Studvest 2002 08

STUDVEST

NOREGS MEST AVVIKANDE VEKE 11

STUDENTAVIS

ONSDAG 13. MARS 2002 - NR. 8 - ÅRGANG 58 - WWW.STUDVEST.NO

Blaut festdag

Vil kutte bussrabatten Tysdag foreslo fylkesrådmannen å kutte rabatten for studentar på bussane i Hordaland, for å spare pengar på fylkesbudsjettet. Torsdag skal kuttforslaget handsamast, og allereie frå 1. april kan studentkortet sti-

ge i pris. Kuttforslaget og den sjokkraske behandlinga av saka opprørar både studentar og politikarar, men fylkesrådmannen meiner kuttet er naudsynt i høve til fylket sin økonomi.

– Eigentleg burde vi ha teke vekk heile studentrabatten, for å få balanse i budsjettet, seier fylkesrådmann Paul A. Nilsen.

SIDE 5

Åttande mars vart ein blaut fornøyelse for studentane i kvinneaktivistane Ottar.

Aktiviteten var høg heile kvinnedagen.

SIDE 7

- Ynskjer ikkje å bli kjent med oss

Utvekslingsstudentane i Bergen fortvilar.

Det er særs vanskeleg å kome i kontakt med norske studentar, sjølv om dei prøvar. No starter eit nytt prosjekt, som skal legge til rette for meir kontakt.

Side 4

Foto: ÅSTA YTRE

Litterært blinkskot

GLAD I AVVIK

Sosiologen Per Solvang har skrive bok om avvikarar og deira stilling i samfunnet. Me har møtt han og spurt han ut om boka, hans eigne avvik og samanhengen mellom punk og sosiologi.

MIDTEN

Litterær Salong gjorde eit blinkskot då dei inviterte Ragnar Hovland til møtet deira laurdag. Berre eit par dagar før vart han tildelt Kritikarprisen for boka «Ei vinterreise».

SIDE 13

2

SIDE 2 13. mars 2002

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 / 55 54 51 48 FAX: 55 32 84 05 ANSVARLEG REDAKTØR: Ingrid Åbergsjord NYHENDEREDAKTØR: Kristian Aas KULTURREDAKTØR: Erling Garatun

FOTOREDAKTØR: Åsta Ytre NYHENDEJOURNALISTAR: Håvar Eidslott Hanna Norberg Sigurd Tonning Olsen Grunde Grimstad Silje Dyregrov Roald Ramsdal Åge Avedal Jørgen Eide

Tove I. Huslende Gard Hopsdal Hansen Stine Helgesen Linda Nødseth Agnes Aaby Hirsch Hedda Lunder Bredvold KULTURJOURNALISTAR: Rolf Eldevik Trond Anders Fossum Bjarte Brandal

Gry Solstad Beate Magerholm Raymond Tungesvik Egil Skogseth Mia Gill Elisabeth Hægeland Bjørn T. Bøe Karl Erik Bernt Einar Bjørshol Line Olaisen

FOTOGRAFAR: Lars M. Holand Petter Franer Silje Risholm Andreas Hellesøy Trine Karin Flåte Magne Sandnes Ellen Bruzelius Backer Anne Brun Pernille Wangsmo

GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Tormod Strømme TEIKNAR: Christian S. Bergheim

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden FOTOSATS: Grafisk Forum

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

TRYKK: Mediatrykk

KUL. Her kan du se sannheten, fremtiden eller hva du vil.

Alternativt marked Det er Alternativmessens første dag i Grieghallen.

Studenter kommer inn til halv pris.

Innenfor er bare røkelsesduften gratis.

Tekst: HEDDA LUNDER BREDVOLD heddafoos@hotmail.com Foto: SILJE BÅTSVIK RISHOLM siljebr@hotmail.com

SPÅR. Sigrid kjenner på energien i tarot-kortene du trekker.

Terapeuter i mintgrønt og mystikere med tarotkort danner en landsby i Bergens storstue. Det er tid for velvære og innsikt, hvis du har råd.

Etter at du har latt deg kile i hodebunnen av Eduardo, skal det styrke til for å ikke kjøpe «kilekloa» til 140 kroner. Realisten Morten Nome står imot, men innrømmer smilende: - Jeg skulle gjerne hatt en dame som stod og gjorde sånn på meg hele tiden.

Deretter kommer han på at det er kvinnedagen i dag.

Det koster å være åpen. Healing og spådom fåes for en sum mellom 100 og 400 kroner. Svenske Sigrid spår deg i kort og kule. Hun får spørsmål om de fleste sider av livet og er til vanlig å treffe på teletorget.

- Der ringer de unge til meg og sier: «Fortell meg om kjærlighetslivet, men gjør det kort, for kontantkortet er snart tomt!», smiler hun før hun tar fatt på nestemann.

Det er venteliste.

Underetasjen er roligere. En mann har trukket seg tilbake i en tipi. Musikken kan skrus av hvis man vil prate. Men man må ikke. Han sitter i lotus-stilling og sier: - Det er altfor mye kaos og pengejag der ute.

Han snakker ikke om Rema på den andre siden av Nygårdsgaten, men bodene i etasjen over. Roen i teltet var kanskje det minst kommersielle tilbudet på Alternativmessen.

KILER. Morten Nome er blant dem som blir salig av Eduardos «kileklo».

L LEIAR

13. mars 2002

KOMMENTAR

STAKKARS THORBJØRN BERNTSEN

SKJEV «LIKESTILLING» INGRID ÅBERGSJORD ANSVARLEG REDAKTØR

«Instituttet har bedt meg om å søke doktorgradsstipend, noe jeg ikke kommer til å gjøre. Jeg ønsker ikke å jobbe på et institutt med bare gamle menn.»

Ordene tilhører en kollokvieleder jeg hadde ved Universitetet i Bergen for et par år siden. Etter at hun leverte hovedfagsoppgaven sin og fikk toppkarakter, ønsket instituttet å sikre seg at denne unge, kompetente kvinnen fortsatte sin karriere innenfor akademia. Et lite tiltrekkende arbeidsmiljø var utslagsgivende for at hun takket nei.

Nå foreslår regjeringen å stimulere til at flere yrker får en jevnere kjønnsfordeling. I sin innstilling til ny likestillingslov ønsker de å kvotere inn kvinner på mannsdominerte studier. I utgangspunktet er ikke dette noen dum idé, med tanke på de positive virkninger det i fremti-

den kan få for arbeidslivet. Det er imidlertid uhyre merkelig at regjeringens forslag til radikal kjønnskvotering ikke også skal gjelde for mannlige søkere på kvinnedominerte fag. Resultatet er at forslaget nærmest blir diskriminerende for menn all den tid hele 95 prosent av førskolelærerne og 70 prosent av lærerne i norske grunnskoler er kvinner. I tillegg er det vanskeligere å rekruttere menn til kvinneyrker enn omvendt, ifølge direktøren ved Likestillingssenteret.

Nå kan det selvsagt innvendes at en lov om radikal kjønnskvotering uansett vil bryte med tanken om lik rett til utdanning, slik Norsk Studentunion i Bergen mener. Det vil selvsagt være bitende bittert om du ikke kommer inn på et studium fordi en med dårligere karakterer, men med «riktig» kjønn, kvoteres inn. Allerede i dag er det imidlertid en rekke studier i Norge som opererer med kvoter. Kvinner har de siste årene fått to ekstrapoeng ved opptak

ved blant annet ingeniørutdanningene her i landet. Studenter fra NordNorge har egne kvoter på profesjonsstudiet i psykologi og medisinstudiene ved universitetet i Tromsø, og samer har egen kvote på medisin i Bergen. Selvsagt er det bittert for en psykologistudent fra Bærum å ta opp grunnfagseksamen gang på gang for å slippe inn på profesjonsstudiet, mens en student fra Senja med dårligere karakterer slipper inn i Tromsø.

I loven som regjeringen legger frem for Stortinget vil radikal kjønnskvotering ikke være en juridisk rett, men en mulighet lærestedene kan benytte for å sikre en bedre balanse. Vi mener det er en selvfølge at lærestedene bare vil ta opp studenter som er kvalifiserte til studiene. Dersom studiestedene kvoterer i dag, slipper arbeidslivet å kvotere i fremtiden, og derfor bør radikal kjønnskvotering gjelde både kvinner og menn. S

GIR BORT OG TAR IGJEN Fylkeskommunen vurderer nå å fjerne den ekstra studentrabatten som studentene aller nådigst ble innvilget i høst, for å saldere budsjettene.

Et to-soners månedskort vil gå opp fra 410 til 475 kroner dersom fylkesrådmannen får det som han vil. Å øke bussprisene midt i et semester er å holde studentene for

narr. Å gjøre det etter en hastebehandling, der ingen berørte har sjanser til å få uttale seg, er utilgivelig. Studentene må sikres en tålelig pris som står i forhold til det noe lurvete kollektivtilbudet i Bergen.

Men studentene er ikke de eneste som sliter med et dyrt og dårlig kollektivtilbud. Ser vi over kjølen til

Sverige, er tilbudet hyppigere, prisene langt lavere og regulariteten meget bra. Forskjellen er at den svenske staten satser på kollektivtrafikken, og vet at det koster penger. Det bør den norske også erkjenne.

På søndag ble Thorbjørn Berntsen introdusert som en bråkebøtte på TV-Norge. Den sarte sjelen fra Groruddalen tok dette meget tungt.

Så tungt at han truet med å forlate studioet til Arve Juritzens program Ukeslutt. Kun etter at Juritzen la seg langflat og unnskyldte introduksjonen, ville Berntsen fortsatt være med.

Det taler for seg selv at mannen, som ikke har skrupler med å omtale folk som enten drittsekker, eller i andre mindre hyggelige vendinger, selv har problemer med å bli kalt en bråkebøtte. Så lenge han selv ikke har særlig kontroll over taleorganet sitt, burde han ikke kreve å bli håndtert med silkehansker. At han likevel krever det, viser at for mange år i fagbevegelsens maktelite har gått til hodet på ham.

Først tirsdag denne uken unnskyldte han sine uttalelser ovenfor Annikken Huitfeldt. Det var mange dager for sent.

Og hvorfor har ikke partiledelsen gått ut hardere mot Berntsen?

Selv om reaksjonene har vært sterke fra kvinnene i partiet, ser det ut som om mannen er fredet. En fredet dinosaur som partiledelsen ikke har mot til å gjøre noe med, selv om han er en av mange som står i veien for en nødvendig modernisering av partiet.

Per i dag ser han ikke ut til å ha annet å bidra med enn å bringe partiet ytterligere ned på meningsmålingene. Han burde la andre få overta.

