Studvest 2002 12

STUDVEST

NOREGS MEST KONSTRUERANDE VEKE 17

STUDENTAVIS

ONSDAG 24. APRIL 2002 – NR. 11 – ÅRGANG 57 – WWW.STUDVEST.NO

Éin kvadratmeter stoppa bukollektiv Studentsamskipnadens planar om å byggje bukollektiv i lokala i Sverresgate blei stoppa av Utdannings- og forskningsdepartementet og Rådgjevande organ for studentboligar.

Grunnen var at romma ville bli ein einaste kvadratmeter for små, samanlikna med dei nasjonale standardane. Resultatet er ny prisrekord for studenthyblar i Bergen.

Styreleiar Vibeke Herikstad i SiB var ikkje klar over at prisane på små leiligheiter ville bli heile 5900 kroner, før ho blei gjort merksam på dette gjennom media.

Sterk kritikk av Statsbygg

Universitetsdirektør Kåre Rommetveit (biletet) og kollegierepresentant Åshild Fløisand og kritiserer Statsbygg for manglande framdrift i prosjekteringa av nytt studentsenter.

SIDE 4

SIDE 5

Raudt og heitt Studentteateret Immaturus si oppsetjing Pepper går for tida på Kvarteret.

«Spanande, litt surrealistisk og til tider veldig komisk» er blant det vår meldar har å seie om stykket.

Foto: ÅSTA YTRE

SIDE 16

SPELFEKTERI Vandaude vanskapningar fall for fote då spelforeninga SSF drog på Englandstur. Stein og Jørund var berre to av dei som fekk boltre seg i kamp.

Studvest var med på leiken.

SIDE 11-13

Enno eldst Når den vesle walisaren Bonnie Tyler møter den store tilhengjarskaren ho har her i landet er det ingen tvil om kven som er sjefen.

Dei gamle er enno eldst, og håsast. Men å verte gløymt av helten sin er heller trist.

Dette fekk nokre av fansen erfare.

SIDE 15

2

SIDE 2 24. april 2002

KULTURREDAKTØR: Erling Garatun studvest@uib.no FOTOREDAKTØR: 55 54 52 06 (ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Kultur/Nyhende) Åsta Ytre 55 54 52 21 (Foto/Nyhende) NYHENDEJOURNALISTAR: FAX: 55 32 84 05 Hanna Norberg ANSVARLEG REDAKTØR: Grunde Grimstad Ingrid Åbergsjord Silje Dyregrov Roald Ramsdal NYHENDEREDAKTØR: Kristian Aas Åge Avedal

STUDVEST

Jørgen Eide Gard Hopsdal Hansen Stine Helgesen Linda Nødseth Agnes Aaby Hirsch Hedda Lunder Bredvold KULTURJOURNALISTAR: Rolf Eldevik Trond Anders Fossum Bjarte Brandal

Gry Solstad Beate Magerholm Raymond Tungesvik Egil Skogseth Mia Gill Elisabeth Hægeland Bjørn T. Bøe Karl Erik Bernt Einar Bjørshol Anne Klepsland Simonsen Torbjørn Årsland Vidar Gudvangen

FOTOGRAFAR: Lars M. Holand Petter Franer Silje Risholm Andreas Hellesøy Trine Karin Flåte Ellen Bruzelius Backer Anne Brun Mari Sundsbø

GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Tormod Strømme TEIKNAR: Christian S. Bergheim

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden FOTOSATS: Grafisk Forum TRYKK: Mediatrykk

«Jenterugby» las vi på ein plakat, og såg for vårt indre ein gjeng druler på 1.90 med knekt nase og hår frå armane og nedover. Studvest tok turen til ei trening. Det var ikkje heilt som forventa, men ganske tøft likevel.

Tekst: GRUNDE GRIMSTAD grunde@grimstad.as Foto: TRINE FLÅTE trine.flate@student.uib.no

HARDT. Steve sjekkar ballane.

HARDE JENTER Bronia Hamilton frå Sydney er initiativtakar til jentelaget i rugby i Bergen. Dei trenar i Bergen skate og sandhall på Nøstet. Halve hallen er full av sand, og resten er full av saggebukser og rullebrett. Først er det berre gutar på sandbana, men etterkvart kjem fem, seks jenter også.

Jentelaget trenar saman med gutane.

Medan dei andre varmar opp, sit vi på tribuna og får ei forelesing i rugby av Bronia. Kvar gong vi prøvar å bidra til samtalen, trakkar vi i salaten.

- Men kva skiljer rugby frå amerikansk fotball, spør vi og trur vi har peiling.

- Det har ingenting med amerikansk fotball å gjere, repliserar Bronia kjapt. Dei to spela har kun det til felles at ballane liknar litt på kvarandre.

For oss ser det framleis ganske likt ut. Herretrenar Steve Williams drillar spelarane i ymse taklingar. Bronia forklarer at sjølv om det ser tøft ut, er det faktisk ikkje

KRAFT. Styrketrening.

så mykje skader. Men det er ei billeg forsikring å bruke tannbeskyttelse.

Det som gjeng føre seg ute på bana har noko umiskjenneleg bedriftsfotballaktig over seg.

- Er det ein fordel å vere feit?

- Nei. - Småfeit?

- Neei... det kjem an på kvar på bana du spelar.

Nettopp det er ein fin ting med rugby; det er alltid ein plass som passar for alle typar, fortel ho.

I fjor var det over sytten jenter med. Mange var engelske og australske utvekslingsstudentar, men no har dei reist heim. Bronia skulle også reise, men har blitt att på grunn av rugbyen. No prøvar dei å rekruttere fleire jenter før sesongen byrjar. Då spelar dei mot jentelaga frå Oslo, Stavanger og Trondheim.

AGGRESSIVT. Bronia i harde tak.

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

KOMMENTAR

L

DESINTEGRERTE NORDMENN

LEIAR

24. april 2002

Tony (15) faller utenfor det norske skolesystemet, forteller Dagbladet.

Med diagnosen ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) og lese- og skrivevansker ble det vanskeligheter, selv i klassen for «problemelever». Nå jobber han på Rimi og tilbringer ellers tid på sosiallærerens kontor. Stadig flere elever viser psykososiale problemer som utfordrer enhetsskolen. Undervisningsminister Kristin Clemet er inneforstått med at normalskolen ikke fungerer like bra for alle.

Tony er en av mange som sliter med å finne plassen sin. Det er ikke usannsynlig at Tony har en etnisk ghaneser med hovedfag som kollega på Rimi.

Hva har de til felles? De er på feil sted til samme tid.

Det norske språket har vært en utfordring for begge to. Tonys atferd

og ghaneserens hudfarge begrenser mulighetene deres.

En norsk skole med «plass til alle» og hvor «alle er like» må innebære et mangfold uten like. Å forvente et strømlinjeformet og enhetlig samfunn må være en fjern nasjonaldrøm, selv om vi ikke hadde hatt innvandring. Det er ikke landets «fremmede» kulturer som alene skaper det «problematiske» mangfoldet.

Norge har problemer med å lære bort det norske språket, selv til dem som har det som morsmål. Færre og færre passer inn, uansett hudfarge.

Det sier noe om at integreringsproblematikken er svært allmenn, og den begynner hos hver enkelt.

S

HEDDA LUNDER BREDVOLD Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

KULTURBLIKK BLIKK

SVINDYRE KVADRATMETRE INGRID ÅBERGSJORD ANSVARLIG REDAKTØR

Jeg bor i en sentrumsleilighet på 150 kvadratmeter. Den er nyoppusset og jeg deler den med to andre.

Ingen av oss kjenner eller er i slekt med huseieren som bor i fjerde etasje. Vi har branntrapp, brannvarsler og skriftlig kontrakt. For dette betaler vi 2333 kroner hver i måneden.

Strøm kommer i tillegg. Nå skal man aldri forsøke å lage statistikk basert på egne erfaringer, så heretter vil jeg holde meg til opplysinger fra Studentsamskipnaden i Bergen (SiB).

SiB medvirker til å drive opp boligprisene i sentrum, stikk i strid med intensjonen bak organisasjonen. I mai er 40 studentboliger klar til innflytting i Sverres gate 28, rett ved kinoen. 3400 kroner i måneden krever SiB for knøttsmå leiligheter på 17 kvadratmeter. De som bor der bruker dermed hele studielånet ute-

lukkende på å leie bolig samt å varme den opp. SiBs prisnivå setter en standard. Det signaliserer overfor det private leiemarkedet at blodpriser på studentboliger er legitimt.

SiBs boligdirektør tror ikke boligene i Sverres gate kunne ha vært bygd billigere, og dermed kostet mindre å leie. Dette på tross av at Samskipnaden får dekket 60 prosent av byggekostnader gjennom subsidier fra staten. Enda mer utrolig er det at SiB opprinnelig ønsket å bruke denne tomten til å bygge studentkollektiver. Dette ville gjort boenhetene rimeligere for hver enkelt student. Ifølge SiB nektet Rådgivende Organ for Studentboliger (ROS) å støtte dette prosjektet. Begrunnelsen var at hver enkelt hybel var én kvadratmeter for liten (!). Dette er en ubegripelig firkanthet fra ROS sin side.

Men hvorfor SiB aldri forsøkte å prøve denne saken overfor Utdannings departementet, er ufattelig. Det vir-

ker ikke som om SiB har vært særlig opptatt av å gjøre de flunkende nye hyblene så rimelige som mulig. Er det for eksempel nødvendig med en snakkende heis på et studenthjem?

Tidligere denne måneden ble det kjent at Utdannings- og forskningsdepartementet nektet å yte støtte til et annet av SiBs boligprosjekter i sentrum. Begrunnelsen er at Harald Hårfagres gate allerede rommet studenthybler før ombyggingen. «Og departementet yter ikke støtte til ombygging eller rehabilitering av eksisterende studentboliger», heter det i avslaget, skriver Bergens Tidende (05.04.02). Avslaget virker fornuftig. En SiB-overtakelse ville ikke gitt flere studenthybler, men trolig bidra til å skru prisene i været. Slik undergraver SiB sin egen berettigelse. S

MALPLASSERT MINISTER Forrige onsdag var det landskamp i fotball mellom Norge og Sverige i anledning fotballforbundets 100-årsjubileum. Til stede for å kaste glans over begivenheten var kongen, generalsekretærer fra internasjonale fotballforbund, statsminister Bondevik og kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland. Mens herrene i dress var oppriktig interessert i det som foregikk nede på banen, virket kulturministeren i det hele tatt svært malplassert.

Nå er ikke denne kommentaren ment som et harselas over Svarstad Haugland spesielt, noe som i og for seg er en takknemlig oppgave. Derimot ble nevnte landskamp nok en påminnelse om at Norge mangler ekte kulturpolitikere. Her i landet har vi hatt to typer kulturministre det siste tiåret: På den ene siden såkalte kulturpersonligheter som hentes inn i politikken først når en regjering skal dannes, slike som Åse Kleveland og Ellen Horn. På den annen side har vi yrkespolitikerne som velger seg kultur for å få et

lett departement i regjeringen, slik som først Anne Enger Lahnstein og nå Valgerd Svarstad Haugland har gjort.

