Studvest 2005 19

Seier Høgre SIDE 18

Bondevik på sjekkern' Apropos valgflesk

SIDE 24

SPORT

Gir studentane meir

BAKSIDA

DEBATT

ONSDAG 7. SEPTEMBER 2005 - NR. 19 - ÅRGANG 61 - WWW.STUDVEST.NO

VEKE 36

Høge ballespark Svart belte i karate SIDE 8

OMTALAR

STUDVEST

60 år

KULTURKALENDER, MIDTEN

• SCUM: Sjuk moro • Crash: Provoserande • Skugga-Baldur: Sorgmunter SIDE 22

Maraton mot UKEN I løpet av åtte dagar skal ein dugnadsgjeng på 750 frivillige intervjuast og tilsetjast. NHH gjer seg klare til UKEN 2006.

SIDE 4

Kvinnene heng etter Trass i millionar av kroner til likestillingstiltak, blir det ikkje mange fleire kvinnelege professorar ved Universitetet i Bergen. Rektor Sigmund Grønmo kan tenkje seg kjønnskvotering.

SIDE 5

Foto: MARTE VIKE ARNESEN / marte@studvest.no

Klar for Phonofest Festivalsjef Einar Stokka lovar eit spennande program som kretser kring temaet «arr». Studentradioen står bak festivalen som startar i slutten av månaden.

SIDE 11

Hjelp til tidsklemma

Hagen på Høyden Tine Lund Ness (biletet) er formann i Fremskrittpartiets Ungdom i Bergen og studerer ved Det historisk-filosofiske fakultet. Eva Melvær Langaas kombinerer studiane ved Norges Handelshøyskole med vervet som leiar SIDE 7 for Sosialistisk Ungdom i Hordaland. Studvest har møtt dei begge.

Bokhausten byr på mange bøker som kan hjelpe deg gjennom semesteret.

Vi har teke ein titt på tre av dei, samt ein gammal klassikar.

SIDE 15

APARTE

7. september 2005

STUDVEST

KROPPSKUNST. Leading Light har et stort utvalg av motiver. Dessuten rentegner de gjerne for deg. Kenneth Aasen har fått en kombinasjon av en tribal-tatovering og en drage av tatovør Torbjørn Storås.

Å lide for skjønnheten Det var første gangen for både Kenneth og Anne Katrine. Og vi fikk se på.

Tekst: PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no Foto: GUNNAR SØRÅS gunnar@studvest.no

REDAKSJONEN

– Det er ingen spesiell grunn. Det betyr ikke noe spesielt, men den ser bra ut. Kenneth Aasen (24) trekker på det. Om han gruer seg? Nei, ikke så veldig... Han kikker bort på kjæresten Anne Katrine Moe (24).

– Vi har snakket om det lenge, og nå har vi endelig tatt skrittet. Det er

2

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

enklere når man er flere om det, sier Anne Katrine.

Vi er på Leading Light, et tatoverings- og piercingstudio. De to skal få sine første tatoveringer, og vi har fått lov til å bivåne det hele. På spørsmål om de har planer om flere tatoveringer rister de begge avkreftende på hodet.

PERSONLIG PYNT

– Vi har alle typer kunder, fra leger til gamle Brann-tilhengere, sier Linn Achre Tveit. Det eneste kundene har til felles er at de er litt mer opptatt av

ANSVARLEG REDAKTØR: Øyvind Lefdal Eidsvik Telefon: 48 18 26 56 NYHENDEREDAKTØR: Heidi Torkildson Ryste Telefon: 41 90 99 49 KULTURREDAKTØR: Walter N. Wehus Telefon: 95 02 58 87 FOTOREDAKTØR: Marte Vike Arnesen Telefon: 48 15 63 14

NYHENDEJOURNALISTAR: Ellen Marie Andersen Lars Kvamme Yngve Garen Svardal Askill Harkjerr Halse Signe Vinje Kari Wicklund Messel Petter Lønningen Line Adriana Anderssen Sindre Øye Helgheim Ingrid Handeland Erlend Aasen Gloppestad

utseendet enn de fleste.

Studioet er aldri tomt. Det kommer hele tiden inn nye mennesker som kikker eller setter inn en ring.

Ifølge Tveit består en stor del av arbeidet på denne tiden av året i å rette

Det er en del som angrer seg når de får den fuktige ferien på Linn Achre Tveit avstand. opp uheldige tatoveringsepisoder fra fuktige sydenturer.

Arild Færaas Guro Berntsen Haug Ingrid Dahlen Rogstad KULTURJOURNALISTAR: Eirin Eikefjord Frode Andersen Geir Kristiansen Ruth Hege Halstensen Inger Vasstveit Stina Steingildra Kristine Gabrielsen

– Vi ser en del stygge ting når ferien er over. Mange tatoverer seg billig i utlandet, og glemmer at resultatet gjerne blir deretter.

I denne bransjen får en se mye rart. Tatovør Torbjørn Storås forteller om en som ville tatovere en Homer Simpson-aktig strekemann på skinken. Og om alle McDonald's-tatoveringene.

ALDRI SI ALDRI

– En kunde ville tatovere både den logoen og en indianerfjær. Det er litt spesielt, det er to sterke symboler. Vi

Veslemøy Grønås Anders Johansen Agnes Rokkan Rolf Frøyland Maria Hellerud Hans Martin Johannessen Toril Johannessen Silje Martinsen FOTOGRAFAR: Jon Are Rakvåg Eirik Kjøde Ødegård

har få sperrer når det kommer til motiver, det eneste vi nekter å gjøre er tydelig nazistiske symboler og ting som vi vet personen vil angre på. Vi er kunstnere, og må kunne stå inne for det vi lager.

Kenneth er ferdig, og nå er det Anne Katrines tur i stolen. Kenneth smiler: – Jeg vil nok komme innom her igjen, om så kun for å se på de ulike motivene. Den største sperren er borte nå. Jeg kan godt tenke meg flere, nå gjelder det bare å finne de rette motivene. S

Mathias Widgren Julie Evensen Finn Arne Melhus Gunnar Sørås Aslak Normann Ann Kristine Stølan

Alf Wold Anne Brun

GRAFISK UTFORMING: Caroline Gannefors Trude H. Tenold Tonje Høyberget Torill Henningsen

ANNONSER: Trine Mjanger Tlf. 938 09 069 Caroline Gannefors Tlf. 934 96 714

ILLUSTRATØRAR: Monika Tronstad Åshild Kanstad Johnsen Torjus Førre Erfjord

annonse@studvest.no VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes internett@studvest.no TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

7. september 2005

Heilt nakne •• Sist torsdag samla Stortinget sin hordalandsbenk seg til debatt. Målet var å diskutere Utdanningsbyen Bergen. To ting skjedde: Arne Sortevik lanserte sitt litt viltre og smått urealistiske forslag om å slå saman alle utdanningsinstitusjonane i Bergen. Og hordalandsbenken vart avkledd på kor dårlege dei er til å samarbeide.

•• I starten var politikarane skjønt einige, og alle under-

Illustrasjon: ÅSHILD JOHNSEN / aashild@studvest.no

streka kor viktig det var å fronte Utdanningsbyen Bergen.

Hordalandsbenken skulle stå opp for å forsvare Bergens interesser på Stortinget. Vakkert tenkt, og i panelet vart det nemnt - med hørbar misunning - korleis Rogalandsbenken kunne stå saman for å fronte Universitetet i Stavanger.

•• Idyllen heldt ei stund. Så, mot slutten, vart dei raraste skuldingane kasta ut i lufta. For all del: Det skal vere lov å vere ueinige innanfor ein fylkesbenk. Men om ønsket er å virke samla utad, gjorde benken ein særs dårleg figur. Ein sterk vestlandsregion med sentrum i Bergen er viktig for heile landet. For Norge treng eit alternativt senter, både intellektuelt og maktmessig.

•• Kanskje treng brautete bergensarar å hisse seg litt ned, om dei skal kjempe mot det alle partar meiner er eit hovudproblem: Hjerneflukt. Rogalandspartia, med eit splitter nytt universitet som resultat, klarer det Hordaland berre kan drøyme om: Å samarbeide over ideologiske skillelinjer. Før politikarane i Hordaland klarer å seie «flytte arbeidsplassar ut av Oslo», har neste hjerne flykta over fjellet.

Hvorfor skal studentene tolerere Studias høye priser og dårlige kundebehandling?

Studér uten Studia

Nu går alt så meget bedre •• I følgje MMI har norske studentar aldri hatt det så bra som no. Med i snitt 14.100 kroner å rutte med i månaden er livet verdt å leve. Statistikken, som for ordens skuld er basert på 225 studentar i dei tre største byane, seier at fire av ti studentar får pengar heimanfrå. I snitt 31.000 årlege kroner.

Ingrid Handeland Nyhendejournalist ingridh@studvest.no

KOMMENTAR

•• Om resultatet faktisk stemmer, er det ille om studentar er så avhengige av foreldre at det er snakk om over ein tredel av studiestøtta frå Lånekassa. Det tyder i så fall på at dei seks av ti som ikkje får hjelp frå far, slit tungt.

•• Ei representativ undersøking hadde utvilsamt vist eit anna resultat.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Selv om Studia reklamerer med å være «studentenes egen fagbokhandel», og samarbeider med de største utdanningsinstitusjonene i Bergen, klarer de ikke holde studentene oppdaterte på pensumlitteratur. Hvorfor finner vi oss i dette?

Forrige semester var så lite av pensumlitteraturen på et av kursene i idéhistorie tilgjengelig på Studia, at studentene måtte la bøkene gå på utlån seg i mellom. Dette problemet oppsto gang på gang gjennom semesteret, til tross for at Studia burde ha tatt hintet da de ble utsolgt for kompendiene til kurset allerede ved semesterstart.

Foreleserne var forbauset: Hvordan kunne vi som studenter ha slik tålmodighet overfor «vår egen» fagbokhandel? Dette var heller ikke et uventet

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN Med den nye konsentrasjon av makt som i dag skjer på forlags- og trykkerisektoren på kontinentet og her hjemme, er behovet for nye og alternative produksjonsenheter for litteratur og andre trykksaker blitt presserende. Vi vet at bare 3 prosent av alle manuskript som blir sendt inn til forlagene blir antatt, og prisene på skjønnlitteratur og særlig lyrikk stiger enormt. Salget foregår gjennom store firma som ofte fordobler

problem for de ansatte, som åpnet semesteret med å rope sin forbannelse over samarbeidet med pensumleverandøren. Problemene har tydeligvis gjentatt seg i årevis. Men det hjalp lite å slamre med dørene, for i en konfrontasjon med de ansatte på Studia beviste de både at de manglet oversikt over antall studenter som skulle ha bøker, og at de også manglet viljen til løse problemet. Faktisk ble jeg av en ansatt oppfordret til å skynde meg og kjøpe en av pensumbøkene, fordi hun visste at de snart ville bli utsolgt og at det ville ta uker å bestille inn flere utgaver.

Som monopolist behøver man ikke legge seg i selen for god kundebehandling, kundene har jo ingen andre å gå til!

Inntrykket man får som fersk student i denne byen er at Studia har monopol på salg av fagbøker. Og tilbudet fra fagbokhandelen forsterker

dette inntrykket: som monopolist behøver man ikke legge seg i selen for god kundebehandling, kundene har jo ingen andre å gå til!

Både studenter og forelesere burde finne det uholdbart å være nødt til å presse tålmodigheten overfor denne bokhandelen. Automatikken burde være at Studia tilbyr bøker til konkurransedyktige priser og med god oppfølging av utdanningsinstitusjonene de samarbeider med. For at vi som kjøpere skal få Studia til å innse dette, må vi finne og bruke andre løsninger enn Studia neste gang vi står med pensumlisten i hånden og studielånets fem siffer på kontoen.

Gode iverksatte tiltak som byttedager av fagbøker i regi av fakultetene, et større enhetlig forum for salg og kjøp av brukte pensumbøker, og kjøp av faglitteratur på internett er mye billigere for oss studenter som uansett må vri lommebøkene for å få råd til å studere på fulltid. Samtidig kan det bidra til at Studias uheldige monopolinnstilling rakner i sømmene. S

STUDVEST FOR 15 ÅR SIDEN prisen på varene. Særlig på avissektoren klarer ikke de små å ta opp kampen, og sett under ett er det meste som blir trykket i Norge i dag gjennomsyret av den konservative tenkemåte.

(Fra artikkelen «Arbeidskollektiv i Bergen starter progressivt trykkeri - Trenger støtte til offsetmaskin og til opprettelsen av ikke-kommersielt forlag», Studvest nr. 1, 1975)

Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) rystes.

En knallhard månedslang maktkamp kan kulminere i at personer i toppledelsen må gå. Fagforeningen har stilt mistillitsforslag mot styreformann Robin Kirkhus og krever at omorganiseringsarbeidet, det såkalte LAVAprosjektet stoppes.

Studenttillitsvalgte i Studenttingets og

ved studenthjemmenes tillitsutvalg har gått kraftig ut mot SiB-administrasjonen. I løpet av de siste ukene har administrerende direktør Ulf Lie og boligsjef Tor Erik Bjørvik måttet tåle voldsom kritikk.

(Fra artikkelen «Maktkamp i SiB - opprivende personstrid ødelegger «LAVA»?, Studvest nr.

3, 1990)

3

NYHENDE

7.september 2005

STUDVEST

Fem på NHH UKEN trenger 750 frivillige medarbeidere: Har du planer om å delta i organiseringen av UKEN 2006?

Navn: Tore Christian Haukeland.

Jeg er ferdig til jul, ellers ville jeg absolutt ha deltatt.

Jeg var med tidligere som fUKENs jonær i billettgruppen. Var kjempegøy.

Navn: Marita Nilsen.

Ja, som regnskapsmedarbeider.

Jeg var også med i 2004. Fin mulighet til å bli kjent med folk på tvers av kullene.

Navn: Nora Seljehammer.

Det har jeg absolutt tenkt til, men vet ikke helt hvilken seksjon jeg vil være med i. Det blir første gang jeg er med. Tror det blir midt i blinken.

Navn: Jannicke Lie Jenssen.

Det har jeg veldig lyst til. Heller mot prosjektgruppa.

Navn: Thomas Ore. Jeg går siste året nå, og tror ikke jeg får tid. Jeg har bidratt tidligere da.

Det var veldig artig.

Ekstrem rekruttering UKENs gruppeledere skal ansette hver fjerde NHH-student på 8 dager.

Samtlige skal inn til intervju.

Tekst: LINE ADRIANA ANDERSSEN line@studvest.no Foto: ANN KRISTIN STØLAN annkristin@student.no

– Det kan kanskje fremstå som en smule sært at alle de frivillige må intervjues i forkant av en dugnad, medgir UKEsjef Christian Haugsnes, men forsikrer oss om at det ikke dreier seg om typen skumle kryssforhør.

