Studvest 2004 18

STUDVEST ONSDAG 8. SEPTEMBER 2004 - NR. 18 - ÅRGANG 59 - WWW.STUDVEST.NO

UKAS KONSERT SIDE 16

VEKE 37

2.000 kroner på to månader 110 nye utanlandsstudentar ved UiB må ha nytt personnummer når dei kjem til Noreg. Det må dei venta opp til to månader på. Imens må dei leve på 10.000 kroner som Studentsamskipnaden låner dei. Etter å ha betalt husleige, depositum og

busskort, har Vijender Singh Beniwal og Dinesan Vadakkiniyl (biletet) 2.000 kroner å bruke på mat og pensum.

Universitetet meiner behandlinga er uhaldbar, mens likningskontoret som har ansvaret, ikkje har kapasitet til å behandle sakene deira fortare.

SIDE 4-5

Undergrunnen som forsvann Foto: BERGENS TIDENDE

Ein gong var trance den absolutte undergrunnsmusikk. Raveparties var hemmelege og dj-ane vart sett på som halvkriminelle. No er trance henvist til russebussar og fjortisdiskotek. Kva skjedde?

Ettertrakta jobbar

Riddarar på tokt

Korleis får du jobb på kinoen eller Platekompaniet? Jean Cena sit i luka og sel billettar. Ho er ei av over 700 som søkte deltidsjobb på kinoen.

Herrane i mannskoret «Arme Riddere» hadde i helga generalforsamling langt ute på Hellesøy.

Studvest var med, og fekk innsyn i opptaksrituala for dei nye aspirantane.

SIDE 8

MIDTEN

SIDE 11

2

SIDE 2 8. 21. september januar 2004 2004

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

NYHENDEJOURNALISTAR: 55 54 51Lefdal 48 (Nyhende) Øyvind Eidsvik 55 54 Gudvangen 52 21 (Kultur/Foto) Vidar Fax: 55 32Lundanes 84 05 Marianne Marie Palm PARKVEIEN 1 Kristoffer Stabrun 5007 BERGEN John Myraunet www.studvest.no Elisiv Gregersen Julie Irene Bjørk

Silje KjellevoldREDAKTØR: ANSVARLEG Vemund Jensen Linda Skjærvik Telefon: 986 69 048 Fredrik Bjørgo Jennifer Fossnes NYHENDEREDAKTØR: Eirik Meling Morten Fæste Telefon: 922 40 Strønen 160 Iselin Åsedotter KULTURREDAKTØR: KULTURJOURNALISTAR: Ingebjørn Bleie Ingebjørn414 Bleie Telefon: 34 464 Pål Hauff Hvattum FOTOREDAKTØR: Walter N.C.Wehus Anniken Mohr Silje Rørtveit Mundal Telefon: 456 62 169

Jørgen Eide NYHENDEJOURNALISTAR: Kristin Marie Øyvind Lefdal Berstad Eidsvik Anja Haukeland Fredrik Bjørgo Eirin Eikefjord Jennifer Fossnes Iselin Åsedotter Strønen Ragnhild K. Ultveit-Moe Ragnhild Kongsvoll Magnus M. Rognhaug Bård MonaOpsanger Sæther Evensen Ellen Andersen Stine Marie Helgesen Lars Kvamme Magnus Odéen Maren Næss Olsen Ingrid Sælensminde Yngve Garen Svardal FOTOGRAFAR: Heidi Torkildson Ryste

Mathias Danbolt KULTURJOURNALISTAR: MariHauff Sundsbø Pål Hvattum Trond Sørås Walter N. Wehus Håkon Eikesdal Silje Rørtveit Mundal Anja Haukeland Per Christian Solheim Eirin MarteEikefjord Vike Arnesen Magnus H. Rognhaug GRAFISK UTFORMING: Stine Helgesen Ragnhild Thomsen Lena Kleveland Øystein Vidnes Frode Andersen Roald Vatn Ramsdal Bente TrudeKristiansen H. Tenold Geir

Torill Henningsen Frank Lande Ruth Hege Halstensen Inger Vasstveit Ingrid Handeland ANNONSER: Pål Skogrand Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 FOTOGRAFAR: Fax: 55 32 97 99 Trond Sørås annonse@studvest.uib.no Per Christian Solheim VEVS-ANSVARLEG: Marte Vike Arnesen Per-Kristian Nordnes Marthe Svantesvold FOTOSATS: Erik Reitan

GrafiskOmtvedt Forum Jenssen Henrik Rune Ellertsen

ANNONSER: Jørgen Yri Tlf. 938 09 069 TRYKK: ILLUSTRATØRER: Kari Misje-Wold Mediatrykk Monika Tronstad Tlf. 977 10 235 STUDVEST: Lina Beate Raknes Fax. 55 32 97 99 Studvest kjem ut kvar onsdag annonse@studvest.uib.no GRAFISK i eit opplagUTFORMING: på 7000. Studvest VEVS-ANSVARLEG: Simon Næsse vert gitt ut av Velferdstinget Per-Kristian Nordnes Caroline i Bergen,Gannefors som står utan Trude H. Tenold redaksjonelt ansvar.

Tonje Høyberget

TRYKK: Mediatrykk

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

Trikkebyen SKRANGLEVOGN. Det kviner og bråker når trikk nummer 3 snirkler seg rundt svingene på Møhlenpris. Per Larsen, i lys genser, fører trikken og holder foredrag for passasjerene. Terje Risnes, i blå overall, selger billetter.

Oslo, San Francisco, Berlin, Stockholm, Lisboa, Moskva, Praha, Melbourne og Bergen.

Tekst: EIRIK MELING / eirik@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN/ henrik@studvest.no

Alle virkelige storbyer har trikk. Så også Bergen. På Møhlenpris har Bergen til og med en egen bydel oppkalt etter trikken – Trikkebyen.

Bergens Tekniske Museum driver her det som er igjen av byens gamle trikkelinjer. Hver søndag kjører Per Larsen og Jimmy Schmincke en gammel tysk trikk frem og tilbake på et 250 meter langt spor opp Wulffs gate mot Hulen.

REGN ER BEST

– Vi har skinner til å kjøre opp til Studentsenteret, så vi håper at vi etterhvert kan ta trikken helt opp dit, sier Larsen.

Men han drømmer vel egentlig om en enda lengre rute.

– Får vi en ny likeretter for strøm så kan vi komme oss helt ned til den nye kinoen og teaterparken, sier trikkeføreren.

Foreløpig kjører trikken frem og tilbake på sporet på Møhlenpris. Det er tre svinger på det korte sporet og hele nabolaget hører når den gamle trikken kviner seg rundt svingene.

– Regnvær er faktisk det beste trikkeværet.

Det bråker mindre med fuktige skinner, sier trikkefører Larsen.

2

ENTUSIASTENE

Etter at Larsen har tatt trikken frem til endestoppet nedenfor Hulen, reiser han seg og holder et lite trikkeforedrag for de reisende.

Geografistudenten Jimmy Schmincke tar trikken tilbake til hallen i muséet i Thormøhlens gate.

Trikkeførere, billettører og teknikere er med i Bergen Elektriske Sporvei, en liten gruppe som jobber for at trikken skal leve videre i Bergen. Schmincke er et av de nyeste medlemmene i gruppa.

– I sommer begynte jeg å kjøre trikk på fritida, sier han.

Nå tilbringer han stort sett søndagene bak spakene i en gammel trikk fra Øst-Berlin som skrangler gjennom Trikkebyen i Bergen. S

L LEIAR

8. september 2004

STUDVEST FOR 25 ÅR SIDEN

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN

Fra tid til annen deltar studentene i visse ritualer - eksamener. Fra starten av har man vært penset inn mot pensumpugg og eksamen. I sin lille grønne bok «Eksamen 79» stiller psykologiprofessor Kjell Raaheim spørsmålstegn ved eksamensritualets gyldighet som test på faglig dyktighet. Især blir den tradisjonelle skriftlige prøven trukket i tvil. Hans ideelle mål for en eksamen er at den skal blant annet «danne anledning for utarbeidelse av en forskningsrapport der kandidaten gir andre del i sine faglige innsikter. Den skal være en egnet dokumentasjon av kandidatenes generelle faglige sikkerhet eller innsikt.» (Fra artikkelen «Eksamen, et meningsløst rituale», Studvest nr. 12-13, oktober 1979.)

Resultater fra studentundersøkelsen 1993: Over halvparten (55%) av studentene i Bergen er jenter. 72,5% kommer fra Vest-Norge. Mange har høge ambisjoner: 65% har hovedfag eller embetsstudium som mål for studieoppholdet. Gjennomsnittstudenten leser 87% av pensum, bare 30% leser hele pensum. De største partiene er Arbeiderpartiet (21,2%), Sosialistisk Venstreparti (17,8%), Høyre (16,9%) og Venstre (12,6%). Fremskrittspartiet kommer dårligst ut (1,5%). Skal du finne likesinnede på byen er Dickens, Hulen, Cafe Opera og Garage de typiske studentstedene. Og til slutt: Bare 14% leser aldri Studvest.

(Fra artikkelen «Den bergenske studenten», Studvest nr. 9, 31. august 1994.)

Et nummer langt bak i rekken n n 20 av kvotestudentene som begynte ved Universitetet i Bergen i høst har ennå ikke fått personnummer. Det høres kanskje ikke ut som et stort problem. Men i Norge er et slikt nummer rimelig viktig å inneha for i det hele tatt kunne få fikset mange av hverdagens trivialiteter. n n Lånekassen gir deg verken lån eller stipend uten nummeret. Ingen bank vil gi deg konto. Du kan glemme å få en fastlege. n n For de 20 UiB-studentene betyr dette at de siden semesterstart i august har vært nødt til å klare seg uten studiestøtte.

Folkeregisteret har i år lovet at de ikke skal bruke mer enn to uker på å gi utenlandsstudentene personnummer. Det løftet har de allerede brutt. Flere av studentene Studvest har snakket med har endog fått beskjed om at de må vente enda en måned før nummeret deres er på plass. n n Heldigvis har Samskipnaden i Bergen innvilget dem et lån på 10.000 kroner inntil videre, selv om dette blir knapt etter at depositum, to måneders husleie og busskort er betalt.

Pengene de har igjen må de dessuten ta vare på kontant, siden de ikke har noen bankkonto. n n Når Studvest tar opp problemet med Folkeregisteret kommer man inn i den berømte byråkratikverna. Folkeregisteret sentralt viser til Folkeregisteret lokalt, som igjen skylder på et annet kontor på sentralt hold. Ingen vil ta på seg ansvaret. n n Dette er uholdbart. Folkeregisteret har visst om problemet i årevis. Nå er det på tide å løse det. Det er dårlig stil å møte de nye utenlandsstudentene med slikt byråkratrot hvert år.

La ham sitte n n Så ser det ut til at Eivind Kildal, styreleder i Studentsamskipnaden, beholder jobben. Det er også det eneste rette. Universitetsrepresentantene i Velferdstinget har fått bjeffet fra seg, og synes å ha innsett at å kaste styrelederen ville ha vært i overkant. For samme hvem sin feil det er, så er det et problem at mange av representantene i Velferdstinget mener at de ikke har fått god nok informasjon om utvidelsen av Kvarteret. Et vedtak om økning av semesteravgiften skal tas av informerte representanter. Dette var også bakgrunnen for SiB-styrets utsettelsesvedtak. n n Samtidig ville det ha vært en uholdbar herjing med mindretallet om universitetsrepresentantene først overkjører de andre institusjonene idet de vedtar økningen av semesteravgiften, for så å kaste Kildal for å oppnå det som synes å være manges hellige gral. Men mot NHH og HiBs ønske. n n Økningen av semesteravgiften bør bare vedtas om flere enn universitetetsrepresentantene støtter den.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Illustrasjon: MONIKA TRONSTAD

Tingenes tilstand KOMMENTAR

deg. For du kunne jo valgt annerledes. Mer eksklusivt, mer miljøvennlig eller bare mer.

Her ligger kilden til matrialisme.

I signalene gjenstandene sender ut.

For du trenger ikke fancy Radoklokker, eller Converse-sko. I grunn hadde livet vært like lett å leve med

må du ikke bare skaffe deg de riktige gjenstandene. Du må skaffe dem på riktig tidspunkt. For en enkelt ting Lykke kan ikke kjøpes for penger kan symbolisere totalt forskjellige heter det. Men er det sant? –Nei, verdier i ulike tidsepoker. Pønkerne sier «Fremtiden i våre hender». har mistet naglebeltene sine til Overraskende nok. En studie de har Hennes & Mauritz og fjortisene. utarbeidet viser at man faktisk blir Alessi var en gang trendy og nyskalykkeligere av å være rik. pende design, nå er det moro Så fremt man er fattig. for massene. Ergo må vi hele Det du trenger er annerkjennende blikk Har man oppnådd en tiden skaffe oss nye ting. fra dine likemenn om at du har forstått levestandard lik den nord- kodene. Kodene som signaliserer poliSlik at vi blir tolket riktig menn hadde på 50-tallet for de som betyr noe for oss. tisk ståsted, musikksmak og sosial tilblir man ikke lykkeligere Men så sitter vi her da; etter hørighet. av penger. Samme hvor mye jobbing for å skaffe oss mange millioner man får. Til tross mors kjipe klokke og fotformsko. Det disse tingene. Både når det gjelder for 50 års massiv økonomisk vekst i du trenger er anerkjennende blikk fra tid og penger, og leser «Fremtiden i Norge har vi ikke fått det bedre. Inni dine likemenn om at du har forstått våre henders» rapport. Vi har ikke oss i hvert fall. Kanskje heller tvert kodene. Kodene som signaliserer blitt lykkeligere av å få mer. Ikke på i mot. Ikke fordi vi blir ulykkelig politisk ståsted, musikksmak og femti år. Så hvorfor gidder vi stresse av å omgi oss med fancy ting og sosial tilhørighet. Og slikt er identimed det? S duppedingser, men fordi tingene ikke tet. På denne måten gir høy materiell lenger bare er ting. De brukes til å levestandard oss mulighet til å kjøpe skape identitet. et image. Men tro for all del ikke at Hvilke ting du omgir deg med det billig. Verken i form av penger, sier noe om hvem du er, eller kanskje eller kanskje spesielt i form av tid. helst hvem du ønsker å være. Kan Du må ha tid til å finne ut hva som Tekst: SILJE RØRTVEIT MUNDAL man velge og vrake mellom ørten er deg, og ikke minst hvilke ting som siljem@studvest.no Kulturjournalist i Studvest produkter, sier valget du gjør noe om kan signalisere dette. Slitsomt nok 3

N

NYHENDE 8. september 2004

LITEN ØKNING I ARBEIDSLEDIGE LÆRERE

– DEPARTMENTET MÅ RYDDE OPP

Økningen i arbeidsledige lærere er mye mindre for perioden 2003 til 2004 enn i perioden før, melder Utdanning.ws. Aetats ferske arbeidsledighetstall for «undervisningsarbeid» viser at ledighetstallet for august 2004 ligger på omtrent samme nivå som for august 2003. I fjor var tallet 4.355 helt ledige. I år er tallet 4.850 helt ledige. I 2003 steg ledigheten med 30 prosent i løpet av bare 12 måneder. – Selv om situasjonen for nyutdannete lærere er vanskelig også i år, ser jeg lyspunkter. Vi konstaterer i alle fall at stigningen i arbeidsledigheten har flatet ut, sier Kathrine Hestø Hansen, leder for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet.

Utdanningskomiteens leder, Rolf Reikvam (SV), krever at Utdanningsdepartementet følger opp Riksrevisjonens rapport om dårlig intern styring ved universitetene, skriver Aftenposten. Universitetene sliter med blant annet uklare ansvars- og myndighetsforhold, uformaliserte kontrollfunksjoner og rutiner og fravær av mål og virkemidler i de interne styringssystemene. Reikvam er bekymret over konklusjonene i rapporten.

– Jeg krever at departementet tar opp dette med universitetene våre. Departementet har et ansvar for å følge opp og påse at universitetene gjøre det de skal. Universitetene har også selv et ansvar her, men i siste instans er det statsrådens ansvar at dette blir fulgt opp, sier Reikvam.

LITE PENGER. Vijender Singh Beniwal (venstre) og Dinesan Vadakkiniyl, kvotestudentar frå India, må leve på 10.000 kroner deira to første månader i Norge. Norske studentar får 16.000 kroner av Lånekassen første månaden i semesteret.

Krise for kvotestudentar Tenk deg å ha kun to tusen kroner å leve for i to månader, og du har enno ikkje fått kjøpt pensumbøkene. Dette er situasjonen for tjue av kvotestudentane som kom til Noreg i haust.

