Studvest 2003 15

STUDVEST ONSDAG 14. MAI 2003 - NR. 15 - ÅRGANG 58 - WWW.STUDVEST.NO

Med triveleg sommarmagasin VEKE 20

Ikkje umogeleg å få jobb Oppløftande: 90 prosent av dei som blei uteksaminert våren 2001 er no i arbeid. Det syner den fyrste kandidatundersøkinga som er gjennomført ved Universitetet og Høgskulen i Bergen. Bergen har rykte på seg for å ha ein vanskeleg arbeidsmarknad for nyutdanna akademikarar. Røynda viser noko anna.

Lite relevans: Samstundes opplever fleire at det manglar interessante jobbtilbod. 50 prosent av samfunnsvitarane i undersøkinga har søkt på jobbar som ikkje nødvendigvis er relevante i forhold til utdanninga deira. Studvest har prata med seks studentar som blir ferdige i desse dagar om forventningane til framtida.

SIDE 14 OG 15

Knallhard kritikk mot Boligaksjonen Leiarane i Unge Høgre og Kristelig Folkepartis Ungdom i Hordaland meiner Boligaksjonen misbruker studentdemokratiet. Dei fryktar dei skaper splid mellom studentane og universitetsleiinga ved å berre konsentrere seg om bustadpolitikk.

Ståle Holgersen avviser kritikken som latterleg.

SIDE 4

Tunge vekttal

Foto: MARI SUNDSBØ

Hallgeir Løland Torpe sit ikkje på lesesalen. Han står med vinkelslipar på Rolls Royce i Bergen. For dette får han 20 vekttal i samfunnsplanlegging ved Universitetet i Tromsø.

SIDE 7

Born av studentar Victor (4) og Hannah (2) er på veg heim frå Nerigård Barnehage i Nattland Studentby. Alle familiane som bur her i dei 147 SiB-leilegheitene er studentar med born. Dei har eit heilt lite samfunn med gule, grøne og raude rekkjehus frå 70-talet, barnevogner og trehjulssyklar.

Høns leggjer egg på akebrett og eit eige Nattlandspoliti passar på. Dei har til og med nokre dinosaurar. Ikkje rart at det er venteliste for å få plass i Hjem-Is-bilens paradis.

SIDE 21, 22 OG 23

Musikalsk trolldom Sangstudentane ved Griegakademiet veltar seg i død og kjærleik for tida. Under Festspela får vi høyre det tragikomiske resultatet.

SIDE 8

2

SIDE 2 14. mai 2003

ANSVARLEG REDAKTØR: Grunde Grimstad studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) NYHENDEREDAKTØR: 55 54 51 48 (Foto/Nyhende) Roald Ramsdal 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) KULTURREDAKTØR: Fax: 55 32 84 05 Marte Bjerke

STUDVEST

PARKVEIEN 1 5007 BERGEN www.studvest.no

FOTOREDAKTØR: Skjalg Ekeland

NYHENDEJOURNALISTAR: Ida Bergstrøm Øyvind Lefdal Eidsvik Vidar Gudvangen Stine Helgesen Sigrid Hagerup Melhuus Eirik Meling Ingvill Fjell Naterstad Frode Martin Nordvik Magnus Odéen Iselin Åsedotter Strønen Ingrid Sælensminde

Thomas Nicolai Wergeland Marianne Lundanes Rolv Christian Topdahl KULTURJOURNALISTAR: Ingebjørn Bleie Bjørn T. Bøe Mia Gill Camilla Krogli Hansen Pål Hauff Hvattum Trude Løtvedt Marie Palm

Maria Parr Gry Asp Solstad Raymond Tungesvik Bente Vatn Walter Wehus FOTOGRAFAR: Sveinung Bokn Anne Brun Lars M. Holand Henrik O. Jenssen Mathias Danbolt

Tomas Alf Larsen Erik Reitan Mari Sundsbø Trond Sørås

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 Fax: 55 32 97 99 annonse@studvest.uib.no

GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Ragnhild Thomsen Øystein Vidnes Åsta Ytre

VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden

TRYKK: Mediatrykk

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

FOTOSATS: Grafisk Forum

KÅRING. Henrik vinner etter å ha demonstrert rumpedans og ramset opp navnen på kjønnssykdommer.

Homoprakt Hva er best av Utroskap og Barskap og Ut av Skap? Og hva ville du ha gjort om du ble gjenfødt som Valgjerd Svarstad Haugland? Svarene ble gitt på Fincken under kåringen av Ms. og Mr. Gay Bergen.

Tekst: INGVILL FJELL NATERSTAD ingvill@studvest.no Foto: MATHIAS DANBOLT mathias@studvest.no

Det er nok røyk til å ta livet av et ukjent antall astmatikere, alle synger med på tekstene til Grand Prix-sangene som runger gjennom lokalet, og stemningen er høy høyere fabulous. Kveldens konferansier, Ms. Tootsie, mannsfiksert og eiekjær på eget utsagn, ønsker oss velkommen i åtte centimeter høye stiletthæler.

2

Applausen rister i stolsetet.

INGEN ER SÅ GAY SOM MEG, NEI!

Kåringen blir avgjort på bakgrunn av kriterier som hår og sminke, antrekk, show, glimt i øyet, publikumstekke og respons på spørsmål. Dommerene krysser samvittighetsfullt ut skjema etterhvert som de ni deltakerene opptrer med stor innlevelse.

Vi får egenkomponerte sanger, «Ingen er så gay som meg, nei!», Michael Jacksons berømte grep, tolkning av afrikansk dans som sender skjelvinger ned de første radene, en særdeles modig striptease, framføring av egne dikt og folketoner i forrykende fart.

ROSINER OG RUMPEDANS

Henrik demonstrerer rumpedans, Maria

prøver å komme på fem ting som rosiner minner henne om, og alle flørter innsmigrende med konferansieren. Sikker sex presiseres, og navn på kjønnssykdommer triller ut som perler på en snor. Publikum er henrykt, Ms.Tootsie flørter med fotografen, og deltakerne stiller seg opp for å motta dommen i mer og mindre antrekk.

Spenningen stiger før kvelden kulminerer i Henrik og Meretes seier. De får tur til Oslo, krone og diplom - samt glory og fame.

– Fabulous! gestikulerer Ms. Tootsie.

Og hvis du er av dem som husker ingressen fremdeles, så er det best med Ut av Skap. Hva kandidaten ville gjort om han ble gjenfødt som Valgjerd Svarstad Haugland egner seg definitivt ikke på trykk. S

VELKOMMEN. Kveldens konfransier Ms. Tootsie er ifølge seg selv bådfe mannsfiksert og eiekjær.

L

KOMMENTAR

Ditt NSU?

LEIAR

14. mai 2003

Ill: Monica Tronstad

Tekst tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst. Tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst. Tekst.Tekst tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst. Tekst.Tekst tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst. Tekst.

Mørkemann GRUNDE GRIMSTAD ANSVARLEG REDAKTØR

Så kom det altså frå totalt uventa hold. Av alle ting var det Dagbladet Magasinet som sist laurdag kasta den første steinen mot denne delen av norsk ruspolitikk. Kanskje var det fordi tida omsider er mogen for at vi tar denne diskusjonen på eit sakleg nivå. Dei sette her fokus på det største samfunnsproblemet vi har i Norge: At alkohol har skulda for meir jævelskap enn narkotika, psykopatar, pedofile, metanol og AIDS til saman.

I Norge er det 1.500 som døyr kvart år av alkohol. Det blir fire mennskeliv dagleg. Her til lands, og i Dagbladet ikkje minst, likar ein dårleg å snakke om slikt, men kastar seg henrykt over ein kvar rapport som på noko slags vis kan indikere at alkohol har ein gunstig effekt på lekamen.

Dette har si naturlege forklaring.

Dei fleste av oss, frå biskop til journalist, vil helst diskutere problem som ikkje involverer oss sjølve. Det er difor debatten i Den norske kyrkja ber preg av middelaldrande, godt

gifte menn som helst diskuterer homofili, sex utanfor ekteskapet og ungdomskriminalitet. Og ikkje om baktaling, egoisme og rettferd ovanfor fattige, som er problem som ligg dei ubehageleg nær.

På same måte vil ein helst fokusere på narkotika og ungdom som røyker hasjisj. Men det er fylla som øydelegg flest liv i Norge. At ungdom som har prøvd heroin og kokain aukar med 0,1 prosent, kan knapt kallast ein eksplosjon.

Det er også ei gjennomgåande underfokusering på alkoholen i mediedekkinga av skytetragedier, trafikkulukker og valdsepisoder, der alkoholen har ei like stor rolle som bil eller våpen. Men finn ein ei hasjpipe i nærleiken, skriv ein gjerne at drapet har skjedd i narkorus.

Det er kanskje på tide med nokre tal: Over halvparten av alle drap skjer i fylla. Halvparten av ofra var påverka.

Seks av ti voldsoffer på legevakta er alkoholpåverka. Trondheimspolitiet reknar med at 85 prosent av gjerningsmenn i valdssaker er alkoholpåverka.

Ei av tre dødsulukker i trafikken er knytt til alkohol. Promillekøyrarar tek livet av rundt 75 personar kvart år.

Det er 60.000 såkalla stordrikkarar i Norge, med dei ringverknadane dei har på sine omgjevnadar og familie.

Mange synes ein må få ned alkoholkonsumet. Og då er det diverre kun dei upopulære tiltaka som har effekt: Senke tilgangen, auke avgiftene, styrke Vinmonopolet og tidlegare stenging av serveringsstadar.

Men av frykt for å tape stemmer til FrP ved neste val, gjer politikarane akkurat det motsette. Og apropos det, SIRUS (Statens institutt for rusforsking) har rekna ut at svenske prisar på alkohol i Norge vil gi ei auke i forbruket som vil medføre 200 nye dødsulukker i året, 60 fleire sjølvmord, 700 fleire voldsdomar.

Likevel, avholdsmann er omtrent det minst politisk korrekte ein kan vere i Norge i dag. Slike moralistar og mørkemenn skal ikkje kome her og øydelegge moroa for andre folk, ved å vere edru på fest.

Vonarleg er vi snart klare til å ta debatten om dette på eit sakleg nivå.

Så til slutt ei lita oppmoding til

haustens fadderar: Det er vel forståeleg at nokon, av overnevnte grunnar, vel å ikkje drikke alkohol? At ein ikkje nødvendigvis likar å ruse seg, men likevel synes det er kult på fest? Fadderveker NHH-style er nok inkluderande for mange, men jammen er dei også ekskluderande for andre. Mange fadderarrangement byr ikkje på noko alternativ til å drikke seg dritings, eller sjå på at andre gjer det. Det vil seie, der er alternativ, men dei består ofte i bollar, saft og jenter i foldeskjørt, noko som ikkje nødvendigvis apellerer til alle.

Der finst dei som gjerne vil ha eit alternativ mellom koseklubb og å regenere til russetida. Det er forskjellige grunnar til at folk ikkje drikk.

Nokon vil ikkje, nokon kan ikkje og nokon har berre ikkje lyst.

Så skjerpings til neste år!

God sommar.

Undertegnede var Studvests utsendte til Norsk Studentunion (NSU) sitt landsting i Oslo for to uker siden.

Det var en selsom opplevelse. NSU er interesseorganisasjonen for studenter ved universitetene og høyskolene. Men vet du hvem NSU er og hva de mener? Ikke? Fortvil ei.

Det er ikke nødvendigvis du som er sløv. Få studenter stemmer ved lokalvalg. Valgdeltakelsen i Bergen i høst var på 7.8 prosent, den høyeste på flerfoldige år. En skulle tro at dette var et tankekors for NSU, at de frenetisk ville diskutere sin legitimitet som studentorganisasjon, og lete med lys og lykter etter en effektiv mediestrategi. Men nei, troen på sin egen legitimitet syntes å være udiskutabel. Mediestrategi ble nevnt nærmest i en bisetning i et resymé av en rapport om organisasjonens framtid, utarbeidet av et profesjonelt utredningsbyrå. Prislapp: Nærmere 200.000 kroner. Som en av de sentralt tillitsvalgte uttalte til Studvest i ettertid: «Det var enighet om at vi trengte en mediestrategi».

Mer bekymringsverdig var saksprioriteringene. Mye tid ble brukt på engasjerte innlegg om organisasjonens organisering, mens et autoritært møtelederbord kuttet kraftig ned på tiden til politisk debatt. Et tilløp til diskusjon rundt GATS-avtalen, en irreversibel internasjonal handelsavtale som liberaliserer handel med varer og tjenester, deriblant utdanning, ble kuttet ned. Mange frykter en økende kommersialisering av utdanningsmarkedet i årene som kommer, både fordi utdanning er en voksende vare på verdensmarkedet, og fordi GATS-avtalen blir forhandlet og hestehandlet frem bak lukkede dører i disse dager. Prinsipprogramkomitéens forslag til vedtak var: «NSU støtter etableringen av internasjonale avtaler som regulerer utdanning som handelsvare».

Forslaget ble nedstemt. Andre representanter fremmet forslag med vinklingen: «NSU er sterkt kritisk til internasjonale avtaler som fremmer handel med utdanning. NSU mener derfor at utdanning ikke må omfattes av GATS-avtalen». Dette ble også nedstemt. Det endte med et ullent vedtak som sa tja, nei, får se.

Dermed var det et delt landsting på en svært alvorlig sak i norsk studentpolitikks historie, uten at det lot til å affisere noen. Så mens NSU diskuterer om det skal være fire eller fem representanter i arbeidsutvalget (vedtak: fem), eller om samene skal bli fratatt sin faste observatørstatus på Landstinget (vedtak: nei), blir GATS-avtalen ferdigforhandlet. Det mest storstilte liberaliseringsprosjektet norsk utdanning noensinne har stått overfor får ture frem i fred med Kristin Clemet som ivrig duskedame.

NSU bør gå en runde i tankeboksen så ikke noen kommer i skade for å tro at det kun er en navlebeskuende treningsleir for fremtidige byråkrater.

ISELIN ÅSEDOTTER STRØNEN

S Er tilknytta nyhenderedaksjonen i Studvest

3

N

NYHENDE

DEN PERFEKTE FILM

MILJØVENNELIGE STUDENTER

Formelen for å lage den perfekte film er funnen, meiner ein forskar ved University of London. Kassasuksessen er sikra om filmen består av 30 prosent action, 17 prosent komedie, 13 prosent av kampen mellom det gode og det onde, 12 prosent kjærleik og sex, 10 prosent handling og 8 prosent musikk, i følgje NRK. Filmen som kjem nærast idealet er sjølvsagt «Toy Story 2», sjølv om også «Shakespeare in Love» kjem nært.

Ifølge Universitas er studenter dobbelt så flinke som resten av befolkningen til å kjøre kollektivt. Lederen av NSU, Kamil Azhar, vedgår til avisen at Kvalitetsreformen har tatt mye tid i året som har gått, og at studentrabatt på kollektivtransport har kommet litt i bakevja, men tar rapporten som en bekreftelse av NSUs politikk. Dette har tradisjonelt vært en av deres hjertesaker.

14. mai 2003

– Boligaksjonen bør gå

MISFORNØYDE. – Boligaksjonen gjør ikke jobben sin og bør gå av dersom de ikke snart viser til noen resultater, mener ungdomspolitikerne Filip Rygg og Harald Victor Hove.

Kristelig Folkepartis Ungdom og Unge Høyre i Hordaland mener at Boligaksjonen bør trekke seg fra sine verv i Norsk Studentunion (NSU) dersom de ikke snart viser til noen resultater. – De gjør ikke jobben sin, hevder lederne Filip Rygg og Harald Victor Hove.

Tekst: ISELIN ÅSEDOTTER STRØNEN iselin@studvest.no Foto: MARI SUNDSBØ mari@studvest.no

De to ungdomspolitikerne mener at Boligaksjonen svikter både de som stemte på dem og andre studenter når de ikke jobber med andre saker enn bolig. I fjor høst gikk Boligaksjonen til valg på at de kun skulle jobbe med boligpolitikk. De besitter nå alle fire plassene i NSU-Bergen 4

sitt arbeidsutvalg.

– Dette er en reaksjon som er kommet over lang tid. Resultatet av deres arbeid er uteblitt, og det er svært frustrerende for meg som studentpolitiker å se på at demokratiet blir misbrukt så til de grader, sier Filip Rygg, leder i Hordaland KrFU.

inn i et slikt organ. De spytter på den stillingen de har. Når de avviser møter med universitetsledelsen signaliserer de at de ikke er interessert i samarbeid, mener Rygg. Han frykter at det kan kjøre inn en kile mellom studentene og ledelsen på sikt.

– LATTERLIG

FRYKTER SPLITTELSE

Rygg og Hoves kritikk har fire punkter. De hevder at: Boligaksjonen ikke innkaller til studentråd Ikke samarbeider med NSU-avdelinger andre steder i landet.

Ikke skriver høringsuttalelser eller har møter med ledelsen ved Universitetet.

En kan ikke bare prioritere de saker en er interessert i når en er valgt

– Denne kritikken er latterlig. De får bare mene det de mener, men vi kommer ikke til å gå av, sier Ståle Holgersen fra Boligaksjonen.

Han hevder at de tar kontakt med ledelsen når det er relevant for arbeidet deres, men at de ikke har noe behov for kontakt for kosens skyld. Holgersen henviser til at NSU tidligere hadde regelmessige frokostmøter med universitetsledelsen.

– Vi sender oppgaven med hø-

ringsuttalelser videre til andre interesserte personer i Unionsmøtet, student- og fagutvalg og gamle ringrever i andre studentorganisasjoner, sier Holgersen. Han mener dette gjør at studentenes stemme blir hørt også i andre saker enn boligpolitikk.

Holgersen mener det hadde vært et svik mot velgerne om Boligaksjonen drev med andre ting enn boligpolitikk og dermed drevet valgkamp med å love og lyve som han mener KrFU og Unge Høyre har gjort.

– En kan si hva en vil om oss, men vi har i alle fall vært ærlige.

Om KrFU og Unge Høyre har et problem med folk som ikke lover og lyver, så er det deres problem, fortsetter han.

IKKE INNFRIDD

– Vi bør ha studentpolitikere som kan være samlende og representative for alle studentene, ikke personer som sitter i studentdemokratiet for å fremme personlige meninger, mener Harald Victor Hove, leder i Hordaland Unge Høyre.

– Ved valget i fjor var deltakelsen ved Universitetet på 7.8 prosent, den høyeste valgdeltakelsen på mange år. Boligaksjonen fikk 43 prosent av stemmene. Er ikke dette et tegn på at de greide å engasjere folk?

– Jeg ser ingen grunn til at de skal få kreditt for å få 7.8 prosent til å stemme. Og de som har stemt på dem burde være misfornøyd. De har ikke innfridd løftet om å jobbe med bolig, mener Rygg.

MINDRE PENGAR, BETRE RESULTAT

UTDANNINGSPRISAR TIL OSLO

Adresseavisen har telt, og funne ut at elevar i Trondheim får gode resultat på skulen, sjølv om elevane brukar mindre pengar enn I resten av landet. Klassene er større enn vanleg, og elevane er fleire per lærar.

Likevel scorar elevar i ungdomsskulen betre enn mange andre, og ligg over fylkesgjenomsnittet i Sør-Trøndelag. Dermed, konkluderer Adresseavisen, føyer det seg inn i argumentasjonen til statsråd Kristin Clemet om at fleire pengar ikkje nødvendigvis gjev betre skule.

Utdannings- og forskingsdepartementet har delt ut Utdanningskvalitetsprisen, og årets to heldige fyrsteplassvinnarar er Institutt for lærerutdanning og skuleutvikling ved Universitetet i Oslo, og Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Oslo. Prisen vert gjeve for å stimulere høgskular og universitet «til å stimulere til å arbeide systematisk med å videreutvikle kvaliteten på utdanningane sine», ifølgje UFD. – Det er svært gledeleg at dei to fyrsteprisane går til lærarutdanningar, seier statssekretær Bjørn Haugstad.

av TRE DELMÅL

Holgersen mener at Boligaksjonen har fått gjort mye i løpet av året.

– Vi har tre delmål. Å få mer sosial boligbygging i Bergen, sette fokus på og skape alternative boformer, og gjøre folk klar over sine rettigheter som leieboere. Vi arbeider med dette på flere fronter, selv om arbeidet vårt ikke alltid er like umiddelbart synlig, sier Holgersen.

Han fremhever utstillingen av alternative boformer bak Sentralbadet i Bergen som har fått stor mediaoppmerksomhet. Ifølge Holgersen ønsker nå Norsk Form at den også skal vises i Oslo. Han forteller at Boligaksjonen er i dialog med kommunen om tomt til å opprette en permanent brakkeby, samt at de gir studenter hjelp, for eksempel med advokatformidling i boligsaker.

Kjapp flytting – sein info Universitetsledelsen legger ned Studia sin bokhandel på jussbygget. Beslutningen ble tatt uten at studentene fikk vite om planene.

– MISBRUK

Filip Rygg og Harald V. Hove kritiserer Boligaksjonen for å gå aktivt ut mot Irak-krigen, og mener at Boligaksjonen brukte NSU til å fremme venstreradikale synspunkt.

– Studentene var splittet i dette spørsmålet og det er derfor misbruk å bruke NSU til å fremme Irak-saken, mener de.

Holgersen fnyser av påstanden: – Om dette er et venstreradikalt synspunkt så lurer jeg på hva slags klode de lever på. 80-90 prosent av det norske folk var mot denne krigen, og vi syntes at saken var for viktig til at vi kunne la være å engasjere oss. Vi hadde saken oppe i Unionsmøtet, NSU-Bergen sitt høyeste organ. Der ble det vedtatt med klart flertall at vi skulle gå aktivt ut med et standpunkt mot krigen. Og det var ikke bare Boligaksjonen sine representanter som stemte for. Så vi har vårt på det tørre. S

Hva mener du om boligaksjonen? Send mail til debatt@studvest.no

REGELBRUDD?

