Studvest 2006 11

Snirklete, organisk og brannfarlig.

Øksetriks-NM Anagrammene er tilbake!

SIDE 18-19

BAKSIDA

MIDTEN

Bergens arkitektur

MORO

TEMA

ONSDAG 29. MARS 2006 - NR. 11 - ÅRGANG 62 - WWW.STUDVEST.NO

VEKE 13

Nattevaktene Ei natt med Kvarterets vaktgruppe MIDTEN

Føler seg diskriminert Tyske Stephen Deichstetter, utvekslingsstudent på NHH, skulle inn på et profilert utested i Bergen. Dørvakten kunne infor-

BAK KULISSENE S. 14

OMTALAR

STUDVEST

• 21 Mind: Nevermind • Immaturus: Uhyggelig bra • Lange flate ballær: Klisjérytter SIDE 22

Kalvønisme

mere om at det desverre ikke gikk.

Begrunnelse: – Det er allerede nok tyskere i lokalet.

SIDE 5

Are Kalvø mener Norge ville fungert bedre som diktatur. Og er samtidig redd for å bli tatt seriøst i midtøsten.

SIDE 16

Truer med oppsigelse Foto: JON ARE RAKVÅG / jon@studvest.no

Odontologiforelesere er lei av dårlig inneklima. Sammen med studenter ved fakultetet krever de at ledelsen gjør noe for å bedre situasjonen.

SIDE 4

Elektrisk ladyfest

Politikkmaraton Hermund Furu, Øyvind Berge og Sigrid Melhuus fra Radikal liste i NSU Bergen fikk på helgens landsting gjennomslag for blant annet at Norsk Studentunion skal jobbe for radikal kjønnskvotering i vitenskapelige stillinger.

SIDE 6 OG 7

– Vi er to gutter og to jenter som spiller på synther. Men vi blir ikke automatisk The Human League for det. Ladytron er lei electroclashstempelet.

SIDE 11

APARTE

29. mars 2006

STUDVEST STOR GUTTEFLOKK. Med 121 gutter under våpenfanen starter lørdagens marsj.

«Enighet gjør sterk» står det skrevet på den røde fanen.

Hurra for Dræggens!

Dræggens Buekorps feirer i år sin sesong nr. 150. Lørdag marsjerte 121 par gutteben gjennom sentrum, på vei mot sin egen bursdagsfest.

og nysgjerrige passasjerer skotter ut vinduene.

Bryggens turister smiler og blitzer uavbrutt.

STOLTE BERGENSERE

– Ett, to, ett, to, telles det for å holde takten.

En fiskeselger på Torget avbryter arbeidet sitt.

Hun står nå på fortauet og knipser bilder med mobiltelefonen.

– Håper ikke du er en av de østlendingene som hater buekorps, for de kan bare reise tilbake, fleiper en pensjonert korpsmusiker. Jeg aner likevel en viss porsjon seriøsitet i uttalelsen. Man skal ikke kimse av 150 år med tradisjon. Det er tydelig at bergenserne er stolte over buekorpsene sine.

Vel framme ved Grieghallen møtes Dræggens av andre korps. Slitne føtter skal nå fôres med pølser.

Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD marit@studvest.no Foto:KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Utenfor Mariakirken myldrer det av humørfylte gutter. Bestemte og taktfulle trommeslag gir gjenlyd i bygningene rundt. Uniformskledde kropper i alle aldre spretter ut av bilene. De yngste i jakker som rekker dem ned på leggen. Meningen er vel at de skal vokse inn i uniformen og opp i korpset. Stolte foreldre og søsken står på sidelinjen - de fleste med kamera parat.

TURIST- OG TRAFIKKSTOPP

– Er du journalist? Fra BA eller VG? Skal du snakke med chefen? En usjenert guttegjeng bombaderer meg med spørsmål. Før jeg rekker å svare er det en annen liten pjokk som sikter på meg med buen sin: – Uuuæh!

– Oppstilling! ljomer det utover plassen. Det tar ikke lang tid før guttene står linet opp. De retter på hverandres hatter.

20 minutter senere enn planlagt marsjerer troppen av gårde. Mang en kropp priser seg nok lykkelig over Herr Celsius' positive innstilling denne lørdags ettermiddagen. Målet er Grieghallen. Ikke alle går i takt, men de eldre guttene passer godt på korpsets yngre medlemmer. Sjarmen er det imidlertid ingen ting å utsette på.

Ute på Bryggen må all trafikk i retning Fisketorget pent vente. Buss 90 mot Støbotn passerer,

TAKT OG TROMME. Den velkjente trommingen skaper rungende ekko i bygningene rundt Fisketorget. Man kan umulig la være å småmarsjere selv.

– BEDRE UTEN JENTER

Guttene står pent i kø for å henge av seg jakkene.

Jan-Åge på 9 år ramser opp antall ganger han har marsjert med Dræggens. Verken han eller jeg klarer helt å holde tellingen, men at han begynner å bli erfaren er det ingen tvil om.

– Jeg begynte i korpset fordi jeg var fascinert av trommene, forklarer Jan Åge voksent. Jeg spør hva han synes om at det ikke er noen jenter med.

– Det er litt bra, også litt dumt da, sier han. Lars Morten er ikke like diplomatisk. – Det er bedre uten jenter, sier han.

På vei ut av Grieghallen er det noen som drar meg i armen. Det er Adrian.

– På slutten må du skrive «Byen er Bergen og korpset er Dræggens»! kommanderer han på klingende bergensk. S

REDAKSJONEN

TIL ALLES SKUE. Troppen paraderer videre direkte over Torgallmenningen. Skuelystne bergensere lar seg imponere.

2

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarleg red.)

55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

ANSVARLEG REDAKTØR: Eirin Eikefjord Telefon: 92 63 84 71 NYHENDEREDAKTØR: Lars Kvamme Telefon: 92 01 54 31 KULTURREDAKTØR: Walter N. Wehus Telefon: 95 02 58 87 FOTOREDAKTØR: Marte Vike Arnesen Telefon: 48 15 63 14

NYHENDEJOURNALISTAR: Ellen Marie Andersen Yngve Garen Svardal Askill Harkjerr Halse Signe Vinje Petter Lønningen Line Adriana Anderssen Sindre Øye Helgheim Erlend Aasen Gloppestad Arild Færaas Ingrid Dahlen Rogstad Heidi Ravnestad

Sverre Stordal Marit Dorothea Bjørnstad Jon Dagsland Holgersen Astrid Iren Solheim KULTURJOURNALISTAR: Frode Andersen Geir Kristiansen Stina Steingildra Kristine Gabrielsen Anders Johansen Anette Basso

Rolf Frøyland Marius Helge Larsen Hans Martin Johannessen Toril Johannessen Silje Martinsen Madeleine Bjaaland Karoline Vårdal Jan Magnus Weiberg-Aurdal Pia Martine Wold Ingrid Melfald Hafredal Guro Johansen

FOTOGRAFAR: Jon Are Rakvåg Finn Arne Melhus Aslak Normann Erlend Røsjø Kieran Kolle Marthe Svantesvold GRAFISK UTFORMING: Caroline Gannefors Trude H. Tenold Tonje Høyberget

Torill Henningsen Ingerid Silsand ILLUSTRATØRAR: Monika Tronstad Åshild Kanstad Johnsen Torjus Førre Erfjord Fredrik Rysjedal ANNONSER: Trine Mjanger Tlf. 452 29 921

annonse@studvest.no VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes internett@studvest.no TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

29. mars 2006

Illustrasjon: ÅSHILD KANSTAD JOHNSEN / ashild@studvest.no

Slutt på hestehandel •• Tirsdag vedtok et samstemt Studentråd i Bergen å innføre direktevalg på studentrepresentantene til UiB-styret.

Styrevervene i Norges tredje største universitet er de gjeveste på Nygårdshøyden, både i prestisje og faktisk innflytelse.

Det er bra at det ikke lenger er opp til en håndfull studentpolitikere å drive politiske hestehandler om disse vervene.

Omleggingen betyr samtidig nye utfordringer, både for studenter, og studentpolitikere.

•• De senere årene har de politiske listene med flest representanter i Studentrådet stort sett stukket av med styreplassene. Med direktevalg vil det bli du og jeg som skal velge.

Hvilke politisk fraksjon som fikk flest av stemmene ved studentrådsvalget blir dermed irrelevant.

•• En av dagens to styrerepresentanter, Kim Størksen, sa på møtet at dette kan føre til at studenter fokuserer mer på UiBstyrevalget, og mindre på Studentrådsvalget. Studentrådet har dermed stilt valget sitt i en posisjon hvor det kan bli oppfattet som mindre viktig enn det mer personfokuserte styrevalget.

•• Dette er det opp til Studentrådet selv å motbevise. Dessuten, som en annen representant påpekte under møtet, hvis det virkelig er slik at det nye valget er viktigere, er jo dette en enda bedre grunn for å gjøre det til direktevalg.

•• Videre kan en personlig valgkamp bety mer fokus på personen som stiller og mindre på politikken vedkommende fører. Dette betyr at det som i utgangspunktet var ment som en endring for å få flere studenter til å stille, og stemme, kan bli en endring som fører til at noen vegrer seg for å stille på grunn av det store personfokuset en slik valgkamp vil medføre.

•• I realiteten vil det også kunne bli vanskelig for enkelt-

USA gir faen i folkeretten, mens norske demonstranter er redde for å bryte fokeskikken.

Tenn på flagget

personer som ikke har en politisk liste i ryggen å stille kandidater.

•• En annen utfordring er å få nesten 20 000 studenter til faktisk å bry seg om studentpolitikk, enda en gang i året.

Dette blir kanskje den største utfordringen i tiden som kommer, og en vi håper både studentpolitikere, studenter og Universitetet tar på alvor.

Hurra for Hulen •• Det er med glede vi kan gratulere Hulen med årets Ildsjelpris. Etter 37 år med ulønnet engasjement og, som styreleder Torbjørn Årsland uttrykker det, svette og tårer, er det flott å se at den frivillige innsatsen bak en av byens viktigste konsertscener blir lagt merke til. Kulturinstitusjonen Hulen fortjener all anerkjennelse den kan få. En slik pris er en viktig belønning av frivillighet. Selv om verdien av engasjement er uvurderlig - og verken kan måles i priser eller penger.

STUDVEST GRUNNLAGT i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

STUDVEST arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

PRESSENS faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

ADRESSE: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Marius Helge Larsen, Kulturjournalist, Studvest

KOMMENTAR Overalt er mennesker sinte. I Paris tenner de på biler. I midtøsten brenner de ambassader og norske flagg.

Norske demonstranter derimot. De er en gjeng innebleike pyser som er livredde for å gjøre noe galt. De er kjedelige og ingen hører om demonstrasjonene deres. Nå er det på tide med mer furore! Tenn på et flagg, så kommer VG. Sist helg satt jeg og noen venner på flyet til Oslo. Vi leste i avisen. Historien om et av ofrene fra Abu Ghraib.

Hvordan han ble torturert, mishandlet og ydmyket av CIA-agenter. Så tenkte vi: De jævla amerikanerne! Vi fikk lyst til å spytte på dem. Kaste råtne tomater på dem.

Så landet vi på bakken. Neste dag møtte vi tilfeldigvis på et demonstrasjonstog utenfor Stortinget. Sikkert fem hundre mennesker. De var også sinte på USA. Nå hadde krigen i Irak vart i tre år, og folkemengden var på vei til den amerikanske ambassaden for å si fra.

Vi trengte oss inn i massen, og gledet oss til å gi amerikanerne en omgang. Spytte på ambassaden. Spre bak-

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN Det er snart tre år sidan første «Åpent Hus» vart arrangert på Studentsenteret. Formålet med tiltaket var å gjere laurdagskvelden på senteret slik at alle kunne gå der og samstundes få utbyte av kvelden. I tillegg til vanleg dans og diskotek, utvida ein arrangementet med andre tiltak, slik som gammaldans, filmframsyning, diskusjon i Studentersamfunnet og jazz i kantina. Seinare har opplegget blitt endra. Ein har sløyfa filmen og diskusjonsmøta. I staden har ein fått visekro i

teriene våre inn på amerikansk jord.

gikk alle hjem.

Men dengang ei. Rundt et hjørne, tre hundre meter fra ambassaden, møtte demonstrasjonstoget vårt på to politifolk. De ba oss om å stoppe der.

Meg og kompisene mine var klare til å storme, men meddemonstrantene var av en litt annen oppfatning. De var kjedelige, politisk korrekte og pysete.

De lot seg innrette.

De stoppet bare der. Tre hundre meter fra ambassaden. Så fulgte ti minutter med breking av lavmælte kamprop, hvor purken dirigerte folkemengden

Så lurer jeg på hvor mye oppmerksomhet de illsinte muslimene hadde fått dersom de stoppet tre hundre meter fra ambassadene. Dersom de oppførte seg på samme kjipe måte. Hvor mange beklagelser fra utenriksministeren og fra Magazinet-redaktøren hadde de høstet da?

Greit man kan kalle ambassaderamponering for barnslig og uforskammet, men det er liten tvil om at det er virkningsfullt. Hadde noen kastet et par brannbomber på den amerikanske ambassaden i Oslo, så hadde CNN vært rett rundt hjørnet, og amerikanerne kunne ha sett hvor dumme noen synes at de er.

I diktaturer og militærregimer risikerer aktivister en kule i nakken, eller livstid i fengsel for å kjempe mot urettferdighet. Litt rølp på en norsk demonstrasjon fører i verste fall til et forenklet forelegg. Og med oljepenger i lommene, skjønner jeg ikke hva vi venter på.

Usaklig drittslenging, barnslig oppførsel og korttenkt raseri er også en form for engasjement. En form for engasjement som jeg tror appellerer til flere, og har mer for seg enn tørre kronikker. Det er trist, men sånn er livet.

Se til utlandet, og start opprøret.

Jeg melder meg i alle fall umiddelbart.

Gi meg et amerikansk flagg og en lighter, så er vi i gang! S

Gi meg et amerikansk flagg og en lighter, så er vi i gang! fram og tilbake på gaten for å slippe forskjellige trikker forbi. Det hele ble så latterlig puslete at det nesten ble pinlig.

Hvorfor aksepterte alle dette? Vi kunne ha gått sammen. Telt ned i kor, og stormet forbi onkel politi. Vi kunne laget hver vår snøball med en tung stein i midten, og pælmet dem mot rutene på ambassaden.

Men, nei. Disse folkene med et (brennende?) engasjement fulgte kvalm og unødvendig folkeskikk. De nøyde seg med svale rop, og etter ti minutter

STUDVEST FOR 15 ÅR SIDEN klubbromma. På dei første arrangementa hadde vi inntrykk av at eit tverrsnitt av studentane var der. I den siste tida har klientellet skilt seg lite ut fra dei som er her på vanlege laurdagsdansar. Dette tyder på at intensjonane ikkje har slått til. Besøket har også gått ned den siste tida. I tillegg har billettprisane blitt vel dryge. 17 kroner er for mykje.

(Fra artikkelen «Åpent Hus- eit mislukka eksperiment», Studvest nr. 7-8, 1976)

Ikke nok med at Lillehammer har fått tildelt OL i 1994, nå ser det også ut til at Opplandsbyen blir senter for den fremtidige film- og fjernsynsutdanningen. De som har kjempet for Bergen som utdanningssted mener at Regjeringen har tatt utenomfaglige hensyn. Når Gudmund Hernes velger å se bort fra den faglige kompetansen Universitetet i Bergen har opparbeidet seg, henger det sammen med de store investeringene som er bundet opp i OL-anleggene. Flere

store bygg blir stående tomme etter 1994, og man ser en sjanse til å huse en fremtidig filmutdanning uten ekstra investeringer.

– Dette er et klart brudd med de prinisippene Hernes påberopte seg; nemlig å prioritere faglige hensyn i planleggingen av utdanningspolitikken, sier insituttstyrer Jostein Gripsrud.

(Fra artikkelen «And the winner is...», Studvest nr. 6 1991)

3

NYHENDE GULLKULL PÅ NHH Ifølge Norges Handelshøyskoles (NHH) årlige arbeidsmarkedsundersøkelse er det svært gode tider for de uteksaminerte 2005kandidatene ved NHH. – Alle som har søkt har fått arbeid, sier Eivind Drange, førstekonsulent i studieadministrasjonen ved NHH.

29. mars 2006

STUDVEST

Tannlegelærarar:

Truar med å slutta

NHH-erne er i tillegg lønnsvinnere: Et halvt år etter siste eksamen er gjennomsnittslønnen på 325 000 kroner.

Ifølge undersøkelsen er arbeidsoppgaver og utviklingsmuligheter de kriteriene kandidatene setter høyest hos potensielle arbeidsgivere. Den viser også at det studentdrevne Næringslivsutvalget ved NHH har en viktig funksjon i jobbjakten; 75 prosent av studentene benyttet bedriftspresentasjonene ved NHH i søkeprosessen.

KVINNEBØLGE Kvinner er nå i ferd med å ugjøre flertall blant studentene på Norges universiteter og høgskoler. Ifølge en ny rapport fra forskningsinstituttet NIFU STEP, har antallet mannlige studenter holdt seg stabilt de siste tolv årene, mens kvinner representerte 80 prosent av veksten i antall nye studenter mellom 1991 og 2003.

– Juss har hatt en spesielt stor kvinneøkning. Dette uttrykker en trend: Kvinner kommer sterkere inn på alle områder. Det eneste feltet kvinner enda ikke har berørt i særlig grad, er teknologiske fag, sier forsker ved NIFUStep, Liv Støren, til studentavisa Universitas. Men selv om kvinnebølgen skyller over akademia, viser rapporten at guttene fremdeles regjerer på ett område: Menn går for lengre utdanning enn kvinner.

