Studvest 2001 11

Tips Tips Studvest!

Ring

55 54 51 48

Onsdag 28. mars 2001 • Nr. 11 • Veke 13 • Årgang 56 • www.studvest.uib.no Returadresse: Parkvegen 1 • N-5007 BERGEN

UiB vil sleppe likestilling Trangt Studentane på profesjonsstudiet i psykologi har det trangt.

Sjølv om dei er 36 i kvart kull, er alle klasseromma deire berekna på 28.

Universitetet har så store vanskar med å følgja likestillingslova, at dei no vil søkja om fritak. Slik det er i dag må det vera minst 40 prosent kvinner i alle råd og utval. Dette klarar UiB ikkje å leva opp til.

Kjønnsfordelinga på mange institutt er svært skeiv. Dette gjer at dei få kvinnene vert overmanna med administrativt ansvar.

Brynjar Torgersen er leiar i Norsk Studentunion Bergen. Han reagerer på vedtaket om å søkja fritak.

– Universitetet sender med dette ut signal om at det ikkje er viktig med likestilling i maktorgana på Høyden, seier han.

SIDE 5

SIDE 4

Naturleg elektronikk I Teglverket på Kvarteret spelte Nils Petter Molvær drivande tjueminuttslåtar som fekk deg til å ønske at det aldri skulle ta slutt. Trompetisten og bandet hans er handtverkarar som får det elektroniske til å bli naturleg.

SIDE 12

Foto: LARS MYHREN HOLAND

Metallpiper og orgelknottar Tabubelagt seksualitet Heidrun Holm (biletet) skriv hovudfagsoppgave om sadomasochisme.

GriegakademietstudentenTonje Eriksen spelar orgel med runde knottar og eit fjell av metallpiper på toppen. På fredag hadde ho konsert i Johanneskyrkja.

SIDE 13

MIDTEN

TIPS STUDVEST PÅ TELEFON 55 54 51 48 / 55 54 52 06

2

STUDVEST 28. mars 2001

S I D E TO

JAPANSK. «moshi moshi» – kokken lager fantastisk sushi.

– VANN I MUNNEN? Mmmmmmm; skikkelig sushi.

Skal det være rå laks, kveite eller litt kamskjell? «Moshi moshi» er Bergens første rene sushibar.

Vakkert, rått og godt Julie Berge Larsen julieblarsen78

– Her i Bergen var det i utgangspunktet ingen rene sushibarer, men i Oslo er det 18! Derfor tenkte vi at det var et marked, forteller en av oppstarterne, Mie Lygren.

Vi befinner oss på «Moshi moshi» ved Korskirken. Mie serverer oss vakre ruller av ris, rå fisk og tang. Bo

Studvest ANSVARLEG REDAKTØR: Erik Martiniussen NYHENDEREDAKTØR: Kristin Jansen KULTURREDAKTØR: Sindre Holme FOTOANSVARLEG: Siv Johanne Seglem NYHENDEJOURNALISTAR: Ingrid Åbergsjord Rolf Eldevik Ketil Raknes Håkon Opsund Halvor Dannevig Yngvil Berg

EN KUNST: Jørgen Hatløy lærer Gunn Tove Jensen å spise sushi

Kaspers nynner og vi er nesten i Japan.

– Det er like lov å spise med fingre som med pinner, trøster servitøren klønete studenter.

Hun forklarer at sushi betyr sur ris.

Det er altså ikke bare rå fisk på menyen. Det mest populære i baren er laks, ørret, kamskjell og deres ferdig sammensatte menyer.

– Californiaruller anbefales til fer-

ADRESSE: Parkveien 1, 5007 Bergen, Opp trappa ved Studentkontoret på Studentsenteret TELEFON: 55 54 51 48, 55 54 52 06 FAX: 55 32 84 05

Elisabeth Hægeland Gry-Irene Skorstad Frode Martin Nordvik Kristin Støle Grunde Grimstad Julie Berge Larsen Silje Dyregrov

Karoline Haugsvær Lene Borgen Bjørhei Torunn Todal Laberg Jon Stefansen Beate Magerholm Raymond Tungesvik Audun Hole

KULTURJOURNALISTAR: Helge Heradstveit Trond Anders Fossum Kjerstin Gjengedal Steinar Øie Camilla Ruhs Bjarte Brandal Kent Amundsen Sigrid Sandvand

FOTOGRAFAR: Ole Christian Aamot Annikken C. Mohr Åsta Ytre Anders Valde Lars M. Holand Rikke Firing Christiansen Hilde Lillejord Rune Tokle

skinger, sier stamgjesten Jørgen Hatløy.

Nybegynner Gunn Tove Jensen er imponert over pris og smak på delikatessene, men ikke over tangen.

– I april får vi en japansk kokke med 20 års sushi-erfaring. Da får vi helt ny og utvidet meny, sier Mie, og viser oss imponerende bilder av sushi- kunstverk.

Bordet vårt er strålende fornøyd

Alle foto: RIKKE FIRING CHRISTIANSEN

med dagens servering, men dette er visst veldig enkel sushi. Du kan lære å lage disse rettene etter 100 timers opplæring.

– Vi skal kanskje begynne med sushikurs her etter hvert, avslutter sushi-læreren vår med en regning i hånda.

E-POST: studvest@uib.no PÅ NETT: www.studvest.uib.no

Petter Franer Ola Kristoffer Øye June Skodje Skaar GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Geir Arne Årdal TEIKNAR: Christian S. Bergheim ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30

VEVS-ANSVARLEG: Arne Schjøren Beek FOTOSATS: Grafisk Forum TRYKK: Mediatrykk

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7 000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST 28. mars 2001

3

MEININGAR

Mannsvelde på Universitetet Universitetet i Bergen (UiB) vil søke fritak fra likestillingsloven.

Det er så få kvinner ansatt at UiB ikke lenger klarer å håndheve loven.

INNSPEL Erik Martiniussen erik.martiniussen@student.uib.no

Til tross for høy likestillingsprofil har Norge sakket langt akterut for både USA og det konservative Storbritannia når det gjelder kvinner i topplederjobber i næringslivet.

Mens over 13 prosent av de amerikanske og over ni prosent av britiske toppledere er kvinner, er tallet for norske NHO-bedrifter skarve seks prosent.

Mens det amerikanske næringslivet lenge har hatt en bevisst holdning til å rekruttere kvinnelige ledere kommer Norge håpløst langt etter.

På Matematisk institutt er to av 44 vitenskapelige ansatte kvinner.

Men situasjonen er ikke enestående for toppledere i norsk næringsliv. På enkelte av fakultetene ved Universitetet i Bergen står det enda dårligere til. Ved det matematisk- naturvitenskapelige fakultet er bare to prosent av professorene kvinner. På Matematisk institutt er to av 44 vitenskapelige ansatte kvinner.

Dette har ført til at det nå er svært vanskelig for Universitetet å oppfylle likestillingsloven. I stedet for å fungere som et redskap for å rekruttere kvinner til viktige tillitsverv har loven blitt en belastning for de kvinnelige ansatte.

For å oppfylle lovens krav om 40 prosent representasjon fra begge kjønn må kvinnene ved Universitetet delta i mange flere råd og utvalg enn sine mannlige kollegaer. Resultatet er at de kvinnelige ansatte belastes med mer administrativt arbeid enn de mannlige.

Dette har blitt et så alvorlig problem at Universitetet nå har søkt

dispensasjon fra likestillingsloven.

At Universitetet går til dette skrittet er ikke annet enn tragisk, og et utslag av at Universitetet ikke har en god nok politikk på hvordan de skal rekruttere kvinner. Vel er det innført et såkalt post.doc-stipend.

Dette er en stipendordning forbeholdt kvinner som har tatt doktorgrad. Men heller ikke dette tiltaket er utarbeidet av Universitetet selv.

Det er utarbeidet av departementet.

Kvinner har vært overrepresentert blant studentmassen på Universitetet i mange år. Når staben med ansatte likevel er dominert av menn er det vanskelig å tro annet enn at mannlige ansatte oftest foretrekker å ansette andre menn.

Det er ikke mer enn et år siden Universitetet framla en egen handlingsplan for likestilling. Planen foreslo drastiske tiltak som egne stipendordninger- og hovedfagsplasser for kvinnelige studenter.

Hvis en ønsker et Universitet hvor kjønnsfordelingen blant de ansatte er rimelig jevnt fordelt, er det ikke tvil om at slike tiltak er nødvendig.

Med dagens tempo vil det ifølge handlingsplanen ta 114 år før kjønnsfordelingen ved UiB har nådd en andel på 50 til 50.

Ved Universitetet i Oslo har en tydelig de samme problemene som ved Universitetet her i Bergen. Der har en forsøkt å avlaste kvinnenes ekstra møtebelastning ved å gi kvinnelige ansatte hyppigere forskningsfri. Men heller ikke dette løser noe problem. Resultatet av en slik ordning blir jo bare at det blir enda færre kvinner i besluttende råd og utvalg.

Bemanningssituasjonen ved UiB tyder på at det her, som andre steder, eksisterer en uformell, og kanskje utilsiktet, kjønnskvotering av menn. Den eneste måten å bekjempe slike problemer på er å iverksette radikal kjønnskvotering.

Så veldig radikalt er det vel heller ikke. Det handler bare om å ta kvinneproblemet, eller skal vi si mannsproblemet, på alvor.

Illustrasjon: CHRISTIAN S. BERGHEIM

Skinnmager moral KO M M E N TA R Lene Borgen Bjørhei lene_bb@hotmail.com

I mediebildet i dag debatteres det mye om hva som er god journalistikk og underholdning og hva som ikke er det. Et problem i den diskusjonen er at det hos enkelte medieorganer skjules dårlige holdninger under et bilde av høy moral.

La oss ta en titt på for eksempel Det Nye, KK, Henne eller omtrent et hvilket som helst blad som henvender seg til unge kvinner i dag.

Med jevne mellomrom, og de er ikke altfor lange heller, skriver denne type blader tragiske og gripende historier om unge jenters kamp mot anoreksia, bulimi og et dårlig selvbilde. Disse reportasjene kan sikkert være til litt hjelp

og støtte for andre i lignende situasjon, men det er noe som skurrer.

Problemet er nemlig at i samme nummer som de skriver om «Else som nesten sultet seg til døde», trykker de reklamer der modellene er unge og skinnmagre. Det står jenter med innhulede kinn, mørke øyne, ingen former og prøver å friste oss som tilhører kvinnekjønnet til å kjøpe klærne som de har fått hengt på seg. Hva slags signaler prøver disse bladene å gi oss?

På den ene siden forteller bladet oss hvor fælt det er å slite med vekta, mens på neste side er de med og støtter den bransjen som i aller høyeste grad har satt vektidealet på det usunne nivået det er.

En annen type reportasje som går igjen er at de lar en prostituert fortelle sin historie om det brutale og nådeløse livet på gata. Det som da

blir virkelig stygt, er når det blir populært i reklameverdenen å la modellene se ut som nettopp prostituerte og narkomane. Og det er ikke et eneste av de bladene jeg ramset opp som har tatt noe standpunkt mot dette og nektet å trykke slike reklamer. Bilder av «horer» i fancy moteklær omkranser reportasjen om et menneske som har dette reklamebildet, bare uten de dyre klærne, som hverdag.

Så kan man se på den type journalistikk og underholdning som generellt regnes som dårlig. Se og Hør har i alle år vært bladet ingen leser, til tross for at de kan vise til høye salgstall. Det er som kjent bladet ingen kjøper, men bare blar gjennom i venterommet hos tannlegen. Nå har de fått sin likemann på skjermen; Big Brother. Sitter man med en liten forsamling men-

nesker og kommer inn på emnet Big Brother, sier omtrent samtlige at de aldri har sett en eneste episode, bare såvidt «svitsjet» innom.

Noen er likevel nødt til å ha «svitsjet» grådig mye innom Big Brother, for de har jo faktisk høye seertall å vise til!

