Studvest 2007 08

Halvor Ripegutu

Festspill for studenter Studentimpulser kommer

SIDE 3

TEMA

«Norge har lenge vært en ukritisk krigsprofitør»

KULTUR

YTRING

ONSDAG 7. MARS 2007 – NR. 8 – ÅRGANG 63 – WWW.STUDVEST.NO

UKE 10

Hersketeknikk Aktuelt som aldri før

SIDE 18

SIDE 22–23

Normert bonus HF-fakultetet ved UiB har innført en ny belønningsordning til masterveiledere for å få flere studenter til å levere til normert tid.

DUELLERING SIDE 10

OMTALAR

STUDVEST

• Norbit: Smakløs • Smaken av hund: Skarp • El Caco: Pregløs SIDE 26

Fight club

Konsekvensen blir imidlertid at masterstudentene blir ansvarlig for hvor mye midler veilederen blir bevilget til forskning.

SIDE 5

– Du må være litt voldelig, sier kickboxer Sadiq Nikbin. I helga inntok kampsporten Teatergarasjen med høye spark, fullkontakt og dundrende hip-hop.

SIDE 13–15

Foreldrehat og søskensvikt Når teppet går opp for Studentteateret Immaturus’ hovedoppsetning 16. mars, er det ingen våryr solskinnskomedie vi får servert.

SIDE 16

Foto: FINN ARNE MELHUS / finn@studvest.no

Frekk filmklubb

Pingvinenes år Det internasjonale polaråret er i gang. Over 50 000 forskere fra mer enn 60 land deltar, og UiB leder fem store forskningsprosjekter. Pingvinene på Akvariet er lykkelig uvitende om at deres hjemland Antarktis, er sentrum for stor internasjonal oppmerksomhet.

SIDE 6

Bergen Filmklubb tar feminismen opp til vurdering når de setter opp «Toppløse kvinner snakker om sine liv» på selveste kvinnedagen.

SIDE 11

APARTE

7. mars 2007

Gratulerer!

Kvinnedagen er på torsdag. Korleis er det å vera kvinne i 2007?

Tekst: MARIA LAVIK mariala@studvest.no Foto: SJUR ENGELSEN LANGE sjuren@studvest.no

REDAKSJONEN

Ingrid Solstrand 19 år – Det er kjempekjekt å vera kvinne!

Heilt strålande. Eg trur det er like bra å vera kvinne som mann, me har dei same mogelegheitane. Likevel ser eg at me har bruk for kvinnedagen, men eg skulle ønska det ikkje var slik.

2

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarleg red.)

55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

Svanhild Lilleskaret 65 år – Likestillinga er komen langt, men me har enno eit stykke å gå. Eg tenkjer spesielt på kvinner i andre land, men det er også stengsler i Noreg. Eg har jobba som lærar heile livet, og framleis seier unge jenter at dei ser fram til at dei blir gift og forsørga av ein mann.

ANSVARLEG REDAKTØR: Geir Kristiansen Telefon: 92 64 38 24

NETTREDAKTØR Kjartan Bjørndal Michalsen Telefon: 404 54 554

NYHENDEREDAKTØR: Ingrid Dahlen Rogstad Telefon: 93 48 92 25

DAGLEG LEIAR: Silje Martinsen Telefon: 95 22 23 39

KULTURREDAKTØR: Frode Andersen Telefon: 91 73 19 70 FOTOREDAKTØR: Kieran Kolle Telefon: 99 10 79 09

NYHENDEJOURNALISTAR: Petter Lønningen Marit Dorothea Bjørnstad Camilla Fosse Silje Charlotte Solstad

Åsa Garshol Welle 21 år – Det å vera kvinne er i alle fall ikkje nokon hindring for å ta utdanning eller å få den jobben eg vil ha. Dessutan har me kvinner ein annan måte å takla ting på enn menn. Me er meir følelsesmenneske.

Torill Sommerfelt Ervik Mari-Louise Uldbæk Stephan Johan Lie Hammerstrøm Marte Engehaugen Bøhm Pia Martine Wold Birgitte Vaksdal Jan Erik Storebø Jannike Gottschalk Ballo Johannes Selvik Tornes Maria Lavik Tiana Katharina Ringseth Sean Murray

STUDVEST

Karianne Sandvik 16 år – Det er heilt greitt. Folk på vår alder er likestilt, men eg trur det blir verre når me blir eldre og skal inn i arbeidslivet. Men me har jo ein del fordelar. Shopping, for eksempel.

Sandra Johnsen 17 år – Ja, men gutar slepp jo å ha mensen då. Dessutan er det ein del motepress blant jenter, spesielt på ungdomsskulen. Eg trur det hadde vore gøy å vera gut også. Men berre for ein dag, for å sjå korleis dei har det.

Kari Kartveit 59 år – Eg har alltid fått gjort det eg har hatt lyst til, og har aldri blitt hindra av at eg er kvinne. Det er fint at kvinner utdannar seg og får toppjobbar.

Samstundes er det viktig å hugsa på at nokre roller fell meir naturleg for kvinner. Det er for eksempel kjekt å bli beundra av ein mann.

Yvonne Brodahl 19 år – Me har jo nokre fordelar, me kan smiska slik at me får ting slik me vil.

For eksempel kan me bli påspandert drink ute på byen. Men det verkar som kvinner ikkje har så mykje å tilby i jobbsamanheng. I følgje avisene ser det ut som at menn ikkje vil ha kvinner i sjefstillingar.

KULTURJOURNALISTAR: Anette Basso Rolf Frøyland Ingrid Melfald Hafredal Karoline Vårdal Jan Magnus Weiberg-Aurdal Matias Helgheim Henriette K. Johansen Isabell Aga Engelsen Sjur Aaserud Tina Beate Goa Fagerheim Halvor Ripegutu

Margrethe Djønne Silje Thalberg Stine Britt Røshol Sverre Eikill FOTOGRAFAR: Finn Arne Melhus Erlend Røsjø Ingerid Jordal Marthe Hårvik Austgulen Mads Iversen Espen Kjelling

Sjur Engelsen Lange Berit Bye GRAFISK UTFORMING: Ingerid Silsand Silje Nes Camilla Løland Jørgen Eidem Bjørn Hagerup ILLUSTRATØRAR: Hanne Dale Jorunn Hauge Lars-Oskar Dale

ANNONSER: Johnny A. Jensen Tlf 473 03 732 Trine Mjanger Tlf. 452 29 921 annonse@studvest.no DATAANSVARLEG: Erlend Røsjø

STUDVEST

MEININGAR

7. mars 2007

Fint mål. Feil tiltak •• Bare 40 prosent av de studiepoengene som skal bli tatt ved Det historisk-filosofiske fakultetet (HF) ved Universitetet blir innkassert hver år. Mye av grunnen er at studentene ikke fullfører fagene sine innen normert tid. Særlig gjelder dette mastergradsstudentene. Nå ønsker fakultetsledelsen å gjøre noe med tendensen, etter prinsippet pålagt av kunnskapsdepartementet.

•• Virkemiddelet som skal få bukt med årelang master-

Illustrasjon: HANNE DALE / hanne@studvest.no

gradsskrivning er en ny belønningsordning til masterstudentenes veiledere. Frem til nå har veilederne mottatt 10.000 kroner i forskningsmidler når deres student har levert inn masteroppgaven, uavhengig av om oppgaven har blitt levert før eller etter fristen. Fra nå av skal veilederene «straffes» dersom studenten ikke leverer tidsnok, og mottar da kun 5000 kroner. Blir oppgaven imidlertid ferdig til den opprinnelige fristen, blir veilederen belønnet med det dobbelte av dagens utbetaling: 20.000 kroner.

•• Med den nye belønningsordningen blir masterstudentene i realiteten ansvarlig for om veilederne deres får midler til reiser, litteratur og forskning. Det kan på den måten bli opp til studentene om veilederen deres får reist til Kina på forskningskonferanse, eller til Svalbard på studietur. Dette er helt bak mål. For det første får studentene unødig press på seg, og blir strengt tatt overlatt med ansvaret for noe de ikke bør ha påvirkning på. Ordningen er også problematisk fordi veiledere kan falle for fristelsen av å presse studenter gjennom for å oppnå størst mulig økonomisk kompensasjon.

•• I tillegg fører den nye ordningen til at fokuset blir tatt bort fra det som bør være viktigst ved en masteroppgave, nemlig høy faglig kvalitet. Dersom en student føler at han eller hun trenger lenger tid på seg enn de opprinnelige to årene for å skrive en best mulig masteroppgave, bør dette kunne la seg gjøre uten at studenten trenger å få dårlig samvittighet overfor veilederen sin.

«Fredsnasjonen» Norge forblir i virkeligheten kun en medløperstat:

Den norske dobbelmoralen

•• Fakultetsdirektør ved HF-fakultetet, Audun Rivedal, mener studentene i det lange løp vil være fornøyd med den nye ordningen fordi den vil få flere til å fullføre til normert tid, noe som også vil føre til mindre studielån for flere studenter.

Dette er vel og bra. Studentene kan uten tvil bli flinkere til å levere innen tidsfristen, og færre år på nåde hos Lånekassen er nok heller ikke å forakte for mange. Men dette bør oppnås på andre måter. Det er unødvendig å trekke veilederne inn i dette.

•• Med bedre studiefinansieringordninger kunne flere studenter latt være å jobbe ved siden av studiene, noe som kunne ført til at flere ble ferdig på normert tid. Kursing i oppgaveskriving, disposisjon og liknende fra Universitetets side, kunne også fått flere studenter til å fullføre oppgavene sine innen fristen. For å øke antall studiepoeng i året må HFfakultetet rett og slett sette inn virkemidlene overfor dem det gjelder. Det er nemlig studentene som til syvende og sist skal ta studiepoengene, og skrive oppgavene. Ikke veilederene.

STUDVEST GRUNNLAGT i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

STUDVEST arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

PRESSENS faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

ADRESSE: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Halvor Ripegutu, Kulturjournalist, Studvest

KOMMENTAR Skulle USA finne på å gå til angrep på Iran, eller i det minste slippe noen velplasserte bomber over det persiske landet, er det tilsynelatende bare for oss her i Norge å sprette sjampanjen.

Og ikke den billige typen heller, men en Dom Pérignon, eller kanskje en Bolinger. Det har vi råd til. Den enkle sannhet er nemlig at blir Iran angrepet, vil oljenprisen stige, noe som altså betyr mer penger i det norske oljefondet. Dette er ikke noe nytt. Norge, som så gjerne ser på seg selv som en fredsnasjon, har samtidig lenge vært en ukritisk krigsprofitør. Uten at vi trenger å gjøre noe annet enn å lene oss tilbake og nyte sprudlevannet, blir vi søkkrike.

Norge kan gjøre dette fordi vi er medlem i det samfunnsforskeren Johan Galtung kaller «verdens overklasse». Vi er blant dem som lever best og har mest. Vi er de fremste, de mektigste, de rikeste. Norge har dessuten ekstra masse penger, takket være at vi tilfeldigvis er i besittelse av

STUDVEST FOR 20 ÅR SIDEN Alle fagutvala ved Det matematisk-naturvitenskaplege fakultet stiller seg samla bak eit krav om meir satsing på realfag.

Dei har sett seg leie på budsjettkutt og for lite satsing på naturvitenskaplege fag. På eit møte tysdag fekk Geologisk fagutval med seg resten av fagutvala og Realistutvalet på eit felles opp-

en særdeles lang og oljerik kyststripe.

Men vår solide posisjon som en del av det rike Vesten kan vi takke stormakter som Storbritannia og i senere tid USA for. Norges posisjon i denne eksklusive vestlige klubben har derimot aldri vært preget av noe annet enn uttalt eller stilltiende samtykke; vi har alltid fulgt i stormaktenes fotefar uten å stille spørsmål. Til gjengjeld har vi vært trygge, og veldig rike.

Måten Norge betrakter seg selv på, er derimot en noe annen. Vi liker å tro vi er en fredsnasjon. Vi vil være meklerne og mellommenn, ikke

Norge, som så gjerne ser på seg selv som en fredsnasjon, har samtidig lenge vært en ukritisk krigsprofitør. partiske og aggressive. At vi deler ut verdens mest prestigetunge fredspris, er kanskje det fremste «beviset» på Norges påståtte rolle som internasjonal fredsforkjemper.

Bildet av fredsnasjonen Norge blir derimot problematisk når man tar i betraktning at Norge er med-

lem av NATO. Med unntak av den ytre venstrefløy, er dessuten alle de politiske partiene ukritiske til medlemskapet. Dette til tross for at NATO etter murens fall vanskelig kan betraktes som noe annet enn et middel for USAs neoimperialistiske mål.

NATO-medlemskapet innebærer også at fredsnasjonen Norge deltar i kriger der den bakenforliggende motivasjonen ofte er svært tvilsom. Dessuten har Norge, som i sin tid fikk i stand Osloprosessen, fulgt de vestlige stormaktenes avgjørelse om å boikotte det allerede utarmede Palestina grunnet Hamas. Det er en avgjørelse det er vanskelig å forsvare. Kravene som settes til Hamas, avstand fra vold og anerkjennelse av motpartens stat, er tross alt i høyeste grad ikke oppfylt av Israel heller.

Bildet av Norge som en velgjørerende og fredselskende nasjon er derfor svært lite korrekt. Det er på tide vi tar et oppgjør med dette. Vi må innse at vi ikke blir en velmenende fredsnasjon før vi setter spørsmålstegn ved våre stormaktsvelgjørere. Vi må innse at vi ikke gjør en utenrikspolitisk innsats som er god nok til å tilgi at vi kan tjene penger på kriger og andres nød. Å være et lite land er ikke en god nok unnskyldning for å være tiltaksløse medløpere. S

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN rop mot Stortinget, departementet, universitetsleiinga og fakultetet. Dei håper å få engasjert realistar ved alle universiteta i landet til protest.

Fra «Mat.nat.-studentane gjer opprør», Studvest nr. 6, 1997

Dei siste åra har lønningane på øverste nivå i SiB auka kraftig. Frå hausten 1985 til oktober 1986 har lønningane på avdelingssjefsnivå stege frå lønnstrinn 27 til 30, forutan at dei har nytt godt av den generelle lønnsveksten innan kvart lønnstrinn.

På styremøtet 18.2 vart det foreslått å

heve administrerande direktør si lønn frå lønnstrinn 34 til 40, ein auke tilsvarande kr.

71 277, møtet samla seg om lønnstrinn 38, ein lønnsauke på kr. 45 538. Vedtaket var einstemmig.

Fra «Stor lønnsauke i SiB», Studvest nr. 3, 1987 3

NYHENDE

7. mars 2007

Nektet inngang på Studenten Bergens utesteder er ikke for hvem som helst.

Det fikk Knut Henrik Rasmussen erfare.

Tekst: PIA MARTINE WOLD pia@studvest.no Foto: BERIT BYE beritbye@studvest.no

Rasmussens svarte band-t-skjorte, svarte hår, piercinger og kjetting på buksa går under Studentens definisjon av gotiske antrekk. Med henvisning til en plakat på veggen ble han derfor nektet inngang da han skulle møte noen venner en lørdag i februar.

– Vi gjør vurderinger i hvert enkelt tilfelle, sier eier og driver av nattklubben Studenten, Geir Carlsen.

Når det gjelder gotiske antrekk, er han imidlertid klar i sin tale: – Når det blir for svart, ser det ikke bra ut for de andre gjestene.

Tidligere har flere av våre studentgjester reagert når det har vært gjester med gotisk antrekk inne i lokalet, derfor har vi kommet med bestemmelser på dette, forteller Carlsen.

– INGEN MENNESKERETT

Knut Henrik Rasmussen (28) har blitt vant til å få avslag i døra når han er på byen i Bergen. Derfor tar han seg

STUDVEST

Kleskoden på Studenten Dette er ikke tillatt: • Supporterutstyr • Skinnvest eller plagg med emblem • Hodeplagg • Utkledde utdrikningslag • Treningsklær • Gotiske antrekk

som papegøye-utkledde folk på utdrikningslag, eller yo-yo-klær i ekstreme utgaver, forklarer han, og tilføyer at en person med hiphop-klær kan velge å kle seg penere dersom han vil inn.

Rasmussen er ikke enig i det.

– Folk må få kle seg som de vil, så lenge de ikke er til plage for andre, synes han, og betegner Studentens kleskode-liste som «helt på trynet».

Carlsen står på sitt, og benekter at reglene utgjør det han kaller en naziliste.

– Vi velger ikke å ekskludere personen, vi ekskluderer klærne, sier han, og understreker at Studenten ikke er det eneste stedet med kleskode.

– Dessuten er det sjelden folk med den typen stil vil gå på nattklubber som Studenten og høre på house uansett, humrer han.

«DU ER FOR FULL»

Carlsen var ikke på jobb kvelden Rasmussen ble bortvist, men opplyser at hvert tilfelle blir vurdert individuelt av dørvaktene.

Han kan gjerne innrømme at det ofte er flere grunner til at noen ikke får slippe inn.

– Jeg kjenner ikke til det aktuelle tilfellet, men det gotiske antrek-

Vi ser på dette på samme måte som papegøye-utkledde folk på utdrikningslag, eller yo-yo-klær i ekstreme utgaver Geir Carlsen, eier og driver av Studenten.

overhodet ikke nær av det han kaller forskjellsbehandling. Men han har ikke noe til overs for noen utesteders strenge antrekksbestemmelser.

– Jeg synes ingen burde ha lov til å segregere mennesker på den måten.

Og et sted som kaller seg Studenten, burde i alle fall slippe inn alle mulige folk, mener Rasmussen bestemt.

Han mener at Studenten burde bytte navn. Carlsen kan forstå at navnet Studenten favner en større gruppe personligheter enn utestedet gjør. Han understreker imidlertid at stedet faktisk er en nattklubb, og ikke en bar.

Studenten ønsker et klientell med normalt, pent tøy, og har derfor regler for å oppnå dette.

– Mange tror det er en menneskerett å slippe inn på et utested, men det er det ikke, fastslår Carlsen.

KLÆR, IKKE PERSON

Carlsen mener det er opp til hver enkelt å kle seg for å komme inn. Når det gjelder goth-stilen, ser han den på lik linje med andre antrekk.

– Vi ser på dette på samme måte 4

ket kan ha vært bare 20 prosent av årsaken, forklarer Carlsen.

Han peker på at sinnsstemning og grad av beruselse også kan ha vært avgjørende.

Rasmussen medgår at det er lett å bli frustrert på dørvakten når man vises bort, men hevder selv han var stille og rolig. Han har allikevel opplevd å høre «du er for full» i døra når han kun har drukket et par øl.

– Det er bare fraser som skal dekke over at de skiller mellom folk.

Hvis de ikke vil ha deg der, finner de en grunn. Enten er ikke skoene pene nok, eller så er det noe annet, sier Rasmussen oppgitt, som på den aktuelle kvelden kun var kledd i frakk, og ikke noe annet gotisk.

– Vi har opplevd en del ekstreme tilfeller som vi har måttet ta konsekvensen av, begrunner Carlsen, og gjentar at avgjørelsen vurderes i hvert enkelt tilfelle.

– Terskelen for å komme inn for folk som i utgangspunktet faller utenfor kleskoden, er lavere dersom de oppfører seg pent. S

SEGREGERING. Knut Henrik Rasmussen synes Studenten sender signaler om trangsynthet når de velger ut én type mennesker.