Også lederen i studentutvalget, Erlend Baldersheim, reagerer på det de kaller en overkjøring av studentene.

– Studentene som brukergruppe av jussbygget og i denne saken særlig brukere av bokhandelen, må få rett på å få saken fremlagt. Når juridisk studentutvalg ikke har fått vite om saken, vitner det om at Universitetet på en uheldig måte ignorerer reglene i Universitets- og høgskoleloven om studentmedvirkning, sier Baldersheim.

Basert på det foreløpige søkertallet, kommer det til høsten opp mot 6.400 nye studenter som trenger veiledning fra erfarne lesesalslitere.

Likevel er det i år, som tidligere, altfor få studenter som melder seg til denne viktige jobben.

SOSIALT NETTVERK

HØRTE INGENTING, OG BLE IKKE HØRT. Torstein Fjeldet Lunde reagerer på at studentene ikke ble hørt.

EN NØDVENDIGHET

Eiendomsavdelingen som iverksetter flytting hevder informering til studentene ikke er deres oppgave, men fakultetsledelsens.

– Det er fakultetet som må ta stilling til hva studentene mener.

Vi kan ikke gå rundt til alle instanser på høring. Denne flyttingen var en nødvendighet fordi det ikke fantes andre lokaler i bygget som Studia kunne oppholde seg i, mener Marta Skauge, sjef for eiendomsavdelingen.

Fakultetsdirektør ved juridisk fakultet, Øystein Iversen, ba selv om at studentene skulle bli informert per e-post forrige onsdag.

– Dette er klart en sak som angår alle på fakultetet, sier Iversen.

– Tar du kritikk for tidspunktet for informasjon til studentene?

– At dette er en beslutning som krever en høringsprosess etter Universitets- og høgskoleloven, er jeg uenig i, men jeg ser at det kunne vært en bedre løsning å informere studentene tidligere, innrømmer Øystein L. Iversen.

Kvalitetsreform for Lånekassen Private banker og automatiserte tjenester kan erstatte Lånekassen om få år.

Undervisningsdepartementet vurderer å overføre Lånekassens praktiske oppgaver til andre banker.

Tekst: EIRIK MELING eirik@studvest.no

Det såkalte «Høykvalitetsalternativet» skal skape økt valgfrihet og tilgjengelighet for kundene i fremtidens Lånekasse.

Prosjektleder Dag Thomas Gisholt i Utdannings- og forskningsdepartementet presiserer at

Enda en gang sliter Fadderuken med å skaffe nok faddere til neste semesterstart. En rekordtidlig begynnelse allerede 11. august gjør arbeidet ekstra vanskelig, og de ansvarlige fortviler.

Tekst: THOMAS NICOLAI WERGELAND thomas@studvest.no

Tekst: FRODE MARTIN NORDVIK frode@studvest.no Arkivfoto: Åsta Ytre åsta@studvest.no

– Vi hørte ingenting før vi fikk en e-post om at flyttingen var vedtatt, sier nestleder i studentutvalget Torstein Fjeldet Lunde.

Studentene ved juridisk fakultet fikk onsdag i forrige uke en e-post om at bokhandelen ved fakultetet skulle legges ned fra første august i år. Universitetsledelsen har bestemt at Studia må ut for å gi plass til et senter for EU-dokumenter.

– Vi i studentutvalget reagerer på at vi ikke ble informert eller tatt med i beslutningsprosessen. Dette er et studentgode som blir tatt fra oss, uten at vi fikk vite noe på forhånd, sier Fjeldet Lunde.

Fadderfattig fadderuke

studenten står i sentrum.

– Reformene skal gå på forvaltning og praktisk utforming av Lånekassen, kundens rettigheter vil fortsatt være den samme. Reformen er ikke økonomisk motivert; kundens tilbud er viktigst og kostnadseffektiviteten kommer i andre rekke, forklarer Gisholt.

Den statlige Lånekassen vil uansett bestå som overordnet organ for tilsyn og skjønnsutøvelse.

TO ALTERNATIVER

Gisholt forteller at departementet jobber ut i fra to alternative strate-

gier. Det ene er «Bankalternativet» som innebærer at private banker overtar noen av Lånekassens oppgaver, eller «Lånekassealternativet» som ikke innebærer store forandringer i strukturen.

– Resultatet trenger ikke bli én av disse variantene, det kan godt være at det ender med en blandingsordning, presiserer Gisholt.

Departementets innstilling kommer i juni og Stortinget skal mest sannsynlig ta stilling til S reformen i høstens statsbudsjett.

– Vi sliter erfaringsmessig mest med å få tak i faddere til HF-, SVog Psykologisk fakultet, som er fakultetene med flest studenter, forteller Camilla Wickstrøm, fadderkoordinator ved Universitetets utdanningsavdeling.

– De nye studentene trenger noen som kan vise dem Universitetet og byen og hjelpe dem med å skape seg et sosialt nettverk, fortsetter hun.

– Noen som rett og slett kan ta litt vare på dem.

Wickstrøm mener man får mange fordeler som fadder.

– Du treffer mange nye mennesker samtidig som du gjør en viktig jobb, vel vitende om at folk setter pris på det du gjør. Å være fadder er en kjempeanledning til å ha det gøy, slår fadderkoordinatoren fast.

Får ikke Fadderuken tak i nok faddere blir løsningen større faddergrupper, noe som vil føre til et langt dårligere tilbud til de nye studentene, ifølge Wickstrøm.

INGEN INTERESSERTE

På HF-fakultetet har de foreløpig heller ikke fått tak i noen som vil være fadderansvarlig.

– Denne jobben går ut på å organisere arrangementer lokalt på fakultetet under Fadderuken, og også sørge for at det finnes nok faddere, sier leder i HFSU, Lennart Fjeld.

– Aktivitetsprogrammet fra foregående år blir normalt brukt som mal for programmet som skal utarbeides, så egentlig er dette en ganske enkel jobb, mener han. S Vil du være fadder? Se www.uib.no/fadderuken 5

N

NYHENDE

«KVALITET» OGSÅ TIL DANMARK

LØP TIL AETAT

Det danske Folketinget har vedteke den største reformen i det danske høgskuleog universitetssystemet sidan grunnleggjinga av København Universitet i 1479, melder Politiken. Sjølv om det ikkje er snakk om den same innhaldsendringa som i Kvalitetsreformen, er visse element like. Den nye universitetslova skal gjere om på styringsformen, og det er no næringslivsrepresentanter som skal tilsetje kva Politiken karakteriserer som dei leiande folk på universiteta. Reformen vert ikkje godt mottatt i universitetsmiljøa.

Hvis du går ut som student nå til sommeren bør du registrere deg som arbeidsledig hos Aetat, så fort som råd er, i følge Lånekassen. Har du 200.000 i studielån kan dette spare deg for 3.400 kroner i renteutgifter på tre måneder.

14. mai 2003

NEWS

Tusen nye til UiB

– THEY SHOULD RESIGN

Både Høgskolen og Universitetet i Bergen gjer det skarpt blant studentar.

Over 6.000 har sett UiB opp som fyrsteval til neste studieår, tusen fleire enn i fjor.

Den store vinnaren er Universitetet i Oslo.

Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no Foto: SKJALG EKELAND skjalg@studvest.no

For medan universiteta i Trondheim og Tromsø ikkje aukar sine søkartal, har UiO klart å få nær 4.000 nye og gamle studentar til å prioritere dei fyrst. Det tilsvarar ein auke på 32 prosent, mot UiBs vel 18. Det syner tal frå Samordna opptak.

Christen Soleim ved UiBs utdanningsavdeling er godt nøgd med den store auken. At Oslo gjorde det langt betre, trur han kan skuldast meir offensiv marknadsføring frå UiO enn Bergen.

– Vi har ikkje planar om å drive same marknadsføringa som Oslo har gjort, men derimot skilje mellom informasjon og marknadsføring.

Høgskolen i Bergen er òg blant dei skulane som går fram, med 4.700 fyrsteprioriteringar. NHH og Norsk lærerakademi går litt tilbake.

Men for Bergen er det samla sett gledelege tal: 700 fleire enn i fjor ynskjer å kome hit.

PRESS

Til trass for ein tilbakegong i søkartalet; Bergens desidert mest populære fag er siviløkonomstudiet ved

GODT NØGD. Christian Soleim ved UiBs utdanningsavdeling har grunn til å smile. Nesten tusen fleire studentar har sett UiB som fyrsteval i forhold til i fjor.

NHH. Nær 1.700 har det på fyrsteplass, noko som på landsbasis vert overgått berre av jusstudiet ved UiO. Rettsstudiet og psykologi ved UiB følgjer tett etter.

Etter kampen om beinet - kor mange søkarar det er for kvar studieplass - vert biletet annleis: Faget det er mest rift om i Bergen, er Kunst og handverk ved lærarutdanninga på Høgskolen i Bergen. Men, med sine ti søkarar for kvar studieplass, er det langt igjen til fotojournalistikk og journalistikk ved

Høgskolen og Universitetet i Oslo.

Der er det over 20.

Ynskjer du derimot å vere sikker på å kome inn: Berre ni har søkt til dei 25 plassane ved bachelorprogrammet i offentleg forvaltning.

FEST PÅ SV

Særleg er det SV-fakultetet som går fram, med heile 44 prosent frå i fjor.

Tradisjonelle fag som medievitskap, sosialantropologi og sam.pol. er svært populære, saman med den nye graden i utviklingsstudiar. Adm.org.

og geografi har derimot mange plassar ledig så langt. Fristen for internt opptak er ved SV-fakultetet 15. juni.

Tala ved UiB skil seg i tre nær like store grupper. Ein tredjedel ynskjer seg inn på eit bachelorprogram, ein tredjedel til master, og den siste tredjedelen held seg til den vante årseininga. Mange, men ikkje fleire enn venta, i følgje Soleim.

– Talet var overraskande lavt, og det viser at mange har funne seg til rette i den nye gradsstrukturen. S

Mer plass for Jussformidlingen Jussformidlingen har flyttet fra trengsel på Jussfakultetet til mer romslige lokaler i Sydneshaugen 10.

Tekst: ROLV CHRISTIAN TOPDAHL rolv@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN henrik@studvest.no

Daglig leder i Jussformidlingen, Kjell André Johannessen, ser optimistisk på fremtiden, og indikerer at flere klienter vil få behandlet sakene sine nå som nye lokaler er på plass.

– Nye og større lokaler kommer godt med ettersom antallet saker stadig er på vei oppover. Vår største fokus i forhold til nytt tilholdssted er at vi nå får muligheten til å ta imot flere klienter, sier Johannessen.

Videre forklarer Johannessen at belastningen på Jussformidlingen er størst i slutten av semesteret: 6

– Det er først og fremst boligspørsmål det da gjelder. Mange studenter som vil ha hjelp til å komme ut av leieforhold og lignende.

Ventetiden for å få saken sin behandlet kan da drøye opptil to uker.

Til sammenligning er ventetiden midt i semesteret et par dager. Et mål for fremtiden er å gjøre ventetiden tilnærmet lik gjennom hele året, noe som nå vil bli lettere med romsligere lokaler.

På spørsmål om hvordan det føles å flytte inn i et hus som er blitt okkupert to ganger tidligere sier han: – Det var litt av en jobb å få bort all taggingen, og noe gjenstår på utsiden, ellers er det jo en viss symbolikk i dette. S

Due to poor performance, several political parties feel Boligaksjonen (The housing campaigners) should withdraw from their positions within the Norwegian Students’ Union (NSU). Filip Rygg and Harald Victor Hove, leaders of the Christian and the Liberal parties youth fractions respectively, are not satisfied.

They claim Boligaksjonen are letting down the voters as well as other students.

– This is something we have observed over a long period of time, says Philip Rygg. It is frustrating to me as a student politician to see democracy being abused this way.

Rygg and Hove are critical to how these representatives are handling their duties.

– One can’t prioritize matters of own interest while in these positions. This is spitting at your responsibilities. -By rejecting meetings with the university’s management they show no interest in cooperation, Rygg says.

Ståle Holgersen of Boligaksjonen does not agree.

– This criticism is ridiculous.

They are entitled to have this opinion, but we will not resign. We have kept our promises to the voters by working exclusively with housing issues, rather than producing promises and lies, like Rygg and Hove’s parties have done, he says.

ONE THOUSAND NEW STUDENTS

For this autumn’s intake, 6000 students have listed the University of Bergen (UiB) as their first choice. Altogether, there are 700 more applicants to Bergen than last year. The big winner overall is the University of Oslo.

(UiO). One believes extensive marketing is the reason for UiO’s popularity. There is not an increase in the number of applicants to the universities in Trondheim and Tromsø.

FEW MENTORS

GOD PLASS. Daglig leder i Jussformidlingen tror at de nye lokalene vil føre til at flere klienter får behandlet sakene sine.

Once again there is a struggle to find enough mentors for new students. There will be an early start this year, on August 11th, which will make it even more difficult.

As there are up to 6400 new students in Bergen due, a lot of ‘mentors’ are needed.

If there is a lack of volunteers, the result will be less attention for each new student.

ALEXANDER KEMP

T TEMA

HALVSTUDERTE TENER MEST

ARBEIDSLØYSA AUKAR MEST BLANT AKADEMIKARAR

Det er dei halvstuderte røvarane som tener mest, melder Teknisk Ukeblad. Dei skriv om sivilingeniørar frå Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, som ikkje alltid vert akseptert som fullgode teknologar av andre sivilingeniørar, Men likevel tener dei best, og gjennomsnittslønna for industriøkonomar frå 88kullet er over ein million kroner. Det er over dobbelt så mykje som skikkelege sivilingeniørar. - Både liksomingeniørar og halvstuderte røvarar er vanlege nemningar, stadfester instituttdirektør Helge Gravås til TU.

Arbeidsløysa blant akademikarar har I løpet av det siste året auka med nær 40 prosent, melder Bergens Tidende. Årsakene er blant anna oppseiingar innanfor administrativt arbeid, leiing, læraryrket og IT-sektoren. Til saman er nær 8800 personar i Hordaland no utan arbeid, 1.800 meir enn i fjor. Aller mest råka er bygg- og anleggsbransjen, der det er over 50 prosent auke i arbeidsløysa.

14. mai 2003

Vekttal i tungindustrien Hallgeir Løland Torpe står med vinkelslipar og vernebriller i støyperiet hos Rolls Royce Marine Foundry Bergen. Praksisåret gir 20 vekttal i samfunnsplanlegging ved Universitetet i Tromsø.

Tekst: MARIANNE LUNDANES marianne@studvest.no Foto: SKJALG EKELAND skjalg@studvest.no

I eitt og eit halvt år har Hallgeir vore tilsett som industriarbeidar hos Rolls Royce Marine Foundry Bergen på Hordvikneset. Blant metalliske hamrelydar og lukta av svidd jern pussar han metalldelar til danske vindmøller.

– Eg hadde studert ved universiteta i Tromsø og Bergen i fem år, og ville gjere noko anna. Lenge hadde eg tenkt på å ta meg eit praksisår, og tok like godt jobb i industrien, fortel han.

STUDERER JOBBTRIVSEL

Ideen om å bruke industrijobben som eit praksisår i samband med det toårige studiet i samfunnsplanlegging som han hadde frå før, kom først etter at han hadde vore i jobb ei stund.

– Eg foreslo for bedrifta å kombinere praksisåret med ei prosjektoppgåve om arbeidsmiljø og jobbtrivsel blant industriarbeidarar. Etter å ha avklart planane sine med instituttleiinga ved Universitetet i Tromsø (UiTø), kunne han omsider gå i gang. Han er tilsett på vanlege vilkår her ved støyperiet, og går vakter i toskiftsordning. Den teoretiske delen av praksisåret med skriving av rapportar må han derfor gjere på fritida.

TEK PRAKSISÅR: Eitt år med vinkelslipar hos Rolls Royce Marine Foundry Bergen gjev Hallgeir Løland Torpe 20 vekttal i samfunnsplanlegIKKJE OBLIGATORISK

Førstekonsulent Guri Homb Hansen ved UiTø opplyser at studiet i samfunnsplanlegging så langt ho veit er det einaste ved UiTø utanom profesjonsstudia som tilbyr praksis som ein del av studiet.

– Tilbodet er friviljug og studentane har sjølv ansvar for å skaffe seg praksisplass. Instituttet hjelper til med praktisk tilrettelegging, og rettleiing når det gjeld skriving av rapportar, opplyser ho.

Personalkoordinator Jan Olav

Engelsen ved Rolls Royce Marine Foundry Bergen fortel at det er første gong dei har tilsett nokon som vil ha praksis i samband med studiar.

– Det er generelt vanskeleg å skaffe arbeidskraft. Jobb i tungindustrien er ikkje det som står øverst på ønskelista, i alle fall ikkje blant ungdom, meiner han.

Hallgeir trivst imidlertid godt, og meiner han har lært mykje av å arbeide på golvet saman med andre industriarbeidarar.

– Det er hardt fysisk arbeid, og ein må gå inn for å trivast. Eg er oppteken av sosialiseringsprosessar, og har fått høve til å observere kva som gjer at kollegene mine trivst.

Godt kameratskap og ordna arbeidstilhøve er viktige faktorar, understrekar han.

NYTTIG KOMPETANSE

Hallgeir trur erfaringane frå industrijobben kjem godt med når han skal søkje på andre jobbar etter kvart.

– Eg har lyst til å jobbe med personal, og har søkt på jobb hos Aetat. Det at eg har vore ute i arbeidslivet, og til dømes har erfart korleis det er å verte permittert, trur eg er nyttig i høve til ein slik jobb, seier han. Han rår også andre studentar til å vurdere ei eller anna form for praksisutplassering. Han meiner det er nyttig med ei praktisk tilnærming til teoriar og fag frå universitetet, og trur ein generelt sett stiller sterkare på arbeidsmarknaden med ei slik erfaring på CV-en. S

Skal trenes i jobb Til høsten får nyutdannede i Bergen mulighet til å finne drømmejobben. Da gir Karrieresenteret tilbud om traineejobber i næringslivet.

Tekst: INGRID SÆLENSMINDE ingrid@studvest.no

– Målet er å beholde en større del av den nyutdannede kompetansen i regionen, sier Rønnaug Tveit, daglig leder for Karrieresenteret. Senterets nye prosjekt, som har fått navnet «Kompetansekraft», skal gi arbeid i

små og mellomstore bedrifter for 15 nyutdannede kandidater. Hver trainee får tilbud om å jobbe i et halvt år, og jobbene blir hovedsaklig innenfor marin sektor, media og kultur, bank og finans og offentleg sektor.

EN FOT INNENFOR

– Dette prosjektet vil skaffe kandidatene sin første relevante jobb, og kan gi dem en fot innenfor det området de ønsker å jobbe med, sier

Tveit. Hun håper prosjektet kan få flere bedrifter til å ansette akademikere.

– Gjør de første traineene en god jobb, vil de fungere som levende eksempler. Dette kan gjøre akademisk kompetanse synlig, anerkjent og etterspurt i regionen, mener Tveit.

Mesteparten av lønnen dekkes av øremerkede midler fra Aetat.

Dermed kan traineene ikke regne med store utbetalinger. Lønnen vil

tilsvare det man tjener i typiske «ventejobber», for eksempel som ufaglært ansatt i offentlig sektor.

POSITIVT NÆRINGSLIV

Foreløpig har ingen bedrifter fått konkret spørsmål om å være med, men Tveit tror prosjektet blir positivt mottatt i næringslivet.

– Vi har fått uformelle tilbakemeldinger fra bedrifter som synes tiltaket er spennende. De er ikke fremmede for tanken om å ta inn

traineer. Blant de som har vært positive er frivillige organisasjoner som driver internasjonalt arbeid.

«Kompetansekraft» er basert på et vellykket prosjekt i Sverige, der rundt 80 prosent av kandidatene har fått fast jobb i bedriften der de jobbet som trainee. Prosjektet i Bergen er foreløpig planlagt å vare i tre år, og stillingene vil bli utlyst via vanlige stillingsannonser. Søkerne må være utdannet i Bergen og registrert som arbeidsledige hos Aetat. S 7

K

KULTUR

LARMENDE ENTUSIASME

ÅPNE FRIMURERE

Korps er mer enn 17. mai, det er Larmonien et levende bevis på.

Ukas ildsjel er tubaisten Klara Sjo.

Aldri før har Frimurerlosjen i Bergen åpnet seg for ikkemedlemmer.

14. mai 2003

SOMMER, SOL OG STUDVEST I siste nummer av Studvest er det 30 sider mer å lese i vårt: Trivelege sommarmagasin.

SIDE 11

SIDE 10

SIDE 13

Søt musikk og ulykkelig kjærlighet – Det handler om de essensielle spørsmålene, makt og kjærlighet, død og fordervelse, ispedd litt trolldom. Da har du det du trenger for å lage en skikkelig suppe, ler sanglærer Harald Bjørkøy ved Griegakadmiet.

Sangstudentene har dykket ned i barokkoperaen Dido og Aeneas av Purcell. Nå øves det intensivt fram mot forestillinger under Festspillene.

Vulgære sjømenn og hvesende hekser tumler rundt i et klasserom, latter og konsentrert instruksjon lyder mellom sangnumrene.

– Vi er en produksjonsgruppe på åtte studenter som står bak oppsetningen. Dette er på en måte vår eksamen i musikkdramatikk, forklarer PR-sjef Kari Lise Høgseth.

Det har blitt mange turer til Nille og Tiern den siste tiden når rekvisitter skal kjøpes inn på lavt budsjett.

