Studvest 2003 08

STUDVEST ONSDAG 12. MARS 2003 - NR. 8 - ÅRGANG 58 - WWW.STUDVEST.NO

Noregs eldste studentavis VEKE 11

Er du forsikra?

Dyr erfaring: Tinga på hybelen din er ikkje nødvendigvis forsikra gjennom foreldra dine si innboforsikring. Det kjem an på kva for forsikringsselskap dei brukar.

Mista alt: – Eg trudde ikkje dette kunne skje meg, seier Insa Müller. Ho budde i kvartalet som brann ned til grunnen i Trondheim, men hadde ikkje forsikring.

SIDE 5

Underskrifter mot bachelor Våren 2003 er siste frist for å verte ferdig med cand.mag. Etter dette blir ein bachelor, sjølv om Kvalitetsreformen ikkje er innført.

– Studentane som blir bachelor med to grunnfag og eit mellomfag, vert ein slags «bachelor-light», sidan dei ikkje får nytte av fordelane med Kvalitetsreformen, seier Kristen Hagen, ein av inititativtakarane som står bak ein underskriftskampanje for å få overgangsordningar.

SIDE 4

Medisin flyttar – Nei, det er i grunnen håplaust. Jo meir eg fortel om musikken vår på telefon, desto verre høyrest det ut.

Hahaha. Kven vil gå å høyre på noko sånt da? Eg ville vore skeptisk sjølv eg. Trekkspelaren Gabriel Fliflet freistar å beskrive musikken sin og kor vanskeleg det er å få spelejobb hjå folk som aldri har høyrt han i levande live. Han er kanskje mest kjent frå bergensduoen Fliflet/Hamre, men virtuosen har ei rekkje andre prosjekt på gang, mellom anna Folkemusikklubben Columbi Egg i Bergen.

Flyttesjauen frå preklinisk institutt til det nye Bygg for Biologiske Basalfag (biletet) er i gong. Studentane ser fram til å få nye lokaler.

SIDE 6

Rock på russisk

MIDTEN

Spillgale Gabriel

Dei har vore innlagde på sinnsjukehus, sensurert og støtta av staten. Russiske rockarar har gjennomgått mykje. Yngvar Steinholt skriv doktoravhandling om temaet.

SIDE 7

2

SIDE 2 12. mars 2003

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Foto/Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) Fax: 55 32 84 05 PARKVEIEN 1 5007 BERGEN ANSVARLEG REDAKTØR: Grunde Grimstad

NYHENDEREDAKTØR: Roald Ramsdal KULTURREDAKTØR: Marte Bjerke FOTOREDAKTØR: Skjalg Ekeland NYHENDEJOURNALISTAR: Stine Helgesen Vidar Gudvangen Magnus Odéen

Sigrid Hagerup Melhuus Eirik Meling Ingrid Sælensminde Frode Martin Nordvik Øyvind Lefdal Eidsvik Iselin Åsedotter Strønen Ingvill Fjell Naterstad Thomas Nicolai Wergeland Ida Bergstrøm KULTURJOURNALISTAR: Raymond Tungesvik

Pål Hauff Hvattum Mia Gill Bjørn T. Bøe Trude Løtvedt Agnes Aaby Hirsch Camilla Krogli Hansen Maria Parr Ewoud van Veen Marie Palm Bente Vatn Ingebjørn Bleie Walter Wehus

FOTOGRAFAR: Lars M. Holand Trine Karin Flåte Anne Brun Mari Sundsbø Erik Reitan Tomas Alf Larsen Henrik O. Jenssen Sveinung Bokn Trond Sørås

GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Øystein Vidnes Åsta Ytre Ragnhild Thomsen

Fax: 55 32 97 99 annonse@studvest.uib.no

TEIKNAR: Christian S. Bergheim

FOTOSATS: Grafisk Forum

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30

TRYKK: Mediatrykk

VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

FRILUFT. Stefan Ivars, Birte Haugland og Øystein Ormåsen førebur ei triveleg natt mellom søppelkasser og gamle sneipar.

Hyttekø

– Kvifor i alle dagar ligg de her?

– Vi må leige hytta til SiB. – Åå. Vi trudde kanskje at det skulle vere Kiss-konsert eller noko.

Tekst: GRUNDE GRIMSTAD gazolineboy@yahoo.no Foto: ERIK REITAN bilbane@hotmail.com

Det er ein mørk og regnvåt kveld, og gradestokken nærmar seg null.

Utanfor sideinngangen til Studentsenteret ligg tre soveposar, og ut av kvar sovepose stikk det ein nase. Det er tydeleg at dei har slått seg til her for natta. Nasen lengst til høgre forklarer at dei ligg her fordi SiB byrjar

2

reserveringa av SiB-hytta på Kvamskogen i morgon.

Nokon innanfor opnar litt på glidelåsen, og nasene viser seg å tilhøyre Stefan, Birte og Øystein frå Friluftsgruppa i BSI. – Hyttereservering er vel normalt ikkje noko ein treng å ligge i kø for?

– Sei ikkje det, i fjor møtte Birte på Idrettsavdelinga klokka 07.45, og då hadde nokon allereie vore der og nigga hytta, akkurat den helga vi

skulle ha den, fortel dei.

Men i år skal dei vere safe. Difor har dei møtt mannsterke opp for å forsvare førsteplassen i køen når SiB-kontoret opnar i morgon.

Dersom det blir nokon kø i det heile, då. Akkurat det er vel kanskje litt tvilsamt.

Det er særs viktig at dei får reservert hytta akkurat denne helga, forklarer dei. Friluftsgruppa vert 15 år i år, og dei skal ha jubileumstur

til Kvamskogen då. Viss ikkje kan det bli tilløp til krise.

– Det står allereie i programmet, og vi har over 30 påmelde, så datoen er ganske spikra, seier Birte.

Det står ein frisk odør frå sneipekassa like ved.

– Det ser ut som det kan drive nedbør inn under taket her viss det blir litt vind.

– Vi har med oss Bamsemums og chips, så dette går nok bra.

— Ser litt tynn ut den soveposen din...

– Synes du det ja? Vel, det er ikkje akkurat Goosebay.

Vi ynskjer entusiastane ei god natt og ruslar heim. Ein kald pels av sludd har allereie byrja å legge seg på brusteinane.

KOMMENTAR

L

Fundament alisme

LEIAR

12. mars 2003

Dess fleire strutsar, dess meir sand GRUNDE GRIMSTAD ANSVARLEG REDAKTØR

Det var eigentleg to ting eg hadde lova meg sjølv aldri å gjere på leiarplass, fordi det er så gudsjammerleg kjedeleg og oppatt togge. Det eine var å hetse KrF, det andre var å bruke uttrykk av typen: «No må politikarane snart gjere noko...»

Det er med sorg å melde at eg her kjem til å bryte begge desse gode forsetta.

Sist veke blomstra debatten om sprøyterom for byens narkomane opp att, etter at Studvest gjorde sak på tilhøva på Studentsenteret.

Overdoser og avstengde toalettbåsar med blodsøl er kvardagen der.

Tanken bak offentlege sprøyterom er at dei narkomane skal sleppe å setje sine skudd i full offentlegheit, og utan å døy av overdose, fryse ihel eller vere ein trussel for sine omgjevnadar. Eit sprøyterom må sjølvsagt setjast i samband med andre tiltak, og vere eit samarbeid med politi og fengselsvesen. Det var akkurat det dei gjorde i Frankfurt rundt byrjinga av 90-talet. Då døydde det

like mange av overdoser der som det at problemet enno ein gong vert gjer i Oslo i dag, og politikarane bekosta under teppet, slik det har vorte stemte seg for at nok fekk vere nok. gjort når sprøyterom tidlegare har Effekta av tiltaka var at talet på vore oppe til diskusjon. Mellom desdødsfall gjekk mot marka som ein se er KrF si bystyregruppe, som kastein. tegorisk motset seg eit offentleg Her til lands hadde vi i fjor 338 sprøyterom. Grunngjevingane er at overdosedødsfall, og Noregs narkoti- det kan føre til sniklegalisering og kaproblem er i dag så stort at det ha ei uheldig signaleffekt. - Kan vi vekkjer oppsikt i utanlandsk media. be om å få vite kva signaleffekt detLikevel, Bystyret i Bergen har bete skulle vere? Trur dei kanskje at stemt seg for at sprøyterom skal vi ungdomen gjeng rundt og tenkjer: ikkje ha. Sjølv om vi gjerne skulle Den som berre hadde hatt eit sprøyunngå det terom, då skulle også, er det vi jammen «Våre medmenneske i Nygårds- prøvd denne vanskeleg å parken, har forlengst passert late vere å nytnarkotikaen som stadiet der ei signaleffekt frå te floskelen bystyret snakkar bystyret betyr noko som helst.» strutsementaliså varmt om. tet . Som kjent Hvis vi ikkje libestår denne i å stikke hovudet i kar det, kan vi jo berre slutte. myra, og tru at problemet er borte Hvis det er tilfelle har vi sørgelege når ein ikkje ser det lenger. nyhende til dykk: Våre medmennesKanskje vil nokon kritisere den take i Nygårdsparken, og andre aktubloide biletbruken på framsida av elle brukarar av eit sprøyterom, har førre utgåve av Studvest. Vårt forforlengst passert stadiet der ei sigsvar er at denne saka fortener all naleffekt frå bystyret betyr noko den publisiteten ho kan få. Det sit som helst. nemleg ei rekkje menneske rundt Dette er ikkje snakk om ei slags omkring i denne byen som helst ser skulefritidsordning for narkomane.

Her handlar det om å redde liv. Og det plar vanlegvis vere eit mål som er godt nok til å heilage dei fleste middel (med mindre det då gjeld annanrangs menneske).

Dei narkomane, som sjeldan er innom lobbyane rundt bystyresalen, er også menneske. Dei likar ikkje å la ein fireåring sjå dei stikke sprøyter i arma i full offentlegheit. Og å få hjartekompressjon medan ein ligg i andre folks urin og blodrestar på eit offentleg toalettgolv, bidreg heller ikkje til auka sjølvkjensle.

Men inntil vidare er det Universitetet som, ufrivillig, ubetalt og ukvalifisert, må ta på seg å drive sprøyterom for byen.

Heldigvis har Gud valt seg ut andre folk enn KrF si bystyregruppe som reiskap når han vil redde livet til narkotikamissbrukarane i byen. Den oppgåva har han gitt til dei ansette på Studentsenteret og tilfeldige forbipasserande, som ikkje kan late vere å bry seg om sine medmenneske.

Fundamentalisme er i vinden for tiden, og den mest suksessrike er markedsfundamentalismen. «There is no alternative», sa Margaret Thatcher.

Men i motsetning til hva hun og mange andre tror, er ikke kapitalisme en naturlov, men et økonomisk system, sprunget ut av en ideologi.

Det blir forkynt at den skal bringe frihet og velstand til alt folket. Åpenbart blir ikke denne friheten og velstanden smurt likt utover.

Trygve Hegnar satt på tv i forrige uke og sa det kan være gode grunner for å gi næringslivslederen flere millioner i bonus. Ellers forsvinner han til et konkurrerende selskap. Desuten trenger lederne incentiver for å gjøre en god jobb. I Dagbladet søndag ble det tørt kommentert at vi andre må greie oss med arbeidsmoral.

