Studvest 2008 20

w .s w tu es

in

dv

s

t.

gl

no

En

is h

SIDE 3

ew

– Mer studiestøtte, bedre psykisk helse

w

Kommentar KRISTIN V. HAUGLAND

N

STUDVEST

ONSDAG 3. SEPTEMBER 2008 Nr. 20 , årgang 64 Uke 36 www.studvest.no

Magasin

Kultur

Reparerer yndlingskjolen

På skattejakt

SIDE 22

JUKSERNE GÅR FRI

Reportasje.

Utstoppa dyr

Tekst: MARI-LOUI

blir lett ein knagg

SE ULDBÆK STEPHAN

Foto: ÅSE HOLTE.

når maksimalism

en rådar.

PORTRETT: Fredrik Barth Æresdoktor med gurustempel SIDE 14

NYHET TVERRFAGLIGE GRADER I FARE SIDE 4

SIDE 6 og 7

NYHET

STUDENTRABATTEN I BYGARASJEN BORTE SIDE 7

SiB fyller 60 år Jubileumsuke 1.-5. september Se www.sib.no for vår jubileumsaktiviteter

2

3. september 2008

Synspunkt.

Privatlivet som forsvant PIA MARTINE WOLD

STUDVEST

Leder. Avgjørelsen i Klagenemda frikjenner ikke studentene for all

skyld i juksesaken, men den vedkjenner at Det juridiske fakultet også må ta sin del av ansvaret.

Tid for selvransakelse

Ansvarlig redaktør

kere på verdensbasis. Samtidig ble det klart at Facebook blir film. Nyheten ble selvsagt publisert på regissørens Aaron Sorkins egen Facebookprofil.

Vi planlegger, klemmer, sladrer, deler bilder, oppdaterer status, blogger, kommenterer, sender beskjeder, skriver på veggen, driver valgkamp, rekrutterer, markedsfører, kjøper gaver, holder kjæledyr og lager hemmelige grupper i dette nettsamfunnet, som på mange måter er blitt så oppslukende at jeg ikke føler det er særlig overdrevet å påstå at Facebook er et uttrykk for livet anno 2008.

FOR SELVE LIVET har endret seg siden den vinterdagen i 2007 da jeg nitidig fylte inn sivilstand, fødselsdag og valgte profilbilde (med omhu). En ny verden åpnet seg. Jeg fikk titte inn i andres fotoalbum, i deres intime liv. Det ble lettere å holde kontakt med venner rundt omkring i verden, plutselig var de bare en «wall post» borte. Det ble lettere å planlegge turer, fester og begivenheter. Det ble lettere å huske folks bursdag (samtidig har man ikke lenger noen unnskyldning for å glemme den). Det ble dessuten en rask og fin tilgang til ferskt sladder. Livet ble organisert. Livet ble rikere.

Men alt har som kjent en skyggeside. Å publisere sitt eget liv for så mange mennesker (avhengig av grad av åpenhet i profilen), bringer med seg en type eksponering som skilte kjendiser gjerne har lært seg å sky som pesten etter knuste hjerter på forsiden av Se og Hør. Ærligheten blir brutal.

SIVILSTATUSFELTET ER KANSKJE det verste med

hele opplegget. Jeg har hørt folk snakke om at det mest ydmykende med bruddet, var at alle ens 587 venner i løpet av noen minutter blir klar over at «Tore and Gunda have ended their relationship.

Gunda is now single». For ikke å snakke om statusfeltets ærlige herlighet, der hvermannsen informerer sine nærmeste om alt, skulle det være «Jeanette is bekkenløsning e et helvete», eller «Tor er forbannet på sjefen».

Det skumle er at absolutt alt på Facebook sier noe om deg. Og er du ikke på Facebook, sier det i hvert fall noe om deg. Det første nettsamfunnet hvor «alle» er har blitt en viktig bidragsyter til hvordan vi presenterer oss selv. Og i den presentasjonen inngår langt mer personlige detaljer enn noen gang tidligere. Vi eksponerer oss – og definerer oss – på nett. Men konsekvensene preger også det virkelige livet.

Vil vi ha livet vårt på utstilling? Vil vi at nakenbilder av ungene våre skal ligge på nett, tilhørende et nettsamfunn hvis makt vi ennå ikke kjenner? Vet vi hvilke konsekvenser det bringer på sikt? Det intime privatlivet – det har Facebook tatt et real tygg av, med god hjelp fra de fleste av oss.

I ettertankens stund har jeg i alle fall 411 «venner» å trøste meg med.

Tips oss! studvest@uib.no Ansvarlig redaktør: Pia Martine Wold pia@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

SLIK VI ALLEREDE har påpekt på lederplass i Studvest, oppstår ikke en ukultur for juks uten videre. Som følge av uklar kommunikasjon om regler har fakultetet skapt et rom for juksing.

Klagenemndas konklusjon bekrefter dette.

Tidligere har imidlertid fakultetet vist liten vilje til selvkritikk. I deres egne innstillinger til behandlingen av de sju pilotsakene har de gått inn for harde sanksjoner mot de anklagede studentene: fire studenter skulle få advarsel, to skulle få kursgodkjenningen annullert og én av studentene skulle utestenges for et helt år. Det kan virke som om fakultet har ønsket å legge all skyld over på studentene, og si fra seg sitt eget ansvar.

NÅ HÅPER OG TROR vi at Det juridiske fakultetet makter å ta kritikken fra Klagenemda til etterretning i sine rutiner og sin kommunikasjon med studentene. Det er tid for selvransakelse.

Uansett hvem som har skyld er det imponerende å se hvordan studentlederne ved Det juridiske fakultet har engasjert seg i saken, både tidligere JSU-leder Christian Kartnes og nåværende leder for samme organisasjon, Mohsin Ramani.

Tverrfaglig bråstopp NÆRINGSLIVET ETTERLYSER, og stiller stadig større krav til, tverrfaglig kompetanse hos sine ansatte. Samtidig uttaler Universitetet i Bergen (UiB) at de ønsker å være et breddeuniversitet. Nå vurderer samme universitet å legge ned to av sine tverrfaglige bachelorprogrammer. Det samme skjer i hovedstaden.

Det er for få søkere, sier Universitetet. Men er studiekvaliteten god nok? Har UiB prioritert de tverrfaglige studiene, som prises høyt ute i arbeidslivet? Og ikke minst; hvordan har UiB gått frem for å markedsføre sine tverrfaglige studier? Dette gir ikke UiB konkrete svar på.

DET NYTTER IKKE å skylde på lav oppslutning etter UiBs usynlige markedsføringsinnsats.

Søkerne kommer ikke løpende uoppfordret. Vi etterlyser åpen selvkritikk før UiB legger skylden på nedleggelser av de tverrfaglige studiene på «for få søkere».

Foto: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD

DENNE UKEN rundet Facebook 100 millioner bru-

I SLUTTEN AV forrige uke ble det klart at ingen av de sju studentene som ble stilt overfor Klagenemda med anklager om juksing vil straffes. De sju sakene var såkalte pilotsaker og slik retningsgivende for hva som skulle skje med resten av sakene. Med andre ord betyr dette at ingen av de 228 studentene som var anklaget for juksing blir møtt med sanksjoner.

Mangelen på straff betyr på ingen måte at studentene kan fritas all skyld i juksesaken, men det er en vedkjennelse av at studentene ikke bærer alt ansvar alene. Tvert imot bekreftet dommen at en betydelig del av skylden ligger hos fakultetet og deres forvirrende og uklare regelverk.

Uken som gikk. Hvorfor stiger lekkasjen av kvinner proporsjonalt med stillingsnivå? Ett spørsmål, mange svar. Unge Venstre-leder Anne Solsvik, leder for Sosialistisk Ungdom Mali Steiro Tronsmoen, advokat Nina G. Sandnes og prorektor ved UiB Anne Gro Vea Salvanes møttes til debatt på Studenten sist mandag.

STUDVEST

3

3. september 2008

Kommentar. Det finst sikkert mange djupareliggande grunnar til at norske studentar står i kø hos psykologen, men stram økonomi må ta mykje av skulda.

Sparegrisen sine psykiske konsekvensar Kristin v. haugland Kulturjournalist

Slit du med depresjonar, forvent-

ningspress og pengemangel, og har fått profesjonell hjelp for det?

Dersom svaret er ja, vitnar tal frå Studentsamskipnaden i Oslo om at du slett ikkje er åleine. Over eit tusentals studentar søkte i 2007 hjelp for psykiske plager. Av dei som oppsøkte den psykiske helsetenesta i Oslo, hadde 17 prosent depresjonar, 14,9 prosent hadde kjenslemessige plager, medan 13 prosent sleit med angst. Det er ingen grunn til å tru at det ser noko lysare ut blant bergensstudentane.

I ei levekårsundersøking frå 2005

kjem det fram at studentane står for den delen av befolkninga med flest psykiske lidingar. 13 prosent av studentane i undersøkinga står i fare for å utvikle psykiske lidingar, samanlikna med åtte prosent av resten av befolkninga. Utad kan dette kanskje verke noko underleg, for som regel er studentar ei gruppe som allment

Illustrasjon: anders emil sommerfeldt

Sidan Kvalitetsreformen vart iverksett i 2003 har talet på studentar som søkjer hjelp auka jamt og trutt. Dette er tal som studentskipnadane har vore klar over lenge. Likevel er det først no at Kunnskapsdepartementet og regjeringa byrjar å vakne. Politisk rådgjevar for statsråd Tora Aasland sa i ein kommentar til VG no nyleg at dei hadde fått sett på desse tala og «ønskjer å finne ut kvifor det er sånn».

Velkomen etter – det har vore slik ei stund.

vert rekna som ressurssterke og ambisiøse. Men himmel og hav – det er hardt å vere student! Ein må innfri ett hundre prosent på alle punkt: Stille på førelesningar og seminarer, skrive fleire tusen ords oppgåver, gå på jobb og vere med gjengen ut for å ta ei pils eller to. Det akademiske, sosiale og økonomiske tærer på ressursane, og dersom ein undervegs

Dersom Aasland og regjeringa vil ta tak i studentane sine psykiske problem, er fyrste steg på vegen å betale for det i kroner og øre.

stiller umenneskelege krav til seg sjølv, er det ikkje til å unngå at ein på eit tidspunkt kjem dundrande inn i den berømte veggen.

Dersom Aasland og regjeringa vil

ta tak i studentane sine psykiske problem, er fyrste steg på vegen å betale for det i kroner og øre. Fleirtalet av studentane som har oppsøkt hjelp, oppgir at pengemangel og stress i samband med deltidsjobbing er den utslagsgivande faktoren som vippar mange over kanten. Heiltidsstudenten er stadig eit

mål for regjeringa, og her har dei eit godt argument for å få fart på sakene. Ved å fjerne dei økonomiske bekymringane frå likninga vil mange studentar få ei massiv byrde lyfta frå skuldrane. Då kan dei fokusere på det dei eigentleg skal i staden for å lure på kor lenge ein pakke med havregryn kan vare, etter at husleiga er betalt.

men ein treng ikkje vere mattegeni for å sjå at dette berre er snakk om lommerusk. Realiteten er at heiltidsstudenten inntil vidare held fram med å vere ein utopi. Det vert opp til kvar enkelt student å få endane til å strekkje til på alle områder. Trøysta får vere at om det skulle det bli for hardt – vit i alle fall at der finst hjelp å få.

Men regjeringa vil ikkje love

meir studiestønad til studentane.

Dei skryt av oppjusteringane av beløpet som har skjedd dei siste åra,

Sitert. Fra media de siste dagene.

Mønsteret er gjenkjennelig. Kvinner faller fra når det kommer til høyere stillinger.

Ingrid Uldal, fungerende likestillingsrådgiver ved Universitetet i Oslo, er bekymret for at flere menn enn kvinner tar mastergrad. (Universitas)

Steinar Juel, sjefsøkonom i Nordea

Jeg synes det er ufint, og jeg synes ikke dette er noe greit.

Markets. (e24.no)

Mons Ivar Mjelde, Brann-trener,

Forbrukerne vil gå på en krasj.

Grunnen til at så mange er misfornøyde med studiene, er at man ikke er bevisste nok på hva man søker, og heller ikke har satt seg ordentlig inn i faglige krav.

Anne Sølberg Ellingsen, seksjonssjef ved Studentservice på NTNU. (Under Dusken)

Jeg tror barn og unge kan se mange ting som er mye verre enn en vagina.

følte seg mobbet etter BA- og BT-

Marianne Røiseland, kommunikasjons-

oppslagene som oppfordret treneren til

sjef i TV2, om det eksplisitte bildet som

å gå av i uken som gikk. (BA)

ble vist på kanalen i et ungdomsprogram kl. 16.30 (BT)

4

3. september 2008

NYHET

STUDVEST

KOMMENDE STORTINGSMELDING

I løpet av senhøsten kommer regjeringen til å legge frem en stortingsmelding om øk• ende internasjonalisering av utdanningen i Norge. I den anledning har Universitets- og høgskolerådet kommet med et innspill hvor de blant annet ønsker bedre økonomiske støtteordninger for studenter som ønsker å ta hele eller deler av utdanningen sin i utlandet. Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) er positive til den kommende stortingsmeldingen. – Mer internasjonalisering vil øke kvaliteten på utdanningen. Vi ønsker å doble antallet studenter som tar hele eller deler av utdanningen sin i utlandet, sier Hanne Alver Krum i SIU.

Utdanning.

Mørke utsikter for tv Samtidig som universitetene vil legge ned tverrfaglige bachelorgrader, etterlyser næringslivet tverrfaglig kompetanse.

Tekst: ELLEN SKILHAGEN

Ved Universitetet i Bergen (UiB) står nå to tverrfaglige bachelorprogram i fare for nedleggelse: idéfag og arbeidslivsstudier.

Den 26. august i år vedtok Utdanningsutvalget ved Universitetet i Bergen (UiB) å anbefale disse fagene for nedleggelse.

Det er Det humanistiske fakultet (HF) som har hovedansvaret for begge studiene.

– Vi har for få søkere til disse studieprogrammene, sier dekan ved HF Gunnstein Akselberg.

LITE LØNNSOMT Det er lite lønnsomt å ha det administrative ansvaret for et tverrfaglig studium. Årsaken er at fakultetene som har hovedansvaret for tverrfaglige grader ikke får penger for de studiepoengene studentene tar ved andre fakultet.

Berit Rokne, viserektor for

Det er på tide med en gjennomgang av hvorvidt målet med de tverrfaglige gradene er nådd.

Christian Bjerke, NSU-representant.

utdanning og leder av Utdanningsutvalget, mener at lønnsomhet ikke nødvendigvis er en forutsetning for at en bachelorgrad skal få fortsette å eksistere.

– Når det er sagt, kan en tverrfaglig aktivitet være mer krevende å drive, sier Rokne og legger til:

– Utdanningsutvalget sluttet seg til HF-fakultetets vurdering i denne saken.

Dekan Akselberg er i utgangspunktet positiv til tverrfaglige studieretninger, men fremholder at det blir dyrt å holde i gang studietilbud som har liten oppslutning.

– Har dere vært flinke nok til å markedsføre tilbudet deres?

Det er et interessant spørsmål. I dag diskuterte fakultetsstyret hvilke metoder vi skal ta i bruk for å trekke til oss studenter, sier Akselberg.

UKLAR FRAMTID. Det ser mørkt ut for de tverrfaglige bachelorgradene ved Universitetet i Bergen.

– VERDSATT KOMPETANSE Anbefalingene om nedleggelser kommer på tross av at det i UiBs retningslinjer for tverrfaglige program står at «det må være en sentral målsetning for en institusjon som UiB å kunne utvikle tverrfakultære programmer både på bachelornivå og masternivå».

Seniorrådgiver i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Tore Li, ønsker ikke å konkret kommentere UiBs nedleggelser av tverrfaglige grader, men forteller at NHO på generelt grunnlag er positive til tverrfaglig kompetanse.

– Hvordan vurderer du behovet for tverrfaglig kompetanse i næringslivet?

– Det er sjelden et problem må løses fra bare en tilnærming.

Tverrfaglig kompetanse er verdsatt mange steder, svarer Li.

Han tror hovedtrenden i næringslivet går i retning av tverrfaglighet.

– IKT-bedrifter har for eksempel lenge erkjent behovet for tverrfaglighet. Det er alltid farlig for en bedrift å bare ha spisskompetanse.

I NHO er vi mest opptatt av at akademia skal samarbeide med næ-

Tverrfaglig kompetanse er verdsatt mange steder.

Tore Li, NHO.Tverrfaglige studieretninger

ringslivet, utdyper seniorrådgiveren.

Han mener det er større krav til tverrfaglig kompetanse i dag enn det var tidligere.

– Samtidig vil jeg påpeke at behovet for tverrfaglighet selvsagt varierer fra arbeidsplass til arbeids-

plass, og det er klart vi også må ha spesialisert kunnskap, sier Li.

SMÅ MOT STORE FAG Fagpolitisk ansvarlig i Norsk Studentunion (NSU) Bergen, Christian Bjerke, studerer selv arbeidslivsstudier. Han er ikke fornøyd med Utdanningsutvalgets anbefalinger om nedleggelser.

– UiB sier de ønsker å være et breddeuniversitet. Denne typen fag bør ivaretas nettopp for å opprettholde den faglige bredden. Små fag legges ned til fordel for de store studieprogrammene, sier Bjerke.

STUDVEST

5

3. september 2008

ANGER PÅ STUDIEVALGET

NHH-UTDANNEDE BLIR I NORGE

DYRERE STUDIEL åN

Ferske undersøkelser utført av bemanningsbyrået Kelly Services og TNS Gallup viser at 43 prosent av studentene skulle ønske de studerte noe helt annet, og at halvparten av studentene ikke føler seg klar for arbeidslivet etter endt utdanning, skriver Under Dusken, studentavisen i Trondheim. – Grunnen til at så mange er misfornøyde med studiene er at man ikke er bevisste nok på hva man søker, og heller ikke har satt seg ordentlig inn i faglige krav. Her må både studentene selv, rådgivere i den videregående skolen og vi bli flinkere, sier seksjonssjef Anne Sølberg Ellingsen ved Studentservice på NTNU.