– Vi har gjort alt, fra å leie kostymer til å lage plakater og prøveplaner, forklarer Kari Lise.

Den største utfordringen har vært nettopp prøveplanene, å få kabalen til å gå opp, presse inn øvelser når de omkring 30 involverte er midt i eksamenstiden.

HEKSER FRA MERKUR Operaen er bygget på en gresk tragedie. Det handler om dronningen Dido som, etter at mannen hennes blir drept, lover seg selv å aldri mer forelske seg. Men så kommer det en ung prins, Aeneas, og løftet blir vanskelig å holde. Lykken er riktignok ikke langvarig.

Hekser sendt av Merkur kommer til jorden for

TROLLDOM. Her øves det på heksedans og hvesende, hes heksesang. T.v. sanger og PR-sjef Kari Lise Høgseth. å sørge for en tragisk slutt. Det ender med at Dido tar sitt eget liv, ulykkelig av kjærlighet.

– Dette er iallfall pensum for alle på litteraturvitenskap, så de burde ta turen innom, oppfordrer Kari Lise, som mener den én time lange forestillingen ikke bare er ment for musikkjennere.

– Dido og Aeneas er enkel og iørefallende, og selv om historien er tragisk er det mange komiske elementer her. Dessuten er teksten på engelsk, understreker hun.

UVANLIG PROSJEKT Orkesteret til kammeroperaen består av studenter på cembalo, orgel, gitar og strykeinstrumenter. Det er lenge siden Griegakademiet har begitt seg inn på å framføre en helhetlig opera. Som regel presenteres utdrag.

– Vi hadde lyst til å gjøre et helhetlig prosjekt, det er mer håndfast. Vi har det kjempegøy, vi bare koser oss, smiler Kari Lise.

OPERA Dido og Aeneas av Purcell Studenter ved Griegakademiet i samarbeid med Festspillene

Tekst: MARTE BJERKE/marte@studvest.no

S Foto: MARI SUNDSBØ/mari@studvest.no

28. - 30. mai kl 13 og 22 i Prøvesalen på Griegakademiet.

Sommerlig studenthus SommerKvarteret lover god service, alternativ disco og mange konserter med profilerte bergensband utover sommeren.

Men det er ikke studentene som setter sitt preg på Kvarteret i juni, juli og august.

Klientellet er noe yngre enn ellers i året, og dette har hodene bak SommerKvarteret tatt hensyn til under planleggingen.

– Det kommer til å bli ganske likt som i

8

fjor. Ettersom kundemassen er yngre om sommeren, kommer vi til å vie fredager og lørdager til diskotek, opplyser leder Marius Hilton.

Han lover at det likevel ikke blir Exodustilstander på studenthuset.

– Vi skal være et alternativ, med interne dj´er som spiller gamle slagere fra 70-, 80-, og 90-tallet, forklarer Marius.

SERVICEINNSTILT Det blir nattklubb torsdag, fredag og lørdag, og ellers holder kafeen og pøbben åpent som

vanlig.

– Vi kommer til å satse på å ha god service, bedre enn vanlig. Blant annet blir det servering ved bordene. Menyen blir, med få unntak, den samme som ellers i året, sier Marius.

Semesteret slutter senere og starter tidligere i år, og SommerKvarteret åpner for at studenter og skoleelever kan holde eksamens- og fadderfester i utleide rom på huset.

KONSERTOVERRASKELSER Konsertprogrammet er enda ikke spikret, men Marius kan røpe at det kommer til å bli konserter med Spetakkel, Karin Park, Goldeboys og Seven.

– 5.juni skal vi ha et Cushion-arrangement, forteller Marius.

Kvarterets nye praksis med at kundene må vise studentbevis for å få lavere priser, vil ikke bli praktisert i sommermånedene.

S Tekst: MARTE BJERKE/marte@studvest.no

STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

UKAS ALBUM

STUDENTRADIOEN

UKAS LÅT

Karl Barx: «This is Norway»

The Postal Service - «Give Up» (Sub Pop/MNW): Ja, så var det denne evinnelige elektroniske pop’en igjen da. Femi guttevokal formet til nette melodier dandert over passe skurrete beats‘n’glitch har blitt en gjenganger de siste månedene, og utøvere av sjangeren går stadig vekk i fella med sin følelsesløse og flate trendpop. Duoen The Postal Service sniker seg unna snarene med god klaring og har rett og slett begått et vemodig og catchy album ikledt spennende elektronisk frakk. Melodiene er intrikate, tekstene er smarte og tekno-kompet er variert. Dessuten er det fint at man kan bruke en feit synth-lyd og en dump diskorytme, og fortsatt erklære den nærmeste kubikkilometeren for ironifri sone.

Berre på besøk

PRESENTERER:

(Karl Barx) Fra tidligere å være et søtt men litt rotete lo-fiband med Sebadoh-lyd på fuzzboksen og Motorpsycho-spøkelset ulende over ryggen, leverer Karl Barx nå en utrolig fengende og selvstendig singel. Indisiene peker i retning av at man bør holde et øre åpent for dette trønderske ensemblet. Karl Barx har nemlig tatt på seg rallarhatten og byr på en imponerende episk rockevise om vårt selvgode og krye land. «This is Norway» er en real hit basert på fjellklatrer-symbolikk, selvsikkert driv, breial bassgang, arrogant vokal og sannsynligvis en god neve A.O Vinje-inspirasjon. Som sagt: Hold øregangene rene!

For seks år sidan landa bandet eX-Girl på jorda. Deira oppgåve var å gje gode vibrasjonar til alle jordbuarar, for å redde planeten vår. På tampen av Ole Blues kom dei også til Bergen.

Japanarane har rykte på seg for å ha ein ganske merkeleg kultur, i alle fall sett i perspektiv av den trauste, norske. Få mediesjangrar har så definitiv kultstatus som japansk teiknefilm, eller Animé, noko eX-Girl veit å spele på.

Bandet består av tre jenter i teikneserieaktige kostymer, som spretter rundt på scenen og synger hard punk-pop-rock med for mange ekstra innblanda element til at dei kan nevnast. Jentene i bandet hevdar at dei kjem frå planeten Kero-Kero, eller «Kvekk-kvekk», og dei er sendt av garde til jorda for å spre lukke og gode vibrasjonar på vegne av Froskekongen. Kongen er også manageren til bandet.

I tillegg skal visstnok alle kostymene vere designa av ingen ringare enn Satan. Ein hygge-

leg fyr i bunn og grunn; han hadde berre ein vanskeleg oppvekst, skal eX-Girl ha fortalt til NRK Musikkmisjonen.

Innleiinga til konserten var Queen verdig; japansk jentepunk-ekvivalenten av Bohemian Rhapsody. Musikken var komplementert av det glade bodskapet frå Kero-Kero mellom låtane, til publikum i eit fullspekka Hulen sin store forlystelse. Vi skjønte eigentleg ingen ting av kva dei sa, men det gjorde ikkje noko.

S

Tekst: BJØRN T. BØE/bjorn@studvest.no Foto: SVEINUNG BOKN/sveinung@studvest.no

9

K

VENNSKAPELIG KONSERTOPPLEVELSE

DEAD KENNEDYS I BERGEN

Ricardo Odriozola underviser til vanlig i fiolin på Griegakademiet, men i dag fremfører han for første gang egne komposisjoner under en konsert på skolen. I samarbeid med studenter og lærere ved musikkinstitusjonen inviterer han til «Choosing Notes to see if they make friends». Her kan du oppleve hele tre urfremføringer.

Onsdag 14. mai gjester legendene i Dead Kennedys Kvarteret. Riktignok stiller de ikke med originalbesetning, men det er grunn til å tro at det blir en heidundrandes aften allikevel. Debutplata deres «Fresh Fruit for Rotten Vegetables» fra åttitallet regnes for å være en av punkens klassiske mesterverk.

KULTUR 7. mai 2003

UKAS ILDSJEL

Møt ildsjelene bak det brede kulturtilbudet til studentene i Bergen.

-Jeg skjønner ikke hva de som ikke spiller i korps gjør på 17.mai. Den entusiastiske tubaisten Klara Sjo (28) i Larmonien prøvde engang en tubafri nasjonaldag. Det var dødsens kjedelig.

– Men for all del, korpsliv er mye mer en 17.mai. For oss i Larmonien er det for eksempel mye øl og festligheter.

Korpset arrangerte naturligvis også fest da Klara leverte sin hovedfagsoppgave i latin nå nettopp.

Bakgrunn som frivillig: – Jeg har gjort litt av hvert. Men Larmonien er jo det artigste, da. Der har jeg vært med siden 1995 som tubaist, dirigent og styremedlem.

Meritter som frivillig: – Jeg satt i jubileumskomitéen da Larmonien fylte 35 år i 2001. Det var en stor suksess, og alle de gamle larmonikerne kom og spilte, sang og drakk i tre dager til ende. Jeg fikk jo også med meg 30-års jubiléet. Da ga vi ut cden «Trædve år med Larmen». Ellers er vi med på ‹‹Smash›› hvert semester, som er en studentorkesterfestival i forbindelse med ‹‹ukene››.

Dette er Larmonien: – Akurat nå er vi mellom 15 og 25 musikere som øver hver tirsdagskveld og gjør noen spillejober hvert semester. Larmonien ble starta på bursdagen til Kong Harald i 1966. Vi føler derfor en nærhet til kongehuset, og prøvde å utnevne Mette Marit til vår beskytter, men hun hadde visst for dårlig tid.

Aktuelt akkurat nå: – Nå er det jo 17.mai. Der skal vi gå foran

universitet i toget. Ellers bruker vi å spille på Dragebåtfestivalen i juli, men den blir det ikke noe av i år. Det blir i stedet geriljaspilling i byen. Vi skal også spille på familiedag i Gamle Bergen.

Visjoner og ambisjoner: – Jeg tror ikke vi har noen store ambisjoner.

Vi er litt sånn «happy go lucky». Når vi har spredt hornmusikk og glede er det fint for oss.

Hvis vi har inspirert noen barn til å begynne i korps, er det enda finere.

Mengde frivillig arbeid i uka: – Jeg tuberer ca to timer i uka med Larmonien. Ellers er det spillejobber og egenøving. Men det er jo det sosiale rundt Larmonien som tar mest tid.

Mengde studier i uka: – Siden jeg har jobbet med hovedfagsoppgaven, blir nok ikke denne våren representativ, men det pleier stort sett å være mer lesing en tubaliv.

Beste minne fra organisasjonslivet: – Styremiddag er en fin ting. Ellers er jo noen av de beste vennene jeg har fått på universitetet larmonister.

Verste minne fra organisasjonslivet: – Du kan si at det er litt drit når det regner, du skal på en betalt spillejobb, bare tre stykker møter opp, og vi spiller skikkelig dårlig.

Noen ord til studentene i Bergen: – Kom på Støy tirsdag klokka 18. Du trenger ikke kunne spille eller ha instrument. Har du lyst til å spille, har du lov til å spille.

S

Tekst: BENTE VATN/bente@studvest.no Foto: SKJALG EKELAND/skjalg@studvest.no

Musikalsk råd med Høvdingen Det blir spenstig og nyskapende når Erik Bye fredag 30. mai kommer til Kvarteret for å spille sammen med musikere han aldri har spilt med før.

– Det hele startet på Quart-festivalen for noen år siden, da en gjeng fra Kvarterets bookinggruppe, ASF, bodde i trebåt, og derfor hørte på Erik Bye for å få den rette stemningen, forteller Terje Nørving fra booking-gruppa på Kvarteret.

– Da begynte fabuleringene om at det hadde vært tøft å ha han på Kvarteret, i samspill med andre musikere enn de han normalt spiller med.

10

MUSIKERE FRA ULIKE GENERASJONER I programmet beskrives Pow wow-konserten som et utrolig spennende møte mellom musikalske generasjoner og tradisjoner. Erik Bye’s egne sanger vil bli akkompagnert av Ketil Bjørnstad, Martin Hagfors fra Home Groan og HGH, Håkon Gebhart fra Motorpsycho og HGH, Bjørn Torske og Martin Langlie fra Gåte.

Nørving understreker at det var viktig å finne gode musikere til prosjektet.

– I samarbeid med Kalleklev management har vi kommet fram til musikere som passer sammen, som synes det er gøy å være med, og samtidig er gode nok til å være med på prosjektet, forteller han.

At de til slutt hadde musikere fra ulike generasjoner, ble et utilsiktet resultat av jakten på de gode utøverne.

– Men det er Erik Bye som er hovedpersonen. Det er han som er høvdingen.

S GRY ASP SOLSTAD/gry@studvest.no

SØLVPILEN Konsertens tittel er hentet fra Sølvpilen, og henspiller på urinnvånernes øverste råd, der de eldste har jury og domsmyndighet. Erik Bye holder altså et musikalsk råd med noen av de fremste musikerne i landet. Ingen vet hvordan resultatet blir. Erik Bye har valgt ut sangene, og så kommer han og musikerne sammen for å øve to dager før konserten.

– Vi kunne selvfølgelig hatt bare Erik Bye på scenen, men det er morsommere å lage noe nytt, sier Nørving.

POW WOW ASF i samarbeid med Festspillene Erik Bye med: Bjørn Torske, Håkon Gebhart, Kjetil Bjørnstad, Martin Hagfors, Martin Langlie

30. mai i Teglverket, Kvarteret, kl. 22.30

ELEKTRONISK TROLLEYBUSSFEST

FILMSOMMER

I anledning Festspillene kjøres det 24-28 mai en trolleybuss på traseen til linje 2 med navn Skoda 9 tr. Den tsjekkiske trolleybussen er fra 1972 og vil spille solostemmen i trollofonen.

Denne stemmen vil bli samplet av flere norske og internasjonale dj´s. I 40 minutter kan du kjøre trolleybuss til minstetakst og nyte elektronisk musikk.

Cinematektet USF har sluppet sitt program for sommeren. Juni måned er viet Johnny Depp med filmer som Nightmare on Elm Street, Cry Baby, Sleepy Hollow og What´s eating Gilbert Grape. I august står Christopher Walken for tur, med blant annet Hjortejegeren og True Romance. Nytt av sommeren er salg av prøvemedlemskap. Dette koster 60 kroner og inkluderer en billett og et engangs medlemskap.

Historisk losjebesøk En gruppe studenter på religionsvitenskap har vært på et historisk besøk hos Frimurerlosjen i Bergen.

Aldri tidligere har frimurerne åpnet dørene for mennesker utenfra.

– Da jeg kom inn i ritualrommet, slo det meg: «Eyes Wide Shut». Men de driver jo selvfølgelig ikke med sånt, forteller Cecilie Høiseter smilende.

– For meg var mange av symbolene fremmede, men for gutter som er opptatt av tempelriddere og denslags, kan det kanskje ha vært mye kjent, tror Cecilie.

Hun er leder av fagutvalget på religionsvitenskap og holder på med hovedfag. Hun var med på å arrangere turen sammen med en kollega i fagutvalget, hovedfagsstudent Thomas Nyløkken.

– Man blir litt preget av mytene om frimurerne. Men helhetsinntrykket er at de er mye mindre mystiske enn jeg trodde, skyter Thomas inn.

35 studenter fikk være med på turen 5. mai. Frimurerlosjen i Bergen har ikke tidligere blitt åpnet for ikke-medlemmer,.

– Vi har ikke for vane å reklamere for oss selv, men vi fikk en henvendelse og syntes at det var riktig med et besøk, forteller Provincialmester John Arnulf Vestrheim. Han er leder for frimurerlosjene på Vestlandet.

HODESKALLER OG LIKKISTER – Det jeg husker best fra turen er ritualrommet, Johannessalen. Der hadde de som innledning laget et slags rituale for oss. Rommet var preget av lys og mørk symbolikk, og det ble en spennende opplevelse, både visuelt og auditivt, forteller Cecilie.

Aslak Rostad er stipendiat i gresk.

Han var den eneste vitenskaplig ansatte som var med på turen.

– Selve Johannessalen, hvor første INN I DET HELLIGSTE. Cecilie og Thomas fra religionsvitenskap besøkte Frimurerlosjen. og andre grads ritualer blir gjennomført, minnet meg litt om en blanding av en synagoge og en rettsal. Rommet var enkelt det ble skapt en slags soloppgang over alteret mentere losjens symbolbruk, men påpekte at med sjakkrutete gulv og benker langs veggene. og en stjernehimmel ble tent i taket. de ikke utfører kirkelige sakramenter.

Foran alteret var det tre halvsøyler i en slags – Ritualene blir sett på som en slags eksaMYSTIKK OG HIERARKI treenighet, det lignet litt på arkitekturen man men i dyder og verdier, og er hemmelige. Men Frimurerlosjen er en hierarkisk oppbygd orgafinner i oldtidens greske tempelkulter. Men det frimurerne er veldig opptatt av at de ikke er nisasjon, hvor man etter hvert blir innviet til var åpenbart flere saler som ikke ble åpnet for noen hemmelig orden, hevder Aslak. nye nivåer. Totalt er det mulig å stige ti grader oss, mener han.

Han forteller at studentene stilte spørsmål og to embetsmannsgrader. Hvor lenge man har Aslak forteller at mens de satt i salen forom bruk av likkister og hodeskaller i ritualer, vært med, bestemmer tidspunktet for når man svant den ene frimureren bak et forheng, hvor og at losjen bekreftet overfor studentene at skal innvies i en ny grad. Hver innvielse har han trykket på en knapp. Rommet ble så fylt dette var en del av symbolbruken. Ritualene sine egne ritualer. Vestrheim forteller at tidsav orgelmusikk, mens lyset ble dempet. Til og symbolene skal gjenspeile hva det vil si å rommet mellom gradene øker jo høyere opp i slutt var kun alteret opplyst av stearinlys før være menneske. Vestrheim ønsket ikke å kom-

hierarkiet man kommer.

– Det overrasket meg at man kan bli innviet til en ny grad etter et gitt tidsrom, uansett om man har gått på mange møter eller ikke, og at en stor del av medlemmene deres er blant de øverste gradene, sier Cecilie.

Hun mener at noe av det som trekker medlemmer kan være at det er større vekt på religiøs mystikk i losjen enn i Den norske kirke.

– I og med at det er såpass mange prester med, lurer jeg på om de finner noe der som de savner i Den norske kirke. I Norge i dag virker det som det er mye skepsis til ritualer som fordrer at man tar alle sansene i bruk, men det er tydelig at en del har behov for en større opplevelsesdimensjon ved religion, tror hun.

– Ja, vi er jo fortsatt ganske pietistiske sånn sett, sier Thomas.

De synes begge det hadde vært spennende å få vite litt mer om den personlige motivasjon til losjens medlemmer.

– Det er ikke underlig at prester gripes av den religiøse profil de finner her, mener Provincialmester Vestrheim, og forteller at alle kristne trosretninger er velkomne i losjen.

MANNSRITUAL OG KVINNEFORBUD Frimurerlosjen har ingen kvinnelige medlemmer, men de leier ut sine lokaler i Bergen til den kvinnelige Marialosjen og til Tempelridderne. Provincialmester John Arnulf Vestrheim holdt et foredrag for studentene om organisasjonens struktur. De fikk også et foredrag om symbolbruk og ideologi.

– De var veldig klare på at det ikke er noen demokratisk instutisjon, og sa at én av grunnene til at kvinner ikke er tillatt, er at det er en tradisjon med mannsritualer og mannssymbolikk, sier Cecilie.

Vestrheim forteller at det alltid har vært en tradisjon i losjen for kun mannlige medlemmer, men han vet ikke hvorfor det er slik. Alt snakk om politikk er også forbudt i følge de interne lovene.

– Én av grunnene til kvinneforbudet kan jo være at det er bra for oss menn å ikke bli distrahert av kvinner i en slik religiøs sammenheng, mener han.

– For å bli medlem må du være over 24 år, ha plettfri vandel, være bekjennende kristen, og bli anbefalt av to andre medlemmer, forteller Thomas. Han tror at mange ikke er klar over hvor stor rolle kristendommen spiller i losjen.

S

Tekst: MARIE PALM/marie@studvest.no Foto: MATHIAS DANBOLT/mathias@studvest.no

11

Y

YTRINGAR

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 i Soft Science

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 Metal Daze 19.00 Aggresso!

H HUMOR

TORSDAG FREDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 Akademia 18.00 Feita FM 19.00 Electrolux 00.00 NATTSENDING

14. mai 2003

LESARBREV

i IMPORT

KULTUR

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Dødtid 14.00 Brunsj 15.30 Debatt fra Studentersamfunnet

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00.

Struts i nisselue Anita Myhre Andersen uttaler seg i forrige Studvest på vegne av regionslaget til «Nei til EU». Hun uttrykker frykt og lede overfor nitritter og nitrater som påtvinges oss fra Unionen, som altså stadig sender direktiver som ødelegger dagen for henne. Men til slutt finner hun trøst i en oppskrift på hjemmelaget leverpostei.

Jeg ønsker Andersen til lykke med den gjenvunne optimismen og ellers bon appetit. Når det gjelder innlegget hennes, synes jeg det kunne være nyttig å forsøke å klare opp i hva hun egentlig sier. Det slår

meg at hun velger en strategi som allerede er ganske velprøvd hos mange gode mennesker som engasjerer seg mot EU. Strategien går i hovedsak ut på å være for alt som er godt og menneskelig, og å være imot alt som er kaldt og menneskefiendtlig. Et uklanderlig standpunkt med andre ord. På den måten får man også bygget opp en rekke stråmenn som er fine å kaste stein på. I dette tilfellet heter stråmannen EU. Andersens holdning er omtrent slik: I EU er det kapitalen som styrer (dette er så opplagt at hun ikke gidder å si det engang). I EU forgif-

ter man sine borgere med nitrater og nitritter, fordi kapitalen styrer og fordi kapitalen krever nitritter og nitrater i maten. I Norge er vi imidlertid langt klokere, for vi vet at det ikke er bra å forgifte barna våre. Men vi har (på grunn av dumdristige politikere) dessverre gjort oss avhengige av dette forferdelige, nemlig EU-direktiver. Ja og attpåtil har det nettopp vært krig i Irak, hvilket gjør Andersen deprimert ettersom hun er norsk og vet at krig er dårlig, særlig for barna.