S

ROALD RAMSDAL/rramsdal@hotmail.com Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

KULTURBLIKK BLIKK

MERCHANDISING – INNSNEVRING AV RØYNDOMEN? Den moderne filmindustrien er eit produkt av den kapitalistiske tankegongen i vår tid. Når filmar som «Ringenes Herre» og «Star Wars» vert sleppte er desse like mykje knytte til såkalla mechandising, det vil seie at alt frå forbruksvarer til leiker vert produsert for å tene pengar på populariteten til slike filmar, som noko anna. Heilt sidan «Star Wars» fra 1977 har det vore vanleg med leikar knytte til film, også her i Noreg. Det gjeld sjølvsagt også andre kulturmedier, spesielt teikneseriar. Dersom ein tek turen innom Avalon vil ein kunne finne 70 cm høge dukker av mellom anna Ozzy Osborne og Rob Zombie som kan spele musikken deira. Eller fullskala replika av sverda frå «Ringenes Herre». I matvareforretninga finn du Harry Potter godteri og Pòkemon samlekort og klistremerke. Kva er det verste med alt dette? Det sel fordømt godt alt saman.

Etter å ha gått på McDonalds

og fått barnemeny med absurde karakterer frå «Monsterbedriften», Disneys seinaste film, og med «Toy Story» i bakhovudet, er det ganske klart for meg at filmane vart laga med merchandising i bakhovudet.

Karakterane er konstruerte digitalt og det gjer at dei er veldig enkle å gjenskape som leiker (for ikkje å snakke om at leikene i «Toy Story» er allereie eksisterande leiker som tener godt på at filmen gjer det bra).

Er det slik at enkelte segment i samfunnet vil ha ei form for gjennomførd underhaldning der dei slepp å ta i bruk kognitive evner?

Berre bli underhaldt utan meir om og men? Vil dei snevre inn røyndommen ved å luke ut alt som er ukjent for dei? Ikkje veit eg.

George Bush-slikkepinnar var bespyeleg nok. Det neste vert vel Tom Cruise tannproteser eller Sean Connery-tupèar.

S BJØRN T. BØE Er tilknytta Studvest sin kulturredaksjon

KRISTIAN AAS S Er Studvest sin nyhenderedaktør

3

N

NYHENDE

JENTER FRA EN LITEN PLASS...

KJEMPAR MOT JANUAR-EKSAMEN

...tek oftare høgare utdanning enn sine medsystre i byane, viser nyare forsking. Professor Kåre Heggen ved Høgskulen i Volda seier til Nationen at dette kjem av at jenter i distrikta vil befri seg frå lokalsamfunnet. Han seier ikkje noko om kva intensjonar gutane i distrikts-Noreg har med å ta utdanning.

Men vi reknar med at det er for å finne seg sjøl. Eller kanskje fordi dei vil ha ein jobb.

NTNU vil legge eksamen for haustsemesteret til januar, for å gjere haustsemesteret og vårsemesteret meir like. Dette melder studentavisa Under Dusken i Trondheim. Forslaget har ikkje vorte godt motteke av studentane som meiner dette vil øydelegge juleferien som er den einaste ferien der studentane kan slappe av. Over 2000 studentar har skrive under på eit opprop mot det nye forslaget.

13. mars 2002

– Vanskeleg å bli kjent med nordmenn Mange av utvekslingsstudentane i Bergen reagerer på at dei norske studentane er skeptiske til utlendingar.

– Nordmenn er reserverte og ynskjer ikkje å bli kjent med oss, fortvilar utanlandske studentar på Fantoft studentby.

Tekst: ÅGE AVEDAL aage_avedal1@hotmail.com Foto: PETTER FRANER petter.franer@student.uib.no

- Vi har svært lyst til å bli kjent med norske studentar, men dei fleste nordmenn er kjemperedde for å ta kontakt og er skeptiske til oss utlendingar. Dermed får vi ikkje sjansen til å bli skikkeleg integrert i dei norske miljøa.

Dette fortel utvekslingsstudentane Juan Luis Cornejo del Barco (Peru), Bunja Daabo (Gambia) og Cornelia Schwarz (Tyskland). Juan Luis og Cornelia, med kallenamna «Rojo» og «Conny», har vore studentar i Bergen i sju månader, medan Bunja kom til Bergen like over nyttår

stemt meg for å bu eit halvt år på Fantoft og eit halvt år i kollektiv saman med nordmenn. No har eg ombestemt meg. Eg vil fortsette å bu på Fantoft, for det er her eg har venane mine, seier Conny.

RESERVERTE STUDENTAR

Bunja har vore i Norge åtte-ni gongar før han vart utvekslingsstudent.

Han er leiar i den gambiske 4H-organisasjonen, og har derfor mange 4Hvener rundt omkring i landet.

– Det er noko heilt anna å bli kjent med nordmenn gjennom 4H. I studentmiljøa er folk langt meir reserverte, meiner han.

– Er det ikkje tilfelle at mange av utvekslingsstudentane helst finn venene sine blant sine eigne landsmenn?

– Det stemmer til ei viss grad.

Det er godt å kunne prate sitt eige språk innimellom, fortel Conny og held fram: - Men eg har ikkje gitt opp håpet om å få norske venar.

GJENGMENTALITET

SNAKKAR NORSK, FÅR IKKJE NORSKE VENAR

– Eg vil gjerne bli kjent med fleire nordmenn, spesielt dei som bur her på Fantoft. Men mange er distanserte og trekkjer seg unna oss. Dei norske studentane eg deler kjøkken med vil knapt nok prate med meg, sukkar Rojo og held fram: – Nordmenn som sjølv har vore utvekslingsstudentar er derimot mykje enklare å bli kjent med.

– Det er nok fordi dei har vore i same situasjon som oss. Eg kan ikkje påstå at det er så enkelt for utanlandske studentar i Tyskland heller, legg Conny til.

Ho har i løpet sju månader i Noreg lært å snakke bortimot flytande norsk, men opplever at dei norske medstudentane ikkje ynskjer å bli kjent med henne.

– Eg hadde i utgangspunktet be-

Atle Høyland har budd på Fantoft i fire år. Han er vaktsjef i Fantoft vaktgruppe og meiner det er positivt med eit internasjonalt miljø. Det bur rundt 300 menneske frå 70 nasjonar i studentbyen.

– Det er klart at det blir ein slags gjengmentalitet på ein såpass internasjonal plass. Dei norske studentane vegrar seg gjerne for å ta kontakt med utvekslingsstudentane. Det er få nordmenn som blir buande her lenger enn eit halvt år, seier Høyland.

Han meiner at dei utanlandske studentane lettare kunne blitt integrert i norske miljø om dei blei betre fordelt på studentheimane i Bergen.

RESERVERTE

Dagleg leiar for Club Fantoft, Kristin Fluto, seier at mange av utvekslingsstudentane reagerer på at nordmenn er så reserverte. Ho er opptatt av at

SKUFFA: Utvekslingsstudentane Bunja Daabo (f.v.), Cornelia Schwarz og Juan Luis Cornejo del Barco er skuffa over lite imøtekomande nordmenn.

dei utanlandske studentane skal få sjansen til å bli kjent med både nordmenn og studentar frå andre

land.

- Vi nordmenn har mykje å lære av dei utanlandske studentane.

Spesielt når det gjeld å vere meir opne og imøtekomande i sosiale samanhengar, meiner Fluto.

Vil skape møtestad - Kontakten mellom utanlandske og norske studentar er altfor liten. Vi håpar at Coffee Hour kan vere med på å betre på dette, seier Susanne Tuvehagen, sosialrådgjevar hos SiB for utanlandske studentar.

Coffee Hour skal vere ein møtestad mellom norske og utanlandske studentar i Bergen. Fleire av organisasjonane som jobbar med utvekslingsstudentar har tatt initiativet til tiltaket.

- Ein slik møtestad kan vere med på å betre kontakten mellom norske og utanlandske studentar. Denne våren vil vi prøve å få til tre Coffee Hour-samlingar. Blir tiltaket vellukka vil vi prøve å møtast kvar veke frå hausten av, fortel Susanne Tuvehagen.

Coffee Hour-konseptet eksisterar i dag i Oslo og i Tromsø. På Kvarteret startar ein tysdag 19. mars, og ein satsar på å ha kulturelle eller musikalske innslag under kvar samling. Det

viktigaste for arrangørane blir å finne ei form der folk i størst mogleg grad får sjansen til å bli kjent med andre.

Tuvehagen er klar over at slike arrangement lett kan bli litt kunstige.

Derfor håpar arrangementgruppa at alle vil komme med innspel til korleis dei ynskjer at Coffee Hour skal fungere.

- Eg håper at vi får mange studenter, både norske og utenlandske, til å komme på arrangementa, avsluttar Tuvehagen.

kurse eksamensvaktene, sier studiesjef ved NHH Jorun Gunnerud.

Enten har tiltakene virket, eller så har studentene latt være å følge K7 Bulletins juksetips.

avviser at jusstudentene er mer uærlige enn andre studenter ved UiO. – Det er beklagelig at det er så mange som som er tatt i juks på jus, men det må sees i sammenheng med det store antallet studenter som går på jus, mener Rustad.

Ved NTNU og Universitetet i Tromsø ble ingen studenter tatt for eksamensjuks til jul.

Ærlige bergensstudenter Ingen studenter ble tatt i juks på julens eksamener ved studiestedene i Bergen. Oslo satte imidlertid jukserekord med åtte saker.

Tekst: SILJE DYREGROV silje.dyregrov@student.uib.no

– Når tallene viser at ingen har jukset, må jo det tyde på at studentene i Bergen er ærlige, mener studiedirektør ved Høgskolen i Bergen, Kari Lorentzen.

4

KAN SKYLDES EKSAMENSVAKTENE

Hun avviser at tallene kan skjule dårlig vakthold ved eksamenene.

– Nei, jeg kan ikke tenke meg at vaktene er mindre observante her enn andre steder, sier Lorentzen.

Kontorsjef ved UiB, Gunn Eknes Thorsen, utelukker imidlertid ikke at tallene fra julens eksamener kan skyldes for dårlig vakthold.

– At det ikke er registrert juks til jul kan skyldes to ting. Enten at

vaktene ikke følger godt nok med, eller at studentene er ærlige og ikke jukser. Jeg velger å tro det siste, sier Thorsen.

JUKSHINDRINGSTILTAK

Etter at NHH-avisen K7 Bulletin skrev hvor lett det var å jukse ved NHH, har skolen innført bedre tiltak for å hindre juks.

– Vi har blant annet bedret kontrollen i eksamenslokalene ved å

JUS-JUKSERE I OSLO

Ved Universitetet i Oslo er ikke juksetallene like hyggelige. Til jul ble åtte studenter tatt, av disse gikk syv på jus. Fakultetsdirektør ved det juridiske fakultet, Benedikte Rustad,

NY OG BETRE STUDENTPORTAL

GRATIS UTDANNING I UTLANDET.

Studentportalen til Universitetet i Bergen har vorte forbetra, og inneheld no meir informasjon om studietilbodet, melder På Høyden. Gjennom kontakt med søkarane har dei fått eit klarare bilete av korleis dei tenkjer når dei skal velge fag. Det har teke Informasjonsavdelinga ved UiB ni månadar å straumlineforme nettstaden, som no skal tale eit språk som ungdomen forstår.

I staden for å betale for fjernundervisning på norske nettstadar, kan du gjere det gratis ved å nytte tilsvarande tilbod i våre naboland, skriv Nettavisen.

