Studvest 2003 11

STUDVEST ONSDAG 2. APRIL 2003 - NR. 11 - ÅRGANG 58 - WWW.STUDVEST.NO

Noregs eldste studentavis VEKE 14

Student blir kasta ut:

For fattig for UDI Kasta ut: Den israelske musikkstudenten Daniel Sabbah vert kasta ut av landet dersom han ikkje kan vise at han har 32.000 kroner på konto.

Utanlandske studentar må kunne vise at dei har råd til betale opphaldet i Noreg sjølv.

UDI-rot: Beskjeden om utkastinga fekk Sabbah for to veker sidan i eit brev frå Utlendingsdirektoratet (UDI), som var eit halvt år forseinka. Han er fortvila over at UDI gir han ein slik frist midt i studieåret.

SIDE 5

800 nye studentbustader Høgre meiner byrådet i Bergen ikkje har gjort nok for å få fleire studentbustader. No legg dei fram eit forslag om å la Studentsamskipanden få bygge på ei stor tomt attmed Store Lungegårdsvann.

SIDE 5

Kunne spart millionar

Foto: ERIK REITAN

Kvart år betaler utdanningsinstitusjonane i Bergen millionbeløp i lisensavgifter til Microsoft. Informatikkstudentane Thomas Tjøstheim og Trond Bjørstad (biletet) nyttar Linux som er gratis.

SIDE 4

Høgtrykk

Musikalske horer Det meste av handlinga i Miss Saigon går føre seg på eit horehus. Det passar lærarhøgskulestudentane bra.

– Vi har ei overvekt av jenter her, og har måtta låne gutar rundt om på skolen til denne framsyninga, seier Hanne Krsistin Dirdal som spelar den prostituerte Gigi. Den verdskjente musikalen

fortel historia om hora Kim som forelskar seg i den amerikanske marinesoldaten Chris. Torsdag har lærarstudentane première på «Musikalske høgdepunkt fra Miss Saigon» i aulaen på Landås.

SIDE 12 OG 13

Dei hyperaktive studentorganisasjonane på NHH tenkjer på meir enn berre pengar, først og fremst vil dei ha det gøy.

SIDE 9,10 og 11

2

SIDE 2 2. april 2003

ANSVARLEG REDAKTØR: Grunde Grimstad studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) NYHENDEREDAKTØR: 55 54 51 48 (Foto/Nyhende) Roald Ramsdal 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) KULTURREDAKTØR: Fax: 55 32 84 05 Marte Bjerke

STUDVEST

PARKVEIEN 1 5007 BERGEN www.studvest.no

FOTOREDAKTØR: Skjalg Ekeland

NYHENDEJOURNALISTAR: Ida Bergstrøm Øyvind Lefdal Eidsvik Vidar Gudvangen Stine Helgesen Sigrid Hagerup Melhuus Eirik Meling Ingvill Fjell Naterstad Frode Martin Nordvik Magnus Odéen Iselin Åsedotter Strønen Ingrid Sælensminde

Thomas Nicolai Wergeland Marianne Lundanes Rolv Christian Topdahl KULTURJOURNALISTAR: Ingebjørn Bleie Bjørn T. Bøe Mia Gill Camilla Krogli Hansen Agnes Aaby Hirsch Pål Hauff Hvattum Trude Løtvedt

Marie Palm Maria Parr Gry Asp Solstad Raymond Tungesvik Bente Vatn Walter Wehus FOTOGRAFAR: Sveinung Bokn Anne Brun Lars M. Holand Henrik O. Jenssen

Tomas Alf Larsen Erik Reitan Mari Sundsbø Trond Sørås

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 Fax: 55 32 97 99 annonse@studvest.uib.no

GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Ragnhild Thomsen Øystein Vidnes Åsta Ytre

VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden

TRYKK: Mediatrykk

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

FOTOSATS: Grafisk Forum

Det vert kviskra om ei ny stordomstid for damevolleyballen i BSI. Vi var innom på siste treninga før NM-sluttspel i helga.

Tekst:MARIA PARR maria.parr@student.uib.no Foto: TROND SØRÅS s1610@ii.uib.no

PÅ VEG OPP. Det har vore ein minnerik sesong for June Aasan (fremst), Linda Sølvberg og dei andre jentene på BSI sitt første divisjonslag.

Her på siste treninga før NM-sluttspelet.

Hardtslåande og høgthoppande – Dei slår hardt, konstaterer fotografen og følgjer ballane med bekymra blikk.

Vi sit på sidelina. Med tre treningar i veka er det ikkje naudsynt for trenar Curt Kubon å gaule «høge kneløft». Oppvarminga går av seg sjølv. Laget har takka nei til eliteseriespel neste år, sjølv om dei klart har vunne puljen sin i første divisjon. Etter komande sesong er det derimot mykje som tyder på at BSI sine damer går for opprykk.

– Ein del av dei sentrale spelarane forsvinn, men få har sagt avgjort nei til å satse. Dersom det økonomiske og administrative går i orden er det ikkje umogleg, fortel Kubon sindig, medan ballane smell i golvet.

Dei tek det roleg denne treninga, får vi vite. Sidan det er dagen før NMsemifinale i Ålesund.

2

OPNA FOR OSKELADDEN

I Noregs volleyballforbund kan presseansvarleg Raymond Wardenær fortelje at det er historisk at eit første divisjonslag i det heile kjem så langt i noregsmeisterskapen som BSI har gjort denne gongen. Men eit nytt kvalifiseringssystem har letta vegen for oskeladdar, også i volleyballverda.

– I år fjerna vi utsilingsmekanismen i fjerde runde. Ein del elitelag slo ut kvarandre. At BSI kvalifiserte seg til «final four» er difor ingen sensasjon, men ein stor prestasjon, seier han, og dreg fram siger over Tromsø som imponerande.

UTFORDRARPOSISJON

På siste treninga har ei av dei som har slått hardast gjennom heile sesongen, kantspelar June Aasen, enno ikkje fått nervar framfor helga.

– Vi står i ein utfordrarsituasjon.

Ingen forventar at vi skal vinne.

Lagvenninne og oppleggar Linda Sølvberg samtykker.

– Vi tek det som ein bonus.

Motstanden vert tøff, men vi gler oss.

TAP MOT TRONDHEIMSSTUDENTAR

Det vart tap både i semifinalen og bronsefinalen i NM. Trenar Kubon hadde heller ikkje forventa anna.

Mot eliteserietoar NTNUI Gløshaugen frå Trondheim, var nivåskilnaden stor. I bronsefinalen mot Blindheim var BSI-damene derimot meir på høgde, og vann eitt av setta med klar margin.

I løpet av sommaren skal det avgjerast om det hardtslåande damelaget skal satse for fullt for å kome attende som ein av volleyballtoppane i Noreg. Meir enn eit tiår sidan førre glansperiode. S

KOMMENTAR

L LEIAR

2. april 2003

Krig krin

Ill: Håvar Eidslott

I desse daga tra verda og Amerikanar «Operation I som det søm derhaldning spelebrett so mot Bagdad militærutsty direkte frå f lenger spenn samfunnsen vil vi ha fer hende, ikkje tygde hendi I mellom millionar m lege delane kvartalet ha gåve hatt 72 orda «sult» o ter orda «kri motoren i st Det er g galt i verda. med det som landa, men det ikkje. De eller særleg kurat mogle ei handvend vore så myk mange auto utnytta folk vente at sto unnsetning Det er e rettane til d og dei som b storpolitikke berre for de rike, sterke l kven som tr dia følgjer g lettare å bru dar kroner p meir enn no som svelt i b Irakaran dei har hatt folk i mang ikkje betre å det er i Irak ringverknad gong er det kva som hen taljar om tek meste under formasjon v som hender. ar har lett fo er lett å mis USA, Storbr alt berre ein overflate.

Tilbake til Leninhøyden GRUNDE GRIMSTAD ANSVARLEG REDAKTØR

Frå tid til annan møter ein folk som gjerne vil fortelje om kor mykje meir engasjerte studentane var før i tida då dei sjølve studerte. Anten det er strigla folk i dress, som har gitt opp sine fordums ideal, eller gamal-raddisar med islendar, hestehale og solid måne, har dei begge den same bodskapen: «På syttitalet, guten min, då var det sving på sakene.» Den tida Nygårdshøyden framleis gjekk under namnet Leninhøyden. Då det var vietnamkrig, jesusbevegelse, sandalar, hår under armane og gode greier. Revolusjonære studentforeiningar styrte butikken og kuppa det som var av studentorgan ved å hale ut generalforsamlingane til langt på natt, og så ta avstemminga når alle andre hadde gått heim. Sidan den gongen har det visst berre gått nedover med engasjementet, og vi må

kanskje vere einige med dei i dette.

Likevel er det mange studentar som vil gjere si stemme høyrd, men i fleire år no har ein mangla gode saker å kjempe for. Antiglobaliseringsrøysla som vaks fram etter Seattle-demonstrasjonane i 1999, virka lenge som eit lovande objekt.

Den røyrsla stagnerte på eit punkt.

Dels fordi dei mangla einsretting og klart definerte fiendar, dels vart dei finta ut av medieslu politikarar som lukkast i å framstille dei som bortskjemde middelklasse-sutrekoppar.

Antikrigsrøyrsla såg ut til å gå same vegen etter at krigen i Afghanistan vart skuffande kort og lite blodig, og ikkje mobiliserte det store engasjementet. Men så vart det tale om krig i Irak, og brått vakna folk til liv. Dette var kanskje litt uventa for nokre, men kanskje kryssa USA og England ei grense for kor mykje vissvass ein kan tre ned over øyra på normale folk, før dei reagerer. (Sjølv om USA skrønar så godt

at dei byrjar å tru på det sjølv, og vert oppriktig overraska når amerikanske styrkar møter motstand i staden for å bli møtt som heltar.)

Eg vil nytte leiarplassen denne gongen til å takke alle som har stilt opp på demonstrasjonar, debattar, skrive avisinnlegg og ellers nytta sitt engasjement eller si kompetanse til å slåst mot dumskapen som regjerer i Washington og Downing Street.

Vi må tru at det nyttar, sjølv om det er eit godt stykke frå visesang på Muséplass til paradigmeskifte i Pentagon. Og sjølv om demonstrasjonane i dag er berre fjerne ekko av studentrøyrslene på seint seksti- og tidleg syttital, då dei stengde ned universiteta i vekesvis for å vise sin motstand. Men å demonstrere i dag er ikkje like lett som på syttitalet, fordi alle og ein kvar no til dags veit at det er media som set stemninga meir enn noko anna. Media er vår tids propaganda. Å skråle rundt på gatene med ein plakat følest kanskje

bra, men er på langt nær så effektivt som å snakke rundt ein journalist til å presentere ditt syn på redaksjonell plass. No til dags vert vi stadig flinkare til å manipulere hjernene til kvarandre. Men dei flinkaste i dette faget er dei med mest pengar, og det gjer det vanskeleg for studentar å kjempe mot overmakta. Så difor: Skaff deg kompetanse, bli god i det du gjer og få deg ei stemme. Og framfor alt, engasjer deg i di samtid no, og ikkje la deg sløve ned av koselig familieliv, arbeid eller hjernedød tv-underhaldning.

Det er framleis ei fare for at engasjementet rundt denne krigen ebbar ut. Spørsmålet er om dette engasjementet vil overleve påskeferie og eksamensangsten som råkar for fullt i mai. Men uansett, til alle dykk som var med i demonstrasjonane: Godt jobba så langt. Meir slikt!

SÆLENSMINDE S INGRID Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

3

N

NYE STUDIER

HYBEL PÅ DAGEN

Søknadsfristen for opptak til høyere utdanning er 15. april. Nettstedet DinSide.no har listet opp studiene som er nye av året, og noen er riktig så eksotiske. Hva med en bachelor i fotballøkonomi ved Høgskolen i Molde, eller feminist ved UiB? Fitness-instruktør, dataspillskaper, trafikklærer og satelittnavigatør med GPS, er også mulige bachelorgrader.

De trange tidene på hybelmarkedet i hovedstaden er over.

- Vi har gleden av å kunne tilby studenter hybler og leiligheter på dagen, sier Lars Mork Gundersen i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) til Aftenposten.

Forklaringen på det overraskende boligoverskuddet er 227 nye boenheter i den mye omtalte siloen på Grünerløkka, samt 614 nye hybler på Bjølsen. SiO har fått nær 40 prosent av midlene bevilget til studentboligbygging fra 1998 til 2002.

NYHENDE 2. april 2003

Bruker millionar på Microsoft Universitetet i Bergen bruker årleg ein million kroner på programvare frå Microsoft.

Også NHH og Høgskolen i Bergen gjev Microsoft mange hundre tusen kroner på programvare som dei kunne fått gratis.

på program med open kjeldekode, seier Roar Aspli, IT-sjef ved det universitetet som i størst grad har IT som satsingsområde.

– Ei stund vidare vil vi ha mest Windows blant brukarklientane, opplyser han, og medgir at NTNU er meir tilbakehaldne på feltet enn UiB.

Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind.eidsvik@student.uib.no Foto: TOMAS ALF LARSEN tomasalf@hotmail.com

– LIKER LINUX

Store delar av det offentlege Noreg nyttar programvare frå Microsoft.