(Hvordan var det igjen med EUs holdning til denne krigen, forres-

ten, Andersen?)

Jeg forundres stadig over selvgodheten til alle disse gode menneskene. Og hvordan har det seg at sosialister og Nei til EU’ere stadig kommer unna med sin evinnelige, naive nasjonalisme? De elsker å nøre oppunder vår irrasjonelle frykt for Europa ved å insinuere at de som styrer der nede er ondskapsfulle, griske tullinger som vil forgifte oss ved hver minste anledning. (De synes å blåse av den norske godheten, det er nesten ikke til å fatte.)

Og hvordan skal vi ifølge Andersen komme problemet med EU-direkti-

KULTURVEKE MØTER/DIVERSE

LUFTGITARKONKURRANSE

Haukelandshallen, onsdag 28.mai kl.18 Arr.: Hulen, Megafon og Garage

Speilsalen på Kvarteret, torsdag 15. mai kl. 20 Arr.: RF

TURBONEGER-NACHSPIEL Hulen, onsdag 28. mai kl. 23

DEN UENDELEGE OPPGÅVA

WUNDERKAMMER

Tegninger på Galleri Fisk, 14-18. mai kl. 12-16 Arr.: Studentene ved visuell kommunikasjon, KHIB

Teglverket på Kvarteret, torsdag 15. mai, kl. 23 Arr.: RF

CINNAMOON

SYKKELAKSJON

KICK OUT THE JAMZ

POW-WOW (ERIK BYE M/VENNER)

Hulen, fredag 16.mai kl. 23

FENCE

Teglverket på Kvarteret, fredag 30. og lørdag 31. mai kl. 22.30 Arr.: ASF

Teglverket på Kvarteret, fredag 16. mai kl. 23.30 Arr.: ASF

DON JUAN DRACULA

KAVORKA

Speilsalen på Kvarteret, lørdag 31.mai kl. 2345 Arr.: ASF

Torgallmenningen, torsdag 15. mai kl. 17 Arr.: Naturvernforbundet Hordaland

NORD MØTER SØR Galleri Fisk, fredag 23. mai Arr.: Studenter ved visuell kommunikasjon, KHIB

DIKT OG VIN Speilsalen på Kvarteret, torsdag 29. mai kl. 20 Arr.: RF

Teglverket på Kvarteret, torsdag 22. mai kl. 23 Arr.: RF

JIM STÄRK Teglverket på Kvarteret, fredag 23. mai kl. 22.30 Arr.: ASF

MUSIKK CHOOSING NOTES TO SEE IF THEY MAKE FRIENDS Griegakademiet, konsert med komposisjoner av Ricardo Odriozola, onsdag 14. mai kl 19.30

SGT. PETTER Campus NHH, onsdag 14. mai kl. 21 Arr.: NHH

DEAD KENNEDYS Teglverket på Kvarteret, onsdag 14. mai kl. 22.30 Arr.: ASF

12

Teglverket på Kvarteret, torsdag 29. mai kl. 23 Arr.: RF

FREDAGSROCK

FILM BORTREIST PÅ UBESTEMT TID Cinemateket USF, onsdag 14. mai kl. 19

Hulen, fredag 23. mai kl.23

STUDENTKRO MED ROCK QUIZ

IKKE EN ENESTE Cinemateket USF, onsdag 14. mai kl. 21

Hulen, lørdag 24. mai kl. 22

SUBWAY SAFARI, BUNGALOOPS OG TOTEC TRIBE Teglverket på Kvarteret, lørdag 24. mai kl. 22.30 Arr.: RF

TURBONEGER, SURFEROSA, JR EWING

KRONPRINSEN Cinemateket USF, fredag 16. og søndag 18. mai kl. 19

VEIEN HJEM Cinemateket USF, fredag 16. og søndag 18. mai kl. 21

vene imøte? Jo, ved å dra nisseluen godt ned over ørene mens vi knasker norske blåbær og gumler mors gamle leverpostei. Er ikke dette brunt tankegods?

For min del foreslår jeg at vi heller melder oss inn i EU og hjelper til med å diskutere frem direktiver vi synes er fornuftige.

FRODE HELMICH PEDERSEN

Triveleg sommarmagasin s i d e

1 4 - 4 7

M

MAGASIN 14. mai 2003

De fleste får jobb - til slutt 90 prosent er i lønnet arbeid to år etter endt utdannelse.

Det viser ferske tall fra en undersøkelse blant 700 bergensstudenter som ble uteksaminert våren 2001.

Nærmere 60 prosent jobber i Bergen, selv om byen har rykte for å ha et tøft arbeidsmarked for nyutdannede akademikere.

Det er likevel ingen dans på roser - mange oppgir at de savner relevans mellom utdannelsen og jobben de har fått.

– Det mest overraskende var at så mange fikk sin første jobb i Bergen. Dette er forbausende positivt, særlig i forhold til at mange har et bilde av næringslivet i Bergen som lukket, nettverksbasert og tradisjonellt, sier Tale Neumann Berntsen ved Karrieresenteret.

I undersøkelsen oppgir 65 prosent at de fikk sin første jobb i Bergen. 60 prosent jobber fremdeles i byen. Kun ti prosent oppgir at de måtte dra til Oslo for å finne sin første jobb.

Kandidatundersøkelsen er den første av sitt slag på Universitetet og Høyskolen i Bergen. Ifølge Berntsen gjør undersøkelsen at en har fått tallfestet forhold en tidligere kun har hatt anelser om.

HARDE KÅR

Fordi om mange av de uteksaminerte jobber i Bergen, betyr ikke det at de opplever det lokale arbeidsmarkedet som spesielt lett. Verst oppfatning har samfunnsviterne. 87 prosent av dem svarer at det er få interessante jobbmuligheter i Bergensregionen med sin utdanning.

Nesten halvparten av samfunnsviterne jobber i dag andre steder enn Bergen. De blir slått av juristene, kun 30 prosent av dem jobber her.

Samtidig arbeider rundt 70 prosent av de uteksaminerte studentene fra lærerutdanningen,

HF-fakultetet, helse og sosialutdanningen og Mat.nat i byen.

RELEVANT ARBEID

– Selv om mange jobber i Hordaland, er det grunn til å tro at ikke alle har like relevante jobber, sier Tale Berntsen.

I undersøkelsen kommer det frem at mange legger vekt på geografi fremfor i faglig utfordring i jobbvalg. Hun tolker det som at ikke alle har fått FORBAUSET. Tale Berntsen ved Karrieresenteret er overrasket over at så mange har fått jobb i Bergen. jobber som er relevante parten med SV- og HF-fag at de har fått en Et stort flertall av alle som er spurt i uni forhold til utdannelsen. jobb som krever det nivået de har på utdandersøkelsen mener at det er mulig å få relevant 50 prosent av samfunnsviterne og 36 proarbeid i Bergensregionen om man tar tiden til sent av humanistene svarer at de både har søkt ningen sin. Dette er langt færre enn andre nyutdannede i Bergen. hjelp. relaterte og ikke-relaterte jobber i forhold til - Dette speiler nok også litt urealistiske utdannelsen sin, mens kun 8 prosent av jusholdninger om hvilke jobber en skal ha. Svært studentene svarer det samme.

Tekst:ROALD RAMSDAL/roald@studvest.no S INGRID SÆLENSMINDE/ingrid@studvest.no få sosiologer blir sosiologer for å si det sånn.

Foto: SKJALG EKELAND/skjalg@studvest.no TIDEN HJELPER Mange sliter med å se at de er relevante for Først etter halvannet år mener omtrent halvflere jobber, sier Berntsen.

KANDIDATUNDERSØKELSEN

For første gang har man undersøkt hva studentene ved Høyskolen i Bergen og Universitetet i Bergen gjør etter at de er uteksaminert. 700 studenter som ble uteksaminert våren 2001 ble spurt om hvordan de opplever arbeidsmarkedet etter endt utdanning.

«Det er få interessante jobbmuligheter i Bergensregionen for personer med min utdanning» - prosent som er enige: Samfunsvitenskaplige fag (UiB)

87%

Historisk-filosofiske fag (UiB)

55%

Juridiske fag (UiB)

69%

Lærerutdanning (HiB) Ingeniørutdanning (HiB)

14

Tre av fire uteksaminerte kandidater ved UiB og Høyskolen i Bergen mener de har lært for lite om hvordan utdanningen kan brukes i arbeidsmarkedet.

61%

Matematisk-naturvitenskaplige fag (UiB)

Helse- og sosialutdanning(HiB)

Lærer lite om arbeidsmarkedet

54% 21% 44%

Verst er det blant de uteksaminerte på SV- og HF-fakultetet. Av de svarer henholdsvis 90 og 84 prosent at de har lært for lite om hvordan utdanningen kan brukes på arbeidsmarkedet, viser ferske tall fra Kandidatundersøkelsen.

Samtidig oppgir nesten halvparten at de ville endret fagkombinasjon hvis de kunne tatt utdannelsen igjen.

Trine Moe underdirektør ved HF-fakultetet forstår kritikken.

- En grad fra HF-fakultetet er generell, men vi tar dette innover oss. I arbeidet med de nye studieprogrammene prøver vi å rette oss inn mot arbeidslivet. Blant annet ønsker vi å åpne for praksismoduler i de nye studieprogrammene, forteller hun.

Fra lærerutdanningen og helse- og sosialutdanningen er derimot halvparten uenig i at de har lært for lite om hva utdanningen kan brukes til.

TRO PÅ FRAMTIDA. Stojna Coseska, Marie Jahr Glomnes, Espen Schei, Jan Roth Johansen, Torbjørn Gulbrandshøy og Olaf Knarvik er ferdig med utdannelsen, og skal ut på jobbmarkedet. De tror det kommer til å gå bra.

Framtidsoptimistene Vi har snakket med seks ferdigstuderte unge mennesker om hva de forventer av framtiden.

STOJNA COSESKA (28) Leverer hovedfagsoppgaven i kulturvitenskap i mai. Skriver om etniske minoriteter i media, og holdningsendringer i forbindelse med Fadime-drapet i Sverige.

Jobbmuligheter: – Det er få stillinger innen kulturrelatert arbeid, og mange om beinet.

Vanlige jobber er på museer og som kulturkonsulenter. Mange ser negativt på utsiktene til å få seg en jobb, men jeg tror de fleste tenker at det ordner seg til slutt.

Planen: – Jeg og en til skal starte et prosjekt som driver med mediegransking av hvordan etniske minoriteter framstilles i media. Vi har vært i kontakt med folk, og det virker som vi skal få det til. Det vanskelige er selvsagt å få tak i penger.

Drømmejobben: – Jeg vil ikke jobbe på museum, eller med en ni-til-fem-jobb. Hvis ikke prosjektplanen min fungerer, vil jeg jobbe med noe innen mediegransking.

MARIE JAHR GLOMNES (25) Studerer til siviløkonom på NHH, med fordypning innen strategi, organisering og markedsføring. Tar også fem vekttall sosiologi. Skal skrive ferdig oppgaven om etikk i privat vs. offentlig sektor før august.

Jobbmuligheter: – Det kommer an på hva du har spesialisert deg i. Alt fra konsulent i reklamebransjen, til finansanalytiker og revisor.

Planen: – Jeg søker på journalist- og medieutdanning, samtidig som jeg søker jobber. Jeg har søkt på traineestillinger i to store norske bedrifter, men skal søke på flere nå som eksamen er ferdig. Hvis ikke jeg får en jobb innen noe jeg ønsker, kommer jeg til å ringe de bedriftene som er relevante for meg, spørre hva de ser etter, og hva jeg bør gjøre for å få jobb der.

Drømmejobben: – En jobb innen mediebedrifter, innen tv og film. Eller innen markedsføring, som produktsjef. Drømmejobben er kreativ.

ESPEN SCHEI (27) Utdannet zoolog med studieretning parasittologi. Skal levere hovedfagsoppgaven i juli, om hvordan parasitter påvirker vinterdødelighet hos ryper.

Jobbmuligheter: – Forskningsassistent, miljøkonsulent i kommunen, lærer. Eller timebaserte prosjekter, som å gjennomgå rypetarmer tre uker om høsten. Det gjorde jeg under arbeidet med hovedoppgaven. Men jobbmulighetene er små. En jeg kjenner med samme utdannelse er lærervikar i Bømlo. Han underviser i kristendom og slike fag.

Planen: – Det mest realistiske er å ta pedagogikk og bli lærer. Det er noe jeg kunne tenke meg, man får jo lange ferier, hvor man kan være med på prosjekter.

Drømmejobben: – En jobb innen NORAD eller noe lignende, der en får muligheten til å reise.

JAN ROTH JOHANSEN. FØDT 22.02.76 Utdannet samfunnsøkonom. Har skrevet hovedfagsoppgave om patenter, legemidler og genetisk substitusjon.

Jobbmuligheter: – Man kan bli forsker, eller jobbe innen direktorater, med offentlig forvaltning på statsnivå, eller man kan få jobb i store bedrifter.

Planen: – Jeg har allerede fått jobb, et tre måneders engasjement som forskningsassistent på Rokkan-senteret, som jeg fikk ved å vise interesse mens jeg skrev på hovedoppgaven.

Etter det håper jeg på å få plass på et nytt prosjekt.

Drømmejobben: – En jobb som gjør at det blir skrevet om deg i Rune Slagstads «De nasjonale strateger», en bok om hvem som har formet Norge. Altså en jobb der jeg kan påvirke samfunnet.

TORBJØRN GULBRANDSHØY (24) Utdannet sanger etter fire år ved Griegakademiet.

Jobbmuligheter: – Det er veldig få faste sangerstillinger i Norge i dag, så det blir å jobbe frilans. Det gjorde jeg også mens jeg studerte. Det er viktig for musikere å jobbe under utdannelsen og oppsøke det jobbmarkedet som finnes. Fordi vi har to inntekter i min husholdning, klarer jeg meg uten en annen jobb. Og

hvis utviklingen fortsetter slik den har gjort, vil jeg etter hvert kunne leve av sangen.

Drømmejobben: – Å jobbe så mye som mulig.

Jeg har ikke noen spesifikk drømmejobb. Jeg ønsker ikke nødvendigvis å tilhøre en institusjon. Når en jobber frilans får en flere inntrykk og det gjør det lettere å utvikle seg som kunstner.

OLAF KNARVIK. FØDT (31) Kunsfagkandidat i fotografi fra Kunsthøgskolen.

Jobbmuligheter: – Man må ha mye eget initiativ som kunstner, det er jo ikke akkurat noen stillinger å søke på som kunstfotograf.

Man kan enten ha en deltidsjobb, og drive med kunst ved siden av, eller livnære seg som kommersiell fotograf, eller forsøke å leve av kunstnerstipender.

Drømmejobben: – En deltidsjobb der jeg tjener utrolig godt på å jobbe to timer om dagen, så jeg får masse fritid til å drive med kunstfotografering.

Planen: – Jeg har en liten vaskejobb, og jobber for vikarbyråer. Kunstnerisk er jeg del av et atelierfellesskap med mørkerom og datalab.

Dette skal jeg ha som produksjonssted. Jeg er egentlig ikke så langt unna drømmesituasjonen. Jeg har tid til å drive med kunst, samtidig som det er morsomt å jobbe med vanlige jobber fordi det er så konkret.

S

Tekst: GRY ASP SOLSTAD / gry@studvest.no Foto: TROND SØRÅS / trond@studvest.no

15

16

SONGDRAUMEN Gunhild Aksdal (21) ber på ein draum om å kunne leve av musikk.

Med hjelp frå AKKS er ho på veg mot målet.

17

M

MAGASIN 14. mai 2003

LEVEN: Alis Lund-Johansen og Gunhild i ei av mange latterkuler på AKKS-øving.

AND I KNOW

I KNOW

I eit lite rom lagar seks djupt konsentrerte damer underlege lydar i kor. Det er AKKS si vokalgruppe to som varmar opp strupehovuda ein måndagskveld i slutten av mars. Gruppa er på ingen måte einsarta, verken i alder eller musikalsk røynsle, men dei kjenner kvarandre godt. Latteren sit lovleg laust.

– Eg har hatt sjetteklasse i musikk på Steinerskulen. Desse er verre, klynkar lærar Bodil Kalgraff Sivertsen med hovudet på tangentane.

Gunhild er ikkje den som held mest leven, sjølv om ho har sunge i alle ledige stunder livet gjennom. Dette er det andre semesteret ho er med på AKKS-kurs. Ho studerer grafisk design på MI, men mest av alt vil ho drive med song og musikk.

Akkurat korleis ho skal gå fram har ho ikkje klart for seg. Ho grip sjansane når ho får dei.

18

Det vesle rommet på Verftet er lydtett og intimt med forsterkarar og demonterte trommesett stabla oppetter veggane. Midt på golvet står eit lunefullt mikrofonstativ som ikkje let seg tilpasse av amatørar.

– And I know, I know, I know, I know...åh!

Det er ikkje problemfritt. «Ain’t no sunshine when she’s gone» har eit trøblete parti med ubegripeleg mange «I know» på rad. Eit pedagogisk pizzadøme vert teke i bruk for å forklare 4/4-takt.

– Eg har lært mange reint songtekniske ting, og vorte tryggare på stemma mi, seier Gunhild etter øvinga medan «I know»-sekvensen enno kvernar i hovudet på oss. Ho fortel at ho er på utkik etter eit band. Med jobb på Kvarteret kjem ho i kontakt med ein del folk som driv med musikk, men dei fleste spelar allereie med nokon.

– Eg må vel vere meir frampå, konkluderer ho. Påmeldinga til AKKS sitt samspelkurs over påske er levert.

Då vi stikk innom øvinga to veker seinare held dei framleis på med «I know».

– Du er absolutt ikkje god nok til å gå vidare, seier lærar Bodil grav alvorleg, i ein svært livaktig Idol-parodi. Det er Gunhild som står bak mikrofonstativet.

Ho har sunge vakkert. Vi spør korleis det går med musikarjakta, og får vite at ho enno ikkje har funne nokon.

– Du kan synge på bursdagen min, der er det mange som spelar! foreslår Bodil. Gunhild tenker seg om i eit halvt sekund, og nikkar.

ØNSKJEBANDET Etter påske byr AKKS inn til informasjonsmøte for alle som har tenkt å vere med på samspelkurs.

– Det er dette som er greia. Det er no de får prøve det de har lært, seier dagleg leiar Mona Størseth, og fortel at mange av dei som startar å spele saman i AKKSregi har fortsett, og gjort suksess. Ho nemner banda Octavia Sperati og Jet Jaguar, samt artistar som Ane Brunvold og Karia.

– Så her er det berre å stå på!

Banda vert sett saman av folk frå dei ulike instrumentkursa, samt nokre til som berre vil vere med på samspel. 6. juni er det konsert på Garage.

Gunhild har vore oppteken på Kvarteret, og kjem endestøytande inn døra i det orienteringa er ferdig.

– Har dei sett saman banda?! spør ho i det ho dumpar ned ved bordet og umiddelbart får ein AKKS-ballong og ein kjærleik på pinne i handa. Ho har ikkje før spurt før AKKS-styret sin representant Ane Storås kjem med perm og skjema.

– Eg vart så glad når eg såg du hadde meldt deg på. Eg trur eg veit kva du vil ha, seier ho, medan Gunhild målber ønska sine. Dei to kjenner kvarandre frå før.

– Litt sånn Portishead, og gamle amerikanske songar. Kan godt vere jazz også. Ei blanding, og litt sære ting...

Gunhild er open for det meste.

– Håper det vert bra! seier ho i det dei går sin veg med permen. No er det opp til AKKS å sette saman musikarane.

I GONG

DEN MODIGE JENTA

JAKTA PÅ EIN GITARIST

FØRSTE BANDØVING Det er stille i røykerommet utanfor øvingslokalet. Bandet er samla for første gong. Bassist, gitarist, trommis og fløytist. Og Gunhild. Dei kikar til kvarandre, ein og annan kommentar fell. Lærar Ole Andre Farstad prøver å kartlegge nivået. Eit par har spela i band før, andre er heilt ferske. Gunhild fortel oss lågmælt at ho har sunge i Bodil sin bursdag. Det gjekk godt.

Denne kvelden skal ho på Café Opera der dei har open scene. Der må det vel finnast gitaristar?

Det tek ikkje lang tid før bandet er i full sving med ein av Placebo sine songar. Tonane er noko djupe for Gunhild, men ho hektar seg fort på.

Seinare på kvelden møter vi henne på Café Opera. Det er fullt i lokalet. Nokre inviterte gjester opnar musikkvelden, og så er det berre å skrive seg på liste om ein har mot til å gå fram på scena. Gunhild vrir seg i stolen og ser seg om etter kjenningar.

– I teorien spelar kvar tredje gut gitar, mumlar ho.

Klokka går. Fleire er framme og syng, folk begynner å verte ukonsentrerte og pratar høglytt anten det er folk på scena eller ikkje.

– Kanskje eg skal prøve neste tysdag.

Gunhild føler seg ille til mote.

Likevel mannar ho seg opp til slutt, og går og snakkar med dei ansvarlege. Når ho kjem att lyser nervøsiteten over heile ansiktet.

– Han visste ikkje om nokon som kunne desse songane, men sa at eg kunne synge a capella.

