Studvest 2005 08

60 ÅR

Studvest på leiarplass SIDE 3

«Sløse dem vekk på en sjøfugl» Karsten om Kvarteret-pengar

YTRING

Springe etter jobbane 1933

LEIAR

ONSDAG 16. MARS 2005 - NR. 8 - ÅRGANG 61 - WWW.STUDVEST.NO

VEKE 11

Alle andre enn Kjell-Magne Walter N. Wehus

SIDE 19

SIDE 3

DRYPP S. 14 OG 15

OMTALAR

STUDVEST

• Jusrevyen: Fort gjort, det • Beezewax: Lite berømmelse • Sissy Wish: Litt Kanal 24 SIDE 22 Foto: JON ARE RAKVÅG / jon@studvest.no

Fleire studentar treng hjelp Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) vil finne ut om det er ein samanheng mellom kvalitetsreformen og den auka pågangen hos Samskipnaden sine rådgjevarar og psykologar. Kyrre Kjølner Andersen er ein av dei som har nytta seg av SiB sitt psykologtilbud.

SIDE 5

St. Paul

Reklamekrigen Dyrt og trongt

Katolske St. Paul skole ligg som næraste nabo til både SV-fakultetet og Garage.

Her er helgenar og messer ein naturleg del av skulekvardagen for mange av elevane.

Reklame for utdanning har spreidd seg til kino- og tv-skjermane dei siste åra. – Skal du marknadsføre fiskepinnar, nyttar du tv-reklame, seier Stein Jakob Friesh i kommunikasjonsbyrået Geelmuyden.Kiese.

Treningssenteret på Vektertorget er blitt dyrere, samtidig som tilbodet er blitt dårlegare. No velgjer fleire og fleire studentar å betale meir på private treningssenter.

MIDTEN

SIDE 6 OG 7

SIDE 4

APARTE

16. mars 2005

STUDVEST

LYRISK. På guttedoet på Realfagbyggets auditoriefløy har anonyme lyrikk-elskere fått boltre seg fritt og dekket do-veggene med sine yndlingsdikt.

Der fantes et underlig, lyrisk do...

In Xanadu did Kublai Kahn A stately pleasure-dome decree: Where Alph, the sacred river, ran Through caverns measureless to man Down to a sunless sea

Tekst: FREDRIK BJØRGO fredrik@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

Det var sannsynligvis ikke et moderne kloakksystem den godeste Samuel Taylor Coleridge hadde i tankene da han skrev disse linjene like før år 1800. Men tanken kan melde seg når du har deg en stille stund med bimmelim eller bommelom, lytter til susinga i rørene og kloakkens ferd ned til en solløs sjø og leser Universitetets mest poetiske dovegg-skriblerier. På guttedoet i kjelleren i auditoriefløyen på Realfagbygget.

FORSTOPPELSE ANBEFALES

REDAKSJONEN

Hvis du tror at det banker et upoetisk teknokrathjerte bak hver eneste realist-allværsjakke, så har vi altså funnet motbeviset. På doen under lesesalen til de mest hardcore realistene, mate-

2

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

matikere, fysikere, informatikere, blomstrer lyrikken.

– Det er her, hele «Terje Vigen», sier vår guide, molekylærbiologen William. Han åpner døren til en do-bås og vi trer andektig inn, som om det var Tuth-ank-Amons gravkammer. Kan det være sant? Eller er det bare et sagn?

Men, jo, den hvite veggen er fullstendig dekket av en noe ustøe gjengivelse av nasjonaleposets 43 vers, på beste, lyriske høydansk. For å riktig kunne få med deg hele historien, fra «den yderste nøgne ø» til den enkle graven ved Fjære kirke, bør du nok ha en ganske kraftig forstoppelse. Med diaré rekker du bare ett vers.

DEILIG FRISTED

Foretrekker du engelskspråklig poesi er det bare å vende hodet bort på motsatt vegg, som pry-

ANSVARLEG REDAKTØR: Øyvind Lefdal Eidsvik Telefon: 48 18 26 56 NYHENDEREDAKTØR: Heidi Torkildson Ryste Telefon: 41 90 99 49 KULTURREDAKTØR: Ingebjørn Bleie Telefon: 414 34 464 FOTOREDAKTØR: Anniken C. Mohr Telefon: 456 62 169

NYHENDEJOURNALISTAR: Fredrik Bjørgo Ellen Marie Andersen Lars Kvamme Yngve Garen Svardal Askill Harkjerr Halse Stine Irèn Myklebust Austgulen Signe Vinje Kari Wicklund Messel Petter Lønningen Line Adriana Anderssen Ingvild Kjølsdal

Målfrid Bordvik Sindre Øye Helgheim Siril K. Herseth KULTURJOURNALISTAR: Walter N. Wehus Anja Haukeland Eirin Eikefjord Frode Andersen Geir Kristiansen Frank Lande Ruth Hege Halstensen Inger Vasstveit

des av mange vers av Edgar Allan Poes «The Raven»: Once upon a midnight dreary, while I pondered, weak and weary Over many a quaint and curious volume of forgotten lore.

Det er slike rytmiske vers som skal til for å sette et tregt system i gang!

Også lovens håndhevere ser ut til å se nytteverdien, eventuelt den estetiske verdien i skribleriene. Driftsavdelingen opplyser at det offisielt er forbudt å skrible, uansett om det er «Terje Vigen» eller gemene slibrigheter. Men så lenge ingen klager, driver ikke vaskepersonalet noen form for kjemisk sensur.

– Har dere lagt merke til at det er ingen homoer som har skriblet telefonnummeret sitt på disse veggene, skriver SO. Og han har rett i at

Ingrid Handeland Stina Steingildra Jon Holgersen Kristine Gabrielsen Karoline Vårdal Veslemøy Granås Anders Johansen Agnes Rokkan FOTOGRAFAR: Trond Sørås Per Christian Solheim Marte Vike Arnesen

Marthe Svantesvold Rune Ellertsen Jon Are Rakvåg Mathias Widgren Eirik Kjøde Ødegård GRAFISK UTFORMING: Simon Næsse Caroline Gannefors Trude H. Tenold Tonje Høyberget Torill Henningsen ILLUSTRATØRER:

det er færre slibrigheter her enn det som er vanlig på universitetsdoene.

DO-DRAUGEN

«Ole Bull, Ole Bull - ta deg et knull!» Det er slibrig, men det vitner i alle fall om en viss interesse for rim og fast rytme, interesser som blomstrer i folkevisa «Villemann og Magnhild», som noen utrolig nok har gjengitt på en vegg. På antikk telemarksk kan du lese hvordan ridder Villemann spiller skjønnjomfrua Magnhild ut av nøkkens favntak Han leika med vreide, han leika med harm Han leika Magnhild av nykkens arm Slikt kan være betryggende å lese når en sitter der og er redd for do-draugen. S

Monika Tronstad Lina Beate Raknes Åshild Kanstad Johnsen

TRYKK:

ANNONSER: Jørgen Yri Tlf. 938 09 069 Caroline Gannefors Tlf. 934 96 714 annonse@studvest.no

STUDVEST:

VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes internett@studvest.no

Mediatrykk

Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

16. mars 2005

Postboda •• «Vi får alltids jobb i postverket», var refrenget blant ei gruppe masterstudentar på fagfest for idéhistorie nyleg.

Korleis universitetsstudentar flest får seg jobb, har lenge vore eit uløyst mysterium. Verken universitetet, næringslivet eller studentane sjølve veit eigentleg kvar du endar opp med hovudfag i filosofi.

•• Etter Karrieredagen førre veke må dei samfunsvitenskaplege og historisk-filosofiske hordar nok ein gong litt mutte konstatere at dei ligg milelangt bak medstudentane på NHH når det gjeld alt som har med jobb og næringsliv å gjera. Arrangementa til Karrieresenteret er steg i riktig retning på ein lang, lang veg å gå.

•• Spørsmålet er om universitetsstudentane er særleg interIllustrasjon: ÅSHILD K. JOHNSEN

esserte i å gå den, eller om dei er nøgde med å traske rundt som postbod når Lånekassa er lei av å sponse dei.

•• At dobbelt så mange offentlege som private bedrifter stilte opp på Karrieredagen, er eit talande teikn på at mange i næringslivet ikkje ser nytta ved alle universitetsgrader.

Rådgjevar ved Karrieresenteret, Gard Bang-Olsen har eit alt for godt poeng når han minner om at næringslivet ikkje kjem til å springe etter alle universitetsutdanna. Det er dei som må springe etter bedriftene.

•• Uansett kan det vere på tide å stille spørsmål ved kvifor NHH-Symposiet er ein suksess, medan Karrieredagen ikkje eingong er særleg kjent blant studentane. Sjølvsagt ligg delar av svaret i eit tettare og mindre studentmiljø ved Handelshøyskolen. Samstundes er NHH-Symposiet arrangert av studentane sjølve, medan det er Karrieresenteret som syt for Karrieredagen. Det kan ha sitt å seie for at føredraga i ytre Sandviken er stappfulle.

•• Oppskrifta kan ikkje fritt bli kopiert til eit universitet med fire gongar så mange studentar. Men kanskje kan fakultetsvisse krefter - og her meiner vi studentane - på dei største fakulteta arrangere akkurat sine karrieredagar?

Når kjendiser møter veggen Walter N. Wehus Kulturjournalist walter@studvest.no

KOMMENTAR

•• Vi berømmer Handelshøyskole-studentane med nok ein gong klare det universitetsstudentane ikkje får heilt til.

Vår mann Davy •• Universitetet i Stavanger har ein kajakkveltande Siri Kalvig som sin frontfigur. Vi gler oss til å sjå Davy Wathne ramle overbord frå Beffen ein roleg sommardag i Universitetet i Bergen sin neste reklamefilm.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Tallet på studenter som søker psykologhjelp er økende. En av grunnene til dette kan være det stadig økende presset fra Kvalitetsreformen, men like så viktig er kanskje at det har blitt mer stuerent å være psykisk syk.

Når kjente personer som Kjell Magne Bondevik, Vær-Siri og Bård Tufte Johansen går ut i media for å fortelle om sine sammenbrudd gir de depresjon, utbrenthet og angst et ansikt.

Men selv om det er bra at et slikt følsomt tema ikke lenger er tabubelagt, har det også uønskede bieffekter.

Vi får høre at en eller annen kjent person «møtte veggen», men så «kjempet seg ut av det». Som oftest sitter man igjen med inntrykket av at personen ble litt sliten av å jobbe for mye, eller «fikk en knekk da kona forlot ham». Alle mennesker reagerer

STUDVEST FOR 60 ÅR SIDEN Vi studenter kan ikke stille oss utenfor det som skjer i samfunnet og i verden i dag. Vi har opplevet en tid med kriser og krig. Ett må vi ha igjen: En handlekraftig vilje til å bidra vårt til å skape en bedre verden. Vi må sette oss høye mål. Til tross for at studiene legger beslag på tid og krefter, må vi orientere oss i samfunnsproblemene og få en følelse av medansvar. Vi studenter har fått det privile-

negativt om de er overarbeidede eller mister noen de er glade i. Men det er ikke nødvendigvis en sinnslidelse av den grunn.

Nå som det nærmest har blitt en farsott for kjendiser å gå ut i media for å fortelle hvor vanskelig de har det, er det viktig å huske at psykiske lidelser er komplekse problemer.

Uttrykk som «å ta en Bondevik» blir brukt for å beskrive noen som har hatt et sammenbrudd, og bidrar ikke akkurat til en større forståelse av hva det dreier seg om. Det er lite som tyder på at alle medieoppslagene bidrar til en økt forståelse blant folk av hva for eksempel depresjon egentlig er.

På tross av all spalteplassen som blir viet temaet, er det fremdeles mange som ikke forstår hva depresjon er.

Et annet eksempel på forenkling er ordet lykkepiller, som fremdeles

blir flittig brukt i Akersgata. Det er mangfoldige år siden antidepressiva ble tatt i bruk, men fremdeles kan man bli møtt med holdninger som at lykkepiller gjør deg til en glad og fornøyd zombie. «Er det ikke ekkelt å vite at du ikke er deg selv når du tar de pillene?» og «jeg ville heller hatt mitt eget humør enn å være kunstig lykkelig hele tiden» er fraser som venner og familie kan slenge i ansiktet på en. Ingen ville vel sagt til en astmatiker «jeg skjønner ikke hvordan du kan ta de medisinene.

Vil du ikke heller puste på en naturlig måte?»

For det er langt fra alle mentale lidelser man bare kan «ta seg sammen» og ignorere. Og som studenter er vi så heldige at Studentenes psykiske helsetjeneste bare er en telefonsamtale unna (55 54 51 45). Om kjendiser kan bidra til at flere søker hjelp, er det bare bra. Men ignoransen mange fremdeles møter psykiske lidelser med, er det minst like viktig å jobbe med. S Se også side 4-5.

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN gium av samfunnet å få høve til å kvalifisere oss alment og faglig så langt det overhodet er mulig i vårt land. Men akademikerne er i altfor stor grad indifferent overfor de sosiale og politiske strømninger som gjør seg gjeldende i tiden, både her hjemme og ute i verden.

(Fra «Forum», Studvest nr. 2, 1945)

Husmoren er den viktigste private forbruker, en situasjon det mer og mer er nødvendig å bli bevisst. Om noen år kan det fortone seg som det eneste realistiske alternativ å produsere mer av forbruksvarene selv. Kvinnens frigjøring kan derfor ikke baseres på ressurskrevende tekniske hjelpemidler, men på rettferdig arbeidsdeling mellom kvinne og mann.

Jeg vil og nevne avsnittet om seksualitet, det

gir en kortfattet, men god beskrivelse av kvinnelig anatomi og seksualitet.

Selvhjelp er et relativt nytt begrep i Norge.

Det er viet et eget avsnitt. Kvinnene kan på dette vis selv foreta en del undersøkelser av sin egen kropp, - dyre, tidkrevende og ikke minst ydmykende legebesøk kan dermed reduseres.

(Fra artikkelen «Kvinnens årbok 1975», Studvest nr. 2, 1975)

3

NYHENDE

16. mars 2005

Fle ha

PÅGANG. Vektertorget treningssenter har betraktelig større pågang enn SATS på ettermiddagstid.

Betaler mer, får mindre Vektertorget treningssenter har blitt dyrere og trangere dette semesteret. Flere studenter er oppgitt over forholdene.

Tekst: LINE ADRIANA ANDERSSEN og SINDRE ØYE HELGHEIM line@studvest.no og sindre@studvest.no Foto: EIRIK KJØDE ØDEGÅRD eirik@studvest.no

– På sen ettermiddag og kveldstid er det nesten umulig å trene her. På formiddagen går det greit, men da blir det som regel mindre tid på studier, forteller Dagfinn Berland som trener på Vektertorget.

28. februar ble Studentsenteret stengt, og og de om lag 2500 studentene som trente ved senterets treningsstudio må nå benytte seg av Vektertorget eller andre alternativer.

MØTER EN TIME FØR TRENING

– Vi antok at det ville gå mest utover gruppetreningen, men det viser seg at det er ganske fullt ved apparatene også. Ved 17-tiden er det mest pågang, men jeg har likevel inntrykk av at det fungerer greit.

For rundt tre uker siden tok vi i bruk et nytt rom til frivektsbenker. Det hjelper en del, sier daglig leder ved Vektertorget Arve Åsnes.

