Studvest 2006 25

Poporkesteret Esther SIDE 17

SIDE 3

En måned i faste og omtanke Ramadan i Bergen

TEMA

Nok kvalitetssnakk

MIDTEN

KOMMENTAR

ONSDAG 11. OKTOBER 2006 - NR. 25 - ÅRGANG 62 - WWW.STUDVEST.NO

SIDE 13-15

UKE 41

Lektyre av og for akademikere SIDE 18-19

OMTALAR

STUDVEST

• Fritt vilt: Gjennomført • Casiokids: Laudabelt • Sgt Petter: Halvveis SIDE 26

Vi tapte budsjettet Foto: FINN ARNE MELHUS / finn@studvest.no

• 274 millioner mindre til høyere utdanning.

• Kutt i studentbarnehager.

• Færre boliger enn lovet.

• Ingen nye stipendiatstillinger.

• Ingen penger til nytt HiBbygg • Ingen penger til nytt odontologibygg SIDE 6 OG 7, LEDER

BIFF-tider

Mikal Olsen Lerøen kommenterer programmet.

SIDE 12

Kjempefrafall

Lønnsgap

Et av UiBs mest populære fag, Film og fjernsynsproduksjon, opplever 70 prosent frafall etter to år. UiB gjør endringer for å holde på nye studenter.

Det er store variasjoner mellom topp og bunn i professorlønninger i Bergen. Sjekk hvor de tjener mest, og minst.

SIDE 4

SIDE 5

APARTE

11. oktober 2006

STUDVEST

Hyttelandskap Ustaoset Å røyme frå lesesalen er lettare enn du trur.

Tekst og foto: INGERID JORDAL ingeridj@studvest.no

REDAKSJONEN

Når jakta er over har vanlege fotgjengarar igjen full tilgang til fjell og vidde. Det fargesprakande haustfjellet med klår himmel, slake nakkar og steile klipper lokkar fram villlmarkens son og dotter i ein kvar barkrakkslitar.

Hyttegrender vert ofte assosiert med breiale byggverk som slangar seg ube-

2

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarleg red.)

55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

skjedent i landskapet, høg Audifaktor og parabolantenner. Men i denne light-versjonen av Hemsedal kan og studentar få innpass: Universitetet i Bergen disponerar utleigehytter som kan nyttast av studentar og ansette for ein billeg penge.

Togturen tek på minuttet tre timar frå Bergen. Ustaoset stasjon ligg 990 meter over havet. Den er ein av desse stadene du gjerne vil hoppe av når du sit på toget ein skinande sumardag, du

ANSVARLEG REDAKTØR: Eirin Eikefjord Telefon: 92 63 84 71

NETTREDAKTØR Kjartan Bjørndal Michalsen Telefon: 404 54 554

NYHENDEREDAKTØR: Lars Kvamme Telefon: 92 01 54 31

DAGLEG LEIAR: Ingrid Handeland Telefon: 470 67 641

KULTURREDAKTØR: Frode Andersen Telefon: 91 73 19 70 FOTOREDAKTØR: Kieran Kolle Telefon: 99 10 79 09

NYHENDEJOURNALISTAR: Petter Lønningen Sindre Øye Helgheim Ingrid Dahlen Rogstad Heidi Ravnestad

har ei uoverkommeleg lang reise att og det som ventar deg i enden av den er ein grå by.

Me innlosjerar oss på Butten, ei knallraud hytte på 18 kvadrat. Det er ein fordel om dei som skal overnatte «kjennar kvarandre godt». Me får høyre at den vetle hytta har vorte misteke for eit slags bedehus, på grunn av storleiken og ei kvit stripe på veggen som kan minna om eit kors. Og Butten er pietistisk her oppe. Dette er Sverre Stordal Marit Dorothea Bjørnstad Jon Dagsland Holgersen Astrid Aalgaard Camilla Fosse Silje Charlotte Solstad Torill Sommerfelt Ervik Mari-Louise Uldbæk Stephan Johan Lie Hammerstrøm Anders Langeland Johannesen KULTURJOURNALISTAR: Geir Kristiansen

ein dverg blant gigantar. Hyttene vert større og større lenger ut i hyttefeltene. Dei ber gjerne namn som «Bui» og «Koia», ein sterk kontrast til dei faktiske storleikane på byggverka. Her finst óg eit trekantforma hus som ligg som ein gigantisk blågrå tobleronebit midt i landskapet.

Turmoglegheitene er fine, og godt tilrettelagt for dei som vil gå langt, dei som vil gå kort, dei som har fuglehund og dei som har barnevogn. Longe stiar

Anette Basso Rolf Frøyland Marius Helge Larsen Silje Martinsen Ingrid Melfald Hafredal Karoline Vårdal Jan Magnus Weiberg-Aurdal Pia Martine Wold Matias Helgheim Henriette K. Johansen Annemari Neple Isabell Aga Engelsen

Sjur Aaserud Tina Beate Goa Fagerheim FOTOGRAFAR: Finn Arne Melhus Aslak Normann Erlend Røsjø Ingerid Jordal Marthe Hårvik Austgulen Mads Iversen Henriette Framnes Time Espen Kjelling Jon Are Rakvåg

fører inn på fjellet så snart ein kjem seg ut av virvaret av vegar nede i hyttefeltet. Dette er ein inngangsport til Hardangervidda, og det er surt å snu for å gå attende, vaske hytta og rekkje toget sundag ettermiddag. Butikk, kiosk, og eit hotell som sel macchiato så godt som nokon, gjer at den trygge sivilisasjonen ikkje gjer heilt slepp på deg her oppe. Dei urbane har ingenting å frykta, og trauste fjellfolk vil ikkje verta skuffa. Til fjells! S

GRAFISK UTFORMING: Torill Henningsen Tonje Høyberget Ingerid Silsand Silje Nes Camilla Løland ILLUSTRATØRAR: Åshild Kanstad Johnsen Torjus Førre Erfjord ANNONSER: Trine Mjanger

Tlf. 452 29 921 annonse@studvest.no DATAANSVARLEG: Erlend Røsjø TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

11. oktober 2006

Luftslottet Soria Moria •• Det var en gang en regjering med løfter om et eventyrland. Det skulle bli gull og grønne skoger og forskningsløft og mer studiestøtte og heltidsstudenter som skulle leve lykkelig i nye studentboliger.

•• Eventyrlandet ble i stedet fullt av barnehager. Og det er Illustrason: ÅSHILD KANSTAD JOHNSEN / ashild@studvest.no

for all del fint og solidarisk. Men for en nasjon som skriker etter kompetanse og forskere er det horribelt at det kuttes så brutalt i midler til høyere utdanning.

•• Helt konkret: Soria Moria- erklæringen sier at satsing på forskning og utdanning er det viktigste et samfunn kan gjøre.

I statsbudsjettet er midler og bevilgninger til universitet og høgskoler redusert med 274,3 millioner kroner. I forskningsmeldingen ble det lovet 350 nye stipendiatstillinger. Det ble ikke bevilget penger til én eneste. Vi kommer til å trenge syvmilsstøvler for å kunne nå målet om tre prosent av BNP til forskning innen 2010.

•• De rød-grønne lovet å «sikre en studiefinansiering som gjør det mulig å studere på heltid». SSBs levekårsundersøkelse fra i sommer viser at hele 56 prosent av studentene jobber ved siden av studiene. I dag er deltidsjobb absolutt nødvendig for å engang ha råd til å være student. Studiestøtten ble økt med 1500 kroner i året. Det betyr at man kan jobbe omtrent 1,5 time mindre i måneden. 60 prosent av beløpet er dessuten lån. Og sannsynligvis drukner hele tillegget i prisstigning og momsøkning på matvarer.

UiBs kvalitetssikring under lupen:

Kvalitet i reformens kjølvann

•• Soria Moria lover lover 1000 nye studentboliger i året.

I år kom det 460. Målet er at 20 % av studentmassen skal kunne bo i studentboliger. I dag har bare 12,5 % denne muligheten. Resten av oss er overlatt til kyniske markedskrefter.

Det betyr at over halvparten av studielånet slukes av leieutgifter og sleipe hushaier.

•• I Bergen blir Universitetet kuttet med 30 millioner. SiB sine planer om bygging av 500 nye studentboliger på Grønneviksøren får ingen oppfølging fra regjeringshold. Det planlagte høgskolebygget som skulle stå ferdig på Kronstad i 2012 har ikke fått en eneste krone. Ledelsen frykter nå at hele prosjektet må stanses fordi det ikke blir tilført nye midler. Statsbygg har allerede brukt 200 millioner kroner på utbyggingen.

•• Snipp, snapp, snute. Soria Moria er et luftslott. Vi kan bare håpe at forholdet mellom regjering og akademia blir bedre. De rød-grønne har tre sjanser til. Kanskje alle gode ting er tre? Og at det til slutt viser seg at Kunnskapsnasjonen ikke bare var et eventyr.

STUDVEST GRUNNLAGT i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

STUDVEST arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

PRESSENS faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

ADRESSE: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Annemari Neple, Kulturjournalist, Studvest

KOMMENTAR For tiden går det knapt en universitetsdag uten at ordet «utdanningskvalitet» forekommer i en eller annen sammenheng. Imidlertid må man lete lenge etter en god definisjon av kvalitetsbegrepet. Mange opplever dessuten at det ikke nødvendigvis er det kvalitative som står i fokus når studentene blir bedt om å evaluere sine studieprogram. Er den såkalte Kvalitetsreformen sakte men sikkert i ferd med å tømme begrepet «kvalitet» for mening?

Tanken slo meg da jeg forrige måned mottok et brev adressert til «kjære» meg og signert Utdanningsavdelingen.

Anledningen var en informasjonskampanje i forbindelse med at UiBs system for kvalitetssikring av utdanning skal evalueres av «Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen» i høst. Sammen med brevet fulgte en brosjyre på glanset papir. Den inneholdt informasjon om UiBs kvalitetssikring og studentenes viktige bidrag til dette arbeidet gjennom evaluering og fagkritikk.

Så langt alt vel. Fagkritikk er viktig. Evaluering og tilbakemelding er viktig. Det er også både viktig og riktig

STUDVEST FOR 25 ÅR SIDEN Mottoet for denne spalta er fylgjande: Kvifor seia noko enkelt når det kan seiast vanskeleg? Me vil berre oppmoda folk til å senda inn godt utvikla, sjølvsagt teoretisk underbygde og ikkje minst politisk viktige språkblomar. Den fyrste blømande språkblomen er henta frå den eminente avisa Studentforum. Kanskje burde ein ta filosofi mellomfag for å kunne lesa denne avisa med fult utbytte? Med gratulerar Turid Aasbø for eit svært forståeleg intervju med Erik Grønseth om nytte-

at universitetet utvikler et system som sikrer at f.eks. evaluering av et studium skjer i samsvar med visse retningslinjer.

Et slikt system beskytter formodentlig studentene mot at de utfylte spørreskjemaene blir liggende uleste i en instituttskuff i flere år (ja, det har skjedd), eller at det bare er de gode foreleserne som ber om evaluering.

Men hva menes egentlig med utdanningskvalitet? Noen refleksjon over dette spørsmålet finner man ikke i Utdanningsavdelingens brev og brosjyre. Ordet «kvalitet», alene eller i ulike sammenstillinger, er riktignok nevnt

Hvor langt kan vi egentlig gå i å viske ut skillene mellom kvantitative og kvalitative mål før kvalitetsbegrepet er varig svekket? nesten 20 ganger i alt, men det er ikke lett å få tak i hva begrepet kvalitet egentlig står for – bortsett fra at det skal være mye av det.

Siden Kvalitetsreformen har vi ikke bare fått et kvalitetssikringssystem. Vi har ulike kvalitetsutvalg som kartlegger kvalitetsarbeid i samsvar med et kvalitetshjul, og legger resultatene ut i en kvalitetsportal på internett. Ikke minst

har vi fått en Utdanningskvalitetspris, en gulrot til de flinkeste i kvalitetsklassen. Da statsråd Djupedal delte ut sistnevnte tidligere i år, åpnet han like godt festtalen med å henvende seg til sine «Kjære kvalitetskamerater».

Heftig!

Evalueringsskjemaet jeg mottok da jeg hadde levert masteroppgaven, handlet imidlertid ikke om faglig utbytte. Det handlet kun om gjennomføring. «Hva kan vi gjøre for å få deg til å levere kjappere?» var fellesnevneren i skjemaet, som etter sigende omhandlet utdanningskvalitet. Men hvor var i så fall interessen for resultater, formidlingsevne og engasjement i tilknytning til studiet...?

Det er kanskje på tide å spørre hvor langt vi egentlig kan gå i å viske ut skillene mellom kvantitative og kvalitative mål før kvalitetsbegrepet er varig svekket. Siden UiBs kvalitetssikringssystem slår fast at studentenes tilbakemelding er viktig, har vi som studenter et ansvar for å påpeke at det ikke bør settes uproblematiske likhetstegn mellom for eksempel kvalitet og poengproduksjon. Vi bør også ta oss tid til å reflektere over begrepet kvalitet og hva vi ønsker at dette begrepet skal romme.

Slik kan vi være med på å sikre at evaluering av utdanningskvalitet virkelig kommer til å handle om kvaliteten på utdanningen – ikke bare kvantitative målsettinger i kvalitetsdrakt.

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN maksimeringsteoriar: «Grønseth hevdar at for å forstå preferansenes opprinnelse blir det umulig å komme utenom psykodynamisk teori eller dybdepsykologisk forståelse hvor fortrengning til det ubevisste, kompensatoriske motiv og substitutttilfredsstillelse blir viktige aspekt for å analysere folks preferanser, motiv og deres opprinnelse.»

Frå artikkelen «Språkblomst», Studvest nummer 12, 1981

Kjønnsdebatten er i ferd med å tre inn i en ny fase med nye aktører og ferske problemsstillinger. Unni Rustad og Knut Faldbakkens private og offentlige forestillinger kan ikke lenger stå som normgivende for samtaler omkring kjønn og identitet. Tore Renbergs andre bok, «Matriarkat», bekrefter i det store og hele denne påstanden. Romanens handling er mindre meningsbærende enn de refleksjoner

hovedpersonen, Kjeran Fevang, gjør seg underveis. Han er 23 år, har sluttet i jobben ved pleiehjemmet, delvis fordi han har hatt sex med de senile pasientene. Ellers er han tynget av en hysterisk morsbinding og en lite stabil mentaltilstand. Og hva er gjenstand for hans refleksjoner? Kjønn, kjønn og atter kjønn.

Frå artikkelen «Kjønnsmoden debatt», Studvest nummer 18, 1996

3

NYHENDE

11. oktober 2006

STUDVEST

KVARTERET TAR OVER FOR MAMMA Kvarteret starter et nytt konsept som skal komme både tomme mager og skrantne lommebøker til unnsetning. De tre siste ukedagene før studielånet kommer skal de nemlig servere billig mat til sultne studenter.

Og det er slett ikke snakk om hvilken som helst type mat.

– Vi satser på mye fisk. Da blir det ekstra sunt, sier kjøkkensjef på Kvarteret, Inghild Brun.

Middagene skal koste 30 kroner, og i tillegg disker Kvarteret opp med blings og et glass melk til 15 kroner.

– Dette gjør vi kun for å være greie, forsikrer kjøkkensjefen om. Mange studenter jobber frivillig på Kvarteret, og Brun forteller videre at konseptet en en måte å ta vare på sine egne.

Onsdag, torsdag og fredag i uke 41 er første gangen Kvarteret tilbyr studentene dette tilbudet.

NORSKE STUDENTER VIL GI CHÁVEZ EN SJANSE Den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) har invitert den kontroversielle Venezulanske presidenten Hugo Chávez til festivalen i februar.

– Vi vil gi ham en sjanse til å snakke uten det han selv kaller vestens Chávez-hatende mediafilter, sier Martin Fredus Svarva, president for ISFiT. Globalisering er tema for festivalen og Svarva tror at Chávez vil ha mye interessant å si om temaet, med tanke på presidentens svært sterke meninger om hvordan globaliseringen påvirker Venezuela.

Om presidenten vil takke ja til invitasjonen er fremdeles uklart, men Svarva gjør det klart at festivaldeltakerne vil møte ham med et upartisk blikk.

– Chávez har uttalt at han er anti-globalist og anti-imperialist. Vi ønsker å høre med hans egne ord hva dette innebærer, sier han.

STIPEND FOR NOEN, HØY RENTE FOR ANDRE Andelen studenter som består eksamen hvert år og får deler av lånet gjort om til stipend er stabil.

I helgen gjorde Lånekassen om lån til stipend for over 125 000 studenter i høyere og annen utdanning. Så langt har 2322 millioner kroner blitt gjort om for undervisningsåret 2005/2006.

Siden ordningen ble innført for fire år siden har rundt 10 prosent av studentene strøket på eksamen og ikke fått lånet omgjort, og 10 prosent har fått bare deler av lånet omgjort til stipend.

For dem som sitter igjen med mer lån enn de hadde planlagt kan det være verdt å merke seg at renten på studielån er på vei opp.

Lånekassen melder at renten har vært stigende i hele 2006 etter å ha ligget stabil i 2005.

Den flytende renten blir 4,0 prosent fra 1. januar 2007. Dette er en oppgang på 0,2 prosentpoeng fra 1. oktober 2006.

Fastrenten fra 1. oktober 2006 er 4,9 prosent for tre års bindingstid og 5,0 prosent for fem år. Kunder i Lånekassen som har flytende rente, har mulighet til å velge fast rente.

ELENDIG BUDSJETT FOR HØGSKOLEN Statsbudsjettet som ble lagt frem på fredag 6. oktober har ikke skapt jubelstemning på Høgskolen i Bergen. Ifølge ledelsen på HiB er dette det dårligste budsjettet i hele historien til HiB, skriver nettavisen til skolen.

I tillegg til et generelt dårlig budsjett, er det mangelen av bevilgninger til det nye høgskolebygget på Kronstad som bekymrer ledelsen. I neste års budsjett er det ikke satt av en krone til prosjektet. - I verste fall betyr dette at hele prosjektet vil forlise, sier høgskuledirektør Nils Mæhle til skolens nettsider.

4

BEDRE MED FÅ. Ina Remme er en av bare seks studenter igjen av de opprinnelige 20 som begynte på film og tv-produksjon i 2004.

Hun er imidlertid fornøyd med studiet nå som det er færre studenter. – Siden vi er så få, får vi anledning til å lære mer, sier hun.

UiBs mest populære fag:

14 av 20 har sluttet Film og fjernsynsproduksjon har de siste årene vært den mest populære utdanningen ved UiB. Kullet fra 04 har likevel opplevd et frafall på 70 prosent.

Tekst: CAMILLA FOSSE camilla@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

I 2004 hadde studiet, som dengang het Medievitenskap med fordypning i fjernsynsproduksjon, 221 primærsøkere til 20 plasser, ifølge Samordna opptak.

Til tross for populariteten er bare seks av de opprinnelige 20 studentene igjen på utdannelsens tredje år.

