Studvest 2004 27

SIDE 13

STUDVEST ONSDAG 10. NOVEMBER 2004 - NR. 27 - ÅRGANG 59 - WWW.STUDVEST.NO

VEKE 46

– Brutale Kvarteret-vakter Vaktetaten på Kvarteret får kritikk frå andre på huset for å ha ei provoserande og valdeleg haldning. Gjester har blitt brutalt

SIDE 7

HiB kan bli UiB-fakultet

På få timar fordelte studentpolitikarane 90 millionar av pengane dine. Studvest viser deg korleis.

MIDTEN

Nedteljing for StudFest Det er no berre fire månader att til StudFest, den nye, store festivalen som skal samle all studentkultur i Bergen. Men korleis ligg dei an med planlegginga?

SIDE 9

Prisutdeling utan mottakar Årets Raftopris-vinnar sit i fengsel i Kina utan å få vita at ho har vunne, og familien er nekta utreise frå USA for å henta prisen. Samtidig krev Kina at Norge ikkje støttar Raftostiftinga.

SIDE 12

Høgskulen og Universitetet snakkar i hemmelegheit om å auke samarbeidet. Full samanslåing er ei mogeleg løysing.

SIDE 4 OG 5

Illustrasjon: LINA BEATE RAKNES

Pengespelet

behandla av vakter med handjern og skotsikre vestar.

N 2

NYHENDE SIDE 2 10.21. november januar 2004 2004

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur/Foto) Fax: 55 32 84 05 PARKVEIEN 1 5007 BERGEN www.studvest.no

ANSVARLEG REDAKTØR: Vemund Jensen Telefon: 986 69 048 NYHENDEREDAKTØR: Eirik Meling Telefon: 922 40 160 KULTURREDAKTØR: Ingebjørn Bleie Telefon: 414 34 464 FOTOREDAKTØR: Anniken C. Mohr Telefon: 456 62 169

NYHENDEJOURNALISTAR: Øyvind Lefdal Eidsvik Fredrik Bjørgo Iselin Åsedotter Strønen Ragnhild Kongsvoll Ellen Marie Andersen Lars Kvamme Maren Næss Olsen Yngve Garen Svardal Heidi Torkildson Ryste Askill Harkjerr Halse Gert Ove Mollestad

Stine Irèn Myklebust Austgulen Signe Vinje Stina Steingildra Petter Lønningen KULTURJOURNALISTAR: Pål Hauff Hvattum Walter N. Wehus Anja Haukeland Eirin Eikefjord Magnus H. Rognhaug Stine Helgesen

Frode Andersen Bente Vatn Geir Kristiansen Frank Lande Ruth Hege Halstensen Inger Vasstveit Ingrid Handeland Pål Skogrand FOTOGRAFAR: Trond Sørås Per Christian Solheim

Marte Vike Arnesen Marthe Svantesvold Henrik Omtvedt Jenssen Rune Ellertsen Tyrild Holt Jon Are Rakvåg GRAFISK UTFORMING: Simon Næsse Caroline Gannefors Trude H. Tenold Tonje Høyberget

ILLUSTRATØRER: Monika Tronstad Lina Beate Raknes ANNONSER: Jørgen Yri Tlf. 938 09 069 Kari Misje-Wold Tlf. 977 10 235 Fax. 55 32 97 99 annonse@studvest.no

VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

TRANGT. Paula Sanchez (t.v.), Alvaro Bustos, Marco Samori og Bruno de la Torre var blant dem som fylte opp heisen da vi unte oss to timers heiskjøring på Fantoft.

Vi kjører opp, Byens minste engelskspråklige heis er både sliten og for liten. Det skal ikke mange passasjerer til før det blir fullt.

Tekst: FREDRIK BJØRGO fredrik@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

– Jeg ser på heisen her på Fantoft som et nødvendig onde, sier Jeremie Roche.

Til tross for sitt galliske navn snakker han så godt engelsk at vi drister oss til å spørre hvor han kommer fra. Ny-Caledonia er ikke det øynavnet som ringer flest bjeller i hodet. Men når vi har funnet ut at den lille franske kolonien er nabo med Australia, blir spåkkunnskapene hans straks mer logiske.

SMALL TALK

Han har helt rett. Når den ene av de to heisene i høyblokka på Fantoft 2

står, blir det ekstra tydelig hvor liten den gjenværende heisen er. 272 studenter fra alle verdenshjørner skal ut og inn av blokka, ned til og opp fra vaskekjelleren og på besøk til hverandre. Det via en heis med teoretisk plass til åtte, i praksis bare seks personer.

Det blir mange «hi!» og «bye» i løpet av dagen i heisen, men det er mange som ikke går lenger enn det.

– Vi afrikanere liker å snakke med folk. Nordmenn har derimot litt større sperrer. Det merker jeg både nede i byen og i heisen. Der er selvsagt en kulturell greie, mener Guy Merlin.

TERROR-GRAFITTI?

Utenom medpassasjene er det ikke mye underholdning i heisen.

Grafittien begrenser seg til «Mouzime - Bad Girl», «Norske Poteter» og «Sep. Celebration Day», sistnevnte med noe som ser ut som et 11-tall foran!

vi kjører ned

Den andre heisen, som for tiden er ute av drift, leder på grafittifronten, med «Wipe Out Freemasonry!».

I andre, mindre travle heiser på Fantoft, kan du innånde mystiske dufter av henholdsvis fisk og parfyme.

Men den overarbeidede heisen i D-blokka både lukter og ser helt nøytral ut, med sine marmorimiterende blå linjer på hvit respatexbunn.

– Heisen burde vært rosa, mener ei jente på vei ned for å hente klesvasken.

seg et helt flyttelass og hun som har lånt en støvsuger nede hos tillitsutvalget.

– Heisen er dum, mener en svartmusket fyr, før han redder seg ut av Fantoft-heisens internasjonale

intimitet.

Men den er i alle fall ikke fordummende. Undertegnede lærte seg å telle til ti på spansk i den andre heisen, ved å gjenta en liten heisgrafitti hver dag i et halvt år! S

SPRÅKKURS

Riktignok kan de reisende glede seg over et messingbeslått trerekkverk langs veggen, ellers er heisen bare designet for å være nyttig.

– Veldig nyttig, presiserer Jolanda van der Noll, som bor helt oppe i 16. etasje. Det synes sikkert også de to jentene som bærer med

UNDERHOLDNINGEN. Det eneste spennende med å være alene i heisen er grafittien

L LEIAR

10. november 2004

STUDVEST FOR 25 ÅR SIDEN

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN

Samskipnadens styre har lagt fram budsjettet for 1980, for studentene er det liten grunn til å glede seg. Husleiene på Fantoft går opp med 33 prosent, på Natland og Alrek med 25 prosent. Prisene i kantinene stiger med seks prosent. Semesteravgiften foreslås øket fra 80 til 140 kroner fra høsten 1980. Sukkerbiten er at studentorganisasjonene får bevilget det samme som i 1978. Det vil si at studenttinget får 160.000 kroner, StudVest får 250.000. NSU har regnet ut at kuttene sammen med prisstigningen representerer et kutt i studentenes reallønnsinntekt på rundt ti prosent. (Fra artikkelen «Store prishopp på mat og hus», Studvest nr. 16, november 1979.)

Få folk - mange budskap. Det er stikkord for det som skulle bli høstens største markering mot regjeringens utdanningspolitikk. For hvem vil huske 29. oktober når det meste gikk galt: Demonstrasjonen ble flyttet fra folkerike Torgallmenningen til anonyme Tårnplass.

Kun et par prosent av studentene møtte opp. Velfunderte appeller druknet i støy på grunn av et underdimensjonert høytaleranlegg. Demonstrasjonstoget sneglet seg gjennom gater hvor det ikke var et menneske å se og de lokale mediene var totalt uinteressert. I tillegg ble demonstrasjonen preget av slagord for eller mot EU, ikke av studentsaker. (Fra artikkelen «Demonstasjonen ingen husker», Studvest nr. 14, 9. november 1994.)

Voksesyke Alt dreier seg om konkurranse i våre dager, også innen høyere utdanning. Institusjonene skal konkurrere om studentene, som igjen utløser bevilgninger. Man skal også sørge for en mest mulig effektiv drift, slik at man får mest mulig igjen for pengene. Markedslogikken er blitt det rådende paradigmet når man reformerer akademia i vår tid.

Og blant nyliberalismens tallknusere er man ihvertfall ikke lykkelig som liten. Jo større, jo bedre. La synergieffektene yngle.

Selv om det finnes akademiske miljøer på de to institusjonene som driver med mye av det samme, som for eksempel lærer- og helsefaglig utdanning, kan det kanskje være verdifullt å beholde dem hver for seg. To hoder tenker som kjent bedre enn ett. Det er selvfølgelig penger å spare på sammenslåing, man kan blant annet spare inn på antall ansatte, men høyere utdanning har viktigere mål enn bunnlinjen. Og er det slik at studentene helst ønsker å søke til en størst mulig institusjon? En stor institusjon har selvfølgelig mer midler til å drive PR, men nærheten til studentene blir ofte skadelidende. Det er ingenting galt med økt samarbeid, men sammenslåing er ikke veien å gå. Universitetet og Høgskolen er store nok som de er.

Voksen vaktetat?

Studvest kjenner til flere episoder hvor vakter ved Kvarteret har brukt mer vold enn nødvendig i arbeidet.

Spørsmålet er om vaktetaten er voksen nok for den store og vanskelige oppgaven det er å holde orden på et av Bergens største utesteder. Det minste man burde forlange av dem er ihvertfall at de tar til seg kritikk istedenfor arrogant å vende det døve øret til, slik de gjør i dag.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Illustrasjon: MONIKA TRONSTAD

Nå er turen kommet til Universitetet og Høgskolen i Bergen. Skal de slå seg sammen? Vil de da stå sterkere i konkurransen alle sier kommer? Det er bare snakk om innledende diskusjoner nå i første omgang, men de er sent ute sammenlignet med institusjonene i Trondheim og Tromsø.

Skal man tolke svarene til de to institusjonenes rektorer, virker det som begge er positive til en sammenslåing en gang i fremtiden. Men de er ikke spesielt meddelsomme.

Referatet fra blant annet diskusjonen i Universitetsstyret er unntatt offentlighet. At dette gjøres fordi det er vanlig praksis i slike saker, betyr egentlig bare at praksis bør endres. Diskusjonen om sammenslåing er for viktig til at utdanningsinstitusjonenes ledere uforstyrret skal få styre diskusjonen den veien de finner det for godt.

Språkutviklingens tyranni trere: Det er, og skal være, en forskjell på «lammelår» og «lamme lår», både i uttale og betydning. «Når» er ikke det samme som «da», og det er en klar forskjell på «enda» og «ennå».

Mange bare trekker på skuldrene når jeg hardnakket påstår at «også» og «og så» uttales ulikt og dessuten betyr forskjellige ting. «Også skal vi

– Er du helt bak mål, eller?

Jeg er ikke slett ikke bak mål, jeg er for mål. Enten det er bokmål eller nynorsk, som forøvrig er en helt Jeg er en av dem som frustrert river annen diskusjon. meg i håret ved synet av reklameskilt Språkteigen, Typisk norsk som lokker med «Student vennlige og Per Egil Hegges språksspalte i priser».

Aftenposten er hellige institusjoner – Det gir jo ikke mening, utbryfor oss språkfantaster. De setter fokus ter jeg. på språket vårt og svarer – Det er ikke norsk villig vekk på publikums Problemet oppstår når utviklingen skjer på engang! spørsmål om hva som er bekostning av mangfoldet i språket.

Hvis du ikke reagerte korrekt norsk. Det triste på reklameskiltet i eksemer at målgruppen deres pelet over, ber jeg deg innstendig om feire bursdagen min», skriver hun, i all hovedsak består av mennesker å lese videre. Tok du poenget mitt, når vedkommende egentlig mener som allerede er seg sitt språk bevisst. derimot, er du allerede en av oss og «og så».

Det er de tabloide riksavisene som kan bla om til neste side.

– Men er det så viktig, da? kan når den gemene hop og bidrar til Det handler om orddeling, man spørre. Hvis nordmenn selv ikke den negative utviklingen i språket. feilaktig bruk av apostrof i genitivskan forskjellene, hvorfor skal man Nettopp disse publikasjonene burde form, overdreven bruk av semikolon, da drive folkeopplysning og språkta språket på alvor og aktivt benytte og usystematisk tegnsetting. Jeg får kamp? sin posisjon til holdningsskapende stadig høre at det er språksnobberi Fordi vi vil få et fattigere språk arbeid på dette området. å henge seg opp i den slags, og at med færre muligheter for å boltre oss Bevar mulighetene for lek med jeg dessuten er nødt til å akseptere i ordenes fantastiske verden, dersom språk - språkopplysning til folket! S at språket utvikler seg. «Skulle de vi ignorerer de reglene som sørger ha motarbeidet synkopetiden også, for å opprettholde språkets mange eller?» er den type argumentasjon jeg finurligheter, både grammatisk og møter. med tanke på ordforrådet. Skulle vi Nei, det er klart språket skal slutte med enkel og dobbel konsoTekst: STINA STEINGILDRA / utvikle seg. Problemet oppstår når nant, kanskje? stina@studvest.no utviklingen skjer på bekostning av – Nei, selvsagt ikke, svarer man Nyhendejournalist i Studvest mangfoldet i språket. La meg illusforskrekket.

KOMMENTAR

3

N

NYHENDE 10. november 2004

EKSAMENSNERVER PÅVIRKER HUKOMMELSEN

MANNLIGE STUDENTER SPRER SMITTE

Ny forskning tyder på at eksamensnerver gjør hukommelsen bedre. Men satser du på at de skal hjelpe deg med å løse de mer kompliserte oppgavene, kan du få deg en skuffelse.

Dette er i hvert fall resultatet etter at amerikanske forskere lot 19 medisinstudenter gjøre forskjellige typer oppgaver før og etter eksamen. I den nervespente perioden før eksamen, var hukommelsen på topp, mens evnene til å finne løsningen på kompliserte problemer derimot ikke var helt på høyden. Uka etter eksamen hadde situasjonen snudd seg. Da var hukommelsen så som så, mens evnene til å analysere oppgaver med mange mulige løsninger hadde forbedret seg betraktelig, melder forskning.no.

Svært mange flere jenter enn gutter testet seg i fjor for kjønnsykdommer gjennom Helsetjenesten ved Universitetet i Oslo (UiO). Så langt i år er det tatt 2153 klamydiatester blant studentene på Universitetet i Oslo. Bare en liten del av disse var tester av menn. – Vi er bekymret for kjedevirkningen. Dersom bare den ene parten tester seg, klarer vi ikke å forhindre at flere blir smittet, sier administrerende overlege ved Helsetjenesten ved UiO, Cecilie Daae.

Ferske tall fra Folkehelseinstituttet viser at hele fem prosent av unge i Oslo under 25 år er smittet av bakterien, skriver Universitas.

Vil stenge Fjøset Jusstudenter på vei til fest bråker så mye at universitetsledelsen vil stenge festlokalet deres, Fjøset.

Tekst: LARS KVAMME lars@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

I midten av oktober kom dråpen som fikk begeret til å renne over for universitetsledelsen. Flere naboer klaget på støy og hærverk fra feststemte studenter på vei til fest i juristforeningens festlokale. Universitetsdirektør Kåre Rommetveit gav beskjed om at Fjøset skulle stenges.

