Studvest nr. 10 2023

KOMMENTAR SIDE 3:

Ikke legg Bybanen på is, legg den på Bryggen

Pass deg for denne studielån-fellen

GRATIS AVIS • Onsdag 20.09 • Nr. 10, 2023 • Årgang 79 • studvest.no

NYHET

Mange studenter i Bergen mangler fortsatt permanent bolig.

SKULLE SELGE PENSUM

Økning på over 100 prosent fra i fjor.

SIDE 7

KULTUR

Studentbedriften sysselsetter pensjonister og selger tjenesten sin til 40-åringer.

SIDE 13

MAGASIN

Dette kan være grunnen.

FORSØKT SVINDLET FOR

43.000 KRONER

SIDE 4-5

SIDE 15-17

findriv.no / Foto: Bent Are Iversen

NYNORSK SIDE12-13 JOURNALISTUTDANN ING

plæringa

med løn

med løn S Ø K N A D F R I ST 1 5 . O K TO B E R n y n o r s k a v i s s e n t e r. n o

FOTO: Aurora Åsheim

Får du hodepine når du sitter lenge på lesesal?

månader

ksis

NYHETSPORTRETT SIDE 6:

2

20. SEPTEMBER 2023

LEDER

Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen. Grunnlagt i 1945.

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 2500, og blir utgitt av Velferdstinget­ Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

ANSVARLIG REDAKTØR Even Hæhre Hammersvik ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: 474 45 155 DAGLIG LEDER / ANNONSER Morten Stene dagligleder@studvest.no Telefon: 924 95 858 NYHETSREDAKTØR Liv Mari Lia nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 938 03 079 KULTURREDAKTØR Magnus Laundal kulturredaktor@studvest.no Telefon: 917 45 058 FOTO- OG LAYOUTREDAKTØR Iben Jorde fotoredaktor@studvest.no Telefon: 980 18 509 GRAFISK UTFORMING Sofie Jacobsen Stella Sofie Dahle NYHETSJOURNALISTER Vilde Alstad Karina Hong Albertsen Marie Hansen Erle Musum Lyng Sigurd Huseby Ingrid Lund Hovden Aksel B. Lindberg Martin Larsen Frida Næss Helene Kivle Erik Hem Reidarsen Alexandra Lunstøeng Cathinka Ghosh Maisey KULTURJOURNALISTER Marie Børmer Magnus Hofbauer Mads Haram Halvorsen Lene Schumacher Inger Blom Huus Emilie Håberg Frida Måseidvåg Amalie Røstbø Maria Mjaavatn Haug Tiril Werring Tuva Solem Marie Bergesen Himle Marius Thomassen Aurora Kallevåg Embla Eskilt FOTOJOURNALISTER Emily Dishington Aurora Åsheim Tekla Vollen Maiwenn Knapskog Lise Hansegård Brustad Brede Tolo Haugland Malene Langeland Sulen Alva Christinsdatter Mitchell Maria Aysina ILLUSTRATØRER Tilde Torkildsen Malene Næss Eldar Thomassen Fagerbakke Silje Fauskanger Ottesen Lea Trong-Johansen Ester Kristine Sanden Sunniva Kronmüller ENGLISH SECTION Felix Pasternak Patrycja Maria Pankau Saga Sievänen Ella Biehler Caroline Ulrich WEBANSVARLIG Preben Vindholmen UTVIKLERE Snorre Alvsvåg Emilie Tryggan Aleksander Amadeusz Glowacki Erlend Hollen Aasen Åshild Løvstakken Ole Martin Amundsen ADRESSE redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no TRYKK Schibsted Trykk Bergen

Tr y k k s a k

78

24

1

8

ØMERKE ILJ T M

STUDVEST

Et mindre internasjonalt akademia gjør oss fattigere Økt utveksling bør være målet. Det motsatte kan bli realiteten.

Muligheten til utveksling mellom norske og utenlandske utdanningsinstitusjoner har lenge vært en viktig ressurs for studentene som har benyttet seg av den. Å reise ut kan bidra til å utvide faglige og kulturelle horisonter for dem som våger.

Det kan fremme toleranse og forståelse for dem som ikke er helt lik en selv.

Dessuten kan det være veldig gøy.

For enkelte tar man steget utenfor komfortsonen når man stiger om bord flyet på vei mot et halvår i akademisk utlendighet. Da er det viktig å ha solid støtte i ryggen hjemmefra, både når det gjelder praktisk tilrettelegging og informasjon, og ikke minst økonomisk.

25.000 kroner i semesteret. Dette er en solid økonomisk motivasjon for å legge utvekslingen til vårt eget kontinent, ifølge studentene Studvest har snakket med.

Det mulige stipendkuttet kommer i tillegg til sommerens triste bekreftelse på at regjeringen innfører skolepenger for studenter utenfor EU/EØS og Sveits, altså internasjonale studenter. Regjeringen brøt med sin egen plattform, hvor det står at «Utdanning i Norge skal være gratis, også for internasjonale studenter.»

De siste 20 årene har det vært satset mer på tilrettelegging for å øke andelen norske studenter som tar utveksling i løpet av utdanningsløpet, og internasjonale som legger utvekslingen sin hit.

Men tendensene vi nå er vitne til, styrer norsk akademia i en mer isolasjonistisk retning, hvor vi sender færre studenter ut, og mottar færre studenter til Norge.

Det er uheldig, spesielt da det motsatte er myndighetenes uttalte mål.

Dette rokker ved grunnpilaren i norsk utdanningspolitikk, nemlig prinsippet om at utdanning skal være gratis for alle.

I denne utgaven av Studvest kan du lese at Universitetet i Bergen (UiB) står i fare for å kutte i Erasmus-stipendet som i dag gis til studenter som velger utveksling innenfor EU-landene, og enkelte ikke-medlemmer. Kuttene kan ramme de studentene som drar på utveksling fra og med våren 2024.

Med innføringen av skolepenger for internasjonale studenter, forventet regjeringen at antallet utvekslingsstudenter fra denne gruppen skulle minke med 70 prosent. I sommer kunne Khrono slå fast at fasiten var en nedgang på 80 prosent. På Norges Handelshøyskole er nedgangen så høy som 90 prosent.

Årsaken er at UiB ikke har mottatt alle stipendmidlene universitetet har søkt om fra EU-kommisjonen. I dag mottar studentene som søker dette stipendet om lag

Fraværet av denne gruppen svekker mangfoldet i norsk akademia, og kan tenkes å svekke Norges posisjon i det internasjonale akademiske miljøet på sikt.

NESTLEDER Fredagen etter valget ble det kjent at Sindre Finnes har tjent rundt 1,8 millioner kroner på aksjetransaksjoner mens hans kone Erna Solberg var statsminister.

Når han først har en kone som er offentlig ansatt, måtte han jo spe på inntekten på en eller annen måte.

UKENS SITAT

UKENS Borch

– Det er flaut at norske studenter ikke evner grunnleggende norsk etter 13 års skolegang og flere kommende år ved et av Norges fremste universitet.

– Jeg skal være ærlig og si at timingen på Melkøya ikke var heldig. Det vil jeg si som statsråd og som nordlending.

Det skriver Jørgen M. D. Sollie i Under Dusken. Han beskriver seg selv som «munter student og sinnatagg» og er ikke imponert over det språklige nivået til sine medstudenter ved NTNU.

Det sa en selvransakende minister til Dagbladet på Senterpartiets valgvake.

Hvis hun derimot hadde snakket som Equinors støttespiller eller som anti-senterpartist, var faktisk timingen for lanseringen av prestisjeprosjektet svært god.

STUDVEST

3

20. SEPTEMBER 2023

KOMMENTAR

Kjære bystyre, gi meg den banen Når det står om bybane eller ikke-bybane burde svaret være enkelt.

ILLUSTRASJON: Lea Trong-Johansen

Det var en gang en by, og i byen lå det et verdensarvsted bestående av gamle trehus med fine farger langs en brygge.

I år etter år diskuterte politikerne i byen om en skinnegående meitemark skulle gå forbi bryggen eller inne i fjellet.

Til slutt hadde saken revet byen så mye fra hverandre at politikerne ga opp.

Menneskene som bodde nord for bysentrum fikk aldri kortere reisevei inn til byen.

Slik kan det være at skrekkhistorien om bybanekampen ender.

Eller den kan ende med at politikerne begraver stridsøksa og gjør det som er best for byen.

Så lenge jeg har bodd i Bergen, har bybanesaken hengt som en grå sky over tilværelsen min. Striden har pågått i 12 år og ført til byråders avgang. Og enda er det ikke klarvær i sikte.

Jeg er ikke den første som føler behovet for å kalle det meningsløst at valg etter valg i Norges nest største by skal dreie

seg om én enkelt sak. Nå handler det til og med om noe så smalt som to ulike reguleringsplaner for et lite strekk av bybanens nye linje til Åsane.

Problemet er at de ikke er to reelle alternativer.

Av de to reguleringsplanene som foreligger, er det kun Bryggen-alternativet som virker realistisk å få gjennomført økonomisk – tunnelen gjennom Fløyfjellet er altfor dyr, og staten virker ikke veldig sugen på å spytte inn enda mer.

Så nå er det sannsynligvis vinn eller forsvinn for en bybane i nordgående retning. Og dersom valget står mellom bybane over Bryggen, eller ingen bybanestrekning til Åsane i det hele tatt, bør valget være klart for enhver bergenser. Ikke minst for studentene.

Bybanens tredje linje vil være ypperlig, både for studentene som er bosatt i Sandviken, og for studentene ved Handelshøyskolen som endelig kan knyttes ordentlig til resten av student-

massen. Det vil dessuten gjøre det mye mer attraktivt og sannsynlig å få bygget ut nye studentboliger i Åsane.

Bare tenk på hva den sørgående bybanen har hatt å si for områdene Kronstad, Fantoft og rundt Brann Stadion.

Og så lenge kampen om de to reguleringsplanene tårner over bergenspolitikken, står andre politiske saker igjen i skyggen. Studentboligbyggingen går i sirup, og barnevernet har hatt så store problemer at forrige byråd måtte gå av.

Da blir det for dumt at en rekke partier ønsker seg en omkamp om vedtaket fra i fjor høst, som sikret et historisk flertall i favør Bryggen-traseen.

Heldigvis har Høyres Christine Meyer, som i skrivende stund ligger an til å bli Bergens nye byrådsleder, kalt seg selv en garantist for at Bybanen skal gå langs med Bryggen. Problemene oppstår imidlertid når det ikke virker som et slikt ultimatum er forankret i bystyregruppa til partiet, og dersom Høyre og samarbeidspartnerne til sammen ikke får et flertall det er vits i å skrive hjem om.

Nå må jeg sannsynligvis sette min lit til et mindretallsbyråd bestående av Høyre, Venstre og KrF, som er omgitt av sultne ulver som allerede kaster mistillitsforslag og ultimatum i alle retninger.

Heldigvis ser det ut til at kamplysten svinner hen blant bergenserne, tross fremveksten av protestpartiene. En meningsmåling BT publiserte før kommunestyrevalget viser at flertallet av bergensere ikke ønsker en omkamp i saken.

Det er i disse dager det avgjøres et leve eller ikke-leve for Bybanen mot Åsane, og det er til syvende og sist bystyret som må bestemme seg. Jeg håper de bryr seg nok om byen sin til at de dropper omkampen.

Ikke legg Bybanen på is. Legg den på Bryggen.

Liv Mari Lia Tekst

4

NYHET

20. SEPTEMBER 2023

STUDVEST

BLE LURT: Studenten Silje var sikker på at hun solgte bøkene sine på en trygg måte.

Student forsøkt svindlet:

– Jeg følte meg skikkelig dum UiB-studenten skulle bare selge pensumbøkene sine på Facebook. Dagen etter forsøkte svindlerne å tømme kontoen hennes for 43.000 kroner.

Frida Næss (tekst) frida@studvest.no

Aurora Åsheim (foto) aurora@studvest.no

– Jeg følte meg skikkelig dum, sier studenten, som Studvest har gitt navnet «Silje» Hun ønsker ikke å stå frem med fullt navn, men Studvest kjenner hennes identitet.

I slutten av august legger hun bøkene sine ut for salg i Facebook-gruppen «Pensum på MatNat UiB». Her kjøper og selger realfagsstudenter pensumlitteratur.

Dagen etter at annonsen blir lagt ut i gruppen, tar en Facebook-bruker med et kvinnelig navn kontakt. Hun er interessert i å kjøpe bøkene.