Nordmenn kan fritt nytte tilboda i Sverige, Danmark og Finland som er gratis, noko som tilsvarande norske tilbod oftast ikkje er. Sigrid Lem i Norsk Forskarforbund ser ikkje bort frå at dei nye tilboda kan gje ei endring i utdanningsmønsteret.

Hasteforslag om rabattkutt Studentrabatten på bussen står igjen i fare for å bli kuttet. Torsdag vedtar Fylkestinget om rabatten skal senkes fra 35 til 25 prosent.

Tekst: HANNA NORBERG hannanorberg@yahoo.com Foto: PETTER FRANER petter.franer@student.uib.no

STUDENTENE ATTER NEDPRIORITERT. – Selv om fylkeskommunen går med underskudd, kan ikke politikerne behandle studentene som dritt, mener RVs gruppeleder Hilde Kalleklev.

- Det går ikke an å behandle studentene på denne måten. Vi må kunne vite hvor stor studentrabatten er, sier fylkestingsrepresentant og gruppeleder for Rød Valgallianse (RV), Hilde Kalleklev.

Tirsdag foreslo fylkesrådmannen i Hordaland, Paul M. Nilsen, å kutte studentrabatten på bussreiser fra 35 til 25 prosent. Allerede torsdag skal politikerne avgjøre om rabatten skal senkes eller ikke. Bakgrunnen for rabattkuttet er en stor sprekk i årets budsjett. Fylkeskommunen vil spare 700.000 kroner på å skjære ned på

studentenes kollektivfordeler.

- Vi har ikke lyst til å gjøre dette. Men faktisk burde vi tatt bort hele studentrabatten for å få balanse i budsjettet, hevder Nilsen.

FREM OG TILBAKE ER LIKE LANGT

Da månedskortet for bussreisende studenter ble lansert i februar 2001, var rabattsatsen 25 prosent. Etter lang tids politisk drakamp ble rabatten økt til 35 prosent i oktober i fjor.

På Fylkestingets møte torsdag skal det avgjøres om rabatten skal settes tilbake til fjorårets nivå. Samferdselsansvarlig i Arbeiderpartiet, Arne Jacobsen, håper forslaget ikke går igjennom: - Dette er uhørt. Selv om bud-

sjettet går i underskudd, kan vi ikke endre vilkårene for studentene midt i semesteret. Er det nødvendig å lage så mye støy for 700.000 kroner?

Fylkesrådmann Nilsen er usikker på om forslaget blir vedtatt, men fremhever at det er fylkeskommunen som vil få svi for de fremtidige underskuddene.

NYE KUTT TIL HØSTEN?

Uavhengig av resultatet i Fylkestinget torsdag, kan studentrabatten bli endret igjen i august. Da innfører Stortinget en landsomfattende ordning for skole- og studentrabatt på bussreiser. Det er fortsatt et åpent spørsmål om fylkeskommunen får tilstrekkelig dekning fra staten for

ekstrautgiftene. Hvis ikke, kan det føre til enda større kutt i studentrabatten.

Hilde Kalleklev i RV mener fylket uansett har mer enn nok penger til å finansiere kollektivrabatten.

– Pengene bør ikke stå og råtne på bok. Problemet er at de ikke bryr seg om hva som skjer med studentene.

Fylkesrådmann Paul M. Nilsen ønsker ikke å spekulere i denne saken nå, fordi man ennå ikke vet størrelsen på statens kompensasjon.

– Vi er ikke i stand til å legge mer penger i det enn Stortinget gjør.

Fylkeskommunen vil ikke kompensere mer enn vi gjør i dag, avslutter Nilsen. S

Dårlig service, bra uteliv Studentene i Bergen er blant studie-Norges ivrigste uteløver. Servicen fra lærestedene er vi imidlertid misfornøyde med.

Tekst: KRISTIAN AAS kristian.aas@student.uib.no

Dette kommer frem i den landsomfattende studentundersøkelsen Stud.Mag, som ble publisert tirsdag i fire av Norges største aviser.

4

– LITE HYGGELIG

Bergens læresteder levnes ikke mye ære for sin service overfor studentene. Det er kun fysioterapistudiet ved HiB som kommer inn blant de 40 studiene i Norge der studentene er mest fornøyde med servicenivået.

Både NTNU og universitetene i Tromsø og Oslo har fått inn ett eller flere fag på denne topp 40-lista, men UiB glimrer med sitt fravær.

– Det er selvfølgelig lite hyggelig. Jeg kjenner ikke til hvilke spørsmål som er blitt stilt i undersø-

kelsen, men jeg hadde selvfølgelig ønsket at vi hadde vært på topp. Jo flere av studentenes ønsker vi kan innfri når det gjelder service, jo mer fornøyde er vi, sier studiesjef Etelka Tamminen Dahl ved Universitetet.

SOSIOLOGI PÅ UTSTILLING OG PUB

Bergensstudentene er mer fornøyde med den faglige kvaliteten på studiene. Både engelsk og historie ved UiB, samt fysioterapistudiet ved HiB, hevder seg på topp 50-lista. Men det er innen uteliv og kultur at bergens-

studentene utmerker seg.

Sosiologistudentene er mest «på byen», men også sosialantropologi, sammenliknende politikk, administrasjons- og organisasjonsvitenskap, nordisk, ex.phil, biologi, jus og historie ved UiB, samt vernepleier og økonomi og administrasjon ved HiB finner seg en plass blant de 40 fagene der folk går mest ut på byen.

Sosiologistudentene er også storforbrukere av kulturtilbud, kun slått av drama- og musikkstudenter i Trondheim og Oslo.

– Det er ikke tilfeldig at sosiologistudentene scorer høyt her. Studentene er samfunnsengasjerte og ivrige, og det er på byen mange av samtalene og diskusjonene foregår, sier Elin Sværen i fagutvalget ved sosiologi.

Stud.mag-undersøkelsen er foretatt av Norsk Gallup og Norsk Institutt for studier av Forskning og Utdanning (NIFU), og oppdateres hvert år. S

Navn: ELISABETH ENGUM (27) Studerer: INTEGRERT KYSTFORVALTNING, GRUNNFAG

Navn: TROND SVELA SAND (23) Studerer: SAMFUNNSØKONOMI, MELLOMFAG

1. Det blir alt fra null til fem dager ute på byen per uke.

2. Administrasjonen på Universitetet ser jeg ikke, men Senteret for miljø og ressursforvaltning hvor jeg går, er veldig flinke.

1. Det blir alt for lite på grunn av økonomiske årsaker.

2. Ber du om hjelp, får du hjelp, men den nye studieordningen hører vi ikke et pip om. S

PÅ GATA

1. HVOR MYE TID BRUKER DU UTE PÅ BYEN I LØPET AV EN UKE? 2. HVORDAN ER DU FORNØYD MED SERVICEN DU FÅR PÅ STUDIESTEDET? Tekst: INGRID ÅBERGSJORD ingrid.abergsjord@student.uib.no Foto: ÅSTA YTRE asta.ytre@student.uib.no

Navn: FRODE KVALEN (25) Studerer: INFORMATIKK, 1. ÅRET

Navn: ELISABETH RASMUSSEN (20) Studerer: MATEMATIKK, 1. ÅRET

1. Fem til seks timer i uka. Jeg vil anbefale byen til andre.

2. Jeg har ikke benyttet meg så mye av servicetilbudet, men regner med at det er greit.

1. Jeg går ut cirka to kvelder i uka.

2. Jeg har ikke benyttet meg så mye av tilbudet.

5

T TEMA

13. mars 2002

NEWS

Den mobile student

FOOT IN THE DOOR Many foreign-exchange students react to Norwegian students’ cold attitude towards them.

– Norwegians are reserved and don’t want to get to know us. That means that we aren’t able to come into Norwegian social circles, say foreign students Juan Luis Cornejo del Barco (Peru), Bunja Daabo (Gambia) and Cornelia Schwartz (Germany).

– However, Norwegians who have been foreign-exchange students themselves are much easier to get to know, says Juan Luis Cornejo del Barco.

– That’s because they’ve been in the same situation. I wouldn’t say that foreign students in Germany have it that much easier, adds Cornelia Schwartz.

Atle Høyland, who has lived at Fantoft for four years, works as a watchman. He thinks that having an international atmosphere at Fantoft in very positive. About 300 foreign students from 70 nations live there.

He adds that Norwegians seldom live at Fantoft for more than a semester, and that there is a tendency for students to socialize with other students who speak their own language. He thinks that foreign students could become more easily integrated if they were distributed differently throughout various student-housing units in Bergen.

Fleire og fleire studentar ved norske universitet og høgskular som vel å ta delar av utdanninga si utanlands, syner tal frå Lånekassa. Dei ulike utdanningsinstitusjonane oppfordrer om å reise, og tener pengar på det.

Politikarane applauderer.

Tekst: LINDA NØDSETH linda_noedseth@hotmail.com Tegning: CHRISTIAN S. BERGHEIM

Ein sentral del av den nye utdanningsreforma går på at alle studentar som ønskjer det skal få høve til å studere på ein lærestad i utlandet som ein del av graden. Politikarane har eit langsiktig mål om at femti prosent av alle som fullfører ei norsk grad skal ta delar av ho utanfor Noregs grenser. Jan Levi, ekspedisjonssjef i universitets-og høgskuleavdelinga i utdanningsdepartementet, fortel at ein ønskjer dette for å sikre same faglege krav her som i andre land.

– Høgare utdanning er internasjonal i sin karakter. Ved at norske studentar reiser ut, og at studentar frå andre nasjonar kjem hit, blir impulsar formidla og dette påverkar undervisninga. Samfunnet blir også stadig meir globalisert. Internasjonal erfaring er viktig for den enkelte student i eit slikt samfunn, seier Levi.

I skuleåret 2000-2001 mottok 19.400 studentar stipend og lån til studiar i utlandet, 4700 av desse var tilknytt norske høgskular og universitet.

JUNGEL AV BROSJYRAR OG FLASHY NETTSIDER

Men som student er det ikkje berre enkelt å skulle studere i utlandet. I ein jungel av brosjyrar og flashy nettsider, er det ikkje lett å vite kor ein skal byrje prosessen. I prinsippet kan ein studere kva ein vil kor ein vil.

Stian Hofslett Thowsen ved kontor for utanlandsstudentar på Universitetet gir desse råda for korleis ein bør gå fram: – For det første bør ein tenke godt igjennom kva ein vil gjere og kor ein vil dra. Ved å avgrense seg er det lettare å få hjelp, og ein unngår å bli sendt frå kontor til kontor utan at nokon kan hjelpe deg. Ein bør så kontakte fakultetet eller instituttet, og om det ikkje skulle vere

hjelp der, komme hit på kontor for utanlandsstudentar.

Hofslett Thowsen fortel vidare at Universitetet er i gang med å gjere det enklare å kunne reise ut, med nytt inforom og nettportal for utveksling. I tillegg kjem dei internasjonale gradene og karaktersystemet som vert innførd som ledd i utdanningsreforma.

