Studvest 2005 23

PINBALL S. 2

Øystein Haaland SIDE 18

SiB: Dyrt og dårleg Studvest på leiarplass SIDE 3

UTANRIKS

Den elleville reformen

LEIAR

DEBATT

ONSDAG 5. OKTOBER 2005 - NR. 23 - ÅRGANG 61 - WWW.STUDVEST.NO

VEKE 40

Tannlause skottar Frå vår korrespondent

SIDE 15

OMTALAR

STUDVEST

60 år • Supersilent: Lydmur • Izzat: Respekt!

• Desperado: Middelmådig SIDE 22

Meistrar ikkje master Foto: FINN ARNE MELHUS / finn@studvest.no

Berre kvar fjerde student leverer masteroppgåva si til normert tid ved Universitetet i Bergen.

– Det går i teorien, men det ville vore eit halvvegs arbeid. Tankeprosessen er ein stor del av SIDE 5 arbeidet, seier Henrik Bjørge Pedersen.

Hjernar på hjul Det går føre seg når studentar frå NHH, UiB og HiB drar rundt på ungdomsskular i Hordaland for å halde føredrag og gjere eksperiment. Korleis går dagane på kunnskapbussen Einstein?

MIDTEN

Mennesket på timeplanen Farvel til kunnskabilleghybelen –penDenhosmestein avgjerande lærar er å ha tru på – Dei billegaste hyblane til SiB kjem til å liggje på litt under 3000 kroner, seier administrerande direktør i Studentsamskipnaden i Bergen, Egil T. Pedersen.

eleven, og tru på at eleven har noko å bidra med, sa Margreth Olin til lærarstudentane ved Høgskulen i Bergen. Sist torsdag snakka dei om alt som ikkje står på pensum.

SIDE 6 OG 7

SIDE 8

APARTE

5. oktober 2005

STUDVEST

Nå kan du flippe ut på Hulen!

SKÅL. Champagnen bruset i Hulen da de fikk sitt etterlengta flipperspill. Fra venstre: Sigrid Eilifsen, Torbjørn «Tobben» Årsland, Tina Skorpen, Solveig Eltvik, Monica Belgen og Øystein Kummen

Når Hulen får nye attraksjoner, går det ikke ubemerket hen. Da det nye flipperspillet fikk sin plass, ble champagnekorkene skutt i været!

Tekst: ROLF FRØYLAND rolf@studvest.no Foto: ASLAK NORMANN aslak@studvest.no

REDAKSJONEN

– Dette er skikkelig stilig altså! sier Tina Skorpen.

Hun står sammen med flere av Hulen-styrets medlemmer og betrakter det nye leketøyet på litt avstand.

Inne i lokalet er det mørkt og det drypper fra taket. Fra den nye maskinen innerst i hjørnet kan man høre skumle skrik og vræl. På det store displayet står det: «Tales from the crypt».

Det kunne ikke vært bedre stemning i en fuktig hule.

– Vi følte spilltemaet passet fint for oss. Det er noe grottestemningsfullt over det, med rotter og slikt – sånt er tøft, sier leder i Hulen, Torbjørn

2

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

«Tobben» Årsland, med et skummelt smil.

MR. FLIPPERSPILL

Hulesjefen er første person som skal teste ut nyervervelsen. Rett ved siden av står Bjørn Tore Kvamme og gir klare instrukser.

– Poenget er ikke å herje kula rundt hele tiden. Du må ikke glemme du har en flipper her oppe! forklarer han engasjert mens Tobben trykker hemningsløst på styreknappene.

Bjørn Tore er selverklært flipperfanatiker, og var personen som ordnet spillet til Hulen.

Hjemme har han over 500 flipperspill. Det er rekord i Nord-Europa, ifølge ham selv.

– Vi fant ham faktisk på nettet, og fikk umiddelbar interesse for denne flippermannen, forteller Tobben, og forklarer videre: – Jeg tror Bjørn Tore har brukt rundt 100 timer på å skure og gnikke dette bordet bare for oss.

– SKÅL!

for offisiell innvielse. Til dette trengs det champagne!

– Men champagne og Hulen? Skurrer ikke det litt?

– Hehe, jo. Men så drikker vi jo av stusselige plastikkvinglass da. Vi bringer det dermed ned på godkjent Hulen-nivå, humrer Tobben.

Rockeralibiet er fortsatt intakt med andre ord. Og dermed kan de fremmøtte styremedlemmene trygt la champagnen bruse.

SKATTEN I HULEN?

Sist gang Hulen hadde flipperspill ble det fjernet av leverandøren av økonomiske årsaker. Denne gangen eier de det helt selv.

Men flipperspill har også andre funksjoner enn bare spillglede. Bandet Seigmen ble nemlig så inspirert av Hulens forrige flipperspilltema, Indiana Jones, at de laget en remix av sangen deres, «Korstoget», sampla på melodi fra spillet.

Og hvem vet? Kanskje er det en ny kulturskatt som nå ligger dypt inne i Hulen? S

Etter at spillet er testet og godkjent, er det tid

ANSVARLEG REDAKTØR: Øyvind Lefdal Eidsvik Telefon: 48 18 26 56 NYHENDEREDAKTØR: Heidi Torkildson Ryste Telefon: 41 90 99 49 KULTURREDAKTØR: Walter N. Wehus Telefon: 95 02 58 87 FOTOREDAKTØR: Marte Vike Arnesen Telefon: 48 15 63 14

NYHENDEJOURNALISTAR: Ellen Marie Andersen Lars Kvamme Yngve Garen Svardal Askill Harkjerr Halse Signe Vinje Petter Lønningen Line Adriana Anderssen Sindre Øye Helgheim Ingrid Handeland Erlend Aasen Gloppestad Arild Færaas

Guro Berntsen Haug Ingrid Dahlen Rogstad Vidar Slettehaug Tora Benestad Heidi Ravnestad KULTURJOURNALISTAR: Eirin Eikefjord Frode Andersen Geir Kristiansen Ruth Hege Halstensen Inger Vasstveit Stina Steingildra

Kristine Gabrielsen Anders Johansen Anette Basso Rolf Frøyland Marie Hellerud Hans Martin Johannessen Toril Johannessen Silje Martinsen FOTOGRAFAR: Jon Are Rakvåg Mathias Widgren Julie Evensen

SKREMMENDE. Det nye spilltemaet passer ypperlig for Hulen i følge dem selv.

Finn Arne Melhus Gunnar Sørås Aslak Normann Ann Kristine Stølan

Monika Tronstad Åshild Kanstad Johnsen Torjus Førre Erfjord Lina Beate Raknes

Per-Kristian Nordnes

GRAFISK UTFORMING: Caroline Gannefors Trude H. Tenold Tonje Høyberget Torill Henningsen Alf Wold

ANNONSER: Trine Mjanger Tlf. 452 29 921 Caroline Gannefors Tlf. 934 96 714 annonse@studvest.no

Mediatrykk

ILLUSTRATØRAR:

VEVS-ANSVARLEG:

internett@studvest.no TRYKK:

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

5. oktober 2005

Prisutpressar •• 2900 kroner tar Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) for 12 kvadrat i Fridalen. I tillegg kjem straum og busskort. Då kan du bu både billigare og betre i sentrum hos ein privat utleigar. Når SiB sin direktør Egil T. Pedersen seier at billighyblanes tid er omme, er det ei fallitterklæring. SiB sine prisar er langt frå prisdempande, tvert om: Med sine stive prisar legitimerer Studentsamskipnaden i dag vaksande husleigeprisane.

Når SiB kan huse kvar tiande student i byen, er Samskipnaden aktøren dei private utleigarane skottar mot.

Illustrasjon: FREDRIK RYSJEDAL / fredrik@studvset.no

•• Studentane i Bergen treng SiB. Vi treng ikkje dei høge leigeprisane, men ein god, stabil huseigar med anstendige kontraktar og lovlydige tilhøve. Difor er det ekstra trasig når Samskipnaden prisar seg ut. Det vanlege argumentet frå SiB er at dei tilbyr hyblar i alle prisklassar, frå billige Fantoft til sentrumsbustadar for nærare 4000 kroner. Men ikkje ein gong Fantoft er særleg billig. Med det obligatoriske busskortet er prisen nærare 2500 kroner. Om du er ute etter slitte, lett kakkerlakkbefengte hyblar, kan du finne denslags til ein endå billigare penge i Bergen sentrum. Med andre ord - det er eit dårleg argument.

•• Dyre bustadar er ikkje nødvendigvis SiB sin feil. For all del, Samskipnaden kan kanskje bli drive meir effektivt, men manglande grunnløyvingar frå stat og kommune set ein effektiv stoppar for billige hyblar. Medan resten av samfunnet opplever høg lønsvekst, blir husleigebiten av eit vanleg studentbudsjett større og større. Men SiB må sette seg eit høgare mål: Å tilby marknadspris pressar i realtiteten prisane opp. SiB sin funksjon må vere å dempe ein oppvarma bustadmarknad.

Tenk på en struts •• For seks-sju år siden, den gangen Universitetet i Bergen (UiB) planla nytt studentsenter, glemte de å tegne inn et stort auditorium. I de tider antok UiB at det slettes ikke ville komme forelesinger med så mange studenter. At ex.phil og psykologi fortsatt ville være fag med enormt mange studenter, ble rett og slett glemt. Det ble så mange at undervisningen i dag foregår i mørke kinosaler.

•• Det er selvsagt lett å glemme denslags når man planlegger et praktbygg som det nye studentsenteret. Auditoriet i det nye senteret blir kanskje lite, men er til gjengjeld formet som et egg! Vi har forståelse for Universitetets prioriteringer, og håper at neste grupperom blir stort nok til både en og to studenter - så lenge det er formet som en struts. Hodet kan, for stabilitetens skyld, være plassert i sanden.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Reis ut og studer! Om du har pengar nok.

Utlandet for dei rike Arild Færaas Nyhende arild@studvest.no

KOMMENTAR Dei som bestemmer her i landet vil at me studentar skal reisa til utlandet.

På same tid er støtta til skolepengar redusert for mange utanlandsstudentar.

Fleire media har i det siste meldt at det kjem fleire og fleire utanlandske studentar til Noreg. Lånekassen sine tal, derimot, viser at det i år er så få norske studentar som tar heile grada utanfor våre landegrenser at vi må tilbake til 2000 for å finna lågare tal. I skoleåret 02/03 var det til dømes 16.004 studentar som fekk støtte frå Lånekassen til heilgradsstudiar, medan det i 04/05 berre var 14.841 som fekk tilsvarande støtte til utanlandsstudiar.

Bondevik-regjeringa, som har kutta i reisestipendet og redusert stipenddelen av støtta til skolepengar for mange utanlandsstudentar, må ta mye av

STUDVEST FOR 15 ÅR SIDEN – Få tamiler kan regne med å få oppholdstillatelse i Norge, sier Utlendingsdirektoratet. På grunn av tidligere erfaringer regner ikke direktoratet med at tamilene vil vende tilbake til Sri Lanka etter endt studium. 13 tamiler som har fått studieplass får ikke oppholdstillatelse, da forholdene på Sri Lanka er så ille at det er overhengende sannsynlig at tamilene unnlater å reise hjem. Det legges ingen restriksjoner ovenfor studenter fra den singhalesiske minoriteten på Sri Lanka.

skulda. No kan du få støtte til fleire utanlandsutdanningar enn før, men i motsetning til før er stipenddelen redusert, frå 100 prosent til 70 prosent for masterstudentar og 50 prosent for dei som vil bli bachelor. Sjølv om det i kvalitetsreforma berre står at det er minst eitt halvår som studentane har «krav» på, er det eit poeng å gjera det vanskelegare for dei som vil ta heile utdanninga i utlandet?

Kvifor den norske staten vil straffe studentar som reiser til land som Kina, Japan, Russland, er vanskeleg å forstå.

Men kva er vitsen med å studera utanfor Noreg? Er ikkje utdanningssystemet vårt godt nok? Det finst utan tvil nokre gutar og jenter som har reist fordi dei vil ha spenning, eller til norske ghettoar i til dømes Australia.

Men dei fleste reiser ut for å læra om nye kulturar og får nyttig læring.

Kvifor studentar som reiser til land

som Kina, Japan og Russland er blitt straffa ekstra hardt, er vanskeleg å forstå. Støtta til fyrsteåret av ei gradutdanning er teken vekk derfrå. Desse landa er ikkje lilleputtstatar, og det er ingen grunn til å tru at desse landas utdanningsinstitusjonar er mindreverdige. Styresmaktenes vedtak om at det blir gitt støtte til fleire stadar gjeld tydelegvis ikkje for lilleputtnasjonane Japan, Kina og Russland.

Det er ikkje alt for mange studentar i desse landa heller. I førre skuleår var det 15 norske studentar som var på eit gradprogram i Kina, fem i Japan og berre fire i vårt største naboland, Russland. Så å seia alle nordmenn kan engelsk, og det er knapt mangel på folk som snakkar tysk, fransk eller spansk heller. Det er derimot ikkje mange nordmenn med spisskompetanse i mandarin, japansk eller russisk.

Vil den norske staten at det å reisa til utlandet ikkje berre skal vera eit gode for studentar med ekstra mye ressursar til skoleutgifter, bør noko bli gjort. Å forandra omlegginga i studiestøtta som er gjort dei siste åra, er rett og slett naudsynt om alle skal ha lik rett til utdanning i utlandet. S

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN Trygve Tveter, underdirektør i Utlendingsdirektoratet sier at det er en urettferdig, men praktisk løsning.

– Hele innvandringspolitikken er er jo lagt opp med den forutsetningen at det er forskjell på folk, påpeker Tveter.

(Fra artikkelen «Eneste studentgruppe som blir avvist: Tamiler diskrimineres», Studvest nr. 10, 1990)

De 400 frammøtte ble ikke skuffet da «Amtmandens Døtre» opptrådte på Studentsenteret.

Studvest kan melde om stor spilleglede og «folkelig framferd og kollektiv stil» på scenen, og budskapet kom tydelig frem. Tekstene omhandler temaer som Vietnamkrigen, Arbeiderpartiets svik mot arbeiderkvinnene, og det spanske folks kamp mot fascismen.

– Vi har prøvd å bryte med tradisjonen der

syngedamen skal ha en spesiell og spesielt fin stemme, og lar sangen gå på rundgang. Det er viktig å vise at en vanlig jentestemme er god nok, sier Kjersti Martinsen og Hege Rimestad, som foruten engasjementet i «Amtmandens Døtre» også er aktive i Kvinnefronten.

(Fra artikkelen «Amtmandens Døtre: Bruk kulturen i kvinnefrontarbeidet» Studvest nr. 16, 1975)

3

NYHENDE

5. oktober 2005

STUDVEST

NYE DOKTORER Fiskeriøkonomi: Linda Nøstbakken disputerer for doktorgraden på Norges Handelshøyskole lørdag 8. oktober med avhandlinga «Essays on the Economics of Fisheries Management».

Hovedtema for avhandlinga er økonomisk optimal forvalting av fiskeressurser. Linda Nøstbakken er tilsett ved Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning ved Norges Handelshøyskole fra 1. november 2005.

Autoimmunitet i kreft og autoimmune polyendokrine syndrom: Anette Susanne Bøe disputerar fredag 7. oktober for PhD graden ved Universitetet i Bergen med avhandlinga: «Immunological perspectives of autoimmune polyendocrine syndromes and cancer». Tid og sted for disputasen: 7. oktober, kl. 09.15, Auditoriet, Armauer Hansens hus, Haukeland Universitetssjukehus.

FLERE STUDIEPOENG VED UIB

POPKORN. Undervisning er ikkje best på kino, meiner ex.phil-studentane Sara Zurawska og Elisabeth Nes (t.v). Men nokre fordelar fins: Gode stolar og god tilgang på popkorn.

Studerer i kinomørket I kinosalen står ex.philstudentane langs veggen. For Universitetet sitt største auditorium er alt for lite for dei mange tusen ex.phil-studentane.

Nes mellom munnfullane med popkorn. Å ha førelesing på kinoen har tydelegvis fordelar også.

– Men kinosalen er ikkje laga for undervisning. Vi skulle gjerne hatt eit bord til å skrive på, seier Zurawska.

Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

– TRAGISK KAPITTEL

Saman med veninna Elisabeth Nes sit Sara Zurawska i den største kinosalen i Bergen, KP1. Den har plass til 493 studentar, men til og med det er for lite. Sara og Elisabeth har hasta frå førre førelesing for å få plass i salen. Langs veggane står dei minst heldige.

– Det er så mørkt at vi knapt ser kva vi skriv. Dei som ikkje får sitteplassar ser i alle fall ingenting, seier

Etter at det gamle Studentsenteret vart rive, er det største auditoriet Dragefjellet 1 på Det juridiske fakultet. Med 350 plassar er det ikkje stort nok til eigne juss-førelesingar. Difor blir dei største førelesingane videooverført også til ein annan sal.

