Fokusveka hausten 2013: Kapitalismens triumf

Kapitalismens 4-7. nov. triumf

Innhald 04

MOT TYNGDEKRAFTEN Remi Ni lsen

06

KAPITALISMENS TRIUMF Øystei n Kobbeltv ei t

08

I POSTKRITISK TID Kj artan Fløgstad

10

BASIC INCOME Up op

12

INVESTIGATIVE JOURNALISM Kultur

14

DET RADIKALE VERDSKARTET & KUNSTUTSTILLING Aktuelt

16

REINERT OM ROVDYRKAPITALISME Debatt

Mot tyngdekraften Få trodde vi skulle bli ti år, da Morgenbladets tidligere redaktør Truls Lie lanserte en norsk utgave av Le Monde diplomatique i april 2003. Da jeg tok over som redaktør våren 2008, var tanken fortsatt fremmed. Ikke fordi vi ikke solgte nok, snarere tvert imot, men fordi vi stadig fikk høre at dette ikke skulle være mulig, at dette bare var en uforklarlig opphevelse av tabloidiseringens tyngdekraft. Dere har lange artikler om obskure konflikter!

Dere har jo fotnoter! Ingen nasjonal navlebeskuelse eller sport, det skal jo ikke gå an!

Tross de dystre spådommene: Vi er fortsatt her og lever i beste velgående uten noen tabloide kompromisser med det Le Monde diplomatique har blitt berømt og beryktet for over hele verden: en enestående uavhengig og kritisk journalistikk med vekt på dyptpløyende reportasjer og grundige analyser. Det er nettopp dette vi i den norske utgaven hele tiden har ønsket å bringe inn i en norsk offentlighet som virker omsluttet om seg selv. Men vi bidrar også med våre perspektiver til det store nettverket av redaksjon som familien Le Monde diplomatique etter hvert har utviklet seg til.

Le Monde diplomatiques historie strekker seg tilbake til 1954, da avisen ble opprettet som et bilag til dagsavisen Le Monde. «Diplo» ble etter hvert et svært populært bilag for utenrikspolitikk og kultur. Internasjonal anerkjennelse gjorde at den italienske avisen il manifesto kontaktet redaksjonen på begynnelsen av 90-tallet med forespørsel om samarbeid. Siden har en rekke andre redaksjoner kommet til og utviklet Le Monde diplomatique til den særegne avisen den er i dag: en virkelig internasjonal, kosmopolitisk avis med et mangfold av redaksjoner som utveksler artikler og ideer på tvers av språk og landegrenser.

Slik er Le Monde diplomatique blitt en unik avis i verdenssammenheng med et redaksjonelt nettverk av forskjellige utgaver som strekker seg over alle kontinenter. I skrivende stund finnes

04

FOKUSVEKA 2013 KAPITALISMENS TRIUMF

det 47 forskjellige utgaver på 28 språk, hvorav 39 er papirutgaver med et samlet opplag på 2,4 millioner eksemplarer. Variasjonen mellom utgavene er stor, noen begrenser seg til å gi ut de beste artiklene fra de ulike utgavene, mens avisen hos andre utgjør et samlepunkt for større redaksjonelle kollektiv (som i Finland, Portugal og Argentina).

Dette nettverket gjør at vi kan bringe inn andre perspektiver – afrikanske, latinamerikanske og arabiske, så vel som europeiske – i det norske ordskiftet, der få medier har midler til å sende korrespondenter ut i verden og dermed svært ofte nøyer seg med å ta informasjonen og analysene direkte fra de dominerende engelskspråklige kildene.

Norske Le Monde diplomatique fyller slik et stort hull i den norske mediehverdagen, fordi vi går inn i sakene med et helt annet perspektiv enn det nasjonale og kommersielle.

Vi gir lesninger og analyser av kultur, samfunn og medier i et kosmopolitisk, samfunnskritisk og ikke-partipolitisk perspektiv.

Vårt ønske er å tilby norske og skandinaviske lesere en unik adgang til kritiske, nyskapende og engasjerende perspektiv på økonomi, geopolitikk, kulturindustri og ikke minst presentere ny politisk tenkning og kritikk som sjelden når fram til Norge i presens.

Og om ti år er det ikke lenger vi som trosser tyngdekraften, men alle de andre!

