Studvest 2007 16

Frode Andersen etterlyser etiske retningslinjer for internett SIDE 3

Fare for nedleggelse Forsvinner jusstudiene?

SIDE 4

KULTUR

Lovløst medium

NYHENDE

YTRING

ONSDAG 16. MAI 2007 - NR. 16 - ÅRGANG 63 - WWW.STUDVEST.NO

UKE 20

Campingkunst Ustillingen «Annas Camping» rommer en unik historie.

SIDE 11

Kandidatene til Universitetsstyret:

Driver valgkamp på Facebook

RØDT MOT BLÅTT SIDE 9

OMTALAR

STUDVEST

• Blone Redhead: Vakkert • The Sea and Cake: Popkunst • Pen Expers: Tyveri SIDE 22

På den røde løperen

Alle var der: Pia Haraldsen, Christine Koht, Jon Almås, Elin Tvedt, Dorthe Skappel, Petter Schjerven. Og studentene Anja Haukeland og Rebecca Sakshaug Hoseth.

MIDTEN

Kvarterstyret får sitte På Kvarterets generalforsamling var et mistillitsforslag mot styret en av sakene som ble behandlet. Av totalt 103 fremmøtte, stemte 70 mot mistillitsforslaget.

SIDE 14

Jazzkupp

Fotomontasje: FINN ARNE MELHUS / finn@studvest.no

Både Martin Skarra, Erla Løvseth, Marte Malones og Even Sørland har opprettet Facebook-profiler av typen «Stem meg inn i Universitetsstyret».

– Jeg satser på en mer tradisjonell valgkamp enn en venneklubb på nett, sier kandidat Sondre Båtstrand, som holder seg unna nettsamfunnet.

SIDE 5

Ole Fredrik Norbye og Aleksander Lyng Gifstad er to av de mange studentene som spiller på Nattjazz i år.

Når Nord-Europas lengste jazzfestival går av stabelen 23. mai, er andelen lokale talenter stor.

SIDE 15

APARTE

16. mai 2007

STUDVEST

Vulkansk vin GODE DUFTER. For å få tak i alle aromaene i vinen, må ein stikke nasen godt ned i glaset.

Vinbonden Frank Cornelissen vil ikkje blande seg i det naturlege.

Han lagar vin ved å lytte til den.

Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN marilouise@studvest.no Tekst: ESPEN KJELLING espen@studvest.no

Kvitkalka vegger og røffe mørke trebjelkar.

Dunkel belysning og blafrande stearinlys. Den

grotteaktige stemninga på Altona vinbar i Strandgaten framkallar ein illusjon av å ha reist til sydlegare strøk.

16 vinentusiastar sit klar. Bordet er dekt med tomme vinglas. I hjørnet av rommet sit ein middelaldrande herre. Kvithåra, solbrun og skjeggete. Mannen heiter Frank Cornelissen og er komen til Bergen for å fortelje om vinane sine.

EDLE DRÅPAR. Vinen i desse glasa er laga etter prinsipp frå antikken og er heilt utan bruk av svovel eller andre tilsetningsstoff.

REDAKSJONEN

STUDVEST studvest@uib.no

NETTREDAKTØR Kjartan Bjørndal Michalsen Telefon: 404 54 554

NYHENDEREDAKTØR: Ingrid Dahlen Rogstad Telefon: 93 48 92 25

DAGLEG LEIAR: Silje Martinsen Telefon: 95 22 23 39

55 54 52 06 (Ansvarleg red.)

55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

2

ANSVARLEG REDAKTØR: Geir-Å. Kristiansen Telefon: 92 64 38 24

KULTURREDAKTØR: Frode Andersen Telefon: 91 73 19 70 FOTOREDAKTØR: Kieran Kolle Telefon: 99 10 79 09

NYHENDEJOURNALISTAR: Marit Dorothea Bjørnstad Camilla Fosse Silje Charlotte Solstad Torill Sommerfelt Ervik Mari-Louise Uldbæk Stephan

Johan Lie Hammerstrøm Marte Engehaugen Bøhm Pia Martine Wold Birgitte Vaksdal Jan Erik Storebø Jannike Gottschalk Ballo Johannes Selvik Tornes Maria Lavik Tiana Katharina Ringseth Sean Murray KULTURJOURNALISTAR: Anette Basso

Cornelissen starta som vinimportør i Belgia, men eit besøk til Sicilia fekk han til å endre livsstil. I dag driv den belgiske eksentrikaren ein vingård på naturen sine premissar like ved vulkanen Etna.

– Eg brukar absolutt ingen tilsetningsstoff i vinane mine. Eg tek heller i bruk kjemien som allereie finnast i naturen. Etter mi meining er vinen fullverdig i seg sjølv og då må vi ikkje forstyrre den. Eg lyttar til kva druene og vinen seier til meg, fortel vinbonden.

Cornelissen sin vinfilosofi har skapt både fascinasjon og debatt blant vinkjennarar. Men for belgiaren er dette einaste rette måten å dyrke lidenskapen sin på.

– Når folk seier at vin ikkje kan lagast utan svovel, vert eg forbanna.

Gjestane ved kveldens vinsmaking får presentert Cornelissen sin ypperste vin, Magma. Ei flaske kostar 900 kroner. Vinkjennarane svingar lett og fort på glaset, lar den mørkeraude veska rotere i ein lett kaotisk virvelstraum. Studerer vinen nøye. Lyftar glaset roleg opp mot nasen.

Snusar kort og forsiktig. Snurrar glaset igjen.

Tek ein slurk. Smattar litt. Lukkar augene.

Spyttar vinen ut i sølvbytta.

– Sicilia er ein gløymt skatt blant vindistrikta i verda. Det unike jordsmonnet kombinert med ein ideell temperatur gjev meg dei beste føresetnadene til å lage denne type vin, fortel vinbonden ivrig.

Men sjølv med eit godt utgangspunkt er na-

Rolf Frøyland Ingrid Melfald Hafredal Karoline Vårdal Jan Magnus Weiberg-Aurdal Matias Helgheim Henriette K. Johansen Isabell Aga Engelsen Sjur Aaserud Tina Beate Goa Fagerheim Halvor Ripegutu Margrethe Djønne Silje Thalberg Stine Britt Røshol

Sverre Eikill FOTOGRAFAR: Finn Arne Melhus Erlend Røsjø Ingerid Jordal Marthe Hårvik Austgulen Mads Iversen Espen Kjelling Sjur Engelsen Lange Berit Bye GRAFISK UTFORMING: Ingerid Silsand

LIDENSKAPLEG. – Eg kunne ha skrive ei bok om mine erfaringar med vindyrking på Sicilia, fortel Frank Cornelissen. turleg vindyrking i småskala utruleg sårbart. Eit år vart 80 prosent av avlingane totalt øydelagt på grunn av dårleg vêr.

– Eg frårådar folk som ynskjer seg eit familieliv å starte i denne bransjen – det vil garantert ende opp med ei skilsmisse, fortel Cornelissen. S

Silje Nes Camilla Løland Jørgen Eidem Bjørn Hagerup

DATAANSVARLEG: Erlend Røsjø

ILLUSTRATØRAR: Hanne Dale Jorunn Haugse Lars-Oskar Dale

Mediatrykk

ANNONSER: Johnny A. Jensen Tlf 473 03 732 annonse@studvest.no

TRYKK:

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

16. mai 2007

Fjesbokas mange valg •• Det nærmer seg valg av nye studentrepresentanter til Universitetsstyret. UiB-studenter kan stemme over internett, og med det flyttes valgkampen over i cyberspace. Da er det kanskje ikke så rart at fire av seks kandidater bruker nettsamfunnet Facebook for å kapre stemmer.

•• Håpet er at dette er en måte å få studenter til å bli mer politisk engasjerte. Målet er å øke valgdeltakelsen. Ved studentrådsvalget i fjor var det nærmere 20 prosents oppslutning, ikke akkurat et tall å rope hurra for.

•• Facebook er det mest besøkte nettsamfunnet i Norge, med over 170.000 registrerte norske brukere; 6450 av dem er registrert på UiB-nettverket. Det er nesten halvparten av alle de registrerte studentene ved UiB.

•• Gruppen til «Martin Skarra til Universitetsstyret» har 367 Illustrason: HANNE DALE / hanne@studvest.no

medlemmer. Marte Malones driver også valgkamp på Facebook, men hun har bare 36 medlemmer. For begge handler det om en gratis måte å profilere seg på. Sondre Båtstand stiller også til valg, men holder seg unna fjesboka. Han tyr til tradisjonelle valgkampmetoder som flyers og plakater. «Jeg håper folk har andre kilder enn Facebook», sier han og nekter plent å rive seg med.

•• Facebook har tatt helt av, det er det ingen tvil om.

Nettsamfunnet har blitt en måte å nå ut til folk på. Det er vel og bra at kandidatene bruker studentmedia og deler ut valgkampflyers på Høyden, men mange studenter er ikke innom de store fakultetene. Det er en utfordring for de som stiller til valg.

Derfor er det er fint at kandidatene finner nye metoder for å nå ut til studentene.

•• Vi håper imidlertid at Sondre Båtstand og Helene Guldbrandsen ikke blir hektet av i valgkampen bare fordi de ikke har hektet seg på bølgen slik de andre kandidatene har gjort. Det er ikke antall medlemmer i eventuelle Facebook-grupper som bør avgjøre hvem som vinner valget, men hvem som er best skikket til å sitte ved rektors bord, uansett om de er en del av fjesboka eller ikke.

Ikke på trendfag-bølgen •• Rektor Sigmund Grønmo sier i ukens Studvest at han vil forenkle fagtilbudet til UiB. Det betyr ut med trendfagene som visuell kultur og arbeidslivstudier. Grønmo vil styrke de områdene som UiB allerede er gode på. Han vil ha fokus på de tradisjonelle universitetsfagene, psykologi, medisin, jus og samfunnsfag.

•• UiB går altså mot strømmen og gjør det stikk motsatte av mange andre institusjoner, som oppretter fag for å friste studenter, selv om UiB hadde en tilbakegang på 2,6 prosent ved opptaket til Samordna Opptak i vår.

•• – Universitetets oppgave er å gi en varig kompetanse. Vi bør ikke følge motetrender og konjunkturer, sier Grønmo.

•• Det er vi enige i. UiB bør holde fast ved selve grunnidéen til det som begynte som en beskjeden utdanningsanstalt for leger og rektorer for godt over 50 år siden: En tradisjonell institusjon for høyere undervisning, forskning og formidling, med fokus på kunnskap og vitenskap.

STUDVEST GRUNNLAGT i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

STUDVEST arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

PRESSENS faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

ADRESSE: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Det er ikke bare i krig og kjærlighet alt er tillatt

Internett-anarki Frode Andersen Kulturredaktør, Studvest

KOMMENTAR Med YouTube, usensurerte debattforum og Facebook og andre nettsamfunn er mulighetene for omfattende trakassering og uthengning mange.

Facebook-gruppen «Spark Mons Ivar Mjelde» poster bilder av Mons Ivar Mjelde og en apekatt. I helgen kunne vi lese om Inga Marte Thorkildsens angrep på hegnar.no, der stortingsrepresentanten er blitt truet med voldtekt, og i det hele tatt omtalt i direkte nedlatende ordelag. Det er skrikende behov for kontrollering av, og sensur på internett.

Time Magazine kåret i høst alle verdens nettbrukere til Årets Person.

Begrunnelsen var utviklingen av det såkalte web 2.0: Vi brukerne utnytter internett til fulle, med distribuering av filmer gjennom YouTube, lagring av bilder på flickr, og så videre. Men har det virkelig gått Time Magazineredaksjonen hus forbi at internett er et tveegget sverd? At mange av internetts mest ivrige brukere ikke tar fem flate øre for å poste voldstrusler og pinlige videoklipp?

Muligheten internett gir for debatt og meningsytringer for øvrig er i utgangspunktet enorm. Men den

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN 13 studenter vil stevne sin tidligere huseier inn for forliksrådet. De krever tilbake rundt 250 000 kroner som de gjennom seks år har betalt for mye i leie.

Etter flere avsløringer av saker i Bergen der huseiere har neglisjert vedtak i Husleienemda, går 13 nye studenter til aksjon mot sin tidligere

gjeldende tonen på debattforumene til norske nettaviser er en pekepinn på hvor veien går når alle skal benytte seg av ytringsfriheten sin. At ytringer som «Kan hende det hadde blitt ført en ny politikk dersom en Ap-tøs hadde blitt gangbanget av en gjeng somaliske trygdemisbrukere» blir publisert over nettet, er et trist steg tilbake for demokratiet. Men den lå ute på hegnar.no lenge nok til at Thorkildsen (som for øvrig er SVkvinne) selv leste den. Og reagerte,

Mediet som en gang ble spådd å være en døgnflue har vokst seg til et Frankensteins monster. naturlig nok. I vinter, da stuntreporter Leo Ajkic i et BTV-innslag kastet en katt over et gjerde, gikk BTs leserombud Terje Angelhaug ut og beklaget mangelen på sensur. På diskusjonstrådene på bt.no ble det parallellt oppfordret til å gå sammen i gjenger og banke opp Ajkic. Da ser det ut som BTs lesere trenger en moralsk rettesnor, mer enn de trenger et ombud.

Det er vel og bra at man på YouTube kan finne episode på episode av kule

tv-serier, og klipp fra festen man var på i helga. Men den massedistribusjonen internett tilbyr kan lett gjøre livet surt for deg. For alt du vet har noen lagt ut en pinlig video av deg, sovende i rennesteinen med spy på skjorta.

For alt du vet er denne videoen en hit på nettopp din drømme-arbeidsplass, og et eventuelt jobbintervju ville gått til helvete før du får satt deg.

Jeg skulle gjerne sett at Time-prisen ble trukket tilbake. Internett brukes også til hatproklameringer, propaganda og distribusjon av barneporno. Mediet som en gang ble spådd å være en døgnflue har vokst seg til et Frankensteins monster: Det er ingen som kontrollerer det. En løsning på problemet virker nærmest umulig.

Men enkelte tiltak må kunne iverksettes.

For eksempel kunne Norge, på nasjonalt nivå, få et internettombud.

En leder for et kontrollorgan med bemanning, og ressurser for øvrig, til å overvåke administratorene, redaktørene, og de som burde tatt ansvar for lenge siden. I tilfeller som vi så i helgen: Skriv ut et forelegg! Om en seriøs aktør viser seg å ikke ha god nok kontroll over sitt eget produkt: tvangsnedleggelse. Når det gjelder den moralske rettesnoren jeg nevnte tidligere burde nettbrukerne selv få sin Vær Varsom-plakat, lik den vi journalister har jobbet etter i over 70 år. Jo før jo heller. S

STUDVEST FOR 20 ÅR SIDEN husvert. Studentene i Kong Oscarsgate kom ved en tilfeldighet over det ti år gamle Husleienemdvedtaket i husets fjerde etasje. Det kjente ingen av dem til.

Fra «Krever 250 000 tilbake», Studvest nr. 20, 1997

Jussformidlingen feirer i disse dager sitt 15 års jubileum, og organisasjonen er i stadig vekst.

I første halvdel av stiftelsesåret 1972 hadde Jussformidlingen 88 saker til behandling. I fjor høst var tallet 771 saker.

– Vi fungerer i et grenseland. Da vi ikke har noen rettslig myndighet, blir ingen bundet av

å henvende seg til oss. Dessuten er vårt tilbud gratis, så det koster heller ikke noe å prøve, sier styremedlem Terje Einarsen til Studvest.

Fra «15 år med kritisk juss», Studvest nr. 7, 1987

3

NYHENDE

16. mai 2007

STUDVEST

Jusstudiene i Norge risikerer nedleggelse Alle master og Ph.D-studier i rettsvitenskap i Norge er under revidering.

Dersom de ikke får godkjenning, mister de fullmakt til å undervise.

Tekst: CAMILLA FOSSE camilla@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

– Jeg kan uten videre si at vi per i dag ikke oppfyller kravene NOKUT har oppgitt som kriterier for god studiekvalitet, sier fakultetsdirektør ved det Juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB), Eivind Buanes.

Det er to av NOKUTs krav som ikke oppfylles ved UiB i dag: Andelen egne forelesere kontra eksterne forelesere, og andelen personale med førstestillingskompetanse, det vil si doktorgrad eller mer.

NOKUT krever 50 prosent ansatte med førstestillingskompetanse. Ingen av universitetene i Norge tror de oppfyller dette kravet per i dag.