Også ved Høgskulen er den mobile studenten blitt sett på kartet, og «internasjonalisering» var tema på høgskuledagen tidlegare i år. NHH er den læreinstansen i landet som nærmast oppfyller målsetjinga om at halvparten av studentmassen skal tilbringe eit semester ved ein utanlandsk institusjon.

MOBILE STUDENTAR LØNER SEG

Litt forenkla kan ein dele utanlandsstudentar inn i tre kategoriar. For

det første kan ein reise gjennom program som ERASMUS og NORDPLUS. Universitetet og høgskulane har også innan mange fagretningar ulike bilaterale avtaler med andre studiestader, og tilrettelegg utveksling for studentar som vil reise til stader der dei har samarbeid.

Ein tredje måte å bli utanlandsstudent på, er å reise ved hjelp av sitt eige individuelle opplegg, der ein sjølv må finne fram til lærestad og få studiet godkjend.

- Veksten framover bør vere blant studentar som reiser gjennom program og avtaler, studentar som vil ta delar av ei norsk grad ute, seier Jan Levi.

For Lånekassen er det denne studenten det er klarast regelverk for når det gjeld støtte. Dei som reiser på eiga hand kan risikere å ikkje få endeleg godkjent utanlandsopphal-

MOBILE FAKTA Nyttige adresser og telefonnr: www.uib.no/utveksling www.ansa.no www.lanekassen.no NHH internasjonalt kontor: 55 95 93 00 Internasjonal koordinator HIB: 55 58 75 03 det sitt når dei kjem heim. Og for Hofslett Thowsen ved UIB er dette fokuset greit: – Dette høyrest kanskje kynisk ut, men vi tener ingenting på dei som reiser på eiga hand.

Universitetet, NHH og Høgskulen får nemleg som følgje av kvalitetsreformen ein fast sum per student dei sender på utveksling. Den mobile studenten løner seg.

BUS DISCOUNT IN DANGER The student bus-discount is again being threatened. The County Commission will decide on Thursday if the discount will be lowered from 35 to 25 percent.

– You just can’t treat students this way! We should be able to know how large the discount is, says County Commission representative and leader of Red Electoral Pact (RV), Hilde Kalleklev. The county has operated over budget this year, and by lowering the bus discount could save NKr700,000.

– We don’t want to do this. We should actually have taken away the entire discount in order to balance the budget, claims County Commission Advisor Paul M. Nilsen.

– This is ridiculous! Even if the budget is running in the red, we can’t arbitrarily change terms for giving bus discounts in the middle of the semester. Is this much fuss worth NRk700,000? Asks Arne Jakobsen, in charge of transportation issues for the Labor Party. He hopes that the proposal is voted down.

RUSSELL SHULER

6

N

NYHENDE

NY GRADSSTRUKTUR MED FÅ UNNTAK

BERGEN = BRA, ANDRE STADAR=DÅRLEG.

Regjeringa går inn for at færrast mogeleg av studia skal få behalde den gamle gradsnemninga, når den nye Kvalitetsreformen skal gjere oss alle til Bachelor og Master-kandidatar. Dei studia som slepp unna er førebels medisin, psykologi og veterinærstudiet. Arkitektstudiet, teologistudiet og jusstudiet skal også inn under dei nye gradnemningane, og må endre studietida til fem år.

Vaktbikkja Bergens Tidende har nok ein gong sett på dagsorden det faktum at andre delar av landet er heilt håplause i forhold til Bergen. Denne gongen var det dei svake matematikkunnskapane til nye studentar som vart granska. Ikkje overraskande fann BT ut at medan NTNU har høge stryktal for sine matematikkstudentar, gjer UiB sine matematikkstudentar til mønsterelevar. Sjølv om studentane ved dei to universiteta er likt kvalifisert i utgangspunktet.

13. mars 2002

LETT BLANDING. Ellen Hagens foredrag inneholdt både menneskerettighetserklæringer og pornobilder.

Fuktig feministfeiring - Ikke faen, nok er nok - nei til salg av kjønn og kropp.

Hundre paraplyer går i samlet tropp gjennom Bergens gater.

Det er den internasjonale kvinnedagen og feministene er ute med kamprop og kvinnesanger.

Tekst: STINE HELGESEN sstinee@hotmail.com Foto: TRINE FLÅTE trine.flate@student.uib.no

8. mars er mer enn paroler og tog.

For Elin Sværen og fem andre morgenfriske medlemmer av kvinneaktivistene Ottar starter dagen med plakatskriving på Studentsenteret. De skal aksjonere mot sexbutikken Beate Uhse som skal åpne i Strandgaten.

Nettopp for å poengtere viktigheten av å aksjonere har Ottar i Bergen valgt å kalle seg kvinneaktivister.

VÅT FORNØYELSE. 8.mars-toget regnet nesten bort. Aktivistene hevdet at Gud måtte være mann.

- I perioder aksjonerer vi mye, men det går litt opp og ned, forteller Elin.

I det siste har medlemmene drevet mye med lesesirkler.

Medlemstallet går i bølgedaler, men Ottar i Bergen har nå cirka femti medlemmer. Samtlige aktive er studenter.

Nede ved Eidenbomhuset i Strandgaten blir bannere med påskriften «Her startes kvinnekafe» klistret opp. Reaksjonene fra de forbipasserende er blandede. Noen rister på hodet, andre stopper nysgjerrig opp.

- Håper ikke det kommer noen farlige menn og jager oss vekk, fniser en av jentene.

- Vi skal ikke brenne noen blader i dag, så det går nok fint, sier en an-

nen.

JENTER MEST AGGRESSIVE

BERGENS TØFFESTE JENTE

- VIKTIG MARKERING

- Det folk «vet» om Ottar er det de tror de vet, sier Mariann Fossum.

Hun synes det er sørgelig at jenter tar avstand fra kvinnebevegelsen uten å vite hva den egentlig står for.

Gjennom sju år som medlem av Ottar har hun erfart at jentene er de mest aggressive motstanderne. Får man dem på tomannshånd i et kvarter viser det seg derimot at de stort sett er enige. Ellen nikker samtykkende.

- Jenter er for likestilling, men de ønsker ikke å identifisere seg som feminister. I guttenes øyne er jo vi i Ottar prototypen på det som er stygt.

Dermed sier det seg selv at unge jenter ikke vil være som oss. De vil jo være attraktive.

Noen av Ottarjentene har blitt intervjuet til Dagbladets 8. mars-bilag, men reportasjen har ikke kommet på trykk. Kvinnegruppen føler det er vanskelig å få si offentlig hva de mener. Dette fører ikke akkurat til færre fordommer.

Det er tid for tog. Himmelen har åpnet alle sluser og jentene hevder spøkefullt at Gud må være mann. Toget beveger seg mot Folkets Hus der Ottar skal dele ut sin årlige «Bergens tøffeste jente»-pris. I år går prisen til Ragnhild Findal og sykepleieraksjonen for nyutdannede sykepleiere.

- Prisvinneren representerer unge kvinner som med mot, solidaritet og på originalt vis har stilt krav om verdige lønnsforhold, lyder juryens dom. Også årets kvinnedag får ståkarakter av Ottar. Til tross for været var oppmøtet bra, og nå kan Elin se frem til kveldens feiring.

- Medlemmene har gjort en fantastisk innsats både forut for og på selve dagen. Men jeg er glad det er et helt år til neste gang, avslutter hun.

Etter forberedelser på ulike hold møtes noen av jentene til middag på «Grillen». Det ligger måneder med planlegging bak 8. mars-arrangementet.

- Kvinnedagen er fortsatt en veldig viktig markering. Vi har fortsatt mange krav som ikke er oppnådd, fastslår Mariann Fossum. Hun trekker frem kravet om seks timers arbeidsdag, en sak som har blitt jobbet med i 100 år.

At folk tror det er likestilling i Norge opprører Ottar. Dette blir også lagt vekt på når Mariann og Ellen Hagen seinere på dagen holder foredrag for Amnesty.

- I 2001 var 33 prosent av drapene som ble begått i Norge konedrap.

Disse omtales som «familietragedier».

Norge er ikke et likestilt land selv om man har krisesentre. Nettopp det at det er behov for krisesentre beviser dette, poengterer Ellen fra talerstolen.

Radikal kjønnskvotering – kun for kvinner På mannsdominerte fag skal kvinner kvoteres inn, på den radikale måten. - Dette er kritikkverdig, sier Torstein Fjeldet Lunde, leder for NSU i Bergen.

Tekst: AGNES AABY HIRSCH agnes.hirsch@student.uib.no

Lunde mener radikal kjønnskvotering i utgangspunktet ikke bør brukes når det gjelder opptak til studiesteder.

– Det er søkerens karakterer som er avgjørende for om en person blir

tatt opp til det enkelte fag. Dette er antakelig det mest kjønnsnøytrale opptakssystemet man går gjennom i løpet av livet, sier Lunde.

Stortinget behandler i disse dager et lovendringsforslag til Likestillingsloven. Opptak til studiesteder som er dominert av menn skal ta i bruk radikal kjønnskvotering for å rekruttere flere kvinner. Det samme skal ikke gjelde for menn som søker seg inn på kvinnedominerte fag.

- FAGKOMPETANSEN SVEKKES

Lunde er bekymret for at bruken av radikal kjønnskvotering vil svekke fagkvaliteten på studiestedene.

– Det er relativt dårlig grunnkompetanse blant norske studenter i dag, et eksempel på det er matematikkferdighetene. Derfor er det viktig å ikke kvotere bort de gode studentene, mener Lunde.

På dette punktet er han uenig med lederen for NSU sentralt, Trond

Larsen. Larsen presiserer at radikal kjønnskvotering ikke innebærer at søkere som blir kvotert inn på en studieplass er en ukvalifisert søker.

– Arbeidsmarkedet og studiestedene i Norge er et av de mest kjønnssegregerte i Europa. Radikal kjønnskvotering er et nødvendig middel for å endre denne situasjonen, sier Larsen.

– BØR GJELDE BEGGE KJØNN

Både Larsen og Lunde er enige i at kvoteringen bør gjelde for begge kjønn, hvis loven først blir vedtatt. Det eksisterende lovforslaget får derfor ikke ubetinget støtte, hverken fra NSU Bergen eller fra sentralt hold.

Lovforslaget blir behandlet i Familie-, kultur- og administrasjonskomitéen på Stortinget i midten av april.

7

SILKEHUD. Per Solvang mener at h책rtap ikke trenger 책 oppleves som en sykdom.

8

HVIS ALLE TRÆR

VAR LIKE PER SOLVANG HAR SKREVET EN UVANLIG BOK. MEN SÅ HANDLER DEN DA OGSÅ OM AVVIKERE.

Per Solvang (født 1962) er førsteamanuensis ved sosiologisk institutt på UiB. Boken hans har såvidt kommet ut, men har allerede blitt gjenstand for en del oppmerksomhet. Annerledes heter den, selvfølgelig. Den inneholder en blanding av forfatterens egne erfaringer og erfaringene til mennesker han har møtt, mange av dem som intervjuobjekter i forskningssammenheng.

