Studvest 2003 17

STUDVEST ONSDAG 27. AUGUST 2003 - NR. 17 - ÅRGANG 58 - WWW.STUDVEST.NO

Tips Studvest!

500 kroner for månadens beste tips!

tips@studvest.no VEKE 35

Hyblar til blodpris Ved å kalle hybelutleige for suitell eller leilegheitshotell omgår utleigar husleigelova, og kan presse både pris og kontraktsvilkår.

– Tidleagre leigetakarar advarer.

Leigebuarforeininga og Kommunaldepartementet seier studentane bør unngå slike stadar.

SIDE 4 OG 5

Mindre stryk Ein av tretten eksamenar i vår enda med stryk.

Prosenten har gått ned i nesten samtlege fag dei siste åra.

SIDE 5

Valtid

Studvest viser deg kva partia i Bergen eigentleg vil gjere for studentane.

SIDE 6

Foto: MARI SUNDSBØ

Ingen stad å vere

Då medisinstudentane flytta til BB-bygget mista dei klubbhuset. Det ser dermed mørkt ut for dei tradisjonelle medisinfestane.

SIDE 9

Kom deg ut i verda!

På Muséplassen finst Verdsrommet i miniatyr.

Dit kan du gå for å få informasjon, oppmuntring og hjelp til å komme deg til framande stader for å studere. Mange studentar kvir seg for å reise, mellom anna fordi dei trur det inneber så mykje

papirarbeid. Det stemmer ikkje, i følgje «kosmonautane» i Verdsrommet. Jennifer Fossnes (biletet) er nett komen heim frå Australia, strålande nøgd med opphaldet.

SIDE 12

2

SIDE 2 27. august 2003

ANSVARLEG REDAKTØR: Grunde Grimstad studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) NYHENDEREDAKTØR: 55 54 51 48 (Foto/Nyhende) Roald Ramsdal 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) KULTURREDAKTØR: Fax: 55 32 84 05 Camilla Krogli Hansen

STUDVEST

PARKVEIEN 1 5007 BERGEN www.studvest.no

FOTOREDAKTØR: Henrik Omtvedt Jenssen

NYHENDEJOURNALISTAR: Øyvind Lefdal Eidsvik Vidar Gudvangen Stine Helgesen Sigrid Hagerup Melhuus Eirik Meling Frode Martin Nordvik Magnus Odéen Ingrid Sælensminde Marianne Lundanes

Rolv Christian Topdahl Marie Palm Linn Bratsberg

Walter Wehus Silje Mundal Kristin Marie Berstad

KULTURJOURNALISTAR: Ingebjørn Bleie Bjørn T. Bøe Pål Hauff Hvattum Trude Løtvedt Gry Asp Solstad Bente Vatn

FOTOGRAFAR: Anne Brun Mathias Danbolt Erik Reitan Mari Sundsbø Trond Sørås Lene Jøndahl Håkon Eikesdal

GRAFISK UTFORMING: Ragnhild Thomsen Øystein Vidnes Åsta Ytre Tanja K. Haaland Trude H. Tenold ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 Fax: 55 32 97 99 annonse@studvest.uib.no

VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest

FOTOSATS: Grafisk Forum

vert gitt ut av Velferdstinget

TRYKK: Mediatrykk

redaksjonelt ansvar.

i Bergen, som står utan

For noen er starten på studenttilværelsen ved UiB mer smertefull enn for andre. Utenlandske studenter må både skannes og stikkes.

I STIKKEN? Hva har ghanesiske, kinesiske og indiske utenlandsstudenter til felles? De må alle tuberkulosetestes når de kommer til Norge.

Stikkende semesterstart Tekst: STINE HELGESEN stine @studvest.no Foto: ANNE BRUN anne@studvest.no

– Må de norske studentene også gjennom dette, lurer ghaneseren Emmanuel Oyevo. Etter tre uker som nordboer er det tid for tuberkulosetesting for zoologistudenten og tretten andre nykommere på Fantoft.

Stuet sammen i en minibuss, med grønne ark for utfylling og økende bekymring for hvorvidt man rekker første forelesning, skal det siste stempelet i passet sikres.

FISKEKAKER OG REGNTØY

– Alle østeuropeere, asiater og afrikanere som skal være i Norge mer enn tre måneder må testes, forklarer Bjørn Enge Bertelsen. Han er førstekonsulent på Senter for utviklings2

studier, og har i løpet av de siste ukene loset femti utenlandske studenter gjennom røntgen på Haukeland og påfølgende sprøytestikk.

Motvilje mot den tvangspålagte undersøkelsen er fraværende i forsamlingen. Det snakkes om bergenske fiskekaker. Om nordmenn, som er lette å komme i kontakt med, men vanskelige å komme innpå. En ungarer får stjerner i øynene da jeg forteller at jeg kommer fra ei øy. Og forresten – hvilket merke regntøy er det egentlig som er «in», undrer noen.

trer kontoret for forebyggende helse.

– Vi fjellfolk er ikke redd for noe. Eller – jeg vet ikke hvordan det er med dere nordmenn, gliser han, og uten et knyst låner han bort venstrearmen for en aldri så liten pirquetprøve.

– Om to dager kommer du tilbake hit for å få vite resultatet, forklarer sykepleieren. Ettersom Rajesh er vaksinert, forsikres han om at det hele nok blir uproblematisk, men dersom han skulle være smittet venter gratis behandling.

- Heldigvis. Jeg ble nesten redd jeg måtte dra hjem, jeg, smiler nepaleseren.

REDSEL

Rajesh Thapa bedyrer at han ikke er nervøs da han som førstemann en-

ET SISTE STIKK. - Det er helt greit at vi må testes, mener nepalske Rajesh Thapa.

L LEIAR

27. august 2003

Politiske skyggedaler Hva gjør Bergen for studentene? Hva gjør studentene for Bergen? Over ti prosent av Bergens befolkning er studenter, likevel kommer overnevnte spørsmål totalt i skyggen i høstens valgkamp. Tilsynelatende er det ingen som stiller dem. I Bergens studentdemokratiske jungel, der knapt noen husker hva de forskjellige rådene heter, finnes det flere studentvalgte organer som burde satt bergenspolitikerne til veggs. Likevel skjer det ingenting som en vanlig student ser eller hører.

Torsdag 21. august møtte Oslos toppolitikere til debatt på initiativ av Studentparlamentet i hovedstaden.

Rune Gerhardsen og Erling Lae ble satt til veggs på temaene vi etterlyser i valgkampen: Hva gjør Oslo for studentene? Hva gjør studentene for Oslo?

Studvest spør: Har studentrådet snart tenkt å snike seg ut av møtelokalene og Studvests spalter for å få igang en skikkelig partiutspørring? Det triste i denne sammenhengen er selvsagt at kun et fåtall av studentene virkelig har stemmerett i Bergen. Likevel bør studentpolitikerne huske en ting: I november er det på nytt valg til studentrådet. Det er kunne vært hyggelig å slå fjorårets rekordoppslutning på 7,4 prosent. Vet du som leser hva studentrådet i Bergen er? Ikke? Det er ikke din feil.

Gøy = øl Som tilskodarar frå sidelina kan vi ikkje sjå å ha registrert særleg mange aktivitetar gjennom dei mykje omtala faddervekene, som ikkje inneber konsum av alkohol. For mange er dette rasande festleg, for andre er det heilt greit, og for mange er det noko dei godt greier seg utan. Og for andre igjen er det ikkje kult i det heile tatt.

Det er forskjellige grunnar til at folk ikkje set pris på ovdrykk av alkohol. Og dette gjeld ikkje berre dei som ikkje drikk i det heile.

Mange som ellers nyt alkohol i moderate mengder vel å halde seg heime. Mellom andre ein del utvekslingsstudentar frå land som Italia og Frankrike, der vin til maten er sett på som uproblematisk, men som vert sjokkert over den norske grøftefyll-kulturen. Mange meiner kanskje det er for mykje forlangt at faddervekekommiteane skal ta høgde for alle dei som av ymse grunnar ikkje nødvendigvis synes at «Fest» er synonymt med «Alkohol».

Eit faktum som ein ikkje kan stikke seg unna er likevel dette: Faddervekene er ekskluderande, og ikkje inkluderande, for svært mange nye studentar. Eit moderat forslag er til dømes la vere å setje opp bælming av øl som ein obligatoriske aktivitet på sporløpet.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest skal vere ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis

Ja/nei-leken KOMMENTAR Da jeg var liten pleide vi å leke «ja/nei-leken». Målet med denne leken var å svare på flest mulig spørsmål uten å si ja eller nei. Leken var en stor utfordring for en liten småtass.

Spesielt når utspekulerte intervjuere vridde spørsmålene til du glemte deg.

Noen ganger tenker jeg at samfunnsdebatten har blitt en slags omvendt ja/nei-lek der det er om å gjøre å avbryte, stykke opp og stille enkle ja/nei-spørsmål. «Er det for mange innvandrere i Norge» spør Viggo Johansen og avbryter alle forsøk på å forsøke å forklare noe som helst. Ja eller nei.

Hva forsvinner egentlig? Er det det samme hvorfor du mener noe, eller har det noe å si for hva du egentlig mener?

Dette kommer i tillegg til at tvdebattene mer og mer er blitt et show, med spørsmål fra seerne, sms-meldinger og de uungåelige avstemmingene. «Bør vi stenge grensene?»

Konkurransen er beinhard om å gjøre argumenter mest mulig slående, tøffe og sexy. NRKs politiske redaktør gremmes over at Jan Petersen tok

med seg en plansje i studio. Det er ikke særlig sexy med plansjer, må han vel forstå.

Valget i 2003 blir historisk. For første gang vil det med all sannsynlighet bli sendt politisk reklame på tv.

Midt mellom Friends og Frasier skal vi få oppleve mer eller mindre desperate forsøk på å presse et politisk budskap inn på 25 sekunders formatet. Den omvendte ja/nei-leken i turbofart. Det hele ender i en opplevelse som minner om å gå forbi innkasterne foran barer i syden.

Verden er et komplisert sted.

Avgjørelser påvirker hverandre som ringer i vannet, og ingen har lenger oversikt over hvem som tar avgjørelser og hvor de tas. Selv om vi svømmer i informasjon, har det å finne god informasjon aldri vært vanskeligere. Derfor trenger vi samtalene, debattene, forklaringene, teoriene og modellene vi presser i oss hver dag.

Noen ganger tenker jeg tilbake på de gamle skjeggete mennene som startet universitetene med håp om at verden gjennom kunnskap skulle bli litt bedre. Platon skrev sine bøker som dialoger, hvor man gjennom samtale og diskusjon kom frem til høyere sannhet. Mange tusen år senere lever drømmen enda. Derfor er kanskje ikke

de årene blant bøker og professorer på den lille tuen vår like bortkastet som det kan virke som noen ganger.

Du kan velge annerledes. Du kan tro at verden er delt opp i onde og gode, at politikere er onde menn som tar pengene dine og at verden blir vakker og harmonisk bare de «synlige innvandrerne» forsvinner. Du kan til og med sende sms til 666 (kr 20 pr melding) og være med på å vinne «voten» på NRK. Leker du den omvendte ja/nei-leken lenge nok blir verden et enkelt sted. Du kan stenge alt ute og engasjere deg i debatter som: «Bør Mette-Marit ta kontakt med sin far?», eller stemme i «Skal du drikke i helgen?»-voten.

Jeg var elendig i ja/nei-leken.

Spørsmålet «Skal vi begynne nå?» var som regel nok til å vippe meg av pinnen. Jeg skrur derfor av tv-en og fordyper meg i en fæl pensumbok på flere millioner ord, hvor nesten ingen av dem er ja eller nei. Det at verden er komplisert og vanskelig gjør den egentlig bare mer spennende. Jeg skal imidlertid gjøre et unntak. Spør noen «Bør Viggo Johansen dyppes i tjære og rulles i fjær?», er det stor fare for at de får ti kroner av studielånet mitt.

«Leker du den omvendte ja/nei-leken lenge nok blir verden et enkelt sted.»

