Studvest 2008 16

tu es

in

dv

s

t.

gl

no

En

is h

SIDE 3

.s w

Har du hørt om pubkatten?

w

– Aarebrot stryker i metode

ew

Kultur BYLØVE.

w

Kommentar PIA MARTINE WOLD

N

STUDVEST

Onsdag 14. mai 2008 Nr. 16 , årgang 64 Uke 20 www.studvest.no

Magasin

SIDE 26

vil innføre skolepenger

Barnetimen

Reportasje.

Det er mange som har vente t lenge på åpnin men noen har faktisk ventet gen av det nye hele sitt liv.

Tekst: MARIT studentsenteret, DOROTHEA BJØRNSTA D Foto: FINN ARNE

– Det er urettferdig at de på bunn betaler for de på toppen, sier • Martin Skarra i Universitetsstyret.

MELHUS

Aparte: Kropp er topp?

•

Gjett hva som er hvor.

– Jeg har problemer med å forstå hva Skarra vil oppnå, sier hans styrekollega Even Sørland.

side 18

nyhet SIDE 8

Studentlisten får mer og mer makt side 6 og 7

Illustrasjon: Finn Arne Melhus

SPORT

– Legg ned Samskipnaden side 4 26 000 mer i lønn med NHH-bachelor side 9 Udugelig, men forfatter side 16 Glemte 170 000 kroner side 23 Kunst eller vold? side 24 Studvest relanserer studentradiovitser side 31

Mr. SpeedOen Selv om svømmer Alexander Dale Oen ikke studerer, trives han i Studentsenteret. side 12

2

14. mai 2008

Synspunkt.

Leder. Universitetsstyrekandidatene klager over lav valgdeltakelse,

Jeg er redd!

men burde heller ta et oppgjør med sin egen usynlighet.

Kan skylde seg selv

Madeleine BRAÅTHEN BJAALAND Kulturjournalist

Det kan skje i Oslo eller andre store byer, men ikke her. Og om det skjer, så skjer det ikke meg. Jeg har alltid følt meg trygg i Bergens gater. I forrige uke gikk jeg (nok en gang) alene hjem fra byen. Forbi meg suser en russebuss med jenter hengende ut av vinduet syngende til låta «Alla som inte dansar är våldtäktsmänn». Det var da det slo meg: Hvor naiv går det an å være?

Her i Bergen er det ikke lett å skille trygge fra farlige strøk.

STUDVEST

Russen befinner seg på en arena der antall tilfeller av ufrivillig sex kanskje er størst akkurat nå. Hver tredje kvinne i Norge har opplevd overfalls- eller voldtektsforsøk. Det er bare litt over én uke siden to jenter ble overfalt to netter etter hverandre i Bergen sentrum.

Nå er jeg redd for å gå alene hjem, og jeg hater det. Jeg føler meg paranoid og blir flau som tror at ukjente gutter rundt meg har noe annet enn gode hensikter. Men det nytter likevel ikke å syte over at jenter må ta sine forholdsregler, når det viser seg at man har en grunn til å ta redselen på alvor.

For statistikkene viser at kommer det én, kommer det ofte flere. Det så vi også i august i fjor, da tre jenter ble voldtatt i sentrum av Bergen med få dagers mellomrom. Slike overfallsbølger kan skyldes flere grunner. Ofte frykter politiet at serieovergripere står bak, eller at potensielle overgripere blir «inspirert» av overfall som allerede er skjedd.

Det er ikke bare jeg som er redd. Halvparten av kvinnene i norske byer, deriblant Bergen, er nå redde for å gå alene ute om natten, ifølge VGs nylige Infact-undersøkelse. Men selv om man er redd, kan man være lur. Man har kommet langt når man innser at det kan skje her, at det kan skje deg eller meg.

Dette var det andre året alle studentene ved Universitetet i Bergen (UiB) kunne stemme under valget av studentrepresentanter til Universitetsstyret. Samtidig kunne alle UiBregistrerte studenter stille til valg.

Direktevalg av studentrepresentanter er i og for seg bra. Valgordningen er mer demokratisk enn før, og makten til de to som blir valgt vil være mer legitim – dersom de som vinner valget blir valgt inn på riktige premisser.

Men når man sitter igjen med kandidater som egentlig ikke vil bli valgt, og kun 1143 av 12 500 stemmeberettigede velger å bry seg, begynner man å få et problem med å forsvare legitimiteten rundt selve prosessen.

At Ole Christian Muggerud var medlem av støttegruppen «Synnøve og Jonas i Universitetsstyret» mens hans selv stilte til valg, sier alt om hans politiske ambisjoner. Dette medfører også at valgkampen fremstår som parodisk, med liten respekt for velgerne. De 24 stemmene han fikk var dermed intet mindre enn meningsløse, og burde heller gått til en person som var motivert for jobben.

Svarene på hvorfor det er så få studenter som stemmer kan være mange. Men grunnelementet for at man skal kunne gjennomføre et direkte personvalg, må uansett være at de potensielle stemmerne faktisk vet hvem som stiller til valg – og de må vite hvorfor de stemmer.

Nå er det ikke til å komme bort fra at flertallet av studentene ved Universitetet verken vet eller bryr seg om hva Universitetsstyret driver med. At dagens studentrepresentanter kanskje ikke har vært så synlige i arbeidet sitt som de burde er én ting. Verre er det at ansiktene til kandidatene som stilte til valg knapt var å se rundt universitetsområdet, med unntak av sporadiske plakater og spalteplass i Studvest. I fremtiden kan man kanskje skotte til NHH for inspirasjon – der valgkampene virkelig preger skolemiljøet, og hvor 30 prosent av studentene stemte ved forrige valg. Om et personvalg skal fungere, må kandidatene ha evnen til å selge seg selv. Det blir feil om de lener seg på Studvests dekning.

Sittende universitetsstyremedlem Martin Skarra sier til Studvest at det ikke er et udemokratisk valg før valgdeltakelsen er veldig lav. Nå skal man ikke sammenligne studentvalg med nasjonale, men en valgoppslutning på 9,15 prosent er uansett hvordan du vrir og vender på det veldig lav.

Før var det kun representanter fra partipolitiske lister som stilte med kandidater, mens Studentrådet tok seg av avstemningen.

Studentene har nå fått en gyllen mulighet til å ha en mer direkte innflytelse på beslutninger som angår dem. Men per i dag fungerer prosessen – uheldigvis – verken demokratisk eller legitimt.

Mange kvinner unngår spesielle steder når de går alene, for å unngå å være på feil sted til feil tid.

Her i Bergen er det ikke lett å skille trygge fra farlige strøk. Har du ingen å ta følge med hjem, bør du faktisk vurdere å ta deg råd til en taxi.

Dersom du likevel møter feil person, viser erfaringer at det kan lønne seg å gjøre motstand. Ja, det kan faktisk være helt avgjørende.

Voldteksmenn kan nemlig også være redde.

Tips oss!

Foto: ADRIAN B. SØGNEN

studvest@uib.no Ansvarlig redaktør: Pia Martine Wold pia@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Hawksley Workman, eller Ryan Corrigan som han heter i det sivile, rocket Logen teater fredag 9. mai.

STUDVEST

3

14. mai 2008

Kommentar. Journalister er dumme, mener Frank Aarebrot. Konklusjonen kvalifiserer

professoren til en flau stryk i metode.

Fy da, Frank!

Pia MARTINE WOLD Ansvarlig redaktør

Frank Aarebrot har stemplet

Problemet er imidlertid at resultatene fra kunnskapstesten blir grunnlag for antakelser om det ferdige redaksjonelle produktet.

Frank har begått selve dødssynden.

For å sitere Aftenposten-journalist Thomas Spence i debatten: «Du hadde aldri blitt professor dersom du hadde publisert slike undersøkelser tidlig i karrieren.»

Noe av det første man lærer

som universitetsstudent er problematikken omkring det å fastslå årsakssammenhenger. Det er svært komplisert å trekke sikre konklusjoner på bakgrunn av foreliggende materiale, for ikke å snakke om å overføre resultater fra et område til et annet. Akademisk metode er krevende, men når man er blitt professor, regner jeg med at metoden bør sitte. Den gang ei.

Illustrasjon: Hanne Dale

meg som dum på bakgrunn av en 11-spørsmåls allmennkunnskapstest per telefon. La meg tillate meg å gjengjelde «komplimentet»:

Det var i forrige uke under Nordiske Mediedager at professor og rikssynser Aarebrot presenterte tall fra sin årlige medieundersøkelse. Under den noe tabloide tittelen «Dumme journalister» valgte han å fokusere på kunnskapsnivået hos norske journalister og redaktører. Helt greit det.

11 aktuelle og samfunnsrelaterte spørsmål viser et urovekkende resultat, ifølge Frank, og så mye skal jeg si meg enig i. Isolert sett er det litt merkelig at ikke flere journalister og redaktører vet hva KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) er, eller at USA er medlem av OSSE.

La det være sagt en gang for alle:

Journalister er ikke, kan aldri bli og skal ikke være levende oppslagsverk. Journalistens oppgave og styrke ligger i innhentingen,

Journalister er ikke, kan aldri bli og skal ikke være levende oppslagsverk. fortolkningen og formidlingen av informasjon; i journalistikkens metode. Dersom en journalist ikke kan svare om USA er medlem av OSSE over telefon, betyr ikke det

at slutningen om kunnskapsløshet kan overføres til faktafeil i de artikler som måtte stå på trykk. Når en journalist ikke vet, gjør en journalist research.

Et annet viktig poeng er at de 500 journalistene som er spurt har sine respektive fagfelt, akkurat som akademikere har. På samme måte som Frank ikke nødvendigvis vet alt om makroøkonomi, vet ikke en sportsjournalist nødvendigvis alt om helsesektoren.

ikke sjekker fakta,» sa han under debatten, og begikk dermed nok en metodeblunder. Nei, man sjekker selvsagt ikke fakta når man skal svare på en telefonundersøkelse – det er jo hele poenget. Men å gjette i en spørreundersøkelse betyr ikke at man gjetter når man skriver en sak. At så mange journalister heller gjetter enn å si at de ikke vet, sier mer om deres forhold til en slik spørreundersøkelse, enn det sier om profesjonens fremgangsmåte.

Franks neste hodepinE er at så

Undersøkelsen sier kun «sånn

få journalister svarer «jeg vet ikke.»

«Skråsikkerheten fører til at man

er det», og ingenting om de viktige spørsmålene: Hva skjer – og hvor-

Vi kjenner ikke til denne rangeringen.

At kvinnene ennå henger etter menn når det gjelder lederverv, skyldes at kvinner er veldig selvkritiske.

for skjer det? Det er trukket slutninger langt utover det materialet som foreligger. Det er intet sammenlikningsgrunnlag for å si noe om journalister eventuelt er dummere enn før (tvert imot er journalister mer utdannede enn noen gang).

Diskusjonen om journalister burde kunne svarene på enkle spørsmål, er en relevant en, men det var ikke den diskusjonen Frank gikk inn i. Han valgte å trekke noen slutninger som vitner om at han i alle fall ikke er en journalist.

Frank, du har begått flere grove feil i din oppgave. Den står rett og slett til stryk. Jeg håper du konter.

Sitert. Fra media de siste dagene.

Norge mangler en tydelig nasjonal identitet.

Joachim Trier, «Reprise»-regissør, om problemet med norsk film. (VG Nett)

Reklame er et av de minst effektive virkemidlene utdanningsinstitusjonene kan bruke.

Hans Geelmuyden, PR-rådgiver, tror

heller på å styrke lærekreftene.

(Forskerforum)

Jan Haaland, NHH-rektor, om

den globale undersøkelsen «Top Business School Worldwide 2008» der BI knuste NHH. (dn.no)

Cecilie Broch Knudsen, rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo.

(Universitas)

Dette har jeg utvilsomt dratt nytte av i yrkeslivet.

Thorvald Stoltenberg, tidligere diplomat og AP’er om sin tid som russepresident. (VG)

4

14. mai 2008

STUDVEST

FLERE K VINNELIGE REK TORER

NYHET

•

I Norge er én av tre av rektorene ved universiteter og høgskoler kvinner – en økning på 75 prosent på to år, skriver Universitas. Ved de syv norske universitetene er det fem mannlige og to kvinnelige rektorer. De åtte vitenskapelige høgskolene har alle mannlige rektorer – bortsett fra de to kunsthøgskolene, som begge har kvinnelige rektorer. Ved de 26 statlige høgskolene er 17 menn og ni kvinner. Likevel sliter vi med å ta igjen våre svenske naboer, som er i ferd med å oppnå full kjønnsbalanse. Andelen kvinnelige rektorer på svenske universiteter og høyskoler firedoblet seg, fra kun ti prosent i 2003 til 40 prosent i 2007.

Studentvelferd i Bergen.

– Legg ned Samskip Etabler et aktivt eier­ skap eller konkurran­ seutsett studentvel­ ferden, krever Martin Skarra fra Blå liste. – Vi driver ikke ineffektivt, forsvarer administrer­ ende SiB-direktør Egil T. Pedersen.

Tekst: SILJE CHARLOTTE SOLSTAD Foto: FINN ARNE MELHUS

– En hvilken som helst privat aktør vil ha flere insentiv til å drive mer effektivt ved utdanningsinstitusjonene i Bergen enn SiB, sier Martin Skarra.

Han sitter også som studentrepresentant i Universitetsstyret, men presiserer at han uttaler seg som representant for Blå liste.

Ingen privat aktør kan drive like effek­ tivt og med en slik tilgjengelighet som oss.

Egil T. Pedersen, administrerende direktør i SiB.

Ideelt sett vil Skarra at Studentsamskipnaden mister sine konkurransefortrinn og at utdanningsinstitusjonene åpner for at private foretak kan tilby studentvelferd.

– SiBs diffuse eierskapsmodell fører til at administrasjonen har større makt enn styret – der studentene er i flertall og har styrets leder, sier han.

MONOPOLMOTSTANDER. - Send studentvelferden ut på anbud og få et bedre tilbud, sier representant for Blå Liste, Martin Skarra.

Aktivt eierskap Ifølge Martin Skarra er problemet til SiB at ingen eier «butikken».

Ifølge lov om studentsamskipnader skal styret bestå av interessenter, ikke eiere. Han mener studentene må ta frustrasjonen de har som brukere over i et aktivt eierskap.

– Dette handler mer om eierskapsfølelse og utførelse, og ikke juridisk eierskap, mener Skarra.

Ifølge han ligger ansvaret for dette hos studentene gjennom de valgte organene, SiB-styret og Velferdstinget.

Misfornøyde En brukerundersøkelse blant studentene i Bergen viser at nesten 70 prosent er misfornøyde med dagens prisnivå på kaldmat i SiBkafeene. For to uker siden skrev Studvest om kafeenes dårlige resultat hittil i år. Skarra mener det er et produkt av ineffektiv styring.

Administrerende direktør i SiB,

Egil T. Pedersen er helt uenig.

– Ingen privat aktør kan drive like effektivt og med en slik tilgjengelighet som oss, sier han.

SiB har ti kantiner bare i området ved Høyden og tar ikke ut overskudd av driften, slik en privat aktør ville gjort. Pedersen påpeker at prisene til SiB er langt under gjennomsnittet til en hvilken som helst privat aktør.

– Vi jobber kontinuerlig med kostnadene, og alt overskudd går tilbake til studentene i form av mer velferd, sier Pedersen.

Kan ikke kommentere Student og SiBs styreleder, Edwin Ebbenson Forstrøm, vil ikke kommentere saken. Gjennom statuttene er mediehåndtering tillagt administrasjonen i SiB. Skarra mener dette er et godt eksempel på studentenes dårlige innflytelse.

– Forstrøm har blitt administrasjonens mann han også, kommenterer Skarra.

Egil T. Pedersen mener det er naturlig at debatten om SiBs drift blir tatt fra tid til annen, men at studentrepresentantene i SiB ser en sammenheng i driften som ikke den ordinære student har så lett for å få øye på.

re overfor studentenes oppfatninger om pris, og at de ser til private aktører i byen med tanke på hva slags produkttilbud som tiltrekker studenter.

Strider ikke mot eøs Tidligere har det blitt hevdet at samskipnadenes konkurransefortrinn strider mot konkurransere-

SiBs diffuse eierskapsmodell fører til at administrasjonen har større makt enn styret – der studentene er i flertall og har styrets leder.

Maritn Skarra

– Gjennom å studere organisasjonen får de en forståelse og kunnskap om driften, og at dette skjer så effektivt som mulig, sier han.

Pedersen mener at de er lydhø-

glene som Norge er tilsluttet gjennom EØS. Hans Petter Graver, professor i jus ved Universitetet i Oslo, tror ikke studentsamskipnadenes virksomhet er i strid med disse re-

glene.

– Så lenge ikke samskipnadene har et sånt omfang at de får konkurransefortrinn i forhold til lignende aktører fra andre land, er det ikke i strid med EØS-reglene, sier Graver og illustrerer:

– Hvis for eksempel en finsk, dansk eller tysk kantine eller bokhandel ikke kan gå inn og etablere seg i Norge fordi de blir utkonkurrert av fortrinnene til de norske kantinene, kan det anses som brudd.

Graver tror ikke studentsamskipnadene i Norge tilsammen har et slikt omfang at det blir et problem.

Overtok for privat aktør I august trer ny lov om studentsamskipnad i kraft. I gjeldende lov er det full adgang for eksterne krefter å etablere samme tilbud som skip-

STUDVEST

5

14. mai 2008

STARTER 12 ELITEUTDANNINGER

FOR FÅ STUDENTHYBLER

(DANMARK) Den danske forskningsministeren har godkjent 12 eliteutdanninger ved universitetetene, skriver Forskerforum. Utdanningene spenner fra økonomi til antropologi, industriell matematikk og molekylær biomedisin. Til sammen sendte de danske universitetetene inn 57 søknader om å opprette eliteutdanninger. – Dermed kan også de beste danske studentene få tilstrekkelig med utfordringer, og det gir også mulighet for å tiltrekke dyktige utenlandske studenter, sier forskningsminister Helge Sander.

(FRANKRIKE) En tredjedel av Frankrikes studenter har problemer med å finne et sted å bo, skriver Forskerforum. Problemet er ikke nytt.

Staten har tidligere lovet at 20 000 nye boliger skal bli bygd etter 2004. Hittil står kun 6300 av disse ferdige.

•

naden

•

REKL AMEFRI SØKERSUKSESS

•

Høgskolen i Lillehammer (HiL) kuttet i år reklamebudsjettet fra 500 000 til 90 000 kroner, hvorav ingenting ble brukt til å rekruttere til bachelorgradene. Likevel har HiL opplevd en søkervekst på fem prosent, melder Morgenbladet. Høgskolen har gjort egne undersøkelser blant studentene sine, og konklusjonene var at annonsering var som å hive penger rett ut vinduet. – De ferske studentene hadde hentet informasjon i studiehåndboka, fra rådgivere på skolen og HiLs egen nettside, forklarer Gro Vasbotten, markedskonsulent ved HiL.

– Vinninga opp i spinninga Konkurranseutsetting av studentvelferd kan føre til billigere priser. – Men vinninga kan gå opp i spinninga, sier økonomiprofessor, Steinar Vagstad.

tilbudet, hva prisene skal være og hvor kantinene skal ligge.

Deretter kan de private aktørene komme med tilbud, forklarer Vagstad.

Om de misfornøyde studentene vil bli mer fornøyde av den grunn er han ikke sikker på.

– Om et rundstykke koster ti eller 12 kroner ville vel brukerundersøkelsen blant studentene gi like stort utslag i misfornøyd-

het angående pris? spør Vagstad.

Fordeler og ulemper – Fordelen med konkurranseutsetting er jo at man ikke gror fast i tradisjonelle produktmønstre og lignende, men ulempene kan være vel så mange, sier Vagstad.

Med konkurranseutsetting kan imidlertid usikkerhet rundt arbeidsplasser skape uro i driften.

