Studvest 2003 19

STUDVEST ONSDAG 10. SEPTEMBER 2003 - NR. 19 - ÅRGANG 58 - WWW.STUDVEST.NO

No er tida komen for å la seg forme.

VEKE 37

Datatilsynet granskar SiB-praksis

Kongen slapp studentane

SiB har samla inn karakterutskrifter frå alle som har skrive bustadkontrakter i år. Bebuarane reagerer kraftig og no vurderer Datatilsynet om praksisen er i strid med personvernet.

Medisinstudentane fekk ikkje sjå kongen åpne det nye bygget deira. – Kven som helst skal ikkje kunne surre rundt når kongen er tilstades, seier Trygve Hillestad Informasjonsleiar i Hordaland politidistrikt.

SIDE 5

SIDE 4

Loppegalopp

Hvem er det egentlig som skal tjene på loppemarkedene? Du, arrangørene eller antikvitetshandlerne?

SIDE 9, 10 OG 11

UKA, ja!

Foto: Trond Sørås

Turbo-humor Trioen «Raske menn» skal skvise inn hundre sketsjar på under ein time i showet «The FastShow» på Ole Bull Teater.

– Tempo er veldig viktig for oss, hevdar dei ferske showstjernene frå Bergen.

SIDE 13

Tre uker i oktober er det UKA i Trondheim. Vi har programmet.

SIDE 14

2

SIDE 2 10. september 2003

ANSVARLEG REDAKTØR: Grunde Grimstad studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) NYHENDEREDAKTØR: 55 54 51 48 (Foto/Nyhende) Roald Ramsdal 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) KULTURREDAKTØR: Fax: 55 32 84 05 Camilla Krogli Hansen

NYHENDEJOURNALISTAR: Øyvind Lefdal Eidsvik

PARKVEIEN 1 5007 BERGEN www.studvest.no

Magnus Odéen

STUDVEST

FOTOREDAKTØR: Henrik Omtvedt Jenssen

Vidar Gudvangen Stine Helgesen

Rolv Christian Topdahl Marie Palm Linn Bratsberg Vemund Jensen

Bente Vatn Walter Wehus Silje Mundal Kristin Marie Berstad Jørgen Eide

KULTURJOURNALISTAR: Ingebjørn Bleie Bjørn T. Bøe Pål Hauff Hvattum Trude Løtvedt Gry Asp Solstad

FOTOGRAFAR: Anne Brun Mathias Danbolt Erik Reitan Mari Sundsbø Trond Sørås

Sigrid Hagerup Melhuus Eirik Meling Ingrid Sælensminde Marianne Lundanes

Lene Jøndahl Håkon Eikesdal

Fax: 55 32 97 99 annonse@studvest.uib.no

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag

GRAFISK UTFORMING: Ragnhild Thomsen Øystein Vidnes Tanja K. Haaland Trude H. Tenold Torill Henningsen

VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden

i eit opplag på 7000. Studvest

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30

vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan

FOTOSATS: Grafisk Forum

redaksjonelt ansvar.

TRYKK: Mediatrykk

Doktor Bamsegod

PASSER PÅ. Katarina Ekrem (6) følger vaktsomt med når kaninen hennes må gipses. – Nå må du sørge for at kaninen holder labben i ro, formaner bamselege Hans Morten Kristiansen.

På bamsesykehuset utføres medisinske mirakler.

Som å vekke en banan i pyjamas opp fra de døde.

Tekst: MAGNUS ODEEN magnus@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN henrik@studvest.no

Små lodne dyr som var blitt syke hadde tilgang til både dyktige bamseleger og det meste av moderne medisinsk teknologi da medisinerstudentenes humanitæraksjon, tradisjonen tro, inviterte byens barn og bamsene deres til sykehus på Torgallmenningen lørdag.

KANINENS SMERTEFULLE FERD.

Vi møter seks år gamle Katarina Ekrem og kaninen hennes som har kommet inn i mottaket. Hun forteller at kaninen sannsynligvis har brukket høyre forlabb etter et besøk hos fetteren.

På røntgenavdelingen kan bam2

selege Ann Kristin Jakobsen bekrefte mistanken, og viser Katarina bildet av den brukne labben. Etter at de har forsikret seg om at kaninhjertet slår, får kaninen en sprøyte med noe å sove på, før kirurgene tar over.

KANINKIRURGER

Hans Morten Kristiansen og Tor Even Bø sørger for at kaninen får ekte gips på skadestedet.

– Nå må du sørge for at den ikke hopper på en uke, og spiser masse salat og grønnsaker. Så kan du ta av gipsen om en uke, forteller Tor. En lettet seksåring kan ta med seg sin nyopererte venn hjem til rekonvalesens.

TIL AKUTTEN

Neste pasient er i kritisk tilstand.

Hjertet til bananen i pyjamas slår ikke! Ambulansen frakter raskt pasienten til John Espen Gjøen på akutten.

– Den er helt gul! fortviler én.

– Ein shot te! brøles det, og voltene strømmer igjennom den livløse bananen. Endelig finner de pulsen, og roer seg ned med selvssikre tvglis. Vår venn i pyjamas slipper å bli banansplitt denne gangen også.

Bare ett dyr håper medisinstudentene ikke overlever årets aksjon.

Den fryktede parasitten Guineaorm, som skal utryddes ved hjelp av innsatsen til bamselegene og resten av medisinernes humanitæraksjon.

EIN SHOT TE. John Espen Gjøen og resten av ER teamet kjemper for et bananliv i pysjamas.

L LEIAR

10. september 2003

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN

STUDVEST FOR 25 ÅR SIDEN

Universitetet skal bli sunnere. Fra nyttår blir det innført røykeforbud i mesteparten av lokalene på høyden. Størst konsekvens vil forslaget få for røyking på private kontorer, og forbudet vekker som ventet reaksjoner. - Det ligger et visst hysteri bak dette forslaget. Jeg respekterer at man vil ha strenge bestemmelser for røyking på fellesarealer og i lesesaler og auditorier. Men det går en grense ved private kontorer, og for min del blir det ikke aktuelt å innføre røykestopp på eget arbeidsrom. Det sier amanuensis Asbjørn Strandbakken på juridisk fakultet. (Fra artikkelen «Røykere får svi», Studvest nr. 10, 8. september 1993)

Natt til tirsdag i førre veka blei Oktoberbokhandelen i Bergen forsøkt sprengt i lufta. Sprengninga i Tromsø i vinter er ikkje lenger nokon enkeltståande episode.

Minst ti menneskeliv stod i fare. Uansett om det er nynazistiske grupper eller einskildpersonar som står bak, er eit slikt attentat ei fascistisk handling. Det er facistiske metodar å gå til åtak på politiske motstandarar med dynamitt. (Fra artikkelen «Mot terrorisme, Forsvar ytringsfriheten», Studvest nr. 13, september 1978)

Play that country music...

Det er to år sidan 11. september. Då vart USA for alvor vekte opp av den sjølvtilfredse dvalen sin. Dei vart tvinga til å sjå at dei er ein del av verda likevel, sjølv om dei er beskytta av store hav mellom seg og land som kan utgjere nokon reell trussel.

Den jamne innbyggaren i USA har ikkje ord på seg for å vere særleg interessert i anna enn sitt eige land.

Når han refererer til «The World» meiner han gjerne nettopp USA. I staden for å forsøke å finne årsaka til dette store hatet mot seg, gjer USA det motsette: Grev seg ned og sender det dei har av væpna personell mot nokon som kanskje kan ha hatt noko med terroristane å gjere, eller i det minste har same hudfarge. Og det er klart; noko må styresmaktene gjere for å halde på opinionen.

Det er ingen tvil om at terrorangrepa 11. september 2001 forårsaka store menneskelege lidingar. Men USA vil ha resten av verda til å tru at dette er det viktigaste som har skjedd i nyare historie. Det er det ikkje. USA har vore, og er framleis, den direkte årsaka til større menneskeleg liding enn åtaket på tvillingtårna i New York. Det skulle vere nok å nemne Vietnam, IranContras og 11. september 1973 . Årsaka til at vi lar oss lure, er at USA er så forbaska flinke til å marknadsføre seg sjølv. Skjer det noko i USA gjer dei straks sitt beste for få oss til å tru at dette er det verste som har skjedd i heile verdshistoria. Og her på berget oppfører både media og styresmaktene seg som om det verkeleg var tilfelle.

Foren eder! Øverst på denne sida vil vi framover by vi på eit gjensyn med Studvest for nokre år sidan. Mest frå 70talet, tiåret då samnorsken herja vilt i avisspaltene, Studvestredaktør Matz Sandemann frå NHH var sjefsraddis, og folket i Kina og arbeidarane på Bergen mekaniske verkstad (BMV) var eit viktig anliggande for studentane i Bergen.

Og medan enkelte har hendene fulle med å bortforklare at dei støtta Pol Pot og andre torturistar, kan vi andre sjå tilbake på dette tiåret med ein viss ironi og humor. Velkomen til Studvests mest blodraude periode.

Suspekte studentar Det var nytt for oss at studentar og dei parkerte syklane deira, utgjer slik ein grassat risiko for viktige personar - til dømes kongen - ved opning av nye forskingsfløyer - til dømes den på Haukeland.

Dette har forskarar og undervisningspersonell teke konsekvensen av, og låser seg inn bak tjukke dører med kodelås, så studentane må bruke e-post for å kome i kontakt med dei. Sjølv med id-kort, er det aldri godt å vite kva studentane kan finne på.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest skal vere ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis

Studentvalgflesk og suppevalg KOMMENTAR I Studvests nylige partiutspørring rant det over av valgflesk; samtlige lovet studentene nye boliger i fleng om de fikk stemmene deres ved høstens valg. Varsellampene blinker når vi hører slikt i valgkamptider. Dette er lokalpolitikere som har lite penger å rutte med. Boliger har studentene blitt lovet før, men en bred enighet fra FrP til RV er bemerkelsesverdig. Enigheten er klar og det lover bra.

Bolig vil også bli en stor sak i studentrådsvalget senere i høst.

Ved valget forrige høst okkuperte Bergen Boligaksjon seg frem til kontorene til NSUs arbeidsutvalg i Bergen. De lovte å kun jobbe med boligsaken - deres mål var å få sosial boligbygging opp på dagsorden.

Nå har de sittet i kontorene i godt over et semester og har høstet mye kritikk for sitt arbeid. De sa tidlig at saker som «Kvalitetsreform» og nytt studentsenter skulle andre jobbe med, Boligaksjonen ville bruke sin tid på boligsaken. De organiserte også studentstreik og demonstrasjon mot krig i Irak. Selv om krigsmotstanden var stor på Høyden, mente mange at krig ikke var noe for studentpolitikere, i hvert fall ikke for dem som har verv. Det siste de fikk på pungen for var å

ønske høstens nye studenter velkommen med en «Håndbok for husokkupanter». - De oppfordret til ulovligheter, var en mening som gjengikk i mediene.

Boligaksjonen er omstridte, men arbeidet deres blir lagt merke til.

Sammenliknet med tidligere arbeidsutvalg i NSU-Bergen og NSUlag rundt om i landet er representantene fra Boligaksjonen nærmest unike. NSU er tradisjonelt et uklekkingssted for kommende Ap- og Høyre-politikere, mer opptatte av

ters meninger.

Her er Boligaksjonen noe nytt, de er studenter og andre unge som organiserer seg, og de har et klart mål. Det var enkelt for dem å vinne valget til studentrådet, engasjementet hos de andre partiene var labert som det pleier å være. I år har Boligaksjonen vist at man kan få innflytelse om man jobber målrettet for det, og dette bør alle som har tenkt å stille til valg merke seg.

Boligaksjonen stiller mest sannsynlig ikke til valg igjen, deres ensi-

«Det er fristende å kalle det for et supperåd; noen dagsordenfunksjon har ikke NSU-Bergen pleid å ha.» formaliteter og politisk korrekthet enn innhold i politikken. Det er fristende å kalle det for et supperåd; noen dagsordenfunksjon har ikke NSU-Bergen pleid å ha.

Det ville være en klar forenkling å si at Boligaksjonens arbeid i og utenfor NSU er den eneste grunnen til at boligbygging er blitt viktig i lokalvalget, men vi bør ikke undervurdere deres påvirkning.

Studenter som virkelig har engasjert seg i politiske saker som angår dem har det lenge vært lite av, vi har med rette blitt kritisert for å være en sytende gruppe uten klart engasjement. Partipolitiske lister har ikke vært en god nok kanal for studen-

dige fokus på bolig ville heller ikke ha vært bra for studentene i lengden. De som overtar NSU-kontorene neste år bør ha lært av deres engasjement. Det bør bli litt trykk rundt valgkampen, forhåpentligvis har Boligaksjonens inntreden gjort at litt flere er blitt interessert i studentpolitikk. Den eneste måten å få folk til å stemme på, er å vise at kandidatene faktisk er interesserte i å gjøre en jobb for studentene.