S

MAGNUS ODEEN / magnus@studvest.no Journalist i Studvest sin nyhenderedaksjon

3

N

AUSTRALIA-STUDENTER TAPER PÅ SVAK KRONE

TO AV TRE LÆRERSTUDENTER KLARTE IKKE PROSENTREGNING

Kronekursens utvikling virker direkte inn på utenlandsstudentenes lommebok. Kronestykkene er ikke lenger like mye verdt i Australia som de var i fjor på samme tid. Studenter i USA derimot, kan glede seg over at norske kroner gir flere dollar tilbake i år, melder Aftenposten.

To av tre lærerstudenter klarte ikke å regne seg fram til riktig svar på et enkelt prosentregnestykke, viser en undersøkelse Norsk matematikkråd laget for lærerstudenter i 2001. Mange sliter med et for tynt kunnskapsgrunlag i matematikk. Det er for store hull i lappeteppet, og på lærerutdanningen er det ikke tid til å få lappet alt, sier høyskolelektor Anne Rasch-Halvorsen ved Høgskolen i Telemark til Dagbladet.

NYHENDE 27. august 2003

Fotograferte uten samtykke i leiligheten

Krever 5.000 for avbrutte leieforhold

– Hold dere unna Suitellene Leier du leilighet i Suitell Vågen eller Suitell Ole Bull gjelder ikke husleieloven.

Det har Josephine Munch Rasmussen, Vesla Lund og Thomas Gangstøe bitre erfaringer med.

Tekst: ROALD RAMSDAL roald@studvest.no Foto: MATHIAS DANBOLT mathias@studvest.no

Suitell Vågen og Suitell Ole Bull er begge leilighetshotell. Leilighetene der har høy standard og er utstyrt med kjøkken, bad og vaskemaskin. Lite skiller stedene fra en vanlig leilighet, bortsett fra dine rettigheter. Bor du her regnes du imidlertid som gjest, ikke leietaker. Leieboerforeningen og kommunaldepartementet mener nå at studenter bør holde seg unna slike steder.

RÅTESKADER

– Det er helt utrolig at de kan leie ut uten å forholde seg til husleieloven, sier Vesla Lund.

Hun flyttet inn i Suitell Vågen på Vågsallmenning 3 i august i fjor. I september begynte et av loftvinduene å lekke og flere bøker og filmer ble ødelagt av vannet som kom inn. Lund klaget flere ganger til Sentrum Suitellene AS. Ingenting ble gjort til tross for at utleier sa vinduene skulle bli fikset.

Vinduet fikk etterhvert kraftig sopp og muggvekst og i slutten av februar fikk Lund og hennes samboere nok og skrev at de ønsket å flytte ut den 30. juni. Kontrakten deres gikk ut den 31. juli og utleierne fortalte at de måtte skaffe nye leieboere for å kunne flytte ut før tiden. Råteskadene var enda ikke utbedret og Lund mente det ville være umulig å skaffe nye leieboere slik det så ut. I mellomtiden mottok utleier brev fra Lunds lege som gjorde oppmerksom på helsefaren ved å oppholde seg i rom med soppskader.

UTLEIER FOTOGRAFERTE LEILIGHETEN

Først i juni, ni måneder etter lekkasjen oppstod, ble vinduene utbedret.

Samtidig fotograferte folk fra Sentrum Suitellene i leiligheten. Bildene ble senere lagt frem da Lund og utleier hadde et møte for å diskutere avslag i leien på grunn av råteskadene.

– De hadde zoomet inn og tatt bilder bak toalettet og av rotet på rommet til vår samboer. På møtet hevdet de at det var en sammenheng mellom dårlig renhold og råteskadene på vinduet, enda bildene var tatt på andre 4

BITRE. Josephine Munch Rasmussen (f.v.), Vesla Lund og Thomas Gangstøe har alle dårlige erfaringer å leie av Sentrum Suiteller AS. Nå anbefaler de studenter å ligge unna Suitell Vågen (bygget i bakgrunnen) og Suitell Ole Bull. rom enn der råten befant seg, forteller Lund.

I slutten av juni inngikk Lund en avtale med Sentrum Suitellene A/S. Hun fikk erstattet bøkene og filmene og skulle kun betale 3.400 i leie for juni som en kompensasjon for manglene ved leiligheten.

IKKE ALENE

Lund er ikke den eneste som har bitre erfaringer med å leie fra selskapet. I desember annonserte Josephine Munch Rasmussen etter et sted å bo.

– Vi hadde vært på 20 visninger og trengte et sted fort, sier hun.

– På visningen fikk vi vite at de opererte med en standard kontrakt frem til 1. juli. Hvis vi ville flytte ut tidligere måtte vi selv finne noen andre, sier Rasmussen.

Da Rasmussen ville flytte før kontrakten gikk ut, begynte problemene. I slutten av mars skrev hun at de ville flytte første mai.

– Bengt Waage sa da at det ikke

ville være kontraktsbrudd om vi fant folk som kunne ta over leiligheten.

GEBYR FOR «TORT OG SVIE»

– Da jeg senere kom for å hente depositumet, mente Waage at vi hadde brutt kontrakten, selv om vi hadde skaffet nye leietakere. Han sa de måtte trekke 5.000 kroner for tort og svie av depositumet, sier Rasmussen.

– Vi begynte å prute, forteller Rasmussen. Utleier hadde ifølge henne to papirer, ett der han krevde 5000 kroner og et annet der prisen for «tort og svie» var redusert til 1000 kroner.

– Jeg gikk fra møtet i sinne i ettertid ser jeg at jeg ikke burde ha under – Den viktigste grunnen er at du ikke har de rettighetene andre huseiere tross alt gir, sier Rasmussen. Hun mener de utnytter en husleielov som ikke er god nok.

– PRESSET

Også Thomas Gangstøe fikk samme behandling av Sentrum Suitellene A/S.

I slutten av oktober sa han opp sin leilighet på grunn av et samlivsbrudd.

– Alt var i orden før vi flyttet ut, nye leietakere var på plass og jeg hadde også skaffet leietakere til en annen av Sentrum Suitellenes leiligheter.

Da han skulle hente depositumspengene fikk han også krav om å betale 5.000 kroner.

– Jeg nektet først, men følte meg etterhvert presset til å skrive under, forteller han.

I januar henvendte han seg til leieboerforeningen, som har sendt flere brev til Sentrum Suitellene. Ifølge Gangstøe har ikke disse blitt besvart.

— Hvorfor opplyser de ikke om at det koster 5.000 kroner å bryte konS trakten. Folk bør holde seg unna disse stedene med mindre det er helt krise, mener Gangstøe.

SENTRUM SUITELLENE A/S

Driver leilighetshotellene Suitell Ole Bull i Markeveien 4 og Suitell Vågen på Vågsallmenning 3.

Gir rabatt ved langtidsutleie, binder du deg til ett år kan du leie en leilighet med høy standard til totalt 8.000 kroner i måneden.

Er eid av Realforum A/S der Geir Hove er eneaksjonær.

Dagens Næringsliv har tidligere beskrevet Hove som en av Bergens eiendomskonger. På skattelisten for 2001 er han ført opp med en fomue på 31 millioner kroner. I 2001 havnet han på Kapitals liste over Norges 400 rikeste med en beregnet formue på 320 millioner kroner.

STUDIELÅNSRENTA UNDER 5 PROSENT

NORSKE KARAKTERER MISTOLKET

Det neste fastrentetilbudet fra Lånekassen kommer i slutten av august, og foreløpige beregninger viser at rentetilbudet kan havne så lavt som 4,8 prosent. Med mindre det skjer store endringer i rentemarkedet, vil dermed de som har ventet med å binde studielånsrenta kunne glede seg over det laveste tilbudet noen sinne fra Lånekassa, melder Nettavisen.

Mange universitet i USA krever at studentene som kommer inn skal ha et gjennomsnitt på B. Det kan tilsvare en C i Norge. – Mens vi har fem ståkarakterer, har USA bare fire. Det betyr at vi har flere trinn å fordele studentene på, og at færre får A. Samtidig har det nesten gått inflasjon i A-er i USA, sier førstekonsulent Dale Licata ved den internasjonale seksjonen ved NTNU til nrk.no.

SUITELL/LEILIGHETSHOTELL Leier ut leiligheter/rom for en kortere periode. Dette skal ikke være fast bolig, Husleieloven gjelder følgelig ikke.

Dette kan innebære at en ikke har beskyttelse mot husleieøkning, ikke mulighet til oppsigelse og lignende, kontrakten til de forskjellige utleierene varierer.

Kontrakten bryter husleieloven - Kontraktene til Sentrum Suitellene bryter med intensjonene i Husleieloven, mener Jan Richard Blich, advokat for Leieboerforeningen i Bergen.

Tekst: EIRIK MELING eirik@studvest.no

Advokaten mener at siden det er tale om en bolig og ikke et hotellrom som kommer i tillegg til annen bolig faller forholdet inn under Husleieloven.

– Dette har ikke vært prøvd rettslig, men mye tyder på at en slik avtale faller inn under Husleieloven, sier han.

De juridiske ekspertene Studvest har vært i kontakt med er uenige i om Husleieloven gjelder for leilighetshoteller, men er enige i at Sentrum Suitellenes kontrakt ville ha brutt med denne loven.

TOLKNINGSSPØRSMÅL

– Dersom forholdet har preg av et vanlig leieforhold med selvstendige leiligheter med kjøkken og bad bør husleieloven gjelde. Er det et sted med felles oppholdsrom og kjøkken med betjening, skal ikke husleieloven gjelde, sier han.

Jussformidlingen i Bergen mener Husleielovens unntak for «hoteller, pensjonater og liknende overnattingssteder og deres gjester» gjør at Sentrum Suitellenes praksis ikke faller inn under denne loven.

– Hadde selskapet derimot kommet inn under Husleieloven hadde flere vilkår vært lovstridige, blant annet at avtalene er tidsbegrenset på under tre år, skriver de.

Helland i Kommunaldepartementet mener studenter bør holde seg unna slike utleiere.

– Ta heller kontakt med SiB eller seriøse private utleiere, avslutter han.

Strykende eksamen Strøk du på eksamen? Da kan du trøste deg med at du ikke er alene. 1 av 13 eksamener som ble avlagt ved Universitetet i Bergen sist semester endte med stryk.

Tekst: STINE HELGESEN stine@studvest.no

Likevel viser tallene fra vårsemesteret at strykprosenten har gått ned i omtrent samtlige fag de siste årene.

Mens nesten halvparten av studentene strøk på ex-phil våren 2000 har andelen førstesemesterstudenter som får et ublidt møte med sensurtelefonen nå sunket til 31 prosent.

Også jus-studentene har all grunn til å smile. Strykprosenten har gått fra 44 prosent i 1991 til 14 prosent i 2003.

– HELSEVESENET PÅ TOPP

Framtidens leger, psykologer og tannleger topper listen over fakultetene med henholdsvis 1,6, tre og fem prosent stryk. På andre siden av skalaen finner vi det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet med 14,5.

– Strykprosenten er omtrent på samme nivå som tidligere, fastslår prodekanus ved fakultetet, Anne

Marit Blokhus.

Mange samfunnsvitenskapelige fag har opplevd kraftig nedgang i strykprosent det siste året.

Sosiologi, administrasjons- og organisasjonsvitenskap og sammenliknende politikk har alle svært positive tall å vise til.

– I CAN ENGLISH

På Det Historisk-filosofiske fakultetet er det språkfagene som ser ut til å vorde flest problemer. Et av disse fagene er engelsk. Styrer ved engelsk institutt, Kari Haugland, spekulerer på om feil forventninger kan være en av årsakene til dette.

– Det virker som mange ikke er klar over at engelsk er et akademisk studium, ikke en språkskole.

Sammenliknet med andre språkfag har færre engelskstudenter forprøve i språk og språkvitenskap. Engelsk er et typisk førstefag, noen har for dårlig grunnlag fra videregående, samt at engelsk er et fag som er populært å prøve å kombinere med studier i andre fag. Man undervurderer ofte faget, for som man sier for å illustrere nordmenns ofte overdrevne tiltro til egne engelskkunnskaper: «I can English», forklarer Haugland. Hun presiserer at det

Thore Eidtun Helland, rådgiver i Kommunaldepartementet, mener virksomheten er juridisk sett uklar.