Men hvorfor kan ingen innrømme at de leser sladder om kjendiser og kongelige, og at de ser på ukjente menesker i dusjen og mellom laknene? Når det gjelder akkurat Big Brother er det sannsynligvis ikke politisk korrekt å si at man følger med på et program som i alle medier og alle diskusjoner blir kalt «spekulativ TV» og «sosialpornografi». Og det er klart, de fleste, om ikke alle, må jo være enige i at Se og Hør og Big Brother ikke akkurat henvender seg mot intellektet til folk, men de

er i det minste ærlige. Med disse produktene vet man hva man får, og i og med at ingen av de to har noen moral, kan det heller ikke bli noen dobbeltmoral.

Man kan si mye om Big Brother og jeg personlig har ingen interesse av å se andre mennesker pusse tennene. Men en ting skal de ha; de later ikke som de er bedre enn det de er. De later ikke som de har høye moralske holdninger.

Da er det noe annet når en 17- åring kjøper et blad som gir inntrykk av å ha sunne verdier, men som samtidig presenterer syke idealer av hvordan en kvinnekropp skal se ut.

•

Lene Borgen Bjørhei er journalist i Studvest sin kulturredaksjon

4

NYHENDE

STUDVEST 28. mars 2001

KLAUSTROBISK. Med ett lite vindu i hele rommet føler Simon Øverland seg som innestengt i en bunker.

Foto: PETTER FRANER

Trangt for psykologene Elevene på profesjonsstudiet i psykologi er 36 i kullet, men må sitte på rom beregnet for 28.

– Det er ganske trangt og fælt, sier Simon Øverland som går på profesjonsstudiet.

Silje Dyregrov dyregs@hotmail.com

– Siden det er obligatorisk oppmøteplikt, er det aldri nok pulter til alle 39 studenter på mitt kull. I dag må jeg sitte uten pult, og rent pedagogisk er jo ikke det noe bra. Det er litt rart at det er sånn, i og med at bygget akkurat er tatt i bruk. Man må vel ha visst på forhånd at kullene kom til å bli større, sier Øverland.

over plassmangelproblemet, men mener det er lite de kan gjøre med det.

– Vi vet at rommene er for små i forhold til antall studenter, men slik som det er nå ser jeg ingen umiddelbar løsning på dette. Vi valgte å øke opptaket fordi psykologmangelen er så stor, og dette er blitt gjort uten at vi har fått tilført større arealer, sier han.

Lite som kan gjøres Dekanus Odd Havik ved Det psykologiske fakultet er fullt klar

Bekymret Leder i studentutvalget ved Det

psykologiske fakultet, Brita Bjørkelo, er bekymret med tanke på at studietallet stadig øker. Hun tror likevel at det finnes en løsning for å bedre studieforholdene.

– Vi blir hele tiden pålagt å ta imot flere studenter av departementet, men det er vanskelig når rommene allerede er for små. I bygget i Christiesgate var det jo allerede regnet med for få plasser da vi overtok det. Jeg har troen på at den studieplansrevideringen som pågår vil gjøre forholdene bedre for studentene, sier hun.

Psykologmangel Bakgrunnen for den stadige økningen i studieplasser på profesjonsstudiet i psykologi er at det gjennom hele 90-tallet har vært stor mangel på psykologer i Norge.

Regjeringen la derfor frem en handlingsplan for psykisk helse i 1998, der den gikk inn for å utdanne 900 nye psykologer de neste seks årene.

Ved UiB har studieplassene derfor økt jevnt fra beskjedne 20 i 1990, til 36 plasser i dag.

Slutt på bustadkrigen?

– No ønskjer vi å flytta fokuset i BoligAksjonen over på andre aktører enn Universitetet.

Det seier ein av husokkupantane, Anne-Kathrine Vabø, etter at universtetsleiinga sist torsdag valde å trekkja tilbake politimeldinga av dei.

Kristin Jansen Kristin.jansen@student.uib.no

dei bøtene vi fekk, og då hadde det vorte rettssak, seier Vabø.

– Universitetet må sjølvsagt ta sin del av ansvaret for studentane sin bustadsituasjon. Men no har dei fått så mykje merksemd at vi framover vil fokusera meir på staten og kommunen sitt ansvar, seier Vabø.

Både ho og dei andre husokkupantane er nøgde med at Universitetet no har trekt tilbake politimeldinga.

– Vi ville uansett ikkje ha betalt

Det var Det akademiske kollegium (DAK), som etter forslag frå dei to studentrepresentantane, vedtok å trekkja tilbake politimeldinga mot husokkupantane. DAK er Universitetet sitt høgste organ.

Prorektor Sigmund Grønmo, som sit i DAK, understreker at dei på ingen måte kjende seg pressa til

Studentane sitt forslag

å trekkja tilbake politimeldinga.

– Vedtaket vart gjort etter grundig diskusjon, og alle i DAK var samla om vurderinga, seier han.

Grønmo presiserer samstundes at DAK roser universitetsleiinga si handsaming av husokkupasjonen.

Vil vera medspelar Etter det Studvest kjenner til var ein viktig årsak til at politimeldinga vart trekt at Universitetet ikkje ønskjer meir negativ presseomtale.

Grønmo sjølv seier at UiB valde å trekkja politimeldinga fordi dei ønskjer å framstå som ein medspelar i bustadsaka, og ikkje ein motstandar.

– Vi vil vera på lag med studentane, seier han.

Anne-Kathrine Vabø på si side etterlyser meir konkrete tiltak.

– Universitetsleiinga må visa at dei vil gjera noko. Vi gidder ikkje å sjå på at dei sit og nikkar, utan å koma med forslag om kva dei kan gjera for å hjelpa oss, seier ho.

Politiattest før studiestart

Late universitetsstudenter

Popstjerne-studier

Fra første april i år må alle studenter som vil bli lærere, førskolelærere, barnevernspedagoger eller sosionomer før studiestart legge fram politiattest som viser at de ikke er dømt, siktet eller tiltalt for seksuelle overgrep mot barn.

Politiattesten skal legges fram når studentene takker ja til studieplassen. Til sammen er det rundt 7500 studieplasser på de aktuelle høyere utdanningene.

Studenter ved universitetene henger langt etter høyskolestudentene i studieprogresjonen. Et studieår er normert til 20 vekttall, men universitetsstudentene klarte bare å produsere 11,6 i fjor. Høyskolestudentene klarer på sin side å fylle året med 14 vekttall. Det viser tall fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.

Snart kan du utdanne deg til popstjerne. Det er Napier University i Skottland som satser på dette. Utdannelsen er fireårig, og studentene får en Bachelor, tilsvarende en cand.mag.grad i Norge. Studiet heter populærmusikk, og elevene lærer hvordan man skal synge, spille, komponere og produsere popmusikk.

De første elevene begynner allerede til høsten, og søknadsfristen er ennå ikke gått ut.

STUDVEST 28. mars 2001

5

NYHENDE

UiB klarer ikke å følga loven Det akademiske kollegium (DAK) ved Universitetet i Bergen har vedtatt å søke fritak fra likestillingsloven.

Grunnen er at enkelte kvinner er overbelastet med verv.

– Dette kan fort bli en sovepute for Universitetet, frykter NSU-leder i Bergen Brynjar Torgersen.

gelse i råd og utvalg går ut over tiden de har til å forske, sier universitetsdirektør Sverre Spildo.

Ved enkelte fakultet er kjønnsfordelingen blant de ansatte svært skjev. På Institutt for matematikk er det for eksempel bare to kvinner og 42 menn blant de vitenskapelige ansatte.

– Det er kun i tilfeller der det ene kjønnet er sterkt underrepresentert, og gir signaler om at arbeidsbyrden blir for stor, at det kan bli aktuelt å benytte seg av et fritak fra loven, understreker Spildo.

Ingrid Åbergsjord

– Må ansette flere kvinner

Ingrid.abergsjord@student.uib.no

Professor Anne-Hilde Nagel var med på å utforme handlingsplanen for likestilling ved UiB som ble vedtatt for et år siden.

– Skal man ha mulighet for å oppfylle likestillingsloven må det ansettes flere kvinner ved Universitetet. I dag gis det post. doc stipender som er forbeholdt kvinner. Det er en flott vei å gå for å få kvinner lenger frem i søknadsbunken til vitenskapelige stillinger, synes Nagel.

– Det er høyst beklagelig at likestillingsloven er blitt en belastning for kvinner. Men når en liten del av

Universitetet i Bergen har siden 1995 vært pålagt å følge likestillingsloven. Det betyr at i alle råd og utvalg ved UiB må begge kjønn være representert med minst 40 prosent.

– Kvinnene overbelastes – Kvinnene blir belastet med mye administrativt arbeid som mennene slipper fordi de er flere som kan dele på vervene. Vi har fått signaler fra kvinner som føler at deres delta-

Geografistudenter får 50.000 Feltkurset til geografi mellomfag får 50.000 kroner i støtte fra Bergen Næringsråd fordi de har lagt kurset nær et av Bazanverftene i Spania.

Håkon Opsund s989990@stud.nhh.no

– Vi synes det er utrolig fint at også denne delen av samfunnet fatter interesse for det vi driver med, sier Arnt Fløysand på Institutt for geografi.

Fløysand understreker at feltkurset ville blitt gjennomført uansett, men at støtten gjør at de slipper å ha en stram økonomi. I fjor dro 15 studenter på feltkurset til Spania, i år drar 29 studenter.

50.000 kroner Etter det Studvest erfarer, er støtten på omtrent 50.000 kroner. I tillegg har Bergen Næringsråd hjulpet Institutt for geografi med å skaffe kontakter til arbeidet i Spania.

– Vi ble interessert i prosjektet fordi vi hadde planer om et samarbeid med det lokale næringsrådet der nede. Med tanke på gjenkjøpsavtaler vil et slikt samarbeid være nyttig, sier Helge S. Dyrnes i Bergen Næringsråd.

Feltkurset går i år til byen Ferrol i Nord-Spania, der et av verftene

som har fått den store norske fregattkontrakten ligger. Både Institutt for Geografi og Bergen Næringsråd peker på at det var valg av lokalitet som gjorde samarbeidet mulig.

Uavhengig Er støtten fra Bergen Næringsråd og valg av lokalitet et problem i forhold til uavhengighet?

– Nei, det er ikke noe uavhengighetsproblem. Vi har styrt prosessen fra A til Å, sier Fløysand.

Dyrnes i Bergen Næringsråd sier de håper å kunne bruke noen av studentene til å skrive utredninger for dem. Dette skal i så fall ikke være en del av feltkursarbeidet, men et tillegg.

Rektor Kirsti Koch Christensen ved Universitetet i Bergen stiller seg positiv til støtten Institutt for Geografi får fra Bergen Næringsråd.

– Ekstern finansiering som styrker vår virksomhet, er positivt. Det er hyggelig at næringslivet viser interesse for det vi driver med, sier hun.

HAPPY. Helge S. Dyrnes og Arnt Fløysand er strålende fornøyd med den økonomiske støtten fra Bergen Næringsråd.

Foto: RUNE TOKLE

de ansatte skal oppfylle kravet om minst 40 prosent kvinner i komiteene blir presset for stort. Dette har jeg selv erfaring med, og jeg forstår hva det er snakk om, sier Nagel.

– Fritak blir sovepute – Det er altfor enkelt å søke dispensasjon fra loven når problemstil-

lingen er sammensatt og kompleks, mener leder i NSU i Bergen, Brynjar Torgersen.

– Universitetet bør ikke søke dispensasjon fra likestillingsloven. De sender ut et signal om at de ikke synes det er viktig med en jevn kjønnsfordeling i Universitetets maktorganer. Et fritak fra loven kan dessuten fort bli en sovepute for

Universitetet. I dag får Universitetet refs hvis de ikke oppfyller likestillingsloven, og det har de ikke vondt av, fastslår Torgersen.

Det er Kirke-,utdannings- og forskingsdepartementet som har myndighet til å gi UiB fritak fra likestillingsloven.

