Studvest 2007 17

SIDE 13–23

Småkrass guling

20 år og ordfører?

Simen Willgohs er UiB-student og SVs ordførerkandidat i Bergen.

SIDE 7

KULTUR

NYHENDE

SOMMERMAGASIN

ONSDAG 23. MAI 2007 - NR. 17 - ÅRGANG 63 - WWW.STUDVEST.NO

UKE 21

Årets studentband: Casiokids.

SIDE 12

GODT SKODD

OMTALAR

STUDVEST

SIDE 2

Goyas gjenferd: Død Funeral for a Friend: Døden nær Fennesz / Sakamoto: Evig liv SIDE 30

Studenter prøvde å slukke brannen

Gullars har ennå ikke lagt fjærene på hylla, men barnetv liker han ikke lenger.

Studvest har fått et eksklusivt møte med fjærkreet.

Gratis sommermoro

Luring?

Fem studenter har tatt Mensa-testen. Hvor smarte er de egentlig?

Søt musikk Studvestredaksjonen anbefaler sommerlåter.

Viva la Veggis

Foto: FINN ARNE MELHUS / finn@studvest.no

Spytt erter på fremmede, eller bli venn med en trønder.

Ingjald Pilskog og Torstein Thingnes var de første som tok seg inn i det røykfylte laboratoriet på Fysikkbygget mandag kveld. De kastet en brannslange inn i rommet, men måtte gi opp kampen mot flammene.

Utstyr verdt flere hundre tusen kroner gikk tapt, og 50 personer måtte evakueres, i brannen som skal ha startet i strøminntaket på en PC. SIDE 4 OG 5

Flere og flere studenter velger vekk kjøttet til fordel for en grønnere livsstil.

Kaster ut ubudne fra lesesal SIDE 6

APARTE

23.mai 2007

STUDVEST

På fottøyet skal folk kjennes «Enhver mann kan gå fillet og laset oventil, han kan være ubarbert, uvasket og syk, men han holder sine sko i orden! (...) Bare skoene kan bære ham frem», skrev Agnar Mykle i «Lasso rundt fru Luna» i 1954.

Tekst: FRODE ANDERSEN frode@studvest.no Foto:KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Men Egil Hegerberg sa det vel egentlig best i 1996: «Skoene mine er så pene Jeg har dem nederst på benet Helt nede ved roten På det de voksne kaller foten De er som de skal være Se, det glinser i overlæret På bena har man sko Ja, jeg har faktisk to Sko, sko, sko, sko, sko, sko, sko, sko Sko kan man bruke til mye Helt fra de er nye Man kan løpe, gå og snike Ingen sko er like Noen sko er lange Andre sko er for trange Det er viktig kan du tro Å kjøpe seg riktige sko Sko, sko, sko, sko, sko, sko, sko, sko Noen folk er barbeinte og Det er de som ikke har noen sko på Det kan jo være greit for noen Men jeg kan ikke unnvære skoen Det finnes en gruppe til forresten De som går i sokkelesten De har det mye bedre, men de mangler noe De har jo ikke Sko, sko, sko, sko, sko, sko, sko, sko» (Stjålet fra Bare Egil Bands hit «Sko» fra albumet «Absolutt Ikke Bare Egil Band».)

Sko • Sko er fottøy av et fast materiale som dekker hele foten og ikke når langt opp over den.

• De fleste bruker sko når de vandrer utendørs.

• Det fins mange typer sko til forskjellig bruk. Det finnes sko i mange fasonger og til alle sammenhenger. Det finnes alt fra fjellsko til innesko.

• Egenskapen til en sko er at den holder på varmen og hindrer brukeren i å bli kald på føttene.

• Menns og kvinners sko er vanligvis noe forskjellige. Det er særlig tydelig i forbindelse med høyhælte sko, som brukes av kvinner.

REDAKSJONEN

Kilde: Wikipedia (artikkelen er faktisk gjengitt i sin helhet)

STUDVEST studvest@uib.no

NETTREDAKTØR Kjartan Bjørndal Michalsen Telefon: 404 54 554

NYHENDEREDAKTØR: Ingrid Dahlen Rogstad Telefon: 93 48 92 25

DAGLEG LEIAR: Silje Martinsen Telefon: 95 22 23 39

55 54 52 06 (Ansvarleg red.)

55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

2

ANSVARLEG REDAKTØR: Geir-Å. Kristiansen Telefon: 92 64 38 24

KULTURREDAKTØR: Frode Andersen Telefon: 91 73 19 70 FOTOREDAKTØR: Kieran Kolle Telefon: 99 10 79 09

NYHENDEJOURNALISTAR: Marit Dorothea Bjørnstad Camilla Fosse Silje Charlotte Solstad Torill Sommerfelt Ervik Mari-Louise Uldbæk Stephan

Johan Lie Hammerstrøm Marte Engehaugen Bøhm Pia Martine Wold Birgitte Vaksdal Jan Erik Storebø Jannike Gottschalk Ballo Johannes Selvik Tornes Maria Lavik Tiana Katharina Ringseth Sean Murray KULTURJOURNALISTAR: Anette Basso

Rolf Frøyland Ingrid Melfald Hafredal Karoline Vårdal Jan Magnus Weiberg-Aurdal Matias Helgheim Henriette K. Johansen Isabell Aga Engelsen Sjur Aaserud Tina Beate Goa Fagerheim Halvor Ripegutu Margrethe Djønne Silje Thalberg Stine Britt Røshol

Sverre Eikill FOTOGRAFAR: Finn Arne Melhus Erlend Røsjø Ingerid Jordal Marthe Hårvik Austgulen Mads Iversen Espen Kjelling Sjur Engelsen Lange Berit Bye GRAFISK UTFORMING: Ingerid Silsand

Silje Nes Camilla Løland Jørgen Eidem Bjørn Hagerup

DATAANSVARLEG: Erlend Røsjø

ILLUSTRATØRAR: Hanne Dale Jorunn Haugse Lars-Oskar Dale

Mediatrykk

ANNONSER: Johnny A. Jensen Tlf 473 03 732 annonse@studvest.no

TRYKK:

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

23. mai 2007

Den som venter...

•• Semesteret vi snart legger bak oss har vært preget av venting. Venting på at bygg skal bli ferdige med å bygges. Og venting på at bygg skal begynne å bygges. Både Studentsenteret og Kvarteret har vært gjenstand for mange spaltemeter i Studvest, og mye irritasjon hos studenter.

•• Hva er poenget med å sette frister når de likevel ikke overholdes? Kvarteret skulle egentlig stengt i januar, men holdt åpent helt til slutten av april. Det skapte store problemer for mange av organisasjonene på huset som plutselig måtte fylle kulturprogrammet i flere måneder lenger enn det som var planlagt.

•• Studentsenteret skulle etter planen vært klart september

Illustrason: JORUNN HAUGSE / jorunn@studvest.no

2006. Ferdigstillelsen har til nå blitt utsatt fire ganger, og skal nå være klart i oktober 2007. Etter det Studvest kjenner til er dette imidlertid svært lite sannsynlig. Denne typen usikkerhet skaper store problemer for alle som skal bruke huset: Studia, SiB, studentmediene - og ikke minst studentene.

•• Hvorfor kan ikke eiendomsavdelingen til UiB sette realistiske frister? Da slipper vi problemene som disse stadige utsettelsene skaper. Og forhåpentligvis slipper vi å bli skuffet enda flere ganger.

Skaff deg forsikring!

•• En nylig offentliggjort undersøkelse fra Norsk Respons, utført på oppdrag fra Vital forsikring, viser at bare en av fem vet hvor mye de vil få utbetalt i uførepensjon dersom de skulle bli uføre.

•• Sannheten er at blir du ufør, uten å ha uføreforsikring, mottar du årlig 113.206 kroner fra NAV. Dette mottar du brutto, etter skatt sitter du altså igjen med en pengesum på størrelse med et årlig studielån. Og det skal du leve på resten av livet.

•• Studvest forteller denne uken historien til Kristine Johannessen. Hun levde et liv lignende de fleste studenter til hun ble utsatt for en bilulykke som gjorde henne 100 prosent ufør. I dag lever hun på 8000 kroner i måneden.

•• – Uføreforsikring hadde forandret livet mitt, sier Kristine Johannessen i dag. Mange unge tror at de er usårlige, og at ulykker bare skjer med «alle andre». – Jeg er et levende bevis på at det ikke er slik, sier Kristine Johannesen.

•• Studvest presenterer denne uken en oversikt over mange av de forsikringstilbudene studenter har. Skaff deg uføreforsikring før det er for sent!

God sommer!

•• Snart kan du forlate svette forelesninger og overfylte lesesaler til fordel for sol, strand, is, grilling og bading. Med andre ord: Sommer!

•• Studvest vil takke alle som har fulgt oss i løpet av det siste semesteret. Vi ønsker alle en fantastisk ferie, og ønsker alle våre lesere hjertelig velkommen tilbake til et nytt semester med Studvest etter sommeren. Vi er tilbake 13. august.

•• Frem til det: Lykke til på eksamen! Og god sommer!

STUDVEST GRUNNLAGT i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

STUDVEST arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

PRESSENS faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

ADRESSE: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Den misforståtte piratkampen Johannes Selvik Tornes, Nyhendejournalist, Studvest

KOMMENTAR Underhaldningsindustrien har lenge kjempa ein tilsynelatande nyttelaus kamp mot piratkopieringa. Kva tid dei skal kome opp med ein effektiv strategi, er det store spørsmålet. Terskelen for å utføre denne (i prinsippet) ulovlege handlinga er lågare enn nokon gong, og underhaldningsselskapa står som den økonomiske taparen. At det finnes juridiske smutthol som gjer sider som til dømes The Pirate Bay lovlege, gjer ikkje det heile noko betre.

Her heime sette plateselskapa famøst i gong kampanjen «Piracy Kills Music» for å skremme ungdomen frå guteromsulovlegheitane. Seinare viste det seg at fleire av banda som hadde støtta kampanjen gjorde utan kjennskap eller genuin kunnskap om kampanjen. Susanne Sundfør uttalte til og med støtte til piratkopiering i VG tidlegare i vår.

Filmbransjen prøvde seg med same retorikk for ikkje lenge sidan. Med kinokampanjen som viste ulike lovbrot med slagord som «You wouldn’t steal a car», og konkluderte med «Piracy is a crime», prøvde filmindustrien å hindre illegal nedlasting av deira kostbare filmar. Om ein ser bort frå at det er

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN Boligkampen i Bergen skjerper seg. Kommunen har over 100 husstander på sine prekærlister.

Hundrevis av leiligheter står tomme. Likefullt lar mange huseiere dem stå tomme i opptil flere år.

Kommunens bolig avdeling har i lang tid hverken hatt vilje eller evne til å gjøre det de er blitt satt til: Å sette boligformidlingsloven ut i praksis.

tvilsomt juridisk grunnlag for å hevde at det er ulovleg å laste ned opphavsrettigheitsbelagt materiale, skyt ein likevel rundt seg utan mål og meining.

Vanlege kinogjengarar som kanskje ikkje eingong har datamaskin vert forulempa med filmar som bruker propagandistiske teknikkar.

I ein elles så etterspurnadssorientert bransje verkar det her som om selskapa heilt har mista kontakten med og respekten for eigne kundar. Det er nesten latterleg naivt å tenke seg ein marknad for underhaldning utan ein illegal marknad for den same underhaldninga. At piratmarknaden kjem til å vere der uansett, er heva over ein-

Kortsluttinga til underhaldningsbransjen skjer idet ein prøver å forfylgje piratane meir enn ein tenkjer på kundane sine ynskje.

kvar tvil. Kortsluttinga til underhaldningsbransjen skjer idet ein prøver å forfylgje piratane meir enn ein tenkjer på kundane sine ynskje.

Løysinga burde vere å gjere det enkelt og attraktivt å vere lovlydig.

Har du til dømes nokon gong lasta ned ein film til din eigen datamaskin for ein billig penge, og sett den med vener? Det tviler eg på, all den tid det nesten ikkje finnest denne typen tilbod for norske kundar i dag. Då har ein gjort det vanskeleg å vere lovlydig.

For korleis skal ein då få sjå dei nyaste filmane på datamaskinen i god kvalitet? Jo, ein lastar dei ned på svenske piratnettstader.

I dømet musikkbransjen vert det litt annleis. Her har faktisk selskapa noko fint å by på i det fysiske produktet.

Kvifor pøser dei då på med DRM-teknologiar (Digital Rights Management) på musikkfiler kjøpt på nettet? Det gjer det vanskelegare å flytte filer frå PC til MP3-spelar, å dele filer med andre, og å bruke dei på eigne maskinar. Kva er det då godt for, når ein kan få dei same filene gratis og utan restriksjonar berre eit par klikk unna?

Faktum er at film- og plateselskapa mykje heller burde sett på sitt eige digitale tilbod før dei går laus og skyt med hagl på sine eigne kundar, lovlydige som piratar. Då er det godt å sjå at Apple sin visjonære toppsjef Steve Jobs i mars gjekk i bresjen og fjerna kopisperra på all musikk frå gigantplateselskapet EMI. Det er i alle fall eit steg i rett retning, men som Jobs har indikert tidlegare, plateselskapa står på bakbeina når det gjeld å selge musikk utan restriksjonar. Snart skjønner dei nok at det er einaste kur. S

STUDVEST FOR 15 ÅR SIDEN Fra «Okkupasjonen i Dragefjellsbk. 6 avblåst: Viktig delseier i boligkampen», Studvest nr. 1414, 1977.

Norsk Studentunion (NSU) holdt sitt 38. landsting første helgen i april. Det mest overraskende vedtaket var at man gikk bort fra kravet om studielønn, til fordel for full stipendiering.

Ellers var det lite nytt under solen. NSU gikk inn for trimester-ordningen og fortsatt privatistrett på juss.

NSUs positive holdning til trisemesterordningen er imidlertid betinget av at den ikke går på bekostning av studiekvalitet og sosiale aktiviteter.

Fra «Studielønn ut, Studvest nr. 6, 1992.

stipendiering

inn»,

3

NYHENDE

23. mai 2007

STUDVEST

NORGE MANGLER 88 000 ANSATTE En ny undersøkelse fra NAV viser at norske bedrifter sliter med å fylle arbeidsplassene. Det har vært en klar økning i andelen bedrifter som opplever rekrutteringsproblemer det siste året. I årets undersøkelse svarer 35 prosent av bedriftene at de har problemer med å rekruttere nok folk. Det er en økning på 11 prosentpoeng fra i fjor.

17 prosent svarer at problemene er så alvorlige at bedriften har færre ansatte enn de ellers ville hatt. Til sammen oppgir bedriftene at de mangler 88.000 personer.

Det er en økning på 28.000 personer sammenlignet med i fjor. Det er i Rogaland, Oslo og Akershus at det mangler flest. Det er spesielt stor mangel på faglærte arbeidere innen industri, bygg og anlegg og på ulike typer ingeniører og sivilingeniører. Dette skriver VG.

E.COLI I DRIKKEVANNET VED UIO Jusstudentene ved Universitetet i Oslo (UiO) må holde seg unna vannkranene, og drikke vann fra vannbeholdere, etter at en vannprøve foretatt mandag i forrige uke avdekket E. coli-smitte i drikkevannet på det juridiske fakultetet.

Direktør i Teknisk avdeling ved UiO, Frode Meinich, har ingen formening om når forrige vannprøve ble tatt, og kan ikke utelukke at det har vært smittefare i lang tid.

Likevel regner han det som mest sannsynlig at funnene beror på en feil. – Vår teori er at prøven er kontaminert i etterkant. Når det er sagt, tar vi samtidig alle forholdsregler inntil vi har fått klarhet i saken. Iverksatte tiltak er utdeling av vannflasker på eksamen, og advarselskilt rundt alle vannuttak, sier Meinich til Universitas.

KONGEN GJESTER BERGEN Den 23. mai besøker Kong Harald og Dronning Sonja Bergen i anledning åpningen av Festspillene 2007. Under åpningen, som skal foregå på Kong Olav den 5. plass, vil kongeparet overrekkes blomster og mer enn 300 musikanter skal spille. I år deltar også Hans Majestets Kongens Gardes Musikktropp.

Sangsolist er Marianne Juvik Sæbø. Etter åpningen vil kongeparet delta på lunsj i Håkonshallen, og senere under Festspillenes åpningsforestilling i Grieghallen.

FÆRRE ENN ANTATT HAR ADHD Det viser nyere forskning støttet av Universitetet i Bergen. Undersøkelsen «Barn i Bergen», som er utført av Unifob helse, viser at kun to prosent av alle barn har ADHD. Tidligere forskning har vist at andelen lå på hele fire til fem prosent. Undersøkelsen viser også at ADHD i større grad er knyttet til barnets biologiske tilstand, enn sosiale faktorer som familiemønster. – Det er viktig endelig å få en pålitelig studie i Norge som viser forekomsten av ADHD blant barn i forhold til hvor mange barn som skal behandles for dette, slik at det ikke skjer en overbehandling, sier overlege dr.med. Einar Heiervang ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, til Universitetet i Bergens nettavis På Høyden.

4

HELTEMODIG. Masterstudentene Ingjald Pilskog (t.v.) og Torstein Thingnes gjorde det de maktet for å slukke brannen, før brannmannskapet måtte ta over.

Prøvde å slukke Masterstudentene Ingjald Pilskog og Torstein Thingnes kjempet mot røyken da et laboratorium i Fysikkbygget tok fyr mandag kveld.

Tekst: JANNIKE GOTTSCHALK BALLO jannikegb@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

de to studentene mens brannmannskapet jobbet for å slukke brannen.

– Vi trodde først det bare var en vanlig øvelse, og stresset ikke med å komme oss ut, men allerede i gangen kjente vi lukten og skjønte at det var alvor, sier Pilskog.

To etasjer under prøvde de å ta seg inn i det brennende rommet.

han maktet for å slukke brannen.

Etter bare få minutter måtte han allikevel gi tapt.

– Jeg la meg på kne i døråpningen for å unngå den verste røyken, mens jeg fortsatte å spyle inn i rommet. Da jeg innså at det bare var å komme seg ut, la jeg slangen i klem i døra, forteller Thingnes.

lesesalen så fort som mulig.

– Jeg har et essay jeg skal levere i morgen. Det ligger lagret på en laptop der oppe, uttrykker Pilskog bekymringsfullt, mens han peker mot femte etasje med den tomme kaffekoppen som han utrolig nok har fått med seg ut.

STORE ØDELEGGELSER

– Vi kastet inn brannslangen og prøvde å slukke brannen, men det var ingen flammer å sikte mot, forteller Thingnes.

Torstein Thingnes og Ingjald Pilskog var de første som tok seg inn i det røykfylte laboratoriet i bygg for Fysikk og teknologi ved UiB. TRODDE DET VAR EN ØVELSE

Thingnes og Pilskog satt begge på lesesalen to etasjer over laboratoriet da brannalarmen gikk. Studvest møtte

Jeg la meg på kne i døråpningen for unngå den verste røyken, mens jeg fortsatte å spyle inn i rommet.

Torstein Thingnes

– Røyken var ekstremt svart og tjukk, vi så ingenting. Det luktet sterkt av svidd gummi, forteller Pilskog.

MÅTTE GI TAPT

Tross sterk røyk gjorde Thingnes det

Før de to masterstudentene rakk å komme seg ut av bygget, var brannmannskapet på plass.

Både Thingnes og Pilskog var tydelig preget av hendelsen, men ivret etter å komme seg tilbake på

Brannen ble meldt mandag klokken 19:39. Brannvesenet hadde ingen større problemer med å få kontroll over brannen, opplyser politiet.

Rommet som brant var et laboratorium for finelektronikk, og mye kostbart utstyr skal ha gått tapt.

– Mye av utstyret var en del år gammelt, noe som gjør det vanskelig å si med sikkerhet hvor stort det økonomiske tapet er. Men det er snakk om betydelig mange hundre tusen kroner, opplyser konsulent ved fy-

STUDVEST

NYHENDE

23. mai 2007

Mistet 32 000 i stipend BODDE HJEMME. UiBstudent Inger Sommerfelt Ervik hadde ikke funnet et eget sted å bo da hun søkte om lån hos Lånekassen.

Det fikk store konsekvenser.

Inger Sommerfelt Ervik gikk glipp av et helt år med stipendutbetaling fordi hun brukte nettet til å gjøre endringer i sin søknad til Lånekassen.

Tekst: INGRID DAHLEN ROGSTAD ingridr@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

brannen

– Lånekassen legger opp til at man skal gjøre mest mulig på internett, men plutselig er det noen tjenester man ikke kan utføre på nettet. Skal det være slik må man i alle fall ha bedre informasjon om det, sier Inger Sommerfelt Ervik, som studerer estetiske fag ved UiB på andre året.

FIKK SJOKK

Da hun for to år siden søkte om lån for aller første gang hadde hun ennå ikke funnet seg noe sted å bo, og førte derfor opp sine foreldres adresse i søknaden. Senere fikk hun sin egen leilighet, og gikk inn på Lånekassens nettsider og endret adresse. Dette

Slik søker du lån • Logg deg på Lånekassens nettsider, lanekassen.no.

• Last opp søknadsskjema for 2006 /2007.

• Fyll ut skjemaet. (Du må være tatt opp til høyere utdanning for det kommende året.)

MÅTTE UT. 50 mennesker måtte evakueres under brannen.

sisk institutt, Gjert Furhovden.