– Intervjuet varer bare rundt ti minutter, og er også en mulighet for søkeren til å få svar på eventuelle spørsmål, samt vise til tidligere erfaring.

Av de vel 2800 studentene som studerer på Norges Handelshøyskole (NHH), skal det mellom 10. og 18. september ansettes rundt 750 medlemmer til den såkalte UKEfamilien, hvilket vil si en meget intensiv familieforøkelse. Det er ikke til å komme bort i fra at det er en gedigen prosess som settes i gang, og en kan spørre seg om det hele vil gå i boks. Haugsnes er imidlertid svært rolig.

IKKE BARE NHH-STUDENTER

– Tidligere erfaring tilsier at det kommer til å gå svært bra. UKEN er et utrolig inspirerende prosjekt som de fleste forbinder med noe positivt, så jeg tror ikke det blir noe problem å skaffe frivillige. 1980 var det første året med UKEN, og da var det 500 av 900 studenter som deltok. Det har vært stor oppslutning siden den gang, sier Haugsnes.

Hele 40 grupper skal stå for organiseringen av prosjektet, og gruppene varierer stort i størrelse.

– Idégruppen er den minste med bare tre personer, mens vertskap og bevertning har hatt rundt 100 personer, sier Haugsnes.

Generalsekretær Heming Rio er også positiv til den omfattende ansettelsesprosessen.

– Det er de 40 gruppelederne som skal utføre intervjuene. De er viktige ikke minst med tanke på gruppesammensetning. Vi må ha grupper der folk jobber godt sammen, sier Rio. –Vi offentliggjør resultatet på kvelden den 19. september, og så bærer det ut på en ti dagers hyttetur. En såkalt «Bli kjent-tur», hvor vi reiser seksjonsvis. Det pleier å være en suksess.

Nytt av året er at det også er mulig for andre

SER LYST UT. Hanne M.B Sørensen og Steinar Wiig håver inn søknader fra ivrige studenter med innestengt kreativitet. De satser på 750 søknader innen 9. september. enn NHH-studenter å arbeide under uken. Til PRseksjonen ønsker UKEN også studenter fra andre høyskoler og fakulteter i Bergen.

HVA SKJER UNDER UKEN?

UKENs glade dager består av alt fra konserter og revyer, barne- og eldredager, og studentdag, til mat-, øl- og vinseminarer.

– Når ansettelsesprosessen endelig er ferdig, begynner det virkelige arbeidet. Det er ikke måte på hvor mye som skal fikses, så det er bare å brette opp armene, sier Steinar Wiig i idégruppen.

– Vi befinner oss på et veldig tidlig stadium, og har såvidt begynt å utforme idéer. Heldigvis har vi noen måneder på oss, smiler han. S

UKEN • UKEN er Norges nest største studenterUKE, med 80 fUKENsjonærer fordelt på 7 seksjoner og 40 undergrupper.

• De syv seksjonene består av: Arrangementseksjonen, infoseksjonen, økoseksjonen, markedsseksjonen, PRseksjonen, salgseksjonen og revyseksjonen.

• UKEN 04 ble den første med en omsetning på over 7 millioner kroner, og leverte et overskudd på nærmere 700.000 kroner til NHHS. • Den tredje ansettelsesrunden, også kalt hovedrunden, foregår mellom 10. og 18. september.

• Selve UKEN finner sted fra 9. til 26.mars 2006.

Rush av forhåndsstemmer På forhånd regnet Valgstyret med at rundt 1000 ville forhåndsstemme ved NHH og UiB. Nå ligger tallene an til å firedobles frem til lokalene stenger fredag.

Tekst: HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

– Jeg hadde nok gått en annen plass dersom jeg ikke kunne forhåndsstemme her, men det er veldig praktisk at jeg kan gjøre det der jeg studerer, sier Johnny Bjerkås på Universitetsbiblioteket.

Han er en av svært mange stu-

4

denter som har forhåndsstemt på studiestedet sitt. Tirsdag formiddag hadde 2397 avlagt stemme på Universitetsbiblioteket, mens 750 hadde gjort det samme på Norges Handelshøyskole.

– Det har vært en suksess og vi ser behovet for dette tilbudet. Det er en god service for studentene, sier konsulent ved Universitetet i Bergen (UiB), Tor Øyvind Fosse og for tiden del av valgsekretariatet på Det historisk-filosofiske fakultet.

HIB NESTE?

Han tror suksessen kommer til å bli gjentatt ved neste valg, selv om

det innebærer endel ekstraarbeid for de ansatte på biblioteket. Ved neste valg kan det også bli aktuelt med forhåndsstemming ved Høgskolen i Bergen.

– Det er rimelig når Valgstyret ser at det går bra her og på NHH. På den andre siden har ikke høgskolen et naturlig sentrum hvor det hadde vært naturlig å hatt forhåndsstemming, sier Fosse.

Ved stemmeavlukkene på biblioteket var det køtendenser tirsdag og Fosse oppfordrer alle som ønsker å avgi stemme til å komme i god tid før lokalene stenger fredag klokka 19. S

HEMMELIG. Student i petroleumskjemi, Johnny Bjerkås, ville ikke røpe hvilket parti som fikk hans stemme, men de avgjørende sakene for ham var fortsatt lav rente og en ansvarlig økonomisk politikk.

STUDVEST

NYHENDE

7.september 2005

Få kvinnelige professorer • Økning på kun 0,1 prosent fra 2003 til 2004.

• Institutt for økonomi har ikke en eneste kvinnelig professor.

Tekst: ELLEN MARIE ANDERSEN ellen@studvest.no Foto: JULIE EVENSEN julie@studvest.no

– Dersom jeg ikke husker helt feil er det kun to kvinnelige professorer i samfunnsøkonomi i hele Norge, sier styrer ved institutt for økonomi, Espen Bratberg.

Kvinneandelen blant professorene har kun økt med 0,1 prosent ved Universitetet i Bergen (UiB) fra 2003 til i fjor. Fra 15 prosent til 15,1 prosent. Dette viser en rapport fra UiB som tar for seg kjønnsbalanse ved utlysning av faste stillinger.

Av kvinnelige professorer var 38 % nytilsatte. Tallet er såpass høyt da kjønnsbalansen har blitt bedre ved rekruttering til nye stillinger, står det i rapporten.

kvinnelige stipendiater.

- Vi har for tiden to kvinnelige postdoktorer ved instituttet.

Postdoktorer kan siden kvalifisere seg til stilling som førsteamanuensis for så om noen år å ha mulighet til å bli professor. På den måten føler vi at vi er på rett vei, forteller Bratberg.

– Selv om vi har et godt miljø nå så vil det nok styrke oss å få inn kvinnelige professorer, sier han.

UTDANNER SEG TIL DELTID Tre av fire kvinnelige sykepleierstudenter mener gode deltidsmuligheter er viktig når de velger yrke, det skriver Aftenposten. Over halvparten av kvinnene som søker seg til en profesjonsutdanning anser muligheten til deltidsarbeid som vesentlig når de vurderer senere yrke, viser en undersøkelse utført av Senter for Profesjonsstudier (SPS). - Hele 75 prosent av de kvinnelige sykepleierstudentene oppga at muligheten for deltidsarbeid er viktig når de skal vurdere fremtidig jobbtilbud. Kvinner fra journalistutdanningen befinner seg i den andre enden. Bare 40 prosent anser det som viktig, sier Bente Abrahamsen, seniorforsker ved SPS.

Dekanus ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (Mat.nat), Hans Petter Sejrup, kan fortelle at ved institutt med mellom 30 og 40 vitenskapelige ansatte er det kun en eller to kvinner i høye stillinger.

– Dette er en svakhet og er noe vi vil jobbe aktivt for å få en endring på.

Vi har hatt en lengre diskusjon ved fakultet for å forbedre situasjonen slik den er i dag, og vi er opptatt av å øke andel kvinner ved fakultetet, sier Sejrup. S

STUDVEST RETTER

ØNSKER KVINNER. -Selv om vi har et godt miljø nå, så vil det nok styrke oss å få inn kvinnelige professorer, sier styrer ved institutt for økonomi, Espen Bratberg.

Bratberg tror noe av grunnen til at det er så få kvinner i de høye vitenskapelige stillingene er at det er relativt få som har doktorgrad i samfunnsøkonomi.

– En ser tendensene til at kvinner dropper ut av akademia på grunn av at det er tøft å holde koken oppe etter en avlagt doktorgrad. Gjerne i forbindelse med at mange får barn og familie, mener Bratberg.

Han mener en måte å få flere kvinner inn på sikt, er å rekruttere

Kvinner i akademia • En rapport fra NIFU (studier av innovasjon, forskning og utdanning) viser at kvinner bruker mer tid på undervisning og komitearbeid enn menn. I tillegg publiserer de mindre og får mindre eksterne forskningsmidler.

Vil ha kjønnskvotering

Grønmo er ikke fornøyd med situasjonen slik den er i dag.

– Det er veldig utilfredsstillende at det er så få kvinnelige professorer ved Universitetet som vi ser i dag. Vi vil prioritere likestilling og øke andelen kvinnelige professorer fremover, sier Grønmo.

– STØRRE VALGFRIHET

Han peker på at det finnes regler innen EU og EØS som nekter Universitetet muligheten til å kvotere kvinner inn i vitenskapelige stillinger.

GENERASJONSSKIFTE

Han forteller at det i de kommende

– Det er flott hvis så mange studenter kan få så mye penger av foreldrene sine. Men hvis en påstår at studenter lever i luksus fordi de får penger av foreldrene sine, så skyter en seg selv i foten, sier leder for Norsk Studentunion, Jørn Henriksen.

– 50 prosent av studentene sier de ikke vil klare en uforutsett regning på 5000 kroner. Studentene har en økonomisk dårligere utvikling enn minstepensjonistene, sier leder i StL, Øyvind Bakke.

REALFAG VERST UT

– Er du for kjønnskvotering?

– Jeg er for at universitetene og det enkelte fakultet burde hatt større valgfrihet både ved øremerking av stillinger og ved kvotering. I dette utsagnet følger det at jeg er for en kjønnskvotering. I visse tilfeller vil dette være rett, i andre ikke. En burde stå friere til å kunne vurdere forholdene på de ulike stedene og hva det er behov for. Målsetningen er å ha halvparten menn og halvparten kvinner i stillingene, sier Grønmo.

– Vi må derfor satse på andre virkemidler, og det er dette vi vil drøfte med fakultetene og i universitetssamfunnet ellers, sier han.

Studentpolitikerne er ikke nådige mot en undersøkelse om studentenes økonomi utført av MMI for Postbanken. Undersøkelsen ble referert til i Dagsavisen med tittelen: «Studentene svømmer i penger». I følge undersøkelsen tjener studenter i gjennomsnitt 14.100 i måneden.

2.600 av disse er støtte fra foreldrene og 5.500 er deltidsjobb.

Også Studentenes Landsforbund (StL) raser mot undersøkelsen.

REKRUTTERE KVINNER

Rektor Sigmund Grønmo skulle ønske hvert universitet hadde valgfrihet til å kvotere og øremerke stillinger.

SLAKTER STUDENTUNDERSØKELSE

år vil være mange som vil gå av med pensjon og at en derfor står ovenfor

Målsetningen er å ha halvparten menn og halvparten kvinner.

Sigmund Grønmo, rektor UiB

et generasjonsskifte.

– I og med at så mange vil gå av den nærmeste tiden har vi spesielt store muligheter til å fremme likestilling. Hvordan vi skal få flere kvinner inn i vitenskapelige stillinger må vi drøfte. Det er planlagt møter med de ulike fakultetene hvor vi vil ta opp nettopp dette spørsmålet, sier Grønmo. S

• I perioden 1996-2004 har kvinneandelen blant førsteamanuensene økt fra 20 til 33 prosent.

• UiB har nå over 120 postdoktorer, i underkant av 45 prosent av disse er kvinner.

• Generelt har kvinneandelen blant postdoktorene vist nedgang de siste årene.

Utviklingen forklares med at UiB tidligere øremerket slike stillinger for kvinner.

Postdoktorstilllingene er svært viktig for rekrutteringen til faste vitenskapelige stillinger.

• Blant professorer befinner 35 prosent (160) seg i aldersgruppen 60-69 år .

• I februar i fjor satte Universitetsstyret av 500.000 kroner til likestillingsvedtak.

I år er det satt av en million kroner.

Kilde: UiBs rapport til styret, 09.05.05.

I forrige utgave av Studvest sto det at studentforeningen NHHS og Kjernestyret var ansvarlige for en undersøkelse av studentenes tilfredshet ved Norges Handelshøyskole.

Det riktige skulle vært at NHH gjennomførte undersøkelsen som var utarbeidet i samarbeid med NHHS og Kjernestyret.

SYKEPLEIE VED HIB IKKE GODT NOK 27 av landets 31 sykepleieutdanninger er ikke gode nok. Flere av dem risikerer å miste retten til å undervise. Det viser en undersøkelse gjennomført av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), skriver Aftenposten.

På bachelornivå får bare høgskolene i Buskerud, Gjøvik og Hedmark, samt den private Diakonhjemmet høgskole i Oslo, godkjent. Hovedinnvendingen er at undervisningspersonalet har for dårlig teoretisk kompetanse. – Vi kjente til den foreløpige rapporten og visste om mange av manglene.

Disse begynte vi å jobbe med i vår.

Konklusjonen om at vi ikke er akkreditert kom likevel overraskende på oss, sier dekan Lene Bakke ved Høgskolen I Bergen (HiB) på HiBs nettsider.

CLEMET VIL ØKE LÅN OG STIPEND Utdanning- og forskningsminister, Kristin Clemet vil statsbudsjettet for 2006 foreslå at stipend og lån skal øke i takt med forventet prisstigning.

Det bekreftet Clemet i et mote med Norsk Studentunion, Studentenes Landsforbund og ANSA (Association of Norwegian Students Abroad).

- Dette har vi kjempet for i mange år! At vi nå har fått gjennomslag er en stor seier for studentene og vil på sikt være svært viktig for studentenes økonomi, sier Jørn A. Henriksen i Norsk Studentunion (NSU).

5

NYHENDE

7. september 2005

STUDVEST

valg 2005

NRK sender fra Kvarteret Når NRK og Geir Heljesen setter over til Bergen valgnatta, er det Det akademiske kvarter som er stedet. Og på Kvarteret sendes statskanalen på storskjerm.

Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no Foto: ASLAK NORMANN aslak@studvest.no

– Det er stort at NRK skal ha hovedsetet sitt i Bergen her, sier Marthe Nortug i Studentersamfunnets valgkamputvalg.

