Studvest nr 25 2015

PORNOTOPIA. Pornografiens tilstedeværelse i både kultur og mediebilde utfordres i denne ukens kulturkronikk.

– Onani har fremdeles status som toalettaktivitet, og er dermed greit, men ikke kult.

KULTURKRONIKK SIDE 24

EN G LI SH C O N TE N PA T, G E 10 ,1 3-

STUDVEST

ONSDAG 14.10.

Nr. 25, 2015 Årgang 71 studvest.no

16

160 000 på avveie kan bety slutten for BSTV

Something Something

Kynisk å selge inn

høyere utdanning som en harmløs måte å sysselsette ungdom dane lundberg

KOMMENTAR SIDE 3

Foto: TORIL S. APELTHUN

– MEDIENE DEMONISERER ISLAM

NYHET SIDE 4 - 5

På Det Akademiske Kvarter

Oktober

• Ingen oppdaget at 160 000 kroner forsvant fra februar til august i år, selv om økonomien regelmessig skal sjekkes.

Fast på Kvarteret Man: Tirs: Ons: Tors: Fre: Lør: Søn:

Mikromandag og brettspill Quiz og Upop Brettspill Tapastorsdag, debatt og konsert Stjernegulv og Halvtimen Stjernegulv, Halvtimen og *Helhus Filmvisning * Utvalgte lørdager

Foto: SIMEN AUGUSTIN

Foto: ROBERT NEDREJORD

FRIVILLIGHETSTØRKE

• – Avvikling er helt klart et av utfallene vi vurderer, sier styrelederen i Bergen Student-TV.

SIDE 6 - 7

Torsdag 15.

Lørdag 17.

Fredag 23.

Arrangør: Studentersamfunnet Debatt – 18:00

666-årsjubileum for svartedauen

Arrangør: ASF Konsert – 22:30

Velferdsprofitørene Fredag 16.

Regnskogdagen

Arrangør: Kvarteret - fra kl. 16:00 Inntektene fra dagen går til TV-aksjonen 2015.

HELHUS:

Tusmørke, Dødsengel, Inculter++ Arrangør: ASF Helhus – 20:00 Aldersgrense: 18 år CC: 50,-

KULTUR SIDE 20 - 21

THE WELL Premiere Lørdag 24.

Før Søndagen Vises frem til 31. oktober Arrangør: Immaturus Teater - 19:00

… og mye mer fremover!

Sjekk ut: www.kvarteret.no for mer informasjon.

Følg Kvarteret på:

2

14. oktober 2015

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Adrian Broch Jensen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Bente Todnem

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Vikarierende nyhetsredaktør: Magnus E. Mullis Foto- og layoutredaktør: Hanne D. Geving Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Foto: ASCHEHOUG

Leder.

– Regjeringen satser på satsning

Foto: BJØRN ERIK PEDERSEN

Politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim, kommeterer statsbusjettet. (Dagens Næringsliv)

– Det er lett å være raus med andres penger. Men det er barna våre som får regningen

Foto: BT

Kommentar fra politisk redaktør Hanne Skartveit om statsbudsjettet. (VG)

– Tror du at oljepengene vil vare evig, kjenner du ikke historien om Statens reservefond

Dreper engasjement og erfaring Regjeringens manglende støtte til studenter tvinger dem ut i jobb, og går dermed utover dyrebart frivillig arbeid.

De fleste av dere er sikkert oppmerksomme på at regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2016 er lagt ut, og noen av dere er kanskje litt leie av å lese om det allerede.

Likevel er det viktig for oss å påpeke særlig én viktig post i budsjettet, som år etter år forsømmes fullstendig, til tross for massive protester fra oss studenter - nemlig studiestøtten.

Med økningen på 316 kroner i måneden som ble foreslått, er studenter så heldige å gå fra et månedlig underskudd på småstygge 3862 kroner til smellvakre 3546 kroner, om man skal forsøke å overleve som fulltidsstudent. Dette ifølge Studentbudsjettet 2015, basert på SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter og levekårsundersøkelsen for studenter. Dette er ikke mye å rope hurra for. Når momsen på blant annet kulturtilbud og kollektivtrafikk samtidig økes, ender vi sannsynligvis

opp med å ha enda dårligere råd enn før.

samme utbytte av å være ufaglært i en deltidsjobb.

Dette fører til at studenter blir tvunget ut i arbeid. I seg selv trenger ikke det å ha en deltidsjobb være negativt, men når du ikke overlever uten en lønnet jobb ved siden av et fulltidsstudie, er noe fryktelig galt. Særlig når vi ser en økende trend hvor dette går utover det frivillige engasjementet. Om du er ordentlig heldig klarer du å skaffe deg en deltidsjobb som i beste fall ikke er helt irrelevant for studiet og videre arbeidsliv. I studentorganisasjoner har du imidlertid større muligheter til å få teste kunnskapen din i praksis og få ny kompetanse, noe som er attraktivt i arbeidsmarkedet. Prosjektstyring, ledererfaring, økonomikunnskap, kampanjearbeid, medieerfaring, strukturering av arbeid - listen er lang over hva du får igjen av å engasjere deg i studentorganisasjoner. Det sier seg selv at du ikke får det

I denne utgaven kan du lese at frivilligheten blant studenter svikter. Mange av studentoranisasjonene vi har snakket med opplever å miste studenter fordi de synes det blir for mye med et frivillig verv på toppen av fulltidsstudier og deltidsjobb. For mange er det blitt en selvfølge at man må jobbe ved siden av studiene. Det er trist, for det er ikke bare verdifull erfaring du kan ta med deg inn i arbeidslivet som du mister ved å ikke ha tid til studentorganisasjoner.

Du mister også et sosialt nettverk som er grunnleggende for å sikre en god livskvalitet. Vi vet fra Studentenes trivsel- og helseundersøkelse at mange studenter føler seg ensomme, og at hele én av fem rapporterer om alvorlige psykiske symptomplager. Dette er en økning på seks prosent fra forrige undersøkelse i 2010. Samholdet og tilhørigheten man

får i studentorganisasjoner er viktig for å snu denne trenden.

Regjeringen har tydelig vist at de ikke har noen plan for studiestøtten, annet enn å ikke senke den. Vi skal ikke måtte være takknemlige for at regjeringen så vidt har snudd trenden som rådet, nemlig at studiestøtten ikke ble økt med en krone, og at studentene dermed fikk dårligere og dårligere levekår. Vi har fremdeles alt for lite, og det går utover frivilligheten.

Nestleder.

Innstillingen fra budsjettkomiteen er lagt fram, og allerede er studentledere over hele Bergen illrøde av opphisselse. Det blir lange dager fram til 7. november – en dag mange gruer seg til gjennom hele året. En dag vennskap knuses for alltid, og bitre rivalerier oppstår. Hjertelig til lykke alle sammen!

Foto: BJØRTVEDT

Kommentator Sigvald Sveinbjørnson med en urovekkende historietime.

(Bergens Tidende)

– Mange steder er det liten vekst, stillstand eller tilogmed nedgang

Foto: ROBERT NEDREJORD

Foto: ECKLIGT

Sjefen i Forskningsrådet, Arvid Hallén, er bekymret for forskningen i årets statsbudsjett, selv om det store bildet er positivt. (Khrono)

– Det er helt galimatias

Byutviklingsbyråd Henning Warloe (H) er ikke videre begeistret etter mandagens nyheter om bybaneutbyggingen.

(Bergens Tidende)

Uken som gikk. 7. oktober trådde Velferdstinget i Bergen inn i de voksnes rekker med en heidundrande kake- og brusfest på Studentsenteret. Gratulerer med 18-årsdagen!

STUDVEST

14. oktober 2015

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. I troen på at høyere utdanning er et ubetinget gode, har universitetene devaluert seg selv.

Utdanningsboblen DANE LUNDBERG Kulturjournalist

I 2002 utga den britiske professoren Alison Wolf en tankevekkende bok. Som tittelen «Does Education Matter? Myths About Education and Economic Growth» tilsier, tar boken for seg hvor feilslått den enorme økningen innen høyere utdanning de siste tiårene har vært, og hvorfor man heller burde ta sikte på å få ungdom ut i arbeid så tidlig som mulig ved å subsidiere arbeidsplasser for unge.

La oss begynne med de faktiske tallene: I 1984 hadde 12,7 prosent av nordmenn over 18 år enten fullført eller påbegynt høyere utdanning. I fjor var antallet hele 31,4 prosent, og fortsetter denne veksten vil halve landets befolkning om tjue år ha gjennomført høyere utdanning. Dersom man holder fast ved tanken om at jo mer utdanning jo bedre, er dette selvsagt en positiv utvikling. Men er det egentlig det?

de kommer seg ut i fast arbeid.

Den samlede nasjonale bruttogjelden i Norge bikker snart fem milliarder kroner, og for et par år siden kunne studentavisen Universitas melde at 15 prosent av studentene som fikk innvil-

Problematikken rundt at nesten én av tre tar høyere utdanning, er ikke bare økonomisk. I et såpass tradisjonsrikt fag som for eksempel historie, har samtlige universiteter sørget for å

Humanistiske fag ser ut til å basere seg på Narvesen-reklamen: Har du lyst har du lov get studielån i 2010, har en gjeld større enn fem ganger inntekt etter endte studier. Regjering etter regjering ber befolkningen belage seg på å jobbe mer i årene som kommer. Samtidig fortsetter de å legge til rette for at stadig flere opparbeider seg et formidabelt lån allerede før

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

devaluere seg selv. Bare i Bergen har bachelorprogrammet 120 studieplasser, og på landsbasis er det i alt 480 studieplasser hvert år på universitetsnivå, hvorav ingen opererer med poenggrense. Hver høst byr på en ny runde med «hva skal vi med humaniora»-debatter, uten

nevneverdig vekt på at opptak til humanistiske fag ser ut til å basere seg på den klassisk Narvesen-reklamen: Har du lyst har du lov.

Klassekampen publiserte nylig en artikkel som slo fast at antallet faste ansatte i byggnæringen i Oslo-området har blitt halvert siden 2007, og at bemanningsbyråer som i hovedsak gjør bruk av lavtlønnede utenlandske arbeidere og opererer i juridiske gråsoner, gradvis overtar markedet. Alle prognoser viser at behovet for yrker som helsefagarbeidere, IKT-personell og lærere kommer til å fortsette å øke i nærmeste fremtid. Å prioritere utdanningen til disse yrkene, samtidig som man slanker de

mer akademisk rettede, virker som en logisk vei å gå.

Men utdanningspolitikk er ikke enkelt, og å skjerpe inntakskravene til høyere utdanning er neppe et tiltak verken politikerne eller universitetsledelsene kommer til å gjennomføre med det første. I økonomiske nedgangstider er det et populært knep å maskere arbeidsledighet blant unge ved å øke antallet studieplasser, og ved å stramme inn opptakskravene til høyere utdanning gjør man seg politisk sårbar for anklager om kynisk elitisme. Sannheten er likevel at det er minst like kynisk å fortsette å selge inn høyere utdanning som en harmløs måte å sysselsette ungdom på.

Vil gjerne bli saksøkt

Greven har bommet helt

Stakkars Egil Olsvik har flyttet inn i en hybel i Ivar Aasensgate hvor husleien er skyhøy, leiekontraktene ulovlige og standarden lav. Nå vil leieboerne saksøke huseieren, men ingen har råd.

Derfor betaler de bare deler av husleien og setter resten inn på sperret konto. Målet er at huseieren skal saksøke dem, siden de da får fri rettshjelp. Fiffig!

I en herlig to-siderssak om folk som virkelig digger Ringenes Herre, blir medlemmene av Tolkienforeningen «Mithlond», spurt om Varg «Greven» Vikernes bruk av Tolkiens påfunn. Både Count Grisnach og Burzum er nemlig lånt fra Tolkiens fantasi.

En av foreningens medlemmer går knallhardt ut og kritiserer Greven for skivebom! – Kanskje han i sin forvirring har valgt det vonde i bøkene, undrer én. Det er litt søtt.

Studvest nummer 16, 2000

Studvest nummer 14, 1994

Den akademiske inflasjonen er ikke bare et økonomisk tapsprosjekt for studentene som ikke får relevant arbeid etter endt studieløp. Den skader også universitetenes omdømme nasjonalt så vel som internasjonalt (ingen norske universiteter er i nærheten av topp 50-plasseringer på de internasjonale rankingene), og sluser ungdom vekk fra fagområder som vi blir mer og mer avhengige av å dekke.

Tiden er kommet for å ta Wolf på alvor.

Illustrasjon: FRIDA E. LØFOLL

14. oktober 2015

NYHET

STUDVEST

KD-NEI TIL MOTIVASJONSBREV

•

Universitetet i Bergen (UiB) ønsket å innføre motivasjonsbrev som en del av opptakskravene for at færre skulle falle fra, noe 40 prosent gjør i dag. Det fikk UiB nei til fra Kunnskapsdepartementet, med svar om at i så fall måtte motivasjonsbrev innføres i hele sektoren gjennom Samordna Opptak, skriver Dagens Næringsliv.

Arkivoto : HANNE GEVING

4

– Sårende islamdekn

VIL OPPLYSE. De muslimske studentene Omar Ansari og Awais Aslam ønsker å informere folk om islam for å rette opp det de mener er et ubalansert bilde av islam i mediene. - Det er noen som misforstår, lever i en illusjo

Muslimske studenter i Bergen mener mediene skaper et ubalansert bilde av islam.

- Saker om negative hendelser selger helt enkelt bedre, sier ekspert.

Tekst: MINA AUGESTAD FOSSUM

maf@studvest.no Foto: TORIL S. APELTHUN tsa@studvest.no

– Jeg synes ofte det er mye mer negativt enn positivt å lese om islam, og jeg skulle virkelig ønske jeg visste hvorfor. Det er ingen logisk forklaring på det, sier muslimske Awais Aslam, som er nestleder i Muslimske Studenter i Bergen (MSiB).

I Studvests spørreundersøkelse gjort med studentene i MSiB mener kun seks av de 51 spurte at det er en balansert fremstilling av islam i norske medier.

– Det handler nok mye om at mediene generelt har en tendens til å fokusere på krig, konflikt og gørr framfor fred, forsoning og kjedelig hverdagsliv.

Saker som bygger på negative hendelser og stereotypier selger helt enkelt bedre enn oppslag av typen «muslimsk familie tok

rolig fredagskveld», sier stipendiat i religionsvitenskap Margrethe Løøv ved Universitetet i Bergen (UiB). Økt fokus etter 9/11 Løøv, som til vanlig underviser i faget «religion og medier», mener verdensnyhetene har gitt islam større spalteplass hos mediene.

