Studvest 2001 31

STUDVEST Førjulsmareritt VEKE 49

ONSDAG 5. DESEMBER 2001 - NR. 31 - ÅRGANG 56 - WWW.STUDVEST.NO

Vi drog på nissejakt i helga.

I overfyllte kjøpesenter. Om vi fann noko? Les side to så får du svaret.

Julemånaden er tida for glitter og stas, nisser og englar. Og juletre.

Men kor kjem eigentleg denne tradisjonen frå? Kvifor trekkjer vi inn allergiframkallande skog i stova når vi skal ha det hyggeleg? Studvest gir deg svaret.

Byen ber sterkt preg av handelsnæringa for tida. Samstundes engasjerer enkelte seg for å få folk til å handla med omtanke. Studvest traff både glade gåvekjøparar og muntre idealistar då vi gav oss ut i julegatene på den kjøpefrie dagen.

Trivst du ikkje korkje med jul eller ramadan, kan det vera fordi du har ein så eineståande religion at han burde vore registrert for seg sjølv.

Vi har funne ut kva som skal til for å danna eit offentleg støtta trudomssamfunn.

SIDE 2

SIDE 8

MIDTEN

SIDE 16

2

SIDE 2 5. desember 2001

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 / 55 54 51 48 FAX: 55 32 84 05 ANSVARLEG REDAKTØR: Erik Martiniussen NYHENDEREDAKTØR: Kristin Jansen KULTURREDAKTØR: Erling Garatun

FOTOREDAKTØR: Åsta Ytre NYHENDEJOURNALISTAR: Håkon Opsund Jørgen Eide NYHENDEJOURNALISTAR: Håkon Opsund Halvor Dannevig Elisabeth Hægeland Norhild Joleik Håvar Eidslott

Bente Helen Sæthre Hanna Norberg Sigurd Tonning Olsen Grunde Grimstad Silje Dyregrov Roald Ramsdal Åge Avedal Arne Lutro

Rolf Eldevik Karl Erik Bernt

KULTURJOURNALISTAR: Ingrid Åbergsjord Karoline Huagsvær

Nissen sitter ikke lenger på låven

Bjørn T. Bøe Trond Anders Fossum Bjarte Brandal Kent Amundsen Beate Magerholm Raymond Tungesvik Audun Hole Egil Skogseth Mia Gill

Tekst: SIGURD TONNING-OLSEN sigurd _tonning_olsen@hotmail.com Foto: LARS MYHREN HOLAND headplanet_photos@hotmail.com

Nå er det jul. Det gleder de fleste seg til. Kanskje aller mest studenter. I disse tider er de fleste eksamener ferdig, og både lommeboka og ma-

2

Trond Greve Andersen Thord Veseth Foss GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Tormod Strømme TEIKNAR: Christian S. Bergheim

Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 VEVS-ANSVARLEG: Martin G. Skjæveland FOTOSATS: Grafisk Forum

TRYKK: Mediatrykk

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

ANNONSER:

ENDELIG FRAMME. Alle rulletrapper fører til nissen.

I RULLETRAPPEHELVETET. Der er det alltid for sent å snu.

Det er snart jul , og man skulle tro det var nisser overalt, slik at fattige og sultne studenter kunne få seg noen gratis klementiner og twist.

Men den gang ei.

FOTOGRAFAR: Ole Christian Aamot Lars M. Holand Hilde Lillejord Petter Franer Ola Kristoffer Øye Ingrid Samset Silje Risholm Christin Hagen Andreas Hellesøy Trine Karin Flåte NY FORMGJEVING:

gen er tom. I julen kommer nissen og det er gøy. Studvest ville treffe denne gavmilde mannen med skjegg. Det viste seg å være lettere sagt enn gjort.

THE HUNT IS ON

Letingen gikk over hele byen. Både Bergen Storsenter og Kløverhuset ble gjennmomsøkt i jakten på nissen. Men alt vi fant var utstoppende nisser i utstillingsvinduene. Nissefar var ikke å finne. Gode råd var nå

SPØR DE SOM VET! Tuva Skulstad kunne fortelle hvor nissen var. dyre, så vi tok kontakt med en kilde som vi visste satt inne med den typen informasjon vi vill ha. Nemlig fire år gamle Tuva Skulstad. Vi møtte henne inne i leketoget på Galleriet. Og riktig nok.

– Nissen er på låven, men i fjor var han på loftet, men nå er han på pepperkakebyen, fosser det ut av henne.

HOHO GOD JUL

I en os av julestemning og pepper-

kaker sitter nissen bak et piano.

Han spiller «på låven sitter nissen», ironisk nok. Det virker som om jakten er over. Når sangen er ferdig stikker det frem et lite barnehode med munnen full av pepperkake og spør om han ikke kan spille «Glade Jul». Han har et par usikre treff på pianoet og nynner litt på teksten.

– Skal vi ikke heller ta «På låven sitter nissen» en gang til, sier han, og retter litt på jukseskjegget.

Etter sangen deler nissen ut kle-

mentiner med sine to unge medsammensvorne.

– Er jeg ikke heldig som har to koner? Ho-ho-ho-.

Hm Nissen er mormoner. Tidene forandrer seg. Dette er nok ikke selveste Nissefar, og det bekrefter han selv – Neste fredag spiller jeg på Miles Ahead, sier han. S

L LEIAR

5. desember 2001

Seier for studentene Til tross for fagre valgløfter. Stipendandelen skal fortsatt ligge på bare 30 prosent. Det bestemte utdanningsminister Kristin Clemet. Nå er hun irettesatt av et flertall på Stortinget som vil innføre 40 prosent stipendandel.

ERIK MARTINIUSSEN ANSVARLEG REDAKTØR erik.martiniussen@student.uib.no

Fra og med første november 2002 vil stipendandelen til studentene heves fra 30 til 40 prosent. Det har Ap, SV, Frp og Sp bestemt. For studentene er dette en lykkelig slutt på en lang kamp for en bedre studiefinansiering.

For ett år siden avslørte Studvest at studiefinansieringen i Norge var den dårligste i Norden.

Enten hadde nabolandene høyere stipendanadel, eller så hadde de gunstigere vilkår for tilbakebetaling.

Med den nye vedtaket i Stortinget kan dette bildet nå endre seg.

At stipendandelen blir høyere har stor betydning for alle oss studenter. Det betyr mindre studielån, og færre inkassosaker for Lånekassen. Fortsatt er det langt igjen til nivåene i Danmark, der stipendet er større enn lånet. Økningen i andelen her i Norge er likevel betydelig.

Med dette vedtaket er det også klart at den nye utdanningsministeren, Krisitn Clemet, har fått en kraftig ripe i lakken.

Vi gir honnør til de partiene på Stortinget som sikret flertall for forslaget. Ikke nok med at stipendandelen økes. Med dette vedtaket har Arbeiderpartiet også snudd ryggen til det håpløse Giske-forslaget om å gjøre stipendet avhengig av om du sto på eksamen. For studenter som allerede sliter med eksamensangst var ikke et slikt forslag særlig velkomment. Dermed er vekttallsavhengig studielån, dødt og begravet.

Med dette vedtaket er det også klart at den nye utdanningsministeren, Krisitn Clemet, har fått en kraftig ripe i lakken. For partiene som nå har trumfet igjennom det nye forslaget har ikke bare overprøvet regjeringens budsjettforslag. De har til og med klart å finne penger til den nye ordningen innefor regjeringens budsjettramme. Dette stiller regjeringens uttalelser om at det ikke ville være mulig å innføre 40

prosent stipendandel nå, i et dårlig lys.

Arbeiderpartiet har også tatt til fornuften. For mens utdanningsminister Trond Giske ville knytte økt stipendandel til studentenes vek-

tallsproduksjon, stemmer partiet nå for en betingelsesløs heving av stipendandelen.

Flertallet i Stortingets kirke, utdannings- og forskningskomite finansierer økningen ved å omprioritere in-

nenfor det vedtatt budsjettet på 29 millarder kroner.

Så ble det endelig en julepresang på studenten også. S

KOMMENTAR KULTURNASJONENS MUSEUMSVOKTERE SOVER ALDRI

Immaturus har i disse dager avslutta sin oppsetning av Peer Gynt. Ideen med å skrive stykket inn i en sekstitallistisk rockabilly-setting, fungerte svært bra. Peer har for meg alltid framstått som en ganske harry og slesk fyr, og jeg reagerte derfor ikke på at det var nettopp sånn han blei framstilt. Men utover dette, har ikke Immaturus frigjort seg særlig mye fra Ibsens originale tekst.

Parallelt med Immaturus’ Peer Gynt-oppsetning, har en herre ved navn Lars Lillo-Stenberg også vært ute og lekt seg med nasjonalskatter.

Stykket «Kjæm æiller att», som nå har hatt première på Nationaltheatret, forteller historien om Alf Prøysens liv. Som sjefstrubadur har Lillo-Stenberg hatt frie hender til å plukke sine egne Prøysenfavoritter til stykket. I tillegg tok han seg den frihet å skrive nye melodier til Sønnavindsvalsen og Tango for to, Prøysens to kanskje mest ihjelspilte låter.

Dette skulle han slettes ikke ha gjort. Da Prøysens datter, som i dag sitter på opphavsretten til farens låter, fikk snusen i at farens materiale var blitt radbrekt av en av våre store samtidige visekomponister, trua hun faktisk med å stoppe hele premièren dersom Lillo-Stenbergs versjoner av to av Våre Elskede Nasjonalperler blei beholdt.

Og hun fikk delvis viljen sin.

Enden på visa blei at Tango for to blei beholdt i Lillo-Stenbergs drakt, mens hansversjon av Sønnavindsvalsen måtte trekkes tilbake.

Prøysen har bare vært død i en tretti års tid, og vi har attpåtil sangene hans på film og på plater. En sur tone fra Lillo-Stenbergs gitar vil da raskt oppfattes som slinger i Sønnavindsvalsen, og bedre blir det sjølsagt ikke når melodien er en helt annen. Da roper Kulturmenighetens kirketjenerne og Nasjonalskattens museumsvoktere høyt om at her skal man ikke tråkke de døde på tærne.

Men det er i deres egne nasjonale liktær at det faktisk gnager.

Alf Prøysen gikk i grava i 1970.

Det samme burde kanskje også opphavsretten til verkene hans, ha gjort.

At en dame som tilfeldigvis er Alf Prøysens datter, skal være en bedre egna forvalter av Norges viseskatter enn sjefsvisesanger Lillo-Stenberg, har jeg vanskelig for å se.

S

AUDUN HOLE / sir_ashley@yahoo.com er tilknytta Studvests kulturredaksjon.

3

N

KVINNER FÅR STUDERE

ANSA REAGERER PÅ REKLAMEFRAMSTØT FRA BLINDERN

For første gang på fem år har Universitetet i Kabul åpnet dørene for kvinnelige medisinstudenter. Og de har møtt opp for å ta igjen det forsømte. Mandag og tirsdag meldte 45 kvinner seg, ifølge nyhetsbyrået AP. - Kvinnene har en viktig rolle i gjenoppbygningen av det afghanske samfunnet. Vi har mistet fem år ved å sitte hjemme, sier Abiba Omar til AP.