Bare én prosent av NHH-kandidatene har jobb i utlandet et halvt år etter at de gikk ut fra høyskolen, viser NHHs egen arbeidsmarkedsundersøkelse. Det er ned fra seks prosent i 2004, skriver K7 Bulletin. Ved Handelshögskolan i Stockholm går trenden motsatt vei. Der fikk 32 prosent av studentene sin første jobb utenfor Sverige.

Fra 1. oktober blir renten for Lånekassens kunder som ønsker å binde den, satt opp med 0,1 prosentpoeng. Den flytende renta settes også opp, med 0,3 prosentpoeng til 6,5 prosent. Dersom dagens rentenivå holder seg ut september, ser den ut til å bli satt opp til 6,9 prosent fra 1. januar 2009, varsler Lånekassen. – Lånekassen har gode ordninger når folk har problemer med å betale. Kundene våre kan utsette betalingen, og vi kan slette renter for dem som er i en vanskelig økonomisk situasjon, sier informasjonssjef Astrid Mjærum i Lånekassen.

•

•

•

verrfaglige program

UIB ENDRER FAGSAMMENSETNINGEN Den 26. august foreslo Utdanningsutvalget følgende endringer: • Bachelor i informatikk legges ned og erstattes av bachelor i datateknologi og datavitenskap.

• Bachelor i petroleumsteknologi og bachelor i prosesstekonologi erstattes av bachelor i petroleums -og prosessteknologi.

• Årsstudium i filosofi opprettes.

• Bachelor i idéfag legges ned.

• Bachelor i arbeidslivsstudier legges ned. Dette skjer fordi HFfakultetet ønsket å overføre det administrative ansvaret til SVfakultetet som takket nei til dette.

Universitetsstyret vil i løpet av høsten avgjøre om Utdanningsutvalgets forslag skal følges.

UiB har tidligere ønsket å legge ned studiet i manuell terapi som er det eneste i sitt slag i Norge.

Nedleggelsen er foreløpig utsatt, blant annet etter press fra opposisjonspartiene på Stortinget.

TVERRFAGLIGE STUDIERETNINGER • Betegnelsen brukes gjerne om tverrfakultære program: Studieprogram som flere fakulteter deltar i.

• Utdanningsutvalget vedtok i 2002 at «tverrfakultære studieprogram skal sikre bedre utnyttelse av faglige ressurser og faglig kompetanse».

– Problemet er administrativt – Økonomiske hensyn veier tungt når tverrfaglige grader legges ned, mener tidligere studenttillitsvalgt Øyvind Tveit.

Arkivfoto: Erlend Røsjø

Tekst: ELLEN SKILHAGEN Foto: ÅSE HOLTE

Han understreker at han uttaler seg som medlem av programstyret for bachelorgraden i arbeidslivsstudier og ikke som NSUrepresentant.

– Men som NSU-representant ønsker jeg å si at det er på tide med en gjennomgang av hvorvidt målet med de tverrfaglige gradene er nådd, tilføyer Bjerke.

NEDLEGGELSER I OSLO Tidligere denne uken kunne vi lese i Morgenbladet at Universitetet i Oslo (UiO) sannsynligvis kommer til å kutte ned på antall tverrfaglige

bachelorgrader ved Humanistisk fakultet, blant annet fordi dagens ordning er ressurskrevende.

Eivind Mørk studerer internasjonale studier ved UiO og har både positive og negative erfaringer med sitt tverrfaglige studium.

– Vi har en stor bredde i fagvalget og godt samhold. Samtidig kan det virke som om tverrfaglige studier ikke prioriteres av fakultetene.

Fordi vi ikke tilhører noe fakultet er det vanskelig å vite hvem vi skal forholde oss til. Man faller fort mellom to stoler - eller flere, faktisk.

– Jeg mener det største problemet med tverrfaglige bachelorgrader er administrativt. For fakultetene er det for eksempel ingen økonomisk gevinst i å opprettholde slike grader, Øyvind Tveit.

Han har bachelorgrad i det tverrfaglige miljø- og ressursfag og er tidligere studenttillitsvalgt ved dette faget. Han er opptatt av at UiB skal legge til rette for tverrfaglige grader.

– Mange slike programmer har bare fordampet som følge av at hindringene har blitt for store.

Fra sentralt hold bør en kunne ordne det slik at fakultetene ikke taper på å drive tverrfaglige program, sier han.

Tveit har negative erfaringer med måten tverrfaglige bachelorgrader administreres på.

– Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, som hadde hovedansvaret for vårt studium, hadde ingen innflytelse på de andre fakultetene vi tok fag ved.

Dette førte i enkelte tilfeller til at forelesninger, fagplaner og eksamener krasjet med hverandre, sier han.

OPPGITT: – Jeg er mer oppgitt enn sint over det som skjer, men jeg vet ikke hvem jeg skal være sint på, sier Øyvind Tveit, tidligere studenttillitsvalgt ved det tverrfaglige bachelorprogrammet miljø - og ressursfag.

Tveit forteller at studenter han har snakket med på idéfag og arbeidslivsstudier synes studiene har vært godt lagt opp.

– Det er paradoksalt at det er disse studiene som skal legges

ned. Det er et symptom på hva som er galt med UiB. Utviklingen stopper opp når det ikke finnes noen incentiver for faglig oppfinnsomhet og nyskapning, sier han.

6

3. september 2008

STUDVEST

NYHET Juksesaken ved jussen.

Ingen straff for Ingen konsekvenser for jusstudentene, men ifølge UiB bekrefter Klagenemnda at studentene har jukset.

Hvorfor er fakultetet interessert i å ødelegge ryktet til sine studenter?

Halfdan Mellbye, Advokat

Tekst: TINA BEATE GOA FAGERHEIM Foto: ÅSE HOLTE

– Juksesaken er en lærepenge for begge parter. Studentene skulle gjerne ha vært helt renvasket, men at Klagenemnda har gitt fakultetet noe skyld er positivt for studentene, sier Mohsin Ramani, leder for Juridisk Studentutvalg (JSU).

Han forteller at studentene er lettet over utfallet, men at mange er irriterte på fakultetets håndtering av saken.

INGEN SANKSJONER

FAKTA • 16. april i år slapp UiB pressemeldingen om at de mistenkte omfattende studentfusk på obligatoriske oppgaver ved Det juridiske fakultet.

• Rektor Sigmund Grønmo uttalte at han var overrasket over omfanget. Han fryktet en ukultur blant studenter og presiserte at å «forebygge, avdekke og reagere på studentfusk» er høyt prioritert ved UiB. • Syv såkalte pilotsaker ble behandlet i Klagenemnda torsdag 28. august.

Sju av i de i alt 228 juksesakene er nå ferdigbehandlet i Universitetet i Bergens (UiB) egen klagenemnd.

Ifølge UiB hadde alle disse studentene levert én eller flere oppgaver som hadde minst 70 prosent likhetsgrad med andre innleverte oppgaver.

Resultatet av behandlingen av de sju pilotsakene skulle være retningsgivende for hva som ville skje med resten av sakene. Det juridiske fakultetets egne innstillinger til de syv pilotsakene var følgende: • Fire studenter skulle få advarsel.

• To studenter skulle få kursgodkjenningen annullert.

• En student ble foreslått utestengt i ett år.

Slik ble det imidlertid ikke.

Ingen av studentene fikk sanksjoner mot seg.

UKLART REGELVERK – Klagenemnda mener at fakultetet ikke har vært tydelige nok på hva

Hvordan lykkes som student?

SiB smakebiter fra Helse og Veiledning 4. september Seminarrom E, Studentsenteret Kl 12.00 Startvansker? Livet som ny student Kl 12.30 Small talk/lær deg spillereglene Kl 12.45 Pause med fingermat Kl 13.00 Small talk kurs fortsetter Kl 13.15 Student – hva nå? Karriereplan på 20 m

regelverket betyr i praksis fordi det ikke har vært kontrollert nok om studentene fusket. Derfor fikk ingen av studentene sanksjoner mot seg, sier rektor ved UiB Sigmund Grønmo.

Han bekrefter at Det juridiske fakultet nå vil legge bort alle de 228 juksesakene. Ingen av studentene vil oppleve sanksjoner i denne saken.

UiB går nå inn for å gjøre regelverket helt klart: • Informasjonen fra fakultetets side skal bli bedre. Blant annet får arbeidsgruppelederne nå bedre opplæring.

• Det skal utføres bedre kontroller med studentinnleveringer.

Alt som leveres elektronisk blir fremover kontrollert for fusk hvert eneste semester.

– Dette ble kjent under et informasjonsmøte på fakultetet tirsdag, bekrefter JSU-leder Ramani.

– UIB SVERTER JUSSTUDENTENE Advokat Halfdan Mellbye representerer 130 av jusstudentene.

– Studentene er glade for utfallet av saken etter behandlingen i Klagenemnda. Men Klagenemnda har ikke sagt at studentene har jukset. Jeg begriper ikke hvorfor UiB sier at det er bekreftet at studentene har jukset, sier studentenes advokat Halfdan Mellbye.

Han mener at vedtaket fra Klagenemnda ikke bare fritar studentene for straff, men at det frikjenner dem for juks også.

– Det går ikke an å dømme etter uklare regler. Klagenemnda bekrefter at fakultetets reglement var uklart, derfor er studentene egentlig helt frikjent. Hvorfor er fakultetet interessert i å ødelegge ryktet til sine studenter? spør advokaten.

Han mener at Klagenemnda ikke kan ha sett for seg at UiB skulle gå ut med at jusstudentene

STUDVEST

7

3. september 2008

NYHET Parkering.

jukserne er juksere.

– Reglene eksisterer, men de har vært for dårlig kommunisert.

Derfor kan ikke reglene anvendes i det hele tatt. UiB burde ha lagt seg flate.

– STUDENTENE HAR JUKSET – Det Mellbye sier er en desinformasjon. Det kom uttrykkelig frem i vedtaket fra Klagenemnda at det studentene har gjort er fusk. UiB har kun konstantert et faktisk forhold, og har intet ønske om å sverte studentene, sier Grønmo, og fortsetter:

– Praksisen med kontroll av studentoppgaver har ifølge Klagenemnda forekommet for sjelden. Derfor mener de at regelverket kan ha fremstått uklart overfor studentene.

Grønmo mener at det med Klagenemndas vedtak oppstår et dilemma:

– Trenger vi et strengere kon-

trollregime for at studentene skal opptre etisk? spør han.

Rektoren er overrasket over begrunnelsen for at det ikke er gjort noen sanksjoner mot jusstudentene, men mener saken likevel setter et eksempel for fremtiden.

– Klagenemnda har slått fast at studentene fusket. Det må nå være helt klart at juks ikke aksepteres.

– URETTFERDIG Fjerdeårs jusstudent Maud Astrid

Amundsen er lettet over at hun og medstudentene ikke fikk noen form for disiplinærreaksjon mot seg. Hun mener at de aller fleste studentene ikke mente å jukse.

– Regelverket har ikke vært tydelig. Vi har blitt oppfordret til å samarbeide, og da er det klart at noe blir likt. Jeg føler ikke jeg har gjort noe galt, og er skuffet over at UiB sier at vi har jukset selv om vi ikke fikk noen form for straff, sier hun.

NSU-leder Ben Holan mener at Klagenemndas løsning på saken kan ses på som en mellomløsning.

– Klagenemnda bekrefter at det studentene har jukset, men det at juridisk fakultet ikke har vært klare nok omkring reglene gjør at studentene ikke kan få noen form for sanksjoner mot seg. Begge parter blir tildelt ansvar, sier Holan.

– Hva synes du om klage­

Parkerte studentrabatten På grunn av stor rift om parkeringsplassene har Bergen Parkering fjernet studentrabatten i ByGarasjen.

Ingeniørstudent og småbarnsmor Beate Dahle (24) fortviler.

Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD Foto: ÅSE HOLTE

UENIG: – Jusstudentene er egentlig helt frikjent. Jeg skjønner ikke hvorfor UiB vil sverte sine studenter, sier advokat Halfdan Mellbye.

– Ripe i lakken for jusstudentene NSU-leder Ben Holan tror juksesaken er starten på slutten for juks. Han forventer en kraftig opptrapping av kontrollen med studentoppgavene.

BILEN ER HJEMME. Å kjøre bil til skolen gjorde livet enklere for HiB-student og småbarnsmor Beate Dahle (24).

nemndas vedtak?

– Det har kommet noe positivt ut av situasjonen: Det er slått ned på studentenes juks, og fakultetet har fått beskjed om at de må være tydeligere overfor studentene.

Fakultetet må ta tak i saker raskere. Jeg håper vi starter med blanke ark nå.

– Hvorfor har studentene juk­ set?

– Juksingen øker i omfang når antall oppgaver som skal leveres inn øker. Med Kvalitetsreformen har vi fått mange flere obligatoriske oppgaver på fagene. Oppgavene leveres elektronisk og kontrollverktøyet ePhorus fungerer effektivt for å ta de som fusker.

– Hvilke signaler sender jukse­ saken til studentene ved UiB?

– Signalet er at det er uakseptabelt med juks. Jeg er sikker på at juridisk fakultet tar sin del av ansvaret. Studenter ved UiB kommer til å oppleve flere kontroller enn noen gang. For fremtiden kommer det ikke til å være noen tvil om at studentene har ansvar for å være redelige. Jukserne kommer til å møte sanksjoner.

– Hvordan kommer jusstuden­ tene og Juridisk fakultet ut av sa­ ken?

– Alle har tapt litt i denne saken. UiB kommer styrket ut av en uheldig situasjon. Ledelsen har vært klare på at juks er helt uakseptabelt. Dette går verst utover jusstudentene og deres rykte. De har fått seg en ripe i lakken.

30. august kuttet Bergen Parkering studentrabatten i ByGarasjen. 1100 kroner per måned koster det nå å parkere der. Fra 1. oktober stiger prisen til 1500 kroner. Den studentrabatterte prisen på 650 kroner er altså historie.

– 850 kroner er en voldsom stigning, mener andreårsstudent ved Høgskolen i Bergen Beate Dahle.

Hun benyttet seg av parkeringsrabatten hele forrige studieår, men 1500 kroner blir for mye for henne.

– Jeg har en sønn som jeg kjører til barnehagen i Fana hver morgen.

Etter at Bergen Parkering fjernet studentrabatten, har jeg parkert bilen ved barnehagen og tatt bussen fra Lagunen og inn til sentrum. Det tar mye ekstra tid, sier 24-åringen.

– VAR ET GODT TILBUD Bakgrunnen for at rabatten ble fjernet er at etterspørselen etter parkeringsplasser er blitt vesentlig større, ifølge Bergen Parkering.

Studentkafeene Vi har mettet studenter i 60 år 1. – 5.september gjør vi det for 60 kroner.

– Den gangen ordningen ble etablert hadde vi ledig kapasitet.

Nå er vi nødt til å gjøre grep for å få plass til næringsliv og ulike typer beboere, forklarer direktør for Bergen Parkering Bjørg Hatlen.

I skrivet som gikk ut til utdanningsinstitusjonene i Bergen står det at Bergen Parkering ønsker «å redusere andelen langtidsparkerende».

Jens Erling Bjørck i Studentrådet ved Avdeling for ingeniørfag ved Høgskolen i Bergen (HiB), er skuffet over at rabatten er kuttet.

– Studentene står jo uansett ikke parkert veldig lenge. Dette var et veldig godt tilbud. Det er ganske usannsynlig at en student har råd til å bruke 1500 kroner i måneden på parkering, sier Bjørck.

FÅ EGNE PLASSER Studentrabattordningen ble innført høsten 2004. Per 31. april i år hadde Bergen Parkering 82 aktive avtaler.

Avdeling for ingeniørfag, der Beate Dahle studerer, har 19 parkeringsplasser til disposisjon på nesten 2000 studenter, ifølge Bjørks kollega studentrådsleder Eirik Korsnes.

Beate Dahle har ingen forhåpninger om å få plass.

– Nesten alle disse går til folk med funksjonshemninger. Vi må hvert år avvise mange gode søknader fra aleneforeldre eller andre studenter i vanskelige situasjoner, sier Korsnes.

8

3. september 2008

STUDVEST

NYHET Levekårsundersøkelsen 2007.

Lånekassen.

Svindler Lånekassen for millioner

Tekst: PIA MARTINE WOLD og MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD

– Dette viser at det er viktig at vi gjennomfører kontrollene våre, sier informasjonssjef Astrid Mjærum.

I februar sendte Lånekassen ut 1000 kontrollbrev til til låntage­ re som hadde oppgitt at de bodde borte, men som teoretisk kunne bodd hjemme. Resultatene avslø­ rer at 4,5 prosent av de kontrol­ lerte studentene fikk utdannings­ stipend ved å oppgi falsk boliga­ dresse.

Cirka 43 000 studenter stude­ rer i nærheten av foreldrehjemmet sitt og har mulighet til å bo hjem­ me. Dersom 4,5 prosent av disse har oppgitt falsk adresse for å få stipend, betyr det at Lånekassen årlig blir svindlet for opptil 65 mil­ lioner kroner.

– Vi synes dette er veldig alvor­

lig, bedyrer Mjærum.

STRAFFES HARDT Låntagerne med falsk boligadres­ se mister nå alle sine rettigheter i forhold til Lånekassen.

– Disse vil straffes hardt, sier informasjonssjefen.

Hun opplyser at den vanlig­ ste straffen er å miste støtten fra Lånekassen like lenge som man har svindlet.

– Men det finnes også eksem­ pler på svindel som er såpass grov at vi nekter støtte for all fremtid.

Straffen har å gjøre med omfan­ get av svindelen og hvor lenge den har pågått, forklarer Mjærum.

UTNYTTER TILLITEN Lånekassens varsler nå årlige kontroller.

– Vi ser at vi må fortsette å gjennomføre kontrollene våre hyppig. Vi kommer i alle fall til å gjennomføre en stor aksjon årlig, utenom de tilfeldige som er basert på tips, sier Mjærum.

Hun påpeker imidlertid at omfanget må varieres fra år til år, med henblikk på hvilke byer og hvilke studenter som skal sjek­ kes.

– Litt av poenget er jo at stu­ dentene ikke skal vite hvor og når

GIR STRAFF. Lånekassen straffer snyltere ved å nekte dem lån.

Arkivoto: ADRIAN SØGNEN

Resultatet fra Lånekassens kontrollaksjon viser at påståtte borteboere snylter dem for opptil 65 millioner kroner i året.

vi kommer, medgir informasjons­ sjefen.

