Studvest 2003 28

STUDVEST ONSDAG 12. NOVEMBER 2003 - NR. 28 - ÅRGANG 58 - WWW.STUDVEST.NO

«Voldsproblemet ligger i mer eller mindre velbalanserte menneskers forventninger til julebordet.»

VEKE 46

Kommentar s. 3.

Fleire juksar ved UiB Fleire skuldingar om eksamensjuks har vorte behandla av Universitetet i Bergen i haust enn dei siste sju åra til saman. Per Gunnar Hillesøy i Kollegiesekretariatet trur det kan vere lettare å jukse etter at Kvalitetsreforma vart innført.

På Ex.phil. må no alle studentane på seminarmodellen skrive under ei erklæring på at dei berre leverer sitt eige arbeid. Fleire studentar seier at dei føler seg stempla som juksemakarar.

SIDE 6

Dansar med språket Jo Strømgren si nye danseforestilling er oppkalla etter pidginengelsken på Papua Ny Guinea. For fyrste gong på fire år står han sjølv på scena i «Tok Pisin», eit stykke der eit heilt nytt dansespråk blir til.

Mugne hyblar Muggsopp gjer at mange studenthyblar er helseskadelege å bu i.

Fagfolk meinar problemet er aukande. Soppen kan gi allergi og luftvegsproblem.

SIDE 4

SIDE 11

Foto: MIKHAIL RASHKOVSKY

Muséodysséen Ein tvekjønna flodhest, opptil fleire mumiar og ein kval som mange trur er ein dinosaur. På dei Naturhistoriske samlingane finn du litt av kvart.

SIDE 8 OG 9

2

SIDE 2 12. november 2003

ANSVARLEG REDAKTØR: Grunde Grimstad studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) NYHENDEREDAKTØR: 55 54 51 48 (Foto/Nyhende) Roald Ramsdal 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) KULTURREDAKTØR: Fax: 55 32 84 05 Camilla Krogli Hansen

STUDVEST

PARKVEIEN 1 5007 BERGEN www.studvest.no

FOTOREDAKTØR: Henrik Omtvedt Jenssen

NYHENDEJOURNALISTAR: Øyvind Lefdal Eidsvik Vidar Gudvangen Stine Helgesen Eirik Meling Magnus Odéen Ingrid Sælensminde Marianne Lundanes Rolv Christian Topdahl Marie Palm Vemund Jensen Kristoffer Stabrun

John Myraunet Elisiv Gregersen Julie Irene Bjørk Silje Kjellevold Linda Skjærvik KULTURJOURNALISTAR: Ingebjørn Bleie Bjørn T. Bøe Pål Hauff Hvattum Gry Asp Solstad Bente Vatn

Walter N. Wehus Silje Rørtveit Mundal Jørgen Eide Kristin Marie Berstad Anja Haukeland Eirin Eikefjord Ragnhild K. Ultveit-Moe Magnus M. Rognhaug Mona Sæther Evensen FOTOGRAFAR: Mathias Danbolt

Mari Sundsbø Trond Sørås Håkon Eikesdal Ingrid Wik Per Christian Solheim Erlend Fernandez Magnus Vollset Marte Vike Arnesen

Trude H. Tenold Torill Henningsen

FOTOSATS: Grafisk Forum

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 Fax: 55 32 97 99 annonse@studvest.uib.no

TRYKK: Mediatrykk

GRAFISK UTFORMING: Ragnhild Thomsen Øystein Vidnes Tanja K. Haaland

VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

HARMONI. De ivrigste klesvaskerene lar vente på seg denne formiddagen. Nå og da kommer noen inn for å sette på en maskin eller hente rene klær. Midt i lokalet er et stort akvarie plassert, på toppen står to tente lys.

Drømmen om myntvaskeriet Godt gjemt i et trangt Bergenssmug ligger en levning fra en tid da hvitevarer i hjemmet var luksus.

Er myntvaskeriet romantisert, myteomspunnet eller bare praktisk?

Tekst: JULIE BJØRK julie@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN henrik@studvest.no

Idet jeg åpnet døren skulle jeg møte øynene hans. Den nøttebrune irisen skulle være innrammet av mørke vipper, og han skulle rette seg opp og se på meg. Vaskemaskinene skulle spille en vakker serenade, og tørketromlene stemme i en hyllest til det største i livet. På et myntvaskeri skulle jeg møte den store kjærligheten.

2

LITE NOSTALGI

Det er en stille formiddag på Jarlens Vaskoteque. På rekke og rad er vaskemaskiner klare til bruk. I enden av rommet står en blomstrete sofa, et titalls stripete fisker glir dovent rundt i et akvarium. Lite vitner om tiden da vaskepulver luktet såpeopera og husmødres urealiserte drømmer. Vask-selv-vaskeriet har fulgt med i utviklingen. Myntene er forsvunnet, det samme er pollettene. Nå startes maskinene manuelt.

– Jeg har ikke noe nostalgisk forhold til klesvask, smiler Raymond Håvik, 20 år og stamkunde på vaskeriet. Her vasker han klærne sine selv til en billig penge, det er en del av hverdagen. Som regel setter han på en klesvask og rusler en tur ut.

Andre ganger setter han seg ned og prater litt mens han venter.

– Vil du låne litt tøymykner, kanskje? Et blendende hvitt smil skulle skinne mot meg fra maskinen til venstre, og jeg skulle bli svak i knærne. Jeg skulle ta imot blendatøymykneren, og han skulle sende meg et vitende blikk. Vitende om at han aldri mer skulle vaske tøy alene.

MYTENE RYKER

– Dette stedet gjenspeiler samfunnet.

Her finner du fine bergensfruer, studenter og taxisjåfører i samme ærend, fortsetter Raymond. Selv om eieren av Jarlens Vaskoteque forteller historier om mennesker som har blitt venner over vaskemaskinene, har ikke Raymond fått nye bekjente blant andre faste vaskerikunder.

Vaskemaskinene gjør monotont jobben sin og det lukter moderne vaskemidler fra nye reklamer.

Rommet er stille og lyst. Myten om det romantiske vaskeriet er muligens avkreftet. Likevel. Selv om vaskeri-

følelsen ikke lever i Bergen en solfyllt formiddag i november, lever den forhåpentligvis fremdeles i en stakkars myntvaskers dagdrømmer.

Maskinene våre skulle være ferdige samtidig, og vi skulle gå sammen ut i høstkvelden.

– Jeg visste at klesvaskingen ikke var forgjeves, skulle han si til meg.

– Jeg visste det var her på myntvaskeriet jeg skulle finne deg, My Laundry Girl. S

SOSIALT? – Det hadde vært kult med litt flere ungdommer her, forteller Raymond Håvik, stamkunde på Jarlens Vaskoteque.

Samtaler om tøyfibre og vaskepulver over tørketrommelen har ikke skaffet ham nye venner.

L LEIAR

12. november 2003

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN

STUDVEST FOR 25 ÅR SIDEN

Alt tyder på at Arbeiderpartiet og Gudmund Hernes vert sittande med makta også i neste stortingsperiode. Han er den første utdanningspolitikeren på mange år med en klar politisk profil. Kva har han utretta? Nyttårsafta 1986 var starten på sosiologen og maktforskaren Gudmund Hernes si andre yrkeskarriere. Frå sitt gjesteprofessorat ved Harvard University, produserte han den første av ei heil rekke Dagbladkronikkar om kvaliteten på det norske utdanningssystemet. Frå sin amerikanske ståstad kom han med ein flengande dom over den manglande kvaliteten og effektiviteten innan utdanningsNoreg. (Frå artikkelen «Vi vert ikkje kvitt Hernes», Studvest nr. 10, 8. september 1993)

«Lånekassa» finn ein ganske enkelt ikkje. Alle studentar har krav på stipend, så dei slepp å tenka på korleis dei skal greia seg økonomisk. Skulle du ha lagt deg opp litt penger på jobbing, eller om familien din meiner dei har råd til å finansiere studiene dine, har du lov til å la vera å søke om stipend. Eller du kan be om litt mindre! I denne artikkelen, som er den tredje i serien om utdanning i Kina, skal vi på korleis det er å vera student i eit sosialistisk land, økonomi, undervisning og dagligliv. Stoffet bygger på samtler med ein del studenter ved universitetet i Nanking.

(Frå artikkelen «Utdanningsstipend til alle!», Studvest nr. 17, 26. oktober 1978)

«Freaks and weirdos ride the bus», var reklameteksten i ein av General Motors sine kampanjar i USA for ei tid tilbake. Det fall ikkje i særleg god jord, og mange folk vart utruleg sure - slik dei gjerne blir når nokon treff spikaren litt for godt på hovudet.

GM måtte trekke tilbake den reklamen, men ser vi på vår eigen situasjon innan offentleg transport i Bergen, forstår vi at dei hadde heilt rett. For dei av oss som er dumme nok til å lite på godt vêr, og berre tek bussen når det vert for surt og kaldt og sykkelen har punktert, kostar det per i dag 46 kroner å kome seg tur - retur skulen.

Det er omlag det same som ein småbil brukar i bensin på same strekninga på ei heil veke. I tillegg kan ein bilist samkøyre for å gjere det endå billegare. Og ho kan dessutan ta eit par ærend i sentrum på veg heim utan at det kostar noko ekstra.

Dersom det verkeleg kostar 46 kroner for Gaia trafikk å frakte ein hutrande passasjer frå Kalfaret til sentrum og attende, så er offentleg transport dømt til ein sakte og sutrande død. Med mindre det offentlege er villege til å støtte kollektivtrafikk for å redusere biltrafikken i sentrum. Det skal vere billegare, ikkje dyrare, å sitje ukomfortabelt og trangt på ein buss, som i tillegg brukar lengre tid, enn å køyre bil.

Den som ikkje har bustaden eller skulen/arbeidsplassen ideelt plassert, må pårekne ein god del trasking, venting, bytte av buss, og så bortetter. Bur ein til dømes på Landås og studerer på NLA eller NHH, er du heldig om du kjem deg frå A til B på under tre kvarter, oftast tek det lenger tid, og du er våt når du kjem fram.

Hvis vi søv åtte timar og jobbar/studerer åtte timar av døgnet, så har vi åtte timar verdifull fritid til overs.

Ein skal vere meir enn gjennomsnittleg idealistisk for å bruke ein og ein halv time av desse timane på transport.

Reknar vi litt på det ser vi at på eit år vert dette det same som ein kontinuerleg busstur på nær ein halv månad, eller 41 dagars fritid. Har du råd til det?

Ettersom haustvêret har sett inn for i år, er det nok fleire som meiner at General Motors ikkje var heilt ute å køyre med reklama si, sjølv om dei måtte trekke reklamen sin og bukke djupt og orsake ovanfor alle busspassasjerane som følte seg støytt av slik uforskamma ærlegheit.

Ein bussbilett bør koste sju kroner.

