Studvest 2005 04

STUDVEST

60 ÅR

SIDE 17

Heidi Torkildson Ryste SIDE 3

VEKE 7

SIDE 21

MOLVÆR S. 15

OMTALAR

Kåre Willoch

Importer ein forskar

TEIKNING

Eit uløyst problem i kapitalismen

YTRING

KRONIKK

ONSDAG 16. FEBRUAR 2005 - NR. 4 - ÅRGANG 61 - WWW.STUDVEST.NO

• Der Untergang: Fører nedover • Loop: For ein rabbagast!

• Matt Sharp: Best dagen derpå SIDE 22

Blottar på lesesalen

Foto: EKSPONERINGSETATEN, KVARTERET.

Ein kvinneleg student opplevde at ein mann blotta seg for ho på ein lesesal på Sydneshaugen.

Dette skjedde på formiddagen då ho var aleine på lesesalen. – No går eg ikkje dit åleine mer, SIDE 4 seier studenten.

Studentsentralen Neste veke fyller Kvarteret ti år, og med revy, debattar og kledde studentar i øsregn og venta på å sleppe inn. Kven konsertar heile veka. På opningsdagen i 1995 stod 1000 galla- starta det heile, kva har skjedd og kvar går Kvarteret no?

SIDE 10, 11 OG MIDTEN

APARTE

16. februar 2005

STUDVEST

LOV Å LA SEG FRISTE. «Her var det mye godt» syntes Kirsten Bjerke (t.h.). Marita Olsen (t.v.) selger fortsatt mye sjokolade, karbohysteri til tross.

Den farlige luksusen Samme dag som Fedon Lindberg var på forsiden av Dagbladet og advarte mot sjokolade for n´te gang, var det enorm pågang på konfektgalleriet.

Tekst: FRODE ANDERSEN frode@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

SJOKOLADEN SOM AFRODISIUM

REDAKSJONEN

– Jo mer snakk det blir om sjokolade, jo mer skal folk ha, ler Vivien Sylver, daglig leder ved Konfektgalleriet. Studvests utsendte tok en prat med henne dagen før, da hun mente at lørdag ville bli en veldig travel dag. Med både morsdag og Valentine´s Day nært forestående ble lørdag en innbringende dag for delikatesseforretningen.

2

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 PARKVEIEN 1 5007 BERGEN www.studvest.no

– Takket være Fedon Lindberg har salget av mørk sjokolade økt.

Men salget er jevnt over godt, og jeg er spent på om den sukkerfrie sjokoladen vår noen gang kommer til å bli like populær som den er i USA.

Apropos Fedon: han er på forsiden av Dagbladet denne lørdagen. Nå er det «blodsukkerbitene» han vil til pers, i sin nyeste bok «Sukkerbiten».

«Hysterisk og forvirrende» blir den kalt av kostholdseksperter. Debatten raser videre.

I følge artikkelen «Sjokoladen: Syndig, sunn eller sunn synd?» på forskning.no kom sjokoladen til Norge på 1700-tallet, og ble mer el-

ANSVARLEG REDAKTØR: Øyvind Lefdal Eidsvik Telefon: 48 18 26 56 NYHENDEREDAKTØR: Heidi Torkildson Ryste Telefon: 41 90 99 49 KULTURREDAKTØR: Ingebjørn Bleie Telefon: 414 34 464 FOTOREDAKTØR: Anniken C. Mohr Telefon: 456 62 169

NYHENDEJOURNALISTAR: Fredrik Bjørgo Ellen Marie Andersen Lars Kvamme Yngve Garen Svardal Askill Harkjerr Halse Gert Ove Mollestad Stine Irèn Myklebust Austgulen Signe Vinje Kari Wicklund Messel Petter Lønningen Line Adriana Anderssen

ler mindre lansert som en medisin som «gir oppmuntring til at oppfylle ekteskapets plikter». Ikke langt fra dagens Bocca-reklamer, med andre ord. Fra og med 1920-tallet er det at sjokoladen oppfattes mer som usunn. I dag lever vi mer etter slagordet «fordi jeg fortjener det», og de medisinske egenskapene har igjen vært i søkelyset.

STILL GOING STRONG

Belgisk konfekt er i alle fall en populær gave til mødre og kjærester, noe pågangen ved Konfektgalleriet viser. På tross av hysteriet rundt karbohydrater som den store stygge ulven, rennes dørene ned.

– Folk liker å kose seg, sier Sylver, og legger til:

Ingvild Kjølsdal KULTURJOURNALISTAR: Walter N. Wehus Anja Haukeland Eirin Eikefjord Frode Andersen Geir Kristiansen Frank Lande Ruth Hege Halstensen Inger Vasstveit Ingrid Handeland

Stina Steingildra Jon Holgersen Kristine Gabrielsen Karoline Vårdal Ingvild Kjølstad FOTOGRAFAR: Trond Sørås Per Christian Solheim Marte Vike Arnesen Marthe Svantesvold Rune Ellertsen

– Men selvfølgelig: alt med måte!

Om Fedon ikke skulle være skremmende nok, kan de som eventuelt måtte ønske å kvitte seg med sjokoladeavhengighet ta en titt på Simen Sætres «Den lille stygge sjokoladeboka». Foruten å omtale umenneskelige arbeidsforhold på afrikanske kakaomarker, hevder boka at sjokoladeindustrien sponser forskere som kan henvise til positive virkninger av sjokolade. Likevel har vi en følelse av at Vivien hadde rett da hun sa at «sjokoladen alltid kommer til å være der». Slankehysteri og greske kostholdseksperter til tross. S

LUKSUS. Snart risikerer du å måtte betale «sukkerskatt» på sjokolade.

Jon Are Rakvåg GRAFISK UTFORMING: Simon Næsse Caroline Gannefors Trude H. Tenold Tonje Høyberget

ANNONSER: Jørgen Yri Tlf. 938 09 069 Caroline Gannefors Tlf. 934 96 714 annonse@studvest.no

TRYKK: Mediatrykk

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert

ILLUSTRATØRER: Monika Tronstad Lina Beate Raknes

VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes internett@studvest.no

gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

16. februar 2005

Takk, Frp •• Gratisprinsippet blir styrka, og rektor skal få lov til å vere rektor – ikkje berre ein byråkrat. Ingen blir overraska over at Studvest er glad for den vendinga den nye lova for universiteta og høgskulane tok.

•• Langt verre er det vesle engasjementet miljøet i Bergen har vist i førekant av den nye lova. Nokre kunne kanskje tippe at Framstegspartiet valde å halde ein lav profil fordi dei støtta Sosialistisk Venstreparti i staden for Høgre. Det er sjølvsagt mogleg. Men hadde ikkje Frp vald den løysinga, ville mykje sett annleis ut i den nye lova.

•• Difor: Ein stor takk til Arne Sortevik, Frp-representanten frå Hordaland. Det er han, med den påverknaden han har til å utforme partiets utdanningspolitikk, som gjer at det i framtida ikkje blir lov å ta betaling for høgre utdanning. Ei av velferdsstatens største goder får bestå. Det skulle strengt tatt berre mangle.

•• Medan ein debatt om debatten av debatten kring Julia Kristeva klarte å engasjere opptil fleire av dei som får betalt for å vere kloke her i byen, er det altså sørgjelegare no.

Debatten om Kristeva var om ulike syn på vitskap. Ein verdifull diskusjon. Debatten om universitets- og høgskulelova var endå meir grunnleggjande. Det var ein diskusjon om tilgongen til kunnskap. Såg ikkje bergensforskarane det som si oppgåve?

•• Dersom nokon i den akademiske standen her i byen lurer på kvifor forskingsmiljøet i Bergen blir oppfatta som provinsielt, oppfordrar vi dei til å spørje seg sjølve.

Sesam sesam

•• Igjen vil styret i Studentsamskipnaden i Bergen diskutere om styremøta skal vere opne eller lukka. Igjen lurer Studvest på kvifor det er så vanskeleg for styreleiar og student Øyvind Olufsen å ta eit ope standpunkt i saka. Igjen blir vi overraska om styret, der studentane har fleirtal, går imot arbeidsgjevarane sine i Velferdstinget.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Illustrasjon: MONIKA TRONSTAD

•• Vår takk går derimot ikkje til den akademiske standen – eller studentane – i Bergen. Medan professorane i Oslo rasla med lenkene, gjekk i fakkeltog, klarte å kapre framsider i Aftenposten og debatterte offentleg, var det tyst i Bergen.

Heilt tyst. Som det treffande nok stod om i Studvest for to veker sidan: Det var eit beherska opprør og eit trist fakkeltog dei 50 meterane frå Kvarteret til Muséplass. At hendinga ikkje eingong var skapeleg koordinert, seier alt om kor halvhjerta opprøret var.

Hvorfor bli forsker når du hverken blir verdsatt eller får lønn?

Exit forskning Heidi Torkildson Ryste Nyhenderedaktør heidi@studvest.no

KOMMENTAR Ønsker du deg skyhøyt studielån, midlertidige ansettelser til du er nærmere 50 og relativt lav lønn i etterkant, da bør du bli forsker.

Forskingsmiljøet i Norge sliter med to enorme utfordringer: Det er for lite satsing på forsking, og det er for lite attraktiv å bli forsker.

Som samfunnsborger generelt, og student spesielt, vil jeg at de som er best egnet skal drive forskning i Norge. Når forskning er så lavt prioritert som det er i dag, kan vi ikke være sikre på at det er slik.

Akkurat som mange u-land, lever vi stort sett av råvareproduksjonen vår. Oljen og fisken har gjort at vi kan leve det gode liv uten store anstrengelser, og har latt de andre landene i Norden seile forbi oss med flaggskip som Ericsson og Nokia. Når det gjelder forskning er vi også et u-land blant de

STUDVEST FOR 60 ÅR SIDEN «Ånd og Vilje» er det motto vårt nye studentblad har valgt. Kanskje virker det fordringsfullt og ikke så lite ungdommelig å slå om seg med et slikt motto. Men det viser at våre studenter i sin ungdommelige optimisme kan stille opp et mål for sin streben, de har viljen til det, om det enn muligens kan være så som så med den åndelige ballast.

Det er jo ikke så lett å være student nå om

landene det er naturlig å sammenligne seg med. Mens gjennomsnittet av brutto nasjonalprodukt som blir brukt på forskning er 2,3 prosent i OECDlandene, er det bare 1,8 i Norge. Det er ingen grunn til at det skal være slik.

Alle er enige om at det bør satses mer på forskning i Norge, men ingen gjør noe med det. I 2002 vedtok regjeringen en opptrappingsplan for forskerstillinger. Planen var at det skulle komme 350 nye stipendiatstillinger hvert år. I stedet kom det 100 i fjor, og 200 året før. Forsker-Norge fikk med andre ord et godt push i utforbakken, og verre skulle det bli.

Hvorfor ikke like gjerne importere utenlandske forskere? Det må da være enda billigere enn å forsøke å holde en norsk forskerstand i hevd.

For i stedet for å satse på forskning, innførte regjeringen Kvalitetsreformen.

Både Forskerforbundet og Norsk

Studentunion er enige om at reformen har gitt forskerne mindre tid til å forske. Fast stilling kan de heller ikke regne med.

I dag er det lov å ansette forskere i midlertidige stillinger i opptil 14 år etter at de er ferdige med hovedfag eller master. Forslaget til ny universitet- og høgskolelov setter dessverre ingen stopper for at norske forskere kan holdes på gress til de er nærmere femti.

Forskerlønningene er også lave i Norge. Regjeringen har hevdet at dette kan være en fordel, fordi forskning da er billigere i Norge. Hvorfor ikke like gjerne importere utenlandske forskere? Det må da være enda billigere enn å forsøke å holde en norsk forskerstand i hevd. Som leder i Forskerforbundet, Kolbjørn Hagen sier, er det et stort problem når forskning blir så billig at de beste ikke lenger vil forske.

Så lenge det ikke blir flere stipendiatstillinger og det fortsatt er dårlige lønninger for forskere i Norge, signaliseres det at forskning ikke er viktig. Da betyr det ingenting at Kristin Clemet og regjeringen sier at det er viktig. S

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN dagene. Studentene har det ofte vanskelig bare for å kunne tilfredsstille de enkleste materielle krav som er påkrevet for å drive et studium. Og på mange måter kan de ha følelsen av at samfunnet motarbeider dem, legger unødvendige mange vanskeligheter i veien for dem.

Streikekomiteane på dei ulike hybelhusa er ennå ikkje komne skikkeleg igong med arbeidet. Vi har difor teke ein prat med eit medlem i komiteeen på Fantoft, Bodil Borg.

Ho presiserer at alt ho seier står for privat rekning.

(Fra spalten: Våre forelesere: Charles Joys. Ånd og Vilje, nr. 1, 1945)

– Under aksjonen i Oslo, opplevde vi ein hets mot studentane som vel saknar side-

stykke. Er det taktisk klokt å halde fram med aksjonen i ein slik situasjon?

– Hetsen er eit uttrykk for at vi står sterkt og fiendane våre står svakt. Er ein marxist, veit ein at ein må slå til når fienden står svakt.

(Fra artikkelen: Streiken må gå vidare!

Studvest nr. 11, 1975)

3

NYHENDE

16. februar 2005

STUDVEST

TRAFF BLOTTER. En kvinnelig student opplevde at en mann blottet seg for henne på psykologilesesalen på Sydneshaugen. Mannen stakk av med en gang han ble oppdaget.

Midt på formiddagen ble en kvinnelig student utsatt for en blotter på en lesesal på Sydneshaugen. Jenta var alene på lesesalen da episoden skjedde.

Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no Foto: EIRIK KJØDE ØDEGÅRD eirik@studvest.no

– Plutselig hadde han kneppet opp og satt og tok på seg sjøl. Da ble det så ekkelt at jeg sprang, forteller studenten. Hun ønsker ikke navnet sitt i avisa.

Episoden skjedde mandag 3. januar litt før klokka tolv om formiddagen. Kvinnen er student ved Norges Handelshøyskole (NHH) og skulle ha eksamen dagen etter.

Ettersom hun bor i sentrum, har hun ofte brukt psykologilesesalen på Sydneshaugen skole, like ved Det historisk-filosofiske fakultet (HF).

IKKE ANMELDT

Studenten forteller at hun satt helt bakerst i hjørnet og at det ikke var noen andre på lesesalen. Så kom det inn en mann som hun syntes så «guffen og sjuskete» ut. Han hadde ikke med seg noen bøker, men gikk fram og hentet noen fra bokhyllene.

Så satte han seg på skrå på raden foran, halvveis vendt mot jenta.

– Først satt han og fiklet med hånda i lomma. Jeg tenkte at han kanskje hadde en løs tråd, forteller hun.

4

Traff blotter på lesesal Så forsvant mannen, men kom tilbake og satt snart med hele buksesmekken åpen. Da stakk jenta av, og blotteren begynte også å pakke sammen. Jenta sier at hun ikke vet om han prøvde å følge etter henne.

Etter dette ringte studenten til mora si og dro deretter til politiet for å fortelle om episoden. Men siden hun kom midt i vaktskiftet, ble hun bedt om å komme tilbake seinere. Det fikk hun ikke tid til den dagen på grunn av eksamen, og hun har ikke foretatt seg noe i ettertid.

– Vi har faktisk vært rimelig forskånet for slikt. Jeg regner med at jeg ville fått vite om det. Hvis dette dreier seg om et tilfelle, regner jeg med at det er tilfeldig, sier han.

– Hva kan en gjøre for å forhindre at dette skjer?