Mjærum opplyser at Låne­ kassen nå skal se på hvordan sys­ temet kan forbedres. Problemet er ifølge henne at det ikke finnes noe register i Norge som viser om man bor borte eller hjemme.

– Dette er det eneste feltet i Lånekassen som er basert på til­ lit, det er så å si umulig å svindle på andre måter. Men da er vi av­ hengige av et toveis tillitsbasert system, forklarer Mjærum.

– FLOTT AV LÅNEKASSEN Øistein Ø. Svelle, leder i Studentenes Landsforbund (StL) synes det er bra at problemet blir tatt tak i.

– Hvis tallet er så høyt, er det klart at det er ikke bra. Sånn kan det ikke være, at enkeltstudenter lurer seg rundt i regelverket på den måten, sier han.

Svelle håper at oppmerksom­ heten rundt svindelen gjør at stu­ denter som faktisk bor borte re­ gistrerer det på ordentlig måte.

Fakta • I overkant av 150 000 studenter får studielån fra Lånekassen.

• I overkant av 8 000 har opplyst at de bor sammen med foreldrene.

• Fullt utdanningsstipend (60 studiepoeng) var på 33 160 kroner i 2007-08.

• Alle studenter i høyere utdanning får 85 000 kroner.

Alle studentene kan få samme beløp, men de som bor borte får 40 prosent av studielånet gjort om til utdanningsstipend ved bestått eksamen.

• Lånekassen har kontrollert 1000 studenter som har opplyst at de bor borte. Disse ble bedt om å sende inn kopi av leiekontrakt eller bekreftelse på at de eier leiligheten de bor i.

Kilde: LÅNEKASSEN

Flere unge Andelen under 24 år som har vært utsatt for fysisk vold vokser. Voldsforsker Line Schou tror økende alkoholforbruk er en av årsakene.

Tekst: NORA HJELMBREKKE Foto: ÅSE HOLTE

Ti prosent av ungdom under 24 år har vært utsatt for fysisk vold viser Statistisk sentralbyrås levekårsun­ dersøkelse for 2007. Dette er en øk­ ning på tre prosent fra 2004.

Line Schou, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, tror økende alkoholforbruk kan være en faktor.

– Vi vet jo at folk drikker mer enn før. Man har beholdt helgefylla samtidig som man har fått vanene med å drikke midt i uka. Det typis­ ke er jo at det blir mer vold når folk er fulle, sier hun.

FORSØKT BANKET OPP En kvinnelig student, som vil være anonym, tror også alkohol gjør folk mer aggressive. Hun har selv blitt forsøkt banket opp.

– Vi satt utenfor Deli de Luca og spiste, sånn i firetida om natta, da en gutt slo seg ned med oss og ville diskutere kjønnskvotering, fortel­ ler studenten.

Hun sier at da de forsøkte å ignorere ham, gikk han over til å snakke om hvor mye dummere kvinner var enn menn.

– Da sa jeg at siden alle vi som satt der var feminister, hadde han kanskje satt seg ned på litt feil sted.

– LA MEG I BAKKEN Ifølge kvinnen fortsat­ te mannen å snakke om at han var smartere enn dem.

– Jeg spurte om jeg ble nødt til å putte calzonen min i ansik­ tet hans for å få han til å gå, for­ teller den kvinnelige studenten.

SiB stipendet Mastergradsstipend 15.000 kr Til tema om studenter og studentliv Søknadsfrist 15. oktober

FORSØKT BANKET OPP. En kvinnelig student fortelle at hun ble forsøkt banket opp av to andre kvinner nedenfor Johanneskirken.

Det måtte hun, men det skulle vise seg å ikke være e n ve l d i g g o d av g j ø r e l s e .

– To av venninnene hans kom bort til oss og var rasende. De hylte og kastet ei flaske brus på meg. Jeg løp opp trappene mot Johanneskirken, men de tok meg igjen, la meg i bakken og reiv meg i håret.

Den kvinnelige studenten kom seg etter hvert unna og fikk gjemt seg i en trappeoppgang.

– IKKE REDD Den ubehagelige episoden til tross, kvinnen er ikke reddere nå enn

STUDVEST

9

3. september 2008

NYHET

ge utsatt for vold

Fem om vold 1. Kjenner du noen som har blitt utsatt for vold?

2. Er du redd for å bli utsatt for vold når du er ute på byen?

Tekst og foto: NORA HJELMBREKKE

Funnene i undersøkelsen • Ti prosent av unge mellom 16 og 24 år ble utsatt for fysisk vold i 2007 • Det er vanligere å bli utsatt for vold og trusler enn tyveri • I halvparten av voldsepisodene mellom menn kjente ikke personene hverandre fra før • Andelen jenter som utøver vold er økende • Personer under 25 år står for 40 prosent av volden som utøves

Øyvind Skutle Region og regionalisering 1. Jeg har kamerater som har vært i bråk på byen. Jeg tror alle gjør det.

2. Nei, jeg tar ingen forholdsregler.

Kilde: Levekårsundersøkelsen 2007

Knut Ådne Røen Kognitiv vitenskap 1. Ja, det gjør jeg, men ingen nære venner.

2. Jeg er som regel ikke på byen så seint, men har hørt historier om folk som har vært fulle og blitt utsatt for det.

VOLDSFORSKER. – Det typiske er jo at det blir mer vold når folk er fulle, sier voldsforsker Line Schou.

er

Jeg løp opp trappene mot Johanneskirken, men de tok meg igjen, la meg i bakken og reiv meg i håret.

Kvinnelig student.

før når hun er ute om kvelden.

– Dette er jo ikke noe som pleier å skje meg, sier hun.

Voldsforsker Line Schou me­ ner heller ikke det er noen ekstra grunn til å være redd, selv om det tilsynelatende er mer vold.

– Man bør jo være fornuftig, og for eksempel ikke være full alene på ukjente steder, men med vanlige forholdsregler trenger

man ikke være redd, sier hun.

– IKKE SÅ STOR ØKNING Ragnhild Bjørnebekk ved Institutt for voldsstudier er uenig i konklusjonene fra undersøkel­ sen.

– Min erfaring er at Levekårs­ undersøkelsen ikke fanger opp de egentlige problemene. Dette handler om hvem som spørres,

hvordan de spørres og at det er stort frafall, sier hun.

Bjørnebekk mener økningen ikke er så stor som undersøkel­ sen skal ha det til.

– Det er en økning, men den skyldes hovedsaklig at jentene kommer til i økende grad. Dette er også noe vi finner igjen i lig­ nende undersøkelser, forklarer hun.

KJØNN OG VOLD Mens gutter oftere blir slått ned på byen, blir jenter oftere ut­ satt for vold i nære relasjoner.

Undersøkelsen viser imidlertid

at andelen kvinner som bruker vold er økende. Den kvinnelige volden skiller seg likevel fra den klassiske guttevolden.

– Dette handler om at jen­ ter er fysisk svakere, og at de i mindre grad benytter seg av red­ skap, forteller Bjørnebekk og til­ føyer at jenter gjerne slutter med voldsutøving etter hvert som de blir eldre.

– Tendensen er at jenter roer seg ned, og blir deprimerte istedet, mens gutter blir grovere i voldsut­ trykket sitt, forklarer hun.

Liv Midtbust Spansk- og latinamerikastudier 1. Kjenner helt sikker noen, de fleste gjør vel det.

2. Jeg er vel mer redd for overgrep enn den rene volden. Hvis jeg er redd kan jeg for eksempel snakke i telefonen.

Vilja Oliversen Spansk- og latinamerikastudier 1. Ja. 2. Jeg er ikke så veldig redd, men prøver å ikke gå hjem alene.

Birk Svenning Iversen Samfunnsøkonomi 1. Ja. 2. Det er ikke noe jeg tenker over.

SiB Jubileumskonsert 5.september kl 16.00 Studentsenteret The New Wine og Kommode Gratis inngang! & Grilling ved Studentkafeene grillmat og valgfri drikke 60 kr.

10

3. september 2008

STUDVEST

NYHET Internasjonale studentar.

Kunsthøgskolen på topp Sett i forhold til studentmassen er det ingen høgskular i Noreg som har så mange inn- og utreisande studentar som Kunsthøgskolen i Bergen.

Tekst: MARI-LOUISE ULDBæK STEPHAN Foto: CAMILLA HOLM BIRKELAND

– Vi driv ikkje med eksklusive marknadsføringskampanjar i utlandet, så det er først og fremst jungeltelegrafen som har virka. Det er tydeleg at aktivitet skapar aktivitet, fortel studierådgjevar Kari Bjørgo Johnsen ved Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB).

HEILE VERDA Denne hausten tek Kunsthøgskolen med 300 studentar imot 18 nye utvekslingsstudentar som skal ta delar av bachelor- og mastergrada si hjå KHiB. I tillegg kjem det mange studentar frå land som Egypt, Filippinene, Russland, Kina og Canada for å ta heile mastergrada si i Bergen.

Ein av desse er Amr Sherif Ismail. Han kom til Norge 24. august og har berre rokke å få eit førebels fyrsteinntrykk av Norge, Bergen og masterstudiet i design ved KHiB.

VESLE BERGEN – Eg kjem frå Kairo, ein by med 23 millionar innbyggjarar, så Bergen blir som eit lite nabolag for meg.

På ein måte er det veldig kjedeleg her, men på ein annan måte er det jo veldig fint, seier Ismail.

Bergen blir som eit lite nabolag for meg.

Amr Sherif Ismail, utvekslingsstudent ved KHiB.

Ismail, som har bachelor i arkitektur frå Egypt, bestemte seg for å søkje på masterstudiet i design ved KHiB etter å ha snakka med ein representant frå skulen på ein konferanse.

– KHiB er jo ein av dei beste designskulane i Europa så då valte eg å flytte hit, fortel han.

– I tillegg er det viktig å reise mykje og sjå nye stader for å bli ein god arkitekt. På den måten kan ein kan lære meir om ulike former

for arkitektur, seier studenten som tidlegare har budd i mellom anna Libanon, Syria, Jordan og Egypt.

FAGLEG UTTELJING Ein annan gledeleg tendens for Kari Bjørgo Johnsen og dei andre ved KHiB er at studentar som har vore på utveksling ved KHiB på bachelornivå, kjem tilbake for å ta mastergrada si.

– Dette viser at dei har fått fagleg utteljing under bachelorgrada si. At vi har eit lite fagmiljø som det er lett å kome inn i, er nok også ein årsak til det gode omdømme vi har opparbeida oss, seier Bjørgo Johnsen.

Og Ismail ser ut til å allereie ha fått dette inntrykket.

– Folk her er veldig vennlege, så med mindre eg dør av kulden så lovar det bra for dei to neste åra, seier designstudenten.

OMSTILLING. Amr Sherif Ismail har akkurat kome frå Egypt og er ein av dei mange utvekslingsstudentane som skal tilbringe dei neste to åra ved KHiB.

SPORT Trening. Heilt sidan Studentsenteret opna i februar har det vore problem med

varmtvatnet på treningssenteret. Korkje SiB eller UiB kan lova ei snarleg løysing.

Tekst: GUNN EVY AUESTAD Foto: ELLEN HENRIETTE SUHRKE

Framleis kalde dusjar – Det er jo ikkje vits å ha dusjar her når vatnet stort sett er kaldt. Ingen vil ha ein kald dusj etter trening, seier HiB-student Martin Aavik.

Han brukar ofte Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) sitt treningssenter på Studentsenteret.

– Eg har opplevd kalde dusjar svært mange gonger, seinast sist veke, seier han.

– FRUSTRERANDE SiB sin senterleiar for Studentsenteret, Arve Åsnes, seier at han fleire gonger har påpeikt problemet i driftsmøter med Universitetet i Bergen (UiB).

– Det er frustrerande at det tek så lang tid å få orden på problemet. Me tar kundene

våre på alvor, og veit at også dei er oppgjevne, seier Åsnes.

Han kan likevel ikkje seia noko om når problemet med varmtvatnet vil verta løyst.

– Alt eg kan lova er å ta det opp att med UiB.

Eg var ikkje klar over at dette framleis er eit problem.

Frank Stien, overingeniør i Eigedomsavdelinga ved UiB

– IKKJE UVANLEG Ifølgje overingeniør i Eigedomsavdelinga ved UiB, Frank Stien, er årsaka til problemet ein ventil som ikkje regulerer varmtvatnet slik den skal.

– Men eg var ikkje klar over at dette framleis er eit problem. SiB nevnte ingenting i driftsmøtet me hadde sist veke, seier Stien som no håpar på ei snarleg løysing.

– Dette er ei sak me vil jobba med, men det er ikkje uvanleg med litt kaldt vatn i prøvedriftsperioden, seier Stien.

Stien fortel at Universitetet teknisk sett ikkje har overteke anlegget frå Statsbygg enno, og ber dermed studentar om å ha tålmod ettersom dei framleis befinner seg i ein innkøyringsfase.

– Det er først no framover at me vil få oversikta over driftsproblem i forhold til full belastning. Mange justeringar må til etter kvart som problema vert synlege, seier Stien.

TOMT. Kaldt vatn i dusjen er ikkje uvanleg på treningssenteret i Studentsenteret.

Magasin

På skattejakt

Reportasje.

Utstoppa dyr blir lett ein knagg når maksimalismen rådar.

Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN Foto: ÅSE HOLTE.

12

3. september 2008

BOKFUNN. – Dette er min favoritt, seier Thorstein Grethir og viser fram ei bok med små frimerkeaktige fotografi frå mellom anna Fløibanen i gamle dagar.

HAVET. Båten og korsstingsbroderiet med den gamle fiskaren.

Eg er på vandring i ein oase av kaos.

Utstoppa villsvin, fiskestenger, økser, sølvtøy, skrivemaskiner, rare hattar, golfkøller, kompass, rustne sakser, speil, globusar, piper, trompetar og gamle klokker. Ein eksplosjon av inntrykk møter meg i det eg trer inn i skattekista, ein forunderleg bruktbutikk i Øvregaten. Kvar ei hylle er stappande full og frå taket heng stolar, gitarar, koffertar, dokker og det som ellers ikkje har fått plass andre stader i raritetsbutikken.

– Ja, det er jo veldig fullt her, innrømmer innehavar Leif Magnussen.

– Men folk samlar jo på mykje rart også.

Magnussen opna butikken for over 18 år sidan og har mange faste kundar som stikk innom for å sjå om han har fått inn noko av det dei samlar på. Ein av dei er Jan Erik Seim.

Han er på utkikk etter fleire våpen i samlinga si.

– Hei Leif. Har du fått inn noko nytt?

– Hei, Jan Erik. Nei, eg trur ikkje det, men du kan ta ein kikk.

Seim er allereie i gang med å studere riflene som står stabla i eit hjørne. Det er tydeleg å sjå at han er ein kjennar.

– Eg byrja å samle på våpen då eg var 10-11 år. Den fyrste fekk eg av far min. Vi gjekk ofte på jakt saman. No har eg 40-50 våpen hengande på veggen i kjellarstova mi, men dei fleste kan ikkje brukast til å skyte med. Nokre av dei er jo over 120 år.

Det er trangt om plassen i skattekista.

Turistar, studentar og gamle samlarar prøvar å passere kvarandre utan å lage rabalder. Eg må smyge meg forsiktig forbi dei overfylte hyllene for å ikkje rause over ende vasar, symaskiner og utstoppa røyskattar, men endar opp med å rive ned eit par rustne barneskøyter som heng

SMÅSKUMMELT. Om nokon har lyst til å kjøpe ei dokke når den blir utstilt på denne måten gjenstår å sjå.

STUDVEST

på ein tuba.

– Du tenker ikkje av og til at det er litt for fullt her?

– Jo, akkurat no er det mange ting her og det kan jo spesielt vere eit problem når vi får besøk av solide amerikanarar og tyskarar. Dei slit litt med dei smale passasjane.

Kva kan dette vere? undrar vi og gløttar ned på ein mystisk messingsak gøymt i ein haug av porselensfat og blomsterpotter.

– Korleis ser det ut heime hos deg, Leif?

– Heimen min berer nok preg av at eg driv denne bruktbutikken, men det er ikkje så overfylt heime hos meg som det er her, forsikrar han.

Vi vandrar vidare. Innanfor det fyrste rommet dukkar det ikkje overaskande opp enda eit forunderleg rom av krims og krams. Eg må bruke eit par sekund på å sondere terrenget.

– Kva kan dette vere? undrar vi og gløttar ned på ein mystisk messigsak gøymt i ein haug av porselensfat og blomsterpotter.

– Kanskje er det ein telysestake brukt i katolske kyrkjer? foreslår fotografen. Ho tek den opp og studerer rariteten. Etter å ha lest påskrifta på sokkelen humrar ho litt for seg sjølv.

– Det er jo ein rekvisitt til doktor Pierre sin myntealkohol. Det er nok eit stativ beregna til dramglasa hans. Skal tru om det blei servert til pasientane?

Inne i bok-, boks-, skrivemaskin -, trekkspel-,

VÅPENVISITT. Våpensamlaren Jan Erik Seim tek seg ofte ein tur innom brukthandelen for å sjå etter moglege samle­objekt i bruktbutikken til Leif Magnussen.

STUDVEST

13

3. september 2008

og lampeseksjonen møter eg Thorstein Grethir.

Han er på ferie i Bergen og har tatt turen innom bruktbutikken. Han brukar sjølv å selge ting på bruktmarked i Tyskland. Grethir har funne sin skatt i mangfaldet; ei utklippsbok med minifoto av Bergen i gamle dagar.

– Vi har tilsvarande butikkar, men ingen av dei er så fulle, forteljer han.

Innehavar Magnussen får spørsmål frå ein annan kunde om han har fiskespader, men må desverre skuffe den eldre bergensaren. No kjem han tilbake til oss her innerst i skattekista.

– Her er utruleg mykje rart i butikken din, Leif. Kan du vise meg noko litt snodig?

– Ja, vi har jo denne for eksempel. Veit du kva det er?

– Er det brettet til eit kulespel? spekulerer fotografen.

– Nei, men ein kunne kanskje ha brukt det til noko slikt, svarar Magnussen.

Eg vrir og vender på den avlange treplata med smale hol i. Eg prøvar å forestille meg kva det kan vere, men gir opp.

Ei utstoppa havskilpadde!

Det er jo strengt forbudt i dag, men før hadde jo sjømennene med seg både papegøyer og apar og alt mogleg på skipa sine.