Tekst: RAGNHILD KONGSVOLL ragnhildk@studvest.no HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no Foto: ANNIKEN C: MOHR anniken@studvest.no

Kvotestudentar som kjem til Noreg må vente opptil to månader før dei får utbetalt studielån. Inntil då må dei klare seg med 10.000 kroner som blir gitt i kontantar, då studentane heller ikkje får oppretta bankkonto utan personnummer. Dette skal dekkje depositum, to månader med 4

husleige og busskort. Studentane sit att med om lag 2.000 kroner, og har enno ikkje kjøpt mat og bøker.

– Problemet er at vi må få utdelt personnummer frå Folkeregisteret før vi kan få utbetalt lån frå Lånekassen. I mellomtida får alle tilbud om et mellombels lån frå Studentsamskipnaden i Bergen på 10.000 kroner, noko som blir veldig knapt etter at faste utgifter er betalt. Nødvendige ting som bøker og dynetrekk må vente. Pengane som er att held så vidt til mat, fortel Dinesan Vadakkiniyl og Vijender Singh Beniwal, begge kvotestudentar frå India.

UHELDIG START

Studentane syns det er trist at dei ikkje kan få kjøpe bøkene dei treng

før to månader etter semesterstart.

– Eg kjøpte bøkene eg trengde ganske tidleg, men no angrar eg. På einskilde fag får dei dekka utgifter til bøker, noko vi ikkje får på sosialantropologi. Hadde eg visst dette ville eg ha venta med å kjøpe bøker og prioritert mat, seier Vadakkiniyl.

På førehand hadde studentane fått beskjed om at dei ville trenge 1.500 amerikanske dollar, og at dei ville få tilbod om mellombels lån til nødvendige utgifter.

– Det paradoksale er at kvotestudentar kjem frå fattigare land, og ikkje alle har moglegheit til å ta med så mykje pengar, seier Beniwal.

– Nokre har måtte tatt opp lån i heimlandet for å komme hit, noko dei ville betale tilbake med stipend.

På grunn av den lange ventetida må

dei betale renter på lånet heime i tillegg, seier Vadakkiniyl.

fått skikkeleg svar på kva som var gale, seier Beniwal.

BYRÅKRATI

SIB VIL EVALUERE

Tidlegare fekk kvotestudentane fiktive personnummer med ein gong dei kom til landet, slik at de kunne få utbetaling frå Lånekassen. For nokre år sidan vart dette endra.

– Eg kom til Bergen åttande august i år. Den niande søkte eg om personnummer. Likevel kan det gå to månader før søknaden er ferdig behandla, seier Vadakkiniyl.

Beniwal har også møtt andre problem på grunn av manglande fastlege i Bergen.

– I fjor fekk eg problem med blødande hals, og oppsøkte legevakta.

Eg vart gåande i to veker før nokon tok i mot meg, og har framleis ikkje

Leiinga i SiB var ikkje klar over problemet då Studvest tok kontakt, men lover å sjå nærmare på saka.

– Dei 10.000 kronene vi tilbyr kvotestudentane i mellombels lån er meint å dekke dei nødvendige utgiftene. Dersom behandlingstida tek så lang tid vil vi diskutere om vi må auke det mellombelse beløpet. Vi vil også ta kontakt med Likningskontoret for å sjå om det går an at desse studentane blir behandla hurtigare, seier administrerande direktør i SiB, Egil Pedersen. S

MEGLERSPIRER I STUDIEKØ

– UNDERGRAVER GRATISPRINSIPPET

361 begynte på eiendomsmeglerstudiet i høst. Det er nesten dobbelt så mange som i fjor, melder Aftenposten. Norges Eiendomsmeglerforbund advarer mot å tro at dette er en rask vei til rikdom. Elitemeglernes årslønner er gjengangere i mediene, men millioninntektene kommer ikke de første årene. – Det er bare et fåtall av de som utdanner seg til eiendomsmeglere, som kan regne med å bli rike i en fei. Dette er en hard jobb som innebærer mange timers jobbing, både kvelder og i helger. Man må virkelig stå på for å tjene godt, sier informasjonssjef Tor Dybdal-Holthe i Norges Eiendomsmeglerforbund.

Stortingsrepresentant Vidar Bjørnstad (Ap) mener den nye utskriftsavgiften ved Universitetet i Oslo vil kunne bryte med gratisprinsippet i den nye loven om universiteter og høgskoler, skriver Universitas. Bjørnstad er medlem av Stortingets utdanningskomité, og er saksordfører for universitets- og høgskoleloven. Han er kritisk til kopi- og utskriftsavgiften fordi den er en obligatorisk fastavgift for alle studenter som verken gjenspeiler den reelle kostnaden for Universitetet, eller studentenes reelle behov for tjenesten. Han påpeker at Universitetet må stille et basisnivå av materiell til rådighet for studentene, og at ingen av de andre universitetene i landet har funnet det nødvendig å ty til lignende avgifter.

– Totalt uholdbart 110 utenlandsstudenter ved UiB må vente i opptil to måneder på lån, bankkonto og fastlege. Årsaken er at Folkeregisteret ikke gir dem personnummer raskt nok.

– Det er uholdbart, totalt uholdbart.

Vi har jobbet mot Folkeregisteret i årevis, men vi møter veggen. De har ikke forståelse for situasjonen og prioriterer ikke disse studentene, sier førstekonsulent ved Senter for Utviklingsstudier, Kristin Holst Paulsen.

FÅR IKKE LÅN

Holst Paulsen har ansvaret for NORAD- og kvotestudentene - utenlandsstudentene som må vente på personnummer. Hun er lei av at studentene lider fordi byråkratiet jobber så langsomt i Norge. For at studentene skal motta lånet de har krav på, må de først få personnummer og oppholdstillatelse. Så skal saken behandles hos Lånekassen.

Tidligere fikk utenlandsstudentene et fiktivt personnummer, slik at saksbehandlingen ikke ble forsinket, men Folkeregisteret stanset denne praksisen for noen år siden. I år er det rundt 20 av 110 studenter som må gå to måneder før de får pengene de har rett på.

– At de ikke får personnummer medfører at de ikke får utbetalt lån, de får heller ikke fastlege. I slike tilfeller kan det bli gitt et ekstralån, det er ingen som skal sulte. Men dette er

ikke ideelt, sier Holst Paulsen.

TAR SAKEN VIDERE

Folkeregisteret har i år lovet at de ikke skal bruke mer enn to uker på å gi NORAD- og kvotestudentene personnummer. Hittil har ikke dette fungert.

– Vi får se hvordan det går i høst. Vi avventer Folkeregisteret som lovet to ukers behandlingstid, hvis ikke kommer vi til å trekke departementet inn, sier Holst Paulsen.

International Students Union i Bergen er ikke fornøyd med situasjonen.

– Situasjonen de lever i er ikke bra, sier PR-ansvarlig, Saeid Shafighi. S

UTENLANDSKE STUDENTER n Kvotestudent Studenter fra utviklingsland, østeuropeiske land og de palestinske områdene som blir tatt opp til spesielle master- eller doktorgradprogram. Studentene får lån fra Lånekassen på lik linje med norske studenter, men får lånet ettergitt av Utdanningsog forskningsdepartementet når de vender tilbake til hjemlandet sitt. n NORAD-student Studenter fra prioriterte utviklingsland som søker på engelske masterprogrammer i Norge. NORAD finansierer disse studentene med 8.000 kroner 12 måneder i året.

Kan ikke love bedring – Vi kan ikke prioritere en hel gruppe foran andre søkere. I utgangspunktet haster alle saker like mye. Personnummeret har veldig stor betydning for de fleste, og vi ser at dette er problematisk, sier fungerende kontorsjef ved Bergen likningskontor, Bente Lundekvam.

De behandler søknader om personnummer i Bergen kommune.

I tillegg til studenter, er arbeidstakere som kommer til Norge avhengig av personnummer for å få lønn og skattekort. De aller fleste av både studenter og arbeidstakere kommer om sommeren, og da kan det ta mange uker før søkere får personnummer.

– I presstiden om sommeren kan det ta lang tid. Utover høsten er behandlingstiden omtrent en uke,

men på grunn av postgang til og fra Oslo kan det gå opptil tre uker for de mest uheldige, sier Lundekvam.

Tidligere fikk kvotestudentene et fiktivt personnummer, men denne ordningen ble avsluttet i 1995. Dette på grunn av en endring i regler om hvitvasking av penger.

Til tross for at kvotestudentene ofte kommer til Norge uten penger, og ikke får lån før de har personnummer, kan ikke likningsmyndighetene love kortere behandlingstid for denne gruppen.

– Vi kan ikke prioritere en hel gruppe foran andre. Dersom behandlingstiden skal gå ned, må tildelingen ved personnummeravdelingen i Oslo gå raskere, og det krever flere ressurser, sier Lundekvam. S

Protesterer mot dyr parkering Småbarnsforeldre på Natland Studentby synes SiBs nye parkeringsavgifter er alt for høye.

Tekst: FREDRIK BJØRGO fredrik@studvest.no Foto: RUNE ELLERTSEN rune@studvest.no

I løpet av sommeren innførte Samskipnaden i Bergen (SiB) avgift for parkering på studentboligenes parkeringsplasser på Natland. Her var det tidligere gratis parkering.

– Jeg vil anta at omtrent 100 biler hører hjemme her på Natland.

Det betyr at eierne betaler 100.000 kroner i året i parkeringsavgift til SiB. – Jeg trodde prinsippet for det nye parkeringssystemet var selvkost, og jeg kan ikke forstå at det kan koste så mye å drive denne parkeringsplassen, sier hovedtillitsrepresentant på Natland Studentby, Espen Edvardsen.

SÆRBEHANDLING

I følge Edvardsen er SiB den samskipnaden i landet med høyest parkeringsavgift.

– De fleste samskipnader har ikke parkeringsavgift, men i Oslo har de 300 kroner i halvåret, mot 500 kroner her i Bergen, opplyser Edvardsen.

Beboerne på Natland - de fleste av dem småbarnsforeldre med stram økonomi, har hatt både underskriftsaksjon og møte med SiB, til ingen nytte. Styreleder Eivind Kildal i SiB bekrefter at prinsippet som ligger til grunn for parkeringsavgiftene er i nærheten av selvkost.

– Men avgiftene er beregnet ut i fra hva parkeringsdrifta koster.

Og jeg ser ikke noen grunn til at beboerne på Natland skal få særbehandling, sier Kildal.

HÆRVERK

Edvardsen er også oppgitt over andre aspekter ved parkeringssystemet.

– Selv om folk nå betaler, får de ikke nødvendigvis parkeringsplass.

Dessuten har det en dårlig symbolverdi at også gjestene våre må betale - 11 kroner timen, sier han.

Studvest får også oppleve hvordan en engelsktalende mann finner semesterets første bot på bilruta si, uten at han kan forstå noe av det krasse kravet.

I tillegg til underskriftsaksjon

UFORSTÅELIG BOT. Boten er på norsk, men den bøtelagte er engelskspråklig. En av flere feil ved SiBs nye parkeringssystem, ifølge hovedtillitsrepresentant Espen Edvardsen på Natland Studentby. har det vært andre demonstrasjoner.

– Dessverre bedriver tankeløse ungdommer hærverk på parkeringsautomatene. De stopper myntsprekken til med silikon og bruker opp alle parkeringslappene, sier Edvardsen.

– Det er ikke den rette måten å protestere på, sier hovedtillitsrepresentanten.

Men SiB må ta sin del av skylda.

– Jeg tror faktisk parkeringsordningen hadde blitt mottatt med velvilje, hvis SiB bare hadde gått litt mer forsiktig og velvillig fram da de innførte den, sier Espen Edvardsen.

TRAFIKKFARLIG

Han synes også det er leit at noen bileiere nå har begynt å parkere like utenfor SiBs parkeringsplass, for å spare parkeringsavgift. Uheldigvis skjer dette på en smal vei, med en barnehage på hver side.

– Det var jo nettopp slike ting det nye systemet skulle løse. I stedet har det bare blitt mer kaotisk, sier Edvardsen.

Styreleder Kildal i SiB synes det er dumt at folk feilparkerer for å unngå SiBs avgifter.

– Men når det er utenfor SiBs område må vi bare henvise til kommunens parkeringsmyndigheter, sier han. S

SIBS PARKERINGSSYSTEM n I løpet av sommeren innførte SiB avgift for parkering på studentboligenes parkeringsplasser. n Driften av parkeringsplassene var tidligere innbakt i leien, men SiB bestemte at heretter skal bare de som har bil betale for driften av parkeringsplassene. n Et halvårsoblat koster 500 kroner og en time koster 11 kroner. n Parkeringen drives av selskapet Center Park AS som betales med bøtene de innkrever, mens SiB får mesteparten av p-avgiftene.

5

N

NHH-STUDENT FORSVANT

FASTRENTA LITT NED FRA 1. OKTOBER

Studenten forsvant fra fest natt til søndag, melder BA. Politiet i Fana måtte gjennomføre en mindre leteaksjon, etter at en NHH-student forsvant fra en fest i skolens hytte på Bontveit. Den savnede ble funnet i god behold av en politipatrulje noe senere, etter å ha vandret i terrenget.

Fastrenta går ned til 4,0 prosent for tre års binding og 4,6 prosent for fem års binding, melder Lånekassen. Den flytende renta er 2,8 prosent fra samme tidspunkt, og den vil trolig holde seg omtrent der også i første kvartal 2005. Prognosen for den flytende renten viser at den går opp til 2,9 prosent fra 1. januar 2005, forutsatt at rentenivået holder seg på dagens nivå ut september måned. – Den flytende renta fra 1. januar vil bli bestemt 1. oktober, opplyser fungerende direktør i Lånekassen, Magne Mevold. – Kundene vil da få et bedre grunnlag for å velge mellom fast og flytende rente, sier han.

NYHENDE 8. september 2004

Styreleiaren vil behalde jobben – Vil de at eg ikkje skal tenkja sjølv, så for guds skuld kast meg.

Vil de ha stemmekveg, kast meg.

YNGVE GAREN SVARDAL yngve@studvest.no

Dette sa styreleiar i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), Eivind Kildal, til studentpolitikarane ved Universitetet etter å ha mottatt hard kritikk på eit møte førre torsdag.

Etter at SiB-leiaren hadde røysta i mot noko som alle studentpolitikarane trudde skulle vere ein formalitet måtte Kildal kome og forklare seg. Han var nemleg med å utsette ei auke på 25 kroner i semesteravgifta for å finansiere ei utviding av Kvarteret. På torsdagens møte forklarte han at årsaka til at han røysta i mot var at sakspapira var for tynne.

Han meinte at siden Universitetet ikkje skal behandle kvarteretutvidinga før i oktober, var det rom for at SiB kunne utsetje saka og behandle den med alle sakspapira før Universitetet si behandling. Dermed ville SiB-styrets utsetjing i realiteten ikkje skape problem.

– KILDAL LYG

MÅ VURDERAST

På torsdagens møte ville alle studentpolitikarane vete om Kildal kom til å stemme i mot ein gong til, eller om det no kom til å gå rett igjennom SiB-styret. Til dette svara Kildal: – Eg vert overraska om dette ikkje går igjennom på neste møte. Eg ser ingen potensielle skjær i sjøen, men alt med atterhald om at ikkje noko nytt kjem opp i mellomtida.

Akkurat desse orda var det omtrent ingen av møtedeltakarane som trudde på.

Jette Christensen, som representerer sosialdemokratane og er studentrepresentant i universitetsstyret, meiner Eivind Kildal høyrdest ut som ein notorisk utru ektemann som lova og lyg.

– Han sa akkurat dei same orda sist gong òg, eg føler at han har opptrådd sterkt beklagleg, seier ho.

– SiB-styret skulle berre vedta eit intensjonsvedtak, og Kildal hadde uttala blant anna til Studvest at dette skulle vere ein formalitet.

Likevel brukte han si dobbeltstemme til å stoppe dette, seier Christensen.

Ho meiner Velferdstinget må ta sjølvkritikk på at sakspapira ikkje var kome fram til SiB innan dei skulle behandle saka. Men no har SiB-styret fått papira.

– Ligg det noko i dei papira som du ser kan stoppe saka?

– Nei det gjer det ikkje, dette bør gå igjennom, seier Christensen.

Ola Johan Settem frå Moderat gruppe meiner det Kildal seier sprikar.

– Fyrst seier han at han vil opptre lojalt.

Men samstundes seier han at han ikkje kan garantere noko i denne saka, seier han.

Men Settem sin tillit til Eivind Kildal er styrka etter dette møtet.

– Han sa at han ikkje såg noko skjær i sjøen. Akkurat det styrka min tillit til han, men me må ta dette opp til vurdering med tanke på dei sprikande svara hans, seier han.

5. oktober skal det være et ekstraordinært Velferdsting. Saka då er om Velferdstinget har tillit til Eivind Kildal og SiB-styret. S

Mangler bare pengene Etter nesten ett års virke er siviløkonomstudentene i NHH Aid omsider klare for å starte innsamlingen som skal ende opp med byggingen av en barneskole i Eritrea en gang i 2005.

