Studvest nr 4, 2019

ANNONSE: SP-UiB valgavis på innsiden

Ida (21) droppet studiene for å bli gründer ONSDAG 6.3 Nr. 4, 2019 Årgang 75 studvest.no

400000

på helgetur hit Studentdemokratiene:

Får millioner av kroner, Valgforsker: men få – Det kan stemmer­ svekke dem

Foto: REINHOLD KAGER

Studentpolitikere brukte over

2

6. mars 2019

STUDVEST Sitert.

Ansvarlig redaktør: Johanne Mikkelsen Espeland

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Erik Aasebø

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Nyhetsredaktør: Johannes Steen Foto- og layoutredaktør: Julie Helene Günther Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Pressefoto: NIFU

Leder. Det er bekymringsverdig at et av Norges største studiesteder ikke prioriterer et synlig

– Norske studenter har et uryddig studieløp. De tar friår, bytter studier, tar pauser og jobber før de bestemmer seg.

Pressefoto: UIB

Elisabeth Hovdhaugen er forsker ved NIFU. Hun påpeker overfor DN at norske­studenter er kjent for å være vinglete­på studiemarkedet. (DN)

– Ulrikke Pihl var styrar på det som heitte ein pike­skole. Ein kan tenkja seg at ho ikkje hadde likt det som går føre seg i bygget no.

Fakultetesdirektør ved SV, Alette Gilhus Mykkeltvedt, har selv brukt mange timer på lesesalen Ulrikke Phils hus. Lesesalen har nå fått sin egen student­bar, Diskuterbar. Selv om student­ene jubler, er hun ikke så sikker på om dette er noe Ulrikke Pihl selv hadde likt. (PÅ HØYDEN)

varslingssystem.

Jakten på Sei-ifrå-knappen Se for deg følgende: En venn opplever uønsket oppmerk­ somhet som oppleves som ubehagelig og til tider skrem­ mende. Vennen din har ikke fått noen informasjon om hvor man henvender seg ved slike opplevelser. Derfor tenker­hen at «det er ikke så ille», og hol­ der ut ubehaget.

Likestillings- og diskrim­ ineringsombudet (LDO) har lagt frem seks tiltak for å fore­ bygge og håndtere seksuell trakassering, blandt annet blir gode rutiner for å si ifra og å snakke om trakassering trukket frem som viktige fak­ torer. Dermed er det bekym­ ringsverdig når tallene fra Studiebarometeret­2018 viser at en betydelig andel studen­ ter ikke vet hvor de skal melde fra dersom de opplever seksu­ ell trakassering.

Mer slående er det at Høg­ skulen på Vestlandet (HVL),

Pressefoto: EMIL W. BREISTEIN/ UIB

– Denne saken er mangelfullt utredet. Hvorfor akkurat UB, når andre bygg er åpne på akkurat samme måte. Hva slags prinsipp bygger det på.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

STUDVEST

en skole med omtrent 16 000 studenter og 1800 ansatte, er blant de verste på dette området. Den eneste skolen med verre tall er Fjellhaug Internasjonale­Høgskule, en bibelskole bestående av 150 studenter og 15 ansatte.

Studentmassen ved HVL gjør dem til et av de ti største studi­ estedene i Norge. Med ansvar­ for tusener av student­ers ut­ danning og trivsel, er ledelsen­ ved skolen pliktig til å passe på at viktig informasjon når ut til studentene. Universitetet i Bergen (UiB), som har enda flere studenter å informere, har lykkes på dette området.

Hvorfor ikke også HVL? Ledelsen ved HVL skylder på fusjonen - sammenslåingen av tre ulike høgskoler i 2017.

De peker på at «informasjons­ flyt når ein er i ein fusjon er ei utfordring». Studentene ber derimot ikke om mye: kun en

enkel og synlig knapp på nett­ siden hadde vært nok. Med tanke på viktigheten av pro­ blemet, skulle man trodd at dette hadde vært mulig å få til i løpet av de siste to årene.

For å være informert må man også møtes på halv­ veien. Man kan trekke frem at studenten selv også har en plikt til å tilegne­seg denne informasjonen.­Kanskje en student som opplever trakas­ sering ville funnet frem til in­ formasjonen, mens andre ikke gjør et forsøk om det «ikke gjel­ der meg». Man kan imidlertid­ påstå at problemet er av en slik viktighet­at studenten bør få det inn med teskje. Det bør ikke være tvil om at en ung student­som opplever uønsket seksuell­oppmerksomhet på ut­danningsinstitusjonen, skal vite hvor han eller hun skal melde ifra.

har en plikt overfor student­ ene sine til å gjøre det lett og tydelig­hvor man skal hen­ vende seg. Spesielt med tanke på sakens viktighet. Når HVL ikke prioriterer dette, sender de et signal om at det ikke er så viktig.

Nestleder.

Klage på Studvest? Trykk her

En skole av HVLs størrelse

Hakuna Matata. Ingen bekymringer.

Rektor ved Høgskulen på Vestlandet, Berit Rokne, lot det skinne igjennom at det kunne ligge flere fusjoner i luften på Vestlandet i en debatt om strukturreformen og sammenslåinger tidligere denne måneden. (KHRONO)

Illustrasjon: MARIA FJELL

– Hvis jeg hadde vært politiker nå ville jeg ha sett på hvordan man rigget de ulike utdanningsinstitusjonene på Vestlandet.

Pressefoto: MAURICIO PAVEZ/ HVL

UiB-styret har godkjent bruk av kamera­ overvåking. Ved diskusjonen om over­ våkning av HF-biblioteket stilte styre­ medlem, Jørgen Melve, seg negativ.

Ifølge UiB-ledelsen er bakgrunnen et konkret ønske fra studentene om tilgang til et ubetjent bibliotek på kveldstid. (PÅ HØYDEN)

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

6. mars 2019

3

Kommentar. Få studenter vet hva studentdemokratiet går ut på, likevel får de millioner.

Millioner av kroner til… hva?

KRISTINE TJØTTA Journalist

ANNIE SØRVIG Illustratør

Da jeg bestemte meg for å skrive­en kommentar om student­ demokrati i Bergen, så jeg ikke for meg at det kom til å bli en så vanskelig oppgave. Men dess dypere ned i studentdemokratiet jeg dykket, desto mer innså jeg at jeg egentlig ikke forstår det.

Jeg utførte derfor en uformell spørreundersøkelse blant mine medstudenter. Jeg sendte en facebookmelding til 20 venner av meg som studerer ved UiB, og spurte de enkelt og greit om de vet hva Studentparlamentet er og hva de driver med. De fleste svarte at de ikke ante, aldri hadde hørt om det, eller at de kunne tenke seg til det utifra navnet.

To stykker hadde ganske god kontroll. En del andre svarte at de hadde hørt om Studentparlamentet før, men at de egentlig ikke vet hva de holder på med.

Det er her problemet ligger for meg. Millioner av kroner går til organisasjoner som skal representere studentene, men få av studentene forstår hvem de er, hva de gjør, eller hvordan alt henger sammen.

gjennomslag for saker de fremmer. Studenttinget på Vestlandet har gjennomført tre resolusjoner vedtatt av tinget­i perioden 2018-2019, og Studentparlamentet ved UiB har gjennomført to resolusjoner i samme tidsperiode.

Når Studvests journalist spør leder for arbeidsutvalget i Studentparlamentet, Nikolai­ Klæboe, hva studentene har fått for pengene dette året, svarer han blant annet at Studenttinget på Vestlandet­ de har fått representasjon i styrer,­råd og utvalg. Det er jo budsjetterer nemlig med bra og viktig det, men tror du nesten fem millioner kroner. den gjennomsnittlige student Studentparlamentet ved UiB egentlig forstår hva det betyr?

(SP-UiB) budsjetterer med Og er dette verdt 3 millioner? nærmere 3 millioner. Disse pengene skal jo gå studenJeg har tillit til at student­ tene til gode, men student­ politikerne gjør sitt aller beste politikerne sliter med å få

Rektors dukkemani

Budeieaktige bunadspiker, yndige asiater, svalbardpike og inuittkvinne fra Grønland. I 2006 hadde den daværende rektor ved Universitetet i Bergen en spesiell hobby - etter arbeidstid lekte han med dukker. Over 60 dukker var en del av samlingen hans. Også leste han krim da.

Hver andre uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se

for å få disse pengene til å gagne studentene mest mulig, det er ikke det. Men når det er så få resolusjoner som blir gjennomført, hva går resten av pengene til? Her trenger vi et mer utfyllende svar enn «drifting av organisasjonen».

Studenttinget­på Vestlandet sier de bruker rundt to millioner­på nettopp dette, mens resten går til lønninger.

Hva brukes disse to million­ ene da konkret på?

SP-UiB er lite synlige. Dette er nok grunnen til at flere ikke vet hvem de er eller hva de driver med. Mange student­ er interesserer seg ikke i student­ politikk, noen er heller­ikke videre­interesserte i politikk for øvrig. For å få «alle» studenter til å spisse

ørene må man derfor gjøre mer enn å henge opp plakater på campus,­kjøpe annonser i Studvest eller å skrive leserinnlegg. Det er ikke nok bare å benytte seg av disse kanalene da de i hovedsak blir brukt av studentene som allerede er interesserte­i studentpolitikk.

De må drive skikkelig valgkamp: gå ut og snakke med studenter, markere seg, vise hva de jobber med og ikke minst hva de får gjennomslag for. Det hjelper heller ikke på forståelse og synlighet at nettsiden til SP-UiB har vært nede i snart ett år.

Jeg er ikke imot at vi skal bruke penger på student­ demokrati, men da må studentene få vite hva pengene fak-

– Må gå et skritt videre

I mars 1999 skrev Studvest om 176.000 kroner driftsunderskudd hos Kvarteret. Den nye lederen så likevel ikke mørkt på situasjonen.

Målet hans var å gjøre Kvarteret til det naturlige studentkulturhuset i Bergen. Også da så man til andre steder for inspirasjon.

– Det er på tide at vi for alvor kommer ut av driftsfasen, sa lederen.

hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Studvest nummer 4, 2006

Studvest nummer 9, 1999

tisk går til, studentpolitikerne må bli mye flinkere til å synliggjøre seg, og valgoppslutningen må gå opp. Hvis dette ikke skjer synes jeg at man bør vurdere at mer av peng­ ene skal gå til fag­utvalgene og linjeforeningene.­ Ordninger som er mye tettere på studentene enn et studentparlament med lav oppslutning og stor avstand til den gjennomsnittlige student.

Nå er det ikke lenge igjen til nytt valg for studentparlamentet ved UiB. Jeg håper dere studentpolitikere kan hjelpe oss studenter å forstå dere bedre, og vise at disse millionene faktisk er fornuftig bruk av våre penger.

4

6. mars 2019

STUDVEST

NYHET Dette koster studentdemokratiene i Bergen Og dette gjør de for deg som student.

Tekst: TORGEIR HOLMØY holmoy@studvest.no

Einar LOHNE BJØRU elb@studvest.no

Foto: NORA ELVESTAD REINSNES en@studvest.no

Studvest har gjennomgått stu­ dentdemokratiene ved Bergens tre største utdanningsinstitu­ sjoner: Universitetet i Bergen (UiB), Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Norges Handelshøy­ skole (NHH).

I gjennomgangen har vi hatt fokus på gjennomføringskraft, bruk av midler og valgoppslut­ ning. Med andre ord: Hva får studentene for millionene som brukes på demokrati?

Resultatene viser store sprik fra sted til sted når det kommer til valgoppslutning og penge­ bruk.

Studenttinget på Vestlandet:­ Mest penger, lavest oppslutning­ • Totalt budsjett for 2019: Mellom 4.800.000 og 4.940.053 kroner (avhengig av kommende ansettelse).

• Valgoppslutning i 2018: 10,44 prosent (ca. 1670 av 16.000 studenter).

• Resolusjoner gjennomført: 3 av 15 i 2018–2019.

• Får penger fra: HVL

Dette har de gjort for studentene­ Studenttingets leder, Bjørn Olav Østeby, forteller de har fått ekstra­midler i årets budsjett for å kunne organisere seg etter fusjonen­av høgskolen, som var i 2017.

