Studvest 2006 05

Olaf Systad

Student sovnet på lesesal!

Instituttet tar lokalavis-imaget på alvor BAKSIDA

SIDE 17

SPORT

Studvest, vis oss tegningene!

MORO

DEBATT

ONSDAG 15. FEBRUAR 2006 - NR. 5 - ÅRGANG 62 - WWW.STUDVEST.NO

VEKE 7

Gull i undervannsrugby BSI-boblen på vei opp SIDE 8

UiB forvalter kjempeformue:

Uten etiske retningslinjer • Universitetet i Bergen forvalter 800 millioner kroner. De har ingen skriftlige, etiske retningslinjer.

Universitetet vil heller ikke oppgi hvor de har investert pengene.

• Alexander Cappelen ved NHH var med å lage retningslinjene for Norsk pensjonsfond - utland ,og skjønner ikke hvorfor UiB ikke kan følge disse retningslinjene.

SIDE 4 OG 5

SIDE BROK S. 9

OMTALAR

STUDVEST

• Lillelord: Fungerer dårlig • Segrov: Nesten gåsehud • Belle&Sebastian: Naiv. Supert?

SIDE 18

Barnebøker er kultbøker

Forfatter Ragnfrid Trohaug mener voksne gjerne kan ha et nærere forhold til barnebøker. Onsdag holder hun foredrag under slippfesten til tidsskriftet Replikk på Kvarteret.

SIDE 13

Hjerner på flukt – Det finnes mange nyutdannede mennesker i Bergen som har masse kunnskap å gi, men ingen å gi den til, sier Fredrik Lund, nyutdannet industridesigner.

TEMA, SIDE. 15

Foto: ASLAK NORMANN / aslak@studvest.no

Ingen nye studentboliger

Tre uker til UKEN På Norges Handelshøyskole arbeider 900 frivillige studenter nærmest døgnet rundt for å forberede den enorme UKEN-festivalen: tre uker med konserter, revy, rekordforsøk og ny buss. Men selv for maskoten Orvil, her i Morten Danielsens skikkelse, er det tid for en pust og en øl.

MIDTEN

SiB-styreleder Øyvind Olufsen er skuffet etter at Kunnskapsdepartementet kun bevilget penger til å ferdigstille 33 boliger som allerede var påbegynt. Utbyggingen av 500 nye boliger i sentrum kan i verste fall bli SIDE 7 utsatt enda et år.

APARTE

15. feburar 2006

STUDVEST

VAFFELGUTTER. Hatlebergbeboerne Marius Styczen og Håvard Sørensen nyter vafler, kakao og OL-sendingene.

Vinterleker = vinterferie?

Med Dæhlie svakt i minnet, og med en småsyk Frk. Bjørgen, er det duket for OL i Torino. Hvordan feirer studentene denne begivenheten?

Tekst: PIA MARTINE WOLD pia@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Noe er definitivt i gjære. Det er lørdag formiddag, og en skulle tro at de fleste studenter befinner seg dypt inne i sin søteste skjønnhetssøvn, på sine respektive hybler, eller i noen tilfeller, andres. En skulle tro at den sedvanlige snorkingen i gangene på Hatleberg Studentboliger nå kunne nytes i ulike frekvenser, i salig in-

terferens. Nådeløst bevitner denne tidlige lørdagsmusikken gangen i en gjennomsnittsstudents fredagsrutine.

VINTER-OL VS. SOMMER-OL

Denne lørdagen er annerledes. Gårsdagens uteliv er ofret til fordel for inneliv. Øl har tapt en skrå strek til fordel for et annet lite ord. Vi er en dag inne i OL i Torino, og i fellesstuen på Hatleberg studentboliger har et forlokkende tilbud om gratis vafler samlet fullt hus av medaljekåte studenter foran TV'en.

To unge herrer, Hatlebergbeboere og førstekullister fra Handelshøgskolen, har funnet seg godt til rette i sofaen. Med munnene fulle av vafler innrømmer Marius Styczen og Håvard

Sørensen at vi nordmenn liker å sole oss i glansen av gullmedaljene.

– Vi får jo alltid en haug med medaljer i vinter- OL, mener Marius.

Med frisk optimisme har han tro på at vi kan sanke inn opp mot 25 medaljer. Han konstanterer en velkjent norsk mentalitet: – I Norge er vi jo som kjent glade i å være best, og da er det strengt tatt bare i vinter-OL vi har en sjanse til å hevde oss i toppsjiktet.

At det ikke er spesielt gøy å bevitne norske 37. plasser i stavsprang i Sommer-OL, sammenliknet med storeslem i skiskyting, kan vi si oss enige i. Men det er ikke fritt for at vi allikevel spekulerer i om ikke vinterlekenes beleilige tidspunkt også bidrar til de-

res popularitet. Om sommeren er det jo så mye annet å bedrive tiden med.

UTFOR MED LEKSENE

Vinterlekenes unike evne til å forvandle selv den slappeste student til god, gammeldags norgespatriot, ble altså ikke pensjonert med Hjallis og Kupper'n.

Det er nok dette grunnleggende vinnerinstinktet som får gjennomslag når OL går foran andre, mindre viktige ting.

Skolearbeid, for eksempel.

– Det kan nok hende at lesingen nedprioriteres, ja, vedgår både Marius og Håvard.

Særlig skiskyting, skøyter og utfor står i fare for å forsyne seg grovt av timeplanen. Begge regner med at TVen kommer til å surre og gå i bak-

(ytterst t.v.) OL-SAMLING. Herr Bjørndalen haster over storskjermen med frosset slim i 2-dagersskjegget.

REDAKSJONEN

(t.v.) KAKAO TIL FOLKET. Kakao er naturlig tilbehør til OL og vafler.

2

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

ANSVARLEG REDAKTØR: Eirin Eikefjord Telefon: 92 63 84 71 NYHENDEREDAKTØR: Lars Kvamme Telefon: 92 01 54 31 KULTURREDAKTØR: Walter N. Wehus Telefon: 95 02 58 87 FOTOREDAKTØR: Marte Vike Arnesen Telefon: 48 15 63 14

NYHENDEJOURNALISTAR: Ellen Marie Andersen Yngve Garen Svardal Askill Harkjerr Halse Signe Vinje Petter Lønningen Line Adriana Anderssen Sindre Øye Helgheim Erlend Aasen Gloppestad Arild Færaas Ingrid Dahlen Rogstad Tora Benestad

Heidi Ravnestad Sverre Stordal Marit Dorothea Bjørnstad Jon Dagsland Holgersen Astrid Iren Solheim KULTURJOURNALISTAR: Frode Andersen Geir Kristiansen Stina Steingildra Kristine Gabrielsen Anders Johansen

Anette Basso Rolf Frøyland Marius Helge Larsen Hans Martin Johannessen Toril Johannessen Silje Martinsen Madeleine Bjaaland Karoline Vårdal Jan Magnus Weiberg-Aurdal Pia Martine Wold

FOTOGRAFAR: Jon Are Rakvåg Finn Arne Melhus Gunnar Sørås Aslak Normann Erlend Røsjø Kieran Kolle GRAFISK UTFORMING: Caroline Gannefors Trude H. Tenold Tonje Høyberget

grunnen de neste ukene.

Over kakaokoppene utveksles avslørende smil og et tostemt «nok!» når vi utfordrer til å foreta et kjapt overlegg på antall timer som skal foræres Torino. Oppmerksomheten vender kjapt tilbake til Herr Bjørndalen, som haster over storskjermen med frossent slim i 2-dagers-skjegget, ski på beina og gevær på ryggen.

KOMBINERT

Er det slik at patriotismen går på helsa løs, og at vinterlekene fostrer sofaslitende studenter?

– Nei, heldigvis kan vi fint kombinere TV-tittingen med trening, forsikrer Håvard.

Marius forklarer at Lemkuhlhallen har TV-skjermer på tredemøllene sine, slik at man fint kan la seg inspirere til å svette litt selv også.

Det sosiale livet trenger åpenbart heller ikke å stagnere. Uansett om det var vaflene eller skiskytingen som trakk studentene til Hatleberg denne lørdagsformiddagen, hersker det ingen tvil om at mange studenter nok bruker vinterlekene for alt hva de er verdt: Samhold, seiersrus og som legitimering av en cirka to uker lang vinterferie. S

Torill Henningsen Ingerid Silsand ILLUSTRATØRAR: Monika Tronstad Åshild Kanstad Johnsen Torjus Førre Erfjord Fredrik Rysjedal ANNONSER: Trine Mjanger Tlf. 452 29 921

annonse@studvest.no VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes internett@studvest.no TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

15. februar 2006

Klarere retningslinjer •• Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, har det. UiO har det. Hvorfor vil ikke UiB ha det? Vi snakker om etiske retningslinjer for investering av egenkapital.

•• Slik situasjonen er nå, kan Universitetet gjennom sine investeringer indirekte bidra til grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene. Eller våpenproduksjon. Eller tortur, barnearbeid, miljøskader og korrupsjon.

•• Det betyr selvsagt ikke at dette faktisk skjer. Heller ikke at det vil skje. Det betyr bare at muligheten er tilstede. Og det er den muligheten man må eliminere. Dette er hensikten med etiske retningslinjer. Disse innebærer at selskaper ekskluderes fra porteføljen dersom det er risiko for at investeringene medvirker til støtte av uetisk virksomhet.

Illustrasjon: Åshild Kanstad Johnsen

•• Ikke formålstjenlig, sier universitetsdirektør Kåre Rommetveit om å nedfelle slike retningslinjer for Universitetets investeringer. Fondene selv har etisk profil, og han godkjenner personlig alle investeringer.

•• Universitetsdirektøren er sikkert er en mann med velutviklet global samvittighet og rettferdighetssans. Men det utgjør ingen garanti for at hans etterfølgende fondsforvaltere og forretningsførere vil være det. At mesteparten av midlene i dag investeres i Norge er heller ingen garanti for at også fremtidige investeringer vil foretas innenlands.

•• Faren for mistenkeliggjøring er overhengende, særlig med tanke på hemmelighetskremmeriet og meddelelsesmotviljen som utvises når man forsøker å finne ut hvor pengene faktisk er investert. Intern bevisstgjøring og ytre signaleffekt må også tas i betraktning. Det samme må behovet for en formalisert rettledning.

•• En underforstått etisk profil er for vagt. Ved plassering av betydelige økonomiske midler er en skriftlig nedfelling av klare retningslinjer av overordnet betydning. En milliard kroner er mye penger. Særlig dersom de havner i feil hender.

Bolignød •• I høst forstod Bergen kommune endelig noe viktig: det må gis plass til flere studentbosteder i sentrum. Men det hjelper ikke med sentral tomt og satsing fra kommunalt hold når man ikke får penger til å bygge. Av de 606 studentboliger som skal bygges på landsbasis i 2006 fikk Bergen bare støtte til 33.

•• Det er fint med økte boligbevilgninger på nasjonalt hold. At familiboligene i Sædalen blir ferdigstilt er også bra. Men bergensperiferien er ikke tiltrekkende for en samfunssgruppe med utesteder og kaféer som primære tilholdssted. Studentene vil bo i sentrum. Dersom vi skal fortsette med det, er vi prisgitt sleipe hushaier og boligmarkedets rotterace. I enda et år.

STUDVEST GRUNNLAGT i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

STUDVEST arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

PRESSENS faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

ADRESSE: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Høg utdanning – rett eller gode?

Høgare krav til utdanning Hans Martin Johannessen, Kulturjournalist hansmartin@studvest.no

KOMMENTAR Nyleg leverte ein professor ved Universitetet i Bergen noko han kalla «bekymringsmelding» om norsk utdanningspolitikk. Han hevda at ein må innføre strengare opptakskrav for at ikkje norsk høgare utdanning skal verte ein vits.

Professor Kai A. Olsen meiner svake og umotiverte studentar er farlege for studiekvaliteten. Han seier at Kvalitetsreformen har forsterka denne tendensen. Med få ressursar, høge produksjonskrav og eit system for løning som favoriserer studiepoeng, hadde det vore eit mirakel dersom kvaliteten kunne oppretthaldast, hevdar han i følgje Universitetet si internavis, På Høyden.

Olsen krev at studentane arbeider meir, og at det innførast 3,5 i karaktersnitt frå vidaregåande for å få generell studiekompetanse, samt karakteren 4 i utvalde fag for å få spesiell kompetanse. Det siste punktet gjeld til dømes realfag.

Takk, professor Olsen. Du er nok ikkje den einaste som krev dette eller som meiner at systemet er på veg dit, men likevel. Takk. Kvifor er det ein

STUDVEST FOR 15 ÅR SIDEN Det er fare for at Hulen må nedlegges om et par år.

Hvis forslaget om en seks-felts vei i tunnell gjennom Nygårdshøyden gjennomføres, spøker det for Hulens fortsatte eksistens. Reguleringsplanen for Bergens veinett ble vedtatt i kommunestyret allerede i 1987. Prosjektet som vil berøre Hulen går under navnet «Vestre innfartsåre».

Det omfatter en ekstra bru over Puddefjorden, og en seks-felts tunnell som skjærer gjennom Nygårdshøyden. Hulen-leder Einar Rystad er ikke

rett at alle skal ha høgare utdanning?

At alle skal ha ein akademisk grad?

Når mange av studentane har eit minimum av motivasjon, er det berre med på å øydeleggje utdanningssystemet. Likskapstanken er så viktig for det norske utdanningssystemet at det går ut over kvaliteten.

Olsen seier òg at færre studentar ville ha ført til ein betre ressurssituasjon og betre moglegheiter for finansiering for den enkelte. Problemet i dag er stykkprisfinansieringa som pregar norsk høgare utdanning. Jo fleire studentar som fullfører, jo meir pengar til Universitetet eller Høgskulen. Og dette er kva då? Eit kvalitetskrav?

Neppe. Det berre forsterkar situasjo-

Likskapstanken er så viktig for det norske utdanningssystemet at det går ut over kvaliteten. nen. Umotiverte studentar med lågere karakterar frå før gjer at utdanningsinstitusjonane må tilpasse studiet for å få dei gjennom, slik at pengane kjem inn til skulen.

Kvalitetsreformen førte med seg mykje bra. Ei tilpassing til utlandet, samt det faktum at det er lettare å ta semester utanlands, er to av tinga som er med på å løfte norsk utdanning. Men at fleire høgskular no har

fått status som universitet, medverkar berre til svekkjingstendensen av det norske utdanningssystemet. Det er ikkje naudsynt med eliteuniversitet; til det er Noreg for lite. Men me må få ei mellomting av eliteuniversitet og masseuniversitet. I dag er me på veg mot masseuniversitet. Alle skal ha høgare utdanning, alle skal ha ein grad, noko som kan vise seg å vere katastrofalt for arbeidsmarknaden seinare. Låge karakterar frå graden vil få mindre å seie enn sjølve graden. Så med ein god, men lågare grad, vil det vere umogleg å få jobb.

Dersom ein skal følgje tankane til Olsen er det mange utfordringar.

Nokre av dei ligg allereie i den vidaregåande skulen. Her vert realfag premiert med ekstrapoeng, uansett om ein får 2 eller 6 i faget. Skulane argumenterer til alt overmål med at om ein tek realfag, har ein råd til lågare karakter av di ein får ekstrapoeng.

Dette skjer mellom anna av di norske elevar ligg langt bak andre europeiske elevar i kunnskapen om realfaga.

I staden for å betre utdanninga, skal ein sleppe fleire til.

Innfør heller 4 i karakterkrav for å få realfagspoeng, auk graden av karakterkrav på høgare utdanning og fjern stykkprisfinansieringa. Fokusér på kvalitet i staden for kvantitet i utdanninga, og sjå at norsk utdanning vert betre. S

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN glad for planene, som Hulestyret først i det siste har fått rede på.

– Veien kommer enten til å skjære rett gjennom Hulen, alternativt blir golvet på Hulen taket på tunnellen, eller veien kommer til å gå seksåtte meter under oss. Uansett så må vi stenge mens sprengningsarbeidet pågår.

(Fra artikkelen «Kroken på døra for Hulen», Studvest nr. 4, 1991)

Studentersamfunnet innbød fredag 5/3 til debatt om hvorvidt kvinnekampen skal prioriteres og hvordan. Debatten ble imidlertid borte fordi dene ene av innlederne, Stine Neukirchen fra Brød og Roser ikke møtte opp. Hun var reist på vinterferie. Men Studentersamfunnet har invitert henne på nytt, og nå skal hun selv få bestemme møtedagen slik at hun kan passe møtet inn mellom feriene sine. Tone Ødegård som innledet for Kvinnefronten tilbakeviste alle

dystre påstander om at «KF er ein dau sild» og «KF et sprukket kar».

– KF har kvitta seg med en del gale linjer i kvinnekampen, sa Ødegård, og sammen med de gale linjene har vi også mistet en del medlemmer. Likevel har KF hatt en markert medlemsøkning de siste to årene.

