Studvest 2008 17

w .s w es

in

dv

s

tu

ew

t.

gl

no

En

is h

Nyhet LEIEPRISENE I BERGEN

w

Kommentar SIGRID HAALAND

N

STUDVEST

ONSDAG 21. MAI 2008 Nr. 17 , årgang 64 Uke 21 www.studvest.no

Magasin

Stiger mest i – Usunt sunnhetsjag Norge SIDE 3

SIDE 4

UiB ga forsker klarsignal:

KUNNE ANSATT SIN EGEN FORLOVER

I McCartneys fotspor

Reportasje.

I byen hvor The Beatles er de en «pint» koster stolte sønner, bussjåføren kaller 20 underholdningsbr kroner, går rundt 80 nordm deg «love» og enn på skole ansjen. for å komme inn i

Tema: Festivaloppvarming Studvest har gått bookingen etter i sømmene. SIDE 14 og 15

NYHET LAR VÆRE Å GÅ TIL SIBPSYKOLOGEN For åpent inngangsparti, mener flere studenter.

SIDE 9

•Forskeren var også fadder til søkerens barn – Jeg har vanskelig for å skjønne at dette ikke • er inhabilitet, sier jussprofessor Jan F. Bernt SIDE 6 og 7

Inn bakveien på medisin side 8 7-fjellstur på søndag side 10 Studvest i Liverpool side 11 Sommertips side 18 Fruktbart i film-Bergen side 24 Baksnakk presenterer alternative Ungkaren-konsept side 31

KULTUR

Månedens studentband: Impetus Selvproklamert UiB-husband og klar for Nattjazz.

SIDE 27

2

21. mai 2008

Synspunkt.

Sensurens dobbelmoral MATIAS HELGHEIM Kulturjournalist

Sensur er alltid kjipt, og blandet med medi-

epanikk blir «kjipt» naturligvis «hysterisk kjipt».

Denne potente hyklerimiksturen dukker ofte opp her til lands når et skummelt tv-spill slippes, og slik er det også denne gang. Grand Theft Auto (GTA) IV er ute til stormende jubel og storsalg, men til Aftenposten sier Nils Erlimo i Expert at spillet ikke vil bli å finne i hans butikk. «Det er en grense for hva vi vil selge,» kan Erlimo forsikre oss om.

Her gjelder det tydeligvis å velge seg ut sensurobjektene som gir mest omtale.

Spillserien har vært fulgt av kontrovers helt fra starten i 1997. Like fullt har GTA IV blitt panegyrisk omtalt av kritikere og rost for å drive interaktiv historiefortelling videre. Experts argumentasjon for at akkurat det spesielt høyprofilerte GTA IV skal fjernes fra hyllene er tynn. «GTA er et spill hvor man kan slå ned folk og fortsette å slå mens de ligger nede,» sier Erlimo, som om det er noe nytt.

Man skulle tro s likt var historie etter Valgerd Svarstad Hauglands flaue bannlysningsforsøk i 2002, men den gang ei. Det er liten grunn til å tro at Experts boikott av GTA er annet enn et PRfremstøt for å fremstå moralsk overlegne andre butikker som tvinger disse spillene på uskyldige kunder. Slik lokker de til seg tilsvarende moralistiske forbrukere, og skjuler erkekapitalistiske motiv bak en medmenneskelig maske. Erlimos begrunnelser baseres som vanlig på tomme antagelser om hva som kan «skade» befolkningen, og blir meningsløse i og med at drøssevis av spill med tilsvarende innhold får stå. Her gjelder det tydeligvis å velge seg ut sensurobjektene som gir mest omtale, og ikke å ta beslutninger basert på fornuft og omtanke.

STUDVEST

Leder. Det medisinsk-odontologiske fakultet forholder seg helt rolig til at

en tredjedel av studentene i human ernæring har byttet til medisin.

Lite næringsrikt på ernæring Bachelor i human ernæring er et av de nyeste studietilbudene ved Universitetet i Bergen (UiB).

Det er også et av de vanskeligste studiene å komme inn på. Opptakskravet i 2007 var 67,9 poeng i ordinærkvoten og 60 poeng i primærkvoten.

Man skulle tro at når man først har kommet inn, så blir man. Slik er det imidlertid ikke.

Tilsammen har en tredjedel av ernæringsstudentene fra kullene i 2005 og 2006 byttet over til medisin. Tre av disse tar bachelor i human ernæring samtidig. Likevel står hele ti av 40 studieplasser på andre- og tredjeåret tomme. Enda flere planlegger overgang til høsten, skal vi tro studentene Studvest har vært i kontakt med.

Mange av ernæringsstudentene bruker ernæring som en bakvei inn på medisin.

Prodekanus for undervisning, Kjell Haug, sier til Studvest at dette er en del av systemet. Han har rett, for systemet tillater dem å ta i bruk dette «smutthullet». På ernæring kan kommende medisinstudenter samle utdanningspoeng, samtidig som de tar fag som de senere kan få godkjent på medisin. Det er nemlig kun ti poeng som skiller førsteåret på ernæring og medisin fra hverandre.

Kjell Haug skuffer imidlertid når han sier at fakultetet «tar dette ganske rolig». For det er et problem at ti utdanningsplasser står tomme, det betyr ti færre potensielle ernæringsfysiologer.

Det er et problem at ernæringsstudentene selv synes det er vanskelig å gro entusiasme rundt faget, når flere av medstudentene kun er der for å komme inn på medisin. Det er et problem at karakterkravene blir høyere og høyere på grunn av «smutthull»-aktiviteten. Det er et problem at mange studenter som virkelig ønsker å studere ernæring ikke får muligheten fordi kommende medisinstudenter tar opp plassene. Det er et problem når Kliniske ernæringsfysiologers forening (KEFF) sier at det er et problem. Dette er ikke noe Kjell Haug «kan ta ganske rolig».

Nydelig sommer!

Studvest setter sitt 127. semesterlige punktum. Vi håper vi har underholdt, engasjert, og kritisert til dine forventninger.

Ferien kan du for eksempel fylle med festival (se vår festivaloversikt), eller du kan la deg inspirere av redaksjonens sommertips. Men uansett hvordan sommeren skal tilbringes, lad for all del opp batteriene til et nytt semester.

Vi ønsker deg lykke til på ek­s am­ e­n , og håper du får en nydelig ferie!

Neste Studvest finner du i et stativ nær deg 20. august.

Ser du noe? Skjer det noe? studvest@uib.no er tipstørst også i sommer.

Foto: ADRIAN B. SØGNEN

Debatten om håndheving av aldersgrenser er interessant, men ødelegges og fordummes av at det alltid er de uten to tanker i hodet som får uttale seg. Man blir lei av å lese det samme gang på gang. Dessverre er flåseri også smittsomt, og «voldsforsker» i Politiet, Ragnhild Bjørnebekk, avslører overfor TV 2 en total mangel på forståelse for det hun uttaler seg om. «Jeg synes de skal slutte å utvikle den typen spill. De burde utvikle spill som er mye mer positive i forhold til å utvikle ferdigheter, og gode verdier og holdninger.» Kan vi ikke bare vedta det for all kunst og kultur?

Forby det negative, mørke og kritiske, og etterlate oss på en rosa sky av velmenende snillisme.

Kanskje kan disse spillene også forbedre mine holdninger til vilkårlig mediepanikk.

Tips oss! studvest@uib.no Ansvarlig redaktør: Pia Martine Wold pia@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Torsdag 15. mai var den offisielle åpningen av det nye Studentsenteret. Nøkkeloverrekkelse, korsang, taler, konserter og god mat markerte begivenheten. Fra venstre ordfører Jørgen Bakke, leder for Studentersamfunnet Camilla Søbye, NSU-leder Ben Holan, statssekretær Jens Revold og UiB-rektor Sigmund Grønmo.

STUDVEST

3

21. mai 2008

Kommentar. Nordmenn er fetere enn aldri før. Likevel har vi sjeldent vært så sykelig sunne.

Illustrasjon: HANNE DALE

Poteter dreper ikke

SIGRID HAALAND Nyhetsjournalist

«Slik får du stjernekroppen», «Hold vekta i sommer», «Sunn livsstil er «in»». Dette er eksempler på vanlige overskrifter i norske medier. Trening og et sunt kosthold har blitt en viktig del av hverdagen for mange nordmenn. Samtidig viser den nyeste levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) en økning i overvekt og fedme blant den norske befolkning. At mange nordmenn er opptatt av sunnhet, er derfor en velkommen utvikling.

Men dersom du blir så revet med av målet om å bli sunnere, at tanker om antall kalorier i neste måltid tar

over hverdagen din, er det på tide å ta et oppgjør med deg selv.

Altfor ofte hører jeg slanke og oppegående medstudenter klage over at uken er ødelagt fordi vekten har økt eller fordi antall treningsøkter per uke har falt fra syv til seks.

Poteter er ikke sunt lenger. Melk er ikke sunt lenger. Og Gud forby om du skulle ta deg en skive brød.

Dette viser at det som tidligere ble sett på som gode treningsvaner og en sunn livsstil, ikke lenger holder mål. Nå får man god selvtillit av å være en levende brokkoli.

Anoreksi og bulimi er kjente spiseforstyrrelser, men de siste årene har det blitt oppdaget enda en. Ortoreksi kjennetegnes av en ekstrem opptatthet av å leve sunnest mulig. Det går altså an å være for sunn. Når sunnheten når slike høyder er man ikke lenger sunn og vellykket – man er syk. Sosiolog Hege Widerberg sier til VG Nett at det har blitt legitimt å være opptatt av mat på en syk måte. Man setter sjelden foten ned fordi noen spiser for sunt eller trener for mye. I stedet roses folk for viljestyrke og treningsglede. Jeg stiller spørsmål ved hvor ektefølt denne sunnhetsentusiasmen egentlig er. Er det ikke merkelig at så mange plutselig elsker gulrot og selleri, og egentlig aldri har likt sjokoladekake?

Poteter er ikke sunt lenger.

Melk er ikke sunt lenger. Og Gud forby om du skulle ta deg en skive brød. Spiser du dette, passer du ikke inn i dagens sunnhetsbilde.

Som Norges største kvinneblad KK så velmenende spør sine lesere: «Er det virkelig viktigere med ost og kjeks enn å komme i ditt livs form?». Å være så fokusert på sunnhet at det å spise en en potet eller litt ost og kjeks blir ukas utskeielse, er ikke attraktivt. Andre faktorer enn antall treningsøkter og mengden kalorier er viktigere for hvor tiltrekkende og vellykket en person er.

Dine egne holdninger og verdier foregår ikke i en boble. Dersom du som enkeltperson lar deg på-

virke av alt du hører og leser om sunnhet og kosthold, er du med på å skape usunne holdninger. Jeg mener selvsagt ikke at man skal la være å spise sunt og holde seg i form. Poenget mitt er snarere at det finnes en gylden middelvei mellom fedme og hysterisk sunnhet.

Nå som sommeren nærmer seg, anbefaler jeg at du trekker pusten dypt, spiser opp maten din og finner frem den selvtilliten som er gjemt under det marginale laget med underhudsfett. God ferie!

Sitert. Fra media de siste dagene.

Vi er ikke helt sikre på om han ville likt å få en plass oppkalt e­tter seg. Men han ville likt at studentene tok initiativ til og fikk gjennomført navngivingen.

Ubegrenset frihet for de få, reduserer ytringsfriheten for de mange.

Terje Angelshaug, BTs leserombud, mener redigering av nettdebatt fremmer, og ikke hemmer ytringsfrihet. (bt.no)

Avdøde Georg Johannesens kone Tone Aase ved den offisielle åpningen av Studentsenteret og Georg Johannesens plass 15. mai. (UiBs nettavis På Høyden)

Det er med stor skuffelse jeg noterer at arbeidsog inkluderingsministeren ukritisk deltar i hylekoret fra ytterste venstre uten å undersøke sakens realiteter.

Dette er en solid basisbevilgning, som styrker både grunnforskningen og utdannelsen.

Tora Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister, om påplussingen i det reviderte statsbudsjettet.

(Morgenbladet)

Hotelleier Olav Thon i brev til Bjarne Håkon Hansen, som mener Thons ringevikarer jobber under «helt uakseptable forhold». (dn.no)

Norske politikere er amatører i fredsmekling og gjør ofte vondt verre.

Johan Galtung, fredsforsker gjennom 50 år. (Klassekampen)

4

21. mai 2008

STUDVEST

MOBBER APPORT R AMMER BI

NYHET

•

Én av ti forskere ved Handelshøyskolen BI i Oslo føler seg mobbet, skriver E24. BI kan skryte av å ha noen av landets mest profilerte akademikere innen ledelse, organisasjon, bedriftskultur og virksomhetsstyring. Men arbeidsmiljøet blant ekspertene er ikke noe å skryte av, ifølge en arbeidsmiljøundersøkelse. – Det overordnede resultatet er vi godt fornøyd med, men det vi har festet oss ved og som er urovekkende, er at 10 prosent av de faglig ansatte opplever at de er blitt mobbet, sier rektor Tom Colbjørnsen ved Handelshøyskolen BI til E24.

Leiemarkedet i Bergen.

Her øker prisene Leieprisene øker mer i Bergen enn i resten av landet. – Utleierne tenker kun profitt, profitt, profitt, sier lederen i Leieboerforeningen.

Tekst: ANDERS FEVIK Grafikk: BERIT BYE

– Hadde utleierne vært litt anstendige hadde de tatt 3000 kroner for et rom, og likevel tjent gode penger. I stedet ser vi at man nå må betale 3500 - 4000 kroner, kanskje mer, for et rom i bokollektiv, sier Stig Høisæther, leder for Leieboerforeningen i Bergen.

Høisæther går hardt ut mot aktørene som driver med det han betegner som «bolighai-virksomhet».

– Det handler bare om å tyne mest mulig ut av studentene. Jeg har vært i bokollektiv hvor man lever på vann og nudler.

Bergen øker mest Nye tall fra nettstedet Hybel.no viser at gjennomsnittsprisene på hybler og rom i Bergen økte med hele 7,1 prosent fra første kvartal 2007 til samme periode i år. Det er den største økningen i Norge.

Leieprisene vil øke utover året. Det blir høyere pris i august enn de første månedene i år.

Christian Rasmussen, daglig leder i Hybel.no

– Leieprisene vil øke utover året. Det blir høyere pris i august enn de første månedene i år, spår Christian Rasmussen, daglig leder i Hybel.no.

Nettstedet mener flere større rehabiliteringsprosjekter hos Studentsamskipnadene i 2008 vil føre til økt press på det private leiemarkedet. Studenthyblene på Hatleberg pusses opp, samtidig som Sandviken/NHH har den høyeste prisøkningen (12 prosent) i Bergen.

– Det er boligmangel, og prisene går opp år etter år. Vi oppfordrer flere til å leie ut, sier Rasmussen.

Studenthybler – ja, takk Stig Høisæther i Leieboerforeningen mener få studentboliger er en av årsakene til prisøkningen.

– Vi mener det er rom for å bygge flere studenthybler på Årstad og Arna. Dekningsgraden må være på mellom 30 og 40 prosent. Det er vi

ikke i nærheten av i dag.

Høisæthers tips til bergensstudenter i bolig- og pengeknipe er å sjekke ut mulighetene i Fyllingsdalen, Åsane og Arna.

– Der kan man slippe unna med 2500 - 3000 kroner hvis man går sammen to eller flere om en leilighet, sier han.

Ubalanse i boligmarkedet Professor

i

økonomi

ve d

Universitetet i Bergen, Kjell Erik Lommerud, tror markedet vil sørge for at boligprisene vil fortsette å være stabilt høye.

– Prisregulering på byleiligheter har vært forsøkt i Norge før. Det virker ikke som en farbar vei. Det er ingen menneskerett å bo sentrumsnært til en billig penge, sier Lommerud.

Han mener en av årsakene til de høye leieprisene er at mange vil

inn på leiemarkedet fordi de opplever eiemarkedet som usikkert. Han mener foreldre kanskje er mindre tilbøyelige for å kjøpe leilighet til sin studerende sønn og datter i dag enn før.

– Mamma og pappa vurderte nok kjøp av en blokkleilighet som en sikrere investering tidligere, sier Lommerud.

Tips til studenter på boligjakt • Begynn nå, unngå budrunde i august.

• Heng opp lapper.

• Sjekk ut SiB. • Skal du bo i bokollektiv; sørg for å lage en skriftlig innbyrdes avtale.

Kilde: Stig Høisæther, leder i Leieboerforeningen i Bergen.

5

21. mai 2008

STUDENTER JOBBER MER

FRITID FOR AN K ARRIERE

Nærmere halvparten av studentene jobber ved siden av studiene, mot en av tre for ti år siden, skriver Økonomisk rapport. – Det er en slående vekst, sier arbeidsdirektør i NAV, Tor Saglie. Han mener det skyldes at det nå er så stor tilgang på jobber. Han tror ikke den økende arbeidsmengden går utover karakterene og studiet. For første gang er det like mange kvinner mellom 20 og 24 år som menn som jobber ved siden av studiene som gutter.

Universums årlige undersøkelse blant mer enn 5 400 avgangsstudenter ved norske universitet og høyskoler viser at over halvparten av dem prioriterer fritid foran karriere. I 2005 var det bare så vidt mer enn hver tredje student som prioriterte på denne måten.

•

•

STUDENTSENTERET ÅPNET

•

Du trodde kanskje det allerede var åpnet? Ikke offisielt. Torsdag i forrige uke fikk Universitetet i Bergen overlevert Studentsenteret fra Statsbygg.

Statssekretær Jens Revold fikk æren av å klippe snoren. – Vi setter veldig stor pris på nye kunnskapsbygg i Bergen, sa rektor Sigmund Grønmo i sin tale, med klar adresse til odontologibygget. Under middagen fikk NHHS-leder Thomas Leren si et par ord. – NHH-studenter liker seg i sentrum. Nå venter vi bare på å få tilgang til toalettene på Studentsenteret, sa Leren til latter fra gjestene.

Revidert statsbudsjett.

mest Byr på husleia Studielånet rekker ikke i det hele tatt når husleia er 4200 kroner pluss strøm.

pressekonferanse. Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland da hun la frem KDs reviderte statsbudsjett sist torsdag.

Fortsatt ingen nybygg

Venninnene Gunn Mariann Føling og Marit Asheim har bodd sammen i Bergen siden 2004. De kan fortelle om stor prisstigning på leiemarkedet siden den gang.

– Det første stedet vi bodde betalte vi 3000 kroner hver. Nå betaler vi 4200 kroner, og strøm i tillegg, sier venninnene som deler en leilighet på 47 kvadratmeter i Sandviken.

Før de flyttet inn i juli i fjor hadde de vært på minst ti visninger.

– Vi var hvert fall ikke alene på visning, det var som regel fullt hus.

Folk var helt desperate og begynte å by på husleia, sier Asheim.

Venninnene mener prisene blir presset oppover av folk som er i fast arbeid, og dermed har råd til å betale mer enn studenter.

– Par stiller sterkere på visning enn andre, huseierne tror nok de er roligere, men to jenter stiller i alle fall sterkere enn to gutter, sier de to jentene.

Føling og Asheim er klare på at de er fornøyde med standarden og beliggenheten, selv om de mener de betaler mer enn nok.

– Skal du bo i byen er det ikke lett å finne noe som er billigere, sier Asheim.

Verken nytt odontologibygg eller nytt høgskolebygg kom på plass da Tora Aasland la frem det reviderte statsbudsjettet. Nå jobbes det fram mot 2009.

Tekst: NORA HJELMBREKKE

For mange var jubelen stor da det reviderte nasjonalbudsjettet ble lagt fram. Landets høgskoler og universiteter fikk 143 millioner mer, for Universitetet i Bergen (UiB) sin del betyr det 31,6 millioner. De sårt trengte byggene til Det odontologiske fakultet og Høgskolen i Bergen (HiB) kom imidlertid ikke på plass denne gangen heller.

Skuffet mange ganger Per Omvik, dekanus ved Det medisinsk-odontologiske fakultet er ikke sjokkert over at det ikke kom penger til nytt odontologibygg denne gangen heller.

– Det er klart man blir skuffet når det ikke kommer, men vi har blitt skuffet mange ganger, sier han

Likevel mener Omvik at det kunne blitt gjort mer.

– Man kunne kanskje ikke forventet bevilgninger til nybygg, men kanskje til å begynne å rive det gamle bygget. Det ville sendt ut noen viktige signaler, sier han.

Omvik er likevel optimistisk

Gjennomsnittspriser hybler og rom • Oslo: 3968 kroner, opp 4 % siden 2007.

til at det vil komme på plass neste gang.

– Vi må sette forhåpninger til det vi hører mellom linjene, og at det arbeides for at dette skal komme på plass i budsjettet for 2009.

Underskriftskampanje Heller ikke Høgskolen i Bergen fikk nybygget de ønsket seg denne gangen. Leder i studentparlamentet ved HiB, Anders Bøhn, mener det er på tide at noe skjer.

Det er klart man blir skuffet når det ikke kommer, men vi har blitt skuffet mange ganger.

Per Omvik, dekanus ved Det medisinskodontologiske fakultet

– Vi håper regjeringa vil ta til etterretning at en hel generasjon med studenter har blitt uteksaminert fra Høgskolen siden høgskolebygget på Kronstad var ferdigprosjektert, sier Bøhn.

Han har nå levert 600 underskrifter med krav om nytt bygg til statssekretær Jens Revold, og håper nå at de kan få til en dialog med Kunnskapsdepartementet fram mot neste statsbudsjett.

Prioriterte bygg Revold var i Bergen i forbindelse med åpninga av det nye studentsenteret, og presiserte at dette var noe regjeringen ønsket å satse på.

– La det ikke være noen tvil om at min statsråd ønsker dette, men denne regjeringen har ikke for vane å bevilge midler til nye bygg i revidert budsjett, sa statssekretæren.

Han bekreftet også at de to byggene i Bergen står øverst på prioriteringslisten, og at flyttingen av Veterinærhøgskolen ikke kommer til å snike seg foran i køen.

– Det kan jeg stadfeste her og nå at ikke vil skje, uttalte Revold.

Ikke egentlig nye penger Peter Schwarz er leder i Høyres Studentforbund og er ikke imponert over regjeringas innsats i det nye statsbudsjettet.

– Vi synes det er litt simpelt å kutte for to år siden, og så tilbakeføre halvparten av pengene nå. Vi er litt overrasket over jubelstemningen skapt i sektoren, sier Schwarz.

Nå håper han at pengene kommer studentene til gode.

– Vi er selvfølgelig veldig glade for at disse pengene kommer, og håper de kommer til å føre til bedre fagkvalitet og tilbud for studentene, sier han.

Likevel er Schwarz redd for at pengene bare vil gå til å dekke over pengene som har manglet de siste årene.

– Forholdene rundt odontologi- og høgskolebygg i Bergen viser at denne tilbakeføringen ikke er tilstrekkelig i forhold til det behovet som finnes.