STL FOR SAMMENSLÅING Studentenes Landsforbund (StL), øverste organ for studenter ved landets høyskoler, vedtok på helgens landsmøte enstemmig å gå inn i en sammenslåingsprosess med Norsk Studentunion (NSU).

OVERFYLT. Dorith Midtbø Aase er tillitsvalt for tannlegestudentane på andre året. Ho sit og øver seg på boring og fylling i plasttenner på reserveplassar som er laga, fordi det er fleire studentar på labben enn det er plass til.

Det var stor enighet på landsmøtet om at studenter har mange sammenfallende problemstillinger uavhengig om de går på høgskole eller universitet, og det vil bli nedsatt en arbeidsgruppe som skal føre forhandlingene frem mot en sammenslåing.

Forhandlingsutvalget skal utrede et helhetlig forslag til ny nasjonal studentorganisasjon.

Dårlege arbeidstilhøve gjer at tre forelesarar på Odontologi truar med å slutta om det ikkje blir gjort forbetringar i labben dei arbeider i.

På landsmøtet ble det også valgt ny leder.

Sykepleierutdannede og nåværende internasjonalt ansvarlig, Katrine Elida Aaland, skal lede organisasjonen for perioden 1. juli 2006 til 30. juni 2007.

Tekst: ARILD FÆRAAS arild@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

FORBEDRING AV «MI SIDE» UiB er i gang med et prosjekt for å videreutvikle «Mi Side». Blant annet blir Classfronter erstattet med studiestøttesystemet dotLRN. Systemendringen vil innebære bedre driftssikkerhet i perioder med høy belastning, og første ledd i prosessen er at «Mi Side» skal oppgraderes i løpet av påsken. – Brukerne vil legge merke til endringene gjennom et nytt visuelt uttrykk, men det vil ikke være noen forskjell på funksjonaliteten, sier utdanningsdirektør Mette Myrmell Torrissen til nettavisen På Høyden.

HJELP TIL HVITERUSSLAND Hviterussiske studenter som demonstrerer mot regimet i landet frykter at de mister studieplassen sin, ifølge generalsekretær i Unge Venstre, Audun Rødningsby. Han oppforderer norske studiesteder til å gi plass til hviterussiske studenter som ikke lenger har studierett i hjemlandet. På NSUs landsting i helgen ble det vedtatt en resolusjon hvor man oppfordret til å ta i mot disse studentene. Nova Nyheter melder at rektor ved Universitetet i Oslo, Geir Ellingsrud, er positiv til å ta i mot hviterussiske studenter, men har enkelte innvendinger. Ellingsrud påpeker problemer i forhold til finansiering. Videre viser han til at opptaket foregår gjennom Samorda Opptak, samt at han ikke vet om UiO faktisk kan tilby de hviterussiske studentene de programmene de ønsker.

TIPS OSS! studvest@uib.no 4

I laboratoriet kor tannlegestudentane lærer å bora i tennene og leggja i fyllingar, har det i fleire år vore problem med dårleg ventilasjon og tronge arbeidstilhøve.

Spesialtannlege Anne Christine Altenau, og to kollegaer av ho, vil ikkje jobba på fakultetet lenger viss ikkje noko blir gjort. Dette har dei varsla leiinga om.

– Me har kome med forslag som å gjera arealet større. Det er også ein slik lab til, men då trengst det videooverføring mellom labane og fleire lærarar. Og alt dette kostar jo pengar, seier Altenau, som har jobba 28 år som klinikklærar.

Berre den eine laben blir brukt, og i rommet som er berekna på 48 studentar, har det vore opptil 55 studentar på ein gong som jobbar,

har merka så veldig store problem, så meiner ikkje ho heller at alt er i orden.

– Avtrekket som skal ta plastikkstøvet som me borar vekk, er variabelt. Nokre dagar fungerer det betre enn andre dagar. Men eg sit ved vindauget og kan lufta, så lenge det ikkje regnar. Så då kan det bli kaldt om vinteren, medan det i midten av rommet er trongt og varmt.

– Og om våren er det nokon som har pollenallergi og då kan

pluss lærarar.

– FEKK IKKJE SVAR

Altenau fortel også at dei for tre år sidan, då det fyrst blei skikkeleg store problem med inneklimaet på laben, sendte brev til leiinga.

– Men me fekk ikkje svar, og unnskyldinga var at dei hadde sendt brevet til fagansvarleg og der hadde det blitt lagt i ein skuff.

Bård Anders Hagen er tillitsvalt for 2003/2004-kullet. Han sendte og brev til leiinga uten å få noko svar.

– Me var omtrent 55 personar på laben. Då me hadde undervising der var det mange som fekk hovudpine og blei trøtte, seier Hagen.

me ikkje ha vindauget oppe, legg Kristoffer Øvstetun til. Han hadde undervising i laben i fjor.

I fjor haust var dei 48, like mykje som laben er bygd for, men det var like problematisk med omsyn til arbeidstilhøva.

– På hausten har med i tillegg eit prosjekt kor me treng avtrekkskap og jobbar med giftige gassar. Men det er eit veldig tidspress og mot slutten når det blir travelt, «går ein over lik» for å bli ferdig, fortel Øvstetun som er tillitsvalt for kullet sitt. S

DÅRLEG VENTILASJON

Dorith Midtbø Aase er andreårsstudent og tillitsvalt for kullet. Ho sit fire gonger fire timar i veka på den propedeutiske (førebuande) laben.

– Me begynte rett etter jul, og eg tykkjer det er kjempegøy å få gjera noko praktisk etter berre å ha hatt teori det fyrste halvanna året.

Sjølv om ho seier at ho ikkje

IKKJE NØGD. Anne Christine Altenau er spesialtannlege, men er lei av trong plass og dårleg luft på labben ho arbeider i.

Lovar luftmåling Fakultetsdirektør Petter Bomann-Larsen seier at i løpet av våren skal dei sjekka luftkvaliteten medan undervisinga pågår.

– Heile odontologibygget slit med dårleg ventilasjon. Og det er grunnen til at me vil ha eit nytt bygg, seier Bomann-Larsen.

I 1991 blei det vedteke at nytt odontologibygg skulle byggjast, men det vart ikkje prioritert høgast av nye undervisingsbygg på Universitetet. No har det status som fyrsteprioritert nybygg, men seinast i statsbudsjettet til 2006, blei det ikkje gitt pengar til riving av bygget som står der det nye skal stå. Så det nye bygget er tidlegast klar til skuleåret 2009/2010

ifølgje Petter Bomann-Larsen.

Fakultetsdirektøren seier at fakultetsleiinga har kontakt med eit firma som skal måla luftkvaliteten og lovar at det skal bli gjort i løpet av våren.

– Me har fått tilbakemelding frå folk som ikkje er nøgde med forholda på labben, så me vil måla luftkvaliteten både på haust- og vår-undervisinga. Etter å ha fått

ein objektiv vurdering vil me gjera det som blir naudsynt.

Kulla er normerte til 48 og det er like mange som den propedeutiske laben har plass til. Likevel blir det teke inn fleire studentar.

– Grunnen til det er at me reknar med at ein del studentar sluttar av forskjellige årsaker. S

STUDVEST

NYHENDE

29. mars 2006

Anklager dørvakt for diskriminering Jeg likte egentlig Scotsman, men kommer aldri til gå dit igjen, sier Stephen Deichstetter.

Tekst: JON DAGSLAND HOLGERSEN jond@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

Deichstetter (24) kommer opprinnelig fra München i Tyskland, men har siden januar vært på utveksling ved Norges Handelshøyskole (NHH) for å fullføre økonomiutdannelsen sin.

Lørdag 11. mars var Deichstetter og flere andre utvekslingsstudenter på det de trodde ville bli en hyggelig tur på byen.

SJOKKERT

– Da vi kom frem til dørvaktene på Scotsman rundt klokken 00.30 fikk først de polske vennene mine som stod foran meg i køen beskjed om at de ikke fikk komme inn fordi det var for mange polakker i lokalet. Da jeg viste fram mitt tyske identitetskort, fikk jeg tilsvarende beskjed om antall tyskere, sier han.

Deichstetter sier han har flere vitner til saken.

Han ble først sjokkert, og deretter sint over uttalelsen. To politimenn som oppholdt seg like ved utestedet ville ikke gripe inn i situasjonen.

– De sa at det var et privat utested, og at de ikke kunne blande seg inn i reglene som gjaldt der, sier Deichstetter.

En norsk jente som var med gruppen kom seg uten problemer inn på utestedet, og Deichstetter reagerer på måten de ble avvist på.

– Om vi hadde vært fulle eller oppført oss provoserende hadde det

vært lettere å akseptere en slik avvisning. Når dørvakten derimot kun argumenterer på grunnlag av nasjonaliteten vår, er dette provoserende og til dels diskriminerende, sier han.

TAUST FRA SCOTSMAN

For en og en halv uke siden sendte Deichstetter en mail via «kontakt oss» på hjemmesiden til Scotsman, hvor han bad om begrunnelse for behandlingen han hadde fått. Foreløpig har ikke Scotsman gitt noe svar.

– Jeg er ingen bitter mann, og vil på ingen måte generalisere dette problemet til utebransjen i Bergen.

Likevel krever jeg svar, fordi det er alvorlig og galt.

Deichstetter understreker at han kun er interessert i en beklagelse fra Scotsman.

FÅ ANMELDELSER PÅ RASISME

– Jeg kan personlig ikke huske sist det var en anmeldelse som gjaldt diskriminering og rasisme fra dørvakter eller utesteder i Bergen, sier fungerende politioverbetjent Karl-Petter Leganger ved volds- og sedelighetsavsnittet ved Bergen Politikammer.

Han presiserer at det nok vil være mørketall når det gjelder slike saker, og at man i en by på Bergens størrelse fra tid til annen må regne med ulike anklager om rasisme og andre former for diskriminering.

– Ut fra våre erfaringer så er dette generelt sett ikke noe stort problem, sier Leganger. S

SJOKKERT. Stephan Deichstetter er sjokkert over kommentaren han ble utsatt for av en dørvakt på utestedet Scotsman.

Vil ikke beklage – Dette høres veldig rart ut, og det kan ikke stemme, sier en av eierne av Scotsman, Frode Hølleland.

Scotsman er svært lite interessert i å snakke med Studvest om saken. Vi blir henvist til Hølleland, som har ansvaret for uttalelser til pressen.

– Vi har ikke mottatt noen mail fra denne personen, sier han.

Han forklarer at de akkurat har hatt endringer i mailsystemet, og at det kan ha oppstått problemer i forbindelse med dette som har medført at henvendelsen aldri kom fram.

Derfor oppfordrer han Deichstetter til å sende en ny mail.

– SNAKKER USANT

Hølleland er imidlertid overbevist om at deres dørvakter aldri har kommet med rasistiske bemerkninger.

– Han som hevder dette snakker ikke sant. Vi har en stamme med dørvakter som er profesjonelle.

En del av vaktene er ansatt på Scotsman, mens andre er leid fra andre vaktselskaper. Det varierer hvem som kommer fra disse selskapene.

Hvordan kan du garantere for at ingen av vaktene kan ha sagt dette?

– Vi har et internasjonalt varemerke å ta vare på, og vaktene vi bruker er seriøse, sier Hølleland.

Han vil derfor ikke beklage saken overfor Deichstetter. S

Studvest søker fotoredaktør og kulturredaktør.

Søknadsfrist 28. april For stillingsbeskrivelse, se www.studvest.no/jobb.

5

NYHENDE

29. mars 2006

Landstinget til NSU:

STUDVEST

I FARTA. På landstinget til NSU er det mye som skjer. Politikk vedtas. Resolusjoner stemmes over og fraksjoner allierer seg. Helgens landsting på NHH er intet unntak.

Vedtok radikal kjønnskvo Kvinnelige søkere som i utgangspunktet blir vurdert som dårligere skal kvoteres inn som professorer. Det vedtok landstinget i Norsk Studentunion (NSU).

Sosialistene i NSU Bergen jubler.

Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS / finn@studvest.no

Punktet om at utdanningsinstitusjonene skal bruke radikal kjønnskvotering ved vitenskapelige ansettelser, var med i forslaget til NSUs likestillingspolitiske plattform for de neste fire åra. Avstemningene om dette punktet var ett av dem der landstinget var mest splittet.

– Betyr dette at en skal ansette kvinner som er mindre kvalifisert?

– Nei. Det som står i plattformen er at en skal kunne ansette kvinnelige søkere som har blitt vurdert som dårligere. Stikkordet er vurdert. Masse forskning viser at kvinnelige søkere blir vurdert som dårligere enn de er, sier likestillingsansvarlig i NSU Bergen, Camilla Aase fra Radikal liste. Hun var med i komitéen som lagde forslaget til ny plattform.

– GYLLEN MULIGHET

– Hva med innvendinga om at det er nedverdi-

gende å få en jobb en i utgangspunktet ikke var vurdert som best kvalifisert til?

– Det handler om å sette dette i perspektiv.

En har kvotering i dag ved at menn blir foretrukket. Så er spørsmålet om en skal ha et system som veier opp for dette og gir mer rettferdighet, sier Aase.

Det er spesielt blant professorer at det er få kvinner, og Aase mener en har en gyllen mulighet til å gjøre noe med dette når mange av dagens professorer går av med pensjon.

– Har dere studentene bak dere i dette vedtaket?

– Dem vi må jobbe for er de som har stemt på oss og gitt Radikal liste så mange representanter. Det er klart at 15 prosent valgoppslutning ikke gir et kjempemandat, men det er det vi må jobbe ut fra, sier Aase.

VANT «CUPEN»

Representantene fra Norges Handelshøyskoles lokallag, NSU NHHS, stemte for å ta vekk punktet om radikal kjønnskvotering.

– Det skyldes at vi ikke har noen politikk på det, og derfor kan vi ikke uttale oss om saken på vegne av våre studenter, sier eksternansvarlig Siri Foss Knutsen i NHHS. Det kom inn hele 69 endringsforslag til den foreslåtte likestillingspolitiske plattformen.

Avstemminga ble dermed en krevende prosess, særlig når de åtte endringsforslagene som enten fjernet eller modererte punktet om radikal kjønnskvotering skulle behandles .

Redaksjonskomitéleder Ronny Sødahl Furunes fra NSU NTNU fikk applaus for sitt forslag om å stemme i et «cupsystem», men framkalte latter da han skulle tegne systemet på tavla.

– Jeg er tilhenger av breddeidrett, unnskyldte Furunes seg.

Uansett vant ingen av forslagene mot det ordstyrer Geir Pollestad omtalte som «regjerende mester-plattformen». S

Landstinget i NSU • Landstinget er Norsk Studentunions øverste organ og møter en gang i året.

• 87 representanter har stemmerett. Disse er fra medlemslagene NSU Oslo, NSU Bergen, NSU NHH, NSU NTNU, NSU Tromsø, NSU Stavanger, NSU Ås og NSU Høyskolene.

• Landstinget vedtar arbeidsprogram og statutter, plattformer og resolusjoner og velger ny ledelse for det kommende året.

RADIKAL. Kim Størksen var NSU Bergens kandidat til Arbeidsutvalget.

Størksen var på forhånd usikker på om hans radikale politiske bakgrunn kom til å felle ham. Det gjorde det ikke.

Frieriet fortsetter Med overveldende flertall vedtok landstinget å starte forhandlingene om å slå seg sammen med Studentenes Landsforbund (StL).

Men ikke alle ønsker sammenslåing.

– Jeg er bekymret for at det i en stor og tung organisasjon blir mindre innflytelse for lokallagene enn det er i dag. Det blir jo konsekvensen av at alle skal være representert, sier landstingsrepresentant Birte Berg fra NSU Bergen.

6

Berg er leder i Unge Høyres studentforening og representerer Blå liste. Hun er ikke overbevist om at en større organisasjon gir økt slagkraft overfor myndighetene, og frykter at for eksempel forskningsspørsmål kan få mindre oppmerksomhet.

Likevel stemte Berg for det endelige vedtaket om å opprette et forhandlingsutvalg med fire personer fra hver av organisasjonene som skal jobbe med sammenslåinga fram til neste landstingsmøte i 2007. Det gjorde hun etter at

forslaget om at utvalget også skulle utrede andre samarbeidsformer ble tatt inn.

– Vedtaket som ble fattet er klart bedre enn det forslaget som lå til grunn. Jeg har ganske store forventninger om at utvalget gjør en god jobb, sier Berg.

Enkelte andre av de som er negative til sammenslåing mente derimot at en ikke bør bruke ressurser på å utrede det i det hele tatt.

– Stem ned hele saken, så kan vi konsentrere oss om politikk i stedet, uttalte Vidar Krovik

fra NSU NTNU til en viss applaus under debatten fredag.

Leder Hermund Furu i NSU Bergen er positiv til sammenslåing, men foreslo at utvalget skal kunne fremme flere forslag til hvordan sammenslåinga skal foregå. Han er fornøyd med at dette gikk gjennom.

– Hvis ikke kunne vi risikert at det er et stort flertall for sammenslåing på neste landsting, men at det likevel blir nei fordi forslaget som blir lagt fram er for dårlig, sier Furu. S

STUDVEST

NYHENDE

29. marsa 2006

Ynskjer opnare debatt Kim Størksen kan verte rette mannen til å hjelpe mange bergensstudentar med studiekvardagen det neste året. I helga vart 27-åringen vald inn i styret til Norsk Studentunion, NSU. Tekst: HANS MARTIN JOHANNESSEN hansmartin@studvest.no

Klokka er ni, ein tidleg sundags morgon.