R EMI NILSEN REDA K TØ R I LE MO N DE Di plomati que

05

Kapitalismens triumf Det har blitt sagt at det er enklare å førestilla seg verdas

undergang enn å førestilla seg kapitalismens undergang. Etter at verda vart råka av den siste finanskrisa, skulle ein tru at dette ville endra seg. Protestrørsler som Los ignados og Occupy Wall

Street har på mange måtar skrike ut etter radikalitet, men radikale løysingar har derimot vore fråverande. Midt i

finanskrisa gjekk Obama til val på ei plattform om endring: «Washington is broken. My whole campaign has been premised from the start on the idea that we have to fundamentally change how Washington works». Jau, noko måtte endrast, men kva? Dette vart aldri konkretisert, fordi ein då kunne risikera å fragmentisera ein veljarmasse som berre var komfortabel med å samla seg under det abstrakte slagordet “change”. Kan ein ikkje hevda at noko av dei same tendensane var til stades i det norske valet i september?

Ifølgje den slovenske filosofen Slavoj Zizek er det interessante med protestrørsler, som Los ignados og Occupy, at dei ikkje er villige til å alliera seg med eit politisk parti for å oppnå politisk slagkraft. Det hadde vore naturleg at desse folkerørslene vart inkorporert av venstresida. Men venstresida har, sidan

1970-talet, ikkje vore i stand til å koma med eit godt motsvar på det intellektuelle og ideologiske skiftet høgresida fekk gjennomslag for med Thatcher og Reagan. Det vi står igjen med, er eit val mellom sentrum-høgre og sentrum-venstre, som, i praksis, står for små skilnadar i politikk.

06

FOKUSVEKA 2013 KAPITALISMENS TRIUMF

Noreg er slett ikkje eit unikt tilfelle i denne samanhengen.

Mange av oss hugsar då den dåverande norske finansministaren Kristin Halvorsen midt i finanskrisa dukka opp med to handleposar på nyheitssendinga i beste sendetid, og trygla folk om å shoppa for å helda økonomien i gang. Dette var venstresidas svar på finanskrisa, og er eit godt bilete på korleis venstresida ser ut i dag. Eit av kapitalismens kjenneteikn er at det er det einaste økonomiske systemet der profitt er naudsynt for (re)investering.

Dersom denne profitten blir truga, vil kapitalistane koma med den vanlege skremselstaktikken om industri- og kapitalflukt, som vi er så altfor vane med å lesa om i media. Venstresidas trugsmål om til dømes høg skattelegging av dei rike, er difor meir eit spel for galleriet, fordi profitt er eit vilkår for skaping av arbeidsplassar.

Spelet er difor allereie «rigga» og reglane bestemt av kapitalismen.

Politiske parti eller idear som nektar å forholda seg til desse reglane, blir oppfatta som galne og irrasjonelle.

Studentersamfunnet hadde for nokre år tilbake ei fokusveke der vi undra oss over det manglande engasjementet blant norske studentar i dag samanlikna med studentar på 70-talet. Eitt av svara kan vera at vi ikkje har det studentar hadde på 70-talet; nemleg eit klart politisk alternativ ein kan kjempa for. Det er noko vi på godt og vondt manglar i dag. Kapitalismen blir presentert som det einaste moglege økonomiske systemet vi har, sjølv om aukande arbeidsløyse, ulikskap og klimakrisa er problem kapitalismen ser ut til å vera ute av stand til å løysa. Slik kan ein argumentera for at den kapitalistiske ideologien har sigra på alle frontar.

Denne fokusveka vil difor prøva å diskutera problema kapitalismen i si noverande form skapar, og sjå om det er mogleg å løysa dei innanfor kapitalismen. Dette tykkjer vi er passande å gjera i samband med at den skandinaviske utgåva av Le Monde diplomatique, som i årevis har argumentert for galne og irrasjonelle løysingar, feirar ti år. ØYSTEIN KOBBELTVEIT LEIA R F O K U SVEK A

07

I postkritisk tid Episode nummer 10 av den danske tv-serien «Borgen» skildrar den politiske hestehandelen etter eit folketingsval. I den glimrande fortalde serien er formen like glatt og snedig som det politiske innhaldet. Heltinna i fortellinga er ledar for partiet De nye demokrater, eit såkalla midtparti, like tomt som namnet tyder på.

Moderne politiske parti er delar av statsapparatet, og DnD skreddarsydd for upolitisk sentrumsekstremisme. I postkritisk tid har alle parti program der tomme honnørord kan fyllast med pragmatisk innhald, som kan fininnstillast ut frå medieoppslag og meiningsmålingar.

Som valvinnar er DnD vippeparti i Folketinget, og blir fridd til frå begge partar. Den gamle statsministeren er signert høgremann og har gjort eit dårleg val. I ei mørk bakgate får heltinna tilbod om statsministerstolen i ei koalisjonsregjering, tilbodet blir sett fram av sosialdemokratane saman med det lokale Fremskrittspartiet. Undertekst: underklassepartia har rotta seg saman.