Organiseringsglede «Man skulle tro de gjør dette kun for å få lov til å votere...», hørt på SiBs velferdsting, etter at nok et benkeforslag kom opp til votering.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest skal vere ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis

Illustrasjon: Monica Tronstad

Tullingar køyrer buss

O jul med din vrede KOMMENTAR Julebordstid er akevitt, ribbe og den voldsfokusering har lenge blitt oppTelegraph 29. juli 1996 har forfatter skrukkete dressen som har blitt fattet som spiren til alt vondt. I Ben Elton behov for å presisere trangere siden i fjor. Julebordstid er Studentteateret Immaturus hoved«Popcorn»: også valfarting til legevakten med oppsetning «Popcorn», som har pre– Jeg tror ikke velbalanserte blod på hvitskjorta og slipset i panmiere på Kvarteret kommende mennesker kan påvirkes til å bli noe na. Jeg fikk min karamell natt til fredag, er problematikken voldsannet enn det de egentlig er... Det fredag. Og det blir flere av oss. fokuseringen og dens påvirkningsjeg tror er at de som tydeligvis er For han var energisk som en kraft. Til syvende og sist handler åpne for antisosial atferd kan forføapekatt på amfetamin der res til å tro at dette er han sto i veikanten på normen, mener han.

Mye av voldsproblemet ligger i mer eller mindre velbalanserte menneskers forventHøyden. Som om han venMye av voldsproblemet ninger til julebordet. Til helgefylla. Til disse ligger i mer eller mindre tet på et bytte. Da jeg gikk kveldene som skal være så jævlig bra. forbi ham fulgte han etter. velbalanserte menneskers – Hvordan har din dag forventninger til juleborvært? spurte jeg da han gikk og stykket om hvem som har ansvaret det. Til helgefylla. Til disse kveldene tråkket meg på hælene. for volden i samfunnet. som skal være så jævlig bra. Og så – Helt jævlig! Han var mutt som I Ben Eltons roman fra 1996 får blir de det ikke. Denne mannen i Bruce Willis i Die Hard.

Bruce Delamitiri utdelt en Oscar for duskregnet på Høyden med beige – Men hvorfor faen er du konen kontroversiell og voldelig film. blazer og sort skinnjakke hadde gen på haugen? fortsatte han.

Prisen blir svært omstridt når folk kanskje tapt kampen den natten.

–Hvorfor faen tror du at du er ser filmens seriemorderpar i lys av Forventningene om kvinnedraget, så mye bedre enn meg? Jeg vil faen et virkelig par som myrder på kjøom vitsene og den hemningsløse meg sloss! pesentrene i USA. Bruce benekter at nytelsen, hadde blitt knust. Med en Så slo han. Det ga meg fem det finnes noen direkte årsakssamhalvflaske akevitt for mye og et sting over venstre øyenbryn og en menheng, men i løpet av Oscar-natproblem med å kanalisere sinnet brukket tann. ten oppsøker virkelighetens mordersitt, slo han frustrasjonen vekk.

Men hvem kan klandre denne par regissøren for å få ham til å ta Bruce Willis og rovdyrene på stakkars apekatten? på seg skylden for deres ugjerningAnimal Planet ble redningen. Det ga I mange kretser i lange tider har er. Det hele handler om fiksjonens meg julens første karamell. Det vil det blitt hevdet at denne volden møte med virkeligheten. bli flere av oss. slettes ikke er så blind. Tvert i mot Men jeg tror ikke lenger på denPÅL HAUFF HVATTUM / skyldes den at gjerningsmannen har ne skolestilforklaringen.

S pal@studvest.no Kulturjournalist i Studvest sett for mye. Media og medias I et intervju med Daily 3

N

NYHENDE 12. november 2003

UHO FÅR STUDENTORGANISASJON

FÅR TESTOSTERONSJOKK AV JENTER

Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon (UHO) er i ferd med å etablere egen studentorganisasjon. UHO er en sammenslutning av Norsk Sykepleierforbund, Politiets fellesforbund, Utdanningsforbundet, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Det Norske Diakonforbund. Norsk Sykepleierforbund Student hilser den nye organisasjonen velkommen. - Våre stemmer mangler i den norske samfunnsdebatten. Det er mye syting og klaging. Vi vil peke på det som er positivt og komme med forslag til løsninger, sier nestleder Live Braathen Ellingsen til Bergensavisen.

Etter fem minutters småprat med en kvinnelig labassistent øker mannens testosteronnivå dramatisk. Det viser et forskningsprosjekt fra University of Chicago, ifølge forskning.no. Forskerne sendte en kvinnelig labassistent i 20årene inn i rommet, og fem minutter senere hadde testosteronnivået i mannens spytt økt med 30 prosent. Jo mer hormonnivået økte, jo større var sjansen for at han prøvde å imponere assistenten. Det er påvist at lignende hormonsvingninger utløser flørting og aggressivitet hos dyr. Nå lurer forskerne på om testosteronnivået kan forklare menns tendens til å være modige og brautende.

Studentboliger fulle av sopp - Det er enormt mye helsefarlig sopp i leiligheter i Bergen. Problemet ser ut til å øke i omfang, sier mikrobiolog Finn Langvad.

Tekst: STINE HELGESEN stine@studvest.no Foto: MATHIAS DANBOLT mathias@studvest.no

– Muggsopp kan gi betydelige helseplager. Det er ikke til å spøke med, advarer Langvad. Amanuensisen ved institutt for mikrobiologi ved Universitetet i Bergen mottar stadig henvendelser fra fortvilte studenter som reagerer på det dårlige inneklimaet i boligene sine. Synlig sopp som vokser på veggene er slett ikke uvanlig, i følge Langvad. Likevel skjuler de fleste ulumskhetene seg inni veggene, noe som gjør dem ekstra vanskelige å få øye på.

– Hyppige forkjølelser og forkjølelser som aldri slipper taket kan være et tegn på at noe er galt med inneklimaet. Kanskje føler man seg mye bedre om man er borte fra leiligheten en periode, men når man er tilbake bryter det løs igjen. Man kan utvikle allergi, og i ekstreme tilfeller kan man også få hodepine, tretthet og store konsentrasjonsproblemer, forklarer Langvad.

I følge retningslinjene fra Statens Institutt for Folkehelse skal ikke synlig muggsopp forekomme i boliger.

Langvad mener de som finner sopp bør ta kontakt med fagfolk slik at man kan få bukt med problemet.

MALER OVER SOPPEN

Også Stig Høisæther i Leieboerforeningen i Bergen har sett mange skrekkeksempler på hvordan studenter bor. Han har mottatt hundrevis av henvendelser om muggsopp og mener problemet er økende. Likevel frykter han at dette bare er toppen av isfjellet.

– Mange er redde for å melde fra i frykt for huseiere som tar i bruk stadig grovere metoder. Boligene blir ikke vedlikeholdt. Huseierne lapper de råtne veggene med gipsplater og maler over, og når soppen oppdages får leietakerne skylden, forteller Høisæther. Han oppfordrer studenter å være forsiktige når de skal leie bolig. Skulle uhellet likevel være ute anbefaler han at de kontakter Leieboerforeningen for å få foretatt en faglig vurdering og eventuelt redusere husleien eller heve leieavtalen. S

4

SKINNET BEDRAR. - Noe så ille har jeg aldri vært med på, sier jusstudent Anders Søtorp. Spotlight i taket og fliser på badet hjelper lite når man må dele leilighet med tusener av muggsopp.

Usynlige fiender SOPP I BOLIGER

– Lakenet var blitt grønt og hårete, og stolen så ut som en ost som har ligget for lenge, forteller Anders Søtorp. Han lot muggsoppen være hjemme alene i sommerferien.

Da Søtorp flyttet inn i det nyoppussede bofellesskapet i Kong Oscars gate i mars ante han ingenting om at det myldret av helsefarlig sopp bak de kritthvite gipsveggene.

– Vi merket fort at lufta var veldig dårlig. Dro vi fingeren over veggen var det som å ta på en klissvåt benk, forteller Søtorp. Han beskriver gjensynet med leiligheten etter sommerferien som en sjokkopplevelse. Muggtrådene hang under sofaputene. Senga var så full av

muggflekker at madrassen måtte kastes og dyna renses. Også på dressen som hang i klesskapet hadde soppen boltret seg. Eiendomsfirmaet Søtorp leier hos investerte i høst i et nytt ventilasjonsanlegg til leiligheten.

Rapporten konkluderer med at forholdene i leiligheten er elendige og at den er uegnet til boformål. Stua og den ene hybelen har størst andel såkalte «versting»-sopper, men det florerer av soppsporer i hele leiligheten.

– Noe må gjøres om studentene skal kunne fortsette å bo her. Man kan foreta en sanering med en gang, eller anskaffe en profesjonell luftrenser, men dette vil bare være midlertidige løsninger, presiserer Langvad. Han karakteriserer tilfellet i Kong Oscars gate som grovt, men ikke som det aller verste han har sett. S

«Dro vi fingeren over veggen var det som å ta på en klissvåt benk» – Nå går det i det minste an å puste her inne, men den usynlige fienden er her fortsatt, sukker Søtorp.

GROVT TILFELLE

Dette bekreftes av en rapport Søtorp og samboerne fikk Finn Langvad til å utarbeide denne uka.

Synlig sopp i boliger strider mot forskriftene til Statens Institutt for Folkehelse.

Nesten alle typer muggsoppsporer kan føre til allergi.

Vær kritisk ved valg av bolig.

Er luftfuktigheten høy trives soppen godt. Kjellere er ekstra utsatt.

Finner du sopp, kontakt Leieboerforeningen. De formidler kontakt med fagfolk og informerer om dine juridiske rettigheter.

Ta bilder og la all korrespondanse med huseier foregå skriftlig.

BREDBÅND FOR STUDENTER

NHH STOPPER HOTMAIL

Internettleverandøren Nextgentel regner med en dobling i salget av studentpakker i år i forhold til i fjor. I samarbeid med utdanningsinstitusjonene tilbyr nettleverandøren bredbånd til landets studenter til en rimelig pris. Markedsdirektør Morten Ågnes i Nextgentel opplyser at det er Bergensstudentene som får det beste tilbudet, i form av en 2 bits linje. Økningen i bredbånd hjemme hos studenter må sees i sammenheng med at bredbånd har tatt av i samfunnet forøvrig. Det er pr i dag 220.000 ADSL abonnenter i Norge. ADSL utgjør 80 prosent av bredbåndoppkoblingene.

På grunn av enorme mengder søppelmail har IT-avdelingen på Norges Handelshøyskole (NHH) bestemt seg for foreløpig å stoppe all e-post fra domenene: yahoo.com, aol.com og hotmail.

Mengden søppelmail til NHH har i perioder vært så stor at filtrene som skal stoppe slik e-post har fått problemer og stoppet all e-post, skriver Paraplyen. Tiltakene skal gjøre at annen epost kan komme gjennom filteret. IT-avdelingen ber om forståelse for problemene tiltaket medfører.