– Hvis en person vil blotte seg, er det umulig å hindre det, sier Andersen.

Seksjonssjef Morten Ørn ved Hordaland politidistrikts seksjon for analyse og register opplyser at det hittil i år er anmeldt fem tilfeller av blotting i Hordaland. S

IKKE HØRT OM ANDRE

– Jeg har snakket med venninnene mine etter det som skjedde, og vi har funnet ut at vi ikke bør gå på lesesal alene, sier studenten.

Bygningssjef Tore André Andersen ved Universitetet i Bergen sier at han ikke kjenner til andre tilfeller av blotting i universitetsbyggene.

Lignende erfaringer?

STUDVEST mellomrom DIN MENING til

– Som regel ufarlig Førsteamanuensis i psykologi Inge Jarl Støylen sier at de fleste blottere er ufarlige, men oppfordrer til å anmelde slike episoder.

– Blottere er som regel ufarlige, og gjør ikke noe mer enn å blotte seg. Men det kan ikke utelukkes helt, det kan være personer som er mer psykisk syke, sier Støylen. Han jobber på Institutt for klinisk psykologi ved Det psykologiske fakultet ved UiB. – Det vanlige er at blotteren stikker av straks etter å ha blitt oppdaget, for så å tilfredsstille seg seksuelt på et privat sted, for eksempel et toalett, sier Støylen.

Han forteller at blotting går under parafili, som er en betegnelse på

seksualitet «ved siden av det normale».

Parafili omfatter også kikking, sadisme, masochisme og fetisjisme.

– Blotting og andre parafilier blir gjerne etablert ved opplevelser i puberteten. Når det først er etablert kan det være vanskelig å bli kvitt, og en kan bli hektet på spesielle stimuli. En hel del skader ikke, men blotting står i en særstilling fordi det er ulovlig, sier Støylen.

Han betegner blotting som «farlig i betydningen ubehagelig», særlig hvis det skjer i nærvær av barn.

– De fleste blir imidlertid ikke så veldig skremt, men opplever hendelsen som latterlig og pussig. Det en bør gjøre er å si hva en mener og så gå vekk. Og siden blotting er straffbart, bør det anmeldes, sier Støylen. S

STUDVEST

NYHENDE

16. februar 2005

Fem på gata 1) Har du hørt om regjeringens forslag til ny pensjonsreform?

2) Ville du forsøke å komme raskere ut i arbeidslivet, dersom pensjonen skulle regnes ut fra antall år man er i arbeid?

Kristian Hult Gren (25), Bachelor, religionsvitenskap 1) Ja, men er ikke helt sikker på hva den går ut på.

2) Nei, i grunnen ikke. Har planer om å jobbe lenge uansett.

Trond Erlien (26), Bachelor, historie 1) Ja. 2) Nei. Det er jo viktig å planlegge, men jeg synes ikke reformen er rettferdig.

Liv Jorunn Alvsåker (19), Fransk grunnfag 1) Nei.

LIVET ETTER ARBEID. Berdines Røgelstad synes dagens samfunn trenger utdannede folk. Den nye pensjonsreformen ser ikke bra ut for studentene, mener han.

Studenter kan bli minstepensjonister Er du en av dem som kommer til å studere lenge?

Dersom den nye pensjonsreformen får gjennomslag kan du ende opp med den laveste pensjonen.

Tekst: ELLEN MARIE ANDERSEN OG LINE ADRIANA ANDERSSEN ellen@studvest.no og line@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

– Flere studenter vil oppleve en vesentlig nedgang i pensjonen dersom besteårsregelen faller bort. De langtidsutdannede studerer lenge og får dermed færre yrkesaktive år, sier Jørn A. Henriksen, leder for Norsk studentunion (NSU).

Om den nye pensjonsreformen til regjeringen trer i kraft vil det gå utover studentenes pensjonsoppsparing. De som bruker flere år på høyere utdanning, men ikke tjener over gjennomsnittet, vil komme særlig dårlig ut. Du må da regne med å jobbe full-

tid i over førti år dersom du vil unngå å ende opp som minstepensjonist.

PENSJONSOPPTJENING I STUDIETIDEN

Henriksen i NSU oppfordrer studenter til å tenke over konsekvensene av ordningen, selv om pensjonsalderen er langt frem i tid.

– Studenter engasjerer seg ikke i den grad de kanskje burde. På den andre siden er ikke dette rart fordi det ligger så langt fram i tid, mener Henriksen.

NSU mener løsningen må være å gi pensjonsopptjening under utdanning.

– Lang utdanning og kompetanse kommer samfunnet til gode og bør gi pensjonsmessig uttelling for den enkelte. Vi ser derfor dette som et fornuftig krav, sier Henriksen.

Forskerforbundet stiller seg bak NSU når det gjelder pensjonsopptje-

ning i studietiden.

– Det vil bli et problem for langtidsutdannede dersom ikke studieårene belønnes, sier Kari Kjenndalen, generalsekretær i Forskerforbundet.

VIL BEHOLDE BESTEÅRSREGELEN

Studentenes Landsforbund (StL) er redd for at det kan bli mindre attraktivt med høyere utdanning dersom studentene risikerer å ende opp som minstepensjonister.

– Høy utdanning er ikke godt nok belønnet i Norge. Regjeringen har satt fokus på livslang læring og at nasjonen skal bli mer kompetente. Dette er en motsetning til den pensjonsreformen som eventuelt blir innført nå, sier Petter Furan,Velferdsansvarlig i StL .

StL vil ha en grundig debatt rundt spørsmålet om den nye pensjonsreformen.

– Det er viktig med en god debatt

og at den får forankring i befolkningen, sier Furan.

StL vil opprettholde besteårsregelen vi har i dag.

– Ved å kutte ut besteårsregelen, tar regjeringen økonomiske midler direkte fra oss. Jeg mener at Stortinget og Norge må se verdien av høyere utdanning, sier Furan.

2) Oj, det har jeg ikke tenkt på.

Men jeg har planer om å studere medisin etter hvert, og er svært motivert.

Caroline Ringstad Schult (21), 2.året, juss 1) Ja, det har jeg.

2) Nei, jeg vil studere. Satser på at det er mer økonomisk lønnsomt enn å kaste seg ut i arbeidslivet uten utdanning.

Kristina Calwell (25), 3. året, juss 1) Har hørt om den, men ikke satt meg inn i hva den innebærer.

2) Si det, jeg vil vel fullføre studiet. Det er ikke så mye vits i å være halvferdig med juss.

– SAMFUNNET TRENGER GODT UTDANNEDE

Berdines Røgelstad er selv minstepensjonist og sier at han aldri tenkte på pensjonstilværelsen da han var ung.

Han synes ikke retningen den nye pensjonsreformen tar er bra for studentene.

– Det virker for meg som det er vanskelig å komme gjennom livet uten en god utdanning. Samfunnet får igjen for at folk utdanner seg, mener Røgelstad. S

Dagens ordning • Besteårsregelen baserer seg på at de 20 beste arbeidsårene er avgjørende for utregningen av pensjonen.

• Grensen på hvor høye inntekter som skal inngå i pensjonsordningen ligger på om lag 680.000 kroner.

• Alle er garantert en pensjon på et minstenivå uavhengig av inntekt fra 67 år.

– Poeng for utdanning er for kostbart Tomas Berg, avdelingsdirektør i pensjonsavdelingen i Arbeids- og Sosialdepartementet, er klar over at lang utdanning ikke alltid tilsvarer en god økonomi.

Han påpeker at det er vanskelig å få til ordninger som

tilfredsstiller alle grupper.

– De aller fleste vil tjene på en høyere utdanning, selv med det nye systemet, sier Berg.

Han mener akademikere vil få flere år i arbeidslivet.

Dette fordi en med høy ut-

dannelse har større muligheter for en trygg arbeidsplass.

– FÅ STUDENTER TENKER PÅ PENSJONSTIDEN

– Et system som inkluderer pensjonspoeng under studietiden, vil bli for kostbart.

Hver student vil koste rundt 58.000 kroner årlig. Dette vil utgjøre en sum på 1,3 milliarder kroner i året, uttaler Berg.

Han er skeptisk til at utdanning vil bli mindre attraktivt med den nye refor-

men.

– Jeg tror folk generelt vil fortsette å se utdanning som en investering. Dessuten er det få som tenker på pensjonstiden Sunder utdanning, sier Berg.

Eventuell ny ordning • Besteårsregelen faller bort.

• Livslønn: inntekten over hele livsløpet skal danne grunnlaget for pensjonen.

• Det skal gis omsorgspoeng for ulønnet arbeid.

5

NYHENDE FLEST STUDENTBOLIGER TIL BERGEN I overkant av 300 nye studentboliger skal bygges i Norge i 2005, og 75 av dem vil bli bygd i Bergen.

Det er klart etter at Utdanningsog forskningsdepartementet har fordelt 120 millioner til bygging av studentboliger for 2005.

Studentsamskipnaden i Bergen er dermed den som kommer best ut, sammen med samskipnaden i Buskerud. Departementet har fordelt tilsagnene for 2005 ut fra eksisterende dekningsgrad ved det enkelte studiested, situasjonen på det private leiemarkedet og andre særskilte faktorer knyttet til studiested.

16. februar 2005

STUDVEST

Flertall for åpne styremøter i SiB

FLERTALL MOT ANSATTE STYRERE Universitetsstyret ved Universitetet i Bergen (UiB) har vedtatt at alle institutter ved UiB skal ha ansatte styrere fra 2007. I følge På Høyden er det bare 30 prosent av de ansatte ved HF-fakultetet som faktisk ønsker ansatte framfor valgte instiuttstyrere.

REKTORVALG I APRIL Universitetet i Bergen velger etter all sannsynlighet ny rektor 14. april, skriver På Høyden.

Universitetsstyret har møte 17. februar og vil trolig gå inn for fortsatt valgt rektor i tråd med det varslede flertallsvedtaket i Stortinget.

TIET OM DALAI LAMA Dalai Lama er æresdoktor ved Universitetet i Tromsø, men da prorektor Gerd Bjørhovde besøkte Tibet i fjor lot hun være å si noe om dette. Hun ville ikke irritere det kinesiske vertskapet, skriver NRK Troms og Finnmark. Bjørhovde var med i en norsk universitetsdelegasjon for å markere 10-årsjubileet for forskningssamarbeidet med Tibet. Hun sier selv at hennes norske kollegaer rådet henne til å ikke si noe om Dalai Lama til det kinesiske vertskapet. Tidligere rektor Tove Bull, som utnevnte Dalai Lama til æresdoktor i 2001, sier det er synd dersom man fornekter dette.

AKADEMIKAR-KVINNER MELDER IKKJE SEXPRESS Få kvinner innan akademia innrømmer å ha blitt utsett for seksuell trakassering, konkluderer ei ny doktoravhandling med. Frykt for å skada karrieren og ei tru på at innan akademia er alle «si eiga lykkes smed» kan vera forklaringar. Særleg forholdet vegleiar stipendiat kan føra til sexpress. Ei undersøking i 1993/1994 avslørte at 11 % av eit utval kvinnelege stipendiatar og hovudfagsstudentar hadde opplevd seksuell trakassering, skriv Universitas.

MCDONALDSUNIVERSITET Ex.phil-ansvarleg John Roscoe på Universitet i Stavanger (UiS) meiner UiS let studentane velja vekk ex.phil slik ein vel vekk pommes frites på McDonalds. Han meiner og at UiS sitt fokus på pris og reklame minner om den amerikanske hurtigmatkjeda. Roscoe insisterer på at ex-phil må vera obligatorisk på eit universitet. UiSrektor Ivar Langen meiner dei må ta omsyn til studentane sin motivasjon, skriv Hugin.

6

AVHOLDENDE. Styreleder Øyvind Olufsen mener at styret i SiB vil ta en beslutning som gagner studentenes beste. Han vil ikke kommentere hva han mener selv før saken er blitt behandlet i styret.

Over halvparten av styremedlemmene Studvest har snakket med i SiB-styret er for å åpne styremøtene. Dermed kan SiB bli den første studentsamskipnaden i landet med åpne styremøter.

Tekst: LARS KVAMME lars@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

– Mitt utgangspunkt er at åpne styremøter bør være regelen, så kan de eventuelt lukkes hvis det trengs. Det bør være lukking som skal begrunnes og ikke åpning som i dag, sier Geir Pollestad. Han sitter i styret til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) som universitetsstudent og representant fra Grønn liste.

STUDENTENE KAN BESTEMME

Alle studentrepresentantene i styret med unntak av styreleder Øyvind Olufsen sier de vil støtte et forslag om å åpne styremøtene.

De andre studentpolitikerne i sty-

ret, Kathrine Askildsen fra Norges Handelshøyskole (NHH) og John Erling Nordbø og Elisabeth Sellevoll fra Høgskolen i Bergen (HiB) uttaler alle til Studvest at de er tilhengere av åpne styremøter fordi dette er en viktig prinsipiell sak.

Den femte og siste studenten i styret, styreleder Øyvind Olufsen, som ble valgt inn som kandidat for sosialdemokratisk liste vil ikke uttale seg

klart at det i noen tilfeller må lukkes når personalsaker og lignende skal diskuteres, men her kan man følge en modell lik den Universitetsstyret praktiserer, sier Bernstrøm.

Administrerende direktør i SiB, Egil T. Pedersen legger ikke skjul på at administrasjonen tidligere har vært skeptisk til åpning av styremøter av frykt for at dette kan gå ut over diskusjonene under møtene.

Det bør være lukking som skal begrunnes.

Geir Pollestad, styremedlem i SiB

om sin stilling til saken.

UIB MODELL

Irene Solvik, en av representantene for de ansatte i SiB, uttaler til Studvest at hun vil støtte studentene i saken om åpne styremøter. Sammen med Kjell Bernstrøm som representerer de ansatte ved UiB sikrer de to flertall ved avstemningen på neste styremøte.

– Min holdning er liberal i forhold til åpning av styremøtene. Det er

– Vi i administrasjonen velger imidlertid å ligge lavt. Nå har styret bedt oss om å legge fram en ny redegjørelse og det holder vi på med, sier Pedersen.

Etter det Studvest erfarer er det en delvis åpen modell etter Universitetsstyrets modell som kommer til å bli lagt fram. Dette innebærer åpne styremøter generelt, med unntak når det diskuteres økonomi og personalsaker. S

SiB-styret • Styremøtene til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) er i dag lukket for offentligheten. Dette er omvendt praksis enn det blant andre Universitetsstyret praktiserer.

• SIB sitt styre består av ti medlemmer. Fem av disse er studenter, inkludert styreleder som har dobbeltstemme ved stemmelikhet. Studentene har dermed flertall.

• På årets første styremøte 19. januar ble spørsmålet om åpne styremøter tatt opp. Styret sa seg positive til å diskutere saken videre og administrasjonen skal legge legge fram en redegjørelse på neste styremøte.

• Under studentrådsvalget i høst var åpenhet et populært tema.

Blant annet Sosialdemokratisk liste kjempet for større åpenhet i sitt valgprogram.

• På SiB sitt neste styremøte 2. mars vil det bli avgjort om styremøtene skal åpnes.

STUDVEST

NYHENDE

16. februar 2005

Jentenes kveld – Me har dette arrangementet fordi det er så mange mannlege gründere og bedriftsleiarar. Jenter har evnene dei og, men dei torer ikkje å bryte barrièrane på same måten.

Det er for få norske, kvinnelige gründarar. Og dei som er er for gamle.

Jentemiddagen til Norges Handelshøyskole ville inspirere til å gjere noko med det.

