Studvest 2004 29

BODDE I SOPPHUS

STUDVEST ONSDAG 24. NOVEMBER 2004 - NR. 29 - ÅRGANG 59 - WWW.STUDVEST.NO

- fekk pengane att

SIDE 7

VEKE 48

Valskred på Høgskulen over 15 prosent av studentane stemt tysdag formiddag. I fjor stemte 8,4 prosent. Valet varer veka ut.

SIDE 5

Foto: JON ARE RAKVÅG / jon@studvest.no

Med stemmegiving over internett ser det endeleg ut til at studentane ved Høgskulen i Bergen vil stemme ved valet til studentparlamentet. Sjølv om valkampen har vert laber hadde

Kinokonsert Nashville-bandet Lambchop er på europaturné saman med ein stumfilm. Sist torsdag vitja dei Filmklubben på Studentsenteret.

SIDE 9

BSI er redda Får stad å vere også til neste år.

SIDE 4

I hybel over havet Då bergensstudenten Geir Olav Løken ikkje hadde pengar til flybilletten tilbake frå Miami, segla han likegodt heim og vart buande i båten. Her har han besøk av Edith Voss.

SIDE 12-13

Kvardagshelten

Færre psykologar

I bøkene «Sveve over vatna» og «Alltid fleire dagar» nærmast definerte Ragnar Hovland studielivet i Bergen. Sjølv føler han seg ikkje riktig heime nokon stader.

Universitetsleiinga vil ha 300 færre psykologar kvart år.

Studentar og tilsette jublar.

SIDE 4

MIDTEN

2

SIDE 2 24.21. november januar 2004 2004

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur/Foto) Fax: 55 32 84 05 PARKVEIEN 1 5007 BERGEN www.studvest.no

ANSVARLEG REDAKTØR: Vemund Jensen Telefon: 986 69 048 NYHENDEREDAKTØR: Eirik Meling Telefon: 922 40 160 KULTURREDAKTØR: Ingebjørn Bleie Telefon: 414 34 464 FOTOREDAKTØR: Anniken C. Mohr Telefon: 456 62 169

NYHENDEJOURNALISTAR: Øyvind Lefdal Eidsvik Fredrik Bjørgo Iselin Åsedotter Strønen Ellen Marie Andersen Lars Kvamme Maren Næss Olsen Yngve Garen Svardal Heidi Torkildson Ryste Askill Harkjerr Halse Gert Ove Mollestad Stine Irèn Myklebust Austgulen

Signe Vinje Stina Steingildra Petter Lønningen KULTURJOURNALISTAR: Pål Hauff Hvattum Walter N. Wehus Anja Haukeland Eirin Eikefjord Magnus H. Rognhaug Stine Helgesen Frode Andersen

Bente Vatn Geir Kristiansen Frank Lande Ruth Hege Halstensen Inger Vasstveit Ingrid Handeland Pål Skogrand FOTOGRAFAR: Trond Sørås Per Christian Solheim Marte Vike Arnesen

Marthe Svantesvold Henrik Omtvedt Jenssen Rune Ellertsen Jon Are Rakvåg GRAFISK UTFORMING: Simon Næsse Caroline Gannefors Trude H. Tenold Tonje Høyberget

ILLUSTRATØRER: Monika Tronstad Lina Beate Raknes ANNONSER: Jørgen Yri Tlf. 938 09 069 Kari Misje-Wold Tlf. 977 10 235 Fax. 55 32 97 99 annonse@studvest.no

VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

LEVER FOR STUDENTENE. Det er studentene som holder liv i Alléhjørnet og med det Erling Drageset og Georg Grung.

Overlever alle Hvorfor være stor når man er godt fornøyd som liten, later til å være mottoet hos Alléhjørnet.

Tekst: VEMUND JENSEN vemund@studvest.no Foto: RUNE ELLERTSEN rune@studvest.no

– På Lidl og Rimi vil de bare ha pengene dine. Inn og ut så fort som mulig. De spør ikke hvordan du har det, sier sjefen på Alléhjørnet, Erling Drageset.

Sammen med makker Georg Grung er han en kjent og kjær figur for sultne studenter på Høyden. Det 2

er kort vei opp til den lille kolonialen på hjørnet av Hermann Fossgate og Allégaten.

MINDRE FØR

Erling overtok kolonialen i 1964.

Før den tid var det faren til Erling som var sjef, men kolonialen er utvidet betraktelig siden Drageset senior startet forretningen i 1937.

Lokalet rommet både skomaker og kolonial på den tiden. Nå er de små sammenlignet med konkurrentene sine, men klarer seg greit. De to siste årene har de til og med hatt omsetningsøkning.

Hemmeligheten er kundetilpasning. Siden starten av 70-tallet, da Universitetet for alvor begynte å kjøpe opp bygninger på denne delen av Høyden, har disse stort sett vært studenter. Når ihvertfall 85 prosent av kundene er det, blir det mye lunsjmat, pizza og pils.

– UIB HOLDER LIV I MEG

– Vi lever for og med studentene. En dagligvarebutikk som dette hadde ikke overlevd uten Universitetet.

Det er de som holder liv i meg, sier Erling.

I dag er det Erling, kona

Annemari og Georg som er på jobb.

Georg ble med etter at han la ned sin egen butikk på Bystasjonen i 1992.

– Det er viktig å holde seg i gang, som Georg sier det.

NÅR HAN BLIR 66

Det er ikke noe kjære mor. På jobb fra 08 til 19.

De kjører ut varer til kundene også. Både mat, brus og øl, og henter gjerne tomflaskene etterpå også.

Uten å ta en krone for servicen. Det er bare å komme innom eller ringe dem.

Erling planlegger å holde ut til han er 66 år. Det gir ham tre år til.

Hva som skjer etter det, er han usikker på.

– Barna mine har allerede gode jobber og 12-timers arbeidsdager er for mye for de fleste. Det blir nok en utlending som overtar. De er arbeidsomme folk, sier butikksjefen og ser egentlig ut til å være fornøyd med det. S

L LEIAR

24. november 2004

STUDVEST FOR 25 ÅR SIDEN

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN

Presset på eksamenskarakterene virker sterkere på juss enn på en rekke andre fag. Her teller nemlig hundredelene. Arbeidsgivernes vektlegging av disse bidrar sterkt til et press på studentene. På grunn av presset har jussen hatt en ordning med at de som ønsker det kan få navnet sitt strøket av sensurlisten. Det har vært økende oppslutning om ordningen og en antar at rundt 1/3 av studentene har benyttet seg av dette. Men nå vil Kollegiet stramme inn på ordningen slik at bare de med særskilte årsaker kan få slippe. (Fra artikkelen «Dømmes strengt må den som streng dommer skal bli», Studvest nr. 16, november 1979.)

Studenter på sosiologi grunnfag har satt i gang en underskriftskampanje for å få viet større del av pensumet til den globale miljø- og ressurssituasjonen. Lista over studenter som har skrevet under inneholder nå rundt 100 navn. Førsteamanuensis og undervisningsleder ved Sosiologisk institutt, Ann Nielsen, sier det ikke er snakk om nedprioritering av økologiske vinklinger. – Mellomfagstillegget var allerede revidert da initiativet fra studentene kom. Økologiske problemstillinger har nå fått god dekning i mellomfagstillegget, sier hun.

Nielsen lover at det vil komme forbedringer også på grunnfag- og hovedfagsnivå. (Fra artikkelen «Studenter krever grønnere sosiologipensum», Studvest nr. 15, 23. november 1994.)

Hvilken valgkamp?

ILLUSTRASJON: Monika Tronstad

n n Studentvalg her i byen klarer sjelden å bringe frem den helt store entusiasmen blant velgerne. På Handelshøyskolen har de riktignok klart å samle rundt 40 prosent av studentmassen til valgshowet de siste årene, noe de fortjener skryt for. På Universitetet og Høgskolen har man derimot sjelden lykkes med hverken valgkamp eller velgermobilisering. Årets valg ved UiB var intet unntak.

Som vanlig gadd kun en tiendel av studentene å stemme.

Ser man på valgkampen før valget til Studentparlamentet på Høgskolen burde man ikke vente særlig bedre resultater der. Noen stakkarslige plakater, lite debatt og lite profilering av kandidatene til vervet som leder av parlamentet holder ikke. De fortjener nærmest dårlig oppslutning. n n Nå blir det ikke slik. Halvannen dag ut i det fem dagers lange valget har allerede over 15 prosent av studentene stemt. Grunnen er at noen endelig har tenkt litt nytt. Urnevalg er ikke tilstrekkelig. Når man kan stemme over student-weben blir det mulig for alle studenter som er ute i praksis å stemme, og dem er det ganske mange av på HiB, og enklere for alle de andre studentene å delta.

Nyvinningen fortjener skryt, så er det bare å håpe at Universitetet følger etter neste år. n n Valget som helhet stiler allikevel mot stryk. De færreste av kandidatene stiller opp med annet enn en kort tekst og et lite passbilde i en valgavis. Og når en av kandidatene til ledervervet i Studentparlamentet, Asgeir Steinsland Hansen, faktisk viser handlekraft og hjelper Lærerrevyen med hovedsponsor og kjendispolitiker til en av sketsjene deres, møtes han med negative reaksjoner av folk i kretsen rundt en av de andre lederkandidatene. La gå at Hansen kjører en liten amerikansk vri og smeller på noe fett valgflesk, men det er jo dette ledervalget går på. Velg den personen som virker å være i stand til å få gjennomført flest mulig gode tiltak. Han som vinner valget får en lønnet fulltidsstilling, så det er ikke for mye forlangt med mer arbeid ut mot velgerne. I dag vet de færreste av dem hva kandidatene står for. Da er det tross alt ikke den helt store seieren for studentdemokratiet at de allikevel stemmer.

Mer til mindre

n n Det er positivt at det nå endelig blir mer ressurser per student på psykologi. Men at man lukker et fakultet er ingenting å juble for. Selv om det tjener de målrettede studentene er det en dårlig løsning å stenge de mindre målrettede ute. Man er ingen «fjasestudent» selv om man ikke følger universitetsledelsens ideelle studieløp.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Gud versus Kardemommeby på å kalle oss kristne her i landet har nemlig en kristendomsforståelse som avviker ganske sterkt fra den augsburgske trosbekjennelse. Vi har ikke gått på søndagsskolen, men derimot blitt flasket opp på Folk og røvere i Kardemommeby, Hakkebakkeskogen og Brødrene Løvehjerte. Prøysen er vår Gud, Thorbjørn Egner hans profet, med Astrid Lindgren i rollen som jomfru Maria.

«Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill, og forøvrig

ser på det som mye viktigere å finne fram til kardemommebyaktig fred og fordragelighet her og nå. Alle skal bli lykkelige i denne verden, ikke i Hva tror du på – de ti bud den neste. For er ikke helvete offisielt eller kardemommeloven? avskaffet, da? Kommer ikke alle til Nangijala, slik som Jonatan og Amerikas evangeliske kristne sender Kavring?

Bush inn i Det hvite hus, Nederland Sosialdemokratiets mytologi er er på randen av religionskrig og av et barnslig tilsnitt, med barne-tv Wenche Foss uttaler at KrF burde som preikestol. Men for oss som er vært nedlagt. Vi kan ikke nekte for vokst opp etter 68-erne finnes det at vi lever i en tid med stadig større ikke noe annet verdslig alternativ. religiøse spenninger. Og ikke «Graset e' grønt før æille» og bare mellom muslimer og «Du skal få en dag imårå» er Prøysen er vår Gud, Thorbjørn Egner kristne, men også mellom våre alternativ til «For her er hans profet, med Astrid Lindgren i rollen veldig kristne og litt kristne. det ikke forskjell på jøde og som jomfru Maria.

Den sistnevnte skillegreker. Alle har den samme linjen ble jeg virkelig klar Herre» og «Og jeg så en ny over en kveld jeg tittet på en av kan du gjøre hva du vil.» Det sa i himmel og en ny jord». de evinnelige debattprogrammene alle fall politimester Bastian. Og Mens de virkelig kristne drømpå fjernsyn. Denne gangen med vi trodde dette var en helt grei, mer om den nye jorda, der løven og KrF og andre kristne i duell med moderne, sosialdemokratisk utgave lammet skal ligge side ved side, er vi Homsepatruljen og andre liberale av de ti bud. Så kommer de fundalitt kristne opptatt av at Mikkel rev om abort og homofile ekteskap. mentalistiske kristne og påpeker at må forstå at han må spise grønnDet som virkelig var interessant var du slett ikke kan gjøre som du vil, saker i stedet for Klatremus og de innringingene fra folk flest. selv om du ikke plager andre. For andre dyrene i skogen. S Det var tydeligvis mange som noe er nemlig synd, og en vederstygregnet seg som kristne, men som ikke gelighet for Herren, i følge den store, for sitt bare liv og nestekjærlighetens svarte boka. skyld, kunne forstå hvorfor en skulle Det er her vi virkelig tørner forby noe bare fordi det var oppført sammen. De virkelig kristne har på forbud-siden i Bibelen! Kort sagt, blikket rettet mot evigheten, mot Tekst: FREDRIK BJØRGO / sosialdemokrater i statskirken. det hinsidige, mot frelsen. Vi fredrik@studvest.no Mange av oss som kan gå med sosialdemokratisk kristne derimot, Nyhendejournalist i Studvest

KOMMENTAR

3

N

NYHENDE 24. november 2004

MANGE STUDERER FOR LENGE

HF TILBYR EKSAMEN I HVERT SEMESTER

For en femtedel av studentene som fullførte en cand.polit.- eller cand.philol.-grad studieåret 2002/03 var det 13 år eller mer siden første gang de var registrert i høyere utdanning. 55 prosent av allmennlærerstudentene og 51 prosent av sykepleiestudentene som fullførte utdanningen i dette studieåret hadde studert lenger enn utdanningens lengde skulle tilsi, melder Statistisk Sentralbyrå. For siviløkonomstudentene var tilsvarende andel hele 78 prosent, og over halvparten hadde brukt seks år eller mer på studier.