– Islam har i dag en viktig rolle i verdensbegivenhetene, og terrorangrep og fremvoksende islamisme i Midtøsten har naturlig nok brakt islam sterkere inn i medieoffentligheten. Økte flyktningstrømmer og migranter med muslimsk bakgrunn gjør også at islam kommer nærmere på vårt dagligliv enn tidligere, sier stipendiaten.

Over halvparten av de muslimske studentene Studvest spurte, svarte at de opplever å bli behandlet annerledes på grunn av sin religion i både skole, fritid og jobbsammenheng. Fokuset på islam og fordommene har økt betraktelig etter terrorangrepene 11. september 2001, ifølge Løøv.

– I de senere år, med IS og Syria-konflikten, har det blitt et økt fokus på fremmedkrigere.

Dette kan ha bidratt til mer mistenksomhet og skepsis mot muslimer generelt, sier hun.

Demoniserer islam – Jeg tror muslimer flest har gått lei av at islam hyppig og systematisk blir negativt fremstilt og demonisert i mediene.

Et grunnløst og ensidig angrep på min tro sårer meg. Samtidig motiverer det meg ytterligere til å tilegne meg kunnskap.

Dette sier Omar Ansari, som også er medlem av Muslimske Studenter i Bergen. Han mener ikke at mediene er det eneste problemet, men at politiske faktorer også spiller inn.

– Vi har alle et individuelt ansvar for å ikke bli uvitende, og et felles ansvar for å opplyse og spre kunnskap, sier Ansari.

Muslimske Aslam mener imid-lertid at islam ikke blir behand-let på lik linje med andre religioner.

– I motsetning til andre religiøse grupper, forventes det av muslimer at de enten må forsvare eller fordømme alt som foregår i islams navn, uansett hvem og hvor. Dette bør ikke være den enkelte muslims ansvar alene, sier Aslam.

Lang vei å gå Debatt- og samfunnsredaktør i Bergens Tidende, Hilde Sandvik, mener journalistikken om muslimske miljøer har blitt langt mer nyansert enn tidligere,

men at mediene fremdeles har en lang vei å gå.

– Vi må jobbe kontinuerlig med å få flere stemmer inn i medieoffentligheten for å få den mer differensiert, og dette er noe vi hele tiden jobber med ved å prøve å få et større kildenett, sier Sandvik.

påvirkes avhenger av hvor mye kunnskap og erfaring den enkelte leser har fra før.

– Jeg tror nordmenn flest har stor tiltro til at det media skriver og viser, er riktig. Men vi har lett for å glemme at dette bare er noen få, og ofte negative, fortellinger i en langt mer sam-

Jeg synes ofte det er mye mer negativt enn positivt å lese om islam, og jeg skulle virkelig ønske jeg visste hvorfor Omar Ansari, medlem i Muslimske Studenter i Bergen.

Hun tror at også muslimene selv kan bidra til å oppklare misforståelser og skape en mer balansert fremstilling i mediene.

– Dette er ikke bare mediehusene sitt ansvar. Også de muslimske miljøene må melde seg inn i debatten og vise at det også der finnes intern uenighet. Jeg skjønner at det kan være slitsomt å hele tiden måtte være religionens stemme, men jeg savner motstemmer, og jeg tror det er helt nødvendig for at folk skal få et inntrykk av at det finnes flere syn, sier debattredaktøren.

Stor tiltro Stipendiat Løøv minner om medienes store påvirkningskraft, og påpeker at hvor mye folk

mensatt virkelighet. Når mediene fokuserer på det negative skaper det et mer negativt bilde av islam i befolkningen generelt.

Ansari og Aslam tror de færreste nordmenn mener noe vondt om islam, men at det likevel er viktig å balansere informasjonen slik at bildet blir mest mulig representativt.

– Jeg tror også det er viktig å gå i dialog, og gi slipp på de forhindringer og forestillinger man kanskje har, og snakke med dem det gjelder for å oppklare misforståelser, sier Aslam.

STUDVEST

5

14. oktober 2015

FASTRENTEN I LÅNEKASSEN UNDER 2 PROSENT

ISAKSEN VIL GI OVERGREPSUTDANNING

NYTT UNIVERSITET I MIDT- OG NORD-NORGE

som gjelder fra 1. november, er 1,933 prosent for tre års binding, 2,227 prosent for fem år og 2,813 for ti år. Bare én av fire har fastrente på studielånet sitt, opplyser Lånekassen i en pressemelding.

og seksuelle overgrep mot barn. – Det er avgjørende at lærere som møter barn og unge har kunnskap om hvordan de skal se og fange opp ofre for vold og overgrep, sier Røe Isaksen til Vårt Land.

skolen i Nesna (HINe) en avtale om å slå seg sammen. Nå blir også Høgskolen i Nord-Trønderlag (HiNT) med på laget, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

NTB: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil gi stu• For første gang kan kunder i Lånekassen binde renten på studie- • • Fra nyttår av fusjonerer tre institusjoner under navnet Nord lånet i tre år til rekordlave 1,933 prosent. De nye fastrentesatsene, universitet. Fra før av hadde Universitetet i Nordland (UiN) og Høgdenter ved lærerutdanningene i Norge opplæring i å håndtere vold

Arkivfoto: ØRJAN ANDREASSEN

ning

WiFi-sanksjoner mot brannsyndere

PENGESLUK. SiB tror de kan spare flere hundre tusen kroner i utgifter på unødvendige brannutrykninger hvis alle beboerne tar brannkurset deres.

on og tar på seg en destruktiv rolle – først og fremst på sosiale medier, sier Ansari.

Tre på Høyden

– Hva er det første du tenker på når du hører ordet «muslim»?

– Hvor mye påvirkes du av det som skrives om islam i mediene?

ANDREAS GJØSÆTHER STUDERER: KULTURVITENSKAP VED UIB

– Mosaikk. Fordi de ikke har lov å avbilde Gud, har de mange kreative og fine mønstre.

– Jeg blir påvirket for mye – mer enn jeg har lyst.

ELENA FOSEID STUDERER: KUNSTHISTORIE VED UIB

– Høyreekstremister og debatten om islamisering, og ikke faktiske muslimer.

– Jeg blir nok påvirket, men jeg blir mest irritert over hvordan media bruker islam på, ved å bare skrive om trusler.

RAGNHILD MARIE HEGDAL STUDERER: HUMAN ERNÆRING VED UIB

– Det er ukjent. Jeg kan ikke så mye om islam.

– Litt vanskelig å si, men jeg føler jeg blir litt påvirket uansett. Jeg kjenner ingen muslimer, men jeg tror man kan få et mer nyansert bilde om man faktisk kjenner noen.

SiB vil sette studentenes aller helligste på spill for å tvinge dem til å ta brannkurs.

Tekst: MARTIN SORGE FOLKVORD

msg@studvest.no

Hittil i år har det blitt gjort 101 brannutrykninger til de største studentboligene i Bergen. Av disse var hele 92 resultat av det brannvesenet kaller «unødige alarmer» (se faktaboksen).

I slike tilfeller prøver Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) å fakturere studenten som utløste alarmer, så fremt den kunne vært unngått. Riktignok er det ikke alltid mulig å si hvem som skal faktureres, og SiB ender opp med å ta regningen på 6600 kroner. Samskipnaden har i budsjettet for 2015 over én million kroner til å dekke utgiftene den får på grunn av unødvendige utrykninger. Dette tallet mener styreleder i SiB, Tor Prestegard, kunne vært lavere hvis alle beboerne hadde vært bedre informert om brannrutinene.

– Hvis alarmen din går fordi du tørrkoker risen eller lignende, er det mulig å nullstille den før brannvesenet blir tilkalt. For å vite hvordan du gjør dette, er du nødt til å ha tatt SiBs brannkurs, sier styrelederen.

– Tar bare noen minutter Slik situasjonen er nå, tror Prestegard at det er mange beboere som ikke har gjort det, noe han og resten av samskipnaden vil forandre på. Når studentboligene får ny internettleverandør denne høsten, ønsker SiB å legge inn en sperre som vil hindre beboere som ikke har tatt kurset en gitt tid etter innflytting i å bruke nettet.

– Når studentene flytter inn og kobler seg opp til nettet for første gang, vil de få en oppfordring om å ta kurset. Deretter vil det settes en frist, for eksempel to uker, på når kurset må være gjennomført. Hvis det ikke er gjort innen da, mister de netttilgangen.

– Internettet er et av de viktigste arbeidsredskapene til studentene. Er det ikke litt strengt å ta det fra dem?

– Sikkerheten til studentene våre er det absolutt viktigste for oss, og vi må sikre oss at alle beboerne tar kurset for å sikre at sikkerheten er god.

– Uansett vil man fortsatt kunne gå inn på brannkurset.

Det er ikke verre enn å bruke noen minutter på å ta kurset før man er online igjen, sier styrelederen.

– Alle tjener på dette Det er ikke bare SiB som liker denne idéen – Prestegard får

støtte fra Osei Kontor Dennis, leder for tillitsutvalget på Fantoft.

– Mange studenter trenger en «wake up call» for å få gjort slike ting. Å ta internettet er kjempesmart, siden alle er så avhengige av det at de kommer til å ta kurset med én gang, sier han.

Kontor forteller at det finnes saker tillitsutvalgene er uenige med SiB om, men at samskipnaden nok har tillitsutvalgene ved alle studentboligene i ryggen når det gjelder brannalarmer.

– Å redusere antall falske brannalarmer er alle tjent med.

Det vil bedre bomiljøet, samtidig som det gjør at SiB bruker mindre penger på det, noe som gjør at de pengene kan komme studentene til gode på andre måter.

UTRYKNINGER TIL STUDENTBOLIGER I 2015

• Grønneviksøren: 19 uttrykninger, samtlige vurdert som «unødige alarmer» av brannvesenet.

• Alrek: 4 utrykninger, alle unødige.

• Fantoft: 65 utryknigner. 56 av disse unødige.

• Gyldenpris: 5 utrykninger, alle unødige.

• Hatleberg: 8 utrykninger, alle unødige.

6

14. oktober 2015

STUDVEST

NYHET

Underslaget kan bety slutten Ingen merket at 160 000 kroner forsvant, men det er bare ett av flere problemer BSTV har hatt i kjølevannet av underslagsskandalen.

Tekst og foto: ROBERT NEDREJORD

rn@studvest.no

– Vi sliter med betalingsevnen i dag, sier daglig leder Yasmin Melody Moussavi i Bergen Student-TV (BSTV).

5. oktober informerte studentorganisasjonen i en pressemelding om at et tidligere styremedlem er mistenkt for å ha underslått 160 000 kroner fra organisasjonen.

I lys av underslaget dukker flere spørsmål opp rundt organiseringen av BSTV, blant annet hvordan en så stor andel av budsjettet kan forsvinne uten at noen merker det.

Samtidig innrømmer Moussavi til Studvest at organisasjonen har betalingsproblemer, men nevner ikke dette i deres søknad til Velferdstinget (VT).

Oppdaget underslaget etterpå I årets søknad om midler til VT, som finansierer over 60 prosent av driften til BSTV, står det ingenting om dagens økonomiske situasjon. Daglig leder sier situasjonen er beklagelig.

– Vi oppdaget at midlene var borte og anmeldte forholdet først etter at vi søkte om støtte 1. august, sier Moussavi.

Moussavi var selv ikke en del av styret i den aktuelle perioden underslaget skal ha skjedd. BSTV ble tirsdag denne uken innstilt med 250 000 kroner av VTs budsjettkomite.

Leder av budsjettkomiteen i VT, Serine Jonassen, bekrefter situasjonen.

– BSTV har vært veldig åpne med oss, men det har vært vanskelig for dem å være så åpne som de har hatt lyst til på grunn av politietterforskningen. Vi har derfor hatt mye tillit til dem i årets søknad, sier hun.

Lang tid mellom penger inn og penger ut I tillegg til driftsmidler fra VTstøtten får BSTV inn summer opp mot 100 000 årlig i eksternproduksjoner. For neste år satser de på en inntekt på 85 000 i eksternproduksjon. Samtidig

OVERLEVER HØSTEN. Ansvarlig redaktør Elise Angell i Bergen Student-TV forteller at de kommer til å overleve høstsemesteret på grunn av eksternproduksjonene sine og fakturae

har studentorganisasjonen hatt flytende midler stående på mellom 12 000 og 20 000 kroner.

– Hvordan kan så mye midler forsvinne i en allerede trang økonomi uten at noen merker det?

– Vi får pengene våre fra Velferdstinget i januar, men mye av våre faste utgifter, som ofte er store, betales i desember. Dette er for eksempel TONO-avgiften og NCB (Nordisk Copyright Bureau. journ.anm) for musikkavspilling. Da har vi i mellomtiden midler på bok som ikke skal brukes før om en stund, og midler kan forsvinne uten at det merkes, sier Elise Angell, ansvarlig redaktør i BSTV. Regnskapet skulle blitt sjekket regelmessig Selv om underslagssaken ikke

ble oppdaget før etter søknadsfristen i august, står det i BSTV sine statutter at regnskapet skal legges frem for styret regelmessig, eller om noen i styret ber om det. Styret består av styreleder, teknisk sjef, daglig leder, ans-

innsyn i økonomien.

– På grunn av politiets etterforskning vil jeg ikke kommentere saken, sier hun.

Ansvarlig redaktør Angell bekrefter at vårens generalforsamling godkjente regnskapet

Nå har vi bare ett kamerastativ på deling for alle. Vi har ikke råd til å reparere ødelagt utstyr, så det er ganske kummerlige forhold Kim Skjold, styreleder i Bergen Student-TV

varlig redaktør, PR-sjef og tillitsvalgt. Regnskapet skal også godkjennes av Generalforsamlingen.

Tidligere ansvarlig redaktør i BSTV, Marie Nellevine Kalvehagen, var ansatt i den aktuelle perioden. Hun vil hverken bekrefte eller avkrefte hvorvidt det gjennom perioden ble spurt om

i perioden underslaget skal ha skjedd. BSTV oppdaterte statuttene sine på en ekstraordinær Generalforsamling 21. september, hvor 76 av 86 stemmeberettige BSTV-medarbeidere møtte.

De vil imidlertid ikke ut med hva som skjedde.

– Vi kan ikke gå ut med hva vi har oppdatert på statuttene

våre på grunn av identifiseringsfaren under etterforskningen.

Det vi derimot kan si er at vi nå har fordelt det økonomiske ansvaret over flere instanser enn før, sier styreleder i BSTV, Kim Skjold.