ENORM INTERESSE

Tekst: YNGVE GAREN SVARDAL yngve@studvest.no

– Dette er jentenes kveld, så sjølv den mannlege leiaren i StartNHH som står som arrangør av middagen, vart nekta adgang på dette seminaret, fortel Anna Wathne (22). Ho er ei av fire som er med på å arrangere Jentemiddagen.

Interessa for denne jentekvelden, som ble arrangert på Hotell Norge førre onsdag, har vore stor.

– Me har måtte avvisa folk som ynskte å melde seg på dei siste dagane, fortel Tina Svendsen (21), ei av arrangørane.

StartNHH er ein del av Start Noreg som omtalar seg sjølv som ein organisasjon som jobbar for innova-

sjon og nyskaping blant studentar av begge kjønn.

– Start Noreg er driven av studentar over heile landet, foreløpig er det berre på NHH Start har ei eiga avdeling i Bergen, men me har vore i kontakt med Høgskulen i Bergen for å prøve å starte eit lokallag der og, seier dei to engasjerte jentene.

Til å inspirere jentene som hadde meldt seg på Jentemiddagen hadde arrangørane hyra inn to kvinner som begge hadde lukkast med å starte sine eigne bedrifter. Desse fortalde om sine eigne erfaringar, og kom med tips til korleis jentene i salen kunne starte si eiga bedrift. Etter kvart av dei to fore-

draga vart det halde arbeidsseminar der jentene kunne diskutere diverse ting rundt det å starte eiga bedrift.

KVIFOR LUKKA ARRANGEMENT?

– Kvifor er dette arrangementet lukka?

– Eg ser ikkje på dette som eit lukka arrangement, det er ein kveld i året der me set fokus på kvifor det er så få kvinnelege gründera i Norge, fortel Tina Svendsen.

– Så du ser ikkje på det som diskriminerande at gutar vert nekta adgang ?

– Nei, det er ikkje diskriminerande. Alle andre arrangement er opne

for begge kjønn, seier Svendsen.

– Årleg vert det arrangert ein herremiddag her i Bergen, der jenter vert nekta adgang, er dette jentenes svar?

– Jentemiddagen som konsept vart unnfanga lenge før nokon av oss visste kva herremiddagen var for noko. Tidlegare har det vore jentemiddagar i Oslo og Trondheim, og det er difor me ville ha ein jentemiddag her i byen og. Det finst ingen samanheng med den årlege herremiddagen, avsluttar ho. S

Får inspirasjon – Nordmenn har for gode ordningar på arbeidsplassen, difor er det få norske, kvinnelege gründarar. Dette trur to av deltakarane på Jentemiddagen 2005.

Tekst: YNGVE GAREN SVARDAL yngve@studvest.no Foto: RUNE ELLERTSEN rune@studvest.no

– Eg er her for å få motivasjon, for å høyre på andre kvinnelege gründarar og fordi det er nettverksskapande, fortel Ingrid Severine Ronstad (27).

Ho er elev ved NHH og Gründerskulen, og ei av kursdeltakarane denne kvelden.

Veninna Karina Stehl (27) er einig.

– Her får eg høyre historia til andre kvinnelege gründerar, og så får eg bygd opp trua på meg sjølv.

Eg er jobbsøkjar no, og her får eg

«treffa» fordommane og vite korleis eg skal takle dei.

GODE ORDNINGAR

– Mange som vert uteksaminert frå NHH vert kasta inn i jobbar som konsulentar og revisorar, men dette freistar ikkje meg. Då er det godt å vite at det finst andre moglegheiter, seier Stehl.

I Norge er det få kvinnelege gründarar, noko foredragshaldarane påpeikte. Ingrid S. Ronstad har ein teori om kvifor det er slik.

– Alle har så gode velferdsordningar på arbeidsplassen sin her i landet, det gjer det vanskeleg å få fram gode idéar. I tillegg er det ekstra vanskeleg for kvinner sidan det er så gode ordningar når det kjem til barselpermisjon. Det er ikkje like enkelt når ein er sin eigen arbeidsgjevar, sier Ronstad. S

NØGDE KURSDELTAKARAR. Ingrid Severine Ronstad og Karina Stehl meiner sjølve at dei har hatt god nytte av jentemiddagen.

Framleis gratis utdanning Det skal vere gratis å gå på universitet eller høgskule, meiner Stortinget. Dermed får ikkje Kristin Clemet viljen sin. ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no

Litt forsinka la Kyrkje-, utdannings- og forskingskomitéen (KUF) på Stortinget fram sitt framlegg til ny Universitets- og høgskulelov sist veke.

På førehand var det mykje spenning knytta til om utdanningsminister Kristin Clemet fekk gjennomslag for å ikkje lovfeste gratisprinsippet.

ENDRINGANE

• Gratisprinsippet sikra. I den opprinnelege innstillinga ønskte Clemet ei formulering om at institusjonane i hovudsak ikkje skulle ta be-

taling for utdanning. Særleg Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti meinte det i røynda opna for betaling. No blir det lovfesta at utdanninga frå høgskulane og universiteta skal vere gratis.

• Skulane skal sjølv få velge korleis dei skal bli styrt. I staden for ein tilsett rektor/dagleg leiar, kan rektor framleis bli vald frå dei tilsette og studentane ved skulen.

• Rektor skal framleis vere leiar for universitetsstyret, i staden for ein ekstern representant, slik regjeringa ønskte.

– VIKTIG FOR FRAMTIDA

– Dette er ei viktig avgjersle for framtidige studentar i Norge, seier Jørn A. Henriksen, leiar i Norsk Studentunion (NSU).

Også den andre store studentorganisasjonen, Studentenes Landsforbund (StL) er godt

– No pustar vi letta ut. Dette har vore siste etappe i ein lang prosess.

IKKJE LEI SEG

Bjørn Haugstad, statssekretær

nøgd.

– Men dette har vore ein lang kamp, seier leiar i StL, Njål Bele.

Høgrestatsråden har møtt mykje motstand for framlegget sitt til ny lov, etter at innstillinga var ferdig i fjor sommar. Framstegspartiet var tunga på vektskåla i Stortinget, og sikrar saman med Ap, Sp og SV fleirtal for gratisprinsippet.

– Alle offentlege utdanningsinstitusjoner skal også være offentleg finansiert. Landet skal leve av høg kompetanse i framtida, seier Framstegspartiets utdanningspolitiske talsmann, Arne Sortevik.

Utdannings- og forskingsdepartementet er statssekretær Bjørn Haugstad på ingen måte sørgmodig over resultatet.

– Dette lever vi godt med. Vi føreslo ei ordning med rektor som øvste leiar heller enn som styreleiar. Men institusjonane har takla Kvalitetsreformen godt med den noverande leiingsmodellen. Valfridomen mellom den eksisterande modellen og den vi har føreslått vil nok fungere godt, seier Haugstad. S

7

NYHENDE

16. februar 2005

STUDVEST

Sjøkrigsskulen vil vera med Kadettane på Sjøkrigsskulen ynskjer å bli meir integrert i studentmiljøet i Bergen.

Tekst: SIGNE VINJE signe@studvest.no Foto: EIRIK KJØDE ØDEGÅRD eirik@studvest.no

– Sjøkrigsskulen har innsett at me er ein liten fjert i universitetsbyen Bergen. Derfor må me sjølve ta initiativ for å koma i kontakt med dei andre studentmiljøa, seier Yngvar Olsen, som er informasjonsansvarleg for kadettane.

Då Sjøkrigsskulen sist torsdag hadde offisiell opning av eit nytt bygg, opna dei òg portane for utanforståande, som eit ledd i prosjektet for å informere omverda om kva dei står for.

TREKKJE TIL SEG STUDENTAR

Ein av måtane Sjøkrigsskulen ynskjer å bli meir akseptert på er å få studentar ut til Laksevåg, for at vanlege studentar ikkje skal ha den stereotype oppfatninga av Sjøkrigsskulen som ein slags militærleir.

Dette synet ynskjer Olsen å endre.

– Me har gode forelesarar i fleire realfag og innan leiarutvikling, som er hovudessensen i utdanninga vår. Derfor vil me blant anna arrangere team-building for studentar ved Handelshøgskulen og psykologi, fortel han.

klarer me oss utan rabattordningar som ein får gjennom studentkortet, men det er eit teikn på at me ikkje er jamstilt med universitetet og Høgskulane, held Olsen fram.

Det er sendt ein førespurnad etter eit kort som berre gjev tilgang til studentarrangement. Egil Pettersen, som er administrerande direktør ved Studentsamskipnaden i Bergen (SIB) stadfester at dette kortet er på veg til å bli godkjent av dei ulike studentpolitiske organ.

MED I ORGANISASJONAR

Etter høgskulelova skal alle høgskular vera med i ein samskipnad, det er ikkje Sjøkrigsskulen.

– Sidan Sjøkrigsskulen kjem inn under høgskulelova, har dei plikt til å vera med i SiB, men kan søkje om fritak dersom dei kan tilby same rabattordningar til studentane, seier Egil Pedersen.

Sjef for Sjøkrigsskulen, Tor Vestlie, stadfester at kadettane ikkje har bruk for fasilitetane SiB tilbyr.

Kadett Olsen ser likevel for seg at Sjøkrigsskulen kan vera med i studentorganisasjonar i Bergen. S

MANGLAR RESPEKT

Fordi Sjøkrigsskulen ikkje har profilert seg tidlegare, føler dei at dei ikkje blir akseptert som institusjon for høgare utdanning i studentmiljøet i Bergen på same måte som universitetet og høgskulane.

– Me føler at det er naturleg at informasjon som går ut til dei ande studieorganisasjonane òg hamnar i vår postkasse, seier Olsen.

– Sidan me får lønn under utdanninga

VISER SEG FRAM. Sjøkrigsskulen nytta opninga av det nye bygget til å vise kven dei er. No vil dei bli ein større del av studentbyen Bergen.

A house full of fun Studvest brings you the most important news in brief.

By Alexander Kemp

NEWS Next week, Kvarteret celebrates its tenth anniversary with seven days full of concerts, theater and parties.

Studvest has talked to people for whom the student house has meant a lot up through the years. – Bergen was a good place for students before Kvarteret was established. These are the words from author Jahn Zahl, who was news editor of Studvest when Kvarteret opened. Before Kvarteret, many students found their way to Garage, Café Opera and Hulen.

The ideas leading up to Kvarteret are 8

old, they have been around more or less since 1946. Many students' activities found the space and facilities they were looking for when Kvarteret opened in 1995. Despite the new location, some feel several activities are still lacking. – There should be room for symphony orchestras and cinema.

And what about stand-up shows, former student Steinar Thoresen says.

Zahl describes how Kvarteret became a meeting place for students from different schools in Bergen. – But Kvarteret seemed to be a place for new students, he continues. The old established ones tended to stay at Hulen. Thoresen is happy about the opportunities to meet lots of different people at Kvarteret. - These are people who may turn out to be valuable contacts later on in life, he says. S

FLASHER IN STUDY HALL

THE GIRLS' NIGHT

One morning a female student encountered a flasher at Sydneshaugen.

She was alone in the room when the incident took place. - Suddenly he had unbuttoned and was touching himself. It was so disgusting that I ran away, the student says. She describes the man as untidy, and was not carrying books when he entered the room.

As it became obvious what was happening, the student left swiftly and called her mother and the police. The police asked her to come back later, but the student has not done so. - I have talked to friends and we have agreed not to be in study halls alone, she says. S

There are not enough female entrepreneurs in Norway, so the girls' evening dinner at The Norwegian School of Economics and Business Administration (NHH) was held as an inspiration to change this. Even the male leader of StartNHH, who arranged the gathering, was denied access.

Tina Svendsen says they even had to say no to people wanting to attend the last few days before the event.

The evening consisted of talks given by successful female entrepreneurs, and workshops concentrating on different aspects of starting businesses.

Too many benefits in traditional employment is listed as one of the reasons to why there are so few female entrepreneurs in Norway. S

STUDVEST

KULTUR

16. februar 2005

En million kriminelle Opptil en fjerdedel av Norges befolkning kan bli gjort til kriminelle som følge av regjeringens forslag til ny åndsverkslov, mener Elektronisk Forpost Norge (EFN).

Om lovforslaget blir vedtatt av de folkevalgte gjenstår imidlertid å se.

– Det store spørsmålet er: Hvor mye baller har de på Stortinget, sier nestleder i EFN, Bjørn Remseth.

I følge han er det kun byråkratene i kulturdepartementet, og ikke stortingsrepresentantene, som har kunnskaper om den teknologiske biten i lovforslaget.

– Spørsmålet er om politikerne vil gjøre det som er det beste for den norske befolkningen, eller om de blindt velger å følge direktivene fra EU, hevder han.

SKYTER SEG SELV

Forslaget kommer som følge av EUs direktiv om opphavsrett, noe Norge har forpliktet seg til å følge som medlem av EØS. – Det er kopisperre på omtrent 16 prosent av alle norske utgivelser, og dette tallet vil bare stige, hevder Bjørn Remseth.

Bertine Zetlitz og Morten Abel er blant artistene som har kopisperre på utgivelsene sine.

– Regjeringens forslag er noe forbanna tull, sier Simon Øverland, doktogradsstudent ved Det psykologiske fakultet.

Vi treffer ham på Torgallmenningen, der han går med sin Creative mp3spiller. Simon hevder han kjøper flere cder når han kan sjekke musikken på mp3 først.

– Platebransjen skyter seg selv i foten når de presser på for et slikt forbud, fortsetter han, og innrømmer ærlig at han ikke vil slutte å laste ned mp3-er selv om forbudet blir innført.

– Jeg kommer nok til å bli en lovbryter, sier han.

Endring i Åndsverksloven • Fredag 11. februar ble Kulturdepartementets forslag om endringer av åndsverksloven lagt frem for Stortinget.

• Hvis forslaget blir vedtatt blir det klart at det er forbudt å skaffe seg ulovlig publiserte mp3-filer ved å bruke nedlastningsprogrammer, som for eksempel Kazaa.

• I tillegg blir det forbudt å omgå kopisperrer på en cd for å legge musikken over på en mp3-spiller. En slik musikkavspiller er i følge regjeringen ikke relevant avspillingsutstyr.

• EFN: Elektronisk Forpost Norge. Jobber for forbrukerrettigheter innen elektroniske media.

NORGE GODT UT

Førsteamanuensis ved Juridisk fakultet i Universitetet i Bergen, Knut Martin Tande, påpeker at privat kopiering av musikk fortsatt vil være lovlig.

– Det er kun når du omgår en kopisperre du bryter loven. Lovlig omgåelse vil imidlertid være aktuelt for å kunne spille av CD-platen i bilens stereoanlegg i tillegg til stereoanlegget i stuen, forteller han.

Professor i rettsinformatikk, Jon

TULLBALL.– Regjeringens forslag er noe forbanna tull, sier Simon Øverland Bing, har uttalt seg positivt til det nye lovforslaget. Han mener regjeringens forslag kommer godt ut.

– Norske forbrukere får en langt enklere hverdag enn forbrukere i andre europeiske land, som har implementert direktivet fra EU mer ordrett, sier han til Aftenposten.

KOPISPERRER GAMMELDAGS

Leder i GramArt, Terje Klausen, ser problemene i at folk ikke får spille av den lovlig kjøpte musikken sin på det han kaller «enheter som er praktiske».

GramArt er en interesseorganisasjon for norske artister og plateselskap, og støtter i utgangspunktet regjeringens

lovforslag.

– Kopisperrer er gammeldags, men jeg har aksept for at plateselskaper kan legge kopisperrer på utgivelsene sine, sier Klausen.