Kleskoder i utelivsbergen • Feliz: Pent, med fine sko og gjerne skjorte. Viktig med en OK helhet.

Singlet, joggesko og opprevne bukser er ikke tillatt. Feliz ønsker ikke mennesker som ser uflidde ut, men vurderer inngang i det enkelte tilfelle.

• Klar Bar: Ingen kleskode.

• Rick´s: Nattklubb-aktig. Ikke slipstvang, men joggebukse eller treningsklær er ikke tillatt.

• Mood: Man må kle seg bra. Ikke hodeplagg, hullete klær og den type ting.

• Café Contra Bar: Enda strengere enn Mood, litt eldre målgruppe (2539 år). Pyntet, helst dressjakke og hvit skjorte.

• Landmark: Definitivt ingen kleskode, man kan gå med hva man vil.

• Finnegan’s: Ingen kleskode.

• Silver: Ingen kleskode.

• Metro: Pent kledd. Dørvaktene vurderer fra dag til dag hva som er «pent». Er mot faste regler.

Kilder: Lars Lomelde, Tom Greni, Morten Kvamme, Carl-Erik Michalsen

STUDVEST

NYHENDE

7. mars 2007

LATTERLIG. - Saksgangen har vært latterlig og har seriøse konsekvenser for både studenter og veiledere, sier Kristoffer Jul-Larsen og Cecilie Øen fra Fagutvalget ved HF.

– Sår splid mellom veileder og student Tidligere fikk veilederne på HF-fakultetet 10 000 kroner når studentene leverte sin masteroppgave. Nå får de bare halvparten dersom studenten ikke leverer på normert tid.

Tekst: SILJE CHARLOTTE SOLSTAD siljec@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlend@studvest.no

Etter prinsipper pålagt av Kunnskapsdepartementet har Universitetet i Bergen (UiB) blitt pålagt å endre belønningsordningen for veiledning av master- og doktorgradsstudenter i tråd med gjennomstrømingen av studentene.

På Det historisk-filosofiske (HF) fakultet gis det nå 20 000 kroner i støtte til veilederen om studenten levererer på normert tid, mot 5 000 kroner hvis oppgaven leveres senere.

I den foregående ordningen ble et beløp på 10 000 kroner utbetalt til veilederen uansett når studenten leverte sin masteroppgave.

SÅR SPLID

– Som veileder vil det være enkelt å falle for fristelsen å drive studenten igjennom for å få den økonomisk kompensasjon i form av reise og forskning, sier førsteamanuensis Ingrid Nilsen ved Institutt for lingvistikk og litteraturvitenskap.

Hun mener fokuset på å bli ferdig til normert tid kan skape splid mellom student og veileder.

– At ledelsen tok denne avgjørelsen uten forankring blant de ansatte er også et demokratisk-institusjonelt problem, noe de fleste ansatte jeg har snakket med synes er problematisk, sier Nilsen.

UPROBLEMATISK

Fakultetsdirektør ved HF, Audun Rivedal, synes imidlertid ordningen er uproblematisk. Siden ordningen var i tråd med prinsippene om å belønne i forhold til resultatene ved universitetet, så han ikke poenget med å gjennomføre en intern høringsprosess før innføring av ordningen.

– Vi har et ønske om å øke gjennomstrømningsgraden som nå bare er på 40 prosent og tror dette er et tiltak som som vil kunne bidra til et økt fokus fra både studenter og ansattes side, sier Rivedal.

å få flere igjennom på normert tid, er dette et veldig dårlig tiltak. Det virker som de er mer opptatt av å spare penger, enn å hjelpe flere studenter igjennom, sier Kristoffer Jul-Larsen, medlem av Fagutvalget ved HF og

Nå legger man opp til at studentene skal få personlig dårlig samvittighet for at veilederen ikke får midler til reiser, bøker og forskning Cecilie Øen, leder for Fagutvalget ved HF

Han mener studentene vil være takknemlige den dagen de er ferdige og har et håndterlig studielån å betale ned.

– Vi må bli flinkere til å fokusere på at det er bare to år man har til rådighet for å skrive oppgaven, sier Rivedal.

SPARETILTAK

masterstudent ved Institutt for lingvistikk og litteraturvitenskap.

Sammen med leder for Fagutvalget, Cecilie Øen, mener han at lavere karaktersnitt og dårligere masteroppgaver vil være konsekvensene av den nye belønningsordningen.

– Det er lite som er tristere enn en dårlig masteroppgave, sier JulLarsen.

DÅRLIG SAMVITTIGHET

– Nå legger man opp til at studentene skal få personlig dårlig samvittighet for at veilederen ikke får midler til reiser, bøker og forskning, sier Cecilie Øen.

Hun peker på de negative konsekvensene som allerede er tilstede hvis studenten leverer senere enn normert.

Da mister du stipendandelen og får alt i studielån.

– Mange gjør dette likevel fordi de ønsker et best mulig sluttprodukt.

Med for dårlig studiefinansiering må mange arbeide ved siden av og får derfor ikke satt av nok tid til å skrive oppgaven, forklarer Øen.

De synes den nye ordningen er spesielt problematisk fordi den fjerner fokus fra det som de mener er viktig i fagmiljøet.

– Man kan spørre seg om hvor mye mer kvalifisert kunnskap man får ut av å putte mer penger inn, sier Kristoffer Jul-Larsen. S

– Hvis argumentet er å stimulere til 5

NYHENDE

7. mars 2007

STUDVEST

You are what you eat.

Happy Hour 16.00 - 18.00

T: 55 90 19 60 Takeaway / Lunsj / Happy Hour Håkonsgate 25 / www.sincoas.no

luigi nono sunn o))) kaija saariaho banks violette casco& robotnick ketil hvoslef it

us

fi

us

it

us

JOHN DUNCANUS/IT EMMERHOFF & THE MELANCHOLY BABIESN N FANNY HOLMINNENSEMBLE IT/US RISOGNANZEITASAMISIMASANMIA BERNER NURIA SCHOENBERG NONO BERGEN FILHARMONISKE ORKESTERN FI IT DE UK/FR ALVISE VIDOLIN STEFAN LITWIN GARTH KNOX ANSSI KARTUNNEN N/NL N TESTICLE HAZARDN/FIPLUS MINUSUKTOMAS ESPEDAL THE EX/HUNTSVILLE N US/IT CHRISTIAN WALLUMRØD ENSEMBLENCIKADA JOHN DUNCAN PYMATHONFI C N N RASCHER QUARTET JANNIKE BERGLUNDN ASAMISIMASA K-X-P->FI N FORSVARETS MUSIKKORPS VESTLANDET KAIJA ALL STAR ENSEMBLE DK DANMARKS RADIOITVOKALENSEMBLE I RINGENNJEAN BAPTISTE BARRIEREFRN N MIKE BONGIORNO BIT20 TOR GRØNNNEINAR RØTTINGENNEIRIK GJERDEVIK IT/N N NONO-SYMPOSIUM JOAKIM MUNKNER RAGNHILD AKSLEN EIDENBJØRNAR N HABBESTADNAVGARDEN NONO-ARKIVET I BIBLIOTEKETITJANICKE SCHØNNING N IT HODE SKULDER KNE & TÅNMIA BERNER ENSEMBLE RISOGNANZE ILZE KLAVALV N ORGELKLUBBEN FERDINANDIT/US MORTEN EIDEFR/N PEDERSENNHÅKON STENEN N FI NURIA SCHOENBERG NONO LYDBANKEN MIKA TAANILA SINGLE UNIT FJORDEN BABYNCAMILLA HOITENGAUS/DELARS MORELLNRICARDO ODRIOZOLASP/N HANSAKVARTETTEN TRIBUTE TO KENNETH SIVERTSENN MED FORBEHOLD OM PROGRAMENDRINGER NORSK KULTURRÅD, BERGEN KOMMUNE, HORDALAND FYLKESKOMMUNE, BEK, BERGEN FILHARMONISKE ORKESTER, BIT20, BERGEN KIRKELIGE FELLESRÅD, BERGEN KUNSTHALL, BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK, BERGENS RIKSMÅLSFORENING, ROBOT, DEN KULTURELLE BÆREMEISEN, FESTSPILLENE I BERGEN, FINSK-NORSK KULTURSENTER, FORSVARETS MUSIKKORPS VESTLANDET, FRITT ORD, GRIEGAKADEMIET, HOTELL AUGUSTIN, ISTITUTO ITALIANO DI CULTURA A OSLO, KOMPONISTENES VEDERLAGSFOND, LANDMARK, LOGEN, LUSES, LYDGALLERIET, NATT OG DAG, NORSK KOMPONISTFOND, NORSK KOMPONISTFORENING, NY MUSIKK , SPAREBANKEN VEST, AVGARDE, DIGITALO, FREDRIK’S WONDERFUL EVENING, TRANSFORMATOR, DEN NORSKE AMBASSADEN I ROMA, LONDON OG HELSINKI, DEN ITALIENSKE AMBASSADEN I OSLO, DEN FINSKE AMBASSADEN I OSLO

FESTIVALPASS: 600,-/500,DAGSPASS: 200,-/150,-

– Ingen syvende far i huset KLAR FOR NYE OPPGAVER. – Jeg er veldig fornøyd med samarbeidet Universitetet har med andre forskningsinstitusjoner i Bergen. Dette må det bygges videre på, oppfordrer Kåre Rommetveit etter sine 17 år som universitetsdirektør.

Etter 17 år som universitetsdirektør har Kåre Rommetveit forlatt kontoret på Muséplass.

Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD marit@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

BILLETTER SELGES PÅ WWW.BILLETTSERVICE.NO, TLF. 815 33 133

BERGEN NORWAY 11–18 MARS WWW.BOREALISFESTIVAL.NO

Rommetveit har gjort opp status i det han kaller «en sammensatt sak», og funnet det naturlig og riktig å forlate direktørstolen. Nå er han klar for nye oppgaver ved Universitetet i Bergen (UiB). For en pensjonisttilværelse er fortsatt fremmed for 61-åringen.

– Jeg er jo både fysisk og psykisk oppegående, sier Rommetveit.

– Men jeg har blitt bestefar, så jeg må jo innrømme at noe er i ferd med å skje, smiler han.

– KORREKT SAMARBEID

Nå er Rommetveits største utfordring å få ryddet hjemmekontoret. Når det er unnagjort, skal han imidlertid fortsette arbeidet med Universitetets fondsforvaltning, samt sitt lederskap i Holbergprisens sekretariat.

– Jeg kommer til å være virksom i en rekke aktiviteter som angår Universitetet, men disse vil ikke gå på ledelsen, utdyper han.

6

– Jeg skal ikke være noen syvende far i huset.

Siden tiltredelsen i 1990 har Rommetveit arbeidet med fire ulike rektorer. Det har versert rykter om at hans avgang har å gjøre med uenighet og samarbeidsproblemer med det sittende rektoratet.

– Samarbeidet har vært korrekt, sier Rommetveit, uten å ville utdype dette ytterligere.

Oppstarten av Kvarteret er noe av viktigste som er skjedd i forhold til studiekvaliteten.

I løpet av Rommetveits regjeringstid har det også skjedd store forandringer i Universitetets infrastruktur.

– Vi har fått til mye på utbyggingssiden. For 17 år siden holdt UiB i stor grad til i gamle villaer. I snitt bruker vi over 100 millioner kroner på nye universitetsarealer hvert år.

ROSER STUDENTKULTUREN

Den tidligere universitetsdirektøren blir bedt om å se tilbake til 1990 og sammenlikne studentene da med dagens UiB-studenter.

– I dag er det større spredning i studentmassen, de er mer rettighetsorienterte og stiller større og tydeligere krav til studie- og undervisningskvalitet, sier han, og bruker studentmediene som eksempel.

Rommetveit mener dette er en god ting.

– Men det er også utfordrende for Universitetet. Det er ikke alltid vi er leveringsdyktige, fortsetter han.

Studentkultur er noe Rommetveit gjerne snakker mer om.

– Her har det skjedd veldig mye.

KVINNELIG ARVTAKER

Sitt arbeid i direktørstillingen oppsummerer Rommetveit som spennende og varierende.

– Kalenderen er fylt opp med veldig ulike gjøremål, og man er nødt til å takle raske fokusskift. Universitetet er en sammensatt og kompleks organisasjon, mer kompleks enn mange er klar over. Dessuten må man være glad i å ha med mennesker å gjøre.

Direktørstolens arvtaker, Kari Tove Elvbakken, er den første kvinnelige direktøren i UiBs historie. Hun høster lovord hos sin forgjenger.

– Hun er et utmerket menneske. Jeg ønsker henne lykke til, sier Rommetveit. S

STUDVEST

NYHENDE

7. mars 2007

LANGT HJEMMEFRA. Bøylepingvinene på Akvariet i Bergen er lykkelig uvitende om at polområdene, medregnet deres hjempol Antarktis, for tiden vies enorm oppmerksomhet i forskningsmiljøer verden rundt.

UiB på polene Ved UiB forsker de på alt det i vannet vi ikke ser og tror at issmelting vil bremse klimaendringene.

Det internasjonale polaråret er i gang.

Tekst: TORILL SOMMERFELT ERVIK torillse@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

Polaråret er en drøy uke gammelt, og ytterst på Nordnes står ni pingviner i kaldt regn og ser nysgjerrig på dyrepasser Jon Bjarte Brulands metallbøtte. De er nok langt mer interessert i det forestående sildemåltidet enn i oppmerksomheten som i disse dager rettes mot deres Antarktis i sør og Arktis i nord.

– Kom og spis! roper Bruland, og turistene klapper entusiastisk.

SMELTER

Sekretariatsleder for Polaråret i Norge, Olav Orheim, kan fortelle at Polaråret har vært arrangert tre ganger før med omtrent 50 års mellomrom, og at det er en stor forskningsdugnad mellom land over hele verden.

Særlig interessant blir det denne gangen, da det faller sammen med de store klimaendringene i Arktis.

– Store flater av snø og is er borte til fordel for hav eller jord. Drivis syv ganger så stort som Norge har smeltet. Antarktis er imidlertid så kaldt at vi ikke ser det samme der enda, forklarer Orheim.

KLIMAENDRINGENE KAN BREMSE

POLARFORSKNING. Tron Frede Thingstad er forskningsleder for et av UiBs prosjekter under Det internasjonale polaråret.

Universitetet i Bergen (UiB) leder fem av forskningsprosjektene under Polaråret. Tron Frede Thingstad er forskningleder for et av dem. PAMENor vil finne ut hva som styrer bakterienes evne til å bryte ned organisk materiale i polare havområder, og skal gjøre forsøk i Arktis.

– Vi driver med mikroorganismer i havet. Alt det livet man ikke kan se med det blotte øye. I klimasammenheng er det der det foregår, forklarer han.

Det finnes like mye DOC, eller løst organisk materiale, i havet som det finnes CO2 i atmosfæren. Skulle mengden DOC i havet endres, vil det ha en store effekt på CO2 nivået i atmosfæren, fordi mengden karbon

(C) til enhver tid er konstant.

– Forskningen vi driver vil si noe om hva som vil skje hvis isen forsvinner i polhavet, noe som er svært sannsynlig, ihvertfall om sommeren. Da vil forholdene for bakteriene som bryter ned det organiske materialet endre seg, blant annet fordi det blir mye lysere i havet. Det som er spennende er om havet da vil ta opp eller avgi mer karbon. Da vil det henholdsvis bli mindre eller mer CO2 i atmosfæren, og klimaendringene kan bremses eller

Fremtidens tredagers-varsel vil være like sikkert som dagens todagers-varsel Olav Orheim, sekretariatsleder for polaråret i Norge.

fremskyndes, forteller Thingstad.

Prosjektets hypotese er at smeltingen av pol-isen vil bremse klimaendringene.

BEDRE VÆRMELDING

Olav Orheim satser på at folk flest vil legge merke til Polaråret.

– Jeg håper jo at folk la merke til åpningen 1. mars. Men før vi får noe særlig resultater på forskingen vil det jo helst være ved universiteter og i forskningsmiljøer vi vil få oppmerksomhet.

Han kan fortelle at vi kan se frem

Polaråret • Det internasjonale polaråret (IPY) åpnet 1. mars og skal vare i to år fremover.

• Polaråret er det fjerde i rekken i løpet av de siste 125 årene.

• Det internasjonale polaråret et et forskningsprogram i regi av Verdens vitenskapelige union (ICSU) og Verdens meteorologiske organisasjon (WMO).

• Intensivert klimaforskning er en grunnpilar i Polaråret 2007–2008.

• Norge er blant de største bidragsyterne med en bevilgning på 330 millioner over 4 år.

• UiB leder fem av prosjektene under Polaråret 2007–2008.

til mer presise værvarseler for den nordlige halvkule.

– Fremtidens tredagers-varsel vil være like sikkert som dagens todagers-varsel, sier Orheim.

Dessuten håper han at Polaråret vil vekke engasjement rundt temaet blant unge mennesker og at interesse rundt realfag vil vekkes.

PUSLESPILL

Tron Frede Thingstad er glad for at polarområdet gir forskere muligheter til å gjennomføre prosjekter som ellers ikke ville ha vært mulige å gjennomføre økonomisk.

– Det vi driver med er egentlig grunnforskning. Dette er små biter i et stort puslespill. Hvert fagområde tar sin bit for å være med på å bygge et større bilde som kan gjøre at vi bedre forstår klimaendringene vi opplever i dag.

Klimaendringer eller ikke. På Nordnes vagger pingvinene rundt. De holder sammen i par for livet, og det vil nok deres fettere og kusiner på Sørpolen også gjøre i mange generasjoner enda. Fordi de bor på rett pol. S 7

NYHENDE

7. mars 2007

STUDVEST

UKENS FORELESER

Claus Halberg Alder: 28 Sivil status: Ugift Stilling: Stipendiat ved Senter for kvinneog kjønnsforskning

Når følte du deg for første gang voksen?

– Så langt har jeg ikke kommet ennå.

Hvordan var du selv som student?

– Pliktoppfyllende, men skippertakorientert.

Hvilken bok har gjort mest inntrykk på deg?

– «Bestialitetens historie» av Jens Bjørneboe.

Hvem skulle skrevet boken om deg selv?

– Den boken bør ikke skrives. Den ville blitt alt for kjedelig.

En perfekt søndag?

– En dag der jeg har opparbeidet nok samvittighet til ikke å drive med studier.

Hvor kult er buekorps?

– Det er en stor forbannelse for sjelefreden, selv om jeg har spilt i korps selv.

Hva hadde du gjort hvis du ikke skrev doktorgrad?

– Da hadde jeg levd så økonomisk nøysomt at jeg kunne drevet et eget privat plateselskap.

Hva betyr musikk for deg?

– Det er en stor lidenskap.

Hva gjør du om ti år?

– Kanskje er jeg gatemusikant i Galway i Irland.

Er det noe studentene dine ikke vet om deg?

– Som ung gutt leste jeg «Frøken Detektiv», som sto i bokhyllene etter min fire år eldre søster. Kanskje det var kimen til min interesse for kvinneperspektivet i forskning og teori, selv om subversiviteten i Carolyn Keenes kvinneportretter kan diskuteres.

Hvor mange kopper kaffe drikker du hver dag?

– Tre til fire.

Hva har du på nattbordet?

– Leselampe, stearinlys, ørepropper, Virginia Woolfs «Mrs. Dalloway» og en dagbok jeg ikke har skrevet i på over to år.