Sykemeldt av Kvalitetsreformen Masterstudent Helene Hjelmeland har kombinert studier med deltidsjobb siden 1994. Etter Kvalitetsreformen var det slutt; hun ble sykemeldt av stress.

Tekst: ROLV CHRISTIAN TOPDAHL rolv@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM per@studvest.no

– Det koster blod, slit og penger å være eneforsørgende student i Norge, sier Helene Hjelmeland, tydelig utslitt.

Hun begynte å studere i 1994, men har nylig sykemeldt seg, midt i masterstudiet i sosiologi.

– Høstsemesteret startet tidlig, jeg var akkurat ferdig med sommerjobben min. Jeg fikk ikke pustet ut MER Å GJØRE

Innføringen av Kvalitetsreformen legger opp til flere heltidsstudenter ved universiteter og høgskoler.

Samtidig jobber 58 prosent av studentene ved Universitetet i Bergen ved siden av studiene.

Dette er en liten økning fra 2001.

Det er flest deltidsarbeidende blant studenter som har studert i tre år eller mer, og studenter mellom 21 og 23 år. Det er færrest deltidsarbeidende blant førstesemesterstudentene Hver student får utbetalt 80.000 i året i stipend og lån.

En minstepensjonist får 92.000 kroner, og en gjennomsnittlig nordmann tjener 163.700 kroner.

engang. Det ble rett og slett for mye, forklarer hun.

Hennes drøm om å bli lærer på videregående ser mørk ut; hun har bestemt seg for å gi opp studiene: – Jeg ser ingen annen mulighet.

Jeg tror ikke jeg klarer mer studier, sier hun.

KVALITETSREFORMEN HAR SKYLDEN

Hjelmeland er eneforsørger for to gutter på 11 og 14 år og har jobbet ved siden av studiene siden hun begynte ved universitetet i 1994.

Universitetets frie undervisningsopplegg før Kvalitetsreformen ga henne mulighet til studier i tillegg til barn og jobb.

– Før jobbet jeg heltid et halvt år om gangen og tok opp lån det andre halvåret. Pensum leste jeg når jeg hadde ledig tid. Nå må jeg møte her og der og levere oppgaver. Det går bare ikke, fortviler hun.

LÅNEKASSEN TOK STIPENDET

Før tok hun kun opp lån for et halvt år om gangen, og Lånekassen lot henne være i fred. Da obligatorisk oppmøte og oppgaveinnleveringer ikke lenger gjør dette mulig, ble Lånekassens maksgrense på 100.000 overskredet, og stipend omgjort til lån.

– Jeg kunne unngått det og levd som en slask, men jeg kan ikke servere ungene pasta hver dag. De har første prioritet, fastslår hun.

UTSLITT. Helene Hjelmeland gir opp studiene. Etter Kvalitetsreformen takler hun ikke å være eneforsørgende student lenger. Bak (nærmest) Joakim (11) og Ivan (14).

TØFFERE NÅ

Arild Raaheim ved Program for læringsforskning ved Universitetet i Bergen er ikke blind for at Kvalitetsreformen skaper mer stress for studenter: – Det er helt åpenbart at kravene som stilles til studentene er strengere nå enn før Kvalitetsreformen. Det er blitt tøffere å være student, forklarer han.

Med flere obligatoriske innleveringer og eksamener, er det ikke lenger like lett for folk med lite tid til overs å studere ved universitetet.

Disse er taperne av

Studvest nr. 26, 29. oktober 2003 Kvalitetsreformen.

– Hvis det blir slik at universitetet slutter å være for alle, må man

foreta en vurdering av reformen, sier Raaheim. S

Lavtlønnede professorer En rask kikk i skattelistene viser at professorer ved UiB tjener rundt en halv million kroner i året. Dette mener Forskerforbundet er for lite.

Forskerforbundet mener er altfor lite.

– Professorer burde tjene langt høyere enn dette. Det er tross alt snakk om folk med samfunnets høyeste akademiske kompetanse, sier han.

Tekst: MARIANNE LUNDANES marianne@studvest.no Arkivfoto: TOMAS ALF LARSEN

KAN SKREMME BORT FOLK

Lønn for professorer ligger mellom 426.000 kroner og 765.000 kroner, avhengig av hvilke tillegg man oppnår i lokale lønnsforhandlinger.

Gjennomsnittslønna ligger imidlertid rundt 440.000 kroner, noe forhandlingssjef Frank Anthun i

Anthun frykter at det lave lønnsnivået kan komme til å skremme mange dyktige folk fra å velge en forskerkarriere.

– Professorlønningene er ikke konkurransedyktige. Hvis den negative lønnsutviklingen fortsetter, er jeg redd mange vil søke alternative karriereveier, og vi kan i framtiden

få problemer med rekrutteringen til vitenskapelige stillinger, sier Anthun.

INNTEKTER FRA EGET FIRMA

Mange forskere henter inntekter utenfra, for eksempel fra ekstern foredragsvirksomhet. Førsteamanuensis Knut Boye ved NHH hadde i 2002 en personinntekt på nesten fem millioner kroner.

– Det meste kommer fra avkastning på formue, dessuten solgte jeg en tomt i fjor, opplyser han. I tillegg får han inntekter fra blant annet bøker og foredragsvirksomhet, samt undervisning utenom arbeidstid.

Boye tror en del forskere skaffer seg betydelige ekstrainntekter ved å opprette eget firma, men har ikke selv valgt å gjøre det.

Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt står oppført i skattelistene med personinntekt på litt over en million kroner. Ved siden av jobben ved juridisk fakultet får han inntekter fra egne bøker, foredragsvirksomhet og enkelte utredningsoppdrag og har måttet opprette enkeltmannsforetak, etter pålegg fra myndighetene.

– Jeg får ingen skattemessige fordeler av det, bare bryderi og plage når selvangivelsen skal fylles ut, sukker han. S

TJENER BRA. Professorene på juss er blant de som tjener mest. Jan Fridthjof Bernt står oppført med en inntekt på litt over en million.

5

N

NYHENDE

ASBEST-STENGT BYGG ÅPNER

FRÅFALL PÅ ORIENTALSKE SPRÅK

Fellesbygget på Årstadvollen er igjen åpent. I forrige uke ble bygget stengt etter at et firma hadde boret hull i asbestholdige vegger. Etter dette viste prøver forekomster av asbest i ventilasjonsanlegget. Nye målinger viser imidlertid at det ikke er grunn til bekymring, melder På Høyden. - Prøvene viste små mengder av brun asbest på kabelbroer og dette skal vi nå ha full sanering på, opplyser overingeniør ved Kontor for drift, Tore Andersen. Han forteller at man også, på forespørsel fra brukerne, tok prøver av odontologibygget denne uken. Her var det ingen asbest.

Universitas melder at ein tredel av dei nye studentane som byrja på bachelorgrad i orientalske språk har falle frå. Styrar ved instituttet, Mette Halskov-Hansen, trur ikkje at fråfallet kjem av dårleg undervisingsopplegg. - På fag som Arabisk og Kinesisk er det vanleg at mange fell av, slik er det i heile Europa, seier HalskovHansen. UiO opprettar no også eit tilleggsår etter bachelor, fordi norske studentar i realiteten studerer eit år kortare enn andre land, og treng dette for å kome inn på Masterstudier i desse landa.

12. november 2003

Flere juksemakere Denne høsten har Universitetet behandlet flere saker om eksamensfusk, enn i de siste syv årene til sammen.

LINDA SKJÆRVIK linda@studvest.no

I høst har den sentrale klagenemnda behandlet seks saker hvor studenter er tatt i fusk til eksamen. Fra 1995 til 2002 var det kun fem saker som endte med disiplinære tiltak mot studenter ved UiB. Om den drastiske svingningen dette semesteret skyldes tilfeldigheter, om det er en tendens, eller om det er sensorene som har blitt flinkere til å oppdage fusk, er vanskelig å si.

Alle fuskesakene som er behandlet denne høsten er hjemmeeksamener eller lignende praksis fra vår semesteret. Seniorkonsulent i kollegiesekretariatet ved UiB, Per Gunnar Hillesøy mener det kan være enklere å fuske etter innføringen av Kvalitetsreformen.

– Det vil nok på noen måter være enklere å fuske nå enn det var tidligere. Det blir ikke like lett å føre kontroll for sensorene lenger, sier Hillesøy.

KONTROLLPROGRAM

Hillesøy ser at Kvalitetsreformen kan by på uforutsette utfordringer med innføring av hyppigere hjemmeeksamener, gruppearbeid og lignende.

Andre norske undervisningsinstitusjoner har allerede investert i tekniske kontrollprogrammer som kan avsløre fusk lettere enn tidligere. Foreløpig har ikke UiB noen konkrete planer om en nyanskaffelse, først og fremst på grunn av prisen.

Fusket er for det meste direkte avskrift fra lærebøker eller tidligere lignende besvarelser, som gir uttrykk for at det er egen produsert arbeid.

Ved ett tilfelle kom tvilen to studenter til gode. Oppgavene var ikke like nok.

Inntil i høst har fuskesakene vært behandlet direkte i universitetsstyret.

Nå er det en sentral klagenemnd som tar seg av disse sakene. Nemnden består av to studenter, to vitenskaplige ansatte og en ekstern leder, for tiden en dommer.

BETINGET FENGSEL

Fusk i forbindelse med eksamen straffes med annullering av eksamen og/eller utestengning fra utdanningsinstitusjonen inntil ett år. Hva fuskingen angår, er uvesentlig. Etter loven blir all fusk behandlet likt. Hvor streng straffen blir, vurderes ut i fra 6

alvorlighetsgraden. For eksempel hvor stor del av oppgaven er plagiat, berører gjerningen uskyldige medstudenter eller om det er gjentagelse.

Har du fusket, vil det ikke stå på vitnemål eller karakterutskrift. Det er opplysninger som er unntatt offentlighet. En annullering vil i teorien fungere som stryk.

– Den groveste og mest ekstreme saken vi har hatt, var en student som endret på en besvarelse etter innleveringsfristen ved to tilfeller. Men det verste var at det ikke var vedkommendes egen besvarelse som ble rettet på noen av gangene. Studenten ble politianmeldt, utestengt i to semester og fikk en dom på betinget fengsel, forteller Hillesøy.

FORTVILTE STUDENTER

Mange tror kanskje at det er hardbarkede, utspekulerte og sleipe skurker som er de verste fuskerne. Men det er feil. De som tidligere er tatt i fusk ved UiB, har ofte vist seg å være studenter som har hatt en vanskelig studiekarriere, og det ligger mye fortvilelse bak ugjerningen. De har tidligere unnlatt å møte, strøket til eksamen, eller så strever de generelt tungt med studiene. S

JUKSER IKKE. MICHAEL HERTZBERG (T.V.) føler seg stemplet av UiB som juksemaker, når de tvinger han til å skrive Bråten, prosjektkoordinator for ex. phil ved UiB, mener Hertzberg har feil fokus, og at dette gagner studentenes eget

Føler seg stemplet Michael Hertzberg nekter å skrive under på at han ikke har fusket. Han mener det er en selvfølge at det er hans produkt når hans setter navnet sitt på en oppgave.