NRK skal sende fra i hvert fall de første fire timene av valgvaken som Studentersamfunnet i Bergen arrangerer i Tegleverket under stortingsvalget mandag.

AAREBROT KOMMER

– Vi valgte et sted vi regner med det kommer til å være folk. Og så er det kjekt å være på noe annet enn partienes egne valgvaker, sier jour-

nalist John Gunnar Skien i NRK Hordaland.

Han sier at Kvarteret også er et greit sted å få representanter fra partiene til å stikke innom, ettersom de fleste partiene har valgvakene sine i Bergen sentrum.

På valgvaken skal Frank Aarebrot og flere av rikssynserne fra Institutt for sammenliknende politikk kommentere. Studentkoret Arme riddere og satirikere fra Studentradioens «Statsråd»-program underholder.

EGEN ODDS-SKJERM

Og sjølsagt blir det NRK-sending på storskjerm, slik at de frammøtte kan følge både seg selv og andre valgvakere rundt i landet direkte. I tillegg blir det en skjerm med oddsoppdateringer for de som har satset penger på resultatet.

– Det er de som vedder penger du virkelig kan stole på at har peiling, sier Marthe Nortug. S

BEGIVENHETENS SENTRUM. Torstein Dahle (lengst til venstre) fra RV og flere toppolitikere kommer til Kvarteret når Studentersamfunnet i Bergen arrangerer valgvake mandag. Her er Dahle i debatt om arbeidsmiljøloven sammen med Torbjørn Hansen fra Høyre, Rannveig Frøiland fra Arbeiderpartiet. Marthe Nortug (lengst til høyre) og Grete Jacobsen leder debatten.

– Slå sammen HiB, NHH og UiB Valgdebatter inneholder ikke alltid nyheter. Men noen unntak finnes.

ASKILL HARKJERR HALSE og ØYVIND LEFDAL EIDSVIK askill@studvest.no og oyvind@studvest.no

Mest oppstyr fra Studentersamfunnets valgkampdekning kom torsdag, da Fremskrittpartiets Arne Sortevik på debatten om Bergen som utdanningsby foreslo å slå sammen utdanningsinstitusjonene i byen.

– Høgskolene og Universitetet må samarbeide atskillig tettere i fremtiden. Vi bør slå pjaltene våre sammen for å skape en sterkere utdanningsby,

sa Sortevik til en halvfull sal.

Han fikk rakst motbør fra resten av panelet, bestående av flere av stortingspolitikerene fra Hordaland.

– Det er viktig å skille høgskoler fra universitet. De som går på høgskole vil ikke ha universitet, og de som går på universitetet vil ikke ha høgskole, sa Audun Lysbakken fra Sosialistisk Venstrparti.

LOVER NY KAMP

Mandag var temaet arbeidsmiljø.

– Flere midlertidige ansettelser øker ungdom og andres muligheter til å komme seg inn på arbeidsmar-

kedet, sa Høyres stortingsrepresentant Torbjørn Hansen da han forsvarte endringene i arbeidsmiljøloven som regjeringa og Frp har vedtatt.

Motdebattantene, stortingsrepresentant Ragnhild Frøiland fra Arbeiderpartiet og partileder Torstein Dahle fra Rød Valgallianse mente derimot den nye loven vil støte flere ut i arbeidsløshet.

– Dette har Ap, SV og Sp varslet omkamp om, og det blir det når vi neste mandag får ei ny regjering, lovte Frøiland med spøkefull selvsikkerhet.

Dahle erklærte at han stoler på de rødgrønne på dette punktet, og av-

viste næringslivets krav om fleksibilitet.

– Bedriftene bør kunne ansette hele kapasiteten sin i faste stillinger og omfordele arbeidsoppgavene i nedgangstider, for eksempel for å få unna vedlikeholdsarbeid. Norsk bedriftskultur er overlegen amerikanernes når det gjelder planlegging, og faste ansatte disiplinerer bedriftene, argumenterte siviløkonomen.

FORNØYD SAMFUNN

Valgkampgruppa til Studentersamfunnet i Bergen består av Grete Jacobsen, Annsofie Kristiansen,

Marthe Nortug og Tor-Einar H. Skinlo. De er godt fornøyd med gjennomføringa av valgkampdebattene på Kvarteret.

– Tilbakemeldingen fra deltakerne har vært gode. Her har de fått snakke ut, det har ikke vært Holmgang, sier Nortug.

Best besøkt var debatten om norsk bistandspolitikk forrige onsdag, med 80-90 tilskuere. Torsdag går den siste debatten før valget.

Da skal representanter for AUF, Unge Høyre, Sosialistisk Ungodm og Fremskrittspartiets ungdom diskutere skatt, økonomi og velferd. S

– Ungdomen blir rana Økonom og RV-leiar Torstein Dahle meiner dagens 22-åringar umiddelbart bør sette ein halv million kroner i banken for å få god pensjon.

Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no Foto: ASLAK NORMANN aslak@studvest.no

IKKJE KAMERATAR. Torstein Dahle (RV) og Ranveig Frøyland (Ap) er ueinige i korleis neste generasjons pensjon blir.

6

I alle fall bør alle som ønskjer like stor pensjon som dagens pensjonistar vurdere det, i følgje eit reknestykke Dahle har laga i valkampinnspurten.

Der er dagens pensjonsordning samanlikna med den komande. Lågtlønna kjem dårlegast ut, men også komande akademikarar vil slite, i følgje Dahle.

Han karakteriserer den nye pensjonsordninga som eit ran. Med 275.000 kroner i årslønn, vil det utgjere eit tap på 1,5 millionar kroner i pensjon. Ved å sette inn rundt ein halv million kroner på konto, vil du som pensjonist kunne få like mykje som dagens gamlingar.

– Men dei færraste har ein halv million tilgjengeleg, seier Dahle.

– For mange akademiske jobbar

er det ofte lite tryggleik. Både i det private og særleg i offentleg sektor, er det mykje midlertidig eller deltidsarbeid. Dei får dermed lav årsinntekt.

Og sidan alle yrkesaktive år no tel med i pensjonsutrekninga, vil det bli verre også for dei med høgre utdanning, seier Dahle.

eitt år i tiåret, til 89 i 2050.

• Før har pensjonen auka årleg tilsvarande lønsveksten. I den nye ordninga vil auken vere snittet mellom løns- og prisauke, i dei fleste tilfelle dermed halvert.

– Og det vil føre til at pensjonen blir dramatisk redusert i sum, seier Dahle.

LENGER LEVETID

Han meiner særleg tre faktorar forverrar situasjonen for neste generasjons seniorar.

• Alle åra tel. Før talde berre dei 20 beste åra.

– Dermed vil dei som kjem seint i arbeidslivet, til dømes grunna høgre utdanning, få lide. Færre yrkesaktive år gir mindre pensjon.

• Levealderen er forventa å stige med

– BETRE ENN DAGENS

Den nye pensjonsordninga er ei avtale mellom regjeringspartia, Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Ranveig Frøyland (Ap) meiner tala til Torstein Dahle ikkje stemmer.

– Desse påstandane trur eg ikkje på, sjølv om det er konkrete tal.

Kvinner og lavtløna kjem betre ut i framtida enn i dag, og det blir færre

minstepensjonistar, seier Frøyland.

– Målet er at dei med lang utdanning ikkje skal tape på det.

Forhåpentlegvis blir det mogleg å få pensjonspoeng av studiestøtta i framtida. S

Dahles reknestykke • Toppløn for hjelpepleiar: 275.000 i året.

• Samla pensjon i 22 år med dagens ordning: 7,6 million.

• Samla pensjon i 22 år, føreslått ordning: 6,1 million.

• Differanse: 1,5 million kroner, eller 70.000 årleg.

Alt i 2005-kroner. Dahle føreset forventa tap grunna besteårsregelen, 4 år auka levealder og ein reallønsvekst på 1,5 prosent.

STUDVEST

NYHENDE

7. september 2005

valg 2005

SOSIALIST. - Kanskje jeg ville hatt litt mer raddis-stil hvis jeg ikke gikk på NHH? Man blir jo ubevisst påvirket av de rundt seg, sier Eva Melvær Langaas, leder for Hordaland Sosialistisk ungdom.

MØRKEBLÅ.

Leder for Fremskrittspartiets Ungdom i Bergen, Tina Lund Ness, har alltid vært omgitt av sosialister. Først på videregående og så på HF-fakultetet.

Det har hun ikke latt seg påvirke av.

Blå på HF, rød på NHH Folk på NHH kler seg i lyseblått og stemmer Høyre.

HF-ere er raddiser med palestinaskjerf. Ikke nødvendigvis Tekst: INGRID DAHLEN ROGSTAD ingridr@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

– Det er nok ikke så mange SU-ere på Handelshøyskolen. Ikke som jeg vet om i hvert fall, men jeg har ikke akkurat lett heller, sier Eva Melvær Langaas.

Hun er student ved NHH på tredje året, i tillegg har hun ledet Sosialistisk Ungdom i Hordaland siden januar.

Tine Lund Ness er heller ikke helt typisk for sitt studie sett fra et politisk perspektiv. Hun er formann for Fremskrittspartiets Ungdom i Bergen og studerer retorikk og medievitenskap ved universitetet.

Eva Melvær Langaas har på seg rosa genser og perler i ørene. Kontrasten til Che Guevara på veggen i gangen er stor. Likevel ser den 22 år gamle Florøjenta til å trives utmerket i den slitte sofaen på møterommet til SU. Og det er kanskje ikke så rart. Hun har vært med i SU siden hun var 14.

– I SU finnes alt fra hippier og punkere til folk med mer vanlig stil.

Typisk raddis-uniformering var nok mer utbredt blant oss før. Jeg kler meg ihvertfall slik jeg trives best, sier Melvær Langaas.

Hun føler ikke at hun skiller seg ut på NHH. Ikke når det gjelder klesstil ihvertfall.

ter skiller jeg meg kanskje litt ut, men jeg har aldri følt at jeg ikke passer inn.

Det finnes endel myter om NHH-ere som ikke er helt riktige. Miljøet er kanskje jevnt over litt mer konservativt enn andre steder, men langt fra alle er med i Unge Høyre. Generelt er det ganske lite politisk aktivitet på Handelshøyskolen.

Likevel får Melvær Langås kommentarer fra enkelte når folk får vite at hun er leder for SU. Noen skjønner ikke tankegangen hennes rundt hvordan hun vil at samfunnet skal organiseres.

– Men jeg møter ikke slike reaksjoner noe oftere på Handelshøyskolen enn andre steder, for å si det sånn, sier Melvær Langaas.

det er så mange FrP-ere på HistoriskFilosofisk- og Samfunnsvitenskaplig fakultet, sier FpU-formann i Bergen Tine Lund Ness.

– Jeg føler egentlig ikke at jeg skiller meg så mye fra de andre på fakultetet mitt. Da jeg holdt en tale om straffepolitikk i en forelesning for en tid tilbake fikk jeg mange positive tilbakemeldinger. Folk er kanskje uenig med meg i endel politiske spørsmål, men de vet hva jeg står for og respekterer det, sier Lund Ness.

– Vi pleier ikke å diskutere så mye politikk på skolen, men etter et par øl er det mange som vil diskutere, særlig innvandringspolitikk. Det synes jeg bare er morsomt, fortsetter hun.

NHH-MYTER

DISKUTERER PÅ FEST

VIL «TA» FPU

– Når det gjelder politiske synspunk-

– Jeg har ikke akkurat inntrykk av at

Lund Ness mener FpU består av alle

Det er nok årsaken til at partiene mot venstre har stor oppslutning.

Likevel peker Aarebrot på at langt fra alle studentgrupper er venstrevridde.

– Studentvalg har vist en mer konservativ trend blant studenter på juss, medisin og nat.mat.

Konservative Høyre står sterkt på

Handelshøyskolen, men langt fra hos alle. Det har vært sterke sosial-demokratiske miljøer der også.

Handelshøyskolen er ikke BI, sier Aarebrot.

Valgforskeren peker også på at den røde utbredelsen på SV og HF kan skyldes et høyt antall jenter blant studentene. Jenter stemmer

ROSA GENSER OG CHE

typer mennesker og at en typisk FpUer ikke finnes. En typisk HF-er eller SV-er derimot har hun ingen problemer med å beskrive.

– Han eller hun er vel gjerne sosialist. Flere skiller seg ut med klær. De går med Che Guevara-trykk på t-skorten og masse buttons, sier Lund Ness.

Carl I. Hagen smiler ned på oss fra veggen i møterommet til FrP i Bergen.

FpU-formannen er litt sliten, hun har vært på skoledebatt i dag. Ofte kan det være ganske slitsomt. Mange er ute etter å «ta» FpUs representant. Det problemet er imidlertid ikke like stort lenger.

– Nå som Demokratene ofte er representert ved skoledebattene er det de som får mest tyn, smiler Tine Lund Ness. S

Røde studenter Valgforsker Frank Aarebrot forklarer venstrevridde studenter med et ønske om livskvalitet heller enn en tung lommebok.

En undersøkelse gjort i juli for Sentio viser at over halvparten av

studentene i Norge vil stemme rødt ved Stortingsvalget. Dette forklarer valgforsker Frank Aarebrot med at mange studenter streber etter en jobb de er interessert i snarere enn en de tjener mest mulig penger på.

– De fleste studenter er gjerne mer opptatt av livskvalitet enn av skatteletter og en tyngst mulig lommebok.

gjerne rødere enn gutter.

– Tradisjonelt sett har studenter blitt sett på som de radikales forpost og forbindes med radikalisme. Det henger nok sammen med at studenter har spilt en sentral rolle i de fleste revolusjoner. Studenter har ofte vist seg å være en spydspiss for demokratiet, sier Aarebrot. S

7

SPORT

7. september 2005

STUDVEST

Svart belte i kampkunst SPORT Matsubayashi Shorin-Ruy? Anne Marie Bolstad frå BSI Karate er første kvinne i landet med svart belte i denne grenen.

Tekst: ERLEND AASEN GLOPPESTAD erlend@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

Mange kvinner i Norge har svart belte i karate, men innan Matsubayashi Shorin-Ruy finn du berre hovedfagsstudent i religionsvitenskap, Anne Marie Bolstad.

– Graderinga gjer det lettare for meg å gjere ting eg har lyst til, seier jenta frå Sogn og verkar meir letta enn glad over å vere historisk.

Bolstad har dei sju siste åra stege

ti grader og er no 1.dan i svart belte.

Innan svart belte er det igjen ti eigne grader, men det tenkjer ikkje Anne Marie mykje på.

– No kan eg til dømes bruke tid på å instruere andre og setje meg djupare inn i karatetolking, seier ho.