Beste barndomsminne?

– Bilferie i Telemark med familien og vennefamilie da jeg var syv.

Yndlingssted på jord?

– Nede ved brygga på hjemplassen Vatnebu, to mil utenfor Arendal.

Hva skjer etter døden?

– Da må jeg få sitere Ludwig Wittgenstein: «Om det man ikke kan tale må man tie.»

S

8

Tekst og foto: JANNIKE GOTTSCHALK BALLO jannikegb@studvest.no

KAMPEN FORTSETTER. Nå vil vi kjempe for opprettelse av et ungdomshus i Bergen, erklærte demonstrantene etter okkupasjonen av det danske konsulatet.

Okkuperte det danske konsulatet Over 40 bergensungdommer stormet mandag det danske konsulatet i Kalfarveien i sympati med demonstrantene i København.

Tekst: INGRID DAHLEN ROGSTAD ingridr@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– Vi synes rivingen av ungdomshuset i København er en forferdelig sak og forstår godt reaksjonene til demonstrantene i Danmark, sier Amanda Dübeck, leder for Internasjonale Sosialister.

Hun er en av initiativtakerne bak sympatidemonstrasjonen mot Det kongelige danske konsulatet i Bergen mandag, hvor over 40 demonstranter deltok.

– Vi er veldig fornøyd med oppmøtet med tanke på at vi har hatt kort tid på å forberede oss, sier Dübeck.

Deretter holdt Jeanette Onarheim Syversen en appell.

– Ungdomshuset har representert et ikke-kommersielt fristed for ungdommene i København, og en bastion for den politiske opposisjonen i landet. Vi står sammen med de danske ungdommene mot kommersielle krefter, var hennes budskap.

POLITI PÅ STEDET

Onarheim Syversen gikk deretter kraftig til angrep på de danske myndighetenes måte å takle ungdomsopprøret på.

– Når politiet kjører ned fredelige demonstranter har København kommune gått til krig mot ungdommen. Det er i situasjoner som dette at politistater, som Danmark, viser sitt sanne ansikt, fortsetter hun, til applaus fra resten av demonstrantene.

Stemningen inne på konsulatet var hele tiden gemyttlig.

Demonstrantene fikk til og med

GEMYTTLIG. Demonstrant Bjarte Malum leser opp protestbrevet som etterpå ble overlevert konsulatet. Ronny Lentføhr fra bergenspolitiet observerer. demonstrantene om å forlate konsulatet.

– Vi synes det er helt greit at ungdommene får si sin mening, men denne typen okkupering av kontorlokalene våre setter vi ikke så veldig stor pris på, sier Sissel Vallestad, som er ansatt ved konsu-

FRISTED FOR UNGDOM

Demonstrasjonen begynte ved Bjørgvin karateklubb i Kalvedalsveien. Med røde flagg, sosialistiske faner og slagord som «Vi er alle ungdomshuset» beveget demonstrasjonstoget seg oppover mot det danske konsulatet. Da døren viste seg å være åpen, beveget også de fleste av demonstrantene seg inn på konsulatet.

– Vi setter oss ned på gulvet.

Dette er en fredelig okkupasjon, sier Amanda Dübeck idet demonstrantene inntok selve konsulatkontoret.

Det er i situasjoner som dette at politistater, som Danmark, viser sitt sanne ansikt.

Demonstrant, Jeanette Onarheim Syversen

låne pc av konsulatet for å printe ut det protestskrivet som de var kommet for å overlevere. Etterhvert kom likevel politiet til stedet, og etter at demonstrantene hadde fått lest opp protestbrevet, ba operativ uteleder i bergenspolitiet, Ronny Lentføhr,

latet, idet demonstrantene er på vei ut.

– Demonstrasjonen var veldig vellykket. Vi fikk markert oss, og sagt det vi kom for å si, sier Amanda Dübeck idet konsulatdøren blir låst bak demonstrantene. S

København • Ungdomshuset på Nørrebro i København har siden 1982 fungert som tilholdssted for forskjellige grupper unge.

• I 1999 ble huset solgt av København Kommune og siden kjøpt av frikirken Faderhuset.

• Ungdomshuset har i lang tid vært okkupert av aktivister som har hatt flere konfrontasjoner med politiet.

• Torsdag morgen stormet dansk politi det omstridte Ungdomshuset. Utover formiddagen utviklet aksjonen seg til gatekamper mellom politiet og ungdommene, som kastet brostein og satte fyr på søppelcontainere.

• Mandag ble Ungdomshuset revet, til protester fra over 100 fremmøtte.

Kilde: NTB/Wikipedia/VG

STUDVEST

NYHENDE

7. mars 2007

Vil ha Coca-Cola-boikott Tine prøver å presse konkurrenter ut av markedet og Coca-Cola anklages for brudd på menneskerettighetene. Likevel dominerer disse leskedrikkutvalget i SiB-kantinene.

Tekst: MARTE ENGEHAUGEN BØHM martebo@studvest.no Foto: BERIT BYE beritbye@studvest.no

Studentpolitiker og representant for Miljølisten Paulina Lopez oppfordrer studententene til å boikotte CocaCola.

– En ledende kunnskapsinstitusjon må kunne vurdere produktleverandør ut fra etiske hensyn. Jeg mener Coca-Cola bryter grunnleggende menneskerettigheter og synes det er synd og kritikkverdig at SiB har en avtale med selskapet. Coca-Cola burde derfor boikottes.

ALVORLIGE ANKLAGER

I følge en rapport gitt ut av organisasjonen War on Want har Coca-Cola

Company uttømt og forgiftet grunnvannet i Kerala i India. Konsernet beskyldes også for bruk av paramilitære styrker til å utøve vold mot fagforeningsledere i Columbia. Den antikapitalistiske organisasjonen Attac Norge har oversatt rapporten i forbindelse med en fersk kampanje mot CocaCola, der studenter oppfordres til å velge andre leskedrikkprodusenter.

Tine er den største leverandøren av drikkevarer til SiBs kantiner.

Selskapet ble nylig dømt til å beta-

kedet. Direktør i Studentkafeene og SiB Catering, Bjørn A. Johnsen, sier at Tine i realiteten har monopol på å levere meieriprodukter til SiBs kantiner.

DOMINERENDE AKTØRER

Direktør i Studentkafeene og SiB Catering, Bjørn A. Johnsen, er misfornøyd med Tines posisjon på markedet.

– Vi har vært irritert tidligere over Tines monopolsituasjon og for-

Jeg mener Coca-Cola bryter grunnleggende menneskerettigheter og synes det er synd og kritikkverdig at SiB har en avtale med selskapet. Coca-Cola burde derfor boikottes.

Paulina Lopez, Studentpolitiker og representant for Miljølisten

le en bot på 45 millioner kroner av konkurransetilsynet etter forsøk på å presse Synnøve Finden ut av mar-

søkt å inngå avtaler med andre selskaper. I dag finnes det ingen reelle alternativer til Tine som kan levere de produktene vi ønsker, sier Johnsen.

Johnsen er kritisk til anklagene mot Coca-Cola.

– Vi mener rapporten er graverende, men er usikre på om anklagene kan dokumenteres. Hvis det viser seg at Coca-Cola har handlet uetisk vil SiB reagere.

SiBs avtale med Tine og CocaCola er felles for alle studentskipnadene i Norge og gjelder for alle universitetene og høgskolene i landet. Tilsammen gjelder dette omtrent 130 serveringssteder. Avtalen mellom Tine er løpende med tre måneders oppsigelse og Coca-Colas avtale går ut i desember 2009.

– ØNSKER Å KUNNE VELGE

GLANSBILDE. Jeg synes det er uetisk at de store selskapene gir uttrykk for et uriktig bilde når de markedsfører seg selv, sier Andreas Hofstad.

Studenter som Studvest har snakket med ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB), er kri-

DOMINERER. Tine og Coca-Cola har monopol på leskedrikkutvalget i SiB-kaféene, med unntak av noen få produkter fra Hansa.

tiske til utvalget i SiBs kantiner.

– Jeg ønsker meg flere alternativer til Tine og Coca-Cola. I dag må vi støtte aktører som anklages for å være uetiske når vi skal kjøpe kald drikke fra SiBs kantiner. Vi bør kunne velge etiske produkter hvis vi ønsker det, sier Andreas Hofstad.

Han prøver å tenke etisk når han er i butikken, men i kantina kjøper han det han blir tilbudt. Han synes det er for langt å gå ned til byen.

Jusstudentene Laila Strand (23) og Jeanette Vassbakk (20) skulle ønske de visste mer om leverandørene.

– Jeg har aldri hørt om anklagene mot Tine eller Coca-Cola. Studenter er engasjerte mennesker. Hadde vi visst mer om uetiske selskaper hadde kanskje flere ønsket å kjøpe andre produkter på kantinene, sier Vassbakk.

– Men ikke nødvendigvis hvis drikkevarene hadde blitt mye dyrere, sier Strand. S

Flere dropper fagkritisk dag NSU Bergen er kritisk til at studentene bruker fagkritisk dag som en fridag, og vil at Universitetet skal engasjere seg mer.

Tekst: GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Torsdag 1. mars var det igjen tid for fagkritisk dag, en årlig akademisk tradisjon ved Universitetet i Bergen (UiB) siden 1988.

– Fagkritisk dag er en dag der det er mulig å se fag fra den andre siden, sier fagpolitisk ansvarlig i NSU Bergen, Karen Oldervik Golmen.

Det er studentene selv, gjennom de ulike fagutvalgene ved instituttene, som legger opp program og er

arrangør, ofte i nært samarbeid med fakultet og fagmiljø.

Programmet for årets fagkritiske dag viser imidlertid at alle fakultetene ikke er like flinke. Best i klassen er Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV), som har en tradisjon for å være opptatt av fagkritisk dag. Der var det omfattende arrangementer hele dagen på hvert av instituttene.

– Det er et bra tiltak, sier leder for studentutvalget ved SV, Ben Holan.

Han anslår at det var rundt 60 fremmøtte på de forskjellige arrangementene. Selv om han er fornøyd med planleggingen, er han likevel ikke blind på at det finnes et forbedringspotensiale.

– Dessverre er det en fridag for de fleste studenter, sier Holan.

Akkurat det bekymrer NSU Bergen.

– Det er bra at UiB har en fagkritisk dag, men det er synd hvis vår dag ikke blir benyttet, sier Karen Oldervik Golmen.

Hun mener at studentene ikke engasjerer seg nok, og akkurat som Holan, er hun opptatt av at nettopp UiB skal engasjere seg enda mer.

– Vi trenger mer bevisstgjøring fra universitetsfolkene, er Holans enkle oppskrift.

– Fagkritisk dag er et positivt tiltak, sier viserektor for utdanning, Berit Rokne Hanestad ved UiB. – Vi støtter fagkritisk dag, og mener den har stor verdi for studentene.

Hun berømmer studentene for en hendelsesrik dag, og understreker at

KRITIKERDAGEN. SV slo på stortromma med flere arrangementer på fagkritisk dag. Her fra debatten på sos.ant., fra høyre: Kai Grieg (FN-Sambandet), Tone Bringa (førsteamanuensis ved UiB) og Trine Olsen-Slagman (Kulturell Dialog).

UiB sendte ut beskjed til fakultetene om å gi undervisningsfri 1. mars.

Studvest kjenner til at flere institutt ikke fulgte viserektorens oppfordring.

– Vi oppfordrer sterkt at fakultetene gjør det mulig for studentene å delta, men vi går ikke direkte inn, er svaret fra Rokne Hanestad og UiB. S

9

SPORT

7. mars 2007

STUDVEST

Touché!

URK. Thomas Ertzeid får inn en fulltreffer i halsen på Ole Morten Duesund

Før var det et spørsmål om liv og død, i dag har det blitt en idrett. Men fekting er fortsatt først og fremst for gentlemen.

Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRØM johan@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

BSI Fekting • Startet i 1946, samtidig med BSI. • Trener to ganger i uken.

• Består av ca 40 medlemmer.

• Nybegynnerkurs på torsdag kl 18.00 på Møhlenpris skole.

• Både Norgesmesterskapet og Studentmesterskapet i Fekting arrangeres i Bergen i år, henholdsvis 10. april og i oktober.

– En gardé!

To hvitkledde figurer beveger seg mot hverandre med kårdene pekende stivt mot motstanderen. De stopper litt i det kårdespissene skraper borti hverandre. Et lite øyeblikks utpsyking, før den ene gjør et utfall med kården. Han kommer til kort i det motstanderen setter sin egen kårde kontant i brystet hans.

– Biiip!

Illusjonen av et lite fransk torg, med adelsmenn i et oppgjør om ære eller en kvinne, brister i det den elektroniske treffregistreringsmaskinen sier høyt og tydelig ifra om hvem som traff.

– Jeg slår som en potetsekk, proklamerer Henrik Ertzeid og legger all skyld på seg selv.

ELEKTRONIKKENS TIDSALDER

Det som før var et adelsoppgjør er nå 10

blitt en idrett. Fekterne har et trykksensitivt punkt ytterst på kårdespissen som reagerer idet det får akkurat 750 grams trykk på seg. Fra kården, gjennom innsiden av drakten til fekteren og festet i en liten trommel bakerst på pisten (banen), strekker det seg en tynn strømkabel. Den er festet i en maskin som piper i det en av fekterne får inn et treff (touché). Treffer begge samtidig, altså innenfor 40-50 millisekunder, regnes det som et dobbeltreff (coup doublé).

– Høfligheten sitter tykt igjen fra gamle dager, forteller lederen for BSI Fekting, Adam Tumidajewicz.

– Det er gult kort for å ikke hilse skikkelig på motstanderen, og svart hvis man banner til dommeren.

Mens Tumidajewicz forklarer synger det i kårder som treffer mot hverandre. Nå og da går en kårde forbi og treffer sitt mål. Men ingen skriker selv om hele kroppen er lovlig treffområde.

De hvite draktene er laget av kevlar, sterkt nok til å stoppe kuler.

– Fekting er litt som fysisk sjakk.

Man prøver å åpne motstanderens guard uten og måtte gjøre seg selv åpen for hugg, sier Tumidajewicz før han må gå.

Han har blitt utfordret til duell.

– Det ser latterlig ut, men han får faktisk inn treffere på den måten.

En annen fekter som klarer seg bra er Karoline Trones Faye. Hun er mer enn en match for guttene. Stadig skårer hun raske treff ved å stikke motstanderen i armen.

– Hun er venstrehendt, og da blir

alt speilvendt for motstanderen, forklarer Ertzeid som har fektet i 14 år.

Faye fekter både i BSI og i Bergen Fekteklubb mens hun tar jusstudier ved UiB. – Fekting krever presisjon og konsentrasjon, men det er også viktig med reaksjonsevne og godt fotarbeid, for-

GOD STEMNING. Ole Morten Duesund og Jan Erik Vik tar en pust i bakken mellom slagene.

RIDDERLIG. Før kampen må ansiktet vises til motstanderen, i følge god takt og tone. Her Kristian Schimdt.

TEKNIKK OG STIL

– Alle fektere utvikler sin egen stil etter hvert, sier Thomas Ertzeid mens han tar en pust i bakken mellom kampene.

Ved siden av oss får en av fekterene inn et treff ved å hoppe og stikke med kården samtidig.

– Sånn som Olav, sier Ertzeid med referanse til han som nettopp fikk et treff.

klarer hun mens hun tar av seg masken som beskytter hodet.

Alle disse ferdighetene var det et tydelig manko på da Studvests utsendte fikk prøve seg. Etter å ha blitt gjennomhullet som en sveitserost var det heldigvis bare egoet som var blitt skadet. S

MEKKING. David Tumidajewicz ser på mens Raymond Nepstad reparerer spissen til kården på utstyrsrommet

BIIIP. Boksen er knyttet til spissen av fekterens kårde og registrerer alle treff.

STØDIG

KULTUR

20 år gamle Amir Shameen har stått på Stand Up Bergens scene to ganger.

Er han den kommende humorkongen?

Side 17

«Are you listening to me?! Are you listening to me?!» (Kickboxing-instruktør Lee Harris, MIDTEN)

• Studentenes festspill Side 18

Maria • Ida taler fritt Side 19

PUPPEFILM. Nevrotiske Ant er en av hovedpersonene og manusforfatteren av mislykkede «Toppløse kvinner snakker om sine liv».

Tar puppene tilbake I anledning kvinnedagen 8. mars, viser Bergen Filmklubb «Toppløse kvinner snakker om sine liv» Tekst: MARGRETHE DJØNNE margrethe@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

Bergen Filmklubb serverer subtil, elskverdig feminisme torsdag, 8.mars. «Toppløse kvinner snakker om sine liv» er en New Zealandsk perle av en film, som tar opp temaer som vennskap, kjærlighet, abort og egoisme, preget av en god dose feministisk symbolikk. Vel bevisst utvalgt av styret med tanke på kvinnens dag.

HVERDAGSFEMINISME

– Dette er ikke en propagandafilm som banker gjennom standpunkter, men koselig, avpolitisert underholdning, forteller Aksel Kielland fra Bergen Filmklubb.

Hør hans ord. Filmen er nemlig fri for BH-brenning, hvor kvinnen allikevel er i fokus, og mennene svermer rundt henne som forvirra veggelus. Feminisme på hverdagslig, gjenkjennelig nivå, vel og merke.

Aksel, som helst vil styre unna den type film hvor kvinner voldtar menn i regi av kvinnelige feministiske regissører, bekrefter at denne filmen derimot tar opp feminisme etter en langt mer avslappa og realistisk oppskrift.

Aksel hentyder til Catherine Breillats «Romance», og Virginie Despentes’ «BaiseMoi».

– Disse er to filmer av laber kvalitet og høyst fremmede temaer, som utgjør det vi kan kalle den nye spekulative franske feministiske bølgen.

KROPPSLIG OG NÆRT

– Mange feministiske filmskapere har filmati-

sert porno og drap, men her har vi en film som tar for seg noe som angår kvinner flest, sier Aksel.

Filmen byr på gjenkjennelige temaer for menn så vel som for kvinner. Til forandring

Filmen bringer kropp og kvinnelighet tilbake.

Erlend Rydning, styremedlem Bergen Filmklubb

har den også mannlig regissør – Harry Sinclair.

Menn må da også få utfolde seg angående temaet, ikke bare kvinner, mener Aksel. Hva som er feminisme må dessuten tolkes av hver enkelt, ikke prentes inn, mener han.

– Filmen bringer kropp og kvinnelighet

tilbake, forteller Erlend Rydning. Det er altså ikke en film hvor kvinnen gjør absurde ting for å hevde seg.

– Vi vil begynne å vise flere filmer i anledning merkedager, forteller styret, som bevisst har valgt å vise denne prisbelønnede b-filmen, framfor fransk propaganda i regi av hardbarkede feminister.

– Så når folk er ferdig med å gå i tog, skrike slagord og slik, er de velkommen til oss, for å hygge seg med film, sier Aksel inviterende. S Filmen vises på Magnus Barfot torsdag 8.mars kl. 21.00.

11

Konsert for barn med CASIOKIDS Søndag 11. mars, kl 14.00.

Sted: Det Akademiske Kvarter Gratis inngang.

Konserten passer for foreldre og barn fra 0-7 ĂĽr.

Presenteres av Studentfamilien, med støtte fra Bergenhus og Årstad kulturkontor.