Gjennom norsk lov får SiB blant annet tilgang til gratis lokaler, momsfritak på utsalg og tilgang til utstyr og vaskepersonell. Ifølge professor i økonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi ved UiB, Steinar Vagstad, gir konkurransefortrinnene en teoretisk mulighet til å være svært konkurransedyktig.

– Disse konkurransefortrinnene tilsvarer omtrent en femtedel av et privat foretaks utgifter, noe som vil kunne gi rundt 20 prosent forskjell i pris, sier han og legger til:

– Men siden SiB ikke tar ut overskuddet fra for eksempel kantinedriften, men bruker det til å finansiere annen velferd, kan muligens konkurranseutsetting føre til dyrere priser på studentvelferdstilbudet samlet sett.

Hvis man legger studentvelferd ut på anbud, som ifølge loven er en mulighet for utdanningsinstitusjonene, kan man imidlertid rigge slike konkurranser til fordel for studenters velferd.

– UiB kan for eksempel beskrive i detalj hva som skal være

hevder studentene er svært fornøyde med det nye tilbudet.

– Vi medgir gjerne at vi skulle vært billigere på mat, men slik kostnadsnivået i samfunnet er i dag vil ikke det være mulig, sier Pedersen.

Dette er saken

Forskrift på høring

• Alle universitet og høyskoler i Norge skal være tilknyttet en studentsamskipnad.

• 1. august i år trer en ny lov om studentsamskipnadener i Norge i kraft. I høringsforslaget til ny forskrift utfordres nå studentrepresentantenes styringsmyndighet ytterligere ved at den såkalte «tilbaketrekningsretten» er foreslått skjerpet - en rett som gjør det mulig for Velferdsstinget, som er studentenes øverste organ, å avsette styremedlemmer med vanlig flertall.

• Hvilken avgjøres av Kunnskapsdepartementet.

• Utdanningsinstitusjonene må tilby lokaler til samskipnadene gratis.

• I tillegg gis momsfritak på utsalg og inntekter fra studentavgift ved institusjonen.

• SIBs styreleder Edwin Ebbenson Forstrøm er student.

• Adgangen for private aktører ved utdanningsinstitusjonene skal vurderes mer i hensyn til samskipnaden.

– Kaffen viktigst Det er ikke så ofte de kjøper mat, men SiBkaffen skal de ha.

De tre studentvenninnene Kristina Skjold (20), Solfrid Ritsgård (21) og Ragnhild Breivik (21) har fått utdelt hjemmeeksamen i et fag på utviklingsstudier og diskuterer oppgaven over en kopp SiB-kaffe i kantinen ved SV-fakultet. De synes ikke prisene er spesielt overveldende, men medgir at det ikke er så veldig ofte de kjøper mat i kantinene.

– Det går mest i kaffen, og den er billig og god, sier Kristina Skjold.

Som regel tar de med seg matpakke når de skal på universitetet,

PRIVAT BRA. Men når kaffen er så billig som hos SIB kommer vi alltid tilbake, sier studentene Solfrid Ritsgård, Kristina Skjold og Ragnhild Breivik.

men om de først skal ut og kose seg velger de som regel en privat aktør.

– Da har vi jo spart opp litt

penger og tåler å bruke litt ekstra, forklarer Ragnhild Breivik.

Foto: MADS IVERSEN

nadene. I forslaget til ny lov har adgangen blitt strammet inn ved at hensynet til samskipnadene er forsterket.

Ved Høgskolen i Bergen (HiB) har SiB nylig tatt over driften av en tidligere privat kantine. Pedersen

TRIVES MED SIB. Professor i økonomi Steinar Vagstad tar ofte en kopp kaffe hos Martha Johannesen i SV-kantina. Vagstad er usikker på om konkurranseutsetting vil gi studenter og ansatte billigere priser.

Foto: MADS IVERSEN

Ut på anbud

6

14. mai 2008

STUDVEST

NYHET Studentpolitikk.

Studentlisten overtar stu For under ett år siden fantes ikke Studentlisten. Nå sitter de på en tredjedel av plassene i Studentrådet, to i Arbeidsutvalget og to i Universitetsstyret.

Tekst: HANNE LITLESKARE Foto: ADRIAN BUDAL SøGNEN

– Dette gir oss mulighet til å fronte saker på flere nivåer, noe som gir større muligheter for studentene, sier Jonas Jensen, som sammen med Studentlistenkollega Synnøve Skaar vant UiBstyrevalget, og skal representere studentene i styret fra høsten av.

Dermed sitter Studentlisten på alle studentplassene i styret.

– Dette ser jeg bare fordeler med, men det er ikke noe mål å ha alle vervene. Vi er avhengige av mangfold, sier Ben Holan (Studentlisten), leder i NSU Bergen.

– Ikke sunt Martin Skarra (Blå liste), avtroppende studentrepresentant i Universitetsstyret, mener at det i og for seg ikke er sunt at de samme sitter overalt.

– Men de er demokratisk valgt, og klarer ikke andre folk å selge budskapet sitt, blir de heller ikke valgt, påpeker han.

Kjetil Vevle (Sosial­d emo­ kratene) mener at de andre listene må bli flinkere til å fremme poli-

Støttet Ole Christian Muggerud stilte som kandidat ved valget. Samtidig var han medlem av Facebook-gruppen «Synnøve og Jonas i Universitetsstyret».

ØKT INNFLYTELSE. NSU-leder Ben Holan (midten) og påtroppende UiB-styrerepresentanter, Jonas Jensen og Synnøve Skaar, er alle fra den under ett år gamle Studentlisten.

– Det er et problem for tilliten til et universitetsstyrevalg, dersom studenter stemmer på folk som ikke har lyst til å stille til valg, mener Kjetil Vevle.

Muggerud fikk 24 førstestemmer i valget.

Lenge så det ut til at NSUleder Ben Holan kom til å stille som kandidat for å få de nødvendige seks kandidatene som kreves for at valget skal være gyldig. I siste liten meldte Ole Christian Muggerud seg.

STUDVEST

7

14. mai 2008

NYHET

udentpolitikken tiske kandidater.

– Slik det er nå har Studentlisten fire av seks politiske verv, påpeker han.

– Tilhører den blå siden Studentlisten stilte for første gang til valg ved studentrådsvalget høsten 2007, som en av to partiuavhengige lister.

Klarer ikke andre folk å selge budskapet sitt, blir de heller ikke valgt.

Martin Skarra, UiB-styrerepresentant og medlem av Blå liste.

– Jeg synes det er vanskelig å vite hvor Studentlisten vil ende opp i forhold til enkeltsaker siden de er såkalt uavhengige, sier Even Sørland (Raudt), den andre avtroppende studentrepresentanten i Universitetsstyret, og fortsetter:

– Det er litt pussig at lederen av Studentlisten (Ben Holan journ.anm.) er betalende medlem i Høyres studenterforbund. Ellers registrerer jeg hvem de har valgt å samarbeide med i Arbeidsutvalget.

Studentene må følge med i utviklingen fremover, oppfordrer Sørland.

Heller ikke Kjetil Vevle er fullstendig overbevist om Studentlistens uavhengighet:

– Jeg mener det de har prestert ikke viser mye venstre eller sentrum, og at de tilhører den blå siden, sier han.

Få brukte stemmeretten Kun 1143 av 12500 stemmeberettigede studenter valgte å benytte stemmeretten ved valget, det vil si 9,15 prosent. I fjor var valgoppslutningen 13 prosent.

– Det er ikke bra, slettes ikke bra i demokratisk forstand.

Optimalt burde vi hatt et sted mellom 20 og 30 prosents valgdeltakelse, sier Holan.

Jensen og Skaar, de påtroppende universitetsstyrerepresentantene, karakteriserer valgdeltagelsen som skuffende lav.

– Valget kom midt i eksamensforberedelsene for mange, og burde vært tidligere, påpeker Jensen

– Å engasjere folk til å stemme er alltid vanskelig, med det viser vel at det kunne vært gjort et bedre arbeid for å informere i forkant, sier Skaar.

FAKTA Studentrådet Sammensatt av de 15 representantene som oppnådde plass ved Studentrådsvalget 2008, samt én representant fra hvert av fakultetene.

Arbeidsutvalget Fire valgt av Unionsmøtet til å jobbe med den daglige driften av NSU Bergen.

UiB-styret Det øverste organet ved UiB. Vedtar strategier for utdanning, forskning og annen faglig virksomhet.

Studentrepresentantene har to av 11 stemmer i styret.

Styret samles seks ganger i året.

Smertegrensen – Jeg vet ikke hvor synlige vi har vært i året som har gått, det har ikke vært noen store kampsaker som har engasjert, sier avtroppende UiB-styrerepresentant Skarra.

– Er det et demokratisk problem når det både er problemer med å få nok kandidater og at så få avlegger stemme?

– Valget er fortsatt demokratisk, og de beste kandidatene vant.

Det er ikke et udemokratisk valg før deltakelsen er veldig lav, mener han

– Finnes det en smertegrense?

– Den nærmer seg, svarer Skarra.

VALGRESULTATET UiB-styrevalget Antall førstestemmer: Jonas Jensen - representant: 388 Synnøve Skaar - representant: 381 Sondre Båtstrand - 1. vara: 212 Yngve Kristiansen - 2. vara: 70 Ulf Jacobsen - 3. vara: 68 Ole Christian Muggerud - 4. vara: 24

– Vi lette i våre nettverk, og vedkommende var inneforstått med at han ikke ville ha mulighet til å vinne, siden han kom inn i valgkampen på et så sent tidspunkt, sier Jonas Jensen.

Et problem for tilliten til et universitetsstyrevalg.

Kjetil Vevle (Sosialdemokratene).

Jensen sier han kjenner Muggerud «veldig godt» og mener ikke det er et problem at de øvrige fem kandidatene forsøkte å finne den nødvendige sjette kandidaten, uten reell mulighet til å vinne.

– En glipp Ole Christian Muggerud mener det var en glipp som gjorde at han var medlem av Facebook-gruppen samtidig som han selv stilte som kandidat.

– Det er en enkel forklaring.

Jeg ble invitert til gruppen av Jonas før valget hadde begynt, og før det ble klart at jeg kom til å stille som kandidat. Jeg meldte mitt kandidatur fordi jeg hadde lyst og hørte de trengte en kandidat, men innså fort at det ble vanskelig å ha mulighet til å vinne, forklarer Muggerud.

Even Sørland ler av Facebookepisoden.

VENTER FLERE KLAGER. Seniorrådgiver i Kollegiesekretariatet ved Universitetet i Bergen, Per Gunnar Hillesøy, forteller at at rundt 130 studenter har fått utsatt klagefristen.

Venter på advokathjelp Etter at klagefristen har gått ut, er det bare 50 av 205 studenter som har sendt inn klage. 130 har fått fristen utsatt.

Tekst: LIV KARI BIRKELUND Foto: FINN ARNE MELHUS

motstanderne – Kunne ikke vinne

Juksesaken.

– Dette visste jeg ikke om. Dette må stå på Muggeruds regning og kom overraskende på meg, sier han.

Leder av valgkomiteen, Edwin Ebbenson Forstrøm, sier at han ikke hadde mulighet til å vite noe om Muggeruds intensjoner ved å stille til valget.

Årsaken er at mange venter på advokathjelp, ifølge Per Gunnar Hillesøy, seniorrådgiver i Kollegiesekretariatet ved Universitetet i Bergen (UiB).

– Det er bare 20 til 25 studenter vi ikke helt hva kommer til å gjøre, sier han.

Universitetet er lovpålagt å dekke studentenes utgifter til advokathjelp.

– Dermed blir terskelen for å hyre en advokat lavere, tror Hillesøy.

Rettferdighet for alle Christian Kartnes, leder for Juridisk Studentutvalg, mener at det er lettere og tryggere med advokathjelp.

– I en slik sak er det viktig med en rettferdig behandling.

Siden det er så mange saker, er det lett å miste oversikten for den enkelte studenten, sier han.

Kartnes forteller at Juridisk Studentutvalg ble kontaktet av advokatkontoret DLA Piper dagen etter at juksesaken ble kjent.

– Da hadde de allerede satt seg grundig inn i saken. Vi fikk derfor en veldig stor tiltro til dem, og følte det riktig å anbefale studentene dette kontoret, sier Kartnes.

Mange av studentene har reagert på tidspunktet mistankene om juks ble kunngjort på, som var dagen før eksamen.

– Hadde man valgt en annen dato kunne det også ført til flere problemer. En gang måtte det jo komme ut, forsvarer Hillesøy.

– Ukultur Rektor ved UiB, Sigmund Grønmo, er engasjert i juksesaken:

– Det kan tyde på en ukultur, sier Grønmo, som håper at moralen rundt juks ved Det juridiske fakultetet endres etter denne saken.

Ettersom Universitetet dekker utgiftene til advokat blir tersk­ elen for å hyre en advokat lavere.

Per Gunnar Hillesøy, seniorrådgiver i Kollegiesekretariatet ved UiB.

Christian Kartnes tror saken kommer til å få konsekvenser for veldig få.

– Minst halvparten vil unngå reaksjoner, sier han.

Kartnes forklarer dette ved at det delvis er snakk om én enkelt oppgave, men også fordi loven er laget for å bli brukt på eksamen.

– Dette er så langt unna eksamen du kan komme, mener Kartnes.

8

14. mai 2008

STUDVEST

NYHET Skolepenger.

Mener gratis utdanning er urettferdig – Det er urettferdig at alle nordmenn er med på å finansiere et gode bare 30 prosent av befolkningen nyter, sier Martin Skarra i Universitetsstyret.

Tekst: TINA BEATE GOA FAGERHEIM Foto: MADS IVERSEN

– Høyt utdannede mennesker har høyere lønn og bedre helse. De 30 prosentene av den norske befolk­ ningen som tar høyere utdanning er en priviligert gruppe. Hvorfor skal alle være med å betale for dette, spør Martin Skarra, studen­ trepresentant i universitetsstyret ved UiB.

Skarra mener skolepenger er et tabuemne som bør få en opp­ lyst debatt. Han har sammen med Eirik Løkke fra Unge Høyre skre­ vet kronikken «Fraværende debatt om skolepenger» som sto på trykk i Bergens Tidende.

Høyere utdanning er det eneste vel­ ferdsgode der de på bunn betaler for de på toppen.

Martin Skarra, studentrepresentant i universitetsstyret, UiB.

– Høyere utdanning er det enes­ te velferdsgode der de på bunn be­ taler for de på toppen. Pengene må tas fra dem som nyter godt av det.

Vi kan ikke nekte å diskutere te­ maet på prinsipielt grunnlag, sier Skarra.

URETTFERDIG. - Jeg har ingenting imot å premiere folk som tar høyere utdanning, men finansieringen kan gjøres mer rettferdig, sier Martin Skarra i Universitetsstyret.

– Gratis utdanning gir bredde Politisk rådgiver i Kunnskaps­ departementet, Kyrre Lekve, tar debatten, men mener den ikke er viktig.

– Problemstillingen er snudd på hodet. Innføring av skolepenger vil bidra til å øke de sosiale forskjel­ lene. Vi avviser innføring av skole­ penger kategorisk, sier han.

Lekve mener en innføring av skolepenger vil være å gi slipp på grunnleggende prinsipper for vel­ ferdssamfunnet vårt.

– Gratis utdanning er en stor styrke. Vi har allerede fått en bre­ dere sosial rekruttering. Det skal ikke være bakgrunn og mulighet for støtte hjemmefra som bestem­ mer hvem som tar høyere utdan­ ning, sier han.

Sigmund Grønmo, rektor ved

UiB, sier seg enig med Lekves ar­ gumenter.

Lånefinansierte skolepenger – Gratis utdanning er et viktig prin­ sipp i Norge. Dette gir flest mulig anledning til å ta høyere utdan­ ning. Det forholder vi oss til, sier Grønmo.

Even Sørland, studentrepre­ sentant og kollega med Skarra i Universitetsstyret, mener det er frekt å bruke et sosialt argument som begrunnelse for å innføre sko­ lepenger.

– Det er jo allerede nå slik at terskelen for å ta opp lån er høyere for de som ikke har akademiker­ foreldre, sier han.

Han mener også at eventu­ elle skolepenger ikke vil gi utdan­

ningsinstitusjonene noe fordi pen­ gene vil bli lånefinansiert gjennom Lånekassen, som får tilført midler fra staten.

– Derfor vil skolepengene li­ kevel bli tatt fra statskassen. Dette

– Kvalitet gjennom reform – Skolepenger vil tilføre penger til en sektor som trenger det. Det vil gi be­ dre læresteder og en bedre student­ oppfølging, noe mange studenter et­ terspør, argumenterer Skarra videre.

Innføring av skolepenger vil bidra til å øke de sosiale forskjellene.

Kyrre Lekve, politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet

blir en omlegging av finansierin­ gen fra offentlig til privat, og jeg tror statens bidrag vil kuttes tilsva­ rende de «nye» midlene som kom­ mer inn. Jeg har problemer med å forstå hva Skarra vil oppnå med dette utspillet, sier han.

Han mener for eksempel at jukse­ saken ved Det juridiske fakultet kunne vært unngått med bedre stu­ dentoppfølging.

– Det er helt ok å bruke 100 000 på bil eller bryllup, men å bruke det på utdanning er Gud forby, illustre­ rer Skarra.

Lekve i Kunnskaps­d eparte­ mentet avviser at skolepenger vil føre til en høyere kvalitet på utdan­ ningen.

– Det er utdanningsreformer som skal bidra til å bedre kvalite­ ten. Ingen mekanismer kan forkla­ re at skolepenger vil bedre kvalite­ ten på utdanningen, sier Lekve.

Han mener også at skolepenger vil gi en ustabil finansiering av uni­ versitet og høgskoler.

– Det viktigste motargumentet mot skolepenger er at det vil bli ne­ gativt for den enkelte student. Det ville blitt en retur til et ydmykende system, sier Lekve.

14. mai 2008

NYHET

21.- 31. MAI USF VERFTET

Arbeidsmarkedsundersøkelse.

BRYAN FERRY

Lønner seg å gå på NHH

21/5

(UK)

SISSY WISH

Nyutdannede siviløkonomer fra NHH, som har bachelor fra samme lærested, har i snitt 26 000 kroner mer i lønn enn de med bachelor fra andre læresteder.

SONALITY (N) RADIOSTAR (DK) MUSICMUSICMUSIC (S) TYFT (US/IS) SOUL CITY:TEDDY TOUCH + DJ PURPLE

– Kandidater som har kommet rett inn på NHH anses nok som sterke og bedre kvalifiserte, selv om forskjellene ikke synes på avgangskarakterene.

Undersøkelsen viser dessuten at 37 prosent av de nyutdannede NHH-økonomene med bachelor fra et annet sted, velger revisjonsyrket. Mens bare 17 prosent av dem med full NHH-utdanning blir revisorer.

– Ikke drømmeyrket – Det kan tenkes at revisjonsyrket ikke er drømmeyrket, men at de fleste ønsker seg en fancy konsulentjobb hvor de kan gå i mørk dress og slips. Dermed får de som oppfattes som best, de beste jobbene. Revisjon blir et fallback, sier Nilsen.

Ifølge undersøkelsen tjener revisorer med bachelor fra NHH bare 9000 kroner mer enn de med bachelor fra andre steder.

Arkivfoto: STUDVEST

NHH. Norges Handelshøyskole.

– En mer homogen masse går inn i revisoryrket. Kandidatene er mer like, fordi de beste velger andre yrker, sier Nilsen.

Likevel understreker han at 9000 kroner er svært lite og at man må være forsiktig med å tolke den marginale forskjellen som en statistisk differanse.

Likebehandling Hanne Kristin Johansen er masterstudent ved NHH, men har bachelorgraden fra Høgskolen i Tromsø. Hun synes lønnsforskjell som følge av ulik bachelor er urettferdig.

– Hvorfor skal de tjene mer? Det er urimelig. Man viser jo at man er kvalifisert når man klarer å komme inn på NHHs masterprogram, sier Johansen.

Geir Johannessen, kontorsjef for Deloitte i Bergen, ser ikke på bachelorgraden når han ansetter nyutdannede fra NHH.