Tekst: LARS KVAMME lars@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM per@studvest.no

I neste uke går den tradisjonsrike NHH Aid Aksjonen av stabelen. Innsamlingen blir organisert og gjennomført av de omtrent 400 førstekullistene ved Norges Handelshøyskole (NHH). Fra i år er den en del av NHH Aid, underutvalget til studentforeningen ved NHH (NHHS), som har satt seg som mål å bygge barneskole i Eritrea.

– Målet med aksjonen i neste uke er at vi 6

TRENGER PENGER. Rolf Ellingsen vil bygge skole i Eritrea. får inn mer enn fjorårets 200.000 kroner. Den resterende millionen er det meningen næringslivet skal komme med i samarbeid med NHHS. Studentforeningen har vedtatt å gi en krone for hver næringslivskrone som kommer inn, opp til og med 250.000 kroner, sier leder for NHH Aid, Rolf Ellingsen.

IKKE BEKYMRET

At K7 Bulletin, studentavisa ved NHH, savner

nytt fra sørfronten stiller Ellingsen seg uforstående til.

– Grunnen til at vi ikke ennå har konkrete næringslivspartnere er at vi ville lage en gjennomført og profesjonell pakke å tilby dem, og dette tar tid. I de neste ukene skal vi ha møter med flere bedrifter og jeg er sikker på at vi skal nå målet på 1,2 millioner kroner. Vi har ingen endelig dødlinje, men håper at skolen står ferdig i løpet av 2005, sier Ellingsen.

VELFERDSTINGET n Velger Kulturstyret som fordeler midler til studentkulturen, og studentrepresentantene i SiB-styret. Styreleder Eivind Kildal er student. n Består av 28 studenter valgt fra Universitetet, Høgskolen, Handelshøyskolen, Norges Informasjonsteknologiske Høgskole, Kunsthøgskolen og Bergen Arkitekt Skole.

FAKSIMILE. Fra Studvest forrige uke.

Dette er saken n 23. august vedtok Velferdstinget å øke

semesteravgiften med 25 kroner i semesteret for å finansiere en utbygging av Kvarteret, mot NHH- og HiB-representantenes vilje. n 25. august stoppet styret i SiB vedtaket, selv om Eivind Kildal sa til Studvest dagen før at det mest sannsynlig gikk igjennom. n SiB-styrets vedtak var i realiteten en utsettelse av saken i det flere representanter mente de hadde fått for lite informasjon om saken.

Samtidig mente de at saken burde behandles grundigere av velferdstingsrepresentantene ved Høgskolen og Handelshøyskolen. n Universitetsrepresentantene reagerte på SiBs vedtak og flere ønsket å fjerne styrelederen. n 5. oktober er det ektstraordinært Velferdsting. Saken da er hvorvidt tinget fortsatt har tillit til styrelederen og SiB-styret.

SiB har styremøte noen dager før, og har altså fortsatt mulighet til å vedta økningen i semesteravgiften og bli sittende. S

I bedriftsprogrammet som var klart i mai, kan Ellingsen friste giverglade bedrifter med seminarer om bedrifters sosiale ansvar i regi av Handelshøyskolens egen fagstab, og en tett oppdatering om skolen de har vært med å finansiere.

– Givergleden er tilstede, og vår visjon er at både studenter ved NHH og ansatte i de ulike giverbedriftene vil føle et engasjement for prosjektet de er med på.

UNICEF BYGGER

Ellingsen understreker det langsiktige perspektivet med prosjektet.

– Vi er interessert i å koble penger med engasjement. Dette er et forpliktende samarbeid mellom NHH Aid, bedriftene som blir med, og UNICEF som står for det faktiske arbeidet med byggingen av skolen, sier han. S

STUDENTER TILBYR BO-SEX

PRAKSIS FOR INGENIØRENE

På et norsk nettsted for kontaktannonser, tilbyr studenter på boligjakt sex i stedet for penger for å få et sted å bo. Tekstene er hentet fra internettsiden til boligkontakten. Også flere huseiere annonserer ledige hybler og leiligheter der betalingen er seksuelle tjenester. En av boligsøkerne er Daniel (27), en «BI gutt» på leting etter en bolig på Vestlandet. – Jeg har ikke fått noen henvendelser. Det var tilfeldig at jeg oppdaget siden, og jeg tror ikke dette er en vanlig måte å skaffe seg hybel på, sier Daniel til VG.

Lærerne har det. Sykepleierne har det. Nå har også de marine ingeniørene ved Høgskolen i Bergen fått det; mulighet til å prøve ut teori i praksis, forteller BA. Mandag åpnet Høgskolen i Bergen en filial hos Coast Center Base (CCB) på Ågotnes. Basen i Fjell kommune består av rundt 60 bedrifter knyttet til offshorevirksomhet. Administrerende direktør for CCB, Kurt Rune Andreassen forteller at gleden er stor både i næringslivet og hos studentene. – Vi er avhengig av ingeniører som vet hva bedriftene trenger, og hvordan kunnskap skal brukes i praksis. Studentene som nå skal studere hos oss, kommer vi til å trenge når de er ferdige, sier Andreassen.

Finn brukt pensum på nett De tre studentene var så lei av overfylte, ubrukelige oppslagstavler at de etablerte en nettside for kjøp og salg av brukte fagbøker.

Tekst: FREDRIK BJØRGO fredrik@studvest.no Foto: RUNE ELLERTSEN rune@studvest.no

– Se på dette kaoset, sier Karianne Berg og ser oppgitt på oppslagstavlen for brukte bøker på Studentsenteret.

– Du skal være ganske tålmodig for å finne akkurat den boka du trenger her. Og skal du selge ei bok er risikoen stor for at annonsen din raskt blir dekket av lappene til andre selgere, mener hun.

Men nå har Berg og medstudentene Per M. Rynning og Trung Minh Tran lansert et alternativ til lappejungelen: bruktskolebok.no.

HINDRER SPAM

De tre gründerne går på profesjonsstudiet i informatikk og informasjonsvitenskap (IKT) og har arbeidet med prosjektet i et halvt år. Men først for en god uke siden kunne siden åpnes.

– Vi har allerede hatt 450 besøkende, og 78 brukere har registrert seg, forteller Rynning.

Alle kan fritt bruke søkefunksjonen på siden og finne ut om det er bøker innenfor et bestemt fag i et bestemt geografisk område som ønskes solgt eller kjøpt. Men for å få kontakt med kjøper eller selger må du registrere deg som bruker.

– Loven krever ikke at brukerne skal måtte registrere seg for å få tak i slike opplysninger, men vi valgte å ta dette grepet for å hindre at vi blir en formidlingsstasjon for søppelpost, noe som alltid er et problem på nettet, sier

NEWS

NETTHJELPERE. Karianne Berg, Per M. Rynning og Trung Minh Trans nettalternativ til håpløse oppslagstavler kan bli til god hjelp i Tran.

MÅ BLI KJENT

De tre gründerne kjenner bare til tre-fire liknende, norske sider. De har enten svært lav trafikk eller ligger helt nede. Deres side har på en god uke fått hele 160 annonser om kjøp

eller salg.

Nettsiden fungerer altså bare som et sted hvor potensielle kjøpere og selgere kan få opplysninger om hverandre, slik at de kan få kontakt og avtale en handel. De tre IKT-studentene administrerer bare møteplassen.

– Foreløpig taper vi bare på prosjektet, på

grunn av serverplassen vi leier. Men vi håper siden etter hvert kan bli selvfinansierende ved hjelp av reklame. Eventuelle inntekter skal i første omgang gå til markedsføring. Sidens suksess avhenger jo av om den blir kjent, avslutter de tre gründerne. S

Studvest brings you the most important news in brief.

By Alexander Kemp

Crisis for Quota Students

Educational Loan Fund. In the meantime, the Student Welfare Organization, (SiB) offers a loan of 10.000 NOK. That`s barely enough to get by on, says Dinesan Vadakkiniyl and Vijender Singh Beniwal, both from India.

Some of the foreign students in question have had to borrow money in their home country, intending to pay back with money from Lånekassen. Because of the delays, the interest on these loans is running.

Imagine having to survive on only 2.000 NOK for two months, and not being able to purchase curriculum literature. This is the situation for twenty foreign students who arrived in Bergen this autumn.

NO HELP IN SIGHT

These «quota students» have to wait for up to two months until they get their student loan.

Before that, they have to get by on 10.000 NOK, which is paid in cash. Cash because the students in question don`t have a personal identity number, which is required to open a bank account.

This sum is supposed to cover a deposit as well as rent for two months, in addition to travel expenses. In addition, things like food

This situation has come about the last few years. Before that, the «quota students» were given fictitious identification numbers immediately.

Kristin Holst Paulsen, executive officer at the Centre for Development Studies at the University of Bergen, (UiB) says the situation is unbearable.

– We have been working with this matter for years, but the national register won`t help, and that leaves students waiting, she says. S

FROM INDIA. Quota Students Dinesan Vadakkiniyl And Vijender Sigh Beniwal. and books have to be bought.

MUST BORROW MONEY

– The problem is that the personal identity number is required by Lånekassen, the State

Buy Used Schoolbooks Online The three students were fed up with crowded notice boards and came up with a solution by establishing a website. – Look at this mess, says Kjersti Berg and points at one of the boards. She and fellow students Per M. Rynning and Trung Minh Tran have created an alternative: bruktskolebok.no. The project has been going for six months. But only last week was the website running. – For now we`re losing money doing this, but we hope to get some advertising revenue soon, Berg says. S

7

T TEMA

8. september 2004

– BOIKOTT ISRAEL

– FOR LANG VEI TIL FAST STILLING

Mens Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO) diskuterer hvorvidt de er kompetente til å ta stilling til konflikten mellom Israel og Palestina, ønsker representanter for de ansatte en akademisk boikott av Israel. Flere ansatte ved UiO går nå ut og med et ønske om en akademisk boikott av Israel, skriver Universitas. Professor i Epidemiologi Espen Bjertness er koordinator for et samarbeidsprosjekt mellom UiO og palestinske universiteter. Bjertness mener alle norske universiteter burde stille seg bak boikotten. – Jeg har arbeidet med palestinske universiteter i snart ti år. Etter å ha sett hvordan akademia og ikke minst befolkningen generelt lider synes jeg universitetssamfunnet bør reagere med akademisk boikott, sier han.

Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet frykter at den lange veien fra en doktorgradsstilling til en fast forskerstilling kan skremme bort norske forskertalenter, skriver Universitas. – Det er mange som etterlyser en stilling mellom en stipendiatstilling og en fast ansettelse. Jeg har fått mange signaler om at veien fram til en fast forskerstilling er for lang, sier Clemet. Uttalelsen kommer i sammenheng med forarbeidet til Regjeringens stortingsmelding om forskning som legges frem neste år. Leder i Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) Lars Julius Halvorsen tror flere og flere doktorgradstipendiater må gjennom ytterligere en midlertidig post.doc.–periode før de blir tilbudt en fast forskerstilling.

De mest attraktive deltidsjobbene Det er syv ganger vanskeligere å få jobb som renholder på kinoen enn å komme inn på medisinstudiet.

Tekst: JENNIFER FOSSNES jennifer@studvest.no Foto: RUNE ELLERTSEN rune@studvest.no

To av Bergens mest ettertraktede arbeidsplasser for studenter er Platekompaniet og Bergen Kino.

Platekompaniet mottok i høst 200-300 søknader til en håndfull deltidsstillinger.

Daglig leder Kristen Hawkes begrunner populariteten deres med at det er en perfekt arbeidsplass, og at mange er film- og musikkinteresserte, og ønsker å jobbe med hobbyen sin.

NERDER FÅR IKKE JOBB

– Vi er kjent for å ha et godt og livlig arbeidsmiljø her, sier han. Hawkes avviser blankt at gode personalrabatter lokker mange til å søke jobb hos ham.

Hva må til for å få en av Bergens mest ettertraktede deltidsjobb?

Som hos de fleste andre arbeidsgivere, er Platekompaniet ute etter positive, initiativrike og oppegående ungdommer. Selvsagt må musikk- og filmkunnskaper innen et bredt felt være dekket, selv om de som får full pott på ansettelsestesten ikke får jobben.

– Vi vil ikke ha noen som bare sitter inne hele dagen og hører musikk. De må være engasjerte, for eksempel i Studentradioen.

Har du daffet i to år får du ikke jobb her, sier Kristen Hawkes.

Samme innstilling har driftssjefen ved Bergen Kino, Hans Øksevåg.

– En av søkerne listet opp sine 50 favorittfilmer i alfabetisk rekkefølge. Det var litt voldsomt, sier han.

Av de 730 som søkte på 24 jobber på Bergen Kino som renholdere og billettselgere, var 95 prosent studenter. Sammenlignet med tall fra medisinsk fakultet var det syv ganger lettere å komme inn på medisinstudiet ved UiB.

FAHRENHEIT! Jean Cena har en av Bergens mest attraktive studentjobber på Bergen Kino. Her ekspederes Grete Fosse.

FIKK ETTERTRAKTET JOBB

Hva gjør at så mange smarte og oppegående studenter er villige til å vaske et offentlig toalett når det er mange andre jobber å ta av?

Jean Cena (22) var den første til å få en av Bergens mest ettertraktede deltidsjobber ved byens kino.

– Jeg søkte masse forskjellige jobber, og kom over dette. At jeg har sett mye film og vært en del på Filmklubben har nok hjulpet litt til at jeg fikk jobb her, sier den blide kunst- og håndtverksstudenten.

Når vi spør om fordelene med jobben, smiler hun lurt.

– Det er en veldig glad stemning her, ikke så stressende som på kjøpesenteret der jeg jobbet tidligere. Og så har vi frynsegoder som

frikort på filmer og billigere snacks, sier Jean, og presiserer at det er jobbrelevant å gå mye på kino.

– Det er bra å vite hva som går, slik at jeg vet hva jeg kan anbefale. Det gjør jobben i billettluken lettere.

DOVASK

Og jobben er ikke så ille. På rullering er de ansatte billettselgere, vertskap og renholdere.

Selv om toalettene må vaskes, og det er popkorn å plukke opp etter at førskolebarn har sett Olsenbanden Jr., veies det opp med at arbeidsplassen er koselig. Jean vet hva hun snakker om. Hun har hatt mange ulike deltidsjobber siden hun var 15.

– Jeg har sett mye verre doer enn de som

–Besøk bedriftene – De fleste ønsker en relevant deltidsjobb, men de er ikke alltid lette å få, sier Rønnaug Tveit, daglig leder ved Karrieresenteret.

Hennes tips til å finne en god og relevant jobb er selv å ta kontakt med bedrifter. Dette kan brukes som utgangspunkt for en fast jobb senere. Gjerne hos en større bedrift som Statoil eller forsikringsselskap. De kan ha behov for deltidsansatte, selv om det ikke er utlyst noen stilling.

– Det viktigste er ikke hva du gjør. Sitt ved sentralbordet eller driv med salg, bare du får en 8

fot innenfor, mener hun.

66,5 prosent av Norges studenter har deltidsjobb, viser Norsk Studentunions tall fra 2000. Tveit tror dette tallet er litt lavere i dag etter innføringen av Kvalitetsreformen.

Flere og flere jobber finner veien til tavlen på Karrieresenteret, noen blir heller aldri utlyst andre steder. Andre steder å lete etter jobb, er Aetat. Der er det for øyeblikket 109 nye ledige deltidsjobber i Hordaland. Vikarbyråer har mange og varierte arbeidsoppgaver, og er fleksible. Bergen Kommune er en stor arbeidsgiver,

da særlig innen helse- og sosialomsorgen.

Deres stillinger blir bare utlyst på nettet, og der er det alltid mange ledige.

En skal heller ikke glemme at Universitetet også er en potensiell arbeidsplass, med jobber som blant andre seminarledere, skranke- og informasjonsarbeid og assistentjobber å tilby.

Dessuten blir det mer vanlig at relevante stillinger blir formidlet via masterstudentenes mailinglister. S

er her. Og at jeg får gratis kinobilletter til to personer er bare en superbonus!

– FLEKSIBILITET ER VIKTIG

Men det er de færreste som har hobbybaserte deltidsjobber.

– De fleste studenter tjener pengene sine i dagligvarebutikk og klesbutikker, sier lederen for deltidsjobb.no, Sverre Hvas.

Han legger til at telemarketing, og selskaper innen detaljhandelen, som bensinstasjoner, er populære jobber fordi der er mange skift.

– Det viktigste for studenter er at jobben er fleksibel. Undersøkelser har vist at lønn også er viktig, men har ikke høyeste prioritet, sier Hvas. S

HER FINNES DELTIDSJOBBENE n www.aetat.no n www.deltidsjobb.no n www.bergenkommune.no n www.manpower.no n www.adecco.no n Hjemmesidene til private bedrifter n Karrieresenterets tavle i Christiesgate 13 n Se www.karrieresenteret.no for jobbsøkertips.