Fordelen til førstnevnte gruppe er at de gjerne har følere ute samt visjoner og prosjekter for å styrke norsk kulturliv. Derimot blir disse som lettvektere å regne innad i en regjering når de skal slåss mot garvede politikere i kampen om budsjettbevilgninger. Nettopp det er styrken til yrkespolitikerne: de kan kjempe om økonomiske bevilgninger. Derimot mangler de til gjengjeld visjoner for arbeidet.

Mens vi venter på at en solid og gjennomført kulturpolitiker dukker opp, får vi være fornøyde med at vi tross alt har hatt kulturministre som ikke gir etter for håpløst populistiske krav om å skrinlegge nye kulturprosjekter til fordel for enda flere tarmslyngs-operasjoner.

S EINAR BJØRSHOL Er tilknytta Studvest sin kulturredaksjon

3

N

NYHENDE

NTNU SAKSØKES AV STUDENT

NETTFIKSERTE SØKERE

Dramastudenten Ellen Hagness saksøker NTNU i Trondheim etter at hun ble nektet å ta eksamen i drama grunnfag. Dette melder studentavisen Under Dusken. Hagness ble nektet å stille opp på eksamen grunnet høyt fravær i obligatorisk undervisning, selv om ingen hadde ført fravær under studiet.

- En jurist jeg har vært i kontakt med mener saksdokumentene tyder på at NTNU er ute etter å ta meg, sier Hagness.

Samordna Opptak mottok i år hele 66 prosent av søknadene over internett.

Nettjenesten har blitt den helt dominerende måten å søke opptak til høyere utdanning på, melder Adresseavisen på nett. Dette betyr at Samordnet Opptak har mottatt nesten 50.000 søknader elektronisk i år.

- Det er mange fordeler. Nå kan søkerne svare på om de vil ha studieplassen eller ikke over webben. Det er slutt på å måtte bli hjemme og våke over postkassen om sommeren, sier informasjonssjef Henrik Rødsæther i Samordnet Opptak.

24. april 2002

- Kritikkverdig av Statsbygg Universitetsdirektør Kåre Rommetveit og kollegierepresentant Åshild Fløisand meiner Statsbygg bruker for lang tid å få kostnadene på det nye Studentsenteret.

- Eg syns ikkje dette har tatt lang tid, seier prosjektleiar Grete Sætrang i Statsbygg.

Tekst: LINDA NØDSETH linda_noedseth@hotmail.com

Universitetsdirektør Kåre Rommetveit er utolmodig når det gjeld nytt Studentsenter. I ei orienteringssak til Det Akademiske Kollegium (DAK) går det fram at Rommetveit meiner planfasen tek unaudsam lang tid.

Studentrepresentant i DAK, Åshild Fløisand, er heilt einig med direktøren.

- Det har tatt altfor lang tid å få kostnadene, og det dukkar heile tida opp nye ting som må gjerast og sjekkast frå Statsbygg si side. Dette forsenkar prosessen med nytt studentsenter, meiner Fløisand.

Då arkitektkonkurransen vert avslutta, var målet å få til byggestart allereie neste år. Med optimal sakshandsaming kan det no tidlegast bli byggestart i 2004.

KOLLISJONSKURS

Fløisand meiner også at eigedomsavdelinga ved UiB si haldning ikkje medverkar til å få fortgang i saka.

- Eigedomsavdelinga har ikkje lagt nok press på Statsbygg for å få kostnadsrammene på nytt Studentsenter klart. Politisk hadde det ikkje vore noko problem å få bevilga midlar på revidert statsbudsjett til hausten, meiner studentrepresentanten.

Ho meiner det er alvorleg når eigedomsavdelinga sender ut signal

om at progresjonen i arbeidet er tilfredsstillande, medan universitetsdirektøren ikkje er tilfreds.

- Dette må følgjast opp i DAK, meiner Fløisand.

Universitetsdirektør Rommetveit trur det er lite han kan gjere for å skunda fram prosessen.

- Vi får berre håpe at dei andre brikkane, som finansiering, fell på plass i rett tid, seier Rommetveit.

ER UFORSTÅANDE TIL KRITIKK

Prosjektansvarleg for Studentsenteret i Statsbygg, Grete Sætrang, stiller seg uforståande til Fløisand sin kritikk, og meiner ikkje det har tatt for lang tid å prosjektere kostnadene for det nye bygget på Nygårdshøyden.

- Eg syns ikkje dette har tatt lang tid, progresjonen har gått som planlagt, seier Sætrang.

Ho kjenner ikkje til Universitetsdirektøren sin kritikk av Statsbygg, og har tvert imot inntrykk av at alle partar er godt nøgde.

GODT SAMARBEID MED STATSBYGG

Universitetets eigedomssjef, Martha Knapskog Skauge, er heller ikkje einig med Fløisand om at Statsbygg bruker unaudsam lang tid.

- Vi har eit godt samarbeid med Statsbygg. Dei har god erfaring med kva som må til av tid i eit slikt prosjekt, hevdar Skauge, og legg til: - Ein kan ikkje få denne prosessen til å gå fortare, prosjektet kan ikkje leggast fram for Stortinget før forprosjektet er ferdig i mars månad neste år.

Skauge vil ikkje kommentere brevet frå Universitetsdirektøren til DAK, men påpeikar at dei snakkar mykje saman og at dei to partane ikkje er på kollisjonskurs. S

UFORSTÅANDE. Prosjektleiar Grete Sætrang i Statsbygg har inntrykk av at alle partar er godt nøgde med planlegginga av det nye Studentsenteret. (Arkivfoto: LARS MYREN HOLAND)

Fadderuke kan bli avlyst Ingen vil ta på seg stillingen som fadderukegeneral ved HF-fakultetet. I tillegg sliter fakultetet med fadder-rekrutteringen. Dersom ingen melder seg kan hele fadderuken bli avlyst.

Tekst: HANNA NORBERG/ hannanorberg@yahoo.com

- Det er over 3000 studenter på HF, og da er det merkelig at det skal være så vanskelig å skaffe 25 frivillige faddere, mener Olaug Strand i studentutvalget ved Det historisk-filosofiske 4

fakultet (HF).

I år måtte studentutvalget ved HF-fakultetet for første gang annonsere for stillingen som fadderukegeneral. Det er også første gang utvalget lokker med økonomisk kompensasjon til den som vil påta seg det overordnede ansvaret for alle fadderne.

- Hva vil skje dersom fakultetet ikke mottar noen søknader til stillingen som fadderukegeneral?

- Da blir hele fadderuken ved HF avlyst, advarer Strand.

Til tross for utdeling av flygesed-

ler, plakater og avisannonsering, sliter HF også med rekrutteringen til de vanlige faddervervene. Hittil har bare ti studenter meldt seg til å stille opp for høstens nye HF-studenter.

SVAK TRADISJON

- Rekrutteringen til frivillig arbeid er usedvanlig lav, særlig ved vårt fakultet. Dette er kjempedårlig reklame for Universitetet, påpeker Strand.

Studentrepresentanten tror noe av årsaken til den dårlige rekrutteringen til nettopp HF, er at fakultetet ikke har

en like sterk tradisjon rundt fadderuken som for eksempel Det juridiske og Det medisinske fakultet.

- Mens HF i stor grad følger Universitetets fellesprogram under hele fadderuken, lager jus, mat.nat. og medisin sine egne opplegg, noe de har en lang tradisjon på. Da blir det heller ikke noe problem å rekruttere nok frivillige til faddervervene, understreker Strand.

SV SLITER IKKE

Heller ikke Det samfunnsvitenskape-

lige fakultet (SV) ser ut til å ha problemer med å skaffe nok faddere til den supersosiale augustuken.

Christopher Pettersen fra studentutvalget ved SV kan bekrefte at fakultetet har skaffet en person til stillingen som fadderukegeneral, og at mellom fem og ti personer har meldt seg til å stille som fadder.

- Det ser lyst ut. Vi har ikke fått så veldig mange faddere ennå, men det er noe som pleier å løse seg i løpet av våren eller sommeren, forsikrer Pettersen. S

STORRUSH FOR RABATT

AFGHANSK NETTKAFE

13.300 personer har undertegnet nettoppropet for studentrabatt på tog og ekspressbuss, som ligger på nettsiden www.jatilrabatt.no. Det er Natur og Ungdom, Elevorganisasjonen, Studentenes Landsforbund og NSU som har tatt initiativet til kampanjen, som har vært en stor suksess så langt.

- Vi ventet kanskje tre tusen underskrifter. Vi har holdt på en tredel av tida, og har allerede mer enn fire ganger så mange underskrifter som forventet, sier velferdsansvarlig Dag Harlem Stenersen i NSU til Klassekampen.

Aftenposten melder at Universitetet i Kabul åpnet sin nye internettkafe i helgen. Problemet er bare at kafeen mangler både strøm og pc-er. Rundt 40 journalister, diplomater og universitetsansatte overvar den høytidelige åpningen av kafeen, men en høytidelig innvielse av de eneste som var på plass: Syv bord og en printer. Men det er lys i tunnelen: Pc-ene blir ifølge en FN-utsending snart levert fra Pakistan, og en strømgenerator og satelittelefon skal snart være på plass.

Kollektiv ble stoppet Først planla SiB å bygge studentkollektiver i Sverresgate, men planene ble stoppet fordi rommene ble én kvadratmeter for små. SiB-styrelederen er oppgitt over det rådgivende organet for studentboliger (ROS).

Tekst: GARD H. HANSEN gard_hansen@yahoo.com Foto: ÅSTA YTRE asta.ytre@student.uib.no

- Jeg kan ikke fordra ROS, sukker styreleder Vibeke Herikstad i SiB etter diskusjonen rundt prisene på de nye studentboligene i Sverresgate.

SiB planla først å bygge kollektiv i Sverresgate fordi det ville bli billigere enn leiligheter, og fordi studenter ofte ønsker å bo i kollektiv. Dette prosjektet ble stoppet av ROS som kom fram til at rommene ville bli én kvadratmeter for små, og anbefalte på det grunnlag departementet å ikke gi støtte, til tross for at fellesarealene ville bli store og at hvert rom ville få sitt eget bad.

FIRKANTET

Direktøren for boligdivisjonen i SiB, Ivar Henriksen, er mer moderat i sin kritikk, men synes det var firkantet av ROS å hindre byggingen av kollektiv på grunnlag av én kvadratmeter.

Henriksen hevder at prisene reflekterer kostnadene ved å bygge og bo i sentrum av Bergen. ROS, som fungerer som et rådgivingsorgan for UFD i forbindelse med studentboligprosjekter, vil etter flere henvendelser ikke uttale seg om saken.

Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) dekker 60 prosent av kostnadene ved nybygget i Sverresgate. SiB har også et boligprosjekt på gang i Magnus Barfots gate, men det er ikke klart i hvor stor grad prosjektet vil få støtte.

