte.

Kanskje får hun sjansen igjen.

Planen er å komme med nytt album etter hvert.

– Det får ta den tiden det tar.

Jeg vil ikke sette noe deadline.

– IKKE FERDIG ENNÅ Årets første konsert nærmet seg slutten, men den er ikke over enda

– Sett deg ned! Vi er ikke ferdig enda, kommanderer Olava til trommisen.

Hun vil spille mer. Og når applausen bryter ut når de til slutt forsvinner bak scenen, tar det ikke lange tiden før de kommer stormende ut igjen.

– Åh! Så herlig at vi fikk komme tilbake! Nå klarer jeg å vente nesten et helt halvt minutt!

Dere kaller dere selv et rock ‘n’ rollband. Var det rart å vinne i bluessjangeren?

Egentlig er det helt greit. Blues er en vanvittig bred sjanger, og ikke så snever som mange ser ut til å tro. Det er det samme som med Country. Det er ikke bare Stevie Ray Vaughn og Garth Brooks som kan levere.

Hvordan var Spellemannsarrangementet?

Det var morsomt. Vi kom i dress, og det var masse sjampanje og tapas og liknende. Vi prøvde å mingle selv om det egentlig ikke var så mange vi kjente der. Det var også artig å

gå over den røde løperen, selv om ingen tok bilder av oss, slik det var for de største artistene. Showet var også kjempegøy og var ferdig mye kjappere enn vi hadde trodd.

Hva med festen etterpå?

Vi var ikke der lenge. Bare hilset på plateselskapet og pratet litt. Det var som sild i tønne der, så vi dro til utestedet Herr Nilson og spilte istedet.

Hva er planene videre?

Vi skal på Europaturné og gi ut en plate for Europa med våre beste sanger. Dessuten spiller vi inn en helt ny plate nå og det kommer en singel til våren og album til høsten.

Den kommer til å være mer rockepreget enn forgjengeren. Det blir mindre blues.

Så dere satser på å vinne Spellemann for beste rockealbum neste gang?

Den nye plata er jo mye bedre enn den forrige, så vi må vel det.

Tekst: HALVOR RIPEGUTU Foto: HILDEGUNN HOLTET

28

4.februar 2009

STUDVEST

ANMELDELSER Film.

Kjærlighet i baklengs tid FILM. Drama

«The Curious Case of Benjamin Button» Regi: David Fincher

Underholdende, men kalkulert tåreperse.

«Nei, folkens, nå tar vi og lager en skikke-

Strålende forsvinning FILM. Thriller «Changeling» Regi: Clint Eastwood

Men ikke så bra som de beste. Clint Eastwood er på mange måter en bedre regissør enn hans to Oscar-statuetter for bes-

lig rørende film om kjærlighet som ikke ruster og finurlig aldringsprosess», sa David Fincher før han satte seg i registolen for å scenesette Eric Roths adapsjon av F. Scott Fitzgeralds hundre år gamle novelle med samme navn.

«Benjamin Button» begynner med en døende Daisy Fuller (Cate Blanchett med gammel dame-sminke) på et sykehus i New Orleans, aktualisert gjennom en rasende Katrina utenfor vinduene. Daisy forteller sin datter historien om Benjamin, en fyr som blir

te regi skulle tilsi. Regissører som har vunnet denne prisen flere ganger har gjerne det til felles at de er teknisk dyktige, kan vise til en lang og imponerende karriere, men er litt kjedelige og forutsigbare. Folk som Robert Wise, Joseph Mankiewitz, William Wyler og for den saks skyld Steven Spielberg kan alle regnes til den kategorien. På den andre siden har Alfred Hitchcock, Orson Welles, Stanley Kubrick, Federico Fellini, Ingmar Bergmann og David Lynch alle vært nominert til Oscar, men ingen av dem har vunnet. For en stor regissør er det nesten en større ære å aldri ha vunnet prisen, enn å vinne den mer enn én gang. Det kan i alle fall ofte virke sånn.

Uansett, Eastwood er verken konvensjonell eller forutsigbar, men heller ikke i de sistnevntes klasse, noe en ikke trenger å se på peishyllen hans for å forstå. Eastwoods

født eldgammel og aldres bakover. Han blir yngre! Fint premiss for en film, det vel. CGIeffektene er mildt sagt imponerende, og å se Brad Pitt som åtti år gammel småunge er verdt filmen i seg selv.

Benjamin vokser opp på et gamlehjem, hvor han blir forlatt på dørstokken av sin far, som ikke helt ser for seg hvordan han skal oppdra en så stygg unge alene etter at kona døde i barselseng. Benjamin og Daisy møtes første gang når hun er seks og han er elleve eller syttisyv, alt ettersom. De møtes igjen på

filmer er alle vellagede og originale, men de er heller ikke verket til et geni. Det merkes også i «Changeling», Eastwoods nyeste film.