POSITIVT Å VÆRE SÅ FÅ

Ina Remme er en av de seks som har fortsatt helt til det tredje året. Hun synes det er rart at så mange har sluttet, men har ingen enkel forklaring på det.

– En del har sluttet fordi de fant ut at det ikke var det rette for dem, eller fordi de har fått seg jobb underveis. At det var mye rot rent administrativt i begynnelsen har kanskje også vært en medvirkende årsak for noen.

Selv er Ina strålende fornøyd med at så mange har sluttet på studiene.

– Siden vi er så få får vi mulighet til å lære mye mer. Vi trenger for eksempel ikke å velge mellom spesialisering innen foto eller klipp som det opprinnelig var tenkt, vi får mulighet til å lære oss begge deler. Dessuten er vi jo også færre som skal konkurrere om jobbene når vi kommer ut i arbeidslivet.

DÅRLIG OPPTAKSSYSTEM

Ingrid Spildo søkte først på film og fjernsynsproduksjon, men kom ikke inn. Hun reagerer

på at universitetet kun baserer opptaket på karakterer.

– Veldig mange av oss som virkelig brenner for dette emnet kommer ikke inn på studiet, mens de som har gode nok karakterer slutter etter kort tid. Et opptakssystem basert på arbeidsprøver, eller et annet mer relevant kriteria, ville kanskje sørget for at de som virkelig vil gå på studiet også er de som får plass.

Ingrid går nå på nye medier, og har tatt flere fag sammen med studentene fra film og fjernsynsproduksjon. Da hun oppdaget hvor få de var på dette studiet spurte hun om å bli overført men fikk negativt svar.

– Hvis jeg hadde kjempet mer så hadde jeg kanskje fått overføring, men jeg ble så lei av alt sammen. Jeg har bestemt meg for å fullføre utdanningen i nye medier først, og heller ta filmutdannelsen et annet sted.

UIB TAR GREP

Karl Knapskog er undervisningsleder ved Institutt for informasjons- og mediavitenskap og har vært involvert i studiet siden starten.

Han forklarer det store frafallet med begynnerproblemer.

Medievitenskap med fordypning i fjernsynsproduksjon var ett av to studieprogram som ble startet opp høsten 2004, basert på eksisterende emner og moduler. Disse programmene ble raskt startet opp i kjølvannet av gradsreformen, ifølge Knapskog kanskje litt for raskt.

– Dette gjorde at studentene det første året stort sett møtte kjente emner fra medievitenskap og informasjonsvitenskap. De praktiske modulene på programmene var plassert et stykke ut i studieløpet. Det er forståelig at studenter som hadde ventet seg et mer prak-

tisk orientert studium ble frustrerte, og mange sluttet og startet på andre program.

Ifølge Knapskog grep de fra instituttet sin side umiddelbart tak i problemene, og har lagt ned store ressursser for å gi et skikkelig tilbud til de studentene som er igjen fra det første kullet på disse studieprogrammene.

Fra høsten 2005 gjorde instituttet igjen store endringer i programmene, og Medievitenskap med fordypning i fjernsynsproduksjon ble erstattet av Film- og fjernsynsproduksjon.

– På alle de nye studieprogrammene er det utviklet nye og programspesifikke emner, og den praktiske undervisningen og produksjon er langt bedre integrert i studiet og starter tidligere. Vi mener altså å ha lært av feilene fra 2004, sier Knapskog.

Også opptaksproblematikken har de bestemt seg for å gjøre noe med.

– Vi vurderer for tiden å åpne for at motivasjonsbrev og praktisk erfaring kan inngå som opptaksgrunnlag, i tillegg til karakterer.

Dersom vi bestemmer oss for dette, vil en slik ordning bli praktisert fra høsten 2007. S

JOBBE I STUDVEST? Studvest søker ansvarlig redaktør, nyhetsredaktør og daglig leder Søknadsfrist 28. oktober Se utlysning på side 21 og www.studvest.no/jobb

STUDVEST

NYHENDE

11. oktober 2006

Store lønnssprik blant professorene Professorene ved NHH og Odontologisk fakultet er lønnsvinnere blant professorene i Bergen. De tjener dobbelt så mye som professorene ved Høgskolen.

Tekst: INGRID DAHLEN ROGSTAD og TORILL SOMMERFELT ERVIK ingridr@studvest.no og torillse@studvest.no

Årets skattelister viser store forskjeller på inntektsnivået til professorene i Bergen. Mens en professor ved Norges Handelshøyskole (NHH) i gjennomsnitt kan smykke seg med en årslønn på oppunder en million, må en professor ved Høgskolen i Bergen (HiB) nøye seg med under halvparten.

– Det høres voldsomt ut, sier direktør ved HiB, Nils Mæhle, når han blir konfrontert med tallene.

SKAL FÅ MER

– Professorer er en ny yrkesgruppe ved

Høgskolen; det forklarer de relativt lave lønningene og det lave antallet professorer ved skolen, sier høgskoledirektøren.

Høgskolen er en sammelslåing av tidligere statlige institusjoner hvor det var lite fokus på professorstillinger.

– I tiden som kommer ønsker vi å øke antall professorer, sier Mæhle, og legger til at det vil være aktuelt å heve professorlønningene som et ledd i rekrutteringen.

for å beholde fagfolk ved skolen.

I tillegg er NHH-professorene flinke til å tjene penger ved siden av.

Professorer kan ha stillinger på opptil 20 prosent ved siden av professorstillingen.

– Dette varierer selvsagt fra person til person, men mange av professorene våre tjener penger på bioppdrag og konsulentoppdrag, sier Fagereng,

LØNNSTAPERNE. Nils Mæhle ved HiB er direktør for de professorene i Bergen som tjener minst.

Arkivfoto: Studvest

TJENER PENGER PÅ SI LOKKEMIDDEL

– Vi har ikke noe ønske om å ligge på lønnstoppen. Det høye lønnsnivået ved NHH kommer rett og slett av rekrutteringsproblemer, sier administrerende direktør ved NHH, Ragnar Fagereng.

– Professorene våre er ettertraktet på arbeidsmarkedet, sier han, og forklarer at de høye lønningene må til

Bioppdrag er også en av grunnene til at professorene ved odontologisk fakultet tjener godt. De har en gjennomsnittslønn på like under 900 000 kroner, ifølge skattelistene.

– Professorene våre må vedlikeholde sin kliniske praksis, forklarer fakultetsdirektør ved odontologisk fakultet, Petter Bomann-Larsen.

Hard konkurranse om fagfolk er

imidlertid også en grunn til at odontologiprofessorene tjener godt.

– Det er gode tider, og ikke full tannlegedekning. Dermed må lønn være et virkemiddel for å rekruttere fagfolk, sier Bomann-Larsen. S

• Medisinsk fakultet: 762.330 kr.

• Sigmund Grønmo, UiB Inntekt: 709.810 Formue: 0

Selv om professorene ved NHH ligger på lønnstoppen med en gjennomsnittslønn på oppunder millionen, er det Sigmund Grønmo, rektor ved UiB, som trekker det lengste strået i lønnskampen mot sine rektorkollegaer.

NHH-rektor Jan I. Haaland har en årslønn på nesten 650.000, men må likevel se seg slått av Grønmo

med 50.000 kroner i året.

Til tross for høye lønninger tjener begge mindre enn professorene ved sine respektive utdanningsinstitusjoner. Odontologiprofessorene ved universitetet har en gjennomsnittlønn på 300.000 kroner mer enn sin egen rektor. Haaland på sin side tjener gjennomsnittlig 350.000 mindre enn NHH-professorene.

Bare Høgskolerektor Eli Bergsvik kan skilte med høyere årslønn enn sine professorkolleger. Hun tjener 100.000 mer enn det den gjennomsnittlige HiB-professor. S

• Norges Handelshøyskole: 989.523 kr.

• Odontologisk fakultet: 898.234 kr.

Dette tjener rektorene

Rektorene bak professorene

Dette tjener professorene i Bergen

• Jan I. Haaland, NHH Inntekt: 648.620

• Juridisk fakultet: 718.887 kr.

• Psykologisk fakultet: 668.967 kr.

• Samfunnsvitenskapelig fakultet: 523.795 kr.

• Historisk/filosofisk fakultet: 507.953 kr.

• Matematisk/naturvitenskapelig fakultet: 522.503 kr.

• Høgskolen i Bergen: 459.916 kr.

Formue: 885.113 • Nina Malterud, KHiB Inntekt: 579.398 Formue: 488.168 • Eli Bergsvik, HiB Inntekt: 571.085 Formue: 442.313

Tallene er basert på gjennomsnittet av ti tilfeldig valgte professorlønninger fra årets skattelister ved hvert institutt/skole (med unntak av Høgskolen i Bergen hvor det kun er fire professorer).

VEKA SOM GJEKK BLODIG OPPGJØR. Mandag var det duket for fotballkamp mellom studenter og ansatte på Uib. Det ble et blodig oppgjør som endte med hele 13-1 til de ansatte.

Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

5

NYHENDE

11. oktober 2006

STUDVEST

Statsbudsjettet 2007:

– Verre enn

PÅ VEI TIL GRILLING. Kristin Halvorsen, i passende rødt for anledningen, hastet nervøst avgårde mot Stortinget for å legge fram statsbudsjettet.

– Vi kan velge hva vi synes er viktigst, og satse på det, sa Kristin Halvorsen. Valget falt ikke på høyere utdanning og forskning.

Tekst: JON DAGSLAND HOLGERSEN jond@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

Resultatet av det første rødgrønne statsbudsjettet er totalt 274 millioner mindre til høyere utdanning, 30 millioner mindre til Universitetet i Bergen (UiB) og ingen nye stipendiatstillinger.

– Dette statsbudsjettet er historisk dårlig for forskning og høyere utdanning, sier Kolbjørn Hagen, leder i Forskerforbundet.

– LØFTEBRUDD

Regjeringen lovet med utgangspunkt i forskningsmeldingen 350 nye stipendiatstillinger i 2007. I forslaget 6

til statsbudsjettet er det ikke bevilget penger til en eneste ny stilling.

– Dette er et klart løftebrudd fra regjeringen, sier Hagen.

Han peker på at det vanligvis blir øremerket midler til minst to hundre stipendiatstillinger.

– Dette vil ha store konsekvenser for fagkompetansen i Norge. De flinke studentene som forskningen virkelig trenger gidder ikke å vente et år på å få en stipendiatstilling. Når det i tillegg kuttes i høyere utdanning med 274 millioner blir det vanskeligere for institusjonene å opprette nye stillinger med egne midler, sier han.

Soria Moria-erklæringen har som mål å øke forskningsmidlene fra 1,5 til 3 prosent av BNP innen 2010. I år foreslår regjeringen å øke kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping fra 50 til 60 milliarder. Likevel ser det svært vanskelig ut å nå målet om 3 prosent, og Hagen mener resultatet er

– Dette statsbudsjettet er historisk dårlig for forskning og høyere utdanning.

Kolbjørn Hagen, leder i Forskerforbundet

at Norge sakker akterut i forhold til andre land.

– Det er bare avkastningen av fondet som kan brukes, og disse midlene blir ikke tilgjengelige før i 2008.

I Sverige og Finland brukes det allerede mellom 3 og 4 prosent av BNP på forskning. Når det går så bra med økonomien i Norge, og det satses så lite, må man spørre seg: Når skal det da gjøres?

Hagen er også kritisk til at barnehager ligger innenfor samme departement som høyere utdanning og

MISFORNØYD NSU LEDER. Jens Maseng måtte konstatere at Øystein Djupedal ville la høyere utdanning og forskning ta et «hvileår» i 2007. forskning.

– Det er svært problematisk, og en svakhet ved denne regjeringen.

Barnehager burde ikke kunne gå på bekostning av disse satsingsområde-

ne, sier han.

PROBLEMATISK FOR UIB

Prorektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Anne Gro Vea Salvanes, gjør

STUDVEST

NYHENDE

11. oktober 2006

forventet

Slik påvirker statsbudsjettet deg Høyere frikortgrense og 150 kroner mer i måneden er noen av endringene for neste år.

– Sannsynligvis vil all støtten til studentbarnehager falle bort i løpet av de neste årene.

På tross av mye negativ omtale blir ikke økonomien din forverret til neste år.

Egil Pedersen, leder i SiB

DETTE ER ENDRINGENE:

seg klar for tøffe prioriteringer i tiden framover.

– Når budsjettet nå reduseres blir det vanskeligere å styrke fagområder.

Dessuten blir det utfordrende å vurdere hvilke områder som skal nedprioriteres, sier hun.

Salvanes mener regjeringens prestisje i barnehagesaken ikke la noe bra utgangspunkt for budsjettet for høyere utdanning og forskning.

– Slik sett var det ikke overraskende at høyere utdanning ble nedprioritert. Likevel var budsjettet verre enn forventet, sier hun.

Salvanes presiserer at UiB vil gjøre mye for å opprettholde flest mulig stipendiatstillinger, men at dette må diskuteres i tiden framover. Hun er i tillegg svært skuffet over det manglende fokuset på realfagsutdanninger.

– Regjeringen har snakket høyt om viktigheten av matematikk, naturfag og teknologi, men vi ser ingenting til dette i budsjettet, sier hun.

■ Frikortgrensen økes fra 30.000 til

regjeringen på forhånd hadde lovet 1000, sier leder i SiB, Egil Pedersen.

Han mener det nå blir en svært hard kamp mellom studentbyene om de få boligplassene.

– Vi skal jobbe hardt for å få flere boliger til Bergen, men det blir vanskelig, sier han.

Støtten til studentbarnehager blir kuttet med 10 millioner kroner i 2007. Argumentet fra regjeringen er at studenter med unger skal benytte seg av de allmenne barnehagene som er blitt en av regjeringens hjertesaker.

Pedersen mener dette kan få negative konsekvenser for studenter.

– Dette tilbudet er ikke tilpasset studenters behov, og det er i tillegg dyrere, fortsetter han.

På tross av dette sier Pedersen at SiB vil jobbe for en utvidelse av tilbudet av studentbarnehager. Han frykter likevel framtiden.

– Sannsynligvis vil all støtten til studentbarnehager falle bort i løpet av de neste årene, og dette vil bli en stor økonomisk utfordring for oss, sier han. S

40.000 kroner i 2007. Du kan altså tjene opp til denne grensen uten å skatte for det.

■ Som i fjor blir lånet ditt indeksregulert. Dette innebærer at det øker i takt med den forventede prisveksten i landet, tilsvarende 1.75 prosent. I praksis betyr dette 150 kroner ekstra i måneden som skal gjøre at du kan kjøpe like mye for studielånet som i 2006.

■ Det blir ikke gitt støtte til nye stipendiatstillinger, noe som sannsynligvis vil medføre at antall utlyste stillinger, og sjansen for å få dem, går ned.

■ Det skal bygges 450 nye studentboliger neste år, selv om de rødgrønne har lovet 1000. Dette vil gjøre det vanskeligere å få tak i studentbolig.

■ Har du unger i barnehage vil det kunne bli vanskeligere å få plass i studentbarnehager, men dette avhenger av hvor mye SiB velger å bruke av egne midler.

■ Studentenes psykiske helsetjeneste (SPH), som er underlagt SiB, får ingen økte statlige midler i 2007. Dette betyr 84 000 kroner i støtte til Bergen, mens Oslo og Trondheim mottar hendholdsvis 2 og 1 millioner. Konsekvensen er trolig at tilbudet til studentene ikke kan økes.

NEI OG NEI FOR SIB

Studentskipnaden i Bergen (SiB) hadde et ønske om mer midler til boliger og barnehager. På begge områdene var budsjettet nedslående.

– Vi er svært skuffet over at det kun bevilges penger til 460 nye studentboliger på landsbasis, spesielt når

RØDT MOT BLÅTT. – Jeg tror veldig mange er svært skuffet over de store kuttene i høyere utdanning og forskning, sa Høyres Jan Tore Sanner da han kommenterte Kristin Halvorsens statsbudsjett.

IKKE IMPONERT

Det er flaut at «kunnskapspartiet» SV kan presentere et slikt budsjett, sier Torbjørn Røe Isaksen.

Lederen i Unge Høyre er opprørt over regjeringens manglende fokus på høyere utdanning og forskning, og han reagerer spesielt på det manglende fremtidsfokuset i statsbudsjettet.

– Regjeringen følger ikke opp forskningsambisjonene de har satt

seg. Resultatet av lite forskning i dag er mindre velferd i framtiden, sier han. Øystein Djupedal uttalte på fredagens pressekonferanse at 2007 kunne betegnes som et «hvileår» for høyere utdanning og forskning.

Isaksen synes dette viser den passive holdningen regjeringen har på disse områdene – Det går ikke an å ta seg noe hvileår når det gjelder høyere utdanning og forskning, fortsetter han.

Isaksen mener også det hadde

vært bedre hvis Øystein Djupedal hadde kuttet ned på antall studenter når han tar bort 274 millioner kroner i budsjettet til høyere utdanning.

– Nå blir det bare mindre ressurser som skal fordeles på det samme antallet studenter. Dette går spesielt utover kvaliteten, sier han. S

SJOKKERT. Unge Høyres Torbjørn Røe Isaksen mener regjeringen tenker svært kortsiktig når de ikke prioriterer høyere utdanning og forskning.

Arkivfoto: Marthe Svantesvold

– Vil gå ut over kvaliteten

Med en indeksregulert studiestøtte fra 2002-nivået skulle studentene i 2007 fått 87 460 kr. I statsbudsjettet for 2007 blir studiestøtten hevet til 82 900 kroner.

– Når dette presenteres som et av de store satsingsområdene for studenter viser det hvor lite det satses på oss, sier leder i Norsk Studentunion (NSU), Jens Maseng.

Maseng peker på at indeksregulering ikke er noe nytt for neste års budsjett. I tillegg mener han regjeringen ikke gjør det mulig å realisere heltidsstudenten.

– 70 prosent av Norges befolkning mener de ikke ville klart å leve på studielånet til studentene.

Likevel gjøres det svært lite for å forbedre studentenes økonomiske situasjon, sier han. S

7

NYHENDE

11. oktober 2006

STUDVEST

NOKUT- Evalueringen:

NLA er dårligst i klassen NOKUT mener at kompetansen blant de fagansatte ved (NLA) befinner seg på smertegrensen for å opprettholde en allmennlærerutdanning.

Tekst: ANDERS LANGELAND JOHANNESSEN anderslj@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS og INGERID JORDAL finn@studvest.no og ingeridj@studvest.no

Bare åtte prosent av de faglig ansatte ved den private høgskolen NLA Lærerhøgskolen har førstestillingskompetanse. Dette er det laveste av alle allmennlærerutdanningene i Norge. Landsgjennomsnittet er 31 prosent, mens minstekravet til høyskoler er 20.

DÅRLIGST I KLASSEN

– Vi er klar over at vi er dårligst i klassen, sier rektor Bjarne Kvam.

Han er likevel overbevist om at skolen utvikler seg i riktig retning.