Lånekassen beregner 2190 kroner i månedlig bostøtte til studenter. De billigste SiB-enhetene i Sverresgate koster 3400 kroner, de dyreste ligger

4

på 5900 kroner, uten strøm. Men du får tilgang til en heis som kan snakke og et søppelsystem i Rolls Royce-klassen.

– ØNSKER ET BREDT SPEKTER

Herikstad var ikke klar over at de nye boligene i Sverresgate ville bli så dyre. Hun ble først kjent med prisene gjennom media i forrige uke.

– Dette er første gang SiB bygger nytt i sentrum. Leilighetene er enormt fine, så sånn sett er jeg fornøyd med prosjektet, sier hun.

Hun vil ikke spekulere i om SiBs nye boliger vil bidra til å presse opp prisene på det private boligmarkedet i Bergen, og opplyser at Samskipnaden bruker mye tid på å diskutere hvordan de skal jobbe for å skaffe studenter et best mulig boligtilbud.

- Vi ønsker å kunne tilby et bredt spekter av boliger, vi tilstreber nærhet til sentrum og undervisningsstedene, og vi ønsker å ligge lavere enn markedspris, forteller styrelederen om SiBs boligstrategi.

Selv betaler Vibeke Herikstad 2500 kroner måneden i husleie, og er fornøyd med det. Både styrelederen og boligdirektøren i SiB trekker fram

SENTRALT. SiBs nye leiligheter ligger midt i smørøyet i Bergen sentrum. Det må du betale dyrt for. at også Universitetet er med på å dra opp prisnivået for studentboliger i sentrum. For et soppskadet bygg i Olav Ryesvei, med utsikt mot

Puddefjordsbroen, krever UiB 16 millioner av Samskipnaden, som vurderer å bygge studentboliger der. S

Reagerer på pris En av Fremskrittspartiets medlemmer i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Ursula Evje, reagerer på prisen på de nye SiBboligene.

Tekst: KRISTIAN AAS og GARD H. HANSEN kristian.aas@student.uib.no gard_hansen@yahoo.com

- Hvis husleien på samskipnadsboliger overstiger markedsprisen, er det helt uhørt. Det er ingen vits i en samskipnad hvis slikt skjer, kommenterte Evje under et besøk på Universitetet i går.

FRA STORTING TIL HUSBANK?

Evje mener at dagens tildeling av midler fra Stortingskomiteen gir liten forutsigbarhet når det gjelder bygging av studentboliger. Hun ser for seg at Husbanken i fremtiden kan få en mer fremtredende rolle.

– Hvis samskipnadene kunne få totalfinansiering av studentboliger gjennom Husbanken, ville systemet ha blitt langt mer oversiktlig enn i dag. Studentboligbygging bør ikke være avhengig av ekstrabevilgninger fra kirke- utdannings- og forskningskomiteen, mener Evje.

OPPGITT. Styreleder Vibeke Herikstad i SiB er fornøyd med de nye leilighetene i Sverres gate, men ikke med prisnivå eller utforming.

Studentrepresentant Tarjei Ytrehus Bjørkly fremholdt overfor Evje at Bergen er den studentbyen i Norge med dårligst dekning når det gjelder studentboliger.

- Vi har bare 11 prosent dekning her i Bergen, mens for eksempel Oslo nærmer seg 20 prosent. Nå er det på tide at vi blir prioritert, sa Bjørkly.

BOLIGAKSJONEN

Anne-Kathrine Vabø i Bergen Boligaksjon mener SiB burde bygge studentboliger for studenter flest, for på den måten å være et alternativ til-

det frie markedet.

- Det er mange nok som driter i studentenes velferd om ikke SiB også skal gjøre det, sier hun.

Konkurransen om tittelen som månedens hushai er stor. SiB vinner ikke denne gangen, men Boligaksjonen vil vurdere gransking av Samskipnaden til neste kåring. S

på høyden

1) Hvor mye betaler du i husleie?

2) Hva synes du om at SiB skal leie ut leiligheter på 29 kvadratmeter til 5900 kroner?

Sylvia Tømmervåg (23) Bedriftsøkonomi på BI 1) Jeg betaler 3000 kroner i husleie,strøm iberegnet.

2) Jeg synes det er helt rått. Jeg trenger en ekstrajobb bare for å klare de 3000 kronene.

Andreas Vik (21) Grunnfag i psykologi 1) 2500 kroner i måneden, uten strøm.

2) Det er selvfølgelig helt latterlig! SiB skal være for studentene,og studentene er ikke tjent med så dyr husleie!

Christian Nærø (25) hovedfag i samfunnsgeografi 1) Jeg betaler 2450 i måneden, men det er ikke med strøm.

2) Det er forferdelig dumt og alt for dyrt! Vi er tross alt studenter, og jeg har nesten ikke råd til mat slik det er.

Ragnhild Solvi Berg (26) Hovedfag i sosialantropologi 1) Jeg betaler 2300 kroner måneden, inkludert strøm.

2) Det vitner om en veldig dårlig velferdspolitikk av Samskipnaden.

SiB bør tilby billige boliger, ikke gjøre det legitimt å ta overpris.

5

N

NYHENDE

STUDENTENE VIL HA STRENGERE REGLER

KRITISERER ISRAEL

Styret ved NTNU har gjort det vanskeligere for sivilingeniørstudentene å spekulere i eksamensskulking, melder NRK Sør-Trøndelag. Før hadde alle krav på kontinuasjonseksamener opp til fire ganger, men nå må du møte opp til den første eksamenen for å få rett til å møte opp ved «konten». I fjor høst ble det avholdt 150 eksamener uten at det møtte opp en eneste student ved NTNU. Studenttinget ved NTNU ønsker enda strengere regler, og vil at studentene skal måtte melde seg aktivt opp til eksamen.

Rektor Arild Underdal ved Universitetet i Oslo kritiserer nå de israelske krigshandlingene mot palestinske læreinstitusjoner og helsepersonell. Etter å ha blitt kraftig kritisert for å ikke ta standpunkt i konflikten, har Underdal nå sendt to brev til den israelske ambassaden i Oslo, melder Universitas.

Underdal ønsker imidlertid ikke å signere oppropet tidligere rektor Kaare Norum har startet, som er langt krassere i sin fordømmelse.

24. april 2002

Nytt treningsstudio på Studentsenteret Universitetet bruker en halv million kroner på å bygge i Studentsenteret, selv om de vet at senteret skal rives om få år.

Tekst: SILJE DYREGROV silje.dyregrov@student.uib.no Foto: ÅSTA YTRE asta.ytre@student.uib.no

– Vi mener dette er økonomisk forsvarlig, fordi det er snakk om et så lite beløp. Hvis vi skulle leid lokaler hadde vi fort kommet opp i dette beløpet uansett, sier assisterende universitetsdirektør Sverre Spildo.

MINIMALE OMJUSTERINGER

Det skal bare gjøres minimale omjusteringer i lokalene i Studentsenteret for å legge til rette for trening.

– Det er under forutsetning av at man tar i bruk lokalene stort sett slik som de er at vi har gått med på å bevilge penger til dette, sier Spildo.

– Men vil så lite penger til ombygging av lokalene være tilstrekkelig nok til å skape et «levelig» miljø for studentene som skal trene der?

– Det antar vi at det må gjøre, sier Spildo.

SPRENGTE TRENINGSSENTRE

Bakgrunnen for å bygge det nye treningslokalet på Studentsenteret er at de andre treningssentrene til SiB, og spesielt Vektertorget, er overfylte.

Styreleder i SiB, Vibeke Herikstad, er glad for at man får avlastet Vektertorget.

– Det er ikke plass til alle på Vektertorget, fordi treningssenteret går litt for bra. Når vi får et treningsstudio på Studentsenteret får vi mulighet til å gi alle et tilbud, sier Herikstad.

SiB har investert 2,8 millioner kroner i treningsutstyr til studioet.

Disse apparatene vil man imidlertid kunne bruke til treningslokalene i et nytt Studentsenter.

TRENINGSKONTOR. Her blir det lokaler for pumping og svetting, der semesterkort og postpakker har dominert tidligere.

INGEN AEROBIC

Treningslokalet skal komme der Posten, Studentkontoret og Kontor for utenlandsstudier tidligere lå, og blir på 360 kvadratmeter. Treningsstudioet skal bare ha apparater, ingen aerobicssal, og skal etter planen stå klar til høsten. S

FORSVARLIG. Assisterende universitetsdirektør Sverre Spildo mener det er forsvarlig å bruke penger på et nytt treningsstudio i Studentsenteret, som skal rives når det nye senteret er på plass.

(Arkivfoto)

Fire av fem får middels karakter Oppnådde du en karakter mellom 2.1 og 3.0 på din eksamen ved HF- eller SVfakultetet? Da er du ikke alene. Rundt 80 prosent av studentene lander i den samme gropa.

Tekst: JØRGEN EIDE vekke@hotmail.com

Fenomenet med jevn karakterskala er ikke noe nytt ved SV og HF. - Det er blitt tradisjon å gi slike karakterer på enkelte fakulteter, sier prodekanus Sigve Tjøtta ved SV-fakultetet.

Han presiserer samtidig at informasjon og økonomifag på SV har større variasjoner i karakteren enn de andre fagene på SV. På Mat.Nat, derimot, er karakterene mer varierte.

— Jeg tror det er enklere for oss å bruke hele karakterskalaen. Det er enklere å skille galt og riktig på våre

fag, sier seksjonsleder ved Mat.Nat., Elisabeth Muller Lysebo.

Oslo har en allerede tatt i bruk det nye karaktersystemet.

NYTT KARAKTERSYSTEM

FORNØYDE PÅ NTNU

Studiesjef Etelka Dahl ved UiB håper karaktersystemet blir mer fleksibelt i forbindelse med den nye kvalitetsreformen.

– Det er enorme forskjeller i bruken av karakterskalaen, men vi håper at at det nye systemet skal gjøre dette bedre. I løpet av sommeren 2003 vil bokstavkarakterene komme i gang, sier Dahl.

Fakultetsdirektør Asbjørn Bjørnseth ved HF håper i likhet med Dahl at den nye karaktermodellen vil endre dagens karaktermønster.

– Vi har begynt arbeidet med å legge en nasjonal plan for hvilke kriterier som skal gjelde for bokstavkarakterene, sier Bjørnseth.

Ved NTNU og juridisk fakultet i

På NTNU i Trondheim har man praktisert den nye karaktermodellen i ett semester. Så langt er de fleste fornøyde.

– Alle de fem bokstavene på karakterskalaen blir jevnt brukt, sier rådgiver Eirik Lien ved NTNU. Skulle du ikke ha oppnådd en tilfredstillende karakter i høst trenger du ikke å bekymre deg nevneverdig når det gjelder deltids- eller sommerjobb.

Personalkonsulent Benedikte Engelsen ved Adecco sier at de ikke legger særlig vekt på karakteren fra SV eller HF ved vikaransettelser.

– Hvis studenten er i nærheten av laud er vi veldig fornøyd. For oss betyr personlig skikkethet mest, sier Engelsen. S

.