Han håper at det vil bli tatt i bruk andre former for begrensninger som kan forhindre piratkopiering, men tillate vanlig bruk.

S MORTEN ISAKSEN morten@studvest.no

Student-tv i nordisk nettverk Snart kan selv danskene få med seg eskapadene til Student-TV i Bergen.

Sjefredaktør Lars Petter Gallefoss i Student-tv har vært aktiv det siste halvåret, og nå kan han glede seg over flere gode nyheter. I helga var han i Trondheim der han møtte likesinnede fra andre

kanaler i Norden.

Redaktøren i Bergen ble der sjef for den nyopprettede foreningen Norsk Student-tv. Foreløpig er det bare byen mellom de syv fjell og Trondheim som kan skimte med studentsendinger, men flere er på trappene.

– De planlegger Student-tv i Tromsø i april, sier Gallefoss. Representanter fra Oslo var på be-

søk i Bergen i vår, men han har siden ikke hørt noe fra den fronten.

TETTERE SAMARBEID

– Det vi skal gjøre, er å hjelpe de nystartede kanalene og gi kompetanse, fortsetter redaktøren.

Selv er Gallefoss veldig spent på lederrollen for den nye samlingen som er en del av en større

Nordisk forening som ble opprettet i oktober i fjor.

Men han er også veldig stolt over at studenter i København snart kan få med seg de ukentlige bidragene fra Bergen.

– I Danmark har de en egen frekvens, og de har plass på sendeskjemaet slik at vi kan sende programmene våre ned til danskene, sier Gallefoss.

Det skjer om to uker, og da kan lille Norge krysse av nok en eksportartikkel til våre drenger i nabolandet.

LIVE FRA ROSKILDE

Men Gallefoss har flere gode nyheter. I helga fikk han også spikret en avtale med student-tv i Lund i Sverige, student-tv i Trondheim og UTV i Danmark om å være en del av samarbeidsprosjektet fra i fjor, som sender 24 timer live fra Roskildefestivalen.

– Vi blir som hospitanter der nede. I fjor hadde de 50 akkrediterte, men Roskilde-festivalen var så fornøyde at i år blir antallet 75, sier en entusiastisk redaktør.

Likevel får ikke bergenserne nyte særlig mye av avtalen. Festivalen blir sendt på dansk lokal-tv, og selv om det blir programledere fra tre nordiske land med forskjellige magasiner og konserter, så er det bare å håpe at noen av godbitene havner på BSTV. Innen den tid kommer, er det «jubileet» førstkommende søndag som står på timeplanen.

– Da feirer vi oss selv, sier redaktøren.

– Vi er litt usikre på hvor mange sendinger vi har lagd, men vi regner det som rundt femti og det fortjener et jubileum.

S Tekst: GEIR KRISTIANSEN

TRAVEL. Sjefredaktør i Student-tv, Lars Petter Gallefoss, har brukt det siste halvåret på å ekspandere.

geir@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

9

KULTUR

16. februar 2005

STUDVEST

HØYTIDELIG. Erik Næsgård blir kåret til ridder av Pinnsvinordenen av daværende leder Lars Kolbeinstveit i februar 2004.

Lynkurs i Kvarterkunnskap Har du nokonsinne lurt på korleis Kvarteret eigentleg fungerar? Les vidare her.

Immaturus og Studentersamfunnet som står for størstedelen av arrangementa.

Kvarteret har i dag innflytelse som en smeltedigel av ulike organisasjoner, og som et samlingssted for studenter. Hva betydde Kvarteret for studenter anno 1995?

S Tekst: INGEBJØRN BLEIE ingebjorn@studvest.no

For den jamne student er det nok knekkande likegyldig kven som bookar band, lagar mat, serverar øl, heng opp plakatar og vaskar toaletta i det rosa studentslottet i Olav Kyrres gate, men om du skulle lura på kva som får maskineriet til å gå bak dei fargerike veggane, har du her ein kort introduksjon.

Kvarteret sjølv arrangerar ingenting.

Folka som jobbar der held berre huset i best mogeleg stand, og serverar øl og mat til gjestene. Til eikvar tid utgjer dei frivillige rundt 400 personar, og er delt inn i grupper som vakt, info, hammarlauget (byggets vaktmeisterar), kaféen, puben og så vidare.

Alle gruppene har sine eigne styrer for sine område. Øverst er Kvarterstyret, med sju medlemmer, som står for den daglege administrasjonen. Representantskapet er eit slags kontrollorgan, som har mykje av same funksjonen som styret i vanlege bedrifter har.

Det er to fast tilsette på Kvarteret, ein rekneskapsførar og ein kokk. I tillegg har dei tre sivilarbeidarar som utfører diverse forefallande arbeid.

Omsetninga dei siste åra har ligge på rundt 14 millionar kroner.

Antall arrangement på huset er rundt 1700 i året. Desse vert arrangert av separate organisasjonar som «leigar» rom gratis av Kvarteret. Det er Aktive Studenters Forening (ASF), Realistforeningen (RF), Studentteateret

Huset m – Bergen var en bra studentby også før Kvarteret ble realisert. Både Studentersamfunnet og Studentteateret var i vekst tidlig på 90-tallet, forteller forfatteren Jahn Zahl, som var nyhetsredaktør i Studvest da Kvarteret ble åpnet.

GAMMEL DRØM

Det var for det meste Garage, Cafe Opera og Hulen som ble oppsøkt av øltørste studenter før den rosa kolossen ble et nytt knutepunkt. Et eget hus for studentene hadde vært etterlengtet helt siden Universitetet ble stiftet i 1946. Studentsenteret og Hulen klarte å holde på noen av aktivitetene, men det ble fort trangt om plassen. Historier om korøving på nattestid og teaterøving i trange kott er gode bevis på sprengt kapasitet.

– Vi øvde i et mørkt rom i kjelleren på Studentsenteret. Ingen vinduer, og trangt om plassen. Det er ikke lett å få til teater da, mimrer Steinar Thorsen, tidligere leder for Immaturus og leder for åpningskomiteen i 95.

Ti år eldre og litt tynnere i håret er han tilbake på Kvarteret, som deltaker i jubileumskomitéen.

FLERE ALTERNATIVER

Da krompen åpnet Kvarteret i 1995 fikk de mange organisasjonene et bedre tilbud. De ble samlet under et tak, men likevel med mange ulike scener. Det skulle være plass til alle, men enkelte organisasjoner har likevel følt seg nedprioritert.

– Det var meningen at Kvarteret skulle ha fasiliteter som et moderne kulturhus. Noe à la Storsalen i Trondheim, som kan brukes både til rock og teater, sier Thorsen.

Han er ikke helt fornøyd med situasjonen i dag, som han mener er for dominert av konsertarrangementer.

TEATRALSK. Fra Immaturus sin forestilling Det gode mennesket fra Szechuan.

10

STUDVEST

KULTUR

16. februar 2005

Ellen Rønning-Arnesen og Ivar Strand.

Størst, best, flest

Hvor vil dagens styre lede Kvarteret fremover?

Da Kvarteret åpnet i 1995 tvilte man på om det fantes aktivitet nok til å fylle de ferdige lokalene.

Det viste seg å ikke være noe problem. Hvordan er planene for kommende år?

Handlingsplanen for Det Akademiske Kvarter 2005 er et dokument på to og en halv side som punktvis lister opp de endringer styret ønsker å gjennomføre i løpet av det kommende året.

– I dag klarer vi ikke å gi rom til alle som ønsker det. Det er i grunnen positivt at det er trangt om plassen, men et av hovedmålene er å kunne tilby husrom til alle som er interesserte, sier Ivar Strand, lederen for styret i Kvarteret.

OPPUSSING. På åpningsdagen ble det siste malingsstrøket lagt på minutter før kronprinsen kom. For tiden pusses det opp til tiårsjubileet.

ed alle i – Kvarteret bør ha flerbruksvennlige løsninger, hvor blant annet Filmklubben og symfoniorkester burde fått plass.

Thorsen legger likevel til at Kvarteret gir en unik mulighet til de forskjellige organisasjoner.

Man har gratis lokaler til rådighet, og forholdene er blitt betraktelig bedre siden Studentsenterets dager.

SAMLINGSPLASS

– Ikke minst ble Kvarteret en samlende plass, på tvers av de forskjellige studieinstitusjonene.

Plutselig kunne man treffe medisiner- og NHHstudenter på byn, humrer Zahl.

– Men det virket som det i hovedsak trakk til seg de unge studentene. Pampene, de som hadde vært i gamet en stund, fortsatte å gå på Hulen, legger han til.

Kvarteret byr også på andre muligheter enn å knytte vennskap. Det er en arbeidsplass, og selv om arbeidet gjøres frivillig, gir det verdifull kompetanse. Thorsen er et godt eksempel på det.

ROM FOR MER

Arbeid både i Immaturus og underavdelinger på Kvarteret gav ham spennende muligheter videre i livet. For selv om han i hovedsak tok SV- og HF- fag, jobber han i dag som kunstnerisk leder på Vestlandske Teaterscene, i tillegg til å drive et friteater kalt Turboteateret.

GAMLE BALLADER

I 2003 regisserte Thoresen en teaterforestilling kalt Ballader och Grimascher, basert på en tidligere Immaturusoppsetning han laget i 1995. Med Helge Jordal i en av hovedrollene spilte oppsetningen for fulle hus på Logen teater, og videre i Stavanger og Tønsberg.

– Ved å jobbe på Kvarteret gjør man et faktisk arbeid. Man kan ikke tulle med et betalende publikum. Det er takket være erfaringer derifra jeg har de jobbene jeg har i dag. Jeg lærte mye av studiene, men jeg lærte mest på Kvarteret.

ALTERNATIVT. Noen konserter på Kvarteret er ganske smale, som den gang Tim Scot hadde intimkonsert i Tegleverket.

S Tekst: INGER VASSTVEIT inger@studvest.no Foto: MARTHE SVANTESVOLD marthe@studvest.no og arkiv

(t.v.) FESTLIG. I høst ble den fjerde Elleville Festen holdt i Grieghallen. De tre første ble arrangert på Kvarteret. Her fra nummer to, i 1999.

I høst fikk man, etter mye om og men, gjennomslag for utbygging. Bakgården brukes i dag stort sett som søppelfylling, og skal ofres til fordel for bygging av nye lokaler.

– Det skal bli et fleksibelt rom med muligheter for å huse større debatter, teater, filmklubb, og kor. Gjerne et amfi med sitteplasser, sier leder for jubileumskomitéen, Ellen Rønning-Arnesen.

Utbyggingen er altså vedtatt, men hva gjenstår av forarbeidet i utvidelsesprosessen?

– Finansieringen er i orden og det meste av formelle ting er i boks. Men vi vil ikke sette i gang og grave midt i et semester, sier RønningArnesen.

– Vi håper å begynne sommeren 2006.

Handlingsplanen inneholder stort sett konkrete, rent praktiske endringer. Rønning-Arnesen trekker blant annet toalettene frem som en prioritet: – Det må kunne gå an å bruke toalettene, sier hun oppgitt. Det finnes vel knapt én Kvarteretbruker som ikke skjønner hva hun snakker om.

UENDRET STRUKTUR

Et annet kjent faktum er at Kvarteret har fått en del kritikk for styringsstrukturen. En av initiativtakerne til Kvarteret, William Hazell, stiller i dagens Studvest spørsmål om hvorvidt strukturen er for fast. Muligheten for kriser og omveltning kan være positiv, mener han.

Ellen Rønning-Arnesen er ikke enig: – Et tungrodd system sikrer stabil drift.

Dessuten er det lenge siden Hazell var med i leken nå. Mye har forandret seg siden den gang, påpeker hun.

Hun har imidlertid forståelse for at systemet kan virke upraktisk for utenforstående.

– Det er vanskelig å lære seg, men enkelt når man kan det.

Hverken Ivar Strand eller Ellen RønningArnesen ønsker å gjøre noe med styringsstrukturen.

– Faste og like rutiner for alle er et av byråkratiets fordeler, mener Rønning-Arnesen.

S Tekst: STINA STEINGILDRA stina@studvest.no Foto: MARTHE SVANTESVOLD marthe@studvest.no

11

Et Kvarter på seks år RUSTEN BETONG. Bak haugene av murstein og rask kan man her ane konturene av det som ble Storelosjen, Teglverket og inngangspartiet.

Hadde det ikke vært for et underdrevet budsjett, et hus-tips fra en tante og tre taktiske initiativtakere, hadde ikke Kvarteret eksistert slik det gjør i dag.

– Det var etter et møte i Studentersamfunnet høsten 1989 vi kom på idéen. Vi satt på Grand Café på Ole Bulls plass, der Peppes Pizza ligger i dag. Der fant vi ut at Bergen trengte et skikkelig studenthus, og at dette var noe vi ville kjempe for, sier Martin Smith-Sivertsen, en av initiativtakerne til Det Akademiske Kvarter.

Det var denne kvelden han og hans kamerater Jannik Lindbæk og William Hazell la det første grunnlaget for det som senere ble Kvarteret. Men de var allerede kjente fjes i Bergens politiske og kulturelle studentliv. Jusstudenten Martin Smith-Sivertsen var både NSU-leder, styreleder i SiB og trommis i rockebandet Alzheimers/

Silverspurs.

Jannik og William kom fra Studentersamfunnet, men hadde, som de fleste andre studenter i dette miljøet, en hel rekke ulike verv.

– Studiesituasjonen var en litt annen den gang. Vi hadde faktisk god tid til studentaktiviteter ved siden av fagene. Selv om jeg ikke hadde verdens beste studieprogresjon, nådde jeg målet om å fullføre jusstudiet innen jeg var tredve, forteller Martin fornøyd. ØNSKET AV ALLE

De politiske erfaringene kom til god nytte når prosjektet skulle iverksettes.

– Vi hadde perfekte lobbyister som gjorde grundig arbeid og pratet med de riktige personene, sier William.

De tre fikk solid støtte fra daværende rektor ved Universitetet, Ole Didrik Lærum, og direktør Kåre Rommetveit. Det som avgjorde saken var likevel at prosjektets økonomikonsulent rotet.

Sluttregningen for huset kom på 24 millioner, og var rundt tre ganger større enn utgangspunktet.

– Hadde vi visst da hvor mye etableringen av Det akademiske kvarter ville koste oss, er det sannsynlig at prosjektet aldri ville blitt gjennomført, innrømmer universitetsdirektør Kåre Rommetveit.

Likevel påpeker han at UiB hadde gode økonomiske tider den gang, og at byen var klart for et skikkelig studenthus.

– Initiativtakerne slo inn åpne dører da de fremla sine planer. Både lokaliseringen og mulighetene for dette prosjektet var så gode at vi lot oss lokke med. Det eneste vi var noe skeptiske til var at studentpolitikere ikke akkurat er kjente for å være flinke med budsjetter. Men det har i ettertid vist seg at finansieringen av Det akademiske kvarter har vært blant de best disponerte pengene fra UiB noensinne.

DEN AKADEMISKE BRØNN

Via en grandtante av Martin fikk

man nyss i at Odd Fellow-losjen ønsket å selge sine lokaler i Olav Kyrres gate. Her hadde også den beryktede puben Ugla holdt til. I desember 1991 var kjøpet i boks.

– Da huset ble kjøpt, kom det plutselig og overraskende. Vi hadde plutselig gått fra en idé til noe veldig konkret, sier William.

Og tradisjonen med øldrikking sent på nattestid i Villaen startet tidlig.