Over 100 studentar er samla til siste dag av årsmøtet til Norsk Studentunion (NSU). Etter ei lang helg ventar no det mest spanande og kanskje mest avgjerande for NSU - valet. Det er snakk om samanslåing med Studentenes Landsforbund (StL), og i lag vil dei bli ein sterk organisasjon. Dette kan vere det siste årsmøtet for NSU, som har røtter attende til 1936. Ein av dei som er mest spent på valet er Kim Størksen (27). Bergensaren, no styremedlem i Universitetsstyret ved UiB, stiller til val som medlem av arbeidsutvalet i NSU.

nom på akklamasjon, og til slutt er det berre valet til forhandlingskomitéen med StL som står att. Der skal det inn to kvinner og to menn, etter at NSU har vald å innføre radikal kjønnskvotering. Valreglementet til NSU er komplisert, så valet tek lang tid. Eirik Løkke frå UiB kjem inn i komiteen på kjønnskvotering. Komiteen har no eit vanskelig arbeid framfor seg.

Etter at valet er over og møtet er heva, er

det ein glad og letta Kim som står i gangen og tek imot gratulasjonar. Lukkeynskja strøymer på.

– Eg er glad for at eit langt landsmøte er over med eit lukkeleg utfall, seier han med eit smil.

– No skal eg nytte tida godt til å førebue meg for vervet i NSU, avsluttar han. S

LANGT ENGASJEMENT

tering

– Eg tykkjer studentpolitikk er gøy, og vil halde fram med det. Eg ynskjer å opne opp studentdemokratiet og løfte debattane ut av dei valde organa, seier Kim ivrig.

Han meiner at studentpolitikken er alt for innadvent og vil ha meir engasjement rundt den.

Engasjement er noko Kim har hatt lenge.

Forutan vervet han har i Universitetsstyret ved UiB, er han fylkestingsrepresentant for SV. Han har 10 år bak seg i politikken i både SU og SV. Kim har vore til «grilling» hos alle dei store lokallaga i NSU no. Bergen, Oslo, Trondheim. Han tykkjer det gjekk bra. Det som kan velte planane hans er kanskje det sterke politiske engasjementet.

NSU samlar studentar frå heile det politiske spekteret.

Det har vore ei lang helg. På fleire av benkane er det folk som søv. Debatten denne morgonen går ikkje så hardt føre seg og folk er trøytte etter middagen og festen kvelden før. Ut over formiddagen vert Kim meir og meir spent.

– Eg tek ikkje sigeren på forskot, seier han diplomatisk.

– Før stemmane er talde opp, kjem eg ikkje til å slappe av, held han rastlaust fram.

FELT AV KJØNNSKVOTERING

Etter kvart vert det likevel klart at Kim ikkje trong uroa seg. Det meste av valet går gjen-

...og ellers vedtok de: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no

• HJELP TIL HVITERUSSERE:

Hviterussiske studenter som har kontakt med opposisjonen risikerer å bli utestengt fra studiene. NSU vedtok en resolusjon om at norske universiteter og myndigheter må tilby disse studieplass og stipend i Norge.

• KLARHET OM HØGSKOLER:

NSU mener at universitetene og høgskolene blir stadig likere, og etterlyser i et eget vedtak klarhet fra myndighetene om hva som skal være de to sektorenes oppgaver. Et forslag om å si nei til å

gi flere høgskoler universitetsstatus fikk derimot ikke flertall.

• GRATIS TANNLEGE:

Etter at over 100 større og mindre endringsforslag var blitt stemt over, ble NSUs nye velferdspolitiske plattform endelig vedtatt. I denne står det blant annet at studenter må få det samme tilbudet med gratis tannlege som skoleungdom.

Kravet om studentrabatt på fly ble derimot tatt vekk av miljøgrunner, noe flere fra NSU Tromsø var skuffet over.

STEMMER. Sigrid Melhus og Kim Størksen, representerer begge den radikale listen i NSU - Bergen.

• JA TIL RADIO:

NSU støtter studentradioenes arbeid for fulltids studentradio på fm-båndet, og mener studentradioene i Oslo, Bergen og Trondheim må få lokale fulltidskonsesjoner ved neste tildeling.

• STØTTE TIL SØR:

Norge må gi mer bistand til høyere utdanning i fattige land i Sør, og støtte disse landenes rett til å beskytte sin egen utdanningssektor i forhandlinger om internasjonal handel, mener NSU.

deres rettigheter, og oppfordrer norske myndigheter til å gi økonomisk støtte til studentene og det sivile samfunnet i landet.

• NY LEDELSE I NSU.

Leder: Jens Maseng (28), studerer filosofi ved Norges Tekniske og naturvitenskapelige universitet (NTNU) Medlemmer: Cathrine Sætre (22, UiO), Susanne Skjørberg (26, UiO), Per Anders Torvik Langerød (21, UiO), Kim Størksen (27, UiB)

• BEDRE RÅDGIVING: • FRANSK SOLIDARITET:

Landstinget vedtok å støtte franske studenters kamp mot forslaget til ny arbeidsmiljølov. Den franske regjeringa har skapt mye bråk med sitt forslag om å gjøre det enklere å si opp unge arbeidstakere.

NSU er enig i Utdanningsdirektoratets forslag om å skille ut utdannings- og karriererådgiving som en egen del av rådgivingstjenesten i skolen, og krever at denne delen styrkes.

Mer stoff fra Landstinget, se: www.studvest.no Arbeidsprogram, plattformer og resolusjoner ligger på www.nsu.no. S

• ZIMBABWE:

NSU støtter studentene i Zimbabwe i kampen for 7

NYHENDE

29. mars 2006

STUDVEST

REGNTUNGT. - Regnvær er det beste sykkelværet, sier Carl Oscar Krokeide Alsos og John Magnus Steffensen. I juni legger de i vei over fjellet på vei mot Oslo. Forhåpentligvis med samme værtype.

Alternativt sorgarbeid I sommer skal kameratene Carl Oscar Krokeide Alsos og John Magnus Steffensen sykle til Oslo.

På veien håper de å samle inn 50 000 kroner til kreftsaken.

oktober døde svigerfaren av samme sykdom, og to uker senere måtte svigerinnen gi tapt for brystkreft. Nå ønsker de to kameratene å samle inn penger og å skape blest om kreftsaken på en annerledes måte.

Tekst: INGRID DAHLEN ROGSTAD ingridr@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

STIGNING PÅ 1000 METER

– Dette er terapi for egen del. Det føles deilig å ha noe konkret å jobbe mot i sorgen, sier tidligere bergensstudent Carl Oscar Krokeide Alsos.

For fire år siden mistet han moren i kreft. I

Den 17. juni går turen fra Bergen mot Oslo. I løpet av syv dager skal guttene sykle over 60 mil med en stigning på 1000 meter. Planen er å sykle rundt 9 mil per dag. Og å samle inn penger til kreftsaken underveis.

– Målet er å få samlet inn 50 000 kroner, sier Steffensen kontant.

– Nei, hovedmålet er å skape blest omkring kreftsaken, retter Krokeide Alsos.

Steffensen kan avsløre at han er student ved NHH, og kanskje derfor har lett for å fokusere på pengene.

Guttene har opprettet nettsiden kreft06.no i forbindelse med prosjektet. Her kan mennesker som ønsker å støtte kreftsaken, men som ikke møter dem på veien over fjellet, donere penger. Pengene skal gå til kreftforskning gjennom Kreftforeningen.

Ny valgordning for studenter i UiB-styret:

Alle kan stille Og alle kan stemme. Tidligere har valg av Universitetet i Bergens (UiB) viktigste studentverv vært overlatt til interne forhandlinger i Studentrådet. Nå blir det direktevalg.

Tekst: LARS KVAMME lars@studvest.no

Den nye ordningen med direkte valg til Universitetstyret vil tre i kraft fra neste år av.

Det betyr at de to nye representantene til UiBstyret som velges i sommer fortsatt blir valgt av Studentrådet. De blir også de siste som kommer inn den veien.

– PÅ TIDE

Det var Grønn liste som fremmet forslaget på Studentrådsmøtet i Bergen på tirsdag. Olav Nordli, som er representant for listen, er glad for at vedtaket omsider ble gjort, men samtidig skuffet over at et tilsvarende vedtak fra i fjor ikke har blitt fulgt bedre opp.

– Vi bestemte allerede i fjor at valgordnin8

gen skulle endres. Dessuten var både Grønn liste, Sosialdemokratisk liste og Radikal liste enige om dette etter valgseieren i høst. Jeg er derfor litt skuffet over at det sittende Arbeidsutvalget ikke har plukket opp denne saken tidligere, sier han.

På møtet tirsdag var det ingen av de politiske listene som stemte imot forslaget, selv om det var uenighet mellom de som ville innføre den nye valgordningen allerede i år, og de som ville utsette den et år.

VIKTIGE VERV

Studentene ved UiB har to av elleve plasser i styret. Det er derfor viktige verv med mye innflytelse det er snakk om.

Vervene er dessuten de best betalte vervene ved UiB. Hver av representantene får 178 000 kroner for å sitte i styret.

– Disse vervene er viktige, og jeg håper at direktevalg til disse vervene vil skape mer blest rundt studentpolitikk generelt, sier Nordli fra Grønn liste. S

SPONSES MED SYKLER OG MAT

– Svært mange rammes av kreft, direkte eller indirekte. Alle er enige om at kreft må bekjempes.

Til dette trengs forskning, og til det trengs midler, sier Krokeide Alsos.

– Vi har stor tiltro til at Kreftforeningen vil forvalte pengene på en god måte. Folk har vært utrolig positive til prosjektet vårt, fastslår Steffensen.

Guttene kan fortelle at de har blitt sponset av ulike bedrifter med alt fra klær, sykler, briller og mat til togreise tilbake til Bergen. I tillegg blir de sponset med middag på restaurant når de kommer frem til Oslo. Ved hjelp av sponsingen går sykkelturen i null, dermed kan alle innsamlede midler gå uavkortet til kreftsaken.

Både Krokeid Alsos og Steffensen er relativt rutinerte syklister. De tror ikke det skal bli vanskelig å nå Oslo på en uke.

– Toget tilbake til Bergen går den 23. Så vi er pent nødt til å rekke det, sier de to kameratene. S

Tannlege?

Tannlegeskrekk?

Liten plass til visdomstenner?

Hull?

Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

STUDVEST

SPORT

29. mars 2006

Eliteseriespill glapp for BSI Arkivfoto: ASLAK NORMANN / aslak@studvest.no

Resultater og tabeller Innebandy 1. div. menn Brattholmen - BSI A: 52 - 45 Lag

K S U

T +/-

P

Sola IBK

18 16

1

1

BSI

18 14

3

1 100 31

91 33

Nornen IBK

18

9

3

6

35 21

Klepp IBK

18

8

1

9

-7 17

Lye IL

18

5

1 12 -77 11

Lura IL

18

3

3 12 -52

9

Sunde IL

18

1

2 15 -90

4

TABELLFORKLARING: K: kamper, S: seier, T: tap, +/-: målforskjell, P: poeng.

Bandyresultater • Lye IL - Sola IBK 0 - 17 • Sunde IL - Lura IL 14 - 7 • BSI - Nornen IBK 10-8

Sport denne uken Onsdag Håndball: NHHI herrer spiller hjemme mot Årstad

IKKE OPPRYKK. Til tross for mål om eliteseriespill neste sesong, måtte BSIs innebandylag ta til takke med 2. plass og 1. divisjon.

SPORT BSI kunne tatt steget opp som eneste bergenslag i eliteserien i innebandy denne sesongen. I helgen brast drømmen.

Tekst: SINDRE ØYE HELGHEIM sindre@studvest.no

BSI - Nornen 10-8: 1. divisjon Vest ble avsluttet i helgen, og Bergensstudentenes Idrettslags (BSI) herrelag knivet med Sola IBK om kvalifiseringsspill for elitserien.

Før bergensoppgjøret mellom Nornen og BSI var likevel førsteplass, og dermed kvalifiseringsspill, allerede tapt for BSI.

– Vi er det beste laget i divisjonen. Det er vår egen feil at det kun ble andreplass.

SKUFFENDE SESONG

BSIs spillende trener Christian Andersson oppsummerer med dette sesongen 2005/2006 for BSI Innebandy.

De befestet posisjonen som det beste innebandylaget i Bergen, 10 poeng foran byrival Nornen, noe også søndagens kamp beviste.

Uavgjort og tap - BSIs eneste tap på 18 kamper - mot divisjonsvinner Sola IBK tidligere i sesongen ble utslagsgivende for tabellresultatet. Sola endte opp to poeng foran BSI, og får spille kvalifisering om opprykk til eliteserien.

Studvest brings you the most important news in brief.

Stina Steingildra/stina@studvest.no

NEWS ACCUSES DOORMAN OF DISCRIMINATION

Originally from Münich, Germany, Stephen Deichstetter (24) is currently residing in Bergen as a foreign exchange student at the Norwegian School of Economics and Business Administration (NHH).

Saturday March 11th, Deichstetter and a group of exchange students where denied access to The Scotsman at Torgallmenningen.

– Upon arriving at The Scotsman at 00:30 AM the doorman told my Polish

– Opprykk til eliteserien var vårt klare mål før sesongen. Det var lagt opp til at vi skulle vinne denne sesongen, og det er veldig synd at det ble andreplass, sier en skuffet Andersson.

KNUSTE BSI-DRØMMEN

Fredag var det fremdeles håp for å se et bergenslag i eliteserien neste sesong. To poeng skilte Sola og BSI, som igjen hadde åtte poeng ned til Nornen på tredjeplass.

Sola fjernet lørdag enhver mulighet for at bergensstudentene skulle få avgjøre selv: 17-0 mot bunnlaget Lura gjorde at bergensoppgjøret søndag ble av det ubetydelige slaget.

– Vi avgjorde alt i første periode.

friends they could not enter because there where too many Poles already inside the pub. When I showed my German idcard, I was told the same thing about the number of Germans, says Deichstetter, who claims to have several witnesses.

Two police officers patrolling the area refused to interfere, arguing the pub was allowed their private rules. According to police superintendent at Bergen Police Station, Karl-Petter Leganger, formal complaints on racial discrimination committed by doormen or pub staff in Bergen are rare.

Deichstetter reacts to the way they were dismissed and demands an apology from The Scotsman.

– It would be easier to accept the rejection had we been drunk or behaving in a provocative manner. The reason given to us by the doorman was discriminating, he claims.

Confronted with Deichstetter's story

Det var et rettferdig resultat, oppsummerer BSIs svenske trener kjapt.

MEN NESTE ÅR...

Nå håper han spillerne er innstilt på at BSI skal forbli Bergens beste innebandylag.

– Bergen trenger et eliteserielag.

Rykker vi opp, tror jeg ikke vi rykker ned igjen med det første. Nå gjelder det å forberede seg til neste år, sier han.

Et lag med en høy andel studenter får liten mulighet til å satse på sesongoppkjøring om sommeren. Skal BSI gjøre det bedre til neste år, er det imidlertid ingen nåde for Bergens innebandyelite: – Om de er motiverte til å trene

Frode Hølland, owner of The Scotsman, reacts with disbelief. He will not apologise on behalf of The Scotsman.

– This sounds very strange, and cannot be true, he says.

THREATENS TO LEAVE

Three teachers at the Faculty of Dentistry have notified the administration they will reitre unless their working conditions are improved. In a letter to the faculty they demand an upgrading of the ventilation and increased working space at the laboritories.

The letter is signed by dentist Anne Christine Altenau and two of her colleagues. Altenau has been teaching at the faculty for 28 years. She claims the faculty has been aware of the problems concerning ventilation and working space for years.

Faculty director Petter BomannLarsen promises to check the air quality

Torsdag Håndball: NHHI herrer spiller borte mot Stord II Fredag Volleyball: BSI og Valkyrien arrangerer Student-NM Lørdag Frisbee: Ultimate-NM i Hønefoss Basketball: NHHI damer spiller mot Frøya B Tirsdag Fallskjerm: Bergen Fallskjermklubb starter et nytt fallskjermkurs.

i sommer? De er i hvert fall nødt å holde formen, og jeg har inntrykk av at de fleste vil satse såpass.

Den som studerer, får se. S

during the course of this spring term.

NSU PASSES BILL OF AFFIRMATIVE ACTION

At their national congress the Norwegian Student Union (NSU) passed a bill allowing women professorian applicants to be employed on sex quotas.

Both NSU Oslo, Bergen, NHH, NTNU, Tromsø, Stavanger, Ås and the university colleges were represented at the congress.

Camilla Aase, coordinator of equal rights at NSU Bergen, does not fear the hireing of less qualified women. ¬– Woman applicants tend to be estimated as less competent than they really are, she claims.

Aase was a member of the committe which promoted the bill.

The representatives from NHH voted against the bill. S

9

www.kvarteret.no

DET AKADEMISKE KVARTER UKEPROGRAM UKE 13

Foredrag/Debatt

29.03: Scenekunst utenfor Institusjonen

Er det mulig for utøvere innen moderne scenekunst å overleve utenfor Institusjonen? Har egentlig frie, sceneutøvere fått bedre arbeidsvilkår etter kulturmeldingen med lovnad om å vurdere nye tilskuddsordninger?

Teglverket kl. 19:15, 30,-

Konsert

30.03: Promillekjøring!

Ambisjonsløs rock - slik vi kjenner dem fra de siste 25 årene og The Soul Express Orchestra: Soul og funk tibake til røttene av reggae! I samarbeid med Amnesty og Menneskerettighetsuken.

Teglverket kl. 22:00, tba,-

Playstation-bilspill på storskjerm.

Premier! Maos kl. 20:00, 10,-

01.04: Avspark Vi viser Premier League-kamper.

