Studvest 2007 18

STUDVEST Kommentar

Anmeldelse

HALVOR RIPEGUTU

«INLAND EMPIRE»

Studentdemokratiet fungerer ikke

Lynchs mest utilgjengelige hittil

SIDE 3

SIDE 25

ONSDAG 31. OKTOBER 2007 Nr. 28 , årgang 63 Uke 44 www.studvest.no

Magasin

Studentband

CATASTROPHES

«Katastrofalt» indieband

En koloss av stein og stål

Repo

rtasje. Etter utallig e utsette av bergensstud entenes nye storstulser og problemer ser byggi ngen e endelig ut til Rogstad. Foto: Erlend Røsjø. å gå mot slutten .

Tekst: Ingrid Dahlen

SIDE 24

Overarbeidede frivillige orker ikke mer:

Flykter fra Kvarteret

Tema: Studentmediene i Bergen

• Enkelte frivillige har måttet jobbe 48 timer i uken.

SIDE 14

KULTUR

• Nærmere 15 skjenkemedarbeidere sluttet på én måned.

• Etter at de gjenværende truet med å slutte, reduseres åpningstidene kraftig.

SIDE 22

Magasineksplosjon Hvorfor blir vi stadig vekk bombardert av nye helgemagasiner?

SIDE 20

Foto: Finn Arne Melhus

NYHET

Sosialdemokratisk Liste:

Lurer på hvilken planet Rødt lever på – De vil okkupere hus og kutte lønnen til studentpolitikerne. Det går det ikke an å ta seriøst, sier listetopp Kjetil Vevle.

SIDE 6

Kjemper om din stemme Lena Grøningsæter i Radikal Liste satser på stand. Metodene for å kapre din stemme er mange.

SIDE 4

31. oktober 2007

2

Synspunkt.

STUDVEST

Leder. Ex.phil-studentene ved Universitetet må belage seg på forelesninger på Bergen Kino også etter at det nye studentsenteret har åpnet.

Gjør plass for landssvikeren MAGNUS GULDBRANDSEN Kulturjournalist

I to uker har vi vært vitner til såkalte «såre» debatter. Bør Knut Hamsun få en egen plass?

Etterhvert har et viktigere tema utkrystallisert seg: Kan vi diskutere «fakta» om krigen og forsoning?

Kan vi forsones på andre premisser enn vinnernes?

Hamsun var nazist. Men verre er det at han ikke angret, at han ikke var «sinnsyk i gjerningsøyeblikket». Som Hannah Arendt har beskrevet, gjør det mindre vondt om de som svek ikke er som oss. For mange var det så sårt at hans litterære livsverk ikke kan tas i med ildtang. De klarer ikke for alt i verden å skille nazisten Hamsun og Nobelsprisvinneren Hamsun. I dag, som dengang, må vi derfor helst overse og bortforklare, ikke ære hans bidrag til verdenslitteraturen.Vi bør helst ikke prate om ham. Temaet er fortsatt for «sårt».

Var NS-medlemmer også krigshelter?

Liknende har Arvid Brynes bok «Vi sloss for Norge» ført til ramaskrik blant krigsofre og historikere. I boken blir Bjørn Østring – NS-medlem, leder for Quislings livgarde og Østfrontkjemper – kalt krigshelt av Svein Blindheim, som selv er dekorert krigshelt. Bare tanken på at motstanderen også var en krigshelt, har inntil nå vært helt absurd, og fullstendig tabubelagt. Mange hadde nok helst sett at det forble slik. Og forlaget burde nærmest sensurert vekk Blindheims uttalelse, fordi den er så provoserende – og ubehagelig.

Diplomaten Torvald Stoltenberg synes Hamsun bør få en plass oppkalt etter seg, men at det fortsatt er for tidlig. Kåre Willoch mener at krigsgenerasjonen bør få dø ut først. I Aftenposten beklager ofre for nazismen seg, og synes debatten vekker vonde minner. Å lese dette som noe annet enn at man helst vil legge lokk på debatten, er vanskelig.

Alle berørte parter skal naturligvis sette sitt preg på debatten. Men på samme måte som visse tegninger må få bli tegnet, skal ikke denne debatten unngås fordi den sårer. Og ikke minst: Ingen sitter med «sannheten» i en normativ debatt, slik mange synes å mene.

Hamsun-biograf Ingar Sletten Kolloen har hatt et glitrende poeng i debatten: Hvordan kan fredsnasjonen Norge snakke varmt om forsoningen til andre med troverdighet, når vi selv, etter 60 år, fortsatt ikke kan diskutere saken skikkelig? Å gi Knut Hamsun «Plata» vil ikke bare være på tide, det vil også ha akkurat den symboleffekt Norge er avhengig av om vi skal smukke oss med tittelen fredsnasjon. Vi må vise vilje og evne til debatt og forsoning om de vonde ting.

Skår i gleden Etter jul kan bergensstudentene endelig innta sitt hypermoderne, splitter nye studentsenter. De har måttet vente ett år lenger enn det som var planen, men all frustrasjon og venting blir (nesten) glemt når man ser hvor flott bygget har blitt (se hvor flott på side 11, 12 og 13). Likevel er det et stort skår i gleden når studentenes nye storstue åpner på nyåret: Auditoriet i bygget har bare plass til 270 personer.

Det betyr at det store auditoriet på jussbygget, som tar 350 personer, fortsatt vil være Universitetets største.

Noe som fører til at forelesninger som samler flere enn 350 personer, som for eksempel de store ex.philforelesningene, ikke har noe annet sted å gjøre av seg enn i leide kinosaler på Bergen Kino.

Eiendomsavdelingen ved Universitetet har forhåpentlig lært at de bør tenke litt mer langsiktig enn på akkurat hva som er «i tiden» neste gang de skal planlegge et bygg. Gjort er likevel gjort. Det er lite som kan gjøres annerledes med det nye studentsenteret nå. Men noe kan Universitetet gjøre. De kan finne bedre lokaler for de store forelesningene. Ordentlig lydkvalitet og belysning bør være et minimumskrav.

Dersom alternative, sentrumsnære lokaler med plass til mer enn 350 personer er vanskelig å finne, kan et alternativ være å dele opp forelesningene. En gruppe kan være på jussbygget og en i studentsenteret. Det vil føre til økte utgifter i lønninger til forelesere, men Universitetet vil likevel spare store summer på leie Helt ferske ex.phil-studenter må altså ta til takke med av lokaler. Det bør være liten tvil om at forelesninger forelesninger i kino-mørket, uten noe bord til å ha notatblokken på, og med dårlig lydkvalitet også etter i kinosaler er uheldig og lite ønskelig. jul, og i uoverskuelig fremtid. Er det virkelig måten Universitetet i Bergen ønsker å ta imot nye studenter på?

Bruk stemmeretten din

Store forelesninger ble tvunget inn i kino-mørket da det gamle studentsenteret ble revet og det store auditoriet der, som tok 420 tilhørere, forsvant våren 2005.

Universitetet har tidligere forklart at store forelesninger ikke var «i tiden» da det nye studentsenteret ble planlagt, og at det er årsaken til at det nye auditoriet, som «svever» i luften i toppen av senterets vrimlearial, kun kan huse 270 mennesker.

Har du stemt? Fredag er siste sjanse til å avgi din stemme i årets studentrådsvalg. Studentpolitikerne har større innvirkning på din studenthverdag enn du kanskje liker å innrømme. Dermed gjør du deg selv en bjørnetjeneste dersom du ikke bruker stemmeretten din. Logg deg inn på studentportalen og avgi din stemme nå. Godt valg!

Tips oss! studvest@uib.no Foto: Mads Iversen.

Ansvarlig redaktør: Geir Kristiansen geir@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000.

Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. På torsdag arrangerte Utdanning i Bergen internasjonale studentdager på Kvarteret (USF Verftet). Her fra kjøkkenet på St. Paul skole der mat fra forskjellige land ble tilberedt til arrangementet.

STUDVEST 31 . oktober 2007

3

Kommentar. Studentdemokratiet i Bergen sliter både med tilliten og valgdeltakelsen. Men det nytter ikke bare å skylde på politikerne.

Derfor stemmer vi ikke HALVOR RIPEGUTUKulturjournalist

Studentpolitikerne i Bergen fortjener skryt. De bruker fritid og friår på å fremme studentenes ønsker for universitetsledelsen og annen øvrighet. Deres oppgave er veldig viktig og jeg tror de fleste ser verdien i at studentene har et representativt organ og talerør. Men det betyr ikke at alt er som det skal være i studentpolitikken. De fleste studentene, hele 80 prosent, lar være å stemme, og det er lett å forstå hvorfor. Men for å utbedre dette trengs det innsats fra flere hold.

Men hvorfor er oppslutningen så lav? En god del av skylden ligger nok i den uoversiktlige valglistejungelen. Hele ni lister stiller til årets valg. Mange av disse kan kun vise til marginale forskjeller. Selv om de fleste valglistene har utgangspunkt i et eller annet politisk parti, virker de skjønt enige i det aller meste, i det minste når det gjelder de store sakene: Studentene skal få flere lesesalsplasser, flere boliger, bedre økonomi, bedre mat osv. osv.

For eksempel vil Rødt (eller, som de angivelig kaller seg: Raudt) ha «bustadgaranti for studentane» mens Det Liberale Selvskab lover å «jobbe opp mot kommunen for å

Illustrasjon: Åge Peterson.

Demokratiet fungerer kun hvis velgerne er opplyste og reflekterte nok til å gjøre et veloverveid valg når de stemmer.

bygge nye og sårt trengte studentboliger». Jeg tviler på at studentene vil løpe til urnene på grunn av den slags forskjeller.

På noen saker er riktignok valglistene uenige, som for eksempel tidsavgrensing på master og hvorvidt man skal boikotte CocaCola. Men Coca-Cola kan man kjøpe på nærmeste Rimi eller 7eleven, selv om den ikke fås i studentkantinene; og tidsavgrensingen ser ut til å bli innført uansett, selv om NSU er kritiske. Det er derfor forståelig hvis studentene trekker den slutning at deres stemme spiller liten rolle.

Resultatet av dette blir altså at mange studenter lar være å stemme. Noen vil kalle den dårlige valgoppslutningen for det store problemet, men jeg mener det stikker dypere enn som så. De fleste studentene lar ikke være å gå til urnen på grunn av lathet, men fordi de innser at de vet for lite om de forskjellige kandidatene, og fordi de føler at det ikke angår dem og at deres stemme ikke har noen reell innvirkning.

Demokrati er ikke et absolutt gode. Det fungerer kun hvis velgerne er opplyste og reflekterte nok til å gjøre et veloverveid

valg når de stemmer. Jeg har vanskelig for å se at det er tilfelle i studenvalgene per idag. Men skal det komme forbedringer, er det mange som må ta sitt ansvar alvorligere.

Studentpolitikken bør få færre og klarere definerte valglister som er basert på politiske retninger snarere enn konkrete partier. Det burde holde med en rød liste for venstresiden, en sentrumsliste og en blå liste for Høyre og Frp. Samtidig bør mediedekningen bli bedre. Studentmediene kan kanskje ta studentpolitikken mer alvorlig, og studentpolitikerne bør

i større grad ta ansvar for å selge sakene sine til mediene. Gjennom bredere dekning og flere meninger om NSUs gjøren og laden gjennom et helt år, vil studentene lettere få vite hvem som oppnår noe og hvem som er best egnet til å styre NSU. Men det krever selvfølgelig også at studentene selv ser sitt ansvar, setter seg inn i informasjonen som faktisk foreligger og avgir sin stemme deretter.

Heller ikke det kan løse alle de åpenbare problemene i dagens studentpolitikk, men det bør i alle fall være en god start. Godt valg!

Så mye uklarheter og kritikk som dette er uholdbart. Her høres det ut som det må en svær ryddejobb til.

Vi er i ferd med å få mer amerikanske tilstander, der hvilken skole man kommer fra er av større betydning.

Stortingsrepresentant Hallgeir Langeland (SV) reagerer sterkt på at Universitetet i Stavanger de siste årene har mottatt 377 millioner kroner av private bedrifter og stiftelser. Det regnskapet står til stryk, mener Riksrevisjonen (SMiS.no)

Dekan for masterutdannelsen ved NHH, Iver Bragelien, er selvsikker i kampen om studentene. I fjor utdannet fire høyskoler 570 siviløkonomer, mens om få år vil ti høyskoler spy ut 1240 hvert år (Finansavisen).

Det har nok først og fremst sammenheng med at stadig flere kvinner tar høyere utdanning. Dessuten har Universitetet i Bergen i samarbeid med Forskningsrådet i flere år vært opptatt av å legge forholdene til rette for kvinnelige stipendiater, og nå begynner resultatene å komme.

Sitert. Fra media de siste dagene.

Det var kanskje litt overraskende at undertegnede møtte opp i departementet.

Men jeg så det som viktig å støtte aktivt opp under høyskoleledelsen.

Trond Mohn ville spandere 300 millioner kroner for å komme i gang med nytt høyskolebygg i Bergen. Men regjeringen sa nei (Bergens Tidende).

Jeg vet jeg her sier noe andre har sagt før meg, men nytt høyskolebygg i Bergen står veldig høyt opp på listen. Vi kan ikke vente til konjunkturene faller. Jeg vil gjøre alt jeg kan for at denne prosessen kommer på skinner så fort som mulig.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland tar gjerne imot pengegaven fra Trond Mohn, men vil ikke si når det kan bli nytt høyskolebygg i Bergen (Bergens Tidende).

Torill Helene Tveito mener det er en naturlig prosess at flere kvinner tar doktorgraden ved Universitetet i Bergen.

Hun er en av 118 kvinner som har tatt doktorgraden første halvår i år (Bergens Tidende).

31. oktober 2007

4

STUDVEST

A ASL AND SIER JA TIL PENGEGAVE

NYHET Fem på Høyden Hva skal til for at du skal stemme ved studentrådsvalget?

Tora Aasland tar gjerne imot pengegaven på 300 millioner til nytt høyskolebygg fra Trond Mohn, melder BT. Samme avis kunne lørdag melde om at Øystein Djupedal takket nei til tilbudet. Ifølge Aasland er det feil at regjeringen ikke ønsker å ta imot gaver fra private; spørsmålet er hvordan dette skal gjøres. Staten vil unngå unødig høyt press i økonomien, og enkelte investeringer må holdes tilbake. Aasland kan altså ikke si når det kan bli nytt høyskolebygg i Bergen. – Men nytt høyskolebygg står veldig høyt opp på listen, forsikrer hun.

Studentrådsvalget.

Valgkampstrategien

HEIDI ASPEFLATEN (23) JUSS

– Jeg kjenner noen på Blå Liste så jeg kommer til å stemme på dem.

GINA KRISTIANSEN (22) JUSS

– Listene burde vist seg litt mer frem, jeg har ikke sett noe til dem.

Jeg har tenkt å stemme, men vet ikke på hva ennå.

NANNA KLINGENBERG (21) LATINAMERIKASTUDIER

– Studentpolitikerne burde arrangert en sosial happening med for eksempel debatt der man kunne finne mer ut om de forskjellige listene, på en litt festlig måte.

Alle listetoppene i studentrådsvalget mener synlighet og informasjon er måten å øke valgdeltakelsen på, men hvordan dette skal gjøres er de ikke enige om.

Tekst: Camilla Fosse.

Illustrasjon: Hanne Dale.

– Vi skal stå på stand på alle de ulike fakultetene i uken som valget varer, forteller Lena Grøningsæter, listetopp på Radikal Liste.

– Det er ikke litt sent å begynne valgkampen samme dag som valget begynner?

– Det hadde sikkert gått an å begynne tidligere, men vi er jo studenter i tillegg, og det hadde tatt veldig mye tid dersom vi skulle holde på lenger enn denne uken, sier Grøningsæter.

– Dessuten varer jo valget en hel uke, så vi håper at folk går og stemmer etter at vi har hatt stands på deres fakultet, legger hun til.

Deler ut gratis kondomer

AXEL LOUS (22) KUNSTHISTORIE

– Jeg synes generelt at det er lite informasjon og at valgkampen har vært ikke-eksisterende, men jeg har lyst å gi min stemme uansett. Valgkampen burde vært mer engasjerende, etter litt sånn amerikansk stil.

– Vi vil også holde stand på Fantoft, med en engelsk presentasjon til de utenlandske studentene som kanskje ikke har fått med seg at det er valg, sier Grøn listes toppkandidat Solgunn Slåtto.

– Dere deler også ut gratis kondomer, er det et valgkamptriks?

– Nei, jeg vil ikke kalle det er triks, men gratis kondomer er en av våre hjertesaker, siden det handler

om studenthelse, sier Slåtto.

Ulike ressurser til valgkamp Ifølge Erlend Horn fra Sosialliberal Liste er bevisstgjøring rundt valget, samt det å fronte saker som studentene kan forholde seg til, noe studentpolitikerne må bli flinkere til for å øke deltakelsen.

– Hvordan har dere tenkt å gjøre det, rent konkret?

– Vi kan jo ikke tvinge folk til å stemme, men vi har tenkt å dele ut informasjon om listen, og være så synlige som mulig. Vårt problem er at vi er en veldig liten liste, så vi har veldig begrensede ressurser, og slett ikke ressurser til å drive en veldig aktiv valgkamp, svarer Horn.

Blå Liste bruker blant annet Facebook for å nå ut til potensielle velgere. Men ifølge listetopp Martin Skarra er det ikke den viktigste strategien.

– Vi er hardest på flyers, vi har trykt opp 8000 stykker som er forskjellig tilpasset de ulike fakultetene. Dessuten står vi på stands hver dag, sier Skarra.

Bruker do-avis Even Sørland fra Rødt mener derimot at det viktigste er å utfordre den studentpolitiske stilen, og være et alternativ til måten ting blir gjort i dag.

– For å spre informasjon om hva vi står for bruker vi løpesedler, som for eksempel do-avisa, i tillegg til å ha stands. Men det viktigste er å engasjere studentene, valgdeltakelse for valgdeltakelsens skyld er ikke et må i seg selv, sier Sørland.

