3 minute read

Stephen Richard Trotter: Hvem har ansvaret for barn og unges formasjon?

Hvem har ansvaret for barn og unges formasjon?

«Når dere ber om dåpen for deres barn, er dere da klar over hvilke plikter dette innebærer: at dere oppdrar det i troen så det lærer å holde Guds bud og elske ham og sin neste slik Kristus har lært oss?»

Advertisement

TEKST: STEPHEN RICHARD TROTTER

Dette er et av spørsmålene som innleder dåpsritualet, og det er samtidig svaret på spørsmålet som stilles i overskriften. Det er utvilsomt foreldre, faddere og familie – «huskirken» – som står sentralt i videreføringen av troen til neste generasjon. Men er det det endelige svaret? Jeg har flere ganger hørt både geistlige og legfolk snakke om at ungdommer «konfirmeres ut av Kirken». Betyr det at foreldre har forsømt sine plikter og har mislyktes i oppdraget de påtok seg da de døpte sitt barn? For noen føles det kanskje slik. Men dåpen bringer ikke barnet kun inn i familiens tro – det bringes inn i Kirkens tro. Er det da ikke også Kirkens ansvar å bistå foreldre i deres oppdrag?

KATEKESE For foreldre som ikke er teologer eller kateketer, er det kanskje vanskelig å vite hvor man skal begynne i trosopplæringen til barnet. Våre prester har et konkret oppdrag i å tjene sine sognebarn ved å organisere katekese. Noen menigheter har full katekese fra førstekommunion til konfirmasjon, andre har kanskje bare sakramentsforberedende katekese. I noen menigheter har man et helt team av kateketer, i andre sitter man samlet i prestens stue. Ligger da ansvaret hos sognepresten? Det er nok mange prester som føler en sorg når de ser mindre og mindre til barna de har sett vokse opp i menigheten sin, på samme måte som de føler en glede av å se et videre engasjement i Kirken og Troen. Alle prester utfører sin tjeneste etter beste evne med de tilgjengelige ressurser.

BISKOPENE I Kirkens hierarki faller ansvaret også på den lokale biskop – «Biskopene styrer de lokale Kirker som er betrodd i deres omsorg […]». Biskopene har et særlig ansvar i å ferme unge katolikker, så er det da biskopenes ansvar hvis de unge «konfirmeres ut av kirken»? Hva tenker en biskop under håndspåleggelsen – «er denne konfirmanten en fremtidig prest, biskop, nonne, helgen, martyr, eller kateket? Eller er dette siste gang jeg treffer denne personen?» Kanskje bør våre biskoper ytterligere styrke Kateketisk senter slik at menigheter får tilgang på nyere og bedre ressurser for katekesen? Kanskje skal man bygge flere katolske skoler rundt omkring i landet? Hva kan en biskop gjøre for de unges formasjon?

ALLES ANSVAR? Tilbake til åpningsspørsmålet – hvem har ansvaret? Foreldre og faddere, prester og kateketer, biskopene? Hvis det er alles ansvar, så er det ingens ansvar. Kan man heller da stille spørsmålet: hvem tar ansvar? Hva med ungdommen selv? I Norges Unge Katolikker forsøker vi akkurat det – vi tar ansvar for barn og unges formasjon. Ikke bare for barn og unge i våre egne menigheter, men for unge katolikker over hele landet. Akkurat som foreldre, prester og biskopene, så er det ikke alltid vi strekker til – men i over 70 år har noen unge katolikker i Norge forsøkt å ta ansvar for vår egen formasjon. Å skape et katolsk fellesskap og identitet! Mange av våre medlemmer har siden påtatt seg ansvar i bispedømmet og stiftene, i menigheter, på de katolske skolene, både som geistlige og legfolk. Vi tar ansvar – styrket i troen av det fellesskapet man har opplevd på leir, verdensungdomsdagene og i lokallagene. Vi spør: hva kan NUK gjøre for deres barn og ungdommer?

Hvis dere lurer på hva dere kan gjøre for oss: still opp i menigheten din, vær et forbilde, løft frem barn og unge, legg til rette for at de kan lære å ta ansvar. Hvis det føles umulig, så kan man alltids bli et støttemedlem i NUK og lene seg tilbake og nyte synet av ungdommer som tar ansvar for seg selv. •

«FORMASJON»

Ordet har sneket seg inn i katolsk terminologi, men er ikke registrert i ordbøker. Smittekilden kan være både engelsk fransk og latin. Norske ordbøker nøyer seg med tre helt andre betydninger: a) lag av fast stein, b) landskapsform c) en militæravdelings form under forflytning eller i strid. I Stephen Trotters artikkel betyr «formasjon» altså å bli dannet eller preget i et opplæringsforløp. Så får vi se om denne betydningen også fester seg i det allmenne norske språksamfunnet.