TYNGDEN DU

For mer informasjon, se: www.sib.no/studentfamilien/casiokids

TRENGER FOR Ă… FĂ… Studentfamilien

Studentsamskipnaden i Bergen www.sib.no

FART PĂ… KARRIEREN

En master fra BI gir deg den faglige tyngden du trenger for ü lykkes i morgendagens kompetansekrevende nÌringsliv. • • • • • • • •

Master i økonomi og ledelse - Siviløkonom Master i markedsføring - Sivilmarkedsfører Master i internasjonal markedsføring Master i ledelse og organisasjonspsykologi Master i politikk og økonomi Master i finansiell økonomi Master i regnskap og revisjon NYTT Master i innovasjon og entreprenørskap STUDIUM

Vi kan love deg et krevende studium og en bratt lĂŚringskurve. BIs faglige stab er blant Europas fremste og alle studiene er tilpasset nĂŚringslivets kompetansebehov.

ET STYKKE AV: ERLEND SANDEM REGISSERT AV: ERLEND HOVGAARD & INGRID SOLSTRAND

34/2%,/'%. 0Âą +6!24%2%4 -ARS KL 0RIS MEDLEM IKKE MEDLEM "ILLETTRESERVASJON TLF

E POST IMMATURUS BILLETT KVARTERET NO &ORHĂ?NDSSALG $ . 3 BILLETTKONTOR $IREKTESALG I BILLETTLUKE INGEN FORHĂ?NDSBESTILLING

Bestill masterkatalog - send BI til 2030 www.bi.no/master TYNGDEN DU TRENGER

Sl책r med kjensler SMOKK. Nichol Craige fr책 Skottland.

BLA OM

SIGER. Cesar Kjerr sin fyrste siger er augensynleg eit resultat av lang og hard trening.

I ELDEN. Styrke, fart og teknikk må til for å få motstandaren i bakken.

Øyredøyvande rop hyllar den sigrande mannen i ringen. Han er stjerne for ein kveld på New Generation Fight Night.

Tekst og foto: INGERID JORDAL ingeridj@studvest.no

Musikken er på grensa til det smertefulle.

Arrangørane flyr omkring som piska skinn medan salen i Teatergarasjen langsomt vert fylt opp. Det er ein stor dag. Unge utøvarar innan kickboxing skal vise seg fram.

Kickboxingturneringa New Generation Fight Night er snart i gang.

– I ei heil veke har eg vore nervøs, men no når eg er her, er eg roleg, seier 25 år gamle Britt-Janne Mardal.

Ho gler seg. Ho har allereie gått sparrekampar i utlandet og ein i Norge.

– Når du går inn i ringen, merkar du ikkje publikum, du blir utruleg fokusert. Det er herleg! Britt-Janne gav opp åtte år med handball då ho oppdaga kickboxing.

– Det var midt i blinken for meg. Det gjev deg utruleg masse, og alt er avhengig av deg sjølv.

– Men korleis kjennest det å få seg ein på trynet?

– Du vert sint! Du vil slå tilbake!

– Men er det så bra å vere sint?

– Du må vere litt valdeleg, seier Sadiq Nikbin, som for tida går rundt med bandasje på handa etter å ha slått til Britt Janne i panna på trening.

Han snakkar om kontroll og kanalisering av aggresjon.

– Me slår med kjensler. Kjenslene kan vere sinne, uro eller skuffelse. Det same gjer motstandaren, me deltek på same premisser.

Alle i miljøet er solidariske, me er jo kollegaer. Slår du for hardt mistar du venner.

RINGEN LOKKAR. Britt-Janne Mardal ventar på sin kamp i den lysande ringen.

Midt i salen står den opphøgde ringen, opplyst av kvitt ljos. Resten av salen ligg i mørke. Rundt ringen er VIP-borda plasserte, medan hovudsakleg ungdommar sit på tribunen. Klientellet på Teatergarasjen er noko annleis enn vanleg, men det er inga homogen gruppe. Pannebåndguttar, metallhovud, jenter i lårkorte skjørt og joggebukser går

Me slår med kjensler. Kjenslene kan vere sinne, uro eller skuffelse.

Sadiq Nikbin

saman med middelaldrande menn i skinnjakke. Det er mange som kjem for å heie fram kompisar, søner, døtrer, sysken eller kjærestar. Dei brukar gjerne fem timar av laurdagskvelden på å sjå sine næraste slå og sparke seg til heider og ære.

I ein sofa bak galleriet sit tre unge utøvarar frå Fyllingsdalen. Dei ser ut som frisk og glad ungdom, og absolutt ingen blodtørstige råskinn. To av dei skal freiste å ta

gullmerke i dag, kvalifikasjonen for å gå fullkontaktkampar. Og det er kampane som er målet.

– Det e’kje så jæla vanskelig! gaulast det frå ein i publikum.

Slaget er i gang.

– Spark! Spark! Kor e’ sparkene dine?

Publikum ropar til kompisar i ringen. I tre gangar to minutt skal dei vise fram alt dei har lært, og det er tydeleg at dei får litt «rough love» frå trenaren.

– Are you listening to me?! Are you listening to me?! roper trenar Lee Harris til Cesar Kjerr i pausen, medan han held hovudet hans fast og stirrar han intenst inn i auga. Så mjuknar han: –You’re doing FINE! Nokre timar tidlegare viser Lee stolt fram boksaren sin. For å overbevise dreg han for sikkerhets skuld opp t-skjorta hans, som skjuler eit imponerande vaskebrett.

– Check it out! Denne karen var ein liten tjukkas når han kom til meg! Sjå på han no!

Akkurat det med tjukkas er vanskeleg å tru, men at kickboxing er god trening, er utvilsamt.

– Eg vil fortelje deg alt du treng å gjere for å bli ein god boksar -alt! Kva du skal ete, kor mykje du skal sove, når du skal trene. Det er ein livsstil, seier Lee, som har bakgrunn som boksar og trenar i England.

– Eg kom til Norge fordi folk her er meir innstilte på sport. Dei er fokuserte, målbevisste og dedikerte. Spesielt jentene. På turneringa er kjønnsbalansen om lag 50/50.

Kickboxing er ein forholdsvis ny kampsport som kom frå Japan til Europa og USA på 70talet. Den er utvikla frå karate og boksing, og vert praktisert som ei treningsform så vel som konkurranseform. Det er knallhard trening, og mange fell frå tidleg. Men dei som fortset er absolutt dedikerte.

– Kva slags menneske er det som driv med kickboxing?

– That’s the beauty of it, gliser Trevor Ambrose, fem gonger verdsmeister. Etter å ha starta to suksessrike kickboxingklubbar i England, kom han til Norge.

– Dei kjem frå alle samfunnsklassar, rike og fattige, svarte og kvite. Studentar, politifolk og arbeidslause finn samhald og tilhøyre gjennom sporten. Kickboxing er ein sport

SAMASTØT. Lydia Braniff vs. Shivel Ann Augustia.

FLEKS. Grete Helle (t.v) og Britt-Janne Mardal visar musklar på bakrommet.

STILLE FØR STORMEN. Rodrigue Nlyoyibuka ventar på sin tilbakelente motstandar Andrew Grimson. Trenar Lee Harris i raudt.

som veks. For nokre få år sidan var det berre ein klubb i Bergensområdet, no er det fem!

Og desse turneringane promoterer vidare.

Boksarar frå Norge, Skottland, NordIrland og Filippinene møter kvarandre i ringen i dag. Konsentrasjonen står skrive i andletet til verdsmeister Lydia Braniff frå Belfast. Kraftig raudt hår i ein gedigen heste-

hale, ein liten kvit kropp beståande av musklar. Ho er som ein eksplosjon, og kampen vert stogga før tida. Motstandaren vil ikkje meir.

Kampane går raskt unna, etter oppskrifta.

Dommarane seier sitt. Etter kvar kamp er det klem og gruppebilete. Boksarane inntek ut-

REKRUTTERING. Kickboxing trekk unge folk. (F.v) Christine Heggøy, Christopher Bødtker og Else-Karin Bache frå Fyllingsdalen.

gangsposisjon, med begge knyttnevane reist opp mot ansiktet, morskar seg i fjeset og ser rett i kamera.

– Då e’ vi tilbake til Temptation Island…

Askøy, altså.

Konferansieren er ein liten moroklump, og han let aldri sjansen gå frå seg til å slå ein meir eller mindre flau vits. Endeleg er det Britt Janne som skal til pers. Det er lett å se at askøyværingane har stilt opp mannssterke for å heie fram sine. Salen hyllar Britt Janne som ei dronning, der ho spring inn mot ringen til dundrande hip-hop. Dei får svar. Som mange av dei norske utøvarane visar ho at ho trivst her. Dansesteg, hopp og skamlaust frieri til publikum er ein del av pakka. Nokre ord med trenar og dommar, litt flikking på utstyr.

Gongongen slår, og kampen startar.

Bak tribunen varmar Ryan Olida frå Filippinene opp med ei salig blanding av discodansing, boksing og spark. Etterpå vert han innsmurt med tigerbalsam som dunstar ut heile rommet. Boksarane, spesielt dei tilreisande, ser ut til å alltid ha med seg nokre til å passe på dei. Ein som alltid er klar til å kle på dei, tørke sveitte, helle vatn i strupen eller – som i eit tilfelle – klippe uforskriftsmessige lange tåneglar rett før kampstart.

Trenarane si omsorg for boksarane er stor.

– Det er stor lagånd, me er veldig samansveisa. Me har ti boksarar som alle heiar på kvarandre. Ikkje som i eit fotballag, der ein

eller to vert stjerner. Her får alle si tid, alle er stjerner. Kampen er personleg, fastslår Lee. Damene slår frå seg. Ein dump lyd høyrest, og spyttklyser flyr. Sveitten silar. Men blodet flyt ikkje. Litt naseblod frå ein ire er alt me får av riktig dramatikk.

– Hon e’ trøtt no! Spark te!

– Ikkje ha respekt! Ikkje ha respekt!

– Aggressivt! Gaular Britt Janne til jentene i ringen. Ho måtte sjølv sjå seg slått av sin skotske motstandar.

– Eg var for treg, skulle hatt meir tempo.

Eg rygga for mykje.

Kjærasten Geir Liabø tykkjer det er heilt kult at dama går i ringen.

– Fleire jenter skulle ha drive med dette, glisar han.

Han er ikkje det minste uroleg når Britt Janne slåst. Det er trygge rammer her i Norge.

– Det er jo dette ho brenn for, og då er det ikkje mogleg å stogge ho.

Det verkar ikkje slik. Håret står til alle kantar, sveitten har enno ikkje tørka heilt, men gliset er stort. Britt-Janne har vore i ringen og hatt sine minutt i rampelyset.

– Det var heilt fantastisk å komme inn i salen, sjå alle som heia på meg, kjenne at dette var min kamp. Men eg skulle vore meir aggressiv. Neste gong! S

KULTUR

7. mars 2007

STUDVEST

Debut med solnedgang Immaturus setter opp en moderne norsk tragedie om foreldrehat og søskensvik. Regissørdebutant Erlend Hovgaard tror den vil appellere til Bergens studenter.

Tekst: HALVOR RIPEGUTU halvor@studvest.no Foto: MARTHE HÅRVIK AUSTGULEN martheh@studvest.no

– Dette er mitt første stykke som regissør, så jeg gutser som et helvete nå. Men det er bare bra, sier den ferske Immaturus-regissøren Erlend Hovgaard (19).

16. mars har forestillingen «Ned til Sol» av Erlend Sandem premiere på studentteateret Immaturus. Hovgaard regisserer stykket sammen med jevngamle Ingrid Solstrand. De er nå langt inne i forberedelsene, men Hovgaard er ikke nervøs.

– Alt har gått overraskende bra.

Vi har ikke noen tidsproblemer, slik det ofte er. Det blir i alle fall veldig spennende.

STUDENTAPPELL

«Ned til Sol» er skrevet av den unge norske dramatikeren Erlend Sandem, og kom på tredjeplass i en nordisk dramakonkurranse i 2005. Den handler om to brødre med et svært anstrengt forhold til sine foreldre. Når stykket begynner har den eldste broren, Ole, akkurat kommet tilbake med sin eks-narkomane kjæreste, etter å ha vært borte i tre år. Hovgaard tror stykket vil appellere til bergensstudenter.

Jeg håper virkelig ingen barn kommer Regissørdebutant Erlend Hovgaard.

– Jeg tror alle mellom 18 og 30 vil like stykket; det er mulig å kjenne seg igjen i det. Dessuten er det ikke for sært, men egentlig ganske folkelig.

Jeg og medregissør Ingrid Solstrand førsøkte å sette det opp som et sideprosjekt på dramalinjen på videregående skole for ett år siden. Vi fikk dessverre ikke tid tid til å fullføre det.

Det er derfor fint med en ny sjanse nå.

Hovgaard forteller at «Ned til sol»manuset har blitt noe forandret fra det som ble utgitt i 2005. Stykket har blitt tilpasset Immaturus-produksjonen, men også forfatteren selv har gjort justeringer på manuset.

– Vi har fulgt originalmanuset ganske nøye, men det finnes faktisk to versjoner av stykket. Vi begynte å arbeide med den første versjonen, men så skrev Sandem en ny versjon, som vi gikk over til å bruke. Den nye versjonen er i mine øyne klart bedre og fungerer veldig godt på scenen, forteller Hovgaard.

16

DYSTERT. Det blir ikke barnevennlig teater i Immaturus’ hovedoppsetning denne våren. Foran fra venstre Hilde Elisabeth Bjørk og Harald Veland. Bak Christian Østbø.

MISANTROPISK LILLEBROR

Det er den yngste broren, Dag, som er hovedpersonen i «Ned til sol». Han har en rekke monologer, der han blant annet siterer filmen «True Romance», skrevet av Quentin Tarantino. Gjennom monologene kommer Dags negative syn på livet klart frem.

– Han er veldig misantropisk, og mener at alt vi gjør og sier kun

er reproduksjon av det som er gjort og sagt før, sier Hovgaard, og legger til at stykket generelt er nokså kraftig kost.

– Det er et ganske forferdelig stykke, og temmelig tragisk, med narkomane, barn som hater foreldrene sine og slikt. Det verste er at Immaturus skrev i vårprogrammet at stykket skal vises for barn. Det er en

misforståelse, og jeg er redd det kan gi feil inntrykk av «Ned til sol». Jeg håper virkelig ingen barn kommer.

Egentlig burde det vel vært 16-årsaldersgrense på oppsetningen. S

«Ned til sol» • Teaterstykke av Erlend Sandem, utgitt 2005.

• Kom på tredjeplass i en nordisk dramakonkurranse samme år.

• Settes opp av Immaturus, med regi av Erlend Hovgaard og Ingrid Solstrand.

• Premiere 16. mars.

STUDVEST

KULTUR

7. mars 2007

Erfaren nykommer Amir Shaheen fylte nettopp tjue og har allerede en trofast tilhengerskare. På forrige onsdag opptrådte han som stand up-komiker for andre gang.

Tekst: SVERRE Ø. EIKILL sverreei@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlend@studvest.no

– Idéen om å begynne med standup kom faktisk på en fest, forteller Amir Shaheen.

– Jeg har alltid likt å fortelle morsomme historier, for eksempel på fester, og en kompis sa han syntes jeg burde prøve meg på scenen med det. Så da fant jeg telefonnummeret til Stand Up Bergen og debuterte på Kvarteret i slutten av januar.

Oppslutningen den gang var tydeligvis god, for Amir var en av dem som høstet mest applaus i Storelogen på onsdag, hvor fem komikere opptrådte – både amatører og mer rutinerte og etablerte vitsemakere.

– Jeg har stått på scenen siden jeg var liten, forteller Amir, og utbroderer med at han har danset, sunget og stått modell: Amir har alt i alt mye sceneerfaring.

Lørdag er det duket for nok en platemesse under «Vinylmania»flagget. Tradisjonen tro møter vinylentusiaster opp tidlig på formiddagen med lommene fulle av penger, skattekister fra en fordums tid, og forhåpentligvis sterke rygger. Siden 1993 har Vinylmania vært åstedet for handel og vandel samlegale i mellom. «Vinylmania» er blitt en vidspredd term LP-entusiaster flest kjenner godt til. I Bergen har platemesser blitt arrangert med jevne mellomrom, i tillegg til at nettsiden ellers i året hjelper deg med å finne fram til mye av musikken du vil ha. Om du bare vil se på rare mennesker er det likevel godt mulig du vil bli fornøyd - på Vinylmania i høst møtte Studvest en samler som var på jakt etter en gresk The Cure-importskive.

STIPEND TIL HIBFORSKER

Amir Shaheen, Standup-komiker

ER SEG SELV

Amir har lenge vært en tilhenger av stand up selv, men norsk stand up hadde han ingen kjennskap til før han selv opptrådte på Stand Up Bergen første gang i januar. Som inspirasjonskilder for sitt eget materiale nevner han Chris Tucker og Def Comedy Jam fra nittitallet – samt sin egen bror.

– Ja, min bror forteller alltid morsomheter, og er også en viktig inspi-

Leselystne bergensstudenter går lyse tider i møte. Tre av Bergens studentmagasin, HF-magasinet Atrium, SV-magasinet Samviten og HiB-magasinet HiBiscus, slipper nye blader denne uken.

Samviten, som kom ut på tirsdag, har dessuten gjennomgått et hamskifte, og trykkes nå utelukkende i farger. De har også fått ny ansvarlig redaktør i dette bladet, Brita Marie Servan. Tema for denne Samviten-utgivelsen er «skandale». HiBiscus kom også ut tirsdag, og har også fått ny redaktør, Marielle Hovlandsdal Akselsen. Tema for dette bladet er «karriere». Det billedskjønne HF-magasinet Atrium kommer ut onsdag. Der kan man lese blant annet om Sealand, Gestapo og hvordan fotball forklarer verden.

PLATEGALSKAP

Jeg har alltid likt å stå på scenen.

Scenen gir meg selvtillit. Jeg likte å måtte kjempe mot dem som ikke lo forrige gang.

Amir var blant dem som virket tryggest på scenen, og hadde masser av energi. Settet hans inkluderte vitser om oppvekst, festing, sjekking og en hel del lyd- og faktebasert humor som minnet om både Pablo Francisco og Eddie Murphy. Det er godt mulig at Amir kan seile opp som Bergens nye komikerhåp.

– Jeg har alltid likt å stå på scenen. Scenen gir meg selvtillit. Jeg likte å måtte kjempe mot de som ikke lo forrige gang.

Derfor var han heller ikke særlig nervøs før opptredenen på onsdag.

– Heller spent, smiler han.

STUDENTMAGASINBONANZA

ENERGISK. Amir Shaheen gjorde et friskt og energisk standupshow på Kvarteret.

rasjonskilde, gliser Amir.

– Men jeg prøver ikke å kopiere dem, jeg vil jo være meg selv også i stand up-settingen. Jeg lar meg heller inspirere av måten for eksempel Tucker sier ting på, hvordan han legger vitsene sine fram, forklarer Amir.

Amir forteller helst om ting han har opplevd selv, og mange av vitsene hans er inspirert av en oppvekst som innvandrer i Norge.

– Det er jo mange som har gjort seg opp bastante meninger om innvandrere og har helt feil oppfatning, mener Amir.

– Jeg vil ikke nødvendigvis stresse med å fjerne dette stempelet, men håper kanskje folk sitter igjen med et

litt annet inntrykk etter å ha hørt vitsene mine.