Framfor denne skumle banden velger heltinna vår høgremannen, trass i alt: «Det er best for landet.» Vi har jo sjølve sett det på skjermen; underklassen er udanna, maktsjuk, pøbelaktig.

I «Borgen» får vi ei eksemplarisk fortelling frå postkritisk tidsalder, der demokratiske val ikkje handlar om eliten skal styra eller ei, men om kva for ein elite, kva for eit oligarki.

I slåande fjersynsbilde ser vi glimt av den ideologiske detroniseringa av underklassen, frå umælande almuge til godmodig godtfolk, vidare til oppsetsig proletariat i går, og til udanna masse og simpel pøbel av i dag.

Organisering nedanfrå blir derfor farleg og bannlyst pøbelvelde, slik kan høgreregjeringar og EU-domstolar gå til angrep på retten til kollektive tariffavtalar, til å blokkera arbeidsplassar, kort sagt retten til fri fagorganisering. For å skapa jordsmonn for slike bodskapar trengst det vellaga tv-seriar og organiske intellektuelle vi her til lands kjenner frå tenketankar som Civita.

08

FOKUSVEKA 2013 KAPITALISMENS TRIUMF

«Dess meir perifert folket blir i politisk tale, dess meir sentralt blir omgrepet populisme», seier Marco D'Eramo¹, og legg til: «Men viss ingen definerer seg sjølv som populist, så definerer omgrepet populisme heller dei som brukar det, enn dei som får denne merkelappen på seg.»

1) Populism and the New Oligarchy, New Left Review 82, juli/august 2013.

Eit av dei store ideologiske meisterstykka under den kalde krigen var teorien om at sjølv om fascisme og kommunisme var bitre motsetningar, var dei eigentleg heilt like, fordi begge var «totalitære». For å bygga denne dristige brua mellom motsetningar, var populisme eit veleigna begrep. I denne samanhengen kunne alt som utfordra kapitalismen bli kalla populisme, frå høgre eller venstre. Når ein Hugo Chávez brukte oljepengar på sosial utjamning i Venezuela, blei dette framstilt som populisme av verste sort, nærmast korrupt bestikking av veljarane med skular, bustader, betre levekår.

Vegen bort frå postkritisk tidsalder er lang. Eit første steg kunne vera å demontera den populistiske brua mellom ytterpunkt til høgre og venstre, la folket vera som folk, og ta folkestyret tilbake på ny.

KJA RTAN FLØGSTAD F O RFATTA R

09

UPOP

Fattige arbeidere1 i prosent av antall arbeidere fra 3,5 til 5 fra 5 til 7

S

fra 7 til 10

Irland

fra 10 til 13 fra 13 til 17,3

Danmark

Storbritannia Nederland Belgia Lux.

Kilde: Eurostat, januar 2012.

Tyskland

Tsje

Ă˜sterrik Slo

Frankrike

1. Andel personer som arbeider og har en inntekt under fattigdomsgrensen, definert av Eurostat som 60% av den nasjonale mediainntekten etter sosiale overføringer.

Portugal

Italia

Spania

Malta

1. Andel personer som arbeider og har en inntekt under fattigdomsgrensen, definert av Eurostat som 60 % av den nasjonale medianinntekten etter sosiale overføringe

Basic Income With a Basic Income all members of society are entitled to a set amount of income paid by the government, after reaching a certain age. With the rise of unemployment in EU, is an expansion of Basic Income a good way to handle the ongoing crisis?

10

FOKUSVEKA 2013 KAPITALISMENS TRIUMF

System for arbeidsledighetstrygd i prosentandel av land System for arbeidsledighetstrygd Land av med i prosentandel landhøy inntekt

78inntekt Land med middels høy inntekt Land med høy 78 Land med middels 65 høy inntekt

Finland

65

Finland

Sverige

Sverige Estland Danmark Latvia

nia

Nederland

Litauen

Land med Land med middels lav inntekt middels lav inntekt 26 Land med lav inntekt 26 Land med lav inntekt 16 EKSISTERENDE

Estland Latvia Litauen

Polen Tyskland elgia Tsjekkia Lux. Polen Slovakia Østerrike Ungarn e ekkia Romania Slovenia

Slovakia Italia ke Ungarn Romania ovenia Malta

16

FRAVÆRENDE

22 35

Bulgaria Hellas

FRAVÆRE

22 74

EKSISTERE

Ver «st på enh me for ran afr enn like me

35 84

Bulgaria

Kypros

Lesemåte: 78 % av landene med høy inntekt har et system med arbeidsledighetstrygd.