– Men hvis folk ikke stemmer,

hvordan kan man da heve at studentpolitikere har legitimitet?

– Det kan man ikke, og jeg mener at de per i dag ikke har legitimitet. Men de kan skylde på seg selv for den dårlige valgdeltakelsen, det beviser at de ikke har klart å vise at dette er noe man må engasjere seg i, sier Sørland.

– Men det mener du at dere skal klare?

– Ja, det håper vi å klare.

SLIK DRIVER LISTENE VALGKAMP: • Blå liste: Facebook, flyers tilpasset de forskjellige fakultetene, stands og fellesmail.

• Det liberale Selskab: Stands, informasjon om hvordan man stemmer, to grupper på Facebook • Miljølisten: Stands på ulike fakultet • Radikal liste: Stands på ulike fakultet • Grøn Liste: Stands på ulike fakultet samt engelsk informasjon til beboerne på Fantoft.

• Sosialliberal liste: Dele ut informasjon • Sosialdemokratisk liste: Plakater, stands og ellers snakke med studentene • Studentlisten: Studentutvalg på de forskjellige fakultetene vil drive spesialtilpasset kampanje på de forskjellige fakultetene for å spre informasjon.

• Rødt: Stands og doavis.

– Lettere å skape engasjement på NHH FRØYDIS ÅRHUS (19) KUNSTHISTORIE

– Studentpolitikerne burde vært på fakultetene og informert om hva de står for. Jeg vet nesten ingenting om valget, for jeg har ikke sett noe informasjon.

På NHH var valgdeltakelsen i fjor nesten 15 prosent høyere enn på UiB. Aktiv valgkamp kombinert med litt moro er Kjernestyrets oppskrift.

– Vi driver veldig mye valgkamp.

Vi har stands i gangene og er synlige slik at det er tydelig for alle at det er valg, forteller Elisabeth Kværneland, tidligere leder for kjernestyret ved NHH. – Kunne listene som stiller til studentrådsvalg ved UiB lært noen triks av dere for å få opp valgdeltakelsen?

– Det er veldig vanskelig å sammenligne, siden NHH er en skole der alle studerer det samme

på et samlet område, og det er derfor kanskje lettere å nå ut til folk.

Ved NHH har vi heller ikke et politisk valg slik det er ved UiB, sier Kværneland.

– Men det er klart at det viktigste er å få fram budskapet, engasjere og snakke med folk. På NHH avslutter vi valget med et stort show, som veldig mange studenter deltar på, forteller hun.

– Er dere fornøyd med den

valgdeltakelsen dere har hatt, på rundt 30 prosent?

– Nei, man vil jo alltid at det skal være mer, helst bør det jo være hundre prosent. Men det er selvfølgelig bra at mange stemmer, sier Kværneland.

Tøys og tull Martin Skarra fra Blå Liste mener at den måten å drive valgkamp på som gjøres ved NHH ikke passer

STUDVEST

31. oktober 2007

5

2000 STUDENTER DEMONSTRERTE

VARMER UTENL ANDSKE STUDENTER

VIL FJERNE HJEMMELEKSENE

Rundt 2000 studenter demonstrerte torsdag mot økonomiske kutt ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Juridisk fakultet må kutte 10 millioner i budsjettet på grunn av nedgang i inntekter basert på avlagte studiepoeng. – Vi er veldig misfornøyd med hele situasjonen. Det er rett og slett helt krise, sier leder Tonje Aas i Juridisk studentutvalg til NTB. Dette skjer bare ett år etter at fakultetet brukte tre millioner kroner på å heve professorlønningene til lagdommernivå, skriver Universitas.

Det er om lag 600 utenlandske studenter i Tromsø. Nå vil leder av International Student Union, Mohammed Mahbubul Kabir, og internasjonalt ansvarlig i Studentstyret på UiTø, Kathrine Tufte, sørge for at de ikke fryser, og samler for andre år på rad inn varme klær som de deler ut gratis. – Det er ikke alle studentene som kommer hit som har med seg varme klær der de kommer fra, sier Tufte til Nordlys. Tilbudet var svært populært blant de utenlandske studentene i fjor.

Hjemmeleksene bør fjernes og tas inn i skoletiden, sier pedagogikklektor Elisabeth Lundervold Sørdal til BT. Hun mener lekser skaper flere tapere enn vinnere. – Altfor mange bruker verdifull barndomstid til å utkjempe leksekamper ved kjøkkenbordet, sier pedagogikklektoren.

Studentboliger.

ne spriker

NSU krever svar fra kommunen I statsbudsjettet for 2007 ble det satt av penger til 179 boliger i Grønneviksøren ved Store Lungegårdsvann, men tomten står fortsatt tom.

Tekst: Marit Dorothea Bjørnstad.

Foto: Kjell Erik Søvde.

Årsaken er at Bergen kommune ikke har ferdigregulert tomten.

Leder for Norsk Studentunion (NSU) Bergen, Kjetil Vevle, etterlyser et klart svar fra kommunen om når SiB kan begynne boligbygging i Grønneviksøren. Han hevder at byråd for byutvikling Lisbeth Iversen (KrF) har lovet en raskere regulering av tomten enn det som har blitt gjort.

– Utenfor byrådets kontroll – Hun har lovet politisk fortgang flere ganger, men vi venter fortsatt på at tomten skal bli ferdigregulert. Vi vil ha et klart svar så fort som mulig, sier Vevle.

Lisbeth Iversen sier til Studvest at kommunen nå er i full gang med reguleringen og at målsettingen er at den skal være klar til årsskiftet 2008/2009.

– Hvorfor tar det så lang tid?

– Vi er nødt til å forholde oss til et parlamentarisk system som er utenfor byrådets kontroll. Vi har levert fra vår side, men det har tatt lenger tid fra bystyresiden, forklarer Iversen.

Ifølge henne har byrådet vært avhengige av et bystyrevedtak for en kommunedelplan som på grunn av uforutsigbarheter har tatt lenger tid en forventet. til studentrådsvalget ved UiB. – Studentrådsvalg er ikke show og moro, det er seriøst.

Kjernestyret på NHH er en helt annen forening, de driver mer med tøys og tull, sier han.

– Når de stemmer fram styrerepresentanter på NHH har de like lav valgdeltakelse som ved UiB, men når det er fest og moro er det en annen sak, legger han til.

Grøn listes toppkandidat Solgunn Slåtto mener derimot at det kanskje kunne vært noe å lære fra NHHs valgkamp.

– Det er beundringsverdig at de er så flinke til å skape engasjement, så vi kunne sikkert hatt noe å lære derfra. Men det er et veldig annerledes miljø der, så det blir vanskelig å sammenligne, sier hun.

I dialog med SiB Iversen understreker at byrådet har en god dialog med SiB. Dette bekreftes av administrerende dirketør Egil T. Pedersen.

Han presiserer at SiB likevel har et sterkt press på politikerne.

– Vi er klar over at det tar tid å regulere tomten. Kommunen har som mål at byggingen kan starte rundt årsskiftet 2008/2009, noe vi hele tiden minner dem på,

GRØNNEVIKSØREN. NSU-leder Kjetil Vevle på plass i Grønneviksøren - studentboligtomten som ennå ikke er ferdigregulert av kommunen.

sier Pedersen.

– Nå er det ingenting som tilsier ytterligere forsinkelser, sier Iversen.

NSU-lederen er ikke like optimistisk.

Vi er nødt til å forholde oss til et parlamentarisk system som er utenfor byrådets kontroll.

Byråd Lisbeth Iversenb om reguleringen av tomtene til studentboliger.

– Kommunen har i lang tid snakket fint om bygging av studenthybler, men hittil har de ikke vist handlekraft, sier Vevle.

Én krone per tomt I 2003 vedtok Bergen bystyre at SiB skulle få overta tomter til studentboligbygging for kun én krone.

– Står bystyrevedtaket fortsatt?

– Vedtaket står så lenge det ikke kommer et nytt vedtak. Vi har ikke tenkt til å ha store inntekter studetboligtomter for å si det sånn, sier Iversen.

Boligene som ble bevilget til Bergen over 2007-budsjettet må bygges innenfor en kostnadsramme på 500 000 kroner per hybelenhet. I 2008-budsjettet er kostnadsrammen hevet til 600 000 kroner. Kostnadstaket fungerer slik at dersom samskipnaden holder seg innenfor dette taket, mottas et statstilskudd på inntil 250 000 per hybelenhet.

Vevle ønsker at den nye rammen skal ha tilbakevirkende kraft, slik at hyblene i Grønneviksøren kan bygges med utgangspunkt i det nye kostnadstaket.

– Men dette bestemmes av staten og ikke kommunen, understreker NSU-lederen.

31. oktober 2007

6

STUDVEST

NYHET Studentpolitikk.

Studentrådsvalget. Sosialdemokratene:

Intet nytt AU-medlem

Tar ikke Rød

FIRE BLE TIL TRE. Arbeidsutvalget må klare seg med kun tre personer etter at Sofus Kjeka ble kastet som leder. Kjetil Vevle blir ny leder, mens Karen Golmen tar over nestledervervet etter Vevle. Paulina Lopez fortsetter som internasjonaltog miljøansvarlig.

Kjetil Vevle tar over NSU-ledervervet etter Sofus Kjeka, men ut året må han klare seg med kun to medarbeidere i Arbeidsutvalget.

Miljølisten foreslo Sondre Båtstrand som kandidat til AU, men kandidaturet falt som følge av statuttendringen.

– Jeg har holdt på med studentpolitikk siden 2004. AU overdriver argumentet om at det tar så lang tid å bli kjent med deres rutiner, sier Båtstrand.

Tekst: Marit Dorothea Bjørnstad Foto: Finn Arne Melhus

AU overdriver argumentet om at det tar så lang tid å bli kjent med deres rutiner.

På et ekstraordinært unionsmøte onsdag i forrige uke ble det bestemt at tidligere nestleder Kjetil Vevle tar over ledervervet etter Sofus Kjeka, som ble kastet som leder tidligere denne måneden.

Fagpolitisk ansvarlig Karen Golmen tar over nestledervervet, mens Paulina Lopez fortsetter som internasjonalt- og miljøansvarlig.

Sondre Båtstrand, Miljølistens 3. kandidat.

Han mener AU helt klart burde bestått av fire personer og at belastningen på Vevle, Golmen og Lopez kommer til å bli stor.

– Det er studentene det vil gå utover, mener Båtstrand.

Går imot statuttene Arbeidsutvalget (AU), som ifølge NSU Bergens statutter egentlig skal bestå av fire personer, skal ut året fungere med kun tre.

På et ordinært unionsmøte mandag denne uken ble det vedtatt en endring i statuttene, slik at det ut året kan åpnes for et AU bestående av kun tre personer. Denne tiden blir vanligvis brukt til avslutning av saker, og til opplæring av det nyvalgte arbeidsutvalget, ble det fremholdt på møtet.

Det var kun Miljølisten som stemte imot å se bort ifra statuttene.

Hjelp fra universitetsstyret

Motstand fra miljølisten

• Arbeidsutvalget (AU) er Unionsmøtets utøvende organ (altså regjering).

– Det blir selvfølgelig mer jobb på hver av oss, men det er bare to måneder igjen av perioden vår.

Dersom vi skulle tatt inn et nytt medlem, måtte vedkommende hatt god kjennskap til studentdemokratiet og til AUs rutiner, sier Vevle.

Den nye nestlederen Karen Golmen vil fortsatt ha ansvar for fagpolitikken.Vevle opplyser om at han kommer til å beholde vervet som velferdsansvarlig, men at det er mulig at likestillingsansvaret vil falle på enten Golmen eller Lopez.

– I tillegg vil universitetsstyrerepresentantene bistå oss i større grad, spesielt innenfor fagpolitikken, sier Vevle.

FAKTA

• Unionsmøtet, eller «Stortinget», er øverste organ for NSU-Bergen.

• Til sammen utgjør AU Norsk Studentunion (NSU) sitt lokallag i Bergen.

SPYDIG. – Hvis Even Sørland kommer i posisjon oppfordrer jeg ham til å okkupere et tomt hus hvor han kan ha kontor, for å gi fra seg konterene i det nye studentsenteret til andre studentorganisasjoner, sier Kjetil Vevle, listetopp for Sosialdemokratene.

STUDVEST

31. oktober 2007

7

NYHET Studentrådet.

Rødt-topp, Even Sørland, vil okkupere tomme hus og kaller Arbeidsutvalget for elevråd. Kjetil Vevle i Sosialdemokratisk Liste utelukker samarbeid.

Tekst: Jannike Gottschalk Ballo.

Foto: Sean Murray.

– Sørland vet ikke hva han snakker om. Han burde ta seg en tur innom NSU-kontorene for å se hva vi faktisk driver med, sier Vevle.

Rødt-toppen er på sin side kritisk til heltidspolitikeren og vil avvikle Arbeidsutvalget (AU), som er det utøvende organ, eller «regjeringen» for Studentrådet.

– En profesjonalisering av studentpolitikken er å trekke politikken bort fra studentene. AU må omorganiseres. Vi må ned på studentnivå og engasjere, sier Sørland.

– Ligner elevråd Sørland savner konflikt i studentpolitikken og skylder på AU. – Når fire studenter fra fire forskjellige lister sitter på samme kontor hele uken får vi en konsensusorientert politikk. Det ligner mer på elevråd enn studentpolitikk.

– Når fire studenter fra fire forskjellige lister sitter på samme kontor hele uken får vi en konsensusorientert politikk. Det ligner mer på elevråd enn studentpolitikk.

Kjetil Vevle om Even Sørland

Vevle er oppgitt og mener Sørlands utspill vitner om uvitenhet.

– Sørland har misforstått. Det siste året har vi fått igjennom mange saker.

Han er uenig i en oppløsning av arbeidsutvalget.

– Alle listene i Studentrådet, både de i posisjon og de i opposisjon, er enige i at AU er en ordning som fungerer. Det tar tid å sette seg inn i dokumenter og høringsuttalelser. Å jobbe eller studere ved siden av går bare ikke, mener Vevle.

– Sørland er kommunist Rødt, med Sørland i spissen, vil

bruke okkupasjon av tomme hus for å sikre boliggaranti for studenter.

– Dette er en måte å sende signaler om at boligsituasjonen i Bergen i dag er uholdbar, sier Sørland som tviler på at det vil være mulig å bo i de okkuperte husene.

Vevle stiller seg hoderystende til Sørlands utspill.

– Jeg blir oppgitt over mennesker som bruker tid på å drive med okkupasjon i stedet for å benytte seg av de innflytelseskanalene som faktisk finnes.

Vevle nevner blant annet lobbyvirksomhet som et virkemiddel for å få igjennom politiske saker.

– Jeg blir oppgitt over mennesker som bruker tid på å drive med okkupasjon i stedet for å benytte seg av de innflytelseskanalene som faktisk finnes.

Kjetil Vevle om Even Sørland

– Hvis Sørland mener at å gå i dialog med byrådet er å løfte studentpolitikken vekk fra studentene er han fjernt fra virkeligheten, sier Vevle uten å benekte at Sørland må få mene det han vil: – Han er jo kommunist. De har gjerne et litt annet verdensbilde enn andre.

Mot midten Sosialdemokratene har store vanskeligheter med å samarbeide med Rødt. Blå Liste derimot er en høyst aktuell partner.

– Politikken til Rødt kan vi ikke stå inne for. Vi er ikke fremmed for å bevege oss inn mot sentrum og har mye til felles med både Blå Liste og Sosialliberal Liste.

Fløypartiene er uaktuelle.

DISSE LISTENE STILLER TIL VALG

Hermund Furu fra Radikal Liste mener studentpolitikerne som uttalte seg om kastingen av studentrådsleder Sofus Kjeka oppgav hemmelige opplysninger og bør trekke seg fra Studentrådet.

Tekst: Tina Beate Goa Fagerheim

– Birte Berg og Olav Nordli har gått ut i mediene og åpnet en lukket sak, mener Hermund Furu, som planlegger å sende skriftlig klage til Kontrollkomitéen.

Hans partifelle Sofus Kjeka ble kastet etter å ha gjort innkjøp uten godkjennelse fra Arbeidsutvalget (AU). I forrige ukes Studvest avslørte Berg fra Blå Liste og Nordli fra Grøn Liste at grunnlaget for mistilliten blant annet var Kjekas manglende vilje til å unnskylde når han ble konfrontert med pengebruken.

Illojal holdning – En del av de opplysningene Berg og Nordli kom med tilhørte den lukkede delen av møtet, sier Furu.

Som eksempel nevner han de to politikernes fokus på Kjekas manglende ydmykhet og uttalelsen om at Kjeka står for en uheldig sløsekultur.

– Det er skittent å komme med slikt. Dette er et større overtramp enn å gjøre innkjøp uten vedtak fra AU. Berg og Nordli bør trekke seg fra Studentrådet, fortsetter han.

Furu mener Berg og Nordli har utvist en illojal holdning.

– Først initierer de lukkingen av saken og så bryter de denne, sier Furu, og legger til: – Jeg kommer til å fremme et forslag om å innføre grunnkurs i politisk etikk for Studentrådets medlemmer.

• Rødt

– Uforstående til kritikken

• Radikal Liste

Berg og Nordli blir overrasket over kritikken fra Furu.

– Alt jeg har fortalt til Studvest kommer fra den åpne delen av Studentrådsmøtet. Vi respekterer at deler av møtet ble unndratt offentligheten, sier Berg.

Studentpolitikerne understreker at det var viktig å få frem hele saken.

Kjeka ble ikke kastet bare på grunnlag av kjøp av datamaskin, derfor var det riktig utdype årsaken til

• Sosialdemokratisk Liste • Grøn Liste • Sosialliberal Liste • Blå Liste • Det Liberale Selskab • Miljølisten • Studentlisten Du kan stemme elektronisk på Mi Side frem til 2.november.

ETISK. Hermund Furu vil sende studentpolitikerne på grunnkurs i etikk.

mistilliten i Studvest. Mistilliten ble fremkallet blant annet på grunnlag av Kjekas reaksjon da han ble konfrontert med pengebruken.