Han er fornøyd med at ar­ beidsutvalget kan jobbe fulltid med studentpolitikken. Han for­ klarer at de har svart på hørings­ uttalelse om studentmobilitet, kvalitetssikringssystemet og endringer i lov om universiteter og høgskoler.

– Dette er store saker.

Hvordan­kan den enkelte student

Studenttinget på Vestlandet (STVL) ved HVL kommer ut som den institusjonen med størst budsjett.

Lønnsbudsjettet er et om­ trentlig tall for sju medlemmer av arbeidsutvalget, pluss tre organisasjonskonsulenter.­

STUDENTLEDERE. De tre største skolene i Bergen har svært ulike studentdemokratier. (Bildet i midten og til høyre, arkivfoto: JULIE HELENE GÜNTHER)

merke hva dere har gjort for de?

– På sist møte i Velferds­ tinget behandlet vi en resolu­ sjon om leieavtalen til Sammen, hvor vi tok til orde for at det skulle være enklere for studen­ ter å si opp avtalen på kortere tid, sier han, og legger til at det er ett av mange eksempler de jobber med. I tillegg har de nå fått gjennomslag for søndag­ såpent campus.

I året som har gått trekker han også spesielt fram vedtaket av felles praksisreglementet.

– Høgskolen skulle vedta reglementet uansett, men vi pushet på for at det skulle bli gunstig for våre studenter, sier han, og forteller at reglementet handler om å dekke kostnader knyttet til praksis.

Valgt gjennom mail Østeby sier mye av tiden har gått til administrative aktivite­ ter i forbindelse med ny organi­ sering.

– Millioner brukes til et organ som svarer på høringer og fikser­ på administrative ting i egen organisasjon.­Kan det forsvares?

– Ja, når vi er med å påvirke høgskolen såpass mye som vi gjør, og er med på å utvikle høg­ skolen i en positiv retning.

– Har dere makt og konkret innflytelse?

– Ja, det mener jeg. De saker vi jobber for, er skolen stort sett enig i. Så hender det at vi har saker som tar lengre tid, sier han.

Oppslutningen ved forrige

5

6. mars 2019

•

Truls-Einar Johnsen er tredjemann ut til å lansere seg i kampen for å bli leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO). Han er i dag leder av Velferdstinget Vest, og har master i administrasjon og organisasjonsvitenskap fra Universitetet i Bergen (UiB). — Jeg er en direkte taler, med en del livserfaring, og vil tørre å stå i harde kamper med ministre og andre beslutningstakere for å kjempe studentenes sak, sier Johnsen til Khrono.

valg mener han blant annet kan skyldes valgsystemet, som var en lenke studentene ble tilsendt på mail.

– Jeg har lyst til å komme tilbake til der vi var før fusjonen, som var 30 prosent. Valgsystemet var nok en grunn til at det ble som det ble, sier han.

Ikke optimal pengebruk – Forstår du om folk lurer på om pengene kunne blitt brukt bedre?

– Jeg mener ikke midlene­ brukes optimalt. Vi jobber for å disponere pengene bedre, og utvikle vårt eget budsjett slik at vi får mer igjen for pengene, sier han. Østeby sier de kunne spart 150.000 kroner om de ikke hadde hatt møter utenfor Bergen, men at disse møtene styrker samholdet ved Studenttinget.

– Vi jobber for å få opp oppslutningen, og øke vår egen legitimitet. Men å argu­mentere for at de pengene som brukes, ikke er legitime å bruke, mener jeg blir feil. Pengene går til gode formål, og vi får mye gjennomslag.

Selv om ikke alle studentene stemmer ved valg, så betyr det ikke at vi ikke bruker pengene på en god måte.

Han forteller at han ikke bekymrer seg med mindre oppsluttningen blir enda lavere.­ – Nå er det ingenting som tyder på at det går i feil retning.

Vi fikk et tilbake­slag da vi gjennomførte fusjonen. Hvis oppslutningen ville gått ned fra ett år til et annet, så ville jeg stilt

JUSSTUDENTER TRAKASSERER MER

•

En undersøkelselse på vegne av Juristforbundet viser at mer enn én av seks jusstudenter har opplevd seksuell trakassering, melder Juristen.

78 prosent av de som har opplevd trakassering er kvinner, og som oftest skjer det gjennom sosiale arrangementer i regi av studentorganisasjoner og arbeidsgivere. Mønstrene er ifølge Juristen like som for yrkesaktive jurister, men det ser ut til å være mer trakassering blant studentene.

Arkivfoto: SILJE FRIDÈN

BERGENSSTUDENT STILLER TIL VALG I NSO

Arkivfoto: JULIE GÜNTHER

STUDVEST

spørsmål ved om vi gjør ting riktig.

– Tenker dere å gjøre noe annerledes?

– Vi driver med utvikling hele tiden. Det studentene vil legge mest merke til i tiden framover, er omorganisering av studentråd og valg av studentrepresentanter i fakultetsråd, sier han.

Studentparlamentet UiB (SP-UIB): Tre millioner og 20 prosents oppslutning • •

•

•

Totalt budsjett for 2019: 2.980.124 kroner.

Valgoppslutning i 2018: 19,58 prosent (ca. 3330 av 17.000 studenter) Resolusjoner gjennomført: To av ti resolusjoner i 2018–2019.

Får penger fra: UiB

Lønnsbudsjettet fordeles på fire medlemmer i SP-UIBs arbeidsutvalg (AU), én organisasjonskonsulent og honorar til møteledere og kontrollkomiteer.

– Lav sum Studentparlamentets leder, Nikolai Klæboe, mener summen må ses i sammenheng med resten av UiBs budsjett, som er på rundt fire og en halv milliard.

– Basert på hvor mange vi skal representere, så er den summen veldig lav, sier Klæboe

Han sier situasjonen er kompleks, da nåværende AU ferdigstiller prosjekter og resolusjoner som tidligere­arbeidsutvalg har startet.

– Det vi har vedtatt nå, blir antakelig ikke gjennomført denne perioden. Men vi har lagt

FÆRRE STUDENTER. NHH har 3500 studenter med lik fagretning. Det er bakgrunnen for NHHS sin organisering

et godt grunnlag og det vil være greit å få fullført de fleste vedtakene vi har gjort, sier han.

Av konkrete tiltak som er gjennomført de siste årene, trekker han fram kjønnskvotering for psykologistudiet, Microsoft

Office-pakkene, bysykler på campus og studentombud.

Klæboe går videre i å fortelle at dagens politikk i hovedsak­vil gagne kommende­studenter. Nåværende vil ha glede av gammel politikk, men også resolusjoner gjennomført i 2018, som for eksempel eksamensfri 18. mai.

Ingen reell makt – Hva har studentene fått for pengene dette året?

– De har fått representasjon i styrer, råd og utvalg. Vi har jobbet med samordningen av webmail og MittUiB. Vi har fått bedre

arbeidsforhold for renholdere,­ lagt til rette for å få gjennomført bøter på forsinket sensur, og jobbet for utvidede åpnings­tider på bibliotekene, sier han.

Klæboe mener man heller burde se på hva man får til for pengene over flere år, og at det er ulikt fra år til år hvem AU jobber opp mot.

– Og det er det som er utfordringen, det at vi ikke har reell makt. Vi er et interesseorgan som jobber for studentene, men til syvende og sist er det noen andre som må ta den endelige beslutningen.

– Representerer studentene UiBs studentparlament opplevde en oppslutning på rundt 20 prosent sist år. Det mener Klæboe er nok til å være representert.

– Vi går alltid inn på best mulig måte for å gjøre det UiB sine studenter setter­mest mulig pris på. Da baserer­vi oss på Studentparlamentets politikk når det er mulig. Jeg opplever at jeg absolutt representerer studentparlamentet, og dermed også studenter ved UiB, sier han.

AU-lederen kan forstå at det stilles kritiske spørsmål til driften, og sier de alltid må forsvare pengebruken.

– Drives SP-UIB på best mulig måte?

– Om vi hadde hatt bedre ideer på stående fot, hadde vi gjort det. Jeg hadde gått inn for å gjøre store endringer hvis jeg mente driften ikke var optimal.

Klæboe har heller ikke tro på at de kan organiseres med frivillige verv, som ved NHH. Arbeidsbelastningen sier han ikke ville vært mulig å kombinere

med studier og jobb.

– Jeg synes det står stor respekt­av det NHH gjør, og det er mange som gjør en innsats som går på bekostning av sosialt liv og studier. Når det er sagt, så mangler de representasjon når det virkelig brenner på dass. For eksempel i saker som gjelder å bistå enkeltstudenter. Vi er aldri opptatt, sier han.

Kjernestyret (NHHS): Lavest pengebruk, høyest valg­ oppslutning •

•

•

Totalbudsjett for student­ politikk i 2019: ca. 54 000 kroner. (Noen tall er basert på budsjett fra 2018) Valgoppslutning i 2018: 21 prosent (700 av 3311 studenter) Får penger fra: Hoved­ sakelig egen drift, men også støtte fra NHH ved arrangementer og NSO til eksternpolitikk.

Ved NHH er studentdemokratiet organisert på ulikt vis enn ved UiB og HVL. Alle i demokratiet driver uten lønnede verv.

»

Saken fortsetter på neste side.

6

6. mars 2019

STUDVEST

NYHET

•

•

Studentpolitisk utvalg (eksternpolitikk­opp mot Velferdstinget og NSO) Studentutvalget (Jobber opp mot ledelsen og aka­ demiske forhold ved sko­ len)

– Dermed har man delt det politiske mellom to ansvars­ personer, som har hvert sitt ut­ valg under seg, sier eksternan­ svarlig Linn Antonie Solheim, som er lederen for Student­ politisk utvalg.

Av resolusjoner i Student­ politisk utvalg i 2018, kan to av seks regnes som fullstendig gjennomført.

Jonas Ludvigsen, leder i Stu­ dentutvalget, skriver i en mail til Studvest at kostnadene deres begrenser seg til gavekort til deltakere ved fagevalueringer, kontorrekvisita og for å produ­ sere priser til forelesere eller student­assistenter.

Han sier videre at det ved sist foreningsmøte, der gene­ relle ting ved studentforeningen blir tatt opp, ble fattet 24 vedtak, der de fleste i stor grad er gjen­ nomført. Blant det konkrete de har fått til er: • •

Flere tech-rettede fag Egen masterprofil i business analytics

Frivillig arbeid på fulltid – Vi har ikke et parlament, som ved andre institusjoner, sier Solheim,­og legger til at de har ulike forum hvor studenter ved NHH kan delta aktivt i student­ demokratiet, som «Forenings­ møtet». Det avholdes to ganger i semesteret, der enhver student ved NHH har tale- og stemme­ rett.

På spørsmål om det hadde vært lettere å organisert seg som ved UiB og HVL, sier Solheim at

det er institusjoner som er bygd på svært ulikt vis enn ved NHH.

– Å arrangere oss som et stu­ dentparlament, er ikke like gjen­ nomførbart. Man må se på for­ utsetningene for å drifte på den måten, og de er ikke til stede på samme måte som de er ved UiB, der man har så mange ulike per­ spektiv og ulike studieretninger med ulike interesser, sier hun.

– Hadde dere gjort en bedre jobb om dere hadde gjort dette fulltid og med lønnede verv?

– Vi gjør dette fulltid. Det går ut over våre akademiske presta­ sjoner, og jeg kommer nok til å bruke ekstra tid på å fullføre ut­ danningen. Det å være frikjøpt har sine fordeler, men det er vanskelig å si om det ville vært bedre da. Dette er vår førsteprio­ ritet, selv om vi ikke er lønnet, sier hun.

Kan stemme mot styret – Føler dere at dere representerer studentmassen med kun 21 pro­ sent, og har legitimitet opp mot ledelsen?

– Ja, vi representerer hele studentforeningen, og hvis folk ikke ønsker at vi skal represen­ tere de, kan de stemme mot oss i valget. Det blir ikke gjort, forkla­ rer hun.

Ved spørsmål om organise­ ringen er optimal, sier hun at de hele tiden ser på forbedringer.

Blant annet forklarer hun at de i 2017 begynte de med «Politisk forum», som et konkret tiltak for å forbedre organisasjonen og tiltak for å representere student­ massen.

– Føler dere at dere har reell makt og konkret innflytelse?