Vi trenger ikke et nytt supperåd.

S EIRIK MELING/eirik@studvest.no Er tilknytta Studvests nyhenderedaksjon.

3

N

NYHENDE

RINGENES HERRE-FORELESNING

UIO FÅR IKKE GODKJENT REGNSKAP

NTNU i Trondheim har filmen Ringenes Herre: To tårn som en del av ex.fac. undervisningen på historisk-filosofisk fakultet, forteller Adresseavisen.

Fakultet tror filmen kan bidra til å myke opp starten på studenttilværelsen for nye studenter. Over 200 studenter hadde møtt opp til forelesningen hvor filmen ble vist. - Jeg tror det blir lettere å huske pensum når vi kan relatere det til filmen, sier en av studentene til avisa.

Universitas forteller at Riksrevisjonen ikke har godkjent regnskapet til Universitetet i Oslo for 2002. Grunnen er usikkerhet rundt viktige poster i budsjettet og store svakheter i den interne kontrollen av lønnsutbetalinger og innkjøp. – Dette er ingen morsom situasjon, men heller ingen situasjon vi ønsker å dramatisere, uttaler fungerende universitetsdirektør Inger Stray Lien på en pressekonferanse.

10. september 2003

Big-Brother på Fantoft SiB vil kreve karakterutskrift av alle sine beboere. Datatilsynet vurderer nå om ordningen krenker personvernet.

Tekst: EIRIK MELING eirik@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN henrik@studvest.no

I mars i år startet Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) å kreve karakterutskrift fra alle beboere som tegner ny kontrakt, for å bevise at de er fulltidsstudenter. Utskriften ble lagret i SiBs arkiv over alle beboerne.

– Det er greit å sjekke at det er studenter som bor i boligene, men å kreve slik sensitiv informasjon av alle er håpløst, sier Olav Handeland, hovedtillitsvalgt ved Alrek studentboliger. Han karakteriserer ordningen som unødven-

dig og krenkende.

Etter klager fra beboerne og deres tillitsvalgte la SiB ordningen på is fra i forrige uke av, men ønsker å innføre den igjen fra nyttår av hvis de får Datatilsynets godkjenning.

–MANGE KLAGER

Hans Rohde, fungerende boligdirektør i SiB synes ordningen fungerte bra.

– Vi trenger en ordning som forteller om studentene har en god nok studieprogresjon.

Semesterkort forteller kun at en har betalt semesteravgift, våre beboere skal ha studie som hovedbeskjeftelse, forteller Rohde.

– Vårt reglement inneholder krav om dokumentasjon og vi mente det gav hjemmel til å kreve karakterutskrift. Etter alle klagene

fant vi ut at vi ville sjekke med Datatilsynet og vi har avsluttet ordningen foreløpig, sier han.

I et møte med de tillitsvalgte ved studentboligene forrige tirsdag beklaget Rohde at SiB innførte ordningen uten skikkelig klarering.

Av samskipnadene Studvest har vært i kontakt med er det kun SiB som mener at de trenger karakterutskrift fra alle beboerne. I Oslo og Trondheim baserer en seg på semesterkort, men ber beboere som har bodd lenge om å dokumentere at de fortsatt er fulltidsstudenter.

- Det er klart at vi nå vurderer andre ordninger, men vi mener at stikkprøver ikke holder i stor skala, avslutter Rohde i SiB. S

STINKER. - Det stinker, sier Olav Handeland, hovedtillitsvalgt ved Alrek studentboliger, om ordningen med å kreve karakterutskrift av alle SiBs beboere.

Kongen kom Forrige måndag vart Bergens nye praktbygg opna.

Foran 200 inviterte gjestar opna kong Harald Bygg for biologiske basalfag (BBB). Men studentane blei haldne langt unna.

Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no Foto: HÅKON EIKESDAL hakon@studvest.no

- Vi vart møtt av politiet 100 meter før inngongen til BB-bygget, og fikk høyre at all undervisning var avlyst.

Vi fekk ikkje kome inn eller vere i nærleiken, seier Tomas Sørbø og Vegard Vevatn. Dei er begge medisinstudentar på fyrste året, og blant dei som fekk merke best at kongebesøket ikkje var meint for studentar: • Lesesalar både på BBB og Haukeland var stengte.

• Gangtunellen mellom Haukeland og BBB var stengt.

• Kantina, der kongen og hans føl-

gje fekk servert koldttallerken seinare på dag, var stengt.

Andre studentar Studvest har snakka med, tykkjer ikkje den totale utestenginga var særleg bra handtert. Mellom anna fekk mange ikkje tilgong til bøkene i bokskapa sine, og haukelandområdet var overfylt av svoltne studentar.

Sørebø tykkjer det er pussig at kongen ikkje fekk møte studentar under opninga.

- Vi er jo skuffa, det hadde vore naturleg at studentar fekk vere med.

Det er jo her vi er, seier han.

BERRE DEI UTVALDE

BB-BYGGET Bygg for biologiske basalfag (BBB) vart offisielt opna av kong Harald sist måndag, men har vore i bruk sidan mai.

Største «leigetakar» er Dei prekliniske institutta, som aleine tar opp fem etasjer. Mykje av aktiviteten til Psykologisk fakultet og Odontologisk fakultet føregår også på BBB. Bygget er rekna for å vere det mest teknisk avanserte i Noreg etter Rikshospitalet. Statsbygg har jobba med bygget sidan 1998.

4

- Dei som var inviterte, sat i styrer og utval tilknytta bygget, seier Johs. Teigland, direktør ved Medisinsk fakultet. Sjølv var han blant dei 200 utvalde, saman med universitetsstyret, representantar for tilsette, og styrer i ulike helseføretak. Åtte studentar fekk gleda av å sjå kong Harald opne bygget, to frå Universitetsstyret og to frå kvart av fakultetsstyra som held til i bygget.

Stenginga av lesesalane ynskjer han ikkje å kommentere.

- Ikkje for kven som helst Fakultetsdirektør Teigland tykkjer ikkje studentane har mykje å klage over.

ØNSKER VALGLOKALER PÅ UNIVERSITETENE

DYRT SOM PRIVATIST

SV oppfordrer universiteter og høyskoler til å arrangere egne «forhåndsstemmedager» for å få opp valgdeltakelsen blant studenter, melder Dagsavisen. I år er antall forhåndsstemmer svært lavt. - NTNU i Trondheim arrangerte en slik dag med svært god effekt. Rundt 1.000 studenter benyttet anledningen. Dette er flere forhåndsstemmer enn hele Tromsø by har levert til nå, forteller Bård V. Solhjell, partisekretær i SV til avisa.

Privatister må betale opptil 18.000 kroner for å ta eksamen. Utdanningsdepartementet har bestemt at privatister som tar universitetsutdannelse ikke skal få studielån eller stipend. Flere Stortingspolitikere protesterer nå mot ordningen, ifølge Dagsavisen. - Det er helt uhørt at gebyret for privatister nå blir gjenstand for butikk på den enkelte høyskoler og universiteter. Her snakker vi om folk som tar sin utdanning som privatist fordi de ikke har mulighet til å følge ordinære forelesninger, sier Magnhild Meltveit Kleppa (Sp), leder av kommunalkomitéen på Stortinget til avisa.

-studentane kasta ut

Fem på BB-bygget 1. Kva syns du om at studentar ikkje fekk vere med då kongen opna BBB? 2. Ville du ha vore med på opninga om du fekk lov?

SUSANNA PROKES

Tannlegestudent 1. Litt urettferdig, bygget er jo for oss, så vi burde fått sett kongen. Alle burde fått bløtkake, ikkje berre Harald.

2. Om eg fekk kake, så. Ja, eg hadde nok kome. ØYSTEIN M. AASEN

Medisinstudent 1. Heilt håplaust. Det er vi som skal vere i bygget.

2. Ja. Det hadde vore kult å sjå kongen.

HÅVARD SKYTTERHOLM

Medisinstudent 1. Forståeleg, sidan det var mange andre som skulle verer med. Dei var sikkert viktigare enn oss.

2. Ja, klart. Harald er jo konge.

HIT. Lenger kom ikkje medisinstudentane Vegard Vevatn (t.v) og Tomas Sørbø då kong Harald skulle opne bygget deira. Det sørga politiet for.

UNODA AMANDA CHAKALISA

- Alle 4000 med tilknytting til dette bygget kunne ikkje ha vore med, det er umogleg, seier han og viser til tryggleiksreglar frå politiet.

Informasjonsleiar i Hordaland politidistrikt, Trygve Hillestad, forsikikrar at det ikkje var studentar i seg sjølv poliet var ute etter. Det var, som med andre kongebesøk, menneskje som ikkje hadde noko der å gjere.

- Kven som helst skal ikkje kunne surre rundt når kongen er tilstades, seier han.

kongen, sjølv utan invitasjon. Ho og fleire andre kunne sjå opninga frå ein balkong i sjette etasje. Ved å seie at ho jobba på BBB, sneik hovudfagstudenten seg gjennom politisperringane. Saima Butt, også hovudfagsstudent, var meir uheldig og kom ikkje forbi politiet.

– Å ikkje kome inn var det mest provoserande. Eg fekk beskjed frå politiet om å kome meg ut av vegen, for kongen skulle kome.

Gjerulfsen «det naturleg å ha noko meining» om kongen var misnøgd med å ikkje møte studentar under opninga. Planlegginga av seremonien tok heller ikkje Slottet del i. Det gjorde derimot universitetsdirektør Kåre Rommetveit.

- Eg kan skjønne at mange studentar har reagert på at dei ikkje kom inn, men så var heller ikkje plasstilhøva dei beste, seier Rommetveit. S

Medisinstudent 1. Litt teit, BBB er for studentar. Det hadde vore betre om vi kunne ha vore med.

2. Ja, eg ville gjerne ha sett den offisielle opninga.

INGRID OPSHAUG

Tannlegestudent 1. Veldig kjipt, tryggleiken tar overhand.

2. Ja, hadde venta lenge på at bygget skulle opnast. Det var artigt at kongen kom.

– SER POENGET SÅG HARALD FRÅ BALKONGEN

Cecilie Totland var blant dei som såg

Ved Det kongelege slott finn ikkje informasjonsrådgjevar Sven

- Europas høyeste leiepriser Høyre vil lage prisindekser for å forhindre overpriser på leiemarkedet. Boligaksjonen vil ha regulering.

ROALD RAMSDAL roald@studvest.no

– I Norge lønner det seg å eie, ikke å leie, mener professor Arild HoltJensen ved institutt for geografi.

Jensen mener det skyldes at eiendomsskatten er svært lav sammenliknet med andre Europeiske land,

samtidig med at det offentlige ikke gjør noe for å påvirke prisene.

Han har ledet et stort forskingsprogram som kartlegger boligsituasjonen i Europa. I andre nordiske land er det en stor kommunal boligsektor som leier ut lavere enn markedsleie.

Til sammenlikning er det fire pro-

sent kommunale boliger i Norge.

På torsdag skal norsk boligpolitikk debatteres i Studentersamfunnet.

Ståle Holgersen, som har vært i mediastorm etter Bergen Boligaksjons utdeling av «Håndbok for husokkupanter» kommer. Det samme gjør Audun Lysbakken og Roger Iversen, Høyres politiske rådgiver i Kommunaldepartementet.

Sistnevnte er ikke enig med HoltJensens dystre bilde.

– Jeg føler at dagens leiepolitikk

fungerer godt, sier han. Iversen er imidlertid klar over at det er vanskelig å komme inn på leiemarkedet for grupper som nye studenter. Han foreslår å bøte på dette ved å utarbeide mer informasjon og lage prisindekser for å forhindre overprising på leiemarkedet.

Holgersen ønsker imidlertid mer drastiske virkemidler.

– Bolig er en menneskerett som ikke kan overlates til markedet, sier han. Holgersen ønsker at leien skal

bestemmes av en husleienemd og henviser til politiske virkemidler fra etterkrigstiden.

– Da fantes det flere særdeles bra virkemidler for å sikre en sosial boligpolitikk. Lov om boligformidling forhindret at hus ble stående tomme. Siste krumtappen var fjerningen av husleienemda i år 2000, forteller han. Idag mener Holgersen boligmarkedet mest minner om et arbeidsmarked uten fagforeninger. S

5

N

NYHENDE

HJERNEFLUKT

SYKEPLEIERE PÅ STRYKTOPP

I følge NRK er det vanskeligere enn noensinne for nyutdannede akademikere å få seg jobb i Bergen. Hvert år uteksamineres det 2.500 studenter fra universitetet og høyskolene i byen. Kun 40 prosent av studentene mener det finnes interessante jobbmuligheter i området og blir boende. - Bildet har blitt mye mørkere det siste året. Eller kanskje de to siste årene, slik at det nå er vanskeligere enn noensinne, mener Rønnaug Tveit ved Karrieresenteret.