FORFATTERSPIRE

Amir er usikker på hvor sterkt han kommer til å satse på standup i framtiden.

– Det blir nok ikke noen fulltidssatsning foreløpig. Vi får se hvordan det går.

Foreløpig later det til å gå bra.

Amir har gjort flere intervjuer, og merker allerede at folk kjenner ham igjen.

– Jeg satt på Brød og Vin med min bror her om dagen og merket at folk hvisket «han der skal i Storelogen på onsdag!», sier han og flirer.

Amir har flere baller i lufta, og for tiden skriver han på en kriminalroman. Denne boka vil han vurdere om han skal publisere etter å ha fått respons fra folk rundt ham.

– Jeg prøver å holde meg konstant i aktivitet. Man kan ikke sitte og daffe hele dagen, sier Amir, og legger til: – Jeg synes det er viktig å bruke fritiden fornuftig. S

HiB-lektor Anna Birketveit er tildelt et stipend fra Norsk barnebokinstitutt for prosjektet «Fortellerteknikk og forføring i Roald Dahls barneboktekster».

Birketveit forsøker å belyse om det er tematikken eller fortellerteknikken som gjør dahl så populær blant barn - eller om Dahls kritikere har rett, og man bør gjøre med Dahls bøker som med søtsaker - holde seg unna.

Stipendet, som Birketveit deler med en annen forsker er på 50.000 kroner.

FOTBALLSTRIKKING Hvem får det lengste fotballskjerfet? Det er det store spørsmålet når Permanenten sparker i gang «fotballen» vel en måned før Tippeliga-start. I forbindelse med strikkeåret 2007 er det Brann og Sogndal som skal til pers -- i strikking. Målet er at flest mulig fra saftbygda og regnbyen stiller opp, både store og små, spillere og supportere, i det «fløyta går».

Det kan fort bli noen kilometer lange fotballskjerf, og vinnerklubben kåres i begynnelsen av november.

17

KULTUR

7. mars 2007

STUDVEST

Full symfoni for Studentimpulser:

Kulturell massemønstring Profilerte Festspillnavn, kjente popartister og innslag fra studentkulturen.

Har du gyldig studiebevis kan du få med deg studentenes egen opptakt til Festspillene, helt gratis!

Tekst: SILJE THALBERG siljeth@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Det er en gledelig nyhet at Festspillene i Bergen innser at de fleste studenter reserverer mai måned til eksamenslesing.

For å la studentene ta del i den type kunst festivalen formidler, inviterer Festspillene til en ti timer lang forestilling fredag 20. april.

Arrangementet, som har fått navnet Studentimpulser, er finansiert av Statoil og har en kostnadsramme på 200 000 kr.

VIKTIG MÅLGRUPPE

– Hensikten med arrangementet er å nå flest mulig mennesker med god kunst, påpeker Festspilldirektør Per Boye Hansen.

Kveldens program er satt sammen for å presentere kunstuttrykk i ulike sjangre og å gi studentene mulighet til å delta på egne premisser.

– Studenter er en veldig viktig

målgruppe for Festspillene, sier Boye Hansen, som håper at Studentimpulser vil fungere som en kulturell brobygger.

– Vi håper at møtet mellom ulike sjangre kan være berikende for både festspillartistene, popartistene og studentene.

TRANGT OM PLASSEN

Det er 30 000 studenter i Bergen og Logens kapasitet strekker seg til 500 gjester om gangen. Et kjapt regnestykke viser at det kan bli trangt om plassen. Boye Hansen ser ingen grunn til bekymring.

– Vi beregner at mellom 20003000 studenter vil ta turen innom Logen denne kvelden. Det utgjør om lag 10 prosent av studentmassen, opplyser Boye Hansen.

– Vi samarbeider tett med Kvarteret om den praktiske gjennomføringen, og har dyktige folk som sitter inne med mye erfaring på området. Køordningen vil sikre sirkulering.

Arrangementets lengde tilsier også at de færreste vil holde ut hele programmet.

– Om Studentimpulser viser seg å bli en suksess, frister det i høyeste grad til gjentakelse. Nå må vi først høste erfaringer av årets arrangement. Kanskje kan prosjektet utvides til neste år? S

PROGRAM 18:00: Brød og Borealis 19:15: Debatt: Kunst og næringsliv 20:15: Per Arne Glorvigen 20:40: Leif Ove Andsnes 21:15: Immaturus presenterer danseteater 21:40: Tomi Paasonen 22:15: Henning Kraggerud 22:40: NHH-revyen 22:45: Karin Park 23:15: Håvard Gimse og Leif Ove Andsnes 23:40: Groan Alone 00:15: NHH-revyen 00:25: My midnight creeps 01:00: Div. DJer 03:00: Årabrot/Ryfylke Kilde: www.fib.no

MULIG TRADISJON

Tanken om å gjøre konseptet til en tradisjon er ikke fremmed for Boye Hansen.

KOMBI-PAKKE. Festspilldirektør Per Boye Hansen presenterer «høykultur» kombinert med kjente elementer.

Byr på metal i kjerka Rundt 50 medarbeidere skal gjøre en hel uke med eksperimentell kunst og musikk mulig. Borealisfestivalen inntar i år Bergen for fjerde gang.

Tekst: MATIAS HELGHEIM matias@studvest.no Tekst: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– Målet med Borealis er å sette såkalt kunstmusikk inn i en friere sammenheng. Det vil si at vi drar inn utøvere fra sjangre og scener utenfor feltet, og ser at nye koblinger oppstår, sier Ivar Chelsom Vogt, administrativ koordinator for Borealisfestivalen.

MØRKEMENN I GUDS HUS

Artister i ukjente omgivelser er nettopp det Borealis byr på når headlinere Sunn O))) tropper kappekledd opp, med organist og fullt band, i Domkirken. Den amerikanske støymetalgruppa er kjent for sine seige, mørke og tilsynelatende strukturløse komposisjoner.

– Sunn O))) er egentlig ikke på turné nå, men ble interesserte når de fikk muligheten til å spille i en kirke.

De har med seg et verk inspirert av kirkens tonearter og middelalderklang, så det blir en unik opplevelse.

18

Foruten spesialskrevet kirkemetal ser Vogt fram mot flere høydepunkter under årets festival.

– Emmerhoff & The Melancholy Babies, med sin tysk- og engelsspråklige tolkning av den østerrikske dikteren Rainer Maria Rilke sine Duino-elegier, blir veldig spennende. Samtidig skjer det mye på Landmark, med italodisco-kveld og konsert med det finske bandet K-XP->. Sistnevnte er det nyoppstartede bandet fra Timo Kaukolampi, produsenten som blant annet har arbeidet med Annie.

Festivalen byr ikke bare på musikalsk underholdning. Det er egne kinokvelder på Landmark, med festivalrelaterte filmer. I følge programheftet serveres sjeldne musikkfilmskatter. Bergen Kunsthall samarbeider med festivalen om egne utstillinger i festivaluka, og årets festivalutstiller er amerikanske Banks Violette. New York-kunstneren har selv sterke bånd til metalscenen.

– Banks Violette er godt kjent med Sunn O))), og det hjalp nok at han var på laget når vi forhandlet med bandet.

dre og bedre for Borealisfestivalen, i følge Vogt. Likevel er det vanlig festivaltradisjon med stramt budsjett og lite slingringsmonn med ressurser.

– Men det er få land der man har mulighet til å drive en festival av denne typen, så vi skal ikke klage.

Målet for arrangørene er heller ikke å dra halve Bergen inn i salene.

– Det blir nok aldri noen folkefest. Over tid bygger vi opp et navn som forhåpentligvis vil gjøre festivalen til et kjent fenomen blant potensielle publikummere. S

Borealisfestivalen • Utgangspunkt i to festivaler: Music Factory, som ble stiftet i 1987 Autunnalefestivalen, som ble stiftet i 1997 • Slått sammen som festival under Boraelisnavnet i 2003 • Byr på norsk og internasjonal eksperimentell musikk og kunst, i forskjellige settinger • Holdes i år fra 11.-18. mars på forskjellige lokaler i Bergen • På nett: borealisfestival.no

FOLKEFEST?

Siden starten i 2003 har det gått be-

FEST I BERGEN. Ivar Vogt og resten av Borealisledelsen byr på internasjonalt kjente navn som Sunn 0))) i festivaluka.

STUDVEST

KULTUR

7. mars 2007

BLANT VENNER. Ida Maria opptrådte på gamle trakter torsdag i forrige uke.

Frittalende fyrverkeri Torsdag var det Bergens tur til å få besøk av Ida Maria og resten av ZoomUrørt-turneen. Garage var stoppested nummer to i en rekke av 17 konserter.

Tekst: STINE BRITT RØSHOL stinero@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

– Veldig, veldig gøy, utbryter Ida Maria på spørsmål om hva hun synes om turnéen så langt.

– Konserten i Bergen vil nok stå igjen som et høydepunkt siden jeg har så mange venner blant publikum her.

ZoomUrørt turnerer hele landet i perioden 28. februar til 24. mars.

Jentegruppa Cables fra Oslo står også på plakaten. I tillegg stiller hvert spillested med lokale oppvarmingsband. I Bergen var det jentene fra bandet Lyd som fikk denne æren.

ROCK`N ROLL

– Det går vilt for seg på scenen, forsikrer Ida Maria og forteller om den gangen hun både brakk en gitar og et ribbein under en konsert.

– Det blir spennende å se om stemmen holder gjennom hele turnéen. Vi får prøve å legge oss tidlig i alle fall en dag i uka, ler hun.

Ida Maria og hennes svenske

bandmedlemmer eide scenen på Garage foran et fornøyd publikum.

Til stor applaus kom hun med utrop som: «Æ elske nakne menn!»

Og om sangen «Stella» fortalte hun: – Den handler om en hore som Gud vil kjøpe ved å gi henne hele verden.

SAVNER BERGEN

«I loved it and I miss it» skriver Ida Maria om Bergen på MySpace-siden sin.

22 år gamle Ida Maria Børli Sivertsen kommer opprinnelig fra Nesna, men bor nå i Stockholm. I mellomtiden har hun rukket å bo noen år i Bergen.

Den handler om en hore som Gud vil kjøpe ved å gi henne hele verden.

Ida Maria om sangen «Stella»

– Jeg har jobbet mye med musikk her og spilt med mange flinke folk, forteller hun.

Ida Maria spilte sin første konsert da hun var 14 år. Som femtenåring flyttet hun hjemmefra for å gå på

Zoom-Urørt • Arrangører: Norgesnettet og NRK P3 Urørt.

• Blir arrangert i Bodø, Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo.

• De beste bandene fra disse arrangementene sendes hvert år ut på en norgesturné.

• Hensiktene er å gi nye, usignerte artister turnéerfaring.

• Les mer på www.norgesnettet. no og www.nrk.no/urort

musikklinjen ved Kongshaug videregående på Os. DOBBEL SEIER

Etter at Ida Maria vant ZoomUrørt med sitt forrykende sceneshow, vant hun også NRK P3 Urørt med sangen «OhMyGod».

– En slik seier gir mye oppmerksomhet i Norge, og det åpner dører for oss videre, sier Ida Maria.

Etter ZoomUrørt-turneen skal Ida Maria og bandet spille inn en EP og jobbe med debutalbumet som kommer til høsten. I sommer spiller de på Quartfestivalen og Øyafestivalen. S

FULL AV LIV. Ida Maria er like energisk på bakrommet som på scenen.

19

KULTUR

7. mars 2007

STUDVEST

LYSTEIKNING MØRKETID. Den «femte årstida» i nord er kald, klar og lysare enn ein skulle tru. Frå rånetur på Varangerhalvøya i byrjinga av januar, ei veke før sola kjem attende.

Foto: INGERID JORDAL/ingeridj@studvest.no

FOR PERIODEN 07.03 - 13.03 olav kyrresgate 49/51 - www.kvarteret.no - stjernesalen åpen fra 11:30 - pub åpen fra 19:00 - halvtimen vinbar åpen fra 22:00 Innehavere av Bergens Tidendes AbonnentKort får ved annonserte arr. 30,- rabatt der prisen er 50,- eller mer.

2 billetter pr. kort & max. 100 bill.pr. arr. Billetter kjøpes hos Apollon.

ONSDAG

FREDAG

SØNDAG

POSTTRAUMATISK TEATER

THE EX (NL) + HUNTSVILLE

FOTBALLPUB

Helt siden Ibsens dager har det vært utveksling mellom norsk og tysk teater.

Teglverket kl 19:15, 20,-. Arr: Studentersamfunnet

De nederlandske post punk-pionerene The Ex har holdt på siden 1979, og har siden den tid rukket å spille over 1250 konserter over hele Europa, Nord-Amerika og Afrika, mens norske Huntsville høstet utallige lovord for sitt debutalbum “For The Middle Class” Teglverket kl 22:30, 90,-. Arr: ASF

Følg favorittlaget på storskjerm Grøndahls

STAND UP BERGEN: KLUBBKVELD Klubbkveld med latter servert av: Linda Mahala Mathiassen, Andre Jerman, Tomas Nesse, Konferansier: Nils Ingar Aadne Storelogen kl 20:00, 100,-. Arr: ASF & Immaturus

OPERACAFÉ Studenter fra Griedakademiet og musikere fra BFO. Teglverket kl 21:00. Arr: Studentersamfunnet

TORSDAG

CLAUDIUS MACH Claudius Mach er aktuell med nytt album i Tyskland.

Grøndahls kl 21:00. Arr: Studentersamfunnet

HELHUS - ALT FOR 30 KRONER

Almenn quiz, flotte premier!

Teglverket kl 22:30

20

DEN SØTE FIENDE SHINING

Folk frå bryggeriet Nøgne Ø, kjem til kvarteret for å snakke om noko dei kan spesielt godt, nemleg øl.

Speilsalen kl 20:15, 50,-. Arr: RF

The press dropped many names when trying to place Shining´s previous album on the musical map. One thing they all agreed on was the striking originality of this young group who had gone through a radical transition from starting out as a postbop jazz quartet.

Teglverket kl 22:30. Arr: ASF

B.O.R.G.

ASF SUB: JE SUIS ANIMAL + ÜBERTØS

Spillkveld for Mario-elskere Galleriet fra kl 21:00. Arr. B.O.R.G.

Je Suis Animal er et engelsk/norsk band med fransk navn. De spiller psykedelisk pop inspirert av både av 80-tallets britiske indie- og C86scene og nyere farfisabaserte krautrock.

Speilsalen kl 23:30. Arr: ASF

St.Thomas er dynamitt og er forberedt på å rocke Teglverket.

Teglverket kl 22:30, 150,-. Arr. RF

Åpen scene, hyggelig publikum Storelogen kl 21:30

PUBQUIZ

TYSK IDENTITET

SAINT THOMAS & THE CAPTAIN AND ME

MANDAG

TIRSDAG

Mulighetene for utveksling til Tyskland er mangfoldige.

Teglverket kl 14:00. Arr: Studentersamfunnet

ØLFOREDRAG: NØGNE Ø

Casiokids har hatt stor suksess med en barnehage-turne før jul, og vil nå spille til glede for store og små “studenter”.

Teglverket, kl. 14:00

PUBJAM

UTVEKSLING NORGE - TYSKLAND

Bråket rundt den påtvungne avgang til Bayerns ministerpresident viser at tyskerne har flere identiteter.

Storelogen kl 19:15, 20,-. Arr: Studentersamfunnet

BARNEKONSERT MED CASIOKIDS

Vi får stadig vekk høre hvor skadelig sukker er for helsen.

Likevel stiger sukkerforbruket, og godteriposene blir bare større.

Teglverket kl 19:15, 20,-, Arr: Studentersamfunnet

SØK TIL KVARTERET GJØR DET MESTE UT AV STUDIETIDEN! Disse arbeidsområdene har ledige stillinger: - Grafisk arbeid & profilbygging - Nettverks- og systembygging - Lyd- og lysteknikk - Kokker Vil du være med å drifte et hus med rundt 400 medarbeidere?

Send mail til ny@kvarteret.no

STUDVEST

KULTUR

7. mars 2007

DOKUMENTARISTER. Bjarte Mørner Tveit (t.v.) og Torstein Grude lager aktuelle dokumentarer om viktige saker.

Med rettigheter i fokus Torstein Grude og Bjarte Mørner Tveit i Piraya Film har produsert dokumentaren «On a tightrope». Med den håper de å sette menneskerettigheter på dagsorden.

Tekst: SVERRE Ø. EIKILL sverreei@studvest.no Foto: BERIT BYE beritbye@studvest.no

– Vi setter fokus på et område hvor det tidligere har vært veldig vanskelig å lage film, sier Bjarte Mørner Tveit.

– Mange har tidligere prøvd men feilet. Det verste tilfellet endte med at filmteamet ble arrestert og at de involverte intervjuobjektene forsvant etter å ha blitt anklaget for terrorisme.

Området er Xinjiang-provinsen i Nord-Kina. Her har kinesiske myndigheter lenge bedrevet systematisk undertrykking av den muslimske befolkningen med henrettelser, arrestasjoner og flere tusen mystiske forsvinninger. Separatisme blir brutalt

slått ned på, og kommunistpartiet har innført religionsforbud for alle under atten år.

«On a tightrope» er den første filmen i en dokumentartrilogi om menneskerettigheter. De neste skal ta for seg henholdsvis Nord-Korea og Hviterussland. Torsdag var det snikpremiere på filmen på Verftet, som en del av Cinematekets «Filmskapere på vei»-serie. Filmen har norgespremiere 30. mars.

UNDERFORSTÅTT BUDSKAP

– På grunn av de tidligere problemene har vi måttet gjøre filmen mye mer «low key» enn hva andre har forsøkt, forklarer Torstein Grude.

Som et resultat av dette har kanskje menneskerettighetsaspektet måttet vike for en historie om fire barnehjemsbarn som lærer seg linedans.

For å unngå å risikere at noe skulle skje med de involverte i filmen, har Tveit og Grude nemlig måttet redigere bort mangfoldige timer med film.

– Det gjelder å lese mellom lin-

jene for virkelig å forstå filmen, sier Tveit.

– Det er et problem at vi har måttet redusere filmen kontinuerlig for ikke å sette barna i fare, men vi vil ikke si at fokuset har endret seg underveis som en konsekvens av det.

perne vil bidra til å øke interessen for filmen, både i innland og utland.

– Den blir vist på flere festivaler også. Snart skal den vises i Praha og Chicago, sier Grude.

– Hva med Kina?

– Det er nok heller tvilsomt.

Det verste tilfellet endte med at filmteamet ble arrestert og at de involverte intervjuobjektene forsvant etter å ha blitt anklaget for terrorisme.

Bjarte Mørner Tveit

Det er fortsatt en film om menneskerettigheter i fare, selv om det ikke nødvendigvis ser slik ut på overflaten.

GODT MOTTATT

«On a tightrope» har blitt tatt ut til den prestisjetunge Sundance-festivalen, som den første norske dokumentaren noensinne. Dette tror filmska-

SETTER DAGSORDEN

For å lage film i Kina er slett ingen dans på roser. Filmteamet har måttet ta alle slags forbehold på veien, og alle deler av prosessen har gått gjennom kinesiske myndigheter.

– Vi satte i gang prosjektet for tre år siden. Vi sendte en søknad til myndighetene i Kina om å få lage et kunstprosjekt om å gå på line. Etterhvert kontak-

tet vi regissør Petr Lom, som foretok tre reiser til Xinjiang i løpet av et år.