Ho ser på oss ein liten augneblink. Og går fram.

– Eg heiter Gunhild. Og...eh...eg har ikkje funne nokon gitarist, så eg...skal synge ein song aleine.

Det vert overraskande stille. Plutseleg er all merksemd retta mot den lyse jenta som står einsam bak mikrofonstativet på scena.

Gunhild trekker pusten. Og syng. Aldri har vel «I know»-sekvensen lete betre! Tonane flyt utover lokalet, og gjer det heilt, heilt stille. Då ho er ferdig er det framleis ikkje ein lyd å høyre. Men så kjem applausen. Ho har sjarmert publikum fullstendig.

– Fy søren for eit kick! nesten ropar ho til oss då ho kjem ned til bordet igjen. Folk bøyer seg mot henne frå sideborda og skryt frå alle retningar.

– Du song heilt nydeleg! Og så modig å gå fram der aleine!

Med eitt løyser det seg med gitarist. Ho må fram igjen, no med bass og trommer i ryggen. Ein kunstnar gir henne eit bilete han har laga i postkortformat, som takk for nydeleg song og stort mot.

Vi treffer henne att på bandøving neste tysdag. Det har kome til enno ein vokalist, og Placebo-songen har med eitt tostemt klang.

Det høyrest lovande ut for Garage-konserten i juni. Gunhild skal på Café Opera denne kvelden også, og har endeleg eigen gitarist, Terje Bjørkheim, som ho jobbar saman med på Kvarteret. Ho føler at ting har begynt å løsne.

Draumen er nærare enn han var for eit par månadar sidan.

– Vi har til og med øvd to kveldar! fortel Gunhild då vi sit på Opera.

— Vi har øvd berre to kveldar, mumlar Terje, og held hardt om glaset sitt.

Men Gunhild er i gang. Det går fint denne kvelden også.

Etterpå spør vi henne kva planar ho har framover. Gunhild smiler.

– Eg skal fortsette å synge og gjere det eg kan for å realisere draumen.

S

Tekst: MARIA PARR / maria@studvest.no Foto: HENRIK O. JENSSEN / henrik@studvest.no

AKKS: AKKS (Aktivt kvinnekultursenter) er ein idealistisk musikkorganisasjon med avdelingar i Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim med målsetjing om å rekruttere, motivere og synleggjere jenter i musikkbransjen.

Opplæring i rytmisk musikk er kjernen i verksemda, og AKKS tilbyr instrumentkurs, vokalkurs og samspelkurs, samt utleige av øvingslokale.

AKKS vil integrere jenter i musikkbransjen, men samarbeider også med gutar for å nå målsetjingane.

I Bergen har AKKS eksistert sidan 1995, og arrangerer mellom anna Eggstockfestivalen, den einaste ungdomsrockefestivalen i byen.

Kjelder: www.akks.no

DRAUMEBANDET: Ane Storås (t.v) og Alis Lund-Johansen i AKKS registrerer Guhild sine ønskjer for samspelbolken i AKKS-opplegget.

GITARISTEN: Gunhild har endeleg funne sin eigen gitarist, Kvarter-arbeidskollega Terje Bjørkheim. Dei gjer lykke på open scene på Café Opera.

19

20

Barnebyen

For mange er dinosaurar og diamantar ein naturleg del av kvardagen.

Det veit alle som bur i Nattland studentby.

21

M

MAGASIN 14. mai 2003

FINANSIERINGSORDNINGAR:

MIDDAG. Pasta er heilt OK, men best av alt er «Oline tyggis-is»», meiner Jonatan.

Veslesøster Selma vaknar midt i måltidet.

Mamma Eli Kristine og pappa Steffen et på skift.

Lånekassen Fødselsstipend: Studentar Eg kjenner eit smertefullt dunk mot leggen, snur som får barn i utdanningsperioden, kan få fødselsstipend i tre meg, og ser rett ned i auga på ein komande vogntogveker før og 39 veker etter fødsjåfør. Han er på veg over plassen i revers - med trakselen. Dette vil vere det same tor og tilhengar - og blikket seier tydeleg at inntrengbeløpet som ein totalt kunne fått i lån og utdanningsstipend desse jarar med blokk og blyant midt i løypa er svært vekene, skilnaden er at ein får alt plagsamt. Eg tek eit skamfullt steg attende, og let han som stipend. Vilkåret er at studenten har vore i utdanning og hatt fortsette den kompliserte ferda; forbi bordet der det rett til støtte dei siste seks månavert produsert trepinnerammer, over ei gul plastspadane før fødselen, og at ein har de, rundt sandkassa med to som sit og pratar alvoromsorga for barnet. Anten mor eller far kan få stipendet, men i dei leg saman i sola, før det endar i ein kollisjon med ni første vekene berre mor. ein arbeidskollega på autopilot borte ved eine innForsørgjarstipend: Studentar med barn som er fødde etter 1987 gangen.

(1988 for undervisningsåret 2003Vi er i Nerigard Barnehage på Nattland.

04) kan få forsørgjarstipend på Victor (4) trer støttande til og losjar meg ut av 1.290 kroner i månaden for kvart av dei to første barna, og opptil 830 det trafikkerte området og inn til garderobane. kroner for kvart barn fleire enn to.

– No kjem til og med barnehagen i avisen, Mor og far kan få stipendet samstundes dersom begge er studentar nikkar han nøgd, og fiskar matboksen ned med rett til støtte frå Lånekassen. frå hylla si saman med ei stor rot han har I undervisningsåret 2002-03 har funne. Hannah (2) heng alt smilande i Lånekassen per 04.05.03 tildelt fødselsstipend til 2.340 personar på dørklinka og ventar på mamma og landsbasis (374 i Hordaland) og forstorebror. Dei tre bur like ved barnesørgjarstipend til 15.294 (1.740 i hagen, slik som dei fleste andre.

Hordaland).

Dersom ein mottek meir enn Og klokka er berre to.

53.500 kroner i trygd, vil ein gradvis – Fleksibiliteten og misse retten til stipend når trygda aukar, men stipendet vert først gjort om moglegheita til å legge opp til lån når likningstala er på plass etter dagen etter eige tempo at skuleåret er omme. Nytt av skuleåret er noko av det som er 02/03 er det at ein kan få fullt lån uavhengig av trygdeinntekta. fint med å vere

ma Christina Finne. Ho er glad ho slepp åtte-til-fire-jaget.

EGG I AKEBRETT Dei bur i Nattland studentby. Eit heilt lite samfunn openberrar seg i det vi trer inn på området. Alle familiane som bur i dei 147 SiB-leilegheitene er studentar med born. Gule, grøne og raude rekkjehus er ordna i små tun. Barnevogner, trehjulssyklar, plastleiker og klatrestativ dominerer inntrykket. På veg til blokk A passerer vi hønsegarden. Flukta frå denne er grenselaus, får vi vite. Hønsebestanden på Nattland ekspanderer. Den velorganiserte Hønsegruppa har full hyre med å lokalisere nye rugeplassar. I eit akebrett vart det funne 22 egg for ikkje lenge sidan. Hannah kan fortelje at det er kyllingar inni hønsehuset, men ho greier ikkje å kome inn, for det er låst. Victor let høner vere høner og viser oss andektig hovudkvarteret til Nattlandspolitiet. Det er slike barn som er litt større enn han som har jobb der, og passar på at ting går rett for seg.

ALEINEMOR OG STUDENT

– Det er ein sosial stad å bu, samtidig som privatlivet vert akseptert, seier Christina då vi sit i sola utanfor leilegheita.

Dei betalar 3.990 kroner i månaden for 64 kvadratmeter, slik som alle andre.

– Nattlandsbebuarane er inga homogen gruppe, student og ha Andre stønadsordningar sjølv om vi alle har barn. Det er veldig ulike folk som barn, seier Einslege forsørgjarar kan få såkalla overgangsstønad på opp til 8.351 kroner i bur her, og det er spennande, seier Christina og følgjer mammånaden i tre år. Dersom ein er inne i den leikande Hannah med auga. nødvendig utdanning kan stønadsperioden – Det kan verke som eit lite paradis, men klokka utvidast med inntil to år. Ein kan ikkje få slik stønad lenger enn til det yngste barnet seks om morgonen er klokka seks om morgonen på har fylt åtte år.

Nattland også, smiler ho, medan Victor viser For einslege forsørgjarar er det også oss dinosaurane sine. Den eine er snill og mogleg å søke om stønad til barnepass, og om såkalla utdanningsstønad dersom ein er den andre er dum, og den snille under nødvendig utdanning. kan ta den dumme med Ordinær barnetrygd er 972 kroner i månaden hovudet. Slik! per barn. Aleineforsørgjarar får stønad for eitt barn ekstra. Barnetrygda påverkar ikkje retten til Boing, så å få stipend frå Lånekassen.

(Opplysningar frå nestleiar i Lånekassen i Bergen, Torleif Einarsen, og trygdeetaten sine nettsider)

22

døyr den dumme. Han spring inn for å hente fleire.

Sjølv hadde Christina alltid hatt lyst til å ta høgare utdanning, men såg for seg at ho måtte vente til Victor og Hannah vart så store at dei i alle fall hadde begynt på skulen. Ein annonse i avisa som fortalde om førskulelærarstudie på deltid endra planane.

– Det var så kjekt! seier ho om det første året på Landås.

Etter ei tid flytta ho og mannen frå kvarandre, og no har ho barna aleine på Nattland. Ho synest det går fint å kombinere tilværet som aleinemor med studiane, sjølv om det er annleis enn kvardagen til andre studentar.

– Borna kjem først. Når dei er sjuke er eg heime. Er dei vakne om natta, så vaker eg også.

Ein lærer seg at det ikkje nyttar å jobbe etter skippertaksmetoden. Plutseleg har eitt av barna øyreverk når ein skal gjere ein innspurt. Av og til kan det vere vanskeleg å få forståing for slikt frå medstudentar utan born. Andre syner stor beundring for at ein greier å studere og vere mor samstundes. Økonomisk trur Christina det er knapt for dei fleste aleineforsørgjarar.

— Det er naturlegvis veldig individuelt.

Nokre har foreldre som kan hjelpe til, eller dei har oppsparte midlar. Det er slik at det akkurat går kvar månad, men det er vanskeleg med uforutsette utgifter. Sjølv får eg overgangsstønad frå trygdekontoret no, så eg er litt på sida av lånekasseordninga. Dei fleste er avhengige av å jobbe litt for å få det til å gå, og det kan vere vanskeleg når ein ikkje er to.

ETTERMIDDAGSSTEMNING Trass trong økonomi synest ho livet som studerande mor er godt.

— Som student, i alle fall på deltid som eg, kan eg levere Victor og Hannah i barnehagen seint, og hente dei tidleg. Vi kan ta det roleg og styre vår ei-

NATTLAND STUDENTBY / STUDENTAR MED BARN Ein ny undersøking gjort ved Høgskolen i Bergen og Universitetet i Bergen viser at 21 Også Eli prosent av studentmassen har omsorg for har inntrykk av at barn etter endt utdanning. 48 prosent mange jobbar ved sidan oppgir at dei har omsorg for eitt barn.

Studentbyen er eigd av SiB, og berre av for å få ting til å gå rundt. studentar med barn får bu der.

– Økonomisk får vi det til, men det Dei 147 leilegheitene vart bygde i er heile tida på grensa.

1968, er 65 kvadratmeter store og kostar 3.990 kroner i månaden.

Per i dag står 42 familiar på venteEKSAMENSTID OG DIAMANTPRAT liste for å få flytte inn, men talet er Trass økonomien har dei ikkje teke skrekken, det er den venta å verte høgare når søkjarar for studieåret 03/04 vert registrerte. høgst planlagde ni månader gamle Selma Konstanse Fleire barn gir høgare prioritet.

HJEMeit levande vitnesbyrd om.

Einslege forsørgjarar eller par der begge er studentar vert prioritert IS-PARADIS – Når ein først har ein, kan ein like gjerne ha to, høgare enn par der den eine er i Det nærmar seg ler Eli, og meiner at den overgongen nesten ikkje var jobb. middagstid og famimerkbar. Dei hadde allereie rutinane inne.

Verken Oslo, Trondheim eller Tromsø har eigne studentbyar lien trekker ut i sola Ho har permisjon no, men gler seg veldig til å ta berre for studentar med barn, med pastagryta. fatt på hovudfag i kulturvitskap til hausten. Steffen er men alle har eigne butilbod for studentfamiliar.

– Ungane går ut og inn midt i sjukepleiarstudiet. Dei er samde om at å studere (Opplysningar frå hjå kvarandre. Det er ikkje akpå universitetet med få forelesingar og meir fleksibelt Studentboligane SiB, samt kurat mangel på leikekameratar opplegg er lettare å kombinere med å vere småbarnsStudentsamskipnadane i Oslo, Trondheim og Tromsø) foreldre enn lange praksisperiodar og obligatorisk opp- her. Til tider tek det heilt av med

gen kvardag. Til jul er eg ferdig utdanna førskulelærar, og håper å få fortsette på spesialpedagogikk. Eg har verkeleg lyst til å studere meir. Å få bu på Nattland nokre år til er eit høgt ønske. Det er ein trygg plass for barna, og sjølv trivast eg kjempegodt.

Det har begynt å verte folksamt på tuna.

Grillukt pirrar nasen. Victor og Hannah skal til pappa denne helga, og må snart gjere seg klare.

Og vi skal besøke ein av Victor sine kameratar i blokk G, fire år gamle Jonatan.

møte på sjukepleiarstudiet. Men det går. Og no er det eksamenstid også på Nattland. Det kan ein merke av di barna er lenger i barnehagen, og at det heng fleire oppslag kringom med oppmoding om å prøve å halde ro om kveldane, eller med spørsmål om barnepass.

Lesesalen i B-kjellaren er også meir nytta enn elles i året. Sjølv er Steffen nett ferdig med ein eksamen, og har ein roleg dag heime.

Jonatan er i stadig aktivitet, og no kjem han inn og viser fram ein stor kvit stein han har funne på bossplukkedagen i barnehagen. Ein diamant er det, faktisk.

Han klarer å legge den på hovudet utan å halde den fast med hendene. Fotografen har fått eit hoppetau knytt rundt foten, og er fanga.

– Ein må gi slepp på mykje av fridomen når ein får barn i studietida. Av og til kan eg vel sakne livet der eg berre tenkte på meg sjølv. Ein tur på byen krev litt meir planlegging enn før, seier Steffen, medan han har på Jonatan «shortsebukser» og lyttar til utlegningane om diamanten.

– Men så er dei nokre heilt fantastiske små vesen!

bursdagsfeiringar, seier Eli, og fortel at SIB SINE BARNEHAGAR studentbyen har eit eige lokale for slike SiB driv seks barnehagar. Av arrangement. Elles er fokuset på is stort, desse er fire reine studentbarnehagar og to også opne for barn anten det er bursdag eller kvardag. av stipendiatar. 257 av dei 315 – Eg trur Nattland må vere Hjem-is-bilen plassane er sett av til studentbarn. sin mest innbringande stoppestad, meiner Betalingssatsane i SiB-barneSteffen, og forklarer korleis det går føre seg når hagane følgjer satsane i dei barna høyrer plinginga, slepper det dei har i henkommunale barnehagane i Bergen. Prisen ligg mellom 690 dene og tek laust i flokk og følgje. Om ein ikkje og 2.870 kroner, avhengig av får kjøpe is sjølv, ser ein på andre som opplever saforeldra si inntekt. Studentar ligheita. For Jonatan er «Oline tyggisis» ein kulinasom berre har lån og stipend betalar vanlegvis minstesats. risk einar.

I år 2000 fekk 73 prosent av Så vaknar veslesøster Selma, og får smake middei studentbarna som søkte, plass i SiB-barnehagane. I 2001 dag, ho også. Jonatan er bortom bordet til naboane fekk berre 70 prosent, medan og sikrar seg pizza. Ikkje lenge etter kjem ei lita venndekingsprosenten var heilt nede inne og får, som rimeleg er, pasta av Jonatan. i 60 i 2002. Etter hovudopptaket for hausten 2003 står 150 barn – Eigentleg er det slik at når ein bur på Nattland, på venteliste. Erfaringsmessig seier Eli ettertenksamt, - så gløymer ein nesten at ikkje stig talet etter suppleringsopptaka. SiB har ikkje redusert talet alle studentar har barn.

S Tekst: MARIA PARR / maria@studvest.no Foto: MARI SUNDSBØ / mari@studvest.no

på barnehageplassar.

SiB har no fått godkjent planar for bygging av enno ein barnehage på Nattland. Denne står truleg klar hausten 04.

(Opplysningane er frå SiB si barnehageavdeling)

GJØRMEFELLE PÅ VERANDAEN – Nei, kva vi tenkte? Eli Kristine Winther ser på Steffen Berntsen.

– Vi tenkte vel at, nei..., han rynkar bryna og ser attende.

– Eg tur vi tenkte mest på om vi skulle flytte saman eller ikkje. Det var den store greia, konkluderer Eli og prøver å hugse korleis det var å få vite at ho var gravid midt i studiane med ein kjærast i same situasjon. Det er fire år sidan no.

Vi har berga oss inn på kjøkkenet deira på Nattland utan å verte fanga i den livsfarlege fella av tråd og gjørme som Jonatan har sett opp for å fange nabobarn. Han har gjort greie for dei superraske joggeskoa som ligg til tørk på altanen, samt akvariet med rumpetroll på same stad. No har han teke med seg fotografen for å vise fram Herrenes Løve og Herrenes Tiger inne på rommet sitt.

– Overgongen var stor. Heile livet vart forandra, fortel Eli. Den første tida budde dei kummerleg, mangla barnehageplass og studerte begge to.

– Systemet innbyr ikkje til å få barn som student, meiner Steffen, og tenker ikkje minst på økonomi og bustadsituasjon.

– Nattland er unikt i sitt slag. Det lettar tilværet enormt å bu slik som dette. Vi har vore veldig heldige som har fått både leilegheit her og barnehageplass. Det er ventelister på begge deler.

HENTING. – Har du hatt ein fin dag? spør mamma Christina Finne. Hannah fortel om bossplukkedagen og eit papir med gullstjerner på.

23

25

M

MAGASIN 14. mai 2003

What’s hot and what’s not - din moteguide til fakultetet Studvest gir deg fakultetsmoten fra HF, SV, realfag og juss.

Raddis eller realist? Følger du fakultetsmoten? Test deg selv!

1. JUSS OG NHH: BRANDCOMMUNICATIONMANAGERS

2. MAT.NAT.: FUNKY OG SEMIPERMEABELT

Juss og NHH er moteverdenens Castor og Pollux. Her er det merker som teller, og disse studentene kan lage merkevarer av de sure sokkene dine uten problemer. Jentene vet hvordan de skal «markedsføre» seg, det er kroppsnært og sexy når Marthe Kirkeruds skilsmisse skal fikses! På bildet ser vi Ingvild med et klassisk blått skjørt som lyser Gucci i London og sommerjobb i pappas advokatfirma. Komplett med utringningen som skal sikre traineestillingen etter fjerde avdeling.

På mat.nat. er det funksjonalitet som teller. På bildet ser vi Ingjald med en saftig allværsjakke i signalrødt, komplett med semipermeabel membran som holder vannet ute samtidig som den lufter ut svette. Jakken, som følger de siste «jazzy» impulser fra snaufjellet, er et jordbær i betongåkeren realfagbygget. Medbrakt termos sørger for at Ingjald kan overleve to dager med konservativt væskeopptak under en snøstorm på Høyden. Da får det heller våge seg at damene ser en annen vei.

3. SV: VIVA LA REVOLUCIÓN!

4. HF: TANTE OLGA REVIVAL!

Som en salsa i fagjungelen er SV-moten et friskt pust av engasjement. Dette er antrekk som sier nei til merkevarer, anstendighet og Ariel Sharon, garantert urørt av sarte barnehender fra Laos. På bildet ser vi Henrik med siste nytt, nuppete ulljakke, som er palestinaskjerfets tvillingsjel. Skjeggstubber, utstøtt av alle andre fag, finner her harmoni med en hårSVeis som garanterer klassetilhørighet. En temmelig heftig kamerat, som gjerne lærer kvinnene om Che Guevaras liv og martyrdød.

HF er for moten som Mussolini for Italia. En garantist for tradisjoner! I tillegg er urfolkets kår tatt på alvor, og er hot som jálapaneo i vår.

Vær ikke forundret om HF-erne endelig tørker støv av pesken! På bildet ser vi Iselin med indisk håndsydd skjørt, hjemmestrikkede ullsokker som elegant akkompagnerer en inspirerende håndsydd veske fra Ottavaalo landsbyen i Andes. Brillene er inspirert av åttitallets norsklærere, som er HF´ernes subguder.

Tekst: MAGNUS ODÉEN / magnus@studvest.no

S Foto: MATHIAS DANBOLT / mathias@studvest.no og SVEINUNG BOKN / sveinung@studvest.no

26

TEST DEG SELV: 1. TRE ORD SOM BESKRIVER STILEN DIN:

3. HVOR VILLE STILEN DIN PASSE BEST UTENFOR FAKULTETET?

a) Vanntett, vindtett, pustende b) Frihet, likhet, brorskap c) Jeg strikker selv d) Yves Saint Laurent

2. HVOR KJØPER DU KLÆR? a) Vistex’ effektlagerets vårsalg b) Den innerste kroken av Fretex c) Pura (samme sted som du plukker opp det nyeste på røkelsesefronten) d) Hvor jeg kan få et glass champagne og hvor pappa har kreditt...