Slik tener Microsoft gode pengar, berre frå universiteta i Noreg kom det i fjor inn kring 5,5 millionar kroner. I Bergen brukte utdanningsinstitusjonane til saman godt over halvanna million.

Men alternativa fins. Dersom du bruker Linux som operativsystem og Open Office eller Star Office til teksthandsaming, presentasjonar og rekneark, vil du spare mykje. Det er gratis å bruke programma, og du kan laste dei ned frå internett.

– Lisenskostnadane skal ikkje overdrivast, seier IT-direktør ved UiB, Tor Bu, og nemner at driftskostnaden vil vere den same med gratis programvare.

Til Studvest opplyser Per Bruvold, overingeniør ved UiBs Kontor for budsjett og innkjøp, at det årleg vert brukt kring ein million kroner til å lisensiere og kjøpe inn programvare frå Microsoft. Også Nils H. Netteland, IT-sjef ved NHH, bidrar til Microsofts pengepung.

– Vi liker ikkje monopoltilstandar, men kostnadane ved å legge om til Linux vil vere så store at vi vil halde på Microsoft i uoverskodeleg framtid, trur han. NHH betalte gjennom si campusavtale 225.000 kroner for fjoråret til Microsoft.

OPEN KJELDE

Men UiB ser likevel ideologiske grunnar til å gå over til gratisprogramma. Mange av dei har såkalla

For hovudfagstudentane ved Institutt for informatikk ved UiB er Linux standard. Thomas Tjøstheim og Trond Bjørstad er ferdige med hovudfag i datatryggleik og kodeteori til sommaren. Dei er positive til å bruke Linux, men er langt frå heilomvende.

– Linux er meir knotete, og i nokre høve mindre brukarvennleg.

Men jamt over er Linux bra å bruke, seier Trond Bjørstad, og legg til: – Linux er mykje meir driftssik-

kert enn Windows.

Tjøstheim er òg positiv til å nytte Linux.

– Det er meir jordnært, grafisk sett, og er enkelt og greitt å bruke.

Du har valet mellom å bruke kommandolinje og grafisk grensesnitt.

Til fagleg bruk føretrekk eg Linux.

Likevel har begge Windows installert på maskinene sine heime.

Bjørstad har prøvd å byte til Linux, men har ikkje kome langt. Til det er Linux for tungvint å innstille.

– Men når Linux fyrst er i gong, er det relativt enkelt å bruke, meiner begge. S

Nekta Linux av HF

LINUX. Trond Bjørstad og Thomas Tjøstheim bruker Linux i staden for Microsoft Windows til å gjere hovudfagsoppgåva si i informatikk.

UiB bruker ein million årleg på å kjøpe program frå Microsoft.

open kjeldekode, som gjer at dokumenta ikkje på same måte er avhengige av eit mor-program som til dømes Microsoft Word.

– Vi ynskjer overgong til program med open kjeldekode, slik den nye IKT-strategien fortel om, seier IT-direktør Bu. Eit prøveprosjekt skal vise om det er mogleg for Universitetet å ha pc-anlegg med Linux som operativsystem. Men behovet for den kjende programvaren

meiner Bu er der: – Det er tydeleg at Microsoft Office er naudsynt. Særleg i administrative krinsar har det vore ynskja å ha dette. Men vi ser at Linux kjem tyngre og tyngre inn på marknaden.

Til mange kjem vi til å gje valet mellom Microsoft-produkt og gratisprogram.

Ved NTNU er haldninga meir tilbakehalden.

– Vi har endå ikkje vald å satse

Bernt Øyvind Thorvaldsen, tilsett ved Nordisk institutt, vart nekta å nytte gratisoperativsystemet Linux på kontoret sitt av Historisk-filosofisk fakultet sin IT-seksjon. Årsaka vart oppgjeven å vere tryggleiksmessige omsyn.

- Det er fint å kunne bruke det datamiljøet ein sjølv trivst best med.

Sjølv er eg van med både Windows og Linux, men føretrekk Linux av både teknologiske og ideologiske grunnar, seier Thorvaldsen. Då han kontakta IT-seksjonen ved fakultetet, fekk han melding om at han ikkje kunne få Linux installert av tryggleiksomsyn. Noko Thorvaldsen reagerte på sidan Linux er rekna for å vere vel så sikkert som Windows.

At UiB set i gong eit prøveprosjekt om utvida bruk av Linux, er han glad for:

– Eg ser fram til at UiB kjem fram til ein strategi der ein sjølv kan velje kva operativsystem ein vil nytte.

ARBEIDSKREVJANDE

– Vi ynskjer ikkje at brukaren sjølv skal installere og vedlikehalde operativsystem. Det er helst vi som skal installere programvare, og då må vi ha ein effektiv måte å distribuere det på. For tida har vi diverre ikkje det, orsakar Magne Bergland, leiar ved HF sin IT-seksjon. Han avventar resultatet frå prøveprosjektet om alternativ plattform, og trur HF sine brukarar vil få nytte Linux som alternativ alt om få månader.

– Å gjere unntak er ekstremt arbeidskrevjande. Vi såg oss ikkje i stand til å gje Thorvaldsen ein annan plattform no. S

Vil undersøke studenters levekår Studentenes Landsforbund (StL) er lei av å vente på Forsknings- og utdanningsdepartementet. Nå har de selv laget et forprosjekt for å finne ut hvordan studentene har det.

Tekst: MAGNUS ODÉEN magnus.odeen@for-president.com

4

– Hvordan kan man si at man setter studentene i sentrum når man ikke vet hvordan studentene har det, spør StL-leder Johannes Fjose Berg. Nå har Stl betalt Statistisk Sentralbyrå for å begynne arbeidet med en levekårsundersøkelse. Denne skal belyse studentenes økonomiske og psykososiale forhold. StL gjør dette for å

kartlegge konsekvensene av Kvalitetsreformen for studentenes hverdag.

BETALER SELV

– Andre land har levekårsundersøkelser hvert år. Vi har kun hatt to, og den forrige var i 1998. Nå er det krise, sier StL-lederen. Hvis

Departementet begynner med dette i 2004, slik de har tenkt, vil ikke tallene være klare før i 2010, sier Fjose Berg.

Han forklarer at forprosjektet er for å hjelpe Kristin Clemet til å sette i gang. StL har forsøkt å få utdanningsminsteren til å betale, uten å lykkes.

– Det er helt krise, derfor har vi selv betalt en god del penger for å starte prosjektet, avslutter Fjose Berg. Han håper på å få tilbake pengene av Departementet senere. S

VIL HA MER PENGER TIL KVALITETSREFORMEN

71 ÅR OG STUDENT

Ungdomspartiene i Hordaland er blitt enige om å presse moderpartiene til å sørge for tilstrekkelig finansiering av Kvalitetsreformen. I følge Universitetsog Høyskolerådet er universitetene avhengige av å få 140 millioner på revidert nasjonalbudsjett for 2003 og 360 millioner på statsbudsjettet for 2004, for å gjennomføre reformen uten å redusere kvaliteten på utdanningen. Frank Willy Djuvik fra Fremskrittspartiets ungdom gikk lengst i løftene: –Vi skal sørge for at vår stortingsgruppe kommer til å kreve 140 millioner for å være med på revidert nasjonalbudsjett, sier han.

– Det er skadeleg å koma i bakleksa. Mange tenkjer altfor lett på pensjonistar som avskilta menneske, seier Bjørg Dalsgård (71) til Bergens Tidende. Enka, sjubornsmora og bestemora pendlar to gongar i veka til historie-førelesingar ved Høgskulen Stord/Haugesund på Rommetveit. «Ein lærer så lenge ein lever» er mottoet til den friske pensjonisten. Med ein aldersskilnad på omlag 50 år, er ho noko eldre enn sine medstudentar.

Musikkstudent kastes ut av Norge På åtte dager må den israelske musikkstudenten Daniel Sabbah (28) skaffe 32.000, ellers tvinger UDI ham til å forlate landet.

Tekst: ROALD RAMSDAL roald.ramsdal@student.uib.no Foto: TOMAS ALF LARSEN tomasalf@hotmail.com

Mandag skrev avisen Dagen om musikkstudenten Daniel Sabbah. For to uker siden fikk han et brev datert 28. oktober 2002 som slår fast at han ikke tilfredstiller kravene for å få opphold som student i Norge. Han er midt i studieåret sitt på Griegakademiet ved Universitetet i Bergen, nå blir han trolig kastet ut av landet. Problemet er at Utlendingsdirektoratet (UDI) krever at alle utenlandske studenter i Norge må kunne dokumentere at de er i stand til å dekke kostnadene ved oppholdet.

Det betyr at den israelske pianostudenten må sette inn 32.000 kroner på bankkonto for dette semesteret og 80.000 til studieåret 2003/2004.

– Det er dumt at jeg må reise hjem midt i semesteret. Og det er for sent å søke på noe musikkutdanning for neste år, sier Sabbah. Han er fortvilet over at UDI gir ham en slik frist midt i studieåret.

POLITIET RINGTE

I mars 2002 kom Sabbah inn på Griegakademiet ved Universitetet i Bergen. Musikkstudenten hadde da allerede vært et år i Norge. Samme måned søkte han UDI om oppholdstillatelse for et nytt år i Norge. Høsten 2002 begynte han å studere musikk med piano som hovedinstrument på Griegakademiet. Han hørte ikke noe mer fra UDI og regnet med at oppholdstillatelsen var gått i orden. Helt til politiet ringte Griegakademiet og Sabbah fikk brevet fra UDI et halvt år for sent.

HASTVERK. Hvis ikke Daniel Sabbah skaffer 32.000 kroner innen åtte dager må ha si farvel til flygelet på Griegakademiet.

– PLUKK APPELSINER

Pianostudenten gikk til Utlendingsavsnittet ved Bergen Politikammer.

Der fikk han høre følgende: – Hvis du ikke har penger kan du reise til Israel og plukke appelsiner i en Kibbutz.

Olav Wollf, ved Utlendingsavsnittet beklager i ettertid utsagnet.

– Det var en spøk, hvis han vil ha en unnskyldning for det, får han ta en tur hit. Det jeg mente var at han har full mulighet til å dra hjem til Israel og jobbe seg opp pengene og så kom-

me tilbake til Norge, sier Wollf til Studvest. Han forteller at Sabbah får klagefrist på brevet fra UDI utfra når han mottok det. Men uansett må han ha 32.000 på konto for å kunne bli i Norge ut dette studieåret. Vil han fortsette å studere neste studieår, må Sabbah sette inn ytterligere 80.000 kroner.

HAR SKJEDD FØR

Saken hadde vært en helt annen hvis Sabbah hadde fått støtte fra Lånekassen. Denne ordningen gjelder kun

for kvotestudenter fra u-land og ØstEuropa.

Brit Kalsnes, leder for Kontor for utenlandske studenter ved Universitetet i Bergen, forteller at studenter også tidligere har blitt sendt ut av landet fordi de ikke har hatt nok penger å leve for. Hun har imidlertid aldri hørt om noen studenter som har fått beskjed om dette så sent i studieåret.

– Så lenge saken går på penger er det lite vi kan gjøre. Tidligere har vi anbefalt utenlandske studenter å finne

seg deltidsjobb, sier Kalsnes. ØDELEGGER IKKE

– Selvsagt kommer jeg til å klage, jeg vil prøve alt for å kunne bli, sier musikkstudenten.

Nå prøver han å få hjelp til å skaffe en bankgaranti for å kunne bli i Norge.

– Uansett om jeg blir nødt til å dra kan ikke UDI ødelegge spillingen min, sier Sabbah. Hver dag øver han nærmere åtte timer foran klaveret på Griegakademiet. S

Klar tomt til 800 studentboliger Høyre mener Byrådet ikke har gjort noen ting for å skaffe flere studentboliger til Bergen.

Nå foreslår de å la studentsamskipnaden få bruke en kommunal tomt langs Store Lundgårdsvann.

Samtidig har nesten 60 prosent av midlene til studentboligbygging mellom 1998 og 2002 blitt fordelt til samskipnadene i Oslo.

Monica Mæland fra Høyre og leder av miljø- og byutviklingskomiteen er lei denne situasjonen.

– Det er pinlig at Norges nest største by har så dårlig dekning. Det betyr at ingen har gjort noe for å få flere studentboliger. Her har vi mye å lære av Oslo, sier Meland.

Tekst: ROALD RAMSDAL roald.ramsdal@student.uib.no Foto: TOMAS ALF LARSEN thomasalf@hotmail.com

I dag får 11,7 prosent av bergensstudentene plass i boligene til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB).

Tilsvarende tall i Oslo og Trondheim er henholdvis 19,7 og 14,1 prosent.

KONKRET FORSLAG

– Her er tomten. Gjør jobben, sier Monica Mæland (H).

For to år siden fremmet byrådet en sak til bystyret i Bergen om at kom-

munen skulle sette av sentrale tomter til Studentsamskipnaden for å fremme studentboligbygging. Ifølge Mæland har ingenting skjedd i denne saken.

– I mangel av at byrådet og kommunen gjør noe, kommer vi nå med et konkret forslag, sier hun.