Resultater etter ti år i utdanningssystemet for studenter som startet årene 1982 og 1992, viser at en tredjedel ikke har fullført noen grad i løpet av ti år.

Den tidligere ordningen med ny eksamen for syk- og strykstudenter er blitt avviklet på Historisk-filosofisk fakultet ved Universitetet i Bergen fra og med våren 2005. I stedet kan alle som har gjennomført obligatoriske krav ta eksamen i undervisningsfrie semestre, det melder fakultetsadministrasjonen. Oppmeldingen foregår via Studentweb.

Eksamen vil bli arrangert i midten av semesteret, rundt mars/oktober. Unntak er emner som har undervisning hvert semester. Her vil det kun bli gitt eksamen i slutten av semesterne.

Vil fjerne 300 psykologistudentar Det psykologiske fakultetet vert hardast råka når utgifter må kuttast. Både studentane og fakultetet jublar.

Tekst: STINE IRÉN MYKLEBUST AUSTGULEN stinei@studvest.no

– Dette held eg med dei i, seier psykologistudent Heidi Heggland.

Som følgje av kutt i neste års budsjett må Universitetet i Bergen (UiB) redusere studenttalet med 400.

Budsjettforslaget foreslår å fjerne 300 plassar frå årsstudiet på Det

psykologiske fakultetet og 100 frå Det historisk-filosofiske fakultetet.

«FJASESTUDENTANE» – På psykologi er det altfor mykje stryk, så det kan ikkje skade å fjerne ein del studentar. Eg håpar at forslaget vil innebere betre plass og fleire seriøse studentar. Det er nok «fjasestudentar» som byrjar på psykologi. Dei har ikkje ambisjonar om å ta noko anna enn sjølve årsstudiet. Både pensum og omfanget av studiet er undervurdert, meiner Heggland.

Det psykologiske fakultet hadde i vår den høgaste strykprosenten ved UiB. Heile 13, 1 prosent stod ikkje på eksamen.

– For få byrjar på studiet med rette ambisjonar, så det er ikkje anna enn positivt om talet vert redusert og plassen betre på fakultetet, legg ho til.

TRE TYPAR STUDENTAR

Dekanus ved Det psykologiske fakultetet Odd. E Havik meiner at både studentane og fakultetet vil tene på reduksjonen. Fakultetet ynskjer å

behalde årsstudiet, men satse meir på dei ulike bachelorgradane.

– Slik eg ser det kan ein dele studentane inn i tre grupper. Den eine gruppa byrjar på årsstudiet fordi dei er i tvil om kva dei vil og vel derfor eit fag som er ope. Ei anna gruppe ser på årsstudiet som ei ressurs til utdanninga utan å vilje køyre løpet heilt ut. Den tredje gruppa studentar er dei som er veldig motivert for faget og ynskjer eit samanhengande studieløp. Det er den siste gruppa vi vil satse på, seier Havik.

Forslaget til studieplassreduksjon

ved Det psykologiske fakultetet blir grunngjeve med ynskjet om å betre forholdet mellom ressursar og studenttilgang. Målet for forslaget er ifølge universitetsdirektøren at flest mogeleg studentar søker på opptak til treårige program.

– Det blir reduksjon på dei studentane som ikkje peikar framover, seier assisterande universitetsdirektør Sverre Spildo.

Budsjettforslaget skal handsamast i universitetsstyret torsdag 25. november. S

PÅ FLYTTEFOT Dette skjer med de som bruker Studentsenteret i dag: Studentdemokratiet, Studvest og Studentradioen flytter inn i eksisterende brakker ved Historisk-filosofisk fakultet.

Bergen filmklubb skal leie en fast sal i den nye kinoen i Magnus Barfots gate.

Universitetets symfoniorkester får øve i personalkantina i Christies gate 18.

Studentkorene Sirenene og Arme Riddere og studentteateret Immaturus får også øve i egnede kantiner.

Treningssenteret erstattes av et tilsvarende anlegg i underetasjen på Det psykologiske fakultet.

Studentbokhandelen Studia flytter inn i nye brakker på plassen mellom HF, Universitetsbiblioteket og Sjøfartsmuseet.

Kantinene ellers på Nygårdshøyden får utvidet kapasitet, og Studentsamskipnaden i Bergen ønsker i tillegg å sette opp et telt i tilknytning til kantina på Sydneshaugen.

I MÅL. BSI-leder Olav Handeland, trives på Vitalitetssenteret. Neste år vil de være her i tillegg til Vikinghallen, Haukelandshallen, Lemkuhlhallen og på Fantoft.

UiBs kortsenter flytter inn i ny brakke på samme sted som Studia.

Undervisning blir flyttet til andre undervisningslokaler på Nygårdshøyden, eventuelt til Grieghallen eller andre lokaler ved behov.

BSI får haller Ballsparkere, kordesvingere og andre BSI-ere fryktet mangel på treningslokaler etter rivinga av Studentsenteret. Nå vil UiB gi penger til å leie haller.

Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no Foto: RUNE ELLERTSEN rune@studvest.nov

– Det ordnet seg da vi fikk snakket med de rette personene, sier Olav Handeland, leder av studentidrettslaget BSI. 4

I oktober fryktet han at rivinga av Studentsenteret ville føre til at idrettslaget ikke ville få nok lokaler neste år. Men etter at BSI klaget sin nød overfor administrasjon og styrerepresentanter, tyder alt nå på at Universitetet i Bergen (UiB) vil gi penger til å dekke hall-leie og andre utgifter for BSI. SKAL LEIE SENTRALT

– Nå kan vi vokse som lag utover de 2000 vi er i dag. Kapasiteten har

vært helt sprengt og vi har måttet si nei til flere. Vi har en frisbeeklubb og ei mulig ny kampsportgruppe som nå forhåpentligvis vil få plass, sier Handeland.

Velferdstinget har gitt 125.000 kroner til formålet. Dermed trengs snaue 300.000 til, som universitetsdirektøren har gått inn for at UiB skal dekke. Saken skal opp for universitetsstyret torsdag, og er i utgangspunktet en rein orienteringssak. Hvis ingen foreslår noe annet

vedtak, vil pengene bli bevilget.

MOSJONISTER MÅ TIL FANTOFT

Penger til hall-leie vil også gi Universitetets karateklubb og Universitetets bedriftsidrettslag steder å trene. De som derimot ikke er tilknyttet noen klubb blir neste år nødt til å dra til idrettshallen på Fantoft, hvis de vil trene i hall. Ifølge idrettssjef Bård Johansen i SiB er det mange ledige timer på dagtid der.

Johansen regner med at en del

av de aktive hallbrukerne kommer til å gå over til organisert idrett eller nøyer seg med trening på treningssenteret.

– Men det er klart at den gruppa som bare er interessert i litt mosjon og som ikke har anledning til å komme seg til Fantoft, står på bar bakke neste år, sier han.

– De er velkommen hos oss i BSI, sier Handeland. S

VENTER FORTSATT PÅ PENSUM: FÅR IKKE TATT EKSAMEN

KINESISKE STUDENTER LEVER UNDER UVERDIGE FORHOLD

Nesten tre måneder etter studiestart har synshemmede Mia Jacobsen (bildet) bare fått deler av pensum på lydbok. Hun studerer sosialantropologi ved Universitetet i Oslo og vil ikke ta til takke med dårligere karakterer.

Dermed får hun ikke tatt en eneste eksamen dette semesteret. – Jeg forventer ikke å få pensum med en gang, men å måtte vente helt til november er en tragedie, sier hun. Arne Kyrkjebø ved Norsk Lyd- og Blindeskriftbibliotek synes det er frustrerende når studenter ikke får pensum i tide. – Vi setter et krav til oss selv om å levere pensum innen eksamen, men pågangen er stor og vi har begrensede ressurser, sier han til Universitas.

Zou Nan (21) betalte 40.000 kroner til en kinesisk agent som lovet henne studieplass ved Universitet i Oslo. Til Universitas forteller hun om en fortvilt situasjon for mange kinesiske studenter i Norge der mennesker presses til å jobbe for 20 kroner timen. Agenten informerte ikke om strenge opptaksprøver i engelsk og norsk, eller kravet om ett års høyere utdannelse. Hun fikk hjelp og har nå fått studieplass. Universitas har vært i kontakt med andre kinesiske studenter som har følt seg tvunget til å jobbe svart for ned til 20 kroner timen i søknadsperioden for å overleve. Dette er studenter som har fullført folkehøgskole og bestått språkprøvene og som venter på oppholdstillatelse fra UDI.

Webvalg på Høgskolen:

Førte til valgskred Allerede tirsdag formiddag var studentpolitikernes mål om oppslutning ved valget til Studentparlamentet oppnådd. Over 15 prosent hadde da stemt ved nettvalget som avsluttes fredag.

Tekst: VEMUND JENSEN vemund@studvest.no Foto: TROND SØRÅS trond@studvest.no

Learning» som henger rundt om på Høgskolen er ikke valgmateriell for en studentliste, men en oppfordring om å gå inn på student-web. Her finner studentene informasjon om kandidatene til valget og kan huke av ved dem de ønsker i Studentparlamentet.

DÅRLIG DATAUTSTYR

– Det er helt fantastisk at studentene gjennom å stemme nå tar ansvar for egen studiehverdag, sier leder for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen, John Erling Nordbø.

Tirsdag klokken 13 hadde allerede 952, eller 15,4 prosent av studentene, stemt ved valget. Før valget gikk Nordbø ut med håp om en fordobling av fjorårets oppmøte på 8,4 prosent. Nå er det muligheter for betraktelig høyere oppslutning før valget er omme på fredag.

De tre kandidatene som nå kjemper om Norbøs lederposisjon det kommende året er Asgeir Steinsland Hansen, Erik Bratholm Eidsvik og Lars-Olav Hausberg. Det velges også menige medlemmer til Studentparlamentet.

– Det blir spennende å se hvor dette ender. Det er kjempebra at strategien vår har slått an, jubler Nordbø.

Når Studvest titter innom en av datasalene på Nygård er Remi Breivik allerede inne på It's Learning.

– Jeg stemmer på de kandidatene som har mest erfaring. Men jeg ser jo selvfølgelig på hva de lover også, understreker Breivik.

Sidemann Jan Erik Bergsvik har derimot ingen planer om å stemme.

Han synes det tar for lang tid å sette seg inn i hva kandidatene står for.

Som student i marinteknikk irriterer Breivik seg over dårlig datautstyr på skolen. Dessverre er det ingen av kandidatene som har dette som valgkampsak, men han setter et kryss ved Frode Steien.

– Han går på marinteknikk, så han sliter sikkert med de samme problemene som meg.

Litt mer tilfeldig blir det på ledervalget.

– Vi skal ikke akkurat stemme på hvem som skal styre Norge, sier Breivik. Og gir Erik Bratholm Eidsvik sin stemme på grunn av erfaringen.

VALGLØFTER OG ERFARING

TEMPERATUR PÅ LANDÅS

Og årets strategi har vært å bytte ut fjorårets stemmeurner med valg på nettet.

Plakatene med «Stem på It's

Å si at Høgskolens Nygård-avdeling bærer preg av valgkamp, er vel mildt sagt å overdrive. Noen plakater henger hist og her. En av lederkandida-

NEWS

– I had to go to the doctor's several times a week. The fungus gave me severe allergic reactions. We alerted the landlord as soon as we discovered

tene var innom kantina på mandag.

På Landås skal det være mer spent. Asgeir Steinsland Hansens hjelp med sponsorer og kjendispolitikere til lærerrevyen har tent gnister i leiren til allmennlærerutdanningens egen kandidat Erik Bratholm Eidsvik.

Men ellers er det liten temperatur.

UIB FØLGER ETTER

Nestleder i studentrådet på Nygård, Tina Rosvold, ville gjerne hatt en mer aktiv valgkamp.

– Men valget er lagt til en veldig travel periode. Mange har eksamen og de som stiller opp gjør det de har

mulighet til.

På Universitetet følger de med på Høgskolens web-eksperiment.

– Hvis det er mulighet for å lage et system som ivaretar anonymiteten og hindrer dobbeltstemmer, ønsker vi å arrangere nettvalg neste år, sier NSU-leder Geir Pollestad.

Men han ønsker ikke å slutte med urnevalg, slik de har gjort på HiB. – Nettvalget skal være et tillegg. Urnevalget har fungert bra på Universitetet, så jeg ser ingen grunn til å snu 180 grader med en gang, sier den avtroppende NSU-lederen. S

FORELØPIG VALGDELTAKELSE Tirsdag 23/11 klokken 13 hadde: 391 stemt ved ingeniør 330 stemt ved helse- og sosial 231 stemt ved lærer I år er det omkring 6200 stemmeberettigede ved valget til Studentparlamentet.

Studvest brings you the most important news in brief.

By Alexander Kemp

Victory over landlord The flat Anita Vikøren and Anja Therese Fardal rented was infested by mould fungus. They won over the landlord with the aid of free legal assistance.

VELGER. Remi Breivik savner en ordentlig valgkamp på Høgskolen. – Valgdebatter hadde vært kult. Det ville ihvertfall jeg gått på, sier han. Kameraten Jan Erik Bergsvik er mindre interessert i valget.

the damage, but she did not show up until two weeks later, Vikøren says.

Stig Høisæther from Bergen's tenants' union came to inspect.

– It was about the worst I have seen. We found mould fungus several places, and it had even spread to a mattress.

Høisæther recommended that the girls move immediately.

– When we wanted our deposit

POPULAR ONLINE VOTING

back the landlord refused. She claimed that we were responsible for the damages and demanded we make up for her loss, the girls say.

They took legal action, and won.

Microbiologist Finn Langva at UiB made a report in which he said that the flat was uninhabitable.

Stig Høisæther comments: – This judgement helps students.

However, we have seen even worse cases recently. Landlords seem to think they can get away with anything.

