Studvest 2007 03

STUDVEST SIDE 4

Stortalent legger volleyballen på hylla - og prioriterer studiene SIDE 8-9

UKE 5

Månedens studentband: Syme

SIDE 12

KAFFEKICK SIDE 14-16

OMTALAR

Periferien blir oversett

Pensjonert

KULTUR

Professorer i media

SPORT

NYHET

ONSDAG 31. JANUAR 2007 - NR. 3 - ÅRGANG 63 - WWW.STUDVEST.NO

• Ylvis: Smittende latter • Snuten: Klare for makta • Jenter: Uinteressant SIDE 22

Avgangskullet i psykologi mottok bare halve oppgaven under hjemmeeksamen før jul.

- Oppgaven var meningsløs, sier student Sverre Bryn. Fakultetet mente imidlertid at den ufullstendige oppgaven var faglig forsvarlig og nektet å trekke den.

SIDE 5

Provokatøren

Gudfaren

Landskjendis og Magazinet-redaktør Vebjørn Selbekk vil ikke skremmes til taushet.

Smokingen og NRK er byttet ut med designerdresser og BTV. Men hestehalen har Mikal Olsen Lerøen beholdt.

SIDE 17

SIDE 18-19

Foto:MADS IVERSEN / madsi@studvest.no

- Meningsløs eksamen

APARTE

31. januar 2007

STUDVEST

Kalde rumper SMÅTASSER. De minste storkoser seg på akebrett i Nygårsdparken. På bildet til venstre er det Luka (1) og Filip (4½) som poserer for fotografen. Over ser vi Kay Magne (6½) som setter utfor, og nedenfor er det Jonas (4½) som tar en pust i bakken.

Oppskriften på en god dag: en vinterkledd by, akebrett og varm kakao.

Tekst: GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

REDAKSJONEN

B yen mellom de syv fjell har tatt lue og vintersko på. Det er kaldt, kuldegradene sniker seg opp fra snøen som har lagt seg til rette i alle krinkler og kroker. Det knaker i den kalde snøen når store og små føtter lager fotavtrykk på bakken.

Det er noe uvirkelig når du myser opp mot himmelen og det begynner å snø. Full av hvite

2

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarleg red.)

55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

flak som er på vei ned.

Hvor kommer den fra, snøen?

Hvis det er kaldt nok i skyene, fryser vannet sammen til krystaller og lenker seg i et mønster.

En snøkrystall er født.

Snøkrystallene slår seg sammen til større snøflak. Når de blir tunge nok, faller de ned, ut av skyene, hele veien ned, og treffer bakken som snø hvis det er kuldegrader.

Snøen er som en forsinket julegave. En hvit pakke man åpner med en gang.

I akebakken stirrer små bergensere spent nedover den snødekte bakken. De sitter på de nye, tøffe akebrettene sine, det de fikk til jul, og

ANSVARLEG REDAKTØR: Geir Kristiansen Telefon: 92 64 38 24

NETTREDAKTØR Kjartan Bjørndal Michalsen Telefon: 404 54 554

NYHENDEREDAKTØR: Ingrid Dahlen Rogstad Telefon: 93 48 92 25

DAGLEG LEIAR: Silje Martinsen Telefon: 95 22 23 39

KULTURREDAKTØR: Frode Andersen Telefon: 91 73 19 70 FOTOREDAKTØR: Kieran Kolle Telefon: 99 10 79 09

NYHENDEJOURNALISTAR: Petter Lønningen Marit Dorothea Bjørnstad Camilla Fosse Silje Charlotte Solstad

venter spent.

De studerer forholdene. Det hvitkledde landskapet. Trærne som bøyer seg ærbødig for Kong Vinter.

De skjønner at snart er det ingen vei tilbake. Nå eller aldri.

Så setter de utfor bakkekanten. Farer nedover gjennom pisket snø. Full fart, helt ned, og så opp igjen.

En gang til. Bare en gang til.

Når vintermørket kommer sigende over horisonten, med barne-TV rett rundt hjørnet, tasser de alle hjem. Med våt kjeledress og kalde kinn, men fortsatt varme vintersko.

Torill Sommerfelt Ervik Mari-Louise Uldbæk Stephan Johan Lie Hammerstrøm

Henriette K. Johansen Isabell Aga Engelsen Sjur Aaserud Tina Beate Goa Fagerheim

KULTURJOURNALISTAR: Anette Basso Rolf Frøyland Ingrid Melfald Hafredal Karoline Vårdal Jan Magnus Weiberg-Aurdal Pia Martine Wold Matias Helgheim

FOTOGRAFAR: Finn Arne Melhus Erlend Røsjø Ingerid Jordal Marthe Hårvik Austgulen Mads Iversen Espen Kjelling

GRAFISK UTFORMING: Ingerid Silsand Silje Nes Camilla Løland Jørgen Eide ILLUSTRATØRAR: Hanne Dale Jorunn Hauge Lars-Oskar Dale

Og hjemme i koselige trehus med vedovn, venter mamma med en varm kopp kakao som gir magen noe godt å tenke på.

Når de små kryper til sengs og lyset slukkes, ligger de våkne, med store øyne, og lengter tilbake til akebakken. For i morgen er det en ny dag, nye sjanser i bakken. Kanskje...

Snøen er en pakke som må nytes mens du kan. S

ANNONSER: Johnny A. Jensen Tlf 473 03 732 Trine Mjanger Tlf. 452 29 921 annonse@studvest.no DATAANSVARLEG: Erlend Røsjø

TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

31.januar 2007

ANALYSE VERSUS OPPMERKSOMHET •• Forrige ukes Morgenbladet var prydet av tittelen «Professoryndlingene», og passbilder av 12 menn. «Se hele listen over Norges 100 mest synlige professorer». Første kvinne (av totalt 18) befinner seg på 17. plass, ble det opplyst. I tillegg ble det bemerket at Oslo-professorene dominerer listen.

•• Selve artikkelen fremstår som en farse over møtet mellom journalist og akademiker. Morgenbladet har sett en (politisk korrekt) vinkling som selger aviser, men praktisk talt samtlige av akademikerne som er sitert i artikkelen forsøker på det sterkeste å moderere, nyansere og analysere.

•• «Vinneren», valgforsker Bernt Aardal, avvæpner det hele

Illustrason: HANNE DALE / hanned@studvest.no

ved å minne om at om én setning skal telle like mye som en kronikk, er opptellingen uinteressant. Selvfølgelig er Per Fugeli (3. plass) høyt oppe på listen - han var jo brennhet etter å ha fyrt løs mot Frp i 1. mai-talen sin. Memo-redaktør Cathrine Sandnes opplyser at kvinnelige akademikere er vanskelige å få i tale, og tror de ikke ønsker å fremstå som unyanserte.

Morgenbladet selv opplyser om at listen ikke sier noe om hva slags saker ekspertene er sitert i. Og i den avisen du holder i hånden antyder eneste bergenskvinne på listen, prorektor ved UiB, Anne Gro Vea Salvanes, at utarbeidelsen av listen er noe tvilsom. Hun tror ikke hun hadde kommet på listen om hun ikke hadde sittet i rektoratet, og dermed antagelig ble «nominert» på forhånd.

•• Omtrent halvveis ut i Morgenbladet-artikkelen vises det til at 17 prosent av norske professorer i akademia er kvinner.

Så opptellingen gjenspeiler faktisk virkeligheten - det er ikke nødvendigvis journalistene som gjør feil.

Lett tilgjengelig monopol

•• Man kunne fortsatt leken med å ta for seg hvert enkelt navn på listen, og sett nærmere på hvorfor de opptrer der.

Innen medisin er for eksempel Ole Danbolt Mjøs «vinneren».

Det kan jo henge sammen med at han er leder for Den Norske Nobelkomité. Og når det gjelder yndlingen Arne Næss, er det vel irrelevant hvor i verden han holder til.

Camilla Fosse,

•• Journalistikken, også den som drives i intellektuelle Morgenbladet, søker forenkling, og har ikke tid til å finne de nyanserte og mangefasetterte sannhetene.

•• En opptelling lik den Morgenbladet har gjort, om den hadde vært noe mer presist utført, burde kunne avle andre debatter enn de allerede kjente om kjønnsbalanse og en Oslosentralisert presse.

•• Kanskje mangler professorene ved UiB, NTNU, UiS, UiT og UMB et forbilde som Thomas Hylland Eriksen, som mener akademikere har plikt til å uttale seg. Kanskje burde NTNU, med bare fire professorer inne på listen, arrangere pressekurs for sine akademisk ansatte. Kanskje burde forskningsvirksomheten i Norge desentraliseres. Kanskje burde journalistene jobbe hardere for å la flere kvinner komme til orde. Og kanskje burde de selv analysere tallmaterialet sitt i større grad.

•• En sak har flere sider.

STUDVEST GRUNNLAGT i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

STUDVEST arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

PRESSENS faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

ADRESSE: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Nyhendejournalist Studvest

KOMMENTAR Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad har bestemt seg for å ta nordmenns økende overvekt på alvor, og i den nylig lanserte handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011), står det blant annet at sunn mat må gjøres lettere tilgjengelig. Sosiale ulikheter i helse skal utjevnes gjennom at sunn mat skal være et alternativ også for de økonomisk svakeste. Overvekt, og de sykdommene som følger i kjølvannet av dette, er en av vår tids farligste epidemier; en folkesykdom som paradoksalt nok rammer de fattigste i den rike verden.

Handlingsplanen har mange gode punkter, men det nevnes ingenting om hvordan denne tilgjengeligheten skal økes rent konkret. Skal monopolet, som gir oss dårligere utvalg og høyere pris på grunn av manglende konkurranse, oppheves for å gi oss et utvalg som kan måle seg med produktene som finnes i butikkhyllene i våre naboland?

Ifølge en undersøkelse som ble presentert i Aftenposten i september i

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN Stemninga på hybelhusa er ikkje særleg lystig etter leigeauka. Folk på husa har no sett leigene fyke i veret medan stipenda står på stedet kvil. Ein vert forbanna av slikt.

Men røynslene med streik er ikkje udelt gode. Alt for mange har rent ut i sanden. Det einaste ein kan syna til er utsetjing av varsla auker i -73 og -75. Kiv, og Samskipnad-trugsmål resulterte i oppløysing sist gong hybelhusa streika.

Vi trur studentane på hybelhusa vil ha gode kort

fjor, ligger utvalget i norske butikker milevis etter utvalget i de andre nordiske landene. Jeg har selv bodd flere år i Sverige, og vet at det er mye lettere å velge sunne produkter når disse finnes tilgjengelige til en gunstig pris i alle matvarebutikker. Et bedre utvalg med flere leverandører skaper

Monopol er aldri bra for konsumentene.

konkurranse, både når det gjelder pris og kvalitet.

«Minsket inntak av fete kjøtt- og meieriprodukter» er et av de konkrete punktene som skal oppnås med den nye handlingsplanen. Videre står det: «Med en dreining i forbruket av kjøtt- og meieriprodukter til magrere varianter, vil både totalt fettinntak og andel mettet fett gå ned». Interessant nok er dette et av de områdene der det norske utvalget ligger lengst etter andre land. Riktignok finnes det magrere alternativer til den tradisjonelle 14% fettholdige kjøttdeigen, men til minst den dobbelte prisen. I begrepet lett tilgjengelig må prisen også være en avgjørende faktor.

Når det gjelder meieriprodukter er ikke situasjonen stort bedre. Norge er

det eneste landet jeg kjenner til som opererer med en fellesbetegnelse for all ost av gulaktig farge. I Sverige finnes det et stort utvalg oster i forskjellige smaker, fasonger og fettprosenter, som gjør at også meieriprodukter kan være del av et velbalansert kosthold.

At det ikke er fremmet et større krav om et bedre og sunnere utvalg av matvarer fra norske kunders side synes jeg er forbausende. Men det virker som om det fortsatt finnes en inngrodd mistro mot såkalte lettprodukter hos den norske befolkningen, forankret i en tro om at fettet i så fall erstattes med kunstige tilsetninger.

Denne mistroen bygger oppunder en hegemonisk forestilling om at det er til alles beste at det bare finnes én kjøttprodusent, én meieriprodusent og to typer hvitost å velge mellom.

Den norske befolkningen bør være mer kritiske og stille høyere krav til det tilbudet som finnes i dagligvarebutikkene. Monopol er aldri bra for konsumentene, hverken fra et prismessig, utvalgsmessig og i denne sammenhengen også helsemessig utgangspunkt. Større konkuranse på kjøtt- og meierimarkedet vil gjøre det lettere for konsumenter å velge sunt, uten at det kreves god økonomi for å kjøpe de sunne varene. Konkrete forslag om dette bør inkluderes i Brustads handlingsplan. S

STUDVEST FOR15 ÅR SIDEN på handa før dei tek opp streikevåpnet att. Men denne gongen finst det faktisk nokre bra kort - eit grunnlag for ein god politisk streikeplattform.

Fra «Fantoft - Alrek - Hatleberg. Vert det husleigestreik?», Studvest nr. 1, 1977

– Det går et spøkelse gjennom Europa, den ekstreme nasjonalismens, rasismens og antisemittismens spøkelse. Ordene tilhører Jahn Otto Johansen, som mener at faren fra ØstEuropa egentlig er større nå enn noen gang.

«Nasjonalisme og rasisme i det nye Europa» var tittelen på et foredrag Johansen har holdt på Norges Handelshøyskole. Selv om han konsentrerte seg om de tidligere kom-

muniststatene i øst, tegnet han et ikke særlig positivt bilde av resten av verdensdelen.

I Frankrike øker Le Pen sin oppslutning, mens meningsmålinger i Østerrike viser at en tredjedel ikke vil ha jødiske naboer, og seks prosent ikke under noen omstendigheter kan tenke seg å hilse på en jøde.

Fra «Antisemittismen truer - igjen», Studvest nr. 4, 1992

3

NYHENDE BEKLAGER NAKENFEST PÅ MEDISIN Under fadderordningen ved Det medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo sto både simulering av samleie uten klær på, slikking av rotter, kroppstårn av halvnakne mennesker, kleslenke og kosing med eldre medstudenter på tapetet, skriver NTB. Tre av de ferske medisinstudentene fortalte i et intervju i NRK i detalj om hvordan blant annet rebusløpet under fadderordningen var lagt opp. Om lag 70 av de 108 nye studentene deltok på arrangementet, hvor så godt som alle endte opp helt, eller delvis nakne.

31. januar 2007

Oslo-professorane dominerer Dei mest siterte 1. Bernt Aardal, Statsvitenskap, UiO 2. Frank Aarebrot, Samanliknande, politikk UiB

– Fadderuka på medisin skal være en positiv ramme rundt stifting av nye bekjentskap.

Vi som faddere ser i ettertid at opplegget vi la opp til i år kan ha virket støtende, noe vi beklager på det sterkeste, skriver de fadderansvarlige i en beklagelse.

3. Per Fugelli, Sosialmedisin, UiO 4. Ståle Eskeland, Rettsvitenskap, UiO 5. Jarle Aarbekke, Legemiddellære, UiT 6. Thomas Hylland Eriksen, Sosialantropologi, UiO

BLODIG SEMESTERSTART

7. Geir Ellingsrund, Matematikk, UiO

I Columbia ble et tiltalls studenter henrettet i fjor på grunn av sitt engasjement i studentdemokratiet. De som fortsetter å kjempe for studentenes rettigheter må leve med dødstrusler og overvåking.

8. Jan Helge Solbakk, Medisinsk etikk, UiO 9. Ole Danbolt Mjøs, Medisin, UiT 10. Gudmund Hernes, Offentlige styringsformer, BI

– President Uribe og hans regjering må stoppe volden mot egen befolkning og respektere grunnleggende menneskerettigheter som ytrings- og organisasjonsfrihet, skriver internasjonal- og miljøansvarlig i NSU, Paulina Lopez i en pressemelding.

Bergens-professorane på lista

I Irak ble semesterstarten blodig for studentene ved et universitet i Bagdad. 16. januar ble 65 studenter drept og over 100 alvorlig såret i et bombeattentat.

2. Frank Aarebrot, Samanliknande politikk, UiB

– Dette er et tankekors for de som synes lesesalen er ille. Disse studentene lever under ekstreme forhold der hverdagen deres er preget av grov vold, frykt og usikkerhet, skriver Paulina Lopez.