Tekst: LINDA SKJÆRVIK linda@studvest.no Foto: HÅKON EIKESDAL hakon@studvest.no

– De behandler oss som forbrytere. Vi blir på forhånd stemplet som juksemakere og må bevise vår uskyld. Det har jeg ikke lyst til å finne meg i, sier Michael Hertzberg.

Nytt av året må alle studentene som går på seminarmodellen på ex. phil skrive under en erklæring på at produktet de leverer er eget arbeid med egne formuleringer. Hertzberg mener dette er en form for heksejakt. Da han nektet å

skrive under på erklæringen ble ikke oppgavene hans godkjent, og han stryker i både alfa og beta delen.

– Det er som om du må skrive under på Norges lover når du blir født, slik at du vet at du kan bli straffet hvis du bryter dem senere i livet.

NERVØSE STUDENTER

Hertzberg mener dette er et holdningsproblem fra Universitetet sin side.

Mange på gruppen min er nervøse for å bli tatt i juks, selv om de har skrevet oppgaven selv. Når så mange studenter får samme oppgave og har samme pensum, skal det ikke så mye til for at noen setninger kan ligne på hverandre, hevder han.

I stedet for å skremme folk fra å fuske, mener Hertzberg at universitet

heller bør bygge opp holdninger blant studentene som føler stolthet over eget arbeid, og ikke ty til fusk for å hevde seg.

NØDVENDIG TILTAK

Fredrik Bråten, prosjektkoordinator for ex. phil ved UiB, mener Hertzberg har feil fokus i denne saken.

– Vi vil ikke mistenkeliggjøre noen med denne erklæringen. Dette gjøres for at studentene skal få best mulige studiebetingelser. Vi gjør dette som et resultat av at det er flere og flere som plagierer.

Hadde ikke problemet vært der, hadde vi ikke trengt å ha denne ordningen, sier Bråten.

Bråten mener at med den oppfølgingen og veiledningen studentene får på seminarmodellen, skal det ikke være

noe problem å kunne formulere sine egne oppgaver.

Verken ex.philstudentene på NTNU eller Universitetet i Tromsø trenger å underskrive en slik erklæring.

Universitetet i Oslo har imidlertid samme praksis som i Bergen. Astrid Lied, studiekonsulent for ex. phil, kan forstå Hertzbergs reaksjon, men er likvel ikke enig.

– Selv om vi går ut i fra at alle er ærlige og redlige mennesker, er vi nødt til å ha en slik ordning. Hvis vi tar noen studenter i fusk, har vi nå bevis for at de var klar over hva kravet for fusk er.

Hvis ikke kan det bare regnes som akademisk umodenhet, og det vil ikke få noen konsekvenser for den som eventuelt har fusket, sier han. S

FUKTSKADAR VED UIO

NYTT UTVEKSLINGSTILBUD PÅ GRIEGAKADEMIET

Den nye Urbygninga til Universitetet i Oslo kan få fuktskadar fordi Statsbygg ikkje har råd til å ferigstille takrennene og fasaden. Leiar av Forskings- og utdanningskommiteen, Inge Lønning, seier at dersom Statsbygg ikkje får bevilga dei nødvendige 11 millionane det vil koste å gjere ferdig fasaden, kan det føre til mykje større utlegg på grunn av vannskader og liknande i framtida.

Statssekretær Bjørn Haugstad i Utdannings- og forskingsdepartementet (UFD), seier dei ser problemstillinga, og arbeider for å finne ei løysing.

Griegakademiet og Royal Northern College of Music i Manchester har nylig inngått en Erasmusavtale om utveksling av studenter og lærere.

Royal Northern College of Music er en av Storbritannias mest prestisjefylte institusjoner med ca 600 studenter og en stor internasjonal lærerstab.Innenfor denne avtalen ligger det også muligheter for intensivprosjekter og felles konserter.

SINTEF finner ikke sopp Folk klager, men SINTEF finner ikke ut hva som er i veien med inneklimaet på IKK-bygget. En UiB-forsker kan ha løsningen på problemet.

Tekst: EIRIK MELING og STINE HELGESEN eirik@studvest.no, stine@studvest.no

Bygget til Institutt for kulturstudier og kunsthistorie (IKK) har tidligere vært infisert av sopp. Studvest skrev forrige uke at både studenter og ansatte mener de fremdeles blir syke av lufta i bygget. Eiendomsavdelingen ved UiB har fått SINTEF til å se på saken. En foreløpig rapport viser at ingenting er galt med inneklimaet.

Eiendomsdirektør Martha Knapskog Skauge forteller at de fortsetter å undersøke saken.

– Vi har satt ned en gruppe med folk fra fakultetet og en fra Helse, miljø og sikkerhetsavdelingen ved Universitetet. De skal vurdere hva som skal gjøres nå, sier hun.

Det skal være et infomøte for studenter og ansatte på IKK så snart den endelige SINTEF-rapporten kommer.

FEIL METODE

under på at han ikke har fusket. Fredrik beste.

Amanuensis Finn Langvad ved Institutt for mikrobiologi er ikke overrasket over at SINTEF ikke fant noe, og mener de leter på feil måte.

Soppen Stachybotrys Chatarum infiserte bygget tidligere. Denne kan være vanskelig å finne, men kan gi betydelige helseplager.

– SINTEFs metode består i kun å lete etter levende soppsporer. Men dersom soppen har tørket inn så finner de få slike. Det kan til gjengjeld

Tekst: VIDAR GUDVANGEN vidar@studvest.no

Får det høyeste studentpolitiske organet i Bergen det som de vil, kan

leietakere snart se etter kvalitetsstempel når de jakter på bolig.

Et benkeforslag fra det avtroppende arbeidsutvalget til Norsk Studentunion i Bergen ble gjenstand for stor debatt. Tanken er at boligeiere i Bergen skal motta et såkalt «God Bolig»-stempel dersom utleiefasilitetene holder tilfredstillende standard, har kontrakter som følger Husleieloven, brannvedtekter og akseptabel pris.

– Vi ser for oss at alle skal

EASIER TIMES FOR CHEATS?

The quality reform may have given some unintended results. This autumn, there have been more complaints about students cheating at exams than there were from 1995 to 2002 altogether. This autumn, there have been six cases concerning students at UiB, compared to a total of only five during the years 1996 to 2002.

All the cases in question this time concern take-home exams.

Legal practitioner Per Gunnar Hillesøy thinks it might be easier to cheat due to the quality reform.

The university has considered different measures to combat the cheats. One of the measures used by other institutions is software capable of detecting similarities in different documents, as it is common practice for students to copy work.

STUDENTS’ HOUSING FULL OF FUNGUS

Studvest nr. 27, 5. november 2003. være 1.000 til 10.000 ganger flere døde sporer, og disse er like giftige som de levende, hevder han.

Langvad og hans medarbeidere var med sist gang det var problemer med sopp i bygget, men det siste året har Eiendomsavdelingen foretrukket SINTEFs ekspertise. Langvad mener at de burde få slippe til igjen.

– Vi har en metode til å finne og fjerne denne sopptypen, sier han.

KOMPLEKST

Elisabeth Haugen er SINTEF-forskeren som har undersøkt IKK-bygget.

Hun mener Langvad overdriver fokusen på Stachybotrys Chatarum.

– Den er en av mange sopptyper som finnes i bygget, og vi leter etter den og andre arter, men problemet trenger ikke være sopp. Dette er et gammelt bygg som er blitt brukt og

SOPP PÅ IKK-BYGGET IKK-bygget på Sydnesplass 12-13 ble stengt i 2002 for fjerning av blant andre soppen Stachybotrys Chatarum.

De siste ukene har flere ansatte og studenter klaget over symptomer som kan skyldes at bygget fortsatt er infisert av sopp.

Eiendomsdirektør Martha Knapskog Skauge sa i forrige nummer at denne saken ikke blir lagt død så lenge folk har plager på grunn av inneklimaet.

misbrukt i over 120 år. Problemet er nok mer komplekst enn det Langvad mener, påstår hun. S

kunne få gjort en slik godkjenning, sier Geir Mjåvatn i NSU på spørsmål om hvem ordningen skal gjelde for.

«God Bolig»-prosjektet er tenkt som et samarbeid mellom Velferdstinget, Bergen kommune, brannvesenet, Husbanken og Jussformidlingen.

Flere av representantene, blant annet Bernt Berg Nielsen fra NHH, gav utrykk for at «God Bolig»-prosjektet virket lite utredet , og at det

- There is a lot of hazardous fungus in houses in Bergen, says Finn Langvad, microbiologist at the University of Bergen (UiB).

– Mould fungus can be a serious threat to people’s health, Langvad warns. He is frequently approached by students who are concerned about their indoor climate.

According to Langvad it isn’t unusual to see fungus growing on walls. Still, the worst growths are to be found inside walls, where it’s hard to spot.

– Frequent colds and colds that won’t go away are sure telltales that something might be wrong in your house. Allergies, headaches tiredness and poor concentration may result from fungus, Langvad says. He recommends that those who discover fungus should have it dealt with professionally.

The tricks used by landlords to conceal mould fungus can be to cover it up with paint or boards.

Many tenants are afraid to complain in a tense market.

HARMLESS DEMO AT HARMLESS CONCERT

Vil kvalitetssikre boliger Velferdstinget i Bergen går inn for å kvalitetsstemple utleieboliger på samme måte som kjøttbransjens «Godt norsk».

Mandag ble det satt av 800.000 kroner til prosjektet.

NEWS

derfor ville være galskap å bevilge midler til prosjektet.

Etter litt tautrekking ble det likevel satt av 800.000 kroner til prosjektet. I følge vedtaket vil disse midlene være fastlåst inntil prosjektet er videre utredet.

Husbanken og Bergen kommune skal ha uttrykt stor interesse for prosjektet. S

While about 50 people were shouting outside Hulen, Douglas Pierce and Death in June were able to hold their concert last Thursday.

Amanda Dübech was one of the protesters.

– I am here to discuss with people and encourage those who are headed for the concert to reconsider.

Hulen had hired extra watchmen and alerted the police about possible disturbances.

Watchman Lasse Marqard says there were no problems that night and that the demonstrators behaved in a civilized manner.

ALEXANDER KEMP

7

DØDENS FORGÅRD. Hvor selv voksne menn knekker sammen av frykt. Og dette er bare en forsmak på hva som venter rundt svingen.

En muséodyssé Mumier, dødsmasker og sirener. St. Olav fra Austevoll.

Og en flodhest som har gjennomgått kjønnskifteoperasjon.

Det fins en genial, gal verden i ditt nabolag.