Studvest retter Litt nede i artikkelen «Lønner seg å gå på NHH» i Studvest nr. 16 skrev vi at revisorer med bachelor fra NHH tjener 9000 kroner mer enn de med bachelor fra andre steder. Dette er feil. Lønnsforskjellen på 9000 kroner gjelder alle yrker bortsett fra revisjon.

Studvest beklager.

• Bergen: 3408 kroner, opp 7,1 % siden 2007.

Studvest retter

samboere: Gunn Mariann Føling og Marit Asheim.

Foto: berit bye

• Trondheim: 3336 kroner, opp 5 % siden 2007.

Kilde: Gjennomsnittsprisene baserer seg på annonsene som ble lagt ut på Hybel.no i perioden januar til april 2008.

Foto: stephane Lelarge / Universitas

STUDVEST

I Studvest nr. 16 i artikkelen «Studentlisten overtar studentpolitikken» siterte vi Even Sørland på følgende: «Det er litt pussig at lederen av Studentlisten (Ben Holan journ.anm.) er betalende medlem i Høyres studenterforbund». Sitatet stemmer, men journalistens anmerkning er feil. Det er Christian Kartnes som er Studentlistens leder, ikke Ben Holan. Holan er kun listemedlem.

Det er altså Kartnes som er medlem av Høyres studenterforbund. Studvest beklager.

6

21. mai 2008

STUDVEST

NYHET Uenighet om habilitet.

Kunne ansatt sin eg • Var også fadder til søkerens barn • Kjennskap er ikke nok som grunnlag for inhabilitet, ifølge fakultetsdirektøren

Jørgen Bakke ledet ansettelsesprosessen av en førsteamanuensis ved Seksjon for kunsthistorie, hvor hans egen forlover var kandidat til stillingen.

Universitetets jurister vurderte forholdet som habilt.

Tekst: JANNIKE GOTTSCHALK BALLO Foto: SEAN MELING MURRAY

September 2006 utlyste Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) en førsteamanuensisstilling ved Seksjon for kunsthistorie. Den svært spesifikke stillingsomtalen var fra tidlig i prosessen gjenstand for uenighet blant de ansatte ved seksjonen.

Kjennskap er ikke nok som grunnlag for inhabilitet.

Audun Rivedal, fakultetsdirektør

Enkelte mente utlysningen ville hindre flere gode, kvalifiserte kandidater fra å søke. Likevel fikk daværende seksjonsleder, Jørgen Bakke, som ledet arbeidet med tilsettingssaken, støtte fra flertallet av de faste ansatte.

Fadder til forlovers barn Uenigheten i staben var også knyttet til spørsmål om inhabilitet, som ble reist av mindretallet.

Begrunnelsen var at stillingssøker Henning Laugerud er seksjonsleder Jørgen Bakkes forlover. I tillegg er Bakke, i likhet med en annen av dem som utgjorde flertallet ved seksjonen, fadder for Laugeruds barn.

Det humanistiske fakultet konkluderte likevel, med bistand fra UiBs juridiske ekspertise, at seksjonsleder var habil.

– Dette er en sammensatt og skjønnsmessig vurdering, men hvis det er slik at de to ikke bare er kolleger, men Laugerud også har vært forlover for Bakke, og Bakke er fadder til Laugeruds barn, har jeg vanskelig for å skjønne hvordan man kunne komme frem til at Bakke ikke var inhabil i denne saken, kommenterer jussprofessor ved UiB, Jan Fridthjof Bernt.

I Forvaltningslovens §6 annet ledd, som omhandler habilitetskrav, står det at en tjenestemann er «ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.»

– Kjennskap ikke nok Fakultetsdirektør Audun Rivedal gikk god for UiB-juristenes avgjørelse. Bakke trakk seg likevel tilbake fra ansettelsesprosessen, samtidig som hans periode som sek-

sjonsleder gikk mot slutten. Bakke har fått mulighet, men ønsker ikke å kommentere saken.

– Her har vi antagelig gått inn og funnet at juristen har vurdert forholdet som habilt. Kjennskap er ikke nok som grunnlag for inhabilitet. Det må foreligge objektive forhold som familie- og slektskapsbånd, sier Rivedal.

– Er det urimelig å definere forholdet mellom Jørgen Bakke og Henning Laugerud som nært og personlig?

Jeg har vanskelig for å skjønne hvordan man kan kunne komme frem til at Bakke ikke var inhabil.

Jan Fridthjof Bernt, jussprofessor

– Slike relasjoner vil man finne på kryss og tvers i akademia.

Men det normale vil være å holde en viss avstand til den involverte.

Man forventer at den enkelte selv melder fra dersom båndene blir for tette. Så lenge det ikke foreligger et objektivt og saklig forhold er det ingen grunn til at prosesser ikke skal fortsette som normalt.

Det er vanskelig for utenforstående å gå inn å påvise inhabilitet, sier Rivedal.

UiB-rektor Sigmund Grønmo har på det nåværende tidspunkt ingen kommentarer til saken.

VIL IKKE KOMMENTERE. Førsteamanuensis Jørgen Bakke, som ledet ansettelsesprosessen, ønsker ikke å kommentere saken overfor Studvest. Mannen på bildet er ikke Bakke.

Mener prosessen var uryddig Under ansettelsen overstyrte et fakultetsoppnevnt utvalg fagkomiteens innstilling – uten begrunnelse. – Det burde vært en forklaring, mener jussprofessor Jan Fridthjof Bernt.

Kristin Bliksrud Aavitsland, nå postdoktor ved Universitetet i Oslo, søkte på den samme stillingen som Henning Laugerud og karakteriserer ansettelsesprosessen som «uryddig».

En sakkyndig komité la i mars 2007 frem sin skriftlige vurdering av søkerne og innstilte Aavitsland

som førstekandidat og Laugerud som nummer to. Etter at prøveforelesninger og intervjuer med de to toppkandidatene var gjennomført av et fakultetsutnevnt utvalg, ble Aavitsland skjøvet ned på andreplass, mens Laugerud ble innstilt først og fikk jobben.

– Burde vært begrunnet Studvest har snakket med flere av de tilstedeværende under de åpne prøveforelesningene. Ifølge dem skal kandidatene ha vært jevnt gode og ikke utmerket seg betydelig i forhold til hverandre.

Intervjuene av kandidatene foregikk i lukket rom og vedtaket om å omrangere Laugerud og Aavitsland er ubegrunnet.

– Jeg har opplevd prosessen

på fakultetet lite profesjonell, og sitter igjen med et inntrykk av at det ikke var ventet eksterne søkere. Håndteringen har gjort at Universitetet i Bergen fremstår som en lite attraktiv arbeidsplass, sier Aavitsland.

Dette er en personalsak som jeg ikke kan uttale meg om.

Instituttleder Stein Haugom Olsen.

Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt mener det prinsipielt ikke er noe i veien for at fakultetet kan gå vekk fra en fagvurdering, men at en begrunnelse som viser hvilke vurderinger som ligger til grunn må være et krav.

– Forvaltningslovens regler om

begrunnelse gjelder riktignok ikke i tilsettingssaker, men når man har en sakkyndig uttalelse som utgangspunkt for vurderingen, må det følge av alminnelige krav til forsvarlig saksbehandling at det foreligger en forklaring i saksforelegget i saken på hvorfor man vil fravike denne, mener Bernt.

– Kvinnediskriminerende I komiteens vurdering og innstillingen beskrives Laugerud som en kandidat med «imponerende overblikk, dyp innsikt og en høy utviklet sans for relevante metodiske problemstillinger», som kan vise til «særdeles interessante resultater».

I omtalen av Aavitsland er adjektivene mindre prangende. Hun

viser «bred orientering» og «fremstår som en ambisiøs og lovende forsker». Aavitsland omtales altså som lovende, selv om hun var ti år yngre enn sin konkurrent da hun disputerte – fire år tidligere enn ham. Aavitsland er seks år yngre enn Laugerud. Hun tok doktorgrad da hun var 35, Laugerud var 45 da han disputerte sin avhandling.

Anonyme kilder Studvest har vært i kontakt med oppfatter også den sakkyndige komiteens innstilling som tendensiøs og kvinnediskriminerende. Komiteen konkluderer med at Laugerud og Aavitsland stiller like sterkt, men at Aavitsland i større grad «lar bildene komme til orde», og derfor innstilles som nummer en.

STUDVEST

7

21. mai 2008

NYHET Kommentar.

en forlover

Å være eller ikke være – habil MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD Nyhetsredaktør

Var Jørgen Bakke habil under ansettelsesprosessen, der hans forlover og far til hans fadderbarn stilte som kandidat? Ja, konkluderte Universitetet i Bergen.

Dette er en hårreisende konklusjon, som mange av Studvests kilder har reagert på. Å skulle vurdere om din forlover og far til ditt fadderbarn er rett person for en stilling, bør være alt annet en habilt. Forholdet svekker ikke bare tilliten til Bakkes upartiskhet, men også til om søker Henning Laugeruds ferdigheter er riktig vurdert. seksjonsleder Bakke forfattet også stillingsutlysningen. Hadde han en spesiell kandidat i tankene da han utforment den? Det kan vi ikke vite, men burde vi i det hele tatt være i en situasjon der vi må spørre?

Det er ekstremt viktig for akademias litt rufsete kronprinssyndrom-rykte, at ansettelser oppleves som troverdige.

Spekulasjonene som har kommet frem under og etter ansettelsesprosessen bekrefter bare at UiB burde vurdert annerledes. I Forvaltningslovens paragraf 6 står det at det skal legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part. En ugildighetsinnsigelse ble reist, riktignok av et mindretall, men denne ble ikke tatt til følge. Det er ekstremt viktig for akademias litt rufsete kronprinssyndrom-rykte, at ansettelser oppleves som troverdige.

Da Studvest spurte fakultetsdirektør ved Det humanistiske fakultet (HF) Audun Rivedal om avgjøresen, sa han at «kjennskap ikke er nok som grunnlag for inhabilitet. Det må foreligge objektive forhold som familieog slektskapsbånd.»

Kjennskap er å regne med i små fagmiljø. Slik er det bare. Men å betegne et forhold som forlover kun som kjennskap, er å underdrive. Det er rimelig å anta at Jørgen Bakke og Henning Laugerud er gode venner, deres bånd tatt i betraktning. Og ingen bør ansette nære venner. At Rivedal setter grensen ved familiebånd er urimelig, for et familiebånd er ikke nødvendigvis sterkere enn et vennskapsbånd. Grensen bør settes ved bånd, punktum.

Var Manuela Ramin-Osmundsens habil under ansettelsesprosessen av Ida Hjort Kraby?

Ja, konkluderte Justisdepartementets lovavdeling – men det var før Ramin-Osmundsen la alle vennskapskortene på bordet. Bakkes vennskapskort lå der fra starten av.

Aarvitsland mener tilsettingssaken strider mot fakultetets likestillingpolitiske profil.

– Det er veldig merkelig at Det humanistiske fakultet, med sin ambisiøse handlingsplan for likestilling, uten en tydelig begrunnelse omrangerer en innstilling fra en enstemmig komité som har satt en kvinnelig søker på førsteplass, sier Aavitsland.

Instituttleder Stein Haugom Olsen, satt i fakultetsutvalget som ansatte Laugerud. Haugom Olsen vil på Studvests oppfordring ikke kommentere saken.

– Dette er en personalsak som jeg ikke kan uttale meg om, sier han.

JUSSPRoFESSOR. Jan Fridthjof Bernt mener fakultetet burde gitt en begrunnelse for omrangeringen av kandidatene.

Arkivfoto: MADS IVERSEN

Kan ikke uttale seg

Ser du noe, skjer det noe?

Tips oss på studvest@uib.no

8

21. mai 2008

STUDVEST

NYHET Studier i human ernæring.

Bakveien inn på med Tilsammen en tredje­ del av ernærings­ studentene fra kullene fra 2005 og 2006 har byttet over til medisin.

– Vi tar dette ganske rolig, sier prodekanus for undervisning, Kjell Haug.

Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD Foto: BERIT BYE

– Det er en del av systemet. Så lenge det ikke er for mange som gjør det, må vi akseptere det, det er en del av friheten studentene har, sier Haug.

– Er ikke en tredjedel mange?

– Klart det er et høyt tall, men vi tar høyde for dette i utgangspunktet. Det kan være en bevisst plan fra studentenes side, sier Haug, men understreker at det optimale er at studentene gjør seg ferdige med ernæringsstudiet.

– Lite stimulerende – Tallet er ikke høyt i forhold til hvor mange som ønsker seg over i utgangspunktet, kommenterer Eirik Magnus Meek Degerud i Ernæringsstudentenes forening i Bergen (EfiB).

Det er ikke stimulerende at en del av klassen er mer opptatt av å ta videregående fag for å komme inn på medisin.

Eirik Magnus Degerud i EfiB.

Men selv om han ikke synes tallene er overraskende, synes han det er synd å se at klassekamerater forsvinner over til medisin.

– Det er ikke stimulerende at en del av klassen er mer opptatt av å ta videregående fag for å komme inn på medisin, og nedprioriterer fagene på studiet. Det gjør det vanskeligere å skape entusiasme rundt det å gå på ernæring. I tillegg kan det utfordre holdningene til dem som i utgangspunktet var positive til studiet, sier han.

13 studenter har byttet Ernæringsstudiet har totalt mistet 13 studenter til fordel for medisinstudiet. Tatt i betraktning at det kun tas opp 20 studenter til bachelorprogrammet i ernæring hvert år, er dette et betydelig tall. Tre av disse fullfører likevel ernæringsstudiet ved siden av, ifølge fakultetet.

Etter hva Studvest erfarer er det flere fra 2006- og 2007-kullet som planlegger å søke overgang fra høsten av.

– Vi hadde ønsket at det er de

ERNÆRINGSSTUDENTER. Eirik Magnus Degerud i Ernæringsstudentenes forening i Bergen (EfiB) mener alle overgangene til medisin kan utfordre holdningene til dem som i utgangspunktet var positive til studiet. Her er han sammen med lederen i EfiB, Malin Fjeld.

som virkelig ønsker å studere ernæring som får plassene, sier Torunn Valen Mikalsen, førstekonsulent ved studieseksjonen ved Det medisinsk-odontologiske fakultet.

Hun forteller at dette er en problemstilling fakultetet har oppe til diskusjon, men presiserer at det er lite de kan gjøre med regelverket.

– Hva kreves for å få godkjent en overgang?

– Man må søke medisin via Samordna opptak. Deretter kan man søke fakultetet om å få begynne på andreåret. Søknaden behandles individuelt, og inntaket avhenger av at det er ledig plass på det aktuelle kullet. I tillegg må man ta de 10 studiepoengene som skil-

ler studiene fra hverandre, forklarer hun.

Samme problem i oslo Henriette Lindvig, studentrepresentant i Kliniske ernæringsfysiologers forening (KEFF) og ernæringsstudent ved Universitetet i Oslo, synes situasjonen er et kjempeproblem.

– Som ernæringstudent synes jeg dette er kjempedumt. Jeg fullfører siste året på bachelor i år. Vi var mellom 20 og 25 studenter da vi startet. Nå er vi 16 personer igjen, og cirka halvparten av disse vil over på medisin, forteller Lindvig.

Hun mener likevel at dette er vanskelig å gjøre noe med slik regleverket er i dag.

– Mange søker medisin som førstevalg og ernæring som andrevalg. Vi kan ikke forhindre disse fra å få plassen selv om de egentlig vil gå på medisin, sier Lindvig.

Både Lindvig og Degerud i EfiB poengterer at en naturlig konsekvens av dagens system, er at karakterkravet på ernæring blir høyere.

Profesjonsstudium?

Ifølge Brita Haugum, styremedlem i KEFF, diskuterer fagmiljøet hvorvidt det er mulig å gjøre ernæring til et profesjonsstudium.

I dag er human ernæring et bachelorprogram, hvilket betyr at ett år med studier gir utdannings-

poeng på lik linje med et årsstudium. Hvis man derimot bare tar ett år av et profesjonsstudium, regnes dette som avbrutt og studenten for ingen utdanningspoeng.

Slik det er i dag kan studentene på ernæring derfor samle sårt trengte utdanningspoeng for å komme inn på medisin, samtidig som de gjennom ernæringsstudiet har mange av de samme fagene som medisinstudentene. Det betyr at en ernæringsstudent faktisk etter ett år kan komme direkte inn på andreåret på medisin.

Studentrepresentanten i KEFF ser fordelene med å gjøre ernæring til et profesjonsstudium.

– Da vil man ikke få studie­

STUDVEST

9

21. mai 2008

NYHET

disin

Psykisk helse.

Tør ikke gå til SiB-psykologen

SYNLIG. Døren til SPH ligger slik til at det er lett å se hvem som kommer og går. – Vi skal forsøke å få inngangspartiet litt mer diskret, sier sjefpsykolog Frode Andreassen.

Inngangen til Studentenes psykiske helsetjeneste på Studentsenteret ligger så åpent til at studenter vegrer seg for å bruke deres tjenester.

Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD Foto: BRYNJAR VIK

poengene man trenger for å komme inn på medisin, sier Lindvig, men minner om Bologna-prosessen, der innføring av felles gradssytem (bachelor og master) er et av hovedmålene.

Degerud i EfiB er enig.

– Jeg tror ikke det er sannsynlig at ernæring vil bli en profesjonsutdanning. Det kommer til å gå i motsatt retning, at profesjonsutdanningene blir bachelor- og masterstudium, tror Degerud.

– Jeg synes det er veldig ubehagelig og det har hendt at jeg har latt være å gå, forteller en student Studvest har snakket med.

Hun bruker SiB-psykologen, men ønsker å være anonym.

– Jeg kjenner flere som går dit, og mange har kommentert dette, fortsetter hun.

– Bedre før Studentenes psykiske helsetjeneste (SPH) har to innganger.

Den ene ligger på baksiden av Studentsenteret, der blant annet Studentkafeene har uteservering.

Mange studenter bruker plassen til sosiale aktiviteter.

– Folk ligger der ute og soler seg. Det er nesten et «se og bli

sett»-sted. Når de ser at mange går ut og inn av en dør blir de nysgjerrige, sier studenten.

Den andre inngangen ligger i enden av rekken med seminarrom. Før SPH flyttet inn i Studentsenteret hadde de lokaler ved siden av Realfagsbygget.

Første gang jeg skulle oppsøke de nye SPH-lokalene var jeg kvalm flere dager i forveien.

Bruker av SiB-psykologen.

– Det var veldig mye bedre.

Det var ingen studenter som hang utenfor, sier hun.

Ble kvalm Studvest har vært i kontakt med en annen bruker av SiBpsykologen som også ønsker å være anonym. Hun har aldri droppet en time, men har vært nær ved å gjøre det.

– Første gang jeg skulle oppsøke de nye SPH-lokalene var jeg kvalm flere dager i forveien. Jeg var ikke kjent på Studentsenteret og visste ikke hvor lokalene til

SPH lå. Jeg lette diskret, livredd for at jeg skulle bli nødt til å spørre noen, sier studenten.

Hun forteller imidlertid at det verste var da hun skulle ut igjen.

– Inngangsdøren ligger slik til at man har god utsikt både fra kafeen og fra området omkring auditoriet. Senere fikk jeg vite at jeg kunne bruke døren på baksiden, så neste gang jeg skulle dit så jeg for meg at det hele skulle forløpe smertefritt. Men, nei. Den dagen var det fint vær og området omkring bakdøren var besatt av studenter. Det hele var en gru, beskriver hun og fortsetter:

– Innenfra er det ikke så lett å bedømme hvilken av utgangene som vil føre til mest ubehag. Man føler seg fanget, men man må jo ut.

Vet om problemet Sjefpsykolog ved SPH, Frode Andreassen, er klar over problemet.

– Jeg forstår at folk synes at det er ubehagelig. Vi har planer om skjerming, sier han.

– Hva slags planer?

– Jeg vil ikke gå så mye i detalj om akkurat det, men vi skal

forsøke å få inngangspartiet litt mer diskret.

Andreassen legger til at de har tatt kontakt med Studentkafeene om å få fjernet kafébordene som har stått nærmest inngangsdøren. Dette ble gjort, men ifølge sjefpsykologen setter studentene bordene tilbake.

– Vi kan ikke løpe ut og jage vekk studentene til enhver tid, sier han.

– Hva tenker du om at en student har unnlatt å møte opp på grunn av beliggenheten?

– Det er veldig beklagelig.

Sjefpsykologen frykter at en sak i Studvest vil gjøre at enda flere vil vegre seg for å bruke SPH. Han vil imidlertid oppfordre studentene som oppholder seg i området utenfor deres lokaler til å vise mer hensyn.

– Studentene selv kan vise litt mer solidaritet og ikke legge seg rett utenfor inngangsdøren vår, sier han.

10

21. mai 2008

SPORT

STUDVEST

NORGE UTEN FL AGGET PÅ BRYSTET

•

Tirsdag denne uken presenterte Norges Fotballforbund (NFF) den nye landslagsdrakten.

Den største forandringen fra forrige drakt er at det norske flagget nå er fjernet fra brystkassen, og erstattet av et emblem med et dragehode og logoen til NFF, samt bokstavene «Norge» som skal pryde drakten. – Vi har lenge ønsket oss et nytt emblem som i større grad også viser identiteten til NFF. Det er heller ingen andre land i Europa som spiller med et rent flagg på brystet, sier Karen Espelund, generalsekretær i NFF, til 100% Fotball.

7-fjellsturen. Etter et år som folkehelsearbeid-studenter, skal tre venninner fra Høgskolen i Bergen benytte kunnskapen som sjufjellsvandrere.

Ut i praksis Tekst: ROLF FRØYLAND Foto: ÅSE HOLTE

FYSISK AKTIVE. Studentene Live Grinden (f.v.), Lina Marie Brathaug og Mari-Ann Marthinussen lærer om fysisk aktivitet og ernæring på skolen. Det er en ballast de skal ta med seg opp til de syv fjell.

– Vi har lært at det å gå tur er den beste formen for trening. Og med ryggsekk på, forebygger du beinskjørhet. Det er viktig – særlig for kvinner, sier Live Grinden (20).

Sammen med klassevenninnene MariAnn Marthinussen (22) og Lina Marie Brathaug (25) skal hun gå 7-fjellsturen for første gang på søndag.

Alle de syv fjellene er lengre enn mange tror.

Einar Grieg, daglig leder i Bergen Turlag.

– Jeg flyttet hit i høst, og da er det på sin plass at de syv fjell må bestiges, forklarer Grinden.

– Jeg er fra Bergen, men det har ikke passet seg før, eller så har jeg glemt det. Men nå kan jeg ikke backe ut, sier Marthinussen, som virkelig har gått i bresjen for denne turen.

Grieg, som har registrert en stadig økning av turgåere siden turen først ble gjennomført for 60 år siden.

– I fjor var første gang de hadde grupper og eventer rundt 7-fjellsturen, men hadde det ikke vært en Facebook-event i år, hadde jeg lurt på hva som skjer.

Gode råd Selv om de tre folkehelsearbeid-studentene har lært om fysisk aktivitet og ernæring på Høgskolen i to semester, har de vært åpne for å ta imot gode råd for erfarne fjellfolk.