Norske studenter lokkes til utlandet av fancy kataloger, uttalte informasjonsdirektøren ved Universitetet i Oslo. Det har fått utenlandsstudentenes forening, ANSA, til å reagere.

- Dette er et svært lite konstruktivt sleivspark, som er basert på en kombinasjon av mangel på kunnskap og en skjult agenda, uttaler president Andre Nerheim til NTB.

NYHENDE 5. desember 2001

Film som lokkemat Reklamefilmar til 1,5 millionar skal trekkje studentane til Bergen.

Tekst: NORHILD JOLEIK norhild.joleik@student.uib.no

- Vi legg vekt på å formidle mangfald og humor. Filmane skal vere smakebitar på kva Bergen har å by på, noko som kan inspirere mottakarane til å søkje meir informasjon, håpar prosjektleiar Arne

Abrahamsen.

Dersom tiltaket får nok økonomisk støtte, skal reklamesnuttar visast på kino i dei største norske byane frå februar av. Prosjektleiinga har allereie vore i kontakt med lokale produsentar, og manuset er klart. ØKONOMI

Det er «Utdanning i Bergen» som står bak initiativet. Dette er eit prosjekt der utdanningsinstitusjonar, det offentlege og det private næ-

ringslivet samarbeider. Hovudmålet er å synleggjere og utvikle Bergen som utdanningsby.

Styret i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), ein av samarbeidspartane, har vedteke å gje 140.000 kroner til filmprosjektet.

- Etter kvart som konkurransen om studentane aukar, er det viktig å synleggjere Bergen. Vi vil bruke av SiB sin eigenkapital for å støtte tiltaket, seier administrerande direktør Egil T. Pedersen.

Prosjektleiar Abrahamsen har fått positive tilbakemeldingar frå partane, men prosjektet er enno ikkje formelt godkjent i dei ulike styra.

Ei avgjerd kjem før jul.

ANDRE TILTAK

- Tidlegare tiltak verkar å ha slått positivt ut på utdanningsinstitusjonane sine søkjartal, seier Abrahamsen.

Studieåret 2000/2001 opplevde både Universitetet og Høgskulen ei

auke i talet på søkjarar.

I løpet av år 2000 og våren 2001 sette «Utdanning i Bergen» i gong eller gjennomførte tiltak som å utforme internettside, samt besøkje utdanningsmesser og skular. Tiltaka bygde på ein marknadsanalyse der reklamefilm og avisannonsering av denne også var omtala. S

Pensjonister gir kontormangel Pensjonistene ved UiB tar mye plass, og verre skal det bli. Det ventes stadig flere aktive eldre professorer, og dermed blir presset stort på kontorlokalene.

Tekst: HÅKON OPSUND s989990 stud.nhh.no Foto: OLA KRISTOFFER ØYE olakristoffer@hotmail.com

Vi vil få flere professor emeriti de neste årene. En stor andel av de faglig ansatte nærmer seg pensjonsalder, så vi kommer til se et større press på kontorlokaler, sier assisterende universitetsdirektør Sverre Spildo ved Universitetet i Bergen.

Professor emeriti er pensjonerte professorer som ønsker å fortsette forskningen sin. De får kontorplass, men ingen lønn.

55 prosent av de ansatte ved UiB er over 50 år, og i årene fremover vil dermed flere pensjonerte professorer ønske kontor. Ifølge Spildo kan Universitetet bli nødt til prioritere blant annet doktorgradsstipendiater foran professor emeriti når det gjelder kontor.

KONTORPROBLEMER

Professor Emeritus er ikke en stilling på universitetet, og det er ikke noe

FORNØYD. Professor emerits ved Fysisk institutt liker godt å tilbringe pensjonisttilværelsen på UiB.

4

regelverk for dette. Men det er tradisjon å tilby kontorlokaler til de som fortsatt er aktive med forskning.

Ifølge Spildo er det ingen kriterier for tildele kontorplass til professor emeriti, og de som ønsker en kontorplass får i praksis det. Leder i NSU-Bergen Brynjar Thorgersen er positiv til professor emeriti ordningen slik den er idag, men ser problemer fremover.

- Rekruttering er viktigere enn de som har gått av. Hvis det blir flere professor emeriti kan det bli et problem, hvis ikke kontorarealet utvides.

Også Torbjørn Torsheim i fakultetsstyret på Psykologisk fakultet tror det kan bli et problem om antallet professor emeriti øker.

PROFESSOR EMERITUS

Johannnes M. Hansteen er professor emeritus på Fysisk institutt, og er svært godt fornøyd med tilværelsen der.

- Jeg tror det er klokt å utnytte erfaringen til pensjonerte professorer. Det er ikke så mye vi får, det dreier seg stort sett et kontor og tilgang til instituttets fasiliteter, sier han. S

MER STIPEND

TERROR GIR FÆRRE ØKONOMIJOBBER

Stipendandelen blir økt til 40 prosent fra 1. november neste år. Det ble vedtatt da Stortinget på mandag ble enige om å endre regjeringens opplegg.

I sitt budsjettforslag gikk Bondevikregjeringen inn for at stipendandelen i studiefinansieringen skulle være på 30 prosent.

Flertallet i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomite flytter på denne måten på 175 millioner kroner innenfor en budsjettramme på 29 milliarder kroner.

Terrorangrepene mot USA gir færre jobbtilbud for økonomer.

- Det blir nok tøft for mange å finne en jobb etter studiene, sier Pål A. Pedersen ved siviløkonomutdanningen i Bodø til Nordlys.

Studielederen forteller at flere av studentene som gikk ut fra høyskolen i vår har slitt i høst med å finne seg jobb.

Matte i medvind Ferske matematikkstudentar ved Universitetet har blitt flinkare. Strykprosenten var alarmerande høg, men no har ei omlegging av fagtilbodet hjelpt fleire til å stå på eksamen.

Tekst: ÅGE AVEDAL. aage_avedal1@hotmail.com Foto: PETTER FRANER petter.franer@student.uib.no

Hausten 1999 strauk heile 54 prosent av studentane som tok brukarkurset i matematikk (M001). Det matematiske institutt ved Universitetet la derfor om undervisninga og gav nye studentar eit breiare fagtilbod.

Eit år seinare hadde strykprosenten kome ned i 32 .

- Vi hadde ein kollosal stryk i 1999. Det viste seg at svært mange av dei som strauk ikkje hadde hatt matematikk sidan første klasse på vidaregåande.

BREIARE TILBOD

Dette fortel Harald Åge Sæthre, prosjektleiar ved Det matematisk- naturvitskaplege fakultet. Han har leia arbeidet med å revidere studietilbodet for nye studentar ved Det matematiske institutt.

- Vi undersøkte årsakene til dei skremmande eksamensresultata, og kom fram til at hovudproblemet var for låge forkunnskapar. Mange av studentane hadde ikkje rørt mattefaget dei to siste åra på vidaregåande, fortel Sæthre.

Det matematiske institutt tilbyr no ferske studentar undervisning i andreklasse-matematikk (2MX) i tillegg til brukarkurset, M001, og Grunnkurs i matematikk (M100).

Dermed kan ein velje kurs ut ifrå kva forkunnskapar ein har i faget.

Instituttet har også styrka gruppeundervisninga, og stilt krav om at studentane må stå på to obligatoriske prøvar for å få ta eksamen.

VIL HA STRENGARE KRAV

Lars Kristian Nielsen, hovudfagsstudent og gruppeleiar på M100, er positiv til omleggingane. Han meiner fleire står på eksamen fordi undervisninga har blitt betre, og at Universitetet har blitt flinkare å informere studentane om kva forkunnskapar kursa krev.

- På gruppeundervisninga er intensjonen å engasjere studentane meir. Studentane får også sjansen til å meir individuell rettleiing, seier Nielsen.

GLAD. Harald Åge Sætre er godt fornøgd med at det er færre av dei ferske matematikkstudentane som stryk.

Førsteamanuensis Kenneth Hvistendal Karlsen er forelesar på brukarkurset i matematikk, og meiner at det var rett å gjere endringar i fagtilbodet. Han vil likevel vente på resultatet frå haustens eksamen i

M001 før han tar stilling til om omlegginga har vore suksessfull.

Prosjektleiar Harald Åge Sæthre håpar at ein i framtida kan stille krav om at dei nye studentane skal ha 2MX frå vidaregåande, for å

kunne ta til på ein del av realfagsstudia. Utdannings- og forskningsdepartementet har gått imot dette.

- Dette er noko dei andre universiteta i landet også ynskjer, seier Sæthre. S

Han meiner ein sannsynlegvis blir nøydd til å tilby høgare løn, avskriving av studielån eller på ein annan måte premiere dei som vil ta seg jobb i den vidaregåande skulen. Han tykkjer politikarane har gjort alt for lite for å styrke realfaga i skulen.

- Eg har likevel håp om at Utdanningsminister Clemet vil jobbe

med dette. Ho har sagt at ho vil setje fokus på realfaga, seier Sæthre. S

Realistane skyr læraryrket - Om få år vil ein i den vidaregåande skulen oppleve stor mangel på realfagslærarar.

Rekrutteringa er svak, og mange av dagens lærarar i realfaga nærmar seg pensjonsalder.

Tekst: ÅGE AVEDAL aage_avedal1@hotmail.com

Dette seier Harald Åge Sæthre ved Det matematisk- naturvitskaplege fakultet ved UiB. Sæthre fryktar det han kallar eit vakuum, som vil oppstå fordi så få av dagens nyutdanna realfagsstudentar tar jobb i skuleverket.

- Om fem år vil problemet bli tydeleg. Då har mange av dagens re-

alfagslærarar nådd pensjonsalder, seier han.

Den vidaregåande skulen har i ei årrekkje hatt vanskar med å rekruttere unge og nyutdanna lærarar til realfaga.

- Mange vel heller jobbar innanfor industri og privat sektor, seier Sæthre.

Siger til jusstudentane Jusstudentane dominerer studentpolitikken i Bergen.

Dei tre «toppane» som vart valde på Studentrådsmøtet i går kveld, studerer alle på Dragefjellet.

Tekst: KRISTIN JANSEN kristin.jansen@student.uib.no

Både den nye leiaren i NSU-Bergen, Torstein Lunde og dei to påtroppande studentrepresentantane i Det Akademiske Kollegium (DAK) er jusstudentar. Lunde har nettopp gjort

seg ferdig med første avdeling medan Tarjei Bjørkly og Åshild Fløysand begge går på tredje avdeling.

Den nye studentleiaren i NSU er 21 år og kjem frå Tysvær i Rogaland. Det siste halveåret har han vore Universitets- og høyskoleansvarlig i NSU. No ser han fram til å kunne jobba med studentpolitikk på heiltid.

- Eg trur eg vil få eit interessant år. NSU har stor gjennomslagskraft

og er med på å bestemma studentpolitikken i Norge. Det gler eg meg veldig til å vera med på, seier Lunde.

VISJONAR

Torstein Lunde har allereie visjonane for 2002 klare.