DOBBEL DOSE STUDENT-TV

KONSERT MED BAROKKINSTRUMENT

Dette semesteret får Bergen Student-TV (BSTV) reprisesendinger. Hittil har Bergens studenter kunnet se student-TV søndager klokken 23.15 på TV Hordaland (TVNorge). Nå vil de også få muligheten til å se reprise påfølgende lørdag klokken 11.30. – Vi er kjempefornøyde med den utvidete sendetiden. Sendingen sent søndag kveld kan være vanskelig å få med seg, men reprise halv tolv lørdag formiddag er midt i beste frokost-tv tid for studenter, sier sjefredaktør i BSTV, Lars Petter Gallefoss.

«Herr Berlins Peblinge» er eit ensemble som spesialiserer seg på å framføre barokkmusikk på tru kopiar av originalinstrument, og i samsvar med det ein veit om korleis denne musikken blei spelt på den tida han vart skriven. Det vanlege har vore å spele denne musikken på moderniserte instrument, til dømes sølvfløyte i staden for traversfløyta av tre, og piano i staden for cembalo (som klimprar på strengen i staden for å slå). Dei gamle instrumentmodellane gjev ein svakare, mykje mjukare og meir nyanserik klang som tilfører musikken mange detaljar.

Kvintetten held konsert i Mariakyrkja på fredag kl 21:00.

Dommerens makt Rettssystemet i Norge er i stor grad basert på tilfeller hvor dommeren utøver skjønn. Kan en straffesak bli avgjort av hva dommeren har spist til frokost?

Tekst: INGER VASSTVEIT inger@studvest.no

Få rettssaker er like, og loven gir ikke alltid fasitsvar. Juristene må selv gjøre vurderinger, og komme frem til den mest riktige løsningen.

Tenk deg følgende hendelse: En promillekjører havner i grøften og blir tatt av politiet. Det er ingen tvil om at han er skyldig. Kvalifiserer denne kjøreturen til betinget eller ubetinget fengsel? Skal han ha fjorten eller tretti dager bak murene?

– I slike saker må vi ta skjønnsmessige avgjørelser, forklarer dommerfullmektig Eivind Stage. På juridisk fagspråk kalles dette gjerne for rettsanvendelsesskjønnet. Hvorvidt sjåføren var en fare for andre personers helse og hvor høy promillen var, er to av flere faktorer som dommerne må ta hensyn til.

FORNUFTIGE LØSNINGER

Det er tre typer argument som kan brukes.

Både det å holde seg til loven, finne fornuftige løsninger og det som stemmer mest med folkeviljen, er godkjente argumentasjonsmetoder.

Men hva er for eksempel målestokken på hva som er fornuftig?

– Vi må se på hva slags verdier rettsystemet skal uttrykke, sier professor ved Det juridiske fakultet, Jan Fridthjof Bernt.

– Dette er verdier som bygget på rettsstatidealet, Grunnloven, og verdier man kan finne igjen i rettssystemet. Eksempler er likestilling, miljøvern og vern av svake parter.

IKKE MATEMATISK

Jan Fridthjof Bernt foreleser, og skal forberede jusstudenter til det harde arbeidsliv. Han forteller at studentene ved Det juridiske fakultet nesten fra første studiedag løser konkrete rettsspørsmål. Studentene skal på den måten få grep på hva jussfaget dreier seg om, og bli forberedt på å løse vanskelige rettstvister når de går ut i arbeidslivet.

– Enkelte, både studenter og lærere, skulle nok ønske at jussen var mer matematisk eller logisk eksakt, men slik er bare ikke virkeligheten. Det å være jurist er å finne svar der det ikke opplagt, forteller Bernt videre.

– Jurister eksisterer nettopp for å få fornuftige løsninger i samfunnet. Det er ikke en hundre prosent eksakt vitenskap som måles ut fra sin presisjon og sikkerhet. Rettsregler og rettsanvendelse er ikke et mål i seg selv, men et middel til å oppnå mest mulig fornuftig og rettferdig samfunnsorden.

ORDERUD-SAKEN

Hvordan skjønn utøves blir flittig diskutert, og folk uten jusskunnskaper kan ofte forestille seg

Illustrasjon: LINA BEATE RAKNES

at at subjektivitet er en mer sentral brikke enn den egentlig er.

– Vi skal komme frem til en rimelig og rettferdig løsning. I for eksempel straffesaker må man tenke på hva formålet med straffen er; hvilke signaler det gir samfunnet og hvilke signaler det gir personen, påpeker Eivind Stage.

Han innrømmer at det nok kan forekommer subjektive forskjeller. En «gal» avgjørelse blir likevel i de fleste tilfeller fanget opp av samfunnet, blant annet gjennom ankemuligheter og medieoppmerksomhet.

– Orderud-saken er et godt eksempel på hvordan skjønn kan være omstridt, sier Stage, men han legger fort til at det er vanskelig å sette seg inn i en sak når man ikke kjenner alle detaljene.

SOM Å VÆRE HÅNDVERKER

Hva hvis promillekjøreren fra vårt eksempel var en skikkelig drittsekk? Det må vel være lettere å gi han tre eller fire dager mer i fengsel enn å gå motsatt vei. Kan trynefaktor spille inn i tvilsavgjørelser?

– Kanskje, men det skal ikke forekomme.

Alle har krav på å bli behandlet likt, og forskjellsbehandling som ikke er saklig begrunnet vil lett bli oppdaget, sier Stage.

– Å være jurist kan sammenlignes med det å være håndverker; erfaringen man etter hvert får gjør at man vet om man skal bruke den ene eller den andre regelen; om man skal bruke skrue eller spiker. Man får etterhvert en ryggmargsfølelse med hvilken situasjon som gjør det ene mer riktig enn det andre, konkluderer Eivind Stage. S

9

K K ULTUR

8. september 2004

PROTESTERAR MOT DYRE SKULEBØKER

BRITAR SENSURERAR NORSK TV

Det er ikkje berre studentar som ynskjer betre finansiering av utdanninga si. Elevane i vidaregåande skular må stadig betala meir for skulebøkene sine, samtidig som forlaga kjem med stadig nye utgåver. Tirsdag protesterte rundt 30-40.000 elevar mot dyre skulebøker. Opptil 10.000 kroner kan ein vanleg skuleelev som byrjar på vidaregåande risikera å betala for skulemateriell. – Lik rett til utdanning har vore eit overordna prinsipp i det norske samfunnet lenge. For at dette prinsippet skal realiserast, meinar Elevorganisasjonen at ingen skal ekskluderast frå å ta den utdanninga dei sjølve ønskjer. Dette innebér også at utdanninga skal vera gratis, seier Jan Christian Vestre, fylkesleiar i Elevorganisasjonen i Oslo.

Dei to største kanalane for musikkvideoar i Norge er ZTV og MTV Nordic. Desse er berekna på eit nordisk publikum, men vert begge sendt frå Lonodon, og må difor godkjennast av det britiske reguleringsorganet Ofcom. Mellom tinga som har vorte for voldsomme for britane er Christer Falck om viser fingeren. Til og med jaa9 og OnklP sin «Kjendisparty» har vorte sensurert, ettersom Ofcom har folk som overset frå norsk til engelsk, skriv Aftenposten.

Høy temperatur

DEBATT. «Fahrenheit 9/11» er ikke en dokumentar, men en god fiksjonsfilm mener Eirik Løkke, NSU og Hordaland Unge Høyre (t.h.). Jan Christian Thommesen, BIFF-produsent (t.v.) og Morten Ellingsen, samfunnsredaktør i Studentradioen (midten), har også gjort seg opp meninger om filmen.

«Fahrenheit 9/11» er blitt filmen alle har meninger om. Vi samlet en medieviter, en redaktør og en studentpolitiker til debatt.

– Filmen må tas med en stor klype salt, men den er uansett ikke en eneste stor løgn.

Moore tar opp viktige ting som båndene mellom Bush-familien og Bin Laden-familien, mener Morten Ellingsen, samfunnsredaktør i Studentradioen.

– Det er greit at hele USA-administrasjonen er ute å kjøre, men i Moores film blir materialet brukt helt feil. Filmen er rett og slett antidokumentaristisk, og må ikke ses som en dokumentar, tordner Eirik Løkke. Han er med i Norsk Studentunion og Unge Høyre.

– Nei, men hele Moores teknikk er jo basert på å ta ting ut av sammenhengen, og han forsvarte jo løgnbeskyldningene mot «Bowling for Columbine» med å svare at filmen er en komedie, forklarer Jan Christian Thommesen, produsent ved BIFF.

10

SUPERSIZE MOORE

De er alle enige om at filmen fungerer som en politisk film, og at den passer inn i USAs tradisjon med et veldig polariserende mediebilde.

Men Eirik og Morten er begge kritiske til omtalen filmen har fått i Norge.

– Anti-Bush-holdningene som gjennomsyrer norske medier, satte også farge på anmeldelsene, mener Eirik.

– Ja, BA for eksempel gikk altfor langt da de skrev at de håper at de amerikanske velgerne våkner før det er for sent, sier Morten.

Det mest interessante spørsmålet er selvsagt om filmen i det hele tatt vil gjøre noe utslag for valget. Jan Christian mener det er sannsynlig.

– At McDonalds kuttet ut Supersize-menyene etter lanseringen av «Supersize me» viser hvor stor makt filmmediet har i USA. Mange amerikanere stoler blindt på mediene, og har heller ikke den samme nyanserte mediebruken vi nordmenn har. Det handler ofte om å hente all sin informasjon fra ett sted. Hvis Moore legger all sin tyngde, som begynner å nå noen

kilo, i dette målet, vil han få det til, sier BIFFprodusenten.

AXIS OF EVIL

Eirik og Morten er enige om at hvis Michael Moore når målet sitt, å fjerne Bush fra tronen, er det en god ting. Men da bare fordi Kerry er det minste av to onder. Eirik er i tvil om Moore vil klare det. Han mener Moore trekker inn altfor mye «bullshit» i sine bøker og filmer, og peker på det etiske problemet med gråtende mødre som skal appellere til publikums medmenneskelighet.

– Det er mye å irritere seg over i «Fahrenheit», men jeg satt faktisk igjen med bare et enda større Bush-hat etter å ha sett filmen, sier Morten.

– Ja, men Moores posisjon i USA er slik at enten hates han, eller så elskes han.

Menigheten hans har nok et enda sterkere samhold nå, men motstanderne hater ham bare enda mer, repliserer Eirik.

Hvis Eirik har rett, har nok filmen bidratt til en stigmatisering av Moore såvel som

Bush, som en kar man enten er med eller mot.

Motreaksjonene til «Fahrenheit» er flere. Mest kjent er vel michaelmoorehatesamerica.com, siden til filmskaperen Michael Wilson. Hans film har premiere i USA 12. september, en forestilling som er utsolgt for lenge siden. Morten mener at mange av reaksjonene som kommer fra høyreorienterte organisasjoner, nok kan sies å indirekte komme fra Det hvite hus.

– Dersom Det hvite hus hadde reagert ovenfor Moore ville det vært å trampe på ytringsfriheten, og det gjør man ikke i USA. Moores film er blitt kalt uamerikansk, noe jeg ikke får til å passe med betegnelsen «The land of the free», sier radioredaktøren.

PS. Da denne artikkelen ble skrevet, ledet Bush meningsmålene med 10 prosent.

S

Tekst: FRODE ANDERSEN / frode@studvest.no Foto: MARTHE SVANTESVOLD / marthe@studvest.no

NY FESTSPILLDIREKTØR GODT MOTTEKEN

UIO REDUSERAR ANTAL INSTITUTT PÅ HF

BT har gjort ei undersøking blant byens kulturinstitusjonar, og alle saman er godt nøgde med valet som er gjort av ny sjef for Festspillene i Bergen. – Eg kjenner han frå gammalt av, då han dreiv Oslo Art Managment på 90-talet og var manager for mange av våre beste solistar, som Solveig Kringlebotn og Elisabeth Norberg-Schulz. Han hadde god teft, seier direktør i Harmonien, Lorentz Reitan, til BT.

Talet på institutt på HF-fakultetet ved Universitetet i Oslo vert redusert frå tolv til sju frå 1. januar 2005. Det er klart etter at Universitetsstyret tysdag 7. september samrøystes vedtok forslaget til omorganisering av Det historisk-filosofiske fakultetet. Omorganiseringa har vore omstridt mellom dei tilsette. Mellom anna har eit av medlemma i utvalet som la fram forslaget, seinare gått ut mot det.

Hvor er undergrunnen?

Glem Dina. Glem strobelysene på det dølle russetreffet ditt. Trance har også vært undergrunn.

Tidlig på nittitallet opptok grønsjen mange av oss rundt omkring i verden. Men i samme periode hadde trancen en minst like stor tiltrekningskraft. Trancemiljøene tiltrakk danseglade mennesker som brukte musikken som redskap til å frigjøre seg fra kroppen. Og nei, ikke alle brukte dop. Jeg mener, det går an å digge The Doors uten å være fjern. Studvest traff tre ulike aktører innen trancen.

HEMMELIG OG EUFORISK

Poet Are Glambek Bøe forteller om hva som fanget hans interesse med klubbmiljøet, da han bodde i London på midten av nittitallet.

– I -93 til -94 gikk jeg på en alternativ folkehøyskole på Østlandet, hvor selvutvikling, personlig psykisk og fysisk ekspansjon stod sentralt. Miljøet inspirerte meg til å oppsøke enkelte raveparties i Oslo og Bergen. På denne tiden var disse ofte hemmelige og ikke alltid lette å oppspore. Da jeg dro til London året etter, ble jeg overveldet av hvor mye mer åpent og intensivt rave- og trancemiljøene var der, med side opp og side ned om ulike raves i det kjente magasinet Time Out. Selv på hverdager kunne man danse til ni om morgenen. Man kunne veksle fra de helt intime lokalene til svære fabrikkhaller fra dag til dag.

Are lytter fremdeles til psykedelisk trance, men mer til andre genre. Han synes mye av trancen er blitt kommersialisert og «eurotrashifisert».

– Jeg går sjelden på slike parties nå, de har mistet originaliteten og den skapende kraften.

Jeg har følelsen av at ting går på tomgang og at trancen har blitt veldig pubertal.

har han startet et sideprosjektet for å spe på kunstnerlønnen. Han kaller seg for Termodress.

Med dette konseptet lager han kunst. Denne kunsten er flertydig. Noen ganger er han alvorlig, mens andre ganger harslerer han, som når han lager trance.

– Jeg vil prøve å lage 100 prosent identifiserbar trance. Jeg vil lage en trancehit, smiler han.

– Det er i grunnen ikke så vanskelig, så lenge en har formelen, sier han videre.

Nå er han på jakt etter en klassisk trancediva til videoinnspilling. Blond dame med pupper og lår. Litt sånn bom bom.

Det er tydelig at han ikke liker trance.

UTDRIVELSE AV MILJØ

I likhet med Are Glambek Bøe mener Thorleif

Berthelsen at trancemiljøene viser en sterk mistillit til klubbeiere som bare er interessert i å tjene penger. Hovedfagsstudenten skriver om trance i en oppgave ved SV-fakultetet.

Samtidig som han er en ivrig klubber selv.

– Jeg skriver om rave- og klubbarrangementer som ritualer i et antropologisk perspektiv. Hvordan dansefesten er en organisert avkopling fra hverdagen. Her brukes ritualer av religøs mystikk, særlig i Goa. Han har hatt feltarbeid i London og tar utgangspunkt i ravefenomenet, hvordan det startet og utviklet seg historisk i England. I denne perioden ble miljøet kriminalisert og myndighetene brukte mange ressurser på overvåkning og arrestasjoner. Rave var illegalt og ble gradvis omdannet blant annet på grunn av press utenfra til å operere innendørs i lega-

liserte og etter hvert kommersialiserte klubber.

– Det er slutt på de store ravene i Teatergarasjen og Hyperstate i Oslo. Festene er blitt mindre og mye av trancen har stoppet opp i sin musikalske utvikling og forvunnet. Men de som klarer å være innovative overlever, mener Thorleif.

– Og hvor befinner dette miljøet seg i dag?

– For Bergen sin del er det få arrangementer innen trance generelt. På klubbene spilles mest hiphop. De som arrangerer alternativt innendørs holder seg gjerne til techno. Psytrance spilles så å si aldri innendørs. Men i Oslo er det et bedre organisert miljø som uregelmessig bruker steder som Hausmania til psy-trance.

S Tekst: RUTH HEGE HALSTENSEN / ruth@studvest.no

KYNISMENS TIDSALDER?

– Jeg hater trance, sier Christian Bøen.