Vikøren has moved back to Sogndal. She is relieved by the ruling, but still feels uneasy about the situation. S

As early as this Tuesday 15 percent of students at Bergen University College had voted online, a figure which was the goal of student politicians.

– It's incredible that students now take charge of their own situation by voting, says John Erling Nordbø, who is leader of the students' parliament at the Bergen University College.

Students can vote via the «it's learning» portal. Remi Breivik is busy voting. – I vote for the candidates who have the most experience. But of course I consider their promises too, Breivik underlines. UiB may offer online voting as an alternative next year. S

300 FEWER PSYCHOLOGY STUDENTS?

The Faculty of Psychology at UiB will see sharp cuts in funding. Students as well as faculty are cheering. Student Heidi Heggland says that a lot of psychology students may well be removed. Too many fail. I hope this will lead to more purposeful students, she continues. Students are placed in three categories: Those who are uncertain about where they should study, those who want psychology as an addition to their other education and finally those who are determined to pursue a degree. The proposed budget will be dealt with by the university's board on November 25th. S 5

N

NYHENDE 24. november 2004

AKADEMIA-SØK FRA GOOGLE

FUSKER MED KAMERAMOBIL

Google åpner nå en ny søkemotor spesielt for forskere, studenter og andre kunnskapstørste, melder IT-avisen. Google Scholar har som mål å gi nettsurfere lenker til relevant innhold med spesielt fokus på akademisk innhold. Søkeresultatene på Google Scholar fører til forskningsrapporter, artikler, bøker oppgaver og referater, og tar hensyn til hvor ofte forfatter, titler og innhold refereres til i andre akademiske tekster når resultatene rangeres. Søkemotoren oppgir også titler på bøker som ikke foreligger på nettet, slik at man kan finne rett litteratur på biblioteket eller i bokhandelen. Foreløpig er tjenesten tilgjengelig på engelsk, fransk, italiensk, spansk og portugisisk.

Flere skoler verden over forbyr mobiltelefoner. Det viser seg at flere og flere bruker mobilkamera til å jukse på eksamen. En student ved Everett Alvarez High School i California ble nylig tatt for å jukse på eksamen med sin kameramobil. Ikke overraskende førte dette til at mobiltelefoner ble bannlyst ved skolen, melder IT-avisen. Den aktuelle studentene tok et bilde av eksamensoppgaven og forsøkte å sende bildet til en venn da han ble avslørt.

Administrasjonen på skolen kalte det et «grovt brudd» på skolens regler og innførte forbud mot mobiltelefoner.

Gruppearbeidets tilbakekomst Hugsar du gruppearbeid på ungdomsskulen? Litt slik er det å vere konsulent for ein dag.

Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM per@studvest.no

12 meter med papir ligg rulla ut mellom Naturhistoriske samlingars reolar for flora og fauna. I det 139 år gamle museumsbygget får studentar for fyrste gong prøve seg på realistiske konsulentoppdrag.

Kunststudent Lise Kristiansen og sosiologistudent Karsten Furnes slit med inspirasjonen. Korleis skal dei fylle dei 12 meterane med korleis Bergen skal kapre fleire utanlandske studentar? Å teikne føtter er bra, finn dei ut, slik at dei kan vise stega i prosessen. Lise teiknar gjerne rundt foten sin.

– Plakaten skal liggje på golvet, slik at vi skal vise som ein veg korleis Bergen bør profilere seg, seier Lise, og er nøgd med påfunnet.

– Dette må vere det mest innovative som har skjedd her på huset på hundre år.

– Sei ikkje det. Dei har jo blått lys på kvalskjeletta, minner Karsten om.

– TENDE MED EIN GONG

Korleis skal eit aktualitetsprogram for ungdom sjå ut? Og korleis kan studentvelferda få eit betre omdømme? Om du ikkje lurer sjølv, gjer TV2 og Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) det.

For det er slike ting 40 studentar skal finne ut av. Dei skal vere kon-

sulentar for ein dag, og på fire timar analysere og løyse problemet. Alt i regi av Karrieresenteret.

– Til vanleg kan det vere litt vanskeleg å engasjere bedriftene.

Men denne gongen tende dei med ein gong, seier Ingrid Wiggen frå Karrieresenteret.

Gruppene som skal løyse bedriftene sine problem er samansett av økonomar, samfunnsvitarar, ingeniørar og kunstnarar.

Stian Sætveit, cash manager i Vesta, var blant dei som tende.

– Eg er spent på kva studentane kjem fram til. Oppgåva deira er å finne ut om vi bør satse på helseforsikringar, og det er eit spørsmål vi stiller oss no, seier Sætveit.

– Dessutan er det kjekt å hjelpe studentane. Som student i Rotterdam for nokre år sidan var eg med på noko liknande. Eg veit kor bra det er.

god timebetaling, altså, sjølv om den neppe kan måle seg med dei vanlege satsane i konsulentbusinessen.

– Behageleg å få ei så konkret oppgåve, seier Maria Almaas, som fekk i oppdrag å hjelpe Studentsamskipnaden. Lagkamerat

Ole Jørn Borum er einig.

– Ja, til vanleg er studiane veldig teoretiske, seier han.

– Dessutan har eg fått eit langt betre inntrykk av SiB. No skal det jammen bli kronerulling for studentvelferda. S

PINUS MONTANA

Rundt om på muséet er problemløysinga godt i gang. Stressa konsulentar prøver så godt dei kan å få overblikk over problemet.

Besøkande barnehagar med uakademisk høg stemmebruk hjelper nok også på stressnivået. SiB-laget held i alle fall motet oppe. Rett ved ein gamal Pinus montana, eller furu om du vil, skriv Elisabeth Havnen og Maria Almaas notatet sitt til Samskipnaden.

– SiB må bruke det nye studentsenteret til å profilere seg sjølve.

Vi veit alt for lite om dei, seier Elisabeth.

– Bra!

STEG. Om ein time skal Lise Kristiansen presentere korleis Bergen kan bli meir attraktiv for internasjonale studentar. Det fyrste steget er hennar eigen fot. Karsten Furnes følgjer med.

6

Arbeidstida er over, og heile salen roser seg sjølve i kor etter utført dyst. TV2 har blitt tilbydd eit godt aktualitetsprogram, så godt at fjernsynskonsulentane får fyrstepremien frå dommarane og ein tusenlapp rett i lomma til kvar. Ei

HALLELUJA. Kaospilot Torstein Brandrud leier forsamlinga i eit unisont «Bra!». Alle skal få ros. På den måten skal teama buildast.

– KAST UT FLERE LÆRERSTUDENTER

KRISTNE PRIVATSKOLER ER SKUFFET

– Flere lærerstudenter bør kastes ut av studiet fordi de ikke passer til å bli lærere, mener nestleder Marius Eide Bruun i Pedagogstudentene. Bruun sier til P3 NÅ at sikkerhetsnemdene ved lærerutdanningene i Norge er for feige og unngår å sile ut studenter som er uskikket som lærere. På fem år har Norge utdannet 30.000 lærere, og sikkerhetsnemdene har bare hatt 20 utkastingssaker. Leder Bjørn Berg i Nasjonalt råd for lærerutdanningene innrømmer at noen slipper igjennom som ikke burde blitt lærere, men sier at det er naturlig at de fleste lærerstudenter får jobb.

Politikernes løfter om lik behandling av offentlige og private høgskoler har ikke utløst de bevilgningene som kristne, private høgskoler håpet på. Rektor Egil Morland ved Norsk Lærerakademi i Bergen er misfornøyd med situasjonen. – For oss er det at vi ikke får støtte til forskning det såreste punktet. Vi driver forskning, og vi finansierer stipendiater, men disse må ta sine grader gjennom andre læresteders doktorgradsprogram. NLA får bare halvparten så mye i støtte per student som det andre høgskoler får, sier Morland til Vårt Land.

SLIK KAN DU FÅ HJELP Har du inntekt under 230.000 kroner og formue under 100.000 kroner har du rett på fri rettshjelp.

Fri rettshjelp omfatter både fritt rettsråd (veiledning og hjelp utenfor rettergang) og fri sakførsel.

I boligsammenheng dekkes kun saker rundt oppsigelse og utkastelse.

Alle advokater plikter å informere om hvorvidt din sak dekkes av ordningen.

Søknad om fri rettshjelp kan også sendes direkte til fylkesmannen i ditt hjemfylke.

Jussformidlingen i Bergen og Leieboerforeningen i Bergen kan hjelpe deg i boligsaker.

HJELPER. Stig Høisæther, leder av Leieboerforeningen, mener utleierne i byen tar seg for store friheter.

Vant over hushaien Leiligheten til studentene Anita Vikøren og Anja Therese Fardal var infisert av muggsopp. Men med fri rettshjelp vant de over hushaien.

Tekst: PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no Foto: ANNICKEN C. MOHR annicken@studvest.no

– Jeg var innom legevakten flere ganger i uken. Muggsoppen gjorde at jeg utviklet kraftige allergiske reaksjoner. Vi ga beskjed til huseieren med en gang vi oppdaget skaden, men hun dukket ikke opp før over to uker senere, sier Vikøren.

De kontaktet Leieboerforeningen i Bergen som kom på befaring. Leder Stig

Høisæther forteller om hva han så: – Det var noe av det verste jeg har sett. Vi fant muggsopp flere steder i leiligheten, det hadde også spredt seg til den ene av jentenes madrass.

Leieboerforeningen rådet jentene til å si opp husleieavtalen og flytte ut på dagen. Men dette skulle vise seg å bli problematisk.

MÅTTE GÅ RETTENS VEI

– Da vi krevde depositumet tilbakebetalt nektet huseier blankt. Hun påsto at vi selv var skyldig i skadene, og krevde dessuten at vi måtte betale erstatning for tapt inntekt.

Da gikk jentene til rettssak.

Leieboerforeningen i Bergen benytter seg av fri rettshjelp på vegne av klienten, men Høisæther er kritisk

til dagens ordning: – Fri rettshjelp dekker et altfor snevert område. Det er synd at det ikke finnes et bedre tilbud.

Vikøren er fremdeles opprørt over den behandlingen de ble utsatt for. Under rettssaken påsto huseieren at manglende lufting var årsaken til muggsoppen. Jentene ble også holdt ansvarlig for å ha stengt ventilene i leiligheten.

– Hun anklaget oss for å ha stengt ventiler som faktisk ikke fantes. Foruten et par vindusventiler var det ikke muligheter for utlufting i det hele tatt, sier Vikøren.

av helsemessige årsaker var ubeboelig for mennesker. Muggsopp avgir sporer som spres gjennom luften.

Og disse sporene trives godt i menneskekropper.

VIKTIG DOMSAVGJØRELSE

27. september i år, halvannet år etter at Vikøren og Fardal kontaktet Leieboerforeningen, forelå dommen.

Jentene ble tilkjent hele depositumet på 13.000 kroner og erstatning på 14.703 kroner, i tillegg til at huseieren måtte dekke saksomkostningene deres på 43.400 kroner.

– Denne dommen har styrket studenter på leiemarkedet. Dette er en veldig viktig domsavgjørelse, den legger føringer på hvilke rettigheter man har som leietager, sier Høisæther Vikøren har i dag flyttet hjem til Sogndal. Hun er lettet over sakens utfall, men er kritisk til hvordan huseieren opptrådte. Høisæther er også kritisk til dagens boligmarked.

– I ettertid har vi sett enda verre tilfeller. Det er nesten som om markedet ikke har utviklet seg siden 1920tallet. Mange utleiere tror nesten at de kan tillate seg hva som helst. S

UBEBOELIG FOR MENNESKER

Mikrobiolog Finn Langva ved UiB konkluderte i en rapport at leiligheten

– Uerfarne studenter Jussformidlingen i Bergen er ikke i tvil: Studentene vet for lite om sine rettigheter.

– Vi har mange skrekkeksempler å ta av: Huseiere som skifter låser uten å gi leietager beskjed, urettmessig utkastelse, uklarheter rundt depositumsbetaling, og huseiere som låser seg inn i leiligheten når

leietager er borte. Listen er lang, sier Ronny Pettersen, saksbehandler ved Jussformidlingen i Bergen.

Odd Gunnar Kallevik, også han saksbehandler hos Jussformidlingen, stemmer i: – Mange studenter er nye og uerfarne på boligmarkedet. De kommer til oss med spørsmål om det meste rundt leieforhold, det er mye usikkerhet særlig rundt depo-

situmsspørsmål. Mange leietagere har betalt depositumet kontant til huseieren sin, eller huseier har krevd flere måneders depositum betalt rett inn på hans eller hennes private konto. Dette er faktisk ulovlig, en slik depositumsordning er å regne som forskuddsleie, og da har man en øvre grense på én måned!

Jussformidlingen i Bergen har rundt 400 boligrelaterte saker i året. S

UBEBOELIG. Slik så det ut i leiligheten studentene bodde i.

Ubeboelig, ifølge en mikrobiolog fra UiB. Privat bilde.

7

N T

NYHENDE TEMA 24. november 2004

STUDENTENES FREDSPRISVINNER LØSLATT

LAVT UTDANNEDE MENN TAPER

Lørdag 20. november ble lederen for studentopprøret i Burma i 1988, Min Ko Naing, løslatt etter 15 år isolert i fengsel. Naing ble tildelt Studentenes fredspris i 2001, som leder for den burmesiske studentorganisasjonen All Burma Federation of Students Unions (ABFSU). Studentenes fredspris deles ut annethvert år under den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT), og prisen deles ut på vegne av studenter i Norge. I 2001 mottok representanter for ABFSU prisen i Trondheim på vegne av Min Ko Naing. – Dette gir håp til andre menneskerettighetsforkjempere som sitter i fengsel, både i Burma og resten av verden, sier Sæba Bajoghli, leder for ISFiT2005.

Unge voksne menn med lav utdanning, og som fikk undervisningsstøtte i skolen som barn, faller oftere ut av arbeidslivet enn andre, melder NTB. Studien er utført blant menn med lavt utdanningsnivå som er født i årene 1967-76, og offentliggjøres i siste nummer av Tidsskrift for Den norske lægeforening. Unge, voksne menn med lav utdanning har lavere arbeidsdeltakelse under lavkonjunktur og høyere arbeidsdeltakelse ved høykonjunktur.