På eksamen i anatomi og fysiologi ved Høyskolen i Buskerud strøk hele ni av ti sykepleierstudenter melder Drammens Tidende. Dekan Inger M. Holter ved høyskolen anser strykprosenten som et kvalitetstegn. - Ingen av oss ønsker vel å møte sykepleiere som ikke vet hvordan hjertet fungerer, hvordan hjernen fungerer, hvordan leveren fungerer eller nyrene fungerer, sier hun til DT. Det har aldri tidligere vært en tilsvarende strykprosent ved høyskolen.

10. september 2003

Studentboliger reiser seg på Gyldenpris Bergen har dårligst dekning på studentleiligheter i Norge. Men nå bygger studentsamskipnaden ihvertfall noen nye boliger på Gyldenpris.

Tekst: VEMUND JENSEN vemund@studvest.no Foto: MARI SUNDSBØ mari@studvest.no

Omkring 2.800 hybelenheter står til bergensstudententenes disposisjon gjennom Studentsamskipnaden.

Omtrent en hybel til hver tiende student, viser nye beregninger gjort av Norsk Studentunion. De resterende 90 prosentene er prisgitt det private leiemarkedet.

Med dét er Bergen dårligst stilt av de fire universitetsbyene i Norge og regjeringens mål om 20 prosents dekning av markedet for studentboliger fremdeles en god del spadestikk unna.

NYE SPADESTIKK

Men fra neste høst blir det litt mer husrom. På Gyldenpris startet Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) byggingen av nye studentboliger i juli. Fire etasjer til den nette sum av 72 millioner kroner.

Det blir to kollektiver i hver

etasje med plass til fem og seks personer og ellers 17,5 kvadratmeters hybler med kjøkken og bad.

Eiendomssjef i SiB, Frank Inderøy, anslår en leie på 3-4.000 kroner per hybel. Sannsynligvis kan du søke om plass allerede til våren med håp om å bli en av 157 heldige.

VIL HA FLERE BOLIGER

Samskipnadens neste byggeprosjekt er sannsynligvis 40-70 familieleiligheter på Fantoft. Men det ligger ihvertfall to år frem i tid og avhenger av tilskudd over statsbudsjettet og hva som skjer med bybanen, som har en planlagt trasé over Fantoft.

- Det er fornuftig å bygge flere leiligheter og vi har langt igjen til vi er oppe på nivået i Oslo.

Samskipnaden bør ha så mange boliger at vi kan påvirke leieprisene i markedet. Men hvor grensen går er vanskelig å si, sier eiendomssjef Inderøy.

HALVFERDIG. Dette blir utsikten fra de nye studentboligene på Gyldenpris fra og med neste høst.

Kjære skribenter, forfattere, stipendiater, masterstudenter, andre studenter og ansatte ved utdanningsintitusjonene i Bergen. Dere er mange og kunnskapsrike. Innboksen vår burde flomme over av forslag til kronikker. Slik er det ikke.

STUDVEST trenger kronikker!

En kronikk skal på en forståelig måte gi leserne et innblikk i et emne som forfatteren har mer enn gjennomsnittlig kunnskap om. Kronikken skal gjøre leseren klokere og kanskje også utløse debatter. Den må inneholde et budskap, nye opplysninger, eller godt begrunnede forslag. En god kronikk skal ha en stemme og et personlig blikk på verden.

Trykte kronikker honoreres med kr. 500.Har du spørsmål om det å skrive kronikk? Eller har du allerede en kronikk på lur?

Ta kontakt med kulturredaktør Camilla Krogli Hansen på camilla@studvest.no eller tlf. 55 54 52 21.

6

NEWS STUDENTS KICKED OUT AS KING ARRIVES

Last Monday the king arrived to open the new Bygg for biologiske basalfag (BBB). 200 invited guests were present while students were kept away.

- Police «greeted» us one hundred meters from the building’s entrance. We were told that all teaching had been cancelled. We couldn’t get in or stay in the vicinity, says first-year medical student Tomas Sørbø.

For example, study halls and the canteen were closed.

Other students Studvest has talked to, feel the same way.

Johs. Teigland, who manages the Faculty of Medicine says the invited guests hold various positions within the medical community.

Teigland doesn’t think students have reason to complain. - All 4.000 who are associated with this building could obviously not have attended, he says.

BIG BROTHER AT FANTOFT

The Student Welfare Organization (SiB) intends to require transcripts of tenants’ scholastic performances. This March, SiB initiated the practice to ensure that new tenants really are full-time students.

- Wanting to make sure that those who inhabit the residences really are students is reasonable, but asking for such information from everybody is hopeless, says Olav Handeland, who is main spokesman at Alrek students’ home.

SiB has temporarily suspended the practice after complaints from tenants and their representatives.

NEW STUDENTS’ HOUSING

Bergen has the lowest rate of students’ housing in Norway. Now there are some new ones being built at Gyldenpris. Today the Student Welfare Organization (SiB) has 2.800 housing units available for students today. That’s one room for every ten students.

The government’s goal is a rate of 20 percent.

The new building has a budget of 72 million NOK. The construction of the four floors started this July.

At a cost of 3-4000 NOK a month 157 students will be accommodated from next spring.

ALEXANDER KEMP

T TEMA

NSU-STØTTE TIL IRANS STUDENTER

KLINEPRESS PÅ NHH

Landstyret i NSU har vedtatt å gi sin støtte til studentene i Iran sin kamp for fred, frihet, demokrati og menneskerettigheter. Bakgrunn for resolusjonen er blant annet myndighetenes harde behandling av studentdemonstrasjonen i 1999, hvor flere tusen studenter ble arrestert og et titalls studenter drept. Flere av disse sitter fortsatt fengslet. I juni i år blusset studentdemonstrasjonene opp igjen, og er de mest omfattende demonstrasjonene siden revolusjonen i 1979.

Førstekullsstudentene ved NHH ville ikke kline med medlemmer av Klubb- og kulturutvalget (KKU) og hverandre, og ble skjelt ut som utdugelige tapere, ifølge K7 Bulletin.

Studentene forteller til avisa at de ble kalt pyser og feiginger. KKU sier at de ikke husker episoden som skal ha funnet sted under pub til pub runden som ble arrangert som en del av førstekullsuka. Under konkurransen ble det delt ut poeng til lagene som ville «kline med KKU», forteller leder av KKU, Christoffer Mathiesen.

10. september 2003

Revolusjonen i studentrådet Da kommunalministeren for to år siden ble dekket av bløtkake, kastet Boligaksjonen seg bokstavelig talt inn i rampelyset. Hvordan kunne en liten gruppe aksjonister på så kort tid få så stor innflytelse på studentpolitikken i Bergen?

Tekst: INGRID SÆLENSMINDE ingrid@studvest.no Arkivfoto: LARS M. HOLAND og SVEINUNG BOKN

April 2001: Under et besøk i Bergen får kommunalminister Sylvia Brustad en stor bløtkake midt i ansiktet. Kakekasterne, som kaller seg Bergen Bløtkakebrigade, ønsker å sette boligpolitikk på dagsorden.

Statsråden politianmelder saken.

– Politikerne mangler humor, klager Tine K. Rem, også kjent som Bente Beckstrøm Fugleseth i Boligaksjonen til NTB. Ministeren hadde aldri hørt om aksjonen for mer sosial boligbygging. Halvannet år senere har aksjonistene fått mer innflytelse enn noen kunne ane. Fra å være en liten oppviglersk gruppe studenter har Boligaksjonen fått rent flertall i Studentrådet.

Bygget har stått tomt et års tid. Nå gjør fire studenter huset om til sin egen bolig.

Husokkupantene opplever snart en massiv mediedekning.

Universitetet leier inn securitasvakter som skal hindre flere i å komme inn i huset, og okkupantene mister tilgangen til strøm og vann. Før aksjonistene etter ti dager blir fjernet av politiet, har de rukket å få både støtte og motstand. En av dem som applauderer er styreleder i Studentsamskipnaden (SiB), Sveinung Fjose.

– Det er ufattelig arrogant av universitetet å la fire store villaer på Nygårdshøyden stå tomme. Nå må de se til å stille dem ledige for SiB slik at vi kan leie dem ut, krever Fjose.

FJERNET AV POLITIET

LENINHØYDEN

I ly av mørket bryter noen seg inn i Sydneshaugen 10, en av Universitetets bygninger på Nygårdshøyden. Det er natt til mandag femte mars, to måneder før kommunalministerens ufrivillige møte med bergenske kakekastere.

I begynnelsen av november 2002 er det igjen aksjonister inne i Sydneshaugen 10. Kort tid tidligere har Bergen Boligaksjon gjort det kjent at de skal stille lister ved nesten alle fakulteter i Studentrådsvalget. I valget, med en

MANDAT TIL OKKUPASJON. Mars 2001 var Anne-Kathrine Vabø og Helene Skoge Johnsen med på å okkupere Sydneshaugen 10 til stor oppmerksomhet fra media. Halvannet år senere troner Bergen Boligaksjon på toppen av studentdemokratiet. oppslutning på 7,8 prosent, oppnår husokkupantene rent flertall i Studentrådet. Magnus Jensen, formannen i Høyres Studenterforening,er fortvilet.

– Det er så blodrødt som det kan bli. Nå kan vi gjeninnføre Leninhøyden. Jeg kan ikke annet enn å kondolere til studentene i Bergen, sier Jensen.

– REIN AKTIVISME

NYTENKNING. Fem studenter på tre parkeringsplasser. I vår viste Boligaksjonen bergenserne alternativ boligbygging sammen med arkitekter og kunststudenter.

Med aksjonistene på plass blir boligpolitikk eneste kampsak i Norsk Studentunion (NSU) i Bergen. Geir Mjaavatn og Ståle Holgersen annonserer at de vil styre nye aksjoner fra kontoret til NSUs arbeidsutvalg.

– Vår arbeidsmåte er rein aktivisme, sier Mjaavatn. Verken han eller Ståle Holgersen vil kommentere om de har vært med på husokkupasjon under valgkampen. Dette skjer kort tid etter en Studvest-reportasje om husokkupantene Geir og Ståles innbrudd i Sydneshaugen 10.

Det blir snart klart at NSUBergen er på kant med resten av organisasjonen. På NSUs landsting i april sender Boligaksjonen bare sivilarbeideren sin, Kristoffer JulLarsen, som møter humring fra salen. Michael Brøndbo i NSU-Oslo er en av dem som smiler.

– Pampeveldet i NSU kan ha godt av å få seg en smekk, selv om de fleste her mener at Boligaksjonen består av en gjeng merkelige folk med merkelige meninger, hevder Brøndbo.

ET BOLIGSTUNT

Samtidig stabler en kranbil tre anleggsbrakker på en liten parkeringsplass på Nøstet. Aksjonens drømmeprosjekt er i ferd med å ta form, i samarbeid med blant andre studenter fra Bergen Arkitektskole og Kunsthøgskolen. Fremfor mange fremmøtte demonstrerer de hvordan boliger kan bygges både miljøvennlig og plassbesparende.

Prosjektet er en suksess.

Imidlertid er Boligaksjonens prioritering av saker svært omstridt. Når aksjonen i august deler ut «Håndbok for husokkupanter» til nye studenter i Grieghallen, når debatten om bruken av NSUs penger nye høyder.

Andre studentpolitikere kritiserer aksjonistene å nedprioritere alt annet enn boligspørsmål, for eksempel hvordan Kvalitetsreformen påvirker studentenes hverdag. At alle partier kjører frem studentboliger som et tema i valgkampen, tyder likevel på at Boligaksjonen har oppnådd det de ønsket: å sette studentenes bofor-

hold på dagsordenen

Kritisk valgforsker – Et skrekkscenario på et mulig fremtidssamfunn, bryter Frank Aarebrot ut i telefonen når Studvest ber ham om å karakterisere hvordan Bergen Boligaksjon har kommet til makten.

Han mener det ikke er noen kunst å sikre seg makt så lenge valgdeltakelsen ligger under 10 prosent.

- Dette er som om en bygdeliste hadde fått rent flertall i et kommunevalg, sier valgforskeren.

DETTE ER SAKEN – I fjor sikret Boligaksjonen seg rent flertall i Studentrådet, det høyeste organet til studentene ved Universitetet i Bergen. Dermed skaffet de seg alle fire plassene i arbeidsutvalget til Norsk Studentunion i Bergen, som velges av Studentrådet pluss representanter fra Kunsthøgskolen i Bergen og Bergen Arkitektskole.

– I høst er det nytt valg den 22. og 23. oktober.

Tidligere har Bergen Boligaksjon sagt at de kun ville sitte i ett år. Den 1. oktober blir det klart om de stiller igjen.

– I fjor var valgdeltakelsen ved studentrådsvalget 7,8 prosent.