– Nå i 14-tiden fungerer det. Jeg må kanskje vente fem minutter på å komme til på et apparat. Men etter klokken 16 og ut på kvelden går det ikke an å være her, sier Øyvind Neteland. Å få plass på gruppetrening har heller ikke vært noen enkel sak den siste tiden. Inntil nylig ble det delt ut inngangskort 30 minutter i forkant av timen. For å få en av de 50

lappene, bør man stille seg i kø en halvtime før dette igjen. Det betyr at man må møte opp en time før trening, og selv da risikere at det er fullt.

– Vi har fått en del negative tilbakemeldinger på dette. derfor deler vi nå ut lappene 15 minutter før timen. Vi har også utvidet timeplanen med tre-fire ekstratimer, men fremdeles hender det at noen ikke får plass, sier Åsnes. ØKT PRIS

Dette semesteret gikk medlemsprisen for studenter opp fra 600 til 650 kroner. Det er stilt spørsmålstegn ved hvorfor prisene øker når forholdene blir dårligere.

– Vektertorget treningssenter er det eneste helkommersielle treningssenteret blant Studentsamskipnadene

i Norge. Vi betaler samtlige utgifter selv, og i 2004 gikk vi med et lite under skudd. Vi så det derfor som nødvendig å heve prisen med 50 kroner. Det er også for at budsjettet skal gå i null at vi tar inn eksterne.

De er en ganske viktig inntektskilde for oss, sier idrettssjef i SiB, Bård Johansen.

Det nye treningssenteret skal etter planen stå klart rundt 1. juli i år.

Ledelsen tror pågangen vil nå sitt høydepunkt nå før påske, for så å roe seg ned.

– Etter påske nærmer det seg eksamen, og presset vil nok gi seg noe.

Men vi er klar over at det er lange ventelister på gruppetreningen, så vi tar ikke lett på det. Vi håper og tror likevel at vi slipper å miste medlemmer tross forholdene, sier Johansen. S

Flere studenter til SATS – Etter nyttår har vi hatt en tydelig økning av studentkunder, sier Marianne Michelsen, senterleder på SATS. Flere og flere studenter trener på SATS. Antallet har økt gradvis siden i høst, og etter at Studentsenteret ble revet har treningssenteret i Lars Hilles gate fått flere nye kunder fra Nygårdshøyden.

– Vi har spesielt hatt en kundeøkning av ansatte ved UiB. Vi har en egen bedriftsavtale for universitetsansatte, og etter at Studentsenteret 4

STUDVEST

stengte har vi merket en økning av slike avtaler, sier Michelsen.

Nesten 2000 studenter trener på SATS i dag. Dette er omlag 43 prosent av den totale kundemassen.

Før treningssenteret til SiB åpnet på Vektertorget var andelen på nesten 60 prosent.

– Studenttreningssentrenes viktigste fortrinn er utvilsomt pris, men vi frykter ikke konkurransen. Vi har en egen studentpris, men satser først og fremst på gode instruktører og høy kvalitet på timene, forteller Michelsen.

Nautilus Gym og Bad på Sentral-

Både psykolog- og rådgivingstjenestene til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) merker økt pågang. Nå vil de finne ut om kvalitetsreformen har skylda.

Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

– Vi har konstatert at vi har en stigende etterspørsel i etterkant av reformen. Nå stiller vi spørsmål om det kan være en sammenheng, sier administrerende direktør Egil T. Pedersen i SiB. Han opplyser at den økte pågangen gjelder Studentenes psykiske helsetjeneste (SPH), Studentenes rådgivingstjeneste og de ulike kursene som tilbys til de som vil lære å mestre studiehverdagen bedre.

Pedersen presiserer sterkt at han

– Refor de sjen SiB tilbyr kurs til de som vil lære seg å ta ordet i grupper. – Det kommer ofte tårer første gangen, sier kursleder Line Fleischer.

badet har også merket at Studentsenteret har stengt.

– Vi har merket en jevn oppgang av antall kunder. Kunder forteller at de ikke vil trene på Vektertorget på grunn av plassmangelen og den store pågangen der, sier Klas Lindgren, ansvarlig for Nautilus i Bergen. S

GOD PLASS. Flere og flere studenter velger å trene andre steder enn Vektertorget, som her på SATS i Lars Hilles gate.

– Noen forteller at de har brukt flere kreative metoder for å slippe å ta ordet på skolen. De tror faktisk de dør hvis de må gå fram og snakke.

Nå er de blitt studenter og ønsker å gjøre noe med det, forteller Line Fleischer.

Sammen med Hilde Skjærstad holder hun «Ta ordet!», som er et av seminarene Studentenes rådgivingssenter ved SiB tilbyr. På kurset trener de ni deltakerne seg på å ta ordet i grupper. Fleischer tror dette er et press noen studenter merker bedre etter kvalitetsreformen.

STUDVEST

NYHENDE

16. mars 2005

re vil hjelp foreløpig ikke har noe grunnlag for å si at det er en sammenheng mellom reformen og den økte pågangen.

VIL SPØRRE STUDENTENE

– Det kan heller ikke utelukkes at tjenestene våre har blitt bedre kjent, slik at terskelen for å oppsøke dem har blitt lavere, sier han.

SiB har foreløpig ikke planlagt hvordan de kan kartlegge en eventuell sammenheng.

– En måte er å spørre de studentene som kommer til oss om deres erfaringer. En spørreundersøkelse kan også være aktuelt, men da må den utføres på en måte som gir gode svar, ikke der vi leder studentene til å svare bestemte ting. Samarbeid med utdanningsinstitusjonene er selvsagt naturlig, sier Pedersen

Studentenes psykiske helsetjeneste (SPH) vil heller ikke slå fast at den økte pågangen hos psykologene skyldes kvalitetsreformen.

– Der ikke noe tydelig tegn på det. Kanskje det vil vise seg over litt tid, sier han.

Andreassen opplyser at SPH de siste årene har hatt et økning i antall henvendelser på i gjennomsnitt fem til ti prosent i året, og at dette også gjelder årene før kvalitetsreformen ble innført. Han har heller ikke merket at studentene har andre problemer enn før.

– Det er ingen tydelige endringer i problematikken. Folk har livssituasjonsproblemer, tilpasningsproblemer eller mestringsproblemer. Det kan være ting som har oppstått her og nå eller ting de har med seg fra tidligere, sier Andreassen. S

– JEVN ØKNING

Sjefspsykolog Frode Andreassen ved

men presser erte – Før var det lettere å gjemme seg på bakerste benk, sier hun.

På kursene skal hver enkelt deltaker snakke om uka som har vært og blir spurt om det har vært anlednin-

LÆRERE I TALEKUNST. – Før var det lettere å gjemme seg på bakerste benk, sier Hilde Skjærstad (t.v.) om studentlivet etter kvalitetsreformen.

Sammen med Line Fleischer lærer hun studenter å ta ordet i grupper.

ger til å ta ordet. I tillegg trener de på puste- og avslappingsøvelser og bruk av hjelpemidler som notater og tavle.

– Hjelpemidler hjelper til med å illustrere for seg selv hvilke feil du gjør, for eksempel om du skriver for mye eller for lite. Da slipper du å møte dette når du er der ute og skal holde presentasjon, sier Skjærstad.

Fleischer sier det er viktig at alle som er nysgjerrige tar kontakt.

– De som står på kurset og snakker om statsbudsjettet i fem minutter er de samme som lurte på om de i det hele tatt turte melde seg på. Jeg tror mange finner kurset på nettet, men tenker at det er for tøft, sier hun.

Oversikt over seminartilbudet finnes på www.sib.uib.no. S

SØKTE HJELP. – For min del var det da jeg følte meg bedre at jeg klarte å ta kontakt med SPH. En må ha overskudd til det også, sier Kyrre Kjølner Andersen.

– Terskelen er for høy – Hvis du lurer på om du burde gå til psykolog, bør du antakelig det, sier Kyrre Kjølner Andersen.

– Det er som å gå til kiropraktor. Du er mørbanket etterpå, men det er bedre etter noen dager, sier han.

Andersen oppsøkte Studentenes psykiske helsetjeneste (SPH) seint på høsten 2003 for å få hjelp med depresjoner.

Etter ganske mange timer sluttet han våren 2004 da han ikke syntes det var verdt det lenger.

– Det var en slitsom prosess, men det hjalp litt. De lar deg snakke i vei, og det er bedre enn å snakke til en vegg. Men det tar lang tid å bygge opp gjensidig tillit, sier Andersen.

– Jeg tror det har gjort meg i stand til å se det litt raskere hvis jeg trenger hjelp. Men litt skavanker må en leve med, mener han.

Andersen syntes også det var problematisk at det var så vanskelig å få timer til faste tider, slik at han ikke fikk følelsen av stabilitet. Han tror ikke han kommer til å oppsøke tjenesten på nytt seinere.

– Hvis man fungerer godt nok, er det ikke noe poeng i å analysere seg selv til døde. For å ta parallellen med kiropraktor helt ut: Hvis ryggen er nesten rett, vil du ikke utsette deg for smerte for å få rettet den opp enda mer, sier han.

Andersen tror terskelen for å oppsøke psykolog for mange er akkurat litt for høy, og at de i stedet spøker med at «jeg skulle ha vært til psykolog» når de snakker med vennene sine.

– Hvis du lurer på om du burde gå til psykolog, bør du antaktelig gå dit. Det skader ikke å snakke med noen så lenge de er der for å hjelpe. Jeg har ikke minst blitt kvitt de fleste fordommene mine mot psykologer. De er mennesker de også, sier han. S 5

NYHENDE

16. mars 2005

STUDVEST

MOTSTAND MOT NETTEVALUERING Ledelsen ved Norges Handelshøyskole (NHH) anbefaler å omgjøre vedtaket om å legge fagevalueringer ut på internett. Programutvalget for grunnstudier (PGS) og Programutvalget for videregående studier (PVS) vedtok i 2003 at resultater fra fagevalueringene skulle publiseres på internett, men vedtaket førte til reaksjoner fra de ansatte sine organisasjoner. Siden har saken vært på høring ved instituttene ved høyskolen, og også der har vedtaket blitt dårlig mottatt. I brev til PGS og PVS ber nå administrerende direktør utvalgene vurdere å gjøre om vedtaket, og viser til at det vil være problematisk å gjennomføre en ordning som møter så stor motstand fra fagmiljøene.

STUDENTER LÅNER MER Nyutdannedes studiegjeld har økt markant de siste tre siste årene. I Oslo og Akershus er det mange flere nyutdannede med høy gjeld sammenlignet med resten av landet, skriver Aftenposten. 15. mars var siste dato for å søke om lån for vårsemesteret. Dersom trenden fra de tre siste årene fortsetter, kommer flere låntagere til å søke om lån som gir en høy totalgjeld. Mens rundt 19 prosent kom ut fra utdannelsen med over 250.000 kroner i lånekassegjeld i 2002, var det nesten 24 prosent som gjorde det samme i fjor. Studiedirektør ved Høgskolen i Oslo, Tove Bull-Njaa, tror det er mulig at det er kvalitetsreformen som har skylden for den økte andelen tunge låntagere. - Det er kanskje lett å tenke seg at med kvalitetsreformen er det større krav til deltagelse. Vi har ingen oversikt over om studentene jobber mer med studiene nå enn før reformen. Men det er større krav i studiene til å være aktive deltagere, sier Bull-Njaa.

UKEN ROTET BORT 160.000 Fra september til februar forsvant 160.000 kroner av overskuddet etter Uken 04, skriver K7 Bulletin. I september i fjor la Ukesjef Hans Jørgen Mørland fram et resultat som viste at Uken 04 gikk med 700.000 kroner i overskudd. I februar i år kom imidlertid kontrabeskjed fra økonomiansvarlig i Kjernestyret, Linn Hege Aune, om at overskuddet var redusert til 540.000 kroner. – Dette skyldes delvis feilfaktureringer, sier økonomisjef for Uken 04, Steinar Wiig. Han nevner også fakturaer som har kommet inn i ettertid, firmaer som har blitt dobbelfakturert og annet slurv i regnskapsføringen. Professor Trond Bjørnenak er ikke imponert over regnskapsrotet.

– Dette høres unektelig ikke bra ut.

160.000 er jo ikke akkurat en telefonregning, sier Bjørnenak.

SVØMMEANLEGG PÅ HIB I forbindelse med planene om et nytt, sentralt svømmeanlegg i Bergen, har blant annet Bergens Tidende nevnt Høgskolen i Bergen som aktuell lokalisering. - Høgskolen ønsker at den nordre delen av Kronstadtomta i størst mulig grad kan brukes til utdanningsrelaterte føremål.

Svømmeanlegget kan være et eksempel på et slikt formål, sier høgskoledirektør Nils Mæhle. Høgskolen hadde i utgangspunktet planlagt et svømmebasseng tilpasset eget bruk, men er villige til å utvide planene sine dersom de får midler til det. - Vi har sett at medvirkningen vår kan bli avgjørende for om bydelen, Bergen og Vestlandet får dette unike anlegget. På dette grunnlaget har Høgskolen i Bergen sagt ja til å delta i prosjektet, sier Mæhle til HiB Aktuelt.

6

Reklamen fra utdanningsinstitusjonene:

– Skyter med hagle – Norske universitet markedsfører seg som industribedrifter fra 70-tallet, sier Stein Jakob Friesh fra Geelmuyden.Kiese.

Tekst: INGRID HANDELAND ingridh@studvest.no Illustrasjon: LINA BEATE RAKNES lina@studvest.no

– Skal man markedsføre fiskepinner bruker man TV-reklame. Det at institusjonene som sitter på mest kunnskap i Norge faktisk bruker samme type markedsføring, er ganske trist, mener Friesh. Geelmuyden.Kiese er et av Skandinavias største selskap innenfor strategisk kommunikasjonsrådgivning.

MORSOMME BLINDERN

Etter Kvalitetsreformen bruker utdanningsinstitusjonene i Norge stadig mer penger på markedsføring.

Handelshøyskolen BI bruker rundt 40 millioner årlig. Rett etter BI kommer Universitetet i Oslo.

For tre år siden begynte UiO for alvor å satse på offensiv markedsføring, med et budsjett på fem millioner. Kino-reklamen der tv-debattanter argumenterte med «er du helt føkka i huet, eller?» slo an.

– Antall studenter som ønsket UiO på førsteplass, økte med hele 51 prosent fra 2002 til 2004, sier Helge Kjøllestad, direktør ved Informasjonsavdelingen på Blindern.

Hensikten med å bruke en slik reklameform var å snu inntrykket mange hadde av Blinderns miljø som grått og tørt. Et humoristisk innslag skulle overbevise om at Universitetet i Oslo er det beste for potensielle studenter.

– Mange har en forestilling om at

det sosiale miljøet på Blindern er sidrumpa og fargeløst. Reklamefilmene våre skal snu på slike forestillinger.

Men det viktigste med filmene er hovedbudskapet: Man blir smart av å gå på UiO, sier Kjøllesdal.

HAGLESKUDD

Men Friesh fra Geelmyuden.Kiese er ikke enig i at dette er god reklame.

– Selv om for eksempel BI eller UiO bruker humor i reklamefilmer for å tiltrekke seg studenter, sier reklamefilmene ingenting om hva de virkelig er gode på, hevder Friesh. Han mener at studentene ikke kan skille mellom de forskjellige universitetene så lenge det ikke er det særegne som fremheves hos den enkelte.