– Jeg gikk bare kjapt innom profilen hennes, og så en jente ikledd bunad. Det fremsto veldig troverdig, så jeg tenkte ikke noe mer over det.

«Silje» forteller at svindleren ønsket å bestille bøkene gjennom leveringstjenesten Helthjem.

Hun får tilsendt en lenke, klikker inn på den, og skriver inn navn, adresse, og personnummer. 30 sekunder etter får hun melding fra banken: Bank-IDen hennes er sperret.

– Da forstod jeg at noe var galt.

Ikke den eneste Den samme svindleren har vært på ferde ved flere anledninger.

Sondre Kvivik (24), akvamedisin-student ved UiB, skulle også selge pensumbøker i Facebook-gruppen da svindleren tok kontakt.

– Hun spurte om bøkene fremdeles var til salgs, men det var de ikke, så jeg svarte «nei».

Facebook-profilen svarer likevel – i noe som fremstår som en automatisert melding – «Flott! Jeg ønsker å bestille gjennom Helthjem budtjeneste.»

– Da lyste det noen varsellamper, forteller Kvivik.

Da han senere forsøker å selge noen andre pensumbøker, tar svindleren igjen kontakt etter kun få sekunder, og med akkurat samme melding.

– Da skjønte jeg at det åpenbart var svindel.

Kvivik bestemmer seg for å legge ut bilde av meldingene i gruppen for å advare resten av sine medstudenter mot svindelen.

– Tror du dette er noe som andre studenter kan bli lurt av?

– De sender ut meldingene, så det er jo et tegn på at det åpenbart funker. Hvis jeg ikke hadde lagt ut innlegget, kan det hende at det er flere som hadde blitt svindlet, svarer Kvivik.

Jeg svarte bare «ha ha ha» Også Åse Meling Underhaug (25) er utsatt for samme svindler. Hun skulle gi vekk pensumbøkene sine da hun ble kontaktet.

– Hun spurte om totalpris på bøkene, men bøkene jeg ga vekk var gratis, så jeg skjønte med en gang at det var «scam».

Underhaug har allerede sett innlegget til Kvivik om at det foregår svindel i Facebook-gruppen. Det tror hun er en av grunnene til at hun raskt skjønner at noe ikke stemmer.

– Jeg svarte bare «ha ha ha» Meldingen har blitt sett, men ikke besvart, sier Underhaug.

Underhaug har tidligere fullført en master i biodiversitet, evolusjon og økologi ved Universitetet i Bergen. Hun legger også til at hun tror dette er noe studenter har godt av å lære mer om.

– Falske e-poster og phishing på

STUDVEST

NYHET

20. SEPTEMBER 2023

5

NOTERT HVA SKAL MAN GJØRE DERSOM MAN MISTENKER Å HA BLITT UTSATT FOR SVINDEL? •

•

•

•

Får du en dårlig følelse når du skal kjøpe eller selge noe på nett, bør du handle et annet sted.

Ofte har magefølelsen rett.

Ta kontakt med banken så raskt som mulig. Jo fortere, dess bedre.

Dersom du har blitt utsatt for en straffbar handling, kan du anmelde saken til politiet.

Dersom du mistenker at du har blitt utsatt for svindel, kan du gå inn på id-juristen.no for veiledning.

Kilde: Forbrukerrådet

arbeidsplassen kan føre til at bedriften mister penger, eller at informasjon blir holdt som «gissel». Det tror jeg er noe studenter burde lære seg.

Ble reddet av banken Phishing betegnes, ifølge datatilsynet.no, som en form for sosial manipulering hvor en angriper forsøker å lure noen til å utføre en handling, for eksempel å åpne et e-postvedlegg, klikke på en lenke eller betale en falsk regning.

Det er nettopp phishing «Silje» har blitt utsatt for.

Hun forteller at det i første omgang kun ble trukket rundt 1500 kroner fra kortet.

Studvest har sett kontoutskriften som bekrefter at summen ble trukket.

Men det er ikke før bankens antisvindel-tjeneste tar kontakt og forteller at det har blitt forsøkt overført rundt 3800 euro – rundt 43.000 norske kroner – fra kontoen hennes, at hun virkelig får kjenne på stresset.

Transaksjonen gikk ikke gjennom.

«Silje» opplyser at banken har lovet at hun får tilbake de 1500 kronene.

– Alle vet at hvis man får en e-post fra en rar bruker, så skal man ikke trykke på lenken. Men dette er inne i en gruppe på Facebook for studenter som skal selge pensumbøker. Da har man garden litt nede.

– Hva tenkte du da du innså at du var blitt svindlet?

– Jeg følte meg skikkelig dum. Man tenker bare at det er damer og menn på 90 år som ikke kan å bruke teknologi som blir svindlet, men det er det ikke.

«Silje» forteller at hun har blitt mye mer forsiktig når det kommer til netthandel. Og at dersom hun noen gang skal selge noe på nett igjen, kommer hun til å gå hardt til verks for å forsikre seg om at det blir riktig.

– Man har ikke latt seg lure, men blitt lurt Thomas Iversen er juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet. Han forteller at det ikke er uvanlig at kjente merkevarer som Helthjem, Finn.no, og andre merker som man har høy tillit til, blir misbrukt.

Iversen legger til at det for ti år siden var mye lettere å gjennomskue svindel.

– Den type praksis vi ser på nettsvindel nå, blir lettere og lettere å gjennomføre av

folk med uærlige hensikter etter hvert som teknologien blir bedre.

Rådgiveren forteller at Forbrukerrådet mottar noen henvendelser fra studenter som opplever svindel, men at omfanget ikke er stort. Men han legger til at det er mye svindel ute på markedet, blant annet knyttet til konsert- og festivalbilletter.

– Hva skal man gjøre dersom man lar seg lure av dette?

– Det er først og fremst viktig å huske på at man ikke har latt seg lure, men har blitt lurt. Dette er mennesker som har gått aktivt inn for å svindle deg. Mange føler seg gjerne litt dumme etter å ha opplevd noe slik. Det er en naturlig reaksjon, sier Iversen og fortsetter: – Men det er viktig å ikke bebreide deg selv. Noen har satt opp et system som skal fiske ut informasjon fra deg. Det at du dessverre gikk i fellen, er ikke din skyld.

FOTO: Mona Lindseth/Venstre, Andreas Fjellanger, SV

Flere studenter innvalgt i bystyret i Bergen I forrige utgave av Studvest kunne du lese om bergensstudentene som sto lengst oppe på de respektive partilistene i byen. Nå er valgresultatet klart, og en rekke studenter har blitt innvalgt i bystyret for den neste fireårsperioden.

Høyre var partiet som fikk flest stemmer i valget, noe som blant annet sikret student Sondre Torvanger Hillestad fra NHH en plass i bystyret. I tillegg ble Ole-Ansger Nepomuk Martini (V), Johanna Kästel Sandal Fond (Ap), Andreas Madsen Berg (SV), Martin Jonsterhaug (FrP) og Martine Jordana Baarholm (FrP) innvalgt. Inne på studvest. no kan du også se oversikt over studentene som ble innvalgt til fylkestinget.

UiT-rektoren på topp i drosjebruk Det er stor forskjell i hvor store summer de norske universitets- og høgskolerektorene bruker på å kjøre drosje, ifølge en gjennomgang nettavisen Khrono har gjort. Der kommer det fram at Dag Rune Olsen, rektor for UiT Norges arktiske universitet, tok drosje 177 ganger i løpet av 2022, med en totalpris på 46.747. Han begrunner det med han at forsøker å være mye til stede på alle de elleve campusene til universitetet, og at drosje da er det mest effektive transportmiddelet til og fra flyplasser. I gjennomgangen kommer det også fram at NTNU-rektor Anne Borg en gang tok drosje én kilometer, da hun skulle forflytte seg mellom to bygg på campus Gløshaugen.

90 prosent færre internasjonale studenter ved NHH I forbindelse med forrige statsbudsjett ble det vedtatt at studenter fra utenfor EU, EØS og Sveits må betale studieavgift hvis de skal studere i Norge. På Norges Handelshøyskole (NHH) har endringen medført at antallet internasjonale studenter har gått ned med 90 prosent, fra 40 studenter i fjor til fire i år. For en toårig master ved NHH må studenter fra denne gruppen nå betale 180.000 kroner. Det skriver studentavisen K7 Bulletin.

– Det er ganske dramatisk. Internasjonalisering gir gevinster. De internasjonale studentene spiller en viktig rolle i læringsmiljøet, sier prorektor Stig Tenold til avisen.

6

NYHETSPORTRETT

20. SEPTEMBER 2023

STUDVEST

Luksusfellens Hallgeir Kvadsheim:

– Ikke prestisje å bli et kjent fjes – Så til det obligatoriske spørsmålet: Hvordan var studentøkonomien din?

– Hehe. Den var på stell. Det er vel en bombe. Neida, men det handlet vel mest om at jeg jobbet ganske mye om somrene, siden jeg kommer fra gård. Jeg var avløser og tjente ganske godt på det. Det var liksom nok penger inn, så selv om jeg sikkert brukte vel så mye penger som de andre studentene, vet jeg at mange slet mer enn meg fordi de strevde med å få jobb.

– Du er født og oppvokst på gård på Jæren.

Hvordan var det å flytte til Bergen?

– Altså, jeg er utrolig glad i Bergen og har alltid vært det. Flere av søsknene mine har studert her også. Det er klart at det var litt sånn «wow» å komme til Bergen når du er fra bondelandet utenfor Stavanger.

LUKSUSFELLEN: Hallgeir Kvadsheim har etter hvert blitt et kjent fjes for mange. I år går han inn i sin tjuefemte sesong som programleder for Luksusfellen.

Hallgeir Kvadsheim vil ikke definere seg som en toppstudent, og følte ikke på karrierejag. Like fullt har han endt opp som TV-profil og gründer.

Erle Musum Lyng (tekst) lyng@studvest.no

Brede Tolo Haugland (foto) haugland@studvest.no

– Hvordan var studietiden ved Norges Handelshøyskole (NHH)?

– Det var en veldig flott tid i livet mitt, synes jeg. Faglig sett var det veldig bra, med fantastiske forelesere. Jeg hadde noen av de beste pedagogene landet noen gang har hatt, vil jeg si. Og så er jo alt det utenomfaglige også veldig bra på NHH. Jeg holdt jo blant annet på med booking av band og arrangement av konserter. Jeg

vil ikke si vi var en sær gjeng, men vi var jo... Altså, både vi og det som kaltes «TG» (teknisk gruppe) var vel ikke helt sånn «A4» NHH-studenter.

– Hvordan var du som student?

– Jeg skal ikke skryte på meg at jeg var noen toppstudent. Jeg var i hvert fall ikke blant dem som murte meg inne på Hatleberg. Jeg gjorde mye sosialt.

– Har du noen morsomme historier fra studietiden din?

– Jeg husker at vi, på den tiden det gikk ferje over til Newcastle i England, bare kunne bestemme oss om morgenen for at «vet du hva, vi bare drar dit, og så er vi der og kjører roadtrip i England». Det kunne man liksom gjøre som student, noe som er helt umulig for meg å få til på rappen nå. Og så var det jo mye fest og fanteri, da. NHH var jo på den tiden nesten det største konsertstedet i Bergen.

– Du har jobbet i mange år som journalist og programleder. Hvordan kom du inn i mediebransjen?

– Min første jobb innenfor mediebransjen var å skrive for Dine Penger. Jeg skrev faktisk ikke for Bulle (K7 Bulletin, journ.amn.). Ikke for å tråkke på noen – og dette er mange år siden, så Bulle i dag kan være veldig forskjellig – men på den tiden følte jeg det var mest festreferat i Bulle. Det gadd jeg ikke. Men så begynte jeg å lese mye, blant annet i Kapital og Finansavisen, og skjønte at det traff noe hos meg. Så det begynte der, selv om det jo var en veldig innsnevret del av mediebransjen som for det meste handlet om privatøkonomi og økonomi. Etter hvert ble jeg hentet til Dagbladet for å gjøre deres økonomisatsning mer privatrettet. Det var gjennom Dagbladet jeg ble foreslått som programleder for Luksusfellen. Jeg trodde først at jeg bare trengte å si ja til jobben, men så viste det seg at vi var mange som måtte på audition først.

Sånn sett er det jo prestisje, å bli en sånn som blir lyttet til.

– Når du ser tilbake på studietiden, savner du den?

– Det jeg ikke savner er at du hele tiden har det hengende over deg at du kanskje burde lese litt mer. Men samtidig, den friheten når du er ferdig med eksamenene... den er jo helt fantastisk.