(Fra artikkelen «Brød og Roser uteble i Studentersamfunnet», Studvest nr. 5/6, 1976)

3

NYHENDE

15. februar 2006

STUDVEST

LEI MIDDELMÅDIGE STUDENTER Professor Kai A. Olsen sier til UiB-nettavisen På Høyden at han er lei av å undervise middelmådige studenter.

Mangl

– Svake og middelmådige studenter er farlige for studiekvaliteten. Etter at vi åpnet universitetene har kvaliteten bare sunket.

Kvalitetsreformen har dessverre forsterket denne tendensen, sier professoren i informatikk ved UiB til På Høyden.

Uttalelsene kommer i sammenheng med en rapport han har vært med å skrive på oppdrag for tankesmien Civita i Oslo. Med få ressurser, høye produksjonskrav og et belønningssystem som favoriserer studiepoeng, hadde det vært et mirakel dersom kvaliteten kunne opprettholdes, hevder han.

Universitetet i Bergen (UiB) forvaltar nesten ein milliard kroner, men etiske retningslinjer for kva som er greitt å investere i, har dei ikkje.

Han er derimot ikke en forkjemper for et eliteuniversitet, men mener det er viktig at studentene er motiverte og i stand til å prestere på universitetsnivå. Han foreslår i rapporten at man må ha minst et karaktersnitt på 3,5 fra videregående for å få studiekompetanse, og 4 i utvalgte fag.

Tekst: YNGVE GAREN SVARDAL yngve@studvest.no Foto: ASLAK NORMANN og MARTE VIKE ARNESEN aslak@studvest.no og marte@studvest.no

– Me har ikkje nedfelt etiske retningslinjer, men det er noko me heile tida diskuterer aktivt i styret, seier universitetsdirektør Kåre Rommetveit.

Rommetveit sjølv føler at det ikkje er særleg problematisk at dei ikkje har nedskrevet etiske retningslinjer på papiret.

– Me investerer for det meste i Noreg, difor er ikkje dette problematisk. Samstundes har me ein aktiv debatt i dei ulike styra. Ein kjem ikkje lenger med dette, sjølv om ein har det på papir, hevdar han.

På tirsdag vekket Olsens uttalelser mye oppmerksomhet i riksmedia, og late studenter fikk blant annet gjennomgå på Tabloid i TV2 og på førstesiden av Dagbladet og BT. Viserrektor for utdanning på UiB, Berit Rokne Hanestad, gikk deretter ut og stilte seg spørrende til Olsens påstander.

– Vi ønsker selvfølgelig motiverte, flinke studenter, og det mener jeg vi har i dag.

Prinsippet om lik rett til utdanning kan vi ikke fire på, sier hun til På Høyden.

UIB-SIDER PÅ 20. PLASS I EUROPA

HEMMELEGE INVESTERINGAR

I en kåring gjort av den spanske forskergruppen Internet Lab, kommer UiB sine internettsider ut som nummer 20 av de europeiske universitetene, melder bt.no.

– Men då kan du vel fortelje oss kva de har investert i?

– Nei, det vil eg ikkje gå ut med offentleg, av konkurransemessige omsyn, seier Rommetveit.

Alexander Cappelen, fyrsteamanuensis ved Noregs Handelshøyskole, kan ikkje heilt skjøne

Oxford og Cambridge i England stakk av med topplasseringene i kåringen, mens de norske universitetene UiO og NTNU kom på henholdsvis 12. og 26. plass. Totalt er det 100 universiteter i den europeiske kåringen.

Det er tre hovedkriterier for kåringen: hvor mye innhold sidene har, hvor synlig og linket opp fra andre nettsider de er og hvor mye akademisk innhold som finnes på sidene.

800 MILLIONER KRONER. Universitetsdirektør Kåre Rommetveit forvalter store beløp, uten nedskrevne etiske retningslinjer. Arkivfoto: Robert Bråthen

På rankingen over verdens 3000 beste universitetsnettsider, kommer UiO ut som nummer 90, mens UiB ender på 126. plass.

Men fortsatt foran NTNU på 130. plass.

KARAKTERER ER VIKTIG Universitas melder at gode karakterer øker sjansen for å få relevant jobb. En fersk undersøkelse fra Studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU-STEP) viser at karakterene er svært viktige også når arbeidsmarkedet ellers er godt og det finnes mange jobber å få.

Bør vere førebilete

Studentavisen i Oslo forteller videre at kravet om gode karakterer ikke er unisont.

– Det er ikke noen standardiserte regler, men at karakterer er viktig for en nyutdannet kandidat, er nokså sikkert. I noen jobber er karakterer viktigere enn i andre. Jeg tror at en relevant jobb kan telle positivt, men jobben bør ikke få for store konsekvenser for gjennomføring av studiet, sier analysedirektør i Aetat, Hans Kure til Universitas, som tror arbeidslivet vektlegger at man gjennomfører studiet til normert tid.

Oppdatert Studvest.no blir nå oppdatert med siste nytt gjennom hele uken. Følg med for siste nytt!

4

Fyrsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole (NHH), Alexander Cappelen, meiner at Universitetet i Bergen minst bør leggje seg på den etiske standarden til Oljefondet.

– Det er ein enkel sak å nytta seg av den typen filtrering av aksjar som Oljefondet brukar, hevdar han. (Oljefondet, eller petroleumsfondet, heter i dag Norges pensjonsfond - utland, red. anm.)

Cappelen, som er tilsett ved senter for etikk og økonomi, seier at UiB no har ein fin sjanse til å henge seg på retningslinjene til Oljefondet. Desse reglane er relativt konservative og går ut på å trekkje seg ut av visse former for våpenproduksjon og der det vert gjort grove brot på menneskerettane.

ETISK EKSPERT

Alexander Cappelen som sjølv har vore med på å lage dei etiske retningslinjene for mellom anna Oljefondet, er spesialrådgjevar for Noregs bank. Desse etiske reglane vart og nyleg tatt i bruk av Unifor, som er forvaltningsstiftinga for

fond og legat ved Universitetet i Oslo.

– Det kan ha ein uheldig effekt for Universitetet sitt renommé, om dei ikkje har etiske retningslinjer. Difor bør dei liggje i forkant når det gjeld slike ting, seier Cappelen vidare.

– Om ikkje anna så er det ei viktig symbolsk handling, seier han.

Cappelen er einig i at det kan vere formildande at hovuddelane av pengane til UiB vert investert i Noreg, men han påpeikar samstundes at ein ikkje må stole for mykje på norske selskap.

– UNIVERSITETET HAR NOK REGLAR

– Det er ingen grunn til å tru at norske selskap, eller deira underleverandørar er heilt reine.

Langt der i frå, seier Cappelen. Økonomiprofessor Bjørn Sandvik er ikkje like begeistra for å innføra etiske retningslinjer.

– Om ein ikkje tapar for mykje pengar på det, går det greitt. Men om ein risikerer å tape opptil fem prosent rente på dette kvart år, er det veldig mykje pengar, minner han på.

Sandvik meiner at skal ein innføre reglar så må dei ikkje vere for strenge. Då tapar ein for

mykje pengar.

– Universitetet er alt fullt av reglar, treng me verkeleg fleire? Om me kan leggje oss på reglane for Oljefondet, då kan me vurdere det, seier Sandvik vidare.

IKKJE DYRT

Argumentet om at det er for dyrt å innføre etiske retningslinjer, fnys Cappelen av.

– Det er to typar kostnader knytt til dette.

Den eine kostnaden er redusert avkastning og auka risiko, som er låg i dette tilfellet grunna at ein trekk seg ut av få selskap, og det er liten grunn til å tru at desse vil gje høgare avkastning enn andre.

Den andre kostnaden er administrasjonskostnadane som óg er låge sidan Universitetet kan følgje ut trekket til Oljefondet. Det er den strategien UiO har vald, seier Cappelen. S

UFORSTÅANDE. Det er ingen grunn til at UiB ikkje skal legge seg på samme etiske linje som Oljefondet, meiner Alexander Cappelen, fyrsteamanuensis ved NHH og spesialrådgjevar i Noregs bank.

STUDVEST

NYHENDE

15. februar 2006

ar etiske retningslinjer kvifor Rommetveit ikkje vil seie kvar dei har investert pengane.

– Dei skal ha ein spesiell investeringsstrategi om dei ikkje kan gå ut offentleg om kvar dei investerer pengane. Dei må ha ei aktiv forvalting om så er. Ei rekkje fond oppgjer kvar dei har investert ein gong i året, og eg har vanskeleg for å sjå kvifor dette skulle vere eit problem for UiB, seier han.

Cappelen meinar at slik informasjon er ei forutsetning for ein god debatt omkring spørsmålet om kvar UiB investerar.

– Då har både tilsette og studentar ein moglegheit til å sjå kva som vert forvalta. Det er naturleg at det vert ein diskusjon rundt dette, seier han.

Rommetveit, som er forretningsførar for dei ulike fonda og legata ved UiB, påpeikar at det fyrst må takast opp i kvart enkelt styre.

Det er ikkje UiB som styrer dette direkte. Det er ulike stiftingar ved Universitetet som styrer desse pengane, der Rommetveit personleg må svare for alle desse ulike styra.

Dessutan har Universitetet noko av pengane i ulike fond. Blant anna dei siste års pengar frå Trond Mohn.

– SKUFFA

Michelle Ingrid Greene er ein av to studentrepresentantar i Universitetsstyret, og er veldig skuffa over at det ikkje er formelle etiske retningslinjer for forvaltinga av desse pengane.

– UiB har så mange retningslinjer at eg tok det som ein sjølfølge at dei hadde etiske retingslinjer for dette.

Dette er noko eg skal nevne på neste møte som er på torsdag, seier ho.

Ho seier at ho nektar å tru at UiB investerer i noko uetisk, men det hadde vore fint å hatt den tryggleiken fastsatt i formelle etiske retningslinjer.

PERSONLEG ANSVARLEG

Universitetsdirektøren har ikkje heilt oversikt over kor mykje pengar universitetet sit på.

– Eg anslår det til rundt 800 millionar, inkludert nokre pengar frå Haukeland Universitetssjukehus.

Av dette er 440 millionar pengegåver frå Trond Mohn.

– Det er klart dette er pengar som forpliktar. Mesteparten av Mohnpengane er det Holberg forvaltning som forvaltar.

– Burde de så ikkje hatt klåre, skriftleg nedfelte etiske retningslinjer?

– Me har diskutert dette, og funne ut at dette ikkje er formålsteneleg.

Alle fond har den same etiske profilen. Det er eg som godkjenner alt, og eg står ansvarleg overfor mine styre. S

UiB sine pengar UiB har eit vell av ulike fond og bidragsytarar, her får du ein oversikt over nokon av dei viktigaste: • Trond Mohn: Har bidratt med rundt 440 millioner kroner dei siste åra. Pengane er øyremerka til blant anna medisinsk forsking • Meltzerfondet: Delte ut rundt 13 millionar i fjor, pengar vert delt ut kvart fjerde år • Forskingsstiftinga • I tillegg kjem mange småfond • UiB forventar avkastning på rundt 7 - 8 prosent årleg • Den samla forvaltningskapitalen er på omtrent 800 millioner norske kroner.

SKUFFA. Michelle Ingrid Greene er studentrepresentant i UiBstyret, og tok det som ei sjølvfølgje at det fanst etiske retningslinjer.

Anbefaler retningslinjer Etter at Universitet i Oslo (UiO) innførde etiske retningslinjer, har dei vald å trekkje seg ut av eit selskap.

Unifor, forvaltningsstiftinga ved UiO, valde hausten 2004 å innføre etiske retningslinjer for dei pengane dei forvaltar.

– Dette med etiske retningslinjer er noko som kjem meir og meir, og etter at Oljefondet innførde retningslinjer, valde me óg å gjer det samme, seier Tor Bredo Gotfredsen, leier for Unifor.

Universitetet i Oslo er det universitetet i Noreg med mest pengar.

Dei forvaltar over 1,1 milliardar kroner i ulike fond og legat, og har planar om å årleg offentleggjere kva dei har investert i.

– Me skal legge ut porteføljen vår no i februar. Dette er noko som er vanleg i andre bedrifter, difor har me óg vald å gjere dette. Openheit er det beste, då viser me korta og slepp ein

eventuell mistanke, seier Gotfredsen LITE PENGAR

Etter at UiO innførde etiske retningslinjer, har dei vald å trekkje seg ut av eit selskap. Nemleg den amerikanske fly- og våpenfabrikken Boeing.

Norges Teknisk-Naturvitskaplege universitet (NTNU) har óg vald å slå seg saman med Unifor.

– Me har ikkje meir enn rundt 59 millionar kroner sjølve. Det er for lite til at me kan ta oss av det sjølv, difor har me sett det vekk til Unifor, seier konsulent Nils Christian Meland ved NTNU. Eit universitet med endå mindre pengar, er Universitetet i Tromsø (UiT).

– Me har ingen etiske retningslinjer. Sidan det er så liten aktivitet, og sidan me ikkje forvaltar meir enn 15 - 20 millionar, har me ikkje bruk for det. Mesteparten av pengane står på høgrentekonto, samt at nokre pengar er lånt ut til bustadformål for dei tilsette, seier Gerd Wathn ved UiT. S 5

NYHENDE

15. februar 2006

STUDVEST

Orden i s På Norges Handelshøyskole (NHH) får studentene snart muligheten til å sortere alt avfallet sitt i miljøstasjoner for papir og plast. Også Universitetet skal bli mer miljøvennlig.

Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlendr@studvest.no

UIB STARTER ØVERST

Tidligere har det bare vært beholdere for papiravfall i noen av rommene der NHH-studentene ferdes. Nå skal de inn i alle data- og lesesaler, samt auditorier. I tillegg blir det miljøstasjoner i vrimlearealene og kantinene, med egne beholdere også for plastavfall.

– Det blir sikkert litt nytt for studentene med et nytt system, men vi skal gjøre det lett for dem. De skal slippe å oppsøke det, sier Kristine Sivertsen Stenhaug.

MINDRE SNEGLEPOST

SORTERING FOR ALLE. Prosjektkoordinator ved Norges Handelshøyskole Kristine Sivertsen Stenhaug, her med papirbeholderen fra sitt eget kontor, er glad for at det nå blir plassert ut miljøstasjoner på høyskoleområdet.

Handelshøyskolens ansatte skal også oppfordres til mer bruk av elektroniske informasjonssystemer, og saksbehandlingssystemet blir fullelektronisk. Miljøverndepartementet har anslått at papirbruken kan reduseres med ti prosent, opplyser Stenhaug.

Stenhaug er prosjektkoordinator for NHH sitt «Grønn stat»-prosjekt.

Grønn stat er et statlig prosjekt som pålegger alle offentlige virksomheter å innføre systemer for miljøledelse innen 2005.

NHH skal innføre mer miljøvennlige systemer innenfor områdene innkjøp, avfall, transport og energi.

Kildesorteringa er dét studentene i første omgang vil merke best. I løpet av semesteret skal det også innføres tiltak for å få studenter og ansatte til å slå av ovner, lys og pc-er for å ikke sløse med strøm.

– Det blir plakater til å henge opp.

Vi skal prøve å ikke være formanende, sier Stenhaug.

Ved Universietet i Bergen (UiB) blir miljøforpliktelsene fulgt opp gjennom prosjektet «Grønt Universitet».

Prosjektleder Ragnar Flo opplyser at det som er i fokus for øyeblikket, er utarbeidinga av miljøregnskapet for 2005. Når dette er klart vil en kunne se utvikling av energibruket og produksjon av avfall ved UiB. Flo viser til at energibruken er blitt redusert ved hjelp av varmepumper og fjernvarme, og mener at avfallshåndteringa er god.

– Vi føler vi har god kontroll. Men det kunne vært sortert i flere fraksjoner, for eksempel plast, sier Flo. Både styringsgruppa og arbeidsgruppa har en studentrepresentant, men foreløpig er ingen spesielt studentretta tiltak satt i verk.

– Det har ikke vært på studentenes banehalvdel ennå. Vi startet med sentral administrasjon, drift og regnskap. Deretter er målet å aktivisere grunnplanet, sier Flo. Underdirektør Steinar Harberg ved Høgskolen i Bergen sier at det foreløpig ikke er vedtatt et eget Grønn stat-prosjekt ved høgskolen, men at dette kan komme inn under vårens budsjettbehandling. For øvrig har Høgskolen kildesortering, og miljørutiner for innkjøp er nylig innført. S

Søppelkrav

• Fleire returpunkt i sentrum • Idag finnest det fire, ønskjer 30

Bergen treng 30 nye returstasjonar for at det skal vera praktisk mogleg å kjeldesortere, meiner Gudrun Vigerust Furu i Høyden Natur og Ungdom. I dag er det berre fire komplette returpunkt i sentrum.

Ho innrømmer at det tidlegare har blitt gjort vedtak om søppelhandtering som ikkje har blitt sett ut i praksis. No forsikrar ho om at ho har sett folk i sving.

– Me har ein konkret avfallsplan i tillegg til ein overordna masterplan for å forbetre søppelhandteringa i sentrum, seier Iversen.