Menn som fikk hjelpestøtte som barn, opplever sterkere konjunktursvingninger enn andre.

Forskjellen i arbeidsdeltakelse mellom menn med lav og høy utdanning økte i perioden 1991-2001.

Tid for sammenslåing Instituttene skal bli større og mer effektive. Mat.nat. har allerede gjort det, medisin gjør det - snart kan resten av Universitetet stå for tur.

EIRIK MELING eirik@studvest.no

– Jeg kan ikke se noen negative sider med den nye ordningen hos oss, sier Dag Aksnes, dekan på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (mat. nat.).

Den nye reformen han snakker om handler om sammenslåtte institutter og ansatte instituttstyrere i stedet for demokratisk valgte, slik det vanligvis er på Universitetet i dag. Mat.nat. har nylig vært igjennom en slik omorganisering hvor de har gått fra 12 til åtte institutter. Relaterte fagfelt skal jobbe sammen under felles administrasjon.

– Strategisk ledelse er sentralt.

Med en sterk og uavhengig ledelse med mer ressurser å fordele har instituttene i realiteten mer kontroll over egne midler. Samtidig skal ledelsen være godt faglig fundert idet fagmiljøet på instituttet får nominere kandidater selv. De fakultetstyret velger å ansette er faglig aktive personer, sier Aksnes.

– MER DEMOKRATISK

Lederen er viktig i den nye ordningen.

Han får mer makt over instituttet.

Bakgrunnen for omorganiseringen som begynte i 2001 var en evaluering på alle fagene på mat.nat. hvor konklusjonen var at noe måtte gjøres med styringen og instituttstrukturen.

– Den forrige modellen, den såkalt demokratiske, fungerer svært godt i en tid hvor inntektene øker. Alle fagområdene vil da etterhvert få overføringene de behøver. Men på 90-tallet opplevde vi en knapphet i ressursene på mat.nat. Da hadde vi problemer med å enes om hvor kuttene skulle komme. Vi endte med alliansebygging og posisjonering i kampen om ressursene.

Aksnes mener at dette gikk ut over det reelle demokratiet.

– Makten forsvant med kranglingen innad. Med en klarere ledelse har vi nå mer kontroll over egne ressurser.

Dermed blir dagens modell mer demokratisk enn den såkalte demokratiske modellen, sier han.

Aksnes mener denne modellen bør innføres på alle fakulteter.

Rivedal understreker at den demokratiske legitimiteten i stystemet må opprettholdes, men mener at ansatte instituttstyrere ikke nødvendigvis er et problem for legitimiteten.

– Så lenge dekaner og rektor er demokratisk valgt, er det et viktig bidrag til at demokratiet opprettholdes, sier han.

Nylig gikk alle de ansatte på Sosialantropologisk institutt ut mot sammenslåingene gjennom et leserbrev i UiB-avisa På Høyden. Visestyrer Olaf Smedal ved instituttet mener HFog SV-fakultetet bør få ha en annen ordning enn de andre fakultetene om de vil.

– Det er forskjell på så utstyrsavhengige fakultet som mat.nat. og medisin, og mer teoritunge fakultet som HF og SV. Den økonomiske styringen blir mer avgjørende når en trenger et forskningsskip til 300

millioner kroner, enn når en forsker på tyske verb. Kort sagt: det som er lurt på mat.nat. trenger ikke være lurt på HF. Smedal mener instituttene på SV har egne fagtradisjoner som bør tas vare på.

– En sammenslåing vil kunne gjøre det vanskelig å ta vare på og videreføre fagdisiplinenes institusjonaliserte historie, sier han.

VURDERER ETT HELSEFAKULTET

Torsdag 25. november skal universitetsstyret behandle en sak om nye ledelsesformer og organisering av UiB. I universitetsdirektørens forslag ligger det også et forslag om en instituttsammenslåing på Medisinsk fakultet. I 2002 var det 17, nå ønsker direktøren å kutte ned til seks. Ansatte instituttstyrere foreslås også.

Ytterligere medisinsk sammenslå-

ing kan komme. En sak om etablering av et eget helsefakultet bestående av medisin, odontologi og eventuelt psykologi er oppe.

Ifølge fakultetsdirektør Johannes Teigland på medisin er det imidlertid fortsatt langt frem til et eget helsefakultet. S

NY ORGANISERING Universitetsdirektøren foreslår følgende for fremtidig organisering på UiB: Instituttstrukturen skal vurderes og styrerne skal ansattes, ikke velges.

Færre institutter på medisin og utreding av muligheten for et stort helsefakultet.

Hvordan rektor og dekaner skal velges avgjøres etter at den nye loven for universitetene er klar.

– IKKE FOR ALLE

Fakultetsdirektør på Historisk-filosofisk fakultet (HF), Audun Rivedal, utelukker ikke at de kan følge i mat. nat. sine spor.

– Vi evaluerer nå administrasjonen og instituttstrukturen. I løpet av våren vil vi finne ut hvordan vi skal organisere oss.

– Kan ikke administrere oss til kvalitet Tekst: LARS KVAMME lars@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

– Det eksisterer en misforstått oppfatning av at man ikke kan samarbeide med andre institutter hvis man ikke slår dem sammen. Samarbeid i dag handler ikke om store enheter, mine nærmeste samarbeidspartnere sitter ved universiteter i Europa og Afrika.

Det er ikke en felles administrasjon som skaper samarbeid, sier Knut Krzywinski. Han er førsteamanuensis

8

ved det nye biologiske instituttet.

Institutt ble opprettet for under ett år siden ved en sammenslåing av tidligere Botanisk institutt, Institutt for fiskeri- og marinbiologi, Institutt for mikrobiologi og Zoologisk institutt.

Krzywinski har helt siden starten vært kritisk til sammenslåingen av enheter.

Han peker på at det har gått ett år siden sammenslåingen uten at det har kommet noe særlig ut av det annet

VIL IKKE. – Det vi ser er at Universitetet blir en bedrift. Mat.nat. er som vanlig flinkeste elev i klassen, sier biologen Knut Krzywinski. enn mer tungrodd administrasjon.

– Det saken gjelder nå er skadebegrensing. Det er ikke blitt noen merkbar gevinst i samarbeidet mellom de ulike delene av biologien, sier han.

Førsteamanuensisen jobber selv med forskning på sammenhenger mellom biologi og utvikling, et lite prioritert forskningsfelt ved det nye

instituttet.

– Vi forsker i de krokene flertallet ikke ser. Jeg er redd det er denne typen forskning som på sikt vil lide i det nye universitetet som vokser fram, sier han.

Peter Emil Kaland er fungerende instituttleder på biologi. Han var med på prosessen i forkant av sammenslåingen og er mer positivt innstilt.

– Styrken vår blir på sikt å samle det biologiske forsknings- og utdanningsmiljøet på et sted og under samme administrasjon. Det man oppnår er økt samarbeid på tvers av de tradisjonelle instituttgrensene og en mer dynamisk administrasjon.

S

K

KULTUR

ERFARNE STJERNER I STORELOSJEN

CAFÉ KAFAAN FÅR HJELP AV ARTISTAR

På laurdag kjem norsk-engelske Food til Kvarteret. Food har to gonger vorte invitert av britiske Ats Council til å turnera i Storbritannia, og har spelt på ei lang rekke jazzfestivalar i Europa og Norden. Dei har og levert bestillingsverk til to av Storbritannias største jazzfestivalar. Dei har platekontrakt med Rune Grammofon/ECM, og gav i 2002 ut si tredje plate «Veggie». Medlemmene i bandet har tidlegare jobba med alt frå kammerjazz til indisk folkemusikk.

Den vesle Kafé Kafaan i Vestre Torggate må frå 1. desember flytta ut, skriv BT. Tysdag kveld fekk dei hjelp til husleiga i beste «Band aid»-stil, gjennom ein konsert på Kvarteret. – Me har nokre lokaler i kikkerten. Opprinneleg hadde me håpa på hjelp frå kommunen til å finna noko, men me har ikkje fått mykje hjelp derifrå.Denne konserten er stort sett det einaste som kan hjelpa oss, seier Kieran Kolle, som er ein av idealistgjengen som driv kaféen, til avisa. Artistane som spelte var mellom anna Major Parkinson, Mathias Tellez og Godamnit.

24. november 2004

Lammekoteletter i soloppgang I fjor ble Lambchop spurt om å lage musikk til en stumfilm. Det gikk så bra at de tok med både film og musikk på turné til Europa. Forrige torsdag var de på Studentsenteret.

– Det er behagelig å kunne sitte med ryggen til publikum og ikke være synlig hele tiden. Det kjipe er at jeg ikke kan drikke så mye før jeg går på scenen, for når filmen først har begynt så må jeg jo sitte der til den er ferdig.

Kurt Wagner tenner en røyk og smiler til kameraet. Snøen laver ned rundt ham utenfor Studentsenteret. Han synes denne turnéen er en fin avveksling fra vanlige konserter.

– Hvor mange ganger har du sett filmen?

– Oh, a thousand times, ler han.

– Men den blir bedre for hver gang.

OPPDRAG SUNRISE

Sunrise er en stumfilm fra 1927. Den handler om et ektepar ute på landet som nylig har fått et barn sammen. Problemet er at faren til det unge barnet er forelsket i en kvinne fra byen.

Sammen legger de en plan for å drepe hans kone. Det går heldigvis ikke som planlagt.

San Fransisco Film Festival kontaktet bandleder Kurt Wagner bare to måneder før filmfestivalen skulle avholdes i fjor. De fortalte om en gammel film som het Sunrise, og spurte om Lambchop ville lage musikk og fremføre den under en visning på festivalen. Ifølge Wagner selv hadde han en del sanger liggende som fortsatt ikke var gitt ut på plate. Han tok noen av disse sangene og tilpasset dem lerretet.

Resultatet ble så bra at de nå har lagt ut på en lengre turné i Europa med filmen.

FILM OG MUSIKK

KVALITET. – Sunrise blir bare bedre og bedre for hver gang jeg ser den, sier frontfigur i Lambchop, Kurt Wagner.

Store Auditorium er nesten helt fullt av folk.

Døren nede ved siden av scenen åpner seg og inn kommer Lambchop. Publikum klapper dem opp på scenen hvor instrumentene står og venter på dem. Musikerne setter seg ned med ryggen vendt mot publikum. Lysene

slokkes. Filmen rulles.

Det er en spesiell opplevelse å se en film med live musikk på denne måten. Musikk er så vanlig til film i dag at vi sjelden tenker over hvordan det var i filmens yngre dager.

Tanken slår deg lettere når musikken fremføres av mennesker som sitter rett foran lerretet og fremfører den.

Til å begynne med er det så spennende med Lambchop der nede på scenen, at man glemmer å følge med på filmen. Handlingen er heldigvis såpass tydelig at man får det med seg likevel.

Etterhvert blir man så revet med at filmen at man glemmer å høre etter på musikken.

Omtrent halvveis i filmen glir de to endelig umerkelig over i hverandre, og man glemmer at de var adskilt i utgangspunktet.

– Jeg vil ikke at musikken skulle være distraherende, sier Wagner etter konserten.

Bandet lykkes med dette. Selv om musikken var flott, var det filmen som stod i sentrum.

LAMMEKOTELETTER?

Lambchoplederen synes det er flott at Rikskonsertene støtter dette prosjektet så han kan ta med filmen og bandet rundt i Norge.

Her i byen er det Bergen Jazzforum og Bergen Filmklubb som arrangerer. Hva så med navnet?

Hvorfor heter bandet Lambchop?

– I don't know, I liked the name, sier han og retter på brillene før han fortsetter.

– Vi ble tvunget til å skifte navn tidlig i karrieren fordi det navnet vi hadde var opptatt. Jeg synes det var veldig irriterende, og bestemte meg for å velge et navn som var så teit at vi aldri ville måtte bytte navn igjen.

S

Tekst: FRANK LANDE / frank@studvest.no Foto: MARTHE SVANTESVOLD / marthe@studvest.no

MØRKT. Med den gamle sort/hvitt-filmen i bakgrunnen, spiller de mørke skyggene i Lambchop filmmusikk live.

9

Den ensomme fly Vestlandscowboyen Ragnar Hovland fikk bergensstudenter til å drikke vin med katter på hustak. Men han er ikke kongen av Holbergstuen av den grunn.

«Røyken låg tjukk og trugande over heile Holberg. Øldrikkarar dukka ein augneblink fram or skodda for så å bli borte igjen».

– Det har skjedd noe her etter røykeloven, medgir Ragnar Hovland og skuer ut over et knippe høsthustrige pensjonister som døser over karbonadesmørbrødene. Selv om stoffplantene i vinduene og det mønstrede sofatrekket i pastell ikke stammer fra de ferskeste interiørmagasinene, er ikke Holbergstuen den samme.

– På 70-tallet var det faktisk mange studenter her. Vi satt og drakk og røkte. Det er andre tider nå.

For det har gått mer enn tjue år siden vestlandsforfatteren udødeliggjorde Holberg og studietiden i Bergen med sin andre roman «Sveve over Vatna». I dag er Hovland tilbake i byen for å lese tekster på Ricks.

– Jeg pleier å stikke oppom her når jeg er i Bergen. Vanligvis ser jeg et og annet kjent fjes fra studiedagene.

Men i dag er Hovland på bortebane.

SJENERT EKSENTRIKER

Slik burde det vel også være. For den 52-årige skrivemaskinen fra Vestlandet er eksentrikeren som elsker de populære seriene på teve og helst vil ligge i sofaen eller stå og titte ut gjennom stuevinduet. Hovland er forfatteren som leser klassisk litteratur, men som ikke er redd for å medgi at han koser seg med Donald Duck og populærkulturelle bøker om musikk. Og kanskje mest av alt er han ekshibisjonisten som startet synthpop-bandet Dei nye Kappelanane og som har gjort suksess med alt fra den eksistensialistiske Kritikerpris-vinneren «Ei Vinterreise» til egenillustrerte barnebøker og Odd Nordstogas sangtekster. Slike menn finnes det ikke så mange av i Norge.