Bengt Waage fra Sentrums Suitellene A/S skriver i en fax til Studvest at de har drevet hotellvirksomhet i rundt 10 år og at i denne perioden har mindre enn 1 prosent av gjestene vært misfornøyde.

– Så vidt vi kjenner til er det hotelloven og ikke husleieloven som gjelder vår virksomhet, står det. Videre skriver han at selskapet opererer med et gebyr på maksimum 5.000 kroner for leietakere som bryter bindingstiden.

Senere svarer Waage på telefon at gebyret ofte er mindre.

– Hvordan kan dere først kreve ett gebyr på 5.000 kroner og så senere redusere kravet til 1.000 kroner selv om leietaker har skaffet folk som kan ta over leiligheten?

- Hvis leietaker har dårlig økono-

MEST OG MINST STRYK

Mest stryk: Engelsk (24 prosent) Kjemi (24 prosent) Arabisk (22 prosent) Samfunnsøkonomi (18,4 prosent) Biologi (17 prosent) Minst stryk: Musikk (0 prosent) Scandinavian Area Studies (0 prosent) Sammenliknende politikk (0,5 prosent) Medievitenskap (1 prosent) Medisin (1,5 prosent)

legget på faget har vært tidligere, men gir den gode oppfølgingen æren for den lave strykprosenten.

— Jeg er ikke overrasket.

Undervisningsopplegget er helt nytt for meg, men jeg er veldig fornøyd, konstaterer Vik, som gjerne anbefaler faget videre.

- Få klager - Jeg føler ikke at vi gjør noe urimelig, sier Bengt Waage fra Sentrums Suitellene A/S til Studvest.

er strykprosenten på grammatikkdelen av faget som trekker opp snittet, og at instituttet tar dette svært alvorlig.

– Vi holder på å gjennomgå studentenes spørreskjemaer og skal ha møte med språklærerne neste uke. Dette skal vi prøve å rette opp, forsikrer Haugland.

mi, krever vi ofte mindre enn 5.000, svarer Waage.

Waage mener at årsaken til at vinduet i Lunds leilighet ble stygt var dårlig renhold.

- Det så like galt ut i vinduet ved siden av, vi tok bilder for å få en balanse i saken. Dessuten var det ekstremt møkkete i leiligheten, hevder Waage.

- Leietaker bad om at vinduet ble reparert, de visste ingenting om at dere tok bilder. Er dette vanlig praksis?

- Vi ønsket dokumentasjon, dessuten tok vi kun bilder av vår eiendom, vi tok ingen bilder av private eiendeler, forteller Waage.

- Hadde vi vært urimelig, regner jeg ikke med at de hadde signert forliket, vi betalte ut erstatning for tingene hennes og gav dem avslag i leien, forteller han.

Han forteller at hovedgruppen av dem som leier er forretningsfolk og at det er svært få studenter.

– MINDRE FRAFALL, MINDRE STRYK

MOTIVERTE MENN: – Vi er veldig fornøyde med undervisningopplegget, sier sam.pol.-studentene Knut Vikog Ivar Strand.

Resultatrik reformasjon Sammenliknende politikk var et av fagene med lavest strykprosent sist semester. - Ikke overraskende, mener studentene og instituttet.

Tekst: STINE HELGESEN stine @studvest.no Foto: MARI SUNDSBØ mari@studvest.no

– Undervisningsopplegget har vært veldig bra. Kollokviegrupper, semina-

rer og innleveringer tvinger oss til å gjøre en innsats, mener sam.pol.-student Ivar Strand. Han er en av 150 studenter som i vår gjennomførte det nye semesteremnet ved instituttet, sam.pol 101.

– Det stramme opplegget gir oss litt mer å gjøre, men det er verdt det, konstaterer Strand, og får støtte av studiekamerat Ivar Vik. Han kjenner ikke til hvordan undervisningsopp-

Vik er ikke alene om å rose undervisningsopplegget. I følge instituttstyrer Stein Kuhnle viser statistikk at hele 88 prosent av førstesemesterstudentene ville anbefalt andre å ta samme kurs.

– I samsvar med «Kvalitetsreformens» intensjoner har vi innført nye arbeidsmåter, nye typer skriftlige arbeider og tettere oppfølging av studentene. Kombinert med høyt motiverte studenter, forelesere, studiekoordinator og gruppeledere reduseres antall stryk radikalt, påpeker Kuhnle. Dette har gjort at strykprosenten på faget har sunket fra fem prosent i fjor vår til en halv prosent i år.

Kuhnle har følgende resept for de gode resultatene: – Godt studieopplegg gir mindre frafall og dermed mindre stryk.

5

N

NYHENDE

KREVER EGNE TILTAK FOR AKADEMIKERE

50.000 FOR DOKTORGRAD

Arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne krever egne tiltak for arbeidsledige med høy utdanning. Leder Christel Kvam mener denne gruppa faller mellom to stoler, og minner om at ledigheten blant akademikere har økt med hele femti prosent på ett år. – Jeg tror ikke regjeringen har noen politikk på dette området. Den akademikerledigheten vi opplever nå er en ny form for ledighet, så jeg tror rett og slett ikke at de har rukket å ta den inn over seg, sier Kvam til P4.

Forskerforbundet ønsker at de som fullfører en doktorgrad skal få studielånet redusert med 50.000 kroner, melder nrk.no. Hensikten er å få flere studenter til å bruke kortere tid på doktorgraden sin, samt å få flere til å fullføre. I følge generalsekretær Kari Kjenndalen skjer det en forgubbing av norske forskere, og at det derfor er viktig å sikre rekrutteringen.

27. august 2003

Mest truleg kjem studentar frå SV, Høgre, AP og Venstre inn i bystyret:

Rådhusets nye rivalar Dei er einige i at bustader er det viktigaste i studentpolitikken. Studentkandidatane til Bergen bystyre er berre ikkje samde om metoden for å få dei.

- Billige studenthyblar er viktig.

Bergen kommune bør stille med gratis tomter, seier Hermund Haaland i KrF. Utan at han har konkrete forslag til kva tomter det skal vere.

STUDENTAR I BYSTYRET

Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no og LINN BRATSBERG linn@studvest.no Foto: MATHIAS DANBOLT mathias@studvest.no

– Vi kan ikkje lenger utsetje å bygge bustadar, og vi må bygge stort for å få nok hyblar, seier AP-politikar Pål H. Thorsen. Gjennom heilsides annonser i Studvest har AUF lova bustadar for 500 studentar på Nygårdstangen. Eit 18-etasjers tårn – noko som blir det høgste i Bergen – skal løyse ein del av bustadmangelen i bykjernen.

Men i programmet til moderparti AP er ikkje tårnet nemnt med eit ord, til tross for at det er AP som skal utføre lovnaden for AUF. Uproblematisk, seier Thorsen: – Tårnet vart foreslått etter at AP-programmet vart vedtatt.

Dei andre partia følgjer opp lovnadane. Julie S. Andersland, 2.kandidat frå Venstre er relativt trygg på ein plass i bystyret. Saman med Høgre vil ho bygge bustadar ved Store Lungegårdsvatnet. Aller helst ser ho at fleire tomter vert utbetra.

- Det er mange rivningsklare hus

BERGEN I RYGGEN. Desse tre studentane vil vere med på å bestemme i ditt Bergen til hausten. F.v.

Julie S. Andersland (Venstre), Tina Åsgård (SV) og Pål H. Thorsen (AP) står på kummulerte plassar til bystyret. i Bergen. Venstre ynskjer at studentsamskipnaden skal få feste slike tomter for ei krone, og bygge billige bustadar.

BYGGING HØGT OPPE

Undersøkinga Studvest har gjort om partias toppsaker, viser at bustadbygging så desidert er hovudsak ovanfor studentar. Heilt til topps når ikkje bygginga; ingen av partia svarer at det er sjølve hovudsaka.

- Nei, men bustadpolitikken vår er noko av det viktigaste. Få bustadar er sjølvsagt eit utslag av marknadspolitikken som har blitt ført. SV ynskjer å regulere den private utleigemarknaden, seier Tina Åsgård. Ho er 3. kandidat, og ein av truleg tre studentar som vil representere SV i bystyret. SV vil bygge 500 bustadar for studentar og andre grupper.

LEIK MED TAL?

- Høgre seier 800 nye bustadar, AP 600 og SV 500. Samstundes med at Bergen kommune har eit voldsomt underskot, framstår ikkje dette meir som leik med tal enn konkrete planar?

- Eg trur at med framleis APstyre vil vi sjå sosial bustadbygging.

Men det forutset at AP møter press frå dei andre partia, seier Thorsen.

KrF ynskjer, til liks med Venstre, ein kommune gavmild med tomter.

Sju studentar kjem truleg til å sitje i bystyret i neste periode. I følgje tal Studvest har bearbeida frå Opinion og Bergens Tidende, får SV tre plassar, Høgre to, og Venstre og AP ein kvar. I bystyret sit det til saman 67 representantar. Dei andre partia har og studentar høgt oppe som kan konkurrere om plassane. Av Bergens over 25.000 studentar, kan berre 8.700 av dei stemme her.

- Kan sju studentar bli ein maktfaktor i bystyret?

- Det er viktig at vi kan samle oss som ein korreks mot morpartiet.

Det kan bli avgjerande i det vi får oppleve i bystyret til hausten, særleg om høgrepartiene får styre, meiner Thorsen. Medan Åsgård trur mindre på ei studentfylking på rådhuset.

- Kanskje, men vi har veldig ulike interesser i dei ulike partia.

Ein studentrepresentant frå Høgre var og invitert til dette intervjuet, men unnlot å kome.

har stilt de åtte største partiene følgende spørsmål: Hva er toppsaken i PARTIENE SVARER Studvest kommunvalget, og hva er den viktigste studentpolitiske saken? Her er hva de svarer.

SENTERPARTIET Toppsak: SP vil gjøre Bergen til en grønnere by. SP vil satse på miljø og kollektivtrafikk. SP sier ja til bybane.

Studentsak: Vi vil arbeide for å gjøre Bergen til den klart beste studentbyen i landet. Ja til bygging av flere studentboliger, ikke bare husokkupasjoner og aksjoner.

RØD VALGALLIANSE Toppsak: Innbyggerne i Bergen fortjener bedre velferdstilbud. Full barnehagedekning, flere lærere inn i skolen, en takstsone i hele Bergen og flere avganger på bussene, makspris på 10 kroner.

Studentsak: Bergen kommune må bygge flere kommunale utleieboliger. I tillegg bør en legge til rette for at alle første gangsetablerende kan få kjøpe gode og billige boliger for

6

100.000 kroner, som ikke kan selges videre for mer enn nettopp den prisen.

VENSTRE Toppsak: En moderne byutvikling med et effektivt og billig kollektivtilbud bestående av buss og bybane, samt en storstilt satsing på boligbygging i sentrum og sentrumsnære områder.

Studentsak: Bygging av flere studentboliger, blant annet ved at kommunen stiller tomter til disposisjon. Billig og effektivt kollektivtilbud er også viktig for studenter.

KRISTELIG FOLKEPARTI Toppsak: Vår toppsak denne høsten er å gjennomføre en sosialbolig- og omsorgspakke i Bergen. Vi vil fortsette kampen for at alle skal ha en bolig, vi vil ha reduserte vann- og

avløpsavgifter for fattige enslige og vi vil ha en generasjonsaktiv boligplanlegging.

Studentsak: KrF vil kjempe for at Bergen fortsatt skal være en attraktiv studentby. Vi vil blant annet innføre et kulturkort som gir rabatter på konserter, teater og andre kulturtilbud i Bergen. Dette kan også gjerne kombineres med kollektivrabatter.

ARBEIDERPARTIET Toppsak: Skole og eldre, en trygg og god fremtid for alle. Vi prioriterer nå særlig bekjempelse av arbeidsledighet blant unge.

Studentsak: Arbeiderpartiet arbeider på kommunalt nivå med å finne en god tomt i sentrum hvor det kan bygges over 600 studentboliger.

HØYRE Toppsak: Få fart på Bergen. Høyre vil føre en politikk som bidrar til flere etableringer og større verdiskaping i Bergen.

Studentsak: Høyre vil bygge 800 studentboliger på Grønneviksøren.