Innehavar Leif Magnussen.

– Dette er berre halvdelen av tingen. Den andre halvdelen ser identisk ut og skal leggast opp den andre treplata, seier Magnussen, i håp om at vi skal klare å gjette det.

Men vi må melde pass i denne forunder-

lege tippekonkurransen.

– Det ei sigarlagingsboks. Den er blitt brukt til å legge handlaga sigarar i press, forklarar Magnussen.

– Kvar får du tak i slike ting?

– Eg hugsar ikkje akkurat kvar denne kom frå, men det er nok eit dødsbo frå ein gammal sjømann. At Bergen har vore ein viktig sjøfartsby har nok sitt å seie for at vi har så mange spennande ting her. Sjå på denne for eksempel, utbryt Magnussen entusiastisk og peikar i taket:

– Ei utstoppa havskilpadde! Det er jo strengt forbudt i dag, men før hadde jo sjømennene med seg både papegøyer og apar og alt mogleg på skipa sine.

Ei heil runde i butikken er over, men eg føler at ei runde nummer to må til for å danne meg eit inntrykk av kva som eigentleg rører seg i skattekista. Kanskje finn eg skatten min? På vegen forbi reven, måren, dua og ekornet blir eg nesten skubba overende.

– Oj, oj. Dette blev för mycket! Jag måste gå ut! utbryt ein lettare sjokkert svartkledd svenske som tydeleg har forvilla seg frå Hole in the Sky-festivalen.

Maksimalismen har utfolda seg i litt for ekstreme former for metallrockaren.

Eg kjenner meg også litt ør i hovudet av alle tinga, men eg er enno ikkje klar for å forlate skattekista. Eit oppdrag gjenstår. Eg må finne skatten min! Kva er eigentleg favoritten min blant alle desse tinga? Den utstoppa måren som skuar ut i rommet? Eller den stilige raude 50-tals radioen? Nei, skatten min heiter Olympia. Svart rå eleganse frå ei anna tid.Tenk å kunne klimpre på ei ekte skrivemaskin!

HUR MÅR NI? Ein representant for den mangfoldige dyresamlinga i brukt- og antikvitetsbutikken.

TAKTRIKS. Å henge ting i taket er ingen dårleg idé når ein har gått tom for golv- og hylleplass. Innehavar av bruktbutikken Leif Magnussen kan skimtast midt mellom alle tinga.

KURÉR. Den norske radiofabrikken Radionette sin største suksessmodell.

SKATTEN OG VERDA. Skrivemaskina er min favoritt i maksimalisme-oasen.

STUDVEST

15

3. september 2008

Portrettet. Æresdoktor Thomas Fredrik Weybye Barth synes andre verdenskrig var en fin tid. Det var takket være den han ble menneske.

Tekst: ANINE DEDEKAM MOLDSKRED Foto: ADRIAN SØGNEN

Guruen Vi sitter på en benk utenfor Håkonshallen,

dominerte sosialantropologien før, nemlig strukturalismen og funksjonalismen i hans meste kjente verk – «Models of Social Organisation» fra 1966. – Jeg har alltid hatt en trang til å reise og oppleve verden. Nå håper jeg bare jeg får muligheten til å fortsette med dette. Det gir meg en stor utfoldelsesglede, sier Barth, og tilføyer kontant: – Men

Norge er faktisk det beste stedet å bo.

Han presiserer at alle som har mulighet til å reise rundt i verden og se hvordan andre folk lever, bør gjøre det.

– Så forstår man hvorfor det er så godt å leve her, mener Barth, hvis reiseglede dukket opp tidlig.

– Min far var en omflakkende akademiker. Jeg var født i Tyskland og hadde en del av oppveksten min i USA. Fra jeg var syv år bodde jeg i Oslo.

Det var først da han dro til Chicago i 1946 at han, med egne ord, ble solgt.

– Det var jo ikke noe miljø for sosialantropologi i Norge på den tiden. Jeg kom tilbake med et bittelite frø som ga meg mulighet til å bygge opp nettopp et slikt miljø.

Men det kunne ha gått annerledes. Som barn drømte Barth om å bli zoolog, men han fant fort ut av at hvordan menneskene tilpasser seg og samhandler var det som for alvor vakte hans interesse.

Barth har nemlig en egenskap ikke alle er forunt. Han ser det beste i det meste og de fleste. Sosialantropologkollega Harald Tambs-Lyche mener at æresdoktoren er en guruskikkelse. Barth vil så gjerne dele kunnskapen sin med andre.

– Krigen var en fin tid. Da fikk jeg være modig og gjøre opprør med mening. Det var ikke et samfunnsopprør, men et riktig opprør.

Jeg fikk den uavhengige følelsen som særlig unge gutter liker. Denne tiden var svært viktig for meg. Det var på grunn av krigen, eller på tross av krigen, jeg ble menneske, forklarer den karismatiske æresdoktoren.

Og nettopp mennesket har han en rekke formeninger om.

– Mennesket er så variert. Hva er det som lager denne variasjonen? Vi har blant annet en rekke forutsetninger som ligger til grunn for at vi oppfører oss og handler på en be-

Curricum Vitae

Ti kjappe

jeg og den ferske æresdoktoren.

Sosialantropologen har selv takket ja til å forlate den høytidelige resepsjonen. Han har levert inn den svarte kappen og titter rundt på plassen.

– Jeg må finne Unni. Jeg lurer på hvor hun er.

Og plutselig dukker hun opp, denne Unni.

– Jeg lurte på hvor du var, sier hun.

Barth og Unni Wikan er begge sosialantropologer og virker svært så samkjørte.

Blant annet har de vært på en rekke feltarbeid sammen. Man kan lure på om to personer har blitt til én, hvilket gjør det litt vanskelig å portrettere bare den ene. Det finnes imidlertid ett punkt hvor de ikke er enstemte.

– Jeg er oppdratt som kristen, mens Fredrik har et uavklart forhold til gudsbegrepet. Han liker ikke organisert religion.

Hver søndag klokken elleve er gudstjeneste på TV, og det ser jeg på. Derfor er det også på det tidspunktet en evig diskusjon mellom Fredrik og meg, forteller Wikan.

Krigen var en god tid. Da fikk jeg gjøre opprør med mening.

Barth er kjent for sitt opprør med det som

• Ble æresdoktor ved Universitetet i Bergen 29.08.2008 • Grunnlegger av Sosialantropologisk Institutt ved Universitetet i Bergen • Professor på Harvard University, samt Universitetet i Oslo og Bergen • Gift med Sosialantropolog Unni Wikan, som han har en sønn og to barnebarn med • Har gitt ut over 25 bøker kilde: Wikipedia

1.Hva gleder du deg over?

Akkurat nå betyr barnabarna mine svært mye for meg, mer glede kan jeg nesten ikke oppdrive.

2.Hva irriterer du deg over?

Jeg har en regel om å unngå det, det er liten vits i å irritere seg.

3.Hvem beundrer du?

Mi n professor Leach University.

på

Cam bridge

stemt måte. Dette samspillet mellom mennesker kaller jeg «prosessrealisme». Folk handler fritt, men likvel ut fra et gitt, begrenset utgangspunkt.

Ekteparet begynner plutselig å snakke om dagens hendelser, og hvordan de skal tilbringe ettermiddagen. Jeg bestemmer meg for å avbryte.

– Jeg har bare et par spørsmål til, om feltarbeidene dine.

– Feltarbeid er så moro! Det eneste som kreves av deg er at du er åpen og ydmyk, og klar for å være med på alt mulig.

– Er det noe du angrer på?

– Nei, det er i hvert fall ikke noen store ting. Jeg har møtt svært lite motgang, jeg har heller vært utrolig heldig og dumpet på ting.

– Uten å alltid ha de nødvendige forutsetninger, tilføyer han.

Et nokså ydmykt utsagn fra en æresdoktor, tenker jeg stille.

Norge er det beste stedet å bo.

Konen Unni Wikan forteller at ekteman-

nen samler på feltarbeid og tilpasningsformer. Av de langvarige reisene på rundt ett år har Barth hatt ni store feltopphold blant annet Papua Ny-Guinea, Sulumania, Bali og Pakistan. I tillegg har han skrevet en rekke akademiske verk. Ifølge Wikipedia er det snakk om godt over 25 bøker. Og han er på ingen måte pensjonert. I høst kommer «Afghanistan og Taliban», en bok om hvorfor området har så store problemer med å leve organisert og i fred.

– Unni har alltid lagt vekt på gjenbesøk, såkalte longitunelle studier. Jeg har lært mye av henne og hennes måte å studere samfunn

4.Hvor er det best å være?

Det er faktisk Norge.

5.Har du en bok å anbefale?

Mange... Han kommer med ny bok i oktober!

Den heter Afghanistan og Taliban! Lyder det fra kone Unni Wikan.

6.Hva hører du på?

Klassisk opera. Også hører jeg på Unni, og BBC News om natten.

7.Optimist eller pessimist?

Optimist.

på. Selv foretrekker jeg å reise nye steder og se nye ting. Det er også slik jeg lærer mest.

– Er det noen av stedene du har bodd som stiller i en egen klasse?

– Kurderne er de mest gjestfrie og vitale menneskene jeg har møtt. De er rebelske og voldelige, men deres uheldige omstendigheter gjør det nødvendig for dem å handle slik de gjør. Og Basseri-nomadene, og det primitive tropefolket i Baktaman, ja...

Alle har gjort inntrykk, med andre ord.

Han samler nok på inntrykk også, tenker jeg.

Men innenfor samfunnsvitenskapen er studiet av statløse former i Midt-Østen en klar favoritt.

– Jeg er ingen regionekspert. Det å se ting i forhold til hverandre er viktig, og jeg er opptatt av samspillet mellom økonomi, økologi og sammenliknende politikk.

- Hva er det viktigste mennesket trenger å vite for å leve sammen?

– I de fleste situasjoner vil folk oss bare vel. Dette har jeg bevist tusen ganger på mine reiser rundt i verden.

– Kunnskap er i konstant forandring. Men hva er kunnskap? Det må i hvert fall være dynamisk. Og man bør ikke forenkle kunnskap, da kan man undergrave variasjon.

Men mennesket bearbeider kunnskapen sin avhengig av blant annet moral og religion. I tillegg utvikler publikum seg og hva de begeistres over.

Man må altså velge sin egen sti, skal man tro Barth, som er klar i sin tale:

– Det er bare å stupe uti.

8.Var det bedre å leve før eller nå?

Før, selv om mangel på medisin og slikt gjorde ting vondt. Men det var en annen utfoldelse før i tiden.

9.Beste minne? Å våkne opp i teltleiren i Syd-Persia med nomadene. Det er en strålende forrm for liv!

10.Verste minne?

Dem samler jeg ikke på.

Spesia ltilbud til alle studen ter!

Du kan bestille ChessCommunity ved åklikke deg inn på www.chess.no/student Etableringspris pr. nummer ...0,Månedspris ..................................0,-

Oppstartspris ....................0,69 Minuttpris* ........................ 0,49

SMS ..............................0,49 MMS .............................1,59

* Gjelder ikke utland og spesialnummer.

Du blir fakturert for minimum 69,- pr. mnd.

Friends Friends er en tilleggstjeneste du kan bestille sammen med ditt Chess-abonnement. Med Friends kan du ringe alle Chess-kunder for kr 0,- pr. min. SMS og MMS koster også kr. 0,-. Mnd. pris kr 40,-

GRUPPELEDERE TIL

HUMANISTISK KONFIRMASJON 2009

Ser du noe?

Skjer det noe?

Bergen lokallag av Human-Etisk Forbund søker gruppeledere til vårens kurs for humanistiske konfirmanter

Tips oss på studvest@uib.no

Gruppelederne følger sin konfirmantgruppe på ca. 15 ungdommer, fra kursets oppstart i januar/februar fram til den avsluttende seremonien i Grieghallen lørdag 25. april / søndag 26. april. Kurset består av 12 kurskvelder.

Undervisningen skal utgjøre et samtale- og diskusjonsforum for konfirmantene og tar opp emner som livssyn og etikk, menneskerettighetene, ungdom og samliv, og ungdom og rus.

Opplæringsseminar holdes 14.-16. november. Gruppelederen behøver ikke ha undervisningserfaring, men må kunne arbeide både selvstendig og i samarbeid med andre, være ansvarsfull og pliktoppfyllende, og i tillegg like arbeid med ungdom.

Gruppelederen må identifisere seg med det humanistiske livssynet, men behøver ikke være medlem av Human-Etisk Forbund. Søkere må være fylt 20 år. Arbeidet er lønnet.

Søknad med CV sendes på epost til persen@human.no eller pr. post til Human-Etisk Forbund, C. Sundts gate 56, 5004 Bergen innen 1. oktober.

For mer informasjon ta kontakt med Rikke Melstrøm tlf: 45273688 eller Veronika Sandanger tlf: 90733219.

Lokallagene Midthordland (Os) og Sotra/Øygarden har også behov for gruppeledere til humanistisk konfirmasjon. Vi ber deg skrive i søknaden hvor du ønsker å være gruppeleder. For mer informasjon ta kontakt med Human-Etisk Forbund på tlf.: 55 21 41 90.

SiB Jubileumskonsert SiB Jubileumskonsert 5.september 5.september kl 16.00kl 16.00 Studentsenteret Studentsenteret New og Kommode The NewThe Wine ogWine Kommode Gratis inngang!

Gratis inngang! & & ved Studentkafeene Grilling Grilling ved Studentkafeene ogdrikke valgfri 60 drikke grillmatgrillmat og valgfri kr. 60 kr.

STUDVEST

3. september 2008

Eksponert. Fotografens øyeblikk.

Kjell ERIK SØVDE Fotojournalist

Når Tor bryter igjennom med sommernattens lysglimt er det godt at båten er godt fortøyd, bøttegrillen akkurat har gyldnet pølsene mens gitaren spiller gamle sommerslagere fra -98, da sommerferie fortsatt betydde ni ukers fri. Man skal ikke sove bort sommernatten.

17

18

STUDVEST

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til pia@studvest.no.

Leserbrev.

Bygg flere studentboliger ODD EINAR DøRUM UTDANNINGSPOLITISK TALSMANN FOR VENSTRE

Er regjeringen klar over at 7000 studen-

ter står i kø for å finne bolig? Man skulle tro at regjeringen lukker øynene i håp om at situasjonen vil forbedre seg, for mens antall studenter i kø for å finne bolig har økt, har bygging av studentboliger vært nedprioritert. Venstre mener at staten nå må satse på å bygge flere studentboliger, samt legge til rette for bygging av flere utleieleiligheter.

Ifølge Soria Moria-erklæringen er Regjeringens ambisjoner store: «Regjeringen vil sette i gang et omfattende program for bygging av ikke-kommersielle utleieboliger, studentboliger og små eieboliger, jmf. føringene fra de tre partier i boligmeldingen.»

De rød-grønne har siden de tok over re-

gjeringsmakta bygd i underkant av 550 studentboliger pr. år. Dette er bare halvparten av det de har lovet tidligere. Et annet bedrøvelig faktum er at regjeringen er ansvarlig for at antallet nybygde utleieboliger er halvert fra forrige regjering. Dette fører til et altfor lite påfyll av nye boliger. Konsekvensen av dette og et stadige høyere rentenivå er et veldig press på utleieprisene.

I tillegg til at bevilgningene til bygging av studentboliger over statsbudsjettet de siste årene har vært utilstrekkelige, har de samskipnadene som faktisk har fått boligtilsagn møtt store hindringer i et stivbent regelverk og utilstrekkelige økonomiske rammer.

Venstre vil legge til rette for 1000 studentboliger i året.Vi vil oppheve kostnadsrammen for studentboliger og sette inn Husbanken som kvalitetssikrer i studentboligprosjekter.

Vi vil også heve tilskuddet per hybelenhet til 300 000 kroner og sørge for årlig indeksregulering av dette beløpet. I tillegg lover vi å arbeide for at studentsamskipnadene skal fritas for eiendomsskatt der dette er innført, og at byene selv skal vedta planer for bygging av studentboliger og inngå avtaler med studentsamskipnadene. Disse tiltakene kan også Regjeringen gjennomføre – det handler om vilje til å prioritere riktig.

Leserbrev.

Sekterisk samfunn ANDREAS L. FARBERG NYHETSREDAKTØR I K7 BULLETIN

Nyhetsredaktør i Studvest, Marit Do-

rothea Bjørnstad, åpnet semesterets første utgave av studentavisen med (ikke særlig overraskende) å oppfordre nye og gamle studenter til å engasjere seg i studentorganisasjoner. Utvilsomt er det behov for større konkurranse om vervene enn det man har i dag. Dessverre er vinneren noen ganger bestemt på forhånd.

Mange, undertegnede medregnet, mener at åpenhet er livsviktig for at et demokrati skal fungere. Det betyr at alle parter skal ha tilgang til samme informasjon, og at ingen avtaler skal lages på bakrommet. Begge disse prinsippene vil jeg påstå at Studenter­samfunnet bryter.

Studentersamfunnet er blant de største studentorganisasjonene i Bergen, målt i antall medlemmer. Det er fordi man automatisk blir medlem når man kjøper sin første billett til et arrangement. Selv om oppmøtet på disse arrangementene ofte er heller be-

skjedent, blir det mange nye hoder i løpet av et semester. Nesten ingen av disse blir informert om rettighetene og mulighetene de har i Studentersamfunnet. Generalforsamlingen, der alle medlemmer har tale- og stemmerett, informeres det om nesten bare på den interne mailinglisten til de aktive medlemmene. På

ve medlemmer, som har vært med på de fleste nachspielene. Ofte blir styremedlemmer rett og slett gjenvalgt – styret (gamle og nye styremedlemmer) utgjør ofte rent flertall på generalforsamlingene.

NHHS derimot har en av de mest åpne valg-

Arkivfoto: ERLEND RØSJØ

DEBATT

3. september 2008

siste generalforsamling før sommeren var det rundt 20 av over 1500 registrerte medlemmer.

Skulle du faktisk finne på å ta turen til generalforsamlingen med håp om å stille til et verv, kan du bare glemme det. En lukket valgprosess med valgkomité har allerede valgt ut nye kronprinser og – prinsesser. Disse plukkes som oftest ut blant en liten kjerne av akti-

prosessene jeg har vært borti som student. Der kan alle stille til valg og samme regler gjelder for alle, uansett tidligere verv. Det finnes ingen valgkomité, og alle får like mye taletid på Foreningsmøtet.