– Kjeka beklaget ikke og han mente at møtet var bortkastet tid.

Dette kom frem i den åpne delen av møtet, forteller Berg.

– Jeg stiller meg uforstående til kritikken, og trodde vi var ferdig med denne saken, kommenterer Nordli.

I forrige ukes studvest gikk Birte Berg og Olav Norli ut med detaljene rundt kastingen av studentrådleder Sofus Kjeka.

Arkivfoto: Studvest

t seriøst

Mener Berg og Nordli bør trekke seg

31. oktober 2007

8

STUDVEST

NYHET Campus-drøm.

Studentrådsvalget. Miljølisten:

Ønsker undervisning på museet

Raser mot Studentlisten

Hvis styrelederen i SiB får det som han vil kan du i framtiden gå på forelesninger i Bergen Museum.

Tekst: Anders Fevik

– Universitetet i Bergen (UiB) har sitt utspring i Bergen Museum. Å bruke museet som undervisningsbygg vil gi studentene en helt annen campusfølelse, sier mannen bak forslaget, styreleder i SiB Edwin Ebbenson Forstrøm.

På studentrådsmøtet forrige mandag ble det diskutert om NSU skal jobbe for et mer samlende campus på Nygårdshøyden.

Forstrøm ser for seg Muséplass 3, Bergen Museum, som senter for campus, men poengterer at han fortsatt ønsker at museets utstillingsdel blir værende i bygget.

Skjult agenda?

Studentrådet syntes forslaget var spennende, men må ha mer fakta på bordet før de eventuelt kan vedta om Arbeidsutvalget skal jobbe for at Muséplass 3 kan brukes til undervisningslokaler.

Forstrøm understreker at forslaget blir fremmet av ham som privatperson, og at dette ikke har noe å gjøre med SiBs politikk.

Under spørsmålsrunden kom det likevel spørsmål rundt forslagsstillerens motiver.

– Det er kanskje litt på kanten, men er ikke dette noe jeg foreslo for deg i fylla en gang? spurte Lena Grønningsæter fra Radikal Liste.

– Helt sikkert, svarte Forstrøm.

Miljølistens Paulina Lopez spurte spøkefullt om styrelederen i SiB fremmet forslaget for å opprette en ny SiB-kafé. Forstrøm bekreftet at en kafé inngår i planene.

Odontologibygget viktigst – Det er definitivt en visjonær idé, og er det noe som trengs ved UiB så er det nettopp det. Problemet er finansieringen. Hvordan skal vi få penger til å gjøre det omfattende oppussingsarbeidet som trengs? spurte Hermund Furu fra Radikal Liste.

Han er redd fokuset vil fjernes fra odontologibygget, der behovet etter hans mening er størst.

Forstrøm mener det er snakk om å omprioritere midler.

– Det er bedre å eie enn å leie.

I dag bruker UiB mange penger på å leie forelesningssaler rundt om i byen, for eksempel ved Bergen Kino. Disse pengene burde i stedet vært brukt til å gjøre i stand museets store arealer til undervisning, sa Forstrøm.

Til dette svarte Furu at det uansett vil bli en ekstrautgift i den perioden museet må rehabiliteres.

Martin Skarra, som sitter i Universitetsstyret, og er tilhenger av Forstrøms forslag, poengterer at et nytt odontologibygg er første prioritet.

STRIDENS KJERNE. Studentlistens valgkamp-plakat kommer med feilaktige opplysninger ifølge Miljølisten.

Positive til studentene Seksjonssjef i publikumsseksjonen ved Bergen Museum, Kari Klæboe Kristoffersen, sier at museet stiller seg positiv til mer studentvirksomhet i museumsbygget.

–Vi har i dag en forelesningssal og to aktivitetsarealer som brukes av studentene, men er åpne for at disse rommene kan bli brukt mer enn de gjør i dag.

Om å ta i bruk arealer av Bergen Museum som i dag benyttes til magasiner og arkiver, sier Kristoffersen følgende: – Det er ikke mulig.Vi er et museum, ikke et aktivitetssenter.

Bevaring er en sentral del av museumsdriften. Allerede i dag har vi plassmangel.

Sondre Båtstrand fra Miljølisten hevder at Studentlisten farer med løgn på valgkampplakatene sine.

Tekst: Johan Lie Hammerstrøm Foto: Finn Arne Melhus

– Studentlisten profilerer seg jo med at de er så konkrete, men da burde de kanskje sette seg inn i sakene sine først før de går ut og er konkrete, sier Båtstrand om sine studentpolitiske rivaler.

Stridens kjerne er Studentlistens plakater som refererer til den såkalte «Cola-automatsaken» som var oppe i Studentrådet tidligere i år.

Saken dreide seg om at Miljølisten fremsatte et forslag om å boikotte Coca-Cola, og dermed bryte avtalen SiB har med den omdiskuterte drikkeprodusenten.

Arkivfoto: Erlend Røsjø

Stoppet i Velferdstinget Vedtaket i Studentrådet ble til at det skulle jobbes frem mot å bryte avtalen. Det stoppet imidlertid i

Velferdstinget da styrelederen i SiB informerte om at dette ville medføre millionutgifter for samskipnaden.

Miljølisten fikk ikke gjennomslag, og det hele endte med en prinsipputtalelse om at SiB skal ta etiske hensyn når de velger nye leverandører etter at avtalen med CocaCola utløper.

– De viser jo til dette som om vedtaket gikk gjennom. Dette har ikke kostet Universitetet en krone, sier Båtstrand og henviser til påstanden om millionutgifter for SiB.

– Aldri tenkt på Ben Holan, listetopp for Studentlisten, sier at dette er første gangen han har hørt noen trekke den meningen ut av plakat-teksten.

– Jeg har jo full respekt for at folk legger forskjellige ting i det som står, men det var aldri vår intensjon at det skulle forstås slik, sier han.

Båtstrand mener på sin side at studentene vil konkludere med at de må fryse på lesesalene fordi Miljølisten har påført SiB millonutgifter med Cola-boikott.

– Det kan ha blitt en forenkling av teksten. Men det er en komplisert

sak som ikke kan gjengis ordrett på én plakat, forsvarer Holan seg.

Prinsippet er det samme Holan mener imidlertid at prinsippet bak politikken til Studentlisten kommer klart frem, uansett hva man måtte lese av plakaten.

– Poenget er jo at vi vil fronte lokale saker og ikke bruke masse tid og penger på globale symbolsaker, slik som Cola-boikott, sier han.

– Jeg kan godt ta kritikk på at det høres ut som om boikotten ble vedtatt. Men slik jeg forstår det så hadde det jo blitt boikott hvis Miljølisten fikk det som de ville ha det. Så da skjønner jeg ikke helt hvor harmen kommer fra, sier Holan.

PLAKATENS ORDLYD • Midt på plakaten: «For meg kan Cola-automaten stå, så lenge jeg slipper å fryse på lesesalen» • Lenger ned på plakaten står det: «Cola-automatsaken: Studentrådet vedtok å boikotte Coca-Cola på tross av millionutgifter for studentsamskipnaden. NSU (47/07)»

Studvest presiserer I forrige ukes artikkel om Studentenes psykiske helsetjeneste (SPH) kan man av ingressen få inntrykk av at SPH ikke kan hjelpe alle som har behov for det. Det medfører ikke riktighet. Alle som henvender seg til tjenesten får tilbud om time innen et par uker, men manglende kapasitet fører imidlertid til at man ikke har tilbud om mer enn maks ti

ØNSKEDRØM. Styrelederen i SiB, Edwin Ebbenson Forstrøm, ønsker seg Bergen Museum som senter for Universitetet, men tror ikke det er realistisk før 2050.

behandlingstimer. SPH mener likevel at dette tilfredsstiller behovet til de fleste som søker hjelp. Studentene blir også alltid orientert om at de kan ta kontakt på nytt hvis de skulle få behov for det.

31. oktober 2007

10

STUDVEST

SPORT Sportsnostalgi. 44 års ventetid er ingenting. Prøv 86 år med lidelse og ulykke, forbannelser og spøkelser.

Det er historien om Boston Red Sox. Tekst: Geir Kristiansen.

Forbannelsen nesten ut som et geværskudd. Ballen flyr avgårde over hodet på måpende utespillere.

Fenway Park eksploderer. Stråhatter seiler gjennom lufta. Målkort og peanøttposer flyr himmelhøyt. Menn klapper hverandre på ryggen og heier fram laget deres. På banen er alle i bevegelse: Max Flack på Chicago Cubs jager ballen, Dode Paskert løper for å hjelpe til, Charlie Deal står på tredje base og bare registrerer at Boston-løperne George Whiteman og Stuffy McInnis krysser den siste platen. De snur seg for å se Babe Ruth løpe alt han kan, fast bestemt på å nå tredje base.

Han sklir hardt inn mot platen – inne!

Deal hiver ballen tilbake til en skuffet Lefty Tyler, kasteren til Cubs. Publikum jubler enda høyere. Ruth står på platen med hendene på hofta mens applausen ikke vil gi seg. For en utrolig sesong det har vært for den 23 år gamle Boston-kasteren. Hans drøm om å få spille hver dag har gått i oppfyllelse og han har virkelig vist seg fram. Hans navn har begynt å dukke opp i avisoverskrifter over hele landet, og hundrevis av mennesker kommer til kampene bare for å se han i uniform. I løpet av sju uker i juli og august slår han seg inn i baseballens historiebøker.

I det Tyler går sakte tilbake med bøyd hode blir slaget til Ruth spilt i reprise i 20 000 hoder, og viktigheten av treffet, begynner så smått å synke inn. The Red Sox har en 2-0ledelse i kamp fire i World Series i 1918.

Boston vinner kampen 3-2, og øker sin ledelse til tre seire mot Chicagos én.

TO DAGER SENERE , 11. september, vinner Red Sox deres tredje World Series-mesterskap på fire år, deres fjerde på sju sesonger, og blir det første laget noensinne til å vinne fem World Series-mesterskap. Selvfølgelig kan ingen av de 15 238 menneskene på Fenway Park den onsdags ettermiddagen ane betydningen av det som nettopp har skjedd. Hvis de hadde det, hadde de kanskje ikke forlatt stadion så stille etterpå. Hvis noen av fansen hadde forutsett framtiden, hadde de kanskje drøyd det litt lenger og minnet den historiske kampen litt ekstra.

Nesten to måneder senere var krigen i Europa over. Ingen kunne forestille seg etter den historiske 1918-sesongen – en sommer der de kommende mestrene kjempet mot splid innad i klubben og trusler om spillerstreik – at Red Sox-fans skulle komme til å vente og vente og vente – i hele 86 år på en ny World Series-tittel.

toppidrettsmann etter datidens standard, var kort og tjukk og lignet en baby.

Boston har ikke vært det samme siden.

Kall det «Curse of the Bambino», hvis du tror på sånne ting. Bostons innbyggere gjør det. Red Sox straffes ifølge innbyggerne for den dummeste handel i profesjonell idrettshistorie. Siden eieren Harry Frazee solgte Ruth til Yankees for å finansiere et teaterstykke på Broadway har ikke Boston vunnet én World Series. The Yankees, som ikke hadde vunnet en World Series, vant deres første i 1923. Laget har blitt den største suksessen i baseballens historie med hele 26 World Series-titler. Gang på gang har lovende Red Sox-lag snublet i egne ben. Bill Bruckner, som gjorde en avgjørende forsvarsfeil da laget tapte i World Series i 1986, kan fortsatt ikke vise seg i Massachusetts over 20 år senere.

dette var, uten tvil, en av disse begivenhetene i sport der nesten ingen ord kan beskrive hva som nettopp har skjedd.

Branns ørkenvandring varte i 44 år. Men det er ingenting. Bare spør Bostons innbyggere som har levd i 86 år med lidelse og ulykke, forbannelser og spøkelser. To World Series-brakseiere på fire år har snudd opp ned på alt. Endelig kan Bostons innbyggere glemme forbannelsen. Spøkelsene blir de kanskje aldri kvitt – men nå er det de som spøker med alle de andre lagene.

Kilder: Wikipedia, ESPN, Major League Baseball

MEN SÅ SKJEDDE det. En oktoberkveld i 2004 FORBANNELSEN BEGYNTE EN vintersdag i

1920. Da Bostons innbyggere våknet opp 6. januar og åpnet morgenavisene, oppdaget de at mannen som senere skulle bli en av tidenes største legender i amerikansk baseball og en av de første som ble valgt inn i baseballens Hall of Fame, hadde blitt solgt til New York Yankees.

«Bostons største baseballspiller har forsvunnet fra oss», skrev John J. Hallahan i Boston Globe om George Herman Ruth – bedre kjent som «Babe» Ruth eller «The Bambino» fordi han til tross for at han var en

går inn i historiebøkene som en av sportshistoriens mest magiske øyeblikk. En 86 år gammel forbannelse ble brutt da Boston Red Sox endelig vant World Series i baseball igjen.

Natt til mandag sørget en 4-3-seier over Cleveland Indians for at Red Sox gikk til topps i Major League Baseball for andre gang på fire år. I kaoset på banen etter at seieren var sikret, prøvde en reporter å intervjue en av Red Sox-spillerne. Men det eneste han fikk til svar var: «I can´t speak right now, dude». Og kanskje var det de mest veltalende ordene som ble ytret på banen – fordi

THE SOX • Boston Red Sox er et baseballlag, grunnlagt i 1901 som spiller i den nordamerikanske ligaen Major League Baseball.

• Red Sox spiller i Eastern Division i American League.

• Boston Red Sox vant World Series i 2004, for første gang siden 1918, en ventetid på hele 86 år.

• Lagets hjemmebane er Fenway Park, som ble innviet i 1912 og er således den eldste banen i MLB.

Foto: Herb Collingridge/ stock.xchng

BOSTON, MASSACHUSETTS, 1918: Det høres

Magasin En koloss av stein og stål Reportasje. Etter utallige utsettelser og problemer ser byggingen av bergensstudentenes nye storstue endelig ut til å gå mot slutten.

Tekst: Ingrid Dahlen Rogstad. Foto: Erlend Røsjø.

12

K ANTINEKJØKKENET HAR GRØNNMALTE

vegger og venter på matlukt og middagskø.

Plattingen på baksiden venter på utemøbler, solrike dager og øldrikkende studenter.

Lokalene til bokhandelen venter på metervis av hyller og bøker. Det 25 meter lange dypvannsbassenget venter på å bli fylt med vann og badelyst. Og det eggformede auditoriumet, som utgjør senterets kjerne, er snart klart til å motta 270 tilhørere.

PÅ UTSTILLING. Panoramavinduer i svømmehallen sørger for at badende studenter vil være svært synlige både for de som går forbi utenfor, og for de som oppholder seg i lokaler inne i senteret.

31. oktober 2007

Midt mellom Nygårdsparken og Naturhistorisk museum ligger 11 500 kvadratmeter studentsenter i eik, murpuss, stein og fargerike fliser som venter på å bli tatt i bruk. I løpet av de siste månedene har det som lenge kun har sett ut som en byggeplass, begynt å ta form. Nå har en modernistisk hvit koloss i portugisisk stein med flere titalls kvadratmeter vinduer reist seg der det gamle studentsenteret en gang lå.

Bare en enslig steinskulptur av et tre på oversiden av huset, minner om det gamle studentsenteret, som knapt noen av Bergens nåværende studenter har opplevd. Det inneholdt blant annet Bergens aller første nattklubb og trakk mye folk da det åpnet i 1971, men var både upraktisk og umoderne da det ble offer for rivningsmaskiner i januar 2005.

Etter planen skal Bergens nåværende studentene få innta sitt nye studentsenter ved semesterstart i januar 2008. I disse dager legger håndtverkerne siste hånd på verket i en byggeprosess som har vart i nesten tre år.

FOR VEIEN FREM til bygget slik det står i dag har vært lang. Problemene har stått i kø under byggingen. Først oppdaget man at grunnen under senteret bestod av leire, og ikke

stein, slik man første hadde trodd. Det gjorde dreneringen mer komplisert enn antatt.

Deretter oppdaget man at stålbuene på toppen av bygget var en meter høyere enn det det var godkjent for. Stålbuene måtte sendes tilbake til fabrikken og byggingen ble ytterligere forsinket.

Bare en enslig steinskulptur av et tre på oversiden av huset, minner om det gamle studentsenteret, som knapt noen av Bergens nåværende studenter har opplevd.

I tillegg har mangel på arbeidskraft ført til et utall utsettelser. Da grunnsteinen til det nye senteret ble lagt ned 26. mai 2005 ble studentene forespeilet at senteret skulle være ferdig i januar 2007. Slik det ser ut nå, blir altså senteret tatt i bruk et helt år senere enn det som var planen.

Forsinkelser er imidlertid ikke det eneste som har gitt Universitetet hodebry med byggingen av det nye senteret. Mange har uttrykt misnøye med at senterets auditorium kun kan huse 270 mennesker. Etter at auditoriet i

RESIRKULERT. Idrettshallen fra det gamle studentsenteret er beholdt, men har fått ny drakt blant annet med parkettgulv.

SIGNALBYGG. Arkitektene bak det nye studentsenteret har vært opptatt av at det skal kommunisere med bygningene som ligger rundt.

Magasin

STUDVEST

det gamle studentsenteret, som hadde plass til 420 tilhørere, forsvant, har Universitetet manglet et stort auditorium. Det har ført til at blant andre de store kullene med ex.philstudenter har måttet følge forelesninger på Bergen kino. Det må de fortsette med også etter at studentsenteret tas i bruk.

Eiendomsavdelingen ved Universitetet har forklart mangelen på et stort auditorium i det nye senteret med at det ikke var «i tiden» da det nye bygget ble planlagt.

– Det gamle auditoriet med 420 plasser var nesten aldri i bruk på slutten av 90tallet, forklarte eiendomsdirektør Martha Knapskog Skauge til Studvest i 2005.

TRE GIGANTISKE TREDØRER markerer inngangspartiet på det nye senteret. Disse fører inn i en aula med en svimlende takhøyde.

Der har man full oversikt over nesten hele senteret, som går over tre plan.