Høyre ser for seg å bruke en kommunal tomt på mellom åtte og ti mål ved Grøneviksøren, langs Store Lungegårdsvann. Til sammen vil dette kunne gi boliger til over 800 studenter. Forslaget blir lagt frem på neste møte i byutviklingskomiteen den 8. mars.

STØRRE BEVILGNINGER

– Nå må vi gjøre det arbeidet som ikke byrådet har greid å gjøre, sier Mæland. Høyres plan er å la SiB disponere tomten, såfremt dette prosjektet kan komme leietakerne til gode.

– Vi kan få et kanonbra prosjekt ut av dette. Her kan vi som lokalpolitikere bidra, og i neste runde, når Utdannings- og forskningsdepartementet skal fordele midler til studentboliger kan jeg love at vi skal trykke på. Men dette handler også om at SiB må ha gode prosjekter, sier Mæland. S 5

N

NEDGANG I BUSTADPRISANE

JA TIL PORNO

Bustadprisane i Bergen har gått ned. Prisane på brukte bustadar sank med 2,8 prosent frå tredje til fjerde kvartal i fjor. Det syner tal frå Statistisk sentralbyrå.På landsbasis gjekk prisane i snitt ned med 0,8 prosent i denne perioden.

60 prosent av landets studenter mener alle former for pornografi bør legaliseres.

Tilsvarende tall for hele befolkningen er 48 prosent, viser tall fra Norsk Gallups forbrukerog medieundersøkelse. Kun 24 prosent av studentene kan tenke seg å forby porno, melder Universitas. – Det er en signifikant forskjell mellom studenter, elever og resten av befolkningen. Tidligere undersøkelser har også antydet at unge mennesker er mer positivt innstilt til pornografi, sier professor i psykologi, Per Schioldborg til Universitas.

NYHENDE 2. april 2003

Dagbok fra Beirut Solveig Askim Malvik (23), studerer hovedfag adm.org. ved Universitetet i Bergen. Frem til august er hun på utveksling ved American University of Beirut i Libanon. I ukene fremover kommer hun til å fortelle hvordan det oppleves å studere i Midtøsten under krigen mot Irak.

Forrige mandag kveld ristet vinduene i leiligheten min. Noen kastet en bombe ut av en bil mot British council, cirka 100 meter fra der jeg bor. Vinduene på «Ristretto», vårt faste frokostspisested, ble knust og lå spredd utover hele gaten.

– I hope Hizbollah will come and fuck you all, you sons of bitches, var kommentaren fra en forbipasserende. Ikke til meg, heldigvis, men til situasjonen. Ei amerikansk venninne av meg bor i «dorms» på campus, og sier de arabiske jentene der ikke er hyggelige mot henne lengre. Jeg må innrømme at jeg ikke har merket noe av dette, men så er jeg heller ikke amerikansk.

Uansett hva jeg er, har jeg med mitt røde hår, fregner og bleke hår, et utypisk utseende her nede, og kan nok aldri gå for å være libanesisk.

Lørdag gikk en mann inn i HSBCs banklokaler i min gate med bomber festet til kroppen, og krevde at alle utlendinger skulle bli igjen der inne med ham, og alle libanesere gå ut. De fikk avverget katastrofen ved å la ham lese et brev på CNN, men det er skremmende å tenke på at jeg kan være et mål, bare fordi jeg er utlending og ser slik ut.

– Husk at de folka som skjøt på hverandre fra vindusposter for 15 år siden, de folka, de er fremdeles her, var den beroligende kommentaren fra en av professorene mine. Det er vanskelig å forestille seg at det Libanon jeg er i nå, er det samme Libanon hvor så mange døde for få år siden. De fleste jeg ser på gaten som er over 30, har opplevd dette og var en del av det. Vanskelig å tenke seg, kanskje mest fordi jeg ikke vil se det, men kulissene er der, og Hizbollah paraderer gjennom gaten min stadig vekk; på åpne bagasjeplan, viftende med det gule og grønne Hizbollah-flagget, store geværer og høy arabisk musikk dundrende i bakgrunnen.

Jeg har deltatt på et par fredsdemonstrasjoner. Det gir en litt spesiell følelse å demonstrere mot krig, med nedbombede hus og murer fulle av kulehull som kulisser.

6

Nei til krigsmotstand – NSU-Bergens arbeidsutvalg misbruker sin stilling når de bruker tiden på arbeid mot krig i stedet for studentpolitikk, mener Audun Sommerli Time, leder av fagutvalget ved NHH. Tekst:EIRIK MELING eirik.meling@student.uib.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN henrik.jenssen@student.uib.no

Norsk Studentunion ved Universitetet i Bergen har vedtatt en resolusjon som er kritisk til krigen mot Irak. De har også arrangert en demonstrasjon mot krigen. Audun Sommerli Time, som også er nestleder i Hordaland Unge Høyre, mener at dette ikke er en sak for NSU. – Krig mot Irak er ikke et studentpolitisk spørsmål. NSU-Bergen forsømmer viktige oppgaver når de i NSUs navn jobber med egne saker som ikke har med utdannings- og forskningspolitikk å gjøre. Dette er en sak for andre organisasjoner, fastslår Time.

– VURDÈR PÅ NYTT

Fagutvalget ved NHH, som er et av NSUs lokallag, har ikke vurdert å kritisere krigen. Av NSUs seks lokallag har lagene i Bergen, Oslo og Ås vedtatt kritiske resolusjoner.

Leder av NSU sentralt, Kamil Azhar, ber lokallagene vurdere saken på nytt, særlig etter at Mustansiriya Universitetet i Bagdad ble bombet forrige søndag.

– Jeg mener at det forandrer saken, det er på tide for NSU å ta stilling nå som krigen også går utover

MISBRUK. – NSU ved UiB misbruker vervet sitt når de kritiserer krigen mot Irak, mener Audun Time. studentene i Irak, sier han.

NSU sentralt har heller ikke tatt stilling til krigen, men det kommer opp et nytt forslag til resolusjon på Landstinget i slutten av april.

– IKKE OVERGREP

Ståle Holgersen i NSU-Bergens arbeidsutvalg talte ved studentdemonstrasjonen dagen etter krigsutbruddet. Han mener ikke at det er noe problem at NSU-Bergen tar stilling til krigen.

– Dette er en sak man må ta stilling til, det nytter ikke for NSU ved NHH å gjemme seg bak et apolitisk standpunkt, jeg føler at de med det skjuler at de støtter krigen, antyder

Holgersen.

Han mener NSU-Bergen ikke gjør noe overgrep mot en splittet studentmasse i spørsmålet om krigen.

– Vi har vårt mandat fra den delen av studentene som valgte oss, vi kan ikke reflektere alle de 17.000 studentenes holdning til krigen i Irak, avslutter Holgersen.

ROLLEBLANDING

Audun Sommerli Time reagerer også på at deler av Universitetet brukte Fagkritisk dag på Irak-konflikten.

– Dette går utover den faglige diskusjonen ved Universitetet og i så måte også gå utover studentene, me-

ner han.

Lederen i Hordaland KrFU, Filip Rygg, er enig i Times kritikk. Han stiller seg negativ til presset som har vært på universitetsledelsen om å ta stilling til krigen.

– En må gjerne uttrykke sympati med det bombede Universitetet i Bagdad, men det er ikke UiBs rolle å ta stilling til krigen som sådan. Vi har andre organisasjoner som skal ta seg av slike spørsmål. Universitetet skal jobbe med spørsmål knyttet til undervisning- og forskningspolitikk, fastslår Rygg.

S

Kriger for fred Mange studenter som kaller seg fredsaktivister er i virkligheten diktaturaktivister, mener realfagstudenten Tomm Arntsen. Han er bergenskontakt for organisasjonen «Venner av Amerika» som støtter krigen.

Tekst:IDA BERGSTRØM / idab_star@hotmail.com Foto: HENRIK OMTVEDTJENSSEN / henrik.jenssen@student.uib.no

«Venner av Amerika» ønsker å unnskylde for antiamerikanske holdninger blant nordmenn, samt å uttrykke sin støtte til det amerikanske folk. På nettstedet deres takkes USA for Marshall-hjelp, inspirasjon til Grunnloven, og krig mot terrorisme.

Støtteoppropet på nettsiden er en underskriftskampanje som vil bli gitt til Bush dersom han kommer i mai.

– De fleste argumentene som studentene liker å male på bannere er uttrykk for et gammelkommunistisk verdensbilde. Begreper som «destabilisering av regionen» og «dette handler om olje» klinger dårlig i mine ører, sier Tomm Arntsen.

– Det stabile i regionen er diktaturene. Hva er galt med å fjerne dem, spør han.

FN PÅ VILLSPOR

Da startskuddet for krigen gikk, uttalte lederen for våpeninspektørene, Hans Blix, at en fredelig avvæpning av Irak var mulig dersom inspektørene fikk mer tid. Det såkalte FNsporet, med videre inspeksjoner, sanksjoner og resolusjoner har Arntsen ingen tillit til.

– USA er en større tilhenger av frihet enn FN. Flertallet av FNs stater er dessuten diktaturer. De er ikke interessert i å fjerne Saddam. Dette

burde være innlysende for alle. Mot Saddam har alle midler vært prøvd.

Men han eier ikke respekt for menneskeliv. Og det irakiske folk lider, poengterer han.

KORSTOG FOR FRED

Amerikaforkjemperen påpeker riktignok at organisasjonen han er en del av ikke støtter krig.

– Nei, vi er ikke for krig.

Islamske fundamentalister erklærte krig mot Vesten for lenge siden. Vi har bare ikke innsett det før nå. Jeg er glad for at USA har tatt på seg det byrdefulle oppdraget med å eliminere ondskapens akse, sier han. S

N

NYHENDE

GÅR GLIPP AV TUSENER

NETTSIDER FOR UTDANNING

En av tre studenter tar ikke opp studielån, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. Nye regler fra Lånekassen gjør at studenter kan motta studielån uansett inntekt. 65.000 norske studenter som avstår fra lån fra Lånekassen, taper dermed tusenvis av kroner hvert år i potensielle renteinntekter. Et lån på 80.000 kroner kan gi 30.000 i avkastning på tre år.

– Lån så mye som mulig, bruk minstt mulig, sier Tom Staavi, redaktør i Dine Penger, til Adresseavisen.

Er du stressa for søknadsfristen til Samordna Opptak? Fortvil ikkje.

Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD), lanserte måndag denne veka nettportalen Utdanning.no. Her søkjer Departementet å samle all informasjon om utdanningsinstitusjonane i Norge under eitt. UFD har satsa 18 millionar kroner på sida, som skal gjere det enklare for søkjarar å finne fram i jungelen av høgskular og universitet.

2. april 2003

NEWS MUSIC STUDENT IS THROWN OUT

Israeli music student Daniel Sabbah has to come up with 112.000 NOK within eight days. If not, The Directorate of Immigration (UDI) will force him to leave the country.

Two weeks ago, Sabbah received a letter dated October 28th, stating how he does not meet the financial requirements for residence in Norway.

When Daniel Sabbah was enrolled at the Grieg Academy on a piano course, he had already lived in Norway for a year. As there was no reply to his application for further residence, he assumed all was in order.

– If you are short of money, you can always go to Israel and harvest oranges. This was the answer the international section of Bergen’s police station gave.

However, Olav Wolf at that office says Sabbah’s deadline for issuing a complaint will be estimated from the date he received the letter in question. Wolf also offers an excuse for the orange joke!

MILLIONS SPENT ON SOFTWARE

Utfasing av privatistar Kva gjer du dersom det einaste du vil er å studere medievitskap ved UiB, og du ikkje kjem inn? Melder deg som privatist så klart. Det er berre det at Kvalitetsreforma ikkje er så glad i privatistar.

Tekst: MARIANNE LUNDANES marianne.lundanes@student.uib.no Illustrasjon: MONICA TRONSTAD

– Ein del fag har i dag obligatoriske øvingar og innleveringar eller krav til oppmøte som gjer faget lukka for privatistar. Med Kvalitetsreforma vil endå fleire fag kreve full deltaking, dermed vil det bli vanskelegare å ta eksamen som privatist, seier underdirektør Edmund Utne ved kontoret for studiekvalitet.

I Universitets- og høgskulelova heiter det at alle som fyller krava til opptak skal kunne gå opp til eksamen i det aktuelle faget, sjølv om ein ikkje er teken opp som student ved faget. Retten til å gå opp som privatist skal sikre retten til utdanning også for dei som ikkje kan eller vil vere ordinære studentar, eller som ikkje får plass på fag med opptaksregulering. Denne ordninga står no i fare.

FLEIRE FAG BLIR LUKKA

PRIVATISTAR MÅ BETALE

Utne seier det vil definitivt bli færre fag tilgjengeleg for privatistar. Han meiner det vanskelegaste blir jus, som tradisjonelt har hatt ganske mange privatistar.

Ifølgje Rolf Larsen, Utdanningsog forskingsdepartementet sin koordinator for Kvalitetsreforma, er ikkje situasjonen så dramatisk.

– Dette med privatistar var noko vi diskuterte inngåande i arbeidet med reforma. Talet på privatistar er overdrive. UiB hadde til dømes 102 privatistar i 2002, av i alt 17.000 studentar, så endringane under Kvalitetsreforma får ikkje konsekvensar for så mange. Det viktigaste i reformen er tettare oppfølging av studentane undervegs, og det vedrører ikkje privatistane uansett, understrekar han.