Brannen skal ha oppstått i strøminntaket til en datamaskin.

Politiet kan foreløpig ikke si noe om brannårsaken. Laboratoriet un-

dersøkes av politiets krimteknikere onsdag morgen.

Omlag femti mennesker oppholdt seg i bygget da brannalarmen gikk, men ingen kom til skade. S

• Tre til fire dager etter at du har sendt søknaden kan du sjekke om lånet har blitt innvilget på Lånekassens nettsider.

• Dersom du vil gjøre endringer i søknadsskjemaet må dette gjøres per brev. Det er nemlig ingen kobling mellom din lånesøknad og «Dine sider» på lanekassen.no.

ble imidlertid ikke registrert hos Lånekassen, noe hun ikke fikk beskjed om, og dermed mistet hun et helt år med stipend. Studenter som bor hjemme hos foreldrene sine mottar nemlig ikke stipend.

– Jeg mottok all informasjon fra Lånekassen til den nye adressen min, men når det gjaldt stipendutbetalingen var imidlertid ikke den nye adressen registrert, forklarer Sommerfelt Ervik.

– Det var ganske stressende å plutselig få vite at du kanskje hadde mistet 32 000 kroner i stipend.

Inger Sommerfelt Ervik.

Hun fikk litt av et sjokk da hun mottok brev fra Lånekassen et år senere og oppdaget at ikke noe av lånet var omgjort til stipend.

– Det var ganske stressende å plutselig få vite at du kanskje hadde mistet 32 000 kroner i stipend, sier hun.

FLERE HAR GJORT DET SAMME

Sommerfelt Ervik ringte Lånekassen for å høre hva som hadde skjedd og ble møtt av en dame som kunne fortelle at dersom man skulle endre adresse måtte dette gjøres fysisk per brev. Hun fikk også høre at fristen for adresseendring hadde gått ut for lenge siden, og at pengene mest sannsynlig var tapt.

– Det var ikke så veldig morsomt å bli møtt av en sint person som kunne fortelle deg at alt var din feil. Dersom det ikke går an å gjøre endringer i

søknaden på nett bør det i alle fall komme bedre frem når du søker, sier Sommerfelt Ervik, som sier hun kjenner flere som har gjort den samme feilen og dermed gått glipp av stipend.

Informasjonssjef i Lånekassen, Wenche Merli, bekrefter at det ikke finnes noen kobling mellom lånesøknaden og personopplysningene man gir på «Dine sider» på Lånekassens nettsider. Adresseendringer som blir gjort på nettet angir bare hvor du skal motta post fra Lånekassen.

– Men hvis man går inn på nettet og endrer adresse, kommer det opp en tekst om at dersom du flytter til eller fra dine foreldre i løpet av året du mottar lån, må dette meldes fra om per brev, sier Merli.

– FREMKOMMER TYDELIG

Hun hevder at teksten som kommer opp er svært klar og tydelig slik den fremkommer i dag, men medgir at den ikke alltid har vært så synlig.

– Lånekassen trenger eksakte opplysninger om hvilken dato du flyttet slik at vi kan regne ut akkurat hvor mye stipend man har krav på. Det er årsaken til at vi trenger melding om flytting til eller fra foreldre per brev, forklarer Merli.

Lånekassen har ikke registrert mange som har gjort den samme feilen som Inger Sommerfelt Ervik.

– Har noen mistet stipend på grunn av feil adresseopplysninger kan de imidlertid ta kontakt med Lånekassen, så kan vi se på saken, sier Merli.

Det endte heldigvis bra for Inger Sommerfelt Ervik. Etter å ha sendt et fysisk brev til Lånekassen fikk hun omsider det stipendet hun hadde krav på. S

5

NYHENDE

UKENS FORELESER

23. mai 2007

STUDVEST

Utkasting på U.Pihl Etter en klagestorm på fulle lesesaler har studentutvalget ved SV nå begynt å kaste ut alle som ikke har rett til å lese på Ulrike Pihls hus.

Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRØM johan@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlend@studvest.no

Johan Randulf Petter Giertsen Alder: 49 Sivil status: Gift.

Stilling: Professor ved Det juridiske fakultet.

Hvordan var du selv som student?

– Jeg leste mye, deltok i mange kollokvier og jobbet mye med rettspraksis.

Hva er det beste med jobben din?

– Frihet, selvstendighet, hyggelige studenter, gode kolleger. .. og det verste?

Ingenting. Har stortrivdes hver dag jeg har vært på UiB i 23 år.

Hva hadde du gjort hvis du ikke var professor?

– Da hadde jeg vært politisk journalist eller politiker.

Hva gjør du om ti år?

– Jobber på UiB og går masse på ski, enda mer enn nå.

Fortell noe som studentene dine ikke vet om deg.

– Jeg var fotballdommer i 12 år. Å dømme fotball er jus på et mye høyere nivå enn det vi driver med på Universitetet.

– Det er selvfølgelig noen som blir skuffet og såret når vi ber dem om å gå, sier Ben Holan, leder for Studentutvalget ved Samfunnsvitenskapelig fakultet.

Etter å ha mottatt flere klager enn på noen av de andre sakene de har jobbet med, så Studentutvalget seg nødt til å iverksette tiltak. Det har resultert i at de har begynt å gå runder hvor de spør etter semesterkort fra Universitetet i Bergen.

De har foreløpig gått to runder, den siste på mandag. De som ikke kan vise gyldig kort blir sendt på dør.

Det blir så lett å legge skylden på oss, bare fordi vi er synlige Irene Wellmeier, NHH-studemt

– Det kan jo virke litt harskt å vise bort folk på denne måten, men de har jo ikke tilgang til bygget når de ikke har kort, så jeg føler at vi har vårt på det tørre, fortsetter Holan.

DÅRLIG DEKNING

Hva tenker du om at jusstudiet kan stå i fare dersom det ikke blir godkjent?

– Det blir ikke nedlagt, det er bare mediestøy.

Når gråt du sist?

– Søndag 20. mai. Så en reportasje i Dagsrevyen om en norsk 85-årig kvinne som tok norske og tyske skoleelever med til den konsentrasjonsleir hvor hun hadde vært fange. En sterk reportasje. Jeg blir ofte rørt.

Hvis du kunne velge et spørsmål jeg skulle stilt deg, hva hadde det vært?

Og hva ville du svart?

– Hvis du hadde spurt meg hva jeg ville gjort hvis Brann ble seriemester hadde jeg svart at jeg for første gang i mitt liv ville virkelig gått helt fra konseptene. Jeg ville ha forandret personlighet i dager og kanskje uker.

Hva skjer etter døden?

– Da håper jeg at jeg kommer til den delen av himmelen eller helvetet hvor det både er oppkjørte løyper for skøyteski, og servicefolk som sørger for riktig struktur, spenn og glider på skøyteskiene.

S

6

Tekst: BIRGITTE VAKSDAL birgitteva@studvest.no

Line Tresselt studerer Sammenliknende politikk ved SV-fakultetet og har i lengre tid irritert seg over at lesesalplassene på U.Pihl blir okkupert av studenter fra andre institusjoner.

– Vi er jo ikke uvenner med dem eller noe, men når det er så få plasser blir det en nødvendighet å stå på sitt, sier hun.

I forrige ukes Studvest skrev Tresselt leserbrevet «U.Pihl for SV exclusively». Her hevdet hun blant annet at andre studenter flokket seg til U.Pihl, mens lesesalene på andre fakulteter sto tomme.

Hun mener nå at hovedproblemet er den dårlige dekningsgraden og ikke at andre studenter tar plassene.

STRIDENS KJERNE. Line Tresselt synes det er bra at U.Pihl nå blir forbeholdt studenter fra Universitetet.

SYNDEBUKKER

En av de som ble kastet ut på mandag var NHH-student Irene Wellmeier. Hun har forståelse for at man vil verne om sine egne studenter, og mener det samme ville skjedd dersom UiB-studentene hadde reist ut til Sandviken.

– Jeg synes bare det er trist at saker hvor NHH-studenter er innblandet blir så blåst opp, sier hun.

Holan medgir at selv om bare halvparten av de som ble kastet ut var fra NHH (de andre var fra BI og Høgskolen), er det nettopp NHH alle klagene har kommet på.

Ser du noe?

Skjer det noe? studvest@uib.no

– Det blir så lett å legge skylden på oss, bare fordi vi er synlige, kommenterer Wellmeier.

– Bare en gang har jeg hørt noen nevne noen andre enn oss når det er snakk om hvem som tar plassene.

Irene Wellmeier har lest på U.Pihl siden januar i år, og synes det er underlig at dette blir en så stor sak når det som regel er svært glissent med studenter både i helgene og tidlig på morgenen. Wellmeier medgir at hun kommer til å returnere til U.Pihl når eksamensperioden til UiB-studentene er over.

– Jeg trives veldig godt på U.Pihl, jeg synes det er hyggelig å møte andre mennesker enn bare de som går på NHH, avslutter Wellmeier. S

STUDVEST

NYHENDE

23. mai 2007

– Eg har meir erfaring enn Friele

STILSKIFTE. – Bergen er grodd fast i kaffi, shipping og fisk. Dette miljøet kjem Herman Friele og gjengen frå. Eg forstår at det då kan vera vanskeleg for dei å skapa noko nytt, seier Simen Willgohs, ordførarkandidat for SV.

UiB-student Simen Willgohs er 20 år og kan bli Bergens neste ordførar.

Tekst: MARIA LAVIK mariala@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

– Eg stiller sterkare enn Herman Friele når det gjeld politisk erfaring, slår tjueåringen sjølvsikkert fast.

Simen Willgohs har drive med politikk sidan han var 15 år. Han er leiar for Hordaland Sosialistisk Ungdom og nummer to på lista over bystyrekandidatar for SV. I tillegg er han den yngste ordførarkandidaten i landet.

EIGE FIRMA

Simen Willgohs har ei trepunkters

ønskeliste om SV skulle gjera det godt ved kommunevalet: Betre kollektivtransport og næringslivspolitikk, og meir rettferdig handel.

– Det er sjeldan ein koplar SV til næringslivspolitikk?

– SV er førehandsdømt til å vera anti-næringslivspartiet. Men også gründarar treng barnehageplassar. Bergen er pen å sjå på, men står stille når det gjeld næringsliv, seier Willgohs.

Willgohs og SV ønskjer å skapa fleire arbeidsplassar via Universitetet og å gjera Bergen meir attraktiv for faglærte.

– Spesielt innan byggjebransjen er det mange faglærte i Bergen som må reisa til Oslo for å finna seg jobb,

seier Willgohs.

Tjueåringen har førstehandskjennskap til norsk næringsliv. Han har eige firma, nettstaden amobil.no, som han omtalar som ei «guteromsgreie med info om gadgets, duppedittar og mobiltelefonar.» I tillegg studerer han journalistikk ved UiB. – Det er eit nyttig fag, eg lærer meg å stilla dei rette spørsmåla.

Dessutan finst det nok av politikarbroilerar utan utdanning.

BUSS OG FAIR TRADE

SV-politikaren har ei fortid som sykkelpendlar. Kvar morgon sykla han forbi stilleståande bilar frå Minde til Danmarksplass.

– Bergen lir av eit trafikkinfarkt.

Me treng kollektivfelt på alle innfartsårer til sentrum, meiner Simen Willgohs.

– Kva med å bygga fleire vegar?

– Ingen byar i verda kan bygga seg ut av trafikkproblem. Sjølv ikkje Bangkok, med treetasjes motorveg, klarer å unngå det som vert omtala som «the mother of all traffic jams», fortel Willgohs.

Ordførarkandidaten ønskjer også å gjera Bergen om til byen for rettferdig handel, ved at alle kommunale innkjøp skal skje via fair trade-nettverket.

– Kva vil det kosta å gjera Bergen til ein fair trade-by?

– Det veit eg ikkje eksakt, men eg veit at me har råd til dette.

Signaleffekten ville dessutan bli stor.

IPOD FRAMFOR DRESS

– Eg ser at eg har små sjansar til å bli den nye ordføraren i Bergen, vedgår Willgohs.

Om han likevel skulle få den ærefulle tittelen, lovar han å skilja seg ut frå forgjengaren.

– Tidlegare har eg sagt at eg skulle selja ordførarkjede om eg vart ordførar. Eg er ikkje heilt sikker lenger, men ville ha vurdert det, om pengane hadde gått til eit godt formål, seier Willgohs, og legg til: – Om eg blir ordførar, kjem eg i alle fall ikkje til å gå med dress. Det blir meir halvsægga bukse, t-skjorte og iPod, smiler tjueåringen. S

Vil ha slutt på gratis parkering Sondre Båtstrand, kandidat til Universitetsstyret, vil innføre gebyrer på Universitetets parkeringsplasser. Pengene skal finansiere miljøtiltak.

Tekst: JANNIKE GOTTSCHALK BALLO jannikegb@studvest.no

– Gratis parkering er en unødvendig støtte til forurensende transport, sier Båtstrand.

Han vil innføre gebyrer på alle Universitetets parkeringsplasser. UiB tilbyr i dag over 200 gratis parkeringsplasser til studenter og ansatte.

– Jeg vil oppfordre studenter og ansatte til å ta bussen, sykle og gå,

fremfor å kjøre til og fra Universitetet.

Klimaendringene kan ikke ignoreres, og vi kommer ikke utenom å endre vår livsstil. Privatbilismen må reduseres til et absolutt minimum, mener Båtstrand.

Parkeringsgebyrene skal brukes på miljøtiltak ved UiB. Båtstrand nevner installasjon av tidsbrytere og

subsidierte månedskort til kollektivtransport, som forslag til konkrete tiltak.

– Det er tydelig at pengene trengs, og gebyrer på parkering er en god måte å skaffe inntekter på, mener Båtstrand.

– Ser du på det som et problem at parkeringsgebyret kan ramme stu-

denter med barn og lite penger?

– Jeg er en ganske hard miljøverner i slike saker, men det er klart det må være mulig å søke dispensasjon dersom tungtveiende grunner taler for det. Folk som av praktiske grunner er avhengig av bil kan jo kjøpe seg el-biler. De parkerer gebyrfritt uansett. S

7

NYHENDE

23. mai 2007

STUDVEST

Krever at SiB rydder opp Støv på Nattland gjøre beboerne syke. - Tiltakene bør komme før vi kommer til slike situasjoner, sier Kjetil Vevle i NSU.

Inneklima på Nattland • Mandag 15. mai viste TV2-Nyhetene en reportasje om dårlig inneklima i familieleiligetene på Nattland som har gitt flere av beboerne helseplager og astma.

Tekst: TORILL SOMMERFELT ERVIK torillse@studvest.no

– Vi har i lengre tid hørt om dårlige boforhold hos Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Det har vært store problemer på Fantoft, og nå også i familieleilighetene på Nattland, sier velferdsansvarlig i Norsk Studentunion i Bergen (NSU) Kjetil Vevle.

Han mener problemene på Nattland er særlig ille fordi det bor barn der.

– Nå må SiB ta tak i alt sammen. Vi hører jo ikke om så dårlige forhold på privatmarkedet engang, sier han.

• Problemene skyldes støv fra mineralull i veggene.

• Allerede på midten av 90-tallet dukket det opp problemer med støv i boligene, men SiB tok da affære og skiftet taket i alle leilighetene.

• Høsten 2006 dukket problemene opp igjen. SiB mistenkte sopp i leilihetene, og først i februar/mars i år kom det frem at støv igjen var problemet.

• SiB planlegger nå å rehabilitere alle de 142 familieleilighetene på Nattland.

Kilde: Studentsamskipnaden i Bergen

KRITIKKVERDIG

Vevle mener at det er kritikkverdig at SiB har kjent til forholdene på Nattland siden i høst, uten å sette i gang skikkelige tiltak.

Han kan fortelle at SiB har fått flere henvendelser fra beboere. Først trodde man at problemene skyldes sopp, men det er nå kjent at det skyldes støv fra mineralull.

– SiB har nå tilbudt beboerne alternative boliger, men vi mener at når SiB har visst om et problem så lenge uten at noe har blitt gjort, er noe galt. De bør foreta en opprydning i sitt eget system. Det er tydeligvis noe som ikke fungerer, og da må de finne ut om det er et ledd i organisasjonen som svikter, sier Vevle.

dårlige inneklimaet kjent.

– Vi mener at vi har tatt affære umiddelbart her, men jeg kan se at hvis man teller måneder kan det se ut som om vi har brukt lang tid.

Jeg kan godt forstå at studentene mener at dette burde gått raskere, sier Pedersen.

GÅR I SEG SELV

– Målinger vi har gjort viser at støvnivået i leilighetene på Nattland ikke skal være problematisk, men det kan variere hvordan folk reagerer, sier administrerende direktør i SiB, Egil T. Pedersen.

Han kan fortelle at SiB har begynt å rehabilitere syv av leilighetene på Nattland, og at de har som siktemål å rehabilitere alle de 142 leilighetene.

Beboerne begynte å ta kontakt med SiB i høst, men først i februar/mars ble årsaken til det

LOVER OPPRYDNING. Flere har blitt syke etter å ha bodd i SiBs familieleiligheter på Nattland. Nå lover SiB-direktør Egil T. Pedersen at organisasjonen skal gå i seg selv.

VEKA I BILETE GJEV PRISUTDELING. Tirsdag mottok Professor emeritus Nils Nygaard ved Universitetet i Bergen målprisen fra Juristmållaget som den andre i historien. Høyesterettsdommer Karl Arne Utgård var den første, og fikk prisen i fjor. Nygaard kom sent i gang med studiene, og var ferdig utdannet som jurist som 35-åring. Han var den første som tok den juridiske doktorgraden ved UiB, og han har tidligere vært dekanus ved Juridisk fakultet. Juristmållaget gir følgende begrunnelse på hvorfor Nygaard har fått den gjeve prisen: «Heile tida har Nygaard halde på nynorsken.

Han har vore ein føregangsmann i å utvikla omgrepsapparatet på nynorsk i bøkene og artiklane sine. Gjennom førelesingane ved UiB har han dessuten vore ei levande inspirasjonskjelde for studentar som har ønskt å skriva nynorsk».

Tekst: Geir-Å. Kristiansen / geir@studvest.no Foto: Mads Iversen / madsi@studvest.no

8

Arkivfoto: Marte Vike Arnesen

HAR TATT LANG TID

Kjetil Vevle mener at gjentatte problemer med SiB-boliger kan skremme bort studentene.

– Jeg tror nok at de som har opplevd problemer med SiB tenker seg om en gang til før de prøver igjen, sier han.

Egil T. Pedersen frykter også at problemene kan skape negative holdninger til SiB. – Vi tar dette veldig alvorlig. Vi kan forstå at studentene ser manglende rutiner, og nå er det viktig at vi går i oss selv. Dette er ting som fester seg hos studenter, og det vil ta tid å gjenoppbygge forholdet, sier SiB-direktøren. S

KULTUR

GRØNN LIVSSTIL. Lær hvordan man lager et festmåltid uten kjøtt.

• •

Side 14-15

ASF vil ha «Lille lørdagen» tilbake, og flytter til Hulen Side 10

London calling for The Alexandria Quartet Side 11

«Boss er veldig aktuelt for tiden. Bergen er jo bossbyen» (Ingrid Møller, PR-sjef for Phonofestivalen, side 10)

Prøve i prosess

INSTALLERER. KiB-studentene vet å boltre seg i de forskjellige rommene på huset. Foran med pensel: Rachel Andrea Homgerd, og hennes maleri-installasjon. I bakgrunnen ser vi kvistinstallasjonen til Stina Sognnæs.

Fra menighet til tannlegekontor via kampsportlokale til kunstutstilling. Årets avgangskull ved Kunstskolen i Bergen (KiB) har inntatt nok et riveklart hus.

Tekst: HENRIETTE KVÆRNENG JOHANSEN henriettekj@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– Jeg ville rett og slett bruke rommet og få energi i bevegelse. Den blir som en slags berg- og dalbane av organisk materiale, sier Stina Sognnæs (22), som ellers er utdannet blomsterdekoratør, og peker på kvistinstallasjonen som slynger seg gjennom de to rommene i første etasje.

SØLER OG ØDELEGGER

Hun er en av de nitten elevene ved Kunstskolen i Bergen (KiB) som i disse dager jobber med å forvandle det gamle kirkehuset i Michael Krohnsgate 57 til et gigantisk kunstverk og en utstilling for allmennheten.

– Vi vil gi elevene erfaring med å jobbe i forskjellige rom og lokaliseringer, sier rektor ved

KiB, Grethe Unstad, som hvert år jobber for å ordne lokaler avgangskullet kan få boltre seg i. Å trekke ut av kunstskolen på slutten av andre året er en lang tradisjon for KiB. I mange år fikk de låne lokaler oppe på Hansafabrikken, i fjor flyttet de inn i gamle Stiko-museet, og i år har de altså fått nøkkelen til den riveklare menigheten.

– Vi jobber for å finne lokaler som er litt rå, der elevene kan jobbe fritt uten å tenke på å søle eller ødelegge. Det er fordelen med å finne steder som skal rives eller renoveres, sier Unstad.

VEIEN, IKKE MÅLET

Overalt står det malingspann, papir, kvister og spraybokser - kunstverkene er fortsatt innrammet av et uoversiktlig kaos. Åpningen er på dette tidspunktet tre dager unna, allikevel tar rektor det med knusende ro.