Kanskje får ho også betre tid til studering. Etter sju år på Universitetet i Bergen (UiB) har Anne Marie framleis ikkje teke steget ut av HF-fakultetet.

– Eg håpar dette blir mitt siste semester, ler kampkunst-talentet. For karate er kunst. Og kinesisk.

DET MESTE ER LOV

– Mange trur karate er japansk, men det er fullstendig feil, seier Bolstad sin trenar, Ole Bjørn Tuftedal.

– Matsubayashi byggjer på ein

fleire hundre år gamal kinesisk tradisjon. Dei fleste andre karategreinene blei omgjort til sport då kinesarane eksportert karate til Japan på byrjinga av 1900-talet, forklarer Tuftedal.

– Det er publikumsvenleg, men ikkje fornuftig. Vi i BSI karate driv den fornuftige delen av kunsten som er rein sjølvforsvarskarate, opplyser den rutinerte trenaren og viser eit knep som er lov i Matsubayashi, men ikkje i Japan. Eit skikkeleg ballespark.

– Om du er 160 eller 200 centimeter avgjer ikkje du ein er god i Matsubayashi. Eit spark i skrittet er vondt uansett, gliser trenaren med over 20 års erfaring innen kunsten.

LANG VEG TIL MÅLET

Sjølvforsvar var noko av grunnen til

at religionsstudenten Bolstad byrja med karate, men det var og delvis tilfeldig. Ho hadde såvidt vore borte i judo, men angrar ikkje på at ho endra kurs.

– Karate er vanvittig god og allsidig trening. Det er også mental trening. Du må kjempe litt med seg sjølv. Eg sette meg eit mål som eg har nådd. I tillegg trur eg at eg har blitt ein rolegare person, smiler Bolstad, som får skryt av trenar Tuftedal.

– Anne Marie har fått større heilskapsforståelse av karate og veit meir om korleis ein skal bruke kroppen enn dei som har lavare graderingar. I tillegg har ho opparbeidd eit større repertoar av teknikkar, seier Tuftedal.

Han håpar fleier nyttar sjansen til å hoppe på nybyrjarkurs i tida som kjem.

BSI Karate • Eksistert i 12 år.

• Om lag 50 medlemmar.

• Instruktørar med 25 års erfaring.

• Tilbyr trening innen t.d. knivforsvar, nunchaku, sabel og bakkekamp.

• Internettadresse: www.bsi.no/karate.

– Driv du med karate blir du flinkare til å halde tråden.

Konsentrasjonsevna aukar, og det slår positivt ut på eksamen, avsluttar Ole Bjørn Tuftedal. S

TESTAR KUNNSKAPANE. Anne Marie Bolstad har lært dei fleste knep av Ole Bjørn Tuftedal. Det får han svi for no.

Studvest – nå også med sport Tips oss! sport@studvest.no

Studvest brings you the most important news in brief.

By Sunniva Vik / sunniva@studvest.no

NEWS

King Phono The student radio in Bergen organised Phonofestivalen for the first time in February, and the success inspired them to make an effort again this autumn. The festival lasts from September 28 to October 1, and they invite students and other music lovers to various debates, art exhibitions and 50 different music experiences. This 8

autumn's festival programme is even broader than last time, and it includes everything from punk and metal to country, jazz and pop music.

Head of the festival Einar Stokka says they want a festival with an alternative profile. We want to find lesser known bands, and let them play for an audience, in addition to having bigger artists like Sgt. Petter and Karen Jo Fields, he says, and adds: I want people to experience new things. Nothing beats the feeling of being blown away by an artist you have never heard before.

The theme of this festival is 'scar', and the debates, plays and films all

revolve around this. It leaves room for different interpretations, and the debates will bring up questions like torture, UN's role and East German nostalgia.

Even if the festival kicks off in less than a month, Stokka still needs 50-70 people to help pull off the festival, and encourages volunteers to get in touch through the festival's homepage, www.phonofestivalen.no. S

Recruitment for UKEN Of the 2800 students at Norwegian School of Economics and Business Administration (NHH), 750 is needed

as volunteers for next year's UKEN student festival.

Judging by previous experience, this will not be a problem, says head of UKEN Christian Haugsnes. UKEN is a very inspiring project that conveys a positive message to most people. The process of finding all these volunteers is extensive, as all are interviewed to make sure that the different teams function effectively.

UKEN is organised every other year, and the next will be in March 2006. S

Few female professors A report from NIFU shows that women spend more time on teaching and committee work than men, they publish less and receive less external research funding.

Females are strongly represented at lower levels, and all the way up to doctorate students, but there are few female professors. The percentage only increased by 0.1 per cent at UiB from 2003 to 2004, from 15 to 15,1 per cent.

Rector Sigmund Grønmo is not satisfied with the present situation, and will work actively to increase the share of female professors in the future. S

STUDVEST

KULTUR

7. september 2005

ETTER NOTER. Musikkutdanningen i Bergen er 100 år. Lørdag feirer Griegakademiet med bokutgivelse og fest.

KULTUR

Side 10

• Arr for alle • Hjelp til tidsklemma Side 11

Side 15

«Overgangen fra norsk til afrikansk tid handler ikke om å stille klokken, men å kaste den.» Korrespondenten, side 11.

På Hordaland Kunstsenters sesongåpning utfordrer Kazu Blumfeld Hanada publikums virkelighetsoppfatning ved å bruke hodene deres som skyteskiver.

– Jeg vil utfordre dere til å revurdere deres realitet. Utvide deres fragmenterte tenking, sier Hanada til de fremmøtte på åpningen av utstillingen «Differential fields» på Hordaland kunstsenter.

En håndfull fremmøtte lytter ivrig i mørket mens de nipper til rødvinsglassene sine. I det ellers helt stille lokalet blander Hanadas stemme seg med en sporadisk elektronisk skurring og en lite beroligende digital pipelyd. Den lite beroligende pipelyden stammer fra det enda mindre beroligende synet av lasersiktene som peiler seg inn på de oppmøtte. Publikum er en del av kunsten. Enten de liker det eller ikke.

SISTE HÅND PÅ VERKET

Bare ti minutter før åpningen står Hanada og medhjelper Felix Bjørn Sattler innerst i lokalet og skrur febrilsk på en glassplate foran en tv som viser nyhetssendinger fra irak-krigen.

– Det er ikke dette jeg er best på, forsikrer

I ETT MED KUNSTEN. Tekstene som dekker kunstneren bak oppsetningen «Differential fields», Kazu Blumfeld Hanada, er tatt fra en rekke filosofer og kunstnere og dreier seg blandt annet rundt temaet Irak-krigen.

Hanada med et smil. Han er dekket av lysende matrix-grønne bokstaver som stammer fra en projektor oppe i taket og gjør at han går i ett med de ellers dunkle omgivelsene. Han forklarer at han som arkitekt begynte å undre seg over det samtidige rom vi lever i.

– Utstillingen er inspirert av filosofen Beatriz Colominas, som deler vår oppfattelse av virkelighet i tre rom. Vår oppfattelse av den kan deles inn i rommet der den fysiske verden er, der sentraladministrasjonen og de som bestemmer sitter, og der massemedia befinner seg. sier Hanada.

– Det er viktig å spørre oss selv hvilket av disse rommene vi befinner oss i. Hva som styrer vår oppfattelse av virkeligheten.

bevegelser fanget opp av et kamera og projektert opp på en av veggene mens røde sikteskiver følger dem. Like ved siden av kan man se autentiske bilder fra krigen i Irak. De grønne tekstene, også dem fra blant annet Irak-krigen, flyr over skjermene og publikum, og blir blandet med gjengivelser av publikum på skjermene.

Innerst i lokalet vises en tv med nyhetssendinger fra krigen.

Selv om han har valgt et omdiskutert tema forklarer Hanada at prosjektet ikke er politisk.

– Krigen i Irak brukes som et eksempel. Et slags case-studie. Den viser hvor mediastyrt vår oppfattelse av virkeligheten kan være, og dermed hvor viktig det er å spørre oss selv hvilket rom det er vi lever i, sier Hanada.

IKKE POLITISK

INTERAKTIV SESONG

Utstillingsområdet deles opp av flere gjennomskinnelig, drivende vegger som henger fra taket. I det første området blir publikum og deres

– De som kommer hit blir snarere en bruker enn en betrakter. De blir en del av verket, sier utstillingsleder Malin Barth, som forteller at virtuell

kunst også er temaet for sesongen som denne utstillingen markerer åpningen av.

– Kazu er den første utstilleren i denne interaktive serien. Dette er en type kunst der meningen er at man ikke bare skal betrakte, men interagere på ulike måter, sier Barth og forteller at i oktober er det Pikselfestivalen som står for tur.

Geir Kragseth, daglig leder for Hordaland kunstsenter, er spesielt fornøyd med denne utstillingen.

– Ofte må en gjennom ti blindgater før en treffer rett. Her synes jeg Kazu har truffet usedvanlig godt. Når man blander filosofi og eksistensiell erkjennelse kan det lett bli banalt, men dette er rett og slett mesterlig håndtert, sier Karlseth.

S Tekst: ANDERS MATHIAS JOHANSEN anders@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

9

KULTUR

7. september 2005

STUDVEST

Fest for Edvard Griegakademiet • Het opprinnelig Musikakademiet og ble grunn lagt av Torgrim Castberg i 1905.

• Skiftet navn til Bergen musikkonservatorium på 1950-tallet.

• I 1980 overtok staten driften.

• I 1995 ble navnet endret til Griegakademiet, Institutt for musikk, og har fungert siden som en paraply over de to musikkudtanningene i Bergen: konservatoriet knyttet til Historisk filosofisk institutt og musikkutdanning ved Høgskolen i Bergen.

Samarbeider også med Ole Bull Akademiet.

• Tilbyr i dag utdanning innenfor utøving og komposisjon på bachelor- og masternivå.

• Gir i denne uken ut boken «Med Grieg i ryggen - Musikkutdanning Bergen gjennom 100 år»

tale plan, men på det institusjonelle. I fremtiden tror han det vil være naturlig å sidestille sjangere og ikke sette noen over andre.

– I mine øyne er finkulturen død, konstaterer Sveen.

DEN NYE ANDSNES? Nikolai Rivedal er en av elevene som deltok på Grigakademiets piano-seminar på mandag. Gjennom kvalitet opprettholdes skolens 100 årige tradisjoner, og på lørdag er det jubileumsfest.

Griegakademiet har bursdag, og selv for en hundreåring kan penger stå øverst på ønskelista Vi møter visestyrer Hans Knut Sveen til bursdagsprat. Griegakademiet feirer 100 år med musikkutdanning i Bergen. På lørdag er det kalas på Logen, stedet hvor Edvard Grieg i sin tid viste frem sitt musikalske talent. Sveen er raus og inviterer hele Bergens befolkning til fest.

– Vi ønsker å vise folk hva vi holder på med, og at det er av høy kvalitet. Skolen har i lang tid hatt stor betydning for mange bergensere

som byens eneste musikkskole, sier Sveen.

Sveen tar oss med til konsertsalen på Nygård skole hvor det i dag er piano-seminar, og innfløyet professor Sylvia Reynolds Henry fra Universitetet i Ohio underviser studentene. Et flygel er plassert midt i salen, og Nikolai Rivedal håndterer tangentene mens professoren observerer og kommenterer. Et titalls medstudenter følger interessert med.

– Open the sound rather than force it, korrigerer Henry.

HISTORIEN I FLERE (T)AKTER

Historien starter i 1905 på initia-

tiv fra fiolinisten Torgrim Castberg.

Navnet kom på forslag fra kollega Edvard Grieg, og het den gang Musikakademiet, og ikke dagens navn, om noen skulle tro at mannen var særdeles egosentrisk.

– Vi har gått gjennom flere stadier før vi kom hit vi er i dag. Vi har skiftet navn og virksomhet underveis, fra privat til statlig drift på 1980 tallet, og tilpasninger til høyskolereformen på 1990-tallet.

– Men tross flere reformer mener jeg vi klarer å videreføre Castsbergs visjoner, å skape et solid grunnlag for utøvende musikk i Bergen, fortsetter Sveen.

TRANGT

– FINKULTUREN ER DØD!

– Men hva er så forskjellen på dagens Griegakademi og Musikkakademiet anno 1905?

– Det var helt klart mer klassisk musikk tidligere, for det var jo det alle drev med på den tiden! I dag har vi et bredere tilbud med satsing innen blant annet folkemusikk, komposisjon og jazz. Fremover ser vi ikke bort i fra en større satsing innenfor rock og elektronisk, men uten at det går på bekostning av den klassiske musikken, sier han.

Sveen mener at det enda er for store skiller i dag mellom såkalt høyog lavkultur, kanskje ikke på det men-

Hva ønsker så et bursdagsbarn seg som tilsynelatende har det meste det trenger: godt kvalifiserte studenter, stabil søkergruppe og storheter som Leif Ove Andsnes og Håvard Gimse som tidligere elever?

– Det er jo litt trangt om plassen hos oss, det har vi jo blitt kjent for.

Lokalene våres i er bygget til 80 studenter, i dag er vi 140. Så hvis noen vil gi oss en bursdagsgave som kan hjelpe oss med den problematikken, blir vi kjempeglade, smiler Sveen.

S Tekst: KRISTINE GABRIELSEN kristine@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

Politikk og polemikk Studentersamfunnets høstprogram er sluppet. Det handler mye om krig og fred og religion og politikk og sånn.

-Vår viktigste misjon er å bekjempe likegyldigheten, proklamerer formann Eirik Løkke i lederartikkelen i Studentersamfunnets program. En motvekt mot det meningsløse, med andre ord.

I vår politiserte hverdag skal likegyldighet tilsynelatende bekjempes med politikk. Det politiske Norge er solid representert, med navn som Torstein Dahle, Hilde Frafjord Johnsen og Inge Lønning. Og valgfloskler som arbeidsmiljø, skatt og velferd.

På valgdagen kulminerer det politiske pratet i en vanvittig valgvake som varer helt til de skjebesvangre morgentimer. Velviteres skarpsindige analyser og analytiske skarpsindigheter 10

vil utgjøre en akademisk broddside i tofrontskrigen mellom den røde fare og kapitalismens frontkjempere.

I anledning Replikks 10-års jubileum tar det tunge tidsskriftmiljøet seg av overgangen fra offentlig debatt til en kritisk offentlighet.

Onsdag 14. september kan vi glede oss til at kulturpersonligheter som Knut Olav Åmås og

Bendik Wold kverulerer over forskjellen mellom å produsere en diagnose og å spissformulere en tendens.

Programmet har også et psykologisk preg, hvilket primært innebærer at vi ikke slipper unna gode gamle Freud. Mannsrollen blir visstnok heller aldri utdebattert. Denne gangen polemiseres det over den moderne og metroseksuelle varianten, med et filmatisk utgangspunkt.