Du skal ut på oppdagelsesferd og aner ingenting om hva som venter deg. Dette er ukjent territorium, selv om det er ditt tredje semester i byen, selv om du går forbi stedet hver bidige dag, og selv om det er gratis å komme inn.

Ikke engang det fargerike lysshowet på hvalskjelettene, som alle tror er dinosaurer, har klart å lokke deg inn før. Ærverdige Naturhistoriske samlinger.

Høydens mest stilrene bygg, bortsett fra Realfagbygget. Det er dette alle innflytterstudentene tror er Universitetet, inntil de oppdager at en eller annen sadistisk kødd har gitt dem forelesninger på Studentsenteret i stedet.

Nøkler vris om. Porten glir opp. Odysséen kan starte.

trifler og formalin, for å skyte og preservere.

Og så donere. Til Bergen Museum. Alt har stått stort sett uendret siden 1800-tallet. Det har blitt et unikt tilfelle av et museumsmuseum.

Slik viste de frem naturen for hundre år siden.

Inne i glassburene står de. Elefanten, tigeren, Vestlandets siste ulv - skutt i Nordfjord, et utall aper, og den stakkars hunnflodhesten.

Den var gått delvis i oppløsning og måtte restaureres. Men kjønnsorganet var borte, og på den tid hadde de ingen Hans Christian Alsvik eller David Attenborough til å fortelle hvordan slikt så ut. De fikk derfor inn en afrikansk student som, meget motvillig, forklarte fagfolkene hvordan det skulle utformes. Når de så skulle loggføre vel utført arbeid, viste det seg at flodhesten egentlig var en hann.

DØDSRIKET Hvor skal vi begynne? Odyssevs var en tur til dødsriket. På naturhistorisk ligger dødsriket i andre etasje. Opp trappen der selv forsiktige skritt gir gjenlyd, og veggen er dekket av hornkledde kranier, som ser hånende ned på deg.

Zoologisk avdeling er en eventyrverden, et skrekkammer. En gedigen skattesamling fra den tiden klenodiejakt var på moten, og modige bergensere reiste kloden rundt med elefan-

rebøker, du kan lese om juratid, prekambrium, og fallrettede forkastninger. Montrene er bygd opp av brune og oransje sponplater, pent pyntet med stoffstykker av strie.

– Denne utstillingen var min første jobb, jeg var knapt ferdig med hovedfag. Det var jubileum, kongen skulle komme, utstillingen som stod her var sikkert hundre år gammel, og noe måtte gjøres. På Botanisk fikk de vel så vidt skiftet etiketter, hehe. Her rev de ned alt som var, og satte opp dette.

Det lukter 70-tallet lang lei, fullt nostalgikick for alle sanser. Tre tiårs stillstand har gjort tørr akademia om til storveies underholdning. Du er villig til å banne på at studentene borte i kroken ikke har kollokvie, men sitter og diskuterer kårene til arbeiderklassen i Kina.

FRA JURATID TIL STRIETID – Velkommen til strietiden! Her har de virkelig lagt vekt på pedagogikk, som du kan se, hahaha!

Amanuensis på Geologisk institutt, Øystein Jansen, ler så det gjaller i hallene, mens han står og kaster stein i sitt høyst personlige glasshus. Utstillingen på Geologi er like pedagogisk som Ariel Sharon er diplomatisk. Plakatene er hentet ut av universitetslæ-

SIRENENE Oppspilt latter og nynning skjærer hull i stillheten. Noe er på ferde i de ellers så rolige gangene. Du smyger deg varsomt frem mellom kongekrabber, islandshester og hyener. Er det sirenene, som med sin uimotståelige lokkesang skal lure deg inn på sin øy og bevare deg der til evig tid? Ikke helt, men ikke langt i fra.

Anne Aspen og Kristina Holmefjord setter opp

NYTTEDYR. Komisk eller kynisk?

Klamreapen presenterer seg selv.

ROARRR.Tigeren brøler stumt fra glassburet sitt.

(t.v.) SKJEBNENS LUNER. En middelklassemumie ligger og funderer over hvordan den til syvende og sist endte opp med å bli røntgenfotografert på Haukeland Universitetssykehus.

VETERAN. Geolog Øystein Jansen står i utstillingen han selv var med på å bygge på 70-tallet.

en av vinterens utstillinger. Den skal handle om konservering av dyr, eller utstopping, som lekfolk kaller det.

– Jeg skal sitte i buret her og jobbe med restaurering av dyr fra samlingen, mens folk kan se resultatet av arbeidet i montrene rundt meg, sier Kristina. En liten flodhest, kanskje i tenårene, står langs veggen og er full av huller, oppsprukket og fæl. Den ser fortapt ut.

– Neida, beroliger den unge konservatoren.

Den skal vi få orden på.

GREVENS GODTEBUTIKK Naturen er tilbakelagt, nå står Kulturhistoriske samlinger for tur. I korridorene står rustninger fra middelalderen og dødsmasker fra Nepal, tilbedt som materialiserte guder der de kommer fra. Du trekkes uunngåelig mot en stor, mørk sal, gjennomsyret av lukten av trekirker,

juleaften, og gamle bibler.

Hallen er tilegnet en røys kirkeskatter som hadde gitt Greven vann i munnen. På naturhistorisk hadde de utrydningstruede dyr, her har de utrydningstruet håndverk. Man lager simpelthen ikke slikt lenger. Veggstore utskjæringer, rosemalte fra bunn til topp.

Fullstørrelse trestatuer med skiltet ‹‹St.Olav fra Austevoll››. Gulvtepper med innvevde gulltråder, en hel prekestol hengt opp på veggen. Det meste av kunsten som finnes andre steder i byen blir billig skrap i forhold.

MASSEPRODUSERT MUMIE Studentene går til tider rundt om på Høyden og oppfører seg som zombier, men de er ikke de eneste levende døde i området.

Du har gått opp og ned trapper, over gallerier der du så ned på rom du var i tidligere, og aner ikke lenger helt hvor i bygget du er.

Du hører musikk, rare, underlige toner, og dras ut av den dunkle gangen inn i en hvitskimrende hall. Og det er her de ligger. Mumiene. Tre lys levende døde egyptere. Hvem er de? Tutank-amon? Ramses II? Kleopatra?

Ikke det, nei. Den ene av kistene er faktisk en standardmodell for kvinner som ønsker opphold i evigheten. Det er ikke disse kvinnene den egyptiske regjering vil gå til krig for å få tilbake, slik grekerne gjorde for sin vakre Helena. Kvinnene som ligger her, får ligge i fred, unntatt når de er opp på Haukeland for røntgenfotografering.

Fabelanalogien din har gått seg litt vill.

Det er lenge siden du leste Odysséen.

Sannsynligvis var fyren aldri i Egypt, og heller aldri på Austevoll. Men en ting husker du; han bodde en god stund på en naturskjønn øy, Aeaea, hos den vakre trollkvinnen Circe. Hva passer bedre som Høydens Aeaea enn Muséhagen? Men nei. Det er senhøstes nå, og bakken er dekket av regnvåte, råtnende blader i stedet for deilige, solslikkende exphilstudiner.

Du trekker på skuldrene, og stikker bort på Studentsenteret og tar deg en kaffe. Nok får være nok. Det er finale i Ungkaren i kveld.

S

Tekst: INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN / henrik@studvest.no

LIVE UTSTOPPING? Konservator Kristina Holmefjord og interiørarktiekt Anne Aspen klargjør en utstilling om hvordan muséet tar vare på dyrene sine.

K

KULTUR 12. november 2003

HELE LYSVERKET ÅPNET I helga, nærmere bestemt 01.11 klokka 11.01, åpnet hele Lysverket for publikum for aller første gang. Bergen kunsmuseums tredje arena er dermed komplett. Med sine 2.500 kvadratmeter er det på størrelse med de største kunstmuséene i Norden. Det er de eldste kunstverkene som nå har blitt innlemmet i det gode selskap, altså ikonene. Disse er representert ved et utvalg av gamle mestere fra 1400-1800-tallet fra Italia, Holland, Tyskland og Frankrike. I tillegg finner vi grafiske verk av Rembrandt, Goya og Everdingen.

BER SIO SPILLE RADIO NOVA Studentradioen i Oslo Radio Nova krever å bli hørt på campus. De mener at radioene i Samskipnadens lokaler bør stilles inn på 99,3. - Jeg er lei av at dårlig pisspreik-radio blir prioritert foran oss. Når Samskipnaden først spiller radio, kan de jammen begynne å spille Nova. Vi lager jo radio for studenter, sier Radio Nova-redaktør Torkild Jemterud til Universitas.

Det kreative rommet - Unge kunstnere våger mer og blir mer kreative i et uavhengig rom som vårt, sier Semund Svelle. Han er en av fire som åpnet galleriet «Isotop» i helgen.

Inn fra Strømgaten, gjennom en mørk bakgård full av gamle lagerrom og lasteramper finnes en dør med det diskret skiltet: «Isotop atelier og visningsrom». Ferden opp trappene i den gamle murbygningen er som barndommens oppdagelsesreiser inn og opp i nedlagte fabrikkhaller. Det lukter av fuktig mur, og et sted langt borte drypper vann.

Så brytes stillheten av bønnerop fra underetasjen. Her holder Islamsk Senter til, Isotops nærmeste nabo. En skarp kulturell kontrast til kunstgalleriet og atelieret ovenfor.

Fabrikkbygningen med adresse Nygårdsgaten 29 er alt annet enn nedlagt.

– Vi vil at Isotop skal være et sted hvor unge kunstnere utvikler og diskuterer idéene sine, og har mulighet til å stille dem ut, uavhengig av de etablerte kunstinstitusjonene, forklarer Svelle.

– Hvorfor stiller dere ikke ut arbeidene deres på Galleri fiSk, som disponeres av kunsthøgskolestudenter?

– fiSk er et godt tilbud, men vi ønsket å unngå «høgskolestemplet». Samtidig er ikke «Isotop» ment som konkurrent til de andre galleriene. Vi har som mål å supplere kunstscenen i Bergen. Det er det behov for, for det finnes ingen andre visningsatelierer i Bergen.

DEMENS, LYS OG LYDBØLGER Det nyåpnede galleriet «Isotop» holder åpent i helgene. På hverdager er initiativtakerne Semund Svelle (24) og Vilde Andrea Brun (24) studenter ved Kunsthøgskolen. Sammen med arkitekthøgskolestudenten Fredrik Sund, og de to ferdigutdannede kunstnerne, Tori Wrånes og Atle Selnes Nielsen, har de laget utstillingen som varer ut førstkommende helg.

De store, lyse lokalene setter en uforstyr-

ret og behagelig ramme rundt opplevelsen av utstillingen. De fem bidragsyterne arbeider med svært forskjellige kunstuttrykk. Lyd- og videoinstallasjoner, maleri og collage, og performance.

Lydmannen Semund kaller sin installasjon «Trioton» - tydeliggjøringen av et fenomen.