Fra 1972 til 1980 tok Hovland filologistudier ved Universitetet i Bergen. Et studium som endte med hovedfagsoppgave i fransk om forfatteren Boris Vian.

Du må ha vært en særdeles eksentrisk student?

– Nei, det var jeg nok ikke. Ingen kan si at jeg dominerte studentlivet i Bergen. Jeg er egentlig ganske så beskjeden og sjenert, medgir forfatteren.

Vestlandscowboyen med 34 bøker på samvittigheten ser påtagelig alminnelig ut der han sitter med mørk blazer og ovale lektor-briller, forsiktig nippende til rødvinen. Bare den sorte swatch-klokka med hvite pynteblader i remmen, vitner om at forfattereren har sine sider. Kan det

være derfor pensjonistene på nabobordet sender ulme blikk? Slik hadde det ikke vært for noen tiår siden.

KNAPP KULTFIGUR

«Vi var mange som gikk omkring i Bergen med Hovland på innerlommen. Drakk vin med katter på hustak, hadde Hovlandske samtaler i trange bakgater, ikledd Fretex-dresser og hatt». Slik beskriver Henning H. Bergsvåg stemningen på Høyden etter at Hovland hadde sluppet «Sveve over Vatna» i 1982. Hovland ble kultfigur. Det var mange som fant mye i historien om den navnløse hovedpersonen fra bygda og hans første studieår ved Universitetet. Dette var historien om kjærlighetskvaler og posisjonering, studieforventninger og ungdomsliv. Og ikke minst var det beretningen om den mytiske drukkenbolten Dr. Munk og den kriminelle kjenningen Waglen som pleide å ta kvelertak.

Er «Sveve over Vatna» fortellingen om Ragnar Hovlands studieår i Bergen?

– Nei, det er det nok ikke. Men selv om «Sveve over Vatna» er fiksjon, har jeg brukt mange av de beste situasjonene mine der. Det er mye av meg selv i Waglen og Munk. Spesielt har Munk mye som appellerer til meg. Han er så fri, rebelsk og slagferdig. Jeg er veldig stolt over at jeg har skapt en slik romanfigur som har levd sitt eget liv. Munk har blitt et begrep. Det finnes blant annet en Dr. Munk restaurant på Husnes.

Pensjonistene mumler mutt. Hovland nipper til rødvinsglasset, gnir seg søvnig over ansiktet og sleiker seg over den speilblanke overleppa.

Forfatterens varemerke, barten, er vekk. Det samme er sporene av de energiske 70-årene.

ENGASJERT OPTIMIST

I «Sveve over Vatna» skriver Hovland at universitetet for noen tiår siden «var stedet for deg som ville gå i år etter år og likevel ikke bli til noe når du var ferdig». Hvordan preget dette tilværelsen?

– Jeg var nok en bedre student enn hovedpersonen i romanen. Men det var andre tider den gangen. Du ble noe uansett hva du gjorde. Det er nok tøffere nå. Jeg var en skippertakperson som etter hvert ble god til å ta eksamen. Men det var andre ting her som betydde mye for meg.

Jeg oppdaget mye stor litteratur og så mye film på filmklubben. Gjennom tidskriftet TUN fikk vi snakket om litterær kvalitet og fikk saker på trykk. Der gjorde vi alt fra å bruke hullemaskin til å stå ute og selge. Men det var ikke et øre i fortjeneste. Snarere tvert i mot. Vi la opp i 1978 med en peppersteik-middag på Wesselstuen.

ROTLØS. Mange føler seg hjemme i Ragnar Hovlands bøker. Forfatteren selv føler seg ikke helt h

ytter

For Hovland var 70-tallet en viktig impuls.

Det var politikk, engasjement og store taler.

70-tallet var alt det du tror det var, har Hovland skrevet.

– Det var en tid med harde bud, men samtidig en tid med optimisme og løftet stemning.

Og midt oppe i dette begynte Hovland å skrive. Da vestlendingen var på sitt siste studieår, slapp han sin første roman «Alltid fleire dagar».

For en student som hadde bodd i fem forskjellige hybler uten dusj var dette en god tid.

– Jeg følte meg for første gang fryktelig rik.

Men 33 bøker senere har du vel ikke tjent så veldig mye penger?

– Nei, men jeg klarer meg. Jeg har et lite, men trofast publikum og da trenger jeg ikke å være noen bestselger. Hvis jeg hadde skrevet på bokmål kunne jeg sikkert solgt like mye som Lars Saabye Christensen, for vi er ikke så fryktelig ulike.

ROTLØS VESTLANDSCOWBOY

hjemme i Bergen lenger.

Noe som derimot er unikt ved Hovlands forfatterskap er dyrkingen av reisen. I alle sine 34 bøker har noen vært på flyttefot. Men selv om den navnløse hovedpersonen i «Sveve over Vatna» er en typisk bygdeungdom på bortebane i byen, og vestlendingen står fram som utkantstrøkenes talsmann, er ikke dette Hovland.

– Nei, det er det nok ikke. Jeg flyttet jo til

Bergen fra Stavanger og hadde bodd i by før. Jeg lagde et litt klisjéaktig bilde av bondestudenten.

Han som gikk og spiste middag på Kaffistova Ervingen. Men det var jo også en tid da det var større forskjeller mellom bygd og by. I dag har jo alle ungdom de samme referansene.

Til tross for at han ser ganske så harmløs og satt ut der han sitter, har Hovland fått stempelet «rotløs vestlandcowboy». Familien flyttet mye i forfatterens barndom. Og dette har preget litteraturen.

– Vi flyttet første gang da jeg var fire, og da gjorde det ikke så mye. Men den andre gangen var jeg 11 og fikk et lite sjokk. Dette flyktige er nok en grunnfølelse jeg har.

I dag er hjemme egentlig den horisontaldelte tomannsboligen i villastrøket Nordberg i Oslo, men å komme til Bergen gir vissnok også en følelse av å komme hjem. Kanskje er det også denne flyktigheten som gjør at Hovland gikk ut av Sydneshaugen den siste dagen med en følelse av frihet.

– Årene på Universitetet var absolutt en berikelse, men nok var nok. Jeg gledet meg over å vite at jeg aldri skulle tilbake.

– Denne diktsamlingen inneholder et dikt som heter «Kveldssong for deg og meg», så det er av rent kommersielle hensyn at den har blitt trykket opp igjen, spøker Hovland og holder opp samlingen «Elefantmannen» fra 1985.

I salen står Odd Nordstoga og ler som en luring. Erlend Loe henger i baren og gir gjerne noen lovord om sin forfatterkollega.

– Ragnar er en av mine favoritter. Han klarer å kombinere det underfundige og det morsomme.

Han gir den absurde humoren en dybde og en melankoli som har inspirert meg.

Med lett sarkastisk tone utløser eksentrikeren Hovland et spontant latterbrøl på en av de fremste bordrekkene. I dette selskapet virker Hovland så trygg og selvsikker. Den sjenerte studenten har gått og lagt seg for kvelden.

– Det handler rett og slett om å opparbeide seg en trygghet på det man gjør. Jeg har fått en selvsikkerhet gjennom alt jeg har gjort disse årene. Tidligere har jeg blitt beskrevet som en introvert ekshibisjonist. Det tror jeg stemmer.

Også på Holbergstuen er det orden i kosmos. Pensjonistene har fått tilbake stambordet og mannen med lektor-brillene er vekk.

Hverdagshelten kommer ikke tilbake på en stund.

INTROVERT EKSHIBISJONIST

– Grisen står og hyler i den stille kveld, begynner Ragnar Hovland i Visekjelleren på Ricks. Den rotløse vestlendingen føler seg tydeligvis hjemme.

S

Tekst: PÅL HAUFF HVATTUM / pal@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM / per@studvest.no

K K ULTUR

VIL HA PROFESSORSKULE

DÅRLEG NETTVERK PÅ NTNU

– Me manglar ein vitskapleg karrièreveg. Dette har vorte peika på i ei rekke fagevalueringar, seier dekanus ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, Dag Aksnes, til På Høyden. Han meinar ein treng opplegg som fører meir direkte fram til moglege professorstillingar. Ved HF-fakultetet stiller ein seg meir tvilande til ei slik løysing.

Dekanus ved fakultetet, Vigdis Songe-Møller, påpeikar at det vert tilsett relativt få professorar, og at eit slikt løp difor vil vera svært usikkert.

Bruken av bærbar PC har eksplodert på NTNU, men det trådlause nettverket har ikkje halde følgje, skriv Under Dusken. Salet av bærbare gjennom avtalar som Universitetet har forhandla fram, har auka med heile 107 prosent frå 2002 til i dag, og leiinga lovar no å byggje ut det trådlause nettverket. I Bergen er slike nettverk bygd ut mellom anna på Studentsenteret, Kvarteret, NHH, Jussbygget og på Realfagbygget.

24. november2004

LAND I SIKTE. Sammen med varierende mannskap seilte Geir Olav Løken og Gunnar Storbø langs de karibiske øyer. I det fjerne skimtes øya Saba. Private foto.

Soloseilas over Atlanteren - Tanken på å gjøre det alene var tiltrekkende. Det er jo en stor utfordring. Dessuten hadde jeg ikke råd til flybilletten hjem, sier seileentusiaten Geir Olav Løken smilende.

I sommer kunne sunnmørsgutten endelig tråkke på norsk jord igjen etter halvannen måned alene på havet. Ferden, som gikk fra Bermuda til Norge, kan ikke sies å være noe annet enn en impulsiv handling.

– Det var meningen at noen kamerater fra BSI Seiling skulle være med på turen, forklarer Geir Olav, som selv er aktivt medlem i klubben.

– Men avreise fra Bermuda var i mai, og da er det jo eksamenstid her hjemme. Dermed kunne ingen være med. Å hyre et ukjent mannskap var aldri aktuelt. Dessuten hadde Geir Olav nettopp levd tett på kameraten Gunnar Storbø og annet vekslende mannskap 24 timer i døgnet de siste fire måneder. Tanken på å være alene var derfor fristende.

del dollar, var det et billig kjøp sett med norske øyne.

– Gunnar jobber og hadde dermed klart å legge seg opp en del penger. Jeg, som er student, hadde ikke fullt så mye. Derfor betalte Gunnar båten mens vi begge spleiset på utstyret og de løpende utgiftene. Begge tok risikoen, forteller han.

I den nyervervede, amerikansk-registrerte båten satte de kursen mot Cuba. Med stjålet amerikansk flagg.

– Man betaler jo ikke for et amerikansk flagg, ler Geir Olav. Før avreise lurte han seg bort til en flaggstang, og stjal med seg et.

Stjerner og hvite og røde striper prydet båten over Mexicogolfen.

LITE PENGER TIL UTSTYR

STJÅLNE STRIPER

HAVSKAPNINGER. Underveis dukket det opp både barracudaer og livsfarlige maneter.

12

Geir Olavs reise startet allerede i januar i år.

Sammen med Storbø reiste han først til Miami i Statene, hvor de gikk til innkjøp av den 32 fot lange seilbåten. Og selv om de måtte ut med en

Da Gunnar og han ankom til Bermuda, takket Gunnar for seg. Han hadde andre ting på programmet, og satte seg derfor på flyet hjem til Norge. Geir Olav valgte sjøveien. Ifølge ham selv var ikke det noen stor bragd.

– De fleste kan krysse Atlanteren alene.

Det krever ingen særlige kunnskaper unntatt grunnleggende seileferdigheter. Det viktigste er å være lærevillig, erfaringer gjør man underveis.

Men etter å ha tenkt litt, sier han: – Det er kanskje ikke så mange som har krysset Atlanterhavet i så lite utstyrt båt som jeg hadde. Båten var kun utstyrt med det mest nødvendige, og manglet blant annet nødpeilesendere og langdistanseradio. Det hadde vi ikke penger til.

UFRIVILLIG STOPP

Geir Olav fikk heller ikke brukt for slikt utstyr, selv om det en gang var nære på. Forstaget på en av de fire wirene som holder masten holdt på å ryke midt ute på havet. Det oppdaget han ved en tilfeldighet.

– Jeg skulle bøye meg ned og klappe noen delfiner som svømte langs båten. I det jeg bøyer meg øyner jeg tilfeldigvis at festet til forstaget var skadet.

UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I OSLO DIGITALISERAR

EKSTRA PENGAR TIL LIKESTILLING VED UIO

Universitetsbiblioteket ved Universitetet i Oslo har vedteke at dei som hovudregel berre skal tilby tidsskrift i digitalt format, skriv Universitas. – Me ser at elektroniske tidsskrift er veldig populære, berre i fjor hadde me ei dramatisk auke i bruk. Dessutan gjer det jo òg auka tilgjenge. Ein tredje grunn er at me trur me kan spare på dette, seier direktør Jan-Erik Røed ved Universitetsbiblioteket til avisa. Leiar i Faglitterær forfattarforening, Rune Ottosen, er skeptisk: – Min spontane reaksjon er at det er svært beklageleg at ein kuttar dei tradisjonelle tidsskrifta i trykt form.

Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo har totalt bevilga tre millionar kroner til likestillingsføremål neste år, skriv Universitas. Dei skal delast ut etter ein insentivmodell som lønnar ynskt utvikling økonomisk. Mellom anna får ein tilskot dersom antal kvinnelege professorstillingar vert auka. – UiO har vedteke ein veldig lovande plan for likestillingsarbeid, så det som vert spennande er korleis planen vert implementert i praksis, seier Kari Melby i Kvinner i forskning sin komité for integreringstiltak, til avisa.

Gratis pengar Kulturstyret, rådet som delar ut pengar til studentkultur i Bergen, har 25.000 kroner dei gjerne vil kvitta seg med.