– Vi vil ikke fokusere så mye på utstillingen, men på prosessen: At studentene finner sitt engasjement og møter rommene her på sin egen måte.

Vi loses rundt i etasjene, gjennom alt fra telefonkatalog-huler til strender, new rave-bombe-

rom til glitrende masker og malerier.

– En litt annen verden enn på universitetet, smiler rektor Unstad.

De fleste elevene har ifølge Unstad brukt natt og dag de siste månedene på opptaksprøver til høyskoler og videre utdanning innen visuelle uttrykk og kunst. Så da de entret lokalene på Damsgård i midten av april var det ingen tid til å nøle.

– Du har ikke tid til tanker og planer, du må bare komme deg i gang, og jobbe, jobbe, jobbe, sier elev Stina Sognnæs, og legger til: – Men det er godt å få strekke seg ut litt, sette i gang og bare se hvor det ender. ÅPENHET

Elevene er vant til å jobbe mye selvstendig, så på dette tidspunktet har lærere blitt til veiledere – Vi er her mest for å samtale med dem, sette spørsmålstegn ved valgene deres og åpne opp for nye muligheter, sier lærer Patrik Entian og legger til: – Og holde en åpenhet i prosessen.

Når de skarve dagene kunstverkene er tilgjengelig for allmennheten er over, skal bygget rives.

– Det er egentlig greit, da er vi ferdige med det og kan gå videre, sier Sognnæs, som for sin del går tilbake til blomstenes verden ett års tid. S

KUNSTSKOLEN I BERGEN • Kunstskolen i Bergen (KiB) er en heldagsskole for visuelle fag.

• KiB tilbyr en toårig utdannelse, som først og fremst betraktes som et forhåndsstudium for de som ønsker å komme inn på høyere utdanning innen kunst og visuelle uttrykk.

• Til 1. årstrinn blir det tatt opp 36 elever.

Til 2. årstrinn tas det opp 18 elever.

• Søknadsfrist er 15. mai. Studieavgiften er på 20.000 kroner i året • Utstillingen til årets avgangskull vises i Michael Krohns gate 57 på Damsgård.

Den åpner torsdag 31. mai, og er åpen til søndag 3. juni (14-20 torsdag-lørdag, og søndag 12-16.)

9

KULTUR

23. mai 2007

STUDVEST

Hulen skal ta

onsdagene tilbake Til høsten inntar Aktive Studeners Forening (ASF) Hulen. Der skal de gjøre onsdagskvelden til ukens store konsertkveld.

Tekst: FRODE ANDERSEN frode@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

– Onsdagene er ASF sin dag, lover Ingvild Husum Heggenes, som skal lede Hulen i studieåret 2007/2008.

Hun har kjennskap til at man i andre studentbyer gjerne gjør onsdagspilsen til en helaften. Det ønsker hun for Bergen også. Etter sommeren utvider Hulen åpningstidene med én dag per uke: «Lille lørdagen».

– Det skjer jo ingenting i Bergen på onsdager, mener ASF-leder Øyvind M. R. Johnsen.

Det skjer jo ingenting i Bergen på onsdager. Øyvind M. R. Johnsen, ASF-leder

NY SJEF. Ingvild Husum Heggenes skal lede Hulen i et år når den underjordiske rockeklubben utvider til fire åpningsdager i uken.

Kvarteret er stengt, og ASF har vendt tilbake til Hulen, der de opprinnelig holdt arrangementer på onsdagene i tiden før Kvarteret ble bergensstudentenes viktigste kulturhus.

Derfor ønsker Johnsen at ASFs konsertkonsept for undergrunnsband skal bli en suksess på Hulen. Det ambisiøse målet er å gjøre onsdagen til den store konsertdagen.

– ASF blir ASF, og Hulen blir Hulen, sier Heggenes om samarbeidet.

ASF skal selv stå for all drift på onsdagskveldene, og Hulen trenger dermed ikke å behandle den nye ordningen med onsdagsåpent som en utvidelse.

– Det er ikke det økonomiske som

Hulen • Hulen er et studentdrevet utested og konsertsted i fjellet under Nygårdshøyden.

• Hulen var en gang et tilflukstrom, som i 1968 ble bygget om til klubblokale for studentene i Bergen. Dermed er det en av Europas eldste konsertscener.

• Rockeklubben er ikke bare rock og billig øl. Det er et landemerke i Bergen, tuftet på dugnadsånd og innsatsvilje. Rundt 120 mennesker ofrer studietiden sin på å holde hjulene i gang i fjellhallen.

er motivasjonen vår for å ta inn ASF i varmen på Hulen igjen, forsikrer Heggenes.

– Det er kjempehyggelig at de er tilbake, men det var ikke sånn at vi hoppet i taket da vi hørte at Kvarteret skulle holde stengt en periode.

Utover ASFs konsertonsdager kan Heggenes love et godt og variert program både høst og vår neste år.

– Vi jobber med en del navn, men jeg kan dessverre ikke røpe noen nå.

I tillegg skal huleboerne tenke ut noen nye konspeter for lørdagskveldene.

Lærdal-jenta ble Hulens første kvinnelige leder siden 1999, da hun ble ansatt som ny i april. Hun overtar stafettpinnen etter Tor Magnus Knudsen når studieåret 2007/2008 tar til i august. Heggenes har hovedfokus på at Hulen skal fortsette å være det Hulen er i dag.

– En plass med sjel. S

Søppelfestival Phonofestivalen er opptatt av musikk og debatt og miljø og sånn.

Tekst: GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no

Temaet for årets festival er boss, altså søppel i ordets beste forstand. Og det er det visstnok mye av i byen i vår.

– Boss er veldig aktuelt for tiden.

Bergen er jo bossbyen, sier Ingrid Møller til Studvest.

Hun er PR-sjef for Phonofestivalen, som i år går av stabelen 10.-15. september. Det er med andre

10

ord en god stund til. Men noen smakebiter er allerede klare.

Hiphop-kvelden på torsdag byr på blant andre A-Laget, Lars, Freakshow og Blue Machine.

Phonofredagen 14. september vil være reggaebasert.

Lørdagen på Garage blir det muntert punk-surf fra Sverige.

Den årlige metalkvelden på Garage inkluderer svenske Witchcraft og stone doom-bandet Funerapolis.

Men det er ikke bare nydelig musikk som står på Phonoplakatene.

Som vanlig blir det et variert kul-

tur- og samfunnstilbud. Med utgangspunkt i temaet boss, blir det utstillinger på USF Verftet og Nygårdsgaten 2, filmvisninger i regi av Filmklubben, teateroppsetning av Immaturus og debatter ved Samfunnet.

– Det har blitt et veldig bra program, skryter PR-sjefen.

– Men alt er ennå ikke bekreftet. Vi venter fortsatt på flere store headlinere, og til sammen blir det en 50-60 konserter og 70-80 arrangementer.

Nytt av året er at festivalen,

som har sitt utgangspunkt i Studentradioen, skal ta etermediet bedre i bruk.

– Vi skal ha festivalkro hver dag.

Da blir det radiokafé i Nygårdgaten 2 med radio-dj og gjester, forteller Møller.

Med Kvarteret under ombygging, byr årets festival på logistiske utfordringer. Men løsningen har blitt at Phonostrabasene blir spredt rundt omkring i byen. Det blir flere arrangementer på USF Verftet, samt på gjengangere som Garage og Hulen, i tillegg til nykommeren Strædet.

– Det har blitt en annerledes festival i år, og det er jeg glad for, sier Møller om det hun og kollegene har fått til så langt i planleggingen.

For hun kan love at det blir mye spennende å se frem til - spesielt en skikkelig verdenspremiere.

– Jeg anbefaler spesielt One States og Jubal-troop, som jeg selv har vært med å booke, forteller Møller om det hun beskriver som naturskjønn elektronisk gitarspill med gutteaktig vokal.

Det er med andre ord bare å merke av 10.-15. september på kalenderen. S

STUDVEST

KULTUR

23. mai 2007

Hett for kvartett The Alexandria Quartet • Bandmedlemmer: Odd Martin Skålnes (vokal og gitar), Øystein Braut (gitar), Kim Åge Furuhaug (trommer) og Chris Holm (bass).

• Etablert i starten av 2006.

• Ga ut EP høsten 2006.

• Gir ut debutalbum i august, produsert av Erlend Fauske og Geir Luedy.

• Spiller på Sommarfest i Førde og Rockfest i Haugesund i juni, og Bygdalarm på Øystese i juli. I tillegg har de to planlagte juni-konserter i London.

FULL FART. The Alexandria Quartet håper å endelig få gitt ut debutalbumet i august, men skal først spille konserter i London.

De fikk bare influensa ut av by:Larm-turen til Trondheim. Nå prøver The Alexandria Quartet seg på England.

Tekst: MATHIAS HELGHEIM mathias@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Du har trolig hørt gladlåta «Into the light», som ble spillelistet på diverse radiostasjoner i fjor. Med nytt materiale i sekken ser The Alexandria Quartet utover landegrensene.

– Hvis folk liker oss i England er det bare på grunn av musikken. Vi har ikke noe etablert navn der, så det er spennende å se de umiddelbare reaksjonene fra publikum, sier Øystein Braut, gitarist i bandet.

Denne uka drar gutta til musikkhovedstaden London.

ENGLANDSFARERE

Det er riktignok ikke første gang gutta «turnerer» i de trakter. Så sent som i april i år var de i samme land, i samme by, og prøvde konsertlivet utenlands for første gang.

– Hvis folk liker oss i England er det bare på grunn av musikken.

– Sist gang i London var kjempegøy.

Det kom faktisk overraskende mange folk, og det er ikke gitt i en by med så mange tilbud, sier Odd Martin Skålnes, vokalist og gitarist i bandet. Å sikre seg spillejobber på kredi-

ble britiske scener er ikke en selvfølge. Likevel skal bandet tilbake i juni for flere jobber.

– Vi har veldig flinke folk som jobber for oss, og de hadde kontaktene som trengtes.

Alt er imidlertid ikke gull og glitter i utlandet.

– Utstyret holder ikke samme nivå som her til lands. Det gjør kanskje at konsertene handler mer om innsats og energi enn god lyd.

MENS VI VENTER...

I fjor fikk bandet den noe spesielle jobben å være «husband» under Varg Veum-forestillingen «Falne Enger» på Den Nationale Scene.

– Det som var veldig greit med den jobben var at vi arbeidet fra 18 til 22 om kvelden, sier Kim Åge.

– Noe som førte til at vi fikk god tid til å jobbe med albumet på dagtid, sier Chris Holm, bandets bassist.

For den neste virkelig store hendelsen for The Alexandria Quartet blir utgivelsen av deres debutalbum.

Om ting hadde gått helt etter skjema hadde det allerede vært ute. Først dukket et vagt anslag om «starten av 2007» opp. Så ble endelig dato satt til april måned. Ennå er albumet ikke utgitt.

– Vi følte at det kunne finpusses mer, og valgte å vente litt. Nå er vi ihvertfall rimelig sikre på at det blir

utgitt i august, sier Odd Martin.

Så spørs det om musikken vi hører på albumet er den samme vi hørte på deres EP fra i fjor.

– Vi har jo videreutvikla lydbildet, fastslår Øystein.

– Samtidig er det fortsatt «oss» du får høre, det er i samme gate. EP’en var noe av det første vi gjorde som band, og nå er vi naturligvis mer samkjørte og trygge. Låtmaterialet vil også preges av det, legger Odd Martin til.

FEBERVARM PÅ BY:LARM

Bandet tok turen til by:Larm i Trondheim i februar, der de var et av de mest lovende navnene. Første kvelden gikk

fint, og de gjennomførte en god konsert. Så slo kroppen seg vrang hos den ene etter den andre i bandet.

– Alle lå utslått på hotellrommet, febersyke og i elendig form, forteller trommis Kim Åge Furuhaug.

– Vi spilte resten av konsertene likevel, halvveis borte og høye på medisin.

Kim Åge kan fortelle at gutta har mer å tenke på enn å gjøre gode opptredener.

– Vi jobber med all booking selv.

Når vi har jobba med plata har derfor bookingprosessen lidd litt. Det er jævlig slitsomt å ordne den biten selv, men nå i det siste har vi heldigvis fått hjelp til det av manageren vår. S

Svinets nye riddere 17. mai samlet en lystig gjeng seg rundt pinnsvinstøtten da Alex Iversen skulle bli slått til ridder.

Det ingen visste var at også Eirik Løkke skulle bli slått til ridder.

Tekst: ANETTE MARGRETHE BASSO anette@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

– Pinnsvinordenen er Studentersamfunnets fremste utmerkelse, innstiftet for å «belønne fremragende fortjenester av Studentersamfunnet i Bergen», forteller leder Stig Arild Pettersen I følge Pettersen er medieviter

Alex Iversen den selvsagte ridder på bakgrunn av hans enorme innsats for å bygge opp Studentersamfunnet til hva det har blitt idag.

– Alex har vært engasjert bredt og lenge. Han sitter i dag i det utvidede råd der Samfunnet kan få hjelp og råd om det trengs, og han har alltid vært en aktiv støttespiller, en god rådgiver og en engasjert nachspiel-deltaker, sier Pettersen om den nye ridderen.

Da det ble kunngjort at atter en medlem skulle bli slått til ridder, ble Eirik Løkke uvitende ropt opp.

Løkke var leder i 2005 og har, i følge Pettersen, vært Samfunnets desidert mest aktive ildsjel gjennom de siste fem år. S

Pinnsvinsordenen • Pinnsvinordenen er Studentersamfunnets fremste utmerkelse.

• Ordenen har sitt utspring i det ferske studentersamfunn av 1934 som allerede ett år senere satte ned et ordenskanselli som foreslår ordenspromosjonene.

• Dens statutter er formet etter St. Olavs orden og dens studenterlige parodi, Studentersamfunnet i Oslo sin svinelige Griseorden «Den Gyldne Gris» av 1859.

• Tidligere riddere av Pinnsvinordenen inkluderer blant annet Frank Aarebrot og Erik Næsgård.

ÆRET VÆRE. Eirik Løkke og Alex Iversen ble slått til riddere av Pinnsvinordenen på selveste nasjonaldagen.

11

KULTUR

23. mai 2007

STUDVEST

Årets Studentband: Casiokids

For unge og gamle – Det er litt urovekkende, er Casiokidsas holdning til å bli utpekt som Årets Studentband i Studvest.

– Nå skylder vi liksom Studvest noe.

Tekst: FRODE ANDERSEN frode@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

ÅRETS STUDENTBAND 06/07 • Sjanger: Electronika.

• Besetning: Omar Johnsen (gitar og casio-keyboard), Fredrik Øgreid Vogsborg (vokal, casio-keyboard og gitar), Ketil Kinden Endresen (vokal, casio-keyboard og duppeditter), Matias Monsen (cello), Einar Olsson (trommer), Kjetil Bjøreid Aabø (bass). I tillegg opptrer skyggeteatergruppen Figuraturus på konsertene.

• Etablert: Casiokids har vært ein idé siden medlemmene gikk på ungdomsskolen.

• Hør de selv: Casiokids ga ut plata «Fuck MIDI!» i fjor høst, og er å finne på www. myspace.com/casiokids.

Men om det PRen de tenker på, har bandet rimelig godt grep på akkurat den biten selv.

I vinter kom de i fokus da de ble hyret inn av Studentsamskipnaden og en hel rekke barnehager, til å holde barnekonserter.

Casiokids er for øvrig elektronikabandet som har prestert noe så sjeldent som å bli et elektronikaband som er interessant live - takket være skyggeteatergruppen Figuraturus. På en Casiokids-konsert fortelles en historie parallelt med musikken.

I tillegg reiser bandet på sin andre Frankriketurné til sommeren. Den første var høsten 2005.

Plateslipp på kontinentet er også et mål.

TØFFE BARN

CAMPUS AV DAVID SKAUFJORD

Siden studieåret tok til i august har Studvest en gang i måneden utpekt et av byens mange band med studenter i besetningen til «Månedens Studentband». Casiokids ble trukket ut i oktober.

Da var de på miniturné i forbindelse med slippet av debutplaten «Fuck MIDI!».

– Vi har vel vunnet en pris én gang tidligere.

«Beste musikk til forestilling» eller noe sånt, under Immaturus-Prisene for to år siden, forteller bandet.

– Vi reflekterer jo noe over at vi har begynt å vende oss mot barna. Musikken har blitt tøffere, ler Kjetil Aabø, bassist.

12

FAMILIEBAND. Casiokids når ut til både unge og gamle. Bak fra venstre: Ingrid Granum Ellestad (fra skyggeteatergruppen Figuraturus), Einar Olsson, Matias Monsen. Foran fra venstre: Ketil Endresen, Kjetil Aabø, Fredrik Vogsborg, Aslak Helgesen (også fra skyggeteateret Figuraturus) og Omar E. Johnsen.

Bandet utdyper: – Musikken vår er fastere, og strammere, på en måte. Før handlet det mye om spraking og knitring, og musikken hadde mer skjegg. Nå har vi skjegget på oss selv, og fokuserer på mer dansbar musikk.

– Man kan kanskje kalle musikken mer «poppa», medgir Omar Johnsen, gitarist og keyboardist i det barnevennlige bandet.

CASIO TIL ALLE

Nytt materiale er under arbeide, og resultatet vil etter hvert bli plate nummer to. Men bandet som spiller konserter praktisk talt hver helg, i tillegg til barnehagekonserter i ny og ne, har vanskelig for

å få nok studiotid.

17. mai holdt lekesynthentusiastene holdt konsert på selveste Den Nationale Scene. Til konserten hadde de kjøpt inn en masse ballonger de regnet med ville går rett hjem hos publikum. Så entret bandet scenen...

– ...og det viste seg at 90 prosent av publikum var pensjonister, ler gjengen.

Men mot slutten av konserten hoppet og danset de også.

– Det spiller ingen rolle hvem publikummet vårt er, så lenge de danser, mener Aabø.

– Vi fikk høre fra en av skuespillerne at han aldri hadde sett noen få publikum til å ta av på den måten, ler gjengen. S

MÅNEDENS STUDENTBAND SIDEN STARTEN I AUGUST 2006: August 2006: Kakkmaddafakka September 2006: The Heretics Oktober 2006: Casiokids November 2006: The Royalties Desember 2006: Syntax Ether Demo Januar 2007: Syme Februar 2007: Übertøs Mars 2007: Herr Nilsson April 2007: Rune Vandaskog Band

SOMMERMAGASIN

Foto: KIERAN KOLLE / kieran@studvest.no

SIDE 14 MAT: Vegetar er in SIDE 17 FERIE: Sommeraktiviteter SIDE 19 FAVORITTER: Redaksjonen velger sommerl책ter SIDE 20 IQ: Hvor smarte er studentene?

SIDE 22 PORTRETT: Barne-tv-helten Gullars

13

NAM NAM. – Mmm, dette er godt, sier Hilde Kristin Egeland og hiver innpå pizza.

En grønn hverdag Ikke alle studenter tyr til kjøttmat i hverdagen. Flere og flere velger den vegetariske vei.

Tekst: JAN MAGNUS WEIBERG-AURDAL janmagnus@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

dyrevelferd de siste årene, tror Sondre.

– I tillegg har nordmenn blir mer bevisste forbrukere de siste årene. Det viser jo bare den økende interessen for økologiske produkter, sier Hilde Kristin.

UTVIDET MATHORISONT MANGE ÅRSAKER

Antallet vegetarianere i Norge har økt jevnt og trutt de siste årene. For eksempel viste en SIFOundersøkelse fra i fjor at en av fem nordmenn ønsket seg bedre vegetartilbud i butikkene og restauranter.

Dette har også gitt utslag for studenter i Bergen; Studentkafeteriaene i byen tilbød i fjor for første gang - egne vegetarretter på menyen. Et tilbud som har vist seg å være meget populært.

– BEVISSTE FORBRUKERE

Sondre Båtstrand (24), Lars Sindre Ånneland (25), Mari Kvam (21) og Hilde Kristin Egeland (26) er blant dem som har valgt vekk kjøttet til fordel for en grønnere livsstil.

Studvest møter kvartetten mens de lager til et vegetarisk festmåltid hjemme hos Mari; minipizzaer med sommerfrisk bønnesalat.

De er ikke overrasket over den økende vegetarinteressen.

– Det henger sammen med at det har blitt generelt mer fokus på miljøvern, helse og ikke minst 14

helt siden. Det er så mange fordeler - både etiske, miljømessige og ikke minst helsemessige fordeler, påpeker hun mens en tomat får gjennomgå med kniven.

Årsakene til hvorfor noen velger å droppe grandis, kebab og fiskeboller til fordel for planteføde, varierer en del. I hvert fall hvis vi skal tro våre fire herbivorer.

– Etter å ha blitt mer og mer interessert i miljøvern og dyrevelferd, innså jeg i slutten av tenårene at jeg ikke lengre kunne forsvare å spise kjøtt - utfra etiske hensyn, forteller Sondre.

– For min del er det egentlig veldig mange grunner. Men jeg kunne heller ikke stå for det industrielle husdyrholdet vi har, samtidig som det ikke er forsvarlig å spise kjøtt utifra miljøvernmessige hensyn, sier Mari.

– I tillegg er jo vegetarmat så utrolig digg.

Faktisk var mitt første møte med vegetarianismen ganske tilfeldig. Jeg bodde et år i Bolivia, og der hadde de så ekkel kjøttmat, forteller Hilde Kristin og grøsser ved tanken.