«Fenomenet» er virkningen lavfrekvente lyder har på væske. I et mørkt, kvadratisk rom kan publikum se lydbølgene tegne mønstre i en dam med fluoriserende væske, fremhevet av et «black light» i taket. Lydene skifter, og mønstrene forandrer seg.

– På åpningen begynte en av de besøkende å tegne egne former i væsken. Det var morsomt å se. På denne måten fikk installasjonen et mer komplekst uttrykk, sier Semund.

Vilde Andrea, som studerer foto ved Kunsthøgskolen, har blant annet laget videoen «Et sted å bli», som omhandler «møtet mellom kreativitet og demens.» Hun ble inspirert til å lage filmen etter et prosjekt hun deltok i, da hun malte sammen med demente.

DUGNADSÅND De to Kunststudentene har hentet mye inspirasjon til prosjektet fra sin tid ved kunstskolen Strykejernet i Oslo, hvor mye av virksomheten er preget av dugnadsånd, og studentene i høy grad selv får bidra til å forme sitt studium.

– Der lærte vi at knappe ressurser ikke er noe hinder. Mange føler de må ha stipendet på 150.000 kroner på plass før de i det hele tatt kan vurdere innkjøpet av en spiker. Dette har vi bevist at ikke stemmer, men det gjør selvfølgelig et kraftig innhugg i sparepengene. Vi er jo vanlige studenter, og betaler faktisk dobbel husleie, opplyser Vilde Andrea.

– Ved siden av kunsten skal vi også starte en filmklubb, der vi kommer til å vise kortfilmer fra Kunsthøgskolen, i tillegg til vanlige filmer, som publikum selv kan få velge ut.

Dessuten ønsker vi konserter her. Vi har allerede arrangert flere uoffisielle musikkevenementer.

Tekst:MAGNUS H. ROGNHAUG / magnush@studvest.no

S Foto:TROND SØRÅS / trond@studvest.no

Popcornvold - Vil du ha popcorn? Studentteateret Immaturus’ hovedsatsning dette semesteret er «Popcorn», et teaterstykke av Ben Elton, fra 1996. Det handler om en hollywood-regissør som får Oscar for sin svært kontroversielle og voldelige film. Samtidig herjer det et seriemorderpar på kjøpesentrene i USA, og likheten til filmen er påfallende. Så påfallende at regissøren blir trukket inn i et drama like grotesk som hans egne filmer. Stykket stiller spørsmål om den økende volden i samfunnet: Hvem har ansvaret? Hvem kan saksøkes? Hvem påvirker hvem?

«Popcorn» har premiere fredag 13. november. Se også kommentar side 3.

10

LOKKEMAT. Produksjonsleder Ingvild A. Risnes forsøker å gjøre Bjarte Berstad nysgjerrig på «Popcorn».

Tekst: CAMILLA KROGLI HANSEN / camilla@studvest.no

S Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM / per@studvest.no

GALLERI «ISOTOP» tilbyr unge kunstnere et friere forum. Kunststudentene Semund Svelle og Vilde Andrea Brun åpnet utstilling på lørdag.

UKAS ALBUM

UKAS LÅT

Ukas Album Chords: «The Garden Around the Mansion»

Ukas Låt Al Green: «I Can’t Stop» Blue Note/EMI Den godeste Mister Green kan rett og slett ikke stoppe med det han er verdensmester i; å lage myke innsmigrende melodier som omhandler Love, Love, Love. Med sin gamle produsentmakker er han tilbake der han var på 70-tallet, i hjertene til små og store soul-elskere.

JuJu/Playground Uansett hva sutrete elektronikk-friiks måtte mene; soul og hiphop hører sammen som flesk og duppe, sånn er det med den saken. Dette vet svenske MC Chords bedre enn de fleste, og med en klype jazz og reggae på toppen er det duket for en time med uovertruffen lydporno. Dig!

Språkdans med Jo Strømgren Dansestykket «Tok Pisin» ble til på samme måte som pidgin-engelsk, et språk som plutselig bare var der.

- Alt går til helvete fra første stund, sier koreograf og danser Jo Strømgren.

Han snakker om handlingen i danseforestillingen «Tok Pisin». Tittelen er hentet fra Tok Pisin, eller pidginengelsk, som er det offisielle språket på Papua Ny Guinea. Dette språket ble utviklet ved å blande elementer fra engelsk, tysk, portugisisk og noen av de 720 forskjellige språkene som snakkes på øya. Det fant sin form uten innblanding fra akademiske retningslinjer eller andre kjente lingvistiske metoder.

På samme måte har Jo Strømgren Kompani forsøkt å lage et nytt dansespråk, der fire personer med forskjellig danseuttrykk sammen skal lage en helstøpt forestilling. De fire danserne kommer fra hver sine kanter av dansemiljøet; Jo Strømgren har jobbet mye med teater, Line Tørmoen har i en årrekke danset på Carte Blanche, og Maxime Iannarelli og Yasmine Hugonnet har bakgrunn fra performance.

STÅR SELV PÅ SCENEN Jo Strømgren er vanligvis koreograf, men denne gangen er han altså selv en av danserne.

– Med modenhet forsvinner eksponeringsbehovet, sier han og forklarer dermed grunnen til at det er mer enn fire år siden sist han danset foran et publikum. Men selv koreografer må innimellom tilbake på scena.

– Jeg har sittet og ropt i en stol altfor lenge, så nå var det på tide å komme seg ut på gulvet igjen, sier han.

Sammen med forestillingen vises fotoutstillingen «Extremely Interesting Snapshots». Dette er et utvalg fotografier tatt av Knut Bry, en fotograf som har fulgt Jo Strømgren Kompani gjennom flere år rundt omkring i verden.

ALDRI FERIE I «Tok Pisin» følger vi fire personer på reise mot

I FARTA. I danseforestillingen «Tok Pisin» følger vi to menn og to kvinner på reise mot Papua Ny Guinea. F. V: Maxime Iannarelli, Jo Strømgren og Yasmine Hugonnet.

Papua Ny Guinea, ikke helt ulikt backpackere.

– Vi ønsker å si noe om den generasjonen som på død og liv skal oppleve det eksotiske, og som ser på Papua Ny Guinea som noe av det mest eksotiske de kan oppleve i dag, forteller Strømgren.

I presseskrivet heter det at Tok Pisin er «en danseforestilling om relasjonene mellom to menn og to kvinner, om reiser, om jakten på det

som er annerledes og om hvordan vi takler utryggheten i nye situasjoner».

– Tok Pisin er et abstrakt kamprop mot Kilroy. Neida, ler Jo Strømgren.

For Strømgren selv har ingen utferdstrang i rekreasjonsmessig øyemed. Faren hans reiste mye i jobben da Jo var liten, så da han var 16 hadde han fått nok av globetrotter-livet. Han reiser riktignok mye i jobben, men...

– Jeg har ikke vært på ferie utenfor Norge siden jeg var 16, forteller han.

S

Tekst: CAMILLA KROGLI HANSEN / camilla@studvest.no Foto: MIKHAIL RASHKOVSKY

Harmløs demo mot harmløs konsert Mens et femtitalls demonstranter sto utenfor og ropte «Til syvende og sist så er du en nazist», fikk Douglas Pierce og Death in June gjennomføre sin kontroversielle konsert på Hulen forrige torsdag.

– Jeg er her for å diskutere med folk, gi dem løpesedler og få dem til å tenke seg om, forteller Amanda Dübeck, en de som aksjonerte før konserten.

Demonstrasjonen ble arrangert av en løs samling venstreradikale grupperinger med Bergen Antifascistisk Aksjon i spissen. Hulen hadde satt opp ekstra vakter og varslet politiet i tilfelle det skulle bli bråk. Lasse Marquard var en av vaktene denne kvelden. Han syntes stemningen utenfor var fin.

– DE OVERDRIVER Men Hulen-publikumere Studvest snakket med var syntes at demonstrasjonen var både ubehagelig og unødvendig.

– Jeg synes det var ubehagelig å gå forbi demonstrantene. Har de ikke viktigere ting å bekjempe? spør Linn Kornerud retorisk.

Ane Ulrikke Herfjord synes derimot at det var greit med TENK DEG OM. Amanda Dübeck ber Dominion-medlem Dag demonstrasjon.

Alfredsen om å holde seg unna Death in June-konserten.

– Jeg liker at folk tar et – Demonstrantene er snille og greie og plaklart standpunkt og står for det. Men jeg mener ger ikke gjestene. De har dessuten lovet å ikke de overdriver denne gangen. De vrir nok litt på bråke etter klokken elleve, slik at vi ikke får kladet Death in June står for, sier hun, men innger fra naboene, sier han. rømmer at hun heller ikke kjenner bandet så

godt.

– Jeg har ikke hørt musikken før, så dette blir en interessant konsert, sier Herfjord.

DOMINION FORNØYD På scenen opptrådte to menn utkledd i masker og kamuflasjedrakter. Med trommer og kassegitar prøvde de å lage en skummel stemning, men nazi-flørten var dempet. Den omdiskuterte Waffen-SS skallen preget trommene og et flagg Pierce hadde med på scenen.

Lars Marius Tobiassen, leder i Dominion, var fornøyd med kvelden.

– Dette gikk over all forventning.

Demonstrantene var eksemplariske og hyggelige, vi hadde mye publikum og musikken var strålende, forteller han.

S

Tekst: EIRIK MELING / eirik@studvest.no Foto: TROND SØRÅS / trond@studvest.no

11

K

KULTUR 11. november 2003

HGH ER KULT

KAURISMÄKI INNTAR CINEMATEKET

... det er i alle fall det de lover, plakatene som henger rundt omkring i byen.

HGH er Martin Hagfors, som denne gangen har med seg Håkon Gebhardt fra Motorpsycho. Sammen utgjør de et country-americana-prosjekt litt utenom det vanlige. Hagfors har tidligere i år vært med i Motorpsycho sitt Tussler-prosjekt, i tillegg til å ha turnert med både Home Groan og Groan Alone. Fredag 14. november spiller HGH på Kvarteret. (se kulturveke)

Fram til 10. desember sender Cinemateket ti filmer av den eksentriske finnen Aki Kaurismäki. Historier om desperasjon, vodka og finsk tundra fortalt på et merksnodig, lavmælt vis er varemerket. Filmene som vises er Calamari Union, Skygger i Paradiset, Hamlet goes Business, Ariel, Piken fra fyrstikkfabrikken, Leningrad Cowboys Go America, I Hired a Contract Killer, Bohemenes liv og Drivende skyer. (se kulturveke)

UKAS STUDIEKAMERAT

Studvest lar deg bli bedre kjent med en av dine medstudenter

Da han var liten, ville Eivind Toft Fløystad (22) bli bussjåfør for å kunne vinke til de andre bussjåførene. Nå vil han heller bli en fotballspillende psykolog.

• Hva skjer?