- Vi skal jobba hardt for å sikra at kvalitetsreforma vert gjennomført på ein skikkeleg måte i Bergen. Eg håpar også at studentane om ikkje altfor lenge kan nyta godt av å ha ei skikkeleg arbeidsmiljølov. Dessutan

vil vi ha fleire studenthyblar, fastslår han.

- Er det noko du gruer deg til i den nye jobben?

- Nei, igrunnen ikkje. Eg veit at det er mykje arbeid, men dersom eg hadde hatt problem med det ville eg ikkje stilt til val, seier han.

LANG FARTSTID

Tarjei Bjørkly og Åshild Fløysand som vart nye studentrepresentantar i Universitetets høgste organ, DAK,

har begge lang erfaring med politikk. Bjørkly er tidlegare leiar i NSUBergen, og har dessutan vore aktiv i Unge Høyre. Han representerer Samarbeidslisten. Åshild Fløysand er avtroppande leiar i Bergen AUF, og representerer Sosialdemokratisk liste.

Aimar Alkolt vart nestleiar i NSUBergen. Han har mellom anna jobba som lydteknikar istudentradioen. S

5

N

NYHENDE

KUTT I UTENLANDSSTIPEND

PENGER TIL DE SYKE

Norske psykologi -og vernepleierstudenter i utlandet kan miste stipend som dekker skolepengene til neste år. Støtte til andre fag kan også bli kuttet.

- Dette er en tragedie. Det er et typisk eksempel på hvordan staten foreslår å kutte penger til fag i utlandet uten en grundig nok gjennomgang, sier Andre Nerheim, presidenten i Foreningen for norske studenter i utlandet (ANSA).

11. desember skal et lovforslag som innebærer at langtidssyke studenter får rett til økonomisk støtte behandles i Stortinget.

- Det er supert! Nå slipper forhåpentligvis syke studenter å ende opp som sosialklienter, sier langtidssyke Gerd-Elise Mørland til Universitas.

5. desember 2001

Nytt IT-studium på UiB Høsten 2002 starter et nytt femårig profesjonsstudium i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) ved Universitetet i Bergen.

Tekst: SILJE DYREGROV Silje.Dyregrov@student.uib.no

Profesjonsstudiet er et samarbeid mellom Institutt for Informasjonsvitenskap og Institutt for Informatikk. Professor ved Institutt for informasjonsvitenskap, Andreas L. Opdahl, mener dette samarbeidet vil gi et verdifullt, yrkesrettet supplement til eksisterende studietilbud.

– Vi ønsker å gi studentene et

bedre tilbud innenfor IKT ved å kombinere fagtilbudene ved de to fakultetene. Samtidig vil studiet bli mer praktisk rettet enn vanlige universitetsfag, sier Opdahl.

Studiet er en del av kvalitetsreformens omlegging til bachelor- og mastergrader, og gir deg tittelen Master i IKT. Det er også mulig å avslutte etter tre år og få en bachelorgrad.

JOBB I NÆRINGSLIVET

Utdanningen skal sikre deg jobb innen næringsliv og forvaltning.

- Studiet skal gi en bred IKT kompetanse i å planlegge, lage og vedlikeholde IT-systemer i store

virksomheter. Faget tar for seg alt fra programmering på detaljert nivå, til å lage strategiske planer for informasjonsbehandling, sier Opdahl.

MANGLER PENGER

Høsten 2002 skal det bare tas opp 24 studenter til profesjonsstudiet, men når studiet er fullt utbygd skal det etter planen uteksamineres 72 masterkandidater i året. Forløpig er det mye som skal på plass før store kull kan begynne på profesjonsstudiet.

– Instituttet har verken penger, lokaler eller personer til å drive studiet forløpig, men dette regner vi med at vi får midler til, sier Opdahl.

INGEN LØFTER

Universitetsdirektør Kåre Rommetveit vil imidlertid ikke gi noen løfter.

– Det blir et spørsmål som må tas opp i den konkrete budsjettforhandlingen for kommende år, sier Rommetveit.

Han stiller seg likevel svært positivt til det nye faget.

– Profesjonsstudiet vil bidra til en mer effektiv ressursutnyttelse, samtidig som det vil rekruttere dyktige og motiverte studenter, øke antallet uteksaminerte kandidater, og øke bredden i IKT-tilbudet til hele Universitetet, sier universitetsdirektøren. S

SiB-barnehager i sikte Etter en periode uten barnehagebygging fra SiB kan studentforeldre uten barnehageplass nå se lysere på fremtiden.

Tekst: JØRGEN EIDE vekke@hotmail.com

Den siste barnehagen som ble bygget i regi av SiB stod ferdig i 1998.

De siste tre årene har det vært stille.

Nå kan derimot barnehagesjef Rune Fitje i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) bekrefte at de har planer om bygging av tre nye barnehager.

SiB har allerede planene klare for den første. Det kom fram på et styremøte i forrige uke. Barnehagen skal ligge i nærheten av studentbyen på Fantoft.

HAR KOMMET LANGT

Barnehagesjefen kan bekrefte at forarbeidet har kommet langt.

– Vi har allerede før styrevedtaket bestemt arkitektfirmaet. Vi er derfor i gang med skisseutkast til bygget. Jeg håper at den nye barnehagen skal starte byggeprosessen rundt semesteravslutning 2002. Hvis denne starten går bra håper jeg at barnehagen vil stå ferdig i januar 2003 sier Fitje.

Når bygget er klart vil det ha cirka 600 kvadratmeter med fire avdelinger.

SiB ønsker å ta hensyn til hvordan foreldrene ønsker at barnehagen 6

LOVENDE. Nå blir det flere barnehager. skal være.

Bygget vil ha en prislapp på omkring ti millioner kroner.

LERE BARNEHAGER UNDER PLANLEGGING

Når barnehagen på Fantoft står fer-

dig vil det være tre SiB-barnehager i området. Spørsmålet er da om kapasiteten nå er dekket i dette området.

- Ja, kapasiteten er nå dekket på Fantoft, men i sentrum området er det altfor lite. Vi er derfor godt i

gang med planen om en barnehage på Damsgård, hvor de nye studetboligene skal ligge, sier Fitje.

I tilegg kan han bekrefte at det er planer om barnehage på Kronstad, men realiseringen er mer usikker fordi SiB mangler tomt. S

KOMPETANSE. Andreas Opdahl ønsker å gi studentene bedre IKTkompetanse.

T

EGET SEMINAR Det blir et eget seminar om Vest Sahara i regi av Chr. Michelsens institutt den 17 desember. Tittelen er «Western Sahara: is independence possible without war?». Innleder blir Ronny Hansen fra Støttegruppen for Vest Sahara i Norge.

Seminaret vil finne sted i Chr. Michelsens Institutts lokaler i Fantoftv. 38.

TEMA

5. desember2000

AFRIKAS SISTE KOLONI I 26 ÅR HAR VEST SAHARA VÆRT OKKUPERT AV NABOLANDET MAROKKO. KRAVET OM FOLKEAVSTEMNING OM UAVHENGIGHET ER ENDA ELDRE. SÅ LANGT HAR INGENTING SKJEDD. - En folkeavstemning er både nærmere og fjernere enn noen gang.

Nærmere fordi registreringen av stemmeberettigede og tilrettelegging for tilbakeflytting av flyktninger er på plass, og fjernere siden jo nærmere man kommer målet, jo viktigere blir det å posisjonere seg og i siste instans sabotere avstemningen. Det sier koordinator for Støttegruppen for Vest Sahara i Norge Ronny Hansen.

Han har selv vært i landet han kaller Afrikas Øst-Timor.

- VestSahara er delt opp av en 2000 kilometer lang mur som deler landet i to. 90 prosent av den Marokkanske hæren er utplassert her, og området er minebelagt. Slik er befolkningen og frigjøringsfronten Polisario utestengt fra 80 prosent av landet, sier Hansen.

Som en følge av dette bor flesteparten av Vest Saharas opprinnelige befolkning, Sahrawifolket, i flyktningleirene i Algerie. Midt i Sahara lever 160.000 flytninger på 26. året.

Bortsett fra litt husdyrhold er det ingenting å leve av der, og de er derfor helt avhengig av hjelp utenfra. Hansen har besøkt leirene flere ganger og karakteriserer forholdene som vanskelige.

- Det er ingenting som gror der og temperaturen går fra ekstremt varmt til svært kaldt. Slike forhold er det vanskelig å leve under når man kommer fra den svale atlanterhavskysten i Vest Sahara, sier han.

OLJEFUNN Ronny Hansen er usikker på om Marokko tjener på sin okkupasjon.

Krigen som varte fra 1975 til 1991 har kostet mye, og utgiftene ved å holde hæren der de siste ti årene har også tatt på. Men ifølge Hansen er Vest Sahara er rikt på ressurser, og langs kysten er det faktisk frodig.

- Marokko står for 75 prosent av verdens eksport av fosfat og mesteparten kommer fra de okkuperte områdene. I det siste har det også blitt

funnet olje på atlanterhavssokkelen, så nå har selskapene Kerr-McGee og TotalFinaElf delt landet mellom seg, sier han.

SATSER PÅ NOBELSEMINAR Ronny Hansen medgir at støttegruppen ikke har klart å få sette saken på dagsorden. Likevel tror han det kan forandre seg snarlig.

- Til Nobels fredspris 100 års jubileum i Oslo 8-12 desember kommer det en rekke fredsprisvinnere.

Flere av dem, som José RamosHorta fra Øst-Timor skal delta i et seminar vi arrangerer til støtte for Vest Sahara.

Horta, som har vært igjennom en lignende konflikt, har lenge jobbet med Vest Saharaspørsmålet. Det har også FNs spesialutsending James Baker. Ronny Hansen stiller seg skeptisk til Bakers plan.

- Han anbefaler å droppe en folkeavstemning om uavhengighet og heller satse på en løsning med Marokkansk overherredømme, men med indre autonomi. Med dette presenterer Baker og FN kun en utvidet versjon av en plan foreslått av Marokko, hevder Ronny Hansen som ikke er overrasket over at Polisario har forkastet planen.

- VI VIL HA DIALOG - Marokko har alltid villet ha en avstemning. Det var vi som foreslo det i 1981, og vi vil akseptere resultatet uansett utfall så lenge det skjer på en demokratisk måte, hevder Marokkos ambassadør i Norge Abdeloahab Bellouki.

Men selv om den ikke innbærer avstemning, og på tross av at Polisario har forkastet den, mener han at James Bakers plan er veien å gå.

- Marokko er villig til å gå i dialog med Baker som mekler, sier Bellouki.

LOKAL STØTTEGRUPPE - Etter konferansen jeg var på i

VISJON. Folket fra Vest Sahara ser fram til å komme tilbake til sitt eget land.

Spania forrige helg har jeg veldig lyst til å få i gang en lokal støttekomité for Vest Sahara, sier leder av Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) i Bergen, Kathrine Sund.

I oktober arrangerte SAIH og NSU et seminar om landet hun mener er Afrikas siste Koloni. Etter det fikk hun muligheten til å overvære en konferanse Polisario holdt i Sevilla. Der fikk Sund ideer til hvordan de kan hjelpe direkte.