– Det var bare vel en uke etter kjøpet. Vi skulle ut og drikke øl, og hadde veldig lyst til å gjøre det i det nye huset. Siden vi ikke hadde fått nøkler enda, klatret vi inn et vindu og satt i tårnet i toppetasjen utover natten.

Navnekonkurranse ble utlyst, og høstet blant annet forslaget «Trist» fra retorikkprofessor Georg Johannesen. Bakgrunnen var at Ugla også kunne leses som «U-gla». Men i siste runde stod det mellom «Det Akademiske Kvarter» og «Mimes brønn».

– «Mimes brønn» tapte med én

VELKOMMEN. Etter forsideoppslag om det motsatte bli Kronprinsen likevel ønsket velkommen til å åpne Kvarteret den 22. februar 1995. Bergen tok imot på klassisk vis.

stemme. Jeg tilhørte mindretallet, innrømmer William.

KRANGEL OM ORGANISERING

Derifra startet en periode med opppussing, rekruttering og heftige debatter rundt organisasjonsstruktur.

– Denne perioden var folk styggest med hverandre, sier William.

– Kulturen var litt slik den gang at man rett og slett ofte ikke likte folk som tilhørte andre leire, det være seg innen musikk, politikk, eller studentliv. Det var en del konflikter fra den perioden som hang igjen ganske lenge.

Til slutt fikk man Studenttinget til å skjære gjennom og vedta dagens modell.

– Det er mulig at strukturen man etablerte på Kvarteret den gang er for stabil. Ikke engang i kommunen sendes det rundt så mange høringsnotat. Det er svært få sjanser for at det skal oppstå en virkelig krise, noe som faktisk av og til kan trenges for å tvinge fram nytenking, sier William.

TOMME KRANER

De to viktigste konstanter i en students liv er pensum og øl. Det nye studenthuset var fullstendig avhengig av å ha skjenkebevilling for å fungere, men KrF satt i vippeposisjon i bystyret, og nektet plent.

– Knut Arild Hareide satt på den tiden i styret i studentforeningen på NHH. Jeg satte et utrolig press på ham, hele tiden, for å få han til å gå til styret i KrF og få dem til å endre mening. Det var nok litt ubehagelig. Han var nok egentlig enig, stakkar, men han kunne jo ikke være det offisielt, sier William.

På tredje forsøk ordnet det seg.

Etter press fra både Universitetet og Samskipnaden, brøt bystyresamarbeidet sammen, et helt nytt regelverk for å dele ut skjenkebevillinger ble etablert, og Kvarteret kunne åpne kranene.

Martin var på denne tiden ferdig som student, og satt i bystyret selv.

– Jeg erklærte meg inhabil i

denne saken, så vidt jeg husker, sier han.

– Erklærte du deg inhabil?

Utrolig feigt av deg, utbryter William.

KAMP OM KROMPEN

Tre uker før Kvarteret skulle åpnes, havnet de på fremsiden av BA i krigstyper. Noen i systemet hadde erklært at bergens mest fornemne student, Kronprinsen, ikke var ønsket til åpningen. Dette har senere blitt erklært som tidenes beste prjippo for Kvarteret, og William var den skyldige.

– Egentlig var det bare noe jeg la inn som en protokolltilførsel, som en gest til avtroppende styreleder. Han var nemlig republikaner. Så viste det seg at flere andre i styret sluttet seg til det. Det stod i Studvest på tirsdagskvelden.

Klokken seks onsdag morgen kom de første telefonene fra avisene.

– Jo da, det er greit at du fortsatt holder på den versjonen der, sier Martin og ler.

PÅ RETT KURS. – Åpningsdagen var en seier for manipulativ planlegging. Vi hadde en sirkulasjonsplan for hvor folk trolig kom til å bevege seg. Og de gjorde akkurat som planlagt, sier William Hazell.

– Men det var likevel et godt pr-stunt.

ENDELIG SAMMEN

Åpningsdatoen var satt til 22.februar 1995.

– Snoren skulle klippes klokken fire. Jeg løp vel hjem sånn fem over halv for å dusje. Og jeg var ikke den eneste. Da jeg kom tilbake måtte jeg snike meg inn bakveien, ettersom kronprinsen allerede hadde ankommet, forteller William.

Rydde- og vaske-mannskapene tok finpussen på rommene i siste

liten, rom for rom, akkurat de nødvendige minuttene før Kronprinsen steg fram langs sin forhåndsprogrammerte rute. Bak ham fulgte 1000 gallakledde studenter, og det var neppe vankelig for noen av dem å skrive under på det som stod på framsiden av neste Studvest: «Vi gjekk inn i Kvarteret og var glade saman».

S Tekst: INGEBJØRN BLEIE ingebjorn@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

(Øverst) De tre initiativtakerene til Kvarteret for ti år siden: William Hazell, Jannik Lindbæk, begge ledere i Studentersamfunnet, og Martin Smith-Sivertsen, leder i NSU. (Nederst) I dag er William rådgiver i Bergen Kommune, mens Martin er eiendomsmegler og politiker. Jannik er informasjonsdirektør i Microsoft Norge.

KULTUR

16. februar 2005

STUDVEST

UTSTUDERT Studvest presenterer tidlegare bergensstudentar.

Helga Hjetland Yrke: Leiar i Utdanningsforbundet Studerte: Lærarhøgskolen i Bergen, 1972

– Det vart berre eitt år i Bergen, i 72, då med EF-røystinga. Eg hadde gått to år på Stord, skulle bli raskt ferdig for å forsørgje mannen min. Men så fann eg ut at det var så kjekt å studere at eg blei eit år til.

– Korleis var det å studere i Bergen etter nokre år på Stord?

– Det var jo så mykje større. Og ein del av studentane der var vaksne, eg var jo berre i tidleg 20-åra.

– Bra greier?

– Mykje gåverik ungdom der. Veldig aktivistiske, med veggaviser og politisk engasjement.

– Men kva gjorde de på som studentar?

– Kanskje litt skrullete, men, ja, blant anna korsong...

– Det foregår daglig krenkelser av menneskerettigheter i Norge, uttaler tidligere dommer ved Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, Gro Hillestad Thune.

Tortur i Norge

– Korsong? Det var vel ikkje så skrullete.

– Men så hadde vi PAG, populistisk arbeidsgruppe.

– Populistisk...

– Ja, stifta av Ottar Brox. Vi var veldig aktive i Bergen. Blant anna opptatt av distrikta, og stolt av dei.

Dei som ikkje var ml-arar var stort sett med.

– Småradikal ungdom, altså?

– Litt sånn, ja. Vi var med i det fyrste 8. marstoget i Bergen, anten i 72 eller 73. Det var ei enorm fridomskjensle då vi såg utover det lange toget. Det var fyrste gong eg struta pils rett frå flaska. Ingen glas på meg den dagen.

– Ha ha. Du, var det på dei tider at ordet raudstrømpe kom i bruk?

– Neida, det ordet er nok atskillig eldre. Frå tidleg 1900-talet, trur eg.

– Ah. Korleis var tilhøvet mellom universitetsstudentar og lærarstudentar?

– Eg hadde jo ein mann på Sydneshaugen.

– Han du skulle forsørgje ?

– Han ja. Trur dei såg litt på oss som skuleungar. Vi hadde mange førelesingar vi måtte møte på, og hadde det ikkje så fritt som dei.

– Gjerne noko som har blitt forandra.

– Men eg har aldri angra på utdanninga. Det var like hardt å kome inn på lærarutdanninga som på medisin. På gymnaset måtte vi finrekne på det, slik at vi kom oss inn. Det skulle helst vere Meget i alt.

– Når du ein gong er ferdig som leiar i Utdanningsforbundet, korleis blir det å gå tilbake til læraryrket?

– Eg veit ikkje om eg er i stand til det. Sist gong eg var lærar var i 94.

Det er to-tre læreplanar sidan. Men lukta av skulen, kjensla av skulen, den sit. Å vere lærar er litt som å sykle.

S ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no

14

Hillestad Thune er nå rådgiver ved Norsk senter for menneskerettigheter, og blant dem som arbeider med å kartlegge brudd på menneskerettigheter i norge. Omfanget er stort.

Mange er ikke klar over at Norges bruk av varetekt og isolasjon gjentatte ganger er blitt fordømt og funnet i strid med internasjonal lov av organer som Den europeiske torturkomité og FNs menneskerettighetskomité. I Norge er det ikke uvanlig for personer å tilbringe over et år i varetekt før saken deres kommer opp for en domstol. Eller lengre, som var tilfellet med kosovoalbaneren Fitim Ejupi, som satt 28 måneder i varetekt før han ble funnet uskyldig. Det ble også påpekt av rettspsykiateren at Ejupi var ved særdeles skrøpelig mental helse, og at det under normale forhold ville vært god grunn til å avbryte soningen hans, rapporterer Amnesty International.

NEDVERDIGENDE ISOLASJON

I Norge er det praksis å mer eller mindre automatisk isolere varetektsfengslede, understreket Den europeiske torturkomiteen etter å ha besøkt Norge. Videre konkluderte komitéens psykiatere med at flere i norsk varetekt var blitt påført alvorlige psykiske lidelser som resultat av langvarig isolasjon. Når isolasjonen dertil gjelder asylsøkere, som allerede er språklig isolert og fysisk adskilt fra landsmenn og familie, og i tillegg kommer til landet med alvorlige traumer bak seg, er tilfellene desto mer alvorlig. Et eksempel er en 15 år gammel voldtektstiltalt nordafrikaneren som til nå har sittet nærmere seks måneder i isolasjon. Han snakker kun arabisk,

og advokaten hans opplyser at han er den eneste som besøker gutten, som tilbringer 23 timer av døgnet på cellen.

NORSK HYKLERI

Når FN-organer årlig rapporterer om norske brudd på internasjonal lov, svekker dette vår legitimitet i slike spørsmål.

– I internasjonal sammenheng er vi kommet uhyre kort hva gjelder bevisstheten rundt menneskerettigheter.

Man anser dette som et utenrikspolitisk anliggende, hvilket bidrar til å skygge for tilfellene av krenkelse innenfor vårt eget land. Ressursene som settes av til menneskerettighetsarbeid går utelukkende til utlandet. I tillegg er terskelen for å føre en sak for retten i Norge svært høy, og materielt urealistisk for de aller fleste.

Vi har hjelpeapparater for det aller meste, krisepsykiatri, brannvesen, utrykningsteam og så videre, men hva gjelder menneskerettigheter finnes det ingen alternativer, påpeker Hillestad Thune.

Amnesty International har ved flere anledninger uttrykt uro over rettstilstanden i Norge. Tilfellet med den iranske asylsøkeren Behzad Zamani, som i 1998 kastet seg ut av vinduet da tre politimenn kom for å tvangsutvise ham, er rystende, men ikke unikt. Mannen pådro seg alvorlige bruddskader i armer, hender og føtter, men ble likevel satt i håndjern og tvunget til å sitte oppreist i polititransporten. Zamanisaken sikret Norge et eget avsnitt i den årlige, verdensomfattende Amnestyrapporten i 1999 under tittelen «Alleged cruel and inhuman treatment», men fikk

ingen rettslige følger.

– Menneskerettighetsloven har siden den ble ferdig i 1999 vært omkranset av den store stillheten, tilføyer Hillestad Thune.

I Klassekampen februar 2004 omtalte man forholdene ved Trandum internat, et asylmottak hvor beboerne er berøvet de fleste grunnleggende rettigheter. På Trandum sitter man innesperret hele dagen, bak piggtåd og høye gjerder. Der sitter det også internert barn. Disse individene har langt færre rettigheter enn innsatte ved norske fengsler, og forbrytelsen de har begått er enten å ha fått avslag på søknaden om oppholdstillatelse eller manglende evne til oppdrive gyldig pass.

STILLE OM KRL

Norsk krenkelse av menneskerettigheter berører ikke bare straffemetoder

og vold. Selv om de ikke er like slående, finnes det også eksempler fra det sivile liv.

KRL-faget fra 1997/98 la så sterke luthersk-protestantiske føringer på undervisningen, at norske foreldre samlet seg i protest sammen med Human-Etisk Forbund. I 2001 tapte de saken i Høyesterett. Da den så ble ført videre, kom FNs menneskerettighetskomité i 2004 frem til at faget var klart i strid med kravet om religionsfrihet. Nå er det opp til Utdanningsog forskningsdepartementet om de vil følge FNs direktiver og skape et nytt religionsfag. Foreløpig er det stille.

I Norge er det også straffbart å motsette seg militær førstegangstjeneste. Den nåværende siviltjenesten er fra mange hold dessuten ikke ansett som et fullverdig alternativ til militæretjenesten, og varer i tillegg

STUDVEST

KULTUR

16. februar 2005

"ORDEAUX

3PANIA

Pål Hauff Hvattum Er på Erasmusutveksling til Bordeaux og studerer samanliknande politikk

KORRESPONDENTEN

Min venn Erasmus

opp til fire måneder lengre enn alminnelig førstegangstjeneste.

– Etter vår mening finnes det ikke noe reelt sivilt alternativ. At militærnekting kan medføre tre måneder i fengsel, ser vi på som

et klart brudd på menneskerettighetene, uttaler fungerende generalsekretær i Amnesty, John Peder Egenæs.

I år feirer vi 100 år med selvstendighet, demokrati og rettsik-

Trompetelektronika Bak Nils Petter Molvær heng dei kvite lakena. La gå, neppe laken, men eit svært lerret, omkransa av to tv-skjermar store nok til at dei ikkje hadde fått plass i kollektivet ditt.

Verftet, sist fredag. På scena står Nils Petter Molvær, mannen som i 1997 med «Khmer» gjorde trompetelektronika til allemanns-

kost. Etterpå har det blitt to soloplater til. På Sardinen var det også Molvær solo. Han og trompeten og eit sceneshow med videografikk som fylte all den plassen på scena han ikkje tok sjølv.

S Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK

kerhet. Spørsmålet er om vi har grunn til å feire dem med stolthet.

Kilder: Amnesty International FNs menneskerettighetskomité

Den europeiske torturkomité Klassekampen Morgenbladet S Tekst: MAGNUS H. ROGNHAUG magnusr@studvest.no Illustrasjon: ÅSHILD K. JOHNSEN

Dette kunne handlet om den franske folkesjela eller om den klassiske franske kutymen. Dette kunne kanskje også handlet om alle mine nye venner fra Bordeaux og alle spørsmålene de har vekket rundt mine norske verdier og horisonter.

Hadde det ikke vært for Erasmus.

For Erasmus sto på trikkestoppen da jeg ankom campus. Siden den gang har Erasmus vært en altoppslukende venn som Franskmenn går og tramper meg på hælen kjenner jeg med kontinuer- cirka like godt lige for slag til som da jeg fritidsaktiviteter dro og sosialiseringsprosjekter.

Erasmus banker på døren din på campus når du skal på forelesning om morgenen og følger deg i seng når det er natt. Erasmus står klar med en kaffekopp når du er ferdig på skolebenken og spør om du vil følge med på et godt glass når det drar seg mot kveld. Erasmus inviterer deg på fest i helgen, men står også tidlig opp på søndagsmorgen for å guide deg rundt i din nye by.

Erasmus kommer med estisk te til deg på sengen fordi han hører du hoster, og tilbyr deg et ekstra ullpledd fordi han tror du er kald. Erasmus snakker tysk, russisk, engelsk eller spansk, men liker godt å hevde seg med sine mest sofistikerte franske gloser. Faktisk er Erasmus kanskje den tryggeste og mest omsorgsfulle vennen jeg noen gang har hatt. Dessverre trives han best i sitt eget selskap.