– Vi behandler alle med masterbakgrunn likt. Jeg har hørt at der er visse forskjeller, men vi praktiserer lik avlønning. Det er masteren som er viktig, sier Johannessen.

Heller ikke konsulentbyrået McKinsey forskjellsbehandler.

– Som nyansatt hos oss stiller alle likt, sier rekrutteringsmedarbeider Lene Oskarsen.

Andre Alle

Revisjon

Konsulent

Bank

17 37 25

20 9 16

23 22 23

Lønn ift. lærested korrigert for revisjon (2007) Bachelor NHH Bachelor andre steder Differanse

397.000 388.000 9.000

(US) (S) NEIL COWLEY TRIO (UK) PETTER WETTRE QUARTET (N/DK) G.U.D. TRIO (N) HERO (N) LITTLE RED SUITCASE (DK) SOUL CITY: TEDDY TOUCH + SOULSHOCK

MIKE STERN SABAR RING

24/5 (US) ANDRATX (SF/S/N) DANS LES ARBRES (N/F) PUBLIC ENEMA STORBAND (N) HILDE LOUISE ORCHESTRA (N) IMPETUS (N) SOUL CITY: TEDDY TOUCH + OPERASTA

SWEET BILLY PILGRIM (UK) SUSANNA (N) HUNTSVILLE (N) 26/5 TRIADE feat. MIKKO INNANEN (F/SF) JAZZLINJEN, GRIEGAKADEMIET (N) 27/5 RAY ANDERSON (US) MOTIF (N) JAZZLINJEN, GRIEGAKADEMIET (N)

SIWAN PROJECT feat. JON BALKE & JON HASSELL (NB! GRIEGHALLEN)

JON HASSELL 29/5 BBB feat. GIANLUGI TROVESI (N/IT)

28/5 MAARIFA STREET (US/N) BMX m PER JØRGENSEN (N) JAZZINTRO; POST (N) JAZZINTRO; CARAND'ACHE (N) JAZZKAMIKAZE (DK/N) BALKE/ STRØNEN / JOHANSEN (N) FEDYSIX (N)

SEX MOB TINARIWEN KNUT REIERSRUD

SOUL CITY: TEDDY TOUCH + DJ GYMBAG

(US) AGBALAGBA DAADA (N) TRIO BRAAM DEJOODE VATCHER (NL)

30/5

(MALI) (N) MARIA KANNEGAARD TRIO (N) HOFF/ACUNA/MATHIESEN (N/PER) ANGELS (S) ALL EARS ALL SCARS (N) EPLE TRIO (N) SOUL CITY: TEDDY TOUCH + JAYWALKERS

BEADY BELLE KATZENJAMMER

Bachelor andre steder Differanse

(N)

(N) WILLIAM PARKERS RAINING ON THE MOON (US) SPLINT (S/N) THE GODFORGOTTENS (S/N) CLOSE ERASE (N) GINGER (S/N) SOUL CITY: TEDDY TOUCH +JAYWALKERS

Lønn for NHHs siviløkonomer (Gj.snitt 2007) Bachelor NHH

(F/NI)

25/5

31/5

Bransjevalg ift. utdanningsted (Prosent 2007) NHH

MEDESKI, MARTIN &WOOD MISS LI 23/5

Høye inntakskrav

Øyvind Anti Nilsen, NHH-professor

BILAL

SOUL CITY: TEDDY TOUCH + DJ PURPLE

Det viser arbeidsmarkedsundersøkelsen for 2007 som Norges Handelshøyskole (NHH) har utført.

Øyvind Anti Nilsen, professor i samfunnsøkonomi ved NHH, tror lønnsforskjellene skyldes Handelshøyskolens gode rykte.

Man tenderer til å betale mer, når man vet hva man får.

CASIOKIDS (N) ELEPHANT9 (N)

22/5 SCOTT HENDERSON (US) (US) DAVID BINNEY (US) SMALLSOUND (N) HILDE AMRIE KJERSHEIM (N) GJERSTAD/EDWARDS/SANDERS (UK/N) MARI KVIEN BRUNVOLL (N)

Tekst: JANNIKE GOTTSCHALK BALLO

– De som ansetter vet hva Handelshøyskolen innehar av kvaliteter, mens de er usikre på en bachelor fra et annet sted. Man tenderer til å betale mer, når man vet hva man får, sier Nilsen.

Dette gjelder spesielt dersom arbeidsgiver selv har bakgrunn fra NHH, mener Nilsen.

En annen grunn til at siviløkonomer med full NHH-utdannelse lønnes høyere har, ifølge Nilsen, sammenheng med skolens høye opptakskrav.

(N)

399.000 373.000 26.000

www.nattjazz.no

RABATT FOR STUDENTER!

Billetter: Billettservice 81533133, Grieghallen 55216150, Apollon 55315943, Posten, Narvesen, 7-Eleven, Grupper og hotellpakker: 55216170.

Med forbehold om endringer.

AbOVO

STUDVEST

Grillmat fra studentcafeen 16:30 Storbandlyd fra Løen Storband 18:00

Magnet m/kor

Moonlight Affair 22:00

GRATIS VED FREMVISNING AV GYLDIG STUDENTBEVIS

// Bygget, som går under betegnelsen ”Nystemt” er tegnet av Luseparken arkitekter AS fra Trondheim. // Det har tre plan og fasaden består av lys kalkstein og glass. Arealet er på totalt 11 500 kvadratmeter og forbeholdes undervisning, service og velferdsfunksjoner. // Brukerorganisasjoner: Fagbokhandel Studia, kantine og restaurant med uteservering mot Villaveien, Studentenes Psykiske Helsetjeneste (SPH), Studentdemokratiet: NSU, Velferdsstyret og studentrepresentantene i Universitetsstyret, studentmedia: Studvest og Studentradioen, Karrieresenteret, kortsenteret, Studentrådgivningen. // Studentidretten: gymsal, speilsal, spinningssal og et styrkerom. Dypvannsbassenget med stupetårn har en fremtredende plass i bygget. // Auditoriumet har plass til om lag 270 personer, og har fått plass oppunder taket i bygningens vrimleområde. //

w

Et samarbeid mellom UiB, SiB, Det Akademiske Kvarter og RF

Meny NG2 Lunsjservering man-fre 12-16 Små varmretter hver dag, hele dagen Hjemmelaget middag tre dager i uken

,- e 0 ic r4

u inj s l ppe a k Brødbling frukt og fers s,

Frokostpakke

Focca cia Hjem

21:00

40,-

kr melage t, med valgfritt fyll

Åpningstider NG2: Man-fre 12-24 Tors-fre 12-03 Lør 19-03

k

www.rf.uib.no

25

12

14. mai 2008

SPORT

STUDVEST

PRISFORSKJELLER I TIPPELIGAEN

•

Det er store prisforsjeller for hvor mye det koster studenter å se tippeligakamper, melder brostein.uib.no, nettavisa som utgis av journaliststudentene i Bergen. Hele 205 kr er det i forskjell fra den dyreste til den billigste. Lyn er suverent billigst og krever bare 35 kr per student.

Heller ikke Brann-billetter trenger å koste skjorta, der studentprisene er nede i bare 80 kr.

Prisversting er imidlertid Strømsgodset; studentene må betale hele 240 kr for å komme inn på Marienlyst. – Vi har enkelt og greit for få plasser på stadion til å prioritere studenter, sier daglig leder i Strømsgodset Tom Brentzen til Brostein.

Sportspraten.

Glimrer i vannet

Alexander Dale oen • Alder: 22 • Sivilstand: Ugift • Høyde: 191 • Hjemsted: Øygarden • Yrke: Svømmer • Klubb: Vestkantsvømmerne • Antall dager i basseng årlig: Ca. 330 • Favorittmatrett: Kjøttkaker • Aktuell: Representerer Norge i OL i Kina i august. Vant gull i EM tidligere i år og kom til finalen i VM. Deltok i helgen på Bergen Swim festival hvor han fosset inn til 1. plass på 100 meter bryst foran flere internasjonale stjernesvømmere.

Jeg så deg i bassenget på Studentsenteret for litt siden, er det en yndet plass for å prikke inn OL-formen?

– Ja, det er det beste bassenget i Bergen. Det er faktisk sykt bra der og jeg er veldig fornøyd med den tilliten jeg har fått fra Bård (Johansen, idrettssjef i SiB, journ.anm.). Jeg har fått én bane til rådighet, og trenger ikke mer. Dermed kan studentene fint svømme der mens jeg trener.

Svømmebassenget har av noen blitt kalt for et «kikkerbasseng», hva synes du?

– Jeg skjønner at folk synes det er ubehagelig at det er så åpent og lett å se inn. For min egen del, har jeg gått i en liten trang badebukse hele livet, så jeg tenker ikke på det.

Du hentet med deg hjem et historisk EMgull i Eindhoven tidligere i år og gjorde det skarpt i VM i Manchester, hvordan var det å bli omtalt i alle norske aviser?

– Jeg var jo vekkreist så jeg merket ikke så mye til det, men det er klart det er hyggelig.

Det er jo også en del av jobben.

Det hender jeg tar meg en «Grandi».

Hva er viktig å tenke på i det daglige for en toppidrettsutøver?

– Ta en dag av gangen. Slik har i hvert fall jeg tenkt i det siste. Kostholdet er også viktig, og man må tenke på den situasjonen man er i som toppidrettsutøver.

SVØMMEMASKIN. Alexander Dale Oen svømmer fortere enn de fleste, og har derfor valgt å droppe studenttilværelsen.

Alexander Dale Oen (22) har gått i en trang badebukse nesten hele livet. Nå lader han opp til OL i «kikkerbassenget» på Studentsenteret.

Tekst: EIVIND DAHLE SJÅSTAD Foto: FINN ARNE MELHUS

Hva skal til for å bli en svømmer av ditt kaliber?

– Mange tror det er noe magisk som har

skjedd når noen blir god å svømme, men det er ganske enkelt: Du må selvsagt trene hardt, men også være litt vill og gal.

Kan du huske når du lærte å svømme?

– Jeg tror det må ha vært da jeg var fire år.

Da du gikk i barnehagen?

– Nei, eller jo kanskje det var det. Det gikk i hvert fall veldig radig å lære seg fordi jeg hadde bra anlegg for å svømme. Jeg er er jo lang og tynn, men jeg husker ikke akkurat hvordan det var da jeg lærte det. Jeg begynte

Du har også en bror, Robin Dale Oen, som er svømmer. Hva er det med Oen-familien og svømming?

– Hehe, nå er det vel bare vi to som svømmer i familien, men man blir vel påvirket av sine søsken. Robin er ekstremt god i alt. Han er veldig allsidig, så det er nok tilfeldig at vi begge endte opp som svømmere.

i hvert fall å konkurrere da jeg var 11-12 år, og har alltid vært et konkurransemenneske.

Du er et konkurransemenneske ja, men klarer du å ta en dukkert i Øygarden til sommeren sammen med venner, eller svømmer du midtfjords så fort du kommer deg uti?

– Haha, nei overhodet ikke. Da tar jeg det med ro og slapper av. Ellers så står jeg på wakebord. I forrige uke var jeg og noen kompiser i Øygarden og da var det helt blikkstille, perfekt for wakeboard. Det går helt fint å bade rolig også.

Skeier du av og til ut?

– Hehe, ja jeg skeier ofte ut. Jeg er jo profesjonell og har svømming som jobb, men jeg må ha det litt gøy i tillegg. Med 220 reisedøgn i året er det jo selvfølgelig begrenset, men det hender jeg tar tar meg en «Grandi».

Og fremtiden?

– Jeg begynte å studere økonomi og administrasjon på Høgskolen, men det ble for vanskelig å kombinere med svømmingen. Jeg vet ikke om jeg kommer til å ta det opp igjen.

Jeg liker å være aktiv og være i naturen, og tror ikke en kontorjobb er noe for meg.

Magasin

Barnetimen Reportasje.

Det er mange som har ventet lenge på åpningen av det nye studentsenteret, men noen har faktisk ventet hele sitt liv.

Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD Foto: FINN ARNE MELHUS

14

14. mai 2008

Magasin

STUDVEST

HÅND I HÅND. Hver onsdag tar Jekteviken-barna turen til det nye studentsenteret for å gymme.

– Studentsenteret! Studentsenteret!

roper en femåring mens han løper i ring i foajeen på nettopp Studentsenteret.

Han setter seg ned i trappen.

– Hva heter du?

– Eik. Jeg er oppkalt etter et eiketre.

Eik er ett av rundt 20 barn fra Jekteviken studentbarnehage som nettopp har ankommet det nye studentsenteret på Nygårdshøyden. Det er onsdag – og det betyr gymnastikkdag for de eldste barna. Én time med fri bevegelse, lek og moro i hallen.

Etter at det gamle studentsenteret ble revet i 2005, har smårollingene brukt Vektertorget og til og med utestedet Hulen til den onsdagslige trimmen. Det skal mye til for å kalle sistnevnte sted barnevennlig, selv

KlER SEG ETTER VÆRET. Ute regner det.

Det betyr full påkledning for Ilja (5), Oda (5) og Jakob (5).

BLIKKONTAKT. Hva som sies vites ikke, men blikkontakten vitner om at det er noe intenst. F.v. Jonas (6) og Marius (4).

ikke for barn av studenter. Nå er Jekteviken barnehage imidlertid tilbake der de hører hjemme.

Eik og resten av småfolket fra avdelingene Mellomfag og Hovedfag sitter overraskende lydige i trappen foran inngangen til treningssenteret. Venter på instruksjoner.

Snakker om sport:

– Jeg heier på Brann og Viking, opplyser Jonas, fortsatt ung nok til å være diplomatisk hva gjelder fotball.

En halv time tidligere. Garderoben i an-

dre etasje i barnehagen er full av forventningsfulle og påkledningsklare fire- og femåringer. Det er noe spesielt med barnehager, en voksens verden får liksom ikke plass. Og det er nettopp det som er så befriende. Det er barnas verdensbilde og referanserammer en må forholde seg til, ett hundre prosent.

– Er dette riktig?

Simon (6) peker på skoene sine. Han lurer på om venstre er på venstre fot og høyre på høyre fot. Om det er flaks, vites ikke, men på Simon sine føtter sitter alt som det skal sitte.

Etter et par uker med finvær har solen måttet vike til fordel for det normale – og det krever sitt i forhold til påkledning. Likevel går det relativt smertefritt. Det er jo tross alt de eldste barnehagebarna vi skal være sammen med i dag, så bortsett fra litt glidelåsassistanse klarer de seg best på egenhånd.

Før de skal gå får alle en brødskive i hånden. Niri (5) vet hvorfor.

– Frokost er bensin til kroppen.

– Hvem har lært deg det?

– Mamma. Hun er ekspert på kroppen, konstaterer Niri.

Brødskivene forsvinner ned i sultne mager. Praten sitter løst, i alle fall blant de snakkesalige. At dialektene varierer er ikke overraskende, studentforeldrene tatt i betraktning. På oppfordring beveger praten seg fra fotografens fotoutstyr.

– Så det er barnegym dere skal på i dag?

– Barnegym? spør et av barna, tydelig fornærmet.

– Vel, gym, da?

Alexander (5) redder stillheten etter den litt pinlige episoden.

– Adrian springer fort med joggeskoene sine, men jeg bremser veldig fort, forteller han.

Praten avbrytes: – Nå skal vi ut og stå ved gjerdet, sier et av barna, tydelig rutinebevisst.

Alle får en hånd å holde i før de forsvinner ut barnehageporten. Jekteviken studentbarnehage ligger på nedsiden av jussbygget, så veien bort til Studentsenteret er ikke altfor lang, i alle fall ikke i meter. På veien passerer morgendagens studenter flere av dagens stu-

ROKKEJENTER. Femåringen Ilja (f.h.) er dyktig med rokkeringen. Hun scorer spesielt for innlevelse. Her sammen med rokkekompanjong Oda (5).

denter, type trøtte jusstudenter, som etter all sannsynlighet allerede har tapt kampen om leseplassene. Klokken er jo 09.30.

– Er det klart? spør førskolelærer Odd Arild Viste hver gang de skal krysse veien.

– Ja, svarer barneflokken.

– Helt sikkert?

– Ja

Kan du se hvor fort jeg løper så kan du skrive det i avisa? Kan du skrive at jeg sparker meg i rumpa?

nende veldig lenge. Interessen avtar, og flokken fordeler seg mellom nye utfordringer.

Jakob (5) har funnet fotballen. Presise skudd finner veien til nettmaskene, gang på gang. Talent – uten tvil.

Ask løper sitt raskeste frem og tilbake i hallen. Løper enda fortere når vi bemerker det. Frem og tilbake. Blir aldri trøtt.

– Vi leker tikken, forteller Julia.

– Tikken?

Vi får ikke svar, kun et uforstående blikk.

Etter litt research viser det seg at tikken er det samme som «sisten» (Oslo) og «sura» (Trondheim).

Niri (5)

Det er ingen som prøver å unngå de mange sølepyttene. Heller tvert imot. Gang etter gang bremses rekken med barn opp, fordi noen ikke klarer å styre trangen til heftig sølepyttlek. Sølepyttlek og -prat fører til badeprat. Kjæresteparet Alexander (5) og Sara Angelika (4) fører hver sin monolog om emnet. Noen ganger er det viktigste bare å få sagt noe – ikke at noen lytter.

Vel inne i treningssenteret sprer 20 par små føtter seg rundt i hallen.

– Det første kvarteret går med på å springe rundt, forutser førskolelærer Odd Arild.

Ikke lenge etter ankomsten danner det seg en lang kø rundt den mest populære av lekene: plasttunnelen. Men den er ikke spen-

I motsatt ende av hallen er rokkejentene i full sving. Ilja (5) briljerer med en helt særegen stil. Armene peker kontinuerlig oppover og ansiktet lager ekstremt rare, men svært konsentrerte rokkegrimaser. Venninnen Oda (5) prøver rokkeringen på armen, akkurat slik hun har sett noen gjøre på «Norske talenter» på TV 2.

– Kom hjem til Mamma!

Det ropes høyt fra det ene hjørnet i hallen. Matea (4) fra Hovedfag har laget seg et hus av to fotballmål. Nå kaller hun barna sine hjem.

– Emilie og Amalie!

Høyere:

– Emilie og Amalie!

Enda høyere:

– Emilie og Amalie!

STUDVEST

Magasin

15

14. mai 2008

FREMPÅ. Niri er en usjenert femåring, og stiller mer enn gjerne opp til eksklusiv fotosession i ribbeveggen.

Kamp. Guttene Niri (5), Jonas (6) og Marius (4) kjemper om rokkeringen. Matea (4) i bakgrunnen tar seg en pust i fotballmålet.

Skrikene skjærer i ørene, men Emilie og Amalie hører ikke. Eller, de gidder ikke høre.

Men «mor» gir seg ikke av den grunn. Hvis ikke barna kommer til mor, kommer mor til barna. Fotballhuset forflytter seg dermed tvers over hallen.

– Kan du se hvor fort jeg løper så kan du skrive det i avisa? Kan du skrive at jeg sparker meg i rumpa? spør Niri (5), mens han løper avgårde og sparker seg i rumpa.

Niri er av den mindre sjenerte typen som mer enn gjerne forteller om seg selv, blant annet at han har spist middag med pappa på Studentsenteret.

– Men pappa er ikke student, han er arkeolog, presiserer Niri, før han nok en gang løper avgårde og sparker seg i rumpa.

– Babyer, dere må ikke gå ut alene! roper Mathea, fortsatt på jakt etter Emilie og Amalie.

Men Emilie og Amalie er mer opptatt av fotografens føtter enn av «mammas» rop.

I mellomtiden har det utspilt seg en liten

krangel mellom Alexander og Niri. Hvem hadde egentlig fotballen først? Blikk sendes og guttene går hver til sitt.

– Vi skal opp i kantinen og spise, roper en av forskolelærerne.

Rimelig bra timing for Niri, som er «svett som en sol».

Alle tasser opp i SiB-kafeen, der de produserer store smil fra småtrøtte og leseleie

studenter.