Det er liten tvil om at det bygges for få boliger for unge i Bergen, særlig i de sentrumsnære områdene hvor folk ønsker å bo, og resultatet er at boligprisene fortsetter å stige.

FREMSKRITTSPARTIET Toppsak: Nei til Bybane. Få tilbake institusjonskjøkken slik at de eldre kan få nylaget varm mat hver dag.

Studentsak: Bergen trenger flere studentboliger; Bergen er den universitetsbyen som har lavest dekning!

SOSIALISTISK VENSTREPARTI Toppsak: SV går til valg mot privatisering og konkurranseutsetting. Å privatisere er å gå til frontalangrep på demokratiet, fordi stadig flere avgjørelser som har stor betydning for folk flest skal tas utenfor folkevalgt styring, kontroll og innsyn.

Studentsak: SV vil innføre en sosial boligpolitikk i Bergen. Vi vil bygge 500 kommunale utleieboliger med husleie som tilsvarer maksimalt 20 prosent av leietakerens inntekt.

Førehandsrøysting Fredag 12.september, tre dagar før valdagen, er siste frist for å førehandsrøyste.

I Bergen sentrum kan du blant anna stemme på rådhuset og folkebiblioteket.

Det er ikkje lenger mogleg å stemme på postkontora. For stemmeplassar i din bydel, sjå www.bergen.kommune.no Alle skal ha fått valkort i posten. Men det er ikkje påkrevd for å røyste.

N

NYHENDE

FÅ KVINNELIGE PROFESSORER

KRISE PÅ BI

Universitetet i Trømsø, i likhet med andre universiteter i landet, sliter med å få kvinner til å ta professorater, melder NRK Troms. I dag er bare 23 av 207 professorer kvinner. Nå gir universitetet mer tid og penger til kvinner som forsker. Førsteamanuenser Brit Solli og Claire Armstrong sier det er på tide at universitetet setter fokus på kvinner.

Ifølge opplysninger på Handelshøyskolen BIs web-sider ligger skolen an til et underskudd på 20 millioner kroner i år, og 40 millioner kroner neste år, grunnet svikt i søkertallene, melder Klassekampen. Klassekampen regner med at så mange som 130 av de rundt 800 ansatte ved BI risikerer å bli sagt opp som følge av de økonomiske problemene. Avgjørelsen om nedbemanning vil trolig bli tatt i løpet av høsten.

27. august 2003

SiB-boliger på anbud Styret i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har vedtatt å legge driften av et boliganlegg ut på anbud.

Tekst: MARIE PALM marie@studvest.no Foto: HENRIK O. JENSSEN henrik@studvest.no

– Dette vil være å utspille SiB sin rolle, hevder Jette Christensen, en av to studentrepresentanter i SiBstyret. Hun mener at privat drift av SiBs boliganlegg vil føre til at en mister kontrollen over ansettelsespolitikken, og at SiB kan få boliger til markedspris.

– SiB drives for å virke prisregulerende i forhold til det private marked, ifølge Christensen.

- Vi har vedtatt å legge driften av et begrenset antall boliger ut på anbud. Vi håper at dette i tillegg kan gi oss en pekepinne på hvor effektivt vi selv driver, sier Kildal.

Boliguttredningen ble behandlet av SiB-styret onsdag 21. august.

Representantene i velferdstinget fikk ikke tilgang til dokumentet før det var behandlet av styret.

Flertallet i Norsk Studentunion i Bergen og Jette Christensen er sterkt kritisk til hemmeligholdelsen.

– Det var et engangsforsøk på å få et medieoppslag på styrets vedtak, ikke utredningen, sier Eivind Kildal, styreleder i SiB. ALENE OM ANBUD

En ringerunde til de andre samskipnadene i Norge viser at ingen andre har tenkt å følge Studentsamskipnaden i Bergen.

– Det har aldri vært et tema

hos oss å legge driften av studentboliger ut på anbud. Boliger er den delen av driften som gir oss mest inntjeneste og som vi er mest fornøyd med, forteller Vidar Bakken, direktør i Studentsamskipnaden i Tromsø (SiTø).

Heller ikke hos Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) ønsker man at driften av studentboligene skal konkurranseutsettes.

– Vi har valgt å legge deler av den fysiske driften, som renhold og vedlikehold, ut på anbud. Men når det gjelder den overordnede driften er det kun SiO som er involvert, forteller Lars Mork Gundersen, Boligdirektør i SiO.

MISFORNØYD. Studentrepresentant i SiB-styret, Jette Christensen, er ikke enig i styrets forslag om å legge boliganlegg ut på anbud.

Tekst: INGRID SÆLENSMINDE ingrid@studvest.no

Dei nye bygga skal liggje på den gamle jernbanetomta ved Brann Stadion, og vil gje plass til studentar på både lærar-, ingeniør- og helseog sosialutdanninga. I tillegg vil høgskulen sin administrasjon få plass i anlegget.

Nils Mæhle, høgskuledirektør

If you failed you exam this spring you are in good company. At the University of Bergen one out of 13 exam performances were rated as useless.

However, according to statistics, more students have passed their exams the last few years.

At the Faculty of Law there is reason for good humor as the numbers have dropped from 44 percent in 1991 to 14 in 2003.

The list is topped by aspiring doctors, psychologists and dentists, of which only 1,6, three and five percent failed last spring.

English in one field in which a lot of students fail. -It seems students might not have the right expectations. This is no language camp but a full academic study, says Kari Haugland, who is head of the Department of English.

The Department of Comparative politics saw most of its students pass their exams this spring.

Students as well as faculty are not surprised.

- The system is working. We have to hand in papers and there are seminars. This makes us work, says student Ivar Strand. Fellow student Ivar Vik supports him and says the work required is worth it.

Vik is not familiar with how conditions were earlier, but he attributes the good results to the follow-up students have had. He is not alone, as statistics indicate that 88 percent of students would recommend the sam.pol 101 course to others. Only 1/2 percent failed sam.pol 101 this year BIDDING FOR SIB HOUSING

Arkitektkonkurranse om høgskulebygg Måndag startar arkitektkonkurransen for det nye høgskulekomplekset på Kronstad. Nybygga skal samle alle dei 5.000 studentane ved Høgskulen i Bergen (HiB) på ein plass.

FAILING FLUENTLY

FRUITFUL REFORMATION

VIL ØKE HUSLEIA

I utredningen går også styret også inn for å øke husleien utover konsumprisindeksen. For å få til dette utgår alle leiekontrakter 30. juni 2004. Nattland studenthjem blir hardest rammet av den forslåtte husleieøkningen. Der ønsker styret å heve husleien fra 3990 til 4590 kroner i måneden. På Fantoft foreslås det en økning fra 2510 til 2850 på hybelleilighetene.

– Det å øke husleien utover konsumprisindeksen bør være aller siste utvei, mener Jette Christensen.

Utredelsen skal nå ut på høring til alle høyere instanser, og har svarfrist 1. november. S

NEWS

ved HiB, ønskjer det nye prosjektet velkommen.

– I dag er Høgskulen lokalisert på fem ulike stader i Bergen. Dette gjer det vanskeleg å få til eit skikkeleg samarbeid mellom avdelingane. I tillegg vil vi få nybygg og nytt utstyr. I dei bygga vi brukar i dag har vi til dels liten plass, seier Mæhle.

DOM I FEBRUAR

Arkitektkonkurransen tar til første september, og skal vere ferdig 15. november. Vinnaren vil bli offentleggjort første februar 2004.

Høgskulen har sett av tre millionar kroner til designprosjektet. I konkur-

ransen heiter det at jernbaneanlegget er ein del av Hordaland si samferdslehistorie, og at det nye høgskulekomplekset skal spegle dette.

Mellom anna skal tre nyklassisistiske bygg som står på tomta inngå i prosjektet. S

Kan få studentbustader 60 prosent av tomta på Kronstad skal brukast til skulebygg.

Statsbygg, som eig tomta, ønskjer å nytte resten av arealet til studentrelaterte føremål. Bustader, barnehagar og idrettsanlegg er nokre av framlegga som vil bli vurderte.

Høgskuledirektør Nils Mæhle trur tomta er godt egna til studentføremål.

– Dekningsgraden på studentbustader er liten i dag. Tomta på Kronstad vil vere i nærleiken av både universitetsområdet på Haukeland og det nye høgskulebygget. Det kan bli snakk om rundt 250 bueiningar, der mellom anna familiebustader kan inngå, trur Mæhle. S

The board of the Student Welfare Organization (SiB) has decided to invite tender for the maintenance of one of its facilities.

- This is ignoring SiB’s role, says Jette Christensen, one of two student representatives in the SiB board. Her point is that SiB will lose control over the hiring of staff, and that SiB’s function as a price regulator will be impaired.

The board also intends to increase the rent. To enable this, all leases will terminate on June 30th 2004. For instance, the rent at Nattland will jump from 3990 to 4590 NOK a month.

ALEXANDER KEMP

7

K

KULTUR 27. august 2003

STUDVEST PRESISERER

KAPTEIN KALIBER M. FL. PÅ SARDINEN

I forrige nummer av Studvest sto det å lese at Aktive Studenters Forening (ASF) er Bergens eldste studentforening. Dette er ikke riktig, i følge Bergen Teknikersamfund (BTS). - BTS ble stiftet 21. november 1877 under navnet «Regulatoren» som en forening for teknisk studerende. I 1914 skiftet foreningen navn til det nåværende. Dersom ASF ble stiftet i 1940, er BTS 63 år eldre enn ASF. Ergo hadde BTS´ stiftere sannsynligvis gått av med pensjon før ASF var påtenkt, sier Anne Elise Flem fra BTS til Studvest.

PUNSH og Bergen Jazzforum ønsker å vise bredden av band som de siste årene har satt Bergen på musikkartet. Dette er andre post i den kulturelle lysløypa for studenter presentert av PUNSH og Utdanning i Bergen. Kvelden åpnes med «Bungalow», beskrevet som akkustisk, moderne jazz. Deretter overtar Kaptein Kaliber, elektronika-pop-duoen fra Tellé Records. Athome Project avslutter kvelden med «organisk feel på groovene som gir både kropp og sjel en opptur». Fredag 29. august på Sardinen USF.

HUSLØS. Eldbjørn Furnes, leder av medisinerforeningen, fortviler fordi medisinerstudentene ikke lenger har noe klubblokale for større arrangementer.

Klubbkrøll på medisin Medisinstudentene har for tiden ingen brukbare klubblokaler til større arrangementer.

- Dette vil uten tvil kunne gå ut over tradisjonsrike arrangementer på medisin, sier leder av Medisinerforeningen, Eldbjørn Furnes.

Flyttingen av Preklinisk Institutt til BB-bygget har ført til at medisinstudentene står uten permanente lokaler der de kan arrangere sosiale aktiviteter.

– Jeg har vært i mange møter både med Eiendomsavdelingen ved Universitetet og fakultetsledelsen, men det virker ikke som om denne saken har særlig høy prioritet.

Fakultetet var utgangspunktet imøtekommende, men etter hvert som problemene har oppstått, har vi bare blitt henvist fra person til person uten å få hjelp, forklarer en frustrert Furnes. Han har arbeidet med saken siden jul.

KLAGER PÅ STØY – Vi har fått nye kontorer som fungerer veldig bra, men mistet klubblokalet. Som erstatning har fakultetet tilbudt oss rom i Overlege Danielsens Hus. Hvis de skal fungere slik vi

ønsker må de pusses opp og endres. Dette har vi ikke ressurser til å gjøre selv, sier Furnes.

Som midlertidig løsning brukes nå Gades institutt til utenomfaglige sammenkomster.

– Fadderuken gikk bra, mot alle odds. Men å arrangere fester på Gade er ikke ideelt.

Lokalene der er små og huset ligger inne på sykehusområdet. Støy der er derfor ikke særlig populært, sier Furnes.

Silja Hanseth, leder av Medisinernes Studentutvalg, er enig og legger til at de første klagene fra husøkonomen på Haukeland Sykehus har kommet, to uker etter semesterstart.

DYR OPPUSSING – Opprinnelig var lokalene på Gade tenkt å være nok, men de har vist seg å ikke være til-

fredsstillende for de større arrangementene, sier avdelingsingeniør Mona Engum ved Institutt for biokjemi og molekylærbiologi.

