Studvest 2001 18

STUDVEST

TIPS STUDVEST VEKE 36

TLF. 55 54 51 48

ONSDAG 5. september 2001 - NR. 18 - ÅRGANG 56 - WWW.STUDVEST.NO

FØRELES I BRANNFELLE

SLUTT PÅ KOLLOKVIER

Foto: Åsta Ytre / astaloco@yahoo.no

Studentane på Sammenlignende politikk grunnfag mistar kollokvieleiarane sine. Årsaka er at instituttet ikkje lenger har råd til løn.

Jannicke Lervik (biletet) i Fagutvalet fryktar at dette vil føre til dårlegare kvalitet på faget.

Overfyllte forelesingssalar utgjer ei tryggleiksrisiko. Når det sit folk i trappegangar vil det bli svært vanskeleg å koma seg ut dersom det blir brann.

I følgje brann -og områdeleiar Gunnar Mikkelsen er det forelesaren sin plikt å sjå til at dette ikkje skjer, likevel er det få

som kjenner til reglane.

- Eg var ikkje klar over at eg braut brannføreskriftene på forelesinga mi i psykologi grunnfag 28.august. Ingen på fakultet har gitt meg beskjed om dette, seier stipendiat Åsa Hammer (biletet).

Stort auditorium på Studentsentret har 500 sitjeplassar. Ved

SIDE 6

den første forelesinga i psykologi grunnfag møtte det opp mellom 800 og 900 personar. Også engelsk grunnfag og forkurset i spansk melder om overfyllte auditorier.

DEI VERKELEGE

SIDE 5

BORTROTA HELG

SIDE 17

Foto: Ola K. Øye / olakristoffer@hotmail.com

Med eineståande oppbud av band og vaktar var det publikum som mangla under Lost Weekendfestivalen i Kollevåg på Askøy i helga.

Globetrottarane i Real Ones er attende frå Canada. Fredag avrunda dei miniverdsturnéen sin på Kvarteret.

SIDE 16

2

SIDE 2 5. september 2001

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 / 55 54 51 48 FAX: 55 32 84 05 ANSVARLEG REDAKTØR: Erik Martiniussen NYHENDEREDAKTØR: Kristin Jansen KULTURREDAKTØR: Erling Garatun

FOTOREDAKTØR: Åsta Ytre

NYHENDEJOURNALISTAR: Ingrid Åbergsjord Rolf Eldevik Håkon Opsund Halvor Dannevig Elisabeth Hægeland Gry-Irene Skorstad Frode Martin Nordvik

Kristin Støle Grunde Grimstad Silje Dyregrov Roald Ramsdal Siri Åbergsjord Åge Avedal KULTURJOURNALISTAR: Trond Anders Fossum Camilla Ruhs Bjarte Brandal

Kent Amundsen Sigrid Sandvand Karoline Haugsvær Jon Stefansen Beate Magerholm Raymond Tungesvik Audun Hole Egil G. Skogseth Mia Gill

FOTOGRAFAR: Ole Christian Aamot Lars M. Holand Hilde Lillejord Petter Franer Ola Kristoffer Øye Ingrid Samset Dang Nguyen

NY FORMGJEVING: Trond Greve Andersen Thord Veseth Foss GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Tormod Strømme TEIKNAR: Christian S. Bergheim

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 VEVS-ANSVARLEG: Arne Schjøren Beek

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

FOTOSATS: Grafisk Forum TRYKK: Mediatrykk

HVEM KASTER LENGST? Helene og Tussi leiter etter ting som kan kastast på «havet».

VI CHILLAR UTE Bergen by pussar opp nye friområde. Studvest har tatt seg ein tur for å teste ut sjelefreden.

Tekst: GRUNDE GRIMSTAD grunde@grimstad.as Foto: LARS M. HOLAND headplanet_photos@hotmail.com

Nygaardstangen vert stadig trivlegare, og Store Lungegaardsvann vert stadig mindre stort.

Frå å vere ein skraphaug og ei fylling, har området rundt vatnet vorte retteleg så idyllisk. Lange turvegar med parkanlegg strekkjer seg rundt halve vatnet, med skulpturen Regnhytta i den eine enden og trafikkmaskina i den andre. Regnhytta syntest vi var stilig, og må opplevast med sjølvsyn. Trafikkmaskina, kanskje ikkje fullt så spektakulær. Midtvegs ligg nokre digre jordhaugar og ein helikopterlandingsplass. Her har arkitektane alle slags ville planar.

Vi ruslar i veg og endar opp på den nye steinkaia ved innfartsvegen. Ein fredelig plett er det vel neppe, men om ein likar storbyens larm, så kan ein fint kome hit og slappe av. Her er blomsterbed, her er ender og her er sjøen - som du

2

kan sitje og meditere over. Ikkje akkurat storhavet, men fint. Vi har ikkje tenkt å sitje så veldig lenge, for det regnar.

Ein ivrig unge gjer sitt beste for å fylle opp vatnet ytterlegare med stein. Og eit par tyske turistar halar henrykt opp nokre fine feite flyndrer. (Tru om dei veit at hovudkloakken frå heile søndre bydel gjekk til og med 1999 rett i vatnet her, urensa?). Vi lurer på om vi skal seie noko, men hugsar ikkje i farta dei dativ- og konjunktivgreiene, så vi held kjeft.

Ei blodfersk studine kjem sjølvsikkert bortover grusen i rask gange, stansar brått, ser seg litt rådvill omkring, snur til høgre og kryssar rett over blomsterbedet, autovernet og trafikkmaskina i rett retning Universitetet.

I hjørnet av plassen står ei minnetavle over RAF Lancaster bombeflyet som styrta i vatnet her under krigen. Seks mann på 20 til 24 år ligg på botnen her. Berre ein gjeng kvisete, pisseredde drittungar, akkurat som meg. Ein inbiller seg liksom at det er godt vaksne karar som utkjempar krigar. Hmmm...

Vi sit ei stund til. S

TRAFIKKMONUMENT: Idyll for kjempar.

MINNESMERKE: Ungt flymannskap miste livet i Store Lungegaardsvann.

L LEIAR

5. september 2001

MENS VI VENTER PÅ KATASTROFEN Neste gang du er på forelesning bør du passe på at du sitter i nærheten av utgangsdøra.

ERIK MARTINUSSEN

REDAKTØR

Vi kjenner til det alle sammen.

Mens Universitetet teller på kanppene og kutter ned på forelesningstimer, fylles auditoriene med stadig flere studenter. Nå framkommer det at vi bryter brannforskriftene. Overfylte auditorier er et sikkerhetsproblem i tilfelle brann. Det er rett og slett fare for at ikke alle vil komme seg ut i tide.

Mens driftsavdelinga har hovedansvaret for branntryggheten må fakultetene og leietakerne passe på at romma ikke blir overfylte. Det høres enkelt ut, men er det ikke. For selv om brannforskriftene skal overholdes har studentene rett på undervisning. Hvordan skal en foreleser kunne bestemme hvem av studentene som ikke skal få lov til å følge undervisningen? I praksis er det umulig. En foreleser vil ikke fra gang til gang nekte studentene innpass til auditoriet. Så lenge ansvaret skyves nedover til foreleser-nivå vil alt fortsette som om ting var i sin skjønneste orden.

Dermed merker ikke universitetsledelsen at noe ikke er i orden, og dermed blir det heller ikke iverksatt noen tiltak. Det er en ganske typisk

situasjon. Ingenting blir gjort før noe virkelig går galt. Så får en bare håpe at ingenting går galt.

«Så lenge ansvaret skyves ned på foreleser-nivå vil ingen store endringer skje.»

Det går ikke ann å legge opp til at alle studentene som følger et kurs /fag skal følge nøyaktig samme forelesninger. Hvis det ikke er plass til alle som vil følge en forelesning, så må studentene deles inn i mindre grupper. Skulle det oppstå brann må evakuering være mulig raskt. Det er det ikke per dags dato. Ansvaret for at det skal være mulig ligger på toppen. Her må det strammes inn på rutinene.

I den nye universitets- og høyskoleloven er det foreslått at studentene skal få en lovfestet rett til ett godt arbeidsmiljø. For første gang skal det slås fast i lovs form at studentene har rettigheter på linje med arbeidstakere når det gjelder inneklima, støykvalitet og fysisk utforming av arbeidsplassen. Om denne retten skal bli noe mer enn skrift i vann må loven følges opp med bevilgninger. Hvis ikke vil universitetene her i landet ende opp som systematiske lovbrytere alle sammen. For det er ikke bare brannforskriftene som brytes i dag.

Studentparlamentet i Oslo har påvist en rekke alvorlige brudd på vanlige arbeids- og sikkerhetsinnstrukser.

Problemer med stoler og pulter som

ikke kan reguleres og dermed medfører belastningsskader, dårlig inneklima i mange rom, dårlig rengjøring, kjemikalielukt på lesesalen og kollokvierom og sikkerhetsmangler i laboratorier er blant manglene som ble påpekt. Bare ved Universitetet i Oslo mangler det en milliard kroner for å oppgradere det tekniske anlegget til kravene i arbeidsmiljøloven. Det er liten grunn til å tro at situasjonen er noe bedre i Bergen.

Det vil være en stor jobb å imøtekomme kravene om et forsvarlig arbeidsmiljø. Vi håper Universitetet tar fatt i de viktigste oppgavene først. Vi kan ikke fortsette å bryte brannforskriftene. S

KOMMENTAR

AMNESTI FOR LØGNEN Peer du lyver!

Gjør jeg ei.

Så bann på det er sant!

Hvorfor banne?

Nei hvorfor bruke kalorier på å banne og sverge når løgnen er mer opplagt enn plottet i en amerikansk gjennomsnittsfilm? Mor Åse kan byttes ut med ethvert oppegående menneske i dette landet, og Peer Gynt stiller til valg for hvert eneste parti. De bruker måneder på å lyve oss huden full og å banne på at det er sant. Og for all del, det er jo sikkert sant.

Inni hodene deres er det nok sant.

I tankene til Pål Berrefjord, akkurat nå, er det sikkert sant at det blir gratis lærebøker i den videregående skolen, dersom han bare kommer seg på tinget. Stem på Pål Berrefjord og få gratis lærebøker. Bann på det er sant! (Og bann på at du aldri spiller inn flere slike lavbudsjett reklamefilmer som skal vises på kino, Pål.

Det blir slik pinlig stillhet i salen).