Oslokvinner belønnes med forskningsfri Kvinnelige ansatte ved Universitetet i Oslo belønnes med forskningsfri, som kompensasjon for at de må sitte i mange råd og utvalg.

Ingrid Åbergsjord Ingrid.Abegsjord@student.uib.no

– Hyppigere forskningsfri gjøre at de kvinnelige ansatte sakker vitenskapelig akterut om de har mange verv, sier

skal ikke selv Lise

Christensen. Hun er likestillingsrådgiver ved universitetet i Oslo (UiO).

Vedtaket ble fattet i Det akademiske kollegium våren 2000.

Ordningen gjelder kun kvinnelige 1. amanuensiser – I dag kan det gis fritak fra Likestillingsloven i tilfeller der det ovehodet ikke finnes kvinner med kompetanse på det området som utvalget skal arbeide med. Innen noen fagområder kan man også bli flinkere til å hente inn vitenskapskvinner fra utlandet for å sitte i de

vitenskapelige bedømmelseskomiteene, mener Christensen.

– Vedtaket i Oslo løser ingenting.

Dersom kvinnene får hyppigere forskningsfri er det enda færre til å sitte i råd å utvalg. Den eneste løsningen er å tilsette flere kvinner ved universitetet, sier professor AnneHilde Nagel ved Historisk institutt i Bergen.

6

TEMA-NYHENDE

STUDVEST 28. mars 2001

Slik reknar du poenga dine Er du i tvil om du kjem inn på det studiet du ønskjer deg til hausten?

Studvest gir deg ei oversikt over korleis du reknar ut poengsummen din.

Karakterpoeng: Karakterpoenga er gjennomsnittskarakteren frå den vidaregåande skulen multiplisert med ti. I tillegg får du fordjupingspoeng dersom du har beståtte studieretningsfag som har ei godkjend fordjuping over to år frå den vidaregåande skulen. Ei ekstra fordjuping gir to fordjupningspoeng, to ekstra fordjupingar gir fire poeng, som er full pott

Kjønnspoeng: Du får to tilleggspoeng dersom du er kvinne og søkjer deg til ingeniør – og høgskuleingeniørutdanninga, studium i jord-, skog- og utmarksfag, informatikk ved høgskulen i Østfold, landbruksfag ved statlege høgskular, 5-årig studium i informatikk ved UiO og siv.ing.studia ved NTNU.

Alderspoeng Det blir gitt to poeng for kvart år, maksimum åtte poeng for fire år. Alderspoeng vert gitt frå og med det året søkjaren fyller 20 år.

Andre tilleggspoeng: Tre poeng for høgare utdanning/ militær -og sivilteneste/ folkehøgskule vert gitt for enten • Fullført årsstudium eller tilsvarande (20 vekttal) ved universitet eller høgskule eller • eitt bestått år på folkehøgskule med godkjend dokumentasjon eller • fullført militær eller sivil førstegongsteneste.

Tre poeng er full kvote sjølv om søkjaren har meir enn 20 vekttal høgare utdanning eller har folkehøgskule og militærteneste i tillegg.

Fullført halvårig studium eller 10 vekttal gir 1,5 poeng. Det same gjeld for ex.phil. med påbyggingstudium som utgjer eit førstesemester, eller ex.phil i kombinasjon med fem vekttal.

Ex.phil gir eit poeng.

Utan poeng?

Frå neste studieår vil det bli mogeleg å studera utan generell studiekompetanse for dei som er fødde i 1976 eller tidlegare.

Søkjaren vil då bli vurdert ut i frå realkompetanse.

Realkompetanse er all den erfaringa ein person har skaffa seg gjennom betalt eller ubetalt ar-

beid, etterutdanning og fritidsaktivitetar.

Søknadsfristen for opptak på grunnlag av realkompetanse var første mars. Det var 4700 personar som søkte høgare utdanning på desse vilkåra.

Kjelde: Søkerhåndboka 2001

VED KRISTIN JANSEN Kristin.jansen@student.uib.no

news Standing Room Only A group of 36 graduate psychology students have to use a classroom meant to hold a maximum of 28.

– Because lectures are obligatory, there are never enough desks for everyone. Today, I don’t have a desk, and from a purely pedagogical point of view, this isn’t especially good, says Simon Øverland.

Dean Odd Havik is quite aware of the problem.

– We realize that the room capacity is inadequate, but I can’t foresee a solution anytime soon. We decided to increase enrollment be-

cause of the acute shortage of psychologists in Norway, which means we haven’t been allotted enough space, says Dean Havik.

Due to a shortage of psychologists throughout the 90s, the government implemented a program in 1998, which included training 900 new psychologists over the following six years.

Geography Study Gets NOK 50,000 A field study in geography has received NOK 50,000 in support from the Bergen Industrial Council because the course will be

held in the proximity of one of the Bazan shipyards in Spain.

– We think it’s fantastic that a part of society understands what we are doing, says Arnt Fløysand from the Department of Geography.

He notes that this course would have been held anyway, but that these funds will prevent them from operating on such a tight budget.

– We became interested in this project because we had planned on working together with the local industry down there. This was especially interesting with regard to redemption contracts, says Helge S. Dyrnes from the Bergen Industrial

Council.

The field study will be held in the city of Ferrol in northern Spain, where many large Norwegian shipbuilding contracts are carried out. Dyrnes says it is hoped that a few students can be used to help to prepare rapports for them in their spare time.

End of Housing War – We would now like to focus attention on other parties than the university, says house squatter Anne-Kathrine Vabø, after the university decided to withdraw police charges last Thursday.

– Of course UiB has to take part of the responsibility for the housing crisis in Bergen. We’ve gotten so much publicity that in the future we will concentrate our efforts on the state and local government, says Vabø.

Though Studvest has heard that charges were dropped because of all the negative publicity, UiB Vice-president Sigmund Grønmo says that the university would rather play the part of a collaborator with students than an opponent.

RUSSELL SHULER

K U LT U R

■ Tidsskrift. Hovedfagsstudentene i Litteraturvitenskap er ute med vårens Prosopopeia Se side 13

■ Film. Regissøren Fred Kelemen besøker Bergen Filmklubb på mandag.

Se side 12

Studentrabatt på kultur Hvordan står det til med studentrabattene i byens kulturinstitusjoner?

Studvest har tatt en ringerunde for å finne svarene.

Sammenlignet med Trondheim og Oslo kommer Bergen best ut. Men forskjellene er små.

Hei, jeg ringer fra Studvest og lurer på om dere opererer med studentrabatt av noe slag? Billigere for studenter sier du. Det var fint, takk skal du ha.

Etter at vi endelig har fått studentrabatt på bussen her i byen, har vi sett på hvilke av byens kulturinstitusjoner som har rabatt for studentene. De 30.000 som studerer ved Bergens utdanningsinstitusjoner er flittige brukere av byens kulturtilbud, og det viser seg at de fleste kulturformidlerne setter pris på disse som publikum. Så stor pris på dem at de på de fleste stedene kommer billigere inn ved å vise studentkortet sitt.

Musikk For å ta utgangspunkt hos våre to studentsteder, Hulen og Kvarteret, så opererer begge med rabatterte medlemsordninger for studenter. På Hulen kan man kjøpe medlemskort hvert semester. Dette koster 50 kroner og gir deg 20 kroner rabatt i døren på alle arrangementer. Både på konserter og på lørdagenes studentkro. Hos Kvarteret er det Realistforeningen (RF) og Aktive Studenters Forening (ASF) som står for konsertdriften. RF på torsdager, ASF på fredager og Lørdagsgruppen på lørdager . Til torsdagsog fredagskonsertene kan man kjøpe medlemskort i de respektive foreningene. Disse koster 50 kroner per stykk, og gir deg 30 kroner rabatt på alle arrangement, pluss at en får rabattering på øl.

Bergen Jazzforum har egne studentmedlemskap. Disse koster 150 kroner per semester i motsetning til fullpris som er 250 kroner.

Medlemskapet gir rabatter på konserter i regi av Bergen Jazzforum, pluss Nattjazzen. Ønsker man heller å høre klassisk musikk gir Grieghallen god mulighet til det. Harmonien avholder torsdagskonserter hvor studenter sparer mye penger i forhold til den vanlige billetteringen på 210 kroner. Med studentkort er prisen 50 kroner. Også enkelte av konsertene under festspillene vil ha studentrabatt.

Kunst og museer Alle museer i Bergen har studentrabatt, men opererer med forskjel-

lige priser. Best ut kommer Bergen Museum hvor det er gratis adgang.

Hos Bergen Kunstforening får vi opplyst at også de ønsker at det skulle vært gratis for studenter, men at økonomien ikke tillater det. Men man kommer inn for halv pris som er 15 kroner. Kunststudenter derimot slipper gratis inn, det samme gjelder studenter på Kunsthistorie.

Hos Bergen Kunstmuseum som omfatter Bergen Billedgalleri, Stenersens Samlinger og Rasmus Meyers Samlinger, har de også rabatter for kunststudenter. På Troldhaugen og Siljustøl slipper studenter inn for 20 kroner, noe som er mindre enn det bussbilletten til stedene koster.

For de teaterinteresserte kan man som student kjøpe billetter på Den

Nationale Scene til honnørpris.

Fotball er også kultur For de av studentene som er fotballinteressert har man muligheten til å se Bergens Stolthet Brann spille hjemmekamper på Stadion for den nette sum av 50 kroner. Man sitter da på på den nye Hansatribunen med flott utsikt mot, ikke bare banen, men også Ulriken. Man får da også tilgang til Best Corners pommes frites utsalg på øvre, ytre del av tribunen.

Hva med Oslo og Trondheim?

Hvordan er det så i våre andre studentbyer? Det viser seg at Oslo har

mye av de samme rabattene som studentene i Bergen får, men utvalget av museer og liknende er større.

Oslostudentene har derimot mindre tilgang på rabatterte konserter en vi i Bergen har. I Trondheim er mye av disse rabatteringene knyttet opp mot medlemskap i Samfundet.

Trondheimstudentene betaler en sum på 200 kroner per semester og får da billigere inngang på konserter i regi av Samfundet, i tillegg til rabatter hos ulike butikker og serveringssteder. Ingen av stedene har bussrabatt, men det er noe særlig Trondheimstudentene arbeider aktivt med i disse dager.

Men i forhold til Bergen er ikke studentrabattene totalt sett like bra.

Særlig når det gjelder mulighetene for billigere konserter er tilbudet

best i Bergen. Selvfølgelig er tilbudet totalt sett mye bedre i hovedstaden, men det er ingen utenom Betong, studentenes eget hus, som gir billigere rock til folket.

Trondheimstudentene har Samfundet, Bergen har Hulen og Kvarteret. Dermed 2-1 til Bergen over Trondheim.

Så når vårsolen varmer et vinterfrosset studenthjerte er det bare til å ta bena fatt å begynne å oppdage de mulighetene som Bergen tilbyr når det gjelder å utvide vår kunstneriske horisont.

RAYMOND TUNGESVIK raymond tungesvik@student.uib.no TEGNING: CHRISTIAN S. BERGHEIM

HOVEDFAG. - Jeg vil utfordre ideen om det normale, sier Heidrun Holm. Hun skriver hovedfagsoppgave om sadomasochisme, som er p책 Verdens Helseorganisasjons (WHO) liste over psykiske lidelser.

Blant sadister og masochister Pisk, kjetting, blonder og svett lær.

Heidrun Holm skriver hovedfagsoppgave om sadomasochisme.

DET ER LØRDAG en gang i mars. Sammen med bergensstudenten Heidrun Holm, befinner vi oss i en pensjonistleilighet i en kommunal blokk i København. Rundt oss sitter en gjeng partyklare mennesker i lær, blonder og gummi, og foran et speil i gangen drar Heidrun på seg hofteholdere og blondeundertøy. På et bord ligger et ark.

«Læder, lak, gummi, pvc, trans/drag eller ekstreme seksuelle uttrykk», står det. Kleskoden er streng, vi skal på fetisjfest med sadomasochister.