All studentkulturen i Bergen er til sjuande og sist finansiert av deg, og semesteravgifta du betalar kvar haust og vår. Sjølve fordelinga av pengane skjer via Kulturstyret, ein gjeng på 13 personar som vert utnemnde av studentpolitikarane i Velferdstinget.

LÅGE KRAV

Vanlegvis er det ein god del krav som må oppfyllast, og langt det meste av pengane går til å støtta ordinær drift av dei store studentorganisasjonane. I samband med eit initiativ frå Bergen Næringsråd har Kulturstyret no satt av 25.000 kroner med ein langt lågare terskel for tildeling.

– Me har gått litt bort frå statuttane våre, og jekkar veldig på krava i akkurat dette tilfellet. Men det går over det vanlege budsjettet vårt, ettersom me har litt pengar att. Søkarar kan vera både eksisterande prosjekt, heilt nye idéar, eingongsarrangement, og så vidare, seier kulturstyreleiar Anders Kibsgaard.

TO PLUSS TO ER FEM

TRANGE KÅR. Stue, kjøkken og soverom er samme rom for båtboere.

Hadde den røket måtte han ha duppet rundt i Atlanteren i påvente av at en annen båt skulle komme inne radiorekkevidde. Han klarte likevel å få til en nødløsning, og berget seg over til Azorene hvor han fikk et fire dagers stopp for å reparere skaden, samt påfyll av ekstra matforsyninger.

KRASJLANDING

Dagene på havet var ensformige. Hver dag bestod av samme rutine. Ni timers søvn, med fem minutters våke hver time for å se etter lys fra andre båter. Det eneste han så var blått hav.

– Man får godt tid til å tenke. Særlig tanker som jeg ellers ikke ville ha fått tenkt. Og jeg fant ut hvem jeg savnet og hvem jeg ikke savnet, sier han ironisk.

TILGRODD. Da Geir Olav kom til Irland ble villmannsskjegget fort fjernet med en kjøkkensaks.

Hallusinasjonsspøkelset så han ingenting til, men Geir Olav innrømmer likevel at han begynte å snakke høyt med seg selv.

I en hverdag bestående av å tenke, lese bok, justere seil og kurs, var nok sjokket stort da en giftig, og ikke minst, dødelig manet, populært kalt et «portugisisk krigsskip», krasjlandet på båtkalesjen. Rett foran Geir Olavs ansikt. Et solbrunt ansikt fikk nok antydninger til hvithet. Det er ikke hver dag man står centimeter fra døden.

– Jeg måtte tenne meg en røyk da, ja.

NYTT HJEM

Hjemme i Bergen ligner han ikke den sjøfareren med viltvoksende skjegg han var på turen; – Da jeg kom til Irland, skulle jeg treffe

AVREISE MIAMI. I den nykjøpte seilbåten Jenga Dancer og med stjålet amerikansk flagg, bar det i retning Cuba og solnedgang.

en venninne. Det første hun sa var «Geir Olav, hvordan er det du ser ut!». Da bar det fort frem med den første og beste saksen, en dårlig kjøkkensaks, for å få klippet vekk det verste.

Men fortsatt lever han et liv i skvulpende omgivelser. For Geir Olav ble ikke lei av det seilende liv etter soloturen. Han flyttet inn i båten, og er klar for en ny tur. Først må han bare bli ferdig med hovedoppgaven i sammenlignende politikk, og ifølge ham selv kan det ta en stund.

S

Tekst: INGER VASSTVEIT / inger@studvest.no

Initiativet kom som ei oppfølging av prosjektet Bergensscenarier. Det byrja med at Næringsrådet sette ned eit prosjekt som skulle sjå for seg korleis Bergen ville utvikla seg fram mot 2020.

Ville utfordringane overvelda byen og gjera den til ein kjedeleg transittstad for folk på veg til den internasjonalt kjende rekreasjonsstaden Voss? Eller ville den vekse, og utvikla seg til ein miljøby, industriby, eller noko liknande?

Det munna ut i rapporten Bergenscenarier, som set opp to mogelegheiter for Bergen. Det eine er at det vert ein «tre»-by, som ikkje klarar å utnytta ressursane sine. Det andre er at det vert ein «fem pluss»-by, der ein samordnar det ein har, og der resultatet vert større enn summen av delane. Kulturstyret si utdeling skal gå til eit «fem pluss»-prosjekt.

INVOLVERA STUDENTAR

Inga Moen Danielsen er nestleiar i Kulturstyret, har også ei prosjektstilling i Næringsrådet. Ho ville gjerne at studentane skulle verta involverte litt i byutviklinga, og foreslo for Kulturstyret at dei kunne ha ei utdeling i samband med Bergenscenarier.

– «Fem pluss» handlar om å involvera alle aktørar og få dei til å tenkja heilheitleg. Litt av problemet hjå Kulturstyret har vore at det krevst ein del struktur for å få pengar. Denne gongen gjer me prosjektpengane meir tilgjengelege, utan masse krav.

Søknadsfristen er 1.desember. For meir informasjon og søknadsskjema, sjå kulturstyret. no S

INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no

13

The First Cut – Garage 27.11

UKAS KONSERT

Bergensbandet Crash har byttet navn til The First Cut, men musikken er fortsatt den samme vidunderlige emo-rocken. Eller noe i den dur. Hør dem på Garage på lørdag, så kan du klassifisere dem selv. Siden det gamle Crash startet opp vinteren 2000 har de levert en titom-

ANMELDELSER

mer og to syvtommere i tillegg til en CD som inkluderer to av disse utgivelsene, på det London-baserte selskapet Firefly Recordings. Og tilbakemeldingene har vært strålende både her til lands og i utlandet. På sitt beste gir The First Cut det fengende og melodiøse i

Jimmy Eat World en sentimental dybde som du virkelig kjenner over skulderbladene. I disse dager holder bandet på med innspillingen av albumet «Last Year s Ambulance» i Lydriket. På lørdag hører du dem på Garage.

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak.

Fortsatt like aktuell DKs første album fra 1980 satte en standard for hvor morsomme og politisk potente et pønkeband kan være samtidig som melodiene sitter som et skudd. Politisk musikk trenger ikke være kjedelig.

Musikalsk følger de tydelig sjangeren Sex Pistols har fått æren av å starte. Lydbildet er nydelig vindskeivt, med en skjærende gitar som på en eller annen måte er herlig melodiøs. Trommene tordner avgårde i heftig tempo og lyder slik at musikken gjør seg best på vinyl.

Det er ikke det at bandet er særlig flinke til å spille, det låter bare så heftig. Men uansett er det ikke melodiene som gjør plata så bra. Vokalist Jello Biafra er det som skiller Dead Kennedys fra andre mer mediokre pønkeband, og på denne plata får han slått seg fullstendig løs. Stemmen er sår og skingrende, tekstene er morsomme og politisk poengterte.

Sanger som «Lets Lynch the Landlord», «Stealing Peoples Mail» og «Funland at the Beach» har alle ironiske tekster om hva Biafra drømmer om å gjøre i sin kamp for et anarkistisk samfunn. De er også idéer om hva ungdom som kjeder seg i hverdagen kanskje kunne finne på å ta seg til. Men tekstene er ikke totalt umoralske festskrifter om hvordan lage mest mulig kvalm for flest mulig. Biafra har et innstendig ønske om å gjøre verden til

Dogme som duger MUSIKK

Dead Kennedys Fresh Fruit for Rotting Vegetables Alternative Tentacles

KLASSIKER et bedre sted.

Et høydepunkt på plata er «Holiday in Cambodia.» En tydelig beskjed til datidens sosialister om hva Pol Pots regime i Kambodsja egentlig sto for. Lenge før Bernt Hagtvedts såkalte brannfakkel fra ifjor sommer.

Dessverre er teksten på klassikeren «California Über Alles» fortsatt aktuell.

Frykten for et amerikansk samfunn hvor overvåkningen brer om seg og hvor de på toppen ikke er der for annet enn sin egen berikelse. Sangen ble skrevet om datidens californske guvernør Jerry Brown, den ble senere omskrevet og gitt ut på ny etter Ronald Reagan ble president. Det er bare å bytte ut navnene så har du en bitende aktuell låt som kritiserer Arnold Schwarzenegger og George W. Bush.

Så det er bare å kaste den nye Green Dayplata di.

«Det fortelles så mange løgner om det å være menneske. Flest løgner fortelles om ungdommen». Sitat «Ungdommens råskap», den nye filmen til Margreth Olin. Ja, det er hun som for en tid tilbake eksponerte sine rynker og appelsinhud på kinolerretet og skulle vise oss sannheten om kvinnekroppen. I «Ungdommens råskap» er fokus på ungdommen, og målet er å fortelle sannheten, eller i hvert fall deler av sannheten om det å være ungdom i Norge i dag.

– Jeg har alltid følt for å være brutalt ærlig.

Dette er en annen nakenhet, sier regissøren selv om den nye filmen sin.

Ved å benytte Lars Von Triers dogmeregler, og med multikunstneren Kim Hjortøy bak kamera, skal filmen gi en mest mulig troverdig skildring av ungdomstiden, mulighetens tid.

Den ønsker å sette fokus på om det er mulig å se og ivareta de enkeltes muligheter i et samfunn der den enkelte stiller med så ulik bakgrunn og forutsetninger?

I «Ungdommens råskap» følger vi en tiendeklasse ved Hauketo ungdomsskole i Oslo i skolehverdagen på deres vei mot eksamen og avgangskarakterer. En veldig stor andel av elevene er av ulik etnisk bakgrunn. Klasserommet blir en arena for møte mellom ungdommer fra Norge, Somalia, Tyrkia og mange andre land, og for møte mellom dem og deres middelaldrende, norske lærere. Og sannelig er det andre boller

FILM Ungdommens råskap Regi: Margreth Olin Dokumentar

A B C D E F hos tiendeklasse Oslo øst anno 2004, enn hos niendeklasse Agdenes våren -96. Men selv om filmen skildrer et spesielt, multikulturelt miljø, er det nok av situasjoner jeg og alle som har vært 15 kan kjenne seg igjen i. Pinlig seksualundervisning, smugrøyking, mobbing, frustrasjon. Vennskap, kjæresteri, idrettsdag og skoleavslutning i gymsalen.

Idéen høres kanskje ikke så rock & roll spennende ut, og med Olins forrige film i bakhodet var undertegnede muligens noe skeptisk på forhånd. Men skepsisen pakket jeg kjapt i kofferten. For det er givende og morsomt, om så til tider tragikomisk, å være flue på veggen i klasserommet og skolegården. «Ungdommens råskap» er en spennende, underholdende og troverdig skildring av et særegent miljø. Olins intensjon var å lage et nakent og usminket portrett av skoleelevenes hverdag, og det har hun klart.

S

Tekst: BENTE VATN / bente@studvest.no

S Tekst: EIRIK MELING / eirik@studvest.no

Fornøyelig, men ingen nerve Solid hip-hop «It's been a long time coming», starter Madcon albumet sitt med. Debuten til de to oslogutta har latt vente på seg. Kapricorn (Tshawe bagwa) og Critical (Yosef WoldeMariam) har vært gjester på mye av det som har kommet ut av norsk hip-hop de siste årene, og har rykte på seg for å være forrykende live.

Det å faktisk gi ut plate har imidlertid ligget langt inne. Når den først kommer, innfrir den heldigvis langt på vei.

Mye av albumet er preget av en herlig, humørfylt variasjon og lekenhet. Fryktløshet rundt det å blande sjangere og ta i bruk uvante impulser kan fort ende opp i kaos, men Madcon drar seg stort sett i land, med elementer fra world music og soul/r&b. Det er spesielt de mer melodiøse låtene som tjener på dette, og disse gjør albumet mer avslappende og fengende å høre på. De bryter opp mellom den klassiske rapen, som følger mer tradisjonelle linjer. Det merkes også at Kapricorn og Critical begge har afrikansk bakgrunn. Både i språket de bruker, samplinger, og ikke minst i i det faktum at de klarer å beholde bass og rytme selv i melodiøse partier, føler man at ikke alt på 14

MUSIKK Madcon It's all a madcon AA Recordings

A B C D E F denne sølvdisken kommer fra Norden.

Så mange sanger og album som Madcon har sneket seg innom, skulle det bare mangle om de ikke fikk med seg et lass med gjester når de selv skulle i ilden. Noora står for et av de beste bidragene, med flott vokal på den såre «Home». R&B-inspirerte «Infidelity» med Sofian fungerer, men føles smått ute av synk med resten av plata.

Litt langtekkelig blir det innimellom, og tekstmaterialet inneholder verken lyriske bomber eller voldsomt ferske vrier på de klassiske rap-temaene. Men karene kan sine ting, og vinner mye på en gjennomført bra presentasjon. Dette er solid norsk hip-hop.

S Tekst: INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no

Fjonge damer, stilige karer, tøffe biler og litt intriger. Man kommer et godt stykke med disse ingrediensene når man skal lage film, men ikke helt frem.

«Being Julia» utspiller seg i London, 1938, i et teatermiljø. Vi møter Julia, en diva på rundt førti, spilt av Annette Bening, som er lei av å stå på scenen. Julia kjeder seg og søker etter noe mer i livet. Karrièren går fint og Michael, i Jeremy Irons skikkelse, er hennes tålmodige ektefelle og teatersjef, men noe mangler. En ung, tilsynelatende kjedelig amerikaner kommer inn i Julias liv, og dette tenner gnisten til hennes indre forandring.

Dette er på ingen måte sosialrealisme, men skildrer på en fengende måte trettitallets kondisjonerte i London og deres små, hverdagslige strabaser. Filmen er lett, lys og ukomplisert; slik filmer i grunn var på trettitallet. Faktisk er også manus skrevet av en av Englands mest profilerte tekstforfattere på trettitallet, William Sommerset Maugham.

Med lidenskap og sjalusi svøpt i lett dialog og pent vær, putrer filmen fremover. Dette gjør i og for seg opplevelsen ganske fornøyelig, men hvor bærer det hele hen? Hvor blir det av nerven og de store karakterkonfliktene?