– Skolen har en opptrappingsplan som er godkjent av NOKUT som tilsier at vi skal være på 20 prosent i 2007, sier han.

Bakgrunnen for de svake tallene er delt, ifølge Kvam. Først og fremst peker han på at allmennlærerutdanningen ved skolen kun er ti år gammel.

– Her er vi fortsatt såpass ferske at mye av ressursene har gått med til å bygge opp utdanningsressursene, sier han.

SKREMT AV LIVSSYNSKRAV

Ved utlysing av stillinger, har skolen dessuten slitt med at få søkere har god nok kompetanse. Kvam er overbevist om at kravet om at søkerne må ha et kristent livssyn reduserer

NOKUTEvalueringen: • NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har evaluert alle allmennlærerutdanningene i Norge.

• Som mål på faglig kompetanse bruker evalueringen førstestillingskompetanse. Førstestillin gskompetanse er kompetanse som førstelektor/førsteamanuensis eller høyere, og omfatter dermed følgende stillingskategorier: førstelektor, førsteamanuensis, dosent og professor.

NLA • NLA (Norsk Lærerakademi) har to høgskoler i Bergen. Det er kristne private høgskoler.

Høgskolene har offentlig godkjente eksamener. Det betales ikke skolepenger, kun studieog eksamensavgifter.

• NLA Lærerhøgskolen finner du på Breistein i bydelen Åsane.

Høgskolen har for tiden rundt 600 studenter og tilbyr allmenn- og førskolelærerutdanning.

• Norsk Lærerakademi Bachelorog masterstudier ligger i bydelen Sandviken. Høgskolen har for tiden rundt 700 studenter.

8

tilfanget av søkere med førstestillingskompetanse.

– I våre stillingsannonser gjør vi det klart at vi ønsker søkere med et kristent livssyn. Dette kan nok skremme enkelte fra å søke. Min oppfatning er likevel at det mest går på bekostning av antallet søkere, og ikke nødvendigvis kvaliteten på de som søker.

IKKE BEKYMRET. - Rektor Bjarne Kvam er overbevist om at ting går i riktig retning ved NLA Lærerhøgskolen.

SVÆRT DÅRLIGE SØKERTALL

I NOKUTs evaluering påpekes det også at NLA Lærerhøgskolen sliter med svært dårlige søkertall til sin allmennlærerutdanning. Skolen hadde i 2006 0,7 primærsøkere per studieplass, mot et landsgjennomsnitt på 1,6. Bjarne Kvam mener at dette er en helt feilaktig fremstilling.

– NOKUT har beregnet sine tall ut fra antallet primærsøkere. Vi fyller likevel opp studieplassene våre hvert år med søkere som har hatt oss som andreprioritet. Vi er den allmennlærerutdanningen i landet som har flest andreprioritetssøkere, forteller han.

IMPONERT OVER NOKUT

Rektoren er også imponert over NOKUT- evalueringen.

– Jeg er positivt overrasket over hvor mye de har fått med seg.

Heldigvis går kritikken mot oss på ting det er mulig å gripe fatt i. Jeg spør meg likevel etter å ha lest de andre institusjonsrapportene om det virkelig er mulig å ha en idéell lærerutdanning.

Idéell eller ikke, Lærerhøgskolen får uansett hederlig omtale for å ha en helhetlig og gjennomtenkt lærerutdanning, og for god oppfølging av studentene.

FOR LITEN VARIASJON PÅ HIB

Allmennlærerutdanningen på Høgskolen i Bergen (HiB) får skryt for standarden på sine faglig ansatte.

NOKUT peker også på gode søkertall og høyt inntaksnivå. Studentene mener også at de får god undervisning og veiledning, men at undervisningsformene er for lite varierte.

Likevel stiller rapporten krav til at relasjonene mellom høyskolen og

praksissted må bedres. Studentene er i følge evalueringen enig i at det

bør bli en styrket sammenheng mellom teori og praksis. S

Studentene er fornøyde – Jeg har ergret meg over at deler av studiet virker dårlig planlagt, og at noen av lærerne her virker vel nyutdannede. Utover det er jeg fornøyd, og alt i alt synes jeg de fagansatte er dyktige, sier Ingunn Bøkvoll, student ved allmennlærerutdanningen på NLA Lærerhøgskolen.

– De er spesielt flinke til å ta seg av studentene og følge oss opp, fortsetter hun.

Dette er et syn hun deler

med NOKUT- evalueringen.

Den påpeker at skolen tar svært godt vare på studentene, blant annet ved regelmessige individuelle samtaler.

Medstudent Torunn Thingbø er også fornøyd med de ansatte ved skolen. Hun er mer bekymret for at hun nesten er den eneste studenten igjen på skolen før klokken er blitt to.

– De fleste går før lunsj,

så i dag var det nesten ingen igjen etter klokken tolv, sier hun.

NLA Lærerhøgskolen ligger på Breistein i Åsane og få studenter er derfor å finne på skolen utover ettermiddagen. NOKUT mener at dette kan være negativt for lærings- og studentmiljøet, og at det bør vurderes tiltak for å inspirere studentene til å bruke mer av dagene sine på skolen. S

ENSOM: Allmennlærerstudent Torunn Thingbø er alene på Lærerhøgskolens datasal allerede før middagstid.

STUDVEST

NYHENDE

11. oktober 2006

Karriereklatring for alle penga

VELG OG VRAK. 60 bedrifter konkurrerte om NHH-studentenes oppmerksomhet under karrieredagen.

For tiende gang arrangerte NHH sin årlige karrieredag forrige torsdag. Det ga studentene en sjanse til å profilere seg, og en pen sum penger til studentforeningen.

Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRØM johan@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

NHH er forvandlet til en messehall.

Overalt står det små boder med dresskledde kvinner og menn som smiler sympatisk med en gang man fester blikket på dem. De håper at du vil søke på nettopp deres trainee-stilling.

– Hei! Er du intressert i oss?

Vi har nølt litt for lenge på samme sted og er oppdaget. Men det er ikke Statoil eller Deloitte som vil ha tak i oss.

– Leger Uten Grenser trenger også bedriftsøkonomer, forklarer Kristin Hove Pedersen.

På lik linje med resten av bedrifts-Norge kjemper hun om NHHstudentenes gunst.

– Det er en kjempefin anledning for oss. Og det er et veldig bra arrangement, roser hun.

Leger uten grenser slapp imidlertid å betale for å få lov til å komme.

EN JUNGEL AV HÅNDTRYKK

– Vi er 150 frivillige studenter som arrangerer Karrieredagen, og alle jobber knallhardt for at det skal bli en bra dag.

Lederen for NHHs karrieredag, Anders Emil Andersen, fikler nervøst med hands-free pluggen sin.

Foreløpig ser det ut som om han ikke har noe å være nervøs for. Det er kun god stemning rundt bedriftsbodene, som flittig deler ut søtsaker og gratis kulepenner til studentene.

– Det er ingen som får jobb her i dag. Men man får en fin sjanse til å profilere seg selv litt og samtidig finne ut noe mer om bedriften man vil inn i, fortsetter Andersen.

Han retter på det laminerte skiltet sitt. Strammer til slipsknuten. Sveiper lokalet på jakt etter noe som ikke er som det skal.

– Man kan levere inn CV. Men det er det eneste håndfaste som blir utvekslet over bordet her, sier han og haster avgårde.

Noen har ringt og noe skal fikses.

Da somles det ikke, her skal det gå

prikkfritt. Alle bedriftene har fått utdelt sin egen personlige NHH-student som vert. Og de er alltid på pletten hvis noen mangler en stikkontakt til power-point fremvisningen sin.

KLINGENDE MYNT

Med 13 000 kroner i påmeldingsavgift per bedrift og 60 påmeldte bedrifter, blir det grovt regnet circa 900 000 kroner i inntekter av karrieredagen.

– Det går uavkortet til studentforeningen, forklarer lederen i Næringslivsutvalget, Jon Olsen.

I likhet med sin travle kollega er han også ulastelig antrukket i svart dress, blått slips og med en handsfree plugg på lur. Han deler ut et visittkort og gir oss et bestemt håndtrykk.

– Målet vårt er at flest mulig skal få jobb. Vi vil vise alle hvordan jobbmarkedet ser ut og hva som er mulig.

Han blir avbrutt av et lite jubelbrøl på den andre siden av NHHs konverterte aula. Noen har vunnet en mobiltelefon borte hos Siemens.

– Men nå må vi kjappe oss. Celina begynner klokka fire. Og da begynner det altså. Sharp!

CELINAHYSTERI

Allerede 40 minutter før foredraget begynner er køen utenfor auditoriet enorm. Kun med godvilje og avkall på intimsoner får alle plass når Celina Midelfart endelig inntar talerstolen hos NHH. Mange står i stram giv akt langs midtgangene for å få med seg kosmetikkdronningens populærforedrag titulert: «Den usminkede historien».

– Nepotisme er bra, så lenge det holdes innenfor familien, vitser Celina litt smånervøst.

Nervøsiteten forsvinner ettersom hun merker at hun taler til et svært takknemlig publikum. Noen sikrer seg MMS-bilder av henne mens hun velmenende prøver å formidle sin egen filosofi rundt det å være finanstopp i Norge. Etter en drøy times foredrag får hun øredøvende applaus fra salen.

– Jeg har hatt en kjempefin dag her, sier hun smilende når det hele er over.

Hun rødmer når hun får spørsmål om hun ikke er et idol for de unge finansstudinene.

– Jeg tror ikke du kan si at jeg er noe idol for jenter som vil jobbe med finans. Men hvis jeg kan inspirere noen, både gutter og jenter, synes jeg selvfølgelig det er kjempebra.

De fleste som nettopp forlot salen var imidlertid menn. Nettopp denne overrepresentasjonen av menn har også gjort Celina til et symbol for kvinner i næringslivet.

– Jeg liker idealet bak kjønnskvotering, men jeg mener at en jobb utelukkende skal vinnes på grunn av kompetanse. Hvis flere kvinner enn menn velger bort alle kravene fra næringslivet, så har jeg forståelse for det.

Hun mener imidlertid at det hersker mange myter rundt det å jobbe på et nivå som det hun selv gjør til daglig.

– Næringslivet er krevende, ikke skremmende.

Med en blomsterbukett og en gratis kulepenn forlater hun auditoriet og vender nesen mot kveldens bankett. Flere håndtrykk venter. S

POPULÆR. Celina Midelfart holdt foredrag og var den alle ville utveksle håndtrykk med.

9

NYHENDE

11. oktober 2006

STUDVEST

Ny gründerskole i Bergen Neste høst kan man ta en praktisk gründerutdannelse på høgskolenivå med utplassering i lokale bedrifter. Få andre steder i Norge har noe lignende.

Tekst: ASTRID NORVEIG AALGAARD astrid@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

Et samarbeid mellom Norges Handelshøyskole, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen skal fremme nyskapning og entreprenørskap i regionen. Gjennom dette samarbeidet har de startet sekretariatet og styringsgruppen Nyskapningskompetanse. Denne har eksistert siden september i år, og jobber blant annet med forberedelsene til den Bergenbaserte gründerskolen som kommer høsten 2007.

ETTER OSLO-MODELL

– Det hele skjer etter modell av den allerede etablerte Gründerskolen som er tilknyttet Universitetet i Oslo (UiO), sier Hermund Haaland, medarbeider i Nyskapningskompetanse.

Haaland presiserer at den nye skolen ikke er en underavdeling av UiOs gründerskole, men et uavhengig tiltak. De har likevel et nært samarbeid med UiOs skole.

– Det som blir annerledes med bergensskolen, er at studentene blir plassert i lokale bedrifter istedet for å sende dem til bedrifter i utlandet, sier Haaland.

Sekretariatsleder i Nyskapningskompetanse, Atle Våge, forteller at man kan finne noe lignende i Narvik, men få andre steder og ikke ellers i Bergen.

Våge ser på skolen som en investering for Bergens fremtid.

– I praksisperioden vil studentene være med på å styrke næringslivet i Bergen, sier Våge. Etter

endt utdanning håper han tilreisende studenter blir værende.

– GRÜNDERTANKEGANG FOR ALLE

– Vi lærer av Finland. Ved enkelte studiesteder er det obligatorisk å starte en studentbedrift.

Dette omfatter også sykepleierutdanninger. Man trenger også sykepleiere som kan tenke kreativt. Så gründerskolen er for alle, sier Haaland til Studvest.

Selv om nettsidene deres viser en overvekt av søkere fra økonomiske og teknologiske fag, forteller Haaland at det er et bredt spekter på studentene som søker seg til Gründerskolen i Oslo.

Fra høsten 2007 vil videregående skoler tilby entreprenørskap og bedriftsutvikling som en programopplæring til VK2 og VK3.

– Enda en god grunn til å starte en gründerskole her i Bergen, er at vi må kunne møte

den store mengden av elever som kommer fra vidergående med erfaring fra entreprenørskap, sier Haaland. Han mener høgskolene har et ansvar overfor disse elevene. S

NYE BEN Å STÅ PÅ

Haaland synes det er nødvendig med gründervirksomhet her i Bergen, fordi oljeeventyret som han kaller det, en dag vil ta slutt.

– Vi trenger også andre ben å stå på.

Verdiene og pengene finner vi i nye virksomheter, sier han og mener vi bør endre mentalitet.

– Da jeg var i et møte med EU i fjor, fortalte de at europeere har en klar arbeidstakermentalitet. Vi tar en utdannelse for å legge oss inn under allerede etablerte bedrifter, sier Haaland.

Han mener vi bør begynne å skape noe selv.

Haaland trekker frem et eksempel fra Dagens Næringsliv, torsdag 5 oktober.

– I Kina starter de 100 millioner bedrifter i året, mens man i Europa har tilsammen 27 millioner bedrifter. Dette må vi gjøre noe med.

GRÜNDERE FRA VIDEREGÅENDE

Det viser seg at interessen for gründervirksomhet blant unge er stor. En undersøkelse gjengitt i Aftenposten 3. september forteller at tre av fire i en alder mellom 18 og 30 kan tenke seg å starte en egen bedrift. Regjeringen har forstått at interessen er stor og gir et tilbud til vidergående elever.

Gründerskolen • Tilknyttet Universitetet i Oslo.

• Et kurs i hvordan man starter nye bedrifter.

• Vant nettopp UiOs pris for godt læringsmiljø.

• Startet opp i 1999.

• Inneholder en praksisperiode på 3 måneder stasjonert i bedrifter i utlandet.

• Søknadsfrist 15. oktober 2006.

• Samarbeid mellom norske universitet og høgskoler.

• 150 studenter.

• www.grunderskolen.no

INNOVATIV. – Alle trenger å kunne tenke nyskapende, sier Hermund Haaland, medabeider i Nyskapningskompetanse, og ser på Gründerskolen som et forum hvor man lærer nettopp dette.

Government budget worse than expected Studvest brings you the most important news in brief.

By Thomas James / thomas@studvest.no

NEWS Friday's government budget brought bad news for both higher educational institutions and students. Kolbjørn Hagen, leader for the Norwegian Association of Researchers believes that even though the social-democratic coalition promised a great deal to both students and higher educational institutions, they have clearly failed to deliver.

Hagen states that 350 new scholarships were promised by the government just after they were elected but after Friday's budget this

10

figure is something one can only dream about.

There is normally enough money set aside for at least 200 new scholarships each year, but this year no new scholarships will be available at all. In total, higher educational institutions in Norway will have to do without 274 million kroner and The University of Bergen (UiB) will lose around 30 million kroner as a result of the budget cuts.

Professor Anne Gro Vea Salvanes says she is ready to make some difficult decisions in the coming months:- It is incredibly difficult to strengthen different subject areas and even more difficult deciding where to cut back on funding. The Government has stated, on many occasions how important mathematics, sciences and technology are but they have again failed to act upon their promises she says.

Torbjørn Røe Isaksen, leader for the young Conservative Party believes that these cuts will reduce the quality of teaching and that students will clearly be the ones who are affected.

Grants and loans to students are set to rise by a measly 150 NOK a month, something that Jens Maseng, leader for Norway's Student Union (NSU) is extremely disappointed with.

– This shows that the government isn't willing to invest in students says Maseng. In a recent survey 70% of people asked believed that they would not be able to live on a student grant that students have to live on today. S

Huge differences in salary Professors at The Norwegian School of Economics and Administration (NHH) and The Faculty of Dentistry at UiB can boast huge salaries compared to professors at other higher educational institutions in Bergen.

Professors at Bergen University College earn on average half of what their colleagues earn at NHH and UiB. NHH argues that they have to offer big salaries to attract professors and to fend off competition from big business.

The headmaster of UiB, Sigmund Grønmo earns a mere 709,810 NOK compared to the 900,000 NOK that many of the professors teaching at the Faculty of Dentistry earn. S

POLYESTHER. «Vi har størrelser for enhver.»

KULTUR

• Om sex og sånn • Mye god musikk Side 12

Omtalar, side 26

Side 17

«Det er ikkje eit ramadan-miljø i Noreg på same måte som i Palestina.» (Fastande muslim Ali Farhat, MIDTEN)

Fred på plakaten

POSTERPORTRETT. – Jeg både gruer og gleder meg til Ebadi skal få plakaten. Jeg håper jeg ikke har misforstått noe. Det blir spennende, smiler en trøtt Anna Härmälä.

Foto: Peter Klasson / KHiB

Hvorfor har studenter ved visuell kommunikasjon studert Raftoprisvinnere i fire uker?

Tekst: ISABELL AGA ENGELSEN isabell@studvest.no

Svaret er enkelt, oppgaven tøffere. I forbindelse med Raftostiftelsens 20-årsjubileum har ti studenter ved Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) fått i oppdrag å designe individuelle fremstillinger av hver enkelt Raftoprisvinner fra 1987 til 2005.

overfladisk, men dette prosjektet har innhold og mening, forklarer utvekslingsstudent Anna Härmälä fra Finland. Hun kom til Bergen for fire uker siden - dagen før prosjektet begynte.

– Jeg har laget tre plakater, men det er fremstillingen av Shirin Ebadi er jeg mest fornøyd med, smiler Anna. På avstand ser plakaten ut som en meget realistisk fremstilling av Ebadi, men går du nærmere ser du at hele bildet egentlig består av mange ørsmå mennesker, tegnet for hånd.

UTFORDRING

– Vi er utrolig stolte av studentene! Alle har laget to eller tre plakater hver. Det har vært en kjempeutfordring, roser kursansvarlig, Helge Crnic i åpningstalen. Utstillingen er i Grieghallens foajé, og tjue plakater i formatet 100 x 140 cm pryder veggene. Her kan man også se en gripende animasjonsfilm om Thorolf Rafto, som stiftelsen er oppkalt etter. Filmen formidler hans arbeid for rettferdighet.

KVINNEFORKJEMPER

– Det er herlig å få jobbe med en betydningsfull sak. Ofte har grafisk design lett for å bli for

KVINNER I BURKA

– Plakaten er veldig symbolsk. Ebadi kjemper for kvinners stilling i Iran. Hun var landets første kvinnelige dommer, men ble degradert til advokat fordi islam hevder at kvinner kun er halvparten så mye verdt som menn, forteller hun.