Han er uteksaminert fra Kunstakademiet i Bergen og driver stort sett med videokunst. Nå

Studvest beklager I sist utgave av Studvest kom vi til å gjøre noen feil i saken «Kunstnarcampingen», som omhandler kunsthuset Wrap. Det er ikke riktig at kunstnere bor i lokalene.

Kunstnere kan leie seg inn og bruke lokalene som øvingsrom eller studio.

Kulturhuset er også primært for profesjonelle kunstnere og ikke først og fremst for folk uten formell utdanning, slik artikkelen kunne gi inntrykk av.

RAVE. Her fra en tilstelning i Grieghallen i 2002. Foto: Bergens Tidende.

11

VÅT ILDPRØVE. Aslak Raksnes (t.v.) har akkurat fått sin første vannbøtte over den rosa toppen, og fenrik Torben Jacobsen humrer henrykt.

Koraspirantenes ridderprøver handler om samhold og teambuilding .

FUKTIG OG B Det er noen organisasjoner du bare blir så forbanna glad i.

Mannskoret «Arme Riddere» handler om teambuilding og Welhaven. Om pils og entertainment.

– Hei, heei, høøør etter! I spisestuen på Hellesøy Vandrehjem hever korleder Mikkel Aas stemmen og krever oppmerksomhet.

Mannskoret Arme Ridderes generalforsamlingshelg ytterst i sjøsprøyten på Sotra, har blitt en liten time gammel. Det er tid for lanseringen av et nytt sanghefte. Jostein Saxegaard, trykkeansvarlig og mannen bak seks av de nye musikalske arrangementene, tar ordet: – Som dere ser er alle tekstene skrevet av Welhaven..., begynner han, men avbrytes raskt av en krakilsk tenor med østlandsdialekt og energiske gestikuleringer mot kjøleskapet.

– Se å få lukket igjen døra!! Ølen blir varm!!

Brisen river i neseborene, men ingen ser ut til å ta notis av et litt rufsete vær utenfor.

Klokken er seks og den lokale kjøpmannen på Hellesøy har akkurat levert tretti kasser 12

pils og hundre pølser til ivrige korgutter på helgetur. I løpet av kvelden skal semesterets nye koraspiranter gjennom ildprøvene som gjør dem til fullverdige riddere. Men først skal det synges litt. En ung spire geleides gjennom Welhavens vers av en engasjert veteran som viser viktigheten av pust, gestikulasjon og humør. Fra en av stolrekkene gir en rutinert ridder et velmenende råd: – Skriv navn på heftene! De havner garantert på steder dere ikke husker i mårra!!

RIDDERLIG INNVIELSE

– For Arme Riddere handler altså ikke bare om sang. Det handler også om det sosiale. Om pils og samhold, forklarer Tommy Helland.

Den ivrige trønderen er en av mannskorets 24 veteraner. Blant koristene finnes fisker- filosofer og historikere, ingeniører og lærerspirer. Dagens riddere er mellom 19 og 27 år, mens eldstemann på trettifem akkurat har gitt seg etter 12 semestre. Her finnes både folk som ikke kan lese en eneste note og folk som går på Konservatoriet. Allikevel kom gutta på andreplass i kor-NMs beste klasse i fjor. Det er utrolig bra for et kor med så stor utskiftning,

forstår vi.

Rundt langbordet runger det i latter og klinger i glass. I løpet av helgen skal koret avvikle semesterets generalforsamling, men i dag handler det rett og slett om å kjøre inn gruppa. Veteranene skal innvie sine sju nye medlemmer i ridderlig tradisjon og kurtise. De ferske aspirantene skal bli kjent med hverandre og resten av gjengen. Det hele minner om teambuilding i hvilken som helst moderne norsk bedrift.

– Det er veldig viktig å holde generalforsamlingen på et avgrenset område slik at man har kontroll på alle, forklarer Tommy.

På denne måten blir dette en sosialiseringsprosess for de nye. Trønderen avbryter og kommanderer lystig en av korets aspiranter til å rydde tomme pilsflasker av bordet og hente flere fulle fra kjøleskapet. Den nye spiren gliser og vet at kvelden skjuler flere artige utfordringer for hans del. Tvers over bordet får en småstressa aspirantkollega en jovial dytt i skuldra.

– Ta det med ro! Alt går bra bare du er dritings! brøler en barytonveteran gjennom en vegg av larm og mannerøst.

– Nå begynner det å bli på tide å se hva aspirantene duger til, gliser ingeniør og korridder Torbjørn Cornelius Sletbakk.

«ET VANDREHJEM, ET STIVNET LEM»

Kun få minutter til knektene skal fremføre sine løsninger på ildprøvens kreative test. De sju aspirantene har blitt delt opp i tre lag, og skal lage en alternativ tekst til en kjent låt av en kvinnelig artist. Inne i de hyttepregede lokalene fylles rommene med salige latterbrøl, blide gutteansikt og liflig sang: «Det jag gillar best ved deg er musan, musan, musan...!»

Korridderne tar plass på rekke langs trepanelet i dagligstuen. De er tente og spente som en gjeng pubertal ungdom i påvente av stripperne på nyttårsaften.

– Jens, fortell en vits, ropes det fra en sofa.

Men Jens Tandstad blir avbrutt av to guttekropper strenende inn i lokalet iført rosa topp og rouge i kinnene. «Jeg vil ha en ridder oooh, så jeg kan ta en spontanabort», fremføres på «Walking on Sunshine». Første gruppe har truffet blinkskudd, brunstige latterbrøl ruller gjennom en gryende bedugget forsamling.

Korknektene klemmer til etter tur, noen mindre

«JA VI ELSKER». Det nærmer seg natt og et tjuetalls riddere brøler nasjonalsangen ut mot det sorte havet.

Voldsomme Hellesøy gir energiske riddere den nødvendige mystikk.

BEGEISTRET anspent enn andre. Celine Dion-tolkningen til siste gruppe blir ekstatisk mottatt; teksten går på noe fryktelig grisete om en sirene, en ridders kvinnelige motstykke. Etterhvert går det over i annen frekk poesi. Dette går på skinner; ærlig homoerotisk utdriting. Mikkel forteller at det er nettopp dette det handler om; å tørre å drite seg ut, å gi av seg sjøl på en scene.

BRØLING I FJÆRA

Aspirantprøvene har glidd inn i en ny fase.

Det er ikke lenger nok bare å flotte seg i fjonge rosa fjær. Torben Jacobsen, blid brumlebass og fenrik fra forsvaret, har tatt over kommandoen.

Han snakker om kveldens knekteprøver som fremmende for godt samhold, samhørighet og miljø. At det er slik det fungerer.

Det fortoner seg således. Aspirantene må svare på et knippe artige spørsmål, sittende i knestående. For hver feil svar vanker det kollektiv avstraffelse i form av kaldt springvann nedover ryggen. Veteransadistene ekspederer.

Baiasseriet når sitt høydepunkt når knekt på knekt blottlegger utilstrekkelige triviakunnskaper. Latteren runger fra oppglødde ridderfjes, umettelige på god underholdning.

Vår fenrikbamse fra Nord-Norge spretter i ivrige byks ned i fjærsteinene for å fylle bøtte nummer to. Det hviner i oppspilthet fra sjøkanten i det hissige skritt jumper opp igjen mot standplass. Aslak Raknes, som ser ut til å ha fått mer enn sin kvote ned over ryggen, reagerer: – Du sa ei bøtte! Det knepper i plast, ei hank ryker, bøtta snus på hodet og forsvarets utsendte må takle oppvigleri i aspirantrekkene og saltvann på kaki-buksene.

– No skal du faen meg ro deg ned!

Veteranen truer viftende med bamselabben, smilet fra fjæresteinene er borte. Det har skyet over for et øyeblikk.

– Det er jo litt for at dem skal få seg en god latter òg da, sier aspirant Einar Hildmo på jovial trøndersk, litt mistroisk til om ridderstrekene er over eller om kvelden skjuler ytterligere freske takter fra korveteranene.

INTEGRERENDE MYSTIKK

Klokken runder ti og mannskoret har trukket på seg gallaantrekket. Det begynner å bli på tide å kaste ut journalistene; resten av kveldens program er hemmeligstemplet. Ikke vil ridderne

antyde noe som helst om de lysskye aktivitetene sine heller.

Mystikken virker tiltrekkende på aspirant Jørgen.

– Dette her er litt som en rutsjebane. Det er morsomst når man en litt redd. Veteran Torbjørn Cornelius Slettbakk har en enkel forklaring på korets hemmelighetskremmeri, titler og tradisjoner.

– Mystikken vår virker integrerende. Man

føler at man er del av noe større enn seg selv.

Et samlet mannskor står igjen på kaia, ulastelig antrukket, i stigende rus. Festen er fortsatt ung, og inne venter kjøpmannens kalde pils og ridderritualer. Det viktigste forblir usunget på Hellesøy.

Tekst: PÅL HAUFF HVATTUM / pal@studvest.no

S

og PÅL SKOGRAND / pals@studvest.no FOTO: ANNIKEN C: MOHR / anniken@studvest

FORVANDLINGEN. På Hellesøy Vandrehjem knepper Torbjørn Cornelius Sletbakk (t.v) og Jens Tandstad på seg ridderuniformen.

Når koristene har fått på seg smokingen, vil «Arme Riddere» helst være alene.

13

K

KULTUR 8. september 2004

NORSK BAND PÅ KINATURNÉ

SHIRIN EBADI TIL OSLO

Det norske bandet Bonk får i haust sjansen til noko få andre norske musikarar har fått opplevd. Dei skal spela konsert i Kina. Bonk har vorte inviterte til å delta på den store Midifestivalen i Beijing den tredje oktober, der det er venta opptil 20-30.000 menneske. Seinare skal dei spela to konsertar i Shanghai og nokre klubbkonsertar i Beijing. Invitasjonen kjem ikkje heilt ut av det blå. Førre album frå bandet innehldt låta «Ni hao mama», som har kinesisk tekst. Dei har også i nyare tid vorte intervjua av det største musikkbladet i Kina: «Rock».

Shirin Ebadi, vinnar av Nobels fredspris i fjor, kjem til Oslo. Onsdag 13. oktober opner Ebadi ein internasjonal konferanse om dei seinare års forverring av sikkerheiten og arbeidsforholda til menneskerettigheitsforkjemparar verda over. Ebadi er invitert til Noreg av organisasjonen Human Rights House Foundation (HRH), som også vil drøfta stiftinga av eit Menneskerettigheitshus i Iran.

– Me er svært glade for at Shirin Ebadi har takka ja til vår invitasjon. Det vil vera både inspirerande og lærerikt for andre menneskerettigheitsforkjemparar å møte ein så fremstående aktivist, seier Maria Dahle, daglig leder i Human Rights House Foundation.

Vindstille

UTKIKK: Kristian Andvord holder utkikk etter BSIs argeste konkurrent; NHHs båt «Statsraad Norman»

Seiling handler om vind, taktikk, og konsentrasjon. Og å få sagt flest mulig banneord i løpet av en regatta.

Ti onsdager i løpet av seilesesongen arrangeres regattaserien Byfjordtrimmen. De syv beste teller. BSI-seiling ligger som nummer tre av atten før denne regattaen.

– Vi må da slå NHH i dag, sier Kristine Fjone Godal idet vi tøffer ut fra Vågen med motorkraft. Det fins knapt antydning til vind.

– Sist gang blåste det opp ganske bra utover i regattaen. Får håpe det skjer i dag også.

Taktikk er en viktig faktor i regattaseiling.

Alt er litt vanskeligere her i Byfjorden. I motsetning til Østlandet, hvor vinden endrer seg i forhold til noenlunde faste regler, bør man i følge mannskapet helst være meteorolog for å forstå de lokale værforholdene i Byfjorden.

PLUTSELIG VIND

Det tar ikke lang tid før vestlandsværet viser 14

sin lunefullhet. Like før start har det blåst godt opp.

– Ut med seilene, ut med seilene, skriker rormann Kristian Andvord. Pulsen er skyhøy, konkurranseinstinktet er vekket. «Harald peanøtt», BSI sin båt, beveger seg for fort mot startlinjen. Jeg prøver å se den prikkete linjen de viste på tv under OL, men her er det bare båter over alt. Startskuddet går, seilene strammes inn, og vi er i gang.

MANN OVER BORD

Ved første runding ligger «Harald peanøtt» først, og har god fart. NHH sin båt «Statsraad Norman» ligger godt bak. De har en gul redningsbøye på siden, der det står «Pappaguttrederen». Men utover i løpet roer været seg, og det er ikke mye igjen av vinden vi hadde ved starten.

– Drit i han! Følg med på seilene, sier en litt småirritert Kristian. En av seilerne på båten bak har falt i vannet, og alle står og ser på, der han klamrer seg til ripen, med beina godt nede i det våte element.

Vinden forsvinner etter hvert helt, og nervene kommer i helspenn. Beveger man seg aldri så lite, mister båten den mikroskopiske fremdriften den har.

På grunn av ekstra vekt og lite vind, havnet BSI nest sist. Foran den siste regattaen i Byfjordtrimmen, som seiles førstkommende onsdag ligger de på tredjeplass sammenlagt.

NHH sin båt ligger fattige fire poeng bak.

ROTTA LO SIST

– Faens forjævlige fittevind! ytrer en lattermild Kristian. Til å ligge der og drive er det bemerkelsesverdig god stemning om bord. Man kan rett og slett ikke gjøre annet enn å trives.

– Det er kanskje litt mye banning til tider, sier Kristine for tredje gang. Men alvoret kommer brått tilbake. «Statsraad Norman» kommer krypende opp bak oss.

– Er det noen som har noen appelsiner eller bananer å kaste? Faen ta han 70 kilos tunge fotografen og den 20 kilos tunge kamerabagen, kommer det fra Kyrre Aannonsen. I så lite vind betyr vekt alt.

– Kan ikke du borde Statsraaden og intervjue dem, så de blir tyngre? Jeg bor sammen med en rotte fra NHH, som koser seg hver gang vi taper, sier Kyrre.

«Rotten» gliste nok bredt den kvelden.

S Tekst og foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN /henrik@studvest.no

COLUMBI EGG STARTAR OPP FOR HAUSTEN

«NYSTEMTEN» FLYTTAR

Bergen har eit rikhaldig musikkliv, men likevel kan det knapt kallast ei sjølvfølgje at ein klarar å halda liv i ein eigen klubb for folkemusikk. Columbi Egg er dog livskraftig og slagkraftig som aldri før, og opna for hausten forrige måndag. Mellom hovudpunkta på programmet denne sesongen er duoen Bruvoll/Hansen med telemarksballadar, Gjertruds Sigøynerorkester, og kveldar med jødisk og arabisk musikk.

Den Stundesløse, der open scene arrangementet Nystemten alltid har halde til, har skifta profil og vorte om til Club Kameleon. Nystemten har difor flytta til Banco Rotto, og vil halda til der på tysdagar framover. Nystemten har saman med Garagejammen og Naked på Opera lenge vore ei av byens mest populære mogelegheiter for nye band å få ei scene å opptre på, og bookingansvarleg Espen Westby melder om stor interesse også i haust.

Misnøye i velferdsstaten TEATER UNSUCCSESSFUL NORWEGIANS Studentteateret Immaturus Av: Jesper Halle Regi: Gunhild Solhaug og Helene Aakvaag

A B C D E F

Studentteateret Immaturus har hatt stor suksess med sine oppsetninger de siste årene. Den nyeste består av en rekke krevende monologer om nordmenn, fremført på engelsk. Resultatet er noe varierende.

Immaturus har oversatt den dansk-norske dramatikeren Jesper Halle sin monologsamling til engelsk. I forrige semester dro de like greit over til statene, nærmere bestemt New York, og satte den opp der. Denne uken har stykket urpremière i Norge. Fortsatt på engelsk.

Denne anmeldelsen er basert på generalprøven, hvor stykkets scenografi dessverre ikke var komplett.

Monologene fremføres i et nakent scenerom hvor publikums blikk til enhver tid skal være på karakteren. Vi får hverdagshistorier fra Ola og Kari Nordmann som står litt på sidelinjen av velferdsstaten Norge. Dette har vi jo sett før, men «Unsuccessful Norwegians» sine monologer vil vise disse skjebnene uten å skape en virkelighetsflukt. Historene skal være rett fra levra. Mellom historiene om prostitusjon og tidligere krigssoldater, møter vi cognacslurpende, smokingkledde karakterer,

som overfladisk ber nordmenn glede seg over å leve i en velferdsstat.

Fremførelsen av de engelske monologene er av varierende kvalitet, men helt ok å følge.

Siden de bruker et annet språk, antar jeg det er med et formål. Jeg hentet flere ganger inn geografiske stereotypiske trekk ved ulike amerikanske steder. Her vil jeg gjerne fremheve den makabre skildringen Anders Wenneberg presterer. Hans tolkning frembringer kvalme og grøsninger. Historiene som utfolder seg er i utgangspunktet ganske gripende. Skuespillerne har klare samfunnskritiske formål. Men flere av historiene er litt for følelsesmessig komplisert for aktørene, noe som er fullt forståelig. Det tok jo tross alt en stund før noen klarte å lage «Requiem for a dream».