Det er som for en ateist å diskutere Guds eksistens med en prest: Tro kan ikke diskuteres, den stenger for alternative verdensoppfatninger.

Og markedsfundamentalistene tror på markedslovene. På at bedriftsledere skal tjene ti-tyve ganger mer enn dem «på gølvet» som driver den faktiske verdiskapningen, at sjefen skal få bonus fordi han har sparket halve staben og dermed øker overskuddet i bedriften. Strategiske nedskjæringer. Effektivitet. Markedstilpasning. Kjært barn har mange navn. For den som får fyken kalles det arbeidsledighet, trygd, motløshet på Aetat. Men hva så? Den enes død er den andres brød. Og så klart skal noen få kake før alle har fått brød.

Men som lekkvinne forstår jeg visst ingenting. Det er forbeholdt troens yppersteprester; økonomene og markedsanalytikerne. Men kanskje er det på tide å diskutere om markedet er i stand til å i møtekomme alle behov til det beste for oss alle, ikke bare for de heldige få?

Uten å henfalle til gamle dogmer, merkelapper og skyttergraver.

Det er ikke tilfeldigheter at mesteparten av verdens rikdommer er i hendene på en håndfull menn, at Argentina raknet, at strømprisene går amok, at oljefondet, folkets felles bankkonto, taper milliarder for tiden, at kommuneøkonomien har kniven på strupen, at bøndene brenner bål i protest mot WTO, at arbeidsplasser, og samtidig lokalsamfunn over hele landet blir lagt ned.

Dette skjer mens noen få dresskledde ler hele veien til børsen. Minste felles multiplum kan oppsummeres med ett ord: Markedsfundamentalisme.

S ISELIN ÅSEDOTTER STRØNEN

Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

3

N

NYHENDE 12. mars 2003

SAMARBEIDER MED VÅPENGIGANT

LANDBRUKSSTUDENTER MOT KRIG

Institutt for informatikk ved Universtetet i Oslo har våpenprodusenten Thales som en av sine samarbeidspartnere, skriver Balder, som gis ut av Siviltjenesteadministrasjonen i Oslo.

Instituttbestyrer Oddvar Søråsen sier til Universitas at instituttet ikke har foretatt noen etisk vurdering av samarbeidet, men overlater slike problemstillinger til den enkelte forsker.

Forskningsprosjektet hvor Thales samarbeider med UiO dreier seg om utvikling av kommunikasjonsløsninger for sivile redningsmannskaper. Imidlertid er det meste av virsomheten til selskapet innen militær elektronikk.

Studentene på Norges Landbrukshøyskole (NLH) på Ås har vedtatt at de skal slutte seg til Fredsinitiativet – Ingen krig mot Irak, heter det i en pressemelding. I dag har Fredsinitiativet 177 tilslutninger. Studentene ved Norges Landbrukshøgskole håper at dette kan bidra til å legge press på de norske myndighetene slik at Norge kan være en pådriver for å hindre en væpnet konflikt. – Det er flott at NLH-studentene tar stilling i en slik sak, sier Anja Røyne i Norsk Studentunion på Ås.

Underskrifter for cand.mag.

Kvalitetsreformen fører til at flere som studerte for å bli cand.mag, nå blir bachelor. I Trondheim har flere studenter startet en underskriftskampanje for å få en overgangsordning.

VIL IKKE FORANDRE

Tekst: EIRIK MELING eirik.meling@student.uib.no Foto: SKJALG EKELAND skjalg@ekeland.net

– Studentene som blir bachelor med to grunnfag og et mellomfag får en slags «bachelor-light», siden de ikke får fordelene med Kvalitetsreformen.

De som ønsker seg en mer omfattende grad får ikke dette registrert i tittelen sin, sier Kristen Hagen, en av initiativtakerne og nestleder i Studentutvalget for Humaniora og Samfunnsvitenskap ved NTNU. Hun mener at cand.mag.-graden bør beholdes som en overgangsordning til alle blir omfattet av Kvalitetsreformen. Underskriftskampanjen er fortsatt i startsfasen, men Hagen forventer at den blir lagt merke til.

Klager fra studenter på manglende informasjon førte til at de satt i gang aksjonen forrige mandag. De håper å samarbeide med studentutvalg i både Bergen og Oslo.

Studentutvalgene i Bergen har mottatt informasjon om kampanjen, men har enda ikke bestemt seg for om de skal støtte den.

Vil bli cand.mag.: - Jeg blir bachelor selv om jeg har studert i tre år for å bli cand.mag., slik det er nå føler jeg at jeg faller mellom to ordninger, sier Linn Seim Solaas, student ved kulturvitenskap grunnfag. ØNSKER CAND.MAG.

Linn Seim Solaas tar kulturvitenskap som tredje grunnfag. Etter å ha tatt mellomfag i dette ønsker hun å bli cand.mag., men må ta til takke med en bachelorgrad.

– En cand.mag er mer omfatten-

de, sier hun. Da hun begynte studiene trodde Solaas at hun skulle ende opp med en cand.mag.

– Jeg føler virkelig at jeg faller mellom to ordninger, så jeg støtter underskriftskampanjen, sier hun.

Solaas forteller at hun har fått

motstridende og dårlig informasjon, og trodde senest i høst at hun kunne bli cand.mag. Hun mener at informasjonen for nye studenter skulle ha vært mye bedre.

Rolf Larsen, avdelingsdirektør ved Universitets- og Høgskoleavdelingen ved Utdannings- og forskningsdepartementet, har liten forståelse for studentenes krav.

– Mitt inntrykk er at kampanjen dreier om begreper. Studentene vil holde på cand.mag.-tittelen, men denne har alltid kommunisert dårlig med arbeidsgivere og forsvinner snart, en bachelor-tittel er i så måte mye bedre, innvender Larsen.

Han tror ikke studentene kan forvente å få forandret noe med aksjonen.

– Overgangsordningene er vedtatt i forskriftsform og vil ikke bli forandret. Vi må være effektive når vi gjennomfører forandringene i gradssystemet, ellers tar det for lang tid. Vi kan derfor ikke ha for mange overgangsordninger.

Larsen mener at informasjonen til studentene har vært god.

– Informasjonen er gjort tilgjengelig fra Departementet, men det er undervisningsinstitusjonene som kommuniserer med den enkelte student. Vi mener dette har fungert godt.

Medieomtalen har vært så stor at en skal ha vært veldig passiv om en ikke har fått med seg at det blir forandringer, konstaterer han. S

Overdoser skal opp i bystyret I slutten av mars skal Venstre ta opp narkotikaproblemet på Høyden i bystyret.

Tekst: ROALD RAMSDAL og INGVILL NATERSTAD roald.ramsdal@student.uib.no ingvill_vill@hotmail.com Foto: MARI SUNDBØ bivnilse@frisurf.no

I vår krevde Venstre at byrådet iverksatte tiltak for å bedre forholdene på og ved Studentsenteret.

– Siden vi ikke har sett noen bed-

ring, men tvert i mot en forverring av dette problemet vil vi ta saken opp på nytt på neste bystyremøte og kreve at byrådet legger frem oversikt over konkrete tiltak som er iverksatt for å begrense narkotikaproblemet på Studentsenteret, sier Hans-Carl Tveit, bystyremedlem for Venstre. Han mener at byrådet ikke har tatt innover seg hvor stort problemet er. Tveit øn-

sker seg et sted hvor de narkomane kan møte helsepersonell og få sette sine sprøyter under trygge forhold.

– Vi aner ikke hva byrådet holder på med, sier han.

I fjor vår vedtok bystyret enstemig at byrådet skulle utarbeide en tiltaksplan for å blant annet forhindre at sprøyter settes i det offentlige rom.

HILDEGUNN BERGE, NORDISK GRUNNFAG 1. Det plager meg ikke, men det er ikke så veldig behagelig.

2. Prøvd å hente hjelp så fort som mulig, ringt til ambulanse.

3. Vet ikke hva jeg skal si til noe sånt.

STINE HAUAN, HISTORIE GRUNNFAG 1. Det er ikke noe kjekt.

2. Jeg ville ringt ambulansen, og prøvd å få tak i hjelp fortest mulig.

3. Ingen spesiell mening, men det har jo både negative og positive sider.

Filip Rygg, leder i Hordaland KrFu, er enig i at byrådet ikke har gjort nok i forhold til de narkomane i Bergen.

Han mener imidlertid at Venstre bruker det som skjer på Studentsenteret til inntekt for en annen debatt.

– Det er frekt å si at en må få sprøyterom på vegne av studentene, sier Rygg. Problemet på Studentsenteret kan ifølge han løses med

nøkkelkort og blålys. Han mener sprøyterom er en helt annen debatt.

– Problemet må løses med behandling, ikke sprøyterom, sier Rygg. S

4 på høyden 1. Hva synes du om at det er så mange narkomane på Studentsenteret?

2. Hva ville du ha gjordt dersom du kom over et overdosetilfelle her?

3. Hva synes du om et sprøyterom i Bergen?

4

HÅVARD STØLE, PSYKOLOGI GRUNNFAG 1. Dumt, men merker ikke så mye til det.

2. Håper jeg kunne ha hjulpet, sagt i fra til vekterne eller noen.

3. God idé i forhold til at de er her. De slutter ikke å være narkomane fordi det ikke kommer sprøyterom.

ASLAK HJELTNES, PSYKOLOGI GRUNNFAG 1. Veldig uheldig.

2. Jeg ville sannsynligvis ringt til legevakten, eller tatt kontakt med de som jobber her, siden de tydligvis er vant til det.

3. Konstruktivt. Ta hensyn til de som har problemet, i stedet for spørsmålet om legalisering av narkotika.

ADVARER MOT KUTT I KVALITETSREFORMEN

ØKT ARBEIDSLEDIGHET GIR FLERE STUDENTER

Regjeringen varsler at neste års statsbudsjett kommer til å bli stramt.

Samtidig trer kvalitetsreformen i kraft 1. juli i år. Etter bevilgningene i årets statsbudsjett mangler universitetene fortsatt omlag 500 millioner til reformen. Utdanningsminister Kristin Clemet sier imidlertid til Bergens Tidende at høyskolene og universitetene ikke kan regne med så mye som de ber om.

– Skal vi gjennomføre hele reformen med de nåværende økonomiske ressursene, blir det nye systemet et langt dårligere tilbud enn det vi har i dag, sier rektor ved UiB, Kirsti Koch Christensen.

Frykten for fremtidens arbeidsmarked er en av grunnene til at dagens unge igjen strømmer til universitetene. – Vi opplevde en økning på 13 prosent i antall søknader i fjor, sier Christen Soleim, førstekonsulent på utdanningsavdelingen ved UiB, til Dagsavisen. Også ved Universitetet i Oslo har de flere søkere. – De unge bekymrer seg jo for arbeidsmarkedet. De vet at de stiller sterkere med en lengre utdannelse, sier Toril Johanson, studiedirektør ved Universitetet i Oslo.

For sent når det brenner Tror du dine foreldres forsikring dekker tingene du har på hybelen? Det kan bli et dyrt håp og er helt avhengig av hvilket forsikringsselskap dine foreldre bruker.

Tekst: INGRID SÆLENSMINDE ingrid.salensminde@student.uib.no Foto: THOMAS ALF LARSEN tomasalf@hotmail.com

er forsikret, forteller hun.