I samband med utvidinga av Klostergarasjen, skal fleire parkeringsplassar bli omgjort til blant anna returpunkt. I tillegg jobbar kommunen saman med Bergen Interkommunale Renholdsverk (BIR) for å avløyse søppelkasser med fleire returstasjonar og søppelsug.

– Søppelsuget blir som ein liten stolpe der søppelet blir sugd inn. Fordelen med søppelsug er at det ikkje blir fullt, og blir mykje enklare å tømme, seier Iversen.

Iversen kan ikkje garantere at kravet til ungdomsorganisasjonane om 30 returpunkt, blir oppfylt.

– Akkurat kor mange nye returpunkt som kjem, kan eg ikkje seia, men det skal koma ei betydeleg auke, lovar ho. S

– Folk flest i Bergen har lite forhold til returpunkt. Me trur at fleire vil kjeldesortere søpla dersom kommunen legg til rette for fleire returpunkt, seier Gudrun Vigerust Furu i Høyden Natur og Ungdom (NU).

kommunen legg til rette for det. Det har vore gjort veldig mange vedtak om forbetring av returpunkta, utan at det har blitt følgt opp. Derfor krev me at opposisjonen i bystyret pressar på for å få fleire returpunkt, seier Vigerust Furu.

Anne Gine Hestetun (Ap), leiar for miljø- og byutviklingskomitéen, tok i mot utfordringa frå ungdomsorganisasjonane, og lovar å ta med seg kravet vidare.

– Eg skal ta kravet til ungdomsorganisasjonane opp med byråden for byutvikling, så dei ser at det er eit press til å få gjennomført krava.

Det er viktig at det sitjande byrådet vil dette så mykje at det faktisk blir gjennomført, seier Hestetun.

KRAV TIL OPPOSISJONEN

FRÅ PARKERINGSPLASS TIL GJENVINNING

Saman med Changemaker, AUF, KRFU, Norges Naturvernforbund, Grønn Ungdom, Unge Venstre og Attac arrangerer dei ei underskriftskampanje der dei krev 30 nye returstasjonar for søppel i Bergen sentrum.

– Me trur at fleire vil kjeldesortere dersom

Byråd for utvikling, Lisbeth Iversen, er einig i at det er behov for fleire returpunkt til søppel.

– Det er mykje forsøpling i Bergen sentrum.

Søppel avlar meir søppel, men no har me fleire konkrete prosjekt for å få bukt med søppelproblemet, seier byråd Iversen.

Tekst: SIGNE VINJE signe@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

6

RESIRKULERING. Anne Gine Hestetun fra Ap møtte Gudrun Vigerust Furu frå Natur og Ungdom, for å høyre på krava om returpunkt.

STUDVEST

NYHENDE

15. februar 2006

søpla Fem på gata 1. Kjeldesorterer du søppel? Dersom nei kvifor ikkje?

2. Kva synest du om tilgangen til returpunkt i sentrum?

SOFIE ØYEN1.

1. Ja, eg resirkulerer søpla.

2. Det er alt for dårleg tilgang til returpunkt.

KRISTINE KJERSTAD

1. Ja 2.Tilgangen er dårleg. Her eg bur no er det ikkje alt langt til eit returpunkt, men der eg budde før var det alt for langt å gå for å kaste søpla.

NJÅL GJERDE LURA

1. Nei, eg kjeldesorterer ikkje søpla av praktiske årsaker.

2. Det er ein av dei praktiske årsakene; det er alt for dårleg tilgang til returpunkt.

Tekst: LARS KVAMME lars@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

Kunnskapsdepartementet (KD) offentliggjorde tirsdag antall tilsagn om bygging av nye studentboliger i 2006.

Totalt skal det bygges 606 boliger i hele Norge, men bare 33 av disse blir bygget i Bergen.

– Vi er veldig skuffet. Bergen har allerede den laveste dekningsgraden.

Dessuten har KD tidligere sagt at Bergen skal være en satsingsby, sier Øyvind Olufsen, student og styreleder i SiB. USIKKERT OM SENTRUMSBOLIGER

I høst ble SiB lovet en tomt av Bergen kommune i Grønneviksøren, ved sørenden av Store Lungegårdsvann.

– SiB kunne ikke søke Kunnskapsdepartementet om midler til bygging før det forelå et reelt forslag til tomt, men nå som kommunen har kommet oss i møte er det kun planleggingsprosessen det står på, sa direktør i SiB, Egil Pedersen, i november.

SiB søkte i høst om penger, ikke bare til å fullføre byggingen av de 33

familieboligene de allerede er i gang med i Fridalen, men også om midler til prosjektering av de nye boligene i Grønneviksøren.

– Det er dette prosjektet vi i SiB går for nå. Her er det snakk om opp til 500 nye boliger for studenter, midt mellom det nye høyskolebygget, Haukeland og UiB. Vi får ikke alle pengene vi trenger på en gang, så vi søkte om noe i år, sier styreleder Olufsen.

Disse pengene kom altså ikke, og i verste fall kan byggestart i Grønneviksøren bli utsatt med et år.

Det nasjonale målet er at dekningsgraden i alle studentbyene skal være på 20 prosent.

– Vi er likevel fornøyd siden årets bevilgninger faktisk åpner for å bygge dobbelt så mange boliger som i 2005. Da ble det bevilget bygging av 314 boliger, sier Varøy. S

NYHEN

Tips oss! studvest@uib.no

DE

Endel ig bolige studentr i sen trum

23. no vembe

DOBLING NASJONALT

Årets tildelinger er på nasjonalt nivå en kraftig økning fra bevilgningene året før. 60 prosent av de 606 boligene som skal bygges i løpet av 2006, kommer til å ligge utenfor de tre største byene Oslo, Bergen og Trondheim.

Likevel er Trondheim kommet langt bedre ut av det enn Bergen, med 133 boliger på byggeprogrammet for neste år.

Norsk Studentunion (NSU) i Bergen er fornøyd med at familieboligene i Sædalen blir bygget ferdig, men savner bevilgninger til Grønneviksøren.

– Dekningsgraden i Bergen er nå under 12 prosent, og hvis ikke vi får en kraftig økning i bevilgninger i de neste årene, vil studentmassen vokse raskere enn antall boliger, sier Mari Helen Varøy, velferdsansvarlig i NSU Bergen.

r 2005

STUD VEST

DVEST

1. Ja 2.Tilgangen er ikkje god.

Returpunkta er vanskelege å finne.

Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) søkte i høst om penger til storutbygging i sentrum. På tirsdag fikk de beskjed om at det ikke blir gitt penger til mer enn å ferdigstille de 33 allerede påbegynte boligene i Sædalen.

MUNE / STU

IREM MÜFTÜOGLU

Ba om 250, fikk 33

BERGEN KOM

1. Nei. Eg bur på Bryggen, og det er alt for langt å gå til nærmaste returpunkt.

2. Det er ikkje noko god tilgang. Hadde det vore lettare å kasta søpla, så hadde eg så klart kjeldesortert.

Nye studentboliger i Bergen:

KART:

EIVIND OLAND STJERN

SKUFFET. Øyvind Olufsen, styreleder i SiB, ville bygge flere enn 33 boliger til neste år.

UTSIK

T. Om tre

nt

slik vil Bergen det se ut fra tomt i kommune vinduen Gr e til de gir klar ønneviksø lover planla FLERE gte stu TYPER mellom signal til by ren. Det dentb BOLIG Det pla oligene ER nlagte dentbo 300 og 50 gging av i Grøn bol 0 nye rer me neviskø liger. llom 300 igprosjektet stu ter, hvi Tekst: ren. innebæ lket og ter pett PETTER

500 ny i nabola gir en - pro e bolige dek vest.no GEN get til sent i Foto: KIE utdann nheto av bye forhold ningsgrad på RAN KOL kieran@ ing lemsm LE 12,5 studvest til den assen. bestå av sinstitusjoner. ns viktigste .no Han kan totale Dette – Vi er flere uli nasjon medAnleg for øv er langt get vil vel ale må kollek ke bol rig for vurderer under lsetning igløsni tiv, hy Egil Ped dig begeistre telle at man ette den å utlyse nger som belleil en fra t for SiB ers leiligh rstrebe ranse ighete en ark 2001 hvo eter for når den tør i Stu en, administre dette, sier r sen en r itektkon studen og deknin t. Med r småba tid kom dentsa tbolige rende kurg på 20 det ny rnsforeld egnede gen – Vi har Proses direkmskip r: mer.

(SiB). Alt e anlegg pro ove re. na væ – Vi vet den i r lengre re på 15, større taler nå et vil dek fase. Ko sen er fremd Bergen boligp at det i Grønn tid priori 4 prosen eles i for at mmun ninBergenss rosjekt. trengs. en tid boligp eviksø en ter kos t. kon har t tudent tnadsm et BY lig Vi håp ros ren, me kret del Nettst ennå ikk både Hø en.no, kan søk essige er på kla GGES d gangav jektet sto av tom e lovet gskole hvor stu edet gevins TART e hjelp me rdr re ner en ten sta ifts n I 2007 ter en rea , nd til og Un til å at alt model – SiB denter ligmark litet. taler for men Peders iversit l, sier Ped ved en slik kunne edet, har orientere seg gynnel I dag en per etet, bli ikk byg ers sen e Ku på bobare komme søke en. gestar nnska av 200 r av sonlig t i ber Bergen psdepa 7: e henven i år hatt ove alle un – Det rte til om iversit r 800 dår me by er del et gging ntet om lig kanskj ser. De stort deknin etsbye mistisk, før det e en sm tte vit midler ne i for st ut forsla gsgrad men i boligene behov. Dessu forelå ner ule hold til g til tom på stu den dispon ten væ op et reellt ne bra i Grønn re det vil studen dentbo erer i dag t, men munen nsjen må ti- hyblifi for å få eviksø liger. tnå som har kom ser kun 335 no SiB ren ma ing e n leie komgjort. en av motvi 4 hybele me kun pla sentru rke boere nlegging t oss i møte nhe– BERG m, hvi i Bergen En arbe er lket alle EN på, påp sprose vil tjen Sandqu ssen det det eker Ped Erik Sa TRENGER ST e på. ist påp vegne idsgruppe står ersen.

UDEN nd på eke qu å ha stu , TENE r at Ber ist, ne Studen dentm gen tjen stlede danningav det tidlig som på tunion trum: ass r er i en er i fjer No Bergen nøyd boend ne den rsk har vu sdepartem e Utmed at e i sen , er me såkalte – Bergen get for rd Det vil tilbake - Næ Ifølge tall bek endelig skipnad ert studententet si den kallingsr rin retten får fler reftet etten. til å stil Velferdst av Be e run gsråd legger dentde ene, mener samle mistil let som rgen inget har dt fire lit tanten ste milliarde studentene e i styret mot studentre svekke mokratiets at stukallingsr mte mot å igjen r kroner presen ta bor i samski makt s. etten.

- Stu hvert år. t tilbake pnade bør HEIDI Tidlig S den n.

TOR ere tsa KILD VIL TA heidi@st brukt mskipnad styrelede udvest. SON RYSTE BORT i Ber Kildal, no r i en i Ber STUDEN var bla – Vi op både Osl gen, men Vel gen, TFLERT nt fler Mandag plever for. ferdsting o og Tro ALL tallet som Eivind den for tilbake la arb ene i ndheim . Kildal eidsgr kallingsr slaget om innstil stemte i gruppe har ben er også – Jeg ser up å fjerne ling til etten styrerepr fortsatt n. yttet i mot at Kunnska pen frem sin for stu ikke at Utvalg ten kan esenta skal ha studen psd denten tilbake et som – Eivind nter å reduse flertall kombin arbeid tene es me ble ned epartemente får stå i styret mente sgruppen re studen som et for eres me kallingsretninger t. bru ne er satt av t i juli , selv om for sin søk , vi me d s flertal dette. tenes ansva på ett kersty har vur e egne depart ner at ordnin innfly rlige sty at medleml ikke ring i på sam e- ne, dert sam er aks mehan er tels gen. Et er stu rem e eni skipnad. jelo og dentsa skipnads en kap sier Tor gi edl ven. Va – All kla av de sielle for som Vel ms lingsrette asitet Å ta bor mund - Stu mest lgte for emmer du ssisk sty slagen ferdsting Skinnarm kipnaden t tilbake dentun sam tar elle rin e de kom kontroverrelevan r studen linger gsteor tanter et gir ion. er ikk kalo i No i viser sen ut bundn mer me tflertallet sine rep enkeltp rsk Han var at Olu e noe vi stø e mand av d er å 4 res art et har i styret entter fra styre når får fler ater. I man per studen fsen. beidsg tall, sie SiBs sid et aksjes trepresen en sonlig ruppen uriktig r Kildal e, sier tyre ans tant i og en Arb var . at noen , og da STERK eidsgrupp ardel av er det har ma UENIG hva de økono mindret en kom HET kt til å skal ste miske Både NS mer ogs alanbefa mme, diktere U Bergen å med å øke sta sier Kil Tilbake linger, ge me tens tils og SiB dal kallingsr d Kildal kudd til blant annet gjenn etten har . , selv om er sterkt uen var nåv studen ikke væ i- gir om samskipna tbolige det iro ærend rt Olu dene. I gruppe nisk no r e all hov n honn fsen, som styreleder i k for edsak ør SiB måten til sam sørget for at han , Øyvind fer de har skipnade ivaretatt den og ne kom me mener studen d sæ ikke at tvelrlig gra de bør d. S endres i er@stud

LØNNIN

– Red usere r stud enten es inn flytels e

Faksimile Studvest nr.30.05

7

SPORT

15. februar 2006

STUDVEST

Tap for basketjentene SPORT Kvinnelaget til BSI Basket i 1.divisjon var to poeng frå å sikre seg gullet då dei møtte Loddefjord i Olsvikhallen sist søndag.

Tekst: SIGNE VINJE signe@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlendr@studvest.no

Loddefjord gav Bergen Studentidrettslag (BSI) tøff motstand, og slo BSI med knappe to poeng. Då sluttsignalet kom stod det 44 – 42 til Loddefjord.

BSI held framleis tabelleiinga med 12 poeng, fire poeng framfor Loddefjord som avanserte til andreplass.

– Me gjorde alt for mange tullefeil, og burde absolutt ha vunne denne kampen, seier BSIs Ingvild Engesæter skuffa.

Det var ein jamn kamp mellom BSI og Loddefjord. Etter første periode leia BSI med eit poeng, men i starten av andre periode dunka Loddefjord ballen i korga fem gonger, og leia med dobbelt så mange poeng som BSI. I slutten av tredje periode hadde BSI henta opp att leiinga, men sigeren glapp likevel.

– Me kom aldri heilt i gong med kampen. Dei fekk mange lette scoringar halvvegs, og me klarte aldri å koma forbi dei, seier Ingvild Engesæter.

Engesæter var toppscorar på BSI med 16 poeng. Ingrid Dyngeland sørgde for 14 poeng til BSI, medan Kari Theting og Ruth Ytterstad scora seks poeng kvar.

For at BSI skal kunne sikre seg seriegullet må dei ta to poeng mot Hop/ Bønes i den siste kampen. Trass i tap i dag er Engesæter optimistisk.

– Me tek sannsynleg gull, trur ho. S

Bergen best i speedo Bergenslagene sprakk en liten boble i Norgesserien i undervannsrugby: Damene tok gull i en spennende finale, og herrene berget sølvet med et sterkt redusert lag.

Tekst: SINDRE ØYE HELGHEIM sindre@studvest.no

BSI-Boblen dominerte den tredje av fire runder i Norgesserien som ble gjennomført i Stjørdal siste helgen i januar.

Etter en nervepirrende finaleoppvisning slo damene erkerival Akkaren fra Oslo, som har vunnet det meste de siste årene. Kampen endte 1-1, og etter målløst sudden death vant BSI 3-2 i straffekonkurransen.

– Mange beskrev dette som en liten overraskelse, men vi har hele tiden visst at vi kunne vinne, sier spillende trener for damelaget, Gunnhild Litlabø.

Studvest brings you the most important news in brief.

By Sunniva Vik / sunniva@studvest.no

NEWS Lack of ethical guidelines UiB administers almost NOK one billion, but have no ethical guidelines.

–This is something we discuss regularly in the university board. Most of our investments are in Norway, so we do not see it as a problem that no ethical guidelines are in writing, says Kåre Rommetveit, Director General 8

Akkaren har vært ubeseiret i halvannet år, og har dominert damesiden de siste 10 årene.

– Det smakte godt ja, sier Litlabø.

Herrelaget gjorde en etter forholdene meget god profil, til tross for 7-1 tap mot storfavoritten Molde i finalen.

Med en liten og redusert stall ble BSIBoblen det nest beste av 13 deltakende herrelag.