Selve utgangspunktet for filmen er ganske fantastisk. Manus er basert på en sann historie (ikke at det er særlig relevant) om en mor som opplever at sønnen hennes forsvinner. Snart kommer en gutt til rette som hevder han er den forsvunne sønnen, men moren Christine, spilt av Angelina Jolie, er overbevist om at gutten som har kommer tilbake ikke er hennes avkom.

Man kunne ha laget en rekke gode filmer med dette som utgangspunkt, sannsynligvis langt bedre filmer enn denne.

Ettersom man i «Changeling» velger å la seg diktere av hva som faktisk skjedde (noe en ekte kunstner aldri bør gjøre), må man ganske raskt gi en naturlig forklaring på

midten når de begge er i førtiåra. Alt er fryd og gammen til de får barn og begynner å bekymre seg for sine noe forskjellige aldringsforløp.

«Benjamin Button» er i bunn og grunn en ganske flott film. Men den varer alt for lenge, den tar seg selv litt for høytidelig, og den er akkurat litt for kalkulert til å faktisk være genuint rørende. Ellers strålende skuespill og regi.

SVERRE Ø. EIKILL

denne kafkaiske mor-sønn-konflikten. Slik rettes fokuset snart på en annen, eller i alle fall: annerledes, storyline, som tematisk ikke er i slekt med den første.

Når jeg tenker på hva Hitchcock eller Lynch kunne gjort med denne filmen, er Eastwoods underlegenhet åpenbar. Men likevel, filmen er veldig bra. Det er de som har sagt at «Changeling» er Eastwoods mørkeste film. Det er den slettes ikke, men den er spennende og velkomponert og rollene er nesten helt perfekt besatt (Eastwood har til og med funnet en rolle som John Malkovich passer til). Ikke så bra som de beste, altså, men definitivt bedre enn de fleste.

HALVOR RIPEGUTU

STUDVEST

4.februar 2009

29

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter.

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

En nøtt i en nøtt i en nøtt FILM. Drama «New York i et nøtteskall» Regi: Charlie Kaufman

Å forstå seg selv på to timer. «Synecdoche» [sin-neck-dock-ee] er et ord for å beskrive det generelle med noe spesielt. Når man for eksempel sier «for et sett bein» og egentlig snakker om en hel kvinne. Ok, ikke helt sånn, men du forstår.

I «Synecdoche, NewYork», som den heter på engelsk, plages Teaterregissør Caden av alle de ubehagelige tankene mennesker plages av i sitt liv. For å håndtere negativiteten setter han opp et stykke fra eget perspektiv, i en gigantisk hall der en kopi av New York bygges. Caden ansetter skuespillere og enorme mengder statister for å spille menneskene i byen, og de i hans liv.

Hvor mye enklere blir det å forstå sitt eget liv når du ser det utenfra? Ikke enkelt nok for Caden, som må distansere seg mer, og ansetter skuespillere for å spille de som spiller hans liv, og etterhvert seg selv, som person, som regissør, som regissør som regisserer en kopiregissør, osv, osv. Når resultatet ikke er som han forventer, skapes nye karakterer. Men ingen roller, eller mennesker, oppfører seg nøyaktig som man forventer og håper.

Charlie Kaufman lefler ofte med det som skjer i hodet til folk – tydeligst i «Being John Malkowich» – og seg selv, som i «Adaptation».

«Synecdoche, New York» er en slags selvbiografi om den prosessen, og som scenene Caden setter opp på sitt teater blir filmen det lille utvalget som sier noe Kaufman og om livet. Det kan være vanskelig å henge med, og karakterene er kanskje triste, men også dypt sympatiske. Først og fremst oppsummerer den Kaufmans livsprosjekt med å skjønne litt mer av hvordan vi mennesker lever med hverandre.

MATIAS HELGHEIM

Flaut-vondtkjempegodt FILM. Drama «De ufrivillige» Regi: Robert Östlund

Ufrivillig komisk. Tenåringsjenter som vrir seg i utfordrende positurer foran web-kameraet, klemme-brystene-sammen-til-kløft-posituren inkludert, og senere drikker seg så lite sjarmerende fulle som bare tenåringsjenter kan gjøre det. En buss-sjåfør som søker hjelp fra den nittenårige guiden til å tolke beskjeden kona la igjen da hun to uker tidligere forlot ham.

Filmen kan med sin fragmentariske form og historieveksling absolutt minne om Roy Anderssons eminente «Du levande». Samtidig har Östlund et annet blikk, en annen vinkel på tilværelsen, og de mennesker og situasjoner vi

møter i «De ufrivillige» er ikke lykkejagende og klagende som hos Andersson, selv om de gjør like ofte feil. Vi veksler her hovedsaklig mellom fem ulike historier uten annet enn tematisk tilknytning til hverandre i form av nettopp en underliggende ufrivillighet fra aktørene og de uheldige konsekvenser som konformitet kan medføre.