– De skyter med hagle, og vil tiltrekke seg alle typer studenter. De markedsfører ikke noen substans ved tilbudet sitt, mener han.

NTNU var i 2003 første universitet ut til å bruke tv-reklame som markedsføring. Angivelig fikk de svært gode resultater av denne kampanjen. Godt over halvparten av søkerne oppga at de husket reklamefilmen. Men tall fra Samordna opptak viser at antall søkere bare økte med knappe tre prosent dette året. Til sammenlikning økte antall søkere på universitetet i Tromsø med hele 32 prosent.

BRUKER SINE EGNE

Universitetet i Tromsø (UiT) har sammen med NHH vært kjerringa mot strømmen i større bruk av reklame etter Kvalitetsreformen.

– Vi er ikke mindre offensive, men legger vekt på direkte kontakt med elever på videregående skoler, forklarer informasjonsdirektøren ved UiT, Morten Thoresen. Han forteller

STUDVEST

NYHENDE

16. mars 2005

Fem om reklame 1. Brydde du deg om reklame da du søkte høyere utdanning?

2. Hva synes du om at høyskolene og universitetene bruker mer penger på reklame?

Tekst: LARS KVAMME lars@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

Nina Idsøe, kunst historie ved Universitetet i Bergen (UiB) 1. Jeg kan ikke huske noe reklame da jeg søkte. Ikke utenom brosjyrene vi fikk på utdanningsmessen, men de ga nesten for lite informasjon om fagene.

2. Det er tåpelig hvis universitetene øker budsjettene på reklame hvis det går på bekostning av undervisningen.

Guro Nesse, nordisk ved UiB 1. Det var beliggenheten og informasjonen jeg fant selv som fikk meg til å velge UiB. Ikke reklame.

2. Jeg tror ikke reklame er viktig.

Store tv-reklamer er bortkastede penger. Informasjonen man trenger er vi store nok til å finne på egenhånd.

Ingunn Bardalen, spansk og latinamerikastudier ved UiB 1. Nei, studietilbudet fikk meg til å velge Bergen. Det er bare her de har latinamerikastudier.

at allerede i år har de reist rundt på alle videregående skoler i NordNorge, i tillegg til utvalgte skoler i sør og flere militærleire.

– Våre egne studenter brukes til dette, og vi legger vekt på deres kunnskap. De får kurs og betalt tur av oss, og så reiser de til sin gamle videregående skole hvor de forteller elevene om vårt universitet.

Slik klarer Universitetet i Tromsø å holde et forholdsvis lavt budsjett, og samtidig oppleve god rekruttering.

IKKE «MARKEDSFØRING» PÅ UIB

Markedsføringen av Universitetet i Bergen (UiB) foregår i form av det man kaller «arena-markedsføring», som også dreier seg om å oppsøke potensielle søkere direkte på videregående skoler.

– Vi føler ikke begrepet «mar-

kedsføring» er dekkende for vårt arbeid med studentrekruttering, sier Christen Soleim, seksjonsleder ved Utdanningsavdelingen ved UiB. – Vår instilling er at studenttilbudet ved universitetet skal tale for seg selv. Hovedfokus er at spredning av informasjon skal skje ansikt til ansikt med de aktuelle søkerne. I vår har vi besøkt godt over hundre videregående skoler og folkehøgskoler for å fortelle om fagtilbudet.

UiB har siden slutten av 90-tallet hatt oppgang i antall søkere. Den kostnadseffektive markedsføringen har vist seg å fungere bra så langt.

– Vi er veldig usikre på effekten av reklamefilm. Det vanskelige er å måle nytten opp mot kostnadene på dyre annonser og filmer, hevder Kåre Rommetveit, universitetsdirektør på Høyden.

– Om vi må endre strategi eller

ikke, avhenger av resultatene etter søknadsfristen 15. april. Vi får se i år om reklamefilm viser seg å være mer nyttig.

TAPERNE FREMOVER

Friesh hevder at i konkurranse med utlandet vil norske utdanningsinstitusjoner etter hver oppfatte at det er den faglige substansen som må markedsføres, og ikke selvironien.

– Alle vil nok lære av feilene de gjør nå, sier han.

– De som kommer til å vinne fremover er dem som spisser seg faglig. Et eksempel på dette er siv. int-studiet på NTNU som har svært god profil, både i næringslivet og blant studentene. Taperne vil bli dem som fortsetter å bruke millioner på tv-kampanjer som bare får folk til å smile, avslutter Friesh. S

2. Det er ikke bra når reklamen brukes til å fremstille universitetene som hippe og kule. Det er ikke fokus på kvalitet. Det blir feil når de tjener penger på antall studenter og ikke på kvalitet.

Reklame for utdanning • I fjor kom universitet og høyskoler for alvor på banen med reklamefilmer. Flere bruker stadig mer penger på slik markedsføring.

• I år har både UiS, UiO og BI brukt reklame for å høste studenter før søknadsfristen 15. april. BI brukte totalt syv millioner kroner på sin reklame.

Kilder: Forskerforbundet.no Propaganda-as.no Samordna opptak

-propagandaas.no

Yngve Gran Økland, nordisk ved UiB 1. Nei, reklame betydde ikke noe for meg.

2. Det er helt greit hvis det hjelper.

Svein Erik Wang, økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Bergen (HiB) 1.

Reklame betydde lite. Det var mye viktigere med anbefalinger fra venner og kjente.

2. For meg er dette helt uproblematisk.

7

NYHENDE

16. mars 2005

STUDVEST

1 av 3 mangler røykvarsler på Høyden – Å bo uten røykvarsler er omtrent som å kjøre på en isdekt vei med sommerdekk. Da gambler man, sier Jan Ove Brakstad i Bergen Brannvesen.

Tekst: HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

Under Brannvesenets boligaksjon på Nygårdshøyden i desember viste det seg at mellom 30 og 40 prosent av beboerne mangler røykvarslere. Blant befolkningen ellers i Bergen er det tilsvarende tallet 5,5 prosent.

LEVER BRANNFARLIG

– De vi traff var i svært mange tilfeller studenter, og tallene er rimelig nedslående. Studenter tar gjerne et langt og dyrt studie og investerer i egen framtid på den måten. Samtidig er det et tankekors for meg at de er så likegyldige med egen sikkerhet og gambler med hele framtiden sin, sier informasjonskonsulent i Bergen Brannvesen, Jan Ove Brakstad.

I tillegg til at mangelen på fungerende brannvarslere var påfallende, fant Brannvesenet også mange andre indikatorer på at studenter lever brannfarlig.

– Vi fant mye rart. At rømningsveier var blokkert av tomgods fra

Det er et tankekors at studenter er så likegyldige med egen sikkerhet og gambler med hele framtiden sin.

Jan Ove Brakstad, informasjonskonsulent i Bergen Brannvesen.

RYKKER UT. Bergen Brannvesen, her representert ved Rune Odland, mener studentene tar for lite ansvar for egen brannsikkerhet.

flytting for eksempel. Da har man ødelagt sin egen mulighet til å rømme dersom det oppstår brann, sier Brakstad.

STUDENTENES SKYLD

Det mest dramatiske i situasjonen er ifølge Brakstad mangelen på fungerende røykvarslere. I mange av tilfellene fantes det røykvarslere som var blitt demontert eller manglet batteri.

– Røykvarsleren er det viktigste og enkleste middelet for å overleve

Studvest brings you the most important news in brief.

By Alexander Kemp

NEWS

More students ask for help SiB is experiencing an increased demand for its councelling and psychiatry services. Now they want to find out whether the quality reform is to blame. SiB`s Egil T. Pedersen also tells of an increase in the number of participants when it comes to their

8

courses covering study technique.

Pedersen says he has no indications

om det blir brann. Da skal du få varsling så tidlig at du aldri skal havne i en situasjon der du er ille ute.

Brannsikkerheten blant studentene har lenge vært dårlig, og Brakstad mener de selv må ta skylden for dette.

– Det er huseiers ansvar at slokking- og varslingsutstyr er tilstede, men det er beboerne som skal sørge for at de hjelpemidlene de har faktisk virker. S

that the quality reform is the cause of the upped demand, and maybe these services have become better known too. There are also classes for those who are afraid to speak in public.

Instructor Line Fleischer (picture) tells stories about how students find very creative ways to avoid to speak up in front of people. - They actually believe they will die if they have to speak up, and want to do something about it, Fleischer says. This problem has become more obvious as the quality reform requires students to be more active and not hide in the back like before. Fleischer describes how those who were reluctant to contact them in the first place soon manage to speak for five minutes about the national budget. S

– Mars er brannmåned I hele mars aksjonerer Norsk Studentunion i Bergen for å styrke brannsikkerheten blant studentene.

– Poenget med aksjonen er at studenter skal kjenne sine rettigheter og plikter når det gjelder brannsikkerhet, sier Sigrid Melhuus, leder av Norsk Studentunion i Bergen.

Aksjonen er et samarbeid med Bergen Brannvesen. Hittil har studentpolitikerne aksjonert på alle fakulteter ved Universitetet, samt

PAY MORE FOR LESS SiB´s gym at Vektertorget has become crowded and more expensive this term, and students are getting tired of the situation. - In the late afternoon and during evenings it is nearly impossible to work out here, says Dagfinn Berland. There is usually plenty of room during daytime, but that is when one is supposed to be studying, he says. When Studentsenteret closed last month, 2500 students had to find new places to exercise. There are usually long queues for the organized activities such as spinning and aerobics, and participators have to get in line for passes, which are handed out fifteen minutes before each class. S

Kunsthøgskolen og Arkitekthøgskolen i Bergen. Med overskrifter som «vil du overleve?» og 5000 brosjyrer med brannsikkerhetstips, skal bergensstudentene bevisstgjøres.

– Studentene skal for eksempel vite at det skal være branntrapp eller branntau og vindu på soverom. De skal kunne gå til huseier og si fra hvis det ikke er bra nok. Men de skal også vite hva de selv har ansvar for. At de må slå av tv´en helt og at de ikke lar vaskemaskinen stå på når de ikke er der eller om natten, sier Melhuus. S

NOT ENOUGH SMOKE DETECTORS – Living without a smoke detector is like driving on ice roads on slippery tyres, it`s pure gambling, says Jan Ove Brakstad at Bergen`s fire department. Their survey in December revealed that as many as one in three students live without a smoke detector. For Bergen`s population as a whole, the figure is about one in twenty. Brakstad points out that a working smoke detector is an essential life insurance. Also, good escape routes are important. Landlords are responsible for providing certain fire safety items, and tenants are obliged to ensure that it is in working order. S

STUDVEST

KULTUR

16. mars 2005

TIL FILMENS PRIS. Kanskje hadde de gått mer på kino om billetten var billigere. Enn så lenge prioriterer Tone Flølo og Anette Robberstad «Naboer».

Dyr virkelighetsflukt Egentlig skulle en kinobillett kostet 45 kroner.

På 1970-tallet var politikken at en kinobillett skulle koste det samme som en halvliter. Slik er det ikke lenger. Billettprisene på kino har jevnt over hatt en overdimensjonert prisøkning de siste 15 årene i forhold til den gjenomsnitlige prisøkningen: Mens gjenomsnittelig kinopris i 1989 var 32 kroner, er den i dag 65.

Ofte koster filmer oppmot 90 kroner, det dobbelte i forhold til prisstigingen.

Når den totale regningen, snop inkludert, beløper seg på 150 kroner, er ikke et kinobesøk et billig alternativ til en utekveld.

HØYERE STANDARD, HØYERE PRISER

Gjennom en artikkel i nyeste nummer av bransjebladet «Rush Print» påpekes problemet. Lene Løken er administrerende direktør i Film&Kino,

en organisasjon som driver bygdekinoene og forvalter Norsk kino- og filmfond. Hun hevder i artikkelen at det er umulig for noen å si akkurat hvor smertegrensen for billettprisen ligger.

Overfor Studvest innrømmer hun likevel at den kanskje er nådd.

– Det har vært mye utbygging av kinosaler de siste årene. Det koster penger, og kinoene prøver nok å drive inn de pengene gjennom å øke billettprisene.

Ikke overraskende forsvarer hun billettprisene ved å vise til at kinoene holder en betraktelig høyere standard i dag, og mener at prisstigningen dermed er rettferdig.

– Kinoenes argeste konkurrent er fjernsynet.

Folk blir jo gjerne hjemme og ser film gratis på tv, og da må kinosalen ha noe å lokke med.

Når man i dag går for å se «Ringenes Herre» på Colosseum, er det for å se den på stort lerret, med THX-lyd, og sammen med andre mennesker.

Hun poengterer at norske kinoer holder en høy standard, og mener publikum selv legger lista.

LYS I TUNNELEN

KVANTUMSRABATT. - De som går mye på kino kan se fram til gode rabattordninger, sier kinodirektør Stein Sandvik.

Kinodirektør ved Bergen Kino, Stein Sandvik, har de samme argumentene. Han utdyper at bygg og vedlikehold av bygninger er dyrt i Norge. I tillegg utgjør lønnsutgiftene en stor del av driftskostnadene for en kino. Da merkes en lønnsøkning som den vi har hatt de siste årene.

– I Bergen ligger vi faktisk én til to kroner under gjennomsnittsprisen for de store byene i landet. Selvsagt skulle vi gjerne hatt lavere priser, men billettene dekker såvidt kostnadene, og det er trist om kinoene oppfattes som grådige.

Bergen Kino drives, som kinoene i de fleste store byer, som en ren privat bedrift. Sandvik forteller at i mindre byer er kinoene ofte delvis subsidiert, og har kanskje fått lokaler av kommunen som de slipper å betale leie for. Derfor er det blitt dyrere å gå på kino i landets største byer, nettopp de stedene der studentene har en tendens til å bosette seg. Men nå kan bergensstudentene se fram til en rabattordning.

GJERNE BILLIGERE

– De tekniske detaljene er ikke på plass enda, men i løpet av våren vil vi ha utarbeidet en god rabattordning for de som går mye på kino, lover Sandvik.

Og kanskje er nettopp det noe som kan friste Tone Flølo og Anette Robberstad. På Magnus Barfot kinosenter, der Studvest møtte de, hadde de sluppet unna med en bilettpris på 70 kroner.

Men billettene er generelt sett er for dyre, mener de.

– Vi går ikke så ofte på kino, men hadde kanskje gjort det om det var billigere. En rabattordning høres absolutt interessant ut, sier de.

S Tekst: FRODE ANDERSEN frode@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

9

KULTUR

16. mars 2005

STUDVEST

SPILL I LYS OG TYGGIS. Hector Pina-Barrios vil med sitt prosjekt skape nysgjerrighet og møter mellom ukjente mennesker.

Byromslek Med saks, lim og tyggis gir arkitektstudenter liv til døde byrom.

– Denne er ikke med i modellen min altså, ler student Maren Rasmussen og fjerner melkekartongen som har sneket seg inn mellom papphusene.

Bergen Arkitektskoles (BAS) førsteårs-studenter stilte i forrige uke ut sine prosjekter i Realfagbygget.

Kartong, bomull og sugerør er limt fast på pappmasjé og spredt utover i aulaen. Ved første øyekast kan utstillingen minne om gruppeoppgaver fra O-fagstimene. Hva har dette med arkitektur å gjøre?