Mindre tildelinger enn forventet BSTV søkte om 410 000 kroner til Velferdstinget for perioden 2016-2017, men blir av budsjettkomiteen bare innstilt 250 000 kroner. Det passer dårlig for BSTV, ifølge styreleder Skjold.

– Vil BSTV nå stå i fare for å måtte legge ned?

– Avvikling er helt klart et av utfallene vi vurderer, sier styrelederen.

Ansvarlig redaktør Angell forteller at de kommer til å overleve høstsemesteret på grunn av eksternproduksjonene sine.

STUDVEST

7

14. oktober 2015

NYHET

n for BSTV

5.9 MILLIONER. Budsjettkomitéleder Serina Jonassen la tirsdag kveld frem årets innstilling til hva studentorganisasjonene skal ha å rutte med det neste året.

Budsjettkutt over hele linjen Hele 14 av 15 søkerorganisasjoner er innstilt med mindre enn de har søkt om.

– Jeg synes budsjettkomiteen er inkonsekvent, sier BSI-lederen.

det synes vi er kjempepositivt.

Dessverre har vi ikke muligheten til å gi dem mer penger. Jeg håper mange av organisasjonene kan klare å vokse i antall medlemmer og aktivitet likevel, sier Serine Jonassen, BK-leder i VT.

Tekst: SIREN GUNNARSHAUG

ROBERT NEDREJORD

sg@studvest.no, rn@studvest.no Foto: ROBERT NEDREJORD rn@studvest.no

Budsjettkomiteen (BK) til Velferdstinget i Bergen (VT) har talt.

14 av 15 søkerorganisasjoner får mindre enn de har søkt om, og bare Kulturstyret får søkesummen de ønsker seg i BKs innstilling. 7. november skal VT-representantene bestemme om det er slik de 5,9 millioner kronene skal fordeles.

er som ennå ikke er sendt ut.

De har gjort et par større oppdrag for Studentsamskipnaden i Bergen som ennå ikke er fakturert, samt et par andre jobber.

Men styreleder Skjold er ikke fornøyd med kuttene de nå må ty til.

– Nå har vi bare ett kamerastativ på deling for alle. Vi har ikke råd til å reparere ødelagt utstyr, så det er ganske kummerlige forhold. Jeg håper det forblir en midlertidig løsning, sier han.

Politiadvokat Torunn Strand i Hordaland Politidistrikt bekreftet at det nå er etablert sak mot mistenkte, men har ikke besvart Studvests forespørsler om videre detaljer.

BERGEN STUDENT-TV

• Organisasjonen sliter nå med betalingsevnen.

• BSTV har anmeldt et tidligere styremedlem som er mistenkt for å ha underslått 160 000 kroner fra februar til juni 2015.

•Bergen Student-TV (BSTV) består av 91 studenter og er hovedsakelig finansiert av Velferdstinget i Bergen.

• BSTV er innstilt med 160 000 kroner mindre enn de har søkt om i årets VT-tildeling.

Alle ønsker å vokse Til tross for totalpotten på 5,9 millioner, ble det i år totalt søkt om 7,3 millioner kroner.

– De aller fleste organisasjonene har lyst til å vokse, og

Kulturstyret budsjettets vinnere Kulturstyret mottar i årets innstilling 27,5 prosent av den totale potten med 1,6 millioner kroner, som er en økning på 175 000 kroner fra fjorårets søknad.

I fjor fikk de også innvilget summen de søkte om. Kulturstyret er VT-organet som bevilger penger videre til kulturaktørene i Bergen som er for små til å søke om penger fra Velferdstinget.

– Jeg er utrolig fornøyd for at vi fikk hele summen vi har søkt om, sier leder for Kulturstyret, Tellef Raabe.

Idrett kuttet minst – misfornøyd likevel Studentidretten er innstilt med 205 000 kroner mindre enn det

de søker om, men er samtidig de organisasjonene som opplever minst kutt i forhold til hva de har søkt.

– Rent økonomisk må vi stryke 60 000 kroner, noe som går ut over tilbudet vårt, sier Jørgen Aagedal Sundt, styreleder i Bergen Studentidrett (BSI), og legger til: – Jeg synes budsjettkomiteen er inkonsekvent på hva de sier det ene året sammenlignet med det neste. Det gjør at det er vanskelig å forholde seg til de beskjedene de gir, sier Sundt BSI fikk innstilt 780 000 kroner, men hadde søkt om 840 000. Både Norges Handelshøyskoles Idrettsforening og Høgskolen i Bergen Idrett fikk innstilt 92 prosent av det de hadde søkt om, mens BI Studentersamfunn (BIS) Idrett bare fikk 63 prosent.

– Vi synes de har gjort en grundig jobb. Mer enn det vil vi ikke si, sier Tor Olav Madland, leder i BIS.

Budsjettkomiteens innstilling til midler for 2016.

Søkerorganisasjon BUS Jussformidlingen Økonomiformidlingen Kulturstyret K7 Bulletin Studvest BSTV STOFF NHHI BISI HiBI BSI Studentersamfunnet SRiB VT

Søkt 100 200 90 1626 180 870 410 314 320 300 250 840 220 852 723

Innstilt 0 119 80 1626 90 760 250 100 295 200 230 780 200 650 529

Endring fra 2015 Ikke søkt før -14 % -20 % 12 % -53 % -4 % -15% Ikke søkt før 18 % -20 % 31% -7% -9% -11% 19%

Tallene ganges med tusen. Eksempelvis har Jussformidlingen søkt om 200 000 kroner, og blitt innstilt på 119 000 kroner.

Tallene viser budsjettkomiteen i Velferdstinget i Bergens innstilling. Den faktiske tildelingen blir stemt over 7. november.

Totalt ble det søkt om 7 295 239 kroner.

Velferdstingets pott er på 5 900 000 kroner.

8

14. oktober 2015

STUDVEST

NYHET

PHD-FALL. Jakob Aure, president i ANSA, er skuffa over å ikkje finne stipend til doktorgradstipendiater i utlandet i regjeringa sitt statsbudsjett for 2016. Dei siste 13 åra har talet på PhD-studentar i utlandet falt med 30 prosent.

Ingen støtte til norske forskarar i utlandet – Statsbudsjettet er ei satsing på kunnskap og forsking i Norge.

Då er det for dårleg at 3,3 millionar til norske doktorstipendatar i utlandet er utelatt, seier ANSA. Tekst: MALENE INDREBØ-LANGLO

mil@studvest.no Foto: TORIL S. APELTHUN tsa@studvest.no

– Språkstipend og tettare samarbeid mellom kunnskapsnasjonar som Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika og Japan er bra, men her manglar framleis ei satsing på studentar som ønsker å ta doktorgraden utanlands, seier president i Association of Norwegian Students Abroad (ANSA), Jakob Aure.

Onsdag førre veke la regjeringa fram forslag til statsbudsjett 2016. Og heller ikkje i år var det studentane sin tur å stå att som budsjettvinnarar. Kravene frå Norsk studentorganisasjon

(NSO) til fordelingen av statsbudsjettet blei berre halvhjarta oppfylt (sjå faktaboks). Studiestøtta auka med 316 kroner i månaden, 11 månadar studiefinansiering såg ein ikkje noko av, og det blei lovd 2200 studentbustader.

Språkstipend For utanlands-studentane var der eit lite lysglimt i statsbudsjettet.

– Vi er sjølvsagt veldig fornøgde med regjeringa si prioritering av språkstipend til ikkjeengelskspråklege land. Det vil

eller norsk. Denne ordninga kan styrke norske studentar sine sjansar for å lukkast i ikkjeengelskspråklege land og er noko ANSA har jobba mykje for, forklarar Aure.

Dyrt å bli doktor Men det var ikkje språkstipend som stod øvst på ønskelista til ANSA. Høgst oppe stod støtte til doktorgradsstudentar i utlandet.

– I dag får norske PhDstudentar i utlandet skulepengestøtte berre som lån, medan ein som doktorstipendiat i Norge får lønn frå institusjonen

3,3 millionar er småpengar i eit statsbudsjett der regjeringa seier dei satsar på forsking Jacob Aure, president i ANSA

gjere det lettare for norske studentar å tørre og reise til meir utradisjonelle studieland, seier Aure.

Forslaget går på å utvide dagens tilretteleggingssemester frå eit til to semester.

– I dag studerer ni av ti nordmenn på engelsk, skandinavisk

ein er tilknytt. Det gjer terskelen svært høg, og dyr, for å legge forskarutdanninga si utenlands.

Kravet frå ANSA til neste års statsbudsjett var at PhD-studentar likestillast med masterstudentar og på denne måten får stipend, seier Aure, og viser til ein stupande graf på doktorsti-

pendater i utlandet sidan 2003.

30 prosent mindre Då finansminister Siv Jensen (FrP) la fram budsjettet på Stortinget førre onsdag lovde ho 35 milliardar til kunnskap og forsking. Stipendordninga til dei 188 norske PhD-studentar i utlandet ville hatt ein prislapp på 3,3 millionar.

– Vi har forstått det slik at regjeringa er einige med oss når det gjeld PhD-stipend, med dette blei ikkje prioritert i år. Norge har i dag eit lite forskarmiljø, og skal vi halde tritt med resten av verda er det viktig at ein legg betre til rette for forskarspirene som vil reise ut, seier Aure.

Medan talet på stipendiatar i Norge har dobla seg frå 4000 til 8000 sidan 2002, har talet på norske PhD-studentar i utlandet falt med 30 prosent i same tidsrom. Under framlegginga av statsbudsjettet sendte Aure denne twittermeldinga til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen: «Veldig fornøgd med språk-

stipend, men kva skjedde med PhD-stipendet?»

Det hadde kunnskapsministeren berre eitt svar til: «Ein kan alltid ønske meir, men dette (les: språkstipend) var ANSAs viktigaste sak i år..»

– Vi ønsker å få flere studenter innom, sier Stalheim.

DETTE KAN STATSBUDSJETTET BETY FOR DEG

• Sjansen for at du får bu i studentbustad auker litt. Regjeringa vil bygge 2200 nye bustader i 2016.

• Som student får du 316 kr meir å rutte med i månaden.

• Maksgrensa for BSU-sparing aukast frå 200.000 til 300.000 kr.

• Det blir dyrare å fly. Momsen på flyreiser auker frå 8 til 10 %.

•Satsing på innovasjon, forsking i næringslivet og gründerskap intensiverast med 634 mill kr.

• Norsk studentorganisasjons hovedkrav er 3000 studentbustader, og at studiestøtta skal bindast til grunnbeløpet i folketrygda (G) på 1,5 over 11 månadar

STUDVEST

9

14. oktober 2015

NYHET

– Det er ikke macho å jobbe i staten

VIL BLI STATSANSATT. Sara Juul Vatn studerer sykepleie på Høgskolen i Bergen. Hun var aldri i tvil

VIL TIL PRIVAT SEKTOR: – Det er et usikkert arbeidsmarked på grunn av oljekrisen, men jeg håper

om hvilken retning hun ville gå, og ser ikke noe problemer med at hun skal inn i offentlig sektor.

å kunne få meg jobb innenfor shipping, sier siviløkonomstudent Kristian Andresen ved Norges Handelshøyskole.

Ny undersøkelse viser at menn helst vil jobbe privat, mens kvinner vil jobbe i staten.

– Beviser at kjønnsrollene lever i beste velgående, mener næringslivstopp.

Tekst: ANNE SOFIE LID BERGVALL

aslb@studvest.no Foto: VILDE L. BLOM vlb@studvest.no

Hele syv av ti mannlige studenter vil jobbe i privat næringsliv når de er ferdig med utdanningen, mens kun tre av ti av deres kvinnelige medstudenter vil det samme. Dette viser en ny undersøkelse utført for YS Stat i forbindelse med deres kampanje #JegErStatsansatt.

Kjønnet skiller dem Sara Juul Vatn begynte på sykepleie på Høgskolen i Bergen (HIB) dette semesteret, og sier hun bare har én mann i klassen på 30 studenter. Hun var aldri i tvil om at hun ville inn i offentlig sektor.

– Jeg kunne ikke sett for meg å jobbe med noe annet, sier Juul Vatn.

Hun får støtte av tredjeårsstudent Margrethe Høvik, som også studerer sykepleie på HiB. Hun håper å bli ansatt på et sykehus, der hun vil ha staten som arbeidsgiver.

– Jeg vil jobbe i det offentlige fordi jeg vil at alle skal få den hjelpen de trenger. Jeg liker ikke prinsippet om at penger skal ha noe å si for hvilket tilbud man får, sier hun.

For siviløkonomstudenten Kristian Andresen ved Norges Handelshøyskole (NHH) kommer staten langt ned på ønskelisten over arbeidsgivere.

– Jeg utelukker ikke at jeg kunne jobbet i staten, men det fremstilles ikke som det mest sexy stedet å jobbe, sier Andresen.

– Altfor lite gjøres Administrerende direktør i Bergen Næringsråd, Marit Warncke, mener undersøkelsen viser at det ikke gjøres nok for å forandre holdningene til unge.

– Dette bekrefter bare at

vi har et ekstremt kjønnsdelt arbeidsmarked i Norge og at kjønnsrollemønsteret er mye sterkere enn vi tror, sier hun.

Warncke mener altfor lite gjøres for å snu disse tendensene.

– Vi trenger de kloke hodene både i det offentlige og det private. Jeg mener næringslivet må gjøre mer for å tiltrekke seg kvinner.

Pål Arnesen, leder i YS Stat og ansvarlig for kampanjen

isteren, Jan Tore Sanner, til å gripe tak i kjønnsulikheten sammen med YS Stat.

– «The Office»–tilstander I undersøkelsen kommer det frem at menn også har mer negative holdninger til statsansatte.

Halvparten av alle de spurte mennene mener statsansatte jobber mindre enn de ansatte i privat sektor og er mindre produktive. Like mange mener

Jeg utelukker ikke at jeg kunne jobbet i staten, men det fremstilles ikke som det mest sexy stedet å jobbe Kristian Andresen, siviløkonomistudent ved NHH

#JegErStatsansatt, skylder på inngrodde holdninger og lite kunnskap om hva staten gjør.

– Vi har ikke vært flinke nok til å vise hvem de statsansatte er. Kvinner har nok et mer reflektert forhold til det å være ansatt i det offentlige, mens for menn fremstår ikke staten som et særlig macho og tøft sted å jobbe.

Arnesen inviterer nå kommunal- og moderniseringsmin-

en stor del av de statlig ansatte er overflødige. NHH-student Kristian Andresen tror holdningene kommer fra negative stereotypier gjennom mediene.

– Staten er noe mange umiddelbart forbinder med byråkrati og kontorjobber. Jeg tror mange ser for seg «The Office»-tilstander, der de statlig ansatte har en åtte til fire-jobb med mange kaffepauser.