TO ÅRS PRØVETID

Avdelingsdirektør ved seksjon for akkreditering ved NOKUT, Tove Blytt Holmen, sier at kriteriene som lærestedene må oppfylle er NOKUTs standardkrav til utdanningskvalitet, som gjelder alle utdanninger i Norge.

Dersom disse kravene ikke oppfylles vil hvert lærested få en advarsel, med en frist for å utbedre manglene på to år. I løpet av denne perioden vil studiet fortsette akkurat som før, og det vil ikke ha noen negative konsekvenser for studiekvaliteten.

Det er ikke tenkbart at et land med eget rettsystem ikke skal ha egen juristutdanning.

Ernst Nordtveit, dekan ved Det juridiske fakultet

Dersom studiet etter denne fristen fortsatt ikke oppfyller kravene, vil de ifølge Holmen miste fullmakten til å undervise. Fullmakten leveres tilbake med en gang lærestedene kan påvise at kravene er oppfylt.

FORUTSETTER RESSURSER

Dekan ved Det juridiske fakultet ved UiB, Ernst Nordtveit, sier at de i en lengre periode har arbeidet for å øke andelen vitenskapelig personale med førstestillingskompetanse, og at dette arbeidet nå er i ferd med å gi resultater. Han er likevel usikker på om de kommer til å ha oppfylt alle kriteriene i løpet av toårsperioden etter at evalueringen er ferdig.

– Det forutsetter jo at vi får ressurser til å ansette flere i faste stillinger og at det finnes nok folk med kompetanse, noe som kan bli proble4

NOKUT • Står for: Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen.

• Et uavhengig, statlig organ som skal kontrollere og bidra til å utvikle kvaliteten på høyere utdanning og fagskoleutdanning i Norge.

• Gir også generell godkjenning av høyere utdanning tatt i utlandet.

• Skal blant annet evaluere institusjoners system for kvalitetssikring.

• Akkreditering er en faglig vurdering av om en institusjon for høyere utdanning eller et studietilbud oppfyller et gitt sett av standarder og kriterier.

Kilde: www.nokut.no

Revidering av rettsvitenskap • NOKUT vedtok 20. juni 2005 å revidere alle mastergradsstudier og PhD-studier i rettsvitenskap i Norge.

• Studiene tilbys ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø.

• Formålet med revideringen er å undersøke om studiet tilfredsstiller gjeldende standarder og kriterier, samt å bidra til å utvikle kvaliteten i studiene.

• Revideringen skal ifølge planene fullføres i løpet av november 2007.

matisk siden det er svært få jurister med doktorgrad utenfor universitetene.

Nordtveit tror likevel det er lite trolig at jussutdanningene i Norge kommer til å forsvinne.

– Det er ikke tenkbart at et selvstendig land med eget rettsystem ikke skal ha egen juristutdanning.

Også en situasjon med bare et studiested for rettsvitenskap vil ifølge Nordtveit være svært uheldig, fordi det er nødvendig med en geografisk bred rekruttering for å få inn ulike erfaringer og perspektiv i faget.

HAR HATT GOD TID

Ifølge Tove Bratt Holmen i NOKUT har lærestedene hatt god tid på seg til å utbedre eventuelle mangler, ettersom kriteriene for utdanningskvalitet ble fastsatt allerede i 2003, og revidert i 2006. De har ifølge Holmen også i lang tid vært klar over at en revidering skulle skje.

Holmen vil ikke kommentere hvordan lærestedene ligger an så langt i prosessen.

I 2005 ble alle norske sykepleierutdanninger revidert av NOKUT. Bare en av 29 oppfylte kriteriene. I november 2007 går fristen ut for de andre utdanningsinstitusjonene for å dokumentere at de nå oppfyller kravene til god studiekvalitet. S

OPTIMISTISKE STUDENTER. Til tross for at jusstudiet i Bergen ikke tilfredsstiller NOKUTs krav, tror ikke studentene eller koordinator i Juridisk studentutvalg, Christian Kartnes, at studiet vil bli stengt.

– Så lite bekymret som vi kan bli Studentene på juss tror det er uaktuelt at juristutdannelsen må legges ned.

– De formelle kravene til NOKUT, sånn som de er framstilt nå, er jo ikke oppfylt, men jeg anser det som helt usannsynlig at jusstudiene i Norge kan forsvinne, sier koordinator i Juridisk Studentutvalg (JSU), Christian Kartnes.

Kartnes sier at han stoler på at fa-

kultetsledelsen gjør det de kan for å oppfylle NOKUTs kriterier.

– Det kriteriet som ikke oppfylles, flere vitenskapelige ansatte, er jo noe som fakultetsledelsen har jobbet mot i lengre tid nå. Flere dyktige ansatte på bygget er uansett utelukkende et gode, og kan sikkert bedre studiekvaliteten.

Ifølge Kartnes er det lite bekymring blant jusstudentene om utfallet av revideringen.

– Det har jo vært en del nyhets-

oppslag i flere store nettaviser om dette i det siste, og JSU har fått noen spørsmål fra studentene, men de fleste tar det for gitt at studiene kommer til å fortsette, sier Kartnes.

– Nå kan jo ikke jeg snakke for alle studentene, men det er min oppfatning at de fleste studentene er så lite bekyret som de kan bli. S

STUDVEST

NYHENDE

16. mai 2007

Sanker stemmer på Facebook Fire av seks studentkandidater til Universitetsstyret driver valgkamp på Facebook. Gruppen «Martin Skarra til Universitetsstyret» har 367 medlemmer.

Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD marit@studvest.no

– Facebook gjør det lettere å få de som ikke er så ideologiske av seg til å stemme, og jeg tror at jeg har mange av mine velgere blant disse.

Jusstudent Martin Skarra svarer på hvorfor han driver valgkamp på Facebook. Under banneret «Stem Martin!» profilerer han seg selv og sine kampsaker.

Skarra tror Facebook kan ha en positiv effekt på UiB-studentenes valgdeltakelse.

– Profileringen er med på å senke terskelen for å stemme ved det endelige valget, sier Skarra, som også vil drive mer tradisjonell valgkamp med stands, flyers og plakater.

– GRATIS PROFILERING

Marte Malones driver også valgkamp på Facebook.

– Det er en gratis måte å profilere seg på, forklarer hun.

Jeg håper folk har andre kilder enn Facebook.

Sondre Båtstrand, kandidat til Universitetsstyret

Men gruppen «Marte Malones inn i UiB-styret!» har langt færre medlemmer enn Skarras gruppe. Så

Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD marit@studvest.no

– Dette er et forsøk på å gjøre en skikkelig valgkamp til en skitten en, tordner Birte Berg, en av Martin Skarras valgkampmedarbeidere.

MAIL-FLAUSE

«Vi har nå muligheten til å gjøre et ganske morsomt «pek» mot det som antagelig er hovedmotstanderen Martin Skarra, blå jusstudent, støttet av Unge Høyres studentlag.»

Sitatet er hentet fra en mail som skulle til Rødt Universitetslag i

Finansminister Kristin Halvorsen la tirsdag frem regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Det var ikke satt av midler til økning av noen poster innen høyere utdanning og forskning.

– Statsbudsjettet for 2008 var et magert budsjett for høyere utdanning og forskning. Det ble ikke bevilget noen nye stipendiat eller postdoktorstillinger. Det ble også kuttet 274 millioner i institusjonenes basisbevilgning. Gjennom revidert nasjonalbudsjett ble hvileskjæret i dag videreført, skriver Universitets- og Høgskolerådet i en pressemelding. – Med dette forslaget til revidert nasjonalbudsjett stadfester den rødgrønne regjeringen sitt hvileskjær for forskning og høyere utdanning.

Det innebærer heller ingen styrking av lærerne og en satsing på kunnskap i skolen, sier Venstres utdanningspolitiske talsmann Odd Einar Dørum.

BI RANGERT LAVEST

langt har 36 personer meldt seg inn.

– De fleste er venner og bekjente, forteller Malones, som ikke har noen tro på at det er mer virkningsfullt å drive valgkamp på Facebook fremfor å ta i bruk mer tradisjonelle valgkampmetoder.

– Mange vet ikke at gruppen eksisterer, sier Malones. Hun planlegger å henge opp plakater og dele ut flyers i ukene som kommer.

• Det øverste organet ved UiB • Vedtar strategier for utdanning, forskning og annen faglig virksomhet.

JA

• Studentrepresentantene har to av 11 stemmer i styret.

• Martin Skarra, Juss «Martin Skarra til Universitetsstyret» 367 medlemmer.

• Valget av nye studentrepresentanter avholdes elektronisk via Mi Side mellom 23. mai og 3. juni.

• Erla Løvseth, SV «Stem Erla inn i Universitetsstyret!»

38 medlemmer.

SATSER TRADISJONELT

Sondre Båtstand er profilløs på Facebook og har heller ingen planer om å kaste seg på bølgen.

– Det hele virker suspekt. For å være med må man godta vilkår som kontinuerlig kan endre seg, sier Båtstrand.

– Men du ikke redd for å gå glipp av velgere?

– Jeg håper folk har andre kil-

Valgkamp på Facebook?

Universitetsstyret

der enn Facebook. Jeg satser på en mer tradisjonell valgkamp fremfor en venneklubb på nett.

Han peker på Studvest og Student portalen som arenaer der han får profilert seg, og i likhet med Malones satser han også på løpesedler og plakater. På resirkulert papir vel og merke. S

• Marte Malones, SV «Marte Malones inn i UiB-styret!»

36 medlemmer.

• Even Sørland, HF «Stem Even Sørland inn i Universitetsstyret» 107 medlemmer.

NEI • Sondre Båtstrand, SV • Helene Guldbrandsen, HF Kilde: Facebook 14. mai 2007

Forsøk på domene-kupp Et medlem i Rødt Universitetslag ville kuppe domenet stemmartin.no fra Martin Skarras valgkampgruppe.

– HVILESKJÆRET VIDEREFØRT

Bergen. Mailen som kom på avveie er signert Christian Sørgjerd, administrator for Even Sørland sin Facebookgruppe. Peket Sørgjerd sikter til er å kuppe domenet stemmartin.no.

Even Sørland stiller til valg som studentrepresentant til Universitetsstyret og hans kandidatur støttes av Rødt Universitetslag i Bergen, som altså Sørgjerd er medlem av.

«De har trykt glossy fargeplakater og løpesedler til kampanjen sin (...) men de har glemt å registrere adressen sin. Alt materialet deres inneholder denne adressen,» skriver Christian Sørgjerd i mailen.

– EKSTREMT PROVOSERENDE

– Dette gjør meg veldig forbanna, sier Birte Berg, Skarras valgkamp-

medarbeider og leder for Høyres Studenterforening i Bergen.

Hun forteller at de nå har sendt inn søknad for å få registret domenet stemmartin.no, men at de ikke vet om Rødt har gjort det samme.

Sørgjerd sier til Studvest at de etter en diskusjon har kommet frem til at forslaget om domene-kuppet var et dårlig et, og at de derfor ikke kommer til å gjennomføre det.

– Bare forslaget gjør meg ekstremt provosert, sier Berg.

Hendelsen er ikke uten konsekvenser for Martin Skarra.

– Jeg ringte trykkeriet i dag for å få de til å stoppe trykkingen av valgkampmateriell. Vi kunne jo ikke ha flyers og plakater med en nettadresse som ikke er vår.

Mailen som kom på avveie 1. Christian Sørgjerd, medlem av Rødt Universitetslag og administrator for Even Sørlands Facebook-gruppe, sender mailen til ru@ru.no - det han trodde var Rødt Universitetslag sin mailadresse.

2. Rana utvikling mottar mailen.

3. Mailen videresendes til generalsekretær i Høyre, Trond Hole.

4. Hole videresender mailen til leder for Høyres Studenterforening i Bergen, Birte Berg.

5. Berg sender mailen til Studvest.

Det er derfor usikkert om valgkampmateriellet vil være klart til onsdag, som planlagt. S

Stockholm School of Economics kommer langt oppe på en ranking over økonomiskoler. Norske BI havner nederst, NHH er ikke engang med på listen. Financial Times’ liste over de beste institusjonene for bedriftstilpasset lederutvikling domineres ikke uventet av amerikanske skoler. Beste skandinav er Stockholm School of Economics (SSE), som havner på 17. plass. BI er på bunnen med 65. plass. Flere av programmene til SSE er lagd av den norske duoen Sverre W. Hartmann og Sigurd Eltvik, som driver selskapet Strategica. Hartmann sier til Dagens Næringsliv at de norske skolene ikke har vært flinke nok til å markedsføre seg i utlandet. – BI har vært for faglig lette. Og NHH har ikke vært flinke nok til å selge seg inn på markedet. Skolene er rett og slett for introverte, sier han. BI-rektor Tom Colbjørnsen avviser Hartmanns påstander om at BI ikke strekker til faglig. – Det er overhodet ikke hold i en sånn påstand, så den forklaringen tar jeg sterk avstand fra. Årsaken til at vi ligger nederst på den publiserte listen er at vi mangler en systematisk satsing på området.

Men dette er vi i ferd med å endre på, sier Colbjørnsen til DN.

MANNLIGE LEDERE TJENER MYE MER I listen over best betalte konserndirektører kommer en kvinne først på 46. plass. Aftenposten har laget en lønnsoversikt over konsernledelsen i de 20 største børsnoterte selskapene. Den bekrefter at det er svært langt igjen til lønnsmessig likestilling. Det er Storebrand-direktør Maalfrid Brath som tjener mest av kvinnene. Adm. Direktør i Knut Hauge i Manpower Professional Executive mener oversikten er skremmende. Samtidig peker han på at mange kvinner velger bort resultatansvar. Dette er også Maalfrid Brath enig i, men har ikke noe svar på hvorfor det er slik. Den gjennomsnittlige grunnlønnen for kvinnene på dette nivået var 1,65 millioner kroner, mot 2,10 millioner for menn.

5

NYHENDE

UKENS FORELESER

16. mai 2007

STUDVEST

Endelig frist for hovedfag

Knut Helland Alder: 47 Sivil status: Gift, tre barn.

Stilling: Professor, Institutt for informasjons- og medievitenskap.

Hvordan var du selv som student?

– Jeg var ivrig, brukte mye tid på studiene. Nysgjerrig var jeg også. Levde meg inn i det jeg studerte.

Hva er det beste med jobben din?

– Kontakt med ungdommen i en viktig fase av livet deres.

Og det verste?

– Det vil jeg ikke si noe om.

Hvilken bok har gjort mest inntrykk på deg?

– Det er vanskelig å begrense det til en, så jeg vil nevne tre bøker: Johann Bojers «Den siste viking», Gerd Brantenbergs «Egalias døtre» og Fjodor Dostojevskis «Forbrytelser og straff».

Hva tror du om papiravisens framtid?

– Jeg tror den har en framtid, men samtidig endrer medielandskapet seg dramatisk med nye brukere og nye vaner, noe som vil virke inn på papiravisen.

Hvilken betydning har fotballklubben Brann for Bergen?

– Veldig stor betydning, særlig for identitet og næringsvirksomhet.

Hva er en perfekt søndag for deg?

– Skitur, familie og moro Er det noe studentene ikke vet om deg?

– Helt sikkert, og det er helt sikkert til beste for dem, hehe. Det er ikke noe poeng i at studentene skal vite alt om meg, og omvendt.

Hvor kult er buekorps?

– Ikke kult i det hele tatt!

Hva hadde du gjort hvis du ikke var professor?

– Vanskelig å si. Enten hadde jeg jobbet i mediene, eller drevet med undervisning på lavere nivå.

Når følte du deg voksen for første gang?

– Da jeg røykte min første sigarett med gode kamerater i tenårene.

S Tekst og foto: JAN ERIK STOREBØ janerikst@studvest.no

FERDIG! Charlotte Meering (t.h.) leverte tirsdag sin hovedfagsoppgave i geografi til studieveileder Sissel Marit Jensen.

Fra 1. juli 2007 er hovedfaget historie. – Mastergraden legger større tidspress på studentene, noe som kan gå utover innholdet, mener professor i sosialantropologi, Leif Manger.

Tekst: JANNIKE GOTTSCHALK BALLO jannikegb@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Hovedfag og mastergrad er formelt likestilte.

Begge skal fullføres på to år. Krav om å levere på normert tid har med innføringen av mastergraden blitt betraktelig strengere.

– Før var ikke tid en pris å betale, nå har tid fått sin pris, og det vil få konsekvenser, sier Manger.

Innenfor sosialantropologien kan tidspresset få negative konsekvenser for innholdet i oppgaven.