De seks beste lagene etter endt Norgesserie er kvalifisert for Norgesmesterskapet. Med gull og sølv i Stjørdal er begge BSI-lagene klare for NM før siste runde går under vann i Molde i april. S

at UiB. Senior Research Officer at NHH, Alexander Cappelen, says the University ought to have an investment strategy, especially since they refuse to publish where they invest the money. Such information is crucial to ensure a balanced debate where both students and staff may contribute. Student representative in the university board, Michelle Green, is disappointed that UiB has no ethical guidelines, and she will discuss this with the board on Thursday. She doubts that UiB make any illegal investments, but still believes there ought to be some kind of formalities

DROPP. Ingrid Dyngeland (nr. 5) kommer til kort i kampen om ballen.

Resultater og tabeller Basket 1. div. kvinner

Studentidrett denne uken

Loddefjord - BSI A: 44 - 42 Lag

K

S

T

+/- P

BSI A

8

6

2

74 12

Brattholmen

6

4

2

71

8

Loddefjord

7

4

3

3

8

Hop/Bønes

7

0

7 -148

0

• 18. februar kl. 11: Innebandy Fantofthallen BSI 2 tar imot NHHI. Ligger an til et ekte student- og byderby.

• 18. februar kl. 13: BSI damer møter Baune, Flaktveithallen.

Kan Baune revansjere 0-5 tapet fra forrige helg?

• 17-19. februar: BSI Friluft arrangerer skredlære på Hallingskeid Finn ut mer på www.bsi.no

TABELLFORKLARING: K: kamper, S: seier, T: tap, +/-: målforskjell, P: poeng.

regulating the administration of so much money. An argument against such guidelines is the cost of administration and the potential loss when withdrawing from certain funds. The University of Oslo have chosen to follow the same ethical guidelines as the Norwegian Oil Fund, and Alexander Cappelen recommends that UiB do the same thing. –This will reduce the administrative costs as well, he says. S

ronmentally friendly by introducing recycling bins in computer rooms, study halls and offices, says project coordinator Kristine Stenhaug. The Ministry of the Environment estimates that paper consumption can be reduced by 10 per cent by making all information channels electronic.

We strive to make it easy for everyone to follow up this project, says Stenhaug. S

FOCUS ON THE ENVIRONMENT

STIGMATIZATION OF MUSLIMS

NHH has introduced a project to reduce, recycle and reuse waste. -We plan to make our school more envi-

What is it like to be a Muslim in Norway these days? Javard Darvishi is studying in Bergen and works part-

time in a kiosk. He has noticed that customers talk less with him than they used to, but he is more disappointed than angry. However, he is not satisfied with the way the media cover the debate. –They make people feel that they have to choose sides, he says. The fact that Bergen Mosque has been vandalized show that Norwegians have been affected negatively by the media. –I ask Norwegians not to see Muslims as a homogeneous group. I do not take the blame for flag-burning and vandalizing of embassies, he says. S

LILLELORD. Like dårlig som sitt rykte?

KULTUR

Anmeldelser Side 18

• Hjerner på flukt • Kult-barnebøker Side 15

Side 13

«De ser ned i bakken, og noen vil til og med at jeg heller legger vekslepengene på disken enn hånden deres.» (Student Jarvad Darvishi om hverdagen som muslim i Bergen, side 12)

Sunnmørske sidemålsbeats Side Brok har fått stempel som harry bygderappere, og andrealbumet ble møtt med lave terningkast. Gutta selv synes ikke terningene trilles lavt nok.

godt forhold til bergensstudiner, legger Skatebård lakonisk til.

– NEDE MED BERGEN

Side Brok er sunnmøringer inn til beinet, og sverger evig troskap til sine bygderøtter i Ørsta. Det var likevel i Bergen det hele begynte.

– Det var her Side Brok tok av for første gang, under By:larm i 2004. Og det er her vi som oftest har hatt det artigst med å spille live, sier Gudnason.

– I tillegg spilte vi inn den siste skiva vår her. Vi er med andre ord helt nede med Bergen, understreker Kristensen.

Det bør også legges til at bandets ene beatmaster Skatebård bor i Bergen og er en aktiv skikkelse på byens klubbscene, senest som frontmann på de festlige italodiscokveldene «Digitalo» på Landmark.

– Vi venter i grunnen bare på den første eneren vår. Det har vi faktisk aldri fått, så den vil vi ta vel i mot. Men vi har heller aldri fått en sekser, så vi tar selvsagt i mot det også. Vi ønsker å spille på et bredt spekter, få fullt hus, smiler Runar Gudnason aka Thorstein Hyl III/Sjef R skjevt.

Det laveste terningkastet for deres siste skive «Kar Me Kjøme Frå» har hittil vært en toer, som Avisa Nordland trillet i forrige uke. Der blir Side Brok direkte sammenlignet med Nordlands egne hiphopsønner Tungtvann, hvorpå Ørstagjengen blir veiet og funnet for lette på stort sett alle punkter: «vektløst hiphop uten den store substansen som kreves på dagens platemarked», skrev anmelderen.

DEN GAMLE SKOLEN

OND OSLOAKSE

Side Brok gliser bredt når de får anmeldelsen opplest.

– Du kan mene hva du vil om musikken vår. Du kan for eksempel si at beatsene våre suger ræv og at rappen til Thorstein Hyl III er masete. Det er jo smak og behag. Men det blir for dumt å rakke ned på ferdighetene våre, for de er virkelig der, understreker Gudnason bestemt.

– Og hva menes egentlig med at vi mangler «substans»? At vi er for tynne? ler Oddgeir Kristensen aka Odd G. – Vi er uansett blitt vant til verbal slakt, spesielt fra Ondskapens Akse, sier Bård Skatebård Aasen, og utdyper: – Dagbladet Fredag, P3, Lydverket, Spirit, Alarm og til dels Øya. De har betenkelig like meninger, synes jeg.

SIDE ROCK

Side Brok er for tiden midt i en norgesturné. Førstkommende lørdag gjester de Garage.

– Mange synes kanskje det er litt

SUNNMØRSGANGSTA: – Vi er veldig nede med Bergen, og Bergen er nede med oss, sier Side Brok, som gjester Garage til helgen. Fra venstre: Skatebård, Thorstein Hyl III og Odd R. merkelig at vi skal spille på Garage, siden det liksom er «rockestedet» i Bergen. Men vi synes ikke det er så rart.

Side Brok har et nært forhold til rock, dessuten er vi mer rocka live enn de

fleste andre hiphopere, sier Odd G. Konsertene i Bergen har de alltid sett frem til.

– Det er alltid gøy å spille her; publikumet er veldig bra. Spesielt studen-

tene, og kanskje særlig studinene. Vi har et veldig godt forhold til bergensstudiner, gliser Gudnason...eller nei...

Thorstein Hyl III i dette tilfellet.

– Rettere sagt, vi ønsker oss et

En av merkelappene hovedstadspressen helt siden gjennombruddet i 2004 har elsket å sette på Side Brok er «bygderap». Underforstått at dette egentlig er useriøse og rølpete greier. Side Brokgutta selv har et ambivalent forhold til båssettingen.

– Vi har jo bedt litt om det selv, med den åpenbare bygdedialekten som de fleste ikke skjønner en dritt av. Eller vår ganske klare partystil, både musikalsk og live.

– Men jeg er likevel lei det. Jeg synes det er synd at alt ved Side Brok på en måte blir ufarliggjort som «noe fra bygda», at det kun har relevans for harry bygdefolk. Det stemmer jo ikke.

Tekstene våre er faktisk veldig universelle, poengterer Gudnason.

At Side Brok sjangermessig er vanskelig å plassere, kommer man likevel ikke utenom.

– Kan jeg få prøve? spør Gudnason.

– Vel, da ville jeg sagt følgende: hiphop. I hvert fall etter de gamle, opprinnelige reglene som hiphopen ble bygget på. Vi er kanskje fra den gamle skolen, men vi er i hvert fall hiphop.

S Tekst: JAN MAGNUS WEIBERG-AURDAL

Side Brok Kar me kjøme frå PinaDgreitt

MUSIKK

janmagnus@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

A B C D E F Side Brok kommer aldri til å bli godtatt i hip hop-Norge. Det er ikke fordi de er dårlige. Det er bare fordi de er fullstendig umulig å plassere i den snevre båsen sjangeren har plassert seg i

«Eg spelar trekkspel mens eg spyr» her til lands.

De har mye mer til felles med andre europeiske rap-grupper, som heller ikke er redde for å lefle med syke produksjoner og mororap.

Det er fremdeles musikken til Skatebård som holder Side Brok-skipet over vann. Keyboards, analoge lyder og discosamplinger gjør at gruppa holder et konstant nivå. Og nivået er høyere enn

på debuten «Høge Brelle», selv om andreplaten mangler låter av samme idiot-savant nivå som «Thorstein Hyl» og «Ein Likandes Kar».

Der Sjef R kan bli kjedelig med all sin prekende hippie-rap, skyter Thorstein Hyl inn og drar det hele i en ny retning. Skatebård aka Sirkel Sag viser også hardere sider på den griserå «Sjarmør». Det er som om franske NTM har

ikledd seg hjemmestrikket genser og gått amok på Statoil-stasjonen.

Albumet fenger absolutt, og spor som «Godt Forbilde» og singelen «Din Likkje Drit» beviser at Side Brok er hardtarbeidende hiphoppere som fortjener å bli kvitt det ufortjente stempelet de har fått som døgnfluer.

S Tekst: WALTER N. WEHUS walter@studvest.no

9

UKENS HJERTEBARN. Artistene til UKErevyen jobber for tiden mellom åtte og ti timer hver dag med å øve inn nummeret sitt. UKEorkesteret som skal skrive musikken, har også sitt å stri med oppe på galleriet.

Travle UKEdager – UKEN er kanskje en av landets gjerrigste organisasjoner. Det er ikke mye som ikke blir prutet på når vi forhandler frem avtaler, sier UKEsjef Christian Haugsnes (24).

Det er mandag formiddag på NHH. Gjennom døra til UKEkontoret går det en jevn strøm av forskjellige personer som skal henvende seg til resepsjonen. Kalenderen viser 13. februar, og det er under en måned til arrangementet starter. Haugsnes, som er overhode for sju underavdelinger og 966 medarbeidere, virker tilsynelatende rolig.

Men det er bare på utsiden.

penser og stiftemaskin. Alt av utgifter skal godkjennes og arkiveres. De er jo tross alt økonomistudenter.

THE CARDIGANS OG MADRUGADA

ØKONOMISK STYRING

– Det er umulig å si at vi har full kontroll med tanke på omfanget av arrangementet, men jeg har det egentlig veldig deilig nå i forhold til for noen uker siden. Da lå jeg mye våken om nettene og bekymret meg. Nå ligger jeg stort sett våken og gleder meg, forteller Haugsnes.

I tidsrommet 9. til 26. mars skal det gjennomføres 110 arrangementer. Dette gjør UKEN til byens nest største festival. Bare Festspillene er større.

På bordet framfor oss ligger det et nytt skriv. Det er plakatgruppa som har sendt ut en rekvisisjon om innkjøp av ny teip, dis-

– Økonomisystemet skal være bombesikkert. Alle utgifter må gjennom kontrollgruppa. Men det er sånn det må være når vi er så mange funksjonærer, sier Haugsnes.

NYTT BILLETTKONTOR. Etter mye venting ankom omsider den nye UKEbussen Bergen. Nå gjenstår bare hektiske klargjøringsdager før den skal stå klar på Torgallmenningen lørdag.

En uke før inne i aulaen på NHH: En gjeng med både gutter og jenter står og tramper taktfullt i gulvet mens de synger på en engelsk sang om kaffe og kaffekopper.

Vinduene er dekket til med store UKEN-plakater, og på døra utenfor henger det en lapp med en bestemt beskjed: ACHTUNG! Her lager vi tidenes morsomste UKErevy. Derfor er det kun fUKENsjonærer i Revyseksjonen og UKEstyret som har adgang til Aulaen.

– Vi ønsker å holde litt hemmelig hvordan ting ser ut. Det er litt av sjarmen med UKErevyen, forklarer revysjef Knut André Karlstad. Årets revy har fått navnet Supernova, og temaet er evolusjon. Ifølge hjemmesiden til UKEN, håper Karlstad at revyen vil skape en eksplosjon i latter og humor.

Men UKErevyen er bare et av mange arrangementer. Det vil også bli arrangert forskjellige seminarer, fester og selvsagt masse konserter. I tillegg hviskes det i gangene om et forrykende stand-up-show.

9. mars starter UKEN 06. Over 900 av Norges Handelshøyskoles (NHH) vel 2500 studenter jobber med arrangementet – uten å få en eneste krone.

Selv om det endelige programmet ikke slippes før 17. februar, er det allerede klart at band som The Cardigans, National Bank, Di Derre, Jan Eggum og El Caco, Audrey Horne og Stonegard skal spille i Aulaen på NHH. Bookingansvarlig, Ann Elida Eide, trekker også spesielt fram samarbeidet mellom We og Ralph Myers & The Jack Herren Band, som et spennende liveprosjekt.

I tillegg skal Madrugada opptre i Grieghallen. UKEN er nemlig opptatt av å være en del av programmet til byen Bergen - og ikke bare noe man forbinder med NHH og økonomistudentene.

– Vi ønsker å skape et tettere bånd mellom NHH og Bergen. Vi har sett hvordan NTNU i Trondheim har fått sitt arrangement forbundet med byen. Dette er noe vi jobber for. Vi ønsker å gjøre turen opp til Sandviken litt kortere, forklarer assisterende pr-sjef Adrian Geelmuyden.

DUGNADSVILJE

Oppe på galleriet i aulaen sitter Morten Sæthre og trykker rytmisk på pc-tastaturet sitt. På hodet har han noen digre øreklokker, og på skjermen foran seg har han komposisjonen til en sang med navn R-dagen.

– Jeg har fått i oppgave å renskrive no-

NY BAR. Eirik Stødle fra Hansa klargjør tappekrana til den nye PIONERENE. UKEstyret anno 1980 var de første som arrangbaren i Aulaen som skal slukke tørsten til mange besøkende erte UKEN. I midten finner vi tidligere utdanningsminister under UKEN. Kristin Clemet som eneste høne i haneflokken.

tene, sier han.

Morten er gitarist i UKENorkesteret, som står for komponeringen av revymusikken. Et av målene med UKEN er nemlig å være mest mulig selvdrevet.

For med over 900 frivillige arbeidere skulle det i hvert fall være kapasitet nok.

Nærmere 40 prosent av NHHs elever er med andre ord engasjerte i UKEN. En prosentandel man neppe ville oppnådd ved andre skoler.

– Jeg tror UKEN er selve hjertebarnet blant ting som blir arrangert på NHH. Vi har et veldig tett studentmiljø på skolen, hvor folk trekker hverandre med inn i frivillig arbeid. Dessuten er jo dette arrangementet svært morsomt, smiler UKEsjefen.

Men dette frivillige arbeidet har selvsagt også sin pris. Det har revyskuespillerne Fredrik Loennecken (22) og Kaja AnkerRasch (20) fått erfare.

– Det er jo en heltidsjobb dette her, sier Kaja.

– Vi bruker mellom åtte og ti timer hver dag på denne revyen for tiden. Derfor får jeg ikke gått på noen forelesninger, forklarer

Fredrik, uten at det virker som om det bekymrer ham.

JOBBER I DET SKJULTE. - Litt av sjarmen med UKErevyen er at vi holder ting hemmelig, sier revysjef Knut A. Karlstad.

timer, 29 minutter og 45 sekunder. ÅPNINGSSHOW PÅ LØRDAG

3500 BLOKKFLØYTEBARN

For å få delta i revyen har skuespillerne gått gjennom to auditioner. Revygruppa har nøye valgt ut hvem de vil ha med. Hele 17 forestillinger skal gjennomføres i løpet av like mange dager. Da trengs det dyktige folk.

Og dyktige folk trengs det også når årets verdensrekordsforsøk skal gjennomføres. Planen er at 3500 barn skal finne fram blokkfløytene sine og spille "Bjørnen sover" samtidig nede i sentrum.

– Det var egentlig tilfeldig at denne idéen kom opp, men vi syntes at det hørtes utrolig morsomt ut. Dessuten virker 3500 personer som et overkommelig tall, sier Haugsnes.

UKEN har nemlig gjort sport av å ta nye verdensrekorder til Guinness rekordbok. De har fortsatt rekorden i verdens lengste slips.

Det målte 69 meter og ble i sin tid knyttet rundt Holmenkollen. Og for to år siden satte årets UKEsjef, Christian «Krøllvis» Haugsnes, rekorden i Elvis-maraton, da han sang rockekongens klassikere sammenhengende i 42

KYSS; KLAPP OG... Fredrik Loennecken og Kaja Anker-Rasch bruker mellom åtte og ti timer hver dag på UKErevyen. Men det er jo verdt det.

UKEN som festival har eksistert siden 1980, og har gjennom årenes løp opparbeidet seg et komfortabelt overskudd.

– Dette gjør at vi kan ta oss råd til å ha en bra utstyrspakke, og at vi kan lokke store artister til oss. Det var kanskje litt vel mye penger i 1986. Da var det "jappe-UKEN", og artistene ble flydd til skolen i et innleid helikopter. Så ekstreme er vi ikke lenger, sier Haugsnes, og legger til: – Vi har lagt vekt på å ha bredde og mangfold i programmet vårt. Vi ønsker å appellere til de fleste musikksmakene, og har lagt inn litt listepop til NHHerne.