– Hva håper dere å oppnå med filmen?

– Visjonen har hele tiden vært å bruke vår stilling som beboere av verdens beste land til å sette fokus på ting som betyr noe, sier Tveit.

– Vi sitter på toppen av verden, og har full mulighet til å bruke friheten vår til å sette agenda. I det hele tatt, å lage en film med et klart budskap.

– Det er viktig å mobilisere til engasjement i menneskerettighetssaker, og det tror vi denne filmen kan bidra til, supplerer Grude.

Tveit understreker viktigheten av å vise til et godt håndverk.

– Vi har laget en vakker film som forhåpentligvis vekker ettertanke. S Les også anmeldelsen av «On a tightrope» på side .

Ser du noe? Skjer det noe?

Tips oss! studvest@uib.no 21

TEMA

7. mars 2007

STUDVEST

Hersketeknikk:

Ubegripelig makt Du føler deg skikkelig dum, såret og sint. Sjefen din har fortalt deg at han synes du er søt og flink – og han kan godt tenke seg å ligge med deg.

Tekst: TINA BEATE GOA FAGERHEIM tina@studvest.no

Debattredaktør i BT Hilde Sandvik og forlagsredaktør Jon Risdal gir i sin nye bok eksempler på hvordan hersketeknikk kan arte seg innenfor forskjellige sfærer.

Kvinnen som opplevde nevnte situasjon gjorde som så mange andre; ingenting. Hun stivnet helt. Først noen minutter etterpå reagerte hun med et voldsomt sinne. Neste dag konfronterte hun sjefen, som ville ha en oppfriskning. Ja, hva skjedde egentlig i går?

– Dette blir som å bli nødt til å fortelle en dårlig vits enda en gang. Etter kvinnens gjengivelse av hendelsen konstaterte sjefen at hun overdrev og at man må kunne være hyggelige med hverandre på jobben, forteller Risdal.

HERSKETEKNIKK ELLER MOBBING?

Det har vært en takknemlig oppgave å skrive bok om hersketeknikker. Risdal mener at alle har blitt utsatt for en eller annen form for hersketeknikk, og alle har vært utøvere også.

– Hersketeknikker utøves hovedsakelig med viten og vilje, men kan i visse tilfeller også utføres ubevisst. Manglende selvinnsikt kan føre til at man ikke er klar over hvilket inntrykk man gir. For eksempel kan kroppsspråket gi inntrykk av at man er uinteressert, som når noen sitter i møte med krosslagte armer. Det er likevel den bevisste maktutøvelsen som er i fokus i boken vår.

Emnet får stadig fornyet aktualitet. Valla/ Yssen-saken eksemplifiserer makten arbeidsgiver har over sine ansatte. Hersketeknikk strukturerer maktforskyvninger. Hvert individ prø-

FEM PÅ GATEN

ver å etablere en maktposisjon, men denne er i stadig bevegelse. Som en følge blir streben etter makt en evigvarende prosess.

– Det er for tidlig å si noe sikkert om Valla/ Yssen-saken, men det er mulig at denne saken dreier seg om mobbing i stedet for hersketeknikk. Det er en glidende overgang mellom disse to fenomenene, men mobbing er ulikt fra hersketeknikk blant annet ved at maktutøvelsen skjer over lengre tid.

Det er nettopp dette som er så vanskelig med hersketeknikker. De kan være diffuse, skjulte, og man innser gjerne ikke hva som har skjedd før etterpå. Da er ofte sjansen for motreaksjon borte, og man sitter igjen med en følelse av å være dum og underlegen. Boken «Hersketeknikk» skal prøve å bøte på dette.

FEMINISTISKE RØTTER

Det er skrevet lite vitenskapelig litteratur om hersketeknikk siden sosialpsykolog og politiker Berit Ås’ «Kvinner i alle land» ble gitt ut i 1981.

Da Ås lanserte teorien om hersketeknikker i 1979 var poenget at kvinner skulle være i stand til å identifisere og forstå situasjonen når menn overkjørte dem. Hun tok utgangspunkt i sine opplevelser fra kommunestyremøter og definerte de fem hersketeknikkene. Målet var at trollet skulle sprekke ved å bringe det frem i lyset og navngi dets bestanddeler. Sandvik og Risdal opererer i Ås’ ånd.

– Vi har tro på bevisstgjøring. Det er ikke du som har vært dum når en kollega sier; å så flink, du som er så søt og bare 28 år! Når et fenomen får et språk er det mye lettere å plassere det der det hører hjemme. Dette kan bidra til å fjerne følelsen av å være dum og maktesløs – det fjerner skyldfølelsen fra den som opplever hersketeknikker. Da blir det også lettere å gi klar tilbakemelding om hva man synes om situasjonen.

• Beskylding om bruk av hersketeknikker.

• Å stille spørsmål ved en persons rett til å mene noe om en sak.

• Å stille ultimatum på arbeidsplassen ved å true med «å gå til media».

• Å hevde at man blir syk av andres taleeller væremåte. Også kalt somatisering.

TROLLET FIKK FLERE HODER

Ås konsentrerte seg om maktforholdet mellom kvinner og menn. Selv om kjønn fortsatt er viktig, må det anerkjennes at hersketeknikker også utøves i andre sosiale relasjoner. Det skjer mellom lærer og elev, i nettverksbygging, over alt i samfunnet.

Det er også kommet flere tilskudd til de fem klassiske definisjonene. Det kan dreie seg om at man spiller offer eller påstår at andres tale- eller væremåte påfører sykdom og lidelse. Hensikten er ofte å unngå et tema som man synes er vanskelig å diskutere.

Sandvik og Risdal tar opp mange nye omstendigheter rundt hersketeknikk. Risdal mener de har skrevet en popularisert håndbok om hersketeknikk – ikke en fagbok – og etterlyser bidrag fra akademia.

– Det ville være interessant om noen ville gå inn i denne materien på en vitenskapelig måte. En studie av kvinners situasjon i møterommet kan være nyttig for å se om Ås arbeid med bevisstgjøring har fått konsekvenser. En vitenskapelig oversikt over hvilke hersketeknikker som ble brukt før i forhold til nå mangler også.

Det er mye å gripe fatt i. S

Berit Ås’ definisjon av de fem hersketeknikkene • Usynliggjøring: Usynliggjøring foregår når kvinner blir bortglemt, forbigått eller «overkjørt».

• Latterliggjøring: Latterliggjøring foregår når kvinners innsats blir hånet, ledd av eller sammenlignet med dyreatferd.

• Tilbakeholdelse av informasjon: Tilbakeholdelse av informasjon foregår når menn, som en selvfølgelighet, henvender seg til andre menn, og kvinner ikke gis informasjon om viktige saker på arbeidsplassen eller i det politiske livet.

• Fordømmelse uansett hva du gjør: Teknikken brukes overfor alle en har fordommer mot: Unge kvinner blir ofte beskyldt for å være utfordrende kledd og derfor skyld i voldtekt og overgrep.

• Påføring av skyld og skam: Påføring av skyld og skam skjer gjennom latterliggjøring, ydmykelser, blottstillelse og ærekrenking.

Kilde: Wikipedia.

Sandvik og Risdals definisjon «Hersketeknikk» Hersketeknikkene er forbundet med kroppen vår og måten vi bruker språket på. De blir utøvd av konkrete aktører (også grupper) for å svekke selvforståelsen til dem det går utover. Den som bruker hersketeknikk spiller gjerne på den andre partens avmaktsposisjon eller svakere personlige styrke. Når hersketeknikkene virker, får de deg ut av balanse, de gjør deg nervøs, du snakker raskere, blir mer usikker. Ofte oppdager man det ikke før etterpå, når møtet er over eller folk har gått hjem, hva det var som skjedde, hvorfor man plutselig fikk denne udefinerbare følelsen av ubehag, følte seg dum og utilstrekkelig.

Hva forbinder du med ordet hersketeknikk?

SINDRE BØGWALD (24 ) Adm.Org.

– Når noen ignorerer deg når du snakker. Når de bevisst detter ut eller bevisst velger den andre faktoren, for eksempel TV – særlig sporten.

22

Nyere typer hersketeknikk

INGRID SOLHEIM (22) Sosionomstudent.

– Jeg forbinder hersketeknikk med mennesker som har to personligheter der den ene er varm og den andre er kald og avvisende.

Når en person er slik får den andre til å føle at de ikke strekker til. Andre vil ofte strebe etter å tilfredsstille en slik person sine krav.

CAMILLA OPEDAL (23) Utdannet grafisk designer, jobber i bar.

– Jeg hadde en lærer som alltid kjeftet mer på meg enn andre elever. Dette gjaldt selv når vi gjorde det samme, som å miste bussen og komme for sent. Jeg ble bare forbanna. Teknikkene hans fungerte ikke på meg.

STUDVEST

TEMA

7. mars 2007

– Reager!

Hva bør du egentlig gjøre dersom noen forsøker å overkjøre deg ved bruk av hersketeknikker? Studvest har hørt med retorikkekspert Jens Kjeldsen.

– Den som vil vinne frem med sine meninger blir ofte anklaget for å bruke hersketeknikker, men det å påberope bruk av hersketeknikk er en lettkjøpt måte å avslutte diskusjoner.

Kjeldsen mener vi bør unngå å bli altfor politisk korrekte i diskusjoner. Han understreker at det å være veldig aktiv i diskusjon ikke er å utøve hersketeknikk. Det blir det først når man begynner å ødelegge andres selvfølelse; når man angir personen i stedet for saken.

Illustrasjon: JORUNN HAUGSE / jorunn.haugse@gmail.com

JOBB OG DEBATT

– Dersom man i jobbsituasjon konsekvent blir satt til å utføre oppgaver man er overkvalifisert til og ellers opplever lite gehør og interesse; hva bør man gjøre?

– Først må du lykkes i oppgavene du settes til å gjennomføre. Begynn å tenke strategisk.

Dersom ingenting nytter må du reise deg opp i høy person og gi klar beskjed. Men det er viktig at det gjøres på en høflig måte. Du har selv et ansvar.

– Hva med hersketeknikkens urscene; debattsituasjonen?

– Et godt råd kan være å gjøre oppmerksom på at regler er brutt. Du må ikke stå tilbake som et stakkars offer. Man må ikke ha vondt av seg selv. Man må være offensiv og vinne tilbake til saken. Dette er særlig viktig fordi strategien til den som utøver hersketeknikk kan være å komme bort fra tema.

En fare er at den som tar opp problemet fremstår som humørløs, sutrete og kjedelig.

Men det finnes eksempel på at det har fungert.

Under en TV-debatt mellom Helga Hjetland og Kjell Magne Bondevik for noen år tilbake møtte Hjetland beskyldninger om at hun var angstfull og krampaktig.

– Hun gav klar beskjed til Bondevik: Du har brutt reglene for god samtale. Det finner jeg meg ikke i. Hun ble nødt til å innta den offensive holdningen. Bondevik måtte beklage i etterkant av debatten. Slik ble Bondevik stilt i et dårlig lys og Hjetland unnslapp beskyldningene.

I DET PRIVATE

GISLE JOHANNESSEN (33) Frilanser

– Hilde Sandvik. Hun har nettopp skrevet bok om emnet.

JOHN TONNESSEN (25) Har bachelor i historie, jobber på Vital.

– Jeg tenker på usosiale folk som prøver å ta til seg mer enn en naturlig del av samtalen. Det er i alle fall mitt første innfall.

Tekst og foto: TINA BEATE GOA FAGERHEIM tina@studvest.no

– I debatter er offentligheten dommere. I hjemmet mangler denne kontrollinstansen.

Hersketeknikker i den private sfære kan være mer ondsinnede og fungere mer undertrykkende.

– Har du noen eksempler fra egen erfaring?

– Min søster fikk større bryster da hun fikk barn og ammet. Noen ordrappe venner fikk det for seg at de skulle more seg ved å kalle henne Arla, som er navnet på Danmarks største meieri. Hun syntes det var ubehagelig og urimelig.

– Hva bør man gjøre i en slik situasjon?

– Du kan svare noe morsomt tilbake. Men dette kan være vanskelig i en situasjon som oppleves ubehagelig. Da er alternativet å konfrontere. Problemet med dette er at du da blir fremstilt som offeret. Personen som blir utsatt for hersketeknikker er den som må bryte den gode stemningen og komme på offensiven. Du må gi klar beskjed til de som trer over grensene. S

23

KULTUR

7. mars 2007

STUDVEST

Campus av David Skaufjord

Helene Breivik Jobber frivillig hos ØstJerusalem YMCA, Israel

KORRESPONDENTEN

Where are you from?

Det er ingen vanlig affære å komme seg fra et sted til et annet i Palestina. IDkort må vises frem, vesker gjennomsjekkes og spørsmål besvares før soldaten eller politiet tillater deg å passere. Mitt norske pass og lyse utseende slipper meg inn på steder der lokalbefolkningen møter større eller mindre problemer.

Endelig, etter fire uker i byen, føler jeg at jeg kjenner gatene og retningene her. Jeg finner frem til postkontoret, busstasjonene og veiene som knytter gamlebyen, Øst-Jerusalem og VestJerusalem sammen. Lydene er blitt en naturlig del av hverdagen. Jeg våkner ikke lenger av minaretens «Allah wAkhbar» hver morgen kl 4.30. At bilistene stopper opp lenge og tuter på hverandre i stedet for å gå ut av bilen og snakke, eller roper kommentarer etter meg kun fordi jeg er hvit, er fremdeles irriterende - men jeg klarer å overhøre det. Derimot er det en sak jeg ikke klarer å venne meg til: Å møte på soldater.

Det er soldater overalt her.

Uniformerte menn og kvinner med et svært gevær over skuldrene. Jeg møter dem i trappa ved postkontoret, ved inngangene til gamlebyen, på restauranter og kafeer. Til og med i undertøysavdelingen på kjøpesenteret dukker geværet opp, over en sivilkledt skulder.

Ingenting er vel tryggere enn at kjæresten har med seg gevær på shopping?

Jeg, for min del, føler heller et ubehag over det hele. I trange gater, hvor jeg prøver å konsentrere meg om å finne retningen samtidig som jeg må følge strømmen av mennesker, blir jeg litt satt ut av plutselig å møte på en soldat som sitter og slapper av med geværsiktet rettet mot meg. Hva med i det minste å endre litt på vinkelen når folk går forbi?

Forrige mandag tok jeg buss fra Abu Dis (som ligger på Vestbredden) til Øst-Jerusalem, da jeg skulle på jobb. Det innebar et stopp på checkpoint. Passet måtte frem da soldatdama med geværet entret bussen.

– Where are you from?

– Norway.

Ferdig med meg. Passet mitt ble trygt lagt ned i veska igjen. Over til de andre passasjerene, og innsamling av deres ID-kort til inspeksjon. Blått kort = tilgang til Jerusalem, grønt kort = tilgang kun til Vestbredden. Alle mine medpassasjerer var innehavere av blå ID. Ti minutter med venting, før IDkortene ble levert tilbake. Utålmodig som jeg er, rakk jeg å bli sint under de ti minuttene. Sint og pinlig berørt. Ett spørsmål utgjorde forskjellen på hvordan jeg og mine palestinske medpassasjerer ble behandlet. Kunne hun ikke tatt inn mitt pass også, i det minste? S

24

Kvarterets årsfest DEBATT Kvarterstyret

I forrige ukes Studvest ble Kvarterets feiring av egen bursdag på en lørdag slått opp som noe studentene i Bergen helst kunne vært foruten.

Som at Kvarterets formål ikke er å feire seg selv, iallefall ikke på en lørdag. Artikkelen bar også preg av et sterkt ønske om å få en stor sak ut av lite innhold.

Kvarterets formål er å legget til rette for et mangfoldig kulturliv blant studentene i Bergen.

Vi huset i 2006 over 2000 arrangementer, og våre rundt 400 medarbeidere har store deler

av æren for at dette var mulig å gjennomføre.

Kvarteret setter pris på sine frivillige medarbeidere, og ser det som en kritisk del av sitt formål at de som skal legge til rette for kulturlivet også føler seg verdsatt og motiverte til å gjøre dette. Årsfesten er den største og viktigste internfesten til Kvarteret. Vi stenger kanskje dørene, men alle som ønsker å komme på Kvarteret også denne lørdagen og delta på en helt spesiell feiring, er hjertelig velkomne til å være med å gjøre en innsats for å skape et best mulig kulturhus for studentene. Vi plasserer den på en lørdag for å markere at dette ikke er en vanlig fredags-, søndags- eller mandagsfest. Samtidig er det nødvendig for at våre tidligere medarbei-

Tips oss! studvest@uib.no

dere og spesielt inviterte gjester skal ha mulighet til å ta turen til Bergen. Kvarterets mangfoldige andre internfester blir lagt til andre dager.

Kvarterets årsfest skjer som navnet sier en gang i året. Av alle lørdager Kvarteret tilbyr studentene et Helhus å gå til, blir én satt av til å feire huset og de som jobber for det. Våre nåværende og tidligere medarbeidere har lagt, og fortsetter å legge, til rette for at det på alle andre lørdager kan tilbys Helhus til studentene i Bergen. Å benytte én til å si takk er noe vi gjør uten betenkninger. Våre frivillige medarbeidere er verdt mer enn Kvarterets omsetning én lørdag i året.

STUDVEST

DEBATT

7. mars 2007

Hvordan vil vi at universitetet skal være?

– om universitetets dekonstruktive tenkemåte.

Ordet sier det at forskere som veileder masterstudentenes oppgaver, står i fare for å miste deler av sin forskerlønn om ikke studentene leverer sin avsluttende oppgave på normert tid. Dette er bestemt fra «oven», mest sannsynlig fordi de ønsker å sette press på veilederne, som videre skal sette press på studentene slik at de skal fullføre til ønsket tid. Jeg kan tenke meg at dette er et ledd i effektiviseringen av universitet der flere skal fullføre en grad.

Dette er veldig problematisk ikke bare for det faglige innholdet, men også for studentene og veilederne. Skal disse svi for at noen studenter trenger lengre tid på utdannelsen sin?

Det kan være flere grunner til at studenter ikke fullfører mastergraden på normert tid. De færreste av studentene har økonomi til å studere på fulltid uten å tjene til livets opphold ved siden av, og for noen kan dette bety at man må vurdere å dele opp studiene. For de studentene som har barn og er aleneforsørgere er det enda vanskeligere å få endene til å møtes. Flere snakker om en fullbyrdet likestilling spesielt hva angår barnefordeling, og kvinners rettigheter. Jeg kan ikke se at dette nye forslaget om å kutte i veiledernes forskerlønn og å tvinge studentene til å bli ferdig, skal være noe gunstig for nevnte gruppe eller studenter generelt.

Den nye problemstillingen viser seg når masterstudentene som ikke fullfører på normert tid vil komme lengre bak i køen om å få en stipen-

diat stilling. Jeg kan ikke forstå hvordan denne nye byråkratiske ordningen i universitetet vil hjelpe flere kvinner til å bli stipendiater og til å fullføre forskningen sin. Og heller ikke andre studenter som ser seg nødt til å studere på deltid eller ta en pause i utdanningen sin for å gjøre annet. Dette er en kompleks problemstilling og der finnes flere sider av saken som jeg ikke vil komme inn på her. Men må det være vanskeligere enn det allerede er?