HVIS DU HAR FLEST A-SVAR:

a) Myggbukta b) På byens dårligste hospits c) Landsbyen Cär’wal ala i Peru d) Buckingham Palace

Mat.nat! Du er en fjellfast realist med interresse for hydrogenbindinger og amurimaurens parringsdans. Du kan det meste av Monty Python utenat, og synes Nemi er dritkul. Husk at terrylenbuksa må presses til sommerfesten med laiv-gjengen.

gym. Fritiden går med til strikking av høstens leggvarmere som vil gjøre stor suksess på Alternativ messen. Kroppen din begynner å ta skade av overdreven bruk av indisk røkelse, hasjis og eteriske oljer. Samt naturlig, men giftig, sminke som ikke har blitt testet på dyr først...

4. HVEM ER DITT KLESIDOL?

HVIS DU HAR FLEST B-SVAR :

HVIS DU HAR FLEST D-SVAR:

SV! Her er det ingen tvil, aller helst ville du tatovert ditt USA-hat på skinka, men et jakkemerke får klare seg. Palestinaskjerfet kjøpt på «pils for palestina kveld» i 1996 begynner å bli slitt. Brillesamlingen din ser ut som kostymelageret til Derrick, og du forstår ikke hvorfor du stadig får tvilsomme filmtilbud fra Tyskland....

Juss og NHH: Du har minimum tre fulle klesskap med antrekk for enhver anledning.

Fra snowboardbakker og nachspiel i Val d’isere til 18 hull på Pebble Beach. Er du gutt trenger du nesten ingen bagasje når du er på reisefot. Du tar bare på deg alle skjortene du har utenpå hverandre, og to jakker utenpå der igjen. Dette er for øvrig et antrekk menerODÉEN er passende til enhver anTekst:du MAGNUS / magnus@studvest.no Foto: MATHIAS / mathias@studvest.no Sledning, men DANBOLT helst komplettert med et fiffig SVEINUNG BOKN / sveinung@studvest.no pannebånd.

a) Erling Folkvord b) Stein Lillevolden c) Mahatma Mohandas Gandhi d) Ari Behn

HVIS DU HAR FLEST C-SVAR HF: Du er lykkelig gift med Carlos, som du tok med fra utveksling til Chile i andre

t-michael@t-michael.com

27

M

MAGASIN 14. mai 2003

FEMI-NEMI (t.v.) OG LYDIA KLAMYDIA. Lydia ble kåret til Drag Queen of Bergen på Bergen Gay Pride’ s første dag. Sindre Ellila er bare Femi-Nemi.

HAPPY GAY PEOPLE. Selv om været mildt sagt var vekslende, var humøret blant homsene på topp.

TRANSEELEGANSE. Rundt 100 mennesker deltok i paraden sist lørdag. I forgrunnen: Femi-Nemi.

28

SOLER SEG I GLANSEN. Mr Gay Bergen 2003, Henrik soler seg i glansen som Bergens vakreste homse.

S Foto: TROND SØRÅS / trond@studvest.no

Religiøs klubbing

Med trommetro, rømmegrøt og Fader Vår er det duket for klubbkveld på Nesttun Bedehus.

29

M

MAGASIN 14. mai 2003

«Det er Guds fred jeg vil gi deg» runger det ut over Nesttun Bedehus. Det er onsdag og Klubben har fått celebert besøk av Tveterås Skoles Musikkorps. Langs bordrekkene sitter spente musikere i stramme, blå uniformer, et knippe regelmessige klubbmedlemmer, et tiltalls foreldre og noen frivillige. Enkelte er mest opptatt av den varme rømmegrøten på bordet, andre synger av full hals. Om tekst og tone skurrer til tider, er engasjementet upåklagelig. Men så er det jo samling bare en gang i måneden.

Og i dag har Klubben til og med staslige gjester.

RELIGIØST TILBUD Diakon Tone Totland ved Nesttun Menighet ønsker velkommen til en ny klubbsamling.

Det har hun kunnet gjøre en onsdag i måneden i tre år nå. Sammen med Hildur Småland, tvillingmor til de funksjonshemmede guttene Arne og Morten, startet hun Klubben som et religiøst tilbud til psykisk utviklingshemmede i Fana. På tre år har Klubben skapt seg et regelmessig oppmøte av beboere i bofellesskap over hele bydelen. For Totland har Klubben betydd mye for hennes egen tro.

– Jeg har jobbet i kirken i 13 år, men har aldri lært så mye om kristendommen som disse årene i Klubben.

Fuksjonshemmede er seg selv og har et mye mer enkelt og ærlig forhold til det kristendommen står for. Det viktigste for oss er å forkynne at funksjonshemmede er like viktige som alle andre, sier Tone Totland.

Et viktig medium for slik forkynnelse er musikk. Derfor sitter et titalls korpsmusikere spente på stolene sine. Tveterås Skoles Musikkorps er rekruttert fra spesialskolen Tveterås, og tar gledelig i mot alle konsertinvitasjoner.

ROCKEDRØMMEN

SOLO. Saxofonist Vegard Løland Vøllestad (15) gjør en nydelig solistfremføring. Det hadde han neppe klart uten dirigent Frank I. Iversens kyndige veiledning.

Men saxofonist Vegard Løland Vøllestad er ikke så veldig opptatt av kristendommen.

Femtenåringen fra 10 c på Rothaugen skole er ikke kristen og synes salmer er teit.

Rockeband og rømmegrøt derimot, står meget høyt i kurs. Mellom sleivene prøver han iherdig å rekruttere meg som vokalist i det nye bandet sitt. I Theribbers spiller Vegard gitar, og støttekontakt Torbjørn trommer.

Jeg er visstnok den fødte vokalist.

– Kom igjen’a. Du ser jo ut som Eric Clapton. Du må bare dra håret bakover sånn, også må du kjøpe deg skinnjakke og motorsykkel og ta tatovering. Flammer! På overarmen!

Vegard er ivrig. Det er flere andre i lokalet også. Musikerene sitter på nåler. Noen har allerede gått fra bordet for å kjæle med messinginstrumentene. Andre prater i hundre så rømmegrøten bruser. De vante klubbmedlemmene synes tilsynelatende det er veldig spennede med stort besøk, og lager høye, energiske lyder eller titter nysgjerrig bort på de nye gjestene. Vegard synes også det er spennede å spille konsert i nye omgivelser.

KJEDELIG. Ventetiden kan være lang for spente musikere som klør i fingrene, althornist Helge Solheim og trommeslager Kenneth Hauge kjeder seg.

– Sjekk han a, Polly! Han er skalla. Sikkert dritsterk!

ANDAKT Det begynner å nærme seg konsert, og jeg sitter ved siden av «den skalla, dritsterke mannen» i canadaskjorte og rutete slips. Han heter Knut William Seeck-Hansen, er 32 år og har Downs syndrom. Knut William er kristen, bor på Fantoft, jobber som snekker på Midttun Verksted og er blant Klubbens mest trofaste klientell.

– Det er morsomt her. Også er det god mat, gliser han.

Diakon Tone Totland har reist seg og står foran forsamlingen for å lede dagens andakt.

Hun takker Gud for at han har skapt alle mennesker på en slik måte at vi er i stand til å gjøre oss glade. Knut William humrer.

– Hun er så rar, fniser han.

Humøret når nye høyder når en mann på nabobordet promper høyt. Knut William putter slipset i nesa og ler så tårene triller.

–...og noe av det som gjør oss mennesker mest glade er jo nettopp musikk, avslutter Totland, og peker på dirigent Frank I. Iversen.

Stemningen er upåklagelig. Tveterås Skoles Musikkorps står klare foran instrumentene.

VEGARD I MANESJEN – Nå kommer en sang som heter «calm down».

For nå har vi jo «calmet down» så lenge, spøker Iversen, dirigent på 18. året. Det fåtallige, men meget muntre publikumet, ler.

Musikkorpset fortsetter med et par danske melodier, og noen sigøynersanger. Iversen presiserer at sigøynere er et folk uten land, og derfor ikke har noe flagg å rope hurra for.

Knut William nikker samtykkende.

Enkelte i salen begynner å føle at de har fått nok korpsmusikk, og vandrer energisk rundt i lokalet med fingrene i ørene. Korpset på sin side synes det kan være like morsomt å se på publikum som å spille selv, men Iversen gjør sitt ytterste for å holde gjengen i tømmene. Og resultatet blir strålende. Foreldre og menighetsansatte ser begeistret på de glødende musikerene. Laila på kornett gjør en nydelig solo-fremføring av en norsk folkevise. Så skal Vegard i manesjen. Med dirigent Iversens veiledning, spiller han seg fjellstøtt gjennom en kjent folketone.

– Love You! avslutter han med rockedrømmen bankende i brystet. Publikum er bergtatt.

Knut William har fingrene i ørene og begynner å bli sliten.

ner Totland, ivrig akkompagnert av Småland og resten av damene på kjøkkenet. De ellers så energiske klubbmedlemmene sitter rolig med hendene foldet. Selv uten språk, er det tydelig at de vet hva som skjer.

– Det er repetisjon og gjenkjennelse som er vesentlig i en slik forsamling, presiserer Totland.

Selv om mange av klubbens gjengangere har vanskelig for å uttrykke hvordan de egentlig oppfatter det kristne budskap, mener Totland at kristendommens nestekjærlighet bør nå alle. Hildur Småland mener det hele handler om de kristnes plikt.

– Vi har misjonsbefalingen. Som kristne må vi forkynne til alle. Vi kan ikke heve oss over, og si at de funksjonshemmede ikke forstår, sier Småland – Kommer de psykisk utviklingshemmede for rømmegrøt eller kristendom?

– For oss henger andakt og sosialt fellesskap så sterkt sammen. Det er ikke to separate deler, avslutter Totland.

NÅ ELLER ALDRI FADERVÅR Kvelden begynner å nærme seg slutten, og Totland minner både gjester og gamle kjente om hvorfor vi er samlet i Nesttun Bedehus.

Det er tid for bønn.

– Fadervår, du som er i himmelen, begyn-

– Men når skal vi begynne å øve’ a, Polly? Vegard har fortsatt ikke gitt opp håpet. Med Clapton på laget blir vi helt sikkert rockestjerner. Jeg prøver å vri meg unna med de vante frasene om tidens utilstrekkelighet,

men Vegard biter ikke på. Dette er den ene sjansen jeg får, skjønner jeg.

Med far Steinars tilstedeværelse, blir Vegard allikevel mest opptatt av å fortelle hvor tøff faren var med bassgitar og langt hår i sin ungdom. Så må korpset pakke sammen sakene sine. Knut William drar meg i genserermet og spør ærbødig om fotografen fra avisen kan ta et bilde av ham. Deretter går han fornøyd ut på trappen for å vente på transporten til bofellesskapet. Jeg samler sammen sa-

kene mine og er på vei ut, men stoppes plutselig av et håpefullt spørsmål fra saxofonist Vegard.

– Du Polly. Skriv at du er glad i meg a!

Det kan jeg godt.

Tekst: PÅL H. HVATTUM / pal@studvest.no

S Foto: ERIK REITAN / erik@studvest.no

M

MAGASIN 14. mai 2003

Festivalsommer Sol, musikk og øl er noe som hører sommeren til.

Vårt musikkpanel har sett på programmet til noen av festivalene i Norden denne sommeren, og kommer med sine anbefalinger.

NATTJAZZ 21.-31. MAI Sted: Bergen, USF Verftet Pris: 225-300 kroner per dagskort www.nattjazz.no – Tror faktisk ikke jeg har vært der. Dette er nok ikke helt min festival, men Kim Hiorthøy er bra, sier Tor Henrik.

Verdt å få med seg: A capella-dronningene i Zap Mama, Ahmad Jamal Trio, Gotan Project, og de norske jazzyndlingene i Dadafon.

med seg Fireside, Datsuns, Cat Power, Satirnine og Miss Universum, i tillegg til det åpenbare, mener Tor Henrik.

– Skal hit hvis jeg rekker det, de har et bra program der også, dessuten er det ikke langt å kjøre, sier Jarle Verdt å få med seg: Audioslave, Massive Attack, Queens of the Stone Age, Radiohead, og Dave Gahan fra The Cure.

QUARTFESTIVALEN 26.-29. JUNI SWEDEN ROCK FESTIVAL 6.-8. JUNI Sted: Sølvesborg, cirka 10 mil nordøst for Malmø Pris: 980 kroner. Mulig å kjøpe dagspass lørdag og søndag til 560 kroner www.swedenrock.com – En litt mindre kjent festival for oss i Norge.

Her er det mye bra! Masse gamle helter. Her stiller Twisted Sister med originalbesetning, mye moro! tror Tor Henrik.

Verdt å få med seg: Legendene i Motorhead, Sepultura, Anthrax, Angra og Whitesnake.

NORWEGIAN WOOD 12.-15. JUNI Sted: Frognerbadet, Oslo Pris: 370-410 kroner + billettavgift www.norwegianwood.no – Hvis været er bra, er det helt fantastisk der.

Men alt er så jævlig dyrt, ølen koster over femtilappen. Dandy Warhols er bra, men utfra programmet så langt, hadde jeg ikke giddet å betalt så mye, mener Tor Henrik.

– De har kommet seg veldig med bookingen de siste årene, dessuten er det et stort pluss at de lar nye norske artister få opptre på Norwegian Underwood. Jeg skal dit i år for å få med meg Audioslave og Underwood-artistene, forteller Jarle.

Verdt å få med seg: Dum Dum Boys, Tom McRae, Linkin Park og Hellacopters.

HULTSFRED FESTIVALEN 12.-14. JUNI Sted: Hultsfred, Abro Kommune, cirka 20 mil sørøst for Gøteborg Pris: Gjennom Billettservice 995 kroner for tredagers pass www.rockparty.se – Jeg har ikke vært der, men jeg har hørt det er ganske kjipt der, med mye drittunger.

Festivalen blir redda av at den har ganske mye bra på programmet hvert år. I år bør man få

32

Sted: Odderøya, Kristiansand Pris: Dagspass koster 400 kroner, femdagerspass koster 1.585 kroner www.quart.no – Er egentlig en litt kjip festival med masse kjipe mennesker, men klarer du å unngå disse blir det en fin festival. Ellers er den tøff og bra. I år bør man sjekke ut Tomahawk, Fantomas og Melvins, mener Tor Henrik.

– Det er knall å være på Sørlandet i juli!

Har vært der hvert år siden 1992. Litt dyrt å være publikum, men programmet er stort sett så bra at det ikke spiller noen rolle, sier Jarle.

Verdt å få med seg: Flaming Lips, Interpol, Thulsa Doom, Murderdolls, Coldplay, Xploding Plastix, Schtimm, Datarock og Queens of the Stone Age.

ARVIKAFESTIVALEN 10.-12. JULI Sted: Arvika i Sverige, 17 mil fra Oslo Pris: Gjennom Billettservice, 710 kroner + billettavgift for festivalpass www.galaxen.se og www.arvikafestivalen.se – Har ikke vært der, men de har utrolig mye tøft norsk på programmet. Man bør ihvertfall sjekke ut Thulsa Doom som skal spille der, den nye skiva deres er fantastisk, mener Tor Henrik – Planen er å komme meg dit i sommer, men vi får se med tid. Bra program der i år, sier Jarle.

Verdt å få med seg: JR Erwing, Ministry, Soulfly og Mando Diao.

ØYAFESTIVALEN 7.-9. AUGUST Sted: Middelalderparken, Oslo Pris: Festivalpass 670 kroner, med kickstart på Rockefeller onsdag, 770 kroner, dagspass 395 kroner www.oyafestivalen.com – Det blir første gangen for meg i år. Det viktigste er å komme seg på vorspielet på

Rockefeller for å se The International Tussler Society. Ellers bør man få med seg Calexico, The Blood Brothers, Yeah, Yeah, Yeahs og Slecter Kinney, hevder Tor Henrik.

– Jeg har vært på alle siden oppstarten på Kalvøya, men må si det ble en ny festival da de flyttet til Middelalderparken. Genial beliggenhet, knallflinke folk på booking, god mat og strålende stemning. Best på norske og nye utenlandske artister. De har et knallbra pro-

gram i år, så det er vanskelig å plukke ut noen favoritter, men Cato Salsa Experience innfrir jo alltid, hevder Jarle.

Verdt å få med seg: Amulet, Turbonegro, St. Thomas, Jaga Jazzist og Sgt. Petter.

MARIE PALM/marie@studvest.no S Tekst: Foto: TROND SØRÅS/trond@studvest.no

Musikkpanel TOR HENRIK SOLBAKKEN (24) Musikkvalifikasjoner: Jobber som bookingkoordinator på Hulen. Har drevet med booking på Kvarteret og Hulen siden 1999, og vært med på å arrangere by:larm 2000 og Feberfestivalen. Har tidligere jobbet for Ole Blues og Quartfestivalen som bandansvarlig.

Trofast konsertgjenger i Bergens musikkmiljø.

•Hva er ditt beste festivalminne?

– Definitivt Flaming Lips på Vaskeriet under Quartfestivalen i 2000. Det var en fantastisk konsert, pluss at jeg var bandansvarlig for Elliott Smith og vi endte opp med å feste sammen med dem etterpå.

• Hva er ditt verste festivalminne?

– Det å ligge under masse trampende mennesker på Pearl Jam-konserten på Roskilde.

Våknet heldigvis senere bak scenen.

JARLE SAVIO (34) Musikkvalifikasjoner: Jobber nå som representasjons- og artistansvarlig for EMI Music Norway. Var festivalsjef for by:larm 20012003. Jobbet før det som bookingagent i åtte år for bookingbyrået Artistpartner. Startet karrieren som konsertarrangør ved Kroa i Bø, hvor han jobbet i fire år.

• Hva er ditt beste festivalminne?

– Det må bli Roskilde 1988. Jeg dro alene,

med undertøysskift og sokker i én lomme, og toalettsaker i den andre. Sov utendørs og hadde det knall! Ble hekta umiddelbart, første gangen er alltid best.

• Hva er ditt verste festivalminne?

– Roskilde i 1991. Gjørmebekken tok telt, sovepose, og klær første natta. Gikk rundt eller sov sittende i tilfeldige fortelt resten av festivalen.

33

M

MAGASIN 14. mai 2003

Ungdomskilden

– Som du kjenner er det en heftig duft av prostata her, humrer Svein Warberg. I Løperens lynsjakkturnering konkurrerer gamle gubber med gutteaktig iver.

KONSENTRERT. Løperen er en sjakklubb, ingen syklubb, mener formann Svein Solheim (t.h). Konsentrasjon krever stillhet.

Svein Warberg står utenfor Bredalsmarken 12 og smatter på en sigar. Ved siden av ham står John Larsen og trekker ivrig av en vassen rullings. Det er pause i turneringen, og de ledige minuttene brukes til åndelig rekreasjon.

Inne sitter et titalls menn i godt voksen pensjonsalder og pludrer over noen pinnebord. Rulletobakk, Clausthaler, kaffekrus og briller konkurrerer om plassen mellom de rutete brettene. På de store, hvite veggene henger nasjonalromantiske bilder av foss og skog.

Hunden Amigo ligger på stolen sin og døser, kaffetrakteren jobber, og dagens ordstyrer Torvald «Tobben» Karlsen sitter majestetisk på 34

sin stol og skuer utover forsamlingen.

Andektig klapper «Tobben» i hendene, og signaliserer at pausen er over. Warberg og Larsen trekker inn. Klokken er åtte. Det er syv runder igjen.

ÅNDELIG STIMULI Løperen ble stiftet på slutten av krigen av fire sjakkglade kamerater. Formålet var, som det står nedfelt i Løperens lov, «gjennom kameratslig samvær å utdype og forstå sjakkspillet og dets varianter». I dag, nesten 60 år etter, består klubben av et titalls menn med et mer deffensivt, grått hårfeste, en litt langsommere

motorikk, men med et like brennende engasjement for det tradisjonsrike spillet.

– Dette spillet holder oss åndelig våkne.

Du kan jo aldri bli utlært, sier John Larsen, tidligere Mjellem-Karlsen-arbeider i hvit høyhalser.

– Det er utrolig at et spill kan inneholde så mye. Dette er den beste muligheten å holde hodet i gang på, fortsetter Arthur Erstad.

Den tidligere frisøren i svart skinnjakke har spilt sjakk i nesten 60 år, men han har vært borte fra spillet en stund, på grunn av et slag. I likhet med mange av sine sjakk-kamerater i Løperen har han tidligere spilt sjakk på

et langt høyere nivå i Bergen Sjakklubb. I dag er han mest opptatt av samholdet og den åndelige stimulansen. Det er det Løperen handler om.

INGEN SYKLUBB – Stille! Det finnes syklubber. Dette er en sjakklubb!

Formann Svein Solheim hever stemmen strengt. Amigo skvetter i pinnestolen og reiser hodet nysgjerrig. Vi er inne i den fjerde runden, og praten når nye høyder. Nok er nok, mener formannen.

Til tross for at det sosiale samværet er vik-

KONGEN. Under en nasjonalromantisk brusende foss sitter «Tobben» Karlsen og fører kontroll med turneringsresultatene. Det vekker en viss interesse hos Svein Warberg (t.v).

tig, samles gjengen først og fremst for å spille sjakk. Det krever konsentrasjon. En monoton mumling legger seg over pinnebordene, bare avbrutt av de stadige slagene på sjakkurene.

– Gudbevaremegvæl, okker Erstad og retter på brillene. Noen plystrer lavt, andre nynner. Larsen har allerede vunnet sin runde, og vugger seierssikkert mellom bordene med Petterøes-pakka i hendene. Runden ebber ut, og «Tobben» Karlsen søker alles oppmerksomhet. Kasserer Krister Johannesen har akkurat mottatt et brev fra kommunen. Det vil han gjerne lese høyt.

– Vi viser til deres søknad..., begynner Johannesen. Til og med Amigo spisser ører.