Puben kl. 18:15

31.03: Mortiis

30.03: Marked og moral Er det et motsetningsforhold mellom marked og moral?

Kveldens debatt vil ta for seg hvorvidt menneskets muligheter for refleksjon rundt den moralske gyldigheten til valgene vi gjør, blir vanskeligere i en stadig mer aggressiv forbrukerindustri.

Speilsalen kl. 19:15, kr 30,-

04.04: Mao, min Mao Hvordan kan en av den moderne histories verste tyranner fremdeles bli hyllet som en folkehelt? I kveldens Upop-møte spør vi hvem var mannen Mao, hvordan myten om han oppstod og hva den kan fortelle og dagens tilstand i Kina.

Teglverket kl. 19:15, 30,-

Realistforeningen Aktive Studenters Forening

30.03: De Musikalske Dvergene

Annet

Immaturus

Spennende muligheter i Fana Sparebank Fana Sparebank er en selvstendig bank med lokal forankring i Bergen. I tillegg til hovedkontoret på Nesttun, har vi fem filialer i Bergen, og datterselskaper innen eiendomsmegling og regnskapstjenester.

Vi forvalter for tiden ca 9,2 mrd. kroner

Ferievikarer – Personmarked

Student? Vi vil gjerne knytte til oss dyktige, unge mennesker!

Fana Sparebank søker ferievikarer ved bankens hovedkontor og filialer. Vikarstillingen vil være aktuell også ellers i året, i form av fast deltidsarbeid eller som ringehjelp i banken.

Krav til ferievikaren: Du må ha fylt 18 år innen 15. mai 2006.

Det er en fordel med erfaring fra bank/finans/forsikring eller tilsvarende oppgaver Vi ønsker oss studenter som er forholdsvis tidlig i studiene, siden vi gjerne vil at du skal bli hos oss en stund Du må ha mulighet til å jobbe litt ved siden av studiene

• • • •

For nærmere informasjon, kontakt personalkonsulent Tone B. Stiansen på tlf. 55 91 98 00.

Kortfattet søknad med CV sendes innen 7.4.06 til Fana Sparebank, Personalavdelingen, Postboks 10 Nesttun, 5852 Bergen eller på e-post til tone.b.stiansen@fanasparebank.no

Med en salig blanding av goth og synth fremstår Mortiis nå som et enhetlig band i sitt mørke, surrealistiske og mystiske, dog utopiske, univers.

Teglverket kl. 22:30, 100,-

Teater

01.04: Helhus StåOppJazz: Karl Seglem: Komponist, tenorsaksofonist og ikke minst bukkehornist; Karl Seglem får til det meste. Hvis ikke en real bukkehornkonsert får fart på våren gjør ingenting det! Storelosjen kl. 22:00 Rock mot Techno: Sound E (S), Tafatt, Frankie Yale’s Funeral, This Sect m.fl.; Vi gjentar suksessen og gir deg et helhus med masse bra rock! Teglverket kl. 22:30, Speilsalen kl. 23:30 Alt sammen for kun 30,-

Stjernesalen kafè man.- ons.11.30 - 23.00 tor.

11.30 - 01.00 fre & lør 11.30 - 03.00

Skjønnhetsdronningen av Leenane Spilles fra 24.03 til og med 31.03 kl.

19:30. (25.03 kl.17:00). Spilles ikke søndag. Billettbestilling: immaturus.billett@kvarteret.no Storelogen kl. 19:30, 80,-

Grøndahls pub søn. - ons. 19.00 - 01.00 tor.

19.00 - 02.00 fre. - lør. 19.00 - 03.00

Halvtimen vinbar tor.

22.00 - 01.00 fre. & lør. 22.00 - 03.00

i r e d u t S

INDIA

Sosialantropologi / Religionsstudier / Fredsstudier

VIETNAM Psykologi / Internasjonale utviklingsstudier

NICARAGUA Spansk og Latinamerikastudier / Flerkulturell pedagogikk Informasjonsmøte onsdag 5/4, klokken 14:00.

Sted: Speilsalen på Kvarteret.

Har du lyst til å studere i tropene? Ved våre sentre for høyere utdanning i Vietnam, India og Nicaragua kan du gjennomføre ett eller flere semestre med norske universitets og høyskolestudier. Dyktige forelesere og lærere sørger for undervisning av høyeste faglige og pedagogiske kvalitet. Alle studiene gir full uttelling i studiepoeng og støtte fra Lånekassa.

Studiestedene ligger vakkert til ved havet, i Pondicherry i Sør-India, Hoi An i Vietnam, og Léon i Nicaragua. I møte med nye lærerike omgivelser får du muligheten til å oppleve akademisk entusiasme og en utdannelse som gir deg mye i tillegg til boklig lærdom.

Bestill brosjyre via SMS: Send "vest", navn og adresse på SMS til 998 52 327 Tlf.: 55 91 98 00 • nettpost@fanasparebank.no • www.fanasparebank.no N E S T T U N - L A G U N E N - FA NATO R G E T - M I N D E - TO R G E T - A R K E N

www.kulturstudier.no

•

tlf: 22 35 80 22

STUDVEST

KULTUR

20. oktober 2006

KULTUR

BYENS TAK. Hvorfor er det fremdeles trehus i Bergen etter alle bybrannene. Og hvilken funksjon har egentlig smau?

Side 18-19

• KHiB til Praha • Aprilsnarr!

Side 15

Side 17

«Det hender vi får drapstrusler. "Vi vet hvor du bor" og sånn.» (En natt med vaktene på Kvarteret - Midten)

Trontalere

Anders Mathias Johansen, Kulturjournalist, Studvest

KOMMENTAR – Lazy press. Flere av de andre bandene som ble kalt electroclash er uansett mye mer danceorientert i soundet enn det vi er, poengterer Aroyo.

– Er det for enkelt å henge et band opp på 80-talls- og synthpopknaggen , bare fordi de bruker synther og trommemaskiner?

– Helt klart! Ok, vi er to gutter og to jenter som spiller på synther.

Men vi blir ikke automatisk The Human League for det, sier Aroyo og rister på hodet.

– Vi er Ladytron. Enkelt og greit, supplerer Marnie.

Tirsdag kveld spilte de foran et entusiastisk publikum på Hulen.

De synes det var storveis å være i Bergen. Ikke en gang det nyankomne regnet plaget dem nevneverdig.

– Jeg er tross alt fra Glasgow.

Trenger jeg si mer? repliserer Marnie tørt.

UTDATERTE?

SYNTHGJENGEN. – Vår stil er ikke noe spesielt fashion statement. Vi er bare Ladytron, sier det britiskbulgarske bandet som gjestet Hulen tirsdag. Fra venstre: Rueben Wu, Mira Aroyo, Helena Marnie, Daniel Hunt.

– At vi blir kalt et electroclashband skyldes bare medias latskap, mener Ladytron.

Tekst: JAN MAGNUS WEIBERG-AURDAL janmagnus@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

Siden platedebuten «604» i 2001, har den britisk-bulgarske kvartetten hatt

merkelappen «electroclash-skråstrek-synthpoprevivalband» hengende over seg. Nå er de lei.

– Da vi debuterte for fem år siden var det ikke så mange andre band som lagde popmusikk med synther. Og musikkjournalister visste følgelig ikke helt hvor de skulle plassere oss, sier Helena Marnie.

– Var vi et 80-talls nostalgia-

band? Et synthpopband? Eller kanskje et elektronikaband? legger Mira Aroyo til med en skjevt smil.

GUTTER, JENTER OG SYNTHER

– Da 80-tallet for alvor kom på moten igjen året etter, og electroclashbegrepet først ble tatt i bruk, var de kjappe med å kategorisere oss, sier Marnie.

Tredjealbumet «Witching Hour», som kom ut i fjor høst, fikk blandede kritikker. Flere journalister argumenterte med at tiden hadde løpt fra Ladytron hva lydbildet angår.

Deriblant Dagbladet, som trillet terningkast tre og konkluderte med at «dette er ikke noe dårlig album, men litt lite relevant i år 2005».

Marnie og Aroyo flirer av konkluderingen.

– Hva er det egentlig som er relevant da? Jeg skal ikke nevne navn, men se på mange av rockebandene som finnes for tiden. Er alle de så «relevante», med sin klare referanse til 70-tallet? spør Aroyo.

– Vi spekulerer uansett ikke i hva som er relevant, tidsriktig eller moderne. Vi prøver bare å eksperimentere oss frem til interessante og annerledes lyder, som kan bli god musikk. Om det har påvirkning fra 80- eller 60-tallet, har ikke så mye å si, sier Marnie.

– Faktisk så synes jeg vi har mer musikalsk påvirkning fra 60-tallet i lydbildet vårt, enn 80-tallet. Spesielt orkestreringen, understreker Aroyo. S For anmeldelse av tirsdagens konsert, se Studvest.no.

UKEN'06:

Folket har talt Jeg har alltid sett på studenter i Bergen som blant de mest sofistikerte konsertgjengerne i landet. Denne illusjonen ble imidlertid knust forrige lørdag.

I en kommentar i Studvest 01.03.06 blir UKEN 06 beskyldt for å være for lite nytenkende. «Det virket rett og slett som om arrangørene ikke vet hva de driver med», skriver kulturredaktør i Studvest, Walter Wehus. På det tidspunktet kunne jeg ikke vært mer enig.

Men i ettertid har det vist seg at UKEN visste akkurat hva de drev med. Et lite nytenkende program, spekket med forhenværende og oppbrukte storheter var åpenbart akkurat hva studentene i Bergen ville ha.

Mens musikksnobben i meg gikk og ristet som verst på hodet over UKEN 06 sitt kjedelige og lite nytenkende konsertprogram, kom så til de grader svaret på tiltalen: Infadels ble booket til UKENs siste lørdag. Bandet som fikk flere kritikere til å ta baklengs salto da debutalbumet «We Are Not The Infadels» ble sluppet tidligere i år. Sjokket var dermed stort da ryktene svirret før konserten om at kun 70(!) billetter var solgt. Og enda mer sjokkerende blir tallet sammenlignet med at Di Derre og Dr Alban fylte Aulaen på NHH (med en kapasitet på 1200 personer) til randen tidligere under UKEN. Det var sikkert fryktelig festlig med Dr Alban og Di Derre. Men aktuelt er vel det siste ordet man kan bruke om disse. Så hvorfor fyller Di Derre og Dr Alban Aulaen på NHH mens et band som Infadels trekker like mange mennesker som en film på Bergen Kino en lørdagskveld? Dette er en konsert som ville blitt utsolgt på hvilken som helst konsertarena i Bergen sentrum, og jeg er sikker på at det er mer enn en håndfull mennesker i Bergen som egentlig var interessert i å komme.

Så da blir det jo nærliggende å spørre: Når ingen gidder å ta en kort busstur ut til Sandviken for å se et band folk ville gått mann av huse for å se dersom de hadde spilt i sentrum, er da studentene i Bergen virkelig de sofistikerte og nytenkende konsertgjengerne de har gitt uttrykk for å være? Tydeligvis ikke.

UKEN visste altså akkurat hva de gjorde med sitt mugne konsertprogram. De ga jo åpenbart folket det de ville ha. S

11

SLITSOMT. - Man blir trøtt når det ikke skjer noe, sier Andreas (21). - Da er det lett å gå glipp av viktige signaler og detaljer.

Hobbyfascistene i O Vaktene på Kvarteret har byens mest utskjelte verv. Vi fikk en natt sammen med dem.

Tekst: PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Det har vært søndag i en time. En ung gutt stirrer dypt ned i pilsen sin, og håper etter alt å dømme at svaret, eller i det minste en ledetråd, skal dukke opp i løpet av de neste desiliterne. Sakte åpner han munnen, lar hodet bevege seg fra side til side, som en ugle som prøver å få perspektiv.

Så: Hodet vipper fremover, og ølglasset fylles på nytt.

Vaktene trekker ham avgårde før han rekker å ta en ny sup.

Se for deg en svær låvedør av en fyr Hodet er mindre enn hva øvrige dimensjoner skulle tilsi; misforholdet kan delvis skyldes den skuddsikre kevlarvesten, men det er uansett ikke til å komme ifra at denne karens favoritthobby er vektløfting. Håndjernene som dingler i beltet og de svarte skinnhanskene med ekstra beskyttelse rundt knokene, er begge nødvendige arbeidsredskaper. Når han hver helg må temme de ville hordene som renner ned dørene på Det Akademiske Kvarter i håp om å få leve ut alle de lyster og fantasier som et studielån og en pliktoppfyllende tappekran kan betjene.

– Neihei, sånn er det ikke. Derimot har vi en haug med kortvokste jenter, flirer May Elin (21).

Hun rager ikke akkurat himmelhøyt over bakken selv, så det hun mangler i høyde og fysikk, må hun ta igjen på andre områder.

– Det er bra for selvtilliten å jobbe her. Du får testet deg selv ut i mange ulike situasjoner. Du lærer å snakke for deg.

– Jeg trives veldig godt i denne jobben, selv om det av og til er noen som går for langt. Det er ikke noe særlig når store menn spytter deg i ansiktet og kaller deg for hore, men det hører til unntakene, sier May Elin.

– Det er lett å bli skikkelig primitiv når du er full; det vet jeg av egen erfaring, sier hun og gliser.

Utenfor treffer vi Thomas (23). Han er ikke videre fornøyd med vaktenes innsats: – Vaktene opptrer på en provoserende måte.

De kommer med frekke og unødvendige kommentarer på andres bekostning, og viser med hele seg at de føler seg bedre enn andre. Sånt gjør at du mister lysten på å gå her.

– Å være vakt handler først og fremst om å vise omsorg, sier Johan (22).

Av utseende er han den som kommer nærmest vaktstereotypien. Det tar ikke lang tid før han bryter med det bildet.

– Å ta vare på gjestene er vår fremste oppgave. Å gjøre det kan gi et rush.

Johan begynte på universitetet høsten 2004.

En gang i løpet av en meget fuktig fadderuke, endte faddergruppen opp på Kvarteret. Timene gikk, og halvliterne med dem. Tilslutt ble Johan bedt om å forlate lokalene, da han var for full til å fortsette feiringen.

– På veien ut var det en av vaktene som slengte ut en bemerkning om at jeg burde prøve meg som vakt, i og med at jeg tydeligvis hadde en

del erfaring fra utelivet. To dager senere stilte jeg på Vaktetatens oppstartsmøte.

Tiden går. Så langt har det gått stille og rolig for seg, men stemningen er mindre løs enn tidligere. I gangen i andre etasje møtes to kjepphøye festbroilere, og ingen av dem kan tenke seg å vike. Gangen er stappfull, og det er umulig å gå to i bredden. I stedet går de rett i kroppen på hverandre - brystkasse mot brystkasse og panne mot panne. Begge prøver å stirre den andre sløvt i senk, og først etter fem sekunder klarer de å løsrive seg fra stangeleken.

– Det er berøring de fleste reagerer på, sier Johan.

– Ofte går det helt greit å snakke til potensielle bråkmakere, men dersom du pirker borti dem for å få oppmerksomheten deres, kan det gå galt.

Stemningen har definitivt endret seg i løpet av den siste timen. 02:00 er oppstemtheten gradvis byttet ut med en anelse desperasjon; festløvene prøver febrilsk å være overalt. 8 vakter fordelt på tre etasjer og rundt 700 gjester har en minst like stor utfordring. Hovedutfordringen er å få ut folk som er for beruset. Slikt kan nemlig gå på skjenkebevillingen løs.

Marie (24) har brukt 20 minutter på å overtale en av gjestene til å forlate lokalet. Han er en kjenning av vaktene, og var utestengt hele forrige semester. Mannen forstår ikke at det å falle i søvn kan bety at leken er over. I stedet forsøker han å overbevise Marie om at han jobber her - og at det derfor er greit. Til slutt må han innse at slaget er tapt.

– Det tok sin tid, sier Marie.

FOR SIKKERHETS SKYLD. Lars Christian velger å bruke kevlarvest. - Du føler deg tryggere, men samtidig blir du hele tiden minnet på at noe kan skje.

– Han nektet fullstendig. Det hjalp ikke uansett hva jeg sa. Det er klart at du blir litt stresset av slike situasjoner, men det går fort over, sier hun Imens har May Elin funnet en jente som strigråter og mumler noe om en krangel med kjæresten. Hun har sittet slik en stund nå, i den sursøte eimen fra herretoalettet to skritt bortenfor.

– Ofte er det ikke så nøye hva vi sier - folk

LØSØL . Det er en rolig kveld på Kvarteret, så for Lars Christian (21) går mesteparten av tiden med til å rydde.

Olav Kyrres gate 49 ønsker bare å bli forstått. Vi tar vare på folk som ikke bør være alene; vi bestiller taxier, snakker med dem og heller i dem vann, sier May Elin.

Det nærmer seg stengetider. Skosåler danser seg over glasskår og gjennom tørkepapirjungelen.

Kvarteret er bare halvfullt, men det skal ikke stå på desibel av den grunn.

– Vaktetaten tiltrekker seg forskjellige typer mennesker, akkurat som alle andre frivillige organisasjoner, sier Halvard (23). Som leder for Vaktetaten har han hovedansvaret for alle som jobber der.

– Det hender at vi får inn folk som ikke egner seg som vakter; enten er de for glade i makt, eller så klarer de ikke å snakke med fremmede. Slikt avdekkes relativt kjapt, da vi kommer så tett innpå hverandre i denne jobben.

Halvard er kjent med at vaktene på Kvarteret stigmatiseres som maktkåte hobbyfascister. Det er en beskrivelse han ikke kjenner seg igjen i.

– Mye har endret seg de siste årene. Vi får mye færre klager nå, og det er som oftest fra gjengangere.