21. Sigmund Grønmo, Sosiologi, UiB

11. Victor Norman, Samfunnsøkonomi, NHH 41. Finn E. Kydland, Samfunnsøkonomi, NHH 47. Martin Eide, Medievitenskap, UiB 56. Jostein Gripsrud, Medievitenskap, UiB

FRA DÅRLIGST TIL NEST BEST

58. Alexander Cappelen, Forretningsetikk, NHH

I 2004 var Universitetet i Tromsø (UiT) dårligst i landet på likestilling blant professorer med kun 12 prosent kvinnelige professorer.

Ved utgangen av 2006 hadde andelen steget til 17 prosent. Dermed er UiT nest best på likestilling, bare slått av Universitetet i Oslo (UiO), som har 21,5 prosent kvinner i professorstillinger.

62. Gunnar Skirbekk, Filosofi, UiB 65. Gunnar Danbolt, Kunsthistorie, UiB 72. Atle Kittang Allmenn, litteraturvitenskap, UiB 83. Anne Gro Vea Salvanes, Atferdsøkologi, UiB

– Vi har hatt en bevisst satsing som nå gir resultater, sier rektor ved UiT, Jarle Aarbakke.

I 2003 vedtok universitetsstyret i Tromsø å bruke nærmere to millioner kroner per år for å få flere kvinnelige professorer. Blant tiltakene var videreføring av mentorprosjekt og stimuleringstiltak som ekstra forskningstermin og driftsmidler til kvinnelige førsteamanuenser på vei til professorkompetanse. Dette melder nettsiden kvinneforskning.no.

SMiB TRENGER LOGO Studvest, Studentradioen og Student-TV trenger en felles logo til den nye nettportalen SMiB.no Krav: Logoen bør reflektere alle tre mediene og ha navnet SMiB i seg.

Interessert? Send inn forslag på e-post ansvarlig.redaktor@srib.no innen mandag 12. februar.

Den heldige vinneren stikker av med en Apple iPod Nano.

For mer info og spørsmål, kontakt Jens Christian Vik på mobil 993 799 45 eller epost ansvarlig.redaktor@srib.no

Tips oss! studvest@uib.no

4

STUDVEST

84. Erik Bjerck-Hagen, Litteraturvitenskap, UiB 87. Anders Johansen Medievitenskap UiB 88. Kåre Lilleholt Jus UiB

EINSAM KVINNE. Prorektor ved UiB, Anne Gro Vea Salvanes, er den einaste kvinnelege Bergens-professoren på lista over dei mest siterte i 2006.

Heile 65 av fjorårets 100 mest siterte professorar kjem frå Osloinstitusjonar. Berre 14 er frå Bergen.

Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN marilouise@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

Tala, som stammar frå ei undersøking utarbeidd av Medieovervåkerne Retriever på oppdrag for Morgenbladet, overraskar ikkje nummer 47 på lista, professor i medievitskap ved Universitetet i Bergen, Martin Eide.

– Media i Noreg er veldig Oslo-sentrert, at så mange på lista kjem frå utdanningsinstitusjonane i hovudstaden er ikkje så overraskane, men journalistane si nærsyntheit er likevel ein smule avslørande, meiner Eide.

GLØYMER ENKELTPERSONAR

Professor i etikk og økonomi ved Norges Handelshøyskole, Alexander W. Cappelen (nr.

58 på lista), er heller ikkje særleg overraska over den sterke Oslo-dominansen.

– Folk har ein tendens til å ta kontakt med dei ein kjenner til frå før. I tillegg er det sjølvsagt lettare for hovudstadsavisene å velje akademikarar i Oslo om dei skal møte folk personleg, seier Cappelen.

Capellen trur Oslo-fokuset kan gjere at viktige perspektiv i samfunnsdebatten uteblir, men først og fremst fordi enkeltpersonar med interessante bidrag ikkje blir høyrt.

SEIER OFTE NEI

Pågangen frå journalistar som treng ekspertuttalelsar er stor, og som mange andre professorar seier Cappelen nei til mange henvendelsar frå media.

– Journalistar trur gjerne at eg som professor i etikk og økonomi kan alt som handlar om etikk og økonomi - det er definitivt ikkje tilfelle.

At eg har kompetanse på feltet i tillegg til at det eg seier ikkje er trivialitetar, er avgjerande for om eg stiller opp, seier han.

Medieprofessor Martin Eide synest også det er viktig å sile ut kva ein vil svare på.

– Som du ser er tre av professorane ved Institutt for informasjons- og medievitskap ved UiB på lista. For meg er det ikkje noko mål å kome høgt på denne lista, faktisk synest eg at vi som medievitarar har for mange anledningar til å svare på ulike spørsmål, seier han.

Eide påpeikar samstundes at formidling er ei viktig hovudoppgåve for institusjonane for høgare utdanning i landet.

– Klart det er viktig for UiB å vere tilstades

i offentlegheita, men då bør det vere fornuftige bidrag.

SKEPTISK TIL METODEN

Den einaste kvinnelege Bergens-professoren på lista er prorektor ved UiB, Anne Gro Vea Salvanes. Ho stussar på metoden som har blitt brukt for å kome fram til namna på lista.

– Det er påfallande at profilerte klimaforskarar frå Bergen som Helge Drange og Eystein Jansen ikkje er med på lista. Dei er ofte i media.

Det ser ut til at det er tatt utgangspunkt i professorar ein trudde skulle score høgt på ei slik liste, deriblant rektoratet ved dei ulike universiteta.

Sidan eg er prorektor blei eg plukka ut, seier Salvanes.

I Morgenbladet sin artikkel «Sitatkongene» vart det lagt vekt på at berre 20 av dei 100 på lista er kvinner og at ingen av dei var å finne blant dei 16 første. Salvanes trur dette kan ha fleire årsaker.

– At det er såpass få kvinner blant desse hundre reflekterer forsåvidt andelen av kvinnelege professorar i Noreg. Men at kvinnene ikkje hamnar på toppen av lista er nok fordi dei blir sjeldnare spurt, seier ho. S

UTHEVA SITAT: -

STUDVEST

NYHENDE

31. januar 2007

Avgangseksamen ødelagt

– Tilliten til fakultetet er forduftet. Studentdemokratiet eksisterer visst ikke på psykologisk fakultet, sier avgangskullets tillitsvalgte, Ane Wilhelmsen. Her med medstudentene Jon Stefansen (t.v.) og Sverre Bryn (t.h.)

Fire dager ut i hjemmeeksamen fikk avgangskullet på profesjonsstudiet i psykologi beskjed om at halve oppgaveteksten manglet.

Likevel nektet fakultetet å trekke oppgaven.

Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD marit@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

– Vi stusset over oppgaveteksten og tok affære med en gang ved å kontakte eksamenskoordinator. Men det tok fire dager før de oppdaget feilen, forteller Ane Wilhelmsen, avgangskullets tillitsvalgte.

Studvest møter tre av av psykologistudentene en time før de skal få utdelt vitnemålet sitt under en seremoni på Hotel Norge sist fredag.

– På grunn av feil som fakultet står ansvarlig for er det ikke alle som får vitnemålet sitt i dag, sier Jon Stefansen, en av de rundt 30 avgangsstudentene dette semesteret.

studentene besvarte hele oppgaven. For avgangskullet var dette uaktuelt ettersom utsettelsen ville gå utover lesetiden til en muntlig eksamen som skulle foregå fem-seks dager etter den opprinnelige leveringsfristen for hjemmeeksamen.

– I tillegg hadde vi brukt fire dager på å finne ut av hva begrepene i oppgaveteksten innebar og hvordan vi faktisk skulle løse denne oppgaven, sier Wilhelmsen.

I møte med fakultetsdirektøren foreslo avgangskullet at fakultetet kunne trekke hele eksamenen. Dette gikk de ikke med på, og utfallet ble at studentene svarte på den teksten de først fikk utdelt og leverte til til den opprinnelige fristen.

– Eksamensoppgaven inviterte ikke en gang til en teoretisk diskusjon, sier Stefansen oppgitt.

– Den var meningsløs, legger medstudent Sverre Bryn til.

oppgaven som først ble delt ut var faglig forsvarlig, og at teksten som ikke kom med, ikke hadde noen innvirkning på besvarelsene.

På grunn av feil som fakultet står ansvarlig for er det ikke alle som får vitnemålet sitt i dag.

Jon Stefansen, avgansstudent ved profesjonsstudiet i psykologi

I følge Ane Wilhelmsen ble konsekvensene et dårligere karaktersnitt enn hva som er normalt for dette kullet. Én student strøk til eksamen, og etter at klagen ikke ble tatt til følge, må vedkommende vente et halvt år for å kunne gå opp på nytt.

– Det ble i snitt gitt bedre resultater denne gangen, enn ved de siste fem semestre, hevder Kvale og Valen.

FORSVARER OPPGAVEN – MENINGSLØS EKSAMEN

Fakultetet foreslo en fire dagers utsettelse hvis

Fakultetsdirektør Ragna Valen og dekana Gerd Kvale skriver i en mail til Studvest at de mener

SKUFFET OVER FAKULTETET

skje feil, og at det er prosessen etter at feilen ble oppdaget de reagerer mest på.

Statped Vest, et spesialpedagogisk kompetansesenter i Vest-Norge, støtter opp om avgangskullets kritikk av fakultetet og skriver i en mail til Wilhelmsen: «Det er beklagelig at Psykologisk fakultet møter studentenes kritikk med en defensiv og nedlatende holdning. (...)

Vi synes det er underlig at fakultetet ikke viser forståelse for at dette er en opprivende og ødeleggende hendelse i en viktig avsluttende eksamen.»

– Som psykologistudenter lærer vi verdien av god kommunikasjon, men fakultetet klarer ikke dette selv. Da feilen ble oppdaget, la fakultetsdirektøren seg flat og sa at ingen ville bli skadelidende under dette. Dette er noe hun ikke har stått for, mener Stefansen.

– Vi føler oss verken hørt eller ivaretatt, sier Wilhelmsen.

Fakultetsdirektør Ragna Valen ser hendelsen som beklagelig og sier at fakultetet vil gå nøye igjennom prosessen for å forebygge at noe tilsvarende skjer igjen. S

Psykologistudentene sier at de forstår at det kan

Ser du noe?

Skjer det noe?

Tips Studvest studvest@uib.no 5

NYHENDE

UKENS FORELESER

31. januar 2007

STUDVEST

– Gi studenter pensjonspoeng

Gurdrun Holgersen Alder: 56 Sivilstatus: Gift Stilling: Professor dr. juris ved Det juridiske fakultet

Beste barndomsminne?

– Det må bli sommerferiene på Revetangen på Jæren, med de uendelig lange sandstrendene og havet...

Hvordan var du selv som student?

- Jeg var nok litt tilbakeholden, ikke så veldig aktiv. Giftet meg og fikk barn mens jeg studerte, så var nok litt opptatt av andre ting enn det typiske studentlivet.

Hva ville du vært dersom du ikke jobbet på Det juridiske fakultet?

- Da ville jeg ha vært dommer.

Hvorfor er du i Bergen?

- En ren tilfeldighet! Fulgte med min daværende mann hit for snart 29 år siden, og nå kunne jeg ikke tenke meg og være et annet sted.

Hva synes du om å kjønnskvotere kvinner inn i akademia?

-Har selv jobbet mye med likestillingsspørsmål, og skrev i min tid et innlegg i BT for kvotering. Det hadde vært best å ikke tenke i de baner, men i mange år har det vært så vanskelig å konkurrere for velkvalifiserte kvinner, at kvotering må på plass for å rette opp denne tendensen.

Fullfør setningen «Gerd-Liv Valla er...»

- En tøff og uredd kvinne som bør gå i seg selv med tanke på hvordan hun virker på sine omgivelser.

Hvor mange kopper kaffe drikker du om dagen?

- 0! Men det er ikke frivillig. Tåler ikke kaffe.

Hva ligger på nattbordet ditt?

- «Drageløperen» av Khaled Hosseini.

En perfekt søndag?

- En lang, lat morgen med aviser og frokost, en passe lang tur i Bergensfjellene, og en kveld med musikk og bøker. Ingen TV! Det beste med jobben din?

- Friheten til å kunne jobbe med faglige problemstillinger etter eget valg, i tillegg til å være en del av et stort faglig fellesskap som åpner for blant annet spennende reising.

Hva skjer etter døden?

- Ingenting. S

GLISSENT. Det var ikke mange som møtte opp for å støtte aksjonen for pensjonspoeng til studenter på SV-fakultetet torsdag.

Den nye pensjonsreformen kan gjøre det mindre gunstig å ta høyere utdanning. Derfor krever studentpolitikerne nå pensjonspoeng til studenter.

Tekst: INGRID DAHLEN ROGSTAD ingridr@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Den nye pensjonsreformen innebærer en utregning av studielånet i forhold til alle årene du har jobbet, og ikke de årene du har tjent mest slik det har fungert frem til nå.

– Det betyr at de som tar høyere utdanning må jobbe lenger for å få samme uttelling som før pensjonsreformen. En som er ferdig med studiene som 28-åring må for eksempel jobbe til han eller hun er 71 år, sier leder for Norsk Studentunion i Bergen (NSU), Sofus Kjeka.

– Hvis studentene hadde kjent konsekvensene av den nye pensjonsreformen hadde de nok brydd seg i større Ole Henrik Wahlquist, grad leder for Studentparlamentet.

Tekst: PIA MARTINE WOLD pia@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

6

– URETTFERDIG ORDNING

Torsdag i forrige uke deltok NSU sammen med representanter fra Studentparlamentet ved

Høgskolen i Bergen og Norsk tjenestemannslag i en aksjon utenfor SV-fakultetet på universitetet. Med banner prydet med påskriften «pensjonspoeng for utdanning» krevde aksjonistene pensjonspoeng også til studenter.

– Regjeringen må vise at de bryr seg om studentenes beste. Å studere er også arbeid, sier NSU-leder Kjeka.

– En bussjåfør tjener mer enn en sykepleier.

Det tar tre år å utdanne seg til sykepleier, mens sertifikat til buss kan du ta på en måned. Det sier litt om hvor urettferdig den nye ordningen kommer til å bli, sier lederen for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen, Ole Henrik Wahlquist.

Han understreker at særlig for høyskolestudenter som har relativt lang utdanning og relativt lav lønn, vil den nye pensjonsreformen gi store konsekvenser.

pensjonspoeng til studenter også uttalt da en rekke organisasjoner aksjonerte foran Stortinget i Oslo. NSU, Studentenes Landsforbund (StL), Akademikerne og Hovedorganisasjonen for universitet- og høyskoleutdannede (Unio) stod bak aksjonen. Representanter fra NSU Bergen og Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen var tilstede. S

Dagens pensjonsordning • Besteårsregelen baserer seg på at de 20 beste arbeidsårene er avgjørende for utregningen av pensjonen.

• Grensen på hvor høye inntekter som skal inngå i pensjonsordningen ligger på om lag 680.000 kroner.

LABERT OPPMØTE

Oppmøtet under demonstrasjonen på SVfakultetet var ikke stort. Bare et titalls mennesker hadde møtt opp.

– Hvis studentene hadde kjent konsekvensene av den nye pensjonsreformen hadde de nok brydd seg i større grad, tror Ole Henrik Wahlquist.

Han mener at mer håndfaste saker, som økning av studielånet, skaper større engasjement.

– Den nye pensjonsreformen vil utgjøre en mye større forskjell for studentene, men mange er nok ikke klar over det, sier Wahlquist.

Mandag denne uken ble kravet om

• Alle er garantert en pensjon på et minstenivå uavhengig av inntekt fra 67 år.

Den nye pensjonsordningen • Besteårsregelen faller bort.

• Livslønn: inntekten over hele livsløpet skal danne grunnlaget for pensjonen.

• Det skal gis omsorgspoeng for ulønnet arbeid.

STUDVEST

NYHENDE

31. januar 2007

Seiret over Lånekassen Helle Sjøvaag måtte vente i 14 måneder på pengene hun mente Lånekassen skyldte henne. Nå kan mange andre få tilbake penger takket være Sjøvaag.

Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRØM johan@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Da Helle Sjøvaag ble tatt opp på hovedfag i 2003 var det på grunnlag av en cand. mag.grad hun hadde fra 2000. Høsten 2003 omgjorde UiB hovedfag til master, og overførte henne dermed fra hovedfag til mastergrad, etter ett semester.

– Siden jeg allerede hadde brukt fire år på cand. mag.-graden min, brukte jeg tilsammen seks år på masteren, forklarer Sjøvaag.

URETTFERDIG

De gamle reglene til Lånekassen tilsa at man fikk slettet nesten 50.000 kroner på gjelden sin når man gjennomførte en seks-årig utdannelse. Men da Sjøvaag ble flyttet over til mastergrad havnet hun inn under Lånekassens nye regler, og de tilsa at hun hadde brukt et år for mye på mastergraden sin. Dermed fikk hun 26.000 kroner mindre tilbake enn hun tidligere hadde krav på.

– Jeg hadde jo ikke noen sjanse til bli ferdig med graden min på fem år, så jeg brukte jo kortest mulig tid slik reglene tilsier, sier Sjøvaag.

I juni ifjor klagde hun til Lånekassen og krevde å få slettet de resterende 26 000 kronene fra gjelden sin, slik alle andre som gjennomførte på seks år fikk. Etter å ha sendt klagen til Sivilombudsmannen og fått henstilling dit, kom pengene en måned etterpå.

LÅNEKASSEN SLÅR RETRETT

FORNØYD. Helle Sjøvaag håper andre studenter i hennes posisjon også får de pengene de har krav på.

Siden Sivilombudsmannen nå har begjært at Lånekassen betaler tilbake de utestående belø-

pene til tidligere studenter i Sjøvaags posisjon, er det mange andre som også har krav på penger.

– Vi retter oss selvfølgelig etter det Sivilombudsmannen har anmodet om, sier informasjonssjef i Lånekassen Wenche Merli.

Siden Lånekassen ikke vet hvem som blir berørt av vedtaket, bortsett fra de rundt 25 andre som har klaget, har de lagt ut saken på nettsidene sine.

– Vi håper at så mange som mulig får høre om denne saken, slik at de får de pengene de har krav på, fortsetter Merli som håper at saken får mye presseomtale.

Helle Sjøvaag jobber i dag som seniorkonsulent på Institutt for Informasjons- og Medievitenskap ved UIB. Hun synes det var slitsomt å måtte kjempe mot Lånekassen så lenge.

– Jeg er veldig takknemlig for de seks årene med utdannelse de ga meg, men jeg ble skuffet over at det var så vanskelig å få igjennom denne saken, sier hun. S

Har du krav på sletting av gjeld?

• Du må ha en cand. mag.

• Du må ha begynt på hovedfag før august 2003 • Du må ha en master på vitnemålet ditt.

• Oppfyller du disse kravene ber Lånekassen deg om å ta kontakt for å få vurdert søknaden din på nytt.

• Oppfyller du de to første kravene, men har enda ikke fullført masteren din? Da er våren 2007 siste sjanse til å bli ferdig og bli omfattet av de gamle reglene for ettergivning av gjeld.

Final exam ruined Studvest brings you the most important news in brief.

By Geir Kristiansen / geir@studvest.no

NEWS Psychology students pay for faculty mishap.

The graduation class of the profession study in Psychology got their home exam, but four days later the University surprised them all: Half of the text was missing. And despite the screw up, the faculty refused to pull the paper.

– The paper surprised us, and we took action right away by contacting the exam

coordinator. But it took four days before they discovered the mistake, says the spokesperson for the graduation class, Ane Wilhelmsen.

The faculty had a suggestion: A four day deferment to finish the whole paper. But this was unacceptable for the graduation class.

The deferment would interfere with the oral exam a few days after the initial deadline of the home exam.

– In addition, we spent four days trying to figure out what the terms in the paper implied, and how we actually should solve this paper, says Wilhelmsen.

Faculty director Ragna Valen and dean Gerd Kvale write in an e-mail to Studvest that they consider the paper that was first handed out to be justifiable, and that the

missing text didn´t influence the answers.

According to Wilhelmsen, the consequence of the screw up is a lower grade average for the class. One unlucky student even failed the exam, and since his complaint was rejected, he has to wait another six months before he can take the exam again.

The faculty director is sorry about the incident, and says that the faculty will make sure that this doesn´t happen again. S

GRADUATION DAY. From left: Sverre Bryn, Ane Wilhelmsen and Jon Stefansen.

7

SPORT

Stortalent legger opp

SLO OPP. Anja Jugo slo bokstavelig talt opp med volleyballen rundt juletider i fjor. Talentet med to seniorlandskamper vil nå prioritere sin største interesse: musikken. – Det er musikkjournalist jeg vil bli, sier 19-åringen.

8

31. januar 2007

STUDVEST

STUDVEST

SPORT

31. januar 2007

SPORT Anja Jugo var en av landets mest lovende volleyballspillerne, men valgte å legge opp som 19-åring.

Tekst: ROLF FRØYLAND rolf@studvest.no Foto: MADS IVERSEN mads@studvest.no

– Jeg har valgt en ny vei i livet, sier Anja Jugo, tidligere BSI-spiller.

– Før forbant folk meg med hun som drevmed idrett. Nå er jeg hun litt galne musikkfreaken.

For rundt en måned siden bestemte Jugo seg for å legge volleyballen død. Hun var da den yngste spilleren på eliteserielaget BSI Volleyball, og ble av mange vurdert som et av de største volleyballtalentene i Norge.

– Jeg kom til et punkt hvor jeg måtte prioritere, og bestemte meg for at det ikke går å satse lenger. Det ble dumt både for meg og laget at jeg ikke fikk tid til å komme på hver trening. Jeg har den instillingen at enten gjør jeg noe hundre prosent, ellers gjør jeg det ikke. Det blir for dumt å ta på seg noe uten at det strekker helt til, forklarer 19-åringen, som har brukt mer tid på gulvet foran musikkscenene enn volleyballnetteene den siste tiden.

TO SENIORLANDSKAMPER

Anja Jugo har drevet med idrett siden hun var seks år gammel. Hun har blant annet spilt fotball og drevet med friidrett. Volleyballen begynte hun ikke med før i slutten av tiende klasse.

– Jeg hadde en lærer på ungdomsskolen som var veldig engasjert i volleyball. Egentlig hadde jeg tenkt å begynne bare for gøy, men fant etter hvert ut at jeg ville satse.

Hun valgte derfor å ta ett år på ToppVolley Norge i Suldal kommune i Rogaland, som er et landsdekkende tilbud til alle som vil satse på volleyballidretten i kombinasjon med videregående utdannelse. Dette førte videre til at hun fikk prøve seg på seniorlandslaget.

– ToppVolley-gymnaset har en avtale med landslaget hvor unge og lovende spillere fra skolen får prøve seg hvis det er mulighet for det.

Jeg fikk derfor to kamper for seniorlandslaget, sier Jugo.

de siste to årene. Musikk er blitt en viktigere del av livet mitt nå, sier Jugo, som studerer medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

– Det er musikkjournalist jeg ønsker å bli.

Ellers har jeg begynt å tulle meg litt rundt på gitar og piano. Men spør du meg om ett år, er jeg sikkert dritgod, gliser det tidligere volleyballtalentet. S

av studiene, sier Jugo.

– Men jeg savnet Bergen litt for mye, og måtte bli her litt til.

Selv om hun ikke spiller lenger, angrer hun ikke på at hun ofret såpass mye tid og krefter til volleyballen. En fin erfaring har det vært uansett.

– Jeg hadde vel den kjipeste russetiden kan du si, men det var et bra år hvor jeg opplevde mye. Det jeg har gått glipp av, har jeg fått igjen på andre måter.

Jeg kom til et punkt hvor jeg måtte prioritere, og bestemte meg for at det ikke går å satse lenger.

Anja Jugo • Aktuell: Student og tidligere toppidrettsutøver • Idrett: Volleyball • Studerer: Medievitenskap

– KJIPESTE RUSSETIDEN

Ambisjonene hennes har kommet og gått, men hun legger ikke skjul på at tanken som profesjonell volleyballspiller har streifet henne.

– Jeg trente to økter om dagen, en før skolen begynte, og en etter. Lærerne der fyrte oss skikkelig opp, og det var en periode hvor jeg vurderte å reise til utlandet for å spille ved siden

• Født: 12.08. 1987

MUSIKKEN OVERTOK

• Fødested: Bosnia, kom til Bergen i 1993

Til tross for at BSI-trener, Curt Kubon, har prøvd å overtale henne til å fortsette, er Jugo rimelig sikker på at kapittelet som volleyspiller nå er avsluttet. Tiden framover vil hun bruke på skolen og musikken.

– Jeg har forandret meg og mine interesser

• Har spilt for: Nyborg, ToppVolley Norge og Bergenstudentenes Idrettslag (BSI) • Landskamper: 8 kamper for U19, 2 kamper for seniorlandslaget

Arkivfoto: Kieran Kolle / kieran@studvest.no

Den nye eliteserielisensen Her er hovedtrekkene i den nye eliteserielisensen i volleyball.

• TETTERE PROGRAM: Eliteserien skal ha en kamp hver kamphelg. Minimum en midtukekamp.

• UTDANNING: Hovedtrener må ha eller påbegynne trener 4-kurs, volleyballforbundets høyeste trenerutdanning. I tillegg skal eliteklubbene årlig utdanne minimum seks trenere og seks dommere på nivå 1. Annethvert år skal de utdanne minimum to trenere og to dommere på nivå 2.

• BREDDE: Klubber må ha minimum ti lag, der minst 80 spillere må være under 19 år og 20 under 10 år. (For studentklubber 19-25 år).

• ADMINISTRASJON: Daglig leder må ansettes. Stillingsprosenten blir opp til klubbene.

TRADISJONSRIKT LAG. BSI, her fra NM-semifinalen mot Klepp i desember, vant i år NM-sølv og ligger i dag på andre plass i eliteserien for kvinner.

• SPORTSLIG: Spillerne skal testes i smash-rekkevidde fra august. Testene legges på internett. Lag som ikke gjennomfører dette, kan bøtelegges eller degraderes til 1. divisjon. Hvert lag skal delta på to eliteturneringer i forkant av sesongen.

Kilde: Stavanger Aftenblad

BSI-treneren:

– Forbundet driver et sjansespill Trener for damelaget til BSI Volleyball, Curt Kubon, er redd den nye eliteserielisensen kan ta livet av studentidrettslagene, og dermed føre til at flere talenter legger opp.

av eliteserien, deriblant hans eget lag, BSI. – Slik jeg kjenner volleyballen i bergensområdet, er det svært begrenset hva vi kan få til. BSI har et lite apparat, og vi vil ikke ha de ressursene som kreves for denne profesjonaliseringen.

DUGNADSBASERT KLUBB

For å profesjonalisere idretten har Norges Volleyballforbund (NVBF) lansert en ny eliteserielisens, hvor formålet er å stimulere til økt kvalitet innen rekruttering, mediearbeid, arrangement, administrasjon, økonomi og sportslig satsing.

Curt Kubon er bekymret for at forbundet med dette skviser de mindre ressurssterke klubbene ut

For å få eliteserielisens må klubbene blant annet ansette daglig leder, de må ha minimum ti lag, der minst 80 spillere må være under 19 år, og 20 under ti år, (for studentklubber 19-25 år). Det skal også bli et tettere kampprogram hvor det skal være en kamp hver kamphelg og minimum en midtukekamp. Ut i fra beregninge som Stavanger

Aftenblad har gjort, vil ekstrautgiftene for eliteserielagene fort løpe opp i 100-200.000 kroner neste sesong.

Kubon mener volleyballforbundet motarbeider talentutviklingen, og er redd konsekvensen blir at flere av de unge talentene velger å legge opp, slik som Anja Jugo nylig gjorde.

– Vi er en dugnadsbasert klubb hvor mye av pengene legges ut av spillerne selv, og det er mye reising. Hvis forbundet nå tar livet av de små klubbene tror jeg sporten vil bli skadelidende; forbundet driver et sjansespill.

– MØTER SEG I DØRA

BSI-treneren tror muligens volleyballforbundet bevisst ønsker å ta livet av de svakeste for at idretten skal bli sterkere på sikt. Denne tankegangen er han meget skeptisk til.

– De sterkeste klubbene går ikke bare på det sportslige, men på medie- og publikumsinteresse.

En rekke punkter fra de retningslinjene forbundet har satt opp er umulige for studentidretten å oppfylle, sier Kubon, og legger til: – Volleyballen har hatt et bra fotfeste blant studenter, og jeg tror derfor forbundet møter seg selv i døra dersom den langsiktige løsningen er å heve det sportslige nivået. S

9

31.01 - 05.02

Debatt/Foredrag 06 07 08 13 14 15 15 20 21 22 27 28

Konserter

ANTIKKEN I DAG DEN SISTE TEORIEN OM ALT HAR MANNEN TAPT KJØNNSKAMPEN? STEINALDERMAT ELLER INDUSTRIFØDE KJÆRLEIK VED FØRSTE KLIKK EØS – EIT ANDREVAL? KVEN SKAL EIGE FISKEN? POLITISK GLOBALISERING VESTEN MISTAR GREPET ET NORGE PÅ FORNYBAR ENERGI? POLITISKE SKANDALER MESTERTYVEN GJEST BAARDSEN

Annet

01.02: SYNKOKE, SODE FOUNTAIN RAG & BABE RAWLINS

01.02: B.O.R.G. - GENERALFORSAMLING

Soda Fountain Rag spiller litt skranglete lo-fi indie-pop, preget av latskap (det er kjedelig å spille inn flere enn en gang).

Teglverket fra kl. 22:00, GRATIS!

Bli med å gjennomfør fremtidige spillkvelder for Mario-elskere Galleriet kl. 20:00

02.02: DOMINION 9ÅR: MALICE IN WONDERLAND

04.02: FOTBALLPUB

Teglverket fra kl. 22:30, 90,-

Følg favorittlaget på storskjerm Grøndahls

03.02: HELHUS - ALT FOR KUN 30,rewind!

Den potensielt legendariske REWIND! gjenopplives på Kvarteret i år!

Stjernesalen kl. 22:00 harry’s gym Harrys Gym har etter uker i studio i London fullført sin debutskive, og de er “veltrente” og klare til å vise seg fram for Bergens fargerike publikum.

Teglverket kl. 23:00

31.01: STAND UP BERGEN - KLUBBKVELD Sigrid B. Tusvik Øyvind Angeltveit Benedicte I. Herdlevær Konferansier: Eirik Del Barco Soleglad Storelogen kl. 20:00, 100,-

05.02: PUBJAM Åpen scene, hyggelig publikum Grøndahls kl. 21:30

06.02: PUBQUIZ Almenn quiz, flotte premier!

Grøndahls kl. 20:00

STJERNESALEN syme Alternativ popmusikk i krysningspunktet mellom det melodiøse og det rytme- og støybaserte.

Teglverket kl. 00:00

Varm & kald mat, drikke, kaker, internett og spill. Studentpriser.

catastrophes Catastrophes spiller røff og rotete og av og til litt glad indie-rock som gir folk lyst til å vrikke på den gamle dansehofta.

Speilsalen kl. 01:00

olav kyrresgate 49/51 - www.kvarteret.no - stjernesalen åpen fra 11:30 - pub åpen fra 19:00 - halvtimen vinbar åpen fra 22:00

stianremvik.com

Innehavere av Bergens Tidendes AbonnentKort får ved annonserte arr. 30,- rabatt der prisen er 50,- eller mer og bill. er kjøpt i døren før kl. 22. 2 billetter pr. kort & max. 100 bill. pr. arr.

01. feb 120 days FEBRUAR 2007 + Ungdomskonsert 02. feb Rockettothesky + Sebastian Waldejer + Egil Olsen 03. feb

Studentkro

07. feb

The Royalties

08. feb

SV-fagfest m/Turbostipend

09. feb

Quasimojo + Fjorden Baby

10. feb

Studentkro

16. feb

Team Blitzkrieg + Luftwaffe

Skambankt 22. feb Blind Stereo 23. feb Herr Nilsson

17. feb

24. feb

Studentkro

KULTUR

ANMELDT. Ylvis og ymse omtalar.

nye • Samfunnets PR-stunt Side 16

Side 22

• Magazinet-redaktøren på Bergensbesøk Side 17

« NHH var en fin plass å ikke studere.» (Mikal Olsen Lerøen i Portrettet, side 18)

Spiller i trubadur og moll

– Jeg er ikke brun. Jeg er mer et fyrverkeri, sier Bergens ferske studenttrubadur Edvard Bele.