Fullstendig program blir som nevnt sluppet fredag 17. februar. Dagen etterpå vil det være et heidundrende åpningsshow på Torgallmenningen av den nye UKEbussen; en grønn dobbeldecker, hentet direkte fra London.

S Tekst: ROLF FRØYLAND rolf@studvest.no Foto: ASLAK NORMANN aslak@studvest.no

Hva er UKEN? • UKEN blir arrangert annethvert år av NHHstudenter, og foregår primært på Handelshøyskolen.

• UKEN er en festival bestående av konserter, fester, seminarer, foredrag, o.l.

• Første gang UKEN så dagens lys var i 1980. Da ble det satt verdensrekord i ergometersykling.

«Turen» gikk fra Bergen til Botswana, og ble oppført i Guinness rekordbok.

• Samme år ble UKEN-maskoten utformet. Den ble godkjent av tidligere utdanningsminister, Kristin Clemet, som da satt i UKENstyret.

• Maskoten er grønn fordi tegneren ikke hadde andre tusjfarger for hånd.

• UKEN har som mål å kapre en ny verdensrekord til Guinness Rekordbok hver gang arrangementet avholdes.

• Årets verdensrekordforsøk går ut på at 3500 barn skal spille «Bjørnen sover» på blokkfløyte samtidig, iført Ibsen-kostymer.

• UKEN arrangerer også Bergensaksjonen hvor de vil fremme ting med typiskbergenspreg. En gang kjøpte de en pingvin til Akvariet, og i 1990 kjøpte de en polsk spiss til Brann (Marek Filipczak), mens de i år samler inn penger til en ny brannbil.

HER STARTET DET. UKEsjef Christian Haugsnes viser hvor planleggingen av UKEN ble holdt i 1978. Haugsnes regner med at han jobber mellom 50 og 60 timer i uka med UKEN.

KULTUR

15. februar 2006

STUDVEST

STUDENT VANT DESIGNPRIS 23 år gamle Eirik Helgesen fra Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) vant i helgen Forsnäspriset ved Stockholm Furniture Fair 2006. Prisen er en av Nordens gjeveste innen designfeltet, og består av et stipend på 30.000 svenske kroner og en utmerkelse i form av et innrammet stolsete.

Helgesen vant prisen for hyllesystemet «SantinoCoppiCalla», et navn inspirert henholdsvis av Vito Corleones sønn i «Gudfaren», en sportssyklist og den gamle romeren Plinius.

Juryens skriver følgende om hyllesystemet: «Et funksjonelt møbel og et grafisk utropstegn i rommet.

Santino, Coppi og Calla kan brukes hver for seg, men også kombineres på mange måter og danne en oppbevaringsvegg.»

STUDENTFESTIVAL UTEN LEDERE STUDiO-festivalen i Oslo er Norges største årlige studentfestival (UKEN blir som kjent kun avholdt annethvert år). Nå står festival uten ledere før avsparket til høsten.

– Dette overrasker meg ikke. Chateau Neuf har blitt drevet veldig amatørmessig de siste årene, sier styreveteran Kjetil Moløkken til studentavisen Universitas.

STUDiO-festivalen omsetter for rundt 2,5 millioner kroner hvert år, og flere hundre frivillige sørger for å arrangere rundt to hundre arrangementer. Det er Det Norske Studentersamfund som arrangerer festivalen, men disse har ikke klart å skaffe et styre til festivalen.

I verste fall må DNS-styret selv arrangere festivalen.

Viceformann Lium i DNS mener kvalitetsreformen må ta noe av skylden for den labre interessen.

NY UTSTILLING PÅ FISK Galleri Fisk inviterer til åpning av utstillingen «That gum you like will come back in style» av Kristine Jacobsen, fredag 17. februar klokken 20:00.

I utstillingen utforsker Jacobsen hvordan kjente personer blir fremstilt i media. Hvordan blir virkeligheten konstruert og ikoner skapt?

Jacobsen siterer referanser som popkultur, David Lynch, reklame, subkulturer, idoler, musikk, mote og MTV-generasjonen.

Utstillingen er åpen 18. og 19. februar mellom 12:00 og 14:00.

INTERNASJONAL QUIZ Fredag 17. februar blir den første internasjonale quiz-kvelden arrangert på Kvarteret. Dettte er et samarbeid mellom Norsk Studentunion (NSU) og Internasjonal Studentunion. Ifølge Hermund Furu i NSU blir det svært lite spørsmål om norsk 60-tallsrock, og det vil hjelpe å ha noen utvekslingsstudenter med på laget.

Vi får håpe at det heller ikke blir så mange spørsmål om for eksempel boliviansk 60-tallspolitikk.

Den internasjonale quizen skal bli et månedlig fenomen fremover, med neste dato satt til 10. mars.

MYE MUSIKK, LITE FØLELSE? Musikksansen vår har blitt nedsløvet av at musikk har blitt så lett tilgjengelig. Dette mener en gruppe britiske psykologer ifølge forskning.no.

Undersøkelsen viste at testpersonene lyttet mens de var alene, og oftest mens de gjorde noe annet samtidig.

– Den store tilgangen til valgfri musikk kan ha ført til en mer passiv holdning til musikken i hverdagen. Funnene tyder på at musikken heller sjelden var dét testpersonene fokuserte på, sier dr. Adrian North ved University of Leicester.

Han peker på at selv om forholdet vårt til musikk i hverdagen kanskje er sofistikert, er det ikke nødvendigvis preget av sterke følelser.

12

IKKE TERRORISTER. - Mediene bidrar i stor grad til at nordmenn blir kritiske til muslimer. I sofakroken på Strædet, fra venstre Javard Darvishi, Eziz Annagurban og Babek Ehsanpanah Ziai.

– Muslimer stigmatiseres Media viser flaggbrenning i Midtøsten. Bergen Moské utsettes for hærverk.

Hvordan er det egentlig å være muslim i Norge etter de siste ukers hendelser?

Javard Darvishi, Babek Ehsanpanah Ziai og Eziz Annagurban er alle bergensstudenter, og opprinnelig fra muslimske land. De har ulike erfaringer fra de siste dagene. Babek og Eziz føler seg uberørt av det som kan synes å være en økende stigmatisering av muslimer.

– Det måtte i så fall være på flyplassen, men sånn har det vært siden 11. september, flirer Eziz.

TRIST

Javard mener imidlertid å ha merket reaksjoner fra nordmenn. Han jobber i kiosk ved siden av studiene, og merket også etter selvmordsbombene i London i fjor sommer at mange kunder ikke var like villige til å småprate.

– De ser heller ned i bakken, og noen vil til og med at jeg heller legger vekslepengene på disken enn i hånden deres, forteller han.

Javard blir likevel ikke sint, bare skuffet. Mediedekningen av demonstrasjonene som har vært har han ingenting til overs for: – Måten de fremstiller de siste hendelsene på, gjør at mange føler at de må «velge side», mener han.

Fem på gaten

Håvard Wold

skyld, men redaktøren i Magazinet må ta noe av den.

2. Hvem mener du har skylden for bråket?

1. Det tror jeg kommer an på hvor i Norge man bor. Det er nok verre i store byer som Oslo, enn på små steder der alle kjenner hverandre.

2. Det var jo i utgangspunktet en krenkelse av muslimene som ble utført, men i ettertid har folk på begge sider oppført seg urettferdig. Det er

1. Ja, absolutt. Det vises tydelig, av demonstrasjonen i Oslo for eksempel.

2. Jeg vil egentlig ikke plassere noen

FLERE SIDER AV SAKEN

At Bergen Moské har blitt utsatt for hærverk og mottatt trusselbrev, tyder på at mange nordmenn lar seg påvirke i negativ retning av mediene.

– BBC hevder å være verdens mest objektive kanal, men de viser mye av muslimenes dårlige sider.

Noen få demonstranter i Midtøsten har brent norske og danske flagg, og det er dette som blir vist på TV, poengterer Eziz.

Babek forteller at han har vært i

Anna Birgitte Lindtjønn

1. Tror du at avstanden mellom muslimer og nordmenn er blitt større av Muhammed-konflikten.

HÅVARD WOLD, RELIGIONSVITENSKAP

Ingen av guttene følte seg støtt av tegningene, men forstår at religiøse mennesker blir provosert. De synes det er unødvendig å reagere som det har blitt gjort.

Guro Nakken

noen som går for langt.

GURO NAKKEN, PEDAGOGIKK

ANNA BIRGITTE LINDTJØNN, PSYKOLOGI

1. Det kommer nok an på fordommene man har. Yngre nordmenn, for eksempel, er ikke like fordomsfulle.

2. Jeg synes Jyllandsposten og Magazinet bør unnskylde seg. Det er ingen som legger konflikten død.

TOM MOUNTJOY, SOSIALANTROPOLOGI

1. Logisk sett skulle den jo det. Media

kontakt med sin mor, som for tiden er i Iran. Hun har ikke merket noe til noen «konflikt». Javard har sett på iransk TV, og forteller at der blir alle nordmenn og dansker fremstilt som én gruppe som står bak et provoserende angrep på islam. Som muslim i Norge synes han det er leit.

– Jeg vil be nordmenn ikke ta så raske beslutninger, og ikke se på muslimer som én gruppe. Islam er egentlig en fredelig religion. Jeg tar ikke på meg noe skyld for flaggbrenning og angrep på ambassader, avslutter Javard.

S Tekst: FRODE ANDERSEN frode@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Tom Mountjoy

Martin Skivenes

burde heller bidra til å opplyse folk, enn å bidra til konflikt slik de gjør nå.

2. Oportunister på begge sider, som benytter anledningen til å skape konflikt.

MARTIN SKIVENES, INFORMASJONSVITENSKAP

1. Kanskje litt større.

2. Jeg skjønner at muslimene blir forbannet. Å trykke de tegningene hadde ingenting med ytringsfrihet å gjøre.

STUDVEST

KULTUR

15. februar 2006

Den nye kultlitteraturen Barnelitteraturen har gått fra å være et pedagogisk prosjekt til å preges av kunstneriske ambisjoner, sier forfatter Ragnfrid Trohaug. Når Replikk holder slippfest på Teglverket i kveld, er det vafler og barnebøker på programmet.

Barnebøker har de siste årene fått en bredere leserskare. Nå er barnelitteratur ikke bare lest av barn, mange voksne har også begynt å fatte interesse for denne sjangeren. Barnebøker som kultbøker er temaet Ragnfrid Trohaug tar opp under Replikks slippfest onsdag i Teglverket, men hva er egentlig en «barnekultbok»?

– Det er både nytt og gammelt, men gammelt nok til at det får satt seg. Både «Alice i eventyrland» og «Catcher in the Rye» er klassiske kultbøker, og Erlend Loes bøker om Kurt er det samme, bare at den er mye nyere.

GJENOPPDAGER BARNELITTERATUREN

Ragnfrid synes det er viktig at flere enn bare fagfolk fatter interesse for barnelitteraturen, og er glad for å få forelese for studenter.

– Er man interessert i litteratur, noe mange studenter er, ser jeg det som naturlig at man fatter interesse for barnelitteraturen også. Det er mange unge voksne som ikke har lest barne-

Replikk • Replikk er et uavhengig, ikke-kommersielt tidsskrift. Redaksjonen består av master- og hovedfagsstudenter ved HF og SV, hvis oppgave ikke er å fremheve seg selv - men bidragsyterne. Tidsskriftet er abonnementsbasert, og utgis med støtte fra Kulturstyret.

• Tidsskriftet er en felles arena for unge akademikere, skribenter og kunstnere - for Bergens unge, fremadstormende.

Med hver utgave ønsker de å gi nye perspektiver på etablerte fagdebatter, ved å vise alternative diskurser, nye anvendelsesområder, og ved å åpne opp for tverrfaglige debatter. www.uib.no/replikk

og ungdomsbøker siden de selv var små. De blir overrasket over å se at det finnes så mye bra, at det er skikkelig litteratur som finnes der ute i barnebokhyllene.

Hva er det så som appellerer til voksne i barnebøker?

– Personlig fascineres jeg av bøker hvor man ser at forfatteren tar både leseren og det å skrive bok på alvor, at formidling og kunst går opp i en enhet. Den voksne forfatteren skal både stå i øyenhøyde med den unge leseren, samtidig som språket, historien og eventuelle illustrasjoner skal være kunst. I tillegg liker jeg også bøker som fungerer på ulike nivå, der barn og voksne ikke nødvendigvis skjønner alle de samme referansene.

Hun trekker fram Ambjørnsens «Samson og Roberto» som et eksempel på flertydighet i barnelitteratur. I boka får to pensjonatverter et punkrock-band på besøk, som krever femten kasser pærebrus i garderoben. Den voksne leseren forstår hentydningen til raider og alkohol, mens ungene ler av den uhorvelige mengden brus.

KUNST ELLER MORAL?

– Barnelitteraturen har gått fra å være et pedagogisk prosjekt, et instrument for å lære barn folkeskikk og god oppførsel. I dag preges den norske barne- og ungdomslitteraturen av at forfatteren har språklige og kunstneriske ambisjoner.

Stipendiat Nina Goga skal forelese om temaet «barn og sinne», og hun har et litt annet syn på barnebøkers tidlige rolle.

– Det er en myte at de første barnebøkene bare var moraliserende. Dessuten finnes det masse moraliserende undertekster i barnebøker idag også. Det som preger barnelitteraturen idag er et betydelig større mangfold.

I tillegg til debatter skal barnebokforfatter Maria Parr lese høyt fra sin bok «Vaffelhjarte - Lena og eg i KnertMathilde» som ble nominert til Brageprisen ifjor. Og det hele avsluttes med vaffelfest.

S Tekst: ANETTE MARGRETHE BASSO,

Slippfesten er Onsdag 15. februar klokken 19:30 i Teglverket på Kvarteret.

GURO JOHANSEN guroj@studvest.no anette@studvest.no, Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

KJAPP I REPLIKKEN. Forfatter Ragnfrid Trohaug skal holde foredrag på Replikks slippfest. I tillegg skjer det mye annet denne kvelden.

Fra Voss til Wien Fire jenter fra Ole Bull Akademiet på Voss skal synge stev i Wien konserthus på lørdag.

VARMER OPP. Monika Kolskår, Benedicte Maurseth, Annlaug Børsheim og Kari Malmanger (F.V) gleder seg til å synge folkemusikk i det anerkjente konserthuset i Wien.

– Jeg har ikke fått tid til å lese Wien-guiden enda, ler Kari Malmanger.

Etter unnagjort «oppvarmingskonsert» på folkemusikk-klubben Columbi Egg i starten av uken, drar hun og de tre andre i Vestasong av gårde til Wien på fredag.

– Navnet Vestasong var noe jeg kom på i farta da vi fikk tilbudet, innrømmer Kari.

For de ble tatt litt på senga da rektor for Ole Bull Akademiet på Voss ringte jentene for ett år siden. Han hadde fått en forespørsel fra det anerkjente Wien konserthus om å finne ei vokalgruppe som kunne opptre under deres konsertprosjekt.

VILLE ETTER HARDINGFELE

Under konserttittelen «Bergmenner und see-

jungfrauen» (troll og havfruer), skal jentene opptre førstkommende lørdag sammen med en rekke andre folkemusikk-grupper fra forskjellige land.

– Dette er en unik mulighet for oss og vil ta seg veldig bra ut på CVen. Vi skal synge i en sal som tar 800 publikumere, et publikum med en genuin interesse for kultur, sier Benedicte Maurseth.

– Tyskere og Østerrikere er helt ville etter hardingfele. Norsk folkemusikk trekker mye folk til konsertscenene, fortsetter Annlaug Børsheim.

FIRE INDIVIDUALISTER

I folkemusikk er det mest vanlig med én vokalist. De tror firedoblingen kan være årsaken til Wiens interesse. Det åpner opp for improvisasjon og uvanlige harmonier.

– Vi fungerer såpass bra sammen som gruppe, at det ikke er utenkelig å gi ut ei plate i fremtiden, sier Kari entusiastisk.

– Men vi er svært forskjellige i det musikalske uttrykket. Vi har alle sterke personligheter, noe som klart er en styrke. Som jazz-musiker Bjørnar Andersen sier: «Man må først kunne spille alene for å spille sammen».

S Tekst: KRISTINE GABRIELSEN kristine@studvest.no Foto: GUNNAR SØRÅS gunnar@studvest.no

Oppdatert på nett På Studvest.no finner du eksklusive konsertanmeldelser, oppdatert kulturkalender og andre ting som ikke står på trykk i avisen.

Denne uken kan du blant annet lese om konserten til Hurra Torpedo på Hulen fredag.

13

KULTUR

15. februar 2006

STUDVEST

Øyvind Lefdal Eidsvik Jobber og studerer i Kairo, Egypt

KORRESPONDENTEN

– Masr! Masr!

– Iiigipt! Masr! ropte brått ei stemme bak flagget. Vi skvatt, både kjærasten min og eg.