DAG TIL DAG DISPENSASJON

– Det er klart studentene skal kunne ta seg en øl, men de må lære å oppføre seg til og fra fest.

Naboer har klaget gjentatte ganger i de siste årene på både hærverk og bråk fra studenter på vei til og fra Fjøset, sier Steinar Utne fra Sydnes og Nøstet velforening som representerer naboene.

Etter at universitetsdirektøren gav beskjed om stengte dører har fakultetsledelsen, velforeningen og Juristforeningen, som er ansvarlige for driften av Fjøset, vært i møte sammen.

– Vi fikk i stand en dialog mellom partene og kom frem til en del tiltak som må følges opp for at vi skal kunne gi studentene fortsatt lov til å holde dørene åpne i Fjøset gjennom en dag til dag dispensasjon, sier underdirektør ved Juridisk fakultet, Henning Simonsen.

Tiltakene er at Sydnesgaten skal være stengt for gjennomgang de kveldene det er fest i Fjøset, og at alle de store arrangementene som eksamensfester og fagfester

blir lagt til enten fredag eller lørdag.

VANSKELIG OPPGAVE

Juristforeningen har lagt ut en beskjed på studentportalen til alle studenter ved Juridisk fakultet om den alvorlige situasjonen. I beskjeden ber de alle studenter ta hensyn til naboene når de går til og fra fest og ber dem samtidig holde støynivået nede.

De understreker også at stenging av Fjøset vil få konsekvenser for andre aktiviteter arrangert av Juristforeningen, som kafeen Traumaten. Disse finansieres nemlig av ølsalget i Fjøset.

– Det er selvfølgelig vanskelig å si sikkert om bråket og hærverket stammer fra studenter på vei til oss, men det er klart at det er vanskelig

å sluse to hundre studenter på fest uten at det blir støy. Vi innser likevel at dette må bli bedre skal vi kunne opprettholde driften, sier Ola Nergård, leder i juristforeningen ved Juridisk fakultet.

HÆRVERK OG BRÅK

Steinar Utne fra velforeningen mener Fjøset bør stenges.

– Ved å stenge Sydnesgaten forflyttes bare problemet til et annet området, mener Utne.

Han viser til gjentatte klager fra naboer de siste årene på både hærverk og bråk.

Blant annet skal både materialer til oppussing og blomsterpotter som står på fortauet ha blitt veltet og fjernet.

– Vi er imidlertid innstilt på å se situasjonen an i tiden fremover

og se om det kommer en varig forbedring, sier Utne.

LIGGER TYNT AN

Underdirektør Simonsen legger ikke skjul på at situasjonen har gått for langt og at fakultetet nå mener alvor.

Ola Nergård, leder i juristforeningen understreker at det er ingen klager på selve driften av skjenkestedet Fjøset. Dette hjelper likevel lite hvis klagene fortsetter.

– Problemet er at Fjøset ligger i et tettbebygd boligområde og da kan vi ikke ha bråk verken i forkant eller etterkant av arrangementene. Hvis det kommer flere klager fra naboene nå, ligger fremtiden til skjenkestedet Fjøset veldig tynt an, S sier Simonsen.

– Jeg har ikke opplevd støy 4

Både Universitetet og Høgskolen diskuterer mer samarbeid seg i mellom. De utelukker ikke at en sammenslåing blir resultatet.

Tekst: HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no Illustrasjon: LINA BEATE RAKNES lina@studvest.no

– Det er ikke vanskelig å se fordeler med sammenslåing, men det som foregår nå er høyst innledende samtaler om økt samarbeid med Høgskolen, sier rektor ved Universitetet i Bergen, Kirsti Koch Christensen.

I Tromsø og Trondheim har sammenslåing stått på dagsorden lenge, men spørsmålet er blitt enda mer aktuelt etter at Høgskolen i Stavanger får universitetsstatus fra nyttår.

– Saken kommer i et annet lys nå, ettersom tidligere høgskoleutdanninger som lærer og sykepleier blir universitetsfag i Stavanger, sier Koch Christensen.

TRE ALTERNATIVER

– IKKE STENG. Jusstudenten Anne-Marit Juel jobber frivillig på kaféen Traumaten, denne vil også måtte stenge om Fjøset nedlegges. Hun synes det vil være trist.

Kaféen må stenges Jusstudentene Studvest har snakket med synes det er trist om Fjøset må stenge. Særlig fordi det også går ut over kaféen Traumaten som studentene driver frivillig. Rolf Evensen er en av de som trives på Fjøset og på Traumaten.

UiB kan sam

som noe stort problem, men det er sikkert ikke røyk uten ild. Samtidig er man utsatt for dette når man velger å bo her, sier han.

Marianne Hope synes heller ikke det er mye støy rundt Fjøset og mener stedet er viktig.

– Mange av de sosiale arrangementene er der så det vil absolutt få konsekvenser hvis stedet stenges, sier hun.

Andreas Fjellbirkeland forstår derimot naboene.

– Det er sikkert en del støy

rundt Fjøset, men samtidig er det en del av det å bo på S Nygårdshøyden.

Også rektor ved Høgskolen i Bergen, Eli Bergsvik, mener et universitet i Stavanger gjør debatten om sammenslåing aktuell i Bergen. Hun skisserer tre mulige alternativer for Høgskolen.

– Vi kan fortsette som en profesjonshøgskole, vi kan bli et profesjonsuniversitet eller vi kan bli profesjonsfakultet under Universitetet i Bergen. Alle mulighetene er åpne, men jeg tror at for mange studenter gir det høyere status med universitet enn høgskole, sier Bergsvik.

HØYSKOLER I DISTRIKTENE TRUES AV STUDENTMANGEL

NORGE PÅ TOPP I INTERNASJONAL UTDANNINGSRAPPORT

Unge mennesker vil studere i de større byene, ikke i distriktene. Dette truer livsgrunnlaget til mange av de mindre høyskolene. En analyse offentliggjort i nyhetsbrevet Mandag Morgen for perioden 2002-2004, viser at universiteter og høyskoler i byene settes på førsteplass av en stadig større andel av søkerne.

Denne utviklingen kan komme til å true livsgrunnlaget for noen høyskoler fordi skolene får bevilgninger etter hvor mange studenter de har. Reduseres studenttallet reduseres også bevilgningene fra staten.

– Hvis denne utviklingen fortsetter og forsterkes, vil det på sikt presse seg fram en ganske omfattende strukturendring i høyskolesektoren, lik den vi hadde i 1994, sier rektor Ernst Håkon Jahr ved Høgskolen i Agder til Mandag Morgen.

Norge ligger øverst på en UNESCO-liste som tar for seg tilgangen til utdanning, voksnes leseferdigheter og kvaliteten på skolesystemet i 127 land. Rapporten om utdanning for alle viser at mange land har langt igjen før de når målet om lik rett til utdanning. Sammenlagt er Norge kommet lengst i å oppfylle de fire kriteriene som brukes på rankinglisten: Andelen barn som går i grunnskolen, voksnes lese- og skriveferdigheter, lik tilgang til utdanning for begge kjønn og andelen elever som fullfører fem års grunnutdanning, skriver Stavanger Aftenblad.

og HiB bli slått men ØKT KONKURRANSE

Høgskoleledelsen i Sør-Trøndelag er sterke forkjempere for sammenslåing og nevner økt konkurranse om studenter som et av hovedargumentene.

– Det er klart en sammenslåing vil påvirke alle våre profesjonsutdanninger og sikre mer forskningsbasert undervisning. Det kan bety en konkurransevridning for Trondheim som studieby, sier rektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, Torunn Klemp.

Kirsti Koch Christensen hevder imidlertid at dette ikke er avgjørende i Bergen.

– Vi har et stort universitet og en stor høgskole, og vi har ikke for få studenter, sier Koch Christensen.

– STUDENTENE VINNER

Foreløpig er det ingen i Bergen som vil si åpent at de ønsker at Universitetet og Høgskolen skal bli slått sammen. Ingen kan heller si noe

bestemt om hvilke konsekvenser det får for studentene, eller hvor lang tid en slik prosess vil ta.

– Studenter har en god del å vinne på sammenslåing. Ved Historisk-Filosofisk fakultet for eksempel, er det lett å se at det er mange fag som er relevante for lærere. Så at det blir mer og mer samarbeid, det håper jeg det blir, sier Koch Christensen. S Se også leder side 3.

SAMMENSLÅING? Universitetsstyret diskuterte økt samarbeid med HiB på et møte 23. september. Referatet fra saken er unntatt offentlighet.

Høgskolestyret skal blant annet diskutere sammenslåing med UiB når de vedtar ny strategisk plan mot 2010 på styremøtet 17. desember.

Bak lukkede dører Forholdet til HiB er en sak i Universitetsstyret, men den er unntatt offentligheten. Studentrepresentant Jette Christensen mener UiB legger opp til mistenkeliggjøring.

– Universitetet er for studentene, og de skal ha innsyn i enhver prosess så lenge det ikke gjelder økonomi eller personsaker, sier studentrepresentanten i Universitetsstyret.

Rektor ved Universitetet, Kirsti Koch Christensen, forteller at saken er unntatt offentlighet fordi det bare er innledende diskusjoner om et utvidet samarbeid.

– Det er ikke egentlig et saksdoku-

ment, og da pleier vi ikke referere fra det, sier hun.

– Det har jeg ikke forståelse for.

Hvis det bare er en innledende diskusjon, er det ikke farlig at den er åpen, sier Jette Christensen.

Hun vil ikke gå inn på hva som har vært diskutert i Bergen, men har fulgt med på prosessen i Trondheim.

– Sammenslåing i Trondheim er et problem, fordi de små fagene da kan forsvinne. Konkurransemotivet ligger bak, og det blir helt galt; en glemmer den faglige bredden. Det er nettopp de små fagene som gjør at UiB klarer seg så bra, sier Christensen.

S

– HiB er daukjøtt for UiB – Skal Universitetet hevde seg i europeisk konkurranse må de søke institusjoner med høyere kvalitet.

Det tilsier at de ikke bør søke samarbeid med Høgskolen, sier forsker Tor Halvorsen.

– Høgskolen i Bergen har ingen klar strategisk tenking som viser at de har noe kunnskap å bidra med utover å utdanne for arbeidslivet, sier forsker ved Institutt for administrasjon- og organisasjonsvitenskap, Tor Halvorsen.

For å hevde seg i den internasjonale konkurransen, tror han universitetene bør gjøre det stikk motsatte av å søke samarbeid med

høgskolene, og sikte mot bedre universiteter.

– Hvis Universitetet i Bergen skal bli et europauniversitet kan de ikke ha med seg daukjøtt. Høgskolen er middelmådige akademikere og dårlig forskning, sier Halvorsen.

kning. Det er lettere å samarbeide med mer like systemer. Universitetet blir mer profesjonsorientert fordi bachelorgraden skal være mer orientert mot yrkeslivet. Dermed kommer de i direkte konkurranse med Høgskolen, sier Halvorsen.

BLIR LIKERE OG LIKERE

EX.PHIL. KAN FORSVINNE

Halvorsen har forsket på reformer innenfor universitet- og høgskolesektoren, og ser en klar tendens til økt samarbeid. Et av de sterkeste motivene bak samarbeid er ønsket om å møte den stadig sterkere konkurransen.

– Universitetene og høgskolene er blitt mer og mer like hverandre.

Det som skiller er ressurser til fors-

Han mener det er flere problemer ved å slå sammen de to utdanningsinstitusjonene.

– Flere og flere vil nok unndra seg forberedende, og forberedende kan forsvinne på sikt. Det er også en mulighet for at forskningsressursene blir svekket hvis høgskoletradisjonen overtar, sier Halvorsen. S

5

N

NYHENDE 10. november 2004

UNDERSKRIFTER MOT PARKERINGSAVGIFT

AP VIL INNFRI STUDENTENES KRAV

137 beboere på Natland studentby har skrevet under på et opprop mot parkeringsavgiften fra Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Det er 147 studentleiligheter på studentbyen.

Mette Kolbjørnsen er en av studentene som har skrevet under. – Ordningen er både uryddig og feil, sier hun. Det er kommet frem at deler av SiBs innkreving var ulovlig, og de har derfor delvis tatt kritikken til følge. Nå krever de ikke inn penger på områder som tilhører kommunen. – Vi noterer oss at beboerne ønsker at vi fjerner ordningen, men det kommer nok ikke til å skje, sier Egil Pedersen, administrerende direktør i Samskipnaden. Han presiserer at de skal rydde opp i alle uklarhetene rundt parkeringsordningen.

Behold reisestipendet og NSB-rabatten. Bygg flere studentboliger, prisjuster studiestøtten og ikke kutt i antall studieplasser ved den høyere utdanningen. Dette er noen av kravene Arbeiderpartiet (Ap) stiller til regjeringen for at de skal kunne gå med på et budsjettforlik. Til sammen er det en økning på rundt 800 millioner til universitetsog høgskolesektoren i forhold til regjeringens forslag. Stortingsrepresentant Vidar Bjørnstad (Ap) mener de imøtegår alle studentenes ønsker. – Vi mener alvor med disse kravene, og skulle regjeringen bryte forhandlingene med med Fremskrittspartiet er det realistisk at regjeringen går med på noe av det. Vi håper også at Fremskrittspartiet stiller de samme kravene, sier han til Studvest.

Rød-grønn valgseier Med 28,9 prosent av stemmene ble Sosialistisk Venstreparti-sympatisørene i Radikal liste de store vinnerne i årets studentrådsvalg ved Universitetet.

Tekst: EIRIK MELING eirik@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

1801 STEMMER. Katrine Græsdal og Evelyn Sørnes var med og telte stemmer forrige onsdag.

PROSENTFORDELINGEN

Vil styre Kvarteret To personer kjemper om å få vervet som Kvarteretsjef neste år, men ingen vil sitte i styret.

EIRIK MELING eirik@studvest.no

På søndag har Kvarteret generalforsamling, en av de viktigste sakene da er valg av ny leder. To personer har meldt sitt kandidatur.

Ivar Strand er en av dem. Han har vært med i ASF i to år, det siste som økonomisk leder. En viktig sak for ham er å bedre rekrutteringen av frivillige.

– Det har vært litt problemer i høst og det vil nok ikke bli enklere neste år. Jeg ønsker å jobbe for flere og bedre frynsegoder for de som jobber frivillig, sier Strand.

I tillegg nevner han utbygging av Kvarteret og bedre samarbeid med Høgskolen, Handelshøyskolen og Festspillene som viktige saker. ØKONOMI OG FELLESSKAP

Mads Hundvin er den andre lederkandidaten på Kvarteret. Han har også lang erfaring fra huset, blant

6

annet som leder av Stjernesalen.

Rekrutteringen er også en av sakene Hundvin vil bedre.

– Den har vært veldig dårlig i høst. Det sosiale miljøet for de frivillige må nok bedres, for eksempel med flere felles arrangementer.

Hundvin har også som mål å bedre økonomien og samarbeidet innad på huset.

Radikal liste

OPPSLUTNING I PROSENT 28,9

Grøn liste

27,7

LISTE

Sosialdemokratene 21,2 10,5 Moderat gruppe Miljølista

7,3

Studvest skrev for en måned siden at studentpolitikken ved Universitetet i Bergen neste år ville bli raddis-fri. Etter det har mye skjedd. I forrige uke vant nystartede Radikal liste studentrådsvalget.