– Det hender vi får drapstrusler. «Vi vet hvor du bor» og sånt. I begynnelsen går slikt inn på deg, men etter hvert venner du deg til det.

Hovedgrunnen til at folk slutter, er at de ikke orker å alltid måtte diskutere med berusede gjester. Slikt sliter deg ut. Dessuten tar det på å måtte jobbe til halv fem om natten nesten hver helg, sier Halvard.

Halvard trekker på det - det er ikke alltid like morsomt å være vakt.

FOR NOEN BLIR DET TIDLIG KVELD. May Elin og Marie tar ansvar og følger gjestene ut.

LIVLIG. Når kveld blir til natt tetner det seg til utenfor Det Akademiske Kvarter.

– For et par semestre siden var det ganske hektisk her. Vi har hatt problemer med gjenger som oppholder seg her. Tullinger finnes alle steder, og vi møter vår andel.

gen. Plutselig ble grunnen til at vi er her veldig tydelig.

Halvard vedgår at vaktene har en utfordring i gjengene som tilbringer hele dagen på Kvarteret.

– Det var derfor vi økte prisene for en tid tilbake. Det gjorde at en del løste seg. Samtidig tok vi en konfrontasjon med dem som brøt reglene våre. Situasjonen har bedret seg, og mer kan vi ikke gjøre nå. Vi er avhengige av kunder, også dem som ikke studerer.

Som alle andre vakter vi snakket med, trekker

I februar gikk en mann løs på en gjest med kniv på dagtid. Selv om det dreide seg om en personlig konflikt partene imellom, tydeliggjorde det et trusselbilde de øvrige arbeidsgruppene på huset ikke var vant med.

– Det var mange som ble overrasket den da-

Halvard frem det sosiale som hovedgrunnen til at han fremdeles jobber her.

– Jeg har blitt kjent med så mange. Det er flere her jeg håper jeg skal få kjenne livet ut, smiler han.

03:30. Mens festrestene samler seg selv og hverandre sammen i nattekulden for å oppdrive et dugelig nachspiel, kan vaktene endelig låse dørene. Denne kvelden forgikk stille og rolig, men om litt over to uker kommer det et nytt stipend, og en fest med det. S

KULTUR

29. mars 2006

STUDVEST

ENDELIG ÅPENT. Hulens Styreleder, Torbjørn Årsland, kan lykkelig klippe snoren. Fem år og en million kroner har gitt de frivillige ved Hulen anstendige arbeidsomgivelser.

Groupiehimmelen Utprøving av Hulens nye Aller Helligste.

Tekst: PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no Foto: ASLAK NORMANN aslak@studvest.no

Penger, tid og stein. I 2000 så de første planene for de nye backstagelokalene på Hulen dagens lys. Over fem år og en million kroner senere, kan huleleder Torbjørn Årsland smelle sjampisen i veggen, og erklære lokalene for åpnet. Det har vært en hard tørn; daglig tråkket noen på spikre, og nesten like ofte måtte ansvarsfulle frivillige løpe etter nygårdsindianerne som, i anledning ulåste porter, stakk av

med verdifullt tomgods. Nå står endelig det nye backstageområdet ferdig. Tilreisende, såvel som lokale musikere og groupier, kan leve det gode liv i tilnærmet frisk luft, dypt inne i fjellet.

Tidligere styremedlem ved UiB og en av hovedarkitektene bak oppussingskampanjen, Jette Christensen, var krystallklar i sin gratulasjonstale til de mange frivillige som hadde møtt opp for å feire. Hun berømmet Hulen for dens betydning for det bergenske studentmiljøet.

– Dette er helt fortjent, og på høy tid. Hulen er med på å trekke studenter til byen, og uten dem hadde ikke universitetsdirektøren hatt en jobb å gå til.

Kulturbyråd Henning Warloe (H) har også møtt opp for å gjøre stas på kulturinstitusjonen, og er hjertens enig i Christensens beskrivelse av Hulen.

– Dette er et helt unikt sted med en særegen profil du knapt finner maken til noe sted.

Politikerne er fornøyde. Så da er vel alt godt.

Men hva er egentlig nytt med backstageområdet? Og er det verdt prisen, tiden og blodslitet som er lagt ned i arbeidet med å gjøre det gamle, klamme hullet om til et hyggelig og fremfor alt avslappende rekreasjonsområde?

Et sted hvor internasjonale berømtheter kan oppnå den sjelefred og konsentrasjon som trengs, for å gi publikum en konsertopplevelse som kan vare resten av livet?

Foruten kontorer, et anstendig kjøkken og utvidet sofakrok, er det særlig sanitetsfasilitetene som har fått et ansiktsløft. Dassen er med andre ord skikkelig knall. Selve skålen er noe lav, så en alminnelig høy guttunge på en-meter-og-noen-og-åtti, må belage seg på at beina sovner dersom man blir sittende for lenge. Da hjelper det at vaskeservanten er plassert i hodehøyde rett ved siden av, slik at man aldri lider noen nød, selv ikke når ulike kroppsfunksjoner går berserk samtidig. Slike kjekke løsninger gjør at man nesten overser andre mindre rocka detaljer, som for eksempel at såpedispenseren og søppelbøtten matcher.

– Det har blitt flott her. Og sjelen er ikke borte,

– HVOR ER GRANDISEN? Datarock er fornøyde med de nye lokalene, men mener at Hulen godt kunne droppet en del av pilsen til fordel for pizza. – Ellers trives vi kjempegodt, knegger Fredrik Saroea og Ketil Mosnes.

14

den er det de ansatte som besørger uansett, samstemmer Yngve Jacobsen, Helge Grønhaug og Erling Hjeltnes fra De Musikalske Dvergene.

Men det er noe som er fundamentalt annerledes.

– Selve «hulenlukten» mangler, du vet, den ...stanken. Øl, svette, mugg, og den søte eimen fra rørene, påpeker Hjeltnes.

Kultbandet har holdt utallige konserter på Hulen, og de er strålende fornøyde med de nye lokalene. Om de har noen gode minner fra backstageområdet?

– Det var en gang en utsendt fra NRK, nå er han en fremtredende kanalleder, som skulle intervjue oss dagen etter en jubileumskonsert.

Det kom oss for øre at han hadde hengt seg opp i at vi omtalte oss selv som «uambisiøse», og at han ville ta oss på det. Da vi traff ham her dagen før, skålte vi med ham på omgang slik at han ble tvunget til å drikke hele kvelden igjennom.

Dagen etterpå klarte han ikke engang å uttale «uambisiøs», flirer Dvergene.

Det er i dusjen jeg trives best. Som seg hør og bør har nå skitne musikere mulighet til å skylle av seg alt det klissete faenskapet som god kunst gjerne genererer. Og her er det ikke noe pinglete sparedusjgreier; friområdet bak scenen er begunstiget med en av de hardeste og myndigste strålene jeg har opplevd på lenge.

Lokalene duger fremdeles for en fest. Men dersom du har planer om å sove, bør du satse på toseteren, da den skittenbrune treseteren er en svikefull flørt med sine springfjær; et par timer på øyet her kan knuse ryggen på den sterkeste.

Med oppussingen har endelig Hulen fått anstendige arbeidsomgivelser, og et fullgodt tilbud til artistene som opptrer der. Det skulle bare mangle for byens ærligste og viktigste scene. S

STUDVEST

KULTUR

29. mars 2006

Bergensk forfall til Praha

Øyvind Lefdal Eidsvik Studerer og jobbar i Kairo, Egypt

KORRESPONDENTEN

Ørkensløs

KOFFERTEN FULL AV KUNST. Members Club, her representert ved Sveinung Unneland og Linn Pedersen, stiller seg ut i Praha og på Galleri Exspirmentalniprostor NoD.

Kunstnergruppen Members Club sikter mot nye høyder med utstillingen The Great Fall.

Tekst: STINA STEINGILDRA stina@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Med 15 000 i støtte fra Bergen kommunes nye utenlandssatsing, drar Members Club denne uka til den tsjekkiske hovedstaden med sin første utstilling i utlandet. Frem mot åpningen kommende lørdag, skal de fire medlemmene gjøre Galleri Exspirmentalniprostor NoD klar for visning.

– Vi har bare sett galleriet på bilder, så vi vet ikke helt hvordan utstillingen blir seende ut.

Det venter intens jobbing de første dagene, sier Linn Pedersen.

Sammen med Sveinung Unneland, Monica Winthers og Kjersti Vetterstad, utgjør hun Members Club. Kunstnergruppen feirer snart ett års-jubileum, men kan allerede vise til en ekstensiv CV. Den inneholder både utstillinger og egen festival.

EGET INITIATIV

Samtlige studerer ved Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB), men på ulikt nivå og med ulikt kunsterisk uttrykk.

– Til grunn for gruppen ligger et ønske om å løfte arbeidet vårt opp fra det interne på akademiet. Vi vil at mer skal skje på studentscenen. Det er ikke nok aktivitet på dette området i Bergen, sier Unneland.

– Som kunstnere kan vi ikke sitte og vente

på at noen skal invitere oss til et galleri. Man må ta initiativet selv, sier Linn Pedersen.

Utstillingen i Praha kom i stand via en bekjent av Pedersen, Anders Grønlien, som er kunststudent i byen. Grønlien formidlet Members Clubs arbeid til galleriet, som likte det så godt at de inviterte bergenskunstnerne til Tsjekkia.

I tillegg til å vise egne arbeider, er Members Club aktive kuratorer. Til The Great Fall har de invitert de tidligere KhiB-studentene Sten Are Sandbeck, Kristian Dahl og Kåre Magnus Bergh.

– De første seks årene etter endt kunstutdanning er avgjørende for karrieren. Det er derfor vi inviterer relativt nyutdannede kunstnere, fortsetter Unneland.

VIDEOKUNST

Navnet Members Club spiller spøkefullt på myten om at kunstmiljøet er basert på hemmelige nettverk og klubber.

– Vi ville flørte litt med fordommene. Det er klart kontakter er viktig, og vi kuraterer også kunstere vi kjenner, samtidig som vi sender ut forespørsler i det blå, sier Sveinung.

Slik fikk Members Club inn en rekke videoer fra kunstnere internasjonalt. Til utstillingen i Praha har de plukket ut og satt sammen et videoprogram på til sammen 30 minutter.

Underveis fant de unge kuratorene en rød tråd i de utvalgte verkene: Forfallet.

– Kunsteren ser sin utilstrekkelighet. Dette er arbeider som alle problematiserer kunstver-

ket. Det er en planlagt mislykkethet i verket, forklarer Unneland.

– Det er en apokalyptisk undertone hos de fleste. Men det er også veldig humoristisk, legger Linn Pedersen til.

PARADOKSALE FORHOLD

Members Club har utdanning og økonomisk støtte fra Bergen. Kommer de til å bli i byen?

– Uff, ikke spør, det blir så dumt... sier Pedersen, og fortsetter: – Vi vil vel alltid være Bergensbaserte.

Men ingen av oss kommer fra Bergen, og vi har alle bodd i Oslo tidligere. Det er et paradoks at kunstnere må til Oslo for å overleve, der hvor det er dyrest å bo, dyrest å leve. I Bergen kan man ha råd til både leilighet og atelier. Men man trenger forandring.

Unneland og Pedersen er enige i at Bergen er en god ramme i studietiden.

– Her er det lettere å dra i gang egne initiativer, mener de to.

– Det er lagt til rette for ting som Members Club. Men Oslo har åpnet fem nye gallerier bare det siste året, og satser aktivt på unge samtidskunstnere. De har tro på at det er salgbart, sier Unneland.

– Jeg får sitere Arvid Pettersen (tidligere rektor ved Kunsthøyskolen i Oslo, journ. anm.), som sa at han ikke skjønte hva kunstnere hadde i Bergen å gjøre. S

På toppen av sanddyna låg vi stille og såg opp. På stjernehimmelen over Sahara var det like mange stjerner som sandkorn i ørkenen rundt oss. Det var tid for dei store spørsmåla.

Livet. Havet. Kjærleiken. Og kor mykje sand kan det eigentleg vere plass til i ein undikk.

Mykje.

Utflukter frå Kairo er ein naudsynt del av kvardagen om du bur i ein av verdas mest forureina byar. 20 millionar menneskje, sikkert opp mot 100 millionar bilar, kanskje fleire, og ein tungindustri med eit dyslektisk tilhøve til orda miljø og hensyn, gjer at lungene til ein frisk ungdom etter kort tid ser ut som innsida av bestefars pipe. Å gå rundt i Kairo sentrum i rushtrafikken tilsvarar å innhalere rett frå eksosrøyret til ein lastebil i Bergen. Sidan politiet i Kairo gjerne parkerer patruljebilane sine på fortauet (der er det jo ingen andre), hamnar du ofte i tillegg opp med å gå bak tungtrafikken.

Difor utflukter. Dei som kan ta seg råd til det, middelklassen og oppover, strøymer ut av Kairo i helgene. Ein tur på Nilen i ein av dei mange discobåtane, ein tur til Alexandria for litt frisk havbris, til Raudehavet for ein dypp blant korallar og fisk.

Eller til ørkenen.

Der er det aude. Milevis mellom folk. Langt frå kamel til kamel. Det einaste det er i overflod av er sand, stein, og, som sagt, stjerner om natta. Ein sjeldan gong dukkar andre jeepar opp bak sanddynene, med andre khakikledde turistar, på jakt etter den same autentiske ørkenen. Den ekte Sahara (som forresten

Beduinlivet er brått forlokkande betyr nettopp det på arabisk: Ørken). Egypt har nok ørken til alle. 90 prosent av landet er dekka av sand og stein.

Den beste tida for eit godt ørkenbesøk er no. Ikkje alt for brennande varmt om dagen, og om nettene blir det så kaldt at drikkevatnet er godt og kjølig når sola startar å varme.

Men ikkje verre enn at det held med ein tynn sovepose. Om morgonen vaknar du opp med sand i hår, munn, nase og øyrer. Du strekker ut handa og kjenner på den pudderfine ørkensanden, på ørkensola som nett har starta å varme, og der og då er det ikkje så fjernt å bli beduin likevel. Beduinlivet er brått forlokkande: Køyre rundt i ørkenen på jernkamelen, sitte i skyggen av ein daddelpalme, vandre rundt i ein grøn oase, kjenne sand mellom føttene. Og ligge på toppen av ei sanddyne, tittande på stjerner, med sand i håret og sand i undikken.

Etter to overnattingar i ørkenen er det likevel heilt greit å vere tilbake i Kairo. Ute på gata kan eg sniffe eksos, nyte bråket, utsette meg for livsfare ved å krysse gater, og lengte til neste gong eg og sanden skal vere eitt.

15

KULTUR

29. mars 2006

STUDVEST

Noreg blir diktatur I Noreg har me no fått ny styreform; opplyst einevelde. Vår nye diktator heiter Odd Karsten Tveit og er til vanleg reporter i NRK. Tekst: HANS MARTIN JOHANNESSEN hansmartin@studvest.no Foto:MARTHE SVANTESVOLD marthe@studvest.no

Det er mange som vil høyre på Kalvø denne kvelden. Han er her i regi av Studentarsamfunnet.

Teglverket er heilt fullt. På veg inn viser Kalvø sin store ironiske sans.

– Stopp, ikkje snik i køen, er det ein som seier. Og Kalvø stoggar.

– Kva er det som hender her? spør han.

– Ein eller anna avdanka komikar trur eg, seier ein annan i køen.

– Skal du inn å høyre på? held han fram.

– Nei, eg trur ikkje eg gidd, seier Kalvø med eit smil og forsvinn inn bakdøra.

I løpet av den dryge timen han er på scena, går han kjapt gjennom demokratiet, valdagen og sjølvstende. Konklusjonen er at alt har vore fånyttes. På valdagen regnar det alltid, demokratiet har ikkje noko føre seg og me hadde det betre under Sverige.

– Då hadde me i det minste fått fleire gull i Torino! utbryt Kalvø frå scena.

Etter å ha argumentert demokratiet i senk, må publikum røyste fram ein diktator. For ein diktator i eit opplyst einevelde er løysinga, meiner Kalvø. Og personen publikum stemmer fram etter Kalvø sine imitasjonar er NRKs Odd Karsten Tveit.

GÅR OVER STREKEN

Tidlegare på kvelden møtte Studvest Kalvø.

– Er eigentleg demokrati og ytringsfridom så bra som me trur?, spør Kalvø retorisk i byrjinga av samtalen.

Kalvø sikter til Hallo i uken-sketsjen som vart gjenfortald i ei av dei største arabiske avisene. Dog heilt annleis, meiner han. Det minner om kviskreleiken på skulen: Ein seier ei setning som går ei runde for å ende opp som noko heilt

KRITIKK MED ET SMIL. – Er egentleg demokrati og ytringsfridom så bra som me trur? spør Are Kalvø.

Ildsjelprisen til Hulen Endelig har Hulen blitt belønnet for 37 år med dugnadsånd – og attpåtil med klingende mynt i kassa.

Tekst: GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no

– Jeg vil takke alle som har stemt på oss, sier en smørblid leder på Hulen, Tobben Årsland til Studvest.

Hulen ble tildelt Ildsjelprisen for Kunst og

16

Kultur på lørdag under prisutdelingen på Ole Bull Scene. Riktignok ble prisen delt med Opera Nordfjord, men likevel: premiesjekken på 60 000 kroner kommer godt med.

ste steinen på arbeidet med nye toaletter på Hulen, sier Årsland.

Og det er kanskje på tide, siden de nåværende toalettene ifølge hulelederen er shabby og holder på å falle sammen.

NYE TOALETTER

IDEALISME

For hva skal tilflukstrommet under Nygårdshøyden bruke pengene på? Jo, intime behov.