De mørke menneskene rundt viser kvinner i burka som gråter eller blir hengt. Selve Ebadi består av lyse kvinner og barn som skal symbolisere alle menneskene Ebadi har hjulpet, eller ønsker å hjelpe. Hele plakaten består av 14 A4-ark som er tegnet for hånd og deretter

fargelagt med sort blekk.

POETISK TILNÆRMING

En kraftig motivasjon for studentene har vært at Raftoprisvinnerne skal få overlevert plakatene under jubileumsfeiringen i begynnelsen av november. Raftostiftelsen har brukt studenter ved Kunsthøgskolen til prosjekter tidligere. Blant annet fikk 18 studenter i oppdrag å designe logo for menneskerettighetene i fjor høst.

– Poenget med årets prosjekt skulle være å gi visualiseringer av prisvinnernes personlighet og saken han eller hun har kjempet for.

Studentene har formidlet en opplevelse av personen og saken. Flere har en slags poetisk tilnærming, forklarer informasjonsleder ved KHiB, Astri Kamsvåg.

Mange av studentene arbeidet med plakatene til tidlig morgen samme dag som utstillingsåpning, men kom i mål til slutt.

Første helg i november kommer flest mulig av prisvinnerne til Bergen for å feire Raftostiftelsens 20-årsjubileum. S

Raftoutstillingen • I forbindelse med Raftostiftelsens 20-års markering, har studenter ved kunsthøgskolen i Bergen fått i oppdrag å lage en jubileumsutstilling.

• Utstillingen skal fremstille hver enkelt raftoprisvinner fra 1987-2005.

• Utstillingen holder til i Grieghallens foaje, og varer fra 6.10 - 6.11.

Raftostiftelsen • Raftostiftelsen ble etablert etter Thorolf Raftos død i 1986.

• Thorolf Rafto var professor i økonomisk historie og arbeidet for rettferdighet og menneskelighet for enkeltmennesker i undertrykkede regimer.

• Raftostiftelsen ble opprettet i takknemlighet over hans mangeårige innsats, og deler ut Raftoprisen hvert år til rettferdighetsforkjempere verden over.

• 3.-4. november feirer raftostifelsen 20årsjubileum der flest mulig av raftoprisvinnerne skal delta.

11

KULTUR

11. oktober 2006

STUDVEST

Utforsker ukjent filmlandskap BIFF • BIFF står for Bergen Internasjonale Filmfestival.

• Arrangeres årlig i oktober.

• Første gang arrangert i 2000.

• Konkurranseprogrammet består av 15 filmer som ennå ikke er importert til Norge. En jury velger ut en vinner som får 100.000 kroner fra Norsk Filminstitutt.

• Har foregått på Magnus Barfot siden 2004.

• Eies 100% av Bergen Kino AS.

Filmjournalist i «Kinosyndromet» på Studentradioen, Ole Johan Grøndahl Hansen, mener BIFF alltid har vært sterkest på å dra fram smale filmer man ikke visste man ville se.

– En tidligere ukjent film står ofte igjen som den beste filmen. En liten dokumentarfilm blir ofte favoritten, helt uventet.

FILMVITER. Tidligere NRK-kjendis Mikal Olsen Lerøen mener BIFF-programmet i år er godt balansert.

DÅRLIG ER BRA

BIFF byr på over 100 langfilmer, tre sexfilmkategorier og film du ikke visste du ville se. Et filmpanel synser om programmet.

Tekst: MATIAS HELGHEIM matias@studvest.no Foto: ESPEN KJELLING espen@studvestno

BIFF åpner dørene 18.oktober med over 100 langfilmer og et omfattende kortfilmprogram å vise til. BIFF kaller seg rimelig uforskammet «Norges beste filmfestival». BIFF-ledelsen og andre filmvitere snakker om hva programmet byr på.

SEX, POLITIKK & ROCK'N'ROLL

– Vi har mange fokus, det er umulig å peke spesielt på én retning, sier festivalleder Tor Fosse. Kikker man på programmet virker mangfoldet å være selve fokuset: Filmene deles i 25 underprogrammer, med overskrifter fra

«Seksualitetens irrganger» til «Israel: Angst og mentalitett» og «Musikalske takter».

– Men det er enkelte røde tråder i programmet vi tar med oss i debatter og andre arrangement. Israel-serien utforsker mentaliteten i Israel, hva som gjør landet til det det er. Det er den alternative vinklingen vi søker i de politiske programmene, sier Fosse.

VISER DET EKSTRAORDINÆRE

Mikal Olsen Lerøen ble kjent for filminteresserte i det ganske land gjennom «Filmplaneten» på NRK2. Nå har han meldt overgang til BTV der han snart skal lede eget liveprogram. At BIFF har tre egne «sexfilm»-kategorier synes han ikke er bemerkelsesverdig.

– Det ville vært mer merkverdig om de ikke hadde noe om temaet. Det er flere politiske filmer enn sexfilmer, så at de fokuserer på annet i tillegg viser bare balanse i programmet.

– Vi har faktisk tonet ned sexfokuset fra tidligere år, påpeker festivalsjef Fosse.

Lerøen mener BIFF er best når de viser filmer som ikke nødvendigvis presenterer aktuelle samfunnsproblem, men ganske enkelt byr på noe unikt man ellers ikke ville sett på lerrettet.

– Jeg gleder meg mest til filmene under banneret «Cinema Extraordinaire». De har som regel det lille ekstra uten å måtte «redde verden», og er perfekt å slappe av med.

Jeg har ellers sett få av filmene som vises, men så «Shortbus» i Cannes og den var flott, sier Lerøen.

«Shortbus» omhandler New Yorkere som etter 9/11 takler den nyfunne angsten ved å søke frisluppen, seksuell kontakt med hverandre.

Regissør John Cameron Mitchell har skildret lignende miljø tidligere i BIFFfavoritten «Hedwig and The Angry Inch».

Enkelte filmer på programmet, som tyrkiske «Valley of the Wolves», har fått bunnkarakter fra kritikere der den har blitt vist. Både Fosse og Hansen er enige i at «dårlige» filmer har sin plass på programmet.

Høydepunkter fra BIFF 2000: «Snikende Tiger, Skjult Drage» «Billy Elliott» «Amores Perros» 2001: «Hedwig and The Angry Inch» «Monsoon Wedding» 2002: «Bowling for Columbine» «Spirited Away» 2003: «Dårekisten» «Irréversible» 2004: «Old Boy» 2005: «C.R.A.Z.Y» «Grizzly Man» «A History of Violence»

– Det må være åpent for filmer som ikke tradisjonelt sett er gode, men som kan glede på andre måter, sier Hansen.

– Det er jo bare på gøy. Folk har gått mann av huse for å se den, og det er interessant å se hva som appellerer.

BIFF skal ikke by på åpenbare valg, avslutter Fosse. S

MANGFOLD. Festivalsjef Tor Fosse og journalist Ole Johan Hansen fant ikke ett enkelt fokus på årets festival.

Oktoberdans med politisk slagside Når den thailandske revolusjonenblir illustrert i ei danseframsyning, trengs 100 par sko.

leiar ved BIT Teatergarasjen, Sven Åge Birkeland.

Tekst: KAROLINE VÅRDAL karoline@studvest.no Foto: ESPEN KJELLING espen@studvest.no

Festivalen søker å vere tro mot etablerte danseideal, og Oktoberdans syner i år nummer med ei spennvidde frå neoklassisk dans til eksotisk, thailandsk khon-dans. Innanfor sistnemnte sjanger blir det synt to nummer koreografert av thailandske Pichet Klunchun. I samband med den thailandske revolusjonen og maktkuppet, syner Klunchun ferske bilete frå gatelivet i Bangkok.

– Det heilt nye innslaget i hans forestilling «Shoes», blir såleis ei verdpremiere ved Scene USF torsdag 14. oktober, forklarer Birkeland.

Om du vil donere sko, kan dei leveras på Teatergarasjen, innan fyrstkomande torsdag.

– Herresko, damesko, sko for både vaksne og born. Alle blir tekne i mot med takk, fortel informasjonsansvarleg ved BIT Teatergarasjen, Anders Langenes.

KUNST I FOKUS

Oktoberdans har ingen ambisjoner om å vere den største nord-europeiske dansefestivalen.

–Derimot vil vi søke å vere den kunstnerisk viktigaste dansefestivalen i Nord-Europa, forklarer kunstnarisk 12

THAILANDSK DANSEREVOULSJON

ISLANDSK FESTIVALKUNST

Gabriéla Fridriksdóttir frå Island står for koreografien til to av mu-

Oktoberdans • Oktoberdans arrangeres i Bergen annankvart år.

• Arenaene Bergen Studio, BIT Teatergarasjen og USF er ansvarleg for dansefestivalen.

• Oktoberdans søker å skape ein plattform for norsk dans, samt å setje dansemiljøet på verdskartet.

• Den internasjonale festivalen blei arrangert for fyrste gong i 1994, og fungerer som grobotn

sikaren Björk sine musikkvideoar.

Fridriksdóttir syner sin videokunst i samband med festivalen. Hennar abstrakte og melankolske videoar er stilt ut i visningsrommet på USF, og kan sjåast allereie frå 6. Oktober.

Birkeland oppsummerer programmet for Oktoberdans som svært

POLITISKE DANSETRINNOktoberdans sparker i gong 12. Oktober.

Koreograf Lia Rodrigues si forestiling omhandlar blant anna hennar far, som blei skutt i slummen i Rio de Janeiro, Brasil. god underhaldning. – Til tross for at mange kjenner seg støtt og provosert av innslag i programmet, er framsy-

ningane spekka med både humor og moro, avsluttar han. S

Tolmod p책 tom mage

IFTAR. Etter 13 timar kan Ali bryte fasten. Dei andre avsluttar kveldsbønna og er snart klar til middagsmåltidet.

Forrige side: FREDAGSBØNN. Ettermiddagsbønna samlar fullt hus under leiing av imam Abdiladif Abdilahi Ahmed.

Sidan 24. september har muslimar verda over haldt seg borte fra mat, drikke og seksuelt samliv fra morgengry til solnedgang. Ali Farhat synest det er godt å ha ein månad med fokus på gode gjerningar og felleskap.

Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN marilouise@studvest.no Foto: MARTHE AUSTGULEN og JON ARE RAKVÅG marthe@studvest.no og jon@studvest.no

Vågen fetevare, fredag klokka 13.50. Lukta av nymalte kaffibønner sviv rundt i rommet. Pratsomme gjestar nyt blingsar med brie. Andre les avisa over ein kopp americano.

Blingsen må vente for Ali Farhat, eigar og drivar av Vågen fetevarer.

Det er framleis mange timar til solnedgang.

– Eg stod opp for å spise klokka fem i natt. Sidan det har eg arbeida på tom mage, fortel Ali. Ali innrømmer at han gleder seg til

kaffien på Vågen i kveld, men synest likevel ikkje det er så vanskeleg å klare seg utan mat og drikke i 13 timar kvar dag ein heil månad.

– Dei tre første dagane var det litt tungt, men etterkvart gjekk det greitt. Visste du forresten at det er vitskapleg bevist at faste er bra for helsa? spør Ali. Det er bra for magen å få litt pause, fortel han.

Ali flytta til Noreg for fire år sidan.

Han synest skilnadane mellom ramadan i Bergen og heimlandet er stor.

– Det er ikkje eit ramadanmiljø i Noreg på same måte som i Palestina.

Du kan faste og be, men det blir veldig annleis når ikkje alle rundt deg

fastar. Går ein rundt i Bergen sentrum fredag kveld er det full aktivitet. I heimlandet mitt er det ikkje liv i gatene etter at sola har gått ned.

Alle er heime eller i moskéen for å ete saman med familie og venner. Å hjelpe dei fattige er ein annan viktig del av ramadan.

Ali synest dette er lettare i Palestina.

– Dei fattige er meir synlege i Palestina. Ein kan gå bort til dei på gata og gje dei pengar eller mat. Dette fungerer ikkje på same måte i Noreg.

I muslimske land er fredag heilagdag. At fredag er ein heilt vanleg arbeidsdag i Noreg, fører til at muslimar i Bergen nærmast går i skytteltrafikk mellom arbeidet og moskéen under ramadan.

Ali tek pause i kaffilaginga på Vågen. Han skal til moskéen for å ta del i ettermiddagsbønna.

Svarte fliser. Slitt treverk.

Vindauge med gardiner som er trekt for. Den anonyme fasaden vekkjer lite merksemd langs den trafikkerte Nøstegata.

Samlingspunktet for muslimar i Bergen er ikkje lett å legge merke til ved første augekast, men kjem ein dit til bønnetid yrar det av liv.

Oppmodinga om å sette skoa sine i hylla er ikkje lenger mogleg å følgje. Hylla er full. Resten av skoa ligg i ein stor haug på golvet. Folk strøymer til frå ulike kantar. Fedrar med sønene sine, kameratar, veninner. Når bønna set i gang er det så fullt at dei siste må presse seg inn for å få plass i bønnerommet.

– Moskéen i Bergen er eit viktig samlingpunkt for muslimar i Bergen, fortel Ali, spesielt under ramadan. Her kan folk som ikkje har så mange venner

komme for å møte andre. Det er viktig å ikkje vere aleine i ramadan. Ramadan er ei tid for felleskap.

Ramdan er også ei tid for tolmod og tilgiving.

– Når ein er svolten. er det lettare å bli sur og irritert, vedkjenner Ali. På den måten set du tolmodet på prøve i fastetida. Har du ei konflikt med nokon, er ramadan tida for å ta tak i dette. Ramadan er ein månad for tilgiving og gode gjerningar.

– Assalaamu aleikum. - Aleikum assalaamu.

Bøna er ferdig. Mennene helsar med faste handtrykk og smiler til kvarandre i det dei forlet bønnerommet. Folk slår av ein prat med på fortauet. Etter stemninga å dømme kunne dei ha stått der i mange timar.

Men arbeidet kallar, også for Ali. Kveldsmåltidet. Klokka er ti over sju og sola har akkurat gått ned.

RO. Ramadan er ei tid for ettertanke, fortel Ali.

FELLESSKAP. Kveldsmåltidet som bryt fasten fredags kveld er eit viktig samlingspunkt for muslimar i Bergen.

MOSKÉEN i Bergen held til i eit spartansk lokale, men skoa vitnar om mykje aktivitet.

KAFFIENTUSIAST. Eigar og drivar av Vågen fetevare er glad i kaffi. Han gler seg til å nyte ein ekte Vågenkaffe når sola går ned.

Kvinner og menn er samla i kvar sine rom i moskéen. Meter på meter av gråpapir fungerer som ein provisorisk duk for kveldens iftar (måltidet som bryt fasten). Juice, mjølk, brus, frukt og kanelgiflar ligg klar til dei skrubbsvoltne gjestane. Etter det lette måltidet er det tid for kveldsbønn.

Arabiske ord fyller rommet. Mennene er vendt mot imamen og Mekka, dei kneler til ære for Allah.

Inne hos damene er det ikkje så folksomt. Rommet er mindre og kveldsbønna kan høyrast over høgtalaren i taket. Kvinnene er i godt humør. Det er tydeleg at dei set pris på å møte venner og kjende i moskéen. Kveldbøna er ferdig og dagens middag kjem på bordet.

– Det er ho som har laga all maten, seier damene og peikar mot ei kvinne med eit lite barn på armen.

Kvinna ser brått litt beskjeden ut, men fortel at det tok over fem timar å koke middag til så mange.

Velduftane ris og sterkt krydra kyllinggryte er dagens meny.

For oss ikkje-muslimar som aldri har fasta, er det vanskeleg å forestille seg kor svoltne desse kvinnene er akkurat no. Det er veldig mange timar sidan klokka fem i dag tidleg.

– Ansvaret for å lage mat til alle i moskéen går på rundgang, fortel Ali i det han kjem ut frå kveldsmåltidet i naborommet.

– Det er eit omfattande arbeid å lage mat til 60 personar, men under ramadan er det ekstra positivt å gjere slike gode gjerningar. Gud si belønning, hasanat, blir dobla hundre gonger, seier han.

Kveldsmåltidet er over. Folk vender nasen heim. Ali er god og mett frå måltidet, men noko manglar.

– No må eg bort på Vågen igjen.

Eg treng ein sterk kaffi, seier Ali med eit smil. S

Ramadan • Ramadan er den niande månaden i den muslimske kalenderen.

• Dette er fastemånaden og ein av dei fem søylene i islam.

• Å faste i islam betyr å avstå fra mat, drikke og seksuelt samliv fra morgengry til solnedgang for Guds skyld.

• I år starta ramadan den 24. september

KULTUR

11. oktober 2006

STUDVEST

I talentenes tjeneste Hulen har ansvaret for å velge band og jury til ZoomUrørt-konkurransen. – Et spennende oppdrag for oss, mener Hulens leder Tor Magnus Knudsen.

Tekst: TINA BEATE GOA FAGERHEIM tina@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

ZoomUrørt er en landsomfattende bandkonkurranse som arrangeres av Norgesnettet og NRK P3 Urørt i seks av Norges største byer. Konkurransen har siden 1996 løftet opp band som Silver, Surferosa, Furia, Madrugada, Bigbang, Ricochets med flere.

5. oktober spilte tre av Bergens utvalgte band, Esther, The Royalties

og The Danny Cannon Show, under ZoomUrørt-fanen på Hulen.

– Det er stas for Hulen om et Bergensband vinner landsfinalen, sier Knudsen.

20. og 21. november holdes landsfinalen i Oslo.

Frøydis Moberg er prosjektansvarlig i Tikktakk Agency, som har mange av Bergens musikalske stjerner i stallen. Hun sitter i juryen for ZoomUrørt-konsertene på Hulen.

– Hva ser du etter når du skal stemme videre et band?

– Jeg ser etter god kvalitet, selvfølgelig, og håper å oppdage noe nytt og spennende. Jeg ser ikke etter noen bestemt sjanger, men bandet må være

kommet lenger enn garasjen.

PRESTISJEJOBB FOR HULEN

Leder på Hulen, Tor Magnus Knudsen, kan fortelle at det er Hulen som booker bandene som skal spille på ZoomUrørt. Knudsen synes dette er en bra strategi.

– Bergen har et stort musikkmiljø.

Hulen vet hva som skjer. Vi ønsker å bringe ukjente band frem i søkelyset og finne band som representerer det som rører seg i Bergen. Å presentere nye band av høy kvalitet er et prosjekt Hulen jobber med hele året.

– Gjennom Torsdagsrock får vi som jobber her, og selvfølgelig også

publikum, kjennskap til mange lokale band. Dette er en av de gode kildene vi har når vi skal velge ut band.

Scenemessig kvalitet og tekniske fer-

Det er stas for Hulen om et Bergensband vinner landsfinalen digheter er viktig i en slik konkurranse. På Torsdagsrock-konsertene får vi et godt innblikk i hva som fungerer live, og bandene får live-erfaring som er viktig for at de skal bli gode.