Tekst: JAN MAGNUS WEIBERG-AURDAL janmagnus@stuevest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlend@studvest.no

Vent litt. Studenttrubadur?

– ...hva i all verden er det?

– En trubadur som spiller for studenter. Og en student som er trubadur, forteller Bele.

– Så vidt jeg vet er jeg den eneste av mitt slag i Bergen.

– UNDERVURDERT

«Trubadur». Smaken, for ikke å si lukten, av sure sneiper, lunken øl og forslitte Creedence-låter melder seg umiddelbart.

Ingen påstår at trubadurer ikke er flinke musikere som tjener til livets opphold på dønn ærlig vis. Men - det er bare å innrømme det - det er en smule harry likevel. Det synes vi alle.

– Hehe. Trubadurrollen er sterkt undervurdert, egentlig. Du må huske på at den har vært veldig viktig historisk sett. Men klart, jeg er ingen «vanlig» brun trubadur, medgir Edvard Bele.

– Jeg leverer nok et litt mer livlige sett. Mer som en fest, som et fyrverkeri, gliser den høyst uoffisiell studenttrubaduren.

Etter en halvhjertet trubadurkarriere i hjembyen Ålesund, sikret Bele seg et par trubadurgigs på noen fagfester da han kom flyttende til Bergen i fjor. Det gav ham umiddelbart blod på tann.

– FINNES ET MARKED

– Det gav mersmak å spille. Og spesielt det å spille for studenter, det er noe helt spesielt. Det gikk på mange måter opp for meg at det kunne være et marked for dette her.

– Å være trubadur i Bergen?

–Nei, å være studenttrubadur i Bergen, presiserer psykologistudenten.

Bele har nettopp satt opp egen studenttrubadur-hjemmeside, og håper nå på suksess blant bergenske studenter - med et repertoar bestående av alt fra The Beatles, Eagle Eye Cherry og Green Day å skilte med.

I hvert fall en moderat suksess.

– Jeg er ikke avhengig av å få masse spillejobber for å overleve, for jeg har ingen planer om å bli trubadur på heltid. Men jeg håper selvsagt det blir noen oppdrag her og der, innrømmer han.

– Kun på fagfester og studentkroer?

– Nei, hvis noen vil at jeg skal spille hjemme hos dem på fest, så stiller jeg gjerne opp. Jeg er egentlig med på det meste - innenfor rimelighetens grenser. Jeg vil at studentene skal ha det moro, smiler Bele lurt. S UiBs egen studenttrubadur finner du på: http://www.studtrub.cjb.net/

Trubadur • Dikter fra Provence i middelalderen.

Ordet brukes i dag gjerne i betydningen visesanger (Caplex).

TRUBADURKLAR. Edvard Bele stiller villig opp som levende underholdning på neste hybelfest.

• En sanger som framfører sine egenkomponerte viser. Ordet trubadur brukes i dag stort sett synonymt med visesanger, men ordet trubadur har historiske assosiasjoner som dertil signaliserer et omflakkende liv og en bohemsk, ikkeborgerlig livsstil (Wikipedia).

11

KULTUR

31. januar 2007

STUDVEST

SATT PRIS PÅ Fredag 26. januar delte NATT&DAG Bergen ut den årlige Bergensprisen til fjorårets beste tilskudd for urbane beboere i Bergen by. Studentteateret Immaturus var nominert for beste forestilling, med «Skjønnhetsdronningen fra Leone», men måtte se seg slått av Transiteatrets oppføring av Tore Lid Vangs «Utsnittet Esse est percipi». Vestlandsforfatteren Thomas Espedal vant prisen for beste bok, med sin «Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv», mens Kunstakademiet ved KHiB ble belønnet med prisen for beste utstilling for avgangsutstillingen 2006, «This is Art».

Av øvrige priser vant Digitalo prisen for beste klubb, FruktBar for beste café/ bar, Bien Bar for beste utested, Robot/ Boogaloo for beste shopping, Skatebårds «Midnight Magic» for beste album, og Hole In The Sky-festivalen for beste fritidsforbedrer.

NYTT ROCKEHOTELL Hotellene Augustin og Terminus, som fra før samarbeider med Opera Vest, BIT Teatergarasjen og en rekke andre kulturaktører, vil i fremtiden huse kursene til Bergen Rock Aktører (BRAK).

– Vi ønsker å fortsette å styrke vårt kulturengasjement. Det at BRAK nå ønsker å bruke oss er svært gledelig, sier markedssjef i Augustin Hotel, og Grand Hotel Terminus, Erik Ekeberg.

BRAK er et kompetansehevende organ og en hjelpende hånd for musikkmiljøet i Bergen. De arrangerer kurs og gjør sine medlemmer oppmerksomme på søknadsfrister, skatte- og moms-regler.

OSLONYTT Mens studentkulturen her i Bergen snart er spredd for alle vinder, jobber man i Oslo for å i større grad samle kulturen på ett sted. Formann i Det Norske Studentsamfunn, Fredrik Dørum, uttaler at han ønsker ett hus, som oslostudentene skal ha et bevisst forhold til.

Fellesskapfølelsen har visstnok ikke vært den sterkeste de siste årene i huset som tidligere var kjent som Chateau Neuf. En rekke foreninger har avviklet arrangementer på hver sin kant, men nå satses det på et mer helhetlig tilbud.

STAVANGER-BERGEN-PARIS-NEW YORK. Fredrik Vogsborg, Eivind Waage, Ben Nerdal og Vidar Ingvaldsen ønsker internasjonal lytterskare. Ketil Endresen var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Hver måned presenterer Studvest et av Bergens studentband.

Gutta på tur MÅNEDENS STUDENTBAND Januar: Syme SJANGER: Postrock møter elektronisk pop.

2006 var forøvrig et økonomisk suksessår for oslostudentenes kulturhus, men det hører med til historien at prisen man måtte betale for det var überkommersielle reklameplakater der barmfagre damer reklamerer for mobilabonnement.

Only in Oslo.

BESETNING: Fredrik Vogsborg (vokal, gitar, synth, trommer), Ketil Endresen (vokal, data, synth, trommer), Vidar Ingvaldsen (trommer), Ben Nerdal (bass), Eivind Waage (gitar) ETABLERT: Høsten 2002 AKTUELLE: Kvarteret helhus, lørdag 3. februar, By:Larm 07 i Trondheim

ter i regnbyen for å spille på Seinen i Paris eller kanskje en scene i Oslo.

– Vi er på vei hjem nå. Kjører fra Oslo til Bergen, forteller Ben over telefon mandags morgen.

– Men Eivind sitter igjen i Oslo og svarer på e-mail nå, forsikrer han.

Guttene spilte på Mono kvelden i forveien, og over internet forteller Eivind om konserten mens bandkompisen Fredrik visstnok ligger ved siden av og snorker.

– Konserten gikk fint og søndagspublikumet på Mono er overraskende bra, like bra som på torsdag da vi var på Bø i Telemark. Der vi spiste vafler og spilte for hele elleve betalende.

– HVORFOR NAVNET «SYME?

– Navnet er hentet fra George Orwells «1984».

– HVA KRANGLER DERE OM?

Tips oss! studvest@uib.no

HØR DE SELV: www.syme.no, www. myspace.com/symenorway eller sjekk ut EP'en «Modern Love» (2006), «Planetarium» (2004) eller albumet «Swing Swing» (2005).

Hadde vi ikke levd i informasjonsalderen, hadde ikke du sittet og lest dette intervjuet nå. Det går nemlig i sms, telefon og lange email når en skal intervjue Syme.

Tekst: ANETTE MARGRETHE BASSO anette@studvest.no Foto: ESPEN KJELLING espen@studvest.no

For gutta i Syme er travle karer. Og til å være studentband har Syme steget langt i gradene. Det hender de tar et avbrekk fra sine jevnlige konser12

– Vi er fem ganske sterke individualister som har en tendens til å hakke på hverandre når vi føler for det. Tror vi krangler mest om hverandres stereotypiske framstilling av hverandre, noe som både er slitsomt og morsomt på én gang.

– HVEM HAR MEST DRAGET?

– Interessant spørsmål. Nesten like bra som da planB intervjuet oss i 2004 og spurte om vi var nervøse for at EP'en vår «Planetarium» skulle bli forvekslet med Aquas «Aquarium».

– HVILKE INSPIRASJONSKILDER HAR VÆRT VIKTIGE?

– Noen musikalske referanser vi alle enes om er Postal Service, Mogwai, Sigur Rós og David Bowie. Ofte så blir en veldig påvirket av hva man hører på til forskjellig tid, noe som kan gjøre det

en smule problematisk når en har hørt på Belle and Sebastian en hel uke og møter Ben i øvingslokalet som akkurat har kommet tilbake fra en Bad Religion-konsert. Men likevel - noe av styrken vår er jo at vi henter inspirasjon fra forskjellige steder.

– HAR DERE EN SJEF I BANDET?

– Vi har fem, og vi lager stadig allianser for å prøve å skifte maktbalansen og stemme ut hverandre, men fram til nå har vi ikke klart å sende hjem noen deltakere.

– HVA ER AMBISJONENE VIDERE?

– Å kunne leve av musikken. Og for å få til det trenger vi en internasjonal lyttermasse. Nå har vi blitt invitert til New York for å presentere musikken vår til både presse, bransje og publikum av to marketingselskaper - og hvis norsk presse klarer å være på våre konserter under by:Larm i Trondheim om to snaue uker, så er det oss du ser drikke champagne med Odd Nordstoga på neste års spellemannsprisutdeling, forteller Eivind, før han sender mail-intervjuet i retur fra Oslo.

Men intervjuet er jo ikke over der. Det går mot midnatt da Ben ringer. Vi snakker om vennskapet innad i gruppa, om kompisgjengen som vokste opp i Stavanger og flyttet til Bergen og dannet gruppa Syme, og vi snakker om jamming foran en rød kasettspiller.

– Det begynner med at noen har en idé, vi jammer litt, og det går gjerne i loop. Det er ofte slik vi lager sanger. Og alt spilles selvfølgelig inn på en liten, rød kasettspiller vi har med oss. God natt! S

Kickar på kaffi

Bergens beste Barista Baristaer serverar deg kaffi med eit smil, og passar på at du kjenner deg velkomen i kaffebaren. Men deira brennande konkurranseinstinkt ulmar like under overflata.

Tekst: KAROLINE VÅRDAL karoline@studvest.no Foto: ESPEN KJELLING espen@studvest.no

GLØYMDE SKJORTA. Iført nykjøpt skjorte briljerte Hans Erik Schumann Kleive, og tok tredjeplass i kvalifiseringa.

– Det var ein svært jamn konkurranse, og spesielt blant det tre øvste plasseringane, røper konferansieren under NM-kvalifiseringa til Klassisk Baristakunst. Konkurransen er avslutta, og deltakarane ventar spent på domen.

lokkar gjestane med velsmakande kaffirettar.

På bestilling serverar ho caffe latte i høge glas, og brukar mjølka til å dekorere med flotte hjartemønster.

Ein pause i studia for Kristin førte til heiltidsjobb og dyrking av lidenskapen kaffi. Kaffi har vore eit interessefelt for Kristin

Eg fekk eit tips om å sjå på dommarane som mine to yndlingskundar Kristin Marie Øfjord

Dagen før kvalifiseringa. Barista Kaffebar er fylt til randen. Det er ein iskald og klar onsdagsettermiddag. Finevêret har lokka bergensarane ut av husa sine, og etter ein tur på Fløien, varmar det med ein kaffikopp.

Kristin Marie Øfjord står bak disken og

Reglar for klassisk baristakunst NM-kvalifisering • Alle interesserte kan delta i konkurransen • Deltakarane får ti minutt på å forberede seg før konkurransen, ti minutt til å lage to espresso, to cappuccino og to eigenkomponerte kaffedrikkar • Det er seks forskjellige kvalifiseringskretsar i Noreg • Vinnaren frå sin kvalifiseringsby går automatisk til finalen.

• Finale i NM går av stabelen i Ålesund, 8. - 10. mars

sidan ho var svært ung.

- Eg er ikkje så nervøs for kvalifiseringa i morgon, fortel ho om konkurransen.

- Eg fekk eit tips om å sjå på dommarane som mine to yndlingskundar. Så då går det nok bra, seier ho optimistisk. Kristin er den einaste frå Barista i Stølegaten som er påmeldt til NM-kvalifiseringa.

Espressomaskina stønner høgt, i det vatnet sildrar gjennom espressoen som er pressa saman i bajonetten. Kristin sirkulerar mjølka og skummet, med kraftige røyrsler i det metalliske desilitermålet. Teknikken sit i fingrane.

– Eg har inntrykk av at svært mange drikk kaffe, men få veit noko særleg om dei forskjellige typane. Det er eigentleg veldig interessant, fortel ho, utan å ta oppmerksemda bort frå arbeidet.

Innimellom stikk ho hovudet over disken for å helse dei nye gjestane velkomen. Både stamkundar, samt små og store deltakarar i akebakken, varmar seg i kafeen. Dei har tatt med seg snø og slaps utanfrå, som malar ei våt stripe i golvet.

Kjelde: www.scae.no

I tillegg til å lage to cappuccino og to es-

Bli din eigen Barista Cappuccino, Macchiato, Espresso – går det i surr? Lær deg å lage kaffidrikkane heime.

BARISTA. Kristin Marie Øfjord ser fram til konkurransen, der ho deltek med sin komposisjon, «Fat Chance». Foto: Atle Meyer Andersen

presso i konkurransen, skal ho også produsere ein eigenkomponert signaturdrink.

– Drikken er ein espresso-shot. Den er kraftig og søt, og passar best som ein dessertshot, forklarer Kristin.

Kaffivarianten Kristin stiller med, er ein form for «conpanna», espresso med rista fløyte i. Sidan Kristin også nyttar sirup i fløyta, er det ein utvida conpannaversjon. Oppskrifta på signaturdrikken har ho kverna på sidan i fjor.

- Signaturdrikken min har fått namnet «Fat chance». Namnet byggjer på feittinnhaldet i drikken, som blant anna er meierismør, sirup og fløyte. I tillegg er det fyrste gong eg deltek i denne kvalifiseringa, forklarer ho.

Oda Misje Haug frå Dromedar Kaffebar er neste deltakar ut i konkurransen. Den unge baristaen er berre 16 år, men tek utfordringa på strak arm. Med stødige hender og varma blåbærsirup, tryllar ho fram kaffirettane. Den varma blåbærsirupen luktar uimotståeleg i lokalet. Tilskoarane på bakerste rekke strekk seg mot baren for å få med seg kokkekunstane til den unge deltakaren.

- Eg går for sjeldan på andre kafear til å vite kven som er flinke kaffekokkar i byen, fortel Kristin. Ho kjenner namnet på sine konkurrentar, men veit lite om deira kunnskapar. Kristin trur ikkje ho har moglegheit til å vinne.

– Eg har nok for lite erfaring, og det er fleire som har vore med i tevlinga før. Dei har nok større kjennskap til kva dommarane krev. Samstundes er espressomaskina på Dromedar Kaffebar svært forskjellig frå den som vi nyttar på Barista, forklarer ho.

Espressojazz framførast av DJ Espen Horne, og tilfører eit jazza preg til NM-kvalifiseringa i Klassisk Baristakunst. Deltakar Rasmus

VINNAREN. Rasmus Helgebostad vinn tevlinga, og går vidare til NM i mars.

Eg har inntrykk av at svært mange drikk kaffe, men få veit noko særleg om dei forskjellige typane Kristin Marie Øfjord

Helgebostad frå Det Lille Kaffekompaniet, har akkurat fullført sin signaturdrikk. Med skjelvande hender serverar han den rykande fersk til dei to dommarane.

I kvalifiseringa i Bergen er det sju jenter, og berre tre gutar som har meldt seg på kvalifiserande runde. Sjølv om kjønnsfordelinga er svært ujamn i denne konkurransen, er det ikkje slik på landsbasis.