Med stotrende stemme avslører Johansen at Sjakklubben Løperen er tildelt 5.000 kroner fra Bergen kommunes kulturavdeling. Jubelen står i taket, og «Tobben» Karlsen gliser lurt.

Stemningen er som på et sent lørdagsvorspiel i en av byens mange studenthybler, og blir ikke dårligere når kaffen har putret ferdig på trakteren. Femkroningene klinger i kaffebøssa, og spillet fortsetter.

RIK PÅ TRADISJONER – Dette er som krigen i Irak dette her. Det går seg fast, sukker «Tobben» Karlsen. En dypt konsentret motstander sitter på andre siden av bordet.

KYNDIG. Tobbens sirlige håndskrift preges av mer enn 60 års sjakkerfaring.

«Tobben» Karlsen startet i Løperen bare to måneder etter oppstart i 1945, opplyser Arthur Erstad. Den tidligere frisøren legger ikke skjul på at sjakklubben Løperen har en rik historie.

Han forteller om tidligere norgesmester Rolf Henriksen, og om en tidligere bergensmester som flyttet til Tysnes og ble redd for å kjøre på glatta. Han forteller om sjakk-kveldene hjemme i røykerommet i kjelleren med kasserer Johansen, og om den gangen Johansen var hans sjakknovise. Slik er det visst ikke lenger.

Johansen har vunnet alle turneringene tidligere i vår. I dag går det derimot ikke så bra for klubbens kasserer. John Larsen leder og virker stinn av selvtillitt.

– Du skjønner lynsjakk er ikke min greie.

Det er litt sirkus, unnskylder kassereren seg.

Sirkus eller ikke. Det er i alle fall tydelig at det det kameratslige samholdet i Løperen gjør godt for de gamle gubbene. Og det er det Løperen handler om. På melodien «Her kor kjuaguttene i gaten går» beskriver Løperens jubileumssang «Oppsang!» det hele: «Om du vinner eller taper et parti, eller kanskje at det slutter på remis, er jo hovedtingen at du klubben rakk, hvor du kunne sitte ned å spille sjakk».

M

Tekst: PÅL H. HVATTUM / pal@studvest.no Foto: TOMAS ALF LARSEN / tomas@studvest.no

KLIMAKS. Kasserer Johansen avslører Bergen kommunes hyggelige bidrag. John Larsen (t.h) venter på å begynne å spille igjen.

35

M

MAGASIN 14. mai 2003

Lekende lidenskap – RRRRRR RÅÅÅ...

– Skal si du slår deg løs!

Komposisjonslærer Morten Eide Pedersen ler mot den unge komponiststudenten, Julian Skar. Framtidas komponister er ikke klassisk skolerte øvingsnarkomane, de er rockegitarister, jazzpianister og popmusikere.

– Jeg prøver å se med et romantisk blikk på renessansen. Men jeg skriver som en komponist i 2003, sier Julian med et lurt smil, etter å ha radbrekket en madrigal fra 1600-tallet.

Det hele fortoner seg som noe humoristisk, vi forestiller oss en selvhøytidelig diva fremføre den meningsfulle teksten «TA TA TA TA RA TA TA» og «RÅ RÅ RÅ RÅ».

– Jeg vil ha det litt sånn klissete, forklarer Julian de tre musikerne.

– Få til den overgangen der, nå er vi tilbake i virkeligheten, insisterer han.

– Nå får dere synge da, gutter!

Morten henvender seg til resten av komponistgjengen som sitter rundt bordet i et klasserom på Griegakademiet. Guttene stemmer i et herlig «RRRRR RÅÅÅ».

LATTERKRAMPE Oppgaven komposisjonsstudentene har fått utlevert er å ta utgangspunkt i madrigalen «Mia Beningna Fortuna», og lage et fem minutters verk for besetningen fiolin, cello, piano og sang.

I dag er sangeren fraværende og guttene må synge selv. Verkene skal framføres ved slutten av 36

semesteret.

– Nå skjønner jeg hvorfor sangere «faker».

Synging er faen meg vanskelig, ass!

Sjur Hjeltnes prøver med sviktende stemme å framføre Jørgens Karlstrøms nyskrevne verk. «Ååå» mumler han. Musikken stilner, trioen henger lattermilde over instrumentene.

– Det er faen meg vanskelig, ass!

– Ja, det er ikke noe for små barn og store karer det, vet du, brumler Morten fra bak datamaskinen.

Men Sjur gir ikke opp, han gjør nok et fomlende, tappert forsøk, denne gang får både musikere og dirigent Jørgen akutt latterkrampe, og Sjur bestemmer seg for å holde kjeft.

Lærer Morten kommenterer underveis.

– Det der synes jeg er en fin klangbakgrunn, den gir rom, sier han.

Jørgens versjon av madrigalen er noe ganske annet enn kameratens, utstrakte klangflater, stillferdig og drømmende.

– Morten lar folk gjøre det de vil, men viser selvsagt hvor han står. Det er veldig åpent, veldig bra, mener Julian.

KOLLAPS Julian og Jørgen møttes på Toneheim folkehøgskole, og har etter den tid ikke bare studert sammen, men også spilt i flere felles band, henholdsvis piano og gitar. Nå er de midt i en omfattende søknad til komposi-

VULGÆRT. – Jeg vil ha det litt sånn klissete, forklarer komposisjonsstudent Julian Skar til musikerne Synnøve Volde og Øyvind Johan Eiksund. sjonsstudiet ved Norges Musikkhøgskole.

Selv om studielivet i Bergen er mer enn tilfredsstillende, venter fristelser i hovedstaden. Jørgen har kjæreste i byen, og Julian vil lære seg å spille bedre jazzpiano.

Jazzmiljøet er større i Oslo. Nå må oppga-

ver og egne verk sendes til Musikkhøgskolen, timeplanen er fullpakket.

– Jeg har ikke sovet på flere døgn, men jeg får gjort så mye altså. Det går jo helt fint da, å ikke sove, man sover jo best etter en kollaps, gliser Jørgen.

– Så da er det bare å vente på kollapsen, altså?

– Nettopp.

KAKEKOMPOSISJON Det er fredag, og Morten har invitert til

«Fredagsforum». Et forum for fag og forlystelse.

Komposisjonslæreren har rykte på seg for å være en mann som kan mat og vin, og forventningene er høye idet vi ankommer. På kjøkkenet står han og rører i en voksen gryte med jambalaya. I stua sitter komposisjonsstudentene og ser Idol.

(Fortsetter på neste side)

ENGASJERT. Lærer i komposisjon, Morten Eide Pedersen, hjelper studentene med utvikling av egne verk.

37

M

MAGASIN 14. mai 2003

FAGLIG FORLYSTELSE. Det ligger mye humor i et nyskrevet verk. F.v. Ruben Gjertsen, Jen Erik Mikalsen, Julian Skar og Sjur Hjeltnes.

Papirduken kommer på bordet.

– Skål for kokken!

Ryktet løy ikke.

Etter middag er det avstemming på Idol. Men tv’n samarbeider dårlig, om det er alkoholen eller en svært finurlig teknisk barnesikring som er innstallert, er uvisst. Sjur kommer til unnsetning, tryk-

FORBEREDELSE. Julian forbereder øvelse.

38

ker på «på»-knappen.

– Faens teknologinerder!

Så serveres det hjemmelaget sitronsorbet.

– Sist gang lagde jeg hvitløkssorbet med agurk, det var ingen som ville snakke med oss etterpå, minnes Morten.

Komposisjonsstudent Ruben Gjertsen

har laget gulrotkake.

– Dette var en litt spesiell komposisjon, kommenterer Sjur.

– Ja, det er nok mange ligninger i den kaka, ler Morten.

– Det er den beste ostekaka jeg har smakt, kommer det fra sofaen.

Ruben trekker sjenert på smilebåndet.

Vanligvis komponerer han musikk, ikke kaker. Han har fått oppført verker i blant annet Stavanger, Trondheim og Paris.

– Åh, nei, går han kvarttonesangeren videre, sier Sjur oppgitt og sikter til Idol-David.

– Sikkert bare fordi han er så

LIDENSKAP. Musikk, mat, vin og en god sigar. Oppskriften på den perfekte fredagskveld.

Idol «Fredagsforumets faglige formålsparagraf». Ruben og Julian skal presentere medbragt musikk, omfattende partiturer fordeles blant spente hoder. Svartmalte, kronglete partiturer. Rubens komposisjon strømmer ut av Mortens anlegg, det er vanskelig å følge notene, musikken ligger liksom bak det matematisk noterte.

Et ensemble fra Stavanger spiller.

– Dette virker litt anstrengt, som om de konsenterer seg mer om notene enn om musikken, er studentene enige om.

I møtet med musikerne har Ruben revidert og forandret stykket mange ganger.

Det neste opptaket er fra Ensemble Intercontemporain i Paris, et av verdens mest anerkjente samtidsmusikkensembler. De likte Rubens musikk, og bestemte seg for å spille et av stykkene hans.

Det låter lett fra platespilleren.

– Det virker som om disse har mye mer overskudd, tenker mer på musikken enn teknikken, mener studentene.

Julian har med seg plater med en av sine favorittmusikere, Uri Caine.

– Han klarer å formidle klassisk musikk på nye måter, mener Julian, og setter på Bachs «Goldbergvariasjonene».

Men istedet for det sedvanlige pianoet, lytter vi til et tungspilt pianoforte, et kor og en datamaskin. Helligbrøde ville kanskje noen si.

– Det er så vakkert, så sykt, sier Julian.

Kvelden smyger mot morgen, Julian er siste mann ut av huset, om noen timer skal han til Oslo, på opptaksprøve.

AMBIENT

pen, kommer det litt snurt fra en krok.

– Er vi ferdig med det faglige nå, eller, spør Sjur etter at idolene har forlatt skjermen.

SYKT Men ifølge Morten oppfyller ikke

Noen uker senere inviterer Julian til kaffe i kollektivet på Korskirkeallmenningen. Den overfylte stua er studio og øvingslokale for bandene Dadaistisk Danseensemble og et popband som enda ikke har fått navn.

– Jeg har spilt mest pop og rock, men også klassisk. Det er ganske sprøtt egentlig, at de fleste komponister i dag ikke er klassisk skolert. Men så er det også mer vanlig for jazzmusikere eller

musikere innen populærmusikksjangeren å improvisere, og bare slå an en akkord, bare sitte og spille, klunke litt , leke litt, sier Julian idet fingrene beveger seg lett gjennom lufta.

Selv har han skrevet musikk hele livet.

– Jeg lagde låter til kjærester og sånn da jeg var liten, det er litt flaut da, fniser komposisjonsstudenten.

På 90-tallet likte han ambient, det var liksom det som var greia da.

– Da jeg hørte «La Mer» av Debussy for første gang, tenkte jeg bare at «wow, dette er jo ambient»! Det bare flyter og bølger, det er skikkelig deilig altså, skikkelig chill out. Det er veldig bra når man sitter og spiller sjakk, sitter og tenker, og idet man løfter dronninga så bare stiger musikken og blir mektig, og idet du setter den ned, kommer et slag. Pang!

Julian treffer noe i lufta, og ler. Det er lett å se for seg den komisk, pompøse handlingen. Han finner fram plata og vi lytter.

– Merker dere at vi snakker sterkere nå, spør Julian når musikken løfter seg.

SAMLEIE Når Julian skal kompnere starter han med en problemstilling, til nå har han alltid tatt utgangspunkt i noe konkret, film, kunst, annen musikk eller historier.

– Det er et spørsmål om hva man ønsker å gi publikum, skal stykket være høylytt, langt, kort, effektivt, skal det være harmoni eller lykke? Skal man manipulere publikum, få dem med på noe, eller bare la dem betrakte kaldt?

Selv liker den unge komponisten å manipulere vulgære historier over på publikum.

– Jeg liker å parodiere andre stilarter, for eksempel sexfikseringen i popmusikken. Det er vulgært som faen, men ganske morsomt. Det å skrive et stykke om et samleie for eksempel, og så sitter de fine fruene der i finstasen og ikke aner hva de egentlig er med på.

En gang gjorde Julian nettopp det.

Stykket «Renheten som forsvant» er skre-

LIVSNYTERE. Jørgen Karlstrøm, Sjur Hjeltnes og Magnar Heimdal nyter lærer Mortens jambalaya.

vet for saxofonkvartett med samleie som inspirasjon.

– Jeg sa det til musikerne først etterpå. Det var ganske komisk, for i anmeldelsen sto det at stykket besto av «liggende toner og formal utvikling», he, he.

Julian beskriver musikken sin som sarkastisk, humoristisk, men trist, med et snev av tonalitet.

LYKKELIG Telefonen vibrerer.

– Åh, faen, Jørgen har kommet inn.

Nei, det er jo kjempeflott det, altså, men nå blir jeg spent.

Julian har ganske nylig kommet fra opptaksprøver i Oslo. Han har vært gjennom flere runder, og var én av sju som gikk videre blant 40 søkere.

Musikkhøgskolen skal ta inn fem, hvis de er fornøyd med nivået.

– Vi måtte blant annet inn til intervju. Det var skikkelig skummelt. Sju professorer som drar seg i skjegget, man føler seg litt nerd, som om de er ute etter å drite deg ut.

Julian bøyer seg litt usikkert over bordet, den ellers så sindige skikkelsen ser nervøst ut i rommet. Det tikker inn en ny tekstmelding.

– Åh, nå begynner Jørgen å mase om at jeg må ringe til Musikkhøgskolen, men jeg vil ikke, nå får jeg heller leve i spenning.

Enda en tekstmelding lyser på telefonen, nok en student fra Griegakademiet har kommet inn i Oslo.

– De har tatt inn fem, nå er to plasser besatt allerede.

Julian bestemmer seg for å gå på internettkafeen for å sjekke om den tekstmeldingen som nettopp lyste «Gratulerer», kan være et hint om at han er tatt opp ved Musikkhøgskolen.

En time senere får jeg en melding: «Hei du. Jeg er en glad mann, ja. Deilig det. Blir en nydelig helg.»

Tekst: MARTE BJERKE / marte@studvest.no

S Foto: SKJALG EKELAND / skjalg@studvest.no

MODERNE MADRIGAL. Julian har skrevet en humoristisk reise gjennom musikkhistorien med utgangspunkt i en madrigal fra 1600-tallet.

39

M

MAGASIN 14. mai 2003

Veien ut av På en benk ved Vektertorget sitter Per Egil Teisnes og venter. Hilser litt brydd. Han er høyreist, ordentlig i tøyet. Ser ikke ut som en narkoman.

– Er du sulten?

– Nei, egentlig ikke. Jeg er litt smådårlig i dag. Vet ikke hva det kommer av. Jeg har jo fått medisinen min og alt.

Vi går nedover mot kinarestauranten likevel. Vi kan jo ta en kaffe eller noe.

I DET SMÅ – Jeg tar en nummer 117, den ser bra ut. Lam og greier! Og så en Sprite. Vanlig type. Ikke at jeg er paranoid, men jeg tror ikke det er bra, alle fargestoffene de blander oppi.

Per Egil Teisnes er 32 år. Han vokste opp på Austevoll med foreldre og syv søsken. På videregående begynte han på mekaniske fag.

Vendepunktet kom da han var 18 år og fikk diagnosen lymfekreft. Mot smertene fikk han legemiddelet Temegesic. Etter fire cellegiftkurer var han helt kvitt kreften, men var blitt avhengig av medisinen.

– I begynnelsen gikk jeg til legen og fikk skrevet ut Temegesic. Men en dag sa hun stopp, nå måtte jeg slutte. Det klarte jeg ikke, jeg var blitt avhengig av morfinen i medisinen. Dermed måtte jeg ut og kjøpe den på egen hånd. En gang jeg ikke fikk tak i Temegesic prøvde jeg heroin. Det var sånn det startet. I begynnelsen tror du ikke at du kan bli avhengig, sant. Etter hvert blir det mer og mer, og en morgen våkner du opp og bare må ha stoff. Du klarer deg ikke uten. Så enkelt er det å begynne, skjønner du? Så enkelt er det.

Per Egil sitter urolig. Fingrer med noe hele tiden.

– Hvor fikk du tak i stoffet?

– I Nygårdsparken. Der ble jeg ganske godt kjent.

Per Egil har holdt til i Bergen siden. Ett skudd heroin koster rundt 400 kroner. Ofte virker det ikke, og han trenger nærmere fire poser. 1.600 til 2.000 kroner dagen. Per Egil har sittet i fengsel mange ganger for vinningsforbrytelser. Sist han slapp ut var i mars i år, etter et opphold på ni måneder. Siden har han klart å holde seg borte fra heroin. Men han har ikke klart å forbli nykter. Han er tilbake der han startet, med Temegesic.

– Jeg er glad for at jeg ikke bruker heroin akkurat nå. Da hadde jeg ikke hatt tid til å sitte her. Da måtte jeg vært rundt og fått tak i penger. Gjort ting jeg egentlig ikke vil. Når jeg

40

går på Temegesic klarer jeg meg med noen hundrelapper om dagen, og gjør ingenting kriminelt. Må bare oppom parken én gang for dagen. Etterpå drar jeg hjem og slapper av. Det er veldig... hva var det jeg skulle si? Nå har jeg sånn blackout eller jernteppe igjen. Det står stille. Jævlig irriterende!

MIDDAG OG HVITVIN Maten kommer. Per Egil er ganske sulten likevel. Han sparer de beste kjøttbitene til slutt.

Den ene faller på gulvet.

– Fuck! Det er så typisk!

Per Egil gjentar seg selv hele tiden. Men han er flink til å sette ord på ting.

– Synes dere det? Ja, men det var bra, at dere får noe fornuftig ut av det! Jeg føler meg litt sånn treig i knotten jeg, til å snakke for meg. Roter og glemmer og... Jeg er ikke helt i den formen jeg skulle vært i, skjønner du.

For tida bor Per Egil hos søstera si i Fyllingsdalen. Søstera er utdannet barnepedagog, har mann og to barn. Per Egil er alltid velkommen dit, så lenge han ikke går på heroin.

– Jeg er veldig glad for at jeg kan gå til henne. Det betyr jævlig mye, å føle at det er noen som bryr seg om meg. Hadde hun avvist meg, så... ja, det hadde vært veldig fælt. Og det gjør jo at jeg tar meg litt sammen også da.

For hun vil jo at det skal gå bra med meg. Der ute finner jeg roen, det er landlig og fint. Plass å sove, middag og dusj. Alle bekjente jeg har i byen driver med stoff. For at jeg skal bli streit må alle sammen skiftes ut, skjønner du? Alt må bli nytt. Ikke bare utenpå, men inni også.

Per Egil er lei av å sitte i fengsel. Men noe bra har han fått ut av det. Han har lært seg å spille gitar. Sammen med et par kamerater har han spilt inn et par egne låter på bånd. En annen kamerat av ham har nettopp havnet i fengsel igjen.

– Jeg er ikke sikker på hvorfor han ble tatt. Men det kan være fordi han stjal visakortet fra en purk. Og så gikk vi på restaurant og spiste for 1100 kroner. Det var bra mat, hvitvin og greier!

RUSSISK RULLETT Per Egil har egentlig lyst til å bli helt rusfri. Få seg en jobb. Ha et normalt, fredelig liv. Han har søkt om rehabilitering et par ganger, men fått avslag. Samtidig tror han det hadde vært vanskelig å slutte helt.

– Det nærmeste jeg kommer rusfri er å gå på Temegesic. Jeg er egentlig ganske heldig som klarer det. Og jeg er heldig som har blitt reddet fra alle overdosene.

Per Egil har tatt minst fem overdoser, han husker ikke helt nøyaktig.

– Det er russisk rulett hver gang. Du vet aldri hvor sterkt stoffet er, eller hvor mye du tåler den dagen. Det som skjer er at jeg bare sovner. Heroinen lammer åndedrettsystemet, og så får jeg ikke puste. Og så blir jeg blå

i trynet og på leppene og greier. Og så dør man. Jeg har reddet mange liv. Jeg husker ikke hvor mange.

– Hva gjør du da?

– Gir munn mot munn-metode. Det gjør jeg alltid, setter i gang lufta. Og så ringer jeg ambulansen. Du synes kanskje det er vanskelig

parken de får overdose, sant. I sprøyterom er det jo folk som ser på. Da er man ikke aleine.

MEDALJE Per Egil lurer veldig på hvordan det blir fremover nå. Det er ikke alltid like enkelt å få tak i Temegesic. Legen vil ikke gi ham det.

– Sant, her går jeg på heroin og greier, men jeg kan ikke få hjelp av legen fordi jeg kan bli avhengig. Avhengig av Temegesic. Jeg gidder ikke diskutere med folk som ikke en gang prøver å forstå, som rett og slett er dumme! Egentlig burde jeg fått medalje. Folk burde sagt gratulerer, sant. At det jammen var lurt gjort av meg å slutte med heroin. Først hvis jeg havner på kjøret igjen kommer de og spør hvordan de kan hjelpe meg og greier. Men da er det for seint. Oppe i parken må jeg ofte vente i flere timer på å få tak i Temegesic. Da er det lett å kjøpe heroin i stedet. Og da kan jeg ikke gå tilbake til Temegesic igjen. Jeg er på vippekanten nå.

Per Egil er ferdig å spise. Han vrir seg på stolen, leker med gaffelen på bordkanten.

– Og hvis jeg ikke klarer det skuffer jeg meg selv, sant. Ikke bare meg selv, men alle som forventer at jeg skal klare det, lege, sosialkurator og familie. Søstera mi. Det er et slag i trynet, du finner ut at du ikke er så flink likevel.

SIDEN

at folk rundt deg dør og sånn, men for meg er det mer normalt. Skjønner du? Omtrent en gang i halvåret er det en kamerat av meg som dør. Da blir det ganske vanlig. Uansett hvor rart det måtte høres ut. Ja. Det er et merkelig liv.