Hver avdeling samler seg rundt hvert sitt bord. Trangt? Nei. Det er jo plass til to på hver stol. Førskolelærer Odd Arild deler ut kopper med vann.

– Vi fikk lik, Alexander! stråler kjæresten Sara Angelika.

Begge har fått rosa kopp.

– Jeg har ikke lyst på rosa, utbryter Alexander, tydelig misfornøyd.

Fargen betyr mye, men han vil ikke ha gul heller, og ender opp med lik kopp som kjæresten.

– Hvor lenge har dere vært kjærester egentlig?

– I ti år, svarer Alexander.

Så tenker han seg om:

Nei... to, kanskje tre år.

FULL FART. Aktiviteten er høy når 20 par barneføtter får fritt spillerom.

Jekteviken studentbarnehage • Én av syv SiB-barnehager • Ligger ved Det juridiske fakultet på Nygårdshøyden.

• Holder til i to villaer fra slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet.

• 55 barn i alderen null til fem år.

• Grunnbemanning på 13.

• Fire avdelinger: Forberedende, Grunnfag, Mellomfag og Hovedfag.

• Gymmer hver onsdag.

FOTBALLHUS. Matea (4) har bygget seg et hus av to fotballmål, men er ikke helt fornøyd. «Barna» Amalie og Emilie nekter nemlig å komme hjem til «mor».

STUDVEST

17

14. mai 2008

Portrett. Denne mannen ville vært ubrukelig i arbeidslivet. Heldigvis går det ganske bra når han er forfatter.

Tekst: NORA HJELMBREKKE Foto: KJELL ERIK SØVDE

Rasende rolig Hvem: Tomas Espedal. Hva: Forfatter.

– Den dagen jeg blir lei har jeg ikke lenger

noe å gjøre som forfatter.

Tomas Espedal kan ikke forstå hvordan det kan være vanskelig å få skrevet. Han er nødt til å gjøre det, og kjenner seg uvel når han ikke får gjort det.

– Det er klart, noen av bøkene har vært harde å skrive, sånn at jeg har blitt uvel, syk – helsemessig, altså. Noen av bøkene har nesten tatt knekken på meg. Men det er noe annet. Det er ikke det samme som å ikke kunne skrive. Å være lei av å skrive, eller ha skrivesperre, det forstår jeg ikke. Slik har jeg det aldri, det er ikke noe jeg kan forholde meg til. Det er heller slik at jeg blir tussete hvis jeg ikke jobber.

Å snakke med Tomas Espedal er ikke så vanskelig. Han snakker nesten sammenhengende, slik at ordene limer seg til hverandre, til han har fått sagt det han skal si. Da blir det en pause, mens han venter på nye spørsmål.

Og hvis det ikke kommer et, begynner han like gjerne å snakke igjen.

– Jeg har aldri hatt en vanlig jobb. Og det er jeg stolt av.

For mange år siden startet han å studere i Bergen. Først sosiologi, så litteraturvitenskap og så kunsthistorie.

– I ettertid tenker jeg at jeg skulle hatt filosofi istedenfor sosiologi. Da ville jeg hatt tre fullstendig ubrukelige fag. Jeg kunne vært ferdig utdannet ubrukelig.

Men kunne han ha vært noe annet enn forfatter?

– Det er umulig å forestille seg. Jeg har jo aldri vært det. Og man blir så sær av alle årene med skriving. Nå kan jeg aldri ha en normal jobb, jeg er helt ubrukelig i arbeidslivet.

Tomas Espedal ler ofte av sine egne formuleringer. Ikke på den påtrengende og ir-

riterende måten mange gjør, den måten som egentlig bare er en konstatering av at ens egen vits var rasende festlig. Tomas Espedal ler på en måte som innbyr til å le med.

Når han skriver, gjør han det først i billige kladdebøker, så i finere kladdebøker, så på skrivemaskin, og så gjerne et par ganger til på skrivemaskin.

– Det er for å få en dynamisk prosess.

Eller, det blir en dynamisk prosess. Det blir litt som om jeg vever teksten. Også er det noe fint med det litt mekaniske med ei skrivemaskin. Tsjukk! Tsjukk! Tsjukk! Jeg setter prisen på følelsen av å arbeide med noe, å se ordene forme seg. Det er nesten viktigere enn å få gitt ut bøker.

Datamaskiner har han imidlertid ikke mye til overs for. Han prøvde å skrive ei bok på datamaskin, men det var visst ikke noe fint. Nå mener han at han kan se hvilke bøker som er skrevet på datamaskin.

– Det er noe kirurgisk over det. «Der var det noe som ikke passet inn, klipp det bort!»

Man river biter ut av teksten. Det er ikke riktig.

Jeg kunne vært ferdig utdannet ubrukelig med filosofi isteden for sosiologi.

Vi tenkte det kanskje kunne være fint å

gå litt mens vi snakket. Litt fordi det kunne vært godt med frisk luft, men mest fordi det virket som noe veldig logisk å gjøre. Tomas Espedals bok «Gå, eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv», eller Gå-boka, som han konsekvent omtaler den som, er den boka han har skrevet som har solgt mest, og er oversatt til en rekke språk. «En hel haug med språk», som han sier. Likevel var det enklere

CV Tomas Espedal

Ti kjappe

• Forfatter, født i 1961

Siste gode leseropplevelse: Jeg leser ikke lenger. Ikke romaner, ikke sånn at jeg leser en roman på senga. Jeg leser dikt, mens jeg skriver, fordi de kan gi noe til arbeidet mitt. Robert Staal kan du skrive.

Han er svensk.

• Utdannet ved Universitetet i Bergen, men har aldri brukt utdanningen i en reell jobb.

• Har siden debuten «En vill flukt av parfymer» gitt ut ni ordinære bøker.

• Den mestselgende boka hans, «Gå, eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv», er oversatt til en rekke språk • Også kjent for de tre bøkene «Biografi», «Dagbok», og «Brev».

• Nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2006, for romanen «Gå, eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv»

Siste gode musikkopplevelse: Jeg går ikke på konsert, men jeg hører på musikk. På samme måte som jeg leser, fordi jeg vil at det skal gi noe til teksten min. Nå er det trykk som er viktig. Så jeg hører på noe av Claude Debussy, som heter Estample.

Det betyr jo trykk.

Mest inspirerende bok: Proust. På sporet av den tapte tid. Det er jo

sagt enn gjort, med denne lille spaserturen.

Tomas Espedal liker å stoppe opp mens han tenker. De ti kjappe gjør utfordringen ekstra vanskelig.

– Dette er en helt umulig sjanger. Fordi jeg er ikke kjapp.

Så viser det seg at Gå-boka ikke er yndlingsboka hans heller.

– Den boka er egentlig et sidesprang, ja.

Ja, det var et godt ord. Sidesprang. Men ja, den er noe annet enn det jeg egentlig vil drive med, enn det jeg egentlig driver med.

Dessuten var tanken bak boka god.

– Det var en jævlig god idé, ikke sant! Og det blir ikke gode bøker av gode ideer. Gode ideer er til for folk i reklamebransjen og sånt, der kan folk sitte å nikke, og være enige, og ha gode ideer. Når alle i forlaget sa at ideen om ei bok om at jeg går var god, skjønte jeg at noe var feil. Hehe.

Det ble bok likevel, men bare fordi prosjektet ble liggende så lenge at ideen ikke var god lenger.

– Også er jeg egentlig ikke så glad i å gå heller. Eller jo, det er jeg. Men hvis du hadde spurt føttene mine, så ville jo de sagt at jeg burde kjørt mer bil, at det er finere. Hehe.

Han klarer ikke helt å bestemme seg for om han synes å gå er den beste måten å forflytte seg på.

– Det blir så meditativt, ikke sant. Man går, og så ser man litt ting rundt seg, og så tenker man, bare at man tenker ikke, man, ja, det blir som meditering.

– Men jeg synes det er et jævlig interessant spørsmål det der! Med gåing. I en filosofisk sammenheng, ikke sant. Alle de store filosofene har jo gått, men de har gått korte turer. Nietzche, Kant, Rousseau. Men hva ville skjedd hvis de bare hadde gått litt lengre turer? Det lurer jeg på, det er et jævlig inter-

essant spørsmål!

Tomas Espedal tar en liten pause. Så ler han litt igjen.

Bøkene hans har fått ord på seg for å være spesielt åpne og selvutleverende, men han er ikke redd for å gi for mye av seg selv gjennom bøkene.

– Nei, den sperren er jeg forbi. Første gang jeg puttet mitt eget navn inn i en tekst var det et sjokk. Jeg kvapp der jeg satt, ikke sant. Men så var det en trigger også! Navnet, ikke sant. Det trigget en lyst. Og det var det viktigste, at det utlyste en enorm trang til å skrive.

Det er spesielt de tre bøkene «Biografi», «Dagbok», og «Brev», som har blitt karakterisert som spesielt åpne. Ifølge Tomas Espedal er et brev skrevet til noen, en dagbok en hemmelig tekst, mens en biografi er ment til å bli lest av mange. Men der mange holder dagboka si for seg selv har Tomas Espedal gitt den ut. Derfor hender det folk spør han hva han tror om den selvbiografiske bølgen som preger litteraturen for tiden, fordi han tilsynelatende er en del av den. Men han mener ikke helt det er hans sak å si noe om det.

– Jeg klarer ikke helt å bry meg om det spørsmålet. Jeg har skrevet slik, biografisk, siden 1990. Dette er ikke nytt for meg. Men det er interessant, da! Hvorfor alle plutselig gjør det. Over hele verden! Hva tror du?

Journalisten har ikke et godt svar.

Fotografen foreslår at det kan ha noe med selvrealisering å gjøre.

– Ja, det skal du ikke se bort i fra.

Tomas Espedal nikker og klør seg på haka.

– Det hadde vært interessant å finne ut av, da. Hvorfor folk vil utlevere seg slik. Det hadde det.

tolv bind, men han mente det jo som ei bok.

Så da må det vel være greit. Hehe.

Eller bil, kanskje.

Hva gjør deg sint: Alt. Alt, og Bergen. Bergen gjør meg rasende.

Fremskrittspartitet og alle de som ødelegger byen. Alt gjør meg sint.

Utholdenhet og konsentrasjon.

Hva gjør deg glad: Å røyke sigaretter.

Beste egenskap:

Dårligste egenskap: Utålmodighet kanskje? Nei, den var vanskelig. Det er vel sånt man egentlig må spørre noen andre om.

Blir engasjert av:

Beste sted: Hjemme. Eller hjem. Det er et privilegium å ha et hjem.

Beste fremkomstmiddel: Tog. Tog er fint, da kan man lese, eller ta notater. Båt er også fantastisk. Båt er suverent.

Jeg prøver å ikke bli engasjert. Jeg har et voldsomt temperament, så jeg må gjøre alt jeg kan for å ikke bli engasjert.

18

14. mai 2008

Magasin

STUDVEST

Aparte. Ekkelt og rart - eller helt normalt? Gjett hvor, og se fasit nederst på siden.

Hvor i all kroppen?

Tekst: INGRID BJORøY. Foto: ADRIAN B. SØGNEN.

1.

4.

2.

3.

Mens sana in corpore sano.

En sunn sjel i en sunn kropp.

Jeg bruker sansene mine. Jeg kan høre deg snakke. Ordene går som lydbølger gjennom luften. De fanges opp. Jeg lytter til dine ord. Du sier hvor vakker jeg er. Hvor heldig jeg er som kan høre dine vakre ord.

Jeg beveger leppene. Ser deg dypt inn i øynene. Forteller deg hvor nydelig du er. Hvor heldig jeg er som kan uttrykke mine tanker. Leppene våre møtes. Stillheten sier alt.

Jeg tar en hånd innunder skjorten din. Jeg stryker deg over navlen. Huden er myk. Jeg venter et øyeblikk. Noe har hengt seg fast på min finger. Navlelo. Et hårete lite vesen lyser mot meg. Er alt på kroppen vakkert, egentlig? Jeg undrer. Jeg sa du var vakker, men jeg vet ikke lenger. Kroppen din er hårete og navlen produserer tovete hårballer.

Du åpner den vakre munnen din. Jeg vil kysse deg. Men du har noe mellom tennene. Et salatblad har grodd seg fast i overkjeven. Du pirker det ut og later som ingenting. Hva spiste du til middag i går? tenker jeg i mitt stille sinn. Kebabånden slår mot meg. Jeg mister lysten på den vakre munnen din.

Jeg snur meg bort. Du sier du vil gi meg en klem. Du holder rundt meg med dine mandige armer. Men jeg orker ikke mer.

Odøren er uutholdelig. Ta kontroll over kroppen din, da mann.

Du svetter som en gris. Jeg løper vekk. Kroppen er merkelig.

Jeg takler det ikke.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

11.

12.

Fasit: 1. To håndflater ved siden av hverandre. 2. Nedre del av en trutmunn. 3. En navle. 4. En rygg med skulderbladene presset mot hverandre. 5. En skulder med fremskutt krageben. 6. En rynket neserygg. 7. Bak et øre. 8. En albue. 9. En hals/nakke. 10. En lukket armhule. 11. En tunge. 12. Inni et nesebor.

Magasin

19

14. mai 2008

Ukens masterprat.

Korrespondent.

Terroristfredsmarsj?

Mari-louise uldbæk stephan Driver feltarbeid innen sosialantropologi, i India Medan dei fleste nordmenn gjer seg klar til massiv isspising, potetløp og flaggvifting, vandrar 300 menneske roleg gjennom den indiske landsbygda. Raudkledde buddhistmunkar og buddhistnonner, eit par vestlege «support marchers», samt mange tibetanarar vandrar langs vegen.

Dei syng buddhistiske bønner. Nokre held foto av Dalai Lama og Mahatma Gandhi i armane. Følgjet er på veg til Tibet.

Den lange reisa starta for to månader sidan i den tibetanske diasporahovudstaden, Dharamsala, i Nord-India. Målet med «Return March to Tibet» er å sette fokus på menneskerettsbrota i Tibet. Etter å ha gått i fire dagar, vart dei første 100 vandrarane arrestert av indisk politi. Dei satt i husarrest i to veker. Då husarresten var over fortsette dei vandringa til Tibet.

Studentradioen.

For mange tibetanarar har marsjen til Tibet vekt sterke draumar om eit land dei aldri har sett. Sonam, ein politisk aktiv tibetanar eg kjenner fekk eit lengtande blikk i augene då eg spurte han om det.

«Eg skal delta i marsjen til Tibet. Det er min draum. Eg vart føydd i India og har aldri vore i heimlandet mitt. No vil eg tilbake til fedrelandet.»

Men om marsjen klarer å nå grensa til Tibet er særs usikkert. Kinesiske myndigheiter ynskjer slett ikkje å få internasjonal mediamerksemd på grensa mellom India og Tibet no like før OL. Dei prøver derfor å samle støtte i den kinesiske befolkninga og det internasjonale samfunnet mot fredsmarsjen.

Førre veke kunne ein lese i Kina sitt

statlege nyheitsorgan, Xinhua, at Tibetan Youth Congress (TYC, ein av hovudarrangørane bak marsjen) er ei «terroristgruppe med koplingar til Al-Qaida». Kjeldene for slike påstandar skal angiveleg ha

kome frå ein anonym (!) kinesisk tibetologist. «TYC har drive opplæring i geriljakrig og bombeteknologi i forkant av marsjen til Tibet», skreiv Xinhua.

Xinhua sitt ordtrylleri er ganske forunderleg. Korleis ein workshop om ikkjevald i Gandhi-stil vart til eit «bombeseminar» kan vel kallast litt av eit mysterium.

Som deltakarar av «Return March to Tibet» har TYC sagt seg einig i utgangpunktet for marsjen; total ikkje-vald.

Det betyr: Ingen roping av slagord, berre chanting av buddhistiske bønner. Til dagleg har TYC ei litt anna tilnærming.

Dei demonstrerer og ropar slagord som «We want justice!», og «Stop killing in Tibet!». Dei vert også arrestert for å barrikadere kinesiske ambassadar. Men gjer det dei til ein terroristorganisasjon?

Neppe. TYC sine politiske aktivitetar for eit fritt Tibet kan i det lengste sjåast på som sivil ulydigheit.

SPILLELISTEN

UKAS ALBUM

Estelle feat. Kanye West American Boy (Nadastrom remix) (Atlantic/Warner)

Fleet Foxes - Fleet Foxes.

Fleet Foxes - Ragged Wood (Bella Union/Bonnier Amigo)

UKAS LÅT Nadastrom-remix av Estelle feat. Kanye West American Boy,

Zeigeist - Wrecked Metal (Imperial/Playground) This Is Ivy League - The Richest Kids (Twentyseven)

Islands - Life In Jail (Rough Trade/Indie Distribution)

Kleerup - Until We Bleed (feat Lykke Li) (EMI)

Joel Alme AYoungSummer’sYouth (Sincerely Yours)

Nana Grizol TambourinenThyme (Orange Twin Record Company, Shake Got the Beets)

M83 - Graveyard Girl (Yuksek Remix) (Mute/EMI) The 84.85 - Don’t Worry (Blair Shira Aronovich)

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900 0000

Soft Science Alternatip Skumma Kultur Jazzonen

I Plenum Musikkarkivet Hardcore Konsentrat

Latinerhalvtimen Radio Catering Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

1700 1730 1800 1900

1300 1400 1500 1600

1300 1400 1430 1500 1600

Konglomerat Dj Oddvar Captains Corner Electrofied

Livstidsmagasinet Move On Up Studentradiolista Ordet på gaten

Gutter er gutter Den Tredje Verden Hestejazz Brunsj Akademia

Mir Musikkarkivet Kinosyndromet Plutopop Nattsending

www.srib.no • 107,8 mhz

Student-TV.

TV Norge, søndag kl. 10:30 Det blir kanskje ingen fordømte templer eller siste korstog, men kanskje en forsvunnet skatt når vi denne uken kommer med en hyllest til verdens mest kjente arkeolog. Vi snakker selvsagt ikke om den nymotens Ben Gates, men om gamle gode Dr. Indiana Jones, som nå er aktuell med ny film. Ingrid svinger seg i jungelen på jakt etter skjulte skatter.

Sendingen vil selvsagt også være fylt opp med andre godbiter. I pinsen var det monstertruckstevne i Bergen med fartsfylte kunster av folk

og motorkjøretøy i alle størrelser, og med mengder av pyroteknikk. Vi har også tatt en prat med Bård Tufte Johansen og Harald Eia om humor i hverdagen, både på riksdekkende fjernsyn og i Studvest. I tillegg gir vi deg de heteste tipsene til i hvilke kinofilmer du ikke bør gå glipp av når sommeren kommer!

Sendigen ser du som kjent på BTV kl 10.30 eller på nett - www.bstv.no!

Tips oss på tips@bstv.no

I ukens «Barne-TV - Aldersgrense 18 år» gir Vegar oss den ikke alltid så enkle fortellingen om blomsten og bien i animert format

Studquiz 1. Henrik Wergeland hadde et mellomnavn

5. Hvilken konge underskrev Norges

9. Hva regnes som Frankrikes nasjonal-

som han har til felles med en kjent muskel-

grunnlov 17. mai 1814?

hund?

mann – hvilket?

6. Og hvilken stor, norsk mann tok initiativ

10. Patrick Dempsey er navnet til en re-

2. I Norge er man russ i mai, men når er

til det aller første barnetoget i 1870?

lativt kjent skuespiller i en amerikansk

danskenes russemarkering?

7. Hva er KS?

TV-serie. Hva er kallenavnet hans i denne

3. Hva er verdens største land?

8. Hvilke to jentenavn bør man ikke ha

serien?

4. Cicero og Quintilian har en ting til fel-

dersom man heter Lous til etternavn?

les – hvilken?

VG vs.

The Sun

Foto: FINN ARNE MELHUS

STUDVEST

Media skaper virkelighetsbilder. Anniken Gjesdahl undersøker om virkeligheten ser lik ut i England og Norge.

Tekst: GURO JOHANSEN

Hva skriver du masteroppgave om?