– Ledelsen hører veldig på hva vi sier, og det har jeg mer­ ket selv, for det er en del po­ litiske saker der jeg har mine synspunkt, og har hatt en god dialog med prorektor Linda Nøstbakken.­Hvis vi er enig, jobber vi sammen for å finne en løsning. Er vi ikke enig, så går det litt tid, så jobber studentut­ valget for å fremme studentene sin sak. Vi har også studenter i styret ved NHH, sier hun.

SKOLELEDELSE. Jonas P. Ludvigsen, fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret.

Valgforsker: – De har mindre å slå i bordet med Det sier han om den lave oppslutningen til student­demokratiene.

Tekst: EINAR LOHNE BJØRU elb@studvest.no

Slik var valgoppslutningen ved forrige studentvalg ved de tre største studentdemokratiene i Bergen: • Høgskulen på Vestlandet: 10,44 % • Universitetet i Bergen: 19,58% • Norges Handelshøgskole: 21% – Det kan svekke dem Valgforsker og professor ved Universitetet i Oslo, Bernt Aardal,­mener at de tre student­ demokratiene ikke har mye de skulle sagt dersom de skulle­ komme i en konflikt med ledel­ sen og skal representere studentene.­

Pressefoto: UIO

Kjernestyret (NHHS) er den overordnede organisasjonen ved skolen. Årets styre kaller seg «Apollo», og ble valgt inn med 21 prosents valgoppslutning.

Undergruppene som driver med studentpolitikk er:

VALGFORSKER. Bernt Aardal, valgforsker og professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

– Dette kan underminere legi­ timiteten deres, og den vekt­en som legges ved repres­ entantene som er ved læreste­ dene. Det er noen smertegren­ ser, og alle tre ligger i det nedre sjiktet,­sier han, og legger til at det er mest alvorlig for de som blir valgt inn.

– Det kan svekke dem. De får mindre å slå i bordet når det gjelder motparten, sier han.

Mangel på engasjement Aardal sier han vet lite om valgoppslutningen til student­ demokratier, men sier at det er

noen faktorer som kan forklare situasjonen.

– Dels kan det være i hvilken grad valgene berører student­ ene. Hvis det er valg som ikke engasjerer, og det ikke er noen spesielle saker eller noe slikt, så kan valgdeltakelsen falle. Det som skjer i student­demokratier når kanskje ikke frem til studentene­det gjelder. Kanskje man ikke vet så mye om det som skjer, sier han.

Andre forhold han mener kan spille inn, er i hvilken grad studentene er sosialt integrert i byen de studerer i.

Mener 10 prosent begynner å bli lite Aardal sier Universitetet i Bergen­(UiB) og Norges Handels­ høyskole (NHH) ikke har de verste­tallene.

– Når man begynner å komme opp i deltakelse på 20 prosent, så virker det ikke så aller verst, gitt det vi nå har sagt, sier han.

Han mener man ikke nød­ vendigvis skal sammen­ ligne med ordinære stortingsvalg.

– En forening, idrettslag, miljøgruppe eller lignende vil være mer sammenlignbart. Hvis man får 20 prosent til å stille opp, er ikke det så galt.

Høgskulen på Vestlandets (HVL) ti prosent mener han begynner­å bli lite, og refererer til spørsmålet om legitimitet.

– Men dette er ikke noe spesielt­ved Bergen. Man vil finne et likt mønster ved alle lære­stedene i landet.

Viktig med representasjon – Er det viktig med student­ demokrati?

– Jeg har ikke selv engasjert­ meg mye i det. Men det er klart, det er mye med dette om bruker­styrelse. Har man ansvar for kantine, spisested og bolig, så er det noe studenter bruker­ og er avhengig av fungerer.

Studenter må ha meninger om bolig­ situasjon og mattilbud, det angår dem direkte, forklarer Aardal.

Dette mener rektorene NHH-rektor Øystein Thøgersen­ sier han gjerne skulle sett en

høyere valgoppslutning når så stor andel av studentene er enga­sjert i studentmiljøet.

– Jeg opplever imidlertid at studentrepresentantene og ledelsens­møter alltid har en bredt anlagt og profesjonell tilnærming til ulike problem­ stillinger, og i praksis opplever­ jeg at de har nødvendig legitimitet,­forklarer han.

Thøgersen sier midler til lønn av studentpolitikerne ikke vil være aktuelt fra deres side. Han legger til at ledelsen­ støtter­ studentdemokratiet og studentenes aktiviteter generelt,­med mange avtaler og bidrag som har betydelig økonomisk­ verdi.

Rektor ved HVL, Berit Rokne, sier i en mail til Studvest­ at Studenttinget på Vestlandet­ har legitimitet i møte med ledelsen,­og at de representerer studentene på en god måte.

– Samtidig er det nok mulig å øke valgoppslutningen blant studentene. Vi har hatt høy­ ere valgoppslutning ved HVL tidligere, og for noen år tilbake hadde Høgskolen i Bergen en valgoppslutning på rundt 30 prosent, sier hun.

Hun mener også at midlene­ Studenttinget får, som er i under­ kant av fem millioner kroner,­er nødvendig for å bygge opp og drive et godt student­ demokrati ved alle fem campus HVL har.

– Vi er en nyfusjonert høg­ skole, og det arbeidet som studentene­har lagt ned gjen­ nom å rigge, bygge opp og ut­ vikle studentdemokratiet har vært godt og viktig. De har gjort en stor og god jobb på alle campus.­ Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, sier de er klar over den lave valgoppslutningen. Han påpeker at den heller ikke er høy når det kommer til rektorog styrevalg.

– Oppslutningen kunne med fordel ha vært høyere, men det truer ikke legitimiteten til det valgte Studentparlament, slik jeg opplever det. I underkant av tre millioner kroner årlig er fullt ut forsvarlig ressursbruk slik jeg ser det.

STUDVEST

7

6. mars 2019

NYHET

STORT UTBYTTE. Leder for Studenttinget ved Høgskulen på Vestlandet, Bjørn Olav Østby, mener de får stort utbytte av helgeturen.

Studenttinget brukte over 400 000 på helgetur Studentpolitikere og tillitsvalgte ved Studenttinget­ på Vestlandet­ brukte pengene på kurshelg og hotellopphold.

Neste år vil de bruke enda mer.

Tekst: TORGEIR HOLMØY holmoy@studvest.no

Foto: JEFFREY MEIJER jm@studvest.no

GIRAturen er en årlig helgetur som arrangeres av Studenttinget­ på Vestlandet (STVL) for student­politikere og tillitsvalgte­ på Høgskulen på Vestlandet (HVL).

Leder for Studenttinget, Bjørn Olav Østeby, forteller at de på høstens GIRA-tur hadde rundt 100 deltakere fra de ulike studiestedene ved HVL, og mener de får noe igjen for å bruke så mye penger på turen.

– Turen er med på å skape

en felles tilhørighet, samhold og engasjement. På turen har vi et faglig opplegg med kurs. Vi får et stort utbytte av turen, blant annet ved å bli bedre kjent med studentene ved HVL. Betalt av høgskolen Turen inkluderte buss tur/retur fra de ulike studiestedene og hotell­opphold på Brakanes­ Hotel i Ulvik som ligger i Hardanger­en helg.

STVL dekket kostnadene til turen utenom en egenbetaling på 200 kroner innbetalt av turens­deltakere. STVL får igjen sine midler fra HVL. På turen hadde man leid inn foredragsholdere fra Norsk Student­ organisasjon, Sammen Råd og Karriere, og to personer fra HVL. Østeby trekker særlig frem opplæring av tillitsvalgte studenter som et viktig utbytte fra turen.

– Rundt halvparten av de som deltok var førsteklassinger. De kjenner ikke så godt til student­ politikk og student­

organisasjoner. Flere av deltakerne på turen er tillitsvalgte for sin klasse ved HVL.

Han forteller at kursene gikk ut på hvordan snakke foran forsamlinger, hvordan høgskolen fungerer og å bli kjent med studentrettigheter.

– Det gjør at de som deltar på kurset kan gjøre en bedre jobb som tillitsvalgt for sine klasser, fortsetter Østeby.

Det har ikke lyktes Studvest å få en kommentar fra ledelsen ved HVL før avisen gikk i trykken.­ Vil bruke mer penger i år I 2018 hadde turen en budsjettramme på 600 000 kroner, en sum Studenttinget ikke klarte å bruke opp. GIRAturen endte opp med å koste dem totalt 421 786 offentlige kroner i 2018.

«Dette viser at det er rom for å enten ha flere deltakere eller øke kostnadene på bidragsytere eller underholdning til neste år», skrives det i rapporten etter

helgeturen. I 2019 har de kommet fram til et budsjett på 550 000 kroner.

– Når man ser at det å arrangere­en slik tur blir dyrt, særlig fordi dere holder til på forskjellige­studiesteder, bør man ikke se på andre løsninger enn et hotell-opphold for 100 personer?

– Det har blitt foreslått å se på andre steder enn hotell i Ulvik hvor turen arrangeres i dag. Jeg er derimot usikker på om det blir bedre tilbud for studentene eller om turen kan bli billigere. Selv er jeg ikke fremmed for å bytte til et annet sted, om dette gir mer for pengene enn å fortsette å ha kurset i Ulvik.

Pengene kunne gått til studentene­ – Kunne man ikke brukt disse pengene på studentens hverdag på HVL? – Vi kunne gitt enda mer penger til studentrådene. Studenttinget gir allerede 640 000

kroner til studentråd, som igjen bevilger penger til studenter og studentorganisasjoner ved HVL. Det meste av linjeforeninger ved HVL er stort sett finansiert gjennom tildeling av midler fra studentrådene. For dem er det avgjørende at studentrådene får støtte for å kunne opprettholde sin aktivitet.

– Hva tror du den jevne student­ved HVL tenker når han eller hun får høre at dere bruker nesten en halv million på et tiltak som dette?

– Vi har prøvd å opprettholde ting som det var før fusjonen.­Studentene skal ikke få et dårligere tilbud enn det var før fusjonen ble gjennomført. Lav oppslutning ved valg til Studenttinget­er ikke et argument for å bruke mindre penger på GIRA-turen. Det er vanskelig å bygge en ny organisasjon, uten å bruke penger på denne typen tiltak.

8

6. mars 2019

STUDVEST

NYHET

4 av 5 studentar ved HVL veit ikkje kor dei skal henvende seg ved seksuell trakassering Det er nest verst i landet.

Tekst: KRISTINA HAUGEN MOE moe@studvest.no

Foto: SAMIA ROJAS

rojas@studvest.no

I februar kom dei slåande tala om at meir enn 70 prosent av norske studentar ikkje veit kor dei skal henvende seg om dei blir seksuelt­trakasserte. Norsk studentorganisasjon (NSO) sende straks ut ei presse­melding der dei omtalte tala som «skrem­ mande» og «katastrofal».­ Endå verre står det til hjå Høgskulen på Vestlandet (HVL): 81 prosent av studentane ved høgskulen veit ikkje kor dei skal henvende seg.

– Vi har aldri snakka om dette i det heile tatt, seier verne­pleiarstudent Rigmor Farestveit.­På det eine året ho

har gått på HVL har ho ikkje høyrt noko om dette frå skulen, fortel ho til Studvest.

NHH på topp, HVL i botn Dei fleste studentar i Bergen­ ser ut til å ha fått relativt god informasjon om kor dei skal henvende­seg i ein slik situasjon.­ Øvst i byen tronar Norges Handelshøyskole­(NHH), og på landsbasis er også NHH blant dei som kjem aller best ut.

Universitetet i Bergen (UiB) ligg litt lenger nede, men ligg også godt over dei fleste i Noreg.

I motsett ende av skalaen ligg ein annan bergensskule.

På alle dei tre kategoriane i grafikken­over ligg HVL nest nederst på lista av utdannings­ stadane i Noreg.

– Kritikkverdig Læringsmiljø- og organisasjons­

Tala er oppgjevne i prosent 79 64

15

ansvarleg ved Studenttinget på Vestlandet, Ingeborg Qatarina­ Fossdal Høimyr, seier at det ikkje er greit at studentane ikkje veit kor dei skal melde frå om seksuell trakassering.

– Vi har hatt eit varslings­ system som ikkje har vore optimalt,­uttalar ho.

INGENTING. Therese Dyngeland og Rigmor Farestveit har ikkje høyrt noko om varslingssystem for seksuell trakassering på HVL.