– Veldig lite akkurat nå. Det blir mye lesing, for jeg har eksamen på psykologi grunnfag 20. November.

• Hobbyer:

– Fotballspilling! Jeg spiller spiss, men har ikke noe lag i Bergen nå. Jeg er faktisk på utkikk etter et, men jeg vet ikke helt hvor jeg skal finne det. Og så er jeg glad i å gå ut, så lenge lånet strekker til. Jeg faller nok ikke akkurat under sparekategorien.

• Beste sommerminne:

– Jeg er fra Sørlandet, så jeg er bortskjemt med slike.

Men det som skiller seg ut må være å pille krabber. Det er det ultimate å gjøre i Arendal om sommeren. Jeg har stålkontroll på krabbene.

• Drømmer om:

– På lesesalen drømmer jeg om alt jeg skal gjøre når eksamen er over. Det blir nok en heidundrende fest, og så en tur hjem til Sørlandet. Jeg studerer psykologi, men prøver å ikke overtolke drømmene mine. De jeg har om natten egner seg ikke på trykk likevel.

• Favorittuttrykk:

– «Seriøst». Det er egentlig ikke favorittuttrykket mitt, men jeg sier det veldig mye uten å vite hvorfor. Ellers er «Frekk manøver» et allsidig og universelt uttrykk. Og ordet «brillefint» er veldig bra.

• Mitt beste øyeblikk:

– Da jeg ble født. Uten det hadde det jo ikke skjedd noe særlig. Det kunne jo kanskje telt som mitt verste øyeblikk også, men man må jo tenke positivt.

jeg vinker fremdeles når jeg sitter på bussen. Til bussjåførene som kommer imot. Det hender de vinker tilbake.

• Dette provoserer meg:

– Hmmm... Trodde jeg var så harmonisk at jeg ikke ville tenke på noe med én gang. Det provoserer meg at det trekker stiv kuling gjennom stueveggen min.

Stearinlysene blir blåst ut! Og Enevald Flåten, fyren fra Levende Ord. Kristenfundamentalisme og misjonering gjør meg ganske forbannet. De som blir utsatt for det har ofte ikke de beste forutsetningene for å ta egne valg på det området.

• Hvem burde få så hatten passer?

– Herman Friele. Fordi han er så arrogant og pompøs og har ræva full av penger som han ikke hadde hatt om det ikke var for slavedriften han driver i kaffeproduserende land. Selv om han har draget på de middelaldrende damene i Bergen, gjør det ham ikke til noen ordfører eller borgermester eller hva han ynder å kalle seg.

• Så du er nokså politisk engasjert?

– Nja. Om jeg var det, ville jeg nok vært plassert godt til venstre på skalaen. Men kampsaken min ville vært å bygge en firefelts motorvei mellom Bergen og Arendal.

• Om du var Gud for en dag da?

– Da ville jeg tatt en prat med Enevald Flåten og skremt ham litt. Og så skulle Tottenham vunnet ligaen. Det er kanskje vanskelig å fikse på én dag, men Gud er jo flink så han burde fikse det. Og Arsenal skulle rykket ned.

• Hvem er drømmedama?

– Forhåpentligvis skjønner jeg det når jeg ser henne. Pia Tjelta er sannsynligvis noe av det søteste på skuespillerfronten. Men jeg liker dem litt sta og påståelige, og med ting å fare med i topplokket. Og så må hun vite hva offside er! Det virker ikke som om det er så mange av dem...

S

Tekst: WALTER N. WEHUS / walter@studvest.no Foto: MARI SUNDSBØ / mari@studvest.no

• Da jeg var liten ville jeg bli:

– Bussjåfør! Jeg syntes det var så utrolig tøft når sjåførene vinket til hverandre, så det ville jeg også gjøre. Nå som jeg er blitt stor, studerer jeg psykologi istedet, men

Full pott til studentmediene Nå er det bestemt hva du som student får igjen i kulturell kapital for semesteravgiften i 2004. Velferdstinget ga både Student TV, Studentradioen og Studvest pengene de ba om.

BSI fikk ikke det.

Velferdstinget er det høyeste organet i Studentdemokratiet i Bergen. I løpet av de fem timene mandagens budsjettmøte varte bestemte de hva semesteravgiften skal brukes til.

Student TV ønsket seg mikrofoner, kameraer og redigeringsmaskiner. En av redigeringsmaskinene skulle bygges av deres egen «McGyver» 12

for en tredjedel av prisen i butikken, og Velferdstinget ga dem penger og ros for tiltaket.

Studentradioen har gått ut av Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) og blitt egen stiftelse, og på grunn av dette hadde budsjettkomiteen foreslått et kutt på 42.000 kroner i støtten. Styreleder Sara Vikkan pekte på at Studentradioen satser på å nå ut til flere studenter.

– Studentradioen er det eneste reelle alternativet for musikkinteresserte i Bergen. Vi fronter nye band, norsk musikk og nyskapende band og er en viktig del av musikkmiljøet i byen, sa Vikkan.

Radioens satsing på konserter og kurs ble

også trukket fram, samt at de allerede hadde skjært ned til beinet i sitt eget forslag.

– Radioen er viktig for mangfoldet i studentmiljøet, mente styremedlem Charlotte Myrbråten.

Det ble debatt, men radioen fikk heldigvis beholde pengene og kan fortsette å sende god radio til studentene.

Studvest fikk også penger, og skal satse på nettavis og nytt datautstyr.

Når studentsenteret skal rives neste år mister Bergen studentidrettslag (BSI) lokaler. Leder i BSI, Olav Handeland, stoler ikke på at SiB vil finne en tilfredstillende løsning og ønsket en reserve på 160.000 kroner i tilfelle de må leie lokaler. Det fikk de ikke, og

det hjalp ikke at nestleder i SiB Erik Sandkvist forsikret under debatten om at alle vil få det minst mulig kjipt.

– Hva pokker er det for en ting å si, spør Handeland.

– Hvis vi ikke får penger eller lokaler vil folk slutte å møte opp til trening og alle innegruppene vil legges døde. Vi har over 2000 medlemmer og kan ikke drive på denne måten, uten å vite hva som vil skje om et år.

Saken skal behandles i desember.

S Tekst: MONA SÆTHER EVENSEN / mona@studvest.no

Kvarteret avholder generalforsamling 23. november 2003 kl 1400 i Storelogen på Kvarteret.

Alle registrerte studenter ved UiB, NHH og HiB har stemmerett.

Det Akademiske Kvarter er Bergensstudentenes kulturelle og sosiale samlingssted, drevet på idealistisk basis - av studenter, for studenter.

Kvarteret har en årlig omsetning på ca. 13 millioner og en driftsmargin på 1-2 %. Overskuddet går til nyinvesteringer i bygningene våre for at vi kan gi et best mulig tilbud til studenter og studentorganisasjoner i Bergen.

På generalforsamligen vil det bli vedtatt budsjett og handlingsplaner for 2004, og: det vil bli valgt 4 medlemmer til Kvarterstyret, deriblant leder.

Kvarterstyret er ansvarlig for den daglige driften av Det Akademiske Kvarter, og består av syv personer, hvor det i tillegg til leder finnes verv som økonomiansvarlig, internansvarlig, eksternansvarlig, informasjonsansvarlig, skjenkeansvarlig og teknisk ansvarlig.

Valgperioden for vervene er fra 1. desember 2003 til 1. desember 2004.

Kvarterstyrets leder blir også styreleder i Studentkulturhuset i Bergen AS, som er Kvarterets driftsselskap.

Krav til stillingene er at du er: Registrert som student i Bergen Motivert for idealistisk arbeid Og har erfaring fra organisasjons-, prosjekt- eller personalarbeide.

Interesserte kan melde seg til valgkomiteen på e-post: kristina.ringheim@student.uib.no Spørsmål vedrørende stillingene kan rettes til avtroppende skjenkeansvarlig Carl Christian Grøndahl, tlf 91517667, e-post: skjenke@kvarteret.no

Kulturstyret (KS) er Studentsamskipnaden (SiB) sitt kulturpolitiske organ. Hovedoppgaven vår er å fordele den summen SiB hvert år setter av til studentkulturelle formål. Det dreier seg om omtrent en million kroner, og vi gir støtte i form av driftstøtte, prosjektstøtte og oppstartstøtte.

KULTURSTYRET SØKER NYE MEDLEMMER Kulturstyret trenger totalt 9 nye medlemmer for året som kommer, samt 4 varamedlemmer. Det skal også velges leder og nestleder for 1 år. Ledervervet er kompensert.Arbeidet i Kulturstyret består i hovedsak av behandling av søknader og kontakt med de ulike studentorganisasjonene. I tillegg planlegger og gjennomfører vi kurs for studentorganisasjoner hvert semester.

Vi ønsker oss søkere fra alle deler av studentkulturen.Vi stiller krav til at søkerne er SiB studenter, og at de har minst ett semester bak seg med et verv i en studentorganisasjon.

Søknadsfrist: 19. november 2003 Skriv litt om deg selv, din organisasjonsbakgrunn og hvilke verv du stiller til. Send søknaden til: Kulturstyret, Parkveien 1, 5007 Bergen, eller på e-post: kulturstyret@kulturstyret.no Spørsmål kan rettes til leder av valgkomiteen på e-post: kristina.ringheim@student.uib.no For mer info om Kulturstyret: www.kulturstyret.no

K

KRONIKK

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 i Blekk

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 Metal Daze 19.00 Aggresso!

TORSDAG FREDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 Monitor 18.00 Feita FM 19.00 Electrolux 00.00 Nattsending

12. november 2003

Pax Americana Er USA ferd med å bli uamerikansk? spør Eirik Løkke, politisk viseformann, Høyres Studenterforening i Bergen 4. juli 1776 ble historiens viktigste manifestasjon undertegnet. Dens navn var «Declaration of Independence». Erklæringen slo fast at noen sannheter er innlysende; «We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty and the pursuit of Happiness». USA har blitt kalt historiens første moralske samfunn, ettersom menneskerettigheter slås fast som begrunnelse for dets eksistens.

I konstitusjonens Bill of Rights (1791) ble rettsikkerhet garantert individet, med det resultat at fysisk makt ble underlagt moralsk rett, hvorpå denne embryoniske staten var skjebnebestemt til å bli en mektig gigant. Dette fordi kilden til all skapende aktivitet - enkeltindividets kreativitet endelig fikk virke under forhold som samsvarte med dens natur: under forsikringen om at personlig innsats ville resultere i personlig utbytte, hvor friheten til å søke lykken er uavhengige av rase, kultur eller etnisitet. Eksemplifisert ved ut-

trykket; «Another foreigner only makes America more American». I dag har USA eksportert dette menneskesynet og disse politiske og økonomiske prinsippene til brorparten av verden, og økt utallige menneskers levestandard og livskvalitet.

Amerikas såkalte globale «hegemoni» er reelt.