7

K

KULTUR 10. september 2003

«ONDSKAPENS HOTELL» OG BÅRD TUFTE? Ikke vet vi, men faktum er at i en scene i Hilde Heiers «Lille Frøken Norge» blir en dør hogd ned med øks, med tilhørende skrik og tænders gnidsel. «En annerledes barnefilm» er den kalt, med uvante skuespillere og en annerledes historie. Ballettdanser Ingrid Lorentzen er en smått fallert Frøken Norge som drømmer om å se sin datter vinne en skjønnhetskonkurranse for barn.

Bård Tufte Johansen spiller en seriøs og omsorgsfull far, svært forskjellig fra hans vanlige karakterer.

Bård er en travel mann i disse dager. Torsdag 11. september starter det nye tv-programmet med Harald Eia og Atle Antonsen, «Ut i vår hage», og dagen etter er det premiere på «Lille Frøken Norge». Det har vært veldig annerledes å lage film.

spille alt selv, som vi gjør på tv. Jeg blandet meg i regien én gang. Da stoppet Hilde hele opptaket, tok meg med opp på loftet, og gjorde det klart at dette måtte ikke skje flere ganger.

– Og så er det så mye som står på spill, økonomisk og kunstnerisk. Det var litt godt å komme tilbake til trygge, gamle NRK etterpå.

– Det var en stor overgang fra å skrive, regissere og

Politisk performance I en måned skal George W. Bush og Kristin Krohn Devold spre radikale politiske budskap fra en seng. Med seg har de Kjell Magne Bondevik, og 216 politiske aktivister.

– Vi ønsker å kommentere USAs aggressive politikk, forklarer Toril Goksøyr, den ene halvdelen av performancegruppen GM Salong.

Representanter for Rød ungdom, Rosso, Attac og Sosialistisk Ungdom skal delta i performancen. De skal formidle sine egne standpunkt til publikum, sittende i en stor seng iført masker av George W. Bush og Kristin Krohn Devold, og med en dukke av Bondevik liggende i mellom seg.

– Et radikalt politisk budskap fra Bush og Krohn Devold er oppsiktsvekkende. Kontrasten mellom det aktivistene sier og gjør, og hvilke signaler masken sender ut, er viktig. Vi håper det skal sette i gang tanker hos publikum, sier Goksøyr.

Performancen bygger på Yoko Ono og John Lennons protest mot Vietnamkrigen i 1969. Som en punktdemonstrasjon for fred holdt Lennon og Ono sengen i en uke. Midt i mellom seg hadde de Onos datter Kyoko. I GM Salongs performance er John Lennon byttet ut med Bush, Yoko Ono med Krohn Devold, og Kyoko har blitt til en 80 centimeter høy dukke av Kjell Magne Bondevik.

– Konseptet ble utviklet etter hvert som USA invaderte Irak og vi så den passive hold-

ningen til det offisielle Norge. Vi demonstrerer mot USAs aggressive politikk og Kristin Krohn Devolds amerikavennlighet. Dukken av Bondevik symboliserer at norsk utenrikspolitikk er i lommen på USA, forklarer kunstneren.

«Bed Piece» er en del av Riksutstillingen, og performancen skal til sammen vises 108 ganger. Hver dag er det nye aktivister i maskene. Det betyr at SENGEKOS. George W. Bush og Kristin Krohn Devold holder pressekonferanse i sengehalmen.

GM Salong har satt 216 politiske ildsjeler i sving for å gjennomføre prosjektet.

– Performance er en annerledes aksjons«Bed Piece» vises i Bergen Kunsthall i perioden – Jeg ønsker oppmerksomhet om Attac form enn det vi pleier å ha. Det blir spennende 05.09-05.10. sine saker, forklarer Attacmedlem Ann Kristin å se om budskapet vårt kommer frem, men Ramstrøm. Hun tilbringer kvelden inne i en uansett hvor effektfullt dette er, så er det morTekst: SILJE RØRTVEIT MUNDAL / silje@studvest.no S Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN / henrik@studvest.no varm maske av Kristin Krohn Devold. somt å gjøre narr av maktpersoner, sier hun.

Då Bowie spelte på kinoen Vi er på kino, men vi ser ikkje film. Vi ser David Bowie framføre sitt nyaste album. På kino!?

I 2001 kåra engelske New Music Express David Bowie til artisten med mest innverknad nokon sinne - over ein gigant som The Beatles.

Musikkameleonen slepp snart sitt 23. album, og i den samanhengen heldt han ein intimkonsert i Riverside Studios i London, direkte overførd til 22 land og 68 kinosalar, og mellom dei Konsertpaleet her i Bergen.

INTERAKTIV BOWIE Under vignetten «An interactive night with David Bowie» kunne fansen høyre heile det nye albumet for fyrste gong, samt eit knippe gamle og nye klassikarar. Dei fekk også høvet til å sende Bowie spørsmål som han svara på, på direkten frå London.

8

Igjen går Bowie i bresjen for å bryte musikkindustrien sine o så heilage normer. Ikkje nok med at han legg nye album ut på nettstaden sin før dei kjem i butikken, slik at fansen kan laste det ned, men han byr på ei unik oppleving som eigentleg best kan beskrivast som eit einmanns Grand Prix, der alle stemmer på den same.

På telefon frå Paris, Milano og Oslo kunne tilskodarane høyre fans i andre kinosalar stille både personlege og merkelege spørsmål til legenda. Noreg var representert, med dårleg skuleengelsk må vite, av to karar, som mellom anna ville vite om Bowie nesten hadde blitt buddhistmunk på 70-talet (ja), og kven som inspirerer han meist (hans eige band).

SIDROMPA BERGENSARAR Bergenspublikummet må ha vore det daffaste av alle som såg konserten rundtom i verda. VG melde at i både Trondheim og Oslo var stemninga høg, med taktfast tramping og begeistra tilrop. I Bergen, derimot, satt eit knippe apatiske ruslebiffar og berre såg på, som om dei var på kino. Vi prøvde nyttelaust fleire gongar å få med oss lika i kinosetene på noko skikkeleg applaus, men akk. Og medan over 900 hadde møtt opp i Oslo, var 700 fordelt over Bergen og Trondheim som med andre ord betyr at KP1 ikkje akkurat var fullt.

«Heathen» og fleire frå 70-talet. Albumet inneheld låtmateriale som heilt klart viser Bowie frå si beste side. Bandet er hovudsakleg det same som på Heathen-turneen, bassist Gail Ann Dorsey, pianist Mike Garson og gitarist Earl Slick, og det er tydeleg at Bowie nyt å jobbe med denne lineupen.

Bowie er ein meisterkokk, og serverer delikatesser på rekke og rad, som lett glir ned hjå dei som veit kva dei likar. Apertiff og albumopnar «New Killer Star» smakar av klassisk Bowie og gjorde berre smakslaukane klare for meir. Og meir fekk me.

MEISTERKOKKEN Musikalsk var det nye albumet ei blanding av ny og gammal Bowie. Det er produsert av Tony Visconti, som har stått bak mange Bowiealbum, mellom anna førre plate,

S BJØRN T. BØE / bjorn@studvest.no

Loppegalskap

Søppel for noen er skatter for andre.

Karen Gjelsvik og Hege Hammersland (bildet) kan gå hjem med nye, gamle sko. Men interessekonfliktene lurer blant loppene. Mens noen vil gjøre kupp til en billigst mulig penge, vil andre tjene mest mulig penger på kuppene.

bla om!

9

KAOS. Det er ikke lett å finne kupp i haugene av brukt, nytt, gammelt og skittent tøy. Men stapper man full en plastpose eller tre til 20 kroner stykket, må det da være noe som viser seg å være brukbart.

Han er allerede på vei hjem, mannen som sto aller først i køen for å komme inn på loppemarkedet. Han tjuvstartet til og med, men ble raskt hanket inn av de unge portvaktene.

Det er én time etter åpningstid og i sekken har han dagens fangst.

- Jeg fikk den for ti kroner. Der lurte jeg dem godt, sier han.

Han snakker om ei krukke fra en som het Frisberg, og som designet for Egersund i 30årene. Frisberg signerte alt han laget med E.F. og det var slik han klarte å spotte krukka blant nipset og «krusatøyet».

- Den er verd mange penger, smiler han bredt og fornøyd.

Han fikk tak i noen kopper også, fra Porsgrund med blått stempel. Det er visstnok et bevis på at de er noe av det første som ble laget der. Han måtte ut med 120 kroner for dem, det nyttet visst ikke å prute med damene

10

bak disken.

- Jeg er litt sur på dem for det.

KJEKT Å HA Vi er på Rothaugen skole der Krohnengen skoles musikkorps har loppemarked. Studentene Vilde Heggem (20) og Ida Naasen (20) går på loppis så ofte de kan.

– Jeg er veldig for tanken bak loppemarked, det med resirkulering og sånn. Men det hender jeg blir litt vel ivrig og at det jeg finner leveres tilbake neste gang, forteller Ida. Det hender også at jentene gjør gode kupp.

– Perlesmykker, utbryter jentene i simultan iver.

Men i dag er det trestoler jentene titter etter, og en gammel sykkel selvfølgelig, det er alltid kjekt å ha. Og klær. For 20 kroner kan du kjøpe en pose og stappe den full av alt hjertet måtte begjære.

– Å nei, jeg tror jeg har glemt lommeboka.

Krise. Febrilsk roting. Takk og pris. Nå skal det handles. En blå cord-bukse går først i posen.

Så en «nydelig» hvit genser med flettemønster, plastdiamanter og store skuldre. Det oransje stoffet «som nesten er for stygt» skulle helst også fått plass, og et par digre, brunblomstrete rullegardiner. Ida prøver så godt hun kan å være litt kritisk.

– Jeg vet ikke helt. Er de fantastiske nok?

RØVERKJØP OG KJØPERRØVERE – Studentavisen, sa du? Nei, så kjekt.

Bak en av ‹‹krusatøy››-bodene står Eva Tamber.

– Loppemarked er jo så lurt for dere studenter. Dere er jo så glade i sånne retroting, mener hun.

Hun forteller triumferende om to studiner som fylte en hel bil.

– Det er jo det som er sjarmen med loppe-

marked, at man kan gjøre gode kjøp for en billig penge.

Men hun forteller også at de er obs på proffene, de som er ute etter det virkelig verdifulle snadderet. De er visstnok lette å spotte, men veldig målbevisste. Da er det viktig å passe på og ikke la seg lure til å gå for lavt i pris.

ALLTID TIDLIG UTE De to vaktene ute ved porten har hver sin walkie talkie. Det spraker synkront fra lommene deres. Har de kontakt med forsterkende mannskap i tilfelle de ivrigste kundene skulle komme til å bli voldsomme?

- Vi har egentlig bare kontakt med hverandre, sier Marius Børsheim (16).

- Vi får inn mye rart. Det kan jo være politiradioen eller noe, tror Maximilian Erlbeck (14).

Det hadde kanskje ikke vært så dumt.

Tidligere den morgenen, mens de var med å bære inn all «skiten», så de plutselig en som lusket omkring blant antikvitetene. Han ble raskt sendt bak stengslene igjen.

- Skraphandlerne kom ti på ni, forteller guttene, og skjønner ikke hvorfor de gidder, ettersom markedet ikke åpner før ti.

- De har alltid en masse unnskyldninger for hvorfor de må få slippe inn, at det blåser, at det er kaldt. Og de sier for eksempel alltid at klokka er ti, selv om den ikke er det.

‹‹SKRAPHANDLERNE ›› «Skraphandlerne» er antikvitetshandlerne, samlerne, de med spisse albuer og peiling på hva de ser etter. De som damene bak disken advarer hverandre mot.

- Det er de samme som kommer år etter år.

Vi kjenner dem igjen og høyner prisen på det de vil kjøpe, sier ei av de frivillige korpsmødrene bak disken.

Avdelingen for krusatøy er delt i to. Langs den ene veggen står antikvitetene, eller det som kan gå for å være det. Her er prisene høyere enn på bordet midt i rommet, der de andre tingene står.

- Vi gjør jo dette for å få inn penger til korpset, og da synes jeg det er greit at vi gjør det på den måten, sier loppegeneral Christine Erlbeck.

Jo mer penger de får inn, jo mer penger får korpset å rutte med. Til undervisning, turer og sånt. Ikke alle er like glade for måten det skjer på.

- Folk med peiling på antikviteter burde ikke få lov til å ha loppemarked, sier Ida Fauskanger (21). Hun er en av mange som mener at loppemarked er ekvivalent med å finne skatter for en femmer eller nesten ingenting.

- Det begynner å bli så dyrt på loppemarked i byen. Vi hadde bedre loppemarked på

bygda, konstaterer hun fra dypet av en grønn, gammel lenestol.

SØPPEL OG VAFFEL Åshild Øvre Helland (12) står bak disken med lekene og veskene. Spesielt veskene har vært opphav til mye hodebry og furtne fjes.

- Noen tar ei veske, også gir de meg så mye som de vil betale, men da må jeg si at det ikke er nok. De vil betale fem kroner for noe som er verdt mye mer, og når jeg sier at de ikke får det, så blir de sure og går, sier hun oppgitt. Hun skjønner ikke hvorfor de er så opptatt av veskene.