Edmund Utne seier at den som ynskjer å studere heretter må ta eit meir medvite val.

– Slik det er i dag fell studentane litt inn og ut av studietilveret.

Det nye er at du må velje, anten er du med fullt og heilt, eller så kan du late det vere. Intensjonane bak reforma er jo heilt klart å få fleire til å studere på heiltid, påpeikar han.

I stortingsmeldinga om Kvalitetsreforma heiter det imidlertid at utdanningsinstitusjonane må gå vekk frå det einsidige fokuset på unge førstegongsstudentar, og legge til rette for fleksible ordningar som gjer det mogleg å kombinere utdanning og arbeid. Rolf Larsen seier at utdanningsinstitusjonane sjølve får ansvar for å legge til rette eksamensformer som tek omsyn til dette, ved til dømes å arrangere eigen eksamen for privatistar.

– Universitets- og høgskulelova opnar for at institusjonane kan krevje vederlag for eventuelle meirkostnader ved å arrangere slik eksamen. Det er opp til institusjonane om dei vil krevje slikt vederlag, og kva det eventuelt skal koste. Dette kan slå ulikt ut frå fag til fag og frå ein utdanningsinstitusjon til ein annan, seier han.

Seniorkonsulent Per Gunnar Hillesøy ved kollegiesekretariatet opplyser at Universitetet i Bergen har vedteke å krevje gebyr av framtidige privatistar, men at summen ikkje er fastsett enno.

– Vi kjem antakeleg til å lande på eit fastprissystem per studiepo-

eng. Det er kome forslag om 200 kroner per poeng, kanskje vil den endelege prisen verte noko høgare.

Nokre fag er meir krevjande med omsyn til eksamensavvikling enn andre, så det kan hende vi kjem til å operere med to ulike prisar, seier han, og legg til at ein tek sikte på å avgjere dette innan haustsemesteret tek til. Hillesøy seier han reknar med at særskilde eksamenar for privatistar vil bli arrangert ein gong i året, til ukurante tidspunkt utanom vanlege eksamensperiodar. Det kan dessutan vere snakk om relativt store eksamenar, der fleire mindre emne kan bli samla til ein stor, skriftleg skuleeksamen.

– Alt dette skal bidra til å gjere ordninga mindre attraktiv for ordinære studentar, slik at studentane ikkje hoppar av ordinære eksamensordningar, seier Hillesøy.

Eit raskt reknestykke viser at det kan kome til å koste minst 12.000 kroner å melde seg som privatist i fag med 60 studiepoeng, tilsvarande eitt års studiar. Det kan dermed koste deg dyrt å ikkje bli teken opp som ordinær student, dersom du likevel ønskjer å ta eksamen i faget. S

The University of Bergen (UiB) spends about one million NOK a year on Microsoft’s software. The universities in Norway combined generated sales of about 5,5 million NOK for Microsoft last year.

But there are alternatives. If you use the Linux operating system (OS) and Open Office or Star Office for word processing, presentations and spreadsheets, there are amounts to be saved as these are free to download off of the internet.

In the long run, one wishes to switch to open-source software.

Student Trond Bjørnstad, who is majoring in informatics, says Linux is sometimes less user-friendly, but much more reliable than Windows. He uses Linux at school and Microsoft’s Windows at home.

OPPOSING WAR IS WASTE OF TIME

– The working committee of student union NSU is not honoring its duties when they spend time opposing war rather than working with student politics, says Audun Sommerli Time. He is head of the students’ vocational board at NHH as well as junior politician.

Time says that a war against Iraq doesn’t concern student politics. He feels NSU-Bergen is neglecting important issues.

NSU nationally has remained neutral on this issue, but there will be a debate concerning the matter at the national conference towards the end of April.

ALEXANDE KEMP

7

K

KULTUR

IMPONERENDE SPILL

SØT MUSIKK PÅ LANDÅS

KOR MED AMBISJONER

Marte Solbakken brilierer i rollen som den prostituerte Shen Te i Immaturus’ «Det gode menneske fra Sezuan», mener vår anmelder.

En hore møter en marinesoldat.

Søt musikk oppstår i Lærerhøgskolens forestilling «Musikalske høydepunkter fra Miss Saigon».

Studinekoret Sirenene kvalifiserte seg nylig til NM for kor.

Møt nyvalgt leder, Synneva Byrkjeland Grytås.

SIDE 12

SIDE 12-13

SIDE 14

2. april 2003

Temaserie:

Kultur & Kapital

Vil knuse kulturmonopolet I Oslo finner man bevilgende myndigheter, riksmediene og de fleste kulturinstitusjonene. - Norsk kulturliv lider under sentraliseringen, som hindrer mangfold og utveksling, hevder Tore Vagn Lid, kunstnerisk leder av Transiteateret.

– Sentralisering dreier seg om interesser og nedarvede maktstrukturer. Motstanden mot flyttingen av Konkurransetilsynet og andre tilsyn viser dette veldig godt. For publikum og kunstens del, er det ønskelig med en regionalisering av kulturinstitusjoner og bevilgende myndigheter.

Tiden er inne for å prøve å gjøre det samme med scenekunsten som har blitt gjort med norsk film, mener Tore Vagn Lid. På midten av 1990-tallet var Norsk Film i en situasjon hvor de fleste prosjekter endte med tap. Få filmer klarte å nå ut til et større publikum og kvaliteten var stort sett dårlig. Dette gjorde at Norsk Film ble desentralisert og utsatt for en rekke reformer, for å endre den negative tendensen. I dag blomstrer norsk filmindustri som aldri før.

Både Bergen og Stavanger har fått levende filmmiljøer. Det har gitt oss filmer som blant annet Mongoland, Villmark, Himmelfall og Johnny Vang.

– ENFOLDIG KUNST – Forutsetningen for et kunstnerisk mangfold av uttrykk ligger i at man har flere miljøer å hente inspirasjon fra. Dagens sentraliseringspolitikk har gjort at basisen for kultur har utgangspunkt i et begrenset miljø, det ødelegger muligheten for utveksling og mangfold, hevder Tore Vagn Lid. Daglig leder ved Hordaland Kunstsenter, Geir Kragseth, støtter dette. Han er utdannet økonom og retter kraftig skyts mot dagens kulturpolitikk.

– Store miljø som ikke utsettes for reell konkurranse blir ensrettet og ender opp med å utvikle dogmer.

Det betyr at de deler av miljøet som ikke bifaller de gjeldende dogmers «kvalitetshierarki» vil falle utenfor.

For regionene betyr dette at man aldri får anledning til å komme i posisjon til å utfordre det gjeldende sentralistiske kvalitetssynet. Den norske

8

kunst- og kultursektor står i fare for å bli vedvarende enfoldig, som følge av myten om sentraliseringens gunstige effekt på kvalitet, tror Geir Kragseth.

UT AV OSLOGRYTA Innenfor musikkbransjen har det skjedd en endring de siste årene.

Hele 90-tallet var preget av lave salgstall for norsk musikk, og bransjen var i stor grad sentrert rundt hovedstaden. Det ble rettet mye kritikk mot musikkindustrien, som ble beskyldt for å kun se hva som skjedde i Oslo. Etter oppstarten av by:larm i 2000 ble fokuset på norsk musikk endret. Musikkbransjen kom seg ut av Oslogryta, og fikk se hva resten av musikk-Norge hadde å by på. Dette var med på å blåse nytt liv i salgstallene for norsk musikk, som har nådd nye høyder de siste årene.

Bergensbaserte Tellé Records har vist at det er mulig å drive plateselskap utenfor Oslo, og har vært sterkt medvirkende til statusen Bergen har fått som Norges musikkhovedstad. Men fortsatt er det slik at de største plateselskapene ligger i Oslo, med unntak av Tellé Records og Norske Gram i Trondheim.

BYKULTUR I UTVIKLING – Spørsmålet er om man ønsker å ha bykulturer slik man finner i Tyskland og Sverige, hvor flere byer har sine særegne uttrykk. Man må begynne å anerkjenne den verdiskapning som skjer utenom Oslo, og at den økonomiske inntjeningen kommer fra andre deler av landet, sier Tore Vagn Lid. Han roser Bergen kommune for å tenke riktig om kultur, til tross for vanskelige rammevilkår.

– Regionene bør kreve at det satses like tungt på å bygge opp kompetansemiljø her i distriktene som i Oslo. Kun på den måten kan vi få konkurrerende kompetansemiljø som kan virke som korrektiv til hverandre. Det er en grunn til at vi

har mer enn ett universitet i Norge, og denne grunnen burde være like åpenbar når det gjelder kultursektoren, mener Geir Kragseth.

Han tror at en regionalisering av kultur-Norge er veien å gå. Han hevder at dagens ordning er ineffektiv økonomisk sett, da over 80 prosent av midlene til kultur i 2001 gikk til å opprettholde administrative stillinger i de store hierarkiene.

Statssekretær Yngve Slettholm i kulturdepartementet påpeker at de fleste utøvende kunstnere i Norge er registrert som selvstendig næringsdrivende, og dermed ikke er med i en årsverksrapport.

– Det er et mål for oss at en større del av midlene skal gå til utøvende kunst, ikke til administrasjon.

Vi legger nå opp til et økt regionalt

arbeid. Hvilken retning vi vil gå videre er for tidlig å si.

Stortingsmeldingen som kommer i juni vil gi svar på dette.

LITTERÆR MAKT I OSLO Innenfor litteraturen er situasjonen omtrent den samme som innenfor de andre kulturuttrykkene. Over halvparten av alle forlagene ligger i Oslo. Ser man på titler innenfor prosasjangeren er 109 av 111 bøker, som ble støttet av innkjøpsordningsordningen i 2001, utgitt av forlag i hovedstaden. Ser man på bokklubbene er 19 av 23 forfattere som har hatt hovedbok etter årtusenskiftet frem til 2002, bosatt i Tigerstaden. De fleste særforbund og interesseorganisasjoner ser ut til å mene at man bør holde seg i Oslo, både

Forfatterforeningen, Kunstnerforbundet, Musikernes fellesorganisasjon, Norges danseforbund, Norsk Komponistforening og Norsk skuespillerforening er blant de mange som har sitt tilhold der. I tillegg ligger en rekke organisasjoner som deler ut penger og driver informasjonsvirksomhet, i hovedstaden: Norsk Kulturråd, Fond for lyd og bilde, Norsk Musikkinformasjon, Norsk forening for komponister og tekstforfattere, Norsk Rockforbund og Norsk Komponistfond.

Kilder: Dag og Tid, NTB, SSB, www.teaternett.no, www.localmotives.com, www.odin.dep.no

S

Tekst: MARIE PALM / laze@rocketmail.com Illustrasjon: HÅVARD EIDSLOTT

Det er noe særegent ved studentene på NHH. Landets fremste representanter for kapitalisme og markedstenking oppfører seg som hardbarkede sosialister på fritiden.

Bla om

TESTING, TESTING. Are Martin Berntzen i Teknisk Gruppe hjelper en av skuespillerne på med mikrofonen.

Høy på gøy De har Norges største studentfestival, Uken. De har egne utesteder, et av NordEuropas største næringslivssymposier, orkester, flere kor, og et eget lokallag av Amnesty.

De har til og med sin egen tv-kanal. Alt en del av den samme studentforeningen, NHHS. Hvordan får de tid? Hvorfor tar de seg tid?

Går de på speed?

Det er fredag, og forberedelsene til Midtukefesten er snart ferdige. Uken blir arrangert hvert partallsår, men man kjører like godt hele revyen i reprise én kveld i pauseårene også, midt mellom to Uker. Både for å minnes den forrige Uken, og for å øve og glede seg til neste.

– Vi flyttet inn i Aulaen for tre dager siden, og har bodd her siden, sier Ukerevysjef Morten Fredriksen. Det er ikke småtterier de holder på med. Oppsetningen Egoland gjorde rent bord under forrige revy-NM. – Alt skal være like bra som i fjor, det er

tradisjonen. En gang var en av skuespillerne flyttet til Australia, men de hentet ham hjem.

Vi slapp med å hente Berit fra Finland.

Berit Hvalryg er en av skuespillerne som akkurat nå styrer på bak scenen før generalprøven. Noen strever med å komme seg inn i et hestekostyme, mens fillene ellers flagrer veggimellom under de hyppige klesskiftene.

– Dette er utrolig gøy! Stemningen er så god at vi faller rett inn i de gamle rollene våre, smiler Berit idet hun svinser forbi som halvt sossejente fra Fana, halvt olympisk turner.

moro for andre. For eksempel står det faktisk i strategidokumentet til Uken at «nye vennskap SKAL etableres». Kanskje noen begynner med tanke på cven sin, men det er ikke motivasjon nok i lengden. Det er så mye arbeid at man til slutt bare holder på fordi man synes det er gøy. Skolen skal også ha sin del av æren for at de legger forhodene veldig godt til rette for oss. De skjønner verdien av det vi driver med.