Per Egil tenner en røyk til. Studerer de an-

dre gjestene. Så forteller han om å sette sprøyter. I Nygårdsparken har de fått opp en ny vannkran. De blander heroinen med vann og askorbinsyre, og koker det opp. Så går de ned bak buskene og tar det der. Når det blåser er det vanskelig å få til. Da må de gjerne gå innendørs. Men Per Egil synes det er dumt at

Studentsenteret og andre offentlige steder blir brukt til å sette sprøyter.

– Sprøyterom ville vært en fordel for alt og alle, ville jeg si. Da slipper andre folk å gå på toalettet og finne døde folk, sprøyter på gulvet, og blod oppetter veggene. Og så slipper folk å daue i ensomhet inne på toalettene når

Et par uker senere ringer jeg Per Egil. Vi hadde avtalt å møtes flere ganger, lage en større reportasjesak.. Bli med hjem til søstera, ta bilder med gitaren.

– Hvordan går det?

– Eh... nei... ikke så bra egentlig. Tror ikke jeg kan snakke med dere nå. Jeg skal i konfirmasjon på Austevoll i helga. Kan du ringe meg på mandag i stedet?

Først ut i uka svarer han. Per Egil reiste til Austevoll, men kom seg aldri i den konfirmasjonen. Han dro tilbake til byen igjen dagen før. Han fikk ikke tak i Temegesic, og kjøpte heroin i stedet. Nå bor han på hospits på Danmarksplass. Stemmen er sløv og nærmest ugjenkjennelig.

– Tror ikke jeg kan møte dere mer. Det går ikke så bra med meg nå. Kanskje jeg blir bedre seinere en gang, da kan du jo ringe meg.

Akkurat nå har jeg bare abstinenser og angst, skjønner du? Det var dumt det. Du skulle jo få ferdig den artikkelen og greier.

S

Tekst: TRUDE LØTVEDT/trude@studvest.no Foto: LARS M. HOLAND/lars@studvest.no

41

M

MAGASIN 14. mai 2003

Studvests badeguide Lengter du etter å få dyppet ditt beleste legeme i forfriskende badevann? Studvest evaluerer noen av Bergens mest frekventerte badeplasser. Variasjonen er stor. Sjø, ferskvann eller basseng - valget er ditt.

NORDNES SJØBAD Sjøbadet på Nordnes er det mest urbane alternativet i vår badeguide. Med beliggenhet ytterst på neset bak Akvariet, er det innenfor gåavstand fra lesesalen på Høyden. Det kommunale anlegget virker først som en skremmende labyrint med lite informasjon, men betalte badevakter sørger for et tryggere møte med det våte element. En liten inngangspenge finansierer dette. Man kan boltre seg i bassenget på land, eller stupe rett i Byfjorden.

Her dominerer studenter og unge, mens småbarnfamiliene og bestemor helst holder seg borte. Har du angst for å finne igjen ditt fornødne mellom tang og tare, kan du slappe helt av. Vannkvaliteten ved Nordnes er helt kurant.

NIPEDALEN Blir fjorden for kald, har Bergen en rekke potensielle ferskvann for fukting av skrotten. Øverst i Nipedalen som strekker seg opp fra ytre Laksevåg, finner man Tennebekktjørna.

Det tidligere drikkevannet holder fin temperatur da det ikke akkurat er brevann i bekkene.

Ved å følge buss nummer 71 til endestasjonen i Nipedalen, er man fem skritt fra strandlinjen.

Og ja, det er faktisk sandstrand der. Et mylder av turstier rundt vannet gjør det enkelt å finne et «privat» sted for solslikk og grilling. Det finnes mindre strender med muligheter for klippestuping. Tennebekktjørna besøkes av et variert klientell, helst i den øvre og helt nederste 42

skalaen. Her kan du trygt bade i gammelrosa BH eller badebuksa til far uten å vekke oppsikt.

GAMLEHAUGEN Det nærmeste du kommer et kongelig bad i Bergen, må være på Gamlehaugen.

Kongeparets krypinn har flere kvaliteter enn å huse fiffen. Det enorme hageanlegget rundt statsminister Michelsens ørnerede ligger farlig nær trafikkmaskinen på Fjøsanger, men fremstår likevel som et landlig paradis, dog akkompagnert av bilstøy i det fjerne.

Gamlehaugen har ikke offisiell status som badeplass, men har de siste årene blitt et populært utfartsted. Dette er først og fremst de unges badeplass, fra fjortis til student. Fra busstoppet ved rundkjøringen på Fjøsanger, er det en kjapp spasertur til Bergens svar på Drammensveien 1.

HELLENESET På Helleneset kan man kombinere klatring og en dukkert. Dersom du vil imponere sløvingene på svabergene i solsteiken - og kanskje overbevise det motsatte kjønn, er det bare å sette i vei opp klippene (eget klippeklatrefelt).

Med beliggenhet noen steinkast forbi NHH, er Helleneset en av byens mest sentrale og best utbygde badeplasser. Sandfjære for barn, svaberg og gresstepper, samt barnebasseng gir noe for enhver smak. De varmeste sommerda-

gene er det kø ned trappa og ut i vannet.

Et skilt på en bygning like før en går ned til vannkanten er illevarslende: Helleneset kloakkrensestasjon. Likevel, vannkvaliteten er det ikke noe å si på. Badeklientellet på Helleneset består av alle aldre, men de unge er i flertall.

Buss 20 til 24 frakter deg til badeplassen.

SANDVIKSPIREN Her bruker de tøffeste guttene i Sandviken å bade i vårmånedene, når de ikke terroriserer nabolaget med umotivert tromming. Selv om det ikke akkurat hjelper på dametekket, så blir i alle fall kompisene imponert når man, etter et perfekt svalestup, dukker opp av vannflaten med et fuktig dopapir pent dandert over sveisen. Hovedkloakken gikk i sin tid rett i sjøen like i nærheten, men dette var også mye av grunnen til stedets popularitet, fordi det også hjalp betraktelig på badetempeaturen i forhold til omkringliggende havområde. Selv om vannkvaliteten har bedret seg betraktelig siden midten av 90-tallet, blir det fremdeles regnet som et lite vågestykke å hoppe uti her, siden diverse fiskebasert industri ligger like i nærheten. Ifølge kommunen er vannkvaliteten nå til dags god. Og ellers er stedet lett tilgjengelig, sentralt, har lite folk, gode parkeringsmuligheter og suveren bussforbindelse. Og det ligger høyt på listene over badetemperaturar.

LILLE LUNGEGAARDSVANN Etter sigende et svært lite gunstig sted for en nattlig dukkert, selv om man med jevne mellomrom ser eksempler på dette. Dermatologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus forteller at man kan pådra seg en god del stygge hudsykdommer ved å komme i nærkontakt med vannet, som ifølge ryktene har en bakteriekonsentrasjon som får antrax til å virke som en mild forkjølelse. Kommunens hjemmesider sier ingenting om stedet, men har tilrettelagt for bading ved å henge ut baderinger rundt hele vannet.

Stedet ligger svært sentralt og har gode parkeringsmuligheter og bussforbindelse.

Skulle ikke noen av de omtalte badeplassene friste, kan det også være verdt å prøve seg på: Skomakerdiket, 15 minutters gange fra Fløien Kyrkjetangen ved Nordåsvannet, retning Bønes fra Fjøsanger Eidsvåg, det grønne dalføret mellom Åsane og Breiviken Arboretet på Milde i Fana Orker du ikke tanken på fattige varmegrader ute, kan du jo alltids ta turen til Vannkanten badeland i Loddefjord, eller ærverdige Sentralbadet i sentrum.

Tekst: VIDAR GUDVANGEN / vidar@studvest.no og GRUNDE GRIMSTAD / grunde@studvest.no, samt

S kjentmann: Tor Erik Alræk

Foto: Privat, utlånt av VIDAR GUDVANGEN

M

MAGASIN 14. mai 2003

Lavprissommer

Mye sol og mange fristelser, men lite kronasjer i madrassen?

Børst støvet av studentkortet, rabattene ligger der ute og venter på deg.

Selv om det lir mot sommer og slanketid, må de aller fleste av oss ha mat. For deg som ikke skal ut i verden, kan også Bergen by på rimelige, eksotiske opplevelser på matfronten. Ma Ma-Thai ligger like ved Lille Lungegårdsvann og har egen studentmeny fra 54 til 67 kroner mellom klokka 14 og 17. Skulle du ha problemer med pinnene kan Peisestuen og flere andre av byens kebab-resturanter lokke med studentrabatt på blant annet rullekebab. Men etter slike kulinariske utskeielser kan den dårlige samvittigheten komme snikende i form av skremmende bilder av flesk og bikini. Da er SiB-sentrene det rimeligste alternativet. Her får du semesterkort for 550 kroner. Kan du dokumentere at du trener på SiB, jogg innom sportsbutikken Löplabbet og få 15 prosent rabatt der.

For deg som synes det blir klamt å svette innendørs i ferien, kan High Energy friste med utetreningsprogrammer med treningsøkter til Fløyen og Stoltzekleiven. Med studentkort slipper du unna med 250 kroner i måneden.

BRUDESTAS. Hos Cleopatra brudesalong kan Cathrine Eriksen få ti prosent studentrabatt. Nå mangler hun bare en brudgom.

Og for de aller fattigste kan jeg bare nevne at Fløyen og Stoltzekleiven er gratis dersom du våger deg dit på egen hånd.

SAFARI I STUA Synes du at trening er teit? Hva med sommerferie i sofakroken? Hos BVC kan du leie ‹‹Haisommer›› og få 20 prosent avslag. Redd for hai? Fyr opp i peisen og gå tıl Scorpius, kjøp elefanter, trefigurer og røkelse, og trekk fra 20 prosent på prisen. Pengene du sparer kan du bruke på ti liter maling hos Nygårdsgaten Maling og jernvare A/S. Der liker de studenter som bruker sommerferien til oppussing, og gir ti prosent rabatt.

Selv med rabatter er det altså en dyr hobby å gifte seg, men du kan spare mye på å lage din egen alkohol. Nøstet viser seg å være et mekka for studentrabatt-jegere. På Vinspesialisten kan drømmen om din egen Château bli til virkelighet for 350 blanke.

Ikke giftesyk? Gå på teater. Der er studentrabattene større jo mer eksperimentelle stykkene er. Harmonien har også studentrabatt. Og skulle vin-drømmen ende i en gjørme av sukker og gjær, er det alltids åpent på byens mange vannhull, som ofte tilbyr rabatter til tørste studenter. Men ikke mange opplyser om dette selv, så kom i hug å spørre.

UT PÅ TUR BILLIGBRYLLUP Synes du dette blir for kjedelig, kan du invitere et par hundre av dine nærmeste venner til bryllup. På Cleopatra Brudesalong på Nøstet er giftekåte studenter uvanlige, men hjertelig velkomne. Vis studentbevis, og du vil med ti prosent rabatt få en kjole til rundt 7000 kroner.

Når bakrusen kommer sigende kan det være praktisk å rømme byen for en stund. Da er det ekstra gunstig å vifte med studentkortet. For 350 kroner kommer du deg til Stavanger med Flaggruten. Eller reis for halv pris med Hurtigruten til Kirkenes.

NSB har fått mye pepper for sin skjødeslø-

se holdning til studentene. Nå opererer de med et begrensa antall grønne billetter med 50 prosent rabatt. Disse må du ofte være ute i god tid for å få kloa i, men holder du deg unna spesielt populære avganger, får du deg stort sett en grønn billett og kommer deg til Oslo for 327 kroner. Velger du asfalt framfor skinner, kan du komme deg til samme sted med Nor-Way Bussexpress for 480.

Fjord Tours A/S gir studenter ‹‹Norway in a nutshell›› for 412 kroner . Til sammenlikning må ekte turister punge ut med 705.

Hvis du derimot vil ut i den store verden, bør du skaffe deg et ISIC-kort. ISIC står svakt i Norge, men drar du lengre enn til Strømstad, vil du med dette internasjonale studentkortet kunne velge og vrake i studentvennlige overnattingssteder, museer og restauranter. Du kan også spare 50 australske dollar på en bussreise tvers gjennom kenguruenes kontinent.

Tekst: BENTE VATN/bente@studvest.no

S Foto: HENRIK O. JENSSEN/henrik@studvest.no

43

M

MAGASIN 14. mai 2003

Hva er det første du husker?

ROGER ULVSTAD, STUDENT ØKONOMI

– Jeg husker at jeg fikk en sånn politihjelm i plastikk. Jeg var på besøk hos tanta mi i Bergen, mamma hadde vært borte hele dagen, og jeg var grinete. Så kom hun hjem med en politihjelm, det redda dagen. Tror jeg har den ennå.

LINE J. J. WIKLUND, JOBBER I PØBBEN PÅ KVARTERET

– Husker at mamma prøvde å forklare meg at det het «møvver» og ikke «mømmer».

– Egentlig så heter det vel «maur».

– Neida, «møvver».

BØRGE NORDAL, STUDENT IT

– Jeg husker at jeg datt ned en trapp og slo ut tennene mine, det var veldig traumatisk.

SVEIN ROBERT JANIZKI, FAGARBEIDER I BOTANISK HAGE

– Jeg husker veldig godt at min bestefar døde.

Det er det første jeg husker. Han var møbelsnekker, og drev et firma her i byen som het Larsen. Tror det eksisterer ennå.

MONICA VOLD

– Husker at jeg holdt på å drukne. Fadern skulle lære meg å svømme, så plutselig bare slapp han meg. Jeg holdt på å drukne mens han bare sto og sa «dette går så bra så».

ANNE-KATHRINE BRUVIK, RESEPSJONEN TIL SIB-IDRETT

– Husker i alle fall at jeg hadde en katt. En gang jeg og min mor reiste bort, skulle far passe på den. Da vi kom tilbake var katten vekk. Det var veldig trist.

TORSTEIN PETTERSEN, BEFALSKOLEN I SJØFORSVARET

STEINAR LIENG FREDRIKSEN, STUDENT MAT.NAT.

– At jeg satt oppi leketøyskassa med alle lekene mine.

– Det første jeg husker er vel bare synsinntrykk. Oppholdsrommet i barnehagen er kanskje det første.

JULIE EIDE SOLBAKKEN OG HANNE GRO SOLBAKKEN, STUDENTER, ENGELSK (KUSINER)

– Jeg husker at jeg ikke hadde lov til å sitte bakpå sykkelen, men gjorde det likevel, sier Julie. Hanne sykla, og jeg kjørte foten inn i hjulet. Våkna opp på sofaen med en brukket arm.

ANE SKADEBERG, GÅR PÅ SKOLEN OG SPILLER TROMMER

– Jeg husker at jeg kunne se.

JONE STÅLESEN, STUDENT JUSS

– Da jeg ble fire år trodde jeg at jeg skulle komme i voksenavdelingen i barnehagen. Det fikk jeg ikke. Det var en utrolig nedtur.

KRISTIN NYBØ, STUDENT ENGELSK

– Husker at jeg hadde en dagmamma som bodde i Asker, og at sønnen hennes kjente krompen. En gang var han der og da tok vi et bilde av meg og han i sandkassa, som mamma ennå driver og drar fram i tide og utide. Jeg hadde på meg oransje genser. Men jeg kan’ke akkurat si at vi er på hils nå for tiden.

ROY TORE JENSEN

– Husker noen hundevalper som morfar hadde.

Han hadde en kennel. Og så husker jeg at mamma var flau for å sende meg ut i t-skjorte fordi jeg hadde så tynne armer.

CATARINA WRIGHT, RENGJØRINGSASSISTENT

– Den første dagen på skolen i Angola. Det var helt forferdelig. Man er helt ny og alle hakker på deg.

NINA OSMUNDSEN, STUDENT ENGELSK

RAGNHILD HAUGANN, STUDENT EX.FAC

– Jeg husker første kjæresten min i barnehagen. Siden har det blitt mange fler... He, he...

– Jeg tror det må være knirkelyden av pappas skinnjakke da jeg lå i armkroken hans.

S

44

Tekst: MARTE BJERKE og GRUNDE GRIMSTAD Foto: GRUNDE GRIMSTAD og HENRIK O. JENSSEN

APROPOS

Du kommer alltid tilbake – Du? sier hun.

– Ja? – Du kommer tilbake, ikke sant?

Det er tidlig sommer. Luften her oppe på Ulriken er fortsatt litt kjølig.

Jeg lener meg bakover og ser opp på det store blå. Jeg tror nok at svaret er nei. Det er for dumt å strande her, nå.

Det har allerede gått for lang tid. Det er allerede for mange gamle ansikter, for mange gamle steder, for mange historier som allerede er fortalt. Verden venter, men for hver dag er den et steg lengre vekk. En dag er det for langt frem til at jeg klarer å nå den igjen. Det er på høy tid å komme seg videre.

Hun ser på meg.

– Ikke sant?

Jeg står opp, lener meg over rekkverket, og blikket stuper nedover fjellsiden og ned i byen. Jeg raser nedover sykkelstien gjennom skogen. Jeg sitter på den lille benken oppe ved Haukeland og teller kirketårn. Det er jævlig mange der nede. Videre opp krongleveiene til rikmannshusene i Fjellsiden, så sidelengs ned trange, hvitmalte smau ute i Sandviken. Jeg står i køen på Garage, og står der hele kvelden, men bryr meg ikke, for Nygårdsgaten er mitt bofellesskap. Et sort hull mellom Høyden og Byen der vi har vår egen lille virkelighet, vi som foreløpig har lært så lite at vi fortsatt vet best. Vi som har lært så lite om verden, at vi fortsatt planlegger hvordan vi skal redde den.

Ut av døren og inn i dagen, som stort sett hilser meg velkommen med vind og regn. Av og til hilser jeg tilbake. Med hånden på døren til lesesalen stopper jeg og snakker med alle kjente som går forbi, helt til selve dagen har gått forbi, og jeg kan dra hjem. I skumringen blir jeg stående og se på lysdansen på Ulriken, og tenker, nok en gang, at jeg liker den oransje og hvite kombinasjonen best. Jeg tenker at jeg må ta meg en tur opp dit i morgen. Nok en gang.

Solen går ned over Askøy, og byen står i flammer et kort øyeblikk, før fargene glir over fjellene og flytter seg opp på himmelen.

Tilbake på Ulriken. Tankene har reist fra seg. Jeg smiler.

– Selvsagt. Selvsagt kommer jeg tilbake.

Studvest ynskjer alle ein god sommar!

S

Kryssord På tur med Terje Terje står i kanarigul badebukse og grev tærne ned i sanden medan han speidar bortetter berga. Det er 11c og regnet silar ned så håret hans heng som glatte striper ned i panna.

– Her skulle det vere masse damer no, seier han irritert, – eg har lese det i Studvest sin badeguide.

Terje har teke oss med til badeplassen på Helleneset. Svaberga ligg våte og folketome, og regnskodda heng langt ned i fjellsidene. Vi frys og pakkar oljehyra tettare rundt oss. På kaia ligg dressen og skorne til Terje i ein haug.

– Det stod vitterleg det, seier han, og set hendene i sida.

– Det stod at her skulle vere overvekt av ungdom og studentar på denne tida, og masse folk som badar og grillar.

Han strenar med lange steg fram og tilbake i den våte sanden som klistrar seg til dei vinterbleike leggane hans. Det regnar ned i eingongsgrillen, så den røyklegg heile kaia og parkeringsplassen. Det har kome sand i pølsepakken.

– Skal ikkje desse avisene stå inne for det dei skriv, ropar han og snur seg halvt mot oss.

Vi nikkar.

Terje ser tankefull ut i lufta, medan han tygg på ei kald pølse så det knasar i tennene.

Skjebnens ironi?

Israels president Ariel Sharon har et etternavn som har samme bokstavrot, sh-r-n, som det arabiske adjektivet for ondskap, Sharan, fortel Marie på arabisk. Denne roten har på arabisk inkorpurert ideen om absolutt ondskap, og alle ord som er onde av idé stammer fra denne roten.

Scrabble-tevling Leikestove gir deg den ultimate rankinga av Noreg sine leiande studentmagasin, rangert etter scrabble-poeng. Vinnaren får ei gratis ordliste, medan tre uheldige må ned i andredivisjon med taparar som VG, BA og BT. 1. Æsculap 27 poeng. (Vi gratulerer Medisinstudiet i Trondheim med årets garantert døllaste namn.)

2 Bodøstudenten 24 p.

3. Prosopopeia (trur vi??) 23 p.

4 NHH silhuetten 22 p.

5. Tromsøflaket 20 p.

6. Okkupanten 19 p.

7. Under Dusken 18 p.

8 Universitas 17p.

9. Credo 15 p.

10. Studvest 14 p.

11. Unikum 14 p.

12. Utropia (høyres ut som eit sexlekety)14 p.

13 Atrium 10 p.

14 QED (diska pga ulovlege teikn) 15 K7 1p. + ulovleg teikn

Vassrett: 1: Kan røykjast 2: Raff fisk 3: Blodsugande insekt 4: Ikkje på 5: Smart/elegant

Loddrett: 1:Løysingsord

Løysinga i førre veke: Kryssordet i nummer 14 var eit lurekryssord, men Alexander og Niols Ole Sundal hadde greidd det likevel. Svaret skulle vere Jol. Løysinga på kryssordet i nummer 15 følgjer 20. august. Vi i Leikestove ynskjer dykk alle ein raff sumar.

– Det var leit med nedrykk, tykkjer påtroppande K7 redaktør Ole Husebø Schøyen (48 p.).

– Dette tek vi att til neste år når K7 byttar namn til «Schøyens WC» (46 p. ), lovar han.

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206