- Et lokallag i Bergen kunne jobbe med å få opp barn fra flyktningleirene for en kortere periode på

sommeren da det kan bli opp til 55 varmegrader, sier hun.

Sund håper også å kunne følge opp lokallaget i Oslos press på norske myndigheter på Vest Saharaspørsmålet.

- På seminaret vi hadde i oktober var Utenriksdepartementet (UD) invitert, men de ville ikke komme.

Linjen er at Norge ikke har noen politikk på dette området, sier Kathrine Sund.

FØLGER BAKERS PLAN Karsten Karlsen, Rådgiver i UDs Midt-Østenkontor, mener den karak-

teristikken er unyansert.

- Senest i forrige uke påpekte vi i en debatt i FNs sikkerhetsråd at James Bakers plan ikke bør være den eneste som brukes.

Samtidig framholder Karlsen at norske myndigheter ikke tar stilling til uavhengighet, og at de i hovedsak forholder seg til Bakers plan.

- Av ressurshensyn er vi ikke like engasjert her som i Midt-Østen, sier Karlsen som mener det er noe av grunnen til at UD ikke kom på seminaret.

Tekst: EGIL G. SKOGSETH/

S egil.skogseth@student.uib.no

Foto: INGRID SAMSET/ingrid.samset@cmi.no

7

T TEMA

5. desember 2001

NEWS NEW PROFESSIONAL PROGRAM

A new five-year course in Information and Communication Technology (ICT) is due to begin fall 2002 at UiB. This will be a joint effort between the Institute for Information Science and the Institute of Computer Science.

Professor Andreas L. Opdahl believes this will be a valuable, professionally oriented program, which will compliment existing programs.

The program is the result of reforms for improving the quality of studied, which include a conversion to a bachelor’s and master’s degree system, giving the title Master of ICT. It will also be possible to complete a Bachelor of ICT degree after three or four years.

- This program will provide the skills needed to plan, design and maintain large computer systems.

These studies will go from detailed programming to designing strategies for whole systems. We haven’t as yet been allocated funds, premises of personnel, but these should be forthcoming, Professor Opdahl says.

Though only 24 students will be accepted initially, when all is up and running, it is hoped that 72 students will be able to complete their Master’s degree each year.

Du grønne glitrende...

BETTER AT MATH

JULESANG. Kristin, Theresa og Ingvild på vei over sjø og land.

Ingen jul uten juletrær, men hvorfor har vi det?

Tekst: HALVOR DANNEVIG halvor.dannevig@student.uib.no Foto: ÅSTA YTRE astaloco@hotmail.com

– Jeg får helt frysninger nedover ryggen, dette er skikkelig julestemning, sier sykepleiestudent Ingvild Knutsen.

Hun og venninnene Kristin Nyre Knutsen og Theresa Hillestad har funnet veien til Lillelungeren for å suge til seg litt førjulsstemning. Det er lørdag 1. desember og julegrana på Lillelungeren har akkurat blitt tent. Regnet fosser ned i strie strømmer og deler av Festplassen står under vann.

Allikevel har nesten 10.000 mennesker møtt opp for å få med seg tenningen av lysene på julegrana, 8

JUL ER JUL. Regn og vind la liten demper på julestemningen.

julesang og fyrverkeri. På scenen stemmer Egil Eldøen og Kim Fairchild i med «Jeg gikk meg over sjø og land». Kristin, Theresa og Ingvild og de andre fremmøtte synger med og så er vi alle i trampeland så vannspruten står.

NY TRADISJON

– Juletreet er ikke noen gammel tradisjon. Den er heller ikke norsk, sier professor i religionshistorie Torunn Selberg.

- Opprinnelig er juletreet en tysk tradisjon, som i Norge ble innført av borgerskapet i byene på 1800 tallet, sier Selberg Hun understreker at juletrær ikke akkurat er hennes spesialområde.

EVIG LIV

Ifølge leksikonet Ensyclopedia Brittannica, er juletreet en videreføring av en gammel førkristen tradisjon med eviggrønne trær. I oldtidens Egypt feiret man vinterens korteste dag ved å pynte med evigrønne palmegrener. I både gammel jødisk, kinesisk og egyptisk kultur har evigrønne trær blitt brukt for å symbolisere evig liv.

Juletreet i den betydning vi kjenner det dukket opp i Tyskland på 1500-tallet, men også julegrana skal representere evig liv, ifølge leksikonet.

JULEGRANSKOGEN

Noen dager senere tar vi turen til Fløyen. Her står granskogen tett.

Store majestetiske trær med tunge

mørke greiner. Her finner man lett roen. Det er som om granbaret demper den mentale storbystøyen som fremdeles surrer i ørene når man kommer ut av Fløybanestasjonen.

Det grønne synes godt i et ellers vintergrått landskap. Ikke så rart at vi bruker gran og ikke bjørk som juletrær. Når kveldsola spiller i granbaret får det et gyllent skjær.

Det eneste som mangler er et strøk med snø og rimfrost. Grantrærne som vokser her er stort sett for store til å passe inn i stua til folk flest.

Men de kan by på julestemning der de står. S

Beginner math students at the university have become better. The failure rate had been alarmingly high, but thanks to recent changes, more students are passing their exams.

In the fall of 1999, 54 percent of those taking basic math (M001) failed. By offering broader courses, the Department of Mathematics manages to bring the failure rate down to 32 percent within a year.

- We looked into the reasons behind these numbers, and concluded that the problem was a general lack of basic skills. Many of the students hadn’t opened a math book during the last two years of high school, Professor Sæthre, from the School of Math and Science says.

In addition to creating several new introductory courses, group instruction has been improved, and the university has been more conscientious about informing students what sorts of prerequisite skills are needed in order to complete their studies in math successfully.

RUSSELL SHULER

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling på Det Akademiske Kvarter Laurdag 2. februar 2002 i Storelosjen på Kvarteret Saker: - Val av Kvarterstyreleiar for to semester - Val av Kvarterstyremedlemer, eit for to semester og eit for eitt semester Kvarterstyret har det overordna ansvaret for drifta av Det Akademiske Kvarter.

Dersom du er interessert i å stille til val, kan du ta kontakt over e-post: rs@kvarteret.uib.no, eller ringe 55 58 99 10 for meir informasjon.

Foreløpig søknadsfrist er 21. januar 2002.

Hugs å ta med gyldig studentbevis. Alle studentar som har betaltsemesteravgift til SiB har stemmerett.

Følg med i Studvest over nyttår for ytterlegare informasjon.

Representantskapet ved Det Akademiske Kvarter

ÅRETS KJØPEFRIE DAG ENDTE MED AT KRISTOPHER SCHAU FORTALTE STUDVEST AT HAN SKAL GI BORT HJEMMELAGEDE DROPS TIL JUL, OG BEGYNTE MED UTDELING AV REGNVÅTE PEPPERKAKER PÅ TORGALLMENNINGEN.

TENDENSER UNDER T - Dersom mamma og pappa hadde bestemt seg for ikke å kjøpe julegaver i år, da tror jeg det hadde klikket for meg, sier Daniel Nordaas, mens kameraten Lennart Hammergren nikker samtykkende. De to 13-åringene er nettopp kommet bort til Studvests reportere på Torgallmenningen for å spørre om de kan få være med i avisen.

- Vet dere hva kjøpefri dag er?

- Nei, hva er det? undrer guttene, som begge ønsker seg Playstation 2 til jul. De reg-

ner selv med å kjøpe julegaver for mellom 500-600 kroner i år, men til foreldrene skal de lage nisser på skolen, eller noe annen dritt som de kaller det.

PEPPERKAKEPUSHERNE Under en turkis solparasoll i bakgrunnen, har seks unge mennesker søkt ly for duskregnet.

De kommer fra Fremtiden i våre hender og Kirkens nødhjelps ungdomsorganisasjon, Changemaker. Bevæpnet med pepperkaker,

SKRIFTEN PÅ BAKKEN. Arngeir Berge deltok på kjøpefri dag.

«rettferdig kaffe» og løpesedler ønsker de å gjøre forbipasserende oppmerksom på at denne dagen, lørdag 24. november, er den internasjonale kjøpefrie dagen. I tillegg har de utrustet seg med kritt, som de skriver slagord med på brosteinene, som for eksempel: «Du er en gave».

- OK, skal vi synge «Penger daler ned i skjul» eller «Så går vi rundt om en pengebærbusk»?, spør en av dem idet gruppen skal organisere en ring rundt juletreet, som de for anledningen har pyntet med kopierte hundrekronersedler.

- Vi ønsker å sette fokus på overforbruket i vår del av verden, forklarer Camilla Jørgensen (31) i Fremtiden i våre hender, når hun skal opplyse om hensikten med markeringen.

Fremtiden i våre hender har i november hatt en kustutstilling på Café Opera hvor det fremgår at det i 1998 ble kastet 47.000 tonn klær i Norge. Nøyaktig én måned før jul har vi da 3840 tonn igjen å kaste før nissen bringer oss nye antrekk.

- Det blir så lettvint å bare kjøpe julegaver.

Men hvis du bruker tid på å lage presangene selv, eller gir et gavekort på en tjeneste, blir gaven mer fra deg selv. Da bruker du også menneskelige ressurser istendenfor naturressurser, sier Arngeir Berge (26) i Changemaker.

Selv er han veldig glad i den blå strikkelua han fikk til bursdagen sin.

- Jeg tenkte jeg skulle strikke luer å gi bort til jul, men jeg kan ikke strikke, så kanskje jeg fingerhekler istedet, for fingerhekle det kan alle, fastslår Arngeir.

- Du kan jo ønske deg et strikkekurs i jule-

UTEN JULEGAVER. Daniel Nordaas ville ha klikket.

gave, foreslår Camilla. Selv pleier hun å gi bort teaterbilletter til hele familien.

- Da får familien en dobbelt glede av gaven. Først når de får billettene på julaften, og deretter når vi går sammen og hygger oss i teateret noen uker senere, sier Camilla.

På løpesedlene de deler ut til forbipasserende har de laget en oversikt over alternative julegaver som: Fjernadopsjon, middag på restaurant, time hos frisør, favorittkake eller gratis barnevakt.

- Folk må selvsagt få lov til å velge hva de vil gi bort, men vi ønsker å gjøre dem oppmerksom på at det fins alternativer, sier Camilla.

Handelsnæringens hovedorgansiasjon anslår at hver nordmann i år vil bruke knappe 2200 kroner på julehandelen. Dette er omtrent det samme som i fjor.

DRØMMEN OM HVIT JUL Inne i Galleriet treffer vi tilfeldigvis Anneli Paet (25) og kjæresten som sitter i en trapp utenfor en fotobutikk. Hun studerer psykologi i Bergen, men kommer opprinnelig fra Tallin i Estland.

- Vi hadde egentlig tenkt å handle julegaver i dag, men det er så mye folk her, så nå bare hviler vi oss. Jeg skal gi gaver til mor, far, kjæresten, to venner, søsken og deres barn.

Tilsammen omtrent 12 stykker, sier Anneli når hun har fått talt over.