– Det vil si, jeg så for første gang hva og hvor kjøttet virkelig kom fra. Så da bestemte jeg meg for å være vegetarianer det året. Etter hvert så trivdes jeg så godt med det, at jeg har vært det

– Hvordan er det å være veggisstudent i Bergen?

– Det er i hvert fall ikke vanskelig å være veggis her. Det blir egentlig mest til hva man gjør det til selv. Utvalget er bra her i Bergen, og man finner det man trenger, sier Lars Sindre, eneste veganer i gjengen.

Jeg så for første gang hvor kjøttet virkelig kom fra. Så da bestemte jeg meg for å være vegtarianer det året.

Hilde Kristin Egeland, om å bo i Bolivia

Som veganer benytter han seg ikke av dyreprodukter over hodet, ei heller på klesfronten.

– Det er ikke vanskelig i det hele tatt. Men man bør jo sjekke litt rundt og utdanne seg om

emnet. Det er uansett ikke vanskeligere enn å spise kjøtt, sier Mari.

– Faktisk er det mye morsommere. Jeg har fått utvidet mathorisonten min ganske mye siden jeg ble veggis, legger hun til, mens oliven og løk blir hakket på høygang.

– Og hvis man ikke klarer å lage maten selv i begynnelsen, finnes det veldig godt utvalg i de fleste restauranter her i byen. Spesielt de indiske og asiatiske, påpeker Sondre.

– IKKE DYRT

Utallige grønnsaker ligger linet opp på kjøkkenbenken, klar til å bli ingredienser i en sommersalat. Et fargesprakende skue, men kanskje litt skremmende for en travel student. For hvem har vel tid til å diske opp med kompliserte veggisretter, innimellom pensumjag og forelesningsork?

– Det er ikke vanskelig å lage dette. Igjen, det er hva man gjør det til selv. Man kan lage både kompliserte retter som tar lang tid, og man kan mekke kjapp vegetarisk ferdigmat, påpeker Lars Sindre.

– Men blir det ikke dyrt? Helsekostsjapper er ikke akkurat Bunnpris.

– Det finnes helt klart dyre vegetarprodukter, men man klarer seg fint på et vanlig studentbudsjett. Faktisk vil jeg si at det er generelt billigere å være vegetarianer, sier Hilde Kristin.

Vegetariske oppskrifter Vegetarisk minipizza: • Pitabrød • Tomatsaus • Diverse grønnsaker (tomater, brokkoli, løk osv - fritt valg) • Oliven • Tofu (gjerne ferdigmarinert) • Soyaost (fåes på helsekostbutikk) Dekk til pitabrødene med tomatsaus og oppdelt tofu. Legg på hakkede grønnsaker og dryss soyaosten over til slutt. Stek i ovn 15-20 minutter og server med en sommerfrisk salat.

Tofurøre: • 1 pakke tofu naturell • 1 ss olivenolje • 1 ts salt • 1 ts paprikapulver • 1 ts karri Varm oljen i ei panne. Smul ned tofuen og la frese ei stund. Tilsett salt og krydder.

Rør om til tofurøren får farge. Server som eggerøre. Du kan også tilsette grønnsaker i tofurøren.

Karriris: • 1 gul løk, hakket • 2 fedd hvitløk, hakket • Ris (se mengde på pakken) • Karri • Vann (se mengde på rispakken) • Røde linser (tilsett ønsket innhold sammen med risen - gjør retten mer mettende og proteinrik) 1. Stek løk og hvitløk i en gryte til det er blankt.

2. Tilsett risen og rør det gødt sammen 3. Krydre med litt karri.

VEGETARMIX. Vegetarmat er ikke vanskelig å lage, skal vi tro veggisstudent Lars Sindre Ånneland (øverst til venstre).

4. Tilsett vann og la det koke under lokk til risen er klar. Denne retten kan brukes både som tilbehør og som en rett for seg selv.

Tofu bolognese: • 1 pakke naturell tofu • 1 ss olivenolje • 1 løk • 1 laurbærblad • 2-4 hvitløksfedd • 1 boks grovhakkede tomater • 2-3 ss tomtpuré

– Det handler bare om å prioritere, påpeker Mari.

– Dessuten kan man finne masse billige varer - for eksempel grønnsaker og tofu - på asiastiske importbutikker. I tillegg til Rimi. Det gjelder bare å være oppfinnsom og nysgjerrig.

– TENK VARIERT

Minipizzaene begynner nå å ta form. Det vil si, det begynner å se ut som ordentlig pizza. Nyrevet soyaost blir drysset over de runde små, grønnsakspyntede brødene.

– Jeg må bare få si en ting, skyter Mari inn.

– Jeg har fått så utrolig mye mer overskudd i hverdagen og har vært veldig lite syk siden jeg la om kostholdet. Det er så mange som tror at man blir svak og slapp av vegetarmat, men det stemmer ikke.

– Det har jeg merket også. Men jeg vil likevel påpeke at det er fullt mulig å være veggis og usunn også. Det kommer bare an på hva man velger å spiser. Man må være bevisst på at man får i seg variert og god kost. Det samme gjelder selvsagt for ikke-veggiser også, poengterer Lars Sindre.

– LEVER VANLIG

Skal vi tro vår veggis-kvartett, er det en del ting ferske drøvtyggere må være innstilt på å få høre fra sin nærmeste omgangskrets.

– Jeg er ganske lei av å høre spørsmålet «Ja, men hva spiser du, da?», innrømmer Hilde Kristin.

– Jeg pleier å svare: Jeg spiser mat, jeg, ler Mari.

– Det er mange som ikke er klar over at utrolig mye «vanlig» mat - som de spiser ofte selv - faktisk er vegetarisk. Det er nemlig ikke så hokus-pokus å være veggis, skyter Sondre inn.

– Nei, vi lever faktisk helt vanlig, understreker Mari.

– BEDRE ENN BURGER

– En kompis av meg - som jeg lagde vegetarburger til - mente faktisk det smakte bedre enn en kjøttburger. Og han var ikke veggis i det hele tatt, sier Mari stolt.

– Men det er jo mye snakk om at vegetarianere må være ekstra påpasselige med å få i seg nok vitaminer og næringsstoffer. Er ikke det en utfordring?

– Altså, man finner alt det man trenger av vitaminer og næringsstoffer i vegetabilske kilder, understreker Mari.

– Det gjelder både protein, jern, kalsium og så videre. Faktisk er det jo mer protein i for eksempel soya enn i kjøtt, sier Sondre.

– Men det er selvsagt viktig å passe på at man får i seg det man trenger. Men dette gjelder jo for

både veggiser og ikke-veggiser. Det er ikke noe vanskeligere for oss. Tenk variert og godt sammensatt kosthold, så går det veldig greit, beroliger Lars Sindre.

– EN SIKKER VINNER

Maten er endelig ferdig. Minipizzaene står rykende ferske på bordet og fyller stuen med en digg duft.

Det ser unektelig ut som «vanlig» pizza.

– Mmmm. Veldig godt, sier Hilde Kristin.

– Ah, dette er en sikker vinner, slår Lars Sindre fornøyd fast.

– Jepp, dette kunne omvendt en kjøttspiser på flekken, understreker Sondre med et smil. S

Gode veggisråd Lyst til å prøve litt vegetarisk? Her er noen gode råd fra vårt grønne ekspertpanel.

• Soyasaus • Basilikumo, oregano og pepper.

Finhakk løken og brun den lett i olje.

Tilsett laurbærblad og hvitløksfedd i skiver. Smul ned tofuen. Kok på middels varme et par minutter under omrøring.

Tilsett tomatene og tomatpureen. La det syde i ca 5 minutter. Krydre med soyasaus. Tilsett basilikum, oregano og litt pepper. Server med pasta og en frisk salat.

Vegetarinisme • Vegetarianer: En person som baserer kostholdet sitt utelukkende på vegetabiliske matvarer.

• Veganer: En vegetarianer som i tillegg til kostholdet, også har valgt bort bruk av animalske varer når det gjelder klær (skinn, pels) og kosmetikk.

• Lakto-vegetarianer: En vegetarianer som spiser meieriprodukter.

• Prøv å grill soyapølser eller burgere ute i parken. Lag en vegetarisk grillfest.

• Lakto-ovo-vegetarianer: En vegetarianer som spiser både meieriprodukter og egg.

• Test ut noen vegetariske retter neste gang du er på restaurant.

• Ovo-vegetarianer: Vegetarianer som spiser egg.

• Velg falafel etter neste bytur - istedetfor kebaben.

• Sett av en dag eller to i uken til vegetarmat. Så blir ikke overgangen altfor brå.

Betegnelsen kommer fra det latinske navnet vegetus som betyr frisk, hel og livfull. Ikkefra det engelske ordet vegetables som det kan være naturlig å tro.

15

norges vakreste festival 2-4 august / kollevåg / askøy / lost-weekend.net 18 år / billetter kjøpes på billettservice.no eller posten

THE

FLAMING LIPS(US) BIGBANG

GILLIAN WELCH(US)

GRANT-LEE PHILLIPS(US)

THOMAS DYBDAHL WILLIAM HUT BLIND ARCHERY CLUB EX-GIRL(JPN)

THE HERBALISER BAND(UK)

TNT Real Ones Lorraine Oh No Ono(DK) Cloroform Sivert Høyem & The Volunteers The Royalties Stonegard Deltahead(SE) Sissy Wish Kakkmaddafakka Ital Skurk (SE) Tuco’s Lounge The Low Frequency in Stereo Major Parkinson Ribozyme Ungdomskulen Jarle H. Olsen Project Syme Rockettothesky

Lost Weekend Kickoff 1.Juni Garage cc 60,-

22.00

www.lost-weekend.net ADMIRAL, BERGEN

BY CHOICE HOTELS

STUDVEST

MAGASIN

23. mai 2007

74 GRATIS ting DU kan gjøre om sommeren Blakk i sommer? Studvest gir deg hundre gratis tips til hvordan du skal nyte sommeren i Bergen med slunken lommebok!

Tekst: HENRIETTE KVÆRNENG JOHANSEN og INGRID HAFREDAL henriettekj@studvest.no og ingrid@studvest.no

1) Sol deg - tiden går, du blir brun, får antioksidanter og kanskje gratis drinker på byen!

2) Bli parkens sirkusartist - lær deg å: sjonglere, trikse med flower og devil-sticks, diablo, poys og/eller hackysack.

3) Spill frisbee i Nygårdsparken.

4) Gå på line i Muséhagen.

5) Finn frem sykkelen, fyll piknikkurven med kreativ restemat og rull avgårde.

6) Sov ut, sov lenge, sov hele dagen om du vil.

7) Kast klærne og hopp i havet!

8) Besøk botaniske hage eller nærmeste blomsterbed, og tegn blomster i en tegneblokk.

9) Arranger klesbyttefest, si ifra til alle dine venner at de skal samle gamle klær, ta de med ut i en park, og bytt med hverandre. Godt for sinnet, godt for økonomien!

11) Se «High Fidelity» og la deg inspirere til å sortere CD-samlingen i alfabetisk rekkefølge.

12) Gå på biblioteket og fyll opp svarte hull i kunnskapsboksen - se filmklassikerene du er flau over ikke å ha sett.

13) Gå på vernissage, og føl deg høykulturell mens du nyter gratis alkohol.

14) Lån en bok om massasje og bli en mester i mykhet.

15) Haik! Til andre siden av landet og se hvor mange dager det tar. Miljøvennlig og bra for historiestunder.

16) Lek flasketuten peker på - og befal flaskens utvalgte å gjøre slitsomme tjenester.

17) Lær deg å stupe baklengs.

18) Ta på deg dykkemaska og fisk opp dine egne blåskjell. (Obs! sjekk med giftsentralen at de ikke er forgiftet!)

19) Syng ut - (av vrede eller glede) i skogen eller langs en landevei.

20) Flørt! Det er sommer og endorfiner i lufta.

21) Tre markjordbær på et strå 22) Fresh deg opp, dusj, barber, krem deg inn og pynt deg etter alle kunstens regler.

23) Tell fregner etter en dag i sola.

24) Besøk besteforeldrene og hør om svunne tider.

25) Sett vin og øl selv, og drikk deg snydens med god samvittighet!

Illustrasjon: HANNE DALE / hanne@studvest.no

10) Skaff deg gratis festivalpass – jobb som frivillig!

For eksempel Nattjazzen eller Lost Weekend. Sjekk nettet, det kryr av gode festivaler.

26) Sov under åpen himmel.

27) Sett deg på et svaberg med en du er glad i og se solen gå opp (eller ned. Tips: godt med varm sovepose når mørket faller på) 28) Fisk din egen makrell på seinsommeren.

29) Plukk en bukett markblomster og gi de til en som er ensom. (Tips! Eldrehjem er fylt opp av glemte besteforeldre).

30) Sett ut garn og fang en flyndrefamilie.

31) Oppdag nye band på myspace.com 32) Lag et spytterør og spytt erter på forbipasserende.

33) Pusle et puslespill.

34) Mal et bilde og gi det bort til en venn.

35) Flett en blomsterkrans - og lek du lever på 70-tallet.

36) Arranger en demonstrasjon mot/for noe du synes er urettferdig/rettferdig.

37) Bygg hytte og nyt saft og hjemmelagede boller fra et fint servise.

38) Klipp manken til en venn (eller uvenn).

39) Plant jordbærplanter i potter på verandaen.

40) Klatre opp i et tre og føl at ingen kan se deg.

41) Lek boksen-går. Trim og spenning i samma slengen.

42) Lek turist i egen by.

43) Pant flasker og bruk pengene på impulsen.

44) I slutten av hver måned, dra på Bondens Marked på Vågsallmenningen og prøvesmak deg mett!

45) Vink en båt inn til kaia og hør om du kan få sitte på ut i skjærgården.

46) Sett deg på en benk ved Lille Lundgårsvann og dikt opp historier om de som passerer deg.

47) Bli proff på fiskesprett og utfordre en venn/fiende.

48) Lag et fotoalbum - papirbilder lenge leve.

49) Lag ditt eget røverspråk.

50) Skriv et brev til en gammel brevvenninne (evt. finn en ny fra et gammel Topp eller Girlsblad. Garantert suksess!)

51) Bli smart. Les fagboka du aldri fikk lest.

52) Lær deg å skate eller stå på blades.

53) Lær deg et språk.

54) Finn et bokantikvariat og let frem barneboka du aldri glemte.

55) Plukk rabarbra, finn en sukkerkopp og dypp!

58) Skriv leserinnlegget du alltid utsatte.

59) Få deg en trøndervenn og spill basse (trønderversjon av hackysack) i parken.

60) Lag trolldeig (mel, salt, vann).

61) Klipp en plen og få penger til is.

62) Lag en detaljrik tegneserie om dine bestevenner og selg den til høystbydende.

63) Vask rommet ditt – feng shui!

64) Legg ut konspirasjonsteorier på Internett.

65) Tullering til noen du ikke bør tulle med.

66) Lån en bil, boms bensin og dra på roadtrip.

67) La regnet hamre på ruta mens du fordyper deg i en helt valgfri bok (ikke pensum).

68) Press blomster, og lag en samling.

69) Start et enmanns emo-band.

70) Smelt stearinlysstumper og lag fantasifulle lys til en romantisk aften.

71) Hopp i strikk (enten på bakken eller ned fra et stup).

72) Hopp på trampoline – lær deg dobbel salto med sprett.

73) Elsk! Tidenes tidsfordriv.

74) Kast fra deg det du har i hendene og løp ut i sola! ...og 26 til på www.studvest.no S

56) Skriv et filmmanus, lån et kamera og gjennomfør det.

57) Gå på vindusshopping.

17

"%!34)% "/93 53 "*½2+ )3, -53% 5+ 15%%.3 /& 4(% 34/.% !'% 53 2%$ (/4 #(),) 0%00%23 53 4)´34/ ., 4(% 7(/ 5+ !2#!$% &)2% #!. !2#4)# -/.+%93 5+ "!3%-%.4 *!88 5+ 4(% "2)!. */.%34/7. -!33!#2% 53 #,)03% 53 4(% #/.'/3 *!- $!4!2/#+ . 4(/-!3 $9"$!(, . 2/+9 %2)#+3/. 53 '/*)2! & ). &,!-%3 3 */(. ,%'%.$ 53 4(% +),,%23 53 +,!8/.3 5+ ,#$ 3/5.$3934%- 53 -!#().% (%!$ 53 -!34/$/. 53 -9 #(%-)#!, 2/-!.#% 53 .%0(%7 $+ .%7 9/5.' 0/.9 #,5" 5+ 3/5,3!6%23 FEAT -!2+ ,!.%'!. 5+ 53 4(% 3/5.$3 3 30)2)45!,):%$ !#/534)# -!).,).%3 5+ 42%.4%-ÂŒ,,%2 $+ 7),#/ 53 :9+,/. .

/' -!.'% &,%2%

.9(%4%2 (6%2 /.3$!' 0ÂŻ

777 2/3+),$% &%34)6!, $+

2

AbOVO

-53)# 4%,%6)3)/.

23. MAI - 2. JUNI 2007 Brooklyn Funk Essentials Antibalas Afrobeat Orchestra •

23. MAI Cuong Vu & Scratch with Chris Speed • Allan Holdsworth / Alan Pasqua group feat. Jimmy Haslip and Chad Wackerman • Trippelbass m Arve Henriksen • Erik Halvorsen trio m Rolf Erik Nystrøm • Vinner av Jazz i Sikte: Gibbet 24. MAI

Utekonsert

1. JUNI

Macy Gray

Ane Brun • The Core med Bergen Big Band • Helge Lien trio • Audun Kleive Generator X • Apeland / Ă˜kland / Skarbø • Arve Henriksen - StĂĽle Storløkken • Room

25. MAI

HP and his Patient Orchestra • Malene Mortensen • The Brimstone Solar Radiation Band • Mathias LandÌus House of Approximation • You Loved me like a Stone • Puma • De Andre Søstrene

Dinosau • Kakkmaddafakka • Nymark Collective m Kristin Asbjørnsen • Mikko Innanen & Innkvisitio • Karl Seglem • Dabrhahi • Doppler Ensemble 27. MAI Sharon Jones and the Dap Kings • Binky Griptite and the Melomatics Carsten Daerr trio • Ibrahim Electric • Isungset / Skauge • Nils Olav Johansen Band • Orange 28. MAI Live Maria Roggen • Carlos Bica & Azul • Sissel Vera Pettersen m Nicolaj Hess • Supersonic Rocketship 29. MAI Trygve Seim Ensemble • The Thing • Zu • Randi Tytingvüg 30. MAI Bill Bruford /Michiel Borstlap • Caroline Henderson • Le quartet de Charlène Martin • Jon Eberson trio • 26. MAI

Snikksnakk m. bla. Ragnar Hovland 31. MAI

Jimi Tenor and Kabu Kabu • Real Ones • Zanussi 5 • The Grieg Code by Geir Lysne Ensemble • Halles komet • N-Collective • Klangkameratene

1. JUNI

Macy Gray Prince Generations

2. JUNI

Uri Caine Bedrock • Mungolian JetSet • Bugge Wesseltoft solo • Dinamitri Congo Evidence • Turanga • Sound of Choice • Monolithic

•

Vil du jobbe som frivillig?

Registrer deg pĂĽ: www.nattjazz.no Billetter: Apollon, Grieghallen, Posten.

USF VERFTET

• Storløkken/ Eilertsen / Lofthus • Bungalow • Uri Caine solo • Videogames

Nattjazz har egne studentpriser sjekk

www.nattjazz.no

STUDVEST

MAGASIN

23. mai 2007

Soundtrack til sommeren 2007

1. The Beach Boys

3. Powderfinger

Don’t Worry Baby

Bless My Soul

(1964)

(2004)

«Don’t worry baby» synger Brian Wilson, og forsikrer oss alle om at utfordringene som måtte vente kan overvinnes. The Beach Boys lagde glade, triste, lette og tunge låter men denne er først og fremst betryggende varm i all sin optimisme. Slik Wilsons «baby» ga han de tre ordene han trengte mest, senker The Beach Boys våre skuldre. Alt vi trenger bry oss om er ferie, avslapping og glade sommerdager.

«Bless My Soul» fra Australias store sønner får deg til å smile, huske tilbake, åpne munnen din og frigjøre stemmen din. Gode minner. Du kjører langs kysten, solstrålene prikker deg på skuldrene dine, vinduene er vidåpne og stereoen din hamrer løs på 11.

Du nynner med, smiler til kompisene dine og kjører inn i solnedgangen der amber fluid og en barbie venter på deg og dine. Bewdy, det er lyden og smaken av sommer down under.

MATIAS HELGHEIM

GEIR KRISTIANSEN

2. Eddie Cochran

4. Death Cab for Cutie

Summertime Blues

Summer Skin

(1958)

(2005)

Kva me, når me drøymer om sommaren, ikkje så ofte tenkjer over, er kor mykje sommartid me brukar på ting me eigentleg ikkje har lyst til å gjere.

Som jobbing, krangling med foreldre osv. Kor mange gangar har me ikkje høyrt noko liknande verselinjene i «Summertime Blues», «No dice, son, you gotta work late» eller «You gotta make some money»? Like mykje som andre, lystigare sommarsanger, seier denne Cochran-klassikaren noko viktig om sommaren. Dessverre.