Det er i det hele tatt mye som er ulidelig flaut i Robert Östlunds filmunivers. Og man blir jo unektelig sliten av å bli gjort så oppmerksom på den iboende håpløsheten i mellommenneskelige relasjoner. Man blir kanskje litt lei seg over å være menneske, til og med.

Det i seg selv sier lite om hvor bra denne filmen er selvsagt, men om man plusset på ønsket om å allikevel se den på nytt og på nytt, selv om den får en til å grine, så er man på god vei mot en forståelse. Det håpløse i mennesket er jo dessuten ulidelig komisk, og det er dermed også «De ufrivillige». Litt grining er jo uansett ikke å forakte, om man bare kan le litt, sånn etterpå.

HILDE SOFIE PETTERSEN

Flyktige musikalske svev CD. Pop Bellman «Mainly Mute» (Frode Records/ Musikkoperatørene)

Mitt romskip er lastet med... magisk popmusikk.

Arne-Johan Rauan, aka Bellman, har med debutplata si «Mainly Mute» og den A-lista radiosingelen «Spaceship, Move Slow» gjort det klart for omverda at her er det ei suksessoppskrift på popmusikk i emning.

Debutplata frå Bellman har vore etterlengta, då han har stått for utallege konsertar opp igjennom åra, utan å ha eit album å vise til. Underteikna såg han på scena i 2006, og musikalsk har unge herr Rauan teke eit stort steg i riktig retning. Dei ti spora på «Mainly Mute» er verkeleg velproduserte – noko som berre skulle mangle teke i betraktning kor lang tid ein har hatt på å få albumet ferdig. Det finst ikkje snev av hastverksarbeid.

Bellman skriv sarte og gode tekstar, akkompagnert av flytande, magiske arrangement og ein nydeleg, nesten androgyn, vokal. Med andre ord det meste av slikt ein ikkje skulle tru kom frå ein med bakgrunn som jernarbeider. Assosiasjonane til konseptet «hardbarka mannfolk» er utvilsamt i endring. Det er tydeleg at Bellman har mange store musikalske inspiratorar, då ein allereie ved første gjennomlytting kan trekkje parallellar til post-rockband som Mew og Sigur Ròs.

Låtmessig er plata variert, med pompøse «Sleep Forever» og sarte «This Is Life» som ytterpunkt. Dei beste spora på plata er likevel radiosingelen og låta «Celestine». Sistnemnde er definitivt eit perfeksjonert og solid døme på popmusikk av ypparste kvalitet, og er med på å heve heilheitsinntrykket av albumet med fleire hakk.

KRISTIN V. HAUGLAND

3 the middle way CD. Hip-hop Tommy Tee «3 The Hard Way» (C+C Records)

Tja. Tommy Tees «Studio Time» har blitt utsatt nesten like lenge som Dr. Dres «Detox», give or take ti år. I mellomtiden har han gitt ut en del litt halvveis mixtapegreier, og de siste månedene EP-serien «3 The Hard Way» – med en utgivelse for hver by han liker best å jobbe med (altså Oslo, Stockholm og New York). Disse er nå samlet på dette albumet.

Og som forventet er det ikke det heeelt store. Tommy Tee anno 2009 er en annen Tommy Tee enn han min generasjon hørte på på ungdomsskolen mens vi tagga ned toalettene med sprittusjer og følte oss dritkule. Sikkert først og fremst fordi vi er eldre og har innsett at de norske rapperne Tee alltid har jobbet med egentlig ikke har utviklet seg noe særlig på ti år (jf.

Gatas Parlament), men også fordi de nye rapperne Tee jobber med stort sett er helt middels.

Jesse Jones, for eksempel – fyren som er rapper i kraft av å være bosatt utenfor sentrum.

Men det er en del lyspunkt her, altså. De fleste av beatsa er jo dritbra, og Lord Tariqgjestede «Flashback» gir for eksempel en så deilig nittitallsfølelse at jeg får lyst å gå i alt for store bukser igjen. Opaque er Norges mest undervurderte rapper, og dette bevises ettertrykkelig på Loudmouf Choir-sporet «Everybody Knows». Svenske Lazee gjør også en god innsats. NewYork-innslagene bærer derimot preg av å være tiloversmateriale fra de fleste involverte, men det er uansett veldig gøy å høre Tash fra Tha Liks igjen.

Joda, jeg gleder meg fortsatt til «Studio Time», men jeg begynner å bli utålmodig og likegyldig.