Jeg gjør en diskursanalyse av to norske og to engelske aviser; VG, Aftenposten, The Times og The Sun. Jeg har plukket ut tolv artikler om tsunamikatastrofen, fire fra hver avis. Der ser jeg etter forskjeller i måten avisene fremstilte den nyheten på gjennom språkbruken.

Hvorfor valgte du dette temaet?

Jeg er veldig interessert i medier, journalistikk og språkbruk. Grunnen til at det ble tsunamikatastrofen var at det er et godt utgangspunkt for å sammenligne England med Norge.

Har du kommet fram til noen interessante funn?

Foreløpig ser det ut til at det ikke er så store forskjeller mellom landene, men at det er større forskjeller mellom typer avis. De to tabloide, VG og The Sun, skiller seg fra de mindre tabloide, Aftenposten og The Times, blant annet ved at de er mer personfokusert.

Hva har vært det beste med å skrive denne oppgaven?

Jeg har lært veldig mye, blant annet å jobbe selvstendig og å disponere tiden selv. Og så har jeg lest mange interessante bøker.

Hvilke utfordringer har du støtt på?

Analysene ble etterhvert veldig innviklede, så jeg brukte mer tid enn beregnet. Det er vanskelig å beregne tid. Men jeg har fått utvidet frist til september.

Hva slags utdannelse har du fra før?

Jeg har en bachelor i språk- og informasjon, og i tillegg påbygning i engelsk. De har ikke master i språk og informasjon på UiB, så derfor valgte jeg master i engelsk. Det var det mest nærliggende.

Hva er planene etter fullført mastergrad?

Det er mediebransjen og informasjonsarbeid som frister mest. Men om jeg får til det, er jo en annen sak.

Hva er drømmejobben da?

Det må være informasjonssjef i en utrolig spennende bedrift. Å ha en utfordrende jobb i en stor bedrift.

Hva er det beste med å studere i Bergen?

Det er et bra studentliv. Vi har et veldig godt miljø på engelsk.

Og hva er det verste?

Vel, siden jeg studerer engelsk språk hadde det vært en fordel å studere i et land der de snakket engelsk. Jeg var på utveksling i Sydney på bachelorgraden, og angrer litt på at jeg ikke utvekslet på master òg.

Hvis du skulle valgt et annet studie, hva ville det vært?

Journalistikk eller medievitenskap. Men nå når jeg blir ferdig med masteren vil jeg bare ut og jobbe.

Masterfakta • Anniken Gjesdahl

1.

• 26 år • Master i engelsk lingvistikk

Svar: 1. Arnold. 2. Den første uken som førsteårsstudent (august/januar). 3. Russland. 4. De er to av romernes største retorikere. 5. Kong Christian Frederik.

6. Bjørnstjerne Bjørnson. 7. Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. 8. Lea og Liv. 9. Puddel. 10. McDreamy i Grey’s Anatomy.

14. mai 2008

20

DEBATT

STUDVEST

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til pia@studvest.no.

Debatt på nett.

Nettverk til besvær Etter Studvests kulturnettverksak forrige uke, har debatten gått hett for seg på studvest.no.

No som studvest har dekka én del av kulturlivet bør dei følge opp med eigne kart over kunstnettverket i Bergen, teaternettverket i Bergen, studentkulturnettverket i Bergen, kulturpolitikknettverket i Bergen, medienettverket i Bergen...pluss nettverk for alle dei andre sjangrane musikk/uteliv...eller? k - 8. mai 2008 Nei! ikke mye poeng i det når det gjør en såpass dårlig jobb som de gjorde i denne saken.

KA - 8. mai 2008 Har merket meg at studvest har dekket flere av disse hippe folka og hva de driver med tidligere (moteblog, feks). essensen i alle artiklene synes å være «disse er de hippeste kuleste folka i bergen - lær deg navna nå!». det begynner å bli litt tynt... er det viktigste med disse folka at de er «hippe» – eller er det det de driver med som er interessant? trolig det første. og det er ganske trist å tenke på. moa2 - 8. mai 2008 Arti at Garage ikke er nevnt i det hele tatt. Meget smalt kulturtilbud som er dekket av det totale mangfoldet. Dårlig stykke arbeid.

Torgeir - 9. mai 2008 Pleier artikler i Studvest få så mange kommentarer som denne har fått? Kanskje er ikke researchen av det beste slaget, men det ser nå i alle fall ut til at journalisten har fått grep i noe som engasjerer.

J - 9. mai 2008 Felllesnevneren for «avisa» er dårlig forarbeid eller reasearch om du vil. De bør sette seg ned å lage målsetninger for hvordan avisa skal drives og hvordan de kan måle kvaliteten kontinuerlig. Virker på meg som de bestemmer seg for vinklingen av et tema, samler inn tilstrekkelig nødvendige argumenter og (feil) fakta, og lar det gå i trykken. lei - 9. mai 2008 For en whining...Dette med nettverk er aut. negativt ladet, slik dere som skriver her synes å tro.

Tobias - 9. mai 2008 til J: at noe «engasjerer» kan jo bety så mangt. det er forskjell på om et tema engasjerer i seg selv, eller om folk blir provosert av studvests ensretting/ mangel på kompetanse. moa - 9. mai 2008 haha! så ufattelig dårlig! ser ut som dette nettverket er sveiset sammen basert på hvem som er facebook-venner, eller loddtrekning, ouch!!! flodhest - 10. mai 2008 Ok - jeg er enig i at denne saken ikke er særlig god, men det er oppsiktsvekkende hvor mye dritt de fleste av dere kaster. Det går faktisk an å påpeke at noe ikke holder mål uten å skulle latterliggjøre både journalisten og avisa på denne måten her. Jeg foreslår at dere søker dere inn i Studvest og lager noe bedre sjøl, siden dere tydeligvis er så jævla mye bedre og kompetente enn journalisten. Det eneste dere egentlig oppnår nå, er å fremstå som selvgode, arrogante rasshøl. Øyvind - 10. mai 2008 Jeg tror det er kombinasjonen av tema og dårlig sak som gjør at folk klager. for min egen del er det måten saken er presentert på som irriterer mest. at dette liksom skal være gravejournalistikk - en viktig problemstilling som studvest med sitt dyptgående kildenettverk har klart å avdekke. + det må gå an å kritisere en avisartikkel uten å bli bedt om å ta seg jobb i avisa selv. det har INGEN ting med saken å gjøre. moa - 10. mai 2008

Debatt.

Til Eivind Knut Christian Lundekvam MEDISINSTUDENT OG SIDEMANN AMBULANSE

I et leserinnlegg i Studvest

nr. 15 kommenterer Eivind Bøe min kronikk som var en respons på et leserbrev fra Bøe og Eliassen ang. den såkalte Farah-saken.

Det er fint at Bøe har satt pris på innlegget mitt, og at det har fått ham til å tenke over saker og ting. Akkurat det er jo meningen med en debatt, nemlig å få frem nyanseringer og se ting fra nye vinkler. Dette er gjensidig for min del. Jeg føler allikevel at jeg vil komme med noen ytterligere kommentarer for å synliggjøre forskjellen på vår tankegang i denne saken.

For det første er det pussig at vår «googling» ikke har gitt samme søkeresultater (konklusjoner). Flere av eksemplene som jeg får frem ligger innenfor samme alvorlighetsgrad når det gjelder dårlige vurderinger, og man kan finne nær identiske kasus. Jeg nevnte kun et lite knippe av dem i forrige innlegg, og ikke alle ble kommentert av Bøe.

En tittel som lyser opp på et søk er «Ambulanse forlot bevisstløs pasient» som forteller om en etnisk norsk bevisstløs mann som ble undersøkt av ambulansen i Østfold, og deretter forlatt. Han døde på sykehuset dager senere.

Artikkelen var kanskje lett å bla forbi på grunn av overskriften, da den jo lett kan forveksles med Farah-saken ved første øyekast.

Oslos helse -og sosialombud har også uttalt at Farah-saken ikke er enestående, og at han har flere alvorlige klagesaker på sitt kontor der folk ikke har fått hjelp. For øvrig synes jeg det er rart at noen med bakgrunn fra helsevesenet bagatelliserer det å forlate noen i sjokk og med nakkesmerter etter en bilulykke uten en skikkelig undersøkelse, for å så attpåtil ta med et dødt dyr.

For å poengtere mitt kanskje viktigste budskap kan en bruke noe av det Bøe skrev i sitt forrige innlegg for å illustrere: «All forakt og frykt mot forskjellighet er på lik linje med rasisme et onde, og slikt sett ser jeg heller ikke det store behovet for å skille de ulike diskrimineringsformene fra hverandre.» Her er vi enige i at forakt og frykt mot forskjellighet er et onde, men svært uenige i at det ikke er verdifullt å skille mellom ulike former. Hvis man ikke klarer å lokalisere hvor problemet ligger, hvordan skal man da kunne løse det?

Bøe skriver også at; «I Farahsaken er det jo en grunn til at ambulansesjåførene bare gikk ut ifra at han var ruset, når det ikke fantes andre tegn på dette enn hudfargen og at han «pissa

Diskusjonen er mer latterlig enn selve saken. Er det noen som føler seg truffet, og hvorfor gjør de det? Nettverk får ting til skje!

Tobias - 10. mai 2008

På tvers av det tilr Øyvind Tveit

Tverrfaglighet på universitetet er noe mange

har opplevd som vanskelig. Flere bachelorprogrammer har vandret hen til de evige studiemarker. Et eksempel på dette er det tverrfaglige bachelorprogrammet Idefag som kun fikk leve et par år. Det virker som tverrfaglighet på høyere nivå har bedre levevilkår, iallefall i forbindelse med forskning. Hvordan kan det ha seg at det ikke er mulig å få til noe liknende på bachelornivå? Er det fordi tverrfaglighet på laveregrad rett og slett ikke har noe for seg?

Det er sikkert noen som mener dette, men det

…diskuter på www.studvest.no!

Faksimile 07.05.08

Kronikk.

BACHELORSTUDENT, MILJØ OG RESSURSFAG VED UiB.

Ok, kan være enig i at jobb-argumentet er en avsporing, men poenget det var ment å illustrere står uansett ved lag: det er åpenbart alt for mange arrogante folk som slenger bedrevitende dritt og forsøker å latterliggjøre avisa med en gang en sak ikke er helt 100 prosent. Det betyr selvfølgelig ikke at det ikke skal gå an å kritisere artikkelen på en saklig og konstruktiv måte. Noe jeg forsåvidt synes du har gjort moa, og jeg er i hvert fall delvis enig med poengene dine. Det var heller en del av de andre kommentarene jeg reagerte på. Øyvind - 10. mai 2008

på dem». Dette er igjen et eksempel på grov spekulering. Hvor finner man bevis for at sjåførene vurderte hudfarge som et kriterium for om personen var ruset eller ei? Det spekuleres også fra Bøe i hva som kreves for at jeg skal godta rasisme-stempelet; «Ambulansepersonellet sa selvfølgelig ikke at «vi er rasister», som Lundekvam tydeligvis me-

er ikke derfor programmene har problemer idag.

Desverre har det seg slik at det ikke eksisterer annet enn faglige incentiver for et slikt samarbeid på

tvers av administrative enheter idag. De økonomiske incentivene for administrasjonen av en bachelorgrad er å få penger for produserte studiepoeng. Den tverrfaglige Bachelor i miljø og ressursfag er lagt opp slik at man tar ca 30 studiepoeng på det instituttet som administrerer graden, og bidrar dermed ikke til mye i «hjemmet». Studiepoengene som studentene produserer går inn i regnskapet til de instituttene som arrangerer kursene. Disse instituttene ser liten nytte i å verne om interessene til noen andre enn egne bachelorstudenter. Vi er for få og for fragmenterte til å kunne gjøre et utslag i deres budsjetter. Dermed er situasjonen slik at de som har oppgaven med å forbedre de tverrfaglige bachelorprogrammene ikke har midlene til å gjøre det. Det er nemlig ikke lett å koordinere et studieløp, når du ikke har muligheten til å påvirke noen av fagene som inngår i den administrativt. Det er en ond sirkel, og det er vanskelig å se noen vei ut av den.

STUDVEST

14. mai 2008

21

Debatt på nett.

d Bøe ner hadde vært det eneste som ville kvalifisert som skikkelig bevis.» Det eneste jeg faktisk krever er at man kan finne én eneste negativ henvisning til pasientens etnisitet fra sjåførene, eller tegn på at de konsekvent har diskriminert mørkhudete i sin jobb tidligere. Såpass mener jeg må til før en kan betegne noen med en av de mest forhatte titler i Norge. Det kan se ut som om Bøe ønsker en lavere terskel enn det som til nå har vært normalt i en retts-

stat, at man skal være skyldig inntil det motsatte er bevist.

Dette er farlig, både fordi presump-

tivt uskyldige personer samt gruppene de tilhører blir stemplet som djevelske «rasister», og fordi anklager på sviktende grunnlag på sikt vil utvanne begrepet og undergrave folks tillit til det. Å legge en hypotese til grunn uten tilstrekkelig bevis, vil som oftest føre til mer skade enn gavn, det er en sannhet som gjelder både i vitenskapen og i rettssamfunnet.

Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit? ØIVIND NYGÅRD STUDENT

«Våre lesere forstår hva beltedyret

innebærer, at det skal sparke nedover på en så ekstrem måte at det faller på sin egen urimelighet å ta det bokstavelig.»

Slik forsvarer Studvest-redaktør Pia Martine Wold den uhyrlige Josef Fritzlvitsen i et nummer av Studvest. Jeg må innrømme at jeg tilhører Studvests lesere (mer av tid til overs enn av god prioritering av tid, riktignok), og jeg vet derfor at Fritzlvitsen ikke er representativ for det nivået beltedyret pleier å ligge på (sammenlign for eksempel med vitsen i dette nr av Studvest).

Stort sett går det an å smile av vitsen uten å få

dårlig smak i munnen, så påstanden er ikke riktig. (Argumentet ville selvfølgelig ikke holdt vann selv om påstanden var riktig.

Man kan ikke forsvare umoralske handlinger med at man er konsekvent - umoralsk.)

Å forsvare slikt med at det er beltedyr som sier det, eller at det er meningen å være usmakelig, blir like meningsløst som om jeg av vrede skulle stappe en kosebamse ned i halsen på vedkommende som har skrevet vitsen, og forsvart det med at det var en kosebamse som gjorde det, sa da er det greit.

Man burde kunne forvente at redaktøren tok et redaksjonelt ansvar og ikke trykket slikt søppel, men det er kanskje for mye å forvente når det viser seg at det er redaktøren selv som har klekket ut vitsen.

Leserbrev.

Ephorus til oppklaring SIGMUND GRØNMO og BERIT ROKNE HANESTAD REKTOR VED UiB og VISEREKTOR VED UiB

I forrige nummer av Studvest, nr. 15, er

det en artikkel om Universitetet i Bergens bruk av ephorus. I overskriften blir det, på basis av en kommentar fra rektor, slått fast at bruken av ephorus vil bli trappet opp.

Samtidig forsøkes det i artikkelen å skape et bilde av at det skal være en konflikt mellom rektor og utdanningsutvalget ved Universitetet i Bergen. «– Vi har ikke noe vedtak om en opptrapping, sier leder for utdanningsutvalget ved Universitetet i Bergen (UiB), Berit Rokne Hanestad, stikk i strid med hva Sigmund Grønmo sier til Studvest», skriver avisen. Fakta er at Berit Rokne Hanestad, som også er viserektor for utdanning, på ingen måte er mot noen opptrapping av bruken av ephorus.

Det stemmer at utdanningsutvalget ikke har noe vedtak om å trappe opp bruken, men så er det heller ikke slik at UiBs bruk av tilgjengelig teknologi for å forebygge og avdekke fusk i hvert enkelt tilfelle bygger på spesifikke vedtak i utdanningsutvalget. Økende vekt på bruk av ephorus etter hvert som denne teknologien blir mer tilgjengelig og anvendelig er for øvrig helt i tråd med utdanningsutvalgets behandling av etikk i utdanning i vid forstand. Når antallet fuskesaker synes å øke både nasjonalt og internasjonalt, aktualiseres dette ytterligere.

La oss imidlertid håpe at hovedperspekti-

vet i tiden som kommer kan være forebygging av fusk, slik at antallet saker som avdekkes ved hjelp av redskaper som ephorus vil bli langt mindre etter hvert. Vi har tillit til at de aller fleste studentene gjennomfører sine studier på en måte som er fullt ut forsvarlig, både faglig og etisk.

rettelagte Det er det administrative problemet slik jeg oppfat-

ter det. Kanskje flaskehalsen befinner seg et annet sted, men det er uansett ikke det viktigste. Det viktigste er at studenter som har inngått en gjensidig forpliktene avtale (Utdanningsplan) med UiB ikke får den kvaliteten de har rett på. Hverken fagsammensettning, oppfølging, informasjonstilgang eller studiemiljø er tilfredsstillende. Resultatet er naturligvis at frafallet er enormt og søkertallene er heller ikke store. Vanligvis ville slike forhold bli avdekket av gjevnlig evaluering av graden, men det kan jeg ikke med min beste vilje se at har foregått.

Jeg tolker det relativt sett enorme frafallet fra graden, som en indikator på at mine (tidligere) medstudenter er enig med meg når jeg sier at jeg føler meg tatt svært dårlig tatt vare på som student. Man bør kunne forvente gode administrative forhold, og samt et fagtilbud som er gjennomtenkt og velbegrunnet burde være en selvfølge. Ingen av disse honnørordene kan Bachelorgraden i Miljø og Ressursfag

smykke seg med. Det er respektløst å tilby et studie som ikke kan leve opp til det en skikkelig bachelorgrad skal gi (jamfør Utdanningsplanen) hverken faglig eller administrativt.

Etter tre år på et tverrfaglig program er jeg mer

overbevist enn noen gang om at det er nødvendig med tverrfakultære studieprogram, også på lavere grad.

Men en visshet at vesentlige grep må tas på høyt nivå for å få det til å fungere. Jeg vil gjerne rette en appell til alle faglig ansatte som tror på tverrfaglighet, om å fremme det opp i systemet, og jeg oppfordrer administrasjonen på fakultets og universitetsnivå til å ikke bare å tenke, men å gjøre noe med de problemene jeg har lagt frem. Det er viktig for utviklingen av UiB som utdanningsinstitusjon at man ikke lar strukturelle hindringer stå i veien for nyskapning. Er det virkelig nødvendig å straffe dem som ikke er tro mot en disiplin?

Ser du noe, skjer det noe?

Tips oss på studvest@uib.no

22

14. mai 2008

KULTUR

STUDVEST

ER GAR AGEHUSET EN ARKITEK T TURPERLE?

•

Ja, mener Per Jonas Nordhagen, professor emeritus i Kunsthistorie ved UiB. Han hevder i en kommentar i BT at kvartalene rundt Nygårdsgaten «utgjør faktisk en av de aller største bitene av det fargerike og storbyaktige Bergen som overlevde 1916-brannen» og at Garagehuset spesielt er byens flotteste trafikkhjørne. Han tar dessuten til orde for en opprustning av kvartalet med «rikelig bruk» av offentlige midler. Denne opprustningen inkluderer å plassere et høyt og vakkert spir med egen klokke på toppen av bygningen som i dag huser et av Bergens mest populære utesteder.

Fjorårets kulturstyre.

Kulturstøtte.

Kjapp glede for kreative sjeler Martin Aronsen (19) er en av mange unge i Bergen som har fått økonomisk støtte av Kjapt Svar for å utvikle talentet sitt.

Glemt

Tekst: KARI-ANNE JAKOBSEN Foto: SEAN MELING MURRAY

– Jeg har alltid vært fascinert av fotografi, men trengte nytt kamera for å utvikle meg som skate-fotograf. En kamerat tipset meg om Kjapt Svar, der jeg kunne søke om pengestøtte til nytt kamera, forklarer Aronsen.

En liten uke senere hadde Aronsen fått godkjent søknaden, og fått hele 5000 kroner i støtte til nytt kamera.