Dette krever mye arbeid fra Kjernestyrets side, og de fortjener ros for å vise at økonomer kan demokrati bedre enn samfunnsvitere.

Tragedien er likevel at nesten ingen stiller til vervene. Åpenhet er ikke den eneste viktige faktoren, med andre ord.

Man kan spørre seg

om det er mangel på aktivitet som har gjort at Studentersamfunnet opererer så lukket, for å få organisasjonen til å overleve ved å resirkulere den gamle eliten. Hvis det er tilfelle, er det et ordtak om piss, varme og bukser som passer bra. I stedet for å fortsette med lukket elitisme, bør Studentersamfunnet gjøre mer for å involvere medlemmene i driften av organisasjonen.

Leserbrev.

Havørn, vindmøller og miljøkriminalitet i Studvest KARL BASTIANSEN STUDENT VED UIB

Danmark har hatt tradisjon for utstrakt

bruk av vindmøller helt siden middelalderen.

I dag er landet omtrent dekket av dem; de mest moderne – likevel utgjør dette kun 0,7 prosent av kraftforbruket i landet. Jeg gjentar: null komma syv prosent. De eneste som tjener på vindmøller er de som bygger dem, og ugyldige naturvernere som får tilfredstilt symbolbehovene sine.

Det er ikke løye at Statkraft holder hemmelig, og på forespørsel nekter å oppgi, hvor meget kraft Hitra Vindpark produserer.

Imaginære 150 Gwh?

Miljøsvinet Ane Brunvoll, avdelingsdirektør i Bellona, (Studvest nr. 18, 20.08.08), lar imidlertid ikke empiri ødelegge en god historie og foreslår grov miljøkriminalitet ved å drepe havørnen i Norge, en totalfredet fugl. Det er ikke engang kvotejakt på dem; allikevel vil Brunvoll bygge ut vindmøller langs hele kysten og til havs i Nordvegen.

Spissen på et slikt rotorblad beveger seg i 2-300 km i timen; madam Giljotine er en anakronisme. Havørnen har ingen rutiner for å forholde seg til dette fremmedlegemet; de blir massakrert. Vindmøllene står tett i tett midt i habitatet til Havørnen, og til slike som meg, som liker å se solen gå ned i havet – ikke i et industriområde.

Slik skal da den miljøkriminelle kraftpatriotiske «miljø»-organisasjonen Bellona redde klimaet. Hold dere til å vaske og brette melkekartonger, da skader dere i hvert fall ingen!

Om havørn: På 70 tallet var havørnen utrydningstruet, den hadde rødt flagg på listen – alle interesserte kan finne denne informasjonen selv på internett. Kloke politiske vedtak, forvaltningens pansrede neve og propagandakampanjer for å snu folkemeningen, reddet dette underverket. I dag er havørnstammen på kysten så sunn og sterk at vi eksporterer unger til øyene på den andre siden av fjorden for utsetting, og nye stammer er i ferd med å

ta seg opp i Skottland og Irland; der de var slaktet ned av et rovdyrhysteri – de stuper jo ned i fra himmelen og løfter jo med seg både unger og lam som en Chinouk.

Til slutt: Åpent spørsmål til presseorganet Studvest, den 4. statsmakt: Støtter dere, og oppfordrer dere til miljøkriminalitet av verste sort ved å trykke utsagnet til nevnte hensynsløse forbryter; uten redaksjonell kommentar? Det var en kar for kort tid siden som ytret noe om at hvis en gjentar en løgn ofte nok...

Nei, bli heller med å slå et slag for Norges vakreste fugl – ørnen til folket på den andre siden av det store havet er en pingle i forhold – lag en midtside om et vellykket politisk forvaltningsvedtak.

19

3. september 2008

STUDVEST

Leserbrev.

Debatt.

Den stille forskningen

Solidaritet med gravide studenter og studenter med barn ANN-HELEN NESSEN STUDENT MED BARN

Først og fremst vil jeg takke Studvest

for at de viser baksiden av medaljen når det gjelder å være gravid og å få barn som student. Det er fantastisk at studenter som Marsten og Lomsdalen faktisk tar seg tid til å sette søkelyset på denne problematikken.

Jeg har allerede fått lov til å være mamma i nesten tre år, og hadde en fantastisk graviditet, uten å måtte sykemelde meg. Jeg møtte altså ikke på de samme problemene som Marsten og Lomsdalen, og ble svært overrasket da jeg leste kronikken deres. Naiv, som jeg ofte kan være, trodde jeg at problemene med å være studerende foreldre først kom når barnet ble større og begynte i barnehagen, når de virkelig store utgiftene på barna som oftest kommer. I besittelse av en ekstrajobb utenom studiene hadde jeg grunnlag for utbetalig av permisjonspenger. I tillegg var nesten tre av svangerskapsmånedene, som ble inkludert i beregningsgrunnlaget for utbetalingen av min fødselspermisjon, studiefrie. Jeg kunne jobbe fulltid i sommerferien, og kasserte inn mer penger til mammapermisjonen min enn jeg noen gang hadde hatt tilgjengelig tidligere. Og att på til har jeg en partner som ikke er student, noe som gjør det hele ganske mye lettere.

Hvis man så befinner seg i en annen situasjon når barnet begynner i barnehagen, sitter man igjen med en ganske deprimerende økono-

CHRISTINE VILAND SOSIOLOG OG KONSULENT I GEELMUYDEN.KIESE

GUNNAR MATHISEN STATSVITER OG PARTNER I GEELMUYDEN.KIESE

Forskningsformidling er et udiskutabelt

gode i et åpent samfunn som det norske.

Likevel er det forbausende stille fra universitetene. Er forskningen som produseres irrelevant? Eller er det forskerne som er feige?

«Kunnskapssamfunn.» Smak på ordet. Er det ikke vakkert? I et kunnskapssamfunn ligger ikke makten i produksjonsmidlene, men i hvilken grad du har eller ikke har, innsikt i begreper eller teknologier. I kunnskapssamfunnet blir etablerte sannheter forkastet raskere enn man klarer å erstatte dem.

Endringstakten, særlig innen teknologi og informasjon, gjør noe med hvordan vi erfarer og organiserer hverdagen vår. Det skaper hele tiden behov for ny kunnskap, å spre nye innsikter og erkjennelser. Forskning er en etterlyst vare - så hvorfor henger ikke forskerne med? Scenen er deres. Ansvaret er deres.

misk situasjon. Regner man med barnetrygd og de ekstra foreldrepengene man kan søke om fra Lånekassen (ca. 1200kr.) har man som studentforeldre, en årsinntekt på rundt regnet 183 000kr. Det er litt over 15 000kr. i måneden.

Med boligleieutgifter som skyter i været, barnehage, strøm, bleier og andre relativt store utgifter er det ikke mye igjen til slutt. Var det noen som snakket om heltidsstudenten? Det sier seg selv at det er umulig å være nettopp det, spesielt om man har barn. Og hva skjer da? Du studerer mens barnet er i barnehagen, og når barnet kommer hjem, er enten du eller din partner på jobb for å få det hele til å gå rundt. Hvilken familiesituasjon er det?

Nesten daglig kan vi høre politikere refereSkulle du nå være så heldig som meg, å ha

en partner i betalt arbeid, må du ikke tro at du er utenfor den økonomiske faresonen.

Dersom du ikke passer på at barna holder seg friske i eksamensperiodene kan du bli straffet økonomisk. Slik systemet fungerer i dag får hver arbeidstaker 10 dager i året for å være hjemme med syke barn. Dersom begge foreldrene er i arbeid har man altså 20 dager til rådighet. Det mest naturlige ville da vært at den som er i arbeid hadde fått alle disse 20 dagene. Det er jo den som er i arbeid som både er hovedforsørger og har en reell mulighet til å ta seg fri fra jobben. Det sier seg selv at det ikke er vits i å få penger for tapt arbeidsfortjeneste når du har en eksamen du må stå på. Om studenten må ta seg fri, kan det koste ham/henne dyrt i lån som ikke blir omgjort til stipend.

re til nye statistikker og forskningsresultater.

Politikerne vet at kunnskap er makt, mer enn noen gang i et kunnskapssamfunn. Dette er bra. Men hvor ofte hører vi noe fra forfatterne

20. august 2008

festen bodde før?

ig ing til folk som ikke egentl uten å melde fra til oss, Du må andres strømforbruk. inn. øm når du flytter

enklere for deg å melde du unngå etrykk på bkk.no kan ift.

DE BATT

STUDVEST

STUDVEST

v. Maks 500 ord. r, er det rom for leserbre Maks 1000 ord.

Har du sterke meninge til oss. ditt? Skriv en kronikk kl.

Er du godt inni faget ingsfrist er fredag om nødvendig. Innlever Vi forkorter innlegg dvest.no.

15.00. Skriv til pia@stu

e d d e m t e t i r Solida e n e t n e d u t s e d i grav

Kronikk.

emføre deler av semest ler hun kan gjenno isk straffet. Man må ret, så blir hun økonom å følge per semester for ta 30 studiepoeng lån blir at for og jon ordinær studieprogres etter (opptil 40 prosent) omgjort til stipend man eksamen. Men hvis at man har bestått for ekfår til å ta mer enn er gravid og ikke ikke dette noe er så oeng, sempel 15 studiep til. Man blir strafhensyn tar Lånekassen til som om man strøk fet på samme måte . Studenten blir siteksamen av ren latskap hun mer studielån fordi tende igjen med r det hun klarer. Ønske ønsker å bidra med letvelger å ikke ta den vi å straffe de som

SONDRE BåTSTRAND TALSPERSON FOR MILJØPARTIET DE GRØNNE

STUDENTER MED

BARN

milepæl – tiden nådde vi en komflyttet til Trondheim, vi hadde nettopp begge to, men vikmet inn på nye studier funnet ut at vi ventet hadde vi – alt av tigst så lyst på barn en stund hatt har Vi barn. ut over som bare vokste dette var en glede hvert så i 2007, men etter sommer og høst . plagene å komme begynte svangerskaps velferdsstat, så regnet Siden vi bor i en mor være løsninger for vi med at det ville svangerskapsplager når hun har for store skal oengene som hun til å ta alle studiep også Men mødre som ifølge Lånekassen. mindre tes visst å være er studenter forven stre. ende medsø syke enn sine arbeid

I FJOR PÅ denne

MALVIN BRATTE LEDER I ENSLIGES

nale boligpolitikk?

I er er på gang i byen.

Flere byggeprosjekt ofte eriseres leilighetene annonseringen karakt og sive og innholdsrike, som moderne, eksklu r. prislappen blir derette sjens boligstatistikk Eiendomsmeglerbran i Bergen. prisfall på boliger viser at det er et er ige kvadratmeterprisen Den gjennomsnittl ar. Til tross for at boligm nå på 26 900 kroner kan siden, år et for nå enn kedet er kjøligere likeBergen avd. , orbund vi i Ensliges Landsf boligenes bekymre oss over vel ikke la være å bolig . For det å kjøpe prisutvikling i Bergen den som det naturligvis for koster, og tøffest er daglige utgiftene faste, de og skal betale bolig i tall fra Statistisk også res reflekte alene. Dette t enslige som viser at antalle Sentralbyrå (SSB) antallet enslige boligei leietakere øker, mens ere synker.

bufferen.

alderen så er gjennomsnitts I NORGE I DAG en fore, kan gå til dende over 30 år og beid når de er gravid for førstegangsfø ørsfra hvor vil trenge prøver sykemelding ut i og få en gradert venter at stadig flere r blir på arbeidskvinne med fordi bidra en å mye de kan klare behandling i fremtid plagene 30 år. rskaps fylte etter svange re de fra plassen, ut i stadig mindre fruktba tene, de har to fødende har eldre studen at ikke slik kan Det er også de har. Det fulltidskasjoner og misdan sykemelding eller valg: 100 prosent større risiko for kompli lding, disse kvinnene mest 100 prosent sykme studier. Velger hun nelser, samtidig som oenergi og fleksibilitil å ta noen studiep så får hun ikke lov sannsynlig har mindre Men ne. Et annet faktum en hun er sykmeldt. kvinne period yngre den de for eng tet enn føstudier fordi hun hvis hun velger fulltids

aborgjennomfører flest er at gruppen som ruppen 20-24 år, med ter er kvinner i aldersg studentalder. andre ord typisk isk er det en økonom Slik det er i dag, så i løpet av studietiden risikosport å få barn gjenbest tjent med at Når samfunnet er dende for førstegangsfø nomsnittsalderen

til rette for at også går ned, må det legges studentene får barn. rskapsIKKE mindre svange assen, gravide, så Lånek plager enn andre likeentet, Barne- og Kunnskapsdepartem må tet og Stortinget temen sdepar stilling

STUDENTER HAR

virkeligheten og dette tilpasse reglene etter lgentarikerne, de tillitsva må studentparlam isasjonene ta på alvor. te og studentorgan studentene, samfun for viktig Dette er så la oss gjøre noe lingen, likestil net og for solinå, la oss vise vår med denne uretten e medstudenter. gravid våre med daritet

st nummer 19

Faksimile av Studve

t - seg selv nok?

Den norske studen

Kronikk.

MARIT KRISTINE

VEA

PRESSESJEF ISFIT

ter – er – verdens studen VI, DU OG JEG skal tenke tanke-

vi som fremtiden. Det er og gjennomføre idene, fatte beslutningene bedre vår verden til et ene som skal gjøre Men sier du kanskje. tanke, naiv En sted. forEr det naivt å ville det? g virkeli det er som som er så urettferdig andre en verden

den vi lever i? vold og fattigdom En verden der krig, lle i vanskelig kan foresti

er, mennesker har drømm det de tror på. For erjede land. også i fattige og krigsh oss og dem er bare Forskjellen mellom i et land opp vokse fikk Vi at vi hadde flaks.

Der retkrig er utenkelig. hvor fattigdom og vi er selvsagt. Og skulle ten til utdanning noen vil kan vi rope ut, og se urettferdighet høre oss.

. Hver dag. Men vi et kor studenter danner roper ikke. Norske og elens fattigdom, krig av stillhet. Verden ikke verdt vårt endighet er tilsynelatende benksjoner mot høye

ET VI SER URETTFERDIGH

AVD. BERGEN

fordelt 245 000 innbyggere usholdninger. Nesten på 116 000 privath . består av bare én person halvparten av disse kommu s Bergen i oerne Reflekteres aleneb

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland erkjenner at studiestøtten ofte ikke strekker til. - Mange studenter vil nok ha behov for å supplere studiestøtten med deltidsjobb i en tid fremover, sa hun nylig til Aftenposten. Hun har flere problemer å ta fatt i. Her er tre av dem:

1) Den største utgiftsposten for de fleste studenter er bolig, og en ren økning i de månedlige utbetalingene til studentene kan føre til økt press på sentrale boligmarkeder, og dermed at pengene forsvinner rett over i hushaienes lommer, mens andre svake grupper

boJON for å eie egen sikkerhet i det å være lig. Det ligger en viktig fleste å er det et mål for de boligeier. Og derfor flere boliger bør gjøre eie egen bolig. Å bygge inn i og enslige å komme det enklere for unge rere om enslige må konkur boligmarkedet. Men inntekter. e med par med to de samme boligen oftest tvil om hvem som Det bør ikke herske n. vinner den kampe ganå låne maks 2,5-3 Den gylne regel er at en I praksis betyr det ger egen årsinntekt. cirka i årsinntekt kan låne med 350 000 kroner så man får bolig Og hvilken én million kroner. ? En rask titt på boliger for én million i Bergen en leiat man kan kjøpe til salgs i uke 25 viser til cirka 1,2 Minde på tmeter lighet på 24 kvadra edette var én av få muligh millioner kroner. Og uken. ter i Bergen denne

TRADIS NORDMENN HAR

teste veien? man kun kan være Det er også slik at d til forsin ket i forhol 60 studie poeng permisjon ikke medLånekassen, fødsels til å oeng man ikke får regnet, og studiep denne av rskapet spiser ta i løpet av svange

er i arAT kvinner som DET HAR SEG SLIK legen sin

N

LANDSFORBUND

BERGEN HAR VEL

KOLLE

SIRI MARSTEIN OG ALEN CHRISTIAN LOMSD

iserte og sammensatte møte med de kompl tar løvi står overfor, og problemstillingene r lse der egeninteresse pefart inn i en tilvære e av velstanden vi forlokk råder. Vi lar oss spørsmål ved stille burde har, når vi heller og av den spørrende blitt det er den. Hvor ten? solidariske studen

at engaav en redsel for PARALYSERE S VI skal gi avkastning?

sjementet vårt ikke s ts innsats er fånytte At en skarve studen vi get av problemene med tanke på omfan er ning i så fall. Det står overfor? En feilslut er store. Det er ikke riktig at utfordringene om, ding å utslette fattigd

til og ansvar for å bidra både mulighet til plan, og vi trenger er en forandring. Det r enut i livet. Vi trenge vilje til å sette den utover langt seg er gasjement som strekk ten den norske studen Norges grenser. Har ser t, eller er våre interes dette engasjemente og definert av medias kortsiktige, ad-hoc student egentlig norske den Er dagsorden? nok? seg selv studenter som hver Riktignok finnes k og de systemer, politik dag jobber mot som bidrar til menne rammebetingelser om og krig. Men disse skerettsbrudd, fattigd naive idealister. avfeies gjerne som den R ER sannsynligvis

. Et ansvar for å bruke Det gir oss et ansvar r oss, og posisjonen kunnskapen vi tilegne selv. gagner flere enn oss vi er i, til noe som har det. Som studenter Og selvsagt nytter til å het, makt og frihet vi mulighet, myndig og kunnFrihet den. sette saker på dagsor oss i. Makt erer engasj vi skap til å velge hva se politikere, næring til å støtte eller kritiser og beslutningstakere livsledere og andre å vise over. Mulighet til ansvarlige verden asjoner før oss, har tgener studen at vi, som verplaner for en bedre visjoner, ideer og Griper vi denne muligden. Spørsmålet er: heten? studieår!

Lykke til med et nytt

kunnskapsteknikeren. Den intellektuelle formulerer, i motsetning til kunnskapsteknikeren, allmenne synspunkter basert på en fagspesifikk bakgrunn. Kunnskapssamfunnets utfordringer nærmest roper på den intellektuelle. I dag blir rollen i stor grad besatt av halvstuderte kommentatortyper med lønn fra landets aviser. Hvordan kan dere, de virkelig intellektuelle, være tilfreds med dette?