– Pengene skal bli brukt til å legge den før-

Årsland forteller at utrolige 21 000 stemmer ble registrert i kategorien Kunst og Kultur.

Ildsjelprisen som arrangeres for første gang i år, er en ny storsatsing for å synliggjøre noen

anna. Slik skildrer han hendinga med sketsjen òg. Men likevel er han kritisk til journalistar, som er ein del av striden.

– Ytringsfridom er eit av dei mest misbrukte orda i det norske språket. Det er noko journalistar nytter når dei går over streken, hevdar Kalvø.

– Då sketsjen vart gjengjeve og bråket stod på fekk eg ei kjensle av å vere i ein sketsj eg sjølv hadde skreve om korleis media kan få ei lita sak blåst opp, ei slags medieparodisk spreiing. Ytringsfridomen er eit argument det er umogleg å argumentera mot, meiner han.

Are Kalvø er allsidig. Han skriv bøker, er programleiar på radio, reiser rundt som ståopp-komikar og er skodespelar. Draumejobben, hevdar han.

Kva neste prosjekt er, vil han ikkje ut med.

Men planar for framtida har han nok av.

– Eg har ei pervers trong til å prøve ut ting eg ikkje heilt veit om eg klarer, seier Kalvø og ler.

STAS OG LITT NIFST

Bøkene til Kalvø har etter kvart blitt veldig populære, og fleire og fleire ungdommar skriv særemne om han i den vidaregåande skulen.

– Det er veldig stas og litt nifst. Nesten litt ubehageleg. Det kjennest som om eg har lurt nokon, som om at eg vert teke mykje meir seriøst enn det som var meininga, seier han audmjukt.

Nokre gonger vart Kalvø teken litt for alvorleg og vert misforstått.

– Ein gong vart eg feiloppfatta som rasist, og eg vart oppfatta som kristendomshatar då eg skreiv «Bibelen 2», seier han og ler.

Men for ikkje lenge sidan valde ein prest å sitere nettopp Bibelen 2 under ein radiopreike på P1. Kalvø ler og gjer store auge. Det visste han ikkje.

Så står det att å sjå om Are Kalvø er framfor si tid eller om folk hugsar å misforstå han rett - som vanleg. S

av de utallige frivillige som gjør en innsats for andre i Hordaland og Sogn og Fjordane.

Og for de som kjenner Hulen, så er ikke rockeklubben bare rock og billig øl. Det er også et landemerke i Bergen, tuftet på dugnadsånd og innsatsvilje. Idealisme blandet med god musikk og alkohol altså.

– Dette er bare kjempepositivt! Folk har ikke begrep på hvor mye arbeid som blir lagt ned. Derfor er det så flott at Hulen blir trekt fram, sier Årsland. S

STUDVEST

KULTUR

29. mars 2006

Hvorfor lurer vi hverandre 1. april?

Den lunefulle dag Paranoia og uskyldig fandenivoldskhet preger den første dagen i april. Sporet etter denne lunefulle tradisjonen går muligens helt tilbake til romertiden.

Tekst: ANDERS MATHIAS JOHANSEN anders@studvest.no Illustrasjon: TORJUS FØRRE torjus@studvest.no

Alle har vi et forhold til 1. April. Enten vi vil det eller ikke. Er det ikke dem nærmest deg, så er det mediene som vil ta skalpen din med velkoordinert løgn.

Aprilsnarren kan spores helt tilbake til det gamle romerriket og feiringen av det nye året og vårens anmarsj. Et annet spor går tilbake til 1500-tallets Frankrike og innføringen av den gregorianske kalenderen der det nye året skulle starte den første januar.

APRILSNARR I GAMLE DA'R

Tidligere, helt tilbake til førkristen tid, ble det nye året bønnhørlig feiret den første april, men med den katolske kirkens innføring av den gregorianske kalenderen ble det altså en slutt på dette. De som fortsatte å feire nyttår på den gamle måten ble utsatt for narrestreker fra resten av befolkningen, og feiringen ble kalt en narrefest. Derav utrrykket «aprilsnarr i gamle da'r, den som ingen tanker har». I 1500-tallets Frankrike ble det vanlig å feste en papirfisk på ryggen til dem som ble narret. Dette ble kalt «donner le poisson de avril», eller å gi noen aprilsfisken, noe det heter i Frankrike den dag i dag.

BARE EN GJETNING

Dette er imidlertid nytt for Reimund Kvideland, professor emeritus ved det kulturvitenskaplige

institutt. Han mener det er lite man egentlig vet om opprinnelsen til denne underlige skikken.

– Det har tidligere vært vanlig å sette det i forbindelse med nyttårsnarrerier i romersk tid.

Men dette er bare en gjetning. Ingen har kunnet forklare det med sikkerhet, sier Kvideland. Han antyder at aprilsnarrens opprinnelse like gjerne kan komme fra det praktiske aspektet ved en slik narredag.

MAIKATT

– Før hadde vi flere slike narredager. Det var både første og siste dagen i april. I tillegg hadde vi en narredag den første mai, som ble kalt maikatt. Hvorfor vi hadde det er ikke godt å si. Det er ingen som har klart å løse det. Man kan vel si det er en narreskikk som en eller annen gang har festet seg til bestemte dager. Maikatt var jo vanlig så sent som på 1940-tallet. Det at narrestreker var knyttet til tre dager så sent som

for et halvt århundre siden antyder jo dette, sier Kvideland.

– Det er jo praktisk å ha noen dager man kan narre folk uten å få sanksjoner.

Og ifølge Kvideland er det særlig mediene som har lært seg å utnytte dette.

– Nå er det jo medier som aviser, tv og radio som står bak de verste spøkene. Her er det mer practical jokes som praktiseres enn uskyldige spøker slik det valigvis har vært. S

Jung at heart Psykologistudentene går revystarten i møte med stoisk ro, hvor nærmeste anløp til lampefeber er en umalt kulisse.

Tekst: INGRID M. HAFREDAL ingridmh@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

Det er duket for generalprøve for årets psykologirevy, men Studio Bergen er likevel forunderlig blottet for løpende føtter, oppstuss og lampefeber generelt.

KONTAKTSØKENDE STUDENTER

«Pink Freud» tar sikte på å være en allmenn revy, med få referanser til fagfeltet og innovativ bruk av skjult kamera.

I følge revysjef Jon Aksnes er ønsket om kontakt gjennomgangstemaet i årets revy.

– «Pink Freud» handler om kontaktsøking og det barnslige som kommer frem i slike situasjoner. Og ikke minst hvordan disse situasjonene kan slå ut både postitivt og negativt, forklarer Aksnes.

LITEN TRUPP, FULL KONTROLL

– Om vi har kontroll? Ja! svarer produksjonsansvarlig Nina Handelsby kontant. Og kanskje er det slik at jo færre kokker, jo mindre søl, for Handelsby ser ut til å ha god oversikt over årets revygjeng på knappe 25 deltakere.

– Vi har lagt lite arbeid i kulisser og kostyme, og heller satt fokus på innhold, forklarer hun.

Regien har studentene selv tatt grep om. Regiansvarlig Gunhild Solhaug har erfaring fra studentteateret Immaturus, mens tekstansvarlig Anna Helle-Valla tidligere har vært regiassistent på Den Nasjonale Scene.

– Vi har fått litt profesjonell hjelp av Tormod Løvvold fra regigruppen underveis, men stort sett har vi klart oss på egen hånd, sier Handelsby.

LITE HODEBRY

Har så hele produksjonen gått på skinner? Noen flaue tabber må vel ha sneket seg inn i revyhistorien?

– Uhell? Neeeii... Handelsby ser nærmest betuttet ut.

– Jon, har vi hatt noen tabber underveis? spør hun, men får lite hjelp av revysjefen.

– Jo, vi har hatt en krise! utbryter hun med ett.

– Den ene kulissen, som forestiller en grønn busk, må vi male på nytt innen i morgen! Handelsby er nesten kry nå. Om en umalt kulisse er psykologistudentenes største hodebry, har årets revygjeng sluppet billig unna. («Pink Freud» spilles torsdag, fredag og lørdag på Studio Bergen. Se anmeldelsen på studvest.no) S

IKON. Gamle Sigmund vokter over revyen «Pink Freud».

17

TEMA

29. mars 2006

STUDVEST

Trebyen Bergen.

Skjevt, men like gjevt Tekst: MADELEINE BRÅTHEN BJAALAND madeleine@studvest.no Foto:KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

med; dette er tross alt om byen de alle er blitt en del av.

Lunefull natt i Sandviken. Opplyste hjørner og en katt som listig stryker seg mot benet mitt. Store lykter viser mystiske innganger som lekende fører til smau en ikke engang ante eksisterte.

– Nachspielet holdes her!

Høye lyder strømmer ut fra et borgerhus som tydeligvis er blitt et knippe studenters midlertidige stopp i veien mot videre etablering. Lite vet vel de om hva som har forspilt seg i to-romsen opp gjennom årene. Denne natten drømmer jeg meg hundre år tilbake i tid. Til den gang Ladegårdsgaten var hovedinnfartsåren til Bergen fra nord; da gatehandel, kaffeslabberas og evig gestikulasjon var en del av hverdagen.

GUTTEN I DUKKEHUSET

Typiske trehus er opprinnelig oppført som arbeiderboliger, der hver borger i gjennomsnitt hadde 2,6 kvadratmeter å rutte på. Fra Sverresborg er det lett å se hvorfor Skuteviken er blitt betegnet som et av nordens mest brannfarlige strøk. En liten guttunge spretter frem fra Skutevikens tverrgate nummer 4, dukkehuset som tydelig vis er hans hjem.

– Det er som en liten labyrint her nede. Barna elsker det, helt perfekte omgivelser for gjemsel, sier pappa Aksel med et par skisko i hendene.

Ut mot Vågen og nede i vannkanten ligger Prefaboden anno 1655, formelig i vannkanten. Opphøyet av sterke tømmerbjelker speider arkene på den røde og okergule bygningen lengselsfullt ut mot havet. Boden har personlighet; trett lener den seg mot sidemannen som igjen lener seg mot nestemann. Enkle trebygg med opptil fem etasjer, går igjen i sjøbodene langs Sandviksboder. Formiddagen ebber ut i horisonten.

GODT BEGYNT ER HALVT FULLENDT

I grålys dag kan en se hvordan husenes tilsynelatende tilfeldige plassering vitner om en eksplosiv utbygging på en tid uten skikkelige byggelover.

– På begynnelsen av 1800 tallet var Bergen Norges største by med sine 17 000 innbyggere. Trehus var raskt å bygge og langt billigere enn hus bygget i mur, og på Vestlandet er det dessuten sunnere for inneklimaet å bo i et hus av tre.

Vi er på forelesning. Erlend Hofstad er foreleser og universitetslektor ved seksjon for kunsthistorie på Universitetet i Bergen (UiB).

– Bergen er en by som har vokst frem av seg selv. Tomtene er avlange og husene står tett på rekker langs smale gater. Husene er bygget i klassisk stil, men bratt terreng og kronglete adkomstveier gjør hvert hus unikt, foreleser Hofstad.

Han demonstrerer hvordan byen har hentet elementer fra typiske nordtyske byer, på en tid da impulsene ble formidlet via København.

Kunsthistoriestudentene følger nøye

WOODEN FIRE STATION

Byen Bergen har fått sin historie preget av etterhvert 34 mer eller mindre store branner. Bak fjellsiden fra vårt utsiktspunkt ligger Sandviken Brannstasjon, bygningen som har vært i kontinuerlig bruk i over hundre år.

– What, a wooden fire station? I have never seen anything like it!, sa brannsjefen i Manchester da han så bygningen.

– Smakfull Knøsesmaugotikk med enkelte spor av tyrkisk påvirkning, responderte kunstkritikere av sin tid.

Sammen med Skansen brannvernanlegg, som ligger strategisk plassert på Fløyfjellet, skulle stasjonene verge om den tette trehusbebyggelsen ned mot sentrum.

BRANNSTASJON AV EGEN KLASSE. Sandviken Brannstasjon har vært i kontinuerlig bruk siden oppføringen i 1901. Og bygget i tre, selvfølgelig.

Byens små blodårer Du har garantert vandret igjennom et og kanskje lurt på hvorfor de er så trange og bratte.

Men hvor mye vet du egentlig om smau?

Tekst: JAN MAGNUS WEIBERG-AURDAL janmagnus@studvest.no

Antageligvis ganske lite. For hva er det egentlig å vite?

Smau er en trang passasje eller gang. De er anlagt for fotmessig ferdsel, gjerne i bratte og skarpe svinger. De er et typisk bergensfenomen, og jo brattere smauene er, desto dyrere er boli-

18

gene rundt.

Det er vel det, er det ikke?

– Smau er nok mye mer enn det, sier Arne Solli, førsteamanuensis ved historisk institutt ved Universitetet i Bergen.

– Det er riktignok en passasje. Mer presist en tverrgående passasje, som går på tvers av byen.

Smauene skiller seg åpenbart ut fra allmenningene i Bergen ved at de er smalere, men også funksjonelt er det store historiske forskjeller. ÅREGANG AV VARER

– Smauene i Bergen ble først og fremst anlagt

for å frakte varer fra skipene i Vågen, og oppover i byen. De oppsto på 1600-tallet, da Bergen opplevde sin første store byvekst. Før den tid hadde det eksistert liknende passasjer, kalt veiter, men disse var smalere og mindre funksjonelle, forteller Solli.

Smauene skar seg tvers i gjennom den tredelte klasseinndelingen av sosiale lag man fant i datidens Bergen. Med de rike kjøpmennene nærmest havnen, så håndverkerne i midten og arbeiderene og sjauerene helt ytterst i bykjernen.

– Kan man rett og slett kalle smauene for «Bergens blodårer», i historisk sammenheng?

– Ja, det kan man. Men de er de små blodårene i byen da. De som binder de større årene – eller gatene – sammen, poengterer Solli.

SÆRBERGENSK FENOMEN

– Finner man ikke smau noen andre steder i Norge?

– Ikke i det omfanget som finnes her i Bergen, nei. En by som Oslo har for eksempel ingen smau, fordi den ble anlagt utfra kvadraturprinsippet, hvor dannelsen av rettgående kvartaler gjorde avstandene kortere og behovet for kryssende smau mindre.

STUDVEST

TEMA

29. mars 2006

«Byggjer ein hus etter kvar manns råd, kjem det aldri til å stå beint» Norsk visdomsord BRYGGEN SOM IKON

Solen er på vei ned bak fjellene og legger havnen i skygge. Uisolerte lagerboder, på lag av krysslagte tømmerstokker, utgjør Bryggepromenaden.

– Jeg må ned hit og se hver gang jeg er i Bergen, for det er like fascinerende hver gang, sier den canadiske turisten, idet speilrefleksene gnistrer i hendene hans. Å spasere innover de trange passasjene og de dunkle svalgangene er som å bevege seg tilbake i tid - inn i historiens halvmørke.

- Om jeg er redd bygget skal falle ned? Vi får stole på at kommunen gjør jobben sin, tror jeg. Hvis ikke så faller jeg med, ler suvenir-Anne blant troll og norske flagg, før hun ivrig ekspederer neste kunde.

I Bryggesporden 2 kommer to ungdommer fornøyd ut med hver sin McDeal. Junkfoodgiganten har fått æren av å overta bygningens vakre ornamenter og karakteristiske inngangsportal som stilistisk plasserer den under klassisismen. Vi er i bykjernen nå, hvor bygningene preges av mur og pussede flater.

Veien går videre til Nøstet.

RO I BYEN

På benken utenfor Knøsesmauet 38 sitter et eldre ektepar og nyter ettermiddagsluften på et sted de har kjent fra barnsben av.

– Å nei, fancy leiligheter appellerer ikke til meg. Her er det sjel, og her skal jeg og Ivar være, sier den dekadente fruen under sin blårutete paraply.

I nummer 42 begynner den rosa malingen å skalle av. Innenfor de lave vinduene er det lite tegn til liv; huset venter tålmodig på ny drakt.

– Makt til folket, står det i tjukke svarte bokstaver på en gusjegrønn vegg.

Et generelt fenomen i trearkitekturen i Bergen, er måten panelet er lagt sidelengs langs veggene. Mye fukt fører til forråtnelse av treverket. På denne måten kan man enkelt skifte ut de nederste

plankene ved skade.

VED REISENS SLUTT

Snekker Bernt Svendsen lever og ånder for å bevare den gamle byggetradisjonen i nordlige Bergen. Han har sett seg lei av at folk ser ut til å gjøre hva de vil med gamle verdier. Derfor kjøper han opp forfalne brakker, restaurerer og leier ut.

– Det er så viktig å bevare det rike mangfoldet i byen! Du må tenke på at hvert hus har sin helt spesielle historie, skal vi bare glemme den til fordel for masseproduserte boliger?

Trehusene består som regel av to etasjer i tillegg til loft og kjeller, og er svært hjemmekoselige ifølge byggherren selv. Ikke minst er de populære.

– Jeg husker jeg var på visitt i stuen hos en 90 år gammel dame for et par år siden. Hun elsket stuen sin og kalte den alltid nytapetsert, på tross av at det var over 60 år siden noe var blitt gjort med veggene! Dette vitner om hvor godt forhold man får til et bergenhus, avslutter Svendsen før han går tilbake til glava og spiker.

Det er dette som gjør Bergen til Bergen. Skakkete, men sjarmerende hus tilegnes nytt liv ved hjelp av friske innflyttere med nye impulser. Historien går videre, men byvandringen ender der den begynte. Mørket legger seg igjen over Sandviken, og katta har gått i ly.

Akkurat som nachpielgjengen fra kvelden før. S

LANG, LANG REKKE. I vannkanten står de, og noen av sjøbodene langs Sandviksboder ble oppført så tidlig som på 1600 tallet!