Det, seier Marie Berg i Juridisk studentutvalg, er eit tragisk kapittel.

– Idéen er god. Men det viser seg at teknologien ikkje held mål.

Lydkvaliteten er dårleg, og det tar alltid mykje tid å få overføringa til å

virke. Då blir det irriterande, meiner Berg.

Sjølv går ho aldri på det auditoriumet som ikkje har ein førelesar.

– Sjølv om vi er vaksne, blir det alltid meir bråk utan ein figur på podiet. Det har blitt ein kultur der folk legger frå seg bøker 45 minutt før for å reservere plass i det store auditoriet.

hengig av å leige ueigna lokale er ikkje haldbart, seier Pollestad.

I KP 1, Universitetets innleigde storstove, er David Hume dagens tema. Salen er i bruk frå 8 til 16 fleire gongar i veka. Sara Zurawska ser lyspunkt også ved ein mørk kinosal.

– Stolane er i alle fall gode. S

Største auditorium • Aud.max, NHH: 410 plassar.

• Dragefjellet 1, UiB: 350 plassar.

• Stort aud, Haukeland: 260 plassar.

• Aud. 1, Realfagbygget: 248 plassar.

– Ny storsal om fem år Utdanningsdirektør Mette Myrmell Torrissen håpar på eit nytt stor-auditorium om nokre få år.

– Vi treng ein sal med 500 plassar, seier Torrissen, og beklagar at Universitetet ikkje såg behovet under planlegginga av det nye studentsenteret.

4

– Situasjonen blei forverra då det gamle senteret forsvann. Innføringa av kvalitetsreformen gjorde at vi ikkje såg behovet for ein stor sal, vi tok ikkje høgde for dei store kulla med førstesemester-studentar, seier Torrissen.

Også for eigendomsdirektør Martha Knapskog Skauge ved UiB, var framtidsutsiktene heilt annleis då

det nye studentsenteret vart planlagt på slutten av 90-talet.

– Eg har vore ved Universitetet så lenge at eg veit korleis undervisningsformane bølgjer fram og tilbake. Nokre gongar er grupperom til 10 tingen, andre gongar store salar. Men dei var ikkje «inne» på dei tider. Det gamle auditoriumet med 420 plassar var nesten aldri i bruk på slutten av

GEIR ELLINGSRUD NY REKTOR VED UIO Matematikkprofessor Geir Ellingsrud blir Universitetet i Oslos neste rektor. Det er klart etter at han fikk 56,1 prosent av stemmene foran Lars Walløe som fikk 43,9 prosent av stemmene i forrige uke. Ellingsrud fikk stor tillit fra studentene som ga ham 49,03 prosent av sine stemmer.

Han har vært engasjert i universitetspolitikk og var en av initiativtakarane til rørsla Vox Academica. Ellingsrud har markert seg som kritisk til kvalitetsreformen.

KRAFTIG VEKST I FALSKE STUDIESTEDER

GODE STOLAR

– Eit universitet bør ha si eiga storstove, seier studentråd-medlem Geir Pollestad frå Grøn liste.

I 2007 vil det nye studentsenteret stå ferdig, men auditoriet der vil berre ha plass til 270 menneskje.

– Det må ha svikta ein plass i planlegginga. Der hadde det vore naturleg å ha ein svær sal. Å vere av-

Universitetet i Bergens (UiB) statistikk viser en økning i antall studiepoeng per år per student fra 35 i studieåret 2001 - 2002, til 40 i studieåret 2004 - 2005, i gjennomsnitt for alle fakultet. Dette tilsvarer en økning på 14 prosent. Jusstudentene har hatt den desidert kraftigste økningen. Ved Det juridiske fakultet avla studentene i gjennomsnitt 51 studiepoeng i studieåret 2004-2005. Dette er en økning på 34 prosent fra studieåret 20012002.

Antall falske læresteder som tilbyr universitetsgrader via internett er firedoblet over fire år, viser en ny undersøkelse. Det blir stadig mer vanlig å villede arbeidsgiver med falske universitetsgrader, avslører en rapport fra det svenske Högskoleverket, skriver Dagens Næringsliv. Daglig leder Even Bolstad i medlemsorganisasjonen HR Norge advarer nå både arbeidsgivere og studenter i Norge mot grader fra slike læresteder: – Til tross for at vi ennå ikke har klare tall på utviklingen i Norge, er det svært nærliggende å regne med at problemet er like reelt i Norge som i Sverige, sier Bolstad i et presseskriv fra Pressekontoret.

STATEN SPARER MILLIONER PÅ KVALITETSREFORMEN 90-talet, seier Skauge.

– Dessutan skulle teknologien hjelpe oss om det var behov.

Førelesingar kunne gå i to salar samtidig med videooverføring, seier Skauge. S

Norske studenter har mistet stipend for nærmere 650 millioner kroner siden 2002. Det viser tall som Lånekassen har regnet ut for NRK. Fra høsten 2002 ble reglene for å få stipend i lånekassen endra.

Kvalitetsreformen førte til at studentene måtte bestå eksamen for å få gjort om deler av lånet til stipend. I løpet av tre år har altså Staten spart nærmere 650 millioner kroner på at studenter ikke har bestått eksamen, eller blitt forsinka.

STUDVEST

NYHENDE

5. oktober 2005

Berre 1 av 4 leverer på normert tid Mastertala

75 prosent av masterstudentane ved UiB fullførte ikkje graden på fire semester. Mat.nat er flinkast i klassen, medan SV heng etter.

– Me har innført tidsfrist for studentane våre for å få betre gjennomføring. Det seier Rein Aasland, visedekan for undervisning på mat.nat.

Tekst: YNGVE GAREN SVARDAL yngve@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

– Dette er ein del av kvalitetsreforma som er ein suksess, held han fram.

Men det er ikkje berre tidsfristar som skal halde innleveringsfristen høg på mat.nat. Aasland legg og vekt på at studentane lyt disponere tida si betre, bruke rettleiar og ikkje minst vere aktiv.

– Studentane kan gjere det bra innafor dagens kontekst, seier Aasland.

På det samfunnsvitskaplege fakultetet sit fyrsteamanuensis Jan

Av 641 påbyrja mastergradsoppgåver var det berre 164 studentar (26 prosent) som leverte på normert tid, fire semester. Det er store forskjellar fakulteta i mellom, med Det matematisk – naturvitskapleg-fakultetet (mat.nat) som det klart beste. Dei har er innleveringsgrad på 70 prosent, ein auke på 56 prosent i høve kullet som byrja hausten 2002.

EI SUKSESSHISTORIE

Oskar Engene og er ikkje heilt nøgd med det som vert prestert på sitt fakultet. Innleveringsgraden der er på åtte prosent. Av 222 påbyrja oppgåver er det berre 17 studentar som har levert på normert tid.

TAR TAK

– Me har tatt tak i problemet, og i vår vart institutta bedt av fakultetsstyret å ta ei eigenevaluering. Og slik eg ser på tilbakemeldingane, er det tre punkt som er flaskehalsane, seier Engene – Det eine er studieadministrasjonen. Mange institutt har for dårlege rutinar for registrering av permisjonar og oppfølging. Den andre flaskehalsen er studiesituasjonen. Mange studentar er ikkje heiltidsstudentar,

dette har me vore for dårlege til å registrere. Sist, men ikkje minst, har den faglege oppfølginga vore for dårleg organisert. Me må kome tidlegare i gong med rettleiinga, held Engene fram.

Men det er ikkje aktuelt å innføre absolutte tidsfristar slik som på mat. nat.

– Det er ikkje lurt av oss å innføre det åleine, det må i så tilfelle bli forankra nasjonalt, meiner han.

– Men det er framme i diskusjonen. Om me ikkje ser teikn til betring, må me ta tak. S

• HF: 2002 byrja 207 på hovudfag, 15 prosent leverte på normert tid. i 2003 byrja 199 på master og 19 prosent leverte på normert tid.

• Mat.Nat: 2002 byrja 158 på hovudfag, 14 prosent leverte på normert tid. i 2003 byrja 156 stykker på master og 70 prosent leverte på normert tid.

• Medisin: 2002 byrja 49 på hovudfag, 14 prosent leverte på normert tid. i 2003 byrja 12 på master og 8 prosent leverte på normert tid.

• SV: 223 byrja på hovdfag i 2002, og 9 prosent leverte i tide. i 2003 var det 222 som byrja, medan 8 prosent heldt seg innanfor fristen.

• Psykologi: Det var det ingen som byrja i 2002, mens i 2003 var det 52 som byrja på master og 13 prosent som leverte på normert tid.

– Går i teorien – Eg hadde ikkje sett for meg at det skulle vere så omfattande, seier masterstudent Henrik Bjørge Pedersen.

Han er ein av 477 mastergradsstudentar ved Universitetet i Bergen (UiB) som ikkje leverte oppgåva si innan normert tid denne våren.

Henrik skal ta ei mastergrad i historie, der temaet er tilhøvet mellom Israel, Palestina og Jordan.

Hovudårsaka til at Pedersen ikkje leverte oppgåva på normert tid, var at han etter ei tid endra problemstilling og tema.

– UKLÅRT

– Det har vore ein vanskeleg prosess, der eg har slite med å få tak i kjelder og anna stoff til oppgåva. Eg hadde ikkje sett for meg at det skulle vere så vanskeleg, seier han.

Men det er ikkje berre stoffinnsamlinga som har vore vanskeleg.

– Det har og vore vanskeleg å få oversikt over kva mastergraden eigentleg dreier seg om. Kva vert kravd? Kva ser UiB for seg? I tillegg til dette har fagplanen vore uklår, særleg i andre semesteret. Den burde vore meir konkret. Det verkar som det er ulike tolkingar innanfor instituttet, forklarar Bjørge Pedersen.

– Rettleiarane har òg sagt at dei opplever fagplanen som uklar, held han fram.

Mastergradsstudenten innrømmer òg han kjenner eit press på å levera på normert tid.

FRYKTAR LÅNEKASSA

– Ja, det er klart eg kjenner eit press når UiB seier at eg kan få Statens Lånekasse på nakken om eg ikkje leverer. Det synest eg ikkje noko om.

Henrik Pedersen tykkjer at det er for mykje fokus på å levere på normert tid. Han peiker på at ved det tidlegare hovudfaget var det langt i frå uvanleg at studentane gjekk over tida.

– Det viktigaste må vere resultatet, seier han.

– Det er klart at det må vere eit visst tidspress, men om folk går eit eller to semester over tida, er ikkje det ei kjempestor fagleg krise for UiB. Pedersen seier at han sjølv ikkje ville ha levert ei god nok oppgåve om han hadde levert på normert tid.

– Det går i teorien, men det ville vore eit halvvegs arbeid.

Tankeprosessen er ein stor del av arbeidet. S

IKKJE ÅLEINE. Henrik Bjørge Pedersen er berre ein av dei 477 mastergradsstudentane ved UiB som ikkje leverte oppgåva si på normert tid.

5

NYHENDE

5. oktober 2005

Vil ha mer synlig valg Vil du ha innflytelse i studentpolitikken ved UiB? Listene til studentrådsvalget skal være levert fredag 7. oktober.

– Til denne prisen kunne det godt vært ei fellesstue i hvert fall. Her går det nesten ikke an å ha besøk, sier Øystein Rossemyr.

For 2900 kroner i måneden leier han og Ivar Svåsand hvert sitt 12 kvadratmeter store rom i en tremannsenhet med felles kjøkken og bad i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) sitt nye boliganlegg i Fridalen på Minde. Med strøm og bruk av vaskemaskin går det fort 3300 kroner i måneden, forteller Rossemyr og Småsand.

Boligene ligger omtrent fire kilometer sør for Bergen sentrum, dobbelt så langt som Danmarksplass. For odontologistudenten Rossemyr betyr det et kvarter å gå til fakultetet. Svåsand sykler til matematisk-naturvitenskapelig fakultet. Til sentrum tar det en drøy halvtime å gå.

– Det er kort vei til skolen, så sånn sett er det greit. Og så ligger det skjermet til i forhold til trafikken, sier Rossemyr.

– Som studentpolitiker må man ha en mening om veldig mange saker, vi har ansvar for å representere studentene ved Universitetet. Derfor vil NSU jobbe aktivt for at listene og valget skal være synlig ved fakultetene, sier Sigrid Melhuus, leder for Norsk Studentunion (NSU) i Bergen.

Mandag var ingen lister levert til NSUs Arbeidsutvalg, fem dager før fristen løp ut. Derimot hadde fem lister varslet om at de stiller til valg.

I fjor klargjorde Radikal liste sine representanter kun få dager før fristen. Det hele endte med at de fikk flest stemmer ved valget.

OMTRENT KLARE

Studentrådet er det øverste studentorganet som representerer studentene ved Universitetet. Blir en valgt inn, sitter en i ett år.

Miljølisten vil stille til valg.

– Vi kommer til å levere en liste og vi håper på å gjøre et bedre valg enn i fjor, forteller Finn Røsland.

Sosialdemokratene er også blant de som vil kjempe om studentenes stemmer.

– Vi skal ha nominasjonsmøte førstkommende torsdag der vi skal foreta en endelig godkjennelse av programmet og rangere listen vår, sier leder Jette Christensen.

De andre listene som stiller er Moderat gruppe, Radikal liste og Grøn liste.

– AVSPEILER KOSTNADENE

Administrerende direktør Egil T. Pedersen i Studentsamskipnaden i Bergen sier at målet er en pris på under 3000 kroner for de billigste hyblene i kommende utbyggingsprosjekter.

– Bil

KRAV OM STANS

FRAM I LYSET. Leder i NSU, Sigrid Melhuus, ønsker at listene som stiller til Studentrådsvalget skal være synlig representert blant studentene. – Vi ønsker høyere valgdeltakelse enn fjorårets tolv prosent, sier Melhuus.

FpU stiller ikke

Studentrådsvalget Valget er fra 1.-8. november. Stemmegiving vil skje over nett.

Fristen for å stille liste er 7. oktober 2005. Noen formelle krav til listene: • Listen skal ha minst sju forskjellige navn, og maksimum 34.

Ingen kan være kandidat på mer enn én liste.

• Minst fire forskjellige fakultet skal være representert blant de sju første navnene på listen.

• Opptil fire personer kan føres opp to ganger.

• Listen skal være fordelt jevnt kjønnsmessig med et minimumskrav på 40% representasjon av det underrepresenterte kjønn.

Kilde: www.nsubergen.no

6

De nye studenthyblene i Fridalen koster 2600 og 2900 kroner pluss strøm.

Ifølge Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) er dette prisen du må forvente for nye hybler heretter.

Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no Foto: ANN KRISTIN STØLAN og JON ARE RAKVÅG annkristin@studvest.no og jon@studvest.no

Tekst: ELLEN MARIE ANDERSEN ellen@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

NSU vil mandag den 10. oktober arrangere kick off-fest for alle listene.

– Vi har satt et krav om at alle grupperingene må stå på stand i hvert fall én gang på hvert av de ulike fakultetene. Vi satser også på at flere av listene vil stå samlet slik at det kan bli lettere å skille dem fra hverandre, sier Melhuus. S

STUDVEST

Ved årets Stortingsvalg ville ti prosent av studentene stemt FrP. Det viser en undersøkelse gjort i juli av Sentio for Studentenes Landsforbund.

Spørsmålet om Fremskittspartiets Ungdom (FpU) i Bergen skulle stille en egen liste ved Studentrådsvalget ble fort avkreftet av formann Tina Lund Ness.

– Jeg tviler sterkt på at vi kommer til å stille liste ved studentrådsvalget, sier Lund Ness.

Hun får støtte hos fylkesformannen

i Hordaland, Petter Kvinge Tvedt, som avkrefter at FpU skal stille med egen liste.

Det Liberale Selskap er en organisasjon under FrP, men informerer at de ikke vil delta i dette Studentrådsvalget.

– Vi er såpass små og nyetablerte enda, men vi satser på å stille til neste år, forteller Tom Jensen, leder i det Liberale selskap. S

STUDVEST

NYHENDE

5. oktober 2005

– Leien avspeiler det det faktisk koster å bygge. For tolv år siden kunne vi bygge på Nygårdshøyden for 130.000 per enhet, nå kommer vi ikke under 500.000. Den tida er nok forbi, med mindre entreprenørmarkedet flater ut helt, sier Pedersen.

Han sier at statstilskuddene gjør at SiB likevel kan tilby nye hybler til 2.000 kroner mindre i måneden enn private utleiere som bygger nytt.

– Derfor er det heller ingen andre enn oss som bygger nye studentboliger, påpeker Pedersen.

– ØK TILSKUDDENE

Leder i Norsk Studentunion (NSU) Jørn A. Henriksen mener tilskuddene som staten gir per boenhet er for lave. Disse har ikke blitt oppjustert de siste åra.