For da jeg en gang i forrige uke i grålysningen gikk over slettene på mitt enorme campusområde og skottet ut over et titalls enorme kommunistblokker som lå og duvet i tåkehavet, slo det meg at jeg like gjerne kunne vært i Øst-Tyskland eller i Twin Peaks. I en måned har jeg hatt noen av mine beste dager i en av disse identitetsløse betongklossene med venner fra alle de landene i Europa som dessverre ikke snakker fransk. Jeg har spist identitetsløs mat servert fra et sterilt sykehuskjøkken og drukket billigste vin med strekkode på etiketten. Jeg har vært på tur til Atlanterhavet sammen med en tredveårig brasiliansk barnebokforfatter med skinnjakke og regulering og jeg har lært meg hvordan salvadorianske kvinner synger når de lager mat. Men franskmenn kjenner jeg cirka like godt som da jeg dro.

Det endte med at jeg tok saken i egne hender. Jeg har flyttet til byen med noen franske samboere og kjøpt fotballsko for å svette bort pilsetassene på fransk lag.

Men i kveld kan jeg dessverre ikke være hjemme. Erasmus ringte meg nettopp og fortalte at han fikk noen svenske studenter fra Toulouse på besøk.

oyvind@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

15

Vi søker etter intervjuere!

CARTE BLANCHE / TER JUNG KVARTETT:

Der Tod und das Mädchen

Er du en blid og positiv person som liker ĂĽ snakke med mennesker?

PĂĽ utkikk etter en ekstrajobb?

Da er du muligens den vi søker.

(PIKEN OG DĂ˜DEN)

Baneveien 16, 5011 Bergen

Ta kontakt pĂĽ tlf 55 60 70 05 eller epost: post@norskrespons.no

14:,0"/"-:4& 7&% 6*# Et psykoanalytisk fagtilbud er under utarbeidelse som et interfakultĂŚrt prosjekt ved UiB.

Høstsemesteret 2005 vil det foreligge en innføringsmodul i psykoanalyse, med fokus pü: • det ubevisste • seksualitet • kultur To franske psykoanalytikere er blitt invitert til ü ta del i planleggingsarbeidet. Disse vil forelese over emner som viser psykoanalysens aktualitet under hovedtittelen:

14:$)0"/"-:4*4 "/% *54 53"/4.*44*0/ 18 februar – Jusbygget, Auditorium 3: 09.15: Marie-HÊlène Brousse,

“How psychoanalysis responds to the contemporary changes of symptoms�.

EVA TUFT DESIGN • FOTO: JOERG REICHARDT

Vi rekrutterer nĂĽ telefonintervjuere for snarlig engasjement.

Hovedsakelig kveld/ettermiddag. OpplĂŚring vil bli gitt.

Av Ingun Bjørnsgaard Musikk av Franz Schubert "Der Tod und das Mädchen" og Rolf Wallin "Phonotope 1".

Teatergarasjen, Bergen 17., 18., 19., 23., 24., 25. og 26. februar kl. 20.00 Studentpris kr. 100 Billettbestilling: 55 60 70 80 dns@dns.no

Carte Blanche

10.15: Pierre-Gilles GuĂŠguen,

“Decline of the father in our contemporary world�.

&%"

0!). 36%

-!2

0RIS MEDLEM KR IKKE MEDLEM KR

&%"

-!2

0RIS MEDLEM KR IKKE MEDLEM KR

!02

%84/, 0RIS KR

!02

0RIS MEDLEM KR IKKE MEDLEM KR

+*%,,%2-/./,/'

*)- 34Ă‹2+ 345$%.4+2/ 0RIS *IM 3TĂ˜RK KR 3TUDENTKRO KR

&%" 3 4 5 $ % . 4 + 2 / - % $

&%" 3 ! , % . 4 % !4 % 2 0 2 % 3 % . 4 % 2 % 2

!$!- '2%%. 53 0RIS MEDLEM KR IKKE MEDLEM KR

3(!5. "!24,%44 /2!.'% #,5" 0/0 2/#+15):

www.carteblanche.no

Norges nasjonale kompani for samtidsdans

-!$25'!$!

0RIS MEDLEM KR IKKE MEDLEM KR

!02

!5$2%9 (/2.% 0RIS 4"!

0RIS MEDLEM KR IKKE MEDLEM KR

&%"

-)./2 -!*/2)49

!02

0RIS MEDLEM KR IKKE MEDLEM KR

&%" 3 4 5 $ % . 4 + 2 / - % $

0/0 2/#+15):

$* 3!--9 -/% 0RIS 4"!

-!)

0)34%20)2++/ 0RIS 4"!

0RIS MEDLEM KR IKKE MEDLEM KR

-!2 0 5 2 ) & ) % $ ) . " , / / $ 6 ) 3 ( . 5

#OVER CHARGE FOR STUDENTKRO ER KR

25-",% ). 2/$(/3

MEDLEM IKKE

://- 4/52

KOSTER KR FOR MEDLEMMER ANDRE KR

MEDLEM

+ONSERTKVELDER

0RIS MEDLEM KR IKKE MEDLEM KR

KAP KOSTER OG KJÂ’PES I DÂ’REN "ILLETTER FÂťR

/GSÂť ÂťPEN ETTER KONSERTEN ER FERDIG -EDLEMS

DU PÂť !POLLON !LLE KONSERTER PÂť (ULEN HAR

-!2

&/24947/ #4 02%6!), 0RIS MEDLEM KR IKKE MEDLEM KR

-!2

3+!-"!.+4 *5.+34%23 5+ 0RIS 4"!

ÂťRS ALDERSGRENSE 3TUDENTKRO PÂť LÂ’RDAGER HAR ÂťRS ALDERSGRENSE ˆ ÂťR FOR STUDENTER +JÂ’PTE BILLETTER REFUNDERES KUN VED ARRANGE MENTSTEKNISKE FEIL SOM VED AVLYSNING

777 (5,%. ./

.Y IDE WEBSRRA (U

STUDVEST

KRONIKK

16. februar 2005

Grådighetskulturen – et uløst problem i markedsøkonomien Kåre Willoch Tidligere statsminister

KRONIKK Enkelte lederes hemningsløse grådighet – på bekostning av de interesser de skulle tjene – er et av kapitalismens uløste problemer. Den bryter ned den tillit til ledersjiktet som samfunnet er avhengig av. De som opptrer slik blir lett oppfattet som representative for hele standen, selv om de ikke er det.

Den påfallende ukultur som noen bruker sin rikdom med kan forsterke de spenninger som voksende forskjeller skaper. Idéhistorikeren Guttorm Fløistad har påpekt at «velstand og rikdom synes å stimulere selvopptattheten og svekke fellesskapsmoralen». Han legger til at dette ikke er noen unntaksfri regel, og har selv beskrevet «norske slekter som viste en sterk verdibevissthet». Men, påpeker han: «All kulturhistorie viser at praksis som regel er annerledes: Keiser Augustus opplevet det i form av et moralsk forfall som spredte seg fra overklassen til andre lag av folket». Det er solid historisk belegg for at det er etisk forvirring å hevde at man må få bruke sin rikdom som man vil, og at deler av vår egen tids overklasse undergraver de samfunn de burde tjene.

VG brakte en gang en reportasje om «mil-

Nytelsessyke holdninger er ikke i samsvar med kapitalismens opprinnelige vesen. lionras på finansfiffens luksusfester». Der uttalte en av de hemningsløse at «jeg skjønner ikke at noen reagerer når man betaler av egen lommebok». Dette viser mangel på den dannelse som fant uttrykk i de kjente ord av hertug de Lévis fra 1808; «noblesse oblige», som vi gjerne oversetter til «rikdom forplikter». Kåre Valebrokks poeng at sløseriet «skaper en masse arbeidsplasser» (Aftenposten 26.10.2003) gir jo ingen unnskyldning. En mer samfunnsbevisst disponering av midlene kunne skape flere og mer solide arbeidsplasser.

Men nytelsessyke holdninger er ikke i samsvar med kapitalismens opprinnelige vesen.

Ifølge den berømte sosiologen Max Weber i studien «Den protestantiske etikk og borgerskapets ånd» fra 1904-05, kan kapitalismen forklares best som et resultat av protestantisk, spesi-

elt kalvinistisk etikk. Oppsamlingen av kapital til innsats i produktiv virksomhet forutsatte at det fantes mennesker som så hardt arbeid som et kall og kunne nyte dets frukter med måtehold. Det er holdninger som man møter mange steder i næringslivet også i dag: Hardt arbeid for å skape mer heller enn å forbruke mer.

Men disse fine sider ved næringslivet kommer dessverre lett i skyggen av utvekstene. Og det får vidtfavnende konsekvenser. Vestlig kapitalisme har påført seg selv et skjær av hemningsløs egoisme og grenseløs materialisme, til skade for den vestlige verdens anseelse i andre deler av verden. Men det finnes også en ideologi som forsvarer det kapitalistiske system, ikke av hensyn til kapitalistene, men fordi det gir de beste muligheter for å heve folk flest til en god materiell standard, og samtidig gir den beste basis for demokrati og rettssikkerhet. Det er grunnlaget for verdikonservatives forsvar for markedsøkonomien og kapitalismen.

Man kan spørre: Er det venstrevridd å angripe grådige ledere og uhemmet sløseri blant de rikeste? Til dette svarer et av tidens klareste organer for moderne markedsøkonomisk tenkning, ukeskriftet «The Economist» (28.06.2003) «De viktigste trusler mot kapitalismens suksess er nettopp de som betrakter seg selv som dens viktigste forkjempere; bedriftsledere, bedriftseiere og politikere som utrettelig forsikrer at de er næringsvennlige. I krysningspunktet mellom disse grupper ligger det meste av det som er galt med kapitalismen, og de beste muligheter for å gjøre systemet enda mer fremgangsrikt enn hittil».

Bladets begrunnelse er blant annet grådighetsproblemet. Det minner om at «bedriftsledere er blitt vant til å belønne seg selv som eiere, til tross for at de bærer lite av eierskapets risiko – mens de virkelige eiere, aksjonærer i de berørte selskaper, har latt dem fortsette med det.

Næringslivsvennlige politikere som betrakter dette fravær av pålitelig kontroll som en privat sak uten bredere betydning gjør kapitalismen en grov bjørnetjeneste».

En slik utvikling øker risikoen for nye radikale eksperimenter, som uvegerlig vil gi meget ulykkelige resultater. Erfaringene fra sosialismen, kommunismen og sosialdemokratisk detaljdirigering av næringslivet bekrefter det. De ga dårligere økonomi, og i noen tilfelle også dårligere etikk. Men det gir ingen sikkerhet mot at mindre etiske alternativer til kapitalismen likevel blir prøvet igjen. Også derfor er det en oppgave av høy rang å gi etikken bedre kår innenfor kapitalismen, og derved styrke dens soliditet.

LYSTEIKNING VÅRTEGN. Den skal tidlig og sent krøkes som god likestiller skal bli.

I bedet utenfor Senter for kvinne- og kjønnsforskning står en eldre mann og sørger for at krokusen får best mulig vekstvilkår. Varsomt luker han bort ugresset. Kanskje tenker han at det er flott og litt ironisk, og reflekterer over hvordan det egentlig står til med likestillingen. Eller hva han skal ha til middag.

S Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no Tekst: HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no

Studentersamfunnet i Bergen inviterer til møte med Kåre Willoch torsdag 17. februar, kl. 19.15 på Kvarteret.

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Ingebjørn Bleie på telefon 55 54 52 21. Kronikkar vert honorert med kr. 500.

17

Ledige plasser i Studentbarnehagene - husk søknadsfristen 1. mars SiB driver syv barnehager med til sammen ca. 300 plasser for barn av studenter. Målet vårt er å gjøre livet enklere for småbarnsforeldre. Vi har graderte satser med makspris kr. 2500,- per måned. Søknadsfristen for hovedopptaket er 1. mars.

Totalt vil vi da ha ca. 100 plasser ledig. Hovedopptaket gjelder fra 1. august 2005. Søknader som kommer inn etter fristen vil bli behandlet i forbindelse med suppleringsopptak i løpet av året.

Mer informasjon og søknadsskjema finner du på www.sib.uib.no.

Studentbarnehagene

Studentsamskipnaden i Bergen www.sib.uib.no

hjaiZc4 " ! * (

KVa\[g^ii hb³gWg³Y ;VciV ;gZZ \_ZaYZg eZg^dYZc &)#%'"'*#%'# egdYj`iZg Zc`Zaik^h idiVai `g )*!"

$ »7AI¼ 8^VWViiV b$WVXdc! hVaVi d\ idbVi

HijYZci`V[ZZcZ ^ hVbVgWZ^Y bZY

»EngVb^YZch [g^hiZahZ¼ b$h`^c`Z d\ hVaVi

;VciV ;gZZ

HijYZcihVbh`^ecVYZc ^ 7Zg\Zc lll#h^W#j^W#cd

STUDVEST

DEBATT

16. februar 2005

Åpent brev til Universitetsdirektøren og Eiendomsavdelingen I forbindelse med avslaget fra Eiendomsavdelingen (EIA) på søknaden fra Realistutvalget (RU) om å arrangere fest på Realfagbygget vil NSU-Bergen komme med noen kommentarer.

Festen som det her er snakk om skulle være et samarbeid mellom RU og Medisinerforeningen i Bergen (MiB). Lignende fest har blitt avholdt av RU ved minst tre tidligere anledninger og tilbakemeldingene fra EIA har vært, foruten noen bemerkninger om manglende vasking etter første arrangement, ikke eksisterende.

Ved planlegging av vårens fest kontaktet RU som vanlig Eiendomsavdelingen og fikk beskjed om å sende inn en formell søknad om en ukes tid siden de var travelt opptatt da henvendelsen kom. RU fikk ingen beskjed om at dette medførte at man hadde endret praksis på dette området. Avslaget 3. februar, kun begrunnet av hensyn til sikkerhet, kom derfor overraskende på arrangøren. Avgjørelsen om å avslå

søknaden fra RU ble fattet i postmøtet mellom Eiendomsavdelingen og Universitetsdirektøren 2. februar.

Planleggingen og informasjonen rundt festen, som skulle avholdes 11. samme måned, var på dette tidspunkt i full gang. Avtaler om levering av teknisk utstyr, sikkerhet og annet var allerede bestilt.

Etter at NSU-Bergen ble kontaktet av RU kontaktet vi Universitetsdirektørens kontor. Der gikk man langt i å antyde at problemet med festen var at MiB var med som arrangør og at man ikke ønsket disse studentene på Realfagbygget. Etter å ha påpekt at RU var arrangør og at de tidligere hadde avholdt slike fester på to påfølgende møter ble saken overført til Eiendomsavdelingen som vi da møtte omgående. Eiendomsavdelingen tok vår informasjon og anmodning om å tillate festen til orientering og lovet å se på saken en gang til med innspill fra arrangørene. Slike innspill ble aldri innhentet, men endte i et avslag på slutten av dagen 7. februar. Avslaget

inneholdt ingen begrunnelse.

Arrangørene av festen har lagt ned et stort arbeid for å legge til rette for et viktig sosialt miljø for studentene i Bergen. Saksbehandlingen fra Eiendomsavdelingen virker inkonsekvent. Hvorfor kunne ikke arrangøren få gjennomføre et arrangement

Hvorfor kunne ikke arrangøren få gjennomføre et arrangement man tidligere har holdt uten at det har vært reist problemstillinger fra Eiendomsavdelingen? man tidligere har holdt uten at det har vært reist problemstillinger fra Eiendomsavdelingen? Hvorfor endres premissene for avslaget underveis i saksbehandlingen?