– Det synes jeg er dumme

holdninger, sier Margrethe Høvik.

– Jeg kunne godt tenkt meg en åtte til fire-jobb i stedet for turnus, men det er ikke det jeg blir sykepleier for. Og jeg har ofte opplevd ute i praksis at det er mangel på folk i offentlige tjenester.

YS STAT

• Organiserer forbundene for statlige ansatte i arbeidstakerorganisasjonen YS. • Forbundene organiserer blant annet ansatte i forsvaret, NAV, universiteter og høyskoler, tollvesenet og kriminalomsorgen.

Resultater fra undersøkelsen: • 3 av 10 mener statsansatte har for høy status.

• Over 4 av 10 mener en stor andel statsansatte er overflødige.

• 4 av 10 mener statsansatte er mindre effektive og jobber mindre enn ansatte i privat sektor.

10

14. oktober 2015

STUDVEST

NYHETSPRATEN

The misconception of jihad

GROWING RESTRICTION. – Many people think jihad just means one thing, and that is murder or killing. Especially in the last 30 years there has been a lot of misunderstandings, says Shaykh Bilal Hussain.

Shaykh Bilal Hussain (UK) Age: 26 years old.

Relevant: Spoke at a seminar called «Jihad - Holy war?» organized by «Muslim Students in Bergen», the misunderstandings on the concept of jihad.

About: Has been studying the Islamic tradition for about 14 years with teachers from different regions of the world. He is currently working with an organization called «The Seekers», that runs seminars across Europe.

What we have is a group of people that basically uses the religion to justify the killings. It is a crime, and jihad can never be categorized in that sphere

Islamic scholar says the actions of ISIL and Al Qaeda never can be categorized as jihad.

He wants Muslims to reach out and take a clear stand.

Tekst: SIREN GUNNARSHAUG

sg@studvest.no Foto: JULIE BJELLAND BUER jbb@studvest.no

What is jihad?

– Jihad is a very broad based and expansive concept. Unfortunately it has been limited to one or two aspects, and some of them are completely wrong.

From a Muslim’s point of view, jihad would be any situation in which you struggle for the sake of pleasing God. Whatever the specific situation would be, when it is a struggle to be a better self, driven be the desire to please God – then from an Islamic point of view that is considered jihad. However, one condition is that it cannot go against Islamic law. Someone might say that they are killing

someone to please God, but killing is not allowed thus it is not jihad.

What is the connection with holy war?

– We do not have a terminology for holy war in Islam. The word is borrowed from the Christian tradition. Sadly you will find that for example in the Oxford Dictionary, «jihad» is defined as «holy war». We do have a notion in which you fight for the sake of God, but we do not call it holy war. War for Muslims cannot be holy.

Do you think the media portrays jihad in an unfair way?

– I think there have been a lot of misunderstandings. There are especially two issues that can be addressed, and the first one is that the media very evidently is Islamophobic. Especially in the US, with for example Fox News. They do a lot of injustice, and sometimes even attack Islamic ideas. The other issue is that they not so much misrepresent or speak wrong about

jihad, but they give a voice to the wrong people. They do not give media coverage to the Muslims that speak of the correct understanding of Islam. The angry voices, the extremes and violent have been given a lot of coverage, while the majority of Muslims have been silenced in the media.

Who has the right to declare jihad?

– That is a legal matter. Only the head of state with the backing of Islamic scholars can in a specific situation have the right to declare jihad. There has to be a democratically elected head of state that has come into power through a valid process. So individuals, groups of people or rebels, do not have the right, legally speaking, to declare jihad.

Then what can we call the actions that for example ISIL is doing?

– There is not a single Muslim authority in the world today that recognizes the actions of ISIL or Al Qaeda. That is just clear vigilantism, barbarism,

rebellion, and crime like any other. What we have is a group of people that basically use religion to justify the killings. It is a crime, and jihad can never be categorized in that sphere.

Why do you think many people see jihad as terrorism?

– There are many reasons for that, like I mentioned earlier with the media. Another one is that people on my end should recognize the lack of information given out. I think it is time to rise with educational projects. A lot of it comes down to people on our end, the Muslim end, not reaching out to people.

There is no doubt that Muslim scholars condemn the action by the extremes. Ever since 9/11 they have been condemning, but I think it is time to institutionalize condemnation. Many of these misunderstandings can be eliminated.

Do you have any suggestions to people Studvest can talk to? tips@studvest.no

Studvest søker ny annonseselger Jobben som annonseselger går ut på å sikre nye annonsører til Studvest, og sammen med annonseansvarlig er man med på å sikre store deler av avisens inntekter ved annonsesalg på papir og på nett.

Vi oppfordrer studenter som har tenkt å studere i Bergen noen år fremover til å søke.

Det betales provisjon tilsvarende 7,5 prosent av salg.

V i søker en aktiv person som - Har en god oversikt over hva som skjer i Bergen og omegn - Er kreativ og fremtidsrettet - Kan jobbe på dagtid - Har forståelse for og kan tilrettelegge for kundens ønsker og behov - Ikke er redd for å plukke opp telefonen

Send søknad og CV til redaksjonen@studvest.no.

Opplæring vil bli gitt.

For spørsmål ta kontakt med annonseansvarlig Mehrvan Emami (414 88 127) eller ansvarlig redaktør Adrian Broch Jensen (452 14 536).

12

14. Oktober 2015

STUDVEST.no/meninger Leserinnlegg: Maks 2500 tegn Kronikk: Maks 4500 tegn Send til debatt@studvest.no Frist for leserinnlegg fredag kl 16

TWITRA YTRINGAR Jin Sigve Mæland ‫‏‬ @jinsigve Mamma ringte, hun trekker meg 316 kr i månedslønnen. Hun håpet på en tur til syden,nøyer seg med litt ektra napoleonskake. #studentkravetT

Øyvind Holen ‫‏‏‬ @oyvindholen Men aller først: Syting på Twitter om at jula kommer for tidlig

50NerdsofGrey @50 Nerds of Grey ‫‏‬ 'Talk dirty to me,' she begged.'Alright,' he said, leaning closer, 'Volkswagen diesel . .'.

Astrid ‫‏‬ @adstri Hersketeknikk: være verdens farligste slange

David Skaufjord ‫‏ ‏‬ @davidskaufjord På tide vi gjør noe med vår tids største trussel: paraplyspiler i øyehøyde. Mvh mann 1,94

NoTorjus P.I.G. ‫‏‬ @lundevalk No har eg tent telys som ligg oppi ein sånn bolle med vatn, så om det ikkje raser inn med fitte her no så skjønar eg ingenting..

Lasse Lervik ‫‏ ‏‬ @Odesseiron Alle har en plan helt til de blir slått på bcgen

Marie Kristin Dale ‫@‏‬Marie_Kristin_ Hvor kommer virkeligheten fra?.

Vi trenger hjelp PSYKISK HELSE LINNEA REITAN JENSEN LEDER AV VELFERDSTINGET I BERGEN.

Etter statsbudsjettet blir det mye snakk om studentboliger og studiestøtte. Jeg skal i dette innlegget skrive om noe annet, noe som ikke er nevnt i statsbudsjettet: studentenes psykiske helse.

Psykisk helse skal prioriteres.

Dette har det vært store diskusjoner om før valget, og det er tildelt midler til en del tiltak innenfor psykisk helse. Det er bare synd at det kun fokuseres på helsesøstertjenestene i videregående skole. Jeg savner studentenes psykiske helse i denne satsningen.

Hvert fjerde år gjennomføres det en stor undersøkelse: Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT). Da resultatene fra denne ble publisert for omtrent nøyaktig et år siden, var det en del triste tall. Blant annet rapporterte mange studenter at de føler seg ensomme, enten sosialt, emosjonelt, eller begge deler. Hver femte student rapporterte om alvorlige psykiske

Hogne B. Pettersen @elfworld Å, dæven. Seriøst?

Gikk nobelprisen i litteratur til noen jeg aldri har hørt om? I år igjen?

Nei, du tuller!

Arme Riddere @armeriddere Hvordan klarer @SiBergen sin kaffe å smake både dritt og digg samtidig?

symptomplager. Dette er dobbelt så mange som i befolkningen for øvrig i samme aldersgruppe, ifølge en undersøkelse gjennomført av Statistisk sentralbyrå. Det er også en økning fra SHoT-undersøkelsen fra 2010. Da var det 13 prosent av studentene som rapporterte om alvorlige psykiske symptomplager. I 2014 var tallet økt til 19 prosent. Dette er ikke en utvikling vi ønsker.

Hva skjer med dette? Akkurat nå: veldig lite. Det er ingen vilje nasjonalt til å virkelig satse på dette, eller å se hva problemene kan forårsakes av. Signalene vi har fått, tyder på at vi må vente til det blir lagt fram en ungdomshelsemelding, kanskje i 2017. Da er det tre år siden vi fikk tallene fra SHoT 2014. Hvis økningen er like høy fremover som fra 2010 til 2014, så har vi ikke råd til å vente.

Vi studenter gjør mye av det forebyggende arbeidet selv, og det skal vi ha: Vi er ganske så gode på det. I Bergen finnes det hundrevis av studentorganisasjoner. Hver og en av disse organisasjonene gir studenter mulighet til å være en del av noe, en del av en større helhet. Her får studenter mulighet til å eta-

blere sosiale nettverk, og å bidra til noe. Studentorganisasjonene våre er utrolig viktige i det forebyggende arbeidet. De skaper miljøer man kan knytte seg til, og sosiale nettverk og vennegjenger å delta i.

I tillegg er også Studentsamskipnaden i Bergens (SiB) psykolog- og rådgivningstjenester i all hovedsak finansiert av studentene gjennom semesteravgiften. Slik bidrar vi også til behandlende tiltak slik at vi som studenter har et tilbud vi rekker å benytte oss av før vi er ferdige som studenter. SiB har nemlig bare to til tre ukers ventetid, mot ventetiden i det

offentlige som er på rundt seks måneder.

Allikevel får vi disse resultatene når det kommer til psykiske symptomplager. Dette viser at vi trenger flere tiltak. Vi kan ikke la utviklingen fortsette slik den er nå. Studenter må få mulighet til å ha en god studietid, og til å ta fatt på arbeidslivet etterpå.

For å klare dette trenger vi at andre er med på å dra lasset. Vi trenger at studentenes psykiske helse blir tatt på alvor av andre enn oss selv.

Unyansert om økonomien ved UiB ØKONOMI DAG RUNE OLSEN

Ida Hegle ‫‏‬ @idahegle Men kan vi lage et tegn som viser samtykke i forkant av en klem

DEBATT

Illustrasjon: NADJA ASGHAR

STUDVEST

REKTOR VED UNIVERSITETET I BERGEN

I forrige utgave av Studvest er avisen på lederplass bekymret for den økonomiske situasjonen ved flere fakulteter ved UiB. Lederskribenten viser til økonomiprofessor Kjell Erik Lommerud, som mener at universitetsledelsens strategiske satsninger går på bekostning av forskning og undervisning.

Samtidig fremstilles HF sin økonomiske situasjon som særlig prekær.

Rektoratet ønsker en bred debatt om universitetsbudsjettet, men det er behov for en nyansering

av Studvest sin dekning av situasjonen.

For det første foretar Studvest en langt på vei urimelig sammenligning av situasjonen ved HF-fakultetene i Bergen og Oslo.

HF i Oslo har slitt med underskudd i lang tid. HF i Bergen har vekslet mellom underskudd og overskudd de siste årene, og gikk senest i 2013 med et overskudd på 29 millioner kroner.

Omstillingsmidlene som UiO bevilget sitt HF-fakultet har bidratt til å gi fakultetet et overskudd på 100 millioner, altså ubrukte midler. For oss er det avgjørende å bevilge midler til fakultetene etter aktivitetsnivå, og ikke la midler bli liggende ubrukte.

Når det er sagt, forstår vi at HF i Bergen nå opplever sin egen økonomiske situasjon som presset.

Det er heller ingen tvil om at 2016 blir et trangere budsjettår. Vi har en inntektssvikt som skyldes at vi gjør det litt dårligere på forskning og utdanning, men som vi regner med er midlertidig.

UiBs økonomi kjennetegnes av at en stor del av kostnadene er faste. Dette krever langsiktig styring, og vi utarbeider nå planleggingsmodeller som skal gjøre det lettere for fakultetene å budsjettere over en lengere tidsperiode.

Når professor Lommerud sier at det «skal ikke mer til enn at UiBledelsen ombestemmer seg» for å bøte på situasjonen, vil vi presisere at de strategiske satsningene som har blitt gjennomført,

og som skal gjennomføres, er ikke universitetsledelsens alene.

De er felles satsninger, forankret i dekangruppen ved UiB. Vi legger opp til å diskutere prioriteringene i budsjettet med fakultetsledelsene den 15. oktober. Da kjenner vi også innholdet i statsbudsjettet, og har bedre grunnlag for prioriteringene. Vårt mål er en bærekraftig, forutsigbar universitetsøkonomi som både gir rom for strategiske satsninger, og som utvikler kvaliteten på både forskningen og utdanningen ved Universitetet i Bergen.

WHATEVER FLOATS YOUR BOAT

14

HANNE DAHL GEVING Text and photo hg@studvest.no

– COUNTRYLIVING IN THE CITY Waking up to the sight of swans staring at you through the window is a common occurrence for canal boat residents, a simple everyday luxury.

The canals of London are home to many continuous cruisers as well as permanent residents. Their lives are shaped into a 50 feet long narrowboat. Canal boat residents describe their lives as «countryliving in the city», simply a unique way of living.

The life of a continuous cruiser differs to that of a permanent resident. Continuous cruisers have to move every two weeks, and after a certain amount of time they can return to where they began. Permanent residents remain on their canal boats for as long as they choose.

Denise Denise is a continuous cruiser. She owns two boats; her houseboat Sasha and her working boat Lapwing.

Denise lives in her houseboat with her cat Pixie and her partner of six years. She is an artist and a woodcutter, but has had many different jobs. She has been a swimming instructor, a teacher and worked on several canal boats.

– I love the continuous lifestyle. I cannot imagine being stuck in one place for too long. I would become restless, says Denise.

15

Mouse Gilmore «Mouse» Kerr is a permanent resident and she has lived on her narrowboat Larch for two years.

– I have lived by the sea all my life. I would really miss it if I did not stay close to it, says Mouse.

She describes the community as a family where everyone helps each other. If ever there is a problem someone is always there to help.

– Waking up to swans staring at you from your bedroom window is something special and is one of the reasons why I love it.