– Det er et problem at studentboligene blir stadig dyrere. Det er en hovedoppgave for studentsamskipnadene å være et korrektiv til det private markedet også i forhold til pris. Hvis en lever på de vel 6.000 kronene en får fra Lånekassen, er det ikke noe kult hvis over halvparten går til bolig, sier Henriksen.

Partiene i det rødgrønne regjeringsalternativet har lovt å gi tilskudd til flere studenboliger. Henriksen sier at når NSU skal stille krav til den nye regjeringa, vil organisasjonen også fokusere på kostnadsrammene per enhet.

– Det er klart at antallet er veldig viktig, men hvis en får tilskudd til et visst antall boliger og ikke har råd til å bygge dem, er en jo like langt, sier han. S

Studentboliger • Bergen har studentboliger til 13 prosent av de studentene som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Både Tromsø og Oslo har bedre dekningsgrad, mens Trondheim ligger omtrent likt med Bergen.

• Stortinget har vedtatt at alle byer skal ha 20 prosent dekningsgrad av studentboliger.

• Bergen mangler omtrent 2500 boenheter for å oppnå 20 prosent dekning.

• Bystyret vedtok i 2003 at kommunen skulle gi SiB gratis tomter til bygging av studentboliger. Dette har hittil ikke skjedd.

• For i år ble det gitt tilskudd bygging av 314 nye studentboliger i Norge, hvorav 75 gikk til Bergen. De rød-grønne partiene har lovt å gi tilskudd til minst 1000 studentboliger hvert år.

INGEN SPOTTPRIS. For 2900 kroner i måneden pluss utgifter til strøm og klesvask leier Ivar Småsand (til venstre) og Øystein Rossemyr hybler med felles kjøkken og bad i de nye Fridalen Studentboliger på Minde. – Til den prisen kunne det godt vært ei fellesstue, mener Rossemyr.

lighyblenes tid er forbi – Tomter desidert viktigst SiB-direktør Egil Pedersen mener nye sentrumsnære tomter teller mest for å få fart på bygginga av studentboliger i Bergen.

Pedersen regner med at den nye rødgrønne regjeringa øker tilskuddene til studentboliger. De siste åra har Bergen fått en forholdsvis stor andel av tilskuddene, og dette skyldes at SiB har hatt tomter klare og konkrete planer, mener Pedersen.

TRENGER TOMTER. Administrerende direktør Egil T. Pedersen i SiB trenger flere tomter for å kjempe om økte tilskudd fra den rødgrønne regjeringa.

– MÅ HA AVKLARING

– Vi har stort sett kunnet sette i gang å bygge med en gang vi har fått pengene, sier SiB-sjefen.

Derfor er det viktig at SiB får vite hva den kan søke om midler til neste gang. Da byrådet i Bergen la fram kommunebudsjettet for to uker siden var det ikke satt av penger til å skaffe SiB gratis tomter til boligbygging. Øverst på SiBs ønskeliste står ei tomt i Grønneviksøren ved Store Lungegårdsvann stor nok til å bygge 500 boenheter.

– Vi trenger å få avklart innen tidlig i vår om vi får tomt til bygging av et større anlegg. Hvis ikke må vi se på alternative løsninger, sier administrerende direktør Egil T. Pedersen i SiB. Hvis det ikke blir Grønneviksøren må samskipnaden satse på flere

mindre utbygginger, for eksempel i Damsgårdsveien. Pedersen sier at gratis tomter ikke er absolutt nødvendig, men at det vil gjøre bygginga billigere slik finansieringsordningene er nå.

Filip Rygg, politisk rådgiver for byutviklingsbyråd Lisbeth Iversen (KrF), sier at det fortsatt er aktuelt med studentboliger i Grønneviksøren, men kan ikke love noe. Det er også usikkert om tomta SiB eventuelt får er så stor som samskipnaden ønsker.

– Mye er uavklart. Det er jo for eksempel en kunsthøyskole som skal plasseres. Men det er et veldig interessant område, sier Rygg.

Rygg har forståelse for at studen-

ter vil bo sentralt, men sier at dette gjør det vanskelig å finne tomter.

– SENTRUM VANSKELIG

– Det er bare å gå seg en runde, så ser en at det ikke er mange tomter. Jeg tror vi må ha en blanding.

Damsgårdprosjektet som nylig ble åpnet synes jeg er en bra og sentral plassering, sier Rygg.

Rygg mener at de statlige finansieringsordningene må forbedres, blant annet slik at omgjøring av eksisterende bygg blir mer gunstig.

– Vi må tenke litt nytt. Det tror jeg vi skal få til i samarbeid med den nye regjeringa, sier Rygg. S

7

NYHENDE

5. oktober 2005

STUDVEST

Mennesket i fokus Nok om nasjonale prøver og kunnskapsløft. Førre torsdag var det mennesket som stod på planen på lærarhøgskulen.

Tekst: HEIDI RAVNESTAD heidir@studvest.no

enn ein trugsel, var Hermansen si oppmoding til lærarstudentane.

Foto: GUNNAR SØRÅS gunnar@studvest.no

– Den mest avgjerande kunnskapen hjå ein lærar er å ha tru på eleven, og tru på at eleven har noko å bidra med, seier Margreth Olin.

Onsdag i førre veke vart dokumentaren hennar «Ungdommens råskap» vist for lærarstudentane på Landås.

Dagen etter var regissøren tilstades då Pedagogstudentane arrangerte fagdag under temaet «Møte mellom menneske». For ein fullsett høgskuleaula delte ho sine tankar og meiningar rundt utfordringane som vil møte studentane når dei kjem ut i arbeidslivet.

NØGDE ARRANGØRAR

– Dei menneskelege sidene ved lærarrolla er ein skjult del av pensum, meiner fagdagsansvarleg, Trinelise Eriksson.

I lag med dei andre i Pedagogstudentene, lærarstudentane sin interesseorganisasjonen, har ho planlagt denne dagen i over eit år.

– Vi ville få fram kunnskap om dei menneskeleg verdiane, ikkje berre fokusere på kvalitet i form av kunnskapsformidling.

MOTVEKT

– Eg kjenner meg igjen i filmen, og tykkjer det er herleg at ho tek ungdomen på alvor.

Det å sjå elevane betyr å gje dei merksemd, ikkje nødvendigvis vurdering, seier Stein Hove frå Bergen.

Han sit på fremste benk ilag med medstudentane Hanne Larsen og Maria Skråmestø.

Trass i at dei er førsteårsstudentar, og framleis tidleg i utdanninga, tykte dei fagdagen var både givande og interessant.

– Dette er ein motvekt til bøkene, og framstiller situasjonen på ein litt meir ekte måte.

Ein får eit anna syn på lærarrolla, og mange av tinga var absolutt til ettertanke, seier Hove.

Sjølv om det kan virke som utfordringane står i kø for blivande lærarar, har dagen ikkje vore avskrekkande på desse studentane.

– Eg føler at eg er komen på rett plass. I staden for å bli nedtrykt ser eg heller at det er mykje spanande å ta tak i seier Maria Skråmestø. S

KRITISK OLIN

– Er det dette vi tilbyr borna i dag, spør filmregissøren.

I samband med innspelinga av dokumentaren vitja ho skular i Oslo og omegn, og såg nedslitte bygningar der malinga flassa av veggane, og elevar med mykje energi som ikkje blir sett.

– Vi treng skular som kan nytte denne energien, sjå dei latente evnene i elevane og gje dei ei oppleving av meistring. Det er ikkje hjelp i å ha kunnskap, om ein ikkje har sjølvtillit til å bruke den. Humanistiske tenkjemåtar og menneskekunnskap har vore fråverande i skulepolitikken dei siste åra, hevdar Olin.

DELTE ERFARINGAR Marit Hermansen var også tilstades under fagdagen. Ho er mor til Benjamin Hermansen som i januar i 2001 vart stukken ned og drepen av nynazistar rett ved heimen på Holmlia.

Marit Hermansen er sjølv lærar, og opplever utfordringane i ein fleirkulturell og mangfaldig skulekvardag.

– Alle fordommar har best grobotn i vår fåkunne. Vi må endre oppfatninga av kva som er «norsk», og akseptere at det er fleire måtar å vere norsk på. Desse skilnadane må ein definere som ein styrke, heller

TILPASSE. - Vi må byggje skulesystemet rundt barnet, ikkje omvendt, seier Margreth Olin. Ho hevdar at auka fokus på innlæring i stadig yngre alder endar i lite kreativitet og lite interesse for læring.

BALI-STUDIER FLYTTES TIL MEXICO Gateway College, som arrangerer høyskolestudier på Bali i Indonesia, kommer til å flytte tre av fire kurs til Mexico neste semester på grunn av terrorangrepet sist lørdag. Bare «Religion og konflikt» blir værende på Bali.

- Dette programmet tar opp nettopp de problemstillingene som var utgangspunktet for det som skjedde lørdag. Vi kommer til å fortsette å tilby dette til motiverte studenter, sier rek-

8

FÆRRE DOKTORER VED UIB tor Petter Sørum til Dagbladet. Go Study, som i likhet med Gateway College tilbyr ex.phil. og ex.fac.-studier på Bali, fortsetter neste semester. - Det er nå Bali trenger oss. Men vi følger situasjonen fortløpende sammen med UD. Kommer det flere bomber, kutter vi ut, sier daglig leder Vemund Nordvik, til Dagbladet.

Mens antallet doktorgrader stiger på landsbasis, synker tallene på Universitetet i Bergen (UiB). I første halvår 2005 ble det gjennomført i alt 482 doktordisputaser ved norske universiteter og høgskoler. Dette er 44 flere enn i tilsvarende tidsrom i 2004, viser tall fra Doktorgradsregisteret. Kvinneandelen blant doktorene har imidlertid vært uendret de siste fire årene og ligger på 39 prosent. Ved UiB

har imidlertid tallet på doktordisputaser sunket fra 101 første halvår i 2004 til 87 første halvår i år. Ved UiB synker også kvinneandelen fra 41 prosent i 2003 til 36 prosent i 2004 og 29 prosent i første halvår 2005. Ved Norges Handelshøyskole fant det sted 11 doktordisputaser i 2004, og hittil i år har skolen ligget på samme nivå med seks doktordisputaser.

STUDVEST

NYHENDE

5. oktober 2005

Felles front mot Clear Channel – Clear Channel-avtalen gjør Bergen til en dårligere studentby, sier Øystein Kummen fra Hulen. Nå markerer studentorganisasjonene motstand mot den omstridte avtalen.

Tekst: HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

– Bergen som studentby blir helt klart svekket. For det første svekker avtalen frivillige kulturarrangørers mulighet til å annonsere. Det går utover steder som Hulen og Kvarteret.

For det andre endrer det bybildet og studenters opplevelse og inntrykk av Bergen, sier pr-ansvarlig for Hulen, Øystein Kummen.

– Vi er mot privatiseringen av det offentlige rom. Det går utover studentene som hovedsakelig bor i sentrumsområdet, sier styreleder på Kvarteret, Ivar Strand. ØNSKER STØRRE OPPSLUTNING

For to uker siden vedtok bystyret i Bergen å utsette saken om den stortstilte avtalen, som innebærer å bytte reklameplass i byen mot bysykler, busskur og offentlige toaletter.

Saken er nå sendt tilbake til komité for miljø- og byutvikling, som skal høre alle som har en mening i saken.

Sammen med Norsk Studentunion (NSU) har studenorganisasjonene samarbeidet om en høringsuttalelse. Den ønsker de at flest mulig studentorganisasjoner skal støtte opp om og være med å presentere for komité for miljø- og byutvikling tirsdag 11. oktober.

REAGERER. Tirsdag vil studentorganisasjonene Hulen, Kvarteret og NSU la politikerne får høre hva de mener om Clear Channel-avtalen.

– Vi oppfordrer flest mulig studentorganisasjoner til å delta, sier Sigrid H. Melhuus fra NSU. Her med (f.v) Øystein Kummen fra Hulen og Ivar Strand fra Kvarteret.

– Vi ønsker at alle studentorganisasjoner som henger opp plakater, og som på den måten blir rammet av denne avtalen, blir med, sier leder i NSU-Bergen, Sigrid H. Melhuus.

FRYKTER BØTER

– Om Clear Channel-avtalen blir

vedtatt, vil det være hensiktsmessig med minst mulig annen annonsering. Det vil gå utover studentorganisasjonene. Plakatpolitiet vil derfor bli strengere, som de er blitt i Oslo, og gi mer bøter, sier Kummen.

For Hulen og Kvarteret er annonsering i aviser og andre media et for

Studvest brings you the most important news in brief.

By Sunniva Vik / sunniva@studvest.no

NEWS

Only one out of four submits thesis on time Out of 641 master theses, only 164 (26 per cent) were submitted after four semesters, which is the time stipulated to complete a master's degree. There is a striking difference between the faculties, with the Faculty of Mathematics and Natural Sciences being in the lead with 70 per cent of the theses being submitted on time. They introduced an ab-

dyrt alternativ.

– Måten Kvarteret og Hulen blir drevet på, at det ikke sitter noen på toppen og tjener penger, gjør at vi hele tiden presser prisene.

Arrangementsfrekvensen er også så stor at det alltid er kulturarrangementer for enhver smak. Hvis man

får et helkommersielt kulturtilbud, slik annonseringskanaler som Clear Channel legger til rette for, vil det bety et helt annet tilbud og helt andre priser, sier Kummen. S

dy taken measures to overcome the problem, but introducing an absolute time limit is not an option, he says.

Master student Henrik Bjørge Pedersen says that it is easy to feel confused in the beginning. –What is a master's degree all about? What does the University expect? It has been a hard process, he says.

hing, says Margareth Olin.

-The human relations side of being a teacher is a hidden aspect of the curriculum, says student Trinelise Eriksson.

Putting the human in focus PAST DEADLINE. – I didn't picture it to be this hard, says master student Henrik Bjørge Pedersen. solute time limit for the master students, and this has lead to a major increase in theses submitted on time.

The students need to organize their time more efficiently, work closer with their supervisor and be more

active in the writing process.

At the Faculty of Social Sciences, only 17 out of 222 theses were submitted on time, and senior scientific officer Jan Oskar Engene is not satisfied with the result. They have alrea-

Last Thursday, Bergen University College set focus on human relations.

They invited Margareth Olin, the director of a documentary movie about the school life of youths in Oslo, to share her thoughts about the challenges the soon-to-be teachers will face.

The most crucial quality in a teacher is the ability to have faith in the students, and believe that the students can actually contribute with somet-

Se også side 16 om Clear Channel.

No more cheap rooms The new student rooms in Fridalen cost between NOK 2600 and NOK 2900 per month, and according to SiB, this is the price to be expected in the new student hostels in the future. NSU leader Jørn Henriksen says the increasing prices are a problem, because SiB ought to be a corrective for the private market. –The government should subsidize more, he says. –The rent mirrors the fact that it is expensive to build student halls, and we are still cheaper than private landlords, says SiB managing director Egil T. Pedersen.

9

SPORT

STUDVEST

5. oktober 2005

Resultater og tabeller I helga ble følgende kamper spilt: Volleyball, elite kvinner: Tromsø Volley - BSI: 3 - 1 Volleyball, 1. div menn: Klepp - BSI: 3 - 0 ToppVolley Norge - BSI: 0 - 3 KFUM Stavanger - BSI: 1 - 3 Basketball, 2. div kvinner: NHHI - Askøy: 46 - 36 Håndball, 2. div menn: Bjørnar - NHHI: 19-32 NHHI - Fyllingen: 12-42 Håndball, 3. div menn: Årstad 2 - BSI: 21-44

Volleyball, elite, kvinner

BSI VOLLEYBALL DAMER. Ingrid Moen (t.v), Kristine Rønneberg og dei andre BSI-jentene trenar 4 gongar i veka og satsar hardt både i serie og cup.

Lag

K

S

T +/-

P

Koll

2

2

0 37

4

Tromsø Volley

1

1

0 -1

2

KFUM-Stavanger 1

1

0

5

2

Oslo Volley

1

0

1 -5

0

BSI

1

0

1

1

0

NTNUI Gløs

1

0

1 -18

0

Blindheim

1

0

1 -19

0

Volleyball, 1. div. menn

Elitestudentar SPORT Av dei 12 spelarane i stallen til BSI sitt eliteserielag for damer, kombinerer 11 eliteseriespel med studiar.

Tekst: VIDAR SLETTEHAUG vidar@studvest.no Foto: JULIE EVENSEN julie@studvest.no

BSI har likevel som mål å bli blant dei fire beste i eliteserien, samt å kome til finalen i cupen.

TID OG PENGAR

Å spele volleyball i eliteserien er ingen lukrativ geskjeft. Kristine Rønneberg og Ingrid Moen på BSI-laget reknar med at kvar av spelarane i løpet av ein sesong brukar i overkant av 6000 kroner av eiga lomme for å dekke utgifter til reiser og opphald i samband

med spel for BSI i eliteserien.