NSU-Bergen håper at mottakerne

av dette brevet: 1. Kommer med en skriftlig tilbakemelding om hva som har skjedd i denne saken.

2. Inviterer til et møte der formålet er å komme i gang med å legge premissene for hvordan kontakten mellom Eiendomsavdelingen og studentene skal være for bruk av UiB sine lokaler i fremtiden.

NSU-Bergen håper at RU og MiB ikke har tapt for mye initiativlyst og penger på denne episoden. De gjør et viktig arbeid for det studentsosiale miljøet ved sine fakulteter.

NSU-Bergen reagerer på UiB sin saksbehandling i denne saken. Vi kan ikke forstå hvorfor UiB avslår dette initiativet. Vi håper historien i denne saken er unntaket og ikke regelen for hvordan studentsosiale initiativ sitt møte med institusjonen UiB arter seg.

NSU-BERGEN, VED ERIK SANDQUIST NESTLEDER OG VELFERDSANSVARLIG

skriver du. Dette høres unektelig også helt logisk ut, men det er jo strengt tatt riv ruskende latterlig. For det første, hva er en terrorist? En som bedriver terrorisme? Ok, men hva er da terrorisme? Der eksisterer ingen definisjon på terrorisme, USA opererer med sin egen hjemmesnekrede, mens FN har store problemer med å vedta er eneste resolusjon med ordet terrorisme i, nettopp på grunn av mangelen på en definisjon, jfr. «A More Secure World, Our Shared Responisbility.» Man kan ikke dømme mennesker uten en efterforskning og en rettssak, objektiv og rettferdig sådan. Altså må Norge dersom vi skal begynne å dømme folk for å være terrorister begynne å sende kriposteam rundt omkring og snuske i ørkenen. Eventuelt kunne vi utlevert

Sint, sur eller blid som ei lerke? Studvest vil gjerne ha meininga di om det dagsaktuelle. Send kodeord Studvest og meldinga di til 1933. Meldinga kostar ei krone.

Bør ein verkeligt få lov t å arbeida i reisebog-avdelingen i en boghandel når ein udtale Michelin med -in?

Hilsen sjokkert cand. franc.

Efter en liden søndagstur i Kalfarlien måtte je konkludere med at de fine i Stavanger bor mere fornemt enn sine hanseatiske standsfeller!

Anonym

Nyttige idioter Jeg tar meg den frihet å hoppe inn i debatten mellom George Gooding og Brekke vs. Internasjonale Sosialister.

Dette gjør jeg helt uten å ha fått med meg noe annet enn Goodings innlegg, noe dere bare må unnskylde meg. «You are either with us or with the terrorist», sa Bush, det har du helt rett i Gooding, men der stopper det. Du påpeker noens mangel på logikk, nu vel, poenget her er at utsagnet kun har to mulige utfall, enten støtter du terrorister eller støtter du USA, altså blir det like rett å si enten støtter du USA eller støtter du ikke USA, ser du? Det er ikke mulig i Bushs og i din logikks verden, å verken støtte terrorister eller Bush.

«Dette er så enkelt som at hvis man lar terrorister vanke fritt hos seg uten å gjøre noe, er man medskyldig»

Glasstak over Sydneshaugen

mulige mistenkte til ICC, så kunne de tatt seg av efterforskning og dom, men Gooding, USA er jo imot ICC. «Du vil vel være enig i at terrorister er slemme?» Hva er dette? Er dette en barnehage? Det må da for svarte være grenser på naivitet. For det første: krigen mot terror inneholder mer enn to fronter, man kan altså ikke snakke om en snill og en slem side. For det andre, i enhver krig vil alle sidene være både «slemme» og «snille». Det all historie viser er ganske enkelt at seierherren dikterer den, man husker for eksempel alliert terrorbombingen av Tyskland under andre verdenskrig. «Dresden efterlot vi slik: som en tundra med femhundre, med femhundre tusen lik,» for å sitere Bjørneboe (Om Ungdommens Råskap). I alle tilfeller har USA brutt

så mange grunnleggende folkerettslige prinsipper at det er totalt uinteressant å kalle dem «snille»; krigen i seg selv er folkerettsstridig, Guantanomo er folkerettsstridig, Abu Grhaib er folkerettsstridig, og for en okkupant å avholde et valg i et okkupert land er vel også strengt tatt folkerettsstridig. Nu vil vel kanskje Gooding hevde at valget ble gjennomført av irakere, noe som vil være en god indikasjon på at du har sett en smule for mye Fox News.

«Har dere noen gang tenkt at USA ikke ville trengt å være der og drepe opprørere hvis det ikke var motstand?»

Riktig ja, godt spørsmål. Men si meg; kan vi ikke da heller bli enige om at USA ikke hadde trengt å være der i det hele tatt?

Vi vil også ha så fine bygg som jusstudentan har! Bygg glasstak over gårdsrommet til Sydneshaugen!

HF-student Den sikreste indikatoren på at noen tilhører underklassen i vårt klasseløse samfunn: De har fjernsynet stående på hele dagen!

Hilsen Faning No e d fanden meg nok! Eg går på Fisketorget for å kjøpe meg en fet sild t middag og blir expedert av en iberer så'kje vett navnet på ka han serverer.

Anonym

HÅVARD M. NYGÅRD

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

AV ASLAK HELGESEN

21

OMTALAR

16. februar 2005

Da jeg var liten hørte jeg ofte at jeg måtte lytte til besteforeldrene mine. De hadde levd lange liv og var rike på erfaringer. Så jeg satte meg ned og lyttet. Etter noen timer skjønte jeg at de bare snakket tull. Farfar pleide å stille seg ved vinduet i stuen sin og talte til folket: «Kjære landsmenn! Alt er bare rævvva!»

Dersom du har liknende besteforeldre, vil du sette pris på denne romanen.

Joseph Heller debuterte i 1961 med den velkjente Catch-22. Først 13 år senere ble Something Happened gitt ut. Mens Catch-22

S FRANK LANDE frank@studvest.no

Closer

FILM

Notting Hill gone bad A B C D E F Du er med dette åtvara: Denne filmen sender dårlege vibbar til alle nyforelska par som ser fram til ein koseleg laurdagskveld på kino. For særleg behageleg er det ikkje å sjå stjernegalleriet Natalie Portman, Jude Law, Julia Roberts og Clive Owens forelske seg og knulle seg gjennom denne tristessen, som går føre seg i lyse, trendy omgjevnadar på London vest.

Misslukka forfattar med kjedeleg jobb (Law) møter eks-strippar (Portman) og søt musikk oppstår. Forfattar møter sidan trendy isdronning (Roberts) som igjen møter småpervers lege (Owens). Stort meir er det ikkje av handling på

det ytre plan. Men scena ligg klar for intriger.

Ubehageleg, ja! Men det er innimellom fint å kunne sjå ein amerikansk film og føle at hjernen din vert behandla med ein smule respekt.

Closer gir ei rå og brutal forklaring til alle som opplever at kjærleikslivet ikkje stemmer over eins med bruksanvisninga vi har sett på film.

Som det heiter i undertittelen: If you believe in love at first sight, you never stop looking.

Så la gå med at London-kullissene verkar noko påklistra og at amerikanarane har ein tendens til å gjere ting overtydelege når dei for ein gongs skuld skal lage seriøs film. Temaet gjer Closer absolutt sjåverdig for alle vaksne.

Forfattaren held opp sin spegel opp for oss og seier: Slik er du! No veit du kva du må gjere for å forandre deg.

S GRUNDE GRIMSTAD gazolineboy@yahoo.no

Der Untergang A B C D E F

FILM

Ikke all verden

Oliver Hirschbiegels filmatisering av Hitlers siste dager provoserte mange da den hadde premiere i Tyskland i høst. Grunnen var delvis at nazistene i denne filmen ikke fremstilles som endimensjonalt onde, som i altfor mange andre filmer. Regissøren har da også hatt som uttalt mål å vektlegge det menneskelige aspektet i denne filmen.

Visstnok ønsket Hirschbiegel også å menneskliggjøre Føreren i større grad enn i tidligere filmer, men dette får han dessverre ikke til. Også i denne filmen fremstår Hitler som fullstendig psykopatisk og uberegnelig. Selvsagt skal man ikke bevege seg for langt fra historiske fakta, men man sitter ikke igjen med noe nytt bilde av

A B C D E F

FILM

Scarface (1932)

Driveby i T-forder, sigarettdampende og klorbleke flapperblondiner med anorektiske midjer og likegyldig lutende skuldre, gentlemen med pistol i den ene hånda og en evig sigar i den andre, våpensmugling, bootlegging og gjengoppgjør. Dette er de herlige råvarene som gåsehudfremkallende komponeres til perfeksjon i Howard Hawks Scarface fra 1932.

Filmen er basert på Armitage Trails roman ved samme navn, og er en oppskriftsmessig innføring i gangsterfilmgenren.

Strenge krav til sensur gjorde at en politisk korrekt innledning og undertittelen The Shame of a Nation ble lagt til. For at Scarface skulle få en offentlig premiere, måtte filmen tydelig ta

avstand fra miljøet den portretterte. Filmen åpner derfor med et velrettet sleivspark mot datidens regjering, som maktesløse var vitne til den ekstreme kriminaliteten og anarkiet som hersket i Chicagos gater. Samtidig oppfordres publikum til å være seg sitt ansvar bevisst: «What are you going to do about it?»

Handlingen finner sted i 1930-tallets Chicago, der et maktvakuum skapes når Big Louie Costillo, den siste old school mafiasjefen, tas av dage. Kampen om makten og det innbringende markedet for alkoholsmugling fører til brutale og væpnede oppgjør mellom rivaliserende gangstergjenger.

Mange har nok sett filmen i 1983-versjon, men jeg våger å påstå at originalen gir en mer tilfredsstillende og autentisk dyster noir-følelse.

S STINA STEINGILDRA stina@studvest.no

Filmklubben viser Scarface på Magnus Barfot torsdag 17.02, kl 21:00.

For mindre skarpe dager Matt Sharp Matt Sharp (In Music We Trust) A B C D E F

MUSIKK

Something Happened KLASSIKER

utspiller seg på en fiktiv øy utenfor Italia under andre verdenskrig, er handlingen her lagt til USA i etterkrigstiden.

Bob Slocum er romanens hovedperson og forteller. Han har alt den amerikanske drømmen har fortalt ham at han vil ha: En god jobb hvor han tjener mye penger, kone, stort hus, tre barn, hushjelp og elskerinner. Likevel er han ikke lykkelig.

Something Happened har ganske lite ytre handling. Teksten består for det meste av fortellerens oppsummeringer og tilløp til forklaringer på hvorfor han ikke er lykkelig når alt rundt ham tilsier at han burde være det.

Matt Sharp, som vi husker fra Weezer og The Rentals, kaster både briller og bass og gir ut selvtitulert soloalbum. Det skal innrømmes at Sharp stiller med visse fordeler hos anmelderen, som har et godt forhold til Sharps tidligere arbeid. En viss grad av forutinntatthet må derfor tas med i regnestykket. Sharp presenterer imidlertid såpass forskjellig materiale fra de glade Weezer-dager at han musikalsk sett stiller på bar bakke.

«It was a strange and dark time in my life», skal han ha uttalt om albumets tilblivelse. Kan Matt Sharp virkelig være strange og dark? Ikke

egentlig. Men han kan tydeligvis være melankolsk og akustisk. Musikalsk sett har Matt Sharp vært på reisefot. Glimtvis, for eksempel i Visions of Anna, høres det nesten like pent ut som Mojave 3, mens andresporet, Goodbye West Coast, gir et svakt ekko av både Weezers «Holiday» og The Rentals «Move On». Seks og et halvt minutt-lange After the Angels virker som et forsøk på å gå Sigur Rós i næringa, med et ambient og atmosfærisk soundscape, som det heter på godt norsk. Det verste er at det hele funker ganske bra, særlig en litt sliten dagen derpå der det eneste som virkelig tiltaler er ens egen seng og gode, gamle Matt i ny – og svært kledelig – drakt.

S STINA STEINGILDRA stina@studvest.no

Slutt å stresse

Rikskansleren etter å ha sett «Der Untergang», om det var dét som var målet.

Når det er sagt: Bruno Ganz leverer glimrende skuespill i rollen som Hitler. Galskapen som bredte seg over Tyskland på 1930- og 1940-tallet kommer tydelig frem gjennom sterke scener, der også uskyldige barn til slutt må gi tapt for krigens grusomheter. De allierte fremstår kun som en upersonlig, ytre trussel her; det er nazismen som er den ekte trusselen, og bokstavlig talt roten til alt ondt i filmen, og det er vanskelig å forstå kritikken filmen møtte i sitt hjemland. Filmen synes langt i fra romantiserende, snarere heller nøytralt observerende. Kanskje dét er grunnen til at den ikke engasjerer i så stor grad som man skulle ønske?

S FRODE ANDERSEN frode@studvest.no

Loop A B C D E F

FILM

Joseph Heller

Gangsterfantastens paradis BOK

Hva hendte?

STUDVEST

Dokumentarfilmen som sjanger har hatt en voldsom utvikling de siste årene. Temaer og vinklinger har utfordret fastsatte rammer og uskrevne regler. Den norskproduserte dokumentaren Loop handler om hvordan vi lar samfunnet bestemme hvilke livskvaliteter man skal ha.

Den setter søkelys på hvordan karrierebevissthet får en til å sette ens eget liv på pause. Og hvordan en pause kan bli til utslettelse.

Man må se å komme seg bort fra byen, før den spiser deg levende. Friluftsliv er hot. Urban, kreativ arbeider not. I dokumentaren følger vi Arne Næss, en fjellklatrer, to unge fiskere, og en skogvokter. Disse forteller på hver sin måte

hvordan de forholder seg til samfunnets konsum- og kollektive utviklingsidentitet.

Pakken er nydelig satt sammen. Næss filosoferer over emnet gjennom å bruke sitt eget liv. Og hvilken rabbagast han er! Klatrer rundt på steiner og hopper over bekker, som en annen ung mann. Fjellvokteren har trukket seg tilbake fra jobben som ambulansesjåfør. Det er kjekkere å passe skog enn mennesker. Fjellklatreren bruker håndkamera, da han klatrer i nesten tre døgn på et tusen meter høyt fjell. De to unge fiskerne kombinerer fiskestangeriet med bestigning av store fjell for så å peise nedover i ekte ekstremsportstil.

Dette høres kanskje litt rotete ut dramaturgisk, men det er langt fra tilfelle. Filmen blir presentert i en vakker kryssklippet fortelling, lydsatt av diverse norske artister.

S RUTH HEGE HALSTENSEN ruth@studvest.no

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet.

• C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels.

• E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak.