Styret i Hulen har også ansvaret for å velge inn en uavhengig jury som skal velge ut Bergens representant til landsfinalen.

– Vi har tre i juryen. En representant for livebransjen, en fra platebransjen, og en fra utelivsbransjen.

– Hvorfor har Hulen bitt tilkjent et så stort ansvar i forbindelse med planleggingen av ZoomUrørt- konkurransen?

– Dette sier noe om verdien av lokal ekspertise innen musikkbransjen.

Vi setter stor pris på tilliten vi har fra ZoomUrørt. Vi holder et godt og tett samarbeid med dem.

TROR PÅ NY NORSK MUSIKK

HULEN-LEDER. Tor Magnus Knudsen på høstens første Zoom arrangement.

Geir Holmen, prosjektleder for Urørt på NRK P3, bruker nettets musikkbank Urørt når han leter etter nye talenter.

– Vi rådslår med de lokale arrangørene i forhold til hvilke band som skal velges ut til konkurransen. Men det er de, som for eksempel Hulen, som har ansvaret. Vi tror at de som

arbeider nærmest bandene har best kontroll på hva som skjer i miljøet sitt.

Denne organisasjonsstrukturen gjelder i alle byene, men det er bare i Bodø og Bergen utesteder drevet av studenter arrangerer ZoomUrørt-konsertene.

Hvordan er interessen blant artistene?

– Vi har tro S på ny norsk musikk, og vil ha folk opp på scenen. Omtrent 400 band meldte seg på i år. 350 av dem meldte seg via Urørt sine nettsider.

En landsomfattende turne følger for de to vinnerbandene våren 2007.

I tillegg får de en innspillingsdag i NRK-studio. S

Zoom-Urørt • Arrangører: Norgesnettet (leverandør av teknisk utstyr til konsertsteder i Norge) og NRK P3 Urørt (musikkprogram og nettsted for ny norsk musikk).

• Byer som arrangerer ZoomUrørt: Bodø, Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo.

• ZoomUrørt på Hulen: Torsdag 05. okt: Esther, The Royalties og The Danny Cannon Show.

Onsdag 11. okt: Hypertext, Catastrophes og Kakkmaddafakka.

Onsdag 18. okt: Thea Hjelmeland & Det Fine og The Heretics.

Landsfinale: 20. og 21. november i Oslo.

Nintendoinspirerte sigersrytmar Juryen var delt, men Soda Fountain Rag stakk av med sigeren under Bergen Bandstand førre fredag.

Tekst: ISABELL AGA ENGELSEN isabell@studvest.no Foto: HENRIETTE FRAMNES TIME henriette@studvest.no

– Soda Fountain Rag utpeika seg og viste ein heilt eigen greie, sa jurymedlem Kjersti Mokleiv, kulturjournalist i BT, då avgjersla var tatt.

eg eigentlig var ganske sikker på at Catastrophes skulle vinna, fortel Ragnhild.

Kvelden starta roleg med Tech Support og eit stadig aukande publikum som beint fram satte seg på golvet. Deretter entra Ragnhild og Co som fekk gjestane opp og fram, før Colman's Starch og til slutt Catastrophes runda det heile framfor eit trøyttlaust publikum.

ITALIENSK LAKRIS

EIKVINNESBAND

Ragnhild Hogstad Jordahl, einaste medlem i bandet, har laga samtlege låtar sjølv. Denne kvelden fekk ho assistanse av Anders Kaasen og Lars Jakob Stava.

– Eg blei veldig, veldig glad då eg høyrte at eg vann, særleg fordi

16

– Å delta på Bergen Bandstand var kjempekjekt! Scenen i Teglverket er nesten den beste i byen. Eg likar å ha litt god plass, seier Ragnhild som no har sikra seg eigen konsert på Kvarteret etterfølgt av ei natt på hotell. I tillegg vankar det musikkvideo laga av StudentTV og bandfoto av

Studvest. Og om ho har tru på Soda Fountain Rag i framtida?

– Klokketru! Hehe, eg gidd ikkje driva med noko eg ikkje har tru på heller. Men sånn reint økonomisk er det ikkje særlig innbringande. Løn hittil i år har vore seks bra cd-ar, eit par amerikanske Donaldblad og noko italiensk lakris!

Og for einkvinnesbandet ser det ut til å gå rette vegen allereie i løpet av hausten.

– Jepp! Blant anna ein fjong CD som kjem ut i Frankrike, i tillegg ryktes det at irske Yesboyicecream records har lyst til å koka saman noko CD eller vinyl-lignande greier til neste år. Me får sjå. S

MED NINTENDOINSPIRERT lyd og antrekk hamra Ragnhild Hogstad Jordahl og hennar Soda Fountain Rag seg beint i mål under Bergen Bandstand førre fredag.

STUDVEST

KULTUR

11. oktober 2006

SNART TERMIN Fredag er det premiere på Studentteatret Immaturus´ sideoppsetning dette semesteret. «Først blir man jo født» er et kvinnedominert stykke som vil bidra til kjønnsbalanse mot den mer maskuline «Reservoir Dogs» som er høstens hovedproduksjon.

Immaturus lyste innledningsvis dette semesteret ut en konkurranse der de tilbød uerfarne en mulighet til å få realisert regissørdrømmen.

Valget falt på Sara B. Olsen og Ingrid Overå. De har selv fleipet med kvinnealibiet, etter at teatersjef Nora Marie Lehne hadde gitt uttrykk for at det var velkomment med en «jenteproduksjon».

Forestillingen har blitt til i løpet av fire uker, og har premiere på fredag den 13.

BYGG DIN EGEN SYNTH! Torsdag går Piksel 06 av stabelen, med både festival, liveopptredener, workshops og utstilling.

LÅNTE KLÆR. Kanskje finner akkurat du en pen Esther-skjorte på vei hjem fra byen? Trommis i poporkesteret Esther, Jan Arve Asbjørnsen, henger opp t-skjorter for å reklamere for plateslippet.

Esther–med briller, nese og bart De fire bandmedlemmene i Esther har laget store gule plakater. De har malt på t-skjorter, singletter og vesker. De har malt Esther-malerier og bygd Esther-slott. Alt skal ut i gatene blant andre mer endimensjonale promoprosjekter.

som del av et skoleprosjekt. Det var konseptkunst med reality-preg. Vi har dokumentert hele prosessen: «The becoming of a band».

– Det endte med demoinnspilling på Askøy, husker vokalist og gitarist Camilla.

Esther har blitt backet opp hele tiden. De gleder seg til å spille inn ny plate. Låtmaterialet er allerede klart.

– Folk har bidratt til å bygge opp selvtilliten vår, og det har vært viktig for å beholde gløden. Den positive oppmerksomheten gjorde at vi fikk vi lyst til å fortsette. Vi fikk med oss de to proffe karene våre, og så var vi i gang, sier Camilla.

FRETEX-INSPIRERT

KARUSELLMUSIKK

– Esther er et gammel-kjerring-navn på en stødig og sjarmerende dame. Det passer godt for oss, synes vokalist og gitarist Sara. Bandnavnet Esther oppsto på grunn av åpenhet for alternative kilder til inspirasjon. Uten oppdagelsen av Fretex sine mengder av hvite luer med rød Esther-logo, hadde kanskje bandet vært navnløst.

– Jeg blir inspirert av tilbehør. Du har et utgangspunkt som du kan kle som du vil, sier bassist Endre, som helst vil sette i gang med produksjon av briller, nese og bart.

– Ser du fire personer med lik bart luskende rundt i platebutikkene, da bør du kjøpe plata, advarer han.

Esther er motvillig til å definere musikken sin selv. De våger seg med den vage beskrivelsen «pop-orkester».

– Noen kalte musikken vår visepunk, sier Sara.

– Den går jeg ikke god for, sier trommis Jan Arve.

– Og så var det noen som sa vi spilte kabaret- og karusellmusikk, kommer Sara på.

– Kabaret kan jeg skjønne, for jeg og Camilla har dialog i vokalen, men karusellmusikk..?

– Den er det jeg som står for. Bassen min er ofte karusellinspirert.

Poporkesteret Esther har en egen promo-strategi for å unngå drukningsdøden i Bergens hav av band og artister.

Tekst: TINA BEATE GOA FAGERHEIM tina@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

...OG OVERLEVELSESSTRATEGIEN? KUNSTPROSJEKT

Sara fikk studiotid i julegave av kjæresten.

Hun hadde ikke spilt i band før, men måtte jo ta bruk av gaven.

– Camilla og jeg gikk på Kunstskolen i Bergen sammen på den tiden. Vi startet bandet

Esther er med på det meste. De er på nett med Myspace og Urørt, og de konkurrerer om en plass i ZoomUrørt finalen i Oslo, som kan gi dem en landsdekkende turné. Esther har også laget en musikkvideo som vises mye på Svisj Urørt på søndager. Nå har bandet begynt å

Esther • Esther er et lokalt forankret poporkester i sjangeren pop/akustisk/jazz.

• Bandet består av Endre Aasebø (bass, diverse), Sara Taraldsen (vokal, gitar), Jan Arve Asbjørnsen (trommer), og Camilla Myklebust (vokal, gitar).

• Debutplata Esthers Gesture slippes 21. oktober.

gjennomføre planen om å markere seg i Bergen.

Det hjemmemekkede promomaterialet skal ut.

– Målet er at folk skal gå med t-skjortene og veskene vi henger ut, men la dem få henge litt først, sier Sara.

– Vi har størrelser for enhver, sier Jan Arve.

– Vi kommer ikke bare til å henge sakene våre opp på standard plakatsteder, sier Camilla.

Jan Arve følger med på folk som passerer verket deres.

– To av fem sjekker t-skjortene, selv på en regntung dag. Dette er lovende. S

Piksel er en festival for digital kunst og digitale verktøyer.

Animasjonsfilmer, hacking og tung programmering om hverandre, med andre ord. I år trekker festivalen 70 deltakere fra 20 forskjellige land, og kan blant annet by på et kurs i bygging av synth fra scratch. Teknikerkroen og Hordaland Kunstsenter er to av stedene å valfarte til for teknonerder i alle størrelser og fasonger de kommende ukene.

KVINNEFENGSELET KAN BLI KULTURHUS Kulturinteresserte unge mennesker i Bergen har i den siste tiden arbeidet for et selvstyrt kulturhus i byen. Siste nytt om dette er at de har organisert seg under navnet Bergen Folkenettverk. Nettverket er stadig interessert i å knytte seg til flere mennesker med ulik kompentanse, som vil bidra i arbeidet med å gjøre det tidligere kvinnefengselet til kulturhus. De har sett seg ut huset som et potensielt ly for «en ny type møteplass som kan fungere som et knutepunkt mellom forskjellige miljøer og forskjellige uttrykksformer». Argumentet ovenfor kommunen i søknaden om å få overta huset vil være disposisjon av mennesklige ressurser i bytte mot overtakelsen av et bygg som likevel står tomt.

Følg med!

INGENTING TIL TRONDHEIM Den gode nyheten først: Bergens rockaktører (BRAK) tildeles en halv million kroner gjennom statsbudsjettet. Ledelsen i BRAK er selvsagt svært fornøyd med at «rocken sidestilles med jazz.»

Men Under Dusken melder denne uken at BRAKs søsterorganisasjon i Trondheim, Lilleby, ikke avses med en krone. Da spørs det om regjeringen er så glad i rock likevel.

BRAK er en interesseorganisasjon og et kompetansesenter for alle som er interessert i å drive med rytmisk musikk i en eller annen form, og organisasjonen har lenge mottatt støtte både fra kommunen og fylkeskommunen før de kom inn i statsbudsjettet. Det er en skuffet Marius Bang Schanche Pettersen som denne uttaler seg til Under Dusken, men forsikrer at dugnadsånd gjør at Lilleby vil leve videre.

TIPS OSS! studvest@uib.no 17

TEMA

11. oktober 2006

STUDVEST

Akademisk alte Du finner dem på fakultetene, bibliotekene og kaféene. Hvem skriver hva for hvem og hvorfor? Studvest guider deg gjennom Bergens studenttidsskrifter.

Tekst: HENRIETTTE KVÆRNENG JOHANSEN henriettekj@studvest.no og TINA BEATE GOA FAGERHEIM tina@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Rom for alle

HF-BLEKKE. Dorte Dahl Grønnevet er redaktør for nummeret som kommer i midten av oktober.

Atrium er HF-fakultetets studentmagasin. De omlag 30 aktive redaksjonsmedlemmene er idealistiske studenter fra alle nivåer i utdanningen. Redaktør for kommende nummer er Dorte Dahl Grønnevet.

– Vi skal gjenspeile og bidra til studentkultur, og prøver å vise vår tilknytning til HF-fakultetet. Dette gjør vi ikke ved å trykke opp bacheloroppgaver. Vi er temarettet i forhold til fag, ikke pensumrettet.

Atrium er lettlest med god bredde.

Med varierte fotografier og illustrasjoner gir magasinet et friskt inntrykk og en pause fra tunge akademiske tekster.

Her er noe for enhver, mener redaktøren.

– Vi skriver for alle på universitetet. Atrium er et studentmedium som kan formidle til andre studenter hva vi driver med på HF-fakultetet. Atrium er et magasin, ikke en avis. Vi ønsker å ha et mer tidløst innhold som kan være aktuelt gjennom hele semesteret.

JOBBER PÅ. - I Oslo og Bergen er vi i hvert fall stort sett godt likt, Trondheim jobber vi på nå. Der er det fortsatt litt som gjenstår, sier redaktør Simen Øyen.

Mer enn replikk Replikks tema i høst er reiseskildringer og Nietzsche. Reiseskildringer 18

– forlokkende beskrivelser av skjulte utopier, hjerteskjærende møter med

gatebarn i det fjerne Sør eller krydrede historier fra et kaotisk India.

Magasinet har et utvalg faste spalter. I «Forskerstafett» skriver en forsker en artikkel omkring sitt arbeid. «Masterstudenten» er en spalte

Vi er temarettet i forhold til fag, ikke pensumrettet.

Dorte Dahl Grønnevet redaktør

hvor leseren får innsikt i en students prosjekter og tanker rundt det å jobbe med masteroppgaven. Fagpresentasjon presenterer et av fagene ved HF-fakultetet. Gjennom intervjuer og kommentarer fra studenter, gir spalten et mer nyansert bilde av det enkelte faget enn det du kan finne på Studentportalen.

Disse spaltene gir innsikt i forskjellige aspekter ved studentlivet, men Atrium fokuserer ikke bare på fag. I «Pensumfritt» forteller vanlige folk hvilken skjønnlitteratur de leser for

Kanskje manges umiddelbare assosiasjon til ordet «reiseskildringer».

Men nei.

– Vi vil være et forum for masterstudentenes arbeid, som ellers lett blir glemt eller får lite oppmerksomhet, forklarer Øyen.

Med dette går ferden inn i Lorentz Dietrichson, Norges første kunstprofessors eventyr, gjennom den amerikanske kulturimperialismen og disneyfisering, til deler av den første norske oversettelsen av Nietzsches Morgenröte.

Replikk er ifølge redaktør Simen Øyen til for alle som har interesse av å lese akademiske tekster.

Foruten lederen og, som i denne utgaven, intervjuet, er alt stoffet hentet fra eksterne bidragsytere.

Hovedsaklig Master- hovedfags- og doktorgradstudenter ved universitetene i Bergen, Oslo og Trondheim, men også professorer og andre personer med kompetanse innen temaet.

– Ved Replikks relansering i fjor fikk tidsskriftet et mer tydelig og helhetlig design, mener Øyen.

Typografien er ryddig, med gjennomgående fonter og oppsett, og gir et seriøst inntrykk. Tekstene strekker seg over flere sider og bil-

tida. Ellers er fokuset på det journalistene ønsker å fortelle. I det aktuelle nummeret har de blant annet laget en større artikkelsamling om «De tause jubilantene» som er kommet i skyggen av Ibsen dette året.

– Journalistene står fritt i forhold til utvalg av saker. Atrium er et rom der alle får prøve seg og alle får erfaring innen skriving, foto og layout.

Vi setter ingen strenge rammer, men har selvfølgelig kvalitetskontroll, kan redaktøren fortelle. S

Atrium • Etablert: 1992 • Antall utgivelser per semester: to • Pris: gratis • Profil: Studentmagasin for HFfakultetet • Sidetall: 48 • Opplag: 2000

Replikk • Etablert: 1995 • Antall utgivelser per semester: ett • Pris: 35 kr.

• Profil: Uavhengig akademisk tidsskrift,som legger vekt på å formidle prosjekter på master/ hovedfag- og pdh-nivå.

• Sidetall: I overkant av hundre • Opplag: 500

ledbruken er sparsom. Ved første øyekast kan Replikk virke noe slitsomt å skulle kose seg med i en hverdag som for mange preges av mange bøker og mye akademisk lesestoff.

Men ved siden av å være ryddig er også typografien i tiden, den er ung og fokusert – noe som også speiler tidsskriftets tekstlige innhold.

– Hvorfor skal man lese Replikk?

– For å orientere seg tverrfaglig.

Det er viktig. Og fordi du blir oppdatert om det som skjer hos den yngre generasjonens forskere, sier redaktør Simen Øyen. S

STUDVEST

TEMA

11. oktober 2006

rnativ

Andre studenttidsskrifter • Samviten, avisen for det samfunnsvitenskapelige fakultetet i Bergen.

• HiBiscus, uavhengig organ for studentene ved Høyskolen i Bergen.

• K7 Bulletin, uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole.

• QED, avisa for matematisk-naturvitens kaplig fakultetet i Bergen.

• På Høyden, internavis for Universitetet i Bergen.

• Katarsis, et tidsskrift for studenter ved det psykologiske fakultet

AKA av AKAdemia Med sine 24- 32 sider, er AKA det tynneste tidsskriftet i samlingen av studentlektyre. Til gjengjeld kommer AKA ut seks ganger i semesteret, har et opplag på 5000 eksemplarer og satser bredere enn de andre tidsskriftene.

– Vår målgruppe er ikke for eksempel jenter mellom 25 og 35, men rett og slett folk som vil ha noe å lese på, sier redaktør Lee Diana Winde.

AKA er et tverrfaglig forskningsmagasin for studenter og unge forskere som gis ut gratis med støtte fra Universitetet i Bergen og Kulturstyret.

I nummeret som er ute nå er temaet «stoff». Med dette serveres et intervju om jakten på det gode stoffet, med BT-journalist Rune Stølås og Studvest-redaktør Eirin Eikefjord.

Videre i tidsskriftet kan vi lese om den afrikanske kunsteren Yinka Shonibares bruk av tekstiler i verkene sine, litt om tegneseriestoff, samt siste innslaget, «Tredjesiste» hvor AKA har

tradisjon på å åpne for et noe friere språk.

Med fire år på ryggen er AKA av den yngre garden, noe som kan leses i både typografi og tekster. Men det er også slik Lee Diana Winde vil tekstene skal være - noe enklere rent akademisk sett. Navnet AKA ble ifølge Winde til for å appellere til akademia, da de hovedsaklig vil være en arena for studenter og unge forskere.