- De har jo allerede ei veske, ikke sant, men så kjøper de to til som ikke engang er fine. Det er rart, synes hun.

Bak en av klesdungene står Diana Hagen og stapper småpenger ned i ei lilla rompetaske.

Hun har vært i loppeilden siden fredag, og er meget imponert.

– At vi skulle bli kvitt så mye klær, hadde vi aldri drømt om. Vi trodde det var mest skrot, men folk kjøper og kjøper, skryter den ivrige korpsmoren idét en forbipasserende begynner å rote rundt i en søppelsekk.

– Nei nei, det er søppel, det er boss!

- BEDRE FØR - Det er jo helt sykt det at folk står en timehalvannen i kø for å skrape til seg det beste, mener en antikvitetshandler vi har snakket med. Han går selv på loppemarked av og til, men gidder sjelden å stå først i køen. Han forteller at alle i bransjen vet hvem «skraphandlerne» er. Det er visstnok ikke så mange av dem som driver antikvitetsbutikker, men et par stykker har spesialisert seg på bøker, andre har spesialisert seg på malerier og så videre.

– Men de tingene som de fremst i køen kjøper, havner ofte på auksjon, forteller han.

ALENE. Mon tro hvor disse stolene havner? Er det eieren av beina som har sikret seg dem? Havner de i en antikvitetsbutikk eller blir de godstoler foran tven?

FORNØYDE. Ida Fauskanger (21) og Kjersti Rorgemoen (21) slapper av mellom loppeslagene i stolene de kanskje skal kjøpe. De synes det begynner å bli litt dyrt på loppemarked, det var bedre før, mener de.

Antikvitetshandleren mener sjansene for å gjøre gode kjøp på loppemarked var bedre før.

– Nå har jo mange loppemarked fått mer preg av å være en antikvitetshandel enn et loppemarked. Og det er trist, for da forsvinner jo fort hele poenget, mener han.

Det hender at de som arrangerer loppemarkeder kommer innom antikvitetshandelen

for å få taksert ting.

– Jeg skjønner jo at de som driver loppemarkedene vil ha inn mest mulig penger, men jeg liker det ikke.

Tekst: BENTE VATN/bente@studvest.no og CAMILLA

S KROGLI HANSEN/camilla@studvest.no Foto: MARI SUNDSBØ/mari@studvest.no

KRUSATØY. De to korpsguttene Krister Nummedal og Sigurd Tvilde passer på at Krohnengen skoles musikkorps får inn pengene de trenger til turer og undervisning.

Uten loppemarkedet ville begge deler vært vanskelig. Det er det mange som ikke forstår.

11

K

KULTUR 10. september 2003

VIL LEGGE NED NATT & DAG

FIOLINVIRITUOS I GRIEGHALLEN

– Natt & Dag står ikke lenger for noe viktig, sier Aslak Nore, journalist i Klassekampen. I en artikkel publisert i Samtiden, skriver han en kjærlighetserklæring til avisa slik den var på 90-tallet. Men han hevder samtidig at avisa har blitt redusert til et verdiløst annonseorgan, uten politisk snert og i utakt med unge menneskers verdisyn. Han oppfordrer dem til å legge ned seg selv. – De har ikke klart å reorientere seg mot for eksempel unge menneskers politiske engasjement. De ser forstatt verden gjennom 90-tallsbrillene. Denne suppa av trendanalyse, dotcom og erlend-loe-ironi virker veldig fjern i dag, sier Nore til Dagbladet.

Japanske Aikiko Suwanai skulle egentlig spille i Grieghallen til helga, men hun brakk en finger og måtte avlyse. Da steppet unge Henning Kraggerud inn på kort varsel. Han skal spille Jean Sibelius monumentale fiolinkonsert, et verk som etter en del motgang i begynnelsen av forrige århundre ble en av fiolinlitteraturens standardverker.

Pornoballar Mads Larsen har skrive boka Pornopung, og det har han fått mykje peppar for. Nesten alle kritikarane er sure på han. Sjølv ville han eigentleg ikkje bli forfattar.

Han ser i grunn heilt vanleg ut Mads Larsen, når eg møter han til intervju. Ikkje i det heile tatt som pappaguttane på Handelshøgskulen og ikkje som i Dagbladintervjuet heller.

Ganske ulikt det eg hadde forestilt meg, og ganske skuffande på ein måte, for eigentleg hadde eg tenkt å rævkøyre han og henge han ut til tørk.

– Korleis føles det å vere forfattar, startar eg.

– Egentlig heilt likt som å ikkje vere forfattar. Bortsett frå at folk plutselig legg merke til meg, og ein del ekstra oppstuss.

– Du fekk dårleg kritikk i BT i dag.

– Ja, eg har høyrt det. Eg har ikkje fått tid til å lese han sjølv.

– Nei, ho var ikkje heilt blid.

– Var det ei dame? Dei blir ofte veldig sure. Det virkar som dei har ein slags personleg agenda mot boka.

Men kritikarane driter han i, seier han, og forklarer at det på førehand var opplagt at boka kom til å få mange dårlege kritikkar.

Mange indignerte litteraturvitarar har uttalt seg negativt om boka og dens litterære kvalitetar.

– Eg hadde ikkje nokon litterære ambisjonar med denne boka, eg ville berre spreie bodskapen min. Men hvis gode kritikkar gjer at fleire les Pornopung, så er det ok med gode kritikkar.

INGEN FORFATTARSPIRE

Sjølv påstår han at han aldri har hatt eit ønske om å bli forfattar. Han hadde berre ei historie som han måtte fortelje.

– Mange synes det er kult at eg har blitt forfattar og vil gjerne bli forfattarar sjølv. Men få har noko formeining om kva slags historie dei vil fortelle. Dei vil berre bli forfattarar. Du treng ikkje å sitere meg på dette, men når mitt eige forhold Gyldendal ekspress-utgir ein ro-

man fordi forfattaren hadde som mål å debutere innan 30-årsdagen sin, så er det noko som skurrar.

Foreldra hans var gruvearbeidarar, og sjølv har han ei cand.mag.-grad frå NTNU, og har gått Journalisthøgskulen i Oslo.

For tida har han permisjon frå journalistjobben i Dagbladet for å promotere Pornopung.

– Kvifor ville du bli RIPS. Cilie Pravathi og Wenche Linga sjekkar opp Mads. journalist?

– Kven av hovudpersonane i boka er deg?

– Eg hadde vel eit mål om å redde verda.

– Ingen av dei! Alle hovudpersonane er Sjølv om eg ikkje lenger meiner at verda treng temmeleg dårlege menneske med uharmoniske å reddast, set eg stor pris på folk som trur det, forhold til kvinner. Dei er ingen typar å trakte dei gjer ofte veldig mykje bra. etter.

123 DAMER

Hovudhandlinga i Pornopung dreiar seg rundt Christian, som flyttar inn i eit studentkollektiv med Leo og Karl. Livet deira dreiar seg om festing og å legge ned flest mogeleg jenter. Karl er berykta for sitt uttalte mål om å ligge med 123 damer.

Nedst på side sju har eg notert «Noko bråkjekk så langt...».

– Den er ein smule bråkjekk denne boka di.

– Eg er klar over det, den skal vere slik. Eg hadde mange runder med redaktøren om akkurat det. Men det er viktig at boka er bråkjekk i byrjinga.

– Kven baserer du boka på?

– Det er litt forskjellig. Ein del er mine eigne og kompisar sine opplevingar, historier eg høyrer og følelsar som eg vågar å spinne vidare på - heilt ut til det ekstreme. Alt dette dannar til slutt eit bilete som dannar bakteppet for handlinga.

KVINNEKAMP

Han meiner boka er ei vidareføring av kvinnekampen, og forklarer at jentene no har vunne på alle område i likestillingskampen. Dei har dei beste karakterane, dei korrekte verdiane, dei dominerer på prestisjetunge studium og får dei mest ettertrakta jobbane. Dei er vinnarar sosialt og mest ettertrakta seksuelt. Også det med kvinner i bedriftsstyre er i boks, det er berre eit spørsmål om tid og utskifting.

– Kva har det med sex å gjere?

– Kjønnsrollene på kjønnsmarknaden er direkte kvinnefiendtlege. Så lenge kvinners seksualitet er eit objekt for mannleg status, der mannen er jegeren og kvinna fangsten er begge kjønn taparar. Jentene fordi dei vert gjort til objekt, som må beskyttast. Menn fordi det avlar frustrasjon for dei som ikkje lukkast, som igjen gir seg utslag i eit forferdeleg hat mot kvinner.

– Så ditt mål er..?

– Eg synes ikkje folk skal oppføre seg på den måten mot kvarandre. Lesber er eksempel på kva eg meiner. Dei oppfører seg som likeverdige menneske ovanfor kvarandre, også i sjekkesituasjonar. Hvis heterofile oppførte seg sameleis, vil vi vere likeverdige menneske. Det er mykje betre og mykje hyggelegare.

– Kva har Mette Marit gjort sidan ho får gjennomgå sånn.

– Folk missforstår det med Mette Marit.

Etter mitt syn er det som står om henne ein hyllest. At ho har hatt eit liv før og pult mykje, og framleis kan verte dronning er eit teikn på at noko går rette vegen. Eg synes det er flott.

– Men til slutt må du svare på det alle lesarane lurer på.

– Kva er det då?

– Det veit du.

– Om æ har pornopung?

– Nei. – Kor mange damer eg har pult med?

– ....

– Det seier eg ikkje... – Færre enn Karl.

S Tekst: GRUNDE GRIMSTAD / grunde@studvest.no Foto: MATHIAS DANBOLT / mathias@studvest.no

BIFF-vinner til Filmklubben I fjor fikk han BIFFs jurypris for den kontroversielle filmen «Hundedager». Mandag kommer regissør Ulrich Seidl til Bergen.

Hadde det ikke vært for juryprisen ved Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF), hadde vi nok aldri fått se «Hundedager» på norske kinoer. Den ble beskrevet som en studie i perversjon, og mange var uenige i at den skulle settes opp.

Ulrich Seidl er utdannet fra filmakademiet i Wien og har jobbet med film og tv-produksjon for blant annet østerriksk fjernsyn. Han er 12

dokumentarist, men filmene hans er allikevel langt fra så regelbetinget som det vi forbinder med «vanlige» dokumentarer. Filmene hans befinner seg et sted i grenselandet mellom dokumentar og fiksjon.

«Busenfreund» er den første av filmene hans som vises på mandag. Denne filmen erstatter «Good News» som opprinnelig var satt opp. «Busenfreund» handler om mattelæreren

René Rupnik som er 50 år gammel, bor sammen med moren sin og drømmer om filmstjernen Senta Bergers bryster.

«Loss is to be expected» er den andre filmen av Seidl. Også i denne filmen skildrer han fattigdom og det ulykkelige liv. Handlingen foregår på grensen mellom Østerrike og Tjekkia, hvor vi møter Paula på den ene siden og Josef på den andre. Filmen fikk juryens spesialpris under den internasjonale dokumentarfilmfestivalen i Amsterdam i 1993, og det er til denne filmen Seidl dukker opp. Etter visningen vil det være mulig å stille dokumenta-

risten spørsmål.

– Vi traff han under en filmfestival i London for to år siden, og vi har vært i regelmessig kontakt med han etter det. Allerede da ønsket vi å vise «Hundedager», men det norske filmtilsynet aksepterte den ikke. Det var først da den altså vant BIFF-prisen, og filmen ble vist her til lands at det for alvor ble aktuelt å få ham til Bergen, forteller styremedlem i filmklubben, Jan Christian Thommesen.

S JØRGEN EIDE / jorgen@studvest.no

GRILL?JA OG GRILLFEST

ØKOLOGISK TORGDAG

Nå har du sjansen til å stikke av med unike og kreative griller fra unge designerspirer. 2. og 3. klasse møbel/interiør ved Kunsthøgskolen inviterer til utstilling og grillfest i de spesielle grillers tegn. Grillfesten finner tid og sted fredag 12. september fra kl. 20 utenfor Galleri Fisk.

Utstillingen Grill?Ja vil være mulig å få med seg fra 12-16, både førstkommende helg og neste.

I helga har du muligheten til å hamstre økologiske godsaker på Blomstertorget. Da arrangerer Fremtiden i våre hender i samarbeid med Oikos Vest økologisk torgdag, og du kan få tak i Debiogodkjent is, pølser, kaffe, te, grønnsaker, frukt, ost, egg, honning, syltetøy, kjøtt og andre matvarer. Og det er mulig å få smaksprøver også. Lørdag 13. september fra kl. 10-16 på Blomstertorget.

Effektive humorister Om du merker et sus rundt ørene, er det nok bare Raske Menn som har gått forbi.

– Han er notorisk for sen, smiler Anders Hoff mens vi sitter utenfor Ole Bullteateret en tidlig mandagsmorgen.