SVERRE Ø. EIKILL

Litt for gjennomført CD. Jazz Kristin Asbjørnsen «The night shines like the day» (Universal)

Jazzinspirert kjærlighetssorg. Etter at de fleste anmeldelser har dratt frem kjærlighetssorgen som Asbjørnsen tydelig har latt seg inspirere seg av på den nye plata, skal ikke dette være et unntak. Asbjørnsen har skrevet alle sangene selv, og den såre stemmen gir et innblikk i en fortapt kjærlighet. Hun synger om tap, og sorg og så denne kjærligheten. Å skrive om slikt er helt greit, men sangene litt for identiske, litt for mye suppe, og litt for lite guts.

Artistens hese stemme gjør at hun lett kan trollbinde publikum med sine jazz- og popinspirerte låter. Platen er gjennomført, og har samme tema og stil fra første til siste låt.

Problemet blir at det blir litt for gjennomført.

Platen føles noen ganger som én lang sang, ikke 13 forskjellige.

Sanger som «If This Is the Ending», «Afloat», «Walk Around Me» og «Rain, oh Lord» gir platen litt av den variasjon den burde hatt enda mer av. Gjennom disse sangene får man endelig høre styrken i stemmen, pågangsmot og en jazz/pop/folkemusikk/afrikansk-inspirert artist. Denne miksen av ulike stilarter er en av styrkene hennes og noe hun burde satse enda mer på. Dette er en sterk artist både vokalt og tekstlig, og jeg kunne ønske at hun tok enda flere sjangser for det er det nok av rom til på platen.

Asbjørnsen plate er vakker, og behagelig.

Men det hjelper ikke når vakker og behagelig blir litt tamt og kjedelig. Hun spiller safe, noe man kanskje gjør når man har hatt kjærlighetssorg. Forhåpentligvis har Asbjørnsen kommet seg videre til neste plate, og kommer sterkere tilbake.

KARI-ANNE JAKOBSEN

Upolerte jomfruer CD. Rock The Virgins «The Virgins» (Atlantic/WEA)

Hipstersuppe. Det er noe pressende trendy over dette bandet, såpass pressende at det nesten blir litt vanskelig å forholde seg til dem.

Fra bandnavnet til tekstene til designet til utformingen av tracklisten så er de nesten ubehagelig ukonvensjonelle, da er det litt synd at selve musikken er så behagelig. Kanskje er det et bevisst trekk.

The Virgins er fire unge gutter fra New York, de ser helt like ut som 90 prosent av de siste årenes post-punk band fra Storbritannia, de liker tyggegummi og kontroversielt språk, det kommer frem av all tyggegummien og parental advisory-merket som preger coveret.

Musikalsk så spenner de seg fra polerte The Strokes-aktige låter, via discopreget new-wave, til glatt og pregløs fm-rock, innimellom så skinner det igjennom en forkjærlighet for blueeyed-soul og powerballads. Akkurat det er ikke å forakte.

The Virgins er som alle oppegående hipstere litt av noen kvasi-ironikere; de er glad i cheesen, men de skjuler det ganske godt. The Virgins hadde nok tjent på å slippe seg mer løs, for de er på sitt beste når de er mest hemningsløse. Når de smører på med små subtile nikk til Hall and Oates eller til og med Bee Gees, når de tør å være funky og dansbare, da er de bemerkelsesverdig fengende og de virker oppriktige.

Når de derimot prøver å tøffe seg, noe de gjør for ofte, så faller de igjennom, for TheVirgins er ikke særlig tøffe. Noen ganger er det deilig med artister og band som er vanskelige å sette i bås, som hopper fra sjanger til sjanger, andre ganger er det frustrerende at de ikke velger å rendyrke et uttrykk. The Virgins tilhører sistnevnte kategori.

HÅVARD RINGEN

! s i e r g o k k Kli r du på e n n i f e n billette e t s g i l l i b De ssen.no u b t s y k . www

kystbuss

Studenter som kjøper billett på nett reiser aller billigst mandag – torsdag.

www.kys t b u s s e n . n o

Participate in Model UN 17-19 April For more information and application form visit fn.no.

Deadline 15 February

4. februar 2009

STUDVEST

31

Apropos.

BAKSNAKK

Kresen, jeg?

Baksnakk avslører:

Student-Bergens hemmelige losjer Trodde du det bare var NHH-studentene som hadde hemmelige brorskap? Naive idiot.

I forrige uke kunne bergensermedlemsbladet BA avsløre, avdekke og avkle Capitalistisk Folkeparti, en superhemmelig selskapsklubb ved NHH som jevnlig møtes for å bestemme alt fra renten i norsk økonomi til hvilken suppe Gunnar «Kjakan» Sønsteby skal spise til middag. Baksnakk har gransket og gravd, blant annet i eget hode, og funnet at det faktisk eksisterer opptil flere elitegrupper som lever fullstendig unndratt offentlighetens lys.