– Jeg traff på en gammel traver på vei opp

Lyderhorn som ga meg tips om å bruke den tiden man trengte, og at det var lurt med en rolig start, forklarer Marthinussen.

Hun forventer å bruke mellom syv og åtte timer på de syv fjellene. Det vil i så fall være rett rundt gjennomsnittet.

– Det er normalt å bruke åtte timer. Men vi tar ikke tiden på noen, og det er det som gjør 7-fjellsturen til hva den er; det er ikke noe rekordjag, forteller Grieg i Bergen Turlag.

Ser frem til det er over Han regner med at det kommer til å være mellom 4000 og 5000 turgåere i løypa på søn-

4- OG 7-FJELLSTUREN • Ble for første gang arrangert i 1948. Går søndag 25. mai for 54. gang.

• 7-fjellsturen er 3,5 mil lang, og har en oppstigning på 2 400 meter.

Facebook-hjelp

• Startkort selges fra kl. 07.00, søndag på Turlagskontoret, eller på forhånd.

Illustrasjon: ANDERS EMIL SOMMERFELDT

Hun er nemlig administrator for Facebookarrangementet «7-FJELLSTUREN’08 – en folkevandring over byens syv fjell».

– Den greia gjør jeg bare for gøy. Hvorfor ikke bruke Facebook til å få med flere folk? tenkte jeg. Og så startet jeg å invitere vennene mine.

Etter dette har flere invitert sine venner, og i skrivende stund er antall bekreftede gjester kommet opp i 308.

Daglig leder i Bergen Turlag, Einar Grieg, er selvsagt fornøyd med turengasjementet til disse studentene.

– Facebook er viktig i studentmiljøet, og for den gruppen betyr det en del for å mobilisere og lage gøy rundt arrangementet, sier

dag, men anbefaler de som er usikre på sin egen form om å heller velge 4-fjellsturen.

– Alle de syv fjellene er lengre enn mange tror. Man bør ha vært i litt aktivitet for å klare det.

De tre høgskolekvinnene har i hvert fall gjort hjemmeleksa si i forkant, og ser nå frem til å fullføre blodslitet.

– Jeg gruer meg mest til å gå nedover, men gleder meg til den følelsen av å være ferdig, sier Lina Marie Brathaug.

– Jeg ser frem til t-skjorten og diplomet.

Det er det som er det store, smiler Live Grinden.

• Rute for 7-fjellsturen: Gravdal- LydehornDamsgårdsfjellet - Løvstakken - Årstad vgs - Ulriken - Fløyen - Rundemanen %u2013 Sandviksfjellet - Turistinformasjonen i Marken.

• Rute for 4-fjellsturen: Årstad vgs - Ulriken - Fløyen - Rundemanen Sandviksfjellet Turistinformasjonen i Marken.

• I 2007 deltok 4780 totalt på 4- og 7-fjellsturen.

• Krav til turene: relativt god kondisjon, og regelmessig turgåing.

Kilder: www.bergen-turlag.no

Magasin

I McCartneys fotspor Reportasje.

I byen hvor The Beatles er de stolte sønner, bussjåføren kaller deg «love» og en «pint» koster 20 kroner, går rundt 80 nordmenn på skole for å komme inn i underholdningsbransjen.

12

21. mai 2008

STUDVEST

Ikke egoister. Foran inngangen mot Paul McCartney Auditorium lyder inskripsjoner i latin: «Vi gjør det ikke for oss selv, men for hele verden».

Musikkstudio. Elisabeth Vik øver sammen med bandet sitt til en showcase de skal ha uken etter.

i liverpool STINE BRITT RØSHOL Kulturjournalist ÅSE HOLTE Fotojournalist

– Chu`now whatta miin?

På bussen sitter to lokale og snakker sammen. Samtalen går riktig nok på engelsk, men ordene er forvridd til det ugjenkjennelige, formet av slang og dialekt. Langs hele veien ligger rødbrune mursteinshus med grønne, blå og gule dører. Det sies at fargekodene skal hjelpe britene å finne riktig hus på vei hjem fra fuktige barkvelder.

– Siste stopp!

Utenfor skinner solen, en mann står i porten til fruktutsalget sitt, og en sjåfør kjører en svart taxi på venstre side av veien. Vi er på vei for å møte en gjeng nordmenn som studerer ved Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA), også kjent som Paul McCartney-skolen.

– Skal dere snakke med Ina? Hun er veldig flink, sier Darren Murphy, International Manager ved LIPA, i det vi ankommer skolen.

Til tross for at skolen har rundt 800 studenter, flere på ettårs-studium, er Murphy på fornavn med overraskende mange av dem.

En blid sørlandsjente med hvit sommerkjole sitter ute sammen med vennene sine i finværet.

– Liverpool er en ganske deprimerende

Dramaqueen. Ina Maria Brekke tok seg fri fra studiene en periode: - Det er så mye drama på «acting», forteller hun.

Piruett på pensum. Andreårsstudentene øver til en oppvisning og Amy Suddens fra Zimbabwe tøyer mens hun venter på tur.

by, særlig på vinteren, forteller dramastudent Ina Maria Brekke. Hun er 22 år og kommer fra Kristiansand.

– Det er mye søppel i gatene og så regner det mye. Når man er vant med en viss levestandard fra Norge, så virker byen ganske skitten, sier hun og rynker på nesen.

– Men på den positive siden så skjer det mye spennende her, og byen er stor uten å bli for stor. Og når sola kommer glemmer vi de grå dagene.

studerer ulike deler av underholdningsbransjen. På den måten forstår man flere aspekter ved bransjen.

Brekke vet ikke helt hva hun vil bruke utdanningen til ennå.

– Jeg ser for meg alt fra musikalteater, som står sterkt i England, til film og tv. Jeg vil gjerne kunne leve godt av det jeg driver med, og pengene ligger helst i de to sistnevnte.

Det å spille i flere band på en gang er ikke uvanlig på LIPA. Det er heller malen.

Darren Murphy, International Manager ved LIPA

Brekke skulle egentlig ha vært ferdig utdannet fra LIPA, men hun tok fri en periode for å være hjemme i Norge.

– I begynnelsen var jeg kun sammen med engelskmenn, og det var egentlig litt kjipt. De har en helt annen humor enn oss, og jeg lo lite. Men nå har jeg masse norske venner her også, smiler hun.

Det var egentlig tilfeldig at det ble akkurat LIPA for Brekke.

– Jeg visste at jeg ville til England for å studere, først og fremst for å lære meg å snakke flytende engelsk. Så jeg søkte på seks ulike skoler og kom blant annet inn på LIPA. Jeg ville opprinnelig studere musikalteater, men bestemte meg for drama, så kan jeg danse og synge på fritiden.

Hun ser flere positive sider ved studiet.

– På LIPA får man en unik mulighet til å bli kjent med og samarbeide med folk som

International Manager Murphy kommer

ut for å vise oss rundt på skolens område.

– Av kjente nordmenn som har gått på LIPA er Lisa Stokke, Tord fra The Wombats og Grot.. Gåte?

Norsken sitter ikke helt, og navn som Gaute Grøtta Grav blir vanskelig å uttale, men Murphy har vært i Norge flere ganger de siste 10 årene.

– Nesten 10 prosent av studentene på LIPA er norske. Det er nok fordi vi har et godt samarbeid med folkehøgskolen Trøndertun i Sør-Trøndelag. Vi ble invitert dit for ni år siden og da så vi at Trøndertun har mye av den samme tankegangen som oss når det gjelder populærmusikk.

Siden den gang har de hatt årlige auditions og intervjuer ved skolen.

Vi går innom de noe rotete lokalene til designstudentene. Byster står utover gulvet, rosa og grønne paljettmasker står oppstilt langs veggen og kostymetegninger ligger strødd utover bordene. Flere av studentene kikker opp fra arbeidet med spørrende blikk.

– De kommer fra en studentavis i Norge og skal skrive sak om skolen, forklarer Murphy.

– Ja, vi trenger alltids flere nordmenn her, ler de sarkastisk.

Utenfor dansestudioet henger et skilt som ber alle ta av seg skoene før de går inn. Gjennom vinduet skimtes spagater, piruetter og hopp.

– Studentene jobber mange timer om dagen og nå øver de til et show, så da blir det enda mer trening enn til vanlig. Det er krevende å bli danser, forklarer Murphy.

– Kompetansen man lærer ved skolen kan være nyttig i mange sammenhenger utenfor underholdningsbransjen også. Elevene er kreative og vant med teamwork, de jobber hardt og er samarbeidsvillige.

Murphy mener LIPA skiller seg ut fra andre lignende skoler i England.

– Studentene arbeider sammen, på tvers av fagområder, slik som man må i det virkelige liv. Dessuten setter vi opp mange showcaser og forestillinger slik at studentene får en praktisk utdanning. Mottoet er: Learning by doing!

En Fame-stemning brer seg idet turen går fra tåspissdans i klasserommet, forbi en kvinnelig student som synger for full hals i gangen og ut foran bygget hvor tre ungdommer sitter og jammer på gitar i trappen. En av dem er Alexander Pavelich fra Nordfjordeid i Sogn og Fjordane. Han er 20 år og snart ferdig med sitt første år på musikklinjen.

– Etter å ha spilt trommer i ti år søkte jeg meg inn på LIPA med hovedinstrument vokal.

Pavelich hadde sin audition på Trøndertun.

– Det var den mest nervepirrende dagen i mitt liv. Men jeg merket underveis at det gikk bra.

Nå har han gått tilbake til trommene i bandet Ziroki, mens han er vokalist i Dog With Human Skills.

STUDVEST

13

21. mai 2008

Designteknologi. Teresa Santamaria er en av de som jobber med byggingen av kulisser til dramastudentenes oppsetning av «The Good Sisters». Her med miniatyrmodellen som de arbeider etter.

– Det å spille i flere band på en gang er ikke uvanlig på LIPA. Det er heller malen.

Særlig hvis du mestrer et annet instrument enn vokal og gitar.

Nå på våren går skolehverdagen ut på å øve til ulike tidspunkt med forskjellige band, mens det i begynnelsen av året er mer teori.

– Da har vi fag som hørelære, låtskriving, komponering, a capella, gospelkor og et fag der vi lærer om business-siden av bransjen.

Pavelich forteller at det er flere steder i Liverpool hvor band fra LIPA får spillejobber. De mest vanlige er Korova, Zanzibar og The Cavern Club, hvor The Beatles gjorde mange opptredener før de ble berømte.

– Det er alltid lønnsomt å ha et LIPAband på line-upen fordi studentene ofte drar for å høre hverandre spille, forklarer han.

For norske studenter koster det nesten 100 000 kroner i året for å gå på LIPA. De er derfor avhengige å få skolepengene dekket av Lånekassen, og Pavelich forteller at de lever bra på resten av pengene.

– Vi bor i leiligheter som verken er fine eller rene, så vi spiser som regel ute hver dag, og det har vi råd til.

For musikkstudenter er det vanlig å enten bli produsent, låtskriver eller artist. Pavelich har ikke bestemt seg for hva han vil satse på, men i sommer skal han på en liten norgesturne med bandet Ziroki.

– Vi skal blant annet spille på Malakofffestivalen i Nordfjordeid. Det blir kjekt å få med de andre bandmedlemmene en tur over vannet.

Senere på kvelden får vi være med på en showcase, avgangselevenes avsluttende oppgaver, hvor musikere kommer sammen og spiller foran betalende publikum. I salen sitter også lærerne som bedømmer og setter karakter. De ser på evnen til å få med publikum, til markedsføring av eget show og selvsagt hvor godt studentene presterer på eget instrument.

– I love Paul McCartney, roper norske Torunn Nævdal fra scenen og setter igang med en selvskrevet låt. Publikum er i ekstase og vi skjønner at det trolig ikke er lenge til Norge får en ny LIPA-kjendis.

LIPA

Jamsession. Alexander Pavelich fra Nordfjordeid nyter vårsolen sammen med medstudentene Andrew Baardsen fra Oslo og Alyssa Bonagura fra Nashville i USA.

• Står for Liverpool Institute for Performing Arts.

• Ble startet i 1996 av Sir Paul McCartney og Mark Featherstone-Witty.

• Tilbyr årsstudium, bachelorgrad og mastergrad.

• Instituttet tilbyr utdanning innen skuespill, dans, musikk, management, lydteknologi og teaterdesign.

• Det koster rundt 100 000 kroner i året for studenter utenfor Storbritannia og EU. • Studiet dekkes av Lånekassen.

• LIPA holder audition og intervjuer i Norge ved Trøndertun Folkehøgskole og i Oslo.

Kostymedesign. De fleste av dramastudentenes sceneklær er det designstudentene som står bak

14

21. mai 2008

Magasin

STUDVEST

Tema. Studvest gir deg den ultimate guiden til festivalsommeren – ikke til hvor det er lettest å få pult, ikke

til de billigste ølprisene eller de vakreste naturopplevelsene: Her er det musikken som gjelder.

Fest, festligere, festival Klar vinner 6. – 9. august HEADLINERE:

• My Bloody Valentine • Sonic Youth • N.E.R.D. • Turboneger • Sigur Rós STED: Oslo PRIS: Festivalpass er utsolgt, så hvem bryr

seg. Dagspass koster forøvrig 565 kr.

FORVENTNINGER: Som alltid enorme.

ØYA. Sommeren 2005.

Øya har etter hvert utviklet seg til å bli giganten blant de norske festivalene, og de skuffer heller ikke i år. Når man ser over programmet så er det nesten så en spør seg selv hvorfor andre i det hele tatt gidder å arrangere festival her til lands, det lar seg jo ikke konkurrere med Øya uansett. Øya har det meste: lokasjon, bredde, trendfaktor, tidløshet, hype og stabilitet. Øya er elsket av den amerikanske meningsmakeren Pitchfork, og det skaper veldig fordelaktige ringvirkninger; alle elsker Øya.

Det er som sagt ikke ufortjent, Øya er elsket av en grunn. I flere år har de produsert kvalitetsfestivaler som kan måle seg med de beste i verden, og ikke minst er Øya levedyktig. Nesten alle andre festivaler i Norge sliter med røde tall, mens Øya presterer å gå med overskudd år etter år. Dette skaper kontinuitet og god grobunn fra år til år. Årets utgave av Øya står ikke tilbake for noen. Det er rett og slett vanvittig imponerende hva de har snekret sammen. Det er

Hove:

nesten overveldende når man ser over programmet, Øya har spennende navn på alle plan. På klubbfronten finner vi navn som LA Riots, Cut Copy, Diplo, Pilooski, The Field og Girl Talk. Metallhøydare som Mayhem, Isis og Sunn O))). Indiehelter som Okkervil River, Mogwai, The National, The Dodos og Notwist. Øyas virkelige genialitet ligger i detaljene og helheten. De har booket Turboneger, men hvem vil høre Turboneger spille gjennom sitt trøtte og slappe nyere materiale? Det har Øya løst genialt ved å adoptere et konsept som har blitt meget populært i England og USA de siste årene.

Turboneger skal fremføre sitt legendariske album «Apocalypse Dudes» i sin helhet. Øya byr på flere mer eller mindre eksklusive godbiter, de har booket legendariske The Sonics, Kung Fu Girls gjenoppstår og ikke minst kommer My Bloody Valentine.

Høvelig Hove 23. – 27. juni HEADLINERE:

• Jay-Z • Beck • In Flames • M.I.A • The Raconteurs STED: Arendal PRIS: 1890 kr for festivalpass, 660 kr for et

dagspass.

FORVENTNINGER: Til Jay-Z, enorme.

Foto: ADRIAN B. SØGNEN

Øya:

Førsteinntrykket når man ser over programmet er at det virker litt kjedelig. Det finnes selvsagt ikke noe belegg for dette; programmet til Hove 08 er alt annet enn kjedelig. Noe av grunnen til at det kan virke kjedelig tror jeg er at de artistene som faktisk er kjedelige på dette programmet, er noe så inni hampen kjedelige også. Men la oss ikke fokusere på det negative, det er jo så mye positivt å ta tak i her.

De mest åpenbare høydepunktene er selvsagt headlinerne her, men de er langt fra det beste med denne Hove-utgaven; en skal aldri dømme en festival ut i fra headlinerne. Det som Hove virkelig skal ha skryt for, er at det har klart å plukke opp så mange band og artister som er toneangivende i musikkverden i dag, band som dikterer og ikke lar seg bli diktert. Band somYeasayer og Vampire Weekend har nærmest dannet seg en egen sjanger med sin blanding av etnisk inspirert pop og moderne indie. Hercules & Love Affair har vært en av de virkelig fortjente hypene så langt i år. Når de i tilegg følger på med band som Animal Collective, Les Savy Fav, Converge, Rival Schools og Brian Jonestown Massacre så er det tydelig at Hove mener alvor.

Arkivfoto: Marthe Hårvik Austgulen

Tekst: HÅVARD RINGEN

STUDVEST

Magasin

15

21. mai 2008

Quart:

Kultursynspunkt.

Klubbfestivalen

Musikkfestivalens uutholdelige lettvinthet

2. – 5. juli HEADLINERE:

• The Streets • Gnarls Barkley • Justice • Kent • Røyksopp

AKSEL KIELLAND Kulturjournalist

PRIS: 1750 kr for festivalpass (gjelder ikke

klubbquart), 600 kr for dagspass.

2008 er året Quartfestivalen skal reise seg fra sin egen skygge, en skygge de har ligget dypt begravet i de siste årene. Quart har de siste årene pådratt seg et rykte som en festival for folk som ikke egentlig liker musikk, men som liker å fylle sommeren med et kulturelt alibi. Stor trynefaktor, mye glamour og lite dybde har hjulpet til med dette. Nå har Quart ansatt engelskmannen Andy Inglis som ny bookingsjef, og det er et lurt trekk.

Programmet til Quart er det beste på mange år, kanskje til og med det beste de noen sinne har hatt. Selv om det fortsatt bærer litt preg av artister som kan tilfredstille de som liker all mulig musikk, så finner man store høydepunkter om man leter litt her. De mest åpenbare finner man i klubbmusikken, og Justice er kanskje det største. Det er veldig sterkt av Quart og ha fått plassert disse franske gigantene på programmet. De følges opp av artister som Digitalism, The Surgeon, Audion, Trentemøller og Cobblestone Jazz.

Mange av disse kan kanskje virke ukjente, men her er det snakk om giganter på teknoscenen. Men det finnes mer enn tekno å glede seg til; amerikanske Battles er en sterk booking, det samme er Dizzee Rascal og Dillinger Escape Plan.

HOVE. For første gang avholdt sommeren 2007, på tross av en kamp mot regn og gjørme.

Foto: Pia Martine Wold

FORVENTNINGER: Større enn på lenge

Foto: Sean Meling Murray

STED: Kristiansand

QUART. Sommeren 2005 spilte Green Day foran et ekstatisk publikum.

Storås:

Medium-ås 31. juli – 2. august HEADLINERE:

Foto: Pia Martine Wold

• Blondie • Drive-By Truckers • Mudhoney • Ane Brun • Blonde Redhead STED: Storås, utenfor Trondheim PRIS: 1250 kr for festivalpass, ikke fastsatt

pris for dagspass FORVENTNINGER: Passelige.

Storås er en mellomfestival; ikke stor, men heller ikke liten. Den havner litt i skyggen av de tre store, men hever seg over røkla av små-festivaler vi har her til lands. Det som tradisjonelt sett har preget Storås er at de har hatt en eller to virkelig solide bookinger, og masse stallfyll. Det er et preg de fjerner seg litt, men ikke helt fra i år.

Blondie er jo enormt. En vanvittig bra booking og en eksklusiv en; Storås er et av to steder i Norge Blondie besøker i denne omgang. Det er headlinerne som er det mest interessante med Storås 08. De har gravd frem de gamle grungeheltene i Mudhoney og alt-country-storhetene i Drive-By Truckers, begge meget sterke bookinger. Men det finnes også andre sterke navn her. Dungen fra Sverige er et godt navn, det samme er danske Efterklang. Også må en ikke glemme den gamle hasjisen Lee ’Scratch’ Perry. Artig.

STORÅS. Sommeren 2007 var gjenglemt søppel et stort problem.

The best of the rest Om ingen av disse festivalene skulle friste, så finnes det alternativer, det har nærmest gått inflasjon i små rockefestivaler her til lands de siste årene. Den beste av de små er sannsynligvis SLOTTSFJELLFESTIVAL i Tønsberg.

De kan friste med mye fint i år, kanskje spesielt indieheltene i Stereolab og etno-punkerne i Gogol Bordello.

Det som også er fint med Slottsfjell er at de er flinke til å booke ting ingen har hørt om før, så her har man masse muligheter for å bli overrasket. (1195 kr, tre dager, 17.-19. juli) Vi må heller ikke overse JAZZFEST-

IVALENE , de står sterkt her til lands.

MOLDE kan i år friste med navn som

Brad Mehldau, Ornette Coleman, Patti Smith, Christian Fennesz, Shining og Enslaved på samme scene og Marilyn Mazur som årets Artist In Residence.

(14.-19. juli, 2400 kr for ukespass, ellers dyre billetter) KONGSBERG JAZZFESTIVAL kunne i fjor skimte med Wilco øverst på plakaten. I år har de ingen ting som kan måle seg, men det finnes ting som er verdt å nevne. Wayne Shorter kommer, Smalltown Supersound skal holde labelnight, The Thing, Supersilent, Roy Hargrove Quintet og Sondre Lerche skal også spille. (2.-5. juli, mange forskjellig pakkeordninger på billetter, men ikke festivalpass)

Indieinnovatør, slagoffer og foregangsmann Edwyn Collins oppsummerte det i sin tid rimelig presist med tekstradene «Yes, yes, yes/It’s the summer festival/the truly detestable/summer festival», mens den svenske musikkritikeren, skribenten og Killinggäng-medlemmet Andres Lokko uttrykte det enda mer konsist med overskriften «Rockfestival = styggelse». Likevel vil et firesifret antall Studvest-lesere denne sommeren tråkke seg gjennom ukesvis med gitarrock, alkohol, overprisede varmretter, tilfeldig (i betydningen ‘lite veloverveid’) sex og tillærte publikumsfakter.

Poenget er ikke at teltliv, gjørme og sanitærforhold under pari i seg selv utgjør noe større problem. For all del, det kan være hyggelig nok, dét, kjempers fødeland og alt det der. Problemet er kontekstualiseringen av musikken som et skinnopprørsk fritidstilbud for voksne mennesker, en slags gammelhedensk overlevning tilpasset den nyliberalistiske kapitalismens forgodtbeffinende.

På de store utendørsfestivalene underlegges det enkelte band alltid festivalens overbyggende og innsnevrede ideologiske retningslinjer, og opptredenene presses inn i en frihetselskende minste felles multiplums keep-on-rocking-in-the-freeworld-estetikk.

I takt med at det blir stadig flere festivaler, blir festivalene også stadig likere, og Quart-festivalen i storhetstiden tidlig på 00-tallet ser ut til å være målet for de fleste. Nå som alle store og mellomstore norske byer og tettsteder har sin egen festival, er ikke spørsmålet lenger så mye hvor man skal dra for å drikke kroppstemperert øl fra plastglass og se store og mellomstore band kokketere seg livstrett gjennom sine største hits. Nå er spørsmålet hvor man kan dra for å slippe unna hedonisthysteriet.