Sigrid Melhuus, listetopp for de radikale, er veldig fornøyd med resultatet. Og overrasket.

– Jeg var usikker før valget. I og med at vi var en helt ny liste var det vanskelig å forutse hvordan det skulle gå, sier hun.

– At vi brukte navnet SV-lista ved UiB var nok viktig. Det gir forutsigbarhet og studentene har dermed visst hva de stemte på, sier Melhuus.

Hun får sannsynligvis ledervervet i arbeidsutvalget til Norsk Studentunion. Det vil si en av de fire plassene i det som kan karakteriseres som regjeringen i studentpolitikken i Bergen. Dette vervet har Geir Pollestad fra Grøn liste hatt i år. De tre siste plassene i arbeidsutvalget vil bli fordelt mellom de radikale, sosialdemokratene og de grøne.

MOTVEKT MOT DE RØDE

studentpolitikken ved UiB, vil bestå av fem personer fra Radikal liste, fem fra Grøn liste, fire sosialdemokrater, to fra Moderat liste og en fra Miljølista. I tillegg vil det bli valgt inn en representant fra hvert fakultet.

Sara Henriksen er med i gruppa til den andre valgvinneren, Grøn liste.

– Jeg er glad, men ikke veldig overrasket over resultatet. Vi gjorde den beste innsatsen i valgkampen og fikk betalt for det.

Hun håper at Grøn liste med fem mandater kan være en motvekt mot den røde koalisjonen av radikale og sosialdemokrater.

FORDELER PENGER

Den store taperen i valget er Moderat gruppe med Kvarteret-leder Odd Sevje i spissen.

– At valgdeltakelsen ble så lav er normalt en styrke for oss, men denne gangen gikk det motsatt.

I stedet for å øke gruppa med ett mandat så tapte vi ett. Det er klart at vi nå er veldig skuffet, sier Sevje. Årets valgdeltakelse var 11 prosent, altså bare marginalt bedre enn fjorårets 10,9. Det er relativt høgt til et studentrådsvalg å være.

Representantene skal sitte i Studentrådet, Unionsmøtet og Velferdstinget som er de viktigste organene i studentpolitikken i Bergen og ved UiB. De fordeler penger til studentkultur og studentvelferd, i tillegg til at de er studentenes interesseorganisasjon og talerør utad.

S

Neste års Studentråd, stortinget i

– SPENNENDE TID

Leder av valgkomitéen Benjamin Hogstad forteller at det har vært relativt greit å få tak i folk som vil lede Kvarteret. Det er derimot veldig vanskelig å få folk til å sitte i styret.

– Vi trenger tre styremedlemmer, men foreløpig har ingen meldt seg. Forhåpentligvis dukker det opp tre på søndag, sier Hogstad.

Han er overrasket over at interessen er så laber.

– Det er jo en spennende tid for Kvarteret, særlig på grunn av utvidelsen, sier Hogstad. S

Antall mandater

RADIKAL LISTE Sigrid Melhus

Mandatfordelingen i Studentrådet 2005

GRØN LISTE SOSIALDEMOKRATISK LISTE MODERAT GRUPPE MILJØLISTA Geir Pollestad Jette Christensen Odd Sevje Paulina Lopez

STUDENT KAN FÅ UBRUKELIG VITNEMÅL

LÅNEKASSEN BRYTER PERSONVERNLOVEN

En student ved Universitetet i Tromsø har fått tildelt personnummer med feil fødselsdato, og risikerer nå å få et ubrukelig vitnemål. En datoendring vil løse problemet, men Fylkesskattekontoret sier nei.

Kvotestudenter som kommer til Norge får foreløpig personnummer for oppholdet i Norge. Da studenten fra Bangladesh denne høsten skulle få tildelt personnummer, fikk han et nummer med feil fødselsdato. I stedet for 1. januar, står det at vedkommende er født 19. august. Årsaken? Alt for mange er født på første nyttårsdag, Fylkesskattekontoret har rett og slett ikke flere tilgjengelige personnummer. Nå frykter Universitetet at vitnemålet til studenten fra Bangladesh kan bli ubrukelig, fordi det ikke stemmer overrens med hans identifikasjonspapirer fra Bangladesh, det skriver Utropia, studentavisa i Tromsø.

Adgangen til å hente inn personopplysninger kan bli kraftig utvidet for Lånekassen. Det foreslår Utdanningsdepartementet i ny lov om studiestøtte. Nå skal Lånekassen slippe å innhente tillatelse fra brukeren for å få tak i slike opplysninger. Tredjepart, det vil si samboer eller ektefelle, skal de også kunne innhente privat informasjon om. Datatilsynet sendte et brev til departementet allerede 3. juni i år hvor de påpekte at forslaget ville komme i konflikt med personvernloven. Departementet har ikke tatt hensyn til noen av tilsynets merknader i sitt lovforslag, det melder Radio Nova, studentradioen i Oslo.

Kvarter-vakter refses Formannen i Studentersamfunnet og andre reagerer på oppførselen og holdningene til vaktene på Kvarteret.

Tekst: ELLEN MARIE ANDERSEN ellen@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

Etter det Studvest erfarer har det vært flere episoder det siste året hvor vaktene i Kvarterets egen vaktetat har vært for brutale i sin oppførsel.

Formann i Studentersamfunnet i Bergen, Lars Kolbeinstveit, mener at vaktene på Kvarteret har en provoserende måte å forholde seg til omgivelsene på.

PROVOSERENDE HOLDNINGER

– Det virker som om de er opplært til det jeg vil kalle en voldelig innstilling. Det at de bærer skuddsikre vester, håndjern og bruker internt samband, kan virke provoserende utad og skape en negativ holdning hos gjestene, sier Kolbeinstveit.

Han mener at dette er med på å bryte ned legitimiteten til vaktene, noe han mener de sliter nok med allerede. Kolbeinstveit mener klare retningslinjer fra ledelsen må til for å endre holdningen blant vaktene.

– Det kan virke som de til tider er opplært til å tenke at det verste skal skje. Dette skaper en utrivelig situasjon for den store majoriteten som faktisk kan oppføre seg. Jeg mener de trenger en total kursendring på hvordan man skal oppføre seg ovenfor gjestene på huset, sier Kolbeinstveit.

Tidligere ansatt i Stjernesalen på Kvarteret, Vegard Bustad Eldøen, synes oppførselen til noen av vak-

AVVISER KRITIKKEN. Leder for Kvarterets vaktetat Siv Hilde Berg (til venstre) mener vaktholdet er godt. Hun vil ikke ha ansiktet sitt i avisa fordi hun ikke ønsker å bli gjenkjent av avviste gjester.

tene er provoserende.

– Mens noen er høflige, er andre svært selvhøytidelige og oppfører seg som om det er de som styrer Kvarteret. Det er en helt feil holdning, sier han.

– PROVOSERER IKKE

Siv Hilde Berg er leder for vaktetaten og synes det er synd at folk ser

Ikke politiets ansvar Agnar Verland, leder for patruljeseksjonen hos politiet i Bergen, sier at vaktene må ha god hjemmel for å benytte seg av håndjern.

– Politiet legitimerer ikke bruken av håndjern om det ikke er helt spesielle hendelser. Dette er et tvangsmiddel som vakter skal være forsiktige med å bruke. Skuddsikre vester derimot er for egen sikker-

hets skyld og det har jeg inntrykk av at blir mer og mer vanlig, sier Verland.

Han påpeker at det kun er de selv som er ansvarlige for vaktholdet på Kvarteret.

– Dette er ikke noe politiet legger seg opp i, sier Verland. S

på vaktene på denne måten.

– Slike holdninger er noe vi i ledelsen jobber imot. Opplæringen legger vekt på å lære vaktene å håndtere situasjoner på en rolig og profesjonell måte, forteller Berg.

Leder for Kvarteret, Odd Sevje, sier at sikkerhetsutstyret som blir brukt er for egen sikkerhets skyld.

– Med tanke på sambandet blir

det lettere å takle et problem hvis det oppstår. Vestene er ikke synlige så jeg har vanskelig for å se at dette kan provosere noen, sier Sevje.

Leder i Aktive Studenters Forening (ASF), Michael Lyngstad, mener folk har en feil oppfatning av vaktene på Kvarteret.

– Det er ytterst sjeldent at folk blir behandlet dårlig av vaktene.

En episode bidrar gjerne til at folk biter seg merke i det negative. Det er dessverre noen gjester som ikke klarer å kontrollere alkoholinntaket eller oppførselen sin. Da må vaktene gripe inn. Vi i ASF er godt fornøyd med jobben deres, sier Lyngstad. S Se også leder side 3.

Utestengt på livstid En matematikkstudent ved UiB fikk beskjed om ikke å vise seg på Kvarteret igjen.

– Jeg har egentlig aldri fått noe fullgodt svar på hvorfor jeg ble kastet ut, foruten kommentaren om at jeg ikke var velkommen for resten av livet, sier matematikkstudenten.

Han mener selv at han fikk to

usaklige begrunnelser for hvorfor han ble kastet ut. Han reagerer derfor på hvordan han ble behandlet.

– Jeg synes dette er totalt urimelig. Jeg er en aktiv bruker av Kvarteret og ønsker derfor å kunne benytte meg av huset også i fremtiden, sier han.

Leder i vaktetaten på Kvarteret

ønsker ikke å kommentere det som har skjedd, men mener de har godt belegg for å gjøre som de har gjort.

– Vi velger å ikke uttale oss om slike saker, men jeg kan si at vi ikke kaster ut folk uten grunn, sier Siv Hilde Berg. S

7

N

NYHENDE 10. november 2004

REISESTIPENDET KAN VÆRE SIKRET

FOR DÅRLIG STYRING AV UNIVERSITETENE

StL og NSU er optimister etter fire uker med forhandlinger om statsbudsjett. Nå tror leder i Norsk Studentunion (NSU), Jørn Henriksen, at reisestipendet blir reddet. Både NSU og Studentenes Landsforbund (StL) har lobbet aktivt overfor Stortinget under de pågående budsjettforhandlingene. Det er ikke første gang regjeringen ønsker å fjerne reisestipendet.

For to år siden det var et tilsvarende forslag, den gang gikk Fremskrittspartiet mot. Også i år kan det bli FrP som redder studentene. – Reisestipendet er en prioritert sak hos oss, og vi vil forhandle videre med regjeringen, sier Ursula Evje til Hugin, studentavisa i Stavanger. Hun er FrPs representant i Kirke- og undervisningskomitéen på Stortinget.

Universitetene har ikke gode nok rutiner for å vurdere resultatene sine, og den interne kontrollen er ikke godt nok sikret. Det er to av konklusjonene Riksrevisjonen kommer frem til i sin undersøkelse av universitetenes styringssystemer. Riksrevisjonen finner store svakheter ved alle universitetene.

I undersøkelsen er 42 ledere ved universitetene intervjuet. Av disse sier 15 ledere at det er uklart hvilket ansvar og hvilken myndighet de har som leder.

Målet med undersøkelsen er å vurdere om universitetsledelsene har gode nok verktøy og prosedyrer for å styre og følge opp virksomheten.

Bare SVog HF-ere tatt i juks Alle juksesakene som er rapportert inn til Universitetet i Bergen i år, kommer fra SV- og HF-fakultetene. Jukset skjer på hjemmeeksamen og andre innleveringer.

Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

Sist uke skrev Studvest at ni juksesaker er behandlet av kollegiesekretariatet ved Universitetet i Bergen (UiB). Fem av sakene gjelder studenter ved Samfunnsvitenskapelig fakultet (SV), mens fire juksere er fra Historisk-filosofisk fakultet (HF).

Både ved UiB og de andre universitetene i Norge har det skjedd en eksplosjon i antall juksesaker etter innføringen av nye eksamensformer basert på hjemmearbeid.

NEWS

Alle juksesakene ved UiB i år gjelder ulovlig avskrift på denne typen eksamener.

– MER BLIR RAPPORTERT

– Økninga kan skyldes at sensorene har blitt mer bevisste på å melde inn avskrift som juks, i stedet for å bare gi oppgaven stryk, sier leder Wenche Førre i studieseksjonen ved SV. – Fire av flere tusen oppmeldte er ikke et dramatisk tall. Men det er ille for dem det gjelder, og et klart signal til andre som vurderer å jukse, sier fakultetsdirektør Audun Rivedal ved HF. Han tror også økt

HER FUSKER DE. Fem av de ni studentene som har blitt rapportert for juks i år, kommer fra SVfakultetet. Tre juksere ble utestengt i ett semester. kontrollnivå har gitt flere rapporterte juksesaker.

I UiBs eksamensreglement er det åpning for at hvis en sensor er i tvil om en student har gjort hele oppgaven sjøl, kan studenten testes med en muntlig prøve. Muligheten blir ikke benyttet ved HF, og Førre kjenner heller ikke til slik kontroll ved SV. – Det er klart dette er en mulighet vi har. Men vi skal heller ikke ha en vekst i eksamenskostadene, sier Rivedal.

Sist uke testet Studvest antijuksprogrammet Ephorus, som blir brukt til å kontrollere seminaroppgavene i

ex.phil. Testen viste at programmet per i dag ikke oppdager all avskrift.

Utdanningsdirektør Mette Myrmell Torrissen sier at hun likevel håper at Ephorus virker preventivt, og forventer at terskelen for å jukse blir høyere når programmet blir tatt i bruk ved flere fag.

DRAMATISK ØKNING

Ved Universitetet i Oslo har antallet juksesaker økt fra ni i hele fjor til 27 hittil i år. Norges tekniske og naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim har hatt 13 saker så langt i år. I fjor var det bare to.

Ved NTNU gjelder så godt som alle sakene hjemmeeksamen og liknende vurderingsformer.

– Det er klart vi har snakket om dette siden vi merket denne økninga i vår. Mulige tiltak blir diskutert, som for eksempel elektronisk kontroll av oppgavene. Det er også en debatt i fagmiljøene om selve eksamensformen, sier konstituert studiedirektør Hilde Skeie ved NTNU. Studenter som blir tatt i juks får eksamenen sin annullert, og kan i tillegg bli utestengt fra å studere i Norge i ett eller to semester. S

Studvest brings you the most important news in brief.

By Alexander Kemp

Bullies at Kvarteret There has been criticism against those minding the door at students' house Kvarteret.

As far as Studvest is aware, there have been several episodes the last year where brutality has been involved.

Lars Kolbeinstveit is chairman of Studentersamfunnet, and he is critical to the way security is handled at Kvarteret: – To me it seems that the doormen are taught to have a violent attitude.

The presence of protective vests, handcuffs and communication radios may create a negative atmosphere, Kolbeinstveit says.

He feels that Kvarteret's management needs to take action to change conduct.

8

– In my opinion, a complete change of direction is required, Kolbeinstveit says.

Siv Hilde Berg is responsible for the security at Kvarteret, and she is sorry people feel this way.

– Our training aims to teach our people to handle situations in a controlled and professional manner, she says.

Odd Sevje is the general manager at Kvarteret, and he says the communication equipment is needed for getting help in difficult situations.

Sevje also points out that the protective vests are worn under clothing, so he can't see how this might provoke guests. S

DOESN'T WANT CRITICISM. Siv Hilde Berg (left) is responsible for security at Kvarteret and she claims it is good. Berg doesn't want her picture in print in order to not be recognized by rejected guests.