Hun har ikke merket at det er den kjøpefrie dagen i dag, men synes det er bra hvis folk stopper opp og tenker over forbruket sitt.

- Etter å ha bodd ett og et halvt år i Norge,

ENDELØS. Er det mulig å komme seg til enden av en julegate?

REET merker jeg at man kjøper dyre gaver til hverandre her. For meg er det ikke så viktig hva jeg får, det er mer oppmerksomheten i seg selv som gleder. Jeg ville jo ikke likt å ikke få noen gaver, smiler Anneli.

Som hobbyfotograf har hun tenkt å gi bort bilder hun har tatt selv, og kanskje en kalender.

- Det jeg gleder meg mest til i julen er å se Tallin og familien igjen, og til snø. Det er nesten bestandig snø i Tallin i julen, sier Anneli.

IDEAL FRONT. I dans rundt om en pengebærbusk.

REISEN UNDER JULESTJERNER Ute er det begynt å skumre. De bittesmå lysene på juletrærne på Sundt-bygget blinker og skinner. Folk strener forbi med bøyde hoder under paraplyene mellom butikkene. Den enslige turkise parasollen som vitnet om at det er kjøpefri dag, er allerede pakket ned, og de standhaftige ildsjene har forlatt kampringen. I Strandgaten åpenbarer julegaten seg med lysende julestjerner høyt i toppen som over en himmelhvelving. Om natten danser det sikkert engler der oppe. Og kanskje synger stjernene også som et berusende himmelsk kor.

Vi går inn i Kløverhuset, hvor Kløvernissen dessverre er gått for dagen. Noen små nisser og julekuler er riktignok kommet opp i de fleste butikkvinduene. Mellom oppblåsbare kuer og glitter på kondomeriet finnes det både tidsriktige julerøde penisstearinlys og julerøde neglisjeer uten stive priser. Derfor er de populære vennegaver, får vi opplyst.

- Jeg står og svetter, og så får jeg beskjed om å trekke på meg en nisselue, sukker sykepleierstudent Kristine Djupvik (20) tappert.

Hun jobber i kafeen Bør Børson på Kløverhuset, og har fått med seg at det er den kjøpefrie dagen.

- Selv er jeg stor tilhenger av å lage gavene selv, og har gjort det i alle år, sier Kristine, som både strikker votter, dekorerer speil og billedrammer og lager kokebøker som hun gir bort.

- Det er en ok måte å spare penger på, og gaven får en mer personlig form. Jeg gleder meg masse til jul, og til å kunne være sammen med familien, samt å ete mye god mat, smiler Kristine.

FRI FLYT AV MARSIPAN Klokken er blitt halv seks og inne på Nordli i Galleriet tropper Kristopher Schau opp med en NRK-bag under armen. Han skal lage to av sine mest kjente «matretter» og signere sin nye kokebok, «Tendenser», til stor trengsel og begeistring fra bergensere i og utenfor butikken.

S Kristopher spyr ut Torovaffelrøre i et vaffel-

jern, slik at ingen av damene i bokhandelen har lyst til å ta husholdningsartikkelen med seg hjem etterpå for rensing.

- Er kokeboken din personlige gave fra deg selv i år, Kristopher?

- Njei, jeg har allerede gitt den bort til venner og familie. Jeg tenkte heller jeg skulle lage drops til dem. Men jeg finner ikke dropstermometeret jeg trenger. Dropsingrediensene må være så varme når de koker opp, vet du.

Men jeg har ikke tenkt så nøye over hva de skal smake enda, forklarer Kristopher til Studvest etter at han har avviklet årets hittil lengste signeringskø i bokhandelen.

- Før laget vi helt utrolig mange gaver selv. Blant annet et jævlig bra bowlingsett og noe greier av ni dorullkjerner. I vår familie har vi ekstremt mange gaver, og det er kvantiteten som teller, fastslår Kristopher. Selv ønsker han seg aller mest musikk av Rocky Erickson og samlekort i serien «Peoples card» med bilder av helt vanlige mennesker. Men han tror dessverre ikke at han får noen av delene, siden tingene må bestilles fra USA. Noe av det Kristopher elsker aller mest med julen er at det er standby tilgang på rosiner og marsipan. 31-åringen som alltid feirer jul med familien, ser mørkt på å stifte egen familie.

- Jeg gruer meg til å feire jul uten muttern og fattern. Det i seg selv er et kjempegodt prevensjonsmiddel. Uff, nei, det blir fælt sier Kristopher, og rister fortvilet på hodet. Nå er han så alvorlig som det går an, for en mann som venter på analysen som skal fortelle om sædkvaliteten hans er forringet etter én uke med frivillig fornedring.

Ute faller regnet, englene er iferd med å kle seg opp til dans, og ganske langsomt, men sikkert, vaskes krittskriften på Torgallmenningen bort.

WINDOW SHOPPING. Folk flest tok ikke kjøpefri.

Tekst:INGRID ÅBERGSJORD/Ingrid.Abergsjord@student.uib.no Foto: LARS M. HOLAND / headplanet_photos@hotmail.com

VIL HELST LAGE DROPS. Christoffer Schau lager julegavene selv.

13

K

KULTUR 5. desember 2001

KORJULEMORO

TRIPPELSLEPP

Det er igjen klart for at de to kjønnssegregerte korene ved UiB, henholdsvis Mannskoret Arme Riddere og Studinekoret Sirenene, smeller til med kjønnsintegrert julekonsert i Storelosjen på Kvarteret til helgen. Siden det har blitt overfylt ved tidligere anledninger skal konserten denne gang holdes både fredag og lørdag. Korene lover både frekk sjangermix og høy showfaktor.

Det er ikke alle som glemmer alt annet i julestria. I kveld blir det tredobbel sleppefest i Maos på Kvarteret, i anledning lanseringen av den første CDen til Bergen Mandolinband, Radio Roperts første årskavalkade på CD og Siste utgave av ROSSO-organet BRODD. Arrangørene lover både levende musikk, høytlesing og prøvelytting.

URBAN NOSTALGI EIN KONSERT MED HELLBILLIES I 2001 KAN VERE EI REISE I TID, ROM OG KJENSLER. TORSDAG SPELTE DEI PÅ KVARTERET. Hellbillies har med Bygda å gjere. Ikkje av di dei syng på dialekt og får Målprisen, eller av di dei har på seg sylvspente boots og dongerijakker med metallstjerner; alt det der er berre noko som er utanpå. Bygda er ei kjensle av noko gamalkjent og bittersøtt. Det er kalde søndagsskular og famlande hender bak ungdomshuset. Det er turre og forblesne haustkveldar i 120 kilometer i timen på smale grusvegar. Det er sommaren som nesten er over,

INGENTING NYTT. Og kva så?

sola over den blå, blå fjorden og ei brunaugd jente frå ein gard lenger inne. Det er Bygda Før i Tida. For dei som er der enno er det sikkert bygda no også, for den del; ei tid og ein stad der berre jentene er farlegare og meir uoppnåelege enn byen, som det heiter i romanen.

BYGDEKREDIBLE No skal ein vakte seg for slik kvalmande bygderomantikk. Bibelen vart ikkje skriven av Ragnar Hovland, og snobbing på Aasennormalen kan vere ei stygg sak. By og land hand i hand, og Erling Fossen har rett til å leve, han også, og alt det der. At Hellbillies er eit bygdefenomen ser ut til å vere karva i stein, og slike fenomen har av openberre årsaker aldri hatt nokon høg status blant studentar og andre som likar å tru at dei er urbane. Det merkelege er at Hellbillies likevel alltid har hatt ein slags kredibilitet ved seg, både i Akersgata og i den veksande gruppa av menneske her til lands som meiner at dei har kome over ei slags ironisperre. Enkelte av desse menneska går så langt at dei seier at Hellbillies er eit beint fram bra band. Dei som har det mest anstrengte forholdet til fjøsrocken og grautmålet er ofte dei som kjem frå bygda, men som helst vil gløyme det, dei som ein gong for alle tok snøggbåten til Bergen eller toget til Oslo; dei som ville fare heimanfrå for godt.

Hellbilles har ikkje så mykje med norske storbyar å gjere. Hellbillies er americana, av den sorten som generasjonar av nordmenn har

SPEL JOHNNY SPEL. Dei var ikkje så mange, men dei skapte god stemning. kledd seg i, elska til og køyrt til tonane av; den sorten som er så Norsk at ein vert kvalm.

Det er Den norske røyndomen og Den norske nostalgien i eitt. Då er det kanskje ikkje anna å vente at dei nyurbane bygdemenneska i dette landet ser på Hellbillies som eit teikn på alt det dei ville forlate, på same måten som bedehus og hjortejakt og forfalne fjøs.

MYKJE UT AV LITE Torsdag kveld, Teglverket. Lite folk, kanskje 100 stykker, med ein snittalder minst fire år over det som er vanleg på Kvarteret. Etter dialektene ved bardisken å døme er mange av dei frå slike stadar som Sogndal og Bømlo, men ein skal ikkje seie det for visst. Når Hellbillies kjem på scena ser dei mest ut som sjenerte

fjøsrøktarar som har pynta seg på laurdagskvelden, og det byrjar litt tamt. Lyden er så som så, og det går mest på autopilot. Kanskje er dei vande med meir folk i salen, eller kanskje er dei usikre på korleis Studentane vil ta mot dei. Så løsnar det, og dei få i salen får mykje ut av lite. Hellbillies er eit glimrande band, på sitt beste like bra som noko anna ein finn på norske rockescener i dag. Dei har sjølvsagt ikkje noko nytt å melde, og det er heller ikkje meininga. Dei gjer sitt og dei veit det og dei er stolte av det. Då kan bygdecountry verte storbynostalgi.

S Tekst: BJARTE BRANDAL /bjartebrandal@hotmail.com Foto: ANDREAS HELLESØY / andreas.hellesoy@fi.uib.no

JULEFILMENE VENDER TILBAKE «REISEN TIL JULESTJERNEN» ELLER «RINGENES HERRE» HVA ER EGENTLIG EN SKIKKELIG JULEFILM? Kinobesøk i romjulen har blitt en juletradisjon så god som noen. Også på TV er julen blitt knyttet opp mot film. Hva er for eksempel julaften uten «Tre nøtter til Askepott»?

At jul og film hører sammen synes klart, men hva er egentlig en typisk «julefilm»?

– En typisk julefilm er en film som gir publikum lyst til å være gode mot hverandre, sier Filmklubbens Ole Petter Bakken. Imidlertid vet han ikke om det nødvendigvis er Filmklubbens formål med sitt juleprogram. Høstsesongen på Studentsenteret avsluttes nemlig med filmen «Et førjulsmareritt», slik man har gjort de siste 14

årene. På Cinemateket er det, tradisjonen tro, klassikeren «It´s a Wonderful Life» som er julealibiet. - «It´s a Wonderful Life» er julefilm nummer en i USA og vises på 250 forskjellige TV-kanaler, forteller Bakken.

TOLKIEN-JUL? - Det finnes ingen typisk julefilm, sier Stein Sørensen som er programsjef ved Bergen kino.