Den scenografiske opplevelsen med lyd fra norske rock- og popgrupper er litt vanskelige å følge flyten i. Dette kan være fordi videoprojeksjonen som skulle fungere som bakteppe manglet, og det er derfor mulig å anta at dette ødelagte for det dramaturgiske grepet som var ønsket.

S Tekst: RUTH HEGE HALSTENSEN / ruth@studvest.no Foto: MARTHE SVANTESVOLD/marthe@studvest.no

UTEN SUKSESS. Tordis Tverfjell under framføringen av en av monologene i «Unsuccessful Norwegians»

Studentersamfunnets høstprogram Terroristers rettigheter, Quislings regjering og oppskriften på makt er noe av det Studentersamfunnet vil pirre studentenes nysgjerrighet med denne høsten.

Den store åpningsfesten holdes lørdag 11. september, og hvilket annet tema kan denne kvelden rammes inn i, enn bombastisk og eksplosiv terrorisme? «Faroutnite 9/11» lover musikalsk krutt fra Martin Horntveth, Håkon Kornstad og Helldorado, og skal avsluttes med instrumentale angrep fra «The 11th September When».

Men det er ikke bare Studentersamfunnets første helhus som holder seg til amerikansk politikk og problematikk. Utover i september

kan vi få innblikk i hvordan Ronald Reagan var som person og politisk leder, og delta i debatt om hvorvidt USA har forbedret verdenssituasjonen etter at supermakten påtok seg rollen som verdenspoliti. Terrorisme følges opp 28. oktober under tittelen «Terror i Guds navn», med

blant andre tidligere talsmann for World Islamic Mission i debattpanelet. På den amerikanske valgdagen arrangerer U-pop «Election Day».

Aric Nesbitt, valgkampleder for senator Tom George, skal gi sitt publikum innsikt i strategiske virkemidler i valgkampanjene til Bush og Kerry. Mer terrorisme fra ny vinkel kommer 18. november der statsadvokat Arne Willy Dahl og lederen for utenlandsavdelingen i Røde Kors møter til debatt om terroristenes rettigheter.

«Fungerer Genève-konvensjonen?» tituleres denne kvelden, og tar utgangspunkt i behandlingen av fangene på Guantánamo-basen og i Abu Graib-fengselet.

Det er verdt å nevne at Studentersamfunnet har gjort et dårlig sorteringsarbeid når det

kommer til kjønnsfordelingen av debattanter og foredragsholdere. Over 80 prosent av disse er menn, og med en slik ubalanse er det kanskje ikke tilfeldig at Studentersamfunnet har unngått å sette en debatt om likestilling på dagsordenen.

Studentersamfunnet skal likevel ikke kritiseres for å være ensporet i sitt program. Temaene for debatter og foredrag spriker mellom alt fra bønders betydning i politisk kontekst, til Ødegaards svar på kosmiske gåter; fra Arne Treholts egen versjon av spionasjedommen til fotografiets historiske påvirkning; fra sovjetisk litteratur under kommunistregimet til meningen med døden.

S Tekst: INGRID HANDELAND / ingridh@studvest.no

15

UKAS KONSERT

Martin Horntveth/Håkon Kornstad - Lørdag 11. september - Kvarteret Lørdag bør alle jazzinteresserte ta seg en tur opp i tredje etasje på Kvarteret. Da skal nemlig to av de største navnene innen ung, norsk jazz brake sammen.

Martin Horntveth kjenner de fleste som trommis i Jaga Jazzist, men han har også et par soloutgivelser

ANMELDELSER

bak seg. Her skurrer han avgårde med den mest fornøyelige drill&bass som tenkes kan; til tider kan det høres ut som om en reiseradio blir beskutt med mitraljøse. Og det er en god ting. Håkon Kornstad derimot, har spilt i grupper med Paal Nilssen-Love og Bugge Wesseltoft, og

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak.

Drømmetyven Jean-Pierre Jeunet er mannen bak «Den fabelaktige Amélie fra Montmartre». Den romantiske komedien med sterke farger og Audrey Tautou er egentlig ikke så forskjellig fra «De fortapte barns by»; de er begge uvanlige fortellinger om mennesker som trenger hverandre.

One, spilt av Ron Perlman, sist sett med teit rødmaling i trynet som Hellboy, er ikke ekstremt intelligent, men han har et stort hjerte. På en slags plattform utenfor byen bor Ones motsetning, Krank; en ekstremt intelligent mann, men med tomt hjerte. Kranks store sorg i livet er hans manglende evne til å drømme, noe han kompenserer for ved å kidnappe små barn i byen og stjele drømmene deres.

En kveld bli Ones adoperte lillebror kidnappet uten at han er i stand til å forhindre det. One blir helt fra seg og vil forsøke å finne ham. Problemet er at han ikke vet hvor han skal lete. Tilfeldigvis møter han Miette - så nydelig at jeg mistenker henne for å være

Vellykket New Wave-renessanse FILMKLUBB DE FORTAPTE BARNS BY Regi: Jean-Pierre Jeunet Med: Ron Perlman

A B C D E F animert heller enn en virkelig skuespiller - som ønsker å hjelpe ham. Han trenger henne, men det blir tydelig etter hvert at hun trenger ham også. Det er nettopp i skildringen av forholdet mellom One og Miette at filmen er virkelig flott.

Filmen er en del av Cinematekets dystopiserie, men er likevel ikke en dyster film. Den skildrer et samfunn vi får håpe aldri manifesterer seg, men tilstanden er ikke helt håpløs; det er fortsatt mennesker som vil andre godt. I tillegg er det denne fortellergleden man ser i de små detaljene, i humoren og i filmens estetikk.

S Tekst: FRANK LANDE / frank@studvest.no

Bjørk er en av disse artistene du enten elsker eller hater. Dersom du ikke likte de tidligere platene hennes, er det ingen grunn til at du skal like denne heller. Er du først allergisk mot bjørkepollen så nyser du hver eneste gang.

Platen er litt schizofren. Du får litt inntrykk av at Bjørk har fått alt for mange idéer samtidig, og ikke har klart å ordne tankene før hun slapp dem ut. Det går fra vakker «A capella» fremført på islandsk, til «Ancestors»; en sang du ville forvente å høre mens du så to kunstnere forsøke å gi uttrykk for metafysikkens åpenbare fallgruver gjennom dans.

Det blir litt for sprikende. Det er sanger her som er helt fantastiske, men det er også noen som er ganske intetsigende. De er ikke dårlige i seg selv, men blekner i forhold til noen av de andre sporene som har «det lille ekstra». Det resulterer i at du hopper mellom de sangene som er virkelig bra, heller enn å bare begynne

Talking Heads slapp ut dette live-albumet første gang i 1982, under en brytningstid i populærmusikken; før trommemaskinen, etter pønken. Nå har de utgitt albumet igjen, for første gang på CD. Det er vel heller ikke et tilfeldig valgt tidpunkt. Den siste tiden har det virkelig gått inflasjon i musikkpersonligheter fra det tidlige åttitall som nypoleres og får sin renessanse hos en ny generasjon. Dette kan godt være ungdomsmusikk. Om ikke annet kan det være en flott introduksjon til New Wave fra New York, som Talking Heads, sammen med Television, var av de fremste eksponentene for.

Man kan i grunn følge denne samme tradisjonen helt frem til i et av dagens superband, The Strokes.

«The name of this band is Talking Heads» samler en rekke av bandets live-opptredener mellom 1977 og 1981. Kritikkene tidlig på åttitallet gikk på at den eksplosive Talking Headsenergien hadde falt vekk på dette albumet. At man slettes ikke fikk inntrykk av bandet som de utsøkte live-artistene de egentlig var.

MUSIKK TALKING HEADS The name of this band is Talking Heads Rhino Records

A B C D E F Ansiktsløftningen på nyutgvelsen har de gjort i form av bedre lyd og en rekke bonusmateriale.

Vi får servert både et knippe artige, tidligere uutgitte låter, og festlige innspillinger av gamle, kjente slagere som «Animals» og «Once in a Lifetime». Denne doble kuriositeten fortjener å bli tatt i betraktning når retrodansemusikk skal anskaffes. Låter som «Psycho Killer» og «Warning Sign» vil helt sikkert kunne akkompagnere vrikk, klukk og brusing med fjærene på Hulen i høst. Men jeg advarer, «Take Me To The River» er nok lettere å sleske seg til på et dansegulv når den synges av Al Green.

S Tekst: PÅL EINAR SKOGRAND / pals@studvest.no

Knallsterk debut

Medúlla MUSIKK BJØRK Medúlla Universal Music

A B C D E F på den første sangen og la den gå fra A til Å.

Strukturelle svakheter til tross, dette er en veldig bra Bjørk plate. Hun er nesten 40 år gammel nå, og etter å ha hørt «Vespertine» kunne man jo være tilgitt for å tro at hun var lei all eksperimenteringen og bare ville slå seg til ro, men slik er det ikke. Det er ingenting som tyder på at hun har planer om å bli en ubetydelig artist med det første. «Medúlla» er heller et løfte om det motsatte.

S Tekst: FRANK LANDE / frank@studvest.no

Skuespillertalentet Aksel Hennie debuterer som regissør med «Uno»; et dystert, realistisk hverdagsdrama. Hovedpersonen David har en vanskelig familiesituasjon med døende far og en bror med Downs Syndrom. Omgangskretsen hans er snever, og består utelukkende av småkriminelle tilknyttet treningsstudioet der han jobber. I en presset situasjon tyster David til politiet, og dermed står han på bar bakke. Uten jobb, uten kompiser, og uten framtidshåp. Og om Hennie ikke fikk nok juling i «Jonny Vang» får han det nå.

Filmen inneholder mange knyttneveslag, og til tider blir volden temmelig grov. Hennie har allerede lært seg noen viktige knep med henhold til realisme, og «Uno» er ikke en film man ser for gøy, selv om latteren absolutt får spillerom. Der andre norske regissører ser ut til aldri å gå lei av å surfe på feelgoodbølgen i norsk film, tar Hennie seg et dykk ned i kloakken for å rense den. For det er ikke bare David som har det tøft i denne filmen, flere av karakterene representerer grupper i dagens

Tips oss! studvest@uib.no 16

er en av de mest spennende saksofonistene i Norge.

Solokonserten hans på StåOppJazz i fjor høst var legendarisk, selv om den kom istand ved et uhell da Nilssen-Love ikke kunne stille. Sammen kommer denne duoen garantert til å bli dynamitt.

FILM UNO Regi: Aksel Hennie Med: Aksel Hennie, Nicolai Cleve Broch, Bjørn Floberg

A B C D E F Norge som ikke har det så godt.

Gode skuespillere og en regi som er mesterlig i all sin enkelhet gjør «Uno» til en knallsterk film. Interessant er det også å se at Hennie, som aldri før har regissert en reklamefilm engang, har klart å sette en kunstners signatur på filmen. Det eneste som er å utsette er at han kunne tatt seg bedre tid, og gitt flere av karakterene mer dybde. Det er tydelig at historien rommer flere aktører i ubehagelige fortellinger, som kunne supplert hovedplottet. Håpet er at Hennie nå får flere sjanser som regissør og kommer tilbake med flere lignende filmer.

S Tekst: FRODE ANDERSEN / frode@studvest.no

STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

UKAS ALBUM

STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

UKAS LÅT

Toy – Decorama (Smalltown Supersound/VME) Dette sporet er hentet fra sampleren «where we're at», en samling gamle og nye spor fra skuffen til Smalltown Supersound. Toy er superprodusent Jørgen Træen og Alisdair Stirling, en herlig duo som ikke helt vil gi slipp på barndommen. På «Decorama» får vi Pingu i frontruten og Kalle klovn i eksosrøret uten at vi bryr oss nevneverdig om det. Bilen humper bortover i reggea - modus i et landskap fylt med hoppende fluesopp og snakkende bjørner med kjole og hvitt.

KORRESPONDENTEN

Mathias Danbolt i Italia

Skålende skilpadder Jeg har egentlig valgt totalt feil by. Planen var fred, ro og italienskkurs. I Siena skulle intensiv pugging gjennomføres uten forstyrrelser fra verken festing eller buekorps. Og endelig kunne jeg sove søndagsmorgener uten en eller annen liten tjuagutt trommende utenfor soveromsvinduet mitt. Men den gang ei.

Midt i tjukkeste Toscana ligger Siena, middelalderbyen som i dag er mest kjent for å være Tore André Flos nye hjemby og for de tradisjonsrike hesteløpene, Palio. Disse to løpene, et i juli og et i august, har vært arrangert midt i byen på Piazza del Campo siden 1300-tallet. I løpet av de få minuttene det varer står det mellom liv og død for hestene og rytterne som representerer ti av Sienas sytten bydeler. Jeg ankom en uke etter det siste løpet,

og trodde jeg skulle slippe unna de verste hordene av turister og få oppleve byen i en litt mer avslappet stemning.

Allerede i taxien fra togstasjonen forstod jeg at noe var galt. Enorm bilkø og ikke lenge etter hørte jeg den første lyden av trommer.

Ikke én tromme, men mange trommer. Overalt rundt meg var det tromming. Mitt gamle hat til buekorps og Skansen Bataljon blusset raskt opp. Hvor kom denne støyen fra som har fulgt meg siden barndommen? Da så jeg det.

Skilpaddene kom. Det gikk sakte, men overalt var de. Bydelen som vant det siste Palio, Contrada della Tartuca ( skilpadden), feiret seg selv med en gedigen parade. Trommer, veiving med enorme flagg og rungende sang. Her veltet det frem mennesker. Men det stoppet ikke

med det. For i byen senere på kvelden dukket det frem stadig nye tog med marsjerende, trommende og syngende mennesker. Det har det gjort hver eneste dag nå. Ikke bare noen, men alle de sytten bydelene med sine rare dyrenavn, holder parader rundt i gatene til alle døgnets tider.

Jeg lærte fort at i Siena betyr tromming feiring, og feiring betyr fest. Fra tidlig i juli til slutten av oktober holder de på. Hver eneste kveld holdes det store fester med live musikk, drikkevarer og mat ute på små og store plasser i byen til langt ut i de små timer. Her er det ingen slitsomme dørvakter, innestengt svettelukt eller røykelov. Her er det kun sommer, mengder med folk og god stemning. Vi har vært på hyppige besøk hos både piggsvinet,

panteren, skilpadden og nesehornet. Hver kveld i to uker har vi holdt på, og det blir flere og flere espresso på skolen hver morgen for å holde hodet i gang. Jeg innrømmer det så gjerne nå. Lyden av trommer er blitt en kjær venn, etter tjue år i fiendskap. For det Siena kan, som buekorpsene i Bergen aldri har forstått, er at tar man ro og fred vekk fra folk, må man gi folk noe ordentlig tilbake. Så enten får buekorpsene begynne å kjøre i gang noen heidundranes fester, eller holde godt kjeft. I mellomtiden lytter jeg etter trommer og lurer på om det er til sjiraffen eller løven vi skal på fest til i kveld. S

KULTURVEKE

Film Boxcar Bertha

Venke Knutson

USF, onsdag 08.09 og fredag 10.09, kl 19:00 Arr.:Cinemateket

Club Jur, torsdag 09.09, kl 23:00

Emmerhoff and the Melancholy Babies

fredag, kl 19:00 Arr.:Immaturus

Club Kameleon, laurdag 11.09

Torsdagspub En tjenerinnes beretninger USF, onsdag 08.09 og fredag 10.09, kl 21:00 Arr.:Cinemateket

Tintin og meg Studentsenteret, torsdag 09.09, kl 21:00 Arr.:Filmklubben

De fortapte barns by USF, sundag 12.09 og onsdag 14.09, kl 21:00 Arr.:Cinemateket

The Intruder USF, sundag 12.09 og onsdag 14.09, kl 19:00 Arr.:

Spellbound Studentsenteret, måndag 13.09, kl 21:00 Arr.:Filmklubben

Hulen, torsdag 09.09, kl 20:00

Hulen, laurdag 09.09, kl 20:00 Kvarteret – Teglverket, torsdag 09.09, kl 22:00 Arr.:RF

StåOppJazz: Horntveth/Kornstad duo

Bergen Jazzforum: Motif

Kvarteret – Storelosjen, laurdag 11.09 Arr.:ASF og RF

USF – Sardinen, fredag 10.09

Dominion Hulen, fredag 10.09

Elven, havet og legenden Grieghallen, torsdag 09.09 og fredag 10.09, kl 19:30 Arr.:Bergen Filharmoniske Orkester

Konsert med barokkinstrument Mariakirken, fredag 10.09, kl 21:00

Grooveyard (nonlive) Garage, torsdag 09.09, kl 22:00

Kniv og Taffel Swingjazzorkester Club Kameleon, torsdag 09.09

Lars Beckstrøm og Paal Flaata Madam Felle, torsdag 09.09

Oppstart bibelgrupper Allégaten 40, onsdag 08.09, kl 11:30 Arr.: Bergen Kristelige Studentforbund

Forum for kultur og tro Logen, sundag 12.09

Stenersens samling, torsdag 09.09, kl 14:30 Arr.:Studentmenigheten i Bergen

Jam

Morgonbøn

Professor Pez

Garage, sundag 12.09

TEATER

Herr Berlins Peblinge

Jahn Teigen Madam Felle, onsdag 08.09, kl 21:00

MØTER / UTSTILLING

Erik Røe

UTELIV Øystein Norvoll Quartet

Studentkro

Don Ranundo eller Hovmot står for fall DNS – Småscenen, onsdag, torsdag og fredag, kl 19:00 Arr.:

Club Jur, fredag 10.09, kl 23:00

Johanneskirken, fredag 10.10, kl 09:00 Arr.: Studentmenigheten i Bergen

Taizé-messe Johanneskirken, sundag 12.09, kl 19:00 Arr.: Studentmenigheten i Bergen

Føremiddagsmesse Johanneskirken, onsdag 15.09, kl 11:30 Arr.: Studentmenigheten i Bergen

Familiefortellinger Noxagt Garage, fredag 10.09, kl 22:30

The Legendary Shakshakers Ole Bull Teater, fredag 10.09 Arr.:Ole Blues

Popium Kvarteret – Teglverket, fredag 10.09, kl 22:00 Arr.:ASF

DNS – Lille Scene, onsdag, torsdag og fredag, kl 19:00 Arr.:

I lie, I speak BIT Teatergarasjen, torsdag, fredag og laurdag, kl 20:00 Arr.:

Unsuccessful Norwegians Kvarteret – Storelosjen, onsdag, torsdag og

Kulturveka til Studvest er no å finna på internett. På studvest.no vil du finna ei konstant oppdatert oversikt over alt som skjer dei komande dagane.