59

57

56

14

Ho fortel at det fins eit «Sei ifrå»system på nettsida til HVL, og at Studenttinget prøvar­å kommu­ nisere det ut til studentane.­

– Korleis kommuniserer dykk dette ut til studentane?

– Det har vi ikkje byrja med endå. Men vi vil gjerne ha ein knapp inn i Canvas.

Høimyr fortel vidare at på grunn av fusjonen er det mykje som har måtta kome på plass, og at varslingssystemet for seksuell­ trakassering dessverre er noko av det som har tatt lengst tid.

På spørsmålet om det er kritikk­verdig at det er så få stu­ dentar som veit kor dei skal melde frå, uttaler ho likevel:

– Eg vil seie at det er kritikk­ verdig fordi studentane ikkje veit kor dei skal melde frå. No har det gått to år sidan vi fusjon­­ erte og dette er ei viktig sak som burde prioriterast.

– Er dette leiinga ved HVL sitt ansvar?

– Det er eit maskineri der det er mange som er involvert, men alt som skjer her står leiinga til ansvar for.

Leiinga skuldar på fusjon – Dette er tal som vi har tatt på høgaste alvor. Det stadfestar også noko vi var litt redde for, seier kvalitetskoordinator ved

SEI IFRÅ. Slik ser knappen der ein kan varsle om blant anna trakassering ut. For å finne den må ein trykka seg inn på HVL.no, klikke på fana «For studentar» og bla heilt ned på sida. FOTO: Skjermdump HVL.

51

19

HVL, Lene Borgen Waage.

Ho meiner forklaringa ligg i fusjonen der tre ulike høgskular i 2017 slo seg saman til å bli HVL. – Informasjonsflyt når ein er i ein fusjon er ei utfor­ dring. Hadde ein spurt dei tre nærregionane­rett før fusjonen, så hadde ein nok fått ein mykje høgare prosentandel.

I løpet av vårsemesteret har leiinga planlagt ei kampanje­ veke for «Sei ifrå»-systemet, i samarbeid med studentane.

Målsettinga med denne veka er klar: – Etter veka skal alle studentane­ved HVL kjenne til «Sei ifrå», som inkluderer lærings­ miljø, undervisning og utdannings­ kvalitet, men også kritikkverdige forhold som seksuell­ trakassering.

– Vi skal jobbe tett med fadder­ veka. Faddergruppa er ein fin måte å få ut informa­ sjon på. Vi skal ha dialog med fadrane­og sørge for at også dei nye studentane som kjem får in­ formasjon.

– Dårleg infomasjon Vernepleiestudentane Rigmor­ Farestveit og Therese Dyngeland­ kan enkelt konklu­ dere med at dei aldri har fått noko informasjon om varslings­ system ved skulen.

– Det burde stått noko på nettsida, eller hengt plakatar­ utanfor klasseromma eller på toalettet. Ein plass der alle går, seier Dyngeland.

– Det viktigaste er at det fins tilgjengeleg informasjon, uttalar Farestveit.

STUDVEST

9

6. mars 2019

NYHET

SV-studenter vet ikke om sin egen praksisordning NEDPRIORITERT. Administrasjon og organisasjonsvitenskap-student Rebekka Stensbø forteller at hun aldri har hørt et ord om praksisordningen hun og flere andre studenter ved Det samfunns­vitenskapelige fakultet (SV) skal ha mulighet til å delta i.

Det kan være avgjørende­for jobb­ mulighetene, men bare noen av stu­ dentene får skikkelig informasjon.

Tekst: K JERSTI KALBERG kalberg@studvest.no

Foto: ELIN MARIE GJERAKER gjeraker@studvest.no

– Sampol-studentene får til­ strekkelig informasjon. De blir mast på fra første dag på studiet.­ De andre får bare sendt ut en fellesmail, så det at de «misser» den er ikke så rart, sier emne­ ansvarlig for praksis­ ordningen på Institutt for sammen­liknende politikk, Kjetil Evjen.

På bachelorprogrammet i sammenliknende politikk (sampol)­har studentene lenge hatt en praksisordning. I 2015 fikk også studenter ved europa­ studier, sosiologi og admini­ strasjon og organisasjons­ vitenskap muligheten til å delta.

Dette er det imidlertid flere som ikke vet.

– Jeg anser meg selv som en såpass engasjert student at dersom jeg ikke vet at vi kan ta praksis,­så er det garantert mange andre som ikke vet det

heller, sier Rebekka Stensbø, som går første året på admini­ strasjon og organisasjons­ vitenskap.

Praksiserfaring kan være avgjørende­for jobbmuligheter Det er ikke uten grunn at praksis er viktig for Stens­ bø.

Kandidatundersøkelsen 2018 viser at studenter med praksiserfaring har omtrent 13 prosent større sjanse for å få relevant arbeid enn studenter uten denne praksisen. Ingen andre aktiviteter gir større ut­ slag for jobbmulighetene.

– Når statistikken er slik, tenker jeg at instituttene burde begynne å ta oss studenter på alvor. Ledelsen burde gi oss bedre informasjon slik at vi får høre om de mulighetene vi har, kommenterer Stensbø.

Samme undersøkelse viser at 68 prosent av studentene på Vestlandet ønsker mer praksis i studiet.

– Man får jo det lille ekstra på en søknad, dette er også grunnen til at jeg engasjerer meg politisk, sier Stensbø.

Skylder på instituttledelsene Stensbø forteller at de aldri har hørt et ord om praksis, og beskriver­informasjonen på

nettsidene som vanskelig.

– Man har ikke sykt lyst til å ta praksis hvis man må grave seg gjennom 14 faner på UiB sine hjemmesider for å finne informasjon.­ Evjen er enig i at informa­ sjonsflyten mellom ledelsen og studentene har vært for dårlig.

Han mener at instituttledelsen må bli flinkere til å kommuni­ sere med sine egne studenter.

– Instituttene må ønske det på vegne av studentene.

Bremsen­her ligger hos ledelsen på de enkelte institut­ tene. De har rett og slett ikke prioritert praksis høyt nok, sier Evjen.

Jacob Aars er institutt­ leder ved administrasjon og organisasjons­vitenskap.

Han forteller at man ikke har priori­ tert å informere om praksis­ ordningen fordi emnet stort sett har vært fylt opp av sampol-­ studenter.

– Skulle studentene ønske at vi informerer tydeligere om denne muligheten, tar vi gjerne en diskusjon om dette, forklarer han i en mail til Studvest.

– Blir aldri noe av Evjen mener at praksis gene­ relt nedprioriteres på grunn av konservativ­e instituttledel­ ser, som ikke ønsker at praksis­

erfaringen skal gå på bekostning av fagene.

På spørsmål om institut­ tene ikke prioriterer praksis høyt nok, svarer Aars at de har god og relativt tett kontakt med studentene­på alle nivå.

– Praksis har ikke blitt satt på dagsorden ved noen av disse anledningene, skriver han.

Studentene har vist liten interesse­ Evjen er enig i at noe av årsaken til at praksisen har blitt ned­ prioritert, er studentene selv.

– Ofte blir praksisordnin­

ger startet opp, men så faller de sammen etter en stund på grunn av liten interesse, påpeker­Evjen til Studvest.

Stensbø mener dette ikke nødvendigvis betyr at student­ ene ikke er interesserte i praksis.­ – Det faktum at studentene­ ikke har vist mye interesse­ skyldes­for det første at studetene­ikke har blitt in­ formert om den, men også at mange av praksisplassene som blir tilbudt ikke passer så godt inn i graden vår, svarer stu­ denten.­

OVERFYLT. Kjetil Evjen forklarer at det har vært rekordmange sampolstudenter­som har søkt praksis i år. – Vi klarer ikke ta imot søkere fra admorg og sosiologi dette semesteret, forklarer Evjen til Studvest.

10

6th of March 2019

STUDVEST

ENGLISH

«Dumpster diving» helps exchange students deal with Norwegian prices SAVING FOOD. – Nowadays I do dumpster diving primarily to save the food being wasted and not to save money, says Tobias Elst.

Motives­are various - from simply saving money, to environmental­ reasons­or even the social aspect of the activity.

Text: PAVEL HANOSEK

hanosek@studvest.no

ag@studvest.no

Photo: ADRIAN GRINDBAKKEN

An attempt to reduce food waste or just another way of sav­ ing money. Dumpster diving is a controversial yet trendy activity among international students in Bergen. Among them is Hedvika Kotherová.

She is a student of political science from the Czech Republic and she is staying in Bergen for one semester thanks to Erasmus+ programme. When here, she decided­to the try an as yet unexplored activity - «dumpster diving». This is an activity in which you collect food that has been thrown away by supermarkets.

– I save hundreds of NOK each month, maybe even each week, thanks to dumpster diving,­she says.

– Let’s be honest, it is the

main reason why I do it. But it is also great to meet people and to help the environment.

Norway belongs in the top category in the Erasmus+ programme grant classification students from the Czech Republic studying in Norway receive 510 euro per month. However, the University of Bergen’s (UiB) estimation­of monthly expenses of an average student amounts to a whopping 1150 euros. Such an amount is an average salary in the Czech Republic and exceeds Czech student expenses many times.

Kotherová never tried dumpster diving in her home country, because it is forbidden by the law. But here in Norway it is helping to make her stay in Norway financially bearable.

– Norway is definitely a very expensive country for students.

I am trying to save money, especi­ ally through dumpster diving.­

Edible food is thrown away German psychology student Tobias Elst also started to practice dumpster diving while in Norway. He explains that his perspective on dumpster diving have changed over time.

– I have wanted to try it for

a long time, and here in Norway I started just to save money. I found out how much good food is thrown away and now I just want to save food and not the money, he says.

He mentions an important moment when he found out about Italian apples without a scratch being thrown away.

– It really opened my mind.

They shipped those apples to Norway and then they just throw them away, he explains.

It is estimated that approximately 350 000 metric tonnes of edible food is thrown away in Norway every year, according to government figures. That means approximately 68 kilograms of food per person per year.

Searching for the right spot Not every place is suitable for dumpster divers. The students mention that the activity can bring unexpected difficulties.

Many supermarkets may hide their containers or lock them.

– At the beginning we walked for hours and returned with one apple. You just have to be lucky, we have found our favourite­dumpster by accident, says Kotherová.

Even the «right» dump-

ster might not be reliable, they explain.­ – It is really like a treasure hunt. Sometimes you find the treasure­and you can share it with other people. If you don’t find any­ thing you are a bit upset, but at the same time it is very good that they didn’t throw away any food, says Elst.

Not just about the money The students says that dumpster diving is not just about saving­money - it is also a social activity.

– I know several other people who practice dumpster diving. When we go together,

we get to know each other. It really connects us, Kotherová explains.

– I have never been dumpster diving alone and I will never do it alone as I do not find it enjoyable.

German psychology student Elst also emphasizes the importance of social contact for dumpster diving.

– You mainly do it for the food, but it is also nice to hang out with people. I think that people who practice dumpster diving have similar mindsets and opinions.

SAVING IS A MUST. Hedvika Kotherová believe that saving money in Norway is necessary, especially for foreign students.

DANSEGULVETS VOKTER

12

OVERBLIKK. Karsten Hyvik speider utover dansegulvet - beredt til å gripe inn.

TROSKAP TIL DE RUNDE RØDE AMALIE VADLA Tekst vadla@studvest.no

ADRIAN GRINDBAKKEN Foto ag@studvest.no

Høylytt synging, strobelys og rompevrikking. Karsten passer på deg mens du danser på bordet.

Mørket brer seg sakte, men sikkert over Bergen by denne fredagskvelden. Klokka er i ferd med å tikke forbi døgnets siste timer. I gatene strømmer folk i alle aldre, kjønn, former og farger. De skal som bandet No. 4: «Ut å danse», eller ta noen øl med venner. Noen feirer­

at minst’n i kollektivet­er blitt 20 år, og endelig kan pensjonere­seg fra Fotballpuben. Andre skal kanskje ha en kveld ute med «verdens beste jenter». Uansett hvor man ender opp, er det én ting alle utsteder har til felles: ordens­vakter, eller som vi kjenner dem - vekterne.

Møt Karsten Det er vanskelig ikke å legge merke til Karsten Hyvik med sine 190 centimeter. De siste to årene har han jobbet­ som vekter for PSS Securitas ved siden av studiene,­ og jobber på et av Bergens mest populære utesteder: Heidi’s Bier Bar. Selv hevder han at jobben utvikler ham på et personlig nivå.