Disse fortellingene knyttes opp mot teoretiske betraktninger, og slik får boken et klart faglig preg. Men Solvangs egen historie blir så personlig at boken også må kunne kalles selvbiografisk.

– Hva slags bok er det egentlig du har skrevet?

Per Solvang tenker seg om et øyeblikk før han svarer: – Sjangermessig? Hmm. Den kalles en faktabok, men er vel også en slags essaysamling. Forlagsredaktøren mente at dette var en kultbok. Det håper jeg at den blir.

Han synes den likså godt kunne kalles en fagbok, og brukes som innslag i sosiologi og på helsefagene.

– Det er for snevert hva som anses å være fagbøker. Det er mye annet som kan trekkes inn enn hva man gjør i dag, mener han.

– FEIRER FORSKJELLEN Per Solvangs egen erfaring med annerledesheten startet i 13årsalderen, da han innså at håret hans ikke lenger sto til å redde. Etterhvert mistet han alt hår på hele kroppen. Dette skyldes en allergi kalt Alopecia. Det finnes en egen forening for de som rammes av dette i Norge, men Solvang har ikke vært aktiv der.

– Det er et tilbakelagt stadium for meg, det med «sykdommen». Det sier seg jo selv at å bli rammet av den er verre for en jente på 13 enn for en mann på for eksempel 25.

Han forteller at det i USA finnes hårløse som tar til orde for en silkehudbevegelse. Disse velger å vektlegge det unike ved seg selv fremfor å se det hele som et problem.

– Det handler om å feire forskjellen, ikke prøve å finne et botemiddel. For de gruppene som ikke rammes for sterkt av sine forskjeller er dette en vanlig utvikling. Men mange sterkt bevegelseshemmede har lite å feire, understreker han.

Han mener det er viktig at ikke alle grupper kan forventes å ønske og leve med sine problemer. Samme løsning passer ikke for alle.

MANGFOLDETS INNTOG Boken handler selvfølgelig om annerledeshet. Og dermed også om det normale, på en indirekte måte.

– Man bør være forsiktig med ord som «normal» og «naturlig». Før var avvikssosiologien opptatt av problemgrupper. Det

var et problem at de var annerledes. I dag heller det mer mot «sociology of difference» - forskjellighetssosiologi, forklarer Solvang.

Han mener dette kan være et uttrykk for postmodernistiske strømninger.

– Zygmunt Bauman peker på at der modernismen sto for ensretting etter én standard, er postmodernismen åpen for flere ulike standarder samtidig.

En annen teori Solvang henter inspirasjon fra er Bruce Braghemils gaiateori, som kan ses på som et alternativ til Darwins kamp for tilværelsen. Gaiateorien er en mangfoldsteori, der naturens artsmangfold står sentralt, i motsetning til Darwin, der perfeksjonering av visse egenskaper er viktigere.

– Disse teoriene faller egentlig ikke inn under mitt fagområde, men grovt sett kan du si at Darwin peker på ensretting og Braghemil på variasjon, forklarer han.

IKKE DEFEKTE Det er ikke bare fagmiljøet innenfor sosiologien som har fått et annet syn på avvik etterhvert. Ifølge Solvang er utviklingen tydelig i hele samfunnet: – Stadig nye grupper vinner anerkjennelse for sine krav om aksept. Først var kanskje kvinnene, siden ulike minoritetsgrupper som samer og innvandrere. Så kom de homofile og nå er snart de døve anerkjent som en minoritet - og ikke lenger som defekte. De har forresten sitt eget OL. Han deler denne endringsprosessen i samfunnet i en assimilerings- og en integreringsfase.

– Før skulle forskjellene viskes ut. De som var annerledes skulle normaliseres. De skulle tas opp i den dominerende kulturen ved assimilasjon. Siden fikk vi integreringen, der minoritetene skulle få lov å være minoriteter, men samtidig måtte lære seg å fungere innenfor den dominerende kulturen. Samer og innvandrere for eksempel.

I tillegg mener han vi idag kanskje ser konturene av en mulig tredje fase: Den multikulturelle. Et samfunn med ulike kulturer i fredelig sameksistens holdt sammen av et minimum av fellesskap. Dette bringer oss inn på velferdsstaten, et tema Solvang kjenner godt gjennom sin forskning.

– Velferdsstaten handler i stor grad om å telle defekter, og evne til å delta i lønnsarbeid. Er du defekt og arbeidsudyktig nok, kvalifiserer du for trygd. Dette skaper et fokus på enkeltes annerledeshet på en måte de ikke liker. Mange døve ønsker ikke å bli hørende. De vil heller ha aksept for at de er en språklig minoritet i samfunnet som har krav på et tilbud som gir dem

samme muligheter som andre både yrkesmessig og sosialt.

PUNK OG SOSIOLOGI Solvang snakker seg fort varm om temaet sosiologi. Et tema han ikke har dekket spesielt i boken er kriminalitet: – Også den kriminelle handling må analyseres. Homoseksualitet var jo kriminelt noen tiår tilbake. Hvor mange andre står for tur til å bli løftet ut av det kriminelle? Hvorfor er det nesten bare menn i fengslene?, undrer han.

– Slike spørsmål har jeg blitt mer opptatt av i det siste.

Men det er ikke bare i det siste han har stilt seg slike spørsmål. Som ung punker skrev han en gang en sang om å velte gravsteiner og brenne kirker. Bakgrunnen var et tilfelle av gravstøttevelting i kommunen, og den unge Solvang hadde forsøkt å sette seg inn i hodet på den ukjente gjerningsmannen.

Under en konsert i en fritidsklubb ble teksten delt ut blant publikum. Fritidslederen fikk ett eksemplar i hende, og skandalen var et faktum. Bandet fikk ikke lenger lov til å bruke øvingslokalet.

– Så teksten din ble ikke akkurat ansett som litteratur?

– Du kan si det slik, ja.

Men å sette seg inn i gjerningsmannens hode. Var ikke det litt avslørende for fremtiden som sosiolog?

– Hmm, ja. Kanskje det? Per Solvang har ikke reflektert over det før.

Men boken til Solvang handler ikke om kriminalitet. Den handler om døve, mongoloide, damer i NRK P2, akademikere, amputasjonsbeundrere og, ikke minst, ham selv. Han bruker sin egen historie til å understreke poenger han mener også kan gjelde for andre.

– Boken har jeg skrevet av flere grunner. Jeg ønsker å påvirke både omgivelsenes syn på avvikerne, og disse gruppenes syn på seg selv. Kanskje er det ikke lenger så vanskelig å leve med sin rarhet idag. Det går iallfall an å tenke tanken.

Mennesker som er annerledes er ikke minusvarianter. De som er annerledes må bli tillatt å feire seg selv, om de ønsker det.

Som det å være hårløs i en tid da svært mange barberer seg på hodet allikevel?

– For min egen del var jeg lenge avhengig av parykk. Men det er befriende når du kommer deg ut av normalitetstrykket, bekrefter Per Solvang.

S Tekst: ERLING GARATUN / erling.garatun@student.uib.no Foto: ÅSTA YTRE / asta.ytre@student.uib.no

9

T TEMA

13. mars 2002

KJØNNSMAKT OG PENSUM KJØNNSDISKRIMINERING ELLER RIKTIG FAGLEG UTVAL. DET ER FOR FÅ KVINNER PÅ PENSUM, MEN KVIFOR?

– Universitetet er mannsdominert. Kvinner sine tankar om seg sjølv og om samfunnet er fråverande, og fagfelta er definert og dominert av menn, seier Tone Wasbak Melbye.

Melbye går på religionsvitskap hovudfag ved UiB, og har lenge irritert seg over mannsdominansen ved Universitetet. Ho meiner det mannsdominerte fagmiljøet i dag må ta skulda for den dårlege kvinnerepresentasjonen, og at direkte tiltak må til for å betre situasjonen.

– Ein må grave fram kvinner og få dei inn på pensum heilt frå ex.phil-stadiet for å vise at ikkje alle var einige med Augustin, Hegel og Rosseau sine kvinnesyn, seier ho.

IKKJE MANNLEG KONSPIRASJON Atle Kittang, professor ved seksjon for litteraturvitskap, meiner derimot at mykje av grunnen er mangelen på kvinnelege skribentar.

– Om du ser på grunnfagspensum på litteraturvitskap er det færre kvinner enn menn.

Pensum byggjer på den allment anerkjente vestlege kanon, og det er færre kvinner enn menn, spesielt frå eldre tid. Kvinner er på pensum der dei er gode representanter på sitt område, som Virginia Woolf som representant for den moderne roman, seier han.

På grunnfag litteraturvitskap er berre fem av 38 litteratur- og teoriforfattarar kvinner.

Innan lyrikk, der Kittang seier kvinner er betre

representert, finn vi to kvinner og ti menn.

Kittang forklarar den ujamne representasjonen med at det litterære pensum skal gjenspegle hovudverk i verdslitteraturen, og at ein difor ikkje kan operere med kvoteringsreglar.

– Danning av den litterære kanon foregår gjennom ein prosess der vurderingane ikkje er nøytrale og heilt sikkert kjønnsbundne. Likevel har utvalet ingenting med mannleg konspirasjon å gjera, men derimot med kvalitetsvurderingar, meiner han.

– Det kunne vore anna pensum med fleire kvinner som vel ut, men det ville ikkje nødvendigvis vorte betre, seier han.

STADIG DEBATT Ellen Mortensen, professor ved seksjon for litteraturvitskap, seier det stadig er fagpolitiske debattar om dette emnet. Ho er ikkje einig i at det ikkje fins gode kvinnelege forfattarar som kan representere sin sjanger, men seier det har vist seg vanskeleg å auke antall kvinner på pensum.

– Kvinner er for lite representert i kanon, men som ei kvinne blant seks menn er det ikkje så mykje eg kan få til. Det er berre tull at det ikkje fins kvinnelege forfattarar, det er tvert imot mange som kunne vore nytta som

ikkje er det.

Ho er fagpolitisk ueinig med andre på instituttet, og seier debatten har helde på sidan 70-talet, men lite har skjedd.

– Det hadde hjelpt med fleire kvinnelege ansette. Det har etterkvart kome fleire kvinnelege stipendiatar, men få vert tekne inn. Menn har ein tendens til å tilsette menn, til å ta inn det som er nært og kjent. Dei orienterar seg lite mot kvinnelege forfattarar.

Tove Melbye er einig i at fleire kvinner ved institutta ville betre situasjonen.

– Kvinner som forskar og skriv må koma inn på pensum sjølv om det er enklare for menn å ta inn mannlege forskarar fordi dette er meir kjent, seier ho.

MANGLANDE AKADEMISK LIKESTILLING Lise Widding Isaksen, førsteamauensis ved sosiologisk institutt seier at kvinner vert vald bort frå pensum av fleire årsaker.