Kva sommarmusikk i popformat angår er dette ei poetisk perle som kan gi sjølv den mest hardbarka metallyttar gåsehud på ryggmargen og sand mellom tærne. Summer Skin er ein melankolsk refleksjon over den aktuelle årstida, som vil inspirere deg til å nyte ho på mest mogleg dekadent vis så lenge det varer. Til denne låten passar det altså å rulle rundt i graset med euforiske vrangførestellingar etter eit par glas vin ein mild sommarkveld.

HALVOR RIPEGUTU

MADS IVERSEN

5. Devin the Dude feat. Snoop Dogg & André 3000

7. Håkan Hellström

9. Talib Kweli

Visa vid Vindens Ängar

Get by

What A Job

(2002)

(2002)

(2007)

«Det går en vind över vindens ängar, det fladdrar till i en tyllgardin. Och jag ska skriva en sommarvisa med sol och blomdoft i melodin». En bedre start på en sommersang finnes neppe. Nydelige akkorder, en tekst fylt av nostalgi og smak av sommer og Håkan Hellströms deilige hese stemme gjør «Visa vid Vindens Ängar», som opprinnelig er skrevet av den svenske visesangeren Mats Paulson, til en av mine absolutte sommerfavoritter.

«This morning I woke up, feeling brand new, I jumped up, feeling my highs, and my lows, and my soul and my goals, just to stop smoking and stop drinking, and I´ve been thinking, I´ve got my reasons just to get by just to get by». Dette er den ultimate låten for de som våkner opp en mild sommer morgen og tenker at i dag er dagen for alt det positive. Det er bare å smelle den på mp3-spilleren og løpe ut i solen og synge med helt hemningsløst.

Alle elsker Devin, det kan det jo ikke finnes noen tvil om, og alle bør vel egentlig elske Snoop og André også.

«What A Job» er fra Devins sistealbum «Waitin’ to Inhale», og handler som resten av albumet om hasjing og drikking på en særdeles underholdende måte. Dette er låta du spiller høyt med døra åpen den første skikkelig varme dagen i sommer, veldig gjerne supplert av engangsgrilling og medbrakt utepils. Verset til André er forresten, som alltid, et av årets beste.

SVERRE Ø. EIKILL

INGRID DAHLEN ROGSTAD

KIERAN KOLLE

8. Blur Parklife

6. Beck Tropicalia (1998)

Tropicalia er ein av mine desiderte sommarfavorittar. Ei fengjande bossa nova-rytme og Beck si herlege stemme gir ultimat sommarstemning.

Skulle det høljregne utanfor stoveglaset ditt i sommar, er det berre å ta på litt solkrem, lukke augene og danse med. Skulle du derimot vere så heldig å befinne deg på ei solvarm strand med sand mellom tærne og paraplydrinkar i begge hendene, ikkje fortvil.

Tropicalia egnar seg perfekt då også.

MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN

(1994)

Om sommeren er det viktig å komme seg ut i sola. Det er viktig å se og bli sett. Det er viktig å spille krokket. Det er viktig å sove lenge når man har sjansen. Og det er viktig med nostalgi: Kjærkommen mimring tilbake til de glade dager da sommerferie betød åtte uker fullstendig fri. Blurs «Parklife» handler om late dager i parken, mating av fugler og irriterende joggere. Og nostalgifaktoren?

Skyhøy!

FRODE ANDERSEN

10. Mikis Theodorakis Zorbas (1965)

«Zorbas» eller «Zorba’s dance» ble først spilt i filmen «Zorba the Greek», og ble raskt en populær sang internasjonalt. I dag er den meget dansbare sangen «varemerket» til de fleste greske tavernaene rundt omkring i verden. Personlig minner Zorbas meg om de mange ferieturene jeg har hatt i Hellas, og jeg blir derfor alltid i sommerstemning av å høre de lystige tonene fra den. Sangen ble også brukt i actionkomedien «Lock Stock and Two Smoking Barrels».

ROLF FRØYLAND

19

MAGASIN

23. mai 2007

STUDVEST

Å være eller ikke Hvordan står det egentlig til i topplokket på Bergens studenter? Vi lot studentmyter være, og sendte representanter for hver utdanningsinstitusjon på IQ-test i regi av Mensa.

Tekst: ANETTE MARGRETHE BASSO anette@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

Resultatene Astrid, KHiB: IQ 117, Percentil 87 Knut, NHH: IQ 114, Percentil 82 Glenn Kristian, HiB: IQ 111, Percentil 77 Anna-Maria, BAS: IQ 102, Percentil 56 Eirik, UiB: IQ 97, Percentil 42 Resultatene oppgis på to formater: et IQ-tall hvor100 tilsvarer gjennomsnittet i befolkningen, og et percentil-tall.

«Percentil 70» betyr at man er mer intelligent enn 70 prosent av befolkningen, eller med andre ord at man er blant de 30 prosent mest intelligente.

KHiB: Astrid Aalgaard Alder: 24 Studie: Går andre året på Visuell kommunikasjon ved KHiB. Har i tillegg Ex.phil, Ex.fac, kunsthistorie og filmhistorie, og ett år med Multimediadesign ved Noroff-Instituttet.

Hva gjorde du fredagskveld? – Hektisk dag som inkluderte en farvel-fest for en kompis. Jeg endte natten hos en venninne hvor jeg så film og sovnet på sofaen. Jeg visste ikke noe om testen på fredag.

Sov du mange timer natten før testen? – Ca. seks timer.

Spiste du frokost før testen? – Ja, en ordentlig lørdagsfrokost med egg og hele pakka. Hadde til og med kake til dessert. Fikk forresten vite om testen rundt frokosttider.

Drukket vann? Kaffe? Hvor mye? – Vann ja.

Et par glass kanskje?

Driver du med regelmessig fysisk aktivitet?

– En gang i uka. Går også mye turer.

Noen formening om din IQ? Er du Mensamateriale? – Har tatt noen nett-tester hvor jeg har scoret alt fra 99 til 145, så regner med IQ’en min ligger et sted mellom disse to. Tror ikke jeg er blant de to prosent smarteste.

Noen formening om hva du scorte på testen?

– Se forrige spørsmål.

Hva synes du om resultatet? – Da jeg så resultatet syntes jeg 117 hørtes veldig lite ut, og ble vel litt skuffet, men da jeg fikk mailen med de andres resultat skjønte jeg at det kanskje ikke var så dårlig likevel. Det hadde vært gøy å ta testen en gang til for å se om det hjelper å strukturere tiden bedre.

NORMERT PRØVE. Tidlig en lørdag morgen, etter en for noen, fuktig fredagsnatt, sendte vi en gjeng friske, sunne og mindre sunne studenter på Eirik J. Matthiesen, Glenn Kristian Saue.

BAS: Anna-Maria Kolman Alder: 25 Studie: Går tredje året på sivilarkitektlinja på BAS. Har tidligere studert matematikk og programmering.

Hva gjorde du fredagskveld? – Jeg passer en bikkje, og gikk kveldstur sammen med henne.

Sov du mange timer natten før testen? – Sju timer.

Spiste du frokost før testen? – Nei. Drukket vann? Kaffe? Hvor mye? – Drukket to

20

kopper kaffe og noen glass vann.

NHH: Knut Andreas Hals

Driver du med regelmessig fysisk aktivitet? – Varierende, men har mange år med dans, kunstløp og fysisk arbeid bak meg, så jeg har alltid vært i over gjennomsnittlig god, fysisk form.

Alder: 22 Studie: Går andre året på Økonomi og administrasjon ved NHH.

Noen formening om din IQ? Er du Mensa-materiale? – Det er ikke usannsynlig.

Hva gjorde du fredagskveld? – Tok det svært rolig, slappet av og så på tv.

Noen formening om hva du scorte på testen?

– Håper på 130.

Sov du mange timer natten før testen? – Jeg sov lenge og veldig godt. 8,5 timer, regner jeg med.

Hva synes du om resultatet? – Aiaiai, dette var dårligere enn jeg trodde. Tror jeg var mer intelligent da jeg var 12 år, men jeg tar det med et smil.

Spiste du frokost før testen?– Jeg spiser alltid frokost. Det er viktig å ikke rusle rundt på tom mage.

STUDVEST

MAGASIN

23. mai 2007

være – smart IQ – en hypotese?

I følge Mensa-medlem Rolf Marvin Lindgren er intelligenstester bare en hypotese på ens IQ. Hvor mye kan egentlig vi stole IQ-tester, og hva forteller de oss egentlig?

– På bakgrunn av et tilfeldig utvalg av mennesker, også kalt referansegruppen, blir testen utarbeidet. Din score forteller hvor du står i forhold til referansegruppens score, forteller psykolog og Mensa-medlem, Rolf Marvin Lindgren.

– På studenttesten var én student bakfull, en annen syk og en tredje stresset. Spiller dette inn på et endelig resultat?

– Ettersom referansegruppen antakelig ikke var hverken beruset, syk eller stresset da de tok testen, så vil det selvfølgelig ha en innvirkning, men så opererer vi også med et sikkerhetsavvik på fem poeng, konstaterer Lindgren.

set en matematiker, kanskje det gir utslag på resultatet?

Sov du mange timer natten før testen? – Husker ikke at jeg la meg, og knapt at jeg stod opp. I høyden fire timer.

Spiste du frokost før testen? – Ja, to skiver med salami og skikkelig mye majones!

Også livsførsel kan ha innvirkning på resultat. Fysisk trening og godt kosthold, samt nok mat og søvn før testen, vil for eksempel ikke forbedre din IQ, men den vil gi deg raksere reaksjonstid og bedre konsentrasjonsevne, og dermed fortrinn i forhold til referansegruppen.

I følge Mensa-leder i Bergen, Lars Erik Danielsen, er dette ting som er verd å ha i bakhodet i forkant av viktige ytelses-tester.

– Jeg vil tro at mange av de samme tipsene som gis til studenter før en eksamen gjelder for IQ-tester også, mener Danielsen.

For de som er misfornøyde med sitt IQ-resultat, har Lindgren trøst: – Første gang en tar en slik test vil mange bruke tid på å sette seg inn i selve systemet, derfor vil en få et mer troverdig resultat når en tar testen for andre gang, fastslår den intelligente psykologen. S

Mensa • For å bli medlem i Mensa kreves det at man har gjennomført en godkjent IQtest med et resultat som er blant de 2 % beste i befolkningen.

• Mensa Norge arrangerer IQ-tester som er godkjent for alle som har fylt 18 år.

• Under testen har man 20 minutter til rådighet for å besvare de 45 spørsmålene som testen består av.

Drukket vann? Kaffe? Hvor mye? – Vann?

Kjøpte en stor takeaway kaffe fra Chaos.

Driver du med regelmessig fysisk aktivitet?

– Har vært med én gang på studentmedienes fotballtrening, tror det var i mars. Teller det?

Noen formening om din IQ? Er du Mensamateriale?– Jeg er arbeiderklassesønn fra Fyllingsdalen, så på bakgrunn av arv og miljø ser det dårlig ut. Målt etter antall ganger noen har beskrevet meg med betegnelsen idiot, vil jeg tippe at intelligenskvotienten min ligger ganske langt under middels. Maks 90, og kanskje til og med enda lavere.

årets store og uhøytidelige IQ-test. F.v. Astrid Aalgaard, Anna-Maria Kolman, Knut Andreas Hals,

Drukket vann? Kaffe? Hvor mye? – Drakk mye vann, også under selve testen. Jeg unngår kaffe fordi det er kjedelig å bli avhengig og få gule tenner.

Driver du med regelmessig fysisk aktivitet?

– Ja. Fire ganger i uken, stort sett.

Noen formening om din IQ? Er du Mensamateriale? – Om jeg er blant de to prosent smarteste i landet spørs nok. Hadde de senket kravet til de fem prosent glupeste ville det vært barnemat.

Noen formening om hva du scorte på testen?

– Under 100 ville vært krise. Jeg tipper 110.

Hva synes du om resultatet? – Jeg er godt fornøyd med resultatet. Skulle jo gjerne vunnet, men målet var å komme på pallen, og det klarte jeg.

Noen formening om hva du scorte på testen?– Definitivt godt under 100.

Hva synes du om resultatet? – «Quod erat demonstrandum» er vel alt jeg har å si. (Latin for «dermed er det bevist», red.anm.)

HiB: Glenn Kristian Saue UiB: Eirik J. Matthiesen Alder: 25 år Studie: Litteraturvitenskap ved UiB Hva gjorde du fredagskveld? – Jeg var ubegripelig dritings og husker egentlig ingenting etter klokken ble ca fire. Ryktet sier at jeg ble observert lørdags morgen, sittende i Nygårdsgaten og synge Led Zeppelin-låter mer eller mindre a capella. Tror forresten jeg kys-

Alder: 22 Studie: Går andre året på Automatiseringsingeniør ved HiB. Har ellers tatt bachelor of Infomechatronics ved Queensland University of Technology i Brisbane, Australia.

Hva gjorde du fredagskveld? – Fikset en punktert sykkel og så film med kollektivet. Ellers lite frisk luft, lite søvn, og lite mat grunnet matintoleranse.

Sov du mange timer natten før testen? – Har kun sovet fire-fem timer per natt denne uken. Jeg prøver å komme inn i et slags søvnmønster.

Spiste du frokost før testen? – Nei. Tester ut forskjellige «spiserytmer» grunnet matintoleranse. Er derfor litt fjern i tankegangen om dagen.

Drukket vann? Kaffe? Hvor mye? – Drikker for det meste bare vann.

Driver du med regelmessig fysisk aktivitet?

– Noe volleyball med HiBi, men ellers bare sporadisk.

Noen formening om din IQ? Er du Mensamateriale? – Tror ikke det. Grunnet min helsemessige tilstand for tiden, blir nok denne testen mer en indikasjon på hvordan jeg presterer når jeg ikke er i slaget.

Noen formening om hva du scorte på testen?– Grunnet mitt perfeksjonistkompleks som av og til slås på, hengte jeg meg veldig opp i én oppgave, og fikk ikke tid til å kikke på alle. Resultatet blir vel et sted mellom 110-115, eller lavere.

Hva synes du om resultatet?– Det var innenfor det jeg tippet i det minste. Kunne kanskje vært kjekt å prøve igjen om et års tid for å se hvor mye en slik test kan variere. Svarbrevet skrev at testen hadde et standardavvik på 15, som betyr at med et «sikkerhetsintervall» på +/30, så er vi ca 95 prosent sikre på å ha fått rett IQ-resultat. S 21

22

STUDVEST

MAGASIN

23. mai 2007

Fri som fuglen Hvem: Gullars Aktuell: Aldrende barne-tv-helt med fornyet popularitet på internett.

Gullars har blitt en radikal, wrestlingopphengt og småkrass fugl på sine eldre dager.

Tekst: JAN MAGNUS WEIBERG-AURDAL janmagnus@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

– Jeg likte bedre barne-tv før, jeg. Nå er det bare tull og tøys for ingenting, sier Gullars bestemt.

Og vi lytter. For hvem kan vel si i mot et ikon, et forbilde, en kjær kompis og ikke minst en trygg støttespiller gjennom barndommen for en hel generasjon av nordmenn?

Lenket til tv-skjermene fulgte vi spent med - dag ut og dag inn mellom 1983 og 1990 - på hva vår gule venn i Regnbuebyen skulle finne på. Ble det såpebobleblåsing? Skulle han drive gjøn med Marianne? Eller kanskje henge nede i en søppelkasse med en eldre mann i dress?

– Neeei, egentlig ikke. Det har det aldri vært snakk om heller, understreker Gullars og lener seg tilbake i sofaen.

– Uansett så tror jeg ikke jeg ville passet inn i dagens barne-tv. Det går altfor fort med moderne animasjoner hit og dit. Poengene og budskapet blir borte.

Men han utelukker likevel ikke et comeback - en gang i fremtiden.

– En skal aldri si aldri, men det må i tilfelle bli noe annet enn Regnbuebyen-konseptet.

Fortsatt barne-tv, men med en annen vri, understreker Gullars.

Om ikke en umiddelbar retur til barne-tv er så aktuelt, har i det minste Gullars beholdt populariteten hos «sitt folk»; barna av åtti- og nittitallet. Fangrupper på MySpace og Facebook popper opp daglig, stadig nye YouTube-klipp legges ut og t-skjorter og ringelyder til mobilen er svært populære.

For det første, var det nødvendig å slakte ned så mange fugler under fugleinfluensahysteriet?

TRAVEL FUGL

Nå - snaut 25 år etter hans tv-debut - har Gullars lagt barne-tv-karrièren benhørlig bak seg. Han er fortsatt innen showbiz, men mer på flyktig basis.

Vi møter Norges mest kjente fugl på bakrommet i et festlokale i utkanten av Bergen sentrum. Gullars er hanket inn som entertainer - sammen med kompisen og «samboer» Geir Amundsen - til et privat 40-årslag.

En snikende følelse av ærefrykt brer seg over journalisten i det Gullars planter sitt relativt intense blikk i oss. Man føler seg nesten pliktet til å foreta en obligatorisk Waynes World’sk «We ’re not worthy»-manøver, men det blir med tanken. Det er på tide å få svar på spørsmålene vi alle lurer på.

– Gullars, hva har du gjort i alle disse årene?

– Ganske mye, faktisk. Jeg har vært rundt omkring i hele Norge. Besøkt barnehager, skoler, kjøpesentere, hatt rockekonserter, gitt ut plate og drevet med veldedig arbeid.

– I tillegg har jeg pleiet mine store fritidsinteresser som er ludo, leke eventyr og ikke minst kvinnelig wrestling. Jeg har det ganske så bra, forsikrer han med et smil om nebbet.

– Kvinnelig wrestling...?

– Ja, det er morsomt. Men bare fordi det er på liksom. Ordentlig vold liker jeg selvsagt ikke.

POP PÅ NETT

– Det frister ikke med en retur til tv-skjermen da?

– HVA FOR ET NETT?

– Hva synes du om å være et moderne norsk ikon?

– Vet du ka? Sier Gullars på sin karakteristiske, ganske lyse bergensdialekt.

– Jeg har ikke noe forhold til det. Dette nettet du snakker om, hva i huleste er det? Jeg har hørt rykter om at jeg har mange venner i et nett, men hva er det for noe? Et edderkoppnett? Et hårnett?

- Vel... det er...

– Nei, du trenger ikke å forklare det. Å få nye venner er uansett kult, så jeg setter stor pris på det. Men de begynner vel å bli ganske gamle nå, gjør de ikke? De som fulgte meg på åttitallet, altså?

– Jo, vi gjør vel i grunn det. Men...

– Ja ja, bryter Gullars inn.

– Dere har jo i hvert fall vært småbarn en gang. Så jeg liker dere alle sammen fortsatt.

Synes for øvrig det er svært hyggelig når noen kjenner meg igjen på gata og vil hilse på eller ta bilde. Det skjer innimellom, forteller han.

var stjernen i sendingene fra Regnbuebyen. Men den oppvakte barne-tv-fan husker selvsagt også de viktige biheltene Indigo og Marianne.

Dessverre har ikke fuglen så mye kontakt med sine gamle venner.

– Nei, det er fryktelig lenge siden jeg har snakket med de. Men jeg vet at Indigo har flyttet fra Regnbuebyen nå.

– Ikke ut av søppelkassen, vel?

– Joda, han har fått dame og gårdsbruk på Østlandet et sted. Søppelkassen var jo fin og romslig, den. Men han følte vel for en liten forandring, tror Gullars.

ANSTRENGT SØSKENFORHOLD

– Du savner ikke gamletiden da?

– Nei, i grunn ikke. Nå er jeg mye friere til å gjøre hva jeg vil. Jeg er rett og slett en løsfugl, knegger han.

Den oppvakte og Gullars-elskende leser vil kanskje også huske hans noe selvsentrerte og amerikanske bror Dollars, som gjestet serien et par ganger. Familiekjærligheten disse imellom har - mildt sagt - forsurnet seg en del på de siste 20 årene.

– Jeg hater han! Først og fremst fordi han var for krigen i Irak - han er jo tross alt amerikaner - mens jeg var og er meget sterkt imot.

– Jeg klarer faktisk ikke å snakke med han lengre. Idiot, tordner Gullars.

Vår gule helt er intet annet enn en helhjertet fredsforkjemper.

– IKKE DRIT I REDET

– Jeg er selvsagt i mot all krig. Alle fugler skal være fri - over hele verden, slår han fast.

– ...og mennesker?

– Nei, jeg sier: fugler! Husk, man skal ikke drite i andres rede, sier han noe kryptisk.

– Du vet, jeg ser på verden ovenfra og ned, forklarer han ivrig.

– Rett og slett et fugleperspektiv. Og jeg må få si at jeg ikke liker alt jeg ser, skarrekvitrer han og utdyper: – For det første, var det nødvendig å slakte ned så mange fugler under fugleinfluensa-hysteriet? Jeg mener, det gikk jo bra her i Norge.

Det var sterkt overdrevet, altså, poengterer han.

– I tillegg misliker jeg sterkt alle som dreper og stenger inne fugler og andre dyr i bur.

Dyrehager, dyrebutikker, kjøttspising og ikke minst burhøns - det er helt forferdelig, slår veggisen Gullars fast.

– GJERNE DVD

– Mange roper på en DVD-utgivelse med Gullars.

Hva synes du om det?

– Det hadde ikke vært så dumt, nei. Hadde faktisk vært ganske morsomt å se episodene igjen. Jeg har de ikke selv, utrolig nok. I tillegg kunne jeg jo tjent litt ekstra royaltiespenger. He he.