– Vi trenar fire økter på to timar kvar med volleyball i veka, i tillegg kjem eigentrening som varierer litt i mengde blant spelarane på laget, fastslår Ingrid Moen.

Ho hevdar likevel at dette ikkje går utover studiane.

– All organiseringa tek tid, men eg gjer det ikkje dårlegare på skulen på grunn av volleyballen.

JAMN SERIE

– Å spele meir stabilt enn i fjor er også eit mål, seier Kristine Rønneberg, nestleiar i BSI Volleyball sitt styre, midtspelar på laget og NHH-student.

– Forrige sesong hadde vi ingen alternativ til førstelaget. I år har vi ein breiare stall og dei nye spelarane vi har fått inn i stallen hevar nivået, meiner kaptein og oppleggar Ingrid Moen.

Dei to jentene trur at årets eliteserie i volleyball for damer blir jamn og at alle laga kan slå alle. Dei trekker likevel fram Koll frå Oslo som favorittar, først og fremst på grunn av rutinen Koll sit inne med.

Spelarstall • Ingrid Moen.

– Svakheita til BSI er at vi har ein låg gjennomsnittsalder og dermed manglar rutine, seier kaptein Moen.

Med unntak av Susanne Glesnes, tidlegare OL-deltakar i sandvolleyball for Noreg, er alle BSI spelarane i byrjinga av 20-åra.

– Susanne Glesnes var veldig viktig for oss i fjor, seier Kristine.

Sidan førre sesong har Susanne Glesnes fått barn og ho er difor ikkje med for fullt enno.

– Susanne har ein enorm rutine og det verkar veldig stabiliserande på oss andre på laget. I tillegg har ho eit

S

V

T +/- P

BSI

3

2

1

-7

4

Klepp

1

1

0

28

2

Austevoll

1

1

0

12

2

Førde 2

0

0

0

0

0

Nyborg 2

0

0

0

0

0

KFUM Stavanger 1

0

1

-9

0

ToppVolleyNorge 2

0

2 -24

0

• Kjersti Kvetangen.

• Randi Marie Berntsen (ny)..

Basket 2. div. kvinner

• Janne Kongshavn (ny).

• Susanne Glesnes.

UNGT LAG

Lag

Lag

S

V

T +/-

P

• Siri Renate Sunde (ny).

Askøy

3

2

1 14

4

• Susanne Kalstad.

BSI C

1

1

0

2

2

• Åshild Nerhus.

Bønes

2

1

1 26

2

• Solveig M. Juvkam.

Frøya B

2

1

1 -14

2

• Ingunn Sæverud (ny).

Hellen/Hop

1

1

0 41

2

• Beathe Tveita.

NHHI

1

1

0 10

2

Ulriken

2

1

1

1

2

BSI B

1

0

1 -4

0

Ulset

2

0

2 -35

0

Ågotnes

1

0

1 -41

0

• Kristine Rønneberg.

Trenar: Leif Jarle Gressgår.

enormt konkurranseinstinkt som har ein positiv smitteeffekt på oss andre, fortel Ingrid Moen. S

TABELLFORKLARING: K: kamper, S: seier, T: tap, +/-: målforskjell, P: poeng.

BSI i toppen

Tap i første kamp

Fleire volleyballekspertar tippar BSI i toppen av norsk volleyball i år som i fjor.

BSI tapte første kamp på bortebane i eliteserien mot Tromsø Volley med 3-1 i sett (25-21, 2520, 12-25, 25-22).

– BSI var i cupfinalen i fjor og kjempa med dei beste laga førre sesong. Personleg trur eg at laget bør ha som mål å komme til semifinalen både i cup og sluttspel.

Kjem dei så langt kan alt skje, seier ge-

10

neralsekretær i Noregs Volleyballforbund Arne Morten Knutsen.

– Eg trur BSI blir å rekne med i toppen saman med Koll, NTNUI Gløshaugen og Tromsø. Det vil nok bli ein veldig jamn eliteserie i år der den klubben med den beste stallen vil vinne, uttalar John Arne Vestnor, hovudtrenar for NTNUI Gløshaugen. S

Det var ein jamn og underhaldande kamp som dessverre enda med tap opplyser BSI. – Vi spelte ganske bra, men mottaka våre var for dårlege. Dette førte til at vi ikkje fekk

nok variasjon i spelet vårt, og dermed blei forutsigbare, seier Ingrid Moen, og føyer til at i det tredje settet som BSI vant med klare siffer (12-25), fungerte BSI laget veldig godt. S

STUDVEST

KULTUR

5. oktober 2005

KULTUR

OPP OG FREM. Stoltzekleivløpet er 910 meter langt og 313 meter rett opp. Ikke rart det gjør vondt.

Side 17

• Einstein i buss Russland med • Fra dikt Side 12-13

Side 14-15

«For meg er alt virkelighet. Det går inn i et stort prosjekt, og det er ikke så viktig om det kalles kunst eller politikk.» (Jørgen Larsson om Clear Channel-protestene, s. 16)

Maniske majorer For bare litt over ett år siden vant Major Parkinson ukas Urørt.

På Phonofestivalens andre dag stod både groupier og presse på tå når bandet ankom i en stor, feit, hvit limo.

– Jeg er tvunget groupie, sier en jente som blir slept av gårde av venninnen sin i retning Kvarteret.

På fortauet i Nygårdsgaten, utenfor inngangen til Kvarteret, står et solid oppmøte av fans og pressefolk og tripper. Groupier kommer løpende for å få en god plass bak sperringene mens de gjør klar digitalkameraene sine. På den andre siden står pressekorpset og gjør klar sine kameraer. Det ligger forventning i luften.

Plutselig vendes alles oppmerksomhet oppover Nygårdsgaten, og groupiene begynner å hyle. Rundt et hjørne ruller opphavet til hysteriet: en diger hvit limousin. Inni sitter Major Parkinson.

VIRILITET = GROUPIES

– Det blir veldig energisk på scenen i kveld. Vi må gi noe ekstra, hvis ikke kan folk like gjerne bare være hjemme og høre på oss, sier bassist Eivind Gammersvik.

Guttene bak Major Parkinson sitter og venter på å gjøre soundcheck. Etterpå skal de rett opp til Studentradioen, før de skal intervjues av BA. Ting har virkelig forandret seg for bandet som vant ukas Urørt på P3 for bare litt over ett år siden.

De mener anallet groupier backstage etter konserten gir et godt bilde på tingenes tilstand.

– Vi merker det spesielt etter oppgangsperioder og etter bra konserter. Da stråler vi virilitet! sier vokalist Jon-Ivar Kollbotn, men forteller at det ikke var derfor de startet bandet i februar 2003.

– Vi startet mest på grunn av kicket av å stå på scenen. Det er jo meningen med livet det, sier han. De andre nikker bekreftende.

DEPRIMERENDE PARTY-PACKAGE

Selv om Major Parkinson begynner å bli et kjent navn for mange, har de ennå ikke fått platekonstrakt.

– Vi venter på et godt tilbud. I tillegg leter vi etter en god produsent, sier Gammersvik.

– Vi vil at det førstefødte barnet skal være perfekt. Vi er ikke interessert i å lage en helt vanlig plate. Det skal bli en party-package fra

begynnelse til slutt. En deprimerende party-package, sier Kollbotn.

Det er nettopp i kryssilden mellom det deprimerende og det maniske Major Parkinson ligger. Selv beskriver bandet seg som en catchy blanding av rock, blues, disco, punk, pop, feelgood og rytme. I kortere drag kan musikken kanskje beskrives som en manisk rockeversjon av Tom Waits.

Tekstene følger hvordan den snille Johnny Parkinson har blitt til den kyniske Major Parkinson, og hans vridde syn på sin egen virkelighet. Den fulle historien bak Major Parkinson vil de imidlertid ikke røpe.

– Den vil folk få servert med vårt første album, sier Kollbotn med et lurt glis.

HEMNINGSLØST

Den russiske nasjonalsangen dundrer fra høyttalerne idet Major Parkinson entrer scenen anført av sin vokalist med en sjampisflaske på halv tolv. Publikum jubler og groupiene går amok.

Som en rabiat muppetshowfigur sjangler Jon Ivar Kollbotn rundt på scenen mens han veiver med armer og bein, tar sats og brøler i mikrofonen med sin dype Tom Waits-aktige stemme.

Og som om han ikke brøler høyt nok, tar han et stykke ut i konserten frem en megafon og tester fleksibiliteten til publikums trommehinner ytterligere. Majorene gir alt og eier scenen. Og når de setter igang «Death In The Candy Store» eier de også publikum. Nærmest scenen slippes alle hemninger og vokalistens spastiske bevegelser gjengis med hevete armer som på et vekkelsesmøte.

– Give me sodapop and toys! brøler Kollbotn med et manisk smil og spiser røyken han øyeblikket tidligere gikk og røyket på.

Det er ikke ofte en ser publikum stå og hoppe når klokken såvidt har passert ti til et band som ikke engang har utgitt et helt album. Major Parkinson er så til de grader up and coming. Og de kommer hardt!

S Tekst: ANDERS MATHIAS JOHANSEN anders@studvest.no Foto: GUNNAR SØRÅS gunnar@studvest.no

GROUPIER, ØL OG ROCK 'N' ROLL. Sjøsyktango, svingende harde gitarer og en stor dose Tom Waits. Major Parkinson kan kunsten å underholde et publikum, men guttene vil ikke gi ut album før alt er perfekt.

11

BLODPRØVE. Tina Rosvold har nettopp stukket eleven Trine til blods. Hun skal snart få vite hemoglobinnivået sitt.

Hva skjer egentlig bak fasaden til en turnébuss som kaller seg Einstein? Studvest ble med ut på veien for å finne det ut.

– Kan vi ikke ha en quiz-lek?

Vi har sittet på bussen en halvtime når NHH-studentene Kjetil Annfinsen og Janne Flovik Olsen roper ut ønske om quiz. Jaja, tenker vi. Hva annet kunne man forvente i en buss ved navn «Kunnskapsekspressen Einstein»?

Dette er Forskningsdagenes egen turnébuss, en 16-seters Maxi Taxi-lignende sak innleid av Gaia. Den er kanskje ikke like glamorøs som vi hadde håpet på, men det er jo en turnébuss, tross alt.

Deltakerne i prosjektet er sju bachelorstudenter fra Høgskolen i Bergen (HiB), Universitetet i Bergen (UiB) og Norges Handelshøyskole (NHH). De fremfører individuelle foredrag basert på studieretningene sine.

I løpet av uka har studentene besøkt

Einstein on

videregående skoler i hele fylket. Dette er siste dag på programmet, og turen går til Kvinnherad og Husnes videregående skole.

Det er en reise på over tre timer hver vei. Da må ting gjøres for å få tiden til å gå. Det er duket for quiz-show.

HJERNETRIM OG FAGLIG EKSPERTISE

– Du kan spør om hva som helst. Gjerne innenfor nyhetsbildet, smiler Kjetil.

Spørsmålene hagler rundt i bussen. Noen spør fra spørsmålssidene i Se & Hør, mens andre drar inn spørsmål fra fagområdet sitt. Det er i hvert fall ikke noe galt med engasjementet.

Ute skinner sola, og vi får virkelig sett Norge fra sin beste side. Vi kjører forbi store fjell og dype daler, vannrike elver og kraftige fossefall. På den ene fjellsiden har det nylig gått et jordras. Kjetil blir nysgjerrig på hvordan slikt oppstår, og henvender seg fremover i bussen, til geologistudentene.

– Det kommer ras fordi porene i jordmassene utvider seg av alt vannet. Da minker frik-

sjonen og det skapes bevegelse, forklarer Atle Jørgen Sande. Sammen med Turid Knudsen representerer han UiB og geologifaget.

– Det er veldig greit å ha med geologer på tur. Da kan de forklare slike ting for oss, smiler sykepleier Hege Grindheim.

Ikke lenge etterpå ser vi en diger steinblokk liggende like ved veien. Atle må igjen hente frem sin lærdom, og sier at dette er resultat av en frostsprengning, hvor vannet fryser til is og utvider seg.

Vi er overbevist.

STINKENDE, MEN KOSELIG

– Å, fyttihælvette! Er det meningen vi skal spy ut denne bussen? sier Kjetil idet han setter seg i bussen igjen etter mat- og tissepausen. Han er tydelig ikke fornøyd.

I speilet er det blitt hengt opp en glinsende wonderbaumkvinne med vaniljelukt – eller stank, rettere sagt. Janne ler.

– Jeg prøvde bare å gjøre det koselig.

Turid bytter plass for å unngå de verste luktstrømningene.

TURNÉBUSS. Jannicke Helland og Asgeir Steinsland Hansen reiser rundt med kunnskapsekspressen Einstein.

IDÉ FRA NTNU

Helt fremme ved den eimende vaniljekvinnen sitter Asgeir Steinsland Hansen. Han er studentkoordinator for «Kunnskapsekspressen Einstein» og var i fjor med å få prosjektet til Bergen.

– Vi fikk ideen fra NTNU i Trondheim for to år siden og testet det ut her i fjor. Det var et meget vellykket prosjekt, derfor ønsket vi å utvide hele greia i år ved å dra inn studenter fra UiB og NHH i tillegg til våre egne fra Høgskolen, sier Asgeir og forklarer videre: – Vi har i år en større bredde i programmet, og vi er veldig fornøyd med de deltakerne vi har fått. Studentene som deltar har måttet gå gjennom vår egen kvalitetssikring med presentasjoner og generalprøve. Vi har bare fått god respons fra de skolene vi har besøkt til nå.

Men ikke alle skolene har vært like flinke med mottakelsen.

– Jo lengre ut i periferien vi kommer, jo bedre tar de imot oss. Skolene virker mer blaserte desto nærmere vi kommer byen, sier Asgeir.

Han forteller at målet med prosjektet er å skape interesse og vise at forskning kan være så mye mer enn bare «tørr-forskning».

De vil også fortelle elevene om hvordan det er å være student.

– Nei! Det er jo bare vanskelighetsgrad 1 på denne Sudokuen! sier hun oppgitt da hun finner frem til tallspillet. Men oppgaven skal uansett løses.

Vi ruller inn på skoleplassen mellom en horde av mopeder. Det blir bestemt at studentene fra samme skole skal holde foredragene sine i lag. Vi henger oss på geologistudentene Atle og Turid.

– Dette er det 12. eller 13. foredraget vi holder, så nå er vi forholdsvis rolige, sier en avslappet Atle mens han rigger til utstyret.

– Det var mye verre første gang. Da fikk jeg store problemer med både prosjektoren og lerretet. Må innrømme jeg var litt stresset da, sier Turid.

Inne i forelesningssalen er det møtt opp sju elever og en lærer. Elevene er fra studieretningene formgivingsfag og allmenn.

De stirrer forventningsfullt ned mot studentene.

– Er det noen som vet hva geologi er? spør Turid. Det er tydelig viktig for henne å skape en tidlig dialog med publikum. Turid forklarer elevene om hvordan en vulkan fungerer og hvilke krefter den har, mens Atle snakker om klimaendringer og hvilke konsekvenser det fører med seg.

Etter foredraget tusler en noe usikker jente bort til dem. Hun syntes geologi virker interessant, men er redd for matematikken.

VARME I TRØYA

får beskjed om å håndhilse på minst tre personer av det andre kjønnet.

– Vi prøver å visualisere hvor fort kjønnssykdommer kan smitte, der håndhilsnene symboliserer seksuell omgang. Det er lettere å se hvordan det fungerer når du får gjøre noe i praksis. Dessuten løser litt fnising opp stemningen, sier Jannicke Helland.

– Tidligere i uken hadde vi med oss kondomer som vi delte ut, men er nå gått tom.

Jeg har en mistanke om at Kjetil har forsynt seg grådig, humrer Hege.

Etter sykepleierne er ferdige, overtar Tina Rosvold. Hun studerer til å bli bioingeniør og har fokusert foredraget rundt blodprøver.

Også hun bruker elevene aktivt, og får frem ei frivillig jente hun stikker i fingeren. Noen ørsmå bloddråper pipler ut. Her skal hemoglobinnivået testes.

– Dette var spennende, de klarte å gjøre det interessant. Dessuten var hun dama utrolig kul, sier blodgiveren Trine, og legger til at det er kjekkere å høre på unge folk enn gamle.

Læreren Jeanette Kvinge er meget entusiastisk for tiltaket.

– Elevene sluker det som blir sagt. Det viser at prosjektet er engasjerende. Og så er det kjempeflott at studentene tar seg tid til å besøke oss her i Kvinnherad, sier hun.

LÆRERIKT OG UTFORDRENDE

Etter en kort ferjeoverfart er lukta forsvunnet. Det samme har den glinsende kvinnesilhuetten fra speilet.

– Jeg la merke til at bussjåføren smilte lurt da vi kom opp fra salongen, sier Janne mistenksomt.

– Jeg tror det var han som fjernet den.