UIB AND HIB MAY MERGE

CRITICISM OF CHINA

The University of Bergen and the Bergen University College are in close cooperation and a merger is not excluded from the plans. In Trondheim and Tromsø such mergers have been on the agenda for a long time, but the issue is even more relevant now that the college in Stavanger has received its university status. The benefits from a merger are anticipated to be large.

One of the strengths a combined union of a college and a university will have is a larger presence in the competition for new students. For example, it is perceived as more prestigious to be a student at a university rather than attend a university college. S

She was arrested for giving «secret documents» to foreigners, but the documents turned out to be just newspapers. Rebiya Kadeer is the recipient of this year's award from the Thorolf Rafto Foundation for Human Rights.

Kadeer is regarded as a symbol of the fight for human rights in Xinjiang, China. The 58 years old mother of 11 children is currently imprisoned in Xinjiang and is not aware about her award. Muslims in Xinjang have been oppressed for decades, especially after 11. September 2001, and Chinese racism against them is increasing. S

K

KULTUR 10. november 2004

UIB VERT TYNGDEPUNKT FOR KREFTFORSKING

JA TIL NATURFAG, MEN IKKJE PÅ SKULEN

Universitetet i Bergen skal no verta samlingspunkt for eit av dei viktigaste områda innan moderne kreftforsking. Prosjektet «Angiotargeting» har fått støtte frå EU på nærmare 50 millionar kroner, og har som mål å tilby kreftpasientar ei betre behandling gjennom å utvikla molekylære behandlingsmetodar retta direkte mot blodkara i svulstane. Folk frå 14 forskingsinstitusjonar deltek, mellom anna frå University of Oxford og Karolinska Instituttet.

Funn frå prosjektet ROSE (The Relevance of Science Education) angåande naturfaga sin status, gjev grunn til bekymring. Prosjektet har samla inn data frå 30.000 15-åringar i 30 ulike land og kulturar. Generelle trendar er at alle ser på naturfag og teknologi som noko viktig for samfunnet.

Medan ungdom i industriland korkje kan tenkja seg å jobba eller forska innan området, ynskjer mest alle i u-land dette. Ungdom i Norge er spesielt lite interessert i slike utdanningar.

StudFest:

Fremdeles i startgropa Festivalen StudFest 2005 vil samle Bergens studentkultur.

Foreløpig har de booket lokaler til åpningsfesten.

– Vi ønsker å mobilisere studentkulturen i Bergen, gjøre noe sammen og gjøre det skikkelig, sier Mari Kollsgård, styreleder i StudFest 2005. Hun er i første omgang mest opptatt av å gi festivalen et godt rykte.

Festivalen er planlagt fra 10. til 20. mars 2005. Programmet er ikke klart ennå, men vil etter alt å dømme bestå av nordiske musikkartister, teater, revy, debatt og film.

SAMARBEIDSPROSJEKT

De involverte i StudFest 2005 er blant annet Hulen, RF, ASF og Immaturus. Programmet skal være klart i i løpet av januar.

For tiden jobber styret med å skaffe sponsorer. De førti tusen kronene de er blitt tildelt fra Utdanning i Bergen strekker nok ikke helt til.

– Det står på engasjement, ikke penger! fastslår likevel Mari Kollsgård, som mener ting har begynt å løsne nå. Hun er imidlertid interessert i å knytte til seg flere.

– Det er vanskelig å komme i kontakt med alle studentorganisasjonene, men jeg oppfordrer alle interesserte til å ta kontakt hvis de har noe å bidra med, sier Mari.

PARAPLYSTYRET. Fire av StudFest-styrets syv medlemmer, fra venstre: Vegard Fauzy Todnem Jørstad (arrangementsansvarlig), Sølvi Lien (markedsansvarlig), Kari Grutle (nestleder) og Mari Kollsgård (leder).

INGEN BAND BOOKET

Styrelederen forklarer at styret i StudFest skal skaffe penger, lage program og kvalitetskontrollere, men selve bookingen av band og severdigheter gjør de involverte studentorganisasjonene. Hun regner med å putte både Immaturus-forestillinger og revyen til Det psykologiske fakultet på plakaten. Mer kan hun ikke si.

– Jeg kan dessverre ikke gi deg noen navn på band ennå, du må nesten høre med de forskjellige arrangørene, sier hun.

Etter at Studvest snakket med Hulen og

ASF er det klart at ingen av dem foreløpig har booket noe.

– Vi har ikke booket noe til StudFest ennå, det gjør vi på vanlig måte når den tid kommer, sier Tove Endresen fra Hulen.

Men åpningsfesten er i boks. Den blir på Banco Rotto.

FEBER-FIASKO

StudFest kan minne om FeBer-festivalen for noen år tilbake. Også der var styret en paraplystruktur som skulle koordinere de involverte

studentorganisasjonene. Resultatet ble ikke spesielt vellykket.

– Jeg vet ingenting om StudFest, men for oss fungerte det dårlig at styret ikke fikk ta del i bookingen, sier Marita Monsen, styreleder for FeBer-festivalen i 2001.

Hun mener Feber ble en unødvendig festival som gjennom styrets paraply-løsning ikke klarte å skape et eget preg.

– Vi hadde et ønske om å lage noe stort, men la ikke opp til et tett nok samarbeid mellom arrangørene, slår Monsen fast.

Kollsgård kommenterer at de i StudFest nettopp har vært bevisste på å fremme et tett samarbeid mellom arrangørene, og involvere mange flere enn hva Feber gjorde i 2001.

– I vårt styre er det for øvrig ingen som har noe erfaring med booking, og vi mener derfor den beste løsningen har vært å sette bookingansvaret vekk til de ulike arrangørene, avslutter Kollsgård.

mellom anna frå by:Larm i fjor. Imponerte publikummarar melder om ei karismatisk, scenevand ung jente. Akkurat no driv ho og set saman eit band.

– Me skal faktisk ha fyrste øving komande måndag, så det vert spennande om bandet vert klart allereie til fredagen. Om ikkje så gjer eg det åleine, seier ho.

Frankie Yale's Funeral hadde eigentleg gitt opp å sende inn. Jone Gravdal i bandet fortel:

– Det var sundag, me hadde ingenting klart, og så plutseleg vart bassisten vår sjuk.

Men så tenkte me at me får no prøva. Me spelte inn utan bass, på ein firespors opptakar på øving sundagskvelden før fristen. Og det gjekk jo bra.

Vil du sjå komande bergensstjerner i startgropa, er det berre å koma seg til Kvarteret fredag 19. november.

S

Tekst: PÅL EINAR SKOGRAND / pals@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG / jon@studvest.no

Komande stjerner Vinnarane av haustens demokonkurranse er kåra. Dette er folk du vil sjå mykje til dei neste åra.

Det vert eit variert show i Teglverket fredag den 19. november. Rapparen Akeron, rockebanda Frankie Yale's Funeral og The Sheriff, og soloartisten Ida Maria, er haustens vinnarar.

Etter ein treg start, kom det inn store mengder

demoar tett oppimot fristen, og det vart til slutt svært vanskeleg å plukka ut berre fire av dei.

Under sjølve konserten vil ein jury kåra éin vinnar blant dei som spelar. I juryen sit Ane Fisknes Storås frå AKKS, Lars Holger Ursin frå Bergens Tidende og Tarjei Strøm frå Ralph Myerz & the Jack Herren Band. Kveldens vinnar får spelejobb og hotellopphald i løpet av vårsemesteret.

Ida Maria har mest erfaring som soloartist,

S

INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no

9

90 KOR GÅR VINDEN? Sosialdemokratane stemmer gjerne for. I alle fall dei fleste. F.v.

Gunnveig Grødeland, Olav Nordli (Grøn liste), Kari Grutle, Jette Christensen og Erlend Berge på Velferdstinget tysdag 2. november.

Anten dei no er CV-broilarar eller makteslause studentpolitikarar: Semesteravgifta di må dei dele ut.

TYSDAG, KLOKKA 16, SOSIALDEMOKRATANES GRUPPEMØTE, HYBELEN TIL INGJALD PILSKOG

– Å, det er så keisamt å kutte i budsjettet, seier Jette Christensen.

Ute i stova er det Svisj på fjernsynet. Jette sit på soverommet til Ingjald, medan Ingjald sjølv går rundt for å samle stolar. Dei ventar på dei andre sosialdemokratane, og i mellomtida snakkar Ingjald seg varm om løyvingar til studentidretten. Snart ramlar resten inn døra hans.

For i dag er det studentpolitikaranes store dag. Om ein time skal Velferdstinget, bergensstudentanes høgste organ, ha årets viktigaste møte. Der skal studentane skalte og valte med di semesteravgift, til beste for oss alle. Det er faktisk difor vi vel dei.

Til det har jamvel ein eigen budsjettkomité jobba hardt for å få i stand eit budsjett alle kan vere samde om. Eller er dei det? Vel, ikkje Ingjald.

– Dei har endra på budsjettforslaget. HIBI (Høgskulens idrettslag, red. anm.) må få pengar frå idrettssjefen, slik det stod sist.

Midt i møtet kjem Guro F. Haraldsen inn.

Ho er sjefen for Velferdstinget, og kan bringe siste nytt. Rykta går om at studentane frå Høgskolen i Bergen skal fremje eit spennande forslag. Så spennande at dei ikkje vil seie noko før sjølve tinget.

– No startar Velferdstinget om ti minutt.

Nokre siste spørsmål, spør Ingjald. Jette grip sjansen.

– Ja, kor skal vi vere?

TYSDAG, KLOKKA 17, VELFERDSTINGETS BUDSJETTMØTE,

SV-BYGGET, STORT AUDITORIUM

– Eg satsar på at vi er ferdige til Champions League, seier ordstyrar Erik Sandquist. Det gir Velferdstinget nær fire timar til å løyve 90 millionar kroner. I fjor, derimot, fortel rykta at møtet varte til langt over midnatt. Kanskje det ikkje var fotball på fjernsynet då?

Heldigvis for Høgskolen får dei lov til å legge fram det hemmelege forslaget sitt.

Sjølv om dei ikkje har levert det inn skriftleg i førekant, slik reglane krev.

– Då vil altså Velferdstinget bryte sine eigne statuttar, meir oppsummerar enn spør ordstyrar Erik.

– Slik det er kutyme for å gjere, held han fram.

Kutymen blir møtt med høglytt kviskring og tisking frå Sosialdemokratane, slik dei nok også har for vane.

Hein André Langåker, representant frå Høgskolen i Bergen (HiB), kan dermed gå fram til talarstolen og presentere det som blir kveldens store debattema.

TYSDAG, TO TIMAR TIDLEGARE, HIB-FRAKSJONENS GRUPPEMØTE, KJELLAREN, HIB-BYGGET PÅ NYGÅRD

– Om vi får gjennom forslaget vårt, kan vi få pengar til studentkultur til nybygget på Kronstad, seier fraksjonsleiar John Erling Nordbø til dei andre HiB-representantane. Den sju personar sterke gruppa sit tett saman i ein sofakrok og drikk kaffi.

For ein månad sidan vedtok Velferdstinget å auke semesteravgifta med 25 kroner i fem år. Pengane skulle finansiere utbygginga av Kvarteret. Høgskulestudentane stemte mot.

Heilt sidan den gong har ideen modna hos HiB-fraksjonen. Eit sjette år med 25 kroner ekstra skal gi pengar til studentkultur på andre skular enn Universitetet. Om HiB-studentane får det som dei vil.

Hein André fryktar at debatten skal trekke

ut i dei små timar.

– Kan vi bli sittande heilt til i morgon tidleg?

Kristina Haugland kan trøyste han med god kjennskap til reglane.

– Nei, vi kan maks sitje seks timar.

TYSDAG, KLOKKA 17, VELFERDSTINGETS BUDSJETTMØTE, SV-BYGGET, STORT AUDITORIUM

– Pengane som kjem inn det sjette året vil vi gi til kultur på høgskulane. På denne måten sikrar vi at den lokale studentkulturen blir styrka, seier Hein André Langåker til Velferdstinget.

Det er klart for dagens højdare: Budsjettkomiteen skal legge fram innstillinga si til, ja, neste års budsjett. Det gjer Kjetil Nygård, leiar for komitéen. Han startar med å forklare komiteens «errata til innstillingsteksten».

– Det er sikkert mange som ikkje veit kva «errata» er for noko. Det tyder altså endringar, seier han.

Studentpolitikarar har ein lei kutyme for å bruke framandord som må bli forklart.

Den mest drastiske endringa i forslaget gjeld Karrieresenteret. I den opphavelege innstillinga skulle senteret bli kutta med ti prosent i høve til fjoråret. No vil heller Kjetil og hans komité auke tilskotet med 20 prosent.

Som det heiter i den nyaste innstillinga: «Budsjettkomitéen har vært på besøk hos Karrieresenteret ved to anledninger. Begge gangene overbeviste Karrieresenteret oss om sin rett til eksistens.»

– Vi vil vere sikre på at komitéen veit kva dei gjer når dei føreslår eit så drastisk kutt i løyvingane våre. No har vi høve til å gje dei informasjon om oss, så får det ikkje hjelpe at det er seint på fredagsettermiddagen, fortel Tveit.

Og kanskje kan infoen vere nyttig. I alle fall innrømmer Johan-Herman Stene, NHH-representant, at han knapt nok hadde høyrd om Karrieresenteret før det dukka opp på sakslista hans. Så støttar då heller ikkje Handelshøyskolen senteret økonomisk.

Staben kan fortelje: Jobbsøkarkurs, Karrieredagen, besøkstal og suksesshistoria om dei to studentane Karrieresenteret hjelpte til kvar si stilling i Konkurransetilsynet. Pluss alt det andre nyttige Karrieresenteret gjer for studentar i Bergen.

Det er på tide å diskutere tal, og budsjettkomitéen ser helst at Studvest forlet lokalet. Ein liten bit får vi likevel med oss: – Kva vil ti prosent kutt føre til for dykk, spør Eirik Løkke, også han i komitéen.

FREDAGEN FØR, KLOKKA 15, KARRIERESENTERET INFORMERER BUDSJETTKOMITEEN , VEKTERTORGET

Fire medlemar av budsjettkomiteen sit benka rundt eit bord som bugnar av freistande bakverk og frukt. Dagleg leiar Rønnaug Tveit og medarbeidarane hennar informerer om kva Karrieresenteret driv med.

PAUSE. Hekstisk parlamentering mellom f.v.

Erling Nordbø (HiB), Henrik Stenberg (NITH) (HiB) og Grøn listes Geir Pollestad.

mill. på tre timar UTØRSTE. Hos Karrieresenteret kan ein drikke seg utørst på kaffi. Før møtet ville budsjettkomiteen kutte.

I staden blei det auke. F.v.

Johan-Herman Stene, Kjetil Nygård, Asgeir Steinsland Hansen, og skjult bak Karrieresenterets Ingrid Wiggen sit Eirik Løkke.

– Lønnskostnadane ligg fast. Så då blir det kutt i PR og informasjon til studentane, seier Tveit.

– Men vi er jo avhengige av at studentane veit om oss.

TYSDAG, KLOKKA 18, PAUSE , RUNDT OM PÅ SV-BYGGET

Studentpolitikarane tar pause.

Sosialdemokratar som tydelegvis har gjort dette før spring til næraste ledige rom.

– Vi må ha ein debatt om sjetteårspengane til høgskulane, seier Gunnveig Grødeland, mangeårig studentpolitikar, og tar han sjølv: – Dei ynskjer jo ikkje å bruke pengane på noko. Vi kan ikkje gi pengar til noko som skjer om fem år, seier ho.