Hellas msgrensen, etter sosiale overføringer.

74

Kilde: Verdensbanken, «Employing Workers», nettdatabasen Doing Business 2012.

84

Kypros

Lesemåte: 78 % av landene med høy inntekt har et system med arbeidsledighetstrygd.

1. M

Kilde: Verdensbanken, «Employing Workers»,full nettdatabasen Doing Business 2012.

Kild

er.

In Norway there already exists a form of Basic Income in effect. All members of society receive a pension once they reach a certain age. Is it possible to expand this principle to encompass members of a younger age? The Bergen Student Society wants to explore the idea of Basic Income as an alternative to the current welfare state and debate the costs and effects it could bring to society.

One of the founding members and co-president of «Basic Income Earth Network», Guy Standing, will explain the idea of basic income.

He will be joined by Alf-Erling Risa, professor of economics at UiB, who will debate the idea.

Andel yrkesaktive kvinner i prosent 13

20

42

55

65

78

90

Dat e Monday November 4th, 6:00 pm Ve nue Teglverket, Det Akademiske Kvarter

ip

100

Spe ake rs Guy Standing, Professor of Development Studies, Uniersity of London, and a founding member and co-president of the Basic Income Earth Network (BIEN) Alf-Erling Risa, Professor at the institute of economy, UiB

90

80

70

60

50

40

Ho s ts Øystein Kobbeltveit, Martin Reksten

Svært usikre data (finnes ikke undersøkelser av den yrkesaktive befolkningen)

30

20

11

10

0

KULTUR

12

FOKUSVEKA 2013 KAPITALISMENS TRIUMF

Dat e Tuesday November 5th, 6:00 pm V e nue Teglverket, Det Akademiske Kvarter S pe a k e r s Serge Halimi, editor-in-chief, Le Monde Diplomatique Arne Ruth, former editor-in-chief Dagens Nyheter and publicist H o st Ă˜ystein Kobbeltveit a sse sso r Ruben Nordvik

Investigative Journalism In a time when Internet headlines compete for clicks and the printed press is in demise, it is natural to ask whether investigative journalism has given in to the tabloid press.

The chief editor of the French edition of Le Monde Diplomatique, Serge Halimi, claims journalism suffered long before the era of the Internet.

He argues that investigative, creative and independent journalism has long been a thing of the past, and that it has been replaced by sensational and consumer content, portraits, weather and sports.

This development cannot be blamed on the Internet, but rather on large media conglomerates that has restructured newspapers to institutions where profit is the primary goal. Investigative journalism cannot thrive in such an environment, and does more harm than good to democracy.

Serge Halimi will be joined by Arne Ruth, the former editor-in-chief of Sweden’s largest newspaper, Dagens Nyheter. The Student Society invites you to an evening where the myth of investigative journalism is called into question.

13

AKTUELT

Det radikale verdskartet Med samtidas måleverktøy og moglegheiter for innsamling av informasjon, kan vi forvente at kart viser oss sanninga? Kart er meir enn strekar på papiret; det gir også rom for løgn og manipulasjon.

Frå oldtidas stjernehimmel til dagens digitale revolusjon – kartografien har reist langt. Kart er ikkje lenger berre illustrasjonar eller enkle lokaliseringsverktøy. Det er ein berar av informasjon, eit perspektiv, eit journalistisk gravearbeid og ein visuell presentasjon.

Den franske kartografen Philippe Rekacewicz har dei siste femten åra stått i spissen

for ei reaktualisering av kartografien som journalistisk uttrykksform, gjennom ein nyskapande måte å vise og analysere verda på. I Rekacewicz’ kart finn du informasjon om olje- og gassressursar, styringsformer, UV-stråling og handelsstraumar.

Rekacewicz kjem til Studentersamfunnet for å fortelja om tilhøvet mellom kartografi, kunst, vitskap og politikk. Hans arbeid blir jamnleg trykt i Le Monde diplomatique, og utstillinga hans “Radikal kartografi” vil vera tilgjengeleg på Det Akademiske Kvarter under fokusveka.

Dato Torsdag 7. november, kl. 09.00 Stad Studia, Studentsenteret Innle iar Philippe Rekacewicz, kartograf, geograf og journalist Møt e le iar Øystein Kobbeltveit Bis it tar Martin Årseth

14

FOKUSVEKA 2013 KAPITALISMENS TRIUMF

Human Vulnerability Index (HVI) fra 1 til 30

fra 60 til 75

fra 30 til 45

fra 75 til 82

fra 45 til 60

ata i til

li

Kilde: "2005 Environmental Sustainability Index: Benchmarking national environmental stewardship", Yale Center for Environmental Law and Policy.