– Utstillingen handler om byrom og å skape møter mellom mennesker,

forklarer Rasmussen. Hun presiserer at utstillingen er en mindre del av et større prosjekt som har pågått i seks uker. Kun den siste uken ble brukt til å snekre sammen en modell til allmenn beskuelse.

vi foreta en syv timers byvandring sammen med lærer. Den skulle få oss til å tenke og se byen på en annen måte, sier medstudent Hector PinaBarrios. Under byvandringen kom han på idéen om å bruke flat-trødd tyggegummi på bakken i sitt prosjekt.

RASTEPLASS

De fleste av oss er kanskje ikke spesielt kontaktsøkende når vi er på vei til nærmeste Rema 1000. Å ta en pause i trappene opp til Johanneskirken på vei til forelesning blir rart. Studentene ved BAS prøver å gjøre noe med dette. Modellene viser hvordan anonyme byrom kan bli attraktive. Målet er å få travle mennesker til å innlegge rastepause på vei hjem fra jobb.

– Som en del av prosjektet måtte

ESTETISK TYGGIS

– Tyggis i byrom er ikke til å unngå.

Den er overalt, sier han.

Dermed begynte han med det han omtaler som en tyggis-brainstorming, eller å finne mulighetene i tyggis framfor å se den som et estetisk mareritt. Hvorfor ikke lage tyggisliknende skulpturer på bakken som reflekterer lyset, eller kikkhull som ser ut som tyggis? Pina-Barrios er sikker

på at dette vekker nysgjerrighet blant forbipasserende.

GRENSELEK

Ti meter unna Hectors tyggis-prosjekt står Marens pappinnstallasjon over Nykirkeallmenningen. For henne er hovedpoenget å få både barn og voksne til å bruke stedet aktivt i lek og spill.

– Jeg var opptatt av gjerde-debatten i prosjektet. Det å leke med grenser. På toppen av allmenningen finnes i dag en barnehage bak stengte gjerder. Jeg vil åpne opp og på den måten skape andre grenser mellom det private og det offentlige, forklarer Rasmussen med gestikulerende armer.

På den måten vil allmenningen hennes fungere som en kombinert leke- og møteplass. Hun har ingen betenkeligheter med å slippe barna løs i et område uten gjerder. De vil fort lære seg hva de får og hva de ikke får lov til.

– Og for å åpne opp rommet maksimalt, har jeg flyttet inngangsdøren til Nykirken rundt hjørnet, legger hun til.

S Tekst: KRISTINE GABRIELSEN kristine@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

Kongen av loop Man kan ikke spise tortilla uten salsadipp. Man kan heller ikke starte Borealis uten Terry Riley.

Borealis er samtidsmusikkfestivalen som i år overtar der Autunnale og Music Factory slapp, da de hadde sin avslutningsfestival i 2003. Med et program tettpakket som gavene under juletreet, er ambienceguruen Terry Riley stjernen på verket. Denne amerikaneren står for musikere som pilgrims10

føreren i den vestlige musikktradisjon, da han i 1964 lagde den første loop. Verket «In C» lot lydmønstre gjentas, ikke ulikt dagens trance- og ambiencemusikk. Dette var den vestlige musikkens første steg inn i minimalismen.

EN HIPPIES STUDIETURER TIL INDIA

Det var gjennom et nært samarbeid med den legendariske ragasangeren Pandit Pran Nath, Riley fikk inspirasjon til å utvikle musikken sin. På

syttitallet dro han flere ganger på studieturer til Nath, eller «Mesteren sin», som han selv kaller inderen. Deres samarbeid holdt fram til mentorens død i 1996. Bortsett fra å være en sann søker innen kreativitetens muligheter, var Riley på denne tiden også ansatt som musikklærer ved Mills college. Musikere som hevder å være inspirert av Riley, er innovative artister som Phillip Glass, Steve Reich, The Who og Soft Machine.

det utgave av Beethovens niI 2005 blir Riley nesten selv ende symfoni. For de minste presentert som en loop i tilbys det workshop i minimaBorealis program, når han fun- lismemusikk, og for de eldre, gerer gjennom hele festivalen en sitarminimalisme på Logen. som en kar med ulike funksjo- Dersom du har sett folk vandre ner. Han skal holde foredrag rundt i Bergen med et usannog spille med en rekke ulike synlig stort rosa blad, vet du artister. Han vil også fremføre nå noen av de mange lekre lyet urverk dedikert til krigsof- dene programmet inneholder. rene i Bagdad kalt «The shield of Baghdad». Borealis tilbyr også andre varianter av dagens samtidsmusikk. Det vil bli S Tekst: RUTH HEGE HALSTENSEN ruth@studvest.no holdt en 24 timers lang konsert i Domkirken, med en omarbeiDØGNET RUNDT

Med kirke i skolegården – Mange av vennene våre tror det bare er gangstere og rikinger på skolen vår, og at vi ber hele tiden, forteller 15 år gamle Stian (t.h.) fra St. Paul skole.

FRED. Stian og presten Elias tar hjertelig farvel med alle som har vært på den sene søndagsmessen.

– Mor fikk meg til å ta første kommunion da jeg var 6-7 år gammel. Det er den første nattverd. Siden har jeg tatt katolsk konfirmasjon, forteller Stian Husby fra klasse 10 A på St. Paul.

– Hun passer også på at jeg blir med på messe hver søndag, men hjemme har vi ingen religiøse ritualer. Vi ber ikke for maten eller noe sånt, understreker han.

MESSE I SKOLETIDEN

Tvers over gaten for Garage, og vegg i vegg med SV-fakultetet ligger en av Norges fire katolske friskoler. Over halvparten av elevene har familier som tilhører den katolske menigheten St. Paul, en menighet som øker med 200-300 medlemmer hvert år. St. Paul skole opplever også et økende antall søkere.

Elevene her kan oppleve begravelse i skolehverdagen, oppholde seg i kirken i matfriminuttet eller planlegge messe i en skoletime.

– Katolikkene tilber Maria, sier Henriette K. Vågenes.

– Ikke tilber, irettesetter Stian.

– De ber til Maria og andre helgener.

Stian og klassevenninnen Henriette er blant de heldige som har fått plass som elever. Men ikke alle som går på skolen er katolikker.

– Min familie er luthersk troende, forteller Henriette. Men hun har ikke noe imot å delta på katolske messer i skoletiden, eller følge noen av de andre katolske ritualene i skolehverdagen.

«EN SKOLE Å TRO PÅ»

Hver fredag går elever noen få meter over gårdsplassen for å arrangere messe i skoletiden. Slike skolemesser går på rundgang mellom klassetrinnene, og elevene får mulighet til både å skrive og lese forbønnen, eller å hjelpe til som ministrant. Denne fredagen er Stian en av ministrantene.

– En ministrant skal hjelpe presten med de forskjellige ritualene under messen, forklarer han.

– For eksempel skal han bære lys, holde røkelsen og hjelpe til med nattverden. Jeg deltok i NM for ministranter i fjor, men fikk

– I fjor kuttet jeg ut all brus gjennom hele fasten. Det ble jeg utrolig hissig av.

Stian Husby ingen plassering.

– Etterhvert skjer alt på rutine, og det er ikke særlig vanskelig, påstår han. Han deltar også som minestrant på søndagsmessene, som er beryktet for å være så fullsatte at folk må stå i gangene.

ENGELSKTIME

– Belfast is here, and this is where my mother's family live.

Etter skolemessen er det engelsktime for 10 A. Stian står foran klassen og peker ut Belfast på et stort Europa-kart. Utover et beskjedent krusifiks ved inngangsdøren, er det

lite som vitner om at man befinner seg i klasserommet på en skole med katolsk læreplan.

Noen elever bruker bokhyllene bak i rommet som unnskyldning for å gå litt rundt i rommet, en lapp går på rundgang mellom pultene, og et kjærestepar klemmer hverandre.

Som en del av prosjektet «English speaking countries» har Stian valgt å fortelle om hjemlandet til sin mors familie. På tross av gjenglemt manus, tar han foredraget på sparket og prater med en tydelig irsk aksent.

– My family is used to the bombings, caused by the conflict between the catholics and the protestants, forklarer 15-åringen mens resten av klassen blir oppmerksomme på alvoret, og kommer til ro.

MED PREST SOM LÆRER

Stians familie består av irske katolikker på morens side og norske protestanter i farens familie. Et slikt skille er ikke uvanlig for familiene som melder sine barn inn på St. Paul skole. Mange familier består gjerne av en katolsk ektefelle som kommer fra utlandet.

Etter katolsk skikk er det nødvendig for den katolske siden å få siste ordet i barneoppdragelsen. Men Stian vil ikke kalle seg spesielt religiøs av den grunn.

– Selv om min mor følger meg opp, er vi ikke spesielt religiøse, sier han.

– Bestemoren min, som bor i Belfast, er mye strengere katolikk. Men det tror jeg har mye å gjøre med den skyldfølelsen hun får av konflikten med protestantene.

– Elevenes deltakelse i menigheten er svært varierende, forteller skoleprest Oddvar

Moi. Han og Stian har holdt mang en skolemesse sammen, og det er tydelig at Stian engasjerer seg mer enn elever flest. I tillegg til å være skoleprest, underviser Moi i kristendom, norsk og samfunnsfag.

– Skolen vår har gradvis blitt mer og mer katolsk. Siden stadig flere søker og vi må prioritere katolske elever, er mer enn halvparten av elevene våre katolske.

25 ÅR I EGYPTEN

Skolens rektor, Gjermund Høgh, har selv vært elev på St. Paul skole. Han har stått bak planlegging og realisering av skolebygget slik det står i dag.

– Opprinnelig var skolen en del av prestegården som ble bygget i 1868. På 1960tallet ble pågangen av søkere så stor at vi trengte en utvidelse. Vi flyttet derfor midlertidig til Florida-bygget mens det nye skolebygget var under planlegging. Denne perioden kaller vi internt våre 25 år i Egypten, smiler rektoren.

Selve skolebygget sto ferdig i 1991.

Rektoren er veldig fornøyd med skolens areal slik det fungerer i dag, og mener arkitekturen åpner bygget mot resten av byen slik han ønsker katolisismen skal være åpen mot samfunnet. Bare det at mange bruker skolegården som en snarvei i hverdagssammenheng, påstår han er et tegn på at menigheten ikke stenger seg inne bak de grønne portene.

– I månedene mai-juni pleier jeg å se flotte effekter av at St. Paul har god kontakt med resten av miljøet. Da pleier skoleelevene våre leke sammen med universitetsstuden-

tene på gatetunet utenfor til langt på kveld, sier Høgh fornøyd.

SØNDAGSMESSE

– Kan ikke du ta røkelsen i dag, Loc? Siden jeg er nervøs og litt syk.

Stian ser bedende på sin drevne ministrant-kollega, som allerede har gått i gang med å lære ham hvordan røkelsen skal føres under messen. Loc selv har deltatt i 14 minestrant-NM og er tidligere elev ved St. Paul.

Det er søndag ettermiddag, og tid for engelskspråklig messe i St. Paul kirke. De to guttene har nettopp skiftet til mørke kjortler, og gjør nå i stand lys og røkelse inne i sakristiet. Kirken fylles opp med både store og små, mens kirkekoret og varmer opp foran benkeradene. Den engelske presten Elias Matthew Carr kommer inn i sakristiet, og de to ministrantene er tydelig lettet over at det er han som skal holde messen. I følge Stian evner Elias å gjøre messen mye mer levende enn andre prester. De småprater en stund, og Elias svarer tålmodig på spørsmål fra hjelperne sine.

– Elias er ungdommenes prest, forklarer kirketjener Bente Braza, mens hun gjør i stand en annen prestekjole enn den hun har lagt fram. Den engelske presten har nettopp opplyst om at det er «peach» som er kveldens farge, siden det er fjerde søndag i fasten. Vanligvis er det lilla som forbindes med denne høytiden. Både minestrantene og kirketjeneren ser forvirrede ut.

– Alle prestene har sine forskjellige rutiner, sukker kirketjeneren litt oppgitt. Det er mye å holde styr på når St. Paul holder både polske, tamilske, vietnamesiske, spanske, engelske og norske messer hver uke.

MINDRE LUKSUS

I begynnelsen av februar innleder alle katolikkene fasten med Askeonsdag. Da deltar alle skolens elever på en messe som skal markere høytiden hvor enhver katolikk skal avstå fra litt luksus. Og alle kan bidra med sin individuelle innsats.

– Jeg spiser ingenting godteri med sukker i, kan Henriette fortelle neste dag i klasserommet. For å understreke dette, byr hun på sukkerfri Lacerol med kaktussmak.

– De er faktisk ganske gode, påstår hun og smatter demonstrativt.

Stians avholdenhet fra luksus består i å ikke banne gjennom fasten. Men i fjor forsøkte han et langt mer drastisk tiltak.

– I fjor gjorde jeg noe sprøtt i fasten. Da kuttet jeg ut all brus gjennom hele perioden.

Det ble jeg utrolig hissig av, og det holdt på å klikke for meg. Jeg gjør det ikke igjen, sier han med overbevisning.

De to elevene synes det beste med St. Paul skole er at de har så godt samhold. Selv om de har venner som går på kommunale skoler, har de de fleste vennene sine i klassen. Henriette begynte på skolen i åttende klasse, og følte seg hjemme fra første skoledag. Likevel møter de fordommer på grunn

av skolens mange elever med utenlandsk opprinnelse, at familiene må betale for å ha barna sine der og skolens religiøse tilknytning.

– Jeg tror uansett vi har et bedre miljø på St. Paul enn på de har på kommunale skoler, sier hun.

De to 15-åringene konkluderer med at det fører mye bra med seg å ha en kirke i skolegården.

– Ingen har vondt av å be for andre en gang i blant, mener Henriette, og Stian nikker samtykkende.

S Tekst: INGRID HANDELAND ingrid@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM per@studvest.no

St. Paul skole • Skolen eies og drives av Oslo Katolske Bispedømme.

• Skolen drives i samsvar med Friskoleloven, og skal arbeide i pakt med Den katolske kirkes grunnregler.

• Det er først og fremst katolske barn i St. Paul menighet som er elever ved skolen.

(øverst) INTERNASJONALT. – It feels like Belfast is my second home forklarer Stian i sitt foredrag for resten av klassen. (over) TETT MILJØ. – Typisk for vår skole er det gode samholdet, mener elevene fra klasse 10 A. Fra venstre: Klassekameratene Sara B. Grønningsæter, Henriette K. Vågenes og Stian Husby. (venstre) FORBEREDELSER. Røkelse er en av de mange tingene som må gjøres i stand i Sakristiet før søndagsmessen begynner.

STUDVEST

KULTUR

16. mars 2005

FREDSDEMONSTRASJON PÅ TORGALMENNINGEN

riere

Interessa og merksemda rundt Irakkrigen er i ferd med å avta, og talet på døde sivile og soldatar vert stadig oftare redusert til tal i notisar i avisene. Organisasjonen «Fredsinitiativet» ynskjer å motarbeida denne utviklinga. Organisasjonen er starta etter initiativ frå fleire ulike miljø, herimellom Senterungdommen, Arbeidarpartiet, ATTAC og Changemaker. I Oslo er det allereie ei gruppe som arbeidar jamnt med saka.

Ein ynskjer å starta ei liknande i Bergen, og held i den anledning ein protest mot Irakkrigen på Torgalmenningen nokomande fredag. Innleiarar vil vera mellom anna Audun Lysebakken, Aslak Orre og Terry Riley.