– At kvinner vert vald bort frå pensum er både ei ubevisst og ei bevisst handling. Det er ubevisst fordi det kan vera vanskeleg å oppfatte kvinner som seriøse vitskaplege forskarar som forskar på sentrale og viktige fenomen, men når ein veit at kvinner er seriøse vert prioriteringa eit spørsmål om makt, og ofte

kjønnsmakt.

Ho meiner menn ofte forskar på tema dei sjølve, og ofte andre menn, finn interessante.

Sidan menn set dagsorden i det akademiske liv, er det vanskeleg for kvinner å nå fram.

– Forskinga vår vert ofte ikkje vurdert som like viktig som mannleg forsking. Det er tydeleg at kvinner sine vilkår i det akademiske liv ikkje er likestilt menn, berre 13 prosent av professorane er kvinner ved Universitetet i Bergen.

KVINNER OG KVINNNEFORSKING Tove Melbye seier eit av problema er at sjølv om forskaridealet er nøytralt, er det ikkje slik i praksis. Menn vert ofte sett på som nøytrale, kvinner vert det ikkje.

– Kvinner forskar på kvinner, menn på mennesker, seier ho oppgitt.

Melbye meiner mangel på reflektering er eit av hovudproblema. Ho tok i fjor initiativet til at fagkritisk dag skulle setje fokus på kvinner på faget.

– Medan systemet før var uttalt kvinnefiendtleg, er det ikkje slik i dag. Men det fins framleis kvinnefiendltege haldningar sjølv om lovene ikkje er det. Desse haldningane vert forsterka og bevara av mangel på refleksjon, seier ho. ÅSTA YTRE / åsta.ytre@student.uib.no S Tekst: Tegning: CHRISTIAN S. BERGHEIM

11

K

KULTUR 13. mars 2002

POPUTREDNING

SELLAFIELD-DEMO

Nå skal popmusikkens kår utredes på skikkelig akademisk vis. Det er Norsk Kulturråd som skal utrede, på oppdrag fra Kirke- og kulturdepartementet.

Utredningen skal bli et grunnlag for politisk refleksjon(!), og til første møte i utvalget inviterte man aktører og bransjeorganiserte fra popmiljøet, så de kunne få sagt sitt. Blant ting som skal undersøkes er poptekstenes estetikk, kjønnsdimensjoner og sosiale identitetsmarkeringer, melder Under Dusken.

Ingen radioaktiveitet i matfatet vårt! er parolen til Naturvernforbundet i Hordaland når de arrangerer fakkeltog fra den blå steinen til SAS-hotellet på Bryggen i neste onsdag kl 18. Fakkeltoget avholdes i forbindelse med Nordsjøkonferansen 20 - 21. mars. Etter fakkeltoget skal Naturvernforbundet overrekke en liste med krav til miljøpolitikken i Nordsjøområdene til miljøvernminister Brende.

KOMMENDE DIPLOMATER? – Formell påkledning og et autentisk miljø gjør at deltakerne lettere føler at spillet er ekte og identifiserer seg med diplomatrollen.

FN PÅ LIKSOM BERGENSSTUDENTER SIMULERER FNDIPLOMATER FOR EN DAG, OG FÅR DERMED ET INNBLIKK VERDENSPOLITIKKEN PÅ HØYT NIVÅ.

ENGASJERTE. Solveig-Karin Erdal(Til venstre),Kathrine Sund og Kjartan Steffensen lærer om FN og verdensproblematikk gjennom rollespill.

FN-ROLLESPILL FN arrangerte rollespill i Bergen 8. mars.

Det er møte i FNs sikkerhetsråd. FN har mottatt urovekkende rapporter om at situasjonen i Kashmir forverres raskt. Faren for terroraksjoner er stor, og begge parter har atomvåpen...

Et rom i Bergen rådhus blir om morgenen fredag 8. mars omgjort til FNs sikkerhetsråd, der en gruppe Bergens-studenter får orientering i hvordan diplomater oppfører og uttaler seg. Det blir ikke mye tid til å drøvtygge på den nye kunnskapen, for allerede etter lunsj skal sikkerhetsrådet være satt.

Det er mye spak latter og formelle klær blant deltakerne, de fremstår som en usedvanlig ressurssterk gjeng. Det slår oss at flere av dem allerede har en utstråling som kan beskrives som en blanding av selvsikkerhet, kompetanse og sjarm. Typisk diplomatmateriale?

RIVES MED Kathrine Sund studerer religionsvitenskap og representerer India sammen med sammeniknende politikk-student Kjartan Steffensen.

Solveig-Karin Erdal studerer interkulturell forståelse og representerer Pakistan. Hvordan opplever de å ta stilling til konflikter fra et annet lands perspektiv?

- Det viktige er å leve seg inn i diplomatrollen, og adoptere de holdningene diploma12

ten sannsynligvis står for. Men det er klart det kan oppstå små dilemma. For eksempel er landminer en av de tingene jeg er sterkt imot, og India er jo kjent for sin bruk av landminer, sier Kathrine.

– Ja, å se forbi sine egne holdninger er vanskelig, supplerer Solveig-Karin.

– Det er jo nettopp i sånne tilfeller man henter de viktigste erfaringene, summerer Kjartan.

– Det er en ganske flott opplevelse når man blir skikkelig engasjert og rives med på vegne av det landet man representerer, sier han.

IDEALISTISK ENGASJEMENT – Har dere en hjertesak, noe som driver dere?

- I fjor sommer arbeidet jeg som frivillig på et barnehjem i Bolivia og opplevde at både barn og ansatte led under korrupsjon og vanstyre, forteller Solveig-Karin.

– Jeg måtte lære meg å finne glede i det jeg kunne tilby hvert enkelt barn der og da.

Denne erfaringen tente mitt engasjement for fred og rettferdighet på en større måte.

– Jeg er egentlig veldig opptatt av FN og måten FN jobber på, sier Kathrine.

– Engasjementet mitt ligger hovedsakelig i nord-sør problematikken.

– Blir man ikke litt desillusjonert av å engasjere seg i verdensproblemene?

– Tvert imot, mener Kjartan. -Nettopp fordi det fins så mange desillusjonerte mennesker, må jo noen være engasjerte også.

Det nikkes kraftig rundt bordet. Selv om kampen for fred og rettferdighet kan virke naiv, er det viktig at det finnes noen som utkjemper den og tror på den.

Studenter fra alle utdanningsinstitusjoner kunne delta Rollespillet er en forberedelse til det nasjonale FN-rollespillet i Oslo 5. og 6. april.

FN-s mål med rollespillet er å lære studenter om FN og skape engasjement og forståelse for internasjonale begivenheter.

Les mer på www.fn-sambandet.no

ET POTENSIAL FOR REKRUTTERING? Ingen av de tre vil innrømme at karrierevalg og ambisjoner kan motivere til deltakelse i FN-rollespillet. Men etter å ha drøftet det litt kommer de fram til at siden mange av deltakerne er unge og i begynnelsen av sin utdannelse, kan FN-rollespillet gi kunnskap og vekke engasjement. Det kan prege de valgene folk tar i sin utdannelse og gjøre dem interessert i FNs arbeid. Sånne ting som også teller når man velger sin yrkeskarriere. På en måte et sekundært rekrutteringspotensial, men først og fremst en personlig utviklende erfaring.

Deltakerne i rollespillet i Bergen går videre til det nasjonale rollespillet i Oslo i april.

VÅPENHVILE Etter spillet snakker vi med Solveig-Karin og hun virker fornøyd:

– Jeg hadde kanskje ikke nok faktakunnskap om konflikten, og var kanskje litt for direkte i uttalelsene mine, diplomater pakker jo gjerne inn en mening i flere lag med ull. Jeg lærte mye, og er klar for Oslo, sier hun.

– Partene kom til slutt fram til en våpenhvile og enighet om samarbeid mot terrorisme. Vi ble enige om å arbeide imot landminer og utvikling av atombombe, sier SolveigKarin.

Synd det bare var rollespill!

S Tekst: GRY SOLSTAD/ solgry@yahoo.no LINE OLAISEN/line@drejer.no Foto: PERNILLE WANGSMO/ pernillewangsmo@hotmail.com

SIDE SOUNDS

BIBELEN HOMOFRI

Den omreisende kooperative musikkfestivalen Side Sounds arrangeres for andre gang denne uken, med artister fra Canada, Island og Norge.

Festivalen presenterer ikke en bestemt musikkgenre, men legger vekt på artister som har et særegent uttrykk innenfor sin genre. Det er bergenske Real Ones som står bak festivalen. Med seg har de blant andre Jaguar (funk-jazz), Geoff Berner (trekkspill og sjarm) og Taqaq (inuit-strupesang).

Forbundet arrangerer i kveld nytt møte i sin serie «de vanskelige bibelstedene». Kveldens tema er homofili, ett ord som ikke engang finnes i bibelen, ifølge Forbundets pressemelding. Innleder er teologiprofessor Kjetil Hafstad. Han vil ta for seg flere punkter der bibelen motsier seg selv, og hvor motstanderne av homofil praksis og homofile prester henter sine argumenter fra.

LITTERÆRT LYKKETREFF menblanding av forfattere og healere under en litterær paraply.

BOKKLUBB OG BOKBAD

BESØKELSESTID. Det er ikke hver gang brukerne av Litterær Salong har besøk av en fersk prisvinner.

TO DAGER ETTER AT RAGNAR HOVLAND HADDE MOTTATT KRITIKERPRISEN 2001, VAR HAN Å FINNE PÅ LITTERÆR SALONG I BERGEN. Etter sigende skal Bergen være kjent for å huse et stort og kreativt miljø av både etablerte forfattere og ambisiøse ynglinger. For den alminnelig litteraturinteresserte student uten de rette uformelle kontaktene, er dette mindre åpenbart og de litterære tilbudene få. Litterær Salong i

Bergen er et unntak i så måte. Den er et litterært forum som offentlig åpner seg for allmuen og samtidig unngår å prise seg ut av studenters marked. Salongens vårprogram kan karakteriseres som en åndshybrid av litteratur og nyreligiøsitet under temaet «Kreft og kraft»; en sam-

På det rent litterære området har Salongen solide navn som Vigdis Hjorth og Inghill Johansen på plakaten. Inntrykket forsterkes ytterligere når det inntreffer arrangementsmessige lykketreff, som det å få Ragnar Hovland på besøk bare to dager etter at han fikk Kritikerprisen 2001 for Ei vinterreise. Følgelig hadde nesten åtti personer valgt å tilbringe halvannen time av forrige lørdag ettermiddag i Hotell Terminus’ fasjonable salong. Som i de fleste slike anledninger var bokklubb- og bokbadgruppen sterkest representert: voksne kvinner mellom 35 og 55 utgjorde brorparten av publikum. Primus motor i Litterær Salong, Agnete Vossgård, stusset derimot over det uvanlig lave oppmøtet av studenter.

- Kanskje de ikke identifiserer seg med Hovland som en forfatter av og for deres generasjon, undret hun.

- Vanligvis pleier det være en del av dem her.