Tilbake til innledende spørsmål, hvilket universitet vil vi ha? Jeg er redd for at om vi kun skal belønne studenter som sitter på den lille hybelen sin hver dag og kveld, og leser og pugger, som ikke har det store sosiale nettverk og ikke jobber utenom studiene, vil vi få et snevert forskermiljø, lite nytenkning og færre spennende fluktlinjer.

Jeg tror også at universitetet på sikt vil tape på dette pedagogisk og administrativt.

Jeg sier ikke at disse skoleeksemplene av flittige studenter ikke skal bli belønnet for sin tapre innsats på lesesalen, men vi kan ikke stenge ute mangfoldet. Forskernes bonus for å veilede studenter bør ikke bero på antall fullførte oppgaver i et begrenset tidsperspektiv, disse har begrensede midler i utgangspunktet og forskernes økonomi bør ikke blandes i studentenes individuelle og mangfoldige privatliv.

GRY OLSEN TRONVOLD, Fagutvalget litteraturvitenskap

Gjør noe – hva som helst!

Gaute L. Thorsnes skrev tidligere et svar til mitt innlegg «Realisme i klimadebatten», der han advarte mot farene ved «virkelighetsfjerne økonomer», og hevder økonomisk vekst fører til destruksjon av jorden – i tillegg til at «vi økonomer» skal ha et fryktelig syn på klimapolitikk. Videre skrev Erik Natvig fra Høyden Natur og Ungdom et innlegg, der jeg oppfatter det gjennomgående mantraet som «selv om vi er små, må vi gjøre noe», i tillegg til at jeg ifølge ham er både «både usolidarisk og uansvarlig».

Utover at det selvsagt finnes masser av økonomer som ikke deler mitt syn, er det en del som skurrer i deres innlegg. Mitt sentrale argument mot å gjennomføre dyre tiltak for å redusere CO2-utslipp i Norge er den begrensede effekten det vil ha, som følge av underliggende økonomiske realiteter.

Den delen av utslippene som stammer fra energiforbruk er et resultat av relative energipriser. Verden trenger rimelig og praktisk energi, fossile brensler har hittil vært det beste alternativet. Disse driver økonomisk vekst, en endring er ikke særlig nær.

Hvilken rolle spiller så Norge i dette? Vi kunne redusert vårt energiforbruk betraktelig om vi var villig til å ta kostnaden, men det ville ikke endret de økonomiske forutsetningene, ei heller andre lands oppførsel. Oljen blir valgt så lenge den er rimeligst – politisk samhandling endrer ikke dette.

Politikk kan forme samfunnet gitt en rekke forutsetninger – politikken klarer ikke unnslippe grunnleggende realiteter, uansett hvor store ord og horrible mengder skattepenger som brukes.

Begge debattantene påpekte – antagelig korrekt – at fattige land vil få de

største tapene som følge av en eventuell global oppvarming. En artig videreføring av dette er enkel resonnering rundt den ofte siterte Stern-rapporten, som konkluderer med at kostnadene ved å redusere CO2-utslipp er mindre enn kostnadene ved «business as usual». Dersom vi i dag skulle redusert verdens BNP for å gjøre reduksjonen i fremtidig BNP mindre, ville dette utgjøre en gedigen overføring fra fattige til rike mennesker. Jordens innbyggere om 60-70 år vil være langt, langt rikere enn oss – denne omfordelingseffekten ville neppe vært akseptabel i noe demokrati i dag (se siste Euromoney for en mer utførlig beskrivelse). Jeg finner det direkte avskyelig å nekte dagens fattige økonomisk fremgang for å sikre en svært marginal inntektsøkning for rike fremtidige innbyggere.

Thorsnes kommer med det klassiske «limits to growth»-argumentet, og konkluderer med at fortsatt økonomisk vekst er galskap, verden har simpelthen ikke nok ressurser. Økt energietterspørsel fra fattige land vil gjøre alternative energikilder relativt rimeligere; alternativer vil tvinge seg frem – over tid. På 1800-tallet klarte kloke hoder å regne seg frem til at Londons gater etter en tid ville bli fylt med hestemøkk, om datidens utvikling fortsatte. Det er ingen grenser for menneskelig kløkt eller for økonomisk vekst.

Ingen land bør gjennomføre dyre tiltak som ikke får noen effekt, ei heller Norge. Å ødsle ressurser på symbolpolitikk er bortkastet. Vi må visstnok gjøre noe, men hva – og hvorfor?

Hvilke effekter får det, til hvilken pris?

THOMAS REVÅ LEDER, HSF-NHH

Bitsch – modernitetens arrogante vinner KRONIKK Runar Døvig, Dr. Polit i antropologi, 1. amanuensis ved Oslo Markedhøyskole, Dr. (OMH) og forsker II ved Statens Institutt for forbrukerforskning (SIFO)

Anne Bitsch kommer med en interessant framstilling av en debatt om kjønn i Studentersamfunnet. Full av selvtilfreds arroganse omskriver hun debatten i sitt bilde.

I kronikken «Menn – modernitetens tapere?» her i Studvest 14. februar 2007, framstiller hun debatten som om jeg ikke ønsket å utdype mine synspunkter med et flåsete «gjør det sjæl». For dem som ikke var tilstede var dette svaret til en ung mann som mente jeg burde fortsette min forskning på kjønn, ikke som argument mot å utdype mine synspunkter. Jeg oppfordret han til selv å videreføre forskningen, og ikke forvente at andre skal gjøre det for ham.

Utsagnet var en humoristisk agitasjon fra min side, en oppfordring fra en gammel mann til den unge studenten. Bitsch, derimot, forsøker å utdefinere meg med å bruke uttalelsen som et tegn på at mine påstander «ikke tar utgangspunkt i vitenskapelige analyse».

I motsetning til Bitsch egosentriske syning kan jeg derfor anbefale min doktoravhandling «Rype med lettøl. En antropologi fra Norge» på Pax forlag eller artikkelen «Vaffelhjertets makt. Norske kvinners hushold» i «Varene tar makten» redigert av Siri Meyer og Erling Dokk Holm som kom ut som del av Makt- og demokratiutredningen. I denne artikkelen viser jeg hvordan kvinnen systematisk har ansvaret for familiens hushold, og at det å gjøre mesteparten av arbeidet også innebærer makt, særlig over reproduksjonen, noe som blant annet kommer til uttrykk i å være «egnet

omsorgsperson» ved skilsmisser.

Jeg har i debatten, som fra min side nettopp er basert på kjønnsforskning, forsøkt å snu perspektivet bort fra forestillingen om at kvinnen er et offer, og snarere vise at det å ha kontroll over reproduksjonen er en sterk og underkommunisert del av den offentlige debatt og en vesentlig del av den kvinnelige maktsfære. Jeg ville vise hvordan en slik kjønnsposisjon blir støttet både av selve lovverket og særlig i fortolkningen av den. Jeg trakk også fram levekårsindekser og skolen som områder der mannen systematisk er taper, og ønsker å rette fokus mot de strukturer og den juss, som forfordeler mannen. Jeg ville vise at det å ha tilgang og kontroll over sine egne barn for de fleste er av langt større verdi, enn symbolbetydningen av at ens kjønn var representert i styrerom. Å ta fra menn retten til å være sammen med sine barn er ikke bare en enkeltstående handling mellom tre parter, men et systematisk kjønnspolitisk overgrep.

Feminismens svar på mannens utfordringer og underlegenhet er altså «Ædda bædda» Bitsch, derimot, forteller oss at hun ikke vil at kjønn skal være en relevant variabel. Hun vil løse alle konflikter i minnelighet. Dette er klassisk maktretorikk bare den som besitter hegemoniet kan ytre. Bare dem med makt og juss på sin side kan komme med et slikt maktarrogant utsagn. Typisk for kvinnekampen, den gangen den hadde sin berettigelse, fikk nettopp dette arrogante svar fra mannen: «Hvis kvinner vil ta del i det offentlige liv, så er det bare å gjøre det», nettopp uten å se på de kjønnsbestemte strukturer, og det patriarkat som gjorde mannen privile-

gert. På samme måte vil Bitsch unngå konflikt, og se bort fra kjønn. Et slikt standpunkt kan man bare ta når man innehar det naturlige hegemoni.

En stor del av debatten i Studentersamfunnet omhandlet samværsrett og rett til å være part i abortspørsmålet. Slik det er i dag er mannen pliktig til å betale om lag to tusen kroner i 18 år for et barn han ikke ønsker, samtidig som han ikke har rett til å beholde et barn kvinnen ikke vil ha. Det er med andre ord bare kvinnen som har angrerett. Kvinnen kan også velge at mannen får minimale muligheter til å være sammen med barnet. Selv om jeg selvfølgelig innser de problematiske sidene ved dette spørsmålet, er dette for meg både et meget interessant prinsipielt og maktpolitisk spørsmål. Som svar på denne problemstillingen svarte Bitsch «Bruk kondom!». Feminismens svar på mannens utfordringer og underlegenhet er altså «Ædda bædda». I konkurransen om å være mest flåsete i debatten, var Bitsch den suverene vinner.

Etter at jeg hadde skrevet min artikkel i maktutredningen ble jeg sittende i en debatt i Dagsnytt atten.

Som kommentar på konsekvensene av kvinnens makt i hjemmet sa daværende likestillingsdirektør Ingunn Yssen: «Hvis du synes det er så gøy å vaske opp, kan du komme hjem til meg å gjøre det». Den gangen tenkte jeg at med et slikt debattnivå er det langt igjen, og at man får velge sine kamper. Jeg hadde glemt hvorfor jeg ikke ønsket å delta i likestillingsdebatter før jeg nå igjen møter Anne Bitsch.

At menn kommer lavest ut på de fleste levekårsindekser, tar flest selvmord, må i militæret, lever fem år kortere enn kvinner, er tapere i skolen og i barnefordelingssaker, skal ikke avskrives med en maktarrogant utdefinering av kjønnskamp eller en flåsete anbefaling om å bruke kondom.

For alle som er interessert i likestilling er det en lang vei å gå.

Ta toget – og kjøp klimakvoter DEBATT Gunnell E. G. Sandanger, Framtiden i våre hender

Kjersti Aarstein har i Studvest nr. 7 et innlegg om klimakvoter hvor hun omtaler kjøp av klimakvoter som veldedighet.

FIVH lanserte en ordning for frivillig karbonkompensering i april 2006, www.mittklima.no. Inntektene går til klimaprosjekter i utviklingsland som skal gi tilgang til stabil og fornybar energi lokalt. Å kompensere for sine utslipp fra flyreiser er ikke veldedighet, men en måte å betale riktig pris for flyturen sin. Det er riktig at flyet slipper ut like mye CO2 og andre skadelige komponenter, men utslippsreduksjonene skjer lokalt

i prosjektområdet ved at forurensende energi byttes ut med miljøvennlig energi. På den måten kompenserer man for sine utslipp. Å fly er i dag alt for billig.

Flytrafikken er en av de raskest voksende utslippskildene i verden. Den negative effekten av utslipp i høyere luftlag på den globale oppvarmingen er minst dobbel så stor som utslipp på bakkenivå. Framtiden i våre hender mener flyavgiftene må høynes og at togtilbudet må bli mye bedre.

Men, dersom man er enig i prinsippet om at forurenseren må betale for sine skader, er det en god idé å kjøpe en utslippsreduksjon. Gjennom å betale for frivillig karbonkompensering betaler folk det en flybillett egentlig burde ha kostet. Det beste er

selvsagt å kjøpe en utslippsreduksjon og deretter ta toget, da har man ikke bare kompensert for utslippet sitt, men faktisk redusert det.

Framtiden i våre hender mener at forurenser må betale på alle samfunnsområder. Norge må, som Aarstein skriver, redusere egne utslipp med 80 prosent innen 2050 for å være med på å forhindre en global oppvarming på over to grader.

Det forutsetter at alle, også kjøpere av klimabilletter, gjør en innsats for å redusere sitt eget forbruk og endrer klimaskadelig adferd. Samtidig må politikerne ta ansvar for å gjøre de strukturelle omleggingene i industrien, oljenæringen, energi- og transportsektoren som gjør at Norge blir et lavutslippssamfunn.

25

OMTALAR

7. mars 2007

«From Dirt»

(Black Balloon Records)

A B C D E F

«From Dirt» er Lillestrøm-bandet El Cacos fjerde full-lengder. Genremessig er det særdeles lett å plassere El Caco i bås med stikkordene bredbeint pekefinger-rock, stoner med et vell av fuzz og aggressiv vokal. De har i lang tid blitt sett på som en norsk storhet innen tyngre rock. El Caco fremstår i allefall som et hardtarbeidene genrebevisst stonerkollektiv. Hvordan låter 2007-varianten av El Caco?

En tenker umiddelbart i retning av Fu Manchu, Monster Magnet eller Orange Goblin og det er mye av disse impulsene i El Caco.

Problemet er bare at der de nevnte banda er genuint seg selv blir El Caco noe for utstudert og pregløse. Og det er synd, for en kan høre at El Caco er et band med masse kreativ energi på

konstant jakt etter catchy, feite riff og velklingende vokal. Beste eksempelet på dette er melodiøse, men harde «Solid Rest (Seasonal Affective Disorder)». Låta høres ut som en solid miks av 90-tallsheltene i Alice in Chains og stonerkongene i Queens of The Stoneage. Med akkurat riktig dose av feite riff og den heroin-sensuelle vokalen til Øyvind Osa der nå avdøde Lane Stanleys spøkelse skimtes i bakgrunnen.

Det er mange interessante anslag her og der på «From Dirt», men det blir liksom bare med anslagene. En kan høre at gutta dyrker heltene i nevnte band, men inspirasjonen er litt i overkant tydelig. Kunsten er å skjule sånt. Trist å si, men det blir litt for lite El Caco igjen tilslutt.

S SJUR AASERUD sjur@studve

Norbit Regi: Brian Robbins A B C D E F

FILM

El Caco

Smakløst og billig MUSIKK

For flinke

STUDVEST

For en maktdemonstrasjon over det smakløse!

Få, om noen, har falt fra like stor høyde som Eddie Murphy, og «Norbit» befester dette faktum nok en gang. Dette er åndssvak pubertetskomedie etter kjent oppskrift, med fat-suits (jada, en gang til!), prompevitser og kinesere som blander «r» og «l».

Norbit (Murphy) starter livet i et kombinert barnehjem og restaurant, som er eid av den forhenværende hvaljegeren herr Wong (også Murphy). Her møter han lille søte Kate. Hun blir etterhvert adoptert, og de ses ikke igjen før mange år og omtrent førti minutter senere.

Når Norbit begynner på skolen møter han store stygge Rasputia Latimore (Murphy igjen), og de holder sammen til de til slutt gifter seg. Rasputia

er feit og ekkel og et helvete å leve med. Hennes brødre driver et skurkaktig byggefirma, og planlegger å kjøpe opp herr Wongs barnehjem for å bygge det om til strippebar. Selvfølgelig dukker Cuba Gooding Jr. opp som Kates skurk av en forlovede, og Eddie Griffin og Katt Williams spiller hallikrollene de har spilt tusen ganger før.

Det sier seg også selv at alt går bra til slutt. De store og stygge blir jaget ut av byen, og Norbit får jenta han alltid har ønsket seg.

Hele filmen er egentlig bygd opp rundt hvordan Murphy oppfører seg som feit dame.

Han sitter på ræva og kommenterer Dr. Phil, kjører vannsklie i badeparken, tar bikinilinja på skjønnhetssalong og gjør generelt mye ekle greier. De som ler mest av dette, gjør det hele veien til banken.

S SVERRE Ø. EIKILL sverreei@studvest.no

Førland

A B C D E F

«Motbydelig, suspekt og spekulativ» er Gildes beskrivelse av den nye norske dokumentaren «Smaken av hund». Norsk matproduksjon, i form av samvirkeindustrien, blir her kritisert for uverdige forhold for dyr i produksjonen, og annen klanderverdig virksomhet. Tøffe intervjuer med de ansvarlige tar opp mye av filmens spilletid.

Representanter for selskapene blir satt til veggs, og tvunget til å avsløre dobbeltmoralisme og skjulte sannheter. Skremmende opptak fra produksjonslokalene støtter opp om påstandene. Resultatet er en av de friskeste og mest aggressive norske dokumentarer på lenge.

Kritiske dokumentarer om norske forhold har stort sett vært forbeholdt tv-skjermen.

Kinodokumentarer har ofte vært mer observerende, og har kun stadfestet en problemstilling. Selv

de kritiske seriene Brennpunkt og Dokument 2 vegrer seg for å være talerør for en subjektiv sak. Når TV2 først ville vise «Smaken av hund» ble de tvunget i kne av trusler fra Landbruksdepartementet, og NRK turte heller ikke ta sjansen.

Filmen bruker et spenstig filmspråk. Den kopierer på subversivt vis reklamespråket til selskapene den slakter, med ledende klipping og tendensiøse koblinger. Morsomme og effektive sekvenser er resultatet. Det er mulig at enkelte presseetiske prinsipper har blitt brutt, men det får gå når resultatet er så skarpt. Her ligger antydninger og anklagelser åpenbart i lydspor og bilder. At regissørene sitter på et budskap de vil fore det norske kinopublikum med er det ingen tvil om. Det må da også være lov å bruke filmformatet til å argumentere for én side av en sak, uten hensyn til journalistisk objektivitet. Dette er et debattinnlegg, ikke en nyhetsreportasje, og et meget overbevisende et.

S MATIAS HELGHEIM

On a tightrope Regi: Petr Lom

A B C D E F

FILM

Smaken av hund Regi: Are Syvertsen og Jon Martin

FILM

Jeg vil bygge meg en gård Linedans over kokende vann

Norskproduserte «On a tightrope» er en dokumentar om menneskerettigheter. Eller simpelthen en fin film om barn som følger drømmene sine.

Settingen er Xinjiang-provinsen i Nord-Kina, som er blant verstingene i verden på menneskerettighetsskalaen. Provinsen bebos av Uighurmuslimer, som blir systematisk undertrykket av kinesiske myndigheter: det blir praktisert religionsforbud, og det er påbudt å sympatisere med kommunistpartiet.

Vi følger fire barn i et statlig barnehjem i byen Yengisar. Barna lærer å gå på line, etter gammel uighursk tradisjon. Filmen er hovedsaklig bygd opp rundt mange vakre linedansscener, og monologer om framtiden fra de overraskende reflekterte barna. De blir trent opp av en eldgam-

mel vismann, og filmen kulminerer i en fascinerende linedansoppvisning.

Filmen framstår som en solskinnshistorie om barn med mye glede og visdom, og dette fungerer som et tveegget sverd: på den ene siden ligger menneskerettighetsaspektet og lurer i bakgrunnen, på den annen side trer kanskje ikke budskapet klart nok fram for alle. Vi blir informert om den reelle situasjonen i Xinjiang gjennom tekstplakater, og lite blir sagt av filmens hovedpersoner, mye fordi filmskaperne ikke ville ta sjansen på alvorlige konsekvenser for de involverte. De fattige kårene er dog åpenbare, og en scene hvor hele barnehjemmet bryter ut i fem-minutters synkronslagord for kommunistpartiet taler for seg.

«On a tightrope» er en veldig vakker film, men det spørs om ikke budskapet kunne blitt gjort klarere. Den innbyr likevel til ettertanke, og er vel verdt å se.

«On a tightrope» har norgespremiere 30. mars.