September avrundes med vind fra øst, og Samfunnet blåser liv i tragedien Tsjetsjenia, Putins politikk og østtysk nostalgi.

Oktober er måneden for å utvise global samvittighet. HIV og AIDS, etniske minoriteter, Barentshavutbygging, og etisk forbruk og forbrukermakt settes på dagsordenen, sistnevnte debatt gjestes av Steinar Lem fra Framtiden i våre hender. Månedens verdensproblematiske tematikk avrundes med krig og fred som gjen-

nomgangstema i relasjon til både barn, fascister og frontkjempere.

Et noe lystigere avbrekk blir nok Bellmanaftenen 19. oktober med musikksoirée og visesangpraktisering av supa, dricka, ha sin flicka.

For de litterære gis det innblikk i Joseph Conrads mørke hjerte og den forunderlige ferden til Cervantes ensomme rytter. Det er også verdt å merke seg en høyttravende debatt over det betente skillet mellom høykultur og lavkultur, hvor Morgenblad-redaktør Alf Van der Hagen vil delta. Et snev av eksistensialitet er også tilført programmet gjennom Sartres fiffige frihetsfilosofi, nihilistisk litteratur og den tidløse hva-er-et-menneske-problematikken.

S

EIRIN EIKEFJORD eirin@studvest.no

STUDVEST

KULTUR

7. september 2005

Kong Phono Det er igjen tid for å la seg invitere til Phonofestival, og festivalsjef Einar Stokka lover at det blir fantastisk bra.

African time

LITT ANNERLEDES

ARR OG HJERNEFØDE

Da Studentradioen hadde idémyldring for å finne tema for festivalen oppdaget et av medlemmene et arr på kneet. Derfra var veien kort til at festivalens tema nettopp ble «arr».

– Ordet «arr» treffer

Går på utviklingsstudier ved Makerere University, Kampala, Uganda

KORRESPONDENTEN

Det var i f e b r u a r Studentradioen i Bergen for første gang kunne invitere studenter og andre musikkglade til Phonofestivalen. Den gang fikk 4500 besøkende oppleve debatter, kunstutstilling og ikke minst musikk.

Nå er Studentradioen klare for å gjenta suksessen. Fra 28. september til 1. oktober kan man oppleve punk på Hulen, metall på Garage, electronica på Landmark, country og low-fi på Cafe Opera og alt fra jazz til pop på Kvarteret. Høstens festival kan friste med et lengre, større og bredere program enn det vi fikk se i vinter. Til sammen kan festivalen by på nærmere 70 arrangementer hvorav rundt 50 vil være av musikalsk art.

– Vi ønsker å arrangere en festival med litt annerledes profil. Vi ønsker å finne mindre kjente band, som for eksempel Stereo Total, og bidra til at de blir bedre kjente, forteller den entusiastisk Phonofestivalsjefen, Einar Stokka.

Fordi det vil bli arrangert mange konserter på kort tid håper han at publikum får muligheten til å oppleve og oppdage nye band, i tillegg til å se de mer kjente artistene som Karen Jo Fields og Sgt. Petter.

– Jeg ønsker at publikum skal oppleve ting.

Det fineste som finnes er å bli slått av ukjente artister som gir en positiv opplevelse.

Marthe Svantesvold

PHONOFESTIVALSJEF EINAR STOKKA inviterer til et variert og spennende program, men han trenger fortsatt frivillige.

deg litt. Vi ønsker at temaet skal gå som en rød tråd gjennom den ikke-musikalske delen av festivalen, det vil si debatter, teaterstykker og filmvisninger, forteller Stokka.

Innenfor temaet er det likevel rom for ulike emner. Debattene skal derfor ta opp spørsmål som for eksempel tortur, FNs rolle

og østtysk nostalgi.

FELLESFESTIVAL

– Phonofestivalens mål er ikke nødvendigvis å bli størst, men jeg håper at det kan bli en felles festival for studentene i Bergen, sier festivalsjefen.

Studentradioen er et skritt nærmere dette målet når de denne gan-

gen samarbeider med Universitetet, Høyskolen, Studentsamskipnaden og en rekke studentorganisasjoner.

Selv om det er under en måned til festivalen går av stabelen, er behovet for frivillige ikke dekket.

– Vi trenger 50-70 frivillige, sier en fortsatt rolig festivalsjef.

Han oppfordrer interesserte til å ta kontakt gjennom festivalens hjemmeside., www.phonofestivalen.no S

Tekst: SILJE MARTINSEN silje@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

– Why are you checking the time so often, spør han.

– Because I want to know what time it is, svarer jeg mens jeg lurer på hvorfor han lurer.

– But why? You re not going anywhere.

Sant nok. Jeg legger vekk klokken. Jeg er redd han tror jeg kjeder meg, og svarer raskt noe om at jeg fremdeles blir forvirret av at det blir mørkt her så tidlig. Det egentlige svaret, som jeg de siste dagene har begynt å skjønne, er at jeg har et helt annet forhold til tid enn det han har.

Det er bare en times tidsforskjell mellom Uganda og Norge. En får ikke jetlag av å reise ned her, men vi sliter allikevel med overgangen til «African time». Vi sliter med noe som best kan karakteriseres som «tempo-lag». Overgangen fra norsk til afrikansk tid handler ikke om å stille klokken, men om å kaste den. Det er i alle fall det smarteste å gjøre om en som effektivitetsvant nordmann vil slippe en del irritasjon.

Ting som man hjemme tar en halvtime, tar her fort 1, 2, 3, 5, 7 timer, eller en dag eller to.

Man kan aldri vite. Det er ikke som med tidssoner, en kan ikke bare legge til en viss andel tid.

Vi merket det først på de dagligdagse tingene.

Folk går saktere. Mye saktere. Svette, røde og pesende travet vi forbi folk på gaten de første dagene før vi skjønte at det delvis hadde med varmen å gjøre, men og med at folk her aldri har det travelt. Det gjelder i absolutt alt de foretar seg.

Man venter for eksempel lett smertelig lenge, på maten når en spiser på restaurant. Å slenge innom nærmeste restaurant skikkelig sulten er å be om tortur. Det beste er å være ute i god tid før sulten setter inn, eller bare å kjøpe seg litt frukt hos en gateselger slik at en har noe å knaske på mens en venter. For vente må man.

Det er da lett og skjønne at å vente på noen som «snart er tilbake fra lunsj» kan fort bli en prøvelse for utålmodige sjeler.

Men en slags regel finnes: Time-regelen. Skal man treffe noen, har man, i følge et europeisk par vi har blitt kjent med sine observasjoner, cirka en times slingringsmonn. Når ventetiden kryper forbi 50 minutter er det greit å anta at personen ikke kommer. Noe av det samme gjelder tydeligvis på universitetet. Forelesningen vår varer i følge timeplanen fra 12 til 13. Klokken blir fem over. Kvart over. Ingen tegn til noen foreleser. Halv. Vi vrir oss på stolene, og lurer på hvorfor ingen går. Vi må spørre. Vi får fortalt at forelesning mellom 12 og 13 betyr at foreleseren dukker opp en gang mellom 12 og 13. Hvis han dukker opp. Effektivitetsjunkiene fra Norge får nervøse rykninger. Han dukker opp til slutt.

Neste forelesning er fra kl 13, men sannsynligvis har også denne professoren tatt en lang lunsj og rolig gange fra kantinen. Det går nok greit. S 11

KULTURKALENDER FILMKLUBBEN

1810

0709 0809 1409 1509

2510

2109 2209 2809 2909 0510 0610 1210 1310 1910 2710 0211 0311 0911 1011 1511 1611 1711 2311 2411 3011 0112 0712 0812

La Strada Palindromer Secondløytnanten 32 korte filmer om Glenn Gould Kortfilmer fra Nordisk Panorama Overraskelse!

Aparte Jakten Lys i det fjerne Lawrence of Arabia Double Indemnity BIFF-snadder Film fra Film fra Sør U-Turn Syv Brødre Apostelen Schultze gets the blues Kabhi Khushi Kabhie Gham QUIZ Stalker Bryllupet Jeg gir deg mine øyne A tale of two sisters Oppgjørets time Gods and monsters End of the Century: The story of the Ramones Et førjulsmareritt

STUDENTERSAMFUNNET Upop 1309 2009 2709 0410 1110

Krig for fredens skyld Radikalisering i Faraos land Tragedien Tsjetsjenia Sigøynere – undertrykte eller arbeidssky?

Heftig og bemidlet

0111 0811 1511

HIV/AIDS – glemt eller fortrengt?

Den norske fascismen Arv eller miljø? Ånd versus materie Popvänstern

Kultur 0709 Psykoanalysen i dag 1409 For diskusjonens skyld –Replikk 10 år 2109 Moderne maskulinitet 2809 Ostalgi – østtysk nostalgi 0510 Don Quijote 1210 Jean Paul Sartre – 100 år 1910 Bellmanaften 2610 Adolf Eichmanns ondskap 0211 Norske etternamn gjennom tidene 0911 Hva hvis?

1611 Joseph Conrad – Det mørke hjertet Debatt 1509 Global økonomi 2209 Mannen som skulle stelle hjemme 2909 Putins Russland 0610 Jaffaboikott 1310 Forbrukermakt – en illusjon?

2010 Moore – venstresidas hoffnarr 2710 De norske frontkjemperne 0311 Den totalitære kapitalismen 1011 Den filosofiske uroa og det sårbare liv 1711 Linux – fri programvare

STUDVEST

HULEN 1709 0809

0909 1009 1509 1609 2209 2309 2409 0110 0710 1210 1410 1510 2810 2910 0311 2211 1012

Torsdagsrock: Wolfram, Miss Motor og Josefin Winther The Blue Van Studentkro Datarock Doktor Kosmos A Boy Named Sue Saint Thomas Studentkro Phonofestival: Karen Jo Fields + Elvira Nikolaisen Logh + Support: Årebrot Surferosa De Musikalske Dvergene JR Ewing Den Store Heavy Metalfesten 2005 Halloween Magnet Dominion presenterer KMFDM Tøm Hodets Tanker

KVARTERET 0809 0909 0909 1009 1009 1009 1509 1609

Side Brok Filmkveld Jaga Jazzist ASFSUB: CocktailSlippers StåOppJazz: Turanga Definition of iLL:2nd sea son!

Bare Egil Band Amulet

1709 1709 1709 2209 2309 2409 2409

2409 2809 0110 0810 0810 1310 1410 1510 2010 2210 2210

ASF SUB: Rest of My Life StåOppJazz: Audun Kleive solo Helldorado + Support: The violent years Definition of iLL: 2nd season!

KILL Animal Alpha Kenneth Ishak StåOppJazz: Sofa Label Night Charles, Tanaka/Grydeland Purified in Blood Stereo Total (Phonofestivalen) StåOppJazz: OffbeaT & Fe-mail Marita Røstad and Velvet City StåOppJazz: Rune Grammofon Label Night: Alog Cloroform AKKS Bergen – 10 år ASF SUB: Monomen + Support: Pullzheimer Bierstube ASF SUB: Jim Protector Lumsk

2910 2910 0511

0511 1211 1211 1811 1911 2611 2611 0312

Moneybrother Supervixen StåOppJazz: Trippelbass: Eilertsen/Opsvik/ Zanussi Halloween Vishnu StåOppJazz: Smalltown Supersound Label Night: Toy Definition of iLL 2nd season!

ASF SUB: Seven Feet Four Definition of iLL 2nd season!

22 Pistepirkko StåOppJazz: Blokk 5 StåOppJazz: Håkon Kornstad solo + Lasse Marhaug solo Definition of iLL 2nd season!

Definition of iLL 2nd season!

Foto: GUNNAR SØRÅS / gunnar@studvest.no

2810 2910 2910

STUDVEST

KULTUR

7. september 2005

B

øk er t

Føler du at studiene tar overhånd?

At du ikke får tid til noe utenom kollokvier, oppgaver, opponeringer, forelesninger og pensumreferater?

Ikke vær redd, bokhøsten kan hjelpe!

Selvhjelpsbøker har lenge vært en trend, og nå er turen kommet til studenter og andre med fingrene sittende fast i tidsklemma. Disse fire bøkene har ulike tilnærminger til problemet, men felles for dem alle er at de kan hjelpe deg å få orden på studiehverdagen og fremdeles gi deg tid til en ukentlig tur på byen eller fire. Med unntak av klassikeren «Hjelp! Jeg er student», er alle bøkene utgitt i høst.

«Bli venn med tiden» Sigmund Hågvar (Tiden forlag) NOK 179,Om du kan sitte i timesvis og «arbeide» uten å egentlig gjøre noen ting, kan det godt være at Sigmund Hågvar kan hjelpe deg.

Han viser hvordan du kan strukturere dagen, jobbe jevnt og unngå å måtte lese halvparten av pensum i timene før muntlig eksamen. Og om du skulle sovne over bøkene på lesesalen, kan

il lindrin

du bare vise til bokas anbefaling av en daglig «powernap».

Hendig størrelse. Praktiske tips. Lett å lese.

Til tider arbeidslivsorientert.

Passer for: Studenter med dårlige arbeidsrutiner som vil ha noe enkelt.

«Student – Håndbok i målrettet læring» Stella Cottrell (Tapir akademisk forlag) NOK 298,Tanken bak denne boken er utvilsomt god, men det spørs om ikke 400 sider er i meste laget for studenter som allerede sliter. Om du likevel tør å gi deg i kast med denne mursteinen, vil du garantert bli en bedre student. Boken er full av skjemaer, tankekart og alt mellom himmel og jord, det hele så systematisk og punktvis presentert at det kan skremme selv den mest studiesterke.

Systematisk. Følger du alle rådene kan du mestre to mastergrader på strak vrist.

Ser ut som bruksanvisningen til Excel.

Iblant ufrivillig morsom.

t g o g

Passer for: Deg med nok overskudd til å lese 400 sider og fylle ut ekvivalenten av ti selvangivelser.

«Rom for stillhet» Kristin Flood (Cappelen) NOK 299,Italienske Kristin Flood har gjort som italienere ofte gjør, nemlig skrive en bok om hvordan man tar det mer med ro. Boken oppviser en herlig mangel på lister og skjemaer, og er mer en øvelse i å finne stille, stress-frie rom i hverdagen. Hun sper også på med indiske yogier og siterer alt fra «Den Lille Prinsen» til Thomas Hylland Eriksen og Marcus Aurelius.

Rolig tempo, slentrende stil. Man blir avslappet av å lese den.

Antakelig litt for «new age» for mange.