Og så skal det bli mer stipend og lån for studenter, for Arbeiderpartiet er ikke snaue må vite. Under mottoet «verdens beste skole for alle», sier Jens: «Det er dyrt å være student og de fortjener å få bedre råd. Vi skal gi studenten 1000 kroner mer i måneden i støtte!» Jens du lyver! For hvorfor i all verden har ikke partiet ditt gjort noe med dette før da. Så vidt vi minnes har da Arbeiderpartiet hatt en smule tid med makt, siden krigen, og kunne vel fikset dette litt før om det var det dere virkelig ville? Så hvorfor skal vi tro det nå? Men hvorfor banne det er jo valgkamp. Det er amnesti for lyving! Alle lyver. Jan og Odd Roger, Torstein og Aslak, Valgerdhurpa og resten. Så hvorfor skal ikke Kristin Halvorsen kunne si at hun kort og greit skal fjerne fattigdommen? Det kan hun vel si, javisst. Ingen problemer. Hun har til og med lagt fram et forslag om det, så det så. Stem SV og fattigdommen blir fjernet. Nei hvorfor banne? Og hva skal nå denne sannheten være godt for? Hvor var vel Henrik Ibsen i dag, om han skulle skrevet teater om folk som snakket sant og ikke skjulte noe? Glemt og gjemt. Terningkast en og vekk me’n. Og det kan du banne på er sant!

S KRISTIN JANSEN /

kristin.jansen@student.uib.no Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

MER OM SAKEN PÅ SIDE 5 3

N

NYHENDE

VALG OG UTDANNING

IKKE NOK HYBLER

Torsdag arrangerer Norsk studentunion i Bergen debatt om høyere utdanning. Norsk høyere utdanning er i ferd med å gå igennom den største reformen i moderne tid. Dette har skjedd nærmest helt uten oppmerksomhet fra våre politikere i valgkampen, heter det i innbydelsen.

Debatten vil foregå tosdag 6.september i Stort auditorium på Det Samfunnsvitenskapelige fakultet. Gratis adgang.

Samskipnaden i Oslo får under halvparten av de hyblene som de trenger når regjeringen fordeler boligpenger, Skriver Universitas.

Regjeringen har nå fordelt penger til totalt 911 hybelenheter mellom studentsamskipnadene i landet. Studentsamskipnaden i Oslo får penger til å bygge 290 hybler.

- Dette er ikke nok, men det representerer en ny giv, sier statsminister Jens Stoltenberg.

5. september 2001

MASSEFLUKT FRA UTVEKSLINGSSTUDIER Tallet på HF studenter som reiser utenlands er nær halvert på fem år. Dette til tross for at både Universitetet og myndighetene ønsker flere skal studere i utlandet.

Rektor Kirsti Koch Christensen frykter at flere utvekslingstilbud kan bli nedlagt.

Tekst: ROLF ELDEVIK postrolfen@yahoo.com Foto: LARS M. HOLAND headplanet_photos@hotmail.com

Koch Christensen har ikke noe svar på utviklingen, men er overrasket og misfornøyd over den store nedgangen.

- Dersom ikke flere benytter seg av tilbudet kan mange også falle vekk, sier hun. Rektor innrømmer likevel at det kan gjøres mer for å bedre informasjon og tilrettelegging.

- Vi kan blant annet lære mye av Handelshøyskolen, understreker hun.

LITE HANDLING

Nestleder i NSU-Bergen, Raymond Kristiansen er ikke nådig i sin kritikk av utviklingen.

- Universitetet har i flere år latt markedsføring av studier i utlandet være et offer for budsjettkutt. At det blir fokusert på å ta imot utenlandske studenter har jeg forståelse for, men det kan ikke gå på bekostning av studenter som vil dra ut, tordner Kristiansen.

Han stiller seg utforstående til at Universitetet ikke klarer å markedsføre utvekslingsstudier bedre.

DÅRLIG INFORMASJON

- Selv om Universitetet ikke har et stort PR-budsjett er det fullt mulig å gå aggresivt ut og orientere om de tilbudene som finnes, slår Kristiansen fast.

Info-ansvarlig i studentutvalget på HF, Klara Sjo, er enig i at informasjonen er for dårlig og at dette kan være frustrerende for de som ønsker å studere utenlands.

- Jeg ser problemet til Universitetet med hvordan de skal tilrettelegge. Jeg håper likevel trenden vil snu. Selv har jeg gode erfaringer og vil anbefale å studere utenlands, sier Sjo. STORE VISJONER

Utdanningsminister Trond Giske ønsker en større internasjonalisering av norsk utdanning. Han ønsker å stimulere til at flere velger å dra utenlands.

- Dersom jeg får fortsette utdanningsreformen vil alle studenter innen 2003 få tilbud om utenlandsopphold som del av utdanningen, sier han.

Det skal være opp til lærestedene å tilrettelegge for et slikt tilbud. Pengene vil institusjonene få etter antall studenter som gjennomfører studiene.

- Målsetningen er at 50 prosent av studentene skal ha et studieopphold i utlandet, sier utdanningsminister Giske til Studvest. S

MISFORNØYD: Kirsti Koch Christensen vil gji flere studenter muligheter til å studere i utlandet

LOVER BEDRING: Færre reiser utenlands for å studere. Giske lover bedring hvis han får fortsette

Arkivfoto

HANDLINGSPLAN HJELPER LITE Studinene ved mannsdominerte fag på Universitetet i Bergen skulle få reservert egne hovedfagsplasser, stipend og pcrom. Etter ett og et halvt år er ingen av tiltakene blitt iverksatt.

Tekst: INGRID ÅBERGSJORD i_aabergsjord@hotmail.com

- Disse tiltakene har aldri vært høyt prioriterte, sier likestillingsrådgiver ved Universitetet i Bergen, Anne Marit Skarsbø, når hun skal forklare mangelen på iverksetting.

Skarsbø har ansvar for å påse at

4

«Handlingsplan for likestilling», blir gjennomført.

FÅ TILTAK I BOKS

Med tiltak som egne pc-rom og stipender skulle det tilrettelegges for at flere kvinner skulle studere på mannsdominerte fag, som for eksempel informatikk og matematikk.

- Det Akademiske Kollegiet (DAK) skal kanskje gi stipender som er øremerket for kvinner, men dette er lite utarbeidet enda, sier Skarsbø.

Handlingsplanen for likestilling ble vedtatt våren 2000 av DAK, og

skal gjelde ut 2002.

I år er det utlyst 19 stipender ved UiB, men ingen av disse er øremerket for kvinner, opplyser Skarsbø. Hun ønsker å fremheve at Universitetet har integrert kvinneog kjønnsperspektiv i fagplaner og undervisning, samt å støtte opp om fagkritisk dag i vår, da teaterstykket Oleanna ble satt opp, etterfulgt av en debattopplegget rundt seksuell trakassering på Universitetet.

Skarsbø fremhever videre at Universitetet har lyktes med å øremerke tre professorater for kvinner. Dette var tiltak som DAK

prioriterte høyt da de vedtok planen for likestilling.

87 PROSENT PROFESSOR-MENN

- Det er i tillegg utlyst syv post.dok stipender, som alle er øremerket for fag med lav kvinneandel. De tre professoratene er kommet i jordmorfag, psykiatri og klimaforskning, sier Skarsbø.

I dag er kun 54 av 410, eller 13 prosent av professorer, ved UiB kvinner.

- Tre professorater øremerket for kvinner er bare for en dråpe i havet å regne, mener Skarsbø, som

etterlyser politisk vilje til å øremerke flere vitenskapelige stillinger for kvinner.

Studentrepresentant i DAK, Issam Aarag, er heller ikke fornøyd med at nesten ni av 10 professorer ved UiB er menn.

- I dag går Universitetet glipp av svært mange faglig dyktige kvinner på vitenskapelig nivå. Jeg tror ikke 87 prosent av de skarpeste forskerhjernene er menn, sier Aarag.

Han har nå skrevet et brev til sekretariatet i DAK der han ber om å bli orientert om fremdriften av likestillingsplanen. S

NYTT OM NORSK

STIPEND TIL KRONPRINSPARET

De siste 20 årene har det vært en dramatisk flukt fra norskfaget. Nå ønsker krefter innen fagmiljøet å røske opp i dette, skriver Universitas.

- Det er nesten en total mangel på nytenkning omkring norskfagets innhold, sier nordiskprofessor Kjell Lars Berge.

Han er medforfatter av en artikkel i det nyeste Samtiden om norskfagets forfall. Artikkelforfatterne mener at fagmiljøet ikke har klart å fornye seg, og har mistet sin posisjon, skriver Universitas.

Universitetet i Oslo sin bryllupsgave bestod av et toårig mastergradstudium for en student fra den sørlige halvkule.

- Vedkommende får en utdannelse innenfor internasjonal helse. Vi ønsker å støtte opp om kronprinsparets tanker om å hjelpe via humanitære midler, sier informasjonsdirektør Helge Kjøllesdal ved Universitetet i Oslo.

Etter det Studvest kjenner til gav UiB ingen gave til kronprinsparet.

BRYT BRANNVERNSREGLAR Universitetet bryt brannføreskriftene. Overfylte auditorium kan få svært alvorlige følgjer i ein brannsituasjon.

Tekst: ÅGE AVEDAL aage_avedal1@hotmail.com Foto: PETTER FRANER petter.franer@student.uib.no

- Når det sit personar i trappegangar og overalt i auditoria, vil det bli svært vanskeleg å komme seg ut om det oppstår brann. Derfor skal det ikkje opphalde seg fleire i auditoria enn det er sitjeplassar til.

Det seier brannvern- og områdeleiar Gunnar Mikkelsen ved driftstenesten på Universitetet.

Store auditorium på Studentsentret har 500 sitjeplassar. Ved første forelesinga i innføringskurset i psykologi dette semesteret skal det ha møtt fram mellom 800 og 900 studentar. Dette førte til at både trapper og andre ledige plassar vart oppfylt. Også ved andre forelesinga var det møtt fram fleire studentar enn auditoriet kunne romme.

Slik bruk av auditoriene er ulovleg.

Det fastslår driftstenesten sine brannvernsreglar, og det er forelesar sitt ansvar å sjå til at det ikkje oppheld seg fleire personar enn det er sitjeplassar til.

KJENNER IKKJE REGLANE

Likevel opplever ein stappfulle auditorium både ved psykologi grunnfag, engelsk grunnfag og ved forkurset i spansk.

- Eg var ikkje klar over at eg braut brannføreskriftene då eg foreleste i psykologi grunnfag tysdag 28. august, seier stipendiat Åsa Hammar.

- Ingen frå fakultetet har opplyst meg spesifikt om at det ikkje måtte opphalde seg fleire personar i auditoriet enn det er sitjeplass til, fortel ho.

Heller ikkje professor Leiv Egil Breivik, ved Engelsk institutt,eller førstesekretær Marit Hjelle, ved Romansk institutt, visste om regelen.

IKKE FLINKE NOK

Fakultetsdirektør Audun Rivedal, ved Det psykologiske fakultet, innrømmer at dei ikkje har vore flinke nok til å informere forelesarane sine om brannvernsreglane. Han meinar likevel at ein ikkje kjem til å få liknande situasjonar seinare i semestret, sidan ein no dublerar ps 101-modulen i grunnfag psykologi.