Wrolsen kjenner flere i Trondheim som har løpt til forsikringsselskapene den siste tiden.

– Jeg har ikke lyst til å tenke på hvor dyrt det kan bli hvis det skulle brenne her. Klær og bøker koster mye, slår hun fast.

ULIKE VILKÅR

– Jeg trodde ikke det kunne skje meg, det gjør vel ingen, sier Insa Müller. Hun bodde i kvartalet som brant ned til grunnen i Trondheim i begynnelsen av desember.

Forsikring hadde hun ikke, og dermed mistet hun alt hun hadde på hybelen. Mange studenter undersøker ikke grundig nok hvilke forsikringer de har. Særlig er det mange som regner med at de er innboforsikret gjennom foreldrene. Dessverre er ikke dette alltid riktig.

KLÆR OG BØKER KOSTER MYE

Müller råder andre studenter til å finne ut hvilke forsikringer de har.

– Jeg ringte litt rundt etter brannen for å finne ut hvilke rettigheter jeg hadde. Men når noe slikt har skjedd er det så mye å tenke på at jeg ikke orket, sier Müller. Hun tror hun kunne fått mer hjelp hvis hun hadde tatt noen flere telefoner.

Tone Wrolsen bor i et kollektiv sammen med fem andre i Bohrs gate i Bergen. Etter brannene i Trondheim har hun tenkt på om hun er dekket av foreldrenes innboforsikring.

– Jeg holder på å få sjekket det nå. Flere jeg kjenner vet at de ikke

– Det er nok en del studenter som tror de er bedre sikret enn de i realiteten er. I virkeligheten er det flere begrensninger dersom man har innboforsikring gjennom foreldrene, sier Bente Knutson i If Skadeforsikring. Forsikringsselskapene har forskjellige regler for når studentene blir dekket av foreldrenes forsikringer.

— For å være sikker på at forsikringen er i orden, bør man ta kontakt med forsikringsselskapet for å finne ut hvilke regler som gjelder, sier Knutson.

SKREMT. – Jeg tør ikke tenke på hvor mye bøker og klær koster, hvis det skulle begynne å brenne her sier, Tone Wrolsen.

– BØR HA EGEN FORSIKRING

Flere selskaper har innført grenser for hvor lenge du kan bo hjemmefra og samtidig bruke innboforsikringen til foreldrene dine. I det ene selskapet er grensen på bare tre måneder, etter dette må du tegne egen forsikring. Det er også forskjellige regler for når man blir regnet som en del av foreldrenes husstand, og hva som blir dekket dersom det skulle begynne å brenne.

– En student som er forsikret gjennom foreldrene har ikke en like god forsikring som dem som har egen forsikring. En slik forsikring

dekker bare tingene som er ødelagt, og for eksempel ikke et sted å bo i tiden etter brannen, sier Knutson.

Bor du i kollektiv, er du ikke dekket av forsikringene til de du bor sammen med.

– En innboforsikring gjelder kun studentens egne ting. Vi kan ikke erstatte ting som tilhører andre. Derfor må hver enkelt i et kollektiv ha egen forsikring, sier Tor Sletten i Gjensidige NOR. S

SJEKK FORSIKRINGEN Ikke vær sikker på at du er forsikret gjennom foreldrenes innboforsikring. Vilkårene varier fra det ene forsikringsselskapet til det andre: If: Dersom du bor borte fra hjemmet lenger enn to år, er du ikke lenger dekket av foreldrenes innboforsikring. Du dekkes heller ikke hvis du etablerer et fast boforhold, det vil si hvis du kjøper leilighet, får samboer eller stifter familie.

Tekst: FRODE MARTIN NORDVIK s001549@stud.nhh.no

– Vi har faktisk ikke plass til flere deltakere, og har måttet ta i bruk venteliste grunnet den store pågangen, sier medieansvarlig Fredrik Zachariassen i Symposiet. Etter 20 års erfaring i å trekke til seg kjente foredragsholdere, er konferansen nå mer populær enn noen gang.

Vesta: Ingen tidsbegrensning så lenge du ikke melder flytting.

Postbanken: selger innboforsikring gjennom Vital, her gjelder forsikingen kun i tre måneder etter at du har flyttet ut.

Kilde: Dine Penger, If og Gjensidige NOR

Rekord for Symposiet Europas største studentdrevne konferanse går av stabelen ved NHH denne uken. Antall påmeldte sprenger alle rekorder i Næringslivssymposiets 20-årige historie.

Gjensidige NOR: Forsikringen gjelder så lenge du ikke melder flytting til Folkeregisteret. Her er det ingen tidsbegrensning.

TOPPLEDERE LOKKES

SOLID OVERSKUDD

Blant foredragsholderne er forsvarsminister Kristin Krohn Devold og arbeidsminister Victor Norman. Fra næringslivet kommer toppledere i Nokia, British Petroleum og Norsk Hydro for å snakke om verdier og organsasjonskultur.

– Vi sender en del av våre medarbeidere på presentasjonskurs, for å gjøre oss bedre istand til å få så gode foredragsholdere, sier leder i Næringslivssymposiet, Gustaf Christensen.

Konferansen går som regel med et solid overskudd, og sammen med Uken regnes symposiet som bærebjelken i en av landets rikeste studentforeninger med godt over fem millioner kroner på konto.

– En god konferanse er vårt fokus, ikke pengene. Vi er forpliktet til å bidra økonomisk, slik at alt overskudd går inn på kontoen til studentforeningen. Leder for Symposiet Gustaf Christensen, er ikke i tvil om at noe lignende kunne vært gjort ved Universitetet og andre institusjoner også.

– Dette er mulig å få til på universitetet også. Jeg tror ikke NHHstudenter i utgangpunktet er flinkere enn universitetsstudenter, men vi har et maskineri som fungerer ganske bra her ute, sier Christensen.

FORELESNINGSFRI

Dagene konferansen går av stabelen tar skolen forelesningsfri, og mange av professorene deltar selv på konferansen. Håpet er at studenter også skal delta aktivt, og snakke med foredragsholderne.

– Det skal være en uformell atmosfære på konferansen. Det er me-

FAKTA OM SYMPOSIET

Konferansen holdes 12. - 13. mars Tema: Verdier - fra preik til praksis Startet i 1983 av studenter ved NHH Arrangeres annenhvert år Utviklet seg til Europas største studentdrevne konferanse

ningen at studenter og foredragsholdere skal kunne møtes i korridorene og slå av en prat, avslutter Christensen. S

5

N

NYHENDE 12. mars 2003

NHH - TREGEST I KLASSEN

STUDENTSTREIK I BERGEN

Ifølge Utdannings- og forskningsdepartementet skal kvalitetsreformen være helt klar til høsten 2003. Institusjonene som utdanner siviløkonomer fikk imidlertid ett års utsettelse for å tilpasse undervisningen til reformen. Nå har både Handelshøyskolen i Bodø og BI klare sine fremtidige utdanningsløp, og dermed blir Norges Handelshøyskole den siste utdanningsinstitusjonen i Norge til å innføre kvalitetsreformen, melder Bulle. – Jeg håper NHH i fremtiden vil ligge mer i forkant enn tilfellet har vært nå, sier fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret.

– Bøker, lesesaler og forelesninger blir uviktige hvis en krig bryter ut, mener Geir Mjaavatn i Norsk Studentunion i Bergen. I en pressemelding oppfordrer han alle studenter og ansatte ved Universitetet i Bergen til å møte opp på Muséplass dagen etter et eventuelt krigsutbrudd i Irak. Verden over planlegges liknende aksjoner. I Storbritannia planlegges det store streiker ved universitetene ved et krigsutbrudd. The Guardian skriver at krigsmotstandere planlegger okkupasjon av universiteter, og forelesningsboikott.

Medisinsk fakultet flytter 1. juni stenges strømmen på Preklinisk institutt. Da vil det ni etasjer høye Bygg for Biologiske Basalfag stå klart med nye mikroskoper og japansk hage for studenter ved Medisinsk fakultet.

Tekst: IDA BERGSTRØM idab_star@hotmail.com Foto: ERIK REITAN bilbane@hotmail.com

Slitne lokaler på Årstad er snart fortid. Foreløpig er det bare Institutt for biokjemi og molekylærbiologi som har flyttet over i Bygget for Biologiske Basalfag (BBB). I løpet av våren vil det 30.000 kvadratmeter store huset være tatt i bruk av kommende medisinere. De nederste etasjene skal brukes til undervisning, mens det i de høyere etasjer blir mest forskningsvirksomhet.

JAPANSK HAGE

Bygningen danner en hesteskoform, rundt et atrium med vrimleareal og japansk hage.

Universitetsbibliotekets avdelinger på Haukeland og Årstad flyttet inn i de nye lokalene allerede i høst og er forbundet med Haukeland sykehus med en glasstunnel.

– De nye lokalene gir en bedre integrering mellom forsknings- og undervisningsmiljøet, sier koordinator Thorbjørn Dall-Eriksen.

– Vi går en spennende tid i møte.

Mye skal pakkes ned og enda mer

skal pakkes opp, siden vi har fått bevilget en del nytt utstyr. BBB vil bli en moderne arbeidsplass. Studentene vil få tilgang til databasert undervisning og flere PC-stuer. Instituttet har fått et kraftig løft, mener han.

VENTER MED JUBEL

Andreårsstudent Silja Hanseth ser fram til å studere i nye lokaler, men er ikke fornøyd med at flyttingen påvirker eksamensforberedelsene.

– Vi skrev et brev hvor vi ba om å slippe flytting før sommeren, men ble ikke hørt. Anatomisk samling med modeller og preparater har blitt pakket ned, og vil ikke bli tilgjengelige før til høsten, sier hun.

Andre studenter forteller at støy fra byggearbeidet har forstyrret på histologisalen, samt at færre lesesaler har vært åpne. En annen ulempe er at det ikke er planlagt lokaler til Klubben eller musikkrom i de nye lokalene. Studentene håper på sikt å overta lokaler i fellesbygget.

– Bygningene blir fancy, med flott hage og takterasse. BBB har masse utstyr som vil gjøre undervisninga bedre - når foreleserne lærer seg å bruke dem, sier Hanseth.

Også Rannveig Litlebø ser frem til neste semester.

– Riktignok er salene nyere, men det er slitsomt å springe mellom to bygg. Vi førsteårsstudenter har først forelesning i PKI, så lab-kurs i BBB.

NEWS ARE YOU INSURED?

A lot of students don’t check their insurance thoroughly. A common belief is that one’s possessions are covered by parents’ insurance policies.

– I did not believe this could happen to me, I suppose nobody does, says Insa Müller. Her block was rampaged by the fire in Trondheim in the beginning of December. As she had given no consideration to insurance, all her belongings were lost. Her advice is for other students to check how well they are insured.

Bente Knutson at insurers IF says there are several restrictions if one holds a household insurance through one’s parents. Her advice is to enquire which rules apply.

Several insurance companies have introduced limitations for how long a period of time you can use your parents’ policies.

PETITION FOR CAND. MAG

FANCY NYBYGG. Medisinstudentenes nye hjem står ferdig.

Auditoriene ser ut til å stå ferdige, men blir ikke brukt, forteller Litlebø.

– Arealene vil bli ferdige ut over våren, og av hensyn til studentene vil vi få normal drift så raskt som mulig.