22

STUDVEST

KULTUR

16. februar 2005

Kulturveka

16. -22. februar

ONSDAG

TORSDAG

Bergen jazz quartet

GoCab og KjempeTjukk Bussjåfør

Madam Felle, kl 21:00

Jaa9 & OnklP, Slaglinjelaget + DJ Kai

Kamelon, kl 22:30

Operamints

Mood, kl 22:00

Opera, kl 23:00

Hulen, kl 22:30

Palestina etter Arafat

DJ Barabass Café contra bar, kl 23:00

Mood, kl 22:00

Pensjonsreformen

Skattlegg dei multinasjonale selskapa

Kvarteret, kl 18:00 Arr.: Attac

Rådhuset, kl 19:00

Madam Felle, kl 22:30

The National Bank Kvarteret, kl 22:00

We got latin soul Trafikklys-fest

Magnus Barfot, kl 21:00 Arr: Filmklubben

Caravaggio

Kåre Willoch

Lillebjørn Nilsen

Jam

Naked (jam)

Garage, kl 22:30

Opera, kl 22:00

Teknikerkroa, kl 21:00 Arr.: Fysio- og ergoterapi

Cubanismo Macumba Social Club, kl 22:00

Definition of ill Kvarteret, kl 21:00

Ettermiddagsjazzen

Storkens nølende steg

DNS, kl 19:00

The be continued...(ep. 2) DNS, kl 19:00

Kvarteret, kl 17:30 og 19:30

Cinematéket USF, kl 21:00

The last of england Cinematéket USF, kl 19:00

Debatt: Jordskjelv Kvarteret, kl 19:30

MANDAG

I den sibirske villmarka

Evan Dando Garage, kl 22:30

Good time Charlie Kamelon, kl 23:00

StåOppJazz: Scorch Trio Kvarteret, kl 22:00

Kvarteret, kl 20:00 Arr.: Samfunnet

Tre solister, flere tradisjoner, og mye her og nå

Kuvvet Atakan Kvarteret, kl 19:15 Arr.: Samfunnet

Hotell Augustin, kl 20:30 Arr.: Columbi Egg

Me and Bobby På Høyden, kl 20:30

Odyssevs blikk Cinematéket USF, kl 21:00

Kvarteret, kl 23:30

To be continued... (ep. 1)

Jubileumsrevy

Odyssevs blikk

The beautiful people

Kvarteret, kl 19:15 Arr.: Samfunnet

Cinematéket USF, kl 19:00

Kvarteret, kl 22:00

Governor Andy

På Høyden, kl 16:00

Saft

Macumba, kl 22:00

Overraskelse

Korskirken, kl 19:00 Arr.: Studentmenigheten

Kafé Kalmar, kl 21:00 Kamelon, kl 23:00

BIT Teatergarasjen, kl 20:00

Andreas Segrov band

Kveldsmesse

Sardinen USF, kl 22:00

Kvarteret, kl 22:00

Der tod und das Mädchen

Euterpe: Ørretkvintetten

Kvarteret, kl 20:00

Cinemateket USF, kl 21:00

NHØP trio

Fusion, kl 22:00

TYSDAG

Tårnsalen – Lysverket, kl 13:00

Storkens nølende steg

LAURDAG

Møreekspressen + DJ Jon Blund

Kvarteret, kl 19:15 Arr.: Samfunnet

S Tekst: RUTH HEGE HALSTENSEN

FREDAG

Cushion

Garage, kl 22:00

Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd

I tiden mellom vinter og vår er det ikke alltid like enkelt å sprade rundt i den flotte naturen vår. Man kan jo bli forkjølet av mindre. Dette er dog ingen grunn til å la den friske kroppen vår gå i forråtnelse. Vannkanten er en glimrende utvei. Hos dem er det fri flyt. Ryktene skal ha det til at de har barservering der, men dette kan ikke bekreftes her. Den eneste muligheten er å dra ut med gjengen eller ei gammel tante på ekspedisjon. Gå bort til Bystasjonen og sleng deg på enhver buss som er merket Loddefjord, Askøy eller Sotra. På med badedrakter og svømmerbriller, vi er mye mer enn en gjeng trøtte bokormer! Har du venner som lar deg fyke i racerfart ned våte tunneller nesten naken, kanskje?

P.S: Bra utgangspunkt for andredaten?

Magnus Barfot, kl 21:00

Robert Post Stonegard

Lite auditoriumSVbygget, kl 19:00

Vannkanten badeland

Scarface

Magnus Barfot, kl 21:00 Arr.: Filmklubben

Club DJ Snufkin

Pain

Svømmehud

Scarface

Kamelon, kl 22:30

Jammin with Edward

VEKAS GODBIT

SUNDAG

The Samuel Jackson five Kvarteret, kl 23:59

Prøverommet BIT Teatergarasjen, kl 20:00

The last of England Cinematéket USF, kl 19:0

SNART

Cinematéket USF, kl 21:00

Kan du ta deg ein bolle.

Film

Uteliv

Teater

Møte

ruth@studvest.no

107,8

•

104,1

•

106,1Mhz

Marthe Valle – «Call Off The Day» Antony and the Johnsons – «Man is the Baby» Håkan Hellstrøm – «En Midsommarnattsdrøm» Doves – «Black and White Town» Sergeant Petter – «Corner of an Eye» Kenneth Ishak – «Sailor» dSico – «Fever» The Go Find – «What I Want»

VEKAS LÅT

Spelelista Studentradioene i Norge har gått sammen om å lage ei felles spilleliste. Hver uke blir denne oppdatert med tre nye låter.

New Order «Krafty»

For dem som var til stede på Roskildefestivalen i 2001 var New Order et urovekkende syn, men dog samtidig en fantastisk lytteopplevelse.

Samme år kom deres comebackalbum «Get Ready» ut, et album som viste at selv om ølmagene hadde vokst seg gode hadde ikke musikken mistet den gode smaken. Vi snakker her om et av manchesterbølgens viktigste band på 80-tallet. Og nå er de tilbake enda en gang med en spiselig masse som enda er like fengende og enda holder et nivå som er godt nok til både kransekake og deig. «Krafty» er første singel fra den nye platen.

VEKAS ALBUM

STUDENTRADIOEN

Shining «In the kingdom of kitch you will be a monster»

Et av by:Larms høydepunkt i år kom fra et band som ikke kan sies å være helt nytt, men som har en originalitet og kraft få kan etterfølge.

Fra å være et dristig jazzband kan man muligens nå hinte til at bandet er et dristig jazzrockprogband. Et annet jazzelektroband som tar progbussen denne våren er Jaga Jazzist. Det vil bli vanskelig for dem å etterfølge Shinings brilliante lydlek og dynamikk. Hjelp! Progtrollet!

Radioprogrammet MANDAG 17.00 I Plenum 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Levende ord 18.00 Electrolux 19.00 Metal Daze

ONSDAG 17.00 Plutopop 18.30 Latineralvtimen 19.00 Aggresso!

TORSDAG 17.00 Det Offentlige Rom 18.00 Kinosyndromet 19.30 Generalforsamlingen 00.00-06.00 Nattsending

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Sport 18.00 Helge 19.00 Monitor

LØRDAG 13.00 Studentradiolista 13.30 Utveksling 14.00 Livstidsmagasinet 15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Statsråd 14.00 Brunsj 15.00 Alternatipj 16.00 Akademia

23

APROPOS

S

Mitt liv som film Vi sitter en liten gjeng og drikker øl rundt et bord. En venn forteller om ei jente han kjenner som har funnet seg kjæreste, på internett.

– Så heldig hun er, sier en annen.

– Jeg klarer ikke å finne internett engang.

En tredje venn forteller at han møtte ei jente på en bokbutikk for litt siden. De skal kanskje møtes og drikke kaffi en dag.

Internett og bokbutikk. Jeg husket plutselig noe: – Jeg møtte også ei nydelig jente over internett en gang. Vi skrev e-post hver dag.

Hun jobbet faktisk i en bokbutikk.

Den første vennen rister på hodet og ser på meg.

– Det der har du fra «You`ve Got M@il», sier han.

– Hva? Jeg kjenner en snikende angst for at jeg har sagt noe dumt.

– Det der hendte ikke med deg, det hendte Tom Hanks i en film.

– Åh – Ja. Meg Ryan er den nydelige jenten som jobber i barnebokbutikk.

Herregud! Hun har rett. Jeg har aldri møtt noen over internett, og jeg har aldri hatt en kjæreste som jobbet i bokbutikk.

Hvordan kunne jeg tro at det hadde hendt meg? Jeg klarer tydeligvis ikke å skille mitt eget liv fra de livene jeg tar del i når jeg ser på film.

Det kan jo ikke være bra.

Hva innebærer det at jeg ikke kan skille mitt eget liv fra film? Én ting er det at filmer påvirker folk til å utøve vold, men actionfilmer utgjør jo bare én sjanger. Hva med romantiske komedier?

Jeg har lenge vært klar over at jeg har uvirkelige forventninger til hvordan et forhold skal utvikle seg, men først nå forstår jeg hvorfor: – Jeg forveksler meg selv med Tom Hanks, mumler jeg og løper alene ut i de mørke gatene, svimmel av den nye innsikten.

Jeg stirrer opp mot stjernene og venter på svar.

Hva er det egentlig som skjer i «You`ve Got M@il»? Det samme som skjer i alle de romantiske komediene: 1 - to mennesker møter hverandre og blir forelsket, 2 – noe går galt og, 3 - de blir sammen igjen til tross.

Overfører jeg denne filmoppskriften til mitt eget liv uten å være klar over det?

Det ser unektelig slik ut: 1 - jeg møter noen og blir forelsket, 2 - jeg finner på én eller annen ting som bryter idyllen og så venter jeg spent på gjenforeningen.

Jeg venter fortsatt (ha, ha).

Spøkelseskladden med venner anmelder ulovligheter

I DAG:

SMUGLING

Til denne ukas spalte hadde Skaftetrynet dessverre ikke mulighet til å delta, da han har vært opptatt med å flytte inn i kollektiv med Svarte-Petter og Ørnulf Ørn.

I tråd med baksidas diskontinuitetsprinsipp har vi dermed gitt spalten nytt navn, og Mikro-Midas trer inn som gjestespaltist.

Arena for denne ukas forretningsvirksomhet er MS Jupiter, snarveien til England. Vi er i Newcastle, Englands Moss, i utgangspunktet for å profittere på de for tiden svært gunstige prisene på britisk ecstacy. Men etter et par pints har vi raskt kalkulert oss fram til at det mest kostnadseffektive er å ekspandere til flere markeder. Etter en rask runde på kaia har vi fått tak i følgende smuglergods: 20 kilo fyrverkeri, 14 kasser Newcastle Brown Ale, et eikefat med «skotsk» «whisky», 1700 kindereggbeholdere med ecstacy, et tonn engelsk kjøttpudding, et års feilproduksjon av Bassett´s, 500 Newcastle-drakter med autentisk svette, og en container med et snes somaliere.

Fortsatt i mangel av bil (se Studvest nr.2 d.å.), ser vi oss nødt til å stue alt godset inn i én firemannslugar. Uansett i romsligste laget for utsultede somaliere som har tilbragt de siste tre årene i en container.

Legat for studier av industriarbeiderkultur Norsk Industriarbeidermuseum vil for 2004 dele ut inntil 30 000,- fra nevnte legat. Støtten blir gitt i form av ett eller flere stipend til private personer eller institusjoner.

Legatet skal støtte forskning i videste forstand av industriarbeiderkultur, særlig i Tinn og Telemark, men også utenfor fylkets grenser. Forskningen skal være særlig lovende eller fremragende. Den kan være av akademisk art eller springe ut av andre forskningstradisjoner.

Så langt, alt vel. Vi befinner oss i båtens casino, der Mikro-Midas utfører et trick på roulettebordet med et arsenal kjøleskapsmagneter, da vi oppdager de første negative konsekvensene av den ekstreme kostnadsbesparelsen. Inn i casinoet kommer 20 brølende og slåssende somaliere i Newcastle-drakter, adskillig rundere i kinnene enn da vi sist så de. Vi aner uråd, og forlater åstedet til fordel for lugaren.

Synet som møter oss kan vanskelig beskrives, men er resultatet av at sneset med somaliere tydeligvis fikk sansen for tonnet med engelsk kjøttpudding. Av øl, sprit og Basset´s er det meste også blitt satt til livs. De utbrente draktrestene kan nok spores tilbake til fyrverkeriet vi en gang hadde. Mikro-Midas plukker opp de tre kinderkjernene med ecstacy som har overlevd slaget, og lagrer de under hatten.

Vel fremme i havn ser vi mørkt på å skulle forklare hendelsene, og ikke minst få i land restene av varebeholdningen. Selv om kapteinen godtok Spøkelseskladdens improviserte forklaring, at det var Newcastles old boys-lag som var på treningsleir, er vi redd de supersmarte tollerne skal avsløre oss. (De har jo tross alt vekterskolen.) Derfor henger hjertet høyt i halsen da en av tollerne stopper den fulleste og mest velfødde av somlierne med de strenge ordene «Excuse me, sir!».

«You´re John Barnes, right? Can I please have an autograph?». Skuldrene senkes, og hele reisefølget vender nesene mot Finnegan´s.

Alle søknader innenfor legatets område vil bli vurdert. Blant de innkomne søknader i 2005 vil imidlertid særlig følgende emner bli prioritert: 1.

Oppvekst i industrisamfunn med særlig fokus på ungdomstiden og overgangsfasene fra barn til ungdom og fra ungdom til voksen.

Sentrale momenter: Levekår, verdier og holdninger, sosiale skillelinjer, sosiale mønstre, forskjeller mellom gutter og jenter.

2.

Arbeideroppfinnsomhet. Oppfinnelser gjort av arbeidere.

Sentrale momenter er: Produktivitetsforbedrende oppfinnelser, rutiner og arbeidsmåter. Adaptasjon av oppfinnelser og ideer på industriarbeidsplassen, bedriftens syn på, bruk av og holdninger til arbeideroppfinnsomhet.

Oppfinnsomhet og virksomhet på arbeidsplassen ved siden, og på tvers, av arbeidet. Bruk av kompetanse og utstyr for å løse private behov.

3.

Oppløsningen av de store industriarbeidsplasser. Forskning som tar sikte på å belyse utviklingen i kjølvannet av nedlagt industri og industriarbeidsplasser. Sentrale momenter: Politiske, sosiale og helsemessige konsekvenser. Hvilken pris har det ”industrielle hamskiftet” hatt. Hvilke konsekvenser har slike endringer hatt for oppvekstvilkåra i byen, bydelen, bygda eller lokalsamfunnet. Hvilke endringer kan spores når en oppvoksende generasjon opplever denne typen endringer i sitt lokalmiljø?

Legatstyre vil dele ut legatene innen utgangen av april 2005. Søknadsfrist 20. mars 2005.

For ytterligere opplysninger kontakt Halvard Grimsrud 35 09 90 04 eller Gunhild Luraas 35 09 90 11.

Søknad med beskrivelse av planlagte, pågående eller nylig avsluttede arbeider innenfor legatets område sendes sammen med prosjektbeskrivelse, fremdriftsplan og budsjett til Norsk Industriarbeidermuseum.

Merk konvolutten ”Legatsøknad”.

Kunngjøring: Innholdet i denne spalten er utelukkende basert på fakta. Enhver likhet med fiktive karakterer, navnemessig eller annen, er fullstendig utilsiktet. Vi gjør dog oppmerksom på at skribentene av ren beskjedenhet, opererer under dekknavn.

Akkurat som Goodyear og Michelin.

Konklusjon Forretningsmessig en skandale, men MikroMidas mente at underholdningsverdien trekker karakteren betraktelig opp. Epsioden da en ecstacy-knaskende somalier, i den tro at han var Napoleon, mønstret en hær bevæpnet med biljardkøer og livbøyer, falt spesielt i smak. Vi oppfordrer leserne til å lære av våre feil, og ikke blande varer som så åpenbart ikke går godt sammen. Den høye kronekursen fører også til at de fleste båtflyktninger dessverre har vanskelig for å betale honoraret, spesielt når hvert enkelt kort på blackjack-bordet koster en somalisk dagslønn. Samtidig er det ikke ofte man kan bedrive forbrytervirksomhet og samtidig se seg om i verden og treffe nye mennesker.

Smugling: A B C D E F

ØMERKE ILJ T M

24

59

1 Trykksak

9