- Det er beklageleg at vi ikkje har nådd fram med informasjon om desse reglane til alle. Dette er noko vi vil ta tak i, og vi vil spesielt

LOVBROT: Stappfulle auditorium bryt med driftstenesten sine brannføreskrifter. informere forelesarar i fag der vi erfaringsmessig har stor pågang og fulle auditorium, lovar Rivedal.

Område- og brannvernsleiar Gunnar Mikkelsen understrekar at det er driftstenesten som har hovudansvaret for branntryggleiken.

- Men fakulteta og andre leigetakarar har plikt på seg til å sjå til

at romma ikkje blir overfylte, fortel han. Mikkelsen er klar over problema med overfylte auditorium.

Derfor lovar han at driftstenesten vil setje i gang tiltak for å forhindre lovbrot.

- Vi kjem til å setje opp tydeleg merking i auditoria, med tal på kor mange som kan opphalde seg der. I

tillegg vil vi gjere leiinga ved fakulteta meir merksame på brannvernsreglane, så blir det deira oppgåve å formidle dette til sine tilsette, seier han. S

VALG OG STUDENTPOLITIKK SV Dette er andre del av Studvests partipresentasjon med vektlegging på studentpolitikk.

Tekst: ROLF ELDEVIK postrolfen@yahoo.com

Generelt: Lik rett til utdanning.

Mangfold er viktigere enn nasjonal og internasjonal strømlinjeforming.

Studiefinansiering: Øke stipendandelen til 40 prosent. Vil fjerne studielånerenten og justere tilbakebetalingen etter inflasjonen.

Bolig: Øke tilgang på studentboliger og barnehageplasser.

Staten bør betale 60 prosent av bygningskostnadene.

Forskning: Forskning må styrkes gjennom større overføringer og vitenskapelig ansatte må ha både rett og plikt til forskning. Større åpenhet om forskningsresultater og en klarere etisk profil.

Kvinner: Øke andelen kvinnelige forskere ved øremerking av stillinger. Satse mer på kvinnerelatert forskning.

G: Vil gjenreise heltidsstudenten.

Setter utdanning og forskning fremst i prioriteringen av samfunnets oppgaver.

S: Vil innføre borgerlønn på kr 100 000 og nedlegge Lånekassen.

Inntil da må stipendandelen økes til 50 prosent og gjeninnføre politisk styrt rente under markedsrente. Vil øke inntektsgrensen.

B: Vil ha en forpliktende satsing på billige utleie- og studentboliger gjennom samarbeid mellom stat og kommune.

F: Øke forskningsinnsatsen gjennom økte bevilgninger både fra det offentlige og det private.

Satse både på grunnforskning og anvendt forskning. Behov for etisk profil.

K: Vil ha øremerkede stillinger, men mener holdningsskapende arbeid er viktigst.

G: Lik rett til utdanning. Høy utdanning og allsidig kompetanse er viktig for å styrke den enkeltes trygghet i arbeidsmarkedet.

S: Vil øke studiestøtten til 100 000 kr årlig. Markedsrenten må erstattes av politisk styrt rente og stipendandelen økes. Tilbakebetaling bør være inntektsbasert. Øke kostnadsnormen for studiestøtte.

B: Vil bygge 3-4000 utleieboliger hvert år. Dette vil også dempe boligprisene for de som vil kjøpe.

Stat og kommune, sammen med private utbyggere må dele dette ansvaret.

F: Forskningsnivået må heves.

Mer penger til forskning. Både privat og offentlig sektor må bidra. Styrke grunnforskning og sikre rekruttering.

K: Økte midler til kvinneforskning og egne professorater forbeholdt kvinner.

G: Lik rett til utdanning. Mot ny gradsstruktur og konkurranseutsatte institusjoner. Høyere utdanning er et offentlig ansvar.

Mot stykkprisfinansiering.

S: Studielønn/samfunnslønn til alle studenter. Inntil da må stipendandelen økes til minst 50 prosent og renten styres politisk (max 4 prosent).

B: Bedring av bolig- og barnehagetilbud til studentene.

Lovregulering av leie og pris.

Gjeninnføre husleienemden.

Boligbygging er et statlig ansvar.

F: Økte overføringer til forskning.

Miljø og fornybare energikilder er naturlige satsingsområder.

K: Kvinneperspektiv må inn på pensum i alle fag. Radikal kjønnskvotering i alle vitenskapelige studier. Øremerking av stillinger.

F: Vil gjeninnføre ordning med at studenter og elever fra u-land kan ta utdanning i Norge med like vilkår som norske studenter. S 5

- LOV UTAN VERDI Kampsaka for studentane sitt arbeidsmiljø er vunne, men likevel tapt.

- Innsette i fengsel har det betre, meiner tidlegare leiar i NSU-Bergen, Tarjei Bjørkly.

Tekst: KRISTIN JANSEN Kristin.jansen@student.uib.no

Ei ny lov skulle sikra studentane eit trygt læringsmiljø, men no syner det seg at det er universiteta sjølve som skal handheva sine eigne lovbrot, og ikkje Arbeidstilsynet slik som på andre arbeidsplassar.

- Regjeringa tek ikkje ansvar i det heile teke. Dei har valt den billigaste løysinga som i realiteten vil bety svært lite for studentane sitt arbeidsmiljø, seier Bjørkly.

INGEN SANKSJONAR

Han var leiar i NSU-Bergen i 1999, og la samman med nestleiar Knut Prestvik ned svært mykje arbeid for å sikra studentane sin rett til eigen arbeidsmiljølov. Dei utarbeidde eit dokument som har fungert som grunnlag for regjeringa sitt forslag til sikring av studentane sine arbeidsvilkår. Eit viktig poeng for dei

var at studentane skulle omfattast av Arbeidsmiljølova. Dette har regjeringa ikkje teke omsyn til. Dei har lagt forslaget under Universitets -og høgskolelova.

- Dette gjer at ein ikkje har mogelegheiter for sanksjonar dersom Universitetet bryt reglane. Dersom ein for eksempel fann ut at ein får kreft av å vera på Studentsentret trengde det ikkje umiddelbart å bli stengd. Viss arbeidstilsynet hadde vore inne i biletet kunne dei ha gitt dagbøter, og såleis tvunget Universitetet til å gjera noko, seier Bjørkly.

OVERLATT TIL SEG SELV

Slik forslaget står i dag vil eit eige læringsmiljøutval på universiteta handheva lova, samstundes som dei skal bevilga pengar og gje dispensasjonar frå den.

- Det seier seg sjølv at dette blir svært vanskeleg, seier Bjørkly.

IKKJE EINIG

Randi Øverland er statssekretær i Kirke, utdannings -og forskningsdepartementet (KUF). Ho er ikkje einig i at den nye lova ikkje betyr noko for studentane.

- Vi er heilt ueinig i at at dette er ei lettvint løysing. Ei lov er ei

Institutt for sammenliknende politikk har ikke lenger råd til kollokvieledere på grunnfaget. Studentene frykter dårligere kvalitet på faget.

Tekst: ROALD RAMSDAL rramsdal@hotmail.com Foto: ÅSTA YTRE astaloco@hotmail.com

- Nå er vi fullstendig overlatt til oss selv, sier Nina Lillelien, grunnfagsstudent på sammenliknende politikk.

Tidligere har institutt for sammenliknende politikk organisert kollokvier for grunnfagsstudentene.

Kollokviene har vært ledet av lønnede hovedfagsstudenter. Dette semesteret er det imidlertid slutt på denne ordningen.

IKKE LENGER RÅD

Einar Berntzen, leder i instituttstyret, begrunner kuttene med trangere økonomiske rammer. Ifølge han har instituttet fått en kraftig reduksjon i driftsmidlene.

- Vi har ikke nok penger, alt ble brukt til å lønne kollokvieledere forrige semester, sier Berntzen.

TAP. Jannicke Lervik (t.v.) tror kutt av kollokvieleder på sammenlignende politikk grunnfag vil få store konsekvenser. Til høyre, Gudrun G. Hagen, også i fagutvalget.

DÅRLIGERE KVALITET?

- Vi har full forståelse for at stu-

lov, og det er klart at den skal få konsekvensar, seier ho.

Statssekretæren understreker at det aldri har vore aktuelt å la studentane bli omfatta av Arbeidsmiljølova.

- Forholdet mellom studentane, departementet, institusjonane og samfunnet elles reguleres gjennom Universitets -og høyskolelova eller Privatskolelova, seier Øverland.

- Departementet har latt seg skremma av den høge prisen for ein skikkeleg arbeidsmiljølov for studentar, seier Bjørkly. S

dentene føler seg overlatt til seg selv, sier Berntzen.

Han avviser imidlertid at kuttene vil føre til dårligere kvalitet på studiet.

- Vi har oppfordret studentene til å danne egne kollokvier, så jeg tror ikke dette kommer til å få så store konsekvenser.

Det frykter imidlertid Jannicke Lervik i fagutvalget.

- På et kort høstsemester skal vi både skrive semesteroppgave og ha eksamener. Sammenlignende politikk er et teoretisk og krevende fag så jeg tror det kan bli ganske tøft med mindre oppfølging, sier hun.

KUTT I FAGTILBUDET

Agnes Aaby Hirsch, som også sitter i fagutvalget, mener at kollokvier uten ledere er et kutt i fagtilbudet.

- Ledere gir kollokviene større faglig tyngde. Vi trenger skrivetrening og særlig tilbakemelding på det vi har skrevet fra noen som har vært gjennom pensum, sier Hirsch.

Fagutvalget savner alternativer fra instituttet.

- Nå tilbyr instituttet ingenting.

I det minste kunne de ha opprettet Kark-kollokvie på internett, sier Hirsch.S

FÅR SVAR FOR SEINT Hvis du klager på grunnfagskarakteren din i psykologi i håp om å komme inn på embetsstudiet neste semester er dette håpløst.

Klagen din vil uansett ikke få gjennomslag før etter at opptaket er gjort.

taket av nye studenter i midten av juli i vårsemesteret. Det gjør at alle som er ferdig med grunnfag i psykologi til våren, som forbedrer karakteren sin ved klage, ikke får være med å konkurrere med den nye karakteren sin. Årsaken er at klagen ikke blir ferdigbehandlet før etter at opptaket er gjennomført.

Tekst: SILJE DYREGROV dyregs@hotmail.com

BEST FOR FLERTALLET

På embetsstudiet i psykologi er opp-

Fakultetsdirektør ved Det psykolog-

6

iske fakultet, Audun Rivedal, mener at denne ordningen er valgt fordi det er det beste for flertallet.

- At studentene får vite det tidlig om de kommer inn eller ikke, er en stor fordel for dem. Dette er en ordning som gjør at den enkelte som klager må vente, istedenfor det store flertallet, sier Rivedal. Han mener at å utsette opptaket bare ville føre til flere problemer enn fordeler.