Det er ingen tvil om at det var Gullars som

– REDD FOR Å FLY

– Hva med privatlivet ditt? Finnes det en fru Gullars?

– Niks. Jeg er fri som fuglen, jeg, stråler han og flakser med armene.

– Det vil si... det er en gammel høne i nabolaget som jeg plukker litt på innimellom, sier Gullars med et skjevt smil.

CV • Født: En gang i 1982.

• Bor: Sotra • Sivilstatus: Fri som fuglen • Utdanning: Gått livets skole • Jobb: Frilansentertainer og barne-tvidol.

Ti kjappe Gjør meg glad?

Når det er varmt og fint vær. Da slipper jeg å fryse.

Gjør meg sint?

Folk som skyter fugler, og krig.

Fritidsinteresser?

Spille ludo, teater og kvinnelig wrestling.

Forbilde?

Christer Fuglesang, han norsk svenske astronauten. Kun på grunn av navnet.

Barndomsdrøm?

Drømte om å treffe igjen moren min. Hun fløy fra redet da jeg ble født.

Favorittmat?

Fuglefrø og cornflakes.

Favorittmusikk?

Spetakkel og Sgt. Petter.

Ser på tv?

Litt på «Oddasatt» innimellom. De snakker så rart.

Favorittfarge?

Det sier seg vel selv. Gult er kult!

Favorittfugl?

Struts

– Hender det at du tar deg noen turer på vingene, over Bergen by?

– Å nei, det skjer ikke mye. Jeg er faktisk litt redd for å fly.

– Men du kan det fortsatt, eller?

ENTERTAINEREN

– Ja, selvsagt. Men jeg er så redd for å falle ned.

Du husker vel introen fra barne-tv-episodene?

Hele grunnen til at det ble et show, var jo fordi jeg falt ned gjennom taket til Marianne.

– Det var hyggelig å bo oppå pianoet hennes - for all del - men det var ikke så kult å miste kontrollen i luften, skal jeg si deg.

Intervjuet må brått avsluttes. Scenen venter igjen for vår barndomshelt. Ikke for storøyde småunger denne gangen, men likevel for et forventningsfullt og Gullars-kjært publikum.

– Jeg er en entertainer. Det vil jeg alltid være.

Så dere blir nok ikke kvitt meg med det første, fastslår Gullars før han flakser av gårde. S

23

TEMA

23. mai 2007

STUDVEST

– Uføref hadde fo Som uføretrygdet lever trafikkskadeoffer Kristine Johannessen på 8000 kroner i måneden.

Slik kommer hun til å ha det resten av livet.

Tekst og foto: INGRID M. HAFREDAL ingridmh@studvest.no

I 1998 kjørte bilen Kristine Johannssen (26) satt i inn i en fjellvegg. Det var ingen nakkestøtter i bilen, og Kristine fikk en nakkesleng.

Etter en sjekk på sykehuset ble hun sendt hjem samme dag. Først syv år senere, i 2005, ble nakkeskaden lokalisert.

UNG, IKKE USÅRLIG

– Jeg var bare 17 år og hadde jo ikke forsikret meg. Som de fleste unge tenkte jeg vel at jeg var usårlig.

Virkeligheten viste seg å være en helt annen. I løpet av 1998 og 1999 var Kristine utsatt for hele tre trafikkulykker.

– Er det noen som kan bekrefte at ungdom ikke er uskadelige, så er det vel meg, påpeker Kristine.

Som leder i Ungdomsgruppa i Landsforeningen for Trafikkskadde (LTN) i Rogaland, kjenner hun til mange i lignende situasjon.

– Ingen fra min forening var forsikret i

forkant av ulykken de har vært i. Hadde jeg hatt en form for uføreforsikring, hadde min livssituasjon vært helt annerledes i dag. Da hadde jeg vært sikret for resten av livet.

STUDENTER TAPER PÅ TRYGDA

I dag er Kristine 100 prosent midlertidig uføretrygdet, en status hun har hatt siden mars 2003. Årlig utbetaler trygdeetaten henne 128 000 kroner brutto, et beløp som tilsvarer hva studenter med fullt studielån har å rutte med.

Men i motsetning til studenttilværelsen, er dette Kristines virkelighet resten av hennes liv.

– Erstatningssummen jeg har fått, stammer fra ansvarsforsikringen på bilen jeg satt i. Jeg satte et krav til mellom en og to og en halv millioner, mens Gjensidige Forsikring tilbød meg et engangsbeløp på 120 000 kroner.

Da stevnet vi dem for retten. Etter tre dager tilbød de en betydelig større sum. Det ble ikke det beløpet jeg hadde håpet på, men slik situasjonen var orket jeg ikke mer.

Kristines historie kunne gjeldt for de fleste studenter. Er man ung og utsettes for en ulykke, uten å ha vært ute i arbeid, blir det vanskelig å regne ut et realistisk erstatningsbeløp.

– Siden jeg ikke hadde vært ute i jobb, er

Som de fleste unge tenkte jeg vel at jeg var usårlig.

Kristine Johannesen

Priser på uføreforsikring Priser på uføreforsikring, og hva du vil motta i uførepensjon.

NAV

IF

Ungdom under 26

• Sammensatt ulykkes- og uføreforsikring

Er man 100 prosent ufør, uten særordning, får man en årlig pensjon på 113 206 kr.

(student under 26 år) Kvinner: Forsikringssum på 500 000 kroner koster 684 kroner, forsikringssum på en million koster 1116 kroner i året. Menn: Utbetalt forsikringssum på 500 000 koster 696 kroner i året.

Utbetalt forsikringssum på en million koster 1128 kroner.

NSU (NORSK STUDENTUNION) Student under 30 Forsikringssum på 500 000 kroner koster 630 kroner i året. Forsikringssum på en million koster 1260 kroner i året.

Studenter over 30 Forsikringssum på 500 000 koster 960 kroner i året. Forsikringssum på 100 000 koster 1920 kroner i året.

24

GJENSIDIGE

en million koster 2970 kroner årlig. Menn: Forsikringssum på 500 000 koster 1315 kroner årlig. Forsikringssum på en million koster 2268 kroner årlig.

Studenter 23–26 år Kvinner: Forsikringssum på 500 000 koster 1538 kroner årlig. Forsikringssum på en million koster 2714 kroner årlig. Menn: Forsikringssum på 500 000 koster 1258 kroner årlig. Forsikringssum på en million koster 2154 kroner årlig.

• Uføreforsikring

• Uførepensjon Student over 26 år

Studenter over 26 år Kvinner: Forsikringssum på 500 000 koster 1665 kroner årlig. Forsikringssum på

Kvinner: Årlig utbetalt sum på 30 000 kroner koster 1242 kroner. Menn: Årlig utbetalt sum på 30 000 kroner koster 774 kroner.

Student 23–26 Kvinner: Årlig utbetalt sum på 30 000 kroner koster 900 kroner. Menn: Årlig utbetalt sum på 30 000 kroner koster 684 kroner.

Forsikringssum får man utbetalt som et engangsbeløp. Uførepensjon er et beløp man får utbetalt årlig.

STUDVEST

TEMA

23. mai 2007

orsikring randret livet det selvsagt vanskelig å forutsi en fremtidig arbeidsinntekt. Jeg hadde jobbet 50 prosent på Meny i ett år, så trygdekontoret betaler meg 66 prosent av inntekten jeg hadde siste året jeg jobbet.

– Andre støtteordninger finnes ikke. Jeg kan skrive av ekstra store medisinske utgifter på selvangivelsen. Samtidig utgjør jo nettopp medisinene det største innhugget i økonomien.

i en dagligvarebutikk, men konstante smerter gjorde at hun måtte gi seg. Nå er drømmen om studier og fulltidsjobb lagt på hylla.

– Jeg har et lite håp om at jeg kanskje kan forsøke meg i jobb en gang. Det nytter ikke å være bitter hele livet, men jeg har vært gjennom en lang prosess for å komme dit. Jeg kan bare oppfordre andre til å tenke på fremtiden, og sørge for å sikre seg. S

Hvorfor uføreforsikring

Trafikkulykker • Tall fra Statisisk sentralbyrå viser en økning på nesten 30 prosent i personskader siden i fjor.

• Fra januar til april 2007 ble 3388 personer skadd i trafikken. 974 av 3388 passasjerer.

• Fra januar til april 2006 ble 2881 personer skadd i trafikken.

• Som ung og ufør kan man søke om uføretrygd gjennom NAV. • NAV baserer trygden på to forutsetninger.

For å klassifiseres som ung og ufør, må man få dokumentert en varig, alvorlig sykdom før fylte 26 år. I dette tilfelle regnes pensjonen ut ifra forventet inntekt jamfør utdannelse.

• Får man ikke dokumentert varig skade, blir pensjonen tilsvarende en minstepensjonists, eller basert på inntekt fra eventuell deltidsjobb.

TENK PÅ FREMTIDEN

Etter ulykken forsøkte Kristine å jobbe deltid

IF Forsikring • IF tilbyr en sammensatt forsikring; uføreforsikringen er et tillegg til ullykkesforsikringen.

• IF opererer med et større engangsbeløp.

Studenter forsikrer seg ikke Få studenter tenker på å forsikre seg. Når ulykken først er ute, er det for sent å angre.

Fra tid til annen settes ens eget liv i perspektiv.

Som oftest gjennom media, innimellom gjennom møter i det virkelige liv. Og i et nanosekund eller så, innser man at livet kunne vært helt annerledes. Så glemmer man det fullstendig. Inntil ulykken treffer deg.

FORSIKRER KUN EIENDELER

«Det hender ikke meg» er kanskje verdens største selvbedrag. Problemet er at innimellom gjør det nettopp det. Bare siden i fjor har antallet skadde i trafikkulykker økt med nær 30 prosent.

Dette gjelder unge mennesker, og statistikken

lyver ikke.

Studenter flest forsikrer seg ikke, og dem av oss som tenker ett skritt frem, forsikrer heller Mac´en enn seg selv. Mange av oss investerer i reiseforsikring eller innboforsikring, men paradoksalt nok er uføreforsikring det siste vi bruker penger på. Om ulykken derimot skulle være ute, er studentene de store taperne.

FREMTIDIG MINSTEPENSJONIST

Mange studenter har jobber ved siden av studier, få tenker over at jobben på Rema kan bli utgangspunktet for en fremtidig livsinntekt.

Skulle man bli utsatt for en ulykke, stiller folketrygden strenge krav til pensjonsberegningen, blant annet må man kunne dokumentere en alvorlig, varig skade. Om ikke dette skulle gå i

• Uføredekningen er begrenset i omfang og utelukker visse diagnoser. (www.if.no)

boks, blir pensjonen din beregnet ut i fra inntekt fra eventuell deltidsjobb. Siden studenter flest ikke har tjent opp pensjonspoeng, risikerer man en inntekt tilsvarende minstepensjonister dersom de blir uføre, uavhengig studier.

Gjensidige Forsikring • Tilbyr både uførepensjon og et større engangsbeløp.

• Pensjonen er beregnet som et tillegg til trygd.

• Gjensidige dekker ulykker og sykdom uansett årsak.

ULIKE FORSIKRINGSPAKKER

For å unngå å leve på et beløp tilsvarende studielånet resten av livet, kan løsningen være å forsikre seg. Forsikringsselskapene tilbyr ulike løsninger; fra et større engangsbeløp til månedlig pensjon til pakkeløsinger. Noen av selskapene opererer med forskjellige priser for menn og kvinner, basert på statistikk om at kvinner har større risiko for å bli uføre enn menn. S

(www.gjensidige.no) NSU • Har nettopp inngått en egen forsikringsavtale knyttet opp mot studenter.

• Tilbyr et forsikringsbeløp i ulike størrelser. (www.nsu.no)

Fem om uføreforsikring Har du uføreforsikring? Hvorfor/ hvorfor ikke?

EIRIN HINDENES, 20 ÅR

GEIR ASK-HENRIKSEN, 20 ÅR

ELISABETH SALVESEN, 19 ÅR

HELENE MØLLER, 21 ÅR

MORTEN SCHANKE AAS, 25 ÅR

Studerer språk og informasjon

Studerer språk

Studerer psykologi

Studerer psykologi

Studerer religionsvitenskap

– Ja, jeg har forsikring gjennom Gjensidige.

– Jeg var utfor en stor bilulykke i januar. Da fant jeg ut at forsikring var veldig nødvendig.

– Nei, jeg tror egentlig ikke det.

– Jeg har vel ikke tenkt over det. Jeg har reise- og innboforsikring, men det er alt.

– Nei. – Jeg har ingen god grunn, bortsett fra troen på at ting går bra.

– Jeg har reise- og fritidsforsikring.

– Jeg vet ikke. Jeg er optimist.

– Nei. – Jeg tror vel at jeg ikke blir påkjørt på lenge. Jeg forflytter meg innenfor en veldig liten radius.

25

%. 34%--% 4), %6%. %2 %. 34%--% o &OR MANGFOLD

MOT MARKEDSRETTING o &OR INTERNASJONAL SOLIDARITET o &OR RADIKAL KJĆNNSKVOTERING o &OR AT 5I" SKAL BRUKE LEDIGE TOMTER OG TOMME BYGG TIL STUDENTBOLIGER o &OR FRI INNLEVERING AV MAS TEROPPGAVER MOT YTTERLIGERE TIDSBEGRENSNINGER

3TEM %VEN 3ĆRLAND VED VALGET TIL UNIVERSITETSSTYRET

777 34%-%6%. ./

VÃ¥re studentpriser = SiB-klinikkens takster Kampanje bleking: kr. 750,Lystgass om du har angst/skrekk Velkommen til en tannklinikk i sentrum

Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

STUDVEST

DEBATT

20. oktober 2006

SKAL DU ARRANGERE

FAGFEST , KLASSEFEST , ELLER RETT OG SLETT BARE FEST? GRATIS SELSKAPS-LOKALER

METRO LEIER UT GRATIS SELSKAPS-LOKALER FOR FESTER, ARRANGEMENTER OG LIGNENDE. FOR BOOKING TA KONTAKT MED MARIUS LARSEN: T: 93 67 12 57 / E: MARIUS@METRONIGHTCLUB.NO

YLVIS III BA

BT

Ylvis er bedre enn noensinne Dagbladet

I et nå noen uker gammelt Studvest, utgitt den 02.05.07, kan man lese et debattinnlegg undertegnet av Thomas Revå, Alexander I. Karlsen og Stian S. Arnesen, styremedlemmer i Høyres Studenterforening ved NHH. Dette innlegget, som kan leses som et forsvarsskrift for liberal våpenlovgivning, preges av en tendensiøs og pubertal fremstilling av et problem som fortjener en betraktelig mer seriøs gjennomgang enn det den utsettes for av disse debattantene.

Jeg vil begynne med å adressere påstanden om at våpenkjøpet til Cho Seung-hui, studenten ansvarlig for massakren ved Virginia Tech, kan regnes som en «systemfeil». Faktum er at lovgivningen i denne aktuelle delstaten kun gjør det obligatorisk å gjennomføre en sjekk av det kriminelle rullebladet til en potensiell våpenkunde. Det er ikke ventetid, og medlemsskap i våpenklubb eller bestått jegerprøve er ikke en nødvendighet. Dette er altså på ingen måte

en systemfeil, men må anses som en villet politikk fra myndighetene.

Videre hevder forfatterne at «det er et uttrykk for styrke og rasjonalitet at politikerne ikke automatisk endrer synspunkt på bakgrunn av ekstreme – og svært sjeldne – hendelser».

Jeg regner med at disse svært sjeldne hendelsene det refereres til er amerikanske skoleskytinger. Hva som kan regnes som «sjelden» vil selvsagt være kontekstbasert og normativt, men faktum er at det i U.S.A har blitt drept 330 elever på skolers områder ved hjelp av skytevåpen siden 1992 (ikke inkludert Virginia Tech massakren). Et annet poeng i innlegget er at kritikk av liberal våpenlovgivning ikke har et empirisk fundament.

Det er riktig at det innen forskningen på dette feltet er uenighet om hvorvidt strengere våpenlovgivning vil ha en signifikant effekt. Det som dog er merkelig å observere er hvordan forfatterne selv tar seg den friheten å konkludere på grunnlag av det samme materialet, stemplet som mangelfullt. «Strengere våpenlover stopper ikke lovbrytere; de forhindrer

30.000 HUSK ST

Studentpris: 250,- + avgift Voksenpris: 395,- + avgift Ole Bull Scene BILLETTSALG: Grieghallens bill. kontor: 55 21 61 50 Billettservice/Posten: 815 33 1 33 Gruppesalg/Hotellpakker: 55 21 61 70

Instruktører: Ones & Erdal BT abonnementskort: 55 21 61 50 Studentrabatt: 55 21 61 50 post@revyogteater.no Rabatt for BT abonnenter

Tendensiøst om våpenlovgivning ASLE HØGESTØL STUDENT

ER T OV SOLG

!

TTEBRATT A BILLE UDENTR

www.metronightclub.no

DEBATT

Studvest

Dagbladet

lovlydige borgere i å forsvare seg mot kriminelle». Hva er deres empiriske grunnlag for å hevde dette?

Videre hevder debattantene at; «Generelt er våpenlovene blitt mer og mer liberale de siste tiårene. Siden 70-tallet er da også antall drap som følge av skytevåpen nærmere halvert...». Det er rart at dere som tydeligvis brenner for dette spørsmålet har unngått å registrere The Violent Crime Control and Law Enforcement Act, som kom i 1994, og innførte forbud mot 19 forskjellige typer skytevåpen, og ulovliggjorde besittelse av magasiner med mer enn 10 runder ammunisjon, samt The Brady Handgun Violence Prevention Act (1993), som var med på å innføre obligatorisk bakgrunnssjekk av våpenkunder før kjøp.

Det amerikanske justisdepartementet, som baserer sin statistikk på rapporter fra FBI, kan brukes til å avfeie den påståtte halvveringen av drap som følge av skytevåpen siden 70-tallet. I 1976 ble 11979 amerikanere drept som en følge av skytevåpen, i 2004 var det 10654. Riktignok

er det en liten nedgang, men en halvvering er vel å ta litt hardt i? Et annet poeng er at de samme ratene nådde sitt toppunkt i årene før innskjerpelsen i våpenlovene fant sted. I 1993 nådde drapsraten 17075 mennesker, 5 år senere, i 1998, var den på 11012.

Parodien når sitt høydepunkt når forfatterne tar utgangspunkt i en enkelt hendelse, ved ett kjøpesenter i Utah, hvor en politimann utenfor tjeneste skjøt en mann med psykiske problemer som var en trussel for menneskene på kjøpesenteret.

Dette blir fremført som «et eksempel på at liberale våpenlover redder liv».

Baserer man empiri på slike enkelthendelser, og lar slik empri diktere synet på kompliserte saksområder er det ikke rart at man noen ganger kan komme til merkelige konklusjoner.

Men når disse konklusjonene fremføres i et debattinnlegg ellers preget av håpløs argumentasjon, lemfeldig omgang med statistikk, og et flåsete språk, spørs det om man kan unnskylde et slikt feiltak med å være en enkelthendelse – da snakker man om en tendens.

Kritikk og konstruksjon En ny rapport fra Universitet i Oslo tyder på at bachelorgraden ikke holder samme nivå som cand. mag.-graden. Effekten av kvalitetreformen er negativ for studentene skal vi tro rapporten. Vi trenger studentrepresentanter som er kritiske og konstruktive. Kritiske til hvordan høyere utdanning blir forandret av reformen og som kan fremme konstruktive forslag til hvordan studiene kan bli bedre.

Even Sørland har i Studvest og på studentportalen vist at han har de riktige perspektivene på universitetspolitikken. Stem Even inn i Universitetsstyret!

GEIR MJAAVATN, ANNEKATHRINE VABØ, STÅLE HOLGERSEN OG SIRI HELLE ARBEIDSUTVALGET I NSUBERGEN 2003

27

DEBATT

23. mai 2007

STUDVEST

Kosmopolitisme:

Globaliseringens politiske filosofi?

KRONIKK Jørgen Pedersen Statsviter og filosof, UiB

Kosmopolitisme står igjen på dagsorden innenfor filosofien, jussen og samfunnsvitenskapene så vel som i den politiske offentlighet. Det er naturlig i globaliseringens tidsalder.

Forhåpentligvis kan debatten få betydning i en eventuell ny EU debatt.

Ordet kosmopolitt er avledet fra det greske kosmopolitês som betyr verdensborger. En kosmopolitt er en som mener at verden til syvende og sist er ett fellesskap, og at det gjelder om å kultivere dette fellesskapet. Kosmopolitismen som politisk filosofi knyttes i dag til analysen av globaliseringen. En fremhever samfunnets stadig større sammenvevning, samt problemenes globale karakter. Menneskerettighetene utgjør kosmopolitismens plattform, og en setter sin lit til at disse kan håndheves gjennom et sett med overnasjonale institusjoner.

Det westfalske statssystem, som lenge har vært dominerende som organisasjonsprinsipp mellom stater, hviler på staters ukrenkelighet og tilskriver dem suverenitet innenfor egne grenser. Dermed gis ikke-innblanding fortrinnsrett i forhold til menneskerettigheter. Om menneskerettigheter brytes av myndighetene i et land er det likevel ikke mulig for andre land eller andre aktører å gripe inn. Dette er hovedårsaken til at kosmopolitter i dag er opptatt av å utvikle et internasjonalt rettssystem hvor både stater

og individer oppfattes som rettssubjekter. Den tradisjonelle folkeretten gjelder bare mellom stater, noe som vanskeliggjør sanksjonering av menneskerettighetsbrudd.