Grafikk: ØYSTEIN VIDNES / oystein.vidnes@student.uit.no

6

K

KULTUR

FEM ÅRS RENTEBINDING

SVENSKENE KUTTER TELEFONVENTING

Fra sommeren av tilbyr Lånekassen fastrenteavtaler med fem års bindingstid. Tidligere har det kun vært mulig å binde renten for tre år fremover.

Renten skal fastsettes etter de samme kriterier som den tre-årige fastrenten, og reglene for tilbakebetaling blir de samme som med den andre fastrenteavtalen. Avtalene for de første som tegnet fastrenteavtale med Lånekassen går ut 1. juli, og disse må være forberedt på et kraftig rentehopp.

Det svenske motstykket til Lånekassen, Centrala studiestödsnämnden (CSN), har kuttet den gjennomsnittlige ventetiden på sine telefontjenester med over seks minutter, melder Svenska Dagbladet. For få måneder siden var snittventetiden helt oppe i 7 minutter og 51 sekunder, noe kun Telia var fornøyde med. Nå er ventetiden under to minutter, og klagene fra studenter har blitt færre.

24. april 2002

Skuddsikre studier?

Hvert år drar bergensstudenter på utveksling og feltarbeid i potensielle konfliktområder. UiB har ingen samlet oversikt over hvor mange som reiser eller hvor studentene drar.

- Klokken fire på natten våknet jeg av et sinnssykt brak. Så kom en ny smell. Da hadde maoistene sprengt den lokale Fanta-fabrikken, det var de eneste voldshandlingene vi virkelig merket, forteller Elisabeth Shaw som var på feltarbeid i Nepal i høst.

Under mystiske omstendigheter ble store deler av Nepals kongefamilie slaktet ned i juni 2001. Etter dette ble situasjonen svært spent. Maoistiske grupperinger var innblandet i attentater og terroraksjoner i deler av landet.

Nøyaktig en måned etter massakren drog hun og to andre fra Bergen på feltarbeid til landet.

- Vi snakket med utenriksdepartementet før vi drog. De hadde ingen innvendinger mot å reise til Nepal, forteller Shaw som tar hovedfag i geografi.

- Da vi kom dit la vi ikke merke til at noe var galt. Folk snakket ikke om massakren, antakeligvis fordi de var redde. Men vi tenkte ikke på det da. Situasjonen var alt for rolig i landet, tatt i betraktning det som skjedde.

SURREALISTISK SITUASJON

Hun husker da situasjonen tilspisset seg: - Vi var hjemme. Nede hørte vi et forferdelig skrik. I bakgården hadde noen hugget naboen i hodet med en gurkakniv. Det var blod overalt.

Naboen hadde imidlertid avverget det andre hugget og dermed reddet livet, sier hun, og legger til at dette ikke hadde noe med maoistopprøret å gjøre.

NEWS NEW HOUSING STOPPED

The Student Association in Bergen’s (SiB) plans to build shared apartments units were blocked by ROS, the advisory apparatus for student housing, because the individual rooms would be one square meter too small.

-I hate ROS, says an exasperated Vibeke Herikstad from SiB, following a discussion concerning the cost of the planned housing units at Sverresgate. SiB’s proposal was to build units that would be shared because they would be less expensive per person, and many students prefer living with other students.

Because the planned rooms would not be large enough, ROS recommended that the Department of Education and Research (UFD) not provide funding. UFD is covering 60 per cent of construction costs at the Sverresgate housing area.

The cheapest apartments at the Sverresgate housing area rent out at NKr 3 400 per month, while the most luxurious units go for NKr 5 900, electricity not included.

However, the elevators talk, and the rubbish system is top-notch.

TRAINING CENTER TO BE BUILT

Etter dette skulle maoistene ha et stort møte i Bhaktapur, byen der hun bodde.

- Da var det bare å holde seg innendørs. Situasjonen i landet ble mer og mer spent. Vi så masse lastebiler med militærfolk. Ingen voldshandlinger skjedde i byen vår.

Likevel var det en helt surrealistisk stemning. I slutten av november ble det erklært unntakstilstand i landet.

Da begynte veilederne våre å bli tydelig bekymret og de anbefalte oss å vurdere å dra hjem, sier hun.

- I ettertid hadde jeg tenkt meg godt om før jeg hadde dratt tilbake.

Det er alltid en mulighet for å være på feil sted til feil tid, avslutter hun.

LITEN OVERSIKT

Det viser seg å være vanskelig å få svar på hvor mange studenter UiB har i utlandet. Da vi ringer Kontor for utenlandske studenter, kan de kun gi oss tall på hvor mange som

var på utveksling i fjor. Universitetet har ingen samlet oversikt over hvor mange studenter som er på utveksling eller feltarbeid i utlandet i år.

- Hva slags rutiner har man for å sende studenter til potensielle konfliktområder i utlandet?

- Hm, det er et godt spørsmål, kommer det fra Bjørn Aas, leder for Kontoret for utenlandske studenter, før han fortsetter: - Det har hendt at vi gir beskjed om at studenter ikke får dra. Konkret har dette skjedd ovenfor folk som har ønsket å dra til Midtøsten under den forrige intifadaen for to år siden, forteller han.

Han legger til at Universitetet har veldig få virkemidler mot studenter som ønsker å reise til potensielt farlige områder.

- I motsetning til med våre ansatte, har vi ingen mulighet til å stoppe våre studenter hvis de ønsker å reise, sier han.

FAKTA Det norske Utenriksdepartementet advarer i dag kun mot å reise til Israel, Jemen og Zimbabwe.

De henviser imidlertid til sidene til det britiske utenriksdepartementet for å få nærmere informasjon om situasjonen i enkeltland. http://193.114.50.10/travel/ countryadvice.asp

Universitetet følger henstillinger på hvor det er trygt å reise fra Utenriksdepartementet. Ellers følger de spesielt med på noen områder, som Sør-Afrika. Aas legger til at UiB hele tiden får orientering fra universitetene de samarbeider med i utlandet.

tekst: ROALD RAMSDAL/

S rramsdal@hotmail.com illustrasjon: CHRISTIAN BERGHEIM/ cbergheim@hotmail.com

UiB plans on using NKr 500 000 to build new exercise facilities at the Student Center even though the center is due to be torn down in only a few years.

-Our opinion was that this was economically sound, because the amount involved was so small. If we’d leased premises elsewhere, we would soon have reached this amount anyway, says Sverre Spildo, Vice-president at UiB. The new exercise area is being built to relieve the Vektertorget facility, which has become so successful that overcrowding has become a problem.

JUST AVERAGE

About 80 per cent of students at the Faculty of Arts (HF) and the Faculty of Social Sciences receive grades ranging between 2.1 and 3.0. (1 is the best and 4 is the worst of the counting grades. Below 4, you don’t pass the exam.) This is true of most faculties, though a wider spread is found at Faculty of Maths and Natural Sciences, for example.

-There is an enormous variation in how grades are given, but we hope that the new system to be introduced in the summer of 2003, based on letters (A-F), will improve the situation, says Etelka Dahl, Director of Studies at UiB. RUSSELL SHULER

7

OPPDRAG SOM PRIVAT KONTAKTPERSON - EN UTFORDRING TIL DEG. Hordaland friomsorgskontor (tidl. Kriminalomsorg i frihet) har behov for å engasjere private kontaktpersoner/kontrollører til oppfølging av klienter.

Friomsorgen er en straffegjennomføringsetat som administrerer gjennomføring av samfunnsstraffer og møteplikt for prøveløslatte, fører tilsyn med sikringsdømte og utferdiger personundersøkelser til bruk for domstolene.

Et slikt oppdrag vil kunne strekke seg over lengre tid, og innebære inntil 20 timer klientkontakt pr. måned.

Oppdraget har en kontrollfunksjon ved siden av et sosialfaglig innhold og vil primært foregå på ettermiddag/kveld og helg. Veiledning vil bli gitt.

Oppdraget avlønnes i inntil ltr. 21.

Er DU interessert - ta kontakt med Hordaland frimosorgskontor v/Berit Drange tlf. 55 36 49 30

HYLLAND INVEST A/S Hylland Invest a/s arbeider med økonomisk rådgivning, rettet mot privat markedet.Vi ønsker nå å knytte til oss 4 til 5 personer til booking av kunder.

Har du ståpåvilje, er service innstilt og er over 20 år, kan du være den personen vi søker.

Vi kan tilby: - Fleksibel arbeidstid - Meget god provisjons ordning - Gode utviklingsmuligheter for rett person

For mer informasjon kontakt Anita Hansen 41679410

T TEMA

24. april 2002

MANGFOLD. Bøker kan vere så mykje. Til venstre ser vi ei handlaga utgåve av Koranen, til høgre bok nummer to i Morgan Kane-serien.

VERDAS BOK- OG OPPRETTHAVSDAG ER NETT OVER FOR DENNE GONG. SIDAN NORDMENN BEGYNTE Å FEIRE DENNE DAGEN I 1997, HAR LESELYSTA VÅR FAKTISK BETRA SEG. UNESCO, FN sin organisasjon for utdanning, forskning og kultur, utpeika i 1995 den 23. april til Verdas bok- og oppretthavsdag.

Ideen for feiringa har sine røter hjå katalonarane i Spania, der det sidan høgmiddelalderen har vore tradisjon å feire skytshelgenen St. Georg den 23. april med poesikonkurransar, bøker og roser. No blir boka feira kvart år i minst 40 land. I Noreg begynte vi å markere dagen først i 1997. Målet er å skape positiv merksemd rundt boka ved å feire bokglede og leselyst.

MMI gjorde i år 2000 ei marknadsundersøking om bokbransjen si utvikling og nordmenn sine lesevanar. Undersøkinga viser ei positiv utvikling i forhold til resultata frå same type undersøking frå 1997.

Direktør i Den norske forleggarforeining, Paul M. Røthe, opplyser at bokomsetjinga i kroner og øre har holdt seg nokonlunde på same nivå dei to siste åra. Alt i eitt tyder dette på at vi les meir og bruker meir tid på bøker enn vi gjorde for fem år sidan.

GLEDER FOR BOKA

FLEIRE BILLIGBØKER

DÅRLEGE KÅR FOR OVERSETTING

Norsk skjønnlitteratur har hatt gode tider dei siste åra. Vi har mellom anna vunne Nordisk Råds Litteraturpris og «Sofies verden»av Jostein Gaarder har vore verdas mest solgte bok to år på rad.

– Vel verdt å merke er at billigbøker har hatt ein omsetningsvekst på 25 prosent i 2001. Kjøparane av slike bøker er ofte studentar og unge folk. Etterspørselen etter billigbøker var særleg stor like etter terrorangrepet 11. september i fjor. Folk var då interessert i å få tak i rimeleg islamsk og arabisk faglitteratur.

Elles påpeiker Paul M. Røthe at oversett litteratur ikkje alltid har hatt like lette kår.

-Det er svært kostbart å oversette bøker, og det har ikkje vore nokon gode støtteordningar på dette området, seier Røthe.