– Vi ønsker å opprettholde feltarbeidet som en viktig del av oppgaven. Feltarbeid er svært tidkrevende, det forutsetter ofte at man lærer seg språket før man kan begynne arbeidet, forteller Manger.

Men Manger er ikke utelukkende negativ til at hovedfaget forsvinner.

– Variasjonen mellom hovedfag og master kan like gjerne skyldes variasjonen mellom en god student og en dårlig student. En masteroppgave kan i prinsippet overgå en hovedfagsoppgave. Men uansett system vil det alltid være en utfordring å opprettholde en god kvalitet på denne typen oppgaver.

HØYE AMBISJONER

Høsten 2002 begynte Charlotte Meering på 6

sitt hovedfag i geografi om entreprenørbedrifter innen kamskjelldyrking på Vestlandet, og deres samspill med omgivelsene. Etter fem års arbeid, leverte hun tirsdag hovedfagsoppgaven.

– Grunnen til at jeg brukte så lang tid skyldes flere ting. I begynnelsen av hovedfaget var jeg leder i BSI Karate, leder i BSI Hovedstyret, og styremedlem i Norges Studentidrettforbund, i tillegg til at jeg ble leder i fagutvalget. Og når jeg først forpliktet meg, ønsket jeg å gjøre en ordenting jobb.

Hovedfagsregistrerte UiB 2007 • SV

104

• HF

102

• Mat.-Nat.

63

• Med

45

• Psyk

3

UiB Totalt

317

Fra Hovedfag til master

– Før var ikke tid en pris å betale, nå har tid fått sin pris.

Leif Manger, professor i sosialantropologi.

Hovedårsaken skal allikevel ha vært ønsket om å gjøre et skikkelig arbeid med hovedfagsoppgaven.

– Feltarbeidet tok lang tid, og under arbeidet dukket det hele veien opp nye problemstillinger jeg ønsket å finne ut av.

MISTET RETTEN TIL VEILEDNING

Meering begynte på hovedfaget ett år før overgangen til master, men fikk allikevel tilbudet om å gå over til master i 2003.

– Jeg valgte å skrive hovedfag i stedet for master fordi man med hovedfaget har anledning til å gå mer i dybden. Det er nesten flaut å si det, men oppgaven min er over 200 sider lang.

Til tross for at Meering valgte hovedfag

• Høsten 2003 ble hovedfaget erstattet med master, som et ledd i Kvalitetsreformen.

• 1. juli 2007 er siste frist for å levere hovedfagsoppgaven.

• Både hovedfag og mastergrad er beregnet til å ta to år.

• Press om å levere på normert tid er blitt betraktelig høyere med innføringen av mastergraden.

fremfor master, har hun fått samme tilbud om veiledning som masterstudentene. Inntil hun høsten 2006 mistet retten til veiledning.

– I begynnelsen var det ikke noe problem å få utsettelse, mens jeg mot slutten merket at veileder begynte å bli lei. Da jeg mistet retten til veiledning opplevde jeg det ikke som noe dramatisk, jeg visste hva jeg ville gjøre og hvordan.

Og min veileder tilbød seg faktisk å gi en siste tilbakemelding rett før innlevering, en flott gest fra hans side. S

STUDVEST

NYHENDE

16. mai 2007

UiB går mot strømmen Vinnere og tapere Fagene med størst økning: • Estetiske fag: 114,3 prosent.

• Offentlig organisering og ledelse: 75,0 prosent.

• Matematiske fag: 54,4 prosent.

• Middelalderstudier: 52,6 prosent.

• Samfunnsøkonomi: 52,0 prosent.

Fagene med størst nedgang: • Fiskehelse: -61,5 prosent.

• Integrert lærerutdanning i matematikk og naturfag: -50,0 prosent.

• Retorikk: -46,9 prosent.

• Administrasjon- og organisasjonsvitenskap: -40,9 prosent.

• Latinamerikastudier: -38,5 prosent.

Tallene er basert på antall førsteprioritetssøkere ved Samordna Opptak 2007.

BESTEMT. Rektor Sigmund Grønmo vil ha fokuset tilbake på de tradisjonelle fagene.

Rektor ved UiB, Sigmund Grønmo, vil ikke følge andre institusjoners suksessoppskrift ved å tilby flere trendfag. Tvert imot varsler han nedleggelser.

Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRØM johan@studvest.no Foto: ESPEN KJELLING espen@studvest.no

– Vi gjennomgår fagene våre nå, for å se om vi kan forenkle fagtilbudet vårt, sier Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen.

– Jeg utelukker overhodet ikke nedleggelser, fortsetter han.

Trass i at Universitetet hadde en tilbakegang på 2,6 prosent ved opptaket gjennom Samordna Opptak, vil ikke rektor gjøre som mange andre

institusjoner å opprette fag som frister ungdommen. Han varsler det stikk motsatte, nemlig at noen av fagene som regnes som trendfag, kan komme til å stryke med.

resten av fakultetene.

– Vi har i tråd med samfunnets krav valgt å profilere realfagene våre, og det gir et utslag i søkertallene, sier han.

STYRKER HOVEDFAGENE

LUKES UT

– Vi må se på hva vi er gode på, og heller styrke disse områdene, sier Grønmo.

– Det gjelder å utbedre kompetansen vår på det vi tilbyr, istedenfor å opprette nye fag vi ikke har kompetanse til å drive.

Fokuset tilbake på de tradisjonelle universitetsfagene er Grønmos budskap. Det betyr å styrke fag som psykologi, medisin, jus og samfunnsfag. I tillegg er Grønmo svært fornøyd med Mat.Nat.-fakultetet som peker seg ut med en oppgang i antall søkere, i motsetning til

Det er særlig de tverrfaglige programmene som føler nedleggelsespresset. Ved HistoriskFilosofisk fakultet tilbyr man kun tverrfaglige program, og her har fire programmer blitt rammet i løpet av året.

– Vi hadde en totalvurdering av studiene våre og kom frem til at dette var den beste løsningen, sier Sonja Dyrkorn, Studiesjef ved HFfakultetet.

Moderne kunst og estetikk og Kulturformidling har blitt lagt ned. Idéfag og

Arbeidslivstudier tar ikke opp flere studenter til høsten.

– De har blitt lagt på is inntil videre, forklarer Dyrkorn.

Hun utelukker ikke at fakultetet kan komme til å legge ned flere programmer når de nå skal lage sin nye utdanningsplan. Det er samtidig uaktuelt å opprette noen nye programmer.

På Samfunnsvitenskapelig fakultet tar man opp et nytt kull til Visuell kultur til høsten vel vitende opp at programmet fryses fra 2008. De som starter får imidlertid fullføre studiet sitt.

BREDDEKOMPETANSE Selv om rektor er svært opptatt av å ha høye søkertall vil han ikke opprette det han kaller «fancy-fag».

– Universitetets oppgave er å gi en varig kompetanse. Vi bør ikke følge motetrender og konjunktur, sier Grønmo.

Han bedyrer at oppgaven nå ligger i å synliggjøre verdien i den grunnleggende kompetansen universitetsfagene gir.

– Kvaliteten ved universitetsutdanningen har alltid vært at den er basert på forskning.

Det må forbli det viktigste, sier han. S

Studentsenteret ytterligere utsatt Studentene må smøre seg med tålmodighet: Innflytting i det nye studentsenteret skjer ikke før i oktober - og i verste fall enda senere.

Tekst: GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no

Nå sier Statsbygg at den endelige datoen er ferdigspikret. 6. august skal det nye Studentsenteret ferdigstilles, men det tar fortsatt noen uker før alt er klart til åpning.

IKKE IDEELT

– Jeg vet ikke datoen eksakt, men fra vi overtar

bygget, trenger vi seks uker til innregulering av tekniske anlegg, samt tid til møblering og innflytting. Så det tar fort to til tre måneder, sier Agnethe Erstad Larsen, fungerende eiendomsdirektør ved Eiendomsavdelingen til Universitetet i Bergen (UiB).

– Da snakker vi om oktober?

– Det kan nok bli ut oktober også, svarer Larsen og innrømmer at det ikke er en ideell situasjon - verken for studenter eller ansatte ved UiB. Problemene har stått i kø for byggeprosjektet som ble påbegynt i 2002, og etter planen skulle vært ferdig i oktober 2006.

– Hovedgrunnen til alle utsettelsene er

mangel på arbeidskraft. Men vi skulle ha vært ferdig til jul i fjor, og den forlengede byggetiden har også gjort det vanskelig, sier prosjektleder i Statsbygg, Lars Silseth.

Statsbygg tar selvkritikk som følge av alle forsinkelsene.

– Det hele er vår skyld, men vi kan ikke gjøre annet enn å vente på entrepenørene.

KOMPLISERT BYGG

Silseth mener likevel at UiB ikke kan fraskrives alt ansvar.

– Bygget har nok blitt litt mer komplisert enn de trodde, sier prosjektlederen.

– Hva kunne blitt gjort annerledes?

– De kunne jo ha redusert standarden på kvaliteten, og kanskje gått for et mer firkantet bygg.

– Men det er nok glemt når bygget endelig er ferdig, fortsetter Silseth, som kan love et flott bygg som ikke skal stå tilbake for andre studentbygg i Norge.

For studentene er det bare å håpe at det ikke blir flere forsinkelser.

– Det håper vi også, erklærer Larsen og UiB. S

7

K^cc eZchjb HŠ` hijY^Za€c [Šg &# _ja^#

AZh bZg e€ lll#aVcZ`VhhZc#cd$`dc`jggVchZ

W \

] W a

M U W K T M _

M A IGDBHÂŁ

IgdbhÂŹ IZaZbZY^X^cZ AVWdgVidgn

I:A:B:9>8>C: 6C9 :=:6AI= HNHI:BH ;DG 8=GDC>8! 6<:! 6C9 A>;:HINA:"G:A6I:9 9>H:6H:H

LZÂżgZ Wj^aY^c\ V [jijgZ"dg^ZciZY hX^Zci^Ă&#x2C6;X Zck^gdcbZci l^i]^c iZaZbZY^X^cZ VcY Z=ZVai] dc ide d[ i]Z ldgaY# LZÂżgZ hZVgX]^c\ [dg hX^Zci^hih [dg Vc -"nZVg gZhZVgX] egd_ZXi l^i] V WjY\Zi d[ '* b^aa^dc :jgd ^cXajY^c\ '* E]9h VcY - edhiYdXidgVa edh^i^dch# ?D>C JH >C I=>H DJIHI6C9>C< H8>:CI>;>8 EGD<G6B I]Z IgdbhÂŹ IZaZbZY^X^cZ AVWdgVidgn IIA lVh ZhiVWa^h]ZY ^c '%%+ Vh V 8ZcigZ [dg GZhZVgX]"7VhZY >ccdkVi^dc# LZ VgZ XdbW^c^c\ ]jbVc XVg^c\ l^i] cZl iZX]cdad\^Zh id ^begdkZ ]ZVai] XVgZ VcY gZYjXZ i]Z \gdl^c\ WjgYZc dc i]Z ]ZVai] XVgZ hnhiZb# G^\]i cdl lZÂżgZ add`^c\ [dg &%"&' hX^Zci^hih [dg E]9h VcY edhiYdXidgVa gZ" hZVgX] id _d^c i]^h ZmXZaaZci ^ciZgcVi^dcVa iZVb# I]Z IIA ^h dg\Vc^oZY ^cid i]gZZ gZhZVgX] \gdjeh/ &# HZchdg"WVhZY HnhiZbh H7H Â&#x2122; HZchdgh Â&#x2122; L^gZaZhh Xdbbjc^XVi^dc Â&#x2122; EZghdcVa iZgb^cVah '# :miZcYZY 9ZX^h^dc Hjeedgi :9H Â&#x2122; 8dbejiZg"V^YZY Y^V\cdhi^Xh Â&#x2122; :Vgan lVgc^c\ hnhiZbh Â&#x2122; 8a^c^XVa YZX^h^dc hjeedgi hnhiZb

LLL#I:A:B:9#CD$IIA

(# 8dbejiZg"HjeedgiZY 8ddeZgVi^kZ Ldg` 8H8L Â&#x2122; JhVW^a^in Â&#x2122; 8daaVWdgVi^dc Â&#x2122; >ciZ\gVi^dc Â&#x2122; GZdg\Vc^oVi^dc NDJ 6G: H8>:C8: B>C9:9 LZ VgZ add`^c\ [dg XVcY^YViZh [dg gZhZVgX] hX]daVgh VcY edhiYdXh l^i] V WVX`\gdjcY ^c BZY^X^cZ $ BZY^XVa >c[dgbVi^Xh $ 8dbejiZg HX^ZcXZ $ 8dbejiZg :c\^cZZg^c\ $ :aZXig^XVa :c\^cZZg^c\ $ B^Xgd" :c\^cZZg^c\ $ BVi]ZbVi^Xh VcY HiVi^hi^Xh $ >c[dgbVi^dc HX^ZcXZ $ 7^dbZY^XVa :c\^cZZg^c\#

Â&#x2122; Â&#x2122; Â&#x2122; Â&#x2122; Â&#x2122;

Cdgji >I 9>EH 6H6 LZaa 9^V\cdhi^Xh 6H =ZahZ CdgY >@I I]Z CdglZ\^Vc =ZVai]cZi

C D G L6N

A>K: >C 6C :MDI>8 6C9 9NC6B>8 8>IN IgdbhÂŹ ^h i]Z aVg\Zhi X^in ^c i]Z CdgY^X Xdjcig^Zh cdgi] d[ i]Z 6gXi^X 8^gXaZ VcY ^h ]dbZ id i]Z ldgaYÂżh cdgi]Zgcbdhi jc^kZgh^in!

XVi]ZYgVa VcY WgZlZgn# I]Z X^in i]g^kZh dc ZYjXVi^dc! gZhZVgX]!

VYb^c^higVi^dc! Ă&#x2C6;h]^c\ Zmedgih VcY iZX]cdad\n# 67DJI IGDBHÂŁ/

I=: E:G;:8I B>M D; H@>AA 6C9 6B7>I>DC LZ cZZY h`^aaZY hX^Zci^hih! VcY djg VbW^i^dc ^h id gZXgj^i Vi aZVhi )% ldbZc [dg i]Z E]9 VcY i]Z edhiYdXidgVaZ edh^i^dch# LdbZc l^aa Vahd WZ ZcXdjgV\ZY id VXXZei edh^i^dch Vh egd_ZXi bVcV\Zgh# 6i i]Z IIA! i]Z gdaZ d[ ZVX] ZbeadnZZ ^h Xdch^YZgZY ZfjVaan ^bedg" iVci# LZ egdk^YZ djg hiV[[ l^i] \gZVi Ă&#x2030;Zm^W^a^in ^c iZgbh d[ ldg`^c\ ]djgh! kVXVi^dc VcY \ZcZgVa WZcZĂ&#x2C6;ih# I:6BLDG@ L>I= >CI:GC6I>DC6A 8DAA:6<J:H I]Z IgdbhÂŹ IZaZbZY^X^cZ AVWdgVidgn Xdch^hih d[ i]Z gZhZVgX] dg\Vc^oVi^dch VcY XdbbZgX^Va eVgicZgh l^i] i]Z adc\Zhi VcY WgdVYZhi iZaZbZY^X^cZ VcY Z=ZVai] ZmeZg^ZcXZ ^c CdglVn# Â&#x2122; I]Z CdglZ\^Vc 8ZcigZ [dg IZaZbZY^X^cZ! CHI Â&#x2122; I]Z Jc^kZgh^in d[ IgdbhÂŹ Â&#x2122; IZaZcdg G > Â&#x2122; >7B G 9

Â&#x2122; Â&#x2122; Â&#x2122; Â&#x2122;

8Ve^iVa d[ cdgi]Zgc CdglVn! +* %%% ^c]VW^iVcih EdiZci^Va CdglZ\^Vc ]dhi d[ i]Z '%&- L^ciZg Danbe^Xh =dbZ d[ i]Z b^Yc^\]i hjc VcY i]Z cdgi]Zgc a^\]ih Jc^kZgh^in d[ IgdbhÂŹ VcY IgdbhÂŹ Jc^kZgh^in8daaZ\Z l^i] bdgZ i]Vc .%%% cVi^dcVa VcY ^ciZgcVi^dcVa hijYZcih Â&#x2122; Ndjc\ edejaVi^dc"VkZgV\Z V\Z ^h (% nZVgh Â&#x2122; =dhi d[ i]Z IgdbhÂŹ >ciZgcVi^dcVa ;^ab ;Zhi^kVa Â&#x2122; 6 X^in WdgYZg^c\ i]Z l^aYZgcZhh! XadhZ id bdjciV^ch! [_dgYh VcY i]Z CdglZ\^Vc HZV ;dg bdgZ ^c[dgbVi^dc! ^cXajY^c\ Xadh^c\ YViZh [dg Veea^XVi^dch! k^h^i djg lZWh^iZ/ LLL#I:A:B:9#CD$IIA

E]did/ 'cY [gdb aZ[i! DaV GÂŹZ $ )i] [gdb aZ[i! 7Â&#x20AC;gY AÂŹ`Zc

6 hX^Zci^Ă&#x2C6;X XVgZZg dc ide d[ i]Z ldgaY

STUDVEST

SPORT

16. mai 2007

Raudt mot blått i rinken

UTLIKNING. Odd Arne Joramo set inn sitt første mål bak NHHI-målvakt Andreas Dahle.