HEIDRUN ER 29 ÅR gammel og studerer sosialantropologi ved Universitetet i Bergen. Nå for tiden bor hun i København, hvor hun gjør feltarbeid i en S/M-forening.

Heidrun kom til den danske hovedstaden i fjor høst, og har det siste halvåret vanket mye på S/M- klubber og -fester. Men hvorfor akkurat sadomasochisme? En viktig grunn til at Heidrun ville skrive om nettopp sadomasochisme, var at det står på Verdens Helseorganisasjons (WHO) liste over psykiske lidelser.

– For meg er dette et etisk prosjekt, sier Heidrun, mens de andre festdeltagerne fyker rundt for å ta en siste sjekk på kveldens minimale og dristige outfit.

– Jeg vil utfordre ideen om det normale. Det aller meste av forskningen som er gjort på S/M, tar utgangspunkt i at det er en psykisk lidelse. Men jeg vil fokusere på S/M som et sosialt, kulturelt og seksuelt fenomen, og ta utgangspunkt i personenes egen opplevelse av det å være sadomasochist, sier hun.

DET VAR mens hun gikk på gymnaset at Heidrun fattet interesse for S/M første gang, og det er ett og et halvt år siden hun bestermte seg for å skrive om det i hovedfagsoppgaven sin. Hun hadde lenge gått rundt og tenkt at hun ville skrive noe om seksualitet, og da særlig tabubelagt seksualitet.

– Det kan virke som om det har vært et tabu også i akademia å skrive om tabubelagt seksualitet.

Det synes jeg det er viktig å få satt søkelys på. En av grunnene til at jeg

valgte S/M, er at jeg mener det representerer en utfordring til det etablerte synet på seksualitet og hvilke handlinger som ansees for å være normale og akseptable.

Problemet var at hun fant veldig lite antropologisk litteratur om det.

Derfor har Heidrun brukt masse tid på å lete frem relevant stoff. Etter å ha sjekket med veileder, tok hun deretter kontakt med 20 S/M-organisasjoner over hele verden.

Heidrun fikk variabel respons.

Noen av foreningene var skeptiske til prosjektet, men hun fikk også hyggelige tilbakemeldinger. Det hyggeligste svaret fikk hun fra København, og hun valgte derfor Danmark fordi det også gjorde det lettere rent språklig.

Men hva er egentlig S/M? Heidrun sier at S/M er erotisk dominans og underkastelse mellom frivillige og enige voksne partnere.

S/M, slik det fremstår i dag, regnes som et forholdsvis nytt, vestlig fenomen, men det har eksistert lignende praksiser fra andre kulturer og til andre tider.

Blant annet var det vanlig med pisking på bordeller i England på 1700- tallet.

– NÅ MÅ VI snart gå, sier Heidrun.

Vorspielet drar seg mot slutten, og etter et par - tre kvarter har en taxi tatt oss med til bestemmelsesstedet Central Park Café, et festlokale under tribunen til det danske fotballandslagets hjemmebane. Utenfor lokalet brenner store fakler, og åpner vi døren lyser en rød pære mot oss.

Det betyr at vi har kommet rett. Vi går forsiktig innenfor, tråkker ned en murtrapp, inn i garderoben, tar av oss yttertøy, og entrer festlokalene i glinsende gummi og lær.

Dresskoden er oppfylt, vi er inne.

«Manifest» minner egentlig mye om et litt spesielt og litt outrert kostymeball. Her går en 80 år

gammel mann i stiletthæler, en matador i blondeskjorte og pisk i beltet, og unge kvinner i bare blondeundertøyet. De fleste er kledd i lær eller gummi, enkelte herskerinner har med seg en slave i kjettingbånd, og noen sprader rundt i bare bestefarstrusa. Heidrun forteller at mange tenner på det å ikle seg et bestemt tøy. Remedier som symboliserer og understreker makt og underkastelse, som høye støvler, nagler, halsbånd og pisk er veldig vanlig, og fungerer forsterkende på dominans/underkastelse- forholdet mellom partene.

Effektene gjør det også lettere å gå inn i rollene.

SNITTALDEREN på festdeltagerne er rundt tredve og det er mest par. Hadde vi sett bort fra kostymene og plassert disse menneskene i et gatebilde, ville de glidd inn som vaktmestere, leger, minstepensjonister og kakser.

Det er altså klesdrakten som skiller denne festen fra andre fester.

Men sex spiller helt tydelig også en sentral rolle. Her er det dansegulv, bar, sofaer og stolseksjoner som på et hvilket som helst diskotek, men i den andre enden av lokalet finner vi playroom og darkroom. Rom med gynekologstoler, gapestokker og store bord hvor frilynt seksuell aktivitet er tillatt og hvor slik aktivitet også blir praktisert utover kvelden.

Uvant for mange, men i denne settingen er det ingen som gidder å heve øyenbryna. Stemningen er gemyttlig, og det er kanskje det som gjør situasjonen forvirrende. Det som skjer er ikke sjokkerende. Det føles riktignok absurd, men ikke skremmende.

– GRENSESETTING er viktig.

I S/M- miljøet diskuteres dette jevnlig. Det er stadig debatter hvor det blir påpekt viktigheten av å respektere partnerens grenser. Det arrangeres kurs i hvordan utføre safe S/M, forklarer Heidrun idet en mann utkledd som kvinne, stryker forbi.

– Sadomasochistene debatterer jevnlig kjønnsroller og tøying av det etablerte kjønnsrollemønsteret.

Enkelte folk i S/M-miljøet tenner på det ekstreme, men ikke alle. Mange tenner bare på erotisk dominans uten at det behøver å innebære en søken etter ekstremitet. Jeg vil også tro at de fleste søker til miljøet for å leve ut sin seksualitet og treffe partnere, sier Heidrun.

Hun mener at enkelte i miljøet er opptatt av å utfordre det såkalt etablerte, men sier at hun ikke har inntrykk av at S/M -utøvelse nødvendigvis innebærer et opprør mot normer.

– Ikke alle er opptatt av seksualpolitikk, men for noen kan det nok ligge noe politisk i det å være en del av S/M-miljøet, tror Heidrun.

– I vårt samfunn blir nesIllustrasjonsfoto ten alltid smerte sett på som noe negativt, og slik

sett blir det uforståelig for mange at noen ønsker å bli påført smerte.

Det er også her sadomasochistene har møtt liten forståelse fra blant annet sosiologer og psykologer.

Heidrun sier at noen SM- ere mener at smerten egentlig kan sammenlignes med fysisk ekstremsport.

– Det er kanskje lettere for folk å forstå at noen tenner på fare og på det å bli påført smerte hvis man sammenligner det med ekstremsport. Når for eksempel nordmenn går tur i fjellet til det gjør vondt i kroppen, er vel heller ikke det umiddelbart rasjonelt, sier Heidrun.

Mange kritikere mener også at miljøet fyrer opp under og bejubler de kvinnefiendtlige og undertrykkende elementene i samfunnet.

– Min erfaring er at S/M - erne tvert i mot setter spørsmålstegn ved slike holdninger og vrenger og setter de stereotype og hierarkiske maktstrukturene på hodet.

HEIDRUN HAR VALGT å ikke legge skjul på sin positive holdning til S/M, i oppgaven.

– Det å ha et slikt standpunkt er ikke forskningsmessig problematisk så sant jeg er refleksiv overfor eget ståsted. Ettersom S/M står på diagnoselisten til WHO, mener jeg heller at det er etisk problematisk å være nøytral. De fleste forskere har tatt utgangspunkt i det som en psykisk lidelse, og det er jo heller ikke et objektivt ståsted. Hvis jeg forsøker å være nøytral, innebærer det at jeg indirekte aksepterer diagnosen.

Vi har snakket lenge og festen har etterhvert begynt å tømmes for folk. Vi bestemmer oss for å forlate «Manifest» -universet, kler på oss det streite yttertøyet og trer inn i en ventende taxi.

Heidrun kommer hjem til Bergen i slutten av mars. Til SV- fakultetet og Universitetets korridorer for å skrive hovedfagsoppgave.

TEKST: SINDRE HOLME sindre.holme@student.uib.no FOTO: OLE CHRISTIAN AAMOT

Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen

Det psykologiske fakultet

Det psykologiske fakultet

OPPTAK TIL PSYKOLOGSTUDIET HØSTEN 2001

IKT-BASERT HOVEDFAG I PEDAGOGIKK (PRAKTISK PEDAGOGIKK) - HØSTEN 2001

Opptakskrav er introduksjonsstudiet i psykologi og avlagt examen philosophicum.

Eksterne søkere må legge ved attestert kopi av vitnemål/karakterutskrift.

Ufullstendige søknader blir ikke behandlet.

Universitetet i Bergen tar opp studenter til et IKT-basert studium i Hovedfag i pedagogikk (praktisk pedagogikk). Studiet er et deltidstilbud over 4 år.

Opptakskrav er cand. mag.-grad med mellomfag i pedagogikk, eller tilsvarende i fagkretsen. Studieavgift 1500,- per vekttall.

Dersom det melder seg få søkere, kan studiestart bli utsatt.

Søknadsskjema: http://www.uib.no/psyfa/studentinformasjon/opptak/cand.htm Eller ved henvendelse til Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen, tlf: 55 58 27 10.

Søknadsskjema: http://www.uib.no/prp Eller ved henvendelse til Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen, tlf. 55 58 27 10.

Nærmere opplysninger fås på tlf.

55 58 27 06/10 e-post: egil.kristensen@psyfa.uib.no

Nærmere opplysninger fås på tlf.

55 58 27 31/55 58 39 90, e-post: emma.horneman@psyfa.uib.no

Søknadsfrist: 15. mai 2001

Søknadsfrist: 15. mai 2001

Universitetet i Bergen Det psykologiske fakultet

Universitetet i Bergen

Høgskolen i Bergen

Det psykologiske fakultet

OPPTAK TIL HOVEDFAG I PEDAGOGIKK (PRAKTISK PEDAGOGIKK) - HØSTEN 2001 Universitet i Bergen og Høgskolen i Bergen tar opp studenter til Hovedfag i pedagogikk (praktisk pedagogikk). Opptakskrav er cand. mag.-grad med mellomfag i pedagogikk, eller tilsvarende i fagkretsen.

Søknadsskjema: http://www.uib.no/prp Eller ved henvendelse til Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen, tlf. 55 58 27 10

PRAKTISK PEDAGOGISK UTDANNING HØSTEN 2001 Studiet er ettårig. For opptak kreves det at studentene har eksamen i to fag fra universitet eller høgskole som kvalifiserer for undervisning i grunnskolen eller den videregående skolen. Hvert av fagene må ha et omfang på minst 20 vekttall.

Opptaket er begrenset og det forutsettes at instituttet kan tilby undervisning og praksisplasser som dekker de undervisningsfagene som ligger til grunn for opptaket.

Nærmere opplysninger fås på tlf.

55 58 27 31/ 55 58 39 90, e-post: emma.horneman@psyfa.uib.no

Informasjon om studiet og søknadsskjema: Henvendelse til Det psykologiske fakultet, tlf: 55 58 27 31/10. e-post: emma.horneman@psyfa.uib.no http://www.uib.no/psyfa/handbok/Studiehaandbok2000-2001/praped.htm

Søknadsfrist: 15. april 2001

Søknadsfrist: 15. april 2001

Studvest er ei avis av og for studentane ved Universitetet i Bergen . Velferdstinget er utgjevar, men redaksjonen har det redaksjonelle ansvaret. Studvest er landets eldste universitetsavis og kjem ut kvar veke med eit opplag på 7000.

KULTURREDAKTØR

FOTOREDAKTØR

Styret for Studvest lyser for perioden 01.08.01 til 01.06.02 stillinga Styret for Studvest lyser for perioden 01.08.01 til 01.06.02 stillinga Studvest er ei avis av og for studentane ved Universitetet i Bergen. Velferdstinget er utgje- som fotoredaktør som kulturredaktør var, men redaksjonen har det redaksjonelle ansvaret. Studvest er landets eldste universitetsavis og kjem ut kvar veke med eit opplag på 7000.