— Det er sosialt, spennende og givende, samtidig som det byr på sine utfordringer.

Karsten synes det er en grei jobb å ha ved siden av studiene, og han planlegger å fortsette frem til han er ferdig utdannet.

Han er 22 år, fra Stavanger og studerer økonomi og administrasjon ved Handelshøyskolen BI i Bergen. På fritiden nyter Karsten gjerne en god omgang hekling i lag med gode venner.

De runde røde Kravene for å bli vekter er som følger: man må ha et rent rulleblad og man må være personlig egnet for jobben.­ Til slutt, må man gjennom en rekke kurs og opplæring som går over 168 timer, og som gjennomføres over cirka fire uker. Opplæringen skal gjøre deg i stand til å takle «alle» situasjoner en måtte havne i på jobb.

— Kursingen er så omfattende at man lærer ti ganger­mer enn hva man trenger for at man skal være forberedt på alle typer situasjoner, sier Karsten om utdanningen i PSS. Og godt er det.

I PSS Securitas’ logo er det tre røde sirkler. De symboliserer selskapets tre grunnleggende verdier:

13

ærlighet,­vaktsomhet og hjelpsomhet. Over hele Norge har PSS Securitas per i dag 2.000 ordensvakter, og på verdensbasis er de nærmere 320.000. De tar seg av alt fra små butikker, til store multinasjonale virksomheter.

Kan lukte trøbbel Inne på utestedet er det dansing på bordene, det er allsang, og steke-faktoren er høy. Lysene skifter mellom grønt, rødt, lilla og blått. Det lukter brent av stjerneskudd og Vodka Redbull. Denne kombinasjonen av lyder, lys og lukt kan for et edru menneske være migrenefremkallende, men for husets gjester forer det rusen. Der betyr det fest. Pærty. Gjestene hopper fra bord til bord. Danser, synger, kliner. Selv om det er mye som skjer, er det en rolig kveld for Karsten. Fra sitt fugleperspektiv melder han fra til «Sharky», en hai av en vekter, om dem som har tråkket over sin grense for alkohol denne kvelden.­Disse folkene luker Sharky ut av lokalet - en etter en. Sharky er alltid først på åstedet. Han kan lukte trøbbel, selv i et hav av folk.

— Siden utestedet har bestått i et par år nå, vet de fleste gjestene hvordan vi vektere operer og hva standarden­ligger på for å bli kastet ut, sier Karsten.

Vekter til unnsetning Karsten finner mye glede i jobben sin som vekter. Sett bort i fra de ubehagelige konfrontasjonene med vel berusede­mennesker som ikke vet sitt eget beste, havner han også i situasjoner av helt annen art. Situasjoner hvor kravet om personlige evner blir satt på prøve: Han ser en ung mann sitte med ansiktet i hendene og riste på hodet. Det ser ut som en som har drukket seg trøtt, og er i ferd med å sovne. Karsten prikker forsiktig borti den ene skulderen. Den unge mannen titter opp på ham med store, våte øyne. Det viser seg at han lider av dameproblemer. Vekteren ser på ham med medlidende­ øyne, og rister lett på hodet mens han strammer leppene.­I tilfeller som dette, er han forståelsesfull og lar

RØDSE SIRKLER. Vaktsomhet er en av de røde sirklene til PSS securitas. Om det er å hjelpe en kar med kjærlighetsorg eller større konflikter.­

den unge mannen få litt tid til å komme seg.

Karsten mener det er viktig at en vekter er blid og smilende. Da føler gjestene seg ivaretatt, i stedet for skygget eller overvåket. Han er også glad i å tulle med gjestene, og drar gjerne en vits der det passer seg.

— Det er kjekt å tulle litt med folk når de har drukket,­særlig når du som vekter gjør det. De tar alt veldig seriøst,­men når du så sier at du bare tulla, syns de det er kjempegøy.

KARSTEN-UTKASTEREN. En sen kveld på Heidis Bier Bar kan Karsten være alt som står mellom deg og dansegulvet.

Teamet Karsten er en del av har jobbet sammen i et par år nå, og har utviklet seg til å bli et sterkt team, mener han. Godt samhold og god kommunikasjon er viktige­faktorer for at teamet skal fungere. Med skjorten godt kneppet opp, PSS-logoen på venstre brystkasse og med pluggen i øret, går de sammen ut i natten for å verne om små og store danseløver.

14

Korrespondent Her får du kjøpt verdens beste cevapi­.

MARIT MOEN FJELD Studvest-korrespondent.

KIM ARNE HAMMERSTAD Quizmaster

2

Hva heter komikeren, TV-trynet og quiz-legenden som nylig har startet opp podkasten «198 land»?

3

Mer land, og dette er en godbit: Hvilke ni (!) land grenser til Tanzania? Ett poeng for hvert riktig land!

4

Hvem ble kåret til årets spellemann i fjor, noe som skapte middels stor furore?

5

Det blir fest i Bergen neste år.

Hvor mange år fyller Bergen i 2020?

6

Tre poeng å hente: Hva heter de tre siste pavene, inkludert den nåværende? Bonuspoeng om du vet hvor mange som fremdeles lever!

7

På sett og vis er kongen Norges pave. Helt uten slingringsmonn, i hvilket år døde kong Olav?

Chelsea på Stamford Bridge i FA-cupen).

15: Jod. 16: Montenegro.

17: Hunder.

18: Vincent van Gogh.

19: Å få signaturen din, etter John Hancock som hadde den største og fineste signaturen på den amerikanske uavhengighetserklæringen.

20: Buenos Aires.

Svar:

8

Overgangen fra kong Olav til svaret i dette spørsmålet er helt tilfeldig: Hvilken rolle er den nylig avdøde skuespilleren Bruno Ganz mest kjent for?

9

Hva i all verdens land og rike er et demonym?

10

Denne er ikke så vanskelig som den skulle høres ut som: Hva er Samuel Colt kjent for å ha funnet opp?

11

I hvilken by skal årets finale i Eurovision Song Contest arrangeres?

12 13

Hva heter området som India og Pakistan krangler om?

I hvilket kruttsterkt band er Anthony Kiedis vokalist?

15

Hva heter grunnstoffet som har det kjemiske symbolet «I», som myndighetene nå anbefaler at alle husstander har i medisinskapet?

16 17

I hvilket land er Podgorica hovedstad?

Hva er kynologi læren om? :)

18

Hvilken kunstner handler den Oscar-nominerte filmen «An Eternity’s Gate» om?

19

Hva mener en amerikaner når hen ber deg om å få din «hancock»?

20

Vi avslutter med litt geografi: Hvilken hovedstad har navn som betyr «god luft» eller helt presist «god vind»?

14

Hvor møttes vikingene og anglosakserne til det avgjørende slaget i 1066, hvor for øvrig en annen viking tok en viktig skalp nylig?

7: I 1991.

8: Adolf Hitler.

9: Et innbyggernavn, som for eksempel «bergenser» eller «nordmann».

10: Revolveren.

11: Tel Aviv.

12: Kashmir.

13: Red Hot Chili Peppers.

14: Stamford Bridge (Solskjærs Manchester United slo

Hvilken film vant prisen for beste film under Oscar-utdelingen som nylig gikk av stabelen?

1: «Green Book».

2: Einar Tørnquist.

3: Kenya, Uganda, Rwanda, Burundi, Den demokratiske republikken Kongo, Zambia, Malawi og Mosambik.

4: Astrid S. 5: 950 år.

6: Johannes Paul II, Benedikt XVI og Frans. To av dem lever: Frans og Benedikt er still going strong.

1

Quiz

Jeg ankom Sarajevo, Bosnia-Hercegovina, tidlig i januar. Dette for å jobbe på den norske­ ambassaden i Sarajevo i seks måneder. Jeg ble møtt av en bitende kulde og masse snø. Luftkvaliteten var så dårlig at jeg fikk utlevert maske og ble oppfordret til å bruke den hele tiden (det brennes bildekk for å varme hus). Det kan bekreftes at luftrensere­og apper som måler luftkvalitet, faktisk­er en greie. Likevel er sigarettrøyking fortsatt kult her – helst innendørs.

Sarajevo er heldigvis mer enn cevapi (en bosnisk rett som minner om kebab) og dårlig­ luftkvalitet.

Det er også en av Europas billigste og sannsynligvis hyggeligste hovedsteder.

Sentralt plasserte leiligheter kan leies for under 2000 kroner i måneden og middag er billigere å kjøpe ute enn å lage hjemme.

Man skulle kanskje tro at krigen har gjort bosniere­mistenksomme og fordomsfulle, men mitt inntrykk er stikk motsatt – folk er generelt blide og imøtekommende.

Hver dag fra kontoret på ambassaden hører­ jeg bønnerop og kirkeklokker om hverandre.­ Her lever nemlig muslimer, katolikker, ortodokse og jøder side om side, og det har de gjort i lang tid. På grunn av dette har Sarajevo fått kallenavnet «Europas Jerusalem». Som en del av Europas utkant, har kulturen blitt formet av diverse stormakter opp gjennom tidene. Dette er spesielt­synlig hvis man trasker fra sentrum til gamle­byen.

Gamlebyen er kanskje den mest spennende delen av Sarajevo. Her finnes blant annet «hookah lounges», et Mekka for dem som liker vannpipe og røkelse. På solfylte dager sitter folk på gatehjørnene og drikker bosnisk kaffe fra karakteristiske gullkopper. I de små butikkene finnes også et bredt utvalg av fargerike tallerkener, lommebøker, falske fotballdrakter og annet skuff-fyll. Du får også kjøpt baklava - en ekstremt søt, klissete­(men overraskende god) kake.

Bosnia-Hercegovina har angivelig verdens mest kompliserte politiske system. Etter krigen­ ble det bestemt at landet skulle styres av et presidentskap bestående av én serber, én kroat og én bosnjak. Hensikten er å hindre maktkonsentrasjon hos en av gruppene.­Mindre komplisert blir det ikke av at landet er delt inn i to entiteter, ett distrikt, i tillegg til utallige kommuner og kantoner som alle har sine egne parlamenter. Dette til forvirring for en stakkars praktikant som prøver å ha en viss oversikt.

Da er det mer enn greit at ambassadøren initierer til 15 minutters pause med aerobic annenhver dag.

Tegnet av Rasmus Aarskog Sætersdal.

15

EKSPONERT

ADRIAN GRINDBAKKEN Fotograf

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

At some point you will meet someone that changes the way you see everything

Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv AKVARIET

Nordnesbakken 4 www.akvariet.no Akvariet i Bergen – Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner.

Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet.

Akvariet har studentpris og årskort for studenter.

Følg oss på Instagram, Snapchat og Facebook!

HUDPLEIE

Kjersti's Hudpleie AS Hollendergaten 2-4 5017 Bergen post@kjerstishudpleie.no Tlf: 55 31 18 80 www.kjerstishudpleie.no

KLÆR

Netty AS Avd: Strandgaten 15,5013 Bergen Avd: Starvhusgaten 3,5014 Bergen post@netty.no Tlf: 99 50 96 13 www.netty.no

Tilbyr alt innen hud/ kroppspleie.

20% studentrabatt på alle ordinære varer

Studentrabatt på dyprens, ryggmassasje, farge/form av vipper og bryn.

Husk gyldig studentbevis!

LEGE

AVIS

KOLLEKTIV

www.skyss.no REIS BILLIG MED STUDENTRABATT Bergen Private Legekontor Strandgaten 18, 5 etg.

N-5013 Bergen

Helt oppdatert til halv pris?

50% på BT digital til deg under 30. https://kundeportal.bt.no/

BOWLING

post@bergenprivatelegekontor.no Tlf :55 54 40 30 www.bergenprivatelegekontor.no Alle studenter får medlemspris her hos oss!

BRILLER FRANK OLSEN BRILLEOPTIKK AS

Bli studentmedlem med mange gode fordeler.

Sms innmelding: send «Fagforbundet medlem» til 1980.

Gode faglige råd og Norges beste Innboforsikring.

PIZZA

Solbriller: 15% Vi leverer briller ferdig på dagen.

Husk gyldig studentbevis!

Få tannbehandling til meget studentvennlig pris!