S SVERRE Ø. EIKILL sverreei@studvest.no

matias@studvest.no

Regi: Mark Lawrence

A B C D E F

Frekvensen mellom de romantiske, komiske romantiske komediene er – av en eller annen grunn – sørgelig lav. Music and Lyrics bidrar ikke akkurat med noen pulsøkning. Dessverre, må jeg imidlertid si, for introen er en real filmorgasme for svorne åttitallsfans.

Plottet er riktig så søtt: Avdanket åttitallshelt får en siste sjanse til comeback, klarer det ikke alene, møter ung pike, forelsker seg, driter på draget og – vel, vi vet jo alle hvor det ender.

Dét er ikke nødvendigvis en dårlig ting. Men når samtlige elementer er klippet og limt fra Love Actually, stiller man seg gjerne litt tvilsom til manusforfatter og regissør Mark Lawrences fantasi.

Her har vi den litt ensomme, snodige manageren,

popstjernen som er utgått på dato, den søte jenta med alle nevrosene, klininga på scenen, Hugh Grant... Plagiatpolitiet burde være på vakt.

Etter en OK innsats i Notting Hill og en riktig så minneverdig en i Love Actually, skulle man kanskje tro at nok en Hugh Grant-hovedrolle i nok en hjertesmertefilm ville være som kiosknasking for en bankraner. Det er bare et lite problem.

Veteranen er blitt, vel – gammel. I likhet med humoren. Og plottet. Riktignok er hoftevrikkingen hysterisk de første gangene, men alt med måte.

Ingenting er særlig gøy den trettifjerde gangen.

Valpeblikk er heller ikke moro – når det kommer fra en gammel kjøter.

Det er ikke bare tragedie her. Filmen er i og for seg trivelig av og til. Tidvis er musikken catchy, og tidvis ler vi ganske høyt. Men det er ingenting nytt, ingenting som overrasker, ingenting annet enn trivelig.

S PIA MARTINE WOLD pia@studvest.no

Dellamorte Dellamore Regi: Michele Soavi (1994)

ANBEFALES

FILM

Music and Lyrics

FILM

Gammelt nytt, gammel Grant Av død og kjærlighet

«Zombies, guns, and sex, OH MY!!!». Slik valgte den amerikanske distributøren å promotere «Dellamorte Dellamore», sammen med et heller tvilsomt navnebytte - «Cemetary Man» heter den i USA. Markedsføringen tilførte et unødvendig campy lag til filmen, og kan gis noe av skylden for at svært få mennesker så den. Filmen er egentlig italiensk, men engelskspråklig og med Rupert Everett i en fantastisk hovedrolle.

Heldigvis lever dens navn og rykte nå videre på dvd, hvor alle kan glede seg over gørr og gru av den kunstnerisk anlagte sorten.

Francesco Dellamorte bor og arbeider på en gravplass nord i Italia. Hans yrke? Gravlegge lik en andre gang – når de står opp fra de døde. Alle

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk.

Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk 26

likene her våkner til live igjen, og Francesco må sette en kule i hjernen for at de skal få sin endelige hvile. Den første zombien seeren støter på bryr ikke Francesco i særlig grad. Vi skjønner at håndtering av zombier er blitt hverdagslig vane for vår mann. Tiden ellers bruker han til å fundere over forskjellene, eller kanskje heller likhetene, mellom liv og død. «The Living Dead and the dying living are all the same. Cut from the same cloth».

En underlig stemning hviler over «Dellamorte Dellamore». Det er en rolig film, som tar seg tid til å dvele ved karakterer og vakre bilder. Den er knapt nok skummel, selv om blod kan sprute og lemmer forsvinne. Horrorelementet blir et bakteppe for utforskingen av Francescos sinn – der filosofering over kjærlighet og død eksemplifiseres fantastisk i hans omgang med de levende døde.

S MATIAS HELGHEIM matias@studvest.no

Les flere anmeldelser på www.studvest.no

STUDVEST

KULTUR

7. mars 2007

Kulturveka Sjur Aaserud,

ONSDAG

Kulturjournalist, Studvest

■ UTELIV

7-13. MARS TORSDAG ■ UTELIV

■ UTELIV ØY VIND JAZZFORUM:

Garage 22:00

Vamoose 21:00

VEKAS GODBIT

Annerledesfestivalen

The Levellers + The Headlines

Red Harvest + Black Hole Generator

Garage 22:30

Hulen 22:30

PUNKROCKRADIO AGRESSO:

St. Thomas + The Captain & Me

Blisterhead + Freedumb + Göttemia

Kvarteret 22:30

■ FILMKLUBB

Hulen 22:30

Flere scener i Bergen, 11.-18. mars

■ FILMKLUBB

Primitive London Cinemateket, USF 19:00

Undertegnede husker med vellyst sitt første møte med Borealisfestivalen tilbake i 2005. Åpningskonserten var med loopens far Terry Riely og en samling indiske musikere.

Inngangen var på 50-lappen og inkludert i prisen var vin og indisk mat. «Ja takk, begge deler», tenker da Ole Brumm og jeg.

Det virker som årets festival er fylt opp til randen av samme ideologi: Domkirke-konsert med støybandet Sun O))), postrock med nederlanske The Ex på Kvarteret og daglige filmer på Landmark. Litt av hvert for oss litt sære.

Beautiful Frenzy Cinemateket, USF 21:00

Diva Magnus Barfot 21:00

Toppløse kvinner snakker om sine liv Magnus Barfot 21:00

■ SCENE

Våre foreldres seksuelle nevroser

DNS, Småscenen 19:00

DNS, Småscenen 19:00

Fruen fra havet

Fruen fra havet

DNS, Store scene 20:00

DNS, Store scene 20:00

Ylvis III

Ylvis III Ole Bull Scene 20:00

Ole Bull Scene 20:00

Kvarteret 22:30

Syrach (releaseparty) Garage 22:30

■ MØTE

Linda Mahala Mathiassen m.fl.

Kvarteret 20:00

Tysk identitet

8 1/2 Cinemateket, USF 18:00

Duett for kannibaler Cinemateket, USF 21:00

Våre foreldres seksuelle nevroser

Kvarteret 20:15

107,8

DNS, Store scene 18:00

Tiden er vårt hjem

104,1

•

TiT 14:00

Alice Bell BIT Teatergarasjen 19:00

Vi spiller ingen rolle(r)

MÅNDAG

Ylvis III

Ole Bull Scene 18:00 og 21:00

Orgelklubben og radiokoret

Ole Bull Scene 19:00

DNS, Store scene 20:00

Logen 19:00 BOREALIS:

Elektroakustisk, kommunisme & melankoli Johanneskirken 21:30

Garage 22:00

Akustisk jam Cafe Opera 22:30

■ FILMKLUBB

The bad and the beautiful Cinemateket 19:00

Satyricon Cinemateket, USF 21:00

Cikada

Vinylmania

Logen 22:00

Fensal 10:00

■ FILMKLUBB

SUNDAG ■ UTELIV

Big Trouble in Little China Cinemateket USF 19:00

BARNEKONSERT:

■ SCENE

Kvarteret 14:00

■ MØTE

Den søte fiende Kvarteret 19:15

■ SCENE

Våre foreldres seksuelle nevroser DNS, Lille scene 19:00

BOREALIS:

BIT20 Ensemble Lysverket 14:00

Våre foreldres seksuelle nevroser DNS, Lille scene 19:00

BOREALIS:

Grand Island

Korps med sax

BOREALIS:

PL ATEMESSE

BOREALIS:

Garage 22:30

Mikroludium

Johanneskirken 19:00

■ MØTE

Casiokids

Avgarde - konsertserieåpnng

En studietur til IRCAM og Lagunen

NAKED:

■ UTELIV

BOREALIS:

Fruen fra havet

■ UTELIV BOREALIS:

Wineyard

TiT 18:00 + 20:00

Ensemble Risognanze

Tiden er vårt hjem

Logen 19:00

•

Vi spiller ingen rolle(r)

Ylvis III

Dagfinn Lyngbø - Ka e’ vitsen?

TYSDAG

BOREALIS:

■ SCENE

LONE T WIN THEATRE:

BIT Teatergarasjen 19:00

DNS, Store scene 20:00

Landmark 17:10

LONE T WIN THEATRE

Alice Bell

Fruen fra havet

Cinemateket, USF 21:00

DNS, Småscenen 19:00

Kvarteret 19:15

STUDENTRADIOEN w w w . s r i b . n o

8 1/2

Landmark 17:00

Verftet, USF 19:00

Vestlandshallen 19:30

Cinemateket, USF 19:00

DNS, Lille scene 19:00

■ UTELIV

FREDAG

Duett for kannibaler

BOREALIS:

DNS, Lille scene 19:00

LAURDAG

Dolly Parton

Postdramatisk teater

■ SCENE

Kvarteret 19:15

■ UTELIV

Logen 18:00

■ FILMKLUBB

Campus, NHH 22:30

■ UTSTILLING

Logen 21:30

Våre foreldres seksuelle nevroser

Nøgne Ø

Horer, madammer og koner i den globale landsbyen

Emmerhoff & The Melancholy Babies

DNS, Småscenen 18:00

ØLFOREDRAG:

■ MØTE

BOREALIS:

Shining + Je Suis Animal + Übertøs + Public Enema

Fruen fra havet

■ FILMKLUBB

■ SCENE

HELHUS:

Black Debbath + Abramis Brama

Grieghallen 19:30

STAND UP BERGEN:

■ MØTE

Kvarteret 22:30

The Ex + Huntsville

Tiden er vårt hjem

Tiden er vårt hjem

Tiden er vårt hjem

BOREALIS:

■ SCENE

DNS, Lille scene 19:00

■ SCENE

Manheads + Deadends + Mellomgass Hulen 22:00

Washington

Diplodokus duo

■ FILMKLUBB

Tiden er vårt hjem DNS, Småscenen 19:00

Fruen fra havet DNS, Store scene 20:00

DNS, Småscenen 19:00

Søndager, kl. 23:15 på TVNorge

106,1Mhz

The Next Thousand Years Are Ours «Momrakattakk» (Selvutgitt)

Herr Nilsson «Downhill Thrill» (karisma rec)

Studentradioen i Bergen sine spelelister blir utarbeida kvar fredag av medlemmar fra Studentradioen, hovudsakeleg i musikkredaksjonen. Ti nye spor entrar lista kvar veke; fem på A-lista, fem på B-lista. Songane blir valt gjennom poenggjeving. Låten med høgast score blir vekas låt. Vekas Album er det feitaste albumet denne veka. Sånn er det.

RADIOPROGRAM TORSDAG 17.00 Agenda 17.30 Musikkarkivet 18.00 Kinosyndromet 19.00 Plutopop

VEKAS ALBUM

Momrakattakk The Next Thousand Years Are Ours Herr Nilsson Downhill Thrill Cornelius Beep It Arcade Fire Keep The Car Running When Bye Puppy Bye Arve Henriksen Leaf And Rock Two Bands And A Legend Too Much Fun The Jazz Eletrical Soul Foundation Sounds from the Soul Hiawata! Dylan MacKay GoodBooks Leni (Crystal Castles Remix)

VEKAS LÅT

Spelelista

MANDAG 17.00 Agenda 17.30 Alternatip 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Agenda 17.30 Latinerhalvtimen 18.30 Hardcore 19.00 Plutopop

ONSDAG 17.00 Agenda 17.30 Onomatopoetikon 18.00 Fuzz 19.00 Aggresso!

FREDAG 17.00 Agenda 17.30 God oppdragelse 18.30 Pult 19.00 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Move On Up 15.00 Studentradiolista 16.00 Ordet på gaten

SØNDAG 13.00 Gutter er gutter 14.00 Den Tredje Verden 14.30 Anno 1982 15.00 Brunsj 16.00 Akademia

StudNytt og Sport

Historier fra Røynda

Antallet voldtekter i Bergen er alarmerende høyt, og mange er redde for å gå alene i byen. Dette vil SU gjøre noe med.

Et annet problem er klimaendringene, og FN arrangerer egen øvelse for å sette dem under debatt. Ukens sporty del handler om biketrials.

Studio StudKult Klar, ferdig, gåh! Det konkurreres på høyt nivå i ukens studio. Benjamin føler vinnerinnstinktet, og bowler med nye venner.

Om han har fått dem gjennom internett er vel tvilsomt, men Facebook.com kunne isåfall vært hjelpsom. Foretrekker du å få venner på gamlemåten, gjerne internasjonale sådane, kan du møte opp på språkkafé. Her kan du også kombinere venner og konkurranse gjennom språkspillet New Amigos.

Hva skjer når vegvesenet ikke følger opp sine oppgaver, og bare lar lyskryss stå i ustand? Jo, det er da kommunen er nødt til å trå til, og der elektronikken ikke strekker til, blir manuell kraft igjen et nyttig virkemiddel. Som selve prydeksemplet på hverdagshelter, hjelper kommunens lysmenn og pipedamer tusenvis av mennesker hver dag. Vi serverer deg Bergen i dag, vi gir deg Røynda.

27

APROPOS

S

Presis eller død Jeg lider av dødsangst. Ugjennomtrengelig, paralyserende dødsangst. Men det er ikke min egen død jeg frykter. Langt i fra. Det er alle andres. Jeg tror nemlig, helt konsekvent, at folk har dødd hvis de er for sene.

Forrige helg. Jeg har gått og lagt meg mens kjæresten min er ute. Klokken 04.30 våkner jeg, fremdeles alene i sengen. Han har sikkert bare gått på nachspiel, tenker jeg eplekjekt. Men det varer ikke lenge.

04.40: Kanskje han ble ranet på vei hjem?

04.43: Å nei, han lekte sikkert helt og ble drept av ranerne!

05.00: Er han fremdeles ikke hjemme? Kanskje han falt ut i vannet på vei hjem og druknet. Eller vent… gjerdet langs vannet er jo minst halvannen meter høyt. Puh. 05.04: Noen må ha dyttet ham over gjerdet og ut i vannet!

05.30: Burde jeg ringe politiet?

05.35: Eller sykehuset? Burde jeg ringe broren sånn at han kan fortelle det til foreldrene, eller skal jeg ringe til foreldrene først?

05.40: Jeg har ikke svarte pensko som jeg kan bruke i begravelsen. Må jeg kjøpe noen? Blir det feil å gå med flate sko?

Tankene som flyr gjennom hodet mitt er alt annet enn rasjonelle, og jeg har hatt det sånn så lenge jeg kan huske.

Det hele kulminerte da jeg en gang på barneskolen ble så livredd fordi foreldrene mine brukte lang tid på butikken, sikkert i dyp samtale med en nabo mellom melken og frysedisken, at jeg gjemte meg under skrivebordet sammen med telefonen.

Derfra ringte jeg panisk Barn og Unges Kontakttelefon for å diskutere sannsynligheten for at mamma og pappa hadde omkommet i en stygg trafikkulykke på veien hjem. Hvem skulle jeg og søsknene mine bo hos? Måtte vi selge huset?

Hvem skulle lage middag?

Enhver reklamelapp med 800-nummeret ble etter hendelsen på mystisk vis fjernet fra huset, og aldri sett igjen. Ifølge mamma ble en flau storesøster observert mens hun rødmende rev opp lapp etter lapp og kastet dem i søppelspannet utenfor huset.

Dødsangst av min type blir nemlig sjeldent tatt seriøst. Det får heller være.

Slik jeg ser det er du død til det motsatte er bevist.

ØMERKE ILJ T M

24

Klær til besvær Denne uka melder Studvest om en stygt kledd student som ikke slipper inn på utestedet «Studenten».

Kleskoder finnes også på utdanningsinstitusjonene i byen. Vi har tatt en prat med Dr. Dünster.

– Ja, Dr. Dünster, hvordan er egentlig trikotasjereglementet ved HF-fakultetet der du og de andre bedreviterne holder hus?

– Vel, vi har jo for det første en liste som er temmelig lik den de opererer med på Studenten.

Bare at hos oss er dette den såkalte «ja-listen».

Dessuten er det påbudt med perforerte klær, og Professor Prostata patruljererer PC-stuene pliktoppfyllende med perforeringsinstrumentene parat.

– Praktisk. Men om hull i klærne er regelen snarere enn unntaket på HF, slipper dere kanskje problemer som på Studenten sist lørdag?

– Ja da, det er fort gjort å rive i filler en bukse eller en slitt duffelcoat fra Fretex.

– Vi gidder ikke gjøre så mye research i dag, så vi kan jo like godt spørre deg: Hvordan er ståa på de andre fakultetene?

– Vel, på SV-fakultetet har det jo vært en del

Tannlege?

Tannlegeskrekk?

Liten plass til visdomstenner?

Hull?

Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

59

1 Trykksak

9

problemer. Den samfunnsengasjerte og bekymrede student kler seg gjerne i økobiologiske klær som blir til jord. Problemet er at høy kroppstemperatur kombinert med svette – begge deler forekommer jo hyppig i eksamensinnspurten – gjør at moldifiseringsprosessen forskyndes, og ofte drysser klærne regelrett av studentene. Dette er mest til irritasjon for vaskepersonalet, men selvsagt også litt problematisk for oss regelryttere: Er studenten godt påkledd eller rett og slett forferdelig møkkete? Vi lærde strides ofte i slike tvistspørsmål.

– Kan vi tenke oss. Andre erfaringer der studentenes bekledning har skapt furore?

– Vel, det var jo den våren da de bakte økobiologiske skjorter på Helios. Sultne og gjerrige studenter gnagde gjerne litt på underarmene, og det var smuler overalt. Da hanket vi rett og slett inn alle med kortermet havreskjorte og utstyrte de med kost og brett. Det var litt av ei strilefse.

– Men på juridisk fakultet synes det å være en litt annen «dress code»?

– På juridisk fakultet har de sine helt egne lover og regler for alt mulig. I alle fall slik vi ser det.

Der er det visstnok påbudt å iføre seg klær som ser dyre ut. I tillegg er man pålagt å finne klær som fremmer ytre attributter samtidig som du gjerne

må se intelligent ut. På fest derimot, hiver man gjerne av seg alt – da er det tid for nettverksbygging.

– Det stemmer godt med gonzoreportasjene våre fra festene der borte. Men hva med matematisk-naturvitenskaplig fakultet?

– Der er målet fullstendig nøytralitet. Origo på stilskalaen. Da er allværsjakker og blå olabukser, sammen med en V-genser fra Dressmann god å ha. Man skal miste sin identitet, og lettest mulig kunne beskrives med 1’er og 0’er. Det ryktes om en student som lyktes med dette så til de grader at han ble usynlig, men dette har jeg dessverre aldri sett med mine egne øyne. Jeg vil gjette at han egentlig bare ble to-dimensjonal.

– Er det noen kjønnsforskjell i kleskodene?

– Ja jøss, bevares! Kvinner forventes selvsagt å kle seg lekkert og utfordrende. Det er jo i utringningen karaktergrunnlaget ligger! Men det var godt de spurte, jeg glemmer jo helt at jeg nettopp nu om fem minutter skal ha veiledning med en kvinnelig student!

– Åja, beklager. En av dine trofaste disipler som sliter i sluttfasen av en krevende masteroppgave?

– Vet jeg ingenting om. Men hun kler seg helt forferdelig! S

Det bedrevitende beltedyret Omforladels «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Er du for svart slipper du ikke inn på Studenten.

Men i dette tilfellet er vi redd dørvakten har misforstått...

OMFORLADELS