Bekreftelsen på det må være at julens store kinolansering i år er «Ringenes herre». - Vi er glade for å ha en stor publikumstrekker til jul.

Det er ikke alltid vi har hatt det.

Peter Jacksons påkostede filmatisering av Tolkiens klassiker har premiere den 19. desember, altså noen dager før 2. juledag som tradisjonelt har vært den store premiere-dagen. Sørensen frykter likevel ikke at oppstyret rundt Frodo, Gandalf, Gollum og de andre skal ta vekk for mye av oppmerksomheten fra premierene 2. juledag; - For oss er det viktigste bredden, forteller han. 2. juledag vil det bli premierer på flere filmer, bl.a. den indiske «Monsoon Wedding», forhåpentligvis fullstendig upåvirket av den ventede Tolkien-feberen.

- JULESTJERNE KOM TIL MEG For hardbarkede julefilmfans er utvilsomt julens go´nyhet at «Reisen til julestjernen» vender tilbake til det store lerretet etter noen års fravær. - «Reisen til julestjernen» har ikke vært vist på noen år fordi kopien vi hadde var for slitt, sier Sørensen. - Nå har vi fått en ny kopi med ny lyd.

Med den norske julefilmklassikeren trygt tilbake der den hører hjemme ligger alt tilrette for å komme i julestemning i år også.

S Tekst: KARL ERIK BERNT / zartf@hotmail.com

ROSKILDE SPESIALTILBUD

EN FJÆR I HATTEN

En gladnyhet for alle trofaste Roskildefarere må det jo være når festivalen går ut og lover festivalpass til gammel pris i desember. Dette vil si at det er mulig å sikre seg Roskilde 2002 for det samme som det kostet i både 2000 og 2001. Etter nyttår regner festivalledelsen med at de må sette opp prisen med omtrent ti prosent. Beregninger Studvest har gjort tilsier at prisen på denne festivalen ikke har steget siden forrige årtusen.

Eller en svært hyggelig trøstegest for Studentradioen, når Natt&Dags ekspertpanel nå har nominert dem til Bergensprisen for «årets fritidsforbedrer». Det antydes i nominasjonen at man er redd Studentradioen skal forsvinne, men en slik nominasjon er forhåpentligvis også et uttrykk for at man verdsetter det de faktisk holder på med. Uansett sier Studentradioens redaktør Kristine Magnesen i en kommentar til Studvest at det er kjempekult å være nominert

FORNØYDE KONSERTARRANGØRER STUDENTSTEDENE HAR VÆRT GODT BESØKT DENNE HØSTEN. STUDVEST HAR PRATET MED NOEN SOM HAR ÆREN FOR DET. Da Studvest tidlig i høst omtalte semesterets konserter var konklusjonen at det var forutsigbart og uten spenst. Når vi nå gjør opp status må vi kunne si at det har vært mye bedre enn forventet. Og det var gjerne Hulen som hadde de sterkeste kortene på hånden med amerikanske Ladybug Transistor, finske 22 Pistepirko og Flaming Sideburns og walisiske Super Furry Animals.

– Høsten har gått meget bra, sier avtroppende bookingansvarlig Sindre Didriksen.

– Vi har tjent gode penger på driften, noe som var ønskelig siden vi brukte rundt 700.000 av egne midler på oppussing i sommer.

Enkelte har hevdet at Hulen har hatt for mye gjengangere dette semesteret, noe Didriksen ikke er enig i.

– De som bare er interessert i rock er nok litt misfornøyd, men du må huske på at vi arrangerer konserter for hele studentmassen, ikke bare noen få. Vi har stort sett hatt fulle hus på alle konsertene våre, så det er tydelig at folk har vært fornøyd med bandene vi har tilbudt. Men vi satser stort til våren, sier Didriksen.

Foreløpig er konserter med svenske The Hives den 21. januar og Ash den 14. februar klare.

– Ash konserten er allerede utsolgt, men vi jobber med en ekstrakonsert dagen etter, sier Sindre Didriksen med et lurt smil om munnen.

TRØKK. Ralph Myers & the Jack Herren Band var ett av bandene som brakte Kvarteret mer publikum og inntekter i høst.

SVENSK OGSÅ PÅ KVARTERET. Bergen Realistforening (RF) har tapt mye penger på konserten med Anne Grete Preus, og hadde uflaks med at Lisa Ekdahl ble avlyst.

– Det at vi har tapt mye er en sannhet med modifikasjoner, sier bookingansvarlig Martin Haugland.

– Men vi kommer nok ikke til å satse på såkalte store norske artister fremover, forteller

Haugland, og fortsetter: – Samarbeidet med Aktive Studenters Forening (ASF) har derimot gått meget bra, både sosialt og som arrangører på lørdagene på Kvarteret.

Vårens konserter begynner å bli klare hos RF. Foreløpig er svenske The Plan klare til den 31. januar noe som kan bli semesterets mest spennende konsertopplevelse.

ASF derimot har tjent gode penger og har

slettet gjelden på 350.000 de hadde hos kvarterstyret. Madrugada, Röyksopp, Motorpsycho og Ralph Myers & the Jack Herren Band har vært blant de mest besøkte hos ASF denne høsten. Når det gjelder vårsemesteret har ASF ikke noe klart i skrivende stund.

S Tekst: RAYMOND TUNGESVIK /

raymond.tungesvik@student.uib.no Foto: ANDREAS HELLESØY / andreas.hellesoy@student.uib.no

TAR SAKEN I EGNE HENDER MORTEN VAR IKKE FORNØYD MED KONSERTTILBUDET I BERGEN. DERFOR BEGYNTE HAN Å BOOKE BAND TIL BERGEN SELV.

HAR SPENST. - Programmet til konsertarrangører her i byen er ofte lite spenstig, sukker Morten Neteland.

– Jeg tjener ikke noe på dette, jeg gjør det kun ut av egeninteresse, forteller Morten Neteland.

Det siste året har Morten booket flere spennende band til Bergen. Av disse må Elliot, Hot Water Music og Strike Anywhere nevnes. Tre grupper som alle leverte fantastiske konserter.

– For at jeg skal booke et band, er det viktigste kriteriet at jeg liker det.

Kvalitet er viktig. Det trenger selvfølgelig ikke være punk- eller hardcoreband,

sier Morten.

Bandene får Morten tak i gjennom et tysk bookingbyrå, Green Hell. Men det hele begynte da han var i USA og ble kjent med road-manageren til At the Drive-in.

– Hva skjer fremover?

– Jeg regner med at det blir fire-fem konserter med amerikanske band. Det jeg kan bekrefte er at Elliot kommer tilbake. Ellers skal vi ha en hardcorefestival, men det er uvisst når dette blir, for-

teller Morten.

– Problemet med Bergen er at det er umulig å vite om det kommer 80 eller 180 for å se bandet. Det er slitsomt. Men det kommer til å bli bedre. Det skal nemlig bli arrangert gode alternative rockekonserter jevnlig i Bergen, avslutter Morten, som har baller til å ikke booke bare safe band.

S Tekst:TROND ANDERS FOSSUM / tronkis@online.no Foto: TRINE KARIN FLAATE / epsdifj@ghwo.dk

15

K

KULTUR 5. desember 2001

Å SKIPA EIN RELIGION JULA NÆMAR SEG MED STORMSKRITT, MEN IKKJE ALLE SYNG SALMAR PÅ JULAFTA. ENKELTE PØNSKAR UT KORLEIS DEI KAN FEIRE ALTERNATIVE HØGTIDER.

hjå kommunen. Føremålet med slike tilskot er å «sikre økonomisk likebehandling mellom Den norske kirke og tros- og livssynsamfunn utenfor Den norske kirke» (Retningslinjer for forvaltning - tilskudd til livssynssamfunn og trossamfunn). Så er du hypp på å motta tilskot for å brenne bål i skogen og synge til heidenske gudar? Vil du ha fri frå jobb og skule til å feira dine eigne religiøse høgtider? Vil du sleppe unna militærtenesta fordi du er overhovud i trudomssamfunnet ditt? Då er det berre å setje i gong, for alle kan stifte sin eigen religion.

Syng du inn Ramadan, eller lagar du potetpannekakene med eplemos til Chanuka-middagen skikkeleg kosher? Eller kanskje du kastar kleda og svingar til med eit skikkeleg blót til ære for Odin og Tor? For i skuggen av CocaCola nissen og krybber med guddommelege spedborn førebur fleire enn kristenfolket seg til midtvintersfeiring. Og kvifor ikkje stifte ditt heilt eige trussamfunn du óg? Då kan du jo lage di heilt eiga julefeiring! Studvest synar deg korleis.

OM TRUDOMSSAMFUNN OG YMIST ANNA Bergens Tidende melder at sidan 1992 har 245 ulike trudomssamfunn fått økonomiske tilskot

RETTLEIING FOR STIFTING AV TRUDOMSSAMFUNN Når du sit deg ned for å stifte ditt eige trudomssamfunn må du fyrst dekkje følgjande kriterier, for å verte godkjend av fylkesmannen: namn og tilskrift til trudomssamfunnet, truvedkjenning og lære, oppbygging, verksemd og utbreiing, namnet til kvar styremann, namn og arbeidskrins til kvar prest og forstandar, dei føresegnene som samfunnet har om føremålet, om kven som kan høyra til samfun-

net, om røysterett, om målsmenn for samfunnet, om tenestemenn, om brigde i vedtekter og om oppløysing og liknande.

Etter å ha kartlagt desse seks punkta er du i gong. Då sender du melding til fylkesmannen, som gjev vitnemål på meldinga, og kunngjer registrerførsla i Norsk Lysningsblad.

RETTAR OG PLIKTAR FOR DIN NYE RELIGION Til no har du nok skissert den nye trua di, og sikkert rekruttert nokre tilhengjarar, som seg hør og bør. Du har nok valt ansvarspersonar, om dette no er i form av prest eller gode eller kva det no er. Om du ynskjer å ha kyrkjegard eller tilsvarande, kan Kongen finna det godt om du skal ha rett til dette, og på kva vilkår.

Så kjem vi til den gode kremen mitt i bollen: «Registerført trudomssamfunn kan krevja årleg tilskot frå rikskassen. Tilskotet skal vera så stort at det etter måten svarar om lag til det som staten har budsjettert til Den norske kyrkja, og skal utreknast etter kor mange som høyrer til samfunnet. « (§ 19. i Lov om trudomssamfunn og ymist anna). Og no spør du nok, korleis?

Tekst: BJØRN T. BØE / ragabash@online.no

HEMMELEGE MEDLEMMAR Finansavdelinga på Rådhuset er dei som løyvar stønad til trudomssamfunn, men det er ikkje mogleg for dei å sikre seg om at berre samfunna som har krav på det får utbetalt stønad per medlem tilsvarande det Den norske kyrkja mottek. Og så lenge ein er registrert har ein altså krav på pengar! Så er her det mange monnar å hente for dei som ynskjer seg alternativ julefeiring. Alt du må hugse å gjere er å melde frå til fylkesmannen om den årlege aktiviteten til ditt vesle trussamfunn!

- BØR VERE KRITISK Tidlegare filosofistudent Stein C. Llanos er ganske kritisk til at det skal vere så enkelt å stifte sitt eige trudomssamfunn.