Fotoredaktøren har som leiar av fotoavdelinga det øvste ansvaret for foStudvest er delt opp i ein nyhende- og ein kulturredaksjon. tografiet sin plass og bruk i Studvest. Personen skal fungere som fagleg Kulturredaktøren har ansvaret for kulturstoffet i avisa, og redigerer sjølv og vere ein inspirator for dei andre fotografane.

Styret for Studvest lyser for perioden 01.08.01 til 01.06.02 ut kultursidene. Alle redaktørane må rekne med vanleg journalistisk arbeid, myndigheit stillinga som kulturredaktør Fotoredaktøren har både administrative og fotografiske oppgåver. men står elles fritt til å organisere arbeidet sitt sjølv.

Stillinga som fotoredaktør er likestilt med dei andre stillingane i som hender på kulturområdet både på og Studvest er delt opp i ein nyhende- og ein kulturStudvest.

Røynsle frå media og/eller organisasjonsarbeid utanfor Universitetet. Søkjarane må formulere eit redaksjon.

Kulturredaktøren har ansvareter forein kul-føresetnad. handlingsprogram turstoffet ogsom redigerer sjølv på kultursidene.

Søkjaren bør òg kjennei avisa, til kva hender kulturområdet både på og for tilsetjingsperioden, og bør kunne uttrykkje på bør begge Alle redaktørane må rekne med vanlegeit journalisSøkjarar ha klare meiningar om fotografiet si stilling i pressa geneutanfor Universitetet.

Søkjarane må formulere handlingsprogram for seg skriftleg målformer. tisk arbeid, men står elles fritt til å organisere arrelt, og i Studvest spesielt. Søkjarar skal leggje ved eit program som viser tilsetjingsperioden, og bør kunne uttrykkje seg skriftleg på begge målbeidet sitt sjølv. søkjaren sine intensjonar og mål for stillinga og avisa. former.

Kulturredaktøren blir tilsett i 100 % stilling og blir

KULTURREDAKTØR

Røynsle frå media og/eller organisasjonsarbeid er

kompensert med 110.000 kroner i året. Stillinga

Fotoredaktøren blir tilsett i 50 prosent stilling, og blir kompensert med er påmed åremål. ein føresetnad. òg kjenne til kva Kulturredaktøren blir tilsett Søkjaren i 100 %bør stilling og blir kompensert 55.000 kroner i året. Stillinga er på åremål.

110.000 kroner i året. Stillinga er på åremål.

Søknader med dokumentasjon for røynsle/arbeidsprøver skal sendast til: Studvest, Parkveien 1, 5007 Bergen Søknad

Søknadsfrist: 17. april Søknader med dokumentasjon for røynsle/arbeidsprøver skal sendast til: Studvest, v/styret Parkveien 1 5007 Bergen

Søknadsfrist: 17. april

12

STUDVEST 28. mars 2001

K U LT U R Svart lær, hvit sminke

Ja til jazzisme

Dominion Goth Club arragerer også i år synthfestival, og årets utgave finner sted på Hulen. Bandene som medvirker er Anax Imperator(bildet), Atropine og X:machina. Så alle som liker svart, liksminke og industriell musikk kan trygt føle seg hjemme på Hulen fredag. Dominion Synthfestival åpner dørene klokka 22.00.

Det store jazzorkesteret Jaga Jazzist har nettopp kommet med en ny plate som har fått pangmottakelse i norsk musikkpresse. Og det er ikke så rart. Den er noe av det mest spennende som har blitt gitt ut i Norge på lenge, og kommer til å gi jazzistene gjennomslag i utlandet hvis alt går som det burde gå. Men først kommer de til Teglverket på Kvarteret. Konserten starter klokka 23.00 på fredag.

Altmoglegmannen Molvær

Nils Petter Molvær spelar gutemusikk, skal ein dømme etter publikummet som fylte Teglverket torsdag 22. mars. Det er i så fall den einaste merkelappen ein kan sette på han.

MUSIKKLANDSKAP. Primal og trolsk konsert av Molvær-band.

Frå eit utgangspunkt i jazzen, driv Nils Petter Molvær musikalsk sjangerblanding med suveren forakt for alt som heiter kategoriar. Det gjer han spesiell, men samstundes tilgjengeleg nesten same kva for musikalsk trusretning du vanlegvis høyrer til. Sjølv spelar han (mellom anna) trompet slik vi er vande med i jazz-samanheng. Men under seg har han techno-rytmar som sit som ein knyttneve i mellomgolvet, samplingar, platemiksing og omfattande digitalisering av lyden som til saman produserer eit nesten over-

raskande reint lydbilete, somme tider vart og varmt, andre gonger kjøleg og intenst.

Elektroniske vassfall Det er eit paradoks at elektronisk musikk er det som er best eigna til å drive tanken i retning av naturfenomen: gjallande ekko i ville fjell; vassfall; steinsprang; knaking i is; opne, frosne vidder. På same måte som imaginære tal er det som best kan beskrive reelle, fysiske fenomen. I Molvær sine komposisjonar

er der inga motsetning mellom det elektroniske og det naturlege.

Elektronikken blir naturleg.

For dei seks på scena, såg det i starten ut som det var eitt feitt om det var ti eller tre hundre menneske i salen. Dei spelte for seg sjølve.

Molvær kjærteikna trompeten som om den var alt som eksisterte her i verda, og Darknorse på «electronics» og DJ Strangefruit på platespelar sto bøygde over maskinene sine, oppslukte som mekanikarar i ferd med å dissekere kvar sin motor.

Foto: LARS M. HOLAND

Transeframkallande Etter innleiinga vende musikarane seg meir utover mot publikum.

Lyssettinga kompletterte det musikalske konseptet, med mykje bruk av baklys frå scena og ut mot publikum, som lét Molvær stå i silhuett med trompeten sin på scenekanten.

I løpet av konserten fekk publikum oppleve materiale både frå den siste plata «Solid Ether», og frå gjennomslagsalbumet «Khmer».

Drivande, transeframkallande tjueminuttslåtar som fekk deg til å ønske at dei aldri skulle ta slutt.

Har skjedd: RF

«Nils Petter Molvær» Teglverket, Kvarteret 22. mars

Og som vanleg var det mange som tykte at tohundreogtjue kroner var ein heilt grei pris å betale for å få litt bakgrunnsmusikk til praten sin.

KJERSTIN GJENGEDAL kjerstin.gjengedal@student.uib.no

På jakt etter sannhet Den tyske regissøren Fred Kelemen kommer i disse dager til Norge for å spille inn filmen «Eagle child».

I den forbindelse avlegger han Bergen Filmklubb et besøk med en sjelden filmkopi i bagasjen.

Etter debuten med filmen «Skjebne», som fikk en del oppmerksomhet, ble Kelemen for alvor lagt merke til med den fire og en halv timer lange «Frost». En film som er mye snakket om, men lite sett. En konflikt mellom regissøren

og produsenten har hindret filmen i å komme i distribusjon, noe som har ført til at den kun er vist på et fåtall festivaler, og sett av et hundretalls mennesker.

Filmen som kommer til Bergen er Kelemens private kopi og vises uten tillatelse. Publikum har altså her en mulighet til å få en filmopplevelse svært få før dem har vært forunt.

Hans siste film «Aftenlandet» er også en film som fortjener et større publikum.

Etterligner virkeligheten Det er vanskelig å plassere Kelemen i en filmhistorisk kontekst. Han lar seg ikke begrense av de gjeldende konvensjoner, og sø-

ker etter filmens egentlige vesen.

Stilistiske bilder, langsomme kameraføringer, lite dialog og bruk av musikk kjennertegner filmer som «Frost» og «Aftenlandet»; til tider svært krevende og ubehagelige skildringer av forfall innenfor den vestlige sivilisasjonen. Regissøren sier selv at han i filmene sine prøver å etterligne menneskets egentlige måte å oppfatte omgivelsene på.

Gjennom lange tagninger tvinges skuespillerne til å slutte å spille, og leder med det filmen inn i et mer virkelighetsnært univers.

Om sannhet og Nord-Trøndelag Regissørens siste prosjekt, «Eagle

Child», skal handle om den berømte ørnerov-legenden på Leka i NordTrøndelag. 5. juni 1932 ble tre år gamle Svanhild Hartvigsen funnet uskadd og sovende på en berghylle, 200 meter opp i Lekamøy-fjellet.

Legenden sier at en ørn tok tak i den 19 kilo tunge jenta og fløy henne opp dit. Filmen blir en blanding mellom dokumentar og fiksjon.

– Det viktigste er ikke hvorvidt selve historien er sann eller ikke, men at den kan si mye om hvordan myter og legender oppstår, og hvordan historier påvirker mennesker uavhengig av om de er basert på noe virkelig. Dette er tydelig en historie som har satt dype spor i lokalbefolkningen, sa Kelemen til NRK Midtnytt da han i fjor gjorde forar-

Film: Fred Kelemen

«Frost» Bergen Filmklubb torsdag 29. mars

«Aftenlandet» Regissørbesøk og visning Bergen Filmklubb mandag 2. april

beidet til filmen.

Med til sammen nesten syv timer film og et intervju i forkant av «Aftenlandet», har publikum, i løpet av den neste uken, en sjelden mulighet til å bli godt kjent med en kritikerrost og nyskapende regissør.

JON STEFANSEN Jon@stefansen.com

STUDVEST 28. mars 2001

13

K U LT U R Orden eller uorden?

Enhver sosial og symbolsk orden hviler på standardiserte forestillinger og verdier som blir tatt for gitt. Alt som som kan true deres tatt-for-gitthet og skape uorden støtes ut som «a matter out of place». Dette er utgangspunktet for Studentersamfunnet, Senter for kvinne- og kjønnsforskning og Senter for europeiske kulturstudiers seminar på USF Verftet på fredag og lørdag. Åpning er 09.30 på fredag.

Skirbekk om nihilisme Filosofen Gunnar Skirbekk ga for 43 år siden ut boka Nihilisme? eit ungt menneskes forsøk på å orientere seg. Boka skapte omfattende debatt med sine moralfilosofiske og metafysiske spørsmål. På mandag vil Skirbekk nærme seg spørsmålet om hvor han står i dag, med tanke på spørsmålet om nihilismen er en grunnlegende utfordring for det moderne menneske i dag. Møtet vil holdes på Kvarteret klokka 19.15.

Tonje og pipene Eit kyrkjeorgel er som ein snottunge i trassalderen. Du må ta det på rette måten for å få det til å gjere som du vil.

Orgelet i Johanneskyrkja er eit fjell av metallpiper som kan lage både dei bitte, bitte små lydane og dei svære, brusande som går rett i ryggmargen.

– Mange tykkjer orgel er eit sært instrument, seier orgelstudenten Tonje Eriksen.

– Når eg snakkar med mannen i gata, folk eg treff når eg er ute, til dømes, då høyrer eg ofte: «Næh, spelar du orgel? Det er det kulaste instrumentet eg veit!» Men kjem mannen i gata på ein orgelkonsert? Nei, det gjer han ikkje.

Sjølv skal ho spele konsert i Johanneskyrkja. Ho reknar altså ikkje med å treffe mange menn-i-gata der.

– Det kjem nok eit par folk som berre tilfeldigvis går forbi. Men elles blir det nok medstudentar, vener og kjenningar, trur ho.

Energi til å gje Når ein les programfolderen for konsertserien med orgelstudentar frå Griegakademiet, skulle ein mest tru at konsertane blir sett opp for studentane sin del, og at det ikkje er så nøye med publikum.

Når vi denne gang arrangerer en konsertserie (...) med orgelstudenter (...), så er det for å være med å gi dem muligheten til konserterfaring på veien videre, står det mellom anna. Vi håper disse konsertene vil være med å inspirere solistene til videre innsats.

Men Tonje har litt å leggje til der.

– Mange trur det å drive med musikk er berre notar og tempo og no må eg ikkje komme ut av det. Men eg vil gje publikum noko. Det gjeld å ha nok energi og vere godt nok førebudd til at ein har noko å gje.