Det er en frihetsfølelse du nesten aldri får igjen. Det er noe du bør sette pris på mens du er student, altså. Ta ting mye mer på sparket!

– Tenker du at dagens studenter har dårligere råd sammenlignet med da du var student?

– Ja, det tror jeg på sett og vis. Studiestøtten målt mot grunnbeløpet var større tidligere enn det den er akkurat nå. Én ting er at mat- og levekostnadene har økt såpass mye som det har gjort, men kombinert med den utrolige prisøkningen knyttet til bolig, er det vesentlig dyrere for dagens studenter.

– Hva er dine beste tips til en trang studentøkonomi?

– Du må jo faktisk jobbe. Du klarer deg ikke på studiestøtten alene, så du må nok jobbe – i det minste i feriene. Men pass på at du ikke jobber for mye. Det er en del som går i den fellen og får kuttet stipendet sitt. Og så kan det være lurt å tenke litt fremover med tanke på bolig og at du skal klare å komme deg inn på boligmarkedet. Prøv å sette av litt til sparing hver måned, sånn at banken ser at du har stamina på sparing. Og prøv å opparbeide en liten bufferkonto sånn at du ikke er avhengig av å gå over kredittgrensa.

– Så du for deg på noe tidspunkt i løpet av studietiden din at du skulle ende opp som programleder?

– No way. Niks. Nei, overhodet ikke. Ikke TV, det var bare fjernt. Mens jeg gikk på NHH tenkte jeg å jobbe i enten en vanlig økonomistilling, med noe utenlandsrettet, og/eller noe innenfor rock and roll.

•

– NHH er kjent for å være et sted der man er opptatt av karrierejag og «å nå langt». Er det prestisje i å bli et kjent fjes på TV3?

– Nei, og ikke et kjent fjes ellers, heller.

Det har ikke vært så viktig for meg. Det høres jo ut som «det riktige» å si, men det har vært viktig for meg å gjøre en god jobb. Det jeg lærte på NHH, skal jeg på en måte prøve å formidle ut over hele landet. Jeg synes det er feil at vi skal sitte og ruge på den kunnskapen her og bare selge den til banker, meglerhus og andre som kan tjene mest mulig på vanlige folk.

•

•

• •

BBB

Bergens beste bar: Garage, men den er jo lagt ned nå, så da må jeg nok si Legal.

Bergens beste bakketopp: Sandviksfjellet, faktisk. Har aldri løpt Stoltzen, men min favorittløpetur når jeg er i Bergen går likevel opp til Sandviksfjellet og bort til Fløyen.

Bergens beste business: Horde.

Liker det de driver med, og Bergen er jo en svært bra by for startups innen finansteknologi.

Bergens beste begivenhet: Uken, selvsagt!

Bergens beste burger: Tror ikke jeg har spist burger de siste årene når jeg har vært innom Bergen, men kjenner jo til Hekkan Burger fra Stavanger og ser de har åpnet i Bergen. Funfact: Hekkan var Tore Renbergs første band.

STUDVEST

NYHET

20. SEPTEMBER 2023

7

Studenter i boligkø hos Sammen:

Økning på over 100 prosent

MADRASS PÅ SOVESAL: Studenter som ikke hadde funnet seg sted å bo før studiestart har fått plass i dette bygget på Nygårdshøyden.

Leiemarkedet i Bergen har i år vært under et ekstremt press.

På Fantoft var studenter nødt til å bo på sovesal de første ukene i august. Ved inngangen til september sto 215 studenter fortsatt i studentbolig-kø.

Sigurd Huseby (tekst og foto) huseby@studvest.no

Denne våren har det kokt på leiemarkedet i Bergen, og det har vært en heftig kamp på både privatmarkedet og blant studentboligene.

For studenter som ikke har funnet seg et sted å bo før studiestart var en madrass i sovesal på Fantoft stedet man måtte tilbringe natten de første ukene i august, slik flere medier skrev om.

Tar i bruk tidligere studentboliger Amalie Lunde, styreleder i Sammen, forteller til Studvest at sovesalen på Fantoft kun var en midlertidig løsning, og at det nå ikke lenger finnes en sovesal der.

Studentene får nå bo i et bygg Sammen tidligere har eid i Fosswinckels gate på Nygårdshøyden.

– Vi fikk disponert bygget ut dette halvåret. Studentene som bodde på sovesal har fått tilbud om å bo der ut dette høstsemesteret, for så å flytte inn i standard Sammen-bolig fra januar, sier Lunde.

– Har dere noen tips for hvordan man kan skaffe bolig til studiestart, og unngå å bo på sovesal til neste år?

– Let etter bolig tidlig, og søk studentbolig først og fremst. Markedet blir mer presset jo senere man begynner å lete.

Er det krise, får man se etter bolig litt utenfor sentrum.

Første gang på fem år Lunde legger til at sist gang det var sovesal på Fantoft var i 2018.

– Den gang var det kun to studenter som bodde på madrass, og vi skjønte da at dette ikke var et tilbud vi lenger trengte å ha.

– Når var det dere kom frem til at det på nytt var nødvendig med et slikt tiltak?

– Det ble gjort en vurdering etter fjoråret der vi så at det var veldig lange køer, og vi hadde en forventning om at køene ville bli enda lenger i år. Vi gjorde en vurdering på mulighetene for sovesal, og besluttet i mai at dette var noe vi måtte gjøre.

Amalie Lunde opplyser også om at det per 31. august var 215 studenter som fremdeles sto i boligkø hos Sammen. Det er en økning på over 100 prosent fra samme tid i fjor, da tallet var på 104 studenter.

– Hvor mange plasser var tilgjengelig i starten av august på Fantoft?

– Det var i første omgang 25 soveplasser, også kunne vi utvidet til 40 plasser hadde behovet vært der.

Må bygge flere studentboliger For å takle det enorme presset på leiemarkedet videre, forklarer Lunde videre at det viktigste tiltaket vil være å få opp antallet studentboliger.

– Sammens fremste jobb er å bygge flere studentboliger. Vi skal bygge boliger i Neumanns gate og Lotheveien, som Bergen kommune holder på å selge til oss. Vi ønsker å starte disse to prosjektene i begynnelsen av 2024.

SØK STUDENTBOLIG: Amalie Lunde i Sammen anbefaler studenter å være tidlig ute med å søke studentbolig. FOTO: Truls Skram Lerø (arkiv)

8

NYHET

20. SPETEMBER 2023

STUDVEST

UTVEKSLING: Jusstudent Kristoffer Ulvang er en av dem som skal reise på utveksling til våren.

Erasmus-stipend kan skape problemer for UiB-studenter Det er ikke sikkert at studenter ved Universitetet i Bergen (UiB) får tildelt fullt Erasmus-stipend våren 2024.

Flere studenter reagerer på den eventuelle endringen.

Ingrid Lund Hovden (tekst) hovden@studvest.no

Aurora Aga Åsheim (foto) aurora@studvest.no

Fredag 1. september gikk fristen ut for UiB-studenter som ville søke om å dra på utveksling vårsemesteret 2024. I den sammenheng har det blitt kjent at det er usikkert hvor mye studentene kommer til å få i støtte gjennom Erasmus-stipendet.

Normalt får alle studenter som velger å studere innenfor EU, tilbud om finansiering gjennom Erasmus-stipendet.

Dette pleier ifølge Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) å ligge på mellom 410 og 460 euro per måned. I dagens kurs tilsvarer det mellom 4.700 og 5.300 kroner.

Rektor på UiB bekrefter endringen Det var studentavisen K7 Bulletin som først omtalte saken og som fikk bekreftet av UiB-rektor Margareth Hagen, at vårens stipend kan bli mindre enn tidligere.

Universitetet i Bergen skriver på sine sider at «Vi kan dessverre ikke garantere Erasmus-stipend for hele utvekslingsoppholdet våren 2024.» Videre forklarer UiB at tildelingen av stipendmidlene fra EU-kommisjonen for året 2023/2024 er mindre enn det som var antatt.

Det er ikke før i slutten av året at studenter får vite hvor mye som eventuelt kuttes av støtten.

Fremtidig utvekslingsstudent Kristoffer Ulvang er blant studentene stipendkuttet vil gå ut over. Han går tredjeåret på jussen på UiB og skal forhåpentligvis reise til Torino i Italia neste semester.

– Jeg har valgt å reise på utveksling for opplevelsen, og fordi jeg etter 20 år i Bergen har lyst til å prøve å gjøre noe et annet sted.

Ulvang forteller at han valgte Italia for å kunne ta del i en kultur som er annerledes fra Norge, samtidig som det var viktig at studiestedet kunne tilby fagene på engelsk. Videre sier han også at valget ble påvirket av Erasmus-stipendet.

– Jeg vurderte også Australia, men siden det er nødvendig å betale en relativt stor egenandel, falt valget heller på Italia.

Endring kan bli problematisk Selv om jusstudenten innrømmer at han ville valgt å reise på utveksling til tross for lavere stipend, mener han at det likevel kan bli problematisk dersom man ønsker å reise rundt for å oppleve utvekslingslandet.

– Det er veldig synd for utvekslingsstudenter som er helt avhengig av stipendet, om man på grunn av mindre stipend ikke får muligheten til oppleve kulturen i landet eller reise til andre land i nærheten.

Vidar Pedersen, fagdirektør for europeisk utdanningssamarbeid i HKdir, forklarer i en e-post at direktoratet ikke hadde mulighet til å gi noen av de norske studiestedene fullt tilslag på søknadene sine. Det ble søkt om 6.271 plasser og direktoratet kunne bare tildele 4.807.

Han opplyser imidlertid om at den endelige fordelingen av plassene skjer i desember, og at studiestedene innen da kan rapportere inn om de har høyere behov.

– Omfanget av returmidler varierer fra år til år, og selv om vi til nå i all hovedsak har klart å imøtekomme behovene som er meldt i forbindelse med interimrapporteringen, kan vi ikke garantere at vi alltid vil kunne gjøre det, skriver han og fortsetter: – Dette betyr imidlertid at det fortsatt er godt mulig at UiB vil få en økt tildeling som gjør at de ikke trenger å gjennomføre det varslede kuttet i

stipendet, men det vil vi først vite mot slutten av året. Vi håper derfor i det lengste at dette vil løse seg for UiB-studentene.

Dropper utveksling om stipendet halveres Siden kuttet kommer av UiBs avtale med HK-dir, står ikke de andre bergensstudentene i samme fare. Blant dem som kan puste lettet ut er Thea Lothe Nilsen, som studerer folkehelsearbeid på Høgskulen på Vestlandet (HVL).

Hun mener det er urettferdig at enkelte studenter får mindre økonomisk støtte.

– Dersom studenter får mindre støtte, kan det føre til at flere velger å ikke reise på utveksling. Selv har jeg fått høre historier om studenter som har måttet bo i Airbnb deler av semesteret, fordi det har vært for dyrt å finne et fast sted å bo sier hun.

HVL-studenten forteller at hun valgte å søke på utveksling i Tsjekkia med tanke på at det ville bli billigere enn å reise utenfor Europa. Og hun er tydelig på at vurderingene hadde vært annerledes hvis det var henne som sto i fare for å få mindre i stipend.

– Om de hadde halvert Erasmusstipendet, tror jeg ikke at jeg ville ha reist.

TIPS TIL STUDVEST? Har du tips til hva Studvest bør skrive om?

Ta kontakt med redaksjonen@studvest.no

10

KULTUR

20. SEPTEMBER 2023

STUDVEST

BI-studenten er med på Ungkar

REALITYDELTAKER: Marie Juell er en av jentene som skal være med på årets sesong av Ungkaren. FOTO: Toke Mathias Riskjære/ TVNorge

Marie Juell (22) studerer i Bergen, og er en av 20 jenter som kjemper om rosene til de to sjarmørene i årets sesong av Ungkaren. Hun ville være med for å satse på kjærlighetslivet.

Tuva Solem (tekst) solem@studvest.no

– Jeg visste veldig lite om hva jeg gikk til. Pappa er stor fan av de utenlandske versjonene, så han ga med noen råd om hvordan programmet fungerer, forteller den ferske realitydeltakeren.

Juell studerer International Management på BI i Bergen, og midt mellom eksamener og sommerferie var hun på Rhodos for å spille inn årets sesong av flørteprogrammet.

En date er sjelden vare Juell forteller at hun ønsker å være med på programmet for å utfordre seg selv.

– Programmet er min mulighet til å satse fullt på kjærligheten. Jeg tenker at det er få som gjør det i dagens samfunn.