I tillegg til det sosiale, er det liten tvil om at de kan sitt fag, folkene i NHHS. Foreningen får flere nye pcer hvert år av IBM, og Peppes gir alle NHH-studenter 20 prosent rabatt. NetCom skaffer billige mobilavtaler, og, gjevest av alt, Hansa sørger for byens billigste pils. Universitetet har over seks ganger så mange studenter, og er heldige dersom de får noen kroner i avslag på Vanilla Coke. Hva er det de gjør her ute? Knut Olav mener svaret er enkelt: – Det er en voldsom fokus på økonomi, naturlig nok. En gang symposiet skulle på tur til Voss, ringte de rundt for å spørre om noen kunne sponse dem. Den helt store responsen fikk de ikke, men de kunne i det minste stoppe på Dale Rema 1000 og få gratis brød. Vi har det godt, men det koster innsats. For å si det sånn: Det er vel ikke så mange av oss som har åpnet bøkene enda.

Elllers er Uken, Næringslivssymposiet og Næringslivsutvalget de eneste som tar inn penger. Alle de andre går stort sett med underskudd. Uten disse store arrangementene, og ikke minst våre samarbeidspartnere og sponsorer, hadde aktivitetsnivået vært betraktelig redusert.

SYMBIOSE JOBBER FOR TØRT BRØD Vi lar revygjengen øve i fred, og går for å snakke med det nærmeste man kommer en sjef for studentforeningen NHHS: Knut Olav Folkestad, leder i Kjernestyret. Hva er det som driver økonomene til slik aktivitet?

– Alt er basert på skaperglede, å lage

Neste kveld er ikke Aulaen til å kjenne igjen.

Den tomme, kalde salen er nå et brusende hav av festkledde, feststemte NHHere.

Publikum er oppe og hopper og jubler før den første skuespilleren har nådd halvveis frem på scenen. Egentlig hadde ikke skuespillerene trengt å si noe som helst. Alle hus-

ker revyen fra i fjor, og roper samstemt ut replikkene nærmest før de blir fremført.

Stemningen bak scenen i pausen er ikke noe dårligere.

– Hele salen er som en stor, lykkelig familie, en organisk symbiose, fabulerer Berit begeistret, litt andpusten etter et sprettent dansenummer. Noen andre spiller fotball med heliumfylte ballonger (gratis fra Peppes Pizza), mens Morten går rundt og deler ut skryt til troppene.

– En halv time før vi startet fant vi ut at vi hadde glemt å få tak i helium, men vi fikk åpnet Ballongkompaniet og ordnet det i siste liten. Nå er det bare å komme seg gjennom andre del, så kan vi sprette champagnen.

Publikum fortsetter sitt kollektive deja vú, og når halve salen danser og synger med på avslutningssangen, er ikke Berit sine ord så langt fra sannheten.

UKELOSJEN Det litt skarpe taklyset bringer oss ut av Egolands verden. Salen skal renskes og gjøres klar for konsert med de Lillos. Mellom rydding av stoler og strekking av kabler treffer vi på Jakob Skarstein og Jon Morten Melhus, som opplevde sine første Ukefestivaler i henholdsvis 1946 og 1980, og har vært på hver eneste siden. De forteller at nære og varige bånd knyttes gjennom arbeid i NHHS. – Halvparten av mine beste venner i dag er Ukevenner, sier Jon nærmest til seg selv, litt mimrende i blikket.

– Vi har noe vi kaller Oddfjellsamlingen.

Hvert odde år møtes tidligere Ukestyrer på et hemmelig sted «på norsk fjellgrunn», som det står i vedtektene. Der kan det nye styret knytte gode kontakter, og få hjelp av de foregående til å planlegge den kommende Uken. Litt sånn losjeaktig. Det er ikke tvil om at slike tilitsverv er et pluss når man skal ut i arbeidslivet senere.

– Men vi er ikke frimurere, altså, legger han til og blunker.

FRIVILLIGHETSMOSAIKK

REPLAY. Berit Hvalryg, Solveig Gorseth og Karine Mortvedt er tilbake i sine roller fra fjorårets UKErevy.

Mens Lars Lillo Stenberg stemmer gitaren, tar leder i Teknisk Gruppe (TG) seg tid til en prat. Are Martin Berntzen har en cand.mag fra Blindern, og har vært politisk sekretær for Arbeiderpartiet i Oslo.

– Vi er litt priviligerte her ute. Økonomien gjør at vi kan gjennomføre ting som man andre steder må jobbe mye for å få til. Men det viktigste er at vi har så mange sinnsykt engasjerte mennesker.

Andre steder lar man konsert være konsert. Å vandre gjennom den delen av NHH som blir kalt Kontorlandskapet, kan gi en pussig følelse av å oppleve en miniatyrversjon av et komplett studentmiljø. På en kveld som dette summer alle rommene av aktivitet. Vi hilser på kollegene i avisen K7 Bulletin. På kontoret til Næringslivssymposiet får vi eplemost, og overværer en engasjert diskusjon om hvilken kjent, internasjonal bedriftsleder man skal invitere til neste år.

Rommet ved siden av er fylt med eletronikk fra gulv til tak, og midt mellom alle kablene og skjermene, sitter en opprømt redaksjon i tv-stasjonen K7 Minutter og ser på intervjuet de nettopp gjorde med de Lillos. Vinklubben Quantum har satt opp plakat om temaet for neste møte: «Hva er best, rød eller hvit?». IT-gruppen sitter og mimrer om den gangen systemet kræsjet, og de satt 29 timer sammenhengende på kontoret.

Utover natten trekker de fleste ned i kjelleren. Den er et nettverk av barer, dansegulv, øvingslokaler, og møterom for all verdens foreninger. Man kan kanskje ikke kalle sponsorplakatene på veggene vakre, men billige rolleburgers og halvlitre veier nok tyngre enn estetikk for de fleste her.

PROFITT VS MORO Søndagen har kommet, og med den regn, rydding, og riving. Gjengen gjør alt slikt selv. Penger å spare på det, må vite. Riktignok får de ikke lov av rengjøringsbyrået ISS til å vaske Aulaen, men de protesterer ikke så høylydt på akkurat det. Gulvet i Aulaen er stort. En stakkar ved navn Vebjørn har fått ansvaret for å rydde toalettene, og skrider til verket med beundringsverdig pågangsmot. Revysjef Morten tygger i seg de siste pommes frites fra Burger King, og ser litt mismodig bort på den store scenen.

– Jeg kan ikke fatte at vi gadd å gjøre alt dette for bare én kveld.

Men det gadd de. Jeg kommer til å tenke på noe en filosofisk anlagt sjel betrodde meg i de sene nattetimer dagen før: – Det vi lærer her ute er å få mest mulig nytte ut av hver krone. Det trenger ikke nødvendigvis bety profitt.

Det kan også rett og slett bare bety moro.

VETERANER. Til sammen har Jon Morten Melhus(t.v.) og Jakob Skarstein opplevd 80 år med UKEr.

S

Tekst: INGEBJØRN BLEIE / bleie@online.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN / henrik.jenssen@student.uib.no

FAKTA OM NHHS: Øverste organ er generalforsamlingen, som bestemmer over store investeringer og langsiktig politikk.

Under denne ligger Kjernestyret på sju personer, som står for den daglige drift og mindre investeringer.

Under Kjernestyret har man 21 underutvalg med nærmere 150 tillitsvalgte, og enda flere vanlige medlemmer.

Blant de største underutvalgene er: Uken og Næringslivssymposiet.

Men også konsertarrangør Backline Music, Teknisk Gruppe som tar seg av lys og lyd på alle arrangementer og konsulenttjenesten NHHS Consulting, som jobber mot bedrifter.

I tillegg kommer rundt 20 interessegrupper som ikke er del av NHHS, men som benytter seg av mye av de samme ressursene.

Uken, det største arrangementet til NHHS, involverer rundt 750 mennesker på det meste.

NHHS er ifølge K7 Bulletin Norges rikeste studentforening, med rundt 5,5 millioner på bok.

SVÆVERU? Carl Fredrik Samson tester om heliumen holder mål.4:

K

KULTUR 2. apriil 2003

BRÖMSSEN TIL BERGEN

VIN PÅ PENSUM

Fredag kommer Tomas von Brömssen og Ulla Skoog til Ole Bull Teater med forestillingen «Brömssen og Skoog». – Vi pendler mellom spøk og alvor. Vi har spilt dette off and on i fem år, men blir aldri lei. Dessuten kan vi putte inn nye ord og vendinger i Norge, leke med dialekter, sa Brömssen til BA i februar. Forestillingen har gått for 200 fulle hus i Sverige, og ble satt opp på Chat Noir til gode kritikker sist høst. Duoen spiller på Ole Bull Teater fredag, lørdag, søndag og mandag.

Vineksperten Geir K. Gjerdrum vil ha champagne-drikking som pensum på NHH, fordi norske ledere vet for lite om vin- og matkultur, melder BA. I forrige uke holdt Gjerdrum kurs om champagne for NHH-studentene. Han er kjent fra vinspalten i Dagens Næringsliv. – Norge taper arbeidsplasser fordi samfunnstoppene vet så lite om vinkultur og champagne, mener Gjerdrum. Han hevder også at mat og drikke er en del av europeisk kultur, mens det her i Norge blir sett på som rent snobberi.

Å være god Bertholt Brechts «Det gode menneske fra Sezuan» fra 1942 ble skrevet som en kritikk av kapitalismen.

Stykket illustrerer hvordan kapitalismen kan få gode mennesker til å handle mot sine nestekjærlige instinkter.

I «Det gode menneske fra Sezuan» kommer tre guder til jorden i søken etter et godt menneske.

Gatepiken Shen Te (Marte Solbakken) oppfyller gudenes kriterier for et godt menneske: Hun tilbyr dem nattely, og som takk for hjelpen gir de henne tusen sølvdollar, nok til å kjøpe en tobakksbutikk. Hun forelsker seg i en flyger uten fly, men godheten hennes gjør at hun blir utnyttet, både av han og av menneskene rundt henne.

Problemene blir etter hvert flere enn den gode Shen Te kan takle. For å overleve ser hun seg nødt til å bli en annen i tillegg til seg selv; sin egen fetter Shui Ta. Han er det motsatte av Shen Te; kapitalistisk og effektiv.

Møtet mellom flygeren og Shen Te under et tre i parken er et av de vakreste øyeblikkene i stykket.

Kjemien mellom dem, de røde papirlyktene, dialogen og musikken, understreker forelskelsen som oppstår.

Hun redder ham, men han redder også henne.

Flygeren Yang Sun (Morten O. Schulstad) gjør en troverdig opptreden. Han er en flyger uten fly, en postbærer uten post, og hvem er han da? Shen Te møter ham når han er i ferd med å ta livet av seg. Han gir seg ut for å være god, men etter hvert øyner han sjansen til å bruke pengene hennes til å få tilbake jobben. Shen Te vil gladelig gi ham pengene han trenger, for som hun sier: «De motløse må få fly, de trenger å heve seg over all elendigheten».

Men ikke alt fungerer like godt. Brecht mente at skuespillerne ikke skulle leve seg for mye inn i rollene sine. Publikum skulle ikke dras inn i en følelsesmessig illusjon, men oppildnes til diskusjon og handling. De færreste av oss tenker på dette når vi ser et av stykkene hans. Derfor oppleves «Det gode menneske fra Sezuan» som en statisk forestilling der Shen Te er den eneste av karakterene som har særlig dybde. Dessuten skriker noen av skuespillerne så høyt enkelte ganger at man får vanskeligheter med å høre hva de sier.

Effektfullt, ja. Og man skjønner at de er sinte. Men er det nødvendig å skrike så høyt? Lydeffekter og en skjærende stemme gjør sitt til at også en av gudene blir litt ubehagelig å høre på. Men lydeffektene og musikken er også det som løfter store deler av stykket. Dette er spesielt tydelig under scenen i parken.

Marte Solbakken briljerer i rollene som Shen Te og Shui Ta, spesielt i sluttscenen. Dette til tross for at hun med bart og hatt ikke alltid er like troverdig som mann. Hun går gjennom livet med en mildhet og en kroppslig ro som gjør at vi ikke bare skjønner at hun er god, vi ser godheten utenpå. Hun makter å få oss til å tro på de motstridende følelsene i henne.

Anmeldelsen er skrevet på bakgrunn av generalprøven.

S Tekst: CAMILLA KROGLI HANSEN/camillakanel@hotmail.com

ANMELDELSE Bertolt Brechts «Det gode menneske fra Sezuan» Immaturus

STORELOSJEN på KVARTERET, 1-9. APRIL 12

USKYLDEN OG HORA. Kim (Birte Lillevik Fæø, t.v.) blir introdusert for de prostituertes verden av Gigi (Hanne Kristin Dirdal).

Miss Landås Nettingstrømper. Hotpants. To små barn som må forklares at mamma ikke egentlig skyter den slemme mannen. Et ellevemanns orkester, inkludert fire av medlemmene i Tennis. Det er klart for première på Lærerhøgskolen.

Lærerstudentene har fått tak i det meste til oppsetningen av «Musikalske høydepunkter fra Miss Saigon», bortsett fra det mytiske helikopteret.

– Vi søkte jo selvfølgelig om penger til det, spøker Fridtjof Andersson, som spiller en særdeles usedelig mann i musikalen. Han deler rollen med Knut Vegard Reisæter som for øyeblikket spankulerer rundt på scenen iført

hvit dress og pornosmultring.