Selv om det finnes variasjoner når det gjelder hvordan en betrakter globaliseringstendensene synes de politiske filosofer som betrakter globaliseringen å kunne være enig i følgende: Globalisering er en (økonomisk) prosess med fire kjennetegn: Utvidelse av handel fører til større avhengighet mellom land; kapitalen blir mer mobil, slik at den i stadig større grad unndrar seg nasjonale skattemyndigheter; en får flere og flere multinasjonale selskaper som kan flagge ut eller true med å gjøre det; rask eksportvekst i industrialiserte land fører til at OECD land må omstille seg til fordel for høyteknologiske bransjer.

Dermed står velferdsstaten på spill. Velferdsstaten har vært mulig i en rekke vestlige land på bakgrunn av at statene har fremstått som skattleggingsstater. Som skattleggingsstat har velferdsstatene kunnet regulere nasjonaløkonomien på en slik måte at markedets destruktive konsekvenser tøyles. Nasjonalstaten har hatt et betydelig spillerom for subsidier i forhold til samferdsel, sysselsettingspolitikk og sosialpolitikk. Med globaliseringen av økonomien trues selve grunnlaget for velferdsstaten fordi statens inntektskilder tørker inn.

Kosmopolittene hevder derfor at dersom en ønsker å bevare velferdsstaten må det utvikles institusjoner som kan agere på et overnasjonalt plan.

EU betraktes som et viktig skritt på veien mot en kosmopolitisk verdensorden. Unionen gir i dette perspektivet en mulighet til å temme et marked som streber etter å gjøre seg selv uavhengig av politisk regulering.

EU er allerede et overnasjonalt system hvor de beslutninger som tas har

EU betraktes som et viktig skritt på veien mot en kosmopolitisk verdensorden. innvirkning både på borgerne og de forskjellige statene innad i systemet.

EU-retten har i dag forkjørsrett i forhold til nasjonal rett. Det mest avgjørende er imidlertid at EU kan sees som en kosmopolitisk innretning, i hvert fall i den grad EU underlegger seg en høyere rettsinstans, enten det dreier seg om menneskerettigheter eller andre internasjonale rettferdighetskriterier. I forslaget til en ny konstitusjon for Europa fantes det derfor en rekke henvisninger til FN-charteret, og det ble gjort tydelig at EU underkaster seg menneskerettighetene som en høyere rettsinstans som står over

EU- retten.

For den politiske kosmopolitten er dette imidlertid ikke tilstrekkelig.

Regionale aktører som EU, USA eller ASEAN vil på sikt bare føre til konkurranse og fiendtligheter mellom de ulike regionale alternativene. Det pekes derfor ofte på et reformert FN som mulig overnasjonal instans som skal kunne tøyle de regionale aktørene. Det er imidlertid stor uenighet innad i den kosmopolitiske leir når det gjelder hvordan FN bør utformes.

På den ene side finnes de som hevder FN bør utvikles i retning av en verdensstat fordi dette er den eneste måten å komme forbi den tilstand av fiendtlighet og konkurranse som preger den nasjonalstatlige verdensorden. På den andre side advarer tilhengerne av at FN bør være en løs føderasjon av stater mot faren for at en verdensstat kan utvikle seg til en despotisk makt.

Sannsynligvis ligger den mest fordelaktige og den mest realistiske løsningen et sted midt i mellom disse synspunktene. Et slikt alternativ er utviklet av Jürgen Habermas. For Habermas er det noe riktig i begge oppfatningene. Han hevder med statstilhengerne at FN må gis muligheter til å gjennomføre sanksjoner overfor vedtak som ikke etterfølges, og at føderalistenes frykt for verdensstaten hindrer dem i å tenke global politikk som et flernivåsystem. Derfor hevder Habermas at FN, regionale sammenslutninger (som

EU) og nasjonalstatlige myndigheter må fungere sammen dersom globaliseringens utfordringer skal kunne løses. Men som føderalistene er han opptatt av å begrense det ansvarsområde FN skal måtte forholde seg til.

FN tenkes derfor som en instans som er innrettet mot å sikre fred i verden og som garantist for menneskerettigheter. Å tilskrive FN flere oppgaver enn dette er, i følge Habermas å gå for langt.

Den vanligste innvendingen som har vært reist mot kosmopolitismen er at det er et eliteprosjekt. Det å definere seg selv som verdensborger er noe som er forbeholdt de høyt utdannede, forretningsreisende eller kapitalistene.

For mannen i gata er det det lokale som gjelder. Selv om det kan være noe i en slik oppfatning er det mye som taler for at den omtalte globaliseringsprosessen nå er gått så langt at den inkluderer både Kong Salamo og Jørgen Hattemaker, og at den inkluderer dem enten de vil det eller ikke. Den tyske sosiologen Ulrich Beck underbygger dette synet ved å hevde at kosmopolitismen er blitt enn del av det å være menneske. Beck hevder dette på bakgrunn av at noen av de mest truende risikoer vi utsettes for, som for eksempel terrorisme og global oppvarming nettopp er globale problemer som må løses globalt. Når EU- debatten en gang sparkes i gang igjen her til lands bør medlemskap etter mitt syn først og fremst vurderes ut fra hvorvidt EU

Rubrikk

Frister en leilighet i Bergen Sentrum?

Lagring sommertilbud LEIE 3 MÅNEDER – BETAL FOR 2 Husk studentbevis

Forskuddsbetaling

www.selvbetjeningslageret.no

Ca. 40 kvm stor leilighet som passer perfekt for et par.

Ledig fra 1. juli Ca. 7000 kr i mnd. inkl. strøm!!

3 måneders depositum Ligger i Sigurdsgate (rett ved Fotballpuben)

55 25 95 90

Interessert?

Mobil: 47 30 37 32 (ring helst etter kl. 12.00)

Søker dirigent til Søråshøgda Barnekor

Ledige plasser i kontorfellesskap på Bryggen!

130 sangglade barn i alderen 4 til 12 år søker dirigent fra høsten 2007 Øvingsdag: Torsdag kl. 17.30 til 19.30 Sted: Skjold kirke på Skjold i Fana 28

• • • • •

Interessert? Kontakt: 99 10 71 65

Interessert?

Ta kontakt med Hanne på 482 93 389 / hanne@broadpark.no

STUDVEST

DEBATT

23. mai 2007

Den store utfordringen KRONIKK Martin Skarra Kandidat til UiB-styret

Norsk høyere utdanning står overfor betydelige utfordringer, hvor den viktigste kan oppsummeres på følgende måte: Hvordan sikre kvalitativ god utdanning i en globalisert verden hvor hjernekraft blir stadig viktigere?

Mitt anliggende dersom jeg skulle bli valgt er å se på hvordan Universitetet i Bergen kan møte denne utfordringen på best mulig måte.

Kvalitetsbegrepet. Begrepet kvalitet uttrykker i seg selv svært lite. For å få mening må begrepet fylles med innhold. Som utgangspunktet bør det være opp til det enkelte fagmiljø å definere hva kvalitet innebærer. Men selv om kvalitet er og skal være et vanskelig begrep, kommer man ikke utenom kvalitative vurderinger. I motsetning til det Even Sørland uttaler i forrige Studvest har jeg tro på at det finnes målbare indikatorer som kan si noe om kvaliteten på norsk høyere utdanning.

At det ikke skal foretas målinger av den utdanningen som tilbys er for det første urealistisk i en verden hvor mobiliteten stadig øker. Det kan nå være like aktuelt for en student å ta utdanning i Australia eller Sør Afrika som ved sin lokale institusjon. Skal man ha forutsetninger for å velge studiested må man ha et vurderings-

grunnlag å velge ut i fra. For det andre gir målingene indikasjoner på hva som kan forbedres ved den enkelte institusjon og trekker forskjeller institusjonene imellom frem i lyset. Så kan vi diskutere hvilke indikatorer som bør benyttes. Det viktige er uansett at de kvalitative vurderingene bør foretas på fagmiljøenes egne premisser.

I det følgende vil jeg peke på noen forslag til endringer som jeg personlig tror vil kunne bidra til å heve kvaliteten ved UiB.

Universitetet har i hovedsak tre oppgaver; Forskning, undervisning og formidling.

Større krav. Det er ingen tvil om at norske studenter, deriblant studentene ved Universitetet i Bergen, er nødt til å arbeide hardere for å opprettholde sin posisjon i et konkurransepreget arbeidsmarked. Forventninger og krav er imidlertid nødt til å gjelde begge veier.

Samtidig som det stilles høyere krav til studentene bør det stilles tøffere krav til de vitenskapelig ansatte. Dersom institutt eller veiledere ikke gjør jobben sin må dette få reelle konsekvenser. Især på mastergrad medfører det

vesentlige problemer dersom studentene ikke får den oppfølgning de trenger, i verste fall blir oppgaven forsinket eller ødelagt.

Organiseringen. Universitetet har i hovedsak tre oppgaver; Forskning, undervisning og formidling. I tråd med Humboldts ideal om tett integrasjon mellom forskning og undervisning, må det være avgjørende å verne om den forskningsbaserte undervisningen, som er universitetets største fortrinn.

Evalueringen av kvalitetsreformen her på UiB viser som kjent at de vitenskapelig ansatte i dag bruker en større del av sin tid på studentene og har mindre tid igjen til forskning. For å motvirke dette kan universitetet trekke mer på eksterne ressurser, ansette flere vitenskaplig ansatte og legge opp til ordninger der de ansatte har mulighet til å ta forskningsfri. Tiltakene er mange, det viktigste tror jeg må være å gi de enkelte instituttene fleksible rammer til å komme opp med gode lokale løsninger tilpasset deres egen situasjon.

Uavhengig av dette er universitetet nødt til å fokusere på at det tilbys god undervisning. Et steg i riktig retning mener jeg vil være å dele ut forelesningspriser ved samtlige fakultet og innføre forelesningsevalueringer som faktisk blir tatt hensyn til. Ved ansettelser burde evne til å formidle vektlegges på lik linje med vitenskaplige meritter. Egne forskningsrettede mas-

tergradsprofiler vil bidra til at flere velger å bli forskere ved endt utdanning.

I tillegg vil det føre til en nivåhevning blant de nyansatte og forberede de på en tilværelse som vitenskaplig ansatt.

Universitetet trenger et godt samarbeid med arbeidslivet, men samarbeidet må foregå på Akademias premisser. Et bedre samarbeid med arbeidslivet vil stimulere læringslysten og forberede studentene på senere arbeid. I dag er mange usikre på om de vil få arbeid ved endt utdanning. Jeg mener vi studenter må vise arbeidslivet at vi finnes. Til gjengjeld må universitetet vise oss at det finnes et arbeidsliv. En forutsetning er som sagt at vi klarer å utdanne kandidater som arbeidslivet etterspør.

Utfordringen. Kvalitetsreformen er kommet for å bli. Det er svakheter ved reformen, men vår utfordring i dag ligger i å komme opp med gode forslag til forbedringer og utnytte mulighetene reformen åpner for.

Studenter ved Universitetet i Bergen står overfor vesentlige utfordringer. Evner vi å forbedre kvaliteten ved institusjon gjennom å arbeide hardere, så vel studenter som ansatte, så vil utfordringene fort kunne bli til store muligheter! Min målsetning er at en fullført utdanning ved UiB skal kvalifisere deg til å jobbe hvor som helst i verden, intet mindre.

Offensiv politikk i UiB-styret DEBATT Sondre Båtstrand Kandidat til UiB-styret

Universitetsstyret er et viktig organ.

Her utformes mye av universitetets politikk, og her legges rammene for vår studiehverdag. Jeg stiller som kandidat fordi jeg vil representere studentene i styret, og det gjør jeg fordi jeg har et allsidig engasjement for vårt felles universitet.

Jeg ønsker å kjempe for et godt arbeidsmiljø. God ventilasjon og gode lysforhold er forutsetninger for gode studier, samtidig som UiB må tilby alle masterstudenter faste lesesalsplasser uten at det skal gå på bekostning av bachelorstudentene. Et godt arbeidsmiljø betyr også tilgjengelighet uavhengig av eventuelle funksjonshemninger, og derfor er jeg opptatt av å

etterstrebe universell utforming av bygningene. Videre er det viktig at UiB skal basere seg på åpne IT-standarder for å kunne utveksle data og informasjon mellom ulike systemer uavhengig av programvareleverandør.

Det er særlig viktig at forelesningsnotater er tilgjengelig for alle.

Jeg ønsker et internasjonalt universitet. UiB kan vise internasjonal solidaritet med fattige land gjennom studieutveksling og forskningssamarbeid.

Utvekslingsavtaler med land utenfor Europa og USA bør økes, og det skal sikres at forelesere har gode engelskkunnskaper, slik at forelesninger på engelsk blir så gode som mulig.

Jeg vil føre en aktiv fagpolitikk.

Studentene skal vite om at jeg kommer inn i styret, så vil jeg føre en kompromissløs kamp mot kommersialise-

ring og lukking av universitetet. UiB skal fortsette å tilby et bredt fagutvalg innen eksperimentelle og ikke-eksperimentelle fag, og forskningen skal aldri la seg styre av kommersielle interesser. Derfor må oppdragsforskningen begrenses og behandles med sunn skepsis.

Jeg ønsker et internasjonalt universitet.

Jeg ønsker et styre som ikke bare viser solidaritet med mennesker, men også tar hensyn til dyr og natur. UiB må satse på alternativer til smertevoldende dyreforsøk, og studenter skal sikres retten til å nekte utførelse av dyreforsøk av samvittighetsgrunner. I klima-

endringenes tid er det også selvsagt at UiB-styret må ta miljøarbeid på alvor.

Jeg vil være en pådriver for dette arbeidet, blant annet gjennom å øke fokuset på kildesortering, energisparing og fornybar energi. Jeg ønsker at det skal installeres tidsbrytere på hele universitetet, fordi det er meningsløst at lyset står på døgnet rundt. Andre enkle klimatiltak er å få hele UiBs bilpark over på miljøvennlig drivstoff, mens reisebehovet kan reduseres ved hjelp av for eksempel videokonferanser.

Reisevirksomhet i Sør-Norge skal ikke basere seg på fly.

For første gang skal studentrepresentantene i UiB-styret velges direkte av studentene. Jeg håper flest mulig vil benytte seg av muligheten til å påvirke Universitetets fremtid: Bruk stemmeretten – og stem gjerne på meg!

Hurra for rettferdig handel!

Velferdstinget i Bergen vedtok den 7. mai at Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) skal forplikte seg til å prioritere innkjøp av rettferdige handelsvarer. Fair trade produkter skal serveres i alle møter, og selges i kantinene. Der det ikke er mulig å tilby rettferdig handelsvarer i dag, forplikter SiB seg til å tilby dem så fort det er mulig.

Hvorfor er fair trade viktig?

Rettferdig handel er et kraftig verktøy som gir marginaliserte bønder og plantasjearbeidere muligheten til å brødfø seg selv.

Rettferdig handel er ikke veldedighet, det er handel basert på respekt for arbeidsrettigheter og minimumslønn for arbeiderne.

Ved å tilby bedre handelsvilkår og ved å sikre arbeidere og produsenter rettigheter bidrar rettferdig handel til en bærekraftig utvikling.

Prisene for en rekke varer som fattige bønder og plantasjearbeidere dyrker er svært varierende i verdensmarkedet, ofte faller prisene under produksjonskostnadene. Det gjelder blant annet kaffe, te, sukker, ris, bananer, blomster og avokado, m.m.

Rettferdig handel garanterer bønder og plantasjearbeidere stabile priser for produktene de selger, og dermed en verdig levestandard. På lang sikt er målet med rettferdig handel at den internasjonale handelen i vesentlig større grad enn i dag preges av likhet og rettferdighet.

Hva betyr det for SiB? Vedtaket forplikter SiB til å prioritere rettferdig handelsvarer framfor andre varer. SiB skal ha ros for å allerede tilby rettferdig kaffe.

Med dette vedtaket kan utvalget vokse betraktelig. Te, juice, sukker, frukt og grønt er varer som nå skal komme. Det finnes også et bredt spekter av andre spennende varer, som is, muffins, sjokolade, osv.

Vedtaket forplikter også SiB og fair trade leverandørene til å informere studenter om hva rettferdig handel er. Informasjonsarbeid er en viktig måte å nå fram til folk på: Gjennom økt kunnskap blir man i stand til å ta bedre valg.

PAULINA LÓPEZ INTERNASJONALT ANSVARLIG, NORSK STUDENTUNION, BERGEN

29

OMTALAR

23.mai 2007

A B C D E F

Tittelen «From Here We Go Sublime» lover store ting fra svenske The Field. Plata er Axel Willner sitt første album for den kjente tyske technolabelen Kompakt. Nå har techno blitt et skjellsord blant mange, synonymt med dårlig elektronisk musikk fra Scooter og Daddy DJ. Men det er ikke i den gjengse forståelse av ordet Kompakt opererer, og musikkformen disse artistene utøver er ganske annerledes. The Field vil nok stort sett båssettes i «sjangeren» elektronika, som i seg selv er en dårlig og vag betegnelse. Alt du trenger å vite er at svensken sannsynligvis har laget det flotteste elektroniske albumet du vil høre i år.

Willners musikk lager er basert på mikroskopiske samples: Små fliker tatt fra allverdens

musikk - til og med Lionel Richie dukker opp - som helt ugjenkjennelig settes sammen og repeteres. Under disse arbeider han med beats, synth og andre lyder som skaper en taktfast rytmegang. I starten kan låtene virke enkle, men etterhvert bryter de ut og blir vakre, stemningsfulle og melodiske. Det storartede med Willners komposisjoner er at de er proppfulle av fantastiske øyeblikk - små sekunder der låtene snus på hodet, og det hele løftes til episke høyder.

Disse krystalliserte øyeblikkene er bare strøsukkeret på en ellers tvers gjennom gjennomført utgivelse. Ikke bare er de rytmiske, suggererende komposisjonene vakre, det er noe forløsende over hele albumet. Det smitter kanskje over fra soulmusikken Willner har samplet - et hjerte og en varme som gjør denne elektronikaen alt annet enn steril. Albumtittelen lyver ikke: dette er sublimt. S Tekst: MATIAS HELGHEIM matias@studvest.no

matias@studvest.no

Typisk norsk «The Disease» (Dark Essence)

A B C D E F

«Cendre» (Touch Tune)

A B C D E F «Cendre» er det andre samarbeidet mellom den østerrikske gitaristen Christian Fennesz og den japanske komponisten Ryuichi Sakamoto. EPen «Sala Santa Cecilia» var et konsertopptak og en introduksjon, eller lovnad om du vil, til et videre samarbeid mellom de høyt anerkjente artistene. Nå foreligger altså endelig studiomateriale med de to, og en tar ikke for mye i hvis en sier at: «Cendre» tar opp ambientarven til gudfaren innenfor sjangeren, Brian Eno, som med sine 70-talls produksjoner («Discreet Music» og «Ambient») la grunnlag for den hyppig kopierte sjangeren.

«Cendre» er 11 spor rikt og driver avgårde i sitt eget besnærende og bedagelige tempo.

Fennesz står for sin manipulerte og forvrengte signaturgitar og laptopkvitter, og over dette lyd-

teppet jobber Sakamoto med sine løsslupne pianoakkorder. Alt sånn passe atonalt og ustrukturert, men desto mer medrivene.

«Cendre» er lyden av stillstand og pause.

Den er mediterende, kompromissløst utført, følsomt digital og når albumets nesten 52 minutter klokker inn, føles den stillgående reisen i Fennesz/Sakamoto`s lydlandskap som altfor kort. Tidløs er en floskel anmeldere bruker når de finner kvaliteter ved musikk som enten gjenskaper gamle sounder, eller bidrar med en liten nyskapning eller rett og slett bryter med alt og alle. «Cendre» gjør ingen av delene, men funger som en tidskapsel for dagdrømmere. Et vakuum, en lomme og et avbrekk for distansering og sansing. Det oppleves kjærkomment noen ganger å la seg drive med og forflytte tankene ut på lydekskursjoner. Du burde prøve det du også.

Tidsbegrepet eksisterer ei på «Cendre». Det er det som gjør den tidløs. S Tekst: SJUR AASERUD sjur@studvest.no

Begravelsesmusikk MUSIKK

Malsain

Fennesz/ Sakamoto

«Det er typisk norsk å være god», sa Gro. Greit nok. Men det er tydeligvis også typisk norsk å være opptatt av mørkets krefter, menneskets destruktive sider, og å bære i seg et hat mot kristendommen. Tungsinnet går oss til hodet her i nord. Det er godt noen velger å uttrykke det gjennom musikk. Da black metal-sjangeren «eksploderte» en gang på 1990-tallet var miljøene i Norge, og Bergen, viktige støpeformer for en sjanger som ennå var på utviklingsstadiet. I dag er det band som Malsain som bringer sjangeren stadig videre.

På det sterke andrealbumet «The Disease» growler den eminente vokalisten Skumring seg gjennom ti spor fra «An Old Asylum» til «Hell on Earth». Pun intended. På de mer rolige parti-

ene synes Malsain å nærme seg en annen sfære i det norske musikkmiljøet: de tunge og skitne rockebandene som Gluecifer og Cadillac. Bandet svinger på en eller annen måte innom rockegenren gjennom sine groovy riff og delvis streite 4/4 rytmeseksjoner. En behagelig og nyskapende kombinasjon som gjør en oppmerksom på hvor kort veien mellom de to sjangerne faktisk kan være.