PARADOKSAL PRIS Solbrun og med en kledelig hawaiiskjorte under blazeren fortalte Ragnar Hovland først kort om den spesielle tilblivelsen av Ei vinterreise før han leste høyt fra noen av kapitlene. Boken består av to tekster som i utgangspunktet vir-

LITTERÆR SALONG Litterær Salong i Bergen arrangeres med ujevne mellomrom lørdager klokken 15.00.

Arrangementet avholdes i salongen på Hotell Terminus.

STED: HOTELL TERMINUS • TID: LØRDAGER 15:00

ker å ha lite med hverandre å gjøre: den ene er en fiksjonsroman om en middelaldrende emissær som har mistet troen på det han drev med; den andre er en reell dagbok, som er forfatterens egen fra det året han fikk konstatert kreft.

Dermed har boken blitt svært personlig, noe som er uvant kost fra Hovlands side: - Jeg er en diskret person og liker ikke å være personlig. Men med alderen slipper man å ta så mange hensyn.

- Hvordan oppleves det å ha mottatt Kritikerprisen for Ei vinterreise?

- Jeg har nok ikke landet helt ennå og er bare glad og lykkelig. Dette er tross alt den største og mest prestisjefylte litteraturprisen i Norge.

Hovland tar en liten pause før han funderer: - Samtidig føles det litt paradoksalt. Ei vinterreise er jo min mest personlige bok.

S Tekst: EINAR BJØRSHOL / ebjorshol@hotmail.com Foto: ANNE BRUN / anne@brun.tf

GRÅE SVENSKER DE BLIR KALT DET NYE STORE FRA SVERIGE. PÅ TORSDAG BEVISTE BAD CASH QUARTET AT DET ER EN OVERDRIVELSE. - I’m coming home, gauker vokalisten i Bad Cash Quartet, men han bommer og synger seg ikke inn i våre hjerter.

Torsdag kveld på Kvarteret. Bad Cash Quartet står på scenen, bandet med et av musikkhistoriens dårligste navn. Oppmøtet er slettes ikke ille, men det er ikke mer enn 50 personer som er der for konsertens skyld. Det som er verre, er lyden. Den er fantastisk dårlig i det Bad Cash Quartet begynner å spille. Alt er bare grøt.

Heldigvis blir lyden bedre. Sang to, «Outkast», en frisk og catchy rockelåt med 70tallsvokal, gir håp om en bra konsert.

Dessverre er ikke de neste sangene like spennende, det blir for statisk og repeterende.

Vokalisten, som ser ut som om han prøver å være Howlin’ Pelle, vokalisten i The Hives, med sin hvite skjorte, svarte bukse, hvite sko

og snill-gutt-klipp, har et problem. Det er for få damer i salen. Han prøver å flørte, men har ingen å flørte med. Når det gjelder resten av bandmedlemmene, to gitarister, en trommis og en bassist, kan de best beskrives med en farge. Og den er grå.

MAGER ROCK. Bad Cash Quartet har et knippe gode låter, men leverte ingen god konsert på Kvarteret.

Bad Cash Quartet har absolutt sine øyeblikk, og kan muligens nå langt, men da må det øves. alt bare trist. Og det er ikke fordi sangene er Quartet det nye store fra Sverige, er jeg redd Og øves. Og de må bestemme seg for hva de triste, men fordi vokalisten er altfor spak. det blir lenge til vi hører noe godt fra «söta vil være. Rockeband eller pusegutter. De få Bad Cash Quartet avsluttet sin drøyt 30 bror» igjen. gangene bandet, det vil si vokalisten, gir jerminutter korte konsert med låten «Big Day». net, lever Bad Cash Quartet opp til sitt gode De burde heller ha avsluttet med åpningssangS Tekst: TROND ANDERS FOSSUM/tronkis@online.no rykte. Men når vokalisten prøver å fremstå en «Too Bored», siden dette ikke var noen stor Foto: ANNE BRUN/anne@brun.tf som en crooner under «dom lugna låtarna», er dag. Det var rett og slett kjedelig. Er Bad Cash 13

STUDENTRADIOEN

Y

YTRINGER 13. mars 2002

MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 The Restroom 18.30 Aggresso!

19.00 Metal Daze

KULTUR

FREDAG TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Løpetid 18.00 Feita FM 18.00 Kitch 22 19.00 Snus

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)

Vil du vera med å setja dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg for Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00. Mottekne manuskript blir ikkje returnert. Innlegga kan bli forkorta.

LESARBREV

VOLD MOT KVINNER ELLER SHOW FOR STUDENTER? I et stappfullt Teglverket på fagkritisk dag på sosiologi 5. mars presenterte professor Eva Lundgren sitt nedslående materiale om vold mot kvinner i Sverige. Lundgren ledet våren 2001 en svensk omfangsundersøkelse om menns vold mot kvinner. Resultat: 46 prosent av den kvinnelige befolkningen i Sverige har vært utsatt for vold.

Med et så rungende tall er det klart at Lundgren vekker engasjement. Det må minst ha vært 100 oppmøtte i Teglverket - sosiologistudenter og andre studenter, feminister og politisk aktive. For mitt eget vedkommende vakte ikke Lundgrens presentasjon først og fremst engasjement, men forundring. Hvis 46 pro-

sent av svenske kvinner har opplevd vold, burde en stor andel av min kvinnelige omgangskrets også ha gjort det, tenkte jeg. Og sånn er det jo ikke?

Etter en stund ble det imidlertid klart at Lundgren opererer med en vid definisjon av begrepet vold. En i salen refererte til en kritikk av Lundgren i Dagbladet som gikk på nettopp dette. Her stod det blant annet at en uønsket klem «på et sexuellt sätt» fra en mann som de spurte kvinnene i undersøkelsen hadde et seksuelt forhold til, ble definert som vold. Som «fysisk vold» ble blant annet at ektefellen har «knuffat dig» registrert. Da mannen i salen konfronterte Lundgren med

dette, repliserte hun med at kritikken i Dagbladet var skrevet av hennes eks-mann - til jubel og applaus fra mange av de fremmøtte. Morsomt?

Kanskje. Relevant? Nei. Lundgren avviste nesten konsekvent kritiske spørsmål om slike definisjonsproblemer på en useriøs og flåsete måte. («Jeg beklager at du føler det på den måten» sa hun, da den samme mannen i salen fortsatte å stille spørsmål ved det metodiske opplegget hennes.)

Lundgren hevdet videre at menn som slår ifølge den gjengse oppfatningen, fremstår som spesielle, avvikende unntak. Vi liker å tro at det er unormale menn som slår, sa hun men skal vi forstå volden, må vi se

Audhild Vikens Vevstove AS har 5 butikker på Bryggen i Bergen (Ting,Audhild Vikens Vevstove, Schjøtt,Viking og Troll).

De fire sistnevnte har en kundegruppe som i sommerhalvåret består hovedsakelig av turister.

Vårt vareutvalg er stort og variert, men vi selger først og fremst norske strikkevarer, tinn, troll, åklær, suvenirer, gaveartikler m.m. Sommeren 2002 regner vi med å sysselsette ca. 45 personer i perioden mai - september.

Har du lyst på sommerjobb?

Da kan du bli en av våre nye medarbeidere for sommersesongen 2002.Vi kan tilby varierte arbeidsoppgaver i et hektisk, men trivelig miljø.Vi ser helst at du har salgserfaring, men nødvendig opplæring vil bli gitt.

Vi ønsker at du har meget gode språkkunnskaper (gjerne spansk eller italiensk).

Du har også gode samarbeidsevner, er positiv og utadvendt.Vi mener at du bør være salgsorientert og serviceinnstilt. Det er en forutsetning at du behersker norsk.

Personlig oppmøte på Ting (Bryggen 13).Ta med søknad, CV, samt relevante attester. Det er veldig viktig at du oppgir i hvilket tidsrom du kan arbeide. For nærmere informasjon, ta kontakt med oss på telefon 55 21 54 80 eller e-post post@audhild-viken.no. Du kan også stikke innom for en uformell prat med Gry Olsen.

Søknadsfrist: 25.mars 2001

Første norske Mastergrad i Peace Studies: www.peace.uit.no En utfordring for deg?

på den som et element i vår egen, normaliserte kultur. Hva dette skulle bety, fremstod som noe uklart. Betyr det at menn som slår er normale? På spørsmål om dette svarte Lundgren nei. Likevel hevdet hun at det krevde mot av en mann å bryte med det aggressive macho-idealet som omgir oss overalt, særlig i populærkulturen. Etter min mening er en slik påstand ekstremt unyansert. En gjør ikke stor suksess som macho-mann i dag.

Vold mot kvinner er et skremmende tema som fortjener en åpen, nyansert og seriøs drøfting. Det er et tema som inneholder en rekke vanskelige avgrensninger og definisjoner. «Knuffing» kan være en ubeha-

gelig, kriminell handling - men det kan også være noe langt mindre alvorlig. En voldsdiskusjon som ikke åpner for slike nyanseringer, fortjener ikke å bli tatt seriøst.

KARI HENRIKSEN HOVEDFAGSSTUDENT I SOSIOLOGI

UKAS LÅT

UKAS ALBUM POPFACE – «Michelle, I love you»

MISS UNIVERSUM – «På Tunnelbanan»

(Trust Me/VME)

(Nons/MnW) EP’en til dette fabelaktige bandet reiv oss ut av blomsterbedet med sin opprocka fandenivoldskthet, og her kommer søren salte meg hele albumet og skyter deg som en kule ut av hele hagen. Ubehøvlet sterke saker, hvis du lar dette stemningsmettede popkosalbumet gå deg hus forbi er fengsel for mild straff.

Hun litt rare fra Doktor Kosmos går solo som solo skal gås (Casiopop M.A.O). Har du noen gang gått på «Tunnelbanan» så nevnes du i dette oppramsnings kalas-låten av dimensjoner, nok sagt.

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55 54 51 48. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

KRONIKK

Lurer du også av og til på hva du skal bli når du blir stor? Hvordan du egentlig kan få brukt det du driver og lærer på universitetet? Om det er bruk for oss der ute i den virkelige verden? Humanistisk prosjektsemester (HPS) kan kanskje gi deg svar på disse spørsmålene, ifølge Yngvil Bejer, student på HPS ved Universitetet i Oslo.

ET SEMESTER I ARBEIDSLIVET: – OM HUMANISTISK PROSJEKTSEMESTER Jeg gikk rundt i Bergens gater og fortvilet nesten litt over snart å bli cand.mag. Jeg lette etter fortsettelsen og klarte ikke helt å motivere meg for hovedfag. Å jobbe virket heller ikke så attraktivt; jeg digger friheten jeg har ved å være student, og dessuten virker det ikke akkurat enkelt å få en jobb der jeg kan få brukt utdannelsen min, tenkte jeg.

Så fikk jeg, gjennom noen kjente, høre om Humanistisk prosjektsemester.

Humanistisk prosjektsemester er et 10 vekttalls studium med formål å styrke bevisstheten om bruk av humanistisk kompetanse i arbeidslivet.