– Lokalene i Overlege Danielsens Hus kom først opp som alternativ utpå våren. De var blant de siste som ble fraflyttet, noe som hindret ny innflytting, forklarer hun.

Både sanitær- og alarmanlegg i disse lokalene må altså pusses opp før medisinstudentene kan ta dem i bruk. Eiendomsavdelingen anslår regningen til å komme på minst 100.000 kroner.

– Dette har verken Eiendomsavdelingen eller Medisinerforeningen penger til.

Studentene må søke om midler til dette fra fakultetet, opplyser Engum.

Eldbjørn Furnes er oppgitt og mener at de nå må bestemme seg for hvor han skal sende

søknaden.

– Vi er veldig tilfredse med BB-bygget, og selvsagt innforstått med at bygget egner seg heller dårlig for medisinerenes fremtidige festligheter. Men vi har fått sprikende retningslinjer hele veien. Vi sendte først en søknad til Eiendomsavdelingen, men dersom det er fakultetet som skulle ha hatt den, burde vi fått denne opplysningen for lenge siden.

S

Tekst: SILJE MUNDAL / silje@studvest.no og INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no Foto: HÅKON EIKESDAL / hakon@studvest.no

ANMELDELSE

Fulle finner og sære amerikanere

Bergen Filmklubb og Cinemateket USFs høstprogram

Bergen Filmklubb og Cinemateket USF har lenge hjulpet studenter og andre med å stumpe den verste tristessen på mørke vinterkvelder. Tradisjonen tro har de gitt ut semesterets program i et hefte som bugner av artikler, intervjuer og omtaler av filmene de kommer til å vise i tiden frem til jul.

Den viktigste begivenheten er kanskje at Cinemateket selv fyller ti år i 2003. I denne anledningen har medlemmene fått stemme på sine favoritter, og de ti mest populære filmene vises i eget program.

Ellers er det gledelig å melde at den underlige amerikaneren Jim Jarmusch har fått sitt eget program. I løpet av syv filmer vil

Cinemateket vise hvorfor han har fått mye av æren for å revitalisere den amerikanske undergrunnsfilmen.

Også finnen Aki Kaurismäki har elleve filmer på plakaten denne høsten. Med filmer som «Leningrad Cowboys go America» klarte han å kombinere sauna-estetikk med hard vodkadrikking og Blues Brothers.

Men Filmklubben kan også by på mer personlige happenings. Blant annet kommer den misantropiske regissøren Ulrich Seidl for å kaste sin noe spesielle glans over visningene av to av sine egne filmer.

Det blir også mulig å få med seg filmer som ikke nødvendigvis passer inn i en sammenheng. I månedene frem til desember blir

det både Star Trek, western og japanske filmer fra midten av forrige århundre. Med andre ord er programmet like spennende og fylt av forlystelser som aldri før.

S Tekst: WALTER WEHUS

9

Inga Berre er 24 år og godt i gang med doktorgrad i anvendt matematikk. Det er noko med flater som er to-dimensjonale, men som ved hjelp av ein formel vert tre-dimensjonale. Men først må ho finne ut om det i det heile tatt går an.

Høgt heng dei Eg synes eg har førebudd meg godt.

– Eg tenkte vi kunne spele sjakk, seier eg medan eg dreg opp eit sjakkbrett frå veska, og synes eg har vore frykteleg lur.

– Eg kan eigentleg ikkje å spele sjakk.

– Eg trudde alle som gjekk på realfag kunne det.

– Eg har vel lært korleis ein flyttar brikkene og sånn, men eg har aldri spelt noko særleg.

Skuffa må eg stikke brettet ned att i veska.

Eigentleg skulle Inga på klatresamling i Bergen denne helga, men sidan det er dårleg vêr vart det avlyst, så ho har tid til eit intervju. På fritida er ho nemleg leiar i Bergen klatreklubb.

– Kor mange desimalar av pi kan du?

– Emm... To, seier ho og smiler. – Slik kunnskap er eigentleg ikkje slikt matematikarar går rundt med. Det er meir ei fysikk-greie.

Hvis ho skal holde på slik blir det ikkje mykje att av fordomane mine.

MATEMATIKKEN SITT INDRE SPRÅK

At ho allereie er i gang med doktorgraden synes ho for så vidt er på tide.

10

– Eg fann ut at dersom eg skulle drive det til noko kan eg ikkje vente for lenge, seier ho, som om slike ung-saudar på doktorgraddstudiet skulle vere den mest naturlege ting i verda.

– Hvis du skulle velge eit anna studium, er det noko du definitivt ikkje kunne blitt?

– Det var vanskeleg... Økonomi synes eg nok virkar ganske kjedeleg.

– Og det seier du som studerer matte?

(Journalisten er NHH-student) – He, he. Jo..., seier ho og prøvar å vri seg unna.

– Det er sikkert kanskje interessant, det også.

Eigentleg hadde ho ikkje tenkt å studere matematikk i det heile. Det var fysikk ho ville studere då ho kom til universitetet, men det vart litt for mykje praktisk. Og så fatta ho interesse for matematikk då ho såg at det fantest så mykje meir der enn 3MX. Ho synes det er vanskeleg å forklare inspirasjonen sin til andre folk.

– Matematikk er som eit heilt eige språk som ein ikkje kan forestille seg dersom ein ikkje har vore inne i det, forklarer ho.

– Det er nett som at eg og du kanskje kan nokre fraser på fransk, men vi forstår ingenting når vi høyrer ein samtale mellom franskmenn.

Det ein kan når ein kjem frå vidaregåande er verkeleg svært lite... Prest! Der er eit yrke som eg nok heilt sikkert ikkje kunne blitt.

– Så, prest kunne du ikkje blitt?

– Mm... Og så tysk likar eg dårleg. Eg har lese ei heil tysk bok ein gong, hugsar ikkje kva den heiter. Då eg var ferdig forstod eg sånn cirka kva det handla om, men eg kunne i alle fall seie at eg hadde lest ei tysk bok.

USIKKER PÅ FRAMTIDA

- Har du ei hjerne som er bygd for matematikk?

– Nei, eg trur ikkje det kjem spesielt mykje lettare til meg enn andre, seier ho, og fortel at ho jobba svært mykje på dei lågare gradene.

– Ein kan seie at eg har blitt fort ferdig med hovudfaget, men eg har jo ingen garanti for at framtida ligg open for meg.

– Men du er klar over at du ligg forholdsvis godt an i forhold til ein del andre?

– Jo, men no er det så mykje som er opp til

meg sjølv å ta ansvar for. På dette nivået har ein ikkje lenger noko fasitsvar på det ein driv med.

Eg meiner, det er ikkje ein gong sikkert at denne likninga har noko svar.

EINASTE HØNE I KORGA

Inga er einaste jente innan sitt fagområde. På instituttet jobbar ho saman med ein skokk menn, til dels gamle menn. Men ho understrekar at det er ein veldig trivelig gjeng. Ho har vore på store fagkonferanser der ho har vore heilt åleine som kvinne. Når vi kjem inn på temaet «jenter og realfag», vert Inga engasjert. Ho er aktiv i foreininga Minerva, som jobbar for å oppmuntre jenter til å velge realfag.

Etter kvart har ho innsett at det er eit veldig stort problem for realfaga at det er så få kvinner der. I politikken var det for ikkje mange år sidan uvanleg med kvinner. Men etter at ein tok i bruk radikale kvoteringsordingar i ei overgangsperiode, synes folk i dag at det er heilt naturleg med ein kvinnleg statsminister til dømes.

– Før tykte eg at det var veldig urettferdig å kvotere inn jenter på studiet. Ein kan liksom lese

mellom linjene at «jenter treng å hjelpast fram».

Men her har eg faktisk endra standpunkt, seier ho og bøyer seg over bordet.

– Det er jentene som har dei beste karakterane i nesten alle fag, inkludert naturfag og matte.

Likevel vel dei bort dette når dei skal begynne å studere.

– Men kjønnskvotering er ikkje nok. Realfag har også eit imageproblem som ein må kome til livs, meiner ho.

– På vidaregåande er det nesten feminint å seie at ein er dårleg i matte. Medan ingen går rundt og skryter av at dei der er dårlege i engelsk eller ikkje kan å skrive. Det seier seg sjølv: Ein vil då ikkje bli sett på som dum...

Ho meiner også noko av problemet er at Norge manglar kvinnelege rollemodellar for realfag. Her er også Minerva inne med kvinnelege mentorar som arbeider i norske teknologibedrifter som Statoil, Nansensenteret, Storm, Hydro og mange fleir. Dei skal vere med å vise unge jenter at realfag er morosamt og interessant, og avkrefte stereotypane som herskar i dag om trøtte formlar.

– Ellers har Norge verdensrekorden i å vere dårleg i matte, det er ikkje noko å vere stolte av. I forhold til andre land er den Norske satsinga på forsking ei katastrofe. Norsk eksport som vert rekna som høgteknologisk er 15 prosent.

Tilsvarande tal for Sverige er 51 prosent, noko som plasserer oss i gruppe med land vi helst ikkje vil samanlikne oss med.

HENG HØGT

- Kvifor driv du med klatring? Må du ha spenning og risiko?

– Nei, eg er ganske bedageleg av meg. Det eg driv med er mest sportsklatring, og kan knapt kallast risikosport. Eg har ingen behov for å henge etter fingrane, utan tau i ein fjellvegg, 200 meter over bakken.

Ho meiner at ho slett ikkje er noko utprega konkurransemenneske heller.

– Tåler du å tape?

– Ja, det klarer eg veldig godt. Det trur eg faktisk er ein veldig god eigenskap å ha.

– Så du var ikkje sånn guttejente som banka opp gutane på barneskulen?

– Eg hadde ei venninne som tok seg av akkurat den banke-delen, smiler ho, men forklarer at ho var fæl til å herse med tvillingbroren.

– Forøvrig meiner eg at begrepet guttejente er veldig gamaldags. Det er typisk at kvinner som bevegar seg inn på mannsdominerte område vert plassert i ein «hybrid-kategori», som om dei ikkje var like mykje jenter som andre. For meg er både matematikk og klatring ein jenteaktivitet. Ingen spør ein mannleg sjukepleiar eller barneskulelærar om han kanskje var litt «jente-gutt» som liten.

– Ok, eg trekkjer spørsmålet. Kor mange pullups klarer du?

– Det vil eg ikkje seie. Eg kan ikkje sitte på intervju og fortelle det.

– Kom igjen... Er det mange?

– Ja. Men du kan ikkje skrive det.

– Eg greier 15. Då eg var i forsvaret i alle fall.

– Det er veldig bra...

– Er det? I klatremiljø også?

– Det er meir enn eg klarer i alle fall.

HESTEJENTE

- Kan du nemne noko du har gjort som du er spesielt stolt av?

– Eg trur faktisk det måtte vere då eg vart krestmester i sprangridning for ponniar då eg gjekk på barneskulen. I den alderen blir sånne ting veldig stort.

Ho fortel at ho har lese ei bok av ein psykolog som meinte det er veldig bra for jenter å vere interessert i hest. Då lærer ein seg å bli tøff og sjefe litt over eit stort dyr. Ho er i det heile tatt fæl til å knyte det vi snakkar om opp til bøker ho har lese.

– Trur du at du kunne gjort deg som litteraturvitar.

– Ja! Det er faktisk eit studie eg trur kunne passa meg veldig godt.

S

Tekst: GRUNDE GRIMSTAD / grunde@studvest.no Foto: TROND SØRÅS / trond@studvest.no

11

K

KULTUR 27. august 2003

MEW TIL HULEN

TIL KAMP MOT GUINEAORMEN

Torsdag kommer Mew, danskene med alle ildfluene i videoen sin, til Bergen. De tidligere filmstudentene Jonas Bjerre (vokal og gitar), Bo Madsen (gitar), Johan Wohlert (bass) og Silas Graae (trommer) oppdaget hverandres felles interesse for musikk og startet Mew, uten noen annen form for musikalsk bakgrunn. De hevder at det visuelle er like viktig som det lydmessige og ønsker å gi publikum en lyd-og bildepakke på konsertene.