– AKA er basert på at folk har tid og lyst til å skrive. Og det er det jo veldig fint at de har, sier Winde.

– Jeg pleier alltid å ha med noen AKA i sekken, som jeg legger på forskjellige steder jeg er innom, forteller Winde. Derfor kan AKA, ved siden av å bli funnet på alle fakultetene og bibliotekene i Bergen, samt andre studentersamfunn som Trondheim og Oslo, også dukke opp på byens kaféer.

– Hvorfor lese AKA? – Fordi det er et spennende maga-

TEMABASERT. – Vi har klare retningslinjer for tekstene som blir sendt inn til oss, og det er viktig at sakene som står på trykk omhandler nummerets tema, sier redaktør Lee Diana Winde, AKA.

sin som prøver å formidle faglig entusiasme og engasjement, sier redaktør Lee Diana Winde.

Neste nummer har temaet «liv og død», og kommer ut i begynnelsen av november. S

AKA • Etablert: 2002 • Antall utgivelser per semester: seks • Pris: gratis • Profil: Tverrfaglig forsknings

magasin, en arena for faglig engasjement og entusiasme.

• Sidetall: 24- 32 • Opplag: 5000

Å gi stemme Prosopopeia drives av ti masterstudenter ved institutt for lingvistikk og litteraturvitenskap ved UiB. Tema for nummeret som er ute nå er demokrati og stemme. Det kommende nummeret skal ha poststrukturalismen som tema, kan nyinnsatt redaktør Hans Jacob Ohldieck fortelle.

– Vi produserer ikke alle tekstene selv. Vi bestiller tekster fra professorer og folk med kompetanse innen temaet. Det valgte temaet skal problematiseres og vi vil vise mangfold knyttet opp mot dette.

Trine Rogndokken, også ny redaktør dette semesteret, mener det å skrive i Prosopopeia er en fin måte å øve seg på å skrive grundige akademiske artikler.

– Jeg synes vi har veldig mye godt stoff. Aktualiteten går ikke ut.

Det er alltid mye bra å finne, også i de tidligere utgivelsene.

Bokanmeldelsene er eneste faste innslag. Prosopopeia opererer innen forskjellige stiler. Tidsskriftet består av artikler, analyser, samtaler, inter-

vjuer, leserbrev og skjønnlitterære innslag. Layouten er stilrein med fotografi kun ved intervju og ellers noen få illustrasjoner.

«Prosopopeia» viser til det retoriske grepet å gi stemme til livløse

Vi vil vise mangfold gjenstander som abstrakte begreper, oppdiktede personer eller språkløse vesener, står det i det aktuelle nummeret av Prosopopeia. Mens pensumlitteraturen gjerne omtaler slike fenomen på en avansert og stiv måte, evner skribentene å gi levende og engasjerende skildringer. Når nye stier tråkkes ned er det lett for leseren å miste sporet av synet. Forfatterne i Prosopopeia har for det meste lyst å ha deg som leser med på sin vandring innom ofte smale fagfelt.

Anne Helene Guddals «Gammelt nytt. Om tortur» har oppdaget en

glemt bok fra 1963 som uten suksess forsøker å få myndighetene til å ta ansvar for tortur av krigsfanger, og trekker paralleller til dagens problematikk. Kari Jegerstedt problematiserer og kritiserer en bruk av feministiske verdier som legitimasjon for krigen mot terror. Selv et litteraturvitenskaplig tidskrift har blikket rettet utover, og kan være relevant for alle studenter. S

Prosopopeia • Etablert: 1993 • Antall utgivelser per semester: Fra og med i høst, to • Pris: 75,• Profil: tidsskrift for masterstudentene ved Institutt for lingvistikk og litteraturvitenskap • Sidetall: 80-120 • Opplag: 400

REDAKTØR Kristoffer Jul-Larsen, sammen med de to nyinnsatte redaktørene Trine Rogndokken og Hans Jacob Ohldieck.

19

Realistforeningen Aktive Studenters Forening

www.kvarteret.no

Foredrag/Debatt

Immaturus

Annet

Konsert

Storelosjen kl. 19:15 Møteleder: Karl Erik Henriksen

Stjernesalen kafè man.- ons. 11.30 - 23.00 tor.

11.30 - 01.00 fre & lør 11.30 - 03.00

Grøndahls pub søn. - ons. 19.00 - 01.00 tor.

19.00 - 02.00 fre. - lør.

19.00 - 03.00

Halvtimen vinbar tor.

22.00 - 01.00 fre. & lør. 22.00 - 03.00

Studvest søker nye redaktørar Spørsmål knytta til stillingane kan bli retta til ansvarleg redaktør Eirin Eikefjord, telefon 55 54 52 06 / 926 38 471 epost eirin@studvest.no

redaktørar tilsett på heiltid. Velferdstinget i Bergen er utgjevar av avisa.

Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.2007 til 12.12.2007 ut stillingane som ansvarleg redaktør og nyhenderedaktør.

Send søknad med CV, dokumentasjon på relevant røynsle, arbeidsprøver og program til Styret i Studvest, Dokkeveien 10, 5007 Bergen, eller på epost: styret@studvest.no. Søknadsfrist fredag 27. oktober 2006 klokken 12.00.

ANSVARLEG REDAKTØR

Studvest er lokalavisa til nær 30.000 bergensstudentar, og kjem ut kvar veke i studiesesongen, i eit opplag på 7000. Kring 50 medarbeidarar arbeider for å gje ut landets nest største studentavis 33 gongar i året. Avisa har fire

har etisk, journalistisk og redaksjonelt ansvar for avisutgjevinga og er pålagt å arbeide i samsvar med Studvest sine statuttar, eigne program og Ver varsom-plakaten. Ansvarleg redaktør er også dagleg leiar for Studvest, med oppgåver som administrativ leiing, økonomistyring og ansvaret for det tekniske utstyret i redaksjonen.

Søkjarane til stillinga som ansvarleg redaktør skal legge ved eit handlingsprogram for 2007 på maks fem sider. Handlingsprogrammet må ta for seg journalistisk profil, prioritering av stoffområde og organisering av arbeidet.

NYHENDEREDAKTØR

er ansvarleg for Studvest sin nyhenderedaksjon. Dette er ein viktig del i Studvest, og difor vert evna til å sile ut og grave fram nyhendestoff vektlagt. Nyhenderedaktøren må også kunne organisere og leie redaksjonen i dette arbeidet. Søkjarane må leggje ved eit redaksjonelt og organisatorisk program for nyhenderedaksjonen sitt arbeid i 2007 på maks tre sider.

BEGGE REDAKTØRAR

blir tilsett i 100 prosent stilling. Ansvarleg redaktør blir kompensert med 153.500 kroner i året, nyhenderedaktør med 127.000 kroner i året. Stillingane er på åremål. Begge redaktørane må rekne med vanleg journalistisk arbeid. Røynsle frå media og/eller organisasjonsarbeid er ein føresetnad.

Studvest søker dagleg leiar Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.2007 til 12.12.2007 ut stilling som dagleg leiar i Studvest. Dageg leiar vil bli tilsett i 40 prosent stilling, og kompensert med 46 600 kroner. Stillinga er på åremål.

Dagleg leiar har ansvar for dagleg administrasjon av avisa, fører kontinuerleg rekneskap for Studvest og vil vere bindeledd mellom avisa og trykkeri, utkøyrar, annonsesel-

jar, data- og webansvarlege. Dagleg leiar har ansvar for at distribusjonen fungerer som den skal, og vil i samråd med ansvarleg redaktør stå for tilsettingar av administrative jobbar.

Dagleg leiar er underlagt og rapporterar til ansvarleg redakør, som har det fulle budsjettansvaret.

Røynsle frå organisatorisk eller administrativt arbeid er ei føresetnad.

Dato 25.09.2006

Sex, singelliv og samliv 2006 Reproduktiv helse, fertilitet og valfridom blant studentar Seminar for studentar og helsepersonell i Bergen og på Stord Scandic City Hotel Bergen, Håkonsgt 2 (like ved kinoen) Gratis for studentar, kursavgift på 500 kroner for andre.

Påmelding innan 23. oktober 2006 Tysdag 31. oktober 2006 kl. 1000 – 1600

Program 0930 – 1000 Registrering, kaffi / te og litt attåt 1000 – 1030 Velkomne!

Prisutdeling: Kle opp kondomet!

1030 – 1200 Prevensjonsbruk og abort blant unge vaksne under utdanning Innleiar: Ole Erik Iversen, Kvinneklinikken, Haukeland universitetssjukehus Ordskifte

BILLETTSALGBilletter FRA 11.

OKTOBER kr. 65,-

1200 – 1300 Lunsj 1300 – 1415 Barn no – eller barn seinare? Er det legitimt å få barn tidleg?

Innleiarar: Forskingsdirektør Kari Tove Elvbakken, Rokkansenteret og NSU-leiar i Bergen Hermund Furu

Rabattkortbilletter kr. 40,-/50,Programkatalog og lommeprogram ute nå Lommeprogram kommer også i Studvest 18. oktober

Ordskifte 1415 – 1430 Pause 1430 – 1545 Vern om reproduktiv helse og førebygging av uønskte svangerskap Er det konflikt mellom smittevern og graviditetshindring?

Innleiar: Overlege Turid Thune, Haukeland universitetssjukehus

18.-25.OKTOBER 2006

Ordskifte undervegs 1545 – 1600 Nytt helsetenestetilbod for studentar Innleiar: Hege Råkil, Studentsamskipnaden i Bergen og Agnes Giertsen frå Bergen kommune

PÅ BERGEN KINO MAGNUS BARFOT www.biff.no Ab OVO Kåre Thomsen

Med atterhald om endringar

drømme-pc

fantasipriser

HP har inngått en unik avtale med MPX. no som gjør det mulig for deg som student å kjøpe HP-produkter til langt under “normale” studentpriser.

student-pc til studentpriser

Transaksjonen foregår direkte mellom deg og MPX.no. Det du må gjøre for å få tilgang til disse prisene er å sende en mail til: jfarner@hp.com, skrive “873091” i subject-feltet og navnet på skolen/uviversitetet du går på. Du vil da motta instruksjoner på hvordan du logger deg inn på MPX.no. Når du er korrekt innlogget får du direkte tilgang til de rabatterte HP-prisene og du kan handle varer på vanlig måte. Du har også tilgang til de fleksible betalingsmulighetene og raske leveransene som MPX.no kan tilby.

er bare en e-post unna!

priseksempel :

NB! Tilbudet kan kun benyttes av studenter og ansatte ved utdanningsinstitusjoner som er tilknyttet Uninett.

HP Compaq nx6310

sykt billig

Nå får du HP-produkter meget rimelig på mpx.no.

For tilgang til de unike prisene, send en mail til:

jfarner@hp.com med “873091” i subject-feltet.

Skriv også navn på din skole.

Veil. pris: 8.47 9,-

KUN 4.995,-

–40%

Inkl. mva.

Maskinen er tyn n og lett, har et stilig design nyvinninger so m gjør maskine og flere n til en helt ny innen mobil da opplevelse tabehandling.

• • • • • •

Intel Celeron M 410 Microsoft® Wi ndows® XP Ho me 512 MB DDR2 minne 60GB 5400rpm harddisk 15” XGA skjerm Trådløst nettverk b/g

• DVD±RW • 4 timer batter itid • Vekt 2.7 kg

Stageway presenterer

DnB NOR er Norges største finanskonsern og tilbyr finansielle produkter og tjenester bl.a. innenfor utlån og innskudd, fond og kapitalforvaltning, livsforsikring og pensjonssparing, betalings- og finansieringstjenester, eiendomsmegling og tjenester knyttet til penge- og kapitalmarkedet. I Norge betjener DnB NOR personer, bedrifter, organisasjoner og offentlig sektor via det bredeste distribusjonsnettet i norsk finansnæring.

Internasjonalt er DnB NOR representert gjennom 14 filialer og representasjonskontorer.

ny

jobb

Vi skal ansette

Finansrådgivere til nyopprettet salgsteam Bergen I forbindelse med nyopprettet salgsteam skal det ansettes flere finansrådgivere. Vi søker deg som er utadvendt, energisk, er opptatt av salg- og rådgivning og som er sulten på suksess!

Les mer om stillingen under Karriere på www.dnbnor.com eller finn.no Har du spørsmål, ta kontakt med: Erik Ariansen, mobil 930 49 353

PEER GYNT

Kortfattet søknad med CV sendes via e-post til: hr.personal.pm@DnBnor.no snarest mulig og senest 17. oktober 2006

Lør 18. nov, kl 19.00 Billetter: Billettservice 815 33 133 Grieghallen 55 21 61 50 Rabatt for BT-abonnenter:Grieghallen 55 21 61 50

www.bergart.no

12.1 25.1 0 20 0

06

JOBBE I STUDVEST?

BIT TEATERGARASJEN Oktoberdans 2006 Gabríela Fridriksdóttir (Island)

TETRALOGIA, MELANKÓLÍA og KATHARSIS Visningsrommet USF 6.–29.10., åpning 6.10. kl. 19.00 Jérôme Bel (Frankrike)

PICHET KLUNCHUN AND MYSELF Studio Bergen 12.10. kl. 19.30, bill. 170,-/100,Erna Omarsdóttir og Jóhann Jóhannsson (Island) THE MYSTERIES OF LOVE Studio Bergen 19.–20.10. kl. 19.30, bill. 170,-/100,VIDEOVISNING NORSK DANS (fri entré) Hordaland Kunstsenter 21.10. kl. 15.00–17.30

STUDVEST SØKER Ansvarlig redaktør, nyhetsredaktør og daglig leder

BERGEN JAZZFORUM - VESTNORSK JAZZSENTER OLA KVERNBERG TRIO + MADS BERVEN KVARTETT Sardinen USF 13.10. kl. 22.00, bill. 110,-/170,-

BOJAN Z TRIO Sardinen USF 20.10. kl. 22.00, bill. 110,-/170,DER FUCHS Landmark 24.10. kl. 21.00, fri entré BERGEN KUNSTHALL SKATE CULTURE 13.–29.10., åpning 13.10. kl. 20.00

Søknadsfrist fredag 27. oktober kl. 12.

Seminar Curating Visual Culture, Landmark 14. oktober. Kl 13 00.

HORDALAND KUNSTSENTER PIKSEL 14.–29.10., åpning 13.10. kl. 19.00

Se utlysning på side 21 og www.studvest.no/jobb

BERGEN INTERNASJONALE FILMFESTIVAL DRAWING RESTRAINT 9 av Matthew Barney & bakomfilmen

MATTHEW BARNEY: NO RESTRAINT DESTRICTED av Matthew Barney, Gaspar Noe, Richard Prince, Marco Brambilla,Marina Abramovic, Larry Clark, Sam Taylor-Wood Bergen Kino, Magnus Barfot, 18.–25.10. bill. 65,-/50,-/40,-

To operaer av Jon Øivind Ness og Eivind Buene basert på Ibsens kvinneskikkelser Den Nationale Scene, Småscenen, 20.10. kl. 19.30 og 21.10. kl. 18.00

NORSK FORFATTERSENTRUM VESTLANDET Landmark 15.10. kl. 19.00

SNIKK SNAKK SPESIAL Tore Renberg i samtale med Johan Harstad ARMLØS SLÅR TILBAKE En spoken word-forestilling av og med Lisa C. B. Lie BergArt er støttet av:

Ab OVO Kåre Thomsen

OPERA VEST IBSENS SMÅRIPS + SEPTEMBER

STUDVEST

DEBATT

11. oktober 2006

Signe Vinje

En annen verden er mulig!

GLOBALISERINGSKONFERANSE. Dagens verden er, som vi alle vet, meget kompleks og utfordrende. Derfor er det nyttig å av og til stoppe opp og tenke over om verden virkelig går i den retning vi vil. En av de viktigste faktorene man da må diskutere er selvsagt globalisering og dens gode og dårlige sider.

I den anledning har Norges sosiale forum besluttet å ta initiativ til Globaliseringskonferansen som går av stabelen på Folkets Hus i Oslo den 19. til 22. oktober. Det ergrer meg intenst at jeg ikke får anledning til å dra over fjellet for å få med meg slike balanserte debatter som: «Har Norge råd til mer velferd?» med debattanter fra Fagforbundet, RV, Fellesorganisasjonen, SP og LO. Mon tro om svaret her kan bli et klart og entydig ja?

Nesten like underholdende kunne det være å overvære diskusjonen med RV, Internasjonale Sosialister og SV rundt hvordan man skal styrke og radikalisere venstresiden i Norge i den hensikt å få stoppet nyliberalisme. Er de også imot globalisering?

Programmet er fullt av annet raddis-snadder, men jeg har ingen problemer med at noen skarve virkelighetsfjerne sosialister lager en morsom konferanse for seg selv. Problemet med dette arrangementet for oss studenter er imidlertid at det blir sponset av oss! I tillegg til arrangører som ATTAC, AKP og Spis De Rike, har nemlig arrangørene sett seg nødt til å hente inn sponsormidler fra bl.a. Fagforbundet, Norges Bondelag og altså Studentenes og Akademikernes Hjelpefond (SAIH).

Vi lever i dag i et moderne og opplyst demokrati der hver og en av oss selv velger hvilke saker og arrangementer vi vil støtte. Men her har tydeligvis SAIH bestemt for oss at alle studenter som ikke aktivt krever igjen sine SAIH-penger skal støtte en radikal anti-globaliseringskonferanse.

Gjelder ikke demokratiske prinsipper for studenter? Er det riktig at du skal bli tvunget til å sponse denne konferansen selv om du ikke stemmer RV eller SV? Selvsagt er det ikke det! Synes du Globaliseri

Studerer samfunnsgeografi i Peru

Problemet med dette arrangementet for oss studenter er imidlertid at det blir sponset av oss! ngskonferansen er en fin ting, er det bare å melde seg inn i ATTAC, Nei til EU eller andre globaliseringsmotstandere. Er du imidlertid skeptisk til konferansen og det faktum at SAIH åpenbart tar politisk side og bruker dine penger til å kjempe sammen med sosialister mot de krefter og prinsipper som beviselig er det mest effektive middelet mot fattigdom, bør du snarest kreve pengene dine tilbake fra SAIH!

STIAN S. ARNESEN HSF-NHH

Tror du på snille supermakter?

EU. EU er på full fart mot å bli en militær supermakt. Unionen samordnes stadig mer på det utenriks- og sikkerhetspolitiske området, og EUs foreslåtte grunnlovstraktat sier mye om hvilken retning dette tar. Det brukes allerede store summer på opprustning, og EU har fått en styrke på 60 000 mann. Den foreslåtte EU-grunnloven pålegger også de enkelte medlemslandene å ruste opp militært. EU har traktatfestet at økonomisk vekst går foran alle andre hensyn, og det er liten grunn til å tro at noe annet gjelder på det militære området. Målet med EU-hæren er ikke å forsvare EUs eget landområde. Samtidig vet vi at EU ønsker å sikre ressurser i andre deler av verden. Et utsagn fra Joschka Fischer, Tysklands utenriksminister, understreker ytterligere hvor EUs ledere har tenkt seg: «Vi europeere må styrke den militære kraften vår, for å bli

Ungdom mot EU tror ikke på snille supermakter.