Dom Dominic «Dom» Kelly lives on his boat Cowship with his dog Puck and his husband Tom. Dom worked as an actor for three years and now runs a business called The Salon Collective, mostly from his home boat as an art director.

He is a good friend of Mouse and they often walk Puck together along the canal. Even though Dom may be a permanent resident on the canal he also spends his time travelling and visiting friends.

16

STUDVEST

Korrespondent

Quiz

Shapes your identity ELIEL JONES Exchange student in Edinburg

Av Kim Arne Hammerstad

1

8

15

Svar fort: Var 1994 et skuddår?

På hvilken øy – muligens ikke akkurat kjent for finkultur – hadde pianisten og komponisten Chopin tilholdssted gjennom deler av karrieren sin?

2 Sistnevnte kjøttkarusell samarbeidet med en norsk artist i 2006. Navnet, takk!

9 Hvilken norsk fotballspiller, med en legendarisk skuddfot, driver for tiden dank i India?

3 Komikeren Steven Colbert har i høst tatt over jobben til en legendarisk talkshowvert. Hvilken?

Vi hopper over til en annen ferieøy: Hvor ligger oldstidsbyen Knossos?

Hvilken artist hadde en hit som låten «Burn» i 2013?

3. oktober hadde et europeisk land med et grunnareal på 357 000 kvadratkilometer nasjonaldag. Hvilket?

Da er det også på sin plass å spørre hva bakgrunnen for nasjonaldagen er. Ett poeng for bakgrunnen, og ett poeng for årstallet det skjedde!

11 Apropos «burn»: Hvilken kommune i Sogn og Fjordane ble hardt rammet av en brann i januar 2014?

12 Når fikk EU Nobels Fredpris?

6 Hva heter serien med blant annet svenske Tuva Novotny og Atle Antonsen i hovedrollene?

7

16

10

4

5

Huhei hvor det går, vi er over halvveis til jul i semesteret! «Objects in the rear view mirror may appear closer than they are» er tittelen på en låt av hvilken livsbejaende kjøttkarusell av en rockeartist?

17 Nå er vi øyeblikkelig ferdig med øyspørsmål: Hva heter den autonome øygruppen som ligger utenfor Tanzania, som også fostret Queen-vokalisten Freddie Mercury?

18 Hvilke to lag skal barke sammen i cupfinalen i fotball for menn senere i høst? Ett poeng for hvert av lagene.

13

19

Svetlana Aleksijevitsj må sies å være en over gjennomsnittet glad kvinne for tiden. Hvorfor det?

Hva er en vallak?

14

Vi avslutter med kjøtt: Hvilket dyr spiser du dersom du er så fisefin at du bestiller «Cuisses de grenouille» på din lokale Michelin-restaurant?

Donald Duck blir «født», Mahatma Gandhi blir arrestert, prinsesse Astrid blir født og NRK blir en statsbedrift. Hvilket år tenker jeg på?

Nylig ble det satt en helt ellevill løyperekord i Stoltzekleiven. Hvor styggfort gikk det, og hvem holder rekorden? Ingen slingringsmonn tillates!

20

Svar: 1) Meat Loaf.

2) Marion Ravn.

3) David Letterman.

4) Tyskland.

5) Gjenforeningen av Tyskland i 1990.

6) «Dag».

7) 1932.

8) Nei. 1992 var skuddår.

9) John Arne Riise.

10) Ellie Goulding.

11) Lærdal kommune.

12) 2012.

13) Hun vant Nobelprisen i litteratur i forrige uke.

14) 07:58, Thorbjørn Ludvigsen.

15) Mallorca.

16) Kreta.

17) Zanzibar.

18) Rosenborg og Sarpsborg 08.

19) En kastrert hannhest (stakkar).

20) Froskelår.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

ONSDAG

TIRSDAG

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Tights 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg 22:00 Glimt (R) 23:00 Kinosyndromet (R)

07:00 Studentmorgen 10:00 Et Rikere Sinn 11:00 Hardcore 12:00 I Grevens Tid 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Funkiga Timmen (Radio Nova) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

(Radio Nova)

07:00 Studentmorgen 10:00 Den Gode Samtalen 11:00 Ettersmak 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Flate Sko 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Et Rikere Sinn (R) 22:00 Kvegpels (Radio Nova) 23:00 Sitat Slutt (R) 07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Kinosyndromet 12:00 Offside 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg (R) 22:00 Nakkasleng 23:00 Offside (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sitat Slutt 11:00 Nyhetsuka 12:00 Utenriksmagasinet MIR 13:00 Plutopop 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Blah Blah Woof Woof 23:00 Klubbkveld

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Banal Politikk 11:00 Med Gandalf til Galaksen 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL (Den nasjonale

studentradio-lista) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Morgendagens Helter 11:00 Landet Ditt 12:00 Samfunnet 13:00 Ordet på Gaten 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3

(Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Last year I was working in a full time paid position at a highly regarded American art museum; it was sort of a taster of what ‘grown-up life’ might look like. So when the idea of going back to being a student came about my immediate response was not that affirming. «Do I really need to do this?» As time passed I became convinced that it was the right next step for my career, and just like that the hunt for the (perfect) postgraduate university begun.

Contrary to my undergraduate search this time around I was not that concerned about striking the right balance between academic and student life. I was purely focused on finding a course that was highly regarded within my field, a university whose reputation would reflect on my CV and which environment would benefit my time of research.

I narrowed my search down to two top options and my decision was finally based on the institution that awarded me the highest scholarship; and so I ended up in Scotland.

The University of Edinburgh is one of the oldest universities in the English-speaking countries. With alumni ranging from Charles Darwin, to David Hume to more recently J. K. Rowling, its position within the top twenty universities in the world is not that surprising.

As a postgraduate student at The University of Edinburgh you benefit of being surrounded by a sense of heritage, innovation, experimentation, discovery and entrepreneurship. With a population of 30 000 students ranging from 160 countries in the world the university is a melting pot of cultures. The vast range of interdisciplinary research and study that is available at the different schools is remarkable and with an admission rate of only 10 percent you know that the people surrounding you have worked hard to be there. Somehow this really shapes your identity as a student at the university, instating a feeling of responsibility and commitment that parts from the university’s history.

Aside from the academic life, Edinburgh is one of the most beautiful and dynamic cities in the UK. It strikes the perfect balance between urban and natural landscapes, offering everything a great city should; parks, museums and galleries, study and research centers, great restaurants and music venues, etc. Not to mention that every year it hosts the biggest art festival in the world, Edinburgh Fringe.

As much as I spend most of my days tied up to books inside a library, to know that I am part of this city and of the legacy of this incredible university helps put things into perspective. This may be my last shot at being a student (God forbid I will convince myself to do a PhD in the future!), and I must say I feel quite privileged that it is here, in Edinburgh, that I am engraving that period in my history.

17

STUDVEST

VILDE L. BLOM Fotograf

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Why did the lobster blush?

Answer: Because he saw the salad dressing.

EKSPONERT

18

Foto: CAMILLA NYSVEEN

Franske makroner med sjokoladekrem

M AT

NERD CAMILLA NYSVEEN er en av to faste matspaltister i Studvest. Følg bloggen hennes på: diamondworld.blogg.no

De siste årene har små porsjonskaker vært i vinden, og franske makroner er en av dem som topper kakelistene.

Dette er den nye «it-kaken» hos bakeglade mennesker. Makronene er ofte farget i den fargen som representerer smaken man kan forvente. En munnfull med den lille kaken gir deg både sprøtt og seigt på en gang. Smaken kan variere fra veldig søtt, til salt eller syrlig, alt ettersom hva man fyller dem med. Selv er jeg glad i et syrlig fyll fordi det gir en fin balanse til den søte kaken.

Denne uken har jeg laget franske makroner, ikke med et syrlig fyll, men fylt med en mørk og deilig sjokoladekrem.

Selve makronen har jeg farget med kakaopulver i istedenfor konditorfarge. Det sies at mørk sjokolade skal være sunt i små mengder, og denne kaken er vel «små mengder»? Med andre ord kan du nesten spise disse makronene med god samvittighet, men bare nesten.

Ingredienser

Slik gjør du

Gir cirka 20 makroner

Makroner Pisk sammen eggehvite til det skummer og tilsett sukker litt etter litt mens du pisker videre.

Dette blir en marengs, og skal piskes til den består «bolle over hodet»-testen. Kan du snu bollen på hodet uten at marengsen faller ut er den stiv nok. Dersom du farger makronene med konditorfarge skal den blandes inn i marengsen. Personlig synes jeg vanlig konditorfarge gir en litt svak kulør, og foretrekker derfor gelefarger.

Sprøytepose med rundt munnstykke Makroner 200 g melis 100 g mandelmel 1 ss kakaopulver 3 eggehviter (romtemperert) 4 ss sukker Sjokoladekrem 150 g mørk sjokolade 2 dl kremfløte

Sikt melis, mandelmel og kakaopulver tre ganger. Alle små klumper skal bort før du blander dette inn i marengsen. Bruk en slikkepott og bland det sammen med store, faste tak for å bevare luften i marengsen. Pass på å ikke røre for mye; da vil røren flyte utover. Røren skal være fast og dryppende. Fyll røren i en sprøytepose med rundt munnstykke. Sprøyt små sirkler på et stekebrett med bakepapir. Om røren din er perfekt vil sirklene holde fasongen. La mak-

ronene hvile i romtemperatur i 45 minutter. Stek på 150°C i cirka 13 til 14 minutter. Avkjøles på rist.

Sjokoladekrem Smelt sjokoladen i vannbad. Pisk kremfløten til krem. Bland sjokoladen inn i kremen. Ha sjokoladekremen i en sprøytepose med rundt munnstykke, og sprøyt kremen mellom to makronskall. Den elegante kaken som passer perfekt i munnen er nå klar for å spises.

Studvest søker nye redaktører Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.2016 til 31.12.2016 ut stillingene som ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør.

Studvest er lokalavisen til over 30 000 bergensstudenter, og kommer ut hver uke med et opplag på 6000. Omtrent 50 medarbeidere sørger for å gi ut landets nest største studentavis 33 ganger i året. Avisen har fire redaktører ansatt på heltid. Redaktørene får gjennom arbeidet i Studvest en ledererfaring som er svært attraktiv i arbeidslivet.

ANSVARLIG REDAKTØR har etisk, redaksjonelt og økonomisk ansvar for avisutgivelsen, og er pålagt å arbeide i samsvar med Studvests egne statutter, eget program og Vær Varsomplakaten. Vedkommende må være fortrolig med langsiktig og kortsiktig administrativt arbeid, og ha evnen til å motivere og lede sine medarbeidere.

NYHETSREDAKTØR er ansvarlig for Studvests nyhetsredaksjon. Evnen til å sile ut og grave frem nyhetsstoff er vektlagt, da redaktøren hver uke har ansvar for saksliste.

Nyhetsredaktøren må også kunne organisere og lede nyhetsredaksjonen i dette arbeidet. God kunnskap til presseetikk er et krav. Kjennskap til studentlivet i Bergen er en fordel.

BEGGE REDAKTØRER blir ansatt i honorert 100 prosent stilling. Stillingene er på åremål på ett år. Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkerens intensjoner og mål for stillingen og avisen. Her bør det spesielt fremheves offensive tanker om digital satsing. Handlingsprogrammet skal være på maksimalt tre A4sider for nyhetsredaktør og fem sider for ansvarlig redaktør. Erfaring fra media og/ eller organisasjonsarbeid er en forutsetning. God språkføring er helt nødvendig.

Spørsmål knyttet til stillingene kan rettes til ansvarlig redaktør Adrian Broch Jensen, telefon 55 54 52 06/ 45 21 45 36 eller e-post: abj@studvest.no.

Send elektronisk søknad med CV, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på e-post: styret@studvest.no.

Søknadsfrist er torsdag 28. oktober Jobbintervjuer vil avholdes 4. november

20

14. oktober 2015

Fire frivillige Hvorfor jobber du i en student-organisasjon ?

ANE MARIE BJERKNES (23), ADMINISTRASJONOG ORGANISASJONSVITENSKAP, IMMATURUS, TEATERSJEF

– Studentorganisasjoner gir god erfaring, en god struktur i hverdagen og man møter nye mennesker. I tillegg er det kult å bidra i studentsamfunnet. Jeg er derimot nødt til å tjene penger i sommerferien. Det er synd at vi ikke får mer studiestøtte sånn at flere kunne yte mer i frivillige organisasjoner.

ERIC RISBAKK (20), KOGNITIV VITENSKAP, MAGASINET SAMVITEN, HULEN OG SV-REVYEN

– Jeg har spart pengene fra konfirmasjonen og bruker dem nå for å overleve. Det kommer ikke til å rekke lenge, men jeg holder på så lenge jeg klarer. #GiStudenterBedreStudielån!

Jeg hadde lyst til å uttrykke meg kreativt både skriftlig og billedlig derfor valgte jeg å bli med i Samviten. Hulen ble jeg med i via bekjentskap. Gratis inngang og gode konsertopplevelser klager jeg ikke på.

MARIE TOPAAS STORM (23), ADMINISTASJONS -OG ORGANISASJONSVITENSKAP, ASF, AKTIV PAMPER

– Studentorganisasjoner er en fin måte å få nye venner på. Å ha jobbet i ASF har åpnet dører for meg. Jeg har blant annet jobbet som frivilligansvarlig på Slottsfjell-festivalen i Tønsberg.

Lønnet arbeid har jeg bortvalgt til fordel for studier og ASF, da får jeg heller leve litt trangt.

CAMILLA MJØEN LIEN (23), MEDIEVITENSKAP IMMATURUS, PR-GRUPPEN

– Ved å være med i en studentorganisasjon møter man folk innenfor samme interessefelt.

Nettverksbygging og utviding av horisonten er også viktige goder. Jeg har valgt å fokusere på erfaring i stedet for økonomien min akkurat nå. Det er vanskelig, men det er dette jeg ønsker å drive med.

BIEBER TIL SENKVELD

Justin Bieber kommer til Norge og skal i den forbindelse være gjest • på «Senkveld med Thomas og Harald» den 29. oktober, skriver Univer-

sal Music Norge i en pressemelding. – Vi er svært glade for at verdensstjerner som Justin Bieber velger Senkveld, sier programdirektør i TV 2, Jarle Nakken. Det islandske bandet Of Monster And Men skal også gjeste programmet i samme episode.

Foto: GEORGES BIARD

KULTUR

STUDVEST

Student-Bergen mangl Solgunn Slåtto har gjort karriere av å drive med frivillig arbeid.

Hun er overrasket over at flere studentorganisasjoner sliter med å rekruttere nok frivillige.