– Jeg vil vise med bildene mine at skating også kan være kunst, og jeg vil fange de perfekte øyeblikkene.

Ikke bare fikk han støtte i form av økonomisk kapital, Aronsen ble også spurt om å være med på en utstilling som kommunen skal arrangere, der alle fotografer som har fått økonomisk støtte skal samle sitt arbeid.

Skal fremme kultur Aronsen er ikke den eneste som har tatt i bruk støtten. Etter at ordningen ble innført i 2006 har flere ungdommer fått øynene opp for Kjapt Svar.

– Kjapt Svar er en kulturordning som ligger under ungdomsplanen Signatur, forklarer Sølvi Litleskare som er saksbehandler i Bergen kommune for området Arna/Åsane.

Hun påpeker at ordningen hadde en treg start da den ble opprettet i 2006, men sitter i dag med enda flere midler og søknader enn da de begynte.

– Hensikten er å fremme aktiviteter som gir et spekter av kultur. Etter hvert som flere mottar støtte, markedsfører prosjektet seg selv.

Lever opp til navnet En annen av dem som har motatt en slik støtte er Johannes Førde, som ble tipset av en venninne.

– Venninnen min hadde fåt støtte til gitar, så hun tipset meg om å søke støtte til trompet.

Førde spiller i bandet Herr Nilsson og fikk støtte til å kjøpe trompet for 1500 kroner, noe som var halve prisen av det den kostet.

Han er også en av dem som har opplevd at Kjapt Svar lever opp til navnet sitt.

Etter hvert som flere mottar støtte, markedsfører prosjektet seg selv.

Sølvi Litleskare, saksbehandler i Bergen kommune.

– Bare en time etter at jeg hadde levert søknaden min, fikk jeg en telefon der de var nysgjerrige på hva jeg ville med pengene. Etter en halv time fikk jeg det godkjent, og en uke etter fikk jeg pengene og kunne bruke det på flunkende ny trompet. Det eneste de krevde av meg var en kvittering på at pengene var brukt til det de skulle, avslutter Førde.

KJAPT SVAR • Kjapt Svar ligger under kommunens ungdomsplan Signatur.

• Navnet Kjapt Svar kommer av at man skal motta svar, og i de fleste tilfeller penger i løpet av en uke.

• Formålet med Kjapt Svar: Tilskuddet skal bidra til unges kulturelle og kunstneriske utvikling i Bergen. Prosjektene må være ikke-kommersielle.

• Hvem kan søke? Ungdom mellom 13-25 år, både enkeltpersoner og grupper.

• Hvor mye kan man søke om? Det kan søkes om 5000 kroner til hvert formål og man kan søke to ganger i året.

• Krav: Man må oppfylle opplysningene som blir gitt i søknaden, og levere en rapport etter at prosjektet er gjennomført.

ET GODT BLIKK. Martin Aronsen (19) fikk 5000 kroner for å fange øyeblikk.

EKSTRAARBEID. Årets leder for Kulturstyret, Hege Fraurud, mener fjorårets leder Tommy Holen Helland er ansvarlig for det økonomiske rotet. Hulen var en av organisasjonne som måtte lide.

STUDVEST

23

14. mai 2008

STUDENTSENTERET ÅPNES

NYE STUDENTLEDERE

CASIOKIDS TIL STORBRITANNIA

Selv om den har vært i bruk i nærmere fire måneder allerede, og selv om to tidligere arrangementer også har vært omtalt som «åpning av Studentsenteret», inviterer UiB, RF og SiB nå til offisiell åpning av studentenes gjennomsiktige storstue. Etter et lukket arrangement til 16.30, byr SiB på en middag til (uvanlig) studentvennlige priser, før stedet bak studentkafeen omdøpes til Georg Johannesens plass kl. 17.00. Om ikke det er nok, fortsetter herlighetene med konserter med Magnet og DJene fra Moonlight Affair, samt ungguttene i Studentsangforeningen.

Studentteateret Immaturus holdt denne helgen generalforsamling. Sigve Berge Hofsland overtok som leder mens Sara Bjølverud ble ny organisatorisk nestleder. De tok over etter henholdsvis Anette Moen og Hege Huseby. Også Studentersamfunnet holdt Generalforsamling denne helgen.

Her ble Rebekka Kvelland utnevnt til ny leder for den velærverdige gamle studentarrangøren, og etterfølger dermed Camilla Søby. Ole Hallvard Dyrbekk ble ny nestleder etter Kvelland.

Bergensbandet Casiokids er klar for fem konserter i Storbritannia i sommer. Allerede denne uken, på torsdag og fredag, skal de spille på Great Escape-festivalen i Brighton. De skal også holde tre ytterlige konserter i London i begynnelsen av juni. Denne sommeren skal by:Larm-favorittene også spille på bl.a. Roskilde, Kongsberg Jazz Festival, Øya, Storåsfestivalen, Quart, Lost Weekend, Slottsfjellfestivalen og Ranglerock.

•

•

•

te 170• 000 kroner •

Penger til studentorganisasjoner utbetalt for sent Tidligere leder kritiseres

Kulturstyret måtte bruke to måneder på å rydde opp i rot fra 2007.

– Situasjonen er svært uheldig, mener nåværende leder.

Tekst: MATIAS HELGHEIM og ELLEN SKILHAGEN Foto: KJELL ERIK SØVDE

– Det er ingen hemmelighet at kommunikasjon fra leder til organisasjon var dårlig i fjor.

Dette har vi brukt mye tid på å rette opp i, sier Hege Fraurud, leder i Kulturstyret for 2008.

I begynnelsen av året oppdaget det nåværende styret at 170 000 kroner som skulle vært utbetalt i 2007 ennå ikke var overført til organisasjonene. Dette førte til ekstra arbeid og store forsinkelser for årets ledelse, som ikke var klar over problemene før gjennomgangen i januar.

– Organisasjonen fikk liten informasjon, og rutinene var dårlige, sier Fraurud.

Tar selvkritikk Tommy Holen Helland satt som leder for Kulturstyret i 2007, og pekes av Fraurud ut som ansvarlig for rotet.

– Jeg mener man som leder må ta ansvaret.

Ingen av de andre medlemmene har befatning med det som skjer om de ikke får se svarbrev og faktiske økonomiske rapporter. Det er hans ansvar.

Helland går ikke med på at det var generelle problem i fjorårets kulturstyre, men tar sin del av ansvaret for forsinkelser.

– Det ble ikke gjort godt nok arbeid, og kommunikasjonen var ikke 100 prosent god.

Det har jeg tatt selvkritikk på.

Helland mener at flere faktorer bidro, blant

annet at han følte seg overarbeidet.

– Jeg satt som leder av Studentkulturhuset i Bergen halve året jeg ledet Kulturstyret, og mye uforutsett arbeid dukket opp grunnet Kvarteret-utbyggingen. Jeg fikk ikke gjort det jeg ville på våren, så det ble ikke tid til alt som skulle gjøres på høsten.

mest muntlig kontakt.

Fjorårets leder av Velferdsstyret, Kjetil Vevle, mener at Kulturstyret må oppdatere Velferdstinget om deres aktiviteter.

– Kulturstyret må vise regnskapet til Velferdstinget, og kommunikasjonen må skje der.

– Trist

Ønsker bedre rutiner

Kulturstyret er Velferdstingets utøvende organ for kulturpolitikk. Leder i Velferdsstyret, Erlend Sleire, har blitt informert om problemene fra i fjor.

Hege Fraurud og Kulturstyret har fått hjelp av SiB for å rydde opp i de økonomiske forholdene, slik at pengene blir tatt fra 2007-budsjettet og ikke går ut over årets budsjett.

– Hva blir gjort for å forhindre at noe lignende skjer igjen?

– I første omgang er den viktigste jobben å sørge for gode rapporteringsrutiner. Vi trippelbokfører for eksempel alt. Tidligere har man som Kulturstyret-medlem ikke gått gjennom økonomien til styret. Det er noe av det jeg ønsker å endre på, slik at medlemmene får større nærhet til budsjettet, sier Fraurud.

Tommy Helland ser i etterkant at enkelte tiltak kunne ha bidratt til å forhindre problemer.

– Det var en mangel på skikkelig kursing innad i styret. Jeg skulle satt de inn i mitt arbeid så de kunne overtatt noen av mine oppgaver.

Kommunikasjonen var ikke 100 prosent god.

Tommy Holen Helland, fjorårets kulturstyreleder.

– Det var en trist prosess, og det har gjort at Kulturstyret har kommet sent ut.

– Hva gjør Velferdstinget for å følge opp det Kulturstyret driver med?

– Godt spørsmål. Vi har vanlige rapporteringer der hele Velferdstinget blir oppdatert om hva som skjer. I tillegg til orienteringene er det samtaler mellom meg og leder. Hege (Fraurud, red.anm.) er en fast gjest på kontoret, så det er

Misfornøyde studentorganisasjoner Velferdstinget, Velferdsstyret og Kulturstyret.

Slik henger det sammen: • Velferdstinget er SiBs øverste studentorgan. Velferdstinget skal ta vare på studentenes interesser.

• Velferdsstyret er Velferdstingets sekreteriat.

• Velferdstinget velger medlemmer og vedtar statutter for Kulturstyret.

• Kulturstyret står ansvarlig overfor Velferdstinget.

• Disse organisasjonene ble rammet av forsinkede utbetalinger: AKKS, SV-revyen, Aksjon Slett Ulandsgjelda, Ny Generasjon, Framtiden i våre hender, BTS Media, Sampol-konferansen, Hulen og Phonofestivalen.

Dårlig kommunikasjon og manglende tilbakemelding fra fjorårets kulturstyre irriterer studentorganisasjonene.

– Ting tok tid. Jeg måtte mase for å svar på ting, og ble sendt frem og tilbake mellom ulike personer. Det tok flere måneder før vi fikk skikkelig svar og penger på konto, sier Jannicke Øye, som i fjor var eksternansvarlig til Hulen.

Hulen var en av organisasjonene som måtte vente til 2008 med å få penger de skulle hatt året før.

– Kontakten med Kulturstyret var dårlig.

Det var egentlig ikke noen kontakt. Vi fikk sporadiske tilbakemeldinger om at søknaden vår ikke var behandlet, før vi til slutt fikk svar, forteller Bjørn Hagerup, tidligere president i Bergen Realistforening (RF).

Ifølge Hege Fraurud, nåværende leder i Kulturstyret, har studentorganisasjonene gitt tilbakemelding om at kommunikasjonen med Kulturstyret opplevdes som dårlig

i 2007. Organisasjonene mener at kontakten har vært preget av «mangelfulle tilbakemeldinger, oppfølging og feil» skriver Fraurud i en rapport til Velferdstinget.

Fremdeles misfornøyd Humanistisk fakultets magasin Atrium mener kommunikasjonen med Kulturstyret har vært dårlig både i år og i fjor.

– Vi har klaget på den summen vi har fått i år, men ikke fått bekreftelse på at klagen er mottatt. Jeg vet ikke om de har lest klagen.Vi klaget på summen vi fikk tildelt i fjor også.

Den klagen fikk vi aldri svar på. Derfor er vi kritiske til Kulturstyret, sier Beatrice Reed, redaktør av Atrium.

Også Sampolkonferansen har opplevd rot i forbindelse med søknadsprosessen, og

var en annen organisasjon som fikk forsinket utbetaling.

– Vi hadde søkt om for mye, og sendte derfor en ny søknad. Denne fikk vi ikke svar på før vi var ferdige med vårt arrangement, forteller Vidar Tvedt, leder for Sampolkonferansen 2007.

Tvedt er usikker på hva som er grunnen til at de ikke fikk svar på søknaden.

– Jeg antar at det har vært noe rot i Kulturstyret, sier han.

Fortsatt tillit Verken Øye, Hagerup eller Tvedt mener at tilliten til Kulturstyret er svekket etter fjoråret.

– Vi har jo fått pengene vi søkte om, sier Tvedt.

24

14. mai 2008

STUDVEST

KULTUR

Knyttnevens est Performance.

Lørdag flokket publikum til Teatergarasjen for å se på to menn som sloss. På ordentlig.

Tekst: AKSEL KIELLAND Foto: Kjell Erik Søvde

Lørdag 10.05.08. Køen utenforTeatergarasjen er lang og i ferd med å bli lengre. Det er en av disse bergenske solskinnsdagene hvor hver eneste grønne flekk i sentrum er dekket av pledd, engangsgriller og lettkledde noenogtyveåringer. Men nå har altså en anseelig del av disse bestemt seg for å la flintstek være flintstek, og troppet opp for å se to voksne menn slå hverandre til blods i et bur. Det er duket for Kjetil Kauslands performance «No Más».

Landmark noen dager i forveien. Kjetil Kausland er en sånn person som tenker før han snakker, selv når Studvest stiller tabloide spørsmål av typen «hva er det som er poenget?».

– Et av målene er å gi publikum en fysisk opplevelse. «No Más» er på mange måter en fortsettelse av fotoprosjektet «No Holds Barred», men i fotografiet ligger det alltid visse abstraksjonsnivåer. Det er disse abstraksjonsnivåene jeg vil forsøke å fjerne ved å selv gå inn i ringen og gjøre dette som en performance.

For noen måneder siden kunne man se en litt brydd Kausland intervjuet i NRKs kunstprogram «Safari» der programleder Helle Vaagland gjorde sitt beste for å få ham til å skamme seg over å ikke sublimere sine maskuline drifter på en mer sosialt akseptabel måte.

– Et spørsmål jeg slet med lenge var «hvorfor er jeg som hater vold, både konsument og utøver av denne sporten?». Og jeg tror grunnen til at det var så vanskelig å forstå er at svaret er så enkelt; nemlig at MMA (Mixed Martial Arts, red.anm.) ikke er vold, i alle fall ikke slik jeg definerer det. Min definisjon av vold hviler på tre punkter: maktovergrep, krenkelse av integritet og tvang. MMA er selvfølgelig vold i medisinsk forstand, men det inneholder ingen av disse punktene.

Mixed Martial arts(mma) • MMA er en samlebetegnelse for kampsport basert på mann-mot-mann kamp og et minimum av regler.

• MMA er en av verdens raskest voksende sporter. I Japan er det den tredje mest populære sporten, kun slått av sumobryting og baseball.

I USA var over halvparten av de mest sette pay-per-view sendingene i 2007 MMAkamper.

• Det er ikke lov å arrangere MMA-kamper i Norge. «No Más» lot seg gjennomføre fordi arrangementet hadde status som performance og ikke som idrett.

Teatergarasjen. Den første som entrer

buret er en svartkledd kjempe av en mann; han ser ut som en russisk muskelmann fra en amerikansk film fra 80-tallet, og det tar litt tid før man forstår at det er dommeren. Så kommer Kauslands motstander, den svenske MMA-proffen Martin Wojcik, overraskende blek og spinkel. Deretter entrer kveldens hovedperson lokalet akkompagnert av melodiøs gitarrock og solid applaus. Det er liten tvil om hvor publikums sympati ligger.

MMA er ikke vold, i alle fall ikke slik jeg definerer det.

Kjetil Kausland, konseptkunstner.

Etter litt hanskehilsing er de i gang. Wojcik stirrer hele tiden stivt fremfor seg med døde øyne, bevegelsene er avmålte og kroppen synes å reagere på rene instinkter. Kauslands bevegelser er raske, blikket litt flakkende og han ser ut til å tenke mye på det han holder på med. I fem minutter jager de hverandre rundt i buret, forsiktig, nærmest nølende, og med få fulltreffere. Så er det pause.

ALT FOR KUNSTEN. Eller i alle fall en hel del. Til venstre kunstner Kjetil Kausland, til høyre MMA-proff Martin Wojcik.

Landmark. – «No Más» er ikke et forsøk

på å snike MMA inn bakveien. Det er først og fremst et kunstprosjekt, og målet er å gi publikum en god kunstopplevelse. Men på et personlig plan fokuserer jeg på å oppnå en absolutt tilstedeværelse i kampen og å få forløst potensialet mitt. Du kan vel kalle det et paradoksalromantisk prosjekt; det handler om lidenskap og det sammensatte mennesket.

Teatergarasjen. Midtveis i andre runde

skjer det. Wojcik får inn et slag, Kausland snubler bakover gjennom ringen og treffer veggen. Wojcik får inn flere fulltreffere, sla-

gene dytter Kausland andre veien, Kausland faller, Wojcik kaster seg over ham, men blir stoppet av dommeren i det han er i ferd med å la det første slaget falle. For det ukyndige øye er det ikke helt godt å si hva som har skjedd, om Kausland har gitt et tegn, eller om dette er reglene, eller om han har skader som gjør det umulig å fortsette. Men dommeren hjelper ham opp, leder de to til midten av ringen, det er klemming – mye klemming – og til slutt hever dommeren Wojciks en arm, og publikum, som hele tiden har heiet på konseptkunstneren, er rause med applausen.

I det Kausland trer ut av buret sprekker

ansiktet hans opp i et fårete smil, han ser med ett voldsomt forlegen ut. Og det er kanskje først da det virkelig synker inn; kunstneren trer ut av den oppumpede kroppen og man blir minnet om forestillingens grunnpremiss, nemlig at det er et helt vanlig menneske som har gått inn i dette buret og fått bank.

Så forsvinner de ut, og publikum blir stående preget av antiklimaks, uten å vite hvor de skal gjøre av seg. Og det er nå den kommer snikende, den litt ubehagelige følelsen som hele tiden har glimret med sitt fravær; følelsen av å ha blitt utsatt for samtidskunst. For hva var det egentlig man var med på, hva var

STUDVEST

25

14. mai 2008

KULTUR Tradisjonsrikt alternativ

For Sgt. Petter & co er countryfest den mest naturlige måten å feire nasjonaldagen på.

Tekst: HILDE SOFIE PETTERSEN

Hipp HIPP HURRA. Sgt. Petter & Co står bak 17. mai feiringen på Logen.

RETT VENSTRE. Martin Wojcik får inn nok en fulltreffer.

– Vi var i utgangspunktet en gjeng som likte country, og så tenkte vi at det ikke var noen mer naturlig måte å feire 17. mai på enn nettopp med countrymusikk, forteller Petter Folkedal, aka Sgt. Petter.

Sammen med Ivar og David Vogt fra Real Ones inviterer han nå for fjerde år på rad til «Ja, vi elsker Norwegian Country». Minifestivalen har i år hele fjorten navn på plakaten, deriblant HGH, Superbravo, Rune Vandaskog og Larsie, HP & The American Dream og Empty Bottles Broken Hearts.

Natta lang

KLEMMER TIL. Kausland gir Wojcik en av flere seiersklemmer.

– Den første countryfesten holdt vi på nå nedlagte Kamelon. Det skulle være et alternativ til aktivitetene 17. mai. Det er jo egentlig ikke så mye som skjer den dagen utover de tradisjonelle tingene, og dermed passet dagen perfekt for konseptet, sier Folkedal.

I fjor flyttet de over til Logen Teater og holdt det med stor suksess gående hele kvelden. Det vil antageligvis gjentas i år ettersom arrangementer starter klokken fire og dermed er den spede tradisjonen tro.

– Vi begynner i Logen Bar og går videre ned i Logen Teater klokka halv sju,

og så vil det gå slag i slag som det pleier, sier Folkedal.

Korpsmusikk For de med mer hang mot tradisjonelle tradisjoner vil NHH-baserte Direksjonsmusikken gjør sitt for å prege bunadsbefengte bergensgater den store dagen.

– Vi spiller ved Ole Bull-fontenen klokken to, og skal jo selvsagt være med i prosesjonen, forteller Marianne Wold.

Hun er administrerende direktør for musikkforeningen som i år har 45-årsjubileum, og over sommeren er klar for jubileumsfest og plateslipp.

– Vi vil ikke gjøre noe spesielt utav jubileet på nasjonaldagen, men gjøre som vi pleier, sier Wold.

Det kan forøvrig meldes om at meteorologisk institutt er langt fra pessimistiske om enn måteholdne hva værprognoser angår for festdagen.