NORDENS MEST BRANNFARLIGE STRØK? På begynnelsen av 1800 tallet var Bergen norges største by med sine 17 000 innbyggere. Krohnengen i Sandviken er et godt eksempel på eksplosiv utbygging av trehus fra denne tiden.

KNEESE BLE KNØS. Det sies at Knøsesmauet er oppkalt etter en nederlandsk håndverker ved navn Johan Kneese.

– Men nedover i Europa finner man flere byer med smauaktige passasjer. Gjerne i byer som er lagt rundt elver eller kanaler. London og Stockholm er gode eksempler, forteller Solli.

– Et artig poeng med smauene i Bergen er at de som oftest bærer navnet til kjente eller ukjente personer, eller det håndverket som ble bedrevet der tidligere. Knøsesmauet på Nordnes, som kanskje er det mest kjente i Bergen, har for eksempel navnet sitt fra den nederlandske håndverkeren Johan Kneese. Uten at noen helt vet hvorfor, smiler Solli. S

19

;diWVaaijgcZg^c\ A³gYV\ ''# Veg^a VggVc\ZgZg =jhkZgiZcZ [diWVaaijgcZg^c\ [dg VaaZ hijYZciZg ^ 7Zg\Zc# Db Yj Zg \dY ZaaZg Y ga^\! iV bZY YZ\ kZccZ\_Zc\Zc! hZii hVbbZc Zi aV\! d\ Wa^ bZY ;g^hi [dg e bZaY^c\ Zg &# Veg^a # E bZaY^c\ d\ bZg ^c[d Ò ccZg Yj e lll#]jhkZgi#h^W#j^W#cd

HijYZci`V[ZZcZ

HijYZciWda^\ZcZ

HijYZcihVbh`^ecVYZc ^ 7Zg\Zc lll#h^W#j^W#cd

STUDVEST

DEBATT

29. mars 2006

Lei bryggerinæringas feilinformasjon!

ALKOHOLPOLITIKK. Bryggerinæringa ønsker seg lavere alkoholavgifter for å få bukt med et imaginært problem. Det kan tydeligvis ikke sies for ofte: Det

Det kan tydeligvis ikke sies for ofte: Det smugles latterlig lite alkohol til Norge! smugles latterlig lite alkohol til Norge!

Nå er vi lei bryggerinæringas bevisste feilinformasjon. Når de gang på gang påstår at 20% av ølet som drik-

kes i Norge smugles inn, er vi nødt til å reagere. For ifølge Statens Institutt for Rusmiddelforskning smugles nemlig kun 5% av ølen inn fra andre land.

Administrerende direktør i Hansa borg bryggerier, Lars Midtgaard, ble senest i januar konfrontert med at tallene han og resten av bransjen støtter seg til er gale, men bryggerinæringa holder allikevel fast på luftslottet sitt.

Det samme skjer i Europa. Selv etter en avgiftsreduksjon på 30% legges et øltapperi ned i Finland, og 14 bryggerier legges ned i resten av Europa.

Både i Norge og Europa står bransjen

selv for en bevisst, solid overproduksjon. Og dette er noe samfunnet må ta ansvar for, mener de. Men forbruket av øl har økt i Norge de siste årene, og norske ungdommer drikker 25% mer øl enn for 10 år siden. Når bryggerinæringa klager over at vi ikke drikker nok alkohol, bør de ta en titt på fakta først.

Det er ikke mer enn noen måneder siden en stolt Midtgaard var ute i Dagens Næringsliv og skrøt av at Hansa Borg gjorde det bra på ølfronten. Omsetningen i juli 2005 økte med 25%, og sammenlignet med fjoråret

hadde ølmarkedet totalt økt med 10%.

Ifølge Dagens Næringsliv ble driftsresultatet for Hansa Borg 45 millioner i pluss i 2005. Hvordan kan 45 millioner i overskudd være en trussel mot norske arbeidsplasser?

Både forbruket blant det norske folk og fortjenesten til bryggeriene øker år etter år, i takt med flere og større alkoholproblemer for samfunnet.

Allikevel er bryggerinæringa frekke nok til å gå ut og klage over at norske avgifter er for høye, og at de står i fare for å måtte legge ned hvis nordmenn ikke drikker mer norsk øl.

Norge har nok problemer som følge av alkohol som det er. Nå er vi lei av bryggerinæringas kontinuerlige løgner. Det både selges og drikkes mer øl i Norge enn på lang tid. Den største trusselen mot norsk bryggerinæring kommer fra bryggerinæringa selv, ved bevisst overproduksjon av øl, og fra et stagnerende ølmarked i resten av Europa.

LEIF-HELGE MOLVIK JUVENTE BERGEN-SOTRA

Hva trengs i et boligmarked ute av kontroll?

Leieboerforeningen i Bergen setter med sine årvisse utspill fokus på boligsituasjonen i byen.

Et nødvendig fokus på et stadig mer brutalt boligmarked. Vi bor i den norske universitetsbyen med lavest dekningsgrad på studentbo-

liger, og der hushaiene rår. I en slik situasjon er det påkrevd med en offensiv holdning fra kommune, regjering og samskipnad. I en slik situasjon trengs en kommune som tar tak i de viktige problemstillingene, som ble løftet frem

i boligmeldingen. I en slik situasjon trengs en regjering, som allerede har doblet tilsagnet til studentboliger, og som har 1000 årlige studentboliger å leve opp til. I en slik situasjon trengs samskipnaden som kan bygge de utleieboligene

ingen andre vil bygge.

HERMUND FURU LEDER, NSU BERGEN

For folk flest (inkludert studenter) POLITIKK. Det er interessant å lese lederen i Studvest 13. mars d.å., der forfatteren avslører at hun neppe har satt seg inn i hva Fremskrittspartiet har programfestet. Hvis Eikefjord er interessert finner hun dette åpent tilgjengelig på nettet. Fremskrittspartiet gir ikke blaffen i studenter. At partiet velger å ikke behandle studenter som en

særinteressegruppe er en helt annen sak. Faktum er at studenter

Faktum er at studenter flest ville være meget godt tjent med mer fremskrittspartipolitikk.

flest ville være meget godt tjent med mer Fremskrittspartipolitikk.

Fjerning av bokbransjeavtalen, lavere levekostnader og avvikling av Lånekassen til fordel for en statlig garantiordning som vil gjøre det mulig å studere uten bijobb er bare noen av de fordelene studenter vil få med Fremskrittspartiet.

Fremskrittspartiet presenter stadig

nye løsninger på problemer. Andre forsøker stadig å marginalisere disse forslagene ved å kalle dem «lettvinte». Hvorfor ikke komme opp med egne forslag, fremfor kun å rakke ned på andres? Det er svært lett å prate i det uendelige fremfor å gjøre noe med problemet, noe også flere politiske partier finner bekvemmelig. At flere og flere øn-

sker Fremskrittspartiets løsninger viser bare at folk flest er lei av bare prat, og gjennomskuer marginaliserende påstander politiske motstandere fremsetter.

TOM STEPHAN JENSEN FORMANN DET LIBERALE SELSKAB NHH

Internasjonal arbeidserfaring JOBB. Høsten 2005 fant jeg meg selv nyutdannet og på jakt etter unik arbeidserfaring. Jeg hadde tidligere hørt om studentorganisasjonen Aiesec, og vurderte å søke på internship gjennom dem.

Aiesec er en internasjonal plattform som tilrettelegger for internasjonal erfaring gjennom ulike utvekslingsprogrammer. Jeg leste om et program kaldt MAD, Make a difference, og dette var akkurat en slik unik sjanse jeg hadde lett etter.

Programmet er et samarbeid mellom Aiesec og Fredskorpset Ung og tilbyr internasjonal ar-

beidserfaring i spennende firmaer i ulike land.

Etter å ha gått igjennom søknadsprosessen, ble jeg tilbudt jobb i India der jeg skulle jobbe med «global marketing» i et firma som eksporterer varer rundt i hele verden, deriblant Norge. Her fikk jeg bryne meg på ulike utfordringer i forhold til firmaets markedsføring til Norge og var blant annet ansvarlig for å fullføre en detaljert rapport på markedet hjemme. Gjennom dette programmet fikk bedriften mulighet til å hente arbeidskapasitet med verdifull kunnskap om markedet i

hjemlandet, og hjelp til å bygge broer over kulturelle og språkmessige barrierer mellom de aktuelle landene. Dette er spesielt interessant for firmaer som har ekspansjonsplaner. Og jeg fikk verdifull arbeidserfaring i en internasjonal setting og spennende kultur. Jeg mener det er utrolig viktig med utenlandserfaring nå til dags da foretningsverdenen bare blir mer og mer global. Etter å ha jobbet i India et år har jeg fått innsikt i et annet lands kultur- og samfunnsforhold, jeg har fått nye erfaringer, nye kontakter og nettverk. Summen av

all denne kunnskapen i språk og kultur som jeg har med tatt med hjem er ikke bare en utrolig positiv opplevelse for meg, men kan forhåpentligvis også bli en ressurs i fremtidig jobbsituasjoner. Jeg vil anbefale nyutdannede, reiselystne, ambisiøse personer til å lese mer om denne muligheten på www.aiesec.net. Grip sjansen!

TRUDE RØSHOLT, STUDENT

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

Campus av David Skaufjord

21

OMTALAR

29. mars 2006

STUDVEST

A B C D E F Harald Zwart er én av få som faktisk har realisert drømmen å bli filmregissør i Hollywood. Nå har han nye drømmer: Å produsere store filmer i Norge, og å sette Fredrikstad (og byens fotballklubb) på kartet. Som produsent for fotballroadmovien «Lange flate ballær» har han tatt første skritt på veien.

I kompaniskap med regissør Bjørn Fast Nagell bringer han samtidig film-Norge ett steg nærmere Hollywood. «Lange flate ballær» er en enkel, morsom, og faktisk også stjernespekket film av en type vi er fullstendig uvant med i Norge. Østfoldharryene ved Edgarasjen i Fredrikstad følges på sin elleville ferd til fot-

A B C D E F

MUSIKK

Ifemmera Records/Musikkoperatørene

Fra første spor på «First last dance» får jeg en følelse av å ha hørt dette før. Det høres da vitterlig ut som Ephemera, minus andre- og tredjestemmen! Hadde noen sagt til meg at dette var deres nye album, hadde jeg trodd dem. Men det er altså ikke trekløveret, men bare ett av kløverbladene, Christine Sandtorv, hun lyse, som har gitt ut soloalbum.

Når det er sagt er «First last dance» først og fremst et svært behagelig album for øret, og det gir meg lyst til å jentehinke gjennom Nordnesparken i vårsola. Et snilt soundtrack til eksamensnervene, en sart såpeboble som stiger til himmels. Det er fengende men ufarlig.

Helhetlig fungerer albumet svært bra, men samtidig er ingen av låtene sterke nok til å stå

«Mindwind» Ravnaberg Studio

A B C D E F

Våren ser ut til å ha utsatt sin ankomst, og det gir oss en siste sjanse til å være i vintermodus med tykke jakker og melankolsk rock på øret.

Hvis du er en av de få som har fått med deg at de to strilene og bergenseren i 21Mind har gitt ut plate, kan du for eksempel korte ned ventetiden med deres «Mindwind». Guttene, som har holdt på siden 2004, har holdt en lav profil i hjembyen, men nå kommer altså debutplaten.

Etter å ha hørt igjennom de tolv rockelåtene sitter man igjen med følelsen av å ha hørt dette et utall ganger før. Det virker som om de fleste sangene er laget etter den samme gamle rocke-

låtoppskriften. Først når bandet tør å blande inn trompet fungerer det. Takket være Bjørn Mattis Engs jazztoner får låtene «Peach» og ikke minst «Angel On My Shoulder» det etterlengtede særpreget man savner på resten av plata.

Vokalist Geir Moe Heimark leverer en stødig, men litt for platt vokal. For å lage en god rockeplate er man avhengig av å ha en vokalist som kan tilføre låtene nerve og følelser, og det uteblir på «Mindwind».

21Mind består uten tvil av dyktige musikere, men debutplaten skiller seg lite ut fra den store mengden band som spiller blårock. Resultatet blir i lengden ganske så kjedelig.

S SILJE ANDERSEN silje@studvest.no

S FRODE ANDERSEN frode@studvest.no

Søt, sart og singel Christine Sandtorv First last dance

21Mind

MUSIKK

Regi: Bjørn Fast Nagell

ball-VM i Tyskland, i et alternativt univers der Norge er kvalifisert. Humoren er usubtil og folkelig, filmspråket er overtydelig, og karakterene ukompliserte. Kunstnerisk sett ser faktisk filmen ut til å være blottet for ambisjoner.

Innledningsvis skuffer Nagell betydelig.

Handlingen går altfor fort fram, og karakterene blir, sin enkelhet til tross, ikke tilstrekkelig introdusert. Den stakkato dialogen minner deg om den gangen norsk film var filmet amatørteater, og når enkelte av vitsene i tillegg blir direkte flaue utvikler man dårlige følelser overfor filmen. Men underveis tar den seg heldigvis opp.

Den enorme optimismen på norsk fotballs vegne, kombinert med klisjéer strukket til et nivå da det bare blir gøy, gjør at man alt i alt kan synke ned i setet og la «Lange Flate Ballær» gi deg noen gode følelser. Litt på samme måte som filmene om Olsenbanden.

alene. På mange måter blir de for uskyldige på grunn av Sandtorvs litt barnslige og hviskende vokal. Men i motsetning til Ephemera-albumene låter dette albumet mindre som sukkersøt pop og beveger seg et lite skritt i retning singer songwriter-tradisjonen. Dette gjennom at arrangementene har et mørkere og tristere slør over seg.

Dette litt melankolske kler den skjøre vokalen godt og er kanskje også noe å satse mer på i fremtiden. Hovedproblemet ligger i at mye av materialet er for likt Ephemera-tradisjonen.

Dermed mangler albumet det lille ekstra. Men, for all del er dette et hyggelig, fengende og søtt album, som garantert får deg til å glede deg til våren.

S KRISTINE GABRIELSEN kristine@studvest.no

Pust og pes og skrekk og gru The Hills Have Eyes Regi: Alexandre Aja

A B C D E F

FILM

«Lange Flate Ballær»

FILM

Halvveis til Hollywood Tatt av vinden

En familie på biltur, en forlatt ørken, en lurvete og mistenkelig bensinstasjon med en dertil egnet bestyrer, en aldri så liten snarvei mellom fjellene; det må gå galt. Og det gjør det selvsagt.

Den stakkars familien punkterer midt ute i ingenmannsland, og helvete er løs. Det viser seg at myndighetene har foretatt atomprøvesprengninger i dette gudsforlatte landskapet, hvilket har skapt genetiske misfostre ut av gruvearbeiderne som ble igjen, og deres etterkommere.

Disse monstrene har fint lite å foreta seg i den gigantiske ørkenenen, og tyr av den grunn til kannibalske aktiviteter når en bil måtte være så uheldig å kjøre forbi en gang i skuddåret.

Skrekk og gru, skulle en tro. Her er alle obligatoriske elementer med; pervers pust og pes fra

disse asmatiske mutantene hver gang handlingen står stille, blod og gørr i litervis, eksplosjoner, voldtekt, og selvfølgelig også den ene snille mutanten som ved å forsøke å hindre blodbadet, er ment å etterlate oss med en viss porsjon sympati. Det skjer ikke.

Denne nytolkningen av Wes Cravens kultklassiker «The Hills Have Eyes» fra 1977, minner mest om en dårlig episode av X-files. Absolutt alt er forutsigbart, derav er grøsse- effekten lik null. Det hele blir bare komisk. Et påfallende problem med filmen er at mutantene ikke er særlig skumle. De utallige klisjé-sekvensene der vi skimter en mutant som iakttar familien, akkompagnert av tung pust og overdrevent truende underleggingsmusikk fjerner all den spenning og frykt man burde vente av en slik film.

Dette er ikke verd popcorn engang: Lei heller en god gammel King-klassiker og bli hjemme.

S PIA MARTINE WOLD pia@studvest.no

Uhyggelig svart humor TEATER

sjokkerende drittslenging.

Spørsmålet om det er virkelig gale mennesker vi bevitner på scenen, eller om det bare er litt over Instruktør: Ingvill Skjold Thorkildsen. normalen bitre og slitne mennesker som blir skildret, er et spørsmål som henger i lufta og skaper A B C D E F spenning gjennom hele stykket. Første akt begyn«Skjønnhetsdronningen av Leenane» er skre- ner litt tamt, med småprat og drittslenging uten vet av irsk-engelske Martin McDonagh, og ble brodd. Denne tamme starten utgjør imidlertid en satt opp for første gang i 1997. Stedet Leenane er sterk kontrast til maktkampen som etter hvert uten liten bygd i Irland. «Skjønnhetsdronningen» er vikler seg. En kamp der man aldri helt bestemden førti år gamle jomfrumer seg for om man en Maureen. I Immaturus' Aksnes og Edvardsens holder med den syke, oppsetning befinner publi- uhyggelig svarte humor gamle moren mot den kum seg helt nært på hver setter seg fast som en bitre og ondskapsfulle sin side av scenen, omtrent datteren, eller andre klump i halsen. som et tredje familiemedvei; om man holder lem, i det fattigslige bonmed den slitne, selvdekjøkkenet til Maureen og hennes mor Mag. Her oppofrende datteren mot den utspekulerte og egoviser den tilsynelatende kjedelige hverdagssamta- istiske moren. len seg raskt å være sterkt krydret med direkte og Stykkets humoristiske innslag blir først og

Skjønnhetsdronningen fra Leelane

fremst representert ved den hissige og rappkjefta unggutten Ray, spilt av Ståle Tofte Vaage. Ray har rollen som den klassiske «uintelligente budbringeren» som skaper trøbbel fordi han aldri får fram sitt budskap. Men det er imidlertid den svarte humoren, balanserende på en hårfin egg mellom latter og tårer, som fungerer best i stykket.