Jo da, «Being Julia» har sin storslagne,

FILM Being Julia Regi: István Szabó Med: Annette Bening, Jeremy Irons

A B C D E F

sitrende coup d théâtre, på scenen selvfølgelig. Problemet ligger først og fremst i oppbygningen mot dette øyeblikket. Man finner ikke de små signalene underveis om at dette går mot en pompøs og prisverdig farse. Dessuten klarer man ikke helt å formidle de indre konfliktene i Julias person før hun steller i stand dette rabalderet mot slutten. Derfor blir man litt likegyldig når det først smeller; «jasså, Julia, så du følte deg virkelig neglisjert selv om du hadde oppført deg som ei bortskjemt heks!».

Opplevelsen fra kinosetet blir aldri så hikstende morsom at du lar det gå i buksene eller så sitrende spennende at du sitter i fosterstilling under jakka. Men «Being Julia» er fin om du ønsker noe trivelig, lett og litt morsomt.

S Tekst: PÅL EINAR SKOGRAND / pals@studvest.no

STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

UKAS LÅT

STUDENTRADIOEN

UKAS ALBUM

PRESENTERER:

Geoff Berner – «We All Gotta Be a Prostitute Sometimes»

Rump Comp - «Volume one»

(Black Hen) Etter at Joanna Newsom gjorde sin inntreden med det geniale instrumentet harpe etterlyste vi flere soloartister som ville dra sanger/låtskriver-retningen et steinkast videre. Hyggelig er det da at kanadieren Geoff Berner dukket opp i Studentradioen i Bergens eget studio kun iført et trekkspill.

Opptil flere håndfuller med selvinnsikt, humor og poesi gjør Berner til en musikalsk Gud i fåreklær.

Flere punkere i rorbua takk!

(Rump Recordings/VME) Til det danske plateselskapet Rump Recordings første samleplate ble artistene bedt om å lage melodiøse og eksperimentelle verker. Resultatet er hva man kan kalle en «velsmakende elektrodeig», - god ved første gjennomlytning, men i for store doser virker kvalmende følelser inn.

Har man dog fått den ut av systemet så vil man tilbake til mer. Skyphone, Sofus Forsberg, Bjørn Svin, Rumpistol og Manual gir oss en dose elektronika i begrepets egentlige forstand.

KORRESPONDENTEN

Silje Kjellevold studerer økonomi i Montreal, Kanada.

Vinteren følger etter Det er midnatt mandag og ennå kø på McGills datasal. Slikt skjer ikke i Bergen. Heldigvis.

I tre og en halv måned har vi hatt sol og blå himmel. Vi har spist lunsj på gressplenen, nytt campuslivet og ledd av venner hjemme som løper rundt på Høyden med paraply og regnjakke. Høye fargerike gummistøvler er mote i Montreal også, men her er det sjelden vær for å bruke dem. Snowjoggere er mer tingen, gjerne til miniskjørt og uten strømpebukse. Enda vi er midtveis i november.

Bergensværet kom derimot etter oss til slutt. Himmelen henger nå tung og mørk over skyskraperne. Det blå lyset fra «Bar 747», utestedet på Montreals høyeste bygning, skjæ-

rer så vidt gjennom tåka. Bor man innenfor lyskasternes rekkevidde bor man i sentralt.

Selv om man som meg har fire metrostopp eller 40 minutter å gå til Montreal Downtown west.

I dag når lysstrålen derimot såvidt nærmeste høyhus.

Mørkt er det likevel ikke. Det er julenisser, reinsdyr, julekranser og julebjeller i hver butikk, på hvert gatehjørne og hver balkong.

Absolutt alt som finnes av trær i byen er pyntet. Både McGills campus og byens gater blinker i rødt og gult. Og soverommet mitt lyses opp i regnbuens farger ettersom naboens lyspynt blinker i takt til julemusikk. Vi bor ikke i «Gayvillagen» for ingenting.

Montreal

Forventninger om førjulstid med knitrende nysnø under føttene og klar stjernehimmel blir derimot ikke innfridd. Enda Montreal er beryktet for sine kalde vintre. Gradestokken kryper ofte ned i minus 40. Mikroøkonomiboka mi forteller om januar 1998 da det var så kaldt at strømledningene frøs og mastene knakk slik at Montreal var uten strøm i fire uker (Slik økte behovet for gassradiatorer i Canada - demandcurven flyttet seg mot høyre og prisene steg).

Mens noen hevder Quebec-vinteren er noe som bare må oppleves, sier andre det er noe de ikke unner sin verste fiende.

Om ikke annet så er man som jente i Montreal unntatt fra å følge vintermoten.

Monsterstøvler har kommet i butikkene, sammen med poljakker, skibriller mot vinden og dobbeltfora votter.

Men vi er fortsatt ved godt mot!

Og vinteren kommer visst først i januar.

Det er ennå tre innleveringer, mange eksamener, og også to ukers juleferie unna.

En juleferie med sløve morgener og sene kvelder. Mammas middag, norsk smågodt og en stor pakkehaug under juletreet. For i år har vi i hvertfall gjort oss fortjent til besøk av julenissen! S

KULTURVEKE UTELIV

Erlend Skomsvoll solo

Nystemten

USF, fredag 26.11, kl 22:00

Banco Rotto, tysdag 30.11, kl 21:30

Ole Amund Gjersvik Quintet

Bodil Niska Kvartett

Madam Felle, onsdag 24.11, kl 22:00

Klar Bar, laurdag 27.11, kl 14:00

Legotrip

NM-fest

Garage, onsdag 24.11, kl 22:00

Fincken, laurdag 27.11, kl 21:00

Galskap!

MØTE / DIVERSE Anders Kvernberg (utstilling) Kvarteret – Stjernesalen, 24.11 – 26.11

Torsdagspub

Cushion Kollektivet

Hulen, torsdag 25.11, kl 20:00

Kvarteret, laurdag 27.11, kl 21:00

TOX: Ellen Røed og Bjørnar Habbestad

StåOppJazz: Food

Den akademiske Holberg Universitetsbiblioteket, 24.11 – 26.11

Storelosjen, laurdag 27.11, kl 22:00

Landmark, torsdag 25.11, kl 21:00

Letters to women Kulturhistoriske samlinger, 24.11 – 26.11

Studentkro med poprockquiz Tommy Kristiansen + gjester

Hulen, laurdag 27.11, kl 20:00

Madam felle, torsdag 25.11, kl 22:00

Pål Nappen (utstilling) Kvarteret – Puben, 24.11 – 26.11

The First Cut Amnesty-konsert

Garage, laurdag 27.11, kl 22:30

Last thursday

Zoids

Autogården, torsdag 25.11, kl 19:00 Arr.: Bergen Linux User Group

Kvarteret, torsdag 25.11, kl 22:00

Vidar Vang

Kvarteret, laurdag 27.11, kl 22:00

Morgonbøn

Garage, torsdag 25.11, kl 22:00

Latinga Boys Julekonsert

Kvarteret, laurdag 27.11, kl 22:00

Kvarteret, fredag 26.11, 20:00, og laurdag 27.11, kl 20:30 Arr.: Arme Riddere og Sirenene

Pedro Carmona Alvarez

Siste nikk

Jam

Teknikerkroa, fredag 26.11, kl 22:00

Garage, sundag 28.11, kl 22:00

Cato Salsa Experience

Backyard

Kvarteret, fredag 26.11, kl 21:00

Garage, tysdag 30.11, kl 22:00

Goldenboy

Naked (jam)

Garage, fredag 26.11, kl 21:00

Opera, tysdag 30.11, kl 22:00

FILM

Johanneskirken, fredag 26.11, kl 09:00

Basket: Hop – BSI A Slåtthaughallen laurdag 27.11, kl 14:00

Logen Bar, sundag 28.11, kl 21:00

Basket: Frøya A – BSI A Fyllingen Idrettshall, sundag 28.11, kl 18:45

USF, onsdag 24.11, kl 19:00 Arr.: Cinematéket

Miller’s Crossing USF, onsdag 24.11, kl 21:00 Arr.: Cinematéket

The War Zone Studentsenteret, torsdag 25.11, kl 21:00 Arr.: Filmklubben

Svarte Pantere USF, fredag 26.11 og sundag 28.11, kl 19:00 Arr.: Cinematéket

Barton Fink USF, fredag 26.11 og sundag 28.11, kl 21:00 Arr.: Cinematéket

Chill: Breaking the waves USF, sundag 28.11, kl 16:00 Arr.: Cinematéket

Struggle Studentsenteret, måndag 29.11, kl 21:00 Arr.: Filmklubben

Det store spranget USF, tysdag 30.11, kl 19:00 Arr.: Cinematéket

Le Corbeau USF, tysdag 30.11, kl 21:00 Arr.: Cinematéket

15

K

K RONIKK 24. november 2004

STUDENTRADIOLISTA Studentradioene i Norge har gått sammen om å lage ei felles spilleliste. Hver uke blir denne oppdatert med tre nye låter.

KRONIKK

107,8

104,1

106,1Mhz

Subtle – Red, White and Blonde Joanna Newsom – Sprout and the Bean The Jessica Fletchers – How Unlucky (Can You Get)

Devandra Banhart – We all know Geoff Berner – We All Gotta Be a Prostitute Sometimes These Arms Are Snakes – Big News

The Dwarves – Salt Lake City The Libertines – Last Post on the Bugle Cherry Corvette – Like we used to

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Ingebjørn Bleie på telefon 55 54 52 21. Kronikkar vert honorert med kr. 500.

Hvordan belønne god undervisning?

Universitetene har lang tradisjon for å belønne god forskning. Nå har Universitetet i Bergen satt fokus på hvordan man skal belønne god undervisning, skriver Geir Pollestad, leder i NSU Bergen.

Det har vært en egen gruppe ved kvantitet det samme som kvalitet? linje med god forskning. Når det er UiB som har utarbeidet et forslag Er det sikkert at stor gjennomevnen det står på er det viktig at til hvordan en kan fremme god strømning og høy produksjon av både andre ansatte og studenter tar undervisning. Nå skal saken videre studiepoeng er et signal på at den et ansvar og gir konstruktive tilbatil behandling i Utdanningsutvalget undersvisningen som blir gitt er kemeldinger. Taushet og uteblivelse og deretter til høring ved fakultegod. Det er naturlig å tro at fag fra forelesninger vil nok aldri gi oss tene og i Studentrådet. Jeg vil i det med høye opptakskrav vil ha høybedre undervisning. følgende skissere opp noen hovedere gjennomstrømning enn åpne Belønningens art er også et problemstillinger knyttet til dette fag uten at dette nødvendigvis spørsmål det bør tas stilling til. Økt temaet sett fra et studentperspektiv. gjenspeiler en høyere kvalitet på lønn for god undervisning er vel De vitenskapelig ansatte undervisningen. det man ser på som mest nærlighar i dag en undervisningsplikt.

Om man mener kvalitet ikke er gende. Spørsmålet er om dette vil Det er en svært ulik holdning til det samme som kvantitet, må man være et treffsikkert tiltak. Det er vel undervisningsoppgavene blant de ta stilling til hvordan kvalitet da bred enighet om at lønnsvilkårene ansatte. Noen går ikke er det på utfordringen som teller det er å lære fra mest når man Det neste spørsmålet er hvordan man måler god undervisseg kunnskapen søker seg til en ning. Er kvantitet det samme som kvalitet? Er det sikkert at sin med liv og stilling ved et stor gjennomstrømning og høy produksjon av studiepoeng er lyst, mens andre universitet. Et et signal på at den undersvisningen som blir gitt er god. mener undervisannet moment ningen stjeler tid er at det som fra deres forsvil gi den kning. Det er vel ikke tvil om at god kan måles? Det finnes en lang trabeste uttellingen er ikke å gjøre den undervisning har vært underordnet disjon med spørreskjema etter forebeste undervisningen bedre, men gode forskningsresultat både ved lesningsrekker, muntlige personlig å heve kvaliteten på den dårlige ansettelser, opprykk og ved belønevaluering og avstemninger for å og middelmådige undervisningen. ninger på andre måter. kåre semesterets beste foreleser.

Dette gjør likevel ikke at vi kan la Slik kan det ikke lenger I tillegg kan man innføre et være å belønne og heve statusen til være innen høyere utdanning. krav om at de som underviser, tar i den gode undervisningen.

Kvalitetsreformen sier at studentene bruk såkalte undervisningsmapper Hovedkonklusjonene så langt skal ha mer oppfølging og finansifor å dokumentere sin undervistar sikte på et belønningssystem på eringen av universitetene vektlegningsinnsats. Det er ikke tvil om individnivå basert både på kvantitet ger produksjon av kandidater og at dette kan gi god hjelp for den og kvalitet vurdert ut fra en rekke studie-poeng. enkelte i en undervisningssituaulike kriterier. Vurderingen bør Målet med et belønningssystem sjon, men om det er egnet til å gi gjøres på institutt- og fakultetsnivå. må være å motivere til å gi studenindividuell belønning ut fra er mer Belønningen bør i all hovedsak gis tene bedre undervisning. Men hvor- tvilsomt. Vi må passe på at det ikke i form av drifts- og reisemidler. dan kan et slikt system utformes for bygges opp et stort byråkrati der For eksempel ved å gi mulighet å gi best mulig treffsikkerhet? det brukes uforholdsmessig mye tid til å delta på gode fagseminarer i For det første bør det avklares og krefter på å vise hvor bra man utlandet. hvem et slikt belønningssystem bør underviser. Mangelfull undervisOppsummert kan det sies at rettes mot. Skal man belønne gode ningskvalitet kan skyldes enten arbeidet med å lage et belønningsmiljøer eller enkeltpersoner? Svaret manglende vilje eller manglende system for god undervisning er mer på dette avhenger om man mener evne. Dette gjør at man bør ha ulik preget av vanskelige problemstilgod undervisning kan skapes av innfallsvinkel når man vurderer et linger og interessekonflikter enn enkeltpersoner eller om det er gode belønningssystem. av gode løsninger. Men så lenge fagmiljøer med fokus på undervisI de tilfeller der det skorter på vi studenter er avhengig av god ning som gir gode resultater. I det vilje, må det viktigste være å gi undervisning, kan vi ikke la denne videre er det belønning på individundervisningen en statusheving debatten passere uten å engasjere nivå som drøftes. i miljøet. Det bør fra et studentoss.