– Det vil mest sannsynlig bli perioder med sprekker i skydekket og da kan temperaturen bli på rundt 15 grader. Men det ser også ut til å bli noen regnbyger, særlig på ettermiddagen, sier meterologikonsulent Magnus Anglevik.

TRENGER DU LAGERPLASS I SOMMER ?

BLODIG ALVOR. Kjetil Kausland ved kampslutt.

det egentlige kunstverket? Var det månedsvis med tung plakatering, NRK-reportasjer og forhåndshype – altså selve forventningsprosessen? Eller var man del av en slags levende skulptur der man køet opp nedover gaten for å se på slåsskamp? Hvilken retning skal denne kvelden – og ens egen deltakelse – teoretiseres i?

Landmark. – Selvsagt innebærer det å ar-

rangere en slik kamp i en kunstsammenheng en kontekstforflytning. Men et av hovedpoengene er å forsøke å fjerne den intellektuelle distansen man finner i mye kontemporær

kunst.

Den intellektuelle, desinteresserte distansen er imidlertid en såpass integrert del av enhver kunstinstitusjon at den vanskelig lar seg rydde vekk for spesielle anledninger.

Teatergarasjen. Kausland tapte kanskje

kampen, men som kunstner vant han en midlertidig seier. I en drøy halvtime tømte han Teatergarasjen for ethvert snev av distanse.

Men så, i ettertid, da spotlightene var slukket, lå distansen tjukt utenpå alt. Kunsten vinner alltid.

WWW.SELVBETJENINGSLAGERET.NO TLF 55 25 95 90 Ring oss for et godt tilbud!

Foto: KNUT AASERUD

stetikk

17. mai.

26

14. mai 2008

STUDVEST

KULTUR Uteløve.

Pubkatten Simba Om dagen er han heime. Om kvelden går han ut på byen. Pubkatten Simba er ikkje som alle andre kattar.

Tekst: JANNE G. SØRGULEN Foto: ADRIAN B. SØGNEN

NATTKATT. Ein halvliter mjølk, takk.

Studentar imellom er Simba ein kjenning.

Katten vankar nemleg mange av dei same stadane: Hector’s hybel, Logehaven, Henrik, Skipperstuen, Biskopen – og Nettys undertøysbutikk.

– Han er strategisk og kjem gjerne seint om kvelden når her er mange folk og han får mest kos. Simba er ein av dei beste gjestane våre, vi behandlar han som ein konge, seier Biskop-bartender Thomas Korsnes.

tive, medan andre kundar kjem igjen utelukkande fordi dei veit vi har ein katt.

I over eit år har Simba vore stamgjest ved Biskopen, berre eit steinkast i frå heimen i Teatergaten.

– Vi har ikkje kjøpt kattemat, men han får veldig god sørvis av vi som jobbar på Biskopen. Men skulle det vere gjestar som er allergiske, slepp vi han sjølvsagt ut, seier dagleg leiar Fredrik Røttingen.

Kjem att for katten

Ein eigen plass

Kombinasjonen mjuke puter, varmekablar i kjellaretasjen og mykje kos er for Simba ein uslåeleg coktail.

– Katten kan gjerne ligge her og sove i fleire timar. I tillegg trur eg katten er litt tunghøyrt, slik at han ikkje vert plaga av den høge musikken, flirer Korsnes som synest det er ei fin avveksling å kunne kose med pubkatten innimellom arbeidet.

– Dei fleste synest det er artig at vi har ein katt her. Det er sjølvsagt enkelte som er nega-

Sjølv om han nokre gongar må reddast i frå hendene til fulle jenter som held på å klemme Simba i hel, kjem han att. Ifølgje eigaren, Tone Tjemsland, har katten alltid vore ein vandrar.

– Heilt sidan han var ein kattunge gjekk han gjerne turar til Sandviken og Minde. At han no avgrensar seg til sentrum ser eg på som ein fordel, forklarar Tjemsland.

– Her vi bur er det mange kattar. Simba er sosial av seg, men han orkar ikkje å vere med

andre kattar. Det er kanskje difor han søkjer tilflukt på pubane, meiner eigaren.

På høgtalarane Det er ikkje berre på Biskopen den fem år gamle katten har ein eigen plass blant fulle gjestar og mjuke sofaputer. På Hector’s Hybel hender det med jamne mellomrom at Simba finn seg til rette oppå høgtalarane.

Simba er sosial av seg, men han orkar ikkje å vere med andre kattar.

Tone Tjemsland, eigar.

– Dette er heilt klart ein katt som likar å gå på bar, fortel ein bartender ved utestaden.

Ettersom Simba har vore ein vandrar frå han var liten, har matmora tatt sine forholdsreglar: ei namneplate med namn og nummer fortel kvar katten høyrer heime.

– Etterkvart er det mange som kjenner katten. Eg har treft mange kjekke folk gjen-

nom Simba, fortel Tjemsland og forklarar at ho sjeldan er uroa for katten sin:

– Eg tenkjer at han er godt verna av dei han har rundt seg, og skulle noko skje han veit eg at dei ville ha ringt meg.

Eit hygienespørsmål Aslaug Sandvin, seksjonsleiar ved Mattilsynet i Bergen, fortel at det ved pub-drift i utgangspunktet ikkje er like stor smittefare frå eventuelle dyr, samanlikna med stader der er matservering.

– Risikoen for at katten skal smitte på ein bar er minimal, men les ein hygieneføreskriftene strengt, skal ein heller ikkje ha ein katt på pub. Bartendarane vaskar glas, i tillegg til at det kanskje vert seld peanøtter, seier Sandvin.

Ho peiker på at puben bør ha avskilde rom frå der det vert servert og der dyret oppheld seg.

– Men eg kan ikkje sei at katt på pub er eit ubredt problem, avsluttar ho.

27

Ser du noe, skjer det noe?

Tips oss på studvest@uib.no

Universitetet for miljø- og biovitenskap Norwegian university of life sciences

Internasjonale miljø- og utviklingsstudier Bachelor- og masterprogrammer Kurs og feltarbeid i utlandet Bachelor:

~ Utviklingsstudier

Master:

~ Utviklingsstudier ~ Internasjonale miljøstudier

Søknadsfrist: Bachelor: Master:

15. april 1. juni

www.umb.no/noragric 1504 2008

Bachelorutstillingen 14 - 16 mai 2008 I overkant av seksti avgangsstudenter på bachelorprogrammene ved KHiB viser frem eksamensprosjektene sine: Grafikk, to- og tredimensjonal billedkunst, tekstil, elektroniske medier, performance, keramikk, visuell kommunikasjon, fotografi og møbel- og romdesign/interiørarkitektur. Åpningstider Onsdag 14. mai kl. 17.30 - 20.30 Torsdag 15. mai kl. 12 - 20 Fredag 16. mai kl. 12 - 16

Søk stipend og lån før 15. juni – vinn pensum!

Start dagen ved vår info-kiosk i Marken 37.

Mer informasjon på www.khib.no/bachelor

w w w. l a n e k a s s e n . n o

28

14. mai 2008

STUDVEST

ANMELDELSER

Foto: EIRIK SLYNGSTAD

Jazz i ny innpakning

HILDE LOUISE ASBJØRNSEN «Sound Your Horn» (Sweet Morning Records/Musikkoperatørene) cd

Jazz har gjennom tidene vore ein musikksjanger som utmerkar seg for spesielt interesserte, med sine plingplong-lydar og til tider fylleimproviserte soloar på både piano og cello.

Men med albumet «Sound Your Horn» har

sunnmøringen Hilde Louise Asbjørnsen gitt jazzen ei oppvakning, i mellomsjiktet mellom jazz og pop. Resultatet er eit album som kan vere verdt ein runde i speledåsen sjølv for ein garva Radio 1-lyttar.

Med eit utval av Norges beste jazzmusikarar i ryggen, og på sitt eige plateselskap, har Asbjørnsen laga ei plate med ein frisk og frekk sound. Kvar og ein av låtane har si eiga personlege oppbygning, og felles for dei alle er at dei får strukturen dei treng av Asbjørnsen si særeigne stemme.

Radiosingelen «It Ain’t Friday» er ein leiken låt, godt produsert og iblanda litt ulike sjangrar. Sjansane er store for at denne vert ei landeplage i sommar. På «Sweet Morning» roar ho heilt ned, og gjev meg umiddelbart kjensla av å sitje i ei jazzbule på nedre Manhattan. Det er nettopp dette ho klarer så bra – musikken hennar er veldig stemningsskapande.

Asbjørnsen har mange jern i elden, og eit av prosjekta ho har hatt gåande er eit samarbeid med jazz- og elektronikaduoen Koop

frå Sverige. Som bandet sin frontvokalist har ho sjarmert kritikarar både i USA, Asia og Europa. Og no er ho klar for å ta Norge med storm på eiga hand. Det er ikkje til å kome vekk i frå at vi her i landet har fostra veldig mange dyktige jazzsongerinner. Og Hilde Louise Asbjørnsen kan seiast å vere ei av dei dyktigaste.

KRISTIN V. HAUGLAND

Théâtre féminine «TUFTENE» regi: Sara Bruteig Olsen teater

Selv om Immaturus nesten utelukkende består av jenter, mangler s t u d e n t t e at e r e t jaggu ikke baller.

Det siste året har Immaturus hovedsaklig satset på å sette opp krevende, avant-gardistiske tekster, som de har utarbeidet helt eller delvis

selv. Det har nok ikke alltid vært like vellykket, men i dette stykket, «Tuftene», etter Cecilie Løveids roman «Tenk om isen skulle komme», fungerer det upåklagelig.

Med utgangspunkt i Løveids bok, har regissør Sara Bruteig Olsen og skuespillerne, improvisert frem en forestilling som fortelles gjennom både tekst, dans, sang, musikk, akrobatikk og video. Det er voldsomme greier i seg selv, men det mest imponerende er at stykket fremstår nokså helhetlig, og ikke mister nerven i løpet

av den timen forestillingen varer.

Stykket tematiserer kjønn og seksualitet, som hovedsaklig presenteres fra kvinnenes ståsted.

Sentralt er historien om den unge jenta Julia og hennes møter med kjønnsroller, kjønnsmodeller og kjærlighet. Noen lineær historie er det imidlertid slett ikke snakk om, men løsrevede fragmenter som bare antyder en klar sammenheng. Med andre ord er dette et krevende stykke også for publikum. Samtidig er det heller ikke så abstrakt at det er en uoverkom-

melig oppgave å ilegge stykket en mening. Ellers underbygges tematikken av noen vellykkede, tydelige grep. Et revet appelsinskall blir en talende metafor for tapt uskyld og de eneste mennene som opptrer, gjennom en tv-skjerm, gir oss nødvendige tilleggsopplysninger til historien.

Skuespillerne fortjener også skryt. Best er Eirin Schou Fævelsen som med sin utstråling og mangefasseterte kroppspråk er en fantastisk fysisk tilstedeværelse på scenen. Mari Kvien

Brunvoll imponerer dessuten som multiinstrumentalist og gir stykket en ekstra lyd- og musikkmessig dimensjon. Men ettersom dette ettertrykkelig er regissørteater, er det regissør Sara Bruteig Olsen som fortjener mest ros. Hennes jobb med å samle alle de mange varierte elementene til et samlet kunstnerisk uttrykk, er bent frem imponerende. En (student-)teateropplevelse av de sjeldne.

HALVOR RIPEGUTU

STUDVEST

29

14. mai 2008

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter.

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

THE FALL «Imperial Wax Solvent» (Castle/Universal) cd

The Old Man’s Back Again.

Kort om The Fall for de uinvidde: The Fall ga ut sin første EP i 1978. The Fall er et av de viktigste punkebandene.

The Fall er et av de viktigste postpunkbandene. The Fall er et av de viktigste bandene.

Nåvel. «Imperial Wax Solvent» er The Falls åtteogtyvende (eller deromkring) studioalbum, og det fjerde siden comebacket med «The Real New Fall LP (Formerly Country On The Click)» i 2003. Etter å med nød og neppe ha greid å karre seg gjennom 90-tallet med verdigheten, forstanden og tanngarden i behold, gjenoppstod Mark E. Smith og The Fall etter årtusenskiftet som en revitalisert størrelse; nå lagde de igjen dugelig musikk i tillegg til skandaler.

«Imperial Wax Solvent» fortsetter den gode trenden og er overstrødd med en anseelig mengde klassiske og nesten-klassiske Fall-låter. Platen har fire produsenter, inkludert Smith selv, hvilket gir den et kledelig rotete preg. Låtene er jevnt over bedre enn på forgjengeren, den litt overvurderte «Reformation Post TLC», selv om det amerikansklydende nygarasje-preget fortsatt henger igjen. Når alt kommer til alt er dog The Fall lyden av Mark E. Smith som snakker over musikk, og på «Imperial Wax Solvent» får vi mer av den grumsete gammelmannsmumlingen som har preget hans innsats på de siste albumene. Han har til og med skrevet en sang om det; «I’m a fifty year old man/and I like it». Og det fra en mann som ser ut som om han burde ha rundet seksti i god tid før Y2K. For de som ikke har noe forhold til The Fall er singelsamlingen «A-Sides» og mesterverket «Hex Enduction Hour» fortsatt de beste stedene å begynne. Men for alle som har et par Fall-album i samlingen anbefales «Imperial Wax Solvent» – for ikke å nevne Smiths nyutkomne selvbiografi – på det varmeste.

AKSEL KIELLAND

NO AGE «Nouns» (Sub Pop/Tuba) cd

Dæven. Dette er ikke noe nytt. Det kommer til å være mange som påstår det i år, at No Age er det «nye», men det er ikke sant. Hvorvidt det er nytt eller ei, bør man jo egentlig drite i uansett. Det som betyr noe er hvor bra det er. Og dette her er noe så vannvittig bra! No Age bedriver støyrock. På den måten støyrock er ment å bedrives. Bølger på bølger av buldrende støy blandes med et hint av underliggende melankoli og en unik popsensibilitet. Alt i beste My Bloody Valentine/Kevin Shields-ånd.

Men selv om No Age ikke presenterer det «nye» her, så høres det unektelig friskt ut. Det har med måten de angriper materialet sitt på. De gjør det med et ungdommelig pågangsmot og en utømmelig energi. Det er klassisk 1-2-3 stopp-start mekanikk blandet med progressive låtstrukturer og engasjerende riff. Og det beste av alt: No Age setter den gode melodien i fokus. Det er kanskje dette som for alvor skiller No Age fra en rekke andre band i samme sjanger, det at de tør å føle noe, tør å være pop.

En annen ting som er verdt å nevne med

No Age er at de er representative for noe som kan synes å være en tendens for hva som er virkelig bra plater så langt i 2008. Som tilfelle har vært med No Kids og Hercules And Love Affair, tar No Age et dypdykk i de inspirasjonskildene som har gjort dem til hva de er i dag, uten å fremstå som plagierende.

Plata fremstår mer som en homage til den musikken som står hjertene deres nærmest, en kjærlighetserklæring. Det er rett og slett vakkert.

HÅVARD RINGEN

TINDERSTICKS «The Hungry Saw» (Beggars Banquet/Playground) cd

Helhetlig, harmonisk og hjerteskjærende. Det hele åpner med forsiktig pianoklimping som gradvis utfylles og fungerer som oppvarming frem mot et soulflørtende andrespor hvor vokalist Staples Baryton kobler inn og gir visshet hos om at alt er ved det gamle.

Mange vil kanskje hevde at verden forsåvidt ikke har gått så mye fremover i de nærmere seks årene siden Tindersticks forrige album, men når man hører «The Hungry Saw» kan man sågar få følelsen av at tiden har stått helt stille. Her er ikke fornyelse, her er ikke nyskaping, her er bare Tindersticks, gode gamle Tindersticks slik man kjenner eller nå får muligheten til å lære dem å kjenne.

Melankolien er stadig like altomsluttende hos de gamle nottinghammerne og drar deg før eller siden inn i seg uansett hvor kvalmt lykkelig du måtte være i utgangspunktet.

Uansett hvor tilsynelatende kjedelig det hele måtte virke de første 20 gjennomlyttingene eller deromkring. Uansett om «kjedelig» er et stikkord som selv når du lar deg oppsluke er nødvendig å ty til for å beskrive det du hører på.

«E-type», forøvrig en sangtittel helt uten sammenheng med han der svenske gærningen, er et nydelig instrumentalparti av en låt, riktignok med litt mystisk kvinnenynning i ny og ne, som gir den fyldige barytonen av en vokal et hvilerom. Dette kommer spesielt til sin rett i form av den klassiske tindersticksballaden «Boobar come back to me».

Tittelkuttet er et lykkejagende fragment av en røttersøkende sak, og Tindersticks bedriver med «The Hungry Saw» generelt en form for kjærlig tråkking i egne fotspor. Og vel.

Kjærlighet kan jo være fint dét. Men det hadde vært fint med litt mer rom for forelskelse i det hele.

HILDE SOFIE PETTERSEN

debuten. Så da er det jo forholdsvis naturlig at de prøver å dra det videre her, hvorfor forandre på noe som funker? Problemet er bare at det ikke funker, og «Red» blir stående igjen som en karikert versjon av debuten.

Sjangerblandingen virker bare forstyrrende og irriterende, platen er blottet for alt som heter rød tråd, til en slik lengde at de sporende som faktisk er bra, mister all sin kvalitet på grunn av alt det tvilsomme de er plassert blant.

Og de ukontrollerte følelsesutbruddene?

Jo da, de finnes her, det er bare det at de virker ekstremt kontrollerte, ja, nesten kalkulerte. De virker i hvert fall langt fra ektefølte og evner i liten grad å rekonstruere følelsen av å være forelsket, noe jeg fikk i stor grad av debuten.

Det er likevel ikke bekmørkt. Guillemots glimter til innimellom, særlig på de roligere sporene. «Faling Out Of Reach» og «Words» er låter som står seg godt på egenhånd, men som sliter i det lugubre selskapet de blir plassert i. Den kanskje beste låta på platen er derimot «Standing On The Last Star», det er den eneste låta som kan konkurrere med hva Guillemots presterte på debuten, og her finner man i det minste spor av hva jeg forventet meg.

Apropos forventninger, det er kanskje mye av problemet her, at jeg forventet meg for mye. Det kan godt være dette er et ganske så fint førstemøte med Guillemots, men om du har hørt «Through The Windowpane», bør du styre unna denne.

HÅVARD RINGEN

JOEL ALME «A Master of Ceremonies» (Sincerely Yours) cd

Føling i fjerde generasjon.

Det løper en kongeblå, blodåretykk tråd fra Henrik Berggrens første desperate hyl på Broder Daniels debutsingel «Cadillac» gjennom Håkan Hellström og Bad Cash Quartets romantiske göteborgpatetikk, via The Tough Alliances gesamtkunstwerkhyllester til mannlig vennskap og nå, altså, rett inn i mikrofonledningen til Hästpojken-bassist og tidligere Spring in Paris-vokalist Joel Alme.

«Sing your life» sang Morrissey, og ingen har vel fulgt denne oppfordring i like stor grad som gøteborgerne.

Det ville være enkelt å beskrive musikk på «A Master of Ceremonies» ved hjelp av referanser. Mer eller mindre sinnrikt uttenkte kombinasjoner av Bruce Springsteen,

GUILLEMOTS «Red» (Polydor/Universal) cd

Simpel Red. Guillemots stod for et av 2006 sine beste musikalske øyeblikk for min del. Fra ingenting kom de med plata «Through The Windowpane», og jeg ble skikkelig forelska rett og slett. Vi ble servert en ganske hemningsløs sjangerblanding med plenty av ukontrollerte følelsesutbrudd, pakket inn i en ganske streit britisk indie-rock innpakning, mitt i blinken for en følsom indienerd som meg selv. Nå er de tilbake, med den vanskelige andreplata. «Red» har de valgt å kalle den, og nei, og nei, og nei.

Dette er ganske kjipe greier. Det er tydelig at de har lagt merke til de samme som meg, at hemningsløs sjangerblanding og ukontrollerte følelsesutbrudd funket bra på

JOEL ALME.