Kirsti Aksnes og Marte Brudvik Edvardsens uhyggelige svarte humor setter seg, meget effektfullt, fast som en klump i halsen. De to spiller glitrende i henholdsvis rollen som moren Mag og datteren Maureen. Samspillet dem imellom er stykkets desiderte styrke, en styrke som når sitt høydepunkt i slutten av første akt, da lysten til å mishandle hverandre går fra det psykiske til fysiske planet. Maureens eneste kjærlighet Pato, fint spilt av Harald Ottesen Nødtvedt, klarer her, i første omgang, å hindre at blod blir spilt.

Det er ikke den fysiske mishandlingen som skaper de kaldeste frysningene, men den håp-

løst triste situasjonen mor og datter befinner seg i, det gjensidige avhengighetsforholdet, der hatet mot hverandre vokser ut av bitterheten over manglende frihet. De universelle landsby-trekkene som kommer frem gjennom stykket kan lett relateres til norske forhold, og stykkets tematiske undertoner; på den ene siden det naturalistiske «menneskene får utdelt sine roller gjennom arv og miljø», og på den andre siden det eksistensialistiske «menneskene må selv skape sine liv», er evig allmenne spørsmål. Denne ubesvarte problemstillingen, akkompagnert av stykkets melankolske irske folkemusikk, sitter i kroppen lenge etter at de tragiske skjebnene i «Skjønnhetsdronningen fra Leenane» har utspilt sine roller.

Stykket spilles fra 24. til 31. mars.

S GURO JOHANSEN guro@studvest.no

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet.

• C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Konsertpaléet, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak.

22

KULTUR

29. mars 2006

Kulturveka

29. MARS-4. APRIL0-26.OKTOBER Skjønnhetsdronningen av Leenane

ONSDAG

Kvarteret, 19.30

Life of an agent Cinemateket USF, 19.00

Carte Blanche à la Naharin

Akustisk aften Bill Bentley pub, 19.00

BIT Teatergarasjen, 20.00

Operamints: Battle of the bartenders

TORSDAG

Cinemateket USF, 19.00

Fredag 22:30 på Kvarteret God dag mann snyteskaft. Den rare mannen med den lange nesen og de spisse ørene er kanskje ukjent for den gemene hop, men der er deres tap. Mortiis er noe langt mer enn grensesprengende cocktailen av industriell rock, metall, synthpop i et gothperspektiv. Det er også en historie om nysgjerrighet og mot, og gjennom musikalsk teater males en oppdagelsesreise som mangler sidestykke i norsk (og kanskje også internasjonal) målestokk.

Svulstig? Uten tvil. Men også helt på sin plass.

Med fjorårets suksessplate «The Grudge» på samvittigheten borger dette for en uforglemmelig kveld. Mortiis har blitt til et band, og det har igjen ført til et strengere og muligens også mer inkluderende lydbilde. Dersom du har en forkjærlighet for, vel, musikk i det hele tatt, er det allerede gitt hvor du skal gjøre av deg denne fredagskvelden. S

12 edsvorne menn Magnus Barfot, 21.00

Just for kicks

Vernet mot tortur Kvarteret, 12.00

Trafficking

Kvarteret, 12.00

DNS Lille Scene, 19.00

De musikalske dvergene + The Soul Express Orchestra

Internettsensur

Skjønnhetsdronningen

Raftohuset, 18.00

To be continued…

Kvarteret, 19.15

DNS Lille Scene, 19.00

Kampen om forståelsen – øst/ vest

Pink Freud Skjønnhetsdronningen av Leenane Kvarteret, 19.30

Raftohuset, 18.00

To be continued…

Carte Blanche à la Naharin BIT Teatergarasjen, 20.00

Film

107,8

Spelelista Den Nasjonale Studentradiolista er utarbeidd av studentradioane i Bergen, Oslo og Trondheim. Lista vert oppdatert kvar veke og inneheld til ei kvar tid ni likestilte songar.

Uteliv

•

104,1

•

Garage, 22.30

Cinemateket USF, 19:00

DNS store scene, 18.00

Pink Freud

Kvarteret, 19.15

Pink Freud

«They might be taping» (Warner)

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Hardcore 18.30 Elektrohelvet 19.00 Metal Daze

Den stundesløse DNS store scene, 19.30

TORSDAG 17.00 I Plenum 17.30 Konsentrat 18.00 Kinosyndromet 19.30 Generalforsamlingen 00.00 Nattsending

MÅNDAG

Gitmo – The new rules of war Cinemateket USF, 15:00

Den stundesløse DNS store scene, 19.30

Sigvart Dagslad m/band og venner

Økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettar Kvarteret, 12.00

Rick’s, 20:30

TYSDAG Reality Shock Cinemateket USF, 17:00

Our daily bread Cinemateket USF, 19:00

LAURDAG

Manngard, St. Satan, Clown

Sobrhraj – How to be friends with a serial killer

Garage, 21.00

Kurt Nilsen, Espen Lind, Alejandro Fuentes og Askil Holm Klubb: Flamma

Teater

Elven Cinemateket, 19.00

Brønnen Cinemateket, 21.00

Cinemateket USF, 21:00

Jonas Fjeld Rick’s, 20.30

SUNDAG

Latinamerikansk aften Venua – The Havana Club, 21.00

Den stundesløse DNS store scene, 19.30

Love Stories Grieghallen, 19.00

Montana Bar, 22:00

Digitalo

Mao min Mao

Landmark, 21.00

Kvarteret, 19.15

Møte

Utstilling

TV

Dirty south artisten E-40, eller Earl Stewens som er han egentlig heter, er ute med nytt album. «My ghetto report card» er hans tiende langspiller siden debutplaten «Federal» som kom i 1994. Da hadde han allerede gitt ut egne mixtapes i en årekke i håp om å oppnå en platekontrakt. Tilbudene uteble, og han fant ut at han like gjerne kunne starte sitt eget plateselskap, «Sick Wid'It». Født og oppvokst i Cali bay, området på vestkysten av USA, ble han tidlig inspirert av den lokale hip-hop legenden Too short.

E-40 har en særegen vokal med lett gjenkjennelig rytmelevering, og har selv influert yngre dirty south artister. Selv om han har flere velykkede album å vise til har E-40 hatt moderat kommersiell suksess opp gjennom årene. Han har forblitt ett undergrundsfenomen.

ONSDAG 17.00 Latinerhalvtimen 17.30 Onomatopoetikon 18.00 Plutopop 19.00 Aggresso!

Cinemateket USF, 21:00

Studio Bergen, 19.30

FREDAG

Monty's Loco «Man Overboard» (N.O.N.S./Bonnier Amigo)

Med sine 28 minutt er denne plata ein kjapp, men interessant tur i landskapet til dei svenske damene Anja Bigrell og Marie Eklund. Dei to syng om drap og ulykker, og songane kan insinuere bitterheit og mannehat med titlar som «Road Kill», «Accident» og «Man over board». Tekstane er kule og originale, og stemma til Anja Bigrell kler tekstane med si klare og dominerande stemme som skiftar mellom å vere litt kviskrande og litt skrikande. På plata får vi servert fengande musikk i ein sti allereie opptråka av andre svenskar som The Knife og Jenny Wilson. «Man Overboard» er Montys Loco sitt tredje album, og musikken framstår røffare og kaldare enn før. «His blood on my shoes, there's no time to say we're sorry».

Radioprogrammet MANDAG 17.00 Utsikt 17.30 Alternatip 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

Rolling like a stone

Studio Bergen, 19.30

106,1Mhz

E-40

Sobrhraj – How to be friends with a serial killer Reality Shock

Den stundesløse

Marked og moral

VEKAS LÅT

DNS lille scene, 19.00

Cinemateket USF, 15:00

Kvarteret, 19.30

Logen teater, 21.00

Denne uken kan du lese konsertanmeldelser av Infadels og Ladytron, samt anmeldelser av jussrevyen «Pink Freud» og Rune Andersen-showet «Hurra for Andersen». I tillegg til en oppdatert kulturkalender.

Alt på www.studvest.no

Rockatansky

Kvarteret, 22.30

Hellbillies

Studio Bergen, 19.30

Our daily bread

Rock mot techno

Grieghallen, 19:30

Scenekunsten utenfor institusjonen

Logen, 21.00

Cinemateket USF, 17:00

Landmark, 21.00

Kamelon, 22.30

Les på nett

Rhymefest– Dynomite Sparks– Metaphor E-40– They Might Be Taping Motorpsycho– No Evil Ms. John Soda– Outlined View Stereolab– Interlock Soil & «Pimp» Sessions– Crush!

Johnossi– Man Must Dance Chris Clark– Frau Wav (Brief Fling)

Cinemateket USF, 21:00

To be continued…

Christer Knudsen and Sacred Hearts

Christina Bjordal

Hulen, 22.00

Rolling like a stone

Garage, 22.00

På Høyden, 19.15

STUDENTRADIOEN

Studentkro

Terrorlovgivning vs. Menneskerettigheter

The Cumshots

Madam Felle, 20.00

Kvarteret, 22.00

Cinemateket USF, 19:00

Klubb Pilota: Piana + Habbestad

Kvarteret, 22.00

Cinemateket USF, 21.00

Grieghallen, 22.00

Life of an agent

Lisa Nilsson

Oh! Uomo

Human beings 40 år

Magnus Barfot, 21.00

Sardinen, USF, 21.00

Mortiis

Mortiis + Jeroan Drive

Evans Jazzklubb: Janne Nybø kvintett + jam

StåOppJazz: Karl Seglem

Eivind Olsvik Cafe Contra Bar, 22.00

Kvarteret, 21.15

Når solen står som høyest

Cinemateket USF, 21.00

VEKAS GODBIT

Definition of Ill

Hulen, 22.30

Kvarteret, 22.30

Gitmo – The new rules of war

Café Opera, 22.00

Ratcats

VEKAS ALBUM

STUDVEST

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 God oppdragelse 18.00 Helgeguiden 19.00 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Move On Up 15.00 Studentradiolista 16.00 Jarman og A-laget

SØNDAG 13.00 Hestejazz 14.00 Musikkarkivet 14.30 Brunsj 15.30 Akademia!

Denne uken vil studio enn så lenge forbli en hemmelighet, så den som står opp får se!

Ellers kan vi by på dette: • 6. divisjon bedre enn 4.? Slik er det i BSI Håndball.

• Bartenderbattling på Cafè Opera, hvem er best i by'n?

• Regnet er tilbake, vi gleder oss over dråpene fra oven!

Bergen StudentTV sender hver søndag, kl.

11:30 på TVNorge. Reprise lørdag kl 11:30.

Forhåndsvisning på Kvarteret, søndag kl 20:00.

23

APROPOS

S

Slimete sniglar, stygge Avslørende anagrammer skottar

Som nyvalgt medlem i Norsk studentunions nasjonale ledelse, er sosialisten Kim Størksen den nye stjerna i Bergens studentpolitikk. Det ryktes at studentavisa Studvests utsendte til helgas landstingsmøte knapt klarte ü ta blikket og kameralinsa vekk fra mannen. Hvordan er han egentlig?

Venninna mi og eg er pü ferietur til Skottland, heimlandet til whiskyen og golfen. Sjølvsagt skal det drikkast Guiness, og flørtast med dei lokale heltane. Ikkje minst skal vi smake pü nasjonalretten haggis. For det skulle nemleg berre mangle om vi som vestlendingar ikkje skulle greie smaken av sauemage nür vi lystent et smalehovud. Vi utsette møtet lenge, men sü var tida komen. Den siste kvelden vür i Skottland, pü ein heller luguber kafÊ, bestiller vi fylt sauevomb.

PĂĽ tallerken framfor meg ligg avskrapet av ein daud sau. Det er brunt, luktar rart, og er fylt av noko som liknar kvite larvar. Det smakar nok like ekkelt ut som det ser ut til.

Møt Skottland sin nasjonalrett: haggis. Fylt sauevomb med most potet og külrotstappe til. Enjoy.

Det forundra meg litt at ingen rundt oss sat og smatta pü nasjonalretten. Etter den første munnfullen var eg ikkje i tvil lenger. Klart dei heller foretrakk frityrsteikt, smaklaus mat framfor dette. Klart alt anna enn fylt magesekk freista. Det var nok berre dumme, nysgjerrige turistar som üt dette.

Etter ü ha fortÌrt ein porsjon pü deling, slo vi til med neste matrett: angus-biff. Denne hürete mammutaktige kua skulle ogsü til livs. Vi døypte om matretten til anus etter ein halv porsjon. Du kan sikkert tenkje deg kvifor.

Det merkelege var at det faktisk var steikt snigle som skulle falle mest i smak pü turen vür. Vi prøvde sü godt vi kunne ü la vere ü tyggje denne mjuke, slimete tingen. Men, tru det eller ei; snigle smakar godt, i alle fall om du druknar smaken med eit halvt glas vin til, og unngür ü tyggje.

Men kva skjedde med oss og dei raudhüra, sjarmerande skottane? Vel, skottane er ikkje akkurat eit fruktfat ein forsyner seg glupsk av. Omgrepet skotte-alarm blei raskt innført om stygge mannfolk. Likevel, vi drakk whisky og Guiness, ja til og med haggis hadde glidd ned. Kva med ferieflørten?

Det nĂŚrmaste vi kom, var ein brukt kondom.

Den lüg under senga som eit minne frü dei førre som budde pü rommet vürt.

Institutt for bedrevitenskap understreker for øvrig at vi har tatt avsløringene om forskerjuks i anagramavdelinga (se Studvest nr. 8 2006) alvorlig, og har forbedret vüre rutiner for kvalitetssikring av bokstavomstokkinga. Da ledelsen ikke klarte ü finne noen andre med kompetanse pü dette feltet, var vi imdlertidig nødt til ü gjeninnsette den gamle anagramansvarlige. Vi er overbevist om at mannen har lÌrt av sine synder.

lig blir stelt med mascara og øyenbrynpenn. Vi synes heller ikke det er urimelig ü antyde at han har ei ganske stor og dyr krølltang liggende i hylla pü badet.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels ÂŤDet er et beltedyr som sier det, sĂĽ da er det greit.Âť

KIM STĂ˜RKSEN = SMINKESTRĂ˜K

Tenkte vi det ikke. Størksens alltid friske og uklanderlige utseende er ikke mulig ü opprettholde uten ü hjelpe naturen litt.

Institutt for Bedrevitenskaps forskere er sikre pü at anagrammet sminkestrøk i hvert fall vitner om at Størksens kraftige sorte øyenbryn og fyldige vipper jevn-

AVSLĂ˜RT! NSU-politiker og universitetsstyrerepresentant Kim Størksen gĂĽr aldri hjemmefra uten sminkepungen.

Tyskere har problemer med ĂĽ komme inn pĂĽ utesteder i Bergen.

Pussig. Senest i 1940 hadde de jo ingen problemer med ĂĽ komme inn i Norge.

OMFORLADELS

Akademikernes sjekketriks Universitetet seiler fra med sine ramsalte sjekketriks for innbarkede akademikere. Men hvor er BAS, Høgskolen og NHH? Instituttet hüper lÌrestedene tar utfordringen pü strak arm etter dette.

Informasjonsvitenskap: ÂŤVil du bli med meg hjem og lage en binĂŚr relasjon?Âť Matematisk-naturvitenskaplig fakultet: ÂŤDet vomeronasale organet mitt merker at vevsforlikelighetskomponenten vĂĽr matcher.

Vil du vĂŚre med meg hjem og lage noen mhc-heterozygoter?Âť

K^a Yj Wa^ [gVch`a²gZg4 4UVEFS FUU ´S J 'SBOLSJLF PH CMJ JOTQJSFSU BW LVMUVSFO PH EFU GSBOTLF MFWFTFUUFU 'SBOTL OPSTL TFOUFS J $BFO UJMCZS ´STLVST J GSBOTL GPS M�SFSF PH M�SFS TUVEFOUFS 4UVEJFU HJS VOEFSWJTOJOHTLPNQFUBOTF J GSBOTL PH TUVEJF QPFOH 6OJWFSTJUFUFU J 0TMP IBS EFU GBHMJHF BOTWBSFU PH EFU FS JOHFO TUVEJFBWHJGU VUPWFS EFO TFNFTUFSBWHJGUFO TPN CFUBMFT UJM 6OJWFSTJUFUFU J 0TMP 4UVEJFU FS HPELKFOU BW 4UBUFOT M´OFLBTTF GPS VUEBOOJOH

Seksjon for lingvistiske fag: ÂŤDu styrer penistiv kasusÂť

4FOE EJO T“LOBE UJM 4FOUFS GPS JOUFSOBTKPOBMJTFSJOH BW I“ZFSF VUEBOOJOH 4*6 JOOFO 20. april T“LOBEFS FUUFS GSJTUFO CMJS GPSUM“QFOEF WVSEFSU IWJT EFU FS MFEJHF QMBTTFS

Fütt napp? Fortell oss hvilket innfløkt, akademisk sjekketriks du brukte. Send inn dine forslag som SMS til 1933 (kodeord Studvest), eller pü e-post til bedrevitenskap@studvest.no

%V mOOFS JOGPSNBTKPO Q´ XXX TJV OP GSBOLSJLF VOEFS 'SBOTL TQS´L & QPTU UJM GSBOLSJLF!TJV OP 5FMFGPO

Ă˜MERKE ILJ T M

24

59

1 Trykksak

9

lll#h^j#cd