For hva er egentlig humanistisk kompetanse? Kanskje er det dét vi vet for lite om, hva er det egentlig vi har lært som gjør oss til attraktive arbeidstakere? Hvordan kan det vi driver med på universitetet både være nyttig i arbeidslivet og gi oss spennende, utfordrende og utviklende jobber? På HPS lærer man om dette. Fremfor alt får man anledning til å lære det i praksis. Det praktiske arbeidet står i fokus, med støtte i det teoretiske grunnlaget vi har fra tidligere universitetsutdannelse.

Universitetet ønsker å styrke kontakten med arbeidslivet. Prosjekterfaring er dessuten noe som i økende grad etterspørres, og HPS er en unik anledning til å lære gode former for gjennomføring av prosjekter og øve seg i denne arbeidsformen. Trening i gruppesamarbeid er et viktig element i studiet, det å oppleve seg selv i en gruppe over lengre tid kan være en nyttig erfa-

på en spennende måte. Både oppdragsgivere og typer prosjekter varierer, og det endelige resultatet avhenger av studentenes valg og samarbeid med oppdragsgiver. Erfaringer viser imidlertid at oppdragsgiverne stort sett er fornøyd med det studentene har gjort. Noen ganger mer overrasket over måten oppdraget ble løst på, men ikke desto mindre svært fornøyd. Også stu-

Også studentene er fornøyd, for mange blir det uten tvil det semesteret de har lært mest og hatt det best, faglig, men kanskje også sosialt.

ring. HPS er en god forberedelse både til det å skulle begynne å jobbe, men også til å begynne på et hovedfag eller en master.

Helt konkret jobber man med et prosjekt hos en oppdragsgiver som universitetet har laget en avtale med. Sammen med fire andre studenter gjennomfører man prosjektet for en bedrift eller organisasjon som ønsker, og har troen på, at noen med vår type bakgrunn kan gjøre dette

dentene er fornøyd, for mange blir det uten tvil det semesteret de har lært mest, og hatt det best, faglig, men kanskje også sosialt.

Hvert semester er det fem ulike prosjekter på HPS. I hovedsak jobber man i sin egen gruppe, men det er også noen hele dager med undervisning, samarbeid og erfaringsutveksling mellom gruppene. Undervisningen bidrar med metode og teori i forhold til prosjektarbeid,

hjelp til rapportskriving, og tilrettelegger altså for samarbeid mellom gruppene. Jeg har opplevd at undervisningen fungerer godt i forhold til de utfordringene vi møter.

Selv jobber jeg dette semesteret på et prosjekt for Riksteatret. Vi lager en publikumsundersøkelse, der vi undersøker forhold rundt besøkende, informasjon, bruk av kulturtilbud og arrangementenes plass i lokalsamfunnet. Vi har kontor i Riksteatrets lokaler, er med rundt på enkelte forestillinger og har jevnlig kontakt med de ansvarlige for prosjektet. I tillegg har vi en veileder fra UiO som følger opp arbeidet vi gjør og hjelper oss med ting vi lurer på.

Arbeidet har gjort meg bevisst på mange av tingene jeg har lært tidligere, og utfordringene vi møter får oss til å ta i bruk vår kanskje til nå ubevisste, kompetanse.

Det er snart fire år siden UiO begynte med prosjektsemester. Siden da har faget vært i utvikling, med evaluering og påfølgende endringer.

Universitetet har gjennom prosjektene hatt nær kontakt med svært mange og ulike bedrifter og organi-

sasjoner. På SV har de opprettet et liknende tilbud: Prosjektforum.

Universitetet i Bergen har etter mitt syn noe å lære av UiO. Hvorfor har ikke de også et tilbud for sine studenter, en åpning mot arbeidslivet?

Prosjektsemesteret er en arbeidsform som ivaretar den akademiske vinklingen et semester på universitetet bør ha, samtidig som studentene får anledning til å prøve seg i arbeidslivet. Det er ikke en ren arbeidsutplassering, men mer en kombinasjon av det å studere og det å jobbe. Kanskje har man til og med klart å beholde det beste med begge tingene.

Skal jeg gi deg ett råd om hva du burde gjøre mens du går på universitetet, så er det uten tvil å la ett semester bli ett prosjektsemester.

Til Universitetet i Bergen er også oppfordringen klar; lær av UiO og gi studentene en åpning mot arbeidslivet.

For mer informasjon: http://www.hf.uio.no/iks/ prosjektsemester/ http://www.tik.uio.no/ prosjektforum.html

LYSTEGNING: CUBA Foto: ANDREAS HELLESØY

15

APROPOS PÅ RULLEFORTAU GJENNOM LIVET Midtlivskrisa - kjent for å være den fase i livet man når i førtiåra, kjennetegnet av en eneste lang oppoverbakke.

Jeg vet bedre, midlivskrisa er en konstruksjon for å narre oss til å tro at vi er unge lengre, konstruert av produsenter som ønsker å bevare oss i vår produktive alder.

Sannheten er at livet er en eneste lang krise.

Følelsen kom snikende da jeg var rundt atten, men jeg valgte å ignorere den, jeg valgte den brede veien. Jeg flyttet hjemmefra, et år på folkehøyskole, en utopisk verden hvor illusjonen om evig ungdom enkelt kunne vedlikeholdes.

Sommerferien i hjembyen ble skjebnesvanger, min ferd gjennom livet måtte fortsette langs den smale veien.

Venninner fra ungdomsskolen hadde fått kul på magen og stasjonsvogn, noen av guttene hadde blitt tynne i håret, og guttene jeg forsøkte å sjarmere på det lokale utestedet viste seg å være småbrødre av mine jevnaldrede.

– Vi har blitt gamle, sa jeg forskrekket til en venninne, hun lo.

Jeg gjentok meg selv til det kjedsommelige, alle lo med en lett hoderystning. Jeg lovte meg selv at den dagen klagemuren ikke lo , da var det ramme alvor.

Dagen etter bursdagen min skjedde det: – Jeg har blitt 23 år, en voksen kvinne, sa jeg til dagens offer.

– Alle rundt meg har mann, barn og karriere. Se på meg, jeg er like gammel men har åpenbart gått glipp av vesentlig informasjon når det gjelder livsoppgaven. Vi er midt i krisen, sa jeg, lettere hysterisk – Ikke tenk på det, det gjør det bare verre. Vi blir eldre og det synes bedre for hver dag, slik er det bare, fikk jeg til svar.

Jeg studerte henne inngående, lette etter spor av latter i ansiktet, men det skulle bare bli verre...

– For øvrig er du ikke 23, du er 24.

Barmhjertighetsløst gjorde hun meg et år eldre på et sekund ved å fortelle meg at jeg hadde bommet på alderen min.

Dette var ikke alvorlig, dette var gravalvorlig. Jeg var offisielt gammel og befant meg på den smale veiens smaleste punkt uten mulighet for å snu.

Jeg har brukt timer til å tenke gjennom problemet, og tør påstå at jeg har funnet selve ungdomskilden - studentkortet.

Så lenge man betaler studentavgiften, har man en gyldig grunn til å unnslippe ni til fire livet, man lurer skjebnen og kan klore til seg noen ekstra år med uansvarlig livsførsel. Jeg har funnet mitt rullefortau på den smale sti.

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Frist: Måndag klokken 12.00.

ONSDAG 13

FREDAG 15

MANDAG 18

HOMOFILI I SKRIFTEN

KAADA

Forbundet, Maos lille røde, 19.30

ASF, Teglverket, 21.00

ATHEN OG JERUSALEM I RAFAELS KUNST

EXTOL

TOPPLØSE KVINNER SNAKKER OM SINE LIV

NGS, Hulen, 22.00

Samfunnet, Teglverket, 19.15

SIDE SOUNDS Kvarteret, Teglverket og Puben, 21.00

FLESH GORDON

Filmklubben, 21.00

LØRDAG 16

TIRSDAG 19

STOCKHOUSE RELEASE

TRANØY OM WITTGENSTEIN

TORSDAG 14 Hulen, 22.00

JOHN STORM N DA KID + SKATEBÅRD

S

Samfunnet, Speilsalen, 19.15

RF, Teglverket, 21.00

Filmklubben, 21.00

MAKT OG FORM Samfunnet, Storelosjen, 19.15

reikestolen

KVOTERING Nå har Maria Bonnevie vært på trykk i nesten alle Norges aviser de siste to ukene. For å ikke ødelegge den uslåelige statistikken hennes, har vi kvotert henne inn på Preikestolen. Go Maria, you are Dina. Here is your story.

DENNE UKEN HAR VI FUNNET UT AT: NSU ikke klarer å bli enig med seg selv om radikal kjønnskvotering er bra eller ikke. Vi for vår del vet ikke helt hva vi skal mene om NSU.

avvikere er like normale som meg og deg, og at dette til og med gjelder målrørsla ved UiB.

vi heller ikke er sikre på hva vi mener om kvinnedagen. Eller om kvinner.

fylkespolitikerne i Hordaland plutselig har fått for seg at budsjettrammer er til for å overholdes.

kvinnegruppen Ottars medlemmer neppe savner noe som helst på hjemmefronten.

Derfor går de ut i gatene og protesterer mot at andre kan få kjøpe dildoer.

utenlandske studenter finner nordmenn reserverte og utilgjengelige. Hvordan har de fått greie på dette? Er det noen som har sladret?

pikk kurk er estisk for slangeagurk, og at fitta er japansk for bil.

UKAS FJES

Navn: Ivar Chelsom Vogt (26) Aktuell fordi: Gitarist i folk-pop-rock- gruppen Real Ones. Gruppen arrangerer denne uka musikkfestivalen Side Sounds i Bergen, Oslo og Trondheim med artister fra Canada, Island og Norge.

Tekst: INGRID ÅBERGSJORD Foto: ÅSTA YTRE

– Hvorfor arrangerer dere Side Sounds?

– Vi har lyst til å presentere musikere som vi selv har møtt på turné i utlandet for et norsk publikum. Til sammen er vi seks band og to DJ-er som deltar. I år er andre gang vi arrangerer Side Sounds, første gangen var for to år siden.

– Hva gleder du deg mest til?

– Jeg gleder meg til reisen i turnébussen sammen med alle de andre artistene. Onsdag spiller vi i Oslo, torsdag på to scener på Kvarteret i Bergen og søndag i Trondheim. Jeg håper at alle fjellovergangene er åpne.

– Hva skjer med Real Ones for tiden?

– Denne uka begynte vi å spille inn ny plate som kommer i løpet av sommeren i Beneluxlandene og Canada. Den slippes i Norge en gang til høsten.

– Dere spiller mye i utlandet?

– Ja, til sammen turnerer vi fire til fem måneder i året og sommeren er høysesong.

– Får du noe tid til å studere?

– Nei, det blir lite tid til slikt. Jeg skulle egentlig ha begynt på hovedfag i media dette semesteret.

– Trenger du hovedfag du som er musiker?

– Ja, jeg har jo alltid bruk for mer kunnskap.

– Hva synes du om radikal kjønnskvotering på fag med skjev kjønnsfordeling?

– Jeg er for kvotering slik at vi unngår at det blir rene manns- og kvinneyrker.

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206