SPORT Laurdag sende BSI sitt andrelag NHHI ned i 3. divisjon, og sikra samtidig opprykk for seg sjølv.

Tekst: JOHANNES SELVIK TORNES johannesto@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

– Kampen var ikkje velspelt, men spennande. Me viser utruleg god moral når me henter opp leiinga deira, kunne ein svært letta BSI-lagleiar Niels K.P. Iversen melde etter kampen.

Etter å ha spasert gjennom Bsluttspelet med seks strake sigrar og 63 plussmål, kan altså BSI 2 belage seg på 2. divisjonsspel i 07/08-sesongen.

Det var dei nest beste innebandy-herrene til BSI som møtte NHHI i avgjerande kvalifiseringskamp på Fantoft laurdag. Oppgjeret var etter forholda av monumental karakter, og ein BSI-siger ville både kunne sikre opprykk til 2. divisjon og nedrykk til 3. divisjon for rivalane frå Ytre Sandviken.

Med tanke på kva som sto på spel

Innebandy menn, 2. divisjon (kvalikkamp) BSI 2 – NHHI 7-6 (etter sudden death) Mål BSI 2: Odd Arne Joramo (19:58), Sjølvmål (25:06), Fredrik Sandvik (26:43), Laust Jørgensen (28:56), Anders B. Johannesen (37:44), Vegard Engeset (43:13), Joramo (61:14 ot) Mål NHHI: Fredrik Balstad (02:43), Mats Bjerkaas (21:52), Sjølvmål (22:34), Anders Gammelsæther (23:14), Balstad (36:08), Henrik Baardsen (44:32)

var det mest naturleg at begge laga gjekk forsiktig ut, og gjekk til fyrste pause med berre eitt mål kvar.

det som om slusane opna seg, og eit sjølvmål og eit Gammelsæther-mål sikra 4-1-leiing for blåtrøyene berre halvanna minutt seinare.

Men BSI var slett ikkje slått, og slo kjapt attende med tre kjappe rette vegen. Før dei heiltente laga gjekk til andre pause netta dei ein gong kvar att, og det var duka for ein tredje periode med stor nerve.

Med ein mann meir kunne BSI sin Vegard Engeset sende laget i leiinga for fyrste gong i kampen etter knappe tre minuttar. Men NHHI var raskt ute og kvitterte att, og kampen var på vippen meir enn nokon gong.

Eg hoppa og dansa litt i stolen ei stund.

Niels Plagborg Iversen, lagleiar BSI

SLUSANE OPNA SEG

Andre periode vart eit fyrverkeri samanlikna med den fyrste, og dei relativt få oppmøtte kunne gle seg over både knallharde duellar og flotte scoringar.

Etter berre eitt minutt av perioden opna Mats Bjerkaas showet, og NHHI var i leiinga for andre gong. Då var

Dei raude sin keeper, Marita Ottershagen, var på lån frå BSI sitt suverene damelag. Ho leverte to minuttar før slutt ei matchinnerredning etter at ingen av laga hadde klart å bryte gjennom. Dermed vart det sudden death etter 6-6 til ordinær tid.

THRILLERAVSLUTNING

Niels K.P. Iversen innrømde at han var meir enn litt spent då laga kvilte for tredje gong.

– Eg hoppa og dansa litt i stolen ei stund.

Heldigvis for Iversen gjorde BSI

kort prosess når overtida starta. Etter knappe minuttet sette Odd Arne Joramo inn sitt andre mål for kvelden, og heimelaget kunne juble for opprykk.

– No gler eg meg til neste sesong! seier lagleiaren. S

BSI med mange innebandyballar i lufta Det blir meir enn nok å henge fingrane i for BSI si innebandy-gruppe neste sesong.

skipa etter nyttår. Når dei så gjekk gjennom sluttspelet utan tap og sikra opprykk mot NHHI, vert det både 1. og 2. divisjon på herrelaga neste år.

Neste sesong vert det 1. divisjon på BSI 1, 2. divisjon på andrelaget og 3. divisjon for damelaget. I tillegg konkurrerer damene i eigen dameserie.

– Me har ein god blanding av studentar og ikkje-studentar i klubben, og det er ein utruleg sosial og fin klubb, reklamerer Niels K.P. Iversen.

Førstelaget sin jubelsesong endte med opprykk til Hordalandsserien (1. divisjon), og toarlaget vart

SUVERENT DAMELAG

Damelaget gjekk gjennom sin serie utan poengtap og med suveren målskilnad, og vil neste sesong søke utfordringar i herrene sin 3. divisjon, i tillegg til sin eigen serie. For dei som skulle vere interesserte i å ta fram kølle og ball frå inst i skåpet, kan Iversen forsikre: – Det vert gode utfordringar for alle som vil drive med innebandy. S

9

THE KILLERS SLAYER QUEENS OF THE STONE AGE MY CHEMICAL ROMANCE DIPSET JUELZ SANTANA & JIM JONES (US)

(US)

(US)

(US)

FEATURING

(US)

HOVEFESTIVALEN

26.–3O. JUNI 2OO7 TROMØYA, ARENDAL

AMY WINEHOUSE (UK) / ARCADE FIRE (CAN) / BRIGHT EYES (US) DAMIEN RICE (IE) / INCUBUS (US) / INTERPOL (US) / KAISER CHIEFS (UK) LAMB OF GOD (US) / CHAMILLIONAIRE (US) / LIL' WAYNE (US) MASTODON (US) / NEUROSIS (US) / SIVERT HØYEM & THE VOLUNTEERS (NO) 120 DAYS (NO) / 1990S (UK) / 65 DAYS OF STATIC (UK) / AKALA (UK) / BILLY TALENT (CAN) / BITE (N) BRIGHTBLACK MORNING LIGHT (US) / CHIMAIRA (US) / CLIPSE (US) / CSS (BRA) / CYNIC (US) DARKSIDE OF THE FORCE (NO) / DEVASTATIONS (AUS) / DIMENSION F3H (NO) / DJ MEHDI (FRA) FLYING CRAP (NO) / GOJIRA (FRA) / HATEBREED (US) / HEROES & ZEROS (NO) / INGRID OLAVA (NO) JUNIOR BOYS (UK) / KATE HAVNEVIK (NO) / KEEP OF KALESSIN (NO) / KING MIDAS (NO) / KLAXONS (UK) ME FIRST AND THE GIMME GIMMES (US) / MODEST MOUSE (US) / MOVING OOS (NO) MY MIDNIGHT CREEPS (NO) / NELLIE MCKAY (US) / NEW VIOLATORS (NO) / OH NO ONO (DK) PALE KIDS (NO) / PAPOOSE (US) / PATRICK WOLF (UK) / PLEASURE (UK) / REMY MA (US) / ROB DA BANK (UK) ROCKETTOTHESKY (NO) / SHE SAID DESTROY (NO) / STEPHEN MARLEY (JAM) / SUNKISSED (NO) SUSANNE SUNDFØR (NO) / TAKEN BY TREES (SE) / THE GOSSIP (US) / THE HOLD STEADY (US) THE HORRORS (UK) / THE LIONHEART BROTHERS (NO) / THE LONG BLONDES (UK) / THE NOISETTES (UK) THE PRESETS (AUS) / THE TWANG (UK) / THE VIEW (UK) / TOKYO POLICE CLUB (CAN) / TV ON THE RADIO (US) UNEARTH (US) / VENOM (NO) / THE VIOLENT YEARS (NO) / WILLIAM HUT (NO) X-QUEEN OF THE ASTRONAUTS (NO) STOR FESTIVALCAMPING PÅ OMRÅDET / EGEN BÅTCAMP / LANGE STRENDER / EGET KLUBBPROGRAM / FILMVISNINGER TEATERFORESTILLINGER / UNDERGRUNNSKUNST / HJEMMELAGET MAT M. M.

HOLD DEG OPPDATERT PÅ SMS! SEND HOVE TIL 2244 (tjenesten er gratis!)

Med forbehold om endringer i programmet.

Festivalpass kr. 179O,- + avg. kjøpes via www.billettservice.no eller på Posten.

Sterkt begrenset antall dagspass kr. 575,- + .avg. For detaljert dagsprogram, se

www.hovefestivalen.no

GULLDAGER.

KULTUR

TV2 valte å satse på en nostalgisk tv-serie om falne helter. Folket ville også ha bok, cd, foredrag og turné.

Side 17

«Hjerneforskning er ikke så spennende som mange tror.» (Eks-forskningstekniker Jannicke Alvær i portrettet, side 18–19)

KREATIV KREMMER. – Jeg var heldig som fikk Galleri Fisk som utstillingslokale. Det har ikke vært butikk her siden den gangen det var fiskeutsalg, forteller Camilla Krogli Hansen.

• Jazzstudenter inntar Nattjazz Side 15

er vår og • Det plateslipp!

Side 22

FORTELLERKUNST. En kassettspiller formidler historier som er i ferd med å gå i glemmeboken.

BRUKSGJENSTANDER. Broderiene veskene er laget av er tatt ut av gamle rammer.

RENESSANSE. Etter at Anna døde ble skiltet ved E6 tatt ned. Nå er det blitt logoen til kunstprosjektet «Annas Camping».

VANDREHISTORIER. Ved å knytte historien til noe man bruker i dagliglivet øker sjansen for at flere vil få høre historien om Anna.

Historier til salgs En nedlagt campingplass og en historie om en kvinne utenom det vanlige inspirerte Camilla Krogli Hansen til kunstprosjektet «Annas Camping».

Tekst: SILJE THALBERG silje@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

– Suvenir betyr minne. Jeg har tatt bort reiseaspektet knyttet til ordet, og fokuserer på historien knyttet til gjenstandene, forklarer kunsthøgskolestudenten Camilla Krogli Hansen.

IKKE GÅ I GLEMMEBOKEN

Gjenstandene som er til salgs i suvenirbutikken på Galleri Fisk denne uken

forteller Anna Ingebrigtsens livshistorie. 22 år gammel, etter å ha jobbet på leverposteifabrikk, i hanskebutikk og som mannekeng i Sverige, reiste hun til Paris. Hun slo seg sammen med en dansetrupp, dro til Egypt, lærte seg magedans og ble filmstjerne. Anna dro videre til USA og danset seg fra stat til stat, men så ble moren syk. Tilbake i Norge, ved E6s avkjørsel til Svartisen, tok Anna over familiens campingplass: fire hytter, en åker og en suvenirbutikk.

– Jeg har kjørt forbi denne campingplassen hele livet uten å tenke over hva det her var. Det var først da jeg intervjuet Anna for noen år siden jeg ble oppmerksom på den unike historien hun bar på. Det ble viktig for meg

at dette ikke ble glemt, forteller Krogli Hansen.

GAMLE FAVORITTER BLIR TIL NYE

Noen av klærne i butikken har vært Krogli Hansens egne, andre er funnet på bruktbutikker. En tøylapp sydd fast i fôret forteller historien kunstneren ønsker å formidle.

– Jeg har ikke lyst til å selge klærne til hvem som helst. Jeg vil at kundene virkelig skal ønske seg plagget og sette pris på det. Tanken er å skape yndlingsplagg, klær som folk tar vare på og bruker. På denne måten vil historien om Anna føres videre.

VELDEDIG FORMÅL

skal en del av overskuddet gå til et godt formål. Valget falt på 75 år gamle Aase Sims som hjelper gatebarn i Mongolia.

– Jeg så denne enken på Dagsrevyen en gang før jul i fjor og falt for det uselviske ved henne. Hun dro ut for å hjelpe andre med bare sin egen pensjon til rådighet. Pengene vil gå til tåteflasker, leker og varme klær. Her ser man at det virkelig nytter å hjelpe.

Denne gangen er det Annas historie som står i fokus, men Krogli Hansen planlegger å formidle flere. Etter endt utstilling pakker «Annas Camping» sammen og drar til Oslo på jakt etter flere historier å formidle. S

«Annas Camping» • Er et todelt kunstprosjekt i regi av Camilla Krogli Hansen ved Kunsthøgskolen i Bergen.

• «Annas Camping selger» er en suvenirbutikk der man kan kjøpe klær, handlenett og andre suvenirer.

• «Annas Camping presenterer» er et fortellerkonsept der «vanlige» menneskers historier blir formidlet videre.

• Inntektene går til et veldedig formål.

• Utstillingen fant sted på Galleri Fisk 11. - 16. mai.

siljeth@studvest.no

Under fanen «Annas Camping hjelper» 11

Med blikket på stjernene

HEKTISK. Det var flere enn Rebecca Sakshaug Hoseth (t.v.) og Anja Haukeland som brukte dametoalettet på å gjøre seg klar til kjendisfest.

Det var ikke bare Vendela Kirsebom og Pia Haraldsen som minglet under Gullruten. Også noen heldige studenter fikk være med på bransjefest.

Tekst: INGRID DAHLEN ROGSTAD ingridr@studvest.no Foto: BERIT BYE beritbye@studvest.no

eller ikke. Nykrøllet hår. Kameravant Colgate-smil.

En mørk kjekkas i armkroken.

– Har hun fått seg ny type? lurer Anja Haukeland.

Det regner blitslys over paret på den røde løperen. Vendela smiler sitt beste modellsmil. Og det gjør han også.

– Herregud, for en posør, kommenterer Anja.

– Å, se der er Vendela Kirsebom, utbryter Rebecca Sakshaug Hoseth.

Smellvakre Vendela skrider oppover den røde løperen i en florlett, fotsid, lyseblå kjole med så åpen rygg at man lurer på om hun har på seg truse

Utdelingen av Gullruten skal snart finne sted i Grieghallen. Det lukter parfyme i inngangspartiet.

Den røde løperen er rullet ut. En etter en ankommer a og b-kjendiser som vi kjenner igjen fra tv-skjermen. Anne Lindmo. Guri Solberg. Claus Sonstad.

TRUSELØS? Vendela Kirsebom ankom med en dristig kjole. Og en mystisk kjekkas.

Linn Skåber. Harald Rønneberg. Øyvind Mund. Jon Almås.

Rebecca og Anja har fått billetter til prisutdelingen etter å ha jobbet som frivillige under Nordiske Mediedager. I kveld skal de jobbe som «fill ins»: De skal fylle plassene til kjendiser som må opp på scenen for å hente priser. Når kameraet glir over Grieghallen i kveld skal det nemlig ikke finnes tomme plasser i salen. Men pliktene har ikke begynt helt ennå, og nå har jentene stilt seg strategisk opp ved inngangspartiet for å få et glimt av de celebre gjestene.

Et par skyhøye gullsko og en kjole bestående av gullpaljetter ankommer Grieghallen som en av

POSØR. Christine Koht var populær på den røde løperen. Det var Elin Tvedt også.

de første. Det er Pia Haraldsen som tripper oppover den røde fløyelen, eskortert av sin svenske kjæreste.

– Vesken min er fra Louis Vuitton, forklarer Pia til Her og Nås utsendte.

– Min er fra Hennes og Mautitz, sier Anja tørt.

Med ett blinker det litt ekstra i blitslampene til de mange fotografene som flokker seg om den røde løperen. Cathrine Moholt har entret Grieghallen. Hun er overraskende liten og kjolen hennes, en veldig kort og sølvfarget liten sak, er heller ikke i største laget, men smilet hennes er stort.

– Jeg liker Cathrine Moholt, hun er den hyg-

SLITEN? Kjæresteparet fra «Kabal i hjerter» Kåre Morten Watne og Maybritt Stusdal var nominert for beste dokumentar, og stilte selvsagt i lilla siden det var fredag.

geligste kjendisen vi har møtt på i dag, erklærer Rebecca.