HF-fakultetet: Lingua-logen ble opprettet i 1974 og skal ifølge egne statutter være «et Møderom for dandet Passiar om Retorikk, Arabien, Filosofi, Kultur og øvrige Anliggender man med stærk Sikkerhed aldrig vil få Arbeid av å studere». Ifølge anonyme kilder Baksnakk har vurdert å prate med, består de månedlige seremoniene av mye afrikansk tromming, flagrende gevanter og diskusjon om hvordan man egentlig skal bøye det latinske ordet for «tidssløseri».

BI: Ultra3D-capitalistisk Herrefolkparti ble startet for 6-7 år siden av en gutt – la oss for enkelhets skyld kalle ham «Preben von Morgenstierne af Munthe NagellErichsen» – som ikke kom inn på NHH og forsmådd startet en slags konkurrent til Capitalistisk Folkeparti.

Som foreningens navn antyder, er den enda mer ytterliggående, elitistisk og hemmelig enn NHH-brorskapet.

Kun gutter får være med, og de må se ut som nazipropagandafigurer. Etter sigende består opptakssere-

monien blant annet av tortur hvor aspirantene må lide seg gjennom lydbøker av John Rawls, John Maynard Keynes og andre «homofitter som tror på etikk og det offentliges rolle i økonomien. Ayn Rand!» som en kilde – la oss i korthet kalle ham «Jacob Maximillian Carnegie von Wulff-Sejersted» – formulerte det.

Jussen: Høyesterets Vænder er sannsynligvis den eldste av studentlosjene i Bergen og i hvert fall blant de mektigste. Blant annet sikrer foreningen at jusstudentene kan jukse uten å bli straffet for det. Høyesterets Vænder møtes ukentlig på et hemmelig rom bak damedoen på Feliz for å diskutere rettsstatlige prinsipper og hvor sykt digg det var på forrige Erotisk Aften, hvor klubbens medlemmer gjerne gjør seg bemerket med en vulgær interndans som består av usømmelige bevegelser mens man skråler «presedens-dens-dens oppå bordet».

HiB: Studentparlamentet er studentenes høyeste organ ved høgskolen. De jobber med saker som angår studenter ved alle studiestedene på høgskolen.

I tillegg jobber de med enkeltsaker dersom de blir presentert for det. Studentparlamentet er satt sammen av 6 representanter fra hver avdeling, totalt 18. I tillegg er det et styre på 6 personer. Dette er kanskje den aller hemmeligste av de hemmelige grupperingene i student-Bergen. Ingen vet hva dette Studentparlamentet driver med i det hele tatt.

SØKER

SOMMERVIKARER SØKNADSFRIST 20. FEBRUAR Les mer og søk på http://www.vg.no/jobbivg

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Innvandrermiljøene møtte opp mannssterke på Bergen SVs årsmøte fredag kveld for å støtte Amir Payans stortingsnominasjon, melder BT. – Legg møtet til en hverdag neste gang, det var jo faen meg umulig å få taxi til byen.

studvest@uib.no studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Annonser

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Johan Lie Hammerstrøm johan@studvest.no Telefon: 416 91 523

Øyvind Johnsen Telefon: 992 77 611

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Kulturredaktør

Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Sindre Holm Stian Anderdal Bernt Humberset Hagen

Fotojournalister:

Hedvig Andersland

Berit Bye

Mari-Louise Uldbæk Stephan Torill Sommerfelt Ervik Hanne Litleskare Nora Hjelmbrekke Anine Dedekam Moldskred Aase Hjelde Aud Signe Steinnes Agnete Moland Klevstrand Kenneth Nodeland Eva Myklebust Christoffer Vestli

Sverre Ø. Eikill Stine-Britt Røshol Janne G. Sørgulen Hilde Sofie Pettersen Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Kristin V. Haugland Magnus Grønn Reiten Anna Ofstad Siri Knapskog Astrid Hauge Rambøl Kari-Anne Jakobsen

Halvor Ripegutu halvor@studvest.no Telefon: 930 58 169 Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør Matias Helgheim Telefon: 482 22 871

Åse Holte aase@studvest.no Telefon: 414 52 584

Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Grafisk utforming

Mona Maria Løberg Illustratører Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt Ann Kristin Stølan Åge Petterson

Adrian Budal Søgnen Camilla Holm Birkeland Hildegunn Holtet Line Andreassen Silseth

Jeg spiser ikke noe som ser ut som det dyret det kommer fra eller en del av dette dyret: 1. Grillet kylling. Hele kroppen med nesten alle delene inntakt. Du ser lett hva som er magen, bena og vingene. Et nuppete skinn som holder det hele på plass. Dette gjør meg kvalm.