Flyttingen foregår institutt for insti-

tutt, og lesesaler er noe av det siste som kommer på plass. Men når alt står ferdig blir det en ny verden for studentene, spår ingeniør Mona Engum.

Students who were en route to their cand. mag degrees will now receive bachelor degrees due to the quality reform. In Trondheim, several students have launched a petition, seeking to give them an opportunity to receive their intended degrees.

Kristen Hagen, one of the initiators, says one should be able to keep the cand. mag degree until everyone is included by the quality reform. She thinks the campaign will be noticed.

MEDICINE ON THE MOVE

Blekt baguettemarked Studvest har blindtestet lunsjer hos fem av byens baguetteselgere. Resultatet var skuffende. Skal du ha god lunsj i Bergen, merkes det på lommeboken.

Tekst: MAGNUS ODÉEN magnus.odeen@for-president.com Foto: ANNE BRUN anne@brun.tf

Fem erfarne studentlunsjere har blindtestet lunsj til rundt 30 kroner.

Tilbudene varierer stort, noen tilbyr drikke med baguetten, andre har koselige lokaler å sitte i. Vi har kjøpt alle baguettene «take away». Det viktigste og avgjørende kriteriet er kvalitet på baguetten, men det tas også hensyn til pris. Baguettene er ikke nødvendigvis representative for kvaliteten på det testede stedet. Det er, på godt og vondt, det du risikerer å få med deg. I testen er det brukt en karakterskala fra A til F.

6

RESULTATET

SiB kantinen, SV fakultetet: Tilbud: SV kantinen serverer testens største baguett med drikke til 30 kroner. Hyggelig betjening og koselig lite lokale.

Panelets dom: Ingen i panelet er spesielt imponert over baguetten. For mye brød og et litt for tykt smørlag trekker ned, til tross for at egget holder på fuktigheten. Karakter: E Big Bite Subs, Bergen Storsenter: Tilbud: Stort utvalg av rimelig store baguetter, månedens tilbud med drikke til 26 kroner. Minus for at dette er det eneste tilbudet som ikke tilbyr deg å sitte ned.

Panelets dom: Dette er den mest mannevennlige baguetten. Panelets menn priser baguetten for den friske majonesen, mens kvinnene ikke liker så store mengder majones. Pluss for

friske grønnsaker. Godt, men lite mettende brød.

Karakter: C Godt Brød: Tilbud: Dette er testens dyreste sted.

Baguettene er for dyre til å komme med i vår test, så vi testet et stort rundstykke til 26 kroner i stedet. Det er mindre enn konkurrentenes tilbud, og du får ingen drikke med. Godt brød har et stilig, urbant utseende.

Panelets dom: BEST I TEST! Det er karakter over bakverket! Masse friske grønnsaker, og kombinasjonen av brie og purre fryder panelet. Dette er festlunsj for den kvalitetsbevisste.

Karakter: BSiB kantinen, Studentsenteret: Tilbud: Rimelig stor baguette med drikke til 30 kroner. Stort lyst lokale.

Panelets dom: Roastbeef baguetten virker som den har ligget litt lenge.

Flere i panelet mener den er av ben-

sinstasjon-kvalitet. Sprøstekt kjøpeløk imponerer heller ikke. – Dette er mat uten kjærlighet, mener en.

Karakter: ELe Rustique: Tilbud:Koselig lite lokale serverer friske baguetter uten drikke til 30-40 kroner. Litt forvirrende markedsføring gjør at vi ender opp med å betale mer enn vi trodde vi skulle.

Panelets dom: Slapp agurk men spenstig salat. En god skinke, men tørr ost gjør sitt til at denne kontrastfylte baguetten ikke når opp. Enkelte i panelet liker den litt seige smaken, mens andre synes det smaker skolekantine.

Karakter: D.

The Faculty of Medicine is leaving its run-down premises at Årstad to history.

On June 1st, a nine-floor building will be ready. For example, it holds new microscopes and a Japanese garden for the students.

The lower floors will be used for teaching while the others will be reserved for research. The libraries in question moved in last autumn, utilizing a glass tunnel to Haukeland hospital.

Coordinator Thorbjørn DallEriksen says the new facilities will integrate research and teaching. This will be a modern workplace, he says, and insists standards are high.

Year two student Silja Hanseth is looking forward to a new environment. But she is not pleased that the moving process interferes with exam preparations.

– A letter we wrote asking for peace and quiet this spring was ignored, Hanseth says.

– This will be a new world for the students, says engineer Mona Engum.

ALEXANDER KEMP

T TEMA

ENERGIFORSYNING

TRAVEL TEATERSJEF

FLAMSK FEIRING

Helt siden ekspeditøren i musikkbutikken ville ha ham til å lage prompelyder i trompeten som sjuåring, har Gabriel Fliflet levd for sitt trekkspill.

Det blir ikke mye tid til studier når man er teatersjef på heltid. Møt ukas ildsjel, Åsne Dahl Torp fra Studentteateret Immaturus.

De er unge, nyskapende, og er et av Europas viktigste sentre for teater.

Teatergarasjen feirer 20 år med å vise belgiske kompanier i serien Flamsk vår.

MIDTEN

SIDE 10

SIDE 11

12. mars 2003

Det er ikke alltid de som skriker høyest som blir hørt. Fra et kontor på Nygårdshøyden vil stipendiat Yngvar Steinholt endre vårt syn på den russiske rockehistorien.

RUSSISK LIDENSKAP. – Det er feil å tillegge den russiske rocken en rolle i politikken som motkultur, mener Yngvar Steinholt, som skriver doktoravhandling om russisk rock.

En plass i sola I mange år har russiske rockere blitt sett på som «revolusjonære med trange bukser». Med gitar og vreng kjempet de en tapper kamp mot kommunismen. Stipendiat Yngvar Steinholt skriver doktoravhandling om russisk rock, og i går holdt han foredrag på Studentersamfunnet om temaet. Han mener synet på rocken som en motstand mot det sovjetiske systemet må revideres.

– Snakker man om en motkultur snakker man også om en subkultur fri for motsetninger. Hvis du tillegger den russiske rocken en rolle i politikken som en motkultur, innebærer det også at det måtte finnes en unison enighet innad i miljøet. Slik var det ikke. For sovjeterne virket styresmakta uangripelig, og derfor var det ikke noen vits i å synge om politikk, sier Steinholt.

Slik skapte rocken sitt eget univers.

VESTLIGE FORBILDER – Det engelske flagget var den største skatten. Vi samlet på alt som var engelsk og heiet til og med på det engelske landslaget i VM i fotball, sier den russiske rockelegenden Nikolai Vasin om 60-tallets russiske ungdom.

På hvert gutterom satt man og

troika fikk den russiske rocken vind i seilene. Siste halvdel av 80-tallet viste seg å bli storhetstiden for rocken i Russland.

– På denne tiden var rocken den viktigste bæreren for den aktuelle kulturen. Siden forlagene brukte tiden etter perestorika på å trykke opp tidligere forbudt litteratur, var det bare gjennom rockemusikken man fikk et uttrykk for samtidens kultur, sier Steinholt.

OPPRØRERE. Akvarium neglisjerte enhver regel for hvordan man skulle oppføre seg på den sovjetiske scene. Her fra en tvopptreden i Leningrad i 1986.

Foto: Andrei Usov klippet i engelske aviser og lyttet på BBC radio. Beatles-bølgen hadde skylt innover landet fra Tallin til Vladivostok. Bandet fra Liverpool hadde fått blodet til å bruse i en generasjon unge russere, som med hjemmesnekra instrumenter hadde lyst til å spille rock. Fra midten av 60-tallet vokste de første russiske bandene fram. Med marginalt utstyr og rusten engelsk, covret de Beatles og vestlig musikk. Helt fram til begynnelsen av 80-tallet var russisk rock en mosaikk av vestlige forbilder, men etter peres-

MORALSK TRUSSEL — Den generelle sovjetiske politikken var sterkt mot rock, men forskjellene var store. I Sibir ble man jagd og lagt inn på sinnsykehus hvis man spilte rock. I de store byene som Leningrad og Moskva kunne styresmaktene samarbeide med rockerne, forteller Steinholt.

Leningrad Rocklubb ble dannet i 1981 og er et eksempel på et samarbeid mellom myndighetene og byens rockemiljø. Myndighetens hensikt var å få muligheten til å kontrollere og overvåke miljøet gjennom representasjon i klubbens styreorganer. Fra statlig hold ble det ansatt en sensor som måtte godkjenne rocketekstene.

– Til tross for at forholdene ble lettere for bandene i etterkant av pe-

restroika, hersket det fortsatt en moralsk panikk blant styresmaktene.

Bandet Zoopark lagde for eksempel en sang på 80-tallet med verselinja: «Du ligger med bassisten min og spiller bridge med kona hans». Denne linja måtte endres til: «Du ligger med bassisten min og spiller bridge med kona mi», ettersom det er syndig å ligge med noen som er gift, sier Steinholt.

Et annet eksempel på skepsisen mot rockens moral fikk man direkte på russisk tv i 1986. På den tiden begynte de russiske bandene å tøye grensene, og bandet Akvarium framførte en sang om en kvinne «som virkelig visste hvordan hun kunne røre på seg». Nysgjerrig reiste en eldre dame seg fra salen og lurte på hvem denne kvinnen kunne være.

– Moder Jord, svarte vokalist Boris Grebensjtsjikov, og ungikk dermed hele problemet. Moral var stridstema.

KJÆRLIGHET,FRIHET OG FRED Men hvis russisk rock ikke var noen motbevegelse. Hva handlet den egentlig om?

– Russisk rock handlet om det samme som den gjorde i resten av verden- om kjærlighet, frihet og fred.

I alle år hadde korrekte, stive menn stått fram og sunget den offisielt anerkjente sovjetiske musikken. Når rocken kom ga den oss så mye mer.

Den åpnet livet, sier Nikolai Vasin.

Stipendiat Yngvar Steinholt tror denne motsetningen til resten av de russiske kulturuttrykkene nettopp er kjernen i å forstå rockens rolle i Russland.

– De russiske rockerne var lei av de store sjefsideologene og ville få sin plass i sola. De var lei av å bli behandlet som en mindreverdig kulturform og ville bli godkjent som en fullverdig sjanger. Men når rocken først ble sluppet løs på den offisielle scenen og ble kommersiell etter kommunismens fall, dalte også interessen for den. Den klarte rett og slett ikke å aklimatisere seg. Den morderne russiske musikken har for tiden sterke elementer av punk, funk og ska. Den er inspirert av vestlig musikk og kan sies å ha den samme rollen som rocken har her hjemme, avslutter Steinholt.

S

Tekst: PÅL HAUFF HVATTUM / pal.hvattum@student.uib.no Foto: HENRIK O. JENSSEN / henrik.jenssen@student.uib.no

7

Verden i bagasjen Som treåring var det to typer musikk Gabriel Fliflet ville høre på radioen. Korpsmusikk og svensk gammeldans. Det endte med besøk på legevakten. Og siden med egen folkemusikklubb i Bergen.

I vill ekstase danset lille Gabriel rundt på gulvet hjemme i Lund i Skåne. Rundt og rundt, helt til han stanget hodet i pappas skrivebordskuff. Det ble tårer og rabalder og flere sting i panna. Men Gabriel lot seg ikke skremme.

– Da jeg var syv år tok min far meg med til musikkbutikken for å prøve instrumenter.