Jentene var med på generalprøven som foregikk noen timer tidligere, som markører: De skulle spille de ulike prisutdelerne og vinnerne. Cathrine Moholt var imidlertid tilstede selv, og Rebecca fikk æren av å spille kavaleren hennes.

– Jeg fikk klem og greier, forteller Rebecca.

Enda flere kjente fjes gjør sin entré. TV-Norgeprogramleder og eks-værdame Synnøve Skarbø ankommer med et helt lite hoff. Alle sammen har de kjoler som ikke rekker lenger ned enn akkurat der rumpa slutter. Og alle balanserer på hæler på minst en desimeter.

Men ingen av TV-Norge-værdamene klarer å konkurrere med Christine Koht om oppmerksomheten. Hun vandrer opp den røde løperen minst tre ganger, kledd i en kjole som minner om noe den onde dronningen i eventyret om Snehvit kunne kledd seg i.

– Hun vil jeg gjerne ende opp på nachspiel med, sier Anja.

– Herregud, jeg klarer jo ikke å gå med høye hæler, sier Anja bekymret.

Men nå er de klare for både prisutdeling og kjendisfest etterpå. Det er den som er viktigst.

– Det er jo kult å få møte bransjefolk, sier Rebecca.

Hun studerer nye medier ved Universitetet, og kan gjerne tenke seg en jobb innen TV-bransjen.

Bak kamera. Anja går på master i medievitenskap og er heller ikke fremmed for en jobb innen media.

– Det er morsomt å få være tilstede på en så stor TV-produksjon og få se hvordan alt fungerer, sier Anja.

Speilbildet sjekkes en siste gang. Jentene vet ikke helt hvilken kjendis de aller helst kunne tenke seg å ta plassen til under utdelingen.

– Det blir jo ikke tid til noe prating uansett, sier Anja.

Men Rebecca passer på å ta med seg drops likevel. Dårlig ånde og mingling med kjendiser passer ikke sammen.

KUTT. Produsenten for sendingen prøver forgjeves å gi Christine Koht beskjed om at hun forlengst har overgått tiden for hvor lang takketalen kan være.

Sistemann har vandret opp den røde løperen. Nå inntar kjentfolket alkoholholdig drikke i foajéen.

Trygve Rønningen ler høyt av noe morsomt Anders Magnus sier. Kjæresteparet fra «Kabal i hjerter» sitter ved et bord og drikker brus. Selve Grieghallen er bare halvfull, og det til tross for at det bare er 20 minutter til sendingen skal starte. Men TV-folket som vandrer rundt med svære kameraer og flere meter med ledninger lar seg ikke stresse. Anja og Rebecca og andre frivillige deler ut programmer til de som omsider finner veien inn i salen.

– Jeg er litt bekymret for disse trappene, jeg, sier Anja og kaster urolige blikk på de bratte trappene og de høye stiletthælene sine.

– Vi har bare ett minutt på oss fra vinneren leses opp og til å sette oss ned på plassen. Det er krise hvis vi er ute og løper når kameraet sveiper over salen, forklarer hun.

Sendingen går sin gang: Nominerte blir lest opp, priser blir mottatt, Dorthe glitrer, prisvinnere blir rørt og produsenten mimer febrilsk «kutt» til prisvinnere som bruker alt for lang tid på takketalene sine. Christine Koht er blant dem som gir fullstendig blaffen i det.

– Vi fylte noen seter helt på begynnelsen, og der ble vi sittende, forteller Anja når sendingen er over.

Folk er på vei ut av salen, mens nominerte og prisvinnere inntar jordbær og champagne på scenen.

– Han som hadde ansvaret for oss forsvant, men vi klager ikke. Vi satt godt, vi, sier Anja.

Det ble altså ingen «seat filling» på jentene, men det er ikke så farlig, ifølge Rebecca.

– Vi satt på samme rad som Paris. Nei, jeg mener Pia. S

Omsider entrer Dorthe Skappel scenen, prydet med en glitrende fjærkreasjon , lange blonde lokker, brune ben og en stor blåveis ved venstre øye.

Klokken er fire, og Rebecca og Anja er akkurat ferdige med generalprøven. Vi møter dem ved en av sideinngangene i Grieghallen. Utenfor står Linn Skåber med hettegenser og solbriller. Vi krasjer nesten med Sara Natasha Melbye i inngangen. Og ser en TV-sminket Thomas Leikvoll ved inngangen til scenen.

Jentene blir fortalt at de skal få en garderobe som de kan skifte i, og blir eskortert til dametoalettet. De har fått beskjed om å kle seg pent. De må jo gli naturlig inn blant kjendisene de skal sitte ved siden av i salen, må vite.

Hun vil jeg gjerne ende opp på nachspiel med.

Anja Haukeland om Christine Koht

– Vi fikk masse kjeft under generalprøven, forteller Rebecca idet hun tuperer håret sitt og dusjer det med en sky av hårspray.

Geir Bie, som er produsent for Gullruten, er visstnok både sint og streng.

– Han ga meg streng beskjed om at jeg aldri måtte stå med siden vendt mot kameraet, sier Anja.

Jentene pakker ned Converse-sko og dongeribukser, glir inn i penklærne, fester hårpynt i håret og tar på lakksko. Og så enda litt mer hårspray.

FERDIGE. Rebecca Sakshaug Hoseth (t.v), Anja Haukeland og Ingrid Halstensen har fylt seter under showet. Nå er de klare for fest.

KULTUR

16. mai 2007

STUDVEST

Styret blir sittande Kvarterstyret fekk fornya tillit av generalforsamlinga.

Tekst: KAROLINE VÅRDAL karoline@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

– Valet er ei demokratisk avgjerd.

Generalforsamlinga har talt, kommenterte Espen Lehn-Nilsen, som fremja misstillitten.

Sju timar etter sett møtetid, og fem timar ut i generalforsamlinga, fell avgjerda. 70 mot 21 stemte mot forslaget, 12 stemte blankt. To tredjedeler gav altså uttrykk for ynskje om å halde på styret.

SJØLVKRITIKK

Avgjerda er styret sjølv nøgd med.

– Vi meiner sakene som er fremja i mistillitsforslaget er for svake til å kaste styret. Samstundes har vi tatt sjølvkritikk, og det har tatt lang tid å setje seg inn i verva, meiner styreleiar Iselin Høle.

- Det er menneskeleg å gjere feil

– Det er menneskeleg å gjere feil, og korte kandidatur er ein av årsakene til dette. Dette er ein del av det å vere student og jobbe ved Kvarteret, var SiB-representant i Studentkulturhuset i Bergen AS, Erik Næsgaard sitt bidrag til generalforsamlinga før avstemminga. S

Mistillitsforslaget • Forslaget om mistillit var fremja av Espen Lehn-Nielsen, som meinte at styret hadde brutt statuttar og paragraf gjenteke gonger. Han la også vekt på at styret på grunn av dette ikkje har nytt tillitt frå sine eigne.

• Kvarteretstyret la vekt på at om dei blei kasta, var det ikkje sikkert at avtala med USF Verftet under utbygginga blei ein realitet. Avtala er enno ikkje sikra.

• Kvarterstyret sjølv meiner sakene som er fremja i misstillitsforslaget er for svake til å kaste styret.

• Sida som er for å kaste styret, hadde ikkje eit alternativt styre klart til å ta over.

Erik Næsgaard SiB-representant i SKiBAS.

Ein av hovudårsakene til at misstillitt blei fremja, er dårleg kommunikasjonsflyt mellom Kvarterstyret og dei andre organisasjonane på huset.

Styret innrømmer feil.

– Men for store deler av kritik-ULTIMATUM. Solstrand blir sitken for informasjonsproblematik-tande som eksternansvarleg i ken kviler på skuldrane til kvarter-styret. styret, meiner styremedlem Thomas Evensen.

SJUKDOM

Under generalforsamlinga blei det hevda at kritikken som er retta mot Kvarterstyret er klare teikn på sjukdom i organisasjonen. Kritiske røster hevdar at det er lite kompetanse blant arbeidsstaben på Kvarteret, som eit resultat av manglande opplæring.

MISTILLIT. Lenh-Nielsen ville forkaste styret, til tross for manglande etterfylgjarar.

INTENST. Sjølv om kniven ikkje skulle brukast til anna enn frukt, var stemninga spent under Kvarterets Generalforsamling. Fra venstre: Ordstyrer Eirik Løkke og Einar Wengen fra representantskapet.

Bergen Filmklubb inn i varmen – Kino og øl, treng eg å sei meir?

Tekst: KAROLINE VÅRDAL karoline@studvest.no

Bjørn Solli i Bergen Filmklubb (BF) overbeviste generalforsamlinga til Kvarteret med lovnad om god underhaldning og alkohol. Nå blir BF den femte driftsorganisasjonen (DORG) ved Kvarteret.

UTVIDE TILBODET

Det er fleirbruksalen som skal byggjast i det nye Kvarteret, som er tenkt 14

til å huse filmvisningane til Bergen Filmklubb.

– BF på Kvarteret vil utvide det kulturelle tilbodet, meiner Thomas Evensen som er informasjonsansvarleg ved Kvarteret, og er positiv til den nye driftsorganisasjonen.

SAMARBEID FRÅ 2005

– Om vi må forsetje å syne film på Magnus Barfot som i dag, vil vi vere snarleg konkurs, fortalte styremedlem i BF, Magnus Holtermann til generalforsamlinga på sundag.

– Ei utgift på om lag 100 000 i

året er vanskeleg å dekkje.

Sidan BF måtte ut av Studentsenteret og inn på Magnus Barfot i 2005, har det vore eit samarbeid for å få drifta til BF på Kvarteret.

– Hovudmotivasjonen for å bli ein del av Kvarteret er samarbeidet og planlegginga for å drifte BF på Kvarteret. Men vi er også interessert i å vere med å byggje opp studentkulturen, fortel Holtermann.

ARBEIDAR FOR EI KONKRET AVTALE

Ein problematikk rundt flyttinga er at reglane til BF enno ikkje samsvarer

med dei som gjeld for DORGane ved Kvarteret.

– Dette vil vi løyse i perioden fram mot Kvarteret si opningstid. Vi reknar med at arbeidet for å få i stand ein avtale slik vi har med dei andre driftsorganisasjonane på Kvarteret tek til etter sommaren, fortel Iselin Høle, styreleiar ved Kvarteret.

Det er sannsynleg at BF vil halde filmframsyningar ein til to gongar i veka, og at dei aktive medlemmane av BF vil nyte same goder som medlemmane av dei andre driftsorganisasjonane ved Kvarteret. S

Bergen Filmklubb • BF held i dag sine kinovisningar på Magnus Barfot.

• BF er ein klubb med om lag 1000 medlemmar og 10 medlemmar av styret.

• BF heldt til på Studentsenteret før nedlegginga i 2005.

• Det er klart at BF er blitt ein driftsorganisasjon (DORG) på Kvarteret, som skal opne til semesterstart 2008.

STUDVEST

KULTUR

16. mai 2007

Studentjazz i natten Blant internasjonalt anerkjente navn byr Nattjazz på konserter med studenter fra Griegakademiet.

Frijazzbandene Gibbet og Doppler Ensemble er band bestående av UiB-studenter.

Tekst: SVERRE Ø. EIKILL sverreei@studvest.no Foto: ESPEN KJELLING espen@studvest.no

– Det begynte med at vi vant «Jazz i sikte»-prisen, forteller Ole Fredrik Norbye, som spiller piano og synth i bandene Gibbet og The Doppler Ensemble – begge band med studenter fra Griegakademiet, og begge booket til Nattjazz.

– «Jazz i sikte» er et tiltak i regi av Vestnorsk Jazzforum, i en omfattende satsing for å bygge opp jazzmiljøet i Norge, legger han til.

I GODT SELSKAP Griegakademiet stiller i år med jazzstudenter på Nattjazz for andre gang.

Gibbet og Doppler Ensemble er ikke de første, eller eneste, bandene som er plukket ut fra Griegakademiet til festivalen.

– Også i fjor var det jazzstudenter på Nattjazz, forteller Norbye, og legger til at det også i år er booket rundt seks andre band med medlemmer som har studert eller studerer ved Griegakademiet.

– Nattjazz er nok mer et forum for etablerte internasjonale band, forteller Norbye.

– Med et par mer lokale og «up’n’coming» grupper og artister.

VOKSENDE MILJØ

Nattjazz har blitt arrangert i Bergen de siste 35 årene. Årets festival består av såpass profilerte navn som Macy Gray, Ane Brun og Bugge Wesseltoft – samt en håndfull lokale og unge musikere.

JAZZ I DET FRI. Ole Fredrik Norbye og Aleksander Lyng Gifstad i frijazzbandet Gibbet representerer Griegakademiet på årets Nattjazz.

– Vi satser mye på unge musikere, forteller Linda Skipnes Strand, presseansvarlig i Nattjazz.

– Og i år er det snakk om flere band fra Griegakademiet enn vanlig.

Etter åpningen av akademiet har jazzmiljøet i Bergen blitt stadig større.

Ole Fredrik Norbye og Gibbetbassist Aleksander Lyng Gifstad er enige om at miljøet for jazzmusikere i Bergen er bra.

– Det er ikke det største miljøet, men det er veldig aktivt i forhold til

størrelsen. Det er rom for at det kan utvikles i større grad, men miljøet innad blant musikerne er uansett veldig bra, og det blir mye musikalsk samarbeid.

PROFILERING

Norbye og Lyng Gifstad er enige om at Nattjazz bør være en god sjanse for Gibbet med tanke på profilering.

– Vi spiller på åpningsdagen, så det er jo en god sjanse for at vi blir lagt merke til. Det kommer nok dessuten til å være en del utenlandske

agenter der, og gode muligheter for ytterligere nettverking, sier Norbye, og legger til at de går i studio og planlegger norgesturné til høsten.

– Nattjazz er dessuten bra for jazzlinjen ved Griegakademiet. Det er fint med en bekreftelse på at folk legger merke til det vi gjør, sier Lyng Gifstad.

– Og desto bedre med en mulighet for å få tilbakemelding på det vi holder på med. S

Nattjazz • Nord-Europas lengste jazzfestival.

• Går samtidig med Festspillene, fra 23. mai til 2. juni.

• Arrangeres i år for 35. gang.

• Bred musikalsk profil, fra tradisjonell jazz til world music og impulser fra rock, funk og soul.

• Avvikles i hovedsak på USF Verftet.

VEKA I BILETE SØNDAGSTUR. Rundt 300 mennesker marsjerte søndag strekningen VågsallmenningenFestplassen, som en del av den internasjonale «Walk the World»-marsjen. Walk the World arrangeres årlig i regi av Community of European Management Schools til inntekt for «Fight Hunger»kampanjen, som har som mål å avskaffe sult og underernæring blant barn innen 2015.

Det ble solgt 100 t-skjorter, og sammen med lodd- og vaffelsalg, samt gaver fra det lokale næringslivet, samlet arrangementet inn 30.000 kroner. Til å være første gang Bergen deltar i marsjen, var arrangørene ved NHH godt fornøyd, og marsjen vil være en årviss affære i Bergen fra nå av.

Foto: MADS IVERSEN / madsi@studvest.no

15

AbOVO

23. MAI - 2. JUNI 2007 Brooklyn Funk Essentials Antibalas Afrobeat Orchestra •

23. MAI Cuong Vu & Scratch with Chris Speed • Allan Holdsworth / Alan Pasqua group feat. Jimmy Haslip and Chad Wackerman • Trippelbass m Arve Henriksen • Erik Halvorsen trio m Rolf Erik Nystrøm • Vinner av Jazz i Sikte: Gibbet 24. MAI

Utekonsert

1. JUNI

Macy Gray

Ane Brun • The Core med Bergen Big Band • Helge Lien trio • Audun Kleive Generator X • Apeland / Økland / Skarbø • Arve Henriksen - Ståle Storløkken • Room

25. MAI

HP and his Patient Orchestra • Malene Mortensen • The Brimstone Solar Radiation Band • Mathias Landæus House of Approximation • You Loved me like a Stone • Puma • De Andre Søstrene

Dinosau • Kakkmaddafakka • Nymark Collective m Kristin Asbjørnsen • Mikko Innanen & Innkvisitio • Karl Seglem • Dabrhahi • Doppler Ensemble 27. MAI Sharon Jones and the Dap Kings • Binky Griptite and the Melomatics 26. MAI

Carsten Daerr trio • Ibrahim Electric • Isungset / Skauge • Nils Olav Johansen Band • Orange

Live Maria Roggen • Carlos Bica & Azul • Sissel Vera Pettersen m Nicolaj Hess • Supersonic Rocketship 29. MAI Trygve Seim Ensemble • The Thing • Zu • Randi Tytingvåg 30. MAI Bill Bruford /Michiel Borstlap • Caroline Henderson • Le quartet de Charlène Martin • Jon Eberson trio • 28. MAI

Snikksnakk m. bla. Ragnar Hovland 31. MAI

Jimi Tenor and Kabu Kabu • Real Ones • Zanussi 5 • The Grieg Code by Geir Lysne Ensemble • Halles komet • N-Collective • Klangkameratene

1. JUNI

Macy Gray Prince Generations

2. JUNI

Uri Caine Bedrock • Mungolian JetSet • Bugge Wesseltoft solo • Dinamitri Congo Evidence • Turanga • Sound of Choice • Monolithic

•

Vil du jobbe som frivillig?