Her vil det også vera mogeleg for alle arrangørar å leggja til sine eigne tilstellingar som det passar dei.

17

K K RONIKK

STUDENTRADIOLISTA Studentradioene i Norge har gått sammen om å lage ei felles spilleliste. Hver uke blir denne oppdatert med tre nye låter.

8. september 2004

KRONIKK

Interpol – «Slow hands» The Go! Team – «The Power is on» The Libertines – «Can't stand me now» Nouvelle Vague – «Too drunk to fuck» The Lionheart Brothers – «Time river floaty»

Homelife – «A casa (The House)» Nes – «Sing to you» IO – «Bubbles» Kenneth Tiller – «A distinct Man»

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Ingebjørn Bleie på telefon 55 54 52 21. Kronikkar vert honorert med kr. 500.

HOMO MEDICUS: DET MEDIKALISERTE MENNESKE Egil H. Olsvik er stipendiat ved Filosofisk Institutt, UiB «Homo medicus» er en oppfatning om at det er biomedisinsk teori og informasjon som er mest relevant når det gjelder å besvare spørsmålet om hva et menneske er. Her skal jeg rette fokus mot hva dette kan innebære for tenkning innen psykiatri.

Medio mars i år presenterte Helsetilsynet sin rapport om tilstanden i norsk tungpsykiatri (04/04). Denne rapporten er blant de første offentlige utredningene i kjølvannet av opptrappingsplanen for psykiatrien. Rapporten var ikke særlig oppløftende. Det Helsetilsynet er særlig bekymret for, er at de alvorligst syke, de med psykotiske tilstander og de suicidale, ikke får den hjelpen de har krav på, i henhold til pasientrettighetsloven. Opptrappingsplanen bygger på St.mld. nr. 25 (96/97), kalt Åpenhet og helhet. Som Helsetilsynet sier i sin konklusjon: «Helsetilsynet ser med bekymring på at tjenestetilbudet i så liten grad er tilpasset de pasientene det er til for.» (Min utheving). Så kan man jo spørre seg om hvorfor det har blitt slik? I det følgende skal jeg demonstrere forslag til svar, via en filosofisk kritikk av det man kan kalle medikalisme.

Mange har lest St.mld. nr. 25 som et skritt i sosialpsykiatrisk retning. Men, for de mer alvorlige tilstandene kan ikke dette sies å være tilfelle (se for eksempel § 1.4.1). Selv om mel-

Lysteikning Med late dager, sene kvelder og sykkel som framkomstmiddel har italienerne virkelig funnet oppskriften på det gode liv.

Foto: MARTE VIKE ANDERSEN / marte@studvest.no

18

dingens språkbruk legges på et spørrende nivå sosiale – og slik bidrar medisinen til å skape («skyldes sannsynligvis»), så indikerer utrykket mennesket i sitt bilde. «forbausende stabil forekomst» at saken er opp Hvis medisinske teoretikere glemmer, eller og avgjort: psykosene har en klar biologisk etiikke erkjenner de dype problemene som ligger ologi. Men, den biologistiske hypotesen bygger nedfelt i dette, så kan det vokse frem en forepå at en lang rekke svært vanskelige filosofiske stilling om at «Homo medicus» er uavhengig spørsmål er avklart, hvilket de overhodet ikke fra historiske, kulturelle og sosiale forhold. er. Kanskje vil de aldri kunne bli det heller?

Faktum er at dette har skjedd. Når medikalisTenkt innen medisinsk historie, er forestilmen nå har fått innskrive seg såpass dypt både lingen om «Homo medicus» knapt 150 år i det sosiale og det politiske, så har det medført gammel, en dyp men endring i Uansett hva medisinen måtte hevde, så er den har synet på det ikke påvist klare biomarkører for de allerede «det mentyngste tilstandene befestet neskelige». seg som noe helt selvfølgelig, som noe det På det konkrete nivået leder medikalismen til nesten ikke kan tviles på. Bare så det er nevnt: det såkalte «uforståelighetsargumentet» angådet er ikke spesielt interessant å forsøke å ende psykosen. Hva innebærer så det? benekte medisinens evne til å behandle sykKort sagt sier uforståelighetsargumentet dom, lyter, lidelser osv., men de underliggende at symptomer på alvorlig psykisk sykdom er forutsetningene for denne kunnskapen må tilfeldige utslag av hjernepatologi. Derfor skal alltid underlegges oppmerksomhet. Oppgaven man ikke gjøre forsøk på å forstå hva pasienten ligger da i å analysere hvilke konsekvenser sier, eller gjør, men konsentrere seg om å finne den nåtidige medisinske teorien får for vårt frem til riktig medisin. På sett og vis fører dette menneskesyn. Selv om man ikke måtte mene synet faktisk til at pasienten er i veien, altså at selve menneskekroppen er et sosialt produkt at pasientens subjektivitet er til hinder for at som sådan, så er det slik at den medisinske sykdommen selv kan komme til syne. Men sett kunnskapen selv blir reflektert over i det at denne forestillingen er feilaktig, slik jeg selv

mener, hva da?

For det første er det, uansett hva medisinen måtte hevde, ikke påvist klare biomarkører for de tyngste tilstandene (for eksempel «personlighetsforstyrrelse» eller psykosene).

For det andre er diagnosekriteriene for f.eks. schizofreni, basert på pasientens verbale rapporter – på tross av at biopsykiatrien hevder at ordene er meningsløse. Hvilke følger gir så disse to momentene, som begge er udiskutable på det nåværende stadiet av psykiatriens historie?

Vi har å gjøre med et åpenbart paradoks.

Homo medicus nedvurderer subjektivitet, men bygger på den samme for å slutte seg frem til antagelser om en biologisk defekt, som igjen legges til grunn for påstanden om å nedvurdere pasientens rasjonalitet (påstand om avvik.) Kan en vitenskapelig psykiatri basere seg på en slik tankefigur?

Det er nå tid for å konkludere.

Forestillingen om Homo medicus er, som alle andre kulturelle, herunder vitenskapelige, utrykk, noe midlertidig og forbigående. Videre er den basert på antagelser som ikke kan sies å være nødvendige, eller endog rimelige.

Dessuten er den uetisk, da den i sine sterke varianter, medfører antisosialitet og institusjo-

Y

YTRINGAR

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Monitor

107,8

104,1

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 Metal Daze 19.00 Aggresso!

8. september 2004

LESARINNLEGG

106,1Mhz

H

TORSDAG FREDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 Det Offentlige Rom 18.00 Feita FM 18.30 Rens Ditt Øre 19.00 Electrolux 00.00 Nattsending

i

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Levende Ord 14.00 Brunsj 15.30 Akademia

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

Kvalm syting I forrige utgave av Studvest støtter avisas redaksjon et krav om oppjustering av økonomisk støtte til studenter, og henviser til en undersøkelse der det påstås at en gjen-

nomsnittlig student trenger 130.000 kroner (hvis jeg husker riktig) i året for å overleve. Overleve! Hva er det egentlig disse pengene skal brukes på? Hva er det som koster 130.000

spenn i året og er nødvendig for studentenes overlevelse? Som om ikke norske studenter kan leve mer enn godt nok på 80.000. Det er ikke en menneskerett å spise på

restaurant i tide og utide eller sitte på Kvarteret og pilse hele dagen, like lite som dyre klær eller X-box er det. Selvsagt kan det finnes folk med spesielle behov, men vanlige

studenter har mer enn nok penger allerede. Kvalmt.

TERJE SANDER STUDENT

Pudler fortjener ikke kjøttbein I skrivende stund foregår en av våre tids verste humanitære katastrofer i Darfur. Da er det foruroligende, nei skremmende, at Studvest-«journalisten» Fredrik Bjørgo ikke klarer å tenke lenger

enn bunnen av sin egen middagstallerken. Hvis vi ønsker å lese syting fra verdens beste land kan vi lese nok om det i VG. I en tid der markedsliberalismen er på full fart inn i

universitetsmiljøet er det merkelig å se at også Studvest logrer for tankegangen at det er konsumenten som er verdenssentrum i dette samfunn. Således bidrar Bjørgo og (u)ansvarlig redaktør Vemund

Jensen til å forsøple den offentlige debatten ved å late som hvor og når man får spise løvbiff og påmfri er det viktigste her i verden.

Jeg har bare ett forslag til Studvestredaksjonen: Smør mat-

pakke og kom dere ut i verden. Der er det mye som skjer.

Kjære skaper. Frels oss fra Livets Ord sin fundamentalisme. Frels oss fra Sharon. Skap igjen intelligens i det hvite hus. Lær Hagen folkeskikk og takt og tone. Frels oss fra homofobi og

annen styggedom. Og herre sist men ikke minst la Jan Simonsen være igjen på Robinsonøya Amen Be denne minst tjue ganger om dagen så skal vi nok se at hvis det fin-

nes en Gud må han til slutt høre etter.

ikke er noen sol på den klare, blå himmelen. Du kan fornemme en allestedsnærværende ondskap. I det neste står du på toppen av en klippe, den eneste lyden du kan høre er vinden som uler. Noe er galt. Det høres ut som vinden trygler deg om hjelp.

Du snur deg rundt, en mørk skygge farer mot deg, du snubler bakover og faller utfor stupet.

Du våkner med et rykk, kaldsvetten rennende nedover ryggen. Resten av forelesningen tilbringer du, ute av stand til å få tak i det foreleseren snakker om, tynget ned av en trykkende følelse av frykt.

Ute, etter forelesningen, kommer disse vesenene luskende. Sakte siger

de mot deg og du vet de ikke har glemt hva du har gjort mot dem. Din eneste utvei er å flykte, du begynner å løpe, uten å se deg tilbake. Vel hjemme legger du deg i sengen, under dyna. Du gråter, men er trygg.

For nå.

Senere, en sen kveld på en kro, overhører du en fremmed snakke om disse vesenene. Han forteller at de er selgere, at de kommer fra et selskap kalt «Combitel», at de selger mobiltelefonabonnement. Frykten din føles ikke lenger så unaturlig, faktisk var det verre enn du trodde. Planene dine virker med ett uoppnåelige; du, som så mange andre, hadde kommet til Bergen for å studere og i hvert fall

ikke for å endre mobiltelefonabonnement. Forbann Combitel, dette selskapet du fra nå av alltid vil forbinde med Satan.

Dette brevet kan anses som en klage på uønsket og forstyrrende kommersiell aktivitet på og rundt Universitetets område. En aktivitet som snarest bør opphøre, da den neppe er kommet i gang etter ønske fra Studentsenterets brukere.

TRUDE ELIN MATHIESEN SNART BACHELOR

Alternativ bønn Siden flere og flere kristne fundamentalister her i landet ber og lyser folk i bann kan det være fristende å finne på noe nytt. Jeg er ikke spesielt religiøs, men siden Envald Flåten og

hans disipler nå snart har smusset til hver eneste bønn og endret dens betydning har jeg vært så snill at jeg har laget dette alternativet så man kan få balansert regnskapet litt.

TROND WATHNE TVEITEN NORGES LIBERALE STUDENTFORBUND

Misfornøyd Siden starten av semesteret har en gjeng unge menn som best kan beskrives som mistenkelige funnet tilhold utenfor Studentsenteret. De møter deg med et høflig smil, men du mistenker at noe er galt, du har en anelse om noe mørkt, noe ondt som lurer i øyekroken deres. De sier de har et tilbud til deg, noe du ikke kan si nei til. Et syn passerer for øynene dine, du klarer ikke helt å tyde hva det var, men tror du kunne se noen flammer og høre lyden av smerteskrik. Du værer fare og prøver å komme deg bort fra disse menneskene, skjønt du har en mistanke om at det er nettopp det de ikke er.

Plutselig skyter en sugekopp ut fra

den enes munn og fester seg til pannen din, du hører en stemme i hodet si: «Bli med oss, alt vil bli bedre, bli med oss.» I forferdelse river du til og faller innenfor Studentsenterets dører. Ved siden av deg ligger fangarmen og spreller, og utenfor; eieren med et hull gjennom hodet og en skittengul, seig masse sakte rennende ut av hullet.

Inne i forelesningssalen føler du en tretthet sige innover kroppen, en tung, lammende tretthet. Øynene dine siger igjen og du begynner å drømme.

Du befinner deg alene, vandrende rundt i et goldt fjellandskap. Det er lyst, ubehagelig lyst, selv om det

STIG M. AUGLÆND STUDENT

AV ASLAK HELGESEN

19

Y

YTRINGAR 8. september 2004

LESARINNLEGG

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

Brudd på Vær varsom-reglene i K7 Bulletin Det er for tiden uenighet mellom velferdstingsrepresentantene fra UiB og høyskolene om utvidelsen av Kvarteret burde planlegges bedre.

Undertegnede mener at presentasjonen i K7 Bulletin 30. august bryter med god presseskikk.

K7 Bulletin er studentavisen til Norges handelshøyskole. Dette står ikke i avisen, men NHHs nettsider har lenker til avisen.

K7 Bulletin presenterer saken om kvarteretutvidelsen først gjennom førstesideoverskriften «Byggekåte [k]varterpamper: Roter med DINE penger». (Hakeparentesene markerer endringer gjort av undertegnede.)

På side fire og fem i avisen møter vi overskriftene «Aner ikke hvor mye de trenger», «Utbyggerne av Kvarteret vet ikke hvor mye penger de vil ha.

Men Velferdstinget vedtar likevel bevilgninger fra din lommebok.», «NSU-leder: Vil kaste styreleder i SiB» og «Kaotisk saksbehandling».

Det går klart frem at dette er nyheter og ikke redaksjonelle kommentarer gjennom overskriften «NYHETER» ved siden av sidetallet øverst på sidene. Leseren av dette leserinnlegget burde nå forstå at K7 Bulletin er imot en utvidelse av Kvarteret.

Til avisens forsvar forstår undertegnede at dette sannsynligvis er en parodi på VG. Som tabloidavis bestreber VG seg på å nå frem til folk flest, og ordvalg av typen «din lommebok» og «roter med DINE penger» er ofte formuleringer som fungerer. Et annet moment som bør trekkes frem til K7 Bulletins fordel, er at avisens målgruppe er studenter

Fahrenheit 9/11 George Goodings kritikk av «Fahrenheit 9/11» i forrige Studvest føyer seg inn i rekken av folk som ikke har skjønt hva Michael Moore driver med. Har man sett noen av hans tidligere filmer, tv-show eller lest bøkene hans, vet man at mannen ikke hører til blant de objektive journalistene i USA. Det er da heller ingen hemmelighet hva han står for.

Moore har aldri lagt skjul på hva som er målet hans med «Fahrenheit 9/11»: Fjerne W. Bush fra makten ved valget i november. Alle som refererer til filmen hans som en dokumentar,

har dermed misforstått både middelet og målet til Moore.