Takk, bussjåfør, tenker vi.

Bakover i bussen har quizen roet seg ned.

NHH-studenten Janne ønsker seg mer utfordringer og tråler gjennom Aftenposten på jakt etter Sudoku.

AKTIVISERER ELEVENE

Noen klasserom bortenfor står HiBs representanter og snakker. Her har mellom 20 og 30 avgangselever funnet veien. Men bare én av dem er gutt.

Sykepleierstudentene Jannicke og Hege deler ut egenproduserte brosjyrer. Det handler om kjønnssykdommer.

Flere av elevene blir dratt frem. Noen får være jenter, mens andre må spille gutter.

Stereoanlegget blir slått på, og «vil du værra me mæ hjæm» uler ut høyttalerne. Elevene

Tilbake i bussen er det en sliten, men fornøyd gjeng som setter kursen hjemover.

– Det har vært utrolig lærerikt, og jeg tror jeg er blitt en bedre student av dette, sier Tina.

Atle mener den største utfordringen var å tilpasse seg ulike forsamlinger, og gjøre det interessant for hver enkelt tilhører.

Det var ikke alltid like lett, ifølge geologikollega Turid.

– På det siste foredraget i dag var det først noen som spilte kort, deretter satt et

par og råklinte på andre rad. Da er det ikke særlig gøy for oss som skal presentere noe.

Men stort sett har det gått veldig bra, forteller hun.

BEST I BLÅTT

På ferja setter flesteparten seg ned i noen slitte, røde salongstoler. Men NHH-duoen får ikke plass og går heller bort til de blå stolene.

– Vi liker mye bedre denne fargen, vi, sier Kjetil med en snobbete stemme. Det er i hvert fall ikke noe å si på selvironien her.

Selv om turneen nå er ferdig, har de fleste lagt epostadressene sine igjen på skolene, slik at elevene kan sende spørsmål.

– Vi gjør dette slik at folk som kommer på spørsmål i ettertid, eller som ikke våget å spørre oss personlig, kan kontakte oss på mail, forklarer Kjetil. Janne legger til: – Eller hvis de syns vi var veldig attraktive.

S Tekst: ROLF FRØYLAND rolf@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

«HJEM» TIL ELEVENE. Sykepleierstudentene Jannicke (t.v.) og Hege har besøkt mange klasserom denne uka.

tour PRAKTISK TEST. Bioingeniør Tina bruker elevene aktivt i presentasjonen sin.

STINKENDE PYNT. Denne vaniljeluktende kvinnen ser kanskje fristende ut, men ikke la deg lure!

KULTUR

Verdens beste bok?

5. oktober 2005

STUDVEST

LANG VEI. Den russiske poeten Elena Sjvarts har kommet langt siden 70-tallet, da hun ikke fikk gi ut dikt grunnet den sovjetiske sensuren. Lørdag gjestet hun Bergen som Russlands ledende poet.

De fleste har fått med seg at historien om don Quijote ble kåret til tidenes skjønnlitterære verk.

Men hvorfor?

Glatte hender Skjebnen spinner fine nett For at barn skal gå i et, Men jeg… jeg vrir meg løs fra nettet Med glatte hender ble jeg født, Helt slette som hos voksdukker –

GODT LEST. Cervantes' klassiker er oversatt til hundrevis av språk.

Sigøynerkona spår meg verken Rikdom eller utroskap.

Hun varsler ikke kjærlighet,

I 2002 deltok 100 verdenskjente forfattere i en avstemning på initiativ av De norske Bokklubbene der man søkte å kåre de 100 største skjønnlitterære verkene gjennom tidene. Hva gjorde at en 400 år gammel beretning om en dagdrømmer gikk av med seieren?

– Historien har påvirket så mange forfattere og kunstnere opp gjennom tidene. For å virkelig forstå de ulike intertekstuelle referansene i store deler av moderne kunst og kultur kommer man ikke utenom historien om don Quijote, sier Jon Askeland, Amanuensis ved seksjon for spansk språk og latinamerikanske studier ved Universitetet i Bergen. Han skal holde en innledning for Studentersamfunnet om verket og dets historiske rolle i anledning verkets jubileum.

MER ENN SATIRE

Foruten å være en historie om kjærlighet, vennskap og maktmisbruk handler den om å konstruere virkeligheten, og dermed også ulike måter å forstå denne virkeligheten på.

Forfatteren Miguel de Cervantes utfordrer også leseren til å stille spørsmål ved historien i seg selv, og å anerkjenne fantasien og illusjonen som forutsetning for virkelig frihet, Dette gjør boken til det første postmodernistiske verket i historien, og en del av det store dannelsesprosjektet.

Askeland påpeker at det ikke er helt uproblematisk med en kanonisering av enkelte verker.

KANONISERING IKKE UPROBLEMATISK

– Et dannelsesprosjekt der man fokuserer på gamle, berømte verker går på bekostning av nyere og til tider mer relevant dikting. Våre egne forfattere kan bety mer for oss enn det enkelte andre historiske og berømte verker gjør. Dessuten risikerer man også at verkene gjøres til «museumsgjenstander,» og det tjener ingen på.

S Tekst: PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no

Onsdag 5. oktober, arrangerer Studentersamfunnet i Bergen et møte til ære for Cervantes berømte verk.

14

Bebuder ikke avskjeder – I høye forråd av det blå Fikk jeg ikke tildelt tråd, Da håndflatene ble brodert.

Man skar ikke i mine hender, Kartla ikke stjernehimmelen, Risset ingen linjer inn, For meg finnes ikke kjærlighet og død Og ingen plutselige skjebnesvangre møter.

Mitt Fatum kommer flygende Om nettene, med blytung bør, Breddfull som den er av uutøvet skjebne.

Den krafser uten krefter i min hånd, Og drukner med et hyl i otteblått – Skjebnen min – usynlig, utsultet, min andre.

(Tolkn. Natalja Perevezentseva, Brita Bryn, Annika B. Myhr)

Undergrunnspoeten Elena Sjvarts er en av Russlands fremste poeter.

Lørdag leste hun dikt på ærverdige Hotell Terminus i Bergen. På russisk!

Heldigvis kunne de av oss med skrale russiskkunnskaper høre diktene opplest på norsk og svensk av Eva Bohlin og Ragnhild Gudbrandsen.

– Det er kjekt å høre en poet som tør skrive om hjerte og smerte. Det skal man jo liksom ikke, sa atelier- og renholdsarbeideren Steingrim Veum etter opplesningen. Han hadde ikke hørt om Elena Sjvarts før han og kjæresten, Kristin Marie Berstad, leste om henne i avisen. Berstad studerer ved Skrivekunstakademiet og hadde mye glede av diktene.

– De er intense og ekte, og opplevelsen har vært veldig fin. Det burde ha vært flere folk her og hørt på. Mange har en oppfatning av at poesi

er rart og merkelig, men disse diktene er eksempler på hvor tilgjengelig det kan være, bemerker hun.

UNDERGRUNNSPOET

Med fortrolig innlevelse leste Sjvarts opp ni dikt. Siden 80-tallet har hun gitt ut 20 diktsamlinger i Russland. Likevel startet dikterkarrieren hennes lenge før det. Allerede på 70-tallet fikk Elena Sjvarts tilbud om å gi ut en diktsamling.

Den gang var det en hake ved tilbudet: Hun måtte fjerne ordet «sjel» fra hele samlingen.

Slik var virkeligheten for undergrunnskunstnerne i Sovjet under kommunismen. Sjvarts religiøse motiver og brudd med tradisjonelle ryt-

memønstre provoserte myndighetene. Hun nektet å la seg styre ideologisk, og takket dermed nei til bokutgivelser med sensur. I stedet var hun del av en undergrunnskultur, og sammen med andre kunstnere holdt hun diktopplesninger og utstillinger hjemme hos folk.

NY HVERDAG

I 1981 inngikk KGB en avtale med undergrunnsbevegelsen, som hadde vokst seg så stor at myndighetene ikke lenger klarte å holde kontroll med den. «Klubb 81» ble åpnet, og undergrunnsdiktere kunne lese opp sine dikt – med KGB i salen.

– Den viktigste forandringen etter Sovjets

STUDVEST

KULTUR

5. oktober 2005

Camilla Otterlei Utvekslingsstudent ved Glasgow School of Art, Skottland

KORRESPONDENTEN

Good food served daily

fall, er at jeg kan reise ut i verden. Likevel savner jeg noe ved den gamle tiden. Det åndelige er forsvunnet. Miljøet jeg var del av er borte, og nå har pengene tatt over, sier Elena gjennom tolk.

TAKKNEMMELIG

Sjvarts er glad for å kunne komme til Bergen.

– Jeg er takknemlig for at folk er så oppmerksomme, og at de forstår diktene uten å ha kjennskap til den russiske poesien.

Om sitt eget forfatterskap sier hun: – Målet med diktene er å nå det som ligger under bevisstheten – å erkjenne det vi ikke kan begripe med fornuften. Det er forskjellig fra person til person hva de får ut av dem, men forhåpentlig kan man gjennom diktene tilnærme seg en ekte virkelighet. En annen enn den vi møter i hverdagen.

PÅ SØKEN ETTER DET EVIGE

Poesien til Sjvarts tar ofte utgangspunkt i så vel realia fra virkeligheten som historiske hendelser.

Et eksempel er «Porträtt av blockaden som gen-

rebild, stilleben och landskap». Utgangspunktet er blokaden av Leningrad, hvor en fjerdedel av befolkningen døde av sult og kulde i løpet av det første av de tre årene den varte. Diktet tar oss med inn i en hverdag hvor mennesker spiser hverandre, og hvor en ung mann koker en katt for å servere den til kjæresten.

– Diktene mine er knyttet til samtiden, men ikke bundet til den. De nærmer seg noe evig.

MASTEROPPGAVE

Den norske studenten Annika B. Myhr, skriver masteroppgave om Sjvarts og tre andre russiske diktere. Hun forklarer gjerne hva som gjør Sjvarts interessant.

– Hun er spesiell fordi hun skriver lyriske dikt og bruker språket som middel, og ikke som mål.

Myhr mener Sjvarts er en av de få som virkelig tror på poesien, og trekker fram dikterens ustyrbare stemme og hennes egenrådige mål.

– Hun holder seg for det meste i brytningsstedet mellom kulturer, religioner og åndelige

retninger. Hun er en lite romantisk poet. Så vidt jeg vet har hun aldri skrevet et kjærlighetsdikt.

LETT TILGJENGELIG

Skal vi tro Annika har bergensstudenter mye å hente i Sjvarts lyriske verden.

– Hun har en dyp åndelig høyde og kulturell bredde. Dette gjør henne tilgjengelig for folk med de forskjelligste bakgrunner. Et eksempel på at unge norske mennesker kan kjenne seg igjen hos henne, er diktet «Glatte hender» Her skildres følelsen av å være født uten skjebne og ikke vite hva man skal gjøre med all den valgfriheten man har som menneske i dag. Det er noe jeg tror de fleste vil kunne kjenne seg igjen i. Man kan lære mye som menneske av Sjvarts.

S Tekst: MARIUS HELGE LARSEN marius@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

Å dra på utveksling til England, USA, Danmark eller Sverige gjelder ikke lenger som utenlandsopphold i mine øyne. Man må reise til et fjernere land, et sted man ikke skjønner språket, der en føler seg litt fremmed og ukjent. Skottland er et godt eksempel, og nettopp der er vi nå.

Noe som kanskje gjør utvekslingsoppholdet så autentisk som tenkelig er at vi, litt motvillig, har endt opp på campus i rom som mest av alt minner om lugarer på danskebåten (bortsett fra at man må vaske selv). Det er et ganske dyrt tre måneders cruise, der vi deler kjøkken med seks, men til gjengjeld har hvert vårt rom og et tilhørende bad i størrelsesorden kombinert do og dusj. Min sympati for alle på Fantoft har steget betraktelig.

Man forbinder gjerne Skottland med sekkepiper, sjøormer, puber og slott, men førsteinntrykket mitt er farget av mye shopping, loff, banning, sikksakkgang mellom hundebæsj og lettkledde mennesker. Bergen og Glasgow har mye til felles hva nedbør angår, men gummistøvler og regntøy er liksom fremmedelementer her; de går i t-skjorte når det pøsregner, og nattelivet domineres av bare navler og trange miniminiskjørt, uavhengig av kroppsfasong og temperatur. Jeg har ikke lyst til å si noe stygt siden folk her er veldig vennlige, men la meg forsiktig antyde at det ikke alltid er noe vakkert syn. Kanskje er det bare et bevis på at i Skottland er det innsiden som teller i praksis, og det er jo kjempebra.

Pubene er å finne på hvert gatehjørne, og vi har avlagt dem noen besøk nå. Det pleier å ha en utrolig effekt på støynivået, siden klientellet stort sett består av gamle menn med røde neser.

Alle stopper og prater og kikker nysgjerrig på inntrengerne (det er oss). En av de første dagene vi var her, gikk vi litt usikkert inn på en pub som hadde «good food served daily» skrevet på alle vinduene. Alle glodde, og da vi ba om å se menyene kikket selv bartenderen vantro på oss før hun fikk summet seg og eliminerte 80 prosent av menyen. Maten var alt annet enn good food og neppe servert daily heller, men vi spiste den slappe kyllingburgeren og pommes fritesen og fikk noen nye, tannløse venner med stram aksent og «Let's get stone» tatovert på overarmen.

Glasgow er beryktet for å være shoppingby nr. 2 (etter London), og vi har lagt igjen mye studielån på markeder, klesbutikker og internettkafeer, men kanskje først og fremst i husleie på campus. Våre nye venner på den lokale puben ble nesten på gråten av skam da de fikk høre hva som ble forlangt i husleie, men så hadde de kanskje glemt et lite sekund at vi er fra Norge og er vant til å bli flådd. Her har vi i det minste råd til å døyve sorgene våre i pints til to pund.

15

KULTUR

5. oktober 2005

STUDVEST

Kunst, kanal og kapital Neste uke skal Clear Channel-avtalen på høring. Kunstner Anne Szefer Karlsen har allerede hatt den på visning.

Torgallmenningen, fredag 16. september: Herman Friele får en bunke bilder av bergenske busskur i hendene. Fotografiene er en del av et kunstprosjekt som består av drøye 50 bilder av forskjellige busskur i Bergen og omegn. De er Anne Szefer Karlsens innlegg i debatten om reklamefinansierte byromsmøbler.

– Jeg har fotografert busskur på godværsdager og laget bilder med setningen «Dette busskuret skal rives som følge av avtalen Bergen kommune skal inngå med Clear Channel.

Avgjørelsen faller i bystyret 19. september». Deretter er fotografiet hengt tilbake i sitt eget skur, forteller Karlsen Videre ble busskurene dokumentert med Karlsens bilder inni, og vist på Landmark helgen før bystyremøtet. Åtte av bildene ble overlevert ordføreren, sammen med en plakat og en tale framført av kunstner Jørgen Larsson, som er representant for Byen Vår-aksjonen.

POLITIKK SOM KUNST

Karlsen anser reklame som visuell støy, og mener at avtalen vil føre til en kulturell ensretting. Hun mener at det er opplagt at man som kunstner må engasjere seg i slike spørsmål.

– Den eneste måten jeg er skikket til å påvirke beslutningsprosesser i lokaldemokratiet er visuelt, fordi jeg er billedkunstner.

Utgangspunktet for Karlsens prosjekt var likevel ikke politisk.

– De kunstneriske motivene er like sterke som samfunnsengasjementet. Dette er en forlengelse av mitt kunstnerskap, som omhandler landskap, identitet og minner.

Karlsen lot Byen Vår-aksjonen bruke bildene, og ser det slik at det tilfører kunsten hennes en aksjonstyngde som den opprinnelig ikke hadde.

KUNST SOM POLITIKK

– Ja, jeg hadde nok et annet utgangspunkt for å gjøre dette enn Anne Szefer Karlsen. Jeg brukte hennes bilder til å lage en plakat fordi jeg ville ha noe som var effektivt politisk, sier Jørgen Larsson.

Larsson har engasjert seg i saken gjennom Byen Vår og han har lånt ut nettstedet sitt til aksjonen. Kunstneren er en del av gruppen Kommando, som sto for grafittiprosjektet Femte

Veggen på Bergen Kunsthall og den nye grafittiveggen bak Sentralbadet.

Larsson er opptatt av maktbalansen i byrommet, og trekker paralleller mellom disse prosjektene og engasjementet mot Clear Channel.

– Det handler om hvem som skal få uttale seg i det offentlige rom. Jeg tror det blir et dårligere samfunn hvis bare noen få får uttrykke seg, og det fører til avmakt, aggresjon og polarisering.

Larsson ønsker ikke å lage et skarpt skille mellom grafittiprosjektene, kunsten og sitt politiske engasjement. Han mener at det uansett handler om opplysning og bevisstgjøring. Dessuten handler det også om at kunsten trer inn i samfunnet.