Registrer deg på: www.nattjazz.no Billetter: Apollon, Grieghallen, Posten.

USF VERFTET

• Storløkken/ Eilertsen / Lofthus • Bungalow • Uri Caine solo • Videogames

Nattjazz har egne studentpriser sjekk

www.nattjazz.no

Archery Club FLAMING Blind The Low Frequency in Stereo THE

LIPS BIGBANG

norges vakreste festival

2- 4 august / kollevåg / askøy / lost-weekend.net 18 år / billetter kjøpes på billettservice.no eller posten

eX-Girl The Herbaliser Band Sissy Wish Jarle H. Olsen Project Kakkmaddafakka GILLIAN WELCH Real Ones SIVERT HØYEM Ungdomskulen & THE VOLUNTEERS Major Parkinson WILLIAM HUT Ribozyme THOMAS DYBDAHL Rockettothesky GRANT-LEE PHILLIPS The Royalties OH NO ONO Cloroform STONEGARD Syme Deltahead Ital Skurk

LORRAINE

ADMIRAL, BERGEN

BY CHOICE HOTELS

STUDVEST

KULTUR

16. mai 2007

Flau retro-suksess

MORO. Foredraget til Gylne Tider, her ved programleiar Øyvind Mund, under Nordiske Mediedager pådrog publikum krampelatter.

Svenske artistar frå Grand Prix gjekk i gløymeboka saman med hårspray og gullsko. Heilt til Øyvind, Ingar og Steinar innhenta dei i tv-serien Gylne Tider.

Tekst: KAROLINE VÅRDAL karoline@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– Linda Evans frå Dynastiet stod øvst på ønskelista over kven vi ville møte, smiler Øyvind Mund etter avslutta foredrag under Nordiske Mediedager.

Trioen kledde seg i finstasen for møtet, men noko uventa var det at Ingar handhelste på Evans berre iført skjorte, sløyfe og boksarshorts.

HELTAR OG HELTINNER

– Dei svunne heltane frå det noko spesielle og flaue åttital gav idéen til tv-serien, forklarer Øyvind Mund.

Trioen køyrde land og strand i si raude folekvogn for å intervjue gamle kjendisar.

Nostalgiserien som gav gjensyn med både artistar og sportsutøvarar, blei ein enorm tv-suksess.

– Dei aller fleste stilte villig opp til å la seg intervjue om sin suksess på 80-talet, men nokon var vanskelegare å få tak i enn andre, fortel Mund.

Det tok åtte månader å få i stand møtet med den karismatiske skodespelaren Linda Evans frå Dynastiet.

– Då vi reiste til USA fyrste gong var katten hennar daud, så ho kunne ikkje stille. Neste gong blei det full klaff. Ventetida var verdt det for Øyvind.

MEST SPANANDE MØTE

– Skodespelaren Pamela Sue Martin (Fallon) frå Dynastiet var den artigaste å intervjue. Ho var kul og leiken, så det blei moro, forklarer Øyvind.

– For meg var det artisten Bo Derek. Vi reid på tur saman, fortel Ingar, før Steinar overtek:

– Vi vil gjerne lage ein serie om heltar og artistar frå 80-talet som forsvann. Ville du støtta ein slik produksjon? Øyvind Mund

– No går det masse i jenter her, men eg må sei at Sabrina var den som var mest gøy å møte.

Hovudsakleg fordi vi fekk ein tett dans, legg han til med eit smil.

UFORVENTA SUKSESS

Historia bak suksess-serien Gylne Tider, er prega av solskin.

– Vi vil gjerne lage ein serie om heltar og artistar frå 80-talet som forsvann. Ville du støt-

ta ein slik produksjon? spør Øyvind retorisk under foredraget.

– At vi i fekk klarsignal til å produsere serien var ein stor siger. I startfasa av produksjonen fekk vi gode tilbakemeldingar når vi viste fram noko av materialet til vener og kollegaer.

Men vi hadde aldri forventa så stor suksess på landsbasis, konkluderar Øyvind.

FEEL GOOD-TV

– Vi har fått kritikk for at vi er for lite kritiske, men det var heller ikkje vår intensjon med serien. Vi behandlar 80-talet og all musikk og smak med den naive respekt som vi opplevde då. Det var tross alt siste del av det uskuldige tilværet, og byrjinga på jappe-tida. Det var på 80-talet at mobiltelefonar på 7,5 kilo, som ikkje kunne brukast, kom. Dette var tiåret då Noreg slo Sverige, og oljepengane rulla inn i kassa saman med sjølvkjensla, fortel Øyvind.

Intervjusituasjonen til Gylne Tider er noko spesiell. Lette, ukritiske spørsmål og koseleg stemning prega gjensynet. Det var ikkje spesielt vanskeleg å folk til å opne seg: – Sjølv om stemninga kunne vere trykka før intervjuet, avvepna det situasjonen å kunne snakke med dei som hadde born om for eksempel bleieskift, forklarer Øyvind under foredraget og legg til: – Å intervjue Red Lang Hangermann frå Dallas virka skummelt, men han var faktisk ein veldig hyggeleg mann.

Store delar av av intervjua er gjort ute i det fri. Deira val av location har vist seg i etter-

tid å bestå av både gode og dårlege val. Under foredraget syner Steinar klipp som tilseier at Micahel Winslow frå Politiskolen er meir opptatt av å kommunisere med alligatorane i dyreparken, enn Øyvind. Dårleg location, men svært lattervekkande innslag.

SHOW OG KONSERT

Til sommaren skal Gylne Tider turnere Noreg.

– Det blir konsert, men også show. Med seg på turneen har dei blant anna tyske Alphaville, men også Return og Ole i`dole.

Men fleire tv-seriar med gjensyn frå 80-talet blir det ikkje.

– Eg trur vi har dradd ut det vi kan av 80talet. Men 90-talet ligger vidopent og klar for prosjekt. Kanskje er det nokon andre som skal ta for seg det? S Turneen til Gylne Tider vitjar Bergen 3. august.

GYLNE TIDER • Nostalgiprogram med artistar og kjende fjes frå 80-talet.

• Programserie i tre delar: Ein norsk, ein svensk og ein internasjonal sesong.

• Seriane gjekk på TV 2 i: 2002, 2004 og 2006.

• Programleiarar er Øyvind Mund. Ingar Thorsen og Steinar Marthinsen medverkar også.

• Gylne Tider har blitt bok, CD, foredrag og konsert/show som skal på sommarturnè i Noreg.

17

18

STUDVEST

PORTRETT

16. mai 2007

Big Mama Da Jannicke Alvær gikk lei hjerneforskning, ble hun sin egen sjef. Som avkopling reiser hun på opera med mafiaen.

Tekst: INGRID M. HAFREDAL ingridmh@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Hvem: Jannicke Alvær Hva: Startet opp og har drevet Skansen Pensjonat i snart 13 år Rundt en sving, opp en trapp, midt mellom Fløibanen og første stopp finner du Skansen pensjonat. Et lite hus med et stort hjerte, hvor veggene er spekket med historier.

ULIKE LAND, ULIK SJARM

– Noen gjester blir jeg møkklei etter fem minutter.

Den lille damen titter frem bak den dampende rullemaskinen som kontinuerlig presser ut linjalrette, kritthvite laken.

– Jeg hadde ikke fordommer mot folk før jeg begynte å drive Skansen. Men noen nasjonaliteter er mer eller mindre sjarmerende, sier hun tvetydig.

Janncike ruller lakener og snakker i telefonen samtidig, nennsomme fingre blar raskt i pensjonatprotekollen mens foten på rullepedalen stamper i vei. Sommeren puster oss i nakken og varsler hektiske tider på pensjonatet. Selv er Jannicke aldri riktig i ro, ikke engang når hun sitter stille.

– Engelskmenn er alltid høflige, det har de lært hjemme, fortsetter hun.

– Tyskere er alltid godt organisert. De har alt på stell, og er dem som oftest har tatt av sengelaken og foldet det sammen i en stol når de reiser.

– Og italienere er de aller mest sjarmerende, de er jo helt galne!, utbryter hun entusiastisk.

Etter å ha tatt italienskkurs på kveldstid i flere år er hun raskt ute med glosene når anledningen byr seg.

– Så har vi amerikanere..

Jannicke stopper opp i rullingen og en rynke sniker seg frem i pannebrasken.

– For en tid tilbake hadde vi en gruppe amerikanere på besøk. Som så mange turister skulle de ta togturen via Flåm – «Norway in a Nutshell». Da de kom tilbake spurte jeg om turen hadde vært fin?

– «It was a bit overdone», svarte gjestene.

Hvordan da?, spurte jeg, det var jo til og med fint vær! Da svarte de at at hadde blitt like imponert om det bare hadde vært halvparten så mye vann i fossene. Vi måtte jo tenke på hvor mye det måtte koste å transportere alt det vannet!

Jannicke holder inne.

– Jeg blir ikke så lett overrasket lenger.

FRA HJERNEFORSKNING TIL PENSJONAT

Historien om Skansen, det navngjetne lille pensjonatet, er vel så mye historien om en svært driftig dame som ville seile sin egen skute.

– En gang i livet må man forlate det trygge og prøve ut noe selv. Da Skansen ble lagt ut for salg og jeg hadde fødselspermisjon fra jobb, var tiden inne, forteller Jannicke.

Inntil da hadde hun jobbet i fire år som forskningstekniker for en professor som drev med hjerneforskning på UiB. – Hjerneforskning er ikke så spennende som mange tror. Dessuten var alle mine kollegaer psykologer. Samtaleemnene i lunsjen ble nokså snevre.

Etter 13 år i gamet har Jannicke tilsynelatende full kontroll. Hun sjonglerer rollen som tobarnsmor, kone og pensjonatbestyrerinne på adskillig færre hender enn man skulle tro; ser man bort i fra at hun noen dager i uken får hjelp til rengjøring, driver hun pensjonatet helt på egenhånd. Man skal være en ildsjel for å starte sitt eget sted.

– De første 4-5 årene gikk ting akkurat rundt. Jeg har hatt mange søvnløse netter på grunn av husleie som skulle betales, forteller Jannicke.

– I dag kan jeg si; jeg har lykkes. Men skal man starte opp noe eget må man være beredt til å jobbe for det. Og det er masse jobb.

Jannicke holder inne et øyeblikk; et par trillrunde, blå øyne plirer opp over rullemaskinen.

– Det hender jeg støter på tidligere kollegaer som spør hva jeg virkelig driver med, ved siden av pensjonatet. Da får jeg lyst til å sparke dem bak, forteller Jannicke.

VAFLER OG MATPAKKE

Om pensjonatet ikke alltid kan skilte med husrom, skorter det ikke på hjerterom.

Som da UiB hadde en omfattende konferanse med delegasjoner fra hele verden. Blant de påmeldte var en gruppe gjesteforelesere fra Østblokkland og tidligere Sovjetstater innlosjert på Skansen. Jannicke hadde vondt av gjestene som kom til et så dyrt land, så på kveldstid stekte hun vafler og smurte matpakke til dem. For en enkelt gjest la hun til en ekstra natt på UiB sin regning, og gav gjesten beløpet i kontant fra egen lomme.

– Han skulle være på reise i ett døgn etterpå, og hadde knapt nok penger til kaffe. Da jeg gav han pengene, ble han så glad at han begynte å gråte.

Noe av det beste med jobben som pensjonatvertinne er å være sin egen sjef. Dessuten får hun ta del i mange ulike menneskers liv.

Kollegaer savner hun ikke.

xxx

CV • Utdannelse: Bioingeniør.

• Før hun ble pensjonatgrynder jobbet hun blant andre steder på avdeling for biologisk og medisinsk psykologi ved Universitetet i Bergen.

Gjør deg glad?

– God musikk og fint vær i Bergen.

Hva irriterer deg mest?

– Fastfood-boss i gatene når det finnes bosspann overalt.

Det siste du gjør før du sovner?

– Leser.

Den perfekte dag?

– En dag med strålende sol og spennende og greie gjester på pensjonatet, gjerne italienske.

Hvis du fikk makten i Norge for en dag, ville du ha gjort?

– Forbudt engangsgriller.

Hva angrer du på?

– Kommer ikke på noe.

– Jeg tyter jo hele dagen med gjestene mine. Så jeg får dekket formidlingsbehovet mitt. Man må jo like mennesker for å velge en jobb som min.

PÅ OPERA MED SYNDIKATET

– Jannicke har ikke blitt mer vanskelig å ha med å gjøre etter at hun åpnet Skansen. Sta har hun alltid vært, kan mannen Svein fortelle.

Som pensjonatvertinne utgjør Skansen på sett og vis livet hennes. Fra kl 7 om morgenen er hun på plass, klar for å ønske de første gjestene velkommen til frokost. Og når gjestene har fått mat, har dagen knapt begynt. Hus skal vaskes og rom gjøres i stand, kilovis med sengetøy skal vaskes, rulles og brettes og som en vedvarende, monoton ulyd er telefonen som aldri slutter å ringe.

– Jeg har fått mange stamgjester opp gjennom årene, både fra inn- og utland, til og med fra Australia, forteller hun.

– Det er en særegen type gjester som velger seg hit, de ønsker noe mer personlig enn hva de får på et hotell hvor alle rom er identiske og betjeningen ikke kjenner dem igjen. Jeg får høre nesten daglig hvor godt folk trives her, forteller hun.

Men innimellom må selv driftige pensjonatvertinner ta fri. Da lukker Jannicke pensjonatdørene bak seg, tripper i vei på høye hæler og går i opera med den Sicilianske mafiaen.

Da Jannicke og venninnen Irene nylig var i Palermo for å gå på opera med musikk fra «Gudfaren», var plassene så dårlige at de knapt så scenen.

– Jeg tenkte; skal man få noe gjort, må man gå til høyeste hold.

Barndomsdrøm?

– Trodde det ville være kult å være flyvertinne.

Forbilde?

– Pippi Langstrømpe.

Dårligst til – Å slappe helt av.

Best til – Å gjennomføre det jeg bestemmer meg for.

Kort tid etter sto hun og venninnen foran selveste «Il direttore», omringet av 12-13 tause, store menn. Det var da Jannicke ikke kunne finne billetten sin, og opp av den gamle reisebagen trakk hun frem bind og klær, sko og guidebok.

– Gud og fader! Eg visste jo ikkje kem han var, men han så nøyaktig ut som Vito Corleone.

Men ovenfor et handlekraftig kvinnfolk kommer selv syndikatet til kort. Innen akt to var i gang, satt de to damene godt plassert i en lukket losje. Omringet av kvinner i pels og menn i svart dress, glatt tilbakestrøket hår og mørke solbriller.

– Akkurat som på film, sier damen på Skansen og kneiser med nakken. S

19

YLVIS III BA

BT

Dagbladet

Studvest

Ylvis er bedre enn noensinne Dagbladet

ER T OV SOLG

30.000

!

TTEBRATT A BILLE UDENTR HUSK ST

Studentpris: 250,- + avgift Voksenpris: 395,- + avgift Ole Bull Scene BILLETTSALG: Grieghallens bill. kontor: 55 21 61 50 Billettservice/Posten: 815 33 1 33 Gruppesalg/Hotellpakker: 55 21 61 70

Instruktører: Ones & Erdal BT abonnementskort: 55 21 61 50 Studentrabatt: 55 21 61 50 post@revyogteater.no Rabatt for BT abonnenter

STUDVEST

DEBATT

16. mai 2007

Det store paradokset KRONIKK EVEN O. SĂ&#x2DC;RLAND, KANDIDAT VED UNIVERSITETSSTYREVALGET

Kvalitetsreformen gir med den ene hĂĽnden og tar med den andre. PĂĽ papiret har semestrene blitt lengre, men i praksis tvinger resten av innholdet i reformen semesterlengden ned.