– Senteret har vel ingen konkret stil, men vi har vært opptatt av at bygget skal kommuniserer med bygningene som ligger rundt.

I tillegg er det svært viktig for oss at bygget skal være funksjonelt og lett å ta seg frem i for brukerne, sier arkitekt Kai Rune Bakke om utseendet på det nye senteret.

STUDVEST

Magasin

13

31. oktober 2007

UTEN MAT OG DRIKKE. Kaféer er lagt til øverste etasje, med glassvegger og stort uteområde.

UTESERVERING. Her kan bergensstudentene nyte solen om noen måneder. I mellomtiden kan vi nyte de vakre lysinstallasjonene i plattingen.

Bakke er en av tre arkitekter fra Lusparken arkitekter AS som har tegnet bygget. Det trondheimsbaserte arkitektkontoret har også Tromsø tinghus og nybygget på Værnes lufthavn på samvittigheten.

På grunn av mye luft og glass har man innsyn til det meste når man oppholder seg i senterets aula; også bassengområdet hvor badetøykledde studenter om noen få måneder skal oppholde seg.

På grunn av mye luft og glass har man innsyn til det meste når man oppholder seg i senterets aula; også bassengområdet hvor badetøykledde studenter om noen få måneder skal oppholde seg. God utsikt til bassenget har man også fra utsiden av senteret, og fra flere av kontorlokalene inn i senteret.

Det gode innsynet er ifølge arkitekt Bakke en konsekvens av at man ønsket at mye lys utenfra skulle komme inn og spre seg videre inn i bygget – De store vinduene og lyset utgjør mye av byggets karakter. Det er på ingen måte bevisst at det skal være lett innsyn til badende studenter, humrer han.

DITT NYE STUDENTSENTER • Bygget, som har fått navnet «Nystemt», er tegnet av arkitektkontoret Lusparken fra Trondheim.

• Arealet er på hele 11 500 kvadratmeter og går over tre plan. Halvparten av senteret ligger under bakkenivå.

• Senteret skal huse studentdemokratiet, studentmediene, fagbokhandel, SiB-kafe og restaurant med uteservering, i tillegg til et topp moderne treningssenter over to etasjer som inkluderer et 25 meter langt dypvannsbasseng med stupetårn.

PLOMMEN I EGGET. Det eggformede auditoriumet utgjør senterets kjerne og «svever» i taket på byggets vrimleområde.

• De komersielle arealene av senteret vil være åpne for alle. Tilgang til resten av bygget skal reguleres med nøkkelkort.

• Et auditorium med plass til 270 personer skal «sveve» i luften i senterets vrimleareale.

14

31. oktober 2007

Magasin

STUDVEST

Tema. Bergens studentmedier: De informerer, engasjerer og provoserer.

Men hvilke krav stilles til et godt studentmedium?

Tekst: Madeleine Bråthen Bjaaland. Foto: Finn Arne Melhus

Kjeft og mor I Bergen finnes det nesten 30 000 studenter.

Mer enn 300 av disse jobber i et studentmedium på fritiden, og sjelden har det vært bedre tilgang på nyheter, kultur og underholdning produsert av og for studenter.

Skaper debatt Medier som Studvest, Studentradioen og Student-tv har som mål å dekke både høyskolene og universitetet.

– Et godt studentmedium skriver om det som studentene snakker om, i tillegg til at de gir studentene noe å snakke om, sier redaktør i Studvest, Geir Kristiansen.

Kaja Ancher Rasch synes også at man bør ha et sterkt forhold til det å skape debatt i studentmiljøene. Hun er redaktør i K7 Bulletin, populært kalt «Bulle» og jobber for å tale NHH–studentenes sak.

– Å erte på seg andre er selvsagt ikke noe mål i seg selv, men det er alltid morsomt dersom man klarer å få i gang en ordentlig debatt.

Rasch tror det er mange som sliter med å forstå hva det innebærer å være et frittalende og uavhengig studentmedium. Hun mener også at studenter generelt kan bli flinkere til å uttrykke glede og misnøye på avisenes debattsider.

– Ingenting er så kjedelig som en avis uten engasjerte lesere, sier hun.

Fag og studentliv Mens noen medier tar sikte på å dekke hele byens studentmiljø, finnes det også et godt utvalg av «smalere» tidsskrift for konkrete fagområder. Prosopopeia utgis av hovedfagstudentene ved seksjon for litteraturvitenskap.

Et godt studentmedium skriver om det som studentene snakker om, i tillegg til at de gir studentene noe å snakke om.

Geir Kristiansen, redaktør i Studvest.

– Vi setter pris på folk med evne til å slå vitser om tegnets arbitraritet og andre faglige fenomener, sier Anne Guddal.

Hun er en av redaktørene for neste nummer, og mener at studentmedier er viktig for de forskjellige fagmiljøene i byen.

– Et godt studentmedium kjennetegnes av at det ikke prøver å være et magasin, ifølge Guddal.

Studvest er imidlertid en avis som har fulgt den siste tidens magasintrend i landets aviser. I tillegg til å være en nyhetsavis, vies det også plass til større reportasjer fra ulike felt som et ledd i å øke avisens leservennlighet.

Alternative Flere av redaktørene er enige om at studentmediene bør fungere som et alternativ til riksmediene.

– Det er viktig å være en del av det offentlige studentrom. Kanskje spesielt i forhold til studentpolitikk, som ikke får så mye spalteplass i andre medier, sier Stina Ellevseth Oseland.

Hun er redaktør i Studentradioen, som har holdt det gående siden 1982.

– Vi var først ute med saken om at det ble stilt mistillitsforslag mot den tidligere NSU-lederen. Det ble en halvtime radio og førte til sak i BT og mye respons fra studentpolitikere, sier hun.

Dette er imidlertid ikke første gang det har blåst rundt et studentmedium. Ikke sjelden fanger landets øvrige medier opp slike hendelser, og på denne måten er studentmediene med på å sette studentenes egne saker på dagsorden.

Fyll og romanser Rudi Jacobsen er redaktør i Student-tv, og minnes den legendariske sendingen fra 2004 – kort tid etter at Bstv ble etablert.

– Det mest oppsiktsvekkende vi har gjort gjennom historien, må være den såkalte «fyllasendingen». Studiobiten var bygget opp som et vorspiel, og jo lenger ut i sendingen vi kom, jo fullere ble programleder Anna Helle-Valle.

Saken fikk mye oppmerksomhet i blant annet VG og Tv2. Studvest på sin side har vel heller sjelden opplevd så stor oppmerksomhet rundt en sak som høstens vinner om romanser mellom forelesere og studenter.

– Saken gikk sin seiersgang i de fleste store avisene og endte opp som debatt på Dagsnytt 18. Det var helt klart en høydare, sier Kristiansen.

Men ikke alt trenger å være en nyhet for å sjokkere, noe Prosopopeia har fått erfare. For en stund siden hadde de en sak om maskulinitet og kjønnsforskning. Den skapte en bokstavelig talt opphisset debatt omkring kuk i norsk samlitteratur.

Små ressurser Som de fleste andre studentorganisasjoner, er studentmediene i Bergen i hovedsak tuftet på frivillig arbeid. Det kan dermed være en utfordring å ikke la de beskjedne midlene sette begrensninger for kvaliteten av det som produseres.

– Det at man har så lite penger til drift og produksjon, gjør at det til tider blir unødvendig krevende og vanskelig å produsere tv-sendinger, sier Rudi.

Studentradioen driver også på frivillig basis, og har gjennom 25 år fått erfare både den seriøse, men også den lekne delen ved produksjon.

– Man er hele tiden i sonen mellom et proft medium og en skole hvor man kan prøve, feile og leke. Du kan si at det har blitt laget mye «performanceradio» hos oss, sier Oseland.

REDAKTØRPANEL: Fra venstre: Geir Kristiansen, redaktør i Studvest; Stina Ellevseth Oseland, redaktør i Studentradioen; Rudi Jakobsen, redaktør i Bergen Student-TV; Kaja Roskifte Anker-Rasch, redaktør i K7 Bulletin og Anne Guddal, en av redaktørene av Prosopopeia.

Arena for nye løsninger Martin Eide er professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap. Det hender at han tar seg tid til å lese studentaviser.

– De gode studentsakene overrasker på intelligente måter. På sitt beste byr de på uforutsigbare vinklinger og alternativ informasjon. Studentmediene har et

potensial til å virke som et slags journalistisk laboratorium; der djerve grep og fiffige idéer kan prøves ut, mener han.

Men denne type journalistikk har også noen dårlige sider.

– Selvsagt det at de kan fremstå som amatørmessige og selvopptatte. Men det gjør riktignok også etablerte medier rett som det er.

STUDVEST

Magasin

15

31. oktober 2007

ro HVEM? HVA? STUDENTAVISER OG TIDSSKRIFT: • Aka: et tverrfaglig forskningsmagasin for studenter og unge forskere • Atrium: et studentorgan for Det historisk-filosofiske fakultet • Babusjka: nettforum startet av studenter ved seksjon for russisk språk og litteratur.

• Brodd: et blad for radikale og sosialistiske studenter • Estragon: Det engelske institutts studentmagasin • Hibiscus: studentavisen ved Høyskolen i Bergen • Injuria: tidsskrift for studenter ved Det juridiske fakultet • Katarsis: tidsskrift for studenter ved Det psykologiske fakultet • Kulakula: tidsskrift for studenter og ansatte ved Institutt for sosialantropologi • K7 Bulletin: studentavisen ved Norges Handelshøyskole • Prosopopeia: tidsskift som utgis av hovedfagstudentene ved Seksjon for allmenn litteraturvitenskap • QED: avis for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet • Reform: organ for Høyres Studenterforening i Bergen • Replikk: tidsskrift for human- og samfunnsvitskap • RISS: Arkitektonisk tidsskrift.

• Samviten: studentavis for Det samfunnsvitenskapelige fakultet • Studvest: avis av og for studentar ved UiB, NHH og HiB • Vidsyn: geografistudentenes tidsskrift ANDRE MEDIER: • Vox publica: magasin om demokrati og ytringsfrihet • Studentradioen i Bergen • Bergen Student-tv • K7 minutter: student - tv ved NHH

ANDRE REDAKTØRER OM GODE STUDENTMEDIUM • Kristin Pettersen, Injuria: «De gode studentmediene dekker saker som studentene har glede av og ønske om å lese.»

• Ebbe Dam Meinild, Samviten: «At man er bevisst på det subjektive, den objektive journalist er det vel ingen som tror på lenger.»

Eide utelukker ikke at studentmediene har makt, og synes det er bra med et stort mangfold av publikasjoner.

– De har en mulighet til å sette saker på dagsorden som ikke andre bryr seg for mye med. De kan også bidra til å bygge identiteter og skjerpe selvforståelse og refleksjon.

Professoren kommer med følgende

tips til studenter som holder på med journalistikk på fritiden.

– Man må lære seg håndverket. Det vil ikke forhindre noen i å bli et geni.

• Svenn-Arve Myklebost, Estragon: «En god studentavis kjennetegnes av et godt omslag.»

• Eilif Ursin Reed, Replikk: «Allsidighet.»

• Anniken Gjesdahl, Atrium: «Det er viktig at man har en tydelig profil og skiller seg ut.»

• Heidi Lee Mannes, Katarsis: «At man er lett tilgjengelig.»

• Kristoffer Lund Sandaker, K7 minutter: «Kreativitet og fantasi.»

16

31. oktober 2007

Magasin

STUDVEST

Aparte. Kvar by har sine møtepunkt. Bergen har den blå steinen.

Tekst: Mari Louise Uldbæk Stephan. Foto: Finn Arne Melhus.

Ventemodus TRENING. – Eg ventar på ei veninne.

Vi skal til Møhlenpris på innebandytrening, forteller Maren Cecilie Simone Fransson.

MUSIKK. – Eg ventar på ein kompis.

Eg skal spele konsert med bandet mitt på Verftet og han skal høyre på, seier Ole Kristian Einarsen

VENNSKAP. – Eg er på kurs her i Bergen, og no ventar eg på ein kompis. Vi skal ut og spise, seier Axel Westgren.

VI HAR ALLE gjort det ein gong. Kanskje ein

mørk haustkveld med isande vind og piskande regn mot kinna, eller ei lys sommarnatt full av glede og kvitrande fuglar i trea like ved. Vi har venta ved den blå steinen.

KJÆRLEIK. – Eg ventar på kjærasten min. Ho studerer i Bergen dette året, så no er eg her for å besøke henne, seier tyskaren Andreas Präg.

kjensle av stabilitet i ei elles så kaotisk tilvære når eg står ved han. Det følast godt å kunne lene seg til ein solid koloss når ein står der heilt aleine.

DÅ ASFALTEN for 14 år sidan blei bytta ut

F ORUTAN å vere ein ideell stad å møte

folk, er det noko trygt ved denne steinen. Den er tung og bastant. Eg får ei

med norsk granitt og brasiliansk, blå stein, var det mange som rista på hovudet over valet av utsmykking. Vakker eller ikkje,

MIDDAG. – Eg ventar på fruen. Vi skal ut og spise på ein mongolsk restaurant saman med ein student, seier John Steinar Skålevik.

FILM. – Eg ventar på kusina mi og to italienarar som er på besøk for å sjå Bergen. Vi skal på kino og sjå «Invasion», forteller Elise Irgens.

denne formasjonen i hjarte av Bergen har blitt ein viktig del av arkitekturen i vestlandshovudstaden.

MINUTTANE går og han ventar framleis. Ei kvinne kjem mot han og brått er dei borte i haustmørket.

DET ER ein sein kveld i oktober. Folk hastar forbi. Ein mann i allversjakke står tett inntil steinen. Han er på vent. Mannen ser på klokka. Ser seg rundt.Ventar.

IGJEN står den blå steinen einsam. På vent.

Klar for nye menneskemøte.

STUDVEST

Magasin

17

31. oktober 2007

Konkurranse. Fire striper konkurrerer. Du bestemmer:

Hvilken av disse skal bli Studvests nye tegneserie?

STRIPE 1: «Alle snakker norsk» (arbeidstittel) NAVN: Finn Arne Melhus.

STRIPE 2: Uten tittel NAVN: Øyvind Engen

STRIPE 3: «Medisinstudenten» (arbeidstittel) NAVN: Vegar Flå

STRIPE 4: «Drivande skyer» NAVN: Mads Iversen

Send en mail til studvest@uib.no innen tirsdag 6. november klokken 12:00 om hvilken stripe du synes fortjener en plass i Studvest hver uke.

31. oktober 2007

18

DEBATT

STUDVEST

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord.

Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til geir@studvest.no.

Debatt.

I september i år vedtok studentrådet ved UiB at ein stiller seg positiv til øyremerking av vitskaplege stillingar for kvinner. Sosialliberal liste meiner eit slikt tiltak er ei total misforståing av likestillingsomgrepet, og eit tiltak som kjem til å slå svært uheldig ut for både menn og kvinner. Her er årsaka: UiB prøvde seg på ei slik ordning med øyremerking mellom 2000-2003. Ordninga vart fjerna etter at EFTA-domstolen uttrykkeleg slo fast at den var kjønnsdiskriminerande. No vil einskilde av våre studentpolitiske motstandarar innføre ordninga på nytt, sidan FN sin kvinnekonvensjon har blitt implementert i EØS-regelverket, og denne konvensjonen opnar for positiv særbehandling i tilsetjingar. Dette er i og for seg heilt riktig. Men der representantane frå dei radikal-raud-sosialdemokratiske listene bommar stygt, er på grunngjevinga for kvifor slike tiltak eventuelt bør innførast.

Skal vi gå til det steg å gjeninnføre ei slik diskriminerande ordning, må vi først vere einige om at det er eit behov til stades. Og finn ein dette behovet i utdannings-Noreg?

Lat oss sjå på nokre tal frå Statistisk sentralbyrå: I 2005 var 42 prosent av nytilsette førsteamanuensar ved UiB kvinner, medan talet på kvinnelege stipendiattildelingar ligg på 44 prosent. Med unntak av naturvitskaplege fag, handverksfag og tekniske fag, er kvinner

Illustrasjonsfoto: Finn Arne Melhus

Sosialliberal liste krev omkamp på kjønnsbasert øyremerking

i fleirtal på absolutt alle studieretningar, og totalt er 60 prosent av norske studentar kvinner. Av lærarane ved høgare utdanning er 48 prosent i dag kvinner, det tilsvarande talet for grunnskulen er 70 prosent. Alle desse tala er stigande, og har vore det lenge. Eksisterer det eit visst håp for å få fleire kvinner inn i vitskapelege stillingar i framtida? Det er nok ikkje heilt usannsynleg nei.

Så dermed kjem det naturlege spørsmålet: Er det behov for ei kjønnsdiskrimineran-

de ordning med øyremerking av stillingar for kvinner? Vi i sosialliberal liste, som assosierer oss med det liberale partiet Venstre, svarer eit tydeleg nei til dette spørsmålet. Ei slik ordning vil berre skape eit negativt stempel for kvinner i vitskapelege stillingar, og vil freiste å løyse noko som allereie er eit sterkt nedgåande og snart ikkje-eksisterande problem. Moderne kvinner klarer seg heilt fint utan slik «hjelp», spørsmålet er heller om det ikkje snart er behov for tiltak for gutane i da-

gens utdanningssystem, som snart er i mindretal på samtlege områder innanfor høgare utdanning. Riktig nok finn ein fleire menn jo lenger opp ein kjem i universitetssystemet, men det blir feil når desse mennene som vart tilsette i ei anna tid og som representerer det faktiske problemet i statistikken, slike som rektor Sigmund Grønmo, skal la dette gå ut over unge nyutdanna menn i dagens samfunn. Vi skal vere glade for og stolte over kvinnene sitt massive inntog i høgare utdanning, og ikkje nedverdige dei ved å vedta kjønnsdiskriminerande tiltak som berre vil stemple kvinner som 2.rangs tilsette.

Stem Sosialliberal liste inn i studentrådet, og vi lovar å kjempe for å fjerne det kvinnefiendtlege vedtaket om kjønnsbasert øyremerking!