- At så få gutar deltek er eit typisk bergensfenomen, fortel Rasmus Helgebostad frå Det Lille Kaffekompaniet.

– I NM er det heilt klart overvekt av gutar, forklarer han og trekk jakka tettare rundt seg i den strenge januarkulda.

Rasmus tek ein pause utanfor Dromedar, etter akkurat å ha framført sine kunstar. Han er fortsatt raud i kinna frå opptredenenen.

– Eg var så nervøs, sjølv etter å ha delteke på kvalifiseringa i fire år. Ein skulle tru det går over? smiler han.

Rasmus stilte i det nordiske Baristameisterskapet i København, der laget hans vann. Han har også delteke i NM tidlegare.

- NM er noko heilt anna enn ei kvalifisering, fortel han.

– Juryen består av sju dommarar, i tillegg har deltakarane mikrofon, og tevlinga blir synt på storskjerm. Konkurransen foregår på ein ukjent arena, og ikkje i ein kaffebar. Personfokuset blir enormt, fortel han.

- JA! Eg kom ikkje på siste plass! Eg kom på nest siste! Juryen har kome med sin dom, og Kristin har akkurat sjekka resultatlista.

Jubelen står i taket. Sjølv om Kristin fekk trekk for å ha brukt for lang tid, er ho nøgd med resultatet.

Vinnaren av den regionale kvalifiseringa er Rasmus Helgebostad. Annonseringa fører til ellevill jubel i kafeen, og ein tydeleg stolt Rasmus får gratulasjonar frå sine kollegaer. Fyrsteplassen kapra han framfor kollega Anders Dahle og Hans Erik Schumann Kleive, som tar henholdsvis andre og tredje plass.

Sjølv om det ikkje blei finaleplass for Kristin, er ho nøgd med deltakinga.

- No veit eg meir om kva som krevjast.

Så då kan eg trene i eitt år til og kome sterkare tilbake, konkluderar ho. S

«Fat chance» Kristin sin signaturdrikk - Ei halv ts meierismør i eit espressoglas.

- La espressoen renne over og smelte smøret.

- Rist lønnesirup saman med fløyte.

- Hell over i glaset.

- Toppast med riven, mørk kokesjokolade.

Espresso: Bønnene får du kjøpt på kaffebar. Ei blandring av mørkbrent italiensk espresso, og lysere franskbrent espresso, gjev eit resultat som er midt i mellom dei to ytterpunkta, ikkje for bitter eller for veik.

Dei fleste kaffidrikkar har espresso som basis. Ut i frå denne kan du lage forskjellige drikkar, alt etter mengdeforhold: Americano: Espresso som toppast med nykokt vatn Cappuccino: Består av 1/3 espresso, 1/3 vatn, og 1/3 mjølkeskum. For å få mjølkeskum treng du ein melkeskummer, som seljast i utvalde utsalgslokaler for rundt 200 – 300 kroner.

Bialetti har ein veldig god mjølkeskummar, med teflonbelegg som kan setjast rett på kokeplata.

Macciato: Espresso toppa med mjølkeskum Caffe Latte: Espresso, varm mjølk og litt mjølkeskum. Dette er ein mild kaffivariant, som var vanleg å gje til borna før i tida.

Mocca: Same framgangsmetode som Caffe Latte, men med sjokolade i botn av glaset som rørast ut i espressoen (for eksempel kan du nytte eit par biter kokesjokolade).

Cortado: Blir laga forskjellig, men espresso i botn, toppa med varm mjølk.

Vanlegvis er denne sterkare enn cappuccino, og inneheld meir espresso i forhold til mjølk.

Ristretto: Kort espresso, tjukkaste og fyldigaste av kaffidrikkane. For å få denne basisen, skrur ein av maskina før den er ferdig i prosessen med å lage espresso.

Longo: Espresso toppa med meir vatn, enn mengdeforholdet i ein Americano.

Espresso con panna: Espresso toppa med rista fløyte.

Kjelde: Kristin Marie Øfjord, Barista Kaffebar AS

KULTUR

31. januar 2007

STUDVEST

Samfunns-lotteri skal sikre kvaliteten Backstage-pass på Roskilde, teater- og konsertbilletter skal sørge for at Samfunnet kan booke flere store og internasjonale navn i fremtiden.

Tekst: HENRIETTE KVÆRNENG JOHANSEN henriettekj@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieranæstudvest.no

– Vi ser at store arrangement trekker folk, og er til stor glede for studentene, sier Stig Arild Pettersen, leder for Studentersamfunnet i Bergen.

Dessverre er dette noe som koster dyrt.

Derfor drar Samfunnet, i samarbeid med ASF, nå i gang det de selv mener er Bergens største studentlotteri opp igjennom tidene.

Samfunnet prøvde seg med et lotteri i høst, men forsto at de ikke hadde vært grundige nok med promotering og premier.

– Denne gangen har vi derfor gjort en skikkelig jobb, og ordnet premier til en verdi av 30.000 kroner, sier Pettersen.

Premiene kommer fra Den Nationale Scene, Bergens Filharmoniske Orkester (BFO), ASF og Roskilde-Festivalen, og er et resultat av godt samarbeid og byttehandel med blant annet annonseringsplass i Studentersamfunnets programblad.

– INSPIRASJON

Studentersamfunnet har de siste fire semesterene hatt en økning i oppmøte på ti prosent hvert semester, og opplever at arrangementene blir godt tatt i mot av studentene. Spesielt når det er kjente navn på plakaten.

– Vi har nå en sunn drift på Studentersamfunnet, og ser at hvis vi fortsetter slik, kan vi ha mulighet til å booke flere internasjonale navn.

Da nobelpris-vinner Sherin Abadi, i regi av Samfunnet, gjestet Kvarteret i høst, var det mange som møtte opp. Internasjonale navn krever arbeid, men blir også en pådriver for arrangørene.

– Å fly inn folk fra utlandet koster penger og mye langsiktig jobbing, men er til gjengjeld god inspirasjon til å fortsette å drive på for oss som jobber her, sier Pettersen.

BREDT SPEKTER

Loddene som skal være med på å sikre utviklingen, koster tyve kroner stykket, og er å finne ikke bare på Samfunnets, men også alle ASF sine konserter og evenement.

Med alt fra teaterbilletter til Tsjekovs «Kirsebærpiken» på DNS, til konserter og festivalpass som premier, er målgruppen bred.

– Vi har et bredt spekter av premier, og må derfor ha et bredt publikum å selge billetter til. De som har mest lyst på pressepassene til Roskilde finner vi kanskje heller på ASF sin konserter enn hos oss, derfor har vi samarbeidet med ASF om Lotteriet, forklarer Pettersen.

28. mars, en av Kvarterets siste dager før stenging, blir det høytidelig loddtrekning i Teglverket, med opplesning av vinnerene, der både første og andreplass stikker av med to backstage pass til Roskilde-Festivalen.

– Vi mener passene er en kul sjanse for vanlige studenter til å nyte gode dusjer, bedre mat og å henge rundt backstage med artistene. Vi håper jo dette kan bli en pådriver for å komme på arrangementene, sier Pettersen. S

Studentersamfunnet • «Studentersamfunnet i Bergen har til formål å samle studerende og andre akademikere til foredrag, fritt ordskifte og andre tiltak som kan fremme samhold, åndsdannelse og interesse for allmennkulturelle og politiske spørsmål» (§1) • Byens eldste studentorganisasjon, stiftet før universitetets opprettelse.

• Stiftet av og for studenter, vitenskapelig ansatte ved Bergen museum (UiB), høyskolene, akademikere og offentlighet.

• Er byens mest besøkte offentlige forum for samfunns- og kulturdebatt.

Kilde: Studentersamfunnet i Bergen

LOTTERI. Stig Arild Pettersen, leder for Studentersamfunnet i Bergen, er med og arrangerer lotteri for å sikre økonomi og godt oppmøte i fremtiden.

Kjendiser inntar Samfunnet Kristin Clemet, Helene Uri, Hans Blix, Jahn Otto Johansen og Tore Sandberg er blant de kjente navnene som står på Studentersamfunnets program i vår.

Tekst: INGRID DAHLEN ROGSTAD ingridr@studvest.no

I tillegg har statsminister Jens Stoltenberg og Magazinet-redaktør Vebjørn Selbekk allerede besøkt bergensstudentene i år, men det var altså før det offisielle programmet hadde startet.

Studentersamfunnets offisielle program starter nemlig onsdag 31. januar med foredraget «På sannhetens siste skanse» når journalist og privatetterforsker Tore Sandberg kommer for å fortelle historien om

16

multifunksjonshemmede Fritz Moen som sonet 18 år i fengsel for to drap han ikke hadde begått, og dermed ble utsatt for to justismord. Det var Sandberg som i sin tid fikk Moen frikjent.

Studentersamfunnet har tidligere blitt kritisert for å ha hatt en skjev fordeling av mannlige og kvinnelige foredragsholdere.

Blant annet våren 2005 var andelen menn på 80 prosent. I år er fordelingen noe bedre med nesten 30 prosent kvinner. I tillegg prøver Samfunnet seg på en debatt med temaet kjønn: i februar får bergensstudentene nemlig muligheten til å høre blant andre feminist og redaksjonssekretær i Fett, Anne Bitsch, når debatten «Har mannen tapt kjønnskampen?» arrangeres. I samme måned kommer Bellonas

nestleder, Marius Holm, for å snakke om «Et Norge på fornybar energi».

Under Tysklands-uken som også går av stabelen i mars, hvor Samfunnet har viet en hel uke til temaet Tyskland, får vi møte blant andre utenriksredaktøren i Aftenposten, Nils Morten Udgaard. Han skal snakke om «Tyskland i EU».

Samme uke får vi stifte bekjentskap med Jahn Otto Johansen, utenrikskommentator i NRK, som skal snakke om «Tysk identitet». Senere i mars kommer språkviter og forfatter Helene Uri for å snakke om romanen sin «De beste blant oss», som med sin kritikk av universitetsmiljøet skapte rabalder da den kom ut i fjor.

Så, torsdag den 22. mars, er det klart for virkelig flott besøk på Samfunnet når

lederen for «The Weapons of Mass Destruction Comission», og tidligere FN-inspektør, Hans Blix, kommer. Han skal snakke om de store verdenstruslene i dag: atomvåpen og global oppvarming.

I april inntar Høyrefolket samfunnet når blant andre Inge Lønning og Kristin Clemet kommer for å snakke om Høyres muligheter til å samle de borgerlige partiene på Stortinget til et helhetlig regjeringsalternativ. Debatten har fått navnet «Høyre om?».

Et variert program, med varierte gjester, er altså det vi kan vente oss av Studentersamfunnet denne våren. S

STUDVEST

KULTUR

31. januar 2007

Redaktørens tegninger

MISJONERER I BERGEN. Magazinet-redaktør Vebjørn Selbekk var på Kvarteret for å debattere om ytringsfrihet.

Vebjørn Selbekk ble landskjendis med et knippe karikaturtegninger på samvittigheten i fjor. Tirsdag talte han ytringsfrihetens sak på Kvarteret.

Tekst: SJUR AASERUD sjur@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Vebjørn Selbekk, en velkjent mann for de fleste nordmenn etter at han nesten forårsaket hellig krig i fedrelandet på grunn av noen karikaturtegninger med et ikke spesielt flaterende innhold for muslimer. Etter flere drapstrusler, en aggressiv mediekakafoni av de sjeldne og bekymrede ministere, ble livet til den røslige redaktøren snudd opp ned. Hvordan oppleves det å gå fra en tilværelse i anonymitet til å bli et mediefenomen fotfulgt av livvakter?

SURREALISTISK

– Ordet som dekker hele opplevelsen er «surrealistisk» sier Selbekk.

En av 2006 mest omdiskuterte redaktører forsetter videre med å påpeke uvirkeligheten av det hele.

– Jeg måtte klype meg i armen. På samme tid i fjor gikk jeg fra å være fullstendig ukjent til å stille opp i omtrent alt som kan krype og gå av norske debattprogram. Drapstrusler ble rettet mot meg, og mot min familie som var helt uskyldig.

Min kone og tre barn må forholde seg til politiet og aggressive medier, og tidvis bo under hemmelig adresse på grunn av alt kjøret. På toppen av alt får du henvendelser til en forholdsvis liten redaksjon, som Magazinet har, fra BBC World, Wall Street Journal og mange andre store aviser og TV-kanaler verden over. Det hele var drømmelignende, sier Selbekk.

YTRINGSFRIHET?

Karikaturtegningene og den påfølgende striden satte for alvor fart i en prinsipiell debatt om hvorvidt vi virkelig har ytringsfrihet i Norge. Det at Selbekk har mange meninger i kjølevannet er opplagt. Mener han at vi virkelig har ytringsfrihet i Norge anno 2007?

– Ja, vi har det. Den står sterkt i den vestlige verden og i det norske samfunn. Men Norge og Europas demografi forandres til et mer flerkulturelt samfunn. Dette medfører at en del verdier står under press. Det å utøve religionskritikk har blitt gjort mot for eksempel jødedommen og kristendommen. Å utøve kritikk mot Koranen er på den

Jeg må bry meg. Jeg skal ikke skremmes til taushet. andre siden helt utenkelig. Med denne integreringen vi ser i våre dager må vi stå fast ved visse verdier, sier Selbekk.

På spørsmål om han er redd for å holde tilbake meninger i fremtidige nummer av Magazinet er Selbekk klar.

– Nei. Jeg kommer ikke til å inngå noen kompromiss. Da hadde jeg funnet meg noe annet å gjøre. Journalister må bry seg om denne debatten.

Jeg må bry meg. Jeg skal ikke skremmes til taushet.

SELBEKKS FORNEMMELSE FOR ØSTEN

Mye og mangt har blitt sagt om Selbekk i media om hans meninger. Hvordan er da egentlig hans forhold til den muslimske verden etter striden?

– Jeg har alltid hatt et positivt forhold til

Midtøsten. Det har lenge vært et av våre favorittreisemål. Jeg setter stor pris på deres lynne og har mye å lære av de sosiale holdningene de har til hverandre. Julaften for et par år siden hadde jeg faktisk besøk av noen muslimer, påpeker Selbekk.

MISJONERING I BERGEN

Det var Studentersamfunnet som inviterte Selbekk til Bergen, fordi de ønsket ham til en debatt om ytringsfrihet. Hvordan oppleves det å bli etterspurt som debattant?

– Kjempekoselig. Jeg setter virkelig pris på det.

Etter karikaturstriden har jeg hatt muligheten til å dukke opp i ulike fora, og dette er en debatt jeg brenner for. Disse spørsmål handler om hvordan vi skal leve i fremtidig felleskap, og da er det visse fundamentale holdninger og verdier vi har bygd vårt samfunn på som vi må beholde, sier Selbekk bestemt. S

Vebjørn Selbekk • Norsk redaktør og journalist for den vekkelseskristne avisa Magazinet.

• Ble landskjent da avisa 9. januar 2006 trykket 12 karikaturtegninger av Muhammed orginalt fra Jyllands-posten.

Mange muslimer følte seg dypt krenket av tegningene.

• Etter en blasfemianklage bestemte Selbekk for å unnskylde seg offentlig for hendelsen. Etter det ba lederen i «Islamsk Råd Norge», Mohammed Hamdan, alle muslimer om å akseptere Selbekks beklagelse.

• Ga senere samme år ut boka «Truet av islamister».

Anders Mathias Johansen Studerer politikk i Lyon

KORRESPONDENTEN Nøkkelen til integrering i det franske samfunnet ligger i trutmunnen. Dette er imidlertid mer komplisert og ofte mindre behagelig enn det høres ut som.

Les bisous , eller «kyssene», er et ufravikelig sosialt ritual i Frankrike. Å kun gi et enkelt rist i lanken til en jevnaldrende av motsatt kjønn gir klar og tydelig beskjed om at du bare hilser fordi du absolutt må, og at du generelt ikke syns noe om vedkommende.

Jeg har lenge trodd at det ikke var så voldsomt nøye at man gjorde det ved hver eneste anledning, men tydeligvis er det det.

Da min franske nabo i eksamensinnspurten skulle levere tilbake en IKEA-puff hun hadde lånt av meg, glemte jeg rett og slett hele greia.