Fagutvalget pü Institutt for geografi kritiserte i forrige ukes Studvest at eksamen avvikles tidlig i semesteret og at flere emner har eksamen like etter hverandre. I artikkelen siteres Karen Golmen, fagpolitisk ansvarlig i NSU Bergen, pü at det blir feil med sü korte semester nür Kvalitetsreformen har satt det motsatte som mül. Det stemmer at reformen har mange fagre løfter, men virkemidlene den lanserer er ødeleggende.

FORHOLDET MELLOM FORSKNING OG UNDERVISNING

Kvalitetsreformen stiller egentlig fü spesifikke formkrav til den enkelte institusjon. Likevel har innføringen av reformen stort sett skjedd etter det samme mønsteret overalt. Ulike moderniseringstiltak har blitt lansert, og universitetene har kappes om ü vÌre flinkest i klassen og gjennomføre det alle andre gjør. Ett eksempel er modulariseringen av fag, et annet er tolkningen av begrepet oppfølging. Jeg vil argumentere for at kombinasjonen av disse to tiltakene gür ut over büde forsknings- og undervisningstid.

MODULARISERING

Modularisering innebĂŚrer at store fag deles opp i mindre og begrensede emner pĂĽ et visst antall studiepoeng. Det legges sĂĽ opp til at hver enkelt student skal kombinere fag selv, med 30 studiepoeng per semester som normert progresjon.

Modulariseringen er ikke lovfestet, men er likevel innført ved alle institusjoner i Norge. Jeg mener det er tre hovedproblemer her: (1) Sentralgitte føringer tolkes som pülegg. Det

foreligger ingen substansiell begrunnelse lokalt for at alle fag skal modulariseres.

(2) Fagene blir fragmenterte, og vi fĂĽr en kvantifisering av kvalitetsbegrepet.

(3) Ordningen undergraver seg selv. At den

enkelte student skal sette sammen utdanningsløpet sitt krever en viss faglig forankring.

En slik forankring oppnüs ikke nür den ferske ex.phil.-studenten mü velge mellom smüemner uten ü fü en faglig tilhørighet først.

forsvinner dybden â&#x20AC;&#x201C; og omvendt. Videre blir det aktuelle, forskningsbaserte innslaget i undervisningen borte, og ja: Den egentlige kvaliteten forringes. Jeg mener det er ĂĽpenbart at dette gĂĽr ut over bĂĽde kontinuitet, dybde og helhetsforstĂĽelse â&#x20AC;&#x201C; kvantiteten tar knekken pĂĽ kvaliteten!

ÂŤOPPFĂ&#x2DC;LGINGÂť

DET STORE PARADOKSET

Alle kan vĂŚre enige om at et mĂĽl om mer oppfølging av studentene er bra. Men et sted underveis har det skjedd en kortslutning mellom oppfølging og vurdering. Mønsteret er at man ikke bare fĂĽr flere vurderingsformer, men at det ogsĂĽ foretas flere vurderinger. NĂĽr et semester etter reformen bestĂĽr av to eller tre moduler â&#x20AC;&#x201C; alle med sterkt innslag av underveis- og sluttvurdering â&#x20AC;&#x201C; blir det en voldsom kontrast til tidligere, da man hadde tilsvarende eller mindre mengde vurderinger fordelt pĂĽ et helt eller til og med to semestre. Et annet, mer praktisk problem er at sjansen for dobbelbooking av eksamener øker â&#x20AC;&#x201C; slik tilfellet er pĂĽ Institutt for geografi.

Det paradoksale med dette er at det faktisk er en vellykket implementering av Kvalitetsreformen.

De nye kvalitetsindikatorene er tilfredsstilt til fulle: Hensynet til studentgjennomstrømming er ivaretatt. Muligheten for flerbruk av emner er til stede. Og viktigst: Studentene blir testet og mült ofte. Sü er det kanskje noen som lurer pü hvor i all verden det har blitt av kvaliteten?

Jeg tror ikke at den kvaliteten og egenarten som definerer høyere utdanning pü universitetsnivü kan fastslüs ved hjelp av mülbare indikatorer. At fagmiljø er tvunget til ü innføre modularisering etter faste mønstre og presenteres for krav om oppfølging (vurdering) tilfredsstiller nemlig de kvalitetskravene indikatorene favoriserer, men für faglig ødeleggende konsekvenser lokalt.

Kunnskapsdepartementet snakker om den store frihetsgraden universiteter og høyskoler fikk etter innføringen av reformen. Men frihet er ikke det samme som modularisering og evaluering. Akademia er svÌrt mangfoldig, og det som er riktig pü ett sted kan vÌre helt feil pü et annet. Universitetsledelsen trenger ikke ü finne Ên mal for hele UiB, men mü üpne for at hvert institutt kan finne sin modell. Mangfoldet mü gü foran markedsrettingen, og lokale hensyn og prioriteringer mü fü en større plass.

Det er en stor utfordring ü ta kvalitetsbegrepet tilbake. Jeg tror at mye av den oppgaven ligger hos studentene og foreleserne pü de enkelte programmene. Vi kan gjøre det sammen.

For det er ikke nødvendigvis tid til forskning og tid til undervisning som er motstridende hensyn her. Det er vurderingen og fragmenteringen som eter seg innpü begge.

Hvis man vil beholde bredden, forsvinner dybden - og omvendt.

KONSEKVENSER FOR FORSKNING OG UNDERVISNING

Formelt har altsĂĽ semestrene blitt lengre (21 uker). Men i realiteten har undervisningssemestrene faktisk blitt kortere! Paradokset kan forklares med modulariseringen og vurderingen.

Det økte antallet emner per semester medfører en en mangedobling av antall eksamener som mĂĽ avvikles i løpet av ett semester i forhold til tidligere. Fagpersonalet bruker mer tid pĂĽ ĂĽ produsere og rette eksamensoppgaver, bĂĽde underveis i semesteret og ved slutten, og mister forskningstid â&#x20AC;&#x201C; sĂŚrlig nĂĽr avstanden mellom semestrene krymper.

Undervisningstiden lider i like stor grad. Dette gjør at anledningen til fordypning i hvert felt blir kuttet drastisk. Hvis man vil beholde bredden,

U.Pihl for SV â&#x20AC;&#x201C; exclusively!

DEBATT LINE TRESSELT SAMPOLER

Alle andre fakulteter har egne lesesalsplasser - hvorfor skal ikke SV ogsü ha dette? Altsü: U.Pihls lesesalsplasser bør vÌre FORBEHOLDT SV-studenter! (og evt. noe for psyk.)

Problemet er altsĂĽ ikke bare at NHHâ&#x20AC;&#x2122;ere og HiBâ&#x20AC;&#x2122;ere sniker seg inn pĂĽ universitetsomrĂĽdene.

Men like sĂĽ mye at en sentral institusjon i det sĂĽrt tiltrengte SV-fakultetets identitets, ressursog spatialsvake omrĂĽder - okkuperes av andre studenter som har glimrende forhold der de kommer fra selv. Antakelig kommer de til U.Pihl fordi dette er sĂĽ sentralt og fint? Forklaringen legitimerer uansett ikke handlingen.

Ja, i disse ÂŤtrangeÂť tider med SV-biblioteket nede, rapporteres det om nĂŚrmest tomme lesesaler pĂĽ for eksempel HF. Det er fordi HFâ&#x20AC;&#x2122;ere (og alle andre) samler seg pĂĽ U.Pihl! At SV- og

psyk-studenter ÂŤhar førsterettÂť pĂĽ plassene fram til klokken 10.00 - Hvor reelt er dette privilegiet i praksis? Terskelen er høy for ĂĽ jage noen vekk nĂĽr plassene allerede er tatt. Det er ogsĂĽ diskriminerende ĂĽ favorisere A-mennesker først og fremst i kampen om lesesalsplasser; det burde vĂŚrt masse plasser i et døgnĂĽpent U.Pihls hus (jeg er selv A-menneske). Det er forferdelig frustrerende for en SVâ&#x20AC;&#x2122;er ĂĽ komme ÂŤlitt for sentÂť til okkuperte lesesaler pĂĽ sitt eget fakultet, og sĂŚrlig nĂĽr disse besittes av folk som bøyer verb, regner matte og pugger kjemiske eller økonomiske formler - Noe de kunne ha gjort like fint pĂĽ sine egne tilhørighetssteder!

Dette handler ikke om Norge for nordmenn eller noe andre lignende xenofobiske tilnÌrminger. Det handler om at vi pü SV har krav pü like formelle rettigheter om plasser pü lesesaler, pü lik linje med alle andre studenter - og da er dette müten ü gjøre det pü.

U.Pihl tilbake til SV!

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine?

Skriv eit lesarinnlegg til studvest@uib.no Innleveringsfrist er mandag klokka 12:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

Akademisk frihet â&#x20AC;&#x201C; ja takk!

Jeg vil inn i universitetsstyret for ĂĽ kjempe for et fritt og uavhengig akademia. For meg innebĂŚrer det fokus pĂĽ tre konkrete saker.

Ja til et fritt universitet. For det første vil jeg kjempe for at Universitetet skal vÌre uavhengig av kommersielle interesser. Dette er viktig for ü sikre fri forskning. Det er viktig at forskningen ikke blir lagt lokk pü av kommersielle interesser, derfor mü oppdragsforskning begrenses. Universitetet skal fortsatt vÌre uavhengig av nÌringslivet.

Kommersialisering bør heller ikke tillates i form av reklameplakater- og stands pü campus.

Kvalitet fremfor kvantitet. For det andre vil jeg kjempe mot det økende tidspresset i akademia. Etter Kvalitetsreformen har fokuset i større og større grad blitt ü produsere flest mulig studiepoeng, og det virker som at kvantitet verdsettes høyere enn kvalitet.

Det er ingen tvil om at Kvalitetsreformen har redusert studentenes mulighet for frivillig engasjement. Tidsbegrensning pĂĽ master bidrar i negativ retning. Dagens finansieringsmodell oppfordrer ogsĂĽ negativt til samlebĂĽndsproduksjon av gradsstudier.

Stykkprisfinansiering oppfordrer instituttene til ĂĽ sette kvantitet fremfor kvalitet, noe som slĂĽr uheldig ut for studentene.

Lik rett til utdanning. For det tredje vil jeg kjempe for lik rett til utdanning uavhengig av sosial bakgrunn. Det er viktig ü sikre at høyere utdanning forblir den viktigste müten ü sikre sosial mobilitet pü. Dersom det innføres skolepenger, vil høyere utdanning bli forbeholdt de som har rike foreldre.

Alle i Norge skal ha lik rett til utdanning.

Skolepenger vil ekskludere mange, og gjøre universitetet mer elitistisk. Derfor vil jeg stemme imot innføring av skolepenger.

Et fritt og uavhengig akademia kommer ikke av seg selv, men mü kjempes for hver dag. Jeg ønsker ü ta opp kampen i universitetsstyret!

SONDRE BĂ&#x2026;TSTRAND KANDIDAT TIL UINIVERSITETSSTYRET

STUDVEST PRESISERER I leserbrevet Akademisk boikott av Israel nü! i forrige ukes utgave av Studvest, sü det ut til at debattinnlegget var forfattet av Palestinakomiteen i Bergen, Miljølisten og

UiB. Det medfører ikke riktighet. Det riktige er at brevet er forfattet av Palestinakomiteen i Bergen og Miljølisten ved UiB.

5BOOMFHF 5BOOMFHFTLSFLL -JUFO QMBTT UJM WJTEPNTUFOOFS )VMM #MFLJOH LS -ZTUHBTT o 4UVEFOUSBCBUU www.5-3.no epost: post@5-3-.no tlf: 55 32 93 24 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETASJE

21

OMTALAR

16. mai 2007

Bjørk (Atlantic)

A B C D E F

– Jeg vil alltid ha disse øynene, denne nesen, disse hendene, disse bena og hvis du har tillit til din egen identitet, kan du gå på bar med romvesener uten at det vil forandre deg. Dette skal islandske Bjørk sånn passe kryptisk ha uttalt angående et av hennes beste album, «Homogenic» fra 1997. Og det er rett og slett en fryd å konstatere at hun nettopp har gjenoppdaget sin identitet, sitt musikalske talent. «Volta» stadfester at den tidligere barnestjerna er tilbake med et album som endelig lukter litt kommers igjen. Mye pent og komplekst kan sies om «Medulla» og kunstfilm-soundtracket «Drawing restraint 9», men allemannseie kan de ikke beskyldes for å være. «Volta» derimot er pop-Bjørk fra glansdagene med «Debut» og «Post» i tankene.

Timbaland-samarbeidet i den marsjerende og lekende «Earth Intruders» er deilig dansbar og eksperimentell elektro. Akkurat så eksentrisk og ustyrlig som Bjørk kan være på sitt vokalmessig beste. Et annet samarbeid som også fungerer ypperlig er duetten med Antony and the Johnsons’ Antony Hegart på skjøre «The Dull Flame of Desire». Av andre spor som fortjener spalteplass må «Innocence», «Pneumonia» og «My Juvenile», dedikert til Bjørks sønn Sindri, nevnes. Det holder ikke hele veien på «Volta», men det er lett å glemme når frøken Guðmundsdóttir nærmer seg gamle høyder og er mer tilgjengelig enn hun har vært på lenge.

Så får vi heller tilgi damen for å ha vært litt borte fra oss en stund, men det føles desto bedre å ha Bjørk tilbake i sitt vante musikalske landskap. Etter en lang og tidvis interessant identitetssøken er hun endelig hjemme igjen.

S Tekst: SJUR AASERUD sjur@studvest.no

Vakkert sært «23» Blonde Redhead (4AD)

A B C D E F

MUSIKK

«Volta»

MUSIKK

Velkommen hjem!

STUDVEST

Blonde Redhead er navnet på New York-trioen, bestående av vokalist Kazu Makino, og de italienske tvillingbrødrene Simone and Amedeo Pace. Dette eksotiske undergrunnsbandet ble plukket opp av Sonic Youths trommis, som produserte deres debut i 1995. «23» er i dag nummer 7 i rekken, og produsenten er Alan Moulder (U2, Nine Inch Nails, Smashing Pumpkins).

De har kommet langt og fanskaren øker stadig, selv om de kommersielt sett fremdeles tilhører undergrunnen. Men her hører de også hjemme. God musikk skal letes frem, ikke bli tredd over hodene våre. La musikkreklame være forbeholdt «Hard Dance Mania», og de som virkelig trenger det.

Blonde Redhead klarer seg nemlig utmerket.

Musikken er alvsk vakker, subtil og avslappende uten å bli kjedelig et øyeblikk. Ordene flyr inn i hverandre, og det får en til å drømme seg bort til dans på skyer - selv når det synges om barnesoldater. I så måte noe paradoksal musikk, men la oss heller kalle det sært. Likende sært.

Med sin høye, engleaktige vokal, er Blonde Redhead dømt til å frelse flere og flere. Her ligger godbitene tett, deriblant «Dr.Strangeluv», «Spring and by Summer Fall» og «Heroine».

Det at albumet byr på sanger en villig hopper over for å komme til godlåtene, hindrer dessverre toppkarakter. Men det skal være sagt at de fleste spor scorer full pott i mine ører.

Vel verdt å sjekke ut for de som enda ikke har fått fingeren ut og oppdaget denne skjønne musikken og Makinos eventyrlige vokal.

S Tekst: MARGRETHE DJØNNE margrethedj@studvest.no

The Sea and Cake (Thrill Jockey)

A B C D E F

Endelig er postrock-møter-braziliana-og-bossanova-sjarmørene i Chicago-bandet The Sea and Cake tilbake. Det er fire år siden mildt sagt glattpolerte «One Bedroom» og nå har bandet gått i seg selv og røttene sine. «Everybody» er for første gang produsert av noen andre enn bandet selv og det kan virke som om Brian Paulson, som tidligere har produsert storheter som Wilco og Slint, har virket forfriskende for bandets opplagte potensial.

«Everybody» fjerner seg litt fra The Sea and Cakes utvikling mot intrikate og veldig produserte album som forgjengerene «Oui» og nevnte «One Bedroom». Der de begge var lesset med synther, diverse rytmebokser og lag på lag med

plettfrie gitarriff, er «Everybody» tilbake til en mer neddempet, enkel og mindre produsert stil.

Noe som kler de godt.