Passer for: Deg som har lest «Alkymisten» mer enn ti ganger. Studenter med ikke-konkret behov for avslapning.

t s rø

«Hjelp! Jeg er student» Ronald Grini (Gyldendal) Deles ut gratis av SiB Ronald Grini har 30 år bak seg som studentpsykolog, og i denne boken finner du svar på det meste om du ikke takler studiehverdagen.

Kapitlene har navn som «Ta vare på deg selv» og «Hvordan håndtere negative tanker». Boka er liten og lett å finne fram i, og dekker overraskende mye. Målgruppa er nok likevel studenter som sliter mer enn andre i samme situasjon.

Prisen. Hendig lommeformat. Øvelser for å snu negative tanker.

Mest for dem med psykiske plager. Men hvem har ikke det i disse dager?

Passer for: Studenter som sliter med litt dypereliggende problemer enn dårlig organisering.

S Tekst: WALTER N. WEHUS walter@studvest.no Illustrasjon: TORJUS FØRRE ERFJORD torjus@studvest.no

15

WORLD CLASS STUDY IN LONDON

Imperial College London King´s College London University College London These University of London colleges will be holding a serias of public presentasjons an informations sessions for prospective students and applicants in Norway

BERGEN 19.00 hrs Tuesday 13 September First Hotel Marin, Rosenkrantzgaten 8, Bergen There is no need to book in advance.

For further information, please visit: www.ucl.ac.uk/norwayexhibition

SYNGE I BERGEN FILHARMONISKE KOR? «Et overdådig og kompetent lag av musikere og sangere» Bergens Tidende etter oppførelsen av Mahlers 8. symfoni under Festspillene

Tannlege?

Tannlegeskrekk?

Liten plass til visdomstenner?

Hull?

Bleking?

Studentrabatt Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324

Koret søker flere sangere i alle stemmegrupper På programmet kommende sesong, bl.a.: Beethovens niende Bergen Filharmoniske Orkester 240 år Carmina Burana

OPPTAK PÅGÅR NÅ!

Du bør ha korerfaring og notekunnskap.

Påmelding og ytterligere informasjon på www.bfkor.no eller til leder Trude Sletteland, tlf. 995 30 718, e-post: bfk@bfkor.no

TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

Er du interessert i å være med på LEKSEHJELP? Ta kontakt med BERGEN RØDE KORS ved/ Yanina Lopez, prosjektkoordinator tlf. 55 33 38 13, yanina.lopez@redcross.no

VELKOMMEN TIL LEKSEHJELP!

STUDVEST Lokalavisa til Bergens 30.000 studentar.

Kvar onsdag.

JiZc[dg4 9j Zg Vaai^Y kZa`dbbZc i^a hcV``Z bZY Zc Vk k gZ g Y\^kZgZ

BVc\Z hijYZciZg ha^iZg bZY ÒccZ hZ\ i^a gZiiZ# HijYZciZcZh g Y\^kc^c\hhZciZg \^g g Y d\ kZ^aZYc^c\ d\ egV`i^h` ]_Zae ^ eZghdca^\Z! hdh^VaZ d\ ³`dcdb^h`Z he³ghb a# ;dg bZg ^c[dgbVh_dc/ lll#h^W#j^W#cd

HijYZciZcZh g Y\^kc^c\hhZciZg

HijYZcihVbh`^ecVYZc ^ 7Zg\Zc lll#h^W#j^W#cd

DEBATT

7. september 2005

STUDVEST

Tilfellet «Henrik» SYMPTOM. Studvest har den siste tiden vært arnested for en klassisk kamp mellom individet og systemet. På den ene siden har vi «Henrik» - en student, et offer, krenket og oversett; på motsatt hold står adressaten for hans klagesang – Statens Lånekasse, denne livløse maskin, byråkratiet, ineffektiviteten.

Saken kan allerede synes over: «Henrik» tok opp kampen, gikk til mediene, og Lånekassen bøyde seg ydmykt i støvet.

«Henrik» fikk rett. «Henrik» vant.

At Wenche Merli, Lånekassens informasjonssjef, ønsker å rette opp i litt av det vanryet de bringes opp i, er fullt forståelig. Hun beklager at enkeltes erfaringer med det nye systemet ikke harmonerer med omleggingens

og moderniseringens intensjoner. Slik sett har Merli og Lånekassen alt på det rene. De har ikke gjort noe «galt» som sådan. Hva bunner så «Henriks» klage

«Henrik» påstår jo at det nye systemet ikke fungerer, at det gamle var bedre. i? Hans personlige erfaring. Denne er åpenbart viktig og interessant nok til at hele verden burde få kjennskap til den. Han har ikke fått de pengene han har krav på. Han hevder at de kanalene Lånekassen selv anbefaler i slike tilfeller ikke fungerer. Derfor forteller han

verden om det.

Det kan være interessant å forsøksvis sette seg inn i «Henriks» tenkesett, hva slags resonnement eller slutning det var som foranlediget hans krasse innlegg. Jeg mistenker det hele for å hvile på en særdeles primitiv, Erasmus-aktig logikk. «Henrik» påstår jo at det nye systemet ikke fungerer, at det gamle var bedre. La oss gjenskape «Henriks» vindskjeve syllogisme: – Lånekassens nye system lover raskere og mer effektiv behandling. – Jeg har ikke mottatt pengene enda, selv om jeg har veldig bruk for dem. – Ergo: Lånekassens nye system fungerer ikke, det gamle var bedre.

Selv mener jeg at «Henrik» er et

symptom. Et symptom på en tenkemåte som gjør seg stadig mer gjeldende; en tenkemåte som er blind for begreper som fellesskap; en solipsisme som ikke ser andre mennesker eller samfunnet i sin helhet. Det hele minner påfallende om den typen retorikk som anvendes av norske høyrepopulister: et særtilfelle, en personlig anekdote, brukes for å falsifisere systemet og politikken, slik at individet står mot systemet, folket står mot politikerne. Dette er den mentalitet man kan utlede fra «Henriks» innlegg. Den står for meg som et godt eksempel på vår samtids misère, en illustrasjon på det som er galt med dagens samfunn.

litikk, burde utvilsomt greie å se at eksempelet han benytter seg av kan kaste lys over de reelle kårene demokrati har i Polen. Med tanke på aktualiteten av de Øst-Europeiske landenes integrasjon i EU, med Polen i spissen, er det vanskelig å tro noe annet enn at alt Lie skriver her er ironisk. Om det er slik ment, så er det ikke tydelig nok, fordi påstandene til Lie ikke er spesielt radikale i forhold til majoriteten av de som ikke anerkjenner verdien av «teoretiske» fag (etter min oppfatning).

Jeg anerkjenner at det er et problem at fellesskapet må betale for noe som ikke oppfattes som nyttig. Men i stedet for å slå seg sammen med et

populært hylekor, bør vi som er i kontakt med universitetene heller gjøre en innsats for å synliggjøre nytten av utdanningen som gis. Lærestedene kan bidra til dette; og jeg har selv blitt rådet av veileder til å tenke på publikasjon når masteroppgaven skal skrives. Noe som kommer i bakgrunnen når tema for masteroppgaven blir kritisert, er også at masteroppgaven er en øvelse i forskning og i å skape en større avhandling på vitenskapelig basis. Denne øvelsen er ikke bare nyttig innenfor det (eventuelt) smale temaet en skriver om.

EIRIK HØYER LEIVESTAD STUDENT

Svar på tiltale INNSATS. I en kronikk i Studvest nr.

18 hevder Svenn Arne Lie at norske politikere og norske universiteter fokuserer for lite på nytteverdien av utdanningen som tilbys. «Forståelsen av kunnskap som nytteverdi og redskap til å fremme konstruktive løsningsforslag på aktuelle samfunnsproblem, er fraværende», skriver han. Jeg er ikke i tvil om at Lies mål med kronikken er å provosere og spissformulere. Men dette kunne han gjort på en mye mer sammenhengende og intelligent måte. Den mest åpenbare mangelen i fremstillingen er en forklaring på hva han mener med «relevans» og «nytteverdi».

Sitatet ovenfor er den klareste formuleringen av dette. Han trekker

Men i stedet for å slå seg sammen med et populært hylekor, bør vi som er i kontakt med universitetene heller gjøre en innsats for å synliggjøre nytten av utdanningen som gis. gladelig frem et eksempel på unyttig forskning («Valgdeltakelse ved kommunevalg i Polen») og spør retorisk latterliggjørende hva samfunnet kan «bruke» denne kunnskapen til. Lie, som studerer sammenlignende po-

Kjære IT-folk Sint, sur eller blid som ei lerke? Studvest vil gjerne ha meininga di om det dagsaktuelle.

Send kodeord Studvest og meldinga di til 1933.

Kjære IT-folk ved UiB. Hvorfor legger dere inn Outlook uten at vi får bruke det? Kan dere ikke heller legge inn The Sims, for det VIL jeg ikke bruke heller?

Pål Ånestad Hvorfor er det så viktig for folk å ringe til lånekassen, egentlig? Jeg har aldri ringt dem, men penger får jeg likevel!

Lånekasse-venn Morra di har så stor tro på psykosomatikk at ho selvantente.

Star Trek-Fredrik

CHRISTOFFER A. RØSKELAND MASTERSTUDENT, HISTORIE

Ingen satsing uten SV POLITIKK. Mener du at det er på høy tid med en skikkelig satsing på høyere utdanning og forskning, bør du stemme SV. SV vil forandre Norge fra oljestat til kunnskapsnasjon. For å realisere dette må studentene få tid og råd til å studere. Dagens dårlige studiefinansiering gjør at de fleste studentene må jobbe ved siden av studiene. Samtidig krever den nye reformen at man studerer på fulltid, studieåret er blitt lengre, og det er mer obligatorisk undervisning og evalueringer.

SV vil at høyere utdanning skal være gratis og mulig for alle, uansett

bakgrunn. Derfor vil SV gjenreise heltidsstudenten og øke studiestøtten slik at studiefinansieringen kommer opp på et minstepensjonistnivå. Først vil vi øke studiefinansieringen fra dagens 80 000 til 90 700 kroner. Målet er så å innføre helårsstudenten slik at studenter får studiestøtte 12 måneder i året og 108 000 kroner å leve av, som minstepensjonistene har.

Til tross for stortingets vedtak om flere studentboliger, er ikke regjeringen i nærheten av å følge dette opp i praksis. SV vil bygge 1000 studentboliger årlig for å nå målet om 20 prosents dekningsgrad. Det er også nødvendig å

gjeninnføre reisestipendet for Norge og Norden, som regjeringen og FrP fjernet i statsbudsjettet for 2005.

SV vil innføre inntektsavhengig tilbakebetaling av studielån og politisk styrt lav rente. Og SV er i mot at det kun skal være kroner og øre som gir opptjening av pensjonspoeng. At folk tar høyere utdanning er en investering ikke bare for den enkelte, men for hele samfunnet. Da må ikke folk straffes for det økonomisk. SV vil at det skal innføres en ordning med oppsparing av pensjonspoeng i studietiden. Alle disse tiltakene dreier seg om én ting, å satse på kunnskap.

Norge satser altfor lite på forskning, noe som forsterker oljeavhengigheten. Å ta kunnskap på alvor betyr for SV å bevilge mer penger til forskning, både direkte til fri grunnforskning og gjennom større grunnbevilgninger til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Fri og uavhengig forskning er viktig for å hindre at tunge næringsinteresser og forretningshensyn får dominere samfunnsutviklingen og for å sikre innovasjon i forskningen. For å nå målet om at 3 prosent av BNP skal gå til forskning, må det offentlige ta ansvar. Regjeringen er enten veldig naiv eller vrir seg unna satsingen når

de tror at forskningsløftet kan overlates til det private næringsliv. Staten må ta ansvar for at det opprettes flere stipendiat- og forskerstillinger, og at Norge ikke blir hengende etter i satsingen på forskning.

Uten en sterk stemme fra SV i regjering blir det ingen virkelig forandring. Norge vil fortsette å være sterkt oljeavhengig og det blir «buisness as usual» på kunnskapsfronten. Derfor er det viktig at alle studenter som ønsker forandring stemmer på SV.

ØYVIND BERGE ORGANISASJONSSEKRETÆR, HØYDEN SV

Regjeringen gir studentene mer VALG. Først økte regjeringen størrelsen på stipend og lån fra 60.000 til 80.000, etter at den hadde stått på stedet hvil i mange år. Og nå leverer regjeringen igjen varene. På det kommende statsbudsjettet vil stipend og lån reguleres i takt med prisstigningen i samfunnet slik at studentes kjøpekraft ikke redu-

18

seres. Kombinert med de nødvendige 1,1 milliardene til gjennomføring av kvalitetsreformen (som, bør det nevnes, Trond Giske ikke ville gi), mulighet for å tjene opptil 100.000 i året ved siden av studiene uten å miste lån og stipend (en økning på 50.000), økning av minstefradraget med 17.100, redusert

el-avgiften med 1 milliard og fjerning av flypassasjeravgiften betyr dette en vesentlig økning i mange studenters levestandard.

Høyre vil fortsette å jobbe for å gjøre Norge til et enda bedre land å være student i de neste fire årene. Noe av det vi lover er: – Heve minstefradra-

get til 70.000. Dette kommer de mange studentene som jobber ved siden av studiene til gode. – Redusere alkoholavgiftene. – Føre en forsvarlig økonomisk politikk slik at renten holder seg lav. For en som har studert i fem år og skal betale tilbake studielånet vil man spare 8460 kr i året på at renten holder

seg på sitt historisk lave nivå kontra det rentenivået som var under forrige regjering ledet av Stoltenberg.

Du har et valg 12. september: Fortsatt fremgang eller ny kurs?

ODD SEVJE POLITISK VISEFORMANN, HØYRES STUDENTERFORENING I BERGEN.

STUDVEST

DEBATT

7. september 2005

VEKA I BILETE SVINGER PISKEN SELV De færreste rockeband med fartstid fra 80-tallet fortjener å kunne gå nedover gata uten ukvemmsord og/eller kvasse (eller i det minste harde) gjenstander kastet etter seg. Fra Trondheim kommer et av de få unntakene. DumDum Boys holdt seg trofast unna puddelleflingen og fistelfadesene, og fortsatte like sterkt langt opp på 90-tallet før det stort sett ble pause på platefronten. Tilbake i Bergen herjet de fredag med et særdeles gira publikum i Grieghallen, med en herlig blanding av gamle schlägers og nyutklekkede godbiter.

S Tekst og foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

Norsk Studentunion – en sosialistisk studentorganisasjon?