I høve den internasjonale bokdagen, kan eit sitat frå den norsk-irakiske forfattaren Walid al-Kubaisi stå til ettertanke; «Å lese eller utgi ei oversett bok frå arabisk er det same som å underteikne ein internasjonal fredsavtale med den arabiske verda.»

5 PÅ BENK OM BØKER

Maria Røste, 21 2. avd. juss 1. Uten å ta med pensum? To, tenker jeg.

2. Gunnar Staalesens «1900».

3. Jeg foretrekker de med perm, men billigbøker er greit når du ikke er sikker på om en bok er bra før du kjøper den.

10

Hennica Westheimer, 21 2. avd. juss 1. Ni - ti stykker 2. «Livslegens besøk» av en jeg tror heter Gustav Enqvist. Den handler om livlegen til kong Christian under dansketiden.

3.Det er irriterende når du må brekke opp ryggen på dem, og de faller fra hverandre.

Fredrik Mikkelsen, 20 Religionsvitenskap grunnfag 1. Inkluderer det fantasy? I så fall en ti - femten stykker, tror jeg.

2. «Bakers boy» av V.J. Jones.

3. Veldig bra. Jo billigere, jo bedre.

S ELISABETH HÆGELAND / elihae@hotmail.com

1) Kor mange skjønnlitterære bøker les du i året?

2) Har du ei bok du vil anbefale?

3) Kva syns du om billigbøker?

Truls Nytun, 30 Religionsvitenskap hovedfag 1. To til tre.

2. Alt av Steinbeck, kanskje spesielt «Vredens druer».

3. Billigbøker er fint.

Thomas Cutler, 25 Historie hovedfag 1. Fem til seks.

2. Kurt Vonnegut, «Slaughterhouse #5» 3. Helt greit. Leser mest billigutgaver.

S Foto: ÅSTA YTRE / asta.ytre@student.uib.no

Over havet etter eventyr

MED SALTMAT OG SØTMAT OG TERNING OG TULL - MARITIM SPELODYSSÉ FOR DRAKEDREPARAR

Tekst: BJØRN T. BØE / bjorn-boe@student.uib.no Tekst og foto: ÅSTA YTRE / asta.ytre@student.uib.no

KONSPIRATORENE. Nina Mugahl, Sindre Westgaard og Nick Smith var pådrivarar for den fyrste årlege SSF-spelkongressen til sjøs.

KONTROLL PÅ KONTINENTET. Sindre måtte likevel gje tapt i spelet Age of Renaissance då overmakta vart for stor.

Rollespelande landkrabbar prøvde seg som sjøfararar då Studentenes Spillforening (SSF) forflytta seg frå Kvarteret til Englandsbåten M/S Jupiter. Studvest sine utsende mønstra på det som viste seg å bli ei ferd med høg stemning, daud manns kiste og nok rom til å tilfredsstille ein kvar skjørbukherja pirat.

Men no går det kanskje litt fort fram her.

Ei reportasje som denne burde nesten ta til slik: Det var ein gong eit snes rollespelarar som drog over havet for å feire ettårsjubileet til SSF. Blant frekke, eldre damer med hornbriller og klåfingra, ølhungrige, førtiårgamle menn skulle spelfantastane få boltre seg i kamp med mellom anna frekke, stygge orkar med hornhjelmar og klåfingra, blodhungrige, århundregamle vampyrar.

I spissen for rollespeleldsjelene stod Nina Mughal, leiar i SSF. Saman med Sindre Westgaard, Nick Smith og Kim Lelienhof la ho til rette for SSF sin tur, ein tur som i utgongspunktet skulle vere eit spelecruise for alle spelklubbane under Bergen Spillforening. Denne spelforeninga er ein paraplyorganisasjon for spelarar av sjakk, bridge og poker, og Nina fortel at SSF lenge har ynskja å innleie samarbeid med desse.

TUREN SOM IKKJE LENGER FANST Men planane skulle vise seg å ikkje berre endrast, men faktisk opphøyre å eksistere. I siste liten meldte Bergen Spillforening avbod, og SSF sat att med tjue oppglødde rollespelarar som ville dra på ein tur som ikkje lenger fanst.

– Spillforeninga hadde fått for få påmeld-

12

te, og måtte difor leggje turen på is, utdjupar Nina.

– Men ein skuldlaus kommunikasjonssvikt førte til at vi ikkje fekk vite dette. Difor haldt vi fram med planleggjinga. Det var ikkje før vi tilfeldigvis tok kontakt med FjordLine at vi fekk høyre om endringa i planane.

SSF sat att med betalande deltakarar som forventa spelbar heisatur med Englandsbåten, noko som gjorde situasjonen vanskeleg for styret.

– Då eg tok kontakt med FjordLine fekk eg vite at saksbehandlaren vår hadde slutta, noko som vidare kompliserte situasjonen, sukkar Nina.

Men SSF-styret ga seg ikkje, og gjennom heftige forhandlingar med FjordLine fekk SSF same premisser for avtalen som før. Men vart turen noko mindre spanande for dei tjue deltakarane av den grunn?

MED TERNINGAR I BAGASJEN Det var ein oppglødd og variert gjeng som stod og venta ved Rosenkrantztårnet då Studvest sine utsende møtte opp måndag 15. april. Klare for tre dagar kontinuerlig rolle- og brettspeling hadde gjengen, med ein forbausande høg prosent jenter, mellom anna planar om å risikere kontroll på kontinentet. Dei fleste kjende ikkje einannan til å byrje med, så stemninga var kanskje noko spent, men det gjekk heller kort tid før det endra seg.

Om bord i båten fant ein raskt ut kva som var den raskaste vegen frå konferanseromma der spelinga skulle foregå til baren og taxfree-

butikken, ei rute dei eldste av deltakarane nytta flittig under heile turen. Englandsbåten er for mange synonymt med fest og spetakkel, og sjølv om det gjekk meir i orkedreping og landsovertaking for denne gjengen, var nok ikkje alle i naboromma like begeistra for nachspiela som avrunda spelkveldane.

Gruppa var delt opp i puljer med speling, og for gamle travarar på RegnCon, den årlege rollespelkongressen i Bergen, minna det om spelkongress til sjøs, eit inntrykk som sat att hjå fleire av dei Studvest snakka med. Ein av desse var Raymond Kristiansen frå RegnConstyret, som var med på turen.

– Dette må vi definitivt gjere meir av, var grei beskjed frå ein godt nøgd RegnCon-pamp, som oftast observert med eit glas whisky i handa.

SPIONASJE OMBORD Alt var likevel ikkje nøyaktig som det virka i gruppa. Enkelte vart fôra med informasjon som fekk dei til å sjå meir og meir skeptisk på dei andre turdeltakarane. Arrangørane hadde laga til eit aldri så lite laiv - ei slags blanding av rollespel og friteater - som vara gjennom heile turen. Det viste seg nemleg at ei gruppe forskarar hadde kome over ei ny energikjelde, som ville revolusjonere kraftindustrien i verda. Sjølvsagt var mange tvilsame fraksjonar på jakt etter denne nyvinninga, og spelet var eit faktum. Prega av misforståingar gjekk likevel ikkje laiven så godt som gjerne planlagd, spesielt ikkje då to relativt nye, kvinnelege rollespelarar på finurlig vis kuppa heile spelet.

Akkurat dette såra nok eit par gamle ringrevar sine byrgskapar, og alle var kanskje ikkje like nøgde som dei to.

– Det hadde fungert betre med eit godt, gamaldags mordmysterie, meinte Katrine Rasmussen mot slutten av turen, og tankane flaug fort til Agatha Christie sitt klassiske mordcruise «Mord på Nilen». Ho meiner likevel det er grunn til å tru at alle deltakarane som involverte seg hadde det moro med laiven, om enn spesielt dei to kupparane.

DEN FYRSTE AV FLEIRE Den slitne gjengen som gjekk attende i land i Bergen den 17. april, utan å verte stoppa i tollen må det merkast, var klar i sin knusande dom: Turen var, trass i det låge deltakartalet, ein suksess, og planar om nye, liknande turar var allereie heftig samtaleemne. Mellom anna RegnCon-leiar Stein C. Llanos meinte at ein skikkeleg rollespelkongress til sjøs burde vere ferdig arbeid, og halvdårlege namneforslag som SjøCon og OilCon florerte utan at nokon greidde å bli einige. Men romen tok likevel aldri slutt. Så då er det eigentleg berre å setje seg attende på daud manns kiste og synge ei gamal sjørøvervise, for rollespelarar er kjend for å alltid vere seint ute, og karaokebaren var allereie stengt når dei endeleg fekk somla seg opp dit. Burde kanskje dei andre passasjerane vere takknemlege?

MURDER ON THE DANCEFLOOR? Katrine og Marianne møtte inga motstand frå det eldre klientellet i kampen om det glisne dansegolvet på Englandsbåten.

LEIKESTOVE. Kva kjem no? Utolmodige rollespelarar ventar på eventyr.

TAPT BAK EIN STOL. Rollespelarar på ville vegar i Newcastle.

STILLE FØR STORMEN. Røykjepause mellom slaga.

Til bords med hobbitar

Med nervene på høgkant set eg med ned ved bordet. Saman med meg sit ein hobbit, to menneske og to dvergar, klare til aksjon. Eg er for høvet alv, og skal i kamp for fyrste gong. At dei andre er drevne rollespelarar, gjer ikkje saka mykje betre.

Namnet får eg velja sjølv. Diamya Tria kling godt i øyrene mine, sjølv om eg ikkje kan forklare det. Så sit eg der, omgjort til alv i ei framand verd, saman med karakterar som Wilhelm von Vieser, Bombur Bigfoot og venene deira. I tillegg sit ein sentral person med nasen i ei bok ved bordenden. Den allmektige spelleiaren, eller gamemasteren(GM), han som set grenser for handlingane og seinare flytter dei.

I utgangspunktet verkar dette heller søkt. Seks relativt vaksne menneske sit rundt eit bord med terningar og blyant, drep orkar og goblinar, er på lag eller mot kvarandre alt ettersom. Målet er å vinne, men eg har forstått at det er vegen fram som er poenget.

LAGNADSSPEL MED TERNINGAR

Det heile byrjar roleg. Alle i gruppa må bli trygge på seg sjølve og kvarandre fyrst. Terningar rullar og eigenskapar vert fordelt. Somme vert sterke eller raske, andre vise og venskaplege. Eg blir ein akademikar, ein student. Etter litt diskusjon får alle lov til å velje hår- og augefarge, i

tillegg til rase. I akkurat dette spelet vert høgde, smidigheit, alder og andre karaktertrekk nøye fordelt etter tabellar og terningar.

– Kvifor er de saman? spør GM etter å ha informert gruppa om kvar dei er på veg. Han vil at alle legg fram sine historier, og litt av kvart kjem for ein dag. Her er to dvergekrigarar, og to menneskekrigarar, ein akademisk alv, og ein tjuvaktig hobbit.

Dette er fyrste barriere for ein ny rollespelar. Kva skal ein seie? Fantasien tek ei pause; Kva gjer ein alv? Kvifor slår ein alv seg saman med dvergar og hobbitar og går mot ein framand by? Eg høyrer litt på dei andre, dei spinn saman ei historie om krig og ynskje om auka velstand.