Jeg la ikke merke til at hun strakk frem halsen og lagde en aldri så liten trutmunn idet hun lystig sa «bonsoir». Men jeg la imidlertid merke til et snev av sjokk og forvirrelse i ansiktet hennes når jeg kun ble stående og gjespe et uengasjert «bonsoir» tilbake.

Selv om jeg nå har blitt ganske vant til dette ritualet får jeg meg aldri helt til å kaste meg over vilt fremmede og kysse dem på begge kinnene, bare fordi de tilfeldigvis kjenner noen som kjenner en som kjenner meg.

Så i situasjoner der det er naturlig at jeg tar initiativet (for eksempel i cafésituasjoner hvor jeg stående skal si hei til en gruppe sittende mennesker) ender jeg ofte likevel opp med å gi et kort nikk, si «salut», og sette meg ned og se skamfult ned i glasset mitt. Da smiler franskmennene overbærende og nikker tilbake, som om de tror det er en eldgammel nordisk stammehilsen, og det føles som jeg sitter der i full folkedrakt og nisselue og spiller på munnharpen min, og de syns vel jeg er fryktelig eksotisk og rar.

Det som imidlertid gjør det hele enda vanskeligere er at gutter også gir hverandre kyss på kinnene. Men bare noen. Det hersker full

Nøkkelen til integrering i det franske samfunnet ligger i trutmunnen. forvirring over hvilke regler som gjelder og der de i noen miljøer gjør dette med den største selvfølge, synes andre det er helt hårreisende.

Av og til har man ikke noe valg, og man får plantet et hårete kyss på hvert kinn før man rekker å få strakt ut armen. «Vi gjør les bisous i Frankrike», sier de vennlig, men bestemt. Andre er mer tvetydige og forklarer at de kun gjør det med familie og nære barndomsvenner i det ene øyeblikket, og kysser meg på kinnene med den største selvfølge i det neste. Men betyr det at man skal gjøre det hver gang man treffer dem?

Så i full forvirring, og i angst for å kysse en mann som ikke vil blir kysset, trekker jeg instinktivt på meg nisseluen og skyver ut labben 30 meter borti gata når jeg skal treffe mine franske kompiser. Og jeg innser med det at jeg fortsatt har en vei å gå før jeg blir helt integrert. S

17

PORTRETT

31. januar 2007

STUDVEST

Mafioso Mikal Hvem: Mikal Olsen Lerøen • Hva: Aktuell med «MM» på BTV hver ukedag.

Etter å ha reist verden rundt i smoking ble han lei og ville prate om mer enn bare film. Nå håper han at kronprinsen kommer på besøk.

Tekst: SILJE CHARLOTTE SOLLSTAD silje@studvest.no Foto: INGERID JORDAL ingeridj@studvest.no

Kanskje var det en tilfeldighet, men det kunne virke som om Zupperia ventet ham den dagen.

En mer passende velkomst enn den italienske valsen fra «Gudfaren»-filmene, idet filmekspert, filmentusiast og filmkritiker Mikal Olsen Lerøen entrer restauranten, er vanskelig å forestille seg.

Med den mørke manken og det litt alvorlige draget over øynene kunne han blitt forvekslet med don Corleone selv. Men både manglende aksent og år på baken gjør oss ikke i stand til å forveksle han med noen andre enn ham selv.

KASTET SMOKINGEN

Han er nok mest kjent som programvert for «Filmplaneten», men etter tre år har bergenseren lagt rikskanalen på hylla til fordel for det nyoppstartede «MM» på TV. Etter noen søk på nettet finner du raskt ut at hans «visuelle varemerke» er hestehale og smoking, men nå er sistnevnte hengt på plass i skapet - noe han selv er glad for.

– Det er noe med å sitte i frokostsalen på et hotell hvor man såvidt har gnidd søvnen ut av øynene klokken fem om morgenen, og så er det en fyr i smoking ved siden av deg.

Ridende på dromedarer og hester på forskjellige kontinenter, intervjuer med regissører og skuespillere, og et utall filmfestivaler over hele verden. Tre år med ukentlig, utfordrende bruk krevde sin smoking - og fast avtale med renseri - for å si det sånn.

– Ikke engang en gortex-bukse ville holdt seg så bra, så lenge.

Derfor ba Mikal om en ekstra slitesterk smoking den gangen for tre år siden. Men i følge en ansatt i herreforretningen var det ikke så nøye med kvaliteten, for en smoking bruker man jo ikke så ofte.

– Han tok med andre ord kraftig feil?

– Det kan du si.

– Min søster hevder at det står for «Mikals Magasin». Det gjør det ikke, ler Mikal.

SIVILØKONOM?

I sin tid som bergensstudent brukte han tiden sin som de fleste andre studenter - nemlig på alt annet enn studiene. I tilegg til å studere økonomi på NHH var han med å lage to UKENarrangementer, samt jobbe i både K7 Bulletin og Studentradioen - selvsagt parallelt med sin ekstrajobb i TV. At studiene ble litt nedprioritert kommer kanskje ikke som en overraskelse.

– NHH var en fin plass å ikke studere, minnes Mikal og forteller om den gangen Studentradioen la ned avdelingen på NHH fordi den var for lite sær. Etter at han kom i skade for å spille musikk som flere enn fem personer hadde hørt om, ble de ifølge Mikal sure og lite medgjørlige.

– De skyldte selvsagt på pengemangel.

Hehe.

Det var også i Bulle at filmentusiasten skrev sin første filmanmeldelse. Anmeldelsen av filmen «Måker» fra 1991, med blant annet Vibeke Løkkeberg, var den første som kom på trykk i Handelshøyskolens studentavis.

– Og jeg var den eneste i hele Norge som ga filmen god kritikk.

Først måtte jeg be hele pressekonferansen til James Brown om å være musestille slik at jeg kunne intervjue han.

Senere krevde han mer av en film for å gi den gode skussmål. Som leder av Norsk Filmkritikerlag uttalte han at norske anmeldere er for rundhåndet med de gode terningkastene på norske filmer.

– Noe anmeldelsen av «Måker» er et godt eksempel på, ler han.

KROMPEN

AKTUALITETSPROGRAM

Nå består hans visuelle varemerke av en litt mer fleksibel, men fortsatt stilfull garderobe. I studioet med barkrakker og bråkete tapet på veggene, møter programverten gjestene og seerne i dresser fra designeren T Michael - i flere ulike modeller denne gangen.

«MM» er en del av storsatsingen til BTV denne våren, og innenfor rammen på tre år skal Mikal og kollegaene hans lage hele 700 sendinger. Med sin blanding av nyheter og kultur defineres programmet som et «aktualitetsprogram».

Men navnet, «MM», står ikke for noe spesielt.

– Det kan stå for hva du vil. Jeg liker ordlyden best, smiler han.

– Mmmm, demonstrerer han.

18

Ved å invitere interessante gjester i studio håper Mikal og BTV å nå 90.000 i seertall etter tre år. Utgavesjef for digitale kanaler i BT, OleBjørn Kringstad, har uttalt at de ønsket Mikal som programleder for «MM» nettopp fordi hans fortellerevne og formidlingsform er «utrolig behagelig».

På premierekvelden fikk de besøk av skuespiller Kristoffer Joner i forbindelse med hans rolle i «Kodenavn Hunter» på NRK. Hvis Mikal selv kunne velge, ville han helst at regissør Martin Scorsese («Gangs of New York» og «Departed») tok turen til Bergen.

– Eller «Krompen».

– Kronprins Haakon?

– Ja, vi har bursdag på samme dag, så vi har

masse å snakke om.

Bursdag om sommeren er i følge Mikal nemlig en traumatisk opplevelse for barn. Ingen bursdagsang i klasserommet, og ingen feiring fordi vennene dine er på ferie. Mikal lurer på om «Krompen» også føler det slik, eller om han kanskje hadde mulighet til å tilbakekalle vennene sine for å feire dagen.

– Kanskje han også har litt traumer på grunn av det? undrer Mikal.

JAMES BROWN OG MANDELA

Mikal liker helst å være den som stiller spørsmålene. Det merkes. Etter nesten én times intervju har han spurt både journalist og fotograf om hjemsted, deltidsjobber og studier. Etter mange år i yrket som journalist er det vanskelig å være den som skal svare.

En av hans første arbeidsdager som journalist i radioprogrammet «XL» skulle bli en av de dagene han sent vil glemme. Med radiosender på ryggen løp han rundt i Oslo sentrum en høstdag for å rapportere til direktesendingen på Petre.

– Først måtte jeg be hele pressekonferansen til James Brown, med kremen av norsk musikkpresse til stede, om å være musestille slik at jeg kunne intervjue ham.

Etter å ha møtt en av de største levende musikerne i verden, rakk han ikke å summe seg før han måtte løpe avgårde for å få med seg selveste Nelson Mandela. To store personligheter på hvert sitt felt, på én og samme dag, ville nok tatt pusten fra de fleste.

– Jeg fikk ikke sove den natten, for å si det sånn. Det var en rar dag på jobb.

EN UNGDOM

Det er ikke vanskelig å merke at de som kjenner Mikal mener han er en spesielt begavet fyr. Hans nærmeste kollega i «MM», Inger Lise Størksen, sier han er blant de mest profesjonelle programlederne hun noensinne har jobbet med - og det skal visstnok være mange.

– Han har en evne til å skape ro og trygghet for gjestene sine som er helt utrolig viktig, sier hun, og legger til at Mikal er en mann proppfull av gode idéer og kreativitet.

– Han kan se litt alvorlig ut på tv, er han en alvorlig mann?

– Hehe. Han finnes ikke alvorlig. Han er egentlig en liten ungdom.

Filmfestivalen på Os ga i 2004 Mikal festivalens ærespris, og begrunnet det med at «hans personlige engasjement smitter over på andre filminteresserte». Det mangler ikke på godord for å beskrive ham. Og bare en liten time med Mikal bekrefter det hele. Soundtracket fra «Gudfaren» strømmer ennå ut av høytalerne når Mikal må tilbake på jobb. Om snøen holder skal han til Kvamskogen for å stå på snøbrett sammen med de andre ungdommene. For voksen føler han seg absolutt ikke.

– Jeg vet ikke om man noen gang blir det, egentlig. S

CV CV Mikal Olsen Lerøen Født: 20. juli 1968 Sivilstatus: Kjæreste Utdanning: Begynte på siviløkonomistudie på NHH, men sluttet for å ta grunnfag i medievitenskap på UiB. Begynte deretter på Journalisthøgskolen i Oslo.

Karriere: Startet i NRK i 1993. Var innom programmer som «Opptur», «XL», «Filmpolitiet», «Kaliber» og «Transit» i Petre. Var programleder for «Filmfront» i P2 og senere for «Filmplaneten» i NRK Fjernsynet. Nå er han programleder for «MM» på BTV.

Ti kjappe • Hva var din barndomsdrøm? Å fly verden rundt i luftballong med barnebarnet til Thor Heyerdahl, jeg var forelsket i henne da jeg var liten.

• Hvor kult er buekorps?

Veldig bra når de er mange. Tre stykker mot en husvegg er litt kjipt.

• Hva er favorittretten din?

Pannekaker?

• Hva gjør deg sint?

Ikke så mye.

• Hva gjør deg glad?

Det er for eksempel små geniale ting som faktisk virker. Akkurat nå er jeg fornøyd med at Bula har laget en lue som er skikkelig varm, og som de har sydd inn to ganske fete høytalere i. Og begge deler virker!

• Hva er det flaueste du har gjort på TV? Der er det jo mye....

• Hva er det beste med å være programleder? Å treffe fine folk som har gjort eller gjør spennende ting.

• Favorittfilmer?

«Gudfaren»-triologien, «Alien»triologien, «In the Mood for Love» og «Kjærlighetens Kjøtere».

• Hva er favorittutestedet ditt?

Café Jonsvoll, Pingvinen og Café Opera blant flere.

• Har du et idol?

Det må vel være Helge Ingstad, bergenseren som var utdannet jurist, men som dro til Canada for å være pelsjeger.

STUDVEST

31. januar 2007

PORTRETT

19

DEBATT

31.januar 2007

STUDVEST

Sosialdemokratene kjemper for studentenes beste!

Ved ürets første studentrüdsmøte skulle de nyvalgte studentrüdsrepresentantene vedta NSU Bergens arbeidsprogram for 2007. En av NSU Bergens kanskje største kampsaker har vÌrt ü arbeide for ü øke studiefinansieringen for studentene. Slik blir det ikke i ür.

Representantene fra Blü Liste, Miljølisten, Sosialliberal Liste og Grøn liste stemte mot at NSU Bergen skal arbeide for en økning i studiestøtten, tilsvarende hva fattigdomsgrensen er. Som representant fra Sosialdemokratene mü jeg si at dette vedtaket var skuffende.

Samtlige studentrüdslister lovte i valgkampen at de ville arbeide for at studiestøtten skal økes, ikke bare i trüd med prisreguleringen.

Hvor Studentpolitikernes egne prinsipper har kansje veid tyngre enn hva som er til studentenes beste.

Samtlige studentrüdslister lovte i valgkampen at de vil arbeide for at studiestøtten skal økes, ikke bare i trüd med prisreguleringen, men et generelt løft i tillegg. Det var kun Sosialdemokratene og Radikal Liste som stemte for at NSU Bergen skal arbeide for at du som student skal fü en bedre studiehverdag. Vi holder det vi lover overfor deg som student.

Statistisk Sentralbyrü (SSB) har gjennomført

en undersøkelse om studentenes levekür. Denne undersøkelsen viser at over 60 prosent av alle studenter jobber ved siden av studiene, og det blir da mindre tid til studier. Sosialdemokratene og Radikal Liste ønsker heltidsstudenter, ikke studenter som mü arbeide ved siden av studiene for ü kunne overleve.

Det gjør dessverre ikke de andre studentrüdspolitikerne.

KJETIL VEVLE, SOSIALDEMOKRATENE

ChessTouch Studenttilbud

Vi gir studenter verdien av

250 SMS

BESTILL PĂ…: www.chess.no/student

!

$

"

! !

% &

' (" " $ ' & ) "

' $

*

PRISER Etablering Mnd. pris Minuttpris Startavgift SMS MMS

0,- * 0,0,69,- ** 0,59,0,39,1,79,-

•

+ , '

•

& "

•

" " '

& '

-

$ & ! ! " .

' /

" $ ' * Engangsavgift for videreføring av eksisterende nummer (portering) kr 100,** Gjelder ikke spesialnr og utland. Minimum fakturabeløp kr 30,- forutsetter e-post faktura.

0 1 $ " 1 2

3 " ! & .

5 &' ! * 6 0 77))8 9! / & 7 : 7 ! ; 0 9 9 9 ))'

CAMPUS AV DAVID SKAUFJORD

20

STUDVEST

DEBATT

31. januar 2007

All makt til Hugo Chávez.

Gratulerer, Venezuela!

KRONIKK Haldis Hobæk og Martin Lindlan

I STUDVEST 6. desember gratulerer Jonas Gade Christensen Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) med valget i Venezuela, og ber oss forklare hvorfor vi er positive til at den nåværende venezuelanske regjeringen, ledet av Hugo Chávez, har fått mandat til å fortsette.

Vi mener at Venezuela har fått altfor lite oppmerksomhet i Norge i forhold til viktigheten av utviklingen i landet. De medieoppslagene som har kommet har, med enkelte hederlige unntak, framstilt situasjonen i Venezuela på en måte som avviker betydelig fra våre analyser.

Trolig bunner en god del av den negative oppmerksomheten Chávez sin regjering har fått, i ideologiske og politiske uenigheter. Det er naturlig at menne-sker som søker til høyresiden er mindre enn gjennomsnittlig begeistret for en erklært sosialistisk regjering. Dette har vi ingen problemer med å forstå. Men når ideologiske uenigheter brukes til å spre direkte løgner, er det en annen sak.

CHRISTENSEN HEVDER at Chávez har fått hele 22 ganger mer medieoppmerksomhet i venezuelanske medier enn den tapende kandidaten, Rosales. Dette stemmer ikke.