- Eg har inntrykk av at mange ynskjer å starte slike samfunn for å sleppe unna militærteneste, og liknande grunnlag. Men det vi snakkar om her bør jo absolutt ha noko med

FRAMTID? Symbola idag kan verte ikonar i morgon.

16

tru å gjere, og det å ikkje finne sin eigen plass i dei allereie etablerte religiøse samfunna.

Llanos har tidlegare planlagt å stifte sitt eige livssyn, basert på at han ikkje kan identifisere seg med eksisterande religionar.

- Men det er ikkje særleg sosialt akseptabelt lenger, dei fleste ser på det som litt sært, eller rett og slett sleipt. Eg ynskja å stifte ei areligiøs gruppe som ville ta vare på mine interesser som individ i staden for å feie meg, og alle andre som ikkje er medlem av noko trudomssamfunn, under den store kammen til Statskyrkja. Eg vil personleg ikkje at mine skattepengar skal gå til Statskyrkja når eg korkje er kristen eller har noko å identifisere meg med i den religionen.

Likevel synst Llanos at staten må vere meir kritisk til meldingar om nyoppstarta trudomssamfunn. - Ikkje kritisk til trua, men til bakgrunnen for føremålet, og meir observant på korleis samfunnet blir drive. For å vere kvalifisert til å få stønad bør ein kunne vise at ein treng det, og det gjeld jo sjølvsagt også kyrkja og dei mange «standard» gruppene, som pinsemenigheten og så bortetter.

S Foto: SILJE B. RISHOLM / siljebr@hotmail.com

Y

YTRINGAR 5. desember 2001

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique

LESARBREV

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 The Restroom 18.30 Aggresso!

19.00 Metal Daze

KULTUR

FREDAG TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Løpetid 18.00 Feita FM 18.00 Kitch 22 19.00 Snus

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)

Vil du vera med å setja dagsorden for studentane? Har du ord for meningane dine? Skriv eit lesarinnlegg for Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00. Mottekne manuskript blir ikkje returnert. Innlegga kan bli forkorta.

NÅR ER KRIGEN OVER? USA har fått blod på tann etter det de betegner som et vellykket angrep på Taliban. ( Det er for så vidt ingen overraskelse at de er på flukt fra verdens største og mest teknologiske militærmaskin ). Listen over land som trues med krig består nå av Jemen, Irak, Sudan og Somalia. I den amerikanske administrasjonen er det også vilje til å bombe Iran.

Med andre ord kan vi vente oss flere klasebomber, som sprer miner og fordervelse, flyktningestrømmer, massemord og det som avdekkes i disse dager; bruk av uranbelagte raketter. I Irak hvor dette radioaktive stoffet er benyttet tidligere, blant annet under Gulf-krigen, har det vært en sterk økning i antall blodkrefttilfeller. I det tørre afghanske landskapet vil atomstøv virvles rundt og forpeste jordsmonnet.

Vesten har bare skapt mer elendighet i Afghanistan. Først bygde man opp Taliban sammen med

Pakistan for å skape stabilitet, maktbalanse i forhold til Russland og åpning for økonomiske interesser i form av oljerørledninger, for så å bli venner med Nordalliansen.

Sistnevnte er en broket sammenslutning av krigsherrer fra perioden 1992-96. Da hadde disse makten i Afghanistan og gjorde seg skyldig i grusomme overgrep.

Nå er denne tiden kommet tilbake med Vestens hjelp og blir neppe bedre enn Taliban-diktaturet.

Amnesty International advarer mot å satse på en regjering utgått fra disse. Vi opplevde nylig hvordan soldater massakrerte hundrevis i Mazar-e-Sharif, hvordan mer eller mindre selvutnevnte kommandanter i Nordalliansen angriper hverandre og tjener store penger på opium.

Ifølge en FN-rapport fra oktober kommer 83 prosent av all heroin i Afghanistan fra Badakshan, som lenge har vært under alliansens

kontroll. Samtidig har faren for landeveisrøveri økt og nødhjelpssendinger blir oftere stjålet. Hvor er USAs og Vestens militærapparat nå?

Sørger de for at mat kommer fra til trengende? Neppe! De klarte jo til og med å «distribuere» proviant som ble forvekslet med klasebomber! Snakk om å mate de døde!

Den såkalte kampen mot terrorismen er ikke annet enn en dårlig skjult unnskyldning for å fortelle verdens «ulydige» hvem som bestemmer. Bin Laden er neppe den første som må stilles til ansvar. De fleste amerikanske presidenter etter andre verdenskrig har gitt ordre til intervensjoner og militærkupp med blodig utgang, som i «bakgården» Latin-Amerika.

De burde arresteres!

Det er visstnok USA med et nesegrust beundrende Norge på slep, som til en hver tid skal avgjøre hvem som er terrorister. Det er verken populært å antyde at Vesten dri-

ver statsterrorisme eller at Nordalliansen torturerer opposisjonelle.

Krigen er «god, gammeldags» imperialisme. Verdens herskere skal ut å beskytte sine sfærer. Og da betyr profitt alt og menneskeverd ingenting. Det er jo illustrerende nok at brannfolk i New York som demonstrerte mot kutt i bevilgningene til leteoperasjonen etter World Trade Center-katastrofen, ble arrestert av politiet. Det er mange grunner til å protestere mot Vestens ødeleggelse av Afghanistan. Imperialismen har aldri ført til noe bra for folk flest, siden den er en konsekvens av kapitalistisk konkurranse. For å sammenligne med de voksende, udemokratiske multinasjonale selskapene; militærvesenet kan være en logisk og ofte nødvendig, måte å sikre deres interesser. I for eksempel Colombia har oljeselskap militære installasjoner på raffineriområdet

for å hindre fagforeningsaktivisters virksomhet.

Det beste hadde vært hvis regionale og globale stormakter trakk seg ut av Afghanistan og lot folk der leve sine liv på egne premisser. For dessverre er det liten grunn til å tro at de som har plyndret og revet landet i biter, plutselig skal bli snille og sørge for velstand. Løsningen må være et antiimperialistisk og antikapitalistisk opprør i landet, rettet mot stormaktene og deres skiftende allierte i Nordalliansen og Taliban. Vi krigsmotstandere, kan hjelpe dem ved å bygge en stor bevegelse mot våre egne krigerske regjeringer.

THORLEIF BERTHELSEN, INTERNASJONALE SOSIALISTER

HVOR ER DET FORVENTEDE MINSTEMÅL AV FOLKESKIKK? For en tid tilbake var det et innlegg i Studvest om toalettenes forfatning på Studentsenteret. Vel, som man sår så høster man.

Som drifts- og vedlikeholdsarbeidere reagerer vi sterkt på hvordan deler av studentmassen utøver sin respekt overfor bygg og driftspersonale. Det er skremmende å se hvor enkelt det er for studentene å slenge sine etterlatenskaper så å si over alt.

Uansett hvor mange røykebøtter vi setter ut ser det ut til at vår framtidige «braintrust» foretrekker å vasse i sneiper og drit. Eksempler er baksiden av Stein Rokkans Hus og utenfor kantinen ved Psykologisk fakultet. Spesielt ille er det etter at våren setter inn for alvor og det blir varmt

ute. Da må vi sette inn ekstra mannskap på renhold, mannskaper som skulle tatt seg av nødvendig vedlikehold av bygningsmassen som igjen ville kommes studentene til nytte.

Dette er problemstillinger som studentene kan ha i tankene neste gang de lurer på hvorfor lyspærer ikke blir skiftet, eller hvorfor WC fortsatt er tett.

Hvorfor er det slik? En av årsakene kan vel være forelesere som i mange tilfeller har problemer med å praktisere sunn fornuft og derved er dårlig eksempler for studentsjeler. På de fleste auditoriedører står det med store bokstaver at kaffe ikke skal bringe med inn. Dette har flere årsaker. For det første foretrekker vår

tenkende elite å droppe kaffebegeret på gulvet der den siste slurk ble inntatt. Den andre årsaken er at forelesere har hatt en tendens til å søle til det tekniske utstyret med kaffe og dermed ødelegge dette. Nå i sommer måtte det audiovisuelle styringspanelet i det lille auditoriet på SV-fakultetet byttes ut på grunn av kaffesøl. Pris 11.000 kroner.

Plakatene som klistres opp over alt er et annet problem. Hadde de i det minste blitt fjernet etter bruk. På studentsenteret holdt hele korktavlen til Kvarteret på å løsne fra veggen pga. vekten av gamle plakater. Politisk aktive klodriker som Internasjonale Sosialister henger helst opp sine egne plakater med

kontaktlim. Disse må skrapes ned fra veggen. En av våre driftsoperatører holdt på å havne i håndgemeng med en student da han fjernet en plakat som var hengt opp av husokkupantene i våres. Noen steder henger det plakater så å si over alt bortsett fra den anviste korktavlen.

Det siste vi vil nevne er studenter som setter gjenstander i dørene på for eksempel U. Phil. Dette gjøres for å slippe inn studenter som ikke har giddet å skaffe seg nøkkelkort.

Problemet er at de narkomane i strøket også er klar over detter og har flere ganger «raid» på huset. De bruker også WC til å sette sin sprøyter, og har flere ganger tatt overdoser her og etterlatt seg blodsøl over hele

rommet. Studenter som lar disse dørene stå åpne utviser faktisk en stor grad av hensynsløshet og egoisme overfor sine medstudenter.

Disse tingene tar verdifull tid og går ut over viktige oppgaver. Håper dette innlegget vil forandre litt på situasjonen.

MED HILSEN DRIFTSANSATTE PÅ OMRÅDE 2, YNGVAR GJESDAL, BJØRN ATLE HOLMEDAL, WILLY TVEIT, TOR BREKKEVOLD, OLE BJØRN SANDAHL, PAAL RØNQUIST, PER HELGE ELIASSEN, KJELL ARVID TJELTA

17

KRONIKK

Vil du skrive en kronikk i studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

1,265 milliarder kinesere? Eller 1,3 milliarder? Eller 1,5 milliarder? Er kineserne blitt så mange at et par millioner fra eller til ikke lenger betyr noe, lurer Gry-Irene Skorstad på. Hun er hovedfagstudent i Sammenlignende politikk og befinner seg for tiden i Kina.

KINAS FORBUDTE BARN For nøyaktig ett år siden foretok kinesiske myndigheter den femte folketellingen i landets historie, og det var med stor spenning resultatene ble presentert i mars i år. 1. november i fjor fantes det 1,265 milliarder kinesere ifølge offentlig statistikk.

Punktum. Det offisielle målet var at tallet ikke skulle overstige 1.3 milliarder mennesker før 2001, noe det heller ikke gjorde. Dermed kunne politikerne klappe seg selv på skulderen og si at familieplanleggingspolitikken de ti siste årene var en fullkommen suksess, dersom statistikken virkelig gjenspeilte virkeligheten. Myndighetene la blant annet vekt på ettbarnspolitikken som en viktig forklaringsfaktor på at målet var nådd.