Hun etterlyser en datingkultur der målet er å bli kjent, og finne kjærlighet.

– Datingkulturen i Bergen er kjip, om den eksisterer i det hele tatt. En date

er sjelden vare her i Bergen, mener Juell.

Juell utdyper at hun tror de fleste unge bare er på Tinder for å swipe, ikke for å gå på date.

– Jeg mener at flere unngår å ta de tunge samtalene om hva man ønsker i et forhold. Mine tips om dating er at man må være ærlig og vise følelsene sine utenpå kroppen.

Skulle bare være for tull Ungkaren er et realityprogram som handler om at 20 single kvinner kjemper om hjertene og rosene til ungkaren.

I år er det Alexander Lund og Amadou Secka som er årets mannlige deltakere.

Programmet har premiere tirsdag 19. september på TVNorge.

– Jeg fikk opp en video på Tiktok der TVNorge søkte deltakere til Ungkaren.

Jeg satt på skolen med noen venner og

leste til eksamen, og så sendte vi inn en søknad bare for tull.

– Vi trodde ikke at noen av oss kom til å bli med på ekte, forteller Juell.

Like før avreise til Rhodos fikk Juell en telefon der hun fikk beskjed om at hun var en av de heldige som skulle konkurrere om de dyrebare røde rosene.

– Telefonen min ringte og hun i den andre enden sa «Snakker jeg med jenta som skal til Hellas?».

Plutselig på et fly til Hellas – Det ble lite forberedelse før avreise. Jeg trodde det kom til å skje noe som kunne ødelegge avreisen, men det skjedde aldri. Plutselig satt jeg på flyet.

Juell fikk hjelp til å pakke kofferten av en venninne, men reisen ble flyttet med én dag på grunn av eksamen.

KULTUR

20. SEPTEMBER 2023

ren: – Pappa ga meg råd

11

NOTERT

FOTO: Mads Haram Halvorsen

STUDVEST

Oppsummering av kaos-dagen på Feelings-festivalen Den andre og siste dagen av festivalen sent i august inneholdt det meste: Aldri før har det falt så mye regn på én time i Bergen, Tove Lo fikk korona og lynnedslag i den såkalte sikkerhetssonen gjorde at arrangøren måtte kutte strømmen på hele området. Til tross for alt dette melder BT at arrangøren, Bergen Live, er fornøyd med gjennomføringen av arrangementet. Etter en publikumsundersøkelse gjennomført i etterkant av festivalen uttaler Frank Nes i Bergen Live at de overordnet ser at drøyt 81 prosent er fornøyde eller veldig fornøyde. Da Studvests utsendte besøkte festivalen var dommen at regnet fikk altruismen til å blomstre på Koengen.

KJÆRLIGHETSDRAMA: Marie Juell er hemmelighetsfull om hva seerne kan forvente fra årets sesong . FOTO: Toke Mathias Riskjære/ TVNorge

– Produksjonen var veldig flinke til å tilrettelegge for eksamener og jobb. Det var flere av de andre jentene som også var studenter, forklarer Juell.

Venner for livet Realitydeltakeren ble godt kjent med de andre jentene på ferieøya.

– Vi jentene ble overraskende godt kjent. Når guttene var på date med noen av deltakerne, var vi andre mye sammen.

Jeg har fått venner for livet.

Samtidig legger hun ikke skjul på at det kunne være utfordrende å bli gode venner med sine argeste konkurrenter.

– Jeg følte jeg hadde en djevel og en engel på hver skulder. Jeg ville vinne selv, men jeg ville også at de andre jentene skulle få roser, forklarer hun.

Juell uttrykker at hun synes hele opplevelsen har vært positiv, og at hun

har fått være med på mange dater som har vært på bucketlisten.

Student på heltid, reality på deltid Akkurat nå er BI-studenten på utveksling i storbyen Barcelona.

– Studiet gir kompetanse som ikke bare er relevant for jobb i Norge, men også i hele utlandet. Studiet er perfekt for personer som ønsker å bli gode ledere.

– Jeg trives veldig godt som student i Bergen. Jeg kommer fra Bergen, men fikk et helt nytt syn på byen da jeg ble student, forklarer Juell.

Usikker på om hun vil se seg selv på TV Juell har ennå ikke bestemt seg for om hun skal se på når programmet sendes på TV. – Jeg vet ikke om jeg kommer til å se.

Det er litt rart at alt det jeg opplevde på Rhodos skal komme på TV for alle.

Juell forteller at hun fokuserte lite på at tiden hennes på Rhodos faktisk kom til å vises på skjermen, men hun er sikker på at produksjonen har gjort en god jobb med å redigere programmet.

– Det blir spennende å se øyeblikk som jeg ikke har fått med meg, avslutter Juell.

«Datingkulturen i Bergen er kjip» Marie Juell (22)

Dansetrend tar av i Oslo I hovedstaden arrangeres det ukentlig rave på Oslo Streetfood. I stedet for «vanlig» rave en fredagskveld, kan du dukke opp edru og uthvilt klokken 07:00 en tirsdag. Øyunn Iversen er daglig leder for MorningBeat, og var med på å starte konseptet i 2016. Ifølge Universitas er det først nå konseptet tar av, og kan dra opp mot 500 dansende gjester. Istedenfor øl og annen alkohol blir det servert smoothie, juice og kaffe, og glitter kan man forsyne seg fritt av.

Iversen beskriver at det kommer alle mulige slags folk: Mennesker som skal på kontoret og skifter til dress etterpå, folk som prøver å få inn 10.000 skritt, tidligere rusavhengige, gamle ravere og hippier. Hun legger til at det ofte også kommer babyer med øreklokker for dansingen, såkalte «rave babies».

Oktoberfest på NHH utsolgt på knappe 20 sekunder Når Direksjonsmusikken ved Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerer sin årlige tyske drikkefest er det ofte utsolgt.

Studentene Amund Hannevik og Even Martinius Dieset arrangerer og spiller opp til dans på festen. De oppsummerer suksessen slik: «Alle gode ting er tre. Og det er tre år med utsolgt.» Bergens største oktoberfest er hovedsaklig besøkt av studenter på NHH, men de to spilloppmakerne skryter også av studenter fra UiB, HVL og BI. I tillegg til ompamusikk og studenter kledd i lederhosen og dirndl, bød de på tradisjonelle oktoberfestleker som visstnok er blitt arrangert i «flere titalls år», deriblant spikring, saging, øldrikking og pølsespising.

12

KULTUR

20. SEPTEMBER 2023

STUDVEST

KONSENTRERT KUNST: Barna var konsentrerte da de fikk male på det store lerretet.

Hat-trick for Sammen-barnehage Onsdag denne uken var det feiring med pomp og prakt i Sammen Bortigard Barnehage. De vant den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur, i år med deres bidrag «Karagaman».

Aurora Kallevåg (tekst) kallevag@studvest.no

Iben Jorde (foto) fotoredaktor@studvest.no

– I dag er en historisk dag, vi har vunnet prisen tre ganger. Det er det ingen andre barnehager som har gjort før og det er veldig stas, sier assisterende styreleder i Bortigard Barnehage, Marianne Lunde. Årets prosjekt har et spesielt fokus på identitet og mangfold, noe som gjenspeiles i tittelen; Karagaman betyr mangfold på sundanesisk. Gjennom arbeid med kostymer, masker, foto og leire får barna utforske årets tematikk.

Prosjektet har hentet inspirasjon fra kunstnerne Ahmed Umar, Zanele Muholi, Ramesh Mario, Ingrid Torvund og DAMSELFRAU. Lunde tipser også om at det i høst er mulig å oppleve kunsten til Ahmed Umar, som for tiden er aktuell med en utstilling i Bergen Kunsthall.

Prisutdeling og hverdagskunst – Hva betyr det for dere å atter en gang vinne barnehagens kulturpris?

– Det betyr masse å få anerkjennelse for vårt pedagogiske arbeid og valgene vi tar. Vi synes at kunst er et betydningsfullt og godt verktøy i vårt relasjonsarbeid. Kunsten er også med på å hjelpe barna til å finne sitt personlige uttrykk, forteller Lunde.

Festdagen markeres med kunstaktiviteter for hele barnehagen og en prisutdeling etterfulgt av boller og saft. En liten gutt er raskt fremme med hånden og viser stolt fram statuetten når et jurymedlem fra den nasjonale barnehageprisen spør om hvem som vil ta den imot.

Barna var blide både under prisutdeling og under dagens kunstaktiviteter.

Vi forstyrrer fire år gamle Nova som er godt i gang med å male på et stort lerret.

Hun forteller at det er veldig gøy å gå i barnehagen, og at det aller kjekkeste er

å få lov til å male så mye.

Studentmamma Isabel Halnes er, i likhet med Nova, også fornøyd med barnehagen.

– Hva tenker du om å ha barn i en barnehage som vinner kunstpriser?

– Det er kjekt for barna å kunne bidra og vise kreative sider. Det at de driver med kunst er en av de tingene jeg synes er veldig positivt med barnehagen.

Hun trekker spesielt fram variasjonene i aktivitetene, og at barna får prøve ting de ellers ikke ville gjort.

– Jeg synes det er bra at de får lov til å lære på denne måten.

Halnes liker også at barna kan ta med kunsten hjem, og berike stuen.

Studentbarnehagene Styreleder i Sammen, Amalie Johnsen Lunde, er også tilstede og uttrykker sin stolthet over hat-trick i kunst- og kulturpris.

– Jeg er veldig imponert over hva de får til, og at de klarer å inkludere barna i dette.

Spesielt at de bruker kunst til å sette fokus på veldig viktige tema, som i år er identitet og samhold, sier Lunde og fortsetter: – Barnehager har ofte begrensede ressurser, så at man likevel klarer å ha fokus på slike prosjekt gjør meg imponert og stolt over barnehagene våre.

Å vinne en pris har derimot ikke satt barnehagens ansatte på bakbeina. Hele barnehagen er allerede i gang med et nytt prosjekt, i år inspirert av kunstnere med unike livshistorier.

De neste månedene står Frida Kahlo, Vincent Van Gogh og Yayoi Kusama på læreplanen.

STOLT: Denne gutten var fornøyd med å ta i mot prisen på vegne av barnehagen.

STUDVEST

KULTUR

20. SEPTEMBER 2023

13

TRIVES: Ingvild Stensland synes Lappe er et fint prosjekt å ha ved siden av studiene.

Studentbedriften som sysselsetter pensjonister HVL-studentene Ingvild Stensland (25) og Emilie Hemsett (24) trengte en fleksibel jobb ved siden av studiene. Nå sysselsetter de pensjonister og selger tjenesten sin til 40-åringer.

Tiril Werring (tekst) werring@studvest.no

Magnus Laundal (tekst) kulturredaktor@studvest.no

Brede Tolo Haugland (foto) haugland@studvest.no

– Jeg trengte en jobb der jeg kunne tjene enkle penger. Jeg kan sy, og gjorde tilpasninger og reparasjoner for bekjente fra før av, forteller Stensland .

Stensland og Hemsett tar begge master i innovasjon og bærekraftig verdiskapning ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).

Med bakgrunn som utvikler og UXdesigner gjorde de to engasjerte studentene virkelighet av planene. Lappe.no ble startet for tilpasning og reparasjoner av klær.

Studentbedriften har etter hvert fått så mange oppdrag at de har bygget et nettverk av hobbysyere, som blant annet består av pensjonister i Bergen.

– Målgruppen vår er jo unge folk som oss selv, men de som faktisk har brukt tjenesten vår er gjerne 40-åringer, sier Stensland.

– Ja, det er skikkelig kult, svarer Hemsett.

Kast mindre, reparer mer I Bergen er det nå syv hobbysyere, der majoriteten består av pensjonister og mødre, som liker å sy.

Ifølge Lappe er målet deres å få folk til å kaste mindre klær, reparere mer og være mer miljøvennlige. Stensland og Hemsett håper å kunne vokse og bli større sammen med hobbysyerne, men ser at det kan bli utfordringer med å kvalitetssikre dersom bedriften vokser.

Det er ikke Benedicte Meydel bekymret for. Hun er seniorrådgiver i HVL Skape, som er Høgskulen på Vestlandet sin satsning på innovasjon og entreprenørskap.

– Lappe får kontinuerlig veiledning innen forretningsutvikling, slik som finansiering, hos en i teamet her i HVL Skape.

Meydel mener dessuten at Lappe er et godt eksempel på ansvarlig innovasjon.

– Behovet er der, og Lappe vokser. Vi heier på dem!