Jeg prøvde først en trompet, men fikk ikke lyd i den. Ekspeditøren sa jeg måtte lage prompelyder i trompeten. Det syntes jeg var forferdelig pinlig, så da ble det trekkspill i stedet, humrer Gabriel Fliflet.

Det har han ikke angret på siden. Den selvlærte og humørfylte virtuosen lever i dag av musikken. Han har laget og spilt norsk og multietnisk musikk med en rekke band, og samarbeidet med enda flere musikere. I 1994 fikk han Vossajazz-prisen, i 2000 Statens arbeidsstipend. Han har drevet folkemusikkbar i Bergen i flere år, de siste årene som musikalsk vert på Folkemusikklubben Columbi Egg.

INNTRENGEREN Det er lørdag kveld på Michels i Øvregaten 12, hvor Columbi Egg holder til. Lokalet er fullt.

Gjester i alle aldre sitter langs langbordene og i baren. Gabriel reiser seg og introduserer kveldens gjester, sigøynerorkesteret Bengalo fra Trondheim. Publikum er helt stille, konserten skal begynne. Da skjer det noe. Døra fra gata går opp og en storvokst mann kommer inn i lokalet. Gabriel blir stående og måpe, før begge bryter ut i latter og ekte gjensynsglede.

– Noen må hjelpe denne mannen inn med instrumentet hans!

Mannen er sigøynermusiker fra Ungarn.

Han var på besøk i Stavanger da han fikk høre at gamle venner skulle spille morsom musikk i Bergen. Ett minutt på ni står han der. Med et drog av et slaginstrument ventende ute på gata. Han har kjørt bil fra Stavanger.

Bengalo drar i gang konserten. Etter pausen er ungarsk venn med snodig piano på plass. Gabriel finner fram trekkspillet sitt. Det går slag i slag med skeive takter og ungarske, jødiske, greske og norske rytmer om hverandre. Fra tristhet, ettertanke og melankoli, til full forrykende fest. Lokalet koker. Publikum lytter oppmerksomt. Det er vanskelig å sitte stille. En gruppe reiser seg og begynner å danse gresk dans innimellom bord og mennesker.

Etter hvert går konserten over i jam. Den som har lyst får være med. Eksotiske verdenshjør-

ner er hentet hjem til en regnfull gate i Bergen.

MISTENKELIGE MUSIKERE For 10-15 år siden, før Gabriel startet folkemusikkbar, følte han noen ganger at han bodde i feil land. Så lenge han kan huske har han vært provosert over hvor stivt og traurig det kan være på norske utesteder.

– Det hendte ganske ofte at jeg tok med meg noen folk og instrumenter ut på byen, rett og slett for å ha det litt gøy. Vi var noen ganger på Wesselstuen, men det var definitivt ikke populært. Det aller beste vi kunne håpe på da var at vi aller nådigst fikk lov av kelnerne til å holde på med det jævlige bråket. Hvis vi da ikke ble bedt om å holde kjeft. Så det sluttet vi med ganske fort. I de fleste andre land i verden er det å synge og spille på et utested noe av det mest naturlige man kan gjøre. På Shetland kan du for eksempel bestille en pint of lager, og en skarptromme. Bak disken på puben har de fele, trekkspill og tromme som de låner ut. Hehehe, så kan de som ønsker det sitte og dælje løs i kroken, mens verten kommer bort i faste runder med drikke og klapp på skulderen, fordi du sitter der og lager stemning. Men i Norge er det å gå ut og spille på et utested, uten å ha betalt, så vanvittig mistenkelig. Det bare tyder på at du må være totalt talentløs, og ikke riktig vel bevart, hahaha.

Gabriel Fliflet er usedvanlig gjestfri. Han byr oss på rar og god te i huset sitt på Skjold i Fana, hvor han bor med kone og barn. Og viser oss platesamlingen sin med musikk fra hele verden. Hans mor er finlandsk-svensk, og familien flyttet først til Bergen da Gabriel var seks år gammel. Faren pleide å sitte hjemme ved pianoet og synge ungarske sanger, som Gabriel likte, og lærte seg.

Han tar på oppfordring fram trekkspillet sitt. Spiller en varm og vakker rumensk melodi med lukkede øyne. For Gabriel er et liv uten musikk utenkelig.

– Nei, da hadde det gått dårlig. Og så er det jo et privilegium at jeg kan leve av det.

Siden jeg har en så kraftig revmatisk sykdom blir jeg sliten av de fleste andre ting jeg gjør.

Musikken er det eneste jeg kan holde på med der jeg normalt får mer energi tilbake, slik at jeg føler meg bedre når jeg er ferdig med å jobbe enn før jeg begynte.

ENERGIFORSYNING Er det noe som kjennetegner Gabriel Fliflet, så er det nettopp den enorme vitaliteten. I dag er han mest kjent som den ene halvdelen av bergensduoen Fliflet/Hamre. I 1991 ringte Gabriel til Ole Hamre og spurte om han hadde lyst til å være med og spille snål musikk. De to vennene skapte sin helt særegne, eksperimentelle musikkstil med den pussige og utradisjonelle sammensetningen av trekkspill og slagverk.

Med elementer fra dundrende balkantoner, finske jenkaer fra 60-tallet, bulgarsk bondemusikk, norsk Ivar Aasen-allsang, jødiske mollstemte melodier, serbisk sigøynermusikk, spilt på en veldig bergensk måte. Dette er bare noe av hva Gabriel Fliflet (trekkspill/vokal) og Ole Hamre (slagverk, melodika, sang) drar i gang.

Kjennetegnet av en lekelyst og en innlevelse som har fått pressen til å øse av ros og lovord.

Men Gabriel innrømmer at det kan være vanskelig å få spilleoppdrag på steder der folk ikke kjenner til dem: – Nei, det er i grunnen håpløst. Jo mer jeg forteller om musikken vår på telefonen, desto verre høres det ut. Hahaha. Hvem vil gå og høre på noe sånt da? Jeg mener, jeg ville jo vært skeptisk selv, for å si det mildt. Vi er i grunnen avhengig av at folk hører oss i levende live.

Etter omfattende turné- og festivalvirksomhet både i Norge og utlandet, og etter tre plateutgivelser og egen programserie på NRK i 1996-97, er det mange som etter hvert har fått med seg Fliflet/Hamre. Men fortsatt er de mest kjent på Vestlandet, ikke minst på grunn av flere besøk på Nattjazzen og Vossajazz.

Foruten å spille alene har de også samarbeidet med musikere som Knut Reiersrud, Kari Bremnes, Annbjørg Lien, Frode Alnæs og Jan Eggum.

MUSIKALSK AVVÆPNING – Ønsker dere å sjokkere publikum?

– Ikke sjokkere akkurat, men vi forsøker å gi publikum overraskelser hele tiden, og trekke nye ting inn i musikken, som drar i ulike retninger. Jo særere musikk jeg skal presentere på Columbi Egg, desto mer forsøker jeg å få til en ledig stemning på forhånd. Jeg sparer de beste vitsene til de særeste utøverne, hehehe.

Mye av den norske folkemusikken er kompleks og avansert, og ikke særlig lett tilgjengelig.

Det du minst av alt ønsker som publikum er å føle deg dum, ikke sant. Det gjør man gjerne

når man hører musikk man ikke kjenner til. Så da gjelder det å få folk til å slappe av og føle at det ikke er noe farlig. Gi publikum luftehull innimellom det avanserte og eksperimentelle.

Gabriel mener Norge er et heldig land i så måte.

– Det som er så tiltalende med musikklivet i Norge er at det er veldig udogmatisk og fordomsfritt. Sjangrene er mye mer åpne i forhold til hverandre enn normalt i utlandet. I Norge kan du ha både jazz, folkemusikk og blues om hverandre, du kan spille ting som appellerer til både hodet, beina og hjertet på én gang.

ETNISK MED REAL ONES Gabriel tror Norge må være det beste landet å være frilansmusiker i. Han viser ivrig fram Real Ones’ siste plate.

– Disse guttene er prototypen på den positive utviklingen som skjer i Norge for tiden.

De har spilt sammen siden de var små. Den ene dagen spiller de folkemusikk, den neste dagen pop og rock. De beveger seg fra den ene sjangeren til den andre, og uansett hva de gjør, så er det kjempemusikalsk.

Sammen med to av guttene, Jørgen Sandvik på gitar og David Vogt på fele, samt lillebror Kristoffer Vogt på bass, har Gabriel nettopp dannet et eget band. Med det russikklingende navnet Novgorod (Nygårds kvartett).

De satser på etnisk populærmusikk fra Finland og Russland fra 50- og 60-tallet. Det rykende ferske bandet har allerede rukket å spille sammen på Columbi Egg. Og på Vossajazz blir det nye oppdrag.

– Hva er det som er mest fascinerende med folkemusikk, synes du?

– Det var en folkemusikkstorhet som en gang sa at det er to ting du aldri må begynne å diskutere dersom du vil bevare din mentale helse og dine venner. Det ene er: Finnes Gud? Og det andre er: Hva er folkemusikk? Hehehe.

Jeg har laget en enkel definisjon. Folkemusikk må være noe du kan sitte på kjøkkenet ditt og holde på med, og du skal også kunne gjøre det etter at strømmen er gått. Lite, tett, intimt og uformelt, ikke sant?

Avslutter Gabriel Fliflet. Mens vi duver ut av stua på Skjold med svingende sør-serbisk 9/16-delstakt i kroppen.

Tekst: TRUDE LØTVEDT/trude.lotvedt@student.uib.no

S Foto: ERIK REITAN/bilbane@hotmail.com

K

KULTUR 12. mars 2003

PLAGSOMME MYGG

KRIG PÅ FILM

Eivind Salen har skrevet en rekke stykker for studentteatre rundt om i landet, samt for sin egen teatergruppe Salen Teater. I 2001 vant han Oslo Studentteaters dramatikk-konkurranse. I kveld, torsdag, fredag og søndag setter han opp sitt sjette stykke i Hordaland Kunstsenter. Handlingen i forestillingen Mygg er lagt til en hytte i Norge, der kjæresteparet Morten og Maria reiser for å finne kjærligheten og hverandre. Det gjør de ikke, derimot finner de mygg, forstyrrende mygg. Det er Salens eget kompani, Salen Teater, som har première i kveld.

I forbindelse med konferansen War, Law and Rethoric som avholdes ved Senter for Europeiske Kulturstudier 12. til 14. mars, setter Bergen Filmklubb i samarbeid med Cinemateket opp en rekke filmer rundt temaet. Kriger føres ikke bare med våpen men også med ord. Massemediene er en viktig arena for krigens retorikk, så også filmen. Casablanca var blant annet et bestillingsverk for å verve amerikasnke soldater til krigen. Filmene som vises under tittelen «Krig, lov og retorikk» er Den store illusjonen, Gå og se!, Den tredje mann, Ingenmannsland, Dr. Strangelove og Lacombe Lucien.

UKAS ILDSJEL

Møt ildsjelene bak det brede kulturtilbudet til studentene i Bergen.

Åsne Dahl Torp (22) studerer teatervitskap grunnfag, og er ny teatersjef i Studentteateret Immaturus.

Meritter som frivillig: – Eg har vore med på å få opp aktivitetsnivået i Immaturus. Vi har også omsider fått i gong Teateroperatørene, ei gruppe som driv med revy og kabaret. Men det viktigaste eg har vore med på er utan tvil å betre det sosiale miljøet i Immaturus.