SPONSORJAKT KOSTA TREKVART MILLION Det nye veksthuset i Botanisk hage i Oslo treng 100 millionar i sponsorhjelp. Etter å ha brukt 740.000 kroner på å jobba med å få tak i sponsorar, har dei enno ikkje fått inn noko som helst, skriv universitetsavisa Uniforum i Oslo. Etter fire års arbeid har samtlege sponsorgruppa til Naturhistorisk museum kontakta, takka nei. Det nye veksthuset er stipulert til 180 millionar. Av desse må rundt 100 hentast frå næringslivet, og jakta går vidare.

Direktør Elen Roaldset bekreftar ovanfor Uniforum at dei har gjort mykje arbeid og kartlagt store bedrifter, men at dei økonomisk dårlege tidene i 2001 og 2002 må ta skulda for at det ikkje kom inn ei einaste krone i kassa.

Den innleigde konsulenten fra Mercuri Urval, Tor Brattebø, seier at han ikkje kjenner til nokon i Norge som har fått så mykje sponsorstøtte.

– Eg veit ikkje om nokon som har fått 100 millioner kroner i sponsing. Det er mykje

OFFENTLIG. Blant de tredvetalls virksomhetene representert på Karrieredagen, var mange offentlige etater.

– Ved å forstå korleis partiklene oppfører seg, har ein no betre moglegheiter til å forutseie korlei ein kan beskyta radioaktivt kjerneavfall for å redusera levetida, seier Magne Guttormsen, professor i kjernefysikk, til magasinet.

Levealderen på det radioaktive avfallsstoffet kan dermed teoretisk sett reduserast 400 milliarder gonger. Føresetnaden er at ein fyrst har skilt ut det radioaktive stoffet i rein form. Eit eksempel på stoff som kan behandlast på denne måten, er avfall frå atomgjenvinningsanlegget Sellafield i Skottland, som vert ført med havstraumane til norskekysten, og har ei levetid på 200.000 år.

AKKS EKSPANDERAR TIL SVERIGE Seinare i mars er det duka for landskamp i rock mellom Norge og Sverige, i Stockholm.

Organisasjonen «100% osignat» samarbeider med AKKS i Norge om å løfte fram lokale, lovande band, og saman har dei henta ikkje ukjente Major Parkinson til den svenske hovudstaden. Der skal dei halde konsert saman med svenske Tony Clifton.

Arrangementet har kome i stand ved hjelp av Jeunesse Muicales Norge, Frifond og Bergen Kommune, som på kort tid stilte midlar til rådigheit for dei fremadstormande banda.

=Vg Yj Z^c YZh^\cVg ZaaZg hZa\Vg ^ bV\Zc4

studiets gang er bevisst på hvor man er på vei.

– Studenter burde tenke litt originalt når de for eksempel skriver oppgaver. Man bør spørre seg selv: Hvordan kan jeg få kontakt med næringslivet og høre om en spesiell oppgave kan være aktuell for dem? I tillegg burde man få seg ekstrajobber og sommerjobber som gir mer verdifulle yrkesmessige erfaringer enn hva kassajobber på Rimi og liknende kan gi, sier Kvam.

Ifølge Kvam er det nå i ferd med å bli et nasjonalt fokus på dette, med Utdanningsdirektoratet i spissen. I mellomtiden er alt opp til studentene selv.

DO; B7OEKJC;:7H8;?:7H7H HijYkZhi h³`Zg id cnZ aVndjibZYVg" WZ^YVgVg i^a \gVÒh` dbWgZ``^c\ Vk Vk^hV# 6gWZ^YZi \ g ji e hZiiZ dee Vk^hV b cYV\ d\ inhYV\ `kZaY# 9Z^ id cnZ bZYVgWZ^YVgVcZ k^a ^cc\ ^ ijgcjh hVbVc bZY YZ^ [Zb VcYgZ aVndjibZYVgWZ^YVgVcZ ^ Vk^hV " bZY kV`iZg id \dc\Vg ^ b cVYZc# 6gWZ^YZi Zg `dbeZchZgi bZY &&%% `gdcZg eZg Vk^h# <dY `_Zcch`Ve i^a 6YdWZ >c9Zh^\c d\ >aajhigVidg Zg e `gZkY# Foto: STIAN CLEMENTSEN

• Ordet symposium kommer fra det greske ordet symposion, som var drikkegildet som fulgte etter måltidet i greske og romerske gjestebud. Her skulle det være rom for debatt og fri meningsutveksling.

Forskarar ved Universitetet i Oslo (UiO) har nyleg publisert måleresultat som var så oppsiktsvekkande at dei har venta to år med å offentleggjera dei. Dette skriv forskingsmagasinet Apollon ved Universitetet i Oslo. Målingane kan mellom anna bidra til å forklara kvifor supernovaer oppstår, og til å finna ein måte å drastisk forkorta levetida til radioaktivt materiale på.

B[Z_][ `eXXWh

Cristl Kvam, lederen for Akademikerne, bekrefter at mye av ansvaret ligger hos studentene selv når det gjelder yrkesfokus.

NHH-Symposiet

REDUSERAR RADIOAKTIVITET DRASTISK

HijYkZhi Zg aVcYZih cZhi hi³ghiZ hijYZciVk^h! d\ `_Zb ^ Z^i deeaV\ e ,#%%% `kVg dchYV\# GjcYi )% bZYVgWZ^YVgVg _dWWVg i^a hVbVc ^ Vk^hV#

– Tenk utradisjonelt – Dette er en felles utfordring for både studentene og næringslivet, sier hun. Hun peker på at noe av problemet ligger i at det er liten kunnskap i næringslivet om hva universitetsstudentene kan brukes til, samtidig som det er få studenter som søker seg utradisjonelle veier.

– Studentene må tørre å tenke nytt, mens næringslivet på sin side må ta bedre kontakt med universitetene. Mye ansvar ligger også på universitetsledelsen. Det må legges opp til større kontakt med bedrifter uten at man blir engstelig for et avhengighetsforhold i forhold til penger og makt, sier Kvam. Hun legger til at det ikke bare er studievalgene som har noe å si, men også at man under

pengar, seier seniorbedriftsrådgivaren til Uniforum.

;dg bZ^g ^c[dgbVh_dc! `dciV`i VchkVgaZ\ gZYV`i³g £nk^cY AZ[YVa :^Yhk^` e iZaZ[dc )- &- '+ *+ ZaaZg Zedhi dnk^cY5hijYkZhi#cd# HZcY h³`cVY bZY gZ[ZgVchZg d\ eg³kZg i^a _dWW5hijYkZhi#cd#

H³`cVYh[g^hi )#Veg^a '%%*#

• Ble arrangert første gang i 1983.

Arrangeres hvert andre år og er den største underorganisasjonen på NHH ved siden av Uken.

DO 7DDEDI;7DIL7HB;=

• 370 deltakere fra 110 bedrifter fra inn og utland deltar på årets symposium. Både private og offentlige bedrifter er representert.

:^c Vk k gZ VccdchZVchkVgaZ\Z h`Va ÓniiZ! d\ HijYkZhi h³`Zg ]Vch ZiiZg" [³a\_Vg# 9j b kZgZ hZa\VgineZc hdb hi g e [dg c ji i^a Z`h^hiZgVcYZ d\ `dbmVcYZ Vccdch³gVg# 6gWZ^YZi Zg a³cV ZiiZg egdk^h_dc! d\ iVg `g^c\ &*"'% i^bVg ^ kZ`V# HijYkZhi ]Vg id VccdchZhZa\VgVg! hdb YZaZg VgWZ^YZi a^`i bZaadb hZ\#

• 270 studenter har deltatt i arbeidet rundt årets symposium, som har tatt 1 1/2 år å forberede.

• Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet, Bjørn Wahlroos, konsernsjef i Sampo, og Torleif Enger, styreleder i Telenor ASA, er blant foredragsholderne.

;dg bZ^g ^c[dgbVh_dc! `dciV`i VchkVgaZ\ gZYV`i³g £nk^cY AZ[YVa :^Yhk^` e iZaZ[dc )- &- '+ *+# HZcY h³`cVY e Zedhi i^a _dWW5hijYkZhi#cd#

H³`cVYh[g^hi '*#bVgh#

HIGH FIVE. Åpningen av symposiet.

17

KULTUR

16. mars 2005

STUDVEST

UTSTUDERT Studvest presenterer tidlegare bergensstudentar.

Siri M. Kalvig Yrke: Meteorolog Studerte: Geofysikk og meteorologi, Universitetet i Bergen – Matte og fysikk i Oslo, og geofysikk i Bergen. Og meteorologi. Litt informatikk. Ja, litt matte, forsåvidt.

Hovudfag i meteorologi, som tok tilsaman fem år.

– Fem år på hovudfag?

– Jo, men eg fekk jobb på TV 2 parallelt, som vêrdame. Og så starta eg Storm. Det var jo draumen på lesesalen, det, å starte eit eige meteorologisk firma.

– Alle på lesesalen ville starte sitt eige vêrmeldingsfirma?

– Det var i alle fall det vi fantaserte om. No jobbar nesten heile lesesalen i Storm.

– Nettopp, og kven si forteneste er det?

– He he, ja, blant anna mi, det. Men du, vent litt, ungane hyler.

– For all del.

– Huh. Kvar var vi?

– Er det slik at dei som studerer meteorologi i Bergen blir tilsett i Storm og dei i Oslo på Meteorologisk institutt?

– Nei, ikkje heilt. Men det er eit lite miljø, og vi i Storm prøver jo å kapre dei beste hovuda. Studentane skal få prøve oss og vi få prøve dei.

– Så korleis var di eiga studietid?

– Åh, held du linja litt?

– ...

– Beklager, det var au pairen som skulle gå. Ja, kva skulle eg seie, jo, det er viktig for oss i Storm å få inn dei... Ah, du lurte på studietida mi.

– Ja. – Eg studerte fyrst i Oslo. Men Blinderen var så kjip, reint arkitektonisk, altså, mens Geofysisk institutt er jo den finaste bygninga i Bergen.

Det er eit historisk sus i gangane, med Focaults pendel og gamalt bibliotek. Og så hadde vi faste lesesalsplassar.

– Er det noko du hugsar særleg godt frå den tida?

– Vi hadde våre smalahovefestar, og så geo-sup.

– Orsak?

– Geo-sup.

– Sa du geo-sup?

– Ja. – Ha ha ha. Kalla de festane dykkar for geo-sup?

– Ja. Det var kanskje litt nerdete.

– Kanskje littegrann.

– Men gøy. Og så kaféliv. Eg kunne sitte til langt på natt på lesesalen, men det var ikkje så rart når eg hadde fem timars lunsjpause på kafé. No, in the real world, blir det aldri tid til slikt.

– Seier du at livet blir travlare enn no?

– Ja. – Ai . Men du, noko heilt anna: No har du blitt reklamefigur for Universitetet i Stavanger, der du tilfeldigvis veltar på kajakk .

– Du veit, slagorda der er utforske og utfordre. No har eg ikkje gått der, men eg er jo eit stavangerandlet.

– Det må kallast kompliment. Men ville du gått der?

– Nja, eg ville helst flytte frå Stavanger.

S ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no

14

TYNN RØD TRÅD. Hvordan forholder vi oss til hverandre? Har virkeligheten en tynn rød tråd? Immaturus, her ved Elin Skaar og Ann Kristin Jenssen (i bakgrunnen), ser nærmere på saken.

Lekebutikk Immaturus spiller teater i et tomt butikklokale.

– Okei, alle må gå ut på gaten.

Det er torsdag ettermiddag og litt over et døgn til premieren av teateroppsetningen «Drypp».

Regissør Ingrid Granum Ellestad leder oss ut på gaten, for at denne øvingen skal ligne så mye på stykket som mulig. For det er der stykket skal begynne i morgen kveld. Kun de fem skuespillerinnene får være igjen inne i butikken. Det regner ute og folk haster forbi under paraplyene sine. Fire av jentene stiller seg i vinduene og ser ut på Østre Skostredet.

– Okei, nå kan vi gå inn igjen, sier Ingrid.

HJERNEDRYPP

Tradisjonelt sett har Immaturus hatt sine oppsetninger i Storelogen på Kvarteret. Flere grupper har

de siste årene våget seg utenfor, og denne teatergruppen bestemte seg for å sette opp forestillingen i butikken allerede før de visste hva de skulle sette opp.

– Her har vi frihet til å overraske publikum, sier scenograf Christian Hjelle.

– En teaterscene har mange forventninger knyttet til seg; det har ikke et tomt butikklokale.

Hele gulvet er dekket av knallgrønt kunstgress, for å viske ut skillet mellom ute og inne. Fordi det er vinduer i butikken vil publikum kunne se ut på gaten på folk som går forbi, samtidig som de som går forbi utenfor vil kunne se inn mens stykket fremføres. Tilfeldig forbipasserende blir en del av stykket enten de vil eller ei, og publikum blir på

samme måte en del av gatebildet.

Mellom scener får regissøren en del praktiske spørsmål.

– Ingrid? Skal jeg ha på denne buksen?

Ei av jentene lurer på om noe har forandret seg siden forrige gang de øvet. Hun får vite at de har gått tilbake til de hvite skjørtene for øyeblikket.

– Egentlig skal ikke kostymene være slik som de er nå, forklarer Ingrid.

– Egentlig skal ingenting være slik som det er nå, sier ei av skuespillerinnene og ler.

KUNST OG GRESS

Én scene åpner med at to av jentene diskuterer metafysiske spørsmål mens de krangler om hvorvidt

STUDVEST

KULTUR

16. mars 2005

Jahn-Ove Johansen Studerer islandsk ved Universitetet i Reykjavik.

KORRESPONDENTEN

Vinterpugging

EVOLUSJONSTEORI. – Vi begynte med noe og så utviklet ting seg, slik som de ofte gjør, sier regissør Ingrid Granum Ellestad.

«Drypp» • Forestillingen er produsert av Studentteateret Immaturus • Stykkets tittel er «Drypp», mens arbeidstittelen er «Ikke-vet-jeg-hvem i mellomrommet (sammen med alle de andre)» • Forestillingen spilles i Østre Skostredet 3 kl. 19:30 til og med fredag 18. mars.

lampene skal være av eller på. Ei annen jente forviller seg ut på gaten. Når noen i butikken åpner et ballerinaskrin og en tynn melodi flyter igjennom rommet, begynner jenten ute på gaten å gjøre piruetter.

– Er det noen sammenheng mellom de ulike scenene i stykket?

– Det er som en lang tankerekke, i halvsøvne, mener skuespillerinne Ann Kristin Jenssen.

– «Lek» er et viktig stikkord, sier Ingrid, og de andre nikker bekreftende.

Den vanlige rekkefølgen på å sette opp et teaterstykke er å finne en tekst, så skuespillere og til slutt en scene å fremføre det på. «Drypp» utviklet seg i nøyaktig motsatt rekkefølge.

De inviterte til audition under arbeidstittelen «Ikke-vet-jeg-hvem i mellomrommet (sammen med alle de andre)»

– Denne tittelen er egentlig ganske irrelevant for stykket slik det er nå, sier Ingrid og understreker hvordan oppsetningen har fått utvikle seg fritt fra starten av.

– Dette butikklokalet ble utgangspunktet, og la føringer på hvordan resultatet har blitt, sier Christian.

I praksis har det innebært at skuespillerne har brukt seg selv som utgangspunkt og så latt assosiasjonene strømme fritt i butikken. Ingrid har gitt dem oppgaver hvor de har måttet konfrontere sine fordommer, og utvikle forskjellige tankerekker som spinner ut fra, for eksempel, et eller annet ord.