Tekst: MAX ÅRSTAD KNUDSEN

mak@studvest.no

BENTE TODNEM

bt@studvest.no LINNEA SKARE OSCARSEN

lso@studvest.no

Foto: SIMEN AUGUSTIN sa@studvest.no

Det frivillige Bergen kan se ut til å være nede i en bølgedal.

En rekke studentorganisasjoner mangler fortsatt frivillige halvveis inn i semesteret og møter utfordringer i rekrutteringsprosessen.

– Vi har både reklamert og fristet, men har møtt litt lite engasjement. Det virker som om folk er opptatt og ikke vil ta seg tid til et så stort ansvar, sier medlemsansvarlig i Immaturus, Marte Petersen.

Utfordrende høst Grunnet mangelen på frivillige har studentteateret ennå ikke klart å fylle alle styrevervene, noe som fører til mer ansvar fordelt på de øvrige styremedlemmene. Også Hulen har, i sterk kontrast til fjorårets høstsemester, opplevd utfordringer knyttet til rekrutteringen av frivillige.

– Hulen har i det siste hatt et generasjonsskifte som har påvirket oss litt ettersom mange av de faste gjengene har blitt oppløst, og det tar litt tid å bygge oss opp igjen, sier frivilligansvarlig Lise Renate Helle.

Studentpuben på Humanistisk fakultet, Ad Fontes, har for øyeblikket nok frivillige til å fylle alle skiftene, men nestleder Audun Aspen forteller at de alltids har plass til flere.

– Mange av dem som jobber her er utvekslingsstudenter som bare er her frem til jul, så det hender ofte at det er mer utfordrende på vårsemesteret, sier han.

AdFontes har tidligere måttet holde stengt et par dager på kveldstid grunnet manglende frivillighet.

President i Realistforenin-

UVURDERLIG. Solgunn Slåtto, daglig leder i Klangkollektivet, mener det er stor kraft i frivillig arbeid. – Arbeidsgiverne har nok i størst grad tilknytning enn at jeg hadde arbeidet der to år som frivillig

gen (RF), Filip Trzos-Oftedal, sier rekrutteringen som regel går greit så lenge det blir lagt ned en innsats. De rekrutterer frivillige først og fremst gjennom fadderuken, hvor flere av medlemmene er med som faddere.

– Vi tvinger selvsagt ikke medlemmene våre til å bli faddere, men i år var det ganske mange som var med. Da fikk vi

men ville fortsatt jobbe med musikk. Universitetsstudiene i kunsthistorie ble derfor satt i andre rekke til fordel for frivillig engasjement i kultur-Bergen.

– Det frivillige arbeidet har på en måte vært min utdanning.

Flere av jobbene jeg har fått vil jeg tro er utelukkende på bakgrunn av alt det frivillige arbeidet jeg har gjort, forteller 29-åringen.

Gratis konserter og billig øl betaler ikke husleien Solgunn Slåtto, daglig leder i Klangkollektivet

inn en del av fadderbarna og vennene deres, sier han.

Frivilligguru Daglig leder i Klangkollektivet, Solgunn Slåtto, har gjort karriere av å drive med frivillig arbeid.

Hun fant ut på folkehøgskolen at hun ikke var noen musiker,

Hun begynte på Hulen da hun flyttet til Bergen, hvor hun senere ble leder. I tillegg har hun jobbet frivillig for blant annet Festspillene i Bergen, Øyafestivalen, By:Larm og Roskildefestivalen. Hun var også politisk aktiv i Senterungdommen og Grønn Liste.

– Når de fleste unge i Norge nå tar mastere og doktorgrader, så gjør frivillig arbeid utenom studiene virkelig en forskjell.

Mange har en betalt jobb, men hvis man er interessert kan man få frivillige stillinger der man har mulighet til å gjøre en forskjell for organisasjonen og for Bergen.

Verdifull erfaring Slåtto er overrasket over den negative frivilligtrenden. Hun trekker frem krevende studier, strengere lovverk og dårlig studentøkonomi som mulige årsaker til frivilligmangelen.

– Jeg tenker umiddelbart at man går glipp av veldig mye hvis man ikke engasjerer seg på frivillig basis. Erfaringen er i en annen form enn penger, men den er fortsatt veldig verdifull.

Frivilligansvarlig på Kvarteret, Arlin Løvers, er enig.

STUDVEST

21

14. oktober 2015

AURORA VINNER EBBA

PUBLIKUMSREKORD PÅ BIFF

HARRY POTTER I PRAKTUTGAVE

Awards (EBBA) 2016 – den europeiske musikkprisen for voksende artister. For å kvalifisere til 2016-prisen, må artisten ha oppnådd grensebrytende suksess med sitt første internasjonale slipp i Europa mellom 1. august 2014 og 31. juli 2015.

vitner om ny rekord og landet på 57292, en økning på cirka tusen besøkende fra året før, skriver BIFF i en pressemelding. – Vi er alltid glade for å kunne slå gamle rekorder og notere nok en økning fra året til annet, uttaler festivalleder Tor Fosse.

skriver Cappelen Damm i en pressemelding. – I love his interpretation of Harry Potter’s world and I feel honoured and grateful that he has lent his talent to it, sier J. K. Rowling. Kay skal etter planen illustrere alle Harry Potter-bøkene, som vil utkomme én etter én.

• Mandag morgen avslørte NRK Hordaland i Bergen at AURORA er offentliggjort som andre vinner av European Border Breakers

• Bergen internasjonale filmfestival (BIFF) er landets største av sitt slag og ble arrangert 23. til 30. september i år. Besøkstallene

«Harry Potter og de vises stein» kommer nå i praktutgave illus• trert av den prisbelønte britiske kunstneren og illustratøren Jim Kay,

er frivillige

Fire ufrivillige Hvorfor er du ikke med i en student-organisasjon?

KENNET ANUNDSEN (20), DIGITAL KULTUR

– Jeg er jobbsøkende og prioriterer lønnet over frivillig arbeid. Det hadde vært flott å være med i en studentorganisasjon, men frivillig arbeid betaler ikke regningene. Jeg har ikke hørt om så mange organisasjoner? De har i hvert fall ikke fanget min oppmerksomhet.

GLENN SOLVANG (21), DIGITAL KULTUR

– Jeg er absolutt interessert i å bli med i en organisasjon som driver med sosiale aktiviteter.

Quiz, hyttetur og det å bli kjent med nye mennesker hadde vært fint for meg som ikke er fra Bergen. Hvis jeg får en jobb ville jeg prioritert lønnet arbeid fremfor å være med i en studentorganisasjon, men det ideelle hadde vært begge deler.

RAGNHILD BJURHOLT (19), KOGNITIV VITENSKAP sett på erfaringen jeg har opparbeidet meg gjennom det frivillige arbeidet, fremfor bachelorgraden i kunsthistorie. Blant annet ble jeg valgt inn i styret for Slottsfjell uten tettere

– Å arbeide som frivillig i en studentorganisasjon er ekstremt givende. Det forbedrer studietiden. Man får mye erfaring fra kulturlivet, man blir kjent med folk på kryss og tvers, og man utvikler seg selv. Mange arbeidsgivere vektlegger også engasjement utenom studiene på CVen, så frivillig arbeid lønner seg også for fremtiden, sier hun.

Kvarteret mangler også frivillige, men situasjonen er ikke så fortvilet som den var i fjor.

prioritere en betalt jobb for å få ting til å gå rundt, forteller hun.

Studenter peker på økonomien Også RF-presidenten trekker frem den trange studenthverdagen som et sentralt ankepunkt, og peker på at flere i organisasjonen har måttet slutte fordi det blir for mye med studier, jobb og frivillig arbeid.

– Mye bunner i grunn ut i økonomien. Det hadde garantert vært lettere å rekruttere frivil-

Det hadde garantert vært lettere å rekruttere frivillige om studielånet var høyere Filip Trzos-Oftedal, president i Realistforeningen

– Ingen av gruppene har nådd idealtallet enda. Jeg har spurt litt rundt omkring om hvorfor folk ikke vil jobbe frivillig, og svarene varierer fra at folk har krevende studier til at de må

lige om studielånet var høyere, sier Trzos-Oftedal.

Han får støtte av flere studenter i det frivillig drevne Bergen, blant annet av Hulen-leder Lise Renate Helle.

– Folk må jo faktisk ha en betalt jobb. Gratis konserter og billig øl betaler ikke husleien.

Men Slåtto er skeptisk til at studentøkonomien alene er utslagsgivende for antallet frivillige i studentorganisasjoner og tror ikke at økt studielån er løsningen på den negative trenden.

– Det gir bare penger til noen ekstra øl i måneden. De synes jeg i så fall folk skal kjøpe på en frivillig drevet plass, så støtter de i alle fall en viktig organisasjon, sier hun.

Gjelder ikke alle På Handelshøyskolen BI er situasjonen en litt annen. Her er frivilligheten voksende og søkerene er mer seriøse.

– Vi har hatt veldig store søkertall til de vervene og stillingene vi skal fylle, sier Tor O. Madland, leder av BI Studentsamfunn Bergen.

Mette Hole, leder for UKEN, kan heller ikke si hun kjenner seg igjen i manglende frivillighetslyst.

– Vi har vært veldig heldige.

Vi har allerede hatt tre oversøkte ansettelsesrunder på både NHH og andre studiesteder i Bergen.

UKEN har ansatt nesten tusen frivillige allerede, og skal ha en siste ansettelsesrunde rett etter jul hvor vi satser på å få et par hundre til.

Nestleder i Aktive Studenters Forening (ASF), Nina M. Larsen, bekrefter at heller ikke de har hatt problemer med å få tak i nok frivillige i år.

– Jeg spiller i et korps som ikke har noe med studentsamfunnet å gjøre, og det tar mye tid. Det hadde vært gøy å bli med i en studentorganisasjon, men jeg har gått på en smell før da jeg hadde alt for mye å gjøre. Det ideelle hadde vært om jeg klarte å jobbe for Hulen, Kvarteret eller kjempe for menneskerettigheter med Amnesty.

KRISTOFFER WIKRE (20), DIGITAL KULTUR

– Dette er mitt første semester på UiB og jeg har ikke funnet noen organisasjoner som har engasjert meg enda. Jeg kommer nok til å fokusere på studiene først. Film og spill hadde vært gøy å drive med. For meg er det ikke noe problem at jeg ikke tjener penger på det.

22

14. oktober 2015

STUDVEST

KULTUR

Takk og farvel til Kulturbye

FELLES STEMME. Kulturlivet i Bergen står samlet mot trusselen kommunebudsjettet representerer. – Vi vil forklare hvorfor og gi gode argumenter for hvorfor det er så skadelig å kutte «bare» prosenter sier Camilla Svingen, daglig leder i Proscen.

Stat og kommune går i motsatte retninger med hensyn til kultursatsningen.

Da regjeringen kom med sitt forslag til statsbudsjett i forrige uke var det med en tre prosents økning i budsjettet til Kulturdepartementet. I kommunebudsjettet går det i motsatt retning, med et kutt på like mange prosent over hele linjen.

gen Internasjonale Filmfestival (BIFF), tror vi kan gå spennende tider i møte med hensyn til utenlandsk filmproduksjon i Norge.

– Det vil ta noe tid, tror jeg, før dette skjer, men noen ligger lengre foran, så se ikke bort fra at det blir mer indiske produksjoner på Vestlandet før andre land, og kanskje Hollywood rykker inn, sier Fosse.

– Men da er nok 45 millioner kroner lite å reklamere med. Det beløpet må økes betraktelig i 2017 og videre om vi skal få en levedyktig filmindustri her i regionen, legger han til.

Ny insentivordning I statsbudsjettet satses det spesielt på film. Det innføres en ny insentivordning som skal trekke filmproduksjoner til Norge, de regionale filmfondene får økte tilskudd, og det opprettes en ny filial av Norsk filminstitutt i Bergen.

Tor Fosse, leder for Ber-

– Hjerneflukten kan snu Opprettelsen av en filial av Norsk filminstitutt i Bergen tror han kan bety en hel del for filmmiljøet på Vestlandet.

– Det kan også bety at hjerneflukten til Oslo med tiden kan snu. Altså kan det bety en oppblomstring av jobber og deltidsjobber i vår region, mener Fosse.

Tekst: LASSE RAA

lar@studvest.no Foto: VILDE L. BLOM vlb@studvest.no

Han synes også det er gledelig at filmfondene får mer penger. Men i likhet med flere andre i film-Bergen (les «45 millioner på feil sted» på studvest. no, journ. anm.), håper han regjeringen legger disse ordningene under Næringsdepartementet, slik at initiativene, og insentivene, blir uavhengig av Kulturdepartementets budsjetter.

– Rett og slett fordi finansog næringsministre trolig snakker samme språk, mens kulturpolitikk blir av mer perifer interesse for en finansminister, uavhengig av partifarge. Altså ikke kritikk av Widvey, men snarere større håp for fremtiden om folkevalgte ser på film som næring og ikke kultur. Pengene sitter løsere da, sier Fosse.

Håper på videre satsing Fosse håper på videre satsing på film i årene fremover. Han mener det kanskje også blir mer penger til overs til kulturelle for-

mål, som filmfestivaler og filmsentre, som begge blant annet skal fange opp ungdom og på den måten fungere som rekrutteringskanaler til filmbransjen.

– Hadde BIFF fått dobbelt

møttes et samlet kultur-Bergen på Cornerteateret for å enes om hvordan de skal reagere på kuttene. Proscen – produsentenhet for scenekunst var arrangør av det de kaller en aksjon for å bevare

Bergen har brukt kanskje tretti år på å bygge opp et navn som kulturby. Hvis vi bygger det ned, blir det vanskelig å bygge opp igjen Camilla Svingen, daglig leder i Proscen – produsentenhet for scenekunst

så mye som i dag av statlige og øvrige offentlige midler, kunne vi virkelig fått fart på innholdssiden av festivalen og fremstått som betydelig i nordisk målestokk. Det er vårt beskjedne håp for 2016, sier Fosse.

Kutt i kommunen Reaksjonene på Bergen kommunes budsjett, der det ble kuttet tre prosent til kultur over hele linjen, har ikke vært like positive. Tirsdag 13. oktober

kulturbyen Bergen. Til stede var også representanter for en rekke kulturaktører, deriblant Brak, USF, Grieghallen og Østre. Fyllingsdalen teater, den eneste aktøren som får økte driftsmidler i budsjettet, var også til stede for å vise solidaritet med resten av kultur-Bergen.

Daglig leder i Proscen, Camilla Svingen, forteller at hensikten med møtet var å finne ut rammene for hva kulturnæringen skal gjøre videre.