Studvest møter Fridtjof og Hanne Kristin Dirdal, som spiller horen Gigi, i et stille øyeblikk under søndagens øving før pressevisningen dagen etter.

HORER OG INNLEIDE GUTTER Hanne Kristin mener det var nokså tilfeldig at valget falt på Miss Saigon.

– Vi hadde lyst til å gjøre noe stort, som suksessen musikklinjen hadde med «Ein Ny Dag» (Les Miserables) for tre år siden, kan hun fortelle.

Historien handler om den ferske prostituerte Kim, som forelsker seg i den amerikanske marinesoldaten Chris. Søt musikk oppstår selvfølgelig, og Kim får et barn. Problemet kommer når Chris reiser hjem og gifter seg, for så å komme tilbake til Vietnam.

– På grunn av rettigheter og copyright kan vi ikke sette opp hele stykket, sier Fridtjof.

– Det var vanskelig å velge bort materiale, men vi måtte jo gå etter både sangene publikum husker, og de som forteller historien.

Flere av versene måtte vi også kutte i.

At mye av handlingen i musikalen er lagt til et horehus passet godt for lærerstudente-

FREDSPRISVINNERE I FARE

STUDENTERSAMFUNN MOT KRIG

Vinnerne av Studentenes fredspris står i fare for å bli fengslet når de kommer hjem til Zimbabwe. I verste fall blir de bortført og torturert, melder Under Dusken. Situasjonen i Zimbabwe er for tiden anspent, under en generalstreik ble nylig tre personer drept.

Massedemonstrasjoner ventes i landet. Fredsprisvinnerne Nkululeko Sibanda og Itai Zimunya er de mest markante lederne i organisasjonen ZINASU, som er blant de mest innbitte motstanderne av Mugabe.

Det Norske Studentersamfund (DNS) vedtok i forrige uke en resolusjon mot krig i Irak, men møter skepsis fra medlemmer, skriver Universitas. DNS vedtok med 28 mot 15 stemmer å ta stilling til krigen. Håvard B. Øvregård misliker vedtaket. – Studentersamfundet er eksperter på studentaktiviteter, ikke på internasjonal politikk. Dets funksjon må være å arrangere debatter, ikke å forfatte politiske resolusjoner, sier han. Leder i DNS, Johannes Elgvin, er uenig. Han lover dessuten å følge opp vedtaket.

– Nå er det åpnet for at Studentersamfundet kan bruke sin tyngde i den offentlige debatten, mener han.

STUDVEST KULTURREDAKTØR Styret for Studvest lyser for perioden 01.08.02 til 01.06.03 ut stillinga som kulturredaktør.

Studvest er delt opp i ein nyhende-, ein kultur- og ein fotoredaksjon. Kulturredaktøren har ansvaret for kulturstoffet i avisa, og redigerer sjølv kultursidene. Alle redaktørane må rekne med vanlig journalistisk arbeid, men står elles fritt til å organisere arbeidet sitt sjølv.

Røynsle frå media og/eller organisasjonsarbeid er ein føresetnad. Søkjaren bør òg kjenne til kva som hender på kulturområdet både på og utanfor Universitetet. Søkjarane må formulere eit handlingsprogram for tilsetjingsperioden, og bør kunne uttrykkje seg skriftleg på begge målformer.

Kulturredaktøren blir tilsett i 100 prosent stilling og blir kompensert med 117.000 kro-

ner i året. Stillinga er på åremål.

Studvest er ei avis av og for studentane i Bergen. Velferdstinget er utgjevar, men redaksjonen har det redaksjonelle ansvaret.

Studvest er landets eldste studentavis og kjem ut kvar veke med eit opplag på 7000.

Søknader med dokumentasjon for røynsle/arbeidsprøver skal sendast til:

Studvest, v/styret Parkveien 1 5007 Bergen For spørsmål: Ring styreleiar Rolf Eldevik tlf.: 95202098 eller ansvarleg redaktør, Grunde Grimstad, tlf.: 91380381

Søknadsfrist: 23. april

STUDVEST FOTOREDAKTØR Styret for Studvest lyser for perioden 01.08.02 til 01.06.03 ut stillinga som fotoredaktør.

Fotoredaktøren har som leiar av fotoavdelinga det øvste ansvaret for fotografiet sin plass og bruk i Studvest. Personen skal fungere som fagleg myndigheit og vere ein inspirator for dei andre fotografane.

Fotoredaktøren har både administrative og fotografiske oppgåver. Søkjarar bør ha klare meiningar om fotografiet si stilling i pressa generelt, og i Studvest spesielt. Søkjarar skal leggje ved eit program som viser søkjaren sine intensjonar og mål for stillinga og avisa.

Fotoredaktøren blir tilsett i 100 prosent stilling, og blir kompensert med 117.000 kroner i året. Stillinga er på åremål.

Bergen. Velferdstinget er utgjevar, men redaksjonen har det redaksjonelle ansvaret.

Studvest er landets eldste studentavis og kjem ut kvar veke med eit opplag på 7000.

Søknader med dokumentasjon for røynsle/arbeidsprøver skal sendast til:

Studvest, v/styret Parkveien 1 5007 Bergen For spørsmål: Ring styreleiar Rolf Eldevik tlf.: 95202098 eller ansvarleg redaktør, Grunde Grimstad, tlf.: 91380381

Søknadsfrist: 23. april

Studvest er ei avis av og for studentane i

ne, som har en stor overvekt av jenter i klassene.

– Det var problemer med å få tak i gutter.

Vi hadde seks stykker i tredje klassen, og fire av dem var allerede i orkesteret, ler Hanne Kristin.

– Så vi lånte noen fra andre klasser og rundt om på skolen.

og lille Hans Gløckner Gill, som spiller sønnen til Kim, blir fortalt hvordan han skal oppføre seg på scenen.

– Vi er selvfølgelig kjempespente før premièren, melder Fridtjof.

– Men vi har solgt godt med billetter. Og dette er jo en unik sjanse for foreldre til å se hvordan barnas fremtidige lærere ser ut i undertøyet.

PREMIÈRENERVER Orkesteret er også en salig blanding av innleid hjelp, frivillige og studenter. Når vi titter innom sitter åtte personer og spiller alt fra trombone til piano og vibrafon. Tubaspilleren derimot, er et helt annet sted.

– Han sitter sikkert på internett, kommer det surmulende fra noen bak i rommet.

Tilbake i aulaen har gemyttene roet seg.

Sexy undertøy er byttet ut med joggedresser,

S

Tekst: WALTER WEHUS/wehus@hotmail.com Foto: ERIK REITAN/bilbane@hotmail.com

Musikalske høydepunkter fra Miss Saigon Torsdag 3/4 kl. 19:00 Fredag 4/4 kl. 19:00 Lørdag 5/4 kl. 15: 00 og 20:00 Søndag 6/4 kl. 15:00 og 20:00

Annonsere i Studvest?

Vi leses av over

10 000

studenter hver uke.

Ring 55 56 38 30 eller se våre nettsider for mer informasjon: www.studvest.uib.no/annonser Rabatter for studentorganisasjoner.

AULAEN PÅ LÆRERHØGSKOLEN 13

K

KULTUR 2. april 2003

FRISKT PUST

ENERGISK PÅ KVARTERET

Fredag spiller Doktor Kosmos på Hulen. I fjor var bandet et friskt pust i en ellers konservativ musikkverden da de kom ut med platen Reportage. Med den og Petre-hiten «Jag låg med henne i Tsjeckoslovakien» smøg de seg inn i nordmenns bevissthet.

Bandet spiller, ifølge Hulens nettsider, pop med særdeles gode tekster. Doktor Kosmos har imidlertid ikke bare denne utgivelsen bak seg, men kan skilte med en rekke plater som holder samme høye nivå.

Fredag spiller Beezewax på Kvarteret. ASF karakteriserer musikken som «svensk» indie-powerpop. Det er først og fremst hos våre naboer i øst at det har vært stor grobunn for lett energisk og fengende powerpop, men dette bandet fra Moss beviser at det går an å få det til i Norge også. Beezewax kombinerer det lett sørgmodige med det energiske og bombastiske. Bandet har tre album på samvittigheten, A Dozen Summits, South of Boredom og Oh Tahoe fra i fjor.

UKAS ILDSJEL

Møt ildsjelene bak det brede kulturtilbudet til studentene i Bergen.

Synneva Byrkjeland Grytås (24) er nyvalgt leder for Studinekoret Sirenene. Ellers supplerer hun sin utdanning som allmennlærer i musikk med et år drama på Lærerhøgskolen.

Meritter som frivilig: – Sirenene har hatt en veldig bra framgang de siste åra. Forrige helg var vi påmeldt i Aklassen (den beste klassen) i fylkeskvalifisering til NM for kor. Det ble suksess, og 4. oktober synger vi i NM i Grieghallen.

Bakgrunn som frivillig: – Egentlig må man på intervju og syngeprøve, men du kan vel si at jeg ‹‹sneik meg inn bakveien››. Jeg hadde sunget en del før, og hadde noen venninner som sang i Sirenene.

De lurte på om jeg var interessert, dermed ble jeg med midt i semesteret høsten 2000.

Dette er Studinekoret Sirenene: – Sirenene er et ganske ungt kor, som har holdt det gående siden 1997. Vi er 32 studiner, i all hovedsak fra Universitetet og Høgskolen som øver hver mandag. Vi har faste julekonserter og sommmerkonserter, og tar oppdrag når folk tar kontakt. Ellers er det treff med studentkor fra hele landet i sammenheng med Uken, Uka og diverse dager i Kristiansand, Ås og Trondheim for eksempel.

Aktuelt akkurat nå: – Vi er veldig fornøyde med at vi skal synge i NM, men det er jo ikke før i oktober. Før den tid er det 17. mai-synging som står på programmet. Ellers blir det sommerkonsert på Kvarteret i slutten av mai.

Visjoner og ambisjoner: – Ja, ja det har jeg. Sammen med Arme

Riddere jobber vi for å få egne kontor- og korlokaler. Det er generelt mangel på lokaler rundt omkring, men Universitetet er forsåvidt veldig behjelpelige, så det vil nok ordne seg til slutt. Ellers vil vi jo gjerne gjøre oss mer synlige både for publikum og bedrifter.

Mengde frivillig arbeid i uka: – Det varierer veldig, jeg vet ikke helt. Min jobb er jo hovedsaklig å delegere, og da blir det iallfall høye telefonregninger.

Mengde studier i uka: – Skulle man gjøre alt selv, tror jeg man ville gått under. Jeg er veldig opptatt av at hele koret skal være med å ta ansvar, og det gjør de. Dermed går det helt greit å kombinere kor og studier. Jeg studerer hele uka, men har måttet innskrenke andre fritidssysler litt etter at jeg ble leder.

Beste minne fra organisasjonslivet: – Det er mange gode minner, men den første korturen til Kristiansand var utrolig bra. Det var alt fra Pub-karaoke til gallafest og korkonserter, et skikkelig bra opplegg.

Verste minne fra organisasjonslivet: – Jeg må si at det er lite negative opplevelser i korlivet. Men å delta i NM-kvalifiseringen var en slags skrekkblandet fryd.

Konkurransesituasjonen var noe nytt for koret, og jeg var iallfall ganske skjelven i knea.

Noen ord til studentene i Bergen: - Fy Bush! er min personlige melding. Men Sirenene er offisiellt nøytrale, så på vegne av koret kan jeg oppfordre folk til å komme på sommerkonsert, og sjekk ut mer om oss på de nye, fine hjemmesidene våre: www.uib.no/sirenene

S

Tekst: BENTE VATN / bentemail@enter.vg Foto: ERIK REITAN / bilbane@homail.com

Festival på hjul Ein stuar alt frå strupesongarar til elektronica-artistar inn i same bussen og rullar av garde. Real Ones inviterer for tredje gong musikarvenner til den omreisande Side Sounds festivalen.

Torsdag kjem bussen til Bergen. På haldeplass Kvarteret stig mellom anna den akustiske kvartetten Absynthe Minded Quartet frå Belgia av, saman med canadiske Tippy Agogo, norske DJ Rotekopf, House of Hiss og Sgt. Petter – denne gongen utan bataljonen sin – plateklare Stockhaus, Marianne Creegan frå Sotra med 14

The Sensible Twins i kompet, og sist men ikkje minst Real Ones sjølv.

SPRENGJER GRENSENE – Ideen er å presentere enormt flinke musikarar som kanskje ikkje hadde kome til Bergen på anna vis enn gjennom denne festivalen, seier Ivar Chelsom Vogt i arrangørbandet, og viser mellom anna til strupesongaren dei hadde med seg på førre festival. I år står Tippy Agogo for det mest originale.

– Det er uråd å skildre den musikken.

Ingen andre gjer noko slikt. Det er eit slags organisk utrykk i eit elektronicalandskap...

Real Ones møter stadig musikarar når dei

er ute og reiser, som gjer stort inntrykk. Side Sounds festivalen har røtene sine i eit ønske om å dele dei musikalske opplevingane med fleire.