Medisinernes Humanitæraksjon kjemper i år for å utrydde Guineaormen i Sudan, det eneste stedet den til nå ikke har latt seg knekke. Medisin- og sykepleierstudentene i Bergen ønsker denne uka å gjøre sitt, og de arrangerer bamsesykehus og stand up-show, Johann Olav Koss kommer, og det gjør også en av verdens fremste eksperter på Guineaormen, Donald Hopkins.

Guineaormen lever i bindevevet hos mennesker og kan bli opptil én meter lang før den kommer ut gjennom huden i en smertefull og fornedrende prosess for «verten».

Du store all verden

Verdensrommet på Muséplassen kan tilby både informasjon, veiledning og ingefærsnacks for deg som vurderer et år i utlandet.

sett at arbeidsgivere ofte foretrekker søkere med slik erfaring, forteller hun.

Hun legger til at det kommer godt med å lære seg flere språk, i tillegg til at man kan ta fag i utlandet som ikke eksisterer i Norge.

– Man kan også finne fag som har en annen synsvinkel enn det vi er vant med. Tenk deg for eksempel «verden sett fra Afrika». Slikt er nyttig å ha med seg.

INGEN PAPIRMØLLE Det er mange som kvier seg for å reise.

Selvfølgelig kan det være hardt å si «au revoir» til venner og stamplassen på Kvarteret, men den største terskelen for mange er papirarbeidet. I motsetning til hva man kanskje skulle tro, er dette langt fra uoverkommelig.

– Det første man bør gjøre er å snakke med fakultet, sier Høibo.

– Alle fakultetene har egne personer som ordner med utveksling, og der kan du få informasjon om når, hvor, og så videre. Når du har bestemt deg, er det bare å søke, forklarer Høibo.

– Etter det blir du innkalt til noen møter der vi fyller ut papirer, og så er nesten alt i boks. Men du må huske å søke et semester i forveien, legger hun til.

PENGER PÅ BOK

KOSMONAUTEN OG STUDENTEN. - Du vokser på å stå på egne bein i et fremmed land, sier kosmonaut Caroline Høibo til student Jennifer Fossnes. De befinner seg i Verdensrommet, UiBs tilbud til studenter som har lyst til å ta et semester eller to i utlandet.

Flere og flere studenter benytter anledningen til å studere et semester eller to i utlandet.

Faktisk blir det sett på som så ønskelig at du i følge Kvalitetsreformen har krav på dette. Der er her Verdensrommet kommer inn i bildet. De har eksistert i et halvt år, og fra kontoret sitt på Muséplassen gir de hjelp, trøst og informasjon til fremtidige globetrotter-studenter.

12

VERDEN SETT FRA AFRIKA Caroline Høibo, «kosmonaut» i Verdensrommet, synes det er viktig å komme seg utenlands i løpet av studietiden.

– Det finnes mange gode grunner til å gjøre det, blant annet for sin egen personlige vekst og erfarings skyld. Du vokser på å stå på egne bein i et fremmed land. I tillegg har vi

Etter at UiB har bekreftet at fagene du vil ta passer inn i graden din, er det bare å søke Lånekassen om penger. Om du søker gjennom Erasmus-prosjektet, får du automatisk 1500 kroner, i tillegg til økte stipendandeler.

– Du får et utvidet reisestipend, i tillegg til at Lånekassen hjelper deg med skolepenger, forklarer Høibo.

– Og om du tar utdanning i et ikkeengelskspråklig land, kan du få 15.000 kroner til språkkurs som går over fire uker.

Med andre ord er det ingenting i veien for å reise til et land der du ikke behersker språket, så lenge du er villig til å gjøre en innsats.

Det er også litt forskjell på land når det gjelder samarbeid.

– Det har blitt vanskeligere å få studieplass i USA, kanskje mest fordi de behandler alle utenlandske studenter som potensielle terrrorister, ler Høibo.

Andre land, for eksempel Canada, krever ikke en gang visum for studenter.

Det aller mest populære studiestedet i år har vært Hawaii. Særlig for mat.nat.-fag som marinbiologi, men også sosialantropologi er en spesialitet der. Søknadsfristen har gått ut,

men jo tidigere du starter planleggingen, jo bedre. Da øker sjansene for at du kommer deg akkurat dit du vil.

– De landene som tradisjonelt har vært mest populære, er Spania, Frankrike og Tyskland, kan Høibo opplyse. Flere og flere velger også Italia.

- ANBEFALES!

Jennifer Fossnes har nettopp kommet tilbake fra et medievitenskapstudium i Newcastle i Australia, og har bare godt å si om utvekslingen: – Jeg var lei av å bo på Høyden, så jeg hadde lyst til å prøve noe nytt. Det var ikke vanskelig å komme inn i de nye rutinene, siden både studiet og pensum var ganske likt.

Og så bor det jo veldig mange nordmenn i Australia fra før, smiler hun.

Tiden begynner så smått å renne ut for deg som planlegger å studere i utlandet allerede neste semester. Men selv om du ikke har umiddelbare planer om utreise, kan du jo likevel stikke innom Verdensrommet, spise multikulturell snacks og drømme deg bort i brosjyrer og kataloger.

S

Tekst: WALTER WEHUS / walter@studvest.no Foto: MARI SUNDSBØ / mari@studvest.no

UTVEKSLING www.uib.no/utveksling - Universitets side, med masse info www.siu.no/studrapp & www.siu.no/iris - Rapporter fra andre studenters utenlandsopphold www.toefl.org - Noen land krever språktester www.ansa.no - Forening for norske studenter i utlandet Verdensrommet: Christiesgt. 20 Tlf: 55 58 90 95 e-post: utveksling@uib.no Åpningstider: Mandag til fredag10:00-14:00

STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

FORRIGE UKES ALBUM

STUDENTRADIOEN

FORRIGE UKES LÅT

Matthew Herbert Big Band: «Misprints»

Kevin Blechdom: «Bitches without britches» (Chicks On Speed Rec/Tuba) Så du synes Ketil Rolness er pervers? I forhold til denne platens vulgære obskøniteter ligner han egentlig mer på Mor Teresa. Skal du bare kjøpe en countrytechnopop-plate i år trenger du ikke lete lenger. Smakfullt.

UKAS STUDIEKAMERAT

PRESENTERER:

(Accidental rec) Den politisk korrekte briten lar sine flinke jazzvenner blåse fletta av deg, mens han selv sitter ved datamaskinen og klipper det hele fra hverandre.

Med litt teip og et par binders limer han det så sammen til en sjelfull oase av fløyel og melankoli.

Studvest lar deg bli bedre kjent med en av dine medstudenter

Når Gunnar-André Myhrer (22) fra Ås trenger en avkobling fra kunsthistorie-studiene leker han på ballrommet sitt. Når han tenker på Jarl Goli kjenner han blodet koke.

• Beste barndomsminne:

• Akkurat nå:

• Liker best:

– Akkurat nå leker jeg med ballene mine i den nye leiligheten på Gyldenpris. Rommet mitt har jeg innredet som et ballrom, skjønner du.

Her kan jeg få en avkobling i slitsomme studietider. Jeg husker så godt hvor mye jeg gledet meg til å dra til ballrommet på Møbelsenteret i Vestby da jeg var liten. Ballrommet er nostalgisk, samtidig som det gir meg en virkelighetsflukt. I ballrommet kan jeg sjonglere og kaste ballen i veggen. Alle har sin egen måte å slappe av på, og dette er min.

– Jeg liker best grønne ting, progrock, irsk whisky, den brune 71-modell Kadetten min og den vakre utsikten fra den nye leiligheten jeg deler med to kamerater i Strandlien på Gyldenpris.

• Når jeg blir stor skal jeg bli:

– Etter jeg sluttet med fotballen har jeg begynt å bli ganske så stor, men når jeg en gang i tiden skal bli voksen har jeg lyst til å etablere et leketøysmuseum. Det skal bli et sted hvor man kan gjenoppleve viktige minner fra barndommen. Det skal være et sted med leker fra alle tider - for mennesker i alle aldersgrupper. Det er veldig viktig at man ikke mister barnet i seg.

• Kampsak:

– Jeg vil at hoppbakken i hjembygda Kroer i Ås skal restaureres. Ellers vil jeg ha en mer rettferdig verden. Se bare på Studvests oppslag om Friele og barnearbeid. Fra nå av sier jeg ja til etisk kaffe. Jeg har drukket min siste Frielekopp!

• Hobbyer:

– Maling og tegning. Jeg er glad i eventyr og storslått natur, akkurat slik som den vi finner her i Bergen. Så som oftest maler jeg litt Tolkien-inspirerte eventyrlandskap. Gjennom malingen kan jeg få uttrykt noen tanker og drømme meg vekk, og det er jo bedre å male enn å drekke!

– De beste barndomsminnene må nok være alle lørdagsmorgene med He-Man på Sky da jeg var liten. Jeg kjenner fortsatt følelsen da jeg satt der i pysjen og gned søvnen ut av øynene mens «The Master of the Universe» bekjempet all verdens ondskap.

• Liker minst:

– Jeg klarer ikke at folk skal klage over at det er mye skatter og avgifter i Norge, samtidig som 1/5 av verdens befolkning lever under fattigdomsgrensa. Jeg liker heller ikke edderkopper, den dårlige køkulturen i Norge, folk som starter kriger i religionens navn eller Postgirobygget i Oslo.

• Han/hun burde få så hatten passer:

– Jarl Goli. Jeg husker da han skjelte meg ut i rulletrappen på Tusenfryd da jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg og en kamerat sto bak ham og tulla litt med at han var kjendisen fra Portveien 2, da han plutselig ble fryktelig sint og påpekte at han ikke ville hatt noe problem med å banke to nazigutter som oss. Det var like før vi fikk en en Schancke-vink. Det er en skam at en slik mann skal få lov til å synge om poteter.

• Beste band:

– Flåklypa-bandet jeg har startet med mine samboere. Her sitter vi på verandaen på Gyldenpris og jamrer vemodig om tilværelsens uutholdelige letthet med munnspill, sag, blokkfløyte og kam.

• Yndlingsord:

– Jeg vet i alle fall at det verste ordet er «kollokvie». Hver gang noen nevner «kollokvie» høres det så dumt ut. Det høres ut som de snøvler og har alvorlige taleskavanker.

• Drømmekjæreste:

• Noen kloke ord til mine medstudenter:

– Drømmekjæresten må være Venus i «Venus´ fødsel» av Sandro Botticelli. Ellers er jeg veldig glad i Charlize Theron.

– Les Johannes 3.16!

S

Tekst: PÅL HAUFF HVATTUM / pal@studvest.no Foto: LENE JØNDAHL / lene@studvest.no

Karateguru til Studentsenteret En av verdens høyest graderte karateutøvere kommer til Bergen torsdag. Han skal undervise på sommerleiren til Universitetes Karateklubb (UKK). Og du kan få se på.

Sensei Shane Y. Higashi fra Canada har graden 8. dan. Han har svart belte i karate, og er en

av de høyest graderte karateutøverne i verden.

10. dan er det for eksempel bare hovedinstruktøren i Japan som har. Det er derfor ikke så rart at UKK er fornøyde med å få ham hit for andre gang: – De som har trent med han tidligere er i ekstase over å få trene med han på nytt, sier Marte Eikum Tang. Hun er en av dem som er i ekstase.

– Han er en fin fyr, og voldsomt god. Han

er flink til å instruere på alle nivå, slik at også de med lavere grad i karate føler at de har noe igjen for det, forteller hun.

Sommerleiren starter torsdag og varer til søndag. To ganger to timer om dagen, om formiddagen og om ettermiddagen, skal Higashi ha treningsøkter med deltakerne. Tilsammen rundt 40 påmeldte skal kastes rundt på mattene. I tillegg til medlemmer i UKK kommer det også deltakere fra Skottland, Japan og England.

Ettermiddagstreningen på torsdag er åpen for alle som ønsker å se hvordan det hele foregår. Så dersom du bare er nysgjerrig, har lyst til å begynne med karate, eller rett og slett ikke har noe å finne på mellom 18 og 20 på torsdag, er det bare å stikke innom Sal 1 på Studentsenteret.