Tonje er orgelstudent på tredje året, og veit godt kvifor ho valde orgelet.

– I byrjinga spelte eg jo piano, slik alle organistar gjer. Men eg song i eit barnekor i kyrkja, og ein dag høyrde eg organisten spele eit slikt flott stykke til postludium. Då tenkte eg: Det der skal eg òg spele ein gong. Og så byrja eg spele orgel. Det rare er at eg enno ikkje har spelt det stykket som fekk meg til å velgje orgelet. Det er liksom ikkje så viktig lenger.

På jakt etter orgel Orgelstudentane lever eit omflakkande liv rundt i kyrkjene i byen.

Griegakademiet har eigne orgel, men

Tonje tykkjer ikkje dei er mykje å skryte av. Istaden må ein vere frampå og ordne seg med øvingstid på kyrkjeorgel. Tonje brukar øve i Mariakirken.

– Og så det klassiske spørsmålet: Kor mykje øver du?

– Sånn i gjennomsnitt? Tja, det blir vel – sånn omtrent – sei, fem timar dagleg. Og då meiner eg kvar dag. Helgene også.

– Og du blir ikkje lei?

– Jo, sjølvsagt. Musikken har jo alltid vore hobbyen din, og så blir det i tillegg studiet ditt. Plutseleg har du inga fritid. Og musikk er jo kjensler – du utleverer deg sjølv heile tida. Viss andre ikkje likar det du gjer, tek du det lett personleg. Då har dei liksom sagt: Eg likar deg ikkje.

I dag, dagen før dagen, skal Tonje sitte her i ei tom Johanneskyrkje og spele igjennom, «til ho er nøgd», som ho seier. Når ho opnar konserten i morgon, ligg det lang tids arbeid bak.

– Når eg tek til med eit konsertprogram, må eg først kunne notane.

Når eg så kan dei, må eg bestemme: Korleis vil eg gjere dette? Korleis vil eg frasere, kvar vil eg ha tyngdepunktet, kvar vil eg gå ned i pianissimo, kvar skal det vere fyrverkeri?

Alt dette kan gjerast på like mange måtar som det finst menneske. Det er det som kallast tolking, forklarer ho.

Og så set ho seg på krakken. Med smale, tynnsåla orgelsko som skal gjere det lettare å treffe dei rette pedalane.

– Kva vil de høyre? spør ho.

Fotografen etterlyser noko med litt fyrverkeri.

– Då kan eg jo ta sistesatsen på Mendelssohn-sonata, seier Tonje og plantar fingrane i klaviaturet. Ved sida hennar står medstudent Kristine Frantzen, som skal bla for henne, og ordne med det som kallast registertrekk. På begge sider av dei tre etasjane med tangentar, sit det knottar som kan trekkjast ut og skubbast inn for å forandre på lyden.

TONJES ØVINGSLOKALE. Johanneskyrkja i solnedgang.

Musikk og tru – På dette orgelet kan du bestemme korleis du vil ha registreringane, og så kan du leggje dei inn i orgelet sin harddisk. På den måten treng du berre å trykke på éin knapp når det er på tide å skifte register, og Kristine slepp å springe att og fram for å trekke ut alle knottane på begge sider, forklarer Tonje.

Orgelet i Johanneskyrkja er nyrestaurert og heil-elektronisk. Før i tida måtte dei ha folk til å trekke blåsebelgjene som fyller pipene med luft. No har dei eit elektronisk pumpesystem.

Difor treng ein straum for å spele orgel.

– Av og til, når du spelar med fullt orgel, får ikkje alle pipene nok luft.

Det kan gjere at lyden høyrest ujamn for dei som sit nede i kyrkja. Og alle

Foto LARS M. HOLAND

orgel er ulike. På kvart orgel må du til dømes finne ut kor lang tid det går frå du trykkjer ned tangenten til det kjem lyd ut av pipa, seier Tonje.

Ho har halvtanna år att av studiane, og veit ikkje heilt kva ho skal gjere etterpå.

– Som organist kjem jo trusspørsmålet inn. Du skal drive kyrkjelydsarbeid, barnekor og slikt. Og vil du vere organist, må du jobbe i kyrkja.

– Kva med Iver Kleive?

– Jo. Men han har eit konsept som sel. Og så er han kyrkjeorganist, han også.

– Kva med eit eige Tonje-konsept?

– Jaa, kanskje det?

Medievitenskapsstudent Øystein Vidnes, og Hermann Brochs «Parabel om stemmen». Disse bidragene blir stående i kraft av seg selv, uten redaksjonelle kommentarer og i en enkel og elegant design, slik at leseren selv kan gjøre seg opp en mening om innholdet.

Undertegnede må for øvrig si seg enig i at Prosopopeia ikke prøver å komme leseren lettvint i møte, som redaktøren selv sier i lederen. Dette

til tross (eller kanskje nettopp derfor); tidsskriftet bør leses av flere enn bokormene på Sydnes.

KJERSTIN GJENGEDAL kjerstin.gjengedal@student.uib.no

Mellom dikt og Nietzsche Vårens utgave av litteraturstudentenes eget tidsskrift Prosopopeia burde ha interesse for noen og enhver.

Innhold; dypt og ledig.

Som ansvarlig redaktør Gaute Wahl påpeker i dette nummerets leder, tilbyr ikke vårens Prosopopeia en forbrukervennlig guide gjennom littera-

turens viktige aspekter. Dette betyr på ingen måte at tidsskriftet bare burde leses av spesielt interesserte.

Innholdet denne gangen, som det har vært i tidligere utgaver, er varierende både sjangermessig og temamessig.

Som et litterært tidsskrift faller dette heldig ut. Mellom Erik Skjevelands tunge og gode artikkel om Nietzsches estetikk, og Lars Sætres dramaperspektiv på Kittelsens moderne drama, kan en vri hodet på en

lettere måte gjennom Geir Follevågs underfundige essay om kjærligheten, eller Morten Auklends betraktninger av hans eget og Tolkiens USA. Når det gjelder de skjønnlitterære bidragene er de fleste tekstene, i motsetning til de fleste faglig orienterte artiklene og essays, gitt av skribenter som ikke har noen direkte tilknytning til instituttet på høyden.

Verdt å nevne er novellen «Den sommaren eg drepte Per», av

KENT AMUNDSEN kenta_71@hotmail.com

Tidsskrift: «Prosopopeia» Hovedfagsstudentene i Litteraturvitenskap

14

Y TRINGAR

YTRINGAR

STUDVEST 28. mars 2001

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest!

Vi tek i mot diskettar, e-post, brev og faksar. Innleveringsfrist er fredag kl. 16.00. Mottatte manuskript blir ikke returnert. Innlegg kan bli forkortet.

Eg støttar dei fæle husokkupantane!

Boligaksjonen I ein kommentarartikkel som ikkje kan stå uimotsagt raljerer nyhendejournalist Ingrid Åbergsjord friskt over husokkupantane (Studvest nr.

10). Eg må berre tilstå at eg støttar BoligAksjonen sitt arbeid, og eg er visst ikkje heilt åleine om det. Åbergsjord tykkjer tydelegvis det er teit å drive med fæle ting som husokkupering, som trass alt er ulovleg og greier. Og det er liksom meiningslaust å laga til slikt bråk og spetakkel når Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) trass alt har ledige hyblar å tilby.

Visstnok skal det vera snakk om vel 30 ledige SiB-hyblar. Wow! Det tilseier at ein utnyttar nærmare 99 prosent av bustadkapasiteten i ei tid av året då aktiviteten på bustadmarknaden vanlegvis er relativt liten. Studentar flyttar hyppigare på seg enn folk flest. Det er jo ei kjent sak at gjennomtrekket særleg på Fantoft er stort. Av ymse årsaker.

Ingrid Åbergsjord vil ikkje høyre snakk om at SiB skal få overta UiB sine tomme hus og omgjera dei til rimelege studentbustadar. Ho skriv: «Husene UiB eier er Universitetets kapital. Hvorfor bør de da ikke selge til høystbydende?». Kanskje

er eg heilt fullstendig dum, men mitt syn er no at UiB sin «kapital» er kunnskap. UiB er liksom ein kunnskapsinstitusjon for både forskarar og studentar, ikkje sant?

Universitetetsleiinga lyt derfor vera sitt ansvar bevisst når det gjeld satsing på studentvelferd. Og UiB kan bidra til betre studentvelferd gjennom td. fornuftig eigendomsforvalting, tilrettelegge og gi SiB gode rammevilkår, lokalpolitisk engasjement og utøve politisk press overfor sentrale styresmakter. Når Det Akademiske Kollegium no har bestemt seg for å trekke tilbake politianmeldelsen så kan ein jo håpe på

at UiB heretter også vil støtte BoligAksjonen sitt arbeid. Å bruka sterke verkemiddel for å fokusere på bustadsituasjonen i Bergen er heilt legitimt.

Okkuperinga av Sydenshaugen 10 var ulovleg, men ikkje urimeleg.

For min eigen del så gjekk det heilt greit å samle inn 200 underskrifter til støtte for BoligAksjonen berre i løpet av eit par-tre timar. Dette engasjerer definitivt studentane. Dette er ei god sak. Å påstå at det kun handlar om å vera solidarisk med seg sjølv fell på si eiga urimelegheit, Ingrid Åbergsjord. Ingen vil vel at bustadmarkanden her i

Bergen utviklar seg til Oslo-tilstandar. Det krevst handling og fortgang i arbeidet for ein meir sosial bustadpolitikk no. Om fem år kan det vera for seint. Heretter kjem nok desse fæle husokkupantane m/sympatisørar til å arbeide meir gjennom etablerte politiske kanalar, men kreative sprell og aktivitetar som fremjar studentengasjement må det no også vera rom for.

HALLGEIR LØLAND TORPE

Vi vil ha krafttak, og ikke festtaler Utdanning Ap-regjeringens Stortingsmelding om reformer i høyere utdanning er å betrakte som en festtale, fordi de ønsker å gjennomføre reformene uten å øke bevilgningene.

Universitetene har de siste årene blitt sulteforet over statsbudsjettene. For Venstre er det åpenbart at en kvalitetsreform krever mer penger.

Internasjonalisering er et viktig moment i Stortingsmeldingen, noe som blant annet kommer til uttrykk i forslag til ny gradsstruktur og nytt

karaktersystem. Selv om en er forsiktig med å bruke begrepet modulisering, er det underforstått at en utvikling i retning økt modulisering i mindre enheter er et ledd i internasjonaliseringen. Moduliseringen vil innebære økt valgfrihet og økt mulighet for fordypning for studenten på lavere grad, men vil samtidig kreve en styrking av rådgivningstjenesten, fordi det blir vanskeligere å orientere seg, spesielt for nye studenter, i et mer mangfoldig og komplekst fagtilbud. Trolig vil moduliseringen også fremme tverrfaglig samarbeid. Det blir imidlertid en

utfordring å sørge for at helheten i det enkelte fag blir ivaretatt. Økt modulisering forutsetter i seg selv økte ressurser til undervisning, eksamensavvikling og rådgivning dersom det skal bli en kvalitetsreform.

Stortingsmeldingen legger opp til endringer i undervisningsopplegget. Studenten skal bli en mer aktiv deltaker i et mangfoldig undervisningsopplegg som skal bestå av en kombinasjon av forelesning, skriftlige arbeider, IKT-basert undervisning, gruppearbeid, seminarer, veiledning, praksis/utplassering, laboratoriearbeid og problembasert

læring. Det legges også opp til endringer i eksamensformen.

Deleksamener og mappevurderinger skal tas i bruk, og i tillegg skal det gjøres vurderinger underveis gjennom økt bruk av oppgaveinnleveringer. Dette er positive tiltak, men uten økte undervisningsressurser og økte ressurser til eksamensavvikling vil det være umulig å gjennomføre på en kvalitetsmessig måte.