Mediesituasjonen i Venezuela er svært spesiell og ekstremt polarisert. De private TVkanalene, eid og støttet av landets rikeste menn, var sterkt delaktige i kuppforsøket mot Chávez i 2002, og har fortsatt den samme kampanjen mot Chávez siden. Rapporten til EUs valgobservatør viser at mens Chávez fikk 86 prosent av oppmerksomheten i den viktigste statlige kanalen, fikk han henholdsvis 35 og 29 prosent i de største private kanalene.

Rapporten sier videre at journalistikken i disse mediene er sterkt partisk. Både i statlige og private medier var oppmerksomheten som ble tildelt «motkandidaten» til gode negativ. Mens de statlige mediene favoriserte Chávez, gav alle de store private mediene tilsvarende positiv oppmerksomhet til sin kandidat, Rosales. Christensens

Foto: DAVID WATSON

Latin- Amerikagruppen i Bergen,

påstand om at Chávez kontrollerte media gjennom valgkampen har dermed lite med virkeligheten i Venezuela å gjøre.

MER ENN 200 valgobservatører fra EU, Organisasjonen for amerikanske stater (OAS), Cartersenteret og Mercosur, fulgte valget for å se at alt gikk riktig for seg. Med en valgdeltakelse på 75 prosent fikk Chávez 7,3 millioner stemmer (63 prosent av alle avgitte stemmer) - dobbelt så mange som i 2000, og tre

partiet, gjennom en pakt fra 1958 som effektivt ekskluderte alle venstrekrefter fra det politiske systemet. I 1998 klarte valgkoalisjonen til Chávez å bryte med topartisystemet på bakgrunn av bred folkelig misnøye med det korrupte og undertrykkende styret i landet. Massakren i Caracas i 1989, der rundt tusen mennesker ble drept etter protester mot plutselige nyliberale reformer og manglende demokrati, og den daværende regjeringas manglende vilje til å stille de skyldige til ansvar, er sterkt tilstede i folks

For første gang har Venezuela en president som ene og alene sitter ved makten takket være de fattige millioner flere enn Rosales. Alle observatørene har godkjent valget, og resultatet er så klart at det ikke er noen grunn til å stille spørsmål om hvorvidt Chávez er en demokratisk og legitimt valgt president i Venezuela. Med Latin-Amerikas politiske historie i mente, burde et godkjent demokratisk valg være noe å glede seg over uansett politisk overbevisning hos tilskuerne.

Det sentrale spørsmålet er likevel hva det er som er så revolu-sjonerende annerledes og positivt med den venezuelanske regjeringen av i dag. Venezuelansk politikk var i 40 år kontrollert av det sosialdemokratiske og det kristendemokratiske

bevissthet. Det var de fattige som måtte betale for regjeringens IMF-ledet reformprogram, og det er de fattige som har gitt Chávez seier i valget, både i 1998 og 2006.

DEN VIKTIGSTE endringen etter Chávez har vært en utstrakt demokratisering av det venezuelanske samfunnet. Tidligere ekskluderte svarte, urbefolkning og fattige har fått en stemme i systemet. Rasismen og den klassemessige diskrimineringen ligger tykt i det venezuelanske samfunnet, som i resten av Latin-Amerika. Ved å gi fattige muligheten til å lære å lese og ta seg en utdanning, har de fattiges selvrespekt og tro på

demokratiet økt betydelig. I 2005 foretrakk 76 prosent av befolkningen et demokratisk styre, mot 62 prosent i 1996. Da Chávez tok over regjeringsmakta i 1999, levde 43 prosent av husholdningene under fattigdomsgrensen. I 2006 var tallet 34 prosent. Når det gjelder ekstrem fattigdom, sank prosentandelen fra 17 til ti i samme periode. Samtidig har analfabetismen sunket fra ni til fem prosent og HDI-verdien økt fra 0,74 til 0,81. Selv om statistikkene også viser at enkelte av verdiene har variert gjennom perioden, kan vi spore en tydelig positiv trend.

For første gang har Venezuela en president som ene og alene sitter ved makten takket være de fattige. For første gang er de en maktfaktor å regne med. For første gang har Venezuela et politisk system som inkluderer alle klasser.

Dette er i sannhet en revolusjonær utvikling, på linje med Arbeiderpartiets gjennombrudd i norsk politikk i sin tid. Og det er ingen tvil om at endringene som nå skjer i Venezuela har utgangspunkt i en bred, folkelig støtte. Det er de fattige og deres sosiale bevegelser som sitter med det sterkeste kortet nå. Våre kontakter i disse bevegelsene har sagt klart fra om at «om Chávez ikke leverer, så gir vi ham sparken». På direkte spørsmål om hva de ville gjøre om presidenten skulle prøve å bruke makten til egen fordel, gir de samme svar. Chávez har ikke noe annet valg enn å fortsette det han kaller «revolusjonen». Det er der han har sitt maktgrunnlag.

LATIN-AMERIKAGRUPPENE i Norge (LAG) gir heller ikke Chávez regjering ukritisk støtte. Det er ikke alt regjeringen gjør som vi er enige i.

På samme måte som vi ikke er enige i alt den norske regjeringen gjør. Men: Vi støtter de store linjene og den politiske retningen på reformene i landet. Den omfattende demokratiseringen og sosiale reformer som faktisk fungerer, er for oss gode grunner til å feire valgresultatet, og for å støtte fortsatt utvikling i samme retning.

I likhet med de fleste andre land i LatinAmerika har flertallet av befolkningen i Venezuela, siden landet ble uavhengig, vært undertrykt av sine egne eliter, med god hjelp fra myndighetene i USA. Denne situasjonen er nå i ferd med å forandre seg. Dette gir håp om en bedre framtid, både i dette landet og på hele det latin-amerikanske kontinentet.

Så gratulerer med valget, Venezuela!

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med ansvarleg redaktør Geir Kristiansen på telefon 55 54 52 06 eller epost geir@studvest.no

21

OMTALAR

31. januar 2007

STUDVEST

A B C D E F

På Ole Bull Scene var det storstilt premiere på «Ylvis III» onsdag 25. januar. Det som kunne krype og gå av bergenskjendiser hadde tatt turen til den røde løperen. Ylvis er Bård og Vegard Ylvisåker (henholdsvis lille- og storebror), og er sikkert velkjent for de fleste med programmer som «O-fag» og Trond Viggo Torgersens «TVT» på Kringkastingen. Brødrene vokste opp i Afrika og Norge, og i tillegg har de stått på en scene sammen siden de var knøtter. Sunne impulser har det med andre ord ikke vært manko på. Nå er de tilbake på Ole Bull Scene med sin tredje

Snuten «We Never Learn» (C C Records)

A B C D E F

MUSIKK

Fjasetechno

Oslobaserte Snuten er overskuddsprosjektet til blant annet Ivar Winter og Martin Bjørnersen fra særs så urbane Natt & Dag. Deres blanding av elektronika, tilfeldige vokalmessige innfall, hysteriske tekster og glassklare beats er så snodig at en kategorisering faller på sin egen urimelighet. En ting er sikkert; med sin synthanarki mener Snuten alvor, og de er klare for makta.

På «WW III» bekrefter Winter/Bjørnsen sin posisjon som undergrunn-Oslos svar på Lennon/ Mcartney med følgende battling: «World War III will be faught in the nude. By an army of humanzees. (Don’t you mean chimpanzee?) No, I mean humanzees! (What you mean humanzees?) One part human, one part chimpanzee».

Det er lett å dra en parallell til et annet tøyseband, Devo, og deres teorier om «de-evolusjon».

Festlig uansett!

«We never learn» fortjener kanskje ikke en mozartkule, men det minste et sjarmpoeng. På «Entourage», «War On Drugs» og «Mistakes Are Made» viser Snuten dog at de har mer å by på enn bare sjarm. Låtene er solide vorspielhits og viser en elektronisk genrelek som gjør inntrykk.

Det er tydelig at denne kreative og idéerike gjengen har hatt det skøj under innspilling av «We Never Learn». Som det står i skivas liner notes: «Hele Fitta FAC would like to thank: Ivar for pulling this shit off...». Med en så vridd, merksnodig og corny skive som dette har de et poeng. Det at Snuten har egenart er iallefall alt annet enn et overstatement. Og takk Gud for Tore Jazztobakk!

S Tekst: SJUR AASERUD sjur@studvest.no

Jenter Regi: Hanne Myren

A B C D E F

FILM

Jenter som går Det er mye godt å si om skildringer av det enkle liv, men noen ganger blir de for simple. Det er desverre tilfellet med dokumentarfilmen «Jenter», der vi presenteres for et kobbel Oslojenter i sine siste år på ungdomsskolen. Vi følger jentenes kjærlighetstrøbbel, fiendskap, skolearbeid og alt annet som hører ungdomslivet til. Regissør Hanne Myren har silt to hundre timer med film ned til sin halvannen times dokumentar. Det må ha vært en kjedelig jobb, for filmen blir aldri annet enn gjennomført tam.

Det ligger en risiko i å plukke ut helt vanlige jenter og følge dem i over ett år. Materialet kan rett og slett bli uinteressant. Jentene i filmen skulker kanskje en prøve og bråker i timene, men kan knapt kalles unike tilfeller. Det tas heller in-

gen grep fra regissørens side som frembringer en slags essens i ungdomsjenters tilværelse. «Jenter» fungerer ikke som en spesifikk beretning om noe generelt og allmenngyldig. Floskler som «å være ung er tøft» eller «vennskap er viktig» blir den eneste innsikten vi sitter igjen med. Filmen har ingen egen stil å snakke om, men prøver å lure publikum til emosjonell respons med de virkemidler som er tilgjengelige. Så fort en av jentene stilner og ser mot horisonten, griper Myren sjansen. Melankolsk musikk spilles av, som for å understreke at dette er noe viktig og alvorlig, selv om scenene ikke tilsier det.

En dokumentarfilm bør enten gi oss fornyet forståelse for en situasjon, vise unike tilfeller eller i det minste være underholdende. En film som kun består av jenter som rusler gatelangs, fniser om gutter og sliter med leksene, byr ikke på noen av delene.

S Tekst: MATIAS HELGHEIM matias@studvest.no

at reaksjonene var særs blandede, men moralen i historien var fin.

Høydepunktet må uansett sies å være «The Pingu Show». Det er vel umulig å glemme Pingu fra barne-TV, og alle som har sett den sjarmerende pingvinen med et noe rotete språk, er evig takknemlige. Det at begge Ylvis-brødrene spiller ut hver sin Pingu-karakter, med et opplagt grumsete, men følelsesfylt språk, er ikke bare veldig sjarmerende, det er genialt. Se det hele i en gameshow-kontekst der det lekes flittig med formatene, så er det lett å forstå entusiasmen som spredde seg hos et imponert publikum.

Noe som er slående med Ylvis-brødrene, er at et aldersmessig delt publikum lar seg begeistre så til de grader. Det er definitivt noe samlende ved disse pratsomme bergenserne. De oser av selvtillit og scenevanthet fra første stund. Den

Exploding Star Orchestra «We Are All From Somewhere Else» (Thrill Jockey)

A B C D E F I 2005 ble kornettisten Rob Mazurek bedt av The Chicago Cultural Center og Jazz-instituttet om å danne et band som skulle gjenspeile byens avantgarde- og samtidsmusikkscene. Resultatet av dette ble et stjernelag bestående av musikere fra band som Tortoise, Chicago Underground og Frequency. Etter offensiv konsertvirksomhet gjorde en problemstilling seg gjeldene: Hva med en studioinspilling? Og her foreligger resultatet, i form av «We Are All From Somewhere Else» Skiva består av tre deler; «Sting Ray and The Beginning of Time», «Black Sun», og «Cosmic Tomes For Sleepwalking Lovers.

Det innholdsmektige åpningssporet «Sting Ray and the Beginning of Time (Part 1)» setter umiddelbart standarden. Det er lyden av et band

Ole Bull Scene fra 25.januar S Tekst: SJUR AASERUD sjur@studvest.no

på offensiven. Med en kompakt rytmeseksjon, og et batteri av blåseinstrumenter i ryggen messer Mazurek nærmest panisk på sitt instrument.

Det knives hardt om den instrumentelle oppmerksomheten i en berg- og dalbanetur av de sjeldne, før det hele avsluttes i en fri-jazz seanse Charles Mingus hadde vært kry av. De følgende andre bitene av «Sting...» er like eksperimentelle i sin natur (bruk av elektrisk ål-samples blant annet), men noe mer dempet og stillferdige. Den fjerde delen er et soleklart høydepunkt der King Crimson kan høres i periferien.

Siste del av plata «Cosmic..» er en sofistikert leksjon i å veve låter sammen. Det er et mektig lydbilde som trylles frem av pur spilleglede. Avslutningsvis merkes det at produsent John McEntire har en finger med i spillet - det er en imponerende bragd å samle alle idéene til et håndfast fonogram. Dette er lyden av meteorer på himmelhvelvingen, dyriske krefter og kaos i system.

S Tekst: SJUR AASERUD sjur@studvest.no

Det er Fosse Det er Ales Jon Fosse Samlaget (2004)

ANBEFALES Flere bør lese Jon Fosse. Mange har kanskje et karikert bilde av dramatikeren Fosse, med de distinkte kjennetegn han har opparbeidet seg.

«Han med de rare dialogene», eller «de hendelsesløse skuespillene». Om man avfeier Fosse som en sær stilist, går man glipp av noen av de fineste skuespill skrevet de siste tiårene. Men like ille: Man risikerer å aldri finne fram til hans mindre kjente romaner, der tilsvarende skatter gjemmes.

I «Det er Ales» ser Signe tilbake på livet da Ales fortsatt levde. Sammen bodde de i en forblåst avkrok ved kysten, et sted på Vestlandet.

Signe elsket Ales, og elsker ham fremdeles. Hun klarer ikke gi slipp på tankene om mannen som

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk.

Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk 22

tryggheten de to brødrene tydeligvis har opparbeidet sammen, gjennom flerfoldige år, er ikke bare imponerende, men nærmest magisk til tider. Lett å slå en parallell til Harald Eia og Bård Tufte Johansens samarbeid med tanke på kjemi, men det er en sammenligning de virkelig fortjener. «Brothers Gonna Work It Out» proklamerte noen andre brødre ( Chemical Brothers) en gang.

Det ligger noe i det der altså. Ylvis greide i allefall biffen. Få disse kreative brødrene på TV igjen, men først må en få med seg «Ylvis III».

Eksplosjon!

MUSIKK

(Ole Bull Scene)

forestilling. De to foregående solgte i bøtter og spann. Vil den folkelige appellen holde en ny runde?

Et spent publikum venter i den stappfulle salen. Med en broderlig peptalk over anlegget starter forestillingen. «Come on! We’re gonna make it brother!» kommer det nervøst og levende fra brødreparet i et forsøk på å backe hverandre opp. Publikum er med fra første ord, og latteren er smittende i hele salen. Så glir det hele over i en filmtrailer-harselas som funger optimalt med riktig brylkremstemme, kreative taglines og mildt sagt effektive silhuetter. Hele salen var solgt! Ylvis del tre er klare og væpnet til å sjarmere.

Neste nummer var «9/11 on ice», et musikknummer med tårnbygninger og «rulleskøytefly». Med så brennbart materiale sier det seg selv

BOK

Ylvis III

SCENE

Brødre i form

forsvant uten spor, den kvelden, ute på fjorden.

Hun forestiller seg at han fortsatt går rundt i live, og sammen med henne får vi ta del i scener fra deres liv sammen. I tillegg til et innblikk i beste- og oldemødres hverdag. Språket flyter fritt, med få punktum og mange komma.

Perspektiv kan skifte midt i en setning, fra Signe til Ales til andre karakterer. Fosse har stålkontroll på språket og bruker disse virkemidlene for å oppnå en suggerende effekt. Vi dras med i den intense følelsesstriden som utspiller seg i karakterenes sinn, på tvers av tid og rom.

Boken blir en meditasjon over hva som trekker folk mot fare, død eller livet. «Det er Ales» er den perfekte introduksjon til Fosse. På 70 sider fanges du av en sjeldent gripende fortelling, et resultat av Fosses enestående innsikt i språkets påvirkningskraft.