Kyllingvinger og kyllinglår er like ille. En lilla knoke som stikker ut idet du river bort kjøttet med tennene. Jeg får brekninger. Kyllingfilet er derimot noe av det beste jeg vet.

2. Hel kalkun. Samme greia, bare i større skala.

3. De blodige flekkene i kyllingfileten. Minner meg om at den ovale fileten har vært en del av et dyr. Må skjæres bort og kastes, og dette bør helst ikke gjøres av meg.

4. Reker. Du knekker av hodet med de kullsorte øynene og fjerner tarmen, eller noe som ligner. Så sitter du igjen med en slimete, rå sak med blodårer. Ikke spisbart.

5. Krabber. Du tar en pinne med en krok på og graver inne i skrotten etter noe kjøttaktig å slurpe i deg. Der ja, heelt inn i den livløse kloa. Takke meg til crabsticks.

6. Smalahove. For obvious reasons.

7. Sardiner. En boks med hele, små fisker, som du kan legge lagvis på skiven. Tror ikke det.

Da holder jeg meg til en godt sammenblandet makrell i tomat.

8. Skinnet til fisken som ligger i miksen til makrell i tomaten. Må pirkes vekk FØR det kommer på skiven.

9. Navlestrengen i et rått egg, som blir hvit og seig i eggerøren. Gjenkjennes som de blanke feltene som ikke blander seg med det råe, vispede egget. Plukkes ut med gaffel og kastes i søpla.

10. Fenalår. Når du kommer inn til beinet og finner de brunrøde, råe partiene, takker jeg for meg.

Men ellers spiser jeg alt. Nesten.

OMFORLADELS

STUDVEST

Det finnes mange former for matfilosofi, -mani, -intoleranse og -hysteri. Noen avstår fra å spise noe som har vært levende eller har hatt en mor, noen holder seg unna alle matvarer som kommer fra dyr, mens andre lever på burger og pølser.

High Fidelity Madam Felle, 22.00.

Vidar Busk Garage, 22.30.

Klubb: Definition Of Ill Det Akademiske Kvarter – NG2, 23.00.

Rudeyard.

Victoria Soulstars Victoria pub, 19.25.

Soul City Café Opera, 23.30.

Teddy Touch & friends. Guest: DJ Soulshock.

Lørdag

mandag

tirsdag

onsdag

Filmklubb Farvel, min konkubine Cinemateket USF, ons (4.2) 18.30.

Regi: Chen Kaige. Kina/Hongkong 1993.

The Fountain Magnus Barfot, ons (4.2) 21.00.

Regi: Darren Aronofsky. USA 2006.

Ju Dou – Flammende begjær

Cinemateket USF, ons (4.2) 21.15.

Regi: Zhang Yimou. Kina/Japan 1989.

Kampf um Norwegen

Cinemateket USF, tor 18.00 og søn 21.00.

Regi: Martin Rikli og Dr. Werner Buhn, Tyskland, 1940.

I’m a Cyborg But That’s Okey Magnus Barfot, tor 21.00.

Regi: Park Chan-wook, Sør-Korea, 2006

Terralkottakrigeren

Cinemateket USF, tor 21.00 og ons (11.2) 19.00.

Regi: Ching Siu-tung, Hong Kong/ Canada, 1990.

Blues Brothers

Studio USF, lør 21.00.

Regi: John Landis, USA, 1980

Shanghai-triaden

Cinemateket USF, tir 19.00.

Regi: Zhang Yimou, Kina/Frankrike, 1995.

Maskenes konge

Cinemateket USF, tir 21.00 og ons 18.00.

Regi: Wu Tianming, Kina, 1996.

Bergen Jazzforum: Trinity

Klubb:

Magnus Barfot, ons (4.2) 21.00.

Regi: Darren Aronofsky, USA, 2000

Samfunnet

Egget, Studentsenteret, tir 19.15.

Straff nok?

Egget, Studentsenteret, tor 19.15.

Innledere: Muhammad Usman RanaTidligere leder av Muslimsk Studentsamfunn og Norsk-pakistansk Studentersamfunn, Lars Gule- Førsteamanuensis, HiO, tidligere leder i Human-Etisk Forbund og Vedbjørn Selbekk- Samfunnsredaktør i DagenMagazinet.

Den sekulære ekstremismen

Logen Bar ons (4.2.) 19.15

Cuba libre?

Gjøglernes aften

Requim for a Dream Engelen, 22.00.

Hver onsdag.

übertøs. På Det Akademiske Kvarter, NG2, torsdag.

Studentkro

Gammelpopen

Garage, 22.30.

Cinemateket USF, ons (11.2) 21.00.

Regi: Ingmar Bergman, Sverige, 1953.