Bob Dylan, Walker Brothers, Jens Lekman og Echo & the Bunnymenn (anno «Ocean Rain») kunne nok være godt egnet til å gi en idé om hvordan platen høres ut, men det er jo ikke det som er poenget. Tenk hvor mye dårlig musikk som kan beskrives på samme måte. «A Master of Ceremonies» er en samling bemerkelsesverdig gode låter og en oppsiktsvekkende velprodusert plate. Men den er mer; den har den gøteborgske nerven – den er 100 prosent nødvendig. Om ikke for den enkelte lytter, så i det minste for opphavsmannen og verden som sådan.

Ambisjonen har ikke vært å klemme blod ut av et brustent hjerte, men snarere å lage tidløs musikk – evergreens, intet mindre.

Og jaggu om Alme ikke har fått det til. «The Queen’s Corner» er vårens store indiehit, det spiller ingen rolle om ingen spiller eller hører den, ingenting kan endre på det. «Always on my Mind», «When the Moon Shakes» og «The Seven Islands» er alle klassiske låter som synes å springe ut av et udefinert punkt utenfor musikkhistorien. I tillegg kommer resten av plata; mindre umiddelbar, kanskje, men like fullt verdt alt hva man legger ned av tid og følelser, og vel så det. Joel Alme har laget årets hittil beste popalbum. Punktum.

AKSEL KIELLAND

…diskuter på www.studvest.no!

Ricks presenterer:

21.MAI BERGENFEST 29.STAND aprilUP- BERGEN 3. mai

CRIMEPRO 28.MAI PRESENTERER

THE LEGENDARY SHACK SHAKERS(US)

COMEDY-IMPRO EARL THOMAS(US) - SIGRID MOLDESTAD

BARE DET BESTE “MEDKVITNES LISENS HENNING - HAYWARD WILLIAMS(US)

HELAFTEN MEDJUKES(US) BERGENS SOUTHSIDE JOHNNY AND EN THE ASBURY TIL Å DREPE” BESTE UNGE KOMIKERE Showstart 21.00 cc: 50(student)/100,RICK HOLMSTRØM BAND(US/SE) - THE REFRESHMENTS(SE)

KONSERT STAND UP BERGEN 14.JUNI 7.MAI

JON HJØRNEVIK DARK SIDE

OF THE WALL

VIDAR HODNEKVAM - PÅL RØNELV EIVIND SALEN - TOR INGE ULVESETH

KONFERANSIER: CHRISTOFFER SCHEDERUP

Konsertstart Dørene åpner23.00 20.00 cc: 100,- + avgift Prøveforestilling, dørene åpner 20.00 cc: 50,- Billetter kun815 i døren cc: eller 100,-billettservice.no Bestill billetteneprogram, på billett@crimepro.no For fullstendig billettbestilling og annen informasjon besøk www.bergenfest.no Forsalg på 33 133

Quiz 19.30 ii Ricks Ricks Café Café Quiz med med Antony Antony Hill - Hver torsdag og fredag kl 19.30 www.ricks.no

Studentmediene i Bergen holder deg oppdatert på

www.smib.no VIL DU VITE HVA SOM SKJER I STUDENTBERGEN?

w Onsdag 14/5

Vinkveld NG2

Lekre ostefat og fine introduksjonspriser på nye viner

Leiv Reed + Rune Vandaskog

Torsdag 15/5

To av Bergens sterkseste artister samles for en magisk aften. Dyp indie med en touch av country, som virkelig får liv i festløven i deg!

". / (3 ( 0

13

Kl 22, gratis

Fredag 16/5

Dj Ralph Mayers

Dj Ralp Mayers fra Ralph Mayers and the Jack Herrand Band prøver ut nye ting på en gammel måte. Elektro/rock som lokker deg ut på dansegulvet.

Kl 22, gratis

Tirsdag 20/5

Quiz

Hver tirsdag! Premieres med konsertbiletter til OnsdagsHulen.

Kl 20, gratis

Torsdag22/5

Ubertøs + Cederberg

Konsert! En aften med herlig pop/rock/indie.

Kl 22, gratis

Fredag 23/5

Indiedisco

GlamSam spiller fengende indie, nu rave og elektronika.

Kl 22, gratis

Lørdag 24/5

A Moonlight Affair

DJ Jon Fosse & The Rod Stewarts trenger vel ingen nærmere introduksjon. Og har du ikke fått med deg disse ennå, er dette siste sjans før sommeren!

Kl 22, gratis før kl 23, Cc: 30,- etter kl 23.

Tirsdag 28/5

Quiz

Hver tirsdag! Premieres med konsertbiletter til OnsdagsHulen.

Kl 20, gratis

Lørdag 31/5

Hot! Hot! Hot!

Asel og Mikael Telle står bak konseptet Hot!, og er de hotteste innen Bergens elektronika-miljø. En kveld med den beste musikken og den beste stemningen.

Kl 22, gratis før kl 23, Cc: 30,- etter kl 23

Åpningstider NG2: Man-fre 12-24 Tors-fre 12-03 Lør 19-03

31

14. mai 2008

STUDVEST

Apropos.

BAKSNAKK (((

Mer aktuell enn noen gang!

Studentradiovitser-reprise I 2005 hadde Studvests baksideredaksjon en glimrende spalte som nå gjenopplives med brask og bram. (Vi advarer om at den kanskje er litt intern, da den tar utgangspunkt i at du faktisk har hørt om Studentradioen, noe du sannsynligvis ikke har.)

Tekst: HÅVARD RINGEN og ADRIAN SØGNEN med god hjelp fra AKSEL KIELLAND

Har du hørt om han som lyttet til Studentradioen i Bergen?

– Nei. – Ikke jeg heller.

Hva er det som har over 200 bein, lukter vondt og sender på samme frekvens som Radio NRJ? Svar: Studentradioen i Bergen.

*

Hvorfor har nyhetsmedarbeiderne i Studentradioen med seg spade når de er ute på oppdrag?

Svar: De driver gravende journalistikk.

*

Vet du hvorfor sjefen i Studentradioen teller pengene på skålvekt?

Svar: For å få balanse i regnskapet.

*

Hvor mange studentradiomed-

arbeidere trenger du for å skru i ei lyspære?

Svar: Ti. En til å skru i pæra, en til å holde i stigen, og åtte til å lage et jævlig countryprogram som ingen hører på.

*

Hvor mange studentradiolyttere trengs for å skru i ei lyspære?

Svar: Begge.

*

Så var det de to studentradiomedarbeiderne som var strandet på ei øde øy. Etter to uker kom det en kasse med en kortbølgeradio flytende.

– Jippi, sa den ene, nå kan vi lage «Latinerhalvtimen»!

– Er du helt idiot, sa den andre og ga ham et rapp bak øret.

– Det er jo fredag! Da er det tid for «Turbostudent»!

*

Det var to studentradiomedarbeidere som gikk hjem fra fest ganske seint på natta. De diskuterte heftig frijazzens plass i norsk musikkhistorie, og begynte etter hvert å bli ganske aggressive.

– Det går fullstendig rundt oppi hodet på deg, sa den ene.

Da pekte den andre seg til hodet og sa: – Å nei du, her skal jeg garantere deg at det står stille!

kjørt. Da kom ansvarlig redaktør i Studentradioen og sa: – Faen, nå er lyttertallene halvert!

*

Hva sa den ene studenradiolytteren til den andre?

Svar: Nå må jeg slutte å snakke med meg sjøl!

*

H vo r f o r l e s t e s j e f e n i Studentradioen i Bergen høyt fra et frimerke på forrige styremøte?

Svar: Han trodde det var budsjettet.

Det var en gang to studentradiomedarbeidere som gikk over en vei. Så ble den ene over-

Tannlege?

Tannlegeskrekk?

Liten plass til visdomstenner?

Hull?

Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Menns skjegg vokser raskere under sex, melder Nettavisen.

Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324

– Det forklarer alle de skjeggløse pynteguttene på NHH. OMFORLADELS

TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

«Alt som kan gå galt, vil gå galt.»

Slik lyder loven til Murphy. Ikkje ein særleg optimistisk påstand, men eg er tilbøyeleg til å dela frustrasjonen til Murphy. Det er jo tilsynelatande slik, at når ein bit tanngarden saman og håpar på det beste, så blir resultatet nett det motsette! Med mindre ein trur på amerikanske filmar, då.

«Du må ikkje tru på det, det er berre film,» sa alltid far min då eg var lita og sat framføre skjermen, djupt fascinert over Macgyver og andre heltar som alltid redda skinnet – mot alle odds. Sidan tok fascinasjonen slutt.

For far min hadde rett han. Fiksjon er fiksjon – røynda er ei heilt anna. For oss dødelege går det meste galt. Og med min manglande toleranse, følgjer mange magevrengande augeblikk.

Når ein mistar ei ferdig dandert syltetøyskive i golvet til dømes, så er det alltid bringebæra som får smaka støvet. I kinosalen blir ein alltid sittande bak den som har den største permanenten (eller den lengste nakken). Det kjem alltid ein forbipasserande idet ein har sett seg på huk for å gjera sitt nødige.

Like sikkert er det at Bergen blir invadert med tropevarme idet eksamensjaget set inn for fullt. Skjebnens ironi? I så fall har skjebnen liten sans for humor.

Eit anna døme: Dagen derpå. Håret surra opp i ei usjarmerande floke av ein dult.

Gamle joggeklede og sminke frå gårsdagens tur på galeien. Anden minnar om stanken frå eit avløpsrøyr, augo om nachspielet som drog ut i dei små timar.

Berre ein rask tur innom Rimi for å gi den innskrumpa ganen nokre duggfriske dråpar med Cola. Kva er vel oddsen for å møta på kjensfolk? Og lang mindre eksen? Likevel skjer det – garantert. Ved fruktdisken. Eller i kassa. Mest sannsynleg har han med sin NYE betre halvdel, som med sine feminine klede og nystria hår trass alt ser langt betre ut enn den gamle. Arenaen er satt for pinlege samtalar kombinert med drepande tausheit i ny og ne, før du flau og forbanna ruslar heimover. Du og Colaen.

Murphy hadde på sett og vis rett han, men ein ting har eg merka meg: Syltetøyskiver, kino, eksar – kva tyder vel det i den store samanhengen?! Ingen regel utan unntak, og i denne samanhengen er unntaket viktigare enn sjølve regelen.

Så forutan Colaen er det ein ting til ein kan trøsta seg med: Pinlege situasjonar og irriterande personar til trass – enden er som regel god.

(Lykke til på eksamen!)

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Annonser

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Marit Dorothea Bjørnstad Telefon: 959 70 718

Sindre Bøgwald Sæland Telefon: 984 34 821

55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Kulturredaktør

Grafi sk utforming

Johnny A. Jensen Telefon 473 03 732 annonse@studvest.no

Rolf Frøyland Telefon: 996 07 571

Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Sindre Holm Mona Maria Løberg Anna Mikkola

Silje Charlotte Solstad Jannike Gottschalk Ballo Anders Mathias Johansen Tina Beate Goa Fagerheim Anders Fevik Hanne Litleskare Ellen Skilhagen Gunn Evy Auestad Gina Johansen Eivind Sjåstad Sigrid Haaland Nora Hjelmbrekke Ingrid Bjorøy Anine Dedekam Moldskred Liv Kari Birkelund Gisle Tveit Gaasemyr

Anette Basso Matias Helgheim Stine Britt Røshol Sverre Ø. Eikill Halvor Ripegutu Guro Johansen Madeleine Bråthen Bjaaland Janne G. Sørgulen Magnus Gulbrandsen Kari- Anne Jakobsen Hilde Sofie Pettersen Aksel Kielland Håvard Ringen Amy McEwan Strand Camilla Mickelson Lous Kristin V. Haugland

Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør

Finn Arne Melhus Telefon 907 82 165.

Pia Martine Wold Telefon: 920 83 295

Data- og nettansvarlig

Trykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Mediatrykk

Så lenge enden er god...

Illustratører Hanne Dale Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt Ylve Thon

Fotojournalister: Erlend Røsjø Mads Iversen Berit Bye Sean Murray Brynjar Vik Kjell Erik Søvde Åse Holte Adrian Budal Søgnen

Huslyden Legal, 22:00 Huslyden spiller, smiler og danser.

Gitarjam Café Capello, 22:00.

Hver fredag.

Madam Felle, 22:30

Parodi Grand Prix finale

Soul City Café Opera, 23:00.

Teddy Touch.

Landmark, 20:00.

1-årsjubiluem med bl.a. film, tapas og Djs.

Indieaften

Det Akademiske Kvarter – NG2, 22:00.

Concorde + DJ Ralph Myers

KLUBB

Grieghallen, 21:00.

Deltakere fra Bergen, Oslo og Stavanger.

Bitu and the Bandits

The Betties, Narrowhead, Bourbon Flame Inside, 22:00

Turbostipend Rick´s Teater, 22:00

LØRDAG

TIRSDAG Naked

Wineyard (non-live)

ONSDAG

Sonality

USF Verftet, 00:00 Teddy Touch + DJ Purple

Soul Sity Nattjazz

Studio USF, 22:00

Tyft (IS) + Musicmusicmusic (US+S)

Cinemateket USF, 22:00 Wenche Losnegård (vokal), Magne Tormodsæter (bass), Morten Færestrand (gitar), helge Lilletvedt (keyboards), Tor Bjarne Bjelland (trommer).

Sardinen USF, 22:00

Radiostar (DK) + Sissy Wish

Røkeriet, USF: 22:00

Casiokids + Elephant 9

USF-plassen, 19:30

Brian Ferry

NATTJAZZ

Garage, 22:30

Backyard

Rick´s Teater, 22:00

Richard Thompson

Laksevåg kirke, 19:00 Sang: Barbro Husdal. Orgel: Carsten Dyngeland.

Kveldstoner i en åpen kirke

Garage, 22:30

KLUBB

Café Opera, 22:00.

Akustisk jam.

Hulen, 22:00

MedBlot

14. – 21. mai 2008

Logen Teater, 17:00 Den årlige countryfesten skraller igjen på nasjonaldagen.

Vi elsker Norwegian Country

THE BETTIES. Fredag på Inside, 22:00.

KULTURUKEN ONSDAG David Allen´s University of Errors Garage, 22:30.

Rock med innflytelse fra punk og jazz.

WHY? Fredag på Hulen, 22:30.

TORSDAG Offisiell åpning av Studentsenteret

Garage, 19:00

Madame Vice Machine

Monsters of Rock Tribute

Studentsenteret – 16:30 Billig grillmat, storband, Magnet m/15 mans kor (21:00) og Moonlight Affair.

Ole Bull scene, 22:00

Turbostipend

Rick´s Teater, 22:00

SØNDAG

MANDAG

Voksne Herrers Orkester

Logen Bar, 21:00 Harald Dahlstrøm, Yngve Moe, Steinar Krokstad og Thomas Dahl med gjester.

Bergenshallen, 19:30 Konsert med Lep Zeppelin-legenden og hans countrysyngede kone.

Robert Plant/ Alison Kraus feat.

T-Bone Burnett

Silver, 18:00.

Hver søndag.

Soletti

KLUBB

Garage, 23.00.

Søndagsjam

Orbo and the Longshots

Vamoose, 22:00.

Akustisk konsert

Festplassen, 00:00

The Alexandria Quartet

Leiv Reed + Rune Vandaskog Det Akademiske Kvarter – NG2, 22:00.

MUSICMUSICMUSIC. Onsdag (20.05) på Studio USF, 22:00.

Jam Inside, 20:00 Hver torsdag

Inti-illimani (Chile) St. Paul kirke 21:00 Konsert med latinamerikansk begrep for frihet og demokrati.

Jam Vågen Fetevare, 21:30.

Hver torsdag.

Nixton Inside, 22:00

FREDAG Why? & Isle of You Hulen, 22:30.

Why er folk-pop, indie-hop, sometimesmustachioed, psych-rock quarte, mens Isle of You spiller indie-pop som setter kroppen i dansehumør og hjernen i himmelen.

Hot!Hot!Hot!

Verftet, 22:00.

3-årsjubileum med Djs og konserter med bl.a. The New Wine, Lyd, The Work, Razika.

Audrey Horne

Garage, 22:30 Support: Lyd og Soulvenom.

FILMKLUBB

The Last Detail

Cinemateket USF, ons (14.05) 19:00 og fre 21:15.

Regi: Hal Ashby, USA, 1973.

Velkommen Mr. Chance

Cinemateket USF, ons (14.05) 21:00 og søn 18:30 Regi: Hal Ashby, USA, 1979.

Ondskapens hotell

Cinemateket USF, fre 19:00 og søn 21:00 Stanley Kubrick, Storbritannia, 1980.

SCENE

Immaturus: Tuftene

Studio USF, ons, tor 19:30.

Basert på Cecilie Løveids roman «Tenk om isen skulle komme». Regissør: Sara Bruteig Olsen. (les anmeldelse på www.studvest.no)

Dyrene i Hakkebakkskogen

DNS – Store scene, ons 17:00.

Av Thorbjørn Egner.

En handelsreisendes død

DNS – Småscenen, ons, tor, fre 20:00, lør 18:00, man, tir, ons 20:00.

Av Arthur Miller. (Les anmeldelse på www. studvest.no)

Esc ungdomskompani

BIT Teatergarasjen, ons , tors 13:00 og 20:00 «Svevn» av Cecilie Ravndal Nilsen. «Om høns og fjær» av Monica Reksten. «Jeg liker henne veldig godt, men...» av Camilla Skrede Johannessen.

Kunst

DNS – lille scene, ons (21.05) 19:00 En herlig komedie om kunst, mannfolk og vennskap. Av Yasmine Reza, regi: Stig Amdam

L´Amour de Loin

Grieghallen, 19:45 Opera som animasjonsfilm på gigantisk lerret i Grieghallen. Iscenesatt av kunstnerduoen Elmgreen & Dragset.

UTSTILLING Dine Hald

Galleri Format, tir – fre 10-17, lør 11-16, søn 12-16 «Hvor pokker var det jeg parkerte» og andre emaljesmykker.

E.C. Corbitt

Galleri Neptun, til 6. juni «Looneyffactooney». Maleri.

Gro Thorsen

Hordaland Kunstsenter, til 8. juni «Still Lives». Maleri på aluminium og lerret.

«Picasso – figur og bilde»

Bergen Kunstmuseum, til 8. juni.

Kunstneren presenteres gjennom 80 kunstverk innenfor maleri, tegning, grafikk og skulptur.

Re.*Doubting Telling Objects

Visningsrommet USF, til 1. juni.

Sveinung Rudjord Unneland (billedkunstner, sce-

nograf, kurator) inviterer med seg en rekke yngre norske samtidskunstere til en skulpturutstilling der tvil er temaet.

Per Spook

Permanenten, til 31. august.

Utstillingen viser kolleksjoner fra Per Spooks eventyrlige karriere som haute couture-designer.

Bachelorutstillingen 2008

Kunsthøgskolen i Bergen, 14-16 mai.

Over 60 avgangsstudenter ved KHiB viser fram eksamensprosjektene sine.

ANNET

Navnsetting av Georg Johannesens plass

Georg Johannesens plass, tor 17:00 Avduking bak Studentsenteret.

Tivoli

Nygårdstangen, til søn.

Quiz

Det Akademiske Kvarter NG2, tirs 20:00.

Gratis quiz hver tirsdag.

Sjakk

Det Akademiske Kvarter NG2, ons 18:00. Åpne møter for alle sjakkinteresserte hver onsdag.

New Amigos Språkkafé

Vamoose, tir 19:00.

Lær og praktiser språk. Hver tirsdag.

Bergen Brettspillklubb

Nordnes bydelshus, onsdag 17:30.

Spilling hver onsdag i andre etasje. www.spillby. com/bergen

Afrikansk dans med Abu Adonaba

Bergen internasjonale kunstsenter, man og ons 18:00

Bergen internasjonale folkedansklubb

Bergen internasjonale kunstsenter, ons og tors 19:00

ONDSKAPENS HOTEL. Fredag og søndag på Cinemateket USF, 19:00 og 21:00