S Tekst: MATIAS HELGHEIM matias@studvest.no

Les flere anmeldelser på www.studvest.no

STUDVEST

KULTUR

31. januar 2007

Kulturveka Matias Helgheim

31. JANUAR-6. FEBRUAR ■ UTELIV

ONSDAG

Kulturjournalist, Studvest

TORSDAG

■ UTELIV

■ UTELIV

The VJ picks the DJ pres: For YourEyesTruly + Koeju

VEKAS GODBIT

Landmark 21:00

Panico at the disco

Backyard: Lovelaze + Mors Rebeller + Fairy Garage 22:30

■ FILMKLUBB

■ MØTE

Lars Danielsson Kvartett Sardinen, USF 21:00

The Weekend Starts Here Victoria Pub 20:00

Christel Alsos Ole Bull Scene 23:00

HOT! HOT! HOT! pres: Panico (Tigersushi)

Dominion 9 år: Malice in Wonderland

Garage 22:00

Kvarteret 22:00

Galantpop

120 Days

Garage 22:00

SynKoke

Garage, torsdag 22:30

Gå og se!

Cinemateket, USF 19:00

Kvarteret 22:00

Ingen Hot! Hot! Hot!-kveld går for seg uten høy stemning og svett danseglede. Likevel blir det ekstra het temperatur torsdag, når Mikal Telle og Asel presenterer langtveisfarende gjester. Fra Chile, via Paris, kommer Panico på besøk. Panico er fire gutter og en jente som spiller danserock i samme ånd som The Rapture, !!! og likesinnede. Debutalbumet ble sluppet på Tigersushi i fjor, og bandet har holdt seg i Paris en periode siden. Arrangementet arrangeres for anledningen ikke på Landmark, så kom deg på Garage og shake that ass.

Sorte øyne

Soda Fountain Rag

Cinemateket, USF 21:00

Kvarteret 22:30

■ MØTE

Det mesta blir väl inte som man tänkt sej Logen Bar 19:30

Stand Up Bergen: Sigrid Bonde Tusvik ++ Kvarteret 20:00

■ FILMKLUBB

Filmskapere på vei Cinemateket USF 19:00

Ole Bull Scene 20:00

På sannhetens siste skanse (+ programslipp) Kvarteret 19:15

Rockettothesky + Sebastian Waldejer + Egil Olsen

Det mesta blir väl inte som man tänkt sej

120 days

Hulen 22:30

Dj Py og Matangi + Verk, Action Man, NaBa Doc m.fl.

Bien Bar 21:00

■ FILMKLUBB

Black Narcissus

■ SCENE

Logen Bar 19:30

Ylvis III

LAURDAG Skurkeklubben pres: Kaptein Kaliber BIT Teatergarasjen 19:00

Cinemateket, USF 19:00

UgleZ pres.

Saving Face Klubben, NHH 20:00

Helhus: Harrys Gym + Syme + Catastrophes + Rewind

Shadows

Kvarteret 21:00

Ole Bull Scene 20:00

Cinemateket, USF 21:00

The Lionheart Brothers

■ UTSTILLING

■ SCENE

Ylvis III

Hordaland Kunstsenter

Ole Bull Scene 19:00

FREDAG

Adriana Alves Hordaland Kunstsenter

■ UTSTILLING

Adriana Alves Hordaland Kunstsenter

■ UTELIV

Stigs Slowdancesalong

104,1

•

Logen Bar 21:00

Søndagsjam Garage 22:00

■ FILMKLUBB

■ UTELIV

Naked: akustisk jam Cafe Opera 22:30

■ FILMKLUBB

Faces Cinemateket 19:00

Cinemateket 19:00

Husbands

Black Narcissus

Cinemateket, USF 21:15

■ UTSTILLING Hordaland Kunstsenter

■ SCENE

TYSDAG

Shadows

Adriana Alves

■ MØTE

Antikken i dag Kvarteret 19:15

■ SCENE

American Dream

Ylvis III Ole Bull Scene 18:00 og 21:00

■ UTSTILLING

Adriana Alves Hordaland Kunstsenter

Victoria 20:00

•

Aftenlandet

Cinemateket, USF 21:00

Garage 22:30

Adriana Alves

SUNDAG ■ UTELIV

■ UTELIV

Ylvis III

■ UTSTILLING

107,8

■ UTSTILLING

Hulen 22:30

■ FILMKLUBB

STUDENTRADIOEN w w w . s r i b . n o

■ SCENE

MÅNDAG

BIT Teatergarasjen 18:30

■ UTELIV

Mandagsklubben Inside 21:00

Søndager, kl. 23:15 på TVNorge

106,1Mhz

Sleepy Town Manufacture «Owen» (Sutemos)

Benjy Ferree «Leaving The Nest» (Xxx)

Studentradioen i Bergen sine spelelister blir utarbeida kvar fredag av medlemmar fra Studentradioen, hovudsakeleg i musikkredaksjonen.

RADIOPROGRAM TORSDAG 17.00 Agenda 17.30 Musikkarkivet 18.00 Kinosyndromet 19.00 Plutopop

VEKAS ALBUM

Sleepy Town Manufacture Owen Benjy Ferree Leaving The Nest Mens Sana La fuite des cerveaux Modest Mouse Dashboard Bracken Fight Or Flight The Shining Winterreise Frightened Rabbit Be Less Rude The Manhattan Love Suicide Things You’ve Never Done Lavender Diamond You Broke My Heart [ingenting] Punkdrömmar

VEKAS LÅT

Spelelista

MANDAG 17.00 Agenda 17.30 Alternatip 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Agenda 17.30 Latinerhalvtimen 18.30 Hardcore 19.00 Plutopop

ONSDAG 17.00 Agenda 17.30 Onomatopoetikon 18.00 Fuzz 19.00 Aggresso!

FREDAG 17.00 Agenda 17.30 God oppdragelse 18.30 Pult 19.00 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Move On Up 15.00 Studentradiolista 16.00 Ordet på gaten

SØNDAG 13.00 Gutter er gutter 14.00 Den Tredje Verden 14.30 Anno 1982 15.00 Brunsj 16.00 Akademia

StudNytt og Sport

Såpeskum

UiB eier nye filmstudio til 15,5 millioner kroner, men disse blir nesten utelukkende brukt til vanlige klasserom. Hva skyldes en slik sløsing med ressurser? På den sportslige fronten har vi denne uken sjekket hvordan du får deg en deilig dagstur til skitrekket på Voss.

Studio StudKult Benjamin og Mathias er som gutter flest, og lurer på hvordan det egentlig er å være jente. I jakten på et godt svar besøker de jentekoret Sangria på NHH, og kanskje blir de litt klokere på hva jenter egentlig gjør når de går to og to på do. Vi ser også nærmere på hvordan du kan begynne å forberede deg til eksamen allerede nå, slik at du kan få utnyttet de deilige soldagene som venter når april og mai banker på døren.

Det er lett å la seg rive med av dørselgere, særlig når det er dørselgeren som inviterer deg inn fra gaten på kaffe og kaker.

Biblioteket er utdatert for lenge siden, olinternett er en trussel for hele menneskeheten, kaffen er god, kakene likeså, og du har vel egentlig bruk for et seks-binds leksikon hvis du bare tenker deg ordentlig godt om, har du ikke?

23

APROPOS

S

En ungdomstids nekrolog Det var en vanlig januardag, en av de aller første i et nytt, og til da håpefullt år. Jeg hadde sovet lenge. Jeg hadde lest avisen og drukket kaffe.

Alt var som det pleide.

Det var litt utpå ettermiddagen at det umulige inntraff; som en julestor Moskva-Marits ublide møte med vannflaten, etter et optimistisk svalestup fra fem-meteren i Sentralbadet; som en tsunami veltende inn over Bryggen; som en mann uten hensikter. Slik hendte det at 2007 ble et sorgens år allerede i sin spede begynnelse, og at vår tids kynisme slukket nok et idealistisk ungpikesinn. Og det var ingen vei tilbake.

Det var en kompis som fortalte det. Han var lettere hysterisk. The OC skulle legges ned. Den siste episoden var spilt inn. Dagen skulle bli 22. februar – en dag som ville brenne seg inn i minnet mitt som Dagen hvor min ungdomstid var brått forbi.

Hvilken musikk skulle jeg nå lytte til? Hvordan skulle jeg nå vite hvilke designere som er øyeblikkets feteste? Hvem skulle nå overbevise meg om at det finnes andre med et mer problematisk liv? Hvem skulle jeg nå identifisere meg med? Å, hvorfor? Hvorfor?

Som enhver sorgprosess som seg hør og bør være, gjennomgikk jeg fasene en etter en. Det startet med fornektelse, en stund var jeg sint, men nå er bare bitterheten tilbake.

Mange tårer er felt, mange ukvemsord ropt. Allikevel er det et ugjenkallelig faktum at det i skrivende stund kun er 23 dager til undergangen.

Jeg burde ha forberedt meg bedre. Det er jo ikke første gangen noe slikt har skjedd. Sårene etter Dawson s Creek hadde så vidt leget.

Sex og singelliv sa, ironisk nok, takk og farvel i russetiden. Som om ikke drapene på Melrose Place og Beverly Hills 90210 var nok for en stakkars jente – og det midt i puberteten!

Dette var min siste skanse. Jeg hadde tviholdt så lenge jeg kunne, men nå var det ingen igjen. Den natten var en lang og ensom natt. Det var hardt, men jeg klarte det.

Farvel Seth og Summer, hils Marissa. Ta vare på deg selv (og kona), Sandy. Hvil i fred, mine venner i Orange County.

Det blir nok ikke lett, men fra nå av må jeg klare meg alene. Ingen glansbildeidoler igjen å beundre.

Ingen tenåringsliv å leve seg inn i.

Litt av en gave - faktisk ingen gave i det hele tatt. Men sånn er det vel å bli voksen. Voksen over natta. Hurra for meg! Gratulerer med 22-årsdagen.

Hvilket studentmedium hører du til?

1. Hva skal du bli når du blir stor?

A. En geek som bor hjemme hos mamma, og som alle synes er dritkul fordi jeg vet alt om det nyeste innen obskur musikk B. Rik, pen og kanskje berømt.

C. Journalist. Jeg er jo egentlig det allerede da, men jeg ønsker å få betalt for det jeg gjør, ettersom jeg strengt tatt er veldig flink.

D. Lærer, sykepleier eller ingeniør.

E. TV-stjerne! Nei da, jeg bare tulla. Jo da. Nei da.

2. Er du pen?

A. Nei. B. Ja, selvfølgelig.

C. Vel, alt er relativt.

D. Ja, hvis skjønnhet kommer innenifra.

E. Med eller uten brunkrem?

3. Morra di er...

A. En hipster.

B. Fremdeles pen! Imponerende hva man kan gjøre for penger.

C. Godt skilt.

D. Godt gift.

E. Helt ubetydelig i den store sammenhengen, det er JEG som teller.

4. Vil du betegne deg selv som smart?

A. På mitt lille fagområde, jævla sær musikk, er jeg å betrakte som en levende legende.

B. Jeg abonnerer jo på både DN og Finansavisen, så: Ja. C. Ja, selvfølgelig: Jeg kan alt.

D. Nei, men jeg er i alle fall praktisk.

E. Jeg rocker.

5. Hvis du skulle leke litt med maten, hvilken mat ville du ha valgt?

A. Jeg spiser ikke, jeg røyker (hasj).

B. Jeg spiser ikke, jeg får mine nødvendige kalorier fra alkohol.

C. Jeg leker meg gjerne med varm, dampende kaffe.

D. Å leke med maten er en stygg uvane.

E. En banan kan være en god venn.

6. Hvem ville du helst ha pult?

A. En i Studvest.

B. En hot og velstående 5. kullist med bindestrek-etternavn, som kan forsørge meg.

C. En i BT (hva gjør man ikke for et vikariat).

D. Jeg er jomfru.

E. Samma faen.

7. Bergen er...

A. Mitt mekka, og Garage er mitt tempel.

B. En by full av idioter, som jeg skal forlate i det øyeblikket jeg får vitnemålet mitt.

C. Et sjelfullt sted, med fine (brune) puber, og et bredt spekter interessante mennesker som lever sammen i harmoni.

D. Den perfekte hjembyen min, der mine barn skal vokse opp og få en like «herlig» dialekt som meg.

E. Stedet der jeg skal ligge med Siri-Lill og kapre en fet, fet jobb i TV2.

8. Hva slags klær går du i?

A. Stygge. Det er jo ingen som skal se dem uansett.

B. Det nyeste og dyreste. Med unntak av pannebåndet mitt, da. «Classic never goes out of style», vet du!

C. En blanding av Fretex, to år gammel mote, t-skjorter med bandlogoer og helst noe som får meg til å se intellektuell ut.

D. Ganske kjedelige klær, egentlig.

Men jeg gidder ikke kjøpe noe nytt.

E. Minst mulig. Viktig at seerne våre har noe pent å se på.

Tannlege?

Tannlegeskrekk?

Liten plass til visdomstenner?

Hull?

Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

RESULTAT

Flest A. Studentradioen. Med en brokete oppvekst og fortid som småkriminell, blir du sikkert glad for å høre at det finnes et sted for likesinnede. I en liten to-etasjes brakke på Nygårdshøyden finnes nemlig et sted der du ikke trenger å føle deg unormal. Et sted der de sære særhetene dine ikke bare verdsettes, men utfordres og kultiveres ytterligere, til du er en person fullstendig ute av stand til å møte verden som et normalt menneske. Men heldigvis for deg trenger du ikke være det. Du kan bare røyke litt hasj, så er det glemt. Dessuten er det mange søte jenter å ligge med i 1. etasjen.

Flest B. K7 Bulletin, bedre kjent som Bulle. Din heldiggris! Fremtiden lyser og blinker i det fjerne. Du skal opp og fram, opp, opp, enda lenger opp osv. I Bulle kommer du til å storkose deg. Der er det andre som også liker å ligge med nye folk hver helg, og skrive klamme sexspalter for å opplyse andre om sin osende attraktivitet og sitt blomstrende sexliv. Husk å legg igjen kildekritikken hjemme. Her er det bare lov å intervjue økonomer! Pene mennesker (eller eventuelt de som kan betale for å portretteres) kan eventuelt vies spalteplass, men dette må konsulteres med frk. SlankeDasch som troner i toppen.

Flest C. Studvest. På med ølmagen!

Inn med Morgenbladet! Ut med kapitalismen! Du vil nok like deg blant studvesterne dersom du vet å vedlikeholde et lite ord de liker å kalle in-

tegritet. Dette krever kjennskap til en rekke ting, blant de viktigste at vann er ukult, og det samme er sprit (drikke = øl og kaffe), NHH'ere er idioter (egentlig er de bare misunnelige på studenter med faktiske jobbutsikter, men spill med. Viktig!), en BT-ansatt er alltid en sikker one-night-stand, studentradiomennesker er slike man bare ikke snakker med, penger er ikke viktige i den store sammenhengen, samt at ansvarlig redaktør ikke sier nei takk til en litt privat kontortid.

Flest D. HiBiscus. Huff da. Ja, ja, det er vel håp for alle. Selv for ambisjonsløse, kjedelige, knekkebrødtørre tørrpinner. Hvis du kan skrive navnet ditt forlengs og baklengs, vet hva statsministeren heter, går med Bergans og synes sex er äkligt (hvilket egentlig er et dårlig skjult forsøk på å dekke over at du er for stygg til å få deg noe), vil du skli inn i HiBiscus som en fjortistiss i Aylar. Lykken er gratis pizza på redaksjonsmøtene, og gøyale dyksleksisk språkbruk som går gjennom korrekturen. Men for all del, det er sikkert hyggelig.

Flest E. Student-TV. Som DDE så fint har sagt det: Rai, rai! Her er oppmerksomhet for alle penga. Hvilken lykke: tenk å være på TV da? Så utrolig kjempekult!!! Orangeaktig selvbruningskrem pålagt. Liksom-talepedagogisk TV2-ankerdame-uttale likeså. Her får du endelig noe å skryte av på byen: Ja, det er jeg som er på TV ja. På TV. Wuhu! Her er det utløp for eksponeringsbehovet som teller. Du lærer masse nytt som du vil få bruk for, for eksempel hvordan man lager rare TVserier ingen ser på, nyhetssendinger om uinteressante ting, og ikke minst klippemetoder til hjemmevideo av seg selv og bananen sin. ØMERKE ILJ T M

24

59

1 Trykksak

9