Universitetet. Eg vil gjerne at namnet Studentteateret Immaturus skal vere synonymt med bra teater.

Mengde frivillig arbeid i veka: – Arbeidet mitt tilsvarar vel ei vanleg arbeidsveke, vil eg tru.

Bakgrunn som frivillig: – Eg vart først med i pr-gruppa til Immaturus, som sponsoransvarleg, og gjorde ein del pr-arbeid. Har vore aktiv i mellom anna studentteater og studentradio ved Høgskulen i Volda. Eg vart teatersjef i Immaturus like før jul.

Dette er Studentteateret Immaturus: – Immaturus består hovudsakleg av, og er driven av, studentar. Men vi er ikkje utelukkande ein organisasjon for studenter.

Vi er opne for alle som ynskjer drive med teater, både på og bak scena. Vi har tre faste grupper; Teateroperatørene, Teatersportsgruppa, og Skrivegruppa. I tillegg har vi ulike produksjonar vi arbeider med. Vi arrangerer også temafester, «Åpen Scene», og teatersportsaften, og vi arbeider med å få fleire til å kome på og dra nytte av dei ulike arrangementa vi har.

Mengde studier i veka: – Eg har to-tre førelesingar i veka. Eg har ei stund no planlagt å leggje inn i alle fall ein dag i veka til studier, men det får bli fra og med neste veke...

Beste minne fra organisasjonslivet: – Eg var utruleg nøgd etter mitt fyste styremøte. Det var skikkeleg herleg! Det var også fantastisk fint etter informasjonsfesten vår no etter jul. Vi hadde mellom anna innslag frå ulike prosjekt vi driv med i Immaturus, og det kom kjempemasse folk og såg på.

Verste minne fra organisasjonslivet: – Vi har eit kontor på fire kvadratmeter.

Med tolv menneske som held på med åtte ulike ting og er der inne samstundes, og alle skal bruke pc og telefon, samt ha eit ord med i laget i alt som vert diskutert. Da vert det noko stressande.

Aktuelt akkurat no: – 21. mars har vi teatersportaften, og i tillegg er det snart première på Det gode menneske fra Sezuan.

Visjonar og ambisjonar: – Eg vonar å kunne bidra med å gjere Studentteateret Immaturus til ein fin stad å vere for alle som likar teater, og å rekruttere meir frå andre stadar enn berre

Nokre ord til studentane i Bergen: – Kom og sjå forestillingane våre. Hvis ikkje, får du ingen julepresangar i år.

Tekst: BJØRN T. BØE/

S bjorn.boe@student.uib.no Foto: HENRIK O. JENSSEN/ henrik.jenssen@student.uib.no

Larmende nachspiel – Det beste fra by:larm, pluss noen av dem som ble glemt.

Dette sier arrangørene selv om eventen som skal sysselsette den konserthungrige hop i Bergen de nærmeste dagene. by:larm er selve cat-walken for nykommerne i norsk musikkliv, og i Trondheim gikk publikum og bransjefolk helt av hektene for å få med seg rubbel og bit. Og hva er vel mer naturlig enn at vi her i musikksuksessens vugge, også skal få vår del av by:larm-kaka?

Bookingfolk fra Hulen, VOX, Aktive Studenters Forening, Agora og Opera har vært i Trøndelag og plukket ut noen smakebiter.

KNALLHARDT Hulen starter showet, og kjører i gang et tredagers rocke-raid fra og med i morgen.

– Det blir cirka fifty-fifty bergensband og 10

band som ikke er herfra, forteller Tor Henrik Solbakken på Hulen.

Bergensbandene Red Leader og Royal Rooster åpner nachspielet på Hulen i morgen kveld. Fra by:larm-byen Trondheim har Hulen invitert Reilly Express og Supervixen, til glede for dem som liker gutter og jenter som ikke akkurat spiller med silkehansker. Knallhardt er stikkordet. Knallhardt er vel også en riktig beskrivelse av Manngard. Musikere fra diverse bergensrelaterte band har slått seg sammen, skiftet beite og satt metall i høysetet. Red Leader representerer sammen med Jet Jaguar og Sirene band som ikke var i Trondheim, men som nachspielarrangørene allikevel vil ha på scenen.

– Herlig Indie, er Tor Henriks beskrivelse av Sirene.

priser i bagasjen kommer pikene i Ephemera hjem til Bergen og Kvarteret.

– Det blir popfest på Kvarteret, forteller Benjamin Hogstad fra Aktive Studenters Forening.

Her blir det intimkonserter i de små rommene, med musikk som passer dertil. Minor Majority, El Corazone, Muzzlewhite og den country-inspirerte enmannsgesjeften Smith Wesson and Me, står på programmet. Det gjør også Sissy Wish, som av Dagsavisen ble beskrevet som en av de mest lovende av deltakerne på by:larm.

Den nyoppstartede Bergen Rock Klub VOX sørger for at de under 18 også får sitt. Tre band spiller på Ungdomshuset 1880 på fredag. Ellers kan du høre Chuck Muffin på Opera og Psyndromatik og Svartelisten på Agora.

POPFEST Med rykende ferske Alarm- og Spellemanns-

S Tekst: BENTE VATN/bentemail@enter.vg

by:larm nachspiel ONSDAG Opera: Chuck Muffin TORSDAG Hulen: Royal Rooster, Red Leader, Supervixen, Reilly Express FREDAG Hulen: Manngard, Jet Jaguar, Sirene Kvarteret: Ephemera, Sissy Wish, El Corazone, Smith & Wesson and Me, Muzzlewhite, Minor Majority 1880: Frustration to Creation, Stonegard, Los Aarones Agora: Psyndromatik LØRDAG Agora: Svartelisten

TVILLINGER PÅ VILLSPOR

BELGISK TUNGVEKTER

På søndag viser kompaniet De Onderneming de to forestillingene The Notebook og The Proof under programmet Flamsk vår på BIT Teatergarasjen. Forestillingene hører sammen, men kan også ses enkeltvis.

De handler om to tvillingbrødre som blir skilt fra hverandre i ung alder. The Notebook tar for seg dagboka til en av dem, forestillingen er basert på minner. Mens The Proof forteller om hvordan de to finner tilbake til hverandre.

I april kommer tg STAN til BIT Teatergarasjen. Dette anerkjente teateret har gjestet Bergen flere ganger tidligere, første gang i 1994. 8. og 9. april viser de Sofokles antikke tragedie 2 Antigone. tg STAN velger kritisk blant klassikere og samtidstekster som de mener har relevans i dag. 10. og 11. april presenterer kompaniet Lucia melts av Oscar van den Boogard, en duett med skuespillerne Sara de Roo og Steven Van Watermeulen.

Grenseløs vår

DRITTSEKKØVELSE. – De synes vi er noen drittsekker, sier regissør Josse de Pauw. Barna i stykket Übung framstiller de voksnes utskeielser på fest, og har ikke så mye til overs for hvordan foreldregenerasjonen oppfører seg.

En svak fornemmelse av vår, Flamsk vår, har lagt seg tung i gangene på BIT Teatergarasjen. Teateret feirer 20 år med besøk fra Belgia, ett av Europas viktigste sentre for scenekunst. Sist helg åpnet Victoria med stykket Übung, en sterk skildring av voksenliv med bare barn på scenen.

– Det uskyldige, rene barnet har aldri eksistert. Det er bare en drøm for voksne, sier regissør Josse de Pauw.

På skjermen ruller en stumfilm i svarthvitt. Gamle venner møtes for sin årlige gjensynsfest, men alt er ikke som det var. Glemte krangler kommer til overflaten og pinlinge tausheter oppstår. Det drikkes for mye og for fort, og ord som ikke burde bli sagt, blir sagt.

Det hele ender med fyllerangel og slåsskamp, før det avrundes med en taus bakrusfrokost.

Under hele filmen står barna på scenen, framfører de voksnes replikker, og imiterer deler av handlingen. Det er der tittelen Übung kommer fra. Barna øver seg på å bli voksne.

VOKSNE DRITTSEKKER Stykket kan i utgangspunktet virke moraliserende. Det antyder at vi bør være forsiktige

med å utsette barn for vår verden. Men de Pauws intensjon er stikk motsatt: – Barn må få lære at konflikter finnes, og at de kan løses. Det har rett og slett med overlevelsesinstinkt å gjøre. Barna må få se den ekte verden. De takler det. Barn er gode observatører som ser og hører mer enn vi tror.

Skuespillerne har vært med på over 100 forestillinger, og det synes. De utfører sine roller så bra at kontrastene til de voksne av og til viskes ut. Regissøren er klar over dette, og er i ferd med å skifte ut besetningen.

– Dette stykket passer best for skuespillere under tretten år. I tillegg blir litt av nerven borte når barna blir så rutinerte.

Barn flest kan knapt vente med å bli voksne. Hva med skuespillerne i Übung?

– Nei. De synes vi er noen drittsekker. De liker ikke engang filmen, sier de Pauw med et resignert smil.

del tunge institusjoner stakk av med de fleste statlige midlene. Derfor startet en rekke unge og talentfulle scenekunstnerne egne teatersentre som åpnet opp for å vise fram unge kunstnere, forklarer Andreas Langenes, informasjons- og markedsansvarlig ved BIT Teatergarasjen.

Det som blant annet skilte disse sentrene fra institusjonsteatrene var at de satset på samarbeid og co-produskjon framfor å ha egne hus som produserte. Dette førte til stor turnévirksomhet, som etter hvert beveget seg over landegrensene. De nyutdannede fikk mye ut av små midler.

– Det er delvis denne ideen BIT Teatergarasjen er bygget på, liten administrasjon og stor grad av samarbeid og co-produksjon, forklarer Andreas.

Derfor passer det godt å feire teaterets 20års jubileum med nettopp Flamsk vår.

UNGT MILJØ - SMÅ MIDLER

FORSONING PÅ SCENEN

Übung presenteres av produksjonsselskapet Victoria, som er en del av det unge og nyskapende scenekunstmiljøet i Belgia. I dag regnes belgisk teater for å være en av de mest sentrale motorene innenfor europeisk teater. Det hele startet på slutten av 70-tallet.

– På slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet var scenekunstmiljøet i Belgia organisert omtrent slik det er i Norge i dag: En

Den nye teaterbevegelsen kom også som en reaskjon og et alternativ til den psykologisk realistiske spillestilen. Regissøren ble overflødig, metodene for å øve inn og framføre teater ble endret.

– Det har danna seg kompanier som består utelukkende av skuespillere. Størstedelen av prøveperioden går ut på at utøverne leser seg gjennom manus, de sitter sammen og leser

stykket og ulike versjoner av stykket. Det er ingen regissør som instruerer skuespillerne i undertekst, de gjør det selv. Etter et par måneder har de alt inne, alle mulige undertekster og en personlig tolkning. Ideelt sett er de nå klare for å gå på scenen. Den praktiske delen av prøveperioden består av mer enkle scenografigrep.

Andreas trekker fram et godt eksempel på hvordan arbeidsprosessen fram mot forestilling kan være.

– Skuespillerne Luc Perceval og Frank Vercruyssen hadde en gang en litt kjip diskusjon, og bestemte seg for å ta et skritt mot forsoning. De øvde inn stykket True West. Det handler om to gutter som hele tiden er i tottene på hverandre. Skuespillerne leste igjennom manus hver for seg og gikk til første forestilling uten å ha stått på scenen sammen. Det var glimrende teater!