– Alt er blitt til igjennom oppgaver, improvisasjon og en hyttetur, sier hun.

men i halv åtte-tiden fredag kveld begynner noen å stoppe opp utenfor hus nummer tre. En gruppe unge mennesker står i lyset fra vinduene og venter på at butikken skal åpne. Det er ikke noe forheng foran vinduene, så alle kan se de siste forberedelsene bli utført.

De fire jentene stiller seg i vinduet og stirrer ut på gaten. Nå begynner det snart.

En mann som har vært på butikken rundt hjørnet stopper opp og kikker inn i den ene vinduet. Han henvender seg til de som står nærmest: – What`s going on? spør han.

– Åh, eh, theater, er det ei som svarer.

– Really? Han peker på butikken.

– Here?

Snøen har lavet ned nå i snart en hel uke i strekk. Masse snø. Snø nok til å stå på ski, tenker jeg, mens jeg skraper fortvilt i lommeboka og finner noen skarve mynter som langt i fra er nok til å få meg av gårde til nærmeste fjell.

Stipendet er en uke unna, morsan begynner å gå lei av å telegrafere meg penger, og mine siste kroner gikk til bytur i går. Så nå sitter jeg på lesesalen.

Plutselig forstår jeg hvorfor vi studenter har så lite stipend. Hvis vi hadde hatt mer, ville all tiden vår gått med på å omsette pengene til håndfast eller flytende vare, isteden for å gjøre det vi burde. Pugge.

Dette er bedre. Pugge islandske gloser mens snøen laver ned ute. I hvert fall prøver jeg å overbevise meg selv om at det i det lange løp er bedre. Litt vanskelig, men det går seg til.

På lesesalen, mens snøen fremdeles laver ned ute, er det ofte at tankene flyr bort, og isteden for å fokusere på glosene mine, fokuserer de for eksempel på islendinger jeg har møtt. Det slår meg at islendinger er som nordmenn, vi er generelt vanskelige å bli ordentlig kjent med hvis vedkommende som forsøker er utlending og ikke snakker norsk. Nå sier sikkert mange; «nei nei, nordmenn er hyggelige og utadvendte». Men ærlig talt, vi er strengt tatt ikke det hvis vi ikke er absolutt nødt til det. Og sånn er det å være norsk student i et annet land, tror jeg, i hvert fall hvis du reiser alene og ikke kjenner noen. Du er nødt til å trekke utadventheten ut av lomma og ta den på. Og bruke den for alt den er verdt, skal du ha noe håp om å overleve sosialt.

Snøen daler ikke ned i skjul lenger, og magen min lager lyder, sikkert til irritasjon for de andre som sitter her og pugger. Jeg putter hanskene mine i sekken så stille som mulig, nesten på en måte som utad sier; «Jeg vet at jeg egentlig ikke skal være her, sorry», og tar jakken på meg inne på lesesalen som rommer 12 plasser. Det sitter 9 personer her. Jeg går ut, lukker døren. Halvveis hjemme kommer jeg på hva jeg glemte.

Bøkene. Og så begynner det å snø.

S Tekst: FRANK LANDE

KVELDSÅPENT

Hele dagen går folk igjennom Østre Skostredet,

frank@studvest.no Foto: MARTHE SVANTESVOLD marthe@studvest.no

15

KULTUR

16. mars 2005

STUDVEST

Marked for kar stivt, men vennlig. Overalt virrer det personer fra næringslivet. Noen er på vei til en av de mange forelesningene eller workshopene, mens andre koser seg med kanapéer og andre godsaker fra ett av de mange koldtbordene.

– Foredragene har vært utsolgt i lang tid, og vi har faktisk måttet si nei til en del deltakere. Terje Korstvedt, Håkon Mathias Rønning og Tanja Sæland sitter i styret i NHH-Symposiet.

– Utfordringene vi står overfor i forbindelse med Symposiet ligner mer på arbeidslivet enn det vi opplever på forelesninger. Vi lærer å organisere og får mange svært verdifulle erfaringer. Det er selve prosessen som leder til sluttresultatet som er det viktigste for oss personlig.

IMPONERENDE

Katrine Mortvedt gikk ut av NHH i fjor sommer, og er nå tilbake på skolen som representant for revisorselskapet Deloitte.

– Det er innmari gøy å være her. Man blir skikkelig stolt over skolen sin, forteller hun.

Selv var hun med på å arrangere Symposiet i sin tid som student.

– Denne næringslivskonferansen har så klart masse å si for NHH. Det skaper et veldig positivt bilde av skolen overfor bedriftene. Alle forteller at de er kjempeimponerte over arrangementet og studentene som står bak det, sier Mortvedt.

– Det er jo også en fordel for studentene som er med å arrangere fordi man får et innblikk i de forskjellige bedriftene. Samtidig legger fremtidige arbeidsgivere stor vekt på at man har vært med på Symposiet. Det vitner om engasjement.

TWIST OG KONDOMER

KARRIEREPRESS. Om man ikke fikk jobbtilbud på karrieredagen til Karrieresenteret, så kunne man i det minste få målt blodtrykket hos Helse Bergen.

Mens universitetsstudenter klager over manglende yrkesfokus, arrangerer studentene ved NHH Nord-Europas største næringslivskonferanse.

– Det er ikke en norsk ting å selge seg selv, sier Gard Bang-Olsen, rådgiver ved Karrieresenteret.

16

– Man tror at det er bedriftenes oppgave å ta initiativet. Slik er ikke realiteten i det hele tatt. Det er kandidaten selv som må overbevise bedriften, sier Bang-Olsen. Han forteller at studenter ved UiB absolutt har muligheten til å få bedre kontakt med næringslivet.

– Det er ikke umulig for UiB-studenter å gjøre liknende ting som det de gjør på Handelshøyskolen, selv om det er mye arbeid

som ligger bak, og dette eventuelt vil ligge langt frem i tid.

Torsdag 10. mars ble også Universitetet og Høgskolen i Bergens Karrieredag arrangert på Dragefjellet. 34 virksomheter var representert og stilte på stands utstyrt med alt fra twist til kondomer. Offentlig sektor var godt representert, med over 20 av standene, i tillegg til bedrifter som Adecco, Vesta og Stolt Offshore.

Også frivillige organisasjoner som Røde Kors og Redd Barna var på plass.

En god del studenter hadde møtt opp for å forhøre seg om jobbmuligheter i livet etter studiene, og midt på dagen forsvant både kulepenner, snop og brosjyrer fort. Det var imidlertid ikke alle som fant noe som passet.

– Det er et svært bra tiltak, men dessverre få aktuelle stands for oss HF-ere, forteller Heidi Solheim, som til sommeren er ferdig med en bachelorgrad i språk og informasjonskunnskap.

Hun og venninnene synes det er greit å forhøre seg om hva de kan «brukes til», selv om de ikke fikk noe svar i denne omgang.

I FINSTASEN

De gigantiske flaggene med «NHH-Symposiet 2005» som svakt vaier i vinden utenfor NHH vitner om størrelsen på arrangementet. Innenfor dørene står dresskledde NHH-studenter med rake rygger og frekke, små navneskilt og smiler

S Tekst: ANDERS MATHIAS JOHANSEN OG AGNES ROKKAN anders@studvest.no og agnes@studvest.no Foto: MARTHE SVANTESVOLD marthe@studvest.no

KRONIKK

16. mars 2005

STUDVEST

LYSTEIKNING En tilfeldig blanding av oksygen og nitrogen presses gjennom et nettverk av tilsynelatende tilfeldige messingrør, og kommer ut og skaper en helt annen type atmosfære på den andre siden. Nils Petter Molvær på Verftet i februar.

Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no Tekst: INGEBJØRN BLEIE ingebjorn@studvest.no

Takk for SAIH-tierne!

Kathrine Sund, leder i SAIH

KRONIKK Utdanning gir utvikling for alle, - eller bare nesten?

Utdanning har fått status som tidens trylleformel for utvikling, og et av FNs tusenårsmål er at alle skal ha fått grunnutdanning innen 2015.

Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) er enige i at utdanning er viktig, men mener at noen sentrale forutsetninger må være tilstede om den virkelig skal føre til utvikling for alle. Satsning på høyere utdanning er en forutsetning for god kvalitet i grunnutdanningen, og tilpasset undervisning er nødvendig om alle skal få tilgang til og utbytte av den.

Utdanning dreier seg nemlig om mer enn et læringstilbud.

Utdanning handler både i Norge og i Sør om politikk, økonomi og kultur. Det er gjennom politiske pro-

sesser innholdet avgjøres; om Ibsen skal være obligatorisk lesning eller hvilke språk det skal undervises på. Det er økonomi som er bestemmende for rammene; om en institusjon får opprettholde forskerstillinger på et institutt med få studenter, eller om det kan kjøpes inn bøker til universitetsbiblioteket. Kulturell tilhørighet kan være bestemmende for om du får tilgang til utdanning i det hele tatt.

En gruppe som ofte faller utenfor utdanningssystemet er urfolk. Det er ofte flere årsaker til det. De får gjerne ikke undervisning på eget språk, opplever at innholdet i opplæringen ikke bygger på eller tar opp i seg kunnskap de har fra før, eller at de ikke blir respektert når de går i tradisjonelle klær. Studenter fra ayamarakulturen i Bolivia studerer for eksempel europeisk faglitteratur på et europeisk språk. Dette signaliserer at Europa er base for kunnskapsutvikling og at deres eget språk ikke er egnet som akademisk verktøy. Også kvinner har mange steder mindre tilgang til utdanning enn menn.

Gode strategier kan snu dette fra et problem til en ressurs.

URACCAN-universitetet i Nicaragua

er et godt eksempel på en institusjon som har utviklet en strategi for å inkludere minoritetskvinner.

Med støtte fra studenter i Norge som betaler SAIH-tierne, driver vi bistand til høyere utdanning og opplæring i Sør.

Vi jobber ikke med grunnutdanning.

Undervisningen tar utgangspunkt i den virkeligheten kvinnene lever i på Atlanterhavskysten i Nicaragua, og mer enn halvparten av alle studentene er kvinner.

«Kvinnene her kommer fra flere ulike folkegrupper og snakker flere språk. Universitetet er multietnisk og arbeider for at kvinner må ta sitt utgangspunkt i den virkeligheten kvinnene lever i», sier Dr. Myrna Cunningham, den første kvinnelige rektoren på URACCAN. Universitetet er en av SAIHs eldste samarbeidspartnere, og med støtte fra studenter i Norge har vi støttet dem i over 13 år.

Det må finnes politisk vilje for å utvikle slike gode strategier, og dessverre møter en ofte en klassisk catch 22 her; de som vil påpeke at utdanning må tilpasses alle, også de såkalt marginaliserte gruppene, har ofte selv falt utenfor utdanningssystemet og er derfor dårlig representert i styre og stell. Utdanning er en av hovedveiene til maktposisjoner i samfunnet. Grupper som er underrepresentert i utdanningssystemet er også ofte underrepresentert i statlig styre. Det er et viktig demokratisk prinsipp at alle borgere skal få adgang til å delta i de politiske prosessene. For å kunne oppfylle dette prinsippet, må det legges til rette for at alle får tilgang til utdanning på sine premisser.

Derfor støtter SAIH lokalt forankrede utdanningsprosjekter rettet mot grupper med liten innflytelse.

Med støtte fra studenter i Norge som betaler SAIH-tierne, driver vi bistand til høyere utdanning og opplæring i Sør. Vi jobber ikke med grunnutdanning. I Latin-Amerika jobber vi med organisasjoner og institusjoner i Bolivia og Nicaragua som jobber for at marginaliserte grupper skal få tilgang til relevant

utdanning. De jobber blant annet for at urfolkskvinner skal få tilgang til høyere utdanning. De og vi mener at retten til utdanning skal være lik for alle, uansett kjønn eller etnisitet.

SAIH mener at god utdanning tar utgangspunkt i den lokale konteksten og i ideene til de som utdannes. Vi bygger ikke opp prosjekter fra bunnen av, men samarbeider med allerede eksisterende organisasjoner og institusjoner, og bidrar med støtte på deres premisser. God bistand er mye mer enn å gi penger fra Nord til Sør. Vi trenger globale politiske endringer av rammevilkår og underliggende strukturer for å bidra til utvikling i Sør. Men økonomisk bistand og solidaritet er likevel en livsviktig forutsetning for mange organisasjoner og institusjoner i Sør, aktører som både nå og i framtiden bidrar til endring. SAIHtierne studenter i Norge betaler, gjør det mulig for oss å støtte dem. Takk for tierne!

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Ingebjørn Bleie på telefon 55 54 52 21. Kronikkar vert honorert med kr. 500.

18

STUDVEST

DEBATT

16. mars 2005

Universitetet må ta et ansvar for fagkritisk dag!

I forrige Studvest sto det i kommentaren skrevet av nyhetsjournalist Lars Kvamme at ansvaret for mangel på fagkritisk dag-arrangement og til dels dårlig oppslutning «ligger [ ] hos fakultet, institutt, men mest av alt hos oss studenter». Jeg er enig i at fagkritikken generelt bør styrkes, og at studenter bør jobbe aktivt for det.

Samtidig mener jeg at fagkritisk dag er en viktig måte å synliggjøre fagkritikkens betydning. Men når det gjelder fagkritisk dag i år mener jeg det primært er universitetet som må skjerpe seg! Universitetet hadde nemlig overhodet ikke lagt rammeforholdene til rette for fagkritisk dag-arrangement, snarere tvert imot.

Skal studenter kunne arrangere fagkri-

tisk dag, må de for det første kunne finne tid og sted for arrangementene.

NSU-Bergen har en del enkeltår klart å få undervisningsfri for alle på fagkritisk dag. Og arbeidet for å få undervisningsfri i år startet alt i høst da NSU-

Ja, universitetet arrangerte til og med eksamener denne dagen!

Bergen tok kontakt med universitetsledelsen og bad om at fagkritisk dag ble lagt inn i det sentrale timeplansystemet som undervisningsfri dag. På UiBs nettside for rombestilling og timeplanarbeid står det så at «[u]ndervisning

Global aksjonsdag 19. mars er det to år siden USA og dets allierte invaderte Irak. I fjor på denne tiden proklamerte George Bush foran jublende soldater at de største slagene var over. Men siden har dette vist seg å ikke stemme. Selv ikke det nylig avholdte valget har endret på situasjonen. Unge amerikanere deserterer og rømmer nå til Canada

for å søke asyl (Søndagsrevyen 6/3), og regjeringen prøver å mobilisere Nasjonalgarden.

Norge må avstå fra lignende væpnede «eventyr». Med andre ord har okkupasjonen utviklet seg til litt av en hodepine. USA har ingenting i Irak å gjøre. Etter valget er det enda en mindre grunn til ikke å trekke seg ut. Noe an-

som er lagt på helligdager og andre offentlige fridager, faglig pedagogisk dag og fagkritisk dag, blir [ ] fjernet fortløpende». Men det viste seg snart at undervisning faktisk ikke ble strøket på fagkritisk dag, i motsetning til de andre dagene, ja, universitetet arrangerte til og med eksamener denne dagen! Og det endte opp med at ikke så mye som én time en gang ble satt av som undervisningsfri for alle.