– Men når han først kommer, kommer han raskt.

Ironisk nok er det tredjemann i Tre Raske Menn vi sitter og venter på. En trio som vi, om alt går som forventet, kommer til å høre mye mer fra utover høsten. Med «The FastShow» planlegger de å overskride de tradisjonelle skillelinjene på teateret.

Instruktør Haakon Strøm virker opprømt over konseptet: – Dette er et show! Det er verken en revy eller en kabaret, men et show. Litt standup, litt sang og mye galskap.

Etter ti minutter dukker Calle Larsen opp. Med TEMPO. Calle Larsen, Espen Hoff og Øyvind Rafto skal presse hundre idéer inn på én time. tannkrem i munnviken og bustete hår passer han ikke – I tillegg har jeg vært medlem i studentvært satt av til hard øving. Formatet er kanhelt inn i gruppen som hevder at «tempo er teateret, før det ble Immaturus, skyter Calle skje litt annerledes enn vi er vant til, for tro til veldig viktig for oss». Men skinnet kan som inn. navnet er det ingen lange sketsjer, og hele kjent bedra.

– Og så har jeg vært med på en kabaret på showet er preget av raske skift, hurtig tempo HARDT ARBEID den stundesløse. og generell fart. Øyvind Rafto og Anders Hoff har bakgrunn fra Anders traff Øyvind på NHH, og har en litt an– Vi har rundt hundre idéer som skal presHandelshøyskolen, mens Calle Larsen kan skil- nerledes bakgrunn. ses inn på én time, forteller Øyvind. te med papirer i fjernsynsproduksjon fra UiB. – Tja, jeg hadde en nøkkelrolle i Trosterud YLVIS ALLEREDE? Sammen sitter de på litt erfaring mellom seg, skoles musikkorps jubileumsforestilling, smiler At noen trekker likhetstegn med en allerede men ingenting så stort som dette. han. kjent kabaretduo fra Bergenstraktene, er kan– Jeg og Calle kjenner hverandre fra Fana The FastShow har vært under planlegging skje bare naturlig. skoleteater, sier Øyvind. siden jul, men i den siste måneden har dagene

Engasjert høst?

Dersom du ønsker å engasjere deg, gir høsten deg anledning til det. Både Amnesty International og NGO Verdens Øyne trenger flere medlemmer blant studentene.

Amnesty International er en etablert organisasjon som arbeider med å løslate samvittighetsfanger, altså fanger som er fengslet for sine meningers skyld. Nå trenger de flere medlemmer til Studentnettverket.

– Nettverket har grupper som fokuserer på

Midtøsten, kvinner, Russland, barn, LatinAmerika og dødsstraff, men det er selvsagt mulig å starte grupper med andre tema folk kan være interesserte i, sier Tone Salthe, leder for Amnesty UiB. Dersom du bare ønsker å engasjere deg litt, får du sjansen til å være med på underskriftskampanjer onsdag 10. og torsdag 11. september på Muséplassen. Da kan du gi din støtte til en menneskerettighetsorganisasjon i Colombia, der medlemmene blir kidnappet og truet av paramilitære, og lederen for gruppen er på de paramilitæres dødsliste. Dagen etter er

fokus rettet mot USAs krigsfanger på Guantanamo. Fangene der lever ifølge Amnesty under uverdige forhold, og de nektes både rettshjelp og kontakt med familiene sine.

Mange av disse fangene skal også være barn.

I tillegg underskriftskampanjene, kan du i kantinene på UiB skrive postkort til George Bush.

Dersom du heller har lyst til å engasjere deg i mer hjemlige forhold, er kanskje organisasjonen NGO Verdens Øyne noe for deg. De er en forholdsvis ny organisasjon i Norge, med litt under hundre medlemmer. Verdens Øyne har søsterorganisasjoner i Litauen, Estland og Frankrike. De vil aktivisere norsk ungdom mellom 15 og 25 år, og gi dem opplevelser innenfor sport, kultur og natur. Nylig gjennom-

– Grunnen til at mange sammenligner oss med Ylvis, er kanskje fordi Raske Menn kommer fra samme sted, og også består av helt ukjente gutter som setter opp et selvskrevet stykke, filosoferer instruktør Haakon.

Anders ser heller ikke helt likhetene, og peker på at Raske Menn både er eldre og består av hele tre gutter.

– Det er klart vi håper på å bli like store som Ylvis da, sier Haakon.

– Vi er allerede større rent fysisk, påpeker Anders.

Guttene inspreres av miljøet rundt seg. For eksempel fra fotball, tv og film.

– Det er ingen direkte parodier, kan Haakon Strøm forsikre oss, men mer sjangerparodier. For eksempel av Sportsrevyen.

Guttene håper selvfølgelig at showet kan bli stående på programmet en god stund fremover, men akkurat nå er mye uvisst.

– Det er ikke lett å si hvordan det vil gå, det er jo et show med tre ukjente gutter, sier Haakon.

S

Tekst: WALTER N. WEHUS / walter@studvest.no Foto: TROND SØRÅS / trond@studvest.no

TEATER Raske Menn «The FastShow» Ole Bull Teater Premiere: Fredag 12. september Spesialrabatt for studenter: Lørdag 13. september Billetter kjøpes på Posten

førte de en tur til Romania, der syv norske ungdommer i samarbeid med lokale myndigheter og UNESCO var med på å lage en kampanje mot forurensing av vann. Verdens Øyne trenger flere engasjerte og ansvarsbevisste styremedlemmer blant studentene, som også kan fungere som reiseledere på turer, og som kan representere organisasjonen på seminarer i andre land.

S GRY ASP SOLSTAD / gry@studvest.no INFO www.amnesty.kvarteret.org og amnesty-info@kvarteret.org NGO Verdens Øyne: www.verdensoyne.org kontakt@adventureprovider.com

13

K

KULTUR 10. september 2003

AI PHOENIX TIL KVARTERET

NY KERAMIKK-KAFÉ I MARKEN

De var nominert til Spellemannspris i klassen for rock, men de vant ikke. Nå skal de vinne studentenes hjerter, det hevder de i allefall selv.

Ai Phoenix spiller en rolig og melankolsk form for rock. De har lagt seg på en raskere og mer energifylt linje enn tidligere, og mener selv at de har laget melodier som er umulige å få ut av hodet. Prøv selv på Teglverket på Kvarteret lørdag 13. september

«Glazed & Amused» ble startet i Oslo for fem år siden. Nå har konseptet kommet til Bergen. De stiller et stort utvalg av hvit keramikk til rådighet for kundene som selv kan dekorere eggeglass, vaser, kopper og fat akkurat slik de vil ha det. Kaféen glaserer og brenner det endelige resultatet, og kunden kan hente det etter et par dager. Kundenes egne kreasjoner utgjør vindusutstillingen.

Lørdag 13. september i Marken, altså.

UKAS STUDIEKAMERAT

Studvest lar deg bli bedre kjent med en av dine medstudenter

Svein Erik Frigård (22) fra Bergen studerer kjemi.

Fritiden fyller han med fisking og festing, mens han innimellom drømmer om å bli husmor. har sett alle filmene som kom ut før den tid.

Jeg sluttet fordi jeg bare tjente 86 kroner i timen. Men vi fikk gratis filmer, da. Og så stjal jeg enorme mengder snop. Når det gjelder favorittfilmer så liker jeg de med mye vold og spesialeffekter, for eksempel Snatch og Matrix.

•Yndlingsfarge: - Jeg er totalt, komplett fargeblind, så akkurat dét bryr jeg meg særdeles lite om.

•Kampsak: - Dårlige lærere, spesielt i ungdomsskolen, gjør meg forbanna. Det er nok litt det som gjør at jeg selv vil bli lærer.

•Drømmekvinnen:

•Akkurat nå: - Jeg er litt sliten etter helgen, men om en liten stund skal jeg i 14-års dag til han jeg er støttekontakt for.

resten, det var en gutt som het Lars som slo meg i magen i barnehagen. Det kommer jeg aldri til å glemme.

•Hobbyer:

- Professor og slikt har jeg nok ikke disiplin nok til å bli. Jeg har lyst til å bli ungdomsskolelærer. Det virker som en fin jobb. Men jeg vil ha en skikkelig utdannelse, ikke noe lærerhøyskoletull.

- Liker best å feste, er festsjef i Kjemisk Fagutvalg. Men tar meg gjerne en fisketur eller en fjelltur innimellom. Jeg er glad i å fiske, men får aldri noe. Tror rett og slett jeg er dårlig til å fiske. Den siste tok jeg etter mange, mange timers venting, en fjellørret på 400 gram. Det var forresten på tyvfiske i Sverige.

•Beste barndomsminne:

•Drømmer om:

- Jeg husker egentlig absolutt ingenting fra før ungdomsskolen, men jeg tror jeg var en liten djevelunge. Ellers er det er helt blankt. Jo, for-

- Å bli rik uten å gjøre noe. Jeg vil gjerne ha en jobb der jeg trykker på en knapp og får masse penger.

UKA ER KLAR

Han er av mange omtalt som en av verdens beste låtskrivere. Kashmir sies å være danskenes svar på Radiohead, og som en av UKAS utvalgte artister, spiller de hele tre dager til ende i slutten av oktober. Svenske Cardigans kommer til Trondheim i midten av oktober.

De største av de norske er kanskje A-ha, som etter mye om og men ankommer i egen minijet avlutningsdagen. Turboneger skal eksplodere litt for trondheimsstudentene, DumDum Boys satser på allsang av gamle svisker, og Briskeby skal briske seg for de som vil se på det. I tillegg kommer blant andre Paperboys, Johndoe, Klovner i kamp, X-Lover, The Low Frequency in Stereo, The Mormones, Span, Seven, og The Twistaroos med Vibeke Saugestad på vokal.

•Når jeg bli stor skal jeg bli:

Frister det med A-ha eller Tom McRae? Hva med dildo- eller didgeridoo-kurs? Da burde du ta en tur til UKA i Trondheim.

8. oktober setter studentene i Trondheim i gang med ei veldig lang uke. Den varer helt fram til 3. november og punktum settes av selveste A-ha. I løpet av mer enn tre uker skal omkring 30 konserter holdes, det blir foredrag, kurs, debatter og bokbad. Og så kommer Gro! Jazzgangsterne i Fun Lovin Criminals åpner UKA. Tom McRae er en av dem som avslutter den med sine melankolske og inderlige sanger.

14

•Liker minst: - Å ta buss er helt forferdelig. Den stopper på hvert eneste stopp, og så er det alltid bare én person som skal av eller på hver eneste gang.

Det er grusomt irriterende.

•Yndlingsmusikk: - Jeg er ganske altetende, egentlig. Jeg tror det skal godt gjøres å finne noe jeg ikke liker.

Hører gjerne på litt sære band som Sublime og Tesco Value. På Saybiakonserten hørte jeg to sanger, så gikk jeg, fordi ølen var så dyr. Jeg er nok ikke noe konsertmenneske.

- Jeg vil ha en skikkelig god, gammeldags husmor. En som kan fikse klærne mine og stelle og dulle for meg. Husmortilværelsen virker helt genial. Om jeg ikke finner en, skal jeg søren meg bli det selv. Bare være hjemme, se på tv, rydde, leke med ungene.

•Noen kloke ord til mine medstudenter: - Tror ikke at akkurat jeg er den rette til å gi råd til folk, jeg bør nok heller lytte til andre.

Men husk iallfall å være sosial, det er tusen ganger viktigere enn alt annet. Og kom på kjemifest på torsdag!

•Favorittfilm: - Inntil i fjor jobbet jeg i videobutikk, så jeg

Det er også mulig å få med seg Uri Geller, Gro Harlem Brundtland, og Sasha Gabor - sistnevnte deltar på sex-dagen der også dildokurs, debatt og Annie Sprinkle står på programmet.

Og i Bokbadet skal Anne Grosvold, Lars Saabye Christensen og Åsne Seierstad sitte sammen med... ja, Ari Behn.

- Vi er sinnsykt fornøyde med programmet, sier en oppglødd ukesjef, Kristian Wright.

- Vi satser på publikumsrekord og mye kul kultur, sier han, og oppfordrer studenter i Bergen til å benytte sjansen til å besøke venner og kjente i Trondheim.

S CAMILLA KROGLI HANSEN/camilla@studvest.no

S

Tekst: INGEBJØRN BLEIE/ingebjorn@studvest.no Foto: HÅKON EIKESDAL/hakon@studvest.no

K

KULTURVEKE

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 i Blekk

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 Metal Daze 19.00 Aggresso!

FREDAG TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 Feita FM 18.00 Monitor 19.00 Electrolux 00.00 Nattsending

10. september 2003

LESARBREV

i

H

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Ideologisk

halvtime 14.00 15.30

Brunsj Akademia

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00.

UiB med skylappar?