STUDENTDEMOKRATI. Svar til Erik Drevdal sin fremstilling av Norsk Studentunion (NSU) i Studvest 31.8.2005. Drevdal innleder med å kritisere Stortinget for å monopolisere studentenes opinion gjennom lov om universiteter og høyskoler. Han hevder videre at ved UiB er monopolisten Norsk Studentunion. I innlegget reiser også Drevdal en rekke innvendinger mot den politikken NSU fører.

Når det gjelder loven, åpner den for at studentene ved UiB, og alle andre utdanningsinstitusjoner som faller under denne, kan danne studentorgan på institusjons-, fakultets, institutt- og programnivå. Videre pålegges institusjonene å legge til rette for dette og høre studentene i alle saker som angår dem på det ak-

tuelle nivå. Studentene ved UiB har benyttet seg av denne rettigheten og dannet studentrådet ved UiB samt studentutvalg ved hvert fakultet og fag- og programutvalg på hvert fag.

Dette gir studentene innflytelse og institusjonen en viktig veileder i sitt arbeid.

Så til NSU. Siden det er flere utdanningsinstitusjoner i Norge som tilbyr forskningsbasert utdanning og studentene ved disse også har dannet studentorganer, har man funnet ut at man har felles interesser som det kan være fornuftig å arbeide sammen om og med. Slik dannes paraplyorganisasjonen NSU. Studentrådet i Bergen har bestemt at de vil være medlem av NSU og har sammen med studentene ved Kunsthøyskolen i Bergen og

Bergen Arkitekt Skole dannet lokallaget NSU-Bergen med øverste organ Unionsmøtet.

Studentrådet ved UiB velges ved urnevalg hver høst. Til sammen velges det 17 representanter på listevalg etter samme modell som stortingsvalget. I tillegg suppleres det med 7 representanter – en fra hvert fakultet. De 17 studentene som er valgt på lister er også UiB studentene sine representanter i Unionsmøtet. Som Drevdal skriver er valgdeltakelsen sjelden over 10 prosent. Ved sist valg vippet den over 11. Dette er selvfølgelig ikke bra for legitimiteten til studentrådet. Listene som stiller til høstens valg har, som tidligere, en stor jobb å gjøre for å øke valgdeltakelsen og interessen for studentrådet som

studentpolitisk organ.

Når det gjelder sosialiststempelet på NSU regner vi med at det er lokallaget Drevdal sikter til. Reklamefri informasjon til studentene er en sak NSU-Bergen står ganske alene om i NSU. Dette gjelder både i den informasjonen institusjonene gir, som i velkomstseremonien i Grieghallen ved semesterstart, og i informasjonen som NSU deler ut som for eksempel brosjyrer om studenter og forsikring.

Når det gjelder studentenes velferd er det riktig som Drevdal skriver at NSUBergen ønsker at den skal være styrt og initiert av studentene i Bergen. Om dette gjør NSU til en sosialistisk organisasjon får det stå for hans regning.

Drevdal er ikke medlem av NSU, det er det studentrådet ved UiB som

er. Drevdal er derimot fri til å benytte sin demokratiske rett til å stille liste eller stemme ved studentrådsvalget i høst. Han kan også, som flertallet av studentene ved UiB, la være å benytte seg av denne rettigheten. Vi som representerer de tre største fraksjonene i studentparlamentet vil i forkant av valget i november gjøre vårt ytterste for at studentene ved UiB skal bli informert om valget, de ulike listene de kan stemme på, og for at de skal benytte seg av stemmeretten sin, uavhengig av hvem de stemmer på!

SIGRID MELHUUS, RADIKAL LISTE GEIR POLLESTAD, GRØN LISTE JETTE CHRISTENSEN, SOSIALDEMOKRATENE

Studentene er skattevinnerne!

SKATT. I studvest 31. august hadde det lurt seg inn en artikkel om hvordan de siste års skattereformer har slått ut for studentene. Utgangspunktet for denne artikkelen var at SV hadde bestilt en del tall fra SSB, og fra disse trukket den konklusjonen at «studentene er skattetaperne». Litt nærmere gjennomgang av tallene viser imidlertid at dette på alle måter er feil.

SV opererer med en «fattiggruppe» med inntekt under 71.100 som

med skatte- og avgiftsopplegget for 2005 vil måtte betale 200 kroner mer i skatt. I denne gruppen var det ifølge SV, i forfjor 108.000 som mottok støtte fra Lånekassen, og de konkluderer derfor med at vi studenter er taperne på skattefronten. Faktum, derimot, er at det i forfjor var totalt 242.774 personer som mottok støtte fra Lånekassen. Med andre ord hører altså et klart flertall av studentene til de intektsgruppene som har fått la-

vere skatt. Når en fulltids student har krav på 80.000 kroner i året, uten å jobbe noe ved siden av studiene, er det ikke overraskende at de fleste studenter har inntekt over 71.100.

Et annet, og mer tungtveiende argument, er det korte tidsperspektivet som SV har i denne saken.

Kortsiktighet er ikke noe nytt fra den fronten, men å se på studenter som en statisk, sosial klasse er for meg en snodig måte å tolke studentfenome-

net på. Personlig ser jeg på studenttilværelsen som en fase mange av oss er igjennom i løpet av livet, og som vi på litt lengre sikt forhåpentligvis blir ferdig med.

Høyere utdanning gir positiv avkastning også i Norge. Selv om vi tjener mindre på å skaffe oss en akademisk grad enn i de aller fleste andre land, så havner vi uansett med en inntekt over gjennomsnittet når vi en gang kommer oss ut i arbeid. Dette

betyr at i et litt lengre tidsperspektiv enn SVs «akkurat i dag», så vil svært få studenter ligge i den laveste inntektsgruppen. Det er med andre ord kun et fåtall av oss som vil være skattetapere, og som gruppe kommer vi, både i dag, og i fremtiden til å være klare skattevinnere, dersom de nye ordningene får være i fred.

JONAS GADE CHRISTENSEN

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

19

Studvest.no/rubrikk

Er campingsesongen over?

Selg campingstoler, kaffetraktere og pensumbøker i Studvest.

Studvest.no gir deg rubrikkannonser på nett og papir - helt gratis de første 14 dagene.

Hybler, sofaer, senger, bøker, biler, båter, seilfly, brødbakemaskiner, tekokere, datamaskiner, riskokere, gallakjoler, playstations, skrumpehoder, ipoder, isoporfigurer, kamera, fjernsynsapparater og leiligheter er eksempler på hva du kan selge via Studvest.no/rubrikk.

OMTALER

7. september 2005

A B C D E F SCUM kan skilte med litt av en line-up.

Foruten Casey Chaos (AMEN), Cosmocrator (MindGrinder), Happy-Tom (du vet), og Faust (Emperor) stiller også Samoth (Emperor, ZyklonB).

Her har alle medlemmene bidratt med sine respektive spesialiteter. Vi serveres metallens suggererende vers og krumspring tidvis toppet av TRBNGR-refrengene, og dessuten gjester Mortiis og Nocturno Culto som bidragsytere på vokalsiden. Det hele er mikset av vokalist Casey Chaos selv, så platen har fått det skitne preget

S PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no

Lucknow Pact «Youth is for the old» (Hit in yo´soul/dotshop.se)

MUSIKK

Helt feil, og fullstendig riktig

A B C D E F Lucknow Pact er rockebandet som synger om hvor gamle de er, og hvordan man ikke fester like mye som i ungdommen, og som avslutter albumet med å konstatere at alt har forandret seg til det verre. Ja, du leste riktig: de gjør alt feil. For rock har alltid handlet om ungdommelig frihet, bekymringsløshet og opprør, og å forfekte et annet budskap gjennom denne genren er å pisse på gravsteinene til alle oppkastdruknede rockestjerner opp gjennom tidene.

De som måtte kunne leve med dette skal vite

at låtene på «Youth is for the old» er skrevet av dyktige (men historieløse) mennesker. Låtene er svært fengende i øyeblikket de blir spilt, og ligger i et grenseland mellom melankoli og mer lystig poprock. Det er liten tvil om at låter som «A few drinks, a few laughs» og «Youth is for the old» kan trekke stemningen opp på de fleste fester. Men om låtene er så fengende, hvorfor er de likevel fullstendig glemt like etter at man har hørt plata? Her er nok svaret at de gjør alt rett.

Vers og refrenger suser av gårde gjennom godt gitarspill og groovy trommespill, men den kun halvgode vokalisten, og det totale fravær av gitarsoloer eller kule overganger gjør at det hele minner om en plate laget av musikk valgfag på ungdomskolen. Med tekster skrevet av den bitre musikklæreren.

S FRODE ANDERSEN frode@studvest.no

Fem ganger to Regi: François Ozon

FILM

«Gospels for the Sick» (DogJob/Tuba)

som er typisk for AMEN. Men samtidig er dette noe helt nytt, og garantert feitere enn noe av det du har hørt så langt i år.

Jeg har bare en eneste grunn til ikke å gi toppkarakter: Metal-låter på tre minutter? Da blir det fort litt for mange ulike elementer på en og samme låt. Men så kjeder du deg heller aldri, dette er en plate som tåler å spilles om og om og om igjen. Denne bør du skaffe deg dersom du liker overnevnte band (nyfrelste Turbo-fans bør kanskje skygge banen; dette er nemlig rock for tøffinger).

Ifølge enkelte karismatiske menigheter er vi inne i endetidene. Isåfall velger jeg meg SCUM som soundtrack. Så skal jeg sette meg tilbake i lenestolen, jekke pilsen og se på at alt går til Helvete. DOMMEDAG! ALL RIGHT!

Bismak av virkelighet

A B C D E F Filmen handler om det lidenskapelige og skrantende ekteskapet til Gilles og Marion.

Handlingen er delt inn i fem episoder som hver tar for seg et større eller mindre hverdagslig svik. Episodene vises i omvendt kronologi, altså baklengs, slik at filmen starter med parets skilsmisse og slutter med at de nyforelsket svømmer sammen inn i en obligatorisk solnedgang.

Handlingsrekkefølgen gjør at publikum på den ene siden vet mer enn karakterene, og på den andre siden ikke har tilgang til det som skjer mellom og utenom de fem utvalgte episodene.

Tomrommene blir synliggjorte, og dette skaper en spenning som ikke minsker selv om man vet hvordan det hele kommer til å ende.

Likevel gis vi ingen endelige svar på hvorfor det går som det går, og dette gjør filmen desto mer realistisk. Regissøren gjør ingen forsøk på å forklare noe, men viser oss isteden et ekteskaps vanegjengeri i en realistisk ramme. Høylydt svelging, utgnidd sminke fra i går og aldrende, dissende kropper kjennes som et friskt pust i en filmverden av pudret perfekthet. Det stygge og det latterlige ved kjærligheten kan gjøre hvem som helst desillusjonert, men likevel synes det å ligge nær essensen i det å elske en annen.

Sjelden er bismaken av virkelighet bedre enn når den kryper inn i kinomørket.

S VESLEMØY GRØNÅS veslemoy@studvest.no

Et følelsesmessig kræsj Crash Regi: Paul Haggis

FILM

SCUM

MUSIKK

Dommedag! Allright!

STUDVEST

A B C D E F For å stjele fra filmen, «In LA, nobody touches you. We're always behind this metal and glass. I think we miss that touch so much that we crash into each other, just so we can feel something».

Det er opptakten til et urbant drama om toleranse på tvers av menneskeraser.

I samme gate som «Magnolia» og «Short Cuts», blir flere historier vevet sammen.

Menneskeskjebner krysses på godt og vondt.

Distriktsadvokaten (Brendan Fraser) og hans kone (en uvant Sandra Bullock) blir frastjålet

bilen av to bevæpnede, svarte menn. Vel hjemme i huset beordrer kona at låsene i huset skal bli skiftet, fordi en meksikaner gjorde den første jobben. En svart TV-regissør som får en blowjob av kona mens han kjører, blir stoppet av to hvite politimenn. En av dem (en strålende Matt Dillon) beføler kona for å ydmyke ektemannen, mens den andre politiamannen (Ryan Philippe) hjelpeløst ser på. En persisk butikkeier som blir tatt for å være araber, kjøper en pistol for beskyttelse. Don Cheadle spiller en politidetektiv som binder disse historiene sammen når han finner et lik i veien.

«Crash» er en sterk og provoserende film om et land som fortsatt er i frykt. Men det handler også om håp, om følelser. Filmen overrasker og utfordrer publikum. Det er uten tvil en viktig film, en sjelden filmopplevelse.

S GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no

Skugga-Baldur Sjón 128 sider

BOK

Von frå Sjón

Handlinga i Skugga-Baldur er lagd til Island på slutten av 1800-talet, men eg vonar dette ikkje skremmer vekk dei lesarane som i utgangspunktet lot seg freiste av det islandske forfattarnamnet. Samstundes kan informasjonen på smussomslaget røpe at Sjón har bakgrunn frå eit reykjaviksk kunstnarkollektiv av surrealistar, skriv sangtekstar for Björk og vart Oscar-nominert for filmmusikktekstane til Lars Von Triers film Dancer in the Dark.

Boka gav Sjón Nordisk Råds litteraturpris for 2005, og juryen meinte mellom anna at ho «balanserer fint på grensen mellom poesi og prosa». Vel er språket til Sjón poetisk, men å ymte om genrediskusjon er å trekkje det litt langt.

Då er det meir interessant at boka har undertittelen «Et folkeeventyr». Fortellinga vert innleia med ein beinhard bytte-jeger-sekvens ute i det barske islandske landskapet. I denne revejakta står naturen og forholdet mellom byttet og jegeren fram i all si kulde og enkle råskap.

Sjón tek med utgangspunkt i denne innleiinga eit fortellarmessig grep som åleine gjer boka verdt å lese: Jakta byrjar som ei avansert form for gøymsle, der bytte og jeger les kvarandres

spor og lukter, men utviklar seg til direkte telepati og til slutt samtalar mellom dei to. Og jegeren, åleine ute i villmarka, gjer seg meir og meir hen til naturens premissar. Samstundes gjer han óg slepp på kulturen, det menneskelege, og Sjón spelar på virkemidla som kjenneteikner eventyrgenren, mellom anna besjeling, men vender dei mot menneska på listig vis.

Skugga-Baldur har to handlingslinjer: Revejakta er den eine, historia om Abba den andre. Den vesle jenta vert funnen i eit spøkelselsskip som driv i land på kysten av Island etter eit forferdeleg uvêr. Ho er svært medteken og har Downs syndrom. På den tida vart slike barn diskré «stilna» av jordmor med det same dei såg verdas lys, og erklært daudfødd. Men Abba er

allereie i sjuårsalderen, og botanikaren Fridrik B. Fridjónson tek vare på henne.

Dei to handlingslinjene er fletta saman på eksemplarisk vis, og til denne lesarens store fornøyelse ender alle dei lause trådane på sin rette stad i veven til slutt. I den mangslungne historegangen tek forfattaren opp store tema som etikk, religion og eksistensielle spørsmål.

Med omsyn til bokas storleik er dette elegante flettverket ei bragd. Det er ikkje dermed sagt at historia er seg sjølv nok, eller at lesaren sit att utan spørsmål. Men sjølv om Skugga-Baldur er svart og dyster, rundes ho av med eit sorgmuntert snev av von.

S STINA STEINGILDRA stina@studvest.no

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet.

• C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels.

• E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak.

22

KULTUR

7. september 2005

Kulturveka

7.-13. SEPTEMBER 20-26.OKTOBER

ONSDAG

TORSDAG

Jamming With Edward

Eggstock-nachspiel

Kamelon, 22:00

Garage, 22:00

Hayseed Dixie

Operamints

Garage, 22:00

Café Opera, 22:00

VEKAS GODBIT

Torsdagsrock Hulen, 22:00

Hayseed Dixie Garage, onsdag 7. september kl. 22:00.

Coverband kan være skumle greier. Jovisst er det fett å få servert de beste låtene i verden av dyktige musikere, men dersom bandet ikke klarer å sette sitt eget preg på sakene kan det bli traurige greier i lengden. Da kan du like gjerne høre originalskivene. Så da burde jo alle hjerter glede seg når bandet vrir fullstendig om på råmaterialet? Eller?

Dette kan nemlig bli ganske så skittent. Se for deg en gjeng med bondetamper som maltrakterer gromlåter såsom «Highway to Hell», «Detroit Rock City» og «Ace of Spades» bevæpnet med mandolin, fiolin og kassegitar? Glem dine fordommer mot country og bluegrass, her er det baller nok til å skremme livsskiten av den argeste black-metaller!

De som har bivånet Hayseed Dixie vet at det handler om forbudt kjærlighet. Du vet at det er helligbrøde, men det føles så altfor godt!

Og når salen fylles av andre syndige kan man slippe seg løs. Dette blir et liveshow som overgår dine villeste fantasier, og kan hende du oppdager en ny side ved din musikalske legning? S

Draum om hausten

St. Satan

DNS, 20:00

Side Brok

Peer Gynt

Kvarteret, 22:30

Kamelon, 22:30

DNS, 19:00

Bertine Zetlitz Kvarteret, 22:00

Dadafon USF Verftet, 22:00

Jaga Jazzist Kvarteret, 22:30

Magnus Barfot, 21:00

DNS, 19:00

Cinemateket, 19:00

Cinemateket, 21:00

Griegakademiets jubileumskonsert StåOppJazz: Turanga

Hulen, 22:30

Kvarteret, 22:00

Petiko slippfest + Transformator lydsystem

Fenrik Lane slippfest

Kamelon, 22:30

Silverbullit

Kamelon, 21:30

Definition of iLL: 2nd season

Opera, 22:30

Fant Cinemateket, 19:00

Siste tango i Paris Cinemateket, 21:00

MÅNDAG

DNS, 20:00

The Magic Numbers Garage, 22:00

Kampen om tungtvannet

ASF SUB: Cocktail Slippers

Nattportieren

Kvarteret, 00:00

Cinemateket, 21:00

DNS, 19:00

Peer Gynt DNS, 19:00

Draum om hausten DNS, 20:00

Raftohuset, 19:00

Samfunnet: Lav skatt eller god velferd

Samfunnet: Psykoanalysen i dag

Kvarteret, 19:15

Draum om hausten DNS Lille Scene, 20:00

Uteliv

Cinemateket, 19:00

Peer Gynt

SNART

DNS, 19:00

Siste tango i Paris

Kort- og dokumentarfilmfestivalen Nordisk Panorama starter 23. september.

Cinemateket, 21:00

Studentradioane i Norge har gått saman om å lage ei felles speleliste. Kvar veke blir denne oppdatert med tre nye låtar.

Midaircondo – Sorry Bob & Dave's Country Show – One Hell of an Ox Tãppas Strepens – Evil Kids with Spray Cans Sufjan Stevens – The Man of Metropolis Steals Our Hearts Center of the Universe – A Waste of Time Helldorado – Helltown Ricochets – I Know I'll Be Forgotten Kåre João – Don't Don't Terroristene – Hei Bondevik

Teater

Møte

TV

106,1Mhz

Napoo «Johnston is Sane» (HoneyMilk/VME)

Napoo er et spennende og frisk pust blant norske plateutgivelser denne sensommeren. Oslobandet har utgangspunkt i støyrockgruppen Headset og var ment å bli et litt stillferdig og beskjedent sideprosjekt for initiativtakerene Hilde Hem og Jan Magne Hatlemark. Isteden, etter hvert som materialet endret seg, kom nye medlemmer til og Napoos form og besetning ble sementert. Bandet skiller seg ut fra mengden av garasjeband med trestemte refreng, tromboneledete partier(!) og god teft for skitne popmelodier. Vi har valgt ut tittelkuttet fra deres forløpige eneste utgivelse som egentlig hadde release 1 aug. (og lenge før det lå den på Urørt), men dukket opp hos oss først nylig og ble soleklar vinner ved forrige playlistmøte.

Midaircondo «Shopping for Images» (Type Recordings/dotshop.se)

Ukas Album byr på aurale opplevelser utenom det vanlige. Midaircondo er en svensk electronica-trio bestående av treblåsere, vokaler og datastyrt sampling og sequencing. Uttrykket befinner seg, som navnet skulle tilsi, i en jevn høyde på cirka 5000 fot over bakken. Her er gravitasjonen lettere, men i aller høyeste grad tilstede og holder det hele nede på et jordisk nivå. Tempoet er jevnt over «slow motion» og det i seg selv er forfriskende. Svevende lydmontasjer med snurrige samples gir de delvis sungede/ nynnede, delvis leste diktene rette stemningen. Det er følsomt dempet og likevel håndgripelig. Kombinasjonen av jazzimprovisasjon og kontemporære komposisjonsteknikker gjør albumet til en umiddelbar og moderne klassiker og vil garantert ha lang levetid i mange CD-hyller.

Radioprogrammet MANDAG 17.00 I Plenum 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Levende ord 18.00 Monitor 19.00 Metal Daze

ONSDAG 17.00 Latinerhalvtimen 17.30 Plutopop 19.00 Aggresso!

TORSDAG 17.00 Det Offentlige Rom 17.30 Konsentrat 19.30 Generalforsamlingen 00.00-06.00 Nattsending

Kvarteret, 19:15

VEKAS ALBUM

•

Samfunnet: Krig for fredens skyld

Fant

Kvarteret, 19:15

Spelelista

Draum om hausten

Cinemateket, 19:00

Draum om hausten

Foredrag om barn i krig

104,1

Peer Gynt DNS, 19:00

Kvarteret, 23:45

Magnus Barfot, 21:00

•

Grieghallen, 20:00

Peer Gynt Palindromer

107,8

The Real Group Naked

Garage, 22:30

Kvarteret, 22:30

DNS, 20:00

Psycho

Drive-by truckers

TYSDAG

Kamelon, 22:00

Garage, 22:30

The Blue Van

SUNDAG

Shake

El Caco

Peer Gynt

Troll-Elgen

Studentkro

Logen, 18:00

DNS, 20:00

La Strada

LAURDAG

Hulen, 21:00

Draum om hausten

Film

STUDENTRADIOEN

FREDAG

VEKAS LÅT

STUDVEST

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 God oppdragelse 18.00 Helgeguiden 18.30 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Studentradiolista 13.30 Livstidsmagasinet 14.30 Hardcore 15.00 Goth og sånt…

16.00 Jarman og A-laget

SØNDAG 13.00 Hestejazz 14.00 Musikkarkivet 14.30 Brunsj 15.30 Alternatip!

16.00 Akademia

I ukens sending på Bergen Student-Tv blir ungdomspartiene spurt om hva som er viktigst av lav skatt eller god velferd, og vi får en historie fra naturen helt utenom det vanlige.

Bergen StudentTV sender hver søndag, kl.

23:15 på TVNorge. Reprise lørdag kl 11:30.

Forhåndsvisning på Kvarteret, søndag kl 22:00.

23

APROPOS

S

Folkelig flørt Valgkampen går alt i alt ut på hvem som klarer å flørte best med sine velgere, der det ultimate formål er å skaffe seg et nummer.

Partilederne er på sjekker´n lik alle de desperate karakterene man kan oppdrive på en helnorsk brun nattklubb...

Bondevik er den passive sjekkeren som gjerne står alene i det mørkeste hjørnet av lokalet, mens han nipper til en billig portvin. Men tårevåte øyne tiltrekker han seg sykepleierstudiner eller nyutdannede sosionomer som ikke kan la være å zoome inn de svakeste i en sosial setting, og som bare må spørre om det går bra. «Nei, hvordan kan det gå bra når det er så mye vondt som skjer i denne verden?», svarer Bondevik. Og med et dypt sukk har han ordnet seg for kvelden.

Sponheim er han som bestemt mener at han har sett deg før, men ikke kan komme på hvor. Han er enig med alt alle andre sier, i håp om at de på denne måten skal like han, og skyr enhver konflikt. På toppen av det hele har han lagt av seg dialekten i et forsøk på å være urban, men røpes glatt idet han blir spurt om veien til nærmeste barista.

Et par barkrakker unna høres jevnlig høye latterbrøl, og jammen er det ikke Carl Ivar som sitter i oppmerksomhetens sentrum blant en skare av publikummere. Hagens satsing er standupkomikken, og i rette Gjertsenånd bruker han sine medsammensvorne som ofre for nådeløs drittslenging for å stille seg selv i et bedre lys. Hagen tiltrekker seg jenter som faller for verdensvant Spania-brunfarge og animalsk retorikk, og som imiterer Sharon Stones sittestillinger på barkrakken mens de nipper drømmende til sin femte Baileys.

I en sofagruppe sitter pikenes Jens og diskuterer pensumlitteraturen med en bråte økonomistudenter. Hans rolle er akademikersjekkeren, og som Røe Isaksen ikler han seg kjettinger på Carlings-buksa og buttons på kordfløyelsblazeren, og stirrer de unge førstsemestersstudinene dypt inn i øynene mens han forklarer hvorfor Jeffrey Sachs sjokkterapi aldri ville funket i Russland.

Oppe på galleriet er Kristin Halvorsen på spander-sjekkeren, og deler ut rødvin av billigste sort til alle som ser hennes vei. Dess mer vin, dess penere blir hun viser statistikken, og hun tiltrekker seg fattige humaniorastudenter som vet at de alltid vil være fattige humaniorastudenter. Hun knapper opp to knapper til i blusen, og plutselig har alle involverte like rettigheter.

Under sperregrensa Ingenting er viktigere enn å bruke stemmeretten sin 12. september. Men det kan lett bli demotiverende å følge med på TV-debattene og miste sympatien for den ene profilerte politikeren etter den andre.

Fortvil ikke! Sannheten er at det mysser av gode alternativer blant de aller minste og aller nyeste partiene - dessverre med de aller minste valgkampbudsjettene. Institutt for Bedrevitenskap gir her en kort oversikt over partiene, med sammendrag av deres respektive partiprogram, eller i noen tilfeller partiprogrammet i sin helhet.

Sofavelgerpartiet

Sjakkpartiet Arbeidsløspartiet Sjakkpartiet ønsker ett enormt mobilt tårn bygget i hvert hjørne av landet, fire løpere som farer på kryss og tvers, men aldri på langs eller i bredden, og at nøyaktig halvparten av befolkningen skal sysselsettes i jordbrukssektoren, og gå foran i krig. Videre ønsker de klare raseskiller, fortsatt monarki, og én hest per sju innbyggere.

Ett av de klart største partiene i denne oversikten, men hva står de egentlig for? Vel, sant å si, så vet de ikke helt, for de er ikke så opptatt av politikk, men mener det hadde vært fint om man kunne se ALT av fotball i hele verden på TV, og om man fjernet momsen på ostepop. Dessuten kunne de fleste tilhengerne trenge en ny sofa.

Dannet i 1994 av en gruppe utbrytere fra Sofavelgerpartiet, har dette partiet kun én kampsak: Alle som blir arbidsløse og finner ut hvor digg det egentlig er å snylte på staten, skal aldri mer tvinges på Aetat, etterutdanning, eller til å ta «Datalappen».

De ønsker å øke arbeidsledighetstrygden med 700%, noe de mener lar seg gjøre dersom vi pumper opp all oljen i morgen, selger Svalbard og Finnmark til Russland, og ber Røkke gi litt tilbake til folket for en gangs skyld.

OMS – Ongdum Mot Strømmen

Hoftepartiet Kjøpesenterpartiet

Hoftepartiet ønsker obligatorisk opplæring av salsa, rhumba og swing fra seks års alder, for å en gang for alle gjøre kål på klisjéen om «Norwegian stiffness». Dessuten ønsker de rødvin som en del av skolelunsjen, lavere priser på kjøtt, alkohol og sigaretter, og en klinisk fjerning av begrepet «Janteloven» fra jordas overflate, Orwell-style. Ikke fordi de synes det er så galt her i Norge, men fordi de er så jævlig lei av å høre på utvandrede nordmenn som ved hver anledning ramser opp alt de synes er galt med hjemlandet, og ikke kan innrømme at det bare er de som er sosialt inkompetente.

Kjøpesenterpartiet er for en total sentralisering av landets ressurser i området LarvikLillestrøm. Over dette området skal det bygges et glasstak, og temperaturen skal hele tiden være litt for høy. Målet er at man aldri skal trenge å gå utendørs, men ha alt man trenger bokstavlig talt under ett tak. Skulle man likevel bli desperat etter miljøforandring kan man ta rulletrappa til Galdhøpiggen. De narkomane kan sette sprøytene sine på de offentlige toalettene, og alle som har strøket på opptaksprøvene til befalsskolen kan få jobb som såkalte «vektere», som for det meste skal spankulere rundt og kikke på fjortiser, og blunke lurt til dem hver gang de stjeler noe.

Ongdum Mot Strømmen er dannet netopp av den grunn at alle de andre partiene er så like.

OMS tenker på dem som ikke ønsker å forbedre skolene, gjøre livet lettere for vanskeligstilte eller på noen som helst måte profilere Norge i utlandet. Under slagordet «Vi pisser gjerne i motvind, vi!» går OMS alltid motstrøms og hiver seg ikke på trendbølger som bærekraftig utvikling og flerkulturell toleranse. OMS er for de som føler de er uenige med alle andre, og alltid kommer til å være det, uansett hva slags ideologi som råder. OMS lar seg ikke styre av regelapparater, hverken for kjønnskvoteØMERKE ILJ T M ring, såkalte «menneskerettigheter», eller rettskriving.

24

59

1 Trykksak

9