Still derfor krav til dere selv, deres kolleger og utfordre studenter og stipendiater til å snakke om det dere gjør. Kommunikasjon er ikke skummelt. God kommunikasjon gir en bedre debatt, klarere standpunkter og bedre forutsetninger for å ta stilling. På den måten bidrar god kommunikasjon til et bedre samfunn. Det nytter ikke å lengte etter Habermas utopi. Skap isteden selv den offentligheten dere ønsker å være en del av.

Politikk for heltidsstudenter

De siste seks årene har studiefinansieringen reelt sett stått stille, men siden 2005 har Norge blitt styrt av en regjering som i sin regjeringserklæring lover å «sikre en studiefinansiering som gjør det mulig å studere på heltid». Dagens makssum på 85 000 årlige kroner i lån og stipend kan neppe sies å oppfylle løftet, og ifølge Statistisk sentralbyrå har Leserbrev.

56 prosent av studentene deltidsjobb ved siBolig for enslige n? av studiene og jobber gjennomsnittlig ni i Bergeden timer i uken. En liten jobb trenger ikke å bli en belastning, men jeg synes ikke det er riktig at noen skal være absolutt nødt til å jobbe og studere samtidig for å få endene til å møtes. Heltidsstudier skal være en reell mulighet uavhengig av økonomisk utgangspunkt, og dette er en viktig forutsetning for lik rett til utdanning.

Arkivfoto: KIERAN

AG Byråene

24

Sartre skilte mellom en intellektuell og

Leserbrev.

25

20. august 2008

bak rapportene?

På veien fra forskerens kontorpult til politikernes hender, siles funnene gjennom et rødt, grønt eller blått perspektiv. Så lenge forskningen brukes som politiske argumenter, har allmennheten rett til innsyn i dette kunnskapsgrunnlaget, rett til å kjenne primærkilden. Dette sikrer meningsmangfold og hindrer kunnskapsmonopol. Det er et demokratisk gode.

ter med har investert i leilighe sfellesutgifter. I utgang lavt innskudd og høye seg til disse leilighetene punktet forandrer ene rentene stiger og avdrag når omber gjeldsb lavt etsprosjekter med begynner å løpe. Leiligh fanget fellesgjeld har i dag innskudd og høy Siden øpere i en gjeldsfelle. mange unge boligkj re fra 2003, har renten slike boliger ble populæ lokket av som den gang ble gått til værs. Og de må nå begynne å nedbefem års avdragsfrihet, jeg når skremt blir jeg tale fellesgjeld. Ekstra gifter opererer med fellesut ser borettslag som 12 000 kroner. på mellom 9 000 og å for ansvar t et spesiel Kommunene har kunne rette for at folk skal legge forholdene til på Riksrevisjonen peker skaffe seg egen bolig. boligde utenfor faller at mange vanskeligstilte Er Hvem er vanskeligstilt? sosiale ordningene. men når man er i full jobb, man vanskeligstilt bolig? til å finansiere egen likevel ikke har råd disse får muligogså at for Hvem har så ansvar egen bolig? het til å kjøpe seg

FLERE RUNDT OM

bolig er ikke et problem Å SKAFFE SEG EGEN rammed lav inntekt, dette

som bare råker de s innenslige med middel mer like hardt mange ild regionalminister Magnh tekt. Kommunal- og bo trygt at alle skal kunne Kleppa har som mål noe først gjøres i kommu og godt, men da må inkluboligpolitikken også nene. I Bergen må mer , og det vil kreve dere de mange enslige i dag. itikerne framviser

på boligmarkedet blir skviset ut. Miljøpartiet De Grønne mener derfor at det skal bygges flere boliger for studenter, vi mener at rimelige utleieboliger med nøktern standard må være tilgjengelige for dem som ønsker det, og sist, men ikke minst: Vi vil ha tilbake offentlig kontroll med utleieprisene.

2) Siden studier ikke kvalifiserer til feriepenger, får studentene siste utbetaling før sommeren fra Statens lånekasse i mai.

Samtidig er mai eksamenstid, og noen er ikke ferdige med siste eksamen før et godt stykke ut i juni. Det skaper problemer for de som ikke har sparepenger eller velbemidlede foreldre, for husleie og andre regninger må jo betales i juni. Da kan en bli tvunget til ikke bare å ha jobb ved siden av studiene, men å jobbe i eksamenstiden. Det burde ikke være nødvendig. I hvert fall ikke når målet er heltidsstudenter, om så bare for ti måneder i året.

En ekstra utbetaling i juni kan derfor være på sin plass.

3) 40 prosent av støttebeløpet fra Lånekassen kan i dag bli gjort om til stipend ved oppnådde resultater, men det forhindrer ikke det faktum at Staten tjener penger på studentene. Med renter og renters renter blir stipendandelen etterhvert spist opp mens studentene betaler tilbake låneandelen.

Miljøpartiet De Grønne vil endre dette. Vi har programfestet at studier i større grad må dekkes gjennom stipendier. På sikt vil vi arbeide for at studenter gis borgerlønn i studietiden slik at behov for lån ikke er tilstede. I påvente av innføringen av borgerlønn, vil De Grønne gå inn for at renter på studielån i det nåværende systemet bortfaller.

20

3. september 2008

KULTUR Student-TV.

STUDVEST

NI BETALENDE PÅ NHH-KONSERT

•

Da The Cheaters spilte på Campus på NHH torsdag 21. august kom det kun ni betalende tilskuere. Elisabeth Stenersen, som er leder av Backline Music, som arrangerer konserter på NHH, ble derimot ikke overrasket. – Oppmøtet var som ventet, sier hun til K7 Bulletin. Hun tror heller ikke markedsføringen kunne vært så mye bedre.

– Vi har satt opp plakater nær sagt over alt, vært i både Studvest og BT og ellers vært svært synlige, sier hun. Den økonomiske siden ved konserten bekymrer heller ikke økonomisstudentene nevneverdig, selv om underskuddet beløp seg på 20 000 kr.

– Vi tapte jo ikke så mye penger, sier Backline Music-medlem Geir Grannes.

Kunstutstilling.

Får «prime time»-sendetid Bergen Student-TV får nye, gunstigere sende­tider, men risikerer samtidig mindre gunstige produksjonskår.

Lysende før

Tekst: SVERRE Ø. EIKILL Foto: ÅSE HOLTE

I høst vil sendingene til BSTV avvikles klokken 22.00 hver søndag kveld – et gunstigere tidspunkt både med tanke på annonsering og seertall.

– Det er vi veldig fornøyde med, sier sjefredaktør Linn Engesvik.

Forrige semester måtte BSTV gå over til å bli frokost-TV, med sendinger klokken 10.30 søndag formiddag.

– Dette er selvsagt ikke optimalt for oss, uttalte daværende sjefredaktør Rudi Jakobsen til Studvest, og la til at BSTV fryktet lavere seertall som en følge av sendetidene.

– HÅPER PÅ ØKTE INNTEKTER Med høstens nye sendeskjema håper Engesvik på bedre seertall og økte annonseinntekter. Begge deler er tenkelig.

– Dette er nok de beste sendetidene vi har hatt i BSTV, sier Engesvik.

Det er BTV, Bergens Tidenes lokaltv-kanal under TV Norge, som sender programmene til BSTV. Den foreløpige avtalen med BTV innebærer at deadline faller på fredag, to dager før sendetiden.

– Hva vil dette ha å si for sendingene?

– Det vil si at vi eventuelt får kortere tid til å produsere, og det blir vanskeligere å være dagsaktuelle. Det blir i så fall vanskelig å lage nyheter, og det vil nok bety en forandring på noe vis.

Foreløpig vil BSTV tilpasse seg både

sine nye sendetider og sin nye deadline så godt som mulig, og Engesvik og redaktørkollegene mener det ikke blir noe problem.

– Det blir noen strukturelle endringer med henhold til deadline, men vi velger å se på det som en utfordring og håper på en bedre løsning etter hvert, sier Engesvik.

– Den tidligere deadlinen blir ikke noe problem når vi nå flytter redaksjonsmøtet en dag fram, legger kulturredaktør Therese Sanni til.

– JOBBER MED EN LøSNING Forandringen kan i verste fall gå hardt ut over BSTVs aktualitet. Men teknisk vaktsjef i BTV, Stian Horne, er positiv til at det bør kunne finnes en løsning.

– Vi ser jo at nyhetsstoffet kan lide på grunn av dette, så vi jobber med å finne en løsning. En mulighet er å legge det opp slik at BSTVs egne produsenter får tilgang til lokalene våre i helgene, sier Horne, som er fast bestemt på at BTV gjør alt de kan for å unngå at BSTV skal måtte levere sendingene sine fredag.

– Dette er jo en god sendetid, i beste «prime time», sier Horne, som bedyrer at det ikke er ønskelig at deadline fortsetter å falle på fredag ettermiddag i fremtiden.

– BTV gjør alt vi kan for å unngå at BSTV skal måtte levere sendingene sine så tidlig.

Asbjørn Hollerud hentet inspirasjon til sin debut­utstilling i en spille Tekst: HILDE SOFIE PETTERSEN Foto: ADRIAN B. SØGNEN

– Utgangspunktet var et besøk i en spillehall i Japan for fem år siden. Det er litt av den følelsen jeg fikk der som jeg har forsøkt å gjenskape, forteller Asbjørn Hollerud om sitt verk «When You Hunger Number One» som for tiden stilles ut på Hordaland Kunstsenter.

TV-SPILL OG DISCOLYS

HURRA X 3. Kulturredaktør Therese Sanni, nyhetsrdaktør Nina Anderson og sjefredaktør Linn Engesvik i BSTV jubler over nye sendetider.

Du omringes av støyen fra seks ulike TV-spill i det du kommer inn i utstillingslokalet. Foran deg: En flerlags, prismeformet vegg av fargede glassfiberplater. Bak dem igjen: To hundre blinkende lys. I det du snur deg: En vegg av speil som rammer deg selv inn i utstillingen.

– Det at man kan se på verket og på seg

selv synes jeg innehar en forvandling som jeg synes er spennende, selv om jeg veit det gir en opplevelse mange besøkende finner litt fæl, forteller kunstneren.

Den discoaktige fremtoningen til verket gjør at den er en nokså intens opplevelse for publikum, og verket har rike referanser til popkunst og populærkultur.

– Jeg vil at folk skal bli stressa, popkulturen er tross alt et mas, på mange måter etter å være noe man ikke er, sier Hollerud.

OMRINGET AV KULTUR Primært arbeider Asbjørn Hollerud med grafikk, og han er opptatt av at grafikk er mer

STUDVEST

21

3. september 2008

STUDENTFINANSERT, IKKE STUDENTREL ATERT

BA-REDAK TØR GÅR AV

SØRKOREANSK PORSELENUTSTILLING

Oslos studentradio, Radio Nova, er nominert i tre kategorier til radioNorges Amanda-pris, Prix Radio. Likevel er ikke alt helt som det skal med radioen. Universitas, studentavisa i Oslo, påpeker nemlig at av de 57 timene Radio Nova sender ukentlig, er bare 2 timer og 45 minutter studentrelatert. Likevel mottar radioen 1,3 millioner kroner i støtte gjennom semesteravgiften.

– Det synes som om klikken på Chateau Neuf lager alternativ radio for egen del. Som semesteravgiftbetalende student håper jeg dette endrer seg ved at noen tar ansvar, sier Robin Røkke Johansen på kommentarplass i Universitas.

Etter 25 år i Bergensavisen (BA), går Olav Terje Bergo av som ansvarlig redaktør før bergenstabloiden. Bergo kom til avisen som fagforeningsmann i 1983, da avisen fortsatt het Bergen Arbeiderblad, og er angivelig den siste avisredaktøren som ble godkjent av sentralstyret i Arbeiderpartiet. I hans tid som redaktør har opplaget doblet seg fra 15 000 til rundt 30 000.

– Det er tider jeg har skremt livet av eierne, men resultatene har blitt bedre.

Når jeg ser tilbake på hva jeg har gjort, så er det noe som virket fornuftig, som har vist å være det, og omvendt, sier Bergo til BT.

Denne helgen kommer utstillingen «Fortellinger i porselen» til Bergen. Utstillingen viser porselensverker av sørkoreanske kunstneren So-Sun Kim, som ifølge pressemeldingen «inviterer oss med til en verden fylt med fargerike motiver, gjerne med referanser til buddisme, shamanisme og konfutsianisme». Åpningen er ved den sørkoreanske ambassadøren Byung Koo Choi.

•

•

ørstemøte Jeg vil at folk skal bli stressa, popkulturen er tross alt et mas Asbjørn Hollerud

Ekkofestivalen.

Gamle toner i Ekko

De turnerte med Joy Division på 70-tallet. Nå kommer britiske A Certain Ratio til Bergen – på grunn av det norske publikumet.

Tekst: MAGNUS GRøNN REITEN

– Nå liker til og med pressen musikken vår.

«Så nyskapende de var» skriver de nå. I 1981 skrev de «dette er dritt», sier A Certain Ratiogitarist/trompetist Martin Moscrop.

Det er ikke lett å være pionérer i sin samtid, men i dag har omsider Manchester-bandet oppnådd anerkjennelse, delvis på grunn av suksessen til band som LCD Soundsystem og !!!, som har dem blant forbildene sine.

– Vi har ganske mange unge fans i dag ettersom mange band i dag er inspirert av oss, og gjennom disse bandene oppdager nye folk musikken vår, sier gitarist og trompetist Martin Moscrop, som for noen år siden også var musikalsk ansvarlig for filmen «24 Hour Party People», som omhandlet Manchesters post-punk-scene.

BEDRE KLEDD ENN IAN CURTIS

FØLELSE AV SPILLLEHALL. – Utgangspunktet var et besøk i en spillehall i Japan for fem år siden. Det er litt av den følelsen jeg fikk der som jeg har forsøkt å gjen skape, forteller Asbjørn Hollerud om sitt verk «When You Hunger Number One».

•

A Certain Ratio regnes for å være et av de viktigste post-punk-bandene fra sent syttitall/tidlig åttitall og begynte tidlig å leke med blant annet jazz, funk og latinske rytmer i musikken sin.

Bandets tidlige plater ble utgitt av legendariske Factory Records, som også har hatt band som Happy Mondays og Joy Division i stallen.

Sistnevnte var turnékamerater med A Certain Ratio en periode, og bandene hadde tydeligvis en del felles ettersom de i en scene i nevnte «24 Hour Party People» kalles «Joy Division but better dressed».

– Nå tildags blir det ikke noe særlig turnering, og Moscrop forklarer at bandet på sine eldre dager velger spillejobber med omhu.

– Vi spiller ikke mye live, for bandet er kun en hobby nå. Så vi velger hvor vi ønsker å spille ganske nøye, vi plukker gode festivaler eller klubbarrangementer som gjerne fokuserer på eksperimentell musikk, jazz, funk og den slags.

VIKTIG INSPIRASJONSKILDE Ekko-sjef Asle Bakke Brodin er naturlig nok strålende fornøyd med at bandet har valgt å komme til Bergen.

– Vi har jo vekt på ny, elektronisk alternativ musikk, men prøver også å sette den inn i en større historisk sammenheng. A Certain Ratio er en utrolig viktig inspirasjonskilde for mye av den elektroniske musikken som vi hører på i dag, sier Brodin og legger til at bandet fremdeles leverer varene live selv om de begynner å bli godt voksne.

VIL TIL NORGE Martin Moscrop forteller at den første grunnen til at de takket ja til Ekko var at festivalen er i Norge.

– Det norske publikumet er veldig åpne for musikken vår, og vi har morsomme minner herfra.Vi spilte i Norge på åttitallet, jeg tror det var i Oslo. Det var den kaldeste vinteren på flere tiår, husker jeg. Og da vi kjørte til konserten, knuste bilvinduet, så da frøs vi enda mer, sier Moscrop.

– Grunn nummer to til at vi ønsket å spille på Ekko: Når vi blir spurt om å spille på en festival, spør vi: Hvem andre spiller der? Så ser vi på nettsiden til festivalen og sjekker om vi passer inn, forklarer Moscrop, som holder seg oppdatert på ny musikk gjennom å være aktiv DJ.

– Vi takker nei til for eksempel svenske punkrockfestivaler, for vi er jo ikke et punkband. Men Ekko og Numusic (A Certain Ratio spiller også i Stavanger, journ.anm.) virker som bra festivaler. Jeg husker at jeg likte flere navn da jeg kikket på festivalprogrammet, spesielt en del DJ-er, avslutter Martin Moscrop.

ehall i Japan, og ser gjerne at du syns kunsten hans er slitsom.

biografisk. Jeg er mer opptatt av den tverrkulturelle opplevelsen man generelt får når man plutselig omringes av en annen kultur.

ASBJøRN HOLLERUD • Mastergrad i Kunst fra Kunsthøgskolen i Bergen • Aktuell med debututstillingen «When You Hunger Number One» på Hordaland Kunstsenter som står frem til 14.09.

GAMLE HELTER. A Certain Ratio regnes som pionerer innen sjangeren postpunk, men har i senere tid blandet funk og dance inn i musikken sin.

Foto: EKKOFESTIVALEN

enn en reproduksjonsteknikk.

– Jeg er opptatt av å pushe både meg selv og det grafiske trykket. Samtidig har jeg tre ting som på en måte utgjør grunnmuren i det jeg gjør: Min egen søken etter identitet, Japans identitet som masseprodukjonssamfunn, og grafikk som masseproduksjonens medium, forteller han.

Hollerud bodde selv, takket være foreldrenes arbeid, i Japan frem til han var femten år. Han snakker også japansk, et språk hvor det ikke finnes et eget ord for identitet, ettersom man helst skal tenke som en gruppe.

– Den erfaringen ligger alltid i bakgrunnen, men jeg er ikke opptatt av å være selv-

22

3. september 2008

STUDVEST

KULTUR Sybutikk.

Reparerer dine favo Gjenbruk har blitt trendy. Likevel er det fortsatt bruk-og-kast-mentaliteten som regjerer i Norge, mener forsker.

Tekst: CAMILLA MICKELSON LOUS Foto: ADRIAN B. SØGNEN

ingeborg og Sigrún. Selger ikke ferdige redesignede plagg slik det gjøres i en del andre butikker.