Informasjonen faller tett i «Fahrenheit 9/11», og mange av faktaene til Moore virker fryktelig usannsynlige for seeren. Han smører på med alle effekter filmmediet kan tilby, men det hele er effektivt og engasjerende. Faktafeil har allerede blitt påpekt, men det overskygger ikke det skremmende hovedpoenget til Moore: George Bush er fullstendig uegnet som president. Ikke fordi han er dum, har en mørk fortid med Bin Laden-familien, eller omringer seg

ved handelshøyskolen, og disse står sannsynligvis ganske samlet rundt motstanden av kvarteretutvidelsen.

På den annen side har K7 Bulletin brutt i hvert fall fire punkter i Vær varsom-plakaten, og da særlig punkt 4.2: «Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.» I de fleste aviser i Norge står lederartiklene og nyhetsartiklene adskilt. Ifølge Vær varsomplakaten skal redaksjonens meninger ikke snike seg inn i nyhetsartiklene.

I artikkelen «Aner ikke hvor mye de trenger» har dette blitt brutt, blant annet i billedteksten til bildet av Odd Sevje og Kjetil Nygård, begge frontkjempere for utbygging: «Byggekåte: Odd Sevje (t.v.) og Kjetil Nygård i bakgården de ønsker å bygge ut. (...)»

Overskriften på forsiden av avisen

kan også oppfattes som tendensiøst.

Videre har vi i punkt 1.1 følgende: «(...) En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.» Dette utdypes i punkt 1.4 og 2.2: «(...) Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.» «Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold.» Det følger av de samme argumentene som over at punktene her ikke har blitt fulgt.

Det er selvsagt forståelig at enkelte glipp kan inntreffe.

Undertegnede har personlig sett på artikkelen som en god VG-parodi, men det burde i så fall stått et annet sted enn i nyhetsseksjonen.

Det registreres at avisen også har en lederartikkel som omhandler saken. Hvis K7 Bulletin virkelig ønsker å få studentmassen med seg, som tross alt er ganske godt trent i kritisk tenkning, kan et godt råd være å følge Studvests eksempel i deres presentasjon av konflikten.

Det går veldig mye på de samme prinsippene som når man skal selge et produkt. Man bør vite hvilken målgruppe man har med å gjøre.

med neo-konservative statsråder og rådgivere, men ganske enkelt fordi han er for uengasjert og uinteressert i de komplekse problemene som møter ham hver dag. Et strålende eksempel på denne påstanden er det famøse klippet av Bush på golfbanen, der han lirer av seg noen forhåndsskrevne kommentarer om kampen mot terrorister, før han kjekt viser frem golfkølla si og oppfordrer «Now watch this drive..» Alt skal kokes ned til unyanserte «one-liners» som presidenten kan lire av seg, alt for at han kan presentere seg som

«mannen i gata». Da er det kanskje ikke så viktig at de eneste fakta han baserer seg på, er «tilrettelagt» av haukene han omgir seg med (jfr. etterretning før Irak-krigen). Bush har alltid vært en politiker som forteller hva problemet er, men sjelden hvordan man skal løse det. Dette så man sist i hans nominasjonstale til det Republikanske Konventet i New York, der han presenterte høytflyvende og ambisiøse idéer om hvordan verden skal bli et bedre sted, men uten å presentere noen planer for hvordan disse skal opp-

nåes. Mange av løftene var endog de samme som ved valget i 2000...

Gooding konkluderer med at «Moore satser på at du ikke vet bedre. (...) Moore satser på at du tar alt han sier for god fisk. Moore satser på at du skal tro, ikke tenke.» Da kan man jo spørre seg selv; var det ikke det Bush-administrasjonen gjorde i forbindelse med Irak-krigen?

NILS HENRY RASMUSSEN MATEMATIKKSTUDENT VED UIB

MADS MUNTHE-KAAS STUDENT

Varm mat på Høyden Uholdbar «forklaring» av kunstverk Fredrik Bjørgo har en kommentar til manglende kveldsmat på Høyden i Studvest nummer 17 hvor han konstaterer at Studentkafeen (Grillen) på Studentsenteret stenger middagsserveringen klokken 17.00 mot klokken 19.00 tidligere (slutt i april d.å.).

Jeg er enig i at det ikke er ønskelig å kutte åpningstider om kvelden.

Studentene i Bergen fortjener bedre.

I praksis viser det seg likevel etter at SiB forbød røyking på dette serveringsstedet i august i fjor, at kveldsomsetningen sank mot null, mens omsetningen på dagtid øket. Behovet for sen middag/varm kveldsmat på Studentsenteret etter klokken 17.00 var lite, også før røykeforbudet trådte i kraft.

Studentsenteret er et elendig bygg, med elendig økonomi. Å drive

20

produksjon av mat og servering i dette huset er noe kun SiB er villig til. Vi vil få en helt ny hverdag i det nye Studentsenteret, der SiB har høye ambisjoner når det gjelder variasjon og bredde på både tilbudet og åpningstidene. I mellomtiden vil SiB kartlegge vha. en internettbasert spørreundersøkelse det reelle behovet for varm mat på kveldstid i kampusområdet Høyden. Dette vil i tilfelle bli et midlertidig kveldstilbud til studentene i byggetiden for det nye Studentsenteret. Tilbudet vil da være tilgjengelig om fire måneder, dvs. januar 2005.

BJØRN A. JOHNSEN DIREKTØR I STUDENTKAFEENE I SIB

Tirsdag den 24. august fulgte jeg en omvisning med professor Henrik von Achen i Bergen Museums kirkesamling. Ifølge planen skulle siktemålet være mulige prosjekter på grunnlag av materialet i samlingen, men for meg virket dette som en vanlig forelesning/omvisning.

Litt over halvveis kom vi til det store krusifikset fra Fana kirke, en imponerende fremstilling av Kristus på korset, skåret i tre og datert til omkring 1330. Til forskjell fra visse eldre fremstillinger av dette motivet, hvor hovedpersonen står rett oppog-ned på korset, nesten kneisende, viser Fana-krusifikset en frelser som er merket av den behandling han har gjennomgått. Kroppen er full av sår og rester av blod. Fra naglesårene i

hendene har blodet rent nedover, fra armene henger trevler av størknet blod, og hodet har falt slapt ned på brystet.

-Hva er forklaringen på denne fremheving av lidelsen i Fana-krusifikset? spurte van Achen retorisk og ga selv svaret: Den senmiddelalderske fromhetsbevegelse som går under navnet «devotio moderna», og som bl.a. inspirerte Thomas à Kempis, forfatter av den velkjente boken om Kristi etterfølgelse – De imitatione Christi.

Men dette, kjære von Achen, er kronologisk umulig. Fana-krusifikset dateres – også av von Achen selv – til tidlig 1300-tall, mens devotio moderna-bevegelsen ikke startet før henimot slutten av 1300-tallet. Det

begynte i den lille byen Deventer i Nederland (øst for restene av Ijsselmeer), hvor bevegelsen kom i organisert form fra 1379. De første egne bygninger kom i 1390-årene, og like etter 1400 begynte knoppskytingen av fromme forsamlinger over grensen til Tyskland. Thomas à Kempis' bok dateres – såvidt jeg vet – til ca. 1416.

Den lidende Kristus fra Fana må altså forlengst ha vært spikket ferdig og bemalt da devotio moderna begynte å røre på seg. Sikkert nok kan religiøse bevegelser ha stor kraft – men vel ikke tilbakevirkende kraft?

TOR E. RØSSAAK KUNSTHISTORIE HOVEDFAG

Tar vare på Deg, Din sykkel og Vårt miljø!

KJØP – SALG – INNBYTTE – KOMMISJON - SERVICE

Flyttesalg, gi-bort-priser!

Priseksempel brukte

Priseksempel nye Pacific Black Black n y pr is 3000,-

Alu.ramme Alu.ramme , Shimano 21 gir. gir. dobbelb unnet felg, dobbelbunnet felg, demper gaffel, gaffel,

Everest Climber LX -Vår pris: 1500,-

NY!

Lx-utstyr,27 gir, justerbar gaffel

Trek 6700 -Vår pris: 7500,Shimano Diore Lx, Bontrager, Hayescomp SKS Crusher, hydrauliske skivebremser, Rockshock Duke

: 1490,Vår pris

Mer ida Scor pio n y pr is 990,-

Spokane 140 Veil. pris: 4000,-

Vår pris: 300,-

Vår pris:

2890,-

NY!

Alu Ramme, rst demper gaffel , 24 gir, promax skivebremser

Classic 7 Veil. pris: 4500,-

Vår pris:

2890,-

NY!

Concorde

San Remo

DBS Kilimanjaro 6 mnd gar anti Vår pris: 750,-

Alu Ramme, Shimano Nexus, 7 gir, 26’’hjul

Shimano acera acera utstyr

Veil. pris: 9000,-

Vår pris:

6490,-

Ramme:7005 dobbel butted - Gaffel:7005 alu - Gir:Shimano Tiagra - Ant.gir:27 - Bremser: Shimano Tiagra Krankhjul: Truativ elita - Utveksling:52/42/30 12/25 - Dekk:Continental Annet:Integrert styrelager

Dekk V-bremseklosser Lappesaker Olje(power up) Diodelykt

kr kr kr kr kr

30,25,25,50,40,-

NY!

Skjermsett Wirelås Sykkelveske, 3delt Barnehjelm Voksenhjelm

kr kr kr kr kr

80,50,198,150,198,-

Hansker Bøylelås Slange Sykkelpumpe Bremse/girwire

tlf: 55 90 25 95 • Nøstegaten 23/29 - www.sportpartner.no

kr kr kr kr kr

75,75,25,40,10,-

Bergen Byavis

SYKKELGJENNVINNING

09/09 Torsdagspub Gratis

10/09

Dominion Retrokveld

Kr 30/50

PROGRAM

11/09 Studentkro med pop/rockquiz Kr 20/40 (Gratis før 23.00)

22/10

Gratis

17/09

Gisli

Kr 100/120

18/09 Urge Overkill (US) + Stoll Vaughan (US) Kr 130/150

24/09 Flaming Sideburns Kr 110/130

25/09 Jubileumskro

Kr 20/40 (Gratis før 23.00) Konsertstart: Søn til tors kl. 22.00, fre og lør kl. 22.30.

Dørene åpnes kl. 20.00 alle dager

26/09 Ønskekonsert:

Fred Ove Reksten Pris: 130/150

CARTE BLANCHE:

I lie, I speak Koreografi: Ina Christel Johannessen Musikk: Martin Horntveth fra Jaga Jazzist Forestillingen danses i Teatergarasjen 9., 10., 11., 15., 16., 17. og 18. september kl. 20.00 samt 13. oktober kl. 21.00.

EVA TUFT DESIGN • FOTO: THOR BRØDRESKIFT

Studentpris kr. 100 For billettreservasjon, ring DNS’ billettkontor 55 60 70 80 eller dns@dns.no

r er fo i e s e mm “Hje

Carte Blanche Norges nasjonale kompani for samtidsdans

BT he.” c n a e Bl Cart

www.carteblanche.no

Ash (UK)

Kr 270/290

16/09 Torsdagspub

We

Kr 110/130

JUBILEUM: HULEN 35 ÅR!

22

17/10

Les alt om jubileet på www.hulen.no

28/09 10 i skuddet med Vidar Lønn Arnesen Kr TBA 30/09 Sylvia Wane

Kr 80/100

01/10 og 02/10

Duplex Festivalen 04 (på USF) Kr 160/180 (pass begge dager 280/300)

08/10

Mortiis + Susperia

Kr 110/130

Studentpris!

Kun kr

99,pr. mnd.

Kun 3,30 pr. avis!

Bestill nå: www.bt.no/student – eller send sms til: 1985 BTSTUD + navn og adresse – eller ring oss på: gratis grønt nummer 800 84 870

APROPOS

Togturen Knaas.

Togturen fra Oslo til Bergen er for meg som yoga for en med magesår. Tid til å tenke og reflektere idet trær og kyr flyr forbi. Det var denne yogatimen jeg hadde rustet meg opp til da jeg hørte Knaset. Ikke visste jeg da at turen skulle bli alt annet enn det.

Knaas. Knas, knas, knas, knas. Etter hvert lange knaas fulgte fire korte, så en liten pause, før syklusen startet igjen. Jeg snudde meg demonstrativt i setet og gjorde meg klar til å sende et skummelt blikk, da synderen smiler og sier hei i det en hånd forsvinner inn i en potetskruepose. En gammel dame. Hvor finner man samvittighet til å sende skumle blikk til gamle damer? Jeg snudde meg rundt igjen med uforrettet sak.

Knaaas ... Ah. Mp3-spilleren jeg kjøpte må vel gjøre susen tenkte jeg. Med håp i blikket satt jeg den på bare for å finne ut at jeg hadde slettet alle sangene mine dagen før. «Musikk trenger man jo ikke på toget, stillheten er jo lykke», hørte jeg meg selv si til mor dagen før.

Knaas. En og en skrue. En og en skrue.!! Jeg med min selverklærte tålmodighet ovenfor fremmede, vrir meg i det jeg hører det femtifemte knaset. Hønefoss flyr forbi vinduene. Jeg ser rundt i vogna, er det ingen andre som hører? Hvordan kan de sitte der som om ingenting hadde hendt, mens tygg med desibel høyere enn Deep Purple hamrer rundt i vogna?

Knaaas. Thats it. Jeg prøver mp3-spilleren igjen. Denne gangen radioen. Jeg følte igjen pulsen roe seg i det musikk strømmet ut av proppene. Dingsen har jo radio. Jeg snudde meg rundt for å vise et triumferende blikk til den gamle i det musikken blir byttet ut med skurr.

Knaas, skurrrrr.knaas. skurr.

Bergensbanen har ikke radiodekning.

Ny taktikk. Hvis jeg tygger selv? Med en matbeholdning bestående av lakerol og ridderost gikk jeg aggressivt til motangrep.

Hva var det jeg tenkte? Mission failed.

Knaas. Neste stopp Ustaoset hører jeg i det stillheten brer seg i vogna. Det er langt fra Oslo til Ustaoset. Ah. Stillhet.

Hun hadde brukt fem timer på en pose potetskruer. Imponerende.

Da jeg senere på kvelden søkte etter forståelse fra min kjære fikk jeg bare tørt tilbake.

– Du kunne jo bare ha bytta vogn....

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

Påskenøtter

S

Sytetonen Har du noe på hjertet? Er det noe du er misfornøyd med? Ring til onkel Anton og lett ditt hjerte!

– Jeg ønsker å støtte studentene i deres kamp for bedre studiestøtte. De syklene vi finner rundtom på Høyden i disse dager duger simpelthen ikke. De har slitte dekk, og av og til fungerer ikke girene skikkelig. Studentene må få råd til bedre sykler, syter en raggete fyr som kommer innom fra Nygårdsparken.

– Studvest er negativ! Hvorfor er Studvest så negativ overfor PST? Alle er farlige. Kanskje den nye fyren i kollektivet ditt er terrorist! syter PST-ansatt.

– Hvorfor mister Juicy Fruit smaken så fort?

En forelesning varer tross alt tre kvarter, og nå bruker jeg minst tre stykker hver bidige gang.

Jeg har ikke så mye penger, heller, syter en blond (etter eget utsagn) østlandsjente.

– Skjønner ikke hva studentene klager over!

Jeg har mistet både bil, båt og industrikonsern det siste året eller så. Jeg har til og med tatt bussen! Men hører du meg klage? Å nei, du, syter Carl Fredrik fra Kalfaret.

– Hva er all denne gravingen på Sydneshaugen? Tror virkelig Eiendomsavdelingen at man kan bedrive dype kontemplasjoner omkring de evige sannheter med en gravemaskin like utenfor vinduet?

Dette må ta slutt, syter en professor fra et eller annet HF-fag.

– Hvorfor gjør Studvest narr av oss hele tiden? Dere er ikke noe bedre enn oss! Bare fordi vi bruker feil navn på drapsmistenkte fra tid til annen betyr ikke at vi ikke har peiling.

Bare pass dere! Vi har spioner i redaksjonen deres, syter en raggete BA-journalist (som også kommer innom fra Nygårdsparken).

Nå synes jeg at disse studentpolitikerne skal slutte å plage stakkars styreleder Kildal. Han ser jo ut som en riktig så kjekk, ung mann, og skjøtter sikkert jobben sin som best han kan. Dessuten er jeg helt enig i at disse slubbertene på Natland værsågod får betale parkeringsavgift. Skulle bare mangle, vi lever da i et fritt land, syter en anonym kar med adresse i Breiviken.

Vil du jobbe i Studvest?

Vi trenger nye journalister og fotografer.

Er du interessert?

Ta kontakt med oss på: studvest@uib.no, tlf. 98 66 90 48, eller kom oppom lokalene våre på Studentsenteret.

9

Trykksak

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206