Studentbevis fremvises før behandling.

Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

20% studentrabatt på pizza ved fremvisning av studentbevis Kanalveien 64 5068 Bergen

Hugs gyldig studentbevis!

* gjelder kun ved henting

KULTUR

REISE

post@ok-klinikken.no Tlf: 55 55 06 00 www.bergen-tannhelsesenter.no Studentpris: Undersøkelse kr 570,15% rabatt på tannbehandling (gjelder ikke spesialist) Husk gyldig studentbevis!

Velkommen til våre moderne lokaler på Minde!

Bergen Filharmoniske Orkester Edvard Griegs plass 1 5015 Bergen

TATOVERING

Studentbillett kun kr 100 Husk gyldig studentbevis

RETTSHJELP

Bushido Kampsportsenter v/ Nordneshallen Tidemands gt 11,5005 Bergen post@bushido.no Tel: 907 902 82 www.bushido.no Studentrabatt KR 399,-/mnd (-39% rabatt) GRATIS og uforpliktende introduksjonsuke Husk gyldig studentbevis!

Også avdeling i Leirvikåsen 47B.

Cornerteateret Kong Christian Fredriks plass 4 5006 Bergen4 Tlf: 55 30 21 40 www.cornerteatertet.no Kom og se våre forestillinger!

Cornerbaren ligger i husets første etasje med uteservering mot Puddefjorden.

Problemer med utleier eller arbeidsgiver?

Kontakt oss for gratis juridisk bistand!

Jussformidlingen Sydneshaugen 10 5007 Bergen

TANNLEGE

Vi elsker studenter!

10 kjøretimer til kun kr 5150,SPAR kr 1750!

PS: Du kan også benytte summen til annen undervisning.

"Trafikkskolen med flest fornøyde elever" bilmc.no/studentrabatt

Øvre Ole Bulls plass 6 – like ved den blå steinen!

Engasjerande og spennande teaterhus!

Alltid studentpris!

Sjå: www.hordalandteater.no

Vil du ha tatovering?

Custom tattoo studio siden 2007.

Walk in hverdager kl. 12 – 17

Vi hjelper deg uavhengig av bosted og personlig økonomi.

www.jussformidlingen.no

Hordaland Teater Scene midt i Bergen sentrum i LOGEN:

Bergen Ink Senter Jon Smørs gate 8, 5011 Bergen mail@bergeninksenter.no Tlf: 55 31 88 90 www.bergeninksenter.no

Tlf: 55 58 96 00

KJØRESKOLE

GRATIS SYNSUNDERSØKELSE

Brilleinnfatninger: 15% - kan ikke kombineres med andre tilbud.

Undersøkelse til KUN kr 590

Last ned appen vår, eller bestill via dominos.no

Frank_olsen_brilleoptikk@live.no Tlf:5531732 www.frankolsen.no

Glass som må bestilles: 15%

post@bergentannklinikk.no www.bergentannklinikk.no

* kan ikke kombineres med andre tilbud

Kong Oscars gaten 22 5017 Bergen

ALLE STUDENTER FÅR 50% på lagerglass

Bergen Tannklinikk Avd: Rådhusgaten 4 og Valkendorfsgaten 2A

Bergen Filharmoniske Orkester - et internasjonalt anerkjent orkester

resepsjonen@aasanebowling.no Tlf: 55 53 00 05 www.aasanebowling.no

Spill så mye bowling du vil på hverdager fra kl.13-17 for kun 169 kr pr person.

Tilbudet gjelder ikke helger og skolefri og kan ikke kombineres med andre tilbud.

FK.Hordaland@fagforbundet.no Tlf: 55 59 48 30 www.hordaland.fagforbundet.no

Tlf. 55 21 62 65 www.harmonien.no

Åsane Bowling og Eventsenter AS Åsamyrane 86 5116 Ulset

20% man-tors ved fremvist gyldig Studentbevis.

(Studentbevis er personlig, og gjelder ikke som grupperabatt)

Fagforbundet Hordaland PB 10 Nygårdstangen 5838 BERGEN

Bestill time online/drop in Kort ventetid!

KAMPSPORT

Hos oss kan du som student spille biljard, bowling, shuffleboard, multisportsimulator og GOLF-simulatorer.

Som student får du 40% rabatt på periodebillettar.

ORGANISASJON

Tannhelseteam Mellingen AS Valkendorfsgate 5 5012 Bergen Tlf: 55236150 www.tannhelseteam.no Studentpriser: Undersøkelse/røntgen kr 599,10% rabatt på videre behandling Tannbleking kr 1990,- (inkl. enkel forundersøkelse hos tannpleier)

Her kommer flere gode tilbud til deg som er student

Benytt deg av fordelene mens du studerer og bli KLAR for arbeidslivet.

Les mer om hvordan vi gjør din studiehverdag enklere pü samfunnsviterne.no/student Meld deg inn: Kodeord KLAR til 2012

18

6. mars 2019

STUDVEST

KULTUR

Ida (21) valgte bort studiene for å bli gründer

P-STYLE. Bildetekst Justér luft etter det som passer best i saken. Pass på at det ikke blir for mye eller for lite. Ca to millimeter til bilde og ca seks millimeter til tekst. Sånn omtrentish.

NORGES FØRSTE. Ida Johanna Aaraas fulgte magefølelsen, og startet opp bedriften Ung Coaching, hvor mottoet er «Bra nok for faen», for halvannet år siden. Hun er Norges yngste foredragsholder og landets første ungdomscoach.

Hun har gått til behandling­ for psykiske­lidelser i 10 år. Nå bruker hun egne erfaringer til å hjelpe andre.

Tekst: YLVA HELENE SCHWENKE yhs@studvest.no

Foto: KRISTIN EIDSHEIM eidsheim@studvest.no

Angsten begynte i barne­ hagen. Ida Johanna Aaraas var 10 år gammel da hun ble diagnostisert­med depresjon for første gang. Det skulle bli den første diagnosen­av mange. Det utviklet seg til at hun hatet seg selv. Det ble vanskelig å se seg selv i speilet. I tillegg ble hun mobbet på barneskolen.­

– Jeg hadde lyst til å ende Törnblom­i skolebiblioteket. jobbet i helsevesenet i mange år. det hele. E ­ tter hvert som mob­ Det skulle markere starten på Det e ­ r så mange som er ressurs­ bingen pågikk fra tredje til Aaraas egen reise til å hjelpe seg sterke og «vanlige folk» som syvende­ klasse be­ sliter.­ Det er viktig gynte jeg å tro på at vi husker på.

Jeg vil være med på å skape en forandet de sa til meg, at jeg var stygg og ikke Valgte bort studidring som er større enn meg selv. verdt noen ting. Da ene jeg ble rundt 11–12 Det er nå to år siden år gammel fant jeg ut at «enten selv. hun knakk koden: Hvordan skal må noe endre seg, ellers går ikke – I den boka fant jeg ting man hånd­tere sine egne følelser, dette lenger». som ingen hadde fortalt til meg selv når de er overveldende?

Det forteller 21-åringen fra før. Hvor mye tankesett kan

– Ida, hva er det egentlig du Hamar fra godstolen. Den lille endre hvordan du føler deg. Jeg driver med? sandviksleiligheten lukter av ble så utrolig lei av min egen – Haha, ja … hva gjør jeg? vafler, og hun smiler tross det «bullshit», og innså at jeg var Jeg driver en egen bedrift der alvorlige temaet. Det er mange blitt en mobber i eget hode. jeg er coach og foredragsholder. år siden nå.

– Første gang jeg skulle Jeg har spesialisert meg på å få snakke med en psykolog, sa han folk til å føle seg bra i seg selv, Boka som snudde alt «men du som ser så oppegående og hjelpe dem til å kunne bygge 12 år gammel fant Aaraas ut, hva gjør du her?». Det er helt opp sin egen selvfølelse. boka «Selvfølelse nå!» av Mia sykt å høre fra noen som har

Bedriften hennes heter Ung

Coaching, og måten hun hjelper andre på er gjennom samtale­ coaching, enten ansikt til ansikt­ eller over Skype. Klienter får hun gjennom sosiale medier eller jungeltelegrafen. Men det er ikke en psykologtjeneste vi snakker om, mener hun.

– Jeg har ikke noe som lik­ ner psykologutdanning en­gang, men jeg har seks års inter­ nasjonal erfaring som coach, og prøver å hjelpe andre til å kunne hjelpe seg selv.

Livredd Det har imidlertid ikke gått knirke­fritt. Det å skulle velge en annen vei enn jevnaldrende kan være utfordrende – men også det å ta steget og starte opp noe helt nytt. Aaraas smiler bredt,

STUDVEST

19

6. mars 2019

KULTUR vil ha hjelp til å forbedre selv­ bildet eller selvtilliten. Man kan jo også si at guttene spør om det samme, men med litt andre ord.

Tilbakemeldingene får hun ofte over sosiale medier, og hun lyser opp når hun forteller om meldingene hun har fått fra mennesker som føler at livet er forbedret.

– Det var ei som sendte melding­til meg og sa at jeg hadde gjort mer for henne i løpet av fem uker enn ni år i terapi! Det er utrolig godt å høre. Eller når jeg ser en vanvittig stor forskjell etter første og siste samtale – i både holdning og selvtillit. Det gjør at jeg blir veldig motivert til å fortsette.

Mye frykt Men det at hun jobber med å få andre til å kjenne seg bedre, betyr ikke at alt er problemfritt.

– Jeg skulle ønske jeg kunne si «så ble alt bra, og jeg levde lykkelig­alle mine dager». Men det er jo ikke sånn det fun­gerer.

Jeg må fortsatt leve med en, to og tre diagnoser i bagasjen, og det er mye frykt hele tiden uten å ha sikkerhetsnettet som et studie­kunne tilbudt. Men jeg gjør så godt jeg kan.

Det kan også oppleves en­ somt å gå en annen vei enn det de aller fleste på hennes alder gjør, mener Aaraas. Å møte nye folk er et sjansespill, forklarer hun.

– Det er ikke alltid så lett å møte nye mennesker på fest, for eksempel.­Folk spør ikke hva man gjør, men heller «hva

FØLGER MAGEFØLELSEN. Det er ikke alltid Aaraas møter forståelse for det hun driver med. Og hun vet ikke om hun vil være på samme sted om ti år. Men for øyeblikket føles det riktig, mener hun.

studerer­du?». Når jeg svarer at jeg ikke studerer, men driver min egen bedrift, er reaksjonen 99 prosent av gangene sånn «åååh …?». Så snur de seg til noen andre de kan forstå mer av.

En magefølelse, en drøm, et ønske – Hva er det som har overrasket deg mest etter at du startet opp?

– Oi, det er et godt spørsmål.

Det er mange ting man plutselig­ må tenke på når man skal drive sin egen bedrift. Men jeg tror kanskje det er det – at det er så mange som ikke skjønner hva jeg gjør, og hvordan det kan virke veldig ensomt.

– Jeg har besteforeldre i Nord-Norge som sier at jeg skal

komme meg på skolen, ellers blir jeg arveløs, sier hun og ler.

Hun begynte faktisk på inter­kulturell forståelse på NLA Høgskolen høsten 2018, men det føltes ikke helt riktig. Nå er psykologistudiet plan B.

– Hvorfor har du valgt å fortsette­som gründer?

– Jeg vet ikke helt. Jeg har bare en magefølelse, eller en drøm, eller et ønske – kall det hva du vil. Men jeg vil være med på å skape en forandring som er større­enn meg selv – og det tror jeg at jeg kan. Jeg tror alle som har en drøm kan få det til. Hvis ikke, hadde jeg ikke gjort det.

UNG COACHING ●●

●●

●●

●●

●●

Bedrift som fokuserer på ungdoms psykiske helse gjennom coaching og foredrag. Bedriftens leder er Ida Johanna Aaraas, som også er eneste ansatte.

Ung Coaching ble startet opp høsten 2017, og Aaraas er Norges første ungdomscoach.

Coaching er en prosess som handler om å frigjøre og utvikle menneskets potensiale. Det handler om å bringe mennesket fra nåværende tilstand til et ønsket mål. Til det livet personen egentlig vil leve, enten det er i jobb eller på det private plan.

Kundebasisen er gutter og jenter mellom 13-23 år.