– For meg er alt virkelighet. Det går inn i et stort prosjekt, og det er ikke så viktig om det kalles kunst eller politikk, sier Larsson.

SAMMENFALLENDE INTERESSER

Kunst som objekt inngår i et kapitalistisk system, og dette aspektet ved kunsten har blitt tematisert inngående i nyere kunst. Den sosialt orienterte kunsten som forsøker å være politisk virksom innebærer derfor ofte en kritikk av kunsten som institusjon.

Anne Szefer Karlsen mener at det kan se ut som om det har gått inflasjon i begrepet «politisk kunst».

– Estetisering av politikken banaliserer ofte selve saken, fordi den reduseres til et estetisk uttrykk som ikke speiler kompleksiteten i saken.

Karlsen understreker at det kan være viktig å presentere kunst utenfor de tradisjonelle kanalene, både for at kunsten skal bli forstått riktig og for å bli hørt i viktige saker. Som Jørgen Larsson ser hun også på dette som en del av et større prosjekt.

– Byen Vår presiserer de politiske sidene av saken, jeg konsentrerer meg om mitt kunstneriske prosjekt. Det er greit, fordi vi har sammenfallende interesser, sier Karlsen.

GJENNOMSLAGSKRAFT

Jacob Aars, forskningsleder ved Rokkansenteret, er aktuell som medforfatter av boken «Governance i norske storbyer – mellom offentlig styring og privat initiativ». Han har forsket på forflyttning av makt fra partipolitikk til enkeltsaksmobilisering gjennom elitenettverk. Disse nettverkene kan

POLITISK KUNST. Anne Szefer Karlsen er en av flere kunstnere og kulturarbeidere som har markert motstand mot Bergen kommunes planer om å inngå avtale med Clear Channel. Rundt er resultatene av det.

i noen tilfeller framstå som folkelige, men Aars sier at nettverk som opererer for å få politisk innflytelse er best tjent med å være eksklusive.

– Hvis man inkluderer for mange taper man gjennomslagskraften, hevder Aars, som ikke nødvendigvis anser Byen Vår som eksklusive.

Aars kan ikke si om kunstneres strategier har noen spesiell gjennom-

slagskraft i politikken, men sier på generelt grunnlag at de, som andre spesialister på sitt felt i enkelte saker, kan ha fortrinn.

– Kunstnere representerer også en slags ekspertise, og det kan jo i seg selv være en viktig valuta.

Gjennomslagskraft eller ei: Hos ordføreren har Karlsens bilder blitt beskuet og beundret, opplyser Herman Frieles sekretær Signe Lexander.

– Bildene er riktig flotte, sier hun.

S Tekst: TORIL JOHANNESSEN toril@studvest.no Foto: ANN KRISTIN STØLAN annkristin@studvest.no

Se også side 9.

16

Clear Channel • Bergen kommune må bestemme seg innen 15. november 2005 om kommunen faktisk skal inngå den fremforhandlede avtalen med Clear Channel om reklamefinansierte byromsmøbler.

• Saken ble utstatt i bystyret 19. september, for å kunne gjennomgå en bredere demokratisk prosess. Høring i saken finner sted tirsdag 11. oktober.

• Aksjonen Byen Vår har mobilisert mot avtalen, og samlet inn over 3500 underskrifter via sms-aksjoner og nettstedet talsmann.no.

STUDVEST

KULTUR

5. oktober 2005

KLARTE DET. Regnbyger og stor fare for melkesyre hindret ikke nærmere 2.500 deltakere å ta seg opp Stoltzekleiven på lørdag.

Melkesyreregn over Stoltzen Fjellveien-Sandvikspilen: 910 meter langt, 313 meter opp og uendelig mange trappetrinn.

Varegg IL inviterte i helgen til den 27. Stoltzen Opp. Fem, fire, tre, to, en, løp! Jeg setter av gårde.

Pulsen er allerede høy. Ikke fordi oppvarming var for hard, men på grunn av nervøsiteten som har bygget seg opp i løpet av dagen. Ære, berømmelse og ikke minst selvtillit står på spill.

For der BTs reportere tar den lette løsningen og kjører bil opp til Sandvikspilen, har Studvest tatt utfordringen, og er deltager i Stoltzen Opp. BLANDET FORSAMLING

– Alle mulige slags folk deltar, men overvekten er nok menn mellom 30 og 50, forteller speaker Ivar Holstad.

– Her finner man medlemmer fra forskjellige idrettsmiljøer, men også venner, naboer og bedrifter som har fått hverandre til å delta.

I startområdet på Fjellveien gjør deltagerne seg klare. Mer eller mindre trente legger masseres med tigerbalsam, sportsdrikker fortæres og høye kneløft blir utført. Dette er løpet hvor små detaljer kan få store konsekvenser. Stivner man midtveis er løpet kjørt. På startstreken står deltagere i alle aldre og fasonger. Noen smiler, andre er alvorlige mens de mentalt ser for seg løypen, bokstavelig talt trinn for trinn. Alle har vi de samme 720 trappetrinnene foran oss.

HEDERLIG INNSATS

Brødrene Marius (10) og Fredrik (6) Rustand del-

FØRSTE GANG. 720 trappetrinn og korte bein var ikke nok til å stoppe brødrene Marius og Fredrik Rustand. – Jeg tenkte aldri på å gi opp, forteller storebror Marius. tok i Stoltzen opp for første gang på lørdag.

– Jeg går på fotball og har lyst til å bli sterkere i beina, forteller Marius.

En tur opp Stoltzekleiven mener han er god trening. Begge brødrene har trent for å gjøre en god innsats i løpet. Men flere hundre trappetrinn kjennes likevel i beina til en 6-åring.

– Jeg var veldig sliten, avslutter en stolt Fredrik, før han må løpe i ly for en av de mange kraftige regnbygene som skylte over arrangementet.

MELKESYRE

«Melkesyren: Her har alle det vondt!», lyder skiltet arrangørene har satt opp. Beskjeden er ikke mye til trøst. Jeg er kommet til det beryktede stedet hvor selv den sprekeste må sette ned tem-

PES. – Stoltzen opp er verdens bratteste bakkeløp, mener arrangørene. Vegard Hansen prøver å få igjen pusten etter å ha løpt inn til ny personligrekord på 10.01.

poet, og hvor mang en deltaker har gått på en smell før meg. Beina kjennes som tømmerstokker, jeg har blodsmak i munnen, makspuls er nådd, men likevel må man fortsette å gå. Det er mange trappetrinn igjen til mål.

– Det gikk bra halvveis, men den siste halvdelen var veldig tung, peser Vegard Hansen, etter å ha kommet i mål på den imponerende tiden 10.01.

17-åringen ser ut til å ha gitt alt, men han tror tiden kan forbedres.

– Det frister absolutt til gjentagelse, og til neste år håper jeg på en tid under 10 minutter.

EVENTYRLIGE 8.13

– De fleste ser vel på løpet som en personlig utfordring, mener speaker Holstad.

I år kunne deltagerne forøvrig kjempe om mer enn bare ny personlig rekord. Arrangørene lokket med 20.000 kroner til den som slo Jon Tvedts ti år gamle rekord på 8.13. Det manglet ikke på løpere som prøvde seg, men «kongen av Stoltzen» kan enda et år skryte av å være den raskeste opp kleiva.

– Med tanke på hvordan forholdene har vært er resultatene gode, mener speakeren som er fornøyd med både dagen og arrangementet.

Hans egen innsats var det heller ikke noe i veien med. Rundt 2500 deltagere ble mottatt på toppen med stor glede og iver av den svært så engasjerte speakeren.

S Tekst: SILJE MARTINSEN silje@studvest.no Foto: GUNNAR SØRÅS gunnar@studvest.no

17

DEBATT

5. oktober 2005

STUDVEST

Ingen kompromisser - alle styrker må ut Fincken is the new Rosso Få ut frustrasjoner og frydsasjoner i Studvest.

Send epost til 1933@studvest.no, eller sms: Kodeord Studvest til 1933.

Farvel da, Bergen, du herlige stad, jeg reiser til egne av en langt tørrere grad!

Hilsen Fredericus Montanus I Amsterdam, der ska me drukna oss i øl og dram, i Amsterdam!

Hilsen Magtå på Straen alias Madame Grødaland Pink is the new red. Fincken is the new Rosso.

Anonym Når en står med hendene i baklommane, er ein då kåt på si eiga rumpe?

Anonym

FRED. Forventningene om at den nye regjeringen skal trekke de norske styrkene ut av Irak er overveldende, inntil meldingene 27/9 om at offiserer disponert av NATO likevel blir værende. I valgkampen argumenterte Arbeiderpartiet sammen med SV om fullstendig uttrekking. Derfor er det som skjer nå å føre folk bak lyset.

Selv Norsk Utenrikspolitisk Institutt reagerer på Ap sin opptreden. Vi hå-

per partiet tar til fornuft igjen og gjør som sosialdemokratene i Spania etter regjeringsskiftet der.

Uansett betyr det inntrufne at fredsentusiaster ikke kan ta seire for gitt. Likevel tror vi i Fredsinitiativet at det er mulig å presse den rødgrønne koalisjonen til å høre på folkeviljen.

Det ønsker vi å gjøre også nå, på en utadrettet måte.

Titusenvis av demonstranter fylte

gatene 15. februar 2003 for å protestere mot en invasjon. Siden har det vært flere protester med god oppslutning; i Bergen seinest 20. mars i år.

Fredsbevegelsen har sagt nei til angrepskrig, også i Afghanistan - og vi sier fortsatt nei. Situasjonen i begge land har generelt sett ikke blitt bedre etter okkupasjonen, mange steder heller tvert om. Norge bidrar til dette, istedenfor å støtte de to landenes rett

til selvbestemmelse.

Vi forventer og håper at den nye regjeringen handler i takt med folkeopinionen; Norge ut av Irak NÅ!

Fredsinitiativet vil også ha Norge ut av Afghanistan. Vi har ingen ting der å gjøre med kuler og krutt. Det gjør bare ting verre. Derfor sier vi; Fred, ikke krig mot terror.

THORLEIF BERTHELSEN FOR FREDSINITIATIVET

Lesesalsmangel ved HF-fakultetet LESESALSPLASS. Ad leserbrevet fra lesesalsansvarlige ved Nordisk institutt og IKRR, Seksjon for religionsvitenskap, angående tilgang til lesesaler ved HF-fakultetet.

Det er positivt at studentene setter fokus på lesesalsituasjonen ved HF-fakultetet. Bakgrunnen for at fokuset rettes mot lesesalsituasjonen nå, er at fakultetet de siste semestrene har invitert studentorganene selv til å ta et større ansvar for fordelingen av tilgjengelige plasser mellom ulike fag og nivå. Opparbeidede «privilegier» for noen fag har da måttet vike til fordel for en større likebehandling av

alle grupper. Det bekreftes at fakultetet i denne fordelingen har hatt et godt samarbeid med HFSU for å finne gode og rettferdige løsninger blant annet for fordelingen av mastergradsplassene som fakultetet disponerer. Vi mener at HFSU og fakultetet har lykkes ganske godt med dette arbeidet innenfor det samlede arealet fakultetet i dag disponerer.

Oppussingen av HF-bygget er en midlertidig tilstand hvor knapphet på mastergradsplasser kan bli særlig merkbar. Vi er klar over de problemene dette kan skape for studentene. Fakultetet, i samarbeid med

Eiendomsavdelingen, arbeider derfor med å finne tilfredsstillende alternativer for de lesesalsplassene som blir berørt kommende halvår. Muligheten for å omgjøre laveregradslesesaler i Sydneshaugen skole til mastergradsplasser er blitt nevnt i den sammenheng.

V setter fokus på denne problemstillingen fordi vi mener at lesesal og PC-arbeidsplass-situasjonen for HFstudentene er blitt vesentlig forbedret etter at HF-biblioteket åpnet igjen. Det betyr at vi har et saklig grunnlag for å vurdere lesesalplasser for ulike fag og nivå på nytt innenfor en slik sam-

let ramme. Det inngår i en slik vurdering at fakultetet, i samarbeid med Driftsavdelingen, vil kartlegge bruken av lesesalene på Sydneshaugen skole i løpet av høstsemesteret. Resultatet av denne kartleggingen vil gi ett av flere grunnlag for en eventuell ny fordeling. Fakultetet vil i samarbeid med HFSU gjøre sitt beste for å finne løsninger som sikrer studentene gode arbeidsvilkår og en mer rettferdig fordeling av tilgjengelige lesesals- og arbeidsplasser for studentene.

GUNNSTEIN AKSELBERG DEKAN, HF-FAKULTETET

The Ultimate Reform Experience SÅKALT. På lederplass i Studvest 28/9 blir det rettet kritikk mot rektorkandidat Kristian Gundersen, blant annet for at han konsekvent putter «den såkalte» foran kvalitets-

reform. Uavhengig av reformens kvalitet, mener jeg det grenser mot det parodiske å kalle den for nettopp dette; «kvalitetsreformen». En god reform trenger ikke slike triks

for at folk skal like den. Jeg ser for meg de neste reformene, som stadig må overgå hverandre i selvskryt og oppfinnsomhet: Superreformen. Den Elleville Reformen. Den Fantastiske

IQ-reformen. Gandhi-Mandela-Jesusreformen. Den andre kritikken av Gundersen ønsker jeg ikke å ta stilling til, men vil oppfordre alle til å følge hans eksempel når det gjelder

den såkalte kvalitetsreformen.

der og gir en lønn bøndene kan leve av. En del av kjøpesummen kan betales på forhånd, noe som gir produsentene større mulighet til å investere i og forbedre produksjonen. Det stilles dessuten krav til at handelsforbindelsene skal være langsiktige for å skape forutsigbarhet for produsentene.

Fairtrade Labeling Organizations International (FLO) utarbeider standardene for produsenter og importører, og kontrollerer at disse overholdes.

Informasjon om hva Max Havelaar er og hvilke produkter som finnes, bør være tilgjengelig i alle butikker. Her må Max Havelaar og butikkene ta et ansvar for å finne gode

løsninger. I tillegg bør importørene legge mer innsats i å gjøre sine Max Havelaar-merkede produkter kjent.

Men hvor kommer du inn i alt dette? Du som forbruker er jo kanskje den viktigste biten i denne kjeden.

Ved å kjøpe Max Havelaar-merkede produkter sørger du for at butikkene fortsetter å føre merket, og forhåpentligvis at de tar inn flere produkter etter hvert. Om det er noe du savner, spør etter produktet! Spør gjerne om å få snakke med daglig leder om du handler litt tidlig på dagen. Han eller hun er som oftest interessert i hva kundene deres vil finne i butikkene deres.

ØYSTEIN HAALAND MATEMATIKKSTUDENT

Garantert god handel RETTFERDIG. SAIH Bergen har trålet dagligvarebutikkene i sentrum. Etter en omfattende test kan vi fortelle deg hvilke butikker som er best, ikke for lommeboken din, men for samvittigheten din!

Kanskje har du allerede stilt deg spørsmålet hvordan det kan ha seg at du kan kjøpe bananer produsert i den andre delen av verden for ned mot 4 kroner per kilo? Det kommer dessverre av at mange bønder selger varer for priser de knapt kan leve for pga. den harde konkurransen på verdensmarkedet. Heldigvis finnes det i denne brutale verden en anerkjent merkeordning som er en garanti for en mer rettferdig handel. I Norge he-

ter merkeordningen Max Havelaar og er en del av internasjonale Fairtrade.

Vi har derfor sjekket utvalget av Max Havelaar-merkede produkter i butikkene. På det norske markedet finnes det kaffe, te, appelsinjuice, bananer, ris og sjokolade med dette merket. Hos Meny, Safari og Lerøy fant vi de fleste av disse varene, mens Rema, Rimi og Ica stort sett bare hadde kaffe. Noe som gikk igjen i alle butikkene var mangel på informasjon.

Hva er det som er spesielt med Max Havelaar-merkede varer – og hvorfor må vi betale litt ekstra for produkter med dette merket?

Max Havelaar er altså en merkeordning som garanterer at småbønder

og plantasjearbeidere i utviklingsland får tryggere arbeidsvilkår og bedre priser for sine produkter. Produsentene av Max Havelaar produkter organiserer seg i demokratiske andelslag.

Hverken barne- eller tvangsarbeid eller noen former for diskriminering får finne sted. Andelslaget bestemmer hva overskuddet skal brukes til. I tillegg skal produksjonen foregå mest mulig miljøvennlig. Det stilles krav til redusert bruk av sprøytemidler og ofte gjøres det tiltak mot jorderosjon og vannforurensing.

Det stilles også krav til dem som importerer Max Havelaar-produkter.

Importørene må betale en pris for varene som dekker produksjonskostna-

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

18

GUNN ELISABETH OLSEN SAIH BERGEN

STUDVEST

KRONIKK

5. oktober 2005

LYSTEIKNING Min farfar tok et fantastisk bilde av min farmor i Trondheim, en gang tidlig på sekstitallet. En hyllest til dem.