I salen er stemninga hektisk. Forslag på forslag blir skrive og levert inn til ein overoppheta ordstyrar. Ved sidan av han sit Julianne Johnsen, organisasjonssekretær for studentdemokratiet. Ho sukkar.

. Ole Bore jr (NHH), John , Hein André Langåker

– Eg blei førespegla at dette skulle gå raskt.

Men no kom det inn mange forslag likevel.

Dette tar nok si tid, seier ho.

Sosialdemokratane kjem tilbake til salen.

– Er det alltid så hektisk i studentpolitikken?

– Nei, det kan vere alt frå det trivielle til heilt Texas, slik det er no, seier Ingjald Pilskog.

TYSDAG, HALVTIMEN SEINARE, VELFERDSTINGETS BUDSJETTMØTE, SV-BYGGET, STORT AUDITORIUM

– Kan salen kome til ro, og kan den som har stole forslaget til Geir Pollestad venlegast levere det tilbake, opnar ordstyrar Erik.

Det er på tide å debattere budsjettet. Men alle er einige om hovudtrekka. Nokre titusen kroner flyg rundt. Skal Jussformidlinga ha dei? Studentradioen? Kulturstyret? Eller skal Bergenstudenten.no få halde på pengane sine?

Høgskulane, Entreprenørane og Moderat liste gjer kort prosess. Bergenstudenten.no skal framleis bli finansiert av semesteravgifta di.

Resten er plankekøyring. Klokka 19.24 blir budsjettet til Studentvelferda vedtatt, også heilomvendinga for Karrieresenteret.

Studentpolitikarane gir applaus til seg sjølve.

Berre ein viktig ting gjenstår: Skal studentane ved høgskulane få boltre seg med 1,4 millionar om nokre år?

– Velferdstinget har tydelegvis ikkje lært noko om å levere forslag før møtet, seier Geir Pollestad frå Grøn liste.

– Det er hemngjerrig å binde Velferdstinget i seks år berre fordi dei kjente seg oversett då vi vedtok Kvarteret-utbygginga, seier sosialdemokrat Gunnveig Grødeland. Ho vil ha ein protokolltilførsel for å understreke kor ille dette er. Trasig nok blir den berre skriven under av to andre.

– Vi har uansett bunde oss for fem år.

Kvifor er det uansvarleg med eit år til, spør John Erling Nordbø frå HiB. Gunnveig parerer: – Eg veit at Kvarteret og UiB vil bestå om fem år. Men vil høgskulane og deira kulturtilbod gjere det?

BESTEFAR PÅ VEGGEN. På soverommet til den sosialdemokratiske fraksjonsleiaren førebur Jette Christensen og Ingjald Pilskog seg til kveldens møte. Under det vaktsame blikket til bestefar Anton Pilskog.

Trass i heftige protestar er ikkje resten av salen særleg samd med sosialdemokratane og dei grøne. Auken i semesteravgifta skal vare eit år til.

– Då er vi ferdige, seier ordstyrar Erik, og salen reiser seg momentant.

– Men vent, vi har framleis nokre protokolltilførslar, seier han. Salen sukkar over sitt eige møteplageri.

– Ja ja, gå heim no. Keisamt, keisamt, ropar Jette Christensen.

TYSDAG, I GOD TID FØR CHAMPIONS LEAGUE, MØTESLUTT, UTFOR SV-BYGGET

– Vi blei tidleg ferdig. Det må vere ny rekord, seier ein nøgd komitéleiar Kjetil. Han fekk gjennom budsjettet utan ei einaste endring.

– Freistar det å bli politikar seinare?

– Ha ha ha. Nei, helst ikkje.

Tekst: FREDRIK BJØRGO / fredrik@studvest.no og

S ØYVIND LEFDAL EIDSVIK / oyvind@studvest.no Foto: MARTHE SVANTESVOLD / marthe@studvest.no

TEXAS. Å mekke eit budsjett krev sine administratorar. Julianne Johnsen og ordstyrar Erik Sandquist får inn nok forslag. Kjetil Nygård, Olav Handeland frå BSI og Ingjald Pilskog passar på at alt blir rett.

K

KULTUR

TCHAIKOVSKY I GRIEGHALLEN

ÅRETS FOTOGRAF PÅ LOGEN

Vest Norges Opera si nyaste oppsetjing er det legendariske diktverket til Alexander Pusjkin, Eugen Onegin, som Tchaikovsky har sett tonar til.

Eugen Onegin har vorte kalla Russlands Peer Gynt. Historia er ei klassisk kjærleiksforteljing om mannen som avviser ei kvinne i ung alder, for så å forelska seg i ho når dei møtest seinare i livet. VNO vil spela Eugen Onegin i Grieghallen den 10., 13., og 17. november.

Mannen som vart kåra til Årets Fotograf av Norges Fotografforbund i 2004, Paul Bernhard, har frå og med sundag ei utstilling på Logen. Bernhard byrja karrièren sin i Bergen for 15 år sidan, og etablerte etter ti år sitt eige atelier her. Han byrja tidleg med portrett av musikarar, som turnéfotograf for Steve Harley and the Cockney Rebel. Seinare har han jobba med mellom anna Grant Lee Phillips og Th' Legendary Shack Shakers. På opningsdagen for utstillinga på Logen, sundag 14.november, vil det som seg hør og bør vera musikalske innslag.

10. november 2004

Kritikk av Kina Hun ble arrestert for å ha gitt «hemmelige dokumenter» til utlendinger, men egentlig var dokumentene bare kinesiske aviser.

Samvittighetsfangen Rebiya Kadeer er årets Raftoprisvinner.

Rebiya Kadeer regnes som et symbol for menneskerettighetskampen som foregår i Xinjiang, den nordvestlige regionen i Kina. I denne regionen utgjør de islamske, tyrkisktalende uighurene halvparten av befolkningen.

Selv om uighurene fikk erklært selvstyre i 1955, har stor kinesisk innvandring ført til undertrykkelse av muslimene i deres egen region.

SYMBOL PÅ SUKSESS

Rebiya Kadeer, 58 år gammel og mor til elleve barn, sitter i en fengselscelle i Xinjiang og vet ikke at hun har blitt tildelt Raftoprisen.

Hun har høy politisk og økonomisk status og var på et tidspunkt en av Kinas rikeste forretningskvinner. Gjennom sin kamp for uighurers rettigheter har hun blitt et anerkjent symbol for hvordan kinesiske minoriteter kan lykkes.

For seks år siden ble hun arrestert utenfor et hotell hvor hun skulle møte representanter fra den amerikanske kongressen. De skulle møtes for å diskutere undertrykkelsen av uighurene i Xinjiang. Grunnlaget for arrestasjonen var angivelig at hun bar på dokumenter som inneholdt statshemmeligheter. I virkeligheten var dette bare utklipp fra kinesiske aviser som hun skulle vise amerikanerne.

INNESTENGT. Akida Rouzi fikk ikke komme til Norge for å motta prisen på vegne av sin mor. I stedet ble hun vist direkte på storskjerm under prisutdelingen der hun takket Raftostiftelsen over telefon.

urettferdige rettssaker og i noen tilfeller dødsstraff.

SKYLDER PÅ TERRORTRUSSEL

NEKTET NORGESBESØK

– Man merker en økt kinesisk rasisme mot muslimene i Xinjiang, sier styremedlem i Raftostiftelsen, Siri Gloppen.

– Xinjiang regnes som en ressursrik provins som myndighetene i Beijing er svært interesserte i. Tusenvis av uighurer har blitt fengslet på grunn av politisk opposisjon mot kinesiske myndigheter. Xinjiang er også den eneste provinsen som praktiserer dødsstraff for politiske forbrytelser, og allerede i år har de kinesiske myndighetene gitt over femti dødsdommer.

I kjølvannet av 11. september 2001 har den kinesiske regjeringen økt undertrykkelsen av Xinjiangs muslimer, og legitimerer dette ved å henvise til økt terrortrussel. Amnesty melder at myndighetene har stengt flere moskéer og muslimske skoler. Tusenvis av bøker skrevet på uighurenes språk har blitt brent, og flere uighurske kurs på Xinjiang University har blitt forbudt. Mange av Xinjiangs muslimer flykter til nabolandene, men Kina legger press på at disse landene må returnere flyktningene. Når de sendes tilbake blir de møtt av fengselsstraffer og alvorlige rettighetsbrudd som tortur,

Ingen fra hennes familie hadde mulighet til å motta prisen på hennes vegne. Ektemannen Sidik Haji Rouzi er en tidligere politisk fange fra Xinjiang som nå har flyktet til USA med datteren Akida. De ble nektet å reise til Norge av amerikanske myndigheter, fordi de ikke har fått amerikanske pass.

– Det er ni år siden vi sist så min mor, og over fem år siden vi hørte stemmen hennes, forteller datteren Akida. Hun snakket over telefon fra USA under Raftoprisutdelingen.

– Dersom hun hadde vært her nå ville hun ønsket at det ikke hadde vært en aktuell kamp for uighurenes rettigheter; at det ikke hadde vært nødvendig med en prisutdeling. Men hun ville også sagt at denne prisen ikke bare er til henne, men til alle som undertrykkes i Xinjiang.

12

BEVISSTGJØRING

– Ingen vet hva som foregår i Kina, fortalte en uighur meg, som ønsker å være anonym av hensyn til sin families sikkerhet, sier styreleder for Raftostiftelsen, Arne Lynngård.

– I en tid hvor gunstige avtaler med den

ekspanderende stormakten er svært lukrative, betrakter nasjoner det som politisk og økonomisk risikabelt å kritisere Kina. Det er derfor viktig med bevisstgjøring av kinesiske myndigheters undertrykkelse av uighurene og andre minoritetsgrupper. Prisen er en kraftig appell til Kina om å føre en flerkulturell politikk som sikrer sivile, økonomiske og kulturelle rettigheter for uighurer så vel som andre minoriteter i Kina.

KINA FORDØMMER PRISEN

Qiang Ma, representant fra den kinesiske ambassaden i Oslo, sier Raftostiftelsen kommer med usann informasjon på bakgrunn av prisutdelingen.

– Rettsaken til Rebiya Kadeer og den påfølgende dommen var en konsekvens av at hun er en kriminell. Fengslingen er således rettferdig, hevder Ma. – Raftostiftelsen sprer falsk informasjon både til Norge og internasjonalt, og en slik ryktespredning er kun et forsøk på å splitte Kina. Det er ingen grunn til internasjonal innblanding i kinesisk politikk. Vi har per i dag et godt forhold til Norge, og går ut i fra at norske myndigheter ikke støtter Raftoprisen. En slik støtte kan sette vårt samarbeid i fare.

I følge Karsten Klepsvik, pressetalsmann

i UD, har Utenriksdepartementet ingen planer om å fordømme årets Raftopris.

S

Tekst: INGRID HANDELAND / ingridh@studvest.no Foto: TROND SØRÅS / trond@studvest.no

RAFTOPRISEN

n Prisen ble opprettet som en videreføring av professor Thorolf Raftos arbeid for menneskerettigheter, og deles ut en gang i året av Raftostiftelsen. n Prisutdelingen foregikk på Den Nationale Scene søndag 7. november. n Til nå har 18 priser blitt utdelt. Tidligere prisvinnere er blant annet Aung San Suu Kyi fra Burma, folket på Øst-Timor ved Jose Ramos-Horta, Komiteen for Soldatmødre i Russland og organisasjonen ECPAT som jobber mot barnepornografi. n Raftoprisen har etterhvert fått økt internasjonal betydning. Blant annet har Kofi Annan uttrykt sin takknemlighet overfor Raftostiftelsens arbeid.

SØKNADSFRIST PÅ GRÜNDERSKULEN

FILMFESTIVALEN I OS

Haustens søknadsfrist for Gründerskulen er 15. november. Gründerskulen vart stifta ved Universitetet i Oslo for å fremja forskingsbasert nyskaping ved universitet og høgskular rundtom i landet. Gjennom å utplassera studentar i oppstartbedrifter i Silicon Valley, Boston, Singapore og Shanghai, satsar dei på å gje meirsmak og innsikt til unge menneske som går med ein gründer i magen. Programmet til Gründerskulen går over eit semester, og gjev 30 studiepoeng.

Fredag den 12. november startar WT Os Filmfestival. Den vart starta av ein kompisgjeng i 1999, og var då berre nokre få kortfilmar på ein kveld. No varer den heile helga, og inneheld både lengre spelefilmar og mange kortfilmar. I tillegg skal det vera både show og galla på laurdagen. Ein av filmane er «Fuck Norge». Regissøren skriv sjølv: – Vi skulle gjerne fortalt kor sjuk filmen er, men vi har ikkje tålt å sjå heile enno, så vi veit ikkje.

Den røde fare Uten cupfinalebilletter og Branneffekter, tok Studvest turen over fjellet for å ta pulsen på hovedstaden.

– Det er bare kult med bergensere i byen, sier Åge Solvåg, en ihuga Vålerenga-supporter som vi treffer på i Spikersuppa.

Han og kompisen Ole Nyrud er kledd til hverdags, for denne helga handler ikke om Enga. Den handler om kampen mellom Østlandet og Vestlandet. Om hardbarka bergensere mot pampene fra Oslos beste vestkant.

BERGENS STOLTHET

Sentrumsgatene blomstrer i en eng av skjerf, flagg, gensere og drakter som roper etter oppmerksomhet.

«Bergens stolthet» skriker genserne etter de som våger å ta turen til Karl Johan. Fra de mange sportspubene som ligger på rekke og rad oppover fra Oslo S, lyder det bergensk allsang fra feststemte supportere som skåler med fulle halvlitere.

GAMLEGUTTA: Veteranene i korpset ledet an toget opp til Ullevål og sørget for full musikk hele veien.

Utenfor en 7-Eleven-butikk på Egertorget snubler vi nesten over en uteligger som tigger etter penger. Det besynderlige er at den slitne mannen har et Brann-skjerf rundt halsen. Og slike syn møter vi langs hele Karl Johan.

Alle har tatt Brann til sine hjerter denne helga.

20.000 TOMME SETER

Blant tusener av røde bergensere i sentrum, er det fraværet av Lyn-supportere som er mest merkbart. Under årets største begivenhet, i deres egen lekestue, er det bare et fåtall som rusler rundt med de gjenkjennelige røde, hvite og blå fargene.

Selv ikke en liten stand på Egertorget, midt blant alle Brann-supporterne, kan skilte med mer enn toppen ti unge vestkantgutter. Lyns offisielle cupsang, «20.000 tomme seter», som rocker ut av store høytalere, vitner om en viss ironi til lagets publikumskraft.

FOLKETOG

Det er søndag. Klokka nærmer seg elleve,

TRAFIKKPOLITI. Det var ikke alle som var like begeistret over Brann-supporterne som tok seg til rette i Oslos gater.

kampstart er bare to timer unna. Stedet er Spikersuppa og tusenvis, ja, kanskje et to-sifret tusentalls Brann-supportere, alle kledd i rødt, har samlet seg i en stor flokk.

Og der, med Slottet foran seg opp gata og fasjonable Grand Hotell ved sin side, samler supporterne hendene og stemmene i en utrolig allsang. «Vi er på vei, vi er på vei, vi er på vei til Ullevål», lyder det fra det vestlandske koret.