– Klesindustrien er bæsj De unge gründerne er opptatte av at klesindustrien er en miljøversting.

– Klesindustrien er bæsj, mener Stensland.

– Hva mener du med det?

– Fast fashion for eksempel: Når man bestiller noe på internett, og det ikke passer i størrelse, leverer mange det tilbake og så blir det kastet, forklarer Stensland.

Ifølge en studie fra Internationella Miljöinstitutet i Sverige er det faktisk det som skjer hos billigmerkene.

Der kommer det fram at det kan lønne seg for klesbutikkene å kaste varen, i stedet for å selge den på nytt.

Det prøver Lappe å være en motvekt til.

Hverdagsklær må også fikses Å kjøpe brukt har lenge vært i vinden, men de to syerne er likevel usikre på om det faktisk er noe som vurderes når favorittbuksa får hull.

– Det er ikke så mange som bruker skredder. Jeg tror det er litt utilgjengelig.

Det er reservert til de fine klærne du har, dress og bunad, sier Stensland.

– Hva slags plagg tenker dere Lappe er ment for?

– Alt mulig. Vi håper jo egentlig mest på å få inn hverdagsklær, for folk er flinke til å ta vare på alt det andre, men ikke

hverdagsklærne. De blir oversett, mener Stensland.

Hun og Hemsett velger selv å reparere fremfor å kjøpe nytt. Buksa Stensland har på seg er fra bestemoren og har allerede vært en runde hos skredder.

– Hva er det rareste eller kuleste dere har sydd?

– Det var den ene pelskåpen. Det var helt sjukt, og hun skulle ta den med til Birmingham-festivalen i Las Vegas. Det var en rift som vi måtte fikse, sier Emilie med et smil om munnen.

HVL Skape Lappe har fått hjelp fra HVL sitt program for nye bedrifter. Meydel setter pris på at Lappe satser miljøvennlig.

– I HVL Skape er vi opptatt av bærekraftige og samfunnsnyttige prosjekter, og synes det er gøy å se at våre studenter også er det.

Hun forklarer at HVL Skape ikke gir økonomisk støtte til de nye bedriftene, men gir hjelp til søknader for å samle inn penger.

– Man kan for eksempel få opp til en million kroner fra Innovasjon Norge sin STUD-ENT ordning, avslutter Meydel.

14

KULTUR

20. SEPTEMBER 2023

STUDVEST

MYSTERIUM: Alle ølboksene er merket med forskjellige farger. Hvorfor?

Har du noen gang tenkt på dette?

I butikkhyllene finner du bokser med alkoholholdige drikker av alle slag. De færreste legger merke til at nærmest alle er merket med en farget prikk under.

Hvorfor det?

Marius Thomassen (tekst og foto) thomassen@studvest.no

Det hele startet en sensommerkveld tidlig i juni. Da jeg skulle skåle med mobilkamera, begynte jeg å fundere på at det var en prikk under boksen. Jeg sjekket de andres bokser og ble mer og mer forbauset over at jeg aldri hadde lagt merke til tusjmerker i alle regnbuens farger. Hadde det vært der hele tiden, eller var det noe nytt?

Jo flere jeg snakker med om de små mysteriene, jo mer nysgjerrig blir jeg.

Er dette noe folk faktisk lurer på?

Etter gjentatte internettsøk og diskusjoner forstår jeg at det er så og si ingen som vet hvorfor disse prikkene er plassert på

boksene. Men er det noe folk faktisk er interessert i? Selv om flere studenter i Bergen har lagt merke til prikkene, har de aldri tenkt noe særlig over dem.

UiB-studenten Marie Jacobsen (30) er på vei til vorspiel, og tilhører denne gruppen studenter. Hun sier det er noe som har blitt diskutert i sosiale settinger, men som hun ikke tenkt noe mer over siden.

– Vi la merke til det en gang, uten at vi kom til noen konklusjon om hvorfor det var sånn, forteller Jacobsen før hun fortsetter med sin teori: – Jeg tror det handler om sortering på ett eller annet hvis, noe med hvilken batch det er eller noe sånt, sier hun med et noe forvirret smil.

Samme som tannkrem?

Utenfor Studentsenteret på Nygårdshøyden går Lea Stadås (22) og Mariell Husebø Larsen (20) forbi. Begge studerer kjønnsstudier på Universitetet i Bergen (UiB) og har sine teorier om hvorfor boksene er merket.

– Kanskje det er det samme som tannkrem? Noen av ingrediensene må klassifiseres for salg i Norge, hevder Larsen, og legger til en hypotese:

– Derfor får de en farge på undersiden av tuben.

Stadås tror derimot det har noe med produksjonen å gjøre, noe med hvilken produksjonspulje det er. Hun blir veldig nysgjerrig når hun får vite at alle boksene har forskjellige merker.

Import eller sporing Utenfor Norges Handelshøyskole (NHH) står Sondre Siger (23) i bergensregnet. Han sier at selv om han har lagt merke til at alle boksene har en farget prikk under seg, har han ikke tenkt mye på det.

– Uten å ha tenkt noe særlig over det, er det første som hopper inn i hodet mitt at det kan ha noe med import å gjøre? sier han noe spørrende.

Alexander Fosse (23) studerer på Høgskulen på Vestlandet (HVL) og sier at han har lagt merke til prikkene, men at han aldri har tenkt noe særlig over hva de betyr.

– Nei, altså, uten å ha tenkt noe over det, tror jeg at det har noe med sporing å gjøre? Resonnerer han i kveldssola.

Men hva er egentlig grunnen?

Fosse er veldig nær fasiten. Etter å ha bekreftet at nysgjerrigheten er på plass, er det på tide å høre med sjefen for det hele. På e-post forklarer leder for kommunikasjon & bærekraft i Hansa Borg & Solera Beverage Group, Stina Kildedal-Johannessen, grunnen bak mysteriet.

Hun forteller at når boksene blir produsert, har de ulike sporbarhetssystemer, det vil si ulike merker og tall på boksene, slik at de kan finne frem til produksjonsdata for boksen. Ved en eventuell reklamasjon fra Hansa Borg eller andre produsenter er det nyttig å vite hvor og når boksen ble produsert.

Nå som mysteriet endelig er løst kan du, som meg, fortelle alle på neste vorspiel hvorfor boksene er merket.

«Kanskje det er det samme som tannkrem?»

Mariell Husebø Larsen (20)

En luftetur på Høyden 16-17

18

22

Magnus & Marie

Eksponert

Vasker du deg for mye nedentil?

Picture Wonderland

23 Hjernetrim

Quiz og horoskop

FOTO: Christer van der Meeren

MONTASJE: Truls Skram Lerø. FOTO: Tekla Vollen / @norskekollektiv

16

20. SEPTEMBER 2023

STUDVEST

EN LUFTETUR PÅ HØYDEN Ingrid Lund Hovden (tekst) hovden@studvest.no

Selv om ventilasjonsanlegget suser i bakgrunnen på lesesalen, kan det fortsatt føles som om luftpartikler svever rundt og omgir deg på alle kanter. Skulle du ønske du kunne fått det endelig bevist, at lufta ikke er god nok?

Et bevis kan vi dessverre ikke love i denne artikkelen. Men Studvest har forsøkt å skaffe en pekepinn på luftkvaliteten på et knippe lesesaler ved Universitetet i Bergen (UiB) nå som bergensstudentene sparker i gang høstsemesteret.

Målingene ble gjort i april 2023.

Etter å ha sittet syv timer på lesesalen, har du kanskje følt på at luften er «brukt opp»?

HVORDAN JOBBET VI? •

•

– Behøver tilstrekkelig ventilasjon Dårlig luftkvalitet er en utfordring som mange studenter kan føle på. Ifølge seniorforsker Rune Becher fra Folkehelseinstituttet (FHI) er det viktig med et godt inneklima for helse og trivsel.

Becher peker på at et godt inneklima behøver tilstrekkelig ventilasjon, akseptabel luftfuktighet, tilstrekkelig dagslys og gode temperaturforhold. Forskeren legger også til at det er viktig med godt renhold.

– At flere klager på dårlig inneluft, kan være en indikasjon på at ventilasjonen ikke er tilstrekkelig, forklarer han for Studvest i en e-post. Han fortsetter: – I tillegg kan opplevelsen av tørr luft gi utslag i tørre øyne og svelg, og kan ha sammenheng med faktorer som lav luftfuktighet og enkelte luftforurensninger inne, som for eksempel partikler.

For studenter kan årsakene til dårlig luftkvalitet handle om kjemikalier i møblene på lesesalen, parfymen til den som sitter ved siden av deg, eller blekket fra pennen du skriver med. I tillegg kan dårlig ventilasjon være med på å påvirke inneklimaet negativt.

•

•

Ved hjelp av en luftmåler har Studvest gått inn for å måle temperatur, fuktighet og VOC-nivå på lesesalene. VOC er sannsynligvis en ukjent forkortelse for de fleste. På norsk står det for «flyktige organiske forbindelser», og dreier seg om organiske kjemikalier som lett fordamper ved romtemperatur.

Vi har benyttet luftmåleren Airthings Wave Mini. Den måler VOC-nivå, luftfuktighet og temperatur.

Målingene har blitt gjort hvert 5. minutt fra 08:00 til 16:00 på HF-biblioteket, Ulrikke Pihls hus, lesesalen på Det psykologiske fakultet (PsykFak) og masterlesesalen på Realfagbygget.

For å gi måleren tid til kalibrering, ble den plassert ut på den aktuelle lesesalen en dag før målingene startet. Anbefalt kalibreringstid er imidlertid syv dager.

DEFINISJONER OG STANDARDER •

VOC: Flyktige organiske forbindelser er en fellesbetegnelse for enkelte kjemiske forbindelser som lett fordamper ved romtemperatur. Eksempler på kilder til VOC er rengjøringsartikler, kosmetikk og løsemidler.

• Folkehelseinstituttet (FHI) påpeker på sine nettsider at det ikke finnes sikre holdepunkter for at denne type stoffer, hverken enkeltvis eller samlet, utgjør noen vesentlig helserisiko i norske innemiljøer. Det er imidlertid mulig at enkelte flyktige organiske forbindelser bidrar til ubehag og negative helseeffekter.

• Produsenten av luftkvalitetsmåleren som er benyttet inndeler VOC-nivåer i lav, middels og høy.

• 0-250 parts per billion (ppb): Lavt nivå • 250-2000 ppb: Middels nivå • 2000<: Høyt nivå • Luftfuktighet: Mål på hvor mye vanndamp det er i luften. Folkehelseinstituttets (FHI) standard for innendørs luftfuktighet er mellom 20 og 60 prosent.

• For lav luftfuktighet kan ifølge FHI føre til slimhinne- og øyeirritasjon samt uttørring av huden.

• Innendørs temperatur: Norsk standard for god innetemperatur er 20-24 grader celsius i vinterhalvåret, og 23-26 grader i sommerhalvåret.

• For høy eller lav innetemperatur er ifølge FHI forbundet med negative helseeffekter.

Kilde: FHI, Airthings.

25 grader på HF-biblioteket På det meste viste måleren på HF-biblioteket 25 grader på det som var en solfylt dag i april. Målingene var varierte i løpet av dagen, med økning i VOC-nivå frem til lunsj, før det så sank gradvis mot slutten av dagen.

Luftfuktigheten lå litt lavere enn det som er anbefalt, men alt i alt er leseluften på HF-biblioteket relativt god leseluft.

FOTO: Åsne Berentsen (arkiv)

STUDVEST

17

20. SEPTEMBER 2023

Bra på oppusset U. Pihl Inne på lesesalen på Ulrike Pihls hus, for mange studenter kjent som U. Pihl, ble det målt lavt VOC-nivå i løpet av dagen. Bygget ble pusset opp og var nyåpnet høsten 2022. Det er nærliggende å tro at hvis målingene hadde blitt gjort før oppussingen ville de vært ganske annerledes. Likevel var det noe variasjon i fuktighet, der måleren viste gradvis lavere fuktighet utover dagen.

FOTO: Pedro Rendon (arkiv)

FOTO: Silje Fridén (arkiv) FOTO: Iben Jorde (arkiv)

Svingninger i VOC-nivå på PsykFak Lesesalen på PsykFak viste VOC-nivåer som endret seg i stor grad på kort tid, der det var en positiv tendens etter klokka 14:00. Selv om VOC-nivået lå rett over anbefalt, holdt det seg stabilt på resterende målinger. Luftfuktigheten varierte også, men var alltid under 30 prosent, som er i det nedre sjiktet.