Aller lengst borte i gågaten ligger en liten sybutikk. Du har helt sikkert sett den før, sånn litt bortenfor Fretex. Det er et av de stedene en gjerne går rett forbi uten at hukommelsen er særlig aktiv. Du vet at det er noe der, men ikke helt hva. Lite visste du om at det du egentlig passerte var et godt bevart, kreativt vidunder.

Butikken har nemlig ligget der siden sånn ca.

1952. Først på andre siden av gaten, riktignok.

I over et halvt århundre har Danina Design eksistert. Litt variasjon i navn og lignende har det jo vært, men butikken ligger der fortsatt. I dag har butikken to deler, én som selger symas-

kiner og én som tilbyr omsøm og skreddertjenester. Sigrún Edda Helgadóttir og Ingeborg Sørheim står for det siste.

Ingeborg er utdannet i kunst og design ved Høgskolen i Oslo, en utdanning som fokuserer mest på det kreative aspektet, mens Sigrún er nyutdannet i industridesign fra Teko i Danmark og går med en liten designer i magen.

TA VARE PÅ DET DU HAR – Vi er ikke så glade i denne bruk-og-kast-mentaliteten, sier Ingeborg.

– Det er flott at så mange er bevisste på

gjenbruk i dag og at Fretex er blitt trendy. Men nå er det jo blitt slik at de får inn alt for mye klær. Det hadde vært fint om folk også kunne ta vare på det de allerede har. Vi kan gjøre mye for å bevare yndlingsplagg slik at de varer enda lengre, forklarer Sigrún.

– Men vi selger ikke ferdige redesignede plagg slik det gjøres i en del andre butikker.

Butikkens kunder kommer i alle former og fasonger. Fra søte bergensfruer som gjerne vil ha lagt ut yndlingskjolen fra 50-tallet til den trendy studenten som nettopp har plukket opp høstens nyeste «it-plagg» fra Fretex-butikken

ved siden av.

Ingeborg og Sigrún kan ordne det meste.

Her kan man komme inn med en t-skjorte fra Hennes og Mauritz eller den fantastiske originale LaFayette- regnfrakken man fant på loftet hos farmor.

– Hos oss er det ofte slik at kunden kommer med et plagg de vil ha gjort spesielle endringer på. Det er ikke alltid vi er helt enige med kunden, men da gjør vi det heller slik de ønsker, sier Ingeborg.

STUDVEST

23

3. september 2008

orittplagg

Ukens navn.

Studentenes PR-sjef Denne uken snakker vi med:

MicHelle I. Greene

Alder: 27 år Sivilstand: Singel Aktuell som: Påtroppende leder av Utdanning i Bergen

MINDRE GJENBRUK ENN FØR Ingun Grimstad Klepp er forskningsleder ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Hun mener gjenbruk fortsatt er unntaket i dagens Norge.

– Selv om det i dag er mye fokus på gjenbruk, er det ikke nødvendigvis slik at det er mer gjenbruk i dag enn det har vært tidligere, sier hun.

– Gjenbruk og redesign har alltid vært en del av nordmenns klesvaner med en særlig oppsving under krigen. Senere var det spesielt på 1970-tallet at gjenbruk igjen kom på moten, sier Klepp.

Han legger til at den gangen fikk gjenbruk en selvstendig verdi som et middel i protesten mot internasjonal handel og masseproduksjon.

Vi er ikke så glade i denne bruk-og-kast-mentaliteten.

Ingeborg Sørheim

– I dag bunner den økte interessen for gjenbruk og omsøm i et rundt redesign spesielt er stor, særlig innen motebransjen. Hun tror likevel ikke at man finner mer gjenbruk i norske garderober i dag enn tidligere.

TEKNISK KVALITET MINDRE VIKTIG Klepp føler fokuset bør flyttes til de klærne vi faktisk kjøper.

– Det er aller viktigst å bruke de klærne man har og ta godt vare på disse. Det er ikke noe spesielt poeng i å kjøpe brukt, men heller å gjøre gode kjøp slik at klærne varer lenger, sier Klepp.

Studenter er, i følge forskeren, ikke særlig flinke til gjenbruk i forhold til resten av

befolkningen.

– Studentene mangler ofte kunnskapen, sier hun.

– Mens spesielt jenter fikk god opplæring i søm og lignende i den videregående opplæringen før, kan det i dag være mer tilfeldig hva elevene lærer, fortsetter Klepp.

ENKLERE ENN FRETEX Selv om man som student tar de obligatoriske rundene innom Fretex er det ikke alltid like lett å finne skattene i et mylder av støvete kjoler, skjørt og såkalt gamle klær fra nittitallet. Godt er det at noen kan lete for oss.

Second hand-butikken Kostym ligger på et stille hjørne i Skottegaten 21. Her har Ragni Karlsen og Linda Notøy Prestegård startet sitt overskuddsprosjekt for å gi byen brukte klær og åndelig føde. Samt personlig og god service.

– Vi har jo en del stamkunder, gjerne studenter. De kommer ofte innom når studielånet kommer, sier Ragni.

Butikken er stappfull av nøye utvalgte brukte plagg, sko og dingser. Som gjerne har en helt personlig historie.

– Denne har vært med meg i bryllup, sier Ragni, og holder fram en rosa-lilla kjole med brun frynsekant nederst.

– Den var litt kort og jeg ville ikke vise knærne, fortsetter hun.

Det synes at jentene hos Kostym er glade i butikken sin, og i kundene sine. De hjelper gjerne til med å tilpasse plagg om de ikke passer. Utleie kan de også få til, om man kun trenger kjolen til en spesiell anledning. Den er jo allerede brukt. Et godt alternativ for en miljøbevisst student med symaskinskrekk.

Gratulerer med ny jobb som leder av Utdanning i Bergen! Du begynner for fullt denne uken, gleder du deg?

Ja! Det er mange utfordringer i vente og det blir veldig spennende. Vi skal jobbe for å profilere Bergen og for at det skal bli Norges beste studentby.

Hva er egentlig omsøm?

• Omsøm» vil si å endre kundens eget plagg i motsetning til såkalt «Redesign» eller «Third Hand» der ferdig omsydde plagg selges.

• Danina Design vil også tilby skreddersydde plagg der kunden kan bestemme snitt og materiale selv.

• Prisene ved omsøm ligger fra rundt 150 kroner for å sy inn en t-skjorte, og oppover for de mer avanserte endringene.

Hvem er Utdanning i Bergen?

Vi er et samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene i byen, kommunen og næringsrådet, og skal promotere utdanningsbyen Bergen.

Det er bare jeg og koordinator Grethe Meling som er ansatt, men vi har mange undergrupper og prosjektmedarbeidere.

Hvordan markerer organisasjonen seg, rent praktisk?

Disse undergruppene arrangerer blant annet utdanningsmesse og konferanser, og legger til rette for internasjonale studenter med studentmottak. Vi har som mål å sikre rekruttering av faglig motiverte studenter til Bergen, og bidra til at kompetansen til uteksaminerte studenter blir gjort kjent.

Fundamentale målsetninger for en studentby, men sikkert ikke bare enkelt å sette ut i livet. Hva er de største utfordringene for å få gjennomført disse målene?

Det må jobbes mer med å vise fram kompetansen studentene sitter på. Næringslivet er støttespiller for Utdanning i Bergen, men vi må være flinkere til å få dem mer aktivt involvert, og høre på deres idéer. Å sikre at studentene ikke forsvinner fra byen når de er ferdig å studere er viktig og krevende. Studentene må vises fram for næringslivet, og næringslivet må vises for studentene. Samtidig må samarbeidet mellom institusjonene og det offentlige bli tettere. Markedsføring må til for å gjøre Bergen en attraktiv by å studere i.

Du har jobbet som organisasjonssekretær i NSU før. Hva blir de største forskjellene på den jobben og lederstillingen i Utdanning i Bergen?

Det blir mer å holde oversikt over og flere områder å ha ansvar for. Det er nok flere utfordringer i denne jobben.

Tekst: MATIAS HELGHEIM Foto: ÅSE HOLTE

24

På nettet gir vi 50 % rabatt til studenter som kan reise mandag til torsdag.

! s i e r på k og

Kllilikgste billettenesfeinnn.neor du

De bi

ystbu k . w w w

3. september 2008

STUDVEST

ANMELDELSER

Og derfor bæ Intelligent underholdning fungerer bare et stykke på veien

s

500 000 kunder reiser årlig med Kystbussen. De har oppdaget hvor enkelt det er, og får anledning til å nyte utsikten langs en de vakreste reisestrekningene i landet. Alle hverdager og søndager kjører vi én gang i timen fra Bergen og Stavanger. Flere av avgangene er direkteruter. Det betyr kortere reisetid for deg!

Rutetabell og de billigste billettene finner du på nettet: www.kystbussen.no

TOWELHEAD Regi: Alan Ball film

Helt siden 11. september 2001 har enhver amerikansk audiovisuell utsendelse som ikke utelukkende fremstiller menneskene i MidtØsten som kristenmannsblodtørstige fundamentalister blitt tildelt merkelappen «intelligent underholdning». I USA har blodtåka ligget så tykk at selv tilsynelatende fullt oppegående mennesker ikke har kunnet makte å se mer enn et par-tre meter foran seg. Det dreier riktignok seg om et (inter)nasjonalt traume, men likevel, dette begynner å bli en smule lettvint. «Towelhead» er skrevet og regissert av Alan Ball, mannen som tidligere har forfattet verdens mest oppskrytte tv-serie («Six Feet Under») og det venstreintellektuelle USAs mest ulidelig selvgratulerende film («American Beauty»), så man kan tilgis for å ikke ha allverdens forventninger om at den skal tråkke opp noen nye veier i vellinga. Og det gjør den da heller ikke. Men «Towelhead» er slett ikke verst.

Handlingen er lagt til tiden rundt den første gulfkrigen, og kretser rundt den

halvt amerikanske, halvt libanesiske Jasira og hennes utvidede familie.

Denne trettenårige klumpen med gyllenbrunt menneskekjøtt blir sentrum for en kryssild av kjønnslige og følelsesmessige lengsler og mer eller mindre rettferdiggjorte oppfatninger om anstendighet og verdighet. Poenget er vel at det er komplisert– akkurat som i Midt-Østen (når man ser hva slags kaos godklumpen er opphav til, kan man godt forstå tankegangen bak en del arabiske tradisjonsplagg). Filmens store styrke er Peter MacDissi i rollen som Jasiras libanesiske far. Han er både morsom, truende og kompleks, og uten ham kunne filmen fort sklidd ut i en heller brysom orgie av humanetisk toleranseutøvelse. Ball pøser dessuten på med flotte pinlige opptrinn som til tider gjør det vanskelig å holde blikket festet på lerretet. På tross av et par åpenbare (men tilgivelige) feilskjær, er «Towelhead» langt på vei en vellykket film i kategorien «intelligent underholdning». Problemet er bare at «intelligent underholdning» – fortsatt – bare fungerer et stykke på veien.

AKSEL KIELLAND

STUDVEST

3. september 2008

25

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter.

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

ærer de burka

Young på bristepunktet. VanGaalen ble aldri et indieikon.

Men selv om Chad ikke skapte seg et stort navn, var plata fin. Og siden den har han rukket å gi ut en andreplate og nå sin tredje, «Soft Airplanes». Den er også fin, og preget av det som har preget mye av kanadierens diskografi. Plata føles ikke som et spesielt enhetlig verk, og Chad ser ut til å operere etter samme prinsipp som før: Rot i lekekassa etter instrument som passer hver enkelt låts filosofi, ta det opp på lo-fi-utstyr med skranglete resultat og plasser låtene på en langspiller. Noe fungerer veldig bra, noe fungerer ikke og en del sjarmerer, men fungerer ikke maksimalt.

Mens du lytter, tar du deg likevel i å ikke bry deg med at «Soft Airplanes» er «litt av hvert» på alle måter. VanGaalens karisma skinner gjennom den sympatiske stemmen og på låter som den Flaming Lips-inspirerte «Cries of the Dead», og dancelåta «Phantom Anthills», viser han en variasjon i uttrykket som gjør at dette hele tiden forblir koselig uten et «men kjedelig»-suffiks.

MATIAS HELGHEIM

NACHTMYSTIUM Assassins: Black Meddle Pt. 1 (Candlelight Records) cd

«NORSK ELGHUND, GRÅ.»

Jørgen Krog (Oktober forlag) roman

Dulg debut. Marvin og Joakim er brødre. De jobber begge på den lokale fabrikken, og bor sammen i sitt selvbygde hus, et sted utpå den østlandske bygda. Sammen har de en norsk elghund, av typen grå, som mer eller mindre lyder navnet Royne. Og sånn går no dagan.

Helt til Joakim plutselig en dag reiser avgårde, angivelig fordi han vil se litt av verden.

Tilbake sitter den fåmælte og noe stakkarslige Marvin i sin ensomhet, og forsøker å få dagan til å fortsette å gå, nå med tenderende desperasjon.

Den tilsynelatende redningen finner han i «veslehuset» som er til leie på tunet til bonden Jarle Enger. Vips får han også en ny hobby med på kjøpet i form av sin nye husbond.

Alt Marvin får seg til å agere i andres påsyn er et dårlig skuespill utfra egne, ofte dårlige, vurderinger om hva som kan gjøre de andre til lags, og bedriver gjerne spionasje når han tror han er på trygg avstand. Dette går særlig utover Jarle og den merkverdige relasjonen som, godt hjulpet av elghunden Royne, utvikles mellom de to.

Ikke akkurat nybrottsarbeid, kan man tenke. Skittenrealisme om «enkle» menn

fra bygdestrøk har man sett en del til i nyere tid. Jørgen Krog bidrar dog kjærkomment til denne tradisjonen gjennom en egen stemme som tidvis bare dulgt antyder handlingen, og gjør at man som leser får en følelse av troverdige persontegninger, samtidig som man ikke helt skjønner seg på de personer som tegnes. Det er et sakte liv det skrives om her, og språk, handling og formuleringer er særdeles helhetlig i uttrykket. Hvert et linjeskift utgjør liksom en viktig del av historien.

Jørgen Krog forteller med sin debutbok mer enn noe at han selv er én man bør holde et øye med.

HILDE SOFIE PETTERSEN

CHAD VANGAALEN

More is more.

Nachtmystium startet i 2000 mer eller mindre som en ren (dog habil) Darkthrone-pastisj, men i senere år har de modnet eller hva man skal kalle det og blitt en sentral bestanddel i den overlegne amerikanske black metal-scenen. Felles for disse bandene er evnen til å dra det som egentlig er en minimalistisk sjanger inn på stadig mer intrikate og grandiose områder, samtidig som de evner å beholde den udefinerbare stemningen som bm-fans gjerne maser om.

På sin siste plate har riktignok Nachtmystium gått helt berserk, i den grad at hverken undertegnede eller bandet selv ønsker å bruke black metal-betegnelsen lengre. Det man har her er en salig saus av black metal, progtendenser, rølperock og god, gammeldags gla metall, nesten som et Enslaved uten fintfølelse og nyanser, men med masse amerikansk øl og fjollete ambisiøsitet.

Tidlige rapporter dro endog inn Pink Floyd som en referanse, noe jeg regnet med

Onsdag 03.09

var journalistisk latskap, men jeg har måttet krype til opp-ned-korset ettersom en av låtene drar på med et svevekomp og en gitarsolo som har David Gilmour skrevet over hele seg.

Da jeg i tillegg oppdaget at den aktuelle låten heter «Code Negative» og dermed deler forbokstaver med «Comfortably Numb», begynte jeg å fable om så mange paralleller og overlappinger at jeg ble svimmel og måtte slå av platen. Men nok om det.

Ellers så er albumet uforskammet melodiøst og fengende, med barnevennlige riff, saksofonsoli og noe som tidvis minner om fotballsupportervokal. Oppsummering: Blodharry og fryktelig gøy.

MAGNUS GRØNN REITEN

THE GAME «LAX» (Universal) cd

Gangsterspillet. The Game er en stor tulling. Han er nesten like usympatisk som Kanye West, griner i intervjuer og er selvhøytidelig nok til å påstå at «LAX» blir det siste albumet hans. Tja, det får vi se på.

Men i tillegg til dette er han kanskje blant gamets (hehe) mest musikalske, i den forstand at han er flinkere enn nesten alle andre rappere til å velge bra beats. Sånn er det også med «LAX», som er hans tredje album.

Herregud, så kule produksjoner det fins her!

Med det ute av veien er det et ganske bra album sånn ellers også.

«LAX» er en slags direkte fortsettelse av «The Doctor’s Advocate» fra i forfjor, som også var overraskende ok. Med andre ord er det mer rollespill innen vestkystgangstermytologien, med synthbeats, gjestevers av Ice Cube og hele pakka. Det funker bra, altså.

The Game har etter hvert vokst til å bli en kul rapper, selv om han ganske ofte høres ut som andre rappere. Spesielt de han har med som gjester. Lykke til med å høre forskjell på Game og Nas på «Letter to the King».

Det finnes nok av corny låtkonsepter og tekstmateriale, men helhetlig er lydbildet herlig tro til gangsterrap-formatet. Vi tilgir til og med at hostesafthelten Lil’ Wayne nok en gang lefler med autotune-vokal, for refrenget hans på «My Life» er såpass fantastisk at det ikke gjør så mye. Mer enn godkjent.

SVERRE Ø. EIKILL

Ricks presenterer:

Lørdag 13.09

Lørdag 20.09

Dørene åpner 19.00 cc: 250/200(student),-.

Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Dørene åpner 22.00 cc: 150/120(student),Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

STAND UP BERGEN Helene Bøksle PRESENTERER:

KATZENJAMMER

«Soft Airplanes» (Sub Pop / Tuba) cd

Du er ålreit, Chad. Chad VanGaalens debutalbum «Infiniheart» kom ut akkurat da den amerikanske indierocken opplevde sin bredeste suksess på lang tid. I 2005 var det umulig å unnslippe Sufjan Stevens og hans «Illinoise», og året før hadde Arcade Fire kommet med sin debutlandeplage (internettplage?) «Funeral». Blåserekker, kor og maksimalisme var stundens nye vin.