Hovudet til ein smørblid og utagerande egyptar stakk fram frå flagget. Han pressa det egyptiske flagget så langt mot nasen min at det nesten havna inni. Og ropte.

– Masr! Masr!

Så lot han oss gå. Eller rettare, han hoppa vidare mot hans neste tilfeldige offer for fotballpatriotismen. Rundt oss var det fullt anarki.

Bilane tuta i takt (medan å tute er god trafikkkutyme, er synkrontuting noko av ein sjeldanhet). I gatene var det haugar med hoppande egyptarar med flagg i hendene. Spontane tog av menneskje samla seg. Kinaputtar blei sprengt på fortau og vegbaner, sprayflasker med deodorant blei til flammekastarar. Omgangen med flammekastarane var så lemfeldig at berre flaks gjorde at brenninga av danske og norske flagg blei bytta ut med egyptiske. Som ein slags gudommeleg ironi.

Då Egypt sette inn den siste straffa gjekk kaféen bananas.

Ingenting samlar eit land som ein fotballseier. Kanskje var finalen mellom Egypt (Masr på egyptisk) og Elfenbeinskysten i den afrikanske fotballcupen keisam, sånn objektivt sett. Ingen av dei vi såg kampen saman med på kafé Horaya såg ut til å bry seg om det. Tvert om var det, om eg tolka andletuttrykka til den gamle mannen på nabobordet riktig, ulideleg spennande. Heile tida. Først dei to omgangane.

Og etterpå gjennom to ekstraomgangar.

Etter dei 120 mållause minutta var det nesten kollektiv skjelving i rommet. Uavgjort var eigentleg djupt urettferdig. Først fekk Egypt annulert eit mål fordi målmannen blei sparka i magen. Seinare bomma ein av stjernespelarane på ei straffe. Det gjekk ikkje vegen. Og lite er så tilfeldig som ein straffesparkkonkurranse.

Framfor oss messa ein middelaldrande mann «inshaallah-inshaallah-inshaallah», tilsynelatande overbevist om at Allah nok også fulgte med på kampen. Det er sjølvsagt ikkje utenkeleg. Småfuglane vite, eller, som det kan bli oversatt med, allahoahlam.

Nervøse sidemenn tilkalla Allah med opptil fleire av dei 99 ulike namna. Servitørane hadde for lengst slutta å tenke på servering. For kvar straffe Egypt sette inn gjekk jubelen til taket.

Og endå høgre dei to gongane Elfenbeinskysten bomma.

Det gjekk vegen. Då Egypt sette inn den siste straffa gjekk kaféen bananas. Flagga veiva framfor tven. Gamle menn gløymde isjias og liktær. Unge menn gjorde norsk intimitetstyranni til ubesudla bluferdighet. Det var berre starten av feiringa.

Då eg skulle sove var gatene framleis fulle av rytmisk tuting, av folkejubel, og innimellom tydelege rop som nådde soverommet i åttande etasje frå gater langt unna.

– Masr! Masr!

14

BYTTEFEST. Resirkulering av ting og tang blir ein fest i riktig arrangement.

Byter til raegge-beats – Det er ei ære å få spele her! meiner Mats Ulveseth frå gruppa Sju Fjell Bergsystem. Ulveseth og Helge Lima sørga for varme sydlandsrytmer under bytefest på På Høyden forrige torsdag.

Organisasjonane Framtiden i våre hender, Grønn Ungdom og Changemaker har gått saman om å arrangere bytefest. Bakgrunnen for samarbeidet er at overforbruket i den vestlege delen av verda når stadig nye høgder.

– Vi fornyar ikkje alltid tinga våre fordi dei er øydelagde, men fordi vi er lei dei. Då er det gunstig å byte, fortel Agnethe Andersen (23), leiar av Framtiden i våre hender.

– Neste år skal eg ta med nokon ting også.

Eg må innrømme at bytebasillen biter, seier Ulveseth i det festen er på sitt beste.

Sko, kjolar og bøker er blant sakene som flyter ut over byteborda.

GJENSTAND FOR BYTE

I fjor blei det usemje om ei gul regnjakke.

Yttertøy som ein av gjestane var iført ved ankomst, blei tatt for å vere ein byttegjenstand.

– Ein må passe godt på tinga sine her, spøker Agnethe, og forklarer kort korleis byttefesten foregår: Besøkande bringer med utvalde eigedelar.

Verdien av desse vert vurdert ved ankomst, og ein får eit verdikort som tilsvarer tinga ein vil bytte frå seg. Verdikortet vil ein igjen kunne bytte mot andre sine ting. Då er det ikkje nødvendig for to personar å byte seg imellom.

ENGASJERAR STUDENTAR

Organisajonssamarbeidet frir i stor grad til studentane gjennom Byttefesten.

– Eg trur studentar er merksame på forbruket sitt. Dette kjem blant anna til syne i oppslutnaden rundt våre arrangement, som stadig aukar. Samstundes er det ein trend blant

studentar å gjere innkjøp på Fretex, fortel Agnethe.

Idéen om Byttefesten kom for tre år sidan, og fleire forskjellige organisasjonar har vore med på utføringa av han.

– Vi satsa på å gjere noko sosialt og kjekt ut av noko så enkelt som å bytte eigedelar.

Ingenting er betre enn å få gitt bort ting ein ikkje vil ha, og ende kvelden med å få masse stilig tilbake, meiner Andersen.

Høydenlokalet har i følgje Andersen ein profil som passar deira interesser. Gratis utleige av lokaler til interesseorganisasjonar og bruk av økologiske matvarer i restauranten er positivt.

– Samstundes er det eit veldig koselig lokale med god plass, uttrykkjer Andersen.

S Tekst: KAROLINE VÅRDAL karoline@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Bak byttedagen Framtiden i våre hender: • Ein tverrpolitisk, landsdekkande organisasjon. Lokallaget i Bergen består av om lag 1000 medlemmar.

• FIVH arbeidar for miljøansvar, livskvalitet og ei rettferdig fordeing av verdas ressursar.

Changemaker: • Ein landsdekkjande organisasjon med 2400 medlemmar.

• Organisasjonen engasjerar seg i dei grunnleggjande årsakene til fattigdom og naud.

Grøn Ungdom: • Ein landsdekkjande organisasjon, med lokallag i Bergen.

BYTTEADMINISTRATOR. Lisa Steine Nesse held orden på innbyttegjenstandar og ivrige byttarar.

• Grøn Ungdom arbeider blant anna med å opplyse ungdom om viktigheita av miljøpolitikk.

STUDVEST

TEMA

15. februar 2006

Hjerneflukt og hjernefrykt Myten sier at de smarteste hjernene stikker fra Bergen etter endt utdannelse.

– Det dreier seg ikke om en bevisst hjerneflukt. Jusstudentene må bort fra Bergen rett og slett fordi arbeidsmarkedet her ikke stort nok, sier jusstudent Kristine B. Johansen.

Vi møter Johansen og studievenninnen Birgit Midtbust på jussbygget.

De er begge ferdig med jusstudiet ved Universitetet til jul, men ser for seg at de må flytte på seg for å få jobb.

– Det er få advokatkontorer i Bergen. Det utlyses noen juriststillinger i offentlig forvaltning, men da er det gjerne 200 søkere på én stilling.

Da stiller vi helt nyutdannede bak de med arbeidserfaring, sier Midtbust.

– Bergen er mettet på jurister. Det uteksamineres mellom 200 og 300 studenter i Bergen hvert år. Det sier seg selv at ikke alle får jobb, tilføyer Johansen.

I Oslo finnes flere jobber for jurister; Stortinget med sine etater og departementer trenger mange. Å reise til hovedstaden for å jobbe frister ikke så veldig for de to jusstudinene, som opprinnelig kommer fra Ålesund.

– Jeg er litt motstander av Oslogryta. Det blir for kompakt for meg.

Jeg vil helst jobbe på Vestlandet, sier Johansen.

Hun innser imidlertid at det kan bli vanskelig, og kan også ta til takke med et mindre sted i en annen kant av landet.

– Det ville ikke gjort noe for meg om jeg måtte dra nordover. Til Tromsø, for eksempel.

HF-STUDENTER SLITER MEST

– Vi opplever ikke at folk vil bort fra Bergen, snarere tvert imot. Det gjelder både for studenter som er fra bergensområdet og de som ikke er det, sier Rønnaug Tveit, daglig leder ved Karrieresenteret.

Karrieresenteret gjorde en undersøkelse angående den såkalte «hjerneflukten» i fjor vår. Denne motbeviser det dystre inntrykket til studentene.

Undersøkelsen viste at over 50 prosent av studentene fra Universitetet i Bergen, Høyskolen i Bergen og Norges Handelshøyskole jobbet i bergensområdet halvannet år etter uteksaminering.

– De som lettest får seg jobb i Bergen etter endte studier er studentene fra Mat.nat, sier Tveit, og forklarer dette med stor etterspørsel etter realister i olje- og gassektoren, lærere og forskere på universitetet.

Når det gjelder hvilke studentgrupper som vanskeligst får seg jobb, vil ikke Tveit være kategorisk. Hun innrømmer likevel at det ofte er de fra Historisk-filosofisk fakultet som strever mest med å få seg fast jobb.

– Det er imidlertid vanlig at nyutdannede har flere midlertidige jobber i begynnelsen av karrieren nå. Det er en ny måte å komme seg inn i arbeidslivet på, forklarer Tveit.

GRÜNDERSTØTTE FRA NÆRINGSLIVET

En som sliter med å få seg jobb i Bergen, til tross for at han ikke er HF-er, er bergenseren Fredrik Lund.

Han er nyutdannet industridesigner fra NTNU, og en av dem som kan bli tvunget til «hjerneflukt».

– Jeg har lyst til å jobbe i Bergen, men her finnes det kun to stillinger som passer min utdannelse, og de er allerede besatt. Skal jeg få meg jobb innen industridesign, må jeg til Oslo eller Stavanger.

For å kunne bli i Bergen, har Fredrik Lund måttet starte sin egen bedrift. Gjennom selskapet Flu industridesign (Fluid), tar han på seg frilansoppdrag for bedrifter i både Stavanger og Oslo.

– Det er tungt for en som er nyutdannet å starte for seg selv. I tillegg til å være fersk i bransjen må man ta seg av alt det administrative. Det er både dyrt og ensomt. Jeg kommer nok til å være fattig i de neste ti årene av mitt liv, sier Lund oppgitt.

– Det finnes mange nyutdannede mennesker i Bergen som har masse kunnskap å gi, men ingen å gi til.

Bergen er dessverre en filialby som ikke produserer annet enn tjenester.

Lund etterlyser hjelp til unge gründere i Bergen. Kanskje bare et kontorlokale med utstyr til disposisjon. Slik kunne de unge entreprenørene holdt de materielle kostnadene sine nede, og i tillegg ha mulighet til å skape et nettverk seg imellom.

Hvem som skal finansiere dette, har Lund også svar på: – Sparebanken Vest, Friele eller andre store bedrifter burde være interessert i å støtte entreprenørene i Bergen.

– TENK UTRADISJONELT

– Næringslivet i Bergen går så det suser, sier Helge Dyrnes, administrerende direktør i Bergen Næringsråd.

– Likevel står vi foran store utfordringer når det gjelder å holde folk på Vestlandet. Trainee-ordninger, yrkesforberedende studium og hospitering hos bedrifter i studietiden kan være virkemidler her. Men dette krever store ressurser, fortsetter han.

Helge Dyrnes er selv utdannet jurist, men har ikke jobbet med juss på 30 år. Han mener både bedrifter og studenter tenker for tradisjonelt når det skal rekrutteres nye ansatte.

OPP KARRIERETRAPPEN: De snart ferdigutdannede juristene Kristine B. Johansen og Birgit Midtbust kan gjerne tenke seg å jobbe i Bergen etter endte studier, men tror det kan bli vanskelig.

dødt og maktesløst og vil heller erstatte det med «hjernefrykt»; frykt for akademikere i næringslivet.

– Hjernefrykt er den største utfordringen nå. Kampen mot denne

– Det finnes mange nyutdannede mennesker i Bergen som har masse kunnskap å gi, men ingen å gi det til. Bergen er dessverre en filialby som ikke produserer annet enn tjenester.

Fredrik Lund, nyutdannet industridesigner uten fast jobb..

– Egentlig bør ingen ha lettere eller vanskeligere for å få seg jobb enn andre, fastslår Dyrnes.

Rønnaug Tveit på Karrieresenteret er langt på vei enig. Hun mener uttrykket «hjerneflukt» bør erklæres

kan vinnes ved at næringslivet tillater mer utradisjonell kompetanse. I tillegg må studentene selv forstå at de er aktuelle for jobber i næringslivet, sier Tveit.

– Man får kanskje ikke jobbet

innenfor akkurat det feltet man har skrevet hovedoppgave, men med en bred, akademisk kompetanse kan man likevel være svært godt kvalifisert. Hvem er vel mer selvstendige, disiplinerte og flinke til å komme i gang enn de som har studert lenge på Universitetet.

INN I NÆRINGSLIVET

For de snart ferdigutdannede juristene, Birgit Midtbust og Kristine B. Johansen på Dragefjellet, er det uaktuelt å begynne i en jobb som ikke har relevans for jussutdannelsen deres nå som de er nyutdannet.

– For meg er det viktig å få en juristjobb først, slik at jeg ikke skal glemme jussen, sier Midtbust.

Etterhvert utelukker hun imidler-

tid ikke å jobbe med noe som ikke har direkte sammenheng med juss.

– Det er for eksempel mange ledere med juristbakgrunn, sier Johansen.

– Ja, det hadde ikke vært dumt å bli leder, men da må man kanskje ha litt økonomiutdanning også? undrer Midtbust.

– Bare vent. Om noen år tar vi en bachelor på NHH i tillegg, og så bærer det rett inn i næringslivet, sier Johansen.

S Tekst: INGRID DAHLEN ROGSTAD ingridr@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlendr@studvest.no

15

www.kvarteret.no

DET AKADEMISKE KVARTER UKEPROGRAM UKE 07

Foredrag/Debatt

16.02: Norsk fagspråk – ein saga blott?

Kva konsekvensar vil ein overgang til engelsk ved norske universitet og høgskular få for det norske fagspråket, og for det norske språket generelt?

Storelogen kl. 19:15, 30,-

17.02: Alex Rosén og Jarle Andhøy “Berserk til Valhall” Multimediashowet fra Berserkseilasen er et viktig utenrikspolitisk prosjekt som knytter vennskap mellom Nordmenn og Russere i dag og setter fokus på miljøutfordringene i Nordområdene.

Teglverket kl. 20:30, 125,-

17.02: Virkelighetshunger Barn har blitt unnfanget og oppdratt, slanket og operert på TV, men visste du at at realityserier er et ekte barn av den moderne kunsthistorien?

NB! Landmark kl. 19:15, 30,-

21.02: Noreg i ein global økonomi Kva for positive og negative effektar har globaliseringa hatt for Noreg, og kva vert utfordringane framover?

NB! NHH kl. 19:15, 30,-

Konsert

16.02: OnklP & Nico D

Aktive Studenters Forening

16.02: Studentbingo

Alarmnominert! Nå kommer rapperen kommer til Bergen med solodebuten.

Teglverket kl. 22:30, 70,-

17.02: Ninth Ninth startet som et soloprosjekt, men for et par år siden fant Geir Sætre ut at det var best å konsentrere seg om gitaren.

Teglverket kl. 22:30, 80,-

StåOppJazz: The Wedding; Storelogen kl. 22:00 Superfamily; Live-sirkus som kombinerer punkens energi med sår pop og synkrondansende korgutter.

Oppvarming: Kakkimaddafakka. Teglverket kl. 22:30 Definition of iLL; Denne lørdagen har definiton of ill besøk av bergens hip-hop’erne Tiern og Lars, kjent fra tidligere freakshow. Stjernesalen kl. 23:00 French Kisses; Denne gjengen tar på seg æren for å være norges eneste rockeorkester med utelukkende franske tekster. Speilsalen kl. 00:24 Alt sammen for kun 30,-

Immaturus

TEGNESERIEKONKURRANSE! Er du kreativ? Stø med tusjen?

Har du lyst på en ekstrajobb?

Studvest lyser med dette ut vårens tegneseriekonkurranse. Vi er på jakt etter en ukentlig stripeserie, gjerne en som kommenterer studenttilværelsen, men det er ingen tvingende nødvendighet.

Tegnere som før har tegnet i Studvest inkluderer Jippi-veteranen Jens K. Styve, som fikk stor popularitet med tegneserien «Birthe» i denne avisen på midten av '90-tallet.

En ukentlig stripe er perfekt for å utforske tegneseriemediet, samtidig som du får sjanse til å bli publisert i landets nest største studentavis, med et ukentlig opplag på 7000.

Send inn en kort beskrivelse av idéen din, samt 5 striper/ skisser til striper, innen onsdag 1. mars. Redaksjonen vil kåre en vinner som blir fast moroleverandør til Studvest.

Ikke vent til du blir gammel, opplev bingospillets gleder nå!