Realistene med dårligst luft Masterlesesalen på Realfagbygget ble den store vinneren (eller taperen) i luftmålingstesten med en relativt høy toppnotering i VOC-nivå rett før klokka 14:00. Med tanke på at VOC-nivået bør ligge under 250 ppb (se faktaboks), er dette høyere enn anbefalt. Luften hadde høyere VOC-nivå enn de andre lesesalene, men det er fortsatt ikke snakk om et skadelig høyt nivå.

Målingene av fuktigheten i salen har også fått utslag. Dermed er det realistene som dessverre går ut av denne testen med dårligst luft. Heldigvis for studentene skal bygget totalrenoveres innen 2031.

18

MAGNUS & MARIE

20. SEPTEMBER 2023

STUDVEST

SEXSPALTEN

Vasker du deg for godt nedentil?

Magnus Hofbauer og Marie Børmer er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet.

Send anonymt spørsmål, ris eller ros til: magnusogmarie@studvest.no

Magnus Hofbauer Fast spaltist

Marie Børmer Fast spaltist

Ingen av oss ønsker å lukte vondt i underlivet, men visste du at vi faktisk kan vaske oss for mye?

De fleste av oss er enige i at vond lukt nedentil ikke er særlig gøy. Dette kan gjøre at vi tyr til såpe, vann og andre redskaper for å bli kvitt lukter som ikke akkurat er duften av lavendel. Dessverre kan det føre til at vi rett og slett vasker oss for mye, og at underlivet vårt blir grobunn for sopp og andre ting.

På huden har vi mange ulike bakterier som vi liker, sammen med et tynt oljelag som fukter huden og holder den elastisk. Bakteriene vi har på huden, i tillegg til i tarmen og i skjeden, er det vi kaller gode bakterier. De har livsviktige funksjoner, som å holde andre farlige bakterier utenfor og å sørge for en stabil flora. Vi hadde ikke klart oss uten disse. I tillegg passer de på at ingen bakterie eller sopp kan vokse så mye de vil og skape betennelse.

Oljelaget finner vi i ulik mengde på kroppen, og spesielt i ansiktet. Dette dannes av hudens talgkjertler, som ligger sammen med hårsekkene i huden. De produserer et perfekt sammensatt lag med talg for huden som legger seg som en fuktgivende hinne. Uten denne smøringen ville huden blitt veldig tørr og sprukket opp.

En oppsprukket hud gir grobunn og inngangsport for bakterier.

Vanlig såpe er laget av fett, og siden likt fjerner likt, vil den vanlige såpen fjerne fettet og oljelaget fra huden vår, i tillegg

til de gode bakteriene. Dette gjør at vi mister den viktige barrieren vi har på huden, og at for eksempel sopp lettere kan vokse frem.

For de fleste holder det å vaske seg med lunkent vann i underlivet. Underlivssåpe kan også brukes, men siden det også er en såpe, er det ikke anbefalt å bruke

lett kan forstyrres av såpe eller skylling med vann.

Skjeden har et naturlig vaskemiddel, nemlig utflod! Den hvitgule guggen som havner i trusa hos dem med skjede sørger for at skjeden holder seg ren og fuktig, og at uønsket bakterievekst holdes unna. Derfor skal det ikke vaskes eller skylles med noe annet.

Det er også viktig å vaske seg under forhuden, men igjen ikke for mye.

Under forhuden, så vel som i vulva, kan det samle seg opp talg i små hvite klumper som vi kaller kukost (eller smegma på litt fint). Skyller man ikke under forhuden kan det hope seg opp og gi grobunn for bakterier og dårlig lukt. Kukost kan lett skylles vekk når man drar forhuden tilbake.

Du skal ikke bruke såpe under forhuden da det kan gi en betennelse i huden på penishodet.

Her er også et skyll med lunkent vann om dagen nok.

mer enn hver tredje til annenhver dag. Babyolje som man får kjøpt på matbutikken er et godt alternativ som gjør det like rent, men uten å tørke ut huden.

Har du en skjede er det viktig å huske at den renser seg selv og at man aldri skal vaske seg i skjeden. Innsiden av skjeden er en slimhinne, omtrent som slimhinnen du har i munnen. Den har ikke den samme barrieren som normal hud, og vil dermed kunne være enda mer utsatt for å bli betent. I tillegg består floraen i skjeden av gode melkesyrebakterier som

Du kan vaske deg litt, men pass på at du ikke vasker deg for mye! Vi vil nemlig beholde de gode bakteriene og oljelaget i underlivet vårt.

Smask og dask, Magnus & Marie

ILLUSTRASJON: Eldar Fagerbakke

dŝůďƵĚƐŐƵŝĚĞŶ <s Z/ d

E^

Z /^

EŽƌĚŶĞƐďĂŬŬĞŶ ϰ ǁǁǁ͘ĂŬǀĂƌŝĞƚ͘ŶŽ

ǁǁǁ͘ƐŬLJƐƐ͘ŶŽ

ŬǀĂƌŝĞƚ ŝ ĞƌŐĞŶ – Ğƚ EĂƐũŽŶĂůĞ ŬǀĂƌŝĞƚ Ğƌ EŽƌŐĞƐ ƐƚƆƌƐƚĞ ĂŬǀĂƌŝƵŵ ŽŐ ĞŶ Ăǀ ĞƌŐĞŶƐ ƐƚƆƌƐƚĞ ƚƵƌŝƐƚĂƚƚƌĂŬƐũŽŶĞƌ͘ sŝ ƆŶƐŬĞƌ Ċ ƐŬĂƉĞ >čƌĞ>LJƐƚ Žŵ ůŝǀĞƚ ŝ ŚĂǀĞƚ͘ ŬǀĂƌŝĞƚ Ğƌ ĊƉĞŶƚ ϯϲϭ ĚĂŐĞƌ ŝ ĊƌĞƚ ŽŐ ŚĞƌ ƐŬũĞƌ ĚĞƚ ĂůůƚŝĚ ŶŽĞ͘

ĞƌŐĞŶ ƌLJŶ ^ƚƵĚŝŽ ^ ĂŵƐŐĊƌĚƐǀĞŝĞŶ ϱϬ ϱϬϱϴ ĞƌŐĞŶ

tĞď͗ ďĞƌŐĞŶďƌLJŶƐƚƵĚŝŽ͘ŶŽ důĨ͗͘ ϵϮϵ ϰϬ ϬϬϭ

ϭϱй ƐƚƵĚĞŶƚƌĂďĂƚƚ ƉĊ ĂůůĞ ďĞŚĂŶĚůŝŶŐĞƌ ŚŽƐ ŽƐƐ͘

ŬǀĂƌŝĞƚ ŚĂƌ ƐƚƵĚĞŶƚƉƌŝƐ ŽŐ ĊƌƐŬŽƌƚ ĨŽƌ ƐƚƵĚĞŶƚĞƌ͘

&ƆůŐ ŽƐƐ ƉĊ /ŶƐƚĂŐƌĂŵ͕ dŝŬdŽŬ ŽŐ &ĂĐĞŬ͊

ŬƚĞ ĚLJƌ͘ ŬƚĞ ŽƉƉůĞǀĞůƐĞƌ͘

& ^d/s >

^Žŵ ƐƚƵĚĞŶƚ ĨĊƌ ĚƵ ϰϬй ƌĂďĂƚƚ ƉĊ ĞŶŬĞůƚďŝůůĞƚƚ ŽŐ ƉĞƌŝŽĚĞďŝůůĞƚƚ͘

,ƵŐƐ ŐLJůĚŝŐ ƐƚƵĚĞŶƚďĞǀŝƐ͊

d EE> '

>z Ͳ K' >z^hd> /

s/^

ϱϬ й ƐƚƵĚĞŶƚƌĂďĂƚƚ ƉĊ DŽƌŐĞŶďůĂĚĞƚ

ĞƐƚŝůů ŚĞƌ͗ ǁǁǁ͘ŵŽƌŐĞŶďůĂĚĞƚ͘ŶŽͬƐƚƵĚĞŶƚ

<ŽŶƚĂŬƚ ŽƐƐ͗ ĂďŽΛŵŽƌŐĞŶďůĂĚĞƚ͘ŶŽ Ϯϯ ϯϲ Ϭϱ ϬϬ

ǁǁǁ͘ŵŽƌŐĞŶďůĂĚĞƚ͘ŶŽ

&KZ E/E'

^dh

E dhZd Z W hd

ĞƌŐĞŶ dĂŶŶŬůŝŶŝŬŬ ZĊĚŚƵƐŐĂƚĞŶ ϰ dŽƌŐĂůŵĞŶŶŝŶŐĞŶ

sĞůŬŽŵŵĞŶ ƚŝů ĞŶ ŚĞŝƚ ďĂĚƐƚƵĞŽƉƉůĞǀĞůƐĞ ĞŶƚĞŶ ƉĊ >ĂŬƐĞǀĊŐ ĞůůĞƌ DĂƌŝŶĞŚŽůŵĞŶ͘ Ƶ ŬĂŶ ŬũƆƉĞ ďŝůůĞƚƚĞƌ ƚŝů ĨĞůůĞƐďĂĚƐƚƵĞ ĞůůĞƌ ƐŽŵ ƉƌŝǀĂƚ ŐƌƵƉƉĞ͘

/ ƐĞƉƚĞŵďĞƌ ƐƚƵĚĞŶƚƚŝůďƵĚ ƉĊ >ĂŬƐĞǀĊŐ Ͳ ^dh ϮϬ Őŝƌ ϮϬ й ƌĂďĂƚƚ͊

ǁǁǁ͘ŚĞŝƚďĞƌŐĞŶƐĂƵŶĂ͘ĐŽŵ

ƉŽƐƚΛďĞƌŐĞŶƚĂŶŶŬůŝŶŝŬŬ͘ŶŽ ǁǁǁ͘ďĞƌŐĞŶƚĂŶŶŬůŝŶŝŬŬ͘ŶŽ důĨ ϱϲϭϮϯϮϬϬ

&Ċ ƚĂŶŶďĞŚĂŶĚůŝŶŐ ƚŝů ŵĞŐĞƚ ƐƚƵĚĞŶƚǀĞŶŶůŝŐ ƉƌŝƐ͊ ^ƚƵĚĞŶƚďĞǀŝƐ ĨƌĞŵǀŝƐĞƐ ĨƆƌ ďĞŚĂŶĚůŝŶŐ͘

sĞůŬŽŵŵĞŶ ƚŝů ĞƌŐĞŶƐ ƌŝŵĞůŝŐƐƚĞ ƚĂŶŶŬůŝŶŝŬŬ͊

&Z/^TZ

dZ E/E'

W >d EE/^

Z/>> Z

'Z d/^ ^zE^hE Z^T< >^

ϱϬй ƉĊ ůĂŐĞƌŐůĂƐƐ͕ ϮϬй ƉĊ ďƌŝůůĞŝŶŶĨĂƚŶŝŶŐĞƌ͘

^dh Ed Z/>> Z &Z Ŭƌ͘ ϭ͘ϴϵϬ

sŝ ůĞǀĞƌĞƌ ďƌŝůůĞƌ ĨĞƌĚŝŐ ƉĊ ĚĂŐĞŶ Žŵ ǀŝ ŚĂƌ ŐůĂƐƐĞŶĞ ƉĊ ůĂŐĞƌ͘

ůůƚŝĚ ŐŽĚĞ ƉƌŝƐĞƌ͘

&Z E< K>^ E Z/>> KWd/<< ^ <KE' K^ Z^ ' d ϮϮ ϱϬϭϳ Z' E d>&͗ ϱϱ ϯϭ ϳϯ ϮϮ ǁǁǁ͘ĨƌĂŶŬŽůƐĞŶ͘ŶŽ ĞͲƉŽƐƚ͗ ƉŽƐƚΛĨƌĂŶŬŽůƐĞŶ͘ŶŽ