Det er klart vår venn Chad hadde lite å stille opp med. Hans musikk var intim, fiklete, ukomfortabel – stemmen hans en spak Neil

CHRISTER TORJUSSEN ØIVIND LOVEN - GRIM MOBERG TOR INGE ULVESETH - SELDA EKIZ - PÅL RØNELV Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Studentkveld - Hver Torsdag

Quiz night med Antony Hill fra 21.00 DJ St. Tropez snurrer plater fra 22.30

www.ricks.no

Er du student, f책r du Bergens Tidende for kun 99 kroner pr. m책ned!

F책 inntil 4 kinobilletter gratis!

For raskere levering Ring 800 84 870 eller send SMS: BTSTUDFRI til 1985

bt student 99 kroner pr. m책ned!

BTstud_Studvest_248x370.indd 1

07-08-08 15:40:52

STUDVEST

27

3. september 2008

Apropos.

BAKSNAKK

Desperate husmødre

Gratulasjonsprotokoll.

SiB fyller 60!

Hipp hipp hurra! Vedlagt ligger en liste over Studentsamskipnaden i Bergens mange bragder.

MAT: Studentkantinene har gjennom en

årrekke vært vannhull for mange sultne og tørste studenter som er klare til å betale grov overpris for næringsfattig lunsj, middag eller sjokoladekake. I tillegg til tørre baguetter finnes både sur kaffe, lunken cola, overkokt ris og halvstekte kjøttkaker – noe for enhver smak. Ukegamle rester gis nye spennende navn (jambalaya), daggammel kaffe gis ny spennende pris, og utgamle ansatte overrasker stadig med ny, spennende service.

student som vasker en kjøkkenkniv brukt til kyllingmåltider med fingrene? Still deg i kø! (Kan ta et år eller to.)

hovet, og tilbyr sågar full åpenhet rundt det ellers tabubelagte psykologbesøket – her skal ingen holdes utenfor! Velkommen!

TRENING: Av og til må også en student mo-

PREST: Er du kristen? Så artig for deg og for oss andre! SiB har visstnok en studentprest man kan snakke med. Pass på å ikke vær homofil og gifteklar.

sjonere. Hva er da bedre enn å unne seg noen timer på klamme SiB Sentrum, svette Vektertorget eller sossete Lehmkuhlhallen?

Sosialisér i tredemøllekøen, stirr flaut ned i gulvet i garderoben og objektifiser deg selv i det våte element bak vinduene i fitnessbassenget. Husk: iskalde dusjer kurerer bakfylla.

HYBLER: Med en dekningsgrad på ti prosent

ruver SiBs studenthybler nesten på bunnen av studentbylista. Vil du bo trangt med ukjente mennesker med manglende sosiale antenner og huslige ferdigheter i usentrale omgivelser? Vil du dele en joint med en HF-

PSYKOLOG : Etter fire fadderuker etter hverandre kan den sterkeste blant oss ha behov for en hjelpende hånd, en skulder å gråte på og en institusjonell vegg å stirre apatisk på. Studentsamskipnaden ser be-

Tannlege?

Tannlegeskrekk?

Liten plass til visdomstenner?

Hull?

Bleking kr 750, 950,-Lystgass - Studentrabatt

PENSUM: SiB er klar over at studenter må lese, og har derfor innført faglitteraturmonopolet Studia. Tøm hele lommeboka på én gang! Kjøp femten bøker og få den sekstende tjue prosent billigere! Betal alt for mye penger alt for mange ganger!

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Bulle leker Omforladels i sitt nyeste nummer.

Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324

– Så gøy å se at de i alle fall prøver å leke avis!

TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Ansvarlig redaktør Pia Martine Wold Telefon: 920 83 295 Trykk Mediatrykk

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Annonser

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Marit Dorothea Bjørnstad marit@studvest.no

Sindre Bøgwald Sæland Telefon: 984 34 821

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

Tina Beate Goa Fagerheim Mari-Louise Uldbæk Stephan Torill Sommerfelt Ervik Hanne Litleskare Ellen Skilhagen Gunn Evy Auestad Nora Hjelmbrekke Anine Dedekam Moldskred Liv Kari Birkelund Gisle Tveit Gaasemyr

Matias Helgheim Stine Britt Røshol Sverre Ø. Eikill Janne G. Sørgulen Hilde Sofie Pettersen Aksel Kielland Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous

Telefon: 959 70 718 Kulturredaktør Halvor Ripegutu halvor@studvest.no Telefon: 930 58 169 Fotoredaktør Åse Holte aase@studvest.no Telefon: 414 52 584

Grafi sk utforming Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Camilla Løland Sindre Holm Mona Maria Løberg

Fotojournalister:

Illustratører

Camilla Holm Birkeland

Hanne Dale Lars-Oskar Dale

Data- og nettansvarlig

Inger Sommerfelt Ervik

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Anders Emil Sommerfeldt Ylve Thon

Brynjar Vik Kjell Erik Søvde Adrian Budal Søgnen Ellen Henriette Suhrke

Kristin V. Haugland Magnus Grønn Reiten

Visse sverger til Wikipedia. Enkelte er tilhengere av googling, mens andre igjen holder en knapp på gode gamle Kvasir.

Dem om det. Jeg har funnet den utilmate kilden til kunnskap: Husmorforumene.

La andre fundere på hvilke historiske hendelser som hører til hvilken konspirasjonsteori, og hvor man kan finne den siste sex-videoen til Paris Hilton.

Husmorforumene kan svare deg på det som virkelig betyr noe: Hvordan får man bort rødvinsflekker? Hvor kaldt skal det være i kjøleskapet? Og kan man egentlig spise kjøttdeig som har gått ut på dato?

Se for deg at et hundretalls mødre sitter parat i et rom for å løse alle problemer du skulle klare å vase deg opp i. Dette er husmorforumet i praksis.

Oppskifter, gode råd og smarte løsninger hagler mellom damene. Og du trenger ikke engang å spørre dem selv, for bakover i trådene ligger det svar på både det du lurer på og det du ikke engang visste at det gikk an å lure på. Alt sammen bare et klikk unna.

Ikke bare er det praktisk. Det føles merkelig trygt også. Et nettverk av kvinner som tar en pause i bollebakingen og gulvvaskingen for å hjelpe hverandre så godt de kan. En gjeng middelaldrene damer med briller og Hildegunn Moltebakk-frisyrer som tusler rundt i kjoleforklær med karameller i lommene.

Trodde jeg.

Helt til jeg en dag så at de fleste forumene hadde en egen avdeling som het noe i retning «seksualitet».

– Hoho, husmorsex, fniste jeg og klikket meg lystig avgårde. Kanskje jeg endelig kunne få forklart hva et pessar er?

Men jeg lo ikke lenge.

«Flere som liker å tisse på seg?» var første tråd. Og slik fortsatte det: Fisting, trekanter, fingre i rumpen og ballesuging.

Med ett følte jeg meg som en fireåring som har hatt mareritt, og som får sitt livs sjokk på vei inn til foreldrenes soverom. Istedenfor en varm barm og kyss på pannen fikk jeg analsex og sadomasochisme slengt i trynet.

Er det dette de driver med mellom all flekkfjerningen og brødbakingen?

Forfjamset gjorde det enhver intelligent fireåring også ville gjort. Jeg lukket døren, eller i dette tilfellet vinduet, og lot som om det aldri hadde skjedd.

Når jeg tenker meg om, så er kanskje ikke Wikipedia så dumt likevel.

Café Opera, 00:00 Teddy Touch & Khauun.

KLUBB:

Studio USF, 23:00

Røkeriet USF, 23:00

Grovesnor

LØRDAG Emergenza: Innledende runder Hulen, 22:30

Balkan Beat Party: Konsert med Gipsy Tunes + dj Prinsen Paulista Fensal, 22:00

Back to Beat: The Len Price 3 (UK) + The Heretics + Svenssen Hinsides, 22:00

Esther + Babe Rawlins Garage, 22:30 Dobbeltkonsert.

Mad & Hungry Madam Felle, 22:30 Mads Eriksen og Hungry John.

Orbo & The Longshots Rick’s teater, 23:59

EKKOFESTIVALEN: Asel

Studio USF, 19:30

Masselys

Studio USF, 20:15

A Certain Ratio

Røkeriet USF, 21: 15

Syntax Terrororkester Studio USF, 22:15

3. – 10. september 2008

SCENE Gå mann

FILMKLUBB Broadway Danny Rose

UTSTILLING

Volt, til 25. september.

«Kashanti». Karol Radziszewski, Ivo Nikic, Piotr Kopik. Vindusutstilling.

Szu Szu (Polen)

Gamle Bergen Museum, til 7. september.

Stig Rostrup Christiansen (maleri), Torill Nøst (foto), Kurt Johannessen (lakktrykk), Synneva Heradstveit (akvarell), Inger Marit Saastad (maleri), John Audun Hauge (skulptur), Olav Herman-Hansen (akvarell og grafikk).

Naboskap

Det Hanseatiske Museum, til 15. september.

Utstilling laget av elever ved Kjøkkelvik skole, Max Thau Schule i Oslo og Heimholtz Gymnasium i Heidelberg.

Mangfoldige uttrykksformer. Vielfalt in Ausdrucksformen

Rasmus Meyers Allé, ut året.

Carl-Johan Kimell og Ragnhild Roald, BAS. Jubileumspaviljong ved Bergen Arkitektforenings 100-årsjubileum.

Center Fold

Galleri 3,14, til 14. september.

Maghrebi-French filmmaking.

Beur Is Beautiful

ABC-galleriet, til 7. september.

Høstutstilling. 12 kunstnere. Olje og akryl.

ABC-Galleriets kunstgruppe

Hordaland kunstsenter, til 14. september.

Utstillingen «When You Hunger Number One».

Asbjørn Hollerud

BAS, til 7. september.

Diplomutstilling på Bergen Arkitektskole

DNS lille scene, fre 20:00, lør 19:00, man, tir, ons 20:00.

Av Frank McGuinness. Regi: Kim Bjarke.

Netter i Beirut

DNS store scene, fre, lør 18:00, man, tir, ons 19:30 Av Alain Boublil og Claude-Michel Schönberg basert på Victor Hugos roman. Regi: Lisa Kent.

Les Misérables

Ole Bull scene, tor, fre, lør, ons 19:00 Med Ingrid Bjørnov

Til Elise?

Arenum, ons (3.9.) 20:00, lør 20:00, søn 20:00, ons 20:00.

«Le Contes d’Hoffmann» av Jacques Offenbach.

Dirigent: Anne Randine Øverby. Regi: Bruno Berger Gorski. Peter Bernhard i hovedrollen.

Hoffmans eventyr

Cinemateket USF, ons (3.9.) 19:00 Regi: Woody Allen, USA 1984.

Fabel

Rick’s Visekjelleren, fre og lør 21:00 Sommershow med Kjell Sigvart Heltorp og Rune Johnsen

Studio USF, 00:00

Cinemateket USF, ons (3.9.) 21:00 og søn 19:00.

Regi: Jan Erik Düring, Norge 1980.

Annie Hall Magnus Barfot, ons (3.9.) 21:00 Regi: Woody Allen, USA 1977.

Urgh!

2 eller 3 ting jeg vet om ham

Cinemateket USF, tor 19:00 Regi: Derek Burbage, USA 1981.

Lille Røkeriet, 01:45

Magnus Barfot, tor 21:00 Regi: Malte Ludin, Tyskland 2005.

SAMFUNNET

Logen Bar, ons (10.9.) 19:15 Innledere: Arne Torp , førsteamanuensis, UiO og Per Ritzler, journalist, leder i Foreningen Norden.

Det nordiske kulturelle felleskap

Studenten, tir 19:15 Innleder: Leif Edward Ottesen Kennair, evolusjonærpsykolog, NTNU.

Kjærlighetens biologi

Egget, Studentsenteret, fre 18:00.

Innledere: Thorstein Hjellum, førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk, UiB, Frank Aarebrot, professor ved institutt for sammenliknende politikk, UiB og Odd Einar Dørum, stortingsrepresentant, Venstre.

Fra brennende engasjement til befestet etablissement

Studenten, tor 19.15 Innledere: Lars Gule, studieleder, SEFIA, Hans Erik Matre, sjefsredaktør, Aftenposten, Paal W. Lorentzen, advokat, Thommesen.

Med rett til å ytre

Logen Bar, ons (3.9.) 19:15.

Innledere: Tomas Espedal, Helge Baardseth

«Møt et menneske, eller to kanskje?»

Magnus Barfot, ons (10.9) 21:00

The King of Kong: A Fistful of Quarters

Cinemateket USF, ons (10.9) 20:30 regi: Andy Warhol og Chuck Weinl, USA 1967.

My Hustler

Cinemateket USF, ons (10.9) 19:00 Regi: Andy Warhol og Ronald Travel, USA 1965.

Screen Test # 2

Cinemateket USF, tir 21:00 Regi: Andy Warhol, USA 1967.

The Velvet Underground and Nico

Cinemateket USF, søn 21:00 og tir 19:00 Regi: Arthur Penn, USA 1975.

Natten skjuler alle spor

Part Of The Weekend Never Dies

KLUBB:

SØNDAG

TIRSDAG

ONSDAG Hästpojken (SE)

Garage, 22:00

Wineyard

Café Opera, 22:00 Akustisk jam med Renette Marshall og Yngvar Flatøy med gjester.

Naked

Garage, 23:00

Søndagsjam

Hulen, 22:30

Emergenza: Innledende runder

Klar Bar, 00:00

Swing’n’Sweet Jazzclub: Hvem er Paco?

Edvard, 23:00

Digitalo

Definition of Ill

Det Akademiske Kvarter – NG2, 22:00

Cinemateket USF, tor 21:15 Regi: Saam Farahmand, Storbritannia / Belgia 2008.

Tilt & Thomas Danger

Studio USF, 01:15

Radiocut

Røkeriet USF, 00:45

Booka Shade

Lille Røkeriet, 00:00

Danio

Dexter

Skatebård

The Whitest Boy Alive

Lille Røkeriet, 22:15

ND_Baumecker

EKKOFESTIVALEN:

Jo’Lean Davenvel (UK)

Line Ira Lille Røkeriet, 20:45

The New Wine Røkeriet USF, 21:30

Pastor Studio USF, 21:30

Zombie Zombie Studio USF, 22:15

Woulter van Veldhoven & Greg Haines Lille Røkeriet, 22:15

Limping Boy Studio USF, 23:00

Black Dice Røkeriet USF, 23:15

New Judas Studio USF, 00:00

Pets on Prozac Studio USF, 00:00

Line Ira Lille Røkeriet, 00:00

Annie Røkeriet USF, 00:45

Downtown Studio USF, 00:45

Huoratron Studio USF, 01:30

Free Blood Lille Røkeriet, 01:30

Soul City

Studio USF, 20:00

Inside – 21:30

Pastor

Studio USF, 20:45

KULTURUKEN ONSDAG Bjørn Berge Hulen, 22:00

Brötsman/Kondo/Pupille/ Nilssen-Love Landmark, 21:00

Backyard Garage, 22:30

KLUBB: Soul & Bass Studenten, 23:00 Melodiøs drum & bass. resident DJ: ePlacebo.

DJ Charanga og DJ Fuerza Pacific Bar, 20:00 Kubansk salsa, son og timba.

TORSDAG: Emergenza: Innledende runder Hulen, 22:30

Geirr Tveitt 100 år Logen Bar, 19:00 Forsvarets Musikkorps Vestlandet, sangeren Unni Løvlid og Kvammakoret opptrer.

R.E.M. Koengen, 20:00 Special guests: Editors & The Disciplines.

KLUBB: Free Blood (US) Det Akademiske Kvarter- NG2, 22:00

Red Contra Bar, 23:59 House-musikk. Hver torsdag.

FREDAG Soda Fountain Rag Det Akademiske Kvarter- NG2, 22:00

SiB Jubileum: Kommode + The New Wine Studentsenteret, 16:00.

KLUBB:

Hulen, 22:30

Hulen, 22:30

Soul & Bass

Emergenza: Innledende runder

Sardinen USF, 22:00

Studenten, 23:00 Melodiøs drum & bass. resident DJ: ePlacebo.

Bergen Jazzforum: Jarle Bernhoft Shit City

A CERTAIN RATIO. Ekkofestivalen, lørdag 6. september, USF Verftet.

Garage, 22:30

Mad & Hungry

Madam Felle, 22:30 Mads Eriksen og Hungry John.

If you destroy the image, you’ll destroy the thing itself.»

Bergen Kunsthall, til 2. oktober.

Endre Aalrust, Ole Martin Lund Bø, Jan Freuchen, Sterling Ruby og Tatiana Trouve.

So-Sun Kim

Permanenten Vestlandske Kunstsenter, til 19. oktober.

Fortellinger i porselen.

Sjekk det håret

Norsk trikotasjemuseum, til 30. september.

En utstilling om kulturelt mangfold. Vandreutstilling fra den kulturelle skolesekken i Hordaland.

100 år med Bergens-arkitektur

Rasmus Meyers Allé, til 21. september.

Bergen Arkitektforening 100 år. Planer, offentlige bygg og private boliger.

Check please

Øvre skostredet 3, lør fra 19:00 & søn 12:00 16:00 Fotoutstilling med seks elever fra KHiB

ANNET

Informasjonsmøte Kvarteret

Det Akademiske Kvarter – NG2, ons (3.9.) 19:00 Få med deg en presentasjon av Kvarterets arbeidsgrupper, med sosial happening etterpå og vinkveld etterpå.

NM-kvalifisering i stein saks papir i Bergen

Det Akademiske Kvarter – NG2, lør 19:30 Igjen besøker Norsk forbund for stein saks papir Kvareret for å finne Vestlandets største stein saks papir-talent. Er du best, er dette anledningen for å vise talentet.

Loppemarked

Rothaugen skole, lør 10-15, søn 12-15.

Quiz

Det Akademiske Kvarter – NG2, tirs 20:00 Gratis quiz hver tirsdag.

Sjakk

Det Akademiske Kvarter NG2, ons 18:00 Åpne møter for alle sjakkinteresserte hver onsdag.

Bergen Brettspillklubb, Nordnes bydelshus, onsdag 17:30.

Spilling hver onsdag i andre etasje. www. spillby. com/bergen

Litteraturlopperiet

Bredsgården, Bryggen, åpent man-fre 12-20.

Selvbetjent bokloppemarked.

Tips oss: vil du ha ditt arrangement med på Kulturuken, send en mail til halvor@studvest.no innen fredag.