Toget tar supporterne fra Spikersuppa og opp Sognsveien til Ullevål, søndagens Mekka for alle fotballfrelste. En lang marsj som ikke bare maler gatene i Oslo røde, men som også stopper trafikken og lager like mye harme som den skaper glede.

Selv to feiebiler er hentet inn fra byen mellom de syv fjell for å gjøre rent i de bakreste rekker.

EN KJÆRLIGHETSHISTORIE

Mens gamlegutta i korpset spiller opp til fest på Ullevål, skåles det i halvlitere på Brannsupporternes stamsted, Sir Winston Pub, helt nederst på Karl Johan. Her treffer vi på et par

som har en historie å fortelle. Om både fotball og kjærlighet.

Jan Steinar Mikkelsen hadde tatt turen til Oslo med bare én billett i lomma. Da stod valget mellom kampen på Ullevål og kjæresten Hilde Olsen. Det var et lett valg.

– Jeg gledet meg veldig til kampen, men det slo meg da jeg våknet i morges at jeg ikke kunne gå fra jenta mi, smiler Jan Steinar Mikkelsen.

Dermed gikk turen opp til Ullevål med bil rett før kampstart. Plass J14, rad 3 ble solgt for 1000 kroner. Men han angrer likevel ikke. For seieren var uansett en opplevelse.

– Dette er helt fantastisk. Jeg har ventet siden jeg var en guttunge på dette, sier han og mimrer tilbake til forrige seier i 1982. Nå, 22 år senere, var det endelig tid for revansj. Dette blir en merkedag for bergenserne.

– Det var 7. november 2004 det skjedde, smiler Jan Steinar Mikkelsen.

S

Tekst: GEIR KRISTIANSEN / geir@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest.no

PÅ VEI TIL ULLEVÅL. Rødkledte trengte seg frem som zombier HEIA LYN. Blant et hav av røde, fremadstormende bermot cupseier. gensere, dukket det opp to optimistiske Lyn-supportere før kampen.

13

K K ULTUR

10. november 2004

SØKNADSFRIST PÅ GRÜNDERSKULEN

FILMFESTIVALEN I OS

Haustens søknadsfrist for Gründerskulen er 15. november. Gründerskulen vart stifta ved Universitetet i Oslo for å fremja forskingsbasert nyskaping ved universitet og høgskular rundtom i landet. Gjennom å utplassere studentar i oppstartbedrifter i Silicon Valley, Boston, Singapore og Shanghai, satsar dei på å gje meirsmak og innsikt til unge menneske som går med ein gründer i magen. Programmet til Gründerskulen går over eit semester, og gjev 30 studiepoeng.

Fredag den 12. november startar WT Os Filmfestival. Den vart starta av ein kompisgjeng i 1999, og var då berre nokre få kortfilmar på ein kveld. No varer den heile helga, og inneheld både lengre spelefilmar og mange kortfilmar. I tillegg skal det vera både show og galla på laurdagen. Ein av filmane er «Fuck Norge». Regissøren skriv sjølv: – Vi skulle gjerne fortalt kor sjuk filmen er, men vi har ikkje tålt å sjå heile enno, så vi veit ikkje.

Nytt blod i Storelogen «Dracula» er Studentteateret Immaturus si hovudoppsetjing denne hausten. Regissørane lovar uhygge og overraskingar.

– Av og til er det som å halde orden på ein liten barnehage.

Regissør Morten Oftedahl Sjøthun høyrest litt frustrert ut midt mellom to prøvegjennomgangar.

– Folk skal organiserast, og me har jo ikkje peiling på sminke og kostymer og slikt, så det er mange ting å få rede på no før premièren.

Det er slitsomt. Men fyrst og fremst utruleg kjekt.

Sjøthun og kameraten Jon Sigve Skard har etterkvart lang fartstid både i Bergen og Immaturus. I vår hadde dei eigentleg tenkt å flytta på seg. Stikka til hovudstaden, eller noko slikt. Men dei sju fjell er høge og fengslande, og dei fann seg sjølve på leiting etter ein grunn til å verta verande.

– Så viste det seg at det ikkje var nokon som hadde levert inn forslag til hovudoppsetjing for Immaturus denne hausten. «Det er for gale», tenkte me, og der hadde me grunnen vår til å verta verande.

NY VRI

DYSTERT. Med blod på hendene går Einar Haukås-Eide går inn i rolla som Arthur.

Skrivekonkurranse for dramaspirer Kvarteret fyller ti år til våren, og i samband med feiringa skal Immaturus setja opp ein jubileumsrevy. I denne samanheng inviterar dei no til ein open skrivekonkurranse.

– Revyen vil delvis vera basert på gammalt materiale, men mesteparten av tekstmaterialet vil vera nytt, fortel teatersjef Ingrid Gauden til Studvest.

– Me treng gode tekstar, og veit at det sit mange gode tekstforfattarar rundtom i dei tusen kollektiv. Det kan vera ein song, monolog, sketsj, cabaretnummer, morosam, alvorleg, og så vidare. Den beste teksta vert premiert med cruise med Fjordline, og fri adgang til alt som skjer under jubiléet.

Fristen for skrivekonkurransen er 1. desember. S 14

Neste steg var å setje seg ned og lese gjennom ei røys med manus. Lars Saabye-Christensen sin versjon av Dracula-historia var ein umiddelbar favoritt.

– Me var på utkikk etter noko folk kjende på førehand, men med ei ny vinkling, ein ny vri. Det har Saabye-Christensen klart med dette manuset. Det vil verkeleg by på ei ny oppleving for dei som kjenner historia, seier Sjøthun.

– Her er mykje større fokus på sjølve personane enn i dei klassiske Dracula-versjonane.

Dei fire hovudkarakterane er to par som via forretningar vert involvert i Grev Dracul sitt liv. Dei er alle vakre og vellukka menneske, med gode forutsetningar for å leva eit lukkeleg

FINPUSS. Anett O. Skansen legg siste lag sminke på Daniel Simonsen, som spelar pikkolo. I bakgrunnen Linn Larson.

SPENT. Jonathan Harker, spela av Ole Sigurd Bødal, ventar på Dracula sine fristerinner.

liv. Men dette vert rive vekk frå dei i møte med noko ukjent, skremmande.

NEDSTRIPPA GREVE

Sjølv om dei har vore involvert i Immaturus lenge, er både Sjøthun og Skard nye som regissørar.

– Mange trur at det er noko heilt annleis og forskjellig å vera regissør, men sjølv føler eg det ikkje slik. Ein jobbar fortsatt med eit konkret stykke, med å få heilheiten fram til eit felles mål. Langt dei fleste skodespelarane er også nye. Berre to av dei har vore med på noko slikt før, seier Sjøthun.

Scenografien har i dei siste Immaturusoppsetjingane vore svært nedstrippa. Dette fungerte bra på det nevrotiske «Prosessen», men kan ein fargerik, dekadent karakter som Grev Dracul passa i ein slik setting?

– Når ein seier Dracula, ser nok mange for seg noko victoriansk, pompøst, med mykje staffasje. Me brukar derimot eit svært enkelt sceneoppsett, slik som fleire av dei siste års produksjonar har hatt. Det som derimot skiljer dette stykket litt ut, er at det skjer så mykje heile tida. Alle dei fire karakterane utviklar seg kontinuerleg gjennom stykket, og endar opp som noko anna enn det dei var.

S

Tekst: INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN / marte@studvest.no

DRACULA

Studentteateret Immaturus si hovudoppsetjing denne hausten er «Dracula».

Stykket er skrive av Lars SaabyeChristensen, laust basert på Bram Stoker si klassiske bok om vampyrgreven.

Stykket går i Storelogen på Kvarteret kl 19:30 frå 12. november til 19. november.

Tom McRae - Ole Bull Teater søndag 14. november Søndag 14. er Ole Bull Teater stedet for de store følelsene. Med sin lavstemte melankoli og sin forførende stemme vil Tom McRae gi deg en søndag slik bare søndager kan være. Tom McRae tilhører den populære sanger/låtskriver-tradisjonen, og blir med

ANMELDELSER

UKAS KONSERT

sin lyse, lyriske stemme og lett innadvendte musikk sammenlignet med både Nick Drake og Jeff Buckley.

Briten har fått de høyeste terningkast for fjorårets album «Just Like Blood» og blir betraktet som en av de fremste representantene for den nye akustiske

bølgen som har skylt inn over det norske publikumet den siste tiden. Men der litt for mange surfer på en trend, har Tom virkelig noe å melde. Ta snuta opp fra pensumboka og prøv Ole Bull Teater på søndag. Det bør bli vakkert.

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak.

Helt super!

Vi lever i en tid hvor det nesten er påkrevd å være nostalgisk. Alle må vi late som vi synes det er søtt og morsomt hver gang det dukker opp noe som kan minne oss om barndommen vår. Dersom du ikke blir varm om hjertet av barne-TV, så er du automatisk en kald og kynisk jævel helt ute av kontakt med barnet i deg. Lite hjelper det å påpeke at barnet i deg er skikkelig teit, og at den tyske forfatteren Schiller hadde rett da han skrev at naivisme er en tilstand hvor du simpelthen ikke vet bedre.

Det blir bare idiotisk og sentimentalt å late som.

Fantastisk er det derfor når det dukker opp en «barnslig» film hvor du ikke trenger å late som, hvor du glemmer at du er for gammel, og hvor den rene gleden og innlevelsen du opplevde som barn er tilbake igjen. «The Incredibles» klatrer helt til toppen av listen over animasjonsfilmene som har hatt så stor suksess de siste årene.

Som i den virkelige verden er den fiktive storbyen i «The Incredibles» full av skurker.

Heldigvis er den nesten like spekket med superhelter. Den vanlige mannen i gaten beskyttes både mot skurkene og mot seg selv av blant andre Mr Incredible. Alt går på skinner inntil den utrolige helten forhindrer et selvmordsforsøk. Mannen som hoppet utfor skyskraperen saksøker nevnte superhelt for å hjelpe en som

Popthriller i elegant vals FILM The Incredibles Regi: Brad Bird Med: Craig T. Nelson, Holly Hunter, Samuel L. Jackson

A B C D E F ikke ønsket hjelp. Søksmålet følges opp av flere lignende tilfeller, og politikerne bestemmer at superheltene skal slippe unna erstatningskravene dersom de lover å aldri gjøre noe supert mer i hele sitt liv.

Mr Incredible trekker seg tilbake og stifter en anonym super-familie sammen med tidligere superkvinne Elastigirl. De må late som om de ikke er spesielle, noe som selvsagt viser seg å være vanskeligere enn det høres ut. For selv om superheltene forsvinner, så forblir skurkene fortsatt aktive. Mr Incredible savner storhetstiden sin som superhelt og klør i fingrene etter muligheten til å redde verden en siste gang.

Og ja, i mulighetens land tar det ikke lang tid før han igjen holder verden i sine hender.

Hvordan det hele ender anbefaler jeg at du finner ut på egen hånd. Du kommer til å kose deg halvt i hel, samme hvor kald og kynisk vennene dine måtte anklage deg for å være.

S

Tekst: FRANK LANDE / frank@studvest.no

Putemannen er stykket som kaster drops til publikum, men som ikke advarer om den dødelige dosen gift som er puttet i slikkeriet. Dette er stykket som inviterer til ettertanke og debatt rundt moral i kunsten og kunsten i moral.

Forestillingen er så snertent satt sammen at den villeste tegneserienerd vil krype bort til DNS denne høsten.

Man ser hele tiden hva regissøren vil at publikum skal se, og scenograf har anvendt modige triks i tradisjon med hva man ser i tegneserier, bare at bildene her er bevegelige. Det tydelige, tette samarbeidet mellom scenograf og regissør gav ryggradsfrysninger og latteranfall i salen, selv om publikum ofte prøvde å hente seg inn igjen. De prøvde å spytte ut snopet de hadde knasket i seg i frykt av kritiske skråblikk fra naboen. Har man lov til å le under slike alvorlige omstendigheter, var et tydelig spørsmål i luften på Lillescenen.

Vi får fra første lyskaster blir slått på inntrykk av en brutal tematikk, satt inn i en flertydig setting. Historien handler kort om en forfatters avhør i en barnedrapssak som ligner mistenkelig mye på hans egne skriverier. På politikontoret treffer vi to betjenter som er klar til å kaste løkka over hodet hans for at han i det hele tatt skriver slike fortellinger. I rommet ved siden av sitter hans antatt tilbakestående bror, og blir angivelig torturert av de maktsyke

TEATER Putemannen Av: Martin McDonagh.

Regissør: Yngve Sundor.

Med: Petter Width Kristiansen, Jan Martin Johnsen

A B C D E F politimennene. Stykket vrir seg unna enhver logisk avslutning, i likhet med forfatterens egne fortellinger. Den avhørte, som spilles av Petter Width Kristiansen, gir en overbevisende tolkning i den grad jeg vil kalle noe i stykket for overbevisende. Stykket innbyr til flertydighet, og dette bør også Kristiansen få en fanfare for.

Det som hever dette stykket er den konstante dualiteten som følger én gjennom hele forestillingen. Man blir konfrontert med krasse populærkulturelle kommentarer, i form av filmmusikk i klissen etterligning av Hollywood-tradisjonen, og den evige debatten om hvorvidt et menneske er i stand til å ta egne avgjørelser utover arv og miljø. Og Putemannens glasur rundt den deilige, men motbydelige thrilleren, er hvorvidt et stykke kunst har leverett utover en forfatters sinn, hvis det er moralsk forkastelig.

S Tekst: RUTH HEGE HALSTENSEN / ruth@studvest.no

Nedrige nissenykker

Tar ikke bergensbølgen

I dette julekomediemarakkelset spiller Billy Bob Thornton Willie, kjøpesenterjulenissen fra helvete. Han er ikke bare bad, han er en misantropisk, nikåt og forfyllet jævel som i sin snøvlende sleivkjeftethet stadig utbasunerer en hatsk grunnholdning til barn og andre irritasjonsmomenter som hverdagspreger nisseyrket. Men det er bare ved å lide seg gjennom en adventstid med obsternasige ungejævler, tissing på fanget og ho-ho-ho at han får brukt sitt eneste talent: åpning av pengeskap. Aktiviteten settes i system på ulike kjøpesentre hver julaften i ledtog med hjernen bak plyndreopplegget, den oppfarende dvergen og sesongalven Marcus.

Tradisjonelt uskyldsren hvit jul besudles i en svart komedie der ikke engang amerikanske kjøpesentre er hellige, og virker i utgangspunktet som en lovende korreks til sesongens ellers så krampeidylliske, neonlysende lykke og hektiske høytidskonsum. Helt til den lett gjennomskuelige hollywoodske moralettertenksomheten og feel-good-elementene snikes inn mellom nissens prøveromssodomi, banneord og spritinntak og kveler den fandenivoldske høytidsdistansen. Følerifremkalleren er personifisert av den klassiske amerikanske samfunnstaperen: en supersize foreldreforsømt

Astronautar er en ganske standard generasjonsroman som passer perfekt til denne avisens nåværende og tidligere lesere.

Vi beveger oss i to tidsplan. I nåtiden, en gang rundt bergensbølgens internasjonale gjennombrudd, følger vi den passe mislykkede eks-studenten Dag-Olav som etter flere års studier nå bor hjemme hos far og mor i Stavanger.

Tankene hans kretser rundt Stone Roses, ønske om jobb på Platekompaniet og lengsel etter Sofia, den håpløse kjærligheten som antennes mens han studerer ved Universitetet i Bergen en gang på midten av 90-tallet.