Låttitler som «Chambers of the Sick» og «Isolation» forteller sitt om akkurat hvilken del av ditt mørke indre du bør tre inn i når du setter deg ned med denne plata. Sistnevnte er, med sin geniale oppbygning, og overvelde av energi, et av de beste sporene på «The Disease». Synthisten Leprae gjør «Isolation», «Cement Forest», og hele skiva egentlig, til et godt skrekkfilm-soundtrack.

Så godt at du ikke trenger noen film, bare lukk øynene og skru opp volumet. S Tekst: FRODE ANDERSEN frode@studvest.no

Funeral for a Friend «Tales Don’t Tell Themselves» (Atlantic/Warner)

MUSIKK

(Kompakt)

MUSIKK

«From Here We Go Sublime»

MUSIKK

Tidløst laptopkvitter

Sublimt The Field

STUDVEST

A B C D E F Funeral For A Friend er tilbake med sitt tredje studioalbum og åttende utgivelse, «Tales Don’t Tell Themselves».

Funeral For A Friend (FFAF) spilte emo lenge før bleikfeite gothere, hippier og studenter misforsto termen, og har lenge holdt seg på det beitet. På tidligere utgivelser har FFAF hatt en mix mellom pop og hardcore-elementer og ikke helt passet inn i noen av sjangrene.

På denne platen har de lagt fra seg hardcore-elementene og gått for 80-talls stadion-syndromet med et pompøst lydbilde, noe ala Tom DeLonges: «Angels & Airwaves», bare med et totalt fravær av gode låter. Platen inneholder ti overproduserte spor og det er dessverre bare

en ting å si om denne platen: Den er dørgende kjedelig! Det eneste sporet som kan minne om å ha noe er spor syv, «Out Of Reach», selv om ikke den heller kommer helskinnet gjennom nåløyet.

Ni av låtene er skrevet på 14 dager, og det kan høres.

Platen var ment fra bandets side å være et konseptalbum om en fisker som var savnet til sjøs, men endte opp med å bli dårlige låter i veldig stor og glatt produksjon. På «Tales don’t tell themselves» høres det ut som bandet prøver på noe de absolutt ikke mestrer. Alt i alt en dårlig plate med rett fram kjedelig mainstream-rock du absolutt kan være foruten. S Tekst: BIRGITTE VAKSDAL birgitte@studvest.no

Regi: Milos Forman

A B C D E F Livet i Spania under inkvisisjonen var visst ingen dans på roser. Men det visste vi vel egentlig.

«Goyas gjenferd» finner sted i Spania fra 1792 til 1807, og gir oss et innblikk i maleren Francisco Goyas bedrifter, i Stellan Skarsgårds skikkelse. Goya er hoffmaler for kong Karl IV (faktisk Randy Quaid), og maler dessuten portretter for inkvisisjonsprester og alle som kan betale – også kjøpmannsdatteren Ines Bilbatua (Natalie Portman). Like etter blir Ines arrestert av inkvisisjonen, mistenkt for å være judaist. Hun sitter i kirkens fangehull i femten år, til den samtidige revolusjonen, som startet i Frankrike, gjør sitt inntog i Spania og avskaffer inkvisisjonen.

Etterpå prøver hun å finne datteren sin, som tydeligvis ble født i fengselet. Det gjør hun ikke,

men det går bra, for hun har jo mistet vettet. I mellomtiden har Goya blitt døv og bitter. Øyensynlig et helt greit bakteppe for en lovende film, men det tar aldri av.

Skuespillerprestasjonene er kritikkverdige, plottet kjedelig, og budskapet både overtydelig og uforløst på en og samme tid. Det er dessuten irriterende at skuespillerne snakker med påtatt engelsk aksent i stedet for spansk. Javier Bardems rolle, presten Lorenzo, går fra mørkemann til nyfrelst revolusjonsfanatiker, og står for filmens beste og mest interessante rolletolkning – men utover dette er det altså lite å hente. Både Skarsgård og Portman kjører på halv maskin, og filmen lever aldri ut potensialet sitt.

Regien er stort sett grei, men det redder ikke filmen, som er altfor preget av både tåpelig plott og middelmådig skuespill. Det er vel bare å innse at dette ikke er Milos Formans største øyeblikk.

S Tekst: SVERRE Ø. EIKILL sverre@studvest.no

Todd Rundgren «A wizard, A true Star» (Rhino/Bearsville, 1973)

KLASSIKER

MUSIKK

«Goyas gjenferd»

FILM

Døvt om kunst og revolusjon En sjelden stjerne

Multikunstnere er en sjeldenhet. Spesielt innenfor musikk er det uvanlig å møte på så mange av arten. Stormannsgale visjonærer som oftest gjør alt selv, og overlater ingenting til tilfeldighetene.

Perfeksjonister som lever seg så inn i sine prosjekter at livet i seg selv ikke inneholder timer og dager nok til å rettferdiggjøre kunstbedriften. Frank Zappa, Captain Beefheart og Sam Prekop, og kanskje også vår egen Kim Hiortøy tilhører denne sjeldne rasen. Mennesker som renner over av kreativitet og skaperevne. En er ikke bare musiker, men tegner, poet, humorist, forfatter, filmskaper osv. Eller i Todd Rundgren sitt tilfelle produsent, multiinstrumentalist, datapionér, musikkinnovatør og musikkvideoskaper. Bare synd at ikke flere har fått øynene opp for en av det forrige århundrets mest interessante kunstnere og kriminelt neglisjerte hedersmenn.

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk.

Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk 30

Av alt Rundgren har lagt sjel i er «A Wizard, A True Star», en ensom ulv i positiv forstand. Det er eksepsjonelt mye godt å meddele om andre klassikere han har lagt gullpotene sine på. Mens gjennomførte håndverk som «Runt: The Ballad Of Todd Rundgren», «Something/Anything» og «Hermit Milk Of Hollow» alle er potensielle kandidater i klassiker-spalten, er «A Wizard..» sitt eget solsystem.

Fra åpningshymnen «International Feel» til feelgoodpopen i «Just One Victory» pendler Rundgren fra pianoballader, instrumentaler, gospel, kabaret, rock’n’roll og til soul helt uhemmet, respektløst og stilsikkert som bare genier kan gjøre det. Sleng på at Rundgren stort sett bemanner alle instrumenter og produserer seg selv, så kan en ense hvor umenneskelig dette prosjektet virkelig var. Han er en originalartist med ufattelig stor musikalsk radius, denne Todd Rundgren. Og det gjenspeiles best i «A Wizard..». En sann stjerne, en trollmann og et helt unikt musikalsk univers. S Tekst: SJUR AASERUD sjur@studvest.no

Les flere anmeldelser på www.studvest.no

STUDVEST

KULTUR

23. mai 2007

Kulturveka Mathias Helgheim

Festspillene: Unge talenter I

ONSDAG

Kulturjournalist, Studvest

Troldsalen, 11:30

■ UTELIV

Festspillene: Leif Ove Andsnes Grieghallen, 20:00

Tatt av vinden

USF Verftet, 21:30

Den Nationale Scene, 24.-27. mai kl. 20:00

■ SCENE

Festspillene: Kirsebærhaven

Montana Bar 22:00

■ SCENE

Festspillene: Eg er vinden

Festspillene: Carte Blanche og BIT20 Ensemble BIT Teatergarasjen, 20:00

Ole Bull Scene, 20:00

FREDAG

Festspillene: Eg er vinden DNS - Store Scene, 20:00

Festspillene: Walking Mad / End Grieghallen, 19:30

Madam Felle, 22:00

Ole Bull Scene, 20:00

Den store pønkefesten (Teenage Kicks + Psycho 78)

TORSDAG ■ UTELIV

Hulen. 22:30

Ampera Hinsides, 22:30

Festspillene: Late Night

Finn Kalvik Madam Felle, 22:00

Logen, 23:30

Festspillene: På sporet av Grieg I

Nattjazz: The Core med BBB, Ane Brun, m.fl.

Logen, 19:30

USF Verftet, 21:30

Stonegard + Hatesphere (DK) Hulen, 22:30

Turboneger

Nattjazz: HP and his Patient Orchestra, Brimstone, m.fl.

USF Verftet, 21:30

Ylvis III Ole Bull Scene, 21:00

Kinsky Collective (foto, video & maleri) + konsert med Simon Says No

Garage, 22:30

Festspillene: Late Night Festspillene: Nordiske impulser II

Håkonshallen, 19:30

Nattjazz: Sharon Jones, Carsten Daerr trio, m.fl.

Haddy N`je and a Few Good Men

Hinsides, 22:30

Landmark, 20:00

Prosopoperia (slippefest) Café Opera, 19:00

Garage, 18:00 & 22:30

Festspillene: Radioteateret Logen, 14:00

TYSDAG

■ SCENE

65 Days of Static Garage, 22:30

Festspillene: Middelalder møter Jazz Grieghallen, 19:30

Nattjazz: Trygve Seim Ensemble, m.fl.

USF Verftet, 21:30

DNS - Store Scene, 20:00

Nattjazz: Dinsau, Kakkmaddafakka, m.fl.

USF Verftet, 21:30

■ SCENE

Festspillene: Peer Gynt Logen, 18:00

Festspillene: Peer Gynt Logen, 18:00

MÅNDAG

Tøm hodets tanker

■ UTELIV

■ SCENE

Festspillene: Eg er vinden DNS - Store Scene, 20:00

Ylvis III Ole Bull Scene, 21:00

Festspillene: Baltiske stemmer

■ ANNET

Festspillene: Radioteateret Logen, 14:00

Domkirken, 19:30

Nattjazz: Carlos Bica & Azul, m.fl.

USF Verftet, 21:30

■ ANNET

Festspillene: De litterære festspill

USF Verftet, 21:30

Festspillene: Eg er vinden

Mindy Misty

■ ANNET

■ UTELIV

Festspillene: På sporet av Grieg

Grieghallen, 19:30

■ UTSTILLING

Domkirken, 22:30

Logen, 23:30

Østre Skostrædet, 20:00

■ ANNET

SUNDAG Festspillene: Midnattstoner fra Notre Dame

El Cuero

Hulen, 22:30

■ UTSTILLING

■ SCENE

■ UTELIV

■ UTELIV

Madam Felle, 22:30

Bergen Blues & Roots Club

Ylvis III

Bless Up! (Reggea-konsept med liveperformance)

DNS – Småscenen, 19:30

Ylvis III

■ MØTE

LAURDAG

Garage, 22:30

BIT Teatergarasjen, 20:00

■ UTELIV

DNS Småscenen, 19:30

Superfamily

Festspillene: Kirsebærhaven

BIT Teatergarasjen, 18:00

Festspillene: Kirsebærhaven

■ FILMKLUBB

Festspillene: Carte Blanche og BIT20 Ensemble

DNS - Store Scene, 20:00

Festspillene: Carte Blanche og BIT20 Ensemble

Det er mye å velge mellom de to ukene Festpillene varer, men Jon Fosses skuespill «Eg er vinden» bør likevel være et must. Et nytt teaterstykke fra Norges mest spilte dramatiker siden Ibsen er ikke noe man ignorerer.

I Festspillsammenheng begynner dette faktisk å bli tradisjon, da Fosses «Skuggar» hadde premiere her i fjor. «Skuggar» ble godt mottatt Europa over, og det er liten grunn til å tro at «Eg er vinden» skuffer. Lite vites om innholdet i stykket, men med teatersjef Eirik Stubø fra Nationaltheatret i regissørstolen tyder alle tegn på suksess.

■ SCENE

DNS – Småscenen, 19:30

Nattjazz: Brooklyn Funk Essentials, Antibalas Afrobeat Orchestra, m.fl.

VEKAS GODBIT

■ UTELIV

23-29. MAI

Festspillene: De litterære festspill Landmark, 14:00 & 20:00

■ FILMKLUBB

Overraskelse Cinemateket USF, 19:00

■ SCENE

Festspillene: Peer Gynt Logen, 18:00

STUDENTRADIOEN w w w . s r i b . n o

107,8

•

104,1

•

Søndager, kl. 23:15 på TVNorge

106,1Mhz

The National «Mistaken For Strangers» (Beggars)

Ultralyd «Conditions For A Piece Of Music» (Rune Grammofon)

RADIOPROGRAM TORSDAG 17.00 Agenda 17.30 Musikkarkivet 18.00 Kinosyndromet 19.00 Plutopop

DET BESTE FRA STUDENT-TV 2007

VEKAS ALBUM

The National | Mistaken For Strangers Ultralyd | Figurae Club 8 | Whatever You Want The Field | A Paw In My Face Fibes, Oh Fibes! | Get Up The Sea and Cake | Too Strong Monomen | Drum Of Glass Shout out Louds | Tonight I Have To Have it It Prevails | The Distance Taxi Taxi | Family Doctor

VEKAS LÅT

Spelelista

MANDAG 17.00 Agenda 17.30 Alternatip 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Agenda 17.30 Latinerhalvtimen 18.30 Hardcore 19.00 Plutopop

ONSDAG 17.00 Agenda 17.30 Onomatopoetikon 18.00 Fuzz 19.00 Aggresso!

FREDAG 17.00 Agenda 17.30 God oppdragelse 18.30 Pult 19.00 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Move On Up 15.00 Studentradiolista 16.00 Ordet på gaten

SØNDAG 13.00 Gutter er gutter 14.00 Den Tredje Verden 14.30 Anno 1982 15.00 Brunsj 16.00 Akademia

Denne uken får du det beste av det beste fra Student-TV vårsemesteret 2007!

31

APROPOS

S

Eksamenstips Eksamen står for døren for brorparten av Studvests lesere. I den anledning tillater jeg meg å komme med en rekke lovlig sene, men rimelig velmenende, tips for at du på best mulig måte kan fullføre den siste uka med ståkarakter.

1. Det er en god idé å lese pensum. Det virker alltid som om man har tid til å gjøre det senere, men det er ikke tilfellet.

2. Selv om det kan virke både praktisk og lettvint å laste ned forelesningsnotater fra nett, er det ofte en fordel å velge fag som ikke benytter seg av studentportalen (jf. de mest marginale HF-fagene). På den måten har du et pressmiddel overfor deg selv som gjør at det virker mer meningsfullt å stå opp for å gå på forelesning og ta dine egne notater, som med litt velvilje og oppvakthet er mer leselige og sammenhengende enn forelesernes powerpoint-slides.

3. Det finnes ingenting som heter én øl. Øl telles uten unntak i flertall og bør følgelig ikke inntas i eksamensperioden. Det motsatte gjelder for kaffe.

4. Selv om det er et helvete å sitte på lesesal, er det som regel mye mer produktivt å være der enn å prøve å lese hjemme. I mitt tilfelle har jeg både Playstation, PC, kjøleskap og fire samboere med høylydte meninger hjemme, og til sammen er det stor fare for at disse faktorene utgjør en tapt lesedag.

5. Ikke gi opp og gå hjem dersom du ikke finner plass på U.Pihl. Sett deg på et av kollokvierommene for romanske verb på Sydneshaugen om nødvendig.

6. Ikke bruk PC på lesesalen.

7. Ikke bruk PC noe sted som helst.

Terskelen for å forville deg i Facebook, MSN og shuffling på iTunes i mange timer er alltid faretruende lav.

8. Det er en allmenn misoppfatning at musikk hjelper deg å slappe av og lese bedre.

Musikk er stort sett et distraksjonsmoment, og total stillhet er å foretrekke.

9. Ikke fall for fristelsen til å se på tv mens du spiser middag. Gullrekka på TV2 varer lenge nok til at du glemmer hva du leste et par timer tidligere.

10. Det kan virke forlokkende å sette seg i en park for å lese når det er fint vær. Dette er vel og bra, men sørg for at du går sammen med toppen én person. Samtalen sitter løst i solen og varmen.

11. Ikke vær oppe hele natten for å lese.

Eller jo, dagen før eksamen er det lov, men sikkert ikke spesielt produktivt eller lærerikt.

12. Ikke engasjer deg i sosiale studentgrupper, som filmklubber, idrettslag, drikkebrorskap eller Studvest.

Selv måtte jeg til pers på fredag. Det gikk som det måtte gå.

ØMERKE ILJ T M

24

1

5 Trykksak

99

Hjemmeeksamenens histore Hjemmeeksamen er et brennhett tema i disse dager. Men få kjenner denne eksamensformens historie. Her foreligger en uinteressant artikkel om alt du ikke trenger å vite. Sånt som dere studenter liker å lese når dere egentlig skulle lest til eksamen.

Aune Sand planlegger et fire timers epos om tipsredaksjonen i Studvest. Herr Sand har allernådigst spilt av et lydklipp for oss her i Studvest da vi ba om sitatsjekk.

Følgende telefonsamtale er et av høydepunktene fra filmen: «Er det tipstelefonen? Bra! Jeg har et tips til dere: Klipp håret deres, og få dere en jobb! DU SKRIVER VEL NED DETTE!?! Og det flax-loddet skal JEG ha! Om ikke dette er ukas tips, så vet ikke jeg!»

Vi gleder oss i berhersket spenning.

NOTISKRISE

Slikt slipper vi heldigvis i dag (med unntak av småfagene på Geofysisk Institutt).

Dr. Dünster har selv gått i bresjen for en akseptering av dette nødvendige ondet gjennom aggressiv og omfattende eksaminering fra midten av 2000-tallet.

Universitetet i Bergen (UiB) prøvde først å motarbeide den gode doktor, men innså snart at det var til den kvalitetsreformerte studentens beste.

Fra høsten 2007 av vil denne eksamensformen gjeninføres på UiB, og erstatte hjem-

meeksamenfenomenet slik vi kjenner det i dag. Ved hjelp av peilebiler, kjøpt på billigsalg fra NRK, vil de respektive fagsensorene kjøre gatelangs på jakt etter signalet kompendiene sender ut. Om det banker på døren din når det nærmer seg desember, og du vet at du har liggende et kompendie i FOFF102 - Fjell og fjord-forståelse, anbefaler vi at du dekker det til og påstår at det er et akvarium. Størrelsen skulle vel være omtrent den samme.

Klok av bok

Bernt Reidar

Institutt for Bedrevitenskaps dannelsesspalte for klassisk litteratur.

– Eit såpestykkje i mange episoder -

Instituttet tar på seg oppgaven å gi deg litterær dannelse. Foreløpig konsentrerer vi oss om en avantgardelitterær føljetong ved navn «Bernt Reidar - eit såpestykke i mange episoder» - en filosofisk skatt og en satirisk godbit ethvert lesende menneske bør få med seg.

Denne uken mistenker vi at selveste Doktor Dünster opptrer i fortellingen om Bernt Reidar.

God lesning!

Bølgja med røyndomsfjernsyn lyt inga ende ta. Til hausten vert opptil UiB-forskarar innleigd til den nyaste populærvitenskaplege dokusåpa «Myteavfeiarane» på NRK. Myteavfeiarane synsar og trur om alt mydlå himmel og jord, og grublar seg fram til løysingar du ikkje skulle tru. Frå fyrste program får me smakebiten: «Brunosten sunn? Nei, myta avfeid, for å seie det slik».

Sesong to og fire er allereide under planlegging.

NY FILM

Tekst: TARMLEIF GJYDRE OG SYSLEIF ROMHYLSEN bedrevitenskap@studvest.no

Allerede Aristoteles ble tatt på sengen da de gamle romerne kom brasende inn døren i morgenens mulm en vårdag i 323 f. kr. «Hepp!» sa romerne, og satte straks i gang et kryssforhør uten like om Trigonometri, gapahuk og reindrift. Det kunne ikke gå bra, og fadesen skulle senere inspirere Vergils blockbuster «Examus domus».

Vi gjør et lite hopp 1300 år frem i tid, til slaget ved Stiklestad i år 1018 (noen vil kanskje påstå at dette årstallet er feil, men disse vil vel også påstå at slaget ikke dreide seg om en hjemmeeksamen).

Alt gikk galt da Eirik Blodøks braste inn hos Hallvard den Uflidde og krevde å få høre den lille gangetabellen. De to hentet sine respektive sekundanter Olav den Sekulære og Harald Småkjip, og barket sammen i en kaskade av vold og mindre mulitplikasjoner.

NYTT FJERNSYNSPROGRAM

Sjette episode: Bernt Reidar er forelska. Foran han i køa står ei vakker kvinne og smiler forventningsfullt til serveringsdama. Ein skjeggete mann med ein særs spiss albu dulter Bernt Reidar i sida.

– Du må ikkje rote deg borti kvinner. Det blir berre zygote, seier han bittert.

Bernt Reidar høyrer ikkje.

Det luktar fiskegrateng.

Journalister opplever tørketid på nyhetsfronten, og sliter med å fylle notisspaltene i trykkmedier verden over. Det ryktes om journalister som finner på saker for å fylle spalteplass, og andre som har tatt steget enda lenger, og skriver om seg selv - såkalt metajournalistikk.

– Det kommer i alle fall ikke til å skje her i gården, fnyser Gromleif Tvetle, redaktør i det nedlagte flygebladet Pilotnytt.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Vår baksideredaktør gjennom flere år, sier nå et tårevått takk og farvel.

Baksiden kan endelig bli morsom igjen.

OMFORLADELS