Supermakter gir rikdom og militære krefter til et fåtall av verdens land og befolkning. tatt på alvor i verdenspolitikken». Ungdom mot EU tror ikke på snille supermakter. Supermakter gir rikdom og militære krefter til et fåtall av verdens land og befolkning. For de øvrige blir tilværelsen i stedet mer utrygg. Ved å ikke melde oss inn i EU, deltar vi ikke i oppbyggingen av et slikt system. Utenfor EU kan vi bestemme over vårt eget forsvar. Vi kan for eksempel sikre at FN-operasjoner får prioritet. Verden trenger færre maktblokker, og flere selvstendige stemmer. Studenter mot EU har startet opp i Bergen.

Interessert? Ta kontakt med Ellen Stormo på

Ellen.Stormo@student.uib.no eller kom på informasjonsmøte tirsdag 17.oktober kl 17.00 på Sydneshaugen skole, grupperom H.

ELLEN STORMO STUDENTER MOT EU

Kvalitet i utdanningen?

UTDANNING. Studvest skal ha ros for å sette private høgskoler på dagsorden (nr. 21/06). Jeg vil imidlertid komme med et par korreksjoner og noen kommentarer i den sammenheng.

I sin oversikt over private utdanningsinstitusjoner i Bergen har Studvest oversett at Norsk Lærerakademi består av to skoler, nemlig NLA Lærerhøgskolen (på Breistein) og NLA Bachelorog masterstudier (i Sandviken). Dessuten er Diakonissehjemmets høgskole og Betanien diakonale høgskole (begge sykepleiehøgskoler) helt utelatt fra listen.

De fire private høgskolene jeg har nevnt her driver alle med tradisjonelle universitetsog høgskolefag og skiller seg dermed fra de kreative utdanningene som blir trukket frem i Studvest. De skiller seg også ut ved at skolepengene er marginale i forhold til eksempelet med BI. Dermed er det ikke sagt at det går et kvalitetsskille mellom de private høgskolene som driver med tradisjonelle akademiske fag og de

Jeg vil også tro at ethvert nytt studium må gjennom en pionérfase der faget formes i møte med studentene som driver med nye og kreative fag. Det går heller ikke nødvendigvis et kvalitetsskille mellom statlige og private utdanningsinstitusjoner eller mellom dyre og billige studier. For eksempel er ikke en statlig høgskole automatisk bedre enn en privat høgskole.

En rekke faktorer påvirker kvaliteten i utdanningen, men jeg mener noe av det viktigste må være å ha et godkjent kvalitetssikringssystem sammen med en profesjonell drift av institusjonen slik at dette systemet blir brukt slik det skal. Jeg vil også tro at ethvert nytt studium må gjennom en pionérfase der faget formes i møte

med studentene, der studentene på sett og vis er prøvekaniner. En slik fase kan kanskje være mer omfattende for et nytt kreativt studium enn for et nytt teoretisk fag. Her blir det ekstra viktig at institusjonen har en profesjonell tilnærming til egen virksomhet. Dette gjelder både statlige og private institusjoner.

Som Studvest peker på, er det verdt å undersøke om NOKUT har godkjent institusjonen og faget man skal studere. En slik godkjenning tilsier at institusjonen holder mål, i det minste holdt den mål sist gang den ble godkjent. Man skal imidlertid huske på at NOKUT er et relativt nytt organ (opprettet i 2002) og har ikke rukket å godkjenne alle utdanningsinstitusjoner i landet enda. Et spørsmål om kvalitet på et helt annet nivå er følgende: Hvem kvalitetssikrer NOKUTs arbeid og de kriteriene de vurderer institusjonene og studiene etter?

JON IVAR TØNNESEN

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med ansvarlig redaktør Eirin Eikefjord, eirin@studvest.no Kronikkar vert honorert med kr. 500.

24

STUDVEST

KORRESPONDENTEN

Livet som gringa Av og til har eg lyst til å grille meg i solarium, farge håret svart, krympe ti centimeter og gjera plastiske inngrep i ansiktet (noko som kostar svært lite her i Peru). Årsaka: Det er slitsomt å vera gringa.

For dei som ikkje er kjent med uttrykket «gringo», så er det eit kallenamn på lyshuda folk, spesielt dei frå Europa og USA. Eg har blitt fortalt at kallenamnet opphavleg kom frå mexicanarar som ropa til dei grønkledde USAske troppane at dei skulle reise heim att: «Green go!» blei fort til gringo, som no har blitt stempel på europearar og amerikanarar.

Historia er god, sjølv om ho ikkje nødvendig vis er så veldig sann. Å vera gringo, eller i mitt tilfelle gringa, tyder at ein blir lagt merke til - ein blir stoppa og snakka til på gata, ein må alltid krangle på prisen og ein kjem inn alle stader om ein er aldri så lite oppstasa, medan peruanarane som ikkje har skifta joggeskoa ut med finsko må vente utanfor. Alle typar kommentarar frå alle typar menn må ein bli vant til å få slengt etter seg.

Kommentaren som toppar lista av sleske kommentarar fekk eg frå ein drosjesjåfør som

Dei peruanske gutane er nemleg veldig klare for å få barn med unge blonde jenter - eller carne fresca (ferskt kjøtt) lurte på kvifor nordmenn ikkje laga barn. Han hadde løysinga på problemet sjølv: Eg måtte finne meg ein peruansk gut, for dei peruanske gutane er nemleg veldig klare for å få barn med unge blonde jenter - eller carne fresca (ferskt kjøtt) som han likte å kalle dei.

Av og til blir ein kjent med folk ein eigentleg ikkje har lyst til å bli kjent med, men som har skrekkeleg lyst til å bli kjent med gringoen.

Desse «vennene» går under det felles omgrepet «brichero». Det betyr eg-gjer-alt-eg-kanfor-å-bli-kjent-med-utlendingar-for-det-erstatus-og-dei-har-feite-lommebøkar-person.

Bricheroar veks over alt, men dei trivst særleg godt på utestader der backpackarar ferdast.

Min brichero kan me kalle «Javier». Han var svært vanskeleg å bli kvitt. Han fant oss på eit diskotek, og i løpet av helga hadde han fått tak i begge e-postadressene mine, telefonnummeret mitt heime og mobil og lagt meg til på MSNen sin. Den informasjonen hadde han ikkje fått av meg. I løpet av dei neste par vekene blei både eg og mednordmann Hanne offer for hyppige oppringingar, middagsinvitasjonar på mitt eige kjøkken og oppsøkt på universitetets lesesal. Etter to veker med stadige avslag tok han endeleg hintet og fant seg andre utlendingar å bli kjent med.

Ein kan bli metta av å alltid bli sett. Det hadde vore flott å berre drukne i mengda som ein av dei 27 millionar andre låge, svarthåra, spansktalande peruanarane. På den andre sida så må eg innrømme at det blir uvant, og kanskje litt vemodig, å koma tilbake til Noreg og forsvinne blant alle dei andre lyshuda, høge, norsktalande gringoane.

Quiz for kvasse studenter ved Jan Arild Breistein

1 2 3 4 5

SPORT

FILM

SVALBARD

GATER I BERGEN

Hvilken idrett bedrev Paavo Nurmi?

Hvilke brødre oppfant i 1894 Cinématographen?

Kan du nevne 3 øyer på Svalbard?

Hva heter gaten der Klostergarasjen har sitt innløp?

I hvilken idrett var Trygve Hegnar i norgeseliten?

Hun spilte Mata Hari, Dronning Kristina og Anna Karenina, hva var hennes egentlige navn?

Når fikk Norge suverenitet over Svaldbard med grunnlag i Svalbardtraktaten?

Og veien som går fra torget og opp mot Fløybanen?

Hvem har verdensrekorden i høyde for menn?

Han spilte i Spartacus i 1960, og var sønn av russiske immigranter og har i tillegg en sønn som er en meget kjent skuespiller?

Hva heter gruva som ligger i Ny Ålesund?

Hva heter gaten som går mellom Smålungeren og Grieghallen?

I hvilken by ble lengden på Marathon endelig fastlagt?

Hun spilte i 1951 mot Henki Kolstad i Vi gifter oss, navnet takk?

Hvem kan takke Svalbard for at han ble statsminister?

Hva heter de to paralelle gatene til Magnus Barfots gt.?

Hvilket landslag vant Ol- gull i vollyball for kvinner i Barcelona, Atlanta og Sydney?

Han regisserte I miss Sonja Henie i 1971 og Amadeus i 1984?

Hvem oppdaget Svalbard i 1596?

Hva heter gaten som går forbi Realfagbygget?

SVAR: Sport 1. Friidrett 2. Håndball 3. Xavier Sotomayor 4. London 5. Cuba Film 1. Auguste & Louis Lumière 2. Greta Lovisa Gustavson 3. Kirk Douglas 4. Inger Marie Andersen 5. Milos Forman. Svalbard 1.

Spitsbergen, Nordaustlandet, Barentsøya, Edgeøya og Prins Karls Forland 2. 1925 3. Sveagruva 4. John Lyng 5. Willem Barentz. Gater i Bergen 1. Vestre Murallmenning 2. Vertlidsallmenningen 3. Lars Hilles gate.

4. Sverres gt. & Sigurds gt. 5. Allégaten

UiB og misjonering EKSAMENSLOKALER. Det er med en viss fornøyelse jeg leser Reidar Paulsens reaksjon på Miljølistens initiativ til at Universitetet i Bergen snarest mulig bør avskaffe praksisen med å leie eksamenslokaler av menigheter.

Paulsen, som er pastor i Kristkirken, uttaler til Vårt Land den 28.09.06 at «Fordommer fordummer og at leieinntektene ikke går til misjonsvirksomhet, men til avbetaling av stor gjeld i banken.» Paulsen har misforstått poenget. Miljølistens engasjement i denne saken er prinsipielt.

Det er uheldig av UiB å leie eksamenslokaler av religiøse grupperinger. Som en uavhengig utdanningsinstitusjon burde Universitetet i stedet leie eksamenslokaler av nøytrale aktører.

Det hjelper ikke at Kristkirken bruker leieinn-

Poenget er at Universitetet ikke bør inngå leieavtaler med religiøse grupperinger på prinsipielt grunnlag, enten det er snakk om menigheter eller moskéer. tektene til å betale gjeld og ikke til misjonering, slik Paulsen hevder.

Poenget er at Universitetet ikke bør inngå leieavtaler med religiøse grupperinger på prinsipielt grunnlag, enten det er snakk om menigheter eller moskéer. Det blir hevdet i Vårt Land at Miljølistens engasjement bunner i en frykt for å støte studenter med annen religiøs tilknytning.

Dette er feil.

Vi er ikke redde for å støte noen, vi vil at

Universitetet skal være inkluderende. Offentlige institusjoner bør være religiøst nøytrale, dette gjelder også Universitetet. Religion er en privatsak, om folk vil gå i kirken og be foran det israelske flagget slik det hang under eksamener våren 2006 i Kristkirken er dette vel og bra, men vi vil ikke at dette skal være normen under eksamener. I stedet for å hevde at vårt innspill er et resultat av fordummende fordommer burde pastor Paulsen se seg litt rundt. Altfor ofte har

religion vært kilden til strid og blodige oppgjør mellom folkegrupper og stater.

Vi tror oppriktig at verden blir fredeligere dersom religion og politikk skilles. På det lokale plan er et første skritt på veien at offentlige aktører benytter seg av lokaler som er inkluderende og nøytrale for alle borgere. Studentrådet i Bergen ser tydeligvis poenget, i og med at de ved siste Studentråd stemte for at Norsk Studentunion ved UiB skal jobbe for at det i framtiden sikres religiøst nøytrale eksamenslokaler.

PAULINA ISABEL LÓPEZ MILJØLISTEN STUDENTRÅDET VED UIB

Campus av David Skaufjord

KULTUR

11. oktober 2006

«A Mid-Tempo Frenzy» (It's a label)

A B C D E F

Sergeant Petter har operert i krysningspunktet mellom rock og country på et par album siden starten i 2003. Bergensgutten har levert fine countrylåter, men ujevne album. På enkeltlåter har han vist seg som et (enslig) norsk countryhåp, men helheten preges også av mye fyllmateriale.

«A Mid-Tempo Frenzy» åpner med dens hardeste skyts. «Shut The Lights» veksler godt mellom spretne vers og et melodisk refreng. «Geeks R Cool» har kanskje en gjennomført tullete tekst, men melodien fenger og låta overrasker med gode instrumentalpartier og en flott Brian Wilson-aktig vokalharmoni i refrenget.

Produksjonen er platas største styrke.

Produsent Kato Ådland balanserer tremannsbandets lydvirvar og fremhever det som funge-

rer best for hver låt. Orgel, trekkspill, banjo og steelgitar er med på å utvide lydbildet med mer detaljrik backing enn vi ofte hører fra denne type låtskrivere.

Fra albumet er knapt halvveis gjennomspilt blir det dessverre vanskeligere å finne gullbitene.

Vi finner igjen de samme grepene: vokalharmonier gjentas i «Every Picture», og instrumentkakafoni i «Right Back At You». Men låtskrivingen svikter; Petter faller hen til stadige repetisjoner av melodilinjer som ikke fungerer verken ved første lytt eller senere - utenom overfladisk verdi i deres «godlyd», som ved gjentatt avspilling taper seg.

«A Mid-Tempo Frenzy» plasserer seg således greit inn i Sergeant Petters hit-and-miss-tradisjon: Han byr på flotte låter som desverre deler plate med kjedelig fyllmateriale. Om han senker tempoet litt og gir ut ett album der han har gitt ut to, kan kanskje resultatet bli mer enn halvgodt.

En killer av en plate The Killers «Sam's Town» (Island)

A B C D E F

MUSIKK

Sergeant Petter

MUSIKK

Helt halvveis

STUDVEST

The Killers' debutplate, «Hot Fuss», solgte hele fem millioner og introduserte Las Vegas-kvartetten som «The most British band from America», med klare referanser til Duran Duran, The Cure, Depeche Mode og The Smiths.

På oppfølgeren ser gruppa hjemover.

Albumtittelen, «Sam's Town», en hyllest til det lokale old-school kasinoet hvor bandet startet.

Musikken er en samling av forblåste rockere med et snev av Bruce Springsteen, som forlater disko-viben fra «Mr. Brightside» i ørkenstøvet.

Sammen med produsentene Alan Moulder og Flood (best kjent for deres arbeid med U2, Depeche Mode og Nine Inch Nails), høres alt her større og skinnende ut, med fantastiske stren-

ger og kor som farger storslåtte sanger. «Sam's Town» er et fargerikt album med 14 flotte spor.

Det vanedannende tittelsporet er rytmisk og fengende, og på den pianobaserte «Enterlude» viser vokalist Brendan Flowers seg på sitt mest sårbare, før han rocker til med den fantastiske førstesingelen «When You Were Young» om Gud og Djevelen. Den svevende «Bling (Confession of a King)» minner om tidlig U2, og på den morsomme «Read My Mind» er bandet tilbake med synthen som gir en følelse av å høre på Talking Heads. «Uncle Johnny» leverer varene med solid bass. «Bones» sper på med flott trompet og saksofon, og på «My List» sniker Queen seg inn.

Den supre «The River Is Wild» er verdt en single, og på «Exitlude» viser bandet at de setter pris på fansen sin: «We hope you enjoyed your stay...

It's good to have you with us, even if it was only for a day».

S Tekst: GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no

S Tekst: MATIAS HELGHEIM matias@studvest.no

Karisma Records

A B C D E F

Casio-synthen har gledet mange. En liten og ubrukelig leke-synth som lager pling-plong lyder for tonedøve ører. Casiokids er elektronikagruppen som ved hjelp av dette uvesenet tok Bergen, Stavanger og Frankrike med storm høsten 2005. Med elektronisk og akustisk musikk i skjønn forening, oppbacket av et skyggeteater på scenen, har bandet stått for mang en helt spesielle konsertopplevelse. Nå tar de endelig spranget fra scene til album - og lander fjellstøtt.

«Fuck MIDI!» er intet annet enn nok en god musikalsk opplevelse og et imponerende debutalbum. Både bandets og albumets navn sier mye om selve musikken; det er lekent, det er

S Tekst: FRODE ANDERSEN frode@studvest.no

Fritt vilt Regi: Roar Uthaug

A B C D E F

FILM

Når fjellvettreglene feiler

Å tisse i buksa, eller å få hjertestopp. Det er hva man er tilbøyelig til å oppleve i løpet av denne enogenhalve timen med pur skrekkmasochisme.

Det er midtvinters, og en ungdomsgjeng på jakt etter uberørt fjell og det ultimate adrenalinkicket, tar sikte på tidenes snøbrettferie. Men en av guttene faller stygt og brekker beinet. Langt fra mennesker, i tett snøfokk og uten dekning på mobilene, synes situasjonen håpløs. Til de øyner et nedlagt høyfjellshotell i det fjerne. Men i det som skal være et ly for natten, finner de snart faretruende tegn på at de ikke er alene. På den annen side har de aldri vært så alene i sine liv.

Fritt Vilts langvarige snakkis-status skuffer ikke. Noe så sjeldent som en norsk film - gjennomført sjangertro til den typiske amerikanske

suksessgrøsseren – har aldri før blitt gjort. All kred til regissøren, som har turt å følge en tradisjonell Hollywood-oppskrift til punkt og prikke. Og likevel med en – i norsk sammenheng – original film som resultat. Ondskapens Hotell-referansene er synlige og vellykkede; den nervepirrende katt-ogmus jakten gjennom sterile korridorer og mørke kjellerrom, med det uendelige isødet hamrende på dører og vinduer - som en påminner om en utvei som synes umulig - er tidvis uutholdelig skrekkspenning. Det geniale trekket å plassere det hele i erkenorsk fjellheim, gjør dessuten at handlingen ikke er fullstendig usannsynlig, og dermed vanskelig å distansere seg fra.

Man vet allerede etter to minutter hvem som vil overleve og ikke - karakterenes stereotypi grenser innimellom til det parodiske.

Sjangertypisk - jo da, men det legger en irriterende demper på spenningen og slutten, i en ellers svært vellykket grøsser.

S Tekst: PIA MARTINE WOLD

Califone «Roots and Crowns» [Thrill Jockey]

A B C D E F

MUSIKK

«Fuck MIDI!»

lo-fi, og det er alt annet enn pompøst.

Likevel er Casiokids musikalsk ambisiøse.

Låtene varierer fra dansbare up-tempo gladsanger ispedd saksofon og elementer fra afrikansk folkemusikk om hverandre, via beats og støy til mer tradisjonelle drømmende og rolige spor. Samplingene er fra barneprogrammer, lydbøker, og intervju med vaskeekte norske kommunister.