ERLEND ANDREAS HORN (SV) OG SVEINUNG ROTEVATN (JUR) 1. OG 2. KANDIDAT FOR SOSIALLIBERAL LISTE

…diskuter på www.studvest.no!

>LJƐƚ ƉĊ ƐƉĞŶŶĞŶĚĞ ũŽďďĞƌĨĂƌŝŶŐ ŽŐ ƐůŝƉƉĞ ƐƚƵĚŝĞůĊŶ͍

sŝ ƐƆŬĞƌ ϯ ŵĞĚůĞǀĞƌĞͬƐƚƵĚĞŶƚĞƌ ƚŝů ǀĊƌ ǀŝĚĞƌĞĨƆƌŝŶŐƐďŽůŝŐ ŝ ĞƌŐĞŶ͘

^ƚŝĨƚĞůƐĞŶ <ůŽŬŬĞƌŐĊƌĚĞŶ ŚĂƌ ƐŽŵ ĨŽƌŵĊů Ċ ƌĞŚĂďŝůŝƚĞƌĞ ƵŶŐĚŽŵ ŵĞĚ ƌƵƐ ŽŐ ĂĚĨĞƌĚƐƉƌŽďůĞŵĞƌ͘ ǀĚĞůŝŶŐ ĞƌŐĞŶ ƐŬĂů ĨƌĂ ϭ͘ϭ͘ϮϬϬϴ ƐƚĂƌƚĞ ĞŶ ŶLJ

ĚƆŐŶďĂƐĞƌƚ ǀŝĚĞƌĞĨƆƌŝŶŐƐďŽůŝŐ ĨŽƌ ƵŶŐĚŽŵŵĞƌ͘ DĊůĞƚ Ğƌ Ċ ĂƌďĞŝĚĞ ƐĂŵŵĞŶ ŵĞĚ ƵŶŐĚŽŵŵĞŶĞ ŵŽƚ ĞŶ ƐĞůǀƐƚĞŶĚŝŐ ƚŝůǀčƌĞůƐĞ͘

sŝ ŬĂŶ ƚŝůďLJ͗ ƚ ŐŽĚƚ ĂƌďĞŝĚƐŵŝůũƆ͘ ĞŬƐƚĞƌŶ ŽŐ ŝŶƚĞƌŶ ǀĞŝůĞĚŶŝŶŐ͕ ǀĂƌŝĞƌƚĞ ĂƌďĞŝĚƐŽƉƉŐĂǀĞƌ͕ ůƆŶŶ ĞƚƚĞƌ ĂǀƚĂůĞ͕ ĚĞůǀŝƐ ĚĞŬŬŝŶŐ Ăǀ ďŽƵƚŐŝĨƚĞƌ͕

ƚƌĞŶŝŶŐƐŬŽƌƚ ŽŐ ďƵƐƐŬŽƌƚ͘

^Ğ ĨƵůů ƵƚůLJƐŶŝŶŐ͖ ǁǁǁ͘ŬůŽŬŬĞƌŐĂƌĚĞŶ͘ŶŽ

FOR PERIODEN 01.11 - 15.11 Nygårdsgaten 2 - www.kvarteret.no Billetter kjøpes hos Apollon.

Det Akademiske Kvarter (NG2) TORSDAG - 01. november The Rafto Prize 2007 The 2007 Rafto Prize was awarded to the Indian organisation The National Campaign on Dalit Human Rights (NCDHR). The Rafto Foundation and the Student Society in Bergen invites you to meet representatives of NCDHR on November 1st.

USF Verftet kl 19:15, Arr: Studentersamfunnet

FREDAG - 02. november DJ - Dirty House Dj - Dirty House promises a groovin selection of dirty electro and funky techy minimal glitch house shananigans.

Kl: 21:00 Spillkveld for Mario-elskere NG2 Kl 21:00.

LØRDAG - 03. november Definition of Ill Definition of Ill spinner plater og skaper liv på Det Akademiske Kvarter (NG2) 1. lørdag hver måned!

NG2 kl: 21:00

TIRSDAG - 06. november Thomas Hylland Eriksen om frihet Frihet er et av tidens store pluss-ord. Erklærer man seg motstander av frihet, stiller man seg på det ondes side.

Likevel er det flere problemer forbundet med vår tids bruk av frihetsbegrepet.

USF Verftet kl 19:15, Arr: Studentersamfunnet

?

LØRDAG - 10. november

POGO POPS USF Verftet kl 21:00, 160,- Arr: RF

TORSDAG - 15. november

Generalforsamling i Kvarteret Vær med å ta de viktige avgjørelsene!

ASH

USF Verftet kl 21:00, 240,-. Arr: ASF

Generalforsamlingen er Kvarterets øverste organ. Alle studenter har stemmerett, og også anledning til å stille til Kvarterstyret. Bli med å gjøre Kvarteret til det du syns det burde være i 2008!

Generalforsamlingen er 11. november kl: 14:00

31. oktober 2007

20

STUDVEST

NY ØLREKORD PÅ HULEN?

KULTUR Dette mener redaktørene 1. Hvordan ser dere på den økte konkurransen?

2. Tror dere det i fremtiden vil bli aktuelt å satse utelukkende på nyheter på nett, og på feature i papiravisen?

3. Hvorfor skal folk velge deres avis i helgen?

Tekst: Stine Britt Røshol

Torsdag er det igjen klart for Bierstube på Hulen. Arrangørene Bergen Realistforening (RF) har siden 1995 brukt Kvarterets lokaler, men på grunn av ombyggingen har de nå valgt å gå tilbake til Hulen.

Bierstube er Bergens svar på den tyske ølfestivalen og er en tradisjon RF har holdt vedlike i mangfoldige år, og som fremdeles høster stor popularitet blant øldrikkende studenter. Hulens legendariske øltapperekord, fra den gang Bierstube ble arrangert der, er 2426 halvlitere som ble tappet på fire og en halv time. Noe som omtrent tilsvarer en halvliter øl hvert sjuende sekund. Så gjenstår det å se om årets bergensstudenter er like øltørste som de var i gamle dager.

Løssalgsaviser. – Den økte konkurransen mellom avisene vil nok føre til at noen bukker under, mener Rune Ottosen, journalistprofessor ved Høgskolen i Oslo.

Tekst: Stine Britt Røshol. Illustrasjon: Sean Murray

Magasinkrigen

NINA GRAM FEATUREREDAKTØR I VG 1. Leserne velger allerede VGs magasiner i helgen, så vi er ikke redde for konkurranse, tvert i mot. Vi får en kjemperespons fra leserne og vinner markedsandeler i forhold til konkurrentene.

2. Både papiravisene og nettet forandrer seg hele tiden og vil fortsette med det. De løpende nyhetene dekkes jo allerede i stadig større grad av VG Nett og andre nettaviser. Men fremdeles er det papiravisene som står for brorparten av de store avslørende og dagsordensettende sakene. Jeg tror vi får se stadig flere fortellergrep og analyse også i nyhetsjournalistikken, men i VGs papiravis vil nyhetsjournalistikken stadig være selve ryggraden.

3. Som VG-leser velger du «hele pakka» i helgen, som gir en ekstra helgefølelse: både den innholdsrike nyhetsavisen VG, i tillegg til VG Helg lørdag og VG 7 søndag. Leserne får journalistisk gjennomarbeidete kvalitetsprodukter, med et utrolig bredt innhold, så det er lett å finne noe som interesserer deg.

KJERSTI LØKEN STAVRUM FEATUREREDAKTØR I AFTENPOSTEN 1. Det dreier jo seg om en kamp om annonsekroner og en kamp om folks tid. Det gjelder alle magasiner i store aviser. Vi lager A-magasinet for å styrke lojaliteten til leserne. Det er ikke mulig å øke opplaget med 100 000 uansett. All ny konkurranse vurderes opp mot lønnsomhet som er basert på lesertall og dekning, som igjen bestemmer annonseinntektene våre. Andre konkurrenter kan selvsagt ha negativ innvirkning på løssalget vårt i helgene Den profilen som D2 har fått fredager, kan ta annonsekroner fra oss, men vi vil ikke gjøre forandringer med den redaksjonelle miksen uansett. Vi har ingen umiddelbare planer om flere magasinbilag.

2. Jeg mener at papiravisen skal gjøre det gøy å lese nyheter på papir ved å bruke et godt språk. Det gir ikke samme mening å lese nyheter på nettet som i avisen. Da har jeg i hvert fall svart indirekte på spørsmålet ditt.

3. Folk skal lese A-magasinet dersom de liker den redaksjonelle profilen bedre enn hos de andre avisene. Vi fokuserer ikke på kjendiser.

JANE TRONDSEN REDAKTØR I DAGBLADET MAGASINET 1. Kampen om helgeavisen har hardnet til. Det er klart vi kjemper hver helg for å være lesernes førstevalg, og vi merker at konkurransen blir stadig sterkere.

2. Dette ser vi blir vanligere hos flere internasjonale aviser. Men jeg tror ikke en slik utvikling vil falle i god jord hos det avislesende folket i Norge, som synes nyheter er helt sentralt i avisen. Nyheter er jo grunnmuren i en nyhetsavis, selvsagt kombinert med nettsatsing.

3. Dagbladet har det største magasinmiljøet og vi har differensierte magasiner som gir gode valg til helgelesning.

Alle de store riksdekkende avisene har opptil flere magasinbilag. Nylig kom VG med søndagsbilaget VG 7, og forrige fredag lanserte Dagens Næringsliv sin nye storsatsing D2.

Dessuten hviskes det i korridorene om at VG vil komme med et fredagsmagasin. Samtidig viser tall fra TNS Gallup at færre leser papiraviser og avismagasiner i helgene.

– Uten at jeg vil spå fremtiden, ser man jo at Dagbladet ligger dårligst an. Skulle jeg gjettet, ville jeg sagt at det er størst sannsynlighet for at de vil forsvinne først, sier Ottosen.

Det ser ut til at leserne synes det blir for mye avis. De som før pleide å kjøpe flere aviser for at lesestoffet skulle rekke over hele helgen, trenger nå bare å kjøpe én – og det er opp til leseren hvilken han velger.

– En klar problemstilling er jo at folk når en metning av tid. Men Dagens Næringsliv hadde en undersøkelse før de lanserte D2, så de fant jo ut at det var et marked for det.

Samtidig er det er jo grenser for hvor mye folk kan rekke over i løpet av helgen, så da velger de til slutt bort en eller flere av avisene, tror Ottosen.

Avisenes fremtid «Nær alle aviser tilbyr et magasin – stadig færre av dem tilbyr en avis», sa tidligere statsråd Gudmund Hernes i fjor. Sitatet ble kåret til Best sagt i Norge 2006.

Journalistprofessoren avviser ikke at fremtiden for norske løssalgsaviser kan følge i samme spor som flere utenlandske, der det blir satset utelukkende på nyheter på Internett og på feature i papiravisen.

– Det er ikke usannsynlig. Det kan

være en løsning for Dagbladet hvis opplaget deres faller ytterligere, samtidig som de har hatt en positiv utvikling på nettsidene sine, forteller Ottosen.

Det er fra store aviser i utlandet at norske aviser har hentet inspirasjon til sine magasinbilag.

Det er jo grenser for hvor mye folk kan rekke over i løpet av helgen, så da velger de til slutt bort en eller flere av avisene.

vil bli så dramatiske forandringer. Det er først å fremst løssalgsaviser som tvinger leseren til å foreta daglige beslutninger om å kjøpe eller ikke kjøpe. Det er en større avgjørelse for folk å skulle droppe de avisene de abonnerer på. Har avisene unikt stoff, slik som lokalavisene ofte har, vil de ha større sannsynlighet for å overleve.

Rune Ottosen, journalistprofessor (HiO)

– I USA har aviser som Financial Times og The New York Times hatt magasiner i mange år. Sistnevnte har blant annet et stort antall seksjoner i sin søndagsutgave.

– Ikke så dramatisk Medievitenskapsprofessor ved Universitetet i Bergen, Helge Østbye, er noe mer tvilende til en avisfremtid med nyheter kun på nettet.

– Jeg tror nok avisene vil beholde et nyhetspreg fremover i lang tid. Det er lenge til at alt nyhetsstoff kun blir å finne på Internett.

I denne utviklingen vil nok de mest spesialiserte avisene uten spesiell geografisk tilknytning, som Dagens Næringsliv og Nasjonen, være de første til å ty til dette tiltaket. Østbye ser ikke de helt drastiske forandringene i norske aviser den nærmeste tiden.

– I de neste 10-15 årene tror jeg ikke det

TNS GALLUP 06/07 • 82 prosent leser minst én avis en gjennomsnittlig dag, som er en tilbakegang på ni prosentpoeng fra toppåret 1997 da det var 91 prosent som leste minst en avis.

• Av de 186 avistitlene og bilagene som ble rapportert, har 41 titler fått flere lesere og 74 færre. Samlet sett er det en tilbakegang fra 2005/2006 til 2006/2007.

• Samlet sett går de største dagsavisene tilbake fra 2005/2006 (06/2) til 2006/2007 (07/2). VG og Dagbladet taper flest lesere.

• De målte lørdagsutgavene går samlet tilbake med 4,8 prosent og søndagsutgavene går tilbake med 5 prosent. De målte helgemagasinene går tilbake med 6,5 prosent.

Samlet sett er det altså en tilbakegang i antall leste aviser og avismagasiner i helga.

STUDVEST

31. oktober 2007

21

TO BR AGENOMINASJONER TIL BERGENSFORL AG

UK A FJERNET UNDER DUSKEN

DICK DALE AVLYSTE TURNÉ

Mangschou, et lite bokforlag fra Bergen, har gått hen og kapret to av årets Bragenominasjoner: «Jakten på den virkelige Jesus» av Per-Bjarne Ravnå er nominert i Åpen klasse som i år er viet fagbøker for barn og unge, mens «Høyt over husene» av Marvin Halleraker er nominert i klassen barne- og ungdomslitteratur. Brageprisen deles ut av stiftelsen Den norske Bokprisen med Den norske Forleggerforening som sekretariat. Prisen er delt ut årlig siden 1992, og har som formål å hedre gode norske forfatterskap, samt skape interesse for norsk litteratur. Brageprisen deles ut i fire kategorier: Skjønnlitteratur, barneog ungdomsbøker, faglitteratur og en åpen klasse som varierer hvert år.

Onsdag forrige uke ble mellom 2000 og 4000 eksemplarer av studentavisa i Trondheim, Under Dusken, fjernet fra Studentersamfundet. – Ukesjefen har innrømmet at det var hun som fikk Under Dusken fjernet fra Samfundet, sier Eva-Therese Grøttum, ansvarlig redaktør i Under Dusken, til adressa.no. Ifølge redaktøren skal Ukesjef Lise Alund Skjølås ha vært misfornøyd med måten hun og UKA ble fremstilt på i en reportasje inne i avisa. Adressa.no skriver at Alund Skjølås ikke benekter at det var hun som sto bak fjerningen av Under Dusken, men at hun ikke ønsker å diskutere saken i offentligheten.

Gitarlegenden Dick Dale har avlyst hele sin europaturné grunnet sykdom. Dette betyr at det heller ikke blir noe av den planlagte Hulen-konserten på fredag. Hulens nettsider melder om at forhåndssolgte billetter vil bli refundert.

Bandkonkurranse. Blant mange urørte skatter Kommentar. Helga har blitt regnskogens ver-

var det mexmetallen som seiret på Hulen i helgen.

ste fiende: Et enkelt regnestykke viser over 1000 sider med avispapir i løpet av en langhelg.

Tekst: Henriette Kværneng Johansen. Foto: Finn Arne Melhus

Storstilt magasinsatsing GEIR KRISTIANSEN

Ansvarlig redaktør

En vanlig avislørdag er ikke særlig miljøvennlig der jeg sitter med over 500 sider i fanget. Når skal jeg egentlig ha tid til å lese alt det?

Dagbladet, VG, BT og DN. Nesten hver lørdag. I tillegg ligger Dagbladet Fredag, Sportsmagasinet og A-magasinet over fra i går. Og i morgen er Dagbladet Søndag og VG7 klar i butikkene.

Når det i tillegg hviskes om at VG skal på banen med et

TV-magasin på fredager og at Dagbladet leker med tanken om magasiner hver dag – ja, da begynner det fort å bli alt for mange sider selv for en aviselsker som meg.

Jeg er glad i aviser. Jeg leser nyheter på nett, følger opp sakene i avisen dagen derpå, og gleder meg til helga når jeg kan sette meg ned med store reportasjer og utdypende intervjuer.

Forrige fredag dukket nok et magasin opp: Da lanserte Dagens Næringsliv et nytt livsstilsmagasin på glanset papir og egen rygg. D2 har en eksklusiv profil og vil i stor grad være rettet mot avisens abonnenter. Layoutmessig er det et flott produkt, etter samme lest som Financial Times´ How to Spend it. Her finner du grundige reportasjer om rikinger som vil grønnvaske luksusforbruket og telemark-

sportens kalde krig om bindinger, dingsenotiser, kunst, mote, design, motor og arkitektur.

Det er en storstilt magasinsatsing, og den største enkeltsatsingen i DNs historie. Mens andre papiraviser de siste årene har vært preget av nedbemanning og sluttpakker, satser Amund Djuve som aldri før.

Det er litt engelske tilstander over den storstilte magasinsatsingen her hjemme.

I England, der søndagen er den store avisdagen veier The Sun, Daily Mirror, The Guardian og The Independent flere kilo.

Her hjemme har søndagen derimot vært dagen derpå for norske aviser sammenlignet med lørdagen. Det er lørdagen som alltid har vært den store avisdagen i Norge. Men nå viser undersøkelser at nordmenn leser mindre aviser i helgene enn før, selv om tilbudet bare øker. Det er grunn til å tro at det blir for mye papir på en gang for leserne.

Journalistprofessor Rune Ottosen ved Høgskolen i Oslo mener at den økte konkurransen kommer til å koste, og at Dagbladet ligger tynt an. Det er en dyster påstand for de av oss som liker Dagbladet, som i dag gir ut flest magasiner av alle, og som uten tvil lager den beste lørdagsutgaven – bortsett fra DN, da – men som likevel står overfor nye millionkutt.