I siste nummer av Studvest (nr. 18 av 3. september) har Øyvind Lefdal Eidsvik ein velskriven kommentar om undervisninga ved UiB. Med utgangspunkt i historiefaget hevdar Eidsvik at studieprogram ved UiB er for mykje prega av europeiske tradisjonar og perspektiv, og det gir UiB faglege skylappar som eit internasjonalt universitet ikkje bør ha.

Om det er rett å seia at UiB er prega av skylappar, kan diskuterast. Men for mange fag er sikkert stoda i samsvar med Eidsvik si framstilling, iallfall dersom ein i staden for europeisk perspektiv seier vestleg perspektiv. At det er slik, er ikkje så rart når ein tenkjer på den vestlege dominansen i vitskap og vitskapleg publisering dei siste 200 åra. Og sjølv om det er teikn til ny praksis på nokre fagområde, tek det tid å endra undervisningsperspektiv på universitetsfag, som skal vera tufta på vitskapeleg kompetanse som det tek tid å skaffa seg.

Skal ein få til endringar, er det difor naudsynt å ta kraftfulle og bevisste grep som dreier utviklinga i ny retning.

Slike grep held UiB på å ta på nokre område. Til dømes er framlegg om forskarskolar i internasjonal helse og utviklingsstudier ute til høyring på fakulteta. Vidare har arbeid for å utvikla studieprogram i ernæring, også med eit globalt perspektiv, starta opp. Det blir også arbeidd aktivt for å få på plass ein samarbeidsavtale med Makerere University i Uganda om etablering av felles studieprogram på fleire fagområde. Og, som Eidsvik sjølv er inne på, UiB arbeider målretta for å utvida talet på avtalar med universitet i ikkje-vestlege land; ferske døme er Sør-Afrika, Vietnam og India der studentar i fleire fag vil ha stort utbyte av å arbeida.

Eit anna moment som Eidsvik ikkje kjem inn på, men som må nemnast i denne saman-

heng, er den nesten einsidige prioriteringa av engelsk-språklege samarbeidsrelasjonar i norske universitetsmiljø. Dette pregar universitetskulturen vår, som ikkje har den variasjonen og det spennet språkleg mangfald fører med seg.

Dette ynskjer UiB å bøta på, og difor blir det arbeidd målretta for å betra kontakten med forsknings- og utdanningsmiljø der fransk, spansk og tysk er dei dominerande språka.

Elles er det på sin plass å peika på at det nye utdanningsutvalet ved UiB, som hadde sitt første møte for vel ei veke sidan, no er budd på å arbeida med dei spørsmåla Eidsvik tek opp i eit strategisk perspektiv. Etter kvart som røynslene med dei nye studieprogramma aukar, vil det vera på sin plass at utvalet realiserer mandatet sitt og tek «ansvar for universitetets arbeid innen studie- og programutvikling (curriculum development), herunder tverrfaglig studieutvikling på tvers av institutt og fakul-

tetsgrenser». Alle innspel til dette arbeidet, også frå studentar, er velkomne, og difor blir Eidsvik sin kommentar teke på alvor.

Men: Skal alle gjennomførte tiltak og nye initiativ føra til utvida utdanningsperspektiv ved UiB, er det viktig at studentane våre dreg ut, lærer, let seg inspirera og kjem attende til UiB med nye impulsar. Samstundes er viktig at det blir formelt enklare og sosialt trivelegare for utanlandske studentar å studera ved UiB. Til saman vil dette på sikt heilt sikkert påverka fagprofilen og endra fagfokuset på nokre fagområde ved universitetet på ein fruktbar måte, og det trengs. I dette perspektivet er Eidsvik sin artikkel ei nyttig påminning, og det takkar eg for.

nen de neste årene, men det er umulig for Bergens vedkommende. Da må man i tilfelle bygge studentboliger i Byparken eller i Nygårdsparken. Man må bygge over 2000 nye studentboliger for å nå det målet.

Leieboerforeningen foreslår at SiB setter ned husleiene og gjør prisene sine mer kostnadsbasert enn markedsbasert. Vi foreslår at den nye studentsenteret bygges ved den gamle jernbanetomten hvor den nye høyskolen skal bygges på Årstad. En får da koblet inn Fantoft i sykkel og gang avstand slik at en ikke må leie ut til andre enn studenter. Videre finnes det tomter ved Kanalveien, opp mot Paradis og rundt Fantoft.

Studentenes høye boutgifter må sees i sammenheng med den lave dekningraden,

høye husleien, og uten tvil, mangel på vilje til å desentralisere seg. Hvert år kommer studentene til «Ulver» som skal tyne husleier ut av studielånet. Studentene flytter fra Fantoft til sentrum i løpet av høsten, og legger press på leiemarkedet. Nå foreslås det kommunal forkjøpsrett av leiegårder inne i sentrum, men vi kan ikke gå med på at det gjøres vilkårsløst, av hensyn til de som leier der fra før.

På alle nivå i norsk skole har jentene bedre resultater enn guttene i matematikk.

Jentenes resultater på høyere utdanning er også gode, derfor stemmer det ikke at jeg ønsker kvotering av jenter inn på studiet.

Problemet i forhold til den lave kvinneandelen bunner i at jentene velger vekk matematikk fordi de har dårligere holdninger til faget og mindre faglig trygghet enn guttene. Når det gjelder vitenskapelig ansatte tror jeg imidlertid at det kan være nødvendig med sterkere virkemidler i en overgangsperiode for å øke kvin-

neandelen.

Matematikk er et fascinerende språk som gir nye muligheter til å forstå og forklare, og jeg vil derfor ønske både kvinnelige og mannlige studenter velkommen til et godt sosialt og faglig miljø på Matematisk institutt!

LEIV K. SYDNES, Viserektor for utdanning

Studenter betaler mer i husleie og boutgifter enn andre!

Etter våre undersøkelser betaler studenter mange tusen mer i husleie og i boutgifter når de benytter studielånet til å betale alt dette med. Om en betaler 3500 i husleie, som er nokså vanlig, utgjør det i realiteten rundt 2000 mer etter at lånet er ned betalt. De fleste studenter som studerer fra 3 til 5 år blir grovt utnyttet, da de låner for å leie bolig.

Bergen har den laveste dekningen av studentboliger i forhold til studenter som bor i byen, og det gjør det ekstra dyrt.

Boligpoltikken er urettferdig når utleier bare kan tyne prisen i takt med økt stipend og studielån. Disse låne og tilskudsordningene er ikke stort annet enn en form for gjeld og bostøtte for å kunne klare seg ved siden av å studere. Mange studenter bruker lenger tid på

studiene, fordi de må jobbe ved siden. De heldigste er dem med rike foreldre.

Dekningsgraden har over de 5-6 siste årene ligget mellom 10 og 12 prosent, og det er utrolig at SiB ikke har gjort det bedre for å øke andelen studentboliger. Leieboerforeningen Bergen mener at SiB sitt styre ikke fører en god, fremtidsrettet strategi for å få flere studentboliger. Bare det å forlange at Studentsenteret skal ligge på Nygårdshøyden er utrolig i seg selv, fordi vi ikke har tomter å oppdrive i Bergenhus bydel.

En skulle tro at SiB sitt styre er mer opptatt av husleieøkninger og hvor sentralt studenter skal bo, enn å tenke rimelig og finner områder hvor en kan bygge studentboliger.

Målet fra stortinget er 20 prosent dekning in-

STIG HØISÆTHER, Leieboerforeningen Bergen.

Presisering av Studvests intervju Rekrutteringssituasjonen for realfagene i Norge er for tiden dårlig. Spesielt jentene velger vekk realfagene når dette er mulig. Derfor er det ekstra synd når situasjonen ved Matematisk institutt blir fremstilt verre enn den er.

I et intervju med meg i Studvest 27. august står det at jeg er eneste jente innen mitt fagområde. Dette er ikke riktig, så her er det nødvendig med en presisering.

På studiet for anvendt matematikk ved Matematisk institutt er i dag er kvinneandelen 16

på hovedfag ca. 35 prosent. For stipendiater og postdoktorer er den på ca. 20 prosent.

Dessverre har matematisk institutt ingen kvinner i faste vitenskapelige stillinger, men her må det bemerkes at det har vært utlyst svært få stillinger ved instituttet de siste 20 årene.

Heldigvis har jeg heller ikke opplevd å være eneste kvinnelige deltaker på fagkonferanser. Tvert imot har det vært veldig inspirerende å møte dyktige kvinner som hevder seg godt i et ellers mannsdominert internasjonalt miljø.

INGA BERRE, universitetsstipendiat, Matematisk Institutt.

STUDENTRADIOEN

UKAS ALBUM

PRESENTERER:

STUDENTRADIOEN

UKAS LÅT

elbow Ribcage (V2/BonnierAmigo)

King Midas, Romeo Turn (Éllet/Tuba)

Heltidsmelankolikerne straight outta Manchester er tilbake med mer depperock i bagasjen.

Gnager seg inn i sjelen din til du er befridd for overfladiske tanker om porno, standup og Grand Theft Auto 3. Anbefalt som motgift ved prozac-overdoser og andre situasjoner der Knut Vollebæk-gliset trenger avløsning av et mer dempet kroppsspråk.

Det svinger i brune bukseben og velfriserte hårmanker når kongen byr opp til kontrollert hodenikking for ungdom uten annet å ta seg til enn langsomt å flanere gjennom byens gater med nesen i været og med et blasert blikk bekrefte at «hm, livet er ikke så verst likevel.»

KRONIKK

PRESENTERER:

Vil du skrive en kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Camilla Krogli Hansen på telefon 55545221. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

Klokka 9.03 om morgonen den 11. september, høyrdest ei skurrande røyst frå presidentpalasset La Moneda i Santiago de Chile, på radio Magallanes. Det var Salvador Allende, den lovleg valde chilenske presidenten, som mana folket til framleis kamp. Dette skriv kronikør Ivar Jørdre i Latin-Amerkagruppa, i anledning 30 års markering for kuppet i Chile.

11. SEPTEMBER 1973 I CHILE Dette vart Allendes siste tale til det chilenske folk. Berre minuttar seinare inntok general Augusto Pinochet og hans kuppsoldatar heile palasset, og Allende vart drepen.

4. september 1970 vann Unidad Popular, ein folkeleg alianse med sosialisten Salvador Allende i spissen, valet. Allende rakk å vere president i 3 år og 7 dagar, før kulene trefte han og presidentgarden. Over 100.000 menneske vart arrestert i den første tida av diktaturet, fleire tusen drept og fleire hundre tusen reiste i eksil.

USA spelte ein særs aktiv rolle i førkant av kuppet. Berre veker før kuppet innvilga president Nixon eit lån til militæret på 10 millionar dollar, til kjøp av våpen. Dei delar av militeret som var fientlege til Allende, mellom andre marinen, hadde allereie i eit par år fenge pengestøtte. Fleire amerikanske multinasjonale selskap gav også økonomisk støtte til kuppet, mellom andre International Telephone and Telegraf (ITT). Dette selskapet var og er ein storbrukar av kopar. Nettopp kopar og kopar-

minene var ein del av Allende sitt nasjonaliseringsprosjekt, som irriterte amerikanarane. Dei to største eigarane i koparindustrien var amerikanske, Kennecott og Anaconda.

Ein økonomisk blokade vart sett igong av president Nixon ilag med amerikanske multinasjonale selskap (ITT, Kennecott, Anaconda) og bankar (Den inter-amerikanske utviklings-

vart større, og meir brutale samanstøyt fann stad, med daglege demonstrasjonar, frå både tilhengarar og motstandarar av Allende.

Bedrifter vart overteke av arbeidarane, arbeidarstyrte lokale komitéar og distribusjonsnett vart danna, som eit forsøk på å demme opp for det aukande økonomiske kaoset. Men tida var no knapp, den fascistiske skuggen nærma seg, og materialiserte seg i eit kupp 11. september 1973.

Ser ein historiske linjer i dette så kan ein Kuppet i Chile endra på forstå kva dominans ei supermakt kan ha det meste. Dei sosialistiske strukturane vart borte, eit og på same tid kor sårbar den kan vere. brutalt og blodig diktatur kom. Med tortur, drap og banken, Verdsbanken, IMF). Den chilenske forsvinningar prøvde Pinochet å kneble det økonomien vart ytterlegare råka av stopp i fichilenske folk. Nokre få heldt fram sin kamp nansiell hjelp og blokering av lån frå multilamot diktaturet, men etterkvart vart det uråd å terale institusjonar. Den pressa regjeringa kun- gjere noko. Samfunnet gjekk inn i ei apatisk ne ikkje lenger klare sine økonomiske plikter. mørk tid, der dei som vart rekna som fiendar Inflasjonen steig valdsamt, arbeidsløysa auka, av regimet, vart tekne hand om av det frykta og ein svart økonomi vaks som eit resultat. sikkerheitspolitiet, og kasta i kalde celler om Polariseringa mellom venstre- og høgresida dei i det heile teke overlevde den systematiske

torturen. Alt av kritisk ytring vart forbode.