Spørsmål som «hva er det de vil?» blir unødvendige, selv om albumet spriker i alle retninger. «Fuck MIDI!» byr på en variasjon man som lytter bør være takknemlig for. Humoren og lekenheten som hele tiden er til stede er ikke til annet enn å bli glad av. Da får det heller være at den samme gjengen har prakket på oss Ulm ifølge Bergens Tidende «noe av det mest håpløse prosjektet som har forsøkt seg på en scene her i byen».

Med vissheten om at feinschmecker-selskapet Thrill Jockey er inne i bildet, heves øyebrynet betraktelig. Når eksportartiklene i utgangspunktet er storheter som Tortoise, The Sea and Cake, Tom Verlaine og Mouse on Mars, mangler det heller ikke på høye tanker om deres gjerning. Og disse høye tankene nærmer seg nå snart perleporten.

Fordi Califones nyeste utgivelse er en effektiv eksersis i hva enkle, men særs så sofistikerte arrangementer kan gjøre. Ispedd virtuosen Tim Rutilis tåreperse av en behagelig vokal, funger åpenbaringen «Roots and Crowns» på mange nivåer. Åpningen «Pink and Sour» maler fram et lydbatteri av rytmer, gitareskapader (tenk Robert Fripp) og lokkende koring. Litt som en bedage-

Deux ou trois choses que je sais d'elle...

Regi: Jean-Luc Godard (1966)

ANBEFALES

Paris, prostitusjon og sigarettar. Franske «Deux ou trois choses que je sais d'elle...» («To eller tre ting eg veit om henne») er regissert og forfatta av den legendariske Jean-Luc Godard, og kan i dag sjåast på som eit av hans meisterverk. I filmen frå 1966 treff me trebarnsmora Juliette, spelt av ei særdeles dyktig Marina Vlady. Juliette er gift med ein mekanikar, men lever samtidig i prostitusjon for å skaffa ekstra slantar til den nye og stadig meir moderniserte livsstilen som etablerast i Paris. Her får filmtittarane ta del i hennar meiningslause kvardag gjennom klassisk «fransk nybølgefilm» der regissøren gjer oss lange stilleståande scener, karakterar som stirar deg i augo, og der verkeleg-

pia@studvest.no

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk.

Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk 26

lig versjon av Talking Heads på sitt polyfoniske beste. Den personlige sjokktilstanden er nesten komplett da det enda mer overveldende neste sporet «Spiders House» skal vise seg å være den låta Brian Wilson ikke lagde til «Pet Sounds». Andre høydepunkt som må høres er noisepop-frieriet «A Chinese Actor», den suggerende «If You Would» og smekre «The Orchilds».

«Uniting where you come from – your roots - with what you strive to be or what you reinvent yourself to become - crowns», har Rutili uttalt om mening bak tittelen. «At the bottom of these songs are the memories and images you sift through in the process.» Utopien om hvordan livet kunne ha vært ihvertfall fristende å drømme seg inn i, mens «Roots and Crowns» beriker livet.

Det ligger lag på lag med vakker, original og genialt utført musikk i dette fonogrammet, som må spilles frekventerte ganger for full effekt. Følg mitt råd, så møtes vi ved perleporten.

S Tekst: SJUR AASERUD sjur@studvest.no

Reflektert bølgefilm FILM

Casiokids

MUSIKK

Laudabel lekesynthpop Perleporten venter

heitsnære skildringar av det merkverdige slaget følgjer som ei skugge.

Er det noko den franske meisterregissøren klarar å visa i denne filmen, så er det hans evne til refleksjon. Til tider krevjar filmen din fulle konsentrasjon og inneheld tankevekkande scener der Godard filosoferer over seg sjølv som filmskapar og sin manglande evne til å vera objektiv. I tillegg kritiserer Godard òg i denne filmen USAs aukande innflytelse på det franske samfunn. Særlig reklamens konsekvensar på menneskets sjølvstendige tenking får gjennomgå. Det er sjølve blandinga av Godards unektelige vilje til å frambringe eit bodskap og måten han vel å gjera dette på som fascinerar. Det er ikkje berre ein herleg film å sjå fordi han gjer eit friskt alternativ til engelsktalande filmar, men og fordi han med filmhistorisk betydning klarar å gripa og gje eit usedvanleg rom for ettertanke.

S Tekst: ISABELL AGA ENGELSEN isabell@studvest.no

Les flere anmeldelser på www.studvest.no

STUDVEST

KULTUR

11. oktober 2006

Kulturveka

ONSDAG

TORSDAG

■ UTELIV

■ UTELIV

Casiokids Release Party

Øyvind Jazzforum: Bergmund Skarslien/ Øyvind Skarbø

Landmark 21:00

Vamoose 21:00

Zoom: Hypertext, Catastrophes, Kakkmaddafakka

VEKAS GODBIT

Studio Bergen 19:30

Teknikerkroen, 21:00

Jacqueline

■ UTSTILLING

Operamints

Cinemateket, USF 17:15

Café Opera 23:30

■ FILMKLUBB

Det beste fra Nordisk Panorama

Sweetie Cinemateket USF, 19:00

Cinemateket, USF 20:00

Thelma & Lousie

Film og Vaffel: Garden State

Cinemateket USF, 21:00

Alless auf Zucker!

Kvarteret 20:00

BIFF-snadder

Magnus Barfot 21:00

Magnus Barfot 21:00

■ MØTE

Paternalisme Kvarteret 19:15

Kvarteret 19:15

Piksel 06: Live Performance Teknikerkroen 21:00

DNS, Småscenen 19:30

Macbeth

Scene USF 11:00

DNS, Store scene 19:30

Oktoberdans: Panta Rei Danseteater

■ UTSTILLING

Rafto-utstillingen

Scene USF 14:00

Grieghallens foajé

Lille Eyolf DNS, Småscenen 19:30

Lille Eyolf

Piksel 06: Live Performance

DNS, Småscenen 19:30

Cinemateket USF 21:00

Macbeth DNS, Store scene 19:30

Oktoberdans: Rosas ■ UTSTILLING

Hordaland Kunstsenter

LAURDAG

Sardinen USF 22:00

Kvarteret 22:30

Essex Green

Bombers

Hulen 22:30

Garage 22:30

The Priscillas

Amusement Parks On Fire

Kvarteret 22:30

Dagbok for mine foreldre

■ UTELIV

Hulen 22:30

Oktoberdans: Pichet Klunchun Studio Bergen 17:00

Lille Eyolf

Sweetie

DNS, Småscenen 18:00

Cinemateket, USF 21:15

Macbeth DNS, Store scene 18:00

Oktoberdans: Panta Rei Danseteater Scene USF, 11:00 og 14:00

Grieghallens foajé

Først blir man jo født

•

104,1

•

VEKAS LÅT

Casio Kids «Bagamoyo» (Karisma Records)

Huntsville «For the middle class» (Rune Grammofon)

Den Nasjonale Studentradiolista er utarbeidd av studentradioane i Bergen, Oslo og Trondheim. Lista vert oppdatert kvar veke og inneheld til ei kvar tid ni likestilte songar.

RADIOPROGRAM TORSDAG 17.00 I Plenum 17.30 Konsentrat 18.00 Kinosyndromet 19.30 Generalforsamlingen 00.00 Nattsending

Kvarteret 19:30

■ UTSTILLING

Rafto-utstillingen Grieghallens foajé

TYSDAG

■ UTELIV

Atomic Swings Garage 22:30

Naked: Akustisk jam Café Opera 22:30

■ FILMKLKUBB

Thelma & Louise

Drep dem alle!

- Historien om et folkemord

Cinemateket, USF 19:00

Cinemateket, USF 19:00

Dagbok for mine foreldre

Akademiet: Folkemord

Cinemateket, USF 21:15

Cinemateket, USF 20:45

■ FILMKLUBB

■ SCENE

■ MØTE

Oktoberdans: Lia Rodrigues

Hodet under vannet

Scene USF 17:00

Kvarteret 19:15

Oktoberdans: Lia Rodrigues Studio Bergen 19:30

Først blir man jo født Kvarteret 19:30

■ UTSTILLING

Rafto-utstillingen Grieghallens foajé

Piksel 06: Damaged Goods Hordaland Kunstsenter

■ SCENE

Først blir man jo født Kvarteret 19:30

Oktoberdans: Alan Øyen Studio Bergen 19:30

■ UTSTILLING

Rafto-utstillingen Grieghallens foajé

Piksel 06: Damaged Goods Hordaland Kunstsenter

Søndager, kl. 23:15 på TVNorge

106,1Mhz

VEKAS ALBUM

Casio Kids Bagamoyo Huntsville Serious like a pope Ola Kvernberg Trio Night Driver EPA Today (Café Superstar) Rockettothesky Cigar The Decemberists The Perfect Crime My Teenage Stride To live and die at the airport Mekon Yes Yes Y’all Sugerloaf Gangstars Avant Le Jazz Buraka Som Sistema Buraka Entra!

107,8

■ SCENE

Først blir man jo født

■ UTELIV

Studio Bergen 19:30

STUDENTRADIOEN w w w . s r i b . n o Spelelista

MÅNDAG

Hordaland Kunstsenter

Kvarteret 19:30

Oktoberdans: Lia Rodrigues

■ UTSTILLING

Piksel 06: Damaged Goods

■ SCENE

Cinemateket, USF 19:00

■ SCENE

Rafto-utstillingen

SUNDAG

Rock mot techno

Rock mot techno

■ UTSTILLING

Grieghallens foajé

Bergen Jazzforum: Ola Kvernberget Trio

■ FILMKLUBB

Oktoberdans: PantaRei Danseteater

Lille Eyolf

Studio Bergen 21:00

Piksel 06: Damaged Goods

■ UTELIV

■ SCENE

■ SCENE

Kvarteret 19:30

Rafto-utstillingen

Garage 22:30

■ MØTE

Jesus som kult(ur)figur

Oktoberdans: Rosas

Grallens foajé

FREDAG

■ SCENE

Først blir man jo født

BIT Teatergarsjen 21:00

■ FILMKLUBB

The 1001 Lives of Lia Rodrigues

■ MØTE

Rafto-utstillingen

Garage 22:30

Garage 22:30

Vietnamkrigen. Altavassdraget. Ryssdalutvalget. Alltid en grunn til å demonstrere.

Alltid en grunn til å danne en organisert opposisjon som uttrykker sin harme over tingenes tilstand.

Vi har blitt kalt dessertgenerasjonen, og alle med eks-raddis foreldre (som i dag teller penger ivrigere enn noen andre) har hørt alt om hvor lite ungdommen nå til dags engasjerer seg.

Vel, til helgen har du muligheten. Det er igjen tid for et årvisst aksjonsarrangement på studentenes eget vannhull, Det Akademiske Kvarter. Og om tretti år kan du fortelle barna dine at da du var ung - da arrangerte man konserter mot technomusikken! Det gjør de neppe i 2036.

Oktoberdans: Jérôme Brel

Hulen 22:00

Al De Loner

Rock mot techno Kvarteret fredag 22:30 og lørdag 22:30

DNS, Store scene 19:30

Hopalong Knut

Kvarteret 22:30

■ FILMKLUBB

Macbeth

Piksel 06: Live Performance

Hestejazz: Home Groan

Hulen 22:00

Samfunnsengasjement

■ UTELIV

11-17. OKTOBER

MANDAG 17.00 Utsikt 17.30 Alternatip 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Hardcore 18.30 Elektrohelvet 19.00 Metal Daze

ONSDAG 17.00 Latinerhalvtimen 17.30 Onomatopoetikon 18.00 Plutopop 19.00 Aggresso!

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 God oppdragelse 18.00 Helgeguiden 19.00 Klubbhuset

LØRDAG Livstids13.00 magasinet 14.00 Move On Up 15.00 Studentradiolista 16.00 Jarman og A-laget

SØNDAG 13.00 Hestejazz 14.00 Musikkarkivet 14.30 Brunsj 15.30 Akademia!

StudNytt og Sport

Stormfulle Høyden

Statsbudsjettet er på alles lepper og vi følger selvsagt også med. Vi spør hvorfor SV har sviktet sine velgere og nedprioritert forskningen. I tillegg får vi alt om reaksjonene fra fotballkampen som åpnet årets studentråds valg. Nyhetene presenteres av Sonja Ystaas.

Studio StudKult Vi synes det er stille på krigsfronten ute i den store verden og lager vår egen krig.

Striden står om en av Øygardens mindre øyer, og Mathias leder troppene med løpet fullt av malingskuler. Andre ting du ikke bør gå glipp av er vår forhåndomtale av Bergen Internasjonale Filmfestival. Se også hvordan Marit Voldsæthers unge pianist har lykkes i underholdningsbransjen, og vår drevne filmanmelders omtale av den nye norske grøsseren Fritt Vilt.

(6:11) No. såpeserie Nettet er i ferd med å snøre seg rundt den mystiske personen som er i ferd med å drive June til vannvid. Nye personer er også på vei inn i serien og da er det vel også på tide at noen forsvinner ut?! Og vil endelig Magnus sine heller dårlig sjekketriks på Malgorzata lykkes? - Den som lever får se!

27

APROPOS

S

klikkklikkKLIKK Jeg anser meg selv som en relativt rolig og behersket fyr. Dette er forsåvidt positivt, men medfører enkelte problemer. I stedet for å konfrontere mennesker med ting som irriterer meg ved deres væremåte, velger jeg heller å holde munn, og svelge et par kameler. De galopperer misfornøyd ned i magen der de stiller seg fint opp i rekken og omgjøres til en stadig voksende, tikkende bombe.

Kjenner du deg igjen? Det er så mye man skulle sagt og gjort, men grensen for hva som er sosialt akseptert hindrer oss. I den forbindelse hadde jeg en aha-opplevelse her en dag.

Setting: Bunnkamp i 5 divisjon (ja, jeg har lagt bort alle ambisjoner om å bli fotballstjerne). Vi ligger under 4-0, og det meste ser mørkt ut.

Da skjer det: En langhåret og litt baktung spiller som jeg hadde irritert meg over gjennom hele kampen scorer mål, og smiler deretter hånlig mot meg.

Hva gjør jeg? Skriker av full hals: – Stikk og klipp deg din feite, langhårete JÆVEL!!

Resultat: Spillerne på begge lag snur seg og rister oppgitt på hodet. Jeg kunne lese tankene deres lang vei: – Han stakkaren der kan ikke ha det godt.

Han droppet sikkert tidlig ut av skolen.

Men der tok de feil. Jeg hadde det faktisk bedre enn på lenge, i tillegg til snart å ha en femårig utdannelse!

Det de ikke visste var at negativ energi for flere uker forsvant ut gjennom de velvalgte, akademisk korrekte, ordene som forlot munnen min. Selv om jeg nok var mest overrasket av alle over utbruddet, så gikk det et lys opp for meg; Dette må jeg gjøre oftere. Ikke hver dag, men sånn av og til. Bare for å rense kroppen. Det kalles klikking, og er bedre enn all form for terapi!

I etterkant har jeg tenkt gjennom andre situasjoner der klikking kan passe.

Ny setting: Treningsstudio. Overalt henger det lapper med påskrift om at det er ulovlig å trene i singlet. Mange av de studerende bolerne sprader på tross av dette konsekvent rundt i trange, og helst gjennomsiktige, singleter mens de stadig ser seg i speilet og får bekreftet at de er UTROLIG deilige.

Hvordan kan dette så benyttes i klikke-terapien? Jo, du tar med deg «singlet forbudt»lappen, går rolig bort til boletrynet og sier med behersket stemme: – Unnskyld, kan jeg spørre deg om noe?

Før han får sjansen til å reagere slenger du lappen i fjeset hans og lar følelsene få fritt spillerom: – Kan du ikke lese din forvokste gorilla? Ta på deg en jævla t-skjorte!! Tror du forresten du kommer til å se bedre ut om du trener mer? Du ser jo ut som en gremlin som akkurat har blitt dyppet i vann!

Mulig konsekvens av utbruddet er et blått øye, og du kommer selvfølgelig aldri til å gjøre det. Men du har lyst. Du har jævlig lyst!

Like som to dråper vann!

Vi beklager forrige ukes islett av rasistisk humor. Redaksjonsmedlemmers egne meninger skal selvfølgelig ikke få utløp i redaksjonelt stoff. Humor skal være meningsløst. Derfor hermer vi denne uken etter SE&HØR.

Rap- og filmstjernen Will Smith... og filmstjernen Whoopi Goldberg.

Denne kvinnen fra araberland... og Spøkelseskladden.

Mors o blir d mmere et ik ke!

Fotbalspilleren John Alieu Carew... og diktator Kim Jung-Il.

Nyttige ting vi lærte av Medie-Norge i uken som gikk:

Visste du at...

Ja, da fortsetter vi med den bedrevitenskapelige opplæringen av dagens udugelige studentskare, og denne gang er det avislesingen som skal terpes. Det er svært viktig å holde seg oppdatert på hva som skjer i samfunnet, for slik å kunne ha en mening om alt, og dermed vinne enhver diskusjon. Og hvem er vel bedre kilder til samfunnsrelatert informasjon av høyeste relevans, enn våre kjære riksaviser? Under følger en oppsummering av de mest betydningsfulle evenementene i media i uken som gikk. Lykke til med mange interessante samtaler!

■ Rødhårede kvinner har mest sex.

■ Små, nette neser er in i Iran, hvilket selvsagt medfører at de topper den globale nose-jobstatistikken.

Paris og Nicole er venner igjen.

Paris og Nicole spiste mat sammen da de ble venner igjen.

■ Lillestrøms Bjørn Helge Riise, den litt mindre uspiselige lillebroren til Børre Bråkjekk, led av vitaminmangel i vår, og måtte ta sprøyter for det.

■ Siv Jensen er landets ledende feminist.

■ Scarlett Johanson HIV-tester seg to ganger i året, men, som hun sier er hun ikke løsaktig.

■ Orgasme og store peniser er ikke viktig.

■ Nok en person er skutt på åpen gate i Oslo.

■ Julio Iglesias har gitt ut sin plate nummer 81 eller 82, og synes han synger bedre og bedre.

■ Auksjon for Star Trek-rekvisitter i New York tjente inn 48 millioner.

■ ■

Tannlege?

Tannlegeskrekk?

Liten plass til visdomstenner?

Hull?

Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

Norsk alkoholkultur hindrer integrering av innvandrerungdom.

■ Hugh Hefner er lei av "hanky-panky", og vil heller spille brettspill.

■ Trude Mostue (danse-Trude) skal skilles fra sin walisiske ektemann.

■ Kong Harald skilte seg nesten fra Sonja på 1980-tallet.

■

Det bedrevitende beltedyret Omforladels «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Det høye antallet prostituerte i Bergen har nå ført til åpenlyst sex-salg på Strandkaien og helt inn til Lido-hjørnet, melder BA. Vi gratulerer pensjonistene, som endelig får bidra til å sprøyte inn litt kapital i norsk næringsliv.

MERKE LJØ I M

T

OMFORLADELS 24

59

1 Trykksak

9