Human Vulnerability Index (HVI) En bestanddel av Environmental Sustainability Index (ESI). HVI måler hver regions sårbarhet for klimaendringer. Regionene blir rangert fra 1 (mest sårbar) til 100 (minst sårbar). Indeksen består av sju indikatorer fordelt på tre felt: helse og miljø (dødelighet som følge av smittsomme tarmsykdommer, spedbarnsdødelighet som følge av luftveissykdommer, barnedødelighet), dekning av menneskelige behov (andel av befolkningen som er underernært, som har adgang til drikkevann) og naturlig risiko (utsatthet for og dødelighet som følge av naturkatastrofer).

Kunstutstilling Den franske journalisten og kartografen Philippe Rekacewicz har dei siste femten åra vore med å etablera kartografi både som ein journalistisk sjanger og som ei uttrykksform som utfordrar vårt syn på verda.

Rekacewic lagar ein engasjert og radikal kartografi, der grundig journalistisk research nyttast til å gje nye perspektiv på dagens konfliktar og stridstema.

Dato 4-8. november Stad Stjernesalen, Det Akademiske Kvarter

15

DEBATT

1 000 00 1 500 00 Inntekter akt 75 000 000 000 000 $ Husholdningenes samlede finansformue 6 000 000 000 000 $ Husholdningenes finansformue i skatteparadis

720 000 000 000 000 $ Spekulative finansderivater

62 000 000 000 000 $ Verdens BNP

Kilder: Felicity Lawrence og Ian Griffiths, «Revealed: How multinational companies avoid the taxman», The Guardian, 6. november 2007; «L’économie déboussolée. Multinationales, paradis fiscaux et captation des richesses», rapport fra Comité catholique contre la faim et pour le développement, 2011; Financewatch; IMF; WTO; estimater fra FN-UNODC; Gabriel Zucman, Regards croisés sur l’économie; The Guardian; World Federation of Exchanges (WFE).

16

FOKUSVEKA 2013 KAPITALISMENS TRIUMF

Reinert om rovdyrkapitalisme

00 000 000 til 00 000 000 $ r fra kriminelle tiviteter

58 000 000 000 000 $ Global børsverdi

15 000 000 000 000 $ Verdenshandelens samlede verdi 24 000 000 000 000 $ Potensielle gruve- og energiressurser i Den demokratiske republikken Kongo

DATO Torsdag 7. november, kl. 18.00 S ta d Teglverket, Det Akademiske Kvarter

Den pågåande finanskrisa har satt idéen om den frie marknaden under sterkt press. Mange meiner tida no er moden for å sivilisere kapitalismen.

Finanskriser, arbeidsløyse og ulikskap er gamalt nytt i kapitalismen. Det same kan ein seia om dei økonomiske teoriane ein legg til grunn for å løysa desse problema. Idéar ein har rekna som daude, står opp att med jamne mellomrom. Sidan 1970-talet har idéen om den frie marknaden stått sterkast, men no hevdar mange at han derimot er årsaka til finanskrisa vi opplever i dag.

Den norske økonomen Erik S. Reinert er, ifølgje referanseverket The Worldly Philosophers, ein av verdas store økonomiske tenkjarar, og får kvart år fleire offisielle invitasjoner frå andre statar for å gje økonomiske råd. Reinerts "How rich countries got rich and why poor countries stay poor" er utgjeven på, eller er under omsetjing til, 17 språk og er lese av mellom anna Bill Clinton. Denne kvelden gjestar han Studentersamfunnet for å fortelja korleis kapitalismen kan bli sivilisert.

Møt e l e ia r Tiril Halvorsen B isit ta r Øystein Kobbeltveit Innl e ia r Erik S. Reinert, økonom og professor ved universitetet i Tallinn

17

Gr a f i s k DESIGN

Mimi Bacus Haukås F OTO

s. 05: Le Monde Diplomatiqe s. 06: Robert Bergsvik s. 09: Hans Jørgen Brun ILLUST R ASJO N A R

s. 10, 14: Philippe Rekacewicz s. 01, 12: Mimi Bacus Haukås s. 16: Philippe Rekacewicz, med endringar av Mimi Bacus Haukås TRY KK

Molvik Grafisk OPPLAG

2000 UTGITT AV

Studentersamfunnet i Bergen, 2013 hei m es i d e

www.samfunnet.uib.no fac eb o o k

Studentersamfunnet i Bergen tw i t t er

www.twitter.com/Samfunnet Stu d en t er s a m funn e t i b e rge n s tøt tas t av