Minste teikn og mistanke til opposisjonell verksemd, og ein kunne forsvinne og verte borte for alltid.

Nøyaktig 28 år etter kuppet, 11. september 2001, hende det mange trudde var umogeleg, terrorangrepa mot Washington og Pentagon.

Som ein historisk ironi er desse to datoane bundne saman. Ikkje direkte, men med kuppet i Chile som eit resultat av USA sin imperialistiske utanrikspolitikk, og terrorangrepa som ein bomerang attende, også som eit resultat av USA sin politikk i verda. Ser ein historiske linjer i dette så kan ein forstå kva dominans ei supermakt kan ha og på same tid kor sårbar den kan vere. Allikevel er denne supermakta USA enno langt ifrå sårbar nok til å endre sin verdsherskar-doktrine. Nok ei gong har supermakta sett seg fore «å redde verda», denne gong det irakiske folk. For 30 år sidan var det det chilenske folk dei «redda».

KULTURVEKE MØTER/DIVERSE MØT HØSTENS FORFATTERE, BL. A. ARI BEHN

KUNST GRILL-JA

JERN&METAL (NON-LIVE)

ADAM WEST (US)

Garage, torsdag 11.09.

Garage, søndag14.09.

LINT

Norli, onsdag 10.09 kl. 16.

Galleri Fisk, 2. og 3. klasse møbel på KhiB, 12.09.

Teknikerkroen, fredag 12.09.

UTVEKSLINGSMØTE OM ASIA

SKULPTURELL KERAMIKK OG OLJEMALERIER

LARS BECKSTRØM

Sydneshaugen skole, aud. 3, torsdag 11.09.

Arr.: Verdensrommet ved UiB.

LATINAMERIKANSK AFTEN

Birthe Schytte og Julian Vargas, salgsutstilling i Stjernesalen og Pubne på Kvarteret, t.o.m. 01.10.

FILM Teglverket på Kvarteret, fredag 12.09 kl. 2330.

Arr.: ASF.

Hulen, fredag 12.09.

REQUIEM FOR A DREAM

SISTER SONNY

USF, onsdag 10.09 og fredag 12.09 kl. 21.

Arr.:

GRAFFITIVEGGEN

ØKOLOGISK TORGDAG M/ SALG AV ØKOLOGISKE GODSAKER

JUST LOVE ME

Garage, fredag 12.09.

Postfeministisk kunst fra 1900-tallet, Bergen Kunstmuseum Stenersens samling, 22.08-26.10.

STÅOPPJAZZ: SHINING

Blomstertorget, lørdag 13.09 kl. 10-16.

Arr.: Fremtiden i våre hender og Oikos Vest.

INSTALLASJON BERGEN I VERDEN, OG VERDEN I BERGEN Bergen Kunsthall, lørdag 13.09 kl. 13.

Arr.: Attac.

WALK CAT, WALK! USF, lørdag 13.09 kl. 18.

Arr.: Transiteatret bergen.

KUNST OG RELEVANS 4. etg. Kunstakademiet, onsdag 17.09 kl. 10.

Arr.: Kunsthøgskolen i Bergen.

30 ÅR SIDEN CHILE-KUPPET 11.09 kl. 18.

Arr.: Bergen LO, Norsk Folkehjelp og Latin-Amerika gruppa i Bergen.

Atterås Ortopediske Institutt t.o.m. 30.09, Ajla Steinvåg, hovedfag i keramikk, KHIB.

KJØKKENTEKSTILER OG CAFFE LATTE-KOPPER Unge kunsthåndverkere stiller ut for salg i kafeen på HKS hele høsten.

Storelosjen på Kvarteret, lørdag 13.09 kl. 2230.

Arr.: ASF.

STUDENTKRO MED «A PERFECT CIRCLE»-SNIKLYTT

ZEROMANCER Teglverket på Kvarteret, torsdag 11.09 kl. 22.

Arr.: RF.

AUDITION Studentsenteret, torsdag 11.09 kl. 21.

Arr.: Filmklubben.

SANGER FRA ANDRE ETASJE USF, søndag 14.09 og onsdag 17.09 kl. 19.

Arr.: Cinemateket.

Hulen, lørdag 13.09.

DEAD MAN VISEKONGENE

USF, søndag 14.09 og onsdag 17.09 kl. 21.

Garage, lørdag13.09.

BUSENFREUND AI PHOENIX

MUSIKK

USF, onsdag 10.09 og fredag 12.09 kl. 19.

Arr.: Cinemateket.

DOMINION GOTH CLUB

Kvarteret, fredag 12.09 kl. 19.

Arr.: UgleZ.

Bergen Kunsthall.

YEAR OF THE HORSE

Teglverket på Kvarteret, lørdag 13.09 kl. 2330.

Arr.: ASF.

Studentsenteret, mandag 15.09 kl. 18.

Arr.: Filmklubben.

LOSS IS TO BE EXPECTED JAM Garage, søndag 14.09.

Studentsenteret, mandag 15.09 kl. 21.

Arr.: Filmklubben.

17

APROPOS

S

Connecting people – BIP BIP! «Beskjed mottatt». Aiaiai. Fuck Sokrates, drit i de romerske søyler, piss på kvantefysikken, neuroanatomi; narr meg til å le. Nå har jeg nemlig viktigere ting å tenke på. Hvem kan det være som sender SMS? I gamle dager brukte man visstnok lesesalen til å lese. Ja, det har jeg i hvert fall hørt. I den senere tid har lesesalen fått en ny funksjon som kommunikasjonssentral for mødre og fedre, kompiser og ekskjærester. Greit for meg. Det hender jeg sender av gårde en cafébesøkforespørsel eller to selv, for all del. Men hva skjedde med lydløsfunksjonen? Og forresten - herrejemini, jeg trodde da det sa seg selv at på lesesalen skrur man av den jævla tastaturpipelyden. Ha ha, hurra for naiviteten.

– BIP BIP BIP BIPETIBIPETIBIIIIIII...

– Hallo?

Folk løfter nesene opp fra pultene og ser spørrende på hverandre. Han har vel ikke tenkt å..? Nei, det...

– HALLO? Ja, jeg kommer snart. Å, joda. Alle forestillinger om at det fremdeles fantes et snev av lesesalsmoral blir feiende flott feid av banen. Jeg titter bort på naboen som litt brydd skynder seg å sjekke at hun har skrudd av ringelyden.

Vi utveksler et par «jeg tror ikke mine egne øyne»-blikk og ler litt småsjokkert.

– Nei du, jeg kan ikke snakke så lenge.

Hvor jeg er? På lesesalen vel. Jaha, klokka halv seks, javel, hva med ti på...

Eieren av det snertne, blinkende finskproduserte vidunderet skravler i vei om forelesninger og fotballtreninger, og jeg innser at en ny generasjon har inntatt lesesalen. Jeg innser at ørepropp-produsentene går en lys framtid i møte. Og jeg innser at én dag kommer det til å klikke, og jeg kommer til å bruke mine anatomikunnskaper til å finne en passende plassering for telefonene til folk som insisterer på at lesesalen er et yndet sted for å bedrive aktiviteter som setter Jon Herwig Karsen og Kjell Christian Rike i skyggen.

Så neste gang du velger å legge telefonkonferansen til lesesalen kan du jo ha i bakhodet at det er mulig at du forlater lesesalen med den elektroniske kjæledeggen på innsida av lukkemuskelen. Og ta det med ro, du skal ikke risikere å føle deg upopulær. Jeg skal sende så mange «txtmld» at du kjenner de polyfoniske topp-20-hitsene langt inn i ryggmargen.

Takk.

Kryssord

På tur med Terje Det er tidleg om morgonen, og Terje sit bøygd over kjøkenbordet i djup konsentrasjon. Tungespissen stikker ut i eine munnviken og fingrane på den høgre handa held krampeaktig fast i ein kulepenn som det står FrP på.

– Sit du her og skriv, lurer vi.

– Hold kjeft! Eg lagar kamprop, forklarer Terje. – Det er jævlig fint å ha i bakhand dersom ein slepp opp for argument. Ein treng ikkje argument dersom ein har eit bra kamprop.

– Har du kome på det sjølv?

– Nei eg las det i ei bok av ein fyr som heitte Adolf eitelleranna. Kva rimar på ferie?

– Klimakteriet... Kven er det du lagar kamprop mot?

– KrF sjølvsagt, dei frøloffane.

– Kva med presbyteriet?

– Kva er det for noko?

– Eit slags sokneråd.

– Det passar, men det må vere enklare,

Leikestove gir deg

seier Terje ,og gir seg til å traske fram og attende på golvet, i berre underbuksa. Den er litt slapp i strikken og svakt rosa.

– Det er ikkje ei sjel under tjue som kan sånne ord, forstår du vel.

Det har gått hol på kulepennen, og han er heilt blå på leppene.

– Andre ord som rimar, spør han.

– Arterie, ministeriet, adulteriet...?

– Nei, nei, NEI...!! Ok, ok, kva synest de om dette, høyr på denne: «Terje, Terje, Terje!

Gir oss mere ferie!

Vi sender han til ministeriet, der han knuser KrF-imperiet med alle kjerringene i klimakteriet...» – og... hmm... – Det er fan ikkje lett dette her. Må prøve å putte inn «bakterie» her ein stad, seier han og kakkar seg på tennene med kulepennen. No er han blå i heile munnen og på nesten alle tennene.

Vi sniker oss stille ut gangdøra.

– Bakterie. Bakterie... Bakterieeee...., høyrer vi han mumlar inne på kjøkenet, medan vi luskar heim.

Vassrett: 1: Norsk statsvitar og pol.sosiolog, særleg kjend for sine studier av framveksten av politiske konfliktmønster og partisystem. Fornamn Stein.

2: Ein slags post 3: Konge (baklengs) Loddretta: 1: Ein tidlegare hest Send svar til: Leikestove Parkveien 1 5007 Bergen Løysingsnamnet i kryssordet førre veke (Ein snill politimann) skulle vere «SERPICO».

Werner Dagsland har sendt inn løysingsfråsegn «DAGSLAND». Sjølv om han har skøyta på ei ekstra line på kryssordet, er dette så nær at vi nesten må godta det. Werner hadde også feil løysing på kryssordet i veke 35.

Studvesteffekter er på veg i posten.

Inge Skjælaaen hadde også feil løysingsnamn, men brevet kom diverre for seint inn.

Sex i kvardagen: I DAG:

MANNLEG HOMOSEKSUALITET, DEL II Er ikke homoseksuelle redd for å bli arrestert?

Kanskje de burde være det, ettersom mannlig homoseksualitet er forbudt, men det pussige er at de ofte heller er utfordrende.

For saken er nemlig den at ingen homoseksuelle trenger å bli arrestert for en homoseksuell akt. Slike menn kan meget lett komme sammen, nyte hverandre alt de måtte orke, og ingen behøvde å få greie på det. Det er langt vanskeligere for et heteroseksuelt par, som ikke er gifte, å finne anledning til kjønnsakt.

Men mange homoseksuelle føler seg drevet til å kaste sin homoseksualitet i samfunnets øyne. De gjør sine tilnærmelser nokså åpenlyst, og de kan utføre sine kjønnsakter på

et offentlig urinal – med risiko for å bli oppdaget av en politimann. De kan da heller ikke vite om det er en sivilkledd politimann som later vannet ved siden av dem, og som virker fristende. Et sterkt trekk hos homoseksuelle, er at de er konstant promiskuitive – de må stadig ha en ny partner. De sier gjerne at de ønsker seg kjærlighet og tilfredsstillelse, men de utelukker, fra starten av, den innlysende kilde til kjærlighet og kjønnslig tilfredsstillelse – kvinnen. Den eneste andre mulighet er da å konsentrere seg om sin egen og/eller en annen manns penis. Penis og vagina – de er den rette sammenheng. Én penis + én penis – det kan ikke sammenlignes, oppskriften er helt gal. Det finnes ingen erstatning for heteroseksuelt kjønnsliv – penis & vagina. Men den homoseksuelle er sta, han prøver og prøver den ene penis etter den andre i håp om en gang å bli virkelig fornøyd.

LEIKESTOVE ORSAKAR Leikestove vart dømde inn for LFU for uhøviske fråsegner i kryssordet førre veke. Det vart der hevda at Werner Dagsland ikkje kunne få premien fordi han ikkje hadde lagt ved adressa si. Vi gjorde imidlertid den tabben å prente kortet der Danielsen hadde teikna løysingforslaget. Der stod også adressa hans.

Vi nektar at dette var eit forsøk frå Leikestove på å lure seg unna utlegg til premie og porto til Werner Dagsland, slik det har vorte hevda i dagpressa. Det er ei kjend sak at dagpressa her i byen lenge har hatt eit anstrengt forhold til den mindre tabloide, og meir seriøse vekepressa, som Leikestove er ein del av. lfu@studvest.no

Neste veke: Masturbasjon

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206