S CAMILLA KROGLI HANSEN / camilla@studvest.no

13

STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

UKAS ALBUM

The Bamboo Kids: «The Bamboo Kids» (Big Dipper) Lei av pretensiøse musikere? Voksne mennesker som flørter med samplere, «jazz» og annet ræl? Her er tre herrer som sier nei takk til urtepostei og kyss klapp og klem, og heller står med begge beina plantet godt fra hverandre, til knes i skitten Rock’n’Roll.

KRONIKK

STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

Pipes you see, pipes you don’t: «Karaoke free» (Orange twin/Tuba) Litt sånn trist og melankolsk så man nesten må snufse litt og felle en tåre, men også en anelse glad, nesten optimistisk, for fremtiden blir kanskje ikke så ille likevel, bare farmor har med seg sine hjemmebakte lefser med meierismør, og du kan sitte på fanget hennes mens dere synger denne lille sangen sammen.

Vil du skrive en kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Camilla Krogli Hansen på telefon 55545221. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

Hvis studentene skal fatte interesse for studentpolitikk, må de vite hva studentpolitikk faktisk er. Studentpolitikken må bli mer synlig og studentpolitikerne må gjøre mer av seg, skriver Rune Hjalmar Espeland, mastergradsstudent i sosialantropologi. Han har vært et halvt år på utveksling ved Makerere University i Uganda og beskriver i denne kronikken et studentvalg der studentene engasjerer seg.

Studentpolitikere, engasjer dere!

Det er valgkamp på Makerere University. Stemningen stiger mens studentene strømmer til valgkampåpningen for Studentrådet.

Kandidatene roper slagord, spiller på trommer og deler ut løpesedler. 26 kandidater stiller til vervet som president for studentrådet. «The winner takes it all» og konstituerer sin egen styringsgruppe. Valgkampperioden er et av årets høydepunkter ved Universitet. Alle avisene, radio- og fjernsynskanaler er der. Studentpolitikk er viktig også på nasjonalt plan i Uganda.

«Makerer Oyee! Gallant Makereans! [yeah]» Kandidatene fremsier sine budskap, det klappes og bues. Ordstyrer må mane til ro. I den følgende uken er det umulig å ikke få med seg at det er valgkamp på Universietet, et universitet med flere studenter enn UiB. Kandidatene sørger for å synes og høres gjennom hele perioden med plakater, stunts og seriøse debatter. De fleste studentene følger derfor med og avgir til slutt sin stemme.

Synlighet er ikke nok for å bli valgt. I en valgkamp preget av resir-

UKAS LÅT

kulerte meninger og store ord i dårlig innpakning går Yusuf Kiranda av med en knusende seier. Han vinner oppslutningen både om person og sak med ærlighet, gode talegaver og karisma. Kiranda deler syn på enkeltsaker med flere av de andre kandidatene, men klarer i valgdueller å overbevise sine medstudenter om at han faktisk mener det han lover. Det gir uttelling på valgdagen.

På et annet kontinent sliter norske universiteter med dårlig valgdeltakelse ved studentrådsvalg. Etter valgavslutningen sutres det over kynisme og manglede politisk engasjement hos studentene.

Studentpolitikerne gjør seg klare til en ny sesong, og så fortsetter demokratimaskineriet som før.

Dessverre uten å representere mer en en brøkdel av den samlede studentmassen. Fokus må flyttes fra studentenes apati til politikken i seg selv.

Den lave oppslutningen er et uttrykk for at studentene ikke ser utfallet av hva de stemmer på. Mange føler ikke at det angår dem. Dels fordi de ikke ser hva som skjer i studentdemokratiet, og dels fordi de ikke ser nevnever-

dig forskjell på kandidatene.

Enkeltpolitikerne gjør en god jobb, men det ser ikke den jevne student.

Det er i beste fall naivt å tro at studentene ikke stemmer fordi de er fornøyde med tingenes tilstand.

Boligsaken var i fjor gjenganger i konkurranse med andre saker. Ved forrige studentrådsvalg hadde samt-

har mye å lære av Boligaksjonens målrettede og velregisserte offensiv, iverksatt over ett år før valget.

Boligaksjonen har brukt kreative og varierte virkemidler i sin kamp for flere og bedre boliger til studenter. En sak og mange virkemidler; det ga uttelling på valgdagen. Om det gjør det på sikt er en annen sak

Et politisk system bestående av dresskledde byråkrater er ikke studentdemokrati.

Profesjonelle papirflyttere vinner derfor ikke stemmer. De skaper valgoppslutning på under ti prosent. lige lister boligspørsmålet som den viktigste velferdssaken. Bare Boligaksjonen klarte å lokke velgerne til urnene på den saken. Hvorfor? At de fleste kandidatene driver lite, dårlig eller ingen markedsføring av sitt budskap er et tilbakevendene fenomen.

Kanskje henger de opp et par kjedelige fotokopierte plakater på vei til lesesalen. Muligens skriver listetoppene et innlegg til Studvest. That’s it.

Ingen spiller trommer på Muséplass.

Det er lov å være både seriøs og interessant samtidig. Andre fraksjoner

Synlige saker må følge hånd i hånd med synlige kandidater. Våre studentpolitikere har mer innflytelse enn de ugandiske.

De både utreder og fatter viktige saker som innvirker på studenters hverdag. Et politisk system bestående av dresskledde byråkrater er ikke studentdemokrati. Profesjonelle papirflyttere vinner derfor ikke stemmer.

De skaper valgoppslutning på under ti prosent. Studentpolitikerne skal kunne kjempe for sine kjernesaker. Kamp krever gode taleegenskaper og engasjement. Det er en forutsetning for å stille til valg, og ikke noe velgerne tolke utfra et passfoto i Studvest.

Derfor er det mye å vinne på å lokke studenter til valgmøter og skape blest rundt disse. God reklamering i forkant og et variert program med gratis kulturinnslag bør lokke hjemmesittere vekk fra fjernsynet. Kommer de seg ikke ut av sofaen, kan de se direkteoverføringen på studenttv. Økes interessen for studentpolitikk, skjerpes også konkurransen om plassene. Da får studentene enda dyktigere og mer engasjerte representanter som vil drive med politikk. Valgkaoset i Studentrådet viser hvor viktig konkurranse er for å ha et velfungerende politisk system.

Studentpolitikken må bli mer synlig resten av året. Dette kan ikke gjentas mange nok ganger. Hvis studentene skal fatte en interesse for studentpolitikk, må de vite hva studentpolitikk faktisk går ut på.

Oppslag på store offentlige oppslagstavler ville være en god begynnelse.

Her kan studentpolitikerne få frem saker som de vil ha søkelys på. Bruk gjerne en hel vegg på Studentsenteret. Gjør det til et interaktivt forum hvor medstudentene kan komme med kommentarer. Demokrati er et toveissystem, men det må aktiveres.

LYSTEGNING: Mette Borgen koser seg med yoghurt i Botanisk hage Foto: Mari Sundsbø

14

K

KULTURVEKE

STUDENTRADIOEN

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 Metal Daze 19.00 Aggresso!

MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 i Blekk

H

TORSDAG FREDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 Monitor 18.00 Feita FM 19.00 Electrolux 00.00 NATTSENDING

27. august 2003

i

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Ideologisk halvtime 14.00 Brunsj 15.30 Akademia

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

KULTURVEKE HÅKAN HELLSTRÖM MØTER/DIVERSE

MUSIKK

NORSK FLYKTNINGE- OG INNVANDRINGSPOLITIKK Kaker og saft i kantina på SV-fakultetet, onsdag 27.08 kl. 19.

Arr.: Rosso.

DEBATTMØTE OM KOLLEKTIVTRAFIKK Kantinen, Bergen rådhus, torsdag 28.08 kl. 19.

Arr.: Naturvernforbundet i Hordaland.

LAST THURSDAY Stort auditorium, Høyteknologisenteret, torsdag 28.08 kl. 19.

Arr.: Bergen BSD og Linux User Group.

GRAFFITIDEBATT Representanter fra byrådet, politiet og graffitimiljøet i Bergen, Landmark, fredag 29.08 kl. 19.

Arr.: Bergen Kunsthall/Kommando.

Garage, onsdag 27.08.

Arr.: Hole in the Sky.

A CRACK IN THE SKY: ENSLAVED, DEATHCON, V:28 OG ENCHANTING DARKNESS Garage, torsdag 28.08.

Arr.: Hole in the Sky.

MEW

«Lever vi i Orwells mareritt?», personalkantinen på Studentsenteret, fredag 29.08 kl. 18.

Arr.: Internasjonale Sosialister.

BRASILIANSK GRILLFEST Spisestedet på Høyden, lørdag 30. august kl. 1722.

KJØKKENTEKSTILER OG CAFFE LATTE-KOPPER

USF, lørdag 30.08.

Arr.: Hole in the Sky.

Unge kunsthåndverkere stiller ut for salg i kafeen på HKS hele høsten.

Hordaland Kunstsenter, fram til 07.09.

STUDENTKRO Hulen, lørdag 30.08.

FILM

FLARE Releaseparty på Garage, lørdag 30.08.

TILBAKE TIL FREMTIDEN

JAM

Studentsenteret, torsdag 28.08 kl. 19.

Arr.: Filmklubben.

DONNIE DARKO

RADIATION DAY: WAR PIGS, MELDRUM, DERIDE M. FL. USF, fredag 29.08.

Arr.: Hole in the Sky.

Studentsenteret, torsdag 28.08 kl. 21.

Arr.: Filmklubben.

KUNST NATTEN HVORFOR IKKE? Fotograføsene på Galleri Fisk, fredag 29.08 07.09, lørdag/søndag kl. 12-18.

Studentsenteret, mandag 01.09 kl. 21.

Arr.: Filmklubben.

MYSTERY TRAIN GRAFFITIVEGGEN ÅPNES

GÅTE

MARXISTISK FORUM

BLACK DAY: SATYRICON, FROZEN CRIES, COERCION, M. FL.

Garage, søndag 31.08.

Hulen, fredag 29.08 kl. 22.

Maos på Kvarteret, fredag 29.08 kl. 19.

Arr.: UgleZ.

FOTOGRAFIER OG FIRE MY FLAN

Hulen, torsdag 28.08 kl. 22.

THULSA DOOM & BABY WOODROSE

SPILLKVELD

LESARBREV

GOTH SKY: GOTHMINISTER OG MALICE IN WONDERLAND

Aulaen på NHH, fredag 29.08.

Arr.: NHHS.

Teglverket Kvarteret, fredag 29.08 kl. 2230.

Arr.: ASF.

GALANT RECORDS: TOM CRUISE CONTROL, STEREO 21, PROFESSOR PEZ M. FL.

Bergen Kunsthall, lørdag 30.08 kl. 20.

Arr.: Bergen Kunsthall/Kommando.

USF, onsdag 27.08 og fredag 29.08 kl. 19.

Arr.: Cinemateket.

BLADE RUNNER JUST LOVE ME Postfeministisk kunst fra 1900-tallet, Bergen Kunstmuseum Stenersens samling, 22.08-26.10.

USF, onsdag 27.08 og fredag 29.08 kl. 21.

Arr.: Cinemateket.

Releaseparty på Garage, 29.08.

VESTLANDSUTSTILLINGEN

GHOST DOG; THE WAY OF THE SAMURAI

SINATRA-GALLA

Galleriet 5.etg. 1.-30. 08.

Arr.: Hordaland Kunstsenter.

USF, søndag 31.08 kl. 19.

Arr.: Cinemateket.

Grieghallen, fredag 29.08 kl. 1930.

Arr.: Harmonien

INSTALLASJON

ONDT BLOD I VESTEN

Atterås Ortopediske Institutt 18.08-30.09, Ajla Steinvåg, hovedfag i keramikk, KHIB.

USF, søndag 31.08. kl. 2115.

Arr.: Cinemateket.

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00.

Sex og gummiliv En by der alle går rundt med kløe i skrittet og svie når en tisser høres ikke særlig attraktivt ut. Så hvordan kan kløen bekjempes, og hva er problemet bak denne oppblussingen? Studvests klamydia-artikkel (20.08.03) stiller seg pent i rekken, og bekrefter dagens gyldne mantra: Det finnes bare ett råd som kan gis de stakkars uheldige: «Bruk kondom!» Å bruke kondom er et fornuftig råd som reduserer risikoen for kjønnssykdommer, men selv bruk av kondom betyr ikke hundre prosent sikker-

het. På tross av utallige oppfordringer er det heller ikke alle som bruker kondom. Noen bryr seg ikke, og andre har den ikke klar foran seg i det de plutselig bestemmer seg for å ha sex, eller ved et uhell dulter borti noen med buksene nede.