Mer glimrende teater kan du ifølge Andreas oppleve på BIT Teatergarasjen denne våren. Under Flamsk vår-programmet kan du på søndag se kompaniet De Onderneming med forestillingene The Notebook og The Proof, og i april kommer tg STAN med 2 Antigone og Lucia melts.

Tekst: INGEBJØRN BLEIE/bleie@online.no og

S MARTE BJERKE/mabjerka@online.no Foto: TRINE FLÅTE/trine.flate@student.uib.no

11

Y

YTRINGAR

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 i Soft Science

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 Metal Daze 19.00 Aggresso!

FREDAG TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 Feita FM 18.00 H Akademia 19.00 Electrolux 00.00 NATTSENDING

12. mars 2003

LESERBREV

i IMPORT

H HUMOR

KULTUR

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Dødtid 14.00 Brunsj 15.30 Debatt fra Studentersamfunnet

Vil du være med å sette dagsorden for studentene? Har du ord for meningene dine? Skriv et leserinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00.

Sosialister og plakater

Et verdig formål å gi til

Bergen er en vakker by, med syv fjell og fjord. Allikevel har den enkelte estetiske mangler. Det er her sosialistene og plakatene kommer inn. Det er bra at dere engasjerer dere og ønsker å informere folk om det dere ser på som urett, og her er plakater et bra virkemiddel.

Problemet begynner når det dere skal informere om for lengst har passert. For eksempel kan jeg den dag i dag se plakater for allmøter som har vært flere måneder tilbake i tid. Hvorfor tar dere ikke ansvar for det dere har hengt opp? Hvorfor må dette henge til det enten råtner vekk,

Lederen i Studvest den 22. januar kommer jeg sent til å glemme.

Overskriften var «Sult anno 2003», og den handlet utelukkende om hvor fælt studenter har det rent materielt.

Altså sutring over hvor små summer staten omfordeler til våre lommebøker. Slik sett føyde den seg pent inn i samfunnsdebatten.

Nå spørs det om det ikke fins enda bedre formål enn bil og hus til studenter å omfordele skattebetalernes penger til. For eksempel den store, vedvarende humanitære katastrofen som hiv-epidemien i Afrika utgjør.

Dette er ikke en ny problemstilling,

eller til det blir revet av veggen og ligger som søppel i gata? Jeg er lei av å tråkke i deres gamle plakater om revolusjonsmøter mot Bush og ansvar og solidaritet med den tredje verden. Begynn med å rydde opp egen dritt, før dere prøver å rydde opp i andres!

HILSEN FRA EN SOM ØNSKER ET RENERE BERGEN

men den blir viktigere og viktigere for hver dag. I det sørlige Afrika er det mer enn 29 millioner som har hiv/aids. Til sammen fem millioner nye mennesker ble smittet i 2002.

Samme året døde 3.1 millioner av sykdommen.

Hva kan man egentlig gjøre? Det er lett å bli motløs når du hører tallene over antall smittede, og over antall mennesker som dør hver eneste dag.

Men det gir desto større grunn til å gjøre noe. Vi har ikke tid til å vente.

Viktigheten av at Norge fortsatt gir bistand til prosjekter rettet mot denne problematikken er livsnødvendig for

folk i Afrika. Vi vet fra hundrevis av prosjekter at bistand nytter. Siden bistandsarbeidet startet har forventet levealder i u-land økt med 20 år! Klart det nytter med bistand! Spørsmålet er ikke om vi skal gi bistand, men hvorfor vi gir så lite, når vi har så mye?

KrFU ønsker å sette fokus på hivepidemien i sin aksjonsuke 10.-16. mars. Da er også du invitert til å gi.

De tallrike ofrene trenger både vår økonomiske støtte, vår oppmerksomhet og vår omtanke.

stillinger, så må vi kjempe denne kampen sammen gjennom fagbevegelsen.

En veldig stor andel av kvinnene har staten som arbeidsgiver og er ansatt i offentlig tjenesteytende sektor.

Et angrep på velferdsstaten vil derfor være et angrep på kvinners arbeidssituasjon og muligheten til å få seg arbeid. Et forsvar av velferdsstaten og de felles løsningene er viktig for hele arbeiderbevegelsen, men spesielt viktig for kvinner.

En sterk fagbevegelse er nøkkelen til et forsvar av velferdsstaten og fel-

lesgodene. Men skal fagrørsla oppnå noe her så er det viktig at man greier å organisere grupper som i dag har liten tradisjon for organisering. Dette gjelder blant annet studenter i deltidsarbeid og innvandrere. Norsk arbeiderbevegelse har en utfordring når det gjelder å rekruttere nye medlemmer, slik at organisasjonene ikke ender opp som pensjonistklubber for tidligere industriarbeidere. Studenter, organiser dere!

OLA JOHAN SETTEM, LEDER FOR KRFUS STUDENTLAG I BERGEN

Kvinner og fagorganisering Markeringa på 8. mars, den internasjonale kvinnedagen, viste at denne dagen fremdeles er en viktig merkedag for både kvinner og menn. Det er fremdeles viktig å sette fokus på at likestilling mellom kjønnene ikke er en realitet i dagens Norge.

Kvinner i Norge tjener fremdeles bare 56 prosent av det menn gjør.

Bare seks prosent av topplederne i landet er kvinner. Norge har et like kjønnsdelt arbeidsmarked som Bahamas og ligger langt dårligere an enn alle andre OECD-land. Bare seks prosent av professorene på landets

universiteter er kvinner, enda 37,7 prosent av dokorgradsstudentene er kvinner.

Slitasjeskader gir ikke grunnlag for utbetaling av yrkesskadeerstatning, og denne typen skader gjelder i større grad kvinner enn menn. Svært mange kvinner er ansatt i deltidsarbeid, og undersøkelser viser at dette ikke er fordi kvinner ønsker deltid, men fordi de ikke får noe annet.

Brutalisering av arbeidslivet er et problem som alle arbeidstakere blir utsatt for, men dette gjelder kanskje i enda større grad for kvinner og kvin-

neyrker. Dette kan kanskje henge sammen med at kvinner i mindre grad enn menn er fagorganisert. De store arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene som LO og NHO har svært stor innflytelse på samfunnsutviklinga og er mektige organisasjoner.

Da er det et stort problem at disse organisasjonene fremdeles i alt for stor grad er dominert av menn.

Arbeidssituasjon betyr veldig mye for livssituasjon og økonomisk selvstendighet. Skal kvinner være i stand til å kjempe for skikkelig betaling, godt arbeidsmiljø og trygge heltids-

HELGA EGGEBØ, MEDLEM I STUDENTFAGUTVALGET I NTL

LYSTEIKNING Foto: Sveinung Bokn

13

STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

UKAS ALBUM

STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

UKAS LÅT

Ukens Låt: Woven Hand- «WHITE BIRDB» Cat Power - «YOU ARE FREE»

(Glitterhouse/S2 Records):

(Matador/Playground): Det snirkler seg en lang og rødfarget sti helt fra Joni Mitchell med blomster i håret, via en stein Nico, innom en moden og sveisen Emmylou Harris, og frem til dagens urbane Cat Power. En sti preget av stolt viserock, særegen stemmeprakt og tilbakelent feminisme. «You Are Free» er politisk uten å mase, sår uten å sippe og optimistisk uten å være naiv. Så alle dere jenter som lærer å spille mannsjåvinistiske gitarriff hos AKKS; dropp neste time og hør på denne plata i stedet!

KRONIKK

For ikke lenge siden var countrymusikk forbundet med drikkfeldige menn fra utkantsNorge, ikledt lite stilige antrekk som duftet av frityr og med gommene fulle av harsk skråtobakk. Nå har genren derimot blitt stueren. Det er lov å like Dolly Parton, gå med cowboyboots i storbyen og spille munnspill blant hipstere. En som nyter godt av dette er Woven Hand, en dyster veteran innen country- faget. Her leverer han en mørkemannsvise som beveger seg langt inn i westernmusikkens gotiske fløy.

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Marte Bjerke på telefon 55 54 52 21.

Kronikkar blir honorert med kr. 500.

I en del sammenhenger går det frem at mange kvinner i dag synes 8. mars-markeringen er overflødig: I Norge har vi oppnådd likestilling på de fleste områder. Mannsforskere fremhever at kvinner er i flertall på universiteter og høgskoler, og at det nå er på tide å problematisere gutters og menns situasjon i utdanningssystemet. Dette kan jeg for så vidt være enig i, men det er mulig å ha flere tanker i hodet på en gang. Samtidig er jeg ikke enig i at likestillingskampen er overflødig, skriver Hildur Ve, professor emeritus på sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen.

Kvinner i akademia Det er omkring 25 år siden kampen for å øke kvinneandelen blant staben på universitetene og høgskolene begynte. En hel del har skjedd siden den gang. I dag er fokus særlig rettet mot andelen kvinnelige professorer. For min del opfatter jeg det imidlertid som viktig å fortsette med å ha et årvåkent blikk på forholdene for kvinner på alle nivåer i akademia.

Det er for eksempel problematisk å spå om virkningene for kvinner av den såkalte kvalitetsreformen. Den er gjennomsyret av nyliberalistisk tenkning. Begreper som effektivitet og konkurranse skaper forestillinger om miljøer hvor det vil bli liten plass til å ta vare på de gode sosiale relasjonene. Både mine egne erfaringer og forskning kan tyde på at det er viktig for kvinner med vennligsinnede kolleger rundt seg, som har tid til å vise interesse for det en holder på med. Ut fra en annen synsvinkel er det skremmende at det - selv om det ikke har gått igjennom - har vært foreslått aldersbegrensning for doktorgradssti-

pendier, eller nye pensjonsordninger som ikke gagner kvinner.

Videre vil det bli spennende å se hvilke virkninger kvalitetsreformen vil ha på retninger innen for forskningen. Nytteargumentet som svever over vannene gjør en urolig. Hvem skal bestemme hva som er nyttig?

I 1988 skrev Gudmund Hernes i den sentrale utredningen «Med viten og vilje» at vi får ikke nok kompetanse ut av befolkningens talent. Når han definerte begrepet kompetanse, dreiet det seg i første rekke om hva som ville øke nasjonalproduktet, og særlig hva som ville gjøre Norge mer konkurransedyktig i forhold til land som «det er naturlig å sammenligne seg med». I forhold til alle de viktige, mellommenneskelige problemene vi strever med er en slik målsetting problematisk. Hva med for eksempel de alarmerende tallene for drap på kvinner? Eller unge jenters spiseforstyrrelser? Det er viktigere enn noensinne at det finnes andre oppfatninger om hva som bør være forskningens retning

KULTURVEKE

enn siviløkonomenes.

Generelt sett er det således etter min mening fremdeles av stor betydning at det finnes et stort antall kvinner i vitenskapelige stillinger på de ulike universitetene og høgskolene.

Dermed blir det mulig med kvinnelige representanter i utvalg og råd som utdeler forskningsmidler. Videre må kvinnene på de ulike fakultetene og instituttene være aktive når stillings-

FORTELLERKAFÉ «Renessansens kvinner - hvem var de?», Danckert Krohn seniorsenter, onsdag kl. 18.