Foto: ALF MATTIS STØLAN Tekst: ANN KRISTIN STØLAN annkristin@studvest.no

Akademisk tviler møter arbeidsmarkedet Kristina Lucumí Johansen Hovedfag i sosialantropologi

KRONIKK Etter et langt liv skal Sokrates visstnok ha sagt: «Alt jeg vet, er at jeg intet vet». Det er kanskje litt pompøst å sammenligne seg med en filosof, men da jeg var ferdig med hovedfaget, hadde jeg en sterk opplevelse av å ikke vite. Spørsmålet er om den evnen til tvil og (sjøl)kritikk som framdyrkes på universitetet setter oss i stand til å møte arbeidslivet.

Universitetet kunne gjort en større innsats for å bevisstgjøre arbeidsgivere i offentlig og privat sektor om oss universitetsutdannete. Mange år på universitetet har gitt meg innsikt i verdens ufattelige kompleksitet. Jo dypere man går inn i en teori eller et fagområde, desto klarere blir det at det fins en uendelig mengde litteratur som man aldri vil kunne sette seg inn i. Jo grundigere man går inn for å forstå en sosial virkelighet, desto mer komplisert framstår den. Postmoderne

teori har dessuten rokket ved modernismens optimistiske tro på at vi mennesker utvikler oss og får stadig mer kunnskap om verden og oss sjøl.

For er det virkelig mulig for oss å få sikker kunnskap om virkeligheten, eller fins det bare ulike perspektiv?

Dette spørsmålet aktualiseres når vi skal ut på feltarbeid. Vi sosialantropologi-studenter gjennomgår en sjølkritisk prosess, hvor vi forsøker å bli bevisst på alt det som medvirker til at vi ser og beskriver virkeligheten på en bestemt måte: Etnisk opprinnelse, klassebakgrunn, kulturell identitet, akademisk utdanning, politisk tilhørighet etc. Siden jeg brukte meg sjøl som verktøy, var det viktig å vurdere mine egne handlinger, observasjoner, fortolkninger og tekstlige framstillinger kritisk – noe som til tider ga meg en følelse av å miste fotfestet. Det hele kulminerte i en eksamen hvor sensorene – som seg hør og bør - demonstrerte sine egne kritiske evner og fokuserte på alt det jeg kunne gjort annerledes: Alt jeg ikke visste, eller ikke visste å trekke inn i oppgaven.

Hensikten med denne kritiske prosessen er naturligvis at vi skal gjøre et stadig bedre arbeid og utvi-

kle evnen til refleksjon og argumentasjon. Jeg satt likevel igjen med en overveldende uvisshet: Hva har jeg egentlig lært? Hva er jeg egentlig god til? I bytte mot flere års arbeid og fem eksemplarer av hovedfagsoppgaven fikk jeg én bokstav - og en tittel.

Med dette skulle jeg gå ut og selge meg på arbeidsmarkedet. Jeg må innrømme at det føltes litt tomt, litt som en dårlig «deal». På eksamen fikk jeg lite tilbakemelding på hva jeg beher-

Universitetet kunne gjort en større innsats for å bevisstgjøre arbeidsgivere i offentlig og privat sektor om oss universitetsutdannete. sker eller på hva som er min styrke.

Etterpå trer mange av oss inn i rekken av arbeidsløse akademikere, ofte uten rett til dagpenger. I denne situasjonen skal vi forsøke å omskape tvil og evne til (sjøl)kritikk til en tro på oss sjøl, på vår kompetanse og vår evne til å utrette noe. Vi skal ikke bare sette ord

på hva vi er gode til, men også vurdere hvilket arbeid som er aktuelt for oss.

Det fine ved dette er at vi potensielt er frie til å velge ulike typer jobber. Det er imidlertid en stor utfordring å gripe muligheter som dukker opp hvis man er usikker på hva man egentlig kan. Det er klart at høy utdanning er et godt utgangspunkt, men vi får ikke en jobb bare pga. et høyt kompetansenivå på papiret. Vi trenger også å være trygge på at vi kan bruke kompetansen til å utføre konkrete arbeidsoppgaver. Om evnen til epistemologisk refleksjon er viktig for forskere, så er de færreste arbeidsgivere ute etter å ansette en Sokrateswannabe som funderer over om hun egentlig kan vite noe om verden. Det etterlyses folk som er «målrettede», «resultatorienterte», «handlekraftige» og «initiativrike», folk som er bedre på problemløsing enn problematisering.

Selvfølgelig er det mye vi kan bidra med. Men jeg tror ikke jeg er den eneste nyutdannede som opplever at det tar tid å finne fram til dette, og koble det til aktuelle jobber. En av årsakene er at mange arbeidsgivere ikke

vet hva samfunnsvitere kan, og derfor ikke etterspør oss. En annen faktor er den høye arbeidsledigheten blant folk med høyere utdanning. Likevel mener jeg at universitetet kunne gjort en større innsats for å bevisstgjøre arbeidsgivere i offentlig og privat sektor om oss universitetsutdannete.

En bedre dialog med ulike arbeidsgivere kunne også ført til endringer i høyere utdanning, for eksempel med tanke på å gi oss mer praksiserfaring, og mer kompetanse i å løse problemer, ikke bare diagnostisere dem. Når det gjelder sosoalantropologien spesifikt, mener jeg det kunne vært mindre fokus på å undergrave vår egen kunnskap, og mer fokus på «anvendbar» antropologi gjennom praktisk rettede kurs, praksisplasser i arbeidslivet et cetera. Dette kunne bidratt til at vi fikk større innsikt i livet utenfor akademia og samtidig større sjøltillit.

I tillegg mener jeg at vi sammen med bokstavkarakteren gjerne kunne fått noen flere oppmuntrende ord med på veien, med utgangspunkt i en faglig vurdering av hva den enkelte av oss har utrettet.

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med ansvarleg redaktør Øyvind Lefdal Eidsvik på telefon 55 54 52 06. Kronikkar vert honorert med kr. 500.

19

" # / $ $ ($ & ( ! )

& ## & ) $''

$# ' ( ! ' %! ''

& # (!

, ( ) ! # )# * &' ( ('', )' $# ' ! '*

& # (!

- !! * #

& # (!

- ! # .''* # #

& # (!

+++ '() #$

% "

( ! ) $ % & %. % ' ( & *

-

#, .& ' ( & # (!

Skal vi lukke universitetet?

Skal vi legge ned samskipnaden?

Skal vi drite i ĂĽ bygge flere studentboliger?

Skal fakultetene fĂĽ lov til ĂĽ normalfordele?

&

' !( )

Nei? Dersom du derimot drømmer om lik rett til utdanning, er glad i samskipnaden, mener UiB trenger et likestillingsløft og synes du skal ha den karakteren du har krav pü, bør du komme pü Spisestedet Pü Høyden

torsdag 6.oktober kl 18.00.

Da er det nominasjonsmøte for Sosialdemokratene Studentrüdsvalget 05, og du har mulighet til ü bli med!

! "

#

$ %

* +++ ,, ,,, - . -

! "

!

!

"

STUDVEST Studvest er lokalavisa til Bergens nĂŚrare 30.000 studentar. Avisa blir gitt ut kvar onsdag i studiesesongen, i 7000 eksemplar. Velferdstinget i Bergen er utgjevar av avisa.

Tannlege?

Tannlegeskrekk?

Liten plass til visdomstenner?

Hull? Bleking?

Studentrabatt Ansv. tannleger: Merete Strømme Simonsen og Ă˜yvind Simonsen.

Annonse her?

NĂĽ Bergens studenter gjennom Studvest!

Vi blir lest av 10.000 studenter. Hver uke.

Kontakt vĂĽre annonseselgere:

Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE GJE

Trine: 452 29 921

Selg campingstoler, kaffetraktere og pensumbøker i Studvest

Caroline: 934 96 714 annonse@studvest.no

Studvest.no gir deg rubrikkannonser for bare 25 kroner i uken.

Da kommer annonsen i bĂĽde papiravisen og blir liggende i en uke pĂĽ studvest.no.

Hybler, sofaer, senger, bøker, biler, büter, seilfly, brødbakemaskiner, tekokere, datamaskiner, riskokere, gallakjoler, playstations, skrumpehoder, ipoder, isoporfigurer, kamera, fjernsynsapparater og leiligheter er eksempler pü hva du kan selge via Studvest.no/rubrikk.

RUBRIKK

Scooter 2004 modell Svart Derbi Atlantis 50cc 2004 modell selges. Kun kjørt 5000 km. Bagasjeboks følger med. Kjøreutstyr og lüs kan følge med om ønskelig. Pris kr 13.000. Ring eller send SMS tlf: 40 85 02 73

Selger nesten ny komfyr Hvit Zanussi-komfyr, 50 cm med 4 kokeplater til salgs.

Kjøpt for seks müneder siden.

Pris kr 2000,-. Kan evt. vĂŚre behjelpelig med frakt. Tlf: 97163384

studvest.no/rubrikk

OMTALAR

5. oktober 2005

STUDVEST

«7» (Rune Grammofon/ VME)

A B C D E F

Ironisk nok har støybandet Supersilent alltid gått stille i dørene.

Nye utgivelser fra gruppen blir knapt nok annonsert før de plutselig dukker opp, og da alltid med et omslag som til forveksling er lik forgjengeren. Det er Kim Hiorthøy som står bak designkonseptet, og på «Supersilent 7» spiller han en større rolle enn vanlig.

Gruppas syvende utgivelse er nemlig et konsertopptak fra Parkteateret i Oslo, utgitt på

en særdeles lekker DVD som kan skryte av både Dolby Digital og DTS-lyd. Med Hiorthøy som regissør og mastering av Helge «Deathprod» Sten, er bilde- og lydkvaliteten absolutt på topp. Ikke en gang en menyfunksjon får komme i veien for minimalismen: putt inn platen i spilleren og avspillingen starter direkte, noe som også gjør det mulig å nyte musikken med fjernsynet slått av.

Ikke at det finnes noen grunn til det: Supersilents konsertopptredener er sporadiske men legendariske, og kvartetten har tydeligvis hatt en av sine beste kvelder denne sensommernatten på Parkteateret.

Med Jarle Vespestad bak trommene, Arve Henriksen på trompet, Ståle Storløkken på keyboard og med Helge Sten surrende bak sin «au-

Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen Regi: Martin Asphaug

FILM

Mord i solnedgang A B C D E F Martin Asphaug sitt forrige filmprosjekt, «Andreaskorset» fra 2004, ble ikke akkurat en publikumsvinner. «Kim Novak...» er basert på en roman av Håkan Nesser, og vil sikkert slå bedre an. Vi skal til Sverige på 60-tallet. Fjortenårige Erik og skolekompisen Edmund skal tilbringe sommeren på familiestedet Genesaret sammen med Eriks storebror Henry. Henry skal skrive bok, og Erik og Edmund skal bade og dagrømme om den vakre vikarlæreren Ewa som likner på Kim Novak. Vi blir tidlig varslet om «det forferdelige» som skal skje, og langsomt dras historien mot den dramatiske hendelsen som kommer

til å forandre guttenes liv for alltid.

Dette forferdelige er filmens nerve og spenningsmoment. Hintene om hva det er porsjoneres ut litt etter litt, men likevel skjønner vi tidlig hvor det bærer hen. Når filmen endelig når sitt klimaks, har man ventet såpass lenge at det ikke er spennende lenger. I tillegg brukes voiceover for mye, noe som ødelegger intensiteten og uhyggen filmen forsøker å skape. Muligens gjøres det for å være tro mot manus, men her blir det overflødig. Asphaug lykkes derimot svært godt med å skildre ungdom i overgangen fra barn til ung voksen med all den usikkerhet det innebærer, og heldigvis uten å smøre for tykt på. «Kim Novak..» er med andre ord grei nok, i det minste får du en smak av sol, sommer, og mord.

S KRISTINE GABRIELSEN kristine@studvest.no

dio virus» skifter musikken fra nådeløs støy til váre passasjer som bringer tankene hen mot den mer elektroniske delen av norsk jazz. Og akkurat jazz er et nøkkelord her, i alle fall improvisasjon. Da gruppen gikk på scenen sammen for første gang under Nattjazzen i 1997, den gangen under de respektive navnene Veslefrekk (Storløkken, Henriksen og Vespestad) og Deathprod (Sten), var det uten noen foregående øving. Improvisasjon har vært innfallsvinkelen siden den gang, og både «1-3», «4», «5» og «6» har bestått av mer eller mindre improviserte ekskursjoner inn i en skittenvakker støyverden.

På «7» har ikke Supersilent hatt den luksusen det er å kunne plukke fra timesvis med lydbånd i studio, som så blir spleiset sammen til en enhet. Derimot er det en enestående sjanse

til å se et av Norges mest spennende band kommunisere og bygge opp et monster av en lydmur som de gang på gang bryter igjennom på jakt etter stillheten.

Kim Hiorthøys effektive sort/hvitt-bilder gir konserten et veldig stilistisk preg, ofte med fokus direkte på musikerne, men også iblant drivende bort i ufokuserte glimt som bidrar til å bryte opp noe som kunne blitt monotont.

«7» er en gavepakke til alle som elsker støy, frijazz, elektronika, rock og eksperimentell musikk overhodet. Og om du ikke så Supersilent da de spilte på StåOppJazz i høst, bør du i alle fall sikre deg denne DVD-en i hylla.

S WALTER N. WEHUS walter@studvest.no

Sex og jomfruliv The 40 Year Old Virgin Regi: Judd Apatow

FILM

Supersilent

MUSIKK

Stille i hjertet av stormen

A B C D E F Du kommer til å le deg halvt i hjel, men samtidig blir du glad i Andy, den uskyldige helten i «The 40 Year Old Virgin». Steve Carell, kjent som en lagspiller i «The Daily Show», spiller hovedrollen som Andy. Og han er like festlig som alltid. Bare se han våkne opp med ståpikk og pisse på seg selv i ansiktet. Se han prøve å være macho med kollegaene ved å si at når du tar på et jentebryst, så føles det som sand.

Det sier alt. Han er jomfru, og gutta - Paul Rudd (Mike i «Friends»), Seth Rogen («Freaks and Geeks») og Romany Malco (fra dop-komiserien «Weeds») - tilbringer resten av filmen med å hjelpe Andy. De begynner med det enkle, de trener Andy i å plukke opp «drunk bitches» i barer. Og det er her vi finner humoren, i ikke-

jomfruenes forsøk på å lede helten vår til det lovede land - tre hjelpere som ikke alltid har de beste råd å fare med. Rogan, en smørbukk av en moromann, sier at Andy må opptre tøft, «like David Caruso in Jade» – en linje for bare ekte kjennere av søppelvideo.

Men Andy har en langt mer vanskelig oppgave foran seg enn å ha sex: finne en dame, bygge et forhold og få det til å vare. Hennes navn er Trish, en fraskilt mor og bestemor. Den alltid fantastiske Catherine Keener («Being John Malkovich») spiller henne med så mye sjarm at dette utdrikningslaget, fullt av «know how I know you’re gay»-vitser og andre high schoolydmykelser, faktisk ender opp med et hjerte.

Ikke få panikk. Filmen fortsetter med sine grove utskeielser. Judd Apotow er en TV-Gud som fortjener å bli tilbedt i all evighet etter «Freaks and Geeks» og «Undeclared», og han vet at latteren blir høyere og villere når karakterene føles virkelige. Og det er det som gjør «The 40 Year Old Virgin» til en riktig fornøyelse.

S GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no

Respekt!

A B C D E F

Regissør og manusforfatter Ulrik Imtiaz Rolfsen har skildret det norsk-pakistanske gangstermiljøet, og tro det eller ei; han kan fremdeles se folk rett i øynene.

Gangsterlivet skildres på en måte vi ikke har sett på norsk film før; vi får se hvordan hovedpersonen Wasim stiger i gradene i «East Side Crew», og denne reisen er krydret med en dugelig mengde vold og dop. Scenen der gutta boys drar linere på en pupp er så corny at det blir tøft, og scenen der Wasims kompis skal drepes gjør deg fysisk kvalm. Skuespillerne tolker karakterene på en troverdig måte, og filmen er rent visuelt sett ganske så smålekker. Da er vel

alt slik det skal være?

Problemet er at filmen ikke overrasker.

Historien utvikler seg akkurat slik du forventer, og karakterene slipper oss aldri særlig nært innpå seg fordi filmen skal si så forbasket mye på veldig kort tid. Resultatet er en actionfilm som søker å dekke alle de obligatoriske ingrediensene, og det går på bekostning av de små detaljene som skiller, vel, vaskepulver fra god pepper.

«Izzat» kunne fort blitt en pinlig affære, men Rolfsen har med denne filmen vist at det er mulig å lage en solid, norsk gangsterfilm. Hadde han i tillegg skrevet en god historie kunne dette vært riktig festlig.