- GANSKE KJIPT

Tomasz Jankowski er en av dem som måtte bruke et halvt år ekstra for å komme seg inn på embetsstudiet. Han kritiserer at en enkelt feil av sensoren kan føre til at studenten må lide både økonomisk tap og tap av tid.

- Jeg synes at de kunne behandlet klagene før de satte i gang opptaket, slik at de som har krav på studieplass får det. Det er jo ikke

min feil at sensoren ikke satte riktig karakter. For meg betydde dette ekstra tid og kostnader, sier Jankowski.

Fakultetsdirektøren tilbakeviser Jankowskis kritikk av sensorene.

- Sensorene kan være litt ulike i vurderingen, men jeg vil anslå at i 80 prosent av tilfellene så vil en klage bare medføre den samme karakteren. S

T TEMA

5. september 2001

FAKTA FORSKNINGSDAGANE Forskningsdagane er ein årleg landsomfattande festival frå 21. til 30. september. Per i dag er den Nordens største forskningsfestival.

Byane som arrangerer den er Oslo, Bergen, Kristiansund og Trondheim.

Arrangørar i Bergen er mellom anna Universitetet, Havforskningsinstituttet, Ernæringsdirektoratet, Fiskeridirektoratet, Nansensenteret, NIVA, Haukeland sjukehus, Høgskulen i Bergen, Christian Michelsens Institutt og BI. Stad: Inne og ute på Zachariasbryggen.

Tid: 22.9, kl. 12.00 – 16.00 www.forskningsdagene.com

Tekst: ELISABETH HÆGELAND elihae@hotmail.com Illustrasjon: CHRISTIAN BERGHEIM cbergheim@hotmail.com

Nærmare femti prosent av befolkninga er framleis i mot konvensjonelle gasskraftverk. Men snart ser det ut til at informasjon om ny teknologi kan endre folk sine negative innstillingar til denne type energiutvinning.

Professor Olav Martin Kvalheim ved kjemisk institutt har utvikla ein metode der miljøgiftene frå gasskraftverk (Co2 og NOx) vidareforedlast til fiskefôr for oppdrettsnæring.

Dette skal han gjere greie for i et

foredrag på Zachariasbryggen den 21. september. Foredraget er ein del av Forskningsdagane 2001.

energien vil bli hundre prosent utnytta.

KAN ETTERINNSTALLERAST FRÅ GIFTGASS TIL MAT Karbondioksid (Co2) blir teke å vere hovudkjelda til global oppvarming, medan nitrogenoksid (NoX) bidrar til forsuring av vatn og jordsmonn.

Den nye metoden er å lage eit kretslaup av Co2 og NoX som utnyttar fotosyntesen, og dermed inngår i naturens næringskjede. Hydrogenperoksyd tilsetjast for å omdanne NoX til nitrat, som er hovudkomponenten i salpetergjødsel.

Saman med Co2, kalium, fostater og lysenergi brukes nitrata for å produsere algar. Algane et Co2 og veks ved fotosyntese. Slik konverterast Co2 til proteinar og karbohydratar.

Algane haustast inn og brukast til dyre- og fiskefôr. Dei miljøskadelege utsleppa vil då bli nær null, og

– Produksjon av fôr er dyrt, og Noreg har per i dag stor mangel på proteinrike fôrprodukt til både dyr og fisk. Dersom metoden kjem i bruk, vil Noreg kome til å tene meir på videreforedlinga enn på sjølve elkrafta. Vi vil tene pengar på å vere miljøvennlege, meiner Kvalheim.

Ein stor fordel med den nye teknologien, er at den kan etterinnstallerast på eksisterande gasskraftverk. Teknologien legg også til rette for samlokalisering av gasskraftverk og næringsmiddelindustri, til dømes fiskeoppdrett.

– Naturkraft, Industrikraft MidtNoreg og oppdrettsnæringa har førebels stilt seg positive til metoden, opplyser Kvalheim.

FIRE SAFETY VIOLATIONS University employees routinely violate the fire code, and overfilled auditoriums can be quite dangerous.

- If people are sitting on the steps, it can be extremely difficult to evacuate an auditorium quickly during a fire. This is why auditoriums shouldn’t be filled beyond capacity, says the Director of Fire-safety at the University at Bergen (UiB), Gunner Mikkelsen.

The large auditorium at the student center has a maximum capacity of 500. Between 800 and 900 students met up for the introductory lecture in psychology this semester. Other lecture halls were also filled way beyond their legal capacity.

- I wasn’t aware that I was breaking fire regulations when I gave a lecture last Tuesday. Nobody from the faculty informed me that we’re not allowed to have more people in the auditorium than can be seated, says teacher Åsa Hammar.

- We’re going to place signs more conspicuously in auditoriums, as well as make faculty directors more aware of the regulations, adds Gunner Mikkelsen.

DWINDLING EXCHANGE PROGRAMS

MILJØVENNLEG FORSKNING Er du i mot gasskraftverk på grunn av frykta miljøutslepp?

Opplysning om nye, miljøvennlege metodar kan skape radikale endringar i debatten.

NEWS

GRATIS Hovudmålet med Forskningdagane, som vert arrangert over heile landet, er å markere betydninga av forskning i samfunnet og auke interessa for forskning blant folk flest. Ein ynskjer spesielt å motivere unge til forskning. Vidare vil ulike forsknings og utdanningsinstitusjonar setje bestemte tema på dagsorden, og kanskje komme i inngrep med bestemte målgrupper.

I tillegg til foredrag om gasskraftverk, kan du mellom anna bli gå på «Vår visuelle hverdag, arkitekturen i dag», eller høyre om det eineståande været i Bergen. Du kan også sjå similering av rakettoppskytning, uttrekning av DNA og høyre om våpenmakt i den tredje verda eller om genmodifisert mat.

Ein stor fordel er at du slepp bekymre deg for pengar; alle arrangement er gratis. S

The number of students from the College of Arts (HF) studying abroad has decreased by nearly 50 per cent over the past five years, even though both the university and central government would like to see more students participating in exchange programs.

University President Kirsti Koch Christensen has no explanation for this trend.

- I f not enough students take advantage of these programs, they may be discontinued, she says.

She admits that these programs could be marketed more effectively. The Minister of Education, Trond Giske, would like to see an internationalization of Norwegian educational institutions, and hopes that more students choose to study abroad.

- Our goal is that half of all students will be able to study abroad during their academic career, says Giske to Studvest.

S

RUSSELL SHULER

7

1/1 side 4 farger.

1801-2.pdf

KULTURKALENDER HØSTEN 2001 ASF/RF

BERGEN FILMKLUBB

0609 Spetakkel 1409 Delaware 1809 Motorpsycho 2009 P.A.I.N. 2109 Vamp 2209 Vamp 2709 Bierstube 2809 Midnight Choir 2909 Catharsis 0510 Palace of pleasure 1010 Vibecke Sagestad 1110 Spunge 1210 Unni Wilhemsen 1310 Mercury Rev 1910 Hardcore 2010 Hardcore 2510 Lisa Ekdahl 0111 – 1011 Forfatterslippet 2411 Jaga Jazzist.

3011 Bergen bandstand 0712 ASF ringer julen inn

0609 Jules og Jim (Truffaut) De uskyldige (Clayton) Den gode, den onde og den grusomme (Leone) 1009 Quadrophenia (Roddam) 1309 No fear, no die (Denis) 1709 Nénette og Boni (Denis) 2009 Tarvelige, heslige og vemmelige (Scola) En kärlekshistoria (Andersson) The Omen (Donner) 2409 Blood feast (Lewis) 2709 Filmer fra Den norske filmskolen 0110 A ma soeur (Breillat) 0410 Den rasende oksen Scorsese) Withnail og jeg (Robinson) Santa Sangre (Jodorowsky) 0810 Suspicious river (Stopkewich) 1110 Baise-Moi (Despentes/Trinh Thi)

STUDENTERSAMFUNNET 1510 Livets bok (Hartley) 1810 BIFF – overraskelse 2910 Berlin, en storbysymfoni (Ruttman) 0111 Overraskelse 0511 La Grande illusion (Renoir) 0811 90 minutter 90-tall (div. fra Sverige) Fallen Angels (Kar-Wai) Fight Club (Fincher) 1211 Tuvalu (Helmer) 1511 Gåten Kaspar Hauser (Herzog) 1911 De dødes tjern (Bergstrøm) 2211 Orlando (Potter) 2611 Shine (Hicks) 2911 En dans på roser (Berliner) 0312 Et førjulsmareritt (Selick)

UPOP

1109 1809 2509 0210 0910 1610 2310 3110 0611 1311

K Kitsch Norge uten nordmenn Post-normal vitskap Hannah Arendt Bourdieu og Stavanger By Modernisering på kinesisk Reelle omsyn Bølgjer og straum Tid

KULTUR

0509 1209 1909 2609 0310 1010 1710 2410

Arne Garborg Retorikk på TV Kulturens utstøytte?

Per Buvik om Dekadanse Reklame i folkesjela Taterkultur Fjodor Dostojevskij Musikk i transit

3110 Filmfortellingar 0711 Ondskapens filosofi 1411 Pietismens etikk og kunstens ånd DEBATT

1309 2009 2709 0410 1110 1810 2510 0111 0811 1511

Valdebatt Fn for Saddam Filosofisk praksis vs. psykolo Ny-rasismen Naturens pris FARC Åpen Ytring utan verknad Juryen på tiltalebenken Barn av bokklubben

LAURDAG

0809 Jazz-kveld 0610 World is a stage 0311 Amatørar på veg

HULEN

gi

FEBER 1010 – 1310 Studentfestivalen Feber

Foto: ÅSTA YTRE, STUDVEST/astaloco@hotmail.com

0609 Depeche Mode Party 0709 Sahara Hotnights 0809 Studentkro 1409 Teenage Idols 2109 Cloroform 2509 Sondre Lerche + DJ Floora + Moonpedro 0510 Dominion Goth Club 1010 Big Bang (Feber) 1110 Sister Sonny (Feber) 2410 – 2610 ZOOM 2001 0111 22 Pistepirkko 0311 Halloween 0911 Heavy Metal Fest 2001

1/4 side 4 farger 1801-3.pdf

Vil du n책 ut til studentene?

Annonser i Studvest Tlf. 55 56 38 30

T

TEMA

5. september 2001

KRIGEN MEDIA GLEMTE

Foto: Britt Kejo

DØDSSTRAFF. Ingen deler av kvinnekroppen skal eksponeres, og en naken arm kan føre til døden for en kvinne.