– Kulturplanen som kom-

STUDVEST

23

14. oktober 2015

KULTUR

en Bergen?

SØSTRE I RUSHELVETE. Rollefiguren til Sigrid Alnæs (t.h), har nettopp sklidd tilbake til gamle vaner.

Ruset studentteater DRAMATISKE KONSEKVENSER. Camilla Svingen mener det er viktig å høre på de små kulturaktørene siden det er disse som vil rammest hardest av kuttene.

munen har laget er åpenbart ikke gjeldende lenger, sier Svingen.

– Bergen har brukt kanskje tretti år på å bygge opp et navn som kulturby. Hvis vi bygger det ned, blir det vanskelig å bygge opp igjen. Vi ønsker å legge noen føringer og bli enige om at alle snakker det samme språket.

Dialog med politikerne Senere vil initiativtakerne til arrangementet invitere til et nytt offisielt møte der også lokalpolitikere blir invitert.

– Det skal ikke være et kjeftemøte, men vi vil forklare og gi gode argumenter for hvorfor det er så skadelig å kutte «bare» tre prosent, sier Svingen.

– Det er stor forskjell på aktørene i byen. Det er spesielt viktig å høre på de små aktørene i denne sammenhengen. For dem kan kutt på tre prosent ha svært mye å si.

Kulturaktører på linje På møtet fremsto imidlertid de forskjellige aktørene relativt enige. At kuttene er like store over hele linjen, ble trukket frem som en fordel, i den forstand at det gir en mulighet til å snakke med en felles stemme. Flere av talerne påpekte også viktigheten av dialog og samarbeid med kommunen, og især det å få frem hvilket bidrag kulturnæringen gir til byen.

– Også kulturbygg, slik som Cornerteateret, USF og Østre, har fått kutt, sier Svingen.

– Det kan bety at husleien må økes, noe som gjør det dyrere også den veien. Det kan bety mindre tilbud av kultur i byen generelt.

Immaturus har gått grundig til verks i sitt nye stykke «Før søndagen», og tar et dypdykk inn i tematikk som samlivsbrudd og rus.

Tekst: ANDERS RAGE

ar@studvest.no Foto: ROBERT NEDREJORD rn@studvest.no

Det er ikke småtteri gjengen i Immaturus bryner seg på i semesterets hovedoppsetning.

– Det er en sterk historie, og alle rollene føles veldig ekte. Det fanger genuine følelser, og noen av skuespillerne mine har faktisk grått under øvelsene, forteller regissør Marijana Bardu.

Handlingen i stykket sentrerer seg rundt tre forhold, og inneholder blant annet prostitusjon, rus, svik og samlivsbrudd. Manus er skrevet av danske Kristoffer Spender, og regissør Bardu er fra Litauen.

Hun forteller at selv om stykket har en tung handling, er manuset emosjonelt og autentisk.

Selv tror hun mange teaterstykker tar opp slik problematikk fordi det gir de beste historiene.

– Interessante liv har ofte triste opplevelser, og slike historier gir skuespillere mulighet til å skape en sammensatt tolkning.

Snakket med psykolog Det uvanlige med dette stykket er at studentteateret virkelig har gått i dybden, både når det gjelder tematikk og research.

For å gjøre rolletolkningene så nær virkeligheten som mulig, tok Immaturus kontakt med psykolog Sonja Mellingen. Hun har blant annet forsket på rus og mangelen på kommunikasjon i parforhold. Mellingen forteller at hun hadde et godt samarbeid med gjengen fra Immaturus.

– Jeg hadde samtaler med skuespillerne om hendelser og oppførsel som jeg har møtt på

både instruktør Bardu og manuset. Alnæs tror at stykket appellerer til mange fordi det er så hverdagslig.

– Problemer som rus, samlivsbrudd, mangel på kommunikasjon og tillitsbrudd er noe alle kan kjenne seg igjen i. Kanskje ikke at de har opplevd det selv, men de vet nok om noen som har møtt slike utfordringer, sier hun.

Dale innrømmer at det vanskeligste med sin rolletolkning er å late som han er en middelaldrende mann med emosjonelle problemer, men sier han liker

Noen av skuespillerne mine har faktisk grått under øvelsene.

Marijana Bardu, regissør

i mitt yrke som psykolog. De hadde mange gode spørsmål, så jeg prøvde å hjelpe dem så godt jeg kunne.

– Noen ganger blir slik tematikk overfladisk framstilt, men jeg synes skuespillerne hadde en god tanke bak rollen de hadde, forteller Mellingen.

Spente debutanter Sigrid Alnæs og Samuel Rud Dale har nettopp flyttet til Bergen, og er to av nykommerne i Immaturus. De forteller at de gleder seg til å vise fram stykket for publikum, og skryter av

utfordringen.

– Mannen jeg spiller er en kompleks fyr med flere problemer, noe som gjør det ekstra gøy. Han og kona snakker ikke sammen lenger, og det får han til å søke intimitet et annet sted.

«Før søndagen» har urpremiere lørdag 24. Oktober.

24

14. oktober 2015

STUDVEST

KULTURKRONIKK

Vår felles pornoavhengighet

De siste årene har det vært en bevegelse i offentligheten fra bilder av bare perfekte mennesker til faktisk pornografisk fremstilling. Har kulturen blitt onanistisk?

Tekst: JOACHIM KVAMME

jk@studvest.no Illustrasjon: INA S. BERGER

isb@studvest.no

I 2001 skrev den britiske forfatteren Martin Amis en innsiktsfull artikkel, kalt «A Rough Trade» for The Guardian, om pornoaktører i San Fernando Valley, Los Angeles – hovedsetet for den amerikanske pornoindustrien og verdens pornohovedstad. Han gjorde seg to observasjoner av interesse for denne artikkelen: Pornografi er humorløst av natur. Det kan ikke fungere ellers. Og: Det kommer aldri til å bli «mainstream», fordi runking –

alenesex – ikke er kult. Programmet til «Trygdekontoret» om pornografi i februar 2015 og den påfølgende debatten, gjorde det klart at Amis kun hadde delvis rett.

Porno er ikke morsomt, den står. Bare tenk på Caroline «Fotballfrue» Berg Eriksens «morsomme» forsidepositur på Det Nye. Definitivt en slags mykpornografisk fremstilling, og definitivt ikke morsomt. Onani har fremdeles status som toalettaktivitet, og er dermed greit, men ikke kult. Men Amis tar feil... Pornografi har blitt «main-stream».

Eksempler kan man finne på nettforsidene til store norske mediehus den siste uken.

NRK: Flere unge modeller på en rekke normalt inviterende/ avskrekkende positurer, småkaotisk kledd og med nakne over -kropper. Dagbladet (som reproduserte et bilde fra en eller annen populær kvinnes blogg):

en pen kvinne, røde lepper adskilt, nakne armer spredt overgivende til siden, brystvortene akkurat synlige over dynekanten. Disse eksemplene er ikke spesielle i annet enn at de skal virke tennende.

Hvilken betydning har det at pornografi har blitt allmenn kultur? Da mener jeg ikke kun lett tilgjengelig, selv om den er det også. Og heller ikke de normale vakker kvinne-bildene som alltid har eksistert, for disse er slående aseksuelle. Det jeg mener er at andre typer forbrukerkultur (tabloid og enkel underholdning) tar i bruk rent pornografiske virkemidler.

En vits, som allerede begynner å bli gammel, handler om et ungt par på fertilitetsklinikken i fremtiden, la oss si år 2030 (eller, om du vil, 2015). Hun har aldri gått på p-piller, han har sluttet å bruke kondom. De har sex etter standard metode: for-

fra, bakfra, og utløsning over ansiktet – hvorfor blir hun ikke gravid? Denne er ganske tam nå for tiden, siden ingen blir banket opp eller trippelpenetrert, men det belyser en bred oppfatning om at pornografi, i tilstrekkelige mengder, vil fordreie hvordan man tenker på sex.

Jeg er usikker på i hvilken grad dette stemmer. Den ubehjelpelig kroniske onanist – de fantes vel alltid? – vil ha alt som trengs for å aldri forlate huset. Bredden av måter man kan misforstå sin kjære på soverommet/i skogen/ på flyplasstoalettet øker, og vår romantiske helt kan komme til å skjende sin utvalgte ved å forsøke seg på litt umeldt analsex. Det skjedde sikkert ikke i 1940, men igjen, hvem vet, ingen snakket om sexlivet sitt på rikskringkastingen.

Det som faktisk forandres er offentligheten. I Dag og Tid 2. oktober i år skrev Jan Inge Sørbø

kronikken «Satire som sensur» hvor han angrep de satiriske pornofilmene til «Trygdekontoret». Hans kronikk er en god formulering av hvorfor pornografien er et sosialt problem, og en fordømmelse av bruken av porno som herskerteknikk i en offentlig meningsutveksling.

Men et annet problem oppstår når man går med på å kategorisere pornofilmer innenfor den satiriske sjangeren.

Her har det skjedd noe merkelig. Pornografi – bilder av folk som knuller – er ikke morsomt. Det er faktisk det nærmeste man kommer et antiironisk uttrykk. Og ironi, altså komisk selvbevisst-het, er det som skiller banalt slesk fra grenseoverskridende parodi.

Jeg frykter at en dag, istedenfor at Jon Almaas tuller med Linn Skåbers antatte løs-aktighet, så drar han bare frem pikken, og alle ler, og ingen vet at noe har gått tapt.

STUDVEST

25

14. oktober 2015

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ­ ppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk.

MUSIKK Pop/EDM

ANMELDELSER

«Revival» Artist: Selena Gomez

Døsig gjenfødelse dance, samt et konglomerat av overfladiske tekster, tar Selena Gomez et tydelig farvel med sin fortid i Disney Channel.

Selena er ikke en lenger den søte magikeren fra barne-tv, ei heller kjæresten til forrige ukes mest omtalte tissefant. Hun serverer semifengende pop pakket inn i sedvanlig Billboard-format, og det er vesentlig mer sexy enn hva Walt Disney ville vært komfortabel med. Hun har vokst opp til å bli en moden, vakker og selvstendig kvinne. Med relativt kjip musikksmak.

Den tidligere barnestjernen, som var populær blant både gutter og jenter i tenårene, er aktuell med

sitt andre soloalbum, «Revival».

Gjennom en flerfoldig sjangerdans mellom pop og elektronisk

På tittel- og åpningssporet «Revival» understreker Selena – så til de grader – at hun nå har blitt et nytt og bedre menneske. Bra for deg, Selena! Men vanvittig kjedelig for oss lyttere. «Kill Em With Kindness» starter derimot såpass lovende at man håper at

det er 2015s fresheste sommerhit som er i emning. Bare synd at høsten har slått ut i full blomst.

Og at det er en ganske traust låt, da. På den Stargate-produserte låten «Sober» gjør Selena et seriøst forsøk på å kvitte seg med fortiden som barnestjerne – ved å oppfordre til alkoholisme. Med et sammensurium av overdøvende synths og irriterende perkusjon blir det aldri stort bedre enn en lei bakrus.

Førstesingelen «Good For You» står derimot frem som et ubestridt klimaks, og Selenas såre stemme går utrolig sammen med A$AP Rockys uimotståelige $vai.

Naturlig nok tar derfor neste låt, «Camouflage», på seg rollen som det ubestridte antiklimakset. Det finnes kanskje ingen oppskrifter på hvordan man skriver popballader, men jakt- og militærmote er sannsynligvis ikke det beste

utgangspunktet. En parodi av en låt som markerer starten på den oppsiktsvekkende pregløse og apatiske innspurten på albumet.

Selena har kanskje gjennomgått en stor personlig forandring og blitt gjenfødt, men det er definitivt ikke som den mytiske føniksfuglen. Den lite flyvedyktige kivien er sannsynligvis mer treffende. Albumets beste innslag, «Good For You», er paradoksalt nok skvist mellom de to verste låtene på sporlisten. Da er det heller ikke til hjelp at de øvrige sangene er av ganske stusselig kvalitet. «Revival» er antagelig mer usexy enn hva som er hensikten, og en artist uten Selenas rykte og fanskare ville sannsynligvis ikke fått et slikt album i butikkhyllene.

MAX ÅRSTAD KNUTSEN

«Relax/Relapse» Artist: Dråpe

MUSIKK Pop

Popmusikk med meir realness Det nye albumet blei spelt inn i hjarte av Oslo, under blå himmel, og er noko anleis enn debuten «Canicular Days». Før dei gjekk i studio tenkte dei minst mogleg på sound, noko dei nok ikkje gjorde på debuten. Dei ville gjere noko dei ikkje hadde gjort før, og dei hadde eit ønskje om å finne det beste i seg sjølv i staden for i datamaskinene.

Til slutt sat dei igjen med noko som dei kjente seg igjen i, men som likevel var nytt. «Same same, but different», står det i eit presseskriv.

Debutalbumet Dråpe gav uti 2013 blei foreslått av Dagbladet som «årets debutalbum» og blei av Adresseavisen kalla ein «eu-

forisk oppvåkning». No, to år seinare, kjem dei med sitt neste album «Relax/Relapse».

APP «Shazam»

NÅR GOOGLE SVIKTER. «Hva heter denne sangen igjen?» Hjerneteppe. Fram med Google for å se om du kan finne svaret ved hjelp av de tre ordene du kan av teksten. 7000 treff på «baby, yeah yeah». Kjenner du deg igjen? Da anbefaler jeg at du laster ned Shazam.

Appen gjenkjenner og kan navnet på et durabelig antall kjente og ukjente låter, og kan i tillegg brukes til å oppdage og lytte til ny musikk.

LIVE VEDELER NILSEN

Ikkje berre ville dei ha ein ny sound, men heile innspelinga er gjort på den gamle måten.

Dei bestemde seg for å gjere eit teknologisk tilbakefall i studio, så heile plata er spelt inn på lydbånd. «Det følast som vi har tatt nokon steg tilbake i tid, både personleg og musikalsk, og sjølv

om det til tider har vært ein nærmast sjølvutslettande prosess så kjennes det godt ut å ha vert gjennom den. Tittelen spelar på dette, at et tilbakefall kan vere ein god ting i den forstand at ein kanskje får ein ny sjanse til å starte på nytt?» seier Dråpe i eit presseskriv.