Verken Studvest-journalisten, eller representanter fra SOS ved Haukeland, synes å se noen annen årsakssammenheng. Dette vitner om en fortolkningsramme der enkelte spørsmål og svar på forhånd er bortdefinert og stemplet som irrelevante.

Er det ingen andre faktorer som er verdt å omtale som medvirkende til økende spredning av kjønnssykdommer enn manglende kondombruk?

De siste årene har myndighetene jobbet iherdig for å få bukt med livsstilssykdommer. Ved hjerte og karsykdommer gir leger råd som anfekter folks privatliv og livsstil. Spredning av kjønnssykdommer kan også knyttes til livsstil, så hvorfor ikke gi studentene råd om endring av denne?

Tilfeldig sex, uten å kjenne partnerens bakgrunn, øker selvfølgelig ri-

sikoen. Sex med mange partnere er den sikreste måten å spre smitte på.

Rus senker toleransegrenser, og oppmerksomheten rundt forholdsregler Et kontroversielt forslag som det å holde seg til én seksualpartner vil kunne eliminere hele risikoen. Men dette nevnes aldri som et alternativ, enda det finnes studenter som velger en slik livsstil, og ser ut til å trives med det. Ironisk nok så er det den mest effektive og sikreste risikodempende løsning som bortdefineres som ikke-løsning.

På tross av dette forblir livsstilsargumenter holdt nede som irrelevante i den offentlige samtalen - så lenge de aldri blir nevnt fra våre profesjonelle opplysningsagenter. Men ekspertene vet vel best. Innføring av kondomsertifikat for 13-åringer vil nok gjøre susen!

tremistar. Dei vil til og med ha ein rein jødestat fri for alt som luktar palestinsk, og for alltid anektera dei okkuperte områda Gaza og Vestbreidda.

I tillegg til dette har Israel ein statleg forakt ovanfor palestinske kulturminner. Det siste store graverande eksempel på det er byen Nablus. Byen var før ny-okkupasjonen av fleire palestinske byar våren 2002, rekna for å vere eit levande kulturminne. No er gamlebyen for det meste øydelagt, etter at buldosarane

og tanks valsa ned det meste.Det mest graverande, men typiske, er kanskje at storebror USA kunne ha hindra at noko slikt og mangt anna hende, hadde dei sett inn den sterke «pressmaskina» ein veit dei har.

Men det er eigentleg ikkje å undre, når ekstremistar styrer i Washington også!

JOHNNY ANDERSON, MEDIEVITENSKAP HOVEDFAG Innlegget er forkortet (red.)

Statsterrorisme er også terror!

Eg er heilt samd med Trond Wathne Tveiten når han i sine to innlegg skriv om USA si maktaroganse rundt omkring i verda, og om fundamentalistisk kristen/jødisk terror. Og ein vil sjølvsagt ha seg fråbeden å verte stempla som anti-amerikansk og jødehatar av den grunn. Det handlar nemleg om kamp mot terror og statsterror. Ein kjempar og for at, personar som har ei fortid frå etterretningsgrupper og likvidasjonsgrupper allereie frå 50-åra, av typen Begin 18

(som utruleg nok i 1978 fekk Nobels Fredspris (!!!)) og Sharon (som m.a. er knyta til massakrane i dei to flyktningeleirane Sabra og Shatilla i 1982, som forsvarsminister og dermed høgaste ansvarleg), skal stillast til ansvar for sine handlingar. Det er desse store «kamelane» som det er så vanskeleg å svelge for fanatikarane, men dei kallast vel ikkje det for ingenting heller, altså fanatikarar?

Når Tveiten skriv at takka vera 11. september så har nesten alle mus-

limar verda over vorte stempla som terroristar, så er det rett, men han uttrykjer seg litt uklårt når han skriv: «Men er de egentlig de eneste?» Ei presisering trengs: Det er dei ekstreme delar av islam som brukar terror som verkemiddel, og dei er berre promillar av verda sine omlag ein miliard muslimar. Dei ekstreme islamistane i Midt-Austen vil ikkje ha fred med Israel, så lenge okkupasjonen pågår, og brukar terror som middel.

På den andre sida er dei jødiske eks-

IVAR JØRDRE, ARKEOLOGI HOVUDFAG

APROPOS

S

Avskjed Jeg har flyttet. Den nye skoleveien begynner langt oppe i Fjellsiden, og går gjennom et evig nettverk av svinger, nedover, nedover, nedover. Derfor benytter jeg meg av de snarveier jeg kan. En av disse går gjennom Jernbanestasjonen. Jeg prøver å gjøre et rutinemenneske av meg selv, og går derfor gjennom den store hallen noen minutter på åtte, hver ukedag, like før Osloekspressen går. Jeg har sjekket rutene, og dette er Den Store Ekspressen. Den korresponderer med tog til Trondheim, Sverige, båten til Danmark, og sikkert talløse flyavganger.

Og her står folk og sier adjø. Hver morgen. Noen gliser. Noen står og tripper utålmodig, uten å se på hverandre. Av og til er det turister som ler og smiler og skal ha bilde av alle med alle før turen er slutt. Noen gråter. Noen sitter helt alene, bagen tett inntil benken, og stirrer vekselvis på klokka og toget, som om de er redde for å bli etterlatt.

Her går jeg forbi hver dag, og later som ingenting. Men jeg ser.

I dag ble jeg av en eller annen grunn stående en stund på stasjonen. Den sølvglitrende ekspressen gikk, og det ble tomt.

Noen minutter over åtte kom det mørkerøde, nedsotede pendlertoget fra Arna.

I samme øyeblikk som dørene gikk opp, strømmet de ut. Pendlerene. Blikket plantet solid fremover, faste, raske skritt. De vet hvor de skal. Hva de vil. De har vært her så ofte før, de kjenner hver eneste sprekk i betongen, vet akkurat hvor lang tid de bruker nedover perrongen. Og i ettermiddag kommer de tilbake. De fleste med et godt dagsverk bak seg.

Jeg vet ærlig talt ikke hvilke av disse togene jeg ville ha vært på, om jeg fikk velge.

Men. Uansett. Neste gang du sier farvel til noen; Pass på hvem som står på sidelinjen og ser på. Avskjeden forteller hvordan dere har hatt det. Hvordan dere har det nå. Den forteller alt dere ikke har sagt til hverandre.

Men den sier ingenting om hvordan det blir neste gang dere møtes.

På tur med Terje – DUKK!, ropar Terje frå bak steingarden som strekkjer seg langs ballbingen til Os ungdomsskule. Vi lutar oss kjapt ned, men fotografen som ikkje er like rask får seg ein kilevink så gebisset skranglar i skallen.

Vi legg på sprang, og torer ikkje sjå oss over skuldra før vi har nådd steingarden. Der ligg fotografen i ei forvridd stilling, og over han står Martin Schanke og tygg på ein kjepp.

– Han har vore slik i heile dag. Han vart så lei seg då vi kom hit og det viste seg at heile skulen var på ekskursjon, forklarer Terje.

– Kva gjer de her eigentleg? lurer vi.

– Hallo!! Har de ikkje fått med dykk at det er valkamp?

– Men det er vel ingen av elevane her som har stemmerett?

Kryssord

Vassrett: 1: Ikkje drikke 2: Open plass i midten av eit hus.

3: Morosam 4: Dum 5: Ikkje ute 6: Betre enn kunstig rus Loddrett: Løysingsnamn.

Send svar til: Leikestove Parkveien1 5007 Bergen Vinnarane får Studvest-effekter.

Løysingsordet førre veke var SAUD. Det kom ikkje inn nokon rette svar, og premien vert donert til Samemisjonen.

Leikestoveredaksjonen ynskjer alle våre lesarar vel overstått sumar, og trakkar til med eit nytt semester.

– Vel nei, men dei må tidleg krøkast og slikt, mumlar Terje.

– KOM HIT DÅ! IKKJE VER REDDE, EG SKAL IKKJE GJERE DYKK NOKO, gaular Martin mot oss. EG VART SÅ PROVOSERT AV HAN FOTOMANNEN. HAN HADDE PÅ SEG SLIKE PROVOSERANDE KLEDE. HAN SÅG HEILT HOMO UT!!

– Ikkje tru på han, kviskrar Terje og nevane knugar rundt eit armeringsjarn. –Vi er trygge her, han bevegar seg ikkje meir enn ti meter utan bil.

Martin smiler og vinkar med handa at vi skal kome. Den andre handa gøymer han bakpå ryggen.

Martin vert ståande og smile lenge.

– Om litt ser vi at formannen i Bergen Unge Høgre kjem strenande over fotballbana for å levere ei støtteerklæring til Martin.

– Jeg vil på vegne av.., seier han, før Martin kliner til han med jekken, og han blir liggande rett ut og stønne, med beina over fotografen. Den reine kvite T-skjorta, der det står «Gratis øl til mindreårige», vert sakte raud og klissete av naseblod.

Så hoppar Martin irritert inn i bilen sin og burnar nokre runder på grusbana før han forsvinn i ei støvsky. I det fjerne høyrer vi ein hund som gøyr. Så høyrer vi sjukebilsirenene. Så høyrer vi ein smell, og alt blir stille.

Sex i kvardagen: Leikestove har no etter mange oppmodingar frå lesarane oppretta ei spalte for seksualopplysing. Vi vil her bringe deg, kjære lesar, nyttige tips og lærdom om dette som så mange er opptekne av. Dette er henta frå boka: «Alt du alltid har ønsket å vite om sex (men ikke våget å spørre om), med samleiestillinger i detaljerte fotos.», Ja-Forlaget 1969.

I DAG:

MANNLIG HOMOSEKSUALITET

seksualitet, har ikke hannene blitt utstyrt med kjertler som gir nok smurning i kjønnslig forbindelse. Mange bruker margarin eller vanlig matolje. Gourmeter eller feinschmeckere foretrekker olivenolje eller ordentlig smør. Men matforbruket i seksuelt henseende stopper ikke her.

De fleste homoseksuelle finner så liten tilfredsstillelse i manneelskov at de masturberer hyppig. Spørsmålet er da selvsagt: Hva skal man bruke som penis? Svaret finner man ofte på kjøkkenet. Gulrøtter og agurker taes i bruk - smøres inn med matolje, smør eller hva det nå måtte være for hånde, og stikkes inn i anus.

Den homoseksuelle som heller vil bruke penis, må finne seg noe passende å masturbere med. Også her er sakene å finne i kjøleskapet. En melon, som der bores hull i, er brukbart. Det samme gjelder en rå biff, som det snittes et dypt skår i.

Det er ikke ukjent for leger å hale et drammeglass ut av enden på en beruset homoseksuell. Eller å måtte knuse en flaske som en homoseksuell har presset lemmet sitt inn i. Dess trangere, dess bedre. Utløsningen kommer fort, men utdragningen kan det bli verre med. Flaskehalsen klemmer omkring penis, blodet trekker seg ikke tilbake, penis svulmer mer og mer opp. Den stakkars fyren som plutselig har fått saken sin hermetisert, tør ikke knuse flasken av frykt for å skjære sin dyrebare penis. Legen må knuse flasken, og ordne opp med de sår som måtte avstedkomme.

– Er det noe i dette at homoseksuelle er spesielt matglade?

– Mat synes å ha en mytisk tiltrekning på homoseksuelle menn. Mange av verdens fremste kjøkkensjefer er homoseksuelle. Mange av de beste restauranter i verden eies av homoseksuelle. Noen av de feteste personer i verden er homoseksuelle.

Den nøyaktige årsakssammenheng er komplisert, men interessen for mat er overtydelig i homoseksuell oppførsel. Ved siden av at de bruker munnen som et viktig kjønnsorgan, spiller mat en annen viktig rolle i deres seksualliv.

Neste veke: Transvestitter Siden Naturen tydligvis ikke forutså homo- TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206