Kilde: ungcoaching.no og dncf.no

og sier:

– Jo, det er dritskummelt. Jeg er livredd hele tiden! Da jeg først startet, hadde jeg ingen kunder.

Pengene bare rant ut. Det var tusen ting å tenke på samtidig, og jeg tenkte at jeg kanskje ikke kom til å klare dette her.

Totalt kan hun telle 17 klienter,­der 14 av dem deltar på gruppecoachingprogrammet «Be Brave», som Aaraas selv har skreddersydd.

Den største motivasjonen Hun forklarer at det er en markant­forskjell mellom tjenest­ene menn og kvinner øn­ sker seg.

– Jeg har merket at gutter gjerne spør om å kunne forbedre sitt lederpotensial, mens jenter

BOSS LADY. Steget mot å bli sin egen sjef, var ikke enkelt. Klienttallet er varierende, og Ida Johanna Aaraas har gått fra 0 til 17 klienter på halvannet år.

20

6. mars 2019

STUDVEST

KULTURKOMMENTAR Hva er verdien av en historie uten stemmen til en forteller?

TORE HAUKE THIESEN Fotojournalist i Studvest og masterstudent i sosiologi tht@studvest.no

Brit Aksnes’ «Manne­ menneske» når ikke helt opp til en sosiolog­students forventninger. Tore H. Thiesen håper på en ny positivismestrid og debatt om vitenskaps­ teori.

Jeg skriver for tiden en master­ oppgave om #metoo og hegemonisk­maskulin­ itet – en teori om at maskulin­ itet er hierarkisk­organisert, i et samfunn hvor tradisjonell heteronor­mativitet regjerer.

Etter måneder med grubling og analyse plukket jeg opp «Manne­menneske» – en samling­ av 23 intervjuer om hvordan det er å være mann i dag.

Da jeg først begynte på boken «Mannemenneske», skrevet av journalist og filmanmelder Brit Aksnes, gledet jeg meg over bokens­potensial til å styrke min empiriske og analytiske oversikt over feltet. Aksnes har intervjuet­23 menn mellom 17 og 80 år om hvordan det er å være mann i dag – en aktuell tema­ tikk for både feminister, tilhengere av Jordan Peterson og offentligheten ellers. Etter at jeg har lest boken, som forsøker­ å fortelle oss hvordan menn opplever det å være mann i dag – sitter jeg dessverre igjen med en rekke metodiske spørsmål.

Jeg skal forsøke å ikke gå i den samme fellen som litteratur­ kritiker Jon Rognlien. Han gir

boken terningkast tre, blant annet fordi han hevder at Aksnes­har misforstått defi­ nisjonen av ordet «monolog».

Det blir for enkelt å avfeie bokens­verdi kun fordi man er av den oppfatning at ens indre monolog­ikke kan overføres til tekstform.

Når det gjelder den metodiske­ utførelsen av boken har Rognlien­likevel et poeng. Selv om målet til Aksnes «ikkje har vore å drive forskning» må man kunne kritisere boken for en mangel på metodologisk trans­ parens. Forfatteren presenterer ikke hvilke kriterier som ligger til grunn for verken intervju­ enes utførelse eller gjengivelse.

gjenfortelle­de tilsynelatende «usensurerte» sitatene slik de er, gir dette leseren verken­inn­blikk i, eller fortolkning av, en dyp­ ere­mening i menns hver­ dag.

Dermed blir mye av materialet­ liggende igjen som uopp­ daget viten.

Selv om jeg synes boken utgjør et sterkt bidrag til litteraturen om menn og dagens manns­ roller, gjør utførelsen at mye

BEGREPS­ FORKLARINGER ●●

Oppfordringen min til alle skri­ benter og masterstudenter blir dermed å anerkjenne sine egne og andres fortolkninger – slik oppnår vi ny kunnskap om den sosiale verdenen.

●●

●●

Kritikken av boken synliggjør at fraværet av akademisk for­ ankring ikke blir like godt mot­ tatt­i dag som i 1978 – da Åshild Ustrup skrev «Menn og elskere – kjærlighetens lykke og ulykke».­ Boken, også en intervju­ basert dokumentasjon av menns seksual­ liv, har vært en stor inspirasjon­for Aksnes.

●●

●●

Akkurat som «Menn og elskere» gir «Mannemenneske» et unikt innblikk i nettopp de indre monolog­ene menn har ført med seg selv før Aksnes gikk hen og avdekket disse. Intervjuene framhever utroskap, seksuell frustrasjon og maskulinitets­ idealer, sammen med delvis svært tradisjonelle kjønnsroller – menn er rasjonelle, kvinner lar alltid følelsene ta overhånd.

Etter min mening ligger store deler av verdien til slike intervjuer­i forskerens fortolk­ ninger – i en dialog mellom teori og empiri. Når Aksnes velger å

av potensialet dermed forblir gjemt, lik en uslipt diamant.

Illustrasjonsfoto: PELIKANEN FORLAG

Positivismestriden dreide seg blant annet om hvordan human- og samfunnsvitenskapen skiller seg fra naturvitenskapen.

Ifølge kritikere av positivismen er menneskelig atferd meningsfull, studier av mennesket må derfor forsøke å tolke sosiale aktørers meninger og meningsdannelse, i stedet for å se sosialt liv gjennom objektive «instrumenter».

Teorien om Hegemonisk Maskulinitet stammer fra Raewyn Connell – en australsk professor i sosiologi.

Connell ser på ulike maskuliniteter som handlingsmønstre gjennom hvilke vi (uavhengig av kjønn) opererer for å innta en hegemonisk og dominant posisjon i et samfunnet.

Heteronormativitet: forestillingen om at heteroseksualitet er naturlig gitt, og at menn og kvinner fra naturen av er, og burde være ulike.

Ofte knyttet til tradisjonelle kulturelle institusjoner som ekteskapet og motstand mot homofili.

Jordan Peterson er kanadisk forsker og klinisk psykolog. Tilhenger av heteronormativitet. Mest kjent for sin kritikk av pronomenet «hen» og moderne feminisme generelt.

Metodikk: Metodelære, eller metodologi, læren om metodene i vitenskapen og deres betydning for innsamling og analyse av forskjellige typer data.

21

6. mars 2019

Arkivfoto: JOSEF KOSLER

STUDVEST

THE TALL SHIPS RACES FORVENTER EN HALV MILLION BESØKENDE­

• Boy Pablo, Kjartan Lauritzen og bergensbandet Kakkmaddafakka er blant artistene som skal opptre når The Tall Ships Races kommer tilbake til Bergen i juli i år, melder Ber-

gens Tidende (BT). Fra 21. til 24. juli forventer arrangørene at Vågen og området rundt vil få en halv million besøkende, ifølge BT. – Forrige gang The Tall Ships Races ble arrangert, hadde vi mange scener rundt om i byen. Denne gangen vil vi samle kulturtilbudet litt mer, og vi arrangerer en festival i festivalen på Koengen, sier Morten Dahl Sebjørnsen til BT.

VINSKVETTEN GJØR COMEBACK - SPILLER INN NYE LÅTER

•

En av vestlandets mest folkekjære revy- og musikkgrupper, Vinskvetten, forteller til Bergens Tidende (BT) at de nå jobber med et nytt album. Gruppen kommer fra Salhus­ i Åsane bydel i Bergen, og debuterte i 1988. De ga seg egentlig i 2008, men har holdt konserter­i ny og ne siden den tid. 17. oktober er det på’an igjen på Ricks, skriver BT. For tre år siden bestemte de seg for at de i hvert fall skulle lage ett show til. – Og da måtte vi jo lage ny musikk også – i stedet for bare å melke det vi allerede har gjort. Det ga oss ekstra motivasjon. Vi liker det å lage hverdagshistorier, sier gruppemedlem Gunnar Låstad til samme avis.

Dette er støtteordningene for unge musikere og kunstnere

Arkivfoto: JOSEF KOSLER

Spiller du i band og trenger penger til utstyr eller­leie av øvings­lokaler? Eller er du kanskje en nyutdannet­kunstner på utkikk etter et arbeidsstipend?­Her kan du søke om støtte.

Tekst: FILIP FALK fj@studvest.no

MUSIKK Frifond musikk

Hva: Fordeler midler på unge søkere og gir støtte til utstyr, studioleie, konserter og kurs innen musikk.

Hvem kan søke: Grupper bestående av minst tre deltakere der 1/3 av disse må være under 26 år. Hvis man har et band som er medlem av AKKS kan Frifondmidler søkes fra AKKS. Søknadsfrist: Frifond er alltid åpen for søknader og har ingen frister.

Kulturrådet

Hva: En rekke ordninger for blant annet prosjektstøtte til innspilling, konserter, markedsføring av musikkutgivelser, og norsk musikk i audiovisuelle produksjoner. Enkelte av ordningene tillater derimot ikke studenter å søke, mens andre krever at søkeren er en profesjonell utøver.

Hvem kan søke: Opphavs­personer, utøvende kunstnere, produsenter, plateselskap og prosjektansvarlige.

Søknadsfrist: Varierer fra ordning til ordning.

Fond for utøvende kunstnere­

Hva: Fond for profesjonelle utøvere­, deriblant musikere, som er delt inn i støttekategorier for innspilling, prosjekt, reise, og etterutdanning.

Hvem kan søke: For å søke må man være profesjonell utøver og ha det utøvende virket som sitt yrke.

Søknadsfrist: Seks i året, tre før og etter sommer.

Musikkutstyrs­ordningen

Hva: Gir tilskudd til kultur­arenaer og arrangør- og utøverfellesskap.

Noe av støtten som kan gis er utstyr til øving og framføring, og akustiske tiltak for lokaler.

Hvem kan søke: Musikere i et bandkollektiv kan søke som utøverfellesskap.

Søknadsfrist: Ordningen har vanligvis både faste og løpende frister.

TONO

Hva: Organisasjonen TONO forvalter opphavsrettigheter og innkasserer vederlag ved kringkasting og offentlig framføring på vegne av rettighetshavere. Med et medlemskap i TONO kan man også søke på to ulike stipend;­TONOstipendet og Unge Talenter-stipendet.

Hvem kan søke: For TONOstipendet­må man ha hatt forvaltningskontrakt i tre år og en gjennomsnittlig avregning på 5000 kr for framføringer de siste tre årene.

Dette stipendet gir støtte til å skape nye musikk­verk.

Unge Talenter-stipendet stiller ikke krav til avregning eller tid, men man må være medlem og i alderen 17–23 år. Det er heller ingen krav til hva stipendet kan brukes til så lenge det har med musikalsk virksomhet å gjøre.

Søknadsfrist: Søknadsperiode fra mars til april.

KUNST Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH) kunststudentstipend

Hva: Stipend som skal gi støtte til masterstudenter innen kunstut­ danninger.

Hvem kan søke: Master­studenter ved fire av landets kunstutdanninger, deriblant Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) ved Universitetet i Bergen (UiB).

Bachelorstudenter og andre som ikke har ordinær status som masterstudent ved kunstutdanningen kan ikke søke på ordningen.

Søknadsfrist: Bestemmes ved det enkelte utdanningssted.

Kulturrådet

Hva: Ulike støtteordninger for ferdigutdannede kunstnere som; Arbeids­ stipend for yngre/ny­ etablerte kunstnere, Diverse­ stipend for ny­ utdannede kunst­ nere, Kunstnerassistent­ordningen, og Utstillingsstøtte til kunstnere i etableringsfasen.

Hvem kan søke: Nyutdannede kunstnere med en bachelor- eller mastergrad.

Søknadsfrist: Varierer fra ordning til ordning.

Trafo

Hva: Gir pengestøtte til kreative og kunstneriske prosjekter som ikke er en del av utdanningen.­Det kan bli gitt støtte til leie av lokale og utstyr, kjøp av tjenester,­eller materialer.

Hvem kan søke: Personer fra 16–22 år.

Søknadsfrist: Første dato i hver partallsmåned.

Arkivfoto: ANNA JAKOBSEN

6. mars 2019

KULTUR

STUDVEST

NESTEN INGEN DEBUTANTER BOR I BERGEN

• To av tre skjønnlitterære debutanter har bosted i Oslo. Under 9 prosent bor i ­Bergen, melder Klassekampen. Av 153 skjønnlitterære forfattere som

ga ut sin første bok mellom 2015 og 2019, har 98 adresse i Oslo. Det viser en opptelling Klassekampen har gjort. Bergen ligger nest øverst på listen, med 13 forfattere, og bare åtte av forfatterne på landsbasis bor på et sted uten bystatus, ifølge Klassekampen.