Hegemon (gr.) betyr veiviser, og dette landet har i løpet av sin korte historie vist verden veien til økt frihet og velstand - med usynlig så vel som synlig hånd.

I lys av denne historisk tradisjon, ser jeg med dyp bekymring på den nåværende administrasjonens politikk. Det konservative tidsskriftet Economist har ganske riktig bemerket at USA er i ferd med å bli uamerikansk, noe Guantanamo Bay prosessen er et godt eksempelt på. Det nevnte magasin omtalte behandlingen som «Unjust, unlogical and Unamerican».

Vi må huske på at det ikke er i fredelige tider, under rolige forhold, at evnen til å tenke prinsipielt settes på prøve - det er nettopp i kaotiske situasjoner som etter 11. september 2001 at gyldigheten av en rettsstat skal testes i praksis.

Den psykologiske effekten av angrepet resulterte i de såkalte Patriot Acts, som godkjenner statens rett til overvåkning langt utover skjellig grunn til mistanke. Sentral i lovarbeidet var justisminister

i

H

KRONIKK

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Ideologisk

halvtime 14.00 15.30

Brunsj Akademia

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Camilla Krogli Hansen på telefon 55545221 eller kultur@studvest.no.

Kronikkar vert honorert med kr. 500.

John Ashkroft, en lov som forøvrig Boston Globe mente at Stalin ville ha likt. Ashkroft har blitt beskrevet som erkekonservativ - uten å gå i en begrepsmessig diskusjon rundt hva det ville vi si å være konservativ, finner jeg det mer nærliggende å beskrive Ashkroft som reaksjonær, med klare fascistiske trekk. Ashkroft og hans kompanjonger går på tvers av den individ orienterte tradisjonen som kjennetegner grunnlaget for det amerikanske samfunn, hvilket er et barn av opplysningstidens ideer og ikke på noen måte er dannet på kristent/religiøst grunnlag. Det er lov å håpe at denne delen av amerikansk historie vil bli husket som en elendig utgave av McCarthyisme.

Amerika står ovenfor store utfordringer, hvor krigen mot terrorisme utkrystalliserer seg som den mest presserende. Det første de må anerkjenne dersom de skal vinne kampen mot terror er innrømmelsen av hvert enkelt individs egenverdi; Selv Osama Bin Laden skal ha rettssikkerhet. Hvis de på noen måte går på akkord med grunnleggende rettigheter, har de tapt kampen på forhånd. Demokratiet er sårbart nettopp av den grunn at det er et demokrati, Thomas Jefferson advarte mot de som ville bytte frihet mot sikkerhet, fordi de fikk lite av begge, og ei

heller fortjente noen av delene. Amerikanerne kan ikke vinne krigen mot terrorisme kun ved bruk av militære virkemidler, det ligger i sakens natur. På samme måte som den såkalte «fredsbevegelsen» må forstå at en ikke kan vinne uten å bruke militære virkemidler.

Alt for ofte blir en debatt rundt USA preget av mer eller mindre misvisende argumentasjon, som følge av at premissene for diskusjonen er forankret i et noe vridd virkelighetsbilde. Ja, i USA som overalt ellers finnes det svindel og korrupsjon, vold og fattigdom, dumhet og ondskap.

Når man kun velger å fokusere på feil og lyter, kan elendighetslisten forlenges nærmest ubegrenset. Men Amerika flommer også over av kulturelt mangfold, dugnadsånd, kreativitet og vitenskapelige nyvinninger. Og på tross av grensepoliti og kulturrelativisme går folkestrømmen mellom USA og resten av verden konsekvent i én retning. USA er tross fremstillingen mer enn hvite anglo-saksere; «Civus Romanus» er byttet ut med «Proud to be an American»!

Uansett hvilket forhold en måte ha til «Pax Americana» så bør premissene for diskusjonen rime sånn noenlunde med virkeligheten, ellers blir det forferdelig vanskelig å forholde seg til kritikken.

APROPOS

KULTURVEKE MØTER/TEATER/DIVERSE

D-Strict vs. helseministeren

Studentsenteret, torsdag 13.11, kl. 19.

Arr.: Filmklubben.

Studentsenteret, torsdag 13.11, kl. 21.

Arr.: Filmklubben.

Speilsalen på Kvarteret, onsdag 12.11, kl. 19.

Arr.: UgleZ.

SKYGGER I PARADISET

RINGENES HERRE - RELIGION ELLER RELIGIØST VERK Teglverket på Kvarteret, onsdag 12.11, kl. 1915.

Arr.: Studentersamfunnet.

IMPURE COMPANY/HOOMAN SHARIFI

S

DØDEN ER ET KJÆRTEGN

BIBELEN OG HOMOSYN

Teatergarasjen, onsdag 12.11, kl. 20.

«NO ER DET KRIG! KRIIIG!» D-Man koker av sinne. I alle de år D-Strict Rap Foundation har stått på barrikadene og kjempet for Bygdenorge med skarpladde hip-hop tekster og spisse beats, har de sjelden stått ovenfor en så alvorlig krise.

Helseministeren sitt forslag om å legge ned svært mange distriktssykehus har sjokkert alle rapperne og DJene i The Foundation.

Ikke minst deres ubestridte leder, som fosser videre: «Den dimlingen av ein skroting anar ikkje kva han gjer på, han er uskikka til jobben sin! Eg skal kidnappa han, ta han med meg inn på Hardangervidda, og stappa piggtråd langt opp i toaren på han, så kan han sjå kor kjekt det er med intense smerter og fleire timar til nærmaste anestesilege. Tvi!» Like etterpå stemmer han i med denne halvimproviserte kampsangen:

GATEGUTTER

USF, fredag 14.11 og søndag 16.11, kl. 19.

Arr.: Cinemateket.

HAMLET GOES BUSINESS USF, fredag 14.11 og søndag 16.11, kl. 21.

Arr.: Cinemateket.

HARDBOILED Studentsenteret, mandag 17.11, kl. 21.

Arr.: Filmklubben.

TOK PISIN

HGH Teglverket på Kvarteret, fredag 14.11, kl. 2230.

Arr.: ASF.

BONK Hulen, fredag 14.11.

Danseteateret, 12.11-15.11, kl. 1930.

Arr.: Jo Strømgren Kompani.

MUSIKK

TRIBUTE TO AC/DC: LOVE HUNGRY MEN

ONKEL SKRUE PÅ SOSIALEN

ARM

Storelosjen på Kvarteret, torsdag 13.11, kl. 1915.

Arr.: Studentersamfunnet.

Landmark, onsdag 12.11, kl. 21.

Arr.:Klubb Pilota.

Teknikerkroen, fredag 14.11.

Arr.: Bergen Teknikersamfund.

POPCORN

KLOSTER INC.

på Kvarteret, 14.11-21.11, kl. 1930.

Arr.: Immaturus.

Garage, onsdag 12.11.

CHEWY CHEWY ROCK´N´ROLL KLUBB

THUMBLEWEED FILM CALAMARI UNION

Teglverket på Kvarteret, torsdag 13.11, kl. 22.

Arr.: RF.

JERN&METAL

Speilsalen på Kvarteret, fredag 14.11.

Arr.: Mr. Tyggis.

IT MIGHT AS WELL BE JAZZ Helhus på Kvarteret, lørdag 15.11, kl. 21.

Arr.: Studentersamfunnet.

USF, onsdag 12.11, kl. 19.

Arr.: Cinemateket.

Garage, torsdag 13.11.

SILJE NERGAARD

Hulen, lørdag 15.11.

SOME CAME RUNNING

Teatergarasjen, torsdag 13.11 og fredag 14.11, kl. 22.

Arr.: Bergen Jazzforum.

CUMSHOTS

USF, onsdag 12.11, kl. 21.

Arr.: Cinemateket.

STUDENTKRO MED FILM

Garage, lørdag 15.11.

BLACKEYES (US) + I.O.U. Garage, fredag 14.11.

«Kropp over kapital» Eg vil sei nokre ord til Ministeren, han som har ansvar for helsa mi.

Det verkar som om du horar deg med Per Kristian Foss på si.

Kryssord

For du tviheld på dine kontantar, set aldri kropp over kapital.

Kreft er eit fag for børsspekulantar, er det då rart eg vert gal.

Men psykiatrien er underbemanna, så om eg vert gal, så går det meg ille.

Dei låser meg fast, elektrodar i panna og stappar i meg ei pille.

Og no legg du ned alle sjukehus som ikkje ligg midt i byn.

Eg tenkjer det gjev deg ein lykkerus å knusa eit samfunn som Stryn.

Gravide må køyra i timevis.

Eller føda på riksveg sju.

Mens du står der med ditt breie glis og seier: «Alt er bedre nu».

Peace out!

D-Strict nå også på verdensveven: www.ibi-ubu.com/d-strict/

På tur med Terje – Hallo, det er meg igjen her du, seier ei stemme på telefonen til Leikestoveredaksjonen. – Eg har fått alle dei bilda av Strøm Henriksen og Hermann som du ba om, du...

Ellers har vi greid å skaffe nakenbilete av heile bystyret, men dei trur eg vi skal bruke sjølv.

Vi skal prøve å presse dei til å gi alt land sør for stadion til Os kommune.

– Men..

– Og du Haavik. Det passar litt dårleg å lage heime hos-reportasje denne helga du. Det

viser seg at naboane ikkje skal til syden likevel, og dei har det med å stå i hagen å protestere når det kjem folk på besøk. Dei fann ut at det var vi som hadde bestilt billetten.

– Jamm..

– Og hugs at du ikkje må plapre om at den blekka di er FrP-eigd. Du har ikkje betalt kontingenten enno forresten. Men det kan du sleppe hvis du snart byrjar å trykke litt meir nakensnupper, hø, hø, hø... - Og Haavik?

– Eg heiter ikkje Haavik, kven er dette?

Terje..?

– Å f... Nei..! Eller.., det kan du ikkje bevise!

Leikestove gir deg

Sex i kvardagen: I dag: Mannlige kjønnsorganer

Vatnerett: 1: Dyr på garden 2: Dyr på garden 3: Dyr 4: Dyr på garden 5: Dyr på garden

Loddlengs: 1: Løysings samnamn Dyr på garden Send rett løysing til Leikestove Parkveien 1 5007 Bergen

Løysing Som plaster på såret sender vi no, noko forseinka, løysinga på kryssordet i nummer 23, innsendt av Arnold Svarteggen som går på medisin og skal verte doktor.

Løysing på kryssordet i nummer 26 «Kvinnl. kjønnsdel» var BRØD.

Klage Leikestoveredaksjonen har motteke mange klager frå lesarar som er vonbrotne over at det i førre nummer mangla kryssord. Grunnen til dette var at vi med våre små løyvingar frå SiB ikkje har hatt råd til å la kryssordansvarleg halde fram i stillinga.

Denne gongen er det Leikestoveredaktøren sjølv som har freista lukka som kryssord-lagar. Vi trur dette vil verte ei god erstatning for våre trufaste lesarar.

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206