BEFOLKNINGEN I AFGHANISTAN MÅ NÅ KOKE GRESS FOR Å OVERLEVE. LANGVARIG KRIGFØRING OG EKSTREM TØRKE, HAR REDUSERT MATVAREPRODUKSJONEN TIL ET MINIMUM. MYNDIGHETENE KAN IKKE HJELPE, DE HAR MER ENN NOK MED Å FØRE KRIGEN VIDERE. EN HELLIG KRIG MED ETT MÅL: ALL MAKT TIL ALLAH, I DETTE TILFELLET, MED TALIBANREGIMET SOM ALLAHS STEDFORTREDERE. NÅR RELIGION BLIR POLITIKK En stor indre politisk og etnisk diversitet, gjør at Afghanistan ofte har vært preget av uroligheter. De virkelig store problemene åpnet Sovjetunionen for, da de invaderte landet i 1979. Etter en langvarig geriljakrig, måtte Sovjet i slutten av 1989 trekke seg ut, men stridighetene hadde bare såvidt begynt. Et makttomrom førte til konflikter mellom ulike politiske og militære regimer som alle ønsket makten.

Ved den pakistanske koranskolen Madrasa, ble unge menn opplært til en ekstrem tolkning av koranen og sharia – de islamiske lovene. Disse kaltes taliber, og kom i 1994 på banen i Afghanistan med ønske om enemakt.

I dag kontrollerer de det meste av landet.

Talibanregimets regelverk tar utgangspunkt i koranen, og ved brudd på loven ventes harde avstraffelser. Forbud mot å entre landet med slips, og påbud om at menn må ha skjegg som måler en knyttneve, er eksempler på krav som befolkningen må følge. Lovverket vitner om en ekstrem kvinnefrykt, noe som kan ha en sammenheng med at Talibene vokser opp nesten uten kontakt med kvinner ved koranskolen.

Et totalforbud mot å vise sin kvinnelighet gjør at kvinnene må bære et heldekke, en såkalt burkha. Eksponering av naken hud, kan 14

føre til døden for en kvinne.

Kvinnen får heller ikke ta høyere utdanning, eller ta arbeid, og hun er derfor avhengig av mannen. Samtidig tar krigen livet av mange menn, og enkene blir tvunget til å tigge på gaten.

BISTAND FREMFOR BOIKOTT

Afghanistankomiteen i Norge (AiN), opererer midt inne i de Talibankontrollerte områdene.

Etter mange års detaljstudie av landet, har de lært hvordan de skal få hjelpen frem uten å tråkke regimet på tærne. Resultatet er at de, som en av svært få hjelpeorganisasjoner, sitter i dialog med myndighetene i et land som nærmest er hermetisk lukket.

– Det viktigste for oss, er å føre hjelpen frem til lokalbefolkningen, sier Roger Ulvestad, en av to studenter som har fått plass i AiNs lokalstyre.

Når sanksjoner som boikott fra den vestlige verden rettes mot Taliban, er det folket som får lide.

– Det ligger ikke i vår makt å gjøre noe med regimet, vår hovedvekt legges på at sivilbefolkningen skal motta den hjelpen de trenger.

Gjennom dialog med Taliban, har AiN realisert en rekke helse og utdanningsprosjekter. Kvinner kan nå få opplæring i helsespørs-

mål ved at helsepersonell reiser rundt på landsbygda og arrangerer kurs. De kan også få arbeid ved skolene eller helsestasjonene som AiN støtter. Ved å samarbeide med lokalbefolkningen legges et grunnlag for selvhjelp.

Mat tilbys som lønn for arbeid gjennom FNs food for work prosjekt, og slik gjenreises landsbyene samtidig som innbyggerne slipper å sulte.

– Man må se forskjellen på de lokale talibene og de Talibanske myndighetene. Unge menn på landsbygda har gjerne sluttet seg til Taliban kun for å motta lønn, og praktiserer derfor et mer liberalt regelverk. Det er derfor store forskjeller mellom byene og landsbygda, og er de lokale skikkene sterke nok, kvier talibene seg for å stoppe dem i frykt for opprør.

HÅPER Å NÅ STUDENTENE

Media har vært nærmest fraværende i de 23 årene krigen i Afghanistan har pågått. AiN ser derfor en stor oppgave i å opplyse det Norske folk om hvor alvorlig situasjonen egentlig er.

– Vi håper på å nå stadig flere gjennom aktiv opplysning. En egen studentgruppe i Bergen er under utvikling, og vi vil gjennom dette mobilisere til økt interresse for situasjonen.

– Studentene er engasjerte og handlekraftige mennesker, noe AiN håper å kunne

AFGHANISTANKOMITEEN En solidaritets- og bistandsorganisasjon, med sikte på å hjelpe det Afghanske folk, dannet etter Sovjets invasjon i 1979 Er selvstendig, tverrpolitisk og livssynsmessig nøytral.

Støtter det Afghanske folkets rett til selvstendighet Bidrar til gjenreisning og utvikling av landet.

Mottar støtte fra UD, NORAD, og OD Kontaktperson i Bergen: Roger Ulvestad Roger.Ulvestad@c2i.net Mail, hovedkontoret: Aininfo@c2i.net

dra nytte av, sier han – Ved å støtte komiteen kan studentene hjelpe andre unge mennesker som i dagens Afghanistan frarøves retten til utdanning. Vi kan ikke sitte og se på at studenter blir drept for å ha klaget på kantinematen, eller at kvinner forfølges for å ha deltatt i undervisning, mener Ulvestad.

– Vi kan se helt konkrete resultater av midlene som samles inn i Norge gjennom blant annet operasjon dagsverk og vennskapsskole -ordninger, forteller han.

– Siden vi baserer oss på frivillig innsats går et minimum av penger til administrative kostnader. Dessuten bringes hjelpen direkte til de trengende av våre hjelpearbeidere i Afghanistan, og vi vet derfor at midlene ikke havner i feil hender.

Man bør engasjere seg fordi Afghanistan er under et av de verste regimene i dag, mener Ulvestad, og han garanterer at det nytter.

S BEATE MAGERHOLM/melody81@hotmail.com

K

KULTUR 5. september 2001

THE REAL ONES VENDER HJEM - SNADDER! SVARER FIOLINIST/ VOKALIST DAVID CHELSAM VOGT, DA JEG SPØR HVORDAN DET ER Å KOMME HJEM.

Vi er på kinarestaurant med Vogt og resten av bandets besetning: Trommis Kåre Opheim, gitar/ mandolin-spiller Ivar Chelsam Vogt og bassist Øystein Skjæraaen. Gitarist Jørgen Sandvik uteblir.

De siste to ukene av turneen har vært spesielt hektiske. Bandet har spilt hver kveld og kjørt videre om natten. Åtte Europaturneer og fem Nord-Amerikaturnéer har det blitt, siden debuten på Kronstadfestivalen i `95.

Denne gangen har The Real Ones vært innom bl.a. Island, Belgia, Tyskland og Canada. Mottagelsen har vært svært god.

FYRRIG PUBLIKUM ØNSKES

Foto: Ingrid Samset / ingrid.samset@cmi.no

- Det er jo forskjell på publikum fra land til land, men alle gir positiv respons på sin måte.

Best er det å ikke varme opp for andre, når folk kommer for å høre oss, sier Ivar. Noe favorittpublikum har de altså ikke.

- Men vi ser gjerne flere danseløver på konsertene våre. Når folk danser, gir vi enda mer fra scenen, fortsetter David. Og de har virkelig nådd ut denne gangen. På Gentfestivalen i Belgia kom over tusen mennesker for å se dem, og i Montreal spilte de for ti tusen, som oppvarmingsband for The Smalls.

Reportoiret har stort sett bestått av nyere ting.

Under veis har også to nye låter blitt til. Den ene ble laget «on the road» fra Montreal og spilles i kveld.

OPPGJØR MED DET KELTISKE

REAL ONES Real Ones avluttet sin Europa- og Nord-Amerikaturné på Kvarteret med livlig sceneshow.

31. AUGUST, TEGLVERKET, KVARTERET

orientering. Fra å være basert på irske musikktradisjoner, ligger de nye låtene nærmere pop/rock- sjangeren.

- Vi havnet for lett i Den keltiske båsen, og der ville vi ikke være etter hvert som vi videreutviklet musikkstilen vår, sier Ivar.

Humøret til de fire guttene er upåklagelig.

Mellom latterhikst kommer historien om hvordan Kåre og sengen hans en sen kveld bykset framover i turnèbussen og nesten drepte resten av bandet, i det de bråstoppet for en elg. Hvor naken han var i svevet må diskuteres.

Nå når de er tilbake i Bergen blir de værende en stund, noen for å studere. I oktober blir det ny turnè, og til sommeren blir det plateslipp.

Vårruller knaskes vellystig. Om 2–3 timer står The Real Ones på scenen i Tegelverket og leverer nok en ladning av den nærmest uforskammede spillegleden de er kjent for. Det blir turneens siste konsert, og forhåpentlig blir det danseløvenes kveld.

FETT: Real Ones on stage. Tilbake etter turne i Europa.

Navneendringen fra Reel til Real Ones har sammenheng med bandets nye musikalske

HUG RULLAR VIDARE

NSU HAR INFORMASJONSTRANG

MED EI HALV VEKE ATT Å SAMLA INN PENGAR PÅ, SER HUGLEIAREN LJOST PÅ UTSIKTENE TIL Å NÅ DEN NASJONALE MÅLSETTINGA.

OM DU ENNÅ IKKE HAR FÅTT TAK I ET EKSEMPLAR AV NSU NYTT, ER DU IKKE ALENE.

Det er ein tilfreds lokal leiar for medisinstudentane sin humanitæraksjon Helse Uten Grenser (HUG), Åshild Soltvedt som oppsummerer korleis aksjonen har gått så langt.

I samarbeid med hjelpeorganisasjonen CARE har dei sett seg føre å samle inn 2,1 millionar kroner på landsbasis til boring av vassbrunnar i Niger.

- Me er veldig nøgde med avviklinga av Bamsesjukehuset på Laurdag, og Best Of -Medisinarrevyen på Sundag var kjempevellykka den óg, seier Soltvedt, som kan leggja til at berre på dei to revyframsyningane Sundag vart det hanka inn 70.000 kroner.

MYKJE STÅR ATT - No i veka har me skule til skule -aksjon, og onsdag skal det vere Stand-up show med Roar Brekke og Zahid Ali på Café Clue, der billettinntektene óg går uavkorta til aksjonen, seier Soltvedt, som håpar flest mogeleg vil støtta opp om aksjonen. Spesielt er ho nøygd med at det går an å kosa seg med god kultur medan ein samtidig bidreg til brunnboringa.

Og allereie no kan ho garantera at det vert minst ein vassbrunn i landsbyen Dan Issa, som det har vore fokusert på i kampanjen til HUG. S ERLING GARATUN / erling.garatun@student.uib.no

Sist uke kom Norsk Studentunion (NSU) i Bergen med et nytt info-magasin. Dessverre hadde de ikke råd til å trykke det opp i mer enn 300 eksemplarer, som skal være distribuert til NSU-hyllene på hvert fakultet.