Da er det andre boller hos naboen VG. De satser som bare det. Hundrevis av millioner er blitt investert i nye produkter, bilag, magasiner, markedsføring, oppgradering av trykkeriene og enda mer avispapir de siste årene. Regnestykket til avisa er nemlig ganske enkelt: VG øker prisen på lørdagsutgaven med VG Helg og søndagsutgaven med VG7 fra ti til 15 kroner, og dermed tjener løssalgsavisa mer penger i helgene, til tross for opplagsfallet de siste fem årene. Et glødende annonsemarked og høykonjunkturer i norsk økonomi, har også gjort sitt til at det er mange annonsekroner å kjempe om.

Det blir spennende å se hva som skjer videre med den norske magasinsatsingen. I Sverige kan du kjøpe Aftonbladet i to utgaver – både med og uten magasin – og kanskje nettopp det er framtiden.

Kanskje ligger svaret i at leserne kan abonnere på akkurat det stoffet de vil ha?

Kanskje skreddersydde aviser er veien å gå? Det kan i det minste være bra for regnskogen.

Bart var best – Det er ikke så ofte man blir overrasket over originalitet. Men BART skilte seg ut, smelte til og var litt annerledes, sier Heidi Marie Vestrheim, en av de tre jurymedlemmene som bedømte bergensfinalistene under helgens Zoom Urørt-konkurranse på Hulen.

Av 48 påmeldte var det åtte som fikk være med og kjempe om å dra til finalen i Oslo.

– Jeg plukket ut de åtte jeg synes er mest representative for hva som skjer innen de ulike sjangrene i Bergen, sier booker og tidligere leder ved Hulen, Tor Magnus Knudsen.

Smakløst Vinnerbandet beskrives som Bergens morsomste liveband, og spiller det de kaller mexmetall: melodiøs metall med store barter og bred benstilling. En sjanger som traff jurymedlemmene rett i hjerterota.

Vi var veldig uenige om mange av finalistene, men til syvende og sist er det ikke musikksmaken, men kvaliteten som teller.

Heidi Marie Vestrheim, jurymedlem.

Dommerpanelet bestod av en en representant fra BRAK, Bergen Rockaktører, en fra Platekompaniet og en fra Hulen.

Dommernes musikksmak var vidt forskjellig. Men Vestrheim mener ikke det er musikksmaken som avgjør.

– Vi var veldig uenige om mange av finalistene, men til syvende og sist er det ikke musikksmaken, men kvaliteten – hva som

fenger og når ut til publikum – som teller, sier Vestrheim, representant fra BRAK.

Showcase BART går nå videre til finale i Oslo, og er med på å kjempe om en annonsert norgesturné, finansiert hjemmeside, plass på By: Larm og et potensielt gjennombrudd.

Men hva betydde egentlig helgens seier?

– Hvis du ser lokalt er det en showcase.

Men gjør du det bra i Oslo kan det virkelig bety mye. The Royalties kom på tredje plass i fjor, og de fikk jo mange spillejobber etter det, sier Tor Magnus Knudsen.

Kunstnerbandet Caligvla’s Sisters tapte, som de sa det selv, fordi noen var bedre enn dem. Primerose røk en streng på bassen, men fullførte allikevel. Likevel var det ingen sure miner å oppdrive på Hulen.

– Det hadde vært gøy å vinne, men får dette to personer til å sjekke ut musikken vår er vi fornøyde, sier Martin Hennemann fra Of No Consequence.

ZOOM URØRT • Et samarbeidsprosjekt mellom NRK P3 og Norgesnettet. Hensikten er å gi nye, usignerte band muligheten til å opptre foran et større publikum.

• Hver høst gjennomføres en rekke konserter i seks norske byer, og fra hver by velger en lokal jury ut det beste bandet som sendes til en finale i Oslo den 20. og 21. november.

• Bandet som stikker av med seieren, får tilrettelagt en omfattende norgesturné, med supportband, og spilling under neste By: Larm.

KVALITET. - Vi håper ikke det er sjanger, men fremførelse som teller, sier Of No Consequence, et av de konkurrerende bandene ved helgens Zoom Urørt-konkurranse på Hulen.

31. oktober 2007

22

STUDVEST

KULTUR Fem på Kvarteret.

1. Synes du de nye åpningstidene til Kvarteret er kjipe?

2. Kommer du til å fortsette å gå her på tross av de reduserte åpningstidene?

3. Har du noen tips til hva Kvarteret kan gjøre for å rekruttere nye medarbeidere eller beholde de gamle?

Det Akademiske Kvarter. Medarbeidere ved Kvarteret følte seg overarbeidet o med å trekke seg om ikke styret la forholdene bedre til rette.

Tekst: Gina Johansen og Rolf Frøyland. Foto: Finn Arne Melhus.

Kvarteret må ku åpningstidene

HANNAH JOHANSDOTTIR 1. Ja, jeg syntes det er kjipt.

2. Jeg kommer sannsynligvis til å gå et annet sted neste gang.

3. Kanskje henge opp flere plakater og sånn.

ERIK KALTENBORN 1. Nei, da kommer jeg meg i seng og er opplagt til i morgen.

2. Jeg kommer sikkert til å gå et annet sted neste gang.

3. Gi de penger. Eller mer øl.

ESPEN TVEIT EIK 1.Nei. 2. Ja, jeg er her stort sett hele tiden uansett. Tror faktisk jeg er den som er her oftest.

3. Litt flere goder hadde nok hjulpet på. De ansatte har jo mistet muligheten til å ha naschpiel her.

Det har mye å si egentlig.

TORSTEIN STENSLAND 1. Ikke kjipt, men uvant.

2. Jeg trives så godt, så kommer til å fortsette å gå hit.

3. Kanskje drive litt mer aktiv PR.

MÅ SLUKKE LYSET TIDLIGERE. For at Maria Njau og hennes kolleger på Kvarteret NG2 skal slippe å arbeide åtte skift i uka, har Kvarterstyret nå bestemt å stenge dørene tidligere i ukedagene og åpne senere i helgene.

Den siste tiden har det vært et stort frafall av frivillige fra Kvarterts bar/pub NG2. Bare den siste måneden har mellom ti og 15 personer sluttet i Skjenkegruppa. Resultatet er blitt et altfor stort arbeidspress på de som var igjen, der noen i ekstreme tilfeller måtte jobbe tre skift etter hverandre på samme dag.

– Enkelte ansatte jobbet skift på gjennomsnitt fem-seks timer, åtte ganger i uken, sier avtroppende leder for skjenkegruppen Marte Strømme. På grunn av stort arbeidspress, og til dels en skade, har hun måtte sykemelde seg fra stillingen sin på Kvarteret.

Konsekvensen blir at blant annet tilbud som fotballpuben i helgene og mandagsjamen faller ut.

Underbemanningsproblemet startet da Kvarteret flyttet inn i nye lokaler dette semesteret. Flere av de ansatte trakk seg da de ble færre medarbeidere og det ble mer å gjøre. Dette startet en ond sirkel.

Forrige tirsdag var problemet blitt så kritisk at skjenkestyret bestemte seg for å stille et ultimatum: «Enten må det skje noen drastiske forandringer, ellers slutter vi».

Resultatet ble altså kutt i åpningstidene.

Færre frynsegoder Truet med å slutte ODA E. TJØNNELAND 1. Jeg pleier ikke gå hit så mye uansett.

2. Det finnes jo sikkert utesteder som har lengre åpningstider, for å si det sånn.

3. Bra internfester.

Den manglende arbeidskraften har ført til at ledelsen i Kvarteret valgte å innskrenke åpningstidene for NG2 i tiden fremover. Fra og med denne uken stenger Kvarterets NG2 to timer tidligere mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. På lørdager og søndager ser de seg nødt til å åpne hele seks og syv timer senere enn normalt.

Den avtroppende lederen for skjenkegruppen frykter at de reduserte åpningstidene vil føre til at studenter velger andre steder enn Kvarteret å tilbringe tiden sin, men forklarer at de valgte de nye åpningstidene ut fra besøkstall.

– Vi har valgt å redusere tidene i forhold til når på døgnet vi tjener best, sier hun.

På spørsmål om Kvarterstyret har gjort en tilfredstillende jobb i forhold til problemet, svarer hun: «ingen kommentar».

Etter det Studvest kjenner til har internprisene gått opp i løpet av det siste semesteret og de ansatte har generelt sett færre frynsegoder - noe som kan ha svekket interessen til å påta seg frivillige verv ved Kvarteret.

Gir ikke beskjed Leder for Kvarterstyret, Iselin Høle, påpeker at arbeidsbelastningen har vært stor også for medlemmene i styret – og at det i hvert fall er én representant som valgte å slutte på grunn av stress.

Høle mener det er umulig å si eksakt hvor mange personer de mangler for å kunne drive som normalt, men tipper på minst ti.

– Problemet med frivillig arbeid er at mange «glemmer» å si fra når de slutter.

Derfor er det vanskelig å si hvor mange vi mangler.

STUDVEST

31 . oktober 2007

23

Arkitektur. Kan man bygge hus av søppel i Bergen? Javisst, mener studen-

og truet

tene på Bergen Arkitektskole.

Tekst: Anette Margrethe Basso. Foto: Brynjar Vik.

utte i – Men dette er bare noe vi må forholde oss til. Vi mangler både kokker, teknikere og vakter. Men det først og fremst mangel på skjenkere som er problemet, forklarer hun oppgitt.

Mens Iselin Høle oppfordrer folk til å melde seg frivillig, venter Kvarterets PR-sjef Robin Sandborg på eventuelle tilbakemeldinger på de nye åpningstidene.

– Jeg tror det hovedsakelig er studentene selv som kommer til å reagere, sier Sandborg.

Problemet med frivillig arbeid er at mange «glemmer» å si fra når de slutter.

Derfor er det umulig å si hvor mange vi mangler.

Iselin Høle, leder for Kvarterstyret.

– Studentkulturen trues Øyvind Johnsen er leder for den ene driftsorganisasjonen til Kvarteret, Aktive Studenters Forening (ASF), og synes det er trist at NG2 nå reduserer åpningstidene. Han mener de heller burde kutte på andre områder.

– Dette fører til at Kvarteret i større grad blir et kommersielt utested i direkte konkurranse med de andre utestedene i byen. Jeg syntes dette er trist fordi jeg mener de burde fokusere mer på å være et utested for studenter, sier Johnsen, som vil presisere at skjenkerne jobber imponerende mye og at han har forståelse for at de valgte å true med å slutte.

Han tror at studentene kommer til å savne fotballkampene i helgene, mandagsjamen og ikke minst ha en plass til å drikke kaffe eller ta seg en øl på ettermiddagen eller kvelden.

– Kvarteret er inne i en vanskelig tid. Nå gjelder det å bruke et halvt år på å prøve seg litt frem, mens man hele tiden evaluerer for å se hva som gjøres riktig og hva som gjøres annerledes, sier ASF-lederen.

Søppelinspirasjon Mens konsum og søppel øker, bruker den filmaktuelle arkitekten Michael Reynolds avfallet til å bygge hus. I forrige uke var han på BIFF med filmen «Garbage Warrior», og gjesteunderviste samtidig på Bergen Arkitektskoles årlige «Søppelkurs».

Poenget med årets kurs var hvordan man kan ta Reynolds prinsipper om gjenbruk av søppel og bruk av termisk masse, og plassere det i Bergen.

Reynolds prinsipp går altså ut på å bygge selvforsynte, miljøvennlige og bærekraftige hus ved ta i bruk et avfallsmateriale i nærmiljøet som finnes i enorme mengder. For Reynolds har det betydd å gjenbruke blant annet plastflasker og bildekk. For BAS-elevene ble utfordringen å finne et tilsvarende materiale i Bergen.

Vil utforske videre – Er det en ting vi har mye av i Bergen, så er det vann, sier arkitektstudent Ina Sem Olsen.

Studentene forteller at den ene veggen består av poser fylt av vann. Ved hjelp av solenergi vil en få gratis oppvarming, og siden vann holder godt på varme, vil det være en god varmekilde om isolasjonen er god nok.

Resultatet av kurset er flere byggverk på kaia utenfor skolen bestående av alt fra brukte vinduer, en lett sementert mur av sandfylte plastkanner, poser med vann og tomme plastdunker de fikk fra lokale avfallsselskap. Ifølge selskapene tar de i dag i mot mer avfall enn noensinne.

– Kurset har vært veldig spennende. Og om vi ikke kommer til å bygge hus av søppel, vil vi i alle fall utforske dette nærmere, sier Jannicke Larsen.

– For bærekraftig arkitektur kan være så enkelt som bare det å vende vinduene mot solen, og ikke nødvendigvis mot utsikten, sier Anders Rubing.

Fornøyd BAS-rektor Skolens intensjon ble å forankre Reynolds inn i et kurs de allerede hadde, og det faste søp-

pelkurset ble en selvsagt mulighet.

– Det har fungert kjempebra. Reynolds fikk noen fine dialoger med studentene, og han hadde en evne til å gå rett inn i konkrete diskusjoner om klima, beliggenhet og sørlig retning for optimal utnyttelse av sollys, sier BAS-rektor Marianne Skjulhaug.

Er det en ting vi har mye av i Bergen, så er det vann.

Ina Sem Olsen, arkitektstudent.

Skjulhaug føler møtet med Reynolds har vært nyttig, og det er ikke utenkelig å opprette et kurs i retningen miljøvennlig bygging.

– Vi tenker at det kan passe bra til ideologien vår og til arbeidsmåten her på BAS. Ikke minst kan slike opplevelser i løpet av et studie merke deg for livet, og hjelpe deg å peke ut en retning, og for noen av studentene tror jeg i så

NG2S NYE ÅPNINGSTIDER:

– «Garbage Warrior» troner blant de viktigste filmene på BIFF i år, sier festivalleder Tor Fosse.

• mandag-onsdag: 12.00-23.00 • torsdag: 12.00-01.00 • fredag: 20.00-03.00 (samme tidspunkt) • lørdag: 18.00-03.00 • søndag: 19.00-24.00

– En viktig film – Den er jo en del av hovedtemaet vårt som i år er klima og konsum. Vi viste i alt seks filmer med dette temaet, og selv om denne handler mer om resirkulering og konsum, enn om klima, så er det jo likevel tre ting som er sterkt knyttet sammen, forteller

Oppsiktsvekkende Bruk av søppel som byggemateriale er ikke et nytt påfunn. Også i Norge har det blitt eksperimentert mye med hus av søppel, eksempelvis ble det på 50-tallet bygget bygg basert på avkapp av cellulosemateriale, og solcelleforskningen var på denne tiden allerede i gang.

– Likevel er Reynolds arbeid oppsiktsvekkende fordi han har reist en viktig diskusjon i forhold til lovverket og det å tillate utforskning av miljøvennlig bygging, mener Skjulhaug.

– Og ikke minst fordi han kombinerer miljøvennlig bygging og gjenbruk av avfall, med energieffektivitet og en selvbærende bolig i forhold til vann og avløp, konstaterer BASrektor Marianne Skjulhaug. .

SØPPELGJENNVINNING. – Bærekraft og resirkulering er interessante og viktige tema som vi har lyst å utforske videre, sier noen fornøyde studenter etter endt søppelkurs og møtet med arkitekten Michael Reynolds. (navn: i rødt: Jannicke Larsen, Anders Rubing og Ina Sem Olsen)

Tekst: Anette Margrethe Basso

…diskuter på www.studvest.no!

fall at dette kan ha vært et avgjørende møte, mener Skjulhaug.

festivalleder for Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) Tor Fosse.

For å få filmen til Bergen måtte BIFFledelsen være kreative og gå noen omveier. Det resulterte i at de først inviterete arkitekt Michael Reynolds, og så regis-

sør Oliver Hodge og filmen «Garbage Warrior» til Bergen.

Ifølge Fosse har filmen fått kjemperespons på BIFF. Både arkitektstudenter og Bergen Arkitektforeningen vært vilt begeistret, og filmen høstet trampeklapp på alle visningene.

– Reynolds selv, som har vært verden rundt med filmen, mener at dette er det beste han har vært med på, nettopp fordi han ble tatt godt vare på, og samtidig fikk et stort faglig utbytte av denne turen, konstaterer Fosse.

31. oktober 2007

24

STUDVEST

KULTUR Tidsskrift. Med det

Månedens studentband. De har fått truser slengt opp på scenekanten,

nye nummeret av Replikk håper redaksjonen å sette lys på hva den norske eliten egentlig er.

og opplevd at lysekroner har falt ned grunnet publikums hopping. Merk deg navnet først som sist.

Tekst: Sverre Ø. Eikill

Sexy elitereplikk

Tekst: Hilde Sofie Pettersen. Foto: Sean Murray

Katastrofer på vei

– Vi vil ta tak i de elitedebattene som har pågått i det siste, blant annet i forbindelse med Magnus Marsdals «Frp-koden», sier Kristian Mjåland, redaksjonsmedlem i Replikk – et masterstudent-tidsskrift, med masterstudenter i redaksjonen og som bidragsytere.

– Debatten har i hovedsak dreid seg om den kulturelle elitismen. Vi vil sette mer fokus på den politiske og økonomiske eliten, og samtidig stille spørsmålet om hvem den norske eliten er.

– Vi vil utvide spekteret, sier Eilif Ursin Reed, som sitter i redaktørstolen sammen med Ida Fauskanger, og mener at elitismedebatten, som har vært i vinden i det siste, slett ikke er slutt ennå.

Den skjulte trussel – Finnes det egentlig en norsk elite?

– Ja, men den er nokså underkommunisert, mener Reed.

– Olav Korsnes og Rune Sakslind har en samtale om dette i det nye nummeret. Vi har en nokså skjult elite, sier Reed, og viser til at Frankrike har en mye tydeligere elite enn Norge.

– Det er uansett et veldig dagsaktuelt tema, sier Mjåland.

Han trekker fram tidligere nevnte «Frpkoden» og forfattermotstanden mot Anne B. Ragde og Frid Ingulstad som eksempler.