– Type musikk har ikkje noko å seie. Det viktige er at dei har eit særeige uttrykk og at dei er gode live-band. Musikarar som tek del i Side Sounds festivalen utfordrar gjerne sjangeren sin og går eigne, originale vegar.

SOSIAL BUSSTUR I år gjestar bussen berre Oslo og Bergen mot fleire stopp tidlegare, men elles vil arrangementet halde fram i same tradisjon som dei to førre.

FESTIVAL Side Sounds

Torsdag 3. april, kl 21, Teglverket på Kvarteret

– Vi lovar mykje god og spennande musikk, seier Vogt, som ikkje legg skjul på at arrangørbandet sjølve ser fram til ein sosial festival i buss.

S Tekst: MARIA PARR / maria.parr@student.uib.no

Y YTRINGAR

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 i Soft Science

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 Metal Daze 19.00 Aggresso!

H HUMOR

FREDAG TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 Feita FM 18.00 Akademia 19.00 Electrolux 00.00 NATTSENDING

2. april 2003

LESARBREV

i IMPORT

KULTUR

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Dødtid 14.00 Brunsj 15.30 Debatt fra Studentersamfunnet

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00.

Stryk til laud Den 26. marts bragte Studvest en artikel om «Stryk til laud», hvor der blandt andet nævnes en student ved historie. Når man læser artiklen kan man få det indtryk, at karaktergivningen er helt tilfældig.

Dette er imidlertid ikke tilfældet.

Jeg kan naturligvis ikke her komme ind på det konkrete sensur af nævnte student, men skal kort gøre rede for, hvorledes et sådant resultat kan forekomme med dagens karaktersystem.

Faget det drejer sig om, har en eksamen, som består af to dele, hvor

den ene del tæller 75 prosent, og den anden 25 prosent. For at bestå eksamen, kræves der ståkarakter i begge dele. Den første del er langt den største, og her får studenten karakter på det arbejde, som sker hen i løbet af semesteret, i form af skrivning af mindre semesteropgaver. For at sikre, at studenterne også læser øvrige dele af pensum, som ikke berøres heraf, afsluttes semesteret med en almindelig skoleeksamen. Dette gøres for at sikre den faglige kvalitet i uddannelsen.

Høstsemesteret var det første se-

mester med denne eksamensordning, og mange studenter fejlprioriterede deres tid og satte sig ikke grundigt nok inde i hele pensum. Det førte til, at mange studenter fik meget bedre karakter på delen med semesteropgaver end den mindre del med skoleeksamen. En del fik endog stryk på det sidste, og ifølge eksamensordningen, som studenterne er kendt med, betyder det så samlet stryk, uanset kvaliteten på semesteropgaverne.

Det at semesteropgaver og skoleeksamen tæller så forskelligt, kan

få store udslag i de få tilfælde, hvor en kandidat efter en klage får justeret karakteren på skoleeksamen fra stryk til ståkarakter. Lad os tage et helt tænkt eksempel. En kandidat har fået 2.0 på semesteropgaverne, som altså tæller 75 prosent. Efter en klagesag bliver karakteren på skoleeksamen, som tæller 25 prosent, ændret fra stryg til 4,0, som er den laveste ståkarakter. Den samlet karakter bliver så 2.5.

På intet tidspunkt er der således tale om nogen vilkårlig karaktergivning, hvor en kandidat til en kon-

kret enkelteksamen, flyttes fra stryk til laud. Man kan synes at hele karaktersystemet i sådanne tilfælde, hvor en kandidat står på vippen til at bestå en af de nødvendige dele, giver alt for store udsving, og Institutt for historie er da også ved at gennemgå hele sin eksamensordning på det nye bachelor-niveau.

JØRGEN CHRISTIAN MEYER, PROFESSOR, FORMAND FOR UNDERVISNINGSKOMITEEN VED HISTORISK INSTITUTT.

Norge tjener penger på krigen Norske selskaper og staten tjener grovt på krigen som nå utspiller seg i Irak. Siden 11. september 2001 har eksporten av våpen og ammunisjon til USA blitt firedoblet, og i fjor da krigsforberdelsene startet for alvor, var økningen dramatisk. I kroner ligger salget nå på 304 millioner kroner. Salget til den andre krigshisseren, Storbritannia har også steget.

Bare de to første to månedene i år, har den britiske regjeringen kjøpt like mye norsk våpen og ammunisjon som gjennom hele fjoråret sam-

let. Dette er neppe tilfeldig!

I tillegg er det statlige Petroliumsfondet, bedre kjent som oljefondet, plassert i flere store amerikanske produsenter av militært utstyr, også firma som utvikler masseødeleggelsesvåpen. Dette er en skam og må opphøre umiddelbart!

Bondevik sier så fint at Norge ikke støtter krigen, men hyklerisk nok har regjeringen ingen ting i mot at vi profitterer på lidelsene. Vi burde gjort som Sverige; stanse finansieringen og oppbackingen av USAs

krigsmaskin. At vi er med i NATO, holder ikke som unnskyldning.

Angepet på Irak er folkerettstridig, og vi bryter FN-pakten ved å opprettholde denne virksomheten.

Norge har også sendt ubåten KNM Utvær til Middelhavet for å sikre militær transport til Midtøsten.

Ubåten samler også inn etteretningsmateriell for invasjonsstyrkene.

Norge sendte soldater til Afghanistan fem uker før planlagt for å kunne avlaste amerikansk personell, som skulle andre steder.

Bergensrederiet Nomadic Shipping skal overta et annet shippingselskap (Actinor), som tjener penger på å frakte britisk krigsmateriell til Gulfen. Forkastelig dette også. Men i det kapitalistiske systemet kommer et fåtalls rikinger sine velmaktsdager framfor hensynet til mennesker flest.

Nå er det Iraks befolkning som er offer for kapitalismens herjinger.

Ikke nok med det. Torsdag 3. april kommer et spansk fartøy (den spanske regjeringen var med å starte kri-

serer dermed europeisk-amerikanske relasjoner og undergraver autoriteten til FN og NATO, trolig de to viktigste sikkerhetspolitiske institusjoner. Dette er å leke med ild i et kruttmagasin.

Når Løkke videre skriver at fredsbevegelsens store problem er at de ikke tilbyr noe alternativ til krig for å få fjernet Saddam Hussein misforstår han problemet. Det er ikke nødvendig å foreslå et alternativ for å være mot krig. Et enkelt overslag er nok: Hva vil påføre det irakiske folket mest lidelse? En krig eller å la Hussein sitte? La oss se på det første alternativet.

I den første Gulf-krigen døde det cirka 135.300 mennesker, hvorav 35.000 var irakiske sivile, 100.000 var irakiske soldater, og de tre hundre var allierte tropper.

Utover dette døde ca 200.000 rammet av sykdom på grunn av ødelagte vann- og kloakkanlegg i ettertid. Dette er uten å regne med

sanksjonene mot Irak i etterkant av krigen. Det finnes ingen grunn til å tro at denne krigen vil være mindre kostbar i menneskeliv. Tvert imot, den vil sannsynligvis bli betraktelig verre. En FN-rapport regner med at det i etterkant av denne krigen vil være tre millioner sultende, hvorav 4/5 vil være barn, cirka tre millioner flyktninger og «internally displaced peoples» og opp imot 400.000 døde pga. helseproblemer i etterkant. Hvordan kan en humanitær katastrofe av disse dimensjoner være bedre enn regimet til Saddam Hussein og ikke, ja nettopp, et svik mot Iraks sivilbefolkning?

Det er med andre ord i bunn og grunn ikke nødvendig å foreslå et alternativ til et forslag som er så sinnsykt som dette. Bevisbyrden ligger hos aggressoren i denne konflikten. Jeg vil allikevel foreslå f. eks. at våpeninspektørene får lov til å gjøre jobben sin ferdig. Inspeksjoner etter den første gulfkrigen

THORLEIF BERTHELSEN, AKSJON MOT KRIGSPROFITT

Delta i gruppelederundersøkelsen!

Kanonbåtdiplomati I Studvest den 26. mars skriver Eirik Løkke at fredsbevegelsens arbeid mot krigen i Irak er et «svik overfor den irakiske sivilbefolkningen». Og at «dette har mye mer med anti-amerikanisme enn et ønske om å hjelpe den irakiske sivilbefolkningen.» Som fredsaktivist må jeg innrømme at dette provoserer meg. Derfor er det godt at Løkkes argumenter ikke holder vann.

Han skriver at USA ikke handler mot folkeretten når de angriper Irak. Dette er tull. USA har ikke støtte i Sikkerhetsrådet til FN. De har ikke blitt angrepet av Irak. De er ikke umiddelbart truet av Irak og kan derfor heller ikke bruke preemption som argument. USA bryter derved artikkel to i FN-pakten, den mest grunnleggende internasjonale folkerettslige lov. USA bryter ikke alene folkeretten, de bryter den fullstendig åpenlyst, til tross for internasjonale protester, og destabili-

gen) til Vågen i Bergen for å delta på «Marinens dag». Dette er det samme som å legitimere og bagatellisere krigsmaktene. Vi vil ikke at marinen glamorifiseres når den i dag viser hva dens oppgave virkelig er; drepe folk. 3. april blir det demonstrasjon mot krigsprofittørene kl.17 på Torgallmenningen.

ødela flere våpen enn hele den krigen sammenlagt. Videre: Et diplomatisk press gjennom FN; en løfting av sanksjonene som dreper sivile og holder Hussein ved makten fordi de gjør hans regjering ansvarlig for distribusjon av mat?

Disse metoder virker langt mer produktive enn å starte ragnarok i Midt-Østen, destabilisere internasjonale relasjoner, potensielt sette den arabiske verden i brann og gi al-Qaeda sin neste generasjon med martyrer på et sølvfat. Når kommer USA til å lære at det er nettopp denne hang til kanonbåtdiplomati som skapte deres nåværende sikkerhetspolitiske problemer?

MARTIN GRÜNER LARSEN, LITTERATURSTUDENT

Til alle gruppeledere/ undervisningsassistenter ved UiB: Dere har nettopp fått eller vil snart få en mail med oppfordring om å delta i en nettbasert spørreundersøkelse.

Denne undersøkelsen er laget av et utvalg ved UiB som jobber med hvordan gruppelederopplegget bør være fremover: Mer og/ eller bedre opplæring? Mer lønn? Bedre dokumentasjon av arbeidet? Ny tittel?

Studiepoeng for deler av arbeidet?

I diskusjonen av disse og lignende spørsmål er det viktig for oss å få en oversikt over hva dagens gruppeledere tenker om gruppelederjobben. Vi håper derfor at så mange som mulig av dere deltar i undersøkelsen, så vi får et mest mulig dekkende bilde av gruppelederes oppfatning.

ANN-KRISTIN MOLDE, STUDENTREPRESENTANTENE I GRUPPELEDERUTVALGET VED UIB 17

STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

UKAS ALBUM

STUDENTRADIOEN

Aphex Twin- «26 Mixes for Cash»

UKAS LÅT

(White Jazz/MNW) I år opplever vi to etterlengtede liksom-comeback i norsk rock. Det ene er iscenesatt av utspekulerte og sminkede brandingeksperter med ublu dollarhunger, mens det andre kan virke mindre kalkulert og mer kritisk. Myten vil nemlig ha det til at The Ricochets er blakke fanter som er nødt til å turnere for å skrape sammen penger til kneippbrød og kaffepulver. Likevel ser det ut som om guttene fortsatt kan påkoste seg et bordellbesøk, der de tasser rundt med beksvarte øyehuler, pløsete bakrusansikt og mørke fløyelsdresser tilgriset i brunt brennevin. Musikalsk byr de for tiden på landets mest troverdige nevrose-rock. Ja, selv platecoveret lukter formelig av ublandet børst og desillusjonerte one-night-stands.

(Warp/VME) Revefjeset Richard D. James er svært ærlig om intensjonen ved denne samlingen av gamle remixer; nemlig klirrende mynt i sin portemoné. Men disse 26 miksene av alt fra Nine Inch Nails, Mr. Bowie og mer obskure Rephlex-unger, gir uansett et fint bilde på Aphex Twins spennvidde, freidige eksperimentering og evne til å konstruere (og dekonstruere, for den saks skyld) techno egnet både for svett sofa og dyrisk dansegulv. Dessuten er det svært fint å oppdage at man ikke trenger å være Idol-Espen for å få folk til å skrike som småjenter på kommando. Tvert imot holder det at en dvergete DJ med rød hestehale og IT-Dockers vinker blygt bak en laptop på USF.

KRONIKK

PRESENTERER:

The Ricochets- «Come Around Over»

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Marte Bjerke på telefon 55 54 52 21.

Kronikkar blir honorert med kr. 500.

Handel med utdanning vokser kraftig på verdensbasis. Den nye WTO avtalen for handel med tjenester, GATS (General Agreement on Trade in Services), forsøker blant annet å regulere denne handelen slik at den blir mer forutsigbar. For høyere utdanning er GATS en delt fornøyelse, skriver Ragnhild Hutschison, nestleder og internasjonalt ansvarlig i Norsk Studentunion (NSU).

Gats, en delt fornøyelse?