Populærmusikk – et begrep som i denne sammenhengen inkluderer pop, rock, synth, hiphop, electronica, de fleste avskygninger av metal og nær sagt enhver videreforedling av electroclash og bloghouse – handler om mer enn bare lyd; mer enn bare musikk. Jeg kan komme på hundre ting som er vel så viktige eller viktigere enn musikken.

For å ta et tilfeldig utvalg: pannelugg, litteraturtips, homokamp, likelønn, religionsfrihet, platonisk mellommenneskelig kjærlighet, den øverste knappen i skjorta, ensomhet, utenforskap, intelligens, medmenneskelighet, hevn, relegitimering av estetiske stillingstagende, sysselsetting, bekreftelse og samfunnsmessige omveltninger grunnet nyvinninger innen narkotika. Populærmusikk er et uhyre komplekst og sammensatt uttrykk, og myten om at «det eneste som betyr noe er musikken» er en usannhet som har blitt stående på grunn av sin iboende urimelighet. På musikkfestivalene er dog musikken – lydbilde og melodi – det eneste man får. Alle andre uttrykk skrelles vekk og presses gjennom festivalens gentrifiseringsfilter.

Selv skal jeg bruke sommeren på å tette hullene i Fall-samlingen min og tenke tilbake på den gangen for to år siden da jeg brukte flerfoldige hundrelapper på å gå og se dem spille på Øyafestivalen utelukkende for å være i stand til å ta til motmæle dersom jeg skulle treffe på noen som hadde vært der og likte det de så. Men når det er sagt, så ser ikke årets Øya-program helt ueffent ut, og dersom de bare kunne ta seg bryet med å booke Paul Weller skulle man helt klart vurdert å dra.

Man er da ikke helt gledesløs.

16

21. mai 2008

Magasin

Aparte.

Valium? Ja takk.

Tekst: PIA MARTINE WOLD Foto: kjell erik søvde

RASKA PÅ. Det er ingen tid å miste, styrt kaffen og kom deg tilbake til lesesalen. Kafeen i HF-biblioteket er intet blivende sted.

kaffegud. Gi meg styrke til å holde ut et halvt døgn til.

(Eks)Amen.

UNNA VEI. Med øyne mot målet, med sekken og hodet fullt av bøker er hun snart der.

Jeg er så stressa, så mye å rekke, eksamen snart; må få A, og bare tolv timer på lesesalen i går, jeg må klare i alle fall fjorten i dag: stå opp halv seks, må rekke å få plass på den beste lesesalen, må være der sju, senest: Bruke albuer utenfor biblioteket – å være først, det er det som teller, for kø er for jævlig, kø er grusomt, kø er uutholdelig; kø sløser tiden min, bruker den opp; tid jeg kunne brukt på andre ting, lest, trent, vært sosial: eller, egentlig er jeg ikke så veldig sosial, har ikke tid til sånt nå i disse dager, det er altfor mye å gjøre, jeg må spare tiden til det viktigste, å lese: færrest mulig distraksjoner, må spise fort, tisse fort, dusje fort, gå fort, lese fort: med kaffe på termos, så sparer jeg tida det tar å gå til kaffeautomaten – se på de som bare henger der i Muséhagen, smiler og ler, har de ikke eksamen, de, tenker jeg – og jeg har åtte brødskiver på pulten, kan leve fint på brødskiver, de tar så kort tid å smøre og så kort tid å spise, og det passer meg utmerket, jeg spiser mens jeg leser eller mens jeg er på vei dit jeg skal, og jeg er alltid på vei, aldri

bare en simpel spaserende, hvordan skal jeg få tid til det, og hvem er egentlig de menneskene som har tid til sånt, lurer jeg på, mens jeg har lyst til å rive meg i håret og rope fordi jeg er så sliten, men det kan jeg ikke, for det hele er en prioritering, og da får jeg ikke gjort det jeg skal: og det må jeg jo, jeg sitter jo midt i tidsklemma, klemt midt imellom alt det viktige, og jeg har jo et liv å leve her, kan ikke sløse det bort på uviktigheter: tenker på hva som skjer om jeg ikke rekker det jeg må rekke, tenker på hva som skje om jeg ikke tenker tanker... (åndedrag) tenk hvis Livet løper fra meg, og ikke tar meg med. (smil) Det er greit det, Livet, du kan sette meg av her. Jeg synes jeg så en benk. Skal bare hvile meg litt. Vi snakkes.

TIDSBESPARENDE. Det går fint å lese mens man går, eller bare holde avisen slik at folk tror at man har tid til sånt.

STUDVEST

STUDVEST

Magasin

17

21. mai 2008

Ni på gata.

Ukens masterprat.

Sommerplaner Sydentur, jobbing eller tur på festival? Vi har spurt kva planer folk har for sommaren.

Tekst og foto: KRISTIN V. HAUGLAND

Gatekunst– historikeren andreas ødegård (student)

Fredrik Mellingen (student)

Cassandra Ellefsen (student)

I sommar skal eg vere gartner og bartender, og dra til Belgia på «Rock Wechter», ein festival.

Skal ikkje gjere ein dritt. Jobber på Café Opus på Bergen Storsenter.

I sommar skal eg på tur til USA for å besøke ei venninne.

Å finne tema for en master­oppgave kan være en vanskelig ting. Linda Myklebust fant sitt på gata.

Tekst og foto: ANETTE MARGRETHE BASSO

Hva handler din masteroppgave om?

Den handler om det fine og interessante ved gatekunstneren Dolks sjablongverk. Jeg har tatt utgangspunkt i å se på sjablongverkene som en del av det offentlige rom og gatas tekstur.

Veronica Jeffries (i jobb)

Jonas Ringstad (student)

SILJE Marøy (student)

Eg skal jobbe, jobbe, jobbe. Blåste alle feriepengane mine på danskebåten.

Må vel ein tur til Syden med dama.

Og jobbe som betongarbeidar.

Eg skal gifte meg! Men det vert nok litt jobbing utenom likevel.

Hva har du tenkt å bruke denne masteroppgaven til?

Søke jobb. Det har vært spennende å jobbe med et fenomen som skjer her og nå. Kanskje jeg vil fortsette å jobbe med gatekunst.

Hvilken utdanning har du fra før?

Bachelor i estetiske fag med spesialisering i kunsthistorie.

Natalie Jean Gundersen (student) Eva Jeppson (student)

Solvor Sleveland (student)

Har termin i løpet av sommeren, så det blir mykje venting. Nok tid til å ta opp igjen kontakten med gamle kjente. Og så blir det kanskje ein bilferie.

I sommar skal eg på interrail i Storbritannia, og så skal eg jobbe med psykisk utviklingshemmede.

Skal ha det kjempegøy, ikkje berre jobbe.

Eg er ikkje heilt sikker enno. Jobbe litt og ha litt fri. Skal i alle fall til Sørlandet og til Hønefoss.

Når ble gatekunst interessant for kunsthistorikere?

Faget har de siste årene åpnet opp for å også undersøke visuelle fenomener og kultur utover de tradisjonelle kunsthistoriske kanonverk. Gatekunst har ikke pekt seg ut spesielt, men det trenger ikke å være allment akseptert som kunst for å være et interessant emne for studier.

Sommerquiz Samfunn 1. Hva heter den nyutnevnte biskopen i Møre?

2. Og hvorfor er vedkommende omdiskutert i media i disse dager?

3. Hvilken kjent norsk kommentator døde denne uken?

4. Hvilken grunnlovsendring trer i kraft 1. oktober 2009?

5. Hva het Norges aller første statsminister?

Kultur 1. Hvilke to kjente, lesbiske tv-stjerner inngår snart ekteskap?

2. Hvem er forfatteren av den nylig utgitte boken «Knust»?

3. Hvilken norsk festival oppfordrer til sex uten kondom – og gir livslangt festivalpass til de eventuelle barna?

4. Snart kommer den etterlengtede Sex og Singelliv-filmen, men hva er de egentlige navnene på de fire damene?

5. Et nylig avsluttet og dampende hett DNS-stykke med vakker 22-åring i hovedrollen?

Har det vært skrevet en slik omfattende oppgave om gatekunst ved UiB eller i Norge generelt?

Det har blitt skrevet litt om på kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, men jeg vet ikke hvilken vinkling de har hatt.

delte fornavn med en seriemorder fra amerikansk litteratur/film. Hvilket?

2. Hvorfor henger tunga ut av munnen på hunder?

Hvorfor tror du gatekunst har blitt mer populært og allment akseptert den siste tiden?

Grafittikunstneren Banksy har klart å få mye oppmerksomhet fra media, og det har åpnet for at andre også blir sett. Det er også av betydning at disse verkene foregår i det offentlige rom, både det fysiske og på internett.

kultur: 3

3. Hvor mange parringsorganer har en hannslange: 1, 2 eller 4?

Har du noen Dolk-favoritter?

Det er selvfølgelig et par verk jeg liker godt.

Synes det er fint når de samspiller og/eller kommenterer omgivelsene.

Hva har vært det morsomste med denne masteroppgaven?

At gatekunstfenomenet er merkelig populært for tiden. Jeg har knapt kunnet åpne en avis uten å lese om det.

4. Norsk Rikskringksting ble etablert i hvilket år?

5. Ask Burlefot er en plaget fyr som studerte hvor?

Rart: 1

Rart 1. En av Norges mest inititivrike stattholdere(1642 til 1651)

Har du møtt den mystiske Dolk?

Jeg har ikke møtt ham, men han vet at jeg skriver om verkene hans.

Masterfakta • Linda Myklebust • 25 år • Har skrevet master i kunsthistorie om den bergenske gatekunstneren Dolks verk

Svar: Samfunn: 1. Ingeborg Midttømme, 2. Uenighet om kvinnelige biskoper, 3. Kjell Kristian Rike, 4. Inndelingen i odels- og lagting blir opphevet, 5. Frederik Stang, Kultur: 1. Ellen DeGeneres og Portia de Rossi, 2. Tommy Olsson, 3. Storåsfestivalen i Meldal, 4. Sarah Jessica Parker, Cynthia Nixon, Kirsten Davis og Kim Cattrall, 5. Farlige Forbindelser, Rart: 1. Hannibal (Sehested), 2.

Fordi de har svettekjertler i tunga, ikke i huden, 3. 2, under parring bruker de ett av gangen , 4. 1933, 5. Agnar Mykles romanfigur studerte ved NHH.

18

21. mai 2008

STUDVEST

Redaksjonens som Vi har lagt våre hjerner i bløt for å finne ut hvordan denne høyt elskede årstiden bør tilbringes på best mulig vis. La deg inspirere!

Hilde Sofie Pettersen

Åse Holte

Eivind Dahle Sjåstad

Kulturjournalist

Påtroppende fotoredaktør

Nyhetsjournalist

Sitte i en hammock og dingle med beina, helst et sted man kan se litt langt fra. Utover byen eller vannet eller noen hustak i det minste. Hvor det også er litt vin og en og annen venn. Og kommer regnet kan man spenne en presenning over. Så kommer det ikke allikevel.

Selv om man hører det såvidt mot duken.

Anette Margrethe Basso Kulturjournalist

På den første regnværsdagen i sommerferien står du opp, spiser frokost, pusser tenna, tar på skoa, går ut døra, finner nærmeste trailer som kjører ut av landet og ber pent om å få sitte på. Billigere interrail finnes ikke. (Ta gjerne med en venn og en boks pepperspray så mora di får sove om nettene.)

HURRA for sommeren!

Stå opp tidlig, lån bilen til pappa om det ikke er sykkelavstand til nærmeste badeplass, og ta et bad før du skal på jobb klokken ni! Slå opp slakkline i parken (og grill bananer m/sjokolade). Lær deg å slå hjul. Gå barbeint i duggvått gress når du kommer hjem fra fest klokken fem om morgenen.

Viva el verano!

Kristin V. Haugland Kulturjournalist

Mitt sommertips er å hoppe i bikinien etter ein lang og varm arbeidsdag, og hoppe ut frå nærmaste kai. Herlig.

Halvor Ripegutu Påtroppende kulturredaktør

Kjell Erik Søvde Fotojournalist

Få tak i en seilbåt, putt alle vennene dine oppi seilbåten, reis på alle musikkfestivalene i Norge (Øya, Hove og Quart), Danmark (Roskilde) og England (Reading). Gjør en superavtale med Aftenposten om å dekke hele greia slik at de betaler hele gildet; og du lever glade dager hele sommeren.

Marit Dorothea Bjørnstad Nyhetsredaktør

Tjen masse penger slik at du faktisk kan være heltidsstudent resten av året!

Les Proust. Hans nokså tunge tolvbindsroman «På sporet av den tapte tid» er ikke akkurat hva man kan omtale som tradisjonell sommerlektyre, men den bør leses. Benytt sjansen og begynn denne sommeren!

Vinteren i Norge er slett ikke over. Eller for å si det på en annen måte: sommerskisesongen er i gang, og best forhold er det i juni og juli. 1. mai åpnet folgefonna sommerskisenter 3,5 timer fra Bergen. 10. mai åpnet Galdøpiggen sommerskisenter 5 timer fra Oslo, og 30 juni åpner Stryn sommerskisenter 6 timer fra Bergen. Alle anleggene arrangerer ski og snowboardcamper. Både Folgefonna og stryn har også egne jentecamper. Konserter, afterski, guidede turer eller bare herlig skikjøring i shorts og t-skjorte. www.strynefjellet.com www.juvass.no www.folgefonn.no

Mer eksotisk sommerskikjøring får du hvis du reiser til Østerrike, Sveits, Italia eller frankrike. Fly til Milano: soling og bading i to dager før du trekker opp mot Val Senales for en uke med ski og snø.

Finn Arne Melhus Avtroppende fotoredaktør

Sett ut i gummibåt på nærmeste elv (uten fosser og stryk) og driv avsted. Ta med musikk og noe godt å drikke.

Stine Britt Røshol Kulturjournalist

Sommeren er min favorittårstid: endelig kan man gå ut uten ytterjakke, finne frem solbrillene og gå i kjoler uten strømpebukse til. Vær så mye utendørs som mulig og samle opp

D-vitaminer og brunfarge slik at du overlever den mørke høsten. Gå på fjelltur, reis sammen med en vennegjeng på hyttetur, grill så mange måltider som mulig, spis søte jordbær og saftig vannmelon, samt is i bøttevis, dra på piknik med kurv og rødrutet pledd, bad i iskaldt vann og spill strandvolleyball til solen går ned. God sommer!

Jannike Gottschalk Ballo Nyhetsjournalist

Kast skoene! Ingenting smaker mer av sommer enn å rusle barbeint i fuktig gress en tidlig morgen. La tærne vifte fritt til huden tykner og slikk din saftis uten tåfis.

Pia Martine Wold Ansvarlig redaktør

Det beste med sommeren er å være ute hele dagen, og det finnes ikke et bedre sted å være det på enn på Senja. På denne store øya i Troms finnes natur som er så vakker at man ikke kan forstå at det går an; fjell som stuper ned i fjorden, omgitt av kritthvite strender, grønne enger og turkist vann (et lite minus for badetemperaturen). Fisk en torsk, bestig et fjell eller grill – i selskap med midnattssol, noen du svermer for og veldig, veldig mange mygg!

(Og skulle man føle for å kultivere seg litt, finnes rariteter som kveitemuseum og selvfølgelig Senja-trollet.)

STUDVEST

21. mai 2008

21.- 31. MAI USF VERFTET

mmertips

BRYAN FERRY 21/5

(UK)

SISSY WISH

SONALITY (N) RADIOSTAR (DK) MUSICMUSICMUSIC (S) TYFT (US/IS)

(N)

SOUL CITY:TEDDY TOUCH + DJ PURPLE

Nyt livet! Når det er sol, sjø, pils, gode venner og Postgirobygget-konsert i Langesund – da er sommeren der for mitt vedkommende ;)

Rolf Frøyland Avtroppende kulturredaktør

Se på fotball-EM!

Matias Helgheim Kulturjournalist

Ta med deg notatblokk, sett deg på en benk i Bergen sentrum, og studer turisters oppførsel. Lag en checklist og kryss av for hva turistene peker på og stopper opp ved: Blomsterdekorasjoner ved paviljongen, hus i fjellsiden, restaurantmenyer med 90-kroners ølpriser, og så videre. Ta med deg venner og gjør det hele til en turistbingosession.

Aksel Kielland Kulturjournalist

Mitt sommertips er at man tar seg tid til å lese.

Og da ikke «tidtrøyte», men de skikkelige greiene. Noen konkrete tips:

BILAL

22/5 SCOTT HENDERSON (US) (US) DAVID BINNEY (US) SMALLSOUND (N) HILDE AMRIE KJERSHEIM (N) GJERSTAD/EDWARDS/SANDERS (UK/N) MARI KVIEN BRUNVOLL (N)

Grant Morrison og Frank Quitely – «All Star Superman, Volume 1», Dashiell Hammett – «Glassnøkkelen», Joseph Conrad – «Lord Jim», Thure Erik Lund – «Myrbråtenfortellingene», Pontus Lundkvist – «Mina Ögon!! Mina Ögon!!!» og Stig Larsson – «Nyår».

SOUL CITY: TEDDY TOUCH + DJ PURPLE

MEDESKI, MARTIN &WOOD MISS LI 23/5

Nora Hjelmbrekke Nyhetsjournalist

(US) (S) NEIL COWLEY TRIO (UK) PETTER WETTRE QUARTET (N/DK) G.U.D. TRIO (N) HERO (N) LITTLE RED SUITCASE (DK) SOUL CITY: TEDDY TOUCH + SOULSHOCK

På en varm sommerdag er antikvariater kjølige på en helt magisk måte, og så kan du lese bøkene i sola etterpå (gjerne med en is). Vil du ta helt av reiser du til den norske bokbyen i Fjærland.

Fra 1. mai til 30. september har de 250 000 brukte bøker til salgs i pinlig naturskjønne omgivelser.

MIKE STERN SABAR RING

24/5 (US) ANDRATX (SF/S/N) DANS LES ARBRES (N/F) PUBLIC ENEMA STORBAND (N) HILDE LOUISE ORCHESTRA (N) IMPETUS (N) SOUL CITY: TEDDY TOUCH + OPERASTA

(F/NI)

SWEET BILLY PILGRIM (UK) SUSANNA (N) HUNTSVILLE (N) 26/5 TRIADE feat. MIKKO INNANEN (F/SF) JAZZLINJEN, GRIEGAKADEMIET (N) 27/5 RAY ANDERSON (US) MOTIF (N) JAZZLINJEN, GRIEGAKADEMIET (N)

25/5

BERIT BYE Fotojournalist

SIWAN PROJECT feat. JON BALKE & JON HASSELL (NB! GRIEGHALLEN)

Dra på solstudio og ta solarium! Når det er fint vær ute er det nesten ikke kø. Bli brun og fin uten alt maset.

JON HASSELL 29/5 BBB feat. GIANLUGI TROVESI (N/IT)

28/5 MAARIFA STREET (US/N) BMX m PER JØRGENSEN (N) JAZZINTRO; POST (N) JAZZINTRO; CARAND'ACHE (N) JAZZKAMIKAZE (DK/N) BALKE/ STRØNEN / JOHANSEN (N) FEDYSIX (N)

SEX MOB TINARIWEN KNUT REIERSRUD

INGRID BJORØY

SOUL CITY: TEDDY TOUCH + DJ GYMBAG

Nyhetsjournalist

(US) AGBALAGBA DAADA (N) TRIO BRAAM DEJOODE VATCHER (NL)

Ta med pledd og termos med te en sommerkveld til Nordnesparken. Sett deg på en benk, nyt solnedgangen og fundér over livet.

30/5

(MALI)

(N) MARIA KANNEGAARD TRIO (N) HOFF/ACUNA/MATHIESEN (N/PER) ANGELS (S) ALL EARS ALL SCARS (N) EPLE TRIO (N) SOUL CITY: TEDDY TOUCH + JAYWALKERS

BEADY BELLE KATZENJAMMER

31/5

(N)

(N) WILLIAM PARKERS RAINING ON THE MOON (US) SPLINT (S/N) THE GODFORGOTTENS (S/N) CLOSE ERASE (N) GINGER (S/N) SOUL CITY: TEDDY TOUCH +JAYWALKERS

www.nattjazz.no

RABATT FOR STUDENTER!

Billetter: Billettservice 81533133, Grieghallen 55216150, Apollon 55315943, Posten, Narvesen, 7-Eleven, Grupper og hotellpakker: 55216170.

Med forbehold om endringer.

AbOVO

Nyhetsjournalist

Foto: Costi/Stockxchng

Ellen Skilhagen

CASIOKIDS (N) ELEPHANT9 (N)

w

Ubertøs + Cederberg

Konsert! En aften med herlig pop/rock/indie.

Kl 22, gratis

". / (3 ( 0

13

Torsdag22/5

Fredag 23/5

Indiedisco

GlamSam spiller fengende indie, nu rave og elektronika.

Kl 22, gratis

Lørdag 24/5

A Moonlight Affair

DJ Jon Fosse & The Rod Stewarts trenger vel ingen nærmere introduksjon. Og har du ikke fått med deg disse ennå, er dette siste sjans før sommeren!

Kl 22, gratis før kl 23, Cc: 30,- etter kl 23.

Tirsdag 28/5

Quiz

Hver tirsdag! Premieres med konsertbiletter til OnsdagsHulen.

Kl 20, gratis

Fredag 30/5

The Thief & DJ

Alternativt /happy hardcore/ klubbmusikk. En helaften med konsert, DJ og dansestemning Kl 22, gratis før kl 23, Cc: 30,- etter kl 23

Lørdag 31/5

Hot! Hot! Hot!

Et av Bergens mest etablerte klubbkonsepter sørger for en kanonavslutning av vårsemseteret på NG2! Dette bør du ikke gå glipp av!

Kl 22, gratis før kl 23, Cc: 30,- etter kl 23

Åpningstider NG2: Man-fre 12-24 Tors-fre 12-03 Lør 19-03

Studvest søker ny engelskoversetter Interessert? Kontakt ansvarlig redaktør Pia Martine Wold på pia@studvest.no

Spesia ltilbud til alle studen ter!

Du kan bestille ChessCommunity ved åklikke deg inn på www.chess.no/student Etableringspris pr. nummer ...0,Månedspris ..................................0,-

Oppstartspris ....................0,69 Minuttpris* ........................ 0,49

SMS ..............................0,49 MMS .............................1,59

* Gjelder ikke utland og spesialnummer.

Du blir fakturert for minimum 69,- pr. mnd.

Friends Friends er en tilleggstjeneste du kan bestille sammen med ditt Chess-abonnement. Med Friends kan du ringe alle Chess-kunder for kr 0,- pr. min. SMS og MMS koster også kr. 0,-. Mnd. pris kr 40,-

Ser du noe, skjer det noe?