– I Norge benytter man seg av elitismebegrepet ganske kjapt. Vi vil ikke avkrefte noen elite, heller stille spørsmål om hvor den befinner seg – vi har ingen enhetlig elite i Norge.

– Hva med Høyden? Det må da vel være grobunn for elitisme i universitetsmiljøet?

– Vanskelig å svare på, det finnes vel alltid en grad for elitisme ved et universitet, sier Reed, og påpeker at det nok kan eksistere en grad av elitisme i reproduksjon ved universitetet.

Mastereliten Til denne utgaven har tidsskriftet fått tekstbidrag fra to stipendiater, masterstudenter i henholdsvis sosiologi og filosofi, en samtale mellom tidligere nevnte Korsnes og Sakslind, samt en rekke innlegg om arkitekturens rolle som maktfaktor.

Med elitismeutgaven markerer Replikk nummer 24 det første i rekken med ett tema som gjennomgår i alle de ordinære tekstene.

– Vi håper på å få til et fast tema i framtidige utgaver også, sier Reed.

– Det har fungert veldig bra denne gangen.

Mjåland vektlegger at det ikke alltid er like lett å rekruttere bidragsytere. Likevel består Replikk stort sett av rundt 100 sider tekst.

– Det er jo et veldig sexy tema, flirer Mjåland.

PERSONIFISERTE KATASTROFER. Fem unge katastrofer, muligens på randen av gjennombrudd. Snorre Sturla Lyngstad, Lars Jakob Stava, Arne Håkon Tjelle, Øystein Braut, og den uheldige trommisen, Øyvind Gloppestad.

– Under en konsert vi hadde i speilsalen på Kvarteret var det såpass mye trøkk og heftige publikumsbevegelser at en lysekrone løsnet fra taket og falt ned blant publikumet til Syme som spilte i etasjen under, forteller vokalist Arne Tjelle.

Heldigvis ble ingen skadet, men Kvarterets medarbeidere ville allikevel avbryte Catastrophes’ opptreden for å unngå ja, nettopp, en katastrofe.

– De prøvde å få lydmannen vår til å stoppe opp showet, men han gikk ikke akkurat med på det, nei, forklarer Øyvind Gloppestad tydelig tilfreds.

– Hvorfor navnet Catastrophes ?

– Jeg tenkte på meg selv, igrunn, sier vokalisten.

Arne Tjelle hadde sluttet videregående for å flytte til London, hvor han livnærte seg med diverse pubspilling. Men så ble han kasta ut fra husværet, og fant seg selv etterhvert nokså sliten og ubemidlet, boende på gulvet hos en kamerat.

– Alt gikk til helvete. Bandnavnet sa seg selv.

Vi har draget som faen.

Snorre Sturla Lyngstad, bassist.

Det var vel tilbake i Norge og i møte med trommis Øyvind Gloppestad, at bandet ble realisert. Etter litt om og men er det i dag fem unge herremenn som utgjør Catastrophes.

– Det er dessuten lett for pressen å bruke navnet vårt i ordspill poengterer Snorre Sturla Lyngstad, og foreslår «langt fra catastrophe» som overskrift når det kommende albumet skal anmeldes.

– Hvem har mest draget?

– Vi har draget som faen, kommer det lakonisk fra Snorre.

– Det vil si, alle utenom trommisen.

– Jeg prøver, men får det ikke til, bekrefter Øyvind noe fortvilt.

Catastrophes har faktisk appellert i så stor grad at enkelte kvinnelige publikummere har funnet det for godt å kaste undertøyet sitt opp til dem. Noe som jo er en kjent kjærlighetserklæring i rockens historie.

– Hva krangler dere om?

– Vi krangler med plateselskapet. De er alltid komplett idiot, snerrer Snorre.

Men nå skal jo kanskje de lese dette skyter Tjelle forsiktig inn, og dermed er siste ord sagt om den saken.

Catastrophes har spilt inn plate. Det er bare det at plateselskapet bruker litt tid på å få den ut. Men plata kommer. Antageligvis i februar. Og Catastrophes er egentlig ikke så kranglete.

– Vi krangler vel mest om hvilken musikk vi skal ha i bilen når vi er på tur, sier Lars Jakob Stava.

– Arne vil bare ha Susanne Sundfør, forklarer Snorre.

– Hvilke inspirasjonskilder har vært viktigst?

– Alkohol, kommer det spontant fra Arne, til bekreftende nikk fra resten av bandet.

– Alle låtene har spor av sprit i en eller annen form. Og de fleste er skrevet i bakrus.

Av musikalsk inspirasjon nevnes Libertines, The Strokes og Oasis. Og en rekke andre band som så blir beordret strøket.

Alkoholen, derimot, får stå.

– Hva er ambisjonene videre?

– Nå skal vi jo gi ut denne plata...

De unge herremennene nøler. Arne rensker halsen og tar sats: – Om et års tid er vi vel enten drukket til døde, eller er på ei scene i England og har det fett.

Hver måned presenterer Studvest et av Bergens studentband.

OKTOBER: CATASTROPHES • Sjanger: Indierock • Besetning: Arne Håkon Tjelle (vokal), Lars Jakob Stava (gitar), Øystein Braut (gitar og tamburin), Snorre Sturla Lyngstad (bass), Øyvind Gloppestad (trommer).

• Etablert: 2005, noe utskifting i staben.

• Aktuelle: Spiller på Hulen 6. desember.

Kommer med debutplate over jul.

• Hjemmeside: www.myspace.com/catastrophes8

Studvest retter I forrige ukes artikkel «Klimapanel etterlyser ny Churchill» ble Odd Godal, fra Institutt for økonomi ved UiB, feilaktig sitert på følgende uttalelser: «Vi står overfor enorme strukturelle utfordringer som krever kollektive handlinger. Norge står for 2,5 prosent av verdens samlede utslipp av CO2, gjennom vår eksport av olje og gass. Dette innebærer en enormt ansvar». Personen som uttalte dette under BIFFs klimadebatt var Helge Drange, og ikke Odd Godal. Godal har heller aldri sagt at «Kristin Halvorsen må skjerpe seg, eller gå av», slik det kom frem i artikkelen. Godal tar tvert imot stor avstand fra alle disse utsagnene. Studvest beklager.

STUDVEST

31. oktober 2007

25

ANMELDELSER Musikk. Ungdomskulen vant årets Riks!Alarm-pris.

Nå skal hverken norsk geografi eller Dagbladet få hindre deres vei til suksess.

Tekst: Magnus Gulbrandsen.

UNGDOM. Kristian Stockhaus er gitarist og vokalist i Ungdomskulen.

–Vi har først nå sluppet plate, men ellers har vi jo spilt mye på scene. Jeg tror vi har spilt alle mulig tenkelige steder i Bergen egentlig, sier trommis i Ungdomskulen, Øyvind Solheim over telefon fra England.

Det er først med plateslipp ting kan begynne å ta av. Øyvind Solheim, trommis.

Bandet har nylig avsluttet sin USAturné som oppvarmingsband for engelske The Young Knives, og befinner seg for tiden i England, der turnéen rundes av. I helga ble de også tildelt Riks!Alarm-prisen, som er et samarbeid mellom Rikskonsertene og Alarmkomitéen. Dermed blir det også norgesturné støttet av Rikskonsertene. Ting går helt klart veien for Ungdomskulen om dagen.

UNGDOMSKULEN «Cry Baby» (Voices Of Wonder/VME) cd

Party like it’s 9. klasse!

Det er ikke så greit å skulle skrive plateomtaler når artistene man skriver om kan observeres rekende gatelangs i sin egen hjemby. Man mangler liksom den geografiske og mytiske distansen som skal til for å kunne komme unna med arketypiske allegorier, og platte vittigheter angående livsførsel og symbolverdi.

Hva skal man ta tak i liksom?

Musikken?

La oss ta det viktigste først. Coveret til Ungdomskulens debutalbum er så hinsides flott at det nesten er litt skummelt. Ikke bare representerer det en hipsterestetisk tour de force, den umuliggjør i samme slengen alle de kjipe assosiasjonene musikk av denne typen normalt sett er befengt med. For det er ikke til å legge skjul på at Ungdomskulen

Pressefoto: Kristian Monsen

Take-off

– Det blir utrolig mye lettere å dra på turné med denne støtten, sier Solheim.

– Som de fleste vet, ligger ikke de geografiske forholdene akkurat til rette for norgesturné. Befolkningen i Norge er litt spredt kan man si.

Utlandet teller mest – Det er først med plateslipp ting kan begynne å ta av, fortsetter trommeslageren.

Han er tydelig fornøyd med mottakelsen plata har fått, men er mer interessert i å prate om utenlandske musikkbladers anmeldelser enn Dagbladets. Der det ble en irriterende vinglete firer, syns han.

– I utlandet har jo kritikkene vært knallbra. Og det er jo mye kulere å få gode anmeldelser der enn i Dagbladet, avslutter Solheim.

spiller en type rock som gjerne ledsages av tekster om hvor kjip «you» er mot «me» og om hvordan «you» prøver å trykke «me» ned, men hvordan «I» nå har blitt sterkere og nå er i ferd med å kaste av «me» åket.

Den visuelle estetikken forhindrer dog mascaramisbrukere og selvskadingsromantikere i å trykke albumet altfor tett til sitt bryst.

Ungdomskulens debutalbum består av åtte lange, forholdsvis tunge og sleivete gitarlåter. Ikke alle er like bra, men alt i alt er «Cry-baby» en sjeldent vellykket syntese av gitarrock, dansevennlighet, humor (!) og godt over gjennomsnittlig gode tekster. Det er alltid velkomment med gitarrock som føles som om den ikke kunne vært laget hvert eneste år siden 1973. Sjangeroverskridelse har blitt et av populærmusikkens mest rigide dogmer, men Ungdomskulen viser at det fortsatt er ting å vinne på å bryte reglene, såfremt de brytes på riktig måte. B AKSEL KIELLAND

«ELIZABETH – THE GOLDEN AGE»

«INTERVIEW»

regi: Shekhar Kapur film

regi: Steve Buscemi

film

film

Velregissert kostymedrama.

Cate Blanchett ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for hennes innsats i den første filmen om Elizabeth.

Hennes rolleprestasjon i denne filmen er ikke dårligere. Cate Blanchett imponerer.

Vi møter Elizabeth i året 1585. Den spanske tronen allierer seg med den katolske herskeren Maria Stuart i Skottland, begge med sikte på å befri England fra sin protestantiske dronning Elizabeth. I likhet med resten av Europa, er England splittet av religionsfeider. Mens mørke skyer samler seg i både nord og sør, runder dronningen snart 32 år.

Dronningen sliter med å finne seg en passende mann, og tingenes tilstand blir ikke akkurat mindre komplisert da hoffet i London får besøk av en ekte sjørøver fra det nye landet.

Historien om Elisabeth er som skapt for filmlerretet. Overdådige kjoler, majestetiske kulisser og et velspilt persongalleri gjør denne filmen til et forrykende og storslagent historisk drama. Foruten et par klisjéer, er manuset underholdende og overgangene mellom scenene upåklagelige. Hvis regissøren hadde brukt litt mer tid på å gjøre de siste slagscenene troverdige, kunne denne filmen kanskje fått en toppkarakter. B

Helt, helt grei. Steve Buscemi er utvilsomt en god karakterskuespiller, og besitter dessuten en viss teft når det gjelder å velge interessante filmer. Men hans tilstedeværelse på en rolleliste har i seg selv aldri vært grunn nok til å gå og se en film. Som regissør er han dog verdt å holde øye med. Både «Trees Lounge» (1996) og «Lonesome Jim» (2005) er oppsiktsvekkende gode filmer. De har en uforpliktende, nestentriviell kvalitet som gjør dem til noe mer enn bare fornøyelige dramakomedier.

I «Interview» spiller Buscemi journalisten Pierre Peders, som har fått i oppdrag å intervjue stjerneskuddet Katya (Sienna Miller).

Peders har bakgrunn som krigskorrespondent og kunne ikke vært mindre interessert i den unge blonde skuespillerinnen. Etter et katastrofalt førstemøte med en følgende bilulykke tilbringer de to en kveld sammen. De drikker alkohol, de manipulerer hverandre, de avslører hemmeligheter. Det er den typen film.

«Interview» er velspilt og velregissert, med et litt begrensende manus som hindrer den i å nå virkelig store høyder. Det har den da heller ingen ambisjoner om. Men der mangelen på ambisjoner tidligere har vært en av styrkene ved Buscemis regiarbeide, representerer det i «Interview»s tilfelle selve hovedproblemet.

Hvis man ikke prøver å lage en bra film, ender man heller ikke opp med en. «Interview» er helt grei underholdning, men siden når har man plass i livet sitt til helt grei underholdning? C

GINA JOHANSEN

«INLAND EMPIRE» regi: David Lynch film

AKSEL KIELLAND

Mindfucking vanvidd. David Lynch er en vanskelig fyr, og trives godt med det. «Inland Empire» er Lynchs mest utilgjengelige, uforståelige og ubehagelige film hittil. Tenk deg noia-stemninga fra «Lost Highway» i en hollywoodsk «Mulholland Dr.»-setting, legg til et enda mer ustrukturert narrativ og flere håndholdte digitalkameraer, og du nærmer deg «Inland Empire».

Hva skjer egentlig i denne filmen? En slags synopsis: alt går til helvete for skuespilleren Nikki Grace (Laura Dern) etter at hun får besøk av mora til Laura Palmer fra «Twin Peaks». Hun får en rolle i en remake av en polsk film det hviler en forbannelse over, og de neste tre timene vandrer hun inn og ut av forskjellige personligheter, og lever tilsynelatende både i den virkelige verden og inni filmen. Innimellom får vi glimt av en sitcom med snakkende kaniner og et par utdrag fra den uferdige polske filmproduksjonen – det hele med et nokså avslappet forhold til det tradisjonelle tid/rom-spekteret. Dern beskriver det best selv da hun besøker en slags rådgiver bak noen typiske Lynch-gardiner i rød fløyel: «I don’t know what happened first... it’s kinda made a mindfuck on me.»

Mindfuck indeed! Det finnes nok av analyser fra overtolkende Lynch-fanatikere på verdensveven, men jeg tviler på at Lynch har noen spesifisert mening i utgangspunktet.

Filmen søker heller å vekke følelser i seeren enn å formidle en handling, virker det som. Og det klarer den fint: det er lenge siden jeg har vært så skremt, og følt så sterkt ubehag, som ved enkelte scener i «Inland Empire».

Svorne Lynch-fans kan godt gå og se denne filmen. De fleste andre gjør best i å holde seg unna. C SVERRE Ø. EIKILL

«BEGRAV MEG I BERGEN» regi: Torfinn Nag teater

Bedagelig i Bergen. Etter noen år med mer eller mindre frivillig eksil i USA, vender svindleren Hahnegal og hans kompanjong Diana tilbake til Bergen for å svindle til seg rikdommen som alltid har unnsluppet dem. Og det er ikke hvem som helst som skal tas ved nesen; de utpekte ofrene er alle gamle venner og bekjente – i ett tilfelle også noe mer. Dermed er det altså duket for en utspekulert odyssé i økonomisk motivert løgn, svik og bedrag.

Det blir hyppige klesskift, mer eller mindre motiverte musikalnumre og en solid dose jazzhands. «Begrav meg i Bergen» har i utgangspunktet alle forutsetninger for å fungere som farse. Men det er litt for mye å utsette på både manus, regi og spill til at det lar seg gjøre å komme med en virkelig helhjertet anbefaling. Stykket lider under det samme problemet som all annen norsk humor – tempoet er for lavt og det er ikke nok vitser.

Riktignok er farseformatet velegnet for et litt langsommere tempo, men da er man avhengige av at vitsene sitter. Det gjør de ikke alltid i «Begrav meg i Bergen». Spesielt er det de mer kjønnslig innrettede plumphetene som mislykkes. Og dem er det en del av. Sangen «Begrav meg i Bergen» – «Pennies from heaven» i patriotisk gjendiktning – er det dog ingenting å utsette på. Her har Brann-tilhengerne en gyllen mulighet til å appropriere seg en ny kampsang.

Sangen både innleder og avslutter stykket; altså starter og slutter forestillingen på topp. Det er det halvannentimelange midtpartiet som ikke helt sitter som det skal. C AKSEL KIELLAND

Studvest søker dagleg leiar Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.2008 til 12.12.2008 ut stilling som dagleg leiar i Studvest. Dageg leiar vil bli tilsett i 30 prosent stilling, og kompensert med 30 000 kroner. Stillinga er pü üremül.

Ă&#x2026;pen dag Fredag 2. november kl 11 - 18

Dagleg leiar har ansvar for dagleg administrasjon av avisa, fører kontinuerleg rekneskap for Studvest og vil vere bindeledd mellom avisa og trykkeri, utkøyrar, annonseseljar, data- og webansvarlege. Dagleg leiar har ansvar for at distribusjonen fungerer som den skal, og vil i samrüd med ansvarleg redaktør stü for tilsettingar av administrative jobbar. Dagleg leiar er underlagt og rapporterar til ansvarleg redakør, som har det fulle budsjettansvaret.

Røynsle frü organisatorisk eller administrativt arbeid er ei føresetnad.

Spørsmül knytta til stillinga kan bli retta til ansvarleg redaktør Geir Kristiansen, telefon 55 54 52 06 / epost geir@studvest.no Send søknar med CV og referansar til geir@studvest.no Søknadsfrist fredag 9. november 2007 klokka 12:00.

En dag i gjestfrihetens navn! Ă&#x2026;pen dag betyr nemlig at prosjektrom og utstillingslokaler ved KHiB er ĂĽpne for publikum. Her viser vi frem et bredt spekter av studentarbeider innen kunst og design.

Stageway presenterer

Kom og se bl.a.: â&#x20AC;˘ Klassisk animasjon â&#x20AC;˘ Performance workshop â&#x20AC;˘ Silketrykk â&#x20AC;˘ Veggmaleri â&#x20AC;˘ Typografi for fremtiden â&#x20AC;˘ Bokproduksjon og bokbinding Start dagen i Marken 37 (ved Jernbanestasjonen) for program og en oversikt.

www.khib.no

VERFTET ¡ USF

Søn. 11 Nov kl 21 (20)

RABATT for BT-abonnenter Billetter: 815 33 133 www.billettservice.no

Vil du annonsere hos oss?