– Kva har skjedd tidlegare? seier GM på ny. - Diamya Tria, kva gjer du her?

Det er berre å kaste seg ut i det. Eg rotar fort opp eit ønske om lærdom, om intellektuelle kapasitetar som vistnok skal finnast i denne nye byen, om den tryggleiken som samhald gjev, og som eg difor søkjer i denne krigerske gruppa.

Bokleg som eg er, er det trygt å reise med krigarar. Ingen ser ut til å tvile på historia, fyrste hinder er passert.

– Eg stel, men det veit dykk ikkje, seier hobbiten.

Slik er det berre. Historia avgrensar seg på denne måten.

Gruppa held saman og splittar seg opp. Når to eller tre er borte frå gruppa kan dei naturlegvis ikkje få med seg kva som skjer med dei andre, heller ikkje om dei søv eller er medvitslause. Saman med den tjuvaktige hobbiten får eg tre gullmynter for å gå og leie rom, når rommet kostar ei mynt delar vi fortenesta. Dei andre rundt

bordet veit ingenting, og vert aldri informert.

RASISTISK DOBBELTSPEL

Med ulike rasar samla kan det lett oppstå kranglar. Eg lærer at dvergar og alvar er bitre fiendar, og når dvergen i tillegg er krigar og alven student, må noko skje. At det eine mennesket i flokken, Wilhem, er ein konspiratør, hjelp heller ikkje, han mjølar si eiga kake og pratar alle etter munnen.

– Alvar har ikkje bakkekontakt, seier dvergen Bombur.

Wilhelm er tilsynelatande einig, men byter raskt side.

Han snur seg mot meg og godsnakkar: – Dvergen er ein uvitande idiot utan sans for kultur, er bodskapen.

Både dverge- og alvekarakteren er lukkeleg uvitande om dobbeltspelet, sjølv om spelarane har høyrt kvart ord.

Vel framme i byen herskar naturleg nok kaos. GM spelar alle personar gruppa kjem i kontakt med, som vaktsjefen Steiken, undergrunnsfiguren Geiten, tilfeldige krovertar og andre skumle typer.

Fyrste oppdrag kjem snart. Det er lumske typer i kloakken, og vi skal få dei ut. Men fyrst er det mat. Hobbitar et, som mange veit, åtte måltid kvar dag, dvergar vil ha dvergebrygg, og alvar er fine på det. Rollespelverda er full av sanne stereotypar; det du ikkje er må du kjappe deg å bli.

13

Behov for hjernetrim?

Ti d s s k r i f t f o r h u m a n - o g s a m f u n n s v i t e n s k a p

Nytt nummer i salg nĂĽ!

Hos Studia, MelvĂŚr Norli, ARK Beyer, institutter og kantiner pĂĽ HF- og SV-fakultetet

K

KULTUR 24. april 2002

TVANGSARBEID I STUDENTSAMFUNN

DIGITAL STJERNEKRIG I BERGEN

Generalforsamlinga i Studentsamfunnet i Sogndal (SiS) vedtok førre torsdag å tvinge medlemene på jobb i Studenthuset Meieriet. Drifta er basert på frivillig dugnad, og bakgrunnen for det oppsiktsvekkande vedtaket skal vere sviktande engasjement i medlemsmassane. Alle som betalar 200,- for medlemskap i SiS vil samtidig forplikte seg til èin dags arbeid. Ved manglande frammøte vil medlemmane bli straffa med èin ekstra dag. Vedtaket har ikkje uventa vakt harme i eplebygdi.

Når «Star Wars Episode II Klonene Angriper» har førpremiere i Bergen 16. mai, tilbyr Bergen Kino som einaste nordiske cinematograf digitale framsyningar. Dette er fyrste gong ei fullverdig digital kinoframsyning finn stad i Norden. Dei digitale framsyningane vil gå i KP 1 i Konsertpaleet, medan den ordinære 35mm versjonen blir vist i Forum Kino. Dei som vil ha ekstra klåre bilete må belage seg på på ein noko dyrare billett enn vanleg. Prisane er sett til 150,- for førpremieren, og 100,- frå 22. mai. Med andre ord gode grunnar for overnatting i sovepose.

HARRYHIMMELEN 80-TALLSPELSEN GROR TETT I NAKKENE FORAN OSS. NORGESVENNEN BONNIE TYLER SKAL HOLDE KONSERT. VIL VI TREFFE NOEN ANDRE STUDENTER HER? Turn around... Det er lørdag kveld og køen vokser seg stadig større utenfor Grieghallen.

Atmosfæren er opphetet av forventninger og alkohol. Noen veksler mellom å gryle Brannsangen og «Bitterblue».

- Ha respekt for en internasjonal stjerne!, kjefter kosmopolittene. Åtte år er gått siden Bonnie Tyler sist besøkte Bergen. Vil hun fremdeles være sitt hese selv? Det må være lov å ønske på henne en aldri så liten halskatarr, til ære for et trofast publikum. Kveldens konsert er utsolgt. Siden «Bitterblue» i 1991, har Bonnie kommet med lite nytt. Dermed møter nok mange med håpet om å varme sine hjerter på rustent gull som «It´s a Heartache» og «Total Eclipse».

BONNIES JENTER Etter mye bitter knuffing i den spritstenkte, utålmodige køen entrer vi endelig Peer Gyntsalen, og haster mot scenen. Der har tre jenter allerede plassert seg bak banneret: «Let the show begin! We love you Bonnie!» Anne Katrine og Karoline er studenter, mens Silje vil si lite annet enn at hun er skuespiller. De har alltid elsket Bonnie.

- Sangene hennes kan brukes til alt! De kan være både glade og triste. Er du deppa kan du høre på Bonnie, vil du opp igjen hjelper Bonnie deg. Hun er ALT! sier Silje og må hvine litt.

- Ingen beskriver kjærligheten bedre, fortsetter Anne Katrine, og mener at Bonnie er mer virkelighetsnær og naturlig enn mange andre artister. Så har de tre jentene også møtt henne før. Første gang var etter en konsert hun holdt i Skien i 1993. Etter mye mas på manageren (forøvrig Bonnies ektemann), fikk de også besøke henne hjemme i Wales. To år senere sendte hun dem et julekort. I kveld håper de på en gjenforening med sitt mangeårige idol.

HARRY OG HELLIG Med et tordenskrall kommer Bonnie på scenen.

Antrekk: Glinsende krokodille-dongeri. Bandet drar i gang «Have you ever seen the rain», og 51-åringen demonstrerer at hun har løpt på stilett før. Løvepermanenten er borte, og ansiktet uklanderlig konservert. Men rigide implantasjoner til tross hindres vi ikke fra å se konturene av et djevelsk sjarmerende glis.

- Yeeeah! vræler Bonnie, så slintrene formelig spruter av stemmebåndene. Vi blir nesten redde, men publikum rundt oss vet hva det

HJERTEVERK: Bonnie Tyler leverer schlägere om den helvetes kjærligheten. Stemmekvaliteten kan vitne om at det er selvopplevd. går til. Allsangen tar seg stort sett av førstenummeret, mens stjernen selv står i hockey og digger. Anne Katrine gråter og ler. Superhits som «Lost in France», «Holding out for a Hero» og selvfølgelig «It´s a Heartache», overbyr hverandre til hordenes hyl.

- Tosen takk, Bergen! You´re fantastic! brøler Bonnie med en gravrøst den grusomste pirat ville misunne henne. Så kommer øyeblikket alle innerst inne har ventet på. De innledende akkordene til «Total Eclipse» høres.

Kroppshårene reiser seg, gråten sprenger på og synsfeltet svartner. Ingen unnslipper hysteriet.

There´s nothing I can do. A total eclipse of the heart...

TAPTE MINNER, FUNNET SJEL Etter tre ekstranumre er det hele ugjenkallelig over. Silje forstår at hun må handle raskt. Hun styrter mot backstage-inngangen, hvor Bonnie står og deler ut autografer. Mellom kjempende fans og sikkerhetsvakter, prøver Silje å få henne til å huske besøket i Wales. Men Bonnie må beklage. Hun husker dessverre ingen av de tre jentene.

På vei ut møter vi medisinerstudenten Anders Sandvei, som medgir at han har mistet forstanden. Han fikk nettopp tatt et bilde med sin hese heltinne: - Herregud! Før konserten satt jeg rolig i min stue og frisket opp med gamle Bonnie-

SKJØNNINGEN: En påseilet beudrerinne koser litt med stjernens ferskenhud , i håp om at hun snart kommer tilbake.

KONSERT

hits. Få timer etterpå står jeg med armen rundt henne! jubler han og fyker sammen i lykkelige latterspasmer, midt på foajégulvet. Han er frelst. Forever´s gonna start tonight...

Bonnie Tyler trollbandt sine fans etter åtte års fravær.

LØRDAG 20.4, GRIEGHALLEN

Tekst: MIA GILL/miagillk@online.no

S Foto: LARS M HOLAND/headplanet_photos@hotmail.com

15

K

KULTUR 24. april 2000

ROCK PÅ BERGENSK

FLYTTAR TIL VERFTET

Saknar du Trygve Thue i Saft og tykkjer alle hordingar syng på engelsk? Nixfix er noko så sjeldan som eit bergensk rockeband som syng på bergensk. Fredag spelar dei på Kvarteret. Bandet lanserte den engelskspråklege debutsingelen «Big Deal» i fjor haust, men syng no berre på norsk. Etter å ha vore på vegen i Sør-Norge i vinter, har Nixfix hausta gode kritikkar. Med seg på Kvarteret har dei det Garbage-liknande Stavanger-bandet Amy Sexton.

Etter ein suksessfull vintersesong med gode kritikkar og publikumstal, skiftar TransiteatretBergen beite frå Industrihuset på Møhlenpris til Verftet og Kulturhuset USF. Ensemblet har ambisjonar om å gjere sin blackbox-scene til ein bergensk arena for engasjert samtidsteater.

Traniteatret markerer flyttinga med ekstraoppsetjing av den ferske produksjonen «Walk Cat, Walk!» kommande helg. Laurdag blir scenebytet feira med «Fleksibel vårnatt», ein estetisk fest under open himmel på Verftet, etter den ordinære framsyninga.

TRE PERSONAR, EI STEMME TRE JENTER SPELER UT DEI INKONSEKVENTE HALDNINGANE EIN PERSON KAN HA TIL VERDA. STYKKET ER PEPPER DEN HEILT FERSKE OG EIGENKOMPONERTE OPPSETJINGA TIL IMMATURUS.

Gjengen bak Pepper har sørga for at Storelosjen på Kvarteret er totalt forandra.

Estetikken i scena er tydelegvis vektlagt og gjennomført; det ser reint og stilig ut. Lange svarte stoff heng frå taket i diverse posisjonar, og raude gjenstandar, deriblant raude barstolar og raud chili gir scena sjel. Ti kilo chilipepper er kjøpt inn for å pynte med, som er litt av grunnen til tittelen på stykket.