Men ser man litt nærmere på den såkalte ettbarnspolitikken - og på statistikken - må bildet av suksess nyanseres noe. For det første er det bare i de store byene at ett-barnper-familie er normen. På landsbygda er det oftest tillatt å få to barn særlig dersom det første barnet er en

jente, og minoriteter blir oppfordret til å få flere barn enn to. Men i tillegg til at ettbarnspolitikken ikke omfatter flere enn ca 17 prosent av befolkningen kan det se ut som om underrapportering av fødsler både i byer og på landsbygda er ganske vanlig, noe som har skapt en omfattende andel «forbudte» barn.

Tidlig på 90-tallet ble det innført et system hvor familieplanleggere og politikere i alle regioner skulle holdes personlig ansvarlig dersom antall fødte barn oversteg den fastsatte normen. Dermed blir det reelle antallet fødte barn høyere enn det offiselle. Også mange foreldre velger selv å ikke registrere barnet idet det blir født, og for barna kan dette få store konsekvenser. De blir avskåret fra skolegang og helsestell og kan lett bli offer for utnyttelse. For så lenge de ikke er registrerte finnes de heller ikke offisielt, og konsekvensene sees særlig når de kommer i skolepliktig alder; når de skal søke jobb, og når de skal gifte seg. I Shanghai og Beijing finnes det

skoler som tar inn disse barna, men her må foreldrene betale skyhøye priser, slik at fattige barn blir avskåret fra denne muligheten. Så spørsmålet blir derfor: hvordan kan man velge å la et barn forbli rettighetsløst? For dette er et omfattende problem som ennå ikke er anerkjent av kinesiske myndigheter.

Svaret på dette er komplekst. Fra familieplanleggernes side risikerer de bøter eller jobben dersom de ikke møter kravene for antall fødsler innen sitt ansvarsområde, og ser derfor mellom fingrene med at mange får flere barn enn offisielt tillatt. Fra foreldrenes side er det ofte et spørsmål om sosial trygghet. For mange bønder er barna deres eneste forsikring for alderdommen, og i mangel på et sosialt sikkerhetsnett velger de å få flere barn, og håpet er å få flest mulig sønner. I byene er dessuten bøtene for brudd på ettbarnspolitikken skyhøye, og dette kan være grunnen til at man ikke registrerer barna sine der. I Shanghai tilsvarer boten hele to årslønner, noe som for

de fleste vil bety økonomisk ruin.

Brudd på ettbarnspolitikken kan også føre til at man blir nektet subsidier til barnets utdannelse, og at foreldrene selv får problemer med å oppnå forfremmelse eller i det hele tatt få seg en jobb. Filosofien bak dette er den samme som bak bøtelegging for miljøforurensning: dersom du forurenser (dvs. får flere enn ett barn), må du også betale for skadene du har påført miljøet.

Det finnes i dag få tall på hvor mange «forbudte», rettighetsløse barn som virkelig finnes i Kina. Ved forrige folketelling ble foreldre lovet amnesti dersom de rapporterte alle barna sine, men mange ble allikevel straffet økonomisk, noe som ikke gjør det lett å få folk i tale ved neste korsvei. Men det er et viktig problem. Det kan være fem millioner, men enkelte har også hevdet at det kan finnes så mange som 20 millioner uoffisielle barn. I FNs barnekonvensjon står det at alle barn skal registreres straks etter fødselen, og dersom dette er en rett barnet har,

har foreldrene - og myndighetene også plikt til å registrere dem.

Det er klart at Kina har et befolkningsproblem, og at det må iverksettes tiltak for å begrense dette. Men dersom det finnes fem millioner eller flere uregistrerte barn i Kina i dag, er dette et problem det virkelig må settes fokus på. Dersom et antall mennesker tilsvarende hele Norges - eller Nordens - befolkning vokser opp som rettighetsløse individer er dette et menneskerettslig problem, og ikke lenger «bare» et befolkningsproblem.

De blir avskåret fra skolegang og helsestell og kan lett bli offer for utnyttelse. For så lenge de ikke er registrerte finnes de heller ikke offisielt, og konsekvensene sees særlig når de kommer i skolepliktig alder; når de skal søke jobb, og når de skal gifte seg.

LYSTEGNING. Foto: Hilde Lillejord

18

KULTURVEKE

APROPOS 90 - TALLET For noen uker siden kom Kagge forlag ut med en splitter ny bok om 80 tallet.

Kjendiser av ulik alfabetkategori, hadde skrevet bidrag til boka om tiåret som i korte trekk var Ball- gensere, hocky hår , jappetid og snow- joggs.

Hvis du i allefall delvis er ærlig mot deg selv, kjenner du deg nok igjen av noe av dette. Her for noen uker siden satt jeg sammen med to venner og vi spurte plutselig oss selv, (ikke at det i ettertid er innlysende hvor tanken oppstod) hva karakteriserer nittitallet?

En del øl og mye mimring seinere, er dette et utdrag av listen vi satt igjen med: OL på lillehammer-typisk norsk å være god Norsk toppidrett-flopasningen INTERNETT !!!

Minimalistiske kaffebarer Rap Bilen og spillet golf Grunsjen- Flanellskjorter og soveromssveis Tv2 -Friends, Angela (sukk.. Jared Leto) og Seinfeld MOBILTELEFONEN!!

Tex-mex-mat- taco-skjell helvetet Fyllingen supportere (kor ble det laget av??)

Sægging og hettegensere Tarantino filmer -pulp fiction Prinsesse Diana (rise and fall) Kontantstøtten Gitarkameratene Ironi Pin koder Doctor Martens (skoene) Genrell oppgitthet over åtti tallet Aksjefond Green Day Metallicas gjennombrudd Four Non blondes- whats up?

P3- XL og Espen Thoresen Fransk fotball (tysk fotball var åttitalls) Saddam Hussein Brit pop Kriss Kross Piercinger Naivismen Erlend Loe- Alt kan utrykkes ved hjelp av lister- så også denne aproposen.

S

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Frist: Mandag klokken 12.00.

MUSIKK SLEPPEFEST X 3: SLIPP DE RADIKALE LØS ONS. 5. DES Tid: 19:00 Sted: Maos lille røde, Kvarteret Arr.: Brodd, Radio Ropert og Bergen Mandolinband

Tid: 20.00 Sted: Storelosjen, Kvarteret Arr.: Mannskoret Arme Riddere & Studinekoret Sirenene

Tid: 21.00 Sted: Cinemateket, USF Regi: John Huston, USA/Mexico 1984

THE UNFORGIVEN ONSDAG 5. DESEMBER INNTRYKK FRA PALESTINA ONSDAG 5. DESEMBER Tid: 19.00 Sted: Speilsalen, Kvarteret Arr.: Palestinakomitéen

Tid: 20.00 Sted: Teglverket, Kvarteret

VEST-SAHARA SEMINAR SØNDAG 17. DESEMBER Tid: 11.45 Sted:Chr. Michelsens Institutt

Tid: 18.00 Sted: Cinemateket, USF Regi: Jan Troell, Dan/Nor/Sve. 1996

UNDER VULKANEN 11. OG 12. DESEMBER

SULT 5. OG 7. DESEMBER

MØTE

RF SITT JULEVERKSTED M/MYE MER TORSDAG 6. DESEMBER

ASF RINGER JULEN INN FREDAG 7. DESEMBER

FILM

Tid: 19.00 Sted: Cinemateket, USF Regi: Henning Carlsen, Dan/Nor/Sve. 1996

MORTIIS SUPPORT: CIRCLE OF FOUR TORSDAG 6. DESEMBER Tid: 22.00 Sted: Hulen Arr.: Dominion Goth Club

HAMSUN 9. OG 11. DESEMBER

JULEKONSERT M/ MYE MER ENN BARE JULEMUSIKK FREDAG 7. & LØRDAG 8.DESEMBER

PAN 12., 14. OG 16. DESEMBER

Tid: 21.00 Sted: Cinemateket, USF Regi: John Huston, USA 1960

Tid: 19.00 Sted: Cinemateket, USF Regi: Henning Carlsen, Nor/Dan 1995

FILMSKAPERE PÅ VEI TORSDAG 6. DESEMBER

IT’S A WONDERFUL LIFE 14. OG 16. DESEMBER

Tid: 19.00 Sted: Cinemateket, USF Regi: Diverse

Tid: 21.00 Sted: Cinemateket, USF Regi: Frank Capra, USA 1946

THE MISFITS 6., 7. OG 9. DESEMBER Tid: 21.00 Sted: Cinemateket, USF Regi: John Huston, USA 1961

Tid: 21.00 Sted: Teglverket, Kvarteret

UKAS FJES Navn: Erik Martiniussen Aktuell fordi: Slutter som ansvarlig redaktør i Studvest Tekst og foto: KRISTIN JANSEN

- Hvordan har du det akkurat nå?

- Jeg har det bra. Gleder meg til Studvest sitt julebord i morgen, og etter det er det jo ferie med god mat og sånn.

- Syns du at året i Studvest har vært slitsomt?

- Både ja og nei. Det å være redaktør er spennede og utfordrende. Tirsdagene kan være ganske stressende med høyt arbeidstempo og deadline, men en får så mye igjen. Så det går helt fint.

- Hva har vært det beste med å være re-

daktør?

- Det å se resultater av den jobben vi gjør har vært bra. Hver uke kommer det en avis, og da er det deilig tenke at den har vi laget.

Dessuten er det veldig bra å merke at vi er med å sette dagsorden, at det vi skriver faktisk betyr noe.

- Det verste da?

- Uten tvil alle de kjipe middagene på Studentsenteret. Dessuten har det jo hendt at jeg har fått negative tilbakemeldinger, men det er jo en del av jobben.

- Kommer du til å savne Studvest?

- Ja, absolutt. Jeg kommer til å savne miljøet, folkene og det å jobbe sammen i team.

- Hva gjør du etter jul da?

- Da reiser jeg til Oslo for å studere russisk.

- Hva har du på nattbordet?

- Øø, ingenting. Eller jo, Pondus og Knoll og Tott julehefte. Et musikkmagasin og noen aviser også tror jeg.

- Hva er det du liker med Knoll og Tott?

- De er så utrolig slu. Onde og samtidig veldig snille. De er rettferdige og slår tilbake mot voksnes overformynderi.

- Har du en bok du vil anbefale?

- Hm. I disse filmtider kan jeg jo anbefale «Ringenes herre». Ellers er «Den hemmelige historien» av Donna Tart veldig god.

- Hvor var du da Norge slo Brasil i fotball i fotball VM i 1998?

- På Tranen i Oslo, der Arnie Norse and his one legged horse pleier å opptre. Han er litt sånn Sputnik. Men akkurat den kvelden var han ikke der. Kampen var utrolig bra. Uka etter, da vi ble slått av Italia, var det ikke fullt så bra. Italia er et møkkalag. S

Etter denne flere timerslange konkretiseringen av hva vi forbinder med nittitallet.

Inviterte min venn Erlend sporenstraks på nittitallsfest.

Jeg har allerede lovet jeg skal kommesom Bjørn Dæhlie.

S SILJE BÅTSVIK RISHOLM /siljebr@hotmail.com

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206