,h W> /

sĞůŬŽŵŵĞŶ ƚŝů :ƵƐƚ WĂĚĞů ^ĂŶĚǀŝŬĞŶ

,Ğƌ ĨŝŶŶĞƌ ĚƵ ϱ ĚŽƵďůĞďĂŶĞƌ н ϭ ƐŝŶŐĞůďĂŶĞ

Ϯ ůŽƵŶŐĞƌ͕ ƐŚŽƉ ŽŐ ďŽƌĚƚĞŶŶŝƐďŽƌĚ

sŝ ŚĂƌ Ϯ ŐĂƌĚĞƌŽďĞƌ ŵĞĚ ĚƵƐũ Ƶ ŬĞƌ ƚŝĚĞƌ ŝ WůĂLJƚŽŵŝĐ <ŽŶƚĂŬƚ͗ ƐĂŶĚǀŝŬĞŶΛũƵƐƚƉĂĚĞů͘ŶŽ

sĞůŬŽŵŵĞŶ ƚŝů ĚĞƚ ĐŽŽůĞƐƚĞ ƐĞŶƚĞƌĞƚ ŝ ĞƌŐĞŶ 😊😊

d/> h ^'h/ E Ͳ 'K d/> h d/> ^dh Ed Z / Z' E

<ũĞƌƐƚŝΖƐ ,ƵĚƉůĞŝĞ ,ŽůůĞŶĚĞƌŐĂƚĞŶ Ϯ͕ ϱϬϭϳ ĞƌŐĞŶ ǁǁǁ͘ŬũĞƌƐƚŝƐŚƵĚƉůĞŝĞ͘ŶŽ

důĨ͗ ϱϱ ϯϭ ϭϴ ϴϬ ƉŽƐƚΛŬũĞƌƐƚŝƐŚƵĚƉůĞŝĞ͘ŶŽ

^ƚƵĚĞŶƚƚŝůďƵĚ͗ • LJƉƌĞŶƐ Ŭƌ͗ ϲϱϬ͕Ͳ • ZLJŐŐŵĂƐƐĂƐũĞ Ŭƌ͗ ϱϱϬ͕Ͳ • &ĂƌŐĞ ǀŝƉƉĞƌ ŽŐ ďƌLJŶ ŝŶŬů ĨŽƌŵ Ŭƌ͗ ϰϵϱ͕Ͳ

sĞůŬŽŵŵĞŶ ƚŝů ŽƐƐ͊

DAGLIGLEDER@STUDVEST.NO

ĞƌŐĞŶ >LJĚƵƚůĞŝĞ ůĞŝĞƌ Ƶƚ ƵƚƐƚLJƌ ŽŐ ƚũĞŶĞƐƚĞƌ ŝŶŶĞŶĨŽƌ ůLJĚ͕ ůLJƐ͕ ƐĐĞŶĞ ŽŐ ǀŝĚĞŽ͘ ůƚ ĚƵ ƚƌĞŶŐĞƌ ĨŽƌ Ğƚ ǀĞůůLJŬŬĞƚ ĂƌƌĂŶŐĞŵĞŶƚ͘

ǁǁǁ͘ďĞƌŐĞŶůLJĚƵƚůĞŝĞ͘ŶŽ důĨ ϱϱϵϬϵϬϬϬ

sĞůŬŽŵŵĞŶ ƚŝů Ğƚ ŚLJŐŐĞůŝŐ ďĞƐƆŬ ŚŽƐ ŽƐƐ͘ sŝ ƚŝůďLJƌ ϮϬй ƐƚƵĚĞŶƚƌĂďĂƚƚ ƉĊ Ăůů ďĞŚĂŶĚůŝŶŐ͘

dĂŶŶŬůŝŶŝŬŬĞŶ ŝ ƌĞŐŐĞŶ ƌĞŐŐƐĂůůŵĞŶŶŝŶŐĞŶ ϭϬͲϭϮ ϱϬϬϯ ĞƌŐĞŶ

ƉŽƐƚΛƚĂŶŶŬůŝŶŝŬŬĞŶ͘ŶŚŶ͘ŶŽ důĨ͗ ϱϱ ϯϭ ϳϮ ϭϬ ǁǁǁ͘ƚĂŶŶŬůŝŶŝŬŬĞŶͲĂƐ͘ŶŽ

VIL DU HA EN ANNONSE HER?

Z /^ />>/' D ^dh EdZ dd

20

DEBATT

20. SEPTEMBER 2023

STUDVEST

Kritisk til stenging:

Museet som vart målbunde Universitetet i Bergen kan ikkje vere kunnskapstreet på Vestlandet med kulturhistorisk avdeling stengt.

Ivar Tveito Jørdre Klassisk arkeolog og kunstner FOTO: Magnus Halsnes

Det var ein gong eit museum som låg på ei høgde i ein by der vest ein stad. Dette museet tilhøyrde eit universitet som såg på seg sjølv som sjølve kunnskapstreet, den store akademiske fridom og frilynt og ope, syntes det. Denne byen der i vest såg på seg sjølv som sjølve kjernebyen i formidling av kunnskap, opne politiske kanalar og eit vidsyn, ein ikkje anar kor stort er.

Nei, ingen kom, verken dei som skulle læra noko av samlingane eller dei som skulle læra noko bort om samlingane.

Men dette fine museet, som var så stolt av sine kulturhistoriske samlingar, sine kunstskattar frå mellomalderen, sine arkeologiske funn i alle storleikar, sin stillehavskunst, fekk ikkje vitjing av ivrige politikarar som kanskje ville synes at denne stenginga var litt vel forhasta og litt vel lang. Politikarar som ville forbarme seg over dette flotte museet der oppe på ei høgde, universitetshøgda, ein stad.

Dette gode museet er no i stummande mørke og åleine. Ingen kjem der lenger, ingen livlege barnerøyster som leande seier «sjå der, er ikkje det eit løye andlet, og så i stein og, då.» Ingen vaksne som undrande går rundt og lurer på korleis i all verda fekk dei alt dette til, desse morfedrane våre. Nei og nei, så fint!

Grunnane for stenginga og grunngjevinga for så lang tid som over fem år det skal vera stengt, kom ikkje godt fram, synest eg.

Nei, heile leiinga ved museet og ved universitetet gjekk i «kjellaren», og der vart dei.

Universitetsleiinga stengte kulturhistorisk avdeling ved Universitetsmuseet i Bergen

ved årsskiftet 2022/23, og det vil gå mange år før det opnar att. Slik vart det. Men, ingen diskusjon om det, ingen god informasjon i førekant, ingen kommunikasjon med studentar eller lærekrefter.

Synes universitetet at argumenter om for dårleg sikring mot tjuveri og brannsikring, er haldbare for stenging i meir enn fem – kanskje opp mot ti – år? Er ikkje dette berre vikarierande argument for deira våte draum om eit nytt sokalla moderne museum?

Eg forstår ikkje korleis sikring mot tjuveri og brannsikring er årsak nok til å stenge museet på ubestemt tid.

Universitetet i Bergen kan ikkje vere kunnskapstreet på Vestlandet med Kulturhistorisk museum stengt.

Svarer:

Universitetsmuseet sitter ikke stille i båten Kari Loe Hjelle Direktør ved Universitetsmuseet i Bergen FOTO: UiB

Vi mister muligheten til å besøke Haakon Sheteligs plass 10 i noen år, men i et langtidsperspektiv, og for gjenstandenes beste, er ikke dette lenge.

Universitetsmuseet forventet ikke at det skulle gå stille for seg da vi måtte stenge dørene til vårt kulturhistoriske museumsbygg Haakon Sheteligs plass 10, og vi setter pris på engasjement for både museumsbygget og kulturarven.

I snart hundre år har folk besøkt bygget som ble skapt for å vise frem og utforske vår felles kulturarv, og besøkende har selv skapt minner i bygget. Men bygget er gammelt.

Det klarer ikke lenger å ivareta sine to primæroppgaver, å sikre at publikum er trygge når de besøker oss, og å ivareta den utstilte kulturarven. Vi kan ikke lenger invitere folk inn når det ikke lenger kan vurderes trygt nok, eller når gjenstandene ikke oppbevares forsvarlig etter gjeldende bygningsstandarder. I perioden med stengt museum, legger vi likevel til rette for at studenter og forskere har tilgang til samlingene slik vi alltid har gjort.

Da Universitetsstyret vedtok å stenge museumsbygget i mars 2023, var det i visshet om at UiB hadde utredet alle tenkelige alternativ for at bygget skulle kunne holdes åpent, samtidig som at publikum, bygget, gjenstander og ansatte kunne ivaretas.

Konklusjonen var at bygget trenger en totalrenovering før det igjen vil være trygt for gjenstander og mennesker. Dette betyr ikke at Universitetet har sittet stille i båten.

I disse dager legger UiB frem sin nye Masterplan for areal, en plan for utvikling av bygningsmassen ved UiB. Der er renovering av Haakon Sheteligs plass 10 prioritert.

Det er satt i gang et stort arbeid for å kunne gi publikum tilbake museumsbygget, men ting tar tid. Museets ansatte jobber nå for å tømme bygget for én million gjenstander, og ikke minst med å konservere vår uerstattelige kirkekunst fra middelalderen på stedet, slik at gjenstandene vil tåle å bli flyttet til magasin i påvente av igjen å kunne stilles ut.

Vi mister muligheten til å besøke Haakon Sheteligs plass 10 i noen år, men i et langtidsperspektiv, og for gjenstandenes beste, er ikke dette lenge. Universitetsmuseet har mange andre arenaer der vi skal gi tilgang til kulturarven. Vårt andre museumsbygg, Muséplassen 3, er nyrenovert og vil i årene fremover brukes til også å formidle Vestlandets kulturhistorie.

Nå har vi begynt å planlegge; hva skal bygget romme, hvilke fortellinger trenger samfunnet om noen år, hva skal være vår egenart, og hvilken funksjon skal museumsbygget Haakon Sheteligs plass 10 ha for studenter, forskere og publikum i de neste hundre årene?

Vi gleder oss til de neste årene og kommer til å invitere, også studenter, til dialog om byggets muligheter og potensiale.

STUDVEST

20. SEPTEMBER 2023

KORRESPONDENTBREV

Vest-Europa i Øst-Europa

I korrespondentbrevet skriver en Studvestjournalist som for tiden befinner seg i et annet land en rapport fra sitt nåværende hjemsted.

Magnus Gulbrandsen (tekst og foto)

Jeg var usikker på om jeg kom til å kjenne på kroppen at jeg befinner meg så nært en brutal angrepskrig.

Da august bikket over i september befant jeg meg på et WizzAir fly ved siden av en middelaldrende kvinne som skulle på en femdagers vinretrett med sin ektemann.

Hvor skulle jeg? Nord-Italia? Bordeaux?

Rioja? Noen ganger skulle jeg nesten tro det var tilfelle.

Etter å ha tilbrakt noen dager i denne byen, hvor jeg ser drøssevis av tidligere kommunistbygg, forstår jeg at at historien ikke er helt som Verona og Alsace sin. For til tross for gelateriaer, pizzarestauranter og barer med Kwak, min favorittøl fra Belgia, så befinner jeg meg ikke i Vest-Europa.

Jeg befinner meg faktisk bare en femtimers kjøretur unna slagmarken i Ukraina. I kommunistlederen Nicolae Ceausescus gamle stat Romania, nærmere bestemt i Bucuresti.

Da jeg reiste var forventningene ambivalente. Kom jeg til å kjenne på kroppen at jeg befinner meg så nært en brutal angrepskrig på europeisk jord? Kommer jeg til å slite med å tilpasse meg Øst-Europeisk kultur?

Svaret på det første er både ja og nei.

Da jeg passerte den tungt bevoktede russiske ambassaden med grafiske protestplakater utenfor, merket jeg det. Da det ukrainske utenriksdepartementet meldte at russiske droner hadde detonert på rumensk jord merket jeg det.

Vil du ha din mening på trykk i Studvest?

• Typiske innlegg ligger på rundt 500 ord.

• I noen tilfeller kan lengre innlegg vurderes.

• Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere innlegg.

Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, fremstår som reklame eller som er hatske og trakasserende.

Send inn et debattinnlegg på e-post til ansvarligredaktor@studvest.no.

Lykke til med skrivingen!

21

På den andre siden er Bucuresti en by som florerer av liv og glade mennesker. Språket ligner mer på italiensk og spansk enn på språket til sine slaviske naboer. Engelsken er mer utbredt her enn den er i Paris.

Landet har også utvilsomt flyttet seg vestover politisk siden Ceausescus død og Sovjets fall. Romanias inngang i den Europeiske Union i 2007 har bydd på enorm økonomisk vekst for landet, i stor grad gjennom støtte fra EU og EØS. Rumerne selv, i hvert fall de jeg har snakket med, er tydelig i motstand mot dagens aggressive Russland. Men den motstanden kjemper også mot en bevissthet rundt landets historie og geografiske posisjon.

En rumensk kvinne i 20-årene forklarte meg at hun var langt fra overbevist om at Nato ville være villige til å redde Romania.

I hennes oppfatning var det langt fra lurt å gjøre seg til Russlands fiender, ettersom Romanias europeiske historie ikke peker mot tillit.