Speilsalen kl. 20:00, 15,-

17.02: Tapaskveld Hver fredag serverer vi tapas i forskjellige former.

Stjernesalen kl. 20:00.

19.02: Avspark!

18.02: Helhus

Realistforeningen

Annet

Stjernesalen kafè man.- ons.11.30 - 23.00 tor.

11.30 - 01.00 fre & lør 11.30 - 03.00

Vi viser Premier League-kamper.

Puben kl. 14:00

21.02: PubQuiz Allmenn quiz, flotte premier.

Puben kl. 20:00.

22.02: Stand-Up Bergen Nils Ingar Aadne, Eirik De Barco, Micken og Doffedutten Storelogen kl. 21:00, 80,-

Grøndahls pub søn. - ons. 19.00 - 01.00 tor.

19.00 - 02.00 fre. - lør. 19.00 - 03.00

Halvtimen vinbar tor.

22.00 - 01.00 fre. & lør. 22.00 - 03.00

STUDVEST

DEBATT

15. februar 2006

Oss fundamentalister imellom!

MUHAMMED-KARIKATURENE. Reaksjonene etter muhammedkarikaturene har avslørt en kulturkonflikt av dimensjoner. Ihvertfall tilsynelatende.

Hvor representativ reaksjonene er for muslimer flest skal jeg ikke si noe om, men at de voldelige demonstrasjonene må ses i sammenheng med islam synes åpenbart, i hvert fall har fundamentalistiske muslimer tydelig demonstrert sin avsky mot vestlige prinsipper som blant annet ytringsfrihet.

Retten til frie ytringer er grunnlaget for sivilisasjonen. Derfor var det med stor undring jeg leste sist ukes kommentar av i Studvest, der journalist Petter Lønningen likestiller de som forsvarer ytringsfriheten prinsippielt med de som møter ytringer med trusler: Denslags forenkling er også fundamentalisme, og slik stiller intelligentsiaen seg selv i et meget uheldig lys: Som den ene av to like fanatiske

parter er den uskikket til å forklare hva som egentlig skjer.

At Lønningen ikke ser grunnleggende forskjell på det å bekjempe ytringer med ytringer og det å bekjempe ytringer med voldelig trusler er intet annet enn en skremmende form for misforstått multikulturalisme. Eller med Thomas Sowell sine ord: "What multiculturalism boils down to is that you can praise any culture in the world except Western culture and you cannot blame any culture in the world except Western culture ."

Lønningens kritikk av "ubrukelige intellektuelle" er en ufin skivebom.

Argumentet om intellektuelle som tar et moralsk standpunkt ikke er istand til å forklare hva som egentlige skjer er latterlig. Betyr det at forskning på vold og nynazisme er inkompatibelt med å ta et moralsk standpunkt mot disse aksjonsformene?

Dessuten deler jeg ikke Lønningens virkelighetsoppfattelse. I den grad den norske «intelligensiaen» skulle beskyldes for noe må det være å IKKE innta et sterkt nok forsvar for ytringsfriheten. NRK vil ikke vise bildene på tross av at de er gjenstand

men enhvers FORDØMTE RETT til å gjøre det. Det er tragisk å se hvor paddeflat folk er villig til å legge seg i frykt for voldelige trusler. Ytringsfriheten er den mest fundamentale retten et fritt samfunn besitter, dersom vi ikke er villig til å stå knallhard på denne ret-

At Lønningen ikke ser grunnleggende forskjell på det å bekjempe ytringer med ytringer og det å bekjempe ytringer med voldelig trusler er intet annet enn en skremmende form for misforstått multikulturalisme. for debatt, ingen av de store avisene er villig til å trykke bildene av frykt for represalier. Vi har en statsminister og en utenriksminister som er farlig nærme å unnskylde ytringsfriheten.

Det fundamentale spørsmålet i denne forbindelse er ikke HVA man synes om muhammedpubliseringen,

ten, så kan vi først som sist vinke adjø til sivilisasjonen.

Karl Popper beskrev i sitt enestående verk Open society and its enemy at det nettopp var tillatelsen av kritikk mot det styrende som skiller demokratiene fra antidemokratene. Og la meg tilføye, fundamentalister fra

ikkefundamentalister. Paradokset til Lønningen og hans meningsfeller er deres avhengighet av ytringsfrihet for å kunne målbære kritikk av de som benytter seg av ytringsfriheten. Det vil si at ytringer møtes med ytringer, i motsetning til hvordan størsteparten av Midtøsten styres, nemlig ved hjelp av trusler og sensur. At Lønningen omtaler begge deler som fundamentalisme får vi som prinsipielt forsvarer retten til frimodige ytringer bare finne oss i, det er tross alt ytringsfrihetens pris.

EIRIK LØKKE REDAKTØR, REFORM –TIDSSKRIFTET FOR HØYRES STUDENTERFORENING I BERGEN

Parodisk kvotering STUDENTPOLITIKK. Du har kanskje lagt merke til det. Kanskje ikke. De siste månedene har studentpolitikere prøvd og få deg til å ta på deg et verv som studentrepresentant i et råd eller utvalg ved Universitetet i Bergen. I utgangspunktet vel og bra, for studentdemokratiet og Universitetet trenger alle studenter som er engasjerte og villige til å gjøre en innsats.

Mange viste da også sin interesse i desember, da representantene skulle velges. Det var bare ett problem, en hadde bestemt seg for å gjennomføre valgene ut fra en ekstrem kvoteringsmodell, med krav om absolutt kjønnsbalanse. Enkelt og greit 50 % av hvert kjønn. I utgangspunktet en meget bra og forbilledlig tanke, men her blir altså kjønn viktigere enn muligheter og vilje.

Problemene melder seg fort. Si at det melder seg fire motiverte kandidater til et verv hvor en trenger to faste representanter og to vararepresentanter. Tre av disse er gutter, og en jente. Da vil resultatet av Studentrådets kvoteringspraksis være

Kan en jente som egentlig ikke hadde lyst til å ta på seg dette vervet melde seg nå takk? at den ene guttens kandidatur uansett blir forkastet, fordi en trenger en til jente. Kan en jente som egentlig ikke hadde lyst til å ta på seg dette vervet melde seg nå takk?

Og slik fortsetter historien.

Ytringsfrihet

Valgene ble en unødvendig drøy affære, og det var altfor mange valg som ble utsatt. Mange spekulerer i ordningen, slik at den faste representanten kan melde forfall til hvert møte, og varaen få møte. Dette gjelder over hele linja, fra Radikal til Blå liste. Andre blir valgt for så å bli forkastet av Universitetet i etterkant på grunn av kjønn, med den konsekvensen at en mangler sterkt behøvde vararepresentanter for noen utvalg.

Fra de ivrige forkjemperne for denne praksisen, hvis listenavn ikke trenger nevnes, argumenterer en med at det kun er gjennom radikal kjønnskvotering en sikrer et representativt studentdemokrati. Interessant er det da at en opplever det stikk motsatte.

De ulike utvalg blir i mange tilfeller besatt av bekjente av personer som

er tilknyttet Studentrådet, og mange verv blir fordelt på få hoder. For enkelte studentpolitikere er jo mange verv nettopp det ypperste kvalitetsstempel på at de faktisk er med å redde verden.

Et interessant moment i denne sammenheng er at Grøn Liste foreslo til arbeids- og prinsipprogrammet at NSU skulle arbeide mot at få personer innehar flere titalls verv. Dette ble merkelig nok soleklart nedstemt.

En vil altså på den ene siden arbeide for et representativt studentdemokrati med radikal kjønnskvotering og på den andre siden la være å jobbe aktivt for at flere blir representert i de ulike råd og utvalg. Forstå det, den som kan.

Spørsmålet er om det finnes en vilje både hos studentene eller uni-

versitetet til å jobbe mot denne ødeleggende praksisen? Valg av studentrepresentanter tar opp alt for mye av tiden til de som egentlig skal bruke tiden til å gjøre studenthverdagen bedre. Dessuten er vi som studenter interessert i å ha de mest motiverte og kvalifiserte som gode representanter for oss. Studentene ønsker naturlig nok den beste og villige kandidaten, uavhengig av kjønn.

I Studvest nr.3 skriver redaktøren på lederplass:«Ytringsfriheten er bare verdt noe når den provoserer.» Nå

venter alle ansatte og studenter på at redaktøren tar seg selv på alvor,følger opp og viser oss tegningene så vi vet

hva det dreier seg om.

OLAV NORDLI, REPRESENTANT GRØN LISTE I STUDENTRÅDET MARIT JACOBSEN, LEDER BERGEN SENTERSTUD

OLAF SYSTAD STUDENT

Den viktige studentkampen!

Noen flytimer unna norske studenters trygge hverdag lever flere tusen studenter under Lukasjenkos jerngrep. Et land som på begynnelsen av 1990-tallet var på vei til å bli et demokrati merker i dag en diktators stadig strammere grep på samfunnet.

I Hviterussland er det ikke lov å samle mer en 15 personer til et møte. Det har Lukasjenko bestemt. I Hviterussland

er det ikke lov å stille kritiske spørsmål til pensum. Det har Lukasjenko bestemt. I Hviterussland kan ikke studenter velge å ta et semester i utlandet. Det har Lukasjenko bestemt. I Hviterussland har ikke studenter lov til å engasjere seg i politikk. Da blir du utvist. Det har Lukasjenko bestemt.

Dette er brudd på grunnleggende menneskerettigheter som bevegelses-

I Hviterussland er det ikke lov å samle mer enn 15 personer til et møte. Det har Lukasjenko bestemt..

friheten, ytringsfriheten og organisasjonsfriheten som du og jeg tar for gitt i Norge. Dette er en situasjon vi ikke kan la passere i stillhet. 19. mars er det presidentvalg i Hviterussland.

Hver måned den 16. markeres nedtellingen til valget i Hviterussland og resten av verden. Folk tenner et stearinlys i vinduskarmen eller går ut på gatene med fakler for å vise sin

sympati med de demokratiske kreftene i Hviterussland. Vis din støtte til demokrati i Hviterussland og tenn et lys den 16. februar.

ANNE SOLSVIK INTERNASJONAL LEDER NORGES UNGE VENSTRE

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest.

INNLEVERINGSFRIST er mandag klokka 15:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

17

OMTALAR

15. februar 2006

Rec90

A B C D E F

Det har tatt sin tid, men endelig er Andreas Segrov ute med en langspiller. Denne gangen har han riktignok slått seg sammen med tre andre musikere med mer eller mindre ulik musikalsk bakgrunn. Resultatet er altså bandet Segrov.

EP-en til Andreas Segrov, «Why I m Asking», fikk blandede kritikker da den kom ut i 2004, og resulterte i at Andreas Segrov fikk et slags kjedelig/flinkis-stempel. Segrovs besetning har fortid i alt fra jazz, country, pop og klassisk musikk og bidrar mye til at dette er langt fra tilfellet denne gangen.

Segrov har flinke musikere over hele linja.

Ingen tvil om det. Lydbildet er sammensatt og

S ANDERS MATHIAS JOHANSEN anders@studvest.no

Lars Lillo-Stenberg "Synger Prøysen" Universal

A B C D E F

MUSIKK

Lars gjør det igjen I 1996 ga Lars Lillo-Stenberg, mest kjent som frontfigur i deLillos, ut en liten plate som heter «Å var jeg en sangfugl». På den platen tolker han noen av norsk etterkrigshistories mest kjente barnesanger. Platen fikk mye oppmerksomhet for kombinasjonen av Lars Lillos umiskjennelige stil, smeltet sammen med kjærlighet til norske sangklassikere.

Nå gjør han det igjen.

Nok en gang gjelder det sangtekster som nesten ingen nordmann er likegyldig til, nemlig sangskatten til Alf Prøysen.

La det være sagt med én gang; hvis du ikke liker Lars Lillo-Stenbergs karakteristiske fistelstemme, er nok dette en plate du vil irritere deg

over. De av oss som derimot er glad i den særegne stilen, kan glede oss til 15 intime spor med mye kjærlighet, mye Prøysen og mye Lars LilloStenberg.

Mange av de mest kjente tekstene er her: «Blåklokkevikua», «Slipesteinsvalsen», «Lillebrors vise» og mange flere. Disse er alle fremført på de kjente melodiene, men på ekte Lars Lillo-vis: slentrende, naivt og sårt. Det mest positive med platen er imidlertid de mer ukjente tekstene: «Visa om løgna», «Det er vondt», «Eventyr» og «Møte», som Lillo-Stenberg selv har tonesatt.

«Det er vondt» er i nærheten av å være noe av det vakreste sunget på norsk i den siste tiden.

Lars Lillo-Stenberg viser igjen at han mestrer å fremføre sanger som er blitt gjort en million ganger før, på sin helt egne måte. I barskogen av Alf Prøysen-tolkninger, står Stenbergs plate som en ensom bjørk midt i en lysning.

S LARS KVAMME lars@studvest.no

Belle and Sebastian "The Life Pursuit" Rough Trade/VME

A B C D E F

MUSIKK

"Segrov"

befinner seg i krysningen mellom blues, country, pop og god gammeldags singer/ songwriting. Andreas Segrovs leker seg vokalmessig, og gir på sitt beste assosiasjoner til Jeff Buckley og Damien Rice. Bruk av kontrabass og steel-gitar liker vi også. Resultatet er leken, stemningsfull, country-pop-rock som er lett å like. Litt skuffende er det dermed når låtmaterialet ikke lever helt opp til bandets åpenbare musikalske dyktighet. Man får liksom bare nesten gåsehud.

Dette er på ingen måte en dårlig plate.

Låtene er gode, varierte og innholdsrike, og ingen av dem er spesielt dårlige. Likevel mangler det et par skikkelige godlåter, og «Waiting game» er kanskje den eneste som virkelig setter seg i hårrotene og får deg til å ville snurre platen igjen.

En anelse rødt Jeg tror Belle and Sebastian aldri klarer å toppe det røde albumet «If you're feeling sinister» fra 1997. Men aner vi et snev av den røde magien? Etter ti år og syv plater er B&S ikke lenger det unge og innovative bandet de var. Men naiv-ironiske er de fremdeles, og det til de grader. For «The Life Pursuit» har Belle-signaturen på plass i mange av låtene: De søte tekstene om dyr, sing-along melodier og trompetsoloer. Men vi kan også spore noen nye forfriskende grep.

For eksempel er låta «White collar boy» en røffere 70-talls-utgave av det vanligvis så tekkelige uttrykket. Vellykket kan vi også karakterisere det når bandet i de første sporene toner

ned Stuart Murdochs naive vokal og retter fokuset mot koring og et mer utpreget elektronisk sound. «We are the sleepyheads» inneholder en helt fantastisk koring i beste easy-listening-tradisjon, og på låta «The blues are still blue» beveger B&S seg over i rockens mørkere verden med T-Rex-inspirerte riff.

Når det er sagt, blir låtene mot slutten av albumet mindre spenstige og mer forutsigbare.

Man får en følese av at bandet går tom for nye idéer og faller i stedet tilbake til gamle, trygge takter. Derfor tror jeg plata først og fremst vil glede fansen og ikke skaffe dem så mange nye.

Ironien er jo som kjent død, og rødt for evig den vakreste fargen.

kristine@studvest.no

S KRISTINE GABRIELSEN kristine@studvest.no

Nanny med nerve Nanny McPhee Regi: Kirk Jones

FLM

Segrov

MUSIKK

Nesten gåsehud

STUDVEST

A B C D E F Drittunger av det kaliberet som presenteres i denne fargerike eventyrfilmen, har sjelden sett sine likemenn. I det Brownske hjem er den uspiselige ungeflokken på syv på god vei til å ta rotta på sin far. Den likeglade enkemannen (Colin Firth) har gitt opp alt som heter oppdragelse etter sin kones bortgang. Med eldste gutt Simon i spissen, har barna regelrett jaget 17 barnepiker på dør. I horisonten truer dessuten økonomisk ruin, representert ved gamle tante Adelaides (Angela Lansbury) trussel om bistandsstopp hvis Mr. Brown ikke finner en ny kone. Og det fort som svint.

Nå har Nanny-byrået satt foten ned, og den eneste som kan redde familien, er den mistenkelig hekse-aktige Nanny McPhee. Hun har fem

lekser å lære de utakknemlige utyskene, men moralen vil vise at disse ikke er de eneste som har noe å lære i denne sjarmerende filmen.

«Nanny McPhee» må tas for det den er: Et godt, gammeldags eventyr. Her er samtlige obligatoriske elementer til stede, alt fra onde stemødre til askepott-kopier er representert i nær karikerte skikkelser. En imponerende forvandlet Emma Thompson (som også har skrevet manus) gjør en strålende innsats som den vortebefengte og skremmende barnepiken. Kan hennes magiske innflytelse virkelig hjelpe barna til å forstå at enhver handling har sin konsekvens? Og kan hun kanskje til og med bistå den passive mr.

Brown i søken etter kjærlighet? Nanny McPhees veier, vil det vise seg, er uransakelige.