Tips oss på studvest@uib.no

Byaksjonskoordinator Ledig stilling som byaksjonskoordinator for TV-aksjonen i Bergen TV-aksjonen 2008 er tildelt Blå Kors Norge og skal hjelpe barn og unge som lider på grunn av eget eller andres rusmisbruk. Midlene fra TV-aksjonen skal fordeles mellom prosjekter i Norge og utlandet.

TV-aksjonen i Bergen søker entusiastiske medarbeidere til prosjektstilling i perioden 1.august – 31. oktober 2008.

Arbeidsoppgaver: ● Delta i strategi- og planleggingsarbeidet for TV-aksjonen i Bergen

Tannlege?

Tannlegeskrekk?

Liten plass til visdomstenner?

Hull?

Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt

●

Oppfølging av frivillige og utbygging av innsamlingsapparatet.

● Koordinering og tilrettelegging av bøsseinnsamlingen 19. oktober. ● Informasjonsarbeid overfor institusjoner, lokale komitéer og presse ● Planlegge og gjennomføre møter o.l.

Vi søker medarbeidere som: ● Har erfaring fra organisasjonsarbeid og arbeid med frivillige ● Har stor arbeidskapasitet og gode samarbeidsevner ● Er utadvendt og har god evne til å skape engasjement ● Er løsningsorientert, fleksibel, strukturert og effektiv ● Har solid lokalkunnskap om Bergen og omegn

Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324

TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

Vi kan tilby en meningsfull, utfordrende og variert jobb.

En del kvelds- og helgearbeid må påregnes.

Søknad med CV sendes på e-post til: hordaland@tvaksjonen.no innen 28. mai 2008 Spørsmål kan rettes til Fylkesaksjonsleder Ane Kristine Aadland: 936 04 467.

21. mai 2008

22

DEBATT

STUDVEST

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til pia@studvest.no.

Debatt.

Skolepenger = økt kvalitet PREBEN AUSTGULEN HøYRES STUDENTERFORENING VED NHH

Debatt.

Den underbevisste EYVIND BøE LEDER NORSK FOLKEHJELP UNGDOM BERGEN

I forrige Studvest sier Kyrre Lekve, som er politisk

rådgiver i Kunnskapsdepartementet, at ingen mekanismer kan forklare at skolepenger vil bedre kvaliteten på utdanningen. Jeg kan da opplyse om tre velkjente mekanismer som gjør at skolepenger gir økt kvalitet.

For det første vil skolepenger motivere til økt innsats. Hvis man selv må bære kostnadene ved forsinkelser i studiet, vil flere bli ferdig på normert tid. Dette vil tvinge oss studenter til å bruke mer tid på lesesalen, og mindre tid til å for eksempel skrive leserinnlegg.

For det andre vil skolepenger øke betydningen av å velge en lønnsom utdannelse. Studenter vil da i større grad velge studier de vet er etterspurt i arbeidslivet, noe som da kommer samfunnet til gode i form av en bedre ressursallokering. Selvsagt kan man fortsatt velge en utdanning som ikke er etterspurt i arbeidsmarkedet, men man må da betale den selv.

For det tredje får utdanningsinstitusjonene mer penger, og det i form av egne inntekter. Dette gjør dem mindre utsatt for nye «hvileskjær» fra SV. Skolepenger vil altså føre til økt innsats blant

studentene, bedre valg av studier og en bedre og mer stabil finansiering. Er ikke dette økt kvalitet?

Leserbrev.

Ingen annenrangs kandidater fra NHH EIVIND DRANGE SENIORKONSULENT NHH

I Studvest 14. mai hevdes det at NHHs masterkandi-

dater verdsettes ulikt av arbeidsmarkedet på basis av hvor de har gjennomført bachelorgraden sin. Dette er en grov feiltolkning av journalisten, og det er ingenting i NHHs Arbeidsmarkedsundersøkelse som kan tas til inntekt for en slik tolkning. Arbeidsgiverne som kommenterer artikkelen avviser også dette.

Undersøkelsen viser at for hele populasjonen tjener de med bachelor fra NHH rundt 30 000 mer enn de av våre kandidater som har tatt bachelorgraden ved annen institusjon. Så er det slik at ulike bransjer betaler ulikt, og i revisjonsbransjen betaler man dårligere enn en rekke andre bransjer. Videre viser undersøkelsen av de med bachelor fra annen institusjon er overrepresentert i revisjonsbransjen. Når man korrigerer for dette fremstår et helt annet bilde.

Ser man på gjennomsnittslønn finner man at de

med fem år fra NHH fremdeles tjener mer enn de med bare to år fra NHH (9000 kroner). Men, hvis man ser på medianen viser undersøkelsen at de med bachelorgrad fra annen institusjon enn NHH tjener mer enn de med hele utdanningen fra NHH (6000 kroner). Media er glad i gjennomsnittstall, men i undersøkelser av denne type hvor utvalget er begrenset (N= 122) gir median et bedre uttrykk enn gjennomsnitt siden gjennomsnitt fort perverteres av ekstremverdier.

På basis av at de to beregningsmåtene trekker svakt i ulik retning er konklusjonen at det ikke er forskjeller i lønn mellom de to gruppene av kandidater hvis de går inn i samme bransje på samme stillingsnivå.

Spørsmålet er derfor heller hvorfor disse kan didatene i større grad velger revisjonsbransjen. Det finnes ikke hold for, verken i karakterstatistikk eller i hvor lett de har for å få seg arbeid, at dette skyldes at de må «ta til takke med» jobber i revisjonsbransjen.

Undersøkelsen viser også at lønn ikke er avgjørende for hvilke jobber NHHs kandidater søker seg mot. Det kan følgelig ikke konkluderes med annet enn at kandidatene har valgt jobb ut i fra interesser og ønsker, og at den overrepresentasjon i revisjonsbransjen man finner blant de med bachelor fra annen institusjon enn NHH er et utslag av tilfeldigheter. Enhver annen tolkning vil være ren spekulasjon.

Etter et nokså stort tosiders oppslag

i Studvest nr. 16, hvor Knut Christian Lundekvam svarer på mitt svar til hans svar angående mitt og Eliassens opprinnelige leserinnlegg om «Mangfoldsåret» og «Farah-saken», føler jeg det er vanskelig å la være å svare atter en gang.

Det trengs klart en opprydning, i og med at Lundekvam ikke viser særlig kunnskap til det han snakker om. Jeg skjønner selvfølgelig at det også kan ha vært rom for misforståelser.

Først vil jeg si at jeg lurer på hvorfor Lundekvam angriper meg for å ville ha en lavere terskel for juridisk dømming, når jeg i forrige omgang eksplisitt skrev at jeg selvfølgelig ikke vil dette? Det jeg er ute etter er at en må gi tydeligere signaler. Når Lundekvam snakker om å stemple noen som «djevelske rasister», blir også dette for drøyt. Dette var langt ifra vår opprinnelige hensikt. Det må da være forskjellig å si at noen er rasister, og å si at noen oppførte seg diskriminerende på bakgrunn av etnisitet (det tror jeg alle kan gjøre). I det første innlegget vi skrev var vi også nettopp opptatt av at vi ville la ambulansesjåførene ligge.

Det var Helsetilsynet vi kritiserte. En heksejakt mot enkeltpersoner har ingen hensikt, men en kritikk mot mer overliggende systemer med en stor signalmakt bør finnes sted.

Men så til det viktigste: På lik

linje med Helsetilsynet har tydeligvis ikke Lundekvam noe kunnskap om hva rasisme er og hvordan den fungerer.

Dette kommer særdeles til uttrykk når Lundekvam snakker om «utvanning av rasismebegrepet». Rasismen forandrer seg stadig, noe som derfor gjør den vanskelig å identifisere. I dag er rasisme ofte mer basert på kulturelle forskjeller enn biologiske, noe som ofte kalles «den nye rasismen». I grunn er den en frykt og forakt for all form for forskjellighet, men dette kan ofte være nokså ubevisst. Å fremdeles kun snakke om rasisme som en diskriminering av en person med en annen etnisitet, hvor noe med etnisiteten er klart uttalt, blir jo meningsløst i og med at vi overser det som i dag er det største problemet, nemlig den ofte underbevisste og til dels skjulte diskriminering som finnes sted. Lundekvams og andres sterke vilje til en streng definisjon av rasisme skygger derfor over den empiriske virkeligheten vi finner.

For oss som både jobber mot og i

mitt tilfelle også studerer blant annet rasisme, virker dette håpløst og lite heldig for det arbeidet som trengs å gjøres. I Norsk Folkehjelp forholder vi oss til FNs rasediskrimineringskonvensjon som ser slik ut (min understreking):

Enhver forskjellsbehandling, utelukkelse, innskrenkning eller begunstigelse på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, hvis formål eller virkning er å oppheve eller begrense anerkjennelsen av, ny-

telsen eller utøvelse på like for av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle eller hvilket som helst annet område av det offentlige liv. (FNs rasediskrimineringskonvensjon, artikkel 1).

Noe skal altså kunne betegnes som rasisme om konsekvensen eller virkningen av en handling oppfattes slik. Virkningen er det sentrale.

Ambulansesaken ble ikke bare oppfattet rasistisk av Ali Farah, men også av meg og svært mange andre, inkludert vitner til saken. Slikt sett er det ut ifra denne definisjonen ikke rom for å diskutere om dette var rasisme eller ikke. Lundekvam og hans partifeller i Frp kan selvfølgelig med all rett fortsette å argumentere mot denne definisjonen, og fortsette med å forsvare gjerningsmannen fremfor offeret (stikk i strid med hva de gjør i andre sammenhenger), men enn så lenge denne definisjonen ligger til grunn, så er dette rasisme. Det er også mulig å si at dette var en rasistisk handling uten å stemple aktørene som «djevelske rasister», i og med at de kan ha handlet ubevisst.

Hvorfor fortsetter Lundekvam

å snakke om hendelser der også etnisk norske blir forlatt av en ambulanse, når det vitterlig er helt irrelevant for saken?

For det første må Lundekvam google langt om lenge før han finner eksempler der en etnisk norsk har opplevd en slik diskriminerende behandling og grovt

Debatt.

Studvest og SiB-Student BJøRN A. JOHNSEN DIREKTøR STUDENTKAFEENE OG SiB CATERING

Vi som jobber i Studentkafeene har i alle år hatt Studvest sitt kritiske søkelys rettet mot oss. Det er vel og bra.

At fokuset på oss er konsekvent negativt syns vi er merkelig, men det får vi antagelig leve med. Det som vi derimot ikke syns noe om, er de gjentatte og alltid udokumenterte påstandene om at SiB er dyr. Dette slenges ut i luften rett som det er, uten noe som helst underbygging.

Studvest er med dette med på å etablere og forsterke en negativ prisoppfatning blant studentene.

Halvor Ripegutu (Studvest) sitt

synspunkt onsdag 15/5 er klassisk i så måte. Først hevder han at middag hos SiB er bare 10-20 kroner billigere enn for eksempel middag på Brød & Vin (eller Ris og Øl som mange studenter kaller det). Hva konkret består sammenligningen i, entrecôte mot stekt ris? I neste øyeblikk sammenligner han SiBs priser mot priser i en dagligvarebutikk, og avrunder med å hevde at Studentkafeene er «tungt subsidiert». Det er ikke tilfel-

let. Vi mottar verken direkte tilskudd eller semesteravgift. Studentkafeene har gratis lokaler, noe som er helt vanlig i kantine/personalkafésektoren. I tillegg har vi en viss reduksjon av mva, men den effekten er ikke spesielt stor på utsalgsprisen.

I nevnte Studvest presterer avisen et dobbeltsidig oppslag om «billige spisesteder» uten å nevne en eneste pris!

Det forteller kanskje noe om at det faktisk ikke er så lett å sammenligne priser, bortsett fra på kioskvarer?

Det som Studvest velger å ikke

ta hensyn til er de økonomiske rammebetingelsene til Studentkafeene.

Prisfordelen med gratis lokaler og delvis mva-fritak utgjør 20-25 prosent for SiB. Vårt mål er å ligge 30-35 prosent lavere enn markedet for øvrig, og det gjør vi i de fleste tilfeller.

Ved UiB er der 13 kafeer. De resterende kafeene er ved HIB (5), NHH (2) og NLA (1). Nivået på interiør, kjøkkenløsning og utstyr står nokså langt tilbake å ønske på mange av studentkafeene, spesielt på UiB. Dette er SiB sitt operative ansvar selv om pengene som trengs må komme fra lærestedet (UiB).

I inneværende måned har SiB klar en rapport (KK-2008) som vi vil presentere for UiB-ledelsen. Denne rapporten viser hva vi kan få til både på kort og ikke minst lang sikt når det gjelder studentkafeene som hverdagsoaser for studentene. Det bør etter vår mening være mye viktigere å fokusere på denne totaliteten for studentene enn bare på pris, selv om pris også er viktig.

Alle som leser Studvest sitter

sannsynligvis igjen med et inntrykk av at det går dårlig med Studentkafeene.

Det er feil, men viser igjen hva avisen påfører SiB av assosiasjoner.

På tross av synkende studenttall de siste årene har Studentkafeene økt kundetrafikken, økt omsetningen og kommet opp på et ikke ubetydelig netto overskudd, noe som sikker vil overraske de som bare leser Studvest. Hver dag er det i gjennomsnitt 6 750 studenter innom en studentkafé og handler. Dette er ganske gode tall når vi vet at mye av vår aktivitet foregår i sentrumsnære områder. På minussiden er det nye Studentsenteret der forhold utenfor SiBs kontroll, som stadige utsettelser av åpning og teknis-

STUDVEST

21. mai 2008

23

Leserbrev.

diskrimineringen alt i mange former, og derfor kan en like gjerne argumentere for at fordi etniske norske også blir diskriminert av ulike grunner, så bør det peke på at etnisitet i dette tilfellet var den opplagte bakgrunnen for diskriminering.

Jeg nekter å la være å jobbe mot

all type diskriminering, og jeg nekter å forsvare gjerningsmennene fremfor offeret. Særlig nekter jeg å ikke kjempe mot bagatellisering av dette. Hvorfor skal vi forsvare slike handlinger, uansett hva en legger i begrepet rasisme? Jeg må kunne si at noen oppfører seg forkastelig selv om det ikke er grunnlag for å juridisk dømme dem (noe jeg aldri har ment at det er). Ambulansepersonellet i Farah-saken oppførte seg jo diskriminerende, uansett hva Lundekvam mener årsaken er!

Lundekvams iver etter å forsvare dem fra det rasistiske perspektivet, legitimerer hele deres diskriminerende handling som uansett oppfattes rasistisk av andre, selv om Lundekvam forhåpentligvis ikke har dette til hensikt. Tenk for et samfunn vi hadde hatt om folk ikke sa ifra!

Men ja, gode nok beviser for en juridisk dømming i denne saken finnes trolig ikke. For meg er imidlertid ikke dette poenget i det hele tatt. Vårt anliggende er å arbeide mot den diskriminering som ofte skjer underbevisst og ikke nødvendigvis er åpenbar, og som rettsapparatet ofte ikke kan gjøre så mye med.

Lundekvam skal imidlertid få lov

til å mene hva han vil om vårt arbeid. For min del tror jeg at jeg takker for debatten. God sommer!

Faksimile 14.05.08

språk. Ingen av Lundekvams eksempler til nå, uansett hvor tragiske de er, inneholder så langt vi vet en slik oppførsel.

Lundekvam trekker i det siste innlegget sitt atter en gang frem et eksempel hvor en etnisk norsk ble forlatt av en ambulanse, denne gangen med døden til følge. Men ser likevel ikke Lundekvam den fundamentale forskjellen på dette eksempelet, hvor pasienten tross alt ble vurdert en hel time, og ingen så langt vi vet har rapportert at ambulansepersonellet oppførte seg noe ubehagelig og nedlatende, selv om de gjorde en grov feilvurdering, og Farah-saken hvor ambulansepersonellet rett og slett oppførte seg som arrogante drittsekker og knapt ville se på offeret?

For det andre er det helt irrelevant om Lundekvam også finner eksempler på slikt språk og diskriminerende holdninger ovenfor en etnisk norsk. Dette blir jo bare et eksempel på rasisme eller diskriminering av andre årsaker, noe som er akkurat like forkastelig å forsvare! Dette var også utgangspunktet for at jeg i det forrige innlegget sa at det ikke nødvendigvis er et så stort behov for å absolutt skille etnisk diskriminering og annen diskriminering. Dette henger nøye sammen, og årsaken er som oftest nokså lik: frykt for det forskjellige.

Å argumentere for at fordi etniske norske også blir diskriminert, så kan ikke dette tilfellet ha noe med (ubevisst) etnisk diskriminering å gjøre, blir for meg for tynt. Diskriminering finnes tross

kafeene ke driftsproblemer har påført oss betydelige tap, noe vi vil søke erstatning for.

Ut viklingen i studentbruken

av kafeene kan illustreres med denne tabellen:

Som man ser er det stort sett en jevn vekst i antall studenter som benytter SiB og likeså hvor mye penger studenten legger igjen i snitt. Dette på tross av et lavere studenttall totalt.

Små tilbakeslag skyldes for eksempel midlertidig stengte avdelinger. I 2008 forventer vi kraftig vekst igjen siden både Studentsenteret (omsider) har åpnet og SiB har, til HiB-studentenes jubel, overtatt kafédriften på AI (Teknikken).

For dem som roper etter private drivere, kan vi nevne at SiB har tredoblet omsetningen på AI etter at vi overtok etter en privat driver. Forresten er SiB ikke noe offentlig bedrift heller.

Studentk afeene er bet ydelig

rimeligere enn andre serveringssteder i Bergen på tross av at Studvest, uten dokumentasjon, hevder det motsatte. SiB ligger likt i pris til de andre store samskipnadene som SiO og SiT. Vi utfordrer Studvest til å gjøre en reell prissammenligning på serveringssteder der studenter går, i samarbeid med oss, så kan vi se hva svar vi får!

Studentkafeene har en stor utfordring på pris og ikke minst forholdet forventing/pris.Vi vet at de fleste studentene syns prisene er for høye, og selv om det alltid har vært sånn, vil vi jobbe for å påvirke både faktisk pris og studentenes forventninger. En kraftig oppgradering av fysisk miljø kombinert med produktutvikling vil være nøkkelen.

Dette kan SiB ikke gjøre alene, men trenger medvirkning fra studentene og ikke minst lærestedet.

Faksimile Studvest 07.05.08

Klipp ut, ta vare på MARTIN SKARRA STUDENTENES REPRESENTANT I UiB-STYRET

Dette innlegget inneholder en del tall, men bær med meg. Etter forrige ukes innlegg har det kommet en del innsigelser i retning av at skolepenger ikke ville føre til økt kvalitet enn det man har i dag. «Det er utdanningsreformer som skal bidra til å bedre kvaliteten» sier Kyrre Lekve i forrige utgave av Studvest.

Universitetene er utdanningsinstitusjoner drevet av forskning, så med økt kvalitet velger jeg å forstå at man får mer igjen for pengene (undervisning) enn det man får med dagens finansieringssystem. Hva får man så for pengene i dag?

I år vil den norske stat bruke kr 32,6 milliarder på høyere utdanning, eller omtrent kr 163 000 per student, inkludert stipend fra lånekassen, minus indirekte subsidiering via samskipnadene. Man kunne ha sendt studenten på Harvard for kr 220 000, men vi skal la det ligge i denne omgang. Midlene fordeles ulikt mellom institusjonene og UiB mottar 2,1 milliarder fra departementet (kr 143 000 per student). Trekk fra sentrale kostnader slik som museet, biblioteket, administrasjon og ulike satsninger på omkring kr 700 millioner. Midlene per student fordelt på de ulike fakultetene blir da som følger: HF: kr 69 000, SV: kr 63 000, JUS: kr 40 000, PS: kr 83 000, MED: kr 216 000, MN: kr 183 000, OD: kr 181 000. (Vektet gjennomsnitt: kr 100.500 per student).

I det følgende vil jeg ta utgangspunkt i det

Juridiske fakultet, ettersom det er der jeg kjenner studieopplegget best. Andre kan gjøre samme beregning for sitt fakultet.

Som student på første studieår på juss får man omtrent 60 forelesninger. Si det koster kr 6 000 å leie inn noen til å ha en forelesning. Del det på antall studenter i auditoriet og kostnaden per student blir på kr 1 000. Foreta samme regnestykke på gruppeundervisning (kr 4 600), hjemmeeksamen (kr 1 500), oppgaveretting (kr 1 800) og selve eksamen, inkludert sensur (kr 2 000). Totalt blir dette kroner 10 900 i kompensasjon for de tjenestene som en student får av fakultetet.

Det er sikkert enkelte av disse tallene som jeg

har beregnet feil. Noe er på grunnlag av fakultetets egne satser, andre steder har jeg gjettet meg frem. At det er et misforhold tror jeg uansett de fleste kan enes om. Utover i studiet blir omfanget av undervisningen mindre og kostnadene per student derfor lavere.

Skattebetalernes kr 143 000 ble til kr 100 500 på universitetsnivå, på juridisk fakultet blir kr 40 000 til kr 10 900. Man kan si mye om dette kunststykket, men at utdanning i Norge er «gratis» vil i hvert fall ikke jeg være med på.

Vil egenbetaling gjøre noe med dette? Min påstand er ja, ettersom man i utgangspunktet er mer nøysom med egne penger enn med andres. Man stiller krav, og dersom man ikke er fornøyd tar man med seg pengene sine til en annen institusjon. Den institusjonen som tilbyr best undervisning for pengene tiltrekker seg flest studenter.

Etter noen år i kontakt med universitetet

som student sitter jeg også igjen med et inntrykk av når man skal disponere midler skjer prioriteringen i rekkefølgen: 1. Forskning, 2. Administrasjon, 3.

Infrastruktur, 4. Studenter. I kampen om kronene vinner de som har universitetet som sin arbeidsplass, kjenner systemet og har sittet i styrende organ i over 20 år.

Taperne er vi som drifter gjennom som studenter.

24

21. mai 2008

KULTUR

STUDVEST

URINERTE PÅ STUDENTKOR

•

Det er ikke alle som vet å sette pris på utøvende studentkultur. Det fikk jusskoret Culpa erfare da de på 17. mai holdt konsert oppstilt ved en husvegg på Torgallmenningen. Plutselig begynte det å renne væske over medlemmene i koret. – Gud, her renner det fra taket, tenkte vi, men fortsatte konserten, sier dirigent Maria Eidhammer til BT. Det viste seg imidlertid at den lokale regnbygen var forårsaket av en tissetrengt mann i tredje etasje. – Dette er veldig krenkende og respektløst. Forhåpentligvis har vi unngått de store skadene på bunadene, sier Eidhammer. Forholdet er nå anmeldt.

Filmmiljø.

Fruktbare film-Bergen Ifølge Chris Basso frå Alligator Film har filmmiljøet i Bergen opplevd ei oppblomstring. Terje Tue ved UiB hevdar utdanninga innan film- og tv-produksjon kan ta mykje av æra.

Tekst: KRISTIN V. HAUGLAND Foto: Finn arne melhus

Chris Basso, som er produksjonskoordinator for Alligator Film, meinar filmmiljøet i byen har gjort Bergen til ein nasjonalt viktig filmby.