- Vi håper å få midler til å kunne øke opplaget etter hvert, sier NSU-leder Brynjar Thorgersen.

INNLEID HJELP En egen informasjonsrådgiver har vært hyret inn for å lede utformingen av magasinet.

Innholdet, derimot, er forfattet av de ulike lederne i NSU i Bergen.

- I første nummer har vi valgt å informere

S MIA GILL / miagillk@online.no

om oss selv og hva hver av oss gjør i NSU, sier han, og mener at det er viktig for NSU å komme ut med informasjon.

Siden det er umulig å få alle studentene på besøk hos NSU, må NSU nå ut til studentene, er Thorgersens konklusjon. Han håper at magasinet vil kunne være et tilbud til de som ikke har internettilgang, så NSU kan nå ut til alle med informasjon om rettigheter og valg til unionsmøtet og lignende ting etter hvert.

- Mange tror NSU er en broilerfabrikk for unge politikere. Dette er feil, sier Brynjar Thorgersen.

S ERLING GARATUN / erling.garatun@student.uib.no

15

K

KULTUR 5. september 2001

EI REISE AUSTOVER

FEBER ENDELIG GODKJENT

I BIT - Teatergarasjen kan du frå 12. - 16. september sjå den nye framsyninga til Jo Strømgren Kompani, «There». Fire herrar på ein ikkje nærmare bestemt stad bak jernteppet surrar her rundt i absurde kranglar og språkleg forvirring. Både dans og skodespel vert nytta, og språket er spesielt konstruert.

Framsyninga hadde premiere i Litauen tidlegare i år, under New Baltic Festival i Vilnius.

Etter at Feber-styret sist onsdag fekk formalisert styret sitt, er det no mogeleg for festivalen å få på plass økonomien. Inntil no har ikkje Kulturstyret kunna forhalda seg til søknaden frå Feber, avdi styret ikkje var formelt godkjent. I tillegg har sponsorane byrja å falle på plass, så økonomidelen ser bra ut, ifylgje PR - ansvarleg for Feber, Anders Hozssu, som legg til at det enno er mogeleg å melde seg til PR-arbeid og liknande.

VARIERT FILMHØST I SIN FØRTIENDE HØSTSESONG SATSER BERGEN FILMKLUBB BÅDE PÅ KVELDER MED TRE FILMER FRA HVERT AV DE FIRE TIÅRENE SOM HAR GÅTT, OG NY FILM FRA DET SMALE TIL DET KOMMERSE.

Cinemateket opprettholder sin museumsstil ved å fokusere på serier av eldre produksjoner med felles regissør eller tema.

Programmet er ikke utpreget originalt og gir oss ikke så mye nytt. Men det varsler om en jevn strøm av kvalitetsfilm utover høsten, som på tross av et totalt sett bedre tilbud, vitner om at det fremdeles er behov for et alternativt visningssted for film i Bergen.

Seriene med filmer fra tiårene filmklubben har eksistert er på ingen måte representativ. Det legges det heller ikke opp til. Poenget er å gi publikum en smakebit på hva som bevegde seg på den tiden.

FILMKLUBBPROGRAM Filmklubben fyller 40 år, og programmet for Filmklubben og Cinemateket ligger klart.

HØSTEN 2001

moralske knefallet som fant sted da Cinemateket viste «Deep Throat» våren 1999, er det her gjort et solid og spennende programarbeid.

LEVENDE MUSEUM GODT NYTT.

OMSLAG: På forsiden har Filmklubben / Cinemateket valgt et bilde fra Veit Helmers «Tuvalu».

På programmet står også en visning av avgangsfilmene fra det første kullet på Den Norske Filmskolen. Grunnet krangling om rettigheter er det usikkert hvor mange av novellefilmene deres vi får se den 27/9.

Uansett kan det bli spennende å få et inntrykk av hvordan norsk film kommer til å se ut i framtiden.

Under vignetten Cinema Extraordinaire presenteres ny internasjonal film. «A ma sæur!» , «Suspicious River» og «Baise-moi» tar på forskjellige måter alle for seg unge kvinner som på brutalt vis utforsker sin seksualitet.

Spesielt sistnevnte skal være ganske eksplisitt også i sin voldsskildring. Nå kan det være enkelte tar anstøt, men i motsetning til det

Cinemateket kjører denne høsten serier med slapstickregissøren Mel Brooks eldre, og visstnok morsomme verker, allsidige John Huston og den kontroversielle jugoslaven Emir Kusturica. Sistnevnte ble tilgjengelig for et større publikum her til lands med krigsfilmen «Underground» som har blitt beskyldt for å være pro-serbisk. Serien Easy Riders - Raging Bulls gir et knippe amerikanske «nybølge» filmer fra slutten av 60-tallet og 70-tallet. Serier med Russisk, Kubansk og Ungarsk film samt Knut Hamsunbiografi og filmatiseringer blir det også. Litt for en hver smak med andre ord.

S EGIL G. SKOGSETH /egil.skogseth@student.uib.no

VICTORIA NR. FEM ER DU EIN AV DEI SOM GÅR PÅ KINO FOR Å SITJA KOMFORTABELT MENS DU ÉT SNOP, ER KANSKJE IKKJE FILMKLUBBEN NOKO FOR DEG...

Det er måndag og eg er for sein. Eg skal møte Baste klokka halv sju, men han er enno seinare enn meg. Baste er Public Relationssjef i filmklubben, og filmklubben er 40 år dette semesteret. Han fortel meir enn gjerne om klubben si rolle i Bergen. Dei vil sette film inn i ein kontemporær kontekst, seier han, og han høyrest merkeleg nok ikkje pretensiøs ut når han seier det, ikkje eingong når han held fram med å seie at filmklubben arbeider for at film skal få aksept som kunstform.

På Studentsenteret kan filmklubben vise filmar som dei vanlege kinoane ikkje får lov

16

til å vise, for visningane er lukka, og dei slepp unna sensurlova. Dermed kan dei vise slikt som Ingeborg Moræus Hansen ikkje vil at vi skal sjå. Eg vert imponert når Baste fortel at filmklubben i Bergen har 1500 medlemmar, men for 10 år sidan hadde dei dobbelt så mange. Men det går i bølger, seier Baste, og satsar på at dei kjem seg opp av bølgedalen snart, sjølv om studentane no for tida berre tenker på fag og øl. Men filmklubben går stort sett i balanse likevel, sjølv om interessa er dalande og sjølv om dei må betale meir og meir for å importere dei gode utanlandske

filmane og sjølv om dei må betale for det meste sjølve.

I Store Auditorium på Studentsentret har dei det tredje største lerretet i Bergen, og både maskiner og lerret er tipp-topp, seier Baste, men lyden er visst ikkje så god. Men det er jo litt av sjarmen, seier eg, å sjå gamle filmar i eit dårleg lokale med crappy lyd, og eg trur at Baste eigentleg er litt samd i det. Han må gå, for dei skal snart vise Woody Allen der nede: Deconstructing Harry. Eg gler meg, for eg trur eg er i Woody Allen-humør. Eit kvarter seinare, i Store Auditorium, er både

bakgrunnsmusikken og lyset i ferd med å tone ned, og lerretet livnar til. Men alt er ikkje som det skal vere; bileta er for mørke og lyden er for kaotisk, og snart kjem lysa på att. Eg kosar meg. Etter ei lang stund kjem ein mann opp på scena og seier at Victoria nr. fem, maskina som har tent dei godt i 30 år, har gitt seg på det, og at det ikkje vert nokon film i kveld. Men det gjer ikkje noko. Slikt noko er litt av sjarmen.

S BJARTE BRANDAL / bjarte.brandal@c2i.net

TANGO TIL VEKA ER OMME

PRØVEROMMET FULLT

Den 2. internasjonale tangofestivalen i Bergen er klar for avspark i morgon, 6. september med dans og oppvisning i Bergen sentrum, og offisiell opning og opningskonsert med Fliflet/Hamre i Kulturhuset USF frå kl. 20.00. For dei som vil sjå på tjuvstarten skal det vera danseframsyning ved den blå steinen frå kl 15 - 17.

Men forhåpentligvis ikke så fullt at det ikke blir plass til publikum. Sesongpremieren for Prøverommet ved BIT - Teatergarasjen er derimot spekket med ulike smakebiter fra kulturlivet.

Først ut er Anne Fadnes Færestrands kortfilm «Rutine». I tillegg får vi snop for øyet i form av Thomas Sivertsens «eye candies», utedans i regi av The Underberg Herbgirl Dancegarden, en tegneutstilling av Torkjell Rød, en dansevideo av Cecilie R. Nilsen og et utdrag fra Immaturusoppsetningen «Namnet» av Jon Fosse, i Elin Høylands regi.

LOST WEEKEND Med nesten like mange vakter som tilskuere var nok Lost Weekend en nedtur for arrangørene.

31. AUGUST - 2. SEPTEMBER

foto:Ola K. Øye / olakristoffer@hotmail.com

LOST WEEKEND, SOM FOR FØRSTE GANG BLE ARRANGERT PÅ ASKØY I HELGEN, BLE MER AV ET UTENDØRS ØVINGSLOKALE FOR LOKALE BAND, ENN EN FESTIVAL. HVA SKAL VI MED MUSIKKFESTIVALER I DENNE BYEN NÅR FOLK IKKE KJENNER SIN EGEN BESØKELSESTID? TRØKK: Bandene gjorde sitt for at Lost Weekend skulle bli bra.

NOENS FORTAPTE HELG I utgangspunktet virket den nye festivalen som et kjærkomment tilskudd til Bergens musikkmiljø, og det er den sannelig også.

Med spennende, nye og gamle kjente band burde spillisten friste flere enn øltørste friluftsentusiaster. Men det virket som om folk ikke hadde fått med seg at programmet varte hele dagen og ikke etter at vorspielet hadde tatt av.

HVA MED BYFOLKET? Først litt kritikk: vår del av festivaldeltakelsen startet litt vel tregt. Hvordan komme seg fra Bergen sentrum til Kollevåg på Askøy? Hvor i all verden er Kollevåg? Muligens er dette en litt for komplisert prosess for en stakkar som er vant med å trå asfalt i byen, men litt informasjon angående transport hadde nok vært på sin plass. Når en må på nettet for å få vite at busser blir satt opp med jevnt mellomrom fra bystasjonen, og så finne ut at det er de vanlige rutebussene som skal frakte oss, er det en relativt lite informert mann som til slutt står foran scenen på Askøy.

Festivalarrangøren ville skape en festival på Askøy men er den også bare for Askøyværingene? Det burde den ikke være. Et så bra tiltak burde flere få vite om.