Sardinen USF, 21.00.

Korskirken, 19.30.

Studenter ved Griegakademiet fremfører musikk som bærer håpet i seg.

Byks-09: De unges håpkonsert

Hulen, 22.30.

Support: Blood Command.

Simon Says No!

Garage, 22:00

Wineyard

Klubb:

Café Opera, 22:00 Akustisk jam med Renette Marshall og Yngvar Flatøy med gjester.

Naked

Logen bar, 21.00.

Harald Dahlstrøm, Steinar Krokstad, Yngve Moe og Thomas Dahl med venner.

Voksne Herrers Orkester

KulturUKEN Onsdag Davy Jones’ Locker Hulen, 22.30.

Dobbelkonsert: KrAchMaCHeR & Controllar Kafé Knøderen, 20.00.

Klubb: Timba Night Pacific Bar, 20.00.

DJs Casino, Charanga og Fuerza mikser kubansk salsa, son og timba.

Gammelpopen Engelen, 22.00.

Hver onsdag.

Studentkro Garage, 22.30.

Byks-09: Veien videre

Torsdag

Korskirken, 16.00.

Veldedighetskonsert med bergenske artister til støtte for thailandske skolebarn som ble rammet av tsunamien i 2004.

Übertøs Logen teater, 21.00 og 23.30.

Spekeasy

Definition Of Ill

søndag

Logen bar, 21.00.

Tangoting

Logen teater, 19.00.

Releasekonsert «Letters».

Nathalie Nordnes med band

Fincken, 23.00.

Return of the Pony

Det Akademiske Kvarter – NG2, 23.00.

4-årsjubileum med FRL (Lektor og Bikkja), Lars, A-laget, Action Man, Verk.

Landmark, 21.00.

Novelty Sounds Vol. III

Hulen, 22.30.

RockAften

Klubb:

Hinsides, 22.00.

Bergen Jazzforum: Trondheim Jazzorkester

The September When

Det Akademiske Kvarter – NG2, 22.00.

Sardinen USF, 22.00.

Torsdagsrock Hulen, 22.30.

Testpilot - Narrowhead - Caprise

BFO: Franske impresjoner Grieghallen, 19.30.

Bergen Filharmoniske Orkester.

Dirigent: Edward Gardner.

Backyard Babies (S) Garage, 22.30.

Klubb: Don’t Believe The Hype Silver, 22.00.

Teddy Touch & Max Million.

Fredag Skambankt Hulen, 22.30.

Kommandantens festkonsert Håkonshallen, 19.30.

Forsvarets Musikkorps Vestlandet.

Trond Korsgård (dirigent).

The September When Logen teater, 21.00.

Bergen Jazzforum: Arve Henriksen Trio

Sardinen USF, 22.00.

Arve Henriksen (trompet), Morten Qvenild (tangenter), Martin Horntvedt (perkusjon), Geir Østensjø (lyd).

Drucillas + The Betties

Hinsides, 22.00.

Husmorrockerne møter pinuprockerne.

Utstilling

Charles Michalsen

Hordaland kunstsenter. Til 22. februar. Åpent ti-sø 12-16.

«Posisjoner». Installasjon.

Aud Marit Skarrebo Holmen

Galleri No. 5, til 19. februar. Åpent tir-søn 12-17.

Malerier.

Anna Tuori

4. februar - 11. februar 2009 Innledere: Jan Arild Ellingsen Stortingsrepresentant, FrP, Thomas Mathiesen- Professor i rettssosiologi, UiO og Frode Sulland- Forsvarsadvokat med møterett for Høgsterett.

Blodets hvisken og benpibernes bøn

Logen Bar, ons (11.2) 19.15.

Innledere: Ingar Sletten Kolloen- Hamsun-biograf, forfatter og journalist, Erik Bjerck Hagen- Professor, allmenn litteraturvitenskap, UiB og Britt Andersen- Førsteamanuensis, allmenn litterturvitenskap ved NTNU, og Hamsun-forsker.

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 31. januar.

«Original, kopi, unika». Søkelys mot det som binder og det som skiller norsk kunst- og designkultur fra den asiatiske.

Operacafé: Disneyakademiet Logen Bar, ons (11.2) 21.00.

Med Studenter fra Griegakademiet.

Lydgalleriet, Til 15. februar. Åpent ti-sø 12-16.

Gruppeutstilling.

Composers in Space

Scene

Elida Brenna Linge

Galleri Fisk, til 8. februar. Åpent lør og søn 12-16.

«Freiste».

Guttene i skyggen

DNS- Småscenen, man -fre 20.00, lør 18.00.

Av Lars Norén. Regi: Stein Winge.

Se anmeldelse på www.studvest.no

Onsdager

icks

I Paul Klees magiske hage

Stenersen, til 19. april. Åpent tir-søn 11-17.