Arr.: Norsk Forfattersentrum Vestlandet

SRI LANKA KVELD Allégaten 40, onsdag kl. 19.30.

Arr.: Bergen Kristelige Studentforbund

PRAXIS, STUDIESIRKEL Kantina på SV, onsdag kl. 18.

Arr.: Rosso

KRIG, LOV OG RETORIKK, KONFERANSE Senter for Europeiske Kulturstudier, onsdag til fredag.

betenkninger utarbeides, og når ansettelseskomiteer settes sammen, noe som igjen forutsetter at der er et tilstrekkelig antall kvinner på ulike nivåer i akademia.

Kvoteringsregler spiller også en rolle. Jeg ser at mange kvinner vegrer seg for å bli kvotert inn i stillinger; de

TRAKTOR OG BIL I SAMME FIL

FOLKEKJØKKEN, VEGANSK MAT Ungdomshuset 1880, søndag kl. 12 - 19.

Arr.: NOAH og BAF

SPILLKVELD Kvarteret på søndag kl. 16 - 01.

Arr.: SSF

STUDENTENES FREDSPRIS Foredrag ved Zinasu, Raftohuset, mandag kl. 19.

Arr.: SAIH

FREDSPRISFEST Storelosjen på Kvarteret, tirsdag kl. 20.

Arr.: SAIH

KVANTITETSREFORMEN Storelosjen på Kvarteret, torsdag kl. 19.15.

Arr.: Studentersamfunnet, debatt

ÅPENT MØTE Strømforbruk, energiutbygging, miljø - og klimaforurensing, Kvarteret, torsdag kl. 16.30.

Arr.: Natur og Ungdom 14

mannlige søkere. Dette understreker et annet poeng, nemlig at et økt antall kvinner på universiteter og høgskoler gjør det mulig å danne aktive kvinnenettverk.

Dersom det dreier seg om interesse for faglig stoff om kvinner og kvinneforskning, er det særlig betyd-

BY:LARM NACHSPIEL, TORSDAG

THE NOTEBOOK OG THE PROOF

Royal Rooster, Red Leader, Supervixen, Reilly Express, på Hulen.

BIT Teatergarasjen, søndag kl. 18 og 21.

BY:LARM NACHSPIEL, FREDAG Manngard, Jet Jaguar, Sirene, på Hulen.

BY:LARM NACHSPIEL, FREDAG Ephemera, Sissy Wish, El Corazone, Smith & Wesson and Me, Muzzlewhite, Minor Majority, på Kvarteret.

BY:LARM NACHSPIEL, FREDAG Frustration to Creation, Stonegard, Los Aarones, på Ungdomshuset 1880.

NUMBER SEVEN DELI Teglverket på Kvarteret, fredag kl. 23.30.

Arr.: ASF

Hulen, lørdag kl. 22.

Cinemateket, onsdag kl. 21.15.

DEN STORE FILMDAGEN

Bergen Filmklubb, torsdag kl. 21.

DEN TREDJE MANN Cinemateket, fredag og søndag kl. 19.

INGENMANNSLAND Cinemateket, fredag og søndag kl. 21.

DUFTEN AV GRØNN PAPAYA OM MORGENEN

Hulen, onsdag.

Chuck Muffin, onsdag, på Opera.

GÅ OG SE!

CYCLO

DET BESTE FRA ZOOM 2002 BY:LARM NACHSPIEL, ONSDAG

Cinemateket, onsdag kl. 19.

BY:LARM NACHSPIEL, LØRDAG

STUDENTKRO MUSIKK

DEN STORE ILLUSJONEN

Psyndromatik, på Agora.

BY:LARM NACHSPIEL, FREDAG

HOVEDFAGSUTSTILLINGEN 2003 Vestlandske Kunstindustrimuseum Arr.: Kunsthøgskolen i Bergen

FILM

Den fabelaktige Amélie fra Montmartre, The Royal Tenenbaums, Donnie Darko, Pål Øie, Michel Gondry, Kvarteret, torsdag kl. 20.

Arr.: RF

Svartelisten, på Agora.

ET DIKTET LIV Teglverket på Kvarteret, onsdag kl. 19.15.

Arr.: Studentersamfunnet, kultur

ningsfullt at det finnes kvinner på alle nivåer innen de aktuelle fagene.

Dette henger sammen med at det er kvinner som forlanger kvinnerelevant pensum, kvinner som skaper forskningsprosjekter som rekrutterer kvinner som forskningsassistenter, kvinner som tilbyr veiledning i kvinnerelevant stoff og så videre.

Det er også en sentral forutsetning at det finnes forskningsmidler, enten frie midler som enkeltforskere kan søke, eller forskningsprogrammer innrettet mot kvinneforskning. Dette betinger at det er «oppegående» kvinner også utenfor universitets- og høgskolesystemet som tildeler penger til forskning.

Det ser ut for meg at det alltid vil være nye utfordringer i kvinnekampen. Akkurat i denne sammenhengen kan det være på sin plass å sitere Bjørnsson: «Fred er ei det beste, men at man noe vil».

«Kvoteringsregler spiller også en rolle. Jeg ser at mange kvinner vegrer seg for å bli kvotert inn i stillinger; de vil få jobbene fordi de er de best kvalifiserte. For min del har jeg sittet i en del ansettelseskomiteer, og vet hvor ofte det er komplisert å bestemme, med 100 prosent sikkerhet, at en søker er bedre kvalifisert enn en annen.»

Helhus på Kvaretert, lørdag Arr.: Studentersamfunnet

MØTER/DIVERSE

vil få jobbene fordi de er de best kvalifiserte. For min del har jeg sittet i en del ansettelseskomiteer, og vet hvor ofte det er komplisert å bestemme, med 100 prosent sikkerhet, at en søker er bedre kvalifisert enn en annen.

Det må svært ofte til en viss grad dreie seg om skjønn. Samtidig er det mye god forskning som viser at kollegiale nettverk mellom menn virker som en slags uformell kvotering for

TEATER MYGG Hordaland Kunstsenter, onsdag kl. 22, torsdag søndag kl. 19.

Arr.: Salen Teater

Bergen Filmklubb, mandag kl. 21.

APROPOS

S

D-Strict Returns!

D-Man og Max Makker har nettopp kommet hjem fra to ukers hektisk

Kryssord

turnévirksomhet i Øst-Europa, og kan fortelle om et ekstatisk publikum, tross i at de rapper på nynorsk. «Me snakkar eit universelt språk.

Distriktspolitikk er noko alle kan relatera seg til», sier D-Man i en knapp kommentar. Særlig de to sangene «Kommunebudsjettet vekkjer lite åtgaum i Nord-Norge» og «Kva om bonden streika(the no milk today mix)?» har slått an blant slovaker og polakker og deres likemenn. Folket skriker etter mer, og her følger det som trolig blir første single fra albumet:

«Utvid rutetilbodet til HSD!» Eg kjem ikkje frå Bergen Nei, bygda er min heim Og lukta i frå Fisketorget Er for meg ein ekkel eim Men når eg no skal reisa Så vert eg rasande Dei har kutta i rutene til HSD! Og prisen den er dobla Kva trur dei at eg er!?!

Ein son av NHH eller BI-millionær?

Om dei kuttar meire no så vert eg cand.reaksjonær og Bygdeungdomslaget vert min hær!

Dei regjerer som dei vil Kva eg syns det drit dei i Er det rart eg stemmer Det Politiske Parti?

No har eg haika med ein kompis i mange, lange månar’ Ynskjer dei verkeleg at eg skal bli rånar?

Peace out. Keep it real.

Fanmail på rapfoundation@yahoo.no

Vasrett: 1:Ikkje buss 2:Ein kommunalminister 3:Ikkje tiggar 4:Ikkje beta 5:Ikkje yngre

Forslag til løysingar kan sendast:

Løysing, loddrett: Ein ordførar.

Løysinga på førre kryssord, i nr. 31 1995, var: FKEN

Leikestove v/Studvest Parkveien 1 5007 Bergen.

101 dagar att til jonsok

FOR NYE LESARAR: Til glede for alle har Leikestove gjenoppstått som Studvest sitt forum for kritikk og debatt. Vi tek opp at suksessen frå 1995, og ber om orsaking for at vi gløymde å introdusere Leikestove i førre nummer. Redaksjonen vonar på mange innspel og stort engasjement frå lesarane.

På tur med Terje Terje er ein oppteken mann, men han tek seg likevel god tid til å vitje både sin eigen og andre sin valkrins. Vi møtte Terje utanfor Exodus der han stod og synte fram ordførarlekkja si til skodelystne unge.

– Ein må halda seg inne med ungdomen.

Slik er det ein kaprar nye velgjarar, seier han og smiler skeivt.

– Det er avgrensa kor mange veljarar ein kan kapra på Madammen på Os, og så driv folk der og spreier rykter om meg. Slik er det ikkje i Bergen.

– Men dei som bur i Bergen kan jo ikkje stemma i Os kommune?

– Nei, det er sant, men det kan jo hende eg kan overtye dei unge om at Os er staden å bu. Eg prøvar å få med meg minst ei eller to jenter heim på nattbussen. Dei er jo den nye veljargenerasjonen, seier Terje og byr oss litt rusbrus.

Det oppstod lett panikk i førelesingslyden, som var samla i stort auditorium på NHH, då ein av førelesarane kom til å bemerka at det berre er litt over hundre dagar att til jonsok.

Studentane på førelesinga har eksamen allereie i mai, og dette vart ein vekkjar for mange av dei. Nokre av jentene byrja å grine og nokre slengde ut usaklege merknadar om hårfestet til førelesaren. Det kom til handgemeng mellom ordensmannen i klassa og nokre av dei andre gutane.

Vi i Leikestove vil opplyse alle om at dei fleste av dykk no har langt mindre tid enn 101 dagar til å lese før eksamen.

Student i tiggartrøbbel

Kvit slavehandel på Finn.no

– Det gjeld desse tiggarane som poppar opp som paddehattar no som det er vår. Kan ikkje dei ansvarlege politikarane samla desse tiggarane opp i eit hus ute i Arna eller Fyllingsdalen eller noko slikt, så kan dei som ynskjer gje pengar til tiggarane berre reise ut dit? Dermed fjernar ein heile problemstillinga frå Bergen sentrum. Helsing ein urban student.

(BA 10.03. Til nynorsk ved Leikestove.)

VG melder at ei kvinne (25) i Trondheim tilbyr far sin (52) fram på internettsida Finn.no.

Ifølgje Volund Balderbrå, professor i Betrevitskap ved Universitetet i Bergen er ikkje dette eit heilt ukjend fenomen.

– Men denne kvinna gjer det uvanleg ope, seier Balderbrå. – Vanlegvis vert slikt berre gjort via løynde kanalar for spesielt innvidde på verdsveven.

Bush i blesten «I denne krigen vil vi jakte ned alle som hatar Amerika, ein etter ein.» (Washington DC 04.03.03. Til nynorsk ved Leikestove.)

Leikestoveredaksjonen vil snart flytte til ei løynd adresse.

Teit Leikestove – Eg tykkjer den nye spalta Leikestove er uvanleg teit. Til dømes har den ingen trivelege gissetevlingar der ein kan sende inn svar og vinne ymse Leikestoveeffekter. Til dømes krus.

Helsing Henrik frå Herøy!

Framhald i neste nummer.

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206