Det blir lagt opp til en kvalitetsreform av høyere utdanning med flere gode tiltak, samt en del mindre gode. Hovedspørsmålet er imidler-

tid hvordan Ap har klart å konkludere med at kvalitet er gratis. Det framstår som intet annet enn en logisk brist. En får ikke kvalitet av sulteforing. Venstre er på sin side klar over at kvalitet og kunnskap koster. Derfor vil vi ha et krafttak for høyere utdanning og forskning.

dårlig samvittighet. Du burde jobbet, trent, ryddet, elsket eller vasket en plante. Så har du denne forbaskede kontantstøtten. Den ligger der og gnager. Blir ikke kvitt den. Slår på hjemme PC- en. Men jeg vet det.

Det er ikke bra. All pornoen.

Strålingsfaren. Big Brother. Sitter jeg for lenge kan jeg enten bli blind eller forsure mine egne tanker. Du ender med å bryte deg selv ned - bit for bit. – Før du vet ordet av det er du ikke lenger på sporet av det, sier

Bjørn Eidsvåg. Bjørn har rett. Her kreves det holdningsendring. Det kreves at noen tar ansvar i landet.

Landet har grodd igjen i umoral, jappetid og datavirus. En god politiker er en død politiker. Og snart kommer klovsyken. Jeg skrubber mage, rumpe lår - spiser en homogenisert, men rensket agurk - og burer meg inne. God bedring til oss alle!

arrangement skulle gå av stabelen.

For eigen del må eg gje til kjenne at eg har eit svært ambivalent forhold til arrangementet Studvest viser til.

I utgangspunktet meiner eg at stripping, - for så vidt erotikk og porno også, på mange måtar får vere ei «privatsak». Samtidig er Kvarteret ein del av det mange omtalar som «det offentlege rommet». Det er etter mitt syn eit forhold som talar for at stripping ikkje høyrer heime på scenen i eit studentkulturhus, og såleis heller ikkje under omgrepet «studentkultur». Av overskrifta på framsida av Studvest førre veke, ser eg at redaksjonen også stiller seg spørjande til dette, noko eg noterer som positivt. Holdninga Studvest viser i denne saka får meg likevel til å spørje om det er slik, at vi i dag er

meir bundne til tradisjonell kjønnsrolletenking enn vi likar å førestille oss?

FRODE HERVIK, LEDER I HORDALAND UNGE VENSTRE

Snart kommer klovsyken Re n s l i g h e t Har du sett ut? Regn, ikke sant!

Snart kommer klovsyken. Den kommer fra Tsjernobyl og utsletter alt liv. Det er viktig å ta sine forholdsregler. Aldri før har jeg vasket bena mine så hyppig. Jeg putter dem i varmtvann, heller i litt grønnsåpe og skurer noen timer før lunsj.

Men tror du jeg er trygg? Neida.

Maten. Den er full av giftige kjemikalier. Den dreper deg før du vet or-

det av det. I går, på jobben, så jeg en kvinne som hadde rensket bort alt skallet på agurken. – Det er farlig, sa hun. Utlendinger sprøyter gift inn i skallet for så å ta fra oss jobbene, konene, vettet og landet. Jeg begynte å svette bare ved tanken.

Men det er ikke sunt det heller.

Svette. Man svetter ikke i dag. Man trener. Helst bør man ta seg en dusj før man trener slik at man ikke sjenerer de andre med slett kroppshygiene, dårlig ånde eller uren hud.

Likevel svettet jeg slik at det nesten ble svette. Jeg lurte meg inn på et offentlig toalett. Men det er ikke bra. Offentlige toaletter. Man bør ikke bruke et toalett slik som et toalett skal brukes. Det er uhøflig. Man bør vente til man kommer hjem.

Har man først kommet hjem er det ikke så bra det heller. De fleste ulykker skjer i hjemmet. Far slår mor og mor slår bror og bror slår bamse. Slik er det. I hjemmet. Blir du sittende for lenge får du straks

ARILD TRAA

Kvar vart det av mannen?

Stripping Studvest hadde i den 21. mars d.å. ein artikkel som dekka den kontroversielle strippinga under ASFs Erotiske aften på Kvarteret. Slik eg ser det, var det rett av Studvest å dekkje denne hendinga, sidan ho gjekk føregjekk på studenthuset.

Det er likevel skuffande å sjå at ei slik kontroversiell sak, blir framstilt på ein så tradisjonell måte. Teksten var for så vidt nøytral, men svært repeterande i forhold til det Studvests tidlegare har presentert.

Men, ennå meir skuffande enn innhaldet i teksten, er den tradisjonelle vinklinga i utvalet av biletstoff til artikkelen. Det hadde etter mitt syn vore ønskjeleg om Studvestredaksjonen, særleg i bruk av illus-

trasjonar i denne saka, kunne vist ei meir kritisk og reflektert holdning.

Av teksten går det fram at det var ein mannleg og ein kvinneleg strippar til stades på arrangementet.

Studvest hadde såleis høve til å balansere den biletlege framstillinga på ein heilt annan måte, utan å gripe sjansen. Trass i at artikkelen er illustrert med fleire foto og ikkje minst to «strippefoto», er det likevel det tradisjonelle bildet av den kvinnelege stripparen som kjem får størst plass. Dersom reportasjen absolutt måtte illustrerast med foto frå sjølve strippeseansen, kvifor kunne vi ikkje for ein gongs skuld sjå bilde av ein strippande mann? Slik variasjon kunne i det minste ha utfordra det vanlege synet på stripping, og kanskje til og med fornya

dei velkjende og tildels trivielle argumenta i debatten.

Studvest, som slik eg har forstått det skal vere eit talerør for studentsaker og studentkultur, er elles ei gratisavis. Ho er dermed ei offentleg tilgjengeleg organ, som ikkje har som føremål å selje. Med bakgrunn i dette meiner eg det er unødvendig av Studvest å presentere foto av denne typen. Pornografi eller erotikk, alt etter kva vi vel å kalle det, er fritt tilgjengeleg for oss alle om vi vil. Utvalet både hos Narvesen og i andre kioskar burde slik sett vere tilstrekkjeleg, også utan Studvest.

Alt oppstyret om denne saka på førehand, gjekk meg på ingen måte hus forbi, sjølv om eg ikkje stilte opp på demonstrasjonen då ASFs

LIV MARI NESJE HOVUDFAGSSTUDENT I GEOGRAFI

Red anm: Studvest ser at avisen kan kritiseres for kun å ha brukt bilde av den kvinnelige stripperen. Vi vil gjerne opplyse om at vi også tok bilder av den mannlige stripperen, men at disse bildene ble ødelagt og ikke kunne brukes i avisen.

15

STUDVEST 28. mars 2001

KRONIKK

Vil du skrive ein kronikk i Studvest?

Ta kontakt med kulturredaktør Sindre Holme på telefon 55 54 51 48. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

Samanslåing av NSU og StL Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL) har faktisk så mykje å tilføra kvarandre at tida no er overmoden for å vedta samanslåing, skriv Hallgeir Løland Torpe, som studerer delfag arbeids- og organisasjonspsykologi ved UiB. Det er studentar vi er, uansett om vi går på høgskule eller på universitet.

Vi vil vel alle ha skikkeleg satsing på høgare utdanning, studiekvalitet, studentvelferd og studiefinansiering, uansett om vi går på høgskule eller universitet. Studentar treng definitivt meir politisk gjennomslagskraft overfor sentrale styresmakter – uansett om ein går på høgskule eller på universitet.

For å få dette til, må studentane organisera seg best mogeleg. I dag har NSU og StL sine kontor i Thorvald Meyers gate 7 i Oslo – vegg i vegg. Desse veggane som skil NSU og StL i dag, er i grunnen heilt unødvendige barrierar, spør du meg.

Når det gjeld såkalla faglege barrierar mellom universitets- og høgskulestudentar, kan det i alle høve ikkje vera særleg føremålstenleg å mala fanden på veggen. I staden for å overfokusera på ikkje-eksisterande motsetnadar, bør ein sjå på kva spanande mogelegheiter det ligg i ei studentorganisering som faktisk ser all høgare utdanning under eitt. For vi har vel strengt tatt mest å tilføra kvarandre, tru det eller ei.

Universiteta er no komne for å bli. Høgskulane også. Universiteta er definitivt best på forsking, medan høgskulane gjerne har mykje å læra vekk når det gjeld studiekvalitet. Og eg er sikker på at ein nordiskstudent ved HF i Bergen har meir til felles med sine medstudentar i Bø i Telemark enn med mange

av dei folka som til dagleg vankar bortpå Dragefjellet, eit steinkast unna.

NSU har i dag organisert Nasjonalt Fagråd, altså fakultetsbaserte samankomstar med studentrepresentantar frå NSU sine lokallag, samt til dels også NTNU. Kontinuiteten her er mildt sagt varierande. NSU har trass alt berre 6 lokallag. Desse er til gjengjeld lokalisert frå Tromsø i nord til Ås i sør.

Sjølv om desse Nasjonale Fagråda ikkje får til å samlast så ofte, så gjer dei no likevel ein uhyre viktig jobb.

Nasjonale Fagråd fortener definitivt å bli styrka, og samanslåing av NSU og StL med 6 + 28 lokallag kan med godt samvit brukast som tungtvegande argument for akkurat dette. Debatten om nokre av høgskulane snart skal få universitetsstatus, har vel hittil skapt like mykje rabalder som ein middels vegprioriteringsdebatt heime i Sogn og Fjordane.

Eg støttar ikkje Trond Giske sitt utspel om at alle landets høgskular snarleg bør bli universitet. Å opna for at eksempelvis høgskulane i Stavanger og i Bodø kan oppretta doktorgradsstudium innanfor høvesvis petroleumsfag og entreprenørskap, kan derimot vera rett og rimeleg.

Eg har stor tru på at ein felles studentorganisasjon kan handsama slike spørsmål mykje betre enn desse organisasjonane klarar kvar for seg. Når alle studentar samlast, så kan jo våre studenttillitsvalde let-

tare forhalda seg til heile utdannings-Noreg sett under eitt. Det trur eg er sunt, ikkje minst fordi Oslosentralismen bør komma seg dit peparen gror. Ikkje det at eg er heilt bastant imot akkurat Oslofjordbotn, då. Det er heller det at eg mislikar at nær sagt «all makt» her til lands vert vurdert igjennom det eg vil kalla ekstremurbane Oslobriller.

Geografiske preferansar vil forøvrig vera berre eitt av mange politiske skiljelinjer i ein felles studentorganisasjon som engasjerer seg i all høgare utdanning. Eg har deltatt som Tromsødelegat på NSU sitt landsting tre år på rad. Ja, desse møta har no sin sjarm. Men det som verkeleg opprører meg, er denne hersens fraksjoneringa som i årevis har grodd seg fast i NSU-systemet.

Skal studentpolitikk vere hestehandel à la Kjell Opseth?

Heldigvis er denne studentpolitiske ukulturen no på retur. Mitt håp er at vi gjennom samanslåing av NSU og StL vil få få ein ny og betre organisasjonskultur. Motsetnadar blir det nok uansett, men vi kan jo håpa på sunnare motsetnadar. På ei forelesing for litt tid tilbake, sa forresten Stig Mathisen at litt konfliktar er det beste, verre er det med altfor masse eller altfor lite. Eit viktig poeng med å samlast i ein felles studentorganisasjon, er nettopp det å oppnå større politisk gjennomslagskraft overfor sentrale styresmakter enn kva StL og NSU klarer kvar for seg.

Det er ingen grunn til å berre

vera tilfreds med det studentpolitikarane har oppnådd hittil. I eit slikt perspektiv har ein vel heller ikkje mykje å tape på å prøva noko nytt.

Gjennom ein slagkraftig studentorganisasjon bør ein ha gode moglegheiter for å kunne bruke meir tid og krefter på politisk og fagleg engasjement, og mindre på byråkrati. At samanslåinga gir ein ikkje heilt ubetydeleg rasjonaliseringsvinst, er det vel heller ikkje tvil om. Å etablera ei skikkeleg studentavis, med lokalt, nasjonalt og internasjonalt fokus på studentpolitikk og studentkultur, burde også ha eit godt grunnlag heretter. NSU-avisa Studentforum vart nedlagt i 1998.