KOMPLEKS TANKEVERD I ein kombinasjon av performance og tradisjonelt teater formidlar Pepper ein slags stemningsrapport av tilstanden i verda.

Inspirasjonen er henta frå nyhendebiletet det siste halvåret og folk sine oppfatningar av samfunnet. Målet har vore å lage kritisk teater, og vise ulike haldningar ein kan ha til den komplekse verda. Desse haldningane blir spelt ut gjennom tre jenter, som regissøren seier kan tolkast som å vere ein og same person.

SURREELT. Pepper er både teater og performance.

TEATER Studentteateret Immaturus viser forestillingen Pepper i Storelosjen på Kvarteret, kl 19.30

PEPPER 24. OG 26. - 28. APRIL

Førsteinntrykket av sjølve spelet er kanskje litt forvirrande, og det er mykje som blir sagt på ein gong. I byrjinga er dei tre jentene ueinige om kva som er godt og vondt, rett og gale, fint og stygt. Men alt blir lettare å forstå om ein tolkar det heile som dei indre konfliktene til ein person. Desse indre tankane og kjenslene i høve det som skjer rundt personen, ser ut til å vere ambivalente og dissonante. Det verker litt som om det handlar om å søke etter noko å måle ting etter. Kanskje det handlar om å prøve å finne sitt eige tempo i forhold til det som skjer, og å finne sin eigen balanse i ein stressa kvardag. I det heile; ein kan tolke og identifisere seg på mange ulike måtar.

KREATIVT OG VITTIG Om ein med ope sinn ser stykket og klarer å fantasere litt om kva det kan handle om, blir dette ei spanande, litt surrealistisk og til tider veldig komisk dramatisering. Jentene smiler og flørter med publikum. Dei har mange rare, poetiske utleggingar om ulike tema, og viser ein kreativ måte å formulere seg på. Nokre scener er spesielt vittige; eg nemner berre egg og blindebukk, maurtue og spyflue.

Den raude fargen mot det svarte livnar opp.

Raudt og pepper assosierer til styrke, kraft, mot og sjølvtillit, og det svarte til pausar og usikkerheit. Dette korresponderar med dramatikken i stykket.

S Tekst: ELISABETH HÆGELAND/elihae@hotmail.com Foto: ELLEN BRUZELIUS BACKER

ULIKE HALDNINGAR. Ann Christin Jenssen, Liv Ulvik og Ingrid Granum Ellestad uttrykker ulike haldningar ein person kan ha til nyhendebiletet og samfunnet elles.

PUBLIKUMSVELDE «3-2-1-KJØR!» ROPER PUBLIKUM, OG SHOWET ER I GANG. DEN VM-KLARE TEATERSPORTGRUPPA TIL IMMATURUS VISER SEG FREM PÅ NHH. Publikum får oppgitt et rammeverk, og deretter er det opp til dem å bestemme hvilken skjebne som venter skuespillerne. Og tilskuerne er i det kreative hjørnet. Forslag som å føre en fortløpende samtale om tysk pornomusikk setter aktørenes hoder på en tøff prøve. Å simulere egen død forårsaket av en ostehøvel, eller kanskje en frosk, skulle vel heller ikke være noen enkel nøtt å knekke. Men for denne gjengen går det meste an på et eller annet vis.

16

Til tross for dårlig publikumsoppmøte denne kvelden på NHH, så er det nok å gjøre for de regjerende norgesmestrene.

- Det er populært å booke teatersport for tiden, sier Vibeke Tangen, som har flere års rutine i gruppa.

Av de ni som var med og spilte seg til NM-gull i fjor, er bare to igjen. Likevel er rekrutteringen god, og gruppa består nå av ti stykker. Øving skjer én gang i uka, med en tre-timers økt på Kvarteret.

- Vi gleder oss veldig til høsten, for da skal vi nemlig være verter for VM i Bergen, avslører Tangen stolt.

Dette høres kanskje veldig svært ut, men

med VM menes ikke noe mer enn et aldri så lite Vestlands-mesterskap. Meningen er ikke først å fremst å konkurrere, men å skape et nærere samhold mellom de ikke altfor mange teatersportgruppene som eksisterer i landsdelen.

- Arrangøren bak begivenheten, det Vestlandske Teatersenter, driver flittige vervekampanjer for å starte nye grupper rundt om i området, forteller Tangen videre.

Endelig dato for vestlandsmesterskapet er ennå ikke satt, men sannsynligvis går det hele av stabelen i september på Kvarteret.

S

Tekst: TORBJØRN ÅRSLAND/hokknoss@start.no Foto: MARI SUNDSBØ

VM-KLARE. Ingvill Rosenlund (t.v.) og Vibeke Tangen gleder seg til vestlandsmesterskapet i teatersport til høsten.

PERFORMANCE PÅ LANDMARK

HIP HOP-IKON PÅ KVARTERET

I kveld viser performancegruppene Meinungsbildungsinstitut og Display sammen med bandet Male:female en performanceforestilling på Landmark.

Forestillingen vil tematisere det å reise, og koble det vestlige samfunns ensretting med kliniske flyplasser, hoteller og multinasjonale butikkjeder sammen med Homers «Odysseen» og Odyssevs måte å reise på.

Forestillingen begynner kl.20 og har fri inngang.

Joseph Saddler er en av DJ-kunstens riktig gamle travere. Under navnet «Grandmaster Flash» tilskrives han å ha oppfunnet flere grunnleggende platesnurrerteknikker, deriblant alle vinylsamlende foreldres store mareritt: scratching. Realistforeningen har lyktes å få denne rap- og hip hop-innovatøren til Bergen, og alle som har hengerumpebukser bør innfinne seg på Kvarteret torsdag kveld.

ER DET UMULIGE MULIG? BOMBENE OG TERROREN PÅ VESTBREDDEN RYSTER EN HEL VERDEN. VI HOLDER PUSTEN. ER DET I DET HELE TATT MULIG Å TENKE SEG LØSNINGER PÅ KRIGEN I MIDTØSTEN?

I Speilsalen på Kvarteret er ikke en stol ledig når Norske leger mot atomvåpens studentgruppe i Bergen inviterer til konstruktiv debatt. Målet med debatten er å få større klarhet og forståelse av de to stridende partene.

Innleder Carl Henrik Sjursen, leder for det internasjonale observatørkorpset i Hebron 2001, gir en kort oversikt over kjernefaktorene i striden.

- Det finnes ingen enkel løsning, sier Sjursen. I fredsprosessen påpeker han tre essensielle faktorer: territoriet, flyktninger og Jerusalem.

ET LITE STYKKE LAND - Israel har 6 millioner innbyggere på et areal tilsvarende Sør-Trøndelag fylke. Vestbredden har 2 millioner innbyggere på et areal tilsvarende Akershus fylke. Gaza er 365 km med verdens tetteste bebyggelse, forteller Sjursen.

Palestinere og israelere er to folk som vil ha samme landområde. Palestinerne er av den oppfatning at området er deres historiske hjemland.

- Israelerne er inntrengere i landet som vi har dyrket i alle år, mener de. Palestinerne utgjør størsteparten av befolkningen, men har aldri hatt politisk kontroll. Israelerne på den annen side, mener Gud gav dem landet.

Formålet med staten Israel var en jødisk nasjonalstat hvor jøder kan føle seg trygge mot antisemittisme.

PALESTINSKE FLYKTNINGER Siden opprettelse av staten Israel i 1948 har et stort antall palestinerne flyktet. Flyktningene

er spredt rundt i leirer på Vestbredden, i Gaza, Jordan, Syria og Libanon. Israel avviser flyktningenes rett til å vende tilbake til jorda si i områdene som ble tatt fra dem i 1948, og vil løse problemet med å bosette palestinerne permanent i de arabiske nabostatene. Palestinerne krever å vende tilbake til eiendommene de mistet da staten Israel ble opprettet, eller å få kompensasjon for disse. FN støtter palestinernes krav.

DEN HELLIGE BY Jerusalem tilhører Israel, men er en geografisk «knipetang». Gamlebyen i Jerusalem er avgrenset av en mur. Innenfor ligger Klippemoskeen på Tempelhøyden, en stor helligdom i Islam. Rett nedenfor står Klagemuren, trolig fundament fra Herodestempelet, som er nasjonalminnesmerke og jødenes helligste sted. I den hellige by er de stridende kun få meter fra hverandre. Jerusalem er hovedstad i dagens Israel, mens palestinerne har en drøm om sitt eget frie Palestina med nettopp Jerusalem som hovedstad.

ØNSKE OM FRED Sjursen mener at en avklaring av disse tre stridspunktene er en nødvendig begynnelse for å skape fred. Fredsprosessen i Midtøsten er meget pinefull. To religioner står mot hverandre.

Under debatten blir det gitt en klar appell til det internasjonale samfunnet med USA i spissen om å ta ansvar for å få til fred i Midtøsten. Kunsthistoriestudent Marianne Ormbostad er positiv til debatten.

IKKE OPTIMIST. Carl Henrik Sjursen har en mening om hvordan krisen i Midtøsten kan løses, men det krever samarbeidsvillige israelere og palestinere.

- Veldig lærerikt og interessant. Nå fikk jeg endelig den forståelse jeg trengte for å kunne danne meg mitt eget bilde av konflikten, sier hun.

Vi trekker pusten og håper at miraklenes tid i det hellige landet enda ikke er over.

Tekst: ANNE KLEPSLAND SIMONSEN/

FAKTA

Norske leger mot atomvåpens studentgruppe Fredsorganisasjon med 150 000 medlemmer internasjonalt Ble tildelt Nobels Fredspris i 1985

S anneklepsim@hotmail.com Foto: TRINE FLÅTE/ trine.flate@student.uib.no

17

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Hissige Sportsverein

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 Metal Daze 18.30 Aggresso!

KULTUR

TORSDAG FREDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Løpetid 18.00 Hva no?

18.00 Feita FM 19.00 Snus

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.00 Plutopop (R)

UKAS ALBUM

UKAS LÅT

CAMAROS «Romantique»

THE BREEDERS «Little Fury» (4AD/Playground)

(Black Balloon Records/Universal)

Åpnings-sporet på den nye Breeders-plata ligger på fem hjul i svingene og leverer posten som bare en ex-Pixies bassist og Tanya Donnely kan. Njut eller gå glipp av noe framifrå fint.

Neida, vi mottar ikke suspekte valuta-transaksjoner fra Black Balloon Records. Igjen har de gitt oss en rockeplate av grisgrendte dimensjoner, Camaros kvesser cowboyhattene til 60-wattspærene går og Blücher er i fjorden.

LESARBREV

MUSIKK

Vil du vera med å setja dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg for Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00. Mottekne manuskript blir ikkje returnert. Innlegga kan bli forkorta.

SPRØYTEROM: SVAR TIL KRFU I Studvest 10.04.02. har politisk nestleder i Hordaland KRFU, Kjetil Sørbø, flere kommentarer til mitt innlegg i Studvest 20.03.02. Sørbø påstår blant annet at tilgrising av toalettene på Studentsenteret forekommer for sjelden til at det kan være noe problem. Dette til tross for at både studenter og ansatte på UiB flere ganger har gitt utrykk for at dette er et reelt problem, ikke bare på Studentsenteret, de narkomanes bruk av toaletter er et problem i stort sett alle universitetets største og mest sentrale bygninger.