Ta kontakt med Johnny A. Jensen pĂĽ telefon 473 03 732

Studentavisa i Tromsø, Utropia, treng nye kreĹ&#x152;er og søkjer eĆŠer â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘

5BOOLMJOJLLF/

Ansvarleg redaktør â&#x20AC;&#x201C; 100% sĆ&#x;lling Nyhetsredaktør â&#x20AC;&#x201C; 100% sĆ&#x;lling IT-sjef â&#x20AC;&#x201C; 25% sĆ&#x;lling

6 M

Alle sĆ&#x;llingane er pĂĽ ĂĽremĂĽl, med start 1. januar 2008 Studentar og personar med erfaring frĂĽ frivillig arbeid vil bli prioritert i søknadsprosessen.Vi oppmodar sĂŚrleg kvinner Ć&#x;l ĂĽ søkje.

Søknadsfrist er 5. november. Send søknad med CV og arbeidsprøver Ć&#x;l Utropia v/ansvarleg redaktør Tale Severina Halsør, HovedgĂĽrden â&#x20AC;&#x201C; UiT, 9037 Tromsø. For spørsmĂĽl eller nĂŚrare informasjon om dei ulike sĆ&#x;llingane, ring 776 45 900, eller send e-post Ć&#x;l utropia@utropia.no.

4!..+,).)++%.

3TRANDGATEN ETASJE TLF POST NO WWW NO

4!..+,).)++%.

3TRANDGATEN ETASJE "ERGEN 4ELEFON 4ELEFAX % POST POST NO °PNINGSTIDER (VERDAGER +VELDSĂ&#x2039;PENT ETTER AVTALE

STUDVEST

31. oktober 2007

27

Apropos.

BAKSNAKK

Symptomer

Studvest avslører.

Bergensrektorenes hemmelige dobbeltgjengere Kilde: myherritage.com

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

• Eli Bergsvik er kanskje førstedame på Høgskolen i Bergen, men visste du at hun er 54 prosent skilt ved fødselen fra selveste førstedamen i USA? • UiB-overhodet Siggi Grønmo bruker briller. Det gjør også hans store forbilde og 63 prosent look alike, Bill Gates. Og likheten mellom dem stopper ikke ved bebrilledheten: Gates er rik på penger, Siggi på kunnskap.

• NHH-rektor Jan I. Haaland er ikke overraskende 58 prosent identisk med Clintern. De er begge høye, mørke og flinke til å regissere filmer med milliardbudsjett. Bortsett fra at Haaland ikke er det.

– Tyske Rolf Eden (77) går til sak mot ei 19 år gammel jente fordi hun ikke ville ha sex da hun ble med ham hjem fra byen, melder Dagbladet.

– La oss håpe luremusa blir dømt til den nådeløse omgangen hun fortjener.

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Dokkeveien 10 5007 Bergen www.studvest.no

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Fotojournalister:

Ingrid Dahlen Rogstad Telefon: 934 89 225

Silje Martinsen Telefon: 952 22 339

55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05

Kulturredaktør

Grafi sk utforming

Rolf Frøyland Telefon: 996 07 571

Bjørn Hagerup Ann Kristin Stølan Camilla Løland Silje Nes Trude Antonie Øvrebøe

Marit Dorothea Bjørnstad Camilla Fosse Silje Charlotte Solstad Torill Sommerfelt Ervik Mari-Louise Uldbæk Stephan Johan Lie Hammerstrøm Jannike Gottschalk Ballo Pia Martine Wold Anders Mathias Johansen Tina Beate Goa Fagerheim Anders Fevik Hanne Litleskare Ellen Skilhagen Gunn Evy Auestad

Anette Basso Matias Helgheim Henriette K. Johansen Sjur Aaserud Halvor Ripegutu Stine Britt Røsol Sverre Ø. Eikill Guro Johansen Madeleine Bråthen Bjaaland Janne G. Sørgulen Magnus Gulbrandsen Gina Johansen Kari- Anne Jakobsen Hilde Sofie Pettersen Aksel Kielland

Erlend Røsjø Mads Iversen Berit Bye Sean Murray Hanne Skarstein Brynjar Vik Kjell Erik Søvde

Ansvarlig redaktør Geir Kristiansen Telefon: 926 43 824

Fotoredaktør Finn Arne Melhus Telefon 907 82 165.

Dataansvarlig Nettredaktør

Erlend Røsjø

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Annonser Johnny A. Jensen Telefon 473 03 732 annonse@studvest.no

Trykk Mediatrykk

Det stikker i brystet. Jo mer jeg tenker på det, jo tydeligere kjenner jeg det. Jeg har kreft. Jeg ser for meg hvordan kreftcellene sprer seg.

Pusten blir tyngre.

– Du har ikke tenkt på om det er angst? spør legen.

Angst? Nei! Det er en tydelig smerte. Legen tar noen prøver, liksom for å være snill, men gidder ikke ta røntgen. Jeg er skeptisk til legens metoder, men etter besøket er jeg likevel lettet. Smerten er svakere.

Angst er tross alt bedre enn kreft.

Jeg har hatt hodepine i tre dager.

En intens verking som sprer seg fra nakken og dypt inn i hjernen. Det ligner ikke meg. Jeg bøyer haka ned mot brystet. Hvis haka ikke kommer helt ned til brystet er det stor sannsynlighet for hjernehinnebetennelse.

Jeg kommer så vidt ned til brystet.

Det bekymrer meg sterkt, men for å være mer realistisk konkluderer jeg med at det nok er migrene. Jeg har ofte lurt på hvordan migrene føles.

Hva skiller den fra annen hodepine?

Nå vet jeg det.

Magen er oppblåst og mensen uteblir. Jeg er gravid. Når jeg tenker meg om har jeg vært litt kvalm i det siste. I flere dager går jeg rundt og lurer på om jeg skal ta abort. Så kommer mensen. Jeg er likevel ikke sikker. En venninne fikk mensen helt ut i sjette måned. Først da oppdaget hun at hun var gravid. Skrekkhistorien er jenta som oppdaget at hun var gravid, da hun fødte i do. Jeg tar testen.

Den er negativ.

Jeg har sett en film. Rekviem.

Hovedpersonen er schizofren. Hun hører stemmer. Jeg har ofte lurt på hvordan det er å høre stemmer.

Hører de virkelig stemmer? Eller er det kanskje en selv som tenker ekstra høyt? I filmen blir det framstilt son et slags sus. Alene med meg selv og stillheten begynner jeg å høre suset. Det var det jeg var redd for, jeg er gal!

Jeg leser i avisen at stress kan føre til kreft. Med ett slår det meg at av alle ting jeg er redd for, er min verste fiende meg selv. Jeg kommer til å dø av selvpåført kreft, av stressede, overformerende celler. Eller før den tid, av galskap.

KULTURUKEN

31.oktober – 7. november 2007

Hed Kandi

Mood, 22:00. Første fredag i måneden.

Shake Up

ONSDAG Hulen, 22:30. Kjent for sine eksplosive og fengende live-shows, og mixer sammen rock, punk og metal i en herlig blanding. Electric Eel Shocks trommis spiller kun iført en sokk over penis, og eksprimenterer med to trommestikker i hver hånd, rock’n’roll gestikulering og publikumfrierier. (Support: Team Blitzkrieg). www.myspace.com/beatme

Nick Lowe Garage, 22:30. Den distingverte britiske artisten og gentlemanen Nick Lowe kommer på et av sine sjeldne konsertbesøk i høst. Som musiker, komponist og produsent har Nick Lowe (58) 40 års fartstid i populærmusikkens elitedivisjon. www.nicklowe.net

BFO: På vei til New York II Grieghallen, 19:30. Bergen Filharmoniske Orkester.

Jam Hinsides, 20:00. Åpen scene hver onsdag.

KIM LARSEN. Lørdag i Grieghallen, 20:00.

«In Darkness» som kom ut i januar har gått sin seiersgang på fildelingstjenester verden rundt. Serverer det eneste de kan på Garage: «Pure hevy metal». www.myspace.com/lostatlast

Afterbirth Hinsides, 22:30.

BB Lyngs Bluesband Rick’s Visekjelleren, 22:00.

KLUBB

Hip Hop Tribute

Chili Con Carne-dager

Rick’s Teater, 23:00.

Café Capello, 16:00. Dj Leftra Selector.

Fri ØKS

TORSDAG T.V. Smith (The Adverts) Hinsides, 22:30. 70-talls punkparty.

Dessertsalongen, 20:00. En akustisk, improviserende trio som har sprunget ut fra miljøet rundt Norges Musikkhøgskole. www.myspace.com/kimjohannesen

Lost At Last Garage, 22:30. Det kritikerroste albumet

SAMFUNNET

Spartacus

Ein einar i bokform

Cinemateket, ons (31.10) 19:00). Regi: Stanley Kubrick, USA (1960)

Sardinen USF Verftet, ons (31.10) 19:15. Innleder: Frank Rossavik, journalist og biograf.

Paff Paff

The Incredible Shrinking Man

The Rafto Prize 2007

Montana, 22:00. Reggae night med Captain T & Jack the Ritter.

MB1, ons (31.10) 19:00. Regi: Jack Arnold, USA (1957)

Sardinen USF Verftet, tors 19:15.

Filmskapere På Vei Cinemateket USF, tor 19:00. Norge

Sardinen USF Verftet, tirs 19:15. Professor i sosialantropologi, UiO.

LØRDAG

West Side Story

Gabriel García Márquez

Cinemateket USF, fre 18:00 og søn 21:00. Regi: Robert Wise og Jerome Robbins, USA (1961)

I.O.U.

North By Northwest

Sardinen USF Verftet, ons (7.11) 19:15. Innledere: Gisle Selnes - Professor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, UiB og Jon Askeland - Amanuensis ved Institutt for fremmedspråk.

Garage, 22:30. Release party. I.O.U. er Vegard, Ozzak, Kristian, Dagger og Gundersen, fem fremmedgjorte lønnsslaver i kulturindustrien med bakgrunn i band som Kids Like Us, Crash, The Union Policy og The First Cut.

KLUBB Landmark, 20:00. Kvelden følger samme oppskrift som sist med mat, film og lun og uavhengig musikk i talevennlig volum. Etterhvert som kvelden blir til natt vil både volum, tempo og dansevennlighet øke proporsjonalt med alkoholkonsumet.

Cinemateket USF, fre 21:00. Regi: Alfred Hitchcock, USA (1959)

Rick’s Visekjelleren, 22:00.

Brad Mehldau Trio Sardinen USF, 22:00. Bergen Jazzforum.

Brad Mehldau nevnes gjerne i samme åndedrag som både Duke Ellington, Bill Evans og Keith Jarret og anses i likhet med dem å ha revolusjonert måten å spille piano på. www.myspace. com/bmehld

Hellbillies Rick’s Teater, 21:00. En countryrockgruppe fra Ål i Hallingdal som ble startet i 1990. www.myspace.com/hellbillies Hinsides, 22:30.

KLUBB Definition Of Ill Det Akademiske Kvarter NG2, 21:00. Én gang per måned.

Pinchcliffe Grand Prix

Kim Larsen Greighallen, 20:00 Danske Kim Larsen har siden tiden med Gasolin’ hatt en spesiell plass hos nordmenn. De siste årene har han vært særdeles produktiv med hele seks utgivelser på like mange år. www.kimlarsen.dk

Evans Jazz Club Madam Felle, 20:00 Svein Olav Herstad Trio og jam.

Høstens store koreventyr

t

Grieghallen, 17:00. Musikk fra «Spelemann på taket» og «My Fair Lady».

Storkor med 250 sangere fra hele Vestlandet.

Cinemateket USF, tir 19:00.Regi: Ivo Caprino, Norway (1975)

Magiske russiske klanger Mariakirken, 19:30. Svarthavet Don Kosack kor.

Mennesker i Sommernatten

ONSDAG MANDAG The Blow Hulen, 22:30. Har siden 2004 jobbet med å utvikle den perfekte popformel, og har siden den gang kommet opp med en rekke låter som setter seg under huden på de fleste. Den Portlandbaserte artisten Khaela Maricich er ikke redd for å mikse genrer, og lydbildet består av elektro–pop ispedd en god dose moderne hip–hop og RnB.

Jam Det Akademiske Kvarter NG2, 21:00.

Hver mandag.

KLUBB

Lukestar Hulen, 22:30. Bandet fra Oslo og spiller helt vilt drivende emosjonell rock. De fire guttene tok by:Larm2004 i Bergen med storm. Lukestar er kjent for å holde forrykende live-show, fylt til randen av energi og spilleglede. Lukestar live river like hardt i hjerterota som i trommehinnene. www.myspace.com/lukestar

Blue Foundation Garage, 22:30. Danske Blue Foundation kommer med nytt album i høst. Bandet befinner seg i et smart og elektronisk poplandskap, der vakker kvinnevokal, trompet og scratching er blant innslagene. www.bluefoundation.dk

Jam

Cinemateket USF, ons (7.11) 18:00. Regi: Valentin Vaala, Finland (1948)

Akademiet Cinemateket: Finsk Film i 100 år

SCENE

Brunnenstrasse

Begrav meg i Bergen DNS – Store Scene, ons, tors, fre, 20:00, lør 18:00, man, tirs, ons 20. Av Gunnar Staalesen.

Regi: Torfinn Nag.

Team Eckbo Grieghallen, tors 18:30, fre 18:30 og 21:00, lørd 18:30. Espen Eckbo, Bård Tufte Johansen, Harald Eia og Atle Antonsen.

Naked Café Opera, 22:00. Akustisk jam med Renette Marshall og Yngvar Flatøy med gjester.

KLUBB Wineyard (nonlive) Garage, 22:30. Hver tirsdag.

HKS Hordaland Kunstsenter, til 11. november.

Zeroing er HKS’ bidrag til årets BergArt, som har valgt å sette fokus på Berlins omfattende og mangfoldige samtidskunstscene.

Bergen Kunsthall, til 7. November. Årets BergArtfestival kretser omkring Berlin som sentralt knutepunkt i europeisk samtidskunst. Tittelen «Wir haben keine Probleme» reflekterer atmosfæren der alt synes mulig.

Marit Voldsæter – med ræven i fatle!

Chili Con Carne-dager

Landmark, 21:00. Bergen Jazzforum.

Legger stor vekt på tempo- og stilvariasjon; det spenner fra intrikate, hurtige og komplekse seksjoner til stille, mystiske fragmenter. www.marcducret.com

Belyst

Zeroing

KLUBB

Marc Ducret

Galleri Fisk, fra 26. oktober til 4. november. Av samtidskunstnere fra Romania, gjennom Promouna prosjektet.

Cinemateket USF, ons (7.11) 20:30. Regi: Edvin Laine, Finland (1955)

Inside, 21:00. .

TIRSDAG

FEMiDOM (after the sex war)

Ukjent Soldag

Cinemateket USF, ons (7.11) 19:15. Foredrag: Peter von Bagh.

Hinsides, 20:00. Åpen scene hver onsdag.

Café Capello, 16:00. Dj Leftra Selector.

UTSTILLING Skostredet 12, til 18. November. Glassblåser og designer Beate Einen fra Sotra er tilbake i Bergen etter 8 år med studier i utlandet. «Belyst» viser mangfoldet i Einens arbeid, som strekker seg fra kompliserte skulpturelle belysningsarbeider til minimalistiske flortynne skålformer.

Mandagsklubben

SØNDAG

BIERSTUBE. Torsdag på Hulen, 22:30

Cinemateket USF, søn 18:00 og tir 21:00. Regi: Martin Scorsese, USA (1990)

THE BLOW Mandag på Hulen, 22:30

Indiegranskauen Strædet, 23:00. Indieanere på krigsstien. DJ Line Ira.

Thomas Hylland Eriksen om frihet

Mafiabrødre

BB Lyngs Bluesband

The Bettys og Narrowhead Indieaften IV

FREDAG

FILMKLUBB

Strædet, 22:00. De to korpulente herremennene i Double O Soul snurrer et ustøkt utvalg låter fra sensekstitallet.

Soul, beat og boogaloo står som vanlig på plakaten.

Electric Eel Shock

Ole Bull Scene, tors 20:00, fre 20:00 og 22:00, lør 18:00 og 21:00. Regi: Erik Ulfsby.

ANNET Bierstube

Røkeriet USF, onsdag til søndag 18:00. H.C. Andersens eventyr «Fyrtøyet» som musikal for korps og skuespillere.

Hulen, tors 22:30. Når det legendariske Lille Lunggårdsvann tyrolokester inntar Hulen som i gamle dager, blir det langbord, rekorder i mannakonsumering, manna-tårn-bygging og allsang av gamle tysk/norske drikkeviser ledet av Tyrolerne.

Vestlandsrevyen

Halloween-fest

Familiemusikalen «Fyrtøyet»

Logen Teater, fre 19:30, lørd 18:00. Med Finn Erix, Ragnar Hovland, Olav Stedje, Claus Sellevoll, Stageway og Hordaland Teater.

Stand Up Bergen Rick’s Visekjelleren, ons (31.10) 21:00. Gustav Nilsen, Vidar Hodnekvam, Tor Inge Ulveset, Lars-Toralf Skogstrand, Anders Mc Auely og Doffedutten.

Hildegunn & Leif-Per Rick’s Teater, ons (7.11) 20:00.

Hulen, lørd 22:30. Bergens mørkeste Halloweenfest. www.dominion.no

New Amigos Språkkafé Vamoose, tirs 19:00. Lær og praktiser språk med brettspillet New Amigos. Ingen forkunnskaper trengs. Hver tirsdag.

Quiz Det Akademiske Kvarter NG2, tirs 20:00. Gratis quiz hver tirsdag.

Tips oss: vil du ha ditt arrangement med på Kulturuken, send en mail til rolf@studvest.no innen fredag.