Det var kanskje like greit, ettersom NSU åleine hadde verken ressursar eller vilje til å satse på avisa.

NSU slit med eit legitimitetsproblem, både lokalt og sentralt. I så måte er det uhyre viktig at studentar flest vert skikkeleg bevisstgjorte og engasjerte i spørsmålet om samanslåing av NSU og StL. Motstandarane av samanslåing fryktar at det blir vanskelegare for lokallaga å halde god kontakt med sentralleddet i den nye organisasjonen. Dette er motførestellingar som gjer sterkt inntrykk på mitt demokratiske sinnelag. Og det er vel så interessant å lytte til kva StL har å bidra med av argumentasjon i denne saka.

For innerst inne, så er eg faktisk ikkje så heftig og begeistra tilhengar av StL og NSU sine fusjonsplanar. Men eg fryktar eit status quo-basert NSU er eit langt dårlegare alternativ. Mitt skrekkscenario er at fusjoneringa blir stoppa, og at NSU fortset sitt arbeid som før, utan at det akkurat bidrar til noko særleg kreativt.

STUDENTRADIOEN 107,8

104,1

KULTUR

106,1 Mhz

MUSIKK

SAMFUNN

MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique TIRSDAG 17.00 apropoStudent 18.00 Punk Rush 19.00 Metal Daze ONSDAG 17.00 Limbo 18.00 Plutopop 19.30 Bokcaféen TORSDAG 17.00 Ergo 18.00 Kitch 22 19.00 Kinosyndromet FREDAG 17.00 Floora 18.00 Speedway LØRDAG 13.00 14.00 15.00 16.00

Livstidsmagasinet Alternatip!

Goth og sånt…

The Realness

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)

UKAS ALBUM

LYSTEGNING Red House Painters «OLD RAMON» (Sub Pop/Tuba) Ja ja. Umiskjennelige Red House Painters fortsetter å male, de. Dette er så harmonisk og sentimentalt deilig at det er tvilsomt om andre kan tas seriøst etterpå. Låtene er strippet ned til kun det nødvendige, og de enkelte bestanddelene treffer deg langt inn i sjela.

UKAS LÅT

Thursday «CROSS OUT THE EYES» (Victory/Vow)

IAKTTATT.

Foto: OLE CHRISTIAN AAMOT

Yeah! En hyperenergisk låt fra hard/emocore-land. Du skal lete lenge etter mer energifyllte greier enn Thursday. Vokalen alene kan gjøre vann om til Vodka Red Bull.

Låta danser avgårde og er popete og hard om hverandre. Everyday is Thursday!

Tips Studvest

55 54 51 48 / 55 54 52 06 studvest@uib.no

KULTUR VEKE FREDAG 30 ONSDAG 28 ONSDAG 28 OFFERET Tid:19.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Andrej Tarkovskij, Sve/Fra/Storbr. 1986

STALKER Tid:21.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Andrej Tarkovskij, Sovjetunionen 1979

TORSDAG 29 FROST Tid:19.30 Sted:Filmklubben, Studentsenteret Regi:Fred Kelemen, Tyskland 1997

PARTIDEBATT Arr:Fagutvalget, Institutt for sammenlignende politikk Tid:19.00 Sted:Grillen, Studentsenteret Med stortingsrepresentanter fra alle de politiske partiene

FANDEN GÅR I KLOSTER Arr:Samfunnet, Senter for europeiske kulturstudier m.fl.

Tid:09.30 - 15.15 Sted:USF, Verftet

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests Kulturveke?

Ta kontakt med kulturredaktør Sindre Holme på telefon 55 54 51 48. Innleveringsfrist er mandag kl. 1200 Kvarteret Tid:20.00

DOMINION GOTH CLUB Tid:23.00 Sted.Hulen Med Nekröplasma Tour 2001

JAGA JAZZIST

OFFERET Tid:19.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Andrej Tarkovskij, Sve/Fra/Storbr. 1986

Arr:ASF Tid:23.00 Sted:Teglverket, Kvarteret

ORGELKONSERT

FANDEN GÅR I KLOSTER

Tid:19.30 Sted:Johanneskirken Med Kristine Frantzen, elev ved Griegakademiet

KELTISK MESSE Arr:Forbundet Tid:19.30 Sted:Allégaten 40

MINE BARNSLIGE VENNER Arr:Immaturus Tid:19.30 Sted:Storelosjen, Kvarteret

SKRIVEGRUPPENS AFTEN I MAOS Arr:Immaturus Sted:Maos lille røde,

LØRDAG 31

Arr:Samfunnet, Senter for europeiske kulturstudier m.fl.

Tid:10.00 - 15.30 Sted:USF, Verftet

ÅPNING AV ANTIKAPITALISTISK UKE

STUDENTKRO

JIMMY SCOTT

Tid: 22.00 Sted:Hulen

Arr:BJF Tid:21.00 Sted:Sardinen USF

PASSPORTTURNERING Arr:Samfunnet Tid:21.00 Sted:Speilsalen, Kvarteret

THE SUBSTITUTES Arr:Samfunnet Tid:21.00 Sted:Teglverket, Kvarteret

SOUTH PARKFEST Arr:Samfunnet Sted:Storelosjen, Kvarteret

SØNDAG 1 KRANFØREREN

Tid:12.00 Sted:Torgallmenning en

Tid:19.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Pablo Trapero.

Argentina 1999

MINE BARNSLIGE VENNER

MINE BARNSLIGE VENNER

Arr:Immaturus Tid:19.30 Sted:Storelosjen, Kvarteret

Arr:Immaturus Tid:19.30 Sted:Storelosjen, Kvarteret

LYKKE Tid:21.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Lucho Bender, Argentina 2000

MANDAG 2 40 NIHILISTISKE ÅR? Arr:Samfunnet Tid:19.15 Sted:Kvarteret

AFTENLANDET Tid:19.30 Sted:Filmklubben, Studentsenteret Regi:Fred Kelemen, Tyskland/Portugal 1999

MINE BARNSLIGE VENNER Arr:Immaturus Tid:19.30 Sted:Storelosjen, Kvarteret

HUSOKKUPASJON - VENN ELLER FIENDE

Sted:Støy, Kvarteret

TIRSDAG 3 VENTER PÅ MESSIAS Tid:19.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Daniel Burman, Argentina 2000

SØR-AFRIKA STILL APART Arr:Samfunnet Tid:19.15 Sted:Speilsalen, Kvarteret

MINE BARNSLIGE VENNER Arr:Immaturus Tid:19.30 Sted:Storelosjen, Kvarteret

LYKKE Tid:21.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Lucho Bender, Argentina 2000

NY GENERASJON STUDENTER Arr:NGS Tid:22.00 Sted:Teglverket, Kvarteret

Arr:BoligAksjonen Tid:20.30

Astrologen forteller væren

Helge Heradstveit arbeider med astrologi i nær relasjon til kunst, psykologi og filosofi.

Astrologien har han studert i tre semester ved en privatskole.

Blodet siler fra det åpne såret mitt, og blander seg med regnvannet på huden min. Jeg orker ikke å spionere mer på fienden. Fienden vil drepe meg, uansett. Det er mørkt i byen, regnet sveiver i gang de dyssende tonene i hodet mitt.

En historie om paranoia.

Egentlig skal jeg se litt på værens tegn i dag, hva væren har med paranoia å gjøre skal jeg komme tilbake til. Typiske værer får livsvisdom av å opptre handlekraftig, de får ikke den samme visdommen ut av å ha rolige og følsomme samtaler. De liker å komme raskt «til poenget» i saker som de arbeider med, disku-

sjoner blir raskt ganske intense.

Personer sterkt influert av værenergi liker å vise viljen sin, å kjempe, enten kampen dreier seg om å ha bedre bil enn naboen, eller å engasjere seg hardt for veldedige organisasjoner.

Vi har alle værenergi i oss, dette gjelder ikke bare de som er født i værens tegn, energien er synlig i større eller mindre grad fra person til person. Avhengig av blant annet klokkeslettet på døgnet vedkommende er født. Det er bestemt fra fødselen av, ut fra slik planetene stod da du ble født, i hvor stor grad du er en «fighter». Eller det mot-

satte: En diplomatisk person som realiserer seg gjennom behagelige samtaler. Det finnes også en mengde andre personlighetstyper i denne forbindelse.

Dette med å bruke sin egen vilje er tradisjonelt skremmende i vår kultur, mange får lett store betenkeligheter omkring hvordan folk rundt vil reagere. Men jeg snakker ikke om vilje i tradisjonell forstand, dette dreier seg om å få ut sin egen natur, til omverdenen. En person ønsker oppriktig å bli børsmegler, mens en annen har oppriktig lyst til å bli prest. Det høres sikkert merkelig ut, men efaring med universets

lover tilsier at jo mindre en får utløp for sin egen vilje i naturlig form, jo mer paranoid og vanvittig blir en.

Et godt bilde av værenergi er aktiviteten til unge menn i det gamle Persia, disse reiste ut fra ørkenbyene sine på kombinerte jakt, plyndrings og handelsturer. For å gi nødvendige varer og gaver til de skjønne kvinnene. Satt på spissen handler værenergi om å få gjennomført sin plan.

Kjære leser, dette var alt for denne gang, takk for meg.

HELGE HERADSTVEIT saggitar@hotmail.com

En nyttig idiot for Republikken Og så med ett var det offisielt.

Godjenta og eventyrprinsessa vår, Märtha Louise, går hen og snikforlover seg med forfatter, eventuelt «forfatter» Ari Behn.

Med mine kontakter i den litterære norske klubben, har jeg selvsagt visst dette lenge allerede.

Det føles likevel godt å komme ut av skapet og få mene noe om greia. He he.

Rojalistene synger i fistel over det dramatiske skrittet.

Selvsagt.

Og med rette.

For denne herr Behn har en rekke skumle venner. Han drar allerede med seg prinsessa ut på byen. Hun fester åpenlyst, på byen, i Tigerstaden, med disse skumle individene. Folk som ikke passer inn i konseptet Monarki.

Se for deg Anne-Kath.

Hærland arm i arm med kong Harald i en herlig poloneseprosesjon, liksom.

Skumle venner har jo MetteMarit også, da. Eksvenner, i det minste.

Men Mette-Marit er enklere å forme. Hun lar seg føye etter tradisjonens matrise. Allerede nå arver hun strikkejakkene til svigermor.

Med Ari Behn er det verre.

Han er og blir en velkledd slask. Fyren er fra Moss, for pokker. Og han har kokainsniffende polske venninner.

Og alle spør seg: Hva er det egentlig herr Behn er ute etter denne gangen?

For noe må det være. Den fyren driver ikke bare og gjør noe uten videre. Det veit vi jo av erfaring.

Fyren skriver sin egen historie, og er nøye med korrekturen.

Så jeg stiller det samme spørsmålet selv.

Halve kongeriket er det neppe han er ute etter. Det har han oppnådd for lengst.

Han har uttalt at prinsessa er sexy. Det kan alltids være en drivkraft.

Men nei, den er for enkel.

Egentlig er jeg ikke fri for tanken om at det hele er et ledd i en større plan.

Planen om den endelige, høyst betimelige siste spikeren i kista til det norske monarkiet.

Selv er jeg ikke så nøye på hvordan monarkiet faller. Jeg har uansett tro på at Haakon Magnus setter foten ned, og avsetter seg selv når hans tid kommer. Samme hva han måtte finne på å uttale nå. Så pass gangsyn tilkjenner jeg fyren.

Monarkiet er på gravens rand. Det går under, med eller uten Ari Behn.

Hvorvidt herr Behn er en nyttig idiot eller en utspekulert misjonær for Republikken Norge, veit bare Behn selv.

Han er en praktiserende republikaner åkkesom.

Takk skal du faen meg ha, Ari Behn. Du er en god jævel å ha.