Respekt, Rolfsen! Riktignok av den lett forgjengelige gangstertypen, men respekt like fullt.

S PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no

Desperado «Low Fidelity Crust Sessions» (Dead Letter Records)

A B C D E F

MUSIKK

Regi: Ulrik Imtiaz Rolfsen

FILM

Izzat

Desperate Desperadoer

Under årets Phonofestival kunne du få med deg Desperado på Hulen. Trønderbandet har holdt det gående i to år, og i løpet av den tiden har de spilt nærmere 100 konserter i inn- og utland. Bandet har også rukket å gi ut albumet «Evacuation». Nå kommer hardcore-bandet med deres andre EP «Low Fidelity Crust Sessions».

EP'en består av fire hardtslående låter. Åpningssporet «All Hat, No Cattle» ble nylig kåret til finalist i P3 programmet Urørt, og dette er også den klart sterkeste låten på EP'en. Her er det både trøkk og tøffe gitarriff. Etter denne sterke åpningen presenterer Desperado tre låter

som er av det mer middelmådige slaget. Spor to, «Heritage From Hell», fremstår som en blek kopi av spor en, og etter dette skifter EP'en litt karakter. På de to siste sporene blir musikken enda hardere. Vokalen blir dessverre mer masete, noe som fører til et mindre melodiøst og mer grumsete lydbilde.

Det er Dead Letter Records som står bak Desperados EP-utgivelse. Suksessband som John Doe er også et produkt av dette selskapet, og det ser ut til at de to bandene lider samme skjebne i overgangen fra liveopptredener til plate. Nerven og energien som bandet er kjent for live forsvinner litt på denne EP'en. Resultatet blir en helt grei hardcore-EP som gjør deg nysgjerrig på hva trønderne kan prestere live.

S SILJE MARTINSEN silje@studvest.no

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet.

• C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels.

• E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak.

22

KULTUR

5. oktober 2005

Kulturveka

5. oktober - 11. oktober TORSDAG

ONSDAG

Filmskapere på vei Industrihuset 6 Industrihuset, Møhlenpris, 19:00

Cinemateket, 19:00

Hurra for Andersen Samtidsmusikk for piano og blokkfløyte

BFO: Nordisk temperament

Gunnar Sævigs sal, Griegakademiet, 19:30

BIGMUS: Big Business Band + Bierstube

Café Opera, 21:00

Røkeriet USF, 21:00

Lars Winnerbäck

Holly Williams

Kamelon, 21:00

Kamelon, 21:00

Josefin Winther

Shoot the Dog

Kvarteret, 00:00

Kvarteret, 22:00

999

Josefin Winther

Garage, 22:00

Hulen, 22:00

Kill Your Darlings Kvarteret, 23:00

«Industrihuset 6»

Fight the Phoenix Kvarteret, 22:00

Industrihuset på Møhlenpris 6-9. oktober kl.19.00

Peer Gynt DNS, 19:00

I denne oppsetningen får du møte syv typiske mennesker: De bor i oppgangen i huset ditt, passerer deg på gata på vei til jobb, og som du føler du kjenner uten å ha snakket med. Nå får de komme til orde.

– Man må ikke være redd, sier forfatteren, tyske Boris R. Hauck.

– Ikke for sine egne ord, for sitt eget språk, og slett ikke for sitt eget liv! Det er viktig å være skånselløs, å snakke i den retning hvor smerten bor. Da har det kommet ut, en gang for alle. Ut med det, tenker karakterene fra forestillingen, og sier det som i mange år har ventet i deres innerste for å bli sagt, å bli sagt med rene ord. Og så, endelig, kan en puste friere.

I stykket møter publikum disse syv monologene i forskjellige rom i Industrihuset på Møhlenpris. Kunstnerisk leder Steinar Thorsen lover noe moderne, radikalt og annerledes både i språk og form. Unn deg noe annerledes denne helgen.

STUDENTRADIOEN

Raga Rockers USF Verftet, 22:30

Hurra for Andersen Lys i det fjerne

Peer Gynt

Magnus Barfot, 21:00

DNS, 19:00

Cinemateket, 19:00

U.Phil, 11:00

Achterland Cinemateket, 21:00

Historien om Helvete

Cinemateket, 19:00

Bolivia

Ensemble 22 Korskirken, 17:00

The Middle End Ynglingen, 20:00

StåOppJazz: Rune Grammofon Label Night

Milt & Tjukkens jazzcafé

Kvarteret, 22:00

Kamelon, 21:00

Dj Piolina

Neyland & Yttrehus Duo

Fincken, 22:00

Fusion, 21:30

Fatboy

Talib Kweli

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Levende ord 18.00 Monitor 19.00 Metal Daze

Peer Gynt DNS, 19:00

Røkeriet USF, 21:00

Garage, 22:30

Peer Gynt DNS, 19:00

Industrihuset 6 Beezewax

Hurra for Andersen

Kamelon, 22:30

Kvarteret, 00:00

Industrihuset, Møhlenpris, 19:00

BIT Teatergarasjen, 20:00

Teaterjam Kafé Kalmar, 20:00

Hulen, 22:30

Teatersport med BIL

Peer Gynt

Salsa med Dj Zeca Acosta Kafé Kalmar, 21:00

Jason Ringenberg

Once

Logh

Garage, 22:30

Sør-Afrika

TYSDAG

Landmark, 23:00

Malossi

BIT Teatergarasjen, 20:00

Kvarteret, 18:00

Mellomgass Powerblytt

Jonas Kullhammar QT

Prøverommet

Kamelon, 22:30

Kamelon, 21:00

Naked: Akustisk jam Opera, 22:30

Logen Bar, 21:00

DNS, 19:00

Peer Gynt Samfunnet: Don Quijote

Lawrence of Arabia Magnus Barfot, 21:00

Kvarteret, 19:15

Uteliv 104,1

•

DNS, 19:00

Industrihuset, Møhlenpris, 19:00

Draum om hausten

Mot Moskva

Peer Gynt

DNS, 20:00

Cinemateket, 19:00

DNS, 19:00

Film •

Industrihuset 6

Teater

Møte

TV

106,1Mhz

The Go!Team «We Won't Be Defeated» (Memphis Industries/Playground)

The Go!Team er ganske sikkert Storbritannias morsomste band uavhengig av sjanger. Ikke pga deres instrumentale finesse og raffinement, men snarere for deres forrykende dansevennlige sceneshow. Vi har hentet ut b-siden fra singelen «Bottle Rocket» som vi fikk tilsendt forrige uke. A-siden er fra albumet «Thunder, Lightning, Strike» (2004) og er med andre ord ikke akkurat hva man kan kalle rykende ferskt.

Oppføringen som ukas låt får sees som en påminnelse om at musikk av denne karakter ikke har noen utløpsdato.

Aidian Smith «Early as the Trees» (Analogue Catalogue)

Britiske Aidan Smith redd for å utforske ulike uttrykk og sjangere, og med sin iver etter nyskapning ender han ofte opp med å oppfinne sin egen. Han leker med uvanlige instrumenter, noe som bidrar til at arrangementene hans ofte innholder en overraskelse eller to. Aidan Smith kan iblant minne om kompisen Bady Drawn Boy med sine merksnodige og underfundige tekster, og av og til bisarre og abstrakte tilnærming til låtmaterialet. En perfekt plate for årstiden.

Radioprogrammet MANDAG 17.00 I Plenum 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

Café Opera, 21:00

Kalfarhuset, 17:30

Marita Røstad and Velvet City

Cinemateket, 21:00

Hotell Augustin, 20:30

Quiz

SUNDAG

Secret Garden intimkonsert

FREDAG

Devil in a Woodpie

Ole Bull, 20:00

Columbi Egg: Tindra og Tango

LAURDAG

Kvarteret, 20:00

Industrihuset, Møhlenpris, 19:00

Mot Moskva

BIT Teatergarasjen, 20:00

Rosa dans rosas

Kvarteret, 23:30

Industrihuset 6

MÅNDAG

Once

Demokratiseminar Et annet Europa er mulig

Sardinen USF, 22:00

Spelelista

The Go!Team – We Won't Be Defeated Aidian Smith – Writers Block Soulwax – NY Lipps Rumpelstiltskin Grinder – Grab a Shovel (We've Got Bodies To Bury) Stacs of Stamina – Tivoli Death Cab for Cutie – The soul meets Body Ninja High School – Jam Band Death Cult Nine Horses – Wonderful World The London Apartments – Cicuit Med aka Medaphoar – Get Back

Café Opera, 19:30

Hulen, 21:00

107,8

Studentradioene i Norge har gått sammen om å lage ei felles spilleliste. Hver uke blir denne oppdatert med tre nye låter.

Nynorskbar med Helge Gunerius Eriksen

Årabrot og Fugentpecker

Ole Bull, 20:00

Cinemateket, 21:00

Ole Bull, 19:00

Kvarteret, 19:15

VEKAS LÅT

VEKAS GODBIT

Mew

Aulaen, NHH, 20:00

Bolivia

Ole Bull, 20:00

Samfunnet: Jaffaboikott

Grieghallen, 19:30

Evans Jazz Club

Hurra for Andersen

VEKAS ALBUM

STUDVEST

ONSDAG 17.00 Latinerhalvtimen 17.30 Plutopop 19.00 Aggresso!

TORSDAG 17.00 Det Offentlige Rom 17.30 Konsentrat 19.30 Generalforsamlingen

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 God oppdragelse 18.00 Helgeguiden 18.30 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Studentradiolista 13.30 Livstidsmagasinet 14.30 Hardcore 15.00 Goth og sånt…

16.00 Jarman og A-laget

SØNDAG 13.00 Hestejazz 14.00 Musikkarkivet 14.30 Brunsj 15.30 Alternatip!

16.00 Akademia

med skygge!

Ukens sending på Student-TV bringer deg alle heltene fra Raptusfestivalen. I tillegg skal vi se nærmere på: • Veien til helvete er kort, Student-TV skal finne ut mer!

• Vi har tatt med The Owens i Griegs fotspor • Og har alle superhelter superkrefter?

Bergen StudentTV sender hver søndag, kl.

23:15 på TVNorge. Reprise lørdag kl 11:30.

Forhåndsvisning på Kvarteret, søndag kl 22:00.

23

APROPOS

S

Singel som faen Jeg våkner plutselig opp fra drømmen min, med en litt rar følelse. Jeg drømte at jeg var alene i et rom, nesten alene. Jeg kikker opp, og der, inntil et hjørne, der ser jeg henne.

Katrine. Hun står helt alene. Og jeg ser bort på Katrine, på leppene hennes. Svært vakre, leppene.

Hun ser meg og smiler. Hun kommer bort.

Katrine er her. Hun har på seg et rutete skjørt, en hvit bluse som skjuler en flott kropp og svarte nylonstrømper. Hun lukter godt.

– Hei! sier hun.

– Nei, dette hadde jeg ikke trodd, svarer jeg.

Hun ler. Nesten litt frekt. Bittelitt flørtende.

– Ta meg! hvisker hun.

Jeg smiler. Jeg er kåt som bare faen. Jeg river av henne blusen. Pen. Fine pupper. Hun knepper opp buksa mi. Jeg er hard. Jeg vil pumpe henne full.

Og så ringer alarmklokka og vekker meg.

Faen. Jeg står opp, ser meg rundt. Malmdobbeltseng. Hvitt Kullen-skap med ekstra sett sengetøy. Klær. Soverommet.

Jeg tar en rask dusj for å våkne og trasker inn i hverdagen. Stua består av et Eksjö-bord, en Ektorp-hjørnesofa med tilhørende lenestol, to Ivar-hyller fylt med bøker og annet lesestoff, en liten kaktus i plast midt på gulvet.

Kalenderen på veggen viser oktober. Ute er det høst. Da ringer mamma. Jeg får ikke sagt et pip før hun setter i gang. Hun maser om at nabojenta har fått unge, om at klassekameraten min skal gifte seg, om at jeg burde tenke på å finne meg en jente.

Faen i helvete, tenker jeg og lukker øynene mens maskinen fortsetter maset.

I køen på matbutikken stirrer jeg på brystene til kassadama. Jeg skulle pult deg så jævlig hardt. Jeg står der med en sekspakning i hånda. Hun bare smiler. Jeg smiler tilbake og betaler.

Det er mørkt og trist ute. Litt kjølig. Jeg trekker opp jakka i halsen og hutrer videre ned gata. Det er ikke mange ute nå. Jeg kikker opp på et vindu som lyser mot meg. Et lys er tent, to forelskede holder rundt hverandre. Jeg sukker for meg selv.

Jeg er singel. Jeg har ingen å dele livet med. Singel som faen.

Jeg kikker opp mot himmelen. Det har begynt å snø. Den tidligere mørke himmelen er full av hvite flak som er på vei ned. Et flak treffer øyet mitt, smelter og renner ned kinnet som en tåre.

Sukk.

Jeg lukker øynene. Jeg kan se for meg skiltet som henger på døra, på vei ned gangen.

Jeg ser det hver dag, jeg slipper ikke unna. Det lyser mot meg: Dette er ikke en utgang.

Full på en onsdag? Nei, vel?

Etter at Dagbladet Fredag tidligere i (sukk) år kunne melde at onsdag er den nye torsdag, ønsker vi på Baksida å klargjøre en del ting. Dagbladet Fredag er nemlig kjent med å være sist med det første, og ikke omvendt som de liker å innbille seg.

Tanken bak det tåpelige utsagnet er nemlig at «nå» som onsdag er blitt en større utedag enn torsdag «stønn» , må onsdag anses for å være (sukk) den «nye» torsdag. Sannheten er at dette skjedde omtrent i 1997, og uka har forandret seg mye siden den gang. Slik ser den ut nå:

• Onsdag er altså den nye torsdag - dagen for uteliv.

• Ergo er torsdag den nye søndag, for da er man fyllejsuk og orker ingenting.

• Fredag er dermed blitt den nye tirsdag, da man bare sitter og ser på TV. • Lørdag er den nye onsdag, da man helst jobber, fordi ingen skal ut likevel.

• Søndag er den nye lørdag, for da går man på fylla etter å ha jobbet så mye i det siste.

• Mandag er dermed bltt den nye juleaften, som helst tilbringes med familien.

• Og helt til sist er tirsdag blitt den nye mandag, eventuelt fredag om man ønsker å drikke.

• Videre er Vålerenga det nye Rosenborg, «Idol» det nye «Big Brother», Grandiosa med pølse og tomat er den nye Grandiosa mild taco, Nye Kripos er det nye Kripos, magasinet Kamille det nye Det Nye, Dagbladet Fredag er det nye «Halvsju», og baksida den nye forsida.

Hvor er de i dag?

Sporløst forsvunnet siden 80-tallet? 30-tallet? Jura-tiden? Baksida hjelper deg!

Tommy «Proffen» Karlsen: Etter den fatale scenen i «Døden på Oslo S» der Proffen skulle late som han sniffet på ei «dønkerfille» gikk det bare én vei: Nedover (og litt på skrå til venstre).

Kokainavhengighet går greit så lenge man er

norsk filmstjerne og tjener hundrevis av milliarder i året, men da Håvard Bakke la opp som Pelle, sto Karlsen plutselig på bar bakke.

Og plutselig var han på bar uten Bakke. Etter å ha blitt nektet rollen som Kristin i «Kristin Lavransdatter» fordi han hadde klådd på Liv Ullmann på Smuget kvelden før audition, var bunnen nådd. Etter det vi får rapportert er han på vei opp igjen, men det går ikke fort. Kanskje «fikser han det ikke, (Pelle)»?

Krang: Var Teenage Mutant Hero* Turtles' erkefiende, og er kjent som den onde hjernen fra Dimensjon X. Fra postverket får vi opplyst at Krang har meldt flytting til Dimensjon Y. Det

ryktes også at han var den egentlige mesterhjernen bak Nokas-ranet, og at politiet av den grunn har kalt hans tidligere kompanjong Shredder inn til avhør. * Nei, ikke «Ninja». Det heter de i spillefilmversjonen.

Studentradiovitser del II Til tross for at vi fant ei død, rosamalt rotte i kaffetrakteren etter siste ukes morsomheter på radiotrynenes bekostning, står vi fast ved vår beslutning om å gjøre studentradiovitser til en fast spalte. Bare én vits denne gangen, men til gjengjeld en ganske lang en. Dessuten tar denne ingressen mer enn halve plassen.

Så var det de to studentradiomedarbeiderne som var strandet på ei øde øy.

Etter to uker kom det en kasse med en kortbølgeradio flytende.

– Jippi, sa den ene, nå kan vi lage «Latinerhalvtimen»!

– Er du helt idiot, sa den andre og ga han et rapp bak øret.

– Det er jo fredag! Da er det tid for «Turbostudent»! ØMERKE ILJ T M

24

59

1 Trykksak

9