I GATS er det spesielt betingelsen «National Treatment» som er kontroversiell. Denne sier at utenlandske og nasjonale private aktører skal behandles likt. Det betyr ikke at utenlandske private utdanningsinstitusjoner automatisk får statsstøtte på lik linje med BI. De har mulighet til det dersom de oppfyller de samme kvalitetskravene som settes til tilsvarende norske institusjoner. De er likevel prisgitt politikernes avgjørelser i statsbudsjettet. Så lenge utlendingene blir diskriminert på samme måte som norske institusjoner i denne behandlingen, er det «greit» for GATS. Et annet spørsmål er om utenlandske private aktører må behandles likt med statlige. Mange frykter dette, mens de som har forhandlet frem GATS ikke gjør det. For å minske usikkerheten mener derfor NSU at det er nødvendig at det i GATS-avtalen blir klarere definert hva som er statens oppgaver innen utdanning, og dermed ikke omfattes av GATS, og

hva som ikke er statens oppgaver. og forsvarsløst land i fare for å bli gitt utenlandske tilbydere. Mange GATS er underlagt statenes suverenioverkjørt av store internasjonale høyland mangler også ryddige regelverk tetsprinsipp, og det er opp til statene ere utdanningskonsern. Ikke minst som kan skille seriøse aktører med selv å bestemme hva GATS skal omhar det vært mulig for utenlandske god kvalitet fra de som tilbyr vrøvl. fatte. Det er derfor viktig at statene høyere utdanningsinstitusjoner å etaFor øvrig er dette siste poenget noe har klare rammer for hva som er det blere seg her de siste ti årene, men ikke bare U-land sliter med, også flere offentliges oppgaver og sektorer og med sine 4,5 millioner mennesker og europeiske land har uklare regelverk. hva som kan og skal være åpne for høye kostnadsnivå er Norge et lite atMen hva kan gjøres? Nøkkelen private aktører. ligger i at NSU anser ikke skrekk- «Men hva kan gjøres? Nøkkelen ligger i at kvalitetssikring av kvalitetssikhøyere utdanning blir knyttet til GATS. Det er mulig ved at scenarioene der Norge ring av høyere blir «invadert» av uten- statene setter som betingelse at utenlandske aktører oppfyl- utdanning blir ler for eksempel internasjonale kvalitetssikringsavtaler som knyttet til landske høyere utdanningsinstitusjoner som Lisboa-traktaten eller UNESCOs kriterier.»

GATS. Det er reelle. Vi har relativt klamulig ved at re regler og forskrifter som setter statene setter som betingelse at utenrammer for private og statlige høyere traktivt marked. landske aktører oppfyller for eksemutdanningsaktører. I tillegg skal det GATS kan derimot skape problem pel internasjonale kvalitetssikringsavnye lovutvalget blant annet se på for en del U-land slik som Indonesia, taler som Lisboa-traktaten eller høyere utdanningslover i et GATSVietnam eller land i Øst-Europa. Etter UNESCOs kriterier. Det er også viktig perspektiv slik at vi er godt forberedt. flere tiår med utviklingspolitikk fokuat forhandlingene er mer gjennomNorge har også lang erfaring med å sert på skolegang, er det i dag store siktige. Aktørene i utdanningssektomanøvrere i det internasjonale marungdomskull som etterspør høyere ren må tas med på råd fordi vi ser kedet og vi har sterke allierte med fel- utdanning i Asia. Dessverre har få av best konsekvensene for vår egen sekles interesser slik at vi sjelden må disse landene råd til å bygge statlige tor. I mange land er det handelsdeslåss alene. Vi er derfor ikke noe lite universitet og de er derfor ofte prispartementet som står for forhandling-

KULTURVEKE

RADIOCAFÉ

DOKTOR KOSMOS

Speilsalen på Kvarteret, fredag kl. 17 - 20.

Arr.: Studentradioen

Hulen, fredag kl. 23.30.

KICK OFF PARTY MØTER/DIVERSE

Fincken og Kick, lørdag kl. 21.

Arr.: Bergen Gay Pride og LHH-Bergen

SPILLKVELD BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING Teglverket på Kvarteret, onsdag kl. 19.15.

Arr.: Studentersamfunnet kultur

Kvarteret på søndag kl. 16 - 01.

Arr.: SSF

FOLKEKJØKKEN, VEGANSK MAT SAMMENHENGEN MELLOM GATS OG «KVALITETSREFORMEN»

Ungdomshuset 1880, søndag kl. 12 - 19.

Arr.: NOAH og BAF

Debatt og festivitas. Maos på Kvarteret, onsdag kl. 20.

Arr.: Attac Høyden og Rosso

IBSENS MENN- OG KVINNER Speilsalen på Kvarteret, tirsdag kl. 19.15 Arr.: Studentersamfunnet, upop

BIOLOGI SOM IDEOLOGI Store aud., Haukeland sykehus, onsdag kl. 19.

Arr.: Filosofisk poliklinikk

UTSTILLING, STUDENTER FRA KUNSTSKOLEN

FORTELLERKAFÉ, «DE FINE»

Stjernesalen og puben, Kvarteret Arr.: Gallerikomiteen

Willy Dahl og Johan Kroepelien leser og samtaler, Danckert Krohn, onsdag kl. 18.

Arr.: Norsk Forfattersentrum Vestlandet

HOVEDFAGSUTSTILLINGEN 2003

DET TAUSE BARNEVERNET

Vestlandske Kunstindustrimuseum Arr.: Kunsthøgskolen i Bergen

Storelosjen på Kvarteret, torsdag kl. 19.15.

Studentersamfunnet debatt

MUSIKK ASTRID OLSEN: BIFILE Kvarteret, fredag kl. 19.

Arr.: UgleZ

18

BEEZEWAX OG SUPERHEROES Teglverket på Kvarteret, fredag kl. 23.30.

Arr.: ASF

LOKALE HELTER Diverse band, Helhus på Kvarteret, lørdag kl. 21.

Arr.: Studentersamfunnet

MARIA SOLHEIM Teglverket på Kvarteret, søndag kl. 22.30.

Arr.: ASF

LUCILLY KING, CELIO DE CARVALHO, ASBJØRN SUNDAL, OSTERØY SPELOG DANSARLAG Michels, mandag kl. 21.

Arr.: Folkemusikklubben Columbi Egg

ene, ofte uten noe kontakt med sektoren. I Norge har situasjonen vært bedre. UFD har deltatt i den norske forhandlingsdelegasjonen, og andre aktører, som studentene og institusjonene, har blitt delvis informert og fått komme med innspill.

GATS er kommet for å bli og NSU har valgt å forholde seg pragmatisk til den. NSU mener at Norge må jobbe aktivt for å sikre kvaliteten på den utdanningen som blir tilbudt, ikke bare i Norge, men også støtte Ulandenes arbeid for dette.

Forhandlingene må bli mer gjennomsiktige og de berørte aktørene tas med på råd. NSU etterlyser også en klarere definisjon på hva som regnes som statlig ansvar innen høyere utdanning. Norge må arbeide for at GATS ikke bare blir styrt av økonomiske interesser, men også kvalitative og demokratiske. Det vil ikke bare sikre kvaliteten på internasjonal høyere utdanning, men også gavne de økonomiske interessene.

Ole Bull Teater, fredag kl. 19.30, lørdag kl. 18 og 20.30, søndag og mandag kl. 19.30.

FILM RØDT KORN Cinemateket, onsdag og søndag kl. 19.

THIS SPORTING LIFE Cinemateket, onsdag og søndag kl. 21.

FILMSKAPERE PÅ VEI Cinemateket, torsdag kl. 19.

WHITE SOUND Bergen Filmklubb, torsdag kl. 21.

ERASERHEAD Bergen Filmklubb, mandag kl. 21.

TEATER DET GODE MENNESKE FRA SEZUAN Storelosjen på Kvarteret, 2. - 8. april kl. 19.30.

Arr.: Immaturus

MUSIKALSKE HØYDEPUNKTER FRA MISS SAIGON

SIDE SOUNDS FESTIVALEN

Aulaen på Lærerhøgskolen, torsdag og fredag kl.

19, lørdag og søndag kl. 15 og 20.

Arr.: Musikk 3

Teglverket på Kvarteret, torsdag kl. 21.

Arr.: Real Ones og RF

BRÖMSSEN OG SKOOG

APROPOS

S

Apokalypse?

No! Denne beretningen handler om krig og fred og sånn. Den handler også om en korpulent Jon Blund med snusleppe og AG3.

Det kriges i Irak, det putrer i atomgrytene i Pyongyang og i Asia snakker man om den nye svartedauen. En småtjukk greker truer den norske folkehelsa med sine angrep på poteten, mens vi i det stille hvisker om kommende miljøkatastrofer, meteorer på kollisjonskurs og en rekke andre kreative dommedagsprofetier. Hvem kan vel sove godt i en slik verden?

Jeg kan. Hver natt ligger jeg lykkelig og trett med dyna under nesa, i trygg forvissning om at verken miltbrann-bakterien eller muslimske selvmordsbombere noen gang vil kunne nå meg. Lykken vil nemlig ha det slik at jeg har fått min egen skytsengel. En ung østlending kledd i blått med kraftig kroppsbygning og General under leppa - min venn, menige Martinsen, er ryggraden i det norske forsvar.

For når jeg, forhenværende sivilarbeider med lut holdning og innoverbryst, ligger og drunter i min varme seng på Nøstet, vet jeg at denne ranke klippen står fromt med begge hendene rundt sitt gevær i skråregnet på Haakonsvern. Når solen gløtter gjennom soveromsvinduet og vekkerklokken ringer, gnir jeg søvnen ut av øynene mens jeg priser meg lykkelig for at det fortsatt finnes unge menn som ofrer et år av sitt liv for min trygghets skyld.

For en ukes tid siden møtte jeg menig Martinsen på en av byens kafeer.

To måneders førstegangstjeneste skulle evalueres.

– Hvordan har du det? spurte jeg andektig.

– Ikke noe særlig, svarte han kort, og gliste lurt.

- Men kom igjen da. Hva har du lært? Fortell! fortsatte jeg.

– Okei da. Jeg har lært å prompe morsealfabetet, strålte han.

Jeg vet ikke helt om det var dette jeg ventet meg. Innerst inne forventet jeg nok barske skildringer av et liv med sure sokker, krigsmaling, vannblemmer og melkesyre. En hverdag med bønnestuing og push-ups, plaffere og pistuser. I stedet satt en fnisende soldat foran meg og forklarte hvordan kveldene på kahytten fløy av sted med morsealfabet og rompa i været.

Om menig Martinsen kanskje ikke deler forsvarssjef Frisvolds militære prioriteringer, er jeg overbevist om at han slår et slag for verdensfreden. I dagens turbulente tider er promp viktigere enn kuler. Sov godt!

Kryssord

Kryssord: Vassrett: 1: Ein Elvis 2: Reiskap til å hogga med 3: Kjærleik på engelsk 4: Crazy 5: Ein Presley

Loddrett: 1: Løysingsord Send løysing til: Leikestove v/Studvest Parkveien 1 5007 BERGEN

LØYSINGA I FØRRE VEKE.

Det kom inn utruleg mange dårlege forslag til løysingar på kryssordet i førre veke. Løysinga skulle vere KU. Dette var eit utruleg lett krysord, og skulle normalt vere løysbart for Dykk akademikarar. Vi i Leikestoveredaksjonen vil rette ein kritikk til alle lesarane, spesiellt til dei som sender inn tulleløysingar som ØL og ØL-HUND. Dette er for dårleg folkens.

På tur med Terje Terje står og skottar over gjerdet til den vidaregåande skulen når vi kjem forbi. Hendene heng rett ned og knugar rundt ein pose med snop.

– Forbaska inne-friminutt høyrer vi han mumlar svakt for seg sjølv.

Han virkar lettare til mote no, når amerikanarane møter motstand i Irak og får kritikk frå alle kantar.

– I det fjerne høyrer vi motordur som raskt vert høgare. I eit brøl passerer bilen til Martin Schanke og bråbremsar borte ved ungdomsskulen. Der opnar han døra til baksetet og jagar ut ein flokk sekstenårige jenter. Og gir så

gass igjen. I ei vanvittig fart sneiar han ei gamal dame som fell over ende i snøen med knekt lårhals. Den vesle hunden hennar ligg flat tilbake på asfalten.

Vi pakkar jakka tettare rundt oss og snur oss bort. Terje står i berre trøya og ler så han ristar i den iskalde vinden, lydlaust.

KVALITETSREFORM RAP

I førre Studvest etterlyste viserektor Leif K. Sydnes innspel om nye måtar å informera om Kvalitetsreforma på. D-Strict Rap Foundation let seg ikkje be to gonger.

Me gledar oss til hausten Det er store ting på gang Antal studietimar i veka

skal få eit kvantesprang og me skal få lov til å bruka tvang Kvalitetsreform!

Det er vår nye norm Kvalitetsreform!

Den tar Høyden med storm Du har slettes ikkje godt av friheiter og val Frå no av gjer du som me seier sjølv om du vert gal Du skal få oppgåver og stilar Me tåler ikkje kluss!

Og når du er ferdig vert du ikkje cand.mag men russ! (ok, eigentleg bachelor, men det rimte ikkje.

Det er uansett omtrent det same)

Vinner av tegneseriekonkurransen, Therese G. Eide

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206