– Til å byrje med var det vanskeleg å skaffe kvalifiserte folk. Produsentar, fotografar og andre yrkesgrupper innan film var få i sitt fag, og dei få som var her, var gjerne opptekne med sine eigne ting. Men no er Bergen ein fullt bemanna filmby, med dei fleste funksjonane på plass, seier ho, og legg til:

– Miljøet har overlevd og blomstra, trass i den kraftige sentraliseringa av filmproduksjon her i landet.

UTDANNING EIN VIKTIG RESSURS

I filmbransjen kjem det eit stadig tilsig av nye folk frå ulike utdanningar på utkikk etter jobb. Basso fortel at Alligator tek inn folk i assisterande stillingar og testar ut kunnskapen deira. Det er kun plass til dei beste.

– Det er ein utstrakt bruk av assistentar, freelancere og praktikantar. Vi treng dei for å få produksjonane til å gå rundt.

Terje Tue ved Institutt for informasjonog medievitenskap på Universtietet i Bergen skryt veldig av bransjen, og gir utdanninga innan film- og tv-produksjon mykje av æra for det blomstrande miljøet.

– Det at Universitetet har denne utdanninga, gjer til at det vert fristande å vere her.

Mange lokale folk har starta opp eigne produksjonsselskap her etter avslutta utdanning. Vi er eit fullgodt alternativ til Oslo.

Han fortel at utdanninga held høg kvalitet, og at mange studentar får jobb når dei er ferdige. Blant anna har produksjonsselskap som Alligator Film og Flimmer Film, samt BTV, NRK Hordaland og TV 2 mange tilsette som kjem frå denne utdanninga.

BRANSJE I VEKST

Filmproduksjon i Bergen er ikkje noko nytt.

Dokumentar- og kortfilmar, samt tv-produksjon har stått sterkt her i vestlandsbyen.

Først dei siste åra har langfilmproduksjonen teke seg opp. Chris Basso fortel at sjølv utan filmsuksessar som til dømes «Varg Veum», har det vore kontinuerlege filminnspelingar av ulike slag i byen.

Lars L. Marøy, dagleg leiar i Filmfondet FUZZ, meiner det er produksjonsselskapa som kan krediterast for framgongen.

– Det positive nye er at fleire av selskapa veks og vert meir solide. Dimed kjem dei i posisjon til å handtere dei meir krevande formata, særleg kinofilm og seriar for tv.

IMPORT OG EKSPORT

Med god hjelp frå spesielt lokale filmfond, har landsdekkjande tv-seriar som «Landstinget», «Akvariet», «Skaperen», og storfilmar som «Villmark» og «Himmelfall» vore med på å få det bergenske miljøet opp og fram. Og til hausten startar innspelinga av to nye spelefilmar, med Gunnar Vikene og Pål Jackman som regissørar. Då er det bergensarar som sit i førarsetet, sjølv om ein gjerne må rekruttere filmfolk frå andre stader i landet for å dekke behovet som to store filminnspelingar krev. Men med dyktige folk i miljøet i Bergen seier det seg sjølv at det òg fungerer motsett veg.

Mange lokale folk har starta opp eigne produksjonsselskap her etter avslutta utdanning.

Terje Tue, Institutt for informasjon- og medievitenskap,

– Fleire av våre folk er så dyktige i sitt fag at dei vert rekrutterte til innspelingar i til dømes Oslo, seier Basso.

IDEALISME

Tue meiner at suksessen for mange bergenske produksjonsselskap er tufta på innsatsvilje.

– Noko som kjenneteiknar bransjen her i byen er at den er tvers igjennom idealistisk basert. Suksessen for mange bergenske produksjonsselskap kjem av ei fantastisk idealisme og knallhard jobbing, seier han.

Basso deler dette synet.

– Stå-på-vilje og idealisme er viktig. Vi i miljøet brenn verkeleg for det vi gjer. Det er langt igjen før vi kan måle oss med Oslo, men vi kan å lage film i Bergen. Det kan vi.

FISKAR ETTER TALENTER. Chris Basso i Alligator Film fortel om eit frodig filmmiljø i Bergen, og at dei derfor tek kun inn dei beste studentane.

– Hårreisande utsegner I desember i fjor kom dåverande direktør i Norsk Filmfond, Elin Erichsen, med ein utsegn om at det ville vere skadeleg for det nasjonale filmmiljøet dersom filmmiljøa spreidde seg i regionane, deriblant Bergen. I tillegg uttalte ho at ho tvilte på at regionane ville klare å få opp ein skikkeleg langfilmproduksjon. Desse utsegnene vart i det bergenske filmmiljøet motteke med stor skepsis.

– Eg fekk bakoversveis då eg las saka,

seier Terje Tue ved Institutt for informasjonog medievitenskap på UiB.

– Det er jo aldeles likegyldig kor ein spelar inn ein film. Det har inga innverknad på kvaliteten, tvert i mot. Ein får spreidd miljøet og får variasjon ved å filme på ulike locations.

Samtlege Studvest har snakka med påpeikar at det er to langfilmar som skal spelast inn i bergensregionen til hausten, og at fleire filmar er på planleggingsstadiet. Erichsens si

utsegn om at Bergen ikkje kan få til langfilmproduksjon, fell då ifølge folk i bransjen, på steingrunn.

– Bergenserne veit godt at vi allereie har eit høgst levande og oppegåande filmmiljø, og at det har vore slik i fleire tiår. At det plutseleg skulle skade filmnasjonen Norge at vi lagar spelefilm – det vart jo ganske sprøtt, seier Lars L. Marøy, frå Filmfondet FUZZ.

Han poengterer at han så langt er nøgd

med den korleis den nye leiinga i Norsk Filmfond er villege til å ta heile filmnasjonen i bruk.

Bergenserne veit godt at vi allereie har eit høgst levande og oppegåande filmmiljø, Lars L. Marøy, daglig leiar i Filmfondet FUZZ.

– I den nye organisasjonen er det regionale aspektet ivareteke på alle nivå. Så filmmiljøet på Vestlandet, i samsvar med filmmiljøa i resten av landet, gjeng lysare tider i møte.

STUDVEST

25

21. mai 2008

GR ATIS GR ATIS GR ATIS

•

Har du aldri vært på konsert med studenter fra Griegakademiet, sier du? Vel, fortvil ikke, for under Festspillene i Bergen vil studenter fra Griegakademiet, institutt for musikk holde 54 gratiskonserter, såkalte STIKK INNOM-konserter, på forskjellige steder i Bergen, blant annet Grieghallen, Griegakademiet, Rådhuset samt på Voss. Det vil dessuten bli holdt noen konserter på Studentsenteret 28.-30. mai. Blant komponistene hvis verker blir fremført kan nevnes Schubert, Strauss, Stravinsky, Brahms, Beethoven, Mozart og så Grieg, da, selvfølgelig.

ØSTERRIKSK SUKSESS FOR BERGENSK TEATER

• Tre måneder før de verdensberømte festspillene i Mozarts fødeby Salzburg, er alle billettene til Transitteateret Bergens oppsetning av Berthold Brechts «Die Maßnahme» solgt ut, skriver BT. Stykket, som er regissert av bergensregissøren Tore Vagn Lid, ble bedt til Østerike på grunnlag av festspilloppsetningen av samme stykke i Bergen ifjor.

FESTSPILLENE R AMMET AV STREIK

•

Den pågående flyplasstreiken lager problemer for Festspillene i Bergen, som starter i dag (onsdag 21. juni). – Flyplasstreiken byr på store logistiske utfordringer og mange av de tilreisende gjestene og journalistene har meldt avbud, sier festspilldirektør Per Boye Hansen i en pressemelding. Dette vil si at flere av billettene som var reservert for tilreisende, vil nå bli tilgjengelige for Bergens innbyggere.

Dette gjelder ifølge BA i første rekke de helt utsolgte Brand-forestillingene (22.-26. mai), åpningsseremonien (21. mai kl . 1230) og åpningsforestillingen «L’amour de loin» (onsdag 21. mai kl 1945).

Improteater.

varg VEUM.

Foto: Øysten Fyxe/SF Norge

Himmelfall.

Foto: Sandrew Metronome

Kunsten å være uforberedt

Regel nummer en: ikke tenk. Regel nummer to: si ja. Resten av generalprøven skal de helst glemme til selve forestillingen.

Tekst: GURO JOHANSEN Foto: sean meling murray

– Det gir ett veldig adrenalinkick å stå på scenen og ikke vite hva du skal spille, sier Kristian Knudsen (25).

Dramapedagogstudentene Knudsen og Marianne Nødtvedt Nilsen (25) utgjør, sammen med Hans Magne Skard (24), improvisasjonstrioen crIMePRO. De øver til sin neste forestilling, og for utenforstående ser det ut som en helt vanlig generalprøve, som kanskje har et lite stykke igjen før alt sitter.

– Men hva øver man egentlig på til en improvisasjonsforestilling?

Ikke lov å safe

5 GRØSS.

TV- OG FILMPRODUKSJONSSELSKAP I BERGEN • Alligator

Foto: Alligator

– Vi øver på samspill og på å være åpne.

Når du har trent impro en stund, begynner du å lære ting som er litt basic. For eksempel: si ja og ikke tenk for mye. Det høres kanskje enkelt ut, men det kan være vanskelig, sier Knutsen.

Jeg tror improvisasjon setter en lav terskel for hva som er morsomt.

Hans Magne Skard.

– Jo lenger du tenker, jo dårligere blir det. Istedenfor å vente på den beste ideen, må du ta den første, og gjøre det beste ut av den, sier Skard.

Men selv de gode ideene har kort levetid. Skulle de få en skikkelig god idé på øving, er det en kortvarig glede.

– Hvis vi tar med oss ting fra øvelsen blir det å safe. Det blir feil, hele greia med impro er jo at det skal være spontant, konstaterer Nilsen.

Lav latter-terskel Helt fullstendig blanke er de likevel ikke før forestillingen. Sjangeren er satt, og den skal de følge gjennom hele forstillingen. Trioen har nemlig valgt å spille såkalt longform-impro.

– Vanligvis i improvisasjonsteater kan du få flere sjangre og temaer å spille på i løpet av spilletiden, men vi liker at publikum har en rød tråd de kan følge gjennom hele forestillingen, forklarer Knudsen.

Tidligere har de hatt film-noir som sjanger, denne gangen er det James Bond som setter sjangerkravene.

– Men hva skjer hvis publikum ikke ler, eller hvis skuespillerne står helt fast?

– Det er nok en marerittsituasjon, sier Knudsen og ler.

– Da må vi hjelpe hverandre ut. Ellers så henter vi veldig mye fra publikum. Jeg tror improvisasjon setter en lav terskel

• Bug AS • Flimmer Film AS • Løtvedt Fotografi, Film- og Videoproduksjon • Løtvedt Jan Alfred & Lene Løtvedt • Studio Bergen AS • Univisjon • Vestnorsk Filmsenter • VPB Media

Ivar Køhn, avdelingsdirektør i Norsk Filmfond, kan bekrefte dette. Han vil presisere at ikkje alle i fondet var einige i Erichsen sine utsegner. Han sjølv er veldig positiv til aktiviteten i regionane.

– Det skjer veldig mykje spennande i regionane no, og vi er veldig fornøgde med utviklinga. For oss er det prosjekta som tel, ikkje kven som har laga dei eller kvar dei vert laga.

Øvelse gjør mester. Marianne Nødtvedt Nilsen, Hans Magne Skard (t.v.) og Kristian Knudsen øver seg på å være spontane og hemningsløse ja-mennesker. - Det er noe alle kan gjøre, mener Skard.

for hva som er morsomt, for man vet jo det er improvisert, sier Skard.

Funky dj Nilsen understreker at lydene er veldig medskapende til latteren. Både lydmannen Bjørn Olav Indver og lysmannen Torolf Kviteberg er kamerater av trioen, og hentet inn til jobben i siste liten.

– Jeg jobber vanligvis som DJ, så dette er veldig utfordrende, sier Indver.

Han spiller et stykke musikk og ber oss gjette hva det er.

– Oceans Eleven. Jeg er veldig glad i filmer. Og i Brad Pitt. Jeg har funnet totre filmer som jeg har lagt min elsk på, filmer med funky musikk.

Mer får ikke skuespillerne vite om musikken. Resten får de høre under forestillingen, samtidig som publikum, på Rick’s Visekjelleren onsdag 21.05.

26

21. mai 2007

STUDVEST

KULTUR Offisiell åpning.

Magnet åpnet Studentsenteret Nå vil også Festspillene benytte seg av Student­ senteret som konsert­ lokale.

Tekst: ROLF FRøYLAND Foto: finn arne melhus

– Vi er kjempefornøyd med åpningen. Det er fint å se at bygget kan bli brukt til andre ting enn undervisning, selv om det er et undervisningsbygg, sier Marita Monsen, informasjonssjef i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB).

Forrige torsdag ble den offisielle åpningen av Studentsenteret gjennomført, med blant annet konsert av Spellemannsprisvinneren Magnet.

– Nå skal faktisk Festspillene også ha konsert på Studentsenteret i slutten av mai.

Da blir det klassisk musikk fra studenter fra Griegakademiet, i regi av «Stikk-innomkonsertene», smiler Monsen.

Utenom Magnet-konsert var det lagt opp til underholdning gjennom hele ettermiddagen og kvelden.

– Et storband spilte under Egget, og det var forskjellige kor som sang rundt omkring inni og utenfor bygget, sier SiBs informasjonssjef, som også var fornøyd med oppmøtet til grillingen på Georg Johannesens plass på oppsiden av Studentsenteret.

Johannesen var en kjent forfatter og professor i retorikk ved UiB som døde julaften 2005. Plassen er nå dekorert med hans egne sitater.

– Det var et initiativ fra studentene som ønsket at Johannsen skulle få egen plass, forklarer Monsen.

Parodi Grand Prix.

– Ja, vi elsker Mel Grand Prix

ØSTEUROPISK INNSLAG. Slovenske Nobody´s Fools fremfører låten sin «Diep in mijn Huid» med en sensuell innlevelse av de sjeldne.

– Vi er her for å krydre opp Norge! sier Alberto Zamora, og rister på hoftene. Det er tid for na Tekst: AMY MCEWAN STRAND Foto: FINN ARNE MELHUS

Vi befinner oss bak scenen før årets finale i Parodi Grand Prix, og årets deltakere legger siste hånd på sminke og hår.

– Vi har med oss tropene i kveld, sier Alberto Zamora og smiler som bare en venezueler iført knallgul paljettskjorte, slengbukse og en hel del brunkrem kan.

– Jeg var danser hjemme i Venezuela, forklarer han, og demonstrerer med et par heftige latino-moves.

Alberto flyttet til Norge for tre år siden, og hadde lite annet valg enn å delta i Parodi Grand Prix. Partneren hans, Andreas Holt, vant Parodi Grand Prix i 2005, og er temmelig dreven i gamet.

– Siden vi bor sammen, øver vi hele tiden, sier Andreas og smiler.

Full fest En tur bak kulissene til Parodi Grand Prix er som et 1-2-3-kurs i hvordan å elske Melodi Grand Prix. Her flommer det over av paljetter, glitter og menn i høye hæler, samt en god dose pærecider.

Mitt mål er å være så vulgær som mulig. Og å ha det jækla gøy.

Charles fra gruppen Nobody’s Fools

FULLSTAPPET FOAJÉ. Magnet fikk æren av å teste ut akustikken i foajéen til det nye studentsenteret.

– Blir alle dridas nå, før de engang får kommet seg på scenen? spør en jente iført et lårkort skinnskjørt og stor svart parykk.

Det er tydelig at de som har det mest gøy under Parodi Grand Prix, er deltakerne selv.

– Dette er årets begivenhet for de av «min sort» som driver teater, sier Tone Solerø, aka Tatavina. Hun jobber som freelance-skuespiller, og mener Parodi Grand Prix er enda kjekkere enn vanlig Grand Prix. Selv om hun selvfølgelig elsker begge deler.

– Du kan ikke parodiere noe du ikke elsker. Det ville jo bare blitt ondskapsfullt og ekkelt. Nei, her har vi hjertet med hele veien.

Han viser til en av danserne sine som er ikledd en form for bandasje på overkroppen.

Og det er mer overkropp enn bandasje, for å si det sånn.

God stemning Etter hvert som klokken nærmer seg ni, skrus stemninger bak scenen ytterligere opp, og støynivået heves et hakk. Nå er det få minutter til showet starter.

– Jeg elsker disse timene før showet, sier

Så vulgært som mulig Når det gjelder målet for kveldens show, er deltakerne klar i sin sak.

– Mitt mål er å være så vulgær som mulig. Og å ha det jækla gøy, sier Charles fra gruppen Nobody’s Fools, før han tar seg inn igjen og legger til:

– Jeg prøver egentlig å være lekker, men så er danserne mine så vulgære at ingen kommer til å legge merke til det uansett.

Parodi Grand Prix • Teater-/revyoppsetning som baserer seg på å parodiere innslag i Melodi Grand Prix.

• Arrangert for første gang i 2005, som en uformell show-aften på utestedet Fincken.

• Syv av numrene kvalifiseres gjennom uformelle kvalifiseringsrunder rundt om i landet.

• Fire numre kvalifiseres ved såkalte Wild Cards.

LØSBART. Andreas Holt fester barten til Alberto Zamora i siste sekund. - Men håret er helt ekte altså, ler Andreas.

STUDVEST

27

21. mai 2007

KULTUR Månedens studentband.

odi

Rektors yndlinger Impetus er en klasse, et litterært begrep, og en livsstil. I alle fall for noen.

Og så godt som husband ved Universitetet i Bergen.

Tekst: HILDE SOFIE PETTERSEN Foto: adrian B. Søgnen

Hva betyr «impetus »?

Audun: – Å tilføre bevegelse.

Håvar: – Det er et gammelt begrep. Før Newton trodde man impetus var en kraft som gav bevegelse. Og så er det et litterært begrep.

Ole Fredrik: – Zoologien har også benyttet seg av navnet.

Håvar: – Ja, det har den faktisk.

Ole Fredrik: – Det kan bety alt mellom himmel og jord.

Audun: – Folk har en tendens til å si impotens istedet.

Ole Fredrik: – Det syns vi er litt artig egentlig.

Håvar: – Men først og fremst er det et litterært begrep.

Dere spiller under årets Nattjazz og vant årets jazz i sikte-konkurranse. Hvor spiller dere ellers?

Audun: – Vi har spilt en del på de ulike jazzklubbene.

Ole Fredrik: – Og på utallige arrangementer ved Universitetet i Bergen. Spilt og spist kanapéer.

Aleksander: – Vi er så godt som husband egentlig.

Ole Fredrik: – Vi er yndlingsbandet til rektor.

Hvem har mest draget?

Audun: – Aleks. Han ser litt ut som en løve.

Aleksander: – Audun har publikumsappell.

Han er en folkelig type.

Håvar: – På en veldig sofistikert måte.

Ole Fredrik: – Erik blir nedrent etter hver eneste konsert. Han skal gifte seg i sommer faktisk. For å få slutt på det.

Tomas: – Ole Fredrik har draget han også.

Håvar: – Impetus har draget generelt.

Hva krangler dere om?

Ole Fredrik: – De hverdagslige ting. Hvem som skal ta oppvasken.

Aleksander: – Hvem som skal spille solo.

Ole Fredrik: – Hva vi skal ha på oss når vi spiller.

Erik: – Hvem som skal få tono-penger.

Håvar: – Egentlig er det ikke så ampert mellom oss.

Ole Fredrik: – Vi er mest sure på hverandre.

Tomas: – Ofte over lengre tid.

Hvilke planer har dere videre?

Håvar: – Å flytte fra hverandre og oppløse bandet.

Audun: – Vi spres litt for alle vinder til høsten.

Tomas: – Så det er kanskje siste sjanse for å høre oss nå.

Håvar: – Vi skal turnere litt rundt i Skandinavia, da. Vi skal i alle fall til Stockholm.

Eirik: – Verdensturné til Stockholm.

Ole Fredrik: – Og så blir vi vel flydd inn til Holbergprisen og andre arrangementer ved UiB. Er det ikke trist å skulle spres?

Audun: – Litt trist. Jeg er dritlei meg egentlig.

Tomas: – Vi har tilbragt veldig mye tid sammen i det siste.

Audun: – I tillegg til Impetus utgjør vi også andreklassen ved Griegakademiet.

Ole Fredrik: – Impetus er mer en livsstil enn et band egentlig.

Audun: – For noen i alle fall.

sjonal finale i Parodi Grand Prix.

Tone Sørli entusiastisk.

– All aktiviteten og alle disse fantastiske folkene. Det er det beste med hele Parodi Grand Prix, sier hun, og avslutter samtalen brått for å gi en kjent nykommer en ordentlig bjørneklem.

P.S.: Årets vinner av Parodi Grand Prix ble Berit Bislett, aka. Geir Lillefjord, som har deltatt i Parodi Grand Prix opptil flere ganger. Han vant i år med sitt selvlagde nummer, «Må ha sari».

IMPETUS • Jazzband utledet fra andreklassen ved Griegakademiet.

• Tomas Bjørnstad, trompet, Håvard Skaugen, saksofon, Ole Fredrik Nordbye, piano, Erik Evja Eikill, gitar, Aleksander Lyng Gifstad, blass, Audun Lunnan Hjort, trommer.

• Spiller under Nattjazz lørdag 23.05 på USF Verftet.

Klubb.

Ny start for Strædet

Vamoose overtar Strædet og inviterer byens yrende klubbliv tilbake på besøk.

Tekst: HILDE SOFIE PETTERSEN

For litt over én måned siden skrev Studvest at Strædet, som huset mange av byens klubb- og konsertarrangører, måtte stenge. Årsaken var konkurs i driftselskapet NJF som også bestyrte den mindre suksessfulle nattklubben Mood. Sigbjørn Hæve i Pallas Eiendom AS, som eier Strædet, sa da til Studvest at de jaktet etter folk som ville drive utestedet videre på samme måte som før.

– Det vil ikke bli helt identisk som før, men nokså likt, lover David Holmes,

eier av utestedet Vamoose, som nå overtar Strædet pub.

Holmes jobber nå opp mot kommunen for å få på plass skjenkebevilling til nyåpningen.

– Det er vanskelig å få bevilling om man ikke skal servere mat, og får vi ikke det vil det innebære enormt mye ekstra arbeid for oss. Vi håper å overbevise kommunen om at Strædet er viktig for Bergens musikkmiljø, og vil uansett starte opp, forhåpentligvis i august, forteller han.

Flere av klubb- og konsertarrangørene som holdt hus på Strædet har funnet nye hjem. Klubbkonseptet Night Out begynner nå med ukentlige arrangementer på Fincken, mens andre har fått en mer omflakkende tilværelse, blant annet på Det Akademiske Kvarter NG2.

– Noen av de gamle klubbkonseptene vil komme tilbake, men det vil også bli noe nytt, forteller Holmes.