Maleri.

Jan Christensen

Volt, til 22.februar.

«Plan B is to make plan A work».

Vindusutstilling.

Janicke Akerø

Lille Atelier, til 26. februar.

Akvareller, pastell, kull.

Judy Price

Visningsrommet USF, til 8. februar. Åpent tir-søn 17-21.

«Within this narrow strip of land».

Videoinstallasjon.

Kristin Johannessen, Manolito Qurios, Michal Peceny

Galleri Parken, til 1. mars.

Glass og lamper.

Looking is political

Bergen kunsthall, til 19. februar. Åpent tir-søn 12-17.

Nairy Baghramian, Ane Hjort Guttu, Bojan Sarcevic. Tegning, maleri, skulptur, installasjon, video.

Peter Cusack

Galleri 3,14, til 8. mars.

«Istanbul Soundscape». Lydverk i samarbeid med Lydgalleriet.

Prosjekt Atopia

Galleri 3,14, til 8. mars.

«Dreams of not-belonging» Screening program kuratert av Atopia. 5 kunstnere.

Regin Hjertholm

Galleri S.E., til 22. februar. Åpent tirfre 12-18, lør og søn 12-16.

Ricks presenterer:

Fredag 03.04

«Søvn». Fotografi.

Roberto Ovalle

Det Akademiske Kvarter – NG2, til 15. februar. Åpent i NG2s åpningstid.

«Norway from the eyes of a stranger». Svart-hvitt-fotografi.

Stig Helliksnes (1956-2003)

Galleri Gathe, til 8. februar. Åpent ons-søn 12-16, tor 14-18.

Malerier. - Vol II.

Annet

Studentteateret Immaturus audition

Ungdomshuset 1880, ons (4.2) 18.00.

Teateret trenger skuespillere til «Greifswalder Strasse» av Ronald Schimmelpfenning.

Studentteateret Immaturus audition

Nygårdsgaten 1B, tor 7.00.

Teateret trenger skuespillere til «En anarkists død» av Dario Fo.

Litteraturtidsskriftet Prosopopeia 15 år

Kafé Knøderen, fre 19.00.

Jubileumsfest. Forfatterne Johan Jönson, Hanna Hallgren og Kate Pendry leser fra sine nye bøker.

New Amigos Språkkafe

Vamoose, tir 19.00 Lær og praktiser språk med brettspillet New Amigos! Lær spansk, fransk, italiensk, tysk, engelsk eller norsk. Ingen forkunnskaper trengs.

Torsdag 30.04

Konsertstart 24.00 Dørene åpner 23.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

VASSENDGUTANE INGENTING

www.ricks.no

Quiz night med Antony Hill fra 21.00 DJ St. Tropez snurrer plater fra 22.30

Konsertstart 22.30 Dørene åpner 21.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Studentkveld - Hver Torsdag

Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

For program sjekk www.standupbergen.no

på R

hver

dup Stanonsdag

PRESENTERER:

STAND UP BERGEN

Galleri 3,14, til 8. mars.

«Trails of Water Behind a Passing Boat».

Farhad Kalantary

Elisabeth Takvam Hedda Gabler

Galleri Neptun, til 15. februar. Åpent daglig 7-23 Abstrakt kunst, akryl på lerret/akryl på pleksiglass.

DNS – Hovedscenen, man- fre 20.00, lør 18.00.

Av Henrik Ibsen. Regissør: Victoria H. Meirik.

Se anmeldelse på www.studvest.no

Heine Totland og Gisle Børge Styve Logen Teater, fre 21.00.

Hope - Breivik t/r

Ole Bull scene, ons (28.1)-tor 19.30, fre 19.00, lør 18.00 og 20.30.

Christine Hope & Ina Breivik. Regi: Erik Ulfsby og Hilde Sol Erdal.

Kristian Valen: Raskere enn sitt eget beste!

Ole Bull teater, ons (4.2) 19.30, tor 19.00, fre 19.00 og 21.30, lør 19.00 og 21.30, ons (11.2) 19.00.

Musikere: Ole Morten Aagenæs og Egil Clausen. Regi: Vemund Vik.

La Bohème

Korskirken, ons (4.2), fre, søn, tir 19.30.

Plastelina

Skatehallen på Nøstet, tir til søn 19.00.

Bergen Prosjektteater/ BiT Teatergarasjen. Regi/Scenografi: Thorleif Linhave Bamle.

Se anmeldelse på www.studvest.no

Vinskvetten – No kjem dei tre siste

Rick’s teater, fre 21.30 og lør 18.00.

101 Dalmations (101 dalmatinere)

Studio Bergen, lør 18.00, søn 14.00.

Bergen Amateur Dramatic Societys 10-årsjubileumsforestilling.