Arkivfoto: TORE H. THIESEN

22

– Jeg var solgt fra første stund KUNSTLAGERET. Fire førsteårsstudenter fra KMD har startet kunstrom i Skostredet. Fra venstre: Agnes Moe Larsen, Nilia Elise Hersdal, Veslemøy Flotve og Ida Mårdhed.

På bar møtte de en mann med en kjeller.­ Den fikk de bruke til å stille ut kunst­ prosjekter.

Tekst: TORA HAALAND tca@studvest.no

Foto: ANNA JAKOBSEN aj@studvest.no

Skostredets krinker og kroker gjemmer mang en skatt, og ­akkurat denne skal det faktisk godt gjøres å bare snuble over.

Men ser man nøye etter på fasaden­til frisørsalongen King Kong, kan man skimte «KUNST­ LAGERET» skrevet med blå sprittusj på en teipbit.

En pil peker mot døra til venstre. Går man inn døra, ned en smal trapp til en kjeller med mintgrønt gulv og hvite betong­ vegger, er man framme.

Startet ved en tilfeldighet Det er førsteårsstudentene Veslemøy­Flotve, Nilia Elise Hersdal, Agnes Moe Larsen og Ida Mårdhed som står bak prosjektet.­Det hele var egentlig ganske tilfeldig.

– I høst var en gjeng fra

klassen­ute på en bar i sentrum, hvor vi kom i snakk med en kunstinteressert fyr, sier Flotve.

Han fortalte at han eide en ubrukt kjeller i Skostredet, som han ønsket at noen kunne bruke til kunst.

– Jeg var solgt fra første stund, sier Hersdal.

Én etter én ble de andre med på ideen om KUNST­LAGERET. De søkte støtte fra KMD i novem­ber, og i januar, én uke før åpning og første utstilling,­ tikket 9000 kroner inn til pro­ sjektet.

– Da bar det rett til IKEA for å kjøpe belysning og vaske­ middel, forteller Mårdhed og ler.

Første utstilling var 22. januar.­Av den fikk student­ ene blod på tann, og utlyste en «open call» for resten av semes­ teret. Rundt 15 kunstnere søkte, og sju ble valgt. Av dem er de fleste studenter ved KMD. – Man må være litt kynisk når man velger hvem som skal få stille ut, sier Flotve.

– Eller diplomatisk? retter Mårdhed, og Flotve ler.

– Riktig. Man må gi opp enkelte­favoritter for å få

gjennom­andre. Vi har ulike syn på hva kunst skal være, og ser etter forskjellige ting når vi går gjennom søknader.

– KUNSTLAGERET kan tilby mer variert kunst når det er slik, enn om vi alle tenkte likt i utvelgelses­ prosessen, mener Hersdal.

Prosjektrom for de unge Studentene legger vekt nettopp på at det er et prosjektrom, ikke et galleri.

– Vi prøver å holde det litt low-key. Dette er et sted hvor man kan prøve seg fram – både de som stiller ut, og vi som driver­det, forteller Larsen.

Studentene har selv kjent på behovet for et slikt sted for byens unge kunstnere.

For kunststudentene betyr «prosessen» veien mot å eta­ blere seg som utøvende kunst­ ner.

– Derfor skal det være lite høytidelig å søke hos oss.

Lærer underveis Ingen av de fire studentene har gjort dette før, og de legger ikke skjul på at det har vært en del prøving og feiling så langt.

Og dét er en god ting, mener de.

– Det er slik vi lærer – under­ veis. Vi arbeider med ting etter hvert som de dukker opp, og finner ut hvor de ulike styrkene i gruppa ligger, sier Mårdhed.

Alle kan starte et slikt prosjekt­rom, mener de. Man må bare være villig til å investere nok tid.

– Nå har vi blant annet fått et helt nytt innblikk i hva som foregår på den andre siden av en søknadsprosess, sier Mårdhed.

Det tror de kommer godt med når de skal stille ut egne prosjekter i framtiden.

– Å ville for mye på én gang, er alle prosjekters død Kunststudentene er enige om å ta ting ett semester av gangen.­

– Vi har jo tanker om hva vi vil gjøre dersom dette går bra, sier Mårdhed.

Blant annet kan de tenke seg å arrangere små konserter, eller kanskje poesiopplesning, i kjeller­en.

– Utfordringen blir å holde seg selv tilbake.

DIY. Studentene har fikset alt i kjelleren selv. Blant annet sto belysning på innkjøpslista da de først åpnet prosjektrommet. DIY står forresten for «Do it yourself».

STUDVEST

23

6. mars 2019

Apropos.

BAKSNAKK

Bjørnen sover, bjørnen sover, men ikke så stille i sitt studenthi.

HVL utløste atomkrig ved et uhell – skylder på fusjonen – Informasjonsflyt er vanskelig når man er i en fusjonsprosess, argument­ erer ledelsen ved skolen. Kina mener unnskyldningen ikke strekker til.

Forrige uke utløste Høgskulen på Vestlandet (HVL) ved et uhell atomkrig med Kina. Ledelsen ved høgskolen skylder på fusjonen­der tre høyskoler i 2017 slo seg sammen til å bli HVL. – Det er mye som må gjøres når man jobber med å slå sammen tre utdanningsinstitusjoner. At vi glemmer å markere den store røde knappen på lunsjrommet med en «IKKE TRYKK»advarsel, er vel ikke så rart, sier en anonym kommunikasjonsansvarlig ved HVL til Dustvest med et uhell.

– Ikke siter meg på det jeg nettopp sa, legger hun til og slår etter journalisten, men bommer.

– Vær ærlig nå. Har dere egentlig noe som helst kontroll der borte?

– Nei, men det er ikke vår skyld. Det er fusjonen sin skyld!!!!!

Kina gidder ikke dette tullet – Hallo, er det Kina? Det er Dustvest som ringer.

– 喂喂喂?

– Hæ?

– Hvorfor ikke?

– 你完全是傻瓜? Do you speak english …?

– Fordi jeg er stresset, og på grunn av fusjonen. Det jeg sier må ses i lys av det.

– Yes, from time to time. Why?

– Hvorfor er du stresset, da?

– … why do you call?

– Did the atomic bomb that Høgskulen på Vestlandet shot at your country last week provoke you?

– På grunn av den jævla fusjonen, vel!

– Har du vurdert terapihunder?

– Vi hadde terapihunder på HiB før fusjonen, sier hun og tørker en tåre fra øyekroken.

– Yes, of course. It should never have happened. As I understand­ it was a result of a fusion of some schools. Not a very good excuse,­but they have apologized, and all is well, svarer Kina.

– Hvor er bikkjene nå, da?

– Don’t you want to write an angry debattinnlegg in our newspaper­about how it made you feel?

– Vet ikke. Har ikke sett dem siden fusjonen.

– Méiyǒu gěi zhège fèihuà, sier Kina irritert og legger på.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

HF-biblioteket er studenthiet. Dette er et bibliotek hvor de besøkende leser alt fra arverett til kjønnsstudier. Sentralt plassert på Nygårdshøyden, maks et halvannet John Arne Riise-innkast unna hvert fakultet. HF-biblioteket er leseplassens Berlin, hipp, digg og passe seriøs.

Definitivt it-stedet å lese om du vil være både kul og smart. I denne herlige akademiske vugge tilbringer jeg mine dager.

Og i disse salige studiedager, nærmere bestemt i kjelleren, unner jeg meg daglig en real cowboystrekk. Effekten er enormt god for dagens akademiske strabaser, men det er bare en hake - haken er restene av mitt sosiale rykte.

Den velkjente 2-knekken er et vitenskapelig anerkjent faktum. Hjernen og kroppen går på en smell av BigBangdimensjoner og produktiviteten synker raskere enn en U-båt som er truffet av en torpedo. Løsningen er like genial som vitenskapelig anerkjent: Powernap. 10 eller 15 minutter med beina rett ut og øya igjen. Hvilen har føniksens helbredende tårer, og den kognitive harddisken fungerer igjen som en krysning av Aristoteles og Steven Hawking på puggedop.

Den grønne sofaen i kjelleren er åsted for min forskningsstøttede lur på høylys dag. Her ligger bokhyllene tett i tett og forholdene ligger tilsynelatende til rette.

Men forbipasserende studenter, som tilsammen utgjør et representativt utvalg av Bergens studentfauna, tusler forbi på vei til heisen eller trappene. I det de får øye på en nesten to meter lang slåpe av en juss-student liggende langflat med øya igjen, fniser de. De tisker, hvisker, og gjør som rottene i julesangene: de skotter. Ikke at jeg vet hva skotter er for noe, men det er neppe en hyllest. Disse studentene er motstandere av fagfellesvurderte hvile­ metoder og jeg har lyst til å gi dem en midtstilt finger ala Eminem i 8-mile. Men så var det dette med å ikke miste siste rest av sosial legitimitet, da.

De ansatte på biblioteket ser ikke ut til å bry seg stort om meg der de sorterer lokalhistorie fra Drammenstraktene rundt år 1500 i alfabetisk rekkefølge.

Studentdemokratiet på HVL skal ansette ny organisasjonskonsulent. Studenter på Høgskulen vet ikke hvor man varsler om seksuell trakassering.

– Og Trond Giske trenger ny jobb.

Eller på sosiale medier:

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Johanne Mikkelsen Espeland ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: 482 52 669 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Johannes Steen nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 988 84 485

OMFORLADELS

Kulturredaktør Erik Aasebø kulturredaktor@studvest.no Telefon: 922 72 012

Annonser Victor Jørgensen daglig.leder@studvest.no Telefon: 452 33 099

Foto- og layoutredaktør Julie Helene Günther fotoredaktor@studvest.no Telefon: 908 12 827

Grafisk utforming Emilie Brunch Spjeld

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Victor Jørgensen daglig.leder@studvest.no Telefon: 452 33 099

Illustratører Annie Sørvig Tora Kyllingstad Maria Fjell Rasmus Aarskog Sætersdal Fotojournalister Tore H. Thiesen Adrian Grindbakken Nora Elvestad Reinsnes

Josef Kosler Anna Isabella Sveinsson Anna Jakobsen Ina Romslo Rønning Silje Reitan Fridén Elin Marie Gjeraker Jeffrey Meijer Kristin Eidsheim Line Magde Lunde Hatleskog Samia Rojas Silje Helene Dahle Kulturjournalister Håvard Finnseth Filip Falk Andrea Ånestad Bendik Osland Kalsnes

Emma Aldal Sætre Guro Halleraker Håkon Hov Martinsen Tora Carlsen Haaland Ylva Helene Schwenke Tore Marius Matre Martine Titterud Alexander Lyberopoulos Mads Mamre Gjellebæk Lea Hurlen Nyhetsjournalister Bjørn Vilberg Kristine Tjøtta Axel Fagerbakke Einar Lohne Bjøru Ingeborg Undheim

Kristina Haugen Moe Torgeir Holmøy Bendik Reed Årvik Emma Øvrebø Eirik Wichstad Amalie Vadla Andre Habbestad Fredrik Gjertsen Kjersti Kalberg English section Patricia Valecillos Marcano Zachariah Mushawatu Jakub Łazarowic Pavel Hanosek Maria Loube

Men de som bryr seg er 20-something hipstere som kaster fatwta-lignende blikk på kroppen min som slanger seg som en basilisk på sofaen. Men jeg er sliten, trøtt og hemmet av en uregjerlig døgnrytme.

Jeg trenger disse 15 minutter med en Ole Lukkeøye-time out fra Nygårdshøydens kjas og mas. Disse 20-something som kaster sine blikk, må da vitterlig også kjenne på det faktum at man aldri er trøtt idet klokken passerer 23 på kvelden.

Youtube, twitter, Linkedin, og podcast er mer forlokkende enn eplet i Edens hage når Ole Lukkøye glimrer med sitt fravær. For å parafrasere en legende i MGP-jr-sirkuset: Gi meg det jeg vil ha, et par minutter på øya uten fnising kan jeg gjerne ta!

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

» ? n e g r e B i «Ka skjer Lurer du på:

Sjekk ut Kulturpulsen studvest.no/kulturpulsen