Det neste spørsmålet er hvordan perspektiv være en selvfølge at man måler god undervisning. Er god undervisning verdsettes på

16

Lysteikning Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM / per@studvest.no

Mørkeredd eller bare stressa? Trykk på panikk!

(Lysbryter på Naturhistorisk museum)

Y

YTRINGAR

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Turbostudent

TIRSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 18 .00 Monitor 19.00 Metal Daze

24. november 2004

LESARINNLEGG

107,8

104,1

106,1Mhz

ONSDAG 17.00 Plutopop 18.30 1492 19.00 Aggresso!

TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 18.00 Det Offentlige Rom 18.30 Studentradiolista 19.00 Electrolux 00.00-06.00 Nattsending

FREDAG 17.00 Helge 18.00 Feita FM

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Levende Ord 14.00 Statsråd 14.30 Brunsj 15.30 Akademia

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

Bukken og havresekken Onsdag 10.11. trykket Studvest en artikkel om Vaktetaten ved Det Akademiske Kvarter.

Offentliggjørelsen av uenighet rundt alvorlige spørsmål der, har ført til store bestrebelser og kraftig mobilisering fra sentralt hold på Kvarteret og vakt for å marginalisere kritikkens betydning.

En sentral del av problemstillingen er selve konseptet med en frivillig og selvstyrt vaktetat. Dette er unikt. Hverken i Trondheim eller Oslo er studentkulturhusene interesserte i, eller tillater, dette. I Oslo er det også forbudt. I Bergen gis den fullmakter og sterk armering.

Studentkulturhusene i Oslo og Trondheim anser vakthold som et profesjonelt anliggende, og ikke som en naturlig rekrutteringskanal til studentkultur. Søndag 21.11. viste Student-TV et innslag om Vaktetaten på Kvarteret. Der kom det frem at Vaktetaten

selv arrangerer kurs der medlemmene lærer hverandre å nedlegge og anholde vanskelige gjester. Kursene blir arrangert uten at det er eksterne profesjonelle eller voksne tilstede.

Deres eksistens er heller ikke gjenstand for ønsket oppmerksomhet, av somme benektet.

Det er prisverdig at unge mennesker ønsker å gjøre en innsats for studentkulturen, men hvis styreleder ved Kvarteret, Odd Sevje, har rett i at trusselbildet berettiger håndjern, skuddsikre vester og egenarrangerte «grusekurs» (Vaktetatens interne terminologi), virker det uansvarlig at unge, frivillige og uerfarne studenter utsettes for dette. Er Vaktetaten da en fruktbar rekrutteringskanal for studentkultur? Vi mener at «gruse-kursene» er meget kritikkverdige. De åpner blant annet for en falsk trygghetsfølelse som er farlig, ikke minst for de frivillige selv. Et minstekrav burde være profesjonelt innsyn og ledelse.

Det undrer oss at en slik praksis har kunnet vokse frem.

Det er synd at kritikken rammer frivillige som med gode hensikter melder seg til innsats. Deres innsatsvilje møtes ikke med en ansvarlig og uavhengig ledelse. Odd Sevje svarer 17.11. indignert på kritikken i Studvest at « ingen medlemmer av Kvarterets vaktetat kan være dømt for forhold innen sedelighet, vold, narkotika eller vinningskriminalitet. Å ta det med var åpenbart for mye forlangt.»

At han og andre anvender slikt som forsvarsretorikk er underlig – ordinær vandel er da et ganske alminnelig minstekrav.

Når ting utvikler seg i en slik retning at intern kritikk og sunn dialog uteblir, har forholdene blitt uholdbare. På Kvarteret er Vaktetaten med på å velge styret og er representert i samtlige styreledd og i den daglige driften. Studvest ble raskt

anmeldt til Pressens Faglige Utvalg (PFU) da avisen offentliggjorde problemstillingen.

Anmeldelsen vekker hoderisting fra alle hold og er blamerende for Kvarteret. Den viser at Kvarteret ikke har en uavhengig ledelse som makter å gå inn i disse problemstillingene.

Vi presiserer at dette er et ledelsesproblem og beklager at mange velvillige som ikke forårsaket kritikken, kan bli rammet av den.

Studvest sin redaktør spurte på lederplass om Vaktetaten er voksen nok for oppgaven. Vi spør - er de i Vakt- og Kvarterledelsen som sammen har uttalt seg og avviser problemene, voksne nok for oppgaven?

VIDAR NØSTVOLD, CECILIE ØEN, RAGNHILD NAKLING, JOACHIM HV. KRÜGER STUDENTER

Kanskje ikke bare fryd og gammen?

I det siste har Studvest satt fokus på Vaktetaten på Kvarteret. Det har blitt påstått at noen av vaktene er uhøflige, voldelige og provoserende. Ledere i forskjellige foreninger på Kvarteret har kalt kritikken fullstendig ubegrunnet, og anklaget Studvests journalister for å være useriøse. Den siste påstanden vil jeg ikke ta stilling til, men at ingen av de ovenfor nevnte sjefene har hørt om unødvendig voldsbruk eller arroganse blant personellet, synes jeg er urovekkende. Jeg har selv vært vitne til flere episoder som kunne blitt taklet på helt andre måter enn de ble.

Blant annet sto jeg en gang utenfor hovedinngangen og hørte på en beruset person argumentere for hvorfor han burde slippe inn igjen. Etter en liten stund ble den ene vakten tydeligvis lei. Han tok av seg brillene og ga dem til en kamerat. «Du vil ikke kødde med meg!» gliste han, før han tok tak i den noe forskrekkede gjestens arm, og la ham i bakken. Heldigvis var det folk tilstede som fikk løst opp situasjonen. Vakten fortsatte som vakt i over ett år.

En kamerat av meg opplevde en annen episode. Han hadde forvillet seg inn på et

lukket arrangement og kjøpt seg en øl. Jeg har selvsagt forståelse for at en vakt ba han om å gå, da det ble oppdaget at han ikke hørte hjemme der. Det jeg ikke har forståelse for er vaktens neste trekk. Han rev plastglasset ut av hendene til min venn og knuste det med neven så ølen rant nedover ermet.

En tredje episode var jeg selv ute for. Jeg hadde kjørt til byen med to kamerater. Disse hadde drukket noen pils, men var absolutt ikke overstadig beruset. Selv var jeg naturligvis edru. Da vi skulle inn på Kvarteret, ble den ene av de to nektet adgang. Da det ikke

var noen andre i køen, og jeg var edru, forsøkte jeg å spørre hvorfor han ikke slapp inn.

Til min store overraskelse kom ikke vakten med andre svar enn «Det vet han godt selv.» og «Han viser ingen tegn til forbedring.»

Dette var ikke første gangen kameraten min hadde blitt nektet adgang uten grunn av den samme vakten.

ØYSTEIN A. HÅLAND STUDENT

AV ASLAK HELGESEN

17

Kulturstyret (KS) er Studentsamskipnaden (SiB) sitt kulturpolitiske organ. Hovedoppgaven vår er å fordele den summen SiB hvert år setter av til studentkulturelle formål. Det dreier seg om omtrent en million kroner, og vi gir støtte i form av driftstøtte, prosjektstøtte og oppstartstøtte.

K U LT U R S T Y R E T S Ø K E R N Y E M E D L E M M E R Kulturstyret trenger totalt 9 nye medlemmer for året som kommer, samt 4 varamedlemmer. Det skal også velges leder og nestleder for 1 år. Ledervervet er kompensert. Arbeidet i Kulturstyret består i hovedsak av behandling av søknader og kontakt med de ulike studentorganisasjonene. I tillegg planlegger og gjennomfører vi kurs for studentorganisasjoner hvert semester.

Vi ønsker oss søkere fra alle deler av studentkulturen.

Vi stiller krav til at søkerne er SiB studenter, og at de har minst ett semester bak seg med et verv i en studentorganisasjon.

Søknadsfrist: 26. november 2004

S k r i v l i t t o m d e g s e l v, d i n o r g a n i s a s j o n s b a k g r u n n o g h v i l k e v e r v d u s t i l l e r t i l .

Send søknaden til: Kulturstyret, Parkveien 1, 5007 Bergen, eller på e-post: kulturstyret@uib.no Spørsmål kan sendes til leder av valgkomiteen på epost: michael.lyngstad@student.uib.no

For mer info om Kulturstyret: www.kulturstyret.no

325

BRAK B E R G E N

R O C K

A K T Ø R E R

Meld deg inn i brak - det er gratis! brak er en medlemsorganisasjon for musikkmiljøet i bergen. brak er en interesseorganisasjon for rytmisk musikk i bergensregionen. brak hjelper deg hvis det er noe du lurer på om musikkmiljøet i bergen. brak arrangerer kurs og seminarer for våre medlemmer.

BRAK er en organisasjon som vil fremme samarbeidet mellom aktørene i Bergens musikkmiljø. BRAK skal arbeide for interessene til det rytmiske musikkmiljøet overfor kommune, fylke, stat og støtteordninger. På BRAK-kontoret og på www.brak.no skal du som medlem få hjelp til å orientere deg i jungelen av støtteordninger og aktører innenfor musikkverden. BRAK vil øke kompetansen i bergens musikkmiljø. Som medlem får du tilbud om å være med på kurs og seminarer om musikknæringen

VI ER TIL FOR DEG!

B R A K , U S F, G e o r g e n e s Ve r f t 1 2 , 5 0 1 1 B E R G E N + 4 7 5 5 5 5 7 5 5 0 b ra k @ b ra k . n o w w w. b ra k . n o

APROPOS

Ingen røyk uten ild Her om dagen fikk jeg høylytt kritikk av to blondiner som irriterte seg over at jeg som røyker dro røyklukta inn i store auditorium. Store auditorium på Studentsenteret! Skamfull ble jeg likevel, og lirket 20-pakningen og fyrstikkesken ned i vesken min rett ved siden av de hissige blondinenes føtter, stille mediterende over hvilke pusteteknikker som var best i å begrense illeluktende utpust. Likevel er det et faktum: Røykeforbudet er årsak til en ny form for mobbing.

Vi røykere sliter jo. Ikke nok med at tobakkens innhold reduserer blodet til en tyktflytende graut, slik at vi hutrer selv på gyldne sommerdager og under het peiskos.

Røykere må i tillegg stå i termodress hver gang vi skal nyte vår sosialt forankrede selvdestruksjon, i en by hvor selv de mest værbitte Brann-supportere gauler over værets tyranni.

Som fremdeles røykende får vi også skylden for at utestedene nå lukter fis.

Selv om det er lukten av muggen svette og gammel brunst som gjør seg gjeldende, blir vi ofre for at ikke-røykerne har fått styrket sansene i mangel av røykluktens dominans. Etter å ha ropt «Her stinker det fjøs!» stikker sunnhetsidealet anklagende øyne i nikotinslaven, og påpeker at det er røykens udødelige skygger som har trådt frem fra innrøykte vegger og barkrakker.

Tynget av skyld må røykeren tråkke utendørs og trøsterøyke bort smerten fra Høybråtens gapestokk.

Ok, så har vi kortere levetid enn de som kaller tjærefri luft for den mest nødvendige. Jo, så klarer vi færre bratte bakker i strekk, bruker medlemskortet på treningssenteret som bokmerke og legitimerer fem minutters pauser hver time i arbeidssammenheng. Greit; vi er mindre flittige, mindre attraktive, mindre sporty, mindre velstående og mindre elsket enn ikke-røykere. Men vi blir også mindre og mindre som samfunnsgruppe. Trenger vi mer motgang?

Vi er i tillegg fire ganger mer utsatt for å miste synet enn de som ikke røyker.

Vi blir mindre fruktbare, får ansiktshud som tørket frukt før vi fyller femti, anlegger sjarmerende bronkitt-hoste og raspende latter, og pynter oss med gule fingertupper og fett hår. Kan ikke dere ikke-røykere innse at vi får gjennomgå nok som det er? At alle de skavanker og dramatiske konsekvenser tobakksinnhaleringen medfører er nok straff, uten at dere trenger trampe oss ned med moraliserende demonstrasjoner av hvor motbydelige vi er?

Trassalderen er ennå ikke over for oss røykere. Og til dere andre: Drøy litt med den sosiale utfrysningen. Kulde får vi uansett nok av.

Påskenøtter

S

Vi hater jula her på Institutt for Bedrevitenskap. Den har blitt besudlet, ødelagt som en elg i solnedgang, slitt som en narkoman på tjuende året, kommersialisert som de gamle klassikerne i Cubus-reklamene og innholdsløs som en kjærlighetserklæring i Big Brother-huset.

Men vi skal ta jula tilbake. Eventuelt ta kverken på den. Og vi vet hvordan:

Han kan sprenges. Han kan henges. Men vi har også mer subtile metoder til rådighet.

Sytetonen Klag til Onkel Anton: sytetonen@studvest.no – Yeah, endelig stenger de studiet vårt!

Skal bli herlig å bli kvitt alle de skrotingene som går på grunnfag her og ikke aner hva de skal gjøre med livet sitt, og som ikke aner hva «den orale fasen» er for noe, jubler en psyk.student.

– Jeg er så fuckings lei alle skrotingene som går i brustadbua i Nygårdsgaten og lager den helsikes køen der på søndagene.

De skal jo pokker ta meg bare ha cola og pizza likevel! Det kan de få på 7-eleven. Jeg vil ha brød og trygg sikringskost, og har dermed mye større rett til å bruke Rimien enn alle dere skrotinger, syter en Fedon-nazi.

En herlig metode er å psyke ham ut og presse ham til selvmord.

Eventuelt kan vi gi ham til amerikanerene. ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206