Dag-Olav er den typiske anti-helten vi har møtt tusen ganger før. Det nye denne gang er at vi møter ham, i et for oss, kjent miljø.

Historien er også velkjent. Vanlig fyr møter deilig dame, med alkohol som glidemiddel blir det sengekos, hjerte – smerte, end of story.

I boka drives name-dropping av diverse Bergens-musikere, inkludert Kvelvanes eget band Lano Places. Meget beleilig med tanke på forhåndsomtaler og annen tekstreklame i anledning bokutgivelsen. Men miljøet er helt greit beskrevet og lett gjenkjennelig.

Being John Malkovich rip-offen hvor Dag-

FILM Bad santa Regi: Terry Zwigoff Med: Billy Bob Thornton, Tony Cox

A B C D E F misfit som, overbevist om at Willie faktisk er julenissen, forfølger ham som en understimulert valp, stadig spørrende om han would care for a sandwich.

Herlig ondskapsfulle replikker drukner i masete og flate one-joke-løsninger, og veier ikke opp for at man tilsynelatende ikke har greid å bestemme seg for touchy-feely-varianten eller å gjennomføre farseelementet som avrundingsløsning. Forsøket på et kynisk alternativ til den klassiske julefilmen går pardoksalt nok i akkurat de kjedelige julefilmfellene man etter all sannsynlighet, og uten særlig hell, har bestrebet seg på å unngå.

Men det er i det minste en julefilmløsning som definitivt ikke får deg i julestemning.

Hvilket egentlig er helt kurant når den lanseres i oktober.

S

BOK Ole Idar Kvelvane Astronautar Det Norske Samlaget

A B C D E F Olav befinner seg inni hodet til musikkredaktør Gordon Tunge (les: Audun Vinger) er derimot meningsløs. Kapittelet virker mest å være skrevet for å brifingens skyld og kunne med fordel vært utelatt i likhet med en drømmeaktig sekvens hvor bokens hovedperson tropper opp på trappa til Stone Roses-gitarist John Squire.

For de som ikke har forstått det ennå; boken har ikke klassikerpotensial. Men det er helt grei underholdning, spesielt hvis du har bodd og studert noen år i Bergen. Dessverre er det noe uforløst over boka. Den mangler nerve og spenning og det virker egentlig ikke som om forfatteren vil noe med det han har skrevet annet enn å få en bok med eget navn på ryggen i Ivar-hylla si.

S

Tekst: VEMUND JENSEN / vemund@studvest.no

Tekst: EIRIN EIKEFJORD / eirin@studvest.no

15

STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

UKAS LÅT

STUDENTRADIOEN

Joanna Newsom – «Sprout and the Bean»

Jack Cotten – «Window without Glass is just a hole in the Wall»

(Drag City/VME) Den hårfine «kosegrensen» er farlig å leke med. Men når en kommer seg på riktig side av bamsebjørner og sukkerspinn fungerer det så bra at man sporenstreks kvitter seg med mørke sider og skumle baktanker. Joanna Newsom danser på riktig side av grensen sammen med det geniale instrumentet harpe. Harpen har pianoets register og gitarens strengeklang, - noe å tenke på for Elton J. og Eric C.! Samtidig klinger Joannas stemme som en tiårig ungfole, bare uten den falske odøren.

Denne høsten er det duket for kos i mosen og epler med sjokoladekjole.

KORRESPONDENTEN

UKAS ALBUM

PRESENTERER:

(Moksha Kusa) Jack Cotten vokste opp i et hippiekollektiv preget av konflikt og bråk, haiket til Seattle i en alder av tre og søkte etterhvert lykken i musikken. Et par tiår og et par skrønehistorier senere gir han ut dette albumet, en herlig røre av americana, folk, blues og rock. Det er fristende å nevne «Whiskey» i denne sammenhengen, men sannheten er vel at Jack Cotten snarere har drukket gin & tonic mens han har drevet på med dette albumet. Blandet med humor fungerer det likevel bedre enn mye andre skranglete epos med sløve trommeslagere.

Magnus Odéen studerer psykologi i Fredericton, Kanada.

Fredericton

Au Revoir, Roger Det er visstnok en hel industri som livnærer seg på å forklare fremmede kulturer og forberede dem som reiser på de uungåelige kultursjokkene som vil komme om du så mye som krysser grensen til Svinesund. Selv har jeg ment at vi har like mye bruk for denne yrkesgruppen som refleksologer og kaospiloter, men etter en måned i New Brunswick, Canada, har jeg måttet innrømme at kultursjokk faktisk eksisterer.

Kultursjokk kommer i fire faser. La meg ta et eksempel: I Kanada spør man alltid hvordan det går med en, uansett hvor fremmed personen er. I fascinasjonsfasen virker dette både eksotisk og svært hyggelig. Man føler at «her har vi jammen mye å lære i Norge».

Mistenksomhetsfasen begynner med en snikende mistanke. Er virkelig fyren bak disken interessert i om jeg hadde en fin helg? Ønsker

virkelig kantinedamen at jeg skal ha en herlig kveld med fortsatte studier? Krisefasen gir en nesten ubeskrivelig lyst til å si noe politisk ukorrekt, som «joda, det går fint. Sånn rent bortsett fra». Siste fase er akseptering. For meg skjedde det når jeg så en britisk komiker på tv.

«Jeg vil heller at folk sier «ha en fin dag» og ikke mener det, enn at de sier «dra til helvete» og mener det, sa han.

Men så er det noe dypt sympatisk med kanadierne også. «The maritimes», de tre delstatene New Brunswick, Nova Scotia og Newfoundland, lider under tung økonomisk depresjon og stor hjerneflukt til de store byene som Toronto. Skattene er høye (i lokal målestokk) og lønningene lave. Forholdet til en stadig mindre kompromissvillig nabo i sør gjør medgjørlige politikere mektig upopulære, med

enkelte herlige unntak som Carolyn Parrish, som kalte tilhengerne av et felles kanadiskamerikansk rakettskjold for «the coalition of idiots».

Likevel tar man seg råd til et skikkelig helsevesen, til å hjelpe de svakeste, slik at tiggerne tigger penger til drosje hjem. Kanadierne sendte flest soldater til Europa i 1945, mens amerikanerne høstet det meste av æren.

Kanadierne var også i New York og hjalp de samme amerikanerne når de trengte det etter 11. september.

Imidlertid er det ikke kanadisk stil å skryte av disse tingene. De vet hva de presterer, og finner en fornøyd indre stolthet av det.

Mens amerikanerne messer sin «proud to be American», har kanadierne adoptert slagordet fra bryggeriet Molson og ølmerket Canadian.

I ølreklamen gliser vår kanadiske helt mot oss og forklarer sin suksess på damefronten. «I am Canadian», sier han, og de som kjenner Kanada forstår hva han mener. Selvsikkert tar han så med seg kveldens to blondiner hjem.

Etter hvert lærer du deg å sette pris på de små forskjellene, og til slutt er det ikke grenser for hvor mye du kan akseptere på kulturforskjellens konto. Men det definitive kultursjokket må være mitt «fransk for begynnere» kurs.

Deltakerne er cirka 60 kinesere og indere med sine karakteristiske aksenter og uoverkommelige problemer med å uttale bokstaven «r».

I beste «Life of Brian»-stil leser de i kor fra franskboken : «au revoir, Roger»...

KULTURVEKE UTELIV Holbergkonsert Gunnar Sævigs sal, onsdag 10.11, kl 20:00

Wenche Gausdal Kvartett Madam Felle, onsdag 10.11, kl 21:00

Hayseed Dixie (US) Garage, onsdag 10.11, kl 22:00

StåOppJazz: Susanna and the Magical Orchestra Kvarteret, onsdag 10.11, kl 22:00 Arr.: ASF & RF

Dagfinn Iversen Trio Rick’s Visekjelleren, onsdag 10.11, kl 23:00

Torsdagspub Hulen, torsdag 11.11, kl 20:00

Superfamily + Southpaw Kvarteret, torsdag 11.11, kl 23:00 Arr.: RF

De Musikalske Dvergene Rick’s Visekjelleren, fredag 12.11 og laurdag 13.11, kl 22:00

Heavy Metal Fest Hulen, fredag 12.11, kl 20:00

Waiting for the summer Macumba, fredag 12.11, kl 21:00

Lystige Lepper Fincken, fredag 12.11, kl 21:00

Under Byen (dk) Garage, fredag 12.11, kl 22:30

16

Ingenting

FILM

MØTE/DIVERSE

Kvarteret, fredag 12.11, kl 22:30 Arr.: ASF

Ung flukt

Føremiddagsmesse

Nomads (S)

USF, onsdag 10.11, kl 19:00 Arr.: Cinematéket

Johanneskirken, onsdag 10.11, kl 11:30 Arr.: Studentmenigheten

Lost Highway

Ny tid, ny etikk?

Madam Felle, laurdag 13.11, kl 22:30

USF, onsdag 10.11, kl 21:00 Arr.: Cinematéket

Spisestedet På Høyden, onsdag 10.11, kl 19:15 Arr.: Samfunnet

Julian Berntzen

Memories of murder

Forstår vi samtidslitteraturen?

DNS, sundag 14.11, kl 19:00

Studentsenteret, torsdag 11.11, kl 21:00 Arr.: Filmklubben

Landmark, torsdag 11.11, kl 18:30 Arr.: Samfunnet

Ole Bull Teater, sundag 14.11, kl 20:00

The Straight Story

Ali Nordmann

Mumbai – Oslo Ragatronics

USF, fredag 12.11 og sundag 14.11, kl 21:00 Arr.: Cinematéket

Jusbygget, torsdag 11.11, kl 19:15 Arr.: Samfunnet

USF, sundag 14.11, kl 21:00 Arr.: Bergen Jazzforum

Tonny

Dracula

Euterpe: Kvartett for tidens ende

USF, fredag 12.11 og sundag 14.11, kl 19:00 Arr.: Cinematéket

Kvarteret, fredag 12.11 til 19.11, kl 19:30 Arr.: Immaturus

Chill: Riket I & II

Morgonbøn

Garage, sundag 14.11, kl 22:30

USF, laurdag 13.11, kl 12:00 Arr.: Cinematéket

Johanneskirken, fredag 12.11, kl 09:00 Arr.: Studentmenigheten

Columbi Egg

Chill: Benken

Feminisme i det 21.århundre

USF, sundag 14.11, kl 16:00 Arr.: Cinematéket

Kvarteret, måndag 15.11, kl 19:00 Arr.: Internasjonale Sosialister

The Shape of Things

Foredrag – Kim Friele

Studentsenteret, måndag 15.11, kl 21:00 Arr.: Filmklubben

Kvarteret, måndag 15.11, kl 20:30 Arr.: UgleZ

1958

Heimebrent politikk

USF, tysdag 16.11, kl 19:00 Arr.: Cinematéket

Kvarteret, tysdag 16.11, kl 19:15 Arr.: Samfunnet

Blood Simple

«Maleri»

Garage, laurdag 13.11, kl 22:30

Emmerhoff

Tom McRae

Tårnsalen – lysverket, sundag 14.11, kl 18:00

Jam

Ludvig Bar, Neptun, måndag 15.11, kl 20.30

Manfred Mann’s Earth Band Ole Bull Teater, tysdag 16.11, kl 21:00

Naked (jam) Opera, tysdag 16.11, kl 22:00

Nystemten Banco Rotto, tysdag 16.11, kl 21:30

USF, tysdag 16.11, kl 21:00 Arr.: Cinematéket

Kvarteret – puben, 08.11 til 04.12 Arr.: Gallerikomtéen

Y

YTRINGAR

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Turbostudent

107,8

TIRSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 18 .00 Monitor 19.00 Metal Daze

104,1

106,1Mhz

ONSDAG 17.00 Plutopop 18.30 1492 19.00 Aggresso!

10. november 2004

TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 18.00 Det Offentlige Rom 18.30 Studentradiolista 19.00 Electrolux 00.00-06.00 Nattsending

FREDAG 17.00 Helge 18.00 Feita FM

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Levende Ord 14.00 Statsråd 14.30 Brunsj 15.30 Akademia

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

LESARINNLEGG

Juvenil voldsestetikk vs. Akademisk Kvarter Da Det akademiske Kvarter ble opprettet i 1994 fikk studentene i Bergen endelig en arena der studentkulturens gamle og nye tilfang skulle blomstre. Og blomstre har de gjort.

Men det har dessverre sneket seg inn en kultur som definitivt ikke sorterer inn under begrepet studentkultur.

Det eksisterer mange symptomer på denne. I sommer gjennomførte Kvarterstyret det de regnet for å være en oppussing av husets internbar for å øke trivselen på huset - de leide inn en person som tagget rommet med grafitti. Dette er kanskje et akseptert uttrykk i noen miljøer, men er det er uttrykk som hører hjemme der konteksten er studentkultur?

Hver høst arrangerer Kvarterstyret et arrangement for alle grupper på huset, der målet er å stimulere til bedre samarbeid.

Kvarterstyret fremførte på høstens arrangement en sang for gamle og nye medarbeidere. Utdrag følger: Vi skal gjelle Vaktetaten med en sløv og rusten saks (x3) Når Kvarterstyret har fått nok.

Sneilesalen skal få sennep opp i nummer to (x3) Når Kvarterstyret har fått nok.

Vi vet at RF-styret synes det er godt å pule geit (x3) Når Kvarterstyret har fått nok Vi skal fylle våre badekar med ASF sitt blod (x3)

Når Kvarterstyret har fått nok.

Kommentar er overflødig - ikke rart at mange velger vekk denne samværsformen, som uten tvil virker ekskluderende for store grupper. Man kan ikke ignorere at den estetikken man velger har praktiske konsekvenser. Estetikken gjenspeiler reelle holdninger. Det Kvarterstyret ikke later til å forstå, er at denne type uttrykk virker støtende og ekskluderende for svært mange.

Det er uverdig at Det Akademiske Kvarter velger vekk store ressursgrupper og fremmer en russekultur som ikke burde være retningsgivende for studentkulturen i universitets- og høyskolebyen

Bergen. Det beskrevne er ikke enkelttilfeller, men symptomer på en ukultur og generell tone med ukritisk trusselestetikk og mistillit som forplantes i den daglige praksis og retorikk. Den er i økende grad uforenlig med, og vanskeliggjør, et godt samarbeid. Den sliter på ordinære, kreative menneskelige ressurser i driftsorganisasjoner - langt utover rimelighetens grenser.

Det forekommer oss som lite underlig at Kvarterets renommé er i fritt fall, at rekrutteringen er sviktende og at økonomien bekymrer ledelsen. Dette henger selvfølgelig sammen med den ukulturen som her er overfladisk beskrevet.

Det er nødvendig med en debatt om hva Kvarteret skal være. Vi vil presisere: grafitti og voldsretorikk i denne konteksten er i beste fall dårlig skjønn. For et Kvarterstyre som skal skape rom for de ansvarlige leverandørene av kultur, er det direkte uansvarlig. Kvarterets formålsparagraf er å «legge til rette for den største mulige bredden av kulturell, sosial eller allmennpolitisk virksomhet » Med juvenil voldsestetikk vanskjøttes den av styret.

(Innlegget er noe forkortet - Red.)

STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN V/STYRET

Høyresidas nakketak på samfunnsutviklinga Så var Studentrådsvalget over. Vi har fått et flertall av «ikke borgerlige» representanter. Dette flertallet skal bestemme hvordan de tilmålte midlene skal fordeles og kjempe for at disse blir størst mulig det kommende året.

Men studentene i Bergen kan ikke bestemme hvordan høyere utdanning skal prioriteres på statsbudsjettet og ikke bestemme alene hvordan de tilmålte ressursene ved UiB skal fordeles.

Et sted har studentene i Bergen absolutt makt, i Samskipnaden i Bergen. Representantene skal nå peke ut et flertall i Samskipnaden sitt styre. Det forutsetter at disse

fem studentene er enige om de grep som må gjøres for at SiB skal levere rimelige og kvalitativt gode tjenester til studentene i årene fremover.

Spørsmålet her er mer hvem som har evne og vilje til å endre SiB. Skillet går mellom faktiske idealister og de som gir seg ut for å være det, samt de som tror på markedets fortreffelighet og de som ikke gjør det.

Særlig styreleder har en avgjørende betydning for om dette arbeidet skal lykkes. Styrelederen som studentene skal velge må kunne sette seg inn i, forstå, og gjøre kritiske analyser av den virkelighetsfremstillingen som administrasjonen til SiB fremlegger. Jeg vil nevne noen

eksempler fra min tid i studentpolitikken, for å understreke betydningen av hardt og kritisk arbeid ; En av uenighetene i SIB-styret i 2002 var hvorvidt det var mulig å bygge boliger med en husleie på maksimalt 3000 kroner per måned.

Flertallet i styret, mente at dette ikke kunne la seg gjøre. Med utarbeidelsen av prosjektet «Studentby i Sentrum» sommeren 2003, beviste derimot studentene at dette var mulig.

I forbindelse med ønsket om en flat kopiavgift for alle studenter ved UiB ble det diskutert om dette var brudd på gratisprinsippet. Studentene sto på sitt mens

flertallet i styret var av en annen oppfatning. Der kunne saken stått, og alle måtte ha betalt kopiavgift fra i høst av. Men isteden bestemte studentrepresentantene i styret seg for å foreslå et system der en kunne printe ut det en ønsket av kopier fra studentportalen og betale for utelukkende dette. Dette ble blankt avvist, men etter at IT-sjefen måtte svare for styret, måtte administrasjonen gjøre en kuvending.

Saken om utvidelse av Kvarteret ble foreslått avvist på grunn av en rekke feil fremsatt om nødvendigheten av omregulering, pengesluk og ubyggelige grunnforhold. De samme styrerepresentantene måtte

finne kildedataene til Universitetet og overprøve disse for å holde liv i saken, som har munnet ut i at utvidelsen kan gjennomføres.

Du blir ikke populær av å gjøre slike jobber. Men det er nødvendig at den valgte personen har en sterk kritisk sans og at vedkommende ikke viker for en tung arbeidsbyrde. Vi har ikke råd til å velge flere styreledere i SiB på grunnlag av karisma og godord om dette arbeidet skal lykkes.

Kvarteret å markere Halloween. For å unngå uheldig konkurranse vil Kvarteret i fremtiden også gjøre sitt ytterste for å ikke avholde konserter

samtidig som Hulen.

(Innlegget er noe forkortet - Red.)

JØRGEN KINDEN KRISTIANSEN DESILLUSJONERT SOSIALDEMOKRAT

Uheldig konkurranse I Studvest onsdag 3.11.2004 uttaler økonomisjef på Hulen, Sigrid Eilifsen, at «det er uheldig at Kvarteret arrangerer Halloween-fest

samtidig som oss». Vi i Kvarterstyret legger oss skinnflate for kritikken, og skal for fremtiden gjøre vårt ytterste for å unngå å legge Halloween-

arrangementer til Halloween.

Samtidig vil vi oppfordre Hulestyret til å komme med forslag om hvilke dager man anser som passende for

ANDREAS NORDANG UHRE SKJENKEANSVARLIG, KVARTERSTYRET

AV ASLAK HELGESEN

17

Y

YTRINGAR

STUDENTRADIOLISTA

107,8

104,1

106,1Mhz

Studentradioene i Norge har gått sammen Joanna Newsom – Sprout and the Bean om å lage ei felles spilleliste. Hver uke J.O.Y– Sunplus blir denne oppdatert med tre nye låter.

The Jessica Fletchers – How Unlucky

(Can you get)

These arms are snakes – Big news Holly Golightly – Slowly but surely The Beautiful People – So This is Suicide

Plant Life – The last song A Gun Called Tension – Gold Front Savath + Savalas – Interludio inconcreto

10. november 2004

Nei til krig i Irak!

Den 15. mars i fjor marsjerte eg saman med fleire tusen andre gjennom Bergen under denne parolen, i likheit med hundretusenvis av andre over heile verda. Nokre av oss som demonstrerte gjorde det fordi me meinte at krig ikkje er ei løysing. At, om vald i det heile tatt nokon gong kan rettferdiggjerast, så er det berre i ein umogleg situasjon når fredelege middel er heilt utbrukt. Saman med oss marsjerte folk frå eit breidt politisk spektrum.

Nokre av dei som deltok i Antikrigskoalisjonen i fjor, mellom anna internasjonal sekretær i AKP, internasjonalt ansvarleg i RV og andre, har no starta ein «støttekomite

for den irakiske motstandskampen.»

Kven er det denne komiteen vil støtta? Er det dei «motstandskjemparane» som i august i fjor drap den sjiamuslimske leiaren ayatollah Hakim saman med 124 andre i eit bombeattentat i Najaf? Dei som sprengde i lufta 34 skuleborn i Bagdad i slutten av september i år? Eller dei som sprengde FN sitt hovudkvarter i Irak i fjor haust?

USA sin invasjon av Irak var ulovleg og ein stor tragedie. USA sine troppar i Irak oppfører seg ofte på ein fråstøytande måte som ikkje gir dei nokon nye vener. Jo før amerikanske styrkar forlet Irak jo betre.

Men dette oppnår ein ikkje ved å

støtta dei som vil forlenga krigen og skapa kaos i Irak. Kven er «den irakiske motstandskampen»? Eit virvar av grupper, frå radikale islamistar, til gamle Saddam Hussein-tilhengarar, til reine bandittgrupper som med våpen i hand vil sikra seg sjølve ein dominerande plass i det framtidige Irak. «Den irakiske motstandsrørsla» som ei sameint rørsle eksisterer kun i hovudet på valdsforherligande revolusjonsromantikarar i utlandet, som ser einkvar situasjon gjennom sine anti-amerikanske briller. I desse menneska si forestillingsverd blir dei irakarane som prøver å gjera det beste ut av situasjonen og byggja opp igjen landet sitt på fredeleg vis,

Hva er vitsen?

Dette er en historie om den type hverdag vi som studenter kan komme til å møte når vi skal ut i arbeidslivet. Mange av oss vil komme i kontakt med diverse former for utredninger, der vi på grunnlag av vår kompetanse skal råde politikerne til den ene eller andre avgjørelsen. Historien om Barentshavet viser dessverre en annen hverdag.

Historien begynner på Stortinget. De folkevalgte har nettopp pålagt regjeringen å lage en utredning for olje- og gassvirksomhet i Lofoten og Barentshavet. Konsekvensene av en helårs oljeog gassvirksomhet i disse næringsrike og sårbare nordområdene ønskes kartlagt.

Formålet med en konsekvensutredning er å kartlegge virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Utredningene skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning både i planleggingsfasen og når tiltaket skal gjennomføres.

Før jul 2003 fortsetter historien; regjeringen åpner for olje- og gassvirksomhet i Barentshavet.

Her kunne historien sluttet. Det skal nemlig vise seg at konsekvensutredningen regjeringen ble pålagt å utføre, inneholder store mangler!

SFT har estimert at det vil ta ca fem år å foreta en faglig forsvarlig konsekvensutredning for Barentshavet. Regjeringen ga utrederne en tidsramme på ett år, og de fleste fikk ressurser til å utføre mellom to og syv ukeverk for å utføre jobben! I tillegg ble det gitt beskjed om at utrederne skulle ta utgangspunkt i at sameksistens mellom fiskeri og oljeutvinning skal finne sted.

Videre skulle de ikke tilegne seg ny kunnskap, men kun basere seg på eksisterende. Det siste utrederne fikk beskjed om var at de ikke skulle se på langtidseffekter og økosystemeffekter.

Hele historien vitner om total undergraving av faglig kompetanse! Når den eksisterende kunnskapen om Barentshavet er så liten, er det naturlig å tilegne seg ny kunnskap for å få en forsvarlig utredning. I tillegg vet de fleste som har tilknytning til naturvitenskap at man ikke kan se bort fra økosystemeffekter og langtidsvirkninger i en sak som gjelder et område på størrelse med fastlands-Norge.

Som naturviter-studenter synes vi det er 18

skremmende at kompetanse ikke ligger til grunn for gjennomføring av tiltak. Vi kan ikke som studenter godta at den faglige kompetansen vi opparbeider oss gjennom mange års studier, blir tilsidesatt på denne måten. Nye forsvarlige utredninger burde vært foretatt før selskapene fikk tillatelse til å starte med sine prøveboringer.

Slik det er nå har Stortinget åpnet for en hverdag der regjeringen kan bestille de svarene den vil ha!

(Innlegget er noe forkortet – Red.)

MARTE B. BERDAHL/INGEBORG HØNSEN LEDER OG NESTLEDER I NATURVITERSTUDENTENE

til «quislingar». Den provisoriske irakiske regjeringa omfattar alt frå sjiamuslimske islamistiske parti til det irakiske kommunistpartiet og begge dei to store kurdiske partia, i tillegg til eit breidt spekter av andre grupper. Men dei er altså alle quislingar.

Difor var det altså rett å skyta Aquila al-Hashimi, ei av tre kvinner i det irakiske styringsrådet, i september i fjor. Difor var det altså rett, sist helg, å henretta 50 ubevæpna rekruttar i dei irakiske tryggjingsstyrkane, som var på veg heim etter opplæring. Dei var jo quislingar.

Dei fleste av oss som marsjerte

den dagen i mars i fjor demonstrerte mot krig fordi me var imot krig. Men me hadde femtekolonistar iblant oss.

For dei er tydelegvis krig og massedrap fullstendig akseptabelt berre det kan framstillast som motstand mot USA. Det er jo for ei god sak.

For den norske Komiteen for et fritt Irak er «væpnet kamp den eneste muligheten irakere har i dag.» Dei stiller seg på krigshissarane si side i dagens Irak. I mellomtida er det, som alltid, sivilbefolkninga det går ut over.

Irak treng ikkje meir blod! Nei til krig i Irak!

ØYSTEIN BREKKE, BERGEN UNGE VENSTRE

Søndag 14. november holdes den

Tyvende Ordinære Generalforsamling for

Den finner sted i Teglverket(Kvarteret) klokken 13.00 Åpent for alle studenter i Bergen.

Sakspapirer er tilgjengelige i resepsjonen.

Husk studentbevis for å kunne stemme under Generalforsamlingen

Spørsmål kan rettes til Carl Christian Grøndahl på telefon 915 17 667 eller ordforer@kvarteret.no

APROPOS

Vannskrekk Det var like før det gikk galt. Jeg sto på badet og pusset tennene i kokt vann slik jeg har gjort hele den siste uken. Mens tannkosten pusser, flyr tankene avsted slik de ofte gjør mens man pusser tennene.

Det er da det skjer: Av gammel vane slår jeg på springen og slipper det fryktelige vannet inn i huset mitt. Før jeg innser galskapen i det er jeg driver med, fører jeg tannkosten inn under strålen.

– Uæh!!!

Jeg skriker som ei jente når jeg skjønner hva jeg har gjort. Jeg kaster tannkosten på gulvet, stikker fingeren i halsen og brekker meg over toalettet. Panikken skyller over meg og jeg hyperventilerer.

– Uæh!! Bakterier! Argh!

Men så går det opp for meg at jeg aldri fikk noe av det skumle vannet i munnen.

– Det er ikke farlig, sier jeg til meg selv.

– Du kan kaste tannkosten og kjøpe ny i morgen. Alt er i orden.

Herregud! Hva har skjedd?

For noe har skjedd her i Bergen.

Terroraksjoner, vulkanutbrudd, jordskjelv, børskrakk, malaria, folkemord og kenguruer er ting som ikke berører oss her i trygge Norge. Vi leser om det i avisene og vi ser det på fjernsynet, men vi har aldri helt klart å forholde oss til det. Ikke før nå.

Svartediket. Bare ordet gir krampetrekninger i mageregionen.

Alle kan smittes så ingen føler seg trygge. Forretningsfolk pusser tennene i brus, byens kjærester har sluttet å kysse hverandre og hundene har sluttet å drikke fra toalettet. Folk har sluttet å dusje.

Normale mennesker spiser fra skitne tallerkener fordi oppvaskmaskinen går på vann. Jesus gikk også på vann, så ingen stoler på ham heller lenger. Filmen Waterworld er ikke lenger bare skremmende dårlig; den er beint fram skremmende.

Det tydeligste tegnet på at noe forandrer seg i et samfunn er å se på hvordan befolkningen ruser seg. Denne helgen gjorde politiet razzia i flere boliger i Bergen sentrum og fant ungdommer som ruset seg ved å drikke vann rett fra springen! Haukeland sykehus kunne søndag ettermiddag melde at fire ungdommer hadde vært inne til pumping etter å ha spilt vannpoker på nachspill natt til søndag.

Du bare vet at verden er forandret når selve symbolet på sunnhet gir assosiasjoner til det motsatte.

Påskenøtter t for t u t i t s In ap k s n e t i v !) n e j Bedree g I ( r! avslør

S

IfBs graverende reportere fortsetter sitt korstog mot ufine studentorganisasjoner. Denne gangen noen som har plaget hele sentrum. Vi har nemlig funnet ut at:

NATURISTFORENINGEN «BINGE» DREIT SEG UT! Våre avslørende fotos viser at BIs Naturistforening for Glissentkledde Eskapader (BINGE) for to helger siden hadde sin faste høstbading og -bankett ved Svartediket.

Den indiske tikkamasalaertesuppen som FedonRoede-dietten hadde foreskrevet, forårsaket katastrofe. Dette avslørende bildet er tatt

like etter banketten, sekunder før det smalt.

Ryktene om at mageplagene har vært forårsaket av en død sau som SVs utAgerende Dødsdyrkende sAtanister (SVADA) glemte igjen oppe i dalen etter noen ritualer, er herved avkreftet.

Sytetonen Vil DU ha ditt hjertesukk på trykk?

Kjenner DU en drittsekk som verden bør advares mot? Vi gir deg nå sjansen! Usensurert og direkte kan DIN syting komme på trykk her hos Onkel Anton.

Nøl ikke! Send en epost i dag! sytetonen@studvest.no – Nå må politikerne slutte å syte over feilsitering. Det er ikke så lett å forstå hva folk som er

steinhøye på gress driver og babler om, syter en gretten journalistspire.

– Vi på medisin er dønn lei av å slite med de andre fakultetene. De drar vår status som seriøse akademikere ned i driten! Det fins jo til og med samfunnsvitere blant alt det skrotet der nede på Høyden! Vi vil skilles ut. Vi vil slåes sammen med Helse- og sosialavdelingen til Høgskolen, slik at disse søte sykepleierstudinene kan dulle og degge litt med oss, sier en opprørt med.professor.

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206