HVOR ER ALLE SAMMEN? Lost Weekend har alt som skal til for å bli en

årlig begivenhet. Arrangørene har gjort en veldig god jobb på forhånd, med et lite unntak av den nevnte og manglende forhåndspromoteringen. Først og fremst er Kollevåg et ideelt sted å gjennomføre et slikt arrangement på. Pene omgivelser med gode forhold for camping og langt nok fra allfarvei til at det føles litt eksklusivt å være der.

Matservering, klubbscene og tak over hodet var det sørget for på forhånd. Når man så ruslet i retning hovedscenen ved vannkanten og hørte musikken langt før en rundet skogen kriblet det litt ekstra i festivalfoten. Skuffelsen ble desto større da man ble møtt av et antall mennesker jeg kunne rukket å bli kjent med i løpet av en kveld. Hvor ble det av alle de 400 som hadde kjøpt festivalpass på forhånd?

Tross alt er musikken det man kommer for å oppleve, men uten noen å oppleve den sammen med blir det litt stusslig, og man synes litt synd på bandene som stiller gratis opp for å underholde og støtte tiltaket. Det skal litt til for å ta av foran et femtitalls mennesker som mest ser ut til å være bekymret for at det skal begynne å regne igjen.

GODE BAND.

Selv om det tilsynelatende største trekkplasteret, Multicyde, måtte avlyse, var det nok av gode band å få med seg. De som

var plassert tidlig på spillisten så ikke ut til å være for preget av mangelen på publikum.

Bergensbandet Sylvia Wane spilte som vanlig energisk og bra og det var tilløp til god stemning da Rockatansky gjorde sine saker.

Dette var på lørdags kveld og folk hadde etter hvert funnet frem til festivalområdet. Men det var ikke før de mest profilerte bandene, denne gang Popium og Black Debbath, entret scenen at de fleste hadde innfunnet seg. På søndagen var det Twigs og en alltid underholdende Bare Egil Band som imponerte i mellom regnskyllene. For det skal sies; været viste seg ikke fra sin aller beste side denne helgen men hva annet kan en vente? Som Bare Egil sa det; Det er ikke uten grunn at han kaller seg Bare Egil Band. Det var stort sett ikke mange andre enn han selv tilstede.

TROSS ALT. Nok mas om lite folk. Festivalen ble arrangert for første gang i år og har potensiale til å gjentas i årene fremover. Det at den er lagt til Askøy er prisverdig i seg selv. Alt trenger ikke foregå i byen og en festival med ambisjoner trenger litt luft rundt seg for å få rom til å prøve det den vil.

Som nevnt før var organiseringen på stedet plettfritt, det tekniske fungerte utmerket og de mange frivillige, rundt 250 i alt, gjorde sitt til at de som tok seg tid til å besøke

området fikk det de var ute etter. Tross været kom folk sigende etter hvert og folks uvante omgang med norske festivaler kan vel ikke legges på arrangørens skuldre.

I tillegg gjorde bandene sitt til at den musikalske delen absolutt holdt mål.

Musikken er tross alt viktig i en slik sammenheng og kanskje festivalen trekker til seg større navn til neste år? Det skulle ikke være noe i veien for det.

RÅD PÅ VEIEN. Festivalen hadde nok hatt fordel av å bli flyttet nærmere solen. Det er mange gode grunner til at den blir arrangert så sent på året som det er, men både folk og band er leie av våte kvelder utendørs. Det er vanskelig å holde paraply og en halvliter samtidig som man applauderer.

Lost Weekend gikk over tre dager; fredag, lørdag og søndag. De største navnene på plakaten spilte på lørdag og dermed ble søndagen en liten nedtur for publikum. Kutt ut søndagen og et større klimaks er mulig å oppnå.

Sist men ikke minst; markedsføring. Jeg vil bli informert!

S KENT AMUNDSEN / kenta_71@hotmail.com

17

Y

YTRINGAR 5. september 2001

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique

LESARBREV

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 The Restroom 18.30 Aggresso!

19.00 Metal Daze

FREDAG TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Løpetid 18.00 Feita FM 18.00 Kitch 22 19.00 Snus

18

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)

RENTEFRIE STUDIELÅN

ansvaret for at denne retten blir ivaretatt for alle. Men for å få til dette trengs en sterkere regulering av boligmarkedet. Vi trenger lovregulering av leiepris og gjeninnføring av husleienemnda. Vi trenger et lovverk som forhindrer boligspekulasjon: huseiere må forpliktes til å holde boliger bebodd, og dersom en bolig har stått tom i mer enn tre måneder bør folk få rett til å bosette seg der.

Boligkostnadene for en moderat bolig må ikke overstige 25 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn og de må dessuten være forutsigbare, derfor må boligrenten senkes og styres politisk.

Det er på tide med en boligpolitikk som setter folk først, ikke penger.

Senterpartiet vil ha rentefrie studielån. En god studentøkonomi er avgjørende for å nå målet om lik rett til utdanning. I dag sliter mange studenter med dårlig økonomi. Dette gjelder ikke minst studenter med høye boutgifter og/eller forsørgeransvar. Svært mange opplever en vanskelig økonomisk situasjon etter endt utdanning. Studielånet kommer som en ekstra belastning ved siden av andre utgifter for unge nyetablerte. Den store gjeldsbelastningen kan også føre til at enkelte velger ikke å ta en utdanning. Dette er ikke forenlig med prinsippet om lik rett til utdanning.

Staten skal ikke tjene penger på studentene. De skal ikke betale tilbake mer enn de har lånt.

Senterpartiet mener at studielånet bare skal inflasjonsjusteres gjeldene

MARTE MJØS PERSEN, 2. KANDIDAT TIL STORTINGSVALGET FOR RV I

GI GISKE SPARKEN Venstre har lenge etterlyst flere studentboliger i Bergen. Utdanningsministeren valgte i fjor å prioritere sin hjemby Trondheim på tross av at presset i Bergen er betydelig større og at dekningsgraden av studentboliger her er betydelig mindre. Når han nå kommer trekkende med lusne 100 studentboliger til Bergen, et antall som på ingen måte dekker behovet, viser han og Ap med all tydelighet at bergensstudentenes behov for boliger ikke blir tatt på alvor.

Når man i tillegg legger til grunn at Giske og Ap ikke har vist

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

MUSIKK

Vil du vera med å setja dagsorden for studentane? Har du ord for meningane dine? Skriv eit lesarinnlegg for Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00. Mottekne manuskript blir ikkje returnert. Innlegga kan bli forkorta.

FOLK FØRSTHUS FOR FOLK Nok en gang er det semesterstart og nye studenter har som vanlig problemer med å finne seg et sted å bo. Samtidig aksjoneres det på Torgalmenningen for å sette søkelyset på de boligløse i byen, vi vet at det er minst 2000 uten fast bosted. Norsk boligpolitikk er blant de mest liberale i Europa, og hvis vi ikke legger om i en mer solidarisk retning kommer tallet på boligløse bare til å øke.

I år 2000 ble lovreguleringer av leiepris opphevet og Husleienemnda nedlagt. Leieboere bor seg i hjel og leiemarkedet er blitt en gullgruve for private utleiere. Mens mange europeiske byer legger av 25 prosent av boligmassen til sosial boliger, selges det unna i Bergen og det finnes ikke noen offensiv strategi for utbygging av offentlige utleieboliger.

Det å bo er en menneskerett, og staten må ta det overordnede

KULTUR

fnugg av interesse for nytt høgskolebygg for HiB eller nytt studentsenter, demonstrerer dette at Ap anser universitetsbyen Bergen som uinteressant. Venstre har ved flere anledninger etterlyst midler til disse prosjektene som etter vår mening kan bedre studie- og boforholdene for studentene i Bergen betraktelig. Utdanningsminister Giske og Ap har verken vist vilje eller evne til å kunne følge opp noe av dette.

Vi mener at Ap og Giske nå har gjort nok skade for bergensstudentene og at den sittende

regjering nå må få avløsning etter høstens valg. Med Venstres Odd Einar Dørum som utdanningsminister, vil det bli en helt annen fremdrift i student- og utdanningspolitikken. Vi ber derfor studentene om å gi Bergen og Norge en ny regjering som tar studenter og utdanning på alvor.

FRODE HERVIK VENSTRES UNGDOMSKANDIDAT I HORDALAND

fra det tidspunktet studiene skal avsluttes.

I forhold til markedsstyrt rente i Lånekassen som nå er 7,9 prosent, vil en låntaker med studielån med 250.000 spare 10.000 kroner i året med Senterpartiets forslag. I løpet av hele tilbakebetalings-perioden vil en låntaker spare ca 200.000 kroner med Senterpartiets modell.

Senterpartiet fremmet sitt standpunkt i innstillingen om kvalitetsreformen, men fikk ikke tilslutning til sitt syn. Sammen med den økte stipendandelen fra 30 til 40 prosent vil Senterpartiet stå for en politikk som sørger for en bedre økonomi for studentene. Det viser at vi tar ansvar for de unge som en dag skal ta over landet vårt.

RUNE J. SKJÆLAAEN SENTERPARTIET

TIL STUDENTEN Ynskjer du å auka stipendandelen til 40 prosent?

Ynskjer du eit rentefritt studielån som berre er inflasjonsjustert?

Ynskjer du å tjena dei fyrste 50.000 skattefritt?

Ynskjer du å auka grensa for kor mykje studentane kan tjena ved sida av lån frå Statens Lånekasse?

Då kan du trygt stemma på Senterpartiet! Godt Val!

MARGRETHE L. VATNA STORTINGSKANDIDAT FOR SENTERPARTIET

UKAS ALBUM

UKAS LÅT

KAIZERS ORCHESTRA - «Ompa Til Du Dør»

ALOG - «Duck-Rabbit»

(Broiler Farm)

(Rune Grammofon/Ecm)

God musikk får som fortjent! Kaizers har omsider dradd musikken sin inn i studio og har vellykket konvertert sitt mektige østeuro ompapa, svinge-med-slegge og knuse tønner lydbilde over på plate. Forfriskende orginalt og rungende norsk vokal uten at det blir pinlig. Et unikt norsk band, denne platen skal du faen meg ha!

Rune Grammofon leverer electrovarene som vanlig.

Låten er plukket fra samleren Runeology og Alog‚s Duck Rabbit masserer dine ørehuler med myk, skjør og ubetalelig fin electronica. Dette er rett og slett tilstanden «ro og mak» omsatt til musikk. Nyt.

Vil du skrive ein kronikk i studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

KRONIKK

I Zimbabwe har det blitt stadig farligere å være student, især om man tar aktivt standpunkt til egne rettigheter. Eva Kløve fra Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) har vært i Zimbabwe for å støtte studentlederne der i deres arbeid.

MUGABES KAMP MOT STUDENTENE Sibanda er leder for den nasjonale studentorganisasjonen i Zimbabwe, ZINASU. I juni i år ble han arrestert av politiet, og oversendt til etterretningstjenesten CIO (Central Intelligence Organisation) der han ble torturert. Han ble siden holdt fengslet i fire dager, i isolasjonscelle, uten mat. Årsaken?