STUDVEST

27

21. mai 2007

KULTUR Månedens studentband.

odi

Rektors yndlinger Impetus er en klasse, et litterært begrep, og en livsstil. I alle fall for noen.

Og så godt som husband ved Universitetet i Bergen.

Tekst: HILDE SOFIE PETTERSEN Foto: adrian B. Søgnen

Hva betyr «impetus »?

Audun: – Å tilføre bevegelse.

Håvar: – Det er et gammelt begrep. Før Newton trodde man impetus var en kraft som gav bevegelse. Og så er det et litterært begrep.

Ole Fredrik: – Zoologien har også benyttet seg av navnet.

Håvar: – Ja, det har den faktisk.

Ole Fredrik: – Det kan bety alt mellom himmel og jord.

Audun: – Folk har en tendens til å si impotens istedet.

Ole Fredrik: – Det syns vi er litt artig egentlig.

Håvar: – Men først og fremst er det et litterært begrep.

Dere spiller under årets Nattjazz og vant årets jazz i sikte-konkurranse. Hvor spiller dere ellers?

Audun: – Vi har spilt en del på de ulike jazzklubbene.

Ole Fredrik: – Og på utallige arrangementer ved Universitetet i Bergen. Spilt og spist kanapéer.

Aleksander: – Vi er så godt som husband egentlig.

Ole Fredrik: – Vi er yndlingsbandet til rektor.

Hvem har mest draget?

Audun: – Aleks. Han ser litt ut som en løve.

Aleksander: – Audun har publikumsappell.

Han er en folkelig type.

Håvar: – På en veldig sofistikert måte.

Ole Fredrik: – Erik blir nedrent etter hver eneste konsert. Han skal gifte seg i sommer faktisk. For å få slutt på det.

Tomas: – Ole Fredrik har draget han også.

Håvar: – Impetus har draget generelt.

Hva krangler dere om?

Ole Fredrik: – De hverdagslige ting. Hvem som skal ta oppvasken.

Aleksander: – Hvem som skal spille solo.

Ole Fredrik: – Hva vi skal ha på oss når vi spiller.

Erik: – Hvem som skal få tono-penger.

Håvar: – Egentlig er det ikke så ampert mellom oss.

Ole Fredrik: – Vi er mest sure på hverandre.

Tomas: – Ofte over lengre tid.

Hvilke planer har dere videre?

Håvar: – Å flytte fra hverandre og oppløse bandet.

Audun: – Vi spres litt for alle vinder til høsten.

Tomas: – Så det er kanskje siste sjanse for å høre oss nå.

Håvar: – Vi skal turnere litt rundt i Skandinavia, da. Vi skal i alle fall til Stockholm.

Eirik: – Verdensturné til Stockholm.

Ole Fredrik: – Og så blir vi vel flydd inn til Holbergprisen og andre arrangementer ved UiB. Er det ikke trist å skulle spres?

Audun: – Litt trist. Jeg er dritlei meg egentlig.

Tomas: – Vi har tilbragt veldig mye tid sammen i det siste.

Audun: – I tillegg til Impetus utgjør vi også andreklassen ved Griegakademiet.

Ole Fredrik: – Impetus er mer en livsstil enn et band egentlig.

Audun: – For noen i alle fall.

sjonal finale i Parodi Grand Prix.

Tone Sørli entusiastisk.

– All aktiviteten og alle disse fantastiske folkene. Det er det beste med hele Parodi Grand Prix, sier hun, og avslutter samtalen brått for å gi en kjent nykommer en ordentlig bjørneklem.

P.S.: Årets vinner av Parodi Grand Prix ble Berit Bislett, aka. Geir Lillefjord, som har deltatt i Parodi Grand Prix opptil flere ganger. Han vant i år med sitt selvlagde nummer, «Må ha sari».

IMPETUS • Jazzband utledet fra andreklassen ved Griegakademiet.

• Tomas Bjørnstad, trompet, Håvard Skaugen, saksofon, Ole Fredrik Nordbye, piano, Erik Evja Eikill, gitar, Aleksander Lyng Gifstad, blass, Audun Lunnan Hjort, trommer.

• Spiller under Nattjazz lørdag 23.05 på USF Verftet.

Klubb.

Ny start for Strædet

Vamoose overtar Strædet og inviterer byens yrende klubbliv tilbake på besøk.

Tekst: HILDE SOFIE PETTERSEN

For litt over én måned siden skrev Studvest at Strædet, som huset mange av byens klubb- og konsertarrangører, måtte stenge. Årsaken var konkurs i driftselskapet NJF som også bestyrte den mindre suksessfulle nattklubben Mood. Sigbjørn Hæve i Pallas Eiendom AS, som eier Strædet, sa da til Studvest at de jaktet etter folk som ville drive utestedet videre på samme måte som før.

– Det vil ikke bli helt identisk som før, men nokså likt, lover David Holmes,

eier av utestedet Vamoose, som nå overtar Strædet pub.

Holmes jobber nå opp mot kommunen for å få på plass skjenkebevilling til nyåpningen.

– Det er vanskelig å få bevilling om man ikke skal servere mat, og får vi ikke det vil det innebære enormt mye ekstra arbeid for oss. Vi håper å overbevise kommunen om at Strædet er viktig for Bergens musikkmiljø, og vil uansett starte opp, forhåpentligvis i august, forteller han.

Flere av klubb- og konsertarrangørene som holdt hus på Strædet har funnet nye hjem. Klubbkonseptet Night Out begynner nå med ukentlige arrangementer på Fincken, mens andre har fått en mer omflakkende tilværelse, blant annet på Det Akademiske Kvarter NG2.

– Noen av de gamle klubbkonseptene vil komme tilbake, men det vil også bli noe nytt, forteller Holmes.

28

21. mai 2008

STUDVEST

ANMELDELSER

Arkivfoto: brynjar vik

Et nydelig kaos Jason Mraz har lenge blitt omtalt som «The Next Big Thing».

Med sitt tredje album beviser trubaduren at han er en av årets største.

Jason Mraz «We Sing, We Dance, We Steal Things» (Atlantic/Warner) cd

Den etter hvert skamroste 30-åringen fra San Diego hadde sitt store gjennombrudd med «Waiting For My Rocket To Come» i 2002, hvor han ble hyllet for å kjøre sin egen stil. Tre år senere kom «Mr. A-Z», som på tross av lunkne kritikker, smeltet enda flere ungpikehjerter verden over. «We Sing, We Dance, We Steal» blir nok intet unntak, og denne gangen vil kanskje også guttene la seg sjarmere.

Selvsikkert og nyskapende For rekk opp hånda den som ikke får go’følelsen av å høre nyinnspillingen av «Im

Yours». Folkefavoritten som ble sluppet på ep en stund tilbake, er med på å åpne den lille festen av en cd. Tett følger like nydelige «Lucky», sunget sammen med Colbie Caillat, som selv er stor fan av Mraz.

«We Sing, We Dance, We Steal Things» er produsert av Maryin Terefe, som har gjort seg bemerket for sitt samarbeid med KT Tunstall, Ron Sexsmith og James Morrison.

Mraz har fått med seg sistnevnte på favoritten «Details In Fabric», med stort hell. «Go Your Own Way», synger de. Å følge sitt eget instinkt som artist, er tydeligvis noe Mraz har hatt et sterkt fokus på. Han har funnet tilbake til seg selv, og gitt plata et selvsikkert og ikke minst nyskapende preg. Ifølge ham selv, har han mistet tråden én gang, og akter ikke å gjøre det igjen.

– Etter et par måneder våknet jeg opp, og en ekte sanger begynte å dukke opp, uttalte

Mraz nylig i forbindelse med plateutgivelsen.

Leker med sjangere Mye av den tidligere glaserte popen har altså blitt ofret til fordel for et annerledes sound.

Banjoen legges oftere bort, og erstattes med effekter som skaper mer groove enn vi tidligere har hørt fra denne karen. Og det svinger virkelig! Du kan høre det selv i «Butterfly».

Allsangfaktoren er høy, og tekstene er lidenskapelige og personlige. Selv om de ligger i grenseland for hva som kan tillates av klisjéer, redder Mraz troverdigheten inn med sin tilstedeværelse og oppriktighet.Den joviale mannen spiller på lag med alle, og provoserer ingen. Men selv om han kanskje til tider lener seg litt for mye på å gjøre alle til lags, er det nettopp denne lekenheten som gjør arbeidet hans unikt. Den siste sangen heter «A

Beautiful Mess» og kunne knapt vært mer beskrivende for hva dette er. Mraz har med seg et barnekor i «Coyotes», man finner innslag av jazz og opera (!), R&B, og selvsagt de karakteristiske balladene.

Sommerens soundtrack Det har lenge vært umulig for backpackere og andre livsnytere verden over å ikke stifte bekjentskap med australske Jack Johnson og hans avslappende beach-jam. Johnson skapte en bølge, og på denne bølgen har nyere folkpop artister som John Mayer, James Morrison og Jason Mraz surfet seg til suksess. Men av disse bløte sjarmørene er Mraz utvilsomt den mest underholdende.

Selv tar jeg av meg hatten, legger cd-en i strandvesken og lar dette få bli sommerens soundtrack.

MADELEINE BRåTHEN BJAALAND

Sommerpop!

Herr Nilsson «Tuesday Is My Birthday» (Karisma) ep

Herr Nilsson er tilbake, Bergens diskutabelt beste poporkester. «Tuesday Is My Birthday» er et overskuddsprosjekt, men kan også leses som et forsøk på å teste ut noen nye idéer.

Det er fire spor, hvorav tre er nye og én er en remix. De tre nye sporene er klassisk Herr Nilsson, de er meget bra, men ingen makter

å overraske. Ikke at det nødvendigvis er noe negativt, forandring og utvikling kan være ganske kjipt.

Første sporet, «The Fox Eats The Rabbit», er en kjempelåt. Den starter ut med et nesten Euroboys-aktig gitarparti, før den sporer over i mer konvensjonell sommerpop. Låten er overraskende kompleks, den har en ekstremt smittende melodilinje, styrt av det nevnte gitarhooket og en deilig liten banjo.

Sangen har et vakkert driv, den begynner folkpoppete og utvikler seg nesten discoaktig. Det er en nærmest perfekt solskinnslåt.

Neste låt er «Nürnberg». Denne er det svakeste sporet på ep-en. Selv om den er

umiskjennelig Herr Nilsson, så er det også den låten som bryter mest med det uttrykket vi kjenner. Den drives frem av et nesten øst-europeisk preg, noe som ikke funker så veldig godt. Hele sangen blir så voldsomt dramatisk, og hele det søte, naive preget som vi kjenner er nesten borte. I det hele blir den litt slitsom.

Tredje sporet, «Don’t Put Your Money On My Horse», er strålende. Den følger i samme gata som førstesporet, euforisk sommerpop med et nydelig driv, altså. Den høres ganske svensk ut i grunn, ikke ulikt I’m From Barcelona. Den har et utrolig catchy refreng som gir deg lyst til å spasme-danse sommer-

natten gjennom. Deilig.

Sistesporet er en remix, utført av Kaptein Kaliber. Og den er dritbra. De har tatt låten «Downhill Thrill» fra fjorårets plate med samme navn, og kjørt den gjennom en masse elektronikk. Det høres nesten ut som om Four Tet skulle blitt reinkarnert som et norsk indiepoporkester. Den er et verdig punktum på en ep som gir meg inntrykket av at alt står bra til med Herr Nilsson, så lenge de holder seg til det de kan, og som forteller meg at Kaptein Kaliber trygt kan gjøre flere remixer.

HåVARD RINGEN

STUDVEST

29

21. mai 2008

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter.

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

Hiawata!

«Black on blondes» (C & P Sellout! Music) ep

På sporet. Hiawata dukket først opp i en Disneytegnefilm fra 1937, siden har Hiawata og søsteren Solsikke gledet alle store som egentlig vil være små indianere. For alle oss som fremdeles skulle ønske vi kunne løpe rundt i skogen med mokasiner, er rytmisk hopping til Hiawata! en god nummer to etter regndansen (som strengt tatt ingen behøver å bedrive i denne byen).

Så når Hiawata! synger «your good looks are ruining my life» i låten «Good Looks», må en kunne anta at det nok er Solsikke de synger om. Mens «I love you like an animal» fra låten «Animal» nok kan virke mer forstyrrende for oss ihuga Hiawata-tilhengere.

«Black on blondes» er en femspors-ep der guttene i Hiawata! har fått produsenthjelp av Kenneth Ishak fra Beezewax (for mange en ennå godt gjemt norsk pophemmelighet).

Ishak har god innflytelse på «indianerne» som leverer fem solide poplåter. Sangene er særdeles brukervennlige selv for de som ikke er hippere enn hippest, selv en kresen fjortislillesøster ble begeistret (fint å høre noe annet enn – Åh, seriøst da! til en forandring).

Det er likevel klart at Hiawata! henter mye inspirasjon fra såkalte indiepop-band, uten at jeg skal fordele skyld (men The Cure må nok ta noe). De fem sporene er alle solide låter som garantert vil snurre både på radio og i hodet. Jeg holder likevel en liten knapp på sluttsporet «Shake It Off» som den jeg kommer til å bli tussete av først. Med to gitarer, trommer, bass og vokal svinger Hiawata! tipien mer enn de fleste andre indianere jeg kjenner.

Tiden er kommet for å gjeninnføre favorittutrykket, «diggbart». For Hiawata! er veldig diggbart, digg i vei!

CAMILLA MICKELSON LOUS

Death Cab For Cutie «Narrow Stairs» (Atlantic/Warner) cd

Fortsatt independent selv på Warner. Her blir det ingen namedropping, selv ikke som et journalistisk grep hvor jeg sier at jeg ikke skal nevne navn, for så å gjøre nettopp det.

I denne anmeldelsen blir det bare Death Cab. For ja, jeg elsker Death Cab, så her skal vi velte oss i hyllest og klisjéer. Dette betyr på ingen måte at jeg elsker betingelsesløst.

Men når de fortjener ros skal de få det. Death Cabs forrige album «Plans» i 2005 markerte bandets debut på et stort og kommersielt label, og dermed også deres gjennombrudd hos folk flest. Mens «Plans» var pene sanger fulgt av vokalist Ben Gibbards imponerende rene pene stemme har «Narrow Stairs» det musikkanmeldere så fint liker å kalle «edge».

Death Cab har blitt hakket tøffere – og det kler dem. Gibbards vokal er fremdeles i fokus, som i «Talking Bird», mens resten av bandet tar større plass i «Long Division» (nei, ikke Joy Division). Death Cab har med dette albumet funnet seg mer til rette som stort-label-band og det lukter av færre salgskompromiss denne gangen. Den første radiosingelen «I Will PossessYour Heart» varer hele fire minutter før vokalist Gibbard stjeler hjertet ditt.

Vokalen er som vanlig upåklagelig fremført, men denne gangen med enda mer hjerte (og smerte?) enn tidligere.

Og så var det tekstene. Ulikt mange andre er ikke bandet evig lykkelig/ulykkelig forelsket. Men når de nå en gang synger om den store kjærligheten gjør de det så vi vanlig dødelige kan relatere, som i den herlig melankolske «You Can Do Better Than Me».

Men for all del, det er fremdeles særdeles spiselig indiepop, og med «No Sunlight» er Death Cab sikret spilletid på de fleste radiostasjoner.

Coldplay, for de av dere som har et usunt behov for å relatere ny musikk til noe kjent.

Same, same – but (completely) different.

CAMILLA MICKELSON LOUS

Nixon «Überpop» (Nordic Records) cd

Ikke min pop. Tittelen «Überpop» gir forventninger. Forventninger om å bli skuffet, selvsagt, siden «überpop» tilsier at dette er det ypperste av det ypperste innen den ypperste, reneste, gjeveste sjangeren av alle: pop.

Hva skulle så et verk ved navn «Überpop» ideelt sett inneholde? Melodi og nerve, eksplosiv eksperimentering, klangbunn og resonans er noen stikkord jeg gjerne fester på det beste popmusikken har å tilby. Überpop, om du vil.

Grunnet til at jeg ikke forventet det ypperste av det ypperste i dette tilfellet er a) Nixon er et ukjent norsk band med et grelt coverbilde, og b) Det å eksklamere at man skal lage überpop antyder en viss påtatthet og feil holdning til sjanger og uttrykk som lover dårlig. Jeg tror ikke gutta er ironiske/ ikke brenner for musikken, men det hjelper ikke å ikle seg utvalgte stereotypier og tro at man finner fram til sjangerens kjerne.

I Nixons tilfelle hjelper det heller ikke å legge seg helt opptil Morten Harkets stemme, kjøre på med ganske vellåtende åttitallssynthlyder, og servere et oppkok av kjente synthpopmelodi-pastisjer. Det er ikke stygt, slettes ikke provoserende, bare fantastisk, fantastisk uengasjerende. Vel, «Like a Thief», dog like forutsigbart som alt annet her, har en fin melodi. Når man da etter et par lytt er lei også denne, står ikke Nixon igjen med mye. De spiller greit osv., osv., men dette er ikke überpop, det er ikke bra pop, det er ikke interessant pop, det er ikke en gang brukbar popmuzak.

MATIAS HELGHEIM

M83

«how she move». Rutina Westley i rollen som Raya Green.

band som ville passet inn i soundtracket til en samtidig high school-film (eller Donnie Darko).

Men det har seg jo slik at M83 er en del av den allment kjente elektroniske musikkbølgen. Det betyr i praksis at vi ikke har med oppkok eller lite utfordrende pastisjmusikk å gjøre, men heller en åttitalls-homage i modernisert form. «Saturdays=Youth» er en plate Air kunne ha laget for tjue år siden med samarbeid med samtidige vokalister som tidligere nevnte Bush – hvilket spesielt «Skin of the Night» og «Up!» vitner om.

Alt i alt en svulstig liten perle. Det er pompøst og selvhøytidelig, men aldri i for stor grad, og det blir aldri kjedelig. Anbefales på det mest påtatt nostalgiske.

SVERRE Ø. EIKILL

«How She Move» regi: Ian Iqbal Rashid film

Møl: et passende ord for en bedriten film. Okei, nok en dansefilm. Kan være hyggelige, de, og jeg skal gladelig innrømme at jeg har en greie for «Dirty Dancing».

Kan prøve å la være å irritere meg over den grammatisk ukorrekte tittelen, også. Kan innstille meg på at jeg kanskje ikke er helt i målgruppen til en dansefilm fra et jamaicansk steppemiljø i USAs ghetto. Jeg kan gjøre alt dette.

Men jeg får det ikke til, og det hjelper uansett ikke: «How She Move(s, journ. anm.)» er og blir en drittfilm.

Hvis du finner Shaggy bittelitt irrite-

«Saturdays=Youth» (EMI) cd

Svulstig nostalgi. Det vil si, for meg er det jo ikke nostalgisk, jeg er jo knappe tjuetre år og unnagjorde brorparten av oppveksten min på nittitallet, som i bunn og grunn var et mye verre populærmusikalsk tiår enn åttitallet.

Uansett; franskmannen Anthony Gonzalez alias M83 gjør sitt for å få åttitallet til å høres bedre ut på denne siden av millenniet.

Dermed kan M83 på sett og vis settes i samme bås som kanadierne i Chromeo, men disse spiller mer på det ufrivillig komiske og cheesy det tidlige åttitallets svarte musikk hadde å by på. M83 tar åttitallets svulstighet på alvor, og behandler den med respekt.

Referansene ligger dessuten nærmere tiårets hviteste musikk enn Chromeo gjør. Tenk Kate Bush, Tears for Fears og generelt alle

rende, se for deg én og en halv time med Shaggy-sang og -snakk, i en verden der alt kan løses ved hjelp av – stepping. Ja, stepping. Ikke sånn Fred Astaire-teite greier, men Stomp-inspirert gryterett av rumperisting, pulemusikk, bilrekvisitter, battling og klikkesko, naturligvis. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gripe an handlingen, så jeg tror heller jeg siterer IMDb, med fare for å avsløre at ja, jeg sjekker IMDb iblant (og forøvrig kan jeg opplyse om at «How She Move» på nåværende tidspunkt har 1, 8 av 10 mulige poeng hos brukerne av denne filmdatabasen):

Following her sister’s death from drug addiction, a high school student is forced to leave her private school to return to her old, crime-filled neighborhood where she re-kindles an unlikely passion for the competitive world of step dancing.

Skjønner? Det er en oppbrukt og opplagt grunnhistorie som vi alle vet hvordan ender, akkompagnert av dårlig hip hop-musikk hele veien. Ganske betegnende at den ligger som nummer 23 på lista over IMDbs 100 all-time verste filmer, ganske høyt over både «Glitter» og «Gigli», hvis det kan gi et lite hint om hva vi har å deale med her. Det skal godt gjøres.

Dét er et kompliment i alle fall.

«How She Move» skal få kred for å vise frem en kultur som ikke er sett ofte i amerikansk film – den jamaicanske. En kvinnelig, afroamerikansk hovedrolleinnehaver i en dansefilm er også et etterlengtet pust.

Uansett sier jeg: Hoff, det hær va spessielt (og i Trøndelag er ikke det en positiv ting.)

PIA MARTINE WOLD

Ricks presenterer:

21.MAI BERGENFEST 29.STAND aprilUP- BERGEN 3. mai

CRIMEPRO 28.MAI PRESENTERER

THE LEGENDARY SHACK SHAKERS(US)

COMEDY-IMPRO EARL THOMAS(US) - SIGRID MOLDESTAD

BARE DET BESTE “MEDKVITNES LISENS HENNING - HAYWARD WILLIAMS(US)

HELAFTEN MEDJUKES(US) BERGENS SOUTHSIDE JOHNNY AND EN THE ASBURY TIL Å DREPE” BESTE UNGE KOMIKERE Showstart 21.00 cc: 50(student)/100,RICK HOLMSTRØM BAND(US/SE) - THE REFRESHMENTS(SE)

KONSERT STAND UP BERGEN 14.JUNI 7.MAI

JON HJØRNEVIK DARK SIDE

OF THE WALL

VIDAR HODNEKVAM - PÅL RØNELV EIVIND SALEN - TOR INGE ULVESETH

KONFERANSIER: CHRISTOFFER SCHEDERUP

Konsertstart Dørene åpner23.00 20.00 cc: 100,- + avgift Prøveforestilling, dørene åpner 20.00 cc: 50,- Billetter kun815 i døren cc: eller 100,-billettservice.no Bestill billetteneprogram, på billett@crimepro.no For fullstendig billettbestilling og annen informasjon besøk www.bergenfest.no Forsalg på 33 133

Quiz 19.30 ii Ricks Ricks Café Café Quiz med med Antony Antony Hill - Hver torsdag og fredag kl 19.30 www.ricks.no

THE CHEMICAL BROTHERS (UK) GRINDERMAN (AUS/UK/US) JAY-Z (US) JUDAS PRIEST (UK) MY BLOODY VALENTINE (IRL/UK) RADIOHEAD (UK) SLAYER (US) NEIL YOUNG (CAN) BAND OF HORSES (US) / BONNIE ’PRINCE’ BILLY (US) / SOLOMON BURKE (US) / CAT POWER (US) / TINA DICKOW (DK) / FEDDE LE GRAND & FRIENDS (NL) / GNARLS BARKLEY (US) / THE HELLACOPTERS (S) / KINGS OF LEON (US) / L.O.C. (DK) / M.I.A. (UK) / THE RAVEONETTES (DK) / THE STREETS (UK) 18TH DYE (DK/DE) A KID HEREAFTER (DK) AARON (FR) ALBERTSLUND TERROR KORPS (DK) ALPHABEAT (DK) ANTI-FLAG (US) AT THE GATES (S) NICOLE ATKINS & THE SEA (US) AWADI (SEN) BABYLOVE & THE VAN DANGOS (DK) BATTLES (US) BEARDYMAN (UK) BLACK MOUNTAIN (CAN) THE BLACK SEEDS (NZ) BOY BETTER KNOW (UK) BULLET FOR MY VALENTINE (UK) BURHAN G (DK) CADENCE WEAPON (CAN)

LIARS (US) LOUNGECLASH (UK) LULU ROUGE (DK) LUPE FIASCO (US) LYKKE LI (S) MAGNETIC MAN feat.