Denne filmen kombinert med smågodt, er innimellom i søteste laget. Men at den gode stemningen varte resten av dagen, skal ikke kimses av.

S PIA MARTINE WOLD pia@studvest.no

Instruktør: Morten Borgersen A B C D E F

TEATER

Lillelord – hvilken Lillelord?

Lillelord-trilogien av Johan Borgen ble skrevet på midten av 1950-tallet. Hovedpersonen Wilfred, vokser opp som enebarn i et borgerlig hjem på Oslos vestkant. Gutten vokser opp uten far, noe som preger ham hele livet.

Wilfred, også kalt Lillelord, er familiens yndling, noe han passer på å utnytte i enhver situasjon. Men i tillegg til sitt yndige og elskelige ytre, har også Wilfred en kald og beregnende side. Etter hvert utvikler gutten så mange masker at han knapt selv vet hvem han egentlig er.

Lojaliteten i enhver situasjon er like flyktig som hans mange masker. På tross av store kunstne-

riske evner makter likevel Lillelord aka Wilfred aldri å virkelig slå gjennom som kunstner.

Som barn tilbringer Wilfred somrene i familiens sommerhus på Skovly. Dette blir Wilfreds pusterom fra bylivet. En sommer møter Wilfred flere personer som viser seg å bli svært sentrale for ham senere. Her innleder han også et ganske komplisert forhold til sin tante Kristine.

Har du ikke lest romanene, er det til tider svært vanskelig å forstå sammenhengen i stykket.

I løpet av sitt voksne liv flakker Wilfred rundt i søken etter seg selv. Han svikter menneskene rundt seg, familien sin og til sist seg selv.

Stykket på DNS er til tider svært vanskelig

å følge med på. Store deler av stykket, spesielt første del, er svært usammenhengende. Har du lest romanene, sitter du mang en gang og rister på hodet i løpet av forestillingen, selv om andre del hever kvaliteten noe. Har du derimot ikke lest romanene, er det til tider svært vanskelig å forstå sammenhengen i stykket. I oppsetningen har teateret valgt å bruke en stum, ung Wilfred på scenen, i tillegg til den voksne Wilfred.

Replikkene fortelles av voksne Wilfred, spilt av Petter Width Kristiansen. Width Kristiansen gjør til tider en god tolkning av Wilfred, men jevnt over blir Wilfred for lite slu og rett og slett for voldsom på scenen. Rollen virker tidvis overspilt av Width Kristiansen.

De teatralske virkemidlene, som det for øvrig egentlig er for få av, fungerer av og til litt mot sin hensikt. Bakgrunnsstemmen som skal fungere som Wilfreds egne tanker, smelter av

og til litt for mye inn i selve stykket og forvirrer publikum. Sett bort fra dette fungerer ellers de sceniske virkemidlene godt.

Den borgerlige tonen som er gjennomgående i bøkene, mangler i stykket. Dette er noe av det som er med på å gjøre stykket tidvis usammenhengende.

Selv om stykket har fått dårlige kritikker, er likevel ikke alt helt svart. Glimtvis viser skuespillerne gode rolletolkninger, da spesielt Agnes E. Kittelsen i rollen som Miriam og Frode Winther i rollen som Moritz, en tysk offiser i Norge under krigen.

Alt i alt må man kunne forvente noe mer av stykket. Publikum sitter litt ribbet igjen etter forestillingen, og altfor forvirret. DNS, dere kan bedre!

S HANS MARTIN JOHANNESSEN hans@studvest.no

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet.

• C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Konsertpaléet, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak.

18

STUDVEST

KULTUR

15. februar 2006

Kulturveka

15-22. FEBRUAR 20-26.OKTOBER

ONSDAG

TORSDAG

FREDAG

Virkelighetshunger

Dogville DNS Store Scene, 18:00

MÅNDAG

Landmark, 19:15

Lillelord DNS Småscenen, 18:00

Operamints: Dj Gymbag

Klubb: Jern&Metal

Café Opera, 22:00

Garage, 22:00

Tilstade

BFO: Litton og klassikerne

Logen bar, 20:00

LAURDAG

Brut Boogaloo

Rock Quiz Who’s Afraid of Representation

Garage, 22:30

Dominion 8 årsjubileum

BIT Teatergarasjen, 19:00

Studentkro

Hulen, 22:00

Hulen, 21:00

Eliane Elias/ Marc Johnson/ Victor Lewis trio

The Core

SUNDAG

Grieghallen, 19:30

Hayes Carll + Jamming with Edward

VEKAS GODBIT

Dj Leven Montana Bar, 23:00

Kamelon, 22:00

Corvine

OL på TV

Kamelon, 22:00

Døgnet rundt de neste to ukene Ricochets «Folkens jeg kommer med nyheter jeg må be om absolutt stillhet. Ventetida er over det kommer til å falle snø i natt.»

Ifølge Joachim Nilsen var vintersport på TV noe av det beste som har skjedd siden flaskeåpneren. Og han har mye rett i dét. De neste ukene er det bare å ta noen «lesedager» hjemme på kammerset, og benke seg foran skjermen mens Vinter-OL i Torino turer frem.

Curling er selvfølgelig favorittsporten; den eneste grenen der feite, ubarberte menn i joggedress har en sjanse til å komme på pallen.

Det er noe nærmest zen-aktig i å iaktta stenene som glir frem mens to tynnhårede menn koster som gale. Dette er boccia for manikere.

Har du ikke sansen for curling, er det nok av mennesker som går rundt og rundt på ski, skøyter og med gevær på ryggen. Ifølge Robin Williams er skiskyting en form for «Norwegian drive-by», men det slår likevel ikke meningsløse sporter som aking og bob.

Med andre ord er vi opptatt i ukene fremover. Det er et under det blir avis i det hele tatt. S

Hulen, 22:00

Portrett av Teresa

Law in order (jusskro)

Cinemateket USF, 19:00

Metro, 22:00

Aske og jord

OnklP og Nico D

Kafé Baran, 20:00

Sardinen USF, 22:00

Sardinen USF, 22:00

Euterpe: Fiolinsonater

Ninth

Side Brok

Richard Hawley Ole Bull Scene, 21:30

Hot! Hot! Hot!

Kamelon, 22:30

Landmark, 21:00

Evans Jazzclub: Ole Amund Gjersvik Quintet Madam Felle, 20:00

Ghettoblaster

Andy Warhols Frankenstein

Montana Bar, 22:00

Magnus Barfot, 21:00

Only angels have wings

Lillelord DNS, 19:30

Cinemateket USF, 21:00

Portrett av Teresa Cinemateket USF, 19:00

Only angels have wings

Minor Majority Hulen, 22:00

Garage, 22:30

Quasimojo

TYSDAG

Tårnsalen-Lysverket, 13:00

Definition of Ill Kvarteret, 21:15

Kvarteret, 22:30

DNS, 19:30

DNS Store Scene, 19:30

Superfamily

Kvarteret, 20:00

Kvarteret, 22:30

Lillelord Dogville

Kvarteret, 23:00

Internasjonal quiz

Garage, 21:00

Naked: Akustisk jam Opera, 22:00

Corazon

Klubb: Sex Tags Strædet pub, 22:00

Logen Bar, 21:00

Søndagsjam Garage, 21:00

StåOppJazz: Jørgensen/ Isungseth

Husbytte Cinemateket, 19:00

To Have and Have Not

Kvarteret, 22:00

Cinemateket, 21:00

Cinemateket USF, 21:00

Ulvetid Lillelord

Magnus Barfot, 21:00

DNS, 19:30

DNS Småscenen, 19:30

Norsk fagspråk – ein saga blott?

Husbytte

Baran, 22:30

Cinemateket, 19:00

Klubb: Cushion

To Have and Have Not

Kamelon, 22:00

Lillelord

Georg Johannessen (1931-2005)

Muddy Mojo

Dogville DNS Store Scene, 19:30

Cinemateket, 21:00

Klubb: Crazy Nights

Noreg i ein global økonomi Kvarteret, 19:15

Garage, 22:30

Who’s Afraid of Representation

Kvarteret, 19:15

Kvarteret, 19:15

BIT Teatergarasjen, 19:00

Lillelord DNS, 19:30

Dogville DNS Store Scene, 19:30

Tips oss!

Film

Uteliv

Teater

Møte

Utstilling

studvest@uib.no •

104,1

•

Spelelista Den Nasjonale Studentradiolista er utarbeidd av studentradioane i Bergen, Oslo og Trondheim. Lista vert oppdatert kvar veke og inneheld til ei kvar tid ni likestilte songar.

Rockettothesky – Cigars Two Gallants – Steady Rollin' Some Girls – Hot Piss Arab Strap – Speed-Date Modill – Bigger Cents Giant Panda – T.K.O. Johnny Boy – You are the Generation That Bought More Shoes and Now Get What You Deserve The Vineyards – Rascal Tortoise & Bonnie 'Prince' Billy – Cravo e Canela

TV

106,1Mhz

Arab Strap «Speed-Date» (Chemikal Underground/VME)

Føre fredag heldt Arab Strap ein strålande konsert på Hulen.

Post-folk duoen beståande av Malcom Middleton og Aidan Moffett viste kunsten å spele tung, trist, storslått og vakker musikk. I slutten av 2005 kom albumet «The Last Romance» og frå det har vi valt vekas låt, «Speed-Date». Låta har driven som kjenneteikner Arab Strap, men er usedvanleg lystig og fengande til dem å vere. Musikken deira har vore kjend for å vere noko tung og melankolsk med rått ærlege tekstar om vond kjærleik. Det er den sida av Arab Strap som kanskje er den mest kjende, men på albumet «The Last Romance» viser dei at dei også kan vere lystige og romantiske. Arab Strap blandar inn element av skotsk folkemusikk og har på denne låta fått med seg både strykarar og blåsarar.

Grandaddy «Just like the Fambly Cat» (V2)

VEKAS ALBUM

107,8

VEKAS LÅT

STUDENTRADIOEN

Grandaddy sin frontfigur, Jason Lytle, gav i slutten av januar beskjed om at han ville slutte i gruppa. Etter 14 år, 4 plater og eit hav med EPar og samleplater med ukjende songar, kjem no Grandaddy med albumet som endar det heile, Just Like the Fambly Cat . Space-pop og indie-rock kan dekkje behov for sjangerskildring av musikken til Grandaddy. Dei har sin heilt eigen lyd, ein lyd ein kan spore i mange av dei nye indie-banda som poppar opp, og kan seiast å vere ein av dei store inspirasjonskildane innanfor denne type musikk. «Just Like the Fambly Cat» skiftar mellom å vere søt, sensitiv og lystig, og meir kjølig og distansert. Ei blanding dei er kjend for, og som gjer dei så unike.

Radioprogrammet MANDAG 17.00 Utsikt 17.30 Alternatip 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Hardcore 18.30 Elektrohelvet 19.00 Metal Daze

ONSDAG 17.00 Latinerhalvtimen 17.30 Onomatopoetikon 18.00 Plutopop 19.00 Aggresso!

TORSDAG 17.00 I Plenum 17.30 Konsentrat 18.00 Kinosyndromet 19.30 Generalforsamlingen 00.00 Nattsending

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 God oppdragelse 18.00 Helgeguiden 19.00 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Move On Up 15.00 Studentradiolista 16.00 Jarman og A-laget

SØNDAG 13.00 Hestejazz 14.00 Musikkarkivet 14.30 Brunsj 15.30 Akademia!

Denne uken har Student-TV vært i sjokoladens mekka på vestlandet - Minde sjokolade.

Vi har også tatt en titt på: • Jenter som lekesloss i sanden - Jenterugby • Vestlandets største studentkultur-festival - UKEN • Og hvor gjør hip-hop folkene av seg i helgene?

Bergen StudentTV sender hver søndag, kl. 11:50 på TV-Norge.

Reprise lørdag kl 11:30.

Visning på Kvarteret, søndag kl 20:00.

19

APROPOS

S

Når bildyret vaknar Om Studvest var lokalavis Eg har ei venninne. Ho er søt og snill.

Men ein vinterdag blei det inntrykket kraftig forandra. På veg frå Gardermoen i ein Volkswagen Polo. På den glatte motorvegen mot Oslo sentrum. Praten går. Det er lenge sia me har sett kvarandre, så det er mye å ta igjen. Men så. Ein bil køyrer forbi.

Forbikøyringa er ikkje sånn at ein køyrelærar ville jubla for ho. Og det brakar laus.

«Idiot!» «Hvordan er det du kjører?» Pluss nokre gloser til på austlandsk. Og det største sjokket. Fingeren, den i midten, opp mot frontruta og retta mot bilen framfor. Eg sit der halvt forskrekka og halvt undrande på om dette verkeleg skjer. Den snille jenta er blitt til eit uhyre bak rattet. Og sånt held store deler av bilturen fram. Snakking, stille musikk på stereoen, og sinte trafikalske utrop mot andre bilistar.

Eg lurer. Korfor? Kva er det med menneske bak rattet? Er det bilane som du blir forbanna på eller er det menneska? Når eg sjølv køyrer min families kjære lyseblå Volvo 240, tek eg meg titt og ofte i å vera litt usakleg bak rattet. Men det er jo aldri eg som gjer noko feil! Det er jo han (stort sett ein gammal mann) eller ho (alle slags hokjønn) som ikkje kan køyra. Gløymer blinklys, bremsar for kjapt, køyrer forbi på ein idiotisk måte, eller ligg i ræva på deg. (Det er jo lov å køyra tregt viss du sjølv er trøtt eller det er glatt.

Men når andre gjer det, og ikkje du, er det jo idiotisk.)

Eg skal ikkje skulda meg sjølv for å vera snill og roleg som et lam heile tida utanfor trafikken. Men i bilen blir mentaliteten heilt forandra. Er det fordi det ligg eit skjult ønske om å skjella ut autoritetar som du under fire auge ville skjelva i knea for, eller å kalla ho nydelege dama som er utruleg overlegen og aldri vil snakka med deg for ei «jævla ... og be ho putta girspaken ein viss stad»? Det er iallfall veldig trygt og godt å skjella ut folk som ikkje kan forsvara seg eller høyra kva du seier.

Så neste gong du er ute på vegen: «Køyr ordentleg, ellers knuser eg trynet ditt!»

AKADEMIKERNES SJEKKETRIKS III

Det er jaggu ikke rart det ikke blir noe på dere! Her er nok et knippe av akademikernes beste sjekkereplikker: HF-fakultetet, russisk: Blir du med hjem og ser på vodka-samlingen min?

Kunsthøyskolen, linjen for collage og readymades: Du er så søt på et sted som dette at du må være med meg hjem og sjekke hva klokka er.

NHH: Blir du med hjem og ser på bilparken min?

Redaktørene i Studvest omtaler avisa som «lokalavisen for bergensstudentene». Men er det nå egentlig så mye av den slags stoff i blekka? Instituttet presenterer her hvordan Studvest ville ha sett ut dersom den faktisk praktiserte lokalavisjournalistikk.

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

STUDVEST Cand.Snork?

De syntes de hørte snorking, og jaggu hørte de ikke rett, jusstudentene som forsøkte å få unnagjort et dagsverk på normert tid mandag denne uken.

AVSLØRT! Bare doping og juks hele greia.

– Han må ha studert sovelover, sier ledelsen i en pressemelding.

Ukas anagram Et tilsynelatende uskyldig skidag-liknende arrangement kalt «OL» sluker i disse dager så godt som all oppmerksomhet.

Instituttet gir deg sannheten om denne folkebesettelsen.

DE OLYMPISKE LEKER=MY EKLERE SIKLE-DOP

Dette anagrammet beviser tydelig det Gerhard Helskog mislyktes i å dokumentere: De norske langrennsløperene går på prestasjonsfremmende stoffer. Nærmere bestemt et «sikle-dop», der navnet spiller på de lett synlige bivirkningene preparatet gir i form av økt produksjon av slim og snørr. At anagrammet er på dialekt («my») henger sannsynligvis sammen med at stoffet er hyppigst brukt på trønderen Frode Estil, som tilsynelatende er så full av medikamenter at han ikke klarer å holde seg på beina.

Fyllosofi?

Nittenårig ex.phil.-studine observert full på Garage, natt til onsdag. Og det var forelesning neste dag!

– Etisk uforsvarlig, sier Kant i et kategorisk imperativ.

Tre drap ryster Universitetet Et tre ble felt og drept utenfor Sydneshaugen skole forrige uke.

– Først Amazonas, og så dette! sier en skuffet representant for Miljølisten på spesialtrykket humus.

Flere anagrammer • Syke ekle diplomer

• Demoler pikelyske

• Klyp eskimoledere

• Dyr ekkel sopelime

• Like melkesyredop

• Silkemyke do-epler

• Polere mysli-dekke

• Elsk prylekomedie

• Lei eplemosdykker

• Klem sykepleier-do

ANNONSE:

Tannlege?

Tannlegeskrekk?

Liten plass til visdomstenner?

Hull?

Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

Det bedrevitende beltedyret Omforladels

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit» – Terrorister truer med å sprenge Galleriet og Xhibition i lufta. Ja, gidder dere?

OMFORLADELS