Skal studenter kunne arrangere fagkritisk dag, må de også kunne vite hva denne dagen er. Første torsdag i mars har vært fast fagkritisk dag-tidspunkt i mange år, men denne infoen står ikke et eneste sted på universitetets sider, noe det burde. Fagutvalg har ofte stor utskifting, og det er for-

skjellig om de har noen fagkritisk dagtradisjon å bygge på. Uten påminning og info om fagkritisk dag i forkant er det derfor ikke lett for studenter å vite hva de bør arrangere. Denne infoen bør komme delvis fra universitetet og gjerne også instituttene, men selvfølgelig også fra NSU-Bergen og studentutvalgene på fakultetene. Men skal disse studentrepresentantene virkelig kunne mobilisere til fagkritisk dag- arrangement, må først de ovenfor nevnte rammeforholdene, en undervisningsfri dag for alle og lett tilgjengelig info om fagkritisk dag, være på plass.

Norge må avstå fra lignende væpnete «eventyr».

keretten og ikke militært hegemoni.

Samtidig sier vi at Norge må avstå fra lignende væpnede «eventyr». Møt opp på Torgalmenningen 19. mars klokka 13 og krev slutt på okkupasjonen.

net viser bare at de er der for å kontrollere egne interesser. Toårsdagen markeres verden over, også i Bergen.

Over 15 organisasjoner i byen ønsker å starte «Fredsinitiativet mot angrepskrig», der vi argumenterer og vil kjempe for en verden basert på fol-

ANN-KRISTIN MOLDE LEDER I FAGUTVALGET VED NORDISK INSTITUTT

THORLEIF BERTHELSEN, FOR FREDSINITIATIVET MOT ANGREPSKRIG

Sosialdemokraten Christensens populisme «Uventet nei til rasismefri» var en av overskriftene i forrige ukes Studvest.

Bakgrunnen var at et flertall i Studentrådet ønsket å få saken bedre utredet før man tok stilling til den.

Sosialdemokraten Jette Christensen er kjapt på banen med å legge skylden på alle andre.

I artikkelen går det frem at Miljølisten, Moderat Gruppe og Grøn Liste stod bak dette vedtaket.

Grupper som til sammen har 8 av 24 representanter i Studentrådet. Det er ganske fredig av Sosialdemokratene å legge skylden på mindretallet for vedtak som blir fattet. Kanskje Sosialdemokratene heller burde foku-

sert på å få sine valgte representanter til faktisk å være tilstede på møtene og stemme, enn å løpe til media og klage i etterkant.

En talende Vidar Kleppe er en langt mindre trussel enn en taus Vidar Kleppe.

Så til saken: Ytringsfriheten er ikke altomfattende. Straffeloven har et vern for enkeltgrupper mot rasistiske ytringer, som til en viss grad gjør inngrep i ytringsfriheten. Dette er uomtvistet. Det vil altså være na-

turlig å legge til grunn at «rasismefri sone» går lenger når det gjelder å sette opp et vern for enkeltgrupper. Det var denne grensen noen i Studentrådet ønsket å ha klarlagt, før man gjorde endelig vedtak.

Konkret eksempel: For noen år siden holdt Vidar Kleppe et foredrag på juridisk fakultet. Mange vil nok mene at han representerer et politisk syn som strider mot det kulturelle mangfoldet og det inkluderende samfunn som flertallet av oss ønsker. Ville det å stille en talerstol til rådighet på Universitetet for denne mannen være i strid med «rasismefri sone»?

Vi vil ikke overlate til Christensen og

hennes meningsfeller å være dommer over dette, men ha klare retningslinjer. Grøn Liste er av den oppfatning at en talende Vidar Kleppe er en langt mindre trussel enn en taus Vidar Kleppe. Dumheter har en tendens til å falle på stengrunn enten de kommer fra utstøtte, aldrende politikere eller fra unge sosialdemokrater.

Grøn Liste vil fortsette å kjempe for et inkluderende å godt studentmiljø for alle studenter ved Universitetet i Bergen.

GEIR POLLESTAD GRØN LISTE

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

Heller såpe enn sjølfugl Nærtagende, nifs eller nyskjerrig? Studvest gir deg muligheten til å lufte hodet. Kodeord Studvest pluss meldingen din, og send til 1933. En krone meldingen.

Nøyaktig tre uker etter at junkielysene ble fjernet fra dassen på realfagsbygget er bergens sprøyterom endelig innviet! Velkommen!

Jarle Å vera fyrstemann i auditoriet om morgonen, men likevel setja seg ytterst, og til og med bli sitjande der i pausen, slik at alle må smyga seg forbi. Kor dumt er det? Koko. Du må vere ein frottør (=person som vert tilfredsstillt ved gniding mot andre).

Anonym.

Kvarteret burde heller bruke de midlene de har på å fikse sine fasiliteter som mangler: papir, såpe og vann, enn å sløse dem vekk på en sjøfugl.

Karsten Det sørgelige endeliktet til hertug Nikolaus av Schleswig-Holstein, kong Haralds grand-grand-grand-onkel: Under et besøg i Wien i 1849 tok han feil av en flaske hostesaft og en flaske pussemiddel for hestehover.

Døden inntraff raskt og smertefullt.

Anonym.

Tips oss!

Vårens beste tips får festivalpass til Roskilde. studvest@uib.no

AV ASLAK HELGESEN

19

Studentpris!

Kun kr

99,pr. mnd.

Kun 3,30 pr. avis!

Bestill nå: www.bt.no/student – eller send sms til: 1985 BTSTUD + navn og adresse – eller ring oss på: gratis grønt nummer 800 84 870

NSKER DU Í L RE MER OM PEDAGOGIKK I INDIVIDPERSPEKTIV SAMFUNNSPERSPEKTIV OG INTERNASJONALT PERSPEKTIV +ANSKJE EN MASTERGRAD I PEDAGOGISKE FAG ER NOE FOR DEG 3 K NÍ

-ASTERPROGRAMMET I PEDAGOGIKK (AR DU EN GRUNNUTDANNING MED PEDAGOGIKK FRA UNIVERSITET ELLER H GSKOLE NSKER DU Í BYGGE PÍ DINE KUNNSKAPER OG FORDYPE DEG I PEDAGOGIKKFAGET 0ROGRAMMET GIR KOMPETANSE FOR PEDAGOGISK ARBEID OG FORSKNING 5NDERVISNINGEN LEGGER VEKT PÍ AT STUDENTENE SKAL UTVIKLE EN SELVSTENDIG OG KRITISK BEGRUNNET OPPFATNING AV FAGFELTET SAMT KUNNSKAPER OG FERDIGHETER INNEN ANALYSE VURDERING OG ANVENDELSE AV PEDAGOGISK KUNNSKAP I FORSKNING OG ARBEIDSLIV 6I TILBYR F LGENDE STUDIERETNINGER I MASTERPROGRAMMET q !LLMENN STUDIERETNING q 3TUDIERETNING FOR DIDAKTIKK OG ORGANISASJONSL RING q 3TUDIERETNING FOR PEDAGOGISK PSYKOLOGISK RÍDGIVNING

; -ASTERPROGRAMMET I PEDAGOGIKK = ; )NTERNASJONALE MASTERPROGRAMMER =

&OR Í KVALIFISERE TIL Í S KE MASTERGRADSPROGRAMMET I PEDAGOGIKK MÍ DU ENTEN HA EN BACHELORGRAD ELLER TILSVARENDE FRA UNIVERSITET MED STUDIEPOENG I PEDAGOGIKK ELLER ALLMENNL RER

F RSKOLEL RER BARNEVERNSPEDAGOG ELLER PRAKTISK PEDAGOGISK UTDANNING $ET KREVES TILLEGGS FORDYPNING I PEDAGOGIKK FOR OPPTAK TIL STUDIERETNING FOR PEDAGOGISK PSYKOLOGISK RÍDGIVNING

)NTERNASJONALE MASTERPROGRAMMER +UNNE DU TENKE DEG Í STUDERE UTDANNINGSSYSTEMER UTVIKLING LEDELSE OG POLITIKK FRA ET TVERRDIS IPLIN RT OG KOMPARATIVT PERSPEKTIV +UNNE DU TENKE DEG ET STUDIEOPPHOLD I UTLANDET ELLER Í STUDERE MED STUDENTER FRA HELE VERDEN HER I .ORGE $A KAN DU S KE PÍ ET AV VÍRE TO INTERNASJONALE MASTERPROGRAMMER q -ASTER OF 0HILOSOPHY IN (IGHER %DUCATION q -ASTER OF 0HILOSOPHY IN )NTERNATIONAL AND #OMPARATIVE %DUCATION &OR OPPTAK KREVES FULLF RT BACHELORGRAD FRA H GSKOLE ELLER UNIVERSITET ENTEN FRA .ORGE ELLER FRA STUDIER I ANDRE LAND !LL UNDERVISNING FOREGÍR PÍ ENGELSK OG DET KREVES DOKUMENTERTE ENGELSK KUNNSKAPER FRA VIDEREGÍENDE SKOLE ELLER TILSVARENDE

3 KNADSFRIST APRIL 3TUDIESTART !UGUST

&OR INFORMASJON OM OPPTAKSKRAV

STUDIETILBUD OG S KNADSSKJEMA SE INTERNETT

WWW PFI UIO NO

ELLER TA KONTAKT MED 56 STUDENTINFORMASJON PÍ TELEFON TELEFAKS ELLER E POST UV STUDENTINFORMASJON UV UIO NO

PFI

0EDAGOGISK FORSKNINGSINSTITUTT

OMTALER

16. mars 2005

Kevin Smith er et av de få menneskene i verden som har laget en film hvor soundtracket var dyrere enn resten av produksjonen til sammen.

Teamet pantsatte tegneserier, tappet kredittkort og solgte unna alt som ikke var skrudd fast for å få tak i de 27.000 dollarene som trengtes til innspillingen. Filmen er i sort-hvitt, ingen av skuespillerne er profesjonelle, og den ble spilt inn i videokiosken der Smith jobbet.

Kort fortalt handler den om nittitallets tapte generasjon; Dante og Randal står bak disken i hver sin kiosk, hvor de må hanskes med kunder de hater. Men Kevin Smith, som både har regissert og skrevet filmen, pøser på med absurde situasjoner, intetsigende samtaler og popkultu-

S WALTER N. WEHUS walter@studvest.no

Sissy Wish Tuning in A B C D E F

MUSIKK

Jeg ser du prater...

Plate nummer to av Siri Wåhlberg kommer ikke til å gå stille i dørene. Hennes førsteutgivelse medførte et av de største kollektive ras av seksere i den norske pressen i senere tid. Bare noen uker etter at hun fikk Spellemannsprisen for Beste kvinnelige Artist, står hun igjen klar med nytt album. Da kan man bare anta det må være viktige saker hun melder i dette hastverket.

Pussig nok er det langt fra sannheten.

Likevel måtte jeg lytte gjennom platen opptil flere ganger før det kunnes sette en finger på hva som skjedde. Plutselig forstod jeg det. Den

gav meg rett og slett ingenting. Den hadde alt, men likevel ingenting.

Den har Siris stemme, som i grunnen er en tam etterligning av Kate Bush herlige kattehyl.

Det har også noen låter som det lukter litt Kanal 24-hit av. På de sendingene de skal spille litt crazy norsk rock.

Produksjonen i helhet er i aller høyeste grad influert av radarparet på Gjøa Studio. Man kombinerer countrymandoliner, sammen med lysbetont sekstitallspop, og jammen er det ikke noen inni der som minner litt om Nick Cave eller var det Sedaka? Jeg må virkelig beklage, dersom min kryddermiks, eller retter sagt Gjøas kryddermiks høres forlokkende ut. Naboens nachspiel med Backstreet boys samlede verker er å foretrekke.

S RUTH HEGE HALSTENSEN ruth@studvest.no

I heart huckabees A B C D E F

FILM

KLASSIKER

relle referanser som hever tristessen til genialitet.

Clerks er et vell av slike referanser. Star Wars blir behørig diskutert, lydsporet er fullt av sublim idioti (med Green Jellys «Chewbacca, What a Wookie» som et av høydepunktene), og til alt overmål er filmen løselig basert på Dantes «Gudommelige Komedie»!

Det er også her Jay og Silent Bob gjør sin første entré, og siden har de vært med i alle Smiths filmer. Narkodealeren Jay snakker uavbrutt uten å si en eneste ting, mens den ene gangen Silent Bob (forøvrig spilt av Smith selv) sier noe, oppsummerer han hele situasjonen med imponerende klarsyn.

Clerks er et godt eksempel på at man ikke behøver stort mer enn entusiasme for å lage fantastisk underholdning.

Rundjult av Sartre

Albert Markovski er i konflikt med seg selv og kjøpesenterkjeden Huckabees. For å finne ut av et merkelig sammentreff oppsøker han de eksistensielle detektivene Vivian og Bernard Jaffee.

Med en blanding av holisme, buddhisme og new age kaster de to seg over oppgaven, og begynner å endevende livet til Albert og alle rundt ham for å finne meningen med universet.

Dette innebærer også Brad Stand, Huckabees sjarmerende og selvtilfredse talsmann. Han forsøker å skvise Albert ut fra miljøvernorganisasjonen Open Spaces for å gi Huckabees et skinn av idealisme. Når Vivian og Bernard begynner å grafse i det perfekte forstadslivet hans, går ting verre enn noen kan ane.

David O. Russell (Tre Konger, Flirting With Disaster) har laget en film som går på helsen løs om man vil prøve å forklare den. Det er som om Fight Club var skrevet av Jean-Paul Sartre og ikke inneholdt noen slåssing. Eller som om Jostein Gaarders onde tvilling slo seg sammen med Charlie Kaufmann for å lage en Wes Anderson-film.

Forskjellige filosofiske systemer møtes og går til en stille krig, samtidig som Dustin Hoffman løper entusiastisk rundt med et teppe for å forklare at alt er det samme og alt henger sammen...«now isn't that cool?!»

Det hele er særs forvirrende: morsomt, skremmende og ettertenksomt samtidig. Spesielt falt jeg for øyeblikkene der filosofiske diskusjoner plutselig blir avbrutt av actionsekvenser som best kan beskrives som underfundige.

S WALTER N. WEHUS walter@studvest.no

Trenger mer Möller's Tran The Laundrettes Every heart is a time bomb A B C D E F

MUSIKK

Clerks

FILM

Livet bak disken

STUDVEST

Tre år etter at The Laundrettes slapp sitt første album, er de klar med oppfølgeren «Every heart is a time bomb». Platen består av rett fram 60talls garasjerock, en sjanger som er i vinden for tiden. Men the Launderettes er oldtimere og de har sine referanser på stell.

Likevel virker det som noe mangler. Man kan kanskje spørre seg om hvorfor de, med en produsent fra Cato Salsa Experience, har laget et så «pyntelig» album. Litt skitnere lyd hadde nok gjort seg. Tør jeg foreslå at dere neste gang stikker hull på høyttaler-elementene, slik som

the Sonics gjorde i sin tid?

Selv om melodiene er fengende, er vokalen generelt sett ganske tam og låtene mangler piff.

Stort sett virker det som vokalisten synger nokså halvhjertet, og når hun hoier litt innimellom, blir man ikke spesielt revet med. I stedet for å gå bananas og kaste seg ut på dansegulvet, sitter man altså heller og rugger lett i stolen.

Det finnes et par hederlige unntak, og når de drar på med mye gitar og litt mer energi på vokalen funker det hele fint som snus.