Narkomane som benytter seg av UiBs toaletter sier selv at de ikke ville ha benyttet universitetets fasiliteter til sprøytesetting dersom de hadde hatt sprøyterom som alternativ.

Sørbø påstår at strengere adgangskontroll er løsningen på de

narkomanes bruk av UiBs lokaler.

Dette mener jeg er den dårligste løsningen, utestenging vil bare føre til at de narkomane forflytter seg til en annen offentlig bygning. Dessuten er det direkte uansvarlig å stenge ute rusmisbrukerne uten å gi dem noe alternativ. Sørbø påstår at et stort flertall av faginstansene som var med på høringsrunden kom med negative uttalelser til sprøyterom.

Dette er direkte feil, store og tunge instanser som Kirkens bymisjon, utekontakten i Bergen kommune, ambulansetjenesten i Bergen og Bergensklinikkene var positive til etablering av sprøyterom da saken var oppe til behandling i bystyret i vinter. Det er merkverdig at Sørbø kan overse de desidert viktigste og mest sentrale aktørene innenfor behandling av narkomane.

Sørbø påstår igjen at overdoser

kan inntreffe selv om helsepersonell har kontrollert at den narkomanes heroininjeksjon ikke er for sterk. Det er mulig at dette kan skje, men det er da alvorlig talt uansett bedre at noen menneskeliv blir reddet av slik kontroll, enn at mange dør på grunn av et totalt urimelig krav om 100 prosent av alle som benytter seg av sprøyterom må reddes for at tilbudet skal sies å være vellykket. Hvis man finner en livløs person på gaten uten puls og hjerterytme, begynner man selvsagt umiddelbart med gjenopplivning, man står ikke bare og ser på vedkommende og sier «nei jeg gidder ikke å gjenopplive han der for jeg har jo ikke 100 prosent garanti for at det fører til at han overlever».

Selvsagt ser ikke Unge Venstre på de narkomane som en homogen gruppe. De narkomane har ulike

oppfatninger om sprøyterom, akkurat som resten av samfunnet. Det er dog likevel slik at mange av dem ønsker seg et sprøyterom, spesielt de som i dag benytter seg av Studentsenteret. Sørbø spør hvordan Unge Venstre vil finansiere sprøyterommene, og om vi eventuelt vil ta penger fra oljefondet. Nei, vi finner det ikke nødvendig å finansiere sprøyterom med oljepenger.

Dersom vi derimot bruker noen av de millionene vi i dag kaster bort på å sette de narkomane i fengsel i stedet for å gi dem behandling, får vi sikkert råd til noen sprøyterom.

Disse midlene ville helt sikkert også kunnet styrke generell behandling og ettervern for de narkomane.

Unge Venstre er en liberal ungdomsorganisasjon med et brennende sosialt engasjement for de narkomane. Vi har i mange år kjempet imot

den uverdige behandlingen vårt samfunn utsetter de narkomane for.

Jeg returnerer Sørbøs oppfordring om å forholde seg til fakta og spør nok en gang: hvor ble det av de narkomane plass i KrF og KrFUs engasjement for et varmere samfunn?

JULIE ANDERSLAND LEDER BERGEN UNGE VENSTRE/ SENTRALSTYREMEDLEM NORGES UNGE VENSTRE

Foto: ÅSTA YTRE. BOB’S BAR. «We don’t like strangers. When someone new comes in; either we talk to them and they leave right away or we don’t talk to them and they leave after a while.»

19

APROPOS INSTANT SPRÅKRØKT, TREDJE BOLKEN Språket endrar seg stendig, utan at det er noko gale i det. Likevel ser eg meg nok ein gong nøydd til å peike på ein del uttrykk og grammatiske reglar som igjen og igjen vert utsette for misbruk og overtramp, ikkje minst av mine kollegaer i media. # 17. Sin-genitiv. Nynorskbrukarar må akte seg for å bruke sin-genitiv ukritisk.

Ein sparsommeleg bruk av s-genitiv er tillate på nynorsk. Det er også lov å skrive om setningar. «Høydens intellektuelle» bør ikkje verte «Høyden sine intellektuelle», men «dei intellektuelle på Høyden». # 18. «Liksom», «her sånn». Ikkje bruk desse uttrykka. # 19. «På ein måte». Ikkje bruk dette uttrykket som språkfyll. # 20. Innfløkt syntaks i bokmål. Eg kan vel seie at dette punktet gjeld innfløkt syntaks generelt. Det er likevel enklare å skrive inkjeseiande prosa på bokmål enn på nynorsk. # 21. Inkonsekvent nynorsk. Noko av det verste eg ser er nynorsk der forfattaren brukar «mye» og «vert» i same tekst. Skriv gjerne «mye», «bli», an-, -heit, be- og -else, men eg ber om eit konsekvent språk. Dette problemet har sjølvsagt meir med estetikk meir enn med kommunikasjon å gjere, men la ikkje Kjartan Fløgstad vere eit ideal. # 22. «Utopi». Eit uttrykk som ofte vert misbrukt. «Utopi» tyder noko slikt som «lykketilstand som ikkje kan verte realisert.» Eg minnest med gru den gongen ei av våre nye popstjerner fekk seg til å seie på Skavlan-show at «aids-trusselen er en utopi.» Motstykket er «dystopi»; «det fullkomne helvete». # 23. «Ikke nødvendigvis»-«nødvendigvis ikke». Eg veit at Språkrådet ikkje er samde med meg her, men tek opp problemet likevel. I setninga «Velferdstinget forstod nødvendigvis ikke at studentenes helse er et statlig anliggende», må «nødvendigvis ikke» i utgangspunktet vere eit forsterka «ikke». At feil bruk av uttrykket over tid har legitimert feil bruk av uttrykket er så si sak, men eg står på mitt. Nynorskbrukarar må elles hugse at dei ikkje utan vidare kan skrive «naudsynleg» der dei på bokmål ville ha brukt «nødvendigvis». Skriv om med ord som «treng» eller «må». # 24. Orddeling. Alle menneske i dette landet burde bruke ein dag i året på å repetere denne hovudregelen: Uttalar du eit ord som eitt ord, skriv du ordet som eitt ord.

Med desse velmeinte råda vil eg ynskje alle ein god språksommar.

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Frist: Måndag klokka 12.00.

ONSDAG 24 ÅPENT MØTE OM PALESTINA Palestinakomiteen, Lille aud., Studentsenteret, 18.30

DET TREDJE KJØNN

DEN RØDE FIOLINEN

STUDENTKRO

Filmklubben, 21.00

Hulen, 22.00

GRANDMASTER FLASH RF, Teglverket, 21.00

PALESTINAKVELD

Samfunnet, Teglverket, 19.15

FREDAG 26

KIRKE OG POLITIKK

ANTIRASISTISK DAG

Forbundet, Speilsalen, 19.30

ASF, Teglverket, 21.00

FJELLMØTE

JUBILEUMSKONSERT

BSI-friluft, Støy, 20.00

Sirenene, Teatergarasjen, 20.00

PEPPER

SIMENS TØRKETROMMEL

Immaturus, Storelosjen, 19.30 Også 26. - 28. april

Hulen, 22.00

TORSDAG 25 DEMOKRATI IMPERIALISME Samfunnet, Storelosjen, 19.15

S

SØNDAG 28 Palestinakomiteen m.fl., BIKS, 19.00

THE LIMEY Filmklubben, 21.00

MANDAG 29

TIRSDAG 30

PALESTINIAN STUDENTS UNDER ISRAELI OCCUPATION NORDPAS, 1. etg, Raftohuset, 19.00

LØRDAG 27 THIS IS NORWAYRELEASE

INTERNASJONALE KONTRAKTSFORHOLD Samfunnet, Speilsalen, 19.15

UKAS FJES

ASF/Rec90, Kvarteret, 21.00

reikestolen Navn: Tone Salthe (22) (t.v) og Idun Husabø Anderssen (21) Aktuell fordi: Medlem av den splitter nye studentgruppa til Amnesty International.

Denne uka aksjonerer de på do.

Tekst: INGRID ÅBERGSJORD / Foto: ÅSTA YTRE

- Hva går do-aksjonen ut på?

- Vi skal dele inn alle doavlukkene på Sydneshaugen, Meltzers hus, Dragefjellet og Kvarteret i «ja og nei-båser». Spørsmålet vi stiller er om det er greit å bryte menneskerettigheter i kampen mot terror.

SLIMY PÅ STUDENTSENTERET Vi trenger ingen skrekkfilm, vi nei. Fra taket på Studentsenteret lekker det nemlig en udefinert, brunaktig guffe som lander på gulvet i vrimlearealet, like ved nedgangen til auditoriene. Vi føler en kollektiv redsel for hva dette er. En egen gruppe ble nedsatt av Preikestolen for å finne alternative forklaringer på guffeproblemet, og her er forslagene:

Brun saus fra SiB-kantina Aliens from outer space Gremlin-tiss Sopp fra kjelleren Råttent isolasjonsmateriale Blod Møkk fra SiB-gården i etasjen over Brun kryptonitt Måkedritt Drapsscene i den nye Aune Sand-filmen

- Ingen aksjoner på Studentsenteret?

- Nei, det er ikke så mange som går på do der.

Det er litt for risikofylt. Vi skulle egentlig ha aksjon på Bergen Kino, men så fikk vi ikke lov siden toalettene er nyoppusset og de ikke ville ha tapemerker på dørene. Men vi ble invitert til å ha andre aksjoner der. Kanskje vi kan ha det i forbindelse med filmer som har temaer som Amnesty bryr seg om, som for eksempel en ny «Dead Man Walking».

- Hva er målet med aksjonen?

- Vi ønsker å samle underskrifter på et brev til utenriksminister Jan Petersen. Amnesty mener Norge må bruke medlemskapet i Sikkerhetsrådet til å fremme hensynet til menneskerettigheter. De siste måneden har mange land laget antiterrorlover som bryter menneskerettigheter, noe vi er imot. Ved å sette til side grunnleggende retter, står en i fare for å fremme nettopp terrorisme.

- Dere startet opp som gruppe i mars?

S BJARTE BRANDAL

– Ja, vi reklamerte for oss selv under Karrieredagen og nå er vi rundt ti aktive medlemmer.

Selv går vi på sammenliknende politikk, men vi har store planer om å få i gang en gruppe på juss slik som i Oslo. Særlig juss burde engasjere seg siden Amnesty International springer ut av kampen for lover, særlig menneskerettigheter.

– Hva synes dere om leieprisene i sentrum?

– Vi bor i Sandviken begge to, men jeg (Tone) tror jeg har vært veldig heldig. Jeg deler en leilighet med en annen og vi betaler bare 1.000 kroner måneden for en veldig bra leilighet. Det skyldes nok at husverten bor i USA og ikke helt har oversikt over prisnivået her.

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206