The Sea and Cake er, som de har vært siden debuten fra 1994, Sam Prekop (vokal og gitar), Archer Prewitt (gitar), Eric Claridge (bass) og John McEntire (trommer). «Everybody» er signatursounden en kjenner fra 90-talls produksjonene «The Sea and Cake», «Nassau» og «The Biz»: John McEntires stødige og alltid svært passende trommearrangemter, Sam Prekops nesten hviskende, hypnotiserende og fengslende vokal, Eric Claridges jazz-influerte bassgang og Archer Prewitts lettfattelige, men kledelige gitarkomp.

Nok en gang har de laget et album uten å vike en tomme fra det som har vært deres varemerke i snart 15 år: god musikk. Åpningssporet og seige «Up on Crutches» er en dyptgående klassisk variant av gamle bedrifter. Det som alltid har vært oppsiktvekkende med dette bandet er at selv om det gamle slite-

«Bring on the Heartache» Pen Expers (Fold4 Records)

MUSIKK

Tyven, tyven A B C D E F Å kopiere eller imitere – det skal være den ærligste form for skryt. Med dette som utgangspunkt er det greit å slå fast at det svenske postpunkbandet Pen Expers er hodestups forelsket i Interpol. Vokalen, lydbildet og tekstene blir bare tilnærminger til New York-bandets mal.

Bandnavnet har gruppa tatt fra elektronikaduoen Autechres låt, men «Bring on the heartache» er trygt plantet i depressiv rock. Nå har riktignok Interpol på sin side hentet inspirasjon fra Joy Division, men med en egen vri på låt-oppbygging og en viss meloditeft. «Bring on the Heartache» mangler alt dette.

Joda, vokalist Alexander Arvman messer monotont og halvdesperat i vei, slik Ian Curtis

en gang gjorde det og Paul Banks nå gjør. Det er bare det at Arvman & Co fremstår mer som deltakere i «Stjerner i Sikte» enn egne artister.

Her er riff og akkordoverganger stjålet og satt sammen til noe «nytt». Mangelen på særpreg er total, og den grøtete lydmiksen bidrar til det.

Tekstene er variasjoner over «håpløs romanse» og tilfører lite nytt. Tragikomisk blir det når man med låter som «Drop» og «Draw» må dobbeltsjekke om det faktisk ikke er et coveralbum man hører på. Utover lignende lydbilde finnes det ikke én låt med god driv eller fengende tendenser på «Bring on the Heartache».

Juks rekker ikke i lengden, gutter! Her må det drastiske forandringer til for at det skal bli tålelig musikk av det. Men Interpol legger vel opp en gang, og da kan Pen Expers tjene sitt levebrød på autentiske coverkonserter.

S Tekst: MATIAS HELGHEIM matias@studvest.no

sterke uttrykket stadig blir kopiert av de selv, oppleves det som noe vitalt og nytt hver gang.

Dette hikke-trikset om du vil, er merksnodige greier, men det fugerer til stadighet.

«Everybody» er nærmest klinisk fri for svakheter og inneholder en serie av vinnerlåter En av de mest umiddelbare låtene på «Everybody», «Too Strong», er en lekker sommerflørt av en låt som har en følelse av grillspidd, sand, saltvann og måkehyl. Tar du ikke med deg denne til sørlandet i sommer kan like godt holde deg inne og sutre over solbrenthet og for lav badetemperatur. Og snakker om sola: Ja da, de spiller på Quart i år. Kjenn din besøkelsestid!

«Make Yourself» Incubus (Sony International, 1999)

ANBEFALES

Fleire musikalske oppturar set sitt preg på denne utgjevnaden, som er ei særeigen og varm rockeplate med klare spor av den alternative sjanger.

Incubus har forma sin musikalske stil gjennom ei seks album lang karriere, og femten år med samarbeid. Gruppa har gjennom denne tida eksperimentert og fornya sine kreasjonar, og dette albumet er eit av dei sterkaste som står att. Den første utgjevnaden «S.C.I.E.N.C.E» frå 1998, malar også sterke fargar på lerretet. «Make Yourself» er eit temaalbum som ynskjer å få lyttarane til å tenkje sjølv og jobbe for å nå sine mål. Tekstane er prega av harde spark mot autoritetane, og gjev plata ein samanheng både i tema og tekst. Større slagkraft får tekstane av at eit sterkt instrumentalt team som saman med ei

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk.

Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk 22

Neste låt, «Crossing Line», er bada i fuzz-gitarer og fiffige vokal harmonier (do-uuh-uuhyeah). En uptempo rocker, rett og slett.

Hele albumet kan ramses opp når høydepunktene skal nevnes, men noe får være opp til lytteren selv å oppdage. Den som leter på «Everbody» vil finne lettbent popkunst og et mangeartet håndtverk.

«Everybody» er nærmest klinisk fri for svakheter og inneholder en serie av vinnerlåter, som sakte, men sikkert sniker seg under huden.

Timingen for albumet er perfekt og bør sikre sommeren for de som er interessert. Det føyer seg pent i rekken av tidligere klassikere, noe som er en imponerende bragd i seg selv. The Sea and Cake har, som tittelen antyder, laget musikk for alle.

Tekst: SJUR AASERUD

S sjur@studvest.no

Musikalsk opptur MUSIKK

«Everybody»

MUSIKK

Sommerlig popkunst

klokkeklar og allsidig stemme, framførar låtane.

Det er rockesjangeren som ligg til grunn for plata. Stadige brot i trommerytmen saman med leikande lyd pregar albumet og skil Incubus frå mengda. Plata er delt i låtar med dynamikk som roar og bremsar, og som dreg ein av garde på reiser i lyd og psykedelia. Låtar som «Battlestar Scralatchtica» leikar seg framover sin sti med lyd som einaste kartlesar, og framfører sologitar i eksperimentelle landskap. Variasjonar i låtane underbyggjer plata. Tittelsporet «Make Yourself» er eit spel mellom støy og tung bass. Den gassar seg i all lydinstrument og vokal gruppa kan vrenge ut av seg, og er ei fullstendig utblåsing.

«Make Yourself»-plata frå Incubus er i store delar ein lang opptur. At den er ein smule alternativ gjev ei pirrande lyttaroppleving.

S Tekst: KAROLINE VÅRDAL karoline@studvest.no

Les flere anmeldelser på www.studvest.no

STUDVEST

KULTUR

16. mai 2007

Kulturveka Anette Margrethe Basso

ONSDAG

Kulturjournalist, Studvest

■ UTELIV

16-22. MAI

TORSDAG ■ UTELIV

■ UTELIV

Swing`n`Sweet Jazzclub

Chickendales Madam Felle, 22:30

Klar Bar, 14:00

VEKAS GODBIT

Fjorden Baby + John Olav Nilsen og Gjengen Hulen, 22:30

Ja, vi elsker Norwegian Country!

Logen Bar 16:00

Octavia Sperati

Rampete, baby!

Garage, 18:00 + 22:30

Studentersangforeningen

Turbostipend Rick`s Teater, 22:00

Tinghuset, 17:00

Galant Pop

Studentorkestre og -kor Bergen sentrum, 14:1517:00

DJ Teddy Touch og DJ Lion DJ Bjørn Torske Café Opera, 23:30

Noe av det heftigste Bergen har å by på for øyeblikket er etter min mening rampeguttbandet Fjorden, Baby. Her får du en dubreggae-world music-hybrid rett i trynet av noen gutter som ikke sier unnskyld for at de er til, men som uuttalt sier «vi driter i om du liker oss, eller hører på, vi spiller fordi dette er jææævlig gøy». Herregud for et scenetekke!

En kan ikke gjøre annet enn å rive seg med.

Gå på konserten: Jeg lover at ikke en fot vil stå stille på Hulen denne kvelden.

Love Bugs + Esther Hinsides, 22:30

■ UTSTILLING

Garage, 18:00 + 22:30

Gram Per Person Hinsides, 22:30

Herborg Kråkevik og Helge Lilletvedt Baroniet Rosendal, 20:00

Holly Golightly & The Brokeoffs (UK) + Mark Olson Trio (US)

■ SCENE

Den innbilt syke

Daughter of the Nile

Hipp-hopphurra!

Cinemateket USF, 21:00

Ylvis III

KHiBs bachelorutstilling Galleriet, 5. etasje

DNS Store Scene, 13:00

Den innbilt syke

The Boys from Fengkuei

LAURDAG

DNS Store Scene, 20:00

Dharma

■ SCENE

Garage, 22:30

Teatersport: Bergen Imro Laug

■ SCENE

Ole Bull Scene, 22:00

■ UTSTILLING

■ SCENE

■ FILMKLUBB

Den innbilt syke

■ UTSTILLING ■ SCENE

Den innbilt syke DNS Store Scene, 20:00

KHiBs bachelorutstilling

Ylvis III

FREDAG

KHiBs bachelorutstilling

■ UTELIV

Galleriet, 5. etasje

Fan Heller «Van Halen»

studvest@uib.no

MÅNDAG

Ole Bull Scene, 21:00

■ UTSTILLING

KHiBs bachelorutstilling

■ UTELIV

■ UTELIV

■ UTELIV

Voksne Herrers Orkester

Naked, akustisk jam Café Opera, 22:30

Wineyard (nonlive) Garage, 22:30

Logen Bar, 21:00

Radiocafé m/ 66crusher Hulen, 22:00

Galleriet, 5. etasje

■ UTSTILLING

Ole Bull Scene, 21:00

TYSDAG

DNS Store Scene, 18:00

Galleriet, 5. etasje

Cinemateket USF, 19:00

Tips oss!

■ SCENE

Gest

DNS Store Scene, 20:00

Montana Bar, 22:00

Hulen, onsdag 16. mai kl 22:30

■ MØTE

Hulen, 22:30

Hinsides, 22:30

Fjorden, baby + John Olav Nilsen & Gjengen

■ FILMKLUBB

Fan Heller «Van Halen» Madam Felle, 22:30

Molly Go Go + support

SUNDAG

Mandagsklubben

■ MØTE

Inside, 21:00

■ UTELIV

Stian Omenås og Øyvind Skarbø

■ FILMKLUBB

Logen Bar, 21:00

Star Wars - A New Hope

Søndagsjam

Cinemateket USF, 19:00

Bill Clinton og Hans Blix Grieghallen, 18:30

Garage, 22:00

Hinsides, 22:30

Madam Felle, 22:30

STUDENTRADIOEN w w w . s r i b . n o

107,8

•

104,1

•

Søndager, kl. 23:15 på TVNorge

106,1Mhz

Den Nasjonale Studentradiolista er utarbeidd av studentradioane i Bergen, Oslo og Trondheim. Lista vert oppdatert kvar veke og inneheld til ei kvar tid ni likestilte songar.

RADIOPROGRAM TORSDAG 17.00 Agenda 17.30 Musikkarkivet 18.00 Kinosyndromet 19.00 Plutopop

Fibes, Oh Fibes!

«Get Up» (Pluxembourg)

The Sea and Cake «Everybody» (Thrill Jockey)

VEKAS ALBUM

Fibes, Oh Fibes! Get Up The Sea and Cake Too Strong Monomen Drum Of Glass Shout out Louds Tonight I Have To Have it Taxi Taxi Family Doctor Wilco You Are My Face 65daysofstatic Don’t Go Down To Sorrow Blitzen Trapper Wild Mountain Nation Sally Suicide Thurston Moore Hot Chip My Piano

VEKAS LÅT

Spelelista

MANDAG 17.00 Agenda 17.30 Alternatip 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Agenda 17.30 Latinerhalvtimen 18.30 Hardcore 19.00 Plutopop

ONSDAG 17.00 Agenda 17.30 Onomatopoetikon 18.00 Fuzz 19.00 Aggresso!

FREDAG 17.00 Agenda 17.30 God oppdragelse 18.30 Pult 19.00 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Move On Up 15.00 Studentradiolista 16.00 Ordet på gaten

SØNDAG 13.00 Gutter er gutter 14.00 Den Tredje Verden 14.30 Anno 1982 15.00 Brunsj 16.00 Akademia

Studio StudKult Det gjennomgående tema denne uken er film, nærmere bestemt film i Bergen.

Mathias har allerede oppnådd status på linje med en filmstjerne gjennom sin fronting av Bergens viktigste Student-TV-kanal. Kanskje ser han nå etter nye jaktmarker i fiksjonens verden, hvem vet? Det er ihvertfall ikke mulig å vite når studentsenteret står ferdig, men denne uken får BSTV et ekslusivt innsyn i det nye studentbygget. Er det bare stillaser, eller begynner det å ta form der inne? Det går rykter om at et basseng er noe man kan glede seg til, men byggeprosessen tatt til følge, er det nok like greit å ta badingen ute i sommer. Vi viser deg de beste badeplassene før heten virkelig setter inn.

Historier basert på røynda

Det har vært en god høst for drama, og selv om deres storsatsing Naustet ikke ble nominert til Gullruten i år, er det ingen grunn til å henge med hodet av den grunn.

I en forrykende vår, med høydepunkter hele veien, har de i år tatt opp konkurransen med seg selv om å ha Student-TVs beste dramatiseringer. Det er vel ikke feil å si at dette er en oppgave de har klart med glans. Denne uken oppsummeres semestrets sprell.

23

APROPOS

CAMPUS AV DAVID SKAUFJORD

S

Da våren forsvant Jeg humpet av toget. Ristet av meg lukten av våt bikkje. Den relativt nye CO2samvittigheten hadde sørget for syv timer i stappfullt tog. Regnet var der straks.

Trofast som alltid. Ønsket meg velkommen hjem fra påskeferie. Hvite Converse – nyvasket for anledningen – fikk et brutalt møte med sølepytter i stadig utfoldelse. De syv fjell avslørte at snøen hadde avlagt Bergen flere besøk den siste uken.

Upassende sent ute. Jeg trakk igjen glidelåsen på jakken. Kjente hårene på leggene reise seg. Slang skjerfet en ekstra gang rundt halsen. Forbannet meg over at jeg måtte ta i bruk paraplyen igjen.

To uker tidligere skinte solen. Årstidsforvirrede krokusblomster hadde allerede syntes i en måned. Flere kilo bekymringer og vondter bleknet under skyfri himmel. Studenter, våryre som ingen andre, valfartet ut fra lesesalene. Støttende om hverandres unnskyldninger for lesefri.

Kampen om benkplass i solen tok fart.

Muséhagen bekleddes raskt med studenter på langdryge kaffepauser. Årets første engangsgrill bød på svidde, dog fantastisk gode grillpølser. Påskegrill. Kjøpt inn for anledningen. Kjærestepar. Den ertende og forargelige lyden av lykkelig kyssing.

Dog alltid et like sikkert vårtegn.

Jeg pakket påskebagasjen. Vinket farvel til Bergen. I alle fall for en uke. Under flyvningen (jeg beklager) til Oslo var det ikke en eneste sky å spore. Den slags er en sjelden opplevelse. Vårbrisen hadde nådd hovedstaden også. Vidunderlig. Plutselig så alt lysere ut. Til og med den skumle fremtiden flørtet litt med meg. Vi som hadde kranglet så jævlig. Vi ble enige.

I alle fall for nå. Man legger godsiden til når det er vår.

Inne i sentrum overleverte jeg bankkontoen overbevisende argumenter om at klesskapet mitt fortjente litt vårlig påfyll.

Fant veien til Gina Tricot. Rasket med meg fire vårkjoler. Den hvite fordi jeg trengte den. Den røde fordi jeg innbilte meg at den matchet de lilla skoene mine.

Den sorte fordi jeg har hørt at alle kvinner må ha «den lille sorte». Og den beige fordi jeg rett og slett var i siget. Alt for tilsammen 500 kroner. Røverkjøpgliset var stort. Vinterdepresjonene slapp taket.

Tilbake i Bergen. Fire nye vårkjoler i bagasjen. Jeg følte meg snytt. Rett og slett lurt. Jeg var så klar for en tidlig vår.

At jeg aldri lærer. Min 23. vår, og alle har vært jævler på å flørte. Sendt meg feil signaler. Snakk om luremus!

Vel inne i mai måned har jeg endelig forstått meningen med alt. Jeg har fått den første vårdagen to ganger. Min favorittdag ganger to. For en ny vinter betyr bare en ny vår - en ny jomfrupølse - svidd på engangsgrill.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Inga Marte Thorkildsen bejamrer seg over manglende sensur på hegnar.no, og det elendige kvinnesynet som gjennomsyrer debattene.

Har hun noensinne lest baksiden til Studvest?

ØMERKE ILJ T M

OMFORLADELS 24

59

1 Trykksak

9