SKREAM & BENGA (UK) MAJORS (DK) MAMAR KASSEY (NER) MGMT (US) MISS PLATNUM (DE) MOTORPSYCHO (N) MUGISON (ISL) KATE NASH (UK) NO AGE (US) THE NOTWIST (DE) ORISHAS (CUB) ORQUESTRA IMPERIAL (BRA) DJ WAGNER PÁ (BRA) PATH OF NO RETURN (S) PILGRIMZ (DK) POLARKREIS 18 (DE)

THE CAMPBELL BROTHERS (US) CHOIR OF YOUNG BELIEVERS (DK) CLUTCH (US) COCOROSIE (US) THE COUNT & SINDEN (UK) DAN DEACON (US) DEE PEE (DK) DENGUE FEVER (US/CBD) DIGITALISM (DE) THE DILLINGER ESCAPE PLAN (US) DSL (FR) DUFFY (UK) DUNKELBUNT (A) THE DØ (FIN/FR) EFTERKLANG (DK) ENTER SHIKARI (UK) EXTRA GOLDEN (US/KEN) FAMILJEN (S) FANFARA TIRANA (ALB) THE FASHION (DK)

FRÉDÉRIC GALLIANO KUDURO SOUND SYSTEM (FR/AGO) GIRL TALK (US) GOLDFRAPP (UK) JOSÉ GONZÁLEZ (S) GOSSIP (US) THE GRAND (N) HENRIK HALL (DK) HOLY FUCK (CAN) HOT CHIP (UK) ISAM B (DK) JNEIRO JAREL’S SHAPE OF BROAD MINDS (US) JOAN AS POLICE WOMAN (US) JOB FOR A COWBOY (US) SHARON JONES & THE DAP-KINGS (US) ANTHONY JOSEPH & THE SPASM BAND (UK) KENGE KENGE (KEN) LA KINKY BEAT (E) LADY SAW (JAM)

CANON BLUE (US) DJ DISSE (DK) DUB TRACTOR & OPIATE (DK) DUNKELBUNT (A) AUGUST ENGKILDE (DK) LARS FROST (DK)

KIM GRØNBORG (DK) T.S. HØEG (DK) IAN ION (DK) MC JABBER (DK) JOMI MASSAGE (DK) KRUSSELDORF (S) PETER LAUGESEN (DK)

ERIK LEVANDER (S) LITTERÆR HYPNOSE ved JENS BLENDSTRUP & LARS BUKDAHL (DK) KLAUS LYNGGAARD (DK) NIS & NIS (DK) MARTIN ROSTBØLL (DK)

SEAHORSE TRANSFORM (DK) SOULCLUB DJ TEAM (DK) THE STATE, THE MARKET & THE DJ (DK) STELLA POLARIS SOUND SYSTEM (DK)

TONE (DK) WHITE PONY DJ TEAM (DK)

KISS KISS KISS (DK) THE LATE PARADE (DK) LUCY LOVE (DK) MAJORIAN (DK) MARIA & METAMMIT (DK)

PASCAL (S) PRESS PLAY ON TAPE (DK) RIFFELSYNDIKATET (DK) THE RIVER PHOENIX (DK) RUMBLE IN RHODOS (N)

RUMSKIB (DK) SLAGSMÅLSKLUBBEN (S) SLEEP WITH ALL YOUR FRIENDS (DK) VIRA (DK)

WHEN SAINTS GO MACHINE (DK)

RAUNCHY (DK) JAY REATARD (US) RICOLOOP (DE) ROSKILLZ (DK) ROTTEN SOUND (FIN) SANTOGOLD (US) SEASICK STEVE (US) SHACKLETON (UK) SHANTEL & BUCOVINA CLUB ORKESTAR (DE) LA SHICA (E) SIDI GOMA (IND) SPLEEN UNITED (DK) SPOKFREVO ORQUESTRA (BRA) STATIC & NOIZE (DK) STRØM & ANDYOP (DK) SUNBURNED HAND OF THE MAN (US) SUPERSILENT (N) SWOLLEN MEMBERS (CAN) SÄKERT! (S)

TEITUR (FO) TELMARY (CUB) TIVOLIS SYMFONIORKESTER (DK) TOKYO POLICE CLUB (CAN) VIEUX FARKA TOURÉ (MALI) TUMI AND THE VOLUME (ZA) VALRAVN (DK) VARIOUS PRODUCTIONS (UK) VETO (DK) VON HERTZEN BROTHERS (FIN) WILDBIRDS & PEACEDRUMS (S) YEASAYER (US) YOYO OYOY presents KIRSTEN KETSJER, YOKE & YOHS and YOYO OYOY SPECIAL OCCASION ORCHESTRA (DK)

ROSKILDE LOUNGE: ALBERTA IN LOVE (DK/E) AUGUST (DK) DJ BADBOE (DK) DJ BANEL (DK) THOMAS BOBERG (DK) BOOM CLAP BACHELORS (DK)

PAVILION JUNIOR 29. JUNI - 2. JULI: THE ASTEROIDS GALAXY TOUR (DK) BETA SATAN (DK) BLOODGROUP (ISL) CASIOKIDS (N)

LE FIASKO (DK) FREDNUKES (DK) THE FREUDIAN SLIP (DK) THE GOOD THE BAD (DK) JONG PANG (DK)

- OG MANGE FLERE...

VORSPIEL FRA 29. JUNI

WWW.ROSKILDE-FESTIVAL.DK

STUDVEST

31

21. mai 2008

Apropos.

BAKSNAKK

Repetisjons­­ øvelse

Primetime underholdning!

Baksnakk på TV «Ungkaren 20 vs. 40» har vist seg å være en ubetinget suksess, om man skal følge magefølelsen og gjøre grove antagelser om det norske folk uten å gjøre statistisk research. Uansett: her er flere nye programideer.

Ungkaren 10 vs. 25: En bortskjemt vestkantfjortis må velge hvem han helst vil leke med av jenter på ti og veldig pene damer på 25.

Ungkaren X vs. Y: En seksuelt forvirret ung mann må finne ut hvilket kjønn han egentlig har størst dragning mot. Sjokkmoment: faren hans er skikkelig konservativ, altså.

Ungkaren SV vs. HF : Styrtrik NHHstudent blir nødt til å velge mellom SV- og HF-jenter. I siste programmet sier han «ikke fææææn», kaster småpenger på deltakerne og stikker av på cruise alene.

Ungkaren Mat.nat: Et Mat.nat-par som har vært sammen siden folkehøgskolen fortsetter å være sammen. 24 episoder, hvor omtrent halvparten består av brettspill-kvelder med vennepar.

Ungkaren Studvest vs. Bulle: Studvest

og K7 Bulletin har swingers-fest gjennom tolv programmer. Sendes på BSTV hver søndag morgen.

Ungkaren dverg vs. homo: Denne er vel

selvforklarende.

Ungkaren pikk vs. pung: En gjeng ung-

karer samles hver torsdagskveld og leker «pikk eller pung».

Ungkaren Alien vs. Predator: Samme ungkarsgjeng leier Alien vs. Predator 1, og deretter Alien vs. Predator 2. Etterpå snakker de om at den første egentlig ikke var så verst, snøscenene var jo ganske kule.

Ungkaren 18 vs. 40: En atten år gammel stylist-assistent kler seg ut som Jan Thomas og vinner hans hjerte.

Universitetet for miljø- og biovitenskap Norwegian university of life sciences

Internasjonale miljø- og utviklingsstudier

Ungkaren D vs. DD : Kine Victoria fra «Ungkaren 20 vs. 40» og OK-boobs-Lene Alexandra møtes til paneldebatt. Ungkar Stig Kjos sitter og ser på, og uttaler seg i tide og utide med stemte konsonanter om hvor spennende Sør-Afrika er, og hvor vanskelig det er med følelser og sånt.

Ungkaren 12 vs. 70: En ung kar på tolv år må vinne gunsten til en aldrende og ravende gal forsvarsadvokat.

Bachelor Bergen : En Høyden-student prøver desperat å skrive ferdig bacheloroppgaven sin til normert tid. På veien blir han hindret av fristelser som alkohol, playstation, internett, slumring i mange timer hver eneste dag og frivillig arbeid i en lokal studentavis.

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Bachelor- og masterprogrammer Kurs og feltarbeid i utlandet Bachelor:

~ Utviklingsstudier

Master:

~ Utviklingsstudier ~ Internasjonale miljøstudier

Søknadsfrist: Bachelor: Master:

15. april 1. juni

Britiske forskere skal lage en pille som øker sexlysten, melder VG. – Det skal vel mer enn en pille til for å få pikken opp for en ei bleikfeit brite.

www.umb.no/noragric

OMFORLADELS

1504 2008

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Nyhetsredaktør

Data- og nettansvarlig

Inger Sommerfelt Ervik

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Marit Dorothea Bjørnstad marit@studvest.no

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Anders Emil Sommerfeldt Ylve Thon

Daglig leder

Annonser

Sindre Bøgwald Sæland Telefon: 984 34 821

Johnny A. Jensen Telefon 473 03 732 annonse@studvest.no

Silje Charlotte Solstad Jannike Gottschalk Ballo Anders Mathias Johansen Tina Beate Goa Fagerheim Anders Fevik Hanne Litleskare Ellen Skilhagen Gunn Evy Auestad Gina Johansen Eivind Sjåstad Sigrid Haaland Nora Hjelmbrekke Ingrid Bjorøy Anine Dedekam Moldskred Liv Kari Birkelund Gisle Tveit Gaasemyr

Anette Basso Matias Helgheim Stine Britt Røshol Sverre Ø. Eikill Halvor Ripegutu Guro Johansen Madeleine Bråthen Bjaaland Janne G. Sørgulen Magnus Gulbrandsen Kari- Anne Jakobsen Hilde Sofie Pettersen Aksel Kielland Håvard Ringen Amy McEwan Strand Camilla Mickelson Lous Kristin V. Haugland

Telefon: 959 70 718 Kulturredaktør Rolf Frøyland rolf@studvest.no Telefon: 996 07 571

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Pia Martine Wold Telefon: 920 83 295

Finn Arne Melhus

Trykk Mediatrykk

finn@studvest.no Telefon 907 82 165.

Grafisk utforming Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Sindre Holm Mona Maria Løberg Anna Mikkola Illustratører Hanne Dale Lars-Oskar Dale

Fotojournalister: Erlend Røsjø Mads Iversen Berit Bye Sean Murray Brynjar Vik Kjell Erik Søvde Åse Holte Adrian Budal Søgnen

Bergen, Høyden, Sydneshaugen, lesesal. En ukedag i mai eller november.

Finne seg plass, sette seg ned, ta av seg jakka. Slå på lyset. Virker ikke. Ta med jakka og sekken til en annen plass. Sette seg ned igjen. Slå på lyset. Virker ikke. Skru ut lyspære fra en annen plass. Skru inn lyspæra.

Slå på lyset. Virker ikke. Skru ut lyspære fra en annen plass. Skru inn lyspæra. Slå på lyset. Der, ja.

Åpne sekken. Ta ut bøker. Ta opp vannflaske. Ta opp kaffetermos. Ta opp banan. Ta opp ipod. Åpne boka.

Se ut i lufta. Se ned i boka. Fram med gul markør. Se ned på setningen. Mange, mange ganger. Se ut i lufta. Se ned i boka.

Strekk litt på armene. Gjesp lavmælt. Ta pause.

Heis ned i første. Langsomme skritt mot kantina. Iskaffe/iste/melk. Fomling med småkroner eller bankkort på reserveløsning.

Heis opp i fjerde. Langsomme skritt mot salen. Ta med seg Atrium på vei inn.

Finne seg plass, sette seg ned, ta av seg jakka. Se ut i lufta. Se ned i boka. Fram med gul markør. Se ned på setningen. Mange, mange ganger. Se ut i lufta. Se ned i boka.

Legge vekk boka, ta ipod ut av etuiet.

Sette på noe man tror man kan lese til. Air, Jaga Jazzist, Erykah Badu, Curtis Mayfield.

Nynne i hodet. Se ut i lufta.

Tissepause. Langsomme skritt ned i tredje. Fylle vannflaske. Langsomme skritt opp i fjerde. Finne seg plass, sette seg ned.

Linjert skriveblokk. Gjøre et par vilkårlige notater. Samme setning. Mange, mange ganger.

Viktig med væske. Slurpe i seg vann og prøve å ikke være høylytt. Irritere seg over noen andre som hoster og snakker i telefonen. Skrive kjærlighetserklæringer og litterære referanser på pulten. Kjenne dem igjen neste gang på samme plass. Viktig med væske. Slurpe i seg kaffe. Uvasket termos. Kaffen smaker mugg. Se ned i boka.

Sulten. Veldig sulten. Spise niste og banan. Slurpe i seg vann og prøve å ikke være høylytt. Slurpe i seg kaffe. Uvasket termos.

Fortsatt sulten.

Se ut i lufta. Se ned i boka. Fram med gul markør. Se ned på setningen. Mange, mange ganger. Se ut i lufta. Se ned i boka.

Sulten.Veldig sulten. Bestemme seg for at en har vært flink og lest nok i dag. Hjem og spise. Sovner med klærne på, våkner desorientert til Dagsrevyen.

Repeter.

Bergen, Høyden, Sydneshaugen, lesesal.

En ukedag i mai eller november.

FREDAG Loch Ness Mouse

Det Akademiske Kvarter, 22:00.

Idol-Håkon med band.

The Micropops

Little Red Suitcase + Hero Studio USF, 20:00.

Medeski, Martin & Wood + Miss Li Røkeriet USF, 20:00.

Neil Cowley Trio + Petter Wettre Quartet Sardinen USF, 20:00.

FESTSPILLENE Elisabeth Holmertz og Fredrik Bock Troldsalen, 11:30.

Late Night Logen Logen Teater, 23:30.

Leif Ove Andsnes & Christian Tetzlaff Grieghallen, 19:30.

So long Marianne Logen Bar, 14:00.

Venezia II Håkonshallen, 19:30.

KLUBB Indiedisco

Det Akademiske Kvarter – NG2, 22:00.

Glam Slam DJ.

LØRDAG Mollygogo

TIRSDAG

SCENE CrIMePRO

Rick, ons (21.5) 21:00.

Long-form-improvisasjon. Spontant og komisk.

Verdensteatret: Louder

BIT Teatergarasjen, tor til søn 20:00.

Louder er et massivt orkesterverk, og et fortellerorkester – en flodbølge av bilder og lyder –slynges ut fra et maskineri som beretter en mengde historier.

Kunst

DNS – lille scene, alle dager utenom søndag, 19:00 En herlig komedie om kunst, mannfolk og vennskap. Av Yasmine Reza, regi: Stig Amdam.

DBS – store scene, tor til man 19:00.

Av Henrik Ibsen.

Brand

NATTJAZZ

L’Amour de Loin

Ray Anderson + Motif

Logen Teater, 19:30.

Siwan

Grieghallen, 19:30.

«Utstilling 2012»

UTSTILLING

Rick’s, ons (28.5) 21:00.

Grim Mober, Tomas Nesse, Eivind Salen, Vidar Hodnekvam og Doffedutten.

«Bare det beste – av Stand Up Bergen»

Grieghallen, ons 19:45 og tor 19:30.

Opera av Kaija Saariaho.

Sardinen USF, 20:00.

Café Opera, 22:00.

Akustisk jam.

Naked

Ole Bull Scene, 21:00.

Steve Earle with Allison Moorer

Grieghallen, 19:30.

Valkyrien

FESTSPILLENE

Sardinen USF, 20:00.

Triada feat. Mikko Innanen + Malcolm Braff Trio

NATTJAZZ

21. – 28. mai 2008

Dans les Arbres + Public Enema Storband Mike Stern + Sabar Ring Impetus

Grieghallen, 20:00.

Siwan Project feat. Jon Hassel

FESTSPILLENE Late Night Logen

FESTSPILLENE Ricardas Kabelis Håkonshallen, 19:30.

Valkyrien

The Brazz Brothers vs. Fargespill

KLUBB

Greighallen, 18:00.

Nøstegaten 52, 24. til 27. mai.

Studenter fra førsteåret ved kunstakademiet åpner 23. mai kl 20.12. Hypertext, Mangolassi Marghaug og DJ Oddvar spiller på åpningen.

Wineyard (non-live) Garage, 22:30

NATTJAZZ Bergen Ungdomsstorband Cinemateket USF, 20:00.

Carand’Ache + Post Studio USF, 20:00.

Jon Hassel – Marifa Street + BMX med Per Jørgensen Sardinen USF, 20:00.

FESTSPILLENE Den norske solistpris-vinneren Troldsalen, 11:30.

Rachlin spiller Beethoven II Logen Teater, 19:30.

Lasse Thoresen Domkirken, 19:30.

Solveig Kringlebotn Grieghallen, 19:30.

Satelitt Borealis Landmark, 20:00.

Permanenten, til 31. august.

Per Spook

Visningsrommet USF, til 1. juni.

Sveinung Rudjord Unneland (billedkunstner, scenograf, kurator) inviterer med seg en rekke yngre norske samtidskunstere til en skulpturutstilling der tvil er temaet.

Re.*Doubting Telling Objects

Bergen Kunstmuseum, til 8. juni.

Kunstneren presenteres gjennom 80 kunstverk innenfor maleri, tegning, grafikk og skulptur.

«Picasso – figur og bilde»

Hordaland Kunstsenter, til 8. juni «Still Lives». Maleri på aluminium og lerret.

Gro Thorsen

Bergen Kunstmuseum, til 14. sep. Én av Islands ledende konseptkunstnere.

Hreinn Fridfinnsson

Bergen Kunsthall, til 17. aug.

Det norsksvenske kunstnerparet Ingrid Book og Carina Hedén.

Festspillutstillingen 2008

Lydgalleriet, til 10. aug.

Golden Serenades i en gigantisk høyttaler.

Fastspallatstallangan

«Sleeping in tents»

Østre Skostredet 5-7, til 25. mai.

Andreårsstudentene på avd. kunstakademiet ved KhiB.

KLUBB

Indiegranskauen Moonlight Affair

Det Akademiske Kvarter – NG2, 20:00.

SØNDAG NATTJAZZ Huntsville + Meelodi Studio USF, 20:00.

Sweet Billy Pigrim + Susanna Sardinen USF, 20:00.

Torvik – Jensen – Sandvik Cinemateket USF, 20:00.

FESTSPILLENE Festforestilling med Brazz Brothers Grieghallen, 18:00.

Midnattstoner fra Sverige Domkirken, 22:30.

Truls Mørk og Kathryn Stott Håkonshallen, 19:30.

MANDAG

ONSDAG

Hulen, 22:30.

Grieghallen, 19:30.

Rachlin spiller Beethoven I

Logen Teater, 23:30.

Cinemateket USF, 20:00

Røkeriet USF, 20:00.

Studio USF, 20:00.

Sardinen USF, 20:00.

Antratx + Hilde Lousie Orchestra

NATTJAZZ

Inside, 22:00.

Madam Felle, 22:30.

Green Granadas

Garage, 22:30.

The Margareths

KulturUKEN ONSDAG Richard Thompson Rick´s Teater, 22:00.

Backyard Hulen, 22:00.

Support: Teeny Grownups + Einar Stokka.

Garage, 22:30.

NATTJAZZ Brian Ferry X-Queen of the Astronauts Matias Tellez vs. Mikal Telles Night Out

The Kambourines + Jeff Jepson Green Granadas

Cinemateket USF, 20:00.

G.U.D. Trio

NATTJAZZ

Madam Felle, 22:30.

2nd etg., 21:00.

Inside, 22:00.

Babe Rawlins

Finchen, 21:00.

Garage, 22:30.

USF-plassen, 19:30.

Casiokids + Elephant 9 Røkeriet, USF: 22:00.

Radiostar (DK) + Sissy Wish Sardinen USF, 22:00.

Sonality Cinemateket USF, 22:00.

Tyft (IS) + Musicmusicmusic (US+S) Studio USF, 22:00.

Soul Sity Nattjazz USF Verftet.

Teddy Touch + DJ Purple

TORSDAG The New Wine + The Vengeance Party + Outmen Hulen, 22:00.

Übertøs & Cederberg Det Akademiske Kvarter NG2, 22:00.

Finn Kalvik Madam Felle, 22:00.

NATTJAZZ Bilal + Scott Henderson Blues Band Røkeriet USF, 20:00.

David Binney + Hilde Marie Kjersem Sardinen USF, 20:00.

Smallsound + Gjerstad/Edwards/Sanders Studio USF, 20:00.

Soul Sity Nattjazz USF Verftet.

Teddy Touch + DJ Purple

FESTSPILLENE Audun Iversen og Christian Stubbe Teglbjærg Troldsalen, 11:30.

Late Night Logen Logen Teater, 23:30.

Venezia I

Johanneskirken, 19:30.

matias tellez. Fredag på Finchen, 21:00.

Beach House

Hulen, 22:00.

Utstillingen viser kolleksjoner fra Per Spooks eventyrlige karriere som haute couture-designer.

«Vi bøyer trær»

Galleri Fisk, fra 23.5 til 30.5 Av Lars Skjelbrein og Aleksander Stav.

ANNET

OiOi-festivalen

Bergen sentrum, til 4. juni.

Uteprogrammet til Festspillene i Bergen. Arve Henriksen er årets OiOi-musiker.

Bergen Internasjonale Trefestival

Bergenhus Festning, fra 23. mai.

Kunsthøgskolen i Bergen og Bergen Arkitekt Skole har invitert designere, arkitekter, kunstnere, tømrere og andre til å leke og eksperimentere med ulike konstruksjoner.

Quiz

Det Akademiske Kvarter NG2, tirs 20:00.

Gratis quiz hver tirsdag.

Sjakk

Det Akademiske Kvarter NG2, ons 18:00. Åpne møter for alle sjakkinteresserte hver onsdag.

Bergen Brettspillklubb

Nordnes bydelshus, onsdag 17:30.

Spilling hver onsdag i andre etasje. www.spillby. com/bergen

VI BØYER TRÆR. Galleri Fisk fra 23.5