Studentene i Zimbabwe, med ZINASU i spissen, kjemper for sine rettigheter som studenter og samfunnsborgere. De er blant gruppene som står fremst i kampen for demokrati, og dette har konsekvenser. President Robert Mugabe, som har styrt landet siden frigjøringen i 1980, frykter studentene som pressgruppe. Han tar nå i bruk de midler han kan for å holde studentdemokratiet nede.

I mai/juni besøkte jeg ZINASU i Zimbabwe. Privatisering av kantiner og studentboliger, lave studielån til skyhøye renter og en inflasjon på rundt 70 prosent, gjør hverdagen vanskelig for studenter flest. Flere

har ikke lenger råd til å ta høyere utdanning, og blant de som har det er det mange som ikke engang har penger nok til et måltid om dagen.

I Zimbabwe var jeg med studentlederne rundt på lærestedene for å mobilisere til demonstrasjoner.

Mens enkelte var sinte og klare til kamp, var andre usikre og redde for konsekvensene. Til tross for fredelige demonstrasjoner blir studentene møtt av politi, hunder

opprørspolitiet, hjemme i sin egen studenthybel. Han hadde deltatt i demonstrasjoner samme dag.

Regjeringen i Zimbabwe vedtok nylig å øke skolepengene med 3000 prosent. Det sier seg selv at dette vil forverre studentenes situasjon drastisk. Enda flere vil nå måtte kutte ut studiene, noe som vil ha store konsekvenser for fremtidens Zimbabwe.

These people have no hearts at all and they act like animals.

They threatened to kill my family and all my friends if I continued to be the President of Zinasu Nkululeko Sibanda, 21 år, studentleder

og tåregass. En student jeg møtte gikk med leggen i gips etter å ha blitt brutalt banket opp av politiet.

Hun er ikke alene; flere studenter har blitt arrestert og fengslet, og enkelte utsatt for trusler. I april ble en student banket til døde av

Generalsekretær i ZINASU, Tinashe Chimedza, advarer regjeringen i en av landets aviser: «Denne gangen gir vi oss ikke før situasjonen rundt studiefinansiering og skolepenger får en løsning. Vi varsler nå en nasjonal kampanje der vi vil

boikotte forelesninger». Chimedza besøkte studenter i Norge i forbindelse med SAIHs utdanningskonferanse i april. Lederen for studentparlamentet ved Zimbabwe Universitet i Harare, hadde denne kommentaren til avisen: «Vi har blitt undertrykt og utnyttet altfor lenge. Nok er nok».

I tillegg til å jobbe med studentpolitiske saker har ZINASU også engasjert seg i den generelle kampen for demokrati. Sammen med en rekke frivillige organisasjoner har de blant annet bidratt til arbeidet med et utkast til ny grunnlov. I august var de medarrangører av en konferanse med tema «Krisen i Zimbabwe».

ZINASU er en partipolitisk uavhengig organisasjon med rundt 40 studentparlamenter som medlemmer.

universiteter og høgskoler rundt i landet, og til å koordinere aktivitetene. De kan også gi rettshjelp til studenter som arresteres eller utvises fra skolen.

SAIH har gitt dem støtte til enkel infrastruktur slik at de kan opprettholde aktivitetene uavhengig av om lærestedene stenges. Senest i juni ble en høgskole stengt som følge av demonstrasjoner.

SAIH, studentenes egen solidaritetsog bistandsorganisasjon, mener studenter i Norge har et ansvar for å ta del i denne kampen. Vi oppfordrer dere derfor til å følge med på situasjonen i Zimbabwe, i solidaritet med studentene som nå står fremst i kampen for en demokratisk fremtid. Til syvende og sist har alle studenter interesse av det samme: At demokrati og menneskerettigheter skal være spillereglene verden styres etter.

Gjennom studentene som bidrar med 20 kroner til SAIH, har ZINASU mulighet til å kommunisere med studentlederne på ulike

LYSTEGNING: REISA Foto: Ole Christian Aamot

19

KULTURVEKE

APROPOS

SKAVLAN OG JEG De fleste kjenner og oppfatter meg som en snill og relativt rolig, liten gutt. Vel, det er iallfall det jeg liker å tro. Fredrik Skavlan ble også oppfattet som en rolig fyr. Helt til han eksploderte da han etter bryllupet ble spurt om han ikke var «kjøpt og betalt av kongehuset». Den godeste Skavlan dirret av sinne. Et festlig skue, mente de av oss som så krangelen på NRK2. Like festlig var det nok ikke å være dommer under helgens Radio1 Løkkecup.

Du skjønner, det er ikke bare Skavlan som kan bli sint. Jeg kan bli sint, jeg også.

Særlig de gangene jeg ikke er enig med dommerens avgjørelser. Jeg er også hard mot de harde. Klipper du en spiller på mitt lag, gjør du ikke det igjen, for å si det sånn.

Men jeg er ikke langsint, og jeg takker de fleste for kampen når den er over.

Det er lørdag ettermiddag, og laget jeg spiller på er travelt opptatt med gruppespillets siste kamp. Taper vi, ja, da ryker vi ut. Så her er det full tenning. Mål scores, frispark tas, kjeften går. På stillingen 2–1 til oss med få minutter igjen, skyter spissen vår utenfor. Ballen spretter ut igjen fra veggen, og det håpløst usportslige motstanderlaget fortsetter å spille som om ballen ikke har vært ute. Og hva gjør dommeren? Joda, du gjettet rett. Ingenting.

Da trekkes rullegardinen min ned. Heldigvis for dommeren klarte ikke det andre laget å score på kontringen sin. Dommeren skulle allikevel ikke slippe unna. Rød i fjeset og med fråde i munnvikene løper jeg bort til dommeren og ber han høre etter, for nå skal jeg lære ham hva en dødball er.

- Idiot! Når ballen har vært ute, er det enten keepers ball eller innspark. Skjønner du? Se på keeperen vår nå, dommer! Han holder ballen i hendene, det er en dødball, hyler jeg.

Dommeren viser meg ikke ut, antagelig fordi kjeften min har gått så fort at han ikke har fått med seg et ord.

Så er det hele over, vi har vunnet.

Igjen. Og selvfølgelig håper vi å få samme dommer neste dag. Slik at vi har andre enn oss selv å skylde på når ballen ikke ruller vår vei.

S

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Frist: Mandag klokken 12:00.

MØTE OPPSTART AV BIBELGRUPPER ONSDAG 5 SEPT Tid: 1930 Sted: Allégt 40 Arr: Bergen Kristelige Studentforbund Presentasjon av opplegg og fordeling av grupper Kveldsmat

VALGDEBATT OM UTDANNING TORSDAG 6. SEPT. Tid: 18.00 Arr: NSU Sted: Stort Auditorim, SV-fakultetet Gratis adgang

DEBATT M/KLUBB-CAFÉ M/BL.A. DJ FLOORA TEMA: VANN TORSDAG 6. SEPT. Tid: 19.00 Arr: Helse Uten Grenser Sted: Storelosjen, Kvarteret

VALGVAKE M/VALGSENDING PÅ STORSKJERM MANDAG 10. SEPT. Tid: 19.00 Arr: Fagutvalg Sam. Pol. Sted: Teglverket, Kvarteret Pris: kr 20 Innlegg v/Torstein Hjellum

A TRIBUTE TO DEPECHE MODE TORSDAG 6. SEPT. Tid: 22.00 Sted: Hulen Pris: kr 30

SAHARA HOTNIGHTS FREDAG 7. SEPT. Tid: 22.00 Sted: Hulen Pris: kr 100/120

MUSIKK STUDENTKRO LØRDAG 8. SEPT. STAND-UP KVELD M/ROAR BREKKE OG ZAHID ALI ONSDAG 5.SEPT.

FILM

Tid: 22.00 Sted: Hulen

Tid: 21.00 Arr: Helse Uten Grenser Sted: Café Clue Pris: kr 50, går uavkortet til HUG

JULES OG JIM (18.00) DE USKYLDIGE (20.00) DEN GODE, DEN ONDE OG DEN GRUSOMME (22.00) TORSDAG 6. SEPT. Tid: 18.00 Arr: Filmklubben Sted:Stort auditorium, Studentsentret

QUADROPHENIA MANDAG 10. SEPT. Tid: 19.30 Arr: Filmklubben Sted: Stort Auditorium, Studentsentret

SPETAKKEL TORSDAG 6. SEPT. Tid: 21.00 Arr: RF Sted: Teglverket, Kvarteret

Navn: Tyra Vaagland Aktuell fordi: Har diplomutstilling sammen med medstudenter ved Bergen arkitekthøgskole.

UKAS FJES

Tekst: ERIK MARTINIUSSEN Foto: ÅSTA YTRE

- Hvordan har du det akkurat nå?

Latter - Har det passe bra.

- Passe bra?

- Litt tom etter et tungt og intenst arbeid med diplomoppgaven i sommer. Nå har vi utstilling fordi vi er ferdig med arbeidet.

- Vet du om det kommer folk på utstillingen?

- Det aner jeg ikke, men det hadde vært hyggelig om folk ville komme å se. Vi er 17 studenter som stiller ut arbeidet vårt.

- Hva er det som opptar deg for tiden?

- Det som opptar meg mest akkurat nå er at jeg skal begynne å søke jobb og flytte til Oslo.

- Og hva har du på nattbordet?

- Nattbordet? Herregud for noen intrikate spørsmål. Nei, jeg husker ikke. Skal jeg gå en tur inn å se?

- Ja, du kan jo det.

- Her har jeg litt penger, neglelakk og parfyme, øredobber og blomster. To bøker, en vekkerklokke og en caps.

- Det var mye.

- Ja, jeg har et stort nattbord.

- Hva slags bøker har du der da?

- Må jeg si det? Det er Hanne Ørstavik, Tiden det tar. Den likte jeg ikke særlig godt.

Så har jeg Louis-Ferdinand Celine, Reisen til nattens ende. Den har jeg akkurat begynt på.

- Dette var litt skummelt. Jeg må jo utlevere masse merkelige ting.

- Hva syns du om Kaia Huse?

- Å ja! Jeg leste akkurat i avisen at alle hadde en mening om Kaia Huse. Men jeg må ærlig talt si at jeg ikke aner noen ting om henne. Utenom at hun er sammen med Jan Eggum.

- Hvor var du da Norge slo Brasil i fotball VM i 1998?

- Ehh. Da var jeg faktisk i Guatemala en eller annen plass. Det er tre somre siden, ikke sant? Eller var jeg i Mexico? Jo jeg var i Antigua, i Guatemala. Vi så faktisk kampen, og fikk mye oppmerksomhet fordi vi var norske.

S TROND ANDERS FOSSUM / tronkis@online.no

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206