Så her sitter jeg, midt i Bucuresti, langt fra vesteuropeisk luksus, men likevel i hjertet av en historie som er langt mer kompleks enn mange kan forestille seg. Min første tid i Romania har gitt intrykk av en smeltedigel av kulturer, historie og politikk som ikke bare har en søt smak av gelato, men også en kraftig dose realisme.

22

EKSPONERT

20. SEPTEMBER2023

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Picture Wonderland When the sun comes out, Bergen becomes my Picture Wonderland

Aurora Åsheim Fotojournalist

STUDVEST

STUDVEST

23

20. SEPTEMBER 2023

Håvard Finnseth Quizmaster

2.

Høyre gikk mest fram i valget, men hvilket parti kom på andreplass, med 3,1 prosents framgang nasjonalt fra 2019?

3.

4.

5.

Og hvilket parti mistet mest oppslutning i fireårsperioden?

Med en feilmargin på to prosent hver vei, hva ble valgoppslutningen?

«Her går det unna, Gunnar!», kunne man sikkert se for seg at noen utbrøt på Ap-kontoret i Tromsø etter valgnatta. Kommunen snudde nemlig alle trender på hodet, og Ap-ordføreren heter fortsatt…?

6.

I Trondheim er det duket for et skifte, uansett hvilken vei man velger (i skrivende stund pågår forhandlingene fortsatt). Hva har ordføreren i byen hett de siste 20 årene? Hun tar ikke gjenvalg.

7.

Tjah, det var vel den nyhetsoppsummeringen, eller…? Nei, vent, det er jo tillitskrise! Hva heter mannen til Anniken Huitfeldt (Ap), hvis aksjehandel har skapt store problemer for utenriksministeren?

8.

14.

Så var det Erna Solberg, da, som også har en mann som ikke har oppført seg på aksjemarkedet. Men det er ikke første gang paret har havnet i trøbbel. Hva kalles episoden der Finnes skulle arrangere 60-årslag under korona, som endte med å bryte reglene kona hadde bestemt?

15.

9.

16.

Saker om aksjehandel og inhabilitet havner fort også på stortingspresidentens bord. Hva heter han?

Samme sak felte byrådet i 2021. Hvem var byrådslederen som måtte pakke ut av kontoret den gangen?

Frps toppkandidat varslet omkamp om bybanen i kjølvannet av 2023-valget. Hva heter hun?

Vi skal holde oss litt i Bergen.

Hva heter festivalen som ble avholdt for første gang i byen under skyen nå på sensommeren?

Om Solberg skulle måtte fratre som Høyre-leder som følge av skandalen, har partiet to nestledere som sikkert vil være i kampen om å ta over stafettpinnen. Hva heter disse?

10.

17.

11.

18.

12.

19.

20.

Den stafettpinnen har også fått noen år på baken. I hvilket år tok Solberg over roret i Høyre?

Her kommer en liten nøtt: Hvem var leder i Høyre før Erna Solberg? Han holdt posten i ti år, så var ingen hvemsomhelst.

13.

Jommen har det ikke vært litt politisk trøbbel også i Bergen.

For gjett hvilket spøkelse som nok en gang har begynt å vri på seg? Jo, bybane til Åsane. Hva er det egentlig som er vedtatt der – skal banen gå over Bryggen eller i tunnel?

Diskusjonsspørsmål: Hvorfor kan ikke tillit eksistere, når Sindre Finnes?

En irsk pub i Kong Oscars gate er oppkalt etter den irske kongen som sparket ut vikingene fra Irland en gang for alle. Hva heter puben?

Bor det flere eller færre mennesker i Irland enn i Norge?

Og til hvilken del av Irland skal du hvis jeg ber deg ta neste fly til Ulster?

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Stemningsrapport 12:00 Røverradion 14:00 Premier Leauge og sånt 15:00 På(d) Moten 16:00 Radio Nova 17:00 Studcast 18:00 Crossfade

TIRSDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 11:00 Spillmagasinet 13:00 Freddan før meddan 15:00 Krølla Laken 16:00 Respect the Queue 18:00 Misforstå meg rett 19:00 Verdensmusikkrommet

ONSDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Bremsespor 11:00 Stuck i Bergen 12:00 No Way 13:00 Kroppslig 14:00 Søsterselskapet 16:00 Radio Tamil 17:00 Lillelørdag 18:00 Piggtråd

Kjøleskapet ditt blir varmere fordi Nilen renner saktere enn vanlig. I oldtidens Egypt ble det sett på som et tegn på levd liv.

VÆREN 21. MARS – 20. APRIL

Det sies at Væren sliter med nedleggelser. Ektemenn handler bak ryggen, og konene må stå til ansvar.

Hold øynene åpne, og sjekk din verre halvdels telefon oftere enn før.

Ditt vanligvis så gode konkurransehode er forvirret. Med det dårlige været i sikte får du konkursmentalitet, og må stå over neste utfordring i livet.

TVILLINGENE 22. MAI – 21. JUNI

Du vet det at ingen er så fruktbar som poteten? Én kan bli til mange, og mange til enda mer.

SVAR:

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 FOMO 11:00 TimeOut 12:00 Kinosyndromet 14:00 Gleeklubben 16:00 Radio Nova 17:00 Livmødrene 18:00 Rainspotting 20:00 Sjukeboksen (Partallsuker)

00:00 Nattsending 08:00 Studcast (R) 19:00 Keep Kalmar (Nordljud)

STUDENT-TV Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

FISKENE 20. FEB. – 20. MARS

Som ein gullring i eit grisetryne er ei fager kvinne utan vit.

TORSDAG

LØRDAG

Det knitrer i gavepapir. Har du hatt bursdag i det siste? Hvis ikke kommer den nok snart.

KREPSEN 22. JUNI – 22. JULI

LØVEN 23. JULI – 23. AUG.

Selv om du gjorde et varp med kjøpet ditt tidligere i uka, er du ikke helt tilfreds. Kutt opp agurk i bitte små stjerner, sylt dem i noen uker og bli gladere.

JOMFRUEN 24. AUG. – 23. SEP.

Stjernetegnet er tatt i bruk, og du vil oppleve framgang i livet. Det kommer faktisk til å gå så det gviner (ja, det heter faktisk det).

VEKTEN 24. SEP. – 23. OKT.

STUDENTRADIOEN www.srib.no • DAB & FM 107,8 mhz MANDAG

VANNMANNEN 21. JAN. – 19. FEB.

TYREN 21. APRIL – 21. MAI

Hva heter Irlands nest største by? Da snakker vi om republikken, og ikke øya.

1. Kommunestyre- og fylkestingsvalget.

2. Frp. 3. Sp. 4. 62,5 prosent.

5. Gunnar Wilhelmsen.

6. Rita Ottervik (Ap).

7. Ola Petter Flem.

8. Sushigate.

9. Masud Gharahkhani (Ap).

10. Henrik Asheim, Tina Bru. 11. 2004.

12. Jan Petersen.

13. Over Bryggen.

14. Roger Valhammer (Ap).

15. Marte Monstad.

16. Feelings.

17. Brian Boru Irish Pub. 18. Cork.

19. Flere – 7,05 millioner.

20. Nord-Irland.

1.

Fytti katta for noen uker, hæ?

Valgkaos, aksje-ditt og habilitets-datt har dominert det som er å oppdrive av spalteplass og krigstyper.

Hva er det fulle navnet på lokalvalget vi nå legger bak oss?

HOROSKOP

På tross av at du henger etter på lesingen til eksamen, gjør du gode miner til slett spill.

FREDAG

00:00 Nattsending 10:00 Studentrådet 11:00 Utenriksmagasinet Mir 12:00 Plutopop 13:00 Krenkelseskanalen 14:00 Bakrommet 15:00 Offside 16:00 Freddan før meddan 18:00 Respect the Queue 20:00 Klubb Karma

SØNDAG

00:00 Nattsending

SKORPIONEN 24. OKT. – 23. NOV.

Tellus og Stavspiralgalaksen NGC 1300 er uvenner igjen. Blikkontakten mellom de to er kaldere enn tidligere, og du må spise din hatt.

SKYTTEN 24. NOV. – 21. DES.

Koppene i leiligheten din er fullere enn før, men denne gangen med kakao. Finn fram pleddet og malesaker.

STEINBUKKEN 22. DES. – 20. JAN.

Det er lenge siden det har vært snakk om Taliban. Hvordan går det med dere, egentlig?

24

BAKSNAKK

20. SEPTEMBER 2023

STUDVEST

APROPOS Mads Haram Halvorsen Tekst

Jeg står med snyterne

Realityepidemi i Bergen

Hei, det er meg igjen: den støyskye student.

Tidligere i år delte jeg min frustrasjon over hardhendte tastaturtastere på lesesal.

Jeg har enda en bagatellmessig høne å plukke, nemlig med snufsende studenter i offentlig rom.

Snufs, snufs, snufs, lyder det rundt meg på lesesal en tirsdag i september. Det foregår en strid. En kamp om å holde snørret tilbake i nesebora.

Heller inn enn ut, tenker sikkert folk.

Ikke på død og liv skal denne snørrklysen ut av min kropp!

Fpruuuut!

Folk snur seg i forskrekkelse.

Bak de stridendes linjer var det en tapper og modig sjel som åpenlyst og villig snøt sin forkjølede nese.

Er det mulig? Her er det en som har brutt de sosiale normene, stått frem og blåst gørra ut av kroppen på en offentlig lesesal!?

Vet dere hva? Jeg står med dem. De som snyter nesa offentlig og åpenlyst.

De som snyter nesa offentlig bør ikke bli møtt med avsky! Slik jeg ser det, er snyterne skinnende fyrtårn i det stormende hav. De som utelukkende har bein i nesa.

Ekte forbilder!

Bergensstudentene inntar Samaritanenes mester og Krenkecampen Det er vanskeligere enn noensinne å være influencer. For de som vil leve det glade liv helt uten substans, må det nå jobbes hardt. Dustvest har tatt en prat med to studenter som ønsker oppfylle influencer-drømmen gjennom reality.

Ida Storth-Jerte går et årsstudium i interkulturell kompetanse på NLA, før hun vurderer å studere til tannlege eller medisin til høsten. Hun er med i den 140. sesongen av Samaritanernes mester. Det velkjente konseptet går ut på at blonde jenter skal vie ett år av livet sitt, aller helst rett etter videregående, til å hjelpe fattige barn i Afrika.

De konkurrerer i å lage en bistandssang med korarrangement og å bygge så sterk relasjon som mulig til barn de skal forlate om fire uker. Sistnevnte måles i antall felte tårer hos barnehjemsbarna.

Finalen går ut på å ta bilde med størst mulig kontrast mellom de kvinnelig deltakernes blonde hår og de små, fattige og svarte afrikanske barnas blanke isse.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Storth-Jerte opplyser om at det legges til 10.000 kroner i premie-potten for hvert barn man har med på bildet.

Woko Ono studerer Samvittighetskorrekt Politikk (sampol) og er med i det nye konseptet Krenkecampen. I dommerpanelet sitter Jenny Huse og Ella Marie Hætta Isaksen, som skal avgjøre om deltakerene sier noe nedverdigende, fordomsfullt eller krenkende.

Finalen er en debatt med Danby Hiv o' Hoi, hvor målet er å vinne en diskusjon mot han, helt uten å hisse seg opp. Hvis de kommer i skade for å si noe som muligens, rent hypotetisk, kan føre til at andre tenker at «dette var ikke hyggelig sagt» så straffes deltakerne med soning i det toppmoderne fengselet Kansel Lertfor alltid.

– Det er klart det kan bli en utfordring, især når jeg nesten alltid er sulten fordi jeg naturligvis er lufterianer, forklarer Woko Ono.

Én av tre studenter kan ha en psykisk lidelse, ifølge en tilleggsundersøkelse fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT).

I gamle dager het det sutrefaen.

OMFORLADELS

La oss bryte opp de konvensjonelle normene og stå for vår egen snyt i stolthet. Vi er studenter. Vi har klart det før, vi kan gjøre det igjen!

Studentopprøret i 1969! Nei til atomvåpen! Viva la revolucion!

Det er mulig jeg lager storm i et vannglass, men jeg nekter å tro at det kun er meg som har tenkt tanken.

Eller hva?

Så! Kamerater! Er dere klare for vår tids store oppgjør med det etablerte?

Stå på barrikadene, snyt nesa og spark oppover.

Hilsen den støyskye student.

ILLUSTRASJON: Ester Kristine Sanden

Gode vennskap varmer som bergenssola.

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

La busene fly, kamerater!

Det bedrevitende beltedyret Omforladels