Den første låta «Relax» er ein instrumental, med ein liknande psykedelisk stil og svevande gitarakkordar, og set stemninga for resten av albumet. Eit av bandet sine mål var å finne den perfekte gitarlyden, og dei oppdaga at den lyden ofte er ustemt, eit grep blant anna Kaizers Orchestra og gjorde seg bruk av. «Ein elektrisk gitar høyres mykje betre ut når den er bittelitt ustemt, men det er ein vanskeleg balansegang. Ein av metodane vi brukte for å få til dette var å setje gitarane i eit

APP BOK «Bandsintown»

FÅ ORDEN PÅ KULTURLIVET DITT. Denne appen kobler seg opp mot Spotify’en og Facebook’en din og lar deg få vite når band og artister du følger og liker kommer dit du befinner deg. Den lar deg også enkelt synce konsertplanene dine med venners konsertplaner. Så slipper du kanskje mentalt sammenbrudd fordi du gikk glipp av Bob Dylan-konserten forrige uke.

LIVE VEDELER NILSEN

kaldt parkeringshus ved sida av studioet slik at treet blei kaldt.» skriv gitaristen.

Tematikken til albumet handlar mykje om livet i eit band.

Ein gong i blant, altfor ofte for nokon, vaknar du opp til brutale realitetar. Bandet vil formidle den overgangen til å bli ein «nobody» igjen. Det å vakne opp og gå til daglegjobben etter å ha turnert og spelt på store scenar. Dei vil og formidle det dei synest er fundementalt feil, ulogisk og idiotisk med deler av dagens samfunn. Dei vil gjere slik at denne retningen blir endra, både i samfunnet og i musikkbransjen. Dei vil bidra til at popmusikk inneheld med «realness». Bra tankar. Kanskje ikkje heilt optimalt utført, men å sjå dei live i Bergen vil kanskje setje nye tankar til liv.

JANNE MERETE BØYUM

MUSIKK «Luminiferous» av High On Fire

PERSONLIG. Matt Pike var Sleep, Sleep var Stoner-rock.

Siden Sleep ble lagt til søvne, har Pike brummet på med High on Fire. Medregnet søvn, så rekker du å høre gjennom den seneste skiven deres, Luminiferous, omtrent 219 ganger før konsertstart på Hulen om to uker. Den er så overlegen at det burde være mulig å gjennomføre.

Det er tilnærmet ingen band som klarer å holde det så ekte og så kompromissløst som HoF gjør.

BENJAMIN BERDOUS

Liker du å lage tegneseriestriper?

Studvest søker tegneserieskapere til vår nye spalte.

Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no Fill & Sofia av Andreas Servan

@studvestno

studvest.no

#studvest

STUDVEST

27

14. oktober 2015

Apropos.

BAKSNAKK

Svart belte i «friendzoning»

Føler seg forsømt – igjen Litt på etterskudd har Dustvest snust opp en knusende oppfølger til de latterlige «gladsakene» om Stoltzenløpet for et par uker siden. Nå mottar nemlig arrangørene en flodbølge av illsinte meldinger fra en, nok en gang, forsømt gruppe.

Stein Gråstær Døvstum er formann i Fjellklatringsentusiastiske Funksjonshemmedes Forbund (FFF) og er både blind, døv og lam fra livet og ned. Han reagerer sterkt på at det ikke er tilrettelagt for funksjonshemmede opp Bergensfjellet.

– Stoltzekleiven opp har alltid vært min store drøm, helt siden jeg gikk i førsteklasse på barneskolen. Der de andre skrev i skolebøkene sine at de ville bli veterinærer eller brannmenn, skrev jeg at jeg kunne dø lykkelig bare jeg fikk komme meg til topps i Stoltzekleiven, sier Døvstum med et drømmende uttrykk i ansiktet.

Høy skilttetthet Han synes det er skammelig at ikke funksjonshemmede skal ha samme muligheten til å realisere sine innerste drømmer som funksjonsfriske.

– Jeg og andre i forbundet betaler i dyre dommer for å realisere lystene våre på utenlandsreise. Det er trist at det skal

være nødvendig, sier han.

Forbundet har lagt fram et krav om bred, asfaltert vei opp Stoltzekleiven med svært høy skilttetthet. Skiltene må selvfølgelig være skrevet med blindeskrift og døvstumskrift, samt inneholde detaljerte beskrivelser om lydene som de privilegerte hørselssterke vanligvis hører på vei til toppen.

Millioner til negerland Gudrun Siklesmekk fra Gjøvik har Astotetisk Sklerose i kjevemusklene, og er for tiden på krykker etter å ha røket leddbåndet i høyre kne når hun forsøkte å sparke etter en tigger. Hun er nyeste medlem i FFF, og like opprørt som formann Døvstum.

– Sende milliarder av kroner til negerland annenhver uke og putte folk på månen det kan dem, men å få meg opp en tursti, det går ikke nei! Sånn er det blitt her i Verdens Beste Land Å Bo I (TM), gurgler Siklesmekk.

Siklesmekk er utdannet samfunns-

synser ved Livets Harde Skole, og forteller at erfaringen fra diverse kommentarfelt i nettavisene har vært til stor hjelp når hun de siste dagene har skrevet hatbrev til Turforeningen.

Koma-pasienter i harnisk – Det har blitt mange sene kvelder foran den statlig finansierte PC-en, men noen måtte si ifra. Hvor har det blitt av menneskeverdet, sier nå bare jeg. Bare fordi jeg er funksjonshemmet skal jeg ikke behandles som noen jævla tater heller.

Når Dustvests utsendte poengterer at Siklesmekk kun er midlertidig funksjonshemmet og spør når hun tenker å gi fra seg den kommunale boligen hun har fått tildelt, begynner intervjuobjektet å fråde aggressivt og vi ser oss nødt til å avslutte intervjuet.

Dustvest har også fått inn diverse klager fra pårørende til pasienter i koma.

– Han har jo ikke sagt noe, men jeg er sikker på at han føler seg diskriminert over å ikke kunne delta i Stoltzekleiven Opp, sier moren til komaliggende Roli Halvdau Narkoselig.

Følg oss på studvest.no Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Regjeringens forslag til statsbudsjett gjør lite for å bedre studentenes økonomiske situasjon.

– Siv Jensen, du er like sjarmerende som fransk åpning - når det er på grunn av egen slitasje.

Eller på sosiale medier

OMFORLADELS

Ina Sæther Berger

Benjamin Berdous

Hege Kristensen

Linnea Skare Oskarsen

Marte Hauge

STUDVEST

Kulturredaktør

Annonser

redaksjonen@studvest.no

Bente Todnem

Mehrvan Emami

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 90 21 41 03

Telefon: 41 48 81 27 annonse@studvest.no

Foto- og layoutredaktør

Grafisk utforming

Ørjan Andreassen

Ansvarlig redaktør

Hanne Geving

Robert Nedrejord

Katarina P. Aarsnes

Adrian Broch Jensen

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 62 67 72

Jonas J. Eian

Kjersti Kræmmer

Nyhetsjournalister

Veronika Schjerverud

Vilde L. Blom

Harald Christian Hoff

Webansvarlig Preben Vindholmen

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Toril S. Apelthun

Martin Sorge Folkvord

Yngvild Åm Sognnes

Simen Augustin

Siren Gunnarshaug

Camilla Gjerde Lund

Robert Nedrejord

Robert Nedrejord

Illustratører

Kulturjournalister

Øystein Birkenes

Live Vedeler Nilsen

Frida Løfoll

Ina Christine Eide

Simen F. Ulltang

Joachim Åsen Kvamme

Vetle Nes O`Shaughnessy

Max Årstad Knutsen

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 45 21 45 36 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Elise Kruse nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 44 89 97

Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Fotojournalister Jonas J. Eian Julie Bjelland Buer

Lasse André Raa Malin Feiring Torre Dane Lundberg Janne Merete Bøyum

Magnus Ekeli Mullis Mina Augestad Fossum Mari Lund Eide Malene Indrebø-Langlo Stine Christensen

English section Mathias Ulstein Alyssa Sobotka Adrian Broch Jensen

Han er veldig hyggelig. Og kan faktisk snakke i fullstendige setninger. Han stiller til og med oppfølgingsspørsmål! Det er helt utrolig. Kan en gutt virkelig følge såpass med i en samtale at de kan stille oppfølgingsspørsmål? Og han er jo morsom! Den historien han fortalte forleden var hysterisk. Jeg kan snakke med ham i timesvis! Men vi er bare venner, altså…

Her er det nok mange som kjenner seg

igjen. Eller kanskje det er bare meg? Jeg har gjort «friendzoning» til et verb og en sport, og jeg har svart belte i det.

Helt siden jeg var liten har jeg alltid hatt flest guttevenner. Jeg kjørte moped med dem, bygget trehytte, lekte med actionmen og biler, hoppet på trampoline og laget putefort. Livet var så ukomplisert. Helt til nabogutten en dag fant en firkløver, rakte den frem mot meg, og ødela det hele med ordene: «Denne er til deg fordi jeg elsker deg». Herlighet, vi var åtte år og skulle ikke ha trengt å ta stilling til sånt tull! «Nød lærer naken kvinne å spinne» heter det. Det var der og da jeg lærte meg kunsten å friendzone.

Offerene har vært mange. Jeg er smer-

telig klar over det. Jeg er ikke innbilsk og tror alle gutter jeg snakker med vil noe mer! Men som singel og veldig snakkesalig tror jeg at jeg ofte sendte feil signaler.

Det er ikke min feil at jeg synes gutter er mer interessante samtalepartnere enn jenter! Og de er så mye lettere å ha med å gjøre. Jeg er så komfortabel rundt dem.

De sier alltid rett ut hva de mener, enten du liker det eller ikke. En slipper sånne situasjoner som: «Åh! Julie sendte bare et vanlig smilefjes i stedet for ett med åpen munn. Jeg tror hun er sur på meg.

Og Ida gav meg et blikk på forelesningen i dag. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tolke det. Og kanskje Ane egentlig ikke vil at jeg skal komme i bursdagen hennes?

Hun inviterte meg jo to timer etter alle de andre...»

Noen mener at gutter og jenter aldri kan være «bare venner». Jeg er helt uenig.

En må bare være veldig nådeløs når det kommer til friendzoningen. Det fungerer i 99,9 prosent av tilfellene! Den siste 0,1 prosenten var en gutt jeg intenst prøvde å friendzone i nesten ett år. For første gang på leeenge feilet jeg totalt... Nå er han kjæresten min. Shit happens :)

14. - 20. oktober

BIT Teatergarasjen Meteor: Pieter Ampe/Campo Crimson Peak*

FILM:

Bergen Kino, premiere 16. oktober

SØNDAG: Landåspikenes bruktmarked

Røkeriet USF, 2100

Rock Out: El Cuero

ONSDAG: Film er best som TV Slettebakken skole, 1000

Doktor Proktors tidsbadekar

Hulen, 2100

Legend*

Høst

Bergen Kino, premiere 16. oktober

Studio USF, 1800

Bergen Kino, premiere 16. oktober

Kvarteret, 1700

Mikromandag

Studio USF, 1800

BIT Teatergrasjen Meteor: Tale Dolven & Gabel Eiben/That catastrophe is a fire

Den Nationale Scene, til 17. oktober

Sånne som oss

En julefortelling

SCENE:

Kvarteret, 16. oktober

Wayward Cloud*

Bergen Kino, premiere 16. oktober

Taxi Teheran

Bergen Kino, premiere 16. oktober

BIT Teatergarasjen Meteor: De utvalgte/Visjonæren/Martyrium 1-7

BIT Teatergarasjen Meteor: Barlaug/Haj

Kvarteret, 1800

Brettspill Kvarteret, 1900

Fin Fredag

FREDAG:

Stumfilmkonsert: Mannen med filmkamera Ad Fontes, 1000 Røkeriet USF, 2130

Visningsrommet USF, 1800

MÅNDAG:

Quiz

AKKS Akustisk gitarkurs

BIT Teatergarasjen Meteor: Ane Lan/White

Kvarteret, 1600

Loppemarked - Regnskogdagen

Kvarteret, 1900

Avgarde presenterer: Odriozola Bonanza Sardinen USF, 1930

Grieghallen, 1930 Café Opera, 1900

Brit Floyd - Space & Time Wourld tour 2015 Quiz BIT Teatergrasjen Meteor: Happy Gorilla Dance Company Ambrose Akinmusire Quartet

Kvarteret, 1700

Ad Fontes, 2000

Sardinen USF, 2000

Brettspill

Bergen Kunsthall, til 18. oktober

Painting into the Fold

KRAFT, 2. oktober til 8. november

Further Beyond Dark

UTSTILLING:

Den Nationale Scene, premiere 9. oktober

Bergen Kino, 2100

Bror Forsgren

Kvarteret, 1900

Studio USF, 1930

Barjam Hulen, 2100

Mandagsquiz

Monty Python and the Holy Grail: Event (singalong)

Garage, 2200

Pixel

Garage, 2000 Café Opera, 2100

Odd Karsten Tveit: De skyldige

Kunst i kamp

Kong Oscars gate 26, til 1. desember

Verneverdig vandalisme

LAURDAG:

Quiz

Kvarteret, 2230

TORSDAG: Møhlenquiz Nobel Bopel, 1800

Mafiakveld med utekino: Gudfaren!

Bergen Offentlige Bibliotek, 0900

KODE, til 2. februar 2016

Velferdsprofitørene

Klosteret kaffebar, 1730

Da gud ble mann

Anna-Bella Papp

Helhus - Tussmørke

Kvarteret, 1800

*in English

Galleri Geo

NO. 5, til 18. oktober

Kvarteret, 2000

Impro-tirsdag

Kvarteret, 1800

Poesiaften

Thulsa Doom

TIRSDAG:

Kvarteret, 1900

Garage, 2200

Den gode samtalen live med Enok Groven Hovebiblioteket - Amalies hage, 1900

Layered Details - A Group Exhibition

Litteraturhuset, 2030

Littquit

Kvarteret, 2030

Quiz

Kvarteret, 1800

Bergensbølgen Ole Bull Scene, 1930

Bow To Each Other Kvarteret, 2100

FÅ MED DEG: Det var lenge sånn at når det gjaldt musikalske trøndere, så digga man rocken deres og lot resten være. Når trubaduren Anders Jektvik fra Hitra sjarmerte seg hele veien til finalen i Norske Talenter fikk en del av oss øynene opp for at i hvert fall en av dem er drivende god på blues også. Tirsdag 20. oktober står han på scenen på Lille Ole Bull sammen med Vidar Vang.

DANE LUNDBERG, KULTURJOURNALIST

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

usf verftet 12. november

Premiere 2. desember Ole Bull Scene

Regi: Arvid Ones Tekstbidrag: Knut Nærum

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

mELd dEG På NyHETSBREV fOR INfORmASjON Om fLERE KONSERTER OG SISTE NyTT!

mew

suPPort: Choir of younG believers

Peer Gynt salen GrieGhallen 22. oktober

logen 23. oktober

ole bull scene 17. november

ole bull scene 24. november

Bergen Live Partner