Antakeligvis er The Laundrettes et slikt band som er mer energisk live enn på plate. Jeg skal i alle fall gå på Kvarteret i april for å se om de biter litt mer fra seg da.

S AGNES ROKKAN agnes@studvest.no

gjort å glemme...

A B C D E F

Mistanken om at årets jusrevy kom til å leve opp til sin tittel meldte seg tidlig i første akt.

Det hjelper nemlig ikke med sjarm og ståpåvilje dersom tekstforfatteren bedriver massemord av poenger ved å utbrodere dem. I revy er det korte ofte det beste, og et dårlig poeng blir ikke bedre av at man drar det ut.

Det er imidlertid en vanlig strategi i revy å plassere de beste sketsjene mot slutten, og denne oppskriften følges også her. Første akt avsluttes med en herlig liten trudelutt hvor de fire skuespillerne vagger rundt på scenen utkledd som rusmidler. Dette blir starten på den gode revy

som, litt overraskende, setter inn etter pausen.

Konseptet skal revygjengen ha ros for. Oppi bøtta merket med «Husker du?» er det plass til alt fra barne-tv til pinligheter fra ungdomsskolen.

Som alle selvfølgelig husker og er tilbøyelige til å le av, sånn i etterkant. Hvem kan vel glemme gymsokkene fra barneskolen? Eller fjortisvalsen på ungdomsklubben? Samtidig tar revyen opp ting som vi (nesten) har glemt, men som vi absolutt burde ha husket mer på i hverdagen.

Knerten, for eksempel.

I årets jusrevy blir melankolske nachspieldiskusjoner om barne-TV og hint tatt på alvor.

Dagens studenters svakhet for massemimring viser seg å være en gullgruve av potensielle revysketsjer, og dette utnytter jusgjengen godt. I andre akt.

S VESLEMØY GRØNÅS veslemoy@studvest.no

Beezewax Who to Salute

DVD

Jusrevyen: Fort

REVY

Nostalgisk massemimring Jeg vil ha is!

A B C D E F Beezewax er de siste ukene blitt presentert som et kultband vi ikke visste vi hadde. Jeg må ærlig innrømme at heller ikke jeg visste det. Jeg vet det fortsatt ikke.

Kenneth Ishak skriver riktignok ganske gode låter. Problemet er at han synger som en sutrete tolvåring. La meg forsøke å forklare hvordan dette kan være så irriterende: Barn er ikke så dumme som de ser ut. De bare later som om de er det så de kan få mer ting. For eksempel: Et barn trenger ikke få skrubbsår på kneet spesielt mange ganger før det skjønner at der er en sammenheng mellom grining og trøst (vanligvis i

form av iskrem, siden skrubbsår oftest forekommer om sommeren).

Når sytingen er genuin synes man synd på barna; man har lyst til å gi dem is fordi det er smertefullt å se dem triste. Men, når man forstår at de later som, bare for å manipulere seg til mer is, går sympatien over i irritasjon. Man blir forbannet på den bortskjemte lille drittungen, og får etter hvert mest lyst til å knuse trynet på ham.

Det er litt den følelsen jeg får av å høre Kenneth Ishak synge.

Litt synd, for hadde det ikke vært for denne dådyrøyne-aktige syngingen, kunne denne platen faktisk vært ganske bra.

S FRANK LANDE frank@studvest.no

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet.

• C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels.

• E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak.

22

STUDVEST

KULTUR

16. mars 2005

Kulturveka

17. -23. mars 20-26.OKTOBER Handelskampanjen

ONSDAG

Kvarteret, kl 18:00 Arr.: Attac

Krets BIT Teatergarasjen, kl 20:00

To rette og en vrangforestilling

Totto and the Love- Brunkrem Kvarteret, kl 22:00 makers Madam Felle, kl 22:30

Hopalong Knut

Påskeråkk med Hauk

Kvarteret, kl 22:30

Kvarteret, kl 22:00

MÅNDAG Kan nokon ta ansvar og sørga for at det skjer noko på måndagar?

Studio Bergen, kl 19:30

Borealis: Fløyte og kull

Jim Stärk Hulen, kl 22:30

TYSDAG

Logen kl 18:00

Foxy Brown Borealis: In C og La Monte Logen, kl 21:00

Magnus Barfot, kl 21:00 Arr: Filmklubben

Jesu siste fristelse

Bungalow

Cinematéket USF kl 18:00

Madame felle, kl 21:00

Jamming with Edward

Push Madam Felle, kl 22:30

Tsjetsjenia etter drapet på Maskhadov Kvarteret, kl 12:15 Arr.: Amnesty UiB

Cinematéket USF kl 21:00

Operamints

TORSDAG

Opera, kl 23:00

BIT Teatergarasjen, kl 19:30

Naked (jam)

Fort gjort å glemme

Opera, kl 22:00

Demonstrasjon mot Irak-okkupasjonen

Club jur, kl 19:30

Mafiabrødre

Kamelon, kl 22:00

Balkan Moods

Ikke-vet-jeghvem... Østre skostredet 3, kl 20:00

Mafiabrødre

Borealis: Beethoven – gigantisk lydskip

Club jur, kl 19:30

Husker du sist noen skjenket deg et påskeegg? Nemlig. Du er ikke den eneste som skuler misunnelig på de små tassene i butikken, når de henger over sine myndige og pengesterke beskyttere. Men fortvil ikke! Saken er klar, og du har to muligheter: gi eller få. Å gi er egentlig uaktuelt, ettersom du neppe vil få noe tilbake (ikke alle er like forberedt som deg). Den eneste løsningen er derfor å lage sitt eget egg.

Det viktigste er selvsagt valg av størrelse.

Big is beautiful er helt klart min løsning. Jeg ønsker ikke å måtte stresse meg opp fra sofaen hver gang jeg beklageligvis går tomt for noe.

Derfor lager du en liste over ønsket materiale, og dobler dette med antall dager du har planer om å feire påsken. Husk at dette er en hellig tid, og den skal ikke tas lett på. God påske.

SUNDAG

FREDAG

Fort gjort å glemme

Det er tanken som teller

SNART

Crumb Magnus Barfot, kl 21:00

VEKAS GODBIT

Torgalmenningen, kl 13:00 Arr.: Fredsinitiativet

Ikke-vet-jeghvem...

Domkirken, kl 13:00

Østre skostredet 3, kl 20:00

Borealis: Mandala Minitures

Krets

Logen, kl 18:00

BIT Teatergarasjen, kl 20:00

Frank Schønberg

To rette og en vrangforestilling

Madam Felle, kl 22:00

Cinematéket USF, kl 21:00

Edward II Cinematéket, kl 19:00

Borealis: Poing Ponig Poing!

Garage, kl 22:00

Landmark, kl 16:00

Landmark, kl 16:00

Fort gjort å glemme

Storm Weather Shanty Choir

Club jur, kl 19:30

Hotell Augustin, kl 21:00

Ettermiddagsjazzen På Høyden, kl 16:00

Ablaze: Raggabalder Riddim rebels Kafé Kalmar, kl 21:00

Selvstendighet – siden 1814 eller 1905?

Ikke-vet-jeghvem... Østre skostredet 3, kl 20:00

Kvarteret, kl 19:15 Arr.: Samfunnet

Logen, kl 21:00

Jam

Borealis: Riley og progrocken Insense + Showdown

Studio Bergen, kl 19:30

LAURDAG

Logen, kl 18:00

Borealis: The Shield of Baghdad

Cushion: Cultural warriors & Murry Man Kamelon, kl 20:00

Borealis: Siste sequenza av Berio

Jesu siste fristelse Cinematéket USF, kl 19:00

Tips oss! studvest@uib.no

Edward II Cinematéket USF, kl 21:00

Logen, kl 22:00

S RUTH HEGE HALSTENSEN

Film

STUDENTRADIOEN

107,8

Uteliv

•

104,1

•

Teater

106,1Mhz

Datarock – Nightflight To Uranus Ariel Pink's Haunted Grafitti– Credit Daft Punk – Robot Rock Beezewax – Paint 'til You Die Jaga Jazzis – All I Know Is Tonight Doves – Black And White Town Aberfeldy – On The Peninsula Cloroform – Love You More The Brimstone Solar Radiation Band – Neon Darkness

VEKAS LÅT

Spelelista Studentradioane i Norge har gått saman om å lage ei felles speleliste. Kvar veke blir denne oppdatert med tre nye låtar.

Møte

Aberfeldy «On the Peninsula» (Rough Trade)

Set deep in the heart of the Perthshire Highlands, this delightful area boasts Perthshire's highest mountain, deepest loch, longest glen and unrivalled outdoor recreation The slower pace of life here is a major attraction, whilst several conservation villages and historic monuments add to the Aberfeldy area's unspoiled character and charm.

Dette utdraget fra Scottish Towns nettside tror jeg skal si det meste.

Fra oss i musikkred.: Enjoy! Ukas Låt er forrøvrig hentet fra maxisingelen «Love is an Arrow».

VEKAS ALBUM

ruth@studvest.no

Secret Mommy «Mammal Class» (Orthlorng Musork)

Dette søte lille albumet på drøye halvtimen er en aldri så liten «Alice i Eventyrland»-reise i Andy Dixons forunderlige verden. Utstyrt med en MacIntosh og enkle lydkilder som et eple, en hest, en ballong, barnestemmer, en cowboy m.m. har mannen her begått et svært spennende og lekent album nr. 2 som aldri slutter å overraske lytteren. For de som liker sånt sjekk også ut hans splitter nye EP Hawaii 5.0. Smakebiter finnes på nettet.Vrinsk vrinsk!

Radioprogrammet MANDAG 17.00 I Plenum 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Levende ord 18.00 Electrolux 19.00 Metal Daze

ONSDAG 17.00 Plutopop 18.30 Latineralvtimen 19.00 Aggresso!

TORSDAG 17.00 Det Offentlige Rom 18.00 Kinosyndromet 19.30 Generalforsamlingen 00.00-06.00 Nattsending

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Sport 18.00 Helge 19.00 Monitor

LØRDAG 13.00 Studentradiolista 13.30 Utveksling 14.00 Livstidsmagasinet 15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Statsråd 14.00 Brunsj 15.00 Alternatip!

16.00 Akademia

23

APROPOS

– Eg trur det er best om me gjer det slutt – Du tror det er best om vi gjør det slutt?

– Ja, dette funkar ikkje.

– Jeg skjønner ikke hva du mener.

– Jo, det gjer du.

– Nei, det gjør jeg ikke. Du bare sier det for å være dramatisk.

– Eg er ikkje dramatisk.

– Det er du vel. Hør på deg selv!

– ...

– Hva er det nå?

– Bare vent eit augeblikk.

– Hvorfor det?

– Eg klør sånn på leggen.

– Så klø da, din dust.

– Ro deg ned, eg klør jo for harde livet.

– Herregud for en dust du er!

– Ikkje ver slik.

– Hvordan?

– Du veit korleis eg meinar.

– Det gjør jeg ikke!

– Nei, eg veit det. Eg likar berre å seie slike ting. Det høyres så dramatisk og flott ut.

– ...

– ...

– Hvorfor vil du gjøre det slutt?

– Fordi dette forholdet fungerar ikkje.

– Hvorfor ikke?

– Me snakkar ikkje same språk.

– Det gjør vi vel. Det er ikke så stor forskjell.

– Nei, det er sant det, men du veit korleis eg elskar å seie slike ting.

– Åh, dust!

– ...

– ...

– Eg prøvde berre å gjere dette så enkelt som mogleg.

– Vel, det funket ikke.

– Nei, det gjorde visst ikkje det. Du øydela alt i saman.

S Åndelig høytid I disse sekulariserte tider er det de færreste som holder orden på hvorfor vi plutselig får noen dager fri midt i semesteret. Institutt for Bedrevitenskap ser det som sitt ansvar å bedrive litt folkeopplysning nå da det nærmer seg påske.

First things first: Ordet «påske». Nordmenn er som kjent født med ski på beina, og disse benyttes ofte i påsken. Da går man altså, som man sier, «på ski». På gammelnorsk uttales dette omtrent som vi i dag uttaler påske. De færreste vet at skigåing var en viktig del av motstandskampen mot danskene, da vi var de underlagt.

Danskene kunne jo ikke gå på ski, og ble skikkelig sure hver gang de så en nordmann gjøre det.

Grønland og Island, javel, men påskefeiringen tok de aldri fra oss!

Palmesøndag. Olof Palme ble skutt på en søndag, men svenskene glemte å notere hvilken. Markeringen er derfor lagt til søndagen før påske, og over hele verden lager man dukker av statsministeren og later som man skyter på disse. Denne skikken møtte en viss motstand da den ble først innført i Norge, men har økt i popularitet de siste sju-åtte årene, uvisst av hvilken grunn.

Skjærtorsdag. Ingen vet dessverre hvor dette navnet kommer fra. Et forskerteam ved Institutt for Bedrevitenskap forsket på temaet en gang på 1960-tallet, men samtlige ble tatt av dage av en algerisk geriljagruppe. Et lignende forskerteam på Seychellene omkom i et jordskjelv på 1970-tallet, noe som er blitt tolket som et tegn på at Gud ønsker at det er visse ting mennesket ikke bør få vite.

Langfredag. Undersøkelser viser at gjennomsnittsarbeideren står opp klokka seks av

gammel vane denne dagen. Da han har fri fra jobben, vet han ikke hva han skal finne på, og dagen oppleves dermed som temmelig lang.

Dog kommer han i hu at han har fri dagen etter, og blir gjerne sittende oppe ekstra lenge, eller tar kanskje en tur ut på byen. På denne måten strekker dagen seg i enkelte tilfeller over hele 24 timer. Det er blitt rapportert om tilfeller der man hevder å ha strukket seg helt til 25 timer, men dette er blitt avvist av forskere som hevder å kunne bevise at klokkene er blitt stilt tilbake.

Flaskelørdag. Denne dagen er på en måte den katolske askeonsdagens fetter. Den førti dager lange fasten er nå over, og det er dermed billig å drikke seg dritings. Mange feilberegner sin alkoholterskel denne dagen, og priser seg lykkelig for at dagen etter er den den er, nemlig: Langflatsøndag. Dagen markeres best ved å ligge på en sofa og se «Bonanza» i Jesu navn, gjerne med store mengder coca cola tilgjengelig.

Dette er også dagen for tilgivelse, da man ofte blir oppringt av venner som ønsker å unnskylde sin oppførsel kvelden i forveien.

Blåmandag. Dagen har sitt navn fra tiden før den faktisk ble fridag, og sin opprinnelse i det faktum at de færreste hadde kommet seg etter flaskelørdagens utskeielser. Det ble dermed en ganske kjip dag på jobben, og til slutt kjempet LO den gjennom som fridag. En underavdeling i nevnte organisasjon jobber for å utrope alle mandager til blåmandager, noe NHO fnyser av. Det skal bli spennende å se utfallet en gang i fremtiden.

Hvit uke. Uken etter påske har en tendens til å være en uke i avholdens navn. De mest hardbarkede gleder seg til 1. mai.

Variasjoner over påskeharen

STUDVEST

Drøymer du om ein tur til Roskilde?

Studvest premierer vårens beste tips med et festivalpass til Roskildefestivalen 2005, 30. juni - 3. juli. ØMERKE ILJ T M

Tips oss på tips@studvest.no eller telefon 